VENNESLA
KOMMUNE
Arkivsak-dok.
Arkivkode
Saksbehandler
15/01722-3
024/--Svein Gustav Skisland
Saksgang
Administrasjonsutvalget
Plan – og økonomiutvalget
Kommunestyret
Møtedato
25.08.2015
25.08.2015
03.09.2015
KOMMUNESTRUKTUR - VIDERE PROSESS I VENNESLA KOMMUNE
SAMMENDRAG:
Regjeringen har, med støtte fra Stortingets flertall, igangsatt en omfattende prosess
med tanke på å gjennomgå dagens kommunestruktur. Hensikten med denne er å få
færre og større kommuner som er bedre rustet til å møte dagens og framtidas
utfordringer. Med bakgrunn i dette har samtlige by- og kommunestyrer i
Kristiansandsregionen satt i gang en utredningsprosess der ulike alternative løsninger
for framtidas kommunestruktur er vurdert.
Utredningen foreligger nå og skal behandles i alle by- og kommunestyrene i løpet av
september. Det gis ikke noen klar anbefaling av hvilke modeller som er best, men den
administrative gruppa som har stått for utredningen konkluderer med følgende:
«Utredningsgruppa konkluderer med at alternativet «Alle 7 kommunene» bør
vurderes først i den videre prosessen med kommunereformen i
Kristiansandsregionen. Dermed kan en få avklart om dette alternativet er
politisk realiserbart før en eventuelt vurderer andre alternativer. En slik
kommune vil kunne ha størst utviklingskraft, størst potensial for helhetlig
samfunnsutvikling og spille en betydelig regional- og nasjonal rolle. Samtidig vil
denne modellen medføre de største endringene og gi store
omstillingskostnader.»
Rådmannen er enig med utredningsgruppa i at det vil være naturlig å vurdere en
sammenslåing av alle 7 kommunene først. Det er viktig å få dette spørsmålet klarlagt før
enkeltkommuner konkluderer med andre løsninger. Samtidig bør Vennesla kommune
takke ja til invitasjonen fra Iveland kommune om en egen utredning/vurdering av en
sammenslåing av kommunene Iveland og Vennesla.
1
I denne saken har en forsøkt å gi et balansert bilde av fordeler og ulemper for Vennesla
kommune ved de ulike alternativene som er vurdert. Rådmannen ser at det på enkelte
områder kan være gevinster å hente ved å slå sammen alle 7 kommunene i
Kristiansandsregionen. Dette gjelder både i forhold til en samordnet areal- og
næringspolitikk, posisjon som storby nasjonalt, stor utviklingskraft i forhold til
kommunale tjenester og bedre kapasitet og kompetanse i forhold til spesialiserte
tjenester. Spørsmålet er om disse gevinstene er store nok i forhold til de utfordringene
som åpenbart vil komme i forhold til fare for økt sentralisering, svekkelse av
lokaldemokratiet, stordriftsulemper og store omstillingskostnader.
Rådmannens forslag til innstilling:
1.
Vennesla kommunestyre slutter seg til anbefalingen i utredning om
fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen, og ønsker å delta i en
prosess der en vurderer alternativet med å slå sammen alle 7 kommunene
før en konkluderer med andre løsninger.
2.
Parallelt med dette ser en det som naturlig å følge opp initiativet fra
Iveland kommune i brev datert 6.3.15 om en egen utredning/vurdering av
en sammenslåing mellom kommunene Iveland og Vennesla.
3.
Uavhengig av hvilke modeller som velges mener Vennesla kommunestyre
det vil være uheldig og unaturlig å dele opp dagens kommune mellom
flere kommuner.
4.
Som forhandlingsutvalg for den videre prosess oppnevnes ordfører,
varaordfører og gruppeleder for det største opposisjonspartiet. Disse
velges formelt på konstituerende møte for nyvalgt kommunestyre
15.10.15.
5.
Endelig beslutning om framtidig kommunestruktur skal være behandlet av
kommunestyret innen 30.06.16. For øvrig vises til rådmannens
saksframstilling.
Vedlegg:
1. Utredningsrapport – fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.
2. Historisk utvikling av kommunesammenslutninger på Agder.
3. Oversikt over interkommunale samarbeid.
4. Oversikt over demokratisk praksis i kommunene i Knutepunkt Sørlandet.
5. Erfaringer med kommunedelsdemokrati i de 4 største byene i Norge.
6. Statistikk- og analysehefte for Knutepunkt Sørlandet 2015.
7. Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslutning.’
8. SWOT-analyser: Hver enkelt kommune med dagens grenser i 2020.
2
9. Konsekvenser for ansatte.
10. Andre aktører som kan bli berørt av en kommunereform.
11. Brev fra Iveland kommune datert 6.3.15: Forespørsel om ytterligere utredning i
forbindelse med den igangsatte kommunereform.
3
Bakgrunn for saken:
Statlige føringer i forhold til kommunestruktur.
Som kjent har Solberg-regjeringen med bred støtte fra Stortinget satt i gang en prosess
med tanke på omfattende endringer av dagens kommunestruktur. I regjeringens
tiltredelseserklæring står det bl.a. Følgende:
«Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at
nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jfr. samarbeidsavtalen (med Venstre
og KrF). Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til
fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og
myndighet til mer robuste kommuner.»
I etterkant av dette ble det nedsatt et «ekspertutvalg» som har kommet med følgende
konkrete anbefalinger i sin delutredning nr. 1:
1. Kommunene bør ha minst 15 000 – 20 000 innbyggere for å sikre en god
oppgaveløsning.
2. Kommunesektoren bør i større grad nærme seg funksjonelle
samfunnsutviklingsområder.
3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør
videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske enheter.
Regjeringen har sluttet seg til ekspertutvalgets anbefaling, men moderert «kravet» til
kommunestørrelse på minimum 15 000 innbyggere. Dette utfra at avstandsdimensjonen
i deler av landet gjør det vanskelig å sette en slik grense.
Hvis anbefalingene fra ekspertutvalget skal realiseres vil det medføre en svært
omfattende endring av dagens struktur. Antallet kommuner vil reduseres fra dagens 428
til ca. 100 og antallet innbyggere i «gjennomsnittskommunen» vil øke fra ca. 12 000 til
ca. 50 000. Dette vil føre til at Norge vil bli blant de landene i Europa med de største
kommunene befolkningsmessig. Arealmessig vil «gjennomsnittskommunen» bli
suverent størst i Europa. 100 kommuner vil gi et gjennomsnittlig areal pr. kommune på
ca. 3 200 km2 mot ca. 800 km2 i dag. Til sammenlikning har kommunene i Sverige en
gjennomsnittlig arealstørrelse på ca. 1 500 km2. Disse kommunene har i dag det største
arealet i Europa. Dette illustrerer at det er svært omfattende endringer statlige
myndigheter har intensjon om å gjennomføre.
Rammer og opplegg for kommunereformen ble behandlet av Stortinget i mai 2014 som
del av kommuneproposisjonen for 2015. I etterkant av dette sendte statsråd Sanner et
brev til alle landets ordførere der kommunene ble bedt om å delta i prosesser med sikte
på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Som
hovedregel legger regjeringen opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren
2016. Deretter planlegges det å legge fram en samlet proposisjon for Stortinget om ny
kommunestruktur våren 2017. Utgangspunktet for reformen er at sammenslåing skal
være basert på frivillighet. Når endelig vedtak skal fattes av Stortinget er det imidlertid
4
fra flertallets side presisert at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er
ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. Det vil derfor kunne bli
vedtatt sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene.
Parallelt med at kommunene er blitt bedt om å starte lokale prosesser er det blitt
arbeidet med å vurdere hvilke nye oppgaver kommunene skal tildeles. I etterkant av
ekspertutvalgets delutredning nr. 2 har Stortinget våren 2015 behandlet
Stortingsmelding 14 (2014-2015) – Kommunereformen – nye oppgaver til større
kommuner. Til grunn for de vedtak som ble fattet ligger følgende generelle
forutsetninger:
-
-
Generalistkommuneprinsippet ligger som hovedregel fast for kommunesektoren.
Ved oppgaveoverføringen forutsettes det at ressursene følger oppgavene som
flyttes til kommunene.
Det skal utredes en lovhjemmel som avklarer hvordan man gjennom en
samarbeidsregel skal sikre tjenestekvalitet og rettsikkerhet for innbyggerne i
tilfeller der en kommune ikke kan ivareta dette ansvaret.
Det skal fortsatt være tre folkevalgte nivåer, og fylkeskommunene inviteres inn i
reformen.
Konkret er det vedtatt at følgende oppgaver skal overføres til kommunene:
-
Ansvar for tannhelsetjensten.
Tilskudd til frivilligsentraler.
Tilskudd til etablering i egen bolig mv.
Vigsler og notarialbekreftelser.
Godkjenning av svømmehaller.
Enkelte mindre oppgaver innen klima- og miljøforvaltningen.
For følgende oppgaver legges det opp til forsøksordninger/prøveordninger der større
ansvar kan legges til kommuner med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse:
-
Distriktspsykiatriske sentre.
Oppgaver innen barnevernet.
På en rekke andre området har Stortinget vedtatt at en eventuell overføring av
oppgaver til kommunene skal vurderes eller utredes nærmere. Dette gjelder bl.a.:
-
Større ansvar for rehabiliteringstjenestene som i dag utføres av
spesialisthelsetjenesten.
Større grad av samordningen innen familievernet.
Naturlig balanse mellom statlige og kommunale oppgaver innen arbeidsrettede
tiltak og hjelpemidler.
Pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn.
Finansieringsansvar for pasienttransport.
5
-
Større finansieringsansvar for skoleskyss.
Oppgaver i tilknytning til plan- og bygningsloven, bl.a. dispensasjonssaker.
Økt selvstyre innenfor skiltpolitikken.
Diverse politioppgaver.
Oppgaver i tilknytning til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag m.v.
Det er videre fastslått at ansvaret for videregående skoler og kollektivtransport som
hovedregel fortsatt skal ligge på regionalt folkevalgt organ.
Det er viktig å merke seg at regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av
inntektssystemet for kommunene i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2017
som behandles av Stortinget våren 2016. Denne gjennomgangen vil ses i sammenheng
med kommunereformen og det er varslet at en vil se spesielt på følgende forhold:
-
Smådriftsulemper – er dette en ufrivillig kostnad for kommunene – eller er det en
frivillig kostnad som konsekvens av kommunestørrelse.
Utformingen av regionalpolitiske tilskudd (Nord-Norgetilskuddet,
småkommunetilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og storbytilskuddet).
Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i
dag. Dette betyr at skatteelementene i inntektssystemet og systemet for
inntektsutjevning vurderes.
Regionale prosesser.
Plan- og økonomiutvalget og kommunestyret er gjennom tidligere saker, orienteringer
og drøftinger informert om de løpende prosessene nasjonalt og regionalt. For Vennesla
kommune har det vært naturlig å følge opp anmodningen om å se på
kommunestrukturen innenfor det etablerte samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet. I den
forbindelse vises bl.a. til følgende enstemmige vedtak som kommunestyret gjorde i
møte 6.11.14:
1. Det igangsettes et utredningsarbeid om konsekvensene ved alternativ fremtidig
kommunestruktur i Kristiansandsregionen på grunnlag av mandatet. Mandatet
kan justeres underveis i prosessen.
2. Vennesla kommune forplikter seg til ikke å fatte vedtak om
kommunesammenslutninger før utredningen er behandlet i alle kommunene.
Dette er under føresetnad av at alle kommunene forplikter seg til det samme.
3. Utredningen finansieres av midler fra fylkesmennene samt egne
utredningsmidler i Knutepunkt Sørlandet. Viser det seg at utredningsarbeidet
krever mer ressurser betaler kommunene det overskytende basert på likt beløp
pr. innbygger. Kommunene dekker egen deltakelse og ressursinnsats i
utredningsarbeidet.»
Fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen – Utredningsrapport.
De syv by- og kommunestyrene i Knutepunkt Sørlandet vedtok i november/desember
2014 mandat for felles utredning om fremtidig kommunestruktur for regionen. Denne
6
ble lagt fram rett før sommerferien og er tidligere sendt representantene. Den ligger
også som vedlegg til denne saken. I tillegg til selve rapporten er det utarbeidet 9
vedlegg. Disse er også vedlagt denne saken.
Det er en egen utredningsgruppe som på selvstendig faglig grunnlag har skrevet
rapporten.
I utredningen er det sett på følgende fem modeller for framtidig struktur:
 Dagens grenser.
Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne.
 Alle syv knutepunktkommunene slår seg sammen til en storkommune.
 Alle over 15 000.
Songdalen + Søgne.
Iveland + Vennesla.
Lillesand + Birkenes.
Kristiansand alene som i dag.
 En kommune over 100 000.
Kristiansand + Søgne + Songdalen.
Lillesand + Birkenes + Grimstad.
 Kyst + Innland.
Søgne + Kristiansand + Lillesand.
Songdalen + Vennesla + Iveland + Birkenes.
Utredningsgruppa gir ingen anbefaling om hvilken modell som er best, men konkluderer
med hvilken modell som bør vurderes først i den videre prosess.
Utgangspunktet for utredningsgruppas konklusjon er at de har satt følgende mål for de
nye kommunene i vår region:
 Kommunen er rustet til å gi best mulig tjenester til sine innbyggere på kort og
lang sikt.
 Kommunen er utviklet som et funksjonelt og demokratisk
samfunnsutviklingsområde for sine innbyggere.
 Kristiansandsregionen er styrket som konkurransedyktig byregion og har en
sentral rolle for utvikling og vekst på Agder.
Med utgangspunkt i dette konkluderer utredningsgruppa med følgende:
«Utredningsgruppa konkluderer med at alternativet «Alle 7 kommunene» bør
vurderes først i den videre prosessen med kommunereformen i
Kristiansandsregionen. Dermed kan en få avklart om dette alternativet er
politisk realiserbart før en eventuelt vurderer andre alternativer. En slik
kommune vil kunne ha størst utviklingskraft, størst potensial for helhetlig
samfunnsutvikling og spille en betydelig regional- og nasjonal rolle. Samtidig vil
7
denne modellen medføre de største endringene og gi store
omstillingskostnader.»
Det legges nå opp til en prosess der samtlige by- og kommunestyrer behandler
rapporten i løpet av september. Den enkelte kommune må da vurdere om en ønsker å
vedta oppstart av en videre forhandlingsprosess. I så fall må det nedsettes lokale
forhandlingsutvalg. Det er lagt opp til at disse utvalgene velges på det første møte med
nyvalgt kommunestyre i oktober.
I tillegg til utredningsrapporten har Vennesla kommune mottatt et brev fra Iveland
kommune datert 6.3.15 (referert for plan- og økonomiutvalget i møte 17.3.15). I dette
brevet står det bl.a. følgende:
«Kommunestyret i Iveland drøftet den 12. februar 2015 spørsmålet om en mulig
ytterligere utredning, ut over den pågående utredningen i Knutepunkt
Sørlandet. Kommunestyret konkluderte i møtet at ordfører skulle rette en
henvendelse til Vennesla kommune med spørsmål om en ytterligere utredning
av konsekvensene av en mulig sammenslåing mellom Vennesla og Iveland
kommune. Iveland kommune ønsker at en slik utredning skal bygge videre på
utredningen fra Knutepunkt Sørlandet etter at den foreligger.»
Brevet i sin helhet følger vedlagt.
Rådmannens merknader:
Fremtidig kommunestruktur er en sak med historiske dimensjoner. Dagens struktur har i
stor grad vært den samme de siste 50 årene. Bakgrunnen for forrige reform på 60-tallet
var at kommunene skulle tilføres nye og viktige velferdsoppgaver. I årene som har gått
siden har denne utviklingen gått videre med full tyngde og kommunesektoren har i dag
helt andre oppgaver og utfordringer enn det en hadde for 50 år siden. Sett i dette
perspektiv er det naturlig at regjeringen har satt i gang en reformprosess.
Når en nå skal vurdere kommunestrukturen på ny er det viktig å se på de endringer som
har skjedd siden forrige reform. I tillegg til at kommunene har fått en rekke nye
oppgaver har det skjedd store endringer i forhold til kommunikasjon og teknologi. Like
viktig som å se på utviklingen som har vært er det å forsøke å se inn i framtida og
vurdere hvilken kommunestruktur som er nødvendig for å løse de utfordringer som vil
komme de neste 20-30 årene.
I dette bildet må det gjøres vanskelige politiske valg. Valg som har konsekvenser for lang
tid framover. Det er da viktig at en har et best mulig faktagrunnlag for å kunne ta disse
valgene. I så måte er utredningen fra Knutepunkt Sørlandet et godt hjelpemiddel. For de
ulike alternativene som er utredet pekes det på styrker, svakheter, muligheter og
trusler. Utredningen vil likevel ikke kunne gi svar på alle spørsmål. Når en skal ta stilling
til slike store strukturspørsmål vil politisk ideologi, samfunnssyn, lokal identitet og
følelser i stor grad påvirke debatten.
8
Etter rådmannens mening er det en stor svakhet ved prosessen at statlige myndigheter
ikke er mer konkrete i forhold til framtidig oppgavefordeling mellom stat, regionalt nivå
og kommunene. Likeledes burde eventuelle endringer i inntektssystemet vært avklart i
forkant av reformen.
Rådmannen finner det ikke nødvendig å kommentere alle sider ved den utredningen
som er lagt fram. Jeg vil ta utgangspunkt i de alternativene Vennesla er en del av, og ha
fokus på noen av konsekvensene disse har i forhold til tjenester til innbyggerne,
samfunnsutvikling og lokaldemokrati.
Vennesla alene – ingen endring i forhold til dagens struktur.
«Ekspertutvalget» som regjeringen nedsatte for å gi føringer for fremtidig
kommunestruktur konkluderte med at kommunene bør ha en minimumsstørrelse på
15 000 – 20 000 innbyggere for å kunne løse de oppgavene en har i dag på en
tilfredsstillende måte. Vennesla kommune vil ifølge prognosene som er brukt i
utredningsrapporten ha i overkant av 15 700 innbyggere i 2020 og vil vokse til ca. 20 500
i 2040. Innenfor de aller fleste tjenesteområdene mener rådmannen at dette er en
størrelse som er tilstrekkelig til å gi et godt og effektivt tjenestetilbud til innbyggerne.
Dette er hvis en tar utgangspunkt i dagens oppgaveportefølje til kommunene. Et av
regjeringens hovedargumenter for reformen har vært at større kommuner skal åpne
opp for nye store oppgaver til kommunene. De forslagene som pr. i dag ligger til nye
oppgaver er etter min mening ikke av en slik art at Vennesla kommune vil få problemer
med å løse disse på en god måte.
Det som kan bli en utfordring er hvis kommunene får tilført nye og tunge oppgaver
innenfor spesialiserte felt som f.eks. rus og psykiatri. I Primærhelsemeldingen som ble
lagt fram i vår er det bl.a. lagt opp til at kommunene skal etablere tilbud for øyeblikkelig
hjelp innen rus/psykiatri fra 2017. Det legges videre opp til at det i hver kommune skal
etableres tverrfaglige ambulante primærhelseteam i samarbeid med
spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det krav om at alle kommunene skal ha psykolog.
Disse oppgavene utgjør en svært liten del av kommunens samlende budsjett, men er i
sin art meget ressurskrevende både kompetansemessig og økonomisk. Hvis utviklingen
går i retning av at flere slike tunge oppgaver skal overføres til kommunene vil det kunne
bli en utfordring for Vennesla kommune med dagens størrelse. Et alternativ vil da kunne
være å etablere gode interkommunale løsninger. Et annet alternativ er at disse løses på
regionalt nivå. Det siste har det vært lite fokus på i den generelle debatten om
oppgavefordeling.
I forhold til effektiv drift har kommunen en grei størrelse. Av kommunene i Knutepunkt
Sørlandet er Vennesla den som bruker minst pr. innbygger på administrasjon. Dagens
størrelse gir mulighet for god oversikt, stor grad av tverrfaglig samarbeid og rom for
enkle og ubyråkratiske løsninger. I noen grad kan størrelsen være en utfordring i forhold
9
til å ha kompetanse og ressurser til analyse og utviklingsfokus både i forhold til
tjenesteproduksjonen og samfunnsutviklingsoppgaver.
Rapporten peker på at Vennesla kommune i motsetning til enkelte av de andre
kommunene i regionen har et solid økonomisk fundament i forhold til å kunne drive
videre som egen kommune. Dette er riktig, men jeg tror ikke en skal legge alt for stor
vekt på dette i et langsiktig perspektiv. Historien viser at økonomien i den enkelte
kommune kan svinge raskt. Uansett vil det i stor grad være opp til den enkelte
kommune å tilpasse sine inntekter og utgifter i forhold til ambisjonsnivå og hensynet til
at en ikke kan bruke mer penger enn det en har. På kort sikt bidrar imidlertid forholdsvis
lav gjeldsgrad og oppsparte midler til at Vennesla kommune har en viss handlefrihet.
Hvis det skulle vise seg at det skjer store endringer i kommunestrukturen rundt oss kan
det bli en utfordring for Vennesla kommune å stå alene. Dette vil bl.a. kunne få
konsekvenser i forhold til etablert interkommunalt samarbeid som vi har stor nytte av i
dag. Slike forhold er lite berørt i rapporten. En forutsetter at en eventuell videre prosess
vil gi en nærmere avklaring av dette.
Vennesla og Iveland slås sammen:
En slik kommune vil på tidspunktet for en sammenslåing i 2020 ha ca. 17 000 innbyggere
økende til ca. 22 000 i 2040. Mange av de samme forhold som «Vennesla alene» vil
gjelde for denne kommunen. I forhold til kultur og samhandling mellom innbyggere,
næringsliv og kommune vil en slik sammenslåing ikke være unaturlig. Kommunene har
gjennom flere år utviklet et godt samarbeid om en rekke tjenester til innbyggerne. De er
også blant de kommunene i regionen som er tettest knyttet opp mot hverandre i
forhold til inn- og utpendling.
Etter rådmannens mening vil det være naturlig å følge opp invitasjonen fra Iveland
kommune om at en vurderer en sammenslåing nærmere i etterkant av den utredningen
som nå legges fram.
Innlandskommunen – Songdalen + Vennesla + Iveland + Birkenes:
Dette er et alternativ utredningsgruppen har vurdert sammen med etablering av en
«Kystkommune» bestående av Søgne + Kristiansand + Lillesand. Utredningsgruppen
peker på at selv om dette vil bli en forholdsvis stor kommune med ca. 30 000
innbyggere vil det være en rekke utfordringer knyttet til geografi og infrastruktur. Dette
vil gjøre det krevende å oppnå samordnede og gode tjenester slik at en kan ta ut de
stordriftsfordeler som normalt ville være ved en slik kommunestørrelse. Som et
motstykke til «Kystkommunen» vil den også ha en rekke utfordringer i forhold til
levekår.
Rådmannen er enig i de vurderingene utredningsgruppa har gjort og vil ikke anbefale at
det arbeides videre med dette alternativet.
10
Storkommune med alle sju kommunene sammen:
Bakgrunnen for at en har valgt å utrede kommunestrukturen sammen i Knutepunkt
Sørlandet er at kommunene i dag utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Det er i dag
etablert et omfattende interkommunalt samarbeid på en rekke områder.
De sju kommunene vil på sammenslåingstidspunktet ha et samlet innbyggertall på ca.
146 000. Ifølge prognosene vil dette øke til ca. 180 000 i 2040. En sammenslått
kommune vil styrke sin posisjon som en av landets største kommuner, og den vil få en
enda sterkere posisjon som landsdelshovedstad på Sørlandet og et tyngdepunkt mellom
Stavangerregionen og Osloregionen. Kommunen vil også ha en størrelse som gjør det
mulig å ivareta nye store kommunale oppgaver som videregående skole og
kollektivtrafikk hvis dette skulle bli aktuelt en gang i framtida.
Når det gjelder utvikling av regionen samlet sett peker rapporten på en rekke fordeler
ved en storkommune. Dette gjelder i forhold til felles planlegging, næringsetableringer,
infrastruktur og et fremtidsrettet tjenestetilbud innen et felles bo- og arbeidsmarked. På
den annen side kan en storkommune føre til sterk sentralisering. Erfaringer fra f.eks.
Danmark viser dette. Om dette er positivt vil i høy grad være et politisk verdispørsmål.
Å etablere en storkommune vil være en svært omfattende prosess. Samlet har
kommunene ca. 10 000 årsverk. Erfaringene fra andre store fusjoner viser betydelige
transaksjonskostnader i form av personalpolitiske kostnader, harmonisering av
fagsystemer osv., kompetanseutvikling og kulturbygging, produksjonstap og generelt at
fokus rettes bort fra kjernevirksomheten. Dette er nevnt i utredningen, men i liten grad
utdypet. I tillegg vil en måtte være oppmerksomme på at det i slike store organisasjoner
vil oppstå stordriftsulemper. Beslutningsprosesser og intern samhandling mellom
enheter og avdelinger vil bli mer kompliserte og utfordrende.
Den siste dimensjonen som er viktig å ha med seg i forhold til en storkommune er hvilke
konsekvenser det vil få for lokaldemokratiet. Antallet kommunestyremedlemmer vil bli
kraftig redusert. Det vil bli større avstand mellom innbyggerne og politikerne. Et
spørsmål blir derfor om det finnes alternative modeller for politisk styring som kan
styrke lokaldemokratiet i en storkommunemodell. Det er i eget vedlegg til utredningen
vist til eksempler fra andre kommuner med kommunedelsdemokrati i andre norske
storbyer.
Erfaringene med en slik organisering er blandede. Uansett vil det måtte bli slik at
bystyret sitter med «hånden på rattet». De viktigste og mest sentrale politiske
oppgavene vil ligge hos dette organet. Det pekes videre i utredningen på at en stor
kommune kan gi større makt til administrasjonen på bekostning av politikerne. For å
dempe dette kan det være en mulig vei å innføre kommunal parlamentarisme. Dette er
ikke nevnt i utredningen, men bør muligens vurderes i den videre prosessen. En slik
modell vil være godt egnet til å synliggjøre det politiske ansvar samt få et tydeligere
politisk fokus.
11
Etablering av en storkommune med nesten 150 000 innbyggere vil også ha store
konsekvenser for resten av Vest-Agder og for landsdelen. Den vil utgjøre mer enn 75%
av fylkes befolkning og nær halvparten av befolkningen på hele Agder. Det er i
utredningen pekt på de muligheter dette gir for å ta en sterkere rolle i forhold til
regional utvikling. Om dette utelukkende vil være positivt for en samlet landsdel vil det
nok kunne være delte meninger om. I den sammenheng er det også viktig hvilken rolle
og hvilke oppgaver det regionale nivå/fylkeskommunen skal ha i framtida.
Rådmannen ser at det på enkelte områder vil være gevinster å hente ved å slå sammen
alle 7 kommunene. Dette gjelder både i forhold til en samordnet areal- og
næringspolitikk, posisjon som storby nasjonalt, stor utviklingskraft i forhold til
kommunale tjenester og bedre kapasitet og kompetanse i forhold til spesialiserte
tjenester. Spørsmålet er om disse gevinstene er store nok i forhold til de utfordringene
en ser i form av økt sentralisering, svekkelse av lokaldemokratiet, stordriftsulemper og
store omstillingskostnader.
Eventuelle grensejusteringer mellom kommunene:
Uten at en har gått inn i en drøfting av denne problematikken peker
utredningsrapporten på at det avhengig av hvilken kommunestruktur som velges for
Kristiansandsregionen kan oppstå spørsmål om grensejusteringer. Etter rådmannens
mening vil det uavhengig av framtidig struktur være naturlig og mest hensiktsmessig at
Vennesla kommune med de grenser den har i dag forblir innenfor samme fremtidige
kommune.
Konklusjon og videre prosess:
Utfra en samlet vurdering støtter rådmannen utredningsgruppens anbefaling om at en
går videre med en prosess der en ser på om det er grunnlag for å etablere en ny
kommune der alle 7 kommunene inngår. Det er naturlig at dette alternativet avklares
før enkeltkommuner konkluderer med andre løsninger. I en slik prosess er det helt
avgjørende at en forsøker å tegne et bilde av hva slags ny kommune en ser for seg. I så
måte blir det viktig hva Kristiansand kommune som den desidert største kommunen
tenker. For Vennesla kommune er det viktig å bl.a. sette fokus på problemstillinger i
forhold til arealpolitikk, framtidig utvikling av boligområder, infrastruktur innen
samferdsel, kollektivtilbud, utvikling av strategiske arealer for næringsutvikling og
sentrumsutvikling, lokalisering av tjenestetilbud, utvikling av lokalsamfunnene i
kommunens utkanter, politisk organisering og fremtidige kommunale investeringer. En
skal ikke forvente å få svar på alle disse spørsmålene, men det er viktig at disse temaene
konkret blir drøftet i forhandlingene i forkant av en eventuell anbefaling om å etablere
en storkommune. Det er ingen tvil om at prosessen vil bli krevende og at en forutsetning
for å lykkes er politisk vilje og raushet fra alle parter.
Parallelt med forhandlinger i forhold til en storkommune med alle 7 kommunene mener
rådmannen det er naturlig at en følger opp invitasjonen fra Iveland kommune om å se
nærmere på en løsning der Iveland og Vennesla kommuner slår seg sammen. Mange av
de samme problemstillingene som er nevnt ovenfor vil være sentrale i disse
12
drøftingene. I en slik situasjon skal en være klar over at Vennesla kommune vil være den
klart største kommunen og at det er viktig at vi er tydelige på hva premissene for en
eventuell sammenslåing bør være.
Utredningsrapporten peker på viktigheten av gode prosesser i kommunene framover.
Rådmannen slutter seg til det som er sagt og foreslått i den forbindelse. Det er viktig at
en finner gode måter å involvere innbyggerne i hver kommune. Rapporten peker på
følgende eksempler som kan være aktuelle i så måte:
-
Opinionsundersøkelser.
Folkemøter i hver enkelt kommune.
Fokusgrupper og høringer om ulike temaer.
Referansegrupper og innbyggerpanel.
Samarbeid med lokalaviser/media.
Egne publikasjoner.
Rådgivende folkeavstemninger.
Nettsider og sosiale medier.
Nyhetsbrev/pressemeldinger.
Det vil i stor grad være opp til lokale politikere å skape engasjement i saken fram mot
en endelig avgjørelse innen sommeren 2016. Rådmannen forutsetter at dette drøftes
grundig i forbindelse med behandlingen av denne saken.
Når det gjelder konsekvenser av en sammenslåing for de ansatte er det redegjort greit
for dette i rapporten. Også i fasen før det tas en beslutning om eventuell sammenslåing
er det viktig at de ansatte blir godt informert og at deres synspunkter kommer fram Bl.a.
på bakgrunn av dette legges denne saken også fram for administrasjonsutvalget før
saken behandles i plan- og økonomiutvalget og kommunestyret.
13