Overordnede perspektiver på rehabilitering - i skvis mellom blålys og pleie!
Sandefjord kommune - Utviklingssenter for
sykehjem og hjemmetjenester 16.april 2015
Forbundsleder Nils Erik Ness
Tema
• Begrepsavklaring;
• Definisjon, Gap-modellen, ICF, Rehabpyramiden
• Hvorfor satses det ikke på rehabilitering?
• Skviset mellom blålys og pleie
• Med sykehjem som bæreplanke
• Hva skjer? Hva er på gang?
• Løyper og forløp
• Viktighetsområder
• Politiske grep og allianser
• Dokumentasjon og forskning
SIDE 2
| 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Begrepsavklaringer
SIDE 3
| 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Definisjon fra forskriften:
Habilitering og rehabilitering er
tidsavgrensede, planlagte prosesser med
klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
samarbeider om å gi nødvendig bistand til
pasientens og brukerens egen innsats for å
oppnå best mulig funksjons- og
mestringsevne, selvstendighet og
deltakelse sosialt og i samfunnet.
SIDE 4
| 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Definisjon WHO:
• Rehabilitation and habilitation are
instrumental in enabling people with
limitations in functioning to remain in or
return to their home or community, live
independently, and participate in education,
the labour market and civic life.
SIDE 5
| 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Relasjonell modell av
funksjonshemming - Gap-modellen
SIDE 6
| 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Rehabiliteringspyramiden
Kristiansand
SIDE 7
| 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Rehabiliteringspyramiden
Trondheim
SIDE 8
| 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Helsedirektoratet (2012): Avklaring av ansvar- og oppgavedeling
mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten på
rehabiliteringsområdet
SIDE 9
| 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
ICF
• Internasjonal klassifikasjon av funksjon,
funksjonshemming og helse
SIDE 10 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
• Røsstad, Garåsen, Steinsbekk, Sletvold og Grimsmo (2013):
Development of patient-centred care pathway across healthcare
providers,BMC Health Services Research
SIDE 11 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
• Rehabilitering er først og fremst brukerens egen prosess
som handler om å leve et fullverdig liv med en
funksjonshemming. Rehabilitering kan sees på som et
motstykke til den øvrige helsetjenesten som har fokus
på sykdom, behandling og pleie. Rehabilitering er å
finne og aktivere ressursene hos det enkelte menneske
og i samfunnet rundt den som har en varig eller
midlertidig funksjonshemming
Helse Midt-Norge (2014): Prosjektrapport Rehabilitering i Midt-Norge
SIDE 12 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
• Hvorfor satses det ikke på
rehabilitering?
SIDE 13 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
- i skvis mellom blålys og pleie?
Eilin Ekeland
SIDE 14 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Sykehjem som bærebjelke?
• Styrer fordommer og stereotypier
prioriteringer i helsetjenesten?
SIDE 15 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Hvilket bilde har du av eldre?
og hvordan styrer det din tenkning?
Bryte negativt bilde av eldreomsorgen
(Huseby og Paulsen 2009)
Eldre opplever elendighetsbeskrivelser
i media og fra politikere som
ubehagelige og kjenner seg ikke igjen
(Vik 2007, 2008)
SIDE 16 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Eldre vil delta og være aktive
Kjersti Vik (2012) Ergoterapeuten nr 1
• Kjenner seg ikke igjen i
elendighetsbeskrivelser
• Mer aktive enn omsorgspersonell tror
SIDE 17 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Faren med stereotypier:
(Zingmark 2013)
• Eldre tror selv at nedsatt funksjon er en del av
alderdommen og ikke kan påvirkes
• Planlegging av omsorgstjenesten vektlegger hva
personer trenger av kompenserende hjelp
• Fastgrodde fordommer om alderdom og
funksjonshemming styrer politiske og faglige valg
SIDE 18 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Helsepersonell i Norden pr 10.000 innb.
Ergoterapeuter*
Fysioterapeuter
Sykepleiere
Leger
Norge
8
18,1
164
41,9
Sverige
10
12,2
105,1
37,4
Danmark
15
14,7
100,4
34,8
Finland
5
15
107,8
30,3
Island
9
14,8
87,1
35,3
Helsedirektoratet (2015): IS-2248 Personell og kompetansesituasjonen
i helse og omsorgstjenestene
WFOT (2015) Human Recources
SIDE 19 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Hva skjer av endringer?
Hva er på gang?
SIDE 20 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Gode pasientforløp eller
rehabiliteringsløyper
• Læringsnettverk
«Gode pasientforløp»
(KS og
kunnskapssenteret)
• Forsker Anders
Grimsmo
SIDE 21 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Viktighetsområder
(Bredland, Linge og Vik,1996)
SIDE 22 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
• Hva er viktig for deg?
(Gode pasientforløp)
• Hva er viktige aktiviteter
for deg nå?
(Hverdagsrehabilitering)
• Bruk av COPM
SIDE 23 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Politiske grep
Kommunereformen:
Overføring av mer ansvar til kommunene;
hjelpemiddelformidling, rehabilitering, habilitering,
boligtilpassing, arbeidsliv
Melding om primærhelsetjenesten:
Mer tverrfaglighet?
Opptrappingsplan re/habilitering
Penger til kommunene?
Mer ambulant og poliklinisk rehab/veiledning?
SIDE 24 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Allianser
• Hverdagsrehabilitering:
– KS, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk
Fysioterapeutforbund, Norsk Sykepleierforbund
• Re/habilitering:
– Norges Handikapforbund, Fellesforbundet for
Funksjonshemmede, Norsk Ergoterapeutforbund,
Norsk Fysioterapeutforbund
SIDE 25 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Dokumentasjon og forskning
SIDE 26 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Utfordringer ved forskning
i rehabilitering:
– Innsatsen er sammensatt
– Tverrfaglig
– Skreddersydd for den enkelte person med
individuelle mål
– Skjer i ulike omgivelser
SIDE 27 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Forskning rehabilitering
Dokumenterer effekt når:
– Brukerstyring/medvirkning vektlegges
– Mål og innsats knyttes til hverdagsaktivitet
– Tiltak skjer i lokalmiljø
– Innsatsen er tverrfaglig
Eks: Beswick 2008, Orellano mfl 2012, Parson 2012, Gitlin 2006/9,
Lewin 2013, Ryburn 2009 (i Tuntland og Ness, 2014)
SIDE 28 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
• Sparte kostnader på 16 plasser ved
rehabiliteringsenhet vs rehab/sykehjem: 21.mill
(Inger Johansen 2014)
• Hverdagsrehabilitering (Arendal): Innsparing 2013:
4.000.000, 2014: 8.000.000 (mange flere
kommuner)
• Effekten av å få en person tilbake i halv stilling
anslås til å spare samfunnet 206.000 kroner pr
person. (NHO Linn Pettersen 2015)
• Elverum kommune regnet ut gevinst av
ergoterapeut vs flere plasser på sykehjem
SIDE 29 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Økonomisk gevinst
Frederica 13% reduserte utgifter, 13 mill Dkr
SIDE 30 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Forskning Hverdagsrehabilitering
(Reablement, restorativ care, home independence program)
Økende internasjonal forskning viser positiv
tendens:
– Reduserer behov for hjemmetjenester
– Blir boende hjemme lengre
– Livskvalitet bedres
– Bedret ADL-funksjon
Lewin 2013, Parsons 2012, 2013, Tinetti 2002, 2012 Lewin og
Vandersmeulen 2010, Glendinning 2010, Parsons og Parsons 2012,
Kjellberg 2011, 2012, Winkel, Langberg, Wærens 2014 (i Tuntland og
apr. 20152014)
| www.ergoterapeutene.org |
SIDE 31 | 17.
Ness
Rehabilitering utløser ressurser…
…for den enkelte
…for samfunnet
…men vi må dokumentere og
argumentere bedre
SIDE 32 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Hva kan vi lære av suksessen
med hverdagsrehabilitering?
SIDE 33 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Hva kan vi lære?
• Utgangspunkt i hva er viktige aktiviteter for deg?
• Brukerstyrt
• Felles kartlegging- og dokumentasjonsmetoder
– COPM
– SPPB
– Økonomiske gevinster
• Delingskultur (eks Facebookgruppe)
• Tverrfaglighet (allianser og samarbeid)
• Kunnskapsbasert (best tilgjengelige kunnskap)
SIDE 34 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
- i skvis mellom blålys og pleie?
Vi må dokumentere og
argumentere
SIDE 35 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Fra Håvamål (1200-tallet)
Ver `kje vonlaus om helsa veiknar,
sume får glede av søner,
sume av frendar,
sume av fe-eign,
sume av velgjort verk.
Er du halt, kan du ri,
Handlaus kan du gjæte,
Er du døv, kan du duge i strid.
Blind er betre enn brend å vera;
Lite duger eit lik
SIDE 36 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
Nils Erik Ness
Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund
Mobil: 97515369
E-post: [email protected]
Hverdagsmestring
• Hverdagsmestring er et forebyggende og
rehabiliterende tankesett som vektlegger den
enkeltes mestring i hverdagen uansett
funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den
enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt.
• Dette tankesettet er ikke forskjellig fra tradisjonell
rehabilitering og det er derfor ikke unikt for
hverdagsrehabilitering.
SIDE 38 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |