04.02.15 Sakspapirer
Møteinnkalling Komite for liv og lære 04.02.2015 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg. 09.00 Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer først i møtet: - Tannhelsetjeneste til beboere i pleie- og omsorgsinstitusjoner v/ klinikksjef Anders Vennatorp - Kulturminneplan v/ Line Anni Solbakken, kultur og fritid Saksliste 1/15 Åpent 15/451 Delegerte vedtak tom 26.1.2015 2/15 Åpent 14/4290 NAVNESAK - NYE VEGNAVN LUNDAMO OG HOVIN 3/15 Åpent 15/439 Prosjekt klima, miljø og livsstil - underveisrapportering 4/15 Åpent 14/6029 HELHETLIG KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN, BARNEHAGE-SKOLE-PPT, 2015 2018 5/15 Åpent 15/170 Utredning - barnehagetilbud på Korsvegen 6/15 Åpent 15/53 ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Melhus kommune, 27.01.2015 Joralf Rindli møteleder Mari Grongstad møtesekretær Sak 1/15 Delegerte vedtak tom 26.1.2015 Arkivsaksnummer 15/451 Saksansvarlig: Mari Grongstad Komite for liv og lære 04.02.2015 PS 1/15 Rådmannens forslag til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. Saksutredning: DS 104/14 14/5993 IKT/IKT/BEGR 13.11.2014 Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede DS 105/14 14/6049 IKT/IKT/BEGR DS 106/14 14/6229 IKT/IKT/BEGR DS 109/14 14/6389 UTVIKL/UTVIKL/INSJO 17.11.2014 Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede 24.11.2014 Søknad innvilget delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede 01.12.2014 Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Søknad om skolebytte DS 111/14 14/6452 IKT/IKT/BEGR 04.12.2014 Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede DS 114/14 14/6386 UTVIKL/UTVIKL/INSJO Melding om delegert vedtak - Søknad om skolebytte 12.12.2014 Søknad innvilget Sak 2/15 NAVNESAK - NYE VEGNAVN LUNDAMO OG HOVIN Arkivsaksnummer 14/4290 Saksansvarlig: Line Anni Solbakken Komite for liv og lære 04.02.2015 PS 2/15 Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i Lov om stadnavn godkjenner Komité for liv og lære følgende vegnavn jfr. vedlagte kart. 20) Rosmelen 21) Simenslivegen 22) Grøtvegen 23) Bergløkkjvegen 24) Horghallvegen 25) Lebergsbakkan 26) Valdbakkan 28) Rolv Lynges veg 29) Bredlivegen 32) Sørjavegen 36) Bjørdalsvegen 37) Sanddalsvegen 40) Holvollvegen 41) Tømmereggvegen 44) Prestvollvegen 47) Hovinsgardan Vedlegg: 1. Forespørsel fra Kart og oppmåling med kartvedlegg 2. Navneforslag fra lokal navnekonsulent 3. Uttalelse fra Språkrådet 4. Høringsuttalelse fra Løberg veilag Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Forespørsel om tilråding fra Språkrådet Høringsbrev 1 Saksutredning: Vurdering: I forbindelse med tildeling av offisielle adresser oppretter nå Melhus kommune navnesak på 31 eksisterende adresseparseller på Lundamo og Hovin. Forespørsel om navn kommer fra Kart og oppmåling. Adresseparsellene er satt inn i følgende inndeling: Nr. 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33-34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Hvor Kvål-Veg inn til Eidsmo slakteri Kvål-Veg langs jernbane Benna-Veg langs østside Benna Lundamo-Veg til Bergløkkja, Løre Lundamo-Veg til Horghallen, fra E6 Lundamo-Veg til Leberg Lundamo-Veg til Valdan Lundamo-Veg forbi Småøyan, Lundadalen Lundamo-Fra Lyngenvn og sørover Lundamo-Opp Bredlia Lundamo-E6- Kjelvollen Lundamo-Lundadalen- bom Høydalsvn Lundamo-Langs Sørja Lundamo-Nytt felt Block Watne, Lyngen Lundadalen Lundadalen-Bjørdalen Lundadalen-Bjørdalen til Sanddalsvatnet Lundadalsvn- Skjelbreidalen Lundadalsvn forbi Odalen Lundadalsvn forbi Holvollen Hovin-Foss- Tømmeregga Hovin-Foss- Grubba Hovinsmarka « « « Hovin sentrum Hovin- Sveet, Håggån Ånøya- Stranda hyttefelt Korsvegen sentrum Forespørselen er sendt til lokal navnekonsulent, og Rådmannen har mottatt tilråding på alle navnene unntatt veg 33, 34, og 42. Vi har mottatt tilråding på veg 50, men denne har ikke vært på høring. Navnene i dette fremlegget har vært på lokal høring, og på høring hos Språkrådet. Høringsuttalelse ligger vedlagt i saken. Etter tilråding fra Språkrådet tas noen av navnene foreløpig ut av saken i påvente av vedtak fra Kartverket og ytterligere behandling fra lokal navnekonsulent. 20) Kvål, veg inn til Eidsmo slakteri. Langs denne vegen ligger Folkets hus, Kvål bedehus og Eidsmo slakteri. Tidligere var her også butikk og skole, den gamle Rosmælen skole, med folkeboksamlinga. Her lå også husmannsplassene som fikk navn etter ferjestedet, Rorsmelen. Her ble folk og fe rodd over elva. Fok sa Ro'smelen, og dette ble navnet på stedet og skolen. Med to forsamlingshus, skole, butikk og senere slakteri og idrettsplassen like ved, ble det til en naturlig samlingsplass her, mellom den gamle butikken og forsamlingshusa. Noen kalte dette stedet også Torget. Det naturlige vi være å gi denne korte, men mye trafikkerte vegen på Rosmelen nettopp navnet Rosmelen (evt. Rosmelvegen). Forslag: Rosmelen 21) Kvål - veg langs jernbane. Vegen fører fra Vassfjellvegen og i retning sør, bort til Kvålsbekken. Det er noen få beboere i enden av vegen (fire matrikkelnummer). Vegen går i nedre kant av Simenslia. Simenslia har fått navn etter Simen Mikkelsen Kvaal, som var bonde på Øver-Kvål (1821 - 1870). Det har for øvrig vært flere med navnet Simen (Simon) knytta til gården og slekta. Forslag: Simenslivegen 22) Benna - veg langs østsida av Benna. Dette er grendevegen fra Brokalykkja ved fylkesvegen fra Kvål til Stenset, til Grøtgrenda og helt ut til Bennalykkja. Den går i en lang strekning langs østsida av Benna. Beboerne langs vegen hører Grøtan til. Det er åtte oppsittere knyttet til denne vegen, og noen hytteeiere. Her er Grøtan, Grøthogstret, Grøtbrenna, Brenna og Grøtmoen. Like ved ligger Grøtvatnet. På Grøtan var det kirke i middelalderen. Grøtan er en gammel gård, med et gammelt navn, som kommer av gammelnorsk grjot, stein. På Grøtan er det registrert gravhauger fra vikingtid, og det er gjort arkeologisk funn frå jernalderen. Både navnet, funna og historien ellers tyder på bosetting langt tilbake i tid. Ettersom dette blir den sentrale vegen i denne gamle grenda er navnet Grøtvegen naturlig. Forslag. Grøtvegen 23) Lundamo - veg til Bergløkkja, Løre. Vegen går fra E6 på nordsida av Oppstu Løre og i retning aust til Bergløkkja. Bergløkkja var først en husmannsplass, men ble fra 1903 et sjølstendig bruk. Det var hard jord i Bergløkkja, og plassen ble også kalt Hardmoen. Det er noen få bolighus knyttet til denne vegen. Forslag til navn: Bergløkkjvegen 24) Lundamo - veg til Horghallen. Dette er en kort vegbit, fra E6 i Lundamo sentrum til Horghallen. Forslag: Horghallvegen 25) Lundamo - veg til Leberg. Lebergsgårdene ligger i gamle Horg langs vegen Forset – Valdum bru, og også langs den aktuelle vegen opp bakkene til den øvre del av Leberg. Det er uttrykt ønske om at en først og fremst skal la vegnavn ende på -veg, men at også andre endringer godtas, som -bakken, -stien, -li osv. For denne vegen vil vi foreslå endinga -bakkan, både fordi den aktuelle vegen omtales som Løbergsbakkan (Lebergsbakkan) og fordi det her virkelig er snakk om bakker. Forslag: Lebergsbakkan 26) Lundamo - Veg til Valdan. Dette er vegen opp gjennom Vald-grenda. Også her er det snakk om bratte bakker. Uttalen av grunnformen "Vald" er "værd", rd som i trøndersk uttale av "lærd". Siste del av navnet betyr heim. Første del er det flere meninger om, det kan komme av voll, vorr (leppe) og varde. I alle fall er navnet og bosettinga her gammel. Det er naturlig å bruke grendenavnet som utgangspunkt for et vegnavn. Forslag: Valdbakkan 27) Lundamo - Veg forbi Småøyan, Lundadalen. Tas foreløpig ut av saken 28) Lundamo - veg Lyngenvegen og sørover. Vegen går fra Lyngenvegen ved Lyngen og rett sørover, til Øvre og Nedre Dullan. Denne vegen går, lik Lyngenvegen, i Lynge-grenda. En av de helt store skikkelsene i Horg og Gauldalens historie, Rolv Lynge, burde ha en veg oppkalt etter seg. Denne vegen går i området nær Rolvs heimplass. En Rolv Lynges veg kunne vært nesten hvilket som helst sted i Melhus, men her er navnet nærliggende. Forslag: Rolv Lynges veg 29) Lundamo - Veg opp Bredlia. Vegen går fra gamle E6 opp til gården Bredlia, forbi Bredlimoen, Ratet og videre til Bysvollen. Det naturlige her er å kalle opp vegen etter gården i området, Bredlia. Forslag: Bredlivegen 30) Lundamo. E6 - Kjelvollen. Tas foreløpig ut av saken 31) Lundamo. Lundadalen - bom Høydalsvegen. Tas foreløpig ut av saken 32) Lundamo - Langs Sørja. Dette er en lang veg, som går fra veg 31 ved Homyra til Vollavollen. Vegen går langs Sørja og ved Svartvollen svinger den sørover langs Svartbekken og forbi Tvilmyra. Dette er en skogsveg, og det er ingen oppsittere langs vegen. Aktuelle navn som kan brukes er Sørja, Svartvollen, Svartbekken, Tvilmyra eller Vollavollen. Forslag: Sørjavegen 33) Mangler tilråding. 34) Mangler tilråding. 35) Lundadalen. Tas foreløpig ut av saken 36) Lundadalen - Bjørdalen. Vegen går fra Lundadalsvegen nordover mot Bjørdalsmyren og Vindåsen. En kort fortsettelse av vegen går til Kjellstadvollen. Vegen passerer Lundsvollan og Moskleva. Forslag til vegnavn: Bjørdalsvegen 37) Lundadalen – Bjørdalen til Sanddalsvatnet. Vegen går forbi Sagdalsholet, Holvollen, Rossåsen, og til Sanddalsvatnet og Sanddalsvollen. Dette er betegnelser som kan brukes i forbindelse med vegnavn. Det opplyses at det har vært flere sager i bekkene langs denne veglina. Vegen går på Horg Østre bygdeallmennings område. Forslag: Sanddalsvegen 38 Lundadalsvegen – Skjelbreidalen Tas foreløpig ut av saken 39) Lundadalsvegen forbi Odalen. Tas foreløpig ut av saken 40) Lundadalsvegen forbi Holvollen. Denne vegen går fra Lundadalsvegen og rett mot sør, på østre side av Håen, og fram til grensa mot Midtre Gauldal ved Holvollen. Holvollen ligger i Melhus. Svarttjønna ligger ikke langt fra enden av vegen, og på grensa mellom de to kommunene. Marithaugen ligger øst for vegen, litt lenger nord enn navnet er plassert på kartet. Forslag: Holvollvegen 41) Hovin - Foss - Tømmeregga. Vegen går fra Fosskrysset ved gamle E6 på Hovin, og opp bakkene til Tømmeregga. Det er flere oppsittere langs vegen. Bl. a. går en sideveg til Fossinnlegget. Forslag: Tømmereggvegen 42) Mangler tilråding. 43) Veg i Hovinsmarka. Tas foreløpig ut av saken 44) Veg i Hovinsmarka. Vegen går fra Krogstadvegen, opp bakkene i retning Kvernvatnet og omtrent fram til Skytjvatnet som ligger på grensa mellom Melhus og Midtre Gauldal. Den passerer bl.a. Resbakkan og Stutbakkan. Den siste delen av vegen er langs elva Skytja. En fortsettelse av vegen (i Midtre Gauldal) går til Prestvollen. Vegen blir omtalt som Prestvollvegen. Den er også betegnet som Stutbakkvegen. Vegen er bygd i flere etapper. Veglaget som nå har ansvaret for vegen omfatter grunneiere fra Midtre Gauldal og Melhus. Etter at vegen kom helt fram til Prestvollan, er den mest kjent som Prestvollvegen Forslag: Prestvollvegen 45) Veg i Hovinsmarka. Tas foreløpig ut av saken 46) Veg i Hovinsmarka. Tas foreløpig ut av saken 47) Hovin sentrum. Dette er en veg som går fra gamle Hovin sentrum og opp gjennom Hovinsgrenda. og kommer ned på Tømmesdalsvegen. Vegen går forbi Ekra, Bortistuggu, Innistuggu, Gjerdet og Nedgarden, alle garder i Hovinsgrenda. Til nå har en bl. a. brukt Hovinsgardan som adresse her. Forslag: Hovinsgardan 48) Hovin - Sveet, Håggån Tas foreløpig ut av saken 49) Ånøya - Stranda hyttefelt. Tas foreløpig ut av saken 50) Tilråding har ikke vært på høring. Ut fra dette foreslår Rådmannen vedtak for skrivemåten på følgende navn: 20) Rosmelen 21) Simenslivegen 22) Grøtvegen 23) Bergløkkjvegen 24) Horghallvegen 25) Lebergsbakkan 26) Valdbakkan 28) Rolv Lynges veg 29) Bredlivegen 32) Sørjavegen 36) Bjørdalsvegen 37) Sanddalsvegen 40) Holvollvegen 41) Tømmereggvegen 44) Prestvollvegen 47) Hovinsgardan Sak 3/15 Prosjekt klima, miljø og livsstil - underveisrapportering Arkivsaksnummer 15/439 Saksansvarlig: Jan Henrik Dahl Komite for liv og lære Komite for teknikk og miljø 04.02.2015 05.02.2015 PS 3/15 PS / Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Tilbudspakke 3. Prosjekt-hjemmeside med skole- og barnehageaktivitetene Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Saksutredning: Saksopplysninger: Prosjekt Klima, miljø og livsstil gjennomføres i henhold til Melhus kommunes Klima og energiplan og miljøledelsesprogram ISO 14001 (jf. Økonomi- og handlingsplan pkt. 1.2.3, 1.2.19 og 1.2.21). Prosjektet drives av Utviklingsseksjonen i samarbeid med Bygg og eiendom, og retter seg mot alle skoler og barnehager i kommunen, samt lag og organisasjoner. Her formidles kunnskap og handlingsalternativ om sammenhengen mellom klima- og miljøproblemer og vårt generelle forbruk, våre produksjonsmetoder og vår livsstil / folkehelse. Prosjektet benytter seg av skolers og barnehagers nærområder som læringsarena, og søker å gi barn og ungdom lokal identitet og naturglede. Prosjektgruppe: Signy Ryther Overbye, rådgiver (prosjektleder), Utviklingsseksjonen Marte Aursand, rådgiver/naturoppsyn, Utviklingsseksjonen Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver, Utviklingsseksjonen Styringsgruppe: Morten Bostad, ass rådmann Egil Johannes Hauge, seksjonsleder Utviklingsseksjonen Morten Børseth, virksomhetsleder Bygg og eiendom Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden. Gjennom muntlig og skriftlig formidling løfter prosjektet frem hvordan mat, helse og miljø/klima henger sammen, og peker på konkrete handlingsalternativ som både har effekt på klima, helse og livskvalitet. Med utgangspunkt i prosjektets hovedmål, er det utviklet en egen tilbudspakke med en bred faglig tilnærming. For å forstå hvordan vårt forbruks- og produksjonsmønster påvirker naturgrunnlaget, er det avgjørende at vi har kunnskap om naturen og dens tålegrenser. Natur og kulturmiljø er en viktig arena for å formidle sammenhengen mellom klimaendring, forbrukssamfunn, forurensning og økosystemtilnærming. Det ligger mye kunnskap i erfaringer med naturbruk gjennom direkte aktivitetsbasert læring innen jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv. Vi tilbyr en aktivitetsbasert uteskole som kan bidra til å styrke natur- og samfunnsfaget i skolen, og som møter kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Her inngår også å bidra til naturglede og framtidshåp. Ved hjelp av konkrete eksempler og ekskursjoner viser prosjektet hvordan vår levemåte innvirker på det biologiske mangfoldet i naturen, inkludert våre egne nærområder. Vi ønsker samtidig å skape en etisk verdidebatt om vår forvaltning av og omgang med naturen, inkludert forskjellen i ressursbruk mellom fattige og rike land på kloden. Forventet befolkningsvekst kombinert med endrede produksjonsforhold i kjølvannet av klimaendringene forutsetter en økt matvareproduksjon på 20 % de neste 20 årene også i Norge. I vår formidling tydeliggjør vi derfor behovet for å se energi- og ressursbruk - og miljø- og landbruksforvaltning i sammenheng. Det som gagner miljø og klima, er også det som ser ut til å gagne vår egen helse. Inkludert i prosjektet ligger et eget pilotprosjekt i samarbeid med Bygg og eiendom. Her vil vi forsøke å utnytte potensialet for redusert energibruk som ligger i endring av energi-vanene til hver og en av oss. Ved hjelp av formidling av kunnskap og handlingsalternativ søker prosjektet å motivere til innovativ adferd og endring av energi-vaner gjennom tett oppfølging av driftspersonale og de som ellers oppholder seg i våre kommunale bygg. Det er kostnadseffektivt samtidig som det setter fokus på det vi alle kan og bør bidra med, nemlig redusert forbruk av energi. Vi vil benytter nettsiden og media for å sette søkelyset på gode energihistorier og positiv adferd som gir synlige resultat. Som en av fylkets største landbrukskommuner, har Melhus kommune et godt utgangspunkt for å se mat, helse og klima i sammenheng. Ved hjelp av holdningsskapende arbeid og formidling ønsker vi å gi konkrete handlingsalternativ som har både klima- og helseeffekt, og som samtidig bidrar til å skape respekt for matjorda, bonden og maten i en verden der stadig flere munner skal mettes. Gjennom dette prosjektet kan vi skape trygghet for framtiden for barn og unge ved å lære om våre muligheter for å produsere og bearbeide mat. Her ønsker vi å se på matproduksjonen i et historisk perspektiv gjennom samarbeid med bondeorganisasjoner, historielag m.fl., der vi etablerer samarbeid og møtearenaer mellom barn/unge og eldre i lokalsamfunnet. Dette ser vi i sammenheng med den delen av prosjektet som omhandler natur og nærmiljø som læringsarena. Resultat pr 26.01.15 Gjennomført 18 skole- og barnehagebesøk. Gjennomført formidling og aktivitet med utgangspunkt i Tilbudspakken overfor 964 elever, 86 barnehagebarn og 89 lærere. Gjennomført skoletur for tredjetrinn ved Flå skole til Heimdal varmesentral og Envinas gjenbruksplass på Melhus. Gjennomført Miljø og klimauke med flere hundre besøkende til utstilling i rådhusets foajé i samarbeid med Envina IKS Gjennomført egen Miljø og klimadag med mannequin-oppvisning basert på redesign i rådhuskantina Markering av Envinas 10-årsjubileum i forbindelse med Miljø og klimadagen Egen plan for gjennomføring av energisparepilot ved Flå skole 2015 På kommunens nettside under tema Miljø og klima ligger en rekke artikler om våre gjennomførte aktiviteter, og prosjektet har også fått god mediedekning. Vurdering: Klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Endringene truer verdens matvareproduksjon og forsterker tapet av vårt biologiske mangfold. Spredningen av miljøgifter påvirker også dyr og menneskers helse. Problemene henger sammen med våre produksjonsmetoder og vår livsstil. Utfordringene er store, og det er lett å føle avmakt. Prosjektet Klima, miljø og livsstil tilbyr foredrag, aktivitet og uteskole, og peker på konkrete handlingsalternativ slik at vi hver for oss og sammen kan gå fra ord til handling. Prosjektet søker å skape naturglede og samhørighet, peke på løsninger og gi barn og unge framtidshåp. Tilbakemeldingen vi får fra skoler og elever viser at prosjektet så langt har lykkes med å balansere faktabasert kunnskap/realisme og en løsningsorientert problemfokusering. Uteskole som læringsarena gjør det mulig å tilby læring med utgangspunkt i mange fagområder. Læringen er samtidig aktivitetsbasert og en får mulighet til å bruke alle sansene. Tankesmiene, hvor barn og unge har fått muligheten for refleksjon sammen, har vi sett har gitt motivasjon for læring. Vi er i tillegg imponert over barn og unges kunnskap om samfunnet, og evnen de har til å formulere mulige løsninger på nye utfordringer. Det er allerede planlagt stor aktivitet i sluttåret 2015 med utgangspunkt i Tilbudspakken. Underveis vil det bli lagt vekt på å synliggjøre eksemplene fra prosjektet for foreldre og foresatte i de ordinære møtearenaene i skoler og barnehager. Erfaringene fra prosjektets arbeid i 2014 har ført til at flere skoler ønsker å utvikle et eget kompetansenettverk for lærere innenfor prosjektets temaområde i samarbeid med prosjektet. I tillegg til energisparepiloten ved Flå skole håper vi at prosjektet får kapasitet til å gjennomføre en skolehagepilot. Komiteen får en muntlig presentasjon i møtet. Sak 4/15 HELHETLIG KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN, BARNEHAGE-SKOLE-PPT, 2015 - 2018 Arkivsaksnummer 14/6029 Saksansvarlig: Ingrid Sjoner Komite for liv og lære Kommunestyret 04.02.2015 24.02.2015 PS 4/15 PS / Rådmannens forslag til vedtak Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage – skole – PPT 2015 – 2018, ligger til Komite for liv og lære, jfr delegasjonsreglementet. Saken tas til orientering. Vedlegg: 1. Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage – skole - PPT, 2015 - 2018 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: PS 86/13 17.12.2013 Økonomi- og handlingsplan 2014 - 2017 Saksutredning: Bakgrunnen Kommunestyret vedtok 17.12.13 følgende: 8. Forslag fra H, V, FrP og Sp v/ forslagsstiller Christian Ingebrigtsen Rådmannen bes med utgangspunkt i det eksisterende planverket, utarbeide en helhetlig kompetanseutviklingsplan for ansatte i grunnskolen og barnehager med følgende forutsetninger: - Planen må omfatte forslag til tilpassede etter- og videreutdanningstiltak basert på hvilke alderstrinn man underviser/ veileder. - Planen må beskrive tiltak for intern kompetanseoverføring mellom PP-tjenesten og skole/ barnehage - Det må utarbeides et forslag om finansiering, herunder en videreføring/ utvidelse av fondsmodellen - Representanter fra relevante arbeidstakerorganisasjoner må tas med i utarbeidelsen av forslag til omfang og tiltak. Hensikten er å lage en samlet plan for alle etter- og videreutdanningstiltak. Rådmannen bes komme tilbake til kommunestyret innen utgangen av 2014 Forslag 8: Forslaget fikk 19 mot 16 stemmer, og ble vedtatt. Prosessen: I utvikling av helhetlig kompetanseutviklingsplan har følgende vært involvert: Styringsgruppe; assisterende rådmann Gunn Inger Løvseth, Utviklingssjef Egil Johannes Hauge. Representanter for arbeidstakerorganisasjonene; Utdanningsforbundet Arnfinn Amundal og Fagforbundet Solfrid Løvseth. Arbeidsgruppe; rådgiver barnehage Marte Gimse Schrøder, leder i PP-tjenesten Merete Nilsson Kleveland og rådgiver skole Ingrid Sjoner. Helhetlig plan: Melhus kommunes kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015 – 2018 er et godt styringsdokument for alle involverte parter i skole, barnehage og PP-tjeneste. Målgruppen er ansatte, ledelse og politikere. En kompetanseplan gir viktig informasjon til berørte parter og styrker kommunikasjonen internt. Den viser hvilke prioriterte satsinger virksomhetene har og hvilke behov det utløser av ressurser. Den gir signaler om ambisjonsnivået i barnehage- og skolesektoren i Melhus kommune. Når planen er helhetlig betyr det at brukeren, dvs barn/elev i alderen 1 – 16 år, er i fokus uansett hvilken opplæringstjeneste barnet og familien mottar. Planen henger også sammen med mål i «Kommuneplanens samfunnsdel Melhus 2025»: Melhus kommune skal være en profesjonell arbeidsgiver med kompetente og myndiggjorte ledere og medarbeidere som markedsfører kommunen som en god og attraktiv arbeidsplass. 2.3.1: Gjennom en aktiv arbeidsgiverstrategi skal kommunen vektlegge forhold som: etikk, medinnflytelse, ledelse, kompetanseutvikling, gode arbeidsvilkår, godt arbeidsmiljø og trivsel. 2.3.2: Satse på medarbeiderutvikling, lederutvikling og omdømmebygging. 2.3.3: Bygge god fag-, relasjons- og endringskompetanse i alle ledd i organisasjonen Vedtaket i Kommunestyret 17.12.13 ber om tiltak som tar hensyn til hvilke alderstrinn pedagogen underviser/veileder på. Dette gjenspeiles i vedlagte plan under beskrivelsen av hver enkelt satsing. De fleste områdene er felles uavhengig av alderstrinn. Barnehage skiller ikke på gruppen «småbarn» eller «storbarn». Grunnskole skiller delvis mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og til en viss grad mellom småskoletrinn og mellomtrinn. Planen belyser behov og tiltak i atskilte avsnitt for barnehage og skole. Begge deler beskriver mål – tilstand – satsinger. PP-tjenestens kompetanse er en forutsetning for å sikre en god spesialundervisning. Deres behov er beskrevet i et eget avsnitt. Begreper Etterutdanning - er ajourføring og videreutvikling av kompetanse og som ikke gir studiepoeng til den enkelte ansatt. Videreutdanning - er ny kompetanse som øker den formelle kompetansen og gir studiepoeng til den enkelte ansatte Barnehageeier – beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på barnehage Skoleeier – beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på skole Barnehageeier og skoleeier Som arbeidsgiver har kommunen som barnehageeier ansvar for å gi de ansatte nødvendig opplæring for å kunne utøve yrket. Det samme ansvaret gjelder for private barnehageeiere. Kommunen som barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunens kompetanseplaner skal omfatte både kommunale og private barnehager, og ivareta både nasjonale føringer og lokale behov. Skoleeier har en sterk og tydelig rolle i å videreføre nasjonale vedtak og føringer fra stat og kommune til lokalt nivå. Rollen innebærer også et tydelig ansvar for å være pådriver og å gi støtte til kommunens tjenesteutvikling innen opplæring. Utfordringer Barnehage og skole har utfordringer i å tenke helhetlig, utvikle felles satsinger og skape felles møteplasser. Fagområdene følger 2 ulike planverk, Rammeplan for barnehager og Kompetanseløftet (LK06)og har derfor ulike føringer og arenaer for utviklingsarbeid. PPT i Melhus kommune skal veilede og utrede innenfor et vidt spekter av spesialpedagogiske behov. Fagmiljøet er lite i forhold til det store kompetansebehovet. Sentrale føringer og forskning viser at PPtjenesten bør i større grad jobbe mer systemrettet, kontra individrettet, for å unngå stadig økning i andelen spesialpedagogiske tiltak. Det er ressurskrevende å følge opp begge deler i en overgangsfase. Økonomi: Planen viser bruk av kompetansemidler på alle de 3 områdene over en 4 års periode. Praksis pr. i dag er at barnehage og PPT har årlige tildelinger i budsjettet, mens skole får tildelt kompetansemidler på fond. Denne endringen kom ved innføring av Kunnskapsløftet i 2007 på grunn av øremerkede tilskudd fra staten til skolesektoren. Kompetansemidler på fond er fortsatt en styrke for skolesektoren. Satsinger innenfor skole, der PPT er en viktig samarbeidspartner, blir dekket av kompetansemidler skole. Konklusjon: Barnehage: Tilføres midler ved årlige tildelinger over budsjett i samsvar med ambisjonsnivå. Skole: For å kunne gjennomføre planen slik den er beskrevet må det settes av nye midler på fond fra 2017. PPT: Midler tilgjengelig dekker ikke behovet for videreutdanning (SEVU) som beskrevet i planen. Det må tilføres midler for å sette PP-tjenesten i stand til å dra nytte av ordningen. Vurdering: Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage – skole – PPT, 2015 – 2018, ligger til Komite for liv og lære, jfr delegasjonsreglementet. Saken tas til orientering. Sak 5/15 Utredning - barnehagetilbud på Korsvegen Arkivsaksnummer 15/170 Komite for liv og lære Komite for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksansvarlig: Morten Bostad 04.02.2015 05.02.2015 10.02.2015 24.02.2015 PS 5/15 PS / PS / PS / Rådmannens forslag til vedtak 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr 500.000,-. Kjøpet gjennomføres innen 01.08.2015. Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/Eid skole som skal stå ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august 2019 . 4. Lokalene til Eid barnehage selges. 5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt for bygging av ny barnehage i budsjettet for 2016. Vedlegg: 1. Avtale med Regnbuen Friluftsbarnehage Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Tilstandsrapport barnehagebygg Økonomi- og handlingsplan 2013 – 2016 Saksutredning: Kommunestyret behandlet i sak 94/12 planen «Tilstand barnehagebygg 2012». I vedtakets punkt 3 bad kommunestyret om at rådmannen skulle utrede en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid, der oppgradering av eksisterende bygningsmasse ikke skulle være en del av utredningen. Det ble satt av kr 100.000 i økonomi- og handlingsplan 2013 – 2016 til dette tiltaket (prosjekt 8). Alternativene som utredes er: 1. Melhus kommune overtar Regnbuen Friluftsbarnehage (privat) og denne slåes sammen med Eid barnehage (kommunal). 2. Bygge ny barnehage i tilknytning til Eid skole 3. Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen Rådmannen oppnevnte en arbeidsgruppe som hadde møter og satte opp en fremdriftsplan med intensjon å være ferdig med denne utredningen medio juni 2014. Bakgrunnen for alternativ 1, overtakelse av Regnbuen friluftsbarnehage AS (RF), var en forespørsel fra eier av RF på et tidligere tidspunkt som antydet kommunal drift i 2016. Senere fikk kommunen beskjed om at dette ikke var aktuelt lenger. Utredningen «strandet» derfor i en periode inntil nye møter med eier av RF kom i gang høsten 2014. Resultatet – etter flere møter – er enighet om kommunal overtakelse av RF innen 01.08.15. Det har vært holdt informasjonsmøte med ansatte og foreldre i de 2 barnehagene på Korsvegen – dette skjedde i desember 2014. Fra og med barnehageåret 2015/16 blir det 1 – en - kommunal barnehage på Korsvegen organisert under virksomheten Eid skole og barnehage. Barnehagene har til sammen 58 barn pr. 15.12.14. 30 barn er over 3 år og 28 barn er under 3 år. Med bakgrunn i at barn over 3 år har behov for et leke og oppholdsareal på 4 m2, mens barn under 3 år har behov for 5,3 m2 utgjør dette 67 storbarnsekvivalenter. Langsiktig behov for barnehageplasser på Korsvegen: Rådmannen legger til grunn at kommunestyrets vedtak om «en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid» betyr er en robust løsning i et 30 – 40 års perspektiv. Nedenstående vurderinger og tabeller er hentet fra vedtatte økonomi og handlingsplan 2015- 2018. Det er også tatt med barnetallsutvikling for Gåsbakken – for å vurdere helheten i området. Rådmannen får befolkningsprognoser fra Trondheimsregionen. Tabellen viser prognoser for antall barn i kommunen i alderen 1-5 år i det enkelte distrikt 1-10 år frem i tid. Prognosene som er benyttet er befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2014-50: TR2014. Det er viktig å merke seg at alle vedtak kommunen gjør i forhold til boligbygging vil påvirke prognosene, men det må være utbygginger av noe størrelse før det påvirker prognosene for barnetall i særlig grad. År Kapa sitet * 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Gåsbakk 36 en Korsveg 86 en 29 31 37 35 41 44 43 43 43 44 44 50 56 58 62 67 68 66 68 69 71 72 *Vurdert kapasitet viser antall barnehageplasser i dag. Antall barnehageplasser er ikke en eksakt størrelse, men gir en viss pekepinn på kapasiteten. Når det gjelder barnehage er en annen viktig faktor at både tilbud og omfang er frivillig, og at prosentandelen som søker barnehageplass varierer. Av tabellen kan vi lese følgende i den kommende 10-årsperioden for Korsvegen og Gåsbakken: Kapasiteten på Gåsbakken er for liten og bør utvides. Kapasiteten på Korsvegen er tilstrekkelig i et 10-årsperspektiv men blir deretter for liten ift dagens arealer Antall barnehageplasser på Gåsbakken og Korsvegen i perioden 2009 – 2014: Det er viktig å merke seg at en barnehageplass kan være alt fra 40 % til 100 % plass. I tabellen under defineres en barnehageplass som antall barn som går i barnehagen uavhengig av plass-størrelse. Distrikt Gåsbakken Korsvegen 2009 37 47 2010 37 56 2011 36 57 2012 35 55 2013 26 51 2014 25 50 Kapasitet 36 86 Som prognosen og tabellene viser så er det anslått ett behov på 72 plasser i 2024 på Korsvegen. Dersom man legger til grunn at 50 pst. av barna er under 3 år vil dette tilsvare 84 storbarnsekvivalenter i 2024. Rådmannen ser at ut fra erfaringer med boligutbyggingsprosjekter på Korsvegen i dag så vil antall storbarnsekvivalenter øke utover t kapasiteten på 86 et 30 – 40 års perspektiv. I tillegg så blir kapasiteten på Gåsbakken noe for liten. Dagens Regnbuen barnehage er godkjent med ett leke og oppholdsareal tilsvarende 86 storbarnsekvivalenter. Dette betyr at ved planlegging av en langsiktig barnehageløsning på Korsvegen i et 30-40 års perspektiv så bør behovet settes til mellom 90 og 100 plasser, dette tilsvarer en 6-avdelings barnehage. Lokalisering. Alternativ 1: Leie eller kjøp av bygg som RF holder til i dag. RF leier arealer til barnehagedrift av Korsvegen Næringspark DA . Leieavtalen er sagt opp men løper til medio 2019 hvis leietaker ikke blir løst fra forpliktelsen tidligere. Korsvegen Næringspark DA har lagt ut eiendommen til salgs med en prisantydning på 13 millioner. Ved kommunal overtakelse av aksjene fra RF innen 01.08.15 trer kommunen inn i leieavtalen med Korsvegen Næringspark. RF’s arealer er godkjent for plass til 86 barn. Det betyr at disse arealene blir for små i en langsiktig barnehageløsning for Korsvegen. Ettersom leieavtalen mellom eier av lokalet og barnehagen ikke sier noe om overføring av leierett, innebærer dette at husleieloven trer inn. § 8-4 gjelder «overføring av leierett til lokale» Leier av lokale kan med utleierens godkjenning overføre sin leierett i forbindelse med en overføring av den virksomhet som drives i lokalet. Var en avdød leier deltaker i et ansvarlig selskap, har de gjenværende deltakerne i selskapet med utleierens godkjenning rett til å tre inn i leieretten til de lokaler der selskapets virksomhet drives. Godkjenning etter første og annet ledd kan bare nektes dersom den nye leierens forhold gir saklig grunn til det. Svarer ikke utleieren på en søknad om godkjenning etter første og annet ledd innen én måned etter at søknaden er mottatt, skal dette regnes som godkjenning til overføring. Saklig grunn må m.a.o foreligge for å nekte en overføring. Den viktigste saklige nektingsgrunn vil være at den nye leier må forventes ikke å kunne oppfylle sine leieplikter Etter en samlet vurdering av pris, kapasitet, fdv utgifter og mulige samdriftsfordeler med SFO på Eid skole anbefaler rådmannen å leie ut avtaleperioden og bruke disse årene til å planlegge og bygge en ny kommunal barnehage på Korsvegen. Med andre ord, rådmannen finner ikke kunne anbefale kjøp av eiendommen til Korsvegen Næringspark DA. Alternativ 2: bygge ny barnehage i tilknytning til skolen. En ny 6-avdelings barnehage med plass til 108 barn vil koste om lag 29 mill. kroner eks mva i 2015 priser. Med en nedbetaling over 40 år til 2 pst. rente, gir dette årlige kapitalutgifter på i overkant av 1 mill. kroner. I forhold til det kommunen i dag bruker på å finansiere RF og Eid barnehage vil det bli en merutgift på om lag 0,9 mill. kroner årlig. I forhold til å kjøpe eiendommen som er lagt ut til salg for 13 mill. kroner er merutgiften 0,5 mill.kroner. Tilsvarende forskjell for en 5 avdelings barnehage til 90 barn er 0,6 mill. kroner og 0,2 mill. kroner. En 5 avdelings barnehage med plass til 90 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 870 m2, mens en 6 avdelings barnehage til 108 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 1040 m2. Arealene til RF i dag som er godkjent for 86 barn utgjør brutto 542 m2. Fdv utgiftene blir langt lavere i en ny barnehage pr. kvm enn i de lokalene som ligger ute til salgs fra Korsvegen Næringspark DA. Kapitalutgiftene i form av renter og avdrag på lån vil imidlertid bli en god del høyere ved bygging av en ny barnehage i forhold til kjøp. Dersom kommunen kjøper lokalene til Korsvegen Næringspark AS må disse utvides for å tilfredsstille krav til kontorplass for ansatte i barnehagen videre vil kapasiteten bli for liten når en ser på befolkningsframskrivingen utover. Ved å samlokalisere en ny barnehage til skoleområdet på Eid vil en også kunne dra en del synergier med SFO på skolen. Rådmannen anbefaler å starte arbeidet med å planlegge en ny 6 avdelings barnehage i nær tilknytning til Eid skole i 2016 med tanke på at denne skal kunne stå ferdig til oppstart av barnehageåret 2019/2020. Alternativ 3: Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen: Rådmannen ser ikke dette som noe optimalt valg, da samlokaliseringsgevinstene med Eid skole delvis opphører. Ellers er alternativet likt alternativ to. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at kommunestyret fatter følgende vedtak: 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr 500.000,-. Kjøpet gjennomføres innen 01.08.2015. Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/Eid skole som skal stå ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august 2019 . 4. Lokalene til Eid barnehage selges. 5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt til ny barnehage i budsjettet for 2016. Sak 6/15 ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Arkivsaksnummer 15/53 Komite for liv og lære Komite for teknikk og miljø Kommunestyret Saksansvarlig: Ellen Hoff Haugen 04.02.2015 05.02.2015 24.02.2015 PS 6/15 PS / PS / Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyret godkjenner forslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi og NAV. 2. Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og 2018. Familiegjenforente kommer i tillegg. Vedlegg: 1. Anmodning om bosetting fra IMDi datert 22.04.13 2. Intensjonsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV datert 5. mai 2014 3. Prosjektrapport på « Samarbeid om bosetting, kvalifisering og integrering» datert 23.11.14 med handlingsprogram 4. Forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Plan for bosetting av flyktninger for 2013 – 2016 vedtatt 18.12.12 i kommunestyret Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/2015 Saksutredning: Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. Gjennom avtalen inngått mellom regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) skulle kommunene tilby 10 000 plasser til flyktningene i 2014. IMDi sier: «Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende.» 340 kommuner sa ja til å ta imot 8 000 personer i 2014. 136 av dem svarte i tråd med IMDis anmodning. Tall fra 2014 viser at ved utgangen av september ble 5 400 personer bosatt. 5 100 flyktninger med innvilget opphold ventet fortsatt i mottak på å bli bosatt i en kommune. IMDi anmodet landets kommuner om å bosette til sammen 10 000 flyktninger i 2014, og 9 000 for hvert av årene 2015 og 2016. Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. På bakgrunn av behovet i Norge for å få bosatt flyktninger ut i kommunene, kom IMDi med anmodning til Melhus kommune om bosetting av flyktninger for 2014 – 2016 datert 22.04.13, der de ba Melhus Kommune om å ta i mot 35 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger pr år i 2015 og 2016. Vi tok kontakt med samarbeidspartnerne våre IMDi, NAV og Husbanken, fordi vi var avhengig av bredere samarbeid for å få flere flyktninger over i jobb eller utdanning hvis vi skulle bosette flere. Vi inngikk en intensjonsavtale datert 5. mai 2014 der formålet var å inngå en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor rammene av dagen frivillige bosettingsmodell. Vi laget en utredning som skulle tjene som kommunens beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for bosetting og integrering. Høsten 2014 kjørte vi et LEANprosjekt (se vedlagt prosjektrapport med handlingsprogram). Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale. Gjennom å bruke Lean som utredningsverktøy, satte vi opp følgende tiltak for å nå målet som står i forslag til samarbeidsavtale: Målet skal nås gjennom et tett samarbeid partene imellom og gjennom tiltak som: 1. NAV og Flyktningeenheten utarbeider en avtale i løpet av 2015 som bl.a. beskriver riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan for den enkelte flyktning. Ansvarlig for gjennomføring er virksomhetsleder for Læring og tilrettelagt arbeid. 2. NAV reviderer/implementerer interne rutiner. Ansvarlig for gjennomføring er leder NAV i Melhus. 3. Starte arbeidet med kvalifisering på et tidlig tidspunkt gjennom et tett samarbeid på bakgrunn av den enkeltes individuelle plan. Ansvarlig for gjennomføring er den enkelte programrådgiver. For at vi skal bli med i K+ nettverket til IMDi, setter de et krav om at kommunen bosetter min. 25 pr år (familiegjenforente kommer utenfor) over 3 eller 4 år. Fordelene med å bli med i dette nettverket er i følge IMDi: - «gir kommunen forutsigbarhet og dermed mulighet til god planlegging» - «dere kommer sammen med de beste i et nettverk og har dermed mulighet til kompetanseheving» - «dere vil ha mulighet til å bli koblet på spennende utviklingsprosjekter – og ha mulighet for å søke inn midler til slike prosjekt» - «vi ser at K+ kommunene har en meget god måloppnåelse på intro – de aller fleste langt over landsgjennomsnittet» (sitat Marit Elin Eide regiondirektør i IMDi region Midt) Både Familie og forebygging v/NAV og Læring og tilrettelagt arbeid har følgende tiltak i Økonomi og handlingsplan 2015 – 2018: 4.8.09 Strukturere samhandlingen med NAV omkring bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger. H X Vurdering: Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: ”flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen” (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger 2013 – 2016 og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført 400 000 kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og 2014. Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen 2013-2016. En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. Når det gjelder bolig: Erfaringstall fra bosetting 2011 – 2013 når det gjelder forholdet mellom anskaffelse av private boliger og kommunale boliger er som følger: 2011: Kommunal bolig – 13 personer (fordelt på 4 boliger) – Privat bolig – 5 personer (fordelt på 4 boliger) 2012: Kommunal bolig – 6 personer (fordelt på 2 boliger) – Privat bolig – 10 personer (fordelt på 6 boliger) 2013: Kommunal bolig – 13 personer (fordelt på 2 boliger) – Privat bolig – 4 personer (fordelt på 3 boliger) Det trengs ikke ytterlig bevilgning for 2015 og 2016 utover bevilgningssaken på 35 mill fra 2014, viser til Arkivsak 14/3550, Tertialrapport 1/2014. For 2017 og 2018 anslås det behov som beskrevet under: Status Antall personer Ca. pris pr. enhet Antall boliger Familie Familie Liten familie/par Enslige 8 6 4 12 3.000.000,2.500.000,2.200.000,2.000.000,- 2 2 2 12 Sum 30 39.200.000,- 18 Kommentar til sum: Hvis Melhus Kommune tar i mot 60 personer i løpet av 2017 og 2018 så kan 50 % bosettes ved gjennomstrømning i kommunal bolig/privat marked (30 pers.) og 50 % investeringer i ny boligmasse/ervervelse (30 pers.) Ervervelse av boliger finansieres ved tilskudd fra Husbanken, husleieinntekter og evt. fondsmidler salg av kommunale boliger (leie til eie). Melhus kommune Delegerte vedtak tom 26.1.2015 Saksansvarlig Arkivsak Mari Grongstad 15/451 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. Saksutredning: DS 104/14 14/5993 IKT/IKT/BEGR 13.11.2014 Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede DS 105/14 14/6049 IKT/IKT/BEGR DS 106/14 14/6229 IKT/IKT/BEGR DS 109/14 14/6389 UTVIKL/UTVIKL/INSJO 17.11.2014 Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede 24.11.2014 Søknad innvilget delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede 01.12.2014 Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Søknad om skolebytte DS 111/14 14/6452 IKT/IKT/BEGR 04.12.2014 Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede DS 114/14 14/6386 UTVIKL/UTVIKL/INSJO Melding om delegert vedtak - Søknad om skolebytte 12.12.2014 Søknad innvilget Melhus kommune Prosjekt klima, miljø og livsstil - underveisrapportering Saksansvarlig Arkivsak Jan Henrik Dahl 15/439 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Tilbudspakke 3. Prosjekt-hjemmeside med skole- og barnehageaktivitetene Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Saksutredning: Saksopplysninger: Prosjekt Klima, miljø og livsstil gjennomføres i henhold til Melhus kommunes Klima og energiplan og miljøledelsesprogram ISO 14001 (jf. Økonomi- og handlingsplan pkt. 1.2.3, 1.2.19 og 1.2.21). Prosjektet drives av Utviklingsseksjonen i samarbeid med Bygg og eiendom, og retter seg mot alle skoler og barnehager i kommunen, samt lag og organisasjoner. Her formidles kunnskap og handlingsalternativ om sammenhengen mellom klima- og miljøproblemer og vårt generelle forbruk, våre produksjonsmetoder og vår livsstil / folkehelse. Prosjektet benytter seg av skolers og barnehagers nærområder som læringsarena, og søker å gi barn og ungdom lokal identitet og naturglede. Prosjektgruppe: Signy Ryther Overbye, rådgiver (prosjektleder), Utviklingsseksjonen Marte Aursand, rådgiver/naturoppsyn, Utviklingsseksjonen Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver, Utviklingsseksjonen Styringsgruppe: Morten Bostad, ass rådmann Egil Johannes Hauge, seksjonsleder Utviklingsseksjonen Morten Børseth, virksomhetsleder Bygg og eiendom Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden. Gjennom muntlig og skriftlig formidling løfter prosjektet frem hvordan mat, helse og miljø/klima henger sammen, og peker på konkrete handlingsalternativ som både har effekt på klima, helse og livskvalitet. Med utgangspunkt i prosjektets hovedmål, er det utviklet en egen tilbudspakke med en bred faglig tilnærming. For å forstå hvordan vårt forbruks- og produksjonsmønster påvirker naturgrunnlaget, er det avgjørende at vi har kunnskap om naturen og dens tålegrenser. Natur og kulturmiljø er en viktig arena for å formidle sammenhengen mellom klimaendring, forbrukssamfunn, forurensning og økosystemtilnærming. Det ligger mye kunnskap i erfaringer med naturbruk gjennom direkte aktivitetsbasert læring innen jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv. Vi tilbyr en aktivitetsbasert uteskole som kan bidra til å styrke natur- og samfunnsfaget i skolen, og som møter kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Her inngår også å bidra til naturglede og framtidshåp. Ved hjelp av konkrete eksempler og ekskursjoner viser prosjektet hvordan vår levemåte innvirker på det biologiske mangfoldet i naturen, inkludert våre egne nærområder. Vi ønsker samtidig å skape en etisk verdidebatt om vår forvaltning av og omgang med naturen, inkludert forskjellen i ressursbruk mellom fattige og rike land på kloden. Forventet befolkningsvekst kombinert med endrede produksjonsforhold i kjølvannet av klimaendringene forutsetter en økt matvareproduksjon på 20 % de neste 20 årene også i Norge. I vår formidling tydeliggjør vi derfor behovet for å se energi- og ressursbruk - og miljø- og landbruksforvaltning i sammenheng. Det som gagner miljø og klima, er også det som ser ut til å gagne vår egen helse. Inkludert i prosjektet ligger et eget pilotprosjekt i samarbeid med Bygg og eiendom. Her vil vi forsøke å utnytte potensialet for redusert energibruk som ligger i endring av energi-vanene til hver og en av oss. Ved hjelp av formidling av kunnskap og handlingsalternativ søker prosjektet å motivere til innovativ adferd og endring av energi-vaner gjennom tett oppfølging av driftspersonale og de som ellers oppholder seg i våre kommunale bygg. Det er kostnadseffektivt samtidig som det setter fokus på det vi alle kan og bør bidra med, nemlig redusert forbruk av energi. Vi vil benytter nettsiden og media for å sette søkelyset på gode energihistorier og positiv adferd som gir synlige resultat. Som en av fylkets største landbrukskommuner, har Melhus kommune et godt utgangspunkt for å se mat, helse og klima i sammenheng. Ved hjelp av holdningsskapende arbeid og formidling ønsker vi å gi konkrete handlingsalternativ som har både klima- og helseeffekt, og som samtidig bidrar til å skape respekt for matjorda, bonden og maten i en verden der stadig flere munner skal mettes. Gjennom dette prosjektet kan vi skape trygghet for framtiden for barn og unge ved å lære om våre muligheter for å produsere og bearbeide mat. Her ønsker vi å se på matproduksjonen i et historisk perspektiv gjennom samarbeid med bondeorganisasjoner, historielag m.fl., der vi etablerer samarbeid og møtearenaer mellom barn/unge og eldre i lokalsamfunnet. Dette ser vi i sammenheng med den delen av prosjektet som omhandler natur og nærmiljø som læringsarena. Resultat pr 26.01.15 Gjennomført 18 skole- og barnehagebesøk. Gjennomført formidling og aktivitet med utgangspunkt i Tilbudspakken overfor 964 elever, 86 barnehagebarn og 89 lærere. Gjennomført skoletur for tredjetrinn ved Flå skole til Heimdal varmesentral og Envinas gjenbruksplass på Melhus. Gjennomført Miljø og klimauke med flere hundre besøkende til utstilling i rådhusets foajé i samarbeid med Envina IKS Gjennomført egen Miljø og klimadag med mannequin-oppvisning basert på redesign i rådhuskantina Markering av Envinas 10-årsjubileum i forbindelse med Miljø og klimadagen Egen plan for gjennomføring av energisparepilot ved Flå skole 2015 På kommunens nettside under tema Miljø og klima ligger en rekke artikler om våre gjennomførte aktiviteter, og prosjektet har også fått god mediedekning. Vurdering: Klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Endringene truer verdens matvareproduksjon og forsterker tapet av vårt biologiske mangfold. Spredningen av miljøgifter påvirker også dyr og menneskers helse. Problemene henger sammen med våre produksjonsmetoder og vår livsstil. Utfordringene er store, og det er lett å føle avmakt. Prosjektet Klima, miljø og livsstil tilbyr foredrag, aktivitet og uteskole, og peker på konkrete handlingsalternativ slik at vi hver for oss og sammen kan gå fra ord til handling. Prosjektet søker å skape naturglede og samhørighet, peke på løsninger og gi barn og unge framtidshåp. Tilbakemeldingen vi får fra skoler og elever viser at prosjektet så langt har lykkes med å balansere faktabasert kunnskap/realisme og en løsningsorientert problemfokusering. Uteskole som læringsarena gjør det mulig å tilby læring med utgangspunkt i mange fagområder. Læringen er samtidig aktivitetsbasert og en får mulighet til å bruke alle sansene. Tankesmiene, hvor barn og unge har fått muligheten for refleksjon sammen, har vi sett har gitt motivasjon for læring. Vi er i tillegg imponert over barn og unges kunnskap om samfunnet, og evnen de har til å formulere mulige løsninger på nye utfordringer. Det er allerede planlagt stor aktivitet i sluttåret 2015 med utgangspunkt i Tilbudspakken. Underveis vil det bli lagt vekt på å synliggjøre eksemplene fra prosjektet for foreldre og foresatte i de ordinære møtearenaene i skoler og barnehager. Erfaringene fra prosjektets arbeid i 2014 har ført til at flere skoler ønsker å utvikle et eget kompetansenettverk for lærere innenfor prosjektets temaområde i samarbeid med prosjektet. I tillegg til energisparepiloten ved Flå skole håper vi at prosjektet får kapasitet til å gjennomføre en skolehagepilot. Komiteen får en muntlig presentasjon i møtet. Prosjekt Melhus kommune Utviklingsseksjonen 09.10.2013 Pilot: Formidling Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Melhus kommune ønsker gjennom et 2-årig pilotprosjekt å formidle kunnskap og handlingsalternativ om sammenhengen mellom klima- og miljøproblemer og vårt generelle forbruk, våre produksjonsmetoder og vår livsstil / folkehelse. Ved hjelp av konkrete eksempler og ekskursjoner, vil vi også vise hvordan vår levemåte innvirker på det biologiske mangfoldet i nærområdene. Vi ønsker samtidig å skape en etisk verdidebatt om vår forvaltning av og omgang med naturen, inkludert forskjellen i ressursbruk mellom fattige og rike land på kloden. Forventet befolkningsvekst kombinert med endrede produksjonsforhold i kjølvannet av klimaendringene forutsetter en økt matvareproduksjon på 20 % de neste 20 årene også i Norge. I vår formidling vil vi derfor tydeliggjøre behovet for å se energi- og ressursbruk, miljø- og landbruksforvaltning i sammenheng. Det som gagner miljø og klima, er også det som ser ut til å gagne vår egen helse. Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden. Delmål Gjennom muntlig og skriftlig formidling vil vi løfte frem hvordan mat, helse og miljø/klima henger sammen, og peke på konkrete handlingsalternativ som både har effekt på klima, helse og livskvalitet. Virkemidler og arbeidsmetode Vi vil utvikle pedagogiske veilednings- og formidlingsopplegg, der demonstrasjon av konkrete handlingsalternativ og bruk av natur og kulturlandskap som læringsarena vil stå i fokus. I tillegg vil vi benytte erfarings-basert kunnskap om nærområder og levemåter fra foreldre, besteforeldre og grunneiere. Hovedmål og aktivitet i prosjektet vil bli gjort kjent for folk flest gjennom nettsider og media. Men vi vil hovedsakelig benytte formidling i direkte møte og dialog med målgruppene, slik at vi sammen kommer frem til en innovativ adferd i hverdagen i form av endrede rutiner og levemåter som gir konkrete og målbare resultat. Vårt mål er at miljø- og klimainformasjonen skal være inspirerende, begripelig og anvendbar i folks hverdag. Målgrupper Prioriterte målgrupper vil være barn/unge og pedagogisk personell i barnehager og skoler, driftsledere i bygg, samt lag og organisasjoner, herunder grunneierlag. Bakgrunn for prosjektet Gjennom den siste publiserte rapporten fra FNs klimapanel får vi bekreftet at klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Vi står samtidig overfor et stort tap av biologisk mangfold – et problem som forsterkes av klimaendringene. En tredje Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig utfordring på nasjonalt og internasjonalt nivå er spredningen av miljøgifter som påvirker dyr og menneskers helse. Disse utfordringene ligger til grunn for Melhus kommunes miljø- og klimamål. Dette pilotprosjektet vil derfor være forankret i kommunens vedtatte Miljøpolitikk 2013, inkludert revidert Klima og energiplan for 2014-2017. Kommunen ønsker å fokusere på formidling av miljø- og klimafakta i kombinasjon med konkrete og inspirerende handlingsalternativ som hindrer avmaktsfølelse i forhold til de utfordringene vi står overfor. Melhus kommune har innført Miljøledelsessystemet ISO 14001, hvor formidling av kunnskap er et av de sentrale elementene for å skape oppslutning om resultatmålene. Samtidig har vi de siste årene drevet en strategisk satsing innen områdene vannforvaltning, naturmangfoldkartlegging, miljøtilsyn og klima/energi. Vi har her hatt fruktbart samarbeid med regionale satsinger som ”Klimaråd underveis”, «Tilsynsnettverk knyttet til forurensning», samt ”Naturmangfold i praksis” og har kunnet se disse satsingsområdene i sammenheng. I 2012 var Utviklingsseksjonen ute til alle skolene i Melhus med et tilbud i samarbeid med ”Klimaråd underveis”, der informasjon om klimaproblemene og konkrete handlingsalternativ ble formidlet i direkte møte med målgruppene. Alle ansatte i kommunen har også fått tilgang til samme informasjon. I skolene inngikk også naturveiledning med fokus på økosystemtilnærming for å belyse hvordan alt i naturen henger sammen, og hvordan naturen påvirkes av våre levemåter og produksjonsmåter, herunder forbruk av fossile energikilder og forurensning bl.a. fra miljøgifter. Formidlingen av miljø og klimainformasjon kombinert med handlingsalternativ i direkte møte og dialog med målgruppene, viste seg å fenge alle ansatte i kommunen, inkludert elever og lærere, fordi det var relatert til nærområder og praksis i egen hverdag. I ledelsens gjennomgang knyttet til miljøstyringssystemet ISO 14001 i september 2013, ble det gitt tydelig uttrykk for at denne formidlingsmåten bør få styrket fokus også i tiden fremover. Den bidrar til å skape engasjement og medvirkning. Vi ønsker nå å videreutvikle suksessen fra tidligere prosjekt ved å bruke samme arbeidsmetode for å sette økt fokus på natur, landbruk og matproduksjon, og hvordan dette henger sammen med klima og folkehelse. Natur og nærmiljø som arena for læring og overvåking For å forstå hvordan vårt forbruks- og produksjonsmønster påvirker naturgrunnlaget, er det avgjørende at vi har kunnskap om naturen og dens tålegrenser. Natur og kulturmiljø er en viktig arena for å formidle sammenhengen mellom klimaendring, forbrukssamfunn, forurensning og økosystemtilnærming. Det ligger mye kunnskap i erfaringer med naturbruk gjennom direkte aktivitetsbasert læring innen jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv. Vi ønsker derfor å tilby skolene et aktivitetsbasert utviklingsprosjekt som kan bidra til å styrke natur- og samfunnsfaget i skolen, og som møter kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Prosjektet vil også ivareta elever med særlige behov. Melhus kommune har et svært variert og innholdsrikt natur- og kulturmiljø som bør gjøres kjent overfor barn og unge i kommunen. Deler av dette er sårbart og trenger overvåking. Gjennom ulike kartleggingsprosjekter vurderer Melhus kommune sårbarhet og økosystemsammenhenger for å kunne gjøre prioriteringer innen forvaltning. Natur- og kulturmiljøene skaper også stedstilhørighet, og inneholder slektshistorie og nærmiljøkvaliteter. Formidling av kunnskap om arter, naturtyper og økosystemer, og menneskers avhengighet av dette naturgrunnlaget gjøres best ute i naturen hvor en kan bruke alle sansene for å forstå sammenhengene. Skoleklasser kan samarbeide med naturoppsyn og grunneiere om å overvåke sårbare områder, lære om dagens og tidligere tiders naturbruk, og også delta i skjøtselstiltak. Prosjektet vil ha både et lokalt og internasjonalt perspektiv gjennom samarbeidet med vennskapskommunen Taveta i Kenya, og dra nytte av eksisterende samarbeidsprosjekter. Prosjektet vil være integrert i kommunens miljøledelsessystem ISO 14001. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Melhus kommune ønsker å bygge videre på etablerte grunneier- og skolenettverk, der miljøkontakter deltar i utvikling av naturveilednings- og formidlingsverktøy gjennom aktiviteter med barn og unge. Dette skal også skje i direkte samarbeid med ressurspersoner som ivaretar fler-generasjonsperspektivet og kunnskap om naturbruk. Redusert energibruk gjennom innovativ adferd Klimadebatten dreier seg i stor grad om energibruk. Målet er økt produksjon og forbruk av rene fornybare energikilder på bekostning av de fossile, som fortsatt utgjør over 70 % av verdens energiforbruk. Investering i karbonfangst og ny teknologi vil være svært viktig. Men det som nok er viktigst på kort og lang sikt er å få ned forbruket av energi uavhengig av energikilde slik at den fornybare energien raskere kan dekke vårt totalbehov på europeisk og internasjonalt nivå. Om lag 40 % av det norske energiforbruket er knyttet til bygg. Dette forbruket kan reduseres ved investering i ny oppvarmingsteknologi, som bl.a. varmepumper, ved bruk av ledlys, etterisolering av bygg, og bygging av nye hus og bygg med laveenergistandard. Men mange av endringene er kostnadskrevende, og noen ganger kompliserte. I dette pilotprosjektet vil vi forsøke å utnytte potensialet for redusert energibruk som ligger i endring av energi-vanene til hver og en av oss. Ved hjelp av formidling av kunnskap og handlingsalternativ vil vi motivere til innovativ adferd og endring av energi-vaner gjennom tett oppfølging av driftspersonale og de som ellers oppholder seg i våre kommunale bygg. Det er kostnadseffektivt samtidig som det setter fokus på det vi alle kan og bør bidra med, nemlig redusert forbruk av energi. Vi vil benytte nettside og media for å sette søkelyset på gode energihistorier og positiv adferd som gir synlige resultat. Mat, helse og klima Vi har i dag passert over 7 milliarder mennesker på kloden, og det forventes at vi blir om lag 9 milliarder innen 2050. Ifølge FN (FAO) vil dette kreve en økning i matproduksjonen internasjonalt på 70 % innen 2050. I Norge forventes en befolkningsvekst på 20 % de neste 20 årene, og matproduksjonen må øke tilsvarende (Meld. St. 9 (2012-2013). Vi vet at klimaendringene allerede fører til endrede produksjonsforhold i verden i form av stigende havnivå, mer flom og ekstremnedbør, og ikke minst tørke. I klimasammenheng vil derfor landbruket og matproduksjonen ha avgjørende betydning for å mette en stadig økende befolkning. Dette vil få betydning for forvaltning av natur, beite og matjord både nasjonalt og internasjonalt. Knapphet på jord vil også innvirke på hvilken mat vi skal spise, hvordan den er dyrket, og hvilke klimafotavtrykk de ulike matvaretypene fører til. I vårt velstandssamfunn har vi rasjonalisert bort mye av kroppsarbeidet. Lange skole- og kontordager gir lite fysisk aktivitet. Hektiske hverdager gir mer bilkjøring på korte turer. Det resulterer også i mer forbruk av usunn og emballert ferdigmat, som samtidig gir mer avfall. Endrede kostholdsvaner gjør at vi nå spiser for lite frukt og grønt, og dobbelt så mye kjøtt som fisk. Dette har en negativ helse-effekt, men også en negativ klimaeffekt. Det viser seg at den maten som er sunnest for oss, også gir lavest klimagassutslipp. Som en av fylkets største landbrukskommuner, har Melhus kommune et godt utgangspunkt for å se mat, helse og klima i sammenheng. Ved hjelp av holdningsskapende arbeid og formidling ønsker vi å gi konkrete handlingsalternativ som har både klima- og helseeffekt, og som samtidig bidrar til å skape respekt for matjorda, bonden og maten i en verden der stadig flere munner skal mettes. Gjennom dette prosjektet kan vi skape trygghet for framtiden for barn og unge ved å lære om våre muligheter for å produsere og bearbeide mat. Her ønsker vi å se på matproduksjonen i et historisk perspektiv gjennom samarbeid med bondeorganisasjoner, historielag m.fl., der vi etablerer samarbeid og møtearenaer mellom barn/unge og eldre i lokalsamfunnet. Dette ser vi i sammenheng med den andre delen av Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig prosjektet som omhandler natur og nærmiljø som læringsarena. Aktuelle målgrupper vil være skoler og barnehager, men også organisasjoner og lag i lokalsamfunnet. Prosjektorganisering Prosjektet vil bli drevet av Utviklingsseksjonen Prosjektleder: Miljøvernrådgiver Styringsgruppe: Morten Bostad, ass rådmann Egil Johannes Hauge, seksjonsleder Utviklingsseksjonen Morten Børseth, virksomhetsleder Bygg og eiendom Prosjektteam: Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver Utviklingsseksjonen (fast ansatt) Signy Overbye, rådgiver Utviklingsseksjonen (prosjektansatt) Marte Aursand, rådgiver Utviklingsseksjonen (prosjektansatt) Prosjektgrupper: Prosjektet innebærer samarbeid med kommunens virksomheter knyttet til skoler, barnehager, Virksomhet for læring og tilrettelagt arbeid, Haugen gård, samt Bygg og eiendom. I tillegg vil prosjektet ha et nettverk knyttet til grunneierlag og organisasjoner (som historielag, bondelag, 4 H og Grønt Flagg), Øya vgs, Melhus vgs, Skjetlein vgs, Skjetlein kompetansesenter, NTNU, Envina, vennskapskommunen Taveta i Kenya og Kenya Wildlife Service (nord/sør-perspektiv), Fylkesmannen, SNO, skole- og naturveiledernettverk i Danmark, den naturlige skolesekken, HiST lærerutdanningen m.fl. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Tilbudspakke fra prosjekt Klima, Miljø og Livsstil 2014-2015 __________________________________________________________________ Vår felles utfordring og visjon Klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Endringene truer verdens matvareproduksjon og forsterker tapet av vårt biologiske mangfold. I tillegg påvirker spredningen av miljøgifter dyr og menneskers helse. Problemene henger sammen med våre produksjonsmetoder og vår livsstil. Utfordringene er store, og det er lett å føle avmakt. For å kunne respektere naturen og dens mangfold, er kunnskap og glede over en natur i balanse en viktig del av læringen. Gjennom prosjektet Klima, Miljø og Livsstil ønsker Melhus kommune å styrke vår kunnskap om hvorfor natur, miljø- og klimaproblemer oppstår. Samtidig vil vi formidle konkrete handlingsalternativ og løsninger som hindrer avmaktsfølelse i forhold til de utfordringene vi står overfor. Hovedmål Skape større innsikt og respekt for naturens kretsløp Skape oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for framtiden Målgrupper Barn og unge i barnehager, skoler og SFO, samt pedagogisk personell og andre ansatte i barnehager og skoler Foreldre på foreldremøter, samt organisasjoner og lag ___________________________________________________________________________________________________ 1 Om Tilbudspakken Fakta, råd og aktiviteter er forankret i internasjonale og nasjonale mål for miljø og klimapolitikken, samt Allemannsretten Alle tema i tilbudspakken for barn og unge er knyttet til Læreplaner i Kunnskapsløftet, og Rammeplan for barnehager. Aktiviteter og foredrag i Tilbudspakken er gratis, og prosjektet tilbyr utlån av utstyr og hjelp til gjennomføring av aktiviteter Innholdet i pilotprosjektet om energikilder og energisparing på Flå skole blir tilgjengelig for alle etter at piloten er gjennomført på Flå Fargekoder på målgruppene De ulike målgruppene har fått følgende fargekoder: Barnehager Skole Ungdomsskole Barnehage-ansatte, og lærere Ansatte i barnehager og skoler, foreldre, organisasjoner og lag Alle definerte målgrupper Bestilling av Tilbudene Tilbudene kan bestilles hele året til gitte tidspunkt på året. Det tas forbehold om endringer i Tilbudspakken i løpet av prosjektperioden, og det vil i så fall gjøres kjent overfor definerte målgrupper. Bestilling sendes til Signy R. Overbye. Se kontaktinformasjon under. Informasjonsmateriell Prosjektet har også med konkrete handlingsalternativ og relevant informasjonsmateriell knyttet til de ulike foredragstemaene. Det vil bli gitt informasjon om aktuelle oppfølgingsaktiviteter og litteratur der det er aktuelt. Kontaktinformasjon, prosjekt Klima, miljø og livsstil Signy R. Overbye. Mobil: 90281257. E-post: [email protected] Jan Henrik Dahl. Mobil: 97544215. E-post: [email protected] Marte Aursand. Mobil: 47364512. E-post: [email protected] Informasjon på nett: www.melhus.kommune.no 2 Tilbudspakke Målgruppe Tema Tilbud Barnehager Naturglede Jeg fant jeg fant! Ut på tur. Vi fokuserer på å bruke sansene, lærer begreper, og øver på å beskrive det vi finner og opplever. Underveis samler vi materialer/blomster og evt. søppel fra naturen. Hva er avfall – og hva gjør vi med det? Vi snakker om det vi fant ute, om ulike typer avfall og hvorfor det oppstår. Det blir fokus på kildesortering og hvordan avfall kan bli til nye ting. Vi bruker materiell fra Loop, og forteller om Albert Åberg og eventyret om «Fuglen som forsvant». Barna får også høre «Prinsessen som ingen kunne målbinde» av Asbjørnsen og Moe. Gjenbruksverksted. Vi lager bokmerker av pappen i gamle esker, og dekorerer med pressede blomster og blader og /eller tegninger av det vi har opplevd i naturen. Avfall og gjenbruk Energi Tid og sted Energikilder og energisparing! Gjennomføring av energiaktivitetene i «Ida og Markus», en pedagogisk energiopplæring for barn i barnehage. Barna får lære hva energi og strøm er, og at den kan lagres på forskjellige måter. De lærer også hvordan vi kan bruke mindre energi. 3 Vår og høst 2-3 timer Innendørs eller utendørs avhengig av været. Vår og høst 1 -2 timer Innendørs, barnehagen Vår og høst 2 timer Inne- og uteskole avhengig av været. Hele året 1-2 timer pr. aktivitet i «Ida og Markus» Kommentar Tur i barnehagens eget nærområde. Personer fra prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på turen. Prosjekt Klima, miljø og livsstil sørger for alt utstyr til denne aktiviteten. Barnehagen velger selv om denne aktiviteten skal skje rett etter tilbudet Jeg fant jeg fant, eller om det skal gjennomføres noen dager etterpå. Personer fra prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten, og sørger for utstyr som trengs i samråd med barnehagen. Prosjekt Klima, miljø og livsstil kan gi informasjon om «Ida og Markus» til ansatte, og kan være med på gjennomføring av aktiviteter etter ønske og behov fra barnehagen. Skole Naturglede Trinn1+ 2 Skole Trinn 3 Skole Avfall Trinn 1-3 Energi Nysgjerrigperen! Barna blir med i skogen for å lære om sammenhengen mellom jord, vann, lys, luft og levende organismer. Vi gjør små forsøk som skaper undring og interesse, og vi prøver å gi enkle svar på spørsmål fra nysgjerrigper! Vår i skogen Hva skjer med levende organismer når snøen forsvinner og sola varmer? Vi spikker i rått tre og leter etter frø og spirer. Vi snakker om respekt for naturen og hvordan vi bør ferdes i skog og mark. Hva er avfall – og hva gjør vi med det? Eleven får informasjon om ulike typer avfall og hvorfor det oppstår. Det blir fokus på kildesortering og hvordan avfall kan bli til nye ting. Vi bruker materiell fra Loop, og forteller om Albert Åberg og leser eventyret om «Fuglen som forsvant». Elevene får også høre «Prinsessen som ingen kunne målbinde» av Asbjørnsen og Moe. Energikilder og energisparing. Gjennomføring av energiaktivitetene i «Ida og Markus», en pedagogisk energiopplæring for barn i barnehage. Barna får lære hva energi og strøm er, og at den kan lagres på forskjellige måter. De lærer også hvordan vi kan bruke mindre energi. Uteskole Våren 2-3 timer Uteskole. April/mai 2-3 timer Innendørs. Skolens nærområde. Personer fra Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten og tar ansvar for utstyr i samråd med skolen. Prosjekt Klima, miljø blir med på aktiviteten, og har med avfall Januar/februar og det som trengs av utstyr. Skolen anbefales å arrangere 1-2 timer gjenbruksverksted som en oppfølging av dette tilbudet. Personer fra prosjektet kan bistå dersom skolen ønsker det. Inne- og Prosjekt Klima, miljø og livsstil uteskole kan gi informasjon om «Ida og avhengig av Markus», og kan være med på været. gjennomføring av aktiviteter etter ønske og behov fra Hele året skolen. 1-2 timer pr. aktivitet i «Ida og Markus». 4 Skolens nærområde. Personer fra Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten, og sørger for utstyr som trengs i samråd med skolen. Naturglede Skole Trinn 4 Miljø, forbruk og avfall Energi og klima Vår forunderlige natur! Vi starter innendørs med å se på bilder og film fra vår utrolige natur, med biologisk mangfold i eget nærmiljø og i andre deler av verden. Elevene får lære om at det finnes lover og regler som skal beskytte natur og miljø, og hvorfor det er viktig. Innendørs, og deretter uteskole. Naturens kretsløp. Vi går tur og opplever høst i skogen. Elevene får høre om produsenter, konsumenter, og nedbrytere, og vi samtaler om betydningen av å være i balanse med naturen og hvordan vi bør ferdes i skog og mark. Vi finner ting fra naturen som kan bli til dekorasjoner og gaver, eller vi fotograferer og finner inspirasjon til dikt og bilder. Produktene kan bli med på utstilling. Natursti. Elevene får oppleve naturen i nærområde rundt skolen, og møter spennende oppgaver og aktiviteter om fugler, dyr planter og energi underveis. Uteskole Avfallsvekst og avfallsforebygging. Vi starter innendørs med informasjon om veksten i avfallsmengdene og lærer om Avfallspyramiden. Vi fortsetter ute, og går tur i nærmiljøet og samler søppel. Klima, energikilder og energiforbruk. Vi starer med informasjon om klimautfordringene og ulike energiformer. Vi lærer om energiforbruk, energisparing og 5 Hele året 30-40 min September Oktober November 2-3 timer Uteskole. Vår Høst 2-3 timer Innendørs og utendørs 2 -3 timer Innendørs Hele året Vi tar med relevant materiell om lover og regler som skal sikre naturen beskyttelse- og dermed vårt eget Livsgrunnlag, bl.a. Allemannsretten. Dette tilbudet bør kombineres med ett eller flere av utetilbudene. Vi spiser maten ute. Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten og tar ansvar for turutstyr og utstyr til aktivitet i samråd med skolen. Prosjektet tar også ansvar for tilrettelegging for deltagelse på utstilling, kommunens Miljø og klimadag Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten, og tar ansvar for utstyr og gjennomføring i samråd med skolen. Vi ser filmen «Trond med hammeren – forsøpling» fra Loop. Dette kan kombineres med Rusken-aksjon. Vi benytter pedagogisk materiell fra Enova og Miljølære. Skole Naturens mangfold Trinn 5 kommunens klima- og energimål, og vi ser på hvordan vi kan redusere klimagassutslipp. Vår forunderlige natur! Vi starter innendørs med å se på bilder og film fra vår forunderlige natur, med biologisk mangfold i eget nærmiljø og i andre deler av verden. Det blir gitt informasjon om relevant lovverk om natur og miljø, og om hvorfor det er viktig. 1 time Livet i ferskvann. Vi går eller sykler til vann eller vassdrag. Vi lærer om samspillet i vann, vannets arter, forskjellig miljøpåvirkning og vannets surhetsgrad og kretsløp. Uteskole Innendørs og deretter uteskole Hele året 1 time August September/ oktober 3-4 timer Miljø, forbruk og avfall Forbruk og avfall. Fakta og Innendørs handlingsalternativ. Elevene får informasjon om ulike typer avfall og Hele året veksten i avfallsmengdene. Vi gjennomgår målet for avfallspolitikken og blir kjent med 1 time Avfallspyramiden. Vi ser også på vår egen kommunes avfallsordning tilknyttet Envina IKS, og reflekterer over hvordan vi kan hindre avfall i å oppstå. Vi benytter pedagogisk materiell og aktivitet fra Loop. 6 Vi tar med relevant materiell om lover og regler som skal sikre naturen beskyttelse- og dermed vårt eget livsgrunnlag, bl.a. Allemannsretten. Dette tilbudet bør kombineres med Livet i ferskvann. Tilbudet kan også benyttes i tilknytning til skolenes leirskole. Vi spiser matpakken ute. Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på turen og tar ansvar for turutstyr, og utstyr til gjennomføring av aktivitet i samråd med skolen. Tilbudet kan også benyttes i tilknytning til skolenes leirskole. Klima, miljø og livsstil har med eksempler på avfall, og annet nødvendig utstyr. Skolen anbefales å arrangere gjenbruksverksted som en oppfølging av dette tilbudet. Personer fra prosjektet kan bistå dersom skolen ønsker det. Produktene kan bli med på utstilling på kommunens Klimaog energidag, som arrangeres høsten 2014 og 2015. Energi og klima Skole Naturens mangfold Trinn 6 Klima, energikilder og energiforbruk. Vi starer med informasjon om klimautfordringene og ulike energiformer. Vi lærer om energiforbruk, energisparing og kommunens klima- og energimål, og vi ser på hvordan vi kan redusere klimagassutslipp. Vår forunderlige natur! Vi starter innendørs med å se på bilder og film fra vår forunderlige natur, med biologisk mangfold i eget nærmiljø og i andre deler av verden. Det blir gitt informasjon om relevant lovverk om natur og miljø, og om hvorfor det er viktig. Innendørs Skogdag. Vi lærer om skogen som økosystem, og får repetert kunnskap om fotosyntesen grunnlaget for alt liv! Vi undersøker arter og ser på det biologiske mangfoldet der vi er. Uteskole Hele året 1 time Innendørs og deretter uteskole Hele året 1 time Mai/juni Halv skoledag Miljø, forbruk og avfall Forbruk og avfall. Fakta og handlingsalternativ. Elevene får informasjon om ulike typer avfall og veksten i avfallsmengdene. Det blir fokus på farlig avfall. Vi gjennomgår målet for avfallspolitikken og blir kjent med Avfallspyramiden. Vi ser også på vår egen kommunes avfallsordning tilknyttet Envina IKS, og reflekterer over hvordan vi kan hindre avfall i å oppstå. Vi benytter pedagogisk materiell og aktivitet fra Loop, og ser filmen Våre kjemiske liv. 7 Innendørs Hele året 1 time Vi benytter pedagogisk materiell fra Enova og Miljølære. Prosjekt Klima, miljø og livsstil sørger for demonstrasjon av konkrete handlingsalternativ. Vi tar med relevant materiell om lover og regler som skal sikre naturen beskyttelse- og dermed vårt eget livsgrunnlag, bl.a. Allemannsretten. Dette tilbudet bør kombineres med skogdag. Tilbudet kan også benyttes i tilknytning til skolenes leirskole. Vi spiser matpakken ute. Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på turen og tar ansvar for turutstyr, og utstyr til gjennomføring av aktivitet i samråd med skolen. Klima, miljø og livsstil har med eksempler på avfall, og annet nødvendig utstyr. Skolen anbefales å arrangere gjenbruksverksted som en oppfølging av dette tilbudet. Personer fra prosjektet kan bistå dersom skolen ønsker det. Produktene kan bli med på utstilling på kommunens Klimaog energidag, som arrangeres høsten 2014 og 2015. Energi og klima Naturens mangfold Skole Trinn 7 Klima, energikilder og energiforbruk. Vi starter med informasjon om klimautfordringene og ulike energiformer. Vi lærer om energiforbruk, energisparing og kommunens klima- og energimål, og vi ser på hvordan vi kan redusere klimagassutslipp. Vår forunderlige natur! Vi starter innendørs med å se på bilder og film fra vår utrolige natur, og vårt sårbare biologiske mangfold i eget nærmiljø og i resten av verden. Det blir gitt informasjon om relevant lovverk om natur og miljø, og om hvorfor det er viktig. Innendørs Hele året 1 time Innendørs og deretter Uteskole Hele året 1 time Elva og bekken. Vi går eller sykler til vann eller vassdrag. Elevene får lære om vannøkologi og kvartær-geologi, og vi undersøker insekt. Vi samtaler om miljøpåvirkning og forhold for fisk. Uteskole September 3 timer Miljø, forbruk og avfall Forbruk og avfall. Fakta og Innendørs handlingsalternativ. Elevene får informasjon om ulike typer avfall og Hele året veksten i avfallsmengdene. Vi gjennomgår målet for avfallspolitikken, og ser på vår egen 1 time kommunes avfallsordning tilknyttet Envina IKS. Det blir spesielt fokus på farlig avfall og hvordan vi kan hindre avfall i å oppstå. 8 Vi benytter pedagogisk materiell fra Enova og Miljølære. Prosjekt Klima, miljø og livsstil sørger for demonstrasjon av konkrete handlingsalternativ. Vi tar med relevant materiell om lover og regler som skal sikre naturen beskyttelse- og dermed vårt eget livsgrunnlag, bl.a. Allemannsretten. Dette tilbudet bør kombineres med tilbudene Elva og bekken og Naturglede. Tilbudet kan også benyttes i tilknytning til skolenes leirskole. Prosjekt Klima, miljø og livsstil tar ansvar for utstyr og gjennomføring i samarbeid med skolen. Tilbudet kan også benyttes i tilknytning til skolenes leirskole. Vi benytter pedagogisk materiell og aktivitet fra Loop, og ser filmen Våre kjemiske liv. Klima, miljø og livsstil har med eksempler på avfall, og annet nødvendig utstyr. Livsstil Naturens Ungdomsskole kretsløp 8-10 trinn Tankesmie om forbruk og livsstil. Vi starter med en gjennomgang av veksten i forbruket og hva det har medført av endring i samfunnet. Vi ser på hvilke konsekvenser det har hatt på miljø og klima, fordelingen av ressurser mellom fattig og rik, og måten vi lever på i hverdagen. Elevene deles inn i grupper og får i oppgave å komme fram med synspunkt, refleksjoner og handlingsalternativ som legges fram i plenum. Vår forunderlige natur! Vi starter innendørs med å se på bilder og film fra vår utrolige natur, og vårt sårbare biologiske mangfold i eget nærmiljø og i resten av verden. Det blir gitt informasjon om relevant lovverk om natur og miljø, og om hvorfor det er viktig. Innendørs Januar Februar 3 timer Innendørs og deretter uteskole Hele året 1 time innendørs Naturforståelse Livsstil Utmarksdag med aktiviteter. Tema friluftsliv, mat på bål, aktivitetssti, orientering. Vi samtaler om relevante miljø- og livsstilsspørsmål rundt matpakken/leirbålet. Forbruk og avfall. Fakta og handlingsalternativ. Elevene får informasjon om ulike typer avfall og veksten i avfallsmengdene. Vi gjennomgår målet for avfallspolitikken, og ser på vår egen kommunes avfallsordning tilknyttet Envina IKS. Det blir spesielt fokus på farlig avfall og hvordan vi kan hindre avfall i å oppstå. Vi benytter 9 Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten, og tar ansvar for utstyr og gjennomføring i samråd med skolen. Uteskole evt. overnattingstur Innendørs Hele året 1 time Vi tar med relevant materiell om lover og regler som skal sikre naturen beskyttelse- og dermed vårt eget livsgrunnlag, bl.a. Allemannsretten. Dette tilbudet bør kombineres med tilbudet Naturforståelse. Tilbudet kan også benyttes i tilknytning til skolenes leirskole. Tilpasses hver enkelt skole. Prosjekt Klima, miljø og livsstil vil ha ansvar for utstyr og gjennomføring i samarbeid med skolen. Klima, miljø og livsstil har med eksempler på avfall, og annet nødvendig utstyr. Skolen anbefales å arrangere gjenbruksverksted som en oppfølging av dette tilbudet. Personer fra prosjektet kan bistå dersom skolen ønsker pedagogisk materiell og aktivitet fra Loop, og ser filmen Våre kjemiske liv. Livsstil Klima Ungdomsskole 9.-10. trinn Energi og klima Tankesmie med tema forbruk og livsstil. Vi starter med en gjennomgang av veksten i forbruket og hva det har medført av endring i samfunnet. Vi ser på hvilke konsekvenser det har hatt på miljø og klima, fordelingen av ressurser mellom fattig og rik, og måten vi lever på i hverdagen. Elevene deles inn i grupper og får i oppgave å komme fram med synspunkt, refleksjoner og handlingsalternativ som legges fram i plenum. Klimaproblemene. Fakta og handlingsalternativ. Generell informasjon om klimaproblemet, og overordnet informasjon om handlingsalternativ fordelt på tema. Elevene får se klimafilm. Innendørs Klima- og energiverksted. Elevene deles inn i grupper, og samarbeider for å komme fram til gode klima og energispareløsninger i form av modeller, bilder, film og tekst. Løsningene kan bli med på utstilling på Melhus kommunes Klima- og miljødag. Hele året Januar Februar det. Produktene kan bli med på utstilling på kommunens Klimaog energidag, som arrangeres høsten 2014 og 2015. Elevene utfordres til å stille med redesignede klær på planlagt mannequinutstilling. Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten, og tar ansvar for utstyr og gjennomføring i samråd med skolen. 3 timer Innendørs Hele året Dette tilbudet kan gjerne kombineres med tilbudet om Klima og energiverksted. 2 timer 2 timer Prosjekt Klima, miljø og livsstil blir med på aktiviteten, og tar ansvar for utstyr og gjennomføring i samråd med skolen. Kommunens Klima- og miljødag arrangeres høsten 2014 og høsten 2015. 10 Klima Ungdomsskole 10. trinn Klima og transport Barnehageansatte, og lærere Grønt Flagg Regnmakerskolen Energi Klimaproblemene. Fakta og handlingsalternativ. Generell informasjon om klimaproblemet, og overordnet informasjon om handlingsalternativ fordelt på tema. Elevene får se klimafilm. Funny walk! Vi starter med informasjon om klima og utslipp i egen hverdag, og tester egne transportvaner ved bruk av klimakalkulatoren fra Klimaløftet. Elevene utfordres til å komme opp med de mest fantasifulle forslagene til hvordan man kan sykle, gå, sparke og trille til og fra skolen for å sette fokus på lokale transportutslipp. Informasjon om miljøsertifiseringsordningen Grønt Flagg i sammenheng med Melhus kommunes miljøledelsessystem ISO 14001 45 min Innendørs og utendørs Høst og vår 2-3 timer Møte for ansatte etter avtale Informasjon for ansatte om Enovas Regnmakerskole, og hvordan det kan benyttes i 4.- 7. trinn. 45 min Møte for ansatte etter avtale Informasjon til ansatte om «Ida og Markus», pedagogisk energiopplæring for barn i barnehage. 45 min Møte for ansatte etter avtale 1 time 11 Prosjekt Klima, miljø og livsstil tar ansvar for kontakt med media og for informasjon til kommunens og skolens nettside. Informasjon i samråd med Grønt Flagg Sør-Trøndelag og Grønn barneby, Trondheim kommune Informasjon i samråd med Enova. Informasjon i samråd med Grønt Flagg Sør-Trøndelag og Grønn barneby, Trondheim kommune Ansatte i Livsstil barnehager og skoler, foreldre, organisasjoner og lag Avfall Miljøgift Energi og klima Helse, mat og klima Foredraget omhandler 45 min produksjonsmetoder, levemåter og matvaner i kjølvannet av vekstøkonomien i etterkrigstiden, og hvilke følger dette har hatt på matproduksjon, helse, miljø og klima. Det informeres om nasjonale retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet, og det pekes på konkrete handlingsalternativ som gir positiv helse- og klimagevinst. Forbruk og avfall. Fakta og 45 min handlingsalternativ. Foredrag om sammenhengen mellom økonomisk vekst og avfallsvekst. Det blir informert om nasjonal avfallspolitikk, og hva vi kan gjøre for å hindre avfall i å oppstå. Vår kjemiske hverdag. Foredrag om miljøgift i 45 min hverdagen og hvilke handlingsalternativ som finnes. Klimaproblemene. Fakta og 45 min handlingsalternativ. Foredraget omfatter fakta om klimaproblemene, og hvordan det også henger sammen med vårt generelle energiforbruk og bruk av ikkefornybare energikilder. Det informeres om nasjonale og kommunale klima- og energimål, og hva vi hver for oss og sammen kan bidra til reduserte utslipp. 12 Foredraget kan kombineres med fokus på lokale mattradisjoner, og servering av sunn og klimavennlig mat. Foredraget kan gjerne bestilles til foreldremøter i barnehager og skoler. Informasjon i samråd med Envina. Foredraget kan gjerne bestilles til foreldremøter i barnehager og skoler. Prosjekt Klima, miljø og livsstil har med informasjonsmateriell og konkrete vare-eksempler. Foredraget kan gjerne bestilles til foreldremøter i barnehager og skoler. Det vil være tilgjengelig informasjonsmateriell fra Enova om ulike energispareløsninger og støtteordninger før og etter foredraget. Foredraget kan gjerne bestilles til foreldremøter i barnehager og skoler. Alle definerte målgrupper Info og media Prosjekt Klima, miljø og livsstil kan bidra med kartlegging av aktivitet og resultat fra gjennomføring av tilbudene og deretter gjøre det kjent på kommunens nettside og i media. Barnehager og skoler kan få tilgang til prosjektets lokale reportasjer og legge det ut på egne nettsider og It´s Learning. Pilot, Flå skole Trinn 4.- 7. trinn Energi Energikilder og energiforbruk i hverdagen på skolen og hjemme. Hele året Klima, energikilder og energiforbruk. Vi starer med informasjon om klimautfordringene og ulike energiformer. Vi lærer om energiforbruk, energisparing og kommunens klima- og energimål. Energispareverksted. Elevene deles inn i grupper, og samarbeider for å komme fram til gode energispareløsninger i form av modeller, bilder, film og tekst. Løsningene kan bli med på utstilling på Melhus kommunes Klima- og miljødag. Energisparing i praksis. Gjennomføring av energisparetiltak på skole og SFO ved hjelp av pedagogisk opplegg fra Enova og Miljølære i samarbeid med driftspersonale på skolen. Hele året Energiløype. Elevene blir kjent med energikilder i oss og rundt oss. Det blir informasjon og aktivitet på ulike stasjoner i en energiløype utendørs og innendørs der vi lærer om solenergi, vindkraft, vannkraft, bioenergi og egen energi. Energikamp! Vi gjennomfører «Vennergi-dag» ved hjelp av Energikamphengeren fra Enova. Vår Høst 40 min 2-3 t Kommunens Klima- og miljødag arrangeres høsten 2014 og høsten 2015. Hele året Vi benytter materiell og måleskjema fra Enova og Miljølære i kombinasjon med informasjon og erfaringer fra driftspersonale ved skolen. Prosjekt Klima, miljø og livsstil vil ha ansvar for utstyr og gjennomføring i samarbeid med skolen. Tid etter avtale Tid etter avtale Vår Høst Tid etter avtale 13 Etter gjennomføring av piloten ved Flå skole, kan dette tilbudet tas i bruk på alle andre skoler. Vi benytter pedagogisk materiell fra Enova og Miljølære. Prosjekt Klima, miljø og livsstil vil ha ansvar for utstyr og gjennomføring i samarbeid med skolen. Melhus kommune HELHETLIG KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN, BARNEHAGE-SKOLE-PPT, 2015 - 2018 Saksansvarlig Arkivsak Ingrid Sjoner 14/6029 Rådmannens forslag til vedtak: Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage – skole – PPT 2015 – 2018, ligger til Komite for liv og lære, jfr delegasjonsreglementet. Saken tas til orientering. Vedlegg: 1. Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage – skole - PPT, 2015 - 2018 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: PS 86/13 17.12.2013 Økonomi- og handlingsplan 2014 - 2017 Saksutredning: Bakgrunnen Kommunestyret vedtok 17.12.13 følgende: 8. Forslag fra H, V, FrP og Sp v/ forslagsstiller Christian Ingebrigtsen Rådmannen bes med utgangspunkt i det eksisterende planverket, utarbeide en helhetlig kompetanseutviklingsplan for ansatte i grunnskolen og barnehager med følgende forutsetninger: - Planen må omfatte forslag til tilpassede etter- og videreutdanningstiltak basert på hvilke alderstrinn man underviser/ veileder. - Planen må beskrive tiltak for intern kompetanseoverføring mellom PP-tjenesten og skole/ barnehage - Det må utarbeides et forslag om finansiering, herunder en videreføring/ utvidelse av fondsmodellen - Representanter fra relevante arbeidstakerorganisasjoner må tas med i utarbeidelsen av forslag til omfang og tiltak. Hensikten er å lage en samlet plan for alle etter- og videreutdanningstiltak. Rådmannen bes komme tilbake til kommunestyret innen utgangen av 2014 Forslag 8: Forslaget fikk 19 mot 16 stemmer, og ble vedtatt. Prosessen: I utvikling av helhetlig kompetanseutviklingsplan har følgende vært involvert: Styringsgruppe; assisterende rådmann Gunn Inger Løvseth, Utviklingssjef Egil Johannes Hauge. Representanter for arbeidstakerorganisasjonene; Utdanningsforbundet Arnfinn Amundal og Fagforbundet Solfrid Løvseth. Arbeidsgruppe; rådgiver barnehage Marte Gimse Schrøder, leder i PP-tjenesten Merete Nilsson Kleveland og rådgiver skole Ingrid Sjoner. Helhetlig plan: Melhus kommunes kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015 – 2018 er et godt styringsdokument for alle involverte parter i skole, barnehage og PP-tjeneste. Målgruppen er ansatte, ledelse og politikere. En kompetanseplan gir viktig informasjon til berørte parter og styrker kommunikasjonen internt. Den viser hvilke prioriterte satsinger virksomhetene har og hvilke behov det utløser av ressurser. Den gir signaler om ambisjonsnivået i barnehage- og skolesektoren i Melhus kommune. Når planen er helhetlig betyr det at brukeren, dvs barn/elev i alderen 1 – 16 år, er i fokus uansett hvilken opplæringstjeneste barnet og familien mottar. Planen henger også sammen med mål i «Kommuneplanens samfunnsdel Melhus 2025»: Melhus kommune skal være en profesjonell arbeidsgiver med kompetente og myndiggjorte ledere og medarbeidere som markedsfører kommunen som en god og attraktiv arbeidsplass. 2.3.1: Gjennom en aktiv arbeidsgiverstrategi skal kommunen vektlegge forhold som: etikk, medinnflytelse, ledelse, kompetanseutvikling, gode arbeidsvilkår, godt arbeidsmiljø og trivsel. 2.3.2: Satse på medarbeiderutvikling, lederutvikling og omdømmebygging. 2.3.3: Bygge god fag-, relasjons- og endringskompetanse i alle ledd i organisasjonen Vedtaket i Kommunestyret 17.12.13 ber om tiltak som tar hensyn til hvilke alderstrinn pedagogen underviser/veileder på. Dette gjenspeiles i vedlagte plan under beskrivelsen av hver enkelt satsing. De fleste områdene er felles uavhengig av alderstrinn. Barnehage skiller ikke på gruppen «småbarn» eller «storbarn». Grunnskole skiller delvis mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og til en viss grad mellom småskoletrinn og mellomtrinn. Planen belyser behov og tiltak i atskilte avsnitt for barnehage og skole. Begge deler beskriver mål – tilstand – satsinger. PP-tjenestens kompetanse er en forutsetning for å sikre en god spesialundervisning. Deres behov er beskrevet i et eget avsnitt. Begreper Etterutdanning - er ajourføring og videreutvikling av kompetanse og som ikke gir studiepoeng til den enkelte ansatt. Videreutdanning - er ny kompetanse som øker den formelle kompetansen og gir studiepoeng til den enkelte ansatte Barnehageeier – beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på barnehage Skoleeier – beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på skole Barnehageeier og skoleeier Som arbeidsgiver har kommunen som barnehageeier ansvar for å gi de ansatte nødvendig opplæring for å kunne utøve yrket. Det samme ansvaret gjelder for private barnehageeiere. Kommunen som barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunens kompetanseplaner skal omfatte både kommunale og private barnehager, og ivareta både nasjonale føringer og lokale behov. Skoleeier har en sterk og tydelig rolle i å videreføre nasjonale vedtak og føringer fra stat og kommune til lokalt nivå. Rollen innebærer også et tydelig ansvar for å være pådriver og å gi støtte til kommunens tjenesteutvikling innen opplæring. Utfordringer Barnehage og skole har utfordringer i å tenke helhetlig, utvikle felles satsinger og skape felles møteplasser. Fagområdene følger 2 ulike planverk, Rammeplan for barnehager og Kompetanseløftet (LK06)og har derfor ulike føringer og arenaer for utviklingsarbeid. PPT i Melhus kommune skal veilede og utrede innenfor et vidt spekter av spesialpedagogiske behov. Fagmiljøet er lite i forhold til det store kompetansebehovet. Sentrale føringer og forskning viser at PP-tjenesten bør i større grad jobbe mer systemrettet, kontra individrettet, for å unngå stadig økning i andelen spesialpedagogiske tiltak. Det er ressurskrevende å følge opp begge deler i en overgangsfase. Økonomi: Planen viser bruk av kompetansemidler på alle de 3 områdene over en 4 års periode. Praksis pr. i dag er at barnehage og PPT har årlige tildelinger i budsjettet, mens skole får tildelt kompetansemidler på fond. Denne endringen kom ved innføring av Kunnskapsløftet i 2007 på grunn av øremerkede tilskudd fra staten til skolesektoren. Kompetansemidler på fond er fortsatt en styrke for skolesektoren. Satsinger innenfor skole, der PPT er en viktig samarbeidspartner, blir dekket av kompetansemidler skole. Konklusjon: Barnehage: Tilføres midler ved årlige tildelinger over budsjett i samsvar med ambisjonsnivå. Skole: For å kunne gjennomføre planen slik den er beskrevet må det settes av nye midler på fond fra 2017. PPT: Midler tilgjengelig dekker ikke behovet for videreutdanning (SEVU) som beskrevet i planen. Det må tilføres midler for å sette PP-tjenesten i stand til å dra nytte av ordningen. Vurdering: Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage – skole – PPT, 2015 – 2018, ligger til Komite for liv og lære, jfr delegasjonsreglementet. Saken tas til orientering. Ved Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018 Innhold INNLEDNING ................................................................................................................................ 3 BAKGRUNN ............................................................................................................................................. 3 BEGREPER ............................................................................................................................................... 3 BARNEHAGEEIER OG SKOLEEIER................................................................................................................... 3 UTFORDRINGER........................................................................................................................................ 4 MÅL ............................................................................................................................................. 4 BARNEHAGE ................................................................................................................................. 5 SENTRALE FØRINGER ................................................................................................................................. 5 TILSTANDEN ............................................................................................................................................ 5 SATSNINGSOMRÅDER 2015-2018 .............................................................................................................. 6 Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon ...................................................... 6 Et godt språkmiljø for alle barn ...................................................................................................... 7 Barn med særskilte behov ............................................................................................................... 8 Kompetansehevingsstudier for assistenter .................................................................................... 9 Barnehagebasert fagbrev ............................................................................................................... 9 Sosial kompetanse som forutsetning for vennskap og deltakelse .............................................. 10 Samarbeid og sammenheng barnehage – skole .......................................................................... 10 SKOLE ........................................................................................................................................ 11 SENTRALE FØRINGER ............................................................................................................................... 11 LOKALE FØRINGER .................................................................................................................................. 11 TILSTANDEN .......................................................................................................................................... 11 SATSNINGSOMRÅDER 2015-2018 ............................................................................................................ 11 «Kompetanse for kvalitet» Strategi for etter- og videreutdanning 2012 – 2015 ................ 11 Pedagogisk ledelse- skolen som lærende organisasjon ........................................................ 12 Ungdomstrinn i utvikling 2013 - 2017 ................................................................................... 12 Les og skriv ............................................................................................................................. 13 Matematikk ............................................................................................................................ 13 Digitale ferdigheter ................................................................................................................ 14 Lokal læreplan ........................................................................................................................ 14 Spes.ped-tiltak: Elevsyn i praksis. Relasjonspedagogikk. ..................................................... 14 Engelsk på barnetrinnet fra 2015 .......................................................................................... 15 PPT ..................................................................................................................................................... 16 SENTRALE FØRINGER ............................................................................................................................... 16 TILSTANDEN .......................................................................................................................................... 16 SATSNINGSOMRÅDER 2015-2018 ............................................................................................................ 17 VIDEREUTVIKLE KOMPETANSE............................................................................................................ 17 VEILEDNINGSKOMPETANSE ............................................................................................................... 17 SAMARBEID BARNEHAGE - SKOLE - PPT ...................................................................................... 18 MULIG SAMARBEID PÅ TVERS. .................................................................................................................. 18 ØKONOMI ............................................................................................................................................. 18 Skole ............................................................................................................................................... 18 Barnehage...................................................................................................................................... 18 PPT ................................................................................................................................................. 19 VEDLEGG ................................................................................................. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. LITTERATURHENVISNING ............................................................................................................ 22 Side 2 av 22 Innledning Melhus kommunes kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015 – 2018 er et godt styringsdokument for alle involverte parter i skole, barnehage og PP-tjeneste. Målgruppen er ansatte, ledelse og politikere. En kompetanseplan gir viktig informasjon til berørte parter og styrker kommunikasjonen internt. Den viser hvilke prioriterte satsinger virksomhetene har og hvilke behov det utløser av ressurser. Den gir signaler om ambisjonsnivået i barnehage- og skolesektoren i Melhus kommune. Når planen er helhetlig betyr det at brukeren, dvs barn/elev i alderen 1 – 16 år, er i fokus uansett hvilken opplæringstjeneste barnet og familien mottar. Bakgrunn Bakgrunnen for den helhetlige kompetanseutviklingsplanen er et politisk vedtak i Kommunestyret 17.12.13. Vedtaket ber om tiltak som tar hensyn til hvilke alderstrinn pedagogen underviser/veileder på. Dette gjenspeiles i denne planen under beskrivelsen av hver enkelt satsing. De fleste områdene er felles uavhengig av alderstrinn. Barnehage skiller ikke på gruppen «småbarn» eller «storbarn». Grunnskole skiller delvis mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og til en viss grad mellom småskoletrinn og mellomtrinn. Planen belyser behov og tiltak i atskilte avsnitt for barnehage og skole. Begge deler beskriver mål – tilstand – satsinger. PP-tjenestens kompetanse er en forutsetning for å sikre en god spesialundervisning. Deres behov er beskrevet i et eget avsnitt. Begreper Etterutdanning - er ajourføring og videreutvikling av kompetanse og som ikke gir studiepoeng til den enkelte ansatt. Videreutdanning - er ny kompetanse som øker den formelle kompetansen og gir studiepoeng til den enkelte ansatte Barnehageeier – beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på barnehage Skoleeier – beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på skole Barnehageeier og skoleeier Kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet Som arbeidsgiver har kommunen som barnehageeier ansvar for å gi de ansatte nødvendig opplæring for å kunne utøve yrket. Det samme gjelder for private barnehageeiere. Kommunen som barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunens kompetanseplaner skal omfatte både kommunale og private barnehager, og ivareta både nasjonale føringer og lokale behov. Skoleeier har en sterk og tydelig rolle i å videreføre nasjonale vedtak og føringer fra stat og kommune til lokalt nivå. Rollen innebærer også et tydelig ansvar for å være pådriver og å gi støtte til kommunens tjenesteutvikling innen opplæring. Side 3 av 22 Utfordringer Barnehage og skole har utfordringer i å tenke helhetlig, utvikle felles satsinger og skape felles møteplasser. Fagområdene følger 2 ulike planverk, Rammeplan for barnehager og Kompetanseløftet (LK06)og har derfor ulike arenaer for utviklingsarbeid. PPT i Melhus kommune skal veilede og utrede innenfor et vidt spekter av spesialpedagogiske behov. Fagmiljøet er lite i forhold til det store kompetansebehovet. Sentrale føringer og forskning viser at PP-tjenesten bør i større grad jobbe mer systemrettet, kontra individrettet, for å unngå stadig økning i andelen spesialpedagogiske tiltak. Det er ressurskrevende å følge opp begge deler i en overgangsfase. Mål Fra Kommuneplanens samfunnsdel Melhus 2025: Melhus kommune skal være en profesjonell arbeidsgiver med kompetente og myndiggjorte ledere og medarbeidere som markedsfører kommunen som en god og attraktiv arbeidsplass. 2.3.1: Gjennom en aktiv arbeidsgiverstrategi skal kommunen vektlegge forhold som: etikk, medinnflytelse, ledelse, kompetanseutvikling, gode arbeidsvilkår, godt arbeidsmiljø og trivsel. 2.3.2: Satse på medarbeiderutvikling, lederutvikling og omdømmebygging. 2.3.3: Bygge god fag-, relasjons- og endringskompetanse i alle ledd i organisasjonen. Side 4 av 22 Barnehage Sentrale føringer Kunnskapsdepartementet har laget en strategi for kompetanse og rekruttering som er kalt Kompetanse for framtidens barnehage. Strategien gjelder i perioden 2014-2020, og har tre mål: Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen Heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen Øke statusen for arbeid i barnehage En forutsetning for å nå disse målene er at alle aktørene i sektoren tar ansvar, samarbeider og deltar aktivt i kompetansearbeidet for å bidra til økt og god kvalitet i barnehagene. Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt tilbud. Barnehageeiere har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får delta i kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. Styrer og barnehagelærers kompetanse er nødvendig for at barnehagen skal kunne gjennomføre kompetanseutvikling for alle ansatte. Som en forutsetning for å få statlige midler, skal kommunen utvikle kompetanseplaner som omfatter både kommunale og ikke-kommunale barnehager, og som ivaretar både nasjonale føringer og lokale behov. Kompetansestrategien omfatter fire satsningsområder som er forankret i formålsparagrafen og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Satsningsområdene skal gi en overordnet føring og en retning for arbeidet med kompetanseutvikling i årene fremover. Samtidig skal det være rom for lokale behov og tilpasninger. Tilstanden Utdanningsnivå hos ansatte i barnehagene i Melhus I 2013 hadde alle styrere og pedagogiske ledere i Melhus godkjent utdanning. Landsgjennomsnittet ligger på 87 % med godkjent utdanning. At alle styrere og pedagogiske ledere i Melhus har godkjent utdanning sikrer god faglig kvalitet i barnehagene, og gjør at vi gjennom tiltak som styrker styrere og pedagogiske lederes kompetanse i å sette i gang refleksjons- og læringsprosesser i egen barnehage, styrker kompetansen hos alle ansatte i barnehagene. Når det gjelder andelen ansatte med fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning, ligger både Melhus og landet totalt lavt med henholdsvis 33 og 30 prosent. Dette innebærer at 44 % av de ansatte i Melhus er ufaglærte. Det er store variasjoner barnehagene imellom. Melhus kommune har de siste årene deltatt i to forskjellige kompetansetiltak der vi har fått tilskudd fra Fylkesmannen som begge hadde som mål å minske andelen ufaglærte i barnehagen. Andelen har minsket fra 45,5 % i 2010 til 44 % i 2013. Dette er en svært liten reduksjon, og det er ønskelig fra rådmannens side å fortsette satsningen. Side 5 av 22 Satsningsområder 2015-2018 Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon Pedagogisk utviklingsarbeid Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen er en lærende organisasjon. Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen. Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage. Tiltaket utvikles lokalt i samarbeid med kompetansemiljø, kommunen og barnehagene. Tiltaket skal bidra til en utviklingsprosess i den enkelte barnehage for hele personalet på tvers av kompetansenivå. Melhus kommune har innledet et samarbeid med Dronning Mauds Minne, høyskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) om kursing i å drive utviklingssamarbeid i egen barnehage samt veiledning av pedagogene som skal lede prosessen. Alle barnehager gjennomfører Ståstedsanalysen fra Utdanningsdirektoratet. Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av barnehagens praksis. Verktøyet kan brukes av barnehager som ønsker å drøfte og vurdere sin egen praksis som grunnlag for felles utviklingsarbeid. Analysen bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Verktøyet setter fokus på arbeidet med barna og foreldre og på samarbeidet mellom de ansatte. Dette skal samlet gi barnehagen et utgangspunkt for å velge ut og prioritere noen innsatsområder i sitt utviklingsarbeid. Med bakgrunn i ståstedsanalysen, skal barnehagen velge et fokusområde som de ønsker å arbeide med i et utviklingsarbeid. Styrere og pedagogiske ledere vil få opplæring i å lede utviklingsarbeid i barnehager. Samtidig med opplæringen, skal barnehagene gjennomføre et utviklingsarbeid. Den enkelte barnehage vil få veiledning på sitt utviklingsarbeid. Vi har også tenkt å gjennomføre fagdager innenfor de tema som barnehagen velger til utviklingsarbeidet. Målgruppe o Styrere og pedagogiske ledere o Alle barnehageansatte Mål o o o o o o o Side 6 av 22 Gjøre barnehagene i stand til å drive egne utviklingsarbeid Gjøre pedagogene i stand til å lede utviklings- og endringsprosesser i barnehagen Heve kompetanse for alle ansatte som jobber i barnehagen Styrke pedagogiske lederes lederrolle i barnehagen Heve kvaliteten på det pedagogiske innholdet i alle barnehagene i kommunen Skape engasjement hos barnehageansatte til å samarbeide og dele kunnskap om hvordan de best kan nå barnehagens mål Stimulere ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan de kan lære sammen Videreutdanning i ledelse for styrere og barnehagefaglig rådgiver Barnehagene i kommunen har økt mye i størrelse de siste årene. For få år siden hadde en stor barnehage rundt 10 ansatte. I dag har kommunen mange barnehager med mellom 20 og 25 ansatte. Dette setter helt nye krav til styreren som leder både faglig og administrativt. Styrere og barnehagefaglig rådgiver som søker om støtte til formell videreutdanning i ledelse kan derfor få støtte til dette. Målgruppe o Styrere o Barnehagefaglig rådgiver Mål o o Øke andelen styrere med formell utdanning i ledelse Øke lederkompetansen innenfor barnehageområdet i kommune Et godt språkmiljø for alle barn Alle barn i barnehage skal delta i et rikt og variert språkmiljø. Å støtte barns tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig både for barnets liv her og nå, og for barnets muligheter i fremtiden. Språklige ferdigheter er av stor betydning for barnas trivsel og følelse av mestring. Barn med solid språklig kompetanse vil ha gode forutsetninger for samspill med andre, deltakelse i lek, vennskap og læring. Alle ansatte som arbeider med barna i barnehagen har en viktig rolle i arbeidet med språk. Personalet har ansvar for å invitere alle barna med i språklige aktiviteter, både små og store barnehagebarn og barn med ulike språklige ferdigheter. Arbeidet med språk i barnehagen skal være kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, begrunnet, organisert, målrettet og helhetlig. Mange barn vokser opp med et annet morsmål enn norsk. Barnehagen må oppmuntre barn med toog flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive. Språkmiljø Barnehageansatte skal få mulighet til etterutdanning i hvordan den enkelte kan legge til rette for et best mulig språkmiljø i barnehagen. Aktuelle tema vil være språkutviklende samtaler, språkutviklende fortellinger, bruk av språk i barnas aktiviteter og opplevelser, språktilegnelse gjennom lek, bøker og språklig bearbeiding av innholdet, arbeid med ord og begrepsforståelse, språklig bevissthet og skriftspråkstimulering. Opplæringen vil ta utgangpunkt i Utdanningsdirektoratets veileder Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat. IKT og språk i barnehagen Barn i barnehage skal få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Det er ikke de digitale verktøyene som er viktige, men måten de ansatte bruker dem på i sitt pedagogiske arbeid. Eksempel på digitale verktøy kan være pc, iPad, kamera, web-kamera, mobiltelefon, skanner og skriver. Ansatte i barnehagen skal få mulighet til etterutdanning i bruk av IKT i det systematiske språkarbeidet i barnehagen Side 7 av 22 Målgruppe o Alle barnehageansatte Mål o o Øke ansattes bevissthet rundt betydningen av et systematisk språkarbeid i barnehagen Gi ansatte i barnehagen kompetanse og metoder for å skape et språkstimulerende miljø for alle barn Barn med særskilte behov Barn med særskilte behov omfatter både funksjonsnedsettelser og utviklingsmessige, språklige, emosjonelle, kognitive og sosiale vanskeligheter. Barnehagen inngår i kommunens tverrfaglige og tverretatlige arbeid med barn og unge og skal samhandle med flere andre virksomheter. Arbeid med barn med særskilte behov handler både om hvordan barns behov kan imøtekommes i det allmennpedagogiske arbeidet i barnehagen og hvordan de kan møtes med spesialpedagogiske tiltak. Organisering og system Enkelte barn har større behov for hjelp og tilpasning enn det som er mulig innenfor barnehagens ordinære opplegg og ressurser. Deres rettigheter til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i opplæringsloven. Barnehagene har en viktig rolle i å oppdage og henvise barn som trenger ekstra oppfølging av ulike årsaker. Pedagogiske ledere, spesialpedagoger og styrere i barnehagene vil få tilbud om opplæring i Melhus kommunes organisering og system for å sikre barna et så godt tilbud som mulig. Viktig i opplæringen vil være hvilken rolle og ansvar den enk¨elte aktør har i samarbeid mellom hjem, barnehage, PPT og andre hjelpeinstanser. Andre tema vil for eksempel være IOP, halvårsrapporter, ansvarsgrupper og individuell plan. Denne opplæringen vil gjennomføres i samarbeid med PPT i kommunen. Målgruppe o Styrere o Pedagogiske ledere o Spesialpedagoger Mål o Øke styrere, pedagogiske ledere, og spesialpedagogers kompetanse om kommunens organisering og system for å sikre barna et så godt tilbud som mulig Kompetanse rundt diagnoser ol. Når barnehagen får et barn med rett til spesialpedagogisk hjelp, kan dette utløse behov for mer kompetanse i personalgruppen om spesielle diagnoser og hvordan barnehagen skal sikre barnet et så godt tilbud som mulig. Type opplæringsbehov vil variere fra år til år, fra barnehage til barnehage, og også mellom de enkelte avdelingene i barnehagen. Målgruppe o o o o Mål Side 8 av 22 Pedagogiske ledere Spesialpedagoger Spesialassistenter Andre ansatte o Øke kompetansen rundt spesielle diagnoser knyttet til enkeltbarn for å sikre barnet et så godt barnehagetilbud som mulig Danning og kulturelt mangfold Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter, både i samspill med omgivelsene og med andre mennesker. Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal leges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen. Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger. Barn dannes inn i et samfunn preget at etnisk og kulturell variasjon. De skal utvikle evne til å forholde seg til og å bidra til dette mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte. Barnehagen er en svært viktig kulturarena hvor ban og voksen i fellesskap og ut fra sine ulike forutsetninger kan utforske begrepers om danner grunnlag for hvordan vi forstår verden. Å forstå sin egen identitet og kultur i møtet med det flerkulturelle samfunnet er en forutsetning for inkludering og toleranse. Kompetansehevingsstudier for assistenter Kompetansehevingsstudier for assistenter i barnehagen er et studietilbud på 15 studiepoeng i regi av universitets- og høgskolesektoren. Målet er å gi assistenter en innsikt i barnehagetradisjon, yrkesetikk og erfaring med pedagogisk refleksjon. Målgruppe o Ufaglærte ansatte Mål o Gi assistenter innsikt i barnehagetradisjon, yrkesetikk er erfaring med pedagogisk refleksjon Barnehagebasert fagbrev Ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget har en verdifull kompetanse for arbeid i barnehage. Det er derfor ønskelig at assistenter som mangler kompetanse om arbeid med barn tar fagbrev. Praksiskandidatordningen gir assistenter med lang erfaring mulighet til å ta fagbrev på arbeidsplassen med praksis fra barnehage. 5 fylker er i gang med statlig finansierte forsøk med fagbrev på arbeidsplassen. Sør-Trøndelag og Melhus kommune er en av kommunene som deltar i forsøket i 2013-2014. Begge disse tiltakene forutsetter at Fylkesmannen eller andre kommuner og aktuelle utdanningsinstitusjoner samarbeider med oss. Målgruppe o Ufaglærte ansatte Mål o o Side 9 av 22 Gi assistenter med lang erfaring mulighet il å gå opp til fagprøven i barne- og ungdomsarbeiderfag Øke andelen ansatte i barnehagen med fagbrev Sosial kompetanse som forutsetning for vennskap og deltakelse Ifølge Rammeplan for barnehagen innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. I barnehagen skal barna være en del av et trygt fellesskap. Her skal de erfare i samspill med andre og utvikle sosial kompetanse. Sentralt i dette kompetansetiltaket vil derfor være arbeid med å skape et godt psykososialt miljø hvor barna kan utvikle seg i trygge omgivelser til utfordringer tilpasset enkeltbarnet. Og hvordan de voksne kan støtte barna når det deltar i barnehagehverdagen, og bygge relasjoner til hverandre, inngå i samspill, lek og å knytte vennskapsbånd. Barnas primære behov i barnehagen er omsorg, trygghet, respekt og tilhørighet, og sammen har personalet ansvaret for å bidra til at barna får dekket de grunnleggende behovene. Arbeidet vil ta utgangspunkt i veilederen Barns trivsel – voksnes ansvar – forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen. Målgruppe o Alle ansatte Mål o Bevisstgjøre ansatte på viktigheten av å bygge gode relasjoner til barna å drive forebyggende arbeid mot mobbing å arbeide systematisk og langsiktig å være tilstedeværende og tilgjengelige voksne at de voksne er gode rollemodeller for barna Samarbeid og sammenheng barnehage – skole Både barnehage og skole er arenaer for lek og læring og har til felles at de skal rette fokus mot likeverd og kvalitet i omsorg og opplæring. Samtidig har de delvis ulike mandat og ulike læringskulturer. Da rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble revidert i 2006, ble det blant annet lagt vekt på å se sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner. Selv om barnehage og skole har ulike mandat, er fagområdene og fagene i stor grad sammenfallende. Både rammeplanen og skolens læreplaner peker på betydningen av språk, sosial og kulturell kompetanse. To ganger i året vil det arrangeres en møteplass for ansatte i barnehage og skole og SFO. Målgruppe o o o o Barnehagelærere som arbeider med de eldste barna i barnehagen Grunnskolelærere som arbeider med de yngste barna i skolen Ansatte i SFO Andre ansatte Mål o Faglig kompetanseheving for å sikre sammenheng og progresjon barnehage - skole Side 10 av 22 Skole Sentrale føringer - Kunnskapsløftet (Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06) Opplæringsloven, med kompetansekrav: 1. Kompetansekrav for å kunne bli ansatt i undervisningsstilling (§ 10-1). 2. Krav om at lærerne må ha relevant kompetanse i undervisningsfagene (§ 10 -2) Lokale føringer - Satsing på elektroniske virkemidler i ungdomsskolen Tidligere kompetanseplaner Strategi for videreutdanning av lærere 2012 – 2015 (Kompetanse for kvalitet) Tilstanden I Melhus kommune har tilstanden blitt oppsummert i følgende politiske sak: Fra PS 17/14 i Komite for liv og lære: En samlet gjennomgang av indeksene som er utarbeidet for elevundersøkelsen viser at Melhusskolen er litt bedre eller på det nasjonale snittet med hensyn til læringsmiljø. Tallene kan tyde på at det vil være nødvendig å se nærmere på engelsk som grunnleggende ferdighet. Resultatene på 8. trinn viser noe nedgang samt at dette ser ut til å gjenspeile seg i eksamensresultatene. Det ser ut som vi har en bedring når det gjelder lesing. Dette har vært en av Kommunens satsningsområder. Flere av elevene ser ut til å være løftet opp på et høyere nivå på 9. trinn. Når det gjelder regning er det stort sett som før samt at elevundersøkelsen kan tyde på at elevene etterspør mer varierte arbeidsmetoder. Andelen elever med vedtak om spesialundervisningen har hatt en jevn økning de siste årene. Samlet sett er situasjonen stort sett den samme som foregående år. Andelen elever med enkeltvedtak har gått litt ned fra i fjor. Fortsatt vurderes andelen timer som går til spesialundervisning å være høy. Ut fra en tanke om at innsatsen bør settes inn tidlig er det heller ikke gunstig at veksten de siste årene når det gjelder spesialundervisning har kommer på de høyere trinnene. Satsningsområder 2015-2018 «Kompetanse for kvalitet» Strategi for etter- og videreutdanning 2012 – 2015 er satsingen på etter- og videreutdanning fram til 2015. Målet er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen, gjennom å styrke lærernes og rektorenes kompetanse. Det er skoleeier som har ansvar for at det finnes riktig og nødvendig kompetanse på skolen, og at det er et system som gir lærere og skoleledere kompetanseutvikling. Staten bidrar med støtte, slik at skoleeiere kan oppfylle sine forpliktelser. Denne satsingen er ytterligere styrket gjennom Strategien «Lærerløftet» 9/2014. Melhus kommune har valgt å benytte seg av vikar- og stipendordningen over flere år. For skoleåret 2014/2015 har vi 18 lærere på videreutdanning, som er det høyeste antallet vi har hatt noen sinne. Rektorene rapporterer at de har gode erfaringer med lærere som tar videreutdanning. De lærerne som tar videreutdanning fungerer som gode ressurser for skolene. Selv om det ikke kan belegges Side 11 av 22 tallmessig er det liten tvil om at ordningen med et lokalt vedtatt kompetansehevingsfond sammen med den statlige støtten har vært en god ordning for Melhusskolen. Delmål for Kompetanse for kvalitet er: o øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng o øke lærernes kompetanse gjennom etterutdanning på prioriterte fag og område o styrke skolelederes kompetanse gjennom det nasjonale rektorprogrammet Målgruppe: o Lærere på alle trinn o skoleledere Pedagogisk ledelse- skolen som lærende organisasjon Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Dette kalles også kollektive læreprosesser. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. I Melhus har vi kalt denne tilnærmingen «Tett på! Med forpliktelser». Denne ledelsesmodellen krever god prosessledelse av lærende nettverk på den enkelte skole eller i grupper med deltakere fra flere skoler. Skoleledere må delta i egnede lederfora for å få påfyll og å følge opp nasjonale og lokale satsinger, så som å ta videreutdanning, delta på konferanser og i lærende nettverk for skoleledere for å utvikle sin lederkompetanse. Skolebasert kompetanseutvikling er et av de sentrale virkemidlene i satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Målgruppe: o Virksomhetsledere o Fagledere o Skoleeier Mål: Lederen utvikler sin ledelseskompetanse gjennom erfaringsbasert læring. Ungdomstrinn i utvikling 2013 - 2017 Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Alle skoler med ungdomstrinn får i perioden 2013-2017 tilbud om å delta. Melhus kommune deltar i pulje 1 med start høsten 2013. En pulje varer i tre semestre. Hver skole tilbys et tett samarbeid med et Universitets- eller høyskolemiljø. Skolene i Melhus kommune, sammen med Oppdal kommune i Pulje 1, er tilbudt og har utviklet et samarbeid med Høyskolen i Sør-Trøndelag HiST. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Eid skole har valgt lesing og klasseledelse som tema, Lundamo ungdomsskole har skriving og klasseledelse, Gimse ungdomsskole har tilpasset undervisning og klasseledelse. Eid skole valgte å Side 12 av 22 innlemme alle lærere på alle trinn i satsingen, det viser seg mest hensiktsmessig for å utvikle skolen helhetlig. All oppfølging av ungdomstrinnsatsinga fram til 2017 må hentes fra kommunens kompetansemidler. Målgruppe o Alle lærere på ungdomstrinnet Mål o o Læreren utvikler en praktisk og variert undervisning tilpasset ungdomstrinnet. Undervisningen gir elevene opplevelse av mestring og motivasjon Les og skriv Melhus kommune har satset på lesing som grunnleggende ferdighet i flere år, blant annet på grunnlag av politiske vedtak i Økonomi og Handlingsplanen. I 2010 ble det utviklet lokal leseplan som skolene og skoleeier har fulgt opp systematisk. De 11 skolene har hatt ulikt tempo i sitt utviklingsarbeid med lesing i alle fag og var derfor ikke klar for å gå videre til skriving som grunnleggende ferdighet på samme tid. Skolene er derfor delt i 2 grupper som får tilbud om etterutdanning og støtte på skriving. Skrivesenteret er kurstilbyder. Målgruppe o Alle lærere på alle trinn o Leseveiledere Mål o o o Nasjonale prøver i lesing og skriving skal være over det nasjonale snittet Gjennomføre tiltak i leseplanen Identifisere skriving i alle fag og utvikle skriving tilpasset fagets egenart. Matematikk I samarbeid med HiST er Melhusskolen med i et EU-prosjekt som heter MASCIL, (Mathematics and Science in Life) matematikk og naturfag i dagliglivet. Fra høsten 2014 er lærere på barne- og ungdomstrinn med, 2 fra hver barneskole, 3 fra hver ungdomsskole. Opplæringen er organisert som et lærende nettverk. Lærere som deltar forplikter seg til å formidle kunnskapen videre til lærere på egen skole. Skolene får økonomisk støtte fra EU-prosjektet. Dette prosjektet er i samsvar med nasjonale tiltak på realfag, så som regjeringens tiltak i 2015 «Realfagskommune». Målgruppe o Matematikk og/eller naturfaglærere på mellomtrinn og ungdomstrinn o Mellomtrinn og ungdomstrinn Mål o o Nasjonale prøver i regning skal være over det nasjonale snittet Læreren øker bruken av utforskende læring i matematikk og naturfag Side 13 av 22 Digitale ferdigheter Et vedtak i Kommunestyret des 2013 om satsing på elektroniske virkemidler i ungdomsskolene i Melhus utløste et eget prosjekt. Midlene som er satt av til satsingen skal gå til innkjøp av elektronisk utstyr. Arbeidsgrupper på skolene skal finne ut hvordan man best kan satse på elektroniske hjelpemidler. En prosjektgruppe har definert at det er behov for å både kartlegge og øke lærernes kompetanse og å vurdere ikt-infrastruktur (nett-tilgang, tilgang på støtte og vedlikehold av utstyret) før innkjøpene gjøres. I den anledning vil prosjektgruppa arrangere en dagskonferanse for lærerne på ungdomstrinnet, for å heve kompetansen. Etter dialog med politikerne i komite for liv og lære har prosjektet fått et langsiktig perspektiv og utvidet rammene slik at det tar også hensyn til kompetansemål fra 1. til 10.trinn. Målgruppe o Alle lærere på ungdomstrinnet o Utvalgte lærere på barnetrinnet Mål o o Øke digitale ferdigheter hos elever på 1.- 10.trinn Gjøre lærere i stand til å utnytte digitale hjelpemidler i det pedagogiske arbeidet. Lokal læreplan Fra Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner, Utdanningsdirektoratet: «De fleste kompetansemål er ikke formulert slik at det er enkelt å fastslå om elevene enten har nådd et mål eller ikke. Derfor kreves det en lokal fortolkning av hva som kjennetegner måloppnåelsene i fagene. En lærer vet som oftest selv hva han eller hun ser etter i vurderingen av elevenes måloppnåelse. Likevel kan det være nyttig å diskutere dette med andre lærere, for å få et tolkningsfellesskap rundt hva som forventes av eleven.» Skolene har allerede sin lokale plan, men de vil i ulik grad ha behov for støtte for at deres plan skal være i samsvar med lokale prinsipper i dokumentet «lokal læreplan i Melhusskolen, 5.08.14» Tiltaket utvikles i nær dialog med skolene og med mulighet for kjøp av spisskompetanse/veiledning innen vurdering. Målgruppe o Alle lærere på alle trinn o teamledere Mål o o Skolen har et systematisk arbeid med evalueringer og tolkningsfellesskap Læreren har gode ferdigheter i utforming og vurdering av læringsmål i lokalt læreplanarbeid Spes.ped-tiltak: Elevsyn i praksis. Relasjonspedagogikk. Når temaet spesialundervisning og tilpasset undervisning er i fokus vil ansattes elevsyn og relasjonskompetanse være en grunnpilar i møtet med eleven. En definisjon av relasjons-kompetanse er: ”Kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker” Forskning viser en nær sammenheng mellom en persons relasjonskompetanse og resultatoppnåelse. Høy relasjonskompetanse har vist seg å gi økt læring, lojalitet, høynet motivasjon for Side 14 av 22 arbeidsoppgavene, større endringsvilje og kreativitet - samt lavere turnover og fravær. Gjennom en empatisk tilnærming der mennesker møtes i et helhetlig perspektiv, skapes tillit. Målgruppe o Lærere på alle trinn o SFO-leder og skoleleder o Assistenter Mål o o Elevsyn – Skolen sikrer at alle har et elevsyn som bygger opp under skolens målsettinger og kommunens pedagogiske plattform. Ansatte bruker relasjonskompetanse aktivt i samhandling med eleven, foresatte og medarbeidere Tema «relasjonspedagogikk» er nært knyttet til tema «bedre læringsmiljø». Lederne vurderer i tillegg fortløpende offentlige og lokale kurstilbydere som støtter arbeidet med læringsmiljøet. Andre tema innen spes.ped-tiltak er «Rolleforståelse PP-tjeneste – skole», og strukturer i samarbeidet skole – PPT, så som samarbeidsavtaler, veiledningskontrakt, fastavtaler, individuell opplæringsplan (IOP). Engelsk på barnetrinnet fra 2015 Fra PS 17/14 Vurdering av grunnskolen i Melhus 2013 er behovet for engelsk oppsummert slik: «Tallene kan tyde på at det vil være nødvendig å se nærmere på engelsk som grunnleggende ferdighet. Resultatene på 8. trinn viser noe nedgang samt at dette ser ut til å gjenspeile seg i eksamensresultatene.» På dette grunnlaget er engelsk på barnetrinnet løftet fram som satsing fra 2015. Målgruppe o Lærere på barnetrinnet Mål o Gjennomføre kompetanseutvikling i engelsk Side 15 av 22 PPT Sentrale føringer Utgangspunktet for PP-tjenestens arbeid er Opplæringslovens §5-6 som pålegger hver kommune/fylkeskommune å ha en PP-tjenestene. Den sier også at PP-tjenesten skal hjelpe skolen å legge bedre til rette for elever med særlige behov, samt sørge for å utarbeide sakkyndig vurdering der loven krever det. På denne måten har PP-tjenesten også et ansvar for førskolebarn. Utdanningsdirektoratets veileder i forhold til spesialundervisning /spesialpedagogisk hjelp sier noe om det arbeidet PP-tjenesten skal gjennomføre i forbindelse med utarbeidelsen av en sakkyndig vurdering. Gjennom St meld 18 «Læring og fellesskap» (2010-2011) er det signalisert 4 forventninger til PPtjenesten: 1) PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng 2) PP-tjenesten arbeider forebyggende 3) PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole 4)PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner Tilstanden Tjenestens størrelse PP-tjenesten i Melhus har i dag 7,6 stillinger; 8 medarbeidere. 5 av disse er ped. psyk. rådgivere, 2 er spesialpedagoger/logopeder og 1 leder. Kompetansenivået hos medarbeiderne i PP-tjenesten er i utgangspunktet høyt. Alle ped.psyk rådgiverne har kompetanse på hovedfag- eller mastergradsnivå innenfor psykologi, spesialpedagogikk, pedagogikk, rådgivning. Spesialpedagogene har grunnutdanning som lærer/førskolelærer med logopedi som videreutdanning. Mange samarbeidspartnere PP-tjenesten samarbeider med mange instanser internt og eksternt: o førskolebarn med spesielle behov som ikke går i barnehage eller går i familiebarnehage o tverrfaglige samarbeidet for barn og unge i kommunen o 2. og 3. linjetjenesten i forbindelse med individsaker. Dette er først og fremst BUP, habiliteringstjeneste for barn, barne- og ungdomsklinikken St Olavs Hospital, samt Statped midt. Organisering av arbeidet PP-tjenesten har, som en følge av forventningene i St.melding 18(2010-2011), jobbet systemrettet ut mot skoler og barnehager. o Fastavtale, dvs faste kontaktpersoner for skoler og barnehager i Melhus o Samarbeidsavtaler mellom barnehager/skoler og PPT o Veiledningskontrakt mellom rådgiver og lærer skal bidra til økt kvaliteten i veiledningen. Den skal sikre kontinuitet i arbeidet gjennom utprøving av tiltak i mellom møtepunktene i veiledningen. Fra skoler og barnehager er det gitt positive tilbakemeldinger på denne måten å organisere arbeidet på. Side 16 av 22 Satsningsområder 2015-2018 Videreutvikle kompetanse For å kunne være en attraktiv samarbeidspartner for skoler og barnehager også i framtiden har PPtjenesten behov for å videreutvikle sin kompetanse. Dette gjelder o fagområder som lesing/skriving, matematikk, engelsk, sosial kompetanse osv, o oppdatert i forhold til de meste vanlige diagnosene som ADHD, Autismespekterforstyrrelser, Tourettes syndrom osv. o Opprettholde testkompetanse o utvikling av veiledningskompetanse og andre satsingsområder gjennom SEVU- PPT(Strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT) Veiledningskompetanse På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Nordlandsforskning gjennomført en kartlegging av kompetanse i PP-tjenesten. I rapport nr 2/2013 konkluderer de med at 70 % av de fagansatte har kompetanse på mastergradsnivå og at PP-ledernes kompetanse i stor grad er sammenfallende med de fagansattes kompetanse. Dvs at få PP-ledere har formell lederutdanning. Rapportens hovedkonklusjon er at PP-tjenesten har svært god faglig kompetanse, men i større grad behøver å utvikle sin veiledningskompetanse, kunnskap om organisasjonsutvikling, kunnskap om flerkulturell forståelse m.m. For PP-tjenesten Melhus har dette resultert i en satsing på utvikling av vår veiledningskompetanse for 2014. Med støtte fra fylkesmannen gjennom midler til SEVU-PPT har vi hatt et samarbeid med Relasjonsledelse AS. Årets satsing har som målsetting at PP-tjenesten skal gi kvalitativt bedre veiledning til lærere/førskolelærere/assistenter i skoler og barnehager. På den måten vil den enkelte elev få bedre tilrettelagt opplæring og førskolebarnet en bedre tilrettelegging i barnehagen og derigjennom bedre utvikling. For perioden 2015-2018 bør det være en oppfølging av årets satsing for å fortsette utviklingen av PP-tjenestens veiledningskompetanse. Slik det ser ut nå for denne perioden så har PP-tjenesten i Melhus ikke økonomiske ressurser tilgjengelig for å satse på dette. Videreutdanning I perioden 2014 – 2019 tilbys videre- og etterutdanning (SEVU-PPT) på følgende fagområder: o Organisasjonsutvikling og endringsarbeid o Læringsmiljø og gruppeledelse o Rådgivning og veiledning o Lederutdanning Tilgjengelige kurstilbydere for oss er NTNU, HiNT, samt at Statped Midt også har et etterutdanningstilbud for PP-tjenesten gjennom samme ordning. PP-tjenesten er avhengig av at arbeidsgiver støtter søknad om videreutdanning slik at kommunen dekker 1/3 av kostnaden (samme ordning som for lærere) Så langt har PP-tjenesten i Melhus ikke hatt ressurser tilgjengelig for å kunne satse på dette. Side 17 av 22 Samarbeid barnehage - skole - PPT Mulig samarbeid på tvers. Se forklarende avsnitt side 10 i denne planen; Samarbeid og sammenheng barnehage – skole Følgende tema peker seg ut i et slikt samarbeid. o Relasjonskompetanse (barnesyn/elevsyn), o Språk o Digitale ferdigheter o Rom, form o Overgang barnehage - skole o Utviklingskompetanse o Spesialundervisning Dette samarbeidet må vurderes i videre utvikling av kompetanseplanen. Økonomi Skole All støtte til etterutdanning til kommunene fra Fylkesmannen ble overført til ungdomstrinnsatsningen i fylket da denne startet i 2013. Den vil vare ved helt til satsingen er ferdig skoleåret 2016/2017. Lærerløftet Regjeringen satser på å løfte kvaliteten på lærerutdanningen og utvider tilbudet om etter- og videreutdanning, med både vikarordning og stipendordning, slik det ble påbegynt i 2014/2015. Det betyr statlige føringer på å trappe opp etter- og videreutdanning gradvis, der de ønsker på sikt å innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning. Forslag til endringer i opplæringsloven med strengere kompetansekrav til lærere har vært ute på høring høsten 2014. Se PS 55/14 i Komite for liv og lære. Å ha godt kvalifiserte lærere betyr ikke bare at læreren har tilfredsstillende formell utdanning. Kollektive læreprosesser er nødvendig for å utvikle skolens totale kompetanse. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen har et system for kvalitetsutvikling som skoleeier og skoleledelsen må ha god kompetanse på for å lede. Behovet for tilstrekkelig kommunale midler i et fond er derfor fortsatt stort dersom nivået for kompetansehevingstiltak skal opprettholdes i samsvar med nasjonale krav. Barnehage All støtte til etter- og videreutdanning for barnehagesektoren overføres fra Fylkesmannen til Gauldalsregionen. Det er derfor fortsatt behov for å sette av kommunale midler til kompetanseheving for ansatte i barnehagen. Et godt barnehagetilbud for alle barn avhenger av personalets kompetanse. Bare kompetente ansatte kan sikre at barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens formål og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Regjeringens mål er å oppfylle dagens pedagognorm og å øke andelen ansatte med relevant utdanning. I løpet av strategiperioden 2014-2020 skal alle ansatte ha fått mulighet til å øke sin kompetanse. Side 18 av 22 For alle ansatte i kommunale barnehager i Gauldalsregionen, som består av kommunene Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal, Røros og Holtålen er tilskuddet til kompetansetiltak økt fra ca. 250 000 til ca. 350 000 per år i strategiperioden. PPT SEVU PPT: Etter- og videreutdanningstilbud for PP-tjenesten o Støtteordning hvor en kan søke midler hos Fylkesmannen TILTAK Barnehage Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon 2015 600’ Videreutdanning i ledelse Et godt språkmiljø for alle barn 50’ 2016 600’ 2017 2018 600’ 50’ 50’ 50’ 25’ 600’ 50’ Kompetanse-heving for assistenter i bhg 50’ 50’ 50’ 50’ Barnehagebasert fagbrev 90’ 40’ 40’ 40’ 10’ 10’ 10’ 10’ Barn med særskilte behov Sosial kompetanse 25’ 50’ Kommunale midler Fylkesmannen i S-T 600’ 200’ 600’ 200’ 600’ 200’ 600’ 200’ Sum barnehage: 800’ 800’ 800’ 800’ 2015 2016 2017 2018 500’ 500’ 500’ 500’ 130’ 130’ 130’ 130’ Skole «Kompetanse for kvalitet» Videreutdanning Pedagogisk ledelse – skolen som lærende Side 19 av 22 MERKNAD Barnehage-basert kompetanseutvikling gjennom kurs og veiledning DMMH Utdanning på masternivå Språkmiljø og IKT og språk KompAss, studietilbud på 15 studiepoeng Gir assistenter mulighet til å ta fagbrev på arbeidsplassen Organisering og system spes.ped Tar utgangspunkt i veilederen Barns trivsel – voksnes ansvar Fond barnehagebasert kompetanseutvikling Prioriterte fag i samsvar med komp.planen Skoleutvikling, inkl ungdomstrinnsatsing organisasjon Les og skriv 60’ 60’ 60’ Matematikk (Realfagsatsing) 50’ 50’ 30’ Digitale ferdigheter 200’ 200’ 200’ 200’ Eget fond på 3.mill pr jan 2014. Til kompetanse: Lokal læreplan 40’ Spes-ped-tiltak 50 ‘ 50’ 50’ 50’ Oppfølging av spes.ped-prosjekt inkl relasjonsped./ læringsmiljø 50’ 50’ 50’ Engelsk 30’ 60’ Grunnleggende ferdigheter Mascil – matematikk og naturfag i arbeidslivet Samarbeid og sammenheng barnehage og skole SFO- ansatte 10’ 10’ 10’ 10’ 40’ 40’ 40’ 40’ Sum skole 1110’ 1090’ 1070’ 1040’ 2015 2016 2017 2018 0 0 0 0 Videreføring av samarb. m/ Relasjonsledelse AS 0 0 0 0 Udir/ Fylkesmannen. En ansatt på videreutd = kostnad 45’ 30’ 30’ 30’ 30’ 15’ 15’ 15’ 15’ 45’ 45’ 45’ 45’ PPT Veiledningskompetanse SEVU PPT Opprettholdelse fagkompetanse og diagnosekomp. Opprettholdelse/ videre-utvikle testkompetanse Sum PPT Side 20 av 22 Jfr Plan for overgang barnehage – skole En gruppe på 6 – 10 ansatte på årlig nasjonal SFOkonferanse Side 21 av 22 Litteraturhenvisning Kompetanse for framtiden barnehage – strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Barns trivsel – voksnes ansvar – forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen Fra eldst til yngst – samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Kunnskapsløftet Opplæringsloven Strategi for videreutdanning av lærere 2012 – 2015. Kompetanse for kvalitet Ressursbruk til spesialundervisning i grunnskolen Skolen som lærende organisasjon, skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling Lesing, med støtte fra Vigdis Refsahl Skriving som grunnleggende ferdighet Skriving i alle fag Matematikk og naturfag i dagliglivet Mascil Realfagskommune Etter- og videreutdanning PPT Læring og fellesskap, Stortingsmelding 18 (2010-2011) Side 22 av 22 Melhus kommune Utredning - barnehagetilbud på Korsvegen Saksansvarlig Arkivsak Gunn Inger Løvseth 15/170 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr 500.000,-. Kjøpet gjennomføres innen 01.08.2015. Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/Eid skole som skal stå ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august 2019 . 4. Lokalene til Eid barnehage selges. 5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt for bygging av ny barnehage i budsjettet for 2016. Vedlegg: 1. Avtale med Regnbuen Friluftsbarnehage Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Tilstandsrapport barnehagebygg Økonomi- og handlingsplan 2013 – 2016 Saksutredning: Kommunestyret behandlet i sak 94/12 planen «Tilstand barnehagebygg 2012». I vedtakets punkt 3 bad kommunestyret om at rådmannen skulle utrede en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid, der oppgradering av eksisterende bygningsmasse ikke skulle være en del av utredningen. Det ble satt av kr 100.000 i økonomi- og handlingsplan 2013 – 2016 til dette tiltaket (prosjekt 8). Alternativene som utredes er: 1. Melhus kommune overtar Regnbuen Friluftsbarnehage (privat) og denne slåes sammen med Eid barnehage (kommunal). 2. Bygge ny barnehage i tilknytning til Eid skole 3. Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen Rådmannen oppnevnte en arbeidsgruppe som hadde møter og satte opp en fremdriftsplan med intensjon å være ferdig med denne utredningen medio juni 2014. Bakgrunnen for alternativ 1, overtakelse av Regnbuen friluftsbarnehage AS (RF), var en forespørsel fra eier av RF på et tidligere tidspunkt som antydet kommunal drift i 2016. Senere fikk kommunen beskjed om at dette ikke var aktuelt lenger. Utredningen «strandet» derfor i en periode inntil nye møter med eier av RF kom i gang høsten 2014. Resultatet – etter flere møter – er enighet om kommunal overtakelse av RF innen 01.08.15. Det har vært holdt informasjonsmøte med ansatte og foreldre i de 2 barnehagene på Korsvegen – dette skjedde i desember 2014. Fra og med barnehageåret 2015/16 blir det 1 – en - kommunal barnehage på Korsvegen organisert under virksomheten Eid skole og barnehage. Barnehagene har til sammen 58 barn pr. 15.12.14. 30 barn er over 3 år og 28 barn er under 3 år. Med bakgrunn i at barn over 3 år har behov for et leke og oppholdsareal på 4 m2, mens barn under 3 år har behov for 5,3 m2 utgjør dette 67 storbarnsekvivalenter. Langsiktig behov for barnehageplasser på Korsvegen: Rådmannen legger til grunn at kommunestyrets vedtak om «en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid» betyr er en robust løsning i et 30 – 40 års perspektiv. Nedenstående vurderinger og tabeller er hentet fra vedtatte økonomi og handlingsplan 2015- 2018. Det er også tatt med barnetallsutvikling for Gåsbakken – for å vurdere helheten i området. Rådmannen får befolkningsprognoser fra Trondheimsregionen. Tabellen viser prognoser for antall barn i kommunen i alderen 1-5 år i det enkelte distrikt 1-10 år frem i tid. Prognosene som er benyttet er befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2014-50: TR2014. Det er viktig å merke seg at alle vedtak kommunen gjør i forhold til boligbygging vil påvirke prognosene, men det må være utbygginger av noe størrelse før det påvirker prognosene for barnetall i særlig grad. Kapasitet* 2014 År Gåsbakke 36 n Korsvege 86 n 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 29 31 37 35 41 44 43 43 43 44 44 50 56 58 62 67 68 66 68 69 71 72 *Vurdert kapasitet viser antall barnehageplasser i dag. Antall barnehageplasser er ikke en eksakt størrelse, men gir en viss pekepinn på kapasiteten. Når det gjelder barnehage er en annen viktig faktor at både tilbud og omfang er frivillig, og at prosentandelen som søker barnehageplass varierer. Av tabellen kan vi lese følgende i den kommende 10-årsperioden for Korsvegen og Gåsbakken: Kapasiteten på Gåsbakken er for liten og bør utvides. Kapasiteten på Korsvegen er tilstrekkelig i et 10-årsperspektiv men blir deretter for liten ift dagens arealer Antall barnehageplasser på Gåsbakken og Korsvegen i perioden 2009 – 2014: Det er viktig å merke seg at en barnehageplass kan være alt fra 40 % til 100 % plass. I tabellen under defineres en barnehageplass som antall barn som går i barnehagen uavhengig av plass-størrelse. Distrikt Gåsbakken Korsvegen 2009 37 47 2010 37 56 2011 36 57 2012 35 55 2013 26 51 2014 25 50 Kapasitet 36 86 Som prognosen og tabellene viser så er det anslått ett behov på 72 plasser i 2024 på Korsvegen. Dersom man legger til grunn at 50 pst. av barna er under 3 år vil dette tilsvare 84 storbarnsekvivalenter i 2024. Rådmannen ser at ut fra erfaringer med boligutbyggingsprosjekter på Korsvegen i dag så vil antall storbarnsekvivalenter øke utover t kapasiteten på 86 et 30 – 40 års perspektiv. I tillegg så blir kapasiteten på Gåsbakken noe for liten. Dagens Regnbuen barnehage er godkjent med ett leke og oppholdsareal tilsvarende 86 storbarnsekvivalenter. Dette betyr at ved planlegging av en langsiktig barnehageløsning på Korsvegen i et 30-40 års perspektiv så bør behovet settes til mellom 90 og 100 plasser, dette tilsvarer en 6-avdelings barnehage. Lokalisering. Alternativ 1: Leie eller kjøp av bygg som RF holder til i dag. RF leier arealer til barnehagedrift av Korsvegen Næringspark DA . Leieavtalen er sagt opp men løper til medio 2019 hvis leietaker ikke blir løst fra forpliktelsen tidligere. Korsvegen Næringspark DA har lagt ut eiendommen til salgs med en prisantydning på 13 millioner. Ved kommunal overtakelse av aksjene fra RF innen 01.08.15 trer kommunen inn i leieavtalen med Korsvegen Næringspark. RF’s arealer er godkjent for plass til 86 barn. Det betyr at disse arealene blir for små i en langsiktig barnehageløsning for Korsvegen. Ettersom leieavtalen mellom eier av lokalet og barnehagen ikke sier noe om overføring av leierett, innebærer dette at husleieloven trer inn. § 8-4 gjelder «overføring av leierett til lokale» Leier av lokale kan med utleierens godkjenning overføre sin leierett i forbindelse med en overføring av den virksomhet som drives i lokalet. Var en avdød leier deltaker i et ansvarlig selskap, har de gjenværende deltakerne i selskapet med utleierens godkjenning rett til å tre inn i leieretten til de lokaler der selskapets virksomhet drives. Godkjenning etter første og annet ledd kan bare nektes dersom den nye leierens forhold gir saklig grunn til det. Svarer ikke utleieren på en søknad om godkjenning etter første og annet ledd innen én måned etter at søknaden er mottatt, skal dette regnes som godkjenning til overføring. Saklig grunn må m.a.o foreligge for å nekte en overføring. Den viktigste saklige nektingsgrunn vil være at den nye leier må forventes ikke å kunne oppfylle sine leieplikter Etter en samlet vurdering av pris, kapasitet, fdv utgifter og mulige samdriftsfordeler med SFO på Eid skole anbefaler rådmannen å leie ut avtaleperioden og bruke disse årene til å planlegge og bygge en ny kommunal barnehage på Korsvegen. Med andre ord, rådmannen finner ikke kunne anbefale kjøp av eiendommen til Korsvegen Næringspark DA. Alternativ 2: bygge ny barnehage i tilknytning til skolen. En ny 6-avdelings barnehage med plass til 108 barn vil koste om lag 29 mill. kroner eks mva i 2015 priser. Med en nedbetaling over 40 år til 2 pst. rente, gir dette årlige kapitalutgifter på i overkant av 1 mill. kroner. I forhold til det kommunen i dag bruker på å finansiere RF og Eid barnehage vil det bli en merutgift på om lag 0,9 mill. kroner årlig. I forhold til å kjøpe eiendommen som er lagt ut til salg for 13 mill. kroner er merutgiften 0,5 mill.kroner. Tilsvarende forskjell for en 5 avdelings barnehage til 90 barn er 0,6 mill. kroner og 0,2 mill. kroner. En 5 avdelings barnehage med plass til 90 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 870 m2, mens en 6 avdelings barnehage til 108 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 1040 m2. Arealene til RF i dag som er godkjent for 86 barn utgjør brutto 542 m2. Fdv utgiftene blir langt lavere i en ny barnehage pr. kvm enn i de lokalene som ligger ute til salgs fra Korsvegen Næringspark DA. Kapitalutgiftene i form av renter og avdrag på lån vil imidlertid bli en god del høyere ved bygging av en ny barnehage i forhold til kjøp. Dersom kommunen kjøper lokalene til Korsvegen Næringspark AS må disse utvides for å tilfredsstille krav til kontorplass for ansatte i barnehagen videre vil kapasiteten bli for liten når en ser på befolkningsframskrivingen utover. Ved å samlokalisere en ny barnehage til skoleområdet på Eid vil en også kunne dra en del synergier med SFO på skolen. Rådmannen anbefaler å starte arbeidet med å planlegge en ny 6 avdelings barnehage i nær tilknytning til Eid skole i 2016 med tanke på at denne skal kunne stå ferdig til oppstart av barnehageåret 2019/2020. Alternativ 3: Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen: Rådmannen ser ikke dette som noe optimalt valg, da samlokaliseringsgevinstene med Eid skole delvis opphører. Ellers er alternativet likt alternativ to. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at kommunestyret fatter følgende vedtak: 1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr 500.000,-. Kjøpet gjennomføres innen 01.08.2015. Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet. 2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage. 3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/Eid skole som skal stå ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august 2019 . 4. Lokalene til Eid barnehage selges. 5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt til ny barnehage i budsjettet for 2016. AVTALE mellom Regnbuen friluftsbarnehage AS som selger og Melhus kommune som kjøper vedrørende Overdragelse av aksjene i Regnbuen Friluftsbarnehage AS 1 PARTER 1.1 Denne avtalen ("Aksjekjøpsavtalen") er inngått mellom; a) b) Regnbuen friluftsbarnehage AS v/ Jeanette Nordtømme ("Selger"); Melhus kommune (org.nr ) ("Kjøper") 2 BAKGRUNN 2.1 Selger eier 100 % av aksjene (100 aksjer hver pålydende NOK 1.000,-) ("Aksjene") Regnbuen Friluftsbarnehage AS (org. nr. 997 107 810) ("Selskapet"). Selskapet driver barnehagedrift med grunnlag i leiekontrakt på eiendommen gnr. 183, bnr. 206 i Melhus kommune. 2.2 Partene har blitt enige om at Aksjene skal overdras fra Selger til Kjøper på de vilkår som følger av Aksjekjøpsavtalen. 3 KJØPESUM 3.1 Kjøpesummen for Aksjene utgjør NOK 500.000,- ("Kjøpesummen"). 4 OVERTAKELSE OG OVERTAKELSESDATO 4.1 Overtakelsen skal finne sted 1. august 2015 ("Overtakelsestidspunktet"). 4.2 Oppgjør mellom Partene skal skje på følgende måte; a) b) c) Selger skal overlevere til Kjøper oppdatert aksjeeierbok for Selskapet signert av styrets leder, der det fremgår at Kjøper er eier av Aksjene og at Aksjene er fri for heftelser; Selger skal fremlegge kopi av styrevedtak i Selskapet der overføringen av Aksjene til Kjøper godkjennes; og Kjøper skal betale Kjøpesummen til bankkonto angitt av Selger. 5 FORHOLDENE FREM TIL OVERTAKELSESTIDSPUNKTET 5.1 Selger garanterer for at Overtakelsestidspunktet; a) b) Selskapet dags dato vil bli drevet i samsvar med tidligere drift og for forretningsmessige prinsipper. Overlater selskapet i balanse ved overtakelsestidspunktet. øvrig 6 SELGERS GARANTIER 6.1 Selger garanterer per tidspunktet Overtakelsestidspunktet for; a) b) c) d) for i perioden inngåelsen fra av og etter Aksjekjøpsavtalen frem til vanlige og per at Selskapet har alle offentlige godkjenninger som er påkrevd for Selskapets barnehagedrift; at Selskapets årsregnskaper er korrekte og basert på alminnelige regnskapsmessige prinsipper; at Aksjene og Selskapets aktiva er fri for pengeheftelser; og at Selskapet ikke har stilt kausjon for tredjemanns forpliktelser. 2/3 7 BAKGRUNNSRETT 7.1 For forhold som ikke er regulert i Aksjekjøpsavtalen skal kjøpsloven gjelde som bakgrunnsrett. 8 SIGNATURER 8.1 Avtalen er utferdiget i to eksemplarer, ett til Selger og ett til Kjøper. Melhus kommune Regnbuen friluftsbarnehage AS Jeanette Nordtømme _________________________________ Signatur _____________________________ Signatur Dato Dato 3/3 Melhus kommune ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Saksansvarlig Arkivsak Ellen Hoff Haugen 15/53 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi og NAV. 2. Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og 2018. Familiegjenforente kommer i tillegg. Vedlegg: 1. Anmodning om bosetting fra IMDi datert 22.04.13 2. Intensjonsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV datert 5. mai 2014 3. Prosjektrapport på « Samarbeid om bosetting, kvalifisering og integrering» datert 23.11.14 med handlingsprogram 4. Forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Plan for bosetting av flyktninger for 2013 – 2016 vedtatt 18.12.12 i kommunestyret Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/2015 Saksutredning: Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. Gjennom avtalen inngått mellom regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) skulle kommunene tilby 10 000 plasser til flyktningene i 2014. IMDi sier: «Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende.» 340 kommuner sa ja til å ta imot 8 000 personer i 2014. 136 av dem svarte i tråd med IMDis anmodning. Tall fra 2014 viser at ved utgangen av september ble 5 400 personer bosatt. 5 100 flyktninger med innvilget opphold ventet fortsatt i mottak på å bli bosatt i en kommune. IMDi anmodet landets kommuner om å bosette til sammen 10 000 flyktninger i 2014, og 9 000 for hvert av årene 2015 og 2016. Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. På bakgrunn av behovet i Norge for å få bosatt flyktninger ut i kommunene, kom IMDi med anmodning til Melhus kommune om bosetting av flyktninger for 2014 – 2016 datert 22.04.13, der de ba Melhus Kommune om å ta i mot 35 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger pr år i 2015 og 2016. Vi tok kontakt med samarbeidspartnerne våre IMDi, NAV og Husbanken, fordi vi var avhengig av bredere samarbeid for å få flere flyktninger over i jobb eller utdanning hvis vi skulle bosette flere. Vi inngikk en intensjonsavtale datert 5. mai 2014 der formålet var å inngå en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor rammene av dagen frivillige bosettingsmodell. Vi laget en utredning som skulle tjene som kommunens beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for bosetting og integrering. Høsten 2014 kjørte vi et LEANprosjekt (se vedlagt prosjektrapport med handlingsprogram). Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale. Gjennom å bruke Lean som utredningsverktøy, satte vi opp følgende tiltak for å nå målet som står i forslag til samarbeidsavtale: Målet skal nås gjennom et tett samarbeid partene imellom og gjennom tiltak som: 1. NAV og Flyktningeenheten utarbeider en avtale i løpet av 2015 som bl.a. beskriver riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan for den enkelte flyktning. Ansvarlig for gjennomføring er virksomhetsleder for Læring og tilrettelagt arbeid. 2. NAV reviderer/implementerer interne rutiner. Ansvarlig for gjennomføring er leder NAV i Melhus. 3. Starte arbeidet med kvalifisering på et tidlig tidspunkt gjennom et tett samarbeid på bakgrunn av den enkeltes individuelle plan. Ansvarlig for gjennomføring er den enkelte programrådgiver. For at vi skal bli med i K+ nettverket til IMDi, setter de et krav om at kommunen bosetter min. 25 pr år (familiegjenforente kommer utenfor) over 3 eller 4 år. Fordelene med å bli med i dette nettverket er i følge IMDi: - «gir kommunen forutsigbarhet og dermed mulighet til god planlegging» - «dere kommer sammen med de beste i et nettverk og har dermed mulighet til kompetanseheving» - «dere vil ha mulighet til å bli koblet på spennende utviklingsprosjekter – og ha mulighet for å søke inn midler til slike prosjekt» - «vi ser at K+ kommunene har en meget god måloppnåelse på intro – de aller fleste langt over landsgjennomsnittet» (sitat Marit Elin Eide regiondirektør i IMDi region Midt) Både Familie og forebygging v/NAV og Læring og tilrettelagt arbeid har følgende tiltak i Økonomi og handlingsplan 2015 – 2018: 4.8.09 Strukturere samhandlingen med NAV omkring bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger. H X Vurdering: Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: ”flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen” (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger 2013 – 2016 og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført 400 000 kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og 2014. Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen 2013-2016. En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. Når det gjelder bolig: Erfaringstall fra bosetting 2011 – 2013 når det gjelder forholdet mellom anskaffelse av private boliger og kommunale boliger er som følger: 2011: Kommunal bolig – 13 personer (fordelt på 4 boliger) – Privat bolig – 5 personer (fordelt på 4 boliger) 2012: Kommunal bolig – 6 personer (fordelt på 2 boliger) – Privat bolig – 10 personer (fordelt på 6 boliger) 2013: Kommunal bolig – 13 personer (fordelt på 2 boliger) – Privat bolig – 4 personer (fordelt på 3 boliger) Det trengs ikke ytterlig bevilgning for 2015 og 2016 utover bevilgningssaken på 35 mill fra 2014, viser til Arkivsak 14/3550, Tertialrapport 1/2014. For 2017 og 2018 anslås det behov som beskrevet under: Status Antall personer Ca. pris pr. enhet Antall boliger Familie Familie Liten familie/par Enslige 8 6 4 12 3.000.000,2.500.000,2.200.000,2.000.000,- 2 2 2 12 Sum 30 39.200.000,- 18 Kommentar til sum: Hvis Melhus Kommune tar i mot 60 personer i løpet av 2017 og 2018 så kan 50 % bosettes ved gjennomstrømning i kommunal bolig/privat marked (30 pers.) og 50 % investeringer i ny boligmasse/ervervelse (30 pers.) Ervervelse av boliger finansieres ved tilskudd fra Husbanken, husleieinntekter og evt. fondsmidler salg av kommunale boliger (leie til eie). Rådmannens innstilling Rådmannen vil tilrå at: 1. Forslag til samarbeidsavtale godkjennes og underskrives 2. Melhus Kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og 2018. Familiegjenforente kommer i tillegg. Postadresse: IntegreringsMelhus Kommune Rådhuset 7224 Melhus Postboks 2438 Sluppen 7005 Trondheim Besoksadresse: Peter Egges Plas: 2 (inngang fra Kjøpmannsgata) og mangfoIdsdirektoratet 13/ q300 Internett: www.imdi.no Komm.nr.: 1653 P.31 Vær vennlig og distribuer brevet-til: Ordfører Rådmann E-post: postimdi.no &U4,0 , Sentralbord 24 16 88 00 Telefaks: 73 89 24 31 Org.nr. 987 879 696 DERES REF VÅR REF DATO 13-01155-1 22.04.2013 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014-2016 IMD1 ber Melhus kommune om å ta imot 35 flyktninger i 2014. I tråd med ankomstprognosene for utlendingsforvaltningen, ber vi samtidig om at kommunen bosetter 30 flyktninger pr åri 2015 og 2016. Kommunen kan om ønskelig ta imot flere flyktninger enn det antallet IMD1 anmoder om. Kommunen bes i så fall ta kontakt med IMDi Midt-Norge. Pr 31.03.2013 var det 4 402 mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse som ventet på å få flytte til en kommune. Ca. 700 av dem er barn i familier. 1120 overføringsflyktninger skal i 2013 gjenbosettes direkte fra landet de oppholder seg IMDi anmoder landets kommuner om å bosette til sammen 10 000 flyktninger i 2014, og 9 000 for hvert av årene 2015 og 2016. Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende. Tilskuddene til kommunenes bosettings- og integreringsarbeid utgjør 7 milliarder kroner i 2013. Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider www.imdi.no no Tilskudd Å fremskaffe egnede boliger til flyktninger kan være en utfordring. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. I boligmeldingen varsler regjeringen at det nå kan gis inntil 40 prosent utmåling av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper. Husbanken region Midt-Norge kan kontaktes på tlf. 81533370 eller ved email til b.ç ejj,p _q Se også www.imdi.no 372 For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene 2014-2016, ber vi om kommunens svar på anmodningen så raskt som mulig og senest innen 31. oktober 2013. Vedtaket bes sendt pr. post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim og på e-post til regiondirektør IMDIMidtNor e imdi.no med kopi til KS v/Nina Gran; nina. ran ks.no. Utfyllende opplysninger om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: www.imdi.no. Ta kontakt med saksbehandler Jean Hitimana, e-postadr [email protected]., tlf 90 36 41 25. ved IMDi Midt-Norge hvis det ønskes mer informasjon om anmodningen eller om bosetting av flyktninger generelt. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Melhus kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet \C\kk_. Marit Elin Eide regiondirektør 777j ':1' eck--) / Jean Hitimana seniorrådgiver Vedlegg: - Bakgrunn for anmodningen - Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak 2013 og anmodninger for hhv. 2014 og 2015/2016 Prosjektrapport: Intensjonsavtale mellom Husbanken, IMDi, NAV og Melhus Kommune «Samarbeid om bosetting, kvalifisering og integrering» Sist oppdatert: 23.11.14 Arkivsak nr: Prosjektleder: Ellen Hoff Haugen Bakgrunn: Bakgrunn for intensjonsavtalen er en felles ambisjon at man innen 31.12.14 skal inngå en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor rammene av dagens frivillige bosettingsmodell (se vedlagt intensjonsavtale). Det ble satt opp følgende mål for prosjektet: Resultatmål Effektmål Et godt analysegrunnlag for å inngå en forpliktende samarbeidsavtale fra 01.01.15. Handlingsprogram for bosetting og integrering. Mulighet for langsiktig planlegging (Husbanken, NAV, IMDI og kommunen). Økt ressursinnsats fra Husbanken, NAV og IMDI. Økt forutsigbarhet for kommunen. Kvartalsvis bosetting Flere flyktninger ut i arbeid og utdanning. Organisering: For å nå målene valgte vi organiseringen som beskrevet under: Prosjekteier Styringsgruppe Melhus kommune Marit Hubak, Husbanken Marit Elin Eide, IMDI Arve Winsnes, NAV-Stat Gunn Inger Løvseth, Melhus Ellen Hoff Haugen, prosjektleder Prosessveiledere Ingeborg Kjøsnes, Lean-veileder Roger Santokhie, rådgiver Bente Sæther, NAV-S Informanter/LEAN-prosess Bjørn Tuflåt, enhetsleder (+2) Tove Mette Aufles, NAV-K Kyrre Vatn, NAV-S Tor Ingar Verstad, B&E Maryann Knutsen, IMDI Kristin Pallesen, NAV Berit Tofte Høvik,voksenopplæring Fremdriften i prosjektgruppa har fulgt milepælene som beskrevet under. Fremdrift 1. Frist Milepæl: Analyse Oppstartsmøte A Planleggingsmøte (Ellen, Bente og Roger) B Kortlegging C Redesign D Milepæl: Rapport Inhente relevant statistikk A Høring informanter/temadag B Rapport til styringsgruppe C 2. Ansvarlig Status 18.06.14. 30.06.14. Roger September Roger Oktober Roger Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført September Ellen Oktober Ellen November Ellen Gjennomført Gjennomført Status: Regjeringens målsetting er at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter i jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Landsgjennomsnittet i 2013 var 47 prosent. Melhus hadde 43% i 2013. I 2012 var det færre enn 5 som avsluttet, og da er det unntatt offentlighet. Det var 25% i 2011 og 29 % i 2010. Kilde: Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). I følge en statistikk som NAV har laget over flyktninger og sysselsetting/under utdanning 1 år etter endt Introprogram, ligger Melhus på 67 %, mens fylket ligger på 58 %. Analyse: Vi har valgt å kjøre Lean-prosess for å analyser nå-situasjonen og avdekke flaskehalser. Vi har videre brukt Lean for å se hvilke mål og tiltak vi kan bruke. (Se vedlagt handlingsplan). Gjennom Lean-prossessen kom vi fram til 4 forbedringsforslag: Utarbeide/revidere felles rutiner med særlig fokus på følgende områder: Samarbeidsavtale mellom Flyktningetjenesten, Voksenopplæring og NAV Individuellplan Kortleggingen viser at mange utfordringer som dukker opp i førløpet kan løses med riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan. Dette viser seg å være en kritisk fase i hele forløpet. Revidere/impementere rutiner internt i NAV Det viser seg at det er et behov for å gjøre interne rutiner kjent for aktuelle personer. Side 2 Anskaffelse av boliger til flyktninger med fokus på å skape forutsigbarhet: Revurdere dagens praksis, finn nye løsninger Sette i system Anskaffelse av boliger til formålet er vanskelig på grunn av boligmarkedet i Melhus. Mangel på bolig vanskeliggjør bosetting av flere flyktninger. Revidere Flyktningeplan og involvere NAV i arbeidet Nye mål og strategier tas med i rullering av Flyktningeplanen. Tiltak: Med bakgrunn i analysen beskrevet i punktene over, har vi kommet fram til følgende tiltak: 1. NAV og Læring og tilrettelagt arbeid (Virksomheten som Flyktningeenhet og Voksenopplæring er en del av) utarbeider en ny samarbeidsavtale som bl. a. beskriver riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan. Ansvar: Ellen Hoff Haugen. Hun innkaller til møte, og signering av avtale skal skje innen 01.01.15. 2. NAV skal revidere/implementere rutiner internt. Ansvar: Tove Mette Aufles skal innen 01.01.15 3. Boliger: vi skal revurdere dagens praksis, finne nye løsninger og sette anskaffelse av boliger til bosetting av flyktninger i system. Ansvar: Ellen Hoff Haugen innkaller Tor Ingar Verstad ved Bygg og Eiendom og Bjørn Tuflåt, Flyktningeenheten til møte. Frist 01.01.15. 4. Involvere NAV i arbeidet med rullering av neste Flyktningplan. Rullering skal være ferdig innen utgangen av 2015. Konklusjon: Det har vært en veldig positiv og engasjerende Lean-prosess. Alle i prosessen ser viktigheten av å begynne samarbeidet om kvalifisering tidligere, og at tettere og tidligere samarbeid i arbeidet med den enkeltes Individuelle plan må være sentralt. Videre ser vi at rutiner som allerede finnes og som på bakgrunn av denne analysen blir laget, må gjøres godt kjent for alle som jobber med gruppa flyktninger. Side 3 Handlingsplan: Bosetting, kvalifisering og integrering Mål for leaningen: 1. Analyser nå-situasjon for å avdekke flaskehalser i forhold til bosetting, kvalifisering til jobb/utdanning for flyktninger. Kom med forslag til mål og strategier. 2. Forslag til felles rutiner for effektiv organisering av bosetting og kvalifisering til jobb/utdanning for flyktninger i Melhus kommune. Deltakere i lean-prosessen: Bjørn Tuflåt: enhetsleder, Tove Mette Aufles: NAV, Tor Ingar Verstad: B&E, Kristin Pallesen: NAV-intro, Berit Tofte Høvik: voksenopplæring, Ellen Hoff Haugen: virksomhetsleder, Ingrid Stensby, Gulnura Mamytbaeva, Elisabeth Bjørnbeth: NAV, Sigrid Riiber, Bente Sæther: NAV-SørTrøndelag, Ingeborg Kjøsnes: Lean-veileder og Roger Santokhie: Lean-veileder Nr. 1 Forbedringsforslag Utarbeide/revidere felles rutiner med særlig fokus på følgende områder: Samarbeidsavtale mellom Flyktningetjenesten, Voksenopplæring og NAV Individuellplan Ansvar Ellen H. Frist Merknad 01.01.2015 Kortleggingen viser at mange utfordringer som dukker opp i førløpet kan løses med riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell. Dette viser seg å være en kritisk fase i hele forløpet. 2 Revidere/implementere rutiner internt i NAV Tove Mette 01.01.2015 Det viser seg at det er et behov for å gjøre interne rutiner kjent for aktuelle personer. 3 Anskaffelse av boliger til flyktninger med fokus på å skape forutsigbarhet: Revurdere dagens praksis, finn nye løsninger Sett i system Ellen H. 01.01.2015 Anskaffelse av boliger til formålet er vanskelig på grunn av boligmarkedet i Melhus. Mangel på bolig vanskeliggjør bosetting av flere flyktninger. 4 Revidere Flyktningeplan og involvere NAV i arbeidet Ellen H. 31.12.2015 Nye mål og strategier tas med i rullering av Flyktningeplanen. Handlingsplan: Bosetting, kvalifisering og integrering Sammenstilling av tidstyver/stopp i system og forslagene Nr. 1 Tidstyver/stopp Forslag Flyktninger bør ikke gå ledig over lengre tid på grunn av språkregregering. Norsklærere må bli mer deltagende på møter. Kombinasjonsløp, NAV – Norskopplæring. Unngå livsopphold. Mange flyktninger mener at det er å «jobbe gratis» å ha en praksisplass og få stønad fra det offentlige samtidig. De må forstå at økonomisk stønad ikke er «deres penger» som står på en konto og venter på dem. NAV tar kontakt med voksenopplæring tidlig for å informere om dette. Manglende standard for arbeidsrettet brukeroppfølging. NAV må ta kontakt med voksenopplæring før de sender tidligere introdeltakere tilbake på norskopplæring. NAV og voksenopplæring bør snakke om hvordan de definerer språknivå. Uavklart ansvarsforhold. Avklar roller Added Value/NAV Manglende kontinuitet og forutsigbarhet i samarbeid mellom NAV og Flyktning enhet. Hvem skal delta på samarbeidsmøtene fra NAV En saksbehandler for alle nye flyktninger de første 3 måneder. Møte med NAV om økonomi, diverse. Informasjon fra saksbehandler til flyktninger. Bli enige om hva et overføringsmøte skal inneholde og hvem som deltar. Mange flyktninger kommer ikke inn på skole. Mange har ikke et realistisk bilde av videregåendeskole om hvor vanskelig det kan være. Kartlegg språk kompetanse. Tank jobb og samarbeide tidlig i intro-programmet. Yrkesveiledning fra NAV. Informasjon om krav og forventninger fra arbeidslivet og skole. Kartlegg jobb ønsker ut fra interesse og egnethet. NAV deltar i utarbeidelse av IP for intro-program. Bør inn i samarbeidsavtalen. Ingen over 25 år bør ha videre utdanning som mål. De færreste har kapasitet til å starte med dette rett etter intro-programmet. Tenk jobb og samarbeide om dette tidlig i intro-programmet. Handlingsplan: Bosetting, kvalifisering og integrering 2 Tilbud om norskopplæring på arbeidsplassen (LOTA) er ikke nyttiggjort seg av saksbehandlere i NAV NAV tar imot tilbud om norskopplæring på praksisplass. Tidlig samarbeid om norskopplæring. Hvis norskopplæring skal være et tiltak i regi av NAV, må voksen opplæring spørres på forhånd. Flyktninger misforstår spørsmålene på selvregistrering. Registrering som arbeidssøker på enklere norsk. Enkel informasjonsskriv. Veiledning til å registrere riktig. NAV har ikke ressurser til å følge opp den enkelte slik som Added Value NAV bør komme tidligere inn når Added Value vurderes som tiltak. 3 Mangel på bolig Press på bolig markedet i Melhus. For lite gjennomgang i flyktningeboliger Spille inn nye prosjekter til Bygg og Eiendom. Bygg og Eiendom må involveres mer inn i anskaffelse av boliger. 1. Se på nye måter å anskaffe boliger. Tor Ingar og Bjørn samarbeider om husleiekontrakt. 4 Berørte parter er ikke kjent med innholdet. Ny Flyktningeplan for 2016 – 2019. Berørte parter jobber ikke mot felles mål. NAV involveres i rullering av planen. Samarbeidsavtale SAMARBEID OM BOSETTING, KVALIFISERING OG INTEGRERING 1. Bakgrunn for avtalen Det vises til Intensjonsavtale dat. 5. mai 2014 inngått mellom partene Melhus kommune (MK), Husbanken (HB), IMDi og NAV. Målet med intensjonsavtalen var å gjøre et utviklingsarbeid ved bruk av metoden LEAN for å avdekke tiltak som må gjøres i et forbedringsarbeid for å bosette, kvalifisere og integrere flyktninger på en bedre måte enn i dag. Dette arbeidet ble organisert som et prosjekt og prosjektrapport med handlingsplan og tiltak dat. 23.11.2014 ble behandlet i styringsgruppemøte den 7. januar 2015. På denne bakgrunn er denne samarbeidsavtalen utarbeidet. Det vises også til samarbeidsavtale mellom Husbanken Region Midt-Norge for perioden 2013-2016, datert 25.06.13. 2. Formål Partene inngår en forpliktende, flerårig samarbeidsavtale innenfor rammene av dagens frivillige bosettingsmodell av flyktninger. Viktige elementer i denne samarbeidsavtalen er kvartalsvis bosetting av flyktninger, fokus på gode resultater i introduksjonsordningen og et tettere samarbeid på integreringsfeltet. Partene mener at et forpliktende samarbeid vil føre til følgende fordeler: - gir kommunen, HB, NAV, og IMDi mulighet til langsiktig planlegging og mer systematisk arbeid med bosetting og integrering av flyktninger - øker kommunens forutsigbarhet i forhold til ressurstilgang /inntekter, arbeidsmengde og utvikling av kompetanse - gir økt ressursinnsats fra HB, NAV og IMDi for å støtte opp om kommunens arbeid på integreringsfeltet 3. Mål for samarbeid om integrering: Regjeringens målsetting er at minst 55 % av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter i jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Landsgjennomsnittet i 2013 var 47 % og Melhus hadde 43 %. Kilde: Nasjonalt introduksjonsregister. Det er et mål at minst 55 % av deltakerne i introduksjonsprogram i Melhus skal starte i jobb eller utdanning etter avsluttet program. Målet skal nås gjennom et tett samarbeid partene imellom og gjennom utarbeidelse av faktabasert analyse og tiltaksplan for hvert driftsår. 4. Bosetting: Kommunen forplikter seg til å bosette 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016 med økning til 30 pr år i 2017 og 2018. Bosettingen skal skje jevnt og kvartalsvis, IMDi forplikter seg til å søke ut et representativt utvalg av den gruppen flyktninger som til enhver tid venter på bosetting. Kommunens Bygg- og eiendomsavdeling skaffer antall kommunale boliger/leiligheter når det er nødvendig. Dette skjer i et samarbeid med Husbanken og Husbankens virkemidler. 5. Forpliktelser til samarbeid: - Melhus kommune forplikter seg til å bidra med kompetanseoverføring til andre kommuner. - Melhus kommune deltar på nettverkssamling/programsamling i regi av IMDi/Husbanken. - Melhus kommune og IMDi møtes minimum en gang årlig til et arbeidsmøte for en gjennomgang av status og resultater/måloppnåelse basert på faktabaserte analyser utarbeidet av kommunen. Ansvarlig for innkalling til dette møte: Melhus kommune. - Partenes ledernivå møtes etter første driftsår for å evaluere. Ansvarlig for innkalling til dette møte: IMDi. 6. Varighet og oppsigelse av denne avtalen: Avtalen gjelder i 4 år fra tidspunkt for signering. Oppstår det nye samarbeidstema i avtaleperioden, og partene er enige om det, skal de inkluderes i avtalen. Avtalen behandles politisk. Før utløpet av avtaleperioden skal partene i fellesskap skrive en kort evalueringsrapport hvor det redegjøres for resultater og eventuelt viktige erfaringer fra samarbeidet. Hver av partene kan si opp avtalen med 6 måneders varsel. Melhus xxxxxx 2015 Roy Jevard Rådmann Melhus Marit Hubak Avd.direktør Husbanken Arve Winsnes Avd.direktør NAV- Sør-Trøndelag Marit Elin Eide Regiondirektør IMDi
© Copyright 2024