Kileneset - avslag på søknad om mudring og sprengning av kanal
Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Bjørn Wattne Østerhus Tlf.: 38 17 62 04 Deres ref.: 02.01.2015 Vår ref.: 2014/1284 Vår dato: 19.06.2015 Arkivkode: 431 Repstad Eiendom AS Postboks 983 4682 SØGNE Kileneset - avslag på søknad om mudring og sprengning av kanal Vi viser til søknad utredning og søknad datert 02.01.2015 og annen kommunikasjon i saken. Fylkesmannen avslår søknaden om mudring ved Kileneset og sprengning av ny kanal samme sted. Bakgrunnen for det er påvirkningen på lokaliteten med ålegress i Ytre Kilen som har nasjonal verdi. Fakta Søker ønsker å mudre på tre lokaliteter hvor dybden per i dag er mellom 0,2 og 2,0 meter. Formålet med mudringen er å legge til rette for ny farled/kanal og småbåthavn. Det er søkt om mudring av om lag 850 m3 masse. Søker ønsker å deponere muddermassene på land. Ved område 1 og 2 (angitt i søknad) skal massene deponeres innenfor utbyggingsområdet som utfyllingsmasser. Ved område 3 ønskes massene deponert i et stranddeponi definert som friområde. I område 3 vil massene benyttes som overdekning over ledninger da det er planlagt ledningsgrøfter her. Mudring skjer i forbindelse med etablering av ny kanal inn i Ytre Kilen. Den nye kanalen skal sprenges ut i en minste bredde på fem meter og to meters dybde. Mudringen vil foregå fra land. Eiendommene med gnr. 12 bnr. 125 (eier Repstad Eiendom AS), bnr. 174 (eier Per Svein Liland med flere) og bnr. 81 (familien Langenes) vil bli berørt av mudringen. Det skal foreligge skriftlig avtale mellom utbygger og grunneiere på gnr. 12 bnr. 174 og bnr. 81 om rett til nødvendige tiltak for å bygge kanal. Det er tatt prøver av sedimentene i alle delområdene som er analysert for tungmetaller og organiske miljøgifter. Kun i område 3 er det målt nivåer som overstiger god tilstand. Nikkel, bly, kadmium, PCB og PAH (tjærestoffer) finnes i tilstandsklasse III (jf. Miljødirektoratet sin veileder TA-2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment). Kobber og TBT finnes i tilstandsklasse IV. Tiltaket er i tråd med gjeldende arealplan for området. Etter at Miljødirektoratet opphevet Fylkesmannens vedtak om tillatelse til mudring i 2013 har søker sendt inn ny søknad. Søknaden med tilhørende rapporter er sendt på høring til offentlige berørte parter og interesseorganisasjoner i området. Nedenfor er det oppsummert de uttalelser vi har mottatt. Søvigneset velforening er svært positive til kanalprosjektet. Deres synspunkt er at prosjektet vil forskjønne området og gjøre det mer tilgjengelig for allmenheten, uten at dette medfører en forringelse av hverken bomiljø, verdien av området som rekreasjonsområde eller naturen i og rundt Ytre Kilen. Velforeningen er meget opptatt av vannkvaliteten og det biologiske Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post [email protected] Side 2 av 7 mangfoldet i og rundt Ytre Kilen, og mener at sakens vedlagte dokumenter viser at utbyggingsprosjektet ikke vil være til skade for dette. Velforeningen ser en rekke positive effekter, som mulighet for økt vannutskiftning og dermed reduksjon av meget plagsom algeoppblomstring i overflaten om våren, som de ser på som et stort problem. De frykter ikke at eventuell økt trafikk eller bruk av Ytre Kilen skal redusere verken kvaliteten eller deres/allmenhetens muligheter for bruk av Kilen for rekreasjon; dvs. fiske, bading, skøyting om vinteren m.m. Langeneskilen Vel er opptatt av å bevare det eksisterende naturmangfoldet som finnes i området. De ønsker også det miljøet som finnes med bryggeanlegg og badeplasser. Langeneskilen Vel nevner også sykkelsti, bedre transport ut til havet av flytende organisk materiale, bedre vannkvalitet, forskjønning av området og tryggere tilgang til åpent hav for båter i området som andre viktige momenter i vurderingen. Ytre Kilen Hyttevelforening er svært positive til utbygging av ny kanal. Dette fremholder de ved at algeteppet på sommeren reduserer kvaliteten i Kilen og at dybden kontinuerlig reduseres. Hyttevelforeningen ser en utvikling i negativ retning som de mener en ny kanal kan være et positivt bidrag til. Kystverket Sørøst nevner i sin uttalelse at tiltaket ligger utenfor hoved og biled og krysser heller ikke kommunegrenser. Det blir derfor lokal havnemyndighet som uttaler seg i denne saken. Skulle tiltaket medføre en etablering av bro som båter gjør det mulig for båter å trafikkere under, vil tiltaket være søknadspliktig etter havne- og farvannsloven og komme inn under tiltaksforskriften. Det vil derfor være Kystverket Sørøst som behandler en slik søknad. Kystverket Sørøst har ellers ingen kommentarer til søknaden om mudring og sprengning av kanal. Fiskeridirektoratet region Sør har vurdert utredningen som foreligger. Resultatet av undersøkelsene viser at gjennomføringen av tiltaket ikke vil komme i vesentlig konflikt med de interesser direktoratet skal ivareta. Sprengning og mudringen bør foregå i perioden mellom oktober til mai da livet i kystsonen er mest i ro. Det bør brukes siltgardin for å minimere skade på naturmiljøet. Det gjøres oppmerksom på at vurderingen bygger på de opplysninger og forutsetninger som framgår av naturmangfoldutredningen. Ved vesentlige avvik kan vurderingen bli en annen, og da forutsettes at det innhentes ny vurdering. Naturvernforbundet i Vest-Agder har sendt en uttalelse samt at Naturvernforbundet i Søgne har fått utarbeidet en rapport fra Ecofact. I uttalelsen ber Naturvernforbundet i Vest-Agder Fylkesmannen vurdere samfunnsnytten ved dette prosjektet. Videre viser Naturvernforbundet til Fylkesmannens uttalelse, 13.01.2010 vedrørende klagesaken på reguleringsplanen, at som en av to forutsetninger for å trekke innsigelsen skulle analyser være utført, spesielt med tanke på økt forurensing fra mer båttrafikk og flere båtplasser. Naturvernforbundet etterlyser disse vurderingene. Naturvernforbundet vil også kreve en faglig vurdering av hvordan en ny kanal mindre enn 200 meter fra verneområdet/hummerparken vil påvirke opplevelsen av kulturminnet og viser til § 49 i naturmangfoldloven. Naturvernforbundet anser mudring i Ytre Kilen som et betydelig, uakseptabelt inngrep i en nasjonal viktig naturtype da en vesentlig del av ålegressforekomsten vil bli direkte berørt/ødelagt. Naturvernforbundet vil også nevne at en ny kanal vil kunne ha en positive virkning på forekomsten av grønnalger i Ytre Kilen. Grønnalgene er imidlertid et tegn på øket næringstilførsel. Kilden til den økte næringstilførselen bør avdekkes og tiltak iverksettes for å Side 3 av 7 redusere uønsket næringstilgang. Det vil, etter deres oppfatning være et riktigere tiltak enn å bruke en ny kanal som argument for å redusere algeforekomsten. De ber i tillegg om at det blir gjort vurderinger for ål. Naturvernforbundet i Søgne har fått utarbeidet en rapport fra Ecofact. Rapporten er en vurdering av de fremlagte dokumenter fra NIVA og Prosjektgruppen AS som søker har sendt i forbindelse med søknaden. NIVA rapportens største svakhet er, ifølge Ecofact, at man ikke får en oversikt over hva selve tiltaket vil innebære for miljøet. De mener en konsekvensutredning etter Statens vegvesens håndbok V712 hadde vært mer på sin plass. Videre poengterer de at Prosjekt Gruppen AS sitt notat ikke omhandler anleggelse av småbåthavn. Brorparten av de øvrige delene i rapporten problematiserer notatet fra Prosjekt Gruppen AS. Våre vurderinger iht. naturmangfoldloven og vannforskriften Vedtaket er vurdert etter prinsippene i §§ 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven setter krav til bakgrunnskunnskap for vedtak etter særlover som forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Naturmangfoldloven er et av de regelverk som vil sette rammer for skjønnsutøvelsen etter forurensningsloven. Vi anser området for å være tilstrekkelig undersøkt med tanke på marint biologisk mangfold for dette formålet (se under). Den eksisterende kunnskapen om området og dets biologiske mangfold anser vi for å være tilstrekkelig i forhold til sakens karakter. Vi har lagt Miljødirektoratet sin Naturbase og Fiskeridirektoratet sin kartløsning til grunn. NIVA rapport L.nr. 6736-2014 og Prosjektgruppens rapport Kileneset - Vurdering av naturmangfoldet som er vedlagt søknaden inngår som en del av grunnlaget. Vi anser at kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven § 8, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom disse kildene. Samlet beskriver kartløsningene og rapportene det biologiske mangfoldet i området godt. I kunnskapsgrunnlaget skal også effekten av påvirkninger vurderes. Mulige effekter av de arbeidene som det er søkt om er godt kjent gjennom erfaring med liknende tiltak. I tillegg til mudring av sjøbunn er utslipp av sprengstoffrester og spredning av partikler fra sprengningsmasser og sjøbunnen aktuelle. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven § 9, tillegger vi noe mindre vekt av de grunner som er nevnt over, nemlig at kunnskapen er tilstrekkelig. Føre-var-prinsippet skal vurderes selv om kunnskapen om naturverdiene er tilstrekkelig. Vi mener imidlertid at også kunnskapen om påvirkning fra denne typen arbeider er godt kjent. Risiko for nedslamming av omkringliggende sjøbunn og spredning av forurenset sjøbunn er negative sider som er observert. Avbøtende tiltak kan imidlertid redusere slik risiko betraktelig. Vesentlig skade kan allikevel skje ved økt båttrafikk og oppankring. Direkte inngrep i ålegress er imidlertid det sentrale. Prinsippet om samlet belastning er relevant for inngrep av denne typen i sjøbunnen. Naturmangfoldlovens (NML) § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning medfører at man skal vurdere konkret hva som tidligere har berørt landskapet, økosystemene, naturtypene og artene i det aktuelle tiltaksområdet. Videre skal fremtidige aktuelle tiltak også vurderes dersom det er en realistisk mulighet for påvirkning. Når det gjelder landskapet i denne sammenheng, vil kommunen som planmyndighet være den rette å forholde seg til. Vi mener videre at Indre og Ytre Kilen bør regnes som et eget økosystem slik definisjonen er i NML § Side 4 av 7 3. I Ytre Kilen er det, med tanke på NML § 10, også viktig å ta spesiell hensyn til naturtypene som finnes der. Ved vurderinger av samlet belastning skal en også se på situasjonen på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Det som, etter Fylkesmannens vurdering, er aktuelt i Ytre Kilen, er som nevnt ålegress. Samlet belastning kan sies å være tålelig dersom naturmangfoldet, i dette tilfellet ålegress, ikke er klassifisert som truet og der forekomsten ikke er av høy kvalitet. Det er ikke tilfelle i Ytre Kilen. Begrunnelsen er nevnt i avsnittet Fylkesmannens vurdering og begrunnelse under. NML §§ 4 og 5 sier noe om forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Når man i en konkret sak skal ta hensyn til forvaltningsmålene, har vi flere valg hvorav det i dette tilfellet er to ulike tilnærminger. Vi kan nekte inngrepet eller vi kan stille krav om tilpasning/ avbøtende tiltak som vilkår for å tillate inngrepet. Utfallet av saker vil avgjøres ut fra hensynet til naturmangfoldet veid opp mot andre samfunnshensyn, eksempelvis infrastruktur, kraftutbygging eller boligbygging. Dersom vi skal bruke § 10 om samlet belastning i vår saksbehandling, må det være snakk om tap av/negativ påvirkning av naturmangfold. Vi mener det er godt belegg for å konkludere med at ålegressforekomsten i Ytre Kilen blir redusert i størrelse av mudringen og at økt båttrafikk og oppankring vil ha en negativ påvirkning på ålegresset. Formålet med § 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Prinsippene i §§ 11 og 12 er ikke aktuelle. Lovens § 11 slår fast at tiltakshaver ”skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter”. Bestemmelsen forutsetter at det omsøkte tiltaket vil medføre skade på naturmangfoldet og at tiltaket skal gjennomføres. Paragraf 12 sier at man for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet må ta utgangspunkt i driftsmetoder og teknikk som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Heller ikke denne paragrafen er aktuell når et tiltak ikke gjennomføres. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse I Miljødirektoratets klageavgjørelse bemerker de at når forurensningsmyndigheten skal avgjøre om en tillatelse til forurensning kan gis, skal den legge vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven § 11 siste ledd. I henhold til naturmangfoldloven § 7, skal denne avgjørelsen også vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven § 8-12, og vurderingen skal fremgå av begrunnelsen. Det vil bare være aktuelt å innvilge en tillatelse dersom mudringen er forsvarlig i forhold til den samlede belastningen på det biologiske mangfoldet og miljøet for øvrig, jf. naturmangfoldloven § 10. Miljødirektoratet stiller i deres klageavgjørelse også spørsmål ved at reguleringsplanen for tiltaket ikke er konsekvensutredet i samsvar med plan- og bygningsloven § 4-2 andre ledd. Krav om nærmere analyser, spesielt med tanke på økt forurensning som følge av båttrafikk, Side 5 av 7 var et av grunnlagene for Fylkesmannens innsigelse mot reguleringsplanen, som senere ble trukket under forutsetning av at slike analyser ble gjort før det ble tatt endelig stilling til kanalen. Miljødirektoratet kan ikke se at dette er gjennomført. Dette er også etterspurt av Naturvernforbundet i Vest-Agder. Videre sier Miljødirektoratet at det under enhver omstendighet må gjøres nærmere vurderinger av hvordan en ny kanal, herunder økt forurensning som følge av båttrafikk, vil kunne påvirke naturmangfoldet, før det kan tas endelig stilling til om tillatelse kan gis etter forurensningsloven § 11. NIVA rapport L.nr. 6736-2014 som er vedlagt søknaden gir følgende konklusjon: Det planlegges mudring, bygging av ny kanal og etablering av ny båthavn ved Kileneset i Søgne kommune. I foreliggende undersøkelse er strømforhold, vannkvalitet og det biologiske miljøet undersøkt for å vurdere eventuelle konsekvenser tiltaket vil ha for den eksisterende kanalen som forbinder Ytre Kilen med sjøen utenfor og for miljøet i Indre og Ytre Kilen. Det går i dag sterk strøm gjennom den eksisterende, smale kanalen og forekomsten av alger og dyr i fjæresonen var høy i eksisterende kanal sammenlignet med stasjoner utenfor kanalen. Eksisterende fjæresonesamfunn i kanalen vil høyst sannsynlig endres ved etablering av en ny kanal, da strømføringen i kanalen vil bli kraftig redusert. Vannutskiftning i Ytre Kilen forekommer jevnlig mens de dypeste vannmassene i Indre Kilen sannsynligvis er oksygenfrie. Vannutskiftning og oksygenforhold vil ikke endres vesentlig ved bygging av ny kanal. Det ble registrert store forekomster av ålegras i området og mye trådformede alger vokste på og rundt ålegraset. Bunnsediment bar preg av høy organisk belastning, med forurensningspreget fauna og lukt av hydrogensulfid. Eventuell mudring vil komme i direkte konflikt med eksisterende ålegraseng og etablering av båthavn vil føre til større fare for forurensning lokalt, både fra organisk materiale og miljøgifter og vil dermed forringe ålegrasets levevilkår ytterligere. Sammendraget avsluttes videre med: Aktiviteter forbundet med en båthavn vil alltid medføre noe tilførsel av forurensende stoffer til sjøen. Mange miljøgifter binder seg til partikler og bunnfelles i strømsvake områder. Registreringer som er gjort av ålegress i 2014 i forbindelse med ny søknad om mudring og sprengning viser stort samsvar med Havforskningsinstituttet sine registreringer. Ved registreringene i 2014 ble det gjort nye observasjoner av ålegress der det ikke tidligere har blitt registrert; noen spredte forekomster ble registrert i Indre Kilen samt en utvidelse av den tidligere registrerte enga i Ytre Kilen. Den utbredelsen av ålegress som finnes i Miljødirektoratets Naturbase legger vi derfor til grunn for våre vurderinger sammen med de observasjoner som tilsier en enda større utbredelse. Ålegresslokaliteten i Ytre Kilen er en svært viktig A-lokalitet på 82 dekar med kraftige planter. Vest-Agder har 659 ålegressenger hvorav 166 finnes i Søgne kommune. Forekomsten i Ytre Kilen er den eneste A-lokaliteten i Søgne. Såkalte A-lokaliteter er svært viktige og har nasjonal verdi. Indre Kilen har 1 av 6 B-forekomster i kommunen. B-forekomster er meget viktige og har regional verdi. Indre og Ytre Kilen er 2 av 3 A/B forekomster i Søgne kommune som er beskrevet som tette ålegressenger med kraftige planter. De to ålegressengene er de to største ålegressforekomstene i Søgne ifølge Naturbase. Registreringer av ålegress som finnes i Naturbase er gjort av Havforskningsinstituttet. I Miljødirektoratets veileder TA 2960/2012 Håndtering av sedimenter, vedlegg IV «Naturhensyn», side 55 står det om marine naturtyper generelt at med utgangspunkt i føre-var prinsippet bør man i størst mulig grad unngå tiltak i A- og B-lokaliteter. Side 6 av 7 Mindre tette bestander er ikke nødvendigvis av lavere økologisk kvalitet, jf. NIVA rapport L.nr. 6747-2014: Det ble funnet omtrent like mange arter «ålegrasfauna» og fisk i de tette som i de glisne engene. Forekomstene ved Kileneset er ikke bare av høy kvalitet (A og B), men også store. Store enger er meget verdifulle, jf. nevnte rapport fra NIVA: Sett i et forvaltningsperspektiv er det viktig å ivareta ålegrasenger med både høy og lav ålegrastetthet for å opprettholde mangfoldet. Store ålegrasenger vil pga. sin størrelse få økt økologisk betydning enn små enger ved å bidra med et større ålegrashabitat, gjennom høyere total primærproduksjon, og gjennom høyere produksjon av antall næringsorganismer som kan utnyttes i ulike næringskjeder. NIVAs notat TA-2917/2012 til Miljødirektoratet nevner også at: En viktig trussel mot ålegrasengene er utbygging, utfylling og mudring i strandsonen. F.eks. så truer etablering av marinaer og brygger mange ålegrasenger, i og med at engene ofte ligger i områder som er attraktive for næringsvirksomhet og rekreasjon (f. eks. beskyttede bukter). Denne virksomheten medfører også økt forurensning, økt fysisk forstyrrelse av bunnen (f.eks. ankring) og av og til redusert oksygennivå (pga. endret sirkulasjon). I løpet av de siste 10 årene er det beregnet at ca. 5 % av potensielle ålegras-områder er forsvunnet i Skagerrak og Nordsjøen. NIVA rapport L.nr. 6736-2014, som er vedlagt søknaden, gir samme beskrivelse: Utslipp av drivstoff og olje, rester fra maling og lakk, impregnering- og begroingshindrende midler vil alltid, men i varierendegrad, forekomme i en båthavn og medføre lokale negative effekter på det marine miljø. Mange miljøgifter binder seg til partikler og bunnfelles. På grunt vann kan miljøgiftene resuspenderes ved oppvirvling fra båtpropeller (Oug m.fl. 2006). Det må derfor forventes økt tilførsel av forurensende stoffer (metaller og miljøgifter) dersom det anlegges en ny båthavn. Ut ifra våre vurderinger i avsnittene over, må vi avslå søknaden om mudring av sjøbunn og sprengning av kanal ved Kileneset i Søgne kommune. Vedtak Med bakgrunn i naturmangfoldloven § 10 avslår Fylkesmannen i Vest-Agder med hjemmel i forurensningsloven § 11 søknaden om mudring ved Kileneset og sprengning av ny kanal mellom Ytre Kilen og sjøen utenfor. Klageadgang Dere kan, etter § 29 i forvaltningsloven, klage på Fylkesmannens vedtak til Miljødirektoratet. Klagen bør begrunnes. Klagen skal dere stile til Miljødirektoratet, men dere må sende den til Fylkesmannen. Klagefristen er innen 3 uker fra etter at dere har fått dette brevet. Gebyr På bakgrunn av de opplysninger som dere har gitt i søknaden, vurderer vi tiltaket plassert under gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften § 39-3, jf. § 39-4. Det betyr at dere skal betale et gebyr på kr. 20 100 for saksbehandlingen. Faktura med innbetalingsblankett vil ettersendes vedtaket. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Et vedtak om gebyrsats kan dere klage på. Klagen skal stiles til Miljødirektoratet, men den må sendes Fylkesmannen innen 3 uker etter at brev er mottatt, jf. forurensningsforskriftens Side 7 av 7 § 41-5. Den eventuelle klagen bør begrunnes. En klage gis ikke oppsettende virkning. Det betyr at det fastsatte gebyret må betales i samsvar med forrige avsnitt. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert. Med hilsen Ørnulf Haraldstad (e.f.) miljøverndirektør Thore Egeland senioringeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Norsk Maritimt Museum Naturvernforbundet i Søgne Per Svein Liland m/flere Fiskeridirektoratet Harald og Anne-Jorunn Langenes Søgne kommune Kystverket Sørøst Svein Haugen c/o Prosjektgruppen Kileheia Øst Velforening v/Bjarne Lura Erlend Storaker Søvigneset Vel Kari Ørum Roy Zimmermann Langenes Vel v/Gunhild Stubseid Tor Zimmermann Havforskningsinstituttet Flødevigen Olga Marie L. Andersen Dag Øystein Kerlefsen Finn Egill Ørum Naturvernforbundet i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune Ytre Kilen Hyttevelforening v/Tor Egil Gryte Langeneskilen Vel v/Tore Løvland Bygdøynesveien 37 0286 OSLO Tjønneveien 4 Postboks 185 Sentrum Sørheia 11 Postboks 1051 Postboks 1502 Kastellgaten 12 A Solliveien 5 4640 5804 4640 4682 6025 4514 4326 SØGNE Bergen SØGNE Søgne Ålesund MANDAL SANDNES Bergstien 6 Langenesveien 379 Søvigneset 36 Langenesveien 375 Nye Flødevigveien 20 Langenesveien 389 Langenesveien 381 Erik Munks vei 21 4631 4640 4640 4640 4817 4640 4640 4823 KRISTIANSAND S SØGNE SØGNE SØGNE HIS SØGNE SØGNE NEDENES Postboks 517 Lund Tualeitet 3A 4605 4045 Kristiansand S HAFRSFJORD Langeneskilen 20 4640 SØGNE
© Copyright 2024