Overføring av Knabeåna og Sollisåna
RAPPORT Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn, Kvinesdal kommune. OPPDRAGSGIVER Sira‐Kvina kraftselskap EMNE Konsekvensutredning øvrige temaer DATO: 1. mars 2015 DOKUMENTKODE: 126364‐TVF‐RAP‐0002 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsidefoto: Knabeåna ved Pelledammen. Foto: Arnulf Østerdal, Multiconsult. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 2 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no SAMMENDRAG RAPPORT OPPDRAG Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn. DOKUMENTKODE 126364‐TVF‐RAP‐0002 EMNE Konsekvensutredning TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sira‐Kvina kraftselskap OPPDRAGSLEDER Kjetil Mork KONTAKTPERSON Per Øyvind Grimsby SAKSBEHANDLERE Se kap. 1 TELEFON 38 37 80 00 ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS SAMMENDRAG Landskap Delområdet Knabedalen og nedre del Austdøla og delområdet Kvina ligger i Landskapsregion 5, Skog og heiebygdene på Sørlandet hvor landskapet er dominert av lave åser og småkupert heielandskap som er gjennomskåret av sprekkedaler. Tiltaksområdet i Knabedalen og i nedre del Austdøla består for det meste av glissen furuskog med lyngvegetasjon og myrområder omgitt av lave åser med mye grunnfjell i dagen. Elva Knabeåna renner gjennom delområdet. Landskapsbildet er sammensatt med vanlige gode visuelle kvaliteter ved Knaben gård og langs Knabeåna. I øvre del av Knabedalen har området reduserte visuelle kvaliteter i form av inngrep etter gruvedrift og sanddeponier. Delområdet er vurdert å ha middels verdi for landskap. Delområdet Heievatnet og Sollivassdraget ligger i Landskapsregion 14 Fjellskogen i Sør‐Norge, underregion Åseralsheiane, og ligger i et heiområde med småkupert landskap sør for Knabedalen. Området er preget av ordinære vegetasjonsstyper med fattig furuskog med lyngvegetasjon og noen myrområder. Landskapsbildet er sammensatt med gode visuelle kvaliteter som landskapsrommene ved de ulike vannene og fosser som viktige landskapselementer langs Sollivassdraget. Området fremstår i stor grad som urørt og vurderes å ha middels til stor verdi. Delområdet Kvina har elva Kvina som bukter seg gjennom hele daldraget. I skoglandskapet ligger gårdene enkelt‐ eller grendevis i små, lukkede landskapsrom. Nedre del av daldraget er mer åpent og det finnes store flater med jordbruksmark. Landskapsbildet er sammensatt med vanlige gode visuelle kvaliteter og vurderes å ha middels verdi. Inntaket og inntaksdammen i Knabeåna vil være lite synlig på grunn av topografi og vegetasjon langs elva. Eksisterende inntak i Austdøla vil delvis bli bygget om og konstruksjonen vil fremstå noe annerledes, men ha liten innvirkning på landskapsbildet. Utbyggingen vil medføre redusert vannføring i Knabeåna i perioder med middels til høy vannføring, men samtidig økt vannføring i perioder med naturlig lav vannføring. Tapet av variasjon i vannføringen, med de konsekvenser det har for landskapsopplevelse og –inntrykk, oppveies av den økte lavvannføringen i vassdraget i sommerhalvåret. Adkomstveier til inntak, tverrslag og massedeponi vil bli lite synlige og kan istandsettes og samlet sett ha liten påvirkning på landskapet. Deponiene vil være godt synlige i anleggsfasen, mens synligheten i driftsfasen vil dempes en god del som følge av revegetering, skjermende skogvegetasjon og det småkuperte terrenget. Tunnelpåhugget vil ligge relativt skjult i terrenget på grunn av topografi. Tiltakene vil stort sett være tilpasset og forankret til landskapets og stedets form og elementer i delområdet Knabedalen og nedre del Austdøla. Tiltaket vurderes ha liten til middels negativ konsekvens (‐/‐‐) i anleggsfasen og ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/‐) i driftsfasen. Inntaket i Sollisåna ved Heievatnet vil være synlig, men med god landskapstilpasning og arrondering vil inntaket underordne seg landskapet og den visuelle kvaliteten vil ikke bli vesentlig redusert. Hevingen av Langevatnet vil medføre et noe endret landskapsbilde. Vannflatene vil bli større og mer sammenhengende og en vil miste noe av variasjonen i landskapsrommet. Terskelen vil bli noe synlig, men vegetasjon og topografiske forhold vil dempe synligheten. Redusert vannføring i Solliåna vil medføre endringer i landskapsbildet. Tiltakene vil stort sett være tilpasset og forankret til landskapets og stedets form og elementer, men den reduserte vannføringen i Solliåna redusere den visuelle og landskapsmessige kvaliteten i delområdet Heievatnet og Sollivassdraget og vurderes å ha 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 3 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no SAMMENDRAG middels negativ konsekvens (‐‐), både i anleggs‐ og driftsfasen. I Kvina vil middels til høye vannføringer bli redusert som følge av overføringen, men samtidig man vil få en vesentlig økning i lavvannannføringen i tørre perioder. Reduksjonen i flomtopper er trolig marginalt i forhold til visuelle virkninger, mens økt lavvannføring har større påvirkning på landskapsbildet. Overføringen med etablering av tilhørende vannbank vurderes samlet sett som positivt for landskapsbildet langs Kvina. Tiltakene vil styrke omgivelsenes kvaliteter og særpreg i delområdet Kvina og vurderes å ha middels positiv konsekvens (++). Samlet sett vurderes utbyggingen å ha liten til middels negativ konsekvens (‐/‐‐) for landskapsbildet i driftsfasen og liten negativ konsekvens (‐) i anleggsfasen. Inngrepsfrie naturområder (INON) Beregninger viser at utbyggingen vil medføre at 16,7 km2 med inngrepsfrie naturområder går tapt, primært som følge av overføringen av Solliåna. Netto tap av INON sone 2 utgjør 12,5 km2, mens tilsvarende tall for INON sone 1 er 4,2 km2. Ingen villmarkspregede områder berøres. Det foreligger ingen etablerte omfangskriterier når det gjelder tap av INON, men 16,7 km2 vurderes som et relativt høyt tall for et prosjekt av denne størrelsen. Det må presiseres at det tallmessige tapet av INON ikke alltid gir et representativt inntrykk for hvordan landskapet vil oppfattes av de som ferdes i området etter utbygging. I dette tilfellet vil oppdemmingen av Langevatnet, innenfor dagens vannstandsvariasjon, i liten grad merkes for de som ferdes fra Langevatnet og opp mot Heievatnet. Her vil vannet fremstå som et sammenhengende vann med stabilt høy vannstand. Selve dammen ved Langevatnet ligger også godt skjermet av topografi og vegetasjon, og har begrenset synlighet i dette landskapsrommet. Nedstrøms Langevatnet vil redusert vannføring være den eneste merkbare effekten av tiltaket. Kulturminner/kulturmiljø Det er kjent relativ få kulturminner i influensområdet. De øvre dalførene og heiområdene i Vest‐Agder har historisk sett vært spredtbygd og tynt befolka, med mest bebyggelse i de store dalførene. Kulturminnene i influensområdet knytter seg stort sett til stølsdrift og utmarksbruk. Det er kjent ett automatisk freda kulturminne i delområde Heiene og Sollivassdraget. Funnet består av en slaggforekomst, noe som indikerer at det har vært drevet jernproduksjon ved Heievatnet. Delområdet er vurdert å ha liten til middels verdi for kulturminner og kulturmiljø. Langs Knabeåni, i delområde Knabedalen og nedre Austdøla, er det demning og tufter etter kraftproduksjon fra første del av 1900‐tallet. Kraftverket var en del av den omfattende gruvedriften i Knaben. Gruvemiljøet Knaben har stor kulturminneverdi med flere gruver, sanddeponi, vaskehall og arbeiderboliger. Delområdet Knabedalen og nedre Austdøla er vurdert å ha liten til middels verdi for kulturminner og kulturmiljø. Det planlagte vannkraftprosjektet med tilhørende infrastruktur berører i liten grad kjente kulturminner og kulturmiljø. Samlet sett er det den visuelle virkningen utbyggingen av vassdraget vil få, særlig i anleggsfasen, som kan ha negativ konsekvens på kulturminnene i influensområdet. Samlet sett vurderes utbyggingen av Knabeåna og Solliåna å ha liten negativ konsekvens (‐) for kulturminner og kulturmiljø, både i anleggs‐ og driftsfasen. Terrestrisk flora og fauna Harde og næringsfattige grunnfjellsbergarter dominerer i dette området, noe som setter sitt tydelige preg på vegetasjonen. Skogsvegetasjonen langs de to vassdragene består i all hovedsak av røsslyng‐blokkebærfuruskog (A3), blåbærfuruskog (A4) og fattigmyr (K3‐K4). Det er ikke påvist viktige naturtyper eller rødlistede plantearter langs Knabeåna og Solliåna. Av vassdragstilknyttede arter av fugl forekommer både fossekall og strandsnipe langs Knabeåna og Solliåna. Vintererle er kun registrert langs Kvina. Av øvrige våtmarks‐/andefugl, så antas det at skogsnipe, enkeltbekkasin, stokkand, kvinand og krikkand kan hekke langs Sollivassdraget. Av disse artene er det trolig kun skogsnipe og enkeltbekkasin som har potensial for hekking langs Knabeåna. Videre vil arter som rødstilk, grønnstilk, gluttsnipe og en og anne sotsnipe trolig kunne benytte våtmarksområdene/myrene langs Solliåna og Knabeåna som rasteplass under trekket. Andefugl som svartand (NT) og laksand vil trolig også kunne påtreffes under trekket, men det er lite trolig at disse artene hekker på vannene i Sollivassdraget. Det er heller ikke kjent at smålom eller storlom hekker på disse vannene, men det kan være et visst potensial for sistnevnte art. Myrene langs Sollivassdraget kan også være egnet som hekkeområde for trane, men arten er så langt ikke registrert i området. Det er registrert flere arter av rovfugl i dette 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 4 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no SAMMENDRAG området, bl.a. kongeørn, hønsehauk og spurvehauk, men ingen i umiddelbar nærhet (< 1 km) av anleggsområdene. Fuglefaunaen langs Knabeåna og Solliåna vurderes som middels rik og representativ for regionen. Forekomsten av rødlistearter (alle i kategorien nær truet) er sparsom. Dette tilsier middels verdi. Kvina er et regionalt viktig vassdrag for en rekke arter av fugl, og vurderes å ha middels til stor verdi. Av hjortedyr forekommer normalt elg, hjort og rådyr i influensområdet. Tiltaksområdene i Knabedalen og ved Heievatnet ligger i hensynssone bygdeutvikling i heiplanen. Denne sona regnes som marginal for villreinen, og bygdeutviklingstiltak er derfor gitt prioritet her. De siste 10‐20 årene har det vært minimalt med observerte rein i influensområdet til dette prosjektet. Dette henger antakelig sammen med hele bestandssituasjonen, jaktuttaket og barrierene mellom nordområdet (Blåsjø‐Botsvatn) og sørområdet. På bakgrunn av dette vurderes derfor influensområdet å ha liten verdi for villrein. Når det gjelder øvrige artsgrupper fremstår influensområdet som representativt for regionen, og det er ingen delområder som fremstår som spesielt viktige. En overføring av Knabeåna og Solliåna vil i første rekke påvirke floraen og faunaen i området gjennom: Arealbeslag Støy og forstyrrelser Redusert vannføring i driftsfasen Arealbeslaget knyttet til massedeponi (ca. 70 dekar) og heving av vannstanden i Langevatnet (ca. 200 dekar) berører utelukkende vanlig forekommende og artsfattige vegetasjonstyper (fattigmyr, røsslyng‐blokkebærfuruskog og blåbærfuruskog) og plantearter. Neddemmingen av arealene langs Langevatn vil også kunne påvirke hekkeområder for våtmarks‐/andefugl. Sollivassdraget har trolig større betydning som rasteområde enn hekkeområde, og flere av de aktuelle artene (spesielt tringa‐vaderne) begunstiges trolig av de grunne områdene som dannes der det er myrer i dag (som følge av god tilgang på næringsdyr). Hekkende arter av andefugl, som stokkand, krikkand og kvinand, blir trolig lite berørt av neddemmingen, siden vannstanden varierer i takt med tilsiget (ingen regulering). Det samme gjelder en art som storlom, som muligens kan hekke i området. Samlet sett vil virkningen for disse artene trolig være svært marginal. Arealbeslaget berører også beiteområder for hjortevilt og leveområder for vanlig forekommende arter av øvrig vilt. Deler av det berørte arealet, inkl. massedeponi, vil bli dekket med jord og revegetert med stedegen vegetasjon etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Dette vil redusere de negative virkningene knyttet til arealbeslag utover i driftsfasen. Støy og forstyrrelser i anleggsfasen vil i første rekke kunne gjøre seg gjeldende i området rundt tunnelpåhugg/massedeponi i Knabedalen, inntaket i Knabeåna og ved planlagt dam/terskel ved utløpet av Langevatnet. Dette vil kunne føre til at enkelte arter, deriblant hjort og elg, trekker bort fra anleggsområdene så lenge anleggsarbeidet pågår. Det er ikke registrert hekkeplasser for sårbare arter av rovfugl i nærområdet, dvs. under 1 km fra anleggsområdene, og det forventes derfor ikke at støy og forstyrrelser i anleggsfasen vil medføre vesentlige negative konsekvenser for disse artene. Den planlagte overføringen vil, som følge av etablering av en vannbank/‐pool, føre til at Knabeåna og Kvina får betydelig økt lavvannføring, mens de midlere og høye vannføringen blir redusert. Solliåna vil få redusert sin vannføring til 100 l/s pluss avrenning fra restfeltet. Det er ingen fossesprøytsoner, bekkekløfter eller andre viktige naturtypelokaliteter (jf. DN Håndbok 13‐2006) som blir berørt av endret / redusert vannføring. Det foreligger heller ingen funn av rødlistede karplanter, moser eller lav langs de to vassdragene. Redusert vannføring vil da i hovedsak berøre vanlig forekommende vegetasjonstyper og plantearter. Siden periodene med svært lav vannføring er en begrensende faktor (flaskehals) for både bunndyr og vanntilknyttede arter av fugl, vurderes overføringen som positiv for fuglelivet langs Knabeåna og Kvina, mens vanntilknyttede arter av fugl langs Solliåna får dårligere livsvilkår. Samlet sett vurderes overføringen av Knabeåna og Solliåna å ha liten negativ konsekvens (‐) for det biologiske mangfoldet i anleggsfasen. I driftsfasen vil konsekvensene variere fra område til område. Tiltaket vurderes å ha liten positiv konsekvens (+) for flora og fauna i og langs Knabeåna og Kvina, og liten negativ konsekvens (‐) for Solliåna. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 5 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no SAMMENDRAG Fisk (ikke‐anadrom strekning) Det utføres årlige el‐fiske‐undersøkelser på to relevante stasjoner i øvre del av Kvina og en stasjon i Knabeåna. I 2013 ble det fanget 86 ørret og 71% av disse var årsyngel. Samlet tetthet for alle stasjonene er estimert til 27.8/100 m2. Det er stor variasjon i total tetthet ved de tre stasjonene, delvis grunnet andel årsyngel. Tettheten er lavest i Knabeåna, til tross for stor prosentandel årsyngel. Total tetthet var samme som for Sira, men fordelingen yngel/eldre var svært forskjellig (0+: 15% i Sira, 71% i Kvina). Dette kan skyldes at ørretyngelen i Kvina har fordeler av minstevannføringen, særlig i kalde og tørre år. Etter svært lave tettheter i 2011 og 2012, trolig som følge av nedslammingseffekter på grunn av arbeidene på deponiene på Knaben, har fisketetthetene ved de tre stasjonene "normalisert" seg i 2013. Tilførsler av gruveavgang, et svært fattig bunndyrsamfunn og periodevis svært lave vannføringer i Knabeåna er utvilsomt begrensende faktorer for bestanden av ørret i Knabeåna. I Solliåna er det ikke utført el‐fiskeundersøkelser, og det er heller ikke utført prøvefiske i de tre mest berørte vannene oppstrøms (Heievatn, Langevatn og Hokksjøvatnet). Det opplyses fra grunneiere at det nå er fin fisk i de tre vannene etter fiskeutsettinger. Sollivassdraget er fortsatt forsuret med målte pH verdier ned mot 4.6. Med denne vannkvaliteten er det usikkert om det er selvrekruttering av ørret i Sollivassdraget. Settefisk ser imidlertid ut til å klare seg. Vannkvaliteten vil trolig bedre seg over tid og man vil kunne forvente bedret naturlig rekruttering. Det er viktig å merke seg at heievann som dette kan få en så stor rekrutering, om vannkvaliteten tillater det, at fiskebestandene kan bli for tette og småfalne sett fra et fiskerisynspunkt. Om dette er tilfelle for disse vannene er litt usikkert, men det kan se ut som at de fysiske forholdene for gyting er rimelig gode til disse vannene. Fiskebestanden i Kvinas hovedløp vil bli betydelig positivt påvirket av overføringen, da dette gir mulighet for en betydelig økt lavvannføring. Knabeåna er en elv som med jevne mellomrom naturlig har en svært liten vannføring og en reduksjon av de midlere og høye vannføringene nedstrøms inntaket ikke vil ha noen vesentlig negativ effekt på fiskebestanden. En økning i lavvannføringen vurderes som positivt. Bedre forhold for bunndyr vil også kunne øke bestanden og kvaliteten på ørreten. Påvirkningen på fiskebestandene i Heievatnet vurderes som minimal da det i utgangspunktet ikke blir noen endring i vannstand her. Den antatt viktigste gyteelven til Heievatnet, Smidsåna, vil ikke bli negativt påvirket. Langevatn vil bli hevet med ca. en meter og vanngjennomstrømningen vil snu. Vår erfaring tilsier at fiskebestanden ikke vil bli vesentlig påvirket av dette. Den antatt viktigste gytebekken til Langevatn, Øygardsbekken og Hoskuldshombekken, kan bli negativt påvirket ved en heving av Langevatnet da det er forholdsvis flatt i nedre del av disse bekkene. I tillegg vil det lille strykpartiet mellom Heievatn og Langevatn forsvinne. Ved en heving av Langevatn vil dette vannet gå i ett med Heievatn og den totale rekrutteringen til Heievatn/Langevatn vil trolig bli tilstrekkelig. Den største påvirkningen av en terskel i enden av Langevatn vil være sterkt redusert vannføring i Langevassåni, som er elvestrekningen mellom Langevatnet og Hokksjøvatnet. På denne strekningen er det fine fiskeplasser og elvas betydning som gyteelv til Hokksjøvatnet kan bli redusert. Teineåna er imidlertid trolig den viktigst gyteelven til Hokksjøvatnet. Vi antar at fiskebestanden i Hokksjøvatnet ikke vil bli sterkt berørt av overføringen og at det vil være tilstrekkelig rekruttering fra Teineåna. Solliåna fra utløpet av Hokksjøvatnet vil få redusert vannføring, men et stadig større bidrag fra restfeltet vil bidra til mer og mer vann nedover mot samløpet med Kvina. Det er noen fine loner og fiskeplasser på strekningen mellom utløpet av Hokksjøvatnet og fossepartiet ned mot Solli gård. Likeså er det fine forhold for ørret fra bunnen av fossepartiet og samløpet med Kvina. Vi antar at forholdene for ørret her, samt forholdene for fiske ikke vil bli påvirket i vesentlig grad. Det er viktig å nevne at Solliåna tidvis naturlig har svært liten vannføring. Samlet sett vurderes utbyggingen å ha liten negativ negativ konsekvens (‐) for fiskebestandene på ikke‐anadrom strekning i anleggsfasen og liten positiv konsekvens (+) i driftsfasen. Fisk (anadrom strekning) Til grunn for konsekvensutredningen for anadrom fisk ligger at det konstrueres en velfungerende fisketrapp i Rafoss. 0‐alternativet med hensyn på fisk på anadrom strekning omfatter derfor en situasjon hvor anadrom strekning er utvidet 8 km i forhold til dagens situasjon. I dagens situasjon er øvre grense for androm strekning Rafoss. Fiskesamfunnet oppstrøms dette vandringshindret består av elvestasjonær ørret. Nedstrøms domineres fiskesamfunnet av laks og ørret (både sjøvandrende og trolig også noe elvestasjonær). I tillegg forekommer tre‐ og nipigget stingsild, niøye og ål, i tillegg til ørekyte. Fra tidligere er Kvina kjent som en god lakseelv. Ut over 1900‐tallet sank fangstene dramatisk, blant annet som en følge av forsuring, vassdragsregulering og gruvedrift. Verdien av anadrom strekning av Kvina som leveområde for fisk vurderes som høy. Dette vil derfor være utgangspunkt for alle fiskearter i influensområdet. For laks er det vurdert at konsekvensen av tiltaket, med foreslåtte miljøtiltak 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 6 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no SAMMENDRAG (vannbank, habitatforbedrende tiltak m.m.) vil være middels til stor positiv (++/+++). For ørret vurderes tiltakets konsekvenser som ubetydelige/ingen (0). Også for ål og øvrige fiskearter vurderes tiltakets konsekvenser som ubetydelige/ingen (0). Bunndyr Selv om det har vært en tydelig forbedring de senere år, både i kalkede deler av Kvina og i ukalkede strekninger i Kvina og sidelver, er forekomster og artssammensetning av bunndyrsamfunnet relativt dårlig. Influensområdet når det gjelder bunndyrsamfunn vil være hele elvestrekningen fra utløp til sjøen og opp til øvre fysiske inngrep i Knabeåna. I tillegg kommer Sollisåna fra Langevatn til samløp Kvina hovedelv. De relevante effektene av tiltaket i dette influensområdet vil da være fraføring av vann fra elva og innføring av nytt vannføringsregime. I praksis vil dette innebære generelt lavere vannføring enn ved dagens situasjon for Sollisåna og Knabeåna ned til Knabehylen, men Knabeåna vil få vesentlig høyere lavvannføring i sommerhalvåret grunnet foreslått minstevannføring. Store deler av disse strekningene er imidlertid uproduktive svaberg. I Kvina vil vintervannføringen være høyere enn ved dagens situasjon, nesten hele vinteren i tørre år og periodvis i middels år. Dette vil ha en positiv innvirkning på bunndyrproduksjonen i Kvina, og bidra til at næringssituasjonen for fisk vil bedres. I henhold til kriteriene for verdisetting anses verdien på alle aktuelle strekninger i influensområdet å havne på middels til liten verdi med hensyn på bunndyr. Virkningen av utbyggingen vurderes derfor til nær ubetydelig (0) for Sollisåna og middels positiv (++) for Knabeåna og Kvina. Naturressurser Influensområdet består nesten utelukkende av utmarksarealer, og mesteparten av arealet er uproduktivt eller lite produktivt. Influensområdet dekker to beiteområder. Knabeåna har til en viss grad gjerdefunksjon for sau (kun ved høyevannføringer), mens Solliåna ikke har det. I dalføret rundt Solliåna har beitebruken avtatt de siste årene. Det leies ut beite for skotsk høglandsfe og i nedre del har Solli Jaktgaard hjort i hegn og hester. Det drives betydelig jakt av hjortevilt (elg, hjort og rådyr), samt villreinjakt lenger øst på heia. Rypejakt og annen småviltjakt har også en viss betydning. Fiske i Knabeåna og Solliåna gjelder i hovedsak rekreasjonsfiske. Det kjennes ikke til drikkevannskilder som benytter vann fra elvene eller indirekte fra tilsig fra elvene som vil bli berørt av utbyggingen. Ved Knaben er det viktige forekomster av molybden, men det er ikke registrert andre mineral‐ eller masseforekomster innenfor influensområdet. Influensområdet vurderes samlet sett å ha liten verdi med tanke på jord‐, skog‐ og vannressurser, samt middels verdi med tanke på utmarks‐ og georessursser. De planlagte overføringene med tilhørende infrastruktur berører i stor grad uproduktive eller lavproduktive utmarksarealer, og konsekvensene for landbrukets ressursgrunnlag vurderes derfor som små. Det er ikke kjent viktige landbruksarealer som indirekte vil kunne påvirkes av redusert vannføring i de berørte elvene. En utbygging vil også kunne ha en viss påvirkning på bestanden av jaktbart vilt, spesielt i anleggsfasen, men med unntak av Solli Jaktgaard er inntektene fra salg av jaktkort uten betydning for den totale omsetningen til gårdsbrukene. Det er lite beitebruk i områdene som berøres, og konfliktpotensialet i forhold til vurderes også som lite. Utbyggingen berører heller ikke viktige vann‐ eller georessurser. Overføringen av Knabeåna og Solliåna vurderes på bakgrunn av dette å ha liten negativ konsekvens (‐) for naturressursene i området i anleggsfasen og ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/‐) i driftsfasen. Forurensning Vannlokalitetene som antas å bli direkte eller indirekte berørt av den planlagte overføringen er Homstølvatnet (økt vanntilførsel, Knabeåna (redusert vannføring), Heievannet (uendret vannstand), Langevatnet (etablering av terskel og heving av vannstand), Solliåna (redusert vannføring) og Kvina (samlet sett redusert vannføring, men økt i tørre perioder). Vannlokalitetene er karakterisert som kalkfattige og klare. I henhold til vannforskriften § 4 er miljømålet for disse lokalitetene som følger: Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Knabeåna og Kvina er påvirket av erosjon og massetransport av avgangsmasser fra deponiet til det nå nedlagte Knaben gruver. Det er i dag gjennomført tiltak for å redusere erosjon og massetransport, men allerede avsatte avgangsmasser nedover vassdraget fører fortsatt til forurensning i form av partikler, nedslamming og tungmetaller, i hovedsak under flomsituasjoner. Renseanlegget Knaben ligger rett nedstrøms for planlagt vanninntak, men det foreligger informasjon om at utslipp ved renseanlegg har ført til en negativ påvirkning av vannkvalitet. Sur nedbør og langtransportert forurensning har også en effekt på vannkvaliteten. Kvina er i tillegg påvirket av avrenning fra diffuse 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 7 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no SAMMENDRAG kilder. Overføringen av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatnet kan medføre konsekvenser for de berørte vannforekomstene både i anleggsfasen og i driftsfasen. I anleggsfasen er konsekvensene knyttet til forurensende utslipp av partikler, tungmetaller, sulfidholdige mineraler, olje og andre kjemikalier, samt sprengstoffrester knyttet til bruk av store anleggsmaskiner, terrenginngrep og sprengningsarbeider. I driftsfasen antas forurensningsfaren å være knyttet til olje/drivstofflekkasjer fra anleggsmaskiner ved vedlikehold, overføring av tungmetall‐ og fosfatforurenset vann fra Knabeåna til Homstølvatnet og avrenning fra massedeponier. Redusert vannføring nedstrøms inntakspunktet i Knabeåna vil også gi en redusert resipientkapasitet og dermed en potensiell forverring av vannkvalitet med hensyn til forurensede utslipp fra punktkilder som utslippet ved Knaben renseanlegg og avrenning fra avsatte avgangsmasser. Redusert vannføring i Sollivassdraget nedstrøms Langevatnet forventes ikke å medføre vesentlige endringer av vannkvaliteten, siden det ikke er noen forurensningskilder langs vassdraget. Transport av avgangsmasser som allerede er avsatt nedover i Knabeåna og Kvina skyldes i hovedsak flomsituasjoner. Dette kan gi redusert transport/utvasking av avgangsmassene i Knabeåna og Kvina, noe som vil være positivt for vannmiljøet. Samfunnsmessige virkninger Næringsliv Av utbyggingskostnadene på ca. 264 mill. kr er det estimert at ca. 190 mill. kr kan gi grunnlag for entreprenørarbeid. Dette tilsvarer ca. 90 årsverk. Hovedentreprenøren som blir engasjert, vil normalt ha egen arbeidsstokk, men vil normalt også ansette lokal arbeidskraft midlertidig for prosjektet. Potensialet for lokalt næringsliv er estimert til i størrelsesorden 27,5 mill. kr, noe som tilsvarer ca. 13 årsverk. Det lokale næringsliv vil hovedsakelig kunne bidra med transport, graving, snekker‐ og betongarbeider. Det er herunder ikke vurdert fratrekk for eventuell helikoptertransport som en del av anleggskostnadene. Det kan i tillegg antas ca. 10 % til ovenstående tall for indirekte virkninger til lokalt næringsliv, samt grunneiererstatninger. Summen av dette utgjør ca. 16 mill. kr. Samlet inntekt for lokalt næringsliv utgjør dermed ca. 46,3 mill. kr. Dette utgjør ca. 21‐22 årsverk i anleggsfasen, som er antatt over ca. 2 år. All utbygging skjer i Kvinesdal kommune, som har en total arbeidsstyrke på ca 2900 personer. Hvis prosjektet genererer for eksempel 20 årsverk over to år i anleggsfasen, dvs. ca. 10 årsverk per år, tilsvarer dette ikke mer enn ca. 0,3 % av dagens totale årsverk i kommunen, men det kan tilsvare ca. 3‐4 % innenfor bygg‐ og anleggsbransjen. Det vil således kunne bidra til å opprettholde sysselsettingen innenfor bransjen i disse to årene. I driftsfasen vil det være lite lokal næringsinntekt fra utbyggingen. Konsekvensene for næringsliv og sysselsetting karakteriseres dermed som liten positiv (+) i anleggsfasen og ubetydelig (0) i driftsfasen. Tjenestetilbud og kommunal økonomi Kommunene vil få inntekter av kraftutbyggingen. I anleggsfasen vil kun Kvinesdal kommune få inntekter i form av eiendomsskatt, beregnet til ca. 0,7 mill. kr over perioden. Under driftsperioden vil Kvinesdal kommune få eiendomsskatt på ca. 1,6 mill. kr årlig, samt naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Totale netto inntekter er estimert til 2,6‐3,0 mill. kr første driftsår, stigende til 3,4‐3,8 mill kr fra og med 7. driftsår beregnet i gjennomsnittlig 2014‐kroneverdi. De økte kommuneinntektene fra 7. driftsår utgjør ca. 0,7 % av dagens driftsbudsjett i kommunen på ca 520 mill. kr (2013) og rundt 3,0‐3,3 % av skatteinntektene på 115 mill. kr (2013). Dette karakteriseres som liten til middels positiv konsekvens (+/++) for kommunen i driftsperioden. Inntektene i anleggsperioden (eiendomsskatt) gir mindre enn 0,1 % av kommunens driftsbudsjett for hvert av anleggsårene. Dette gir dermed en ubetydelig konsekvens (0) i anleggsperioden. Sirdal kommune vil få noe konsesjonskraft og konsesjonsavgifter under driftsperioden på ca. 0,3‐0,45 mill. kr årlig. Dette utgjør kun ca. 0,1‐0,15 % av dagens driftsbudsjett i kommunen på ca 295 mill. kr (2014). Dette karakteriseres som en ubetydelig konsekvens (0) av prosjektet. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 8 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no SAMMENDRAG Kommunene Flekkefjord, Lund og Sokndal vil få et samlet beløp på ca. 170 000 kr årlig i konsesjonskraft og konsesjonsavgifter under driftsperioden. Dette er ikke utredet nærmere siden beløpet er lite. Siden prosjektet først og fremst angår Kvinesdal kommune og ikke har negative konsekvenser for kommuneøkonomien i nabokommunene, anses konsekvensen for kommuneøkonomien samlet sett som ubetydelig (0) i anleggsfasen og liten til middels konsekvens (+/++) i driftsfasen. Bolig, sosiale og helsemessige forhold For sosiale og helsemessige forhold konkluderes det med at prosjektet vil ha ubetydelig/ingen konsekvens (0) i anleggsfasen. I driftsfasen kan man få ubetydelig til liten positiv konsekvens (0/+) for Kvinesdal kommune pga økte skatteinntekter til kommunen, hvis midlene brukes til å bedre tjenestetilbudet innenfor denne sektoren. Det anses ikke at prosjektet vil ha noen direkte innvirkning av betydning for befolkningsutvikling og boligbygging i kommunen, hverken i anleggs‐ eller driftsfasen. Konsekvens for befolkningsutvikling/boligbygging er dermed ubetydelig (0). Friluftsliv, jakt og fiske De viktigste friluftslivsaktivitetene rundt tiltaksområdet i Knabedalen er knyttet til fritidsfiske, bading og bruk av tur‐ og skiløyper. Denne delen av Knabedalen er imidlertid noe mindre brukt til friluftsliv enn selve Knaben og fjellområdet rundt (inkl. Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde). Friluftsområdet Knaben (som det er benevnt i kartleggingen av regionalt viktige friluftsområder) har et høyt bruksomfang pga. hyttefeltene og aktivitetstilbudene ved Knaben og vurderes jevnt over som godt egnet for friluftsliv. Dette friluftsområdet regnes som et svært viktig i regional sammenheng. Friluftsområdet Knaben sør, som omfatter områdene langs Sollivassdraget, er vesentlig mindre brukt til friluftsliv. Knaben sør er imidlertid mer uberørt av tekniske inngrep, som som teller i positiv retning med tanke på landskapsopplevelse. Dette området er i første rekke brukt av lokalbefolkningen til turer, jakt og fiske, samt padling og bading i Heievatnet og Langevatnet. Området er primært egnet til formål som det finnes alternative områder til også andre steder i Kvinesdal, og skårer derfor noe lavere på dette området. Knaben sør regnes som regionalt viktig friluftsområde. Anadrom strekning i Kvina klassifisert som et svært viktig friluftsområde i regional sammenheng. På 1800‐tallet var Kvina en god lakseelv med årlige rapporterte fangster på over 5 tonn i perioden 1870‐1890. Fangstene ble sterkt redusert utover 1900‐tallet og i 1989 var den opprinnelige laksebestanden antatt utdødd. Sur nedbør var den viktigste årsaken til bestandssammenbruddet, og etter at kalking ble satt i gang i 1994 har en laksebestand blitt reetablert og vassdraget har utviklet seg til å bli en viktig elv for sportsfiske etter både laks og ørret. Tall fra Kvina laksefiske viser at det i 2014 ble tatt 273 laks med en samlet vekt på 833,9 kg, samt 178 sjøørret med en samlet vekt på 186,4 kg. Som en del av Miljødesign Kvina er det planlagt en rekke tiltak for å bedre forholdene for anadrom fisk i Kvina. I forbindelse med bygging av Rafoss kraftverk vil det bli etablert en fisketrapp som vil utvide anadrom strekning med ca. 8 km. Det er også planlagt tiltak i Trælandsfoss kraftverk for å lette oppvandringen av gytefisk og redusere dødeligheten blant nedvandrende fisk, inkl. smolt. Disse tiltakene ligger inne som en del av 0‐alternativet, og det forventes derfor en vesentlig utvidelse (8 km oppover vassdraget) av det regionalt viktige friluftsområdet, samt økte fangster som følge av økt rekruttering til bestandene av anadrom fisk (spesielt laks). Anadrom strekning i Kvina forventes derfor å styrke sin posisjon som et regionalt svært viktig friluftsområde. I tillegg er det et utbredt fiske etter stasjonær bekkeørret hele veien opp til samløpet med Knabeåna. Ikke‐anadrom strekning i Kvina vurderes som et lokalt viktig friluftsområde. I anleggsfasen vil friluftslivet i og rundt tiltaksområdet i Knabedalen bli negativt berørt av anleggsarbeid, massedeponering, etc. I driftsfasen vil en reduksjon av de midlere og høye vannføringene i Knabeåna nedstrøms inntaket ikke påvirke mulighetene for bading i vesentlig grad. Økt lavvannføring og bedre forhold for bunndyr vil kunne øke bestanden av ørret, og med det bedre forhold for fritidsfiske i Knabeåna. Videre vurderes økt lavvannføring i Knabeåna som positivt med tanke på landskapsopplevelse. Langs Solliåna vil bruken trolig i stor grad bli som før utbygging, der jakt, fiske og padling er viktige aktiviteter. Noe tap av landskapsopplevelser i driftsfasen, som følge av redusert vannføring i Solliåna, må imidlertid påregnes. Som tidligere beskrevet vil anadrom strekning bli utvidet med 8 km etter at Rafoss kraftverk med tilhørende fisketrapp 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 9 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no SAMMENDRAG er bygget (ligger inne som en del av 0‐alternativet). Videre er det flere miljøtiltak som vil bli gjennomført i forbindelse med O/U‐prosjektet Knabeåna og Sollisåna. De skisserte tiltakene er viktige for å få realisert produksjonspotensialet for både anadrom fisk og stasjonær bekkeørret i Kvina. Dersom de skisserte tiltakene fungerer etter intensjonene, vil man kunne oppnå en smoltproduksjon som er vesentlig høyere enn i dag og på nivå med det den var før utbyggingen av vassdraget. Økt smoltproduksjon, og økt overlevelse av laksesmolt under smoltutvandringen som følge av tiltak i Trælandsfoss kraftverk, vil bidra til økt innsig av gytefisk. NINA konkluderer med at de planlagte tiltakene trolig vil ha middels til stor positiv konsekvens for laks og ubetydelig/ingen konsekvens for sjøørret. Dette gjør at utbyggingsplanene med tilhørende miljøtiltak vurderes å ha middels positive konsekvenser for fritidsfisket på anadrom strekning i Kvina, og liten positiv konsekvens på ikke‐anadrom strekning. Samlet sett vurderes utbygging av Knabeåna og Solliåna å ha liten til middels negativ konsekvens (‐/‐‐) for friluftsliv, jakt og fiske i anleggsfasen og liten til middels positiv konsekvens (+/++) i driftsfasen. De positive konsekvensene for friluftslivet langs Kvina og Knabeåna (primært fiske og landskapsopplevelse), vurderes med andre ord å oppveie for de negative virkningene for friluftslivet langs Sollivassdraget. Reiseliv Reiselivstilbudet i tilknytning til influensområdet er relativt begrenset, med unntak av Knaben, hvor det er en betydelig pågående satsning, samt Liknes / nedre del av Kvina med Hotell Utsikten, Kvinesdal Gjestehus, Sarons Dal, lakseførende strekning, golfbane m.m. Det finnes noen få etablerte turistattraksjoner i området, men ellers er reiselivet hovedsakelig basert på friluftsaktiviteter og naturopplevelse. Innenfor influensområdet vurderes Knaben og Liknes ha middels verdi med tanke på reiseliv/turisme, mens Sollivassdraget og øvrige deler av Kvina vurderes å ha liten til middels verdi. Reiselivsinteresser med utgangspunkt i Knaben er i stor grad relaterte til friluftslivsaktiviteter. Omfang og konsekvenser vil derfor i stor grad samsvare med deltema friluftsliv, spesielt når det gjelder utøvelsen av enkelt friluftsliv. For brukere av tilrettelagte aktiviteter knyttet til alpinanlegget, gruvemuseet, handel‐ og serveringstilbud eller andre mer «urbane» aktiviteter har naturen og landskapet mindre betydning, og det skal mer til for at brukerne endrer adferd som følge av en utbygging i nærområdet. Her vil også tilknytning til området kunne ha noe å si. Omfanget for reiselivsinteresser vil tilsvare omfanget for friluftsliv, men vil være noe mindre. Selv om utbyggingen vil kunne påvirke landskapsopplevelsen til enkelte, spesielt i anleggsfasen, er det ikke noe som tilsier at det er grunn til å forvente endret interesse for hyttetomter, endret tilstrømning av turister eller reduserte inntekter til eksisterende reiselivsbedrifter på Knaben som følge av dette prosjektet. Til det vurderes tiltakets påvirkning på friluftsliv og landskap som for liten. Overføringen med tilhørende miljøtiltak vil kunne øke anadrom strekning i Kvina sitt potensial med tanke på reiseliv/turisme i betydelig grad. Dersom man får smoltproduksjonen i Kvina tilbake til historisk nivå (før utbyggingen av vassdraget), og fangstene øker tilsvarende, vil Kvina kunne øke sin tiltrekningskraft på laksefiskere. Laksefiskere er en kjøpesterk gruppe. Eksempelvis regner Bjerkreim elveeigarlag med at den samlede verdiskapningen knyttet til fiske etter laks og sjøørret i Bjerkreimselva normalt er ca. 5 ganger fiskekortinntektene (lokale ringvirkninger knyttet til overnatting, servering, handel, etc.). Eksempelvis solgte Bjerkreim elveeigarlag fiskekort for 2,33 mill. kr i 2014, og de lokale økonomiske ringvirkningene i 2014 ble beregnet til 11,66 mill. kr. På anadrom strekning i Kvina blir det solgt fiskekort for ca. 120 – 150 000 kr/år (Randulf Øysæd, pers. medd.). Ved en ca. 70 % økning av anadromt areal i Kvina, og en betydelig økning i laksebestanden, er det gode muligheter for å øke salget betraktelig. Dersom det i fremtiden omsettes fiskekort for eksempelvis 500 000 kr/år, vil dette da kunne generere ytterligere 2,5 mill. kr i omsetning hos lokale reiselivs‐ og handelsbedrifter. Dette forutsetter da at lokalbefolkningen satser på å tilby «pakkeløsninger» som inkluderer fiske, overnatting, servering, etc. og ikke bare salg av fiskekort. Kort oppsummert vil det omsøkte prosjektet trolige ikke medføre negative virkninger for lokale reiselivsbedrifter nord i Kvinesdal (Knaben og Solli) hverken i anleggs‐ eller driftsfasen. For anadrom strekning i Kvina innebærer utbyggingen et økt potensial for satsning på reiseliv knyttet til fiske etter laks og sjøørret. Samlet sett vurderes overføringen av Knabeåna og Solliåna med tilhørende miljøtiltak i Kvina å ha ubetydelig/ingen konsekvens (0) for reiselivet i anleggsfasen og liten positiv konsekvens (+) i driftsfasen. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 10 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord ................................................................................................................................................................................. 17 2 Utbyggingsplanene ............................................................................................................................................................. 18 3 Metodikk ............................................................................................................................................................................ 22 3.1 KU‐programmet .................................................................................................................................................................. 22 3.2 Datagrunnlag/‐kvalitet ........................................................................................................................................................ 22 3.3 Vurdering av verdier og konsekvenser ............................................................................................................................... 22 3.4 Avgrensning av tiltaks‐ og influensområdet........................................................................................................................ 23 3.5 0‐alternativet ...................................................................................................................................................................... 24 4 Landskap ............................................................................................................................................................................ 25 4.1 Innledning ........................................................................................................................................................................... 25 4.2 Metodikk ............................................................................................................................................................................. 25 4.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering ................................................................................................................................ 29 4.4 Mulige konsekvenser .......................................................................................................................................................... 37 4.5 Mulige avbøtende tiltak ...................................................................................................................................................... 44 4.6 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................................................................................... 45 5 Inngrepsfrie naturområder (INON) ...................................................................................................................................... 46 5.1 Innledning ........................................................................................................................................................................... 46 5.2 Metodikk ............................................................................................................................................................................. 46 5.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering ................................................................................................................................ 48 5.4 Mulige konsekvenser .......................................................................................................................................................... 48 5.5 Mulige avbøtende tiltak ...................................................................................................................................................... 49 5.6 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................................................................................... 49 6 Kulturminner og kulturmiljø ............................................................................................................................................... 50 6.1 Innledning ........................................................................................................................................................................... 50 6.2 Metodikk ............................................................................................................................................................................. 51 6.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering ................................................................................................................................ 53 6.4 Mulige konsekvenser .......................................................................................................................................................... 56 6.5 Mulige avbøtende tiltak ...................................................................................................................................................... 59 6.6 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................................................................................... 59 7 Flora og fauna (naturmiljø) ................................................................................................................................................. 60 7.1 Innledning ........................................................................................................................................................................... 60 7.2 Metodikk ............................................................................................................................................................................. 60 7.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering ................................................................................................................................ 65 7.4 Mulige konsekvenser .......................................................................................................................................................... 79 7.5 Samlet belastning ............................................................................................................................................................... 86 7.6 Mulige avbøtende tiltak ...................................................................................................................................................... 90 7.7 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................................................................................... 90 8 Fisk (ikke‐anadrom strekning) ............................................................................................................................................. 91 8.1 Innledning ........................................................................................................................................................................... 91 8.2 Metodikk ............................................................................................................................................................................. 91 8.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering ................................................................................................................................ 92 8.4 Mulige konsekvenser .......................................................................................................................................................... 96 8.5 Mulige avbøtende tiltak ...................................................................................................................................................... 97 8.6 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................................................................................... 97 9 Fisk (anadrom strekning) .................................................................................................................................................... 99 9.1 Innledning ........................................................................................................................................................................... 99 9.2 Metodikk ............................................................................................................................................................................. 99 9.3 0‐alternativet .................................................................................................................................................................... 101 9.4 Valg av vannføringsregime ................................................................................................................................................ 101 9.5 Oppsummering ................................................................................................................................................................. 103 9.6 Verdisetting og vurdering av konsekvenser ...................................................................................................................... 103 9.7 Oppfølging ........................................................................................................................................................................ 105 10 Bunndyr ............................................................................................................................................................................ 106 10.1 Innledning ......................................................................................................................................................................... 106 10.2 Metodikk ........................................................................................................................................................................... 106 10.3 Bunndyr ............................................................................................................................................................................ 107 10.4 Verdisetting og vurdering av konsekvenser ...................................................................................................................... 113 11 Naturressurser .................................................................................................................................................................. 115 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 11 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna 11.1 11.2 11.3 11.4 11.5 11.6 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning ......................................................................................................................................................................... 115 Metodikk ........................................................................................................................................................................... 116 Områdebeskrivelse og verdivurdering .............................................................................................................................. 117 Mulige konsekvenser ........................................................................................................................................................ 127 Avbøtende tiltak ............................................................................................................................................................... 129 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................................................................................. 129 12 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn / forurensning ..................................................................................................... 130 12.1 Innledning ......................................................................................................................................................................... 130 12.2 Metodikk ........................................................................................................................................................................... 130 12.3 Områdebeskrivelse ........................................................................................................................................................... 131 12.4 Omfangs‐ og konsekvensvurdering ................................................................................................................................... 135 12.5 Avbøtende tiltak ............................................................................................................................................................... 136 12.6 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................................................................................. 137 13 Annen forurensning (støy og støv) .................................................................................................................................... 138 13.1 Innledning ......................................................................................................................................................................... 138 13.2 Metodikk ........................................................................................................................................................................... 138 13.3 Områdebeskrivelse ........................................................................................................................................................... 138 13.4 Mulige konsekvenser ........................................................................................................................................................ 138 13.5 Avbøtende tiltak ............................................................................................................................................................... 141 13.6 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................................................................................. 141 14 Samfunnsmessige virkninger ............................................................................................................................................ 142 14.1 Innledning ......................................................................................................................................................................... 142 14.2 Metodikk ........................................................................................................................................................................... 142 14.3 Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn ........................................................................................................ 145 14.4 Befolkningsutvikling/boligbygging, samt sosiale og helsemessige forhold ....................................................................... 156 14.5 Avbøtende tiltak ............................................................................................................................................................... 156 14.6 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................................................................................. 156 15 Friluftsliv........................................................................................................................................................................... 157 15.1 Innledning ......................................................................................................................................................................... 157 15.2 Metodikk ........................................................................................................................................................................... 157 15.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering .............................................................................................................................. 159 15.4 Mulige konsekvenser ........................................................................................................................................................ 170 15.5 Mulige avbøtende tiltak .................................................................................................................................................... 176 15.6 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................................................................................. 176 16 Reiseliv ............................................................................................................................................................................. 177 16.1 Innledning ......................................................................................................................................................................... 177 16.2 Metodikk ........................................................................................................................................................................... 177 16.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering .............................................................................................................................. 178 16.4 Mulige konsekvenser ........................................................................................................................................................ 183 16.5 Mulige avbøtende tiltak .................................................................................................................................................... 184 16.6 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................................................................................. 184 17 Oppsummering av konsekvenser ...................................................................................................................................... 184 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 12 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE BILDER/FIGURER Figur 1. Prosjektets beliggenhet. ...................................................................................................................................... 20 Figur 2. Oversikt over utbyggingsplanene. ....................................................................................................................... 21 Figur 3. Konsekvensvifte (Statens vegvesen, 2006). ......................................................................................................... 23 Figur 4. Heievatnet. .......................................................................................................................................................... 24 Figur 5. Oversikt over delområder og landskapsregioner langs Knabeåna,Solliåna og øvre del av Kvina. ....................... 27 Figur 6. Oversikt over delområder og landskapsregioner langs midtre og nedre del av Kvina. ....................................... 28 Figur 7. Elva Knabeåna renner gjennom et område med glissen furuskog med lyngvegetasjon og myrområder. .......... 30 Figur 8. Tettstedet Knaben med Knaben gruver. Det store sanddeponiet er godt synlig i området. .............................. 31 Figur 9. Hyttefeltet Reinshommen er et av de mange hyttefeltene i Knabedalen. .......................................................... 31 Figur 10. Nederst i Knabedalen ligger Knaben gård som har fulldyrkete arealer og noe innmarksbeite ned mot elva. .. 32 Figur 11. I nordenden av Heievatnet ligger gården Håland. ............................................................................................. 33 Figur 12. Langevatnet sett fra sørenden. ......................................................................................................................... 34 Figur 13. Hokksjøvatnet og Solliåna sett fra sørvest. ....................................................................................................... 34 Figur 14. Sollisfossen er et fremtredende landskapselement i Solliåna. .......................................................................... 35 Figur 15. Solli gård og Solliåna danner et idyllisk landskapsrom. ..................................................................................... 35 Figur 16. Kvina sett nordover fra brua ved Solli. .............................................................................................................. 36 Figur 17. Kvina ved Lindefjeld. .......................................................................................................................................... 37 Figur 18. Område for bekkeinntak i Knabeåna. ................................................................................................................ 38 Figur 19. Bildet viser Knabeåna ved Pelledammen med vannføring på 1200 l/s.. ........................................................... 38 Figur 20. Bildet viser Knabeåna nedenfor Knaben gård med en vannføring på 1400 l/s.. ............................................... 39 Figur 21. Deponiområdet (midt i bildet på andre siden av elva) sett fra hovedveien.. .................................................... 40 Figur 22. Område for planlagt terskel. ............................................................................................................................. 41 Figur 23. Bildet viser Solliåna ved Solli gård med vannføring på 200 l/s.. ........................................................................ 42 Figur 24. Bildet viser en del av Sollisfossen med lav vannføring.. .................................................................................... 42 Figur 25. Oversikt over inngrepsfrie naturområder (INON). Kilde: Miljødirektoratet og AsplanViak AS. ........................ 47 Figur 26. Bilder fra dalføret langs Solliåna. Store deler av dette vassdraget er uberørt av tyngre, tekniske inngrep. ..... 49 Figur 27. Utsnitt av Knaben og Knabedalen, fra Riksantikvarens database Askeladden. ................................................. 54 Figur 28. Pelledammen ved Bjørlofossen. ........................................................................................................................ 54 Figur 29. Utsnitt av Heievatnet og ned til Knabedalen og Knaben, fra Riksantikvarens database Askeladden. .............. 55 Figur 30. Oversikt over kulturminner og kulturmiljø i området. Kilde: Askeladden (RA) og SEFRAK. .............................. 57 Figur 31. Det foreligger spredte observasjoner av gaupe sør for influensområdet. Foto: Kjetil Mork. ........................... 61 Figur 32. Oversikt over berggrunnen i influensområdet. Kilde: NGU. .............................................................................. 63 Figur 33. Oversikt over løsmasser i influensområdet. Kilde: NGU. ................................................................................... 64 Figur 34. Nedre del av Solliåna. ........................................................................................................................................ 66 Figur 35. Gul nøkkerose og fattigmyr i Langevassåna. ..................................................................................................... 66 Figur 36. Langevatnet. ...................................................................................................................................................... 67 Figur 37. Heievatnet sett fra nord i nærheten av planlagt inntak. ................................................................................... 67 Figur 38. Knabeåna nedenfor planlagt inntak. ................................................................................................................. 68 Figur 39. Nedre del av Knabeåna før samløpet med Kvina. ............................................................................................. 69 Figur 40. Fattigmyr i nærheten av mulig massedeponi. ................................................................................................... 69 Figur 41. Oversikt over viktige og utvalgte naturtyper i regionen. Kilde: Naturbase. ...................................................... 70 Figur 42. Oversikt over hekkeplasser for fossekall. Kilde: Grimsby Naturtjenester (2014). ............................................. 71 Figur 43. Oversikt over viktige viltområder og trekkruter. Kilde: Naturbase. .................................................................. 72 Figur 44. Oversikt over observasjoner av fossekall, vintererle, strandsnipe og andefugl langs Kvina.. ........................... 73 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 13 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE Figur 45. Oversikt over observasjoner av rødlistearter. Arter untatt offentlighet er ikke vist her................................... 74 Figur 46. Oversikt over posisjonene til GPS‐merkede villrein de siste årene. Kilde: www.dyreposisjon‐er.no ................ 77 Figur 47. Vannføring (m3/s) i et middels år, før (blå linje) og etter utbygging (oransje linje).. ........................................ 83 Figur 48. Vannføring (m3/s) i Kvina i et tørt år, før (blå linje) og etter utbygging (oransje linje). ..................................... 83 Figur 49. Registrerte funn av prioriterte arter. Kilde: Artsdatabanken. ........................................................................... 87 Figur 50. Oversikt over konsesjonsgitte og omsøkte vind‐ og vannkraftprosjekter, samt kraftlinjer i området. ............. 89 Figur 51. El‐fiskestasjonene på Netland, Stusvik og Knabeåna (kart fra Enge 2014). ...................................................... 92 Figur 52. Lengdefordelingen fra el‐fisket i Kvina og Knabeåna 2013 (Fra Enge 2014). .................................................... 93 Figur 53. Tettheter av ørret for de tre stasjonene ved Netland, Stusvik og Knabeåna fra 2004 til 2013. ....................... 93 Figur 54. Øvre del av Sollivasdraget. Kilde: finn.no/kart .................................................................................................. 94 Figur 55. Nedre del av Sollivasdraget. Kilde: finn.no/kart ................................................................................................ 95 Figur 56. Oversikt over anadrom strekning og vandringshindre i Kvina. .......................................................................... 98 Figur 57. Knabeåna, stasjon 1. På oversiden av Store Knabetjødn. Substratet består av grov stein. ............................ 108 Figur 58. Knabeåna, stasjon 2. Nedenfor Store Knabetjødn består elva av mye svaberg og blokkstein. ....................... 109 Figur 59. Knabeåna, stasjon 3. Ved bekkeinnløp fra sør.. .............................................................................................. 109 Figur 60. Knabeåna, stasjon 4, rett nedenfor vannføringsmåleren. ............................................................................... 110 Figur 61. Nordbøbekken, som drenerer Heievatnet. Figur 62. Nederst i Solliåna. I et rolig parti med grov grus.. ........................................................................................... 111 Figur 63. Øverst i Solliåna. Elva er her ganske lik øvre deler av Knabeåna. .................................................................... 111 Figur 64. Solliåna. ........................................................................................................................................................... 114 Figur 65. Markslagsfordeling innenfor influensområdet til Knabeåna og Solliåna. ........................................................ 117 Figur 66. Solli Jaktgaard ligger ved Solliåna. ................................................................................................................... 119 Figur 67. Markslagskart. Kilde: Norsk Institutt for Skog og landskap. ............................................................................ 120 Figur 68. Treslagsfordeling. Kilde: Norsk Institutt for Skog og landskap. ....................................................................... 121 Figur 69. Beitelagskart. Kilde: Norsk Institutt for Skog og landskap. .............................................................................. 122 Figur 70. Molybdenforekomster (punkter) og bergrettighetsområder (ruter) ved Knaben. Kilde: NGU. ...................... 124 Figur 71. Ferskvannsressurser. Kilde: Granada, Norges geologiske undersøkelse. ........................................................ 125 Figur 72. Mineraler og masseforekomster. Kilde: Norges geologiske undersøkelse. ..................................................... 126 Figur 73. Arealbeslaget er størst for planlagte massedeponier ved Knabeåna. ............................................................. 127 Figur 74. Oversikt over støyfølsom bebyggelse (boliger og fritidsboliger). Kilde: Naturbase. ....................................... 140 Figur 75. Befolkningsutvikling Kvinesdal kommune 1951‐2010. Kilde: Wikipedia. ........................................................ 144 Figur 76. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel i Kvinesdal for planperioden 2006‐2015. ........................................... 160 Figur 77. Kommunedelplan for Knaben. ......................................................................................................................... 161 Figur 78. Utsnitt av forslag til reguleringsplan for Hattevarden hyttefelt. ..................................................................... 161 Figur 79. Oversikt over fritidsbebyggelse samt regionalt viktige og statlig sikra friluftsområder.. ................................ 163 Figur 80. Oversikt over fritidsbebyggelse samt regionalt viktige og statlig sikra friluftsområder.. ................................ 164 Figur 81. Reinshommen hyttefelt / Knaben. .................................................................................................................. 167 Figur 82. Kart som viser skiløypenettet ved Knaben (Kilde: www.knaben.no). ............................................................. 167 Figur 83. Kart over turløyper med utgangspunkt i Knaben. ........................................................................................... 168 Figur 84. Mulige endringer i brukstype‐ og omfang som følge av en utbygging i et friluftslivsområde. ........................ 171 Figur 85. Like nedstrøms badeplassen ved Pelledammen ved vannføring tilsvarende 1500 l/s. ................................... 173 Figur 86. Badeplassen «Mallorca» i Knabeåna ved vannføring tilsvarende 1500 l/s. .................................................... 174 Figur 87. Oversikt over reiselivstilbudet innenfor influensområdet. .............................................................................. 181 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 14 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE TABELLER Tabell 1. Planlagte miljøtiltak i Kvina. Kilde: Sira‐Kvina kraftselskap. ............................................................................... 18 Tabell 2. Omsøkt minstevannføring og restvannføring ned mot samløpene med Kvina. Tall i l/s. .................................. 19 Tabell 3. Klassifisering av datakvalitet. ............................................................................................................................. 22 Tabell 4. Verdikriterier for temaet landskap. Kilde: Statens vegvesen (2006). ................................................................ 26 Tabell 5. Omfangskriterier for temaet landskap. Kilde: Statens vegvesen (2006). .......................................................... 26 Tabell 6. Oppsummering av konsekvenser for utbyggingen. ........................................................................................... 44 Tabell 7. Tap av inngrepsfrie naturområder (INON) ved en utbygging. ........................................................................... 48 Tabell 8. Tidsperioder ....................................................................................................................................................... 50 Tabell 9. Verdikriterier for temaet kulturminner/kulturmiljø. Kilde: Statens vegvesen (2006). ...................................... 52 Tabell 10. Omfangskriterier for temaet kulturminner/kulturmiljø. Kilde: Statens vegvesen (2006). .............................. 52 Tabell 11. Oppsummering av konsekvenser for utbyggingen. ......................................................................................... 59 Tabell 12. Verdikriterier for temaet terrestrisk flora og fauna. Kilde: Statens vegvesen (2006)...................................... 62 Tabell 13. Omfangskriterier for temaet terrestrisk flora og fauna. Kilde: Statens vegvesen (2006). ............................... 62 Tabell 14. Oversikt over registrerte rødlistearter. ............................................................................................................ 78 Tabell 15. Naturtyper og arter vurdert i forhold til samlet belastning.. ........................................................................... 87 Tabell 16. Verdikriterier for temaet fisk og ferskvannsbiologi. ........................................................................................ 91 Tabell 17. Resultater fra el‐fisket 2. august 2013 (fra Enge 2014). .................................................................................. 93 Tabell 18. Sentrale arbeider med fokus på laks og sjøørret i Kvina etter år 2000. .......................................................... 99 Tabell 19. Estimert smoltgevinst i forbindelse med forskjellige tiltak og for de to alternativene (2 og 3). ................... 103 Tabell 20. Kriterier for verdsetting av områder for bunndyr (fra Museth mfl. 2012) .................................................... 106 Tabell 21. Kriterier for vurdering av virkning (fra Museth mfl. 2012). ........................................................................... 107 Tabell 22. Grupper og arter funnet i Kvina på de ulike stasjonene 2.10.2014. .............................................................. 112 Tabell 26. Verdikriterier for temaet naturressurser. Kilde: Statens veg‐vesens håndbok 140 (2006). .......................... 116 Tabell 27. Verdikriterier for jordbruksarealer. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 (2006). ..................................... 116 Tabell 28. Omfangskriterier for temaet naturressurser. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 (2006). ..................... 117 Tabell 29. Markslagsfordeling innenfor influensområdet til Knabeåna og Solliåna. ...................................................... 118 Tabell 30. Skogarealer innenfor influensområdet, fordelt på bonitetsklasser. .............................................................. 118 Tabell 31. Skogarealer innenfor influensområdet, fordelt på treslag. ........................................................................... 118 Tabell 32. Statistikk for beitelag som disponerer beiteområder innenfor influensområdet. ........................................ 119 Tabell 33. Klassifiseringsklasser kjemisk og økologisk tilstand angitt i Veileder 02:2013. ............................................. 130 Tabell 31. Resultater karakterisering og vannkvalitetsanalyser i Homstølvatnet april 2014.. ....................................... 131 Tabell 32. Resultater vannkarakterisering og vannkvalitetsanalyser i Knabeåna 2012, 2013 og 2014.. ........................ 132 Tabell 33. Resultater vannkarakterisering og vannkvalitetsanalyser i Solliåna i 2012.. ................................................. 133 Tabell 34. Resultater vannkarakterisering og vannkvalitetsanalyser i Heievatnet i 2012.. ............................................ 133 Tabell 35. Resultater vannkarakterisering og vannkvalitetsanalyser i Kvina i 2012.. ..................................................... 133 Tabell 36. Innhold av tungmetaller (mg/kg TS) i analyserte sedimentprøver i Knabeåna og Kvina.. ............................. 134 Tabell 40. Anbefalte støygrenser utendørs for bygge‐ og anleggsvirksomhet.. ............................................................. 141 Tabell 41. Kriterietabell for vurdering av konsekvensene for næøringsliv og sysselsetting og kommunal økonomi. ... 143 Tabell 42. Kommunefordeling etter vassdragsreguleringsloven. Nat.hk ....................................................................... 149 Tabell 43. Kommunefordeling etter Netto ervervskonsesjon. Nat.hk. .......................................................................... 150 Tabell 44. Kommunefordeling av nat.hk mhp. konsesjonskraft. Nat.hk. ....................................................................... 150 Tabell 45. Konsesjonskraft til Kvinesdal og Sirdal kommuner. GWh .............................................................................. 151 Tabell 46. Årlig konsesjonskraftinntekt til Kvinesdal og Sirdal kommuner. .................................................................. 151 Tabell 47. Kommunefordeling av konsesjonsavgift etter Netto ervervskonsesjon. Nat.hk. .......................................... 152 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 15 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 48. Kommunefordeling av nat.hk mhp. konsesjonsavgift. Nat.hk. ...................................................................... 152 Tabell 49. Årlig konsesjonsavgift til Kvinesdal og Sirdal kommuner ved 25 og 35 kr/nat.hk. Mill.kr ............................. 153 Tabell 50. Sum inntekter til Kvinesdal kommune ved prosjektet (fast kroneverdi 2014). ............................................. 154 Tabell 51. Sum inntekter til Sirdal kommune ved prosjektet (fast kroneverdi 2014). ................................................... 155 Tabell 52. Verdikriterier for friluftsliv. Kilde: DN håndbok 25‐2004. .............................................................................. 158 Tabell 53. Sammenstilling av verdi. Kilde: DN håndbok 25‐2004. .................................................................................. 158 Tabell 54. Omfangskriterier for friluftsliv. Kilde: DN‐håndbok 18‐2001. ........................................................................ 159 Tabell 55. Oppsummering av delområdenes verdi som friluftsområder. ...................................................................... 170 Tabell 56. Verdikriterier for turisme og reiseliv. ............................................................................................................ 178 Tabell 57. Omfangskriterier for turisme og reiseliv. ....................................................................................................... 178 Tabell 58. Overnattingssteder i tilknytning til influensområdet..................................................................................... 180 Tabell 59. Turistattraksjoner og reiselivsaktiviteter i tilknytning til influensområdet. .................................................. 182 Tabell 60. Oppsummering av konsekvensvurderingene på de ulike fagområdene. ...................................................... 184 VEDLEGG Vedlegg 1. KU‐programmet fra NVE. Vedlegg 2. Kart over områder med krypsiv i Kvina, hentet fra Krypsivprosjektet på Sørlandet. Vedlegg 3. Fare for remobilisering av giftig aluminium i brakkvannssonen. Notat fra NIVA. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 16 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 1 Forord 1 Forord I henhold til plan‐ og bygningslovens § 14‐2 og tilhørende forskrift av 01.04.2005 skal vannkraftanlegg med en årlig produksjon på over 40 GWh alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Sira‐Kvina Kraftselskap har Multiconsult AS, sammen med underkonsulenten Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), utarbeidet en konsekvensutredning for den omsøkte overføringen. De er utarbeidet to separate fagrapporter: 1) Hydrologi og 2) Øvrige temaer. Disse rapportene skal tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter (NVE og OED) når de skal fatte en beslutning på om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Miljørådgiver Kjetil Mork har vært Multiconsults oppdragsleder. Følgende personer har vært fagansvarlige for de ulike temaene/fagområdene som er behandlet i konsekvensutredningen: Hydrologi: Multiconsult v/ Kristine Lilleeng Walløe. Landskap: Multiconsult v/ Eva Hjerkinn. Inngrepsfrie naturområder (INON): Multiconsult v/ Kjetil Mork. Kulturminner og kulturmiljø: Multiconsult v/ Vigdis Berge. Flora og fauna (naturmiljø): Multiconsult v/ Kjetil Mork. Fisk/ferskvannsbiologi (ikke‐anadrom strekning): Sira‐Kvina Kraftselskap v/ Lars J. Gjemlestad. Fisk/ferskvannsbiologi (anadrom strekning): NINA v/ Kjetil Olstad. Naturressurser: Multiconsult v/ Annbjørg Backer Lied. Vannkvalitet / Utslipp til vann og grunn / Forurensning: Multiconsult v/ Silje Røysland. Annen forurensning (støy og støv): Multiconsult v/ Kjetil Mork. Samfunnsmessige virkninger: Multiconsult v/ Alexander Kristiansen. Friluftsliv: Multiconsult v/ Annbjørg Backer Lied. Reiseliv: Multiconsult v/ Annbjørg Backer Lied. Per Øyvind Grimsby har vært prosjektleder for Sira‐Kvina Kraftselskap. Vi vil takke for et godt og konstruktivt samarbeid på dette prosjektet. Vi vil også takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Alle fotografier, kartfigurer og illustrasjoner er utarbeidet av Multiconsult om ikke annet vises. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 17 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 2 Utbyggingsplanene 2 Utbyggingsplanene Sira‐Kvina kraftselskap ble stiftet i 1963 med formål å bygge ut kraftkildene i Sira‐ og Kvinavassdragene, og de står nå bak utbyggingsplanene i Knabeåna og Solliåna i Kvinesdal kommune (se figur 1 for en oversikt over prosjektets beliggenhet). Knabeåna og Solliåna er planlagt overført til de eksisterende kraftverkene, Tonstad (960 MW) og Åna‐Sira (150 MW), via det regulerte Homstølvatnet. Vassdragene er typiske sørlige kystfelt med høy avrenning vinter og høst og perioder med lavvannføring sommerstid. Nedbørfeltet til Knabeåna dekker 29,2 km2 og elva har en midlere avrenning på 2,2 m3/s. Knabeåna tas inn på tunnelen via et bekkeinntak på kote 510 (se også figur 2). Bekkeinntaket dimensjoneres for å ta relativt høye vannføringer inn på tunnelen, slik at man reduserer flommene i vassdraget. Den delen av nedbørfeltet til Solliåna som skal overføres utgjør 22,3 km2 og elva har en midlere avrenning på 1,4 m3/s. Inntaket i Solliåna er foreslått plassert på nordre bredde av Heievatn (kote 499,5). Det er også planlagt en 70 m lang terskel i Solliåna, nedenfor Langevatnet, slik at avrenningen fra Langevatnet føres nordover til Heievatnet og inn på tunnelen mot Homstølvatn. Dagens vannstand i Langevatnet heves permanent med ca. 1,2 m, fra kote 498,3 til 499,5, og dette vil sette ca. 0,2 km2 landareal under vann. Etter utbygging vil vannstandsvariasjonen i de to vannene ligge godt innenfor det som er normal vannstandsvariasjon i dag. De to tunnelene vil bli drevet fra et 250 m langt tverrslag på nordsida av Knabeåna. Tunnelen til Heievatn vil ha en lengde på ca. 4,4 km, mens tunnelen til Austdøla vil ha en lengde på ca. 5,0 km. Tverrsnittet vil bli ca. 20 m2. Tunnelen fra Heievatn og vil gå via et lavbrekk under Knabeåna til sammenkobling med eksisterende tunnel ved Austdøla på kote 484. Vannet overføres videre til Homstølvatn via eksisterende tunnel. Størstedelen av anleggsarbeidet vil foregå i Knabendalen. Her er det planlagt et riggområde for driving av tunnel både mot Austdøla og Heievatn. Tunnelmassene er planlagt deponert i nærområdet til tverrslaget. Ved Heievatn/Langevatn vil det bli to små arbeidsområder med fangdammer i forbindelse med bygging av det nye inntaket og den nye terskelen. Det foreligger omfattende planer om miljøtiltak i Kvina (heretter benevnt miljødesign Kvina). En del av disse tiltakene forutsetter at det gis konsesjon til en overføring av Knabeåna og Solliåna, og er derfor inkludert i utbyggingsplanene og hensyntatt i konsekvensvurderingene i denne rapporten. Noen tiltak gjennomføres som en del av eksisterende (Trælandsfoss) eller omsøkte (Rafoss) kraftverk, og inngår da som en del av 0‐alternativet. Dette er nærmere beskrevet i tabellen under. Tabell 1. Planlagte miljøtiltak i Kvina. Kilde: Sira‐Kvina kraftselskap. Tiltak Kommentar 1) Biotop‐ forbedrende tiltak på lakseførende strekning På strekningen mellom Klosterøya og Liknes er det allerede gjennomført betydelige arbeider med utskifting av bunnsubstrat for å bedre oppvekstforholdene, ombygging av terskler, samt etablering av gytearealer for laks og sjøørret. Allerede gjennomførte tiltak har resultert i økt produksjon av laksesmolt. Det er planer for ytterligere tiltak på terskler og strekninger som er viktig for gyting og oppvekst (oppstrøms Liknes). Disse tiltakene ligger inne som en del av utbyggingsplanene for overføringen av Knabeåna og Solliåna, og forventet effekt/virkning er vurdert i denne konsekvensutredningen. 2) Etablering av vannpool for Kvina 126364‐TVF‐RAP‐0002 Ved å sette av i snitt ca. 11 % av vannmengden som overføres fra Knabeåna og Solliåna kan man etablere en vannbank eller vannpool som kan disponeres i form av økt vannføring på kritiske og prioriterte tidspunkt. Noe av vannet slippes som permanent minstevannføring i Knabeåna og Solliåna (se omtale under), mens det øvrige slippet skjer fra Homstølvatnet. 1. mars 2015 Side 18 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 2 Utbyggingsplanene Tiltak Kommentar Sira‐Kvina kraftselskap har i konsesjonssøknaden lagt til grunn at krav til restvannføring ved Stegemoen i Kvina økes til minimum 5 m³/s, fra dagens 3,7 m³/s (sommer) og 1,3 m³/s (vinter). I tillegg planlegges det å slippes lokkeflommer for å sikre oppvandring av gytefisk og utvandring av smolt. Siden periodene med svært lav vannføring er en flaskehals for anadrom fisk i Kvina, vil dette tiltaket innebære en betydelig forbedring av forholdene i Kvina (se kap. 9). Dette tiltaket ligger inne som en del av utbyggingsplanene for overføringen av Knabeåna og Solliåna, og forventet effekt/virkning er vurdert i denne konsekvensutredningen. 3) Laksetrapp i Rafoss Rafoss utgjør i dag et naturlig vandringshinder i Kvina. I forbindelse med utbygging av kraftverk i Rafoss tenkes etablert en laksetrapp med inngang i kraftverkets utløp. Løsningen som er valgt sikrer en optimal løsning mht oppvandring av laks. Tiltaket gir en økt lakseførende strekning på ca. 8,0 km. Det skal i tillegg bl.a. etableres et eget lakseobservatorium i tilknytning til laksetrappa. Turstier og friluftsområder i området skal oppgraderes og gjøres tilgjengelig for besøkende. Siden disse tiltakene er en del av utbyggingsplanene for omsøkte Rafoss kraftverk, inngår de som en del av 0‐alternativet. Virkningene av tiltaket er derfor ikke vurdert i konsekvensutredningen for overføringen av Knabeåna og Solliåna. 4) Fiskepassasje og andre tiltak i Trælandsfoss kraftverk Trælandsfoss AS fikk i 2009 en konsesjon som inneholder bestemmelser som skal sikre oppvandring og utvandring av laks. I denne rapporten forutsetter vi derfor at gytefisk skal kunne passere Trælandsfoss kraftverk på vei opp, og at smolt og utgytt fisk skal kunne passere kraftverket uskadd på vei til sjøen. Siden disse tiltakene er en del av konsesjonsvilkårene til Trælandsfoss kraftverk, inngår det som en del av 0‐alternativet. Virkningene av tiltakene er derfor ikke vurdert i konsekvensutredningen for overføringen av Knabeåna og Solliåna. 5) Opprensking av begroing og sedimenter i Kvina Som et ledd i arbeid med revisjon av konsesjonsvilkår utarbeider Sira‐Kvina kraftselskap langtidsplaner for fremtidig skjøtsel av begroingsarter og opprensking av sedimenter fra vassdraget. Det legges opp til omfattende opprensking av vannvegetasjon som spesielt i øvre deler av vassdraget medfører store problemer for utøvelse av friluftsliv og forringelse av landskapskvaliteten. Det ses også på planer for etablering av luker i terskler, og styringsregimer for å kunne drive skjøtsel av krypsiv med regulering av terskelbasseng. Ansvarsforholdet knyttet til dette arbeidet er imidlertid delt med staten, som ansvarlig for den utlekking av Knabensedimenter som har forekommet. Disse tiltakene vil bli gjennomført uavhengig av en eventuell overføring av Knabeåna og Solliåna. Virkningene av tiltaket er derfor ikke vurdert i konsekvensutredningen for overføringen av Knabeåna og Solliåna. Som nevnt under punkt 2, legger Sira‐Kvina kraftselskap opp til minstevannslipp i Knabeåna og Solliåna. I Knabeåna er det foreslått 1000 l/s i sommerhalvåret (1. mai – 30. september) og 170 l/s i vinterhalvåret (1. oktober til 30. april). Tilsvarende tall for Solliåna er 100 l/s både i sommer‐ og vinterhalvåret. Dette gir følgende middelvannføring i de to elvene: Tabell 2. Omsøkt minstevannføring og restvannføring ned mot samløpene med Kvina. Tall i l/s. Knabeåna Solliåna Sommer Vinter Sommer Vinter Minstevannføring fra inntaket 1000 170 100 100 Midlere avrenning fra restfeltet 1360 1680 940 1160 Restvannføring ved samløpet med Kvina 2360 1850 1040 1260 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 19 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 2 Utbyggingsplanene Figur 1. Prosjektets beliggenhet. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 20 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 2 Utbyggingsplanene Figur 2. Oversikt over utbyggingsplanene. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 21 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 3 Metodikk Tilleggsoverføringene har et brutto, årlig energipotensial i Tonstad og Åna‐Sira kraftverk på ca. 123 GWh (med slipp av kun alminnelig lavvannføring). En gjennomføring av alternativ 2 i NINA‐rapporten Tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina, som er den omsøkte utbyggingsløsningen, vil redusere netto energiproduksjon til ca. 110 GWh. Utbyggingskostnaden for tiltaket er beregnet til ca. 265 millioner kroner, noe som gir en utbyggingspris på 2,41 kr/KWh ved en produksjon på 110 GWh. Kostnader ved erverv av fallretter kommer som et tillegg, og dette vil øke utbyggingsprisen noe. For mer informasjon om de tekniske planene viser vi til konsesjonssøknaden. For detaljer vedrørende hydrologiske forhold i vassdragene før og etter utbygging, viser vi til hydrologirapporten (Multiconsult, 2014). 3 Metodikk 3.1 KU‐programmet Utredningsprogrammet, fastsatt av Norges vassdrags‐ og energidirektorat (NVE) den 19. august 2014, har gitt retningslinjene for den konsekvensutredningen som nå foreligger. Vi viser til Vedlegg 1 for en oversikt over KU‐programmet. 3.2 Datagrunnlag/‐kvalitet Under hvert tema/fagområde er det gitt en kort beskrivelse av hvilke datakilder som ligger til grunn for områdebeskrivelsen og verdivurderingen. Det er også gjort en vurdering av hvor godt dette datagrunnlaget er. Desto bedre datagrunnlaget/‐kvaliteten er, desto mindre usikkerhet er det knyttet til omfangs‐ og konsekvensvurderingene. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper: Tabell 3. Klassifisering av datakvalitet. Klasse Beskrivelse 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag 3.3 Vurdering av verdier og konsekvenser Denne konsekvensutredningen er, for de fleste temaer/fagområder, basert på en ”standardisert” og systematisk tre‐trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens Vegvesen 2006). Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere området sine karaktertrekk og verdier innenfor de ulike temaene/fagområdene. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksemplet under). Verdikriteriene som er benyttet i denne utredningen er angitt innledningsvis under hvert tema/fagområde. Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 22 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 3 Metodikk Trinn 2 består i å beskrive og vurdere utbyggingens omfang/virkning. Tiltakets omfang/virkning blir vurdert både i tid og rom og ut fra sannsynligheten for at virkningen skal oppstå. Omfanget blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen, og langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksemplet under). Omfangskriteriene som er benyttet i denne utredningen er angitt innledningsvis under hvert tema/fagområde. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Det tredje og siste trinnet i konsekvensvurderingene består i å kombinere verdien av området og utbyggingens omfang/virkning for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammen‐ stillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se figuren til høyre). De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved å benytte symbolene ”+” og ”‐”. Hovedpoenget med å strukturere vurderingen av konsekvenser på denne måten, er få fram en nyansert og presis presentasjon av konsekvensene av et tiltak. Dette vil også gi en rangering av konsekvensene etter deres viktighet. En slik rangering kan på samme tid fungere som en prioriteringsliste for hvor man bør sette inn ressursene i forhold til avbøtende tiltak og overvåkning. Figur 3. Konsekvensvifte (Statens vegvesen, 2006). 3.4 Avgrensning av tiltaks‐ og influensområdet Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet (jf. §3 i vannressursloven), mens influensområdet også omfatter de tilstøtende områder der tiltaket kan tenkes å ha en effekt. Tiltaksområdet til dette prosjektet omfatter fysiske installasjoner og øvrige berørte arealer innenfor nedbørfeltene til Solliåna, Knabeåna og Austdøla, dvs. inntak, tverrslag, terskler, riggområder, massedeponier, neddemte arealer, etc. (se figur 2). Influensområde vil avhenge av hvilket fagområde som behandles. Når det gjelder biologisk mangfold, vil områder nært opp til anleggsområdene kunne bli påvirket særlig under anleggsperioden. Hvor store områder rundt som blir påvirket, vil variere både geografisk og i forhold til topografi og hvilke arter en snakker om. For vegetasjon kan en grense på 20 m fra fysiske inngrep være rimelig, men ofte 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 23 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 3 Metodikk mer i områder med fosserøykpåvirkning, mens det for vilt vil kunne dreie seg om vesentlig mer grunnet forstyrrelser i anleggsperioden (opp til 1 km for arter som kongeørn, hønsehauk.fl.). Når det gjelder landskap og friluftsliv vil influensområdet kunne defineres som hele området inngrepet er synlig fra. I denne konsekvensutredningen varierer som sagt influensområdet fra fagområde til fagområde. Generelt er det lagt mest vekt på område ne langs Knabeåna og Solliåna, som er de områdene som blir mest berørt av utbyggingen, men Kvina er også inkludert i influensområdet på flere temaer siden vassdraget påvirkes av den planlagte overføringen eller noen av miljøtiltakene (se tabell 1) som er planlagt. Sistnevnte gjelder spesielt temaene Landskap, Fisk (anadrom strekning), Bunndyr, Vannkvalitet/utslipp til vann og grunn/forurensning, Samfunnsmessige virkninger, Friluftsliv og Reiseliv. 3.5 0‐alternativet Konsekvensene av den omsøkte overføringen fremkommer ved å måle forventet tilstand etter gjennomføring av tiltaket mot forventet tilstand uten tiltaket (0‐alternativet). 0‐alternativet tar utgangspunkt i dagens situasjon med forventet utvikling for de ulike temaene/fagområdene innenfor influensområdet de neste 20 årene, uten overføring av Knabeåna/Solliåna. 0‐alternativet forutsetter imidlertid at andre planer i influensområdet gjennomføres, og de viktigste av disse planene er kort omtalt under. 0‐alternativet er definert å omfatte bl.a. følgende private og offentlige planer: ‐ Bygging av laksetrapp i Rafoss kraftverk med tilhørende utvidelse av anadrom strekning 8,0 km oppover i vassdraget (se tabell 1). ‐ Tiltak for å lette oppvandring og hindre fiskedød i Trælandsfoss kraftverk (se tabell 1). ‐ Gjennomføring av planlagt utbygging av hyttefelt og turisttilbud på Knaben. ‐ Utbygging av Tonstad vindkraftverk. 0‐alternativet omfatter ikke: ‐ Utbygging av Buheii vindkraftverk (det er ikke gitt konsesjon til utbyggingen per februar 2015, og tiltaket kan derfor ikke inngå i 0‐alternativet). Figur 4. Heievatnet. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 24 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap 4 Landskap 4.1 Innledning Begrepsdefinisjoner fra den europeiske landskapskonvensjonen: Landskap – betyr et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra, og samspillet mellom naturlige, og/eller menneskeskapte faktorer (Nordens landskap, 2003). Landskapet er de fysiske omgivelsene vi lever og beveger oss i. Det omfatter alt fra naturlandskap til bylandskapet, og alt fra hverdagslandskapet til opplevelsesrike reisemål. Det kan være viktig identitetsskaper eller ramme for opplevelser. Det er mange ulike interesser og brukergrupper knyttet til et landskap, og like mange ulike måter å oppleve landskapet. Landskapet påvirkes både av menneskelig aktivitet og av naturprosesser, og er i stadig endring. Landskapet har en egenkvalitet og det er viktig å beskrive kvalitetene i og verdiene av et landskap for å kunne forvalte det som en ressurs. I tillegg kan landskap stå overfor trusler som forringer kvalitetene dersom ingenting gjøres aktivt for å motvirke dette. I dette kapitlet redegjøres det for landskapet som blir påvirket av overføringen av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn. Kvalitetene i landskapet vurderes og beskrives. 4.2 Metodikk 4.2.1 Datagrunnlag og ‐kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Beskrivelse av de tekniske planene og oversiktskart. Befaring: Området har blitt befart flere ganger og til ulike tider av året. Det har vært tatt en rekke bilder av vassdraget ved ulike vannføringer med tanke på å få vist hvordan vassdraget fremstår som landskapselement og for å få vist hvilken effekt den foreslåtte minstevannføringen vil ha. Norsk institutt for Skog og Landskap (tidl. NIJOS) – beskrivelse av landskapsregion 5 Skog og heiebygdene på Sørlandet, overordnet nivå. Naturbase – informasjon om kulturlandskap, friluftsområder, naturvernområder o.l. Kartdata: - Digitalt kartgrunnlag (N50) - NIJOS inndeling i Landskapsregioner og underregioner - Norge i bilder og Norge i 3D, samt ortofoto på nett 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 25 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap Foto av ulike vannføringer. Datagrunnlaget vurderes som godt (2) til svært godt (1). 4.2.2 Verdi‐ og omfangskriterier I denne utredningen er verdi‐ og omfangskriteriene fra Statens vegvesens Håndbok 140 benyttet. Disse kriteriene er angitt i tabellene til høyre. Tabell 4. Verdikriterier for temaet landskap. Kilde: Statens vegvesen (2006). Tabell 5. Omfangskriterier for temaet landskap. Kilde: Statens vegvesen (2006). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 26 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap Figur 5. Oversikt over delområder og landskapsregioner langs Knabeåna,Solliåna og øvre del av Kvina. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 27 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap Figur 6. Oversikt over delområder og landskapsregioner langs midtre og nedre del av Kvina. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 28 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap 4.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering I forbindelse med utredningen for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn har vi delt inn influensområdet for landskap i følgende delområder (se figur 5 og 6): 1. Knabedalen og nedre del Austdøla 2. Heiene og Sollivassdraget 3. Kvina 4.3.1 Delområdet Knabedalen og nedre del Austdøla Knabedalen ligger i Landskapsregion 5, Skog og heiebygdene på Sørlandet. Dalen er skilt ut som en egen underregion (Puschman 2005). Regionen strekker seg fra Nordsjøvassdraget i øst til Sirdalsvannet i vest, og ligger i et område med næringsfattige bergarter. Landskapet er dominert av lave åser og småkupert heielandskap som er gjennomskåret av sprekkedaler. Flere U‐formede daldrag i nord‐sør gående retning utgjør ofte regionens hovedakser og orienteringspunkt. Utallige mindre bergkoller og åssider hever seg over dalbunnene, og hindrer utsyn lengre frem enn til neste kolle eller dalsving. De små og oppstikkende terrengformene fremstår ofte som karrige, og knudrete bergflater og bart fjell er vanlig å se. Mange små skogsvann er karakteristisk. Disse ligger ofte avgrenset og stengt mellom lave bergkoller og åsdrag og utgjør viktige landskapselement i de mange små landskapsrommene, selv om de ikke alltid er like synlige fra gjennomfartsveiene. Det karrige, tynne jorddekket favoriserer furua, som er det dominerende treslaget i regionen og som ofte sees i mosaikk med bart fjell eller som silhuett der den dekker koller og åsdrag. I skoglandskapet ligger gårdene enkelt‐ eller grendevis i små, lukkede landskapsrom. Dagens aktive gårder er gjennomgående små, og drives ofte i kombinasjon med skogbruk. Regionen, særlig heitraktene har mange minner etter tidligere bosetting. Jordbruksbosettingen har røtter tilbake til jernalder og vikingtid. Regionen er i det store og hele spredtbygd og tynt befolka, med mest bebyggelse i de store dalførene. Veinettet følger ofte hoved‐ og sprekkdaler på en kronglet ferd fra bygd til bygd. Tiltaksområdet i Knabedalen består for det meste av glissen furuskog med lyngvegetasjon og myrområder omgitt av lave åser med mye grunnfjell i dagen. Elva Knabeåna renner fra Store Knabetjønn gjennom Knabedalen, forbi Knaben gård ned til Knabehylen hvor den møter Kvina. Det går veier innover dalen på begge sider av vassdraget. Hovedveien (Fv 839) går for det meste på sørsiden av vassdraget. Veien går på nordsiden et lite stykke ved Knaben gård og krysser elva på to steder. En privat mindre vei går på nordsiden av elva mellom Knaben gård og hyttefeltet Kvinavegen. En kraftlinje går gjennom hele Knabedalen. Ved Grydefossen og Bjørlofossen ligger det rester etter kraftverk som ble brukt i forbindelse med gruvedriften tidlig på 1900‐tallet. Ved Bjørlofossen ligger det en terskel/dam (Pelledammen) i dag. Ovenfor terskelen ligger et nyanlagt renseanlegg. Ved utløpet av Store Knabetjønn ligger det en fyllingsdam og en terskel. Elva er mer eller mindre synlig fra store deler av hovedveien gjennom Knabedalen. Den er spesielt godt synlig i landskapet ved Pelledammen hvor den renner over et parti med fjell i dagen. Fra Pelledammen og oppover mot Store Knabetjønn er elva sett fra veien forholdsvis skjult i terrenget. Nederst i Knabedalen ligger Knaben gård som har fulldyrkete arealer og noe innmarksbeite ned mot elva. Det er de siste årene bygd mange hytter og det finnes både spredt hyttebebyggelse og hyttefelt i området. Kvinavegen og Løgeheia er en av flere hyttegrender i Knabenområdet. På sørsiden av Knabeåna, i nær tilknytning til Løgehøla hyttegrend, ligger et alpinanlegg. Innerst i dalen ligger tettstedet Knaben og Knaben gruver som er et stort gruvedriftsområde med tilhørende anlegg, deponi og tekniske installasjoner. I dette gruveområdet viker naturpreget til fordel 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 29 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap for et landskap preget av store inngrep. Stedet er et nedlagt gruvesamfunn som i dag har betydelig aktivitet fra leirskole og hyttefolk. Miljøet er preget av spor fra gruvedrift ved bl.a. et stort sanddeponi, vaskehall og arbeiderboliger. Skolen som ble bygget rett før gruvene ble nedlagt i 1973 er blitt leirskole. Det ligger i dag et gruvemuseum i tilknytning til de nedlagte gruvene. Tiltaksområdet i Austdøla har i dag en dam og et inntak som ligger i en smal v–dal dominert av glissen furuskog og lyngvegetasjon. Elveløpet nedstrøms dam er tørrlagt og dam/vannspeil har en langstrakt utforming. Området ligger innenfor underregionen Knabedalen (Puschman 2005) og deler mange av de samme kvalitetene som delområdet for øvrig. Delområdet har i nedre del av Knabedalen visuelle kvaliteter som er typisk for regionen. Landskapsbildet er sammensatt med vanlige gode visuelle kvaliteter ved Knaben gård og langs Knabeåna. I øvre del av Knabedalen har området reduserte visuelle kvaliteter i form av inngrep etter gruvedrift og sanddeponier. Delområdet vurderes å ha middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Figur 7. Elva Knabeåna renner gjennom et område med glissen furuskog med lyngvegetasjon og myrområder omgitt av lave åser med mye grunnfjell i dagen. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 30 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap Figur 8. Tettstedet Knaben med Knaben gruver. Det store sanddeponiet er godt synlig i området. Figur 9. Hyttefeltet Reinshommen er et av de mange hyttefeltene i Knabedalen. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 31 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap Figur 10. Nederst i Knabedalen ligger Knaben gård som har fulldyrkete arealer og noe innmarksbeite ned mot elva. 4.3.2 Delområdet Heiene og Sollivassdraget Heievatnet og Sollivassdraget ligger i Landskapsregion 14 Fjellskogen i Sør‐Norge, underregion Åseralsheiane, som omfatter større sammenhengende fjellskogområder på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag (Puschman 2005). Regionen, som strekker seg over store områder, inneholder et stort spekter av ulike geologiske bergartsgrupper, noe som igjen gir opphav til ulike typer landskap. I Vest Agder ses ofte storkupert hei. Morenedekkene demper berggrunnsstrukturene, noe som sterkt kan påvirke hovedformene. Dette sees blant annet i nakne og storkuperte heiområder, som ofte har svært rotete og uoversiktlig terreng. Utallige små og store vann preger i ulik grad fjellskoglandskapet. Den overordna vegetasjonen domineres av fjellbjørkeskog og stedvis noe lågvokst, glissen barskog. Regionen har lite fast bosetting, men har fra gammelt av vært hovedområde for seterbruk. Det mer ekstensive slåtteseterbruket i Agder er imidlertid utsatt for gjengroing. Turisttrafikk og friluftsliv utgjør i dag en formidabel faktor i bruken av regionen. Der regionen preges av tekniske anlegg vil terreng og skog ofte ”skjule” mye av de nye anleggene. Heievatnet og Langevatnet ligger i et heiområde med småkupert landskap sør for Knabedalen. Vannet i Solliåna renner fra Heievatnet nedover til Langevatnet. Heievatnet ligger på kote på 500 moh, mens Langevatnet ligger på 499 moh. Vannet renner så videre i Langvassåni til Hokksjøvatnet og videre ned Solliåna til det møter Kvina ved Solli gård. Terrenget faller forholdsvis bratt ned mot vannflaten langs store deler av vannene, slik at vannene blir egne avgrensende landskapsrom. Det går en vei inn til nordenden av Heievatnet og videre til gården Håland som består av flere bygninger. I tilknytning til den nedlagte gården er det noe dyrka mark og beiteområder. Terrenget rundt Heievatnet er lite brukt i friluftssammenheng. I nordøstenden av Heievatnet er det registret et jernvinneanlegg fra jernalderen der det er gjort funn av sinders (jernslagg). Området er automatisk fredet etter kulturminneloven. Langevatnet ligger i et smalere daldrag og har relative bratte fjellsider 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 32 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap og en del flate våtmarksområder. I den sørlige enden av Langevatnet er landskapet som grenser til vannet flatere med noen myr – og våtmarksområder, slik at landskapsrommet er noe åpnere. I utløpet av Langevatnet finnes det spor etter gamle terskler fra tømmerfløtetiden, ellers fremstår området som urørt. Langvassåni renner i skarpe svinger ned mot Hokksjøvatnet. Heievatnet og Sollivassdraget er preget av ordinære vegetasjonsstyper med fattig furuskog med lyngvegetasjon og noen myrområder inn i mellom. I den sørlige enden av Langevatnet ligger det et større myr‐/våtmarksområde. Ved Solli ligger idylliske Solli jaktgård. Gården ble bygd på 1800‐tallet og til gården hører i dag 7000 mål med skog. Gården har nylig blitt renovert og eierne driver med hjorteoppdrett i tillegg til guidet jakt i området. Ved Solligård renner Solliåna over et roligere parti under en bro og danner et idyllisk landskapsrom rundt gården. Mellom Solli gård og Hokksjøvatnet renner Solliåna i et bratt parti hvor Sollisfossen er et fremtredende landskapselement. Ved utløpet av Hokksjøvatnet renner elva over et bratt parti med fjell i dagen og danner en mindre foss, men denne er noe mindre tilgjengelig. Hokksjøvatnet fremstår som et eget landskapsrom med den relativt runde vannflaten og de kuperte skogkledde fjellsidene som romavgrensninger. En lite brukt sti går fra Solli gård og opp til Hokksjøvatnet. Ved Hokksjøvatnet er det satt opp en lavo som sammen med stien brukes i forbindelsene med jakt. Delområdet har visuelle kvaliteter som er typisk for regionen. Landskapsbildet er sammensatt med gode visuelle kvaliteter som landskapsrommene ved de ulike vannene og fosser som viktige landskapselementer langs Sollivassdraget. Området fremstår i stor grad som urørt. Delområdet vurderes å ha middels til stor verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Figur 11. I nordenden av Heievatnet ligger gården Håland. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 33 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap Figur 12. Langevatnet sett fra sørenden. Figur 13. Hokksjøvatnet og Solliåna sett fra sørvest. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 34 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap Figur 14. Sollisfossen er et fremtredende landskapselement i Solliåna. Figur 15. Solli gård og Solliåna danner et idyllisk landskapsrom. 4.3.3 Delområdet Kvina Delområdet Kvina ligger i Landskapsregion 5, Skog‐ og heiebygdene på Sørlandet, og store deler av Kvina ligger i underregion Skog‐ og heibygder i Vest ‐Agder. Landskapet er dominert av lave åser og 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 35 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap småkupert heielandskap som er gjennomskåret av sprekkedaler. Delområdet Kvina er et U‐formet daldrag som strekker seg i nord‐sør gående retning. I øvre del av daldraget er det mindre bergkoller og åssider som hever seg over dalbunnen, og hindrer utsyn lengre frem enn til neste kolle eller dalsving. Istidens store bre skapte et landskap hvor fjellheiene runder seg mot en buet dal. Det karrige, tynne jorddekket favoriserer furua, som er det dominerende treslaget i regionen og som ofte sees i mosaikk med bart fjell eller som silhuett der den dekker koller og åsdrag. I skoglandskapet ligger gårdene enkelt‐ eller grendevis i små, lukkede landskapsrom. Dagens aktive gårder er gjennomgående små, og drives ofte i kombinasjon med skogbruk. Nedre del av daldraget er mer åpent og det finnes store flater med jordbruksmark. Innerst på flaten ligger Kvinesdal sentrum – Liknes hvor det er mer konsentrert bebyggelse med butikker, skole, Kvinesdal stadion, og omsorgssenter. Elva Kvina bukter seg gjennom hele daldraget. Nederst i rolige svinger gjennom fruktbare, vide jordbruksmarker. Nord for Liknes deler daldraget seg opp i to dalfører. Vesterdalen strekker seg videre nordover med elva Store‐Kvina. Det ligger flere fosser langs Store‐ Kvina, blant annet Rafossen som er et viktig landskapselement i området. Landskapet langs Store‐Kvina er et småbrukslandskap som er typisk for Kvinesdal. Tun med gårdsbebyggelse, små slåttenger med utmarksbeite og åpen eikeskog tett på, adskilt av steingjerder, buveier og landbruksveier. Fylkesvei 465 går gjennom hele delområdet Kvina og følger siden av dalbunnen og elva. På grunn av det småkuperte landskapet og vegetasjon har man glimtvis utsyn til elva fra fylkesveien. Elva Kvina med sine utbuktninger og variasjoner, fra nesten stillestående vann til stryk og fosser, er et viktig landskapselement i daldraget. Figur 16. Kvina sett nordover fra brua ved Solli. Delområdet har visuelle kvaliteter som er typisk for regionen. Landskapsbildet er sammensatt med vanlige gode visuelle kvaliteter, som elva Kvina. Delområdet vurderes å ha middels verdi. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 36 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Figur 17. Kvina ved Lindefjeld. 4.4 Mulige konsekvenser 4.4.1 0‐alternativet 0‐alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling innenfor influensområdet uten utbygging innenfor et 20 års perspektiv. Vi kjenner ikke til at det foreligger konkrete planer om andre tiltak som kan påvirke landskapet i området i vesentlig grad, og det forventes derfor ingen forandring i forhold til dagens situasjon. Per definisjon settes konsekvensene av 0‐alternativet til ubetydelig/ingen (0). 4.4.2 Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn Delområdet Knabedalen og nedre del Austdøla Inntak og inntaksmagasin I Knabedalen vil tiltaket medføre etablering av en terskel med tilhørende inntak og et lite inntaksmagasin i Knabeåna. Bekkeinntaket er tenkt på nordsiden av elveløpet på kote 510. Inntaket vil ligge like ved det nyetablerte renseanlegget hvor det allerede er gjort en del inngrep i forbindelse med byggingen. Inntaket og inntaksdammen vil være lite synlig fra veien på grunn av topgrafi og vegetasjon langs elva. Elva ligger her såpass dypt nede i terrenget slik at du må være helt inntil elva 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 37 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap og stå ved renseanlegget for å se inntaket og inntaksdammen. Bekken fra Tollaksvatnet tas også inn via et eget bekkeinntak på kote 510. Bekkeinntaket vil ikke være synlig fra veien på grunn av topografi og vegetasjon. Eksisterende inntak i Austdøla vil delvis bli bygget om og konstruksjonen vil fremstå noe annerledes enn den gjør i dag. Landskapsbildet i dette området vil ikke endre seg i vesentlig grad. Figur 18. Område for bekkeinntak i Knabeåna. Figur 19. Bildet viser Knabeåna ved Pelledammen med vannføring på 1200 l/s. Dette tilsvarer vannføring på 1000 l/s ved inntak. Elva fremstår tilnærmet normal med en vannføring som har rennende og brusende partier. Det visuelle inntrykket av elva vil være tilnærmet den samme som før utbygging, men uten flomtoppene. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 38 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap Figur 20. Bildet viser Knabeåna nedenfor Knaben gård med en vannføring på 1400 l/s. Dette tilsvarer vannføring nær opp til 1000 l/s ved inntak. Elva fremstår tilnærmet normal med et vanndekt areal på hele elvas bredde. Det visuelle inntrykket av elva vil være tilnærmet den samme som før utbygging, men uten flomtoppene. Vannføring Utbyggingen vil medføre redusert vannføring i Knabeåna i perioder med middels til høy vannføring, men samtidig økt vannføring i perioder med naturlig lav vannføring. Man mister flomtoppene og de høye vannføringene, men unngår samtidig de svært lave vannføringene i Knabeåna som man i dag opplever i lange perioder. Vannføringen blir med andre ord mye mer stabil enn i dag. Tapet av variasjon i vannføringen, med de konsekvenser det har for landskapsopplevelse og –inntrykk, oppveies av den økte lavvannføringen i vassdraget i sommerhalvåret. Vannføringen vil bestå av en minstevannføring på 1000 l/s i sommerhalvåret (1. mai – 30. september) og 170 l/s i vinterhalvåret (1. oktober ‐ 30. april). De største endringene i vannføring vil skje rett nedstrøms inntaket. Videre nedover i vassdraget vil restvannføringen bidra til en gradvis større vannføring. Nede ved samløpet med Kvina vil Knabeåna ha en middelvannføring etter utbygging på 2360 l/s i sommerhalvåret og 1850 l/s i vinterhalvåret. Elva er mer eller mindre synlig fra store deler av hovedveien gjennom Knabedalen. Den er spesielt godt synlig i landskapet ved Pelledammen hvor den renner over et parti med fjell i dagen. Fra Pelledammen og oppover mot Store Knabetjønn er elva sett fra veien forholdsvis skjult i terrenget. Om vinteren er vassdraget jevnt over tilfrosset og dekket av snø, og den landskapsmessige effekten av minstevannføring vil da være liten. I Kvina vil det ikke skje noen fysiske inngrep. Også her vil man oppleve noe redusert vannføring i perioder med middels til høye vannføringer, men samtidig økt vannføring i svært tørre perioder. I dag er vannføringen i Kvina i perioder svært lav, ned mot 2 m3/s ved Stegemoen, mens man etter utbygging aldri skal underskride 5 m3/s ved Stegemoen (som følge av bruk av vannpoolen). Dette vurderes som positivt for landskapsbildet. Reduksjon i flomtopper er trolig marginalt i forhold til visuelle virkninger. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 39 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap Adkomstvei Det vil bli etablert adkomstveier til inntak, tverrslag og massedeponi. Samlet lengde på nye veier i Knabedalen vil bli ca. 300 ‐ 600 meter. Deler av den private traktorveien som går på nordsiden av Knabeåna opprustes og brukes som adkomstvei til tverrslag og massedeponi. Veiene vil bli lite synlige fra hovedveien og kan istandsettes og samlet sett ha liten påvirkning på landskapet. Massedeponi, riggområder og tverrslag Noe av massene fra tunnelsprengningen vil trolig bli brukt til samfunnsnyttige formål, mens en del masser vil bli lagt i permenente deponier. Det er antatt 300 000 m3 masser fra tunneldrift, men hvor mye som vil bli permenent deponert og hvor mye som vil bli disponert til samfunnsnyttige formål er per i dag usikkert. Det er avmerket to massedeponier i nærområdet til tverrslaget. Deponiene vil være noe synlig fra veien sør for elva, men vil dempes av skogvegetasjon og det småkuperte terrenget. Riggområdet vil sannsynlig bli plassert i nærheten av inntak og tverrslag. Permenente og midlertidige deponier og riggområdet vil arronderes og i størst mulig grad tilbakeføres til opprinnelig tilstand, og dermed ha liten påvirkning på landskapet på lengre sikt. Tverrslaget med tunnelpåhugget vil ligge opp imot fjellsiden ved massedeponiene på nordsiden av Knabedalen. Tunnelpåhugget vil ligge relativt skjult i terrenget på grunn av topografi og vegetasjon og vil ikke være synlig fra hovedveien. Figur 21. Deponiområdet (midt i bildet på andre siden av elva) sett fra hovedveien. Deler av massedeponiet kan bli synlig, men vil dempes av skogvegetasjon og det småkuperte terrenget. Tiltakene vil stort sett være tilpasset og forankret til landskapets og stedets form og elementer i dette delområdet. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 40 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt til intet omfang) gir ubetydylig til liten negativ konsekvens (0/‐) i den langsiktige driftsfasen. I anleggsfasen vurderes utbyggingen å ha noe større konsekvenser for landskapsbildet i dette delområdet, dvs. liten til middels negativ konsekvens (‐/‐‐). Delområdet Heiene og Sollivassdraget Inntak og inntaksmagasin Inntaket i Solliåna er foreslått plassert i nordre bredde av Heievatnet (kote 499,5). Inntaket vil være synlig fra veien som går innover mot gården Håland. Med god landskapstilpassing og arrondering vil inntaket underordne seg landskapet og den visuelle kvaliteten vil ikke bli vesentlig redusert. Anleggsarbeidene og inngrepene ved inntaket i Heievatnet vil ikke komme i direkte konflikt med jernvinneanlegget som er fredet etter kulturminneloven. Det er planlagt en 70 m lang terskel i Solliåna, nedenfor Langevatnet, slik at avrenningen fra langevatnet føres nordover til Heievatnet og inn på tunnelen mot Homstølvatn. Dagens vannstand i Langevatnet heves permanent med ca. 1,2 m, fra kote 498,3 til 499,5, og dette vil sette ca. 0,2 km2 landarealer under vann. Etter utbygging vil vannstandsvariasjonen i de to vannene ligge innenfor det som er normal vannstandsvariasjon i dag. Hevingen av vannet vil medføre et noe endret landskapsbilde. Vannflatene vil bli større og mer sammenhengende og en vil miste noe av variasjonen i landskapsrommet. Hevingen vil være mest synlig i den sørlige enden av Langevatnet der terrenget er flatest. Selve terskelen vil bli noe synlig fra stien i sør, men vegetasjon vil dempe synligheten. Figur 22. Område for planlagt terskel. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 41 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap Figur 23. Bildet viser Solliåna ved Solli gård med vannføring på 200 l/s. Elva fremstår stillestående og med lite vann. Store steiner stikker opp og er tørrlagte. Redusert vannføring i Solliåna vil medføre endringer i landskapsbildet og redusere noe av idyllen i landskapsrommet rundt Solligård. Figur 24. Bildet viser en del av Sollisfossen med lav vannføring. Man kan anta at det visuelle inntrykket av fossen etter utbygging blir tilnærmet som dette. Fossen med noe rennende vann mellom fjellblokker og steiner oppleves som mindre mektig og med redusert inntrykkstyrke. Fossen vil ha redusert verdi som landskapselement. Vannføring Utbyggingen vil naturlig nok også medføre redusert vannføring i Solliåna. Vannføringen vil bestå av en minstevannsføring på 100 l/s i både sommer og vinterhalvåret. De største endringene vil skje rett 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 42 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap nedstrøms inntaket. Videre nedover i vassdraget vil restvannføringen bidra til en gradvis større vannføring. Nede ved samløpet med Kvina vil middelvannføringen være på henholdsvis 1040 l/s i sommerhalvåret og 1260 l/s i vinterhalvåret. Redusert vannføring i Solliåna vil medføre endringer i landskapsbildet. Om vinteren er vassdraget jevnt over tilfrosset og dekket av snø, og den landskapsmessige effekten av minstevannføringen vil da være liten. I Solliåna vil man få noen dager hvor vannføringen er større enn det som vist på bildene over (dvs. i flomsituasjoner), men de viser en tilnærmet normalsituasjon i perioden 1. mai – 30. september (sommerhalvåret). Adkomstvei Terskel ved Langevatnet skal bygges veiløst og basere seg på bruk av helikopter, snøskuter o.l. for bygging av denne. Riggområder Ved Heievatn og Langevatnet vil det bli to små riggområder med fangdammer i forbindelse med bygging av det nye inntaket og den nye terskelen. I anleggsperioden vil det være pågående arbeider tilknyttet inntaket i nordenden av Heievatnet, men i driftsfasen vil det ikke være store synlige spor. Riggområdene vil arronderes og tilbakeføres til opprinnelig tilstand og dermed ha liten påvirkning på landskapet over lengre sikt. Tiltakene vil stort sett være tilpasset og forankret til landskapets og stedets form og elementer i dette delområdet, men etter utbygging vil den reduserte vannføringen i Solliåna redusere den visuelle og landskapsmessige kvaliteten. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (lite til middels negativt omfang) gir middels negativ konsekvens (‐‐) både i anleggs‐ og driftsfasen. Delområdet Kvina I Kvina vil det ikke skje noen fysiske inngrep. Også her vil man oppleve noe redusert vannføring i perioder med middels til høye vannføringer, men samtidig økt vannføring i svært tørre perioder. I dag er vannføringen i Kvina i perioder svært lav, ned mot 1‐2 m3/s ved Stegemoen, mens man etter utbygging aldri skal underskride 5 m3/s ved Stegemoen (som følge av bruk av vannpoolen). Dette vurderes som positivt for landskapsbildet. Reduksjonen av midlere og høyere vannføringer har trolig marginal betydning i forhold til visuelle virkninger. Tiltakene vil styrke omgivelsenes kvaliteter og særpreg i delområdet Kvina. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen 126364‐TVF‐RAP‐0002 ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 1. mars 2015 Side 43 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (middels positivt omfang) gir middels positiv konsekvens (++) i den langsiktige driftsfasen. I anleggsfasen vurderes utbyggingen å ha ubetydelig/ingen konsekvens (0). Oppsummering Tabellen under gjør en oppsummering av konsekvensgrad for de ulike delområdene, hvilke konsekvens utbyggingen har for delområdene og en samlet vurdering for anleggs‐ og driftfase. Tabell 6. Oppsummering av konsekvenser for utbyggingen. Delområde 1. Knabedalen og nedre del av Austdøla 2. Heiene og Sollivassdraget Øverføring av Knabeåna og Solliåna Anleggsfasen Driftsfasen Liten til middels negativ konsekvens Ubetydelig til liten negativ konsekvens ‐ / ‐‐ 0/‐ Middels negativ konsekvens Middels negativ konsekvens ‐ ‐ ‐ ‐ Ubetydelig / ingen Liten til middels positiv konsekvens 0 +/++ Liten til middels negativ konsekvens Liten negativ konsekvens ‐/‐ ‐ ‐ 3. Kvina Samlet Konsekvensgrad Samlet sett vurderes utbyggingen å ha liten til middels negativ konsekvens (‐‐) for landskapsbildet, både i anleggs‐ og driftsfasen. 4.5 Mulige avbøtende tiltak Avbøtende tiltak blir normalt gjennomført for å unngå eller redusere negative konsekvenser, men tiltak kan også iverksettes for å forsterke mulige positive konsekvenser. I det følgende beskrives mulige tiltak som har som formål å minimere prosjektets negative, eller fremme de positive, konsekvensene for landskapsbildet i influensområdet. Under er det listet opp enkelte tiltak som kan bidra til å avbøte noe av konsekvensene for landskapsbildet i området. Terrengtilpasning adkomstveier Adkomstveiene må i størst mulig grad tilpasses og underordnes terrengformene. Landskapsutforming Dam og inntak må få en utforming med høy kvalitet tilpasset de respektive stedene. Både konstruksjoner og utearealene bør ha en arkitektonisk utforming som tar hensyn til terrenget, stedet og omgivelsene. Riggområde Det er viktig at det blir lagt stor vekt på at riggområdene blir plassert og utformet på en måte som skåner omgivelsene i størst mulig grad i anleggsfasen, og ikke skaper varige sår i terrenget. Landskapspleie Bevaring av vegetasjon for skjerming vil redusere negative visuelle effekter av konstruksjoner og redusert vannføring. Naturlig revegetering av områder som er blitt påvirket i anleggsfasen vil være et 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 44 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 4 Landskap viktig bidrag for å ivareta estetikken i natur‐ og kulturlandskapet. Før graving til tekniske anlegg bør det øverste jordsmonnet fjernes, lagres mest mulig uforstyrret og legges tilbake på områder som skal revegeteres. Jorda vil da virke som en naturlig frøbank og bidra til spiring av stedegne arter, som igjen vil øke sjansen for at de nye terrengformene vil underordne seg eksisterende landskap. Utforming av deponi For god landskapsmessig tilpasning er det viktig at deponiene blir utformet med utgangspunkt i eksisterende terreng. Nye landskapsformer må ta utgangspunkt i eksisterende former og underbygge eller spille opp mot disse. 4.6 Oppfølgende undersøkelser Det foreslås ingen videre undersøkelser tilknyttet temaet landskap utover en overvåkning av minstevannføring og kontroll av at avbøtende tiltak gjennomføres som fastsatt i en eventuell konsesjon. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 45 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 5 Inngrepsfrie naturområder (INON) 5 Inngrepsfrie naturområder (INON) 5.1 Innledning Inngrepsfrie naturområder defineres som områder som ligger en kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Veier, jernbanelinjer, vassdragsinngrep og større kraftlinjer er eksempler på tyngre tekniske inngrep. Det har siden midten av 1990‐tallet vært en politisk målsetting at inngrepsfri natur i størst mulig grad skal bevares for framtida. Målet om å bevare gjenværende inngrepsfri natur er uttrykt i flere stortingsmeldinger de senere årene, blant annet i St.meld.nr 17 (1998‐99) «Verdiskaping og miljø – muligheter i skogsektoren», nr. 39 (2000‐2001) «Friluftsliv», nr. 42 (2000‐2001) «Biologisk mangfold», nr. 21 (2004‐2005) og nr. 26 (2006‐2007) «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand». I «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» (2011) viser regjeringen til en forventning om at «hensyn til inngrepsfrie naturområder uten tyngre tekniske inngrep (INON‐områder) vektlegges i planleggingen». I dette kapitlet er dagens situasjon, og forventet tap av INON ved en overføring av Knabeåna og Solliåna, omtalt og vist på kart. 5.2 Metodikk 5.2.1 Datagrunnlag og ‐kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: INON versjon 01.2013 (Miljødirektoratet og AsplanViak AS) Datagrunnlaget vurderes som svært godt (1). 5.2.2 Verdi‐ og omfangskriterier Vi viser til tabell 7 for en oversikt over verdikriteriene for temaet inngrepsfrie naturområder (INON). Det foreligger ingen etablerte omfangskriterier når det gjelder tap av INON, så konsekvensene for dette temaet er skjønnsmessig vurdert på bakgrunn av erfaringer fra en rekke tilsvarende prosjekter. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 46 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 5 Inngrepsfrie naturområder (INON) Figur 25. Oversikt over inngrepsfrie naturområder (INON). Kilde: Miljødirektoratet og AsplanViak AS. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 47 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 5 Inngrepsfrie naturområder (INON) 5.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering Knabendalen og Austdøldalen er allerede preget av tyngre tekniske inngrep i form av vassdragsreguleringer, veger, hyttefelt, skianlegg, industri (nedlagt gruve) m.m. I disse to dalførene er det derfor ikke noen gjenværende inngrepsfrie naturområder, og dalførenes verdi i så måte vurderes som liten. Solliånas nedbørfelt er mye mindre preget av tyngre, tekniske inngrep. Det går en gammel grusvei og en 22 kV linje opp til den nedlagte gården i nordenden av Heievatnet, mens vassdraget forøvrig fremstår som uberørt. Gjenværende områder som er klassifisert som INON sone 2 vurderes å ha middels verdi, mens områder i INON sone 1 vurderes å ha stor verdi. De ulike delområdene innenfor influensområdet vurderes derfor å ha følgende verdi: Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Austdøldalen Knabendalen Solliåna 5.4 Mulige konsekvenser 5.4.1 0‐alternativet 0‐alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling innenfor influensområdet uten omsøkt spenningsoppgradering innenfor et 20 års perspektiv. Vi kjenner ikke til at det foreligger konkrete planer om andre tiltak som kan påvirke gjenværende INON‐områder i vesentlig grad, og det forventes derfor ingen endring i forhold til dagens situasjon. Per definisjon settes konsekvensene av 0‐alternativet til ubetydelig/ingen (0). 5.4.2 Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn Beregninger viser at utbyggingen vil medføre at 16,7 km2 med inngrepsfrie naturområder går tapt (se tabellen under, samt figur 25). Netto tap av INON sone 2 utgjør 12,5 km2, mens tilsvarende tall for INON sone 1 er 4,2 km2. Tabell 7. Tap av inngrepsfrie naturområder (INON) ved en utbygging. INON sone Avstand til tyngre tekniske inngrep (km) Tap ved utbygging (km2) Omklassifisering ved 1 utbygging (km2) Netto endring (km2) Inngrepsfri sone 2 1‐3 ‐15,8 +3,3 ‐12,5 Inngrepsfri sone 1 3‐5 ‐0,9 ‐3,3 ‐4,2 Villmarksprega områder > 5 0,0 0,0 0,0 ‐16,7 0,0 ‐16,7 Sum 1 Begrepet omklassifisering innebærer at arealet i for eksempel inngrepsfri sone 1 (3‐5 km) går over til inngrepsfri sone 2 (1‐3 km). Det foreligger som tidligere nevnt ingen etablerte omfangskriterier når det gjelder tap av INON, men 16,7 km2 vurderes som et relativt høyt tall for et prosjekt av denne størrelsen. Det må presiseres at det tallmessige tapet av INON ikke alltid gir et representativt inntrykk for hvordan landskapet vil oppfattes av de som ferdes i området etter utbygging. I dette tilfellet vil 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 48 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 5 Inngrepsfrie naturområder (INON) oppdemmingen av Langevatnet, innenfor dagens vannstandsvariasjon, i liten grad merkes for de som ferdes fra Langevatnet og opp mot Heievatnet. Her vil vannet fremstå som et sammenhengende vann med stabilt høy vannstand. Selve dammen ved Langevatnet ligger også godt skjermet av topografi og vegetasjon, og har begrenset synlighet i dette landskapsrommet. Nedstrøms Langevatnet vil redusert vannføring være den eneste merkbare effekten av tiltaket. 5.5 Mulige avbøtende tiltak Det eneste avbøtende tiltaket som kan tenkes er en justering av planene der overføring av Solliåna utgår. Dette er imidlertid ikke vurdert som et aktuelt alternativ av Sira‐Kvina kraftselskap. 5.6 Oppfølgende undersøkelser Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. Figur 26. Bilder fra dalføret langs Solliåna. Store deler av dette vassdraget er uberørt av tyngre, tekniske inngrep. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 49 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 6 Kulturminner og kulturmiljø 6 Kulturminner og kulturmiljø 6.1 Innledning Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Naturelementer med kulturhistorisk verdi er også kulturminner, eller kan inngå som del av et kulturminne. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng (jf. § 2 i kulturminneloven). Kulturlandskap er alt landskap som er påvirket av mennesker. Begrepet brukes om den menneskelige påvirkning av landskapet, da særlig ofte om jordbrukslandskapet. I utredningen skilles det mellom automatisk freda kulturminner (fornminne) og nyere tids kulturminner. Alle faste kulturminner, kjente og ukjente, som er fra tiden før 1537 (reformasjonen), stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden 1537 – 1649 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda etter kulturminneloven § 4, skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter § 14 i kulturminneloven. Kulturminner fra nyere tid kan fredes etter vedtak (jf. kulturminneloven §§ 15 og 19). Nyere tids kulturminner kan også gis vern gjennom plan‐ og bygningsloven, gjennom regulering til hensynssoner eller ved oppretting av verneområder hvor også vern av kulturminner inngår. Ikke alle kulturminner skal eller kan vernes, det er mangfoldet av kulturminner og et representativt utvalg av disse som blir prioritert for vern. Grunnlaget for å verne kulturminner og kulturmiljø er at de har verdi som kilde til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som ressurs for bruk. I denne rapporten redegjøres det for kulturminner og kulturmiljø som blir påvirket av overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatnet. Kulturminner og kulturmiljø i Knabedalen, i nedre Austdøla, i Heien og Solliånavassdraget er beskrevet og verdivurdert. Tabell 8. Tidsperioder 9000‐1750 f. Kr. 9000 ‐ 4000 f.Kr. STEINALDER Eldre steinalder 4000 ‐ 1750 f.Kr. Yngre steinalder 1750 ‐ 500 f.Kr. 1750 ‐ 1100 f.Kr. BRONSEALDER Eldre bronsealder 1100 ‐ 500 f.Kr. Yngre bronsealder 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 50 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 6 Kulturminner og kulturmiljø 500 f.Kr. ‐ 1000 e.Kr. 500 f.Kr. ‐ 570 e.Kr. JERNALDER Eldre jernalder 500 f.Kr. ‐ Kr.f. Førromersk jernalder Kr.f. ‐ 400 e.Kr. Romersk jernalder Kr.f ‐ 200 e.Kr. Eldre romertid 200 ‐ 400 e.Kr. Yngre romertid 400 ‐ 570 e.Kr. Folkevandringstid 570 ‐ 1000 e.Kr. Yngre jernalder 570 ‐ 800 e.Kr. Merovingertid 800 ‐ 1000 e.Kr. Vikingtid 1000 ‐ 1537 e.Kr. 1537 e.Kr. – MIDDELALDER NYERE TID (ETTERREFORMATORISK TID) 6.2 Metodikk 6.2.1 Datagrunnlag og ‐kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Askeladden, Riksantikvarens database over freda kulturminner og kulturmiljø i Norge https://askeladden.ra.no/ SEFRAK, register over nyere tids kulturminner (bygninger og andre kulturminner bygd før 1900) Nettsted om Knaben http://www.knaben.no/?vis=artikkel&fid=4812&id=0410200813160412055&menymagasin=ja&t=GRUVE Kontakt med Vest‐Agder Fylkeskommune v/ Ann Monica Bueklev Befaring gjennomført av arkeolog i juni 2014 Datagrunnlaget vurderes som godt (2). 6.2.2 Verdi‐ og omfangskriterier I denne utredningen er verdi‐ og omfangskriteriene fra Statens vegvesens Håndbok 140 benyttet. Disse kriteriene er angitt i tabellene på neste side. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 51 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 6 Kulturminner og kulturmiljø Tabell 9. Verdikriterier for temaet kulturminner/kulturmiljø. Kilde: Statens vegvesen (2006). Tabell 10. Omfangskriterier for temaet kulturminner/kulturmiljø. Kilde: Statens vegvesen (2006). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 52 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 6 Kulturminner og kulturmiljø 6.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering De øvre dalførene og heiområdene i Vest‐Agder har historisk sett vært spredtbygd og tynt befolka, med mest bebyggelse i de store dalførene. Det er få funn fra steinalder og bronsealder i området. Ved Øyulvsvatnet som henger sammen med Homstølvatn er det gjort funn av flint som viser at området også har vært bosatt langt tilbake i tid (Askeladden id 174947 og 174948). Sikker fast bosettingen blir først etablert i de indre dalstrøkene opp mot høyfjellet i eldre jernalder i Vest‐Agder. Det er likevel få funn fra jernalder og middelalder langs øvre del av Kvina og i tiltaksområdene. Det er i nedre del av Kvina på Omland, Åmot og Liknes og ned mot Fedafjorden at en finner et større antall gravminner og spor etter bosetting fra jernalder. For folk på gårdene nede i dalføra har utmarksressurser som fangstprodukt og jernutvinning vært viktig. Det har vært et nødvendig tilskudd til husholdningen, men også skapt et grunnlag for overskudd. Ved Heievatnet er det registrert et jernvinneanlegg (Askeladden id 112603). Det er også registrert to kokegroper ved Homstølvatn, disse er utgravd og fjernet (Askeladden id 1771186 og 177442). Det foreligger ingen datering av disse, men kokegroper er en vanlig forkommende kulturminnetype fra jernalder. Funna ved Øyulvsvatnet og Homstølvatn viser at området har vær en ferdselsåre mellom dalføra og heiene. I hele heia er det et nettverk av gamle stier og ferdselsveier som i tidligere tider var jevnlig i bruk. Gruveveien som gikk fra Tonstad i Sirdal kommune over Falkestølen og Bergehei til Knaben gruver er et godt eksempel på en slik ferdselsvei. Området har også vært et hovedområde for seterbruk for gårdene i lavlandet. Det er registrert en rekke tufter og setervoller i området. De fleste av disse har en usikker datering, men er sannsynlig fra nyere tid. Det som særlig har preget området i nyere tid er driften av molybdengruvene ved Knaben som foregikk i perioden 1885 til gruvene ble lagt ned i 1973. En stor del av sporene etter gruvedriften er lagt inn i Askeladden. Området har også et stort antall med krigsminner fra andre verdenskrig da tyskeren overtok driften av gruven. Gruveanlegget ble bombet to ganger av de allierte. Historien til Knaben er utførlig dokumentert i Knabens historie bind I‐IV. I dag er Knaben et turiststed med leirskole, hytter og alpinanlegg. 6.3.1 Knabedalen og nedre del Austdøla Automatisk freda kulturminner Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner i områdene som blir direkte berørt av tiltaket. Det er lite til middels potensial for funn og da av kulturminner knyttet til stølsdrift, jernproduksjon og ferdsel. Kulturminner fra nyere tid Innerst i Knabedalen ligger tettstedet Knaben og Knaben gruver. På Knaben var det gruvedrift fra 1885 med varierende drift og en topp i mellomkrigstiden til gruva ble lagt ned i 1973. Miljøet er preget av spor fra gruvedrift ved flere gruver, sanddeponi, vaskehall og arbeiderboliger. Det ligger i dag et gruvemuseum i tilknytning til de nedlagte gruvene. Gruvemiljøet i Knaben har stor kulturminneverdi. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 53 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 6 Kulturminner og kulturmiljø Figur 27. Utsnitt av Knaben og Knabedalen, fra Riksantikvarens database Askeladden. Knabeåna har vært svært viktig for gruvedriften på Knaben og må ses i sammenheng med denne. Det er registrert tre lokaliteter i Askeladden langs Knabeåna. To av disse er knyttet til gruvedriften. Det er tufter etter kraftstasjon for Ørnehommen gruver (1916‐1919) og for Knaben II (1918‐1927) ved Bjørlofossen (Askeladden id 103009). Demningen (terskelen) ved Bjørlofossen er trolig yngre enn restene etter kraftverket, men det skal være rester etter den opprinnelige demningen her. Om lag 500 meter lenger ned i elva, ved Grytefoss, finnes tufter etter kraftstasjon for Roma gruver (1917‐ 1918) (Askeladden id 103158). Nord for det planlagte nordligste deponiet ved Knabenåni er det registrert et stølsområde (Askeladden id 103041), stølen er datert til 1900‐tallet. Lenger nede i Knabeåna ligger Knaben gård, med fulldyrka jord og innmarksbeite, her er det er registrert fire bygninger i SEFRAK. Langs Austdøla ved Grådalsstøl, 300 meter øst for eksisterende inntak i Austdøla, er det registrert en støl (Askeladden id 103091). Stølen er datert til 1900‐tallet. Figur 28. Pelledammen ved Bjørlofossen. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 54 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 6 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminnene langs Knabeåna ligger delvis i opprinnelig kontekst og tuftene etter kraftstasjonen langs Knabeåna inngår som en del av et større miljø knyttet til Knaben gruver. Stølene som ligger ovenfor Knabeåna og ved Austdøla er en vanlig forekommende kulturminnetype i området. Delområdet som helhet vurderes å ha liten til middels verdi, mens Knaben isolert sett har stor verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 6.3.2 Heiene og Solliånavassdraget Automatisk freda kulturminner I nordøstenden av Heievatnet er det registrert et automatisk freda kulturminne, et jernvinneanlegg fra jernalderen (Askeladden id 112603). Lokaliteten har en usikker kartfesting. Det er kun gjort funn av jernslagg, det er ikke registrert andre strukturer i tilknytning til funnet. I fjellet mellom Heievatnet og Knabeåna er det registrert to tradisjonslokaliteter som er automatisk freda (Askeladden id 103135 og 162247). Den ene lokaliteten er knyttet til segna om bondehelgenen Besse Knaben og den andre skal være et varp, dvs. et minnested eller en markering over en fryktelig hendelse. Området har særlig potensial for funn av flere kulturminner knyttet til jernutvinning. Det er middels potensial for funn og da av kulturminner knyttet til jernproduksjon, stølsdrift og ferdsel. Figur 29. Utsnitt av Heievatnet og ned til Knabedalen og Knaben, fra Riksantikvarens database Askeladden. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 55 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 6 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner fra nyere tid Sørøst for Heievatnet, ved Leitet, er det registrert ei tuft etter løe og ei slåttemark (Askeladden id 1774883). Kulturminnet har en uavklart vernestatus, men det er antatt at tufta er fra nyere tid, 1800‐ tallet. Øst for Heievatnet langs Smidsåna er det registrerte et kvernhus med uavklart vernestatus, det er antatt at kvernhuset er fra midten av 1800‐tallet (Askeladden id 158071). Gården Håland ligger i nordenden av Heivatnet, ingen av bygningen er registrert i SEFRAK. Langs Langevatnet er det registrert to støler, en ved Raunelihommen, Heiestølen (Askeladden id 103153) og en helt i sør, Langevannstølen (Askeladden id 102994). Begge er datert til første del av 1900‐tallet. Langs Solliåna er det registrert et kvernhus fra andre kvartal av 1900‐tallet (Askeladden id 158118). Kulturminnene i Heiene og Solliånavassdraget ligger i opprinnelig kontekst. Støler og kvernhus er en vanlig forekommende kulturminnetype i området. Det er ikke kjent andre jernvinneanlegg i nærområdet enn den registrerte lokaliteten ved Heievatnet, funn av slagg er likevel ikke uvanlig i denne typen områder. Delområdet vurderes å ha liten til middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 6.4 Mulige konsekvenser 6.4.1 0‐alternativet 0‐alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling innenfor influensområdet uten utbygging innenfor et 20 års perspektiv. Vi kjenner ikke til at det foreligger konkrete planer om andre tiltak som kan påvirke kulturminner og kulturmiljø i området i vesentlig grad, og det forventes derfor ingen forandring i forhold til dagens situasjon. Per definisjon settes konsekvensene av 0‐alternativet til ubetydelig/ingen (0). 6.4.2 Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn Delområde Knabedalen og nedre Austdøla Ingen av de kjente kulturminnene blir direkte berørt av tiltakene (inntak, inntaksbasseng, adkomstvei, massedeponi, riggområder og tverrslag), slik de er beskrevet i kapittel 2. Alle tiltak vil kunne kreve arkeologiske registreringer etter § 9 i kulturminneloven. Vest‐Agder fylkeskommune har vurdert prosjekt på følgende måte: «I området rundt Knaben er det stedsnavn som Smines, samt funn av jernvinneanlegg som er en type fornminne man kunne forvente seg å finne knyttet til vassdrag. Potensiale for å funne denne typen forminner sammen med spor etter gruvedrift i større og mindre skala vurderes å være høyt. Det er derfor behov for å foreta en arkeologisk registrering innen planområdet. For å kunne sette opp et budsjett samt omfang v registreringen vil fylkeskonservatoren foreta en befaring så snart bakken er fri for snø». 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 56 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 6 Kulturminner og kulturmiljø Figur 30. Oversikt over kulturminner og kulturmiljø i området. Kilde: Askeladden (RA) og SEFRAK. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 57 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 6 Kulturminner og kulturmiljø I anleggsfasen, ved bygging av dam, inntak, anleggsvei og etablering av massedeponi, vil opplevelsesverdien av kulturminnene langs Knabeåna bli redusert. Tiltakene skal tilpasses og forankres i landskapet slik at det i driftsfasen ikke vil bli noen vesentlige endringer av kulturminnenes sammenheng og lesbarhet. I driftsfasen vil det bli redusert vannføring i Knabeåna i perioder med middels og høy vannføring, og økt vannføring i tørre perioder. De to tuftene etter kraftverket har en direkte tilknytting til den historiske bruken av Knabeåna og en reduksjon i vannføringen vil i utgangspunktet kunne redusere opplevelsesverdien av kulturminnene noe. En økt lavvannføring i Knabeåna vil imidlertid oppveie eventuelle negative virkninger som følge av mindre vann i perioder med middels til høy vannføring. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ En sammenstilling av kulturmiljøets samlede verdi (liten til middels) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir en liten til middels negativ konsekvens (‐/‐‐) i anleggsfasen. I driftsfasen vurderes utbyggingen å ha liten negativ konsekvens (‐). Delområde Heiene og Solliånavassdraget Inntaket i Solliåna er foreslått plassert på nordre bredde av Heievatnet (kote 499,5). Det skal i være to riggområder med fangdammer i anleggsperioden ved Heievatnet og Langevatnet. Anleggsarbeidene og tiltakene er planlagt i godt avstand til det automatisk freda jernvinneanlegget. Inntaket skal tilpasses landskapet og riggområdene skal tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Det er planlagt en 70 meter lang terskel nedenfor Langevatnet, slik at dagens vannstand i Langevatnet heves med 1,2 meter til kote 499,5. Det er mulig at Heiestølen (Askeladden id 103153) blir noe berørt av heving av vannstanden. Kulturminner er imidlertid lagt inn fra et gammelt kart og er ikke registrert i felt. Kartfestingen er derfor noe usikker. Alle tiltak vil kunne kreve arkeologiske registreringer etter § 9 i kulturminneloven. Vest‐Agder fylkeskommune har foreløpig ikke vurdert potensialet for funn i dette området, men har varslet behov for en befaring på barmark for å kunne se nærmere på dette. I driftsfasen vil det bli redusert vannføring i Solliåna, her er det registrert et kvernhus som har en direkte tilknytting til vannføringen i elven. En reduksjon i vannføring vil derfor redusere opplevelsesverdien av kulturminnet noe. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ En sammenstilling av delområdets verdi (liten til middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir en liten negativ konsekvens (‐) både i anleggs‐ og driftsfasen. Oppsummering Under er konsekvensgraden oppsummert for de to delområdene/kulturmiljøene. Samlet sett vurderes utbyggingen å ha liten negativ konsekvens (‐) for kulturminner og kulturmiljø. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 58 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 6 Kulturminner og kulturmiljø Tabell 11. Oppsummering av konsekvenser for utbyggingen. Delområde Overføring av Knabeåna og Solliåna 1 Knabedalen og nedre del Austdøla 2 Heiene og Solliånavassdraget Samlet Konsekvensgrad 6.5 Anleggsfasen Driftsfasen Liten til middels negativ konsekvens ‐/‐ ‐ Liten negativ konsekvens ‐ Liten negativ konsekvens ‐ Liten negativ konsekvens ‐ Liten negativ konsekvens ‐ Liten negativ konsekvens ‐ Mulige avbøtende tiltak Fjerne / flytte deler av tiltaket Det vil i utgangspunktet ikke være nødvendig med en planendring når det gjelder kulturminner i området. Hvis eventuelle arkeologiske registreringer etter § 9 i kulturminneloven skulle avdekke automatisk freda kulturminner i tiltaksområdet som er i konflikt med tiltaket, vil en planjustering være nødvendig. Landskapspleie Avbøtende tiltak knyttet til kulturminner og kulturmiljø er nært knyttet til tiltak for landskap generelt, og slike vil derfor i mange tilfeller ha virkning også for kulturminner og kulturmiljø innenfor samme landskapsrom. Avbøtende tiltak beskrevet i kapittel 4.5 vil også gjelde for kulturminner og kulturmiljø. 6.6 Oppfølgende undersøkelser Tiltak som endring i vannføring, massedeponi, riggområder, anleggs‐ og tilkomstveier vil kunne utløse krav om arkeologiske undersøkelser etter § 9 i kulturminneloven. Det er Vest‐Agder fylkeskommune som har forvaltningsansvaret for automatisk freda kulturminner, og det er de som avgjør om det er behov for ytterligere undersøkelser i området. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 59 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) 7 Flora og fauna (naturmiljø) 7.1 Innledning Naturen er selve grunnlaget for vår egen og framtidige generasjoners eksistens og skal forvaltes i lys av en bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling forutsetter en ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. St. meld. nr. 42 (2000–2001) «Biologisk mangfold» og St. meld. nr. 21 (2004–2005) «Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand» er sentrale dokumenter som gir en oversikt over de overordnete målene for forvaltningen av det biologiske mangfoldet i Norge. Sistnevnte stortingsmelding angir følgende strategiske mål: «Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010». Bernkonvensjonen, Biodiversitetskonvensjonen, Washingtonkonvensjonen, EU‐direktiver (bl.a. vanndirektivet) og en rekke stortingsmeldinger og offentlige utredninger gir mål og føringer som kan være aktuelle i enkelte saker. 7.2 Metodikk 7.2.1 Datagrunnlag og ‐kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Egen befaring og kartlegging av biologisk mangfold langs berørte elvestrekninger, massedeponi m.m. den 20. juni (Jørn Stave og Karl Johan Grimstad) og 20. august 2014 (Kjetil Mork). Rapporten Registrering av fugl i Knabeåna og Solliåni i Kvinesdal kommune. Utarbeidet av Grimsby Naturtjenester i september 2014. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av feltarbeid høsten 2014 (1,5 dagsverk), samt tidligere registreringer/observasjoner i influensområdet. Data fra Krypsivprosjektet på Sørlandet, gjennomført i regi av Fylkesmannen i Vest‐Agder. NGU ‐ Kart over berggrunn og løsmasser. Artsdatabanken ‐ Artskart. Miljødirektoratet (MDIR) – Naturbase. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 60 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Norsk institutt for Skog og Landskap – Miljøregistreringer i Skog (MIS). Kontakt med Fylkesmannen i Vest‐Agder, Miljøvernavdelingen v/ Pål Klevan. Kontakt med Kvinesdal kommune v/ Edgar Vegge. Kontakt med grunneiere, bl.a. Viktor Korneliussen (Solisåna) og Tor Arne Eiken (Knabeåna). Det lagt ned ca. 4‐4,5 dagsverk i felt på dette prosjektet, samt at tidligere registreringer/ observasjoner i området (spesielt på fossekall) er innarbeidet. Utredningen er i tillegg supplert med eksisterende informasjon fra ulike databaser og fra Fylkesmannens miljøvernavdeling (sårbare arter av rovfugl). Totalt sett vurderes datagrunnlaget som godt når det gjelder vegetasjon/naturtyper i hele influensområdet og fugl/annet vilt langs Knabeåna. Tilsvarende vurderes kunnskapsgrunnlaget for fugl/annet vilt langs Solliåna som noe mangelfullt. På bakgrunn av dette er det foreslått oppfølgende undersøkelser av fuglelivet langs Solliåna våren 2015 (se kap. 7.6). Figur 31. Det foreligger spredte observasjoner av gaupe sør for influensområdet. Foto: Kjetil Mork. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 61 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) 7.2.2 Verdi‐ og omfangskriterier I denne utredningen er verdi‐ og omfangskriteriene fra Statens vegvesens Håndbok 140 benyttet. Disse kriteriene er angitt i tabellene under. Tabell 12. Verdikriterier for temaet terrestrisk flora og fauna. Kilde: Statens vegvesen (2006). Tabell 13. Omfangskriterier for temaet terrestrisk flora og fauna. Kilde: Statens vegvesen (2006). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 62 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 32. Oversikt over berggrunnen i influensområdet. Kilde: NGU. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 63 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 33. Oversikt over løsmasser i influensområdet. Kilde: NGU. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 64 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) 7.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering 7.3.1 Berggrunn og løsmasser Influensområdet til dette prosjektet ligger innenfor grunnfjellskomplekset som omfatter store deler av det sørlige Norge. I følge figur 32 består berggrunnen i planområdet av hovedbergarten diorittisk til granittisk gneis, migmatitt, samt at det finnes striper av amfibolitt, hornblendegneis, glimmergneis, stedvis migmatittisk. Førstnevnte bergart forvitrer langsomt, frigjør lite plantenæringsstoffer og danner normalt ikke grunnlag for kravfulle plantearter eller stor artsrikdom. Sistnevnte bergart forvitrer noe lettere og avgir noe mer plantenæringsstoffer. Potensialet for funn av kravfulle arter og viktige naturtyper er størst i områder med sistnevnte bergart, men vurderes fortsatt som lavt. Som figur 33 viser, domineres lavereliggende deler av influensområdet av tynn morene samt torv/myr i forsenkninger. I høyereliggende områder er det svært lite løsmasser. Breelv‐ og elveavsetninger finner man primært langs Kvina, men stedvis også langs Knabeåna og Austdøla. 7.3.2 Vegetasjon Solliåna, Langevassåna, Langevatnet og Heievatnet Vegetasjonen langs vassdraget består av furuskog med innslag av bjørk i høyden opp mot Langevatnet og Heievatnet. Artsinventaret er fattig med feltsjikt dominert av røsslyng, blåbær, blåtopp og bjønnskjegg, oftest helt ut til bredden av elveleiet og vannene. Langs elva vokser også spredte kratt av pors og trollhegg. Andre vanlige arter er einer, dvergbjørk, blokkebær, krekling, tyttebær, hvitlyng, ørevier, molte, bjønnkam og hengeving. På enkelte fuktigere steder vokser flikvårmose foruten torvmoser, men stort sett er det ingen rik moseflora verken i skogbunnen eller langs elveleiet. Nederst i Solliåna ble det funnet elvetrappemose i selve elvestrengen. Det er også lite lav, med unntak av trivielle arter som elghornslav, papirlav, vanlig kvistlav og bristlav på furu og bjørk, samt vanlig saltlav og skjoldsaltlav på steiner langs elva. Skogvegetasjonen langs vassdraget kan karakteriseres som røsslyng‐blokkebærfuruskog (A3) og blåbærfuruskog (A4) med dominans av furu. Området langs Solliåna er lysåpent og elva går i brede sva med mye rullestein og flere bratte partier. Uttørket algevekst tyder på at elva kan gå vesentlig høyere enn ved befaringstidspunktet (juni 2014). Den brede vannføringen bidrar likevel i liten grad til fuktighet og fossesprut, selv ved noen mindre fosser. I noen høler i elva og vannene vokser botnegras, samt soleienøkkerose og gul nøkkerose eller hybrider av disse. Flere steder langs elva og vannene forekommer fattigmyr, dels fastmatte (K3) og dels mykmatte (K4). Myrpartiene er dominert av bjønnskjegg, rome, duskull, torvull, hvitlyng, blåtopp, røsslyng og torvmoser, inkludert rusttorvmose. Andre vanlige arter er klokkelyng, tepperot, dystarr, rundsoldogg og smalsoldogg. I myrpyttene ble det også registrert bukkeblad og sivblom. Øverst ved inntak i Heievatnet er det dyrka mark ved Håland. Nær vannkanten vokser flaskestarr, dystarr og seterfrytle. Vegetasjonen ved Heievatnet og Langevatnet er ellers av samme type røsslyng‐ blokkebærfuruskog (A3), blåbærfuruskog (A4) og fattigmyr (K3‐K4) som nederst i vassdraget langs Solliåna og Langevassåni. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 65 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 34. Nedre del av Solliåna. Figur 35. Gul nøkkerose og fattigmyr i Langevassåna. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 66 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 36. Langevatnet. Figur 37. Heievatnet sett fra nord i nærheten av planlagt inntak. Knabeåna Det planlagte inntaksområdet i Knabeåna er preget av glissen, småvokst furuskog og noe bjørk. Vegetasjonen domineres av røsslyng og blåbær i feltsjiktet, samt einer, dvergbjørk, blokkebær, krekling, tyttebær, ørevier, skogstjerne, tepperot, maiblom og einstape. Vegetasjonstypen tilhører røsslyng‐blokkebærfuruskog (A3) og blåbærfuruskog (A4). På mer fuktige steder vokser blåtopp og bjønnskjegg, og i fattige myrpartier (K3‐K4) vokser også rome, klokkelyng, torvull og flekkmarihånd. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 67 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Lavfloraen består av mye elghornslav på furutrærne, samt vanlig saltlav, skjoldsaltlav, sotnavlelav og glatt navlelav på stein nær elva og syllav, pigglav og grått og lyst reinlav på bakken. Det er sparsomt med mose langs elva, men på noen tuer i elva og på elvebredden vokser oljetrappemose, flikvårmose, rød muslingmose, bekketveblad, bekkerundmose og broddglefsemose. Nedenfor fossen ved dagens terskel er elva preget av sva og rullestein, mens den gradvis flater ut og renner noe roligere videre nedover forbi Knaben gård og mot samløpet med Kvina. Nederst ved samløpet er det dannet noen grus‐ og sandflater, der det vokste ryllsiv, froskesiv, trådsiv og noe røsslyng og molte nær bredden. Vegetasjonen er imidlertid glissen og kvalifiserer ikke som typisk vannkantvegetasjon. Oppsummering Vegetasjonen i området er sterkt preget av hard og næringsfattig berggrunn, og kun vanlig forekommende vegetasjonstyper og arter ble påvist. Potensialet for funn av interessante arter vurderes som lite. På bakgrunn av dette vurderes vegetasjonen i influensområdet å ha liten verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Figur 38. Knabeåna nedenfor planlagt inntak. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 68 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 39. Nedre del av Knabeåna før samløpet med Kvina. Figur 40. Fattigmyr i nærheten av mulig massedeponi. 7.3.3 Krypsiv Det ble i 2009 gjennomført en omfattende kartlegging av krypsiv i Kvina, helt fra sjøen og opp til Risnes, som en del av Krypsivprosjektet på Sørlandet. Vi viser til vedlegg 2 for en oversikt over utbredelsen av krypsiv i Kvina. Kartleggingen i 2009 omfattet kun hovedvassdraget, og sideelvene Knabeåna og Solliåna ble ikke kartlagt. Det ble ikke registrert krypsiv av særlig omfang i disse to sidevassdragene under feltarbeidet i 2014, selv om arten forekommer, og dette ser med andre ord ut til å være en problemstillingen som i all hovedsak gjelder Kvina nedenfor samløpene med Knabeåna og Solliåna. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 69 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 41. Oversikt over viktige og utvalgte naturtyper i regionen. Kilde: Naturbase. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 70 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) 7.3.4 Naturtyper Naturbase inneholder ingen opplysninger om viktige (jf. DN håndbok 13‐2007), utvalgte (jf. Naturmangfoldloven §52), truede eller nær truede naturtyper (jf. Lindgaard og Henriksen, 2011) innenfor influensområdet til til dette prosjektet. Se også figur 41. Iht. Rødliste for naturtyper er elveløp (deriblant Knabeåna og Solliåna) klassifisert som Nær truet (NT). Nedre del av Knabeåna har tendenser til meandrerende partier, men elveforbygning og andre inngrep langs vassdraget gjør at denne strekningen ikke defineres som naturtypen kroksjøer, meandere og flomløp (EN). Videre forekommer naturtypen åpen myrflate (NT) flere steder langs både Knabeåna og Solliåna. Samlet sett vurderes influensområdet å ha liten til middels verdi med tanke på naturtyper. Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 7.3.5 Fugl Vi viser til Vedlegg 1 Registrering av fugl i Knabeåna og Solliåni i Kvinesdal kommune, utarbeidet av Grimsby Naturtjenester (2014), for en detaljert oversikt over fuglefaunaen i og langs de to vassdragene. Under gis et kort resyme for vassdragstilknyttede arter, samt sårbare arter av rovfugl. Figur 42. Oversikt over hekkeplasser for fossekall. Kilde: Grimsby Naturtjenester (2014). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 71 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 43. Oversikt over viktige viltområder og trekkruter. Kilde: Naturbase. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 72 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 44. Oversikt over observasjoner av fossekall, vintererle, strandsnipe og andefugl langs Kvina. Kilde: Artsdatabanken. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 73 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 45. Oversikt over observasjoner av rødlistearter. Arter untatt offentlighet er ikke vist her. Kilde: Artsdatabanken. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 74 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Vassdragstilknyttede arter Fossekallen hekker i begge de to elvene, samt i Kvina. Det er registrert to sikre og en mulig hekkelokalitet i Knabeåna, samt fem sikre lokaliteter i Solliåna (se figur 42). Arten hekker på strykpartier med mye elvestøy, og benytter mer stilleflytende partier til næringssøk. Om vinteren, når Knabeåna og Solliåna fryser til, trekker fossekallen ned til isfrie partier (overvintringsområder) i Kvina. Når det gjelder vintererle, så er det ikke registrert noen hekkelokaliteter langs de to elvene og det foreligger heller ingen kjente observasjoner fra hekketiden. Arten er kun registrert ved Risnes utenfor hekketida (medio september 2011). De berørte elvestrekningene har trolig lite potensial for hekking for denne arten. Strandsnipe (NT) er den vanligste vadefuglen i dette området. Den forekommer fortsatt relativt tallrikt, selv om det trolig har vært en tilbakegang de siste årene, og er registrert langs de fleste elver og vann i influensområdet. Av øvrige våtmarks‐/andefugl, så antas det at skogsnipe, enkeltbekkasin, stokkand, kvinand og krikkand kan hekke langs Sollivassdraget. Av disse artene er det trolig kun skogsnipe og enkeltbekkasin som har potensial for hekking langs Knabeåna. Heilo og sandlo hekker trolig i høyereliggende områder innenfor nedbørfeltene, men neppe langs de to vassdragene. Videre vil arter som rødstilk, grønnstilk, gluttsnipe og en og anne sotsnipe trolig kunne benytte våtmarksområdene/myrene langs Solliåna og Knabeåna som rasteplass under trekket. Andefugl som svartand (NT) og laksand vil trolig også kunne påtreffes under trekket, men det er lite trolig at disse artene hekker i Sollivassdraget. Det er heller ikke kjent at smålom eller storlom hekker på vannene i Sollivassdraget, men det er nok et visst potensial for sistnevnte art. Myrene langs Sollivassdraget kan også være egnet som hekkeområde for trane, men arten er så langt ikke registrert i området. Se forøvrig kapittel 7.7. Kvina er et regionalt viktig vassdrag for en rekke arter av fugl. Mange av artene hekker langs Kvina, og mange (deriblant fossekall) trekker ned til isfrie områder i Kvina om vinteren, når sidebekkene fryser til. Figur 44 viser bl.a. registrerte observasjoner av fossekall, vintererle, strandsnipe og andefugl langs Kvina. Rovfugl I følge Fylkesmannen i Vest‐Agder er det registrert fem kjente hekkeplasser for kongeørn i nærområdet til dette prosjektet. Tre av disse ligger i Hokksjøområdet, mens to ligger mellom Knabeåna og Austdøla (eksakt informasjon om reirlokaliteter er unntatt offentlighet). Beliggenheten til de fem reirplassene tilsier at det trolig er / har vært snakk om to par. En av grunneierne ved Solliåna (Viktor Korneliussen) rapporter om jevnlige observasjoner av kongeørn øst for Hokksjø‐ vatnet, noe som indikerer at et par hekker i dette området i dag. De to lokalitetene (ett par) mellom Knabeåna og Austdøla er usikre (ikke bekreftet hekking de siste årene). Det rapporteres også om jevnlige observasjoner av hønsehauk (NT) og spurvehauk langs Solliåna. Utover dette foreligger det per i dag ingen informasjon om hekkeplasser for rovfugl i influens‐ området. Basert på informasjon fra nærliggende områder og prosjekter (bl.a. Buheii og Tonstad vind‐ kraftverk), antas det at også arter som fiskeørn (NT), musvåk, fjellvåk, vandrefalk, jaktfalk (NT), tårnfalk og dvergfalk i varierende grad kan forekomme innenfor influensområdet. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 75 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Oppsummering Fuglefaunaen langs Knabeåna og Solliåna vurderes som middels rik og representativ for regionen. Forekomsten av rødlistearter (alle i kategorien nær truet) er sparsom. Dette tilsier middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 7.3.6 Hjortevilt Av hjortedyr forekommer normalt elg, hjort og rådyr i influensområdet. Det er en bra bestand av elg i influensområdet, selv om tilsynelatende har vært en liten nedgang de siste årene (Viktor Korneliussen, pers. medd.). Elgen forekommer i all hovedsak i de skogkledte delene av influensområdet, dvs. i dalbunnen og liene langs Kvina, Knabeåna og Solliåna. De høyereliggende og skrinne heiområdene er mindre viktige for elgen, selv om dyr også kan påtreffes her opp (på vandring mellom ulike beiteområder). I Naturbase er det ikke avmerket viktige funksjonsområder for elg i umiddelbar nærhet av anleggsområdene, men det er registrert tre trekkveier på nordsida av Knabedalen (se figur 43). De samme vurderingene gjelder i hovedsak også for hjorten, med unntak av at bestanden tilsynelatende har økt noe de siste årene (Viktor Korneliussen, pers. medd.). De beste beiteområdene finnes i de skogkledte delene av influensområdet, men erfaringsmessig kan hjorten også påtreffes oppe i de mer skrinne og åpne heiområdene. Det er avmerket ett viktig funksjonsområde for hjort i Naturbase, nærmere bestemt på vestsida av Solliåna. Rådyr er i hovedsak knyttet til lavereliggende deler av influensområdet, dvs. jordbruks‐/ skoglandskapet langs Kvina. Bestanden har tilsynelatende blitt noe redusert de siste årene (Viktor Korneliussen, pers. medd.). I Naturbase er det registrert viktige funksjonsområder for rådyr bl.a. langs nedre del av Solliåna og nord for samløpet mellom Knabeåna og Austdøla. Selve tiltaksområdet til dette prosjektet vurderes å ha noe mindre verdi for denne arten. Influensområdet ligger innenfor plangrensen til Heiplanen, dvs. regionalplan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei. Heiplanen opererer med tre ulike soner; Hensynssone nasjonalt villreinområde, hensynssone villrein og hensynssone bygdeutvikling. Høyereliggende, østlige deler av nedbørfeltene til Knabeåna og Solliåna ligger innenfor det som er definert som hensynssone villrein, mens tiltaksområdene i Knabedalen og ved Heievatnet ligger i hensynssone bygdeutvikling. Sistnevnte sone regnes som marginal for villreinen, og bygdeutviklingstiltak er derfor gitt prioritet i denne sona. De siste 10‐20 årene har det vært minimalt med observerte rein i influensområdet til dette prosjektet. Dette henger antakelig sammen med hele bestandssituasjonen, jaktuttaket og barrierene mellom nordområdet (Blåsjø‐Botsvatn) og sørområdet. I figur 46 vises hvor GPS‐merket rein i Setesdal Ryfylke villreinområde har befunnet seg de siste årene. Vi ser at tyngden av observasjoner ligger langt nord for det influensområdet, og at posisjonsdata fra nordøst for Knaben (nå i vår), er det nærmeste reinen har vært det aktuelle området. På bakgrunn av dette vurderes derfor influensområdet å ha liten verdi for villrein. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 76 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 46. Oversikt over posisjonene til GPS‐merkede villrein de siste årene. Kilde: www.dyreposisjon‐ er.no Influensområdets verdi for de ulike artene av hjortevilt oppsummeres i figuren under. Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Elg og hjort Rådyr Villrein 7.3.7 Annet vilt Rovdyr Ingen av de store rovdyrene har noen regulær forekomst i området, men streifdyr av gaupe (VU) og ulv (CR) forekommer. Ulv er registrert i nærområdet på 80‐tallet, i 2004 og i 2014. Når det gjelder mindre rovdyr så er rødrev, mår, snømus og røyskatt arter som forekommer innenfor influensområdet. Det foreligger ingen registreringer av oter så langt oppe i vassdraget, så Knabeåna og Solliåna har ingen betydning/verdi for denne arten. Haredyr og gnagere Hare er en relativt vanlig art i dette skogs‐/heiområdet. Bever forekommer i flere vann. Ekorn forekommer i skogsområdene, men bestanden har tilsynelatende minket i senere tid. Lemen forekommer tallrikt i enkelte år, mens bestanden av fjellrotte (vånd) er mer fåtallig. Skogmus forekommer tallrikt i området. Når det gjelder andre arter av gnagere foreligger det lite eller ingen informasjon fra området. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 77 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Insektetere Det foreligger svært lite informasjon om denne artsgruppen. Piggsvin antas å forekomme i lavereliggende deler av influensområdet. Vanlig spissmus er registrert enkelte steder i heiområdet. Flaggermus Det foreligger ingen informasjon i Artsdatabanken om denne artsgruppen når det gjelder influensområdet. Arter som vannflaggermus og nordflaggermus antas å forekomme, mens det for øvrige arter er stor usikkerhet knyttet til eventuelle forekomster. Områdets beskaffenhet (høyereliggende heiområde med mye bart fjell) tilsier nok et relativt lavt potensial for de fleste artene. Amfibier og krypdyr Vanlig frosk (buttsnutefrosk) antas å være vanlig over hele planområdet. Småsalamander er også registrert i enkelte fisketomme tjern i området. Padde foreligger det kun en observasjon av i Artskart, like nedenfor samløpet mellom Kvina og Solliåna.Det er ikke kjent at spissnutefrosk eller storsalamander forekommer innenfor influensområdet. Potensialet for disse to artene vurderes som relativt lite. Hoggorm, stålorm og nordfirfisle forekommer også i store deler av influensområdet. Slettsnok (NT) er ikke registrert i dette området i Artskart, men observasjoner fra nærliggende områder tilsier at det ikke kan utelukkes at arten forekommer i lavereliggende områder langs Kvina. Influensområdet vurderes på bakgrunn av dette å ha liten til middels verdi for amfibier og reptiler. Oppsummering For øvrig vilt vurderes planområdet og tilgrensende områder å ha liten til middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 7.3.8 Rødlistearter Figur 45 og tabellen under viser registrerte rødlistearter i influensområdet rundt Knabeåna og Solliåna. Tabell 14. Oversikt over registrerte rødlistearter. Art Status Mulig forekomst Strandsnipe NT Fortsatt relativt vanlig forekommende langs de fleste vassdragene i området. Fiskemåke NT Enkelte individer observeres jevnlig på næringssøk langs Kvina. Fiskeørn NT Arten er observert fiskende bl.a. i Knabeåni og kan opptre mer regelmessig innenfor dette området. Bestanden av fiskeørn i Kvinesdal kommune er regnet som økende. Hønsehauk NT Observert langs Sollivassdraget. Det foreligger ingen informasjon om hekkelokaliteter i dette området. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 78 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Art Status Mulig forekomst Jaktfalk NT Sporadiske observasjoner av individer på næringssøk eller trekk. Det er lite trolig at arten hekker i influensområdet. Svartand NT Hekker i høyereliggende vann og opptrer på trekk i influensområdet (kan raste på vannene i Sollivassdraget) Vipe NT Registrert hekkende flere steder i jordbrukslandskapet langs Kvina. Tårnseiler NT Registrert flere steder i jordbrukslandskapet langs Kvina. Stær NT Registrert flere steder i jordbrukslandskapet langs Kvina. Dverglo NT Flere funn i området like nedenfor samløpet mellom Knabeåna og Kvina som følge av et lokalt oppsving i bestanden på i midten av 1990‐tallet, og spesielt i 1995‐sesongen. Arten er ikke funnet konstatert hekkende etter dette. Etter år 2000 det bare enkeltindivider av voksen fugl som er observert i hekketiden. Ulv CR En rekke observasjoner av streifdyr i 2014. Ingen fast bestand i området. Gaupe VU Streifdyr er observert en rekke ganger like sør for Solliåna. Kan trolig også forekomme i influensområdet. 7.4 Mulige konsekvenser 7.4.1 Innledning I dette kapitlet har vi presentert noe litteratur knyttet til den generelle effekten av redusert vannføring på flora og fauna. Det presiseres at ikke alt er like overførbart til det omsøkte prosjektet, noe som skyldes at Knabeåna og Kvina avviker fra «normalen» ved at de får økt lavvannføring etter utbygging. Omfangs‐ og konsekvensvurderingene for vegetasjon, viltområder og artsforekomster knyttet til overføringen av Knabeåna og Solliåna (se kapittel 7.4.3) er delvis basert på disse generelle vurderingene, men tilpasset karakteristiske trekk ved utbyggingsplanene. Flora Et naturleg hydrologisk regime er nødvendig for å opprettholde den naturlig etablerte littoralsonen langs vassdraget. Endringer i det hydrologiske regimet vil føre til endringer i den likevekten som er etablert, og dermed også endringer i plantesamfunn og viltbestander. Følgende hydrologiske endringer vil kunne påvirke arter og utforminger av kantvegetasjonen langs vassdragene (Odland, 2006): Endringer i frekvens og lengde på tørrleggings‐ og flomperioder. Endringer i vannhastighet, som igjen påvirker erosjonsforholdene, sedimenttransport, sedimentasjon og styrken på den direkte mekaniske effekten på plantene. Fosser som danner fosserøyk får redusert vannføring eller forsvinner. Endringer i grunnvannsnivået som følge av redusert vannføring. Normalt vil redusert vannføring som følge av kraftutbygging føre til at fuktighetskrevende arter langs vassdragene blir mindre tallrike eller forsvinner, mens tørketålende arter får større utbredelse. Denne effekten er forholdsvis godt studert i Aurlandsvassdraget (Odland, 1990). I Aurlandsdalen 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 79 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) observerte man at bestanden av fuktighetskrevende moser (bl.a. rødmesigmose, blodnøkkemose, palmemose og bekkelundmose) og fjellplanter (bekkesildre, stjernesildre, fjellstjerneblom og kildemjølke) gikk sterkt tilbake, mens utbredelsen av mer tørketålende arter som smyle, sauesvingel, sølvbunke, fjelltistel og tyrihjelm økte. I følge Odland (2006) kan man forvente følgende generelle konsekvenser for vegetasjonen langs regulerte vassdrag: Vassdrag med naturlig høy vannhastighet har generelt sparsom elvekantvegetasjon grunnet erosjon, og vil få økt sedimentering, en tettere og mer artsrik kantvegetasjon og vekst av skog/kratt i elveløpet. Vassdrag med deltaer, flommarker og flommarksskoger har flom som en betingelse for å beholde sin dynamiske karakter, og vil i mange tilfeller endre karakter. Både nasjonalt og internasjonalt er de fleste flommarkene i dag mer eller mindre påvirket av reguleringer og de som er upåvirkete har derfor stor verdi. Vassdrag med større fosser får redusert diversitet i utvalg av arter og naturtyper knyttet til spraysoner. Brepåvirkede vassdrag med aktive sandursletter vil få mer stabile forhold og vil i meget stor grad endre karakter. Fauna Redusert vannføring i elver vil kunne påvirke en rekke artsgrupper. Nederst i næringskjeden er bunndyrene, og effekten av redusert vannføring på disse er kort oppsummert av Raddum m.fl. (2006): Redusert vannføring gir redusert areal for produksjon av bunndyr. Reduksjonen i bunnareal er proporsjonal med vannføringen, avhengig av elvens bunnprofil. Redusert vannføring gir vanligvis økt temperatur, økt sedimentering og uendrede eller økte tettheter av bunndyr i de vanndekte bunnarealene. Sammensetningen av arter kan endres. Økt vannføring øker vanndekt areal som bunndyr kan utnytte. Økt vannføring gir som regel redusert temperatur. Bunnfaunaen endres grunnet endret bunnsubstrat, redusert vekst og økt driv, som vasker ut larver og dødt organisk materiale. Sterkt fluktuerende vannstand gir store skader ved at de negative effektene av tørrlegging og høy vannføring stadig gjentas. Tørrlegginger i lengre perioder fører til utradering av en stor del av bunndyrene. Endringer i bunndyrsamfunnet og i kantvegetasjonen langs vassdraget vil kunne føre til endrede livsvilkår for vassdragstilknyttede arter av fugl og pattedyr gjennom bl.a. endringer i næringstilgang og reproduksjon/hekkesuksess. I vannkraftsaker har det så langt vært fokusert mest på fossekallen, siden det er den spurvefuglen som har sterkest tilknytning til rennende vann, men arter som strandsnipe, vintererle og sivspurv kan også bli negativt påvirket av endringer i vannføringen. Det samme kan insektetere (svaler m.fl.) dersom produksjonen av insekt i vassdraget blir vesentlig redusert. De pattedyrartene som man finner i og langs norske vassdrag er jevnt over mer tolerante ovenfor denne typen inngrep, men en art som oter (som ikke er observert i dette området) er avhengig av at produksjonen av fisk opprettholdes. Flaggermus kan muligens også bli noe påvirket gjennom redusert næringstilgang som følge av redusert insektproduksjon i elvene, men dette vet vi lite om. Et 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 80 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) visst omfang av vassdekt areal etter en eventuell utbygging er en forutsetning for å opprettholde livsvilkårene for disse artene langs vassdragene, og minstevannføring (gjerne i kombinasjon med terskler) er derfor ofte et aktuelt avbøtende tiltak. 7.4.2 0‐alternativet 0‐alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling innenfor influensområdet uten utbygging innenfor et 20 års perspektiv. Utfra vår kjennskap til foreliggende planer for området, kan vi ikke se at det er noen momenter som tilsier at man kan forvente vesentlige endringer i det biologiske mangfoldet (natur‐/vegetasjonstyper og arter) dersom det omsøkte prosjektet ikke realiseres. Økende temperaturer (som følge av global oppvarming) og gjengroing av beitemark (som følge av nedleggelse av gårdsbruk) vil kunne bidra til marginale endringer innenfor den tidshorisonten som her vurderes. Per definisjon settes konsekvensene av 0‐alternativet til ubetydelig/ingen (0). 7.4.3 Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn En overføring av Knabeåna og Solliåna vil i første rekke påvirke floraen og faunaen i området gjennom: Arealbeslag Støy og forstyrrelser Redusert vannføring i driftsfasen Arealbeslag Arealbeslaget knyttet til massedeponi (ca. 70 dekar) og heving av vannstanden i Langevatnet (ca. 200 dekar) berører utelukkende vanlig forekommende og artsfattige vegetasjonstyper (fattigmyr, røsslyng‐blokkebærfuruskog og blåbærfuruskog). Tiltakets virkning for vegetasjon/naturtyper og plantearter vurderes derfor som lite negativt. Neddemmingen av arealene langs Langevatn vil også kunne påvirke hekkeområder for våtmarks‐/ andefugl. Basert på foreliggende informasjon har Sollivassdraget trolig større betydning som rasteområde enn hekkeområde, og flere av de aktuelle artene (spesielt tringa‐vaderne) begunstiges trolig av reguleringssoner med god tilgang på næringsdyr. Hekkende arter av andefugl, som stokkand, krikkand og kvinand, blir trolig lite berørt av neddemmingen, siden vannstanden holdes stabil (ingen regulering). Det samme gjelder en art som storlom, som muligens kan hekke i området. Samlet sett vil virkningen for disse artene trolig være svært marginal. Arealbeslaget berører også beiteområder for hjortevilt og leveområder for vanlig forekommende arter av øvrig vilt. Det samme gjelder øvrige arealinngrep knyttet til inntak, tunnelpåhugg, etc. Deler av det berørte arealet, inkl. massedeponi, vil bli dekket med jord og revegetert med stedegen vegetasjon etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Dette vil redusere de negative virkningene knyttet til arealbeslag utover i driftsfasen. Samlet sett vurderes omfanget av arealbeslag som følge av utbyggingen som lite til middels negativt i anleggsfasen og lite negativt i driftsfasen. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 81 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Kombinerer man omfanget av arealbeslag med det berørte arealets verdi med tanke på biologisk mangfold (middels), kan det konkluderes med at selve arealbeslaget har liten negativ konsekvens (‐) for det biologiske mangfoldet i anleggs‐ og driftsfasen. Støy og forstyrrelser Støy og forstyrrelser i anleggsfasen vil i første rekke kunne gjøre seg gjeldende i området rundt tunnelpåhugg/massedeponi i Knabedalen, inntaket i Knabeåna og ved planlagt dam/terskel ved utløpet av Langevatnet. Den totale byggetiden for prosjektet er beregnet til ca. 2,5 – 3 år, men anleggsarbeidet knyttet til enkelte av tiltakene (deriblant dam/terskel ved utløpet av Langevatnet og inntak i Knabeåna) vil ha en kortere varighet enn dette. Dette vil kunne føre til at enkelte arter, deriblant hjort og elg, trekker bort fra anleggsområdene så lenge anleggsarbeidet pågår. Det er ikke registrert hekkeplasser for sårbare arter av rovfugl i nærområdet, dvs. under 1 km fra anleggsområdene, og det forventes derfor ikke at støy og forstyrrelser i anleggsfasen vil medføre vesentlige negative konsekvenser for disse artene. Støy og forstyrrelser i anleggsfasen berører med andre ord primært vanlig forekommende arter. I driftsfasen vil tilsyn med anlegget ikke medføre vesentlige forstyrrelser for dyrelivet. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Kombinerer man omfanget av støy og forstyrrelser med det berørte arealets verdi med tanke på hjortevilt, fugl og annen fauna (middels), kan det konkluderes med at støy og forstyrrelser som følge av anleggsarbeid og tilsyn trolig vil ha liten negativ konsekvens (‐‐) i anleggsfasen og ubetydelig/ingen konsekvens (0) i driftsfasen. Endret / redusert vannføring Vannføringen i Knabeåna vil samlet sett bli betydelig redusert som følge av overføringen. Foreslått minstevannføring (1000 l/s) ligger imidlertid godt over dagens lavvannføring i vassdraget (se figur 47), noe som oppnås ved å overføre vann fra Homstølvatn i tørre perioder. Siden inntaket i Knabeåna har kapasitet til å overføre selv de største flommene, vil man etter utbygging få en vannføring tilsvarende foreslått minstevannføring (uten noe flomtap). De høye og midlere vannføringene blir da betydelig redusert (ned til foreslått minstevannføring på 1000 l/s i sommerhalvåret og 170 l/s i vinterhalvåret), mens de lave vannføringene i sommerhalvåret blir økt (opp til foreslått minstevannføring på 1000 l/s). Lavvannføringen i vinterhalvåret vil forbli uendret. Nedover i vassdraget vil restvannføringen øke som følge av avrenning fra restfeltet, jf. tabell 2. Nede ved samløpet med Kvina vil middelvannføringen i Knabeåna derfor være oppe i hhv. 2360 l/s (sommer) og 1850 l/s (vinter). Når det gjelder Solliåna nedstrøms Langevann, så vil også den få betydelig redusert vannføring etter utbygging (se figur 47). Vannføringen like nedstrøms dammen ved Langevatnet vil bestå av 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 82 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) minstevannføringen på 100 l/s, samt noe flomtap i perioder med snøsmelting eller mye nedbør. Nedover i vassdraget øker restvannføringen som følge av avrenning fra restfeltet, og ved samløpet med Kvina vil middelvannføringen være oppe i hhv. 1040 l/s (sommer) og 1260 l/s (vinter). 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0 Figur 47. Vannføring (m3/s) i et middels år, før (blå linje) og etter utbygging (oransje linje). Knabeåna til venstre og Solliåna til høyre. Som følge av etableringen av en vannbank/‐pool vil også Kvina få en betydelig økt lavvannføring. Det er ikke uvanlig at sommervannføringen ved Stegemoen i tørre perioder er nede i 2‐3 m3/s. Etter utbygging vil vannbanken bidra til at lavvannføringen i Kvina aldri går under 5,0 m3/s (se figur 48). 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Før (modellert) VM 25.30 Etter 3 Figur 48. Vannføring (m /s) i Kvina i et tørt år, før (blå linje) og etter utbygging (oransje linje). Tiltakets virkning er vurdert i forhold til påvirkning på lavvannføringen på de berørte elvestrekningene, som antas å være en kritisk faktor (flaskehals) for flere artsgrupper og arter, samt flomvannføringen (som er et problem i Knabeåna grunnet transport av gruvesedimenter). Overføringen vurderes å ha middels positiv virkning for Knabeåna i sommerhalvåret (grunnet høyere 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 83 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) lavvannføring og fravær av flommer) og liten positiv virkning i vinterhalvåret (grunnet uendret lavvannføring og fravær av flommer). I Solliåna vurderes virkningen som middels negativ, både sommer og vinter. I Kvina vurderes virkningen som middels positiv, både i sommer‐ og vinterhalvåret. Elv Periode Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Knabeåna Sommer Vinter Solliåna Sommer Vinter Kvina Sommer Vinter ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Det er ingen fossesprøytsoner, bekkekløfter eller andre viktige naturtypelokaliteter (jf. DN Håndbok 13‐2006) som blir berørt av redusert vannføring. Det foreligger heller ingen funn av rødlistede karplanter, moser eller lav langs de to vassdragene. Redusert vannføring vil da i hovedsak berøre vanlig forekommende vegetasjonstyper og plantearter. Det er ikke registrert oter i Knabeåna eller Solliåna, og potensialet for funn vurderes som lite. Øvrige kjente arter av pattedyr, amfibier og reptiler i dette området har ingen sterkt tilknytning til vassdraget, og berøres derfor i ubetydelig grad av redusert vannføring. Periodevis svært lave vannføringer i Knabeåna er trolig en begrensende faktor for bl.a. fuktighetskrevende plantearter langs vassdraget, bunndyr og muligens arter som fossekall, strandsnipe m.fl. I tillegg er høye flomvannføringer, med høy transport av forurensende sedimenter fra de gamle gruvene på Knaben, negativt for artsmangfoldet og tettheten av bunndyr (som igjen er næringsdyr for fisk, fossekall, etc), jf. vurderingene i kapittel 10. For disse artsgruppene/artene vil overføringen av Knabeåna bedre situasjonen ved at vannføringen i sommerhalvåret aldri vil underskride 1000 l/s (til sammenligning er 5‐persentilen for sommerhalvåret beregnet til 155 l/s), samt at man unngår flommene med høy transport av forurensede gruvesedimenter (som vasker ut bunndyr). For floraen og faunaen langs Knabeåna vurderes derfor tiltaket å ha en liten positiv konsekvens. Av fugl er det i første rekke arter som fossekall og strandsnipe som vil kunne bli berørt av redusert vannføring. Fossekall hekker ofte på steiner/bergvegger på strykpartier med mye elvestøy, og vurderes som sårbar ved redusert vannføring (reirene blir lettere utsatt for predasjon og hekking vil da som regel opphøre). Undersøkelser gjennomført i regi av NVE (L’Abée‐Lund mfl. 2005) viste at fossekall ikke ble påvist i vassdrag med en middelvannføring på under 200 l/s. Hva som er kritisk grense for vannføring i vassdrag med fossekall, vil naturlig nok også avhenge av elveløpets utforming m.m. I en smal elv med steile bergvegger på begge sider, vil trolig 200 l/s være nok til å kunne sikre fortsatt hekking. I en bred og grunn elv, som bl.a. Solliåna, vil 200 l/s gjøre relativt lite ut av seg med tanke på vanndekt areal og elvestøy. I slike elver antas 200 l/s å være godt i underkant av det som kreves for å opprettholde hekking. I Knabeåna er det kjent to sikre og en mulig hekkelokalitet for fossekall. De to førstnevnte ligger et godt stykke nedenfor inntaket, og foreslåtte minstevannføringen og avrenning fra restfeltet vil være tilstrekkelig for å sikre fortsatt hekking på disse to lokalitetene (i denne høyden starter fossekallen normalt å hekke etter 1. mai, dvs. og da vil det være høy sommervannføring i elva). Sistnevnte lokalitet ligger ovenfor inntaket, og vil ikke bli berørt av overføringen. En betydelig økt lavvannføring i sommerhalvåret og forbedrede forhold for bunndyr (medfører bedre næringstilgang), vil trolig bedre forholdene for fossekall langs Knabeåna. Dette kan resultere i at flere par etablerer seg. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 84 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) I Solliåna med sidebekker er det kjent fem hekkelokaliteter. Den ene ligger i en sidebekk ovenfor Langevatnet, og vil ikke bli berørt av utbyggingen. Videre ligger det en ved utløpet av Langevatnet, og her vil vannføringen etter utbygging bli så lav (100 l/s) at hekkingen trolig vil opphøre, samt at lokaliteten vil kunne bli fysisk påvirket ved bygging av dammen. Det ligger også en lokalitet nedenfor utløpet av Hokksjøvatnet, men her vil restfeltet bidra med en god del vann. Det antas at middelvannføringen i dette området vil ligger på ca. 700‐800 l/s, noe som trolig er tilstrekkelig for å sikre hekking. Videre ligger det en lokalitet i strykene ovenfor Solli gård og en like nedenfor samløpet mellom Solliåna og Kvina. På begge disse stedene vil restvannføringen i sommerhalvåret være tilstrekkelig til å kunne sikre fortsatt hekking. For sikkerhetsskyld anbefales det å plassere ut fossekallkasser på egnede hekkelokaliteter, i tilfelle de eksisterende reirlokalitetene har en suboptimal lokalisering i forhold til vannstrømmen etter utbygging. Knabeåna og Solliåna fryser normalt til om vinteren. Dette tilsier at fossekallen som hekker langs de to elvene normalt må trekke til isfrie deler av Kvina om vinteren. En utbygging vil kunne medføre noe tidligere islegging i Knabeåna og Solliåna, men dette vurderes ikke som noen vesentlig ulempe for arten i forhold til dagens situasjon (den trekker uansett til isfrie områder i Kvina når isen legger seg på sideelvene). Overføringen vil samtidig medføre noe senere og mindre islegging i Kvina, noe som vil være positivt for fossekallen ved at det øker tilgangen på isfrie overvintringsområder. Strandsnipe vurderes som mindre sårbar i forhold til en reduksjon i vannføringen i hekkesesongen enn fossekall. For dette arten vil utbyggingen trolig ikke ha noen nevneverdige konsekvenser for næringssøk og hekkemuligheter langs de to vassdragene. Forholdene for vannfugl i Kvina vil bedres etter utbygging, som følge av økt lavvannføring, samt bedre forhold for nærings‐/byttedyr som fisk og bunndyr (se kapittel 9 og 10). Basert på momentene ovenfor vurderes redusert/endret vannføring i vassdragene å ha liten positiv konsekvens (+) for flora og fauna langs Knabeåna og Kvina, og liten negativ konsekvens (‐) for Solliåna. Redusert vannføring i Kvina vs krypsiv Krypsiv forekommer både i regulerte og uregulerte vassdrag, og det har vært en betydelig oppblomstring av arten på Sørlandet, inkludert Kvina, de siste 20‐30 årene. Årsaksspørsmålet er blitt studert gjennom en rekke eksperimentelle og overvåkningspregede undersøkelser, f.eks. Johansen et al. (2000), Lynnebakken og Moe (2001), Hindar et al. (2003), Johansen (2005), Johansen (2006a), Johansen (2006b), Kaste et al. (2007), Kaste et al. (2011) og Moe (2012). Det har vært fremmet en rekke teorier (vassdragsregulering, klimaendringer, forholdet N:P, konsentrasjon av CO2 og NH4 m.m), men noen klar og entydig årsakssammenheng foreligger ikke per i dag. Når det gjelder effekten av vassdragsreguleringer på utbredelsen av krypsiv, sier Johansen (2006) følgende: «Gjennomgang av de ulike vannføringsregimer kombinert med observasjoner av krypsivvekst og ulike miljøvariabler, viser at naturen er komplisert og det er vanskelig å finne entydige sammenhenger. Både regimer med utjevnet vannføring som følge av regulering, og naturlige vannføringsregimer med stor grad av variasjon, har gitt grunnlag for god krypsivvekst. Fellesnevneren har vært tilstedeværelsen av optimale habitater for krypsiv, dvs. sakteflytende partier med en stor grad av finmateriale i substratet og med tilstrekkelig dybde også i perioder med lav vannføring. Motsvarende har vi sett at de samme regimer ikke har gitt grunnlag for god vekst av krypsiv når substratet har vært for grovt eller strømhastigheten for stor. Ved fastsettelse av miljøbasert vannføring med tanke 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 85 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) på å hindre vekst av krypsiv, bør følgende momenter være med: 1) dagens tilstand: Kartlegging av mulig utbredelse og omfang. 2) substrat: Vurdering av substratet på aktuell vassdragstreng for å vurdere forventet tilstand med nytt vannføringsregime. 3) absolutt minstevannføring: Dette nivået vil være avgjørende for størrelsen på arealer med mulig overlevelse av krypsiv generelt, og spesielt i vinterperioden. 4) variabiliteten i vannføringen: Nødvendig variabilitet, inkl. spyleflommer, må vurderes i forhold til dagens tilstand mhp. krypsiv, substrat og absolutt minstevannføring.» En overføring av Knabeåna og Solliåna, med etablering av en vannpool, vil føre til at flomtoppene i Kvina blir noe lavere og lavvannføringene blir noe høyere. Variasjonen i vannføring blir med andre ord noe mindre etter utbygging. Reduserte flomtopper vil også kunne føre til noe økt sedimentering av finmateriale. Videre vil høyere vintervannstand og redusert islegging kunne bedre forholdene for krypsiv i enkelte områder. Jf. vurderingene ovenfor kan det derfor ikke utelukkes at en redusert og mer stabil vannføring i Kvina vil kunne medføre en viss økning i utbredelsen av krypsiv. Vanntemperaturen vil kunne endres noe i øvre del av Kvina, i retning noe kjøligere vann i sommerhalvåret og noe varmere vann i vinterhalvåret, men man skal trolig ikke mange kilometrene nedstrøms Homstølmagasinet før endringene i forhold til dagens situasjon knapt blir målbare. Så lengden på vekstsesongen i områder med krypsiv i Kvina blir trolig ikke endret i vesentlig grad i forhold til dagens situasjon. Videre har øvre del av Kvina noe høyere pH enn nedre del (Lars Jakob Gjemlestad, pers. medd.). Krypsiv foretrekker litt sure og næringsfattige vassdrag, men siden Kvina kalkes antas det at overføringen ikke medfører noen vesentlig endring når det gjelder forsuringssituasjonen (og vekstforholdene for krypsiv) i Kvina. Tiltakets omfang i forhold til krypsiv i Kvina vurderes på bakgrunn av dette som intet i anleggsfasen og lite negativt i driftsfasen. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Basert på momentene ovenfor vurderes tiltaket å ha ubetydelig/ingen konsekvens (0) med tanke på krypsivproblematikken i Kvina i anleggsfasen og liten negativ konsekvens (‐) i driftsfasen. Oppsummering flora og fauna Samlet sett vurderes overføringen av Knabeåna og Solliåna å ha liten negativ konsekvens (‐) for det biologiske mangfoldet i anleggsfasen. I driftsfasen vil konsekvensene variere fra område til område. Tiltaket vurderes å ha ubetydelig konsekvens (0) for flora og fauna langs Knabeåna, liten negativ konsekvens (‐) for Solliåna og liten positiv konsekvens (+) for Kvina. 7.5 Samlet belastning Vurdering av samlet belastning for naturmangfold bør konsentreres om de tiltak og inngrep som antas å kunne medføre negative virkninger for en eller flere truede eller prioriterte arter og/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper som er identifisert gjennom utredningen. For disse artene/naturtypene bør det primært vurderes om de aktuelle tiltakene og inngrepene kan påvirke de fastsatte forvaltningsmålene. Det bør også vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen til disse artene/naturtypene kan bli vesentlig berørt. Artene og naturtypene som det siktes til fremgår av DN‐ håndbok 13, Norsk rødliste for naturtyper, utvalgte naturtyper (jf. nmfl § 52), økosystemer som er 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 86 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) viktige økologiske funksjonsområder for truede arter i Norsk rødliste 2010 og prioriterte arter (jf. nmfl § 23). Regjeringen vedtok 20. mai 2011 de første prioriterte artene etter naturmangfoldloven. Prioriterte arter er et av de nye, sentrale virkemidlene i naturmangfoldloven. De åtte første prioriterte artene i Norge er fugleartene dverggås og svarthalespove, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue. Ingen av disse artene er påvist i influensområdet til dette prosjektet (overføringen av Knabeåna og Solliåna), og potensialet for funn vurderes som svært lite. I forhold til prioriterte arter kan tilleggsbelastningen av det omsøkte prosjektet, og den samlede belastningen av eksisterende og planlagte vann‐ og vindkraftverk i denne regionen, karakteriseres som ubetydelig/ingen. Figur 49. Registrerte funn av prioriterte arter. Kilde: Artsdatabanken. Videre gir naturmangfoldloven hjemmel for å vedta utvalgte naturtyper, og den 13. mai 2011 fastsatte Kongen i statsråd forskrift for fturtyper som Utvalgte naturtyper. Dette er slåttemark (D01), slåttemyr (D02), kalksjøer (E07), kalklindeskog (en egen utforming av naturtypen rik edelløvskog, F01) og hule eiker (en egen utforming av naturtypen store, gamle trær, D12). Kun slåttemark er registrert i denne regionen (se figur 41), men da i god avstand til influensområdet til dette prosjektet. I dette tilfellet er det med andre ord i første rekke følgende naturtyper/arter som skal vurderes i forhold til samlet belastning: Tabell 15. Naturtyper og arter vurdert i forhold til samlet belastning. Figur 50 viser eksisterende, konsesjonsgitte og omsøkte prosjekter som ligger inne i vurderingen av samlet belastning. Kategori Naturtype/art Status i influensområdet Prioriterte arter Ingen registrerte Ingen registrerte 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Vurdering av samlet belastning Ubetydelig/ingen Side 87 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Kategori Naturtype/art Status i influensområdet Truete arter Strandsnipe (NT) Trolig fast hekkefugl langs begge elvene. Vurdering av samlet belastning Vurderes som relativt tolerant ovenfor redusert vannføring og andre tekniske inngrep. Liten negativ Fiskeørn (NT) Observert i deler av planområdet, deriblant i Knabeåna. Det foreligger ingen konkrete hekkefunn i området. Vurderes som relativt tolerant ovenfor redusert vannføring. Sårbar ift kollisjon med vindturbiner. Liten negativ Fiskemåke (NT) Enkelte individer er observert tilfeldig i korte perioder på næringssøk. Vurderes som relativt tolerant ovenfor redusert vannføring. Sårbar ift kollisjon med vindturbiner. Liten negativ Hønsehauk (NT) Forekommer trolig i influensområdet (det foreligger ingen konkrete hekkefunn). Vurderes som lite sårbar ift vassdragsregulering. Mer utsatt ifm skogsdrift og vindkraft. Liten negativ Jaktfalk (NT) Registrert på heia mellom Kvinesdal og Sirdalsvatnet. Kan trolig også forekomme innenfor influens‐området (hekker neppe i området). Vurderes som lite sårbar ift vassdragsregulering. Noe mer sårbar ift kollisjon med vindturbiner. Liten negativ Gaupe (VU) Sporadisk forekomst i influens‐området. Kun streifdyr i området. Ubetydelig/ingen Ulv (CR) Observert i nærområdet på 80‐tallet, i 2004 og i 2014. Viktige naturtyper Ingen registrerte Ingen registrerte Truete naturtyper Elveløp (NT) To lokaliteter (Knabeåna og Solliåna) Kun streifdyr i området. Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen Svært utsatt ifm vassdragsreguleringer. Stor negativ Innsjø (NT) Tre lokaliteter (Heievatnet, Langevatnet og Hokksjøvatnet) Noe utsatt ifm vassdragsreguleringer (større prosjekter med reguleringsmagasin) Middels negativ Åpen myrflate (NT) Flere lokaliteter langs Knabeåna og Solliåna Noe utsatt ifm vassdragsreguleringer, men drenering og tilplanting med skog er hovedutfordringen. Liten negativ Utvalgte naturtyper Ingen registrerte 126364‐TVF‐RAP‐0002 Ingen registrerte 1. mars 2015 Ubetydelig/ingen Side 88 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) Figur 50. Oversikt over konsesjonsgitte og omsøkte vind‐ og vannkraftprosjekter, samt kraftlinjer i området. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 89 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 7 Flora og fauna (naturmiljø) 7.6 Mulige avbøtende tiltak Følgende avbøtende tiltak er foreslått for å redusere utbyggingens konsekvenser for flora og fauna i influensområdet: Oppsetting av rugekasser for fossekall: Den foreslåtte minstevannføringen og avrenning fra restfeltene bør være tilstrekkelig til å opprettholde hekkemulighetene for fossekall i midtre og nedre del av berørte elvestrekninger. Det kan likevel vurderes om det bør settes opp noen reirkasser for sikkerhets skyld (dette er et rimelig og effektivt avbøtende tiltak). Reirkasser kan henges opp under bruer eller på store steiner i eller langs elva (det er viktig at kassene henger over rennende vann). Revegetering: Alle områder som blir påvirket av anleggsarbeid bør tilbakeføres til naturlig tilstand etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Områdene bør dekkes med jord slik at stedegen vegetasjon kan reetableres. Terrengtransport: Omfanget av kjøring i terrenget bør reduseres til et minimum. Man bør i størst mulig grad prøve å benytte seg av eksisterende veinett. Ved kjøring i terrenget bør man unngå fuktige naturtyper som myr, mens grunnlendt fastmark med mye fjell i dagen og grov stein tåler vesentlig mer. Kjøring på frossen mark er mindre belastende for vegetasjonen enn kjøring på frostfri mark. 7.7 Oppfølgende undersøkelser Det foreligger sparsomt med informasjon om fuglelivet langs Solliåna, og det foreslås derfor en oppfølgende kartlegging i mai/juni 2015. Denne kartleggingen bør fokusere på vassdragstilknyttede arter, arter som hekker på myrområdene rundt Langevatn (som blir neddemt) samt sårbare arter av rovfugl i nærområdet til dam/terskel ved Langevatn. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 90 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 8 Fisk (ikke‐anadrom strekning) 8 Fisk (ikke‐anadrom strekning) 8.1 Innledning Trolig var innlandsfisk en betydelig matressurs i disse områdene før forsuringen førte til at ørretbestandene helt eller delvis døde ut i denne delen av Kvinavassdraget. Trolig var ikke Knabeåna og Solliåna så viktig i denne sammenheng, men både Kvina og spesielt de berørte vannene i Sollivassdraget representerte en betydelig resurs. I dag er det i større grad sport‐ og rekreasjonsfiske som representerer en verdi. Etter at forsuringssituasjonen har bedret seg gradvis har det igjen blitt satt ut fisk i disse vannene. Nøyaktig omfang og tidspunkt for fiskeutsetting er ikke kjent. Nedenfor er gitt en oversikt over tilgjengelige fiskeundersøkelser i områder, samt info fra grunneiere. Videre er gitt en beskrivelse og vurdering av de ulike vann og elvesegmentene, samt en vurdering av verdi, omfang og konsekvens for innlandsfisk. 8.2 Metodikk 8.2.1 Datagrunnlag og ‐kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Årlige el‐fiskeundersøkelser utført av Espen Enge (se kap. 8.3) Egen befaring langs berørte vassdrag den 31.07.2014 og 03.10.2014. Datagrunnlaget vurderes som middels godt (3). 8.2.2 Verdi‐ og omfangskriterier I denne utredningen er verdi‐ og omfangskriteriene under benyttet. Tabell 16. Verdikriterier for temaet fisk og ferskvannsbiologi. Tema Liten verdi Middels verdi Rødlistearter Kilde: Kålås mfl. 2010 Andre områder Viktige områder for: Viktige områder for: Arter i kategoriene sårbar (VU), Arter i kategoriene kritisk nær truet (NT) eller datamangel truet (CR) eller sterkt truet (DD) i Norsk Rødliste 2010 (EN) i Norsk Rødliste 2010 Verdifulle lokaliteter Kilde: DN‐håndbok 15 Andre områder Ferskvannslokaliteter med verdi Ferskvannslokaliteter med B (viktig) eller C (lokalt viktig) verdi A (svært viktig) 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Stor verdi Side 91 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 8 Fisk (ikke‐anadrom strekning) Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fisk og ferskvannsorganismer Kilde: DN‐håndbok 15 DN‐håndbok 15 ligger til grunn, men i praksis er det nesten utelukkende verdien for fisk som blir vurdert her De samme omfangskriteriene som er angitt i tabell 10 er benyttet her, men i dette tilfellet da anvendt på fisk og andre akvatiske arter. 8.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering 8.3.1 Kvina ovenfor anadrom strekning og Knabeåna Det utføres årlige el‐fiske‐ undersøkelser på to relevante stasjoner i øvre del av Kvina og en stasjon i Knabeåna (se figur 51). Undersøkelsene utføres av Espen Enge på oppdrag fra Sira‐Kvina kraftselskap. I 2013 ble det fanget 86 ørret, 61 (71%) av disse var årsyngel (tabell 17, figur 52). Samlet tetthet for alle stasjonene er estimert til 27.8 n/100 m2, med et 95% konfidens‐ intervall på ±2.2 n/100 m2 (Enge 2014). Det er stor variasjon i total tetthet ved de tre stasjonene, delvis grunnet andel årsyngel. Tettheten er lavest i Knabeåna, til tross for stor prosentandel årsyngel. Total tetthet var samme som for Sira, men fordelingen yngel/eldre var svært forskjellig (0+: 15% Sira, 71% Kvina, Enge 2014). Dette kan skyldes at ørretyngelen i Kvina har fordeler av minstevannføringen, særlig i kalde og tørre år. I figur 53 ser vi Figur 51. El‐fiskestasjonene på Netland, Stusvik og Knabeåna (kart fra Enge 2014). at etter svært lave tettheter i 2011 og 2012, trolig som følge av nedslammingseffekter på grunn av arbeidene på deponiene på Knaben, har fisketetthetene ved de tre stasjonene samlet "normalisert" seg i 2013 (figur 53). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 92 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 8 Fisk (ikke‐anadrom strekning) Tabell 17. Resultater fra el‐fisket 2. august 2013 (fra Enge 2014). Figur 52. Lengdefordelingen fra el‐fisket i Kvina og Knabeåna 2013 (Fra Enge 2014). Figur 53. Tettheter av ørret for de tre stasjonene ved Netland, Stusvik og Knabeåna fra 2004 til 2013 (fra Enge 2014). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 93 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 8 Fisk (ikke‐anadrom strekning) 8.3.2 Solliåna I Solliåna er det ikke utført el‐fiskeundersøkelser, og det er heller ikke utført prøvefiske i de tre mest berørte vannene oppstrøms (Heievatn, Langevatn og Hokksjøvatnet). Det opplyses fra grunneiere at det nå er fin fisk i de tre vannene etter fiskeutsettinger. Selv om det kun foreligger vannkjemidata fra to prøverunder i Solliåna (7. okt 2014 og 16. des. 2014) er det liten tvil om at Sollivassdraget fortsatt er forsuret med målte pH verdier ned mot 4.6. Konduktiviteten er i størrelsesorden 20 µS/cm, humøst med farge på 70‐80 mg Pt/l og kalkfattig med Ca‐konsentrasjon på ca 0,20 mg/l. Med denne vannkvaliteten er det usikkert om det er selvrekruttering av ørret i Sollivassdraget. Settefisk ser imidlertid ut til å klare seg. Vannkvaliteten vil trolig bedre seg over tid og man vil kunne forvente bedret naturlig rekruttering. Det er viktig å merke seg at heievann som dette kan få en så stor rekrutering, om vannkvaliteten tillater det, at fiskebestandene kan bli for tette og småfalne sett fra et fiskerisynspunkt. Om dette er tilfelle for disse vannene er litt usikkert, men det kan se ut som at de fysiske forholdene for gyting er rimelig gode til disse vannene. Knabeåna og Kvina har tilfredsstillende vannkvalitet for selvrekrutterende ørretbestander. Det er kun kjent at det er ørret i disse områdene, men det kan muligens også forekomme ål. Det er de tre vannene Heievatn, Langevatn og Hokksjøvatn, som det knytter seg størst fiskeinteresser til og som har størst verdi. I tillegg kan Langevassåni (elva mellom Langevatnet og Hokksjøvatnet), samt partier av Solliåna ha verdi knyttet til sportsfiske (figur 54 og 55). Figur 54. Øvre del av Sollivasdraget. Kilde: finn.no/kart 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 94 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 8 Fisk (ikke‐anadrom strekning) Figur 55. Nedre del av Sollivasdraget. Kilde: finn.no/kart 8.3.3 Oppsummering og verdivurdering Ikke‐anadrome elvestrekninger og vann vurderes å ha følgende verdi: Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Solliåna og Knabeåna, elvestrekningene Heievatnet, Langevatnet og Hokksjøvatnet Ikke‐anadrom strekning i Kvina 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 95 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 8 Fisk (ikke‐anadrom strekning) 8.4 Mulige konsekvenser 8.4.1 0‐alternativet 0‐alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling innenfor influens‐ området uten utbygging innenfor et 20 års perspektiv. Det forventes en gradvis forbedring i vannkvaliteten i vassdragene, som i dag er forsuret. Dette vil bedre forholdene for fiskebestandene. Per definisjon settes konsekvensene av 0‐alternativet til ubetydelig/ingen (0). 8.4.2 Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn Kvina og Knabeåna Fiskebestanden i Kvinas hovedløp vil bli betydelig positivt påvirket av overføringen, da dette gir mulighet for økt minstevannføring. Knabeåna er en elv som med jevne mellomrom naturlig har en svært liten vannføring og vi mener redusert vannføring nedstrøms inntaket ikke vil ha noen vesentlig negativ effekt på fiskebestanden. Fiskeinteressene i berørt del av Knabeåna antas også å være forholdsvis små. Heievatn Påvirkningen på fiskebestandene i Heievatnet vurderes som minimal da det i utgangspunktet ikke blir noen endring i vannstand her. Endring i gjennomstrømningsretning kan tenkes å kunne ha en effekt på dynamikken i vannet, men dette vil trolig stabilisere seg etter kort tid i en ny likevekt. Den antatt viktigste gyteelven til Heievatnet, Smidsåna, vil ikke bli negativt påvirket. Langevatn Langevatn vil bli hevet med ca. en meter og vanngjennomstrømningen vil snu. Vår erfaring tilsier at fiskebestanden ikke vil bli vesentlig påvirket av dette. Den antatt viktigste gytebekken til Langevatn, Øygardsbekken og Hoskuldshombekken, kan bli negativt påvirket ved en heving av Langevatnet da det er forholdsvis flatt i nedre del av disse bekkene. I tillegg vil det lille strykpartiet mellom Heievatn og Langevatn forsvinne. Bekken fra Brudspranget vil bli mindre påvirket. Ved en heving av Langevatn vil dette vannet gå i ett med Heievatn og den totale rekruteringen til Heievatn/Langevatn vil trolig bli tilstrekkelig. Langevassåni Den største påvirkningen av en terskel i enden av Langevatn vil være sterkt redusert vannføring i Langevassåni, som er elvestrekningen mellom Langevatnet og Hokksjøvatnet. På denne strekningen er det fine fiskeplasser og elvas betydning som gyteelv til Hokksjøvatnet kan bli redusert. Teineåna er imidlertid trolig den viktigst gyteelven til Hokksjøvatnet. Hokksjøvatnet I Hokksjøvatnet vil det bli redusert vanngjennomstrømning etter overføringen, dette kan tenkes å ha en effekt på dynamikken i vannet, men dette vil trolig stabilisere seg etter kort tid i en ny likevekt. Vi antar at fiskebestanden i Hokksjøvatnet ikke vil bli sterkt berørt av overføringen og at det vil være tilstrekkelig rekrutering fra Teineåna. Solliåna Solliåna fra utløpet av Hokksjøvatnet vil få redusert vannføring, men et stadig større bidrag fra restfeltet vil bidra til mer og mer vann nedover mot samløpet med Kvina. Det er noen fine loner og 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 96 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 8 Fisk (ikke‐anadrom strekning) fiskeplasser på strekningen mellom utløpet av Hokksjøvatnet og fossepartiet ned mot Solli gård. Likeså er det fine forhold for ørret fra bunnen av fossepartiet og samløpet med Kvina. Vi antar at forholdene for ørret her, samt forholdene for fiske ikke vil bli påvirket i stor grad. Det er viktig å nevne at Solliåna tidvis naturlig har svært liten vannføring. Oppsummering I anleggsfasen kan fiskebestandene i de to vassdragene bli noe negativt berørt som følge av tilførsler av bl.a. betongrester, sprengsteinstøv, sprengstoffrester m.m. I driftsfasen vil utbyggingens negative virkning på fisk i Knabeåna og Sollivassdraget bli oppveiet av den positive virkningen i Kvina (som følge av økt lavvannføring). Samlet sett vurderes virkningen på fisk på ikke‐anadrom strekning som liten positiv i den langsiktige driftsfasen. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Kombinerer man tiltakets omfang/virkning med områdets verdi, kan det konkluderes med at utbyggingen har liten negativ negativ konsekvens (‐) i anleggsfasen og liten positiv konsekvens (+) i driftsfasen. 8.5 Mulige avbøtende tiltak Det er ikke foreslått avbøtende tiltak utover minstevannføringen som er skissert i kapittel 2. 8.6 Oppfølgende undersøkelser Selv om det ikke er utført prøvefiske i Sollivassdraget mener Sira‐Kvina kraftselskap at kjennskapen til fiskebestandene i vassdraget er tilstrekkelig for vurderingene som er gjort. Kraftselskapet legger likevel opp til fiskeundersøkelser i Sollivassdraget høsten 2015, for å få et enda bedre vurderingsgrunnlag. Det skal utføres prøvefiske i Heievatn, Langevatn og Hokksjøvatn og el‐fiske på elvestrekningene i Solliåna. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 97 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 8 Fisk (ikke‐anadrom strekning) Figur 56. Oversikt over anadrom strekning og vandringshindre i Kvina. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 98 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 9 Fisk (anadrom strekning) 9 Fisk (anadrom strekning) 9.1 Innledning Her utredes temaet fiskesamfunn på anadrom strekning, som er så langt anadrom fisk fritt kan vandre etter åpning av fiskepassasje forbi Rafoss (se figur 56). For fisk på anadrom strekning skal utredningen gi en beskrivelse av fiskebestandene og en vurdering av gyte‐, oppvekst‐ og vandringsforhold på alle relevante strekninger og i berørte vann. Fiskebestandene skal beskrives med hensyn på artssammensetning, alderssammensetning, rekruttering og vekstforhold. I tillegg skal faren for remobilisering av giftig aluminium i brakkvannssonen gis en vurdering (se Vedlegg 3). 9.2 Metodikk Når det gjelder fisk på anadrom strekning, anses kunnskapsgrunnlaget basert på tidligere undersøkelser i Kvina som tilstrekkelig. I henhold til oppdraget gjøres konsekvensutredningen for fisk på anadrom strekning derfor som rent skrivebordsarbeid, hvor tidligere undersøkelser refereres. 9.2.1 Kunnskapsgrunnlaget Det foreligger en rekke tidligere undersøkelser i Kvina, og konsekvensutredningen for anadrom fisk er basert på disse undersøkelsene. Kunnskapsgrunnlaget vurderes samlet sett som godt. Nedenfor følger en liste over sentrale arbeider med fokus på laks og sjøørret i elva etter år 2000. Tabell 18. Sentrale arbeider med fokus på laks og sjøørret i Kvina etter år 2000. Tittel Referanse En vurdering av produksjonspotensialet for anadrom fisk i Kvina Ugedal mfl. 2004. NINA Oppdragsmelding 822 Yngel‐ og ungfiskundersøkelser i nedre del av Kvina Larsen mfl. 2005. NINA Rapport 5 Potensial for produksjon av laks i Kvina‐vassdraget – Vurdering av tapsfaktorer og forslag til kompen‐ sasjonstiltak Bremset mfl. 2008. NINA Rapport 321 Romlig fordeling av laksunger (Salmo salar) i forhold til substrat og habitat i Kvina, Vest‐Agder – Forslag til habitatforbedrende tiltak Gjemlestad 2008. MSc oppgave, UMB Fisketrapp i Rafossen i Kvina. Vurdering av mulige biologiske effekter oppstrøms trappa Gjemlestad og Forseth 2009. NINA Rapport 466 Uttesting av teknisk løsning for å hindre vandring av laksefisk via turbinene ved Trælandsfoss kraftverk, Kvina Kristensen mfl. 2011. NIVA Rapport 6258‐ 2011 Tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina. En utredning av mulighetene Forseth mfl. 2012. NINA Rapport 847 Modellering av hydrauliske effekter ved å justere terskelen ved Storekvina i Kvina Gabrielsen mfl. 2012. LFI‐Uni Miljø Rapport 202 Samlet plan for habitatforbedrende tiltak i Kvina. Tiltak for å bedre gyte‐ og oppveksthabitat for laksefisk Gjemlestad og Haaland 2013. Bioforsk Rapport 8 (90) 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 99 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 9 Fisk (anadrom strekning) Tittel Referanse Assessment of Water Temperatures and Substrate Composition in Relation to Atlantic Salmon (Salmo salar) Production in the River Kvina, Norway. Spatiotemporal Environmental Variation in a Highly Regulated River Skaalsveen 2014. MSc oppgave, NMBU Basert på en helhetlig vurdering av tapt smoltproduksjon konkluderte Bremset mfl. (2008) med at utvidelse av den anadrome strekningen i Kvina ved bygging av fisketrapp i Rafoss, i kombinasjon med habitatforbedrende tiltak, ville være en effektiv måte å kompensere for dette tapet. Kompenserende og forbedrende tiltak for laks i Kvina i forbindelse med overføringen av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatnet er basert på prinsippene skissert i Håndbok for miljødesign i regulerte vassdrag (Forseth og Harby 2013). Håndboka er et produkt utarbeidet gjennom CEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable Energy) som er et senter med SINTEF Energi, NINA og NTNU som hovedparter, og Uni Miljø og UiO Naturhistorisk Museum som partnere. Som et sentralt ledd i planarbeidet for overføringen utarbeidet en gruppe forskere fra NINA, SINTEF Energi og Uni Miljø en rapport på oppdrag fra SKk med formål å gjøre en helhetlig vurdering av tiltak for miljødesignet regulering i vassdraget (Forseth mfl. 2012). Rapporten redegjør for et utvalg modeller for disponering av vannbank for miljødesignet vannslipp, i tillegg til å beskrive tiltak rettet mot gyte‐ og oppvekstområder og vandringsveier. Tidligere relevante undersøkelser fra Kvina er lagt til grunn for analysene presentert i rapporten. I konsekvensutredningen for effekter på laks legges dette arbeidet til grunn. Sentrale punkter vil derfor omtales kun kort og med henvisning til grunnlagsarbeid. Sentrale punkter som vil utdypes omfatter valg av modell for vannføringsregime, disponering av forskjellige kilder til vannslipp og valg av modell for drifting av vannføringsregime. 9.2.2 Influensområdet Slik tiltaket er definert, vil 0‐alternativet for konsekvensutredningen innebære en situasjon hvor det er åpnet vandringsvei for anadrom fisk forbi Rafoss (se også kapittel 3.5). En slik passasje er planlagt, men ikke bygd. For fisk gjelder denne delen av konsekvensutredningen for anadrom strekning etter åpning av fiskepassasje forbi Rafoss (se figur 56). Det er konstruert en rekke terskler i elva oppstrøms Rafoss, hvorav flere enkeltvis eller i sum vil kunne være effektive vandringsbarrierer for laks (Gjemlestad og Forseth 2009). I prinsippet vil imidlertid laksen kunne vandre opp til Kvitingen. I henhold til Bremset mfl. (2008) og Forseth mfl. (2012), bør imidlertid vandringsmuligheten for laks avgrenses oppstrøms til terskelen ved Sagja (ca. 8,0 km oppstrøms Rafoss). Influensområdet defineres derfor å gjelde anadrom strekning opp til Sagja, og alle beregninger er basert på denne strekningen. 9.2.3 Fiskesamfunnet i influensområdet I dagens situasjon er øvre grense for androm strekning Rafoss. Fiskesamfunnet oppstrøms dette vandringshindret består i dag av elvestasjonær ørret. Nedstrøms domineres fiskesamfunnet av laks og ørret (både sjøvandrende og trolig også noe elvestasjonær). I tillegg forventes det å forekomme tre‐ og nipigget stingsild, niøye og ål, i tillegg til ørekyte (innført, og første gang påvist i 1997; se Berger 1999). I følge Thorstad m.fl. (2010) virker Rafoss å være et definitivt vandringshinder for ål i dagens situasjon. Forekomsten til de øvrige artene i vassdraget er i liten grad belyst i litteraturen. Etter konstruksjon av vandringsvei forbi Rafoss vil primært laks og sjøørret og ål kunne ta i bruk områder oppstrøms. Hva som i praksis vil utgjøre den endelige oppstrøms vandringsbarrieren for 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 100 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 9 Fisk (anadrom strekning) hver enkelt art vil være avhengig av hvilke tiltak som gjøres for å legge til rette for vandring forbi etablerte terskler i elva (se for eksempel Gjemlestad og Forseth 2009). Fra tidligere er Kvina kjent som en god lakseelv, med rapporterte gjennomsnittsfangster for laks og sjøørret for årene 1876 – 1886 på 9,2 tonn (Bremset mfl. 2008). Ut over 1900‐tallet sank fangstene dramatisk, blant annet som en følge av forsuring, vassdragsregulering og gruvedrift. Som følge av kalkingstiltak igangsatt i 1994 økte først tettheten av både laksunger og ørretunger. Etter den initielle fasen stabiliserte produksjonen av laksunger seg, mens tettheten av ørretunger gikk noe tilbake (Bremset mfl. 2008). For sesongene 2004 – 2008 lå fangstene mellom 1,3 – 2,5 tonn (data fra Gjemlestad og Forseth 2009, med referanse til Kvinesdal JFF). De senere år har det vært innført fangstbegrensninger for laks i elva. I henhold til Vitenskaplig råd for lakseforvaltning (Anon. 2014) har gytebestandens størrelse gradvis nærmet seg gytebestandsmålet, og målet har blitt nær nådd eller nådd for årene 2011 – 2013. Det høstbare overskuddet er imidlertid godt under normalt forventet overskudd (Anon. 2014). 9.3 0‐alternativet Kvina ble regulert til kraftproduksjon første gang i 1909 ved utbygging av Trælandsfoss kraftverk. Dette kraftverket ligger halvannen kilometer nedstrøms Rafossen, det naturlige vandringshindret for laks i elva. Denne utbyggingen har gitt en minstevannføringsstrekning på ca 800 m. Fra 1968 ble vassdraget ytterligere regulert ved overføring av vann fra øvre deler til Siravassdraget. Gjennom denne regulering har to tredjedeler av den opprinnelige vannføringen i Kvina blitt overført til Sira. I tillegg har det blitt bygget en rekke terskler i den lakseførende delen av Kvina, noe som har resultert i redusert kvalitet på gyte‐ og oppvekstområder (Bremset mfl. 2008). På oppdrag fra Fagråd for fisk i Kvinesdal vurderte Bremseth mfl. (2008) hvor stort tapet av laksesmolt er etter regulering. I rapporten anslås det årlige tapet i smoltproduksjon til å være på om lag 20 000 smolt, samtidig som det gis en beregning på antatt historisk smoltproduksjon i elva på om lag 36 000 (Bremset mfl. 2008). Til grunn for konsekvensutredningen ligger at det konstrueres en velfungerende fisketrapp i Rafoss, slik at anadrom strekning i prinsippet utvides til Kvitingen (om lag 35 kilometer). Null‐alternativet med hensyn på laks i Kvina omfatter derfor også en situasjon hvor anadrom strekning er utvidet i forhold til dagens situasjon. I forbindelse med inneværende søknad vil forhold som angår kompenserende tiltak for laks derfor i prinsippet være relatert til fraføring av vann og innføring av nytt vannføringsregime, inkludert disponering av vannbank for sikring av minstevannføring og vannslipp. Med dagens tapsfaktor (40 % på grunn av vinterdødelighet) beregner Forseth mfl. (2012) en potensiell realisert smoltproduksjon på mellom 12 000 og 17 000 smolt på strekningen mellom Rafoss og Sagja. I prinsippet representerer dette et estimat som er representativt for null‐alternativet i form av å opprettholde det eksisterende vannføringsregimet. 9.4 Valg av vannføringsregime I henhold til Forseth mfl. (2012) er det fire perioder i løpet av året hvor vannslipp vil kunne ha stor betydning for i forhold til laksens livssyklus. Disse periodene er relatert til gyteperiode/ vinteroverlevelse, oppvekst/sommerhabitat, smoltutvandring og oppvandring av voksen laks. De fire periodene, med beskrivelse av kriterier i henhold til alternativer, er nærmere beskrevet nedenfor. Forseth mfl. (2012) gir en utredning for fem alternativer for vannføringsregime med hensyn på de prioriterte periodene (oppsummert i NINA Rapport 847, Tabell 7) . For videre beregning av erstatning av smolttap velger Forseth mfl. (2012) å gå videre med alternativ 2 og 3, i tillegg til å diskutere alternativ 4. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 101 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 9 Fisk (anadrom strekning) I meldingen om utbyggingsplanlegging utrykker Sira‐Kvina kraftselskap en oppfatning om at alternativ 2 vil være tilstrekkelig for å ivareta behov for miljøforbedringer knyttet til revisjon av konsesjonsvilkårene. I henhold til vurderingsgrunnlaget vil det i det videre bli redegjort for alternativene 2 og 3. Alternativ 2 Gyting og vinteroverlevelse: For å øke tilgang til gyteområder og sikre vinteroverlevelse legges det opp til restvannføring ved Stegemoen i perioden fra og med oktober til og med mars på 5,0 m3/sek. Oppvekst og sommerhabitat: For å sikre tilgang til oppvekstområder og redusere effekten av tetthetsavhengige faktorer foreslås en restvannføring ved Stegemoen i perioden fra og med juni til og med august på 5,0 m3/sek. Smoltvandring: For å stimulere til synkronitet i smoltutvandring legges det opp til at vannslipp kan gjøres i løpet av mai og juni måned i år med ugunstige hydrologiske forhold. De foreslåtte kriteriene for å foreta vannslipp er at gjennomsnittlig vannføring (døgnmiddel) har ligget under 20 m3/sek og at variasjonen har vært mindre enn 10 % i perioden 24. april til 10. mai. Størrelsen på vannslippet er foreslått til å være en 30 % økning av gjeldende vannføring over en periode på inntil 48 timer. Oppvandring av laks og fiske: For å sikre oppgangen av voksen laks og legge til rette for fiske foreslås det vannslipp i juli og august måned i år med ugunstige hydrologiske forhold. Det foreslås å slippe vann inntil tre ganger i løpet av perioden. I tillegg anbefales det at vannslippene gjøres samtidig med forventede økninger i vannføring, og slik at vannføring når minst 15 m3/sek og holdes minst så høy i to døgn. I rapporten er det lagt til grunn et omfattende sett kriterier for når vann skal slippes for oppvandrende laks. Samlet smoltgevinst for alternativ 2 er av Forseth mfl. (2012) beregnet til 19 000 – 27 000 (se tabell 19), mens effekter av vannslipp på smoltproduksjon isolert er estimert til å gi en gevinst på 4 000 – 5 900 smolt. Alternativ 3 Gyting og vinteroverlevelse: For å øke tilgang til gyteområder og sikre vinteroverlevelse legges det opp til restvannføring ved Stegemoen fra og med oktober til og med mars på 6,0 m3/sek. Oppvekst og sommerhabitat: Tilsvarende restvannføring ved Stegemoen som for alternativ 2 (5,0 m3/s i perioden juni‐august) Smoltvandring: Slippstørrelse og kriterierier tilsvarer alternativ 2 Oppvandring av laks og fiske: Slippstørrelse og kriterierier tilsvarer alternativ 2 Dette alternativet skiller seg altså fra alternativ 2 bare ved at restvannføring ved Stegemoen om vinteren er økt fra 5,0 til 6,0 m3/sek. Samlet smoltgevinst for alternativ 3 er av Forseth mfl. (2012) beregnet til 22 000 – 31 000 (se tabell 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 102 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 9 Fisk (anadrom strekning) 19), mens effekter av vannslipp på smoltproduksjon isolert er estimert til å gi en gevinst på 7 400 – 10 800 smolt. Tabell 19. Estimert smoltgevinst i forbindelse med forskjellige tiltak og for de to alternativene (2 og 3) som beskrevet av Forseth mfl. (2012). Tabellen er modifisert etter Tabell 8 i NINA Rapport 847. Alt. 2 Alt. 3 Min Maks Min Maks 14 000 20 000 16 000 22 000 Redusert tap nedstrøms 2 000 2 900 3 400 4 900 Bortfall tap Trælandsfoss 1 700 2 500 1 700 2 500 Habitattiltak Stadion 600 800 600 800 Habitattiltak Svindland‐Åmot 700 1 000 700 1 000 19 000 27 000 22 000 31 000 Produksjon oppstrøms Rafossen Samlet smoltgevinst (avrundet) 9.5 Oppsummering Oppsummert er det i alternativ 2 foreslått en vintervannføring på min. 5,0 m3/s ved Stegemoen, mens det i alternativ 3 er foreslått min. 6,0 m3/sek. Sommervannføring og slipp i forbindelse med smoltutvandring og periode for fiskeutøvelse er likt i de to alternativene (5,0 m3/s). Slik kriteriene for sesongavhengig minstevannføring er formulert, forutsettes det at verdier for restvannføring ved Stegemoen legges inn i manøvreringsreglementet som faste minstevannføringer. Når det gjelder vannslipp i forbindelse med smoltvandring og oppvandring av laks vil behovet for slipp derimot variere fra år til år. I forbindelse med denne variasjonen vil det være aktuelt å se på den totale vannmengden som hvert år i utgangspunktet må stilles disponibel for vannslippene som en vannbank. Samlet smoltgevinst beregnet til henholdsvis 19 000 – 27 000 og 22 000 – 31 000 for alternativ 2 og 3 (se tabell 21). Det konkluderes derfor i Forseth mfl (2012) at vannføringsregimer både i henhold til alternativ 2 og 3 vil kunne gi en økning i smoltproduksjon som kompenserer for tapet som følge av regulering i dagens situasjon, jf. beregninger presentert av Bremseth mfl. (2008). I meldingen om utbyggingsplanlegging utrykker Sira‐Kvina kraftselskap at alternativ 2 vil være tilstrekkelig for å ivareta behov for miljøforbedringer knyttet til revisjon av konsesjonsvilkårene. Det fremheves videre at dette alternativet ikke vesentlig vil redusere lønnsomheten i det aktuelle overføringsprosjektet, i motsetning til alternativ 3 som anses å medføre en betydelig redusert lønnsomhet i forhold til de miljømessige gevinstene. Her må det bemerkes at det er en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til beregningene gjort av Forseth mfl. (2012). I rapporten understrekes det derfor at alternativ 3 fremstår som betydelig sikrere enn alternativ 2. 9.6 Verdisetting og vurdering av konsekvenser 9.6.1 Verdi Dagens laksebestand i Kvina er en nyetablert bestand av blandet opprinnelse, basert både på de tidlige immigrantene og utsettinger etter kalking. Den opprinnelige bestanden gikk tapt, primært på grunn av forsuring. Verdien til laksebestanden ligger således ikke i at den representerer en unik laksebestand, men i at den representerer en stor verdi for fiskere og lokalsamfunnene (næring og rekreasjon), og at samfunnet har brukt store ressurser på å etablere bestanden gjennom omfattende 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 103 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 9 Fisk (anadrom strekning) kalkingsvirksomhet. Ørretbestanden overlevde forsuringen i deler av vassdraget med bedre vannkvalitet, og ville derfor kunne vurderes som en opprinnelig bestand. Storstilte utsettinger har imidlertid medført at ørreten i elva nå trolig har en blandet genetisk basis. Historien til og forekomsten av de andre artene, ål, tre‐ og nipigget stingsild og niøye, gjennom forsuringsperioden er ikke kjent. Ål vandrer ikke opp i vassdrag om vannet er for surt (Larsen mfl. 2010), og det er derfor sannsynlig at det var lite eller ingen ål i Kvina under den verste forsuringen. Forekomsten ser imidlertid ut til å ha økt svakt etter kalking (Larsen mfl. 2010; Thorstad mfl. 2010). Ålebestanden har avtatt dramatisk i Europa og andelen norsk ål i totalbestanden er sannsynligvis økende (Thorstad mfl. 2011). Arten er rødlistet som kritisk truet (CR) i Norge. Tatt i betraktning de store ressursene som er brukt på kalking, de store økonomiske (direkte og ringvirkninger) og rekreasjonsmessige interessene knyttet til fiske etter laks og sjøørret samt forekomsten av ål i vassdraget, vurderes verdien av anadrom strekning i Kvina som stor. Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ 9.6.2 Virkning I forhold til 0‐alternativet vil tiltaket få en positiv konsekvens for laks. Den reelle økningen, for eksempel målt i smoltproduksjon, vil være avhengig av en rekke faktorer og forutsetninger. Disse er nevnt nedenfor. På grunn av forutsetningene og usikkerheten i forbindelse med beregning av smoltutbytte er det ikke gjort noe forsøk på å skille mellom konsekvensene for laks i forhold til valg mellom alternativ 2 eller 3, annet enn ved å påpeke at alternativ 3 anses som et sikrere valg enn alternativ 2 hvis formålet er å erstatte det totale smolttapet som følge av utbyggingene. Det planlagte tiltaket følger anbefalinger presentert av Forseth mfl. (2012) i forhold til vannføringsregime. I denne rapporten konkluderes det med at summen av tiltakene vil kunne medføre en økning i produksjonen av laksesmolt i Kvina til et nivå tilsvarende hva det var før utbygging. I henhold til Forseth mfl. (2012) forutsetter denne konklusjonen at gytefisk fritt kan passere opp til gyteområdene oppstrøms Rafoss og at smolt og utgytt laks kan passere de to kraftverkene uskadd under utvandring. Det forutsettes også at planlagte habitattiltak (jf. Forseth mfl. 2012 og Gjemlestad og Haaland 2013) gjennomføres på en slik måte at de potensielle gevinstene realiseres. Videre forutsettes det at endringer i vannføringsregimet ikke medfører betydelig økning i dødelighet hos smolt eller gytefisk i fjorden som følge remobilisering av giftig aluminium i brakkvannssonen (se vedlegg 3). I NIVAs redegjørelse konkluderes det med at endringer i vannføringsregimet i Kvina vil påvirke ferskvannsinnblandingen i Fedafjorden og dermed også den potensielle utbredelsen av giftig aluminiums‐kjemi i tid og rom. Videre påpekes det at dette vil kunne medføre mulige negative effekter på villfisk (jf. Vedlegg 3, Tabell 1). NIVA påpeker i sin utredning at dette må testes ut ved hjelp av feltmålinger og modellsimuleringer. Det er derfor foreslått oppfølgende undersøkelser for å skaffe nødvendig kunnskap om hvordan den planlagte vassdragsutbyggingen kan påvirke re‐ mobilisering av giftig aluminium i Fedafjorden. Vurderingene i forhold til giftig aluminium vil gjelde både laks og ørret. Gjemlestad og Forseth (2009) har på oppdrag av Sira‐Kvina kraftselskap gjort en vurdering av mulige biologiske konsekvenser ved bygging av laksetrapp i Rafoss, ut over effekten for laks. De vurderer det som sannsynlig at laks vil kunne være en konkurrent til ørreten, og at ørreten vil kunne 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 104 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 9 Fisk (anadrom strekning) fortrenges fra strykområder oppstrøms Rafoss (hovedsaklig på strekningen Rafoss – Sagja). Ørreten vil imidlertid ha et konkurransefortrinn, og vil kunne dominere i terskelbassengene (i hovedsak på strekningen Sagja – Kvitingen, hvis denne strekningen holdes åpen for anadrom fisk). Gjemlestad og Forseth (2009), i likhet med flere andre rapportere (tidligere sitert), påpeker at produksjonspotensialet for laks oppstrøms Sagja er begrenset, og at det bør vurderes om laksen skal stoppes ved terskelen på Sagja. Når det gjelder ål, så anses ikke tiltaket å medføre negative konsekvenser for denne arten. I følge Thorstad mfl. (2010) virker Rafoss å være et definitivt vandringshinder for ål i dagens situasjon. I 0‐ alternativet ligger at det er åpnet vandringshinder forbi Rafoss. Sammenliknet med 0‐alternativet vil derfor virkningen av tiltaket være ingen eller ubetydelig. For øvrige fiskearter anses tiltaket å ha ingen eller ubetydelig virkning. 9.6.3 Konsekvenser Verdien av anadrom strekning av Kvina som leveområde for fisk vurderes som stor. Dette vil derfor være utgangspunkt for alle fiskearter i influensområdet. Gitt forutsetninger som nevnt ovenfor, er det for laks vurdert at konsekvensene av omsøkt tiltak vil være middels til stor positiv (++/+++). For ørret vurderes virkningen til å være ingen eller ubetydelig (0). For ål og øvrige fiskearter vurderes virkningen å være ingen eller ubetydelig (0). 9.7 Oppfølging Miljødesign i forbindelse med kompenserende og forbedrende tiltak er et solid fundert konsept. Allikevel er det per dags dato ikke gjennomført større prosjekter basert på dette konseptet og metodene. Det foreslås derfor at det utformes et program for oppfølging og evaluering av konsekvensene for laks. Oppfølgingen foreslås basert på el‐fiske etter samme prinsipper som beskrevet i Håndbok for miljødesign i regulerte vassdrag (Forseth og Harby 2013), med en‐gangs overfiske på et stort antall stasjoner for å følge utviklingen i relative fisketettheter over tid og den romlige utviklingen. En slik runde med el‐fiske bør gjennomføres regelmessig, for eksempel hvert tredje år. I henhold til notatet fra NIVA (Vedlegg 3) er det behov for kartlegging av blandings‐ og sirkulasjonsforhold i Fedafjorden for å kunne vurdere hvordan endringer i vannføringsregimet i Kvina kan påvirke utbredelsen av giftige Al‐blandsoner. Tiltakene er nærmere spesifisert i Vedlegg 3. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 105 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 10 Bunndyr 10 Bunndyr 10.1 Innledning Herunder omfattes temaet bunndyrsamfunn i influensområdet. For bunndyr gjelder dette Knabeåna, Solliåna og Kvina. For bunndyr skal det gis en enkel beskrivelse av bunndyrsamfunnet i de berørte elvene og vannene med fokus på fordeling og dominansforhold. Forekomst av eventuelle rødlistede arter eller arter som omfattes av DNs handlingsplaner skal omtales spesielt. For undersøkelser av forekomst av bunndyr ble det gjennomført 2 minutters sparkeprøver på syv stasjoner i Knabeåna og tilliggende elver i oktober 2014. 10.2 Metodikk 10.2.1 Verdi‐ og omfangskriterier Når det gjelder bunndyrsamfunnet er verdien til de ulike strekningene vurdert ut i fra i hvilken grad faunaen synes intakt, i tillegg til forekomsten av rødlistede arter (se Museth mfl. 2012). Verdien settes til svært stor, stor, middels eller liten i henhold til kriterier spesifisert i tabell 20. Tabell 20. Kriterier for verdsetting av områder for bunndyr (fra Museth mfl. 2012) Verdi Spesifikasjon av kriterier Svært stor Intakt fauna med stort artsmangfold og forekomst av flere rødlistede bunndyrarter Stor Delvis intakt fauna og/eller forekomst av en eller flere bunndyrarter som er sjeldne for regionen Middels Redusert intakthet uten forekomst av sjeldne bunndyrarter Liten Vesentlig redusert intakthet og et artsmangfold som gjenspeiler landsdelen uten forekomst av sjeldne eller rødlistede arter I likhet med områdets verdi kan virkningen av tiltaket klassifiseres i forhold til i hvilken grad faunaen påvirkes og artsforekomsten endres (se Museth mfl. 2012). Tiltakets vurderte virkning klassifiseres etter en sjudelt skala som spenner fra ”stor negativ virkning” til ”stor positiv virkning” (tabell 21). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 106 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 10 Bunndyr Tabell 21. Kriterier for vurdering av virkning (fra Museth mfl. 2012). Virkning Spesifikasjon av kriterier Stor negativ Bunndyrsamfunnets intakthet og artsmangfold reduseres sterkt, og flere rødlistede arter forventes å forsvinne fra elvestrekningen. Middels negativ Bunndyrsamfunnets intakthet og artsmangfold reduseres betydelig, og/eller én eller flere rødlistede/sjeldne arter forventes å forsvinne fra elvestrekningen. Liten negativ Bunndyrsamfunnets intakthet og artsmangfold reduseres noe, og/eller en eller flere sjeldne arter forventes å bli litt negativt påvirket. Ingen / ubetydelig Intakthet og artsmangfoldet vil ikke påvirkes nevneverdig. Liten positiv Bunndyrsamfunnet i sin helhet forventes å få litt bedre livsbetingelser. Middels positiv Bunndyrsamfunnet forventes å få betydelig bedre livsbetingelser. Stor positiv Bunndyrsamfunnet forventes å få store forbedringer i livsbetingelser. 10.2.2 Influensområdet Influensområdet når det gjelder bunndyrsamfunn vil være hele elvestrekningen fra utløp til sjøen og opp til øvre fysiske inngrep i Knabeåna. I tillegg kommer Solliåna fra Heievatnet og ned til samløpet med Kvina. De relevante effektene av tiltaket i dette influensområdet vil da være fraføring av vann fra elva og innføring av nytt vannføringsregime. I praksis vil dette innebære generelt lavere vannføring enn ved dagens situasjon for Solliåna og Knabeåna ned til Knabehylen. Store deler av disse strekningene er imidlertid uproduktive svaberg. I Kvina vil vintervannføringen etter utbygging være høyere enn ved dagens situasjon, nesten hele vinteren i tørre år og periodvis i middels år. Dette vil ha en positiv innvirkning på bunndyrproduksjonen i Kvina, og bidra til at næringssituasjonen for fisk vil bedres. Når det gjelder flomsituasjonen, så vil det ved høy vannføring bli samme vannføring i Solliåna som før utbygging. I Knabeåna, derimot, vil flommene fjernes helt. Vannføringer er nærmere beskrevet i temarapporten på hydrologi (Multiconsult, 2015). Ytterligere en effekt av tiltaket på anadrom strekning i Kvina vil være økt tetthet av laks som potensiell predator på bunndyr. Bunndyr i Kvina har vært undersøkt flere ganger siden 1999 i forbindelse med kalkingstiltak (Fjellheim 2005). Selv om det har vært en tydelig forbedring de senere år også i ukalkede strekninger er forekomster og artssammensetning av bunndyrsamfunnet relativt dårlig (Fjellheim 2005). 10.3 Bunndyr 10.3.1 Innledning EUs Vanndirektiv vektlegger bunndyr i ferskvann som et viktig kvalitetselement for mål på miljøtilstand. Dette understreker at biomangfoldet i elveøkosystemer har en egenverdi i tillegg til nytteverdi i form av å danne livsgrunnlag for fisk. Insekter og andre grupper med hele eller deler av livssyklus i vann er skjøre organismer som i ulik grad tåler påvirkninger som tørrlegging, raske nedtappinger og fluktuerende vannstander (Thorp & Covich 2010, Ugedal mfl. 2014). Det er flere tusen arter i ferskvann i Norge. Mange av artene finnes bare i stillestående vann, men elvenes strykpartier er de mest artsrike ferskvannslokalitetene (Aagaard & Dolmen 1996), og er derfor spesielt viktige. Artene fordeler seg etter næringsform mellom hovedgruppene skrapere, algesugere, filtrerere og rovdyr (Merrit & Cummins 2008). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 107 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 10 Bunndyr Fordelingen av gruppene avgjør stabiliteten i økosystemet (Thorp & Covich 2010), og utgjør derfor i neste nivå grunnlaget for stabil mattilgang for fisk. Alle former for påvirkning kan måles ved å vurdere avvik fra naturtilstand. Påvirkningsfaktorene kan være kraftutbygging, forsuring, eutrofiering eller forurensinger. Naturtilstanden er ukjent for mange økosystemer, ikke bare i ferskvann. Forsuringen av Sørlandet startet for over 100 år siden, før kartlegging av naturtilstanden ble gjort. Vannføringen i Kvina ble sterkt redusert etter kraftutbyggingen. Middelvannføringen sank fra 63 m3/sek til under 19 m3/s. Dette hadde stor effekt på bunndyrsamfunnet, og terskelbassengenes økosystemer ble dominerende (Ugedal mfl. 2004). 10.3.2 Beskrivelse av bunndyrsamfunnet i vassdraget I tråd med oppdraget ble det gjennomført undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Knabeåna og Solliåna. Undersøkelsen ble gjennomført den 02.10.2014. Det ble tatt syv tominutters sparkeprøver (Frost, 1971) på syv stasjoner, hvorav fire i Knabeåna (Figur 57‐60), en i Nordbøbekken (Figur 61) og to i Solliåna (Figur 62 og 63). Prøvene ble fiksert og sortert på laboratorium. Biller, døgn‐, stein‐ og vårfluer ble artsbestemt. Klassifiseringsveilederen for ferskvann oppgir sparkehåv som standardmetode (Iversen, 2009; Iversen, 2013). For praktiske undersøkelser finnes det i dag ingen enhetlig metode for å angi antall per areal av bunndyr i elver. Den norske standarden NS‐EN ISO 10870 er derfor stadig under revisjon. Figur 57. Knabeåna, stasjon 1. På oversiden av Store Knabetjødn. Substratet består av grov stein. Det er lite begroing. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 108 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 10 Bunndyr Figur 58. Knabeåna, stasjon 2. Nedenfor Store Knabetjødn består elva av mye svaberg og blokkstein, med få produktive grusområder. Stasjon 2 ligger ved det planlagte inntaket til kraftverket, ved en gammel terskel. Et lite område med litt grus og sand ble prøvetatt. Figur 59. Knabeåna, stasjon 3. Ved bekkeinnløp fra sør. Her var det noe mer grussubstrat som det var mulig å ta prøver i. Pilen markerer et kloakkutslipp. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 109 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 10 Bunndyr Figur 60. Knabeåna, stasjon 4, rett nedenfor vannføringsmåleren. Her var det mye elvemose og mulig eutrofiering fra landbruk. Figur 61. Nordbøbekken, som drenerer Heievatnet, den øverste av innsjøene som omfattes av reguleringsforslaget. Her var det kraftig mosebegroing og humuspreget. I kulpen nedenfor stasjonen ble det observert gyteaktivitet. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 110 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 10 Bunndyr Figur 62. Nederst i Solliåna. I et rolig parti med grov grus. Elva er her begrodd med alger, og er betydelig humuspåvirket. Solliåna drenerer utløpet av innsjøene som omfattes av reguleringsplanen. Figur 63. Øverst i Solliåna. Elva er her ganske lik øvre deler av Knabeåna, med Svaberg og fosser med svært lite grus og lavproduktive stryk. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 111 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 10 Bunndyr Det tas forbehold om at resultatene er basert på bare en enkelt prøverunde. Selv om NS‐EN ISO 10870‐standarden tillater kun høstprøver, får man et sikrere bilde av tilstanden ved også å ta vårprøver. Kartlegging av bunndyrsamfunn i elvemiljøer, både når det gjelder artsmangfold og forekomst av hver art, er svært krevende. Å kartlegge rødlistearter er ressurskrevende og innebærer hyppige prøvetakinger gjennom sesongen over flere år. Undersøkelsene som rapporteres her er fra en enkelt prøverunde, og må tolkes ut fra dette. Det ble ikke funnet elvemusling på noen av lokalitetene. Tabell 22 framstiller artene og gruppene som ble funnet i prøvene. Det ble funnet bare en art døgnflue (7), åtte arter steinfluer (18) og bare fem arter vårfluer (ca 80). Alle artene som ble funnet er vanlig forekommende i hele landet, og regnes blant de mest tolerante formene (tallene i paraentes er antall arter for Norge; Aagaard og Dolmen 1996). Norges vanligste døgnflue, Baetis rhodani, som er sensitiv overfor forsuring, ble ikke funnet. I alle prøvene til sammen ble det funnet under 2000 individer. Ut fra generell kunnskap om elveøkosystemers biomangfold og utbredelsesmønstre for ferskvannsorganismer i Norge kan man generelt forvente å finne omkring 1000 organismer i en tominutters sparkeprøve (se for eksempel http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/). Antallene i prøvene fra Kvina ligger mellom 5 og 30 % av dette. Store og viktige grupper mangler fullstendig (snegl og bløtdyr) eller ble registrert med svært få individer (midd, tovinger, biller). I tillegg er artsmangfoldet svært fattig, preget av forsuring og sannsynligvis også gruveforurensninger i øvre deler (Knabeåna). Det ble funnet et lite antall moderat forsuringsensitive steinfluer (Isoperla grammatica), men dette endrer bildet lite. Generelt forventes det at artsmangfoldet øker nedover et vassdrag. Denne effekten ble til en viss grad observert i Knabeåna. Hovedinntrykket er likevel at området er svært artsfattig og sannsynligvis påvirket av forsuring og gruveforurensninger i de øvre delene. Tabell 22. Grupper og arter funnet i Kvina på de ulike stasjonene 2.10.2014. Solliåna øverst Solliåna nederst Nordbøbekken Knabeåna st. 4 Knabeåna st. 3 Knabeåna st. 2 UTM sone 33 Knabeåna st. 1 LOKALITET Ø 40502 Ø 38434 Ø 37594 Ø 35044 Ø 32793 Ø 30281 Ø 30575 N 6530133 N 6530548 N 6530497 N 6531098 N 6528009 N 6520684 N 6520801 1 1 Fåbørstemark 1 Midd 2 Døgnfluer Leptophlebia marginata 15 2 8 45 15 Steinfluer Isoperla sp. 1 Isoperla grammatica 15 5 5 5 Siphonoperla burmeisteri 3 1 3 Taeniopteryx nebulosa 5 15 10 Brachyptera risi 1 600 20 20 Amphinemura borealis 2 90 55 Nemoura cinerea Protonemura meyeri 126364‐TVF‐RAP‐0002 10 15 15 20 50 2 15 1. mars 2015 5 5 10 Side 112 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 10 Bunndyr Knabeåna st. 1 Knabeåna st. 2 Knabeåna st. 3 Knabeåna st. 4 Nordbøbekken Solliåna nederst Leuctra fusca 35 25 90 15 10 20 Solliåna øverst LOKALITET Klobiller Limnius volckmari 1 Vårfluer Rhyacophila nubila 1 1 Oxyethira spp. 1 Plectrocnemia conspersa 1 Polycentropus flavomaculatus 1 5 Limnephilidae Stankelbeinmygg 1 1 5 2 65 10 10 3 30 15 1 3 Knott 10 5 5 Fjærmygg 3 10 20 15 10 380 60 SUM 2 min. prøve 71 48 772 185 120 568 199 10.4 Verdisetting og vurdering av konsekvenser 10.4.1 Verdi I samsvar med resultatene fra undersøkelsene i 2014 har tidligere bunndyrundersøkelser i forbindelse med overvåking i Kvina (Fjellheim 2005) vist lav artsrikdom, noe som primært er satt i sammenheng med forsuringssituasjonen i elva. Det er tidligere observert økt mangfold på kalkede strekninger. I henhold til kriteriene for verdisetting (se tabell 20) vil allikevel verdien på alle aktuelle strekninger i influensområdet havne på middels til liten verdi med hensyn på bunndyr. 10.4.2 Virkning For Solliåna vil de sentrale effektene av inngrepet være relatert til endret vannføringsregime. En generelt redusert vannføring på den berørte elvestrekningen, og mer markert i tørre enn i våte år, vil gi noe redusert gjennomsnittlig vanndekt areal. I Solliåna er imidlertid mangfoldet av bunndyr allerede betydelig redusert som følge av forsuring, og det er lite sannsynlig at en tidvis reduksjon i vannføring vil medføre betydelig ytterligere reduksjon i dette mangfoldet. Utbyggingen innebærer imidlertid bedrede vannføringsforhold lenger ned i Kvina, noe som vil ha positive effekter på bunndyrproduksjonen. I tørre perioder vil man få økt vanndekt areal i Knabeåna (sommer) og Kvina (sommer og vinter). Reduserte flommer vil kunne ha en positiv innvirkning på bunndyrfaunaen som er sterkt redusert på grunn av sanderosjon. I konsekvensutredningen ligger det til grunn i 0‐alternativet at laks allerede er innført, og at tettheten øker. Gjemlestad og Forseth (2009) poengterte at bunndyrsamfunnet i Kvina har vært sterkt påvirket av forsuring over lang tid, og konkluderte med at det er lite sannsynlig at introduksjon av laks vil ha innvirkning på ferskvannsbiologiske ressurser på strekningen. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 113 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 10 Bunndyr Sannsynlighet for at denne økningen i tetthet av laks medfører reduksjon i bunndyrsamfunnets intakthet og artsmangfold anses som liten. Virkningen av utbyggingen vurderes derfor til nær ubetydelig for Solliåna og middels positiv for Knabeåna og Kvina. 10.4.3 Konsekvenser Vurderingene av tiltakets konsekvenser omfatter en samlet vurdering av de enkelte delområdenes verdi opp mot vurderinger av virkninger av tiltakene i de enkelte delområdene. Som følge av verdisettingen og vurderingen av virkning får vi følgende konsekvensvurderinger for bunndyrsamfunnet: Solisåna: Ubetydelig konsekvens (0) Knabeåna og Kvina: Liten positiv konsekvens (+) Figur 64. Solliåna. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 114 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser 11 Naturressurser 11.1 Innledning Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet inkluderer normalt landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser, men ikke alle disse temaene er relevante i denne utredningen. Med ressursgrunnlaget menes de ressursene som er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen, dvs. bedriftsøkonomiske forhold. Det er forhold knyttet til den samfunnsmessige (samfunns‐ økonomiske) nytten/verdien av ressursene som her skal belyses. Med fornybare ressurser menes vann, fiskeressurser i sjø og ferskvann, og andre biologiske ressurser. Med vannressurser menes ferskvann (overflatevann og grunnvann), kystvann, samt deres anvendelsesområder. Med ikke‐fornybare ressurser menes jordsmonn og georessurser (berggrunn og løsmasser) samt deres anvendelsesmuligheter. Et sentralt mål for forvaltingen av naturressursene våre er i størst mulig grad å bevare dem for framtida. Bærekraftig utvikling er her et sentralt begrep. En bærekraftig utvikling blir definert som en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter. For å oppnå en bærekraftig utvikling, er det viktig at utnyttelsen av de ikke‐fornybare naturressursene minimeres, og samtidig gjøres så effektiv som mulig. I den grad det er mulig, bør bruken av ikke‐fornybare ressurser erstattes av fornybare ressurser. Det er også viktig at fornybare naturressurser blir anvendt innenfor grensen av sin fornyelseskapasitet. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 115 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser 11.2 Metodikk 11.2.1 Datagrunnlag og ‐kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Digitale kartdata fra Norsk Institutt for Skog og Landskap (tidl. NIJOS). Digitale kartdata fra Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) Kontakt med Kvinesdal kommune. Kontakt med grunneiere. Datagrunnlaget vurderes som godt (2). 11.2.2 Verdi‐ og omfangskriterier Verdikriteriene for temaet natur‐ ressurser er gjengitt i tabellene til høyre. Tabell 23. Verdikriterier for temaet naturressurser. Kilde: Statens veg‐ vesens håndbok 140 (2006). Tabell 24. Verdikriterier for jordbruksarealer. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Vi vil presisere at vurderingen av områdets verdi med tanke på jord‐, skog‐ og utmarksressurser baserer seg på arealenes produktivitet og driftsforhold, og at det ikke tas hensyn til stående masse (mengde trevirke) i skogen, avling på berørte jordbruksarealer, etc. Verdien av avling og stående masse på berørte jord‐ og skogarealer er primært av interesse i forbindelse med et eventuelt erstatningsoppgjør mellom grunneierne og utbygger. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 116 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser Begrepet omfang sier noe om i hvor stor grad det planlagte tiltaket berører landbrukets ressursgrunnlag og utnyttelsen av dette. Kriteriene som brukes er gjengitt i tabellen under. Tabell 25. Omfangskriterier for temaet naturressurser. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 (2006). 11.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering 11.3.1 Jord‐ og skogressurser Influensområdet består nesten utelukkende av utmarksarealer, og mesteparten av arealet er uproduktivt eller lite produktivt. Markslagsfordeling innenfor influensområdet er vist i tabell 22, figur 65 og figur 67, mens bonitetsfordelingen for skogarealer tilsvarende er vist i tabell 30, og treslagsfordelingen er vist i tabell 31 og figur 68. Jordbruksarealene dekker kun 1,5 % av influensområdet, og består for det meste av fulldyrka jord og noe utmarksbeite. Skogarealer dekker litt over halve influensområdet. Kun ca. 7,3 % av skogarealene er på middels eller høy og særs høy bonitet. Barskogarealer på middels eller høy og særs høy bonitet utgjør et samlet areal på 863,7 dekar, som tilsvarer ca. 3,7 % av samlet skogareal. Bebygd og samferdsel Jordbruk Skog Åpen fastmark Myr Ferskvann Figur 65. Markslagsfordeling innenfor influensområdet til Knabeåna og Solliåna. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 117 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser Tabell 26. Markslagsfordeling innenfor influensområdet til Knabeåna og Solliåna. Markslag Areal (dekar) Andel (%) Bebygd og samferdsel 280,9 0,7 Jordbruk 608,7 1,5 Skog 21 299,0 54,0 Åpen fastmark 13 337,7 33,8 Myr 2 162,7 5,5 Ferskvann 1 761,1 4,5 39 450,1 100,0 Samlet areal Influensområdet består av to dalfører. Dalføret rundt Knabeåna, som går inn mot Knaben, har et godt utbygd vegnett med flere skogsbilveger, spesielt i nedre del av dalføret, mens dalføret rundt Solliåna kun her én vegadkomst helt i sør (Solli gård) og én helt i nord (opp til Heievatnet). Tabell 27. Skogarealer innenfor influensområdet, fordelt på bonitetsklasser. Skogarealer: bonitetsfordeling Areal (dekar) Andel (%) 16 479,1 70,2 Lav 5 272,9 22,5 Middels 1 596,3 6,8 113,3 0,5 23 461,6 100,0 Areal (dekar) Andel (%) Barskog 13 226,2 61,2 Lauvskog 5 942,2 27,5 Blandingsskog 2 455,0 11,4 Samlet areal 21 623,4 100,0 Impediment Høy og særs høy Samlet areal Tabell 28. Skogarealer innenfor influensområdet, fordelt på treslag. Skogarealer: treslagfordeling 11.3.2 Utmarksressurser Influensområdet dekker to beiteområder som henholdsvis disponeres av Fjotland beite‐ og sankelag og Knaben beitelag (se tabell 32 og figur 69). Det er naturlig lave vannføringer i både Solliåna og Knabeåna. Knabeåna har til en viss grad gjerdefunksjon for sau (Alice Dagfinsen, pers. medd.), men kun ved middels og høye vannføringer. Ved lave vannføringer i sommerhalvåret krysser beitedyrene vassdraget. I dalføret rundt Solliåna var det tidligere en del sau på beite, men beitebruken har avtatt. Det leies ut beite for skotsk høglandsfe (Ivar K. Risnes, pers. medd.). I nedre del har Solli Jaktgaard hjort i hegn og hester. Det er sjelden sauer å se langs nedre del av vassdraget, og elva har her normalt lav vannstand om sommeren, da vannstanden i hovedsak varierer med nedbørsmengdene. Solliåna vurderes derfor ikke som noe effektiv vandringshinder for sau på beite. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 118 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser Tabell 29. Statistikk for beitelag som disponerer beiteområder innenfor influensområdet. Beiteår 2012: Fjotland beite‐ og sankelag Knaben beitelag 44 11 3946 1360 22 0 Medlemmer Sau og lam sleppt Storfe sleppt 2 Tilgjengelig beiteareal 285,3 km 132,6 km2 Når det gjelder jakt og fiske, er det jakt som har størst økonomisk betydning i området. Det drives betydelig jakt av hjortevilt (elg, hjort og rådyr), samt villreinjakt på heia (lenger nordøst). Rypejakt og annen småviltjakt har også en viss betydning. Det er både grunneiere, lokalbefolkning og tilreisende som benytter influensområdet til jakt (Edgar Vegge, pers. medd.). Solli Jaktgaard, som er en relativt ny aktør i området, driver jaktutleie i stort omfang, med 100‐150 gjestedøgn i året, innenfor delområdet langs Solliåna (Birgitte Vik, pers. medd.). Se nærmere beskrivelse under deltema reiseliv. Fiske i Knabeåna og Solliåna gjelder i hovedsak rekreasjonsfiske. Knabeåna er mest tilgjengelig og antas å ha størst bruksomfang, men vannkvaliteten er redusert på grunn av tidligere gruvevirksomhet, og enkelte regner fisken som forurenset. Det er satt ut fisk i dammen ved Knaben, som ligger oppstrøms inntaket (Odd Kvinlaug, Alice Dagfinsen og Edgar Vegge, pers. medd.). Det er også satt ut fisk i vannene langs Solliåna, og fisken her skal ha god kvalitet. Området er mindre tilgjengelig, og det er stort sett grunneierne som fisker langsvassdraget, samt besøkende til Solli Jaktgaard (Birgitte Vik og Edgar Vegge, pers. medd.). Figur 66. Solli Jaktgaard ligger ved Solliåna. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 119 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser Figur 67. Markslagskart. Kilde: Norsk Institutt for Skog og landskap. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 120 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser Figur 68. Treslagsfordeling. Kilde: Norsk Institutt for Skog og landskap. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 121 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser Figur 69. Beitelagskart. Kilde: Norsk Institutt for Skog og landskap. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 122 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser 11.3.3 Ferskvannsressurser Kjente forekomster I nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA) er det registrert én vannforsyningskilde innenfor influensområdet, som gjelder en løsmassebrønn ved Knaben (opprettet i 1980). I området ved Knaben er det også registrert en fjellbrønn med energiformål til enkelthusholdning (opprettet i 2005) (se figur 71). Det er påvist betydelig grunnvannspotensiale i to mindre områder langs Knabeåna og antatt betydelig grunnvannspotensiale i to større områder i nedre del av Knabeåna og i enkelte partier langs Sollisåni. Det er ingen kommunale vannverk langs berørte strekninger av Knabeåna eller Solliåna (Geir Netland, pers. medd.). Det kjennes ikke til vannforsyningsanlegg som benytter vann fra elvene eller indirekte fra tilsig fra elvene som vil bli berørt av utbyggingen (Alice Dagfinsen, Odd Kvinlaug og Birgitte Vik, pers. medd.). Knabeåna kan i enkelte tilfeller bli benyttet til vanning av jordbruksarealer, men dette har et lite omfang og omsøkt overføring vurderes som lite konfliktfyllt i forhold til denne bruken (Alice Dagfinsen, pers. medd.). Vannkvalitet i Knabeåna Fra 1895 til 1973 ble det utvunnet molybden i Knaben gruver, som ligger helt øst i influensområdet, oppstrøms Knabeåna. Avrenningen fra hele gruveområdet drenerer til de to innsjøene som løper ut i Knabeåna, som løper sammen med Kvina ved Risnes. I utløp fra Store Knabetjern er det målt 29 µg molybden og 17 µg kobber per liter (2002/2003). Kismineraler forvitrer i deler av avgangen som ligger over vannspeilet. Ved utløpet av Store Knabetjern er likevel de tungmetall‐konsentrasjonene som er påvist relativt lave. Vannkvaliteten er svakt sur. Lave sulfatverdier tyder også på beskjedent innhold av kismineraler i avgangen. Prøvetaking i Kvina ved utløpet i Fedafjorden viser lave tungmetallkonsentrasjoner. Konsentrasjonene her er på omkring 0,5‐0,2 µg kobber og 0,1 µg molybden per liter. Dette tyder på at avgangsmassene som ligger langs elveleiet hele veien ned til fjorden, neppe avgir vesentlige mengder tungmetaller. Da oppredningsarbeidet var i drift, var det en betydelig transport av avgangspartikler til vassdraget nedenfor. I dag danner avgangen banker i roligere elvepartier helt ned til sjøen. Deponiet oppe i Knaben inneholder ca. 8 millioner tonn avfall, og det er avgangsdeponiet som er av størst betydning for forurensningssituasjonen. I 2002 og i perioden 2010 til 2012 ble det iverksatt tiltak for å begrense utvasking og transport av masser fra deponiet. I 2002 ble erosjonssikre kanaler anlagt i øvre del av Lille Knabetjern for å lede vann fra området utenom deponiet. I tillegg ble de bratteste ravinene slakket ut. Fra 2010 til 2012 ble erosjonssikre kanaler forlenget langs nedre del av Lille Knabetjern, som sørger for at vann fra området ledes utenom deponiet helt ned til Nedre Knabetjern. Det er bygget kulvert mellom Lille og Store Knabetjern for å lede vannet gjennom veifyllingen. I Store Knabetjern er det sprengt ut en omløpskanal for vannet. Ca. 195 000 m3 masser er flyttet fra Store til Lille Knabetjern. Lille Knabetjern ligger i dag som et tørt deponi. Store Knabetjern har fått gjenetablert vannspeil over hele. Klima‐ og miljødepartementet bevilget 20 millioner kroner til disse tiltakene. Tiltakene har stoppet transport av avgangsmasser fra Lille Knabetjern ned til Store Knabetjern og begrenset transporten fra Store Knabetjern ut i Knabenåi. Men det er fremdeles betydelig 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 123 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser erosjonsutsatte arealer i Knabeanå som lekker ut i flomperioder. Transport av avgangspartikler til vassdraget nedenfor kan virke negativt på fiskebestanden i vassdraget ved at gyte‐ og oppvekstområder blir ødelagt. Vannkvaliteten er merkbart påvirket av tungmetalltilførsler fra avgangen. Nivåene er likevel relativt beskjedne tatt i betraktning de store mengder avgang som er deponert. Det ligger fortsatt mye avgangsmasser ned langs Knabenåi og i Kvina som kan flytte på seg ved flom (Miljøstatus Norge). Se forøvrig kapittel 12. 11.3.4 Mineraler og masseforekomster Som nevnt i forrige avsnitt ble det utvunnet molybden i Knaben gruver i perioden 1895‐1973, som ligger lengre oppstrøms tiltaket. Det er ikke registrert andre mineral‐ eller masseforekomster innenfor influensområdet (se figur 70). Etter at gruvedriften opphørte i 1973 har det ikke vært aktivitet i området, før det i de senere årene har blitt vist interesse for området igjen. Det er pr. dags dato gitt bergrettigheter til tre aktører i tre tilgrensende områder. Dette gjelder Andreas Sigersvold, utstedt 19.03.2007, AUCU Exploration AS, utstedt 20.10.2011 og Svein Stensrud, utstedt 14.05.2014. Figur 70. Molybdenforekomster (punkter) og bergrettighetsområder (ruter) ved Knaben. Kilde: NGU. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 124 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser Figur 71. Ferskvannsressurser. Kilde: Granada, Norges geologiske undersøkelse. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 125 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser Figur 72. Mineraler og masseforekomster. Kilde: Norges geologiske undersøkelse. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 126 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser 11.4 Mulige konsekvenser 11.4.1 0‐alternativet Både lokalt, regionalt og nasjonalt har landbruket gjennomgått store strukturendringer de siste 20‐30 årene. Det er i dag få driftsenheter igjen i Kvinesdal sammenlignet med situasjonen for noen tiår siden (antall bruk i Kvinesdal kommune er redusert fra 188 i 2002 til 113 i 2012, noe som utgjør en nedgang på 40 %). Arealet av dyrka mark har ikke blitt tilsvarende redusert, noe som skyldes at de gjenværende brukene driver det meste av jordbruksarealet (utbredt bruk av leiejord). Hvis denne utviklingen fortsetter i årene som kommer flere gårdsbruk sannsynligvis bli nedlagt, og man vil kunne få en situasjon der jordbruksareal blir liggende brakk som følge av liten etterspørsel etter leiejord. Utviklingen innen landbruket i området er i stor grad prisgitt de rammevilkår som vedtas på nasjonalt nivå gjennom den til enhver tid gjeldende landbrukspolitikk, og det er vanskelig å forutse hvilken retning den vil ta i fremtiden. Per definisjon settes konsekvensene av 0‐alternativet til ubetydelig/ingen (0). 11.4.2Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn Arealbeslag Utbyggingen medfører nokså små arealbeslag. De største arealbeslagene gjelder etablering av to massedeponier på nordsiden av Knabeåna, i nærhet til inntaket. Massedeponiene vil beslaglegge ca. 60 dekar myr, 10 dekar uproduktiv/lavproduktiv skog og ca. 1 dekar grunnlendt mark. Figur 73. Arealbeslaget er størst for planlagte massedeponier ved Knabeåna. Deponiområdene er vist med lilla avgrensning. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 127 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser For Solliåna vil det kun være et lite areal ved inntaket som berøres, mens det største arealbeslaget gjelder oppdemming av Langevatnet. I anleggsfasen vil det beslaglegges noe areal til rigg‐ og arbeidsområde, midlertidig anleggsvei o.l. Dette vil i hovedsak gjelde lokalt ved inntaket i Knabeåna, og et lite arbeidsområde ved inntaket til Solliåna ved Heievatnet. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Kombinerer man områdets verdi med tanke på jord‐ og skogressurser (liten) med omfanget av arealbeslag (lite negativt) kan det konkluderes med at en utbygging av Knabeåna og Solliåna vil ha liten negativ konsekvens (‐) for landbrukets ressursgrunnlag i området. Støy og forstyrrelser Anleggsfasen vil medføre støy i forbindelse med transport av masser og grave‐ og sprengningsarbeider. Forstyrrelsene vil være størst ved tunnelpåhugg og massedeponi i Knabedalen, der mesteparten av anleggsarbeidet vil utføres, mes det vil også foregå noe anleggsvirksomhet ved inntakene i Austdøla, Knabeåna og Heievatnet, samt ved utløpet av Langavatnet. Det er ikke kjent spesielle funksjonsområder for viltet i eller nær anleggsområdene, og jaktbare viltarter og beitedyr vil kunne trekke bort fra disse områdene i anleggsperioden. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Kombinerer man vilt‐ og fiskeressursenes verdi i et landbruksøkonomisk perspektiv (liten) med tiltakets sannsynlige omfang på jaktbart vilt, fisk og beitedyr (sannsynligvis lite negativt) kan det konkluderes med at en utbygging av Knabeåna og Solliåna høyst sannsynlig vil ha ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/‐) for i anleggsfasen og ubetydelig/ingen konsekvens (0) i driftsfasen. Endret vannføring / gjerdevirkning Lavvannføringen i sommerhalvåret (beitesesongen) i Knabeåna vil bli høyere etter utbygging enn den er i dag. Tiltaket vil derfor ikke redusere Knabeånas funksjon som naturlig gjerde for sau på utmarksbeite, men istedet øke den. Solliåna har i praksis ingen funksjon som naturlig gjerde, siden det er lite sau i dette området og vannføringen er svært lav i perioder (Birgitte Vik, pers. medd.). Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Dette tilsier ubetydelig/ingen konsekvens (0). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 128 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 11 Naturressurser Uttak av mineraler og masseforekomster De omsøkte overføringene medfører ingen konsekvenser, hverken positive eller negative, for georessursene i området. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Dette tilsier ubetydelig/ingen konsekvens (0). Oppsummering De planlagte overføringene med tilhørende infrastruktur berører i stor grad uproduktive eller lavproduktive utmarksarealer, og konsekvensene for landbrukets ressursgrunnlag vurderes derfor som små. Det er ikke kjent viktige landbruksarealer som indirekte vil kunne påvirkes av redusert vannføring i de berørte elvene. En utbygging vil også kunne ha en viss påvirkning på bestanden av jaktbart vilt, spesielt i anleggsfasen, men inntektene fra salg av jaktkort er (med unntak av Solli Jaktgaard) uten vesentlig betydning for den totale omsetningen til gårdsbrukene i området. Det er lite beitebruk i områdene som berøres, og konfliktpotensialet vurderes også som lite. Alt i alt vurderes de negative virkningene av en utbygging som marginale på sikt. Overføringen av Knabeåna og Solliåna vurderes på bakgrunn av dette å ha liten negativ konsekvens (‐) for naturressursene i området i anleggsfasen og ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/‐) i driftsfasen. 11.5 Avbøtende tiltak På alle arealer som blir berørt av prosjektet, enten permanent eller midlertidig, skal jordsmonnet tas vare på under anleggsfasen for deretter å tilbakeføres til de arealer som skal revegeteres. Dette tiltaket vil bidra til å redusere det samlede arealbeslaget. 11.6 Oppfølgende undersøkelser Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 129 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 12 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn / forurensning 12 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn / forurensning 12.1 Innledning I dette kapitlet er det gitt en kort redegjørelse for tiltakets påvirkning på vannkvaliteten i vassdraget, samt fare for utslipp til vann og grunn ifm anleggsarbeid. 12.2 Metodikk 12.2.1 Datagrunnlag og ‐kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Tilsendte overvåkningsdata i perioden 2013‐2014 (fra Sira‐Kvina kraftselskap) Overvåkningsdata tilgjengelig i Vannmiljo.no Informasjon om vannforekomsten i Vann‐nett.no Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltningen i vannregion Agder 2016‐2021 Vannregion Agder (2012): Tiltaksanalyse for vannområdet Sira Kvina Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiserings‐ system for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Datagrunnlaget vurderes som godt (2). 12.2.2 Verdi‐ og omfangskriterier Det foreligger ingen verdi‐ eller omfangskriterier for dette temaet. Temaet følger med andre ord ikke standard KU‐metodikk. Vannkvalitetsdata er klassifisert i henhold til klassifiseringssystemet for ferskvann angitt i Veileder 02:2013. Tabell 16 gir en oversikt over de ulike klassene i klassifiseringssystemet. Tabell 30. Klassifiseringsklasser kjemisk og økologisk tilstand angitt i Veileder 02:2013. Klasse Svært god 126364‐TVF‐RAP‐0002 God Moderat 1. mars 2015 Dårlig Svært dårlig Side 130 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 12 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn / forurensning 12.3 Områdebeskrivelse Følgende vannlokaliteter antas å bli direkte eller indirekte berørt av den planlagt overføringen: Homstølvatnet (økt vanntilførsel). Knabeåna (redusert vannføring). Heievatnet (uendret vannstand). Langevatnet (etablering av terskel og heving av dagens vannstand). Solliåna (redusert vannføring). Kvina (samlet sett redusert vannføring, men økt vannføring i tørre perioder). 12.3.1 Miljømål og pågående vannovervåkning Det er ikke fastsatt spesifikke miljømål for disse vannlokalitetene, så det er «standard miljømål» i vannforskriften som gjelder. I henhold til vannforskriften § 4 er dette: Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. I regi av Sira‐Kvina Kraftselskap gjennomføres det vannovervåkning med vannprøvetaking hver 2. måned ved flere lokaliteter i Knabeåna og Kvina. Vannprøvene analyseres for pH, konduktivitet, fargetall og innhold av Ca og Al. I regi av arbeidet med forvaltning av vannområdet Sira/Kvina og tiltaksovervåkning med bakgrunn i vanndirektivet planlegges det oppstart av et årlig overvåkningsprogram som blant annet omfatter målinger av organiske og uorganiske forbindelser i Knabeåna, og fysisk‐kjemiske parametere i Kvina. Tiltaksovervåkningen er planlagt gjennomført i perioden 2015‐2021. Etter de opplysninger vi har foregår det ingen annen vannovervåkning i de berørte vannlokalitetene. Homstølvatnet Homstølvatnet er inntaksmagasinet til Tonstad Kraftverk. Innsjøen defineres som middels, svært kalkfattig og klar i databasen Vann‐nett. Vannkvaliteten angis videre å være påvirket av langtransport forurensning og ha en dårlig tilstand med tanke på forsuring. Undersøkelser gjennomført i 2005 viste at det både var ørret og bekkerøye (utsatt) i innsjøen. I april 2014 ble det i regi av Sira‐Kvina kraftselskap gjennomført vannprøvetaking hvor det ble analysert for pH, konduktivitet, farge og innhold av Ca og Al. Resultatet fra prøvetakingen er vist i tabell 31. Tabell 31. Resultater karakterisering og vannkvalitetsanalyser i Homstølvatnet april 2014. Analyseresultatene er i klassifisert i henhold til klassifiseringssystemet for ferskvann angitt i Veileder 02:2013. pH Kond µS/cm Farge mg Pt/l Ca mg/l Al µg/l 5,0 19,2 20 0,38 60 I henhold til revidert klassifiseringsveileder 02:2013 viser resultatene at innsjøen kan karakteriseres som svært kalkfattig og klar. Målt pH tilsvarer moderat klasse, og målt aluminium tilsvarer svært dårlig klasse. Det er ingen klassifisering i henhold til konduktivitet, fargetall og Ca‐innhold. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 131 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 12 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn / forurensning Knabeåna Knabeåna renner ut fra Store Knabetjønn i Knabedalen og videre ned mot Kvina. Elven er karakterisert i Vann‐nett som middels, kalkfattig og klar. Data (se tabell 32) samlet inn som en del vannovervåkningen til Sira‐Kvina kraftselskap bekrefter denne karakteriseringen. Elven er oppgitt å være i svært stor grad påvirket av diffus avrenning fra gruvedeponiet til Knaben Gruver, og i stor grad av langtransportert forurensning. I databasen vannmiljo.no foreligger det også data fra undersøkelser gjennomført i 2012. Tabell 32. Resultater vannkarakterisering og vannkvalitetsanalyser i Knabeåna 2012, 2013 og 2014. Analyseresultatene er i klassifisert i henhold til klassifiseringssystemet for ferskvann angitt i Veileder 02:2013. Prøvetakingstidspunkt og sted pH Konduktivitet Farge mg/Pt/l Al ug/l Ca 26.3.2012, Kvednhusfossen 5,15 2,2 ‐ ‐ 0,7 25.9.2013, Kvednhusfossen 5,47 1,9 ‐ ‐ 1,27 Årsmiddel 2012, Kvednhusfossen 5,15 2,05 ‐ ‐ 0,985 6.2.2013, Knaben 5,8 44,7 32 176 ‐ 16.4.2013, Knaben 5,4 30,6 39 120 1,4 5.6.2014, Knaben 5,5 14,7 29 85 0,95 Sep. 2013, Knaben 5,5 14,8 67 125 0,78 27.11.2013 5,3 19,4 36 112 0,95 27.12.2013 4,9 27,4 25 115 0,81 Årsmiddel 2013 Knaben 5,4 25,27 38 115 0,978 13.2.2014 5,5 45,3 35 164 1,4 2.4.2014 5,0 30,7 31 137 0,97 22.8.2014 5,4 18,4 44 130 0,72 7.10.2014 5,1 22,2 45 141 0,99 Årsmiddel 2014 Knaben 5,25 29,5 38,75 102 1,02 I henhold til revidert klassifiseringsveileder 02:2013 viser resultatene fra vannanalysene at elven kan karakteriseres som svært kalkfattig og klar. Målt pH tilsvarer moderat klasse, og målt aluminium tilsvarer svært dårlig klasse. Solliåna Solliåna er et sidevassdrag til Kvina som renner ut i Kvina ved Solli gård. Elven er ikke registrert i Vann‐nett, men undersøkelser gjennomført av Sira‐Kvina kraftselskap i oktober 2014 ga resultater (se tabell 33) som tyder på at lokaliteten kan karakteriseres som svært kalkfattig og klar. Målt pH tilsvarer moderat klasse, og målt aluminium tilsvarer svært dårlig klasse. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 132 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 12 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn / forurensning Tabell 33. Resultater vannkarakterisering og vannkvalitetsanalyser i Solliåna i 2012. Analyseresultatene er i klassifisert i henhold til klassifiseringssystemet for ferskvann angitt i Veileder 02:2013. pH Kond µS/cm Farge mg Pt/l Ca mg/l Al µg/l 4,8 19,8 86 0,19 148 Heievatnet / Langevatnet Solliåna har sitt utløp fra Heievatnet før det renner videre ned i Langevatnet og Hokksjøvatnet. Det foreligger ikke informasjon om Heievatnet i databasene Vann‐nett, men innsjøen er en del av den statlige forsuringsovervåkningen. Resultater fra vannprøvetaking gjennomført i 2012 av NIVA er vist i tabell 34. Disse dataene viser at innsjøen er svært kalkfattig og har lav pH. Om Langevatnet og Hokksjøvatnet foreligger det ingen informasjon i de offentlige databasene om dagens vannkvalitet eller miljøtilstand. Det er naturlig å forvente noenlunde samme tilstand i Langevatnet og Hokksjøvatnet som i Heievatnet. Tabell 34. Resultater vannkarakterisering og vannkvalitetsanalyser i Heievatnet i 2012. Analyseresultatene er i klassifisert i henhold til klassifiseringssystemet for ferskvann angitt i Veileder 02:2013. pH Ca mg/l Kond mS/m Ntot µg/l N Fosfat (ufiltrert) ug/l Reaktivt aluminium µg/l Al Ikke‐labilt aluminium µg/l Al 4,98 0,33 1,61 275 5 92 73 Kvina Kvina er i Vann‐nett karakterisert som liten, svært kalkfattig og klar. Bunnfaunaen er karakterisert som dårlig, forsuringstilstanden som svært dårlig og næringsforholdene som moderat. Vassdraget er i middels grad påvirket av avrenning fra diffuse kilder, og i stor grad påvirket av langtransport forurensning. Tabell 35 viser resultatet fra Sira Kvina kraftlags overvåkning i Kvina ved Risnes. Overvåkningsdataene bekrefter at elven kan karakteriseres som svært kalkfattig og klar med lav pH. Tabell 35. Resultater vannkarakterisering og vannkvalitetsanalyser i Kvina i 2012. Analyseresultatene er i klassifisert i henhold til klassifiseringssystemet for ferskvann angitt i Veileder 02:2013. Prøvetakingstidspunkt og sted pH Konduktivitet Farge mg/Pt/l Al µg/l Ca 6.2.2013, Risnes 5,3 95,7 40 165 9,8 16.4.2013, Risnes 5,3 30,5 41 117 1,3 5.6.2014, Risnes 5,5 15,8 40 91 0,6 Sep. 2013, Risnes 5,2 14,5 80 138 0,73 27.11.2013, Risnes 5,3 19,7 42 119 0,81 27.12.2013, Risnes 4,9 27,6 28 114 0,6 Årsmiddel 2013 Risnes 5,4 33,97 45,17 124 2,31 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 133 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 12 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn / forurensning Prøvetakingstidspunkt og sted pH Konduktivitet Farge mg/Pt/l Al µg/l Ca 13.2.2014, Risnes 5,5 33,8 35 165 1,4 2.4.2014, Risnes 5 28,5 33 137 0,79 22.8.2014, Risnes 5,4 17,8 52 130 0,72 7.10.2014, Risnes 5,1 22,2 45 141 0,81 Årsmiddel 2014 Risnes 5,25 25,57 41,25 102 0,93 12.3.2 Forurensningskilder Knaben Gruver Den historiske driften av Knaben gruver frem til midten av 1970‐tallet har medført ca. 4. mill. m3 med avgangsmasser. Disse avgangsmassene er i dag deponert på Knaben i et åpent sanddeponi ved Store Knabetjønn. Deponiet har medført avrenning med innhold av tungmetaller som molybden, kobber og kadmium til vassdraget. Tabell 36 vise innhold av tungmetaller i avgangsmassene som er avsatt nedover i Knabeåna og Kvina. Det er gjennomført tiltak for å redusere erosjon og massetransport, men allerede avsatte avgangsmasser i Knabeåna og Kvina fører fortsatt til forurensning i form av partikler, nedslamming og transport av tungmetaller. Om lag 90 % av transporten foregår under flomsituasjoner ved høy vannføring i Knabeåna. Tabell 36. Innhold av tungmetaller (mg/kg TS) i analyserte sedimentprøver i Knabeåna og Kvina. Tungmetallkonsentrasjoner er vurdert opp mot Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA 2229:2009. Lokalitet Knabeåna v/ Pelledammen Kvina v/ Nordbø Kvina v/Lindefjeld Sink Vanadium Arsen Kadmium Kobolt Krom Kobber Jern Kvikksølv Mangan Nikkel Bly 22,2 6,88 1 0,1 1,84 6,02 97,6 6210 <0,2 74,5 5 5,3 19,1 6,63 1 0,1 1,15 7,38 65 6800 <0,2 62,2 5 4,9 23,9 11 1,56 0,1 2,8 4,44 42,9 10400 <0,2 105 5 14,6 Gjennomførte undersøkelser av tungmetallinnhold i avgangsmassene har ikke avdekket skadelige nivåer for vannlevende dyr og planter, men sedimenttransport og nedslamming ved flomsituasjoner vil likevel kunne forårsake skadelig effekter for vannmiljø ved nedslamming av dyr, planter og bunnsubstrat, som igjen kan gi redusert lysgjennomtrenging, ødeleggelse av gyteområder og redusert fotosyntese og oksygenproduksjon. Høyt partikkelnivå i vannmassene vil også kunne virke irriterende og skadelige på fiskens gjeller og slimhinner. Knaben Renseanlegg Renseanlegget Knaben ligger rett nedstrøms for planlagt vanninntak. I 2013 hadde renseanlegget et utslipp på 200 kg fosfor (P‐TOT). Fosfor er et næringsstoff som ved forhøyede nivåer vil gi økt algeoppblomstring og eutrofiering med påfølgende konsekvenser. Det foreligger ikke informasjon som viser at utslippene ved Knaben 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 134 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 12 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn / forurensning renseanlegg har ført til en negativ påvirkning av vannkvalitet ved utslippspunktet. Sur nedbør Vassdraget er påvirket av langtransportert forurensning og sur nedbør. Den historiske natur‐ tilstanden for pH i vannområdet Sira‐Kvina (beregnet til pH 5,6) er lav grunnet tilstedeværelsen av harde bergarter og er nær kritisk grense for fisk. Når sur nedbør begynte å gjøre seg gjeldende på 70‐ tallet førte dette til omfattende fiskedød. I dag har situasjonen bedret seg, og pH nord i vannområdet er tilbake til naturtilstanden, mens pH i sør fortsatt har stor innvirkning på vannkvaliteten (Vannområdet Sira Kvina Tiltaksanalyse. Versjon 06.2.2013. Vannregion Vest‐Agder). 12.4 Omfangs‐ og konsekvensvurdering 12.4.1Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatnet Overføringen av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatnet kan medføre konsekvenser for de berørte vannforekomstene både i anleggsfasen og i driftsfasen. Utslipp til vann og grunn i anleggsfasen Utgraving, bruk av store anleggsmaskiner og sprengningsarbeider vil kunne føre til forurensende utslipp i anleggsfasen. Forurensningsfaren knyttet til anleggsfasen antas i hovedsak å være: Høyt innhold av suspendert stoff i avrenning fra anleggsområdet knyttet til fjerning av vegetasjon og gravearbeider. Olje/drivstofflekkasjer fra anleggsmaskiner Partikkelholdig vann med innhold av olje/kjemikalier fra vaskeområder Nitrogenholdig avrenning som følge av sprengningsarbeider Avrenning av vann med høy pH som følge av arbeider med betong Partikkelavrenning fra åpne flater (hvor vegetasjon er fjernet) og utslipp av partikkelholdig lensevann fra byggegrop til resipient vil kunne føre til partikkelforurensning ved utslippspunktet og et stykke nedstrøms utslippspunktet. Partiklene vil avhengig av størrelsen, holde seg svevende i vannmassene og kunne bidra til redusert lysgjennomtrengning og vil også kunne virke irriterende for vannlevende dyrs gjeller og slimhinner. Partikler fra tunnelmasser og sprengstein kan være spisse og dermed mer skadelige enn naturlige avrundete partikler. Partikkeltypen vil være avhengig av bergarten (harde grunnfjellsbergarter som man finner i dette området er normalt mindre problematisk). Partiklene vil avhengig av størrelsen og vannhastigheten gradvis sedimentere og kan da føre til tilslamming av bunnforhold, leveområder og planter. Dersom partikkelforurensningen pågår over en lengre periode vil den på sikt kunne føre til ødelagte gyte‐ og oppvekstområder, og redusert fotosyntese og oksygenproduksjon. Spredning av olje i fri fase kan tilgrise dyr og planter samt forurense resipienten. I tillegg vil ulike oljeforbindelser løst i vannfasen kunne forårsake toksiske effekter. Spesielt yngel og ungfisk vil være følsom for påvirkning. Sprengstoff, både dynamitt og ammoniumnitrat, kan føre til tilførsler av nitrogenholdige stoffer i anleggsfasen, som ammonium og nitrater. Ammonium og nitrat er begge viktige næringssalter, men har vanligvis relativt liten betydning i ferskvann hvor det er fosfor som oftest er begrensede faktor for plantevekst. Når betong anvendes, kan avrenningsvannet bli sterkt basisk, noe som medfører at ammonium går over til ammoniakk som er svært giftig for vannlevende organismer ved 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 135 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 12 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn / forurensning konsentrasjoner over 1 mg/l. For anleggsvann settes det normalt som grense at pH ikke skal overstige 8,5, noe som reduserer risikoen for vannlevende dyr. Avhengig av metallinnholdet i bergarten vil det være fare for avrenning av tungmetaller fra sprengstein og lav pH, eller blottlegging av sulfidholdige mineraler, eller drenering av myrer. Partikkelholdig vann kan inneholde relativt høye konsentrasjoner av tungmetaller som blant annet aluminium som er skadelig for akvatiske dyr. Utslipp til vann og grunn i driftsfasen I driftsfasen antas forurensningsfaren å være knyttet til: Olje/drivstofflekkasjer fra anleggsmaskiner (vedlikeholdsarbeid) Overføring av tungmetall‐ og fosfatforurenset vann fra Knabeåna til Homstølvatnet. Avrenning fra massedeponier Konsekvensene av endrede vannføringsforhold Redusert vannføring nedstrøms inntakspunktet i Knabeåna vil gi en redusert resipientkapasitet og dermed en potensiell forverring av vannkvalitet med hensyn til forurensede utslipp fra punktkilder som utslippet ved Knaben renseanlegg og avrenning fra avsatte avgangsmasser. For utslippet knyttet til avløpsanlegget kan dette gi et økt næringsinnhold grunnet fosforinnhold i vannmassene som igjen kan føre til økt algeoppblomstring og eutrofiering. Redusert vannføring i Sollivassdraget nedstrøms Langevatnet forventes ikke å medføre vesentlige endringer av vannkvaliteten, siden det ikke er noen forurensningskilder langs vassdraget. Transport av avgangsmasser som allerede er avsatt nedover i Knabeåna og Kvina skyldes i hovedsak flomsituasjoner. De planlagte overføringene vil eliminere fremtidige flomsituasjoner i Knabeåna (alt flomvann vil kunne overføres til Homstølvatnet/Austdøla) og redusere flomvannføringen i Kvina. Dette kan medføre en stabilisering (redusert transport/utvasking) av avgangsmassene i Knabeåna og Kvina, noe som vil være positivt for vannmiljøet. Det forventes ikke dette vil ha en vesentlig betydning for vassdragets betydning for vannforsyning og irrigasjon. Massedeponier Sprengsteinmasser fra tunnelarbeider vil kunne inneholde finstoff, oljesøl, avfall og sprengstoffrester som ved avrenning til vassdraget vil kunne gi en reduksjon i dagens vannkvalitet. Giftige nitrogenforbindelser og finstoff med spisse partikler vil i den sammenheng kunne forårsake skade på fisk og andre vannlevende dyr. 12.5 Avbøtende tiltak For å minimere risikoen for forurensning fra anleggsfasen bør følgende avbøtende tiltak gjennomføres: Alt av lensevann, tunnelvann og overflatevann ledes til et vannbehandlingsanlegg for rensing før utslipp i resipienten eller drenering til grunn om mulig. Et vannbehandlingsanlegg bør som et minimum bestå av to sedimentasjonsbasseng og oljeutskiller og ha mulighet for tilsetting av blant annet pH‐justerende kjemikalier. Hindre/redusere tilførsel av overflatevann fra oppstrøms anleggsområdet. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 136 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 12 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn / forurensning Plassere massedeponier og riggområder slik at det ikke er fare for avrenning til vann. Utføre all maskinvask, påfylling av drivstoff og generelt vedlikehold av maskiner på egnede områder med tett dekke og kontrollert avrenning til vannbehandlingsanlegg. Lagring av oljeprodukter eller andre kjemikalier skal være uten fare for søl eller forurensning, og stå på et tett dekke. Ha gode rutiner på vedlikehold av maskinpark og beredskap ved eventuelle uhell. Etablere avskjæringsgrøfter, voller og lignende for å unngå avrenning til vannlokaliteter nedstrøms. Etablere massedeponiet i et område hvor direkte avrenning til vassdrag unngås. Etablere et overvåkningsprogram som har til hensikt å fange opp mulige negative effekter på vannkvaliteten i anleggsfasen og i driftsfasen. 12.6 Oppfølgende undersøkelser Det er ikke foreslått ytterligere oppfølgende undersøkelser utover den kartleggingen som gjennomføres i regi av Sira‐Kvina kraftselskap og øvrig tiltaksovervåkning med bakgrunn i vanndirektivet. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 137 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 13 Annen forurensning (støy og støv) 13 Annen forurensning (støy og støv) 13.1 Innledning I dette kapitlet er det gitt en kort redegjørelse for sannsynlig omfang av støy og støvflukt i anleggs‐ og driftsfasen, samt aktuelle avbøtende tiltak. 13.2 Metodikk 13.2.1 Datagrunnlag og ‐kvalitet Områdebeskrivelsen og konsekvensvurderingene er basert på observasjoner under befaringen i området, kartmateriale og erfaringer fra bygging og drift av tilsvarende anlegg. Datagrunnlaget vurderes som godt (2). 13.2.2 Verdi‐ og omfangskriterier Det foreligger ingen verdi‐ eller omfangskriterier for dette temaet. Temaet følger med andre ord ikke standard KU‐metodikk. 13.3 Områdebeskrivelse Det er noe støy i Knabedalen knyttet til landbruk, vegtrafikk, hyttebygging m.m., men totalt sett vurderes støybelastningen i dette dalføret som lav. Den delen av influensområdet som ligger langs Solliåna er helt uberørt av støy (vegen opp til Heievatnet er ikke kjørbar pga flomskader, og det er følgelig ingen trafikkstøy i området i dag). Dagens situasjon med tanke på luftforurensning og støy i influensområdet er med andre ord generelt god. 13.4 Mulige konsekvenser 13.4.1 0‐alternativet Det forventes ingen vesentlige endringer med tanke på støy og luftforurensning dersom 0‐ alternativet velges. Per definisjon settes konsekvensene av 0‐alternativet til ubetydelig/ingen (0). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 138 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 13 Annen forurensning (støy og støv) 13.4.2 Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn Konsekvensene med hensyn på støy og luftforurensning er her bare vurdert i forhold til støyfølsom bebyggelse. Virkninger på dyreliv, utøvelse av friluftsliv, landbruk o.l. er vurdert i de respektive kapitler. Utbyggingen medfører ingen endringer i støyemisjon fra eksisterende kraftstasjoner og trans‐ formatoranlegg, så støyemisjonen i driftsfasen som følge av dette prosjektet er vurdert å være neglisjerbar. I anleggsfasen vil potensielle konsekvenser med hensyn på støy og luftforurensning primært være knyttet til følgende kilder: Boring, pigging og sprengning ved driving av tunnel fra Knabedalen mot Austdøla og Heievatnet (støy). Boring, pigging, sprengning og betongarbeider ved dam/inntak i Knabeåna og Austdøla (støy). Anleggstrafikk rundt tunnelpåhugg og massedeponi, samt oppe ved planlagt dam/inntak (støy, støvflukt og luftforurensning) Tipping av tunnelmasser i deponi og planering/utjevning med bulldoser (støy, støvflukt og luftforurensning) Tunnelventilasjon (støy og noe støvflukt) Anleggstrafikken vil i all hovedsak foregå mellom riggområde, tunnelpåhugg og massedeponi på nordsida av Knabeåna. Største omfang av anleggstrafikk vil gå mellom tunnelpåhugg og massedeponi. Denne trafikken vil ikke gå gjennom støyømfintlige områder. I tillegg vil det bli noe anleggstrafikk i forbindelse med oppgradering/etablering av inntak i Austdøla og Knabeåna. Denne trafikken vil kunne generere både støvflukt og støy, og berøre nærliggende hytteområder. Under forutsetning av at det ikke er anleggstrafikk i disse områdene i nattperioden, vil anbefalte grenser for bygge‐ og anleggsstøy ikke overskrides. Tunnelmasse som ikke kan benyttes til andre formål, vil bli deponert i angitt deponiområde. Støy og støvflukt vil da i første rekke være konsentrert til dette området. Nærmeste støyømfintlige bebyggelse (fritidsboliger) ligger vest (820 m) og sørøst (530 m) for planlagt deponi. For disse fritidsboligene vil støy fra tipping av stein kunne oppleves plagsomt. Siden avstanden er såpass stor, er det mindre trolig at støvflukt blir et merkbart problem ved disse fritidsboligene. Pga. at tipping av stein er kortvarige hendelser vil støyemisjonen mest sannsynlig ikke medføre overskridelse av anbefalte grenseverdier på dagtid eller kveldstid iht. støyretningslinje T‐1442 1 (se også tabell 18). Men lydnivået fra tipping av tunnelmasse vil kunne medføre overskridelse av anbefalt grenseverdi for maksimalt lydnivå i nattperioden. Tipping av tunnelmasse i nattperioden bør derfor ikke forekomme på deponiet som ligger nærmest hyttebebyggelsen ved Knaben uten at det er gjort nærmere vurderinger/beregninger knyttet til denne problemstilingen. Ved benyttelse av deponiet nærmest tverrslaget på nattestid vil man unngå overskridelser av maksimalt støynivå på nattestid. Ved tunnelpåhugget vil det bli plassert en tunnelvifte. Nærmeste fritidsbolig ligger ca. 1 km fra påhugget. Terreng og vegetasjon (skog) mellom påhugg og fritidsboliger skjermer mot fri sikt fra påhugg til fritidsboliger. En udempet tunnelvifte vil kunne avgi lydeffekt i størrelsesorden 120 dBA. God avstand mellom tunnelvifta og nærmeste fritidsbolig, samt en viss terreng‐/vegetasjons‐ skjerming, gjør at det er lite trolig at anbefalte grenseverdier for bygge‐ og anleggsstøy overskrides. 1 T‐1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Klif, 2005 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 139 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 13 Annen forurensning (støy og støv) Figur 74. Oversikt over støyfølsom bebyggelse (boliger og fritidsboliger). Kilde: Naturbase. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 140 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 13 Annen forurensning (støy og støv) Tabell 37. Anbefalte støygrenser utendørs for bygge‐ og anleggsvirksomhet. Alle grenseverdiene gjelder ekvivalent lydnivå i dB, frittfeltverdi, og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Grenseverdiene er innskjerpet på grunn av lang byggeperiode (2 år). Bygningstype Boliger, fritidsboliger Støykrav på dagtid (LpAeq12h 07‐19) Støykrav på kveld (LpAeq4h 19‐23) eller søn‐/ helligdag (LpAeq16h 07‐23) Støykrav på natt (LpAeq8h 23‐07) 55 50 45 Skoler, barnehager 50 i brukstid Driving av tunnel vil generelt ikke medføre støyulempe. Unntaket er der tunnel går rett under boliger eller fritidsboliger som er fundamentert på fjell og hvor overdekningen er lav (her vil strukturoverført lyd fra boring kunne medføre overskridelse av anbefalte grenseverdier for innendørs lydnivå iht. støyretningslinje T‐1442 når det drives i området under bygningen). Dette er imidlertid ikke tilfellet i dette området. For å oppsummerer så kan det konkluderes med at anleggsarbeid i dette området vil medføre noe støy og støvflukt, men at det er lite trolig at gjeldende grenseverdier overskrides. 13.5 Avbøtende tiltak Ved eventuelt arbeid på nattestid, bør tippmasser deponeres på deponiet som ligger nærmest tverrslaget. 13.6 Oppfølgende undersøkelser Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 141 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger 14 Samfunnsmessige virkninger 14.1 Innledning Utbyggingen vil i sin helhet skje i Kvinesdal kommune. Mesteparten av produksjonsøkningen kommer i Tonstad kraftverk (960 MW) i Sirdal kommune. Utredningen er derfor begrenset til disse to kommunene, selv om det også blir en liten produksjonsøkning i Åna‐Sira kraftverk (150 MW) i Sokndal kommune. Denne produksjonsøkningen på ca. 11,6 GWh gir kun neglisjerbare konsekvenser for Sokndal kommune (imidlertid positive hvis den får noe økt skatteinntekt av de økte kraftinntektene fra utbyggingen). For Sirdal kommune drøftes kun konsekvensene for kommuneøkonomi siden ingen anleggsarbeider vil foregå her. 14.2 Metodikk 14.2.1 Datagrunnlag og ‐kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Kilde Datatype Kvinesdal kommune: Årsberetning 2013 Årsrapport 2013 Økonomiske hovedtall for kommunen Kommuninformasjon, bl.a. Økonomi Årsregnskapet 2013 Næringssjefen Næringslivsinformasjon NAV Kvinesdal Sysselsettingsinformasjon Sirdal kommune: Økonomiske hovedtall for kommunen Rådmannens forslag til økonomiplan 2015‐2018 Kommunenes Sentralforbund (KS) Tabell: Skatt og inntektsutjevning jan‐des 2010 Lovverket: Lovene og regelverket for kraftbeskatningen til kommunene Industrikonsesjonsloven Vassdragsreguleringsloven Skatteloven m/eiendomsskatteloven Saksbehandlere i NVE, Finansdepartementet og Sentralskattekontoret for storbedrifter 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 142 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger Kilde Datatype Aanesland og Holm, UMB, 2009 Verdiskapning av småkraftverk NVE: ”Fakta” nr. 1 2004: Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft Beregningsreglene for konsesjonsavgifter og konsesjonskraft KTV‐Notat nr. 53/2001: Generell orientering om konsesjonskraft. Sira‐Kvina Kraftselskap: Diverse prosjektinformasjon, bl.a.: Saksbehandlere Prosjektkostnadene Melding om utbyggingsplanlegging for prosjektet med Nat.hk ved prosjektalternativene www.sirakvina.no Produksjonstall Grunneierlise og boligkart Foreløpig prosjektoversikt og forslag til konsekvensutredningsprogram Informasjon om Sira‐Kvinas eierskap og de ulike kraftverk Utredningsgruppen i Multiconsult AS Ulike prosjektvurderinger, øvrig informasjon og sidemannskontroll Datagrunnlaget vurderes som godt. 1.1.1 Verdi‐ og omfangskriterier Kvantifisering av konsekvensene er gjort etter vårt skjønn, basert på følgende tabell: Tabell 38. Kriterietabell for vurdering av konsekvensene for næøringsliv og sysselsetting, samt kommunal økonomi. Symbol Beskrivelse Grense (% av dagens verdi) ++++ Meget stor positiv konsekvens Over +10 % +++ Stor positiv konsekvens +5 til +10 % ++ Middels positiv konsekvens +1 til +5 % + Liten positiv konsekvens +0,5 til +1 % 0 Ubetydelig / ingen konsekvens +0,5 til ‐0,5 % ‐ Liten negativ konsekvens ‐0,5 til ‐1 % ‐ ‐ Middels negativ konsekvens ‐1 til ‐5 % ‐ ‐ ‐ Stor negativ konsekvens ‐5 til ‐10 % ‐ ‐ ‐ ‐ Meget stor negativ konsekvens Under ‐10 % 14.2.2 Områdebeskrivelse Kvinesdal kommune ligger i Vest‐Agder fylke, er på 970 km2, og har ca. 5930 innbyggere. Ca 46 % av befolkningen i kommunen bor i tettsteder. Kommunesenteret er tettstedet Liknes sør i kommunen hvor elvene Kvina og Litleåna renner sammen nær innerst i Fedafjorden. Denne er en gren av Listafjorden som kommer inn fra havet mellom Farsund og Flekkefjord kommuner. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 143 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger Kommunen grenser til kommunene Lyngdal og Farsund i sør, Flekkefjord og Sirdal i vest, Bygland (Aust‐Agder) i Nord og Åseral og Hægebostad i øst. 14.2.3 Næringsliv og sysselsetting En oversikt fra kommunen for 2009 viser 2810 sysselsatte, hvor 4,6 % i jordbruk, 12 % I bygg og anlegg (338 peroner), 21,3 % i industri, bergverk, el, vann og renovasjon, 17 % i transport og varehandel, og øvrige, diverse tjenesteytene (service) ca. 45 %. Selv om tallene er noen år gamle er de ifølge kommunen representative også for dagens situasjon. Kommunen har en hjørnestensbedrift, Eramet Norway avd. Kvinesdal. Dette er et smelteverk som ifølge sin nettside sysselsetter ca. 200 personer. I prosjektområdet for utbyggingen ligger for øvrig det nedlagte gruvesamfunnet Knaben. Gruven utvinnet råstoffet molybden som ble brukt til å lage stållegeringer. Gruven var i drift fra 1885 til 1973. Kommunen har lav arbeidsløshet, sist registrert 50 personer. Dette tilsvarer 1,4 % av arbeidsstyrken, som er langt lavere enn sist registrert for fylket (2,9 %) og for landet (2,6 %). 14.2.4 Befolkningsutvikling og boligbygging Kvinesdal kommune har som sagt ca. 5900 innbyggere. Som figuren til venstre under viser, har befolkningen ligget på dette nivået siden ca. 1980‐årene. I 1963 ble kommunene Feda og Fjotland innlemmet i Kvinesdal kommune, derav spranget i befolkningsutviklingen i 1963 i figuren nedenunder. Figur 75. Befolkningsutvikling Kvinesdal kommune 1951‐2010. Kilde: Wikipedia. Som figuren til høyre viser har Sirdal kommune ca. 1835 innbyggere (2014). Også her har befolkningstallet vært ganske stabilt de siste 20 årene. 14.2.5 Tjenestetilbud og kommunal økonomi Ifølge Kvinesdal kommunes Årsberetning 2013 hadde kommunen driftsinntekter på 519 mill kr i 2013 og noe lavere driftsutgifter. Herav utgjorde skatt på inntekt og formue 115 mill. kr (22,1 %), mens statlige rammetilskudd beløp seg til 167 mill. kr (32,1 %). Til sammen utgjør disse postene (på 282 mill. kr) de såkalte frie inntektene. De utgjorde 54,2 % av inntektene, og ca. 51 700 kr per innbygger. Dette er et relativt høyt tall. Landsgjennomsnittet (minus Oslo) lå ifølge årsrapporten på ca 47 400 kr og for Vest‐Agder på ca. 46 200 kr per innbygger. Kommunen har også eiendomsskatt som utgjorde 61 mill. kr (11,8 %). Kommunen kan dermed gi gode velferdstiltak. Ifølge Årsrapport 2013 hadde den for eksempel langt høyere utgifter i pleie‐ og omsorgstjenesten per innbygger i aldergruppen 67 år og over (156 000 kr) enn for landet (minus Oslo) (110 000 kr) og Vest‐Agder totalt (109 000 kr). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 144 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger Sirdal kommune er en «rik» kraftkommune med skatteinngang per innbygger nær det dobbelte av landsgjennomsnittet (186,9 % i 2010). Rådmannen sier også i forslag til økonomiplan for 2015‐2018 at «Sirdal kommune har et inntektsnivå som er vesentlig høyere enn de fleste andre kommuner». Det antas dermed at kommunen kan gi innbyggerne gode tjenester, men dette er ikke nærmere undersøkt i denne utredningen. Driftsinntektene er anslått til ca. 295 mill. kr for 2014. De frie inntekter var i 2013 på 68 435 kr per innbygger, som var vesentlig høyere enn både for Kvinesland, landet og fylket som vist ovenfor. 14.3 Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn 14.3.1 Næringsliv og sysselsetting Byggekostnadene for det omsøkte alternativet er beregnet til i alt 264,2 mill. kr. Herav er det beregnet 64,3 mill. kr til forsikring (rigg og drift) samt planlegging og administrasjon på 10,0 mill. kr. Disse postene antas å ha lite potensiale for lokalt næringsliv. Det gjenstår da ca. 189,9 (190) mill. kr som kan gi grunnlag for entreprenørarbeid. Forutsatt en omsetning på noe over 2 mill. kr pr sysselsatt, tilsvarer utbyggingen ca. 90 årsverk brutto entre‐ prenørarbeid. Hovedentreprenøren som blir engasjert, vil normalt ha egen arbeidsstokk, men vil normalt også ansette lokal arbeidskraft midlertidig for prosjektet. På bakgrunn av erfaring har vi antatt følgende bidrag fra lokalt næringsliv ved kraftutbygginger generelt utført av en stor nasjonal hovedentreprenør (Multiconsults basismodell): Lokalt potensiale ved nasjonal hovedentreprenør (% av kostnadene): Post % av entreprisekostnadene Inntak og dammer, ”store” anlegg 10 % Inntak og dammer, ”små” anlegg 40 % Vannveg (tunneller) 5 % Kraftstasjon, bygg, fjellanlegg 20 % Kraftstasjon, bygg, daganlegg 40 % Kraftstasjon, maskin/elektro 3 % Kraftlinje 5 % Transportanlegg 40 % Div tiltak (terskler og lignende) 60 % Av ovenstående poster er kostnader for kraftstasjon og kraftlinje ikke aktuelt for dette prosjektet. Tunnelarbeider (overføringstunneller, tverrslag Knabedalen og bergsikring og injeksjon) utgjør hele 149,958 (150) mill. kr. av de totale entreprenørkostnader på 190 mill. kr. Av de gjenstående 40 mill. kr er 20 mill kr. til inntak‐, terskel‐ og tipparbeider og 20 mill. kr til “uforutsett”. Med disse forutsetningene er potensialet for lokalt næringsliv estimert til i størrelsesorden 7,5 mill. kr for tunnelarbeidene. Med en antagelse om gjennomsnittlig 50 % bidrag for de øvrige arbeider (terskler og inntak inklusive andel av uforutsett) utgjør dette i tillegg ca 20 mill. kr. Tilsammen utgjør potensialet for lokalt næringsliv dermed i størrelsesorden 27,5 mill. kr i henhold til ovenstående modell. Dette tilsvarer ca. 13 årsverk. Det lokale næringsliv vil hovedsakelig kunne bidra med 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 145 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger transport, graving, snekker‐ og betongarbeider. Det er ikke vurdert fratrekk for eventuell helikoptertransport, om det skulle bli nødvendig, som en del av de estimerte byggekostnadene. Konjunktursituasjonen Lokal sysselsetting utover eventuelle kravspesifikasjoner vil også være avhengig av den generelle arbeidssituasjonen for anleggsbransjen på den tiden kraftverket skal bygges. Det må forventes at hovedentreprenøren først vil søke å sysselsette sine egne fast ansatte. I en lavkonjunkturperiode vil det da være mindre behov for lokale nærings‐ og sysselsettingsbidrag, mens det i en pressituasjon vil være mer behov for slike bidrag for å gjennomføre prosjektet. Indirekte virkninger Det kan i tillegg antas ca. 10 % til ovenstående tall for indirekte virkninger fra lokalt næringsliv, dvs. ringvirkninger til lokalsamfunnet fra det næringsliv som får oppdrag og inntekter fra prosjektet. Under disse forutsetninger tilsvarer dette ca 2,8 mill. kr, noe som utgjør ca 1,3 årsverk. Grunneierkompensasjon Dette er ikke inkludert i kostnadsestimatene ovenfor. I et prosjekt for å kartlegge verdiskapningen ved småkraftutbygging ved Universitetet for miljø‐ og biovitenskap (UMB) på Ås, er det beregnet effekten av lokale ringvirkninger fra den type prosjekter. Basert på studier av 22 småkraftverk er de lokale ringvirkningene beregnet til 60 øre i tillegg til hver krone grunneier får i overskudd fra et småkraftverk. Det sies følgende avsnitt i sammendraget: Falleien har en indirekte virkning (ringvirkning). Falleien har en inntektsmultiplikator på omkring 0,6. Det vil si for hver krone eier mottar i falleie, øker dette den samlede inntekten i kommunen med 1,6 kroner. Falleien øker egenkapitalen og øker dermed lånemuligheten som gir anledning for å bygge ut annen virksomhet i bygdene. (”Verdiskapning av småkraftverk”, Aanesland og Holm, ÅS‐UMB 2009 Rapport Nr. 31 Institutt for økonomi og ressursforvaltning.) Erstatning for fallretter og grunn er av utbygger anslått til ca. 10 mill. kr. I følge liste over grunneierne gitt av utbygger er det ca. 20 grunneiere, hvorav de fleste har lokal adresse. Forutsatt at mesteparten av erstatningsbeløpet forblir i området og det multipliseres av indirekte virkninger som modellert i UMB‐rapporten, er erstatningsbeløpet verdt 16 mill. kr. Hvis dette blir anvendt som næringsinntekt, utgjør det ca 7 årsverk. Samlet inntekter for lokalt næringsliv utgjør dermed ca. 27,5 + 2,8 + 16 = 46,3 mill. kr. etter ovenstående modeller. Dette utgjør ca. 21‐22 årsverk i anleggsfasen, som er antatt over ca. 2 år, dvs ca 10‐11 personer i hele stillinger over 2 år. All utbygging skjer i Kvinesdal kommune. Den har en total arbeidsstyrke på ca 2900 personer, herav ca. 1/3, dvs 900‐1000 personer innenfor sekundærnæringene, herunder bygg‐ og anleggsbransjen. Hvis prosjektet genererer for eksempel 20 årsverk over to år i anleggsfasen, dvs. ca. 10 årsverk per år, tilsvarer dette ikke mer enn ca. 0,3 % av dagens totale årsverk i kommunen, men det kan tilsvare ca. 1 % innenfor sekundærnæringene og 3‐4 % innenfor bygg‐ og anleggsbransjen. Det vil således kunne bidra til å opprettholde sysselsetting innenfor bransjen i disse to årene. I driftsfasen vil det være lite lokal næringsinntekt fra utbyggingen og dermed en ubetydelig virkning for kommunens næringsliv. Konsekvensene for næringsliv og sysselsetting karakteriseres dermed som liten positiv (+) i anleggsfasen og ubetydelig (0) i driftsfasen. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 146 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger 14.3.2 Tjenestetilbud og kommunal økonomi Kommunenes økonomi (offentlig sektor) ved en kraftutbygging kan prinsipielt bli påvirket på følgende måte av et vannkraftprosjekt: Kommunenes direkte skatte‐ og avgiftsinntekter fra kraftverket, samt tildelt konsesjonskraft. Indirekte skatteinntekter fra prosjektet skapt gjennom ringvirkninger i lokalsamfunnet. Dette gjelder både som følge av utbyggingens direkte etterspørsel etter varer og tjenester i lokalsamfunnet, og som følge av kommunens økte etterspørsel grunnet økte skatteinntekter fra kraftutbyggingen. Eventuelle negative virkninger på kommuneøkonomi som følge av konsekvenser for andre næringer som landbruk, reiseliv osv., og negativ påvirkning av sosiale forhold som kan medføre økte sosialutgifter. Endringer i statlige overføringer til kommunen som følge av det endret inntektsgrunnlag (virkninger på inntektsutjevningen). Kommunenes andel av overskuddet fra kraftverket som eiere. I anleggsperioden vil kommunene få eiendomsskatt hvis de har innført dette. I driftsperioden vil kommunen få direkte skatteinntekter i form av naturressursskatt, konsesjonsavgift og eiendomsskatt (hvis de har innført sistnevnte). I tillegg vil økte inntekter / erstatninger til fallrettshaverne og andre grunneiere, og lokale økonomiske ringvirkninger av prosjektet, medføre indirekte skatteinntekter til kommunen. Sistnevnte er imidlertid ikke drøftet i denne rapporten. Naturressursskatt Naturressursskatten beregnes f.t. med satsen 1,1 øre/kWh til kommunen av den totale avgiften på 1,3 øre/kWh. Differansen på 0,2 øre/kWh går til Fylkeskommunen (her Vest‐Agder). Det bemerkes at kommunens inntekt dermed er knyttet til den årlige produksjon i kraftverket og er ikke avhengig av de økonomiske resultatene av produksjonen. Grunnlaget for beregning av naturressursskatten er gjennomsnittlig årsproduksjon de siste syv år, inkludert inntektsåret. Siden vi her skal beregne økningen i naturressursskatt som følge av prosjektet, tar vi her utgangspunkt i beregnet økt midlere årsproduksjon i Tonstad kraftverk som følge av prosjektet. Dette er beregnet til 77,4 GWh i Tonstad kraftverk og 8,6 GWh i Åna‐Sira kraftverk. Imidlertidig, med fratrekk for tap som følge av minstevannsføring og redusert produksjon i Trælandsfoss kraftverk beregnet til 2,0 GWh, er netto produksjon i Tonstad kraftverk estimert til 75,4 GWh. Med dette som utgangspunkt blir netto naturressursskatt ved utbyggingen på henholdsvis ca. 75,4 x 0,011 = 0,83 mill. kr for Tonstad kraftverk og 8,6 x 0,011 = 0,095 mill. kr for Åna‐Sira kraftverk. Avgiftene skal imidlertid fases inn over 7 år, slik at den utgjør 1/7 av kraftproduksjonen første driftsår, 2/7 det andre driftsåret osv. Dersom en antar at prosjektet starter ved nyttår første året, blir naturressurskatten 1/7 av ovenstående, dvs. dvs. for Tonstad ca. 0,12 mill. kr det første driftsåret, 0,24 mill kr andre året, osv. For Åna‐Sira utgjør dette kun ca. 13 500 kr det første året, 27 000 kr det andre året, osv. I henhold til skattelovens §18‐2 (1) skal naturressursskatten fordeles mellom kommunene etter hvor stor andel av kraftanleggsformuen som ligger i hver av kommunene. Lovens §18‐7 Skattested, gir nærmere presisering av hvordan formuen skal fordeles mellom kommunene. Siden hele utbyggingen skjer i Kvinesdal kommune, tolker vi det slik at hele økningen i kraftanleggsformuen i Tonstad og Åna‐ Sira kraftverker vil tilordnes Kvinesdal kommune alene. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 147 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger Med denne forutsetningen vil dermed Kvinesdal kommune få hele økningen i naturressursskatten fra begge kraftverkene som følge av utbyggingen. Dette er også i overensstemmelse med skattelovens § 18‐7 (1) som sier: Formue i kraftanlegg som helt eller delvis nytter reguleringsanlegg for å øke vassdragets naturlige lavvannføring, skattlegges i den eller de kommuner som berøres av reguleringen. Netto naturressursskatt til Kvinesdal kommune fra Tonstad og Åna‐Sira kraftverk blir dermed ca. 84,0 GWh x 0,011 = ca 0,924 mill. kr fra og med det 7. driftsår. For 1. driftsår får kommunen ca. 0,13 mill. kr. Naturressursskatten inngår i inntektsutjevningssystemet mellom kommunene. Kommunene med lavere skatteinngang per innbygger enn landsgjennomsnittet får overført 60 % av differansen. I tillegg får kommuner med lavere skatteinngang enn 90 % av landsgjennomsnittet en tilleggsoverføring på 35 % av denne differansen. Skatteinngangen for Kvinesdal er derimot omtrent som for landsgjennomsnittet (den var for eksempel 98,5 % i 2010), og det antas her at den holder seg på omtrent dette nivået også i fremtiden. Dermed berøres inntekten lite av inntektsutjevningen mellom kommunene, og nettoinntekten til kommunen blir omtrent som beregnet ovenfor. Konsesjonsavgift og konsesjonskraft For beregning av eventuelle konsesjonsavgifter og konsesjonskraft til Kvinesdal og Sirdal kommuner diskuteres først konsesjonsgrunnlaget: Etter Lov om vassdragsreguleringer (1917) kreves det (§2): ”konsesjon for produksjon av elektrisk energi som øker vannkraften: a) med minst 500 nat.hk. i et enkelt eller flere vannfall som kan utnyttes under ett, eller b) med minst 3000 nat.hk i hele vassdraget.” Likeledes, etter Lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (Industrikonsesjonsloven 1917) kreves det (§1): ”konsesjon for å erverve eiendomsrett eller bruksrett (fall eller stryk) som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 4.000 naturhestekrefter, enten alene, eller i forbindelse med andre vannfall som erververen eier eller bruker når fallene hensiktsmessig kan utbygges under ett.”. Den omsøkte utbyggingen gir 6 559 nat.hk. i Tonstad kraftverk og i tillegg 291 nat.hk i Åna‐Sira kraftverk ved beregning etter Vassdragsreguleringsloven. Ved beregning etter Industri‐ konsesjonsloven gir utbyggingen 8 675 nat.hk i Tonstad og i tillegg 413 nat.hk i Åna‐Sira. Utbyggingen faller dermed inn under både Vassdragsreguleringsloven og Industrikonsesjonsloven. Kraftverkene vil bli dermed bli ilagt både konsesjonsavgift og konsesjonskraft etter både Vassdragsreguleringsloven og Industrikonsesjonsloven. Fordelingen mellom kommunene er forskjellig for ervervskonsesjonene (Industrikonsesjonsloven) og reguleringskonsesjonene (Vassdragsreguleringsloven). Regelen er at en først fordeler konsesjonskraften etter reguleringskonsesjonene og deretter fordeles det overskytende av ervervskonsesjonskraften, kalt netto ervervskonsesjonskraft. Dette gir følgende formel: Brutto ervervskonsesjonskraft – Reguleringskonsesjonskraft = Netto ervervskonsesjonskraft. Det samme prinsipp gjelder for konsesjonsavgiftene. Fordelingsnøklene er imidlertid forskjellig mellom konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Konsesjonskraft Kommunefordeling av Reguleringskonsesjonskraften: 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 148 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger For reguleringskonsesjonskraft skal magasinkommunene ha 48,5 %. Fallkommunene og overføringskommunene får også 48,5 % til sammen, mens kraftverkskommuner får 3 % (NVE Fakta nr. 1, 2004). Magasinkommune er Kvinesdal (Homstølvatn). NVE Fakta nr. 1 sier videre at «En eventuell andel til overføringskommuner går innunder fallkommunenes andel.» Knabeåna og Solliåna prosjektene er overføring, og overførings‐kommunen er dermed Kvinesdal. Faktaarket sier imidlertid ikke hvor stor andel som skal gå til overføringskommunene, men i NVEs KTV‐Notat nr 53/2001 sies det følgende om «Overføringsandel» for konsesjonskraft: «I de tilfeller der en konsesjon bare gjelder overføring av vann vil den/de kommuner som vannet overføres fra (bidragsvassdraget) få 48,5 % av konsesjonskraften». Dvs at overføringskommunene får hele falldelen. Det antas at konsesjon for prosjektet bare vil gjelde overføringen, slik at ovennevnte vil gjelde. Kvinesdal kommune får dermed både magasindelen og hele falldelen, tilsammen 97 % av reguleringskonsesjonskraften. Sirdal vil få nær 3 % som kraftkommune, mens en liten andel (4,3 % av de 3 % ‐ se tabellen nedenunder) vil gå til Sokndal siden også Åna‐Sira kraftverket vil få en liten produksjonsøkning. Det gir følgende kommunefordeling av nat.hk for reguleringskonsesjonskraft mellom Kvinesdal, Sirdal og Sokndal: Tabell 39. Kommunefordeling etter vassdragsreguleringsloven. Nat.hk Kraftverk Tonstad Åna‐Sira Sum Nat.hk totalt etter vassdragsreguleringsloven 6 559 291 6 850 Kvinesdal (97,0 %) 6 362 282 6 644 197 197 9 9 Sirdal (3,0 % for Tonstad) Sokndal (3,0 % for Åna‐Sira) Kommunefordeling av Netto ervervskonsesjonskraften: Fallkommunene skal ha 97 % og kraftverkskommunene 3 %. Fallfordelingen mellom kommunene er ikke nøyaktig kjent, men vi har skjematisk antatt fordelingen mellom kommunene etter følgende begrunnelse / modell: Fallhøyden regnes som hele veien fra prosjektområdene til Åna‐Sira kraftverket som ligger (nesten) ved havnivå. Inntakene ved Heiavatn ligger på kote 500 og Knabeåna kote 510, gjennomsnittlig antas 505 m. Dette antas som totalt fall. Herav er brutto fallhøyde fra Tonstad kraftverk til Åna‐Sira kraftverk 46 m (9,1 %). Fra Tonstad renner vannet gjennom Sirdalsvannet som deles mellom Sirdal og Flekkefjord kommuner, og derfa gjennom Lundevann som deles mellom Flekkefjord og Lund kommuner og til slutt en liten andel i Sokndal. Åna‐Sira kraftverket ligger i Sokndal. Ved enkel kartvurdering antas det at Sirdal kommune får ca. 1/3 av dette fallet, dvs vi antar (9,1 % * 0,3) = 3,1 % av totalfallet som tilsvarer 34 % av fallet fra Tonstad til Åna‐Sira. De øvrige 6 % av totalt fall (9,1 ‐ 3,1) og 66 % Tonstad ‐ Åna‐Sira fordeles mellom Flekkefjord, Lund og Sokndal kommuner, men den fordelingen spesifiseres ikke her. Brutto fallhøyde i Tonstad kraftverk er 450 m (89,1 % av totalfallet) fra fordelingsbassenget på toppen av trykksjakta. Denne ligger i Sirdal kommune. De resterende 9 m fall (1,8 %) er 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 149 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger høydeforskjellen fra prosjektinntakene (Heiavatn og Knabeåna) via Homstølvatn (regulering mellom 471 og 497,6 moh) til trykksjakta for Tonstad kraftverk. Falldelen i overføringstunnelen fra Homstølvatn til trykksjakta for Tonstad kraftverk ligger både i Sirdal og Kvinesdal kommuner. Hvordan fallet fordeler seg på de to kommunene er ikke kjent. Fallhøyden er imidlertid liten, og ved sammenligning av kotetallene for prosjektene, Homstølvatn og trykksjakta, antas det at omtrent 8 av de 9 resterende fallmeter ovenfor trykksjakta ligger i Kvinesdal kommune. Dette utgjør 1,6 % av det totale fallet til Åna‐Sira, mens den ene meteren for Sirdal utgjør 0,2 %. For fallandelen kun til Tonstad (450+9 = 459 m) utgjør Kvinesdals andel 8 m (1,7 %) og Sirdals andel 98,3 %. Med disse forutsetningene fås følgende fordeling av netto ervervskonsesjon: Kvinesdal kommune får 97 % * 1,6 % = 1,55 % for fallandelen totalt. Kvinesdal kommune får 97 % * 1,7 % = 1,65 % for fallandel til Tonstad kraftverk. Sirdal kommune får 97 % * (3,1 % + 89,1 % + 0,2 %) = 89,6 % (for fallandel total) + nær 3 % (dvs 2,9 % for kraftverksandel) = 92 ,5 % totalt. Sirdal kommune får 97 % * 98,3 % = 95,35 % (for fallandel til Tonstad kraftverk) + 3 % for kraftverksandel = 98,35 % totalt for fall til Tonstad kraftverk. Flekkefjord, Lund, Sokndal får 97 % * 6 % * 66 % = 3,84 % (for fall Tonstad – Åna‐Sira) + 3 % til Sokndal kommune for kraftverksandel for fallet Tonstad – Åna‐Sira Dette gir følgende kommunefordeling av nat.hk for netto ervervs konsesjonskraft: Tabell 40. Kommunefordeling etter Netto ervervskonsesjon. Nat.hk. Fall til kraftverkene Tonstad Åna‐Sira Sum Nat.hk etter Industrikonsesjonsloven 8 675 413 9 088 Nat.hk etter Vassdragsreguleringsloven 6 559 291 6 850 Diff = Netto Ervervskonsesjon 2 116 122 2 238 63 63 4 4 2 053 118 2 171 35 35 2 018 40 2 058 78 78 Tonstad Åna‐Sira Sum Sum til fordeling 8 675 413 9 088 Kvinesdal 6 397 282 6 679 Sirdal 2 278 40 2 318 Sokndal (for Åna‐Sira kr.v.) 13 13 Flekkefjord, Lund, Sokndal (for fall Tonstad ‐ Åna‐Sira) 78 78 Sirdal (3,0 % for Tonstad kraftverk) Sokndal (3,0 % for Åna‐Sira kraftverk) Resterende til fallfordeling Kvinesdal (1,7% andel av fallet til Tonstad kr.v.) Sirdal (98,3% til Tonstad og 34% til Åna‐Sira kr.v.) Flekkefjord, Lund, Sokndal (66 % for fall Tonstad ‐ Åna‐Sira) Dette gir følgende samlet kommunefordeling av nat.hk mhp. konsesjonskraften: Tabell 41. Kommunefordeling av nat.hk mhp. konsesjonskraft. Nat.hk. Kraftverk 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 150 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger Konsesjonskraftandelene til Flekkefjord, Lund og Sokndal kommuner ses bort fra i den videre utredningen da de er små. Etter formelen for omregning av nat.hk til konsesjonskraft som energi gis følgende formel: kWh = Nat.hk * 0,1 * 0,6 * 8760 (NVE Fakta nr. 1, 2004). Dette gir følgende konsesjonskraft til Kvinesdal og Sirdal kommuner: Kvinesdal: 9016 * 0,1 * 0,6 * 8760 = 4 738 810 kWh, dvs 4,74 GWh Sirdal: 4852 * 0,1 * 0,6 * 8760 = 2 550 211 kWh, dvs 2,55 GWh Tabell 42. Konsesjonskraft til Kvinesdal og Sirdal kommuner. Kommune GWh Kvinesdal 3,51 Sirdal 1,22 Konsesjonskraftprisen skal settes til gjennomsnittlig selvkost, som fastsettes årlig av Olje og energidepartementet. Hvis en over tid regner 11,00 øre/kWh, mens markedspris for å kjøpe kraft inn til kommunene settes til ca 30‐40 øre/kWh, får kommunene en gjennomsnittlig gevinst på 20‐30 øre/kWh. Nedenunder har vi som eksempler beregnet den årlige gevinsten ved fast kraftprisgevinst på hhv 20, 25 og 30 øre/kWh. Tabell 43. Årlig konsesjonskraftinntekt til Kvinesdal og Sirdal kommuner ved netto kraftprisgevinst 20, 25 og 30 øre/kWh. Mill. kr. Kommune 20 øre 25 øre 30 øre Kvinesdal 0,70 0,88 1,05 Sirdal 0,24 0,31 0,37 Kraften kan omsettes på ulik måte, f.eks. ved at kommunene videreselger til de lokale distribusjonsverk eller ved at energiverkene kjøper kraften direkte med avregning til kommunen. Hvorvidt kommunen må betale skatt til staten av overskuddet avhenger av hvordan den omsettes, hvorvidt det er kommunen som tar prisrisikoen eller ikke. Vi konkluderer med at ved en gjennomsnittlig kraftpris rundt 30‐40 øre/kWh vil konsesjonskraften gi Kvinesdal kommune en nettoinntekt i intervallet 0,7 – 1,1 mill kr per år i driftsfasen, mens Sirdal kommune vil få nettoinntekt i intervallet 0,2 – 0,4 mill. kr. Disse inntektene gjelder før eventuell skatt til staten. Eventuell reduksjon i Trælandsfoss kraftverk For Kvinesdal kommune kan det være at nettogevinsten blir mindre enn beregnet ovenfor dersom en vil få et fratrekk i konsesjonskraften pga redusert produksjon i Trælandsfoss kraftverk. Dette er imidlertid ikke forsøkt beregnet. Aminnelig forsyning Kommunenes uttak av konsesjonskraft er begrenset til behovet for alminnelig forsyning. Overskytende blir midlertid fordelt til fylket (NVE Fakta nr. 1, 2004). Disse forhold er ikke vurdert, men antas allikevel ikke å være en begrensing i sammenstillingen av konsekvensene for kommuneøkonomien nedenfor. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 151 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger Konsesjonsavgift Kommunefordeling av Reguleringskonsesjonsavgiften For reguleringskonsesjon skal først overføringskommunene ha 50 % av kraftgrunnlaget, deretter skal magasinkommunene ha 80 % minus overføringsandelen og elvekommuner 20 % minus overføringsandelen. Elvekommuner defineres som «kommunene langs den ikke‐utbygde elvestrekningen nedenfor kraftverket». (NVE Fakta nr. 1, 2004). I dette tilfellet er det ingen «ikke‐utbygd elvestrekning nedenfor kraftverket». Åna‐Sira er det nederste kraftverket i vannveien, og det har utløp til havet. Siden Kvinesdal kommune er både overførings‐ og magasinkommune, tilfaller dermed hele reguleringsandelen Kvinesdal kommune. Det totale kraftgrunnlaget for utbyggingen etter Vassdragsreguleringsloven er som angitt ovenfor, 6 850 nat.hk. Hele reguleringsandelen for konsesjonsavgift tilfaller Kvinesdal kommune med 6 850 nat.hk. Kommunefordeling av Netto ervervsavgiften Fallkommunene skal ha 100 % av netto ervervsgrunnlaget. Etter modelldrøftingen ovenfor under konsesjonskraftfordelingen får en da følgende fordeling: Tabell 44. Kommunefordeling av konsesjonsavgift etter Netto ervervskonsesjon. Nat.hk. Fall til kraftverkene Tonstad Åna‐Sira Sum Nat.hk etter Industrikonsesjonsloven 8 675 413 9 088 Nat.hk etter Vassdragsreguleringsloven 6 559 291 6 850 Diff = Netto Ervervskonsesjon, 100% til fallfordeling 2 116 122 2 238 36 36 2 080 41 2 121 81 81 Tonstad Åna‐Sira Sum 8 675 413 9 088 6 559 + 36 291 6 886 2 080 41 2 121 81 81 Kvinesdal (1,7% andel av fallet til Tonstad kr.v.) Sirdal (98,3% til Tonstad og 34% til Åna‐Sira kr.v.) Flekkefjord, Lund, Sokndal (66 % for fall Tonstad ‐ Åna‐Sira) Dette gir følgende fordeling for konsesjonsavgiftene totalt sett mellom kommunene: Tabell 45. Kommunefordeling av nat.hk mhp. konsesjonsavgift. Nat.hk. Kraftverk Sum til fordeling Kvinesdal Sirdal Flekkefjord, Lund, Sokndal (for fall Tonstad ‐ Åna‐Sira) Når konsesjonsvilkårene er klare, vil NVE beregne konsesjonsavgiften. I nyere konsesjoner er den kommunale andel av konsesjonsavgiften gjennomsnittlig fastsatt til rundt 24 kr. per naturhestekraft ifølge saksbehandlere i NVE. I andre utredninger som er gjort de siste årene har satsene gjerne også vært i området 30‐35 kr/nat.hk. I tabellen neden vises konsesjonsavgiftene til Kvinesdal og Sirdal kommuner ved en sats på 25 og 35 kr/nat.hk. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 152 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger Tabell 46. Årlig konsesjonsavgift til Kvinesdal og Sirdal kommuner ved 25 og 35 kr/nat.hk. kr. Kommune Kvinesdal Sirdal Kr 25/nat.hk Kr 35/nat.hk 172 000 241 000 53 000 74 000 Konsesjonsavgiften inngår ikke i inntektsutjevningssystemet, og kommunene får beholde hele beløpet. Eventuell reduksjon i Trælandsfoss kraftverk For Kvinesdal kommune kan det være at nettogevinsten blir mindre enn beregnet ovenfor dersom en vil få et fratrekk i konsesjonskraften pga redusert produksjon i Trælandsfoss kraftverk. Dette er imidlertid ikke forsøkt beregnet. Næringsfond Det er grunnlag etter industrikonsesjonsloven å pålegge næringsfond til kommunene ”når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevd av almenne hensyn eller til ivaretagelse av private interesser som blir skadelidende.”. Etter vassdragsreguleringsloven kan det dessuten pålegges tilskudd til fremme av jordbruk, skogbruk og fiske. På generelt grunnlag kan problematikken rundt fiskeforvaltning / gjengroing og turisme knyttet til sportsfiske begrunne et næringsfond knyttet til utbyggingen. Utbyggingens forventede påvirkning på fisket i de berørte elvene og eventuelle tiltak for å forbedre laksefisket i Kvina er utredet i kapittel 8, 9 og 14, og vi viser til disse kapitlene for ytterligere informasjon. Det legges derfor ikke her til grunn at det vil bli krevd innbetalt til et næringsfond til kommunen fra prosjektet. Næringskompensasjoner (for eksempel for fiske) kan imidlertid være inkludert i avtalene med grunneierne. Eiendomsskatt Både Kvinesdal og Sirdal kommuner har eindomsskatt på verk og bruk, og det forutsettes her at de benytter høyeste sats, som for tiden er 7 promille (0,7 %). Lov om skatt og formue av inntekt (skatteloven 1999) gir hovedreglene for hvordan kraftanlegg skal verdsettes, og i tillegg utgir Finansdepartementet forskrifter med nærmere regler for gjennomføring av takseringen. Til sammen gir dette omfattende regelverket en presis beregningsmetodikk hvor formålet er ligningsfastsettelse og faktisk ligning av eksisterende kraftverk. Denne konsekvensutredningen har imidlertid ikke samme grad av presisjon som mål. Datagrunnlaget vil dessuten være antagelser og ikke faktiske regnskapstall og parameterverdier, og en kan dermed ikke beregne eiendomsskatten eksakt uansett. Siden beregningen er komplisert, med blant annet flere iterasjoner, har vi her benyttet en forenklet metodikk for beregning av de fremtidige ligningsverdiene av kraftverket. Lov om eigedomsskatt til kommunane (1975) setter et tak på grunnlaget for eiendomsskatten på 2,35 kr/kWh under driftsperioden gjeldende for kraftverk med påstemplet merkeytelse på 10.000 kVA eller større. Maksimalsatsen er nå øket til 2,74 kr/kWh (2013). Loven gir også en minimumssats på 0,95 kr/kWh. Olje‐ og energidepartementet har kunngjort at 80 % av de norske kraftverk dette er relevant for, har maksimalsatsen. Vår erfaring fra tidligere prosjekter tilsier at høyeste sats blir gjeldende også for Tonstad kraftverk og denne utbyggingen. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 153 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger Utbyggingen vil gi en økt netto middelproduksjon på 84 GWh i Tonstad kraftverk. Maksimalt verdigrunnlag blir dermed 84 * 2,74 = 230,2 mill. kr. Med skattesats på 7 promille gir dette en maksimal og forventet eiendomsskatt på 230,2 * 0,007 = 1,61 mill. kr per år i driftsperioden. Det er uklart hvilken kommune som vil få den økte eiendomsskatten, men siden utbyggingen, som er kilden til den økte eindomsskatten, i sin helhet skjer i Kvinesdal kommune, antas det at det er denne kommunen som får all eindomsskatten fra Sira‐Kvina Kraftselskap for denne delen av anleggsformuen deres. Eiendomsskatt i anleggsperioden For anleggsperioden er det lagt til grunn at: ”Skattelovens § 18‐5 nr. 6 kun gir anledning til å utskrive eiendomsskatt på en verdi som tilsvarer den investerte kapitalen på de fysiske driftsmidlene” (Sitat fra Sentralskattekontoret for storbedrifter). Som forenklet metodikk er det nå antatt at “fysiske driftsmidler” er all fysiske anlegg I prosjektet, dvs tunneler, inntak og terskler. Fra totalkostnaden på 264,2 mill. kr trekkes postene forsikring (64,3 mill. kr) og planlegging og administrasjon (10 mill. kr). Dette gir investeringen i fysiske driftsmidler på 189,9 mill. kr. Eiendomsskatten i et likningsår skal beregnes av verdien av kraftanlegget året før. Det tolkes som at likningsverdien i 1. anleggsår er lik 0, likningsverdien i 2. anleggsår baseres på investert kapital i 1. anleggsår, og likningsverdien i 3. anleggsår baseres på investert kapital i 2. anleggsår. Med en forutsatt byggeperiode på 2 år, og det for enkelhets skyld her antas 2 hele kalenderår med like stor byggeaktivitet begge år, blir beregningsgrunnlaget for eiendomsskatten dermed 0 første anleggsår og 1/2 del andre året. Det 3. året er driftsår, da forutsettes det eindomsskatt som i driftsperioden beregnet ovenfor. Eiendomsskatt til Kvinesdal kommune i anleggsfasen, dvs for 2. byggeår blir dermed: 189,9 * 0,5 * 0,007 = 0,665 mill. kr Kommunenes aksjeprofitt Agder Energi Produksjon AS har en eierinntekt på 12,2 % av Sira‐Kvina kraftselskap. Kvinesdal og Sirdal kommuner har eierandeler på hhv 2,326 % og 2,07 % av Agder Energi. Ved en økt netto produksjon på 84 GWh i prosjektet kan dette gi en liten utbytteøkning til kommunene. Denne er ikke forsøkt beregnet, men anses som så liten at den er neglisjerbar. (Kommunene vil få ca 0,25 % hver av det økte utbyttet i Sira‐Kvina kraftselskap. Som et beregningseksempel: Med en utbytteøkning på 1 mill. kr fra Sira‐Kvina Kraftselskap utgjør dette ca. 2500 kr til hver av kommunene. Dette er kun et beregningseksempel for å vise mulig størrelsesorden). Sum kommuneinntekter Følgende inntekter er anslått til Kvinesdal og Sirdal kommuner som følge av prosjektet: Tabell 47. Sum inntekter til Kvinesdal kommune ved prosjektet (fast kroneverdi 2014). Inntektskilde Anleggs‐ perioden 1. drifts år F.o.m. 7. drifts år ‐ 0,13 0,92 Konsesjonskraft 0,70 – 1,05 0,70 – 1,05 Konsesjonsavgift ‐ 0,17 – 0,24 0,17 – 0,24 0,67 1,61 1,61 Naturressursskatt Eiendomsskatt 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 154 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger Inntektskilde Utbytteinntekter Sum direkte kraftskatteinntekter (netto gevinst) ca: Anleggs‐ perioden 1. drifts år F.o.m. 7. drifts år ‐ ‐ ‐ 0,67 2,61 – 3,03 3,40 – 3,82 Den langt største inntektsposten for Kvinesdal kommune i driftsperioden vil være eiendomsskatt fra kraftverket på ca. 1,6 mill. kr per år regnet i dagens kroneverdi. I tillegg vil den få noe netto inntekt fra naturressursskatten fra ca. 130 000 kr første driftsår stigende til ca. 0,9 mill. kr fra og med 7. driftsår. Konsesjonsavgiften vil bli liten, her antydet 170‐240 000 kr per år. I anleggsperioden over 2 år vil den kunne få eiendomsskatt på ca. 670 000 kr i 2. byggeår. De økte kommuneinntektene på ca. 3,4‐3,8 mill. kr fra 7. driftsår utgjør ca. 0,7 % av dagens driftsbudsjett i kommunen på ca 520 mill. kr (2013) og rundt 3,0‐3,3 % av skatteinntektene på 115 mill. kr (2013). Dette karakteriseres som en liten til middels positiv konsekvens (+/++) av prosjektet i driftsperioden. Inntektene i anleggsperioden (eiendomsskatt) gir mindre enn 0,1 % av kommunens driftsbudsjett for hvert av anleggsårene. Dette gir dermed en ubetydelig konsekvens (0) i anleggsperioden. Tabell 48. Sum inntekter til Sirdal kommune ved prosjektet (fast kroneverdi 2014). Inntektskilde Anleggs‐ perioden 1. drifts år F.o.m. 7. drifts år ‐ ‐ ‐ Konsesjonskraft 0,24 – 0,37 0,24 – 0,37 Konsesjonsavgift ‐ 0,05 – 0,07 0,05 – 0,07 Eiendomsskatt ‐ ‐ ‐ Utbytteinntekter ‐ ‐ ‐ Sum direkte kraftskatteinntekter (netto gevinst) ca: ‐ 0,29 – 0,44 0,29 – 0,44 Naturressursskatt Inntektspostene for Sirdal kommune av utbyggingen vil være konsesjonskraft og konsesjonsavgifter i driftsperioden på ca. 0,6‐0,9 mill. kr per år regnet i dagens kroneverdi. Kommunen får ingen direkte skatteinntekter av utbyggingen i anleggsfasen. De økte kommuneinntektene på ca. 0,3‐0,4 mill. kr fra 7. driftsår utgjør ca. 0,10‐0,15 % av dagens driftsbudsjett i kommunen på ca 295 mill. kr (2014). Dette karakteriseres som en ubetydelig konsekvens (0) av prosjektet. Med unntak av naturressursskatten gir ikke de kommunale skatteinntektene fra kraftverket grunnlag for endringer i de statlige overføringer som inngår i inntektsutjevningssystemet mellom kommunene. I tabellene ovenfor vises nettogevinsten til kommunene. Siden prosjektet først og fremst angår Kvinesdal kommune og ikke har negative konsekvenser for kommuneøkonomien i nabokommunene, anses konsekvensen for kommuneøkonomien samlet å ha liten til middels positiv konsekvens (+/++) i driftsfasen og ubetydelig konsekvens (0) i anleggsfasen. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 155 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 14 Samfunnsmessige virkninger 14.4 Befolkningsutvikling/boligbygging, samt sosiale og helsemessige forhold Under anleggsperioden vil det bli noe trafikk opp fv 465 og lokalvegen til Knaben. Fylkesvegen passerer en del bebyggelse, mens lokalvegen hvor anlegsarbeidet vil foregå, er smal og er i tillegg brukt i forbindelse med hytter og friluftsliv. Det er viktig at det settes opp skilt som viser at anleggsarbeid pågår, samt at entrepenør blir pålagt å utvise stor varsomhet ved kjøring på denne vegen. Siden tunnelmassene er tenkt deponert like utenfor påhugget, vil det ikke bli noen betydelig transport på det offentlige vegnettet i forbindelse med deponering av tippmasser. Deponering av tippmasser vil medføre en del støy i anleggsfasen, dette er nærmere omtalt og vurdert i kapittel 12. Etablering av rigg og boligbrakker for arbeidere kan i prinsippet påvirke de sosiale forholdene i nærmiljøet i anleggsperioden. Selv om prosjektet vil bosette noen titalls anleggsarbeidere i anleggsperioden, forventes det ikke at prosjektet vil skape noen problemer verken i Kvinesdal eller andre kommuner. Dette har blant annet å gjøre med skiftordningene, hvor det arbeides lange dager og med lange avspaseringer hvor arbeiderne reiser hjem. For sosiale og helsemessige forhold konkluderes det med at prosjektet vil ha ubetydelig/ingen konsekvens (0) i anleggsfasen. I driftsfasen kan man få ubetydelig til liten positiv konsekvens (0/+) pga økte skatteinntekter til kommunen, hvis kommunen bruker de økte midlene til å øke sine tjenester på dette området. Det anses ikke at prosjektet vil ha noen direkte innvirkning av betydning på befolkningsutvikling og boligbygging i kommunen, hverken i anleggs‐ eller driftsfasen. Konsekvens for befolkningsutvikling/ boligbygging er dermed ubetydelig (0). 14.5 Avbøtende tiltak Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. 14.6 Oppfølgende undersøkelser Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 156 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv 15 Friluftsliv 15.1 Innledning Offentlig forvaltning definerer friluftsliv på følgende måte: ”Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser” (Miljøverndepartementet 1987, 2001). Denne utredningens fokus fra et friluftslivssynspunkt er derfor på forhold rundt aktiviteter og opplevelser, og konsekvenser knyttet til dette. Jakt og fiske kan tidvis ha andre motiver enn kun naturopplevelser og miljøforandring, men omtales også i denne rapporten siden jakt og fiske kun for mattilgangen sin del knapt eksisterer lenger. For de fleste som driver med jakt og fiske i dag, har disse aktivitetene betydelig verdi med tanke på naturopplevelse og miljøforandring. Samfunnsutviklingen med mye fritid og god økonomi blant befolkningen har ført til at allmenne interesser knyttet til rekreasjon og fritidsaktiviteter er kommet sterkere i fokus når ulike brukerinteresser blir vurdert. Konsekvensene av en slik utbygging for friluftslivet er mangfoldige og nyanserte i forhold til ulike bruksgrupper og ‐typer. Hovedvekten i vurderingene er lagt på det tradisjonelle friluftslivet i området (f.eks. tur‐ og skigåing) og aktiviteter med høstingspreg (jakt og fiske). Det er viktig å understreke at det ikke finnes metoder eller faglige fremgangsmåter som kan gi ”objektive”, “riktige” eller allmenngyldige vurderinger av friluftsmessig verdi og omfang av konsekvenser. Man kan betrakte friluftsliv fra ulike synsvinkler, og ulike deler av befolkningen vil legge vekt på ulike aspekter og verdier ved naturopplevelse og miljøforandring. For eksempel søker noen bevisst uberørte områder for lite tilrettelagt friluftsliv, mens andre ønsker betydelig grad av tilrettelegging av bekvemmelighetshensyn. Slik tilrettelegging innebærer ofte tekniske inngrep som reduserer graden av urørthet. I denne rapporten søker vi å diskutere ulike brukergrupper og vurdere konsekvenser alt etter hvilke ønsker disse brukergruppene har. 15.2 Metodikk 15.2.1 Datagrunnlag og ‐kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Oversikt over regionalt viktige friluftslivsområder i Vest‐Agder 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 157 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv Oversikt over statlig sikra friluftslivsområder Kommunedelplaner og reguleringsplaner Bygningsdatabasen (GAB‐registeret) Kontakt med Innovasjon Kvinesdal Kontakt med Kvinesdal kommune Kontakt med representanter for grunneierne og andre lokalkjente. Datagrunnlaget vurderes som godt (2). 15.2.2 Verdi‐ og omfangskriterier Det er tidligere gjort en kartlegging av regionalt viktige friluftsområder i Vest‐Agder fylke. Kartleggingen som ble gjort var basert på DN‐håndbok 25 Verdisetting av friluftsområder, der verdikriteriene er som følger (1 er lavest og 5 er høyest): Tabell 49. Verdikriterier for friluftsliv. Kilde: DN håndbok 25‐2004. 1 Bruk Regionale/ nasjonale brukere Opplevelses‐ kvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Brukes området av personer som ikke er lokale Har området spesielle natur‐ eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Har området en spesiell symbolverdi? Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Liten Aldri Ingen Ingen Ingen spesiell Dårlig Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt Kunnskapsverdier Er området egnet i undervisnings‐ sammenheng eller har området spesielle natur‐ eller kultur‐ vitenskaplige kvaliteter? Få Inngrep Er området inngrepsfritt Utbygd Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? For lite Potensiell bruk Tilgjengelighet Har området potensial utover dagens bruk? Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Liten Dårlig 2 3 4 5 Stor Ofte Mange Stor Spesiell Godt Høy grad Mange Inngrepsfritt Stort nok Stor God Tabell 50. Sammenstilling av verdi. Kilde: DN håndbok 25‐2004. Verdi Anbefalte kriterier A) Svært viktige friluftsområder Bruk = 4,5 eller Regionale/nasjonale brukere = 4,5 eller Opplevelseskvaliteter =5 eller 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 158 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv Verdi Anbefalte kriterier Symbolverdi = 5 eller Funksjon = 5 eller Egnethet = 5 eller Tilrettelegging =5 eller En generell høy skåre Bruk = 3 eller Regionale/nasjonale brukere = 3 eller Opplevelseskvaliteter = 3,4 eller Symbolverdi = 3,4 eller Funksjon = 3,4 eller Egnethet = 3,4 eller Tilrettelegging = 3,4 eller B) Viktige friluftsområder En generell god skåre C) Registrerte friluftsområder Bruk =2 D) Ikke klassifiserte friluftsområder Områder som ikke blir verdsatt som A, B eller C. Omfangskriteriene er hentet fra DN‐håndbok 18‐2001. De er som følger: Tabell 51. Omfangskriterier for friluftsliv. Kilde: DN‐håndbok 18‐2001. Virkninger Kriterier Betydelig negative Den totale bruken forventes å bli vesentlig redusert i forhold til dagens nivå, eller (tilsv. stort negativt omfang i figur 3) mulighetene for å utøve friluftsliv for bestemte grupper blir vesentlig redusert*, eller områdets verdi for framtidig bruk blir vesentlig redusert Negative (tilsv. middels negativ omfang i figur 3) Den totale bruken forventes å bli merkbart redusert i forhold til dagens nivå, eller mulighetene for å utøve friluftsliv for bestemte grupper blir merkbart redusert*, eller områdets verdi for framtidig bruk blir merkbart redusert Begrenset (tilsv. lite negativt omfang i figur 3) Den totale bruken forventes å bli litt redusert i forhold til negative dagens nivå, eller mulighetene for å utøve friluftsliv for bestemte grupper blir litt redusert*, eller områdets verdi for framtidig bruk blir litt redusert Positive Tiltaket vil ha positive virkninger for dagens eller framtidig friluftslivsutøvelse i området 15.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering, Knabeåna og Solliåna 15.3.1 Områdets planstatus Influensområdet ligger i Kvinesdal kommune, der størstedelen av området er avsatt som LNF‐område i kommuneplanens arealdel (se figur 76). I dalføret inn mot Knaben er spredt fritidsbebyggelse tillatt. For området Knaben, som er et viktig reiselivs‐/friluftsområde, foreligger det en egen 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 159 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv kommunedelplan, der det er avsatt områder for eksisterende og framtidig fritidsbebyggelse, fritids‐ og turistformål med tilhørende funksjoner (se figur 77). 15.3.2 Fritidsbebyggelse Mye av friluftsaktiviteten i influensområdet er knyttet opp mot hyttefelt, der den største konsentrasjonen finnes ved Knaben, øst for planlagt inntak til Knabeåna, der det er ca. 250 fritidsboliger. Knaben er et satsingsområde for fritidsbebyggelse og turisme, og i kommunedelplanen er det avsatt flere områder for framtidig fritidsbebyggelse, hovedsakelig i vestre del av planområdet, som inkluderer en del av tiltaksområdet. 15.3.3 Friluftslivet i tiltaksområdet De viktigste friluftslivsaktivitetene i eller nær tiltaksområdet gjelder fritidsfiske, bading og bruk av tur‐ og skiløyper. Jakt forekommer over større områder, og er ikke spesielt knyttet til tiltaksområdet. I forbindelse med planlegging av et nytt hyttefelt nord for Knabeåna, Hattevarden hyttefelt, er det planlagt en omlegging av eksisterende skiløype som krysser elva et stykke nedstrøms planlagt inntak (se figur 78). Langevatnet og Heievatnet i tilknytning til Solliåna er populære for padling og fisking, men bruksomfanget er mindre enn for nærområdet til Knabeåna. Figur 76. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel i Kvinesdal for planperioden 2006‐2015. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 160 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv Figur 77. Kommunedelplan for Knaben. Figur 78. Utsnitt av forslag til reguleringsplan for Hattevarden hyttefelt. Planlagt inntak i Knabeåna er markert med blått punkt. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 161 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv 15.3.4 Friluftslivet i influensområdet langs Kanebåna og Solliåna Bruk Fritdsbebyggelse, regionalt viktige friluftsområder og statlig sikra friluftsområder i tilknytning til influensområdet er vist i figur 79 og 80. Delområdet Knaben har et høyt bruksomfang pga. hyttefeltene og aktivitetstilbudene ved Knaben, helt øst i området. Området overlapper delvis med det statlig sikrede friluftsområdet Knabensanden, som er angitt som svært viktig, og med en regional brukergruppe. Delområdet Knaben sør har et vesentlig mindre brukt til friluftsliv, og er primært brukt av lokalbefolkningen til turer, jakt og fiske. Områdenes bruksfrekvens oppsummeres som følgende: Bruksomfang 1 (liten) 2 3 4 5 (høyt) Knaben x Knaben sør x Regionale / nasjonale brukere Som nevnt i forrige kapittel er det hyttefolket (regionale brukere) som dominerer i friluftsområdet Knaben, mens lokale brukere dominerer i delområdet Knaben sør. De regionale brukerne kommer i stor grad fra Flekkefjord, Kvinesdal, Kristiansand og andre større steder i regionen. Andel regionale/nasjonale brukere oppsummeres som følgende: Regionale/nasjonale brukere 1 (aldri) 2 3 4 5 (ofte) Knaben x Knaben sør x Opplevelseskvaliteter Landskap Influensområdet er preget av et bølgende skog‐ og heilandskap, der Kvina og de andre elvene utgjør markante landskapselementer. Heiene er kuperte med sparsommelig morenedekke og oppstikkende terrengformer med mye bart fjell. Lyngvegetasjon er mest vanlig på det skrinne jordsmonnet, med fjellbjørk og furu i forsenkninger med mer løsmasser. Sparsommelig vegetasjon gjør at det er god utsikt over et variert landskap med vegetasjon i fin mosaikk, der større og mindre vann utgjør viktige landskapselementer. I dalførene er de åpne landskapsrommene knyttet opp mot gårdsbrukene, med tilhørende jordbruksområder. Med unntak av noen få bygninger med tilhørende adkomstveg og kraftlinje ved Heievatnet er dalføret rundt Solliåna nesten inngrepsfritt og fremstår som et helhetlig landskapsrom. Dalføret inn mot Knaben har mange tekniske inngrep i form av hyttefelt, veger, skianlegg og rester fra gruvevirksomhet, som bidrar til å trekke ned helhetsinntrykket. Knabeåna, kulturlandskapet i nedre del av dalføret og heiene rundt har likevel mange gode landskapskvaliteter. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 162 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv Figur 79. Oversikt over fritidsbebyggelse samt regionalt viktige og statlig sikra friluftsområder. Kilde: Vest‐ Agder fylkeskommune. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 163 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv Figur 80. Oversikt over fritidsbebyggelse samt regionalt viktige og statlig sikra friluftsområder. Kilde: Vest‐ Agder fylkeskommune. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 164 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Det er avgrenset flere kulturmiljøer innenfor influensområdet, bl.a. i tilknytning til gruveområdet på Knaben, støler og gamle ferdselsveier. Det er ingen kjente objekter i Askeladden innenfor tiltaksområdet, men det er ett automatisk fredet jernvinneanlegg like ved Heievatnet. I influensområdet finnes det flere kulturminner fra forhistorisk og nyere tid. Tre av disse er automatisk fredet. Det er flest kulturminner i området ved Knaben, med tilknytning til molybdenglansgruvene eller kulturminner fra 2. verdenskrig. Andre registrerte kulturminner er bl.a. stølstufter, kvernhus, tufter etter to kraftstasjoner og funn av jernslagg. Når det gjelder kulturminner/‐miljøer så bidrar selve tiltaksområdet i ubetydelig grad til influens‐ områdets opplevelseskvaliteter på dette området, mens kulturminner i området ved Knaben har størst betydning. Flora og fauna Hei‐/fjellområdene i regionen er jevnt over dominert av skrinn rabbehei, fjellbjørkeskog og røsslyng‐ blokkebær furuskog. Botanisk sett fremstår heiområdet som fattig. Vegetasjonen oppe på heiene utgjør en del av landskapsbildet, men bidrar isolert sett kun i begrenset grad til områdets opplevelseskvaliteter. Ned mot Kvina, i lune områder med mer næringsrikt jordsmonn, finner man rikere vegetasjonstyper med innslag av edelløvskog. I disse områdene er artsmangfoldet vesentlig høyere, noe som bidrar i positiv retning når det gjelder naturopplevelse. Områdets flora og fauna er en viktig bidragsyter med tanke på landskapsopplevelse, jakt og fiske. Med tanke på opplevelse av fugl og annet vilt i sitt naturlige miljø har influensområdet større kvaliteter. Arter som villrein, hjort, rådyr og mange vassdrags‐ og fjelltilknyttede fuglearter som rype, heipiplerke, dverglo, fossekall, strandsnipe, kvinand m.fl. kan påtreffes i området. Det er et betydelig omfang av jakt på hjortevilt (elg, hjort og rådyr) innenfor influensområdet, samt villreinjakt på heia. Også rypejakt og annen småviltjakt har et visst omfang. Solli jaktgaard tilbyr utleiejakt, og er en viktig aktør når det gjelder utmarksturisme innenfor delområdet til Solliåna. Virksomheten er nærmere beskrevet under deltema reiseliv. Det er i hovedsak grunneiere og lokalbefolkning, samt besøkende hos Solli jaktgaard som driver fritidsfiske langs Solliåna og tilhørende innsjøer, der det er god kvalitet på fisken. Det er noen kjente fiskesteder langs Knabeåna, og det er satt ut fisk i dammen ved Knaben, som ligger oppstrøms tiltaksområdet. Enkelte anser imidlertid at fisken i Knabeåna er forurenset som følge av avrenning fra tidligere gruvevirksomhet ved Knaben (Pers. medd. Odd Kvinlaug), og elva er ikke regnet som spesielt viktig for fritidsfiske, utover rekreasjonsverdien for de som har tilknytning til området. Knabeåna og Solliåna renner ut i Kvina, som er et lakseførende vassdrag. Det er satt i gang et arbeid med en tiltakspakke for å bedre forholdene for laksen i elva, som blant annet innebærer forlengelse av anadrom strekning, forbedring av gyteområder og fokus på kritisk vannføring. Totalt sett regner man derfor med at forholdene for laksebestanden i Kvina vil forbedres på sikt, selv etter en utbygging av Knabeåna og Solliåna (se NINA, 2014). Bading og båtliv Mye brukte badeplasser i Knabeåna er Pelledammen like nedstrøms inntaket og badeplassen «Mallorca» ned mot samløpet med Kvina, der det er fin sandstrand og god temperatur på vannet. Det er aktivitet knyttet til bading med hest ved Knaben Gård som ligger mellom inntaket og samløpet med Kvina. Solliåna med Langevatnet og Heievatnet er populære padleområder for de som er kjent eller har tilknytning til området. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 165 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv Oppsummering Friluftsområdenes opplevelseskvaliteter oppsummeres som følgende: Opplevelseskvaliteter 1 (ingen) 2 3 4 5 (mange) Knaben x Knaben sør x Symbolverdi Med symbolverdi menes den verneverdien eller betydningen noe har som symbol for noe annet. Symbolverdi er nært forbundet med identitetsverdi og knyttes gjerne til en konkret gjenstand, bygning, handling eller et område. Forskning viser at symbolverdien av områder er verdifull for friluftslivsbrukere. For eksempel kan et område være viktig for folks stedstilhørighet og blir mer verdifullt enn et funksjonelt tilsvarende område uten denne symbolverdien. Symbolverdi er et komplisert begrep som er vanskelig å måle / evaluere. For enkelte vil et område ha stor symbol‐/identitetsverdi, mens det samme området kan ha liten symbolverdi for andre. Områdene Knaben og Knaben sør vurderes av Vest‐Agder Fylkeskommune å ha moderat symbolverdi. Friluftsområdenes symbolverdi oppsummeres som følgende: Symbolverdi 1 (ingen) 2 3 4 5 (stor) Knaben x Knaben sør x Egnethet Hvis et område er spesielt godt egnet til en aktivitet som det ikke finnes alternativer til i nærheten, vil området bli mer verdifullt. Det er også viktig å ta med i betraktning om området er egnet til andre aktiviteter enn de som utøves i dag. Friluftsområdet Knaben vurderes jevnt over som godt egnet for friluftsliv for fastboende på Tonstad og hyttefolk i Josdalen, Krågeland og Knaben. Beliggenheten nær større konsentrasjoner av boliger og hytter, gjør at friluftsområdet er viktig i forhold til nærmiljøaktiviteter og «hverdagsfriluftslivet». Til denne typen aktiviteter er alternative friluftsområder lenger borte normalt ikke et fullgodt alternativ. Potensialet for nye bruksformer (klatring, elvepadling, etc.) vurderes imidlertid som lite. Friluftsområdet Knaben sør er primært egnet til formål som det finnes alternative områder til også andre steder i Kvinesdal, og skårer derfor noe lavere på dette området. Når det gjelder alternative områder, må det presiseres at i hvilken grad øvrige hei‐/fjellområder i Kvinesdal fremstår som reelle alternativer til dette området, vil avhenge av hvilken tilknytning man har til områdene. For tilfeldige brukere fra regionen vil øvrige områder i Kvinesdal kunne fremstå som gode alternativer til dette området. For fastboende og folk med hytte i nærliggende områder vil øvrige områder i kommunen ikke fremstå som fullgode alternativer med tanke på nærmiljøaktiviteter, kortere turer til fots eller på ski, turer sammen med barn, etc. grunnet større avstand og behov for biltransport. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 166 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv Friluftsområdenes egnethet oppsummeres som følgende: Egnethet 1 (dårlig) 2 3 4 5 (godt) Knaben x Knaben sør x Figur 81. Reinshommen hyttefelt / Knaben. Tilrettelegging Det tradisjonelle friluftslivet har klart seg uten mye tilrettelegging, men i den senere tid har det mange steder blitt investert en del for å legge til rette for spesielle aktiviteter og brukergrupper. Områder hvor det er gjort store investeringer for å lette tilgjengeligheten for f.eks. funksjonshemmede, vil være verdifulle å ta vare på. Tilrettelegging i form av parkeringsplasser er svært viktig for å sikre lett adkomst til naturen. Friluftsområdet Knaben er rimelig godt tilrettelagt for folk flest, med parkerings‐ muligheter, skitrekk, ski‐ løyper, merkede stier, etc. Området er imidlertid i mindre grad tilrettelagt for funksjonshemmede eller andre med spesielle behov. Friluftsområdet Knaben sør er uten noen form for tilrettelegging utover et fåtall stier. Figur 82. Kart som viser skiløypenettet ved Knaben (Kilde: www.knaben.no). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 167 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv Figur 83. Kart over turløyper med utgangspunkt i Knaben. Friluftsområdenes grad av tilrettelegging oppsummeres som følgende: Tilrettelegging 1 (ingen) 2 3 4 5 (høy grad) Knaben x Knaben sør x Inngrep Fravær av tyngre, tekniske inngrep er viktig med tanke på både friluftsliv, biologisk mangfold og landskap, og bevaring av denne typen områder har høy prioritet i Norge. Friluftsområdet Knaben sør er i hovedsak uberørt av tyngre, tekniske inngrep, og er derfor klassifisert som et inngrepsfritt naturområde (INON). Store deler av friluftsområdet Knaben ligger i inngrepsfrie naturområder, men de delene av friluftsområdet som ligger innenfor influensområdet er inngrepsnære, og bærer preg av tyngre, tekniske inngrep i form av veger, kraftlinjer, hyttebebyggelse, skitrekk og gruveindustri (Knaben). I forhold til inngrep og grad av uberørthet vurderes områdenes verdi som følgende: 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 168 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv Inngrep 1 (utbygd) 2 3 4 5 (inngreps‐ fritt) Knaben x Knaben sør x Potensiell bruk I området Knaben/Reinshommen og Krågeland er det lagt til rette for en ytterligere utbygging, noe som tilsier et potensial for økt bruk. I området Knaben Sør vurderes potensialet for økt bruk som mindre. I forhold til potensiell bruk vurderes områdenes verdi som følgende: Potensiell bruk 1 (liten) 2 3 4 5 (stor) Knaben x Knaben sør x Tilgjengelighet Når man vurderer tilgjengeligheten til et område, må man ta med i betraktningen hvor brukerne kommer fra. Er det stort sett lokale brukere, er det avgjørende at atkomsten er eller kan bli trygg for gående og syklende. For friluftslivsområder som ligger lengre fra tettsteder og byer, blir det mer viktig at området kan nås med offentlig kommunikasjon eller at det finnes gode parkeringsplasser ved innfallsportene. Avstanden til der folk bor er avgjørende for tilgjengeligheten. Friluftsområdene i influensområdet ligger relativt langt unna områdene hvor de største brukergruppene bor (byene/tettstedene i Vest‐Agder). Kollektivtilbudet er ikke av det beste i dette området, noe som medfører at de fleste brukerne kommer til området med bil. Tilgjengelighet 1 (liten) 2 3 4 5 (stor) Knaben x Knaben sør x 15.3.5 Friluftslivet i influensområdet langs Kvina Som vist i figur 80 er anadrom strekning i Kvina klassifisert som et svært viktig friluftsområde i regional sammenheng. På 1800‐tallet var Kvina en god lakseelv med årlige rapporterte fangster på over 5 tonn i perioden 1870‐1890. Fangstene ble sterkt redusert utover 1900‐tallet og i 1989 var den opprinnelige laksebestanden antatt utdødd (Sivertsen 1989; Johnsen mfl. 1999). Sur nedbør var den viktigste årsaken til bestandssammenbruddet, og etter at kalking ble satt i gang i 1994 har en laksebestand blitt reetablert og vassdraget har utviklet seg til å bli en viktig elv for sportsfiske etter både laks og ørret (Larsen mfl. 2005; Saltveit mfl. 2009). På tross av at det har gått mer enn 15 år med kalking er fangstene likevel ikke i nærheten av de tidligere størrelsene. Årsaken er mest sannsynlig at vassdraget har blitt utsatt for ytterligere menneskelig påvirkning i forbindelse med reguleringer for vannkraftproduksjon. Trælandsfoss kraftverk (Borregaard Trælandsfoss AS) utnytter fallet i Trælandsfossen, noe som har medført en 800 m lang minstevannføringsstrekning i lakseførende del. Gjennom reguleringen av Sira og Kvina (Sira‐Kvina kraftselskap) har to tredjedeler av den opprinnelige vannføringen i Kvina blitt overført til Siravassdraget. I tillegg har det blitt bygd en rekke 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 169 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv terskler i den lakseførende strekningen. Totalt sett har dette ført til redusert kvalitet på gyte‐ og oppvekstområder for laks og ørret, med dertil redusert rekruttering. Tall fra Kvina laksefiske viser at det i 2014 ble tatt 273 laks med en samlet vekt på 833,9 kg (snittvekt på 3,05 kg), samt 178 sjøørret med en samlet vekt på 186,4 kg (snittvekt på 1,05 kg). For laks var dette en moderat nedgang fra 2013, hvor det ble fanget 291 laks med samlet vekt på 1037,6 kg, mens fangsten av sjøørret tok seg noe opp (98 sjøørret med en samlet vekt 92,3 kg i 2013). Som en del av Miljødesign Kvina er det planlagt en rekke tiltak for å bedre forholdene for anadrom fisk i Kvina. I forbindelse med bygging av Rafoss kraftverk vil det bli etablert en fisketrapp som vil utvide anadrom strekning med ca. 8 km. Det er også planlagt tiltak i Trælandsfoss kraftverk for å lette oppvandringen av gytefisk og redusere dødeligheten blant nedvandrende fisk, inkl. smolt. Disse tiltakene ligger inne som en del av 0‐alternativet, og det forventes derfor en vesentlig utvidelse (8 km oppover vassdraget) av det regionalt viktige friluftsområdet, samt økte fangster som følge av økt rekruttering til bestandene av anadrom fisk (spesielt laks). Anadrom strekning i Kvina forventes derfor å styrke sin posisjon som et regionalt svært viktig friluftsområde. I tillegg er det et utbredt fiske etter stasjonær bekkeørret hele veien opp til samløpet med Knabeåna. Ikke‐anadrom strekning i Kvina vurderes som et lokalt viktig friluftsområde. 15.3.6 Oppsummering Tabellen under oppsummerer verdivurderingen av de definert friluftsområdene. Tabell 52. Oppsummering av delområdenes verdi som friluftsområder. Kvina (anadrom strekning) Kvina (ikke‐ anadrom strekning) 2 4 2 5 2 4 2 Opplevelseskvaliteter 4 3 3 3 Symbolverdi 3 2 3 3 Egnethet 4 2 3 3 Tilrettlegging 4 1 1 1 Inngrep 2 5 5 1 Potensiell bruk 4 2 3 3 Tilgjengelighet 2 1 5 5 Svært viktig (A) Viktig (B) Svært viktig (A) Registrert / lokalt viktig (C) Knaben (Knabeåna) Knaben sør (Sollivassdraget) Bruk 5 Regionale/nasjonale brukere Område Verdi 15.4 Mulige konsekvenser 15.4.1 Innledning Undersøkelser har vist at det klassiske friluftslivet er til dels svært sensitivt for tekniske inngrep som endrer inntrykket av rimelig uberørthet (Teigland 1994). Tekniske inngrep kan medføre både holdningsmessige og handlingsmessige konsekvenser, og disse vil kunne påvirke hverandre gjensidig. Brukerne kan f.eks. unngå å legge turer til utbyggingsområder like mye ut fra vissheten om at det er et utbyggingsområde man ønsker å unngå, som at man faktisk får innsyn i konkrete visuelle spor av 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 170 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv utbyggingen (Teigland 1991, 1994). Dette kan medføre at influensområdet for en utbygging går langt ut over det som faktisk blir påvirket visuelt. Videre kan det bety at for en del brukere er det faktiske omfanget av konsekvensene, samt omfanget av avbøtende tiltak, relativt uinteressant ettersom det faktum at der har skjedd inngrep er nok til at disse brukerne velger andre områder for sitt friluftsliv. Bruksendringer vil foregå over tid. De faktiske konsekvensene av en utbygging er klare først når det nye bruksmønsteret har stabilisert seg. Følgende endringer i brukstype‐ og omfang kan opptre (se også figuren under): Bruker området (eksisterende brukere) Før utbygging Bruker ikke området (potensielle brukere) Etter utbygging 1. Bruker området oftere enn 2. Bruker området som før 3. Bruker samme område, men andre aktiviteter 8. Bruker fortsatt ikke området 4. Bruker andre delområder 5. Reduserer bruk av området 7. Begynner å bruke området 6. Slutter å bruke området Figur 84. Mulige endringer i brukstype‐ og omfang som følge av en utbygging i et friluftslivsområde. 1. Eksisterende brukere kan bruke området oftere enn før, f.eks. på grunn av bedret tilgjengelighet. Både lokale og tilreisende brukere kan reagere slik. 2. Eksisterende brukere kan velge å fortsette å bruke området som før. Lokale brukere (med stedstilhørighet) utgjør trolig størstedelen av brukergruppen som vil reagere slik. Brukerne kan vurdere konsekvensene som akseptable eller ikke relevante for sin opplevelse av området, eventuelt kan de benytte området med redusert kvalitet i oppleving og/eller oppfatte utbyggingsområdet som en “transportetappe” på en lengre tur. 3. Eksisterende brukere kan fortsette å bruke området, men gjennom andre aktiviteter enn før. Typisk vil adkomstveier gi rom for større bilbruk og åpne for nye brukstyper og ‐grupper. 4. Eksisterende brukere kan fortsette å bruke området, men flytter bruken til en annen del av området som er mindre påvirket av inngrep eller til et annet tidspunkt enn før utbygging. Det vil i stor grad være lokale brukere som endrer bruken for å unngå de største inngrepene. 5. Eksisterende brukere reduserer sin bruk av området på grunn av negative effekter av en utbygging eller en forventning av at en utbygging har ført til reduserte opplevelseskvaliteter. Dette vil særlig gjelde tilreisende brukere. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 171 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv 6. Eksisterende brukere kan slutte å bruke området på grunn av negative effekter av en utbygging. Dette vil særlig gjelde tilreisende brukere. 7. Potensielle brukere kan begynne å bruke området, enten på grunn av lettere tilgjengelighet (adkomstveier) eller på grunn av “markedsføringen” området får gjennom utbyggingens mediedekning. 8. Potensielle brukere fortsetter å ikke bruke området, enten uavhengig av utbyggingen eller på grunn av at mediedekning gir inntrykk av at området har fått sine opplevelseskvaliteter redusert. Særlig tilreisende vil trolig velge andre turområder på bakgrunn av en forventning om at en utbygging har redusert opplevelsesverdiene. Rekrutteringspotensialet til friluftslivet i området blir da redusert. I en periode kan en utbygging også skape en “sightseeing”‐bruk (Teigland 1994). Brukere kan delvis komme til området for å oppleve det før en utbygging eller fordi de oppfatter selve utbyggingen som en attraksjon i seg selv. Slike kortsiktige effekter er observert for andre vannkraftprosjekter, bl.a. i Aurlandsdalen, og for en utbygging som får betydelig mediedekning kan slike effekter inntreffe. En slik effekt kan vanskelig relateres til området sin verdi eller verdiforringelse. 15.4.2 0‐alternativet Som beskrevet under deltema reiseliv, er Knaben et satsingsområde i regionen og skal videreutvikles som et fyrtårn i reiselivssammenheng. Det skal bl.a. satses på hyttebygging og økt tjeneste‐ og aktivitetstilbud. I kommunedelplanen for Knaben ligger det inne flere fremtidige områder for fritidsbebyggelse. Hvor mange av disse områdene som vil realiseres, og i hvilket tempo, vil bl.a. avhenge av etterspørselen, som gjerne svinger med konjunkturene. Det er grunn til å anta at tilrettelagte former for friluftsliv vil øke i omfang som følge av den pågående satsningen der kommunen og lokale næringsaktører er involvert. De som søker det enkle friluftslivet med liten grad av tilrettelegging vil heller søke bort fra områder som får økt grad økt utbygging. Eller de benytter andre områder til rekreasjon, men kan ha tilhold på hytter i området og velge å benytte seg av deler av servicetilbudet. For slike brukere vil tilknytning til området ha mye å si. På regionsnivå vil området indirekte kunne påvirkes av planlagt utbygging av vindkraftverk. Det er gitt konsesjon for utbygging av Tonstad vindpark (inngår derfor i 0‐alternativet) og Buheii vindkraftverk er under behandling (inngår ikke i 0‐alternativet). Dersom de to prosjektene realiseres, vil deler av heiområdet vest for Kvina, i retning Tonstad få store tekniske inngrep i form av vindturbiner, adkomst‐ og internveger, kraftlinjer og tilhørende infrastruktur. Det er vanskelig å anslå hvordan dette vil kunne påvirke bruken av området til friluftsliv, men det er ikke unaturlig å anta at utbyggingen vil føre til at folk i større grad vil ta i bruk heiområdene øst for Kvina til friluftsliv. 15.4.3 Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn Vurdering av direkte konflikter Planlagte massedeponier ligger i områder som er avsatt som framtidige områder for fritidsbebyggelse i kommunedelplanen for Knaben. Dette trenger ikke nødvendigvis å innebære en konflikt. Området er myrlendt, og det kan derfor være gunstig å tilføre steinmasser for å bedre grunnforholdene, men det er viktig at deponeringen utføres slik at det ikke vanskeliggjør en fremtidig utbygging. Det ligger et eldre steinbrudd lengre nede i dalføret, på gnr. 191, bnr. 2, som det kan være aktuelt å fylle igjen, og som kan vurderes som alternativt deponiområde. Planlagt omlegging av skiløypa like nedstrøms inntaket i Knabeåna ser ikke ut til å komme i direkte konflikt med utbyggingen, men tiltakshaver bør ha en dialog med kommunen og utbygger for å 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 172 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv avklare eventuelle behov for tilpasninger. Ved heving av Langevatnet vil man kunne padle eller ro i ett strekk til nordenden av Heievatnet, noe som vil være positivt for rekreasjon ved bruk av kano, kajakk og båt. Virkninger for fiskebestandene i vannene langs Solliåna og indirekte virkninger for fritidsfiske vil avhenge av hvordan gytemulighetene påvirkes av heving av Langevatnet. Siden den beste gytebekken til Heievatnet ikke berøres (se kap. 8), antas det at rekrutteringene til de to vannene (som i fremtiden blir ett sammenhengende vann) ikke endres i vesentlig grad. Fiskemulighetene vil da opprettholdes på dagens nivå. Mulighetene for fiske nedstrøms inntaket i Knabeåna vil trolig bedres noe grunnet høyere lavvannføring i sommerhalvåret, mens fiskemulighetene nedstrøms terskelen i Solliåna vil reduseres noe. Det er imidlertid et begrenset fiske på disse elvestrekningene i dag. Med foreslått minstevannføring og restvannføring vil det fremdeles være gode muligheter for bading i Knabeåna og Solliåna. Terskelen ved Pelledammen (se figur 85) vil opprettholde vannspeilet ovenfor selv ved lave vannføringer, og med det sikre bademulighetene her. Siden minstevannslippet i hovedsak skjer nedenfor Pelledammen, vil lavere vannføring på ovenforliggende elvestrekning kunne bidra til noe høyere vanntemperatur og bedre forhold for bading. Badeplassen «Mallorca» ligger ned mot samløpet med Kvina, og her vil avrenning fra restfeltet bidra med en god del vann. På denne badeplassen blir det også tilstrekkelig med vann. Knaben Gård, der det er aktivitet knyttet til bading med hest, ligger også langt nede i vassdraget, og her vil også restvannføringen være betydelig (og høyere enn dagens lavvannføring). Overføringen av vann fra Homstølmagasinet, for å opprettholde 1,0 m3/s i minstevannføring i Knabeåna, kan imidlertid medføre noe lavere temperatur i Knabeåna nedstrøms utslippspunktet nedenfor Pelledammen. Men alt i alt forventes det ingen vesentlig påvirkning på bademulighetene i Knabeåna. Figur 85. Badeplassen ovenfor Pelledammen. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 173 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv Figur 86. Badeplassen «Mallorca» i Knabeåna ved vannføring tilsvarende 1500 l/s. Påvirkning på landskapsopplevelse Knabeåna nedstrøms inntaket vil få redusert de midlere og høye vannføringene, slik at elva vil fremstå som mer «temmet» enn i dag. Foreslått minstevannføringen i sommerhalvåret er imidlertid vesentlig høyere enn dagens lavvannføring, og dette vurderes som positivt for vassdragets visuelle kvaliteter. Samlet sett vurderes derfor overføringen å ha positiv virkning på friluftslivet langs Knabeåna i den langsiktige driftsfasen (dvs. etter at massedeponiet er dekket til og revegetert). Solliåna nedstrøms terskelen i Langevatnet vil få redusert vannføring, slik at deler av elvetverrsnittet vil være tørrlagt, og tørrlagt elvestein vil være mer fremtredende over lengre perioder. Det vil likevel være vannspeil i deler av elva, og spesielt på rolige partier med naturlige terskler. Restvannføringen vil utgjøre et betydelig bidrag i nedre del av elvestrengen, slik at det fremdeles vil være en god del vann i fossen ved Solli gård, men fossen vil fremstå med mindre mektighet med unntak av perioder med overløp. Vannføringen i Solliåna er normalt lav sommerstid i dag, slik at forskjellen fra 0‐ alternativet ikke vil være så markant. Overføringen vurderes derfor å ha liten negativ virkning på landskapsopplevelsen og friluftslivet langs Solliåna. Langevatnet vil heves slik at det har samme nivå som Heievatnet, og landskapsmessig vil dette gi et større vanndekt areal. Det er en del viker, bukter og våtmarksområder langs vannene i dag, og økt vannstand vil gi noe mindre variasjon, men vil også tilføre positive kvaliteter. Når det gjelder Kvina vil den planlagte overføringen medføre betydelig høyere lavvannføring enn i dag (fra min. 3,7 m3/s i sommerhalvåret og min. 1,3 m3/s i vinterhalvåret til min. 5,0 m3/s hele året, målt ved Stegemoen). Noe mindre vannføring i perioder med middels eller høy vannføring vurderes å 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 174 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv bli kompensert fullt ut som følge av høyere lavvannføring (som er mest kritisk i forhold til landskapsopplevelse). Utbyggingen vurderes derfor å ha en middels positiv virkning med tanke på landskapsopplevelse langs kvina. Vurdering av endret bruk av området til friluftsliv Selv med forholdsvis store inngrep i Knabedalen i anleggsfasen er det ikke dermed sagt at brukerne av et område vil endre adferd og bruke området mindre eller helt slutte å bruke området, eller vil fraråde andre fra å bruke området. Spesielt for de som har tilhørighet til et område, som lokalbefolkning eller hytteeiere, skal det mye til for at de slutter å bruke området. Enkelte vil nok tilpasse bruken sin av området, slik at de unngår å bruke de anleggsnære områdene i anleggsfasen men heller bruker mer skjermede områder som er mindre påvirket av anleggsaktiviteten. For de fleste friluftsaktivitetene som utøves i dette området er det god tilgang på alternative områder for turgåing, fiske, jakt, bading, etc. Det reduserer konsekvensene av en utbygging noe. Positive virkninger på fisket i Kvina Som tidligere beskrevet vil anadrom strekning bli utvidet med 8 km etter at Rafoss kraftverk med tilhørende fisketrapp er bygget (ligger inne som en del av 0‐alternativet). Videre er det flere miljøtiltak som vil bli gjennomført i forbindelse med O/U‐prosjektet Knabeåna og Sollisåna (se tabell 1). De skisserte tiltakene er viktige for å få realisert produksjonspotensialet for både anadrom fisk og stasjonær bekkeørret i Kvina. Dersom de skisserte tiltakene fungerer etter intensjonene, vil man kunne oppnå en smoltproduksjon som er vesentlig høyere enn i dag og på nivå med det den var før utbyggingen av vassdraget. Økt smoltproduksjon, og økt overlevelse av laksesmolt under smoltutvandringen som følge av tiltak i Trælandsfoss kraftverk, vil bidra til økt innsig av gytefisk. NINA konkluderer med at de planlagte tiltakene trolig vil ha middels til stor positiv konsekvens for laks og ubetydelig/ingen konsekvens for sjøørret. Dette gjør at utbyggingsplanene med tilhørende miljøtiltak vurderes å ha middels positiv konsekvens for fritidsfisket på anadrom strekning i Kvina, og liten positiv konsekvens på ikke‐anadrom strekning. Oppsummering Tabellen under oppsummerer forventet virknng av tiltaket i de ulike områdene. Område Periode Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Knabeåna Anleggsfase Driftsfase Solliåna Anleggsfase Driftsfase Kvina Anleggsfase Driftsfase ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Samlet sett vurderes utbygging av Knabeåna og Solliåna å ha liten til middels negativ konsekvens (‐/‐‐) for friluftsliv, jakt og fiske i anleggsfasen og liten til middels positiv konsekvens (+/++) i driftsfasen. De positive konsekvensene for friluftslivet langs Kvina og Knabeåna (primært fiske og landskapsopplevelse), vurderes med andre ord å oppveie for de negative virkningene for friluftslivet langs Sollivassdraget. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 175 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 15 Friluftsliv 15.5 Mulige avbøtende tiltak Deponering av masser må utføres slik at det ikke vanskeliggjør en fremtidig utbygging av fritidsbebyggelse. Alternativ deponering av overskuddsmasser i steinbrudd på gnr. 191, bnr. 2 bør vurderes. Massedeponier som ikke benyttes til etablering av fritidsbebyggelse må tildekkes med jord og revegeteres, slik at påvirkningen på områdets visuelle kvaliteter på sikt blir minst mulig. Det er planlagt en omlegging av skiløypetraséen like vest for Knaben som vil krysse elva i nærhet til planlagt inntak i Knabeåna. Ved detaljprosjektering og i anleggsfasen må man sørge for at forholdet til skiløypetraséen er avklart, slik at utbyggingen ikke kommer i konflikt med denne. Utbygger bør ha fokus på estetiske kvaliteter ved etablering av terskel i Langevatnet, samt revegetering og istandsetting av tiltaksområdene etter at anleggsarbeidet er avsluttet. 15.6 Oppfølgende undersøkelser Det foreslås ingen videre undersøkelser og overvåking av hensyn til temaet friluftsliv og ferdsel utover en kontroll av at avbøtende tiltak gjennomføres som fastsatt i en eventuell konsesjon. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 176 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 16 Reiseliv 16 Reiseliv 16.1 Innledning KU‐programmet fra NVE, datert 10. februar 2014, sier følgende om temaet reiseliv: Natur‐ og kulturattraksjoner i utbyggingsområdet skal omtales og kartfestes. Turistanlegg, turisthytter og løypenett, hytteområder, sportsanlegg, tilrettelagte rasteplasser langs veg m.v. kartfestes. Det skal gis en beskrivelse av innhold og omfang av reiseliv og turisme i området. Relevante opplysninger kan innhentes fra NHO Reiseliv, Innovasjon Norge, fylkeskommunen, og fra lokale og regionale reiselivsaktører. Utbyggingsområdets verdi for reiseliv skal vurderes i forhold til følgende punkter: dagens bruk eksisterende planer for videre satsing områdets egnethet/potensial for videreutvikling av reiselivsaktiviteter Tiltakets konsekvenser for reiselivet skal utredes for anleggs‐ og driftsfasen ut ifra hvordan utbyggingen vil kunne påvirke verdien av reiselivsattraksjonene. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 16.2 Metodikk 16.2.1 Datagrunnlag og – kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon (se også Muntlige kilder bakerst i rapporten): Kontakt med Innovasjon Kvinesdal og Knaben leirskole. Reiselivsportalen VisitNorway www.visitnorway.com/no Næringslivs‐ og reiselivsportalen www.kvinesdal.no Datagrunnlaget vurderes som godt. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 177 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 16 Reiseliv 16.2.2 Verdi‐ og omfangskriterier For reiseliv og turisme er området beskrevet og verdivurdert på grunnlag av eksisterende dokumentasjon om bruken i dag og en vurdering av potensialet for framtidig bruk. Tabellen under viser verdikriteriene som er benyttet for temaet reiseliv og turisme. Tabell 53. Verdikriterier for turisme og reiseliv. Verdi Kriterier Stor Flere og ulike næringsaktører. Mange markeder og segmenter til stede, både nasjonale og utenlandske besøkende. Attraksjoner og næringsaktører av nasjonal betydning. Næringen av stor betydning for kommunene i området. Område som er vesentlige for ivaretaking av det norske reiselivsproduktet og nasjonalt viktige reiselivsdestinasjoner hvor landskapet eller naturen er en vesentleg del av attraksjonen Middels Signifikant næring med flere bedrifter. Varierte markeder som besøker ulike attraksjoner. Hovedsakelig hjemmemarkedet. Område som er vesentlige for ivaretaking av det regionale eller lokale reiselivsproduktet, og regionalt og lokalt viktige reiselivsdestinasjoner hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen. Liten Lite utviklet næring med enkeltbedrifter som kan ha en viss lokal betydning. Få gjester. Hovedsakelig regionale markeder. Andre reiselivsdestinasjoner der landskap eller natur er en vesentleg del av attraksjonen. Tiltakets omfang i forhold til reiseliv og turisme vurderes utfra følgende kriterier: Tabell 54. Omfangskriterier for turisme og reiseliv. Omfang Kriterier Svært stort negativt Tiltaket legger alvorlige rammer og begrensninger på næringens utviklings‐ muligheter i utredningsområdet. Stor negativt Tiltaket vil redusere mulighetene for vekst og utvikling innen næringen i stor grad Middels negativt Skadevirkningene er merkbare og betydelige, men først og fremst for deler av området eller en gren av næringen, mens andre i mindre grad påvirkes negativ Lite negativt Tiltaket vil ha mindre, oftest lokale og avgrensede skadevirkninger for næringen Intet/ubetydelig Tiltaket har ingen/ubetydelige virkninger på dagens eller fremtidig aktivitet Lite positivt Tiltaket bør ha små positive virkninger for dagens eller framtidig aktivitet i området Middels positivt Tiltaket bør ha middels positive virkninger for dagens eller framtidig aktiviteter i området Stort positivt Tiltaket bør ha store positive virkninger for dagens eller framtidig aktivitet i området 16.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering 16.3.1 Reiselivet i Kvinesdal kommune Når det gjelder kommersielle overnattingsinntekter pr innbygger, ligger Vest‐Agder på en 12. plass i forhold til alle fylkene i landet, og når det gjelder hyttefordeling pr innbygger ligger fylket på en 9. plass. Kvinesdal kommune tilhører regionen Lister, som ligger mellom Kristiansandregionen og Mandalregionen når det gjelder omsetning skapt av overnattingsturisme (www.statistikknett.com). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 178 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 16 Reiseliv Ser man på antall bedrifter i hotell‐ og restaurantnæringen, har Kvinesdal kommune en andel på 3,0 % sett i forhold til resten av fylket. I følge siste tilgjengelige tall, sysselsetter hotell‐ og restaurantnæringen i Kvinesdal kommune 3,5 % av totalt sysselsatte personer. I tillegg genererer trolig reiselivet noen årsverk innen bl.a. varehandel, transport, annen utleievirksomhet, etc., men det er vanskelig å anslå hvor mange årsverk dette utgjør. Det er registrert 1183 hytter i Kvinesdal kommune (www.statistikknett.com), hvorav ca. 250 ligger på Knaben/Reinshommen. 16.3.2 Reiselivet i influensområdet Knaben var tidligere et gruvesamfunn, men er i dag er et populært ferie‐ og fritidsområde. Områdets fasiliteter består av et alpinanlegg og et langrennsløypenett, Knaben gruvemuseum, campingplass og leirskole. Det er også flere hyttefelt i området. I 2013 ble det igangsatt et 3‐årig prosjekt for videreutvikling av Knaben som helårlig reisemål, der Kvinesdal kommune er oppdragsgiver og Innovasjon Kvinesdal er prosjekteier og prosjektansvarlig. Følgende informasjon om Knaben og satsningen der er mottatt fra Innovasjon Kvinesdal: Knaben er et satsingsområde i Kvinesdal kommune sin langsiktige kommuneplan. Det fremkommer i kommuneplanen at vi skal satse på Knaben som fyrtårn/lokomotiv i reiselivsarbeidet. På bakgrunn av dette ble det i januar 2013 igangsatt en forstudie for å utvikle Knaben som reisemål. Dette som et samarbeid mellom følgende parter: Kvinesdal kommune. Knaben Leirskole. Knaben Utvikling. Grunneiere og entreprenører på Knaben. Vest‐Agder fylkeskommune. Lister Friluftsråd. Fylkesmannen i Vest‐Agder. Innovasjon Kvinesdal. Innovasjon Kvinesdal har hatt prosjektledelsen for forstudien. Målet til forstudien var: Å definere felles målsettinger for utviklingsarbeidet på Knaben. Å utarbeide prosjektbeskrivelse for det videre utviklingsarbeidet på Knaben, inkludert organisering av kommunale og private aktiviteter, samt finansiering. Forstudien resulterte i utforming og finansiering av et 3‐årig hovedprosjekt. Vi har nå ansatt prosjektleder i 100 % stilling for hovedprosjektet. Prosjektleder starter i sin stilling 1. september 2014 – da starter hovedprosjektet opp. Hovedmålet i hovedprosjektet er: Vi skal utvikle Knaben til et helårlig reisemål. For å nå hovedmålsettingen og skape økt næringsvirksomhet for entreprenører, grunneiere, butikker, overnattingsaktører, skitrekk, andre aktivitetstilbydere m.v. (dvs. næringsaktørene på Knaben, i Fjotland og Kvinesdal) har vi definert følende delmål: Øke hyttebyggingen og øke hyttesalget på Knaben. Øke antall besøkende i skitrekket. Øke bruken av dagens hytter på Knaben. Utvikle aktivitetstilbud (turløyper, skiløyper, arrangement, guidede turer osv.) og 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 179 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 16 Reiseliv attraksjonstilbudet. Utvikle leirskolen til å inneha et vertskapsansvar for Knaben – dvs. leirskolen skal bli en enhet hvor en kan henvende seg til for å bestille overnatting, kjøpe ved, utvask, vaktmestertjenester, bestille guidede turer osv. Utvikle plan for videreutvikling og oppgradering av leirskolen til å inneha en overnattings‐ og serveringsfunksjon for ferie/fritidsgjester. Øke vertskapskompetansen hos næringslivet/mottaksapparatet på reisemålet Knaben. Etablere en enhet/et selskap for å samle fremtidige drifts‐ og utviklingsoppgaver på Knaben. Målgrupper for satsingen: Skoler fortrinnsvis fra Rogaland og Agder / leirskoleelever. Hytteeierne – de som har hytte på Knaben i dag, samt nye som ønsker å bygge hytte på Knaben. Familier fra regionen og fra Rogaland. Dags‐ og weekendturister fra regionen. Familier. Dagsturister som er på sommerferie på Sørlandet. På sikt ser vi mulighet for å utvide vår satsing, dvs. det kan være ytterligere markedsmuligheter nasjonalt, samt internasjonalt. Vi anser det imidlertid som viktig at vi starter med å tilfredsstille krav i våre nære markedet og utnytter det potensialet som ligger der i første omgang. Det er som det fremkommer en rekke oppgaver som inngår i hovedprosjektet, både i forhold til kvalitetssikring av dagen tilbud og i forhold til videreutvikling av Knaben som reisemål. I tillegg i forhold til salgs‐ og markedsføringsoppgaver. Kvinesdal kommune, Vest‐Agder Fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Vest‐Agder, Listerfondet, grunneiere, hytteeiere, entreprenører, Knaben Leirskole og Innovasjon Kvinesdal er alle inne og bidrar i finansieringen av prosjektet. Overnattingsvirksomheter Når det gjelder overnattingsmuligheter i tilknytning til influensområdet, er det et relativt begrenset utvalg bestående av: Tabell 55. Overnattings‐ og serveringssteder i tilknytning til influensområdet. Se også figur 87. Nr. Overnattingssted Beskrivelse 1 Knaben leirskole 70 senger. Overnattingstilbud kun for forhåndsbestilte grupper. 2 Knaben camping 40 oppstillingsplasser for campingvogner/‐biler. 3 Knaben leiligheter Fire leiligheter for utleie med til sammen 34 sengeplasser. 4 Solli Jaktgaard Gården Solli er en gammel heigård som har egen hjortefarm. Arrangerer selskaper, møter, seminar. Hjemmelaget mat med spesialisering på vilt. Kapasitet til 15 overnattende gjester. 10 Hotell Utsikten Moderne kurs‐, konferanse‐ og eventhotell. 11 Kvinesdal gjestehus Kvinesdal gjestehus ligger i sentrum av Liknes. Gjestehuset har ett familierom og 10 enklet/dobbeltrom. 12 Holiday Home Kvinesdal Grasaastunet Bolig i Storekvina som leies ut til turister. 13 Krågeland feriesenter Utleiehytter, kro, alpinanlegg, varmestue, preparerte turløyper m.m. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 180 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 16 Reiseliv Figur 87. Oversikt over reiselivsbedrifter og truistattraksjoner innenfor influensområdet. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 181 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 16 Reiseliv Turistattraksjoner og reiselivsaktiviteter Det finnes noen få etablerte turistattraksjoner eller reiselivsaktiviteter i tilknytning til influensområdet. I tabell 36 nedenfor følger en oversikt over de viktigste turistattraksjonene og reiselivsaktivitetene som er kartlagt. Beliggenheten til disse er også vist i figur 87. Tabell 56. Turistattraksjoner og reiselivsaktiviteter i tilknytning til influensområdet. Nr. Attraksjon/aktivitet Beskrivelse 4 Solli Jaktgaard Eiendom på 7600 dekar. Tilbyr jakt, fiske og andre friluftsbaserte aktiviteter. Selskapslokale og matservering basert på vilt og lokale produkter. 5 Knaben storstove Ligger i tilknytning til Knaben ski‐ og aktivitetssenter. Fungerer som varmestue. Serverings‐ og aktivitetstilbud. 6 Knaben ski‐ og aktivitetssenter Alpinanlegg med tre nedfarter, varmestue og skiutleie. 7 Knaben skiløyper Med utgangspunkt i Knaben er det et variert skiløypenett med 11 oppkjørte løyper. 8 Knaben landhandel Tradisjonell landhandel med enkelt serveringstilbud. 9 Knaben gruvemuseum Museum for Knaben gruver som viser Knabens gruve‐ og krigshistorie. (‐) Knaben Fjellhest Rideturer i fjellet med utgangspunkt i Knaben Gård (ikke aktiv for tiden). (1) Knaben leirskole Leirskolevirksomhet. 10 Hotell Utsikten Golfbane, kunstsenter m.m. 14 Kvina Anadrom strekning i Kvina har potensial til å bli en betydelig turistattraksjon når anadrom strekningen etter hvert blir utvidet med 8 km og øvrige miljøtiltak trolig øker smoltproduksjonen til det nivået den var på før utbyggingen av vassdraget (Tonstad kraftverk). 16 NMK Kvinesdal Motorsportanlegg ved Nedre Kvinlog Utmarksbasert reiseliv Solli Jaktgaard tilbyr utleie av jakt med overnatting. Det er en omfattende virksomhet med ca. 100‐ 150 gjestedøgn i året, der store deler av terrenget tas i bruk. Det tilbys også fiske og andre rekreasjonsaktiviteter, eller avholdes arrangementer som seminarer for oljeselskaper ol. Influensområdet brukes mest i jaktsesongen, mot slutten av august og frem til jul. Gjestene kommer gjerne langveis fra, som f. eks. Oslo, Bergen eller Trondheim. Forhold knyttet til fiske og jakt er forøvrig nærmere omtalt under deltemaene naturressurser og friluftsliv og ferdsel. Hyttefelt Det er ca. 250 fritidsboliger ved Knaben, og det foreligger planer for fremtidige hytteområder der det kan komme et betydelig antall nye fritidsboliger. Hytteområdene ved Knaben er også av de viktigste utfartsområdene i nærhet til tiltaksområdet. Verdivurdering Med unntak av Knaben, hvor det er en betydelig pågående satsning, og Liknes / nedre del av Kvina (med Hotell Utsikten, Kvinesdal gjestehus, Sarons Dal, lakseførende strekning m.m.), er det få reiselivsbedrifter og etablerte turistattraksjoner i influensområdet. Reiselivet i store deler av 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 182 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 16 Reiseliv influensområdet er i hovedsak basert på friluftsaktiviteter. Samlet sett vurderes verdien av de ulike delområdene med tanke på eiseliv/turisme som følgende: Verdivurdering Liten Middels Stor ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Knaben / Knabeåna Sollisåna Liknes og Kvina (anadrom‐strekning) 16.4 Mulige konsekvenser 16.4.1 0‐alternativet Se omtale i kapittel 15.4.2. Per definisjon settes konsekvensene av 0‐alternativet til ubetydelig/ingen (0). 16.4.2 Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn Reiselivsinteressene knyttet til Knaben er i stor grad relaterte til friluftslivsaktiviteter. Omfang og konsekvenser vil derfor i stor grad samsvare med deltema friluftsliv, spesielt når det gjelder utøvelsen av det klassiske friluftslivet i nærområdet til Knaben. For brukere av tilrettelagte aktiviteter knyttet til alpinanlegget, gruvemuseet, handel‐ og serveringstilbud eller andre mer «tilrettelagte» aktiviteter har naturen og landskapet normalt mindre betydning, og det skal mer til for at brukerne endrer adferd som følge av en utbygging i nærområdet. Her vil også tilknytning til området kunne ha noe å si (det skal normalt mye til at folk som har hytte eller slektstilknytning til et område endrer sin bruk av området som følge av et slikt tiltak). Selv om utbyggingen vil kunne påvirke landskapsopplevelsen til enkelte, spesielt i anleggsfasen, er det ikke noe som tilsier at det er grunn til å forvente endret interesse for hyttetomter, endret tilstrømning av turister eller reduserte inntekter til eksisterende reiselivsbedrifter på Knaben som følge av dette prosjektet. Til det vurderes tiltakets påvirkning på friluftsliv og landskap som for liten. Tiltakene som er skissert i tabell 1 vil kunne øke anadrom strekning i Kvina sitt potensial med tanke på reiseliv/turisme i betydelig grad. Dersom man får smoltproduksjonen i Kvina tilbake til historisk nivå (før utbyggingen av vassdraget), og fangstene øker tilsvarende, vil Kvina kunne øke sin tiltrekningskraft på laksefiskere. Laksefiskere er en kjøpesterk gruppe. Eksempelvis regner Bjerkreim elveeierlag med at den samlede verdiskapningen knyttet til fiske etter laks og sjøørret i Bjerkreimselva normalt er ca. 5 ganger fiskekortinntektene (lokale ringvirkninger knyttet til overnatting, servering, handel, etc.). Eksempelvis solgte Bjerkreim elveeigarlag fiskekort for 2,33 mill. kr i 2014. De lokale økonomiske ringvirkningene er beregnet til 11,66 mill. kr. På anadrom strekning i Kvina blir det solgt fiskekort for ca. 120 – 150 000 kr/år (Randulf Øysæd, pers. medd.). Ved en ca. 70 % økning av anadromt areal i Kvina, og en betydelig økning i laksebestanden, er det gode muligheter for å øke salget betraktelig. Dersom det i fremtiden omsettes fiskekort for eksempelvis 500 000 kr/år, vil dette da kunne generere ytterligere 2,5 mill. kr i omsetning hos lokale reiselivs‐ og handelsbedrifter. Dette forutsetter da at lokalbefolkningen satser på å tilby «pakkeløsninger» som inkluderer fiske, overnatting, servering, etc. og ikke bare salg av fiskekort. Kort oppsummert vil det omsøkte prosjektet trolige ikke medføre negative virkninger for lokale reiselivsbedrifter nord i Kvinesdal (Knaben og Solli) hverken i anleggs‐ eller driftsfasen. For anadrom 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 183 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 17 Oppsummering av konsekvenser strekning i Kvina innebærer utbyggingen et økt potensial for satsning på reiseliv knyttet til fiske etter laks og sjøørret. Fase Omfang/virkning Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Samlet sett vurderes overføringen av Knabeåna og Solliåna å ha ubetydelig /ingen konsekvens (0) for reiselivet i anleggsfasen og liten positiv konsekvens (+) i driftsfasen. 16.5 Mulige avbøtende tiltak Se deltema friluftsliv. 16.6 Oppfølgende undersøkelser Det foreslås ingen oppfølgende undersøkelser. 17 Oppsummering av konsekvenser Tabellen under oppsummerer konsekvensene av det omsøkte tiltaket for de temaene/fagområdene som er vurdert i denne rapporten. Vurderingen gjelder for den langsiktige driftsfasen. I anleggsfasen kan konsekvensene avvike noe. Tabell 57. Oppsummering av konsekvensvurderingene1 på de ulike fagområdene. Tema Landskap Knabeåna Sollisåna Kvina Ubetydelig til liten neg. (0/‐) Middels neg (‐‐) Liten til middels pos. (+/++) Inngrepsfrie naturområder (INON) Følger ikke standard KU‐metodikk. Tap av 16,7 km2 INON. Kulturminner og kulturmiljø Liten neg. (‐) Liten neg. (‐) Ikke vurdert Terrestrisk flora og fauna Ubetydelig (0) Liten neg. (‐) Liten pos. (+) Fisk og ferskvannsbiologi (ikke‐anadrom strekning) Liten positiv (+) Liten neg. (‐) Ikke vurdert Fisk og ferskvannsbiologi (anadrom strekning) Ikke vurdert Ikke vurdert Middels til stor pos. (++/+++) Bunndyr Liten pos. (+) Ubetydelig (0) Liten pos. (+) Naturressurser Ubetydelig til liten negativ (0/‐) Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn Følger ikke standard KU‐metodikk. Støy og annen forurensning Følger ikke standard KU‐metodikk. Næringsliv og sysselsetting Ubetydelig (0) 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 184 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 17 Oppsummering av konsekvenser Tema Knabeåna Sollisåna Tjenestetilbud og kommunal økonomi Kvina Middels positiv (++) Befolkningsutvikling og boligbygging Ubetydelig (0) Sosiale og helsemessige forhold Ubetydelig til liten positiv (0/+) Friluftsliv, jakt og fiske Liten pos. (+) Liten neg. (‐) Middels pos. (++) Reiseliv Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Liten positiv (+) 1 Ubetydelig konsekvens (0) betyr ikke nødvendigvis at tiltaket ikke har konsekvenser, men at de positive og negative konsekvensene oppveier for hverandre. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 185 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 17 Oppsummering av konsekvenser REFERANSELISTE Aagaard, K., & Dolmen, D. 1996. Limnofauna Norvegica: Tapir forlag. Anon. 2014. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning nr 6b, 729 s. Berger, H.M. 1999. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) i Litleåna i Kvinavassdraget i Vets‐Agder 1998. NINA Oppdragsmelding 580. 31 s. Bremset, G., Forseth, T., Ugedal, O., Gjemlestad, L.J. & Saksgård, L. 2008. Potensial for produksjon av laks i Kvinavassdraget – Vurdering av tapsfaktorer og forslag til kompensasjonstiltak. NINA Rapport 321. 37 s. Fjellheim, A. 2005. Kvinavassdraget. Kalking i vann og vassdrag – Effektkontroll av større prosjekter 2004. – DN notat 2005‐2. Forseth, T., Robertsen, G., Gabrielsen, S.E. Sundt, H., Skår, B. & Ugedal, O. 2012. Tilbake til historisk smoltproduskjon i Kvina. En utredning av mulighetene. NINA Rapport 847. 60 s. Frost, S., Huni, A., & Kershaw, W. E. 1971. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Canadian Journal of Zoology‐Revue Canadienne De Zoologie, 49, 167‐173. Gabrielsen, S.E., Pulg, U. & Hauer, C. 2012. Modellering av hydrauliske effekter ved å justere terskelen ved Storekvina i Kvina. LFI‐Uni Miljø Rapport 202. 11 s. Gjemlestad, L.J. 2008. Romlig fordeling av laksunger (Salmo salar) i forhold til substrat og habitat i Kvina, Vest‐Agder – Forslag til habitatforbedrende tiltak. MSc oppgave, UMB. 52 s. Gjemlestad, L.J. & Forseth, T. 2009. Fisketrapp i Rafossen i Kvina. Vurdering av mulige biologiske effekter oppstrøms trappa. NINA Rapport 466. 24 s. Gjemlestad, L.J. & Haaland, S. 2013. Samlet plan for habitatforbedrende tiltak i Kvina. Tiltak for å bedre gyte‐ og oppveksthabitat for laksefisk. Bioforsk Rapport 8 (90). 31 s. Hindar, A., Johansen, S. W., Andersen, T. og Saloranta, T. 2003. Faktorer som påvirker problemvekst av krypsiv i Sør‐Norge; datagjennomgang, analyser og forslag til videre studier. NIVA‐rapport 4688. 34 s. Iversen, A. 2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Iversen, A. 2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M. (1999). Rapport fra reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA oppdragsmelding 582, 79 sider Johansen, S. W. 2005. Effekter av kalking på vannvegetasjon/krypsivtilgroing. Reundersøkelse av kalkede og ikke‐kalkede innsjøer i 2003. NIVA‐rapport 4938. 36 s. Johansen, S. W. 2006a. Vekst av krypsiv i elver. Betydningen av redusert vannføring i forhold til andre miljøendringer. NVE‐rapport. Miljøbasert vannføring 8‐2006. Johansen, S. W. 2006b. Kartlegging av miljøvariable i problemvekstområder med krypsiv. Tovdalsvassdraget. NIVA‐rapport 5223. 39 s. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 186 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 17 Oppsummering av konsekvenser Johansen, S. W., Brandrud, T. E. og Mjelde, M. 2000. Konsekvenser av reguleringsinngrep på vannvegetasjon i elver. Tilgroing med krypsiv. Kunnskapsstatus. NIVA‐rapport 4321. 67 s. Kaste, Ø., Johansen, S. W., Mjelde, M., Andersen, T., Hessen, D., Holm, T. M. og Rangberg, A. 2007. Kan næringsubalanse i vann føre til problemvekst av krypsiv? 2007. NIVA‐rapport 5341. 26 s. Kaste, Ø., Mjelde, M., Skancke, L. B. og Håvardstun, J. 2011. Resultater fra eksperimenter med fosfortilsetning til Nedre Lundetjenn, Aust‐Agder 2006‐2007. NIVA‐rapport 6111. 31 s. Kristensen, T., Hawley, K., Guttrup, J., Johannesen, Å. & Kroglund, F. 2011. Uttesting av teknisk løsning for å hindre vandrin g av laksefisk via turbinene ved Trælandsfoss kraftverk, Kvina. NIVA Rapport 6258‐2011. 28 s. Larsen, B.M., Berger, H.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A. & Simonsen, J.H. (2005). Kalking i vann og vassdrag —Effektkontroll av større prosjekter 2004. DN‐notat 2005‐2. Larsen, B.M., Berger, H.M., Forseth, T. & Johnsen, B.O. 2005. Yngel‐ og ungfiskundersøkelser i nedre del av Kvina. NINA Rapport 5. 28 s. Larsen, B.M., Thorstad, E.B. & Hesthagen, T. 2010. Forekomst og bestandsutvikling hos ål i kalkede vassdrag i Agder og Rogaland. pH‐status nr. 2 2010. S 4‐5. Lynnebakken, T. og Moe, E. 2001. Krypsiv i Sørlandsvassdrag. Rapport fra forprosjekt Fylkesmannen i Vest‐Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1‐2001. Moe, T. F. 2012. Nuisance growth of Juncus bulbosus in lakes and rivers ‐ experimental studies. PhD‐ avhandling ved Universitet i Oslo. 131 s. Museth, J., Johnsen, S.I., Sandlund, O. T., Arnekleiv, J. V., Kjærstad, G. & Kraabøl, M. 2012. Tolga kraftverk. Utredning av konsekvenser for fisk og bunndyr. NINA Rapport 828. 80 s. Saltveit, S.J., Brabrand, A., Bremnes, T., Kleiven, E. & Pavels, H. (2009). 3. Kvinavassdraget — 3. Fisk. Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA‐ utredning 10, 28 s. Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Hesthagen, T., Næsje, T.F., Poole, R., Aarestrup, K., Pedersen, M.I., Hanssen, F., Østborg, G., Økland, F., Aasestad, I. & Sandlund, O.T. 2010. Ål og konsekvenser av vannkraftutbygginger – en kunnskapsoppsummering. Rapport nr. 1 – 2010 Miljøbasert vannføring, Norges vassdrags‐ og energidirektorat.136 s. Ugedal, O., Berger, H.M., Hoem, S.A. & Larsen, B.M. 2004. En vurdering av produksjonspotensialet for anadrom fisk i Kvina. NINA Oppdragsmelding 822. 33 s. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 187 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no 17 Oppsummering av konsekvenser NETTSIDER Nettside om det nedlagte gruvesamfunnet Knaben www.knaben.no Reiselivsportalen Visit Norway www.visitnorway.no Reiselivsportalen Kvinesdal www.kvinesdal.no Miljøstatus i Norge www.miljostatus.no Kvina elveeierlag kvinaelveeierlag.no Innovasjon Kvinesdal SA Marianne Haugland Kvinesdal kommune Edgar Vegge Kvinesdal kommune Ivar Aarstad Kvinesdal kommune Geir Netland Solli Jaktgaard Birgitte Vik Knaben leirskole Jan Rob Grunneier Alice Dagfinsen Grunneier Odd Kvinlaug Grunneier Ivar K. Risnes INFORMANTER 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 188 av 194 Vedlegg 1 vassdrags- og energidirektorat N VaNorges E Sira Kvina Kraftselskap Postboks 38 4441 TONSTAD Vår dato: 1 0 FEB2014 Vår ref.: NVE 201003953-31 kv/emb Arkiv: 312/ 025.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Eilif Brodtkorb Fastsettingav konsekvensutredningsprogram for planeneom overføringav Knabeånaog Sollisånatil Homstølvatn. NVE fastsetter med dette konsekvensutredningsprogram for den planlagte overføringen av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn i Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke. Programmet er fastsatt på grunnlag av melding fra Sira Kvina Kraftselskap med forslag til utredningsprogram, innkomne høringsuttalelser og NVEs egne vurderinger. Utredningene skal synliggjøre konsekvensene av utbyggingsplanene slik de er beskrevet i meldingen. I denne fasen følger saksbehandlingen reglene som er gitt i plan- og bygningsloven med forskrift om konsekvensutredninger. Vi viser til melding fra Sira Kvina Kraftselskap av 8.10.2012 om planer for overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn i Kvinesdal kommune og fastsetter konsekvensutredningsprogrammet (KUprogrammet) for de meldte planene. Grunnlaget for det fastsatte programmet er meldingen, tiltakshavers forslag til KU-program, de høringsuttalelser som er kommet inn, tiltakshavers kommentarer til uttalelsene og NVEs egne vurderinger, slik det fremgår av vedlagte KV-notat nr. 2/2014. Utredningen er fastsatt i medhold av §§ 14 - 6 i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009. Om planene Sira-Kvina Kraftselskap AS ønsker å overføre vann fra nedbørfeltene til Knabeåna og Sollisåna øverst i Kvina-vassdraget til Homstølvatn for å utnytte vannet i de eksisterende kraftverkene Tonstad og ÅnaSira. Det planlegges en "vannpool" i Homstølvatn som kan nyttes for å sikre laksen tilstrekkelig vann i viktige perioder av livssyklusen, for eksempel i forbindelse med smoltutvandring og oppvandring av voksen fisk. Ved å øke og fordele restvannføringen bedre over året, forlenge eksisterende lakseførende strekning, samt gjennomføre biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning er det antatt at produksjonen av smolt kan dobles i forhold til dagens produksjon. Denne tiltakspakken benevnes som Miljødesign Kvina og antas å kunne ivareta forholdene for laksen i Kvina tiltross for at det fraføres mer vann fra vassdraget. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: Org.nr : NO 970 205 039 MVA Bankkonto: Hovedkontor Middelthunsgate Postboks Region 29 5091, Majorstuen 0301 OSLO Midt-Norge Vestre Rosten 81 : 7075 TILLER Region : Kongens Nord gate 14-18 : 8514 NARVIK Region 09575, Postboks www.nve no Region Vest Sør : Anton Jenssensgate ' Intemett. 7694 05 08971 2124 : 3103 TØNSBERG 7 : Naustdalsvn Postboks 53 6801 FØRDE i Region øst 1B i Vangsveien : Postboks 73 4223 : 2307 HAMAR Side 2 Det meldte prosjektet til Sira-Kvina Kraftselskap AS vil gi en ekstra produksjon i eksisterende anlegg i størrelsesorden 123 GWh. Forelegging for Klima og miljødepartementet (KLD) § 8 i forskrift om konsekvensutredninger fastslår at ansvarlig myndighet skal legge KU-programmet frem for KLD dersom relevante myndigheter vurderer tiltaket til å kunne komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Ingen av høringspartene har påpekt slike konflikter og NVE har derfor ikke fremalgt utredningsprogrammet for KLD. Utredningsarbeidet og utforming av søknad Hensikten med KU-programmet er å fastsette hvilken kunnskap som må skaffes til veie, slik at vesentlige konsekvenser av utbyggingsplanen blir belyst. Søker kan selv velge hvem som skal utføre de faglige utredningene, men det er viktig at de som utfører arbeidet er faglig kvaliflsert for oppgaven, og at utredningsarbeidet gjennomføres med faglig integritet. Vedlegg III i forskrift om konsekvensutredninger har generelle krav til innhold og utforming av søknader som omfattes av forskriften. NVE har konkretisert dette for vannkraftprosjekter i NVEs veileder 3/2010. Konsekvensutredningens hoveddokument, som skal følge søknaden, må utarbeides og redigeres i overensstemmelse med utredningsprogrammet og veilederens del IV og V. Dette gjelder både innhold og disposisjon. For en generell beskrivelse av hvordan det enkelte fagtema bør behandles i KU, oppfordrer vi spesielt til å lese veilederens del V, kap. 1. Hoveddokumentet skal inneholde gode sammendrag av fagutredningene. Det må gå tydelig fram hva som er søkers egne beskrivelser og vurderinger, og hva som er andres syn eller referat fra andre dokumenter. Vi understreker viktigheten av at rapporter fra utredningene inneholder gode illustrasjoner, bilder, visualiseringer og kart som tydelig viser all nødvendig arealbruk, inngrep og visuelle konsekvenser av tiltaket. Ulykkesrisiko i forbindelse med flom og skred I forskrift om konsekvensutredninger er det nå krav om at beredskap og ulykkesrisiko skal beskrives og vurderes jf. plan- og bygningslovens § 4-3. I vannkraftprosjekter er det først og fremst forhold knyttet til risiko for flom og skred som er beslutningsrelevant i en konsesjonsprosess. Forhold knyttet til risiko for flom og skred under anleggs- og driftsfase skal beskrives i konsekvensutredningen under fagtemaet "Flom og skred". Risiko for flom kan alternativt beskrives under fagtemaet "Hydrologi" (flommer). NVE mener da at kravet til gjennomføring av en risiko- og sårbarhetsanalyse naturlig dekkes gjennom konsekvensutredningen. Når det gjelder beredskap og ulykkesrisiko knyttet til andre forhold ved prosjektet, mener NVE at dette dekkes av gjeldende regelverk i hovedsak knyttet til detaljplanleggingsfasen og senere i anleggs- og driftsfasen. NVE viser i så måte til gjeldende forskrifter innen internkontroll, damsikkerhet og beredskap. Tileggsutredninger Dersom høringen av søknad med KU tyder på at noen av fagtemaene ikke er tilstrekkelig belyst, kan NVE kreve tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon. Side 3 Konsekvensutredningsprogram Sollisåna til Homstølvatn for planene om overføring av Knabeåna og På bakgrunn av de opplysninger som nå foreligger i saken fastsetter NVE følgende program for konsekvensutredningen: Alternativer KU skal inneholde en utredning av alle alternativene som er presentert i meldingen. 0-alternativet skal vurderes, d.v.s. hvordan utviklingen i området forventes å bli uten gjennomføring av tiltaket. Hydrologi De hydrologiske tema som omtales nedenfor skal ligge til grunn for de øvrige fagutredningene gjennomføres som et ledd i konsekvensutredningsprosessen. Overflatehydrologi (grunnlagsdata, vannførings- og vannstandsendringer, Grunnlagsdata, vannførings- og vannstandsendringer, som skal restvannføringer) restvannføringer, flomforhold mm. skal utredes og av vasskraftsaker", så langt det er relevant, jf. veilederens del IV, punkt 3.7. Dersom utbyggingsplanene vil endre vannføringen forbi en eksisterende målestasjon skal dette komme tydelig fram. presenteres i samsvar med NVEs veileder 3/2010 "Konsesjonshandsaming Vannføringen før og etter utbygging skal fremstilles på kurveform for "reelle år" ("vått", "middels" og "tørt") på relevante punkter for alle alternativene, jf. pkt under om Vannføringsregime. Det skal fremgå hvor mye vann som blir fraført elvene, og hvor mange dager i året vannføringen er hhv. større enn bekkeinntakenes slukeevne. Det skal redegjøres for alminnelig lavvannføring, samt 5-persentilverdien for sommer (1/5-30/9) og vinter (1/10-30/4) på de berørte strekningene som grunnlag for å kunne fastsette minstevannføring. Vannføringsregime Ulike modeller for vannslipp, herunder slipp fra Flomstøl, Knabeåna, Sollisåna og Austdøla skal utredes. Bruk av terskelbasseng ved Narvestad og Helle som tilleggskilder for vannslipp skal belyses. Det skal gis en beskrivelse av forventede hydrologiske konsekvenser (vannføringsforhold med mer) ut fra de alternative vannføringsregimene. Utredningen skal skissere hvordan et ev. nytt og fleksibelt vannføringsregime tenkes organisert og driftet. Vurderingene bak forslag til minstevannføring ikke foreslås å slippe minstevannføring. skal fremgå av KU. Det skal også begrunnes dersom det Forslag til minstevannføring skal tas inn i alle relevante hydrologiske beregninger og kurver og legges til grunn for vurderingene av konsekvenser for de øvrige fagtemaene. Dette gjelder også beregningene i forbindelse med produksjon og prosjektets økonomi som inngår i prosjektbeskrivelsen. Samtidig skal det gå fram av beregningene hva minstevannføringen ville ha gitt dersom vannet hadde vært nyttet til produksjon. Det skal tas bilder av de ulike berorte elvestrekningene på ulike, tallfestede vannføringer. Side 4 Flommer Flomforholdene skal vurderes basert på beregnede og/eller observerte flommer og det skal gis en vurdering av om skadeflommer øker eller minker i forhold til dagens situasjon. Skadeflomvurderingene kan knyttes opp mot en flom med gjentaksintervall på 10 år (Q10) dersom det reelle nivået for skadeflom i vassdraget er ukjent. Flomvurderingene skal også inneholde en beregning av middelflommen. Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Dagens forhold i de berørte områdene skal beskrives. Mulige endringer i is- og isleggingsforhold, vanntemperatur og lokalklima skal vurderes for både anleggs- og driftsfasen. Utredningen må belyse om "kaldt vann" fra Homstølmagasinet vil ha en temperatureffekt på lakseførende strekning (målt ved Stegemoen) sammenliknet med vann fra Knanbeåna og Sollisåna, og da særlig i utfordrende perioder med lite naturlig tilsig om sommeren (vannføring mellom 5 og 15 m3/s). Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Grunnvann Dagens forhold i de berørte områdene skal beskrives kort. Det skal redegjøres kort for tiltakets virkninger for grunnvannet i de berørte nedbørfeltene i anleggs- og driftsfasen. Dersom tiltaket kan medføre endret grunnvannstand skal det skal vurderes om dette kan endre betingelsene for vegetasjon, jord- og skogbruk samt eventuelle grunnvannsuttak i området som blir berørt. Fare for drenering som følge av tunneldrift skal vurderes. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Erosjon og sedimenttransport Dagens erosjons- og sedimentasjonsforhold i de berørte områdene skal beskrives. Konsekvenser av de ulike alternativene skal vurderes både for anleggs- og driftsfasen. Sedimenteringen fra sanddeponiet på Knaben og avrenning fra gruvedriften, og konsekvensene på disse av redusert vannføring i Knabeåna og Kvina skal omtales spesielt, og utformingen av inntaket med hensyn på sedimenter i inntaksbassenget skal bygge på denne rapporten. Forekomst av eventuelle sidebekker med stor sedimentføring skal beskrives og vurderes. Sannsynligheten for økt sedimenttransport og tilslamming av vassdraget under og etter anleggsperioden skal vurderes. Beskrivelsen av geofaglige forhold, spesielt løsmasseforekomster, vurderingene rundt sedimenttransport og erosjon. skal danne en del av grunnlaget for Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Side 5 Flom og skred Det skal gis en beskrivelse av dagens forhold. Om flom kan det eventuelt henvises til omtale under "Hydrologi". Både aktive prosesser og risiko for skred (fiellskred, stein- og snøskred, kvikkleireskred) skal vurderes. Det skal oppgis om berørt areal inngår i kartlagte risikosoner for flom eller skred, som flnnes på NVEs nettsider (http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Databaser-og-karttjenester/). Dersom området ikke er kartlagt, og det er tvil om hvorvidt området har forhøyet risiko for flom eller skred, skal dette vurderes av personer med relevant fagkompetanse. Eventuelle konsekvenser som følge av en utbygging skal vurderes for anleggs- og driftsperioden. Det skal legges spesiell vekt på risiko for flom eller skred i områder med fremtidig anleggsvirksomhet, arealinngrep, veier, boliger eller andre steder med ferdsel. Dersom anlegget kan være utsatt for flom eller skred, skal sannsynlig gjentaksfrekvens beregnes for aktuelle områder, og det skal foreslås relevante tiltak, basert på teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 10) §§ 7-2 og 7-3, med tilhørende veiledning. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Relevant informasjon og veiledning om arealplanlegging i områder som kan være utsatt for flom eller skred kan flnnes på http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Arealplaner-i-fareomrader/. Klimaendringer Kommende klimaendringer vil påvirke hydrologi, erosjonsforhold og risiko for flom og skred vassdragene framover i tid. Det skal gjøres en overordnet vurdering av mulige virkninger av forventede klimaendringer for disse temaene basert på klimafremskrivningene i rapporten "Klima i Norge 2100" som flnnes på NVEs hjemmesider. Eventuelle virkninger skal inngå som en del av grunnlaget for de øvrige fagutredningene i KU'en i den grad det er relevant. Aktuelle tiltak for klimatilpasning skal beskrives. Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) Utredningen skal beskrive landskapet i områdene som blir påvirket av tiltaket, både på overordnet og mer detaljert nivå. Utredningen skal inkludere både natur- og kulturhistoriske dimensjoner ved landskapet, og for øvrig samordnes med og ses i lys av utredningen for kulturminner/kulturmiljø. De overordnede trekkene ved landskapet beskrives i henhold til "Nasjonalt referansesystem for landskap" (NIJOS-Rapport 10-05) som kan finnes på www.skogoglandskap.no. Beskrivelsen skal ha en detaljeringsgrad tilsvarende underregionnivå eller mer detaljert. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på landskapet og landskapsopplevelsen i anleggs- og driftsfasen. Det skal legges vekt på å vurdere konsekvensene for verdifulle og viktige områder og innslag i landskapet. Inngrepene med størst landskapsmessig virkning skal visualiseres. Det skal vises på kart hvilke landskapsrom som blir påvirket. Tiltakets konsekvenser for utbredelsen av inngrepsfrie naturområder (INON) skal arealmessig beregnes og resultatet av bortfall av slike arealer skal fremstilles i tabell, og illustreres på kart. Konsekvensene av bortfall av inngrepsfrie områder skal vurderes. Side 6 Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Naturmiljø og naturens mangfokl For alle biologiske registreringer skal det oppgis dato for feltregistreringer, befaringsrute og hvem som har utført feltarbeidet og artsregistreringene. For hvert deltema skal mulige avbøtende tiltak vurderes i forhold til de eventuelle negative konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Geofaglige forhold Det skal gis en beskrivelse av de fysiske formene (geologi, kvartære former) i influensområdet. Løsmasser i nedbørfeltet skal beskrives, spesielt løsmasser i tilknytning til elveløpet. Områder med aktive prosesser som skred og andre skråningsprosesser, glasiale prosesser, frost og kjemisk forvitring skal omtales kort. Fremstillingen skal bygges opp med kart, foto eller annet egnet illustrasjonsmateriale. Tiltakets konsekvenser for geofaglige forhold skal vurderes for anleggs- og driftsperioden. Beskrivelsene under geofaglige forhold skal utgjøre en del av grunnlaget for vurderingene rundt skred og sedimenttransport og erosjon. Naturtyper og ferskvannslokaliteter Verdifulle naturtyper, inkludert ferskvannslokaliteter, skal kartlegges og fotodokumenteres etter metodikken i DN-håndbok 13 (Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold) og DNhåndbok 15 (Kartlegging av ferskvannslokaliteter). (Finnes på Miljødirektoratets hjemmesider.) Naturtypekartleggingen lav og sopp). sammenholdes med "Truete vegetasjonstyper Konsekvenser av tiltaket for naturtyper eller ferskvannslokaliteter driftsfasen. i Norge" (jf. Karplanter, moser, skal utredes for anleggs- og Karplanter, moser, lav og sopp Det skal gis en enkel beskrivelse av de vanligste forekommende terrestriske vegetasjonstypene i influensområdet samt en kort beskrivelse av artssammensetning og dominansforhold. Beskrivelsen skal basere seg på "Vegetasjonstyper i Norge" (Fremstad 1997). Eventuelle truede vegetasjonstyper skal identifiseres i henhold til"Truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001) og gis en mer utfyllende beskrivelse. i Norge" Ved beskrivelse av enkekarter skal det fokuseres på områder som er identifisert som verdifulle naturtyper/truede vegetasjonstyper og det skal legges vekt på rødlistearter og arter som omfattes av Miljødirektoratets handlinzsplaner for trua arter. Konsekvenser av tiltaket for karplanter, moser, lav og sopp skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Konsekvensene for krypsiv/begroing skal gis særlig oppmerksomhet. Pattedyr Det skal gis en beskrivelse av hvilke pattedyr som forekommer i prosjektets influensområde. Beskrivelsen kan baseres på eksisterende kunnskap, samt intervjuer av grunneiere og andre lokalkjente. Side 7 Viktige vilttrekk skal kartfestes. Eventuelle rødlistearter, jaktbare arter og forekomst av viktige økologiske funksjonsområder (yngleplasser, beite- og skjulsteder osv.) skal beskrives. Arter som omfattes av Miljødirektoratets handlingsplaner skal omtales spesielt. Kartfesting av opplysninger skal skje i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer, jf. også direktoratets retningslinjer for behandling av sensitive stedsopplysninger. Tiltakets konsekvenser for berørte pattedyr skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Mulige endringer i områdets produksjonspotensial vurderes. Fugl Det skal gis en beskrivelse av fuglefaunaen i prosjektets infiuensområde, med vekt på områder som blir direkte berørt, basert på eksisterende kunnskap og feltundersøkelser. Fuglebestandene skal kartlegges i hekketida. Artsmangfold, bestandstetthet og viktige økologiske funksjonsområder skal beskrives. Det skal legges spesiell vekt på eventuelle rødlistearter (gjelder hele tiltaksområdet), jaktbare arter, vanntilknyttede arter og arter som omfattes av Miljødirektoratets handlingsplaner. Kartfesting av opplysninger skal skje i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer, jf. også direktoratets retningslinjer for behandling av sensitive stedsopplysninger. Eventuelle reirlokaliteter av rodlistede rovfugler skal ikke kartfestes. Tiltakets konsekvenser for fugl skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Fisk Undersøkelsene skal gi en oversikt over hvilke arter som finnes på berørte elvestrekninger og i aktuelle innsjøer. Rødlistede arter, arter som omfattes av Miljødirektoratets handlingsplaner (for eksempel ål), anadrome fiskearter, storørretstammer og arter av betydning for yrkes- og rekreasjonsfiske skal gis en nærmere beskrivelse. Det skal gis en vurdering av gyte-, oppvekst og vandringsforhold på alle relevante elve- og innsjøarealer. Viktige gyte- og oppvekstområder skal avmerkes på kart. Fiskebestandene skal beskrives med hensyn på artssammensetning, alderssammensetning, rekruttering, ernæring, vekstforhold og kvalitet. Eksisterende data kan benyttes dersom de er gjennomført med relevant metodikk, og er av nyere dato. Lokalkunnskap og resultater fra tidligere undersøkelser skal inngå i kunnskapsgrunnlaget. Konsekvensene av utbyggingen for fisk i berorte elver og innsjøer skal utredes for anleggs- og driftsfasen med vekt på eventuelle rødlistede arter, arter som omfattes av Miljødirektoratets handlingsplaner (for eksempel ål), og arter av betydning for yrkes- og rekreasjonsfiske. Potensiell produksjon av smolt på dagens vannføring oppstrøms Rafoss skal utredes. Faren for remobilisering av giftig aluminium i brakkvannssonen med fokus på smolt skal gis en vurdering. Risikoen for uønsket spredning av arter skal vurderes/utredes. Dersom inngrepene forventes å skape vandringshindre skal aktuelle avbøtende tiltak vurderes. Side 8 Aktuell metodikk for elektrofiske og garnfiske skal hovedsakelig følge gjeldende norske standarder, men kan til en viss grad tilpasses prosjektets størrelse og omfang. Eventuelle avvik i metodikk i forhold til gjeldende standarder beskrives og begrunnes. Utredningene for fisk skal ses i sammenheng med fagtemaene hydrologi, ferskvannsbiologi og forurensing. Ferskvannsbiologi Det skal gis en enkel beskrivelse av bunndyrsamfunnet i berørte elver og vann med fokus på mengde, artsfordeling og dominansforhold. Forekomst av eventuelle rødlistede arter, dyregrupper/arter som er viktige næringsdyr for fisk og arter som omfattes av Miljødirektoratets handlingsplaner skal vektlegges. Det skal undersøkes om elvemusling forekommer i noen av de vassdragsavsnittene prosjektområdet. som inngår i Risikoen for uønsket spredning av arter skal vurderes. Tiltakets konsekvenser for bunndyr skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Det skal gis et anslag på størrelsen av produksjonsarealene som ventes å gå tapt og hvor mye som eventuelt forblir intakt eller mindre påvirket. Aktuell metodikk for innsamling av bunndyr skal hovedsakelig følge gjeldende norske standarder, men kan til en viss grad tilpasses prosjektets størrelse og omfang. Utredningene for ferskvannsbiologi skal ses i sammenheng med fagtemaet fisk og forurensing. Kulturminner og kulturmiljø Utredningen skal beskrive kulturminner og kulturmiljø i tiltaks- og influensområdet. Det skal gjøres rede for status for kulturminnene og -miljøene når det gjelder kulturminneloven, plan- og bygningsloven og eventuelt pågående planarbeid. Alle områder som kan bli berørt av fysiske tiltak som graving, bygging, sprenging eller redusert vannføring skal befares og vurderes i forhold til automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Eksisterende og eventuelle nye funn skal beskrives og merkes av på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner skal vurderes. Undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens § 9 skal avklares med kulturminnemyndigheten. Verdien av og konsekvensene for kulturminnene og kulturmiljøene i området skal vurderes for anleggsog driftsfasen. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Utredningen skal samordnes med utredningene på "Landskap" og "Friluftsliv". Forurensning Vannkvalitet/utslipp til vann og grunn Det skal gis en beskrivelse av dagens miljøtilstand for vannforekomstene som blir berørt. Eksisterende kilder til forurensning skal omtales. Sand og slamavrenningene fra gruvedriften i Knaben og påvirkning en av sur nedbør skal omtates spesielt. Side 9 Dersom det eksisterer vedtatte miljømål for vannforekomstene, f.eks i forvaltningsplaner etter EUs vanndirektiv, skal dette gjøres rede for. Eventuelle overvåkningsundersøkelser i nærområdene skal beskrives. Utslipp til vann og grunn som tiltaket kan medføre skal beskrives. Det skal gjøres rede for konsekvenser av tiltaket i alle berørte vannforekomster i anleggs- og driftsfasen. Konsekvensene av endrete vannføringsforhold i berørte vassdrag skal vurderes med vekt på resipientkapasitet, vannkvalitet og mulige endringer i belastning. Eventuelle konsekvenser for vassdragenes betydning som drikkevannskilde/vannforsyning og for jordvanning skal vurderes. Potensiell avrenning fra planlagte massedeponier i eller nær vann/vassdrag skal spesielt vurderes i forhold til mulige effekter på fisk og ferskvannsorganismer. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Dette omfatter eventuelle renseanlegg, utslippsreduserende tiltak eller planlagte program for utslippskontroll og overvåkning. Utredningen skal baseres på prøvetaking, analyse og databearbeiding etter anerkjente metoder og eksisterende informasjon. Annen forurensning Eksisterende støyforhold og omgivelsenes evne til å absorbere støy beskrives. Dagens luftkvalitet omtales kort. Tiltakets konsekvenser med tanke på støy, støvplager, rystelser og eventuelt andre aktuelle forhold skal utredes for anleggs- og driftsperioden, spesielt der dette vil forekomme nær bebyggelse. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Naturressurser Tiltakets konsekvenser i anleggs- og driftsfasen skal vurderes for alle deltemaene. For hvert deltema skal også mulige avbøtende tiltak vurderes i forhold til de eventuelle negative konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Jord- og skogressurser Jord- og skogressursene i området, samt dagens bruk og utnyttelse av arealene skal beskrives. Informasjon skal bl.a. innhentes fra berørte grunneiere og rettighetshavere. Det kan også være aktuelt å basere arbeidet på Landbruksdepartementets veileder "Konsekvensutredninger og landbruk". Tiltakets konsekvenser for jordbruk, skogbruk og utmarksbeite skal vurderes. Størrelsen av arealer som går tapt eller forutsettes omdisponert skal oppgis, med vekt på eventuelt tap av dyrka mark. Det skal gis en vurdering av om redusert vannføring i elvene kan oppheve eller redusere vassdragenes betydning som naturlig gjerde i forhold til beitedyr. Betydningen av eventuelle endringer i grunnvannstanden skal vurderes i forhold til jord- og skogbruksressursene i området, jf fagtema om grunnvann. Side 10 NVE Ferskvannsressurser Temaet gis en kort omtale med vekt på drikkevannsforsyning og eventuelt behov til næringsvirksomhet (gårdsdrift, industri, fiskeoppdrett). Mineraler og masseforekomster Eventuelle mineraler og masseforekomster, herunder sand, grus og pukk, i området skal kort beskrives. Forekomstenes lokalisering og størrelse skal fremgå av beskrivelsen. Tiltakets virkninger i anleggs- og driftsfase skal beskrives. Samfunn Næringsliv og sysselsetting Dagens situasjon når det gjelder næringsliv og sysselsetting i området skal beskrives kort. Effekten av tiltaket på næringsliv og sysselsetting i området skal vurderes. Det skal gis en mest mulig konkret angivelse av behovet for vare-/tjenesteleveranser og arbeidskraft (antall årsverk) i anleggs- og driftsfasen. Befolkningsutvikling og boligbygging Dagens befolkningssituasjon skal beskrives kort. Mulige effekter på befolkningsutvikling og boligbygging som følge av tiltaket skal vurderes. Tjenestetilbud og kommunal økonomi Dagens tjenestetilbud og kommuneøkonomi skal beskrives kort. Det skal gis en kort og mest mulig konkret omtale av tiltakets konsekvenser for den kommunale økonomien. Det skal også vurderes om tiltaket vil medføre krav til privat og kommunal tjenesteyting og eventuelt til ny kommunal infrastruktur. Sosiale forhold Det skal gis en kort omtale av mulige konsekvenser for sosiale forhold. Helsemessige forhold Støy, støvplager, trafikkmessige ulemper og mulig økt risiko for ulykker knyttet til anleggsfasen skal vurderes. Temaet må sees i sammenheng med fagtemaene forurensing og sosiale forhold. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Friluftsliv, jakt og fiske Det skal kort redegjøres for naturkvaliteter, kulturkvaliteter, landskapskvaliteter, visuelle kvaliteter og annet som kan tenkes å ha betydning for naturopplevelsen i området, jf kapitlene om landskap, naturmiljø og kulturmiljø. Områdets egnethet for friluftsliv skal vurderes ut fra bl.a. tilgjengelighet, hvilke aktiviteter som kan utøves, lokalisering m.m. Side 11 Det skal gjøres rede for dagens bruk av området. Dette inkluderer en beskrivelse av hvem som bruker det, hvilke aktiviteter som foregår, om området gir atkomst til andre områder av betydning for friluftsliv og om området er en del av et større friluftsområde. Det skal beskrives i hvilken grad viltforekomstene i området utnyttes. Det skal beskrives i hvilken grad fiskeressursene utnyttes og hvordan fisket er organisert. Det skal gis opplysninger om viktige fiskeplasser, samt eventuelle biotopjusterende og kultiverende tiltak av noe omfang. Det skal redegjøre for om tiltaks- og influensområdet er vernet eller sikret som friluftsområde i etter særlover eller regulert etter plan- og bygningsloven (dvs. friluftsområder med planstatus). Utredningen skal så langt det er relevant følge DNs håndbok 18 (Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven) og DN-håndbok 25 (Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder). (Finnes på Miljødirektoratets hjemmesider.) Utredningen skal baseres på eksisterende opplysninger og samtaler med offentlige myndigheter, organisasjoner, grunneiere og lokalt berørte. Mulige konsekvenser av tiltaket for friluftslivet skal vurderes for anleggs- og driftsfasen. Dette må ses i sammenheng med konsekvenser for landskap, natur- og kulturmiljø. Det skal bl.a. vurderes i hvilken grad tiltaket vil medføre endret bruk av området og hvilke brukergrupper som blir berørt av tiltaket. Det skal gis en kort vurdering av om planlagte anleggsveier kan påvirke tilgjengeligheten og bruken av området. Utredningen skal inneholde en kort beskrivelse av eventuelle alternative friluftsområder. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Reiseliv Natur- og kulturattraksjoner i utbyggingsområdet skal omtales og kartfestes. Turistanlegg, turisthytter og løypenett, hytteområder, sportsanlegg, tilrettelagte rasteplasser langs veg m.v. kartfestes. Det skal gis en beskrivelse av innhold og omfang av reiseliv og turisme i området. Relevante opplysninger kan innhentes fra NHO Reiseliv, Innovasjon Norge, fylkeskommunen, og fra lokale og regionale reiselivsaktører. Utbyggingsområdets verdi for reiseliv skal vurderes i forhold til følgende punkter: dagens bruk eksisterende planer for videre satsing områdets egnethet/potensial for videreutvikling av reiselivsaktiviteter Tiltakets konsekvenser for reiselivet skal utredes for anleggs- og driftsfasen ut ifra hvordan utbyggingen vil kunne påvirke verdien av reiselivsattraksjonene. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Samlet belastning Det skal gis en oversikt over eksisterende og planlagte inngrep innenfor et geografisk avgrenset område som går ut over influensområdet. Det skal gjøres en vurdering av samlet belastning (tidligere kalt Side 12 sumvirkninger) for tema der dette anses som konfliktfylt. Sentrale tema kan for eksempel være landskap, friluftsliv, naturmangfold ogJeller reindrift. Presisering om naturmangfold Vurdering av samlet belastning for naturmangfold kan konsentreres om de tiltak og inngrep som antas å kunne medføre negative virkninger for en eller flere truede eller prioriterte arter og/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper som er identiflsert gjennom utredningene om "Naturmiljø og naturens mangfold". For disse artene/naturtypene skal det primært vurderes om de aktuelle tiltakene og inngrepene kan påvirke de fastsatte forvaltningsmålene. Det skal også vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen til disse artene/naturtypene kan bli vesentlig berørt. Vurderingene skal bygge på kjent og tilgjengelig informasjon om andre planer og utredede virkninger for naturmangfold. Artene og naturtypene som det siktes til fremgår av DN-håndbok 13, utvalgte naturtyper utpekt jf. nmfl § 52, økosystemer som er viktige økologiske funksjonsområder for truede arter i Norsk rødliste 2010 og prioriterte arter utpekt jf. nmfl § 23. Andre forhold Massedeponier Planlagte områder for deponering av overskuddsmasse skal visualiseres og merkes av på kart. Aktuelle alternative plasseringer av tunnelmassene og alternativ bruk skal omtales. Det skal gjøres rede for hvordan eventuell mellomlagring av overskuddsmasser skal foregå. Planlagte områder for sortering og mellomlagring av toppmasser som senere skal brukes til istandsetting av berørt areal, skal merkes av på kart. Sjølgjerdeeffekt Det skal gis en vurdering av virkningene av redusert vannføring i Sollisåna for sjølgjerdeeffekten. Eventuelle avbøtende tiltak må skisseres dersom dette vurderes å kunne bli et problem. Forslag til oppfølgende undersøkelser Det skal gis en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen eller tiltaket og undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket. Det er tilstrekkelig å peke på eventuelle områder der oppfølgende undersøkelser kan være aktuelle. Side 13 Opplegg for informasjon og medvirkning Det skal holdes nær kontakt med berørte instanser og organisasjoner. Dette gjelder særlig Fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkeskommunen, kommunen og lokale instanser/ressurspersoner med interesser i eller kunnskap om fagfelt/næring. , Det skal legges opp til en medvirkningsprosess som innebærer samtaler og arbeids-/ informasjonsmøter i nødvendig grad med de berørte parter i tillegg til de offentlige høringene og informasjonsmøtene. Informasjon om prosjektet skal legges ut på søkers nettsider. Med hilsen Rune Flatby avdelingsdirektør Carsten Stig Jensen seksjonssjef Vedlegg 2 Kartlegging av krypsiv i Kvina basert på ortofoto september 2009 Oversikt over kartutsnitt Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 Side 7 0 Klassifisering av krypsiv Kartindeks Vann_Kvina 875 1 750 Klide: Blom Geomatics AS, September 2009 Digitalisering: Statens kartverk 2011 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder 2012 Bakgrunnskart: Topografisk norgeskart gråtone WMS fra geoNorge.no 3 500 5 250 7 000 Meters Ü Side 1 av 7 Kartlegging av krypsiv i Kvina basert på ortofoto september 2009 Klassifisering av krypsiv Krypsiv, 50-100% dekning Antatt krypsiv, mer enn 50% sikker Flytende krypsivmatter Tiltaksområder (mek. høstet/ryddet) Medregnet vannareal 0 125 250 Klide: Blom Geomatics AS, September 2009 Digitalisering: Statens kartverk 2011 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder 2012 Bakgrunnskart: Topografisk norgeskart gråtone WMS fra geoNorge.no 500 750 1 000 Meters Ü Side 2 av 7 Kartlegging av krypsiv i Kvina basert på ortofoto september 2009 Klassifisering av krypsiv Krypsiv, 50-100% dekning Antatt krypsiv, mer enn 50% sikker Flytende krypsivmatter Tiltaksområder (mek. høstet/ryddet) Medregnet vannareal 0 125 250 Klide: Blom Geomatics AS, September 2009 Digitalisering: Statens kartverk 2011 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder 2012 Bakgrunnskart: Topografisk norgeskart gråtone WMS fra geoNorge.no 500 750 1 000 Meters Ü Side 3 av 7 Kartlegging av krypsiv i Kvina basert på ortofoto september 2009 Klassifisering av krypsiv Krypsiv, 50-100% dekning Antatt krypsiv, mer enn 50% sikker Flytende krypsivmatter Tiltaksområder (mek. høstet/ryddet) Medregnet vannareal 0 125 250 Klide: Blom Geomatics AS, September 2009 Digitalisering: Statens kartverk 2011 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder 2012 Bakgrunnskart: Topografisk norgeskart gråtone WMS fra geoNorge.no 500 750 1 000 Meters Ü Side 4 av 7 Kartlegging av krypsiv i Kvina basert på ortofoto september 2009 Klassifisering av krypsiv Krypsiv, 50-100% dekning Antatt krypsiv, mer enn 50% sikker Flytende krypsivmatter Tiltaksområder (mek. høstet/ryddet) Medregnet vannareal 0 125 250 Klide: Blom Geomatics AS, September 2009 Digitalisering: Statens kartverk 2011 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder 2012 Bakgrunnskart: Topografisk norgeskart gråtone WMS fra geoNorge.no 500 750 1 000 Meters Ü Side 5 av 7 Kartlegging av krypsiv i Kvina basert på ortofoto september 2009 Klassifisering av krypsiv Krypsiv, 50-100% dekning Antatt krypsiv, mer enn 50% sikker Flytende krypsivmatter Tiltaksområder (mek. høstet/ryddet) Medregnet vannareal 0 125 250 Klide: Blom Geomatics AS, September 2009 Digitalisering: Statens kartverk 2011 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder 2012 Bakgrunnskart: Topografisk norgeskart gråtone WMS fra geoNorge.no 500 750 1 000 Meters Ü Side 6 av 7 Kartlegging av krypsiv i Kvina basert på ortofoto september 2009 Klassifisering av krypsiv Krypsiv, 50-100% dekning Antatt krypsiv, mer enn 50% sikker Flytende krypsivmatter Tiltaksområder (mek. høstet/ryddet) Medregnet vannareal 0 125 250 Klide: Blom Geomatics AS, September 2009 Digitalisering: Statens kartverk 2011 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder 2012 Bakgrunnskart: Topografisk norgeskart gråtone WMS fra geoNorge.no 500 750 1 000 Meters Ü Side 7 av 7 Kartlegging av krypsiv i Kvina basert på ortofoto september 2009 Klassifisering av krypsiv Krypsiv, 50-100% dekning Antatt krypsiv, mer enn 50% sikker Flytende krypsivmatter Tiltaksområder (mek. høstet/ryddet) Medregnet vannareal 0 125 250 Klide: Blom Geomatics AS, September 2009 Digitalisering: Statens kartverk 2011 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder 2012 Bakgrunnskart: Topografisk norgeskart gråtone WMS fra geoNorge.no 500 750 1 000 Meters Ü Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no Vedlegg Vedlegg 3. Fare for remobilisering av giftig aluminium i brakkvannssonen Øyvind Kaste NIVA Dato: 24.11.2014 1. Bakgrunn og problemstilling Sira‐Kvina Kraftselskap AS ønsker å overføre vann fra nedbørfeltene til Knabeåna og Solliåna øverst i Kvina‐vassdraget til Homstølvatn for å utnytte vannet i de eksisterende kraftverkene Tonstad og Åna‐Sira. Det planlegges en "vannpool" i Homstølvatn som kan nyttes for å sikre laksen tilstrekkelig vann i viktige perioder av livssyklusen, for eksempel i forbindelse med smoltutvandring og oppvandring av voksen fisk. Ved å øke og fordele restvannføringen bedre over året, forlenge eksisterende lakseførende strekning, samt gjennomføre biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning er det antatt at produksjonen av smolt kan dobles i forhold til dagens produksjon (Forseth et al. 2012). På denne måten antas det at en vil kunne ivareta forholdene for laksen i Kvina til tross for at det fraføres mer vann fra vassdraget. Endringer i vannføringsregimet i Kvina vil også påvirke ferskvannsinnblandingen i Fedafjorden, som forbinder elva med havet utenfor. Det er tidligere påvist at aluminium (Al) fra elva kan bli giftig for fisk i blandingssonen mellom ferskvann og brakkvann, nærmere bestemt når saliniteten er i intervallet 1‐7 ‰ (Kroglund et al. 2007, 2011ab, Diserud et al. 2012, ). Ved stor vannføring i Kvina har brakkvann nådd helt ut til de ytre delen av Fedafjorden, hvor det flere ganger i løpet av de siste 20 årene har forårsaket omfattende dødelighet av laks i oppdrettsanlegg (Rossseland 2005, Rosseland et al. 2007). Utbredelsen av brakkvannslaget i Fedafjorden har også stor betydning for utvandrende smolt fra Kvina. I tillegg til vannføring spiller også vanntemperaturen en viktig rolle, som «trigger» for smoltutvandring og for hastigheten av kjemiske og fysiologiske prosesser i blandsonen. Som en del av KU‐programmet, deltema fisk, er det nedenfor gitt en vurdering av faren for remobilisering av giftig Al i brakkvannssonen og hvordan dette kan tenkes å påvirke smolt under utvandring samt laks i merd. Det pekes også på hvilken kunnskap som må skaffes til veie for at vesentlige konsekvenser av utbyggingsplanen blir belyst. 2. Årsaker og virkninger av remobilisering av giftig Al i brakkvann I forsurede vassdrag som Kvina mobiliseres det Al fra nedbørfeltet som en del av forsuringsprosessen. Aluminium i vann kan foreligge på ulike tilstandsformer, som blant annet er regulert av pH og vannets innhold av humus og partikler. I surt vann (pH < 5.5) vil en forholdsvis stor andel foreligge som lavmolekylære monomere former for Al. Disse er svært giftig for fisk, ved de reagerer med fiskens gjeller og forårsaker respirasjonssvikt dersom aluminiumet akkumuleres i store konsentrasjoner. Ved høyere pH eller i vann med mye humus eller partikler vil aluminiumet i større grad foreligge som polymerer (høymolekylære former) som ofte er bundet til organiske eller uorganiske flater. Disse mangler ladning og er lite reaktive i forhold til fiskegjeller. Kvina har i lang tid vært kalket for å avgifte Al. Kalkingen sørger for en pH‐økning som igjen transformerer lavmolekylære monomere former av Al til ikke gjellereaktive polymerer. Det er observert at Al som er bundet til organiske eller uorganiske overflater, eller Al‐polymerer dannet ved kalking, kan mobiliseres til gjellereaktive former ved innblanding av sjøvann (Teien et al. 2006). pH økning ved innblanding av sjøvann medfører hydrolyse og polymerisering av lavmolekylært Al som er transportert ut med elva eller mobilisert i brakkvann. Svært gjellereaktive Al‐polymerer med en gitt levetid vil derfor kunne dannes og medføre høy akkumulering av Al på gjeller til fisk i blandsonen. Med økt saltvannsinnblanding vil det dannes høymolekylære Al‐ former som har lavere gjellereaktivitet. Undersøkelser av mobilisering av bioreaktivt Al har vist at akkumuleringen av Al på gjellene er høyest når saliniteten er i området 1‐7 ‰ (Figur 1). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 189 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no Vedlegg Figur 1. Sammenheng mellom saltinnhold (‰) og gjelle‐Al (µg/g) målt i brakkvann utenfor Storelva, Aust‐Agder i årene 2003, 2005‐2010. Fra Kroglund et al. (2011a). Den første dokumentasjonen på at Al i brakkvann kan drepe fisk stammer fra 1993 ved Marine Harvest sitt oppdrettsanlegg ytterst i Fedafjorden (Rosseland 2005). Dette forklarte også tilsvarende oppdagelser av plutselig fiskedød i oppdrettsanlegg i Osterfjorden i Hordaland på 1980‐tallet (Bjerknes et al. 2003). Siden 1993 er det registrert gjentatte fiskedød‐episoder ved anlegget i Fedafjorden. Den hittil siste skjedde i romjulen 2013 da 12‐15 tonn med laks i to anlegg ved Andabeløy (Avisen Agder). Det er også registrert negative effekter av giftig Al i brakkvann på vill fisk i Storelva‐Sandnesfjord systemet ved Tvedestrand i Aust‐Agder (Kroglund et al. 2011ab; 2012, 2013). Det er derfor meget stor sannsynlighet for at vill fisk også påvirkes på vandring gjennom Fedafjorden. Graden av påvirkning vil variere med vannføring, temperatur og Al‐konsentrasjon i elva, samt varighet og romlig utbredelse av det skadelige brakkvannet (1‐7 ‰) i fjorden. Dette vil kunne variere dynamisk i løpet av timer, og vi mangler per i dag data fra Fedafjorden som beskriver denne dynamikken med tilstrekkelig høy tidsoppløsning (Knutzen et al. 1986, Molvær 1992). 3. Dagens situasjon Kvinavassdraget har et naturlig nedbørfelt på 1445 km2, og av dette er 780 km2 (55%) overført til Sira (Hindar et al. 2013). Det resterende feltet som i dag drenerer til Kvina utgjør dermed 645 km2 (inkludert Litleåna som har et nedslagsfelt på 229 km2). Gjennomsnittlig vannføring etter regulering er beregnet til 32 m3/s ved utløpet i Fedafjorden. Det er i dag pålegg om minstevannføring ved Stegemoen, som ligger i Kvina ca. 13 km oppstrøms utløpet: 3.7 m3/s i perioden 1. mai til 30. september og 1.3 m3/s i perioden 1. oktober til 30. april. Før kalking var Kvinavassdraget sterkt påvirket av forsuring, med pH‐verdier i området 4.5‐5.2 og høye konsentrasjoner av giftig Al (Hindar et al. 2013). Vannkvaliteten var dermed for dårlig til at laks og sjøørret kunne leve og reprodusere i elva. Kalkingen avgifter aluminiumet, men det forhindrer ikke at aluminiumet kan bli giftig igjen når elvevannet blandes med saltvann i fjorden. Fedafjorden strekker seg omtrent 12 km i sørvestlig retning før den på innsiden av Andabeløy møter Stolsfjorden, som kommer inn fra Flekkefjord i nordvest (Figur 2). Omtrent 6 km lenger ute ender hele fjordsystemet i Listafjorden, som er eksponert mot åpent hav. Fedafjorden er en såkalt terskelfjord, hvor den innerste og grunneste terskelen (40 m) ligger ved Angholmen, ca 3 km fra utløpet av Kvina. Terskelen reduserer utskiftningen av vannmassene, slik at det er stor forskjell i oppholdstiden av vannet mellom indre og ytre del av fjorden (Molvær 1992). Den delen av Fedafjorden som ligger innenfor terskelen har et areal på 1.9 km2 og et maks dyp på 90 meter (Molvær 1992). 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 190 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no Vedlegg Figur 2. Fedafjorden. Terskelen ved Angholmen ligger omtrent der E39 krysser. Kilde: Google maps. 4. Mulige effekter av planlagt utbygging for remobilisering av giftig aluminium i brakkvannssonen En overføring av vann fra Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn og Sira vil innebære at 52.9 km2, tilsvarende en middelvannføring på 3.6 m3/s vil fraføres Kvinavassdraget. Forseth et al. (2012) har utredet ulike vannføringer i Kvina i forhold til smoltproduksjon, og rapporten anbefaler to alternativ av totalt fem. Ett av de anbefalte alternativene er å øke minstevannføringen (målt ved Stegemoen) både sommer og vinter til 5 m3/s. I tillegg er det foreslått en "vannpool" i Homstølvatn som kan nyttes for å sikre laksen tilstrekkelig vann i viktige perioder av livssyklusen, for eksempel i forbindelse med smoltutvandring og oppvandring av voksen fisk. Det er forslått å bruke «byggekloss‐ metoden» for å designe slipp av vann som tar hensyn til laks i ulike livsfaser (Forseth et al. 2012). Både minstevannføring og design av vannslipp er egne temaer under konsekvensutredningen. Inkludert i dette er også vurderinger av mulige konsekvenser knyttet til slipp av "kaldt vann" fra Homstøl‐magasinet. Endringer i vannføringsregimet i Kvina vil påvirke ferskvannsinnblandingen i Fedafjorden og dermed også den potensielle utbredelsen av giftig aluminiums‐kjemi i tid og rom (ferskvann er den eneste kilden for Al, sjøvann inneholder i utgangspunktet ikke Al). Saliniteten i de ulike delene av Fedafjorden vil også variere med innstrømming av saltvann fra kystvannet utenfor, vindforhold, vanntemperatur, samt flo/fjære. Det kan tenkes ulike scenarier for ferskvannstilførsel, utbredelse av brakkvannsområde og responser i form av effekter på fisk (Tabell 1). Scenariene for de to sistnevnte er per i dag kun hypoteser, som evt. må testes ut ved hjelp av feltmålinger og modellsimuleringer. Tabell 1. Ulike scenarier for ferskvannstilførsel, utbredelse av brakkvannsområde og responser i form av effekter på fisk. De to sistnevnte er hypoteser som evt. må bekreftes ved hjelp av feltstudier. Alle scenarier er basert på samme forsuringsnivå (Al‐belastning) som dagens. Scenario 1. Uten regulering 126364‐TVF‐RAP‐0002 Utbredelse av giftig Al‐kjemi i fjorden (hypoteser) Effekt på fisk Stor ferskvannpåvirkning. Små effekter på villfisk. Ferskt overflatelag (<1 ‰) i hele fjorden. Mulige negative effekter på oppdrettsfisk* Ikke giftig Al‐kjemi før fjord møter hav. 1. mars 2015 (hypoteser) Side 191 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no Vedlegg 2. Dagens regulering Moderat ferskvannpåvirkning. Giftige blandsoner (1‐7 ‰) i indre fjordområder, tidvis også i ytre områder. 3. Ny overføring, ingen minste‐ vannføring, ingen ekstra vannslipp 4. Ny overføring, minstevannføring 5 m3/s hele året, ingen ekstra vannslipp 5. Ny overføring, minstevannføring 5 m3/s hele året, ekstra vannslipp (2.1 Mm3/år) Mulige negative effekter på villfisk (ikke undersøkt). Tidvis fiskedød i oppdrettsanlegg* Vannføring redusert ca. 10% i forhold til dagens. Giftige blandsoner (1‐7 ‰) mer konsentrert til indre fjordområde. Mulige negative effekter på villfisk (ikke undersøkt). Vannføring noe redusert i forhold til dagens. Utbredelse av giftige blandsoner (1‐7 ‰) vil være en mellomting mellom scenario 2 og 3. Mulige negative effekter på villfisk (ikke undersøkt). Vannføring noe redusert i forhold til dagens. Lokke‐ og «skyve»‐flommer kan (paradoksalt nok) skape giftige blandsoner under laksens opp‐ og utvandring. Mulige negative effekter på villfisk under lokke‐ og «skyve»‐flommer (ikke undersøkt). Mindre risiko for fiskedød i oppdrettsanlegg* Mindre risiko for fiskedød i oppdrettsanlegg* Tidvis fiskedød i oppdrettsanlegg* * Oppdrettsanlegg ved Andabeløy, ytterst i fjordmunningen 5. Behov for kartlegging av ferskvannets utbredelse i Fedafjorden For å kunne vurdere hvordan endringer i vannføringsregimet i Kvina kan påvirke utbredelsen av giftige Al‐blandsoner er det behov for kartlegging av blandings‐ og sirkulasjonsforhold i Fedafjorden. Følgende undersøkelser anbefales: A) Feltundersøkelser: ‐ ‐ ‐ Utplassering av loggere for salt og temperatur på 2 dyp ved 3‐4 stasjoner utover i fjorden o Loggerne bør stå ute fra mars/april til november Tidevannsforskjell måles ved hjelp av trykksensor o Sammenlignes med data fra tidevannsstasjon ved Tregde nær Mandal Manuelle salt‐ og temperaturprofiler (fra overflate til bunn) tatt med salinoterm o Måles fra båt på alle loggestasjoner 2‐3 ganger i løpet av overvåkingsperioden B) Modellsimuleringer: ‐ Simulering av strøm og saltholdighet ved hjelp av 3‐dimensjonal, tidsdynamisk modell (jf. Tjomsland og Kroglund 2010) o Modellen kan settes opp og kjøres på basis av loggedata beskrevet ovenfor (modell‐arbeidet kan gjerne starte etter at loggerne har vært i drift 3‐4 mnd) o Modellen vil gjøre det mulig å simulere effekter av ulike vannføringsregimer på salt‐ og temperatur‐ fordeling i fjorden (dvs. visualisere romlig utbredelse av vannvolum med «kritisk» salinitetsnivå, 1‐7 ‰) Undersøkelsene kan eventuelt også følges opp med aluminiums‐fraksjonering i felt og eksponeringsforsøk med fisk i bur, jf. tidligere undersøkelser i Storelva i Aust‐Agder (Kroglund et al. 2007, 2011ab). I første omgang anbefales det imidlertid å gjennomføre feltmålinger og modellkjøringer som beskrevet under A) og B) ovenfor. 6. Konklusjoner og anbefalinger Endringer i vannføringsregimet i Kvina vil påvirke ferskvannsinnblandingen i Fedafjorden og dermed også den potensielle utbredelsen av giftig aluminiums‐kjemi i tid og rom. Det er gitt eksempler på ulike scenarier for ferskvannstilførsel, utbredelse av brakkvann med potensielt giftig Al‐kjemi og responser på dette i form av effekter på 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 192 av 194 Sira‐Kvina kraftselskap KU ‐ Overføring av Knabeåna og Solliåna www.multiconsult.no Vedlegg fisk. Scenariene for de to sistnevnte er per i dag kun hypoteser, som evt. må testes ut ved hjelp av feltmålinger og modellsimuleringer. Det er foreslått oppfølgende undersøkelser for å skaffe nødvendig kunnskap om hvordan den planlagte vassdragsutbyggingen kan påvirke re‐mobilisering av giftig Al i Fedafjorden. 7. Referanser Bjerknes V, Fyllingen I, Holtet L, Teien HC, Rosseland BO, Kroglund F. 2003. Aluminium in acidic river water causes mortality of farmed Atlantic Salmon (Salmo salar L.) in Norwegian fjords. Marine Chemistry 83: 169‐174. Diserud OH, Kroglund F, Teien HC, Tjomsland T, Økland F. 2012. Modellering av gjellealuminium: Aluminiumspåslag på gjellene til laksesmolt og betydningen dette kan ha for utvandringen. NINA Rapport 773, 41 s. Forseth T, Robertsen G, Gabrielsen SE, Sundt H, Skår B, Ugedal O. 2012. Tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina. En utredning av mulighetene. NINA Rapport 847, 60 s. Hindar A, Saksgård R, Fjellheim A. 2013. Kvinavassdraget. I: Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør ‐ Tiltaksovervåking i 2012. Miljødirektoratet, rapport M18‐2012, s. 120‐134 Knutzen J, Molvær J, Ormerod K. 1986. Undersøkelser i Fedafjorden 1984‐85. Delrapport 2: Forurensningstilførsler, vannkvalitet og vannutskiftning. NIVA‐rapport 1850 Kroglund F, Güttrup J, Kleiven E, Stefansson S, Barlaup B, Teien HC. 2007. Aluminium, et miljøproblem for laks i Sandnesfjorden, Aust‐Agder? NIVA‐rapport 5366, 47s. Kroglund F, Haraldstad T, Haugem T, Rosten C, Hawley K, Guttrup J, Johansen Å. 2012. Påvirkes laksesmolt av aluminium i brakkvann? Gjenfangst av oppvandrende laks merket og satt ut som smolt i Storelva i Holt, Aust‐ Agder i 2009 og 2010. NIVA rapport 6291, 45 s. Kroglund F, Haraldstad T, Haugen T, Güttrup J. 2013. Sjøoverlevelse til smolt eksponert for aluminium i brakkvann ‐ oppvandring av laks i Storelva i 2012. NIVA‐rapport 6492, 53 s + vedlegg Kroglund F, Haraldstad T, Teien HC, Güttrup J, Johansen Å. 2011a. Påvirkes laksesmolt av aluminium i brakkvann? Storelva i Holt, Aust‐Agder, 2010. NIVA‐rapport 6149, 29 s + vedlegg Kroglund F, Haraldstad T, Teien HC, Salbu B, Rosseland BO, Güttrup J. 2011b. Påvirkes laksesmolt av aluminium i brakkvann? Storelva i Holt, Aust‐Agder og Audna, Vest‐Agder, 2006. NIVA‐rapport 6244, 41 s. Molvær J. 1992. Fjorder i Vest‐Agder. Vurdering og kommentarer til fysisk‐kjemiske analyseresultater for tidsrommet 1979‐89. NIVA‐rapport 2769, 73 s. Rosseland BO, Bjerknes V, Guldberg B, Hávardson B, Kroglund F, Kvellestad A, Litlabø A, Rosten T, Teien HC, Toften H, Tørud B, Åtland Å. 2007. Episoder med dårlig vannkvalitet som har ført til produksjonsslidelser eller tap av fisk. I: Bjerknes V (red.) Vannkvalitet og smoltproduksjon, Juul forlag, s. 9‐55. Rosseland BO. 2005. Vann og gjelleanalyser av laks i forbindelse med fiskedød i Fedafjorden. NIVA‐notat. Teien HC, Standring WJF, Salbu B. 2006. Mobilization of river transported colloidal aluminium upon mixing with seawater and subsequent deposition in fish gills. Science of the total environment 364: 149‐164. Tjomsland T, Kroglund F. 2010. Modellering av strøm og saltholdighet i Sandnesfjorden ved Risør. NIVA‐rapport 6049, 31 s. 126364‐TVF‐RAP‐0002 1. mars 2015 Side 193 av 194
© Copyright 2024