Dropper prøven av redsel
10 ● nyheter Mandag 2. Februar 2015 Fredriksstad Blad Mange kvinner møter ikke til viktig livmorhals-undersøkelse Dropper prøven av redsel Som et prøveprosjekt fikk 72 Fredrikstadkvinner timeavtale til en celleprøve av livmorhalsen. Bare 18 møtte opp til «kreftkontrollen». Randi KRistoffeRsen [email protected] Twitter: @randikri K un to av tre Østfoldkvinner møter regelmessig for å ta celleprøve fra livmorhalsen, og oppmøte synker særlig hos yngre kvinner. Det viser tall fra Kreftregisteret. Fant alvorlige tilfeller Kreftregisteret har nå iverksatt tiltak som kan øke oppmøtet, blant annet et prøveprosjekt i Fredrikstad – nærmere bestemt Kråkerøy legesenter. – 72 utvalgte Fredrikstadkvinner fikk timeavtale hos meg i stedet for det vanlige påminnelsesbrevet om selv å bestille time hos legen. Men bare 18 møtte, sier fastlege Christina Fredheim på Kråkerøy legesentre. Over 25.000 norske kvinner får hvert år konstatert unormale celler i livmorhalsen ved celleprøve. Alle celleforandringer er ikke kreft eller forstadier til kreft, og de aller fleste kvinner som får konstatert dette blir friske. Forandringene kan også komme av betennelse forårsaket av for eksempel sopp, virus, bakterier eller andre mikroorganismer. Men celleforandringer kan også være forstadier til kreft i livmorhalsen – Hva sa de inviterte kvinnene om prosjektet? GynekoLoGisk undersøkeLse: – Noen kvinner velger nok bort celleprøve fra livmorhalsen fordi de enten frykter selve undersøkelsen eller resultatet av den, sier fastlege Christina Fredheim. Foto: randi kristoFFersen – Alle som kom ga uttrykk for at de var glade for innkallelsen, sier Fredheim. Fant alvorlige tilfeller – Ble det oppdaget celleforandringer? – Det ble avdekket både lettere celleforandringer og alvorligere forandringer. Noen av kvinnene er allerede behandlet, sier Fredheim. Kreftregisteret ønsker å se om invitasjon med tid og sted kan gjøre det enklere for kvinner å delta i det nasjonale livmorhalskreftprogrammet. Hvert tredje år får kvinner mellom 25 og 69 år en påminnelse om at de bør ta celleprøver fra livmorhalsen for å avdekke forløpere til kreft. – Dekningsgraden i Østfold er sjuende best i landet for 3,5 års dekningsgrad. Østfold har et oppmøte på 68,9 prosent, sier Trude Andreassen. Hun er prosjektleder for HPV-test i primærscreening i Kreftregisteret. – Hvorfor er det såpass mange som ikke tar celleprøven, er det et bevisst valg eller en ren forglemmelse? ! Det ble avdekket både lettere celleforandringer og alvorligere forandringer. ChRistina fRedheim, fastlege redsel hos mange – Det er nok begge deler. Noen har en redsel for selve prøven eller resultatet av den, mens andre har språkproblemer eller det kan være av økonomiske grunner. Prøven koster 295 kroner. Og noen bare glemmer, sier Fredheim, som forteller at det finnes gode behandlinger når celleforandringer oppdages. ● LivmorhaLskreFt ◗ Hvert år får omtrent 330 norske kvinner kreft i livmorhalsen og rundt 70 dør av sykdommen. ◗ Over halvpartene av tilfellene rammer kvinner yngre enn 50 år. mener flere kunne fått adhd-hjelp som virker Flere barn kunne fått behandling som virker mot ADHD dersom man prøvde ut flere medisiner. maRianne holøien [email protected] Twitter: marianne3107 Det er konklusjonen til psykologspesialist Bjørn Erik Ramtvedt ved Sykehuset Østfold. – Det er en for ensidig bruk av medikamenter med ett virkestoff. Flere kunne fått effekt av ADHD-medisin dersom man oftere forsøkte en alternativ medisin. Vi anbefaler at det blir mer vanlig å prøve ut begge medisinene, sier Ramtvedt, som til daglig jobber ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk. Onsdag disputerte han med doktorgradsprosjektet sitt om ADHD-medisinering ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo. Han har studert 36 østfoldbarn med ADHD-diagnose i forbindelse med doktorgraden sin, og funnet ut av flere av dem hadde liten hjelp av de mest brukte medikamentene – mens de derimot opplevde bedring med medikamenter som er lite brukte. Ramtvedt tok utgangspunkt i at legene sjelden skriver ut andre ADHD-medisiner enn de aller mest brukte med metylfenidat (som Ritalin). Statistikken fra reseptregisteret viser at dette medikamentet blir prøvd ut 90 ganger så ofte som dekstroamfetamin. Statistikken forteller også, ifølge forskning. no, at mellom 15 og 40 prosent av barn med ADHD opplever at den første medisinen man prø- ver ut ikke virker. – I teamet vårt på Åsebråten erfarte vi at en del barn som gikk på metylfenidat, som ofte er Ritalin, kunne få bivirkninger eller dårlig effekt av medisinene. Vi forsøkte å bytte, og så at en del av dem fikk bedre effektivitet og ble kvitt bivirkningene. Derfor ønsket vi å teste ut dette kontrollerte former, sier Ramtvedt. I tidsrommet mellom 2006 og 2009 fikk 36 barn med ADHD-diagnose prøve ut begge preparatene samt placebopiller over toukersperioder. Konklusjonen etter endt prosjekt var at de to typene medikamenter totalt kom like godt ut. Men det varierte fra barn til barn hvilken av alternativene som fungerte (se faktaboks). Ramtvedt mener at andelen barn som har effekt av ADHD- medisin (i Norge antar man at det er mellom 65 og 80 prosent) kunne vært langt høyere dersom man oftere skrev ut dekstroamfetamin. ● studien ◗ 36 østfoldbarn mellom 9 og 14 år var med i studien ◗ De fikk prøve både dekstroamfetamin, metylfenidat og placebopiller. ◗ Barna prøvde hvert preparat to uker. Verken barn eller foreldre fikk vite rekkefølgen. ◗ Av de 36 barna hadde sju bare nytte av dekstroamfetamin, like mange som bare hadde effekt av metylfenidat. ◗ Seks barn hadde best effekt av metylfenidat, men også virkning av dekstroamfetamin. ◗ Like mange hadde best nytte av dekstroamfetamin, men også virkning av metylfenidat. ensidiG: Utskriving av ADHDmedisin er for ensidig, mener Bjørn Erik Ramtvedt.
© Copyright 2024