SKOLEBRUKSPLAN FOR SOLA KOMMUNE 2016-2019
SKOLEBRUKSPLAN FOR SOLA KOMMUNE 2016-2019 Sola ungdomsskole Skadberg skole Håland skole Storevarden skole HØRINGSUTKAST 05.05.2015 2 1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 6 1.1 Mandat .................................................................................................................................... 6 1.2 Avgrensninger.......................................................................................................................... 7 1.3 Planens kapittelinndeling ........................................................................................................ 7 2 SAMMENDRAG ................................................................................................................................ 8 3 STATUS VEDTAK I K.SAK 97/11 ........................................................................................................ 9 4 3.1 Skolenes inntaksområde ......................................................................................................... 9 3.2 Vedlikehold og utbedringer ..................................................................................................... 9 3.3 Utbygging .............................................................................................................................. 10 3.4 Målform Sola skole ................................................................................................................ 11 3.5 Spillemidler til nærmiljøanlegg.............................................................................................. 12 3.6 Romprogram og sambruk mellom skole og SFO ................................................................... 12 KARTLEGGINGER OG VEDLIKEHOLDSBEHOV................................................................................. 14 4.1 Sikker informasjonsbehandling ............................................................................................. 14 4.2 Energiøkonomisering............................................................................................................. 15 4.3 Universell utforming .............................................................................................................. 16 4.4 Skolenes utearealer ............................................................................................................... 16 4.5 Radon..................................................................................................................................... 19 4.6 Endringer innen drift, vedlikehold, utbedringer, rehabilitering og planer............................ 20 4.6.1 Definisjoner ................................................................................................................... 20 4.6.2 Planer............................................................................................................................. 20 4.6.3 Historikk - vedlikehold ................................................................................................... 21 4.7 5 6 Estimert vedlikeholds- og årsbevilgningsbehov- formål skole .............................................. 21 STATUS FORSKRIFT OM MILJØRETTA HELSEVERN ........................................................................ 24 5.1 Skoler ..................................................................................................................................... 24 5.2 Skolefritidsordninger ............................................................................................................. 25 ELEVTALLSUTVIKLING .................................................................................................................... 26 6.1 Metode .................................................................................................................................. 26 6.1.1 Forutsetninger ............................................................................................................... 26 6.1.2 Usikkerhet...................................................................................................................... 27 6.2 Søndre del av kommunen ..................................................................................................... 28 6.2.1 Håland barneskole, 6 til 12 år ........................................................................................ 28 6.2.2 Dysjaland, 1-10 skole ..................................................................................................... 28 3 6.3 6.3.1 Sola barneskole, 6 til 12 år ............................................................................................ 31 6.3.2 Sande barneskole, 6 til 12 år ......................................................................................... 31 6.3.3 Skadberg barneskole, 6 til 12 år .................................................................................... 32 6.3.4 Røyneberg barneskole, 6 til 12 år.................................................................................. 33 6.3.5 Grannes barneskole, 6 til 12 år...................................................................................... 33 6.3.6 Sola ungdomskole, 13 til 15 år ...................................................................................... 34 6.4 Haga barneskole, 6 til 12 år ........................................................................................... 35 6.4.2 Storevarden barneskole, 6 til 12 år ............................................................................... 36 6.4.3 Tananger ungdomsskole, 13 til 15 år ............................................................................ 36 Søndre del av kommunen ..................................................................................................... 38 7.1.1 Håland............................................................................................................................ 38 7.1.2 Dysjaland ....................................................................................................................... 39 7.2 Sentrum ................................................................................................................................. 40 7.2.1 Sola skole ....................................................................................................................... 40 7.2.2 Sande ............................................................................................................................. 40 7.2.3 Skadberg ........................................................................................................................ 41 7.2.4 Røyneberg ..................................................................................................................... 42 7.2.5 Grannes ......................................................................................................................... 42 7.2.6 Sola ungdomsskole ........................................................................................................ 43 7.3 Tananger ................................................................................................................................ 45 7.3.1 Haga ............................................................................................................................... 45 7.3.2 Storevarden ................................................................................................................... 46 7.3.3 Tananger ungdomsskole ............................................................................................... 46 7.4 9 Samlet elevtallsvekst barnetrinn og ungdomstrinn .............................................................. 37 KAPASITET OG UTFORDRINGER..................................................................................................... 38 7.1 8 Tananger ................................................................................................................................ 35 6.4.1 6.5 7 Sentrum ................................................................................................................................. 31 Oppsummering ...................................................................................................................... 47 LØSNINGSFORSLAG ....................................................................................................................... 48 8.1 Ombygginger ......................................................................................................................... 48 8.2 Nybygg ................................................................................................................................... 49 8.3 Oppsummering ...................................................................................................................... 49 VEDLEGG........................................................................................................................................ 51 9.1 Romprogram vedtatt i k.sak 97/11 ....................................................................................... 51 4 9.2 Skolenes inntaksområder vedtatt i k.sak 97/11 .................................................................... 55 9.2.1 Retningsgivende inntaksområder fra 01.08.2012 ......................................................... 55 9.2.2 Kart over kommunens inntaksområder ........................................................................ 63 9.2.3 Informasjon om skoletilhørighet ................................................................................... 64 9.3 Befolkningsframskrivning ...................................................................................................... 66 9.3.2 Boligutvikling ................................................................................................................. 68 9.3.3 Historisk boligutvikling .................................................................................................. 69 9.3.4 Estimert fremtidig boligutvikling ................................................................................... 71 9.3.5 Fremskriving av befolkningen........................................................................................ 73 9.3.6 Skolenes inntaksområder .............................................................................................. 76 9.3.7 Personer per bolig etter bygningstype, plansoner. ....................................................... 77 5 1 INNLEDNING 1.1 Mandat Kommunestyrets bestilte en skolebruksplan i desember 2009 for å få et redskap som kunne gi en hensiktsmessig og langsiktig skolestruktur. ( k.sak. 107/09) Da skolebruksplan 2012-2022 ble behandlet i kommunestyret i desember 2011, ble det vedtatt at planen skulle rulleres hvert fjerde år i forkant av politisk behandling av kommuneplanen. Rådmannen informerte om mandat og planlagt framdriftsplan for denne rulleringen i k.sak. 44/14 i juni 2014. Premiss for rulleringen: Oppdaterte elevtallsprognoser for planperioden spesifisert for den enkelte skolekrets, med utbyggingsområder og den beste vekstraten kommuneplanleggerne anbefaler (SSBs middels eller høy framskriving) Vedtatt struktur basert på ungdomsskolekapasitet i sør, sentrum og Tananger og at Sola barneskole er vedtatt opprettholdt. Utnytte eksisterende skoler best mulig før nye investeringer igangsettes, herunder å vurdere ulike midlertidige løsninger som kan bidra til å skyve behovet for større investeringer ut i tid. Prioriterte tema for rulleringen er kapasitet og struktur i planperioden, status på gjennomføring og vedtak som ble fattet da skolebruksplan 2012-2022 ble vedtatt, status for energiøkonomisering, universell utforming av utearealer, godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern og ombyggingsbehov som følge av krav til sikker informasjonsbehandling. Noen plantema skal ikke endres. Det gjelder inntaksområder for eksisterende skoler, romprogram (bortsett fra eventuelt mindre behov for datarom som følge av eventuell innføring av trådløst nett og større fleksibilitet garderobe og lager 1.-4.trinn) og plassering kommuneovergripende tiltak (bortsett fra innføringsgruppe barnetrinn) Rådmannen har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet, hovedverneombud, en rektor, skolesjef, eiendomssjef, energirådgiver/vedlikeholdsplanlegger, kommuneplanlegger, rådgiver IKT og spesialrådgiver hos skolesjef. Rådgiver miljøretta helsevern, rådgiver IKT, kommuneplanlegger og avdeling samfunnsutvikling har levert delkapitler til skolebruksplanen. Kostnadsoverslag er utarbeidet av Virksomhet Eiendom basert på romprogrammets norm, vedlegg 10.1 i forrige skolebruksplan. Behov og bakgrunn for hvert overslag er beskrevet av skole. På nåværende tidspunkt vil tallgrunnlagene være usikre, dette fordi det er brukt minimalt med ressurser på beregninger som gjerne ikke vil bli realisert. Når enkeltprosjekter blir beskrevet i kommende Handlings- og økonomiplaner vil hvert behov og kostnadsoverslag på nytt bli gjennomgått og revidert før endelig politisk behandling. Vi viser også til bygginstruks for Sola kommune. 6 1.2 Avgrensninger Det har fram til i dag ikke vært kapasitet til nødvendige og tilstrekkelige kartlegginger når det gjelder energiøkonomisering, universell utforming av utearealer og ombyggingsbehov som følge av krav til sikker informasjonsbehandling. Disse temaene er følgelig kun kommentert i begrenset grad. Det vises til kapittel 4 for nærmere informasjon. Det har dessuten vært en utfordring å fremskaffe elevtallprognoser for perioden etter 2018. Dette skyldes både usikkerhet knyttet til boligbyggeprogrammet i Sola kommune samt kapasitetsutfordringer. 1.3 Planens kapittelinndeling Høringsutkastet har ni kapitler. Første kapittel presenterer rådmannens tolkning av mandatet fra kommunestyret. Kapittel to er et kort sammendrag av planen. I kapittel tre redegjør rådmannen for status for vedtakene kommunestyret fattet i sak 97/11 i forbindelse med skolebruksplan 2012 – 2022. Kapittel fire er avdeling eiendoms oversikt over kartlegginger som er foretatt og hvilke vedlikeholds- og utbedringsbehov skolene har. Kapittel seks beskriver elevtallsutviklingen på den enkelte skole og usikkerheten knyttet til å utarbeide slike prognoser. I kapittel sju redegjør rådmannen for skolenes kapasitet og hvordan elevtallsprognosene ser ut sammenlignet med dagens elevtall. Det foreslås også tiltak som kan iverksettes for å møte elevtallsveksten. Kapittel ni består av vedlegg, vedtatt romprogram og inntaksområder fra k.sak 97/11 og utfyllende opplysninger for beregningen av elevtallsveksten. Inndelingen av kommunen i tre områder i kapittel 6 og 7, er ikke identisk med inndelingen i barnehagebruksplanen. Sentrum i skolebruksplanen består av Sola ungdomsskole og alle barneskolene som avgir elever til Sola ungdomsskole; Sola, Sande, Skadberg, Røyneberg og Grannes. 7 2 SAMMENDRAG Hovedfokus for denne rulleringen av skolebruksplanen, er å finne gode løsninger for skoler med kapasitetsutfordringer de kommende fire årene. Løsningene som velges skal både å ivareta en hensiktsmessig og langsiktig skolestruktur samtidig som en utnytter eksisterende skoler best mulig før nye investeringer igangsettes. Kommunen vil få ca 350 flere elever de kommende fire årene, enn det som i dag går på kommunens skoler. 230 av disse vil gå på en barneskole og 120 vil ha behov for en ungdomsskoleplass. Elevtallsprognosene og skolenes kapasitet tilsier at hovedfokus i perioden 2016-2019 må være barneog ungdomsskolekapasitet i sentrum, (Sola ungdomsskole og Skadberg) barneskolekapasitet på Håland og på Storevarden. Samtidig må en også ha en beredskap for elevtallsvekst på Haga, Sande og muligens på Grannes i løpet av perioden. Det meste av skolenes kapasitetsutfordringer kan løses ved ombygginger i denne planperioden. Å investere i bærbare digitale enheter og benytte datarom til klasserom, kan løse noe av kapasitetsutfordringene på Håland og Skadberg og på Haga og Grannes dersom det viser seg å bli behov for dette. Ombygging av eksisterende datarom vurderes som det rimeligste alternativet på skoler med kapasitetsutfordringer. På Storevarden vil sambruk med privat SFO medføre behov for ombygging av SFOs nåværende lokaler. Sambruk med SFO er også en mulighet på Grannes. Skolens behov for utbedringer som følge av vedtatt romprogram kan løses ved ombygginger på Grannes (byggetrinn 2 når ressurssenteret flytter inn i nye lokaler). Skolene Håland, Storevarden og Haga må også bygges ut dersom skolens rombehov skal imøtekommes. Ungdomstrinnskapasiteten i sentrum må økes dersom Sola ungdomsskoles behov skal imøtekommes. Vedlikeholdsbudsjettet må økes for å kunne imøtekomme behov framkommet i diverse kartlegginger. For at ungdomstrinnskapasiteten i sentrum skal kunne økes, må det investeres, enten i permanente skolebygg eller i moduler. I første omgang bør en bygge ut Sande skole i tråd med tidligere vedtak. Dette tiltaket ser ut til å kunne møte kapasitetsutfordringene på Sola ungdomsskole og på Skadberg skole i denne planperioden. Etter hvert som sentrum fortettes, vil Sande skole selv ha behov for økt klasseromskapasitet. På sikt må derfor både barne- og ungdomsskolekapasiteten i sentrum økes. Dersom en bygger en kombinert barne- og ungdomsskole i sentrum etter at Sande er utbygget, kan den ta elevtallsvekst både på Skadberg og på Sola ungdomsskole. Når elevtallsveksten i sentrum tilsier det, kan en bygge en ny barneskole og omgjøre den kombinerte barne- og ungdomsskolen til en ren ungdomsskole. Det ser også ut til at det blir behov for tilbygg på Håland og på Storevarden. På Håland blir det trolig behov for et økt antall klasserom som følge av utbygging i Kvitheiområdet. På Storevarden vil behov for økt kapasitet være midlertidig, til barneskole 2 på Jåsund er bygget. Slik elevtallsprognosene ser ut nå, kan kommunen utsette bygging av Jåsund barneskole noe. Høsten 2017 er det planlagt å legge fram en sak som inneholder nye elevtallsframskrivinger og hvordan dette påvirker skolenes kapasitet. Da vil en kunne justere tidspunkt for ombygginger og nybygg som ser ut til å være påkrevd i slutten av denne planperioden. 8 3 STATUS VEDTAK I K.SAK 97/11 3.1 Skolenes inntaksområde Da skolebruksplanen ble behandlet 08.12.2011 fattet kommunestyret følgende vedtak i sak 97/11 punkt 2 ” Skolenes inntaksområder endres fra 01.08.2012 i tråd med beskrivelsene i vedlegg 10.4 i høringsutkastet. Overgangsordning: Foresatte til elever på 2.-10.trinn som får ny skoletilhørighet, velger om barnet skal begynne på nærmeste skole eller fullføre barne- eller ungdomsskolen ved dagens skole. Foresatte som ønsker en annen skoletilhørighet for sitt barn enn nærskolen, søker rektor om å få gå på en annen skole. ” Rådmannen rapporterer hvert halvår enkeltvedtak til Utvalg for oppvekst som er fattet innenfor utvalgets område. Før vedtaket trådte i kraft, kom det 5 søknader om skolebytte hvert halvår. Tre av dem ble innvilget og to fikk avslag. En klage per halvår ble mottatt. Tallene over er gjennomsnittstall basert på halvårene høst 2010, vår 2011 og 2012. Etter at de nye inntaksområdene og overgangsreglene ble innført, viser rapporteringen at det kommer inn 9 søknader per halvår og alle blir innvilget. Ingen er avslått og dermed er ingen klager mottatt. Tallene er basert på alle de fem halvårene etter 01.08.2012. På kommunens nettsider ligger beskrivelse av dagens inntaksområder. Dette finnes også i kapittel 9.2. i denne planen. 3.2 Vedlikehold og utbedringer Da skolebruksplanen ble behandlet 08.12.2011 fattet kommunestyret følgende vedtak i sak 97/11 punkt 3: ”Skolenes bygningsmessige vedlikeholdsbehov som beskrevet i skolebruksplanens kapittel 6, utføres i løpet av planperioden. Tiltak som må utbedres for at skoler og fritidsordninger skal bli godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler innlemmes i oversikten over skolens vedlikeholdsbehov og utbedres så raskt som mulig.” I skrivende stund er det registrert mindre avvik på 5 av totalt 12 skoler og 1 av totalt 10 fritidsordninger. Ingen av avvikene er av en slik grad at de er betraktet som alvorlige avvik som igjen kan frata en skole eller fritidsordning godkjenningen. Alle skoler i Sola kommune er i dag godkjent etter forskriften, se for øvrig status og oversikt kap 5. Virksomhet Eiendom arbeider systematisk for å få lukket gjeldende avvik ved bruk av tilgjengelige vedlikeholdsmidler fra driftsbudsjettet, årsbevilgninger formål skole og vedtatte investeringsprosjekt. Virksomhet Arealbruk arbeider med to avvik knyttet til trafikale forhold. Begge virksomhetene involverer bruker av skolene slik at man sammen kommer frem til de riktige løsningene. Da skolebruksplanen ble behandlet 08.12.2011 fattet kommunestyret følgende vedtak i sak 97/11 punkt 4: 9 ” Skolenes rehabiliteringsbehov som beskrevet i skolebruksplanens kapittel 6, utføres i løpet av planperioden.” Og punkt 5: ” Utbygginger, vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak gjennomføres mest mulig helhetlig på skolene, slik at en får en kortest mulig byggetid.” Det er utført minimalt med ”rehabiliteringer” i løpet av planperioden. De fleste behovene har vært av en slik størrelsesorden at de ville ha blitt egne særskilte investeringsprosjekter i Handlings- og økonomiplanen. Rådmannen vil legge frem aktuelle prosjekter i kommende investeringsplaner. 3.3 Utbygging Da skolebruksplanen ble behandlet 08.12.2011 fattet kommunestyret følgende vedtak i sak 97/11 punkt 11: ”Sande skole bygges ut med 4 klasserom i 2012 og 2013. Sande skole beholder innføringsgruppen for barnetrinnet inntil videre.” Utbygging av Sande skole er ikke iverksatt da elevtallsveksten ikke har medført behov for dette enda. Punkt 12 ” Dysjaland skole beholdes som en 1.-10.skole og skolen bygges ut med fem permanente klasserom i planperioden.” I henhold til vedtatt Skolebruksplan for 2012-2022 skal Dysjaland skole bygges ut med fem klasserom. Nye klasserom skal erstatte modulene som i dag er i dårlig forfatning, samt ivareta fremskrevet elevvekst. Det er avsatt 10 millioner til dette på budsjettet for 2015 og 10 millioner i Handlings- og økonomiplanen for 2016. Planlagt oppstart er 2015. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2016. Prosjektet har startet og eventuelle behov for endringer vil bli behandlet i Formannskapet i forbindelse med 1. tertialrapport 2015. Punkt 13: ”Stangeland skole bygges i 2012 og 2013 om til et kombinert Læringssenter for Sola voksenopplæring, base for alternativ opplæring og et aktivitetssenter for frivillige lag og organisasjoner og eventuelt andre kommunale kulturaktører.” Det ble avsatt 5,9 millioner til ombygging på budsjettet for 2012. I løpet av 2012 og 2013 ble skolen oppgradert for 5,87 millioner. Samlet areal på bygningene er 6121 m2. Stangelandssenteret ble offisielt åpnet 29.11.13. Allerede i august-september 2012 flyttet Læringssenteret og Psykisk Helse inn. Senteret inneholder i dag både kommunale virksomheter som 10 Sola voksenopplæring med omtrent 200 elever, Læringssenteret ungdomstrinn, Frisklivssentralen, Retroverkstedet til NAV, Familiesenteret og Psykisk helse. Frivillighetssentralen og Sola husflidslag er også lokalisert i bygget. I tillegg kan frivillige lag og organisasjoner søke virksomhet fritid om tildeling av brukstid. Skoleåret 2014-2015 er følgende aktiviteter tildelt tid: Sola spotterklubb, Nardus menighet, Sola Redd Barna, Sola Sanitetsforening, Flerkulturell jentegruppe, Get toghether (internasjonal kvinnegruppe), Sola Judoklubb og Mental helse. I tillegg blir senteret brukt til Publikumsforedrag i regi av Folkehelsekoordinator og mer tilfeldig utleie til lag og organisasjoner som årsmøter og lignende. Punkt 14: ” Sola skole beholdes som en 1.-7.skole og skolen rehabiliteres og bygges noe ut i 2012 og 2013.” Mangler og begrensninger ved Sola skole er grundig dokumentert, sist i 2013 med en oppdatert teknisk tilstandsvurdering av hele bygningsmassen. Anbefalingen basert på denne rapporten er at det eldste bygget (fra 1938) rives, bygget fra 1976 blir delvis rehabilitert og man bygger nybygg med åtte klasserom. Det er avsatt 55 millioner kroner på budsjettet for 2014 og 2015 og 15 millioner i Handlings- og økonomiplanen for 2016. Prosjektering pågår og forprosjektet er sendt ut til høring hos kommunale instanser. Total ramme for prosjektet er på 70 millioner. Prosjektet vil være ferdigstilt før skolestart 2016 for å møte fremskrevet elevtallsvekst. 3.4 Målform Sola skole Da skolebruksplanen ble behandlet 08.12.2011 fattet kommunestyret følgende vedtak i sak 97/11 punkt 15: ”Det avholdes avstemming i Sola skoles inntaksområde, over hvilket hovedmål Sola skole skal ha i framtiden.” Da Handlings- og økonomiplanen for 2012-2015 ble behandlet samme dag i sak 103/11 vedtok kommunestyret: ”reduserte målformsressurs på barnetrinnet, reduksjon av ekstragrupper, til skolene med effekt på 0,4 millioner fra 2012 og 0,8 millioner fra 2013, forutsetter rådgivende avstemming i aktuelle skolekretser. Etter å ha avholdt rådgivende folkeavstemming ved Sola skole 14.mai 2012, utarbeidet rådmannen et saksforelegg til kommunestyret. I saksforelegget ble det informert om elevenes målvalg skoleåret 2011-2012, informasjon i forkant av om folkeavstemmingen, valgdeltakelse med mer. 8,34 % av de stemmeberettigede avga stemme. Av de som stemte var det flertall for å beholde nynorsk som hovedmål. Da målform Sola skole ble behandlet av kommunestyret 14.06.2012 i sak 46/12 vedtok kommunestyret i tråd med rådmannens forslag til vedtak: 11 ”Bokmål vedtas som hovedmålform ved Sola skole med virkning fra 01.08.2012. Rådmannen bes se til at det etableres gode overgangsordninger for de ansatte og alle elever ved skolen ved skifte av hovedmålform.” Oktober 2014 er det fire elever ved Sola skole som har valgt nynorsk som hovedmål. De får deler av opplæringen sin på nynorsk som en overgangsordning. I Sola kommune er det per oktober 2014 286 elever som har nynorsk som opplæringsmål og 2997 elever som har bokmål som opplæringsmål. Nynorsk tilbys på Dysjaland (177 elever) og på Håland. (105) 3.5 Spillemidler til nærmiljøanlegg Da skolebruksplanen ble behandlet 08.12.2011 fattet kommunestyret følgende vedtak i sak 97/11 punkt 18: ”Det skal vurderes å søke spillmidler til nærmiljøanlegg. Informasjon må med i planen” I perioden 2012 til 2014 er det laget nærmiljøanlegg ved Røyneberg og Skadberg og aktivitetsanlegg ved Haga skole. Sola kommune har fått dekket 50 % av kostnadene gjennom spillemidler. Midler på 200 000,- kroner til prosjektet på Haga er utbetalt. Kommunen er tildelt 289 000,- kroner til balløkke på Skadberg og 300 000,- kroner til nærmiljøanlegg på Røyneberg. ”Utenom disse midlene til nærmiljøanlegg ved skolene, har kommunen blitt tildelt 300 000,- kroner til trimpark ved Åsenløypa. Spillemidlene til disse nærmiljøanleggene vil bli utbetalt fra fylkeskommunen i løpet av de nærmeste årene.” Nærmiljøanlegg ved Sola ungdomsskole er påbegynt. Det er søkt om 300 000,- kroner til dette anlegget og søknaden er under behandling. 3.6 Romprogram og sambruk mellom skole og SFO Da skolebruksplanen ble behandlet 08.12.2011 fattet kommunestyret følgende vedtak i sak 97/11 punkt 6: ” Romprogrammets minimumsnorm i høringsutkastets vedlegg 10.1 eksklusiv egne arealer til SFO, benyttes ved kapasitetsvurdering av dagens skoler og ved fastsettelse av rehabiliteringsbehov ved skolene. Det skal vurderes konsekvenser ift fleksibilitet som større garderobeplass og lagerfunksjon for de yngste barna.” Vedtaket ovenfor gjelder kapasitetsvurdering og rehabiliteringsbehov, ikke nybygg. Rådmannen har benyttet romprogrammet ovenfor både ved kapasitetsvurdering i 2011 og i 2015. Etter vurdering i arbeidsgruppa for rullering av skolebruksplanen 2016-2019 har rådmannen besluttet at kommunen fortsetter å benytte vedtatt romprogram til å vurdere skolens kapasitet også denne gangen. Innefor kommunens økonomiske rammer kan en ikke, slik rådmannen ser det, vurdere en skole til å ha mindre kapasitet enn undervisningsarealene tiliser selv om det er behov for større arealer til garderobe og lager. I den planlagte rehabiliteringen ved Sola skole har en fått ivaretatt de fleste funksjoner i romprogrammet, bortsett fra at det fremdeles blir litt lite lagerareal. Punkt 7: 12 ”Romprogrammets retningsgivende norm for arealer for nybygg og påbygg vedtas, eksklusiv arealer til SFO og arealer til lag og foreninger som beskrevet i høringsutkastets vedlegg 10.1. Vedtaket ovenfor gjelder nybygg og påbygg. Etter kommunestyrets vedtak er det bare Dysjaland skole som til nå er vedtatt bygget ut. Det vil bli avklart i formannskapet i mai 2015 om en øker de økonomiske rammene som følge av økte byggekostnader slik at behovene etter vedtatt romprogram kan ivaretas i denne utbyggingen. Beregning av kostnader ved bygging av nye skoler i denne rulleringen er basert på vedtatt romprogram eksklusiv arealer til lag og foreninger. Faktor for omregning fra netto til bruttoareal er fortsatt 1.45 og kostnader per m2 er satt til 30 000,- kroner. Punkt 8 ” I eksisterende skoler legges det opp til økt sambruk mellom skole og SFO der dette kan løse skolers kapasitetsutfordringer uten ombygginger. Ved nybygg settes det av egne lokaler til SFO i tråd med retningsgivende norm for nybygg og påbygg i høringsutkastets vedlegg 10.1. Ved Håland skole ble SFO-lokalene bygget noe om til skolestart i 2013 slik at tidligere SFO-lokaler nå benyttes til to klasserom. Det utredes nå om sambruk mellom skole og SFO kan løse noe av kapasitetsutfordringen ved Storevarden i kommende planperiode. Mer om dette i kapittel 7. Vedtakene i sak 97/11 punkt 9, (Bygging av Jåsund skole) 10 (Utbygging av Tananger ungdomsskole) og 16 (Bygging av ny ungdomsskole i sentrum) gjelder for perioden etter 2016. Status utbyggingsbehov i perioden 2016-2019 blir en vesentlig del av denne skolebruksplanen. 13 4 KARTLEGGINGER OG VEDLIKEHOLDSBEHOV 4.1 Sikker informasjonsbehandling I henhold til blant annet personvernloven skal Sola kommune sørge for at egne lokaler og utstyr er forsvarlig sikret, med spesiell vekt på de rom hvor det er plassert utstyr benyttet for behandling av sensitive personopplysninger, eller for sikring av slike (eksempelvis tjenermaskin, kommunikasjonsog nettverksenheter). Den fysiske sikringen av behandling av sensitive personopplysninger er en vesentlig del av det totale sikkerhetskonseptet. Trusler som kan utløses ved for dårlig fysisk sikring kan bl.a. være: at uvedkommende får tilgang til utstyr hvor sensitive personopplysninger behandles tyveri av PC-er eller sikkerhetskopier på dagtid eller ved innbrudd utenom arbeidstiden sabotasje eller hærverk mot vitale deler av IT-systemet. Selv om ingen kan sikre seg 100 % mot uautorisert adgang, må de sikkerhetsløsninger som velges, være slik at forsøk på inntrenging faktisk blir oppdaget. De bør også være gode nok til at et forsøk forsinkes tilstrekkelig til at respons på utløst alarm kan ha mulighet til å avverge eller begrense konsekvensene av sikkerhetsbrudd. I kommunen skal det derfor benyttes et system med fargekoder for hver sone; rød, gul, blå og grønn sone. Hver sone har egne krav til fysisk sikring ut fra de data som oppbevares og behandles i sonen. Arbeid med personsensitive opplysninger i skolene utløser fysiske sikringskrav som gjelder gul sone. Det vil si at tilgang til gul soneområder skal være kontrollert (overvåket eller låst) av elektronisk nøkkel (et adgangskontrollsystem) hele døgnet (nøkler, elektronisk nøkkel eller annet). Før nøkkelansvarlig tildeler den enkelte nøkler og kode for adgang, skal skriftlig autorisasjon mottas. Tildeling av adgangsnivå skal begrenses til det som er nødvendig ut fra tjenestelig behov, og skal alltid fjernes når arbeidsforholdet opphører. Besøkende skal alltid følges av medarbeidere som er autorisert for adgang til området, og skal aldri etterlates alene i slike områder. Det ble meldt en del avvik på bakgrunn av manglende sikring av personsensitive data rundt på skolene, og Rådmannen ba derfor om en ROS-analyse som skulle prøve å avdekke mulige risikoer knyttet til behandlingen av sensitive personopplysninger på generell basis. Resultatet av ROSanalysen var at solaskolene ikke jobbet i henhold til kommunens krav om fysisk sikring av denne type opplysninger. Av den grunn konkluderte ROSen med at fysisk sikring i henhold til kravene til fysisk sikring som er angitt i gul sone, måtte etableres. Konkret betyr det at alle skolebygg må lage en adgangskontroll mellom publikum og ansatte i form av en elektronisk lås / registrering. Det ble foretatt en kartlegging av hvor mange slike låsepunkter hver enkelt skole måtte ha for å sikre at arbeid i gul sone foregår i henhold til kommunens krav. Resultatet av denne kartleggingen viser at behovet for sikring varierer mye. I tillegg til et elektronisk adgangssystem kreves også bygningsmessige ombygginger av ulikt omfang. 14 4.2 Energiøkonomisering Energiøkonomiseringstiltak generelt i kommunen og spesielt i skolene er et sentralt satsningsområde. Målene i Delplan for energi og klima er å tilnærme alle bygg energiklasse B. Dette er vanskelig for allerede eksisterende eldre skolebygg, men må være et mål for nye skolebygg og for rehabiliteringer / ombygginger av eksisterende skoler. Det må legges vekt på at kommunenes energiøkonomiseringskrav legges til grunn for all prosjektering av nybygg og rehabilitering. Energi klasser Bygningskategorier Levert energi pr m2 oppvarmet BRA (kWh/m2) A B C D E F G Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Ingen grense Småhus 85,00+800/A 115,00+1600/A 145,00+2500/A 175,00+4100/A 205,00+5800/A 250,00+8000/A >F Leiligheter (boligblokk) 75,00+600/A 95,00+1000/A 110,00+1500/A 135,00+2200/A 160,00+3000/A 200,00+4000/A >F Barnehage 80,00 110,00 145,00 180,00 220,00 275,00 >F Kontorbygning 85,00 115,00 145,00 180,00 220,00 275,00 >F Skolebygning 70,00 100,00 135,00 175,00 220,00 280,00 >F Universitets- og høgskolebygning 85,00 125,00 160,00 200,00 240,00 300,00 >F Sykehus 165,00 235,00 305,00 360,00 415,00 505,00 >F Sykehjem 140,00 190,00 240,00 295,00 355,00 440,00 >F Hotellbygning 125,00 185,00 240,00 290,00 340,00 415,00 >F Idrettsbygning 115,00 160,00 205,00 275,00 345,00 440,00 >F Forretningsbygning 105,00 155,00 210,00 255,00 300,00 375,00 >F Kulturbygning 85,00 130,00 175,00 215,00 255,00 320,00 >F Lett industribygning, verksted 100,00 140,00 185,00 250,00 315,00 405,00 >F A = oppvarmet del av BRA [m2] Øvre grense for karakter C er basert på nivå for TEK 2010. Tiltak i planperioden 2016-2020 En kartlegging av oppvarmingsmetoder, tilstand og alder på tekniske anlegg gjennomføres i første del av planperioden. Dette gjøres parallelt med energiklassifisering av alle skoler. Videre vil det bli foretatt tilstandsvurdering av alle skolebygg der hensikten er å få opp detaljerte planer for vedlikeholds- og rehabiliteringsbehov. I denne fasen vil også enøk tiltak bli evaluert. Identifiserte tiltak som gjennomføres nå og som vil fortsette utover i planperioden er oppgradering av ventilasjonsanleggene. Erfaringer gjort i 2014 ved ombygging / oppgradering av ventilasjonsaggregater viser en markant energibesparelse. Dette sammen med nye vedlikeholds- og 15 servicerutiner for anleggene vil bidra til å få ned energiforbruket på den enkelte skolen i tillegg til å gi et bedre inne klima. 4.3 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Pr. i dag forefinnes det ikke tilstandsanalyse og handlingsplan for skolebyggene i kommunen. Det er valgt å bruke avsatte midler i planperioden til utskifting av dørlåser og dører. Eksisterende manuelle dørlåser har blitt erstattet med automatiske døråpnere for å gjøre tilgangen til bygningene lettere for rullestolbrukere. I forbindelse med montering av ny dør automatikk har også en del dører blitt utskiftet. I planperioden 2016- 2020 vil det bli igangsatt kartlegging av byggene hvor også andre momenter så som uteområder, veier, stier, trapper, trappenesemarkering, dørbredde, ledelinjer og lignende vil bli vurdert. Kartlegginga vil føre til at det blir utarbeidet en handlingsplan for hvert bygg hvor ovennevnte tiltak vil bli vurdert. 4.4 Skolenes utearealer Prioritering av uteområder ved skoler og barnehager Utbedringer utover normal drift på skoler og barnehager gjøres med årsbevilgninger. Det lages rapport for skolegårdene og lekeplassene som brukes til å prioritere rekkefølgen på oppgraderingene. Rapporten presenteres politikerne i en egen sak og skal være politisk vedtatt. Renovering av lekeområdene i barnehager og skoler er i størrelsesorden 2 – 4 mill. og ikke en total ombygging av anleggene. Endringer utover denne størrelse gjøres kun ved bygging av nye skoler/ barnehager. Rapporten og den politiske saken legger opp til at et visst antall anlegg blir prioritert, eks. 1 skole pr. år. Den faktiske hastigheten på gjennomføringen bestemmes av størrelsen på årsbevilgningene. Saken legger opp til å ha nok prosjekter i 5 år ved normal (historisk sett) størrelse på bevilgningene. Etter dette lages det ny rapport og ny politisk sak. Hvert år blir det laget en lovpålagt lekeplasskontroll, utarbeidet av sertifisert lekeplassinspektør. I den politiske saken gis det i tillegg til en prioritering mulighet for å gjøre mindre endringer som utbytting av enkelte lekeapparater dersom lekeplasskontrollen viser at apparatene er utslitte eller har skader som ikke lar seg reparere. Andre feil avdekket av i lekeplasskontrollen rettes opp av lekeplassreparatør, en fagperson med nesten den samme kunnskap som kontrolløren. Ny rapport for skolenes uteområder er produsert i disse dager med følgende forutsetninger lagt til grunn; Det er ikke vedtatt noen norm for skolenes uteområder, men anbefalinger fra departementet er brukt. Trondheim kommune har vedtatt dette som gjeldende. Når det gjelder prisestimering ved full renovering er det stor usikkerhet. 30 % usikkerhetsmargin er lagt til grunn. Stavanger kommune bruker 70 % i denne fase på sine 16 kalkyler. Usikkerhet er først og fremst knyttet til usikkerhet på valg av løsning. Når en går gjennom og prosjektene for det enkelte område får en et mer korrekt tallgrunnlag. Ved Grannes skole er foreliggende planer lagt til grunn for uteområdet. Dette er en forholdsvis høy standard. Det er ikke lagt opp til en like høy standard på resten av skoleporteføljen. Røyneberg og TUS har for lite areal i forhold til normen. For TUS sin del kan dette kompenseres ved å regne kunstgressbanen og deler av hovedbanen inn i arealet. Spillemidler er ikke lagt inn i estimatene. Mange av prosjektene vil kunne komme innfor berettigelse til spillemidler dersom prosessene gjøres riktig. Prioritering av uteområder skoler bør derfor gjerne inn i den årlige prioriteringen av nærmiljøtiltak. Under vises en tilstandsbasert oversikt over skolenes uteområder pr april 2015 basert på ovenstående forutsetninger. Endelig rapport med prioritert liste vil bli lagt frem i en egen politisk sak, så snart dette er mulig, slik at den kan godkjennes med eventuelle endringer. 17 18 4.5 Radon Alle landets skoler er pålagt å foreta måling av radon hvert 5. år. I Sola ble det gjennomført målinger på kommunens skoler i løpet av vinteren 2013-2014. Statens strålevern sier følgende om Radon ”Grenseverdi og tiltaksgrense for radon Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i grunn- og videregående skoler og barnehager, både offentlige og private. Alle skoler og barnehager skal ha så lave radonnivåer som det er praktisk mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter) i oppholdsrom. Dette nivået kalles grenseverdi i strålevernforskriften. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Dette nivået kalles tiltaksgrense i strålevernforskriften. Det betyr at dersom målingene viser radonnivåer høyere enn 100 Bq/m3, for eksempel 150, 400 eller 2000 Bq/m3, må du sørge for at det blir gjort tiltak for at nivåene skal bli så lave som praktisk mulig. Nivåene skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3. Etter at det er gjennomført tiltak for å redusere radon, må det måles på nytt for å kontrollere at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt.” Status ved kommunens skoler er følgende: Resultat av målingene: Grønt: Alle verdier under 100 Bq/m3 Gult: Verdier mellom 100 Bq/m3 og 200 Bq/m3 Rødt: Verdier over 200 Bq/m3 Skole Haga skole Håland skole Sande skole Sola ungdomsskole Grannes skole Sola Barneskole Tananger Ungdomsskole Dysjaland skole Røyneberg skole Skadberg skole Storevarden skole Status 2015 2015 2015 2015 Skolene Røyneberg, Storevarden, Dysjaland og Tananger Ungdomsskole har hatt tekniske problemer ved målingene, og resultatene er ikke blitt godkjent. Ved disse skolene er det blitt foretatt nye målinger i løpet av vinteren 2014 – 2015. Resultatene fra laboratoriet forventes mottatt tredje kvartal 2015. 19 Resterende skoler har hatt godkjente målinger og resultatene er mottatt. Plan for neste runde av målinger er satt til vinteren 2019 – 2020. Tiltak For alle skoler med gule eller røde verdier vil det bli foretatt nye målinger i de områder med for høye verdier. Målingene vil bli tatt over 48 – 72 timer for å kartlegge ventilasjonsanleggets påvirkning på verdiene. Synker verdiene til et akseptabelt nivå når ventilasjonsanlegget er i drift endres status til grønt. Viser de nye målingene et ytterligere behov for tiltak, vil dette bli utredet og lagt inn i planer for vedlikehold / rehabilitering. 4.6 Endringer innen drift, vedlikehold, utbedringer, rehabilitering og planer 4.6.1 Definisjoner Med rehabilitering menes en istandsettelse av et eldre byggverk eller til opprinnelig stand. Dette innebærer blant annet å rette på forsømt vedlikehold. En rehabilitering kan innebære at bygningen gjenvinner sin fordums status og antikvariske verdi. Dersom hensikten med å utbedre bygget ikke er å best mulig ta vare på byggets antikvariske verdi, skal ordet rehabilitering ikke anvendes. Da er utbedring et mer korrekt begrep. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Begrepet ”rehabilitering” vil bli tonet ned og brukt mindre i produksjon og planlegging fremover. 4.6.2 Planer I skrivende stund har Sola kommune 4 planer som det avsettes budsjettmidler på; 1. Driftsplan (Løpende drift, serviceavtaler, vakt, sikring, energi, renhold, skader og hærverk, etc.) 2. Vedlikeholdsplan (utskiftninger, utbedringer, opprettholde samme standard som opprinnelig) 3. Årsbevilgninger (Ombygninger, standardheving, offentlige krav og påbud) 4. Investeringsprosjekt (nye kapasiteter) Plan 1 og plan 2 er i dag finansiert over driftsbudsjettet, mens plan 3 og plan 4 finansieres av investeringsmidler (lånte penger). For år 2015 er plan 1 og plan 2 for første gang splittet opp i budsjettet, dette for å kunne etterprøve hvor mye midler som er brukt på drift og hvor mye midler som er brukt på vedlikehold. Detter er i henhold til Norsk Standard 3456. 2015 er et ”test” år hvor begge budsjettpostene sees i sammenheng, dette fordi man har ikke har god nok erfaring med fordelingen. Resultatene vil gi oss et godt grunnlag/oversikt for planlegging og budsjettering de kommende årene. Det legges opp til at det for plan 2 skal planlegges for 4 år frem i tid. Plan 3 og plan 20 4 er synliggjort under formål skole i Handlings – og økonomiplanen. Hvert år vil bruker bli bedt om å revidere sine behovsskjema, slik at nødvendige endringer og beregninger kan gjøres. Brukerinvolvering er helt avgjørende og nødvendig for å lykkes med planleggingen og gjennomføring av planer og prosjekter fra plan 3 og 4. 4.6.3 Historikk - vedlikehold Nivået på det løpende kommunale vedlikehold er lavt i forhold til bygningsmasse og de verdier som ligger i denne. I KS rapport fra 2009 om vedlikehold i kommunesektoren, er det beregnet at gjennomsnittelig vedlikeholdsbehov for en kommunal bygning er ca kr 170 pr. m2, det er benyttet 60 års levetid på bygget og 6 % kalkulasjonsrente. Det er i dette beløpet tatt med alle periodiske vedlikeholdstiltak og utskiftinger. Det er ikke tatt med utgifter til utviklingskostnader (ombygginger/tilpassninger) i normtallet. Kommunens gode tjenestetilbud, bl.a. til drift av kommunens idretts- og svømmehaller, øker presset på driftsbudsjettet. Forventningene er høye til at kvaliteten på tjenestenivået skal opprettholdes samtidig som kommunen får nye anlegg å drifte og budsjett/driftsbudsjett presses. Sola kommunes bygningsmasse (ca 160.000 m2) er vurdert til å ha en verdi på ca. 1,8 mrd kroner. Det anbefales i flere utredninger at det bør avsettes ca. 1 - 1,5 % av bygningsmassens verdi til vedlikehold hvert år. Basert på denne verdien burde det i budsjettet vært avsatt ca. 25 MNOK. til vedlikehold for å opprettholde standarden gjennom byggets levetid. I tillegg kommer utviklingskostnader (ombygginger/tilpassninger). Det er i dag knappe midler til jevnlig vedlikehold av kommunale bygg. Erfaringen fra de rehabiliteringsprosjektene som er gjennomført de siste årene viser at en god del eiendomsmasse (realkapital) har forvitret/forfalt. I budsjett for 2015 er det avsatt ca 8 MNOK til vedlikehold av kommunale bygg. Av totalt 8 MNOK er det igjen satt av mellom 1-2 MNOK til kategori skolebygg i 2015. 4.7 Estimert vedlikeholds- og årsbevilgningsbehov- formål skole Bygningsmessig vedlikehold, Sikker informasjonsbehandling og ENØK behov følger under. Estimert ila 1 kvartal 2015. A) Estimert Må tiltak vedlikehold (Pri 1 tiltak) B)Estimert C) Sikker D) ENØK Bør tiltak informasjons- tiltak vedlikehold behandling Dysjaland 1.600.000,- 1.200.000,- 200.000,- 1.500.000,- 4.500.000,- Grannes 1.100.000,- 1.000.000,- 150.000,- 500.000,- 2.750.000,- Haga 3.100.000,- 1.500.000,- 100.000,- 300.000,- 5.000.000,- Håland 1.400.000,- 1.000.000,- 150.000,- 400.000,- 2.950.000,- Røyneberg 2.400.000,- 1.400.000,- 150.000,- 600.000,- 4.550.000,- Skole Totalt estimert pr skole (Pri 2 tiltak) 21 Sande 400.000,- 1.000.000,- 100.000,- 300.000,- 1.800.000,- Skadberg 1.200.000,- 1.000.000,- 50.000,- 100.000,- 2.350.000,- Sola 1.100.000,- 1.200.000,- 100.000,- 400.000,- 2.800.000,- Sola ungdomsskole 2.500.000,- 1.500.000,- 200.000,- 500.000,- 4.700.000,- 900.000,- 1.200.000,- 150.000,- 500.000,- 2.750.000,- Tananger ungdomsskole 1.900.000,- 1.300.000,- 200.000,- 1.400.000,- 4.800.000,- Læringssenteret (Stangelandssenteret) 2.200.000,- 1.200.000,- 100.000,- 4.100.000,- Storevarden 600.000,- Totalt: 43.050.000,- Forklaring og forutsetninger til tabell: Med ”Må-tiltak vedlikehold” menes tiltak som er nødvendige for å ivareta bygningsmassens tilstand, og forhindre forfall. Gjøres ila 1-2 år. Gjennomføre lovpålagte tiltak, utbedringer av avvik. Påse og forhindre at det oppstår lekkasje i tak. Påse og forhindre at det oppstår skader og lekkasjer i yttervegger. Sørge for at dører og vindu fungerer. Se til at alle tekniske anlegg fungerer og yter det de skal. Med ”Bør-tiltak vedlikehold” menes tiltak som naturlig ikke ligger under A. Innvendig maling etc. Utbedringer / skifting av lys. Kosmetisk oppgradering av toaletter, dusjer, kjøkken etc. Andre forhold som ikke er kartlagt og estimert er følgende: Radon o Ikke estimert enda, fordi endelige resultater av korttidsmålinger ikke foreligger. 22 Universell utforming o Gjøres i dag etter innmeldt behov. En kartlegging av behovene på alle skolene er planlagt utført i perioden 2015 – 2016. Nye brukerbehov, oppdukkende tiltak i planperioden. o Slike tiltak vil bli forsøkt dekket av vedtatte årsbevilgninger dersom rammene tillater det. Behovene fra tabellen over blir i dag løst ved bruk av midler fra plan 2 (Vedlikehold) og plan 3 (Årsbevilgninger). Dersom rammene er for små til å løse behovene innenfor rimelig tid, vil dette bli forsøkt synliggjort i kommende budsjettprosesser. Sola kommune implementerer IK-bygg (et internkontrollsystem som synliggjør byggets tilstand og skaderisiko). Dette kapitlet vil inngå som en del av dette systemet i tiden som kommer. 23 5 STATUS FORSKRIFT OM MILJØRETTA HELSEVERN Skoler og skolefritidsordninger skal være godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, jf § 6. Godkjenning skal foreligge både etter etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. I tillegg føres det regelmessig tilsyn med at forskriften overholdes. Det er kommuneoverlegen som gir godkjenning og fører tilsyn etter nevnte forskrift. For skoler og skolefritidsordninger er det satt et mål om å føre tilsyn hvert tredje år. 5.1 Skoler Alle skoler i Sola kommune er godkjent etter forskriften. Enkelte skoler har en godkjenning fra 2000, da alle skolene ble gjennomgått i forbindelse med at forskriften trådte i kraft. Skoler som senere er rehabilitert eller utvidet og skoler som er blitt etablert, har fått en godkjenning av nyere dato. Kommuneoverlegen har ført tilsyn med samtlige skoler de siste fire årene, de fleste tilsynene er utført i 2012 og 2013. Ved noen av tilsynene ble det påvist avvik fra forskriften, og det ble gitt pålegg om utbedringer. Enkelte av avvikene er ikke lukket pr. 1. oktober 2014. Kommuneoverlegen har kontakt med de aktuelle skolene og bygningseier til avvikene er lukket. Skolene beholder godkjenningen selv om det skulle oppstå avvik ved senere tilsyn. Det er kun dersom det oppstår alvorlige avvik som ikke blir lukket, at det kan være aktuelt å frata en skole godkjenningen. Dette har ikke forekommet ved skolene i Sola. Oversikt over godkjenninger, tilsyn og avvik for skoler: Skole Sist tilsyn 2012 2010 2012 Utestående avvik Type avvik Ansvar Dysjaland Grannes Haga Når godkjent 2003 2010 2000 1 Eiendom Håland Røyneberg Sande Skadberg Sola 2000 2011 2000 2012 2012 2012 2013 2012 2013 2013 1 Temperaturforhold/ solinnstråling Trafikale forhold skolegård Eiendom Areal Eiendom Eiendom Sola ungdomsskole 2011 2013 2* Storevarden 2003 2012 2 Overflatebehandling av murvegg Trafikale forhold skolegård Trafikkstøy på uteområdet Etterklangsforhold *Avvik blir utbedret ved planlagt rehabilitering/nybygg Radonmåling Utforming av uteområdet. *Avvikene er under utarbeidelse Ødelagt og slitt gulvbelegg Rutiner for førstehjelpskurs Tananger ungdomsskole Læringssenteret (Stangelandssenteret) 2011 2014 2010 2014 4* Areal Eiendom Park Eiendom Rektor 24 5.2 Skolefritidsordninger Alle skolefritidsordninger skal godkjennes etter forskriften, men for virksomheter som er en integrert del av skolens drift og organisasjon inngår dette i skolens godkjenning. I 2009-2010 ble det gjennomført tilsyn ved alle skolefritidsordninger for å få på plass en godkjenning for alle. Det er senere ført tilsyn med Storevarden og Sola skoles skolefritidsordning, som flyttet inn i nye lokaler. Skolefritidsordningen ved Skadberg skole er godkjent som en del av skolen. Godkjenning er blitt gitt til virksomhetene som ikke hadde avvik eller har gitt tilbakemelding om at avvikene ved tilsynet er lukket. I dag gjenstår det en virksomhet som har utestående avvik og dermed ikke er godkjent etter forskriften. Oversikt over godkjenninger, tilsyn og avvik for skolefritidsordninger: Skolefritidsordning Sandehåla Tananger menighets sfo Haafri Røyneberg fritidshjem Grannes ressurssenter sfo Storevarden fritidssenter Sola skole sfo Haga fritidshjem Grannes fritidshjem Dysjaland sfo Når godkjent 2010 2010 2010 2010 2010 2012 2012 2012 2014 Sist tilsyn 2010 2010 2009 2010 2010 2012 2012 2009 2009 2010 Utestående avvik Type avvik Ansvar 1 Fuktskade i garderobe Eiendom 25 6 ELEVTALLSUTVIKLING Elevtallsprognosen bygger på Sola kommunes befolkningsprognoser. Befolkningsprognosen ble utarbeidet i løpet av høsten 2014 - vinteren 2015, med utgangspunkt i folkeregisterets registrerte folkemengde per 1. januar 2014. En befolkningsprognose er en forutsigelse av hvordan befolkningsutvikling vil arte seg innen en gitt periode. Resultatet har blitt til gjennom et samarbeid mellom virksomhet areal - seksjonene plan og byggesak og kommuneplanleggeren. Befolkningsprognosen omfatter bosatte innbyggere fordelt på skolenes inntaksområder. Generelt er skolers inntaksområder relativt små geografiske enheter og er ustabile og skiftende enheter over lengre tid. Det oppstår til- og fraflytting, valg av privat skolegang, elever bor utenlands noen år, endringer i markedssituasjonen for forventet boligutbygging, samt at et område kan endre karakter i aldersammensetning. Dette innebærer usikkerhet knyttet til fremskrivingen av befolkninger i så små områder, og av den grunn fremskriver Statistisk sentralbyrå (SSB) ikke befolkningen på mindre geografiske områder enn på kommunenivå. Befolkningsutviklingen i Sola kommune er basert på to nødvendige forutsetninger: Statistisk datamateriale fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Forventet boligbygging med utgangspunkt i et skjønnsbasert boligbyggeprogram med årlige boligbyggingstall for hver boligtype fordelt på skolenes inntaksområder. Med dette datamaterialet som grunnlag er befolkningsprognosen blitt utarbeidet i prognoseverktøyet Kompas1. Ut fra befolkningsprognosen er det mulig å estimere fremtidig elevtall for alle barne- og ungdomsskoler i Sola kommune. Prognoseperioden strekker seg til og med skoleåret 2018/2019. 6.1 Metode 6.1.1 Forutsetninger Følgende forutsetninger er lagt til grunn for elevtallsprognosen: Inntaksområder I tilknytning til hver skole er det definert egne inntaksområder (Jf. kart over Solas inntaksområder, kapittel 9. I henhold til opplæringsloven§8-1 har likevel ”grunnskoleelevene [..]rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Inntaksområdene definert i kapittel 9 kan derfor betraktes som skjønnsbaserte retningslinjer. 1 Fruktbarhetstall (STF) Samlet fruktbarhetstall (STF) kan tokes som det antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. Angitt STF for Sola kommunes vedkommende er i denne sammenheng basert på en skjønnsmessig vurdering av erfaringstall fra perioden 2008-2013. STF er ikke justert for områdevise forskjeller, men er angitt til å være 2,16 i perioden 2014-2018. Kommunenes plan- og analysesystem 26 Flytting I befolkningsprognosen er det forutsatt en årlig ekstern netto innflytting til Sola kommune på 427 personer i 2014, 304 personer i 2015, 314 personer i 2016 og 322 personer i 2017. For Sola kommune bidrar ekstern netto innflyttingen til en befolkningsvekst på 2,2 % pr. år. Dette samsvarer med forutsetningene fra Kommuneplan for Sola kommune 2015-2026. Boligbygging For de fleste skoler vil nybygging i form av boliger ha liten innvirkning på elevtallsutviklingen. For skoler som har store nye boligfelt i sitt nærområde, som for eksempel Jåsund, vil endra planer for omfang og framdrift kunne påvirke elevtallsutviklingen i vesentlig grad. Personer per bolig, med utgangspunkt i angitt bygningstype, er justert for områdevise forskjeller basert på statistisk grunnlagsmateriale fra 2013. Oversikt av de områdevise forskjellene for personer per bolig etter bygningstype, jf. Kapittel 9.3 Mer informasjon om hvordan tallene er framkommet og hvilke tall som er lagt til grunn for denne skolebruksplanens bruk av boligbyggingsprognoser er oppsummert i eget vedlegg (jf. avsnittet om Boligutvikling i vedlegg 9.3 Privatskole eller andre løsninger Elevtallsprognosen omfatter både elever i de ordinære kommunale grunnskolene og elever som velger en annen opplæringsløsning. Prognosen er ikke justert for forventet avgang til private skoler eller til skoler i utlandet. Erfaringsdata viser at i løpet av de siste 5 årene har mellom 167 og 190 barn i skolealder hvert år valgt andre løsninger. 6.1.2 Usikkerhet Det er usikkerhet knyttet til hvordan elevtallet ved de ulike barne- og ungdomsskolene vil utvikle seg. Elevtallsprognosene ved enkelte skoler er mer usikre enn befolkningsprognosen for hele kommunen sett under ett. Samtidig er prognosene for skoler med få elever, mer usikre enn prognosene for de større skolene. I tillegg vil en prognoses usikkerhet øke dess lengre tidsperiode disse er utarbeidet for. 27 6.2 Søndre del av kommunen Det er to boligområder i denne delen av kommunen: Hålandsmarka og Tjelta. Boligbyggingen i dette området er preget av eneboliger og småhus. Hålandsområdet er ferdig utbygd, og områdeplan for ny bebyggelse på Kvithei er under utarbeidelse. I boligbyggeprognosen er det estimert at boligbygging i den søndre delen av Sola kommune vil starte opp på Kvithei i 2016. 6.2.1 Håland barneskole, 6 til 12 år Tabellen under viser historisk utvikling fra 2010 til 2014, og elevtallprognose fra 2015-2018. Inntaksområdet i denne modellkjøringen består av grunnkretsene: 0301 Solamarka (1,0) 0302 Ølberg (1,0) 0303 Håland (1,0) 0304 Rege (1,0) 350 300 250 200 150 100 50 0 Håland barneskole 6.2.2 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 216 233 254 276 284 289 301 289 293 Dysjaland, 1-10 skole 6.2.2.1 Dysjaland barnetrinn, 6 til 12 år Tabellen under viser historisk utvikling fra 2010 til 2014, og elevtallprognose fra 2015-2018. Inntaksområdet i denne modellkjøringen består av grunnkretsene: 0401 Tjelta (1,0) 0402 Helleland (1,0) 0403 Dysjaland (1,0) 0501 Gimra (0,5) 28 185 180 175 170 165 160 155 150 145 140 135 Dysjaland barnetrinn 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 156 152 163 166 179 178 182 179 182 6.2.2.2 Dysjaland ungdomstrinn, 13 til 15 år Tabellen under viser historisk utvikling fra 2010 til 2014, og elevtallprognose fra 2015-2018. Dysjaland ungdomstrinn tar imot elever fra Dysjaland, Tjelta, Helleland, Gimra, Solamarka, Ølberg. Håland og Rege. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Dysjaland ungdomsskole 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 125 142 145 150 150 153 155 164 159 29 6.2.2.3 Oppsummert , Dysjaland 1 -10 klasse 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Dysjaland 1 til 10 klasse 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 281 294 308 316 329 331 337 343 341 30 6.3 Sentrum I boligbyggeprognosen estimeres en utbygging av Røyneberg gård og Myklaberget i form av eneboliger, rekkehus og blokkbebyggelse. Utover skolebruksplanperioden 2015-2018 er det ikke spesifisert videre utbygging av dette område i kommuneplanen. Skadbergområdet pekes på som et av kommunenes to hovedutbyggingsområder. 6.3.1 Sola barneskole, 6 til 12 år Tabellen under viser historisk utvikling fra 2010 til 2014, og elevtallprognose fra 2015-2018. Inntaksområdet i denne modellkjøringen består av grunnkretsene: 0201 Tjora (1,0) 0202 Kolnes (1,0) 0203 Sømme/Utsola (1,0) 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Sola barneskole 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 122 135 133 139 144 162 157 165 152 6.3.2 Sande barneskole, 6 til 12 år Tabellen under viser historisk utvikling fra 2010 til 2014, og elevtallprognose fra 2015-2018. Inntaksområdet i denne modellkjøringen består av grunnkretsene: 0502 Solakrossen (1,0) 0503 Sande/ Skadberg (0,3) 0601 Sande (0,5) 31 340 330 320 310 300 290 280 270 260 250 Sande barneskole 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 284 279 294 290 297 304 319 315 333 6.3.3 Skadberg barneskole, 6 til 12 år Tabellen under viser historisk utvikling fra 2010 til 2014, og elevtallprognose fra 2015-2018. Inntaksområdet i denne modellkjøringen består av grunnkretsene: 0503 Sande/ Skadberg (0,7) 0504 Stangeland (1,0) 0501 Gimra (0,5) 700 600 500 400 300 200 100 0 Skadberg barneskole 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 442 456 480 493 509 538 563 561 594 32 6.3.4 Røyneberg barneskole, 6 til 12 år Tabellen under viser historisk utvikling fra 2010 til 2014, og elevtallprognose fra 2015-2018. Inntaksområdet i denne modellkjøringen består av grunnkretsene: 0601 Sande (0,5) 0602 Joa (1,0) 0603 Sørnes/ Røyneberg (0,7) 320 310 300 290 280 270 260 250 240 Røyneberg barneskole 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 290 299 270 286 308 310 307 298 295 6.3.5 Grannes barneskole, 6 til 12 år Tabellen under viser historisk utvikling fra 2010 til 2014, og elevtallprognose fra 2015-2018. Inntaksområdet i denne modellkjøringen består av grunnkretsene: 0605 Grannes (1,0) 0604 Sørnes- Grannes (1,0) 0603 Sørnes/ Røyneberg (0,3) 250 200 150 100 50 0 Grannes barneskole 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 205 195 191 177 185 185 205 229 228 33 6.3.6 Sola ungdomskole, 13 til 15 år Tabellen under viser historisk utvikling fra 2010 til 2014, og elevtallprognose fra 2015-2018. Sola ungdomsskole tar i mot elever fra skolene Sola, Sande, Stangeland/ Skadberg, Røyneberg og Grannes. 620 600 580 560 540 520 500 480 460 Sola ungdomskole 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 605 587 591 568 554 536 519 570 584 34 6.4 Tananger På Jåsundhalvøya er det planlagt over 3000 boliger, med en estimert utbyggingstakt frem til 2040. Utbygger antar ferdigstillelse av ca 75 boliger per år frem til 2020. Områdene Stokkavik, Skiftesvik og Vestø bygges ut i den nevnte rekkefølgen i senere kommuneplanperioder, og tidligst når områdene Jåsund og Myklebust er utbygd 80 %. Dersom regulering eller framtidige endrede forutsetninger skulle tilsi behov for endringer i utbyggingstakten, kan rekkefølgen tas opp til ny vurdering. I kommuneplanbestemmelsene (jf. 4.5.1) hetes det at ”før videre utbygging av Vestø/ Stokkavik må tilstrekkelig skole- og barnehagekapasitet dokumenteres. Utbyggingsrekkefølge kan eventuelt vurderes ved neste kommuneplanrullering.” I boligbyggingsprognosen 2015-2018 er det tatt høyde for en nedgang i markedskonjunkturene som kan ha en påvirking på boligbygging i Sola. Dette betyr at den første estimerte boligbyggingsprognose er redusert med 20 %. En oppgang i oljeprisen, som har stor innflytelse på blant annet utbyggingstakten i denne regionen, kan føre til en høyere utbyggingsaktivitet på Jåsund enn det som er lagt til grunn i denne prognosen. 6.4.1 Haga barneskole, 6 til 12 år Tabellen under viser historisk utvikling fra 2010 til 2014, og elevtallprognose fra 2015-2018. Inntaksområdet i denne modellkjøringen består av grunnkretsene: 0102 Jåsund (1,0) 0104 Meling/Mæland (1,0) 0105 Hamrabukta (1,0) 0106 Snøde/Haga (1,0) 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Haga barneskole 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 359 347 311 310 328 346 386 395 414 35 6.4.2 Storevarden barneskole, 6 til 12 år Tabellen under viser historisk utvikling fra 2010 til 2014, og elevtallprognose fra totalt fra 2015-2018. Inntaksområdet i denne modellkjøringen består av grunnkretsene: 0101 Rott (1,0) 0103 Storevarden (1,0) 0106 Myklebust nordvest (1,0) 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Storvarden barneskole 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 285 275 280 276 292 307 308 334 338 6.4.3 Tananger ungdomsskole, 13 til 15 år Tabellen under viser historisk utvikling fra 2010 til 2014, og elevtallprognose fra totalt fra 2015-2018. Tananger ungdomskole tar i mot elever fra Haga og Storevarden barneskole. 310 300 290 280 270 260 250 240 Tananger Ungdomsskole 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 294 301 295 303 261 271 270 292 286 36 6.5 Samlet elevtallsvekst barnetrinn og ungdomstrinn 900 600 300 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Sola b.skole 122 135 133 139 144 162 157 165 152 Storevarden b.skole 285 275 280 276 292 307 308 334 338 Haga b.trinn 359 347 311 310 328 346 386 395 414 Grannes b.skole 205 195 191 177 185 185 205 229 228 Røyneberg b.skole 246 242 234 257 266 269 258 250 254 Skadberg b.skole 442 456 480 493 509 538 563 561 594 Sande b.skole 284 279 294 290 297 304 319 315 333 Håland b.skole 216 233 254 276 284 289 301 289 293 900 600 300 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Dysjaland ungdomstrinn 125 142 145 150 150 153 155 164 159 Sola ungdomsskole 605 587 591 568 554 536 519 570 584 Tananger ungdomsskole 294 301 295 303 261 271 270 292 286 I følge verktøyet KOMPAS vil kommunen få knapt 350 flere elever de kommende fire årene, enn det som i dag går på kommunens skoler. 232 av disse vil ha behov for en barneskoleplass og 120 vil ha behov for en ungdomsskoleplass. Siden noen velger annet skoletilbud til sitt barn, vil det trolig bli noe mindre elevtallsøkning i kommunens skoler. 37 7 KAPASITET OG UTFORDRINGER 7.1 Søndre del av kommunen 7.1.1 Håland 7.1.1.1 Kapasitet Håland skole er en barneskole med 14 klasserom. (B14) Kapasiteten er satt til 267 elever etter at lokaler benyttet av SFO ble omgjort til to klasserom i august 2013. Skoleåret 15-16 vil skolen ha 15 klasser og benytter da et større grupperom til klasserom. 7.1.1.2 Utfordringer I følge elevtallsprognosene passerer Håland skole kapasitetsmålet sitt skoleåret 2014-2015, men de fem siste årene har faktisk elevtall ligget fra 19 til 35 under folkeregisterets tall for skolebarn. I snitt ligger elevtallet 24 under tallene fra folkeregisteret. Dersom i snitt 24 færre barn enn prognosene tilsier velger skolegang på Håland, kan en beregne at skolen når kapasitetsmålet sitt skoleåret 20162017. Basert på faktisk elevtall i januar 2015 og antall elever som har skrevet seg inn og skal begynne på skolen høsten 2015, viser at det er plass til mindre enn 5 elever på to trinn neste skoleår. I prognoseperioden vil skolen kunne få inntil 34 flere elever enn skolens kapasitetsmål. Dette vil kunne gi behov for to nye undervisningsrom dersom de nye elevene ikke fordeler seg på klassetrinn med ledig kapasitet. Fordeling av årskullene på nynorsk og bokmål vil også virke inn på behov for flere undervisningsrom. På de tre laveste trinnene ser vi at antall elever som velger bokmål er høyere enn de som velger nynorsk. Antall elever som velger bokmål på disse trinnene ligger mellom 24 og 29 og antallet som velger nynorsk ligger mellom 13 og 20. Denne tendensen kan medføre behov for to bokmålsklasser og en nynorskklasse per trinn. Siden det er planlagt videre utbygging innenfor skolens inntaksområde (Kvithei )også etter prognoseperiodens utløp i 2019,vil elevtallsveksten fortsette. Totalt er det lagt opp til fra 182 til 213 boliger i Kvithei. På sikt vil dermed elevtallet øke og det er behov for utbygging av skolen. De fem siste årene har skolens elevtall i snitt økt med 16 elever per år. Fortsetter elevtallsøkningen i denne takten vil det kunne være behov for et klasserom annethvert år framover. Spesialrom: I skolebruksplanen for 2012-2022 ble det beskrevet behov for arbeidsrom til lærere, dusj og garderobe på totalt 77 m2. Behov for arealer til arbeidsplass for lærere har økt ved ombyggingen av SFO-lokalene i 2013 og vil fortsatt øke når skolen får flere klasser. 7.1.1.3 Mulige løsninger Dersom det kjøpes inn bærbare digitale enheter til elevene, kan et datarom på 69 m2 benyttes til klasserom. Det gir en kapasitetsøkning på 22 elever. Dette bør gjøres seinest til skolestart i august 2016. Et klassesett med bærbare digitale enheter er estimert til å koste minimum 130 000,- kroner. Ombyggingskostnader er ikke estimert. Plassere en modul med ett til to undervisningsrom, grupperom, toalett og arbeidsrom for lærere innen skolestart 2017. 38 Bygge skolen ut med ett til fire klasserom, grupperom, toalett og arbeidsrom til lærere. Antall klasserom avhenger av behov for skolekapasitet etter 2018. Avdeling eiendom anbefaler at en beregner 30 000,- kroner per kvadratmeter både på utbygging og moduler. Forskjellen er fleksibiliteten. Modulbygg kan flyttes seks ganger. Slik det ser ut nå er det ikke behov for denne fleksibiliteten på Håland da det er grunn til å tro at en vil få en økning i elevtall som følge av utbygging av Kvithei. Hvor stor kapasitetsøkning det er behov for, vil en vite mer om ved neste elevtallsframskrivning i 2017. 7.1.2 Dysjaland 7.1.2.1 Kapasitet Dysjaland er en 1.-10.skole med 18 klasserom. ( BU 18) Kapasiteten er satt til 344 elever. Skoleåret 15-16 vil skolen ha 19 klasser og vil da benytte et større grupperom til klasserom. Skolen skal bygges ut med fem nye klasserom. Utbyggingen skal være ferdig ved årsskiftet 2016/2017. Da skal brakkene med tre klasserom rives. Skolens nye kapasitetsmål blir da 395. 7.1.2.2 Utfordringer I følge elevtallsprognosene passerer Dysjaland sitt nåværende kapasitetsmål i 2017. Men skolens vedtatte utbygging ferdigstilles ved årsskiftet 2016/2017 og prognosene for de neste fire årene ligger under det nye kapasitetsmålet på 395 elever. Selv om det faktiske elevtallet på Dysjaland ligger mellom 3-19 elever over registrert antall barn i inntaksområdet, vil skolen fortsatt ha kapasitet til å ta imot samme antall elever som søker seg til skolen som nå. På fire trinn vil skolen ha kapasitet til å ta imot færre enn 7 elever fram til utbyggingen er ferdig ved årsskiftet 2016/2017. Fordeling av elever på nynorsk og bokmål vil kunne påvirke klasseromsbehovet. Inneværende skoleår er det om lag 50 % av elevene som velger nynorsk og 50 % som har valgt bokmål som opplæringsmål. På tre av trinnene er det likevel to-tredeler av elevene som har valgt nynorsk og en tredel har valgt bokmål. Dermed kan valg av målform medføre behov for tre klasser på noen trinn. Dette vil også medføre noe behov for flere klasserom. Spesialrom: I skolebruksplanen for 2012-2022 ble det beskrevet behov for arbeidsrom til lærere dersom skolens brakker rives og skolen bygges ut med totalt fem klasserom. Innenfor kostnadsrammene i Handlings- og økonomiplanen for 2015-2018 vil ikke skolen kunne får dekket behov for arbeidsplasser for lærere. Formannskapet vil 26.mai 2015 få framlagt en sak om omfanget av utbyggingen av Dysjaland. Siden det er planlagt videre utbygging innenfor skolens inntaksområde for ungdomstrinnet (Kvithei) også etter prognoseperiodens utløp i 2019, er det grunn til å tro at elevtallsveksten fortsetter. Dersom gjennomsnittlig elevtall øker som det har gjort de siste årene, kan skolens nye kapasitetsmål bli overskredet rundt 2020. Skolen har ikke datarom som kan omgjøres til tjenlig undervisningsrom. Sambruk med kommunal SFO i gamleskolen kan løse kapasitetsutfordringer både på kort sikt før utbyggingen er ferdig og etter 2020. 39 7.2 Sentrum 7.2.1 Sola skole 7.2.1.1 Kapasitet Sola skole er en barneskole med 8 klasserom (B8) etter at SFO fikk moduler som inneholdt et rom som benyttes til klasserom. Kapasiteten er satt til 122. Skoleåret 2015-2016 vil skolen ha 8 klasser. Skolen er vedtatt rehabilitert og skal være ferdig utbedret mai 2016. Da blir kapasitetsmålet utvidet til 156 elever. Klasserommene blir da ikke flere, men større. 7.2.1.2 Utfordringer I følge elevtallsprognosene passerer Sola skole sitt nåværende kapasitetsmål skoleåret 2014/2015 og sitt nye kapasitetsmål på 156 når skolen står ferdig rehabilitert i 2016. Men elevtallet på Sola skole har de siste årene i snitt ligget 11 under folketallet. Dersom en anslår at skolen vil få 11 færre elever per år enn prognosene tilsier, tenderer skolen sitt nye kapasitetsmål i 2017. Skoleåret 2014-2015 ligger elevtallet 37 under prognosene. Fortsetter denne tendensen vil skolen ha kapasitet til å ta imot elevtallet i planperioden. Skoleåret 2015-2016 vil skolen ha 140 elever. Siden det ikke er vedtatt utbygginger i skolens inntaksområde etter 2019, vil en kunne forvente et stabilt elevtall. Meldte behov for arealer til natur og miljø- og musikkundervisning, møterom, kontor, grupperom, arbeidsplasser til lærerne, garderober, toaletter, kjøle/melkerom og mopperom er planlagt løst innenfor vedtatt utbygging. Skolen vil også etter utbyggingen mangle noe lagerplass, både ved gymsalen til leietakere og lagerplass til kunst og håndverk og musikk. 7.2.2 Sande 7.2.2.1 Kapasitet Sande skole er en barneskole med 17 klasserom. (B17) Kapasiteten er satt til 348 elever. Skoleåret 2015-2016 vil skolen ha 16 klasser og to innføringsgrupper for nyankomne elever med et annet morsmål enn norsk. Da vil et spesialrom benyttes til klasserom. Kommunestyret vedtok i sak 97/11 å bygge ut skolen med 4 klasserom i 2012 og 2013, noe som ikke er igangsatt enda. 7.2.2.2 Utfordringer I følge elevtallsprognosene passeres ikke skolen kapasitetsmålet sitt på 348 i planperioden. Men inneværende skoleår har Sande 7 flere elever enn prognosen for året tilsier. Fortsetter denne tendensen kan skolen passere kapasitetsmålet sitt i 2017/2018. Men skolen har de siste fire årene hatt fra 46 til 122 færre elever enn folkeregisterets tall tilsier. Det er dermed usikkert om skolen vil passere kapasitetsmålet sitt i planperioden. Basert på faktisk elevtall i januar 2015 og antall elever som har skrevet seg inn og skal begynne på skolen til høsten, har skolen god plass til elevtallsvekst på alle trinn. Klassestørrelsen varierer fra 17 til 23 og elevantall per klasse er i snitt 20. Spesialrom: 40 Det ble ikke meldt om behov for økte arealer til andre formål i skolebruksplan 2012-2022 utover økt behov for arealer til arbeidsplass for lærere dersom skolen bygges ut med fire klasserom. Fire klasserom på 80 m2 vil med 80 % utnyttelse gi en kapasitetsøkning på 102 elever. 7.2.2.3 Mulige løsninger Utbygging av fire klasserom, grupperom, toalett og arbeidsplasser til lærere med bruttoareal 655 m2. Estimert kostnad: 20 mill. kroner Det er planlagt videre utbygging i skolens inntaksområder når et høyverdig kollektivtilbud skal være på plass rundt 2020. I dette inntaksområdet blir det lagt opp til høy utnyttelse av arealene. Så på et tidspunkt vil Sande skole selv ha behov for de fire klasserommene skolen er lagt til rette for utbygging av. 7.2.3 Skadberg 7.2.3.1 Kapasitet Skadberg skole er en barneskole med 21 klasserom.(B21) Kapasiteten er satt til 513 elever. Skoleåret 2015-2016 vil skolen ha 21 klasser. 7.2.3.2 Utfordringer I følge elevtallsprognosene passerer skolen kapasitetsmålet sitt i 2015. Men skoleåret 2014-2015 er elevtallet 54 lavere enn prognosen tilsier. Dersom skolen også i framtiden har 50 færre elever enn prognosen tilsier, passeres kapasitetsmålet i 2016. De siste fire årene har elevtallet ligget fra 29 til 82 over folkeregisterets antall elever i barneskolealder. Den årlige elevtallsveksten har variert fra 21 til 35 elever med et gjennomsnitt for elevtallsvekst på 29. Dersom en fremskriver denne trenden med en årlig gjennomsnittlig elevtallsvekst på 29 per år, passeres også skolens kapasitetsmål i 2016. Basert på faktisk elevtall i januar 2015 og antall elever som har skrevet seg inn og skal begynne på skolen til høsten, har skolen tre trinn der det er plass til færre enn 8 elever. Klassestørrelsen varier fra 19 til 27. I snitt er det 23 elever per klasse. Kommer elevtallsveksten på de trinnene med minst ledig kapasitet, øker behovet for flere undervisningsrom. Siden det er planlagt videre utbygging innenfor skolens inntaksområde etter prognoseperiodens utløp i 2019, vil elevtallsveksten fortsette. På sikt vil dermed elevtallet øke og det er behov for økt barneskolekapasitet i sentrum. 7.2.3.3 Mulige løsninger Dersom det kjøpes inn bærbare digitale enheter til elevene, kan et datarom på 101 m2 benyttes til klasserom. Det gir en kapasitetsøkning på 32 elever. Dersom en erstatter datarommet med 30 bærbare maskiner, er kostnadene estimert til å være minimum 140 000,- kroner. Dette bør gjøres til skolestart 2016. Sande skole kan bygges ut med fire klasserom i 2018, der minst to klasserom benyttes til barneskole. Elever som bor mellom Sande og Skadberg kan få plass på Sande når aktuelt klassetrinn på Skadberg er fullt. Det bygges en 1.-10.skole i sentrum ca 2020. Prisen her er estimert til å være ca 260 millioner basert på m2 pris på 30 000,- kroner og vedtatt romprogram. 41 Kommunen kan også la være å gi tillatelse til mer utbygging i Skadbergs inntaksområde, og heller kanalisere utbyggingen i sentrum til områder innenfor Sandes inntaksområde til Sola sentrum får økt barneskolekapasitet. 7.2.4 Røyneberg 7.2.4.1 Kapasitet Røyneberg skole er en barneskole med 17 klasserom.(B17) Kapasiteten er satt til 330 elever. Skoleåret 2015-2016 vil skolen ha 15 klasser. Skolen har dermed to ledige klasserom. I følge elevtallsprognosene har Røyneberg skole god kapasitet til å ta imot elevtallsveksten i planperioden. Skoleåret 2014-2015 har skolen 19 flere elever enn prognosene tilsier. Selv om elevtallet skulle ligge ca 20 over prognosene passeres ikke kapasitetsmålet i planperioden. De tre siste årene har skolens elevtall ligget fra 13 til 28 over folkeregisterets antall. Gjennomsnittlig elevtallsvekst de siste fire årene er 7. Skolen har to datarom som kan omgjøres til klasserom, noe som kan gi en kapasitetsøkning på 45 elever. Skolen har også et areal på 210 m2 som i dag benyttes bare av den kommunale SFOen. Disse arealene er lite egnet til undervisningsarealer med kan også på sikt bygges om. I tillegg kan skolens underetasje bygges om til undervisningsarealer. Skolen har kapasitet til å ta imot elevene innenfor skolens inntaksområde også etter 2019. 7.2.5 Grannes 7.2.5.1 Kapasitet Grannes skole er en barneskole med 11 klasserom.(B11) Kapasiteten er satt til 212 elever. Skoleåret 2015-2016 vil skolen ha 9 klasser. Skolen har to ledige klasserom. 7.2.5.2 Utfordringer I følge elevtallsprognosene passeres skolens kapasitetsmål i 2014/2015, men elevtallet for 2014-2015 ligger 54 lavere enn prognosen tilsier. Dersom elevtallet ligger 50 lavere enn prognosene også de kommende årene, passeres ikke kapasitetsmålet før i 2017. Elevtallet øker ikke over dette nivået i følge elevtallsprognosene for planperioden. De fire siste årene har elevtallet ligget fra 29 til 43 lavere enn folkeregisterets tall tilsier. I gjennomsnitt ligger elevtallet 35 under folkeregisterets tall. Dette styrker antagelsen om at elevtallet kan komme til å ligge under prognosen for perioden. Det er ikke planlagt videre elevtallsvekst i skolens nærområde fra 2019. 7.2.5.3 Mulige løsninger Basert på faktisk elevtall i januar 2015 og antall elever som har skrevet seg inn og skal begynne på skolen til høsten, har skolen god plass til elevtallsvekst på alle trinn. Klassestørrelsen varierer fra 15 til 22 elever per klasse. I snitt er det 16 elever per klasse. Skolen har to ledige klasserom og mulighet for å omgjøre et datarom til klasserom. 42 Skolen har per i dag for lite arealer til arbeidsrom til lærere, kontor til sosiallærer, arealer til lager og bøttekott. Det er satt av 70 millioner kroner til å bygge nytt ressurssenter som skal være ferdig i løpet av skoleåret 2015/2016. Når ressurssenteret flytter ut av dagens lokaler på 414 m2, vil det frigi eksisterende lokaler. For at arealet skal kunne benyttes til klasserom og til manglende arealer til funksjoner beskrevet ovenfor, må det bygges om. Dette er sammen med rehabilitering av uteområdene kalt Grannes byggetrinn 2 i Handlings- og økonomiplanen for 2015-2018. Det er estimert utbygging i 2018. Ombygging kan gi tre klasserom med en kapasitetsøkning på 64 elever. Dersom det kjøpes inn bærbare digitale enheter til elevene, kan et datarom på 57 m2 benyttes til klasserom. Det gir en kapasitetsøkning på 18 elever. Skolen har også en privat SFO som disponerer et areal på 232m2, samt sambruk av et rom med 50 m2 med skolen. Dette arealet kan benyttes til undervisningsformål i skolen uten større ombygginger. Skolens behov for arealer til andre funksjoner og eventuelle behov for økt klasseromskapasitet dersom det viser seg å bli nødvendig, vil kunne bli imøtekommet med ombygginger av eksisterende lokaler som beskrevet ovenfor. 7.2.6 Sola ungdomsskole 7.2.6.1 Kapasitet Sola ungdomsskole er en ungdomsskole med 22 klasserom (U22) Kapasiteten er satt til 477 elever. Skoleåret 2015-2015 vil skolen ha 20 ordinære klasser og en innføringsgruppe for nyankomne elever med et annet morsmål enn norsk. Skolen har et ledig klasserom utover det som benyttes av innføringsgruppen for ungdomstrinnet. 7.2.6.2 Utfordringer Elevtallet har ligget over skolens kapasitetsmål siden 2004. Høyest elevtall i denne tiårsperioden hadde skolen i 2010-2011. Da var elevtallet 562 og både spesialrom, brakket og arealer i Kornbergveien 23 ble benyttet. Årlig elevtallsendring har de siste årene variert mellom + 52 for fem år siden til minus 28 og minus 20 de to siste årene. Prognosene i planperioden tilsier elevtall mellom 565 og 585, men elevtallet i 2014-2015 er 48 under prognosen for året. Skolen har de siste fire årene hatt et elevtall som ligger fra 32 til 47 under folkeregisterets tall for elevgruppen. Dersom elevtallet også i framtiden ligger i gjennomsnitt 38 under prognosene og registrert elevtall i folkeregisteret slik det har gjort de siste fire årene, vil elevtallet ligge mellom 498 til 547 i 2018/2019. Økt elevtall vil gi behov for to flere klasser enn i dag. Slår prognosene til vil skolen ha behov for fire nye klasserom. Basert på faktisk elevtall i januar 2015 og antall elever som går på 7.trinn på barneskolene i inntaksområdet, har skolen et trinn med plass til færre enn 6 elever. Elevtall per klasse er i snitt 26. Selv om klassene har kapasitet til å ta imot noe elevtallsvekst, vil det i planperioden bli behov for ekstra klasserom. Etter planperiodens utløp i 2019 vil bare faktisk antall barn som er skrevet inn eller går i første klasse på barneskolene i inntaksområde, gi behov for 8 og 9 klasser på åttende trinn. Tilflytting er ikke medregnet. Dermed vil det bli behov for økt klasseromskapasitet også etter planperiodens utløp. Det 43 er vedtatt fortsatt utbygging i Sola sentrum og i Skadbergområdet. Dette vil gi økt behov for ungdomsskolekapasitet i sentrum også framover. Basert på retningsgivende norm for nybygg/påbygg mangler skolen areal til mediatek, musikkrom, møterom, hvilerom, og arbeidsplasser for lærerne. Kapasiteten på spesialrom er i dag sprengt. Når ny skole i sentrum er bygget og SUS får færre klasser, kan Sola ungdomsskole med noe ombygging, få dekket det meste av arealbehovet beskrevet ovenfor. 7.2.6.3 Mulige løsninger Dersom det kjøpes inn bærbare digitale enheter til elevene, kan et datarom på 61 m2 benyttes til klasserom. Det gir en kapasitetsøkning på 20 elever. Forutsetningen er at statlige myndigheter har avklart spørsmål om internettilgang til eksamen. Dett er trolig avklart i august 2017. Bygge ut Sande skole med fire klasserom og benytte to av dem til ungdomsskoletrinn ved SUS, fra skolestart 2018. Bygge ut Sande skole med fire klasserom, tilsette rektor og starte opp ungdomstrinnsdelen av en 1.-10.skole som på sikt får elever fra Sande og Skadbergområdet. Benytte lokaler i Kornbergvegen 23 til klasserom. Deler av bygget er utbedret og ombygget til barnehage og benyttes i dag til barnehage og til kontorlokaler for 19 ressurspedagoger /veiledere for flerkultur i barnehagene. Dette forutsetter nye kontorlokaler for ressurspedagoger og veiledere eller økt barnehagekapasitet i sentrum. Plassere moduler tilsvarende et par klasserom på skolens område og benytte Åsenhallen til kroppsøving. Bygge en 1.-10.skole i Sande- Skadbergområdet som på sikt kan omgjøres til en ny ungdomsskole når elevtallsveksten tilsier det. Prisen for en BU 20 –skole er estimert til å være ca 260 millioner basert på m2 pris på 30 000,- kroner og vedtatt romprogram. Grannes skole utvides til en 1.-10.skole for elever fra Grannes og de elevene på Røyneberg som får Grannes som nærmeste ungdomsskole. Dette vil utgjøre 2-3 klasser på hvert trinn. Skolen vil måtte bygges ut for å få tjenlige lokaler for ungdomstrinnet selv om skolen per i dag har noe ledig kapasitet. Benytte ledig kapasitet på Røyneberg midlertidig til ungdomsskole for noen klasser til ny 1.10. skole er ferdig bygget. Dette alternativet vil kunne bli nærskole for noen flere elever enn alternativet med Grannes som en 1.-10.skole. 44 7.3 Tananger 7.3.1 Haga 7.3.1.1 Kapasitet Haga skole er en barneskole med 17 klasserom (B17). I tillegg benyttes et klasserom som datarom. Kapasiteten er satt til 392 elever. Skoleåret 2015-2015 vil skolen har 15 klasser. 7.3.1.2 Utfordringer I følge elevtallsprognosene for planperioden vil skolen passere kapasitetsmålet sitt i 2017. Prognosene for inneværende skoleår er identisk med prognosene for 2014-2015. Skolen har de tre siste årene hatt fra 4 til 11 færre elever enn hva folkeregisterets tall tilsier. Dermed ser det ut til at prognosene kan stemme ganske godt for denne skolen. I planperioden tilsier prognosen at skolen får 86 flere elever, noe som tilsvarer at det kan bli behov for tre til fire klasserom. Skolen hadde skoleåret 1999-2000 483 elever. Basert på faktisk elevtall i januar 2015 og antall elever som er innskrevet for å begynne på skolen høsten 2015, har skolen tre trinn der det er plass til færre enn 7 elever. Dette er de tre laveste trinnene. På de tre neste trinnene er det plass til 12 elever. Dermed vil økt tilflytting lett kunne medføre behov for ekstra klasserom. Skolen har to ledige klasserom, foruten datarom og mulighet for sambruk av SFO-lokalene. Dersom barnefamilier flytter inn i etablerte boliger i skolens inntaksområde vil det kunne medføre økning i elevtall. Skoleåret 2014-2015 har skolen registrert at de har 15 elever fra Jåsundfeltet. Høsten 2015 ligger det an til at skolen får 21 elever fra dette området. Boligbyggingen på Jåsund vil fortsette til 2040 da det er planlagt totalt 3000 boliger i dette området. Elevtallsveksten i Hagas inntaksområde vil fortsette framover, både ved tilflytting til Jåsund og ved at barnefamilier flytter inn i etablerte boområder. Brakkene som i dag huser klasserom og kommunal SFO, ble bygget i 1995. SFOs arealer er her på 269 m2. Skolen mangler arealer til natur og miljøundervisning, arbeidsplasser til lærere, kontor, kjøle/melkerom, amme/hvilerom og personaltoalett i brakkene. Nettoarealer til dette ble i forrige skolebruksplan anslått til 200 m2. 7.3.1.3 Mulig løsninger Skolen har to ledige klasserom. Dersom det kjøpes inn bærbare digitale enheter til elevene, kan et datarom på 60 m2 benyttes til klasserom fra 2019. Det gir en kapasitetsøkning på 19 elever. Et klassesett med bærbare digitale enheter er estimert til å koste minimum 150 000,- kroner. SFO-lokalene inneholder to rom som etter noe utbedring kan benyttes til klasserom. Dette vil medføre kostnader for å tilpasse arealene til bruk som permanente klasserom. Skolen kan i perioden benytte inntil tre ledige klasserom ved Tananger ungdomsskole. Her må det vurderes hvilke behov for arealer til arbeidsplasser og lager dette vil medføre. Ny barneskole bygges på Jåsund i neste planperiode ca 2020. Brakker rives og Haga skoles kapasitetsmål blir 354. 45 7.3.2 Brakkene rives og erstattes innen skolestart 2020 med 4 klasserom, grupperom, toalett, kontor til SFO, arbeidsplasser til lærerne og møterom. Arealene benyttes også av kommunal SFO. Storevarden 7.3.2.1 Kapasitet Storevarden er en barneskole med 15 klasserom. (B15) Kapasiteten er satt til 318 elever. Skoleåret 2015-2016 vil skolen ha 16 klasser og skolen vil også benytte naturfagrommet til klasserom. 7.3.2.2 Utfordringer I følge elevtallsprognosene passerer skolen kapasitetsmålet sitt i 2017. Skoleåret 2014-2015 er elevtallet 31 under prognosen for dette året. Skolens elevtall har de fire siste årene ligget mellom 23 og 32 lavere enn folkeregisterets tall skulle tilsi. Dersom skolen også i framtiden vil få 30 færre elever enn prognosene tilsier, vil ikke skolen passere kapasitetsmålet sitt i planperioden framt il 2019. Elevtallsendringene fra år til år har de siste fem årene variert mellom + 21 til – 7. Skolen hadde i perioden 1998-2001 fra 373 til 374 elever. Siden det er planlagt videre utbygging av Myklebust, Skiftesvik, Stokkavik og Vestø når 80 % av boligene på Jåsund er utbygt, vil skolen ha elevtallsvekst etter planperiodens utløp. Faktisk elevtall i januar 2015 og antall elever som har skrevet seg inn og skal begynne på skolen til høsten viser at det er plass til mindre enn 3 elever på to trinn neste skoleår. Dersom de tilflyttede elevene kommer på de to laveste trinnene, vil det medføre behov for flere klasserom. Skolen mangler lokaler til natur og miljøundervisning, møterom og tilstrekkelig store arealer til kunstog håndverksundervisning. 7.3.2.3 Mulige løsninger Privat SFO disponerer et areal på 368m2 i et eget bygg. Noe av arealet kan bygges om og benyttes til klasserom og til sambruk med SFO fra 2016 – 2017 Plassere en modul evt. tilbygg (200 m2 )med to undervisningsrom, grupperom, toalett og arbeidsrom for lærere innen skolestart 2019. Benytte andre ledige lokaler i nærmiljøet. Bygge ut skolen med klasserom, grupperom, arbeidsplass til lærere, natur- og miljøundervisning, lokaler til kunst- og håndverkundervisning, toaletter og møterom. 7.3.3 Tananger ungdomsskole 7.3.3.1 Kapasitet Tananger ungdomsskole er en ungdomsskole med 16 klasserom. (U16)Kapasiteten er satt til 346 elever. Skoleåret 2015-2016 vil skolen ha 11 klasser. Skolen har dermed 5 ledige klasserom. 46 I følge elevtallsprognosen vil skolen få en elevtallsvekst på 32 elever over dagens nivå. Slår det til kan det medføre behov for 2 flere klasser enn de har i dag. Skolen har god kapasitet til å møte elevtallsveksten i perioden med 5 ledige klasserom. 7.4 Oppsummering Sola ungdomsskole, Sola barneskole og Dysjaland har per i dag passert kapasitetsmålet sitt. For Sola sin del er utbygging vedtatt og prosjekteringen igangsatt. For Dysjalands del gjenstår noen avklaringer om økonomiske rammer for å avgjøre om vedtatt utbygging også innbefatter at skolen får spesialrom som arbeidsplasser til lærerne i tråd med vedtatt romprogram. Begge skolene skal være ferdig utbygget og rehabilitert til skolestart 2016. For Sola ungdomsskoles del må det finnes en løsning i Handlings- og økonomiplanen for 2016-2019. Det samme gjelder for skolene Skadberg, Håland og Storevarden som ser ut til å passere kapasitetsmålet sitt i planperioden. Her må det avklares hvilke løsninger som er best både på kort, men også på lang sikt og hva som er mulig å få til innenfor kommunens økonomiske rammer. Det er disse fire skolene det blir viktigst å fokusere på i denne rulleringen av skolebruksplanen. Røyneberg og Tananger ungdomsskole har god kapasitet til elevtallsveksten innenfor sitt inntaksområde i hele planperioden. Det samme gjelder trolig også skolene Grannes og Sande, selv om de kan komme til å passere kapasitetsmålet sitt 2017/2018. Det er noe usikkert om dette også gjelder Haga skole. 47 8 LØSNINGSFORSLAG Hovedfokus for denne rulleringen av skolebruksplanen, blir å finne gode løsninger for de skolene som passerer kapasitetsmålet sitt. Løsningene som velges skal både å ivareta en hensiktsmessig og langsiktig skolestruktur samtidig som en utnytter eksisterende skoler best mulig før nye investeringer igangsettes. Å vurdere ulike midlertidige løsninger som kan bidra til å skyve behovet for større investeringer ut i tid, hører med til oppdraget i mandatet. Kommunens totale elevtallsvekst på barnetrinnet fra inneværende skoleår til 2019, kommer i følge SSB s middels vekst til å være mellom 350 – 450, alt etter hvor mange elever som velger andre opplæringstilbud enn kommunal grunnskole. Økningen på ungdomstrinnet er anslått til å bli på mellom 100 – 120 elever. I følge verktøyet KOMPAS som er benyttet til å få fram prognoser for hver skole, vil kommunen få knapt 350 flere elever de kommende fire årene, enn det som i dag går på kommunens skoler. 232 av disse vil ha behov for en barneskoleplass og 120 vil ha behov for en ungdomsskoleplass. Dermed ser det ut til at elevtallsfremskrivningene i KOMPAS ligger litt lavere enn tallene fra SSB middels vekst. Elevtallsprognosene og skolenes kapasitet tiliser at hovedfokus i perioden 2016-2019 må være barneog ungdomsskolekapasitet i sentrum, (Sola ungdomsskole og Skadberg) barneskolekapasitet på Håland og på Storevarden. Samtidig må en også ha en beredskap for elevtallsvekst på Grannes, Sande og muligens på Haga i løpet av perioden. 8.1 Ombygginger Det meste av skolenes kapasitetsutfordringer kan løses ved ombygginger i denne planperioden. Å investere i bærbare digitale enheter og benytte datarom til klasserom, kan løse kapasitetsutfordringene på Håland og Skadberg i perioden 2016 til 2018. På Håland kreves det i tillegg noe ombygging. Å omgjøre datarom til klasserom er også en mulighet på Haga og på Grannes dersom det viser seg å bli kapasitetsutfordringer på disse skolene i planperioden. Ombygging av eksisterende datarom vurderes som det rimeligste alternativet på skoler med kapasitetsutfordringer. I sak 97/11 er det vedtatt sambruk mellom skole og SFO der det kan løse skolens kapasitetsutfordringer. På Storevarden vil sambruk medføre behov for ombygging av SFOs nåværende lokaler. Det kan også bli aktuelt med sambruk og ombygginger på Grannes og på Haga. Skolens behov for utbedringer som følge av vedtatt romprogram kan løses ved ombygginger på Grannes. (byggetrinn 2 når ressurssenteret flytter inn i nye lokaler) Skolene Håland, Storevarden og Haga må bygges ut dersom skolens rombehov skal imøtekommes. Ungdomstrinnskapasiteten i sentrum må økes dersom Sola ungdomsskoles behov skal imøtekommes. Kartlegginger så langt viser at det er behov for økte økonomiske rammer til vedlikehold. I den kommende fireårsperioden er det estimert behov for at det settes av ca 43 millioner. 48 8.2 Nybygg For at ungdomstrinnskapasiteten i sentrum skal kunne økes, må det investeres, enten i permanente skolebygg eller i moduler. I første omgang bør en bygge ut Sande skole i tråd med tidligere vedtak. Dette tiltaket ser ut til å kunne møte kapasitetsutfordringene på Sola ungdomsskole og på Skadberg skole i denne planperioden. Etter hvert som sentrum fortettes, vil Sande skole selv ha behov for økt klasseromskapasitet. Permanent utbygging av Sande er foretrukket framfor å plassere moduler i skolegården til Sola ungdomsskole, siden kommunen har behov for varig økning i skolekapasitet i sentrum. På sikt må både barne- og ungdomsskolekapasiteten i sentrum økes. Dersom en bygger en kombinert barne- og ungdomsskole i sentrum etter at Sande er utbygget, kan den ta elevtallsvekst både på Skadberg og på Sola ungdomsskole. Når elevtallsveksten i sentrum tilsier det, kan en bygge en ny barneskole og omgjøre den kombinerte barne- og ungdomsskolen til en ren ungdomsskole. En kan bygge denne kombinerte skolen i to byggetrinn, 14 klasserom i første omgang og så utvide med 7 nye klasserom når elevtallsveksten tilsier det. Det vil også bli behov for utbygging på Håland og på Storevarden. På Håland blir det trolig behov for et økt antall klasserom som følge av utbygging i Kvitheiområdet. På Storevarden vil behov for økt kapasitet være midlertidig, til barneskole 2 på Jåsund, i området Skiftesvik, Stokkavik og Vestøområdet, er bygget. Det vil skje etter at ny barneskole på Jåsund er bygget. Plasseringen av tomt til Jåsund barneskole ligger slik at det er elever fra Hagas inntaksområde som får dette som nærskole. Elevtallsveksten på Storevarden i slutten av planperioden, kan også møtes med moduler eller ved å bygge ut eller eventuelt benytte andre ledige lokaler i nærmiljøet. Slik elevtallsprognosene ser ut nå, kan kommunen utsette bygging av Jåsund barneskole noe. Det er få elever i skolealder som er flyttet inn i nærområdet til skoletomten på Jåsund. Haga barneskole ser også ut til å ha kapasitet til å ta imot elevtallsvekst i denne planperioden. Høsten 2017 er det planlagt å legge fram en sak som inneholder nye elevtallsframskrivinger og hvordan dette påvirker skolenes kapasitet. Da vil en kunne justere tidspunkt for ombygginger og nybygg som ser ut til å være påkrevd i slutten av denne planperioden. 8.3 Oppsummering Sola kommune ønsker en mest mulig effektiv utnyttelse av eksisterende ledige lokaler slik at gjeldsgraden holdes nede og slik at investeringer ikke går ut over driften. Kommunens handlingsrom begrenses av nærskoleretten i Opplæringsloven som gir elevene rett til å gå på den nærmeste skolen. ( Opplæringsloven § 8-1) Per i dag har Røyneberg og Tananger ungdomsskole ledig kapasitet. Nærskoleretten gir elever og foresatte forutsigbarhet når det gjelder skoletilhørighet og dermed også mulighet for mer stabile oppvekstmiljøer. Men den begrenser samtidig muligheten til økonomisk drift av eksisterende bygninger. Effektiv utnyttelse av eksisterende skolebygninger og dermed lavere kommunale driftsutgifter kan også stå i motsetning til behovet for å ha på plass skoler i nye utbyggingsområder. Skolen kan bidra til identitet og samhold gjennom å tilby innflyttere en arena for samhandling og dermed etablering av felles kultur. Dette er aktuelt på Jåsund der denne planen foreslår å utsette bygging av ny skole. Vedtak i denne saken kan påvirke foresattes ønske om å flytte til området. Å utsette bygging av 49 kombinert barne- og ungdomsskole i sentrum og barneskole på Jåsund til etter planperiodens utløp i 2019, vil kunne medføre behov for to store investeringer noenlunde samtidig. Å sette av tilstrekkelige midler til løpende vedlikehold er også en stor utfordring for kommunene når økonomien er presset. Også i Sola er det behov for å øke de økonomiske rammene til dette. Elevtallsprognoser på skolenivå er alltid usikre. Dette forsterkes i et usikkert arbeids- og boligmarked som en opplever på Nord-Jæren nå. Dermed er det behov for å få nye elevtallsframskrivinger til behandling høsten 2017 slik at vedtak kan innlemmes i kommunens rullering av kommuneplanen. 50 9 VEDLEGG 9.1 Romprogram vedtatt i k.sak 97/11 Begrepet klasse defineres her i romprogrammet som ca 25 elever. Om skolen har organisert elevene i mindre grupper, utløser det ikke flere grupperom. Klasserom Skolebyggeplan 2002-2005 Min. norm for kapasitetsvurdering Retn.givende ny- og påbygg B14 U15 B/U 20 100 m2 1.tr. 85 m2 2.-7.tr. 90 m2 8.-10.tr. 2,5 m2 per elev 80 m2 per klasse 1120 m2 1200 m2 1600 m2 Ett rom per trinn 15 m2 perklasse 210 m2 270 m2 300 m2 Grupperom Ressursstasjon 20 m2 per skole 20 m2 per 4 klasser 80 m2 80 m2 100 m2 Toaletter 1 per kl. b.skole 1:20 elever u.sk. 1:20 elever 40 m2 45 m2 60 m2 Handicaptoalett Tilstrekkelig stellemuligheter og dusj En per etasje a 5,6 m2 Et per trinn her. 40 m2 17 m2 20 m2 Funksjonsh. elever skal ha tilgang på dette. Garderobe Mat og helse 110 m2 / skole 110 m2 / skole 1.-2. tr.20 m2 /kl. 3.-10.tr. 15 m2 / kl. 230 m2 225 m2 320 m2 110 m2 per skole 110 m2 110 m2 110 m2 1/3av skolens elever kan samles samtidig 140 m2 155 m2 190 m2 Nat. og miljø 100 m2 per u.sk. 100 m2 per skole B14/U15 100 m2 100 m2 100 m2 100 m2 Kroppsøving 250 m2 på maks 14 kl. inkl. scene 250 m2 på maks 14 kl. inkl. scene B14/U15; 250 m2 U18: 500 m2 250 m2 250 m2 500 m2 B14/U15: 20 m2 U18: 40 m2 20 m2 20 m2 40 m2 100 m2 per gymsal 100 m2 per gymsal 100 m2 100 m2 200 m2 210 m2 b-sk. B14:210 m2 260 m2 u.sk U15/U18 420 m2 210 m2 210 m2 300 m2 2 Apparatrom 20 m Garderobe/ Dusj 100 m2 per gymsal K&H / tekn & design / 210 m2 / b-sk. 260 m2 u.sk. 51 Skolebyggeplan 2002-2005 Min. norm for kapasitetsvurdering Retn.givende ny- og påbygg B14 U15 B/U 20 150 m2 150 m2 150 m2 elevbedrift Musikk 110 m skole 110 m per skole 150 m2 per skole inkl. øvingsrom m/ lydisolering Datarom m/språklab 60 m2 på maks 14 kl. 60 m2 på maks 14 kl. B14: 75 m2 U18/U15: 150 m2 75 m2 150 m2 150 m2 Serverrom/ IKT lager 6 m2 / datarom 6 m2 per datarom 6 m2 per datarom 6 m2 6 m2 12 m2 Mediatek med datam. B14/U15: 250 m2 U18: 300 m2 250 m2 250 m2 300 m2 Audit./storstu e m/scene 0,6 m2 per person 250 m2 290 m2 370 m2 2 m2 per ansatt 84 m2 90 m2 120 m2 252 m2 270 m2 360 m2 25 m2 per 4 klasser 100 m2 100 m2 125 m2 3 m2 per kl. fordeles på garderobe for kv/menn 42 m2 45 m2 60 m2 8 m2 8 m2 8 m2 12 m2 15 m2 per skole 15 m2 15 m2 15 m2 Flerbruksareal 2/ 2 24 m2 per b.sk. klasse, 27 m2 per u.sk.klasse Dvs B14 336 m2 U15 405 m2 Personalrom 2 m2 per ansatt Arbeidsplass lærere 5 m per ansatt Møterom 25 – 50 m2 avh. av skolestr. Garderobe/ Toaletter 3 m2 per kl. fordeles på garderobe for kv/menn 2 Alle ansatte kan samles 6 m2 per ansatt i hel stilling. En lærer med mer enn 50 % stilling skal ha egen arbeidsplass med PC. 25 – 50 m2 avh. av skolestr. Dusj Amme/ 6 m2 6 m2 per ansatt ( 3 ans. per kl.) 52 Skolebyggeplan 2002-2005 Min. norm for kapasitetsvurdering Retn.givende ny- og påbygg B14 U15 B/U 20 10 m2 per skole 10 m2 10 m2 10 m2 Hvilerom Garderobe renholdere 10 m2 per skole Kont. rektor 20 m2 15 m2 20 m2 20 m2 20 m2 20 m2 Kontor insp. 15 m2 15 m2 15 m2 15 m2 15 m2 30 m2 Kontor andre 15 m2 15 m2 15 m2 15 m2 30 m2 30 m2 Kontor/forværelse/ Venterom 20-30 m2 avhengig av skolestørrelse 20-30 m2 avhengig av skolestrørrelse 20 m2 20 m2 30 m2 Kontor / verksted vaktmester 30 m2 20 m2 20 m2 20 m2 20 m2 Arkiv 10-15 m2 / skole 10 m2 15 m2 per skole 15 m2 15 m2 15 m2 Kopirom 10-20 m2 / skole 10-20 m2 per skole 10-20 m2 / skole 10 m2 10 m2 20 m2 Telefonboks 1-2 á 2 m2/skole Skolehelsetjeneste/PPT/ fysioterapi 35 m2 per skole 35 m2 per skole 50 m2 per skole 50 m2 50 m2 50 m2 Kjøl/melkero m 10 m2 per skole 10 m2 per skole 20 m2 per skole 20 m2 20 m2 20 m2 Mopperom 20 m2 per skole 20 m2 per skole Et rom per etasje 20 m2 20 m2 20 m2 Kontor SFO 15 m2 15 m2 15 m2 15 m2 15 m2 garderobe 20-40 m2 20-40 m2 50 m2 50 m2 50 m2 Baselokaler m/ kjøkken 50-70 m2 50-70 m2 50-70 m2 70 m2 70 m2 Lager SFO 10-20 m2 10-20 m2 10-20 m2 15 m2 15 m2 Erst. av møterom foaje SFO 53 Skolebyggeplan 2002-2005 Personalrom Min. norm for kapasitetsvurdering Retn.givende ny- og påbygg B14 2 m2 per ansatt 12 -15 ansatte 30 m2 30 m2 180 m2 180 m2 Totalt SFO B/U 20 4277 m2 4386 m2 5959 m2 6202 m2 6360 m2 8640 m2 10 m2 10 m2 20 m2 Lagerrom lag og foreninger 350 m2 350 m2 350 m2 Totalt lag og foreninger 360 m2 360 m2 370 m2 Nettoareal inkl. areal til lag og foreninger 4637 m2 4746 m2 6329 m2 6724 m2 6882 m2 9177 m2 Nettoareal B14 3197 m2 U15 Bruttoareal Lager lag/ foreninger ved gymsal Bruttoareal 1.35 10 m2 per gymsal B14: 4316 m2 1.45 pga krav om universell utforming Uværsskur, lager uteleker, tekniske rom, avfallsrom, hovedlager og trafikkareal kommer i tillegg Bruttoareal: Bruttoareal er nettoareal * 1.45 54 9.2 Skolenes inntaksområder vedtatt i k.sak 97/11 9.2.1 Retningsgivende inntaksområder fra 01.08.2012 Håland Grunnkretser 301 Solamarka, 302 Ølberg, 303 Håland, 304 Rege Beskrivelse -74 Fra Solabukta ved flystripa øst-vest langs flyplassområdet til grensa mot Kvitholen, over Hestholen Tjeltasteinen, Ræge kapell, langs Varaheiveien over Bråtavarden og Eikeberget til sjøen i skifte med gården Hellelands grense. ” Det beskrevne området avviker noe fra nåværende praksis, i det områdene Nordsjøveien, Solamarka tidligere har gått til Stangeland. Det er også foreslått en mindre justering langs riksvei 510 fram til Rege kapell. Sørgrense synes klart avgrenset.” Forslag: Grunnkretser: 301 Solamarka, 302 Ølberg, 303 Håland og 304 Rege Boområde: Ølberg, Vigdel, Hålandsmarka, Rege og Kvitheifeltet Grense mot nord / Solas inntaksområde: Nordsjøvegen sør for øst-vest rullebane til Kleppvegen inkl. Kleppvegen 240 i buet linje over Kvitemyr til privatvei til Gimravegen 67. Området vest for Nordsjøkrysset. Grense mot øst / Dysjalands inntaksområde: Området vest for og inkl. privat vei til Gimravegen 67. Grense mot sør: Området nord for og inkl. Vigdelvegen 456, i en linje østover til sørenden av Hålandskogen, ekskl. Tippenområdet Eiendommer med utkjørsel i Varaheivegen og Kleppvegen nord for Ræge kirke. Grense mot vest: Sjøen 55 Dysjaland Grunnkretser 401 Tjelta, 402 Helleland, 403 Dysjaland Beskrivelse fra -74 Mot nord fra kommunegrensen mellom gårdene Gimra og Tjelta, over Tjeltasteinene, Ræge kapell og deretter grense som beskrevet for Håland krets fram til sjøen. I sør kommunegrense mot Klepp og i øst kommunegrense mot Sandnes. ” vel innarbeidet” Forslag: Grunnkretser: 401 Tjelta, 402 Helelland,403 Dysjaland og halve 501 Gimra Boområde: Helleland, Dysjaland, Harveland, Gimra, berg, Tjelta og Høgeholen Grense mot nord / Skadbergs inntaksområdet: Området sør for fylkesvei 327/ Gimraveien Området sør for Vigdelvegen 456,inkl. Tippenområdet. Grense mot sør: Kommunegrense mot Klepp Grense mot øst: Kommunegrense mot Sandnes Grense mot vest / Hålands inntaksområde: Området vest for privat vei til Gimravegen 65, Dysjaland tar imot Hålands elever fra 8.trinn av. Sola Grunnkretser 201 Tjora, 202 Kolnes, 203 Sømme/ Utsola Beskrivelse -74 Gårdene Tjora og Hogstad, med unntak av Sunde og Slethei har skolegang ved Sola. Gårdsnr. 9 ( Hogstad)gårdsnr. 10 med unntak av Hammaren gårdsnr. 11, 13 og deler av gårdsnr. 1415, og 16 nordenfor og vestenfor flystripene Solavika- Sømmevågen 56 ”vel avgrenset” men noe flytende mot Røyneberg pga opplæringsmål. Forslag: Grunnkretser: 201 Tjora, 202 Kolnes, 203 Sømme/ Utsola Boområde: Hogstad, Sømme, Tjora, Kolnes og Utsola Grense mot nord/ Hagas inntaksområde: Området sør for Risavika Havnering til riksvei 509, inklusiv Tanangervegen 526/528 og hele gården Tjora, så i en linje østover til Hafrsfjord. Grense mot sør og Hålands inntaksområde Området nord vest for Nordsjøvegen, nord for øst-vest rullebane til Kleppvegen ekskl. Kleppvegen 240 Grense mot øst/ Sandes inntaksområde: Vest for Sømmevågen/Solasplitten Grense mot vest: Sjøen Sande Grunnkretser 502 Solakrossen, og 0,5 av 503 Sande- Skadberg Beskrivelse fra -74 fantes ikke Fra F.sak 150/98: Grense mot nord: Eksisterende grense mellom Røyneberg og østover til Sentralidrettsanlegget med grense som følger Flyplassvegen til Joavegen og derfra i rett linje over jordbruksarealet til kryss Sandesletta/ Åsenvegen, følger Åsenvegen til kryss med Skadbergvegen. Videre fra dette kryss til nordover langs østsiden av sentralidrettsanlegget til søre skifte med gnr. 34 og langs denne skiftelinje østover til gnr. 35 Over dette bruk i rett linje til Åsenvegen og følger Åsenvegen videre østover til kommunegrensen. Grense mot vest og sør: Flyplassområdet og følger videre gammel flystripe på sørsiden av Ljosheim industriområde fram til Kleppvegen( RV 510) Derfra nordover i rett linje etter gammel trase for Sandesletta til søre kryss med Kjeldsberg Ring. videre østover langs Kjeldsberg ring forbi Dravhaug barnehage til kryss med Skadbergbakken. Følger så Skadbergbakken fram til venstre grense for gnr. 32, bnr, 1 (Vestly)følger venstre grense for denne jordbrukseiendommen nordover langs byggefelt fram til søre skiftelinje med gnr. 32, bnr,9 ( dyngeland). Følger så denne søre grense 57 for gnr. 32, bnr 20 sørøstover og langs nordre grense for Astor Mek. Verksted og videre i eiendomsgrense på nordsiden og østside av Kjerrberget fram til kommunegrense, langs grense for golfbane. ( Bakken) Grense mot øst: kommunegrense Forslag: Grunnkretser: Halve 601 Sande, 502 Solakrossen, halve 503 Sande- Skadberg Boområde: Skadberg Vest, Åsenfeltet, Åsenkroken, Åsentunet, Varden, Stemmen Grense mot nord og Røynebergs inntaksområde: Sør for Åsenvegen / Solasplitten Grense mot sør og Skadbergs inntaksområde: Området nord for Kjelsberg Ring og nordvest for en linje fra krysset Kjelsberg Ring/ Skadbergbakken og til krysset Forusbeen/Sandesletta. Grense mot øst: Kommunegrense mot Stavanger/Sandnes Grense mot vest og Solas inntaksområde: Øst for Sømmevågen/Solasplitten Skadberg Forslag: Boområdet: Stangeland, Nonsberget, Varaberget, Skadberg øst, Skadberg sør, Litlaberget, Kjerrberget, Kjerrberg Terasse, Kjerrbergtunet, Sandanger, Vestly, Pellebakken, Uthaug og Jamnholen Grunnkretser: 504 Stangeland, halve 503 Sande/Stangeland og halve 501 Gimra Grense mot nord og Sandes inntaksområde: Alt sør øst for Kjelsberg Ring Grense mot sør og Dysjalands inntaksområde: Området nord for fylkesvei 327 – Gimraveien Grense mot øst: Kommunegrensen mot Sandnes Grense mot vest og Hålands inntaksområdet: Område øst for privat vei til Gimravegen 65 og øst for Solasplitten / Sømmevågen 58 Røyneberg Grunnkretser 601 Sande, 602 Joa, og 603 Sørnes/Røyneberg Forslag til grense mot nord: se avgrensing av Grannes. MortensveienHinnaveien til kommunegrense Stavanger. Deretter langs kommunegrense til Stokkavatnet og Forusveien mot sør fram til Riksvei 510. (Videre mot Sømmevågen er grensene noe uklare og må bli gjenstand for justering. Krysset Forusveien – Riskvei 510 i rett linje over transformatorstasjonen og fram til veikryss ved Ola Sande og flyplassområdet. Forslag: Halve grunnkrets 601 Sande, 602 Joa og 2/3 deler av 603 SørnesRøyneberg Boområder: Myklaberget, Myklaberglia, Kristenberget, Joa og Sørnes Grense mot nord/Grannes sitt inntaksområde: Hellevegen 25 og høyere nummer, Området sør for Hellearmen 13,område sør vest for lekeplassen ved Nesbu Terrasse 18. Røynebergvegen tilhører Røyneberg inntaksområde Grense mot sør og Sandes inntaksområde: Området nord for Åsenvegen/ Solasplitten Grense mot øst Kommunegrense mot Stavanger, Grense mot vest: Sjøen, Sømmevågen 59 Grannes Grunnkretser 604 Sørnes, 605 Grannes Mot sør: Mortensveien –Hinnaveien til kommunegrense Stavanger og videre fram til Liapynten Forslag: Grunnkretser 605 Grannes, 604 Sørnes-Grannes og 1/3 av 603 Sørnes – Røyneberg Boområder: Grannes, Grannesbakken nord, Grannesbakken sør, Granneslia, Grannesbakken, Granneskleiva, Grannes Terrasse, Nov,Radioveien, Renneberget, Løneset, Selsneset, Stølsberget, Hanaberget, Fredberget, Hestasteinen, Grannessletta, Nesbu Terrasse, Nesbu Allè Våganesstubben, Grotnesveien, Helleveien, Grense mot nord: Kommunegrensen mot Stavanger, Grannesvågen, Hafrsfjorden Grense mot øst: Kommunegrensen mot Stavanger Grense mot vest og sør Hellearmen 13 og området øst for denne, Nesbuvegen 22b og området øst for denne Området øst for lekeplassen ved Nesbu Terrasse 18 Røynebergvegen tilhører Røyneberg inntaksområde Sola ungdomsskole Tar i dag i mot alle elever fra skolene Sola, Sande, Stangeland / Skadberg, Røyneberg og Grannes. Haga Grunnkretser: 104 Meling/Mæland, 105 Hamrabukta, 106 Snøde/Haga Beskrivelse 74: Gårdsnr. 1-8 f.o.m. Jåsund i nord t.o.m. Store Risa i sør og dessutan Hammaren av gårdsnr. 10 og gårdsnr. 12( Rott) 60 Gårdene Tjora og Hogstad, med unntak av Sunde og Slethei har skolegang ved Sola ”vel avgrenset” Forslag: Grunnkretser: 102 Jåsund, 104 Meling/Mæland, 105 Hamrabukta og 106 Snøde/Haga Boområde: Jåsund, Haga, Snøde og Risavika Grense mot nord: Kommunegrense mot Stavanger Grense mot sør / Solas inntaksområde: Området nord for Kontinentalvegen til riksvei 509, så i en linje til Hafrsfjord. Grense mot øst: Sjøen/kommunegrense mot Stavanger Grense mot vest/ Storevardens inntaksområde: Grensen går med friområdet øst for Skibmannsvegen 61 Storevarden Grunnkretser: 101 Rott , 103 Storevarden og 107 Myklebust/Nordvest Beskrivelser -74: Fantes ikke på det tidspunkt. Forslag: Ingen endringer i forhold til dagens inntaksområde Grunnkretser: 101 Rott, 103 Storevarden og 107 Myklebust Nordvest. Boområde: Risnes, Myklebust Grense mot nord/Hagas inntaksområde: Se kart Grense mot sør: Sjøen Grense mot øst / Hagas inntaksområde: Grensen går med friområdet øst for Skibmannsvegen Grense mot vest: Sjøen Tananger ungdomsskole Grunnkretsene: 101 Rott , 103 Storevarden, 107 Myklebust/Nordvest, 104 Meling/Mæland, 105 Hamrabukta, 106 Snøde/Haga, Jåsund og den nordligste delen av grunnkrets 201 Tjora. Barneskolene Haga og Storevarden 62 9.2.2 Kart over kommunens inntaksområder 63 9.2.3 Informasjon om skoletilhørighet Eleven har rett til å gå på den grunnskolen som ligger nærmest hjemmet. Ønsker foresatte at barnet skal gå på en annen skole enn nærskolen, søker en nærskolen om å få gå på en annen skole. Rett til skoleskyss forutsetter at en benytter nærskolen. (Opplæringsloven § 8-1) Ta kontakt med den nærmeste skolen for mer detaljer. Skoler med barnetrinn: Område Tananger Sentrum Skolenavn Haga Beskrivelse av inntaksområde Jåsund, Haga, Snøde og Risavika Tananger Ring 3, 51 64 19 50 Storevarden Risnes, Myklebust Storevardvegen 13, 51 64 47 50 Grannes Grannes, Granneslia, Grannessletta, deler av Sørnes Grannessletta 150, 51 94 40 00 Røyneberg Myklaberget, Myklaberglia, Kristenberget, Joa og Sørnes Myklaberglia 21, 51 94 40 50 Sande Skadberg Vest, Åsenfeltet, Åsenkroken, Åsentunet, Varden, Stemmen Stemvegen 36, 51 94 41 50 Skadberg Sør Litlabergvegen 20, 51 94 41 00 Stangeland, Nonsberget, Varaberget, Skadberg øst, Skadberg sør, Litlaberget, Kjerrberget, Kjerrberg Terasse, Kjerrbergtunet, Sandanger, Vestly, Pellebakken, Uthaug og Jamnholen Sola Hogstad, Sømme, Tjora, Kolnes og Utsola Erlingvegen 10, 51 71 58 30 Dysjaland Tjeltavegen 51 94 43 00 Håland Helleland, Dysjaland, Harveland, Gimra, Berg, Tjelta og Høgeholen Ølberg, Vigdel, Hålandsmarka, Rege og Kvitheifeltet Hålandsvegen 21, 51 94 42 00 64 Skoler med ungdomstrinn: Område Skolenavn Adresse Tananger Tananger ungdomsskole Sola ungdomsskole Dysjaland skule Skoletunet 1, Sentrum Sør Telefon eksp. 51 64 19 00 Beskrivelse av område Nesheimvegen 5 51 71 52 22 Tar imot elever fra skolene Sola, Sande, Skadberg, Røyneberg og Grannes. Tjeltavegen 51 94 43 00 Tar imot elever fra Håland, i tillegg til egne elever. Tar imot elever fra Haga og Storevarden Beskrivelsene ovenfor baserer seg på vedtak i k.sak. 97/11 og gjelder fra 01.08.2012. Se også kart over kommunens inntaksområder der grønn linje viser endringene som ble gjort i 2011. 65 9.3 Befolkningsframskrivning 9.3.1.1 Historisk befolkningsutvikling Figuren viser befolkningsutviklingen de siste 20 år. Den blå linjen viser registrerte folketall i Sola kommune pr.1 januar hvert år, mens den røde linjen viser årlig folketilvekst angitt i prosent. Befolkningsutvikling 1996- 2015 30000 4,00 % 3,50 % 25000 3,00 % 20000 2,50 % 15000 10000 2,00 % Befolkningsutvikling pr.1.1 hver år 1,50 % Prosentvis årlig vekst 1,00 % 5000 0,50 % 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 1998 0,00 % 1996 0 Figur 1 Befolkningsutvikling 1994- 2004. Kilde: Statistisk sentralbyrå Fra 01. januar 1996 har folketallet økt fra 17990 til 25083 pr. 01.01.2014. Den prosentvise årlige veksten (rød linje) viser at befolkningsutviklingen har variert mye fra år til år, og hvor 2003 er registrert med lavest vekst i befolkningsutviklingen på 0.1 %. 2007 kan betegnes som et år med svært høy befolkningsøkning med hele 3,8 % vekst. Gjennomsnittlig vekst siste 20 år har vært på 1,8 %, mens gjennomsnittlig vekst siste 10 år har vært på 2,6 %. Gjennomsnittlig vekst de siste 10 årene er 0,4 % over kommuneplanens vekstgrunnlag som er 2,2 % for kommuneplanperioden 2015-2026. Seks til tolvåringer Figuren viser sum per år for aldersgruppen i perioden 2005 – 2014 for hele kommunen. Fra 2005 har antall seks til tolvåringer økt fra 2353 til 2401. Dette utgjør kun en vekst på 48 seks til tolvåringer i denne perioden. Sammenligner man derimot lavest registerte år i 2008, mot høyest registrert år i 2014 så utgjør veksten 94 seks til tolvåringer. De siste 10 årene har antall seks til tolvåringer variert mellom 2300 og 2400. 66 6-12 år, 2005-2014 2420 2400 2380 2360 2340 2320 2300 2280 2260 6-12 år 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2353 2328 2325 2307 2311 2332 2364 2371 2391 2401 Figur 2 Folkemengde 1.januar etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel. Kilde SSB Tretten til femtenåringer Figuren viser sum per år for aldersgruppen i perioden 2005-2014 for hele kommune. Fra 2005 til 2014 er det en differanse på -4 tretten til femtenåringer. I likehet med seks til tolvåringene har antall tretten til femtenåringer vært stabilt rundt 1000 pluss/ minus. 13-15 år, 2005-2014 1080 1060 1040 1020 1000 980 960 13-15 år 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1021 1059 1066 1041 999 1018 1023 1024 1027 1017 Figur 3 Folkemengde 1.januar etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel. Kilde SSB 67 Befolkningen netto tilvekst Figuren under viser befolkningens netto tilvekst. Befolkningens netto tilvekst innebærer befolkningen gitt ved formelen: fødte – døde + innvandring - utvandring. 900 800 700 600 500 400 300 200 100 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 -100 1994 0 -200 Fødte Døde Nettoinnflytting Befolkningsvekst Naturlig tilvekst Figur 4 Befolkning netto tilvekst. Kilde SSB Den mørkeblå linjen viser at antall fødte har vært stabil rundt antallet 300 +/- pr. år frem til 2007. I perioden 2008 til 2013, foruten en liten nedgang i 2011, har antall fødte hatt en jevn økning. Gjennomsnittlig antall fødte for 2008-2013 er 350. Antall døde, markert med rød linje, har vært stabilt de siste 20 årene og ligger historisk på omkring 100 pr. år. I motsetning til antall fødte, døde og naturlig tilvekst, så viser grafen over nettoinnflytting og befolkningsvekst større årlige variasjoner. Den lilla linjen over nettoinnflytting viser antall innflyttinger minus utflyttinger fra Sola kommune pr. år i en 20 års periode. I 2003 er netto innflytting på 113 mot 2007 hvor man opplevde en netto innflytting på 589. Slik grafen foreligger, med stabil naturlig tilvekst, er det netto innflytting som gir befolkningsveksten i kommunen. Dette leses ut av at linjene for befolkningsvekst og netto innflytting er omtrent like i profilene. 9.3.2 Boligutvikling Godt datagrunnlag og gode anslag vedrørende framtidig boligbygging er en forutsetning for å kunne utarbeide gode elevtallsprognoser. Grunnlaget for forventet boligbygging er utarbeidet i samarbeid med virksomhet areal, seksjonene plan og byggesak. Den fremtidige boligbyggingen i Sola kommune de neste 4 årene er vurdert med utgangspunkt i følgende datakilder: Byggesak, godkjente saker hvor boligene ikke er tatt i bruk og boligbygg under behandling 68 Ubebygde boligarealer i vedtatte reguleringsplaner Boligpotensial i reguleringsplaner under behandling Dialog med utbyggere I tillegg forutsetter kommuneplan 2015-2026 en boligbygging på ca. 250 boliger per år frem mot 2026. I denne planperioden er hovedutbyggingsretningene i kommunen definert til å gjelde Myklebust, evt. videre utbygging av Vestø, Skiftesvik, og Stokkavik, samt Jåsundhalvøya, Sola sentrum – Skadberg- Bærheim- Forus, Kvithei og Tananger sentrum. Til sammen er det på Jåsundhalvøya planlagt over 3000 nye boliger, med en estimert utbyggingstakt frem til 2040. Regionalplanen for Jæren har kollektivtransport som en av bærebjelkene i arealutviklingen i regionen, og Sola kommune skal følge opp dette i utviklingen av utbyggingsområder. Utbyggingsretningen som det pekes på i kommuneplanen og arealutviklingsstrategien som det vises til i Regionalplanen legger føringer for nødvendigheten av et fokus på barneskoler og ungdomsskoler som er i nær tilknytting til disse utbyggingsområdene. Etterspørselen etter boliger påvirkes av mange faktorer, blant annet: Boligavgang Boligmassens størrelse og sammensetning Boligens standard Boligens attraktivitet (beliggenhet, kostnader mv) Befolkningsmengden, sammensetning og utvikling Særskilte boligpreferanser mht boformer og husholdningens økonomi Politiske prioriteringer og mål for samfunnsutviklingen Arbeidsmarkedet Men usikre faktorer virker inn, som for eksempel befolkningssammensetning, familiesituasjon, forsørgeransvar og en viss boligavgang pr. år på grunn av sanering eller omdisponering. Folks forventninger til hvor tett man vil bo og den makroøkonomiske situasjonen spiller også inn. 9.3.3 Historisk boligutvikling Diagrammet viser nye boenheter tatt i bruk fra 2000. I en 15- års periode har det i gjennomsnitt blitt bygget 223 boliger pr. år., 261 boliger de siste 10 årene, mens gjennomsnitt for de siste 5 årene er 286. Dette samsvarer - om enn noe i overkant – med boligbyggingsforutsetningene for kommuneplanperioden 2009-2014. Kommuneplan 2009-2014 la til grunn en boligbygging på anslagsvis 200-250 boliger pr. år. 69 Nye boenheter Gj.sn. siste 15 år Gj.sn. siste 10 år 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Gj.sn. siste 5 år Figur 5 Historisk boligutvikling Boligbestand Det totale antall boliger er oppgitt av SSB og oppdatert i prognoseverktøyet Kompas til og med 2012. Pr. 31.desember 2012 var det 10202 boliger i Sola. Boligbestand pr.2012 Antatt boligbestand Sola 442 Storevarden 1343 Haga 1415 Grannes 1227 Røyneberg 1165 Skadberg 1196 Sande 2055 Håland 689 Dysjaland 670 andre 0 Sum 10202 2018 440 1596 1728 1277 1198 1507 2499 742 667 0 11655 Boligbestand pr. 31.12.2012 fordelt på boligtyper Frittliggende eneboliger eller våningshus Hus i kjede, rekke- /terrasse- hus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3. etg. Blokk leiegård e.l. Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. 6941 1147 575 1364 175 70 Befolkningsutvikling, boligbygging og netto innflytting Figuren under viser befolkningsutvikling og sammenhengen mellom boligbygging og netto innflytting. 700 600 500 400 300 200 100 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fullførte boenheter 161 243 220 441 265 142 159 301 325 225 305 Naturlig tilvekst 191 175 204 190 217 245 224 217 231 247 243 Netto innflytting 90 132 320 589 411 506 292 317 472 262 382 Figur 6 Befolkningsutvikling, boligbygging og netto innflytting. Kilde SSB Sammenhengen mellom antall boenheter tatt i bruk hvert år, fødselsoverskudd og netto innflytting. Normalt er det en klar sammenheng mellom boligbygging og innflytting, noe som linjene i hovedsak også viser. Fødselsoverskuddet er en marginal driver. De historiske variasjonene understreker at vekst er heftet med usikkerhet, noe som i særlig grad må tas i betraktning når prognoser for små områder skal vurderes. 9.3.4 Estimert fremtidig boligutvikling Følgende tabell viser en estimert mulig boligutvikling i Sola kommune basert på kilder nevnt tidligere i kapittelet. Tabellen er ikke et vedtatt boligbyggeprogram, men en estimert mulig utvikling og derav ordet boligbyggeprognose. Fremtidig elevtall ved de ulike skolene styres av utbygging og bygging av nye boliger. I Sola kommune er det for tiden mange godkjente boligprosjekter. Dette kan til dels forklares med et boligmarked som har vært preget av høykonjunktur over lengre tid. Selv med mange godkjente byggeprosjekter, så er det ikke ensbetydende med at alle prosjektene bygges ut. Den estimerte fremtidige boligutviklingen er utarbeidet uten inngående kunnskaper om hvordan ytterligere nedgang i oljeprisene kan påvirke utbyggingstakten i området. Nedgangen i oljeprisen, som har preget 2014, og et vanskeligere arbeidsmarked har ledet til at den først estimerte boligbyggeprognose ble redusert med 20 %. Denne reduksjonen er utført i et samarbeid internt i samfunnsutvikling nettopp for å ta høyde for usikkerheten forbundet med godkjente planer som ikke nødvendigvis iversettes. 71 Boligtyper Estimert boligbygging er fordelt på følgende boligtyper: Frittliggende enebolig Hus i kjede, rekkehus Horisontaldelt tomannsbolig Blokk, leiegård Forretningsgård, felleshusholdning Gr.krets Område Boligtype 2014 2015 2016 2017 2018 0102 Jåsund Frittliggende enebolig Hus i kjede, rekkehus Blokk, leiegård Frittliggende enebolig Frittliggende enebolig Hus i kjede, rekkehus Horisontaldelt tomannsbolig Blokk, leiegård Blokk, leiegård 15 30 63 2 13 16 0 26 0 8 22 30 0 8 48 0 18 0 8 22 30 0 9 19 7 16 31 8 22 30 0 9 19 7 16 0 8 22 30 0 9 19 8 16 0 0103 0103 Meling Myklebust 0103 0106 Endring av reg.planer 359. Skibmannsvegen sør og 375 Tananger sentrum Risa S Frittliggende enebolig Hus i kjede, rekkehus Horisontaldelt tomannsbolig Blokk, leiegård Hus i kjede, rekkehus Blokk, leiegård Frittliggende enebolig Hus i kjede, rekkehus Horisontaldelt tomannsbolig Blokk, leiegård Forretningsgård, felleshusholdning Frittliggende enebolig Hus i kjede, rekkehus Horisontaldelt tomannsbolig Blokk, leiegård Forretningsgård, felleshusholdning Frittliggende enebolig Frittliggende enebolig Frittliggende enebolig Frittliggende enebolig Hus i kjede, rekkehus Blokk, leiegård Frittliggende enebolig Blokk, leiegård Blokk, leiegård 2 4 0 19 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 1 1 2 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 10 20 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6 0 10 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 12 8 0 0 28 0 0 0 0 0 0 0 6 0 10 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 4 8 0 40 28 0 0 0 0 0 0 0 7 0 10 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 4 8 0 40 0 0106 Snøde sør 0106 Ørnaberget 0201 Hogstad 0302 0302 0303 0303 Rege Klingsheim Håland Kvithei områderegulering 0401 0502 0502 Tjelta Sola sentrum Felt K1 Sola sentrum sørøst 0503 Kjerrberget sørvest delfelt BA1, B8-B12 0 0 0 0 0 12 12 0 0 12 Frittliggende enebolig Hus i kjede, rekkehus 72 Gr.krets 0503 0503 Område Kjerrberget sørvest delfelt BFK1, B6 og B7 Kjerrberget terrasse felt B og D 0503 Skadberg 0503 0503 Litlaberget Skadbergbakken 0503 Skadbergbakken vest 0601 0602 Joadalen endring Joa/ Sørnes 0602 Regpl. deler av Joa 34/246+247 0603 Røyneberg gård 0603 Myklaberget 0604 0604 0604 0605 0605 0605 0605 Indre Grannes Grannesbakken Tjodmarka Grannes Grannesbakken sør Novområdet - sør Hellestubben Totalt Boligtype 2014 2015 2016 2017 2018 Horisontaldelt tomannsbolig Blokk, leiegård Forretningsgård, felleshusholdning Hus i kjede, rekkehus Blokk, leiegård 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 12 0 9 27 12 0 12 9 27 0 12 0 9 27 Hus i kjede, rekkehus 0 16 0 0 0 14 34 5 0 0 0 0 0 0 0 0 1 4 0 6 0 0 0 24 48 0 0 5 23 0 0 1 0 0 0 0 3 0 0 24 0 0 3 0 13 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 0 21 16 84 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 11 0 47 16 84 0 0 0 0 0 0 0 0 8 2 32 0 0 0 15 0 0 0 2 319 0 6 7 0 0 6 0 0 0 3 0 0 306 35 0 0 0 0 0 3 0 0 2 0 3 353 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 21 0 432 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 406 Frittliggende enebolig Hus i kjede, rekkehus Blokk, leiegård Hus i kjede, rekkehus Frittliggende enebolig Hus i kjede, rekkehus Horisontaldelt tomannsbolig Blokk, leiegård Hus i kjede, rekkehus Blokk, leiegård Frittliggende enebolig Frittliggende enebolig Hus i kjede, rekkehus Horisontaldelt tomannsbolig Forretningsgård, felleshusholdning Blokk, leiegård Hus i kjede, rekkehus Blokk, leiegård Frittliggende enebolig Hus i kjede, rekkehus Blokk, leiegård Frittliggende enebolig Frittliggende enebolig Frittliggende enebolig Frittliggende enebolig Frittliggende enebolig Frittliggende enebolig Frittliggende enebolig Figur: Estimert fremtidig boligbyggingsprognose 2015-2018 9.3.5 Fremskriving av befolkningen Statistisk sentralbyrå (SSB) fremskriver befolkningstall i flere alternativer basert på lav, middels og høy nasjonal vekst. Diagrammet nedenfor viser forventet befolkningsutvikling i Sola i 2 Det offisielle tallet fra Statens Kartverk er 305 ferdigstilte boenheter i 2014. Her tar vi likevel utgangspunkt 319 som er antall boenheter gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse i 2014 etter gjennomgang av matrikkeldata. 73 kommuneplanperioden 2015-2026, med utgangspunkt i SSBs alternativer LLML3, MMMM4 og HHMH5. Kommuneplanen planlegger for en årlig vekst på 2,2 prosent, eller i gjennomsnitt 624 nye innbyggere pr år. Denne er vist i diagrammet som en matematisk vekst uten variable forutsetninger, og samsvarer best med SSB sitt alternativ for middels nasjonal vekst. 35000 30000 Høy nasjonal vekst (HHMH) 25000 20000 15000 10000 5000 Middels nasjonal vekst (MMMM) Lav nasjonal vekst (LLML) 2,2 % vekst 0 Figur 7 Befolkningsfremskriving i Sola, 2015-2026 Kilde: SSB og Sola kommunes egne kommuneplanforutsetninger SSBs alternativ for middels nasjonal vekst og kommunens egne beregninger viser at kommunen passerer 30 000 innbyggere før 2023. SSBs prognoser viser at befolkningsveksten trolig flater noe ut i løpet av perioden. Det må planlegges for en befolkning på opp mot 33 000 innbyggere i 2026. Seks til tolvåringer og tretten til femtenåringer– SSB middels vekst På kommunenivå forventer SSB at aldersgruppen seks til tolv år øker med 491 personer fra 2015 til 2026. 3 LLML: lav nasjonal vekst: Lav fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring 4 MMMM: Middels nasjonal vekst: Middels levealder, middels mobilitet, middels innvandring. 5 HHMH: Høy nasjonal vekst: Høy fruktbarhet, høy levealder, middels mobilitet og høy netto innvandring. 74 3100 3000 2900 2800 2700 2600 2500 2400 2300 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 Kompas 6 - 12 år 2617 2727 2764 2826 SSB 6 - 12 år 2546 2638 2749 2778 2830 2839 2874 2879 2889 2922 2975 3037 Tretten til femtenåringer øker med 252 personer i samme periode. 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 Kompas 13-15 år 961 944 1026 1029 SSB 13- 15 år 976 977 966 1048 1057 1128 1131 1197 1232 1270 1252 1229 Det vil alltid være et naturlig avvik mellom befolkningsprognosen fra SSB når man sammenligner med befolkningsprognosen utført i Kompas. Dette kan forklares med at Kompas tar høyde for en rekke gitte forutsetninger (nevnt innledningsvis) som tilpasses hver kommune, mens SSB fremskriver med vekt på historiske data. 75 9.3.6 Skolenes inntaksområder 76 9.3.7 Personer per bolig etter bygningstype, plansoner. Område Boligtype Sola Frittliggende enebolig eller våningshus Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. Frittliggende enebolig eller våningshus Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. Frittliggende enebolig eller våningshus Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. Frittliggende enebolig eller våningshus Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. Frittliggende enebolig eller våningshus Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. Frittliggende enebolig eller våningshus Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. Frittliggende enebolig eller våningshus Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. Frittliggende enebolig eller våningshus Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt Storevarden Haga Grannes Røyneberg Skadberg Sande Håland Antall personer pr. bolig 3,00 2,40 2,00 1,60 1,30 2,80 2,30 2,00 1,50 1,30 2,80 2,30 2,00 1,50 1,30 3,10 2,50 2,10 1,60 1,40 3,10 2,50 2,10 1,60 1,40 2,70 2,30 2,00 1,50 1,30 2,70 2,30 2,00 1,50 1,30 3,00 2,40 77 Dysjaland tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. Frittliggende enebolig eller våningshus Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. 2,00 1,60 1,30 3,00 2,40 2,00 1,60 1,30 78 79
© Copyright 2024