Overordnede perspektiver på rehabilitering - i skvis mellom blålys og pleie! Sandefjord kommune - Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester 16.april 2015 Forbundsleder Nils Erik Ness Tema • Begrepsavklaring; • Definisjon, Gap-modellen, ICF, Rehabpyramiden • Hvorfor satses det ikke på rehabilitering? • Skviset mellom blålys og pleie • Med sykehjem som bæreplanke • Hva skjer? Hva er på gang? • Løyper og forløp • Viktighetsområder • Politiske grep og allianser • Dokumentasjon og forskning SIDE 2 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Begrepsavklaringer SIDE 3 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Definisjon fra forskriften: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. SIDE 4 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Definisjon WHO: • Rehabilitation and habilitation are instrumental in enabling people with limitations in functioning to remain in or return to their home or community, live independently, and participate in education, the labour market and civic life. SIDE 5 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Relasjonell modell av funksjonshemming - Gap-modellen SIDE 6 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Rehabiliteringspyramiden Kristiansand SIDE 7 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Rehabiliteringspyramiden Trondheim SIDE 8 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Helsedirektoratet (2012): Avklaring av ansvar- og oppgavedeling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet SIDE 9 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | ICF • Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse SIDE 10 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | • Røsstad, Garåsen, Steinsbekk, Sletvold og Grimsmo (2013): Development of patient-centred care pathway across healthcare providers,BMC Health Services Research SIDE 11 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | • Rehabilitering er først og fremst brukerens egen prosess som handler om å leve et fullverdig liv med en funksjonshemming. Rehabilitering kan sees på som et motstykke til den øvrige helsetjenesten som har fokus på sykdom, behandling og pleie. Rehabilitering er å finne og aktivere ressursene hos det enkelte menneske og i samfunnet rundt den som har en varig eller midlertidig funksjonshemming Helse Midt-Norge (2014): Prosjektrapport Rehabilitering i Midt-Norge SIDE 12 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | • Hvorfor satses det ikke på rehabilitering? SIDE 13 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | - i skvis mellom blålys og pleie? Eilin Ekeland SIDE 14 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Sykehjem som bærebjelke? • Styrer fordommer og stereotypier prioriteringer i helsetjenesten? SIDE 15 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Hvilket bilde har du av eldre? og hvordan styrer det din tenkning? Bryte negativt bilde av eldreomsorgen (Huseby og Paulsen 2009) Eldre opplever elendighetsbeskrivelser i media og fra politikere som ubehagelige og kjenner seg ikke igjen (Vik 2007, 2008) SIDE 16 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Eldre vil delta og være aktive Kjersti Vik (2012) Ergoterapeuten nr 1 • Kjenner seg ikke igjen i elendighetsbeskrivelser • Mer aktive enn omsorgspersonell tror SIDE 17 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Faren med stereotypier: (Zingmark 2013) • Eldre tror selv at nedsatt funksjon er en del av alderdommen og ikke kan påvirkes • Planlegging av omsorgstjenesten vektlegger hva personer trenger av kompenserende hjelp • Fastgrodde fordommer om alderdom og funksjonshemming styrer politiske og faglige valg SIDE 18 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Helsepersonell i Norden pr 10.000 innb. Ergoterapeuter* Fysioterapeuter Sykepleiere Leger Norge 8 18,1 164 41,9 Sverige 10 12,2 105,1 37,4 Danmark 15 14,7 100,4 34,8 Finland 5 15 107,8 30,3 Island 9 14,8 87,1 35,3 Helsedirektoratet (2015): IS-2248 Personell og kompetansesituasjonen i helse og omsorgstjenestene WFOT (2015) Human Recources SIDE 19 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Hva skjer av endringer? Hva er på gang? SIDE 20 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Gode pasientforløp eller rehabiliteringsløyper • Læringsnettverk «Gode pasientforløp» (KS og kunnskapssenteret) • Forsker Anders Grimsmo SIDE 21 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Viktighetsområder (Bredland, Linge og Vik,1996) SIDE 22 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | • Hva er viktig for deg? (Gode pasientforløp) • Hva er viktige aktiviteter for deg nå? (Hverdagsrehabilitering) • Bruk av COPM SIDE 23 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Politiske grep Kommunereformen: Overføring av mer ansvar til kommunene; hjelpemiddelformidling, rehabilitering, habilitering, boligtilpassing, arbeidsliv Melding om primærhelsetjenesten: Mer tverrfaglighet? Opptrappingsplan re/habilitering Penger til kommunene? Mer ambulant og poliklinisk rehab/veiledning? SIDE 24 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Allianser • Hverdagsrehabilitering: – KS, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Sykepleierforbund • Re/habilitering: – Norges Handikapforbund, Fellesforbundet for Funksjonshemmede, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund SIDE 25 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Dokumentasjon og forskning SIDE 26 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Utfordringer ved forskning i rehabilitering: – Innsatsen er sammensatt – Tverrfaglig – Skreddersydd for den enkelte person med individuelle mål – Skjer i ulike omgivelser SIDE 27 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Forskning rehabilitering Dokumenterer effekt når: – Brukerstyring/medvirkning vektlegges – Mål og innsats knyttes til hverdagsaktivitet – Tiltak skjer i lokalmiljø – Innsatsen er tverrfaglig Eks: Beswick 2008, Orellano mfl 2012, Parson 2012, Gitlin 2006/9, Lewin 2013, Ryburn 2009 (i Tuntland og Ness, 2014) SIDE 28 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | • Sparte kostnader på 16 plasser ved rehabiliteringsenhet vs rehab/sykehjem: 21.mill (Inger Johansen 2014) • Hverdagsrehabilitering (Arendal): Innsparing 2013: 4.000.000, 2014: 8.000.000 (mange flere kommuner) • Effekten av å få en person tilbake i halv stilling anslås til å spare samfunnet 206.000 kroner pr person. (NHO Linn Pettersen 2015) • Elverum kommune regnet ut gevinst av ergoterapeut vs flere plasser på sykehjem SIDE 29 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Økonomisk gevinst Frederica 13% reduserte utgifter, 13 mill Dkr SIDE 30 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Forskning Hverdagsrehabilitering (Reablement, restorativ care, home independence program) Økende internasjonal forskning viser positiv tendens: – Reduserer behov for hjemmetjenester – Blir boende hjemme lengre – Livskvalitet bedres – Bedret ADL-funksjon Lewin 2013, Parsons 2012, 2013, Tinetti 2002, 2012 Lewin og Vandersmeulen 2010, Glendinning 2010, Parsons og Parsons 2012, Kjellberg 2011, 2012, Winkel, Langberg, Wærens 2014 (i Tuntland og apr. 20152014) | www.ergoterapeutene.org | SIDE 31 | 17. Ness Rehabilitering utløser ressurser… …for den enkelte …for samfunnet …men vi må dokumentere og argumentere bedre SIDE 32 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Hva kan vi lære av suksessen med hverdagsrehabilitering? SIDE 33 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Hva kan vi lære? • Utgangspunkt i hva er viktige aktiviteter for deg? • Brukerstyrt • Felles kartlegging- og dokumentasjonsmetoder – COPM – SPPB – Økonomiske gevinster • Delingskultur (eks Facebookgruppe) • Tverrfaglighet (allianser og samarbeid) • Kunnskapsbasert (best tilgjengelige kunnskap) SIDE 34 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | - i skvis mellom blålys og pleie? Vi må dokumentere og argumentere SIDE 35 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Fra Håvamål (1200-tallet) Ver `kje vonlaus om helsa veiknar, sume får glede av søner, sume av frendar, sume av fe-eign, sume av velgjort verk. Er du halt, kan du ri, Handlaus kan du gjæte, Er du døv, kan du duge i strid. Blind er betre enn brend å vera; Lite duger eit lik SIDE 36 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org | Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund Mobil: 97515369 E-post: [email protected] Hverdagsmestring • Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt. • Dette tankesettet er ikke forskjellig fra tradisjonell rehabilitering og det er derfor ikke unikt for hverdagsrehabilitering. SIDE 38 | 17. apr. 2015 | www.ergoterapeutene.org |
© Copyright 2024