Oppsummering av innkomne høringsuttalelser til

Oppsummering av innkomne høringsuttalelser til områdeplan Sørumsand, 26.05.15
Nr. Avsender og dato
1.
Fylkesmannen i Oslo
og Akershus
21.05.15
2.
Akershus
fylkeskommune
10.05.15
Sammendrag av uttalelse
Med bakgrunn i forslaget til regional plan for areal og transport forventer Fylkesmannen at kommunen legger opp til en høy utnyttelsesgrad og at
potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes i områdereguleringen.
Bør vurdere om flere områder kan ha kombinert formål slik at arbeidsintensiv virksomhet kan bli værende i tettestedet.
Mener at parkeringsnormen for plasskrevende varer er for romslig og anbefaler at den settes lavere enn norm for formålet detaljhandel – anbefaler maks
1,4 p-plass per 100m2 BRA.
Samordnet areal- og transportplanlegging
Hovedutfordring knyttet til areal- og transportplanlegging er å redusere det totale reisebehovet gjennom et mer areal- og transporteffektivt
utbyggingsmønster, og øke andel reiser som skjer med gang-, sykkel eller kollektivtransport. Sørumsand har god kollektivdekning. I sentrum er det både
togstasjon og bussterminal. Fylkesrådmannen mener det er viktig å legge opp til en høy arealutnyttelse for å bidra til å nå målene i det regionale
planarbeidet, og mener forslaget legger opp til en tilrådelig høy tetthet.
Parkering
Fylkesrådmannen mener begrensning i parkeringsdekning er et egnet virkemiddel for å stimulere til bruk av gange-, sykkel- og kollektivtransport fremfor
bilbruk. Dette er særlig viktig for arbeids- og kundeintensive virksomheter, som genererer et stort transportbehov. Fylkesrådmannen er positiv til at det
legges opp til felles parkeringskjeller for områdene som er foreslått som sentrumsformål. Fylkesrådmannen anbefaler at det fastsettes
parkeringsbestemmelser som angir strenge maksimumsnormer fremfor absolutte tall for parkering.
Handel, service og senterstruktur
Det er i samsvar med føringer i fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur å legge til rette for et godt handels og tjenestetilbud innen
rimelig avstand fra der folk bor, og tilpasset det naturlige handelsomlandet. Fylkesrådmannen mener forslag til områdeplan for Sørumsand legger opp til en
god handelsstruktur som vil styrke Sørumsand som kommunesenter.
Automatisk fredete kulturminner
Gravfelt i GF4 og BFS8 må angis med egen hensynssone og planbestemmelse.
Nyere tids kulturminner
Det er svært positivt at bebyggelsen i Fagerlivegen reguleres med hensynssone med formål bevaring.
Rådhuset, og helsebygget, har verdi som tidstypisk eksempel på offentlig arkitektur fra 1974 og er en viktig del av Sørums historie. Fylkesrådmannen
anbefaler derfor at det inkluderes i planbestemmelsene for rådhuset (BS8) at det ved eventuelle på-/og tilbygg skal søkes å bevare eksisterende
hovedfasader og volum.
Anbefaler at det legges en hensynssone for bevaring også på baksiden av husmorskolen for å sikre det gamle parkanlegget og at bygget får luft rom
rundt seg ved en eventuell utvikling av den videregående skolen.
Vi anbefaler at kommunen foretar en nøye vurdering av hva de egentlig ønsker med Kommunesletta. Hvis intensjonen er å bevare områdekarakteren
bør det ikke åpnes opp for fasadeendringer og riving på et generelt grunnlag. Man bør enten ha generelle bestemmelser som sikrer
kulturminneverdiene innenfor området eller man bør legge hensynssone på området/alternativt plukke ut et eller flere områder som man ønsker å
ivareta spesielt og underlegge disse hensynssone.
-
3.
Statens vegvesen,
8.5.15
Innenfor felt BBB6 ligger det bevaringsverdig boligbebyggelse som et lite miljø helt inntil jernbanen, gjelder særlig de to boligene i sveitserstil i
Idrettsvegen 4 og 10. Anbefaler at disse eiendommene reguleres med hensynssone og at det utarbeides bestemmelser som sørger for at utvikling av
tilliggende tomter ikke bygger disse inn, men lar de få lys og rom rundt seg.
For at man også i framtiden skal kunne lese Sørumsands historie og utvikling anbefales at også objekter fra f.eks. etterkrigstiden bevares. Alternativt at det
lages generelle planbestemmelser som sier at tverrsnitt av Sørumsands historie skal ivaretas, og at det skal vurderes i detaljregulering/byggesak om det er
kulturminnekvaliteter innenfor tiltaksområdet som skal søkes bevart.
Innleder med å vise til vegvesenets ansvar både som statlig sektormyndighet og som fylkeskommunal vegadministrator.
Utbygging
Mener at %BYA=25% på Kommunesletta er for lav utnytting i et område som har sentral sentrumsbeliggenhet og nærhet til Sørumsand stasjon.
Sentrumsområdet
Positivt at planen legger til rette for at dagens flateparkering kan bygges ned og at det tilrettelegges for offentlig gangsone/gågate gjennom
sentrumsbebyggelsen (BS-felt). Utfordrende å se hvordan gågata skal realiseres så lenge gangsonen ikke fremkommer på plankartet og det ikke legges opp
til en helhetlig plan for gata. Om hensikten med gågata som et tilrettelagt areal for fotgjengere skal oppnås, mener vegvesenet at kommunen bør vurdere
muligheten for at Villavegen stenges for gjennomgangstrafikk.
Trafikk
Etter vegvesenets vurdering kan tallene lagt til grunn for framskrevet trafikkvekst i 2040 være for lave. En fortsatt spredt utbygging i kommunen kan
medføre en ÅDT på ca 20 000 kjøretøy gjennom Sørumsand i 2040.
Planforslaget baseres på en fremtidig omkjøringsveg som et grep for å løse framtidige avviklingsproblemer gjennom Sørumsand. Basert på overordnete
nasjonale føringer om framtidig trafikkvekst skal tas med kollektiv, sykkel og gange, kan det ikke forventes at en omkjøringsveg rundt Sørumsand er
sannsynlig i 2040. For å unngå store miljøbelastninger og kostnader til miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak, støyskjerming, mv, er det derfor viktig at
plangrepene legger opp til økt bruk av andre fremkomstmidler enn personbil for å dempe trafikkveksten. Planen har forkus på etablering av gode og trygge
gangforbindelser til sentrale målpunkter. Sammen med tilrettelegging for et kompakt sentrum og etablering av tett boligstruktur og restriktive
parkeringsbestemmelser, kan dette bidra til en reell nedgang i lokaltrafikken som vil ha positive konsekvenser for miljøet.
Parkering
En stor andel overflateparkering ansees ikke være forenelig med god tettstedsutvikling. Aktuelle virkemidler for å oppnå et attraktivt sentrum gjennom bruk
av parkeringsregulering er at ny parkering i hovedsak etableres i kommunal regi, at antall langtidsparkeringsplasser på gategrunn i sentrum begrenses, og at
parkering søkes lagt til parkeringsanlegg i randsonen av sentrum.
Positivt at områdeplanen har innarbeidet parkeringsnorm i planbestemmelsene. Mener at 1 p-plass pr 100m2 BRA for kontor er for høy fordi tilgjengelige
parkeringsplasser hos arbeidsgiver medfører en høy andel bilbaserte arbeidsreiser. Vegvesenet anbefaler en skjerping av parkeringsnormen for å få
arbeidstakere med arbeidsplass nær kollektivknutepunkt til å benytte kollektivtransport.
Byggegrenser
Har ved tidligere uttalelse oppfordret kommunen gjennom planprosessen å ta stilling til framtidig funksjon og rolle for fv 172 gjennom sentrum.
Målsettingen med en slik vurdering ville være å se sammenhenger mellom vegen og omgivelsene, mulighet for å reduserer barrierevirkning, fastsetting av
byggegrenser og vurdering av avkjørsler fra fylkesvegen.
Byggegrenser langs veg kan være til hinder for målet om høyere utnyttelse i sentrumsområder. Det bør derfor fokuseres på å tilpasse fylkesvegen til en
fremtidig tett bystruktur med høy utnyttelse, samtidig som det tas hensyn til vegens trafikale funksjon. Vegvesenet mener kommunen bør vurdere om det
kan være aktuelt å fastsette differensierte byggegrenser for ulike deler av fylkesvegstrekningen gjennom tettstedet.
4.
Norges Vassdrag- og
energidirektorat,
10.5.15
5.
Jernbaneverket
22.4.15
6.
7.
8.
Romerike
Avfallsforedling
(ROAF) 24.4.15
Ruter AS
29.04.15
NBRB 30.4.15
Andre merknader
Vurderer behov for nye trafikkvurdering ved framtidig detaljregulering/byggeprosjekt. Ved detaljregulering av transformasjonsområder mot fylkesvegen,
anbefaler vegvesenet at det utføres nye trafikkberegninger basert på erfaringstall på gjeldende tidspunkt.
Positiv til at de forhold som berører NVEs ansvarsområder – vassdrag, flom og skred i all hovedsak er godt ivaretatt og innarbeidet i planen. Bemerker at
planen åpner for at en del tiltak kan unntas fra krav om detaljregulering og anbefaler at kommunen vurderer å ta med i bestemmelsen at det kan settes krav
om geoteknisk undersøkelse også i forbindelse med byggesaksbehandling.
Innsigelse
Jernbaneverket fremmer innsigelse til at innfartsparkering SPP2, SPP3 og SPH1 omreguleres til offentlig parkering. Dette er i nnfartsparkering for
reisende med tog. Arealene skal reguleres som innfartsparkering. Det fremmes også innsigelse til BKB2 og SSP1 ettersom dette er en nødvendig
adkomst til jernbanen og museumsjernbanen. Jernbaneverket peker også på at jernbaneloven § 10 må innarbeides i planforslaget. Jernbaneverket
har innsigelse dersom dette ikke gjøres.
Jernbaneverket forutsetter at Sørum kommune går i dialog med Jernbaneverket om å finne en løsning som sikrer jernbanens behov for tilgang og sikkerhet.
Dette innebærer at det må avklares tydeligere grenser for bebyggelse og som sikrer drift av jernbane/museumsjernbane.
Viktig at planlagt gangforbindelse som krysser Kongsvingerbanen sees i sammenheng med jernbanens egne planer for utvikling av stasjonsområdet og
adkomst til spor. Det er viktig for Jernbaneverket at en gangbro ikke begrenser eventuelle utviklingsmuligheter for sporet.
Viser til inntegnet gangsti parallelt med Tertitten og at denne skal legges i eksisterende undergang med museumsjernbanen - understreker at etablering må
avklares med Jernbaneverket og at nødvendige grunnundersøkelser og utredninger for å synliggjøre risiko knyttet til Kongsvingerbanen.
Fremmer innsigelse dersom ikke byggegrenser til jernbane innarbeides i bestemmelsene (§10 jernbaneloven).
Viser til at Kongsvingerbanen er en strekning hvor det er sannsynlig at dobbeltspor kan bli utbygd i fremtiden.
Viser til at GP2 er en del av stasjonsområdet på Sørumsand, viktig at parken ivaretar sin rolle som endestasjon på Urskog-Hølandsbanen.
Setter pris på at det legges opp til etablering av avfallssug der dette er mulig. Det bør avklares om et stasjonært anlegg for avfallssug skal etableres for
Sørumsand sentrum.
Ruter AS er positiv til høy tetthet og høyere utnyttelse i nærheten av kollektivknutepunkt. Ruter mener likevel at områdeplanen ikke legger nok til rette for
at transportveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Områdeplanen bør i større grad inkludere analyser om hvordan det kan tilrettelegges.
Generelt
Viktig at forhold rundt § 11-17 Teknisk forskrift om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper blir ivaretatt.
Det bes om at det benyttes brannhydranter fremfor kummer.
I Sørumsand sentrum er det kun høydeberedskap for lave byggverk, dvs. byggverk med gesims-/mønehøyde på under 9 meter (3 etasjer).
Beredskapsmessige hensyn må integreres i den ordinære planleggingen i kommunen.
Veg- og gatenormer kan ikke følges dersom de er i strid med brannvesenets krav gitt i NRBRs retningslinjer.
Til all bebyggelse bør det være to uavhengige adkomstmuligheter for brannvesenets utrykningskjøretøy.
Det bør etableres redundante systemer for vannforsyning inklusive slokkevann. Hovedledningsnettet bør ha tosidig forsyning.
Adkomst og vannforsyning for brannvesen må være ferdigstilt før bygg kan tas i bruk.
Før brukstillatelse gis må tilrettelegging for brannvesenet være tilfredsstillende ivaretatt iht. TEK 11-17 og brannvesenets retningslinjer vedrørende
tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap.
Forslag til rekkefølgebestemmelser
Adkomst og vannforsyning for brannvesen må være ferdigstilt før bygg kan tas i bruk jf. PBL. 12-7 nr. 4.
Før brukstillatelse gis må tilrettelegging for brannvesenet være tilfredsstillende ivaretatt iht. TEK10 11-17 og brannvesenets retningslinjer vedrørende
tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper.
Forslag til bestemmelser
Det er forslag til konkrete planbestemmelser for situasjonsplan/utomhusplan, skilt og reklame.
Ladeplasser for el-biler
DSB, NEK, Elbilforeningen og NELFOs veiledning til installasjon av ladeutstyr for biler bør legges til grunn ved planlegging og prosjektering av
ladeinstallasjoner. Beskriver også brannfaren ved batterier som brukes i el-biler, og at ladeutstyr for elbil representerer en ny belastning i de fleste elektriske
anlegg.
Avfallshåndtering
Riktig valg av plassering/ avfallsløsning kan redusere risikoen for en større bygningsbrann.
Fortetting
Fortetting kan gi større fare for rask og omfattende brannspredning. Utearealer som innebærer unødig stor fare for brannspredning mellom byggverk må
begrenses.
Befolkningsutvikling/ boligutvikling
Brannsikkerheten til særskilte risikogrupper, som hjemmeboende eldre, er et viktig tema. Brannforebyggende tiltak og rømningssikkerhet er sentrale
begrep.
Overordnede retningslinjer
Under punkt “Statlige føringer” foreslår NRBR at St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet føyes til listen. Under overskriften “Lokale føringer” foreslår
NRBR å føye til Nedre Romerike brann- og redningsvesen sine retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper.
Midlertidige tiltak
Ved etappevis utbygging må det utarbeides en midlertidig utomhusplan som viser ivaretakelse av tilfredsstillende tilrettelegging for brannvesenets innsats.
Brannvesenet ønsker å bli holdt orientert i det videre reguleringsarbeid for området og i kommende byggesaker.
9.
10.
Hafslund nett
17.03.15
Sørum KrF
24.4.15
Sørumsand
11. Industribygg AS
29.03.15
Generelle krav til eksisterende og nye strømforsyningsanlegg.
1) Foreslår alternativ løsning for gangveg mellom sentrum og Glomma, via Villavegen
2) Foreslår å ta hele området vest for Skrivervegen ut av planen (er ikke begrunnet).
3) Foreslår dagens tomt for rådhus som utvidelsesareal for Sørumsand VGS – og forutsetter relokalisering av rådhus
4) Gangveg/beredskapsveg fra Kuskerudvegen til Skrivervegen
5) Ønsker fortrinnsvis å ta hele området i sammenheng med Industrivegen ut av områdeplanen. Dette gjelder BFS9, BN1, BFL2, BFS10, BBB7, BBB8, BKB5,
BKB4. Vil alternativt ha redusert hensynssone - gjelder eiendommene 41/54, 41/49, 14/11, 41/198, 41/117 som er vurdert endret såpass mye i forhold til
opprinnelig arkitektur at det ikke har bevaringsverdi. Foreslår i tillegg høyere utnyttingsgrad for de samme eiendommene.
6) Omdispenere BKB3 til parkformål med noen få p-plasser for besøkende. Flytte vannskovlehjulet hit.
Grunneier Noractor-området (BKB1 og BKB2).
Vurderer at området nærmest jernbanen kan bygges høyere enn 6 etg; 11 etg mot Glasshuset i øst og 8 etg mot Sørumsand park i vest. Vurderer området
egnet for økte byggehøyder - få negative konsekvenser.
12.
Sørum næringsforum
SNF
29.04.15
Sørumsand handels-
13. og næringsforening
SHNF
Påpeker manglende areal for varelevering til BS6 – påpeker at eksisterende Rimi og Europris trenger areal for varelevering, lager og avfallshåndtering til sin
virksomhet. Viktig å ivareta hensyn til bomiljø for BKB2.
Det skrives at planforslaget har flere mangler fordi det ikke sier noe om nøkkelen til vellykket sentrumsutvikling. SNF mener at dette er kommunens rolle
som sentrumsutvikler i form av at den er en stor grunneier i området. SNF skriver at kommunen må lage en strategi som tar hensyn til kommunens egne
behov for areal, hva kommunen kan gjøre for å skape investeringslyst, og tilkjennegi hvordan kommunen kan sørge for at publikumsrettede
servicefunksjoner som bibliotek og NAV-kontor snarest kommer tilbake til sentrum. Planen bør ikke behandles før disse spørsmål er avklart.
Parkering:
SNF skriver at de har vanskelig for å se at planen vil styrke sentrum med handel fordi den har en for streng parkeringsnorm. SNF mener at det er behov for
flere parkeringsplasser og at kommunen bør gjøre mer for å finne flere arealer som kan reguleres til parkering.
Det skrives at hvis Sørum ønsker å satse på turisme er det et behov for parkeringsplasser for besøkende/turister og at det mangler p-plass for charterbusser.
SNF mener at planen bør tilrettelegge for at det kan være parkeringsplass i 1.etasje innenfor BS-feltene og at dette i praksis betyr nybygg på søyler.
Det skrives at det er urealistisk å kreve ansatteparkering i kjeller og at planen bør indikere løsning for hvordan parkering for ansatte skal løses.
Næringsarealer:
Hevder planen kun tilrettelegger for detaljhandel innenfor området med sentrumsformål. For næringsarealene i sentrum er det viktig å tillate fleksibel bruk.
Gågate:
SNF skriver at de er besnæret av tanken, men gågate vil neppe kunne gjennomføres av økonomiske hensyn og vil være et hinder for nye etableringer og
legger beslag på nødvendig parkeringsareal. Fraråder krav til gågate.
Nye områder for utbygging:
SNF mener at mest mulig av eksisterende småhuspreg må ivaretas, ikke minst inntil sentrumskjernen (BS2-4). Lave boligblokker inntil eksisterende boliger
og gradvis trappes opp til 8 etg mot Sørumsandvegen.
SNF mener at Kuskerudvegen bør bli en ny gjennomfartsveg gjennom sentrum av beredskapshensyn. Omregulering av Sletta 12 til park støttes men SNF
fremmer at kommunen i samråd med en privat utbygger bør bygge en parkeringskjeller under arealet.
SNF skriver at et nytt rådhus i sentrum er lite formålstjenlig og at det er kun rene publikumsrettede servicefunksjoner som trenger å være i sentrum. Det
skrives at hverken biblioteket eller NAV trenger samlokaliseres med rådhus. Parken foran Sørumsand VGS bør gjøres mer attraktiv med mulighet for
aktiviteter.
SNF advarer mot for sterk fortetting. Utvidelse av eksisterende boligområder bør vurderes, eks Sennerudfeltet mot sørvest.
Byggehøyder:
Det vises til eksisterende bygg på 8 etasjer og SNF anbefaler at maks byggehøyde settes til 8 etasjer for å komme på linje med noe som allerede finnes.
Hensynssone bevaring:
SNF er uenig i at det foreslås en hensynssone for bevaring i Fagerlivegen og mener at dette påfører eierne urimelige begrensninger og økte kostnader. SNF
mener at området er egnet for utvikling.
Avslutning:
SNF skriver at planforslaget indikerer at planleggerne ikke har god nok forståelse av marked og hvordan dette fungerer. SNF har også merket seg at
planforslaget har blitt møtt med betydelig usikkerhet blant innbyggerne. SNF ber politikerne vurdere om de skal utsette behandling av områdeplan til etter
kommuneplanen er vedtatt.
Er først og fremst opptatt av forhold som berører næringsdrivende. Kan ikke se at deres innspill av 24.07.14 er hensyntatt i planen.
Kundegrunnlag og tilgjengelighet
Mener det er positivt at sentrum fortettes og konsentreres. Presiserer at det i sentrum må legges til rette for at utbyggere kan etablere forretningslokaler,
29.04.15
og at områdeplanen må gi fleksibilitet slik at det kan etableres flere næringsvirksomheter med gode parkeringsmuligheter.
Parkering
Parkering er et av de største problemene for næringsdrivende på Sørumsand. Mener planen ikke inneholder løsning på mangel på parkering for ansatte og
kunder. Er sterkt i mot gågate og mener planen legger opp til at parkeringsareal foran butikkene mot Sørumsandvegen vil forsvinne. Slutter seg til Sørum
Næringsforums omtalelse av parkeringsproblemene. Uenig i kommuneadministrasjonens formening om at det er overdekning av parkeringsplasser. Mener
at det er lagt opp til en parkeringsnorm som kommunens egen konsulent fraråder. Sørum ønsker å satse på mer turisme, og det er nødvendig med parkering
for besøkende. SHNF krever at parkeringsnormen revurderes for hele sentrum. Kommune bør også bidra for å finne arealer som kan reguleres til parkering.
Levende handelssenter med møteplasser
Ber om at NAV og biblioteket snarest flyttes tilbake til sentrum, da flytting av disse publikumstjenestene har vært negativt for handelsdrivende.
Avslutning
Det må tas grep som tillater en naturlig utvikling av næringslivet. Slutter seg til SNFs synspunkter.
Norsk Bobil og
14. Caravan Club
Konkret avklaring mht mulighet for beredskapsveg og gang-/sykkelveg.
28.04.15
Bingen
15. Lenseminneforening
10.5.15
Det gis honnør for at planforslaget gjenspeiler synspunkter og konkrete forslag fra medvirkningsarbeidet. I tillegg har Bingen Lenser fått et større fokus som
en av kommunens viktigste kulturminner. Det skrives at planforslaget inneholder gode intensjoner og forslag til løsninger samlet sett, men viktigheten av å
ikke miste de blå-grønne kvalitetene i arbeidet. Bingen Lenseminneforening har kommentarer og konkrete forslag til flere punkter som omhandler
grønnstruktur og kulturminner:
1. Rådhusparken
Bingen Lenseminneforening ønsker ikke at Rådhusparken omreguleres til bebyggbart areal. Det menes at parken er svært viktig som et pustehull slik at
bebyggelse langs Sørumsandvegen ikke fremstår som en tett vegg. Det skrives at det er i det offentlige rom, i parker og langs turstier at stedets historie når
flest mennesker. Det refereres til planbeskrivelsen kapittel 5.10.3 om utsmykking av offentlige rom «…kan reflektere Sørumsands historie» og at det menes
at intensjonen i dette ikke er klart nok synliggjort.
Forslag: Det foreslås at det i Rådhusparken settes opp en bronsestatue i 1:1 som forestiller tømmerfløtere med tilhørende infoskilt i tillegg til beplantning og
sitteplasser som nå. Det er tenkt at denne statuen vil knytte tømmerfløtehistorien til Tertitten, som ble brukt til å frakte tømmeret fra østlige skoger til
Sørumsand. Bingen Lenser støtter forslaget om å flytte turbinhjulet til rundkjøringen øst i sentrum.
2. Lensekar som klatreskulptur i ny park
Bingen Lenseminneforening synes at dette er en god ide såfremt skulpturen en skalert ned og gjort trygg for å leke i og klatres på. Det presenteres flere
måter dette kan gjøres på. Bingen Lenseminneforening tilbyr å bistå med kunnskap til dette arbeidet og har mange ideer til hvordan parken kan ha flere
elementer fra tømmerfløtehistorien.
Sentrumsrunde og bykunst
Det foreslås at inspirasjonen fra Lillestrøm «A reason to hang around» (Irene Nordli, 2010) utvides til å bli «A reason to walk around» i Sørumsand. Det
skrives at Sørumsand kan blir både attraktivt og aktivt hvis aktiviteter og severdigheter organiseres og sees samlet.
Forslag: En samlet utsmykkings-, info- og aktivitetskomité etableres bestående av fagfolk som kan arkitektur og landskapsforming og med lokale krefter med
kulturhistorisk forankring. Det etableres et utvidet turistkontor på Sørumsand.
3. Sørumbåten
Det ønskes at en eventuell kopi av Stokkebåten plasseres i en sentrumsrunde. Det foreslås at den kan legges i området mellom Bingsfoss og båthavnen.
4. Gangveg langs Glomma
16.
Stiftelsen Valstad Cafe
30.4.15
17.
Sørumsand
Festivitetslokale BA
29.4.15
18.
Sudrheimgruppen v/
Ove Trøen 29.4.15
Det skrives at det bør utvises varsomhet med å legge hardt dekke langs hele strekningen så ikke naturen blir dekket til. Det menes at grus som fast dekke er
tilstrekkelig.
5. Tilgjengelighet til Glomma
Det menes at eksisterende stier og tråkk er godt planlagt og at naturmiljøet med blomster og bær har en høy verdi.
Forslag: Det anlegges en gangveg inn i den gamle hagen bak Sørumsand videregående skole som føres gjennom den gamle porten.
6. Kafe/spisested ved elva
Bingen Lenseminneforening støtter forslaget om muligheten for spisested i forbindelse med båthavnen.
7. Kulturstinett og fergeforbindelse
Bingen Lenseminneforening mener at den skiltede kulturstien som er i gang på nordsiden av elven bør knyttes opp med Sørumsand gjennom en
fergeforbindelse. Bingen Lenseminneforening restaurerer to rierkar og skal gjenoppbygge den gamle brygga ved Brakka. En forbindelse over elva vil gi
innbyggere og tilreisende en mulighet til å bruke den vakre elvenaturen i større grad.
Det skrives at Stiftelsen Valstad Cafe har som et av formålene sine å ta vare på et av de eldste trehusene på Sørumsand. Uttalelsen beskriver den historiske
utvikling av Sørumsand og at det er småhusbebyggelsen med ulike hustyper i størrelse og for i opparbeidete hager som gir et sjarmerende miljø med høy
bokvalitet og det påpekes at det er dette som er Sørumsands identitet. Stiftelsen Valstad Cafe ser det derfor som særdeles viktig å ta vare på dette og at det
gjør stedet attraktivt for barnefamilier. Det frarådes på det sterkeste å legge opp til en plan som åpner for at småhusbebyggelsen kan bygges ned.
Uttalelsen nevner spesielt felt BBB6 og det gamle Bisgaardhuset fremstår som en bygningsmessig perle med tilpasset bebyggelse inntil. Det nevnes også at
det er mange flotte villaer i BKB6. Det skrives at siden gammel randbebyggelse ved Egebergkvartalet blir «ofret» må disse områdene tas vare på. Stiftelsen
Valstad Cafe anmoder derfor om at disse to feltene får status som frittliggende småhusbebyggelse i områdeplanen.
Tilslutt oppfordres det til at det i den videre politiske prosessen med planen legges mindre vekt på statlige og regionale føringer, og større vekt på å ivareta
Sørumsands eksisterende bokvaliteter.
Styret for Festiviteten ser meget positivt på at Festiviteten reguleres til bevaring. Styret uttaler at dette gjelder imidlertid ikke for uthuset. De understreker
at uthuset ikke er noe originalt bygget uthus for Festiviteten.
Videre uttaler styret for Festiviteten at uthuset tidligere sto på den såkalte «Finckenhagen tomta» ved jernbaneundergangen på Sørumsand og måtte flyttes
eller rives når det skulle bygges ny undergang i 1975. Styret for festiviteten skriver også at huset ble tidligere brukt til både frisørsalong og til skomaker. Hva
det egentlig ble bygget til, vites ikke. I 1975 fant man ut at man trengte et uthus på Festiviteten, og huset ble, fordi det var for stort til å komme gjennom
den gamle undergangen, trukket etter en traktor opp om Orderud og over Tønsberg bru over til Festiviteten.
Styret for festiviteten uttaler at uthuset benyttes i dag ikke av Festiviteten, men står der fylt med skrot, og at når det gjelder «Sørumsandstein» er det flere
hus på Sørumsand som fortsatt har denne steinen på taket.
Innskriverne vil på denne bakgrunn protestere på at uthuset tas med under det som skal bevares.
Sudrheimgruppen uttaler at de ønsker å styrke gateløp. Bidra til mer aktivitet i gateløpene «Kuskerudgata», «Sørumsandveien» og «Industrivegen».
Sudrheimgruppen ønsker også at «Kvartalet» skal revitaliseres. Det skrives at flere av bygningene har lange og inaktive fasader og er dårlig tilrettelagt for
universell utforming, gode offentlige «rom/arenaer» og et pulserende sentrum. Sudrheimgruppen mener disse prosjektene kan snu denne tendensen og
positivt kan utvikle Sørumsand som tettsted og et godt sted å bo og være. Sudrheimgruppen ønsker også en høyere utnyttelse, og uttaler at fortetting med
høyere utnyttelse markerer et nytt steg for Sørumsand. Det er bærekraftig i bred forstand: miljømessig, sosialt og økonomisk. Sudrheimgruppen foreslår
følgende til områdeplanen for Sørumsand Sentrum:
1. Kuskerudvegen 4, Sørum Legehus/ Legesenteret (gnr/bnr 46/202). Sudrheimgruppen mener at området ligger særdeles nært stasjon og i sentrum, og bør
benyttes til nærings- boligformål, ref. nasjonale føringer for sentrumsutvikling, SNU og Sørum Næringsråd. Det skrives at bebyggelsen vil påvirke få naboer
og at høyden som forslåes, - er samme høyde som bla. i Kuskerudparken. Det skrives også at eiendommene ønskes regulert til formålet av eier.
Sudrheimgruppen skriver at område bes tas inn i områdeplan for Sørumsand Sentrum til nærings, - boligformål med følgende førende planbestemmelser:
 BYA: 100%
 MUA: 15 m2 pr leilighet
 Høyde: 8 etasjer (P1-P8)
 Start P1: Ok + 121 (PU 1 og PU2 under bakke)
 Tak P8: Ok + 148 (med tillegg for tekniske installasjoner)
 Næringsdel i P1, beregnet høyde 5180cm
 Parkeringsdekning:
 Leilighets- blokkbygg: 1,0 p-plass pr boenhet, 0 (null) p-plass for gjester.
2. Bekkenkvartalet: Sørumsandvegen 100 og 102 (gnr/bnr 41/11 og gnr/bnr 41/198 og deler av 41/54). Sudrheimgruppen mener at bolig og verksted er av
svært dårlig stand og har blitt påbygget uten at byggenes opprinnelse er ivaretatt. Sudrheimgruppen mener derfor at byggene ikke har bevaringsverdig. Det
skrives videre at området ligger særdeles nært stasjon og i sentrum, og bør benyttes til boligformål, ref nasjonale føringer for sentrumsutvikling, SNU og
Sørum Næringsråd, og at en bebyggelse vil påvirke svært få naboer. Sudrheimgruppen uttaler at eiendommene ønskes regulert til formålet av eier, og at
område bes tas inn i områdeplan for Sørumsand Sentrum til boligformål med følgende førende planbestemmelser:
 BYA: 70%
 MUA: 15 m2 pr leilighet
 Høyde: 5 etasjer (P1-P5)
 Start P1: Ok + 117 (PU 1 og PU2 under bakke)
 Tak P5: Ok + 137 (med tillegg for tekniske installasjoner) Bygg trappes etter terreng:
 P4: Ok + 134, P5 Ok + 137
 Parkeringsdekning: Leilighets- blokkbygg: 1,0 p-plass pr boenhet, 0 (null) p-plass for gjester.
3. Fløterhagan/Rebakken (gnr/bnr (46/325 + 46/275 og 45/36). Sudrheimgruppen uttaler at område er foreslått tatt inn som boligformål i områdeplan for
Sørumsand Sentrum. Område gnr 45/ bnr 46 grenser til øvrige område og er i områdeplan for Sørumsand Sentrum pr dags dato ikke tatt inn i planen.
Sudrheimgruppen uttaler at de ønsker at dette område blir tatt inn i planen med boligformål (alle områder: 46/325 + 46/275 og 45/36). Sudrheimgruppen
skriver at området ligger særdeles nært stasjon og sentrum, og bør benyttes til boligformål, ref nasjonale føringer for sentrumsutvikling, SNU og Sørum
Næringsråd Det skrives videre at en bebyggelse vil påvirke svært få naboer og at eiendommene ønskes regulert til formålet av eier. Sudrheimgruppen
skriver at område bes tatt inn i områdeplan for Sørumsand Sentrum til boligformål med følgende førende planbestemmelser:


BYA: 50%
MUA: 25 m2 pr leilighet



19.
20.
Skrivervegen
boligsameie v/ Bendik
Ekseth
30.4.15
Tverrvegen 2 og 4 BRL
v/ P.A. Ruud,
Birgit Aastad, Astrid
Husum, Eva Løfsgaard,
Kjell …, Ri Ri…, ElseKarin Sundby, Århild
Åsum, Tor Åsum,
Astrid Teie, Astrid
Østberg, Mette Ruud,
29.4.15
Rune og Turid Gjelsvik
30.4.15
Høyde: 5. etasjer (P1-P5)
Start P1: Ok + 115 (PU 1 og PU2 under bakke)
Tak P5: Ok + 138 (med tillegg for tekniske installasjoner)
 Parkeringsdekning: Leilighets- blokkbygg: 1,2 p-plass pr boenhet, 0,1 (p-plass for gjester)
Gjelder felt BBB4:
Bygningshøyde
Mener maks byggehøyde bør være 3 etasjer, og at garasjeanlegg må legges under bakken. Det er lagt opp til for stor utbyggingsgrad og for tett utbygging,
som vil gi dårlige solforhold på Skrivergården.
Parkering
Det må settes av tilstrekkelig med parkeringsplasser i nær tilknytning til Sørumsand vgs.
Vernet område
Mener utbygging av BBB4 må sees i sammenheng Skrivergården og tilhørende park og sikre adkomsten til Glomma fra Vestbyveien. Utbygging av BBB4 må
ikke stenge adkomst til Glomma fra Vestbyveien. Området kunne vært en grønn lunge som binder sammen Idrettsparken og Glomma.
Utforming
Mener utbygging må sees i sammenheng med stilen på Skrivergården.
Generelt
Mener at Noractorområdet og Orderudjordet må bygges ut før det tillates bygging der det er eneboliger i dag. Mener at områdeplanen må legge føringer på
hvilke rekkefølge prosjekter skal bygges ut. Det er unødvendig å begrense bygningshøyde på Noractorområdet, da det er får naboer og kan dekke behovet
for leiligheter. Mener det er feil å bygge tettere i sentrum enn i Noractorområdet.
Forslag til planbestemmelser
Mener at alle bygg som skal ha parkeringskjeller må bygge dem under bakkenivå. Blokkbebyggelse som grenser til småhusbebyggelse kan ikke være høyere
enn 9 meter over terrenget. Bygg som bygges i nærheten av handelssentrum må bygges med 1,5 parkeringsplasser per boenhet.
Trafikale forhold
Det skrives at sentrumsområdet er sterkt belastet med biler i dag og at denne situasjonen forverres med bygging av ny Glommakrysning på Fetsund. Det
skrives at denne store utbyggingen vil føre til økt trafikk fra ellers i Sørum og fra andre kommuner. Det bes om at Statens vegvesens innspill tillegges stor
vekt. Uttalelsen beskriver at planene for Sørumsand stasjon er uklare og hverken parkerings- eller rutetilbud ikke er dimensjonert for et økt passasjerantall.
Parkering
Det menes at sentrum må dimensjoneres for at bilen skal fortsetter å være det viktigste transportmiddelet. Det skrives at parkeringsnormen for bolig (1,2 pplass) er for liten og at det må avsettes nok parkeringsareal for nærings- og kontorlokaler. Det beskrives at beboerne i borettslaget opplever at dagens
parkeringsareal ikke er tilstrekkelig.
Høyder og lysforhold
Det skrives at det ikke er ønskelig at ny bebyggelse skal overskride dagens byggehøyder på Fokusgården og Tverrvegen BRL. Byggehøyder over dagens
høyder vil føre til at noen av beboerne i Tverrvegen BRL vil miste tilgangen på lys. Det menes at dette vil gi et estetisk bedre inntrykk hvis byggehøydene er
like og ingen vil bli «bygget inn». I tillegg ønskes det at eneboligbebyggelse hensyntas med nedtrapping og avstander.
Forutsigbarhet – utbyggingsområder og utbyggingstakt
Det stilles spørsmålstegn på hvordan kommunens administrasjon arbeider aktivt med enkeltprosjekter innenfor områdeplanen før denne er vedtatt.
Det skrives at det er en økende interesse fra utbyggere til å utvikle i Sørumsand og at det er penger å tjene på dette. Det menes at Sørumsand ikke er tjent
med denne utviklingen. Det vises til at mange prosjekter kommer samtidig og dette kan ha konsekvenser for salg av leilighetene. Det utrykkes bekymring
21.
Sletta Vel a og b
30.4.15
over om Sørumsand kommer til å være en uferdig byggeplass i mange år fremover.
Det skrives at kommunen må lage en klar og tydelig plan for en eventuell utbygging som er klar for beboerne og tomteeiere. Slik det oppfattes kan mange
prosjekter startes opp samtidig uavhengig av hverandre. Det skrives at kommunen ikke bør la seg presse av utbyggere som presenterer deres tegninger og
høyder som det eneste gjennomførbare.
Uttalelsen avslutter med at det er beboerne og deres stolthet over Sørumsand som er stedets fundament, ikke nye høye bygg som begrenser livskvaliteten
til de som allerede bor på Sørumsand.
Utbyggingsrekkefølge
Mener Noractorområdet og Orderudjordet må bygges ut før det gis tillatelse til bygging der det er eneboliger i dag.
Mener at områdeplanen må legge føringer på hvilke rekkefølge prosjekter skal bygges ut.
Mener at man ikke bør bygge ut like mange blokker som i forslaget før man vet med mer sikkerhet at det er behov. Mener man ser for blindt på prognoser
fra SSB om befolkningsvekst. Mener utvikling på Sørumsand bør skje på områder som ikke er bebodd i dag, da tar man vare på identiteten og kvalitetene til
Sørumsand. Det er et problem at rushtidstogene er fulle, og kan bli et problem med den forventede veksten. Det er ingen konkrete planer for
Kongsvingerbanen og derfor ikke fornuftig å omregulere småhusbebyggelsen.
Fradeling på Sletta
Mener fradeling bør være tillatt på Sletta der tomtestørrelsen er over 1200 kvm. Ifølge deres undersøkelser vil det da bli maksimalt 6 fradelinger.
Konsekvensene ved å forby fradeling er store for familiene det gjelder, da de får store verditap.
Garasje - %BYA
Mener at planbestemmelse 3.1.2 bør fjernes for Sletta.
Noractorområdet
Det er unødvendig å begrense bygningshøyde på Noractorområdet, da det er får naboer og kan dekke behovet for leiligheter. Mener det er feil å bygge
tettere i sentrum enn i Noractorområdet.
Grønne lunger
Er fornøyd med parken som planlegges ved Sletta 12 og at det bevares noe grøntareal ved rådhuset. Ønsker at grøntarealet ved rådhuset økes.
Fynsodden
Mener at det bør være sti rundt Fynsodden. Mener en promenade vil ødelegge stedets karakter da det nå er et nesten villmarkspreget område, og vil kreve
store naturinngrep. Nevner rødlistede arter i området og mudderbankene i området som viktige, og finner det underlig at dette ikke er kommentert i
planprogrammet. En promenade bør gå fra Kuskerudnebben til Bingsfoss ungdomsskole, men ikke fra Lenseberget til Langskjæret.
Gangforbindelse SGG7
Sletta vel mener gangforbindelsen SGG7 må fjernes fra planen fordi:
den krysser bakgården til Sørumsand vgs med varelevering, renovasjonsbiler og parkering
transport til og fra skolen går over her
det er store muligheter for at gangforbindelsen vil kreve ekspropriasjon av tomten til Glombuveien 9
bratt terreng fra Sletta til turveien langs Glomma vil medføre massiv konstruksjon, vil ikke ha betongjungel i den mest attraktive delen av
Sørumsand
1,5 meter bred tomt ikke er nok for en universell utformet gangveg
bakgården til skolen er direkte trafikkfarlig da mekanisk linje holder til der
Foreslår å lede gang/sykkeltrafikken fra Kuskerudområdet via skolealléen ned mellom gamle og nye del av skolen, under ”gangbroen”, og videre ned
skråningen på vestsiden av luftinntaket til skolen.
Seksjonssameiet
22. Vestby Nord
30.4.15
23.
Grethe Bjørnstad
17.04.15
24.
Geir Harald Ingvaldsen
15.04.15
Mette Østby
25. 14.04.15
Grusdekket – GF1 – GF6
Mener turvegen langs Glomma må beholde grusdekke, og at det finnes eksempler på universelt utformet gangveger med grusdekke.
Forslag til planbestemmelser
Mener alle nye leilighetsbygg må ha parkeringskjeller under bakkenivå. Blokkbebyggelse må være minimum 7 meter fra småhusbebyggelse, og maksimum 9
meter høye. Må være absolutt krav at koten som settes for bakkenivå for blokkbebyggelse skal være på samme kote som omliggende terreng. Bygg i
nærheten av handelssentrum må ha 1,5 parkeringsplasser per boenhet. Mener blokker må ha krav til et variert utvalg av leilighetstyper.
Sameiet har følgende kommentarer:
1. Estetikk og bygningsstørrelse
Det skrives at bygging i det som nå er friområde ved Rebakken (BBB5) vil vesentlig forringe de eksisterende naturomgivelser for de som bor i Vestby nord.
Det som nå er usjenerte uteplasser i Fløterhakan vil få direkte innsyn.
2. Leke- og uteoppholdsareal
Det skrives at brattheten i området gjør at området er svært egnet som akebakke og er en kvalitet ved området. Det skrives at området generelt fungere
som leke- og uteplass for barna som bor i området. Ved utbygging av BBB5 går dette tapt i sin helhet.
3. Gangvegen mot Glomma
Det menes at utbygging vil redusere kvaliteten på gangvegen ned til Glomma. Det skrives at siden gangvegen ikke er med som tiltak i
gjennomføringsmodellen for fellesfinansiering er det grunn til å tro at kvaliteten på gangvegen vil forringes ytterligere.
4. Parkeringsarealer
Det skrives at parkeringsplassen som tilhører boligsameiet ofte blir benyttet av naboer rundt. Det menes at siden området er bratt og det kan være
vanskelig å komme ned til planområdet på vinterstid vil boligsameiets parkeringsareal brukes som et alternativ og at dette ikke er ønskelig.
5. Vegetasjon, sol- og siktforhold
Det skrives at solforholdene for husrekken som vender mot BBB5 ikke er de beste i dagens situasjon og at utbygging av blokker vil redusere morgensolen
dramatisk for denne husrekken. Det skrives at utsikten mot Glomma er en stor verdi for beboerne i Sameiet. Kommunen eier i dag skråningen og
gangvegen. Boligsameiet ønsker at dette også er en del av fellesfinansieringen av tiltak.
Grunneier Industriveien 21.
Ønsker å bygge eneboliger på egen tomt. Ønsker området (BBB7) opprettholdt for åpen småhusbebyggelse.
Vurderer at planforslaget har en slagside mot utbyggeres ønsker om en vekst som ikke tar hensyn til den enkelte beboer, men mer rettet mot inntjening på
investerte midler.
Skal målet om et attraktivt tettsted oppnås, må en åpne for at plassen utnyttes på en god måte med åpne plasser der det – også i sentrum – er luft mellom
boenhetene og næringssentrene. Møteplassene og parkene er viktige områder for de som skal bo og arbeide i nærmiljøet.
Bør stilles krav til solforhold og egen uteplass for beboerne. Nye prosjekter for bebyggelse må ta hensyn til allerede eksisterende bebyggelse.
En utbygging av legesenteret (BS2) som foreslått vil være ødeleggende for både BS3 Fokussenterets nærmiljø i boligdel og også for alle beboerne i Remagården med leiligheter mot vest – mht sol og innsyn. Foreslår et åpnet gatetun i sted for nybygg på tomten til legesenteret.
Planen må inneholde flere åpne plasser i sentrum – flere små grønne lunger er viktig for sentrum.
Spørsmål om konsekvenser for egen eiendom; Industrivegen 15, gnr 41 bnr 26 (BBB7)
(besvart pr telefon)
Grunneier Fagerlivegen 33/BFS10.
Protesterer mot krav til bevaring i Fagerlivegen (BFS10). En stor del av felt BFS10 er vesentlig endret fra sitt opprinnelige estetiske uttrykk. Egen bolig er
totalt forandret fra sin opprinnelige form etter flere runder med renovering og ombygging i perioden 1992-2003. Uthuset ble revet i 1993 og erstattet av
en moderne garasje.
26.
Kjell Bergland
10.04.15
27.
Nina Tyskerud
09.04.15
28.
Nina Tyskerud
14.04.15/10.12.13
29.
Marita Isaksen
Wangberg
09.04.15
30.
Katrine Sennerud
07.04.15
31.
Torfinn Mørkved
m.fl.
26.4.15
Høyst urimelig med deleforbud. Har tidligere kjøpt tilleggsareal fra Sørum kommune, bla for å ha mulighet til å skille ut en tomt. Ikke bare synes det
urimelig at kommunen trekker tilbake denne muligheten, men det blir ytterligere forverret ved at man skal bevare en tomtestørrelse som faktisk ikke
representerer området slik det opprinnelig var.
Uhensiktsmessig å verne området (BFS10) og urimelig å legge begrensninger på fornuftig fortetning og modernisering i det aktuelle feltet, idet det i svært
liten grad finnes arkitektoniske og kulturhistorisk verneverdig bebyggelse og ikke lenger eksisterer et slikt miljø.
Sørumsand bør ikke fortettes med blokker. Nye leiligheter bør bygges lenger unna sentrum og på steder der blokkene ikke «ødelegger» for de som allerede
bor der. Egebergkvartalet bør ferdigstilles før andre prosjekter som Linjekvartalet settes i gang. Savner et hyggelig sentrum med møtesteder, uteservering
om sommeren og et bedre utvalg av butikker.
Ønsker å bli boende på Sletta – er tredje generasjon i huset. Ønsker ikke blokker mellom Sørumsandvegen og Sletta – innsyn og fall i eiendomsverdi.
32.
33.
Korrektur SKT, epost
27.04.15
Geir Apeland
27.04.15
Epost 13.04.15 og etterspør eget innspill datert 10.12.13, finner det ikke i dokumentoversikt – ber om oppdatering.
Bevar hundremeterskogene!
Isaksen Wangberg skriver at Sørum er en attraktiv kommune for småbarnsfamilier bl.a. grunnet tilgangen til naturen og større lekeområder. Viser til
betydningen av nærfriluftsliv og grønne lekeområder. Hun viser til at «hundremeterskogen» og det grønne området i Vestbyfeltet (BBB5) ble bevart i 2011.
Ønsker BBB5 opprettholdt som grøntområde – akebakke og tumleplass. Isaksen Wangberg mener at det er selvmotsigende å fjerne hundremeterskoger
når barn- og unges oppvekstmiljø er prioritert i kommuneplanen på høring.
Sennerud skriver at hun har vært positiv til prosess rundt utbygging av sentrum. Men hun opplever det som «useriøst» at det har vært både tegnet hotell
på hennes eiendom og huset fjernet i forslagene som kom ut av parallelloppdraget til at innbyggerne på Kommunesletta nå «straffes» med 16% BYA i
planforslaget som nå foreligger. Hun protesterer på det sterkeste over en slik behandling og spør om kommunen tar inn over seg at det dreier seg om folks
hus, hjem og investeringer?
Skriver på vegne at innbyggerne i Peder Westbys veg 1, 3, og 5. Ønsker ikke utbygging på BBB5. Det skrives at de ble fortalt av kommunen da de kjøpte
bolig for noen år siden at det var lite sannsynlig at området skulle noen gang bebygges. Mørkved beskriver at hvis det bygges terrasseleiligheter på
området vil utsikten deres bli forringet og at friområdet brukes av både voksne og barn. Han ønsker at dette området som er en viktig del av nærområdet
forblir ubebygget.
Han skriver også at inn- og utkjørsel av tomten vil være utfordrende i fht. at den er svært bratt. Mørkved oppfordrer kommunen til å sette innbyggerne
som første prioritet og utbyggere som andre prioritet.
Avtalt møte 06.05.
Apeland bestrider «større forutsigbarhet for innbyggere» og hevder at planforslaget gjør det motsatte, at det skaper uro og usikkerhet. Han skriver at
kommunen må huske hva han mener er en av sine viktigste oppgaver som er å sørge for gode, trygge bomiljøer.
Apeland mener at befolkningsveksten må styres slik at trygge lokalsamfunn og bomiljøer opprettholdes. Han bestrider nasjonale føringer om fortetting i
eksisterende boligområder.
Det skrives at planforslaget bryter med dagens enhetlige bomiljø og reguleringsplaner. Han skriver at konsekvensen blir oppstykkede miljøer som endres
av dominerende nye bygg som ikke harmonerer med eksisterende bebyggelse.
Han skriver at selv om han forstår at planforslaget ikke er en fasit eller gjennomføringsplan så beskriver planforslaget en ønsket utviklingsretning på tvers
av hva innbyggerne selv ønsker.
Apeland stiller spørsmålstegn ved hvordan kvalitetsheving av grøntarealer kan veie opp for at 18 daa grøntareal forslås regulert til bebyggbart formål. Han
vil opprettholde eksisterende småhusbebyggelse med grønne «lunger» og godt bomiljø. Apeland mener at omregulering av Sletta 12 til park ikke forsvarer
nedbygging av grøntareal på Vestby. Foreslår krav til frittliggende småhus med %BYA=25% og maks møne 8m for BKS1-4.
34.
Haakon Ingvaldsen
15.04.15
35.
Kjell Petter Myhren
28.04.15
36.
Mona Kristin
Rognlien og Kjell
Petter Myhren
28.04.15
Oppfordrer politikerne til å stå i mot presset om fortetting. Ber om at planen tar vare på beboernes behov – fortetting handler om fornuftig arealbruk av
tilgjengelige arealer, og ikke rasering av eksisterende bomiljøer.
Ingvaldsen skriver at hans inntrykk av planforslaget er at sentrum skal bli et lukket område, en «steinørken» og han kan ikke se at område kan by på
kvaliteter for de som skal bosette seg der. Ingvaldsen skriver at forsiktig fortetting i Sørumsand er mulig men i mindre utstrekning og befolkningsantall. Han
ber kommunen se lengre enn private aktørers ønske om å bygge.
Ingvaldsen mener at tomten med legesenteret i sentrum bør vurderes til noe annet en blokk. Han viser til at åpne plasser har stor betydning i andre byer
og steder. Han oppfordrer kommunens politikere til å vedta en sentrumsplan der eksisterende bomiljøer også står i fokus.
Myren mener at planforslaget har store usikkerhetsmomenter knyttet til strategi og gjennomføringsevne og at dette vil skape usikkerhet og grunnlag for
feiltolkninger i lang tid. Han mener at planforslaget fremstår som et dårlig styringsverktøy med for lang tidshorisont. Han mener at alle eksisterende
boligområder bør tas ut av planen og styre veksten mot områder som ikke er bebygget.
Myren stiller spørsmålstegn om hvorvidt det er begått saksbehandlingsfeil i prosessen siden han ikke har vært klar over at hans eiendom har vært berørt
av planarbeidet før planforslaget ble lagt på høring.
Uttalelsen er svært omfattende og blir oppsummert i korte trekk. Det vises til vedlegg x for skisser:
1. Det menes at planforslaget har for lang tidshorisont, utover andre planer lokalt som kommuneplanen og nasjonalt.
2. Rognlien og Myhren mener at det er for lite forankring i andre planer. Det vises til utredningsarbeid i forbindelse med planarbeidet som DIVE-analysen
(NIKU mars 2014), trafikkanalysen (Rambøll juli 2014), den geotekniske vurderingen (Pöyry nov 2013), Nasjonal gåstrategi (Statens vegvesen 2012), og
forslag til kommunedelplan for forebygging og folkehelse, Sørum kommune og at ingen av vurderingen kommer klart nok frem i planen.
3. Det vises til at planforslaget i noen felter legger begrensninger på tomtedeling og eplehagefortetting. Dette tolkes som at det tilrettelegges for større
utbygginger som krever store investeringer. Rognlien og Myhren skriver at grunneiere ikke vil ta vare på boligene sine fordi det er knyttet usikkerhet til om
utbygging kan skje og skriver at det er grunn til å tro at store deler av sentrum forfaller over en periode før utbygging.
4. Rognlien og Myhren skriver at allerede bebygde felt bør tas ut av planen. De mener at det er knyttet for stor usikkerhet til hvorvidt de ubebygde
områdene innenfor planavgrensningen blir utbygget først. Det skrives at det bør bygges ut sentrumsnære områder som er ubebygde først og gjøres
analyser på hvorvidt idrettsparken har behov for arealet de disponerer eller eventuelt kan flyttes lengre ut. Rognlien og Myhren mener at det vil være en
fordel for utbygging hvis det fokuseres på ubebygde tomter i fht. tomt-erverv og utbyggingsfart.
Legge inn skisse?
5.Rognlien og Myhren viser til at det foregår boligutbygging nabokommuner og at Sørumsand sannsynligvis er i en konkurranse med dem. De spør hva
slags boliger Sørumsand kan tilby og skriver at planforslaget ikke inneholder en vurdering av markedspotensialet for ulike boligtyper.
6. Rognlien og Myhren mener at planens avgrensning bør reduseres til å omfatte vedlagt skisse.
37.
Flere innbyggere i
BBB1, BBB6, BBB7,
BBB8 og BKB6feltene
30.1.15
7. Rognlien og Myhren mener at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om at arbeid med områdeplanen pågår. De mener at informasjonen som har
kommet ikke har kommunisert tydelig nok at de som grunneiere vil bli berørt. Rognlien og Myhren stiller spørsmålstegn om hvorvidt dette er en
saksbehandlingsfeil.
8. Det skrives at det er knyttet stor usikkerhet til gjennomføring av planen. Rognlien og Myhren mener at planen sier lite om hvor og hvordan
rekkefølgekravene skal oppfylles. I tillegg mener de at planen bør si mer om hvordan forsterkninger av infrastruktur som strøm og vann skal møtes.
Det skrives at planforslaget er svært vagt formulert i fht. utbyggingstakt og lokalisering. Dette medfører stor usikkerhet for grunneierne i fht. hvordan de
skal forholde seg til planen med tanke på vedlikehold og drift av egne eiendommer.
Høringsinnspillet er fra:
Are Stenås
Gro Bakseter
Vigleik Haug
John Magnus Juliussen
May Berit Glan
Knut Olav Hageberg
Cecilie Solhaug
Monica Stenås
Kristin K. Haug
Grethe Bjørnstad
Kathrine Lysaker
Audun Skau Hansen
Laila Moe Sjøvold
John Arne Lysaker
Kine Alice Gulbrandsen
Per Ivar Flatla
Knut Oskar Nilsen
Kieu Thi Diem Nguyen
Gerd Rønsen
Per Olsen
Solveig Haagenrud
Iren Haagenrud
Anita Seth
Dag Hauer
Iren Nicolaysen
Lasse-Henning Engen
Kari Wiklem
Solveig Skog Fallet
Tone Engen
Mari Skattum Burhol
Gunnar Fallet
Siw H. Lie
Gudrun Michelsen
Benny Madsen
Karianne Moe Tørum
Pål Michelsen
Anne-Wise Hammer
Richard Quinn
Amina Aliassi
Alice Hellebø
Turid Lund
Azim Aliassi
Aase Ingemann-Petersen Monica Lunder Westbye Kjell Hermann
Hilde IngemannBettina Fossberg
Jan Petter Haugstad
Petersen
Ann-Kristin B.
Svein Erik Olsen
Henrietta Pontini
Thorsdotter
Bjørn Vestby
Terje M. Svendsen
Jon Arne Wanvik
Thor Bråten
Bjørg Bredesen
Jan Bjørknes
Kari Bråten
Jan Borgen
Martha Bjørknes
Målfrid Bjørndal
Stine Brubak
Ellen Fonneløp
Jan M. Bjørndal
Mille Borgen
Kjell Petter Myhren
Ivan Larsen
Dorthe Borgen
Mona Kristin Rognlien
Stephan B. Pedersen
Jesper Borgen
Hanne Ringstad
Borgny Østnor
Inge O. Seth
Bredo Håkonsen
Uttalelsen er delt i tre tema:
I Konsekvensutredningen
Det skrives at konsekvensutredningen oppfattes som unyansert, subjektiv og mangelfull at den ikke er egnet som grunnlag for politisk beslutningsprosess.
Det menes at konsekvensutredningen gir et uriktig bilde og fokuserer på det positive. Det bes om en ny konsekvensutredning hvor følgende er spesielt
vektlagt og vurdert:
Stedsidentitet – Det skrives at viktigheten av småhusbebyggelsen for Sørumsands identitet er ignorert og det stilles spørsmålstegn ved konklusjonen ved at
tilrettelegging for blokker i eksisterende boligområde kan være en positiv konsekvens.
Grønnstruktur – Det skrives at tilgjengeligheten til grøntområdene langs Glomma allerede er god og at videre opparbeidelse av gangvegen langs Glomma
vil forringe og ikke forbedre kvalitetene på planområdets «siste villmark». Det menes at mange brukere setter pris på at området er uberørt. Det skrives at
selv om Sletta 12 forslås regulert til park og at dette er vurdert i konsekvensutredningen som positivt settes det spørsmålstegn ved at åpningen for
nedbygging av mer enn 50 hager ikke tillegges mer vekt.
Naturmangfold – Det stilles spørsmålstegn ved at konsekvensutredningen vurderer at å legge press på sjeldne og sårbare lokaliseringer innenfor
planavgrensningen isolert sett er negativt men at tilrettelegging i dette området vil kunne spare områder utenfor. Det menes at dette ikke kan sees i
sammenheng og at man ikke kan «slå mynt på luftige spekulasjoner» om områder utenfor planavgrensningen.
Landskap – Det menes at det er feil at mulighet for høyere bygging har konsekvenser for landskapet.
Lokalklima, sol og skygge – Det stilles spørsmålstegn ved tiltakene som skal veie opp for negative konsekvenser for temaet.
Barn og unges interesser – Det stilles spørsmålstegn ved vurderingen om at fortetting som åpner for nedbygging av hager skal ha en positiv konsekvens for
barn og unge i Sørumsand. Det skrives også at det ikke er dokumentert at større skoler gir et bedre undervisningstilbud. Det menes at det er rimelig og
anta at ved transformasjon fra enebolig til blokker vil barn og unge fortrenges fra sentrum til fordel for den eldre kjøpergruppe som vanligvis kjøper
leiligheter i Sørumsand.
Folkehelse – Det menes at fordi konsekvensutredningen ikke vurderer belastningen innbyggerne opplever som et resultat av planforslaget at vurderingen
om at planforslaget gir en stor forbedring for folkehelsen er konklusjonen lite troverdig.
Estetikk og byggeskikk – Det menes at siden eventuell bygging i boligområdene vil skje over lang tid som kan resultere i blandingsbebyggelse vil dette
vanskelig ha de samme estetiske kvalitetene som områdene som er bebygget i dag. Det stilles derfor spørsmålstegn til hvordan vurderingskalkylen kan gå i
pluss.
Handel, næring og tjenestebehov – Det skrives at konsekvensutredningen ikke vurderer konsekvensene for et økt tjenestetilbud som barnehager, skoler,
helse- og omsorgstjenester, offentlig transport m.m. Det stilles spørsmål til vurderingen om at konsekvensene er en stor forbedring av dagens situasjon.
Trafikk – Det menes at planforslaget viser lite samsvar mellom befolkningsvekst og økt press på vei- og transportnett. Det refereres til at
konsekvensutredningen også tar med forutsetningen av en omkjøringsveg og ved at utbygging konsentreres i Sørumsand vil dette spare andre deler av
kommunen for utbygging som irrelevant. Det menes at hvis kollektivnettverket ikke bygges ut i samme takt som befolkningsveksten i Sørumsand vil dette
legge økt press på vegnettverket i form av pendlertrafikk.
II Planprosessen
Det menes at det har vært store forskjeller på hvordan innbyggere på Sørumsand har fått være med i prosessen frem til et planforslag ble lagt til offentlig
ettersyn. Det bes derfor om at planforslaget trekkes tilbake og legges frem igjen etter en medvirkningsprosess der alle har fått delta på lik linje. Alternativt
bes det om at planavgrensningen innskrenkes til Skrivervegen i vest, jernbanen i sør og skillet mellom Bingsfoss ungdomsskole og Bekkefaret i øst.
Det begrunnes at innbyggerne på Sørumsand har hatt ulikt utgangspunkt fordi det har vært annen fokus på handelssentrum og Kommunesletta gjennom
parallelloppdrag og pressedekning. Det skrives at selv om det har vært svært ulikt engasjement fra innbyggerne fra de forskjellige boligområdene har ikke
kommunen tatt initiativ til flere informasjonsmøter for å sikre at alle innenfor planavgrensningen er tilstrekkelig informert.
Det skrives at kommunen har feilaktig tolket mangelen på innspill som at det ikke har vært motvilje mot utvikling i boligområdene. Videre at fordelingen av
utnyttelsesgraden innenfor planavgrensningen ble påvirket av at planen ikke foreslår utvikling på Kommunesletta.
Det skrives at det har vært ulikt utgangspunkt for høringsperioden og at innbyggerne i et område (Kommunesletta) har fått være aktivt med i prosessen
mens planforslaget kom svært overaskende på innbyggerne i de andre områdene. Det menes også at informasjonen som kom i varselsbrevet fra
kommunen var mangelfull og at folk ikke har forstått at dette angår dem.
III Innspill til høringsutkastet
Det skrives at planavgrensningen bør begrenses (se under punkt II). Det foreslås følgende bestemmelse for felt BBB1, BBB6, BBB7, BBB8 og de tre
bolighusene som er innlemmet i BKB6:
For områdene BBB1, BBB6, BBB7, BBB8 og de tre bolighusene som er innlemmet i BKB6 tillates moderat tomtedeling/ fortetting med minimumskrav til
tomtestørrelser 600 m2 for enebolg og 900 m2 for tomannsbolig. Utnyttelsesgraden er på 25 % BYA. Det kan oppføres boliger med gesimshøyde inntil 7
meter og mønehøyde inntil 8 meter. Byggeskikk tilpasses områdets eksisterende trehusbebyggelse.
Det argumenteres med det følgende:
Trehusbebyggelsen er en viktig identitetsbærer for Sørumsand.
Småhusbebyggelsen bidrar til at det er bredde i demografien som bor i Sørumsand.
Småhusbebyggelsen representerer kulturhistoriske og estetiske verdier.
Småhusbebyggelsen representerer miljøer der folk blir boende lengre og derav former og tar del av miljøet.
Hagene som hører til eneboligene bidrar til grøntregnskapet i sentrum.
Det vises til flere alternativer både innenfor og utenfor planavgrensningen der det kan bygges med høyere utnyttelse som:
 Linjekvartalet og Legesenteret
 Noractor-tomten
 Fossumjordet, Orderudjordet og Sørumsand verksted i tillegg til sentrumsnær landbruksjord.
Det vises til følgende som potensiell utfordringer ved foreliggende planforslag:
Ulik behandling kan føre til konflikter mellom innbyggerne i de forskjellige boligområdene.
Hvis boligområdene er regulert til høyere utnyttelse kan dette påvirke boligprisene negativt.
Hvis utviklere gjør oppkjøp av boliger kan disse bli liggende brakk som vil påvirke boligprisene og se skjemmende ut.
Utvikling blir prisgitt de som kjøper og selger, det risikeres at utvikling ikke helhetlig men en blanding av høyt og lavt, gammelt og nytt.
Det vil utvikle seg en usikkerhet og en uforutsigbarhet i bomiljøet der innbyggerne ikke vet hva slags nabolag man har i fremtiden. Dette kan redusere
trivsel og påvirke folkehelsen negativt.
38.
Paal Helge Dramstad
og Steinar Dramstad
30.4.15
Villabebyggelse
P.H. Dramstad og S. Dramstad skriver at de synes det er en dårlig løsning å frede Sletta for så å belaste annen bebyggelse i sentrum som området ved
Industrivegen og Ringvegen mot Bingsfoss. Det skrives at fordi beboerne på Sletta har fått medhold kan man ikke flytte problemet til andre områder som
har samme type bebyggelse og avstand til sentrum. Dramstad og Dramstad mener at områdene bør behandles likt og ha %BYA=25% for at man da får en
mer normal fortetting av villaområdene.
Blokker
Det skrives at antallet blokker som er planlagt er formidabel. Dramstad og Dramstad skriver at erfaringen med blokker er at disse gjerne tiltrekker seg eldre
39.
40.
41.
Morten Svendsen
30.4.15
Per Hannaseth
30.4.15
Kirsti Egeberg
Hannaseth
30.4.15
42.
Tone Kathrine Nilsen
30.4.15
43.
Harald
Gjermundshaug
17.4.15
44.
Brita Maria Hellerud
30.4.15
beboere. De skriver at barnefamilier som flytter til Sørumsand ikke ønsker blokkleilighet men enebolig eller rekkehus og hvis ikke planene endres kan
Sørumsand bli et sted for eldre generasjoner og ikke tilrettelagt for barnefamilier.
Industri
Dramstad og Dramstad stiller spørsmålstegn ved at tung-industrien ønskes beholdt i nærhet til Sørumsand sentrum og hvordan dette skaper trafikkfarlige
situasjoner i områder der familier med små barn bor. De foreslår flere områder i kommunen som de mener er bedre egnet til industrien og oppfordrer til
at det løftes blikket for å se at tiden for tungindustrien i Sørumsand er tilbakelagt. Det skrives at områdene som frigis kan bebygges med blokker. Det
foreslås at blokkbebyggelse som er planlagt på eksisterende bebyggelse kan fjernes og dette vil gi større rom for småhusbebyggelse som er tilrettelagt for
småbarnsfamilier.
Dramstad og Dramstad skriver tilslutt at Sørumsand verksted kan bli et spennende kjøpesenter og industrihallene kan frigi betydelige arealer for
sentrumsnær blokkbebyggelse og at dette vil gi en betydelig miljøgevinst.
Sletta
Det menes at villabebyggelsen på Sletta bør bevares, og at blokker ødelegger naturopplevelsen som skapes av villaer mot Glomma. Mener at
blokkbebyggelse vil stenge, ikke åpne opp, Glomma.
Park
Det ønsker at den grønne plenen mellom fv. 172 og rådhuset tas vare på.
Linjekvartalet
Det menes at Linjekvartalet må senkes med garasjeanlegg under bakkenivå.
Noractorområdet
Det menes at Noractorområdet bør bygges med høyblokker, da det er få naboer og det har sentral beliggenhet.
Utbygging
Det menes at området fra Skibua, Engveien, til trafostasjonen på Lystad bør bygges ut uten å berøre dyrket mark.
Det skrives at Linjekvartalet vil gjøre Tverrveien svært trafikkbelastet. En bør se på muligheten for å knytte sammen Kuskerudvegen med Sletta for å få noe
av trafikken i Kuskerudvegen via Vendom og ut i Sørumsandvegen ved Festiviteten.
Mener at opparbeidelse av Sletta 12 brukes som argument for å omdisponere rådhusparken til tett bebyggelse, og mener at dette ikke vil øke trivselen på
Sørumsand. Rådhusparken er viktig som åpning mot Glomma og som forlengelse av Kuskerudparken og Kuskerudhagen, og er et viktig grønt belte som
kan gjøres attraktivt som møteplass.
Mener forslag til plan må inneholde konkrete planer om utbygging av gangveger mot Blaker. Det er ikke tilfredsstillende at gangveg fra Sørumsand til
Monsrudvegen må vente til utbygging av Fossumjordet, da det allerede er et behov for innbyggerne i Sørumsand. Flere innbyggere vil kunne få nærhet til
Sørumsand, og det blir tryggere om det bygges gang- og sykkelveg langs strekket.
Mener planen ikke gir mulighet for naturlige møteplasser i nærmiljøet. Uten gode møteplasser blir sentrum dødt om kvelden og bokvaliteten forringet.
Mener det vil være ødeleggende for Sørumsand å bygge så tett og «sammenklistret» som forslaget legger opp til. Mener at planforslaget ikke tar inn over
seg trafikale utfordringer. I planen ser det ut som det er vanskelig å finne parkering og kan ikke se parkering for el-biler. Uten parkeringsmuligheter vil
næringsarealene dø ut. Anbefaler politikerne å avvise planen og be om ny plan. Selv om Sørumsand utvikles i bymessig retning så er det det landlige
blandet med nærhet til storbyens arbeidsplasser som gjør stedet aktuelt som boområde.
Om felt BBB5
Området har etablert blandingsskog som skjermer fra Glomma, er levested for fugler og smådyr og er grønt innslag. Mener å åpne for boliger kun gagner
selger. Vestbyveien med avkjøring til Skrivervegen er svært trafikkfarlig. Å bygge ut i lia mellom Toppen og Rebakken går på bekostning av plass, trivsel og
respekt for de som bor der. Området har stor verdi, og brukes til friluftslivsformål.
45.
Karen Maria Løberg
29.4.15
46.
Ewa Vålbekken
29.4.15
47.
Anne-Mette
Tyskerud
30.4.15
48.
Vidar Langberget og
Mari Tanaka
Wasseng 29.4.15
49.
Kathrine og Pål
Brenne 30.4.15
Peder Vestbys vei
Mener vegen ikke skal brukes som avkjørsel til nye eiendommer. Beboere i dag ønsker ikke bebyggelse her og mener naturen har stor verdi slik den er i
dag. Skogen brukes av barn, og mener det er positivt for brukere at det ikke er tilrettelagt uteområde.
Karen Marie Løberg viser til møte og referat fra møte 8. april med innbyggerne i Idrettsvegen. Løberg har ingen innspill til planforslag vedrørende hennes
eiendom Skrivervn. 22, annet enn at hun imøteser mulighetene planen nå gir.
E. Vålbekken skriver at hun stiller spørsmål med hvorfor kommunen er opptatt av å ødelegge småhus bebyggelsen i Sørumsand og ønsker å bygge blokker.
Vålbekken presiserer at det nettopp er småhusbebyggelsen som gjorde at folk flyttet til Sørumsand i utgangspunktet. Vålbekken undres over hva som har
skjedd med den gode kommunen å bo i. Vålbekken uttaler at blokker vil ødelegge det gode miljøet og sperre for utsikten. Innskriver blir skuffet, fortvilet,
frustrert, redd og sint av planforslaget. Vålbekken utaler videre at dette er følelser som mange på Sørumsand deler og at det dermed er desto viktigere at
kommunen tar dette til etterretning.
Mener det er viktig at tiden fremover ikke blir en periode preget av oppkjøp av tomter og enebolig, med følgende tilfeldig oppføring av blokker – dette vil
skape mistrivsel.
Utbyggingsrekkefølge
Mener Hele Ekebergkvartalet bør ferdigstilles før andre prosjekter starter. Fossumjordet og Orderudjordet bør bygges ut først.
Ny bebyggelse
Det bør ikke bygges en rekke blokker mellom Sletta og Sørumsandvegen, dette vil ikke være helhetlig eller estetisk. Mener at ny bebyggelse ikke bør ha
anledning til å skape dårligere solforhold for eksisterende boliger.
Mener byggehøyden på Noractorområdet bør være høyere, da de ikke vil sjenere.
Fynsodden
Mener promenaden må begrenses til områder der det allerede er veg. Mener det er et rikt fuge- og dyreliv fra Bingsfoss til Fynsodden nettopp fordi det
ikke er opparbeidet gangveg.
V. Langberget og M.T. Wasseng uttaler at grusdekket på elvepromenaden langs Glomma GF1 – GF6, må bevares. Elvepromenaden er veldig mye brukt av
både turgåere og joggere.
De uttaler at for mange innbyggerne i sentrum er turveien langs Glomma eneste ikke-asfalterte gangvei i flere kilometers avstand. Langberg og Wasseng
uttaler videre at hvis denne fjernes vil det skape mye ekstra biltrafikk til områder uten asfaltdekke, og at asfalt er også et mye hardere dekke som lett fører
til slitasjeskader ved jogging.
Generelt
Mener at forslaget har et betydelig demokratisk og utredningsmessig problem. Mener at innbyggernes forslag og synspunkter i liten grad har blitt tatt med
i forslaget, og at innbyggerne ikke ønsker omfanget og utformingen. Det villmarkspregede område på Fynsodden har ikke blitt tatt hensyn til. Mener
utredningen av konsekvenser er mangelfull, fraværende og misvisende. Trekker frem et eksempel om grønnstruktur og helse fra områdeplanen, og mener
at forslaget utraderer en mengde grønnstruktur og fjerner verdifulle rekreasjonsområder langs Glomma. Mener også at forslaget legger opp til fortetting
med blokk, som øker trafikk, kø og forurensning, som ikke vektlegges i forhold til helse. Mener at forslaget må sendes tilbake og omarbeides til en plan
som tar hensyn til innbyggernes oppfatninger og dokumentere konsekvenser.
Gangveg
Ønsker ikke 3 meters asfaltert gangvei rundt Fynsodden til Bingsfoss. Mener dette vil kreve store naturinngrep og ødelegge for dyreliv og forringe området
for rekreasjon. Mener forslaget overser rødlistede planter i området og mudderbankenes verdi, og at dette er veldig kostbart. Er positive til gangveg fra
båthavnene til ungdomsskolen.
Utbyggingsrekkefølge
50.
Aina Zuidema
30.4.15
51.
Torunn Korneliussen
29.4.15
52.
Mette Østby Solhaug
29.4.15
53.
Sissel Svendsen
29.4.15
Mener blokkbebyggelse bør bygges hvor det ikke er villabebyggelse før utbygging i områder med småhusbebyggelse. Noractorområdet og Orderudjordet
bør bygges ut først, og at det bør være høyere utnyttelse på Fossumjordet.
Prioritert rekkefølge av blokkbebyggelse
Mener vedtatte prosjekter må bygge ut før neste prosjekt tillates, og at konkurrerende prosjekter kan føre til halvferdige prosjekter.
Bygghøyde
Bygghøyde kan ikke overstige 4 etasjer i BS1-4. Høydene i Noractorområdet, Orderudjordet og Rådhustomta kan være høyere.
Parkeringskjeller
Nye leilighetsbygg i Sørumsand sentrum må ha parkeringskjeller under bakkenivå.
Blokkbebyggelse
Blokkbebyggelse mot småhusbebyggelse må være minimum 7 meter, og maks 9 meter høye. Kote for bakkenivå må settes etter omliggende terreng.
Mener at det må være 1,5 parkeringsplasser per boenhet for blokker, og at blokker på Sørumsand må ha krav til variert utvalg av leilighetstyper.
A. Zuidema Ønsker å komme med et innlegg ang. Friområdet ved Rebakken. Hun uttaler at området er vurdert å ha liten verdi som uteområde grunnet
bratt terreng. Dette området foreslås regulert til bolig med høy utnyttelse. A. Zuidema uttaler at dette er det eneste "skogs" området som bla. annet
idrettsparken barnehage og barn i området kan benytte seg av.
Zuiderma mener at lek i naturen gir viktige utfordringer for barns utvikling, spesielt i et samfunn som mye av barns lek er organisert og regelstyrt av andre
enn barna selv. Hun uttaler videre at forskning peker til at mangel på frilek gir barna et dårligere grunnlag senere i livet for å lære seg problemløsning. Hun
mener at terrenget er bratt gir etter min mening gode utfordringer til barns motoriske utvikling, og at tanken bør heller være :Hvordan kan vi gjøre dette
området mer tilgengelig for barnehage og barnefamilier.
Zuiderma viser til at Barnehagenes og skolenes Grønn plan legger vekt på bl.a. natur (biologisk mangfold), fysisk aktivitet, avfall, klima. Barn lærer best ved
å erfare og utforske og det vil da være rart å fjerne muligheten til så mange barnehagebarn å nettopp gjøre dette.
Videre viser Zuidema til at regjeringens folkehelsearbeid peker på at friluftslivet er et viktig tema.
Innskriver uttaler at argumentene for å beholde friområdet er mange og gode og burde gi et godt grunnlag for å velge å beholde dette området og heller
gjøre det mere tilgjengelig ved at man får en lettere adkomst og at man f.eks skilter det slik at folk vet om at det finnes.
T. Korneliussen foreslår at Rådhusparken får grønn farge og status som park, dette for å beholde sammenhengende grønnstruktur fra Kuskerudgården
gjennom Rådhusparken og til Kuskerudparken (tidligere Jentoftparken) ved den videregående skolen. Kommunen bør beholde denne flekken grønn og
beholde rådigheten over den. Korneliussen uttaler at når man kommer til Sørumsand med tog eller buss (kollektivt –som en oppfordrer til), så er dette noe
av det første en ser.
Undertegnede uttaler også at ved å legge opp til høy utnyttelse av eiendommene i sentrum blir det særlig viktig å beholde noen sammenhengende
parkområder. Det skrives videre at disse bør ha elementer for rekreasjon og aktivitet, slik at det kan bli områder med liv og røre store deler av dagen, hele
året. Det bør også være mulighet for utvidet aktivitet under festivaler og markedsdager.
Korneliussen mener at dersom området blir bebygd med f.eks. blokker i 4-5 etasjer, har en gitt fra seg muligheten for å ha en sentral plass for alle
innbyggerne i den framtidige byen vår. Akkurat denne plassen kan man ikke erstatte med arealer andre steder i sentrum.
M.Ø. Solhaug ønsker å dele tomta slik at hennes to barn får hver sin tomt og kan bygge seg hver sin enebolig. Planforslaget foreslår delingsforbud for
industrivegen. M. Ø. Solhaug reagerer på at kommunen skal legge føringer for disponeringen av egen tomt og for størrelse av hus, slik det er foreslått i
planforslaget for Industrivegen.
S. Svendsens viktigste ankepunkt mot områdeplanen er utgangspunktet om at Sørum kommune skal få dobbelt så mange innbyggere i 2040. S. Svendsen
uttaler at det er politikernes ansvar å bygge ut i den grad velgerne deres ønsker. Svensen mener at denne planen legger opp til for sterk vekst.
Generelt
S. Svendsen uttaler at i den grad det skal bygges, må det først bygges på de sentrumsnære områdene som ennå ikke er bebygd f.eks. Noractorområdet og
deler av Orderudjordet etter at Egebergkvartalet er fullt utbygd. S. Svendsen uttaler videre at i de to førstnevnte stedene kan det gjerne bygges åtte til ti
etasjer, siden det ikke vil genere nabobebyggelse i noen retning. Hun skriver også at det gjerne kan bygges høyt på tomta til det nåværende renseanlegget.
TIL KONKLUSJONEN
Pkt. 5.8:
S. Svensen er sterkt imot at området langs Glomma mellom båthavna og Fynsand skal få flere meter bred sti/vei med fast dekke og kantsteiner. Dette på
grunn av at mange turgåere og joggere nettopp setter pris på en gangvei uten asfalt. Innskriver mener at strekningen fra Bingsfoss ungdomsskole til
Fynsand bør bevares som natursti som i dag. Hele strekningen fra båthavna til Fynsand er en av kommunens rike elvestrekninger med tilholdssted for
bever, spesielle fuglearter og verdifulle fiskeplasser. Strekningen er også et viktig kulturminne med Lenseberget og Langskjæret som viktige punkter i
tømmerfløtingsarbeidet. Undertegnede mener at det ikke hører hjemme med tre meters brede gangstier med eller uten asfalt. Jfr 7.2.3 og 4. Svendsen
mener at det likevel er det viktig å forskjønne strekningen og utruste den til mer variert bruk.
Ang. stikkveier fra sentrum til Glomma
S. Svendsen skriver videre at Kartet viser en stikkvei langs østsiden av Videregående skole. Den vil passere «baksiden» av skolen, en lite sjarmerende
fasade med verksteddører, kontainere og mye trafikk av varebiler, lastebiler, drosjer og minibusser til skolen. Hun anbefaler at det heller legges en
adkomst ned skole-alleen, gjennom «undergangen» mellom den gamle og nye delen av skolen og ned på vestsiden av luftinntaket til skolen. Det gir også
mye mindre og dermed bedre høydeforskjell mellom skoleområdet og veien ned til stranda.
Jfr.7.2.7:
S. Svendsen skriver at det ikke er realistisk med 3 meters gangvei, søppeldunker og belysning der det allerede er gata/parkeringsplass og at denne må
flyttes inn på skoleområdet!
Pkt. 5.10. Grønnstruktur og møteplasser.
S. Svendsen mener at Rådhusparken må oppgraderes som park. Stasjonen vil etter all sannsynlighet forbli sentrum i Sørumsand, og det er viktig med en
park der flest treffes og krysser veier. Det skrives at park med mye lys og luft vil gi en langt bedre opplevelse enn en blokk vil gjøre, og hun anbefaler å
gjøre parken til et stoppested i sentrum med lekeapparater, benker og beplantning. Videre mener Svendsen at med dette åpne uterommet, vil også
Kuskerudgården komme mye bedre til sin rett. Kuskerudgården er Sørumsand sentrums fineste hus, og sammen vil den, skoleområdet og en park her gi en
god synergieffekt.
Svendsen mener også at hundremeterbeltet med skog mellom båthavna og Fløterhakan må bevares.
Pkt. 5.12.2 Gang og sykkelveiforbindelser.
Det må bli sykkelvei sammen med gangveien som skal lages under jernbanen. Det vil knytte områdene Bekkedroga/Industriveien/Orderudfeltet bedre til
sentrum.
Div.:
Svendsen ønsker at bibliotek må tilbake til den andre siden av jernbanen.
TIL KONSEKVENSANALYSEN
Svendsen mener at det er i det hele tatt vanskelig å se at dette er en analyse. Det kan ikke være en analyse med pluss og minus i forhold til forskjellen på
dagens Sørumsand og denne områdeplanens Sørumsand. Svendsen mener også at konklusjonene med + og – må være i forhold til en annen tenkt og mer
ambisiøs plan. Positive og negative konsekvenser må jo ses i forhold til dagens bosetning.
Stedsidentitet, kulturminner og kulturmiljøer
Innskriver mener planen er positiv med tanke på bevaring av kulturminner
54.
Jørgen Heier og Mari
Tørnblad
30.4.15
55.
Ellen Fonneløp og
Mari Wiborg-Jenssen
5.5.15
A og b
Svensen mener at utsagnet i planen om at dette er positivt for stedsidentitet, er en påstand uten noe grunnlag. Det er mer naturlig å tro at jo større
forandring av bomiljøene, jo mindre blir stedsidentiteten.
Grønnstruktur
Svendsen mener at planen legger opp til flere innbyggere og samtidig nedbygging av arealer og at det ikke kommer noen nye grøntområder. Det må bety
at det blir mindre grøntareal per innbygger!
Energi og miljø
Svensen mener at det ikke kan ikke være mulig at denne planen gir bedre miljø enn dagens Sørumsand. Flere mennesker betyr uansett mer trafikk.
Barn og unges interesser
Svendsen lurer på hvor minusene ved de hagene som blir borte er i analysen? Svendsen lurer på hvordan denne «analysen» kan si at det er bedre for barn
med fellesarealer enn de private hagene som brukes i dag og som blir borte med denne planen?
Folkehelse
Svendsen stiller spørsmål til hvilken begrunnelse er det for at flere blokker og færre eneboliger med eplehager gir bedre folkehelse? Svendsen mener det
derimot er det veldig negativt for folkehelsa å være usikker på hvor lenge man kan få fortsette å bo i det huset man har bodd i hele livet. Folkehelsa scorer
heller ikke på mer trafikk og at høye blokker legger andre hus i skyggen.
Trafikk
Innskriver uttaler at trafikkforholdene andre steder er irrelevant for denne analysen. Det er åpenbart at enhver utbygging vil gi mer trafikk, noe som må
anses som negativt.
Estetikk
Svendsen skriver at det er vanskelig å se at diverse blokker gir bedre estetikk enn eneboliger velstelte hager fra 50- og 60-tallet.
Heier og Tørnblad skriver at de støtter uttalelsen skrevet av Sletta Vel men ønsker å legge til noen punkter:
Høyde: Det skrives at bygging i høyden i sentrum bør hensynta eneboligene i området. Parkering i hele sentrum må legges under bakkenivå for å redusere
høydemeterne over bakken.
Linjegården: Det skrives at det er positivt at behandling at Linjegården måtte vente. Utbyggere og forhastede slutninger bør ikke styre.
Trafikk og kollektivtransport: Det skrives at hovedfartsåren for trafikk bør legges utenfor sentrum for å unngå gjennomkjøring. Planlegging for at flere skal
kjøre kollektivt bør skje i samarbeid med NSB og jernbaneverket siden kapasitet allerede er sprengt.
Støy: Økt trafikk vil føre til økt støy.
Fortetting/ forgubbing: Det skrives at slik som situasjonen er nå er det mest eldre som kjøper leiligheter og det kan føre til en overvekt av eldre i sentrum.
Det menes at næringslivet og kulturtilbudet må styrkes for å tiltrekke seg andre kjøpergrupper i sentrum. De skriver at i dagens situasjon tviler de på at
noen flytter fra leilighet i Lillestrøm eller Oslo for å bo i leilighet i Sørumsand. De skriver at de har flyttet til Sørumsand fordi
Viser til tidligere innspill til forslag til reguleringsplan for Skrivervegen 18 og forslag til områdeplan for Sørumsand. Opprettholder deres holdning om at
grensen for bymessig fortetting mot vest av sentrum må gå i Skrivervegen. BKB6 og BBB6 skal ikke ha bymessig fortetting, men unntak av eiendommene
mot Sørumsandvegen.
Ønsker ikke den utviklingen som planforslaget legger opp til med opptil 6 etg. Bolig/tjenesteyting og konsentrert småhusbebyggelse opptil 4 etg. for
områdene langs Idrettsvegen, BKB 6 og BBB6. området er rolig villastrøk med tradisjonsrike bebyggelse fra 1916. bebyggelse er en identitetsbærer for
tettstedet og gjør Sørumsand attraktivt. Her er også tre gamle sveitservillaer.
Foreslår fortetting med enebolig eller tomannsbolig for egen tom, og området forøvrig. For Skrivervegen 18 foreslås å åpne for tilsvarende høyder som
Bakerigården, 2 etg. + loft.
De mener det er mulig å bevare trehusbebyggelsen og fortette på Sørumsand. Trekker frem fortetting på Noractor.. Foreslår 4 punkter for å får til dette:
 Ta i bruk områder på Sørsiden av jernbanen
 Bygge på eksisterende parkeringsplasser
 Flytte stasjonen til Noractor.
 Maks høyde på 6 etg.
Påpeker at det ligger en servitutt på eiendom 46/38 med bestemmelse om villamessig bebyggelse. Mener servitutten gjelder for hele nabolaget og vil
hindre bebyggelse planforslaget legger opp til.
56.
Advokat Johnsrud
Skjærstad & Co
v/advokat Knut
Westrum
9.5.2015
57.
Trygve A.T. Svendsen
10.5.15
58.
Armin Shivania og
Soloumeh
Mohammadi,
08.05.15
Advokat Westrum skriver at privatrettslig servitutten etter hans vurdering uten tvil er gyldig. En reguleringsplan tilsidesetter ikke en slik servitutt. Det ligger
også en vegrett om også er gyldig og må respekteres ved en eventuell utbygging.
Advokat Westrum representerer en gruppe berørte innbyggere i felt BBB1, BBB6, BBB7, BBB8 og BKB6. Uttalelsen beskriver strøksservitutten som ligger
tilknyttet Sorenskrivergården og derfor over hele nabolaget. Det skrives at planforslaget strider mot strøksservitutten selv om det skrives at det ikke er
ulovlig å regulere selv om det er motstrid mellom reguleringsformål og en privatrettslig servitutt. Det menes allikevel at kommunen ikke bør regulere med
mindre kommunen selv er villig til å selv ekspropriere servitutten. Det skrives at kommunen må vurdere samfunnsnytten av ekspropriasjon på saklig og
faglig vis. Westrum kommenterer planprosess og medvirkning i fht. plan- og bygningsloven §§ 5-1, 1-1 femte ledd andre punktum og 3-3 tredje ledd. Det
menes at det er store forskjeller på hvordan innbyggere fra forskjellige deler av Sørumsand har fått mulighet til å påvirke og delta.
Eier av Svendsengården som i 1999 ble regulert til bolig/forretning/kontor. Er sterkt i mot planforslaget hvor eiendommen ikke kan benyttes til
forretningsformål. Svendsengården var Sørumsands første næringsbygg og har hatt butikker siden 1894. Vurderer at trafikksituasjonen er ivaretatt ved
direkte innkjøring fra rundkjøringen i Sørumsandveien og god parkering ift. bygningens størrelse. Vurderer at egen forretningsgård ikke utgjør trussel mot
et konsentrert butikkområde, men vil tvert i mot tilby lokaler til de som ikke ønsker å etablere seg i et kjøpesenter.
Eierne skriver at de ønsker en høyere utnyttelse på sin eiendom i Industrivegen1 (gnr.41 bnr.54). De ønsker at % BYA heves til 30%.
-
59.
Sørumsand
Idrettsforening, a,b
og c
28.04.15
Sikre en opprettholdelse av at hele området som er avsatt til idrettslige formål mellom Idrettsparken og det nye renseanlegget på Tangen i fremtiden
også blir avsatt til dette.
Ved en utvikling av området i Idrettsparken, vil det være behov for å gjøre en vurdering av trafikksituasjonen samt parkeringsproblematikk.
Vurdere om noe av kommunens behov for arealer kan samlokaliseres i Idrettsparken.
Det er vedlagt et dokument som sier noe om hvordan SIF ser utvikling av Idrettsparken frem mot 2040, med spesifikke behov drøftet. En samling av
forskjellige lag -, skolenes og kommunens aktiviteter i Idrettsparken vil gi store økonomiske og helsemessige fordeler, der man tar sikte på å involvere alle
aldersgrupper. SIF har derfor invitert bl.a Sørumsand Gymnastikkforening, Bingsfoss Sykkelklubb og Bingen Lenseminneforening til å delta i arbeidet med
videreutviklingen av Idrettsparken og nærområdet. I tillegg har SIF også startet dialog med flere andre aktuelle lag og foreninger som kan finne sin plass i
Idrettsparken i fremtiden.
Forøvrig henvises det til høringssvar fra Sørum Idrettsråd når det gjelder konkrete planer for Idrettsparken.
60.
Elin H. Andersen
04.05.15
Ønsker boplikt innført ved kjøp av eiendom i sentrum av Sørumsand, dette for å unngå at utbyggere kjøper opp og lar eiendom forfalle.