1. No category

Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Sammendrag
1
Forkortelser og definisjoner
3
1 Innledning
1
2 Overordnet ramme for aktiviteten
2
3 Boreplan
3
4 Områdebeskrivelse
5
5 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
6
5.1 Metode for vurdering av kjemikalier
5.2 Oppsummering omsøkte kjemikalier
5.3 Planlagt bruk og utslipp av kjemikalier
5.3.1
5.3.2
5.3.3
5.3.4
Borevæskekjemikalier
Sementeringskjemikalier
Riggkjemikalier
Kjemikalier i lukkede systemer
5.4 Reduksjon av kjemikalieforbruk
5.5 Substitusjon av kjemikalier
6 Andre planlagte utslipp
6.1 Utslipp av utboret kaks til sjø
6.2 Drenasjevann og oljeholdig vann
6.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
6
6
8
8
10
12
14
14
15
16
16
17
17
7 Utslipp til luft
18
8 Behandling av avfall
19
9 Risikoreduksjon
20
9.1 Reduksjon av risiko for større utslipp
9.2 Reduksjon av risiko for mindre utslipp
9.3 Verifikasjonsaktiviter
20
21
21
10 Miljøanalyser og virkemidler for reduksjon av risiko
22
11 Miljørisiko som følge av operasjonen
23
11.1
11.2
11.3
11.4
Generelt om effekter av kaks på koraller
Kartlegging av bunnforhold ved letebrønnen
Effekter av utboret kaks for letebrønnen
Ankerhåndtering
12 Miljørisiko ved akutte utslipp
12.1
12.2
12.3
12.4
Metode og datagrunnlag
Akseptkriterier
Valg av dimensjonerende hendelser
Forvitringsegenskapene til referanseoljen
23
24
26
29
33
33
33
34
34
12.5 Drift og spredning av olje
12.5.1 Metode
12.5.2 Resultater
12.6 Verdifulle Økosystemkomponenter (VØK) i analyseområdet
12.7 Beregnet miljørisiko
12.7.1
12.7.2
12.7.3
12.7.4
12.7.5
Kystbundne sjøfugl og sjøpattedyr
Pelagisk sjøfugl
Strandhabitater
Fiskebestander
Oppsummering miljørisiko
12.8 Sensistivitetsanalyse
13 Beredskap mot akutt forurensning
13.1
13.2
13.3
13.4
13.5
Krav til beredskap
Beredskapsanalyse
Kjemisk dispergering
Robusthet, barriereeffekt og miljørisiko
RENAS beredskap mot akutt forurensning
35
35
35
37
39
40
40
40
40
41
41
42
42
42
44
44
45
14 Kontroll, måling og rapportering
47
15 Detaljerte tabeller over forbruk og utslipp av kjemikalier
48
16 Referanser
55
Vedlegg A - Beredskapskjemikalier
57
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 1 of 61
Sammendrag
Repsol Exploration Norge AS (RENAS) søker om tillatelse til virksomhet etter
forurensningsloven i forbindelse med boring av letebrønn 6306/5-2 i
Norskehavet. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Bredford
Dolphin. Formålet med leteboringen er å kartlegge hydrokarbonpotensialet i i
Rogn- og Melkeformasjonen. Vannbasert borevæske vil benyttes, og brønnen
skal bores til et dyp på ca. 3643 meter målt fra riggens boredekk. Varigheten til
operasjonen er estimert til ca. 80 døgn ved tørr brønn, og 100 dager dersom det
gjøres funn av hydrokarboner. Avstanden til nærmeste kystlinje er 65 km til
øygruppen Smøla, mens havdybden er 224 meter. Brønnen har planlagt oppstart i
mai 2015 og reservoarseksjonen vil kunne nåes etter 15. juni.
Det søkes om forbruk av totalt 5276,7 tonn kjemikalier. Av dette er 5057,7 tonn
i grønn kategori og 217,6 tonn i gul kategori. Blant de gule kjemikaliene er 7,9
tonn klassifisert som Y2 og resten som Y1. Det er forventet et forbruk av 1,3
tonn i rød og 0,1 tonn kjemikalier i sort kategori fra lukkede systemer. Totalt
søkes det om utslipp av 2318,3 tonn kjemikalier. Av dette er 2228,6 tonn i
grønn kategori, mens 89,6 tonn er i gul kategori. 2,5 tonn er klassifisert som Y2
mens resten er Y1. Ingen kjemikalier er klassifisert som Y3.
Forvaltningsplanen for Norskehavet beskriver naturressursene i havområdet
(St.meld.nr. 37). RENAS har gjennomført omfattende kartlegginger rundt
borelokasjonen og langs ankerlinjene for å få et godt bilde av sjøbunnen. Det er
avdekket spredte forekomster av koraller i området. Alle koraller innenfor 500meters sonen, samt langs alle ankerliner er visuelt kartlagt og risikovurdert.
Risikoen for negativ påvirkning på koraller som følge av operasjonen er vurdert
som lav. RENAS har planlagt å dokumentere at ingen koraller har blitt skadet
som følge av operasjonen med fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) etter endt
aktivitet.
Det er gjennomført en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for
leteboringen, med basis i akseptkriterier og ytelseskrav. I søknaden fokuseres det
på miljørisikoen i planlagt boreperiode (sommer) og påfølgende periode (høst).
Miljørisikoen er under 38% av akseptkriteriene til RENAS for alle bestander,
perioder og skadekategorier. Den høyeste risikoen er knyttet til
norskehavspopulasjonen av storskarv i skadekategori alvorlig for
sommerperioden. For perioden høst er høyeste miljørisiko 23 % for kategorien
moderat, og er knyttet til den midtnorske populasjonen av gråsel. Det er
henholdsvis 67,3% og 68,9 % sannsynlighet for stranding av olje i periodene
sommer og høst, mens korteste drivtid til land er 4,8 døgn for sommerperioden
og 3,7 døgn for høst (representert ved 5-persentilen).
Det vil etableres rutiner på beredskapsfartøy (SBV) for å sikre oppdagelse av
eventuelle oljesøl innen 3 timer.
På bakgrunn av beredskapsanalysen og kommunikasjon med NOFO vil RENAS
etablere en beredskap på mot akutt forurensning på åpent hav bestående av tre
NOFO-systemer i barriere 1A med responstid på 12 timer for første system, og
Sammendrag
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 2 of 61
to systemer i barriere 1B med responstid på 20 timer for fullt utbygd barriere. I
barriere 2 (kyst) kan det være behov for kystnær oljevernberedskap i åtte IUAregioner fra Sunnmøre til Troms. Det er beregnet behov for åtte kystsystemer i
periodene sommer og høst. I en reell beredskapssituasjon vil behovet avhenge av
den geografiske spredningen på oljen og type kystlandskap som oljen skal
bekjempes i. I barriere 3 (strand) er det estimert et behov for henholdsvis 29 og
27 strandrenselag i periodene for periodene sommer og høst. Det er etablert et
samarbeid med NOFO, og tilgang på utstyr for strandrensning og personell vil
verifiseres før boreoppstart. Særlig fokus vil det være på IUA region SørTrøndelag, der det høyeste ressursbehovet er beregnet.
Som en del av forberedelsene til operasjonen har RENAS utført feltundersøkelser
av Smøla, Frøya og Froan og utarbeidet planverk for oljevern for hvert av disse
områdene. Disse planene er kjent som ASO (Akutt Stategi Oljevern), og har også
har blitt gjort tilgjengelig gjennom nettsidene til NOFO. ASO vil kunne benyttes i
en eventuell beredskapssituasjon.
En strategi for når det vil være hensiktsmessig å benytte kjemisk dispergering
som et supplement til mekanisk bekjempelse er utarbeidet. Denne strategien er
basert på miljøfaktorer og operasjonelle forhold, og vil inngå som en del av
beredskapsplanen.
Den planlagte boreoperasjonen er vurdert til å ikke medføre uakseptabel risiko
for skade på det ytre miljø.
Sammendrag
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 3 of 61
Forkortelser og definisjoner
Liste over forkortelser som er benyttet i søknaden.
Forkortelse Forklaring
BOP
Blow Out Preventer, utblåsningskontrollventil
ERMS
Environmental Risk Management System (Tre-årig forskningsprosjekt
koordinert av SINTEF)
HOCNF
Harmonised Offshore Chemical Notification Format. Dokumentasjon av
miljøegenskapene til kjemikalier
Klif
Tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet
MD
Totalt målt dybde
MEMW
Marine Environmental Modelling Workbench. Simuleringsverktøy
benyttet til oljedriftsimuleringer i miljørisikoanalysen
MIRA
Metode for Miljørettet Risikoanalyse
MLS
MudLine Supension
MRDB
Marin Ressurs Database
MSL
Mean Sea Level, middel havdyp, angir brønndybde fra havoverflate
NEBA
Net Environmental Benefit Analysis (Netto miljøgevinst-analyse)
NEMS
Chemicals
Database for miljødokumentasjon av kjemikalier
NOFO
Norsk Oljevernforening For Operatørselskap
OLF
Tidligere: Oljeindustriens Landsforening. Har skiftet navn til Norsk Olje
og Gass
PLONOR
Chemicals that "Pose Little or No Risk to the environment"
PNEC
Predicted No-Effect Concentration (Beregnet ingen-effekt konsentrasjon)
RENAS
Repsol Exploration Norge AS
ROV
Remotely Operatred Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost)
SBV
Stand-By Vessel
SKIM
Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter
Forkortelser og definisjoner
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
1
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 1 of 61
Innledning
I henhold til §11 i lov om vern mot forurensinger og om avfall
(Forurensingsloven) og HMS-forskriftene søker Repsol Exploration Norge AS
(RENAS) om tillatelse til boring av letebrønn 6306/5-2 for prospektet Hagar i
produksjonslisens 642. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier og
borekaks samt utslipp til luft og avfallshåndtering i forbindelse med
boreoperasjonen.
Rettighetshaverne i produksjonslisens 642 er RENAS (40%), OMV (Norge) AS
(20%), Tullow Oil Norge AS (20%) og Petoro AS (20%). RENAS er operatør
for lisensen og er ansvarlig for gjennomføring av aktivitetene som det søkes om.
Dolphin Drilling vil utføre boringen på vegne av RENAS. Brønnen har planlagt
oppstart i mai 2015. Det vil ikke bli boret i oljeførende lag før etter 15. juni (se
kapittel 2).
Leteboringen skal utføres i PL 642 i den sørlige delen av Norskehavet, nordøst
for Ormen Lange (Figur 1.1). Den nøyaktige posisjonen er 6°34'27,34"Ø og 63°
43' 52,31" N (ED50, UTM 32N). Avstanden til nærmeste kystlinje er 65 km til
Smøla. Havdypet er 224 meter.
Figur 1.1. Lokasjonen til brønn 6306/5-2 Hagar med nærliggende felt.
Innledning
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
2
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 2 of 61
Overordnet ramme for aktiviteten
Målet til RENAS er å gjennomføre leteboringen med minst mulig effekt på det
ytre miljø gjennom bruk av risikovurderinger for aktivitetene som planlegges.
De overordnede føringene og grunnlaget for boringen av letebrønn 6306/5-2
Hagar er gitt i Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet
(St.meld.nr. 37), samt gjennom krav i lisenstildelingen(Oljedirektoratet 2012).
Utover de generelle kravene berøres den omsøkte leteboringen av en
tidsbegrensning for boring i oljeførende lag i perioden 1. april - 15. juni. RENAS
har tatt høyde for dette og planlagt aktivitetene deretter. Krav som er spesifikke
for Norskehavet er gjengitt under:
For de utlyste blokkene i Norskehavet skal vilkårene som er beskrevet i
St.meld.nr. 37 (2008-2009) "Helhetlig forvaltning av av det marine miljø i
Norskehavet (forvaltningsplan)" gjelde. Dette innebærer at:
Innenfor 500 meters koten skal det ikke foregå seismiske undersøkelser i
letefasen i perioden 1. januar - 1. april. Denne tidsbegrensningen gjelder
ikke for borestedsundersøkelser.
Ingen leteboring i oljeførende lag i perioden 1. april - 15. juni i blokkene
6204/1,2,3,4,5,7, 8 og 6304/12 innenfor 500 meter dybdekote;
kvadranten 6305 innenfor 500 meter dybdekote, kvadrantene 6306,
6307,6407/2,3,5,6,8,9,11 og 12, 6408/4 og 7, 6508, 6509, 6510,
6608/3,5,6,7,8,9,10,11 og 12, 6609, 6610 og 6611.
Ingen leteboring i oljeførende lag i hekke- og myteperioder (1.april - 31.
august) i blokkene 6204/7,8,10,11, 6306/6,8,9 og 6307/1,2,3,4,5 og 7.
Overordnet ramme for aktiviteten
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
3
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 3 of 61
Boreplan
Letebrønnen skal kartlegge hydrokarbonpotensialet i Rogn- og
Melkeformasjonen. Operasjonen er estimert til å vare i 80 dager ved tørr brønn,
og i 100 dager ved funn av hydrokarboner. Et utvidet loggeprogram vil
gjennomføres og kjerneprøver tas ved et funn. Brønnen skal bores ned til et dyp
på 3643 meter målt fra riggens boredekk.
Bredford Dolphin skal benyttes til operasjonen. Dette er en halvt nedsenkbar
rigg som vil fortøyes med anker. Brønnen vil bores vertikalt med følgende
hullseksjoner:
36" hullseksjon bores til 345 meter målt vertikalt fra riggens boredekk.
Deretter vil 30" lederør bli installert og sementert.
9 7/8" pilothull vil bli boret til settedypet for 20" overflaterør.
Borestedsundersøkelsen indikerer ingen fare for grunn gass, men som et
sikringstiltak bores denne hullseksjonen for å bekrefte dette før hullet blir
åpnet til 26".
26" hull vil deretter bli boret til 1040 meter og et 20" overflaterør vil bli
installert og sementert.
BOP vil bli installert sammen med stigerøret og trykktestet sammen med
20" overflaterør.
17 1/2" hull bores deretter til 1750 meter før tilhørende 13 3/8"
fôringsrør blir installert. 13 3/8" fôringsrør vil så bli sementert og
trykktestet.
12 1/4" hull bores til 2820 meter før tilhørende 9 5/8" fôringsrør blir
installert, sementert og trykktestet. Boredybden for 12 1/4" seksjon er
planlagt i trygg avstand over reservoaret.
Reservoarseksjonen vil bli boret med 8 1/2" borekrone. Dersom det
påvises hydrokarboner vil det bli tatt kjerneprøver. Dersom det ikke
påvises hydrokarboner vil seksjonen bores til maksimalt dyp på 3643
meter.
Ved boreslutt vil det innhentes geologiske data ved logging. Det er ikke planlagt
sidesteg eller brønntest for letebrønnen. Brønnen vil bli permanent plugget og
forlatt i henhold til NORSOK D-010 Rev. 4. 20" overflaterør og 30" lederør vil
bli kuttet ca. fem meter under havbunnen og brønnhode vil bli trukket opp til
overflaten. Før riggen forlater lokasjonen vil havbunnen bli undersøkt med
ROV.
Boreplan
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 4 of 61
Figur 3.1 Brønndesign for letebrønn 6306/5-2, Hagar
Boreplan
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
4
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 5 of 61
Områdebeskrivelse
Norskehavet er et viktig område for mange sjøfuglbestander. Sjøfugl regnes blant
de biologiske ressursene som på bestandsnivå er mest sårbare for oljesøl (DNV
og NINA 2010). Dykkende arter er spesielt sårbare, særlig i hekketiden (aprilaugust) og ved mytingen om høsten. Det er flere viktige områder for sjøfugl og
sel langs kysten av Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Disse områdene er
nærmere omtalt i kapittel 12.6.
Fiskebestander som er tilknyttet geografisk avgrensede områder gjennom hele
eller deler av sin livssyklus er mest sårbare for petroleumsvirksomhet. I
Norskehavet er dette tilfelle for sild, torsk og sei under gyteperioden, samt for
driftende gyteprodukter i vannmassen i etterfølgende periode. I havområdet
rundt borelokasjonen er Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken viktige
gyteområder for disse bestandene, og den mest sårbare perioden er januar til
april.
Makrell og sild ansees som de viktigste fiskeriressursene i området, og det
foregår et utstrakt fiske med pelagisk trål etter artene. Det foregår også
blandingsfiske etter ulike bunnlevende arter, samt rekefiske. I områdets kystsone
er fiskeoppdrett en økonomisk nøkkelressurs.
Enkelte områder i Norskehavet er også habitat for verdifulle koraller og
svampsamfunn. Korallrevene består hovedsakelig av kaldtvannskorallen
Lophelia Pertusa og de meste kjente revene er Sularevet og Iverryggen.
Eggakanten er et typisk habitat for kaldtvannskoraller, men det finnes også
forekomster av arten på det grunnere platået nærmere kystsonen. Det refereres
til Forvaltningsplanen for Norskehavet (St. Mld. No. 37) for en grundigere
beskrivelse av sårbare naturressurser i havområdet. Området er også beskrevet i
den regionale konsekvensutredningen for Norskehavet (OLF 2003).
Områdebeskrivelse
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 6 of 61
5
Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
5.1
Metode for vurdering av kjemikalier
Kjemikaliene som er valgt er vurdert både ut fra tekniske egenskaper,
miljøkategori og sikkerhetsmessige forhold.
Omsøkte kjemikalier er vurdert opp mot godkjent økotoksikologisk
dokumentasjon (HOCNF) hentet fra NEMS Chemicals. Kategoriseringen av
kjemikaliene er utført i henhold til kriteriene i Aktivitetsforskriften § 62-65. De
gule kjemikaliene er kategorisert i forhold til forbindelsene som dannes ved
nedbrytning av kjemikaliene. Inndelingen av gule komponenter i underkategorier
er basert på SKIM-veiledningen:
Y1: Kjemikaliet forventes å brytes ned fullstendig.
Y2: Kjemikaliet forventes å brytes ned til produkter som ikke er til skade for
miljøet.
Y3: Kjemikaliet forventes å brytes ned til produkter som kan være til skade for
miljøet.
5.2
Oppsummering omsøkte kjemikalier
En oppsummering av totalt forbruk og utslipp av kjemikalier for leteboringen er
gitt i Tabell 5.1.
Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 7 of 61
Tabell 5.1. Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier.
Bruksområde
Borevæske
Sementeringskjemikalier
Riggkjemikalier
Hydraulikk i
lukkede
systemer
Totalt
Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønn
Gul (Y1)
Gul (Y2)
Rød
Sort
Grønn
Gul (Y1)
Gul (Y2)
3385,30
1908,50
3223,49
156,57
5,24
-
-
1831,48
74,52
2,51
1873,99
395,89
1822,82
48,46
2,59
-
-
387,46
8,39
0,03
14,32
13,88
9,70
4,63
-
-
-
9,69
4,20
-
3,12
-
1,69
-
0,10
1,25
0,08
-
-
-
5276,74
2318,27
5057,71
209,66
7,93
1,25
0,08
2228,63
87,10
2,54
Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
5.3
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 8 of 61
Planlagt bruk og utslipp av kjemikalier
RENAS planlegger å bruke kjemikalier som er mest mulig miljøvennlige. Det
planlegges ikke utslipp av røde eller svarte komponenter. Kjemikaliene som skal
benyttes er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
Borevæskekjemikalier
Sementeringskjemikalier
Riggkjemikalier
Hydraulikkvæsker i lukkede systemer
Forbruk og utslipp av kjemikalier er oppgitt som andel av produktet i hver
miljøkategori. For eksempel vil et produkt i gul kategori som består av 30% gule
og 70% grønne komponenter splittes opp, slik at mengden summeres i hver sin
kategori. Videre er de gule komponentene inndelt i Y1-Y3 kategori.
Beredskapskjemikalier som er ombord på riggen under boreoperasjonen er listet i
vedlegget.
5.3.1
Borevæskekjemikalier
Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Sjøvann vil benyttes som
borevæske for 36"-seksjonen, 9 7/8"-pilothull og 26"-seksjonen. Disse vil vaskes
med høyviskøse piller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Fra
disse seksjonene vil kaks med vedheng av borevæske gå direkte til sjø. For
etterfølgende seksjoner (17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2"), vil det benyttes vannbasert
borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres
ut fra borevæsken og slippes ut til sjø. Borevæsken vil gjenbrukes der det er
mulig.
Brønnen er planlagt boret med grønne og gule vannbaserte
borevæskekjemikalier.
Dersom temperaturen i brønnen overstiger forventede verdier vil det kunne bli
nødvendig tilsette et eller to røde kjemikalier i borevæsken i 8 1/2" seksjonen for
å opprettholde borevæskens funksjon. Dette har RENAS definert som en opsjon
etter samtaler med Miljødirektoratet. Det er oppgitt tre røde kjemikalier i
opsjonen (se Tabell 15.2). Siden kun et eller to kjemikalier vil benyttes samtidig,
vil forbruket av røde kjemikalier være noe lavere enn det som er oppgitt. Merk
at de totale mengdene som omsøkes (Tabell 5.1) ikke inkluderer opsjonen siden
RENAS anser det lite sannsynlig at opsjonen vil tas i bruk.
Dersom opsjonen tas i bruk vil borevæske med røde kjemikalier samt kaks boret
med denne borevæsken ikke slippes til sjø, men fraktes til land. RENAS vil holde
Miljødirektoratet informert dersom opsjonen blir aktuell.
Ved funn av hydrokarboner kan det i forbindelse med kjerneboring bli behov for
å tilsette sporstoffet Deuteriumoksid i borevæsken i 8 1/2"-seksjonen for å gi
bedre tolkning av prøvene. Sporstoffet vil gjøre det mulig å finne forholdet
mellom boreslamsfiltrat og reservoarvæsker. Deuteriumoksid er ikke radioaktivt
og er planlagt tilsatt borevæsken i en konsentrasjon på ca. 500 ppm og forventet
forbruk er ca 450kg.
Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 9 of 61
Tabell 15.1 gir en detaljert oversikt over bruk og utslipp av
borevæskekjemikalier fra brønnen. Funksjon og miljøegenskaper til
borevæskekjemikalier med komponenter i gul/rød kategori er gitt i Tabell 5.2.
Røde kjemikalier som omsøkes for opsjonen er gitt i Tabell 5.3.
Tabell 5.2 Miljøvurdering av gule og røde produkter i borevæsken.
Handelsnavn
Funksjon
Aqua-Col D
Cuttings
capsulate
Klassifisering
Miljøvurdering
Gul (Y1)
Høy biologisk nedbrytbarhet og lavt potensiale for
bioakkumulering. Produktet er ikke akutt giftig for marine
organismer.
BIO-PAQ
Væsketapskontroll
Gul (Y1)
Produktet har moderat nedbrytbarhet etter 28 dager, men
videre analyser viser at produktet vil brytes ned
fullstendig. Det har ikke potensiale for bioakkumulering og
er ikke akutt giftig for marine organismer.
CHEK-TROL
Leireinhibitor
Gul (Y1)
Høy biologisk nedbrytbarhet, lavt potensiale for
bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine
organismer.
ECCO-TEMP
Tilsetning for
temperatur- Gul (Y1)
regulering
Produktet har moderat nedbrytbarhet etter 28 dager, men
forventes å brytes ned fullstendig etter videre
evauleringer. Det har ikke potensiale for bioakkumulering
og er ikke akutt giftig for marine organismer.
NANOSHIELD
Filtreringskontroll
Produktet har moderat nedbrytbarhet, men vil brytes ned
til komponenter som ikke er miljøskadelige. Produktet har
ikke potensiale for bioakkumulering og er ikke akutt gifitig
for marine organismer.
Gul (Y2)
Tabell 5.3 Miljøvurderinger av kjemikalier i rød kategori i opsjon 2.
Handels-navn Funksjon
Klassifisering
Miljøvurdering
All-Temp
DispergeringsRød
middel ved HTHP
Produktet har lav biologisk nedbrytbarhet, men
har ikke potensiale for bioakkumulering. Det er
ikke akutt giftig for marine organsimer.
Dristemp
Polymer
Filtrasjonskontroll ved
HTHP
Rød
Produktet har lav biologisk nedbrytbarhet, men
har ikke potensiale for bioakkumulering. Det er
ikke akutt giftig for marine organsimer.
FiltrasjonsKem Seal Plus kontroll ved
HTHP
Rød
Produktet har lav biologisk nedbrytbarhet, men
har lavt potensiale for biokkumulering. Det er
ikke akutt gifitg for marine organsimer.
Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
5.3.2
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 10 of 61
Sementeringskjemikalier
Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Sement blir benyttet for å
installere og isolere foringsrørene i brønnen. Lederør og det etterfølgende
overflaterøret sementeres med retur til havbunnen. Sementen skal gi en robust
mekanisk støtte for brønnhodet/BOP og tilstrekkelig trykkintegritet for boring
av dypere seksjoner.
Etter at brønnkontrollventilen (BOP) er installert på havbunnen, blir det
gjennomført tester for hver ny seksjon for å bekrefte integriteten til sementen og
den omkringliggende formasjonen. Utslipp av sementkjemikalier finner sted i
forbindelse med sementering av overflaterørene.
Overflaterørene sementeres med ekstra overskudd av sementvolum i forhold til
teoretisk utboret hullvolum. Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene
blir vasket ut og fordi det er viktig å sikre at sement når til overflaten og gir
nødvendig støtte for brønnhodet og brønnkontrollventilen som senere skal
installeres. Av den grunn estimeres det at 50% av sementen som benyttes ved
boring av lederøret vil slippes ut til sjø, mens utslippsandelen ved boring av
fôringsrør er 25%.
Sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god
nøyaktighet. Dette gir minimalt med overskudd av miksevann. Alt miksevann i
sementeringsenheten vil bli pumpet inn i brønnen. For å unngå at sementrester
størkner og plugger sementlinjer, må sementlinjene vaskes. 300 liter sement vil
gå til sjø for hver sementjobb ved vasking av sementeringsenheten.
På grunn av usikkerhet i hullvolum er det beregnet en sikkerhetsmargin for
sementmengden. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp
hulrom i formasjonen. For topphullsseksjonen vil den resterende mengden
sement bli pumpet ut på sjøbunnen. Tabell 15.3 gir en detaljert oversikt over
bruk og utslipp av sementeringskjemikalier fra brønnen mens Tabell 5.4 gir en
miljøvurdering av kjemikalier klassifisert som gule .
Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 11 of 61
Tabell 5.4 Miljøvurderinger av kjemikalier i sement som er klassifisert som gule.
Handelsnavn
BridgeMaker
LCM package
Funksjon
Vektmateriale
CFR-8L
Dispergeringsmiddel Gul (Y1)
En av komponentene har moderat
nedbrytbarhet etter 28 dager, men
videre analyser viser at den vil brytes
ned fullstendig. Produktet har lavt
potensiale for bioakkumulering og er
ikke akutt giftig for marine organismer.
Dye Marker E
Sporstoff
Gul (Y1)
Produktet er uorganisk og har ikke
potensiale for bioakkumulering. Det er
ikke akutt giftig for marine organsimer.
Halad-300L NS
Væsketap
Gul (Y1)
Det er ikke forventet at produktet vil
bioakkummuleres. En av komponentene
har moderat nedbrytbarhet etter 28
dager, men videre analyser viser at den
vil brytes ned fullstendig. En av
komponentene (<0,15% av produktet)
har akutt giftighet for alger og krepsdyr .
Halad-350L
Dispergeringsmiddel Gul (Y1)
To av komponentene i produktet har
moderat nedbrytbarhet etter 28 dager,
men er forventet å brytes ned fullstendig
etter videre analyser. Produktet vil ikke
bioakkumuleres, men en av
komponentene har akutt giftighet for
alger og krepsdyr. Denne komponenten
utgjør under 1% av produktet, og vil
brytes ned fullstendig.
Halad-400L
Væsketap
Gul (Y1)
En av komponentene har moderat
nedbrytbarhet etter 28 dager, men er
forventet å brytes ned fullstendig etter
videre analyser. Produktet vil ikke
bioakkumuleres og er ikke akutt giftig for
marine organismer.
HR-25L
Retardator
Gul (Y1)
Produktet har ikke potensiale for
bioakkumulering og vil brytes ned
fullstendig. Det er ikke akutt giftig for
marine organismer.
Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
Klassifisering
Gul (Y1)
Miljøvurdering
Lavt potensiale for biokkumulering og
høy biologisk nedbrytbarhet. Produktet
er ikke akutt giftig for marine
organismer.
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 12 of 61
Tabell 5.5 Miljøvurderinger av kjemikalier i sement klassifisert som gule.
Handelsnavn
5.3.3
Funksjon
Klassifisering
Miljøvurdering
MUSOL SOLVENT Retardator
Gul (Y1)
Produktet har ikke potensiale for
bioakkumulering og vil brytes ned
fullstendig. Det er ikke akutt giftig for
marine organismer.
NF-6
Skumdemper
Gul (Y1)
Produktet har høy biologisk
nedbrytbarhet. Inneholder
surfaktantater som gjør det vanskelige å
teste potensialet for bioakkumulering i
henhold til OSPAR. Produktet er ikke
akutt giftig for marine organismer.
SCR-100 L NS
Retardator
Gul (Y2)
SEM-8
Emulgator
Gul (Y1)
Produktet har en komponent med
moderat nedbrytbarhet, men som er
forventet å brytes ned til produkter som
ikke vil være til skade for miljøet. Det har
ikke potensiale for bioakkumulering og
er ikke akutt gifitg for marine
organismer.
Produktet vil brytes ned fullstendig.
Siden en av komponentene i produktet
er en surfaktant er det vanskelig å si noe
sikkert om potensialet for
bioakkumulering. En av komponentene
har akutt giftigheit for krepsdyr.
Riggkjemikalier
Riggkjemikalier omfatter gjengefett, vaskemidler og BOP-væske. Beregningen av
mengde kjemikalier som planlegges brukt og sluppet ut er basert på en
estimering ut ifra historiske data, og omfatter kun kjemikalier som er HOCNFpliktige. Forbruk og utslipp av riggkjemikaliene som benyttes er gitt i Tabell
15.5, mens Tabell 5.6 viser funksjon og miljøegenskaper til riggkjemikalier som
har en eller flere gule komponenter.
Vaskemidler
Det vil bli brukt Microsit Polar på riggen til vanlig dekksvask og rengjøring av
utstyr. Til tyngre vaskejobber benyttes vaskemiddelet CC-Turboclean. Det blir
konservativt antatt at all bruk vil skje i områder med utslipp til sjø.
Gjengefett
Gjengefett skal brukes ved sammenkobling av borerør og foringsrør. Noe
gjengefett vil følge med borevæsken som vedheng til kaks. Dette utslippet er
beregnet til 10% av forbruket.
Brønnkontrollventilvæske (BOP-væske)
Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 13 of 61
Brønnkontrollventilvæske benyttes ved trykksetting og aktivering av
brønnkontrollventilen (BOP). Væsken vil ventileres til sjø.
Brannvernkjemikalier
Forbruk av brannvernkjemikalier kan forekomme i forbindelse med testing av
utstyr. Kjemikalier som vil bli brukt om bord på riggen er Arctic Foam 201 AF
AFFF 1% og Arctic Foam 203 AFFF 3%. Disse har sort klassifisering, men vil gå
i lukket avløp til oppsamling. HOCNF for disse produktene er tilgjengelig
gjennom NEMS Chemicals. Hvis brannvernutstyret blir testet under
operasjonen, vil forbruk av brannskum oppgis i årsrapporten.
Tabell 5.6 Miljøvurderinger av riggkjemikalier klassifisert som gule.
Produktnavn
Funksjon
Bestolife 4010 Gjengefett
NM
Klassifisering
Gul (Y1)
CC-Turboclean Vaske-middel Gul (Y1)
Jet Lube Alco
EP ECF
Miljøvurdering
Produktet inneholder tre komponenter med
potensiale for bioakkumulering, men som vil
brytes ned fullstendig. Ingen av komponentene
har akutt giftighet for marine organismer. Det
består av 21,5 grønne og 78,5% gule
komponenter. Det estimeres at 10% av
forbruket vil gå til sjø.
Vaskemiddelet inneholder komponenter med
potensiale for bioakkumulering, men samtlige
har høy biologisk nedbrytbarhet. To av
komponentene (<10% av produktet) har akutt
giftighet for marine organismer, men har høy
biologisk nedbrytbarhet og vil brytes ned
fullstendig.
Produktet vil brytes ned fullstendig, har ikke
potensiale for bioakkumulering og er ikke akutt
gifitig for marine organismer.
Gjengefett
Gul (Y1)
Jet Lube NCS 30 Gjengefett
ECF
Gul (Y1)
Jet Lube Run
Seal ECF
Gjengefett
Gul (Y1)
Jet Lube Seal
Guard ECF
Gjengefett
Gul (Y1)
Microsit Polar
Vaske-middel Gul (Y1)
Produktet har høyt potensiale for nedbrytbarhet
og lavt potensiale for bioakumulering. En
komponent har moderat nedbrytbarhet og
moderat potensiale for bioakumulering, men
utgjør mindre enn 5% av produktet. Produktet
har moderat akutt toksisitet for marine
organismer.
Pelagic 50
BOP-væske
Produktet har moderat nedbrytbarhet, ikke
potensiale for bioakumulering eller akutt
giftighet for marine organismer.
Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
Gul (Y1)
Produktet har lavt potensiale for
bioakumulering og vil biodegradere fullstendig.
Produktet er ikke akutt giftig for marine
organismer.
Produktet har høy biologisk nedbrytbarhet, vil
ikke bioakkumulere og har ikke akutt giftighet
for marine organismer.
Produktet har høy biologisk nedbrytbarhet, har
lavt potensiale for bioakumulasjon og er ikke
akutt giftig for marine organismer.
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
5.3.4
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 14 of 61
Kjemikalier i lukkede systemer
Det er gjort en vurdering av hvilke riggkjemikalier i lukkede systemer som
omfattes av aktivitetsforskriften §62 om krav om HOCNF. Det er identifisert to
kjemikalier som omfattes av kravet, ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn
3000 kg/år, inkludert "first fill".
Hydraulikkvæsken Erifon 818 TLP benyttes for å redusere bevegelsene til riggen
som følge av bølger på havoverflaten. Castrol Hyspin AWH-M 46 benyttes for å
styre hydrauliske systemer på riggen. Kjemikalier i lukkede systemer vil bli
rapportert i årsrapporterten dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. En
miljøvurdering av disse kjemikaliene er gitt i Tabell 5.7, mens et estimat over
forbruk av disse kjemikaliene under operasjonen er vist i Tabell 15.6.
Tabell 5.7 Miljøvurdering av hydraulikkvæske i lukkede systemer.
Handelsnavn
5.4
Funksjon
Klassifisering
Miljøvurdering
HydraulikkErifon 818 TLP væske i "heave Sort
compensator"
Brukes i lukkede systemer uten utslipp til ytre miljø.
Produktet inneholder komponenter med lav biologisk
nedbrytbarhet og potensiale for bioakkumulering. Det
inneholder også komponenter med akutt giftighet for marine
organsimer. En av komponentene er et biocid med status
"under vurdering i disse produkttypene (2,6,11-13)" hos EU.
Inneholder 78% grønne, 5% gule, 17 % røde og 0,1% sorte
komponenter.
Castrol Hyspin Hydraulikk-….
AWH-M46
Væske
Brukes i lukkede systemer uten utslipp til ytre miljø.
Inneholder en komponent med moderat nedbrytbarhet som
også har potensiale for bioakkumulering. Produktet er ikke
akutt giftig for marine organismer. Består av 96% røde
komponenter, mens resten tilhører sort kategori.
Sort
Reduksjon av kjemikalieforbruk
Under følger en beskrivelse av tiltak som er iverksatt for å redusere
kjemikalieforbruk.
Under sementering av toppseksjonen vil overskuddssement ved
havbunnen verifiseres ved visuell observasjon og mengdeberegninger, noe
som bidrar til at mengden overskuddssement blir minst mulig.
Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og
sement-kjemikalier. Gjenbruk vil gjøres så langt som mulig, mens ubrukt
borevæske vil bringes til land.
Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
5.5
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 15 of 61
Substitusjon av kjemikalier
RENAS har etablert en oversikt over kjemikalier som planlegges for utfasing hos
rigg og leverandører i henhold til produktkontrolloven §3a.
Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 16 of 61
6
Andre planlagte utslipp
6.1
Utslipp av utboret kaks til sjø
Det har blitt utført en spredningsanalyse for utboret kaks og en
miljørisikoanalyse for koraller for brønnen. Dette er beskrevet i kapittel 11.1.
Ved boring av 36"-, 9 7/8"- og 26"- seksjonene vil
sjøvann/bentonitt/hjelpekjemikalier og utboret kaks slippes ut på havbunnen.
For etterfølgende seksjoner (17,5", 12,25" og 8,5") vil borekaks og vannbasert
slam bli pumpet opp til riggen, og separert over ristebord (shakere). Boreslam
som returneres til riggen vil bli renset for borekaks og brukt igjen dersom egnet.
Borekaks med vedheng av boreslam vil deretter bli sluppet ut til sjø. Noe
boreslam med sementrester i retur fra brønnen, vil bli sluppet ut under
sirkulering av brønnen. Det er beregnet at totalt 726 m3 kaks vil slippes til sjø
Tabell 6.1.
Etter at alle boreoperasjoner er ferdig vil alt brukt og ubrukt boreslam som er
ombord på riggen returneres til land for gjenbruk eller destruksjon. For
beregning av kaksmengder er det antatt en utvaskingsfaktor på 50% for 36" og
26" seksjonene. For resterende seksjoner er denne faktoren 25%.
Tabell 6.1
Tabell 6.1 Utslipp av kaks for leteboringen
Andre planlagte utslipp
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
6.2
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 17 of 61
Drenasjevann og oljeholdig vann
Dolphin Drilling har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan
forekomme. Alt søl/utslipp av oljeholdig vann, inkludert borevæske,
hydraulikkvæske, riggvaskemidler og lignende blir samlet opp i lukkede systemer
til oppsamlingstank. Herfra kan væsken sendes til land. Marint drensvann kan
renses ombord via en olje-vann separator. Hvis vannet ikke tilfredsstiller kravene
i regelverket slippes det ikke ut til sjø. Avløp fra hoveddekk, regnvann og
vaskevann (unntatt det som benyttes i områder som er tilknyttet lukkede
systemer) slippes ut til sjø.
6.3
Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Det er installert renseanlegg for sanitærvann på Bredford Dolphin. Vann fra
sanitæranlegg vil bli sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli oppmalt og
sluppet til sjø.
Andre planlagte utslipp
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
7
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 18 of 61
Utslipp til luft
Utslipp til luft i forbindelse med boringen vil være avgasser i forbindelse med
kraftgenerering (Tabell 7.1). Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer.
Bredford Dolphin har erfaringsmessig et dieselforbruk på 12 tonn per døgn,
fordelt på hovedmotorer, nødgenerator, kjeler, sementenhet og kranmotor.
Varigheten til boreoperasjonenen er estimert til 80 dager ved tørr brønn og 100
dager ved funn av hydrokarboner. Utslippet til luft som omsøkes inkluderer funn
av hydrokarboner.
For estimering av utslipp til luft er standardfaktorerer benyttet (Norsk Olje og
Gass, 2014). Unntaket er for NOX der det er utført egne målinger på utslipp fra
hovedmotorer (Sjøfartsdirektoratet, 2011). Utslippsfaktorene er listet under:
• CO2: 3,17 tonn/tonn diesel
• NOX: 0,0296 tonn/tonn diesel
• nmVOC: 0,005 tonn/tonn diesel
• SOX: 0,001 tonn/tonn diesel
Tabell 7.1 Utslipp til luft ved operasjon i 100 dager.
Diesel
Utslipp til luft
CO2
NOX
nmVOC
SOx
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
1200,00
3804,00
35,52
6,00
1,20
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
8
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 19 of 61
Behandling av avfall
Mengde generert avfall vil bli minimert gjennom kildesortering og fokus på
avfallsreduksjon. Avfall vil bli håndtert i henhold til Norsk Olje og Gass sine
retningslinjer for avfallsstyring (Norsk Olje og Gass, 2013) og avfallsforskriften.
En avfallsplan for operasjonen blir utarbeidet. Avfallet vil bli sendt til land til
godkjente avfallsmottak.
NorSea er kontraktør for avfallshåndteringen under operasjonen. Vestbase og
Maritime Waste Management benyttes som henholdsvis base og
underleverandør av avfallstjenester. Baker Hughes skal håndtere borevæske, slop
og kaks som sendes til land. RENAS har verifisert at nødvendige tillatelser
foreligger for kontraktørene.
Behandling av avfall
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
9
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 20 of 61
Risikoreduksjon
Riskostyring er integrert i RENAS sitt styringssystem og standard for planlegging
av letebrønner. Alle risikoer er dokumentert i et prosjektspesifikt risikoregister
hvor miljøhensyn er integrert. Oppfølging av risiko er gjennomført i alle
prosjektets faser og det har blitt lagt vekt på å sikre prosjektorganisasjonens
eierskap til registeret. RENAS viktigste virkemidler for å oppnå målet om null
skade på mennesker og miljø er:
Ressurssetting og kompetansestyring av organisasjonen.
Innhenting av erfaringer fra lignende operasjoner.
Resultater fra miljøanalyser/studier anvendt tidlig i prosjektplanleggingen.
Sikre felles eierskap til risiko ved felles risikogjennomganger i prosjektet.
Grundige kvalifiseringsprosesser for valg av utstyr og tjenester.
Kommunikasjon med myndigheter, samarbeidspartnere og eksterne
interessenter.
Overvåkning, kontroll og tett oppfølging under gjennomføring av
aktivitetene.
9.1
Reduksjon av risiko for større utslipp
RENAS vurderer at de viktigste tiltakene for å redusere risiko for større utslipp
er:
Brønnen er planlagt i henhold til gjeldende regelverk, standarder og
interne prosedyrer. Det er vektlagt at designet skal være robust slik at
uforutsette hendelser ved boring av brønnen kan håndteres på en sikker
måte.
Det er valgt å bruke foringsrør i 9 5/8" seksjonen i stedet for
forlengelsesrør, for å redusere utblåsningsraten til brønnen.
Brønndesignet er kvalitetssikret av en uavhengig faggruppe internt i
Repsol.
Det skal alltid være to uavhengige fysiske barrierer som skal forhindre en
utblåsning av hydrokarboner, i form av borevæske med tilpasset slamvekt
og brønnkontrollventil (BOP). Brønnkontrollventilen er utstyrt med
skjæreventil for kutting av borerør. Foringsrør skal verifiseres, ettersom
funksjonaliteten til BOP avhenger av type og styrke på dette.
Sikkerhetskritisk brønnkontrollutstyr vil bli verifisert i forkant av
operasjonen.
Risikoreduksjon
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
9.2
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 21 of 61
Reduksjon av risiko for mindre utslipp
RENAS vurderer at de viktigste tiltakene for å redusere risiko for mindre utslipp
er:
Innhenting av erfaring fra borkontraktør i planleggingsfasen.
God styring og oppfølging av borekontraktør under operasjonen.
Områder på riggen hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå er koblet til et
lukket drenasjesystem.
Styring av vedlikehold.
RENAS vil ha en Safety Coach ombord som skal bistå operasjonen og
gjennomføre inspeksjoner underveis.
9.3
Verifikasjonsaktiviter
RENAS har utarbeidet en verifikasjonsplan for aktiviteten. Denne er basert på
risikovurderinger i prosjektet, og gjennomgang av verifikasjonsaktiviteter
gjennomført av andre operatører i konsortiet som har benyttet Bredford
Dolphin.
I forkant av boreoperasjonen vil det blant annet gjennomføres:
Oppfølging av identifiserte aksjonspunkter fra tidligere
verifikasjonsaktiviteter.
Verifikasjon av responstider for ressurser i oljevernplanen.
Verifikasjoner av miljøklassifiseringen av kjemikalier.
Verifikasjon av at tilllatelser foreligger for leverandører som skal håndtere
avfall.
Inspeksjon av brønnkontrollutstyr.
RENAS vil ha en Safety Coach ombord som skal følge opp aktiviteten på riggen
under operasjonen. RENAS har gode erfaringer fra tidligere boreoperasjoner
med å bruke Safety Coachen til å gjennomføre proaktive inspeksjoner underveis.
Risikoreduksjon
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
10
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 22 of 61
Miljøanalyser og virkemidler for reduksjon av
risiko
Oversikt over analyser og undersøkelser knyttet til miljø som er utført i
forbindelse med planleggingen av aktiviteten.
Analyse eller studie
knyttet til miljø
Oppsummering
Oljedrift, miljørisiko- og
Se kapittel 12 og 13 for miljørisikoanlayse og
oljevernberedskapsanalyse beredskapsanalyse. I tillegg er det utført simuleringer i
OSCAR for effekt av oljevernrespons på miljørisiko og en
sensitivitetsanalyse av foreslått respons (kapittel 13.4).
Environmental, Social and Gjennomføring av ESHIA er et internt krav i RENAS.
Health Impact Assessment Analysen kartlegger innvirkningen leteboringen kan ha på
(ESHIA)
miljø, samfunn og helse.
Akutt Strategi Oljevern
(ASO)
Feltstudier, med omfattende kartlegging av forholdene
rundt Smøla, Frøya og Froan med tanke på oljevern har
blitt utført i samarbeid med IUA Nordmøre og IUA
Sør-Trøndelag. Dette har resultert i lokale oljevernplaner
for prioriterte områder (DNV GL 2014a) som vil tas inn
som en viktig del av oljevernplanen for operasjonen
Borestedsundersøkelse
En kombinert geofysisk og miljømessig
borestedsundersøkelse ble utført av Gardline (2014).
Undersøkelsen inkluderte visuell kartlegging (fotografier
og video) av sjøbunnen og videre klassifisering og
karakterisering av identifiserte korall- og
svampforekomster (se kapittel 11.2).
Visuell undersøkelse av
ankerkorridorer med ROV
og etterfølgende analyse
av beste plassering av
anker
Det ble foretatt feltundersøkelser av sjøbunnen langs hver
av ankerlinjene med ROV og videoopptak. Resultatene fra
dette ble benyttet til å utføre en grundig analyse av hvor
ankrene bør plasseres for å ikke skade koraller (se kapittel
11.4).
Miljøanalyser og virkemidler for reduksjon av risiko
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 23 of 61
11
Miljørisiko som følge av operasjonen
11.1
Generelt om effekter av kaks på koraller
Utboret kaks som slippes til sjø under en boreoperasjon vil fordeles rundt
borelokasjon og i vannmassene. Spredningen avhenger av faktorer som mengde
utboret kaks, bunntopografi, strømstyrke, partikkelstørrelse og utslippspunkt.
Slike partikulære utslipp kan ved høye konsentrasjoner i vannmassene, eller i
form av sedimentutbredelse på havbunnen, potensielt ha en negativ effekt på
koraller i nærheten.
Prosjektet CORAMM (Coral Risk Assessment, Monitoring & Modelling)
undersøkte de fysiologiske stressnivåene hos kaldtvannskorallen Lophelia
Pertusa ved ulike sedimenteringsnivåer. De konkluderte med at L. Pertusa har en
høy evne til å kvitte seg med sedimenter og at minimale tegn til akutte effekter
kunne observeres ved 2,4 mm sedimenttykkelse. Larsson & Purser (2011) utførte
også som en del av CORAMM-samarbeidet en studie hvor L. Pertusa ble utsatt
for sedimenteringsnivåer på henholdsvis 6,5 og 19 mm over en periode på tre
uker. Det ble observert at 0,5 % av polyppene (de koralldannende
enkeltindividene) døde ved 6,5 mm eksponering, noe som kan betrakes som en
liten effekt. Ved 19 mm eksponering økte polyppdødeligheten til 3,7% og det ble
observert en tilbaketrekning av korallvev. Det ble også observert at sedimentene
samlet seg i vesentlig høyere grad på de områdene hvor det eksterne korallvevet
var fraværende. Sistnevnte element sammenfaller med NINA's (2014)
sammenfatning av borekaksrelaterte stressfaktorer på L. Pertusa. Der vises det
til at korallen tåler høye sedimenteringsnivåer over kortere perioder, men at
kontinuerlig stress fører til nedbrytning av korallvev som igjen påvirker
organismens evne til å kvitte seg med partikler. Nyere studier (Allers, et. al,
2013) viser også at korallen tåler kortere, høye nedslammingsverdier. Larsson &
Purser's studie (2011) predikerer allikevel at et sedimentasjonsnivå på 6,5 mm
kan gi negative effekter på L. Pertusa.
Det er antatt at terskelverdien på 6,5 mm også beskytter andre organismer ved
de potensielle korallforekomstområdene, inklusivt svamp. Denne antagelsen er
støttet ved at PNEC-verdien (Predicted No-Effect Concentration) for
sedimentering/begraving av bunnfauna er 6,3 mm. PNEC-verdien er utarbeidet
gjennom det treårige forskningsprogrammet ERMS (Environmental Risk
Management System), koordinert av SINTEF.
Basert på disse studiene er det valgt å etablere grenseverdier for sedimentering
som gitt i Tabell 11.1.
Tabell 11.1. Kategorisering av sedimentasjonsnivåer
0.1 – 1 mm
1 – 3 mm
3 – 10 mm
>10 mm
Miljørisiko som følge av operasjonen
Neglisjerbar påvirkning
Lav påvirkning
Moderat påvirkning
Alvorlig påvirkning
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 24 of 61
For vurderingen av effekter på kaldtvannskoraller som følge av utboret kaks fra
operasjonen ved Hagar har RENAS gått ut i fra at et sedimentasjonsnivå på 6,5
mm representerer en potensiell negativ effekt. I risikovurderingen er dette
sedimentasjonsnivået representert som en omtrentlig middelverdi i skadekategori
«moderat» (Tabell 11.2).
11.2
Kartlegging av bunnforhold ved letebrønnen
Brønnen ligger ca. 14 kilometer øst for Eggakanten, et område kjent for sine
forekomster av kaldtvannskorallen Lophelia Pertusa (som beskrevet i 4). 52 km
nordøst for brønnlokasjonen finnes også Sularevet. Det er observert koraller ved
flere nærliggende letebrønner.
Det ble antatt at koraller også potensielt kunne forekomme på brønnlokasjon.
På vegne av RENAS gjennomførte Gardline og DNV GL en
borestedsundersøkelse i tidsrommet 8. april - 1. juni, 2014. RENAS ønsket å
kartlegge et stort areal tidlig i prosessen slik at vurderingen om endelig
brønnlokasjon kunne ta hensyn til eventuelle korall- og svampforekomster.
Det ble utført et betydelig kartleggingsarbeid for å identifisere miljøsensitiviteter,
med spesielt fokus på svamp og koraller ved planlagt borelokasjon, alternative
borelokasjoner samt ved tre lokasjoner for avlastningsbrønner. Et nedsenkbart
kamera ble brukt til å filme og verifisere områder hvor data fra sonarene
indikerte potensielle korallforekomster.
En rekke transekter ble filmet og innenfor en 500 meters sone for planlagt
borelokasjon ble det totalt filmet over 5 km transekter. Det ble i tillegg tatt
stillbilder ved 104 definerte stasjoner hvor topografien på havbunnen
sammenfalt med typiske korallhabitater. Bearbeidelse av sonardata som var
samlet inn, samt plotting av verifiserte koraller og potensielle korallområder ble
utført av Gardline. Nøkkelobservasjoner som ble gjort i felt under
borestedsundersøkelsen ble lagt til grunn for databehandlingen, sammen med
Gardlines' datatolkningskriterier for potensielle korallområder. En slik
observasjon var at den dominerende strømretningen sammenfalt med de visuelt
verifiserte L. Pertusa forekomstene. Dette sammenfaller med resultater fra
tidligere studier og forskning som tilsier at L. Pertusa trives best i områder med
forholdsvis sterk strøm. Potensielle korallområder ble derfor vurdert til å ligge i
sør til sør-østlig retning på forhøyninger på havbunnen. Korallene ble kartlagt og
klassifisert basert på retningslinjer utarbeidet av DNV for Norsk Olje og Gass;
"Monitoring of drilling activities in areas with presence of cold water corals".
Borestedsundersøkelsen identifiserte spredte forekomster av kaldtvannskorallen
L. Pertusa samt enkelte individer av mykkorallen Paragorgia Aborea (P.
Miljørisiko som følge av operasjonen
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 25 of 61
Aborea). Det ble identifisert en L. Pertusa struktur klassifisert som "Utmerket"
(ENV4) 241 meter nordøst, samt en struktur klassifisert som "Bra" (ENV106)
249 meter øst for brønnen. Videre ble det observert områder med rester av døde
koraller. Det ble ikke funnet konsentrerte forekomster av svamp på lokasjonen.
Koraller innenfor en 500 meters sone rundt brønnen kan sees i Figur 11.1. Ingen
skipsvrak eller andre verneverdige objekter ble observert. En rapport fra
borestedsundersøkelsen har blitt utarbeidet av Gardline (Gardline, 2014). Det
ble senere utført en egen undersøkelse av ankerkorridorene med ROV. Dette er
beskrevet ytterligere i kapittel 11.4.
Figur 11.1. Bildet viser identifiserte koraller innenfor en 500 meters sone for brønnen.
Bildet viser også korallenes tilstand, samt filmede transekter.
Miljørisiko som følge av operasjonen
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
11.3
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 26 of 61
Effekter av utboret kaks for letebrønnen
På grunnlag av resultatene fra borestedsundersøkelsen og kartleggingen av
korallforekomstene utførte DNV GL på vegne av RENAS simuleringer av
utboret kaks (DNV GL, 2014b). Simuleringene ble utført på et tidlig stadie i
planprosessen for brønnen og det ble derfor valgt to ulike scenarioer for å kunne
ivareta miljørisiko ved ulike valg av tekniske og operasjonelle løsninger, spesielt
med tanke på valg av borevæske og eventuell ilandføring av kaks/borevæske fra
de dypere seksjonene (Figur 11.2). Grunnen til dette var at det ved tidspunktet
for analysen fortsatt var uklart om brønnen skulle bores utelukkende med
vannbasert borevæske eller om de dypeste seksjonene måtte bores med oljebasert
borevæske.
Figur 11.2. Spredningsanalyse for utboret kaks. Primærscenario til venstre: Alle
seksjoner slippes til sjø. Utslipp ved sjøbunn for 36'', 9 7/8'' og 26'' seksjoner og
utslipp fra rigg for 17 1/2'', 12 1/4'' og 8 1/2'' seksjoner. Alternativt scenario til høyre:
Kun sjøbunnsutslipp av 36'', 9 7/8'' og 26'' seksjoner.
Noter at ENV 106 i etterkant av spredningsanalysen har blitt visuelt bekreftet som en
L. Pertusa struktur i "Bra" tilstand.
Primærscenario: Utslipp av kaks ved sjøbunn for 36'', 9 7/8'' og 26'' og utslipp
fra rigg for 17 1/2'', 12 1/4'' og 8 1/2'' seksjoner .
Alternativt scenario: Utslipp av kaks fra de tre øverste seksjonene (36'', 9 7/8''
og 26'') ved sjøbunn. Her antas det at oljebasert borevæske eller vannbasert
borevæske tilsatt røde kjemikalier må benyttes på seksjonene 17 1/2'', 12 1/4''
og 8 1/2'' og at dette tas til land sammen med kaks.
Miljørisiko som følge av operasjonen
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 27 of 61
To alternative brønnlokasjoner ble også undersøkt for koraller under
borestedsundersøkelsen i tilfelle hovedlokasjonen ble vurdert som uegnet på
grunn av hensyn til miljø og eventuelle forekomster av grunn gass.
Spredningsanalysen for utboret kaks ble kjørt for både hovedlokasjon og for de
to alternative lokasjonene. For hver lokasjon ble både primærscenario og
alternativt scenario modellert. Den benyttede modellen for simuleringene var
«Dose-related Risk and Effects Assessment Model» (DREAM), utviklet av
SINTEF. Det ble kjørt seks simuleringer for hvert scenario med samme boreplan,
men med strøm- og vinddata for seks ulike år for å øke generaliteten. Etter
gjennomført spredningsanalyse utførte DNV GL også en korallrisikovurdering
for begge scenarier og for alle lokasjonene (DNV GL, 2014b). Til grunn for
risikovurderingen ligger sannsynligheten for påvirkning, største mulige
sedimenteringsnivå strukturene kan bli utsatt for, samt strukturens størrelse og
tilstand. Et økt antall simuleringer per scenario bidrar til å styrke sikkerheten i
korallrisikovurderingene.
Benyttede skadekategorier for sedimentering er 0,1-1 mm (Neglisjerbar skade),
1-3 mm (Liten skade), 3-10 mm (Moderat skade - Grenseverdien på 6,5 mm
representerer en omtrentlig middelverdi i denne kategorien) og >10mm (Alvorlig
skade).
Tabell 11.2 Konsekvensmatrise basert på sedimentasjonsnivåer og korallens tilstand.
Tabell 11.3 Konsekvensmatrise for hovedlokasjonen gitt primærscenarioet.
Miljørisiko som følge av operasjonen
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 28 of 61
Tabell 11.4 Konsekvensmatrise for alternativ lokasjon 1 (vest) gitt primærscenarioet.
Tabell 11.5 Konsekvensmatrise for alternativ lokasjon 2 (sør) gitt primærscenarioet.
Hovedkonklusjonen fra analysen er at alle scenarioer for samtlige borelokasjoner
vil føre til <1 mm sedimentering for L. Pertusa strukturen klassifisert som
«utmerket» (ENV4). For hovedlokasjon gitt primærscenarioet ligger denne L.
Pertusa strukturen (ENV4) også innenfor området med laveste relative
standardavvik (10-50%), noe som styrker sikkerheten i resultatene. (se Figur
11.2).
RENAS' vurdering av resultatene fra borestedsundersøkelsen og
spredningsanalysene er at det ikke vil være vesentlige miljøgevinster ved å velge
en annen borelokasjon.
I etterkant av analysene har det blitt foretatt en mindre justering av
brønndesignet. 12 1/4" seksjonen har blitt redusert 300 meter, noe som
medfører en total reduksjon i utboret kaks på 4,5%. Dette medfører ingen stor
endring i spredningsmodellene og korallrisikovurderingen, men bidrar til å gjøre
resultatene over noe mer konservative.
Tilstanden til L. Pertusa strukturen (ENV4) har blitt grundig filmet og
dokumentert. Strukturen vil også bli filmet med ROV når operasjonen er over i
sammenheng med opptak av ankerne.
Miljørisiko som følge av operasjonen
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
11.4
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 29 of 61
Ankerhåndtering
Bredford Dolphin ankres opp med åtte ankre. På grunn av ankerlinenes lengde
vil det bli benyttet fiber. Bare en kort del av ankerlinene vil være i kontakt med
havbunnen da fiberen vil være hevet i vannsøylen. Den hevede fiberen vil ikke
komme i kontakt med koraller eller annen sårbar bunnfauna- eller flora.
DNV GL utførte en undersøkelse av havbunnen, Figur 11.3 og Figur 11.4, med
mål om å verifisere "potensielle koraller" som tidligere var identifisert innenfor
de planlagte ankerkorridorene (DNV GL , 2014b). For å ivareta muligheten for å
gjøre mindre endringer på ankeroppsettet ble alle områder innenfor 5° på hver
side av ankerlinene undersøkt. Unntaket var for ankerline 1 og 2 hvor det var få
eller ingen potensielle koraller.
Figur 11.3. Bildet viser de undersøkte ankerkorridorene hvor kjettingen vil være i
kontakt med havbunnen. Resterende del av ankerlinen vil være hevet i vannsøylen
(fiber).
Miljørisiko som følge av operasjonen
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 30 of 61
Figur 11.4. Eksempel på en enkelt undersøkt ankerline.
En miljørettet analyse av beste ankerplassering ble utført for å sikre minimal
risiko for å skade koraller som følge av ankeroperasjoner. Kriterier i Tabell 11.6
ogTabell 11.7 ble brukt for å vurdere ankerlinenes sannsynlighet og risiko for
påvirkning på korallstrukturer.
Tabell 11.6 Matrise for vurdering av en ankerlines sannsynlighet for påvirkning på en
korallstruktur
Miljørisiko som følge av operasjonen
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 31 of 61
Tabell 11.7 Risikomatrise for korallpåvirkning som følge av ankeroperasjoner.
Tilstandsvurdering av koraller er gjort i henhold til NOROG sin retningslinje
"Monitoring of drilling activities in areas with presence of cold water corals".
Det ble gjennomført en revisjon av orginalt ankeroppsett i etterkant av analysen
for beste ankerplassering (Deep Sea Mooring, 2014). Et eksempel er vist i Figur
11.5. Alle koraller klassifisert som "Bra", "God" og "Utmerket" har en avstand
på over 30 meter til ankerlinene. Den nærmeste levende korallen til en ankerline
er en L. Pertusa struktur klassifisert som "Dårlig" med en avstand på 20 meter.
Risikoen for alle korallstrukturer vurderes som lav.
Figur 11.5. Eksempel på en enkelt revidert ankerline
Miljørisiko som følge av operasjonen
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 32 of 61
Det planlegges forhåndslegging av ankerlinene for operasjonen ved Hagar. Dette
vil bli utført med assistanse fra ROV, noe som gir god nøyaktighet. Ankerlinene
vil også bli tatt opp med ROV etter endt operasjon. Det er planlagt en visuell
undersøkele med ROV for å bekrefte at ingen koraller har blitt skadet som følge
av aktiviteten. Ankerlinens bevegelse på havbunnen (spor/utslag i sedimentene på
havbunnen) vil bli sammenlignet med loggede koraller for å avgjøre mulig
påvirkning. I tvilstilfeller eller ved mistanke om negativ påvirkning vil ROV
benyttes for visuell undersøkelse av aktuell struktur.
Miljørisiko som følge av operasjonen
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 33 of 61
12
Miljørisiko ved akutte utslipp
12.1
Metode og datagrunnlag
Miljørisikoanalysen (Acona 2014a) er utført i tråd med styringsforskriften § 1617 og metodebeskrivelse for miljørettet risikoanalyse - MIRA (OLF 2007). Det
refereres til vedlagt miljørisikoanalyse for utfyllende beskrivelse av metode og
datagrunnlag.
Analysene består av oljedriftssimuleringer, miljørisikoanalyse av naturressurser
og analyse av behov for oljevernberedskap. Analysene er helårlige, der året er
delt inn i følgende perioder: Vinter (desember-februar), vår (mars-mai), sommer
(juni-august) og høst (september-november). I miljørisikoanalysen er data fra sist
oppdaterte versjon av følgende kilder benyttet:
Sjøfuglbestander (pelagiske og kystbundne), 29 arter fra www.seapop.no
Selbestander, 2 arter fra MRDB (2010)
Fiskebestander, 6 arter fra www.imr.no
Strandhabitater, 12 habitattyper fra www.mrdb.no
Regionale bestandsenheter er lagt til grunn for sjøfugl og selbestander. For
strandhabitat der datagrunnlaget er manglende, er høyeste sårbarhet
konservativt benyttet i miljørisikoanalysen. Beredskapsanalysen er gjennomført i
henhold til retningslinjer for miljørettet beredskapsanalyse (OLF/NOFO 2007 og
NOROG 2013). Beredskapsbehovet er vurdert i henhold til Miljødirektoratets
retningslinje TA 2847 (Klif 2011). I miljørisikoanalysen er det presentert data
for alle arter, bestander og habitater som er analysert. Det er gjengitt resultater
med høyest miljørisiko med fokus på den planlagte boreperioden (sommer/høst
2015).
12.2
Akseptkriterier
Akseptkriteriene til RENAS for miljørisiko ved boreoperasjoner (RENAS 2014)
er vist i Tabell 12.1. Verdiene viser den høyeste sannsynligheten for skade med
ulik varighet som aksepteres av selskapet. Akseptkriteriene benyttes i beregning
av relativ miljørisiko og til å bestemme om risikoen aksepteres.
Tabell 12.1 RENAS akseptkriterier for miljørisko
Miljørisiko ved akutte utslipp
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
12.3
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 34 of 61
Valg av dimensjonerende hendelser
RENAS har definert en utblåsning som dimensjonerende hendelse for
boreoperasjonen. Inngangsdata for analysene er hentet fra
utblåsningsimuleringer og rate- og varighetsfordelinger beregnet av Acona Flow
Technology (2014). Rate og varighetsfordelingen fra utblåsnings- og
drepestudiet er vist i . Fordelingen gir en god representasjon av utfallsrommet i
original rate- og varighetsmatrise. Den vektede raten er den samme og høyeste
rate er inkludert i simuleringene. Varighetene er de samme som i original
matrise. Den dimensjonerende utblåsningsraten for estimering av
beredskapsbehovet er 4898 Sm3/dag, mens den dimensjonerende varigheten er
12,5 dager.
Tabell 12.2. Rate- og varighetsfordeling som er brukt som inngangsdata i
oljedriftsimuleringer (Acona 2014a)
12.4
Forvitringsegenskapene til referanseoljen
RENAS har konkludert med at den forventede oljetypen vil være lik oljetypen
fra Draugen-feltet som har blitt karakterisert av SINTEF (2008). Forvitringsdata
fra denne oljetypen er derfor benyttet i analysene. Draugen-oljen kjennetegnes av
høy viskositet, middels voksinnhold, lavt asfalteninnhold og høy initiell
avdampning. Den vil danne en stabil og viskøs emulsjon og forventes å ha lang
levetid på sjøen. Den nedre grensen for mekanisk oppsamling (1000 cP) nås etter
ca to døgn under vinterhalvåret, mens den under sommmerhalvåret ikke når
denne grensen før etter fem dager. Kjemisk dispergering anses å kunne være et
egnet bekjempelsestiltak for denne oljetypen. Strategi for bruk av
dispergeringsmidler er omtalt i 13.5.
Miljørisiko ved akutte utslipp
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
12.5
Drift og spredning av olje
12.5.1
Metode
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 35 of 61
Stokastiske oljedriftssimuleringer er utført av Acona (2014) ved hjelp av OSCAR
(MEMW 6.2) utviklet av SINTEF.
Simuleringene er utført for overflate- og sjøbunnsutslipp, og for fire perioder:
Vinter (desember-februar), vår (mars - mai), sommer (juni-august) og høst
(september-november). Det er kjørt ca 1200 simuleringer per periode for hvert
utslipp. I denne søknaden er det fokusert på resultater for sommer og høst, som
er den planlagte boreperioden. Simuleringene er gjennomført med rate- og
varighetsfordelingen som vist i Tabell 12.2.
Ut fra simuleringene beregnes influensområder. Influensområdene utgjøres av
alle 10x10 km kartruter som har mer olje enn en definert terskelverdi i mer enn
5% av simuleringene. Terskelverdiene er 0,01 tonn olje/km2 for sjøoverflate,
0,01 tonn/km for strandlinje og 375 ppb THC (Total Hydrocarbon
Concentration) for vannsøylen. Ut fra simuleringene utarbeides en
strandingsstatistikk for hele kystlinjen. I tillegg er det også utarbeidet en
strandingsstatistikk for eksempelområder definert av NOFO og IUA-regioner.
Resultater fra oljedriftssimuleringene er gjengitt nedenfor.
12.5.2
Resultater
For sjøoverflaten varierer influensområdet ved en utblåsning i planlagt
boreperiode fra 120 300 - 218 500 km2, avhengig av utblåsningsdyp.
Influensområdet for olje på sjøoverflaten, Figur 12.1 og Figur 12.2, har en oval
form langs kysten i en nord-østlig retning fra utslippspunktet. Influensområdet
strekker seg fra Møre og Romsdal til Nordland, med maksimal utbredelse i
sommerperioden. For vannkolonnen er influensområdet vesentlig mindre (8001300 km2) og er lokalisert rundt utslippspunktet. Influensområde for strand er
størst for overflateutslipp og berører kartruter i området mellom Møre og
Romsdal til Nordland i boreperioden.
Det er liten variasjon mellom årstidene for strandingssansynlighet. Høyeste
strandingssansynlighet er 68,9% (høst) og laveste er 62,7% (sommer). Det er ni
IUA regioner som har strandingssansynlighet lik eller større enn 5% gitt et
overflateutslipp. Korteste drivtider til land varierer fra 3,7 - 6,6 døgn. For
planlagt boreperiode er korteste drivtid til land 4,8 døgn (sommer). For
påfølgende periode (høst) er korteste drivtid 3,7 døgn. Drivtidene er representert
ved 5-persentilen, det vil si at de i 95% av simuleringene er lik eller lengre enn
dette. Strandet mengde oljeemulsjon er høyest for overflateutblåsninger og for
sommer og høst utgjør dette henholdsvis 41 825 og 8 938 tonn. For
strandingsmengder er 95-persentilen benyttet, altså har kun 5% av simuleringene
denne eller større strandingsmengder.
Miljørisiko ved akutte utslipp
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 36 of 61
Figur 12.1 Influensområde for sjøoverflaten ved et overflateutslipp. Skissert areal består
av ruter som inneholder mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5% av
enkeltsimuleringene (Acona, 2014)
Miljørisiko ved akutte utslipp
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 37 of 61
Figur 12.2 Influensområde for sjøoverflaten ved et sjøbunnsutslipp. Skissert areal består
av ruter som inneholder mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5% av
enkeltsimuleringene (Acona, 2014)
12.6
Verdifulle Økosystemkomponenter (VØK) i
analyseområdet
Aktuelle områder for verdifulle økosystemkomponenter i influensområdet
(VØK) er beskrevet i miljørisikoanalysen (Acona 2014) og vist i Figur 12.3.
Områdene er inkludert på grunn av at de er viktige for hekking, overvintring og
næringssøk for fugl, kaste- og liggeområder for kystsel, gyting og oppvekst for
fisk, samt grunnleggende viktige for artsmangfoldet.
Kort beskrivelse av områdene angitt i Figur 12.3:
1.
Eggakanten har stor biodiversitet, blant annet er det et viktig beiteområde
for pelagisk sjøfugl og næringssøksområde for bardehvaler. Området er
også gyteområde for dypvannsfisk og er som nevnt habitat for koraller og
svamp.
Miljørisiko ved akutte utslipp
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 38 of 61
Runde er et viktig fuglefjell for blant andre lundefugl, lomvi, krykkje,
havhest, havsule og toppskarv. Runde og havområdet rundt benyttes som
næringssøksområde for pelagisk sjøfugl, men er også et viktig område i
myteperioden. Mørekysten har stor betydning som gyteområde for torsk,
sei og sild. Det er også et næringssøksområde for pelagiske fuglearter og
viktig som kaste- og leveområde for steinkobbe, og er definert som et
særlig verdifult område (SVO) i forvaltningsplanen for Norskehavet.
Området rundt Smøla har viktige hekke- og overvintringssteder for
kystbunden sjøfugl, men er også et viktig område for steinkobbe.
Frøya er et viktig hekkeområde for storskarv, toppskarv og teist. Øyene
rundt Froan er også viktige hekke- og overvinteringsområder for
kystbunden sjøfugl. Området har blant annet større hekkekolonier av
storskarv, grågås, ærfugl, sildemåke, svartbak, makrellterne,
rødnebbterne og teist. Samtidig er området en viktig kasteplass for
steinkobbe og gråsel. Området er også definert som SVO i
forvaltningsplanen for Norskehavet.
Haltenbanken, vest for Vikna, og Sklinnabanken, utenfor kysten av
Helgeland, er viktige gyteområder for vårgytende sild og sei. De fungerer
også som retensjonsområder for fiskeegg- og larver i vannmassene. De to
bankene er definert som SVO i forvaltningsplanen for Norskehavet.
Helgelandskysten har flere viktige fugleområder, hvor Vikna, Sklinna og
Vega er sentrale hekke- og overvintringsområder for kystbunden sjøfugl. I
tillegg har Vega flere kaste- og hårfellingsplasser for gråsel. Lovunden og
Fugløya er også viktige fuglefjell for pelagisk dykkende sjøfugl.
Vestfjorden og Vesterålen har viktige gyteområder for torsk, og er
næringssøksområder for hval og sjøfugl. Vestfjorden fungerer som
overvintringsområde for sild. Et av de viktigeste fuglefjellene i
Norskehavet ligger på Røst, og er av stor betydning for både pelagisk og
kystbunden fugl. Vesterålen har også flere andre viktige fuglefjell, som
eksempel Fuglenyken, Anda og Bleiksøya. Både Vestfjorden og Vesterålen
er definert som SVO i forvaltningsplanen for Norskehavet.
Fuglefjellene Sør- og Nordfugløya i Troms er av stor betydning for
sjøfugl om våren og sommeren.
Miljørisiko ved akutte utslipp
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 39 of 61
Figur 12.3 Viktige områder for verdifulle økosystemkomponenter (VØK) innen
analyseområdet for letebrønnen.. 1) Eggakanten 2) Runde og Mørekysten 3) Smøla 4)
Føya og Froan 5) Halten-og sklinnabanken. 6) Helgelandskysten 7)
Vestfjorden/Vesterålen og fugleområdene rundt 8) Sør-og Nordfugløya
12.7
Beregnet miljørisiko
Det er i presentasjon av miljørisiko lagt vekt på å presentere den høyeste risikoen
for hver skadekategori og sesong for de ulike ressursgruppene. Fullstendige
resultater for alle analyserte VØK-bestander er gitt i miljørisikoanalysen (Acona
2014a).
Miljørisiko ved akutte utslipp
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
12.7.1
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 40 of 61
Kystbundne sjøfugl og sjøpattedyr
Miljørisikoen for kystbunden sjøfugl i forhold til akseptkriteriene til RENAS
varierer mellom 1% og 38%, hvor den høyeste risikoen er knyttet til storskarv i
sommerperioden for skadekategorien alvorlig. Storskarven samles i kolonier og
hekker på små holmer og skjær i vår- og sommerperioden. Det er også på denne
tiden at den på populasjonsnivå er mest utsatt ved et potensielt oljeutslipp. For
perioden høst er høyeste miljørisiko 4% av akseptkriteriene for moderat skade.
For sel varierer høyeste miljørisiko mellom 4% og 25% av RENAS
akseptkriterier. Den høyeste risikoen er estimert for den midtnorske
populasjonen av gråsel i vinterperioden for skadekategorien moderat. Høyeste
miljørisiko for sommer er 21% av akseptkriteriet i skadekategori alvorlig, mens
for høstperioden utgjør miljørisikoen 23% av akseptkriteriet for moderat skade.
Utover miljørisikoanalysen har det blitt gjennomført ytterligere studier for å øke
forståelsen for de høyeste risikoene. Det vises til 12.8 og 13.4 for disse studiene.
12.7.2
Pelagisk sjøfugl
Miljørisikoen for pelagisk sjøfugl varierer mellom 4% og 27% av RENAS
akseptkriterier gjennom året. Den høyeste miljørisikoen er beregnet for lundefugl
i skadekategorien alvorlig for vinterperioden, og utgjør 27% av akseptkriteriet.
For perioden sommer er høyeste miljørisiko beregnet for alke, og utgjør 20% av
akseptkriteriet for moderat skade, mens høyeste miljørisiko for perioden høst er
beregnet for lomvi, og utgjør 22% av akseptkriteriet for moderat skade.
12.7.3
Strandhabitater
Den høyeste miljørisikoen for strandhabitater varierer mellom 1% og 8%
gjennom året i forhold til RENAS akseptkriterier. Høyeste risiko utgjør 8% av
akseptkriterie for moderat skade og er knyttet til et eventuelt landpåslag i Osen
kommune i Sør-Trøndelag. Denne risikoen er den samme gjennom hele året.
12.7.4
Fiskebestander
Det er kun beregnet målbar potensiell skade for fisk i vårperioden. Høyeste
miljørisiko utgjør 1% av akseptkriterene for betydelig skade, og er beregnet for
norskehavsbestanden av torsk. Det foreligger en tidsbegrensning for boring i
oljeførende lag i perioden 1. april - 15. juni som tar hensyn til fiskeressursene.
Miljørisiko ved akutte utslipp
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
12.7.5
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 41 of 61
Oppsummering miljørisiko
Miljørisikoen er under 38% av RENAS akseptkriterier for alle bestander,
habitater, perioder og skadekategorier. Den høyeste miljørisikoen er beregnet for
storskarv i kategorien alvorlig for perioden sommer. Høyeste miljørisiko for
henholdsvis vinter, vår og høst er beregnet for lunde (27% i kateogorien
alvorlig), alke (24% i kategorien moderat) og havert (23% i kategorien
moderat).
12.8
Sensistivitetsanalyse
Det er gjennomført en sensitivitetsanalyse (Acona, 2014a) av miljørisiko for
perioden det forventes å bore i oljeførende lag. Hensikten var å få en bedre
forståelse av hvordan miljørisiko varierer fra måned til måned i denne perioden.
Det ble derfor utført en MIRA for fire ulike perioder med en forskyvning i
månedsintervall. Resultatene ble så sammenlignet med den opprinnelige
miljørisikoanalysen. En MIRA ble utført for følgende perioder:
A) Juli, august, september
B) August, september, oktober
C) September, oktober, november
D) Oktober, november, desember
Resultatene fra sammenligningen viste lavere miljørisiko for kystbundne sjøfugl
og sjøpattedyr ved månedsforskyvning (fra maksimalt 38% av RENAS
akseptkriterier i perioden juni-august til maksimalt 23-25% av RENAS
akseptkriterier, avhengig av analysert periode). Dette indikerer at miljørisikoen
er lavere for alle perioder som ikke inkluderer juni måned.
Miljørisiko ved akutte utslipp
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 42 of 61
13
Beredskap mot akutt forurensning
13.1
Krav til beredskap
RENAS har etablert følgende ytelseskrav til beredskap:
Akutte utslipp av olje skal oppdages snarest mulig, og senest tre timer
etter at forurensningen fant sted.
Barrierene på åpent hav skal samlet ha tilstrekkelig kapasitet til å
bekjempe 95% av mengde oljeemulsjon som kan komme til barrierene.
Ved behov skal det etableres en tredje barriere i kystsonen som kan
bekjempe 95% av gjenværende emulsjoner av olje. Områder med spesielt
sårbare naturressurser skal prioriteres ved bekjempelse av olje.
13.2
Beredskapsanalyse
Beredskapsanalysen (Acona 2014) er gjennomført i henhold til Veiledning for
miljørettet beredskapsanalyser (NOFO/OLF, 2007 og Norsk olje og gass, 2013)
supplert med informasjon fra NOFO sitt planverk for oljevern (NOFO 2014).
Systembehovene er de samme gjennom året og er vist i Tabell 13.1.
Responstidene oppgitt i tabellen under inkluderer en buffer på 3 timer på grunn
av usikkerheter knyttet til posisjonen til fartøyene. Responstidene baserer seg
også på en ganghastighet hos fartøyene på 14 knop, noe som er et konservativt
anslag.
I planen for oljevernberedskap vil også ytterligere ressurser som kan være
tilgjengelige være inkludert. Responstidene for oljevernressursene er bekreftet av
NOFO og vil bli verifisert før operasjonen.
I barriere 2 er det beregnet behov for åtte fjord- eller kystsystem i periodene
sommer og høst og syv systemer i periodene vinter og vår. I en reell
beredskapssituasjon vil behovet avhenge av den geografiske spredningen på
oljen og type kystlandskap som oljen skal bekjempes i.
For barriere 3 estimeres antall strandrenselag (med 10 personer i hvert). For
sommerperioden er det estimert behov for 15 lag i IUA Sør Trøndelag, 4 lag i
IUA Nordmøre og 5 i Namdalen, i tillegg til 5 lag fordelt på nærliggende
regioner. Tilsvarende er det for høstperioden beregnet et behov for 13
strandrenseenheter i Sør-Trøndelag, 7 på Nordmøre og 2 i Namdal, i tillegg til 5
lag fordelt på nærliggende regioner.
Beredskap mot akutt forurensning
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 43 of 61
Tabell 13.1 Systembehov, ressuser og responstider
Barriere
Systembehov
OR Haltenbanken
B1A
(åpent hav,
nært
3 systemer
kilden)
B1B
(åpent hav,
i lengre
Ressurs
Responstid (timer)
12
NOFO depot : Kristiansund1
18
OR Troll/Oseberg 01
19
OR Tampen
20
OR Gjøa
20
2 systemer
avstand til
kilden)
B2
(kyst)
1 system i hver
av 8 IUA
regioner
(sommer/høst)
Kystsystem
(ettfartøy
oppsamlingssystem med
tilhørende opptak – og
kommandofunksjon)
29/27 lag
strandrenselag
for sommer og
høst.
B3
(strand)
Beredskap mot akutt forurensning
Enheter for strandrensning.
Faktisk antall
som vil
mobiliseres
avgjøres av
operasjonslede
lsen.
4 dager – Sør-Trøndelag
5 dager – Nordmøre
8 dager – Namdal
14 dager–Helgeland
22 dager– Salten
31 dager – Lofoten og Vesterålen
85 dager – Midt- og Nord-Troms
90 dager – Sunnmøre
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
13.3
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 44 of 61
Kjemisk dispergering
Forvitringsstudiet for referansoljen Draugen (SINTEF 2008) viser at oljen vil ha
potensiale for kjemisk dispergering gjennom hele året. Etter en tid på sjøen vil
imidlertid effekten reduseres. Tester ute i felt av den faktiske oljetypen ved et
akutt utslipp vil avgjøre om dette er et effektiv beredskapstiltak. I
utgangspunktet vil kjemisk dispergering operativt sett kunne være et supplement
til mekanisk bekjempelse, særlig etter kort tid på sjøen. Hvorvidt dette tiltaket
faktisk skal benyttes eller ikke vil avhenge av om det totalt sett gir en gevinst for
miljøet. Basisen for beslutningen er analysen av netto miljøgevinst (NEBA) som
er gjennomført for bruk av dette tiltaket i en radius rundt brønnlokasjonen
(Acona 2014a). Analysen baserer seg på forekomster av gytefelter/gyteprodukter
og sjøfugl i området rundt brønnen. For månedene i planlagt boreperiode og
påfølgende periode (juli-november) var den netto effekten av dette tiltaket
klassifisert som "nøytralt" eller som "gevinst".
Analysen av foreslått beredskapsløsning iviste at kjemisk dispergering via
NOFO-system eller fly gir en økning i andel nedblandet, oppløst og nedbrutt olje
sammenlignet med kun mekanisk, noe som gir en liten økt positiv effekt på
miljøskade, miljørisiko og strandingsmengder. Observasjoner av sjøfugl når
overvåkningen er iverksatt under et aktutt utslipp være viktig for beslutningen. I
en tidlig fase vil NEBA-analysen være avgjørende for beslutningen.
En strategi for når kjemisk dispergering skal benyttes er utarbeidet og inngår
som en del av beredskapsplanen for oljevern. Dette vil inngå i
underlagsdokumentasjonen for utfylling av beslutningsskjema for dispergering.
13.4
Robusthet, barriereeffekt og miljørisiko
For å undersøke robustheten av beredskap som foreslås (se kapittel 13.5) utførte
Acona (2014b) på vegne av RENAS oljedriftsimuleringer med ulike typer
beredskapsløsninger. Dette ble gjort for å øke forståelsen for hvilken effekt de
ulike barrierene har på miljørisiko.
Et sammenligningsgrunnlag ble etablert i form av et «null-beredskapsscenario»
hvor den høyste relative miljørisikoen utgjorde 38% av RENAS akseptkriterier i
skadekategori «Alvorlig».
Tre scenarier for oljevernberedskap ble simulert:
Fem NOFO-systemer med mekanisk oppsamling
Fem NOFO-systemer med mekanisk oppsamling, samt OSRL's Hercules
fly for dispergering.
Tre NOFO-systemer med mekanisk oppsamling, samt to NOFO-systemer
for dispergering.
Beredskap mot akutt forurensning
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 45 of 61
Resultatene av denne analysen viste at den høyeste relative miljørisikoen ble
redusert med ca 45% ved simulering av foreslått beredskapsløsning. Resultatene
viste også en liten positiv effekt av å inkludere dispergering i beredskapen.
Det ble også kjørt simuleringer hvor ytterligere NOFO-systemer ble lagt til.
Slike simuleringer ble foretatt med både seks, syv og åtte NOFO-systemer i
barriære 1A og 1B. Forskjellene i oppsamlet mengde emulsjon er vist i Tabell
13.2.
Tabell 13.2. Tabellen viser oppsamlet mengde oljeemulsjon for simulerte
beredkapsløsninger med ytterligere NOFO-systemer.
Resultatene viste at det kun var marginale forskjeller i oppsamlet mengde
oljeemulsjon sammenlignet med foreslått beredskapsløsning, noe som også gir
utslag i liten effekt på miljørisiko.
13.5
RENAS beredskap mot akutt forurensning
RENAS har etablert en beredskapsorganisasjon som skal håndtere kriser som
kan oppstå under operasjonen. Denne består av Bredford Dolphin sin
beredskapsorganisasjon offshore (1. linje), RESQ Incident Coordination Center
(2. linje) og RENAS (3. linje), samt tilleggsressurser som disse vil koordinere i en
beredskapssituasjon. Det er etablert et program for å trene organisasjonen i
forkant av operasjonen. I tillegg har Repsol en et globalt støtteteam (Source
Control Team) som vil bistå beredskapsorganisasjonen med en eventuell
kapsling av brønnen.
RENAS vil utarbeide en oljevernplan for boreoperasjonen basert på i
beredskapsanalysen og sensitivitetsanalyser, samt operasjonelle råd fra NOFO.
Beredskapsbehovet i første barriere er tre NOFO-systemer i barriere 1A
(nærmest kilden) og to NOFO-systemer i barriere 1B (lengre vekk fra kilden).
NOFO systemene er ressurser fra den etablerte områdeberedskapen, samt
NOFO-depotet i Kristiansund. Det første NOFO-systemet skal være på plass
innen 12 timer og barriere 1 skal være fullt utbygget innen 20 timer.
Dersom det er sannsynlig at olje vil drive mot kysten vil barriere 2 og 3
mobiliseres. Totalbehovet i barriere 2 er åtte fjord- eller kystsystemer i periodene
sommer og høst og syv systemer i periodene vinter og vår. Det første systemet i
barriere 2 skal være etablert fire døgn etter utslippet i høstperioden. Ellers er
behovet dekket av normale responstider på NOFO sine kystsystemer.
Beredskap mot akutt forurensning
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 46 of 61
I barriere 3 estimeres det behov for mobilisering av åtte IUA-regioner der SørTrøndelag, Nordmøre og Namdalen vurderes til å ha de største ressursbehovene.
Totalt er det estimert et behov for 29 strandrenselag av 10 personer gjennom
100 dager for perioden sommer og 27 lag for høst. Antall systemer og personell
som vil være nødvendig i en akutt situasjon vil være avhengig av den geografiske
spredningen av oljen.
Det er etablert rutiner på rigg og standbyfartøy for å sikre oppdagelse av
eventuelle oljesøl innen 3 timer med IR-kamera og oljedetekterende radar.
RENAS har også vurdert andre løsninger for deteksjon av olje, men disse har
ikke vist seg hensiktsmessige for denne operasjonen.
Det vil bli gjennomført en verifikasjon av beredskapen i samarbeid med NOFO i
forkant av operasjonen.
Beredskap mot akutt forurensning
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
14
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 47 of 61
Kontroll, måling og rapportering
Det er etablert rutiner for hvordan aktiviteten skal måles, kontrolleres, følges
opp, samt rapporteres for å oppfylle både interne krav og det overordnede
kravet om årlig rapportering iht. Styringsforskriftens § 34c. RENAS benytter
rapporteringsverktøyet NEMS Accounter og alle utslipp fra boreaktiviteten vil
bli rapportert i denne databasen i henhold til etablerte prosedyrer. Ved årets slutt
vil tallene bli eksportert til EnvironmentHub i henhold til krav om rapportering i
regelverket. Forbruk og utslipp vil bli fulgt opp i henhold til tillatelsen mens
aktiviteten foregår.
Kontroll, måling og rapportering
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
15
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 48 of 61
Detaljerte tabeller over forbruk og utslipp av
kjemikalier
Detaljerte tabeller over forbruk og utslipp av kjemikalier
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 49 of 61
Tabell 15.1. Forbruk og utslipp av borevæske.
Handelsnavn
Funksjon
Kategori
SODA ASH
pH-kontroll
Grønn
WYOMING BENTONITE /
MILGEL / MILGEL NT
Alkalinitet
Grønn
XANTHAN GUM
Viskositet
Grønn
MIL-PAC™ (ALL GRADES)
Væsketapskontroll
Grønn
BARITE / MILBAR
Vektmateriale
Grønn
Potassium Chloride
Leireinhibitor
Grønn
POTASSIUM CHLORIDE BRINE
Salinitet
Grønn
BIO-PAQ™
Væsketapskontroll
Gul (Y1)
Flowzan Biopolymer
Viskositet
Grønn
LIME
pH-kontroll
Grønn
AQUA-COLD
Cuttings
Encapsulating
Gul (Y1)
CHEK-TROL
Leire-inhibitor
Gul (Y1)
ECCO-TEMP
NOXYGEN L
FLOW-CARB
Nano-Shield
Polymer
temperatur
utvider
Oksygenfjerner
Bridging
material
Filtreringskontroll
Gul (Y1)
Grønn
Grønn
Gul (Y2)
Totalt
Detaljerte tabeller over forbruk og utslipp av kjemikalier
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
Vektandel (%)
Grønn
Gul
3,92
2,67
100,00
-
3,92
-
-
2,67
-
-
158,63
158,63
100,00
-
158,63
-
-
158,63
-
-
4,32
4,32
100,00
-
4,32
-
-
4,32
-
-
8,38
8,38
100,00
-
8,38
-
-
8,38
-
-
1407,38
851,20
100,00
-
1407,38
-
-
851,20
-
-
90,22
71,09
100,00
-
90,22
-
-
71,09
-
-
1441,04
682,77
100,00
-
1441,04
-
-
682,77
-
-
40,15
19,09
-
100,00
-
40,15
-
-
19,09
-
5,06
2,44
100,00
-
5,06
-
-
2,44
-
-
1,02
0,48
100,00
-
1,02
-
-
0,48
-
-
85,54
40,71
-
100,00
-
85,54
-
-
40,71
-
42,77
20,35
40,00
60,00
17,11
25,66
-
8,14
12,21
-
8,70
4,18
40,00
60,00
3,48
5,22
-
1,67
2,51
-
13,10
6,26
100,00
-
13,10
-
-
6,26
-
-
69,84
33,41
100,00
-
69,84
-
-
33,41
-
-
5,24
2,51
-
100,00
-
-
5,24
-
-
2,51
3385,30
1908,50
3223,49
156,57
5,24
1831,48
74,52
2,51
Grønn
Forbruk (tonn)
Gul (Y1)
Gul (Y2)
Grønn
Utslipp (tonn)
Gul (Y1)
Gul (Y2)
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 50 of 61
Tabell 15.2. Opsjon 2:. Forbruk av borevæske dersom røde kjemikalier brukes. Det vil ikke være utslipp til sjø dersom et eller flere av de røde kjemikaliene benyttes.
Handels-navn
Funksjon
Potassium chloride Salinitet
LIME
Alkalinitet
SODA ASH
pH-kontroll
ECCO-TEMP
NOXYGEN NA
KEM-SEAL PLUS
BIO-PAQ
Flowzan
Biopolymer
FLOW-CARB
BARITE / MILBAR
Nano-Shield
CHEK-TROL
AQUA-COL D
ALL-TEMP
Dristemp Polymer
Totalt
Polymer
temperatur
utvider
Oksygenfjerner
HTHP
filtrasjonskontroll
Væsketapskontroll
Viskositet
Bridging
material
Vekt-materiale
HTHP
Filtreringskontroll
Leire-inhibitor
Cuttings
Encapsulating
HTHP disperser
HTHP
Filtreringskontroll
Kategori
Forbruk
(tonn)
Vektandel
Gul
0,00
0,00
0,00
(%)
Grønn
Grønn
Grønn
36,70
0,20
0,50
Gul (Y1)
8,70
40,00
60,00
0,00
3,48
5,22
0,00
0,00
Grønn
13,10
100,00
0,00
0,00
13,10
0,00
0,00
0,00
Rød
7,00
0,00
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
7,00
Gul (Y1)
17,50
0,00
100,00
0,00
0,00
17,50
0,00
0,00
Grønn
1,30
100,00
0,00
0,00
1,30
0,00
0,00
0,00
Grønn
69,90
100,00
0,00
0,00
69,90
0,00
0,00
0,00
Grønn
275,50
100,00
0,00
0,00
275,50
0,00
0,00
0,00
Gul (Y2)
5,20
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
5,20
0,00
Gul (Y1)
10,50
40,00
60,00
0,00
4,20
6,30
0,00
0,00
Gul (Y1)
21,00
0,00
100,00
0,00
0,00
21,00
0,00
0,00
Rød
3,10
0,00
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
3,10
Rød
7,00
0,00
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
7,00
404,88
50,02
5,20
17,10
Detaljerte tabeller over forbruk og utslipp av kjemikalier
477,20
Rød
0,00
0,00
0,00
Grønn
36,70
0,20
0,50
Forbruk (tonn)
Gul (Y1)
Gul (Y2)
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Grønn
100,00
100,00
100,00
Rød
0,00
0,00
0,00
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 51 of 61
Tabell 15.3. Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier. Tabellen fortsetter på neste side.
Handelsnavn
Funksjon
Kategori
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
Vektandel
Grønn
Gul (Y1)
Gul (Y2)
Grønn
(tonn)
Gul (Y1)
Gul (Y2)
100,00
0,00
394,64
-
-
222,98
-
-
11,96
4,95
53,84
46,15
6,44
5,52
-
2,67
2,28
-
13,09
1,89
100,00
0,00
13,09
-
-
1,89
-
-
Grønn
895,27
113,16
100,00
0,00
895,27
-
-
113,16
-
-
Grønn
155,69
3,92
100,00
0,00
155,69
-
-
3,92
-
-
Gul (Y1)
20,28
1,36
64,00
36,00
12,98
7,30
-
0,87
0,49
-
Gul (Y1)
2,40
2,40
0,00
100,00
-
2,40
-
-
2,40
-
20,93
12,89
100,00
0,00
20,93
-
-
12,89
-
-
5,75
0,10
100,00
0,00
5,75
-
-
0,10
-
-
Grønn
BridgeMaker
LCM package
Tapt
sirkulasjon
Gul (Y1)
Calcium Chloride
Brine
Salt-løsning Grønn
Cement Class
G with EZ-Flo II
Sement
Cement Class G
with EZ-Flo II
and SSA-1
Sement
Dye Marker E
Grønn
Utslipp
222,98
Vektmateriale
Dispergeringsmiddel
Sporstoff
Gul
Forbruk (tonn)
394,64
Barite
CFR-8L
(%)
ECONOLITE
LIQUID
Extender
Gascon 469
Gas-Control Grønn
Halad-300L NS
Fluid
Loss
Gul (Y1)
40,14
0,09
91,35
8,65
36,67
3,47
-
0,08
0,01
-
Halad-350L
Fluid
Loss
Gul (Y1)
31,55
0,38
84,95
15,05
26,81
4,64
-
0,32
0,06
-
Grønn
Detaljerte tabeller over forbruk og utslipp av kjemikalier
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 52 of 61
Tabell 15.4. Fortsettelse forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier.
Handelsnavn
Funksjon
Kategori
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
Vektandel
Grønn
(%)
Gul
Forbruk (tonn)
Grønn
Gul (Y1)
Utslipp
Gul (Y2)
Grønn
(tonn)
Gul (Y1)
Gul (Y2)
Halad-400L
Fluid
Loss
Gul (Y1)
4,32
0,10
78,95
21,05
3,41
0,91
-
0,08
0,02
-
HR-25L N
Retarder
Gul (Y1)
2,89
0,08
91,43
8,57
2,64
0,25
-
0,07
0,01
-
HR-4L
Retarder
Grønn
7,71
1,05
100,00
0,00
7,71
-
-
1,05
-
-
HR-5L
Retarder
Grønn
12,45
0,03
100,00
0,00
12,45
-
-
0,03
-
-
Microsilica
Liquid
Gas-Control Grønn
78,29
0,89
100,00
0,00
78,29
-
-
0,89
-
-
MUSOL
SOLVENT
Mutual
solvent
Gul (Y1)
2,01
-
0,00
100,00
-
2,01
-
-
0,00
-
NF-6
Defoamer
Gul (Y1)
2,33
0,85
7,43
92,57
0,17
2,16
-
0,06
0,78
-
SCR-100L
NS
Retarder
Gul (Y2)
12,96
0,15
80,00
20,00
10,37
0,00
2,59
0,12
-
0,03
SEM 8
Emulsifier
Gul (Y1)
1,14
-
0,00
100,00
-
1,14
-
-
0,00
-
Tuned Light
XL Blend series
Cement
Grønn
139,93
17,55
86,66
13,34
121,26
18,67
-
15,21
2,34
-
Tuned
Spacer E+
Spacer
Additive
Grønn
17,86
10,69
100,00
0,00
17,86
-
-
10,69
-
-
WG-17
Gelling
Agent
Grønn
0,40
0,40
100,00
0,00
0,40
-
-
0,40
-
-
1873,99
395,89
1822,82
48,46
2,59
387,46
8,39
0,03
Totalt
Detaljerte tabeller over forbruk og utslipp av kjemikalier
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 53 of 61
Tabell 15.5. Forbruk og utslipp av riggkjemikalier..
Handelsnavn
Funksjon
Klassifisering
Pelagic 50
BOP-væske
Gul (Y1)
Pelagic Stack Glycol
V2
BOP-væske
Grønn
Microsit Polar
Vaskemiddel
Gul (Y1)
CC-Turboclean
Vaskemiddel
Gul (Y1)
JET-LUBE® SEALGUARD(TM) ECF
Gjengefett
Gul (Y1)
Jet Lube Alco EP ECF
Gjengefett
Gul (Y1)
JET-LUBE RUN-NSEAL ECF
Gjengefett
Gul (Y1)
Jet Lube NCS 30 ECF
Gjengefett
Gul (Y1)
Bestolife 4010 NM
Gjengefett
Gul (Y1)
Totalt
Detaljerte tabeller over forbruk og utslipp av kjemikalier
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
Grønn
Gul
Grønn
Gul (Y1)
Grønn
Gul (Y1)
4,95
4,95
30,00
70,00
1,49
3,47
1,49
3,47
7,42
7,42
100,00
0,00
7,42
0,00
7,42
0,00
1,13
1,13
69,00
31,00
0,78
0,35
0,78
0,35
0,33
0,33
0,00
100,00
0,00
0,33
0,00
0,33
0,02
0,00
2,44
97,56
0,00
0,02
0,00
0,00
0,12
0,01
0,00
100,00
0,00
0,12
0,00
0,01
0,02
0,00
0,00
100,00
0,00
0,02
0,00
0,00
0,27
0,03
0,00
100,00
0,00
0,27
0,00
0,03
0,06
0,01
21,54
78,46
0,01
0,05
0,00
0,01
14,32
13,88
9,70
4,63
9,69
4,20
Vektandel
(%)
Forbruk (tonn)
Utslipp
(tonn)
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 54 of 61
Tabell 15.6. Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år for denne riggen. Det er ikke utslipp til sjø av disse kjemikaliene.
Handelsnavn
Castrol
Hyspin
AWH-M46
Erifon 818
TLP
Totalt
Funksjon
Klassi- Forbruk
fisering (tonn)
Vektandel
(%)
Forbruk (tonn)
Grønn
Gul
(Y2)
Rød
Sort
Grønn
Gul
(Y2)
Rød
Sort
Hydraulikkvæske
Sort
0,96
0,00
0,00
91,80
8,20
0,00
0,00
0,88
0,08
Hydraulikkvæske
Sort
2,16
78,12
4,62
17,19
0,07
1,69
0,10
0,37
0,00
1,69
0,10
1,25
0,08
3,12
Detaljerte tabeller over forbruk og utslipp av kjemikalier
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
16
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 55 of 61
Referanser
Acona 2014a Stochastic oil drift simulation, environmental risk analysis,
and oil spill contingency analysis for drilling of exploration well 6306/5-2
at the oil prospect Hagar (PL 642), v2.
Acona 2014b OSCAR simulations of oil spill response at well 6306/5-2
Hagar
Acona Flow Technology 2014. Blowout and dynamic wellkill simulations
- Exploration well Hagar (PL642) rev.2.
Allers et. al. 2013. Resistance of Lophelia Pertusa to coverage by
sediment and petroleum drill cuttings.
Deep Sea Mooring, 2014. Revised mooring spread, Hagar site.
DNV GL 2014a. Akutt Strategi Oljevern (ASO) - Rapport for NordMøre og Sør-Trøndelag.
DNV GL 2014b. DREAM memo and Coral Risk Assessment, Hagar
DNV og NINA 2010. (Det norske veritas og Norsk institutt for
naturforskning) Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for
forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
(HFB). Konsekvenser av akuttutslipp for sjøfugl, sjøpattedyr og strand.
Rapportnr.: 2010-0539. 2010.
Gardline 2014. Seabed Investigation Report for the Hagar prospect, NCS
block 6306/5, PL642
KLIF 2011. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til
havs. TA-2847.
Larsson & Purser 2011. Sedimentation on the cold-water coral Lophelia
Pertusa: Cleaning efficiency from natual sediments and drill cuttings.
MRDB 2010. Marin Ressurs DataBase 2010. Rev 02
NINA 2014. Lophelia Pertusa in Norwegian waters. What have we
learned since 2008?
OLF/NOFO 2007. Veiledning for miljørettet beredskapsanalyser
NOFO 2014. NOFO sitt planverk for beredskap. Tilgjengelig fra:
http://www.nofo.no/Plangrunnlag/
Norsk Olje og Gass 2013. Veiledning for miljørettede
beredskapsanalyser. Rev. 4
Norsk Olje og Gass 2013. 093-Anbefalte retningslinjer for avfallstyring i
offshorevirksomheten. Rev.2
Norsk Olje og Gass 2014. 044- Anbefalte retningslinjer for
utslippsrapportering. Rev. 13
OLF 2003. RKU-Norskehavet. Regional konsekvensutredning for
petroleumsvirksomheten i Norskehavet
Oljedirektoratet 2012. TFO 2012 - Miljø- og fiskerivilkår
RENAS 2014. Risk acceptance criteria. REN-Q-PR-007. Rev. 02
SINTEF 2008. Draugen - Egenskaper og forvitring på sjøen relatert til
beredskap.
Sjøfartsdirektoratet 2011. Bredord Dolphin. Bekreftelse på utslippsfaktor.
Saksnr. 2011/182
Referanser
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 56 of 61
St.meld. nr. 25 (2002-2003). Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand
St.meld. nr. 37 (2008-2009). Helhetlig forvaltning av det marine miljø i
Norskehavet (forvaltningsplan)
St. meld. 38 (2001-2002). Om olje- og gassvirksomheten
Referanser
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 57 of 61
Vedlegg A - Beredskapskjemikalier
Tabellen over gir en oversikt over hvilke beredskapskjemikalier som kan
benyttes i tilfelle bore- og brønntekniske problemer oppstår. Det er etablert
operasjonelle prosedyrer for bruk av beredskapskjemikalier.
Tabell 1 Oversikt over beredskapskjemikalier
Handelsnavn
Funksjon
Potassium
chloride
WYOMING
BENTONITE /
MILGEL /
MILGEL NT
CALCIUM
CARBONATE
(ALL GRADES)
AvleiringsKaliumklorid
inhibitor
Grønn
Forhindre dannelse
av leire
5,0
5,0
Viskositet
Bentonitt
Grønn
Temperaturstabilisator for 8,5"seksjonen
3,0
3,0
Tapt
Kalsiumsirkulasjon karbonat
Grønn
Tapt sirkulasjon
5,0
5,0
CHEK-LOSS
Tapt
Cellulose
sirkulasjon
Grønn
Tapt sirkulasjon
4,0
4,0
Citric Acid
Alkalinitet
Grønn
Alkalinitetskontroll/
sementbehandling
1,0
1,0
Grønn
Tapt sirkulasjon
5,0
5,0
20,0
3,0
10,0
10,0
0,5
0,5
FLOW-CARB
PENETREX
Hovedkomponent
Sitronsyre
Tapt
Kalsiumsirkulasjon karbonat
ROP
Alkener
enhanser
Kategori
Gul (Y1)
LUBE 622
Smøremiddel
Fosfatester
Gul (Y1)
IRONITE
SPONGE
H2Sfjerner
Jernoksid
Grønn
MILBIO NS
Biosid
Metylenbisoxazolidine
SUGAR
Tapt
Mica
sirkulasjon
Tapt
Valnøttskall
sirkulasjon
NatriumAlkalinitet
karbonat
Tapt
Kalsiumsirkulasjon karbonat
Retarder
Sukrose
R-12L
Tynner
MILMICA
NUT PLUG F-C
Sodium
Bicarbonate
SOLUFLAKE
LD-8e
W-330 NP
OMNI-LUBE V2
Skumdemper
Oksygenfjerner
Redusere
friksjon
Kriterie for bruk
Ved problemer med
bit balling
Smøremiddel,
vannbasert
borevæske
Dersom den
vannbaserte
borevæsken må
endres til "high
performance WBM".
Forbruk Utslipp
(tonn) (tonn)
Gul (Y1)
Hindre bakterivekst
0,5
0,5
Grønn
Tapt sirkulasjon
3,0
3,0
Grønn
Tapt sirkulasjon
2,0
2,0
Grønn
Cement treatment /
pH regulation
1,0
1,0
Grønn
Tapt sirkulasjon
3,0
3,0
Grønn
Sement retardator
Tynner for
vannbasert
borevæske
1,0
1,0
1,0
1,0
Natriumlignosulfitt
Grønn
Alkaner
Gul (Y1)
Skumdemper
1,0
1,0
Natriummetabisulfitt
Grønn
Oksygenfjerner
16,0
16,0
Fettsyre
Gul (Y1)
Smøremiddel
6,0
0,0
Vedlegg A - Beredskapskjemikalier
Repsol Exploration Norge AS
Søknad om tillatelse til virksomhet, letebrønn 6306/5-2 Hagar
Prepared by: Tomas Andersen
Doc No: 642_01-Z-PG-001
Rev:
02
Date: 2.2.2015
Page: 58 of 61
Tabell 2 ..fortsettelse beredskapskjemikalier.
Handelsnavn
Funksjon
Rheo-Clay
Viskositet
SAPP
KOPLUS LL
Koplus LO
BAKERSQUEEZ
SOLUSQUEEZ
Driscal D
Polymer
Hovedkomponent
Kategori
Kriterie for bruk
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
Organofil
leire
Gul (Y1)
Justere viskositet
3,0
0,0
Barittplugg
(miksing)
Natrium sur
pyrofosfat
Grønn
Barittplugg (miksing)
0,3
0,3
Fastkjørt
borestreng
Natrium sur
pyrofosfat
Grønn
Fastkjørt borestreng
0,5
0,5
Fastkjørt
borestreng
Tapt
sirkulasjon
Tapt
sirkulasjon
Filtrasjonskontroll ved
HTHP
2-Butoksyetanol
Gul (Y1)
Fastkjørt borestreng
0,5
0,0
Kvarts
Grønn
For store tap
5,0
0,0
Kalsiumkarbonat
Gul (Y1)
For store tap
5,0
0,0
Syntetisk
kopolymer
Rød
Filtrasjonskontroll ved HTHP
7,0
0,0
Vedlegg A - Beredskapskjemikalier