1. No category

innleggina
av nye rapporter
ved:
Borre
5203
NGI!
BA 2919
Reppen arsenkisforekomst (kvartsforekomst) i Bindalen
Carstens C.W.
sept. 1932
Bindal
Nordland
18253
Mosjøen
Reppen arsenkisforekomst
Geologi
Malm/metall
Nordlandske
Au
Rapporten inneholder en beskrivelse av forekomsten (kvartsgang).
Det konluderes med at kvartsgangen etter foreliggende analyser kun å føre spor av Au utenfor de arsenkis- og
svovelførende partier. Mengdeforholdet mellom kismineraler (arsenkis + svovelkis) og kvarts er temmelig ukjent og
kvartsgangens forhold til dypet er helt ukjent. Likeledes er gangens forhold i strøkretningen lite klarlagt.
.
.4•1•
LLVI,
ect.Ad
J.
1
ItL(1)
-
71
Norgw:Geoh3Undersøkolse
Bergaikiv
Rapport
„
Hr. ingeniør Gurholt,
p.a. Sell og Gurholt,
Oslo.
Efter anmodning tilst111esDem herved følgende utdrag
av min repport om Reppen arsenkisforekomst1 Bindalen.
REPPEN AR:ENKISFOREKT!ST(KVAF9SFOREKOtilS1)
I BINDALEN.
Reppen arsenkisforekomst(Kvartsforekomst)er bellggende
i 3-400 m hølde over havet, på fje1lrygGenøst for Rephullet i
Tosenfjord,Bindalen herred i Søndre Helgeland.Avstanden fra sjøen
er cs 1 km.
Over Reppen arsenkisforekomstforeligger følgende rapporter:
W.J. Young, Manchester 1899.
G.H.Petersen,Christiania 1899.
Hugh J Anderseon, udRteret.
Peter C.Bjerke 1911
•
Hans Abel Hielm, Stavanger 1913.
Herning Marstrander,Kristiania1923.
(IngolfBjørnstad,Kristiania 1924)
Ennvidere er forekosten kortelig beskrevet i N.G.U. nr.
106, s.16-20, 1922.
Det omkringligeendeterreng er for den overvelendedel
oPbyeget av skifrig granit med gjennemgåendeN-S-lig strøkretning.
Sammen med granittenoptrrr på forskjelliEesteder glImmerskifer
og kalkspatmarmor.Omkring Rundbaugen,en mindre opstikkendekolle
beliggende ca
km nordnordvestfor Reppen eård (nu nedlagt),op-
trar i genetisk forbinnelsemed granittenflere parellelekvartsganger,!
-2-
e skifere og marmordels gjennemsettendedenne, dels de omgtvend
tvert over Rundhaugen
berker. Den største av disse ganger skjarer
ligst N 100 E) 0g
med strøk omkring N-S (sydligstN 200 W, nord
er fulgt over en lengde
fall ca 350 E-lig (tildels derover). Gangen
t i 5-6 arbeidspunkter.
av ca 170 m og er på denne strekningblotte
8 m i syd, men når
Mektigheten vsrierer fra ca 5 m i nord til ca
beidspunkthelt op
den sydlige del, litt nordenfor sydligstear
sk linseform.Kun
i 20 m. Kvartsgangendanner således en typi
der arsenkis og svovlkis.
partiet narmest ben,ieninngår der større meng
ten mektighet av bare
Denne kisførende sore har dog i almindelighe
111
2 å 3 m.
m lengde.
i ca 500
Nordenfor Rundbaugener terrengetoverdekket
avheld
Men på høideplatåetrett søndenfor det bratte
tsgangav samme type som
ned til Tosenfjordenstår likeledesen kvar
ganger er således muRundheugens og i dennes strøkretring.Begge
lige gang varierer
ligens sammenhentende.Mektigheten i den nDrd
lkis er her betydelig
mellem 8 og 3 m; gehalten av arsenkis og svov
11,
•
ned mot Tosenfjorden
mindre enn i søndre gang. Gan:ens fortsettelse
de fleste steder
er vanskelig å fiksere, da den bratte skråning
man det inntrykk at
er helt utilgjengelig.Nede fra fjorden får
e over vannspeilet.
gangen kiler ut i forholdsvisbetydelig høid
vis
rt er forholdsDet undersøkelsesarbeidesom hittil er utfø
par steder avsenket
ubetydelig. I Rundhaugen er gangen kun på et
ide er utført i 1899,
til ca 2 m dyp. Det vesentligsteav dette arbe
det.
senere synes feltet å ha ligget helt ubearbei
elig ukjent.
Kvertsgangensforhold i dypet er således temm
mangler røskningsFeltutstrekningener heller ikke kjent, da der
haugen.
arbeider såvel søndenfor som nordenfor Rund
1.“
-3-
Ved separasjonav de enkelte mineraler i en kieførende
kvartsstuff,har man - ifølge Bjørnstad - ved analyse funnet at:
Arsenkisen fører 33 g Au pr. t
Svovlkisen
Kvartsen
- Kun spor av Au.
Utenfor de kisførendepartier er således kvartsganEen
sandsynligvisi almindelighettemmeligAu-fattig.
•
I 1900 blev der byEget en enkel taugbane (løipestreng)
mellem Rundhaugenog tangen norderfor Repparhulstrømmen.Ved hjelp
av danne blev der i sin tid utsk4i&et et par små prøvelester.
Litt østenfor Rundhaugensees et par andre kvartsgangerdelvis svovlkisførende- med tilsyneladendesamme strekretningsom
de ovennevnte ganger. Feltutetrekningog mektighet er hitlil ukjent.
KONKLUGJON.
Kvartsgangensynes efter de foreliggendeana13.serkun
å føre spor av Au utenfor de arsenkis- og svovlkisførendepartier.
Mengdeforholdetmellem kismineraler (arsenkis+svovlkis)
og kvarts er temmelig ukjent.
Kvartsgangensforhold i dypet er helt ukjent. Likeledes
er gangens forhold i strøkretningenlite klarlagt.
Ved en mindre undersøkelsesdriftvil man kunne få oplysning om flere av de her nevnte ukjente forhold.
Trondhjem i september 1932.
.4