Dropper prøven av redsel

10 ● nyheter
Mandag 2. Februar 2015
Fredriksstad Blad
Mange kvinner møter ikke til viktig livmorhals-undersøkelse
Dropper prøven av redsel
Som et prøveprosjekt
fikk 72 Fredrikstadkvinner timeavtale
til en celleprøve av
livmorhalsen. Bare
18 møtte opp til
«kreftkontrollen».
Randi KRistoffeRsen
[email protected]
Twitter: @randikri
K
un to av tre Østfoldkvinner møter regelmessig for å ta celleprøve fra livmorhalsen, og oppmøte synker særlig hos yngre
kvinner. Det viser tall fra Kreftregisteret.
Fant alvorlige tilfeller
Kreftregisteret har nå iverksatt
tiltak som kan øke oppmøtet,
blant annet et prøveprosjekt i
Fredrikstad – nærmere bestemt Kråkerøy legesenter.
– 72 utvalgte Fredrikstadkvinner fikk timeavtale hos
meg i stedet for det vanlige påminnelsesbrevet om selv å bestille time hos legen. Men bare
18 møtte, sier fastlege Christina Fredheim på Kråkerøy legesentre.
Over 25.000 norske kvinner
får hvert år konstatert unormale celler i livmorhalsen ved celleprøve. Alle celleforandringer
er ikke kreft eller forstadier til
kreft, og de aller fleste kvinner
som får konstatert dette blir
friske. Forandringene kan også
komme av betennelse forårsaket av for eksempel sopp, virus, bakterier eller andre mikroorganismer. Men celleforandringer kan også være forstadier til kreft i livmorhalsen
– Hva sa de inviterte kvinnene om prosjektet?
GynekoLoGisk undersøkeLse: – Noen kvinner velger nok bort celleprøve fra livmorhalsen fordi de enten frykter selve undersøkelsen
eller resultatet av den, sier fastlege Christina Fredheim.
Foto: randi kristoFFersen
– Alle som kom ga uttrykk for
at de var glade for innkallelsen,
sier Fredheim.
Fant alvorlige tilfeller
– Ble det oppdaget celleforandringer?
– Det ble avdekket både lettere celleforandringer og alvorligere forandringer. Noen av
kvinnene er allerede behandlet, sier Fredheim.
Kreftregisteret ønsker å se
om invitasjon med tid og sted
kan gjøre det enklere for kvinner å delta i det nasjonale livmorhalskreftprogrammet.
Hvert tredje år får kvinner
mellom 25 og 69 år en påminnelse om at de bør ta celleprøver fra livmorhalsen for å avdekke forløpere til kreft.
– Dekningsgraden i Østfold
er sjuende best i landet for 3,5
års dekningsgrad. Østfold har
et oppmøte på 68,9 prosent,
sier Trude Andreassen.
Hun er prosjektleder for
HPV-test i primærscreening i
Kreftregisteret.
– Hvorfor er det såpass mange som ikke tar celleprøven, er
det et bevisst valg eller en ren
forglemmelse?
!
Det ble avdekket både lettere celleforandringer og alvorligere
forandringer.
ChRistina fRedheim,
fastlege
redsel hos mange
– Det er nok begge deler. Noen
har en redsel for selve prøven
eller resultatet av den, mens
andre har språkproblemer eller
det kan være av økonomiske
grunner. Prøven koster 295
kroner. Og noen bare glemmer,
sier Fredheim, som forteller at
det finnes gode behandlinger
når celleforandringer oppdages.
● LivmorhaLskreFt
◗ Hvert år får omtrent 330
norske kvinner kreft i
livmorhalsen og rundt 70 dør
av sykdommen.
◗ Over halvpartene av tilfellene
rammer kvinner yngre enn
50 år.
mener flere kunne fått adhd-hjelp som virker
Flere barn kunne fått
behandling som virker mot
ADHD dersom man prøvde ut
flere medisiner.
maRianne holøien
[email protected]
Twitter: marianne3107
Det er konklusjonen til psykologspesialist
Bjørn
Erik
Ramtvedt ved Sykehuset Østfold.
– Det er en for ensidig bruk
av medikamenter med ett virkestoff. Flere kunne fått effekt
av ADHD-medisin dersom man
oftere forsøkte en alternativ
medisin. Vi anbefaler at det blir
mer vanlig å prøve ut begge
medisinene, sier Ramtvedt,
som til daglig jobber ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk.
Onsdag disputerte han med
doktorgradsprosjektet sitt om
ADHD-medisinering ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo.
Han har studert 36 østfoldbarn med ADHD-diagnose i
forbindelse med doktorgraden
sin, og funnet ut av flere av
dem hadde liten hjelp av de
mest brukte medikamentene –
mens de derimot opplevde bedring med medikamenter som
er lite brukte.
Ramtvedt tok utgangspunkt
i at legene sjelden skriver ut
andre ADHD-medisiner enn de
aller mest brukte med metylfenidat (som Ritalin). Statistikken fra reseptregisteret viser at
dette medikamentet blir prøvd
ut 90 ganger så ofte som dekstroamfetamin.
Statistikken
forteller også, ifølge forskning.
no, at mellom 15 og 40 prosent
av barn med ADHD opplever at
den første medisinen man prø-
ver ut ikke virker.
– I teamet vårt på Åsebråten
erfarte vi at en del barn som
gikk på metylfenidat, som ofte
er Ritalin, kunne få bivirkninger eller dårlig effekt av medisinene. Vi forsøkte å bytte, og
så at en del av dem fikk bedre
effektivitet og ble kvitt bivirkningene. Derfor ønsket vi å teste ut dette kontrollerte former,
sier Ramtvedt.
I tidsrommet mellom 2006
og 2009 fikk 36 barn med ADHD-diagnose prøve ut begge
preparatene samt placebopiller
over toukersperioder. Konklusjonen etter endt prosjekt var
at de to typene medikamenter
totalt kom like godt ut. Men
det varierte fra barn til barn
hvilken av alternativene som
fungerte (se faktaboks).
Ramtvedt mener at andelen
barn som har effekt av ADHD-
medisin (i Norge antar man at
det er mellom 65 og 80 prosent) kunne vært langt høyere
dersom man oftere skrev ut
dekstroamfetamin.
● studien
◗ 36 østfoldbarn mellom 9 og
14 år var med i studien
◗ De fikk prøve både
dekstroamfetamin,
metylfenidat og placebopiller.
◗ Barna prøvde hvert preparat
to uker. Verken barn eller
foreldre fikk vite rekkefølgen.
◗ Av de 36 barna hadde sju bare
nytte av dekstroamfetamin,
like mange som bare hadde
effekt av metylfenidat.
◗ Seks barn hadde best
effekt av metylfenidat,
men også virkning av
dekstroamfetamin.
◗ Like mange hadde best nytte
av dekstroamfetamin, men
også virkning av metylfenidat.
ensidiG: Utskriving av ADHDmedisin er for ensidig, mener
Bjørn Erik Ramtvedt.