1. No category

US 24/2015
HMS årsrapport
Universitetsledelsen
Saksansvarlig:
Administrasjonsdirektør v/personaldirektør
Saksbehandler(e):
Arkiv nr:
Gro Holter og Lena Marie Kjøbli
15/00844
Vedlegg:
1. Helse, miljø og sikkerhet NMBU. Årsrapport 2014
Forslag til vedtak: Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet tas til etterretning.
5.3.2015
Mari Sundli Tveit
Rektor
NMBU
Universitetsstyret
Møtedato 5.3.2015
2
Saksfremlegg
En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er å påse at NMBU fyller gjeldende krav til
internkontroll og påse at arbeidsmiljøet ved NMBU er forsvarlig. Rektor representerer
universitetet utad og fører tilsyn med virksomheten. Dekaner, direktører og instituttledere skal
bidra til at NMBU fyller krav i lov- og regelverk, på områdene HMS, personsikkerhet og
beredskap. Det skal legges til rette for at arbeidsmiljørelaterte problemer løses på lavest mulig
nivå i organisasjonen.
Rapporten ble behandlet i AMU 11.2.2015. AMU vedtok HMS-årsrapport 2014 og handlingsplan
2015 med de kommentarer som kom opp i møtet. HMS-årsrapporten for 2014 gir oversikt over
aktiviteter, utfordringer og tiltak. Rapporten er disponert som følgende:
1.
2.
3.
4.
5.
NMBU
Innledning.
Aktiviteter og tiltak innen sentralt organisert HMS-arbeid i 2014.
Årsrapport fra vernetjenesten; bedriftshelsetjenestene og hovedverneombudene.
Sammenfatning av sentrale tema i årsrapporteringen fra enhetene.
Handlingsplan for 2015 med prioriterte tiltak, basert på utfordringer og
forbedringsområder beskrevet i rapportens del 2, 3 og 4.
Universitetsstyret
Møtedato 5.3.2015
US-sak 24/2015 Vedlegg 1
NMBU
Visjon: Kunnskap for livet
NMBU-fakta
5000 studenter
1700 ansatte
64 studieprogram
To campus fra 2014-2019
Campus Adamstuen
Campus Ås
Fra 2019 – Campus Ås
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø,
bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare
energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning
2
Innhold
Sammendrag ......................................................................................................................................... 4
Årsrapport HMS 2014 ........................................................................................................................ 5
1 Innledning .......................................................................................................................................................... 5
2 NMBUs sentralt organiserte HMS arbeid ......................................................................................... 5
2.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ............................................................................................................... 5
2.2 HMS-system ................................................................................................................................................ 5
2.2.1 Overordnet internkontroll .......................................................................................................... 5
2.2.2 Avslutning av Kompetanseprosjektet .................................................................................... 6
2.3 Helse............................................................................................................................................................... 7
2.3.1 Ergonomi og fysisk aktivitet....................................................................................................... 7
2.3.2 Sykefravær og IA-avtalen ............................................................................................................ 7
2.3.3 Freskuke 2014 .................................................................................................................................. 8
2.3.4 Personskader og nestenulykker ............................................................................................... 8
2.4 Fysisk arbeidsmiljø ................................................................................................................................. 9
2.4.1 HMS- tiltak i bygg 2014 ................................................................................................................ 9
2.5 Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek ................................................................ 11
2.6 Ytre miljø....................................................................................................................................................11
2.7 Elektro .........................................................................................................................................................13
2.8 Sikkerhet og beredskap .......................................................................................................................13
2.9 Brannvern ..................................................................................................................................................14
2.10 Strålevern................................................................................................................................................14
3 Vernetjenesten...............................................................................................................................................16
3.1. Bedriftshelsetjeneste ...........................................................................................................................16
3.1.2 Rapport fra Follo Bedriftshelsetjeneste, Campus Ås .......................................................... 16
3.1.2 Rapport fra MediPluss Bedriftshelsetjeneste, Campus Adamstuen ............................ 20
3.3. Hovedverneombudenes årsrapport ............................................................................................. 20
4 Oppsummering av årsrapporter fra enhetene ........................................................................... 22
5 Overordnet handlingsplan for 2015 ................................................................................................. 24
5.1 Oppsummering av handlingsplan for 2014 ................................................................................ 24
5.2 HMS-handlingsplan for 2015 ............................................................................................................25
Vedlegg 1: Saker behandlet i AMU...............................................................................................................27
3
Sammendrag
Det utøves mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) ved Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet, både sentralt og ved institutter og avdelinger.
Implementering og forbedring av felles HMS-system har vært viktig i 2014, et arbeid som
vil fortsette i 2015.
Arbeidsmiljøutvalget, ledet av hovedverneombud Lise Thoen, holdt fem møter i 2014.
Utvalget har hatt spesiell oppmerksomhet på fusjonsprosessen, byggeprosjektene, nytt
HMS-system og planlegging av arbeidsmiljøkartleggingen i 2015.
Kompetanseprosjektet «Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale
læringsvirkemidler innen HMS-området» ble avsluttet 1.7.2014. Resultatet er en HMSapp, pedagogiske HMS-filmer og e-læringsstier om HMS-informasjon. Prosjektet ble
grundig evaluert og rapportert til DIFI og universitetets ledelse. Prosjektet er presentert
på DIFIs «Del- og lærkonferanse» og for andre virksomheter i offentlig sektor.
Universitetet undertegnet ny IA-avtale sommeren 2014. Sykefraværet i 2014 var 4,0%.
Det er en liten økning fra foregående år. Sykefraværsdata før og etter fusjonen er ikke
direkte sammenliknbare. Økning i sykefravær er ikke uvanlig i fusjonsprosesser og tett
oppfølging av sykemeldte og sykefraværsdata vil være nødvendig i de kommende årene.
NMBU har presset kapasitet på arealer og flere undervisningsrom, laboratorier og
kontorlokaler er i dårlig stand. Samlokaliseringsprosjektet (SLP), Senter for husdyrforsøk
(nye driftsbygninger) og rehabiliteringen av Urbygningen vil bedre mye av dette. NMBU
setter av 3,6 millioner hvert år til å bedre læringsmiljøet. I 2014-2015 er dette i hovedsak
bevilget til oppussing av læresaler, akustikkutbedringer, møblering, skrivesenter og
prosjektering av ventilasjon for undervisningsrom.
Det systematiske arbeidet med NMBUs miljøhandlingsplan har redusert energi- og
vannforbruket. NMBU har i år startet et prosjekt for å videreutvikle miljøarbeidet.
Det har vært 7 beredskapsøvelser i 2014. En av øvelsene involverte begge campus og ble
ledet av NMBUs beredskapsgruppe. Øvelsene er basert på gjennomførte ROS-analyser
ved enhetene. NMBUs organisasjon ble raskt satt i beredskap ved den høynede
terrortrusselen i juli 2014. Beredskapsplanene ble gjennomgått og ytterligere klargjort.
Plan for sikkerhetsarbeidet ved NMBU er utarbeidet for 2015. H-verdien for 2014 er
1,56, en nedgang fra 4,23 i 2013.
Hovedverneombudet og assisterende hovedverneombud har hatt stor aktivitet og
medvirket i mange grupper og utvalg ved NMBU. Begge deltar i AMU, sentrale IDF-møter,
styringsgruppen for byggesaker/prosjektstyret for prosjekt campus og i ulike
arbeidsgrupper knyttet til HMS-feltet. Assisterende HVO har deltatt i
brukerutstyrsgrupper og møter med Statsbygg og «prosjektgruppen Ås» om
samlokaliseringsprosjektet. SLP vil gå inn i en avgjørende fase i 2015 og gjennomgående
og god medvirkning må sikres ytterligere for å sikre gode HMS-løsninger.
HMS-handlingsplan 2014 er fulgt opp, framdrift og H-verdi er rapportert til AMU og
Universitetsstyret hvert tertial.
4
Årsrapport HMS 2014
1 Innledning
En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er å påse at NMBU fyller gjeldende
krav til internkontroll og påse at arbeidsmiljøet ved NMBU er forsvarlig. Rektor
representerer universitetet utad og fører tilsyn med virksomheten. Dekaner, direktører
og instituttledere skal bidra til at NMBU fyller krav i lov- og regelverk, på områdene HMS,
personsikkerhet og beredskap. Det skal legges til rette for at arbeidsmiljørelaterte
problemer løses på lavest mulig nivå i organisasjonen.
Strategi for 2014-2018 har følgende punkter relatert til helse, miljø og sikkerhet:
• Felles tilhørighet til arbeids- og studiestedet gjennom tiltak som fremmer innsikt,
respekt, tillit og engasjement og som bygger på NMBUs verdigrunnlag.
• God intern kultur der tydelighet, kommunikasjon og involvering står i sentrum.
• Verdibevarende vedlikehold av de fysiske fasilitetene.
• Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet.
• Ansattes og studenters deltakelse og medbestemmelse i utviklingen av egen
arbeidsplass.
• En ambisiøs likestillings- og inkluderingsplan.
• Miljøuniversitet i alle deler av virksomheten.
• Samarbeid med Studentsamskipnaden i Ås, Ås kommune og Akershus fylkeskommune
om studentvelferd og et økt boligtilbud for studenter og ansatte.
• Et stimulerende arbeids- og læringsmiljø der den enkelte ansattes og students
potensiale realiseres og gir kunnskap for livet.
Rapporten for 2014 gir oversikt over aktiviteter, utfordringer og tiltak. Rapporten er
disponert som følgende:
1.
Innledning.
4.
Sammenfatning av sentrale tema i årsrapporteringen fra enhetene.
2.
3.
5.
Aktiviteter og tiltak innen sentralt organisert HMS-arbeid i 2014.
Årsrapport fra vernetjenesten; bedriftshelsetjenestene og hovedverneombudene.
Handlingsplan for 2015 med prioriterte tiltak, basert på utfordringer og
forbedringsområder beskrevet i rapportens del 2, 3 og 4.
2 NMBUs sentralt organiserte HMS arbeid
2.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
I 2014 ble det avholdt fem AMU-møter. Hovedverneombud Lise Thoen har ledet AMU.
AMU har i 2014 behandlet 57 saker, slik det framkommer av vedlegg 1. Utvalget har hatt
spesiell oppmerksomhet på fusjonsprosessen, byggeprosjektene og nytt HMS-system for
NMBU. Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) har koordinert AMUs arbeid.
2.2 HMS-system
2.2.1 Overordnet internkontroll
Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) har hatt ansvar for å koordinere og
tilrettelegge det systematiske HMS-arbeidet. Avdelingen innehar koordinatorrollen
5
mellom fagansvarlige innen brannvern, elektro, laboratoriesikkerhet, strålevern og
sikkerhet, bedriftshelsetjenesten og enhetene. Avdelingen koordinerer og oppdaterer
«HMS-håndboka» og «HMS for ledere» i lederhåndboka. Oppfølging av avtalen om
Inkluderende arbeidsliv (IA), AMU, årsrapportering til universitetsstyret og fra enhetene,
rutinebeskrivelser- og kompetanseoppbygging er en del av faste HMS-oppgaver som POA
ivaretar. Avdelingen har vært rådgiver i prosesser med omstilling eller omplassering av
overtallige og/eller personer i utsatte situasjoner. Personal- og organisasjonsavdelingen
har hatt jevnlige samtaler med seniorer som nærmer seg pensjonsalder om
arbeidssituasjon, framtid og pensjonsmuligheter. Det er også avholdt et eget kurs for
disse.
2.2.2 Avslutning av Kompetanseprosjektet
I hovedtariffavtalen 2012–2014 ble det avsatt 25 millioner kroner for å støtte tiltak
innenfor kompetanseutvikling. Kompetansetiltakene skal bidra til å fornye, digitalisere og
utvikle statsforvaltningen, følge opp IA-avtalen, bidra til større mangfold i arbeidsstokken
og til å gi brukerne bedre tjenester. Midlene ble fordelt av Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet og hovedsammenslutningene etter innstilling fra Direktoratet for
forvaltning og IKT (Difi).
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) fikk i januar 2013 tildelt 1,3 millioner av
disse midlene, til et kompetanseutviklingsprosjekt innen HMS-området. Prosjektet ble
videreført inn i NMBU. Prosjektet startet den 1.1. 2013 og ble avsluttet 1.7.2014. Tittel på
prosjektet er «Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale
læringsvirkemidler innen HMS-området».
Prosjektet har hatt flere delprosjektgrupper. En gruppe utviklet ulike digitale
læringsvirkemidler. Resultatet er en rekke filmer som skal brukes i opplæring på HMS-
området generelt, for å utdype universitetets laboratoriehåndbok (Filmene dekker
viktige områder innen orden, oppførsel, bruk av verneutstyr og sikkerhet på laboratoriet)
og om håndtering av dyr.
Det ble også laget lærestier og filmer til et pilotprosjekt i faget «organisk kjemi» på
Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM). HMS-filmer og lærestier ble
prøvd ut som en del av læremateriellet for studentene på laboratoriekurset. I tillegg ble
QR-koder med lenke til datablad innarbeidet i laboratorieheftet for organisk kjemi.
Studentene opplevde disse lærestiene som nyttig forberedelse til laboratoriekurset.
«Piloten» vil bli brukt som grunnlag for videre utvikling og læring i NMBU. En annen
delprosjektgruppe utviklet en HMS-app for universitetet, hvor blant annet
beredskapsinformasjon, avvik- og reiserapportering er tilgjengelig.
Prosjektet ble grundig evaluert og rapportert til DIFI og universitetets ledelse. Anne
Gravdahl (delprosjekt organisk kjemi) og Lena Marie Kjøbli (prosjektleder) holdt
foredrag på DIFIs «Del og lær konferanse» i oktober 2014. Dette ble godt mottatt, og flere
har vist interesse for HMS-app, lærestier og filmer. Prosjektet har ellers vært presentert i
ulike fora, både internt og eksternt, bl.a. delt med alle HMS-ledere og hovedverneombud
ved de øvrige universitetene. Tilbakemeldingene har gjennomgående vært positive. Vi
opplever at vi har bidradd til å gi HMS-området en mer moderne preg. Bruk av lærestier
6
er nå tatt i bruk også på andre områder (f.eks. «Velkommen til NMBU», elektronisk
læringssti for nyansatte).
Figur 1. Med HMS i lomma
2.3 Helse
2.3.1 Ergonomi og fysisk aktivitet
Ansatte får tilbud om individuelle arbeidsplassvurderinger. Kartleggingene omfatter
både arbeidsplassvurderinger hos arbeidstakere med gradert sykemelding, de som står i
fare for å bli sykemeldt, de som er tilbake i jobb etter sykemelding og ansatte som ønsker
en gjennomgang av ergonomien på arbeidsplassen. Campus Ås har også gitt tilbud til
ansatte om trening for å forebygge eller forbedre muskel- og skjelettplager under
veiledning fra bedriftshelsetjenesten (slyngetrening). Ansatte på NMBU har mulighet til å
trene en time pr. uke i arbeidstiden. NMBU har et aktivt bedriftsidrettslag (NMBU-B.I.L)
og ansatte kan benytte seg av studentsamskipnadene (SiÅs og SiO) sine treningstilbud.
2.3.2 Sykefravær og IA-avtalen
NMBU signerte ny IA-avtale i 2014 og oppdaterte egne rutiner med utgangspunkt i den
nye avtalen. Dialogmøter gjennomføres i henhold til lovverket etter fastlagte rutiner for
NMBU. Virksomheten kjennetegnes ved å strekke seg langt med tilrettelegging for at syke
kan arbeide, fullt eller gradert, i egen stilling eller i alternativt arbeid, periodevis eller
permanent. Dette er basert på tilbakemeldinger fra NAV og samarbeidende leger.
Menn %
Kvinner %
Drifts-og teknisk personale/andre
2,7 (1,9 UMB)
5,2 (3,6 UMB)
5,9 (5,7 UMB)
Tekninsk/administrativt tilsatte
(3,5 NVH)
(5.2 NVH)
Gjennomsnitt alle ansatte
4,0 (3,6 UMB/3,8 NVH)
Undervisnings-, forsknings- og
formidlingsstillinger
Administrativt personale
tilsatte
Gjennomsnitt alle
1,5 (1,9 UMB /1.3 NVH)
2,5 (2,3 UMB/2,4 NVH)
2,8 (3,2 UMB /3.9 NVH)
8,4 (7,1 UMB)
5.2 (4,8 UMB/3,9 NVH)
Tabell 1 viser både legemeldt og egenmeldt sykefravær for NMBU i 2014 (uthevet). Tallene i parentes er
sykefraværet for 2013 for UMB og NVH.
7
Tabell 1 viser både legemeldt og egenmeldt sykefravær for NMBU for 2014. Det er også
verdt å påpeke at langtidssykemeldte med alvorlige diagnoser og svangerskapsrelatert
problematikk gir relativt stort utslag i tabellen. Tallene for teknisk-administrativt ansatte
er det dessverre ikke mulig å sammenligne da UMB og NVH rapporterte disse tallene på
forskjellig måte for 2013.
Det er relevant å nevne at fusjonen kan ha påført ansatte belastninger. Den kjennetegnes
særlig ved organisasjonsendringer som har berørt de administrativt ansatte, og innføring
av et nytt styringsnivå (fakultetsnivået) uten ekstra administrative ressurser. Videre har
det vært betydelig byggevirksomhet, plassmangel og implementering nye elektronisk
verktøy.
2.3.3 Freskuke 2014
«Freskuka» har fokus på helse, trivsel og trening, og har vært arrangert i september de
fire siste årene. NMBU (Campus Ås) er medarrangør sammen med Ås kommune. I 2014
var temaet «Friluftsliv». Både ansatte og bedriftsidrettslaget bidro på flere
arrangementer med til dels stort oppmøte. Rektor åpnet Freskuka sammen med
rådmannen i Ås med arrangementet «middag i det fri». På Pecha Kucha på Vitenparken
bidro NMBU-forskerne Knut Fossgård, Håvard Steinsholt, Lars Helge Frivold og Knut
Bjørn Stokke med ulike foredrag rundt temaet «friluftsliv». Fotballturneringen mot blant
annet flere lag fra Nofima og Ås kommune gikk dessverre ikke i NMBUs favør i år.
2.3.4 Personskader og nestenulykker
I 2014 ble et nytt elektronisk system for meldinger av avvik (personskader og
nestenulykker) introdusert i organisasjonen. Systemet ligger tilgjengelig for ansatte og
studenter på interne og eksterne web-sider, via NMBUs HMS-app og i Feide.
I året som gikk ble det totalt meldt 72 avvik ved universitetet. NVH og UMB rapporterte
tilsammen 70 avvik i 2013. Både ansatte og studenter skal rapportere avvik. I 2014
mottok NMBU 58 meldinger fra ansatte, 12 fra studenter, 2 på vegne av andre
(besøkende).
Det ble rapportert 42 personskader hvorav 4 medførte sykefravær for arbeidstaker. To
av disse var skader på grunn av fall, en som følge av håndtering av dyr og en ved
håndtering av maskiner. Sistnevnte kan karakteriseres som alvorlig varig skade (tap av
del av finger) og er meldt til Arbeidstilsynet. I 2013 ble det rapportert 11 skader som
medførte sykefravær. H-verdien for 2014 er 1,56, en nedgang fra 4,23 i 2013. H-verdi
defineres som antall fraværsskader pr 1.000.000 arbeidede timer.
Hendelser i forbindelse med håndtering av dyr utgjør ca. 1/3 av hendelsene (26 av 72
hendelser). Det er stor variasjon innen denne gruppen av hendelser, fra nestenuhell og
opplevelse av utrygghet, til mer alvorlige hendelser som klemskader ved håndtering av
storfe og hest. Hendelsene er beskrevet ytterligere i figur 2 og 3, neste side.
8
Beskrivelse av hendelser
tyveri/låsing/sikkerhet
3
transport
3
labarbeid
IT
11
2
håndtering dyr
bygg/inventar
brann/-tilløp/-alarm
0
18
9
5
10
15
20
Figur 2. Viser beskrivelse av ulike HMS-avvik i 2014
utrygghet
tap legemsdel
1
stikk
spark
rømming dyr
materiell skade
2
mangel rutine
kutt
klemskade
forgiftning
1
el-støt
1
forbrenning
fall
eksponering
brudd
bitt
0
30
3
1
nestenuhell
25
Hendelsens art
2
1
tap av bevissthet
26
3
4
17
5
11
3
3
2
3
7
4
4
6
Figur 3. Viser en oversikt over de ulike hendelsene i 2014
8
10
12
14
16
18
2.4 Fysisk arbeidsmiljø
2.4.1 HMS- tiltak i bygg 2014
NMBU har presset kapasitet på arealer, og flere undervisningsrom, laboratorier og
kontorlokaler er i dårlig stand. Universitetet har mange gamle bygninger og klarer ikke å
utvikle og oppgradere byggene i tilstrekkelig høy grad. Dette er en utfordring for
studenter og ansatte. Samlokaliseringsprosjektet (SLP), Senter for husdyrforsøk (nye
9
driftsbygninger) og rehabilitering av Urbygningen vil bedre mye av dette.
Teknisk avdeling arbeider systematisk med utbedringer, og har utført flere bygg-tekniske
tiltak for å bedre helse, miljø og sikkerhet for ansatte og studenter. Vedlikeholdet går
stort sett med til å holde forholdene på dagens nivå og gjøre akutte tiltak når det er
nødvendig. NMBU setter av 3,6 millioner hvert år til å bedre læringsmiljøet for
studentene. For perioden 2014-2015 er dette i hovedsak bevilget til oppussing av
læresaler, akustikkutbedringer, møblering, skrivesenter og prosjektering av ventilasjon
for undervisningsrom.
Adamstuen
•
•
•
•
•
•
•
•
Av sikkerhetshensyn og for å forhindre nedfall, ble pipene på hovedbygget
renovert sommeren 2014. Pipene ble tatt helt ned til taket og bygget opp på nytt.
Takene på bygg 3 og 4 ble kontrollert og nødvendige reparasjoner foretatt for å
forebygge nedfall av takstein.
Innendørs mønstringsbane for hest ble asfaltert på nytt. Det gamle dekket hadde
skader som kunne forårsake fall for hestene.
Gjerder og porter ble skiftet ut eller reparert slik at dyr ikke kommer ut av
området.
Flekkpussing av fasader bygg 1, 3 og 4 for å hindre at gammel puss faller ned.
Sikring av gavl på bygg 1 for å hindre stein fra å falle ned.
Det ble utført radonmålinger på hele campus (kontorer og undervisningsrom på
bakkeplan). Det ble detektert forhøyede radonnivåer to steder og utbedrende
tiltak er gjennomført.
Planlegging av alarm på avtrekksskap som mangler dette.
Campus Ås
•
•
•
•
•
•
•
•
Eget toalett og garderobefasiliteter til ansatte i SiÅs-kantine, Økonomibygningen
Montert glasstak over Nordre inngang i BTB, dette bedrer innetemperaturen.
Økt ventilasjonskapasitet i Meieribygningen.
Prosjektert ventilasjon for Tårnbygningen.
Etablert moppevaskeri og nytt pauserom for renhold i Tårnbygningen.
Nytt lager til Farbror Melker etablert direkte ved kafèen. Dette letter arbeidet
betydelig for personale.
Oppussing av kontorer IPV, 2. etasje Tårnbygningen.
Etablering av heis med direkte inngang fra vestibyle i Tårnbygningen.
Automatiske døråpnere i inngangsdører og til heis gjør bygget mer
•
•
•
•
tilgjengelighet for bevegelseshemmede og letter arbeidet for
vaktmester/renhold.
Etablering av heis i Aud Max. Dette gjør bygget mer tilgjengelighet for
bevegelseshemmede og letter arbeidet for vaktmester/renhold.
Ny renholdsentral i Aud Max.
Ventilasjon «vaskehall» laboratorium for forsøk med renseanlegg på kloakk.
Nye kontorpulter (hev- og senkefunksjon) innkjøpt til forskjellige institutt og
avdelinger.
10
2.5 Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek
Felles laboratoriehåndbok på norsk og engelsk for begge campus ble tatt i bruk i januar
2014. «Kjemigruppa», koordinatorer for laboratoriesikkerhet ved instituttene, har hatt 4
møter. Møtene holdes annenhver gang på Ås og på Adamstuen. EcoOnline er NMBUs
elektroniske stoffkartotek/kjemikalieregister Det har vært holdt 2 ECOonline-dager,
noen ansatte fra campus Ås har vært på kurs og det har blitt holdt et ECOonline-kurs ved
campus Adamstuen. Det har blitt avholdt 2 «laboratory safety» kurs for internasjonale
studenter ved campus Ås, med til sammen vel 100 deltakere. Målet for 2015 er 5-6 slike
kurs. HMS-rutiner for bruk av flytende nitrogen på campus Ås er etablert, og er under
arbeid på campus Adamstuen.
Når det gjelder eksponering for kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer er
Forskrift om Utførelse av arbeid §31-1 er nylig endret. Det må nå føres register over
arbeidstakere som kan bli eksponert for slike stoffer. Et «Sikker Jobb Analyse-skjema for
laboratorier» tas i bruk i starten av 2015, der navn på brukere av disse stoffer samt
mengder og hyppighet noteres. Et elektronisk register (Eco Exposure) vurderes, men
anses for tungvint i sin nåværende form.
Det er blitt brukt en god del tid og energi på forsøk å etablere en eller flere
lærlingeplasser ved laboratorier ved NMBU, uten å lykkes. Dette skyldes hovedsakelig
stor arbeidsbelastning for laboratoriepersonalet, og dermed liten mulighet til å ta på seg
ekstraoppgaver som veiledning av lærlinger. Det vil arbeides videre for å tilrettelegge for
lærlingeplasser i 2015 iht. krav i tildelingsbrevet om 50% økning i antall lærlinger.
Det sitter ingen representanter for kjemigruppa i brukergruppene for
samlokaliseringsprosjektet (SLP) lenger. Viktige problemstillinger vi har tatt opp i
brukergruppene er gassrutiner i de nye laboratoriene er spesielt bruk av små gassbokser
istedenfor sentralt propananlegg på forskningslaboratorier og behov for flere
avtrekkskap i kurssal A. På nåværende tidspunkt har vi ikke nådd fram med våre
synspunkt.
En annen viktig sak det er jobbet med i 2014 er manglende alarmer på avtrekkskap på
Adamstuen. Dette gjelder ca. 30 avtrekkskap, og må gjøres for at NMBU skal tilfredsstille
krav i Arbeidsplassforskriften §7-1. Avklaring av finansiering av dette arbeidet må
prioriteres, for å få montert alarmene så raskt mulig.
2.6 Ytre miljø
NMBU er, som eneste universitet i Norge, miljøsertifisert iht. NS-EN ISO 14001:2004.
NMBU styrer miljøarbeidet iht. denne standarden og blir revidert på dette hvert år.
Revisjonen blir gjennomført av Teknologisk Institutt (TI) og NMBU har kommet godt ut
av revisjonene de siste årene. UMB hadde en egen handlingsplan for miljøarbeidet for
2012-2018. Arbeidet med revisjon av miljøarbeidet og helhetlig miljøstrategi for NMBU
er påbegynt og er beregnet ferdig i løpet av høsten 2015. NMBU deltar aktivt i et nystartet
nasjonalt miljønettverk blant de «selveiende» universitetene i Norge.
11
Statsbygg har kommet godt i gang med byggingen av nye fasiliteter for det nye
universitetet. Nye bygninger for Senter for husdyrforskning (SHF) blir ferdigstilt i løpet
av våren 2015. Disse er meget arealeffektive og arealet er vesentlig redusert i forhold til
eksisterende husdyrbygninger. Det er allerede revet noen bygninger for å få plass til nye.
Disse blir revet på en miljøforsvarlig måte, og det kartlegges nøye hvilke miljøgifter som
kan være innebygget i den gamle bygningsmasse.
Det er gjennom en årrekke jobbet kontinuerlig med optimalisering av energiforbruk på
Campus. Dette har gitt seg utslag i noe lavere totalforbruk selv om antall studenter og
ansatte har økt jevnt. Energiforbruk pr. person (ansatte og studenter) har dermed hatt en
svært positiv utvikling og er nesten halvert på de siste 10 årene. Vannforbruket per
person er redusert til en tiendepart av hva det var for 10 år siden. Den kraftige
reduksjonen i vannforbruket skyldes at UMB, over flere år, har skiftet ut gamle, utette
vannledninger på og rundt campus. En oppgradering som har koster over 40 millioner
kroner totalt. Vannforbruket har nå flatet ut og det er ikke regningssvarende å redusere
dette ytterligere.
Figur 4. Diagram gjelder Campus Ås. Vertikal akse viser kWh.
NMBU har siden 2010 beregnet deler av virksomhetens klimapåvirkning. De viktigste
påvirkningskildene er kartlagt og lagt inn i regnskapet. Dette arbeidet videreføres og flere
relevante forurensningskilder bør vurderes inn i regnskapet, både negative (f.eks.
husdyrhold) men også positive (f.eks. skog). Dette er områder NMBU forsker på og dette
vil bli tatt med når man har anerkjente beregningsmetoder og relevante tall for dette.
Foreløpig er heller ikke innkjøp av varer og tjenester, som gir indirekte påvirkning, tatt
med i klimaregnskapet.
Figur 5. Klimaregnskap gjelder Campus Ås. Vertikal akse viser utslipp i tonn CO 2 .
12
Som vist i figur 5 er det energiforbruk i universitetets bygningsmasse som gir den største
direkte klimapåvirkningen. Av disse var det særlig fyringsolje som ga store CO 2 -utslipp.
Dette er nå i stor grad erstattet med fjernvarme, både på Campus Ås og på Adamstuen.
Det kjøpes opphavsgaranti for «grønn» strøm (vannkraft).
NMBU viderefører satsningen på el-biler og har nå totalt 11 el-biler. Det er også god
dekning på ladestasjoner for ansatte og gjester, til sammen 40 ladepunkter.
Gående og syklende prioriteres på Campus og i den verneverdige delen av parken er det
nå begrenset med biltrafikk og parkering. Dette er i tråd med Riksantikvarens føringer og
vår egen miljøpolitikk. Det må videre avklares hvordan dette skal håndheves for å få til en
god ordning med varetransport til og fra bygningsmassen. Statsbygg bygger ny gang- og
sykkelsti langs Kirkeveien.
2.7 Elektro
Campus Ås har i 2014 hatt besøk av det lokale elektrisitetstilsyn (DLE), representert ved
Elsikkerhet Norge AS, for revisjon av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
opp mot El-tilsynsloven. Vårt internkontrollsystem ble gjennomgått med fokus på driftsog vedlikeholdsrutiner for elektrisk anlegg og utstyr. Det ble ikke funnet feil eller avvik.
Det gjenstår noe for å implementere tilsvarende internkontrollrutiner på Adamstuen,
dette vil vi ha fokus på i 2015.
2.8 Sikkerhet og beredskap
I 2014 ble det gjennomført beredskapsøvelser ved 6 institutter (3 på Adamstuen, 3 på Ås)
og en felles øvelse ledet av universitetets beredskapsgruppe. Øvelsene på instituttene ble
gjennomført som «table top øvelser» med 3 timers varighet. Tema for øvelsene var basert
på instituttenes egne ROS-analyser. Tema for fellesøvelsen var «gisselsituasjon». Her ble
det etablert egen spillestab som ledet øvelsen. Ett institutt ved hvert campus var
involvert i øvelsen.
NMBU fikk testet sitt planverk for beredskap 24. juli da myndighetene høynet
terrortrusselen. Det ble straks opprettet kontakt med ledere og ansatte som hadde
beredskapsansvar i denne perioden. I løpet av noen timer hadde NMBUs ledelse etablert
kontakt med alle aktuelle ledere og informert om den økte beredskapen. I de følgende
dagene ble beredskapsplanen gjennomgått og ytterligere klargjort. Det ble lagt
ekstraordinære planer for innrykk av studenter i uke 33, i tilfelle terrortrusselen fortsatt
skulle være forhøyet. NMBUs ledelse ser på denne hendelsen som en god øvelse i
beredskapsarbeidet. Hendelsen avdekket behov for å oppdatere deler av planverket, noe
som ble gjort umiddelbart.
Det er gjennomført opplæring i informasjonssikkerhet for alle ansatte ved bruk av
NORSIS e-læringskurs «oktoberpakka». Korte e-læringskurs ble sendt alle ansatte på
epost 1-2 gang i uka fra oktober til desember.
13
2.9 Brannvern
Flere tekniske brannverntiltak er gjennomført på begge campus.
Campus Adamstuen
•
•
Årskontroll på brannvarslingsanlegget.
Rutinemessig tilsyn med brannmeldere og nødlys.
•
Alle brannslukningsapparater og brannslanger er kontrollert og/eller testet.
•
Gjennomført evakueringsøvelse på hele campus.
•
Vi har installert SMS-varsling fra brannsentralen til alle som inngår i vaktordning.
Alle hendelser blir rapportert på SMS.
Campus Ås
Tekniske tiltak:
•
•
•
Montert nytt brannalarm og nødlysanlegg i «Samfunnet», slik at nå er det et helhetlig
brannalarm og nødlysanlegg i hele komplekse. Alt blir styrt fra en sentral som sitter i
inngangspartiet til samfunnet.
Byttet branndører inn til Rosehagen.
Montert nytt nødlysanlegg i Parkgården.
Organisatoriske tiltak:
•
•
•
Gjennomført branntilsyn i mai, fortsetter trenden med få avvik.
To ny brannkoordinatorer har deltatt på brannvernlederkurs.
Avholdt to kurs i «varmt arbeid» (sveising, bruk av vinkelsliper, skjærebrenner o.l).
2.10 Strålevern
Campus Adamstuen
Campus Adamstuen har tre godkjennelser for bruk av radioaktive kilder/legemidler og
utslipp av disse:
- GD07-31. Godkjenning for omfattende forskningsmessig strålebruk Norges
veterinærhøgskole. Utstedt 15.07.2013 og gjelder til: 01.08.2018
- TU13-11. Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av radioaktiv forurensning fra
Norges veterinærhøgskole. Utstedt 26.06.2013 og gjelder til: Til NVH flyttes fysisk til
Campus Ås
- GE11-29. Godkjenning for bruk av radioaktive legemidler ved Norges
veterinærhøgskole. Utstedt 17.06.2011 og gjelder til: 31.12.2016
NMBU-Campus Adamstuen har laboratorier i laboratorie-kategori B (1 lab) og i kategori
C (6 lab’er). I 2014 ble 5 lokaliteter i laboratorie-kategori C deklassifisert/fjernet slik at
antall laboratorier ble redusert fra 11 til 6. Campus Adamstuen har også diverse UVCkilder (ultrafiolett C-kilder) som kommer inn under godkjenningen for forskningsmessig
strålebruk. Lokaliteter for diagnostikk og behandling av dyr kommer inn under
godkjenningen for bruk av radioaktive legemidler.
Generelt har bruk av radioaktive isotoper til forskning på de enkelte brukerstedene blitt
betydelig redusert over tid, en tendens som har fortsatt i 2014. Forbruket av isotoper i
diagnostikk og behandling er imidlertid høyt og ser ut til å være høyt også i nær fremtid.
14
Alt forbruk og evt. utslipp rapporteres årlig til Statens strålevern, fordelt på hver enkelt
isotop og laboratorium. Det tilstrebes at utslipp skal være så nær 0 som mulig.
Strålevernet utfører dosemålingene for alle som er underlagt dosekontroll. Det har ikke
vært rapportert eksponeringer av betydning i denne perioden. Det har ikke forekommet
noen uhell eller andre hendelser i 2014 ved campus Adamstuen.
Bjørn Høyheim er sentral strålevernkoordinator for Campus Adamstuen. Campus
Adamstuen har for tiden 7 lokale strålevernkoordinatorer og 17 brukere.
Campus Ås
Årsrapport innen strålevernarbeidet ved NMBU-Campus Ås for året 2014 omfatter ca. 30
mer eller mindre faste brukere, samt 4 faste installasjoner (1 EM, 2 røntgenutstyr, 1
gamma kilde) og kun 4 aktive laboratorier (1 B-lab., 3 C- lab.). Det har ikke vært endring
av sentrale strålevernansvarlige i 2014.
Det har ikke forekommet noe uhell eller hendelser av strålevernmessig betydning i 2014
(jf. strålevernforskriftens § 11) ved NMBU-Campus Ås. Strålevernet utfører
dosemålingene for alle brukere og det har ikke vært noen eksponeringer av betydning av
dosekortene til brukerne av ioniserende stråling i denne perioden. Generelt har bruk av
radioaktive isotoper på enkelte av brukerstedene blitt redusert i 2014 og
radioaktivitetsnivåene som benyttes er lave.
Isotoplaboratoriet har holdt ordinært kurs KJM350 Radioaktivitet og strålevern (10
studiepoeng) på hovedfag/dr. grads nivå høst 2014. Kurset bidrar til å gi de som arbeider
med radioaktivitet adekvat utdanning, og studenter med bestått eksamen får
brukertillatelse. Deler av dette kurset gis som brukerkurs for eksterne/teknisk brukere
som ikke trenger studiepoengene, men kun brukertillatelsen. Brukere som ikke har dette
kurset må dokumentere tilsvarende utdanning før brukertillatelse gis.
Oversikt over innkjøp og forbruk av åpne radioaktive kilder i forutgående år, summert for
hver enkelt nuklide totalt for hver enkelt virksomhet rapporteres årlig til Statens
Strålevern. Oversikt over utslipp av alle radionuklider i henhold til godkjenningen for
utslipp av radioaktive stoffer rapporteres til Statens Strålevern. Ellers blir avfall
oppbevart til nuklidene har desintegrert til et ubetydelig aktivitetsnivå før de kastes som
vanlig avfall, eller oppbevart på godkjente steder i påvente av levering til IFE.
Ny søknad om rammetillatelse for bruk av radioaktive stoffer ble utarbeidet og sendt
Statens Strålevern våren 2011. På grunnlag av søknaden ble avtalen med Statens
Strålevern om bruk av radioaktivitet fornyet i 2012 og NMBU har nå «godkjenning for
forskningsmessig bruk av ioniserende strålekilder» som varer ut 2015.
Ny søknad om utslipp av radioaktive stoffer ble utarbeidet og sendt Statens Strålevern
høst 2012. Denne søknaden ble sendt ut på høring og behandlet i løpet av 2013 og ny
utslippstillatelse ble gitt av Statens Strålevern 02.01.2014. Det er viktig å presisere at
NMBU går for nullutslipp av radioaktivitet, men må uansett ha en utslippsgodkjenning på
plass for arbeid med åpne radioaktive kilder.
15
Implementering av strålevernrutiner i NMBU sin Laboratoriehåndbok. Mye tid er gått
med i 2013 og 2014 til å implementere UMB sine strålevernrutiner i den nye håndboken
for det nye universitetet (NMBU).
Konklusjon
Ny utslippstillatelser er kommet på plass i løpet av 2014, og gjelder fra 02.01.2014.
Strålevernrutiner er arbeidet inn i HMS-håndboken til NMBU. Arbeidet med radioaktive
kilder ved NMBU har i 2014 fulgt de kravspesifikasjonene som er gitt i Strålevernets
rammetillatelse.
3 Vernetjenesten
3.1. Bedriftshelsetjeneste
Follo Bedriftshelsetjeneste og MediPluss (fra 6.8.2014) leverer bedriftshelsetjeneste til
henholdsvis Campus Ås og Campus Adamstuen. Personal – og organisasjonsavdelingen
koordinerer tjenestene. Institutter og avdelinger kan bestille direkte fra
bedriftshelsetjenesten og de har tilgang på følgende tjenester:
•
•
•
•
•
•
•
Ergonomisk vurdering/veiledning
Rådgivning relatert til arbeidsmiljø: fysisk, kjemisk og psykisk
Måling av støy og luftkvalitet
Spørsmål om helsefarlige stoffer
Arbeidshelseundersøkelser
Psykolog/samtale
Vurdering av helserisiko knyttet til arbeidssituasjonen
3.1.2 Rapport fra Follo Bedriftshelsetjeneste, Campus Ås
Generelt inntrykk av HMS-arbeidet ved NMBU, Campus Ås
Selv om NMBU er inne i en omstillingsprosess etter sammenslåingen med
veterinærhøyskolen, opplever vi at ansatte trives, og bekymrer seg relativt lite over
endringene som er i gang. Som tidligere finner vi at det i liten grad er arbeidsrelatert
sykdom. Det jobbes også systematisk med HMS. Follo BHT blir brukt mye til tradisjonelle
BHT-tjenester som helsekontroller, arbeidsplassvurderinger vernerunder og trening. Vi
synes imidlertid enhetene kan bli flinkere til å involvere BHT også på andre områder.
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 regulerer hva BHT skal bistå med
i bedrifter. Her nevnes blant annet: planlegging og gjennomføring fysiske og
organisatoriske endringer, retningslinjer for bruk av kjemikaler, maskiner og utstyr,
løpende kartlegging av arbeidsmiljø, vurdere risiko for helsefare inkludert foreslå
forebyggende tiltak for å reduserer risiko, kontrollere arbeidstakeres helse ut fra
arbeidssituasjon, samt informasjon og opplæring om relevante helse,- miljø- og
sikkerhetsrisiko.
Leveranse/timeforbruk
Gruppert etter de største aktivitetene, ser regnskapet ut som vist i tabellen under.
16
Aktivitet
Timeforbruk
Møter, utvalg og administrasjon
177
Ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager
136
Helsekontroller og vaksiner
Trening og fysisk aktivitet
Vernerunder
Yrkeshygiene
Byggesaker
Kurs og opplæring
Enkeltsamtaler med psykolog
Sum
188
248
93
34
9
28
42
955
Noe arbeid gjenstår, estimert til 15 timer. I henhold til kontrakten skal Follo BHT levere
850 timer til tradisjonell BHT, i tillegg til 100 timer til psykolog. Når året er omme
kommer vi til å ha levert noe over tidsrammen på tradisjonell BHT og noe under med
psykolog. Totalt sett til leveransen være tilnærmet lik kontraktsverdien. Vi vil i den
sammenheng kommentere at en god del av timene til helsekontrollene har gått med til å
vente på personer som ikke har møtt til time. Vi synes dette er dårlig anvendelse av tid og
ressurser, og foreslår en annen organisering rundt utvelgelse og gjennomføring av
helsekontrollene.
Møter, utvalg og administrasjon
Follo BHT deltar i flere møter og utvalg, blant annet AMU og dialogmøter i sykefraværs-
oppfølging. Follo BHT har i mindre grad enn tidligere blitt involvert i sykefraværsarbeid i
2014. Dette skyldes trolig nye sykefraværsregler fra juli 2014. I 2014 har vi også hatt
planmøter med alle enhetene for å avklare behov og gjøre planer for 2014 og til en viss
grad 2015.
Ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager
Det har blitt utført arbeidsplassvurderinger, og ergonomiske kartlegginger og
risikovurderinger ved flere avdelinger. Videre er det gitt informasjon/opplæring om
ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager på gruppenivå. I tillegg har det
vært gitt tilbud om individuell undersøkelse med veiledning til ansatte med muskel- og
skjelettplager.
Mye av tiden har gått med til arbeidsplassvurderinger på kontorplasser. Vi mener det vil
være fornuftig å øke bruken av BHT ved risikovurderinger og rådgiving. Det er gledelig at
noen av enhetene har gjort dette: IKBM ved innkjøp av stoler til laboratorier, IHA til
ergonomisk risikovurdering av laboratorier, IPV ved risikovurdering av tungt arbeid på
planteskolen, samt SHF ved risikovurdering av ergonomiske forhold i løsdriftsfjøs og
båsfjøs også med tanke på arbeidet i det nye fjøset når dette tas i bruk.
Vi ser behov for å sette systematisk kartlegging og risikovurdering av ergonomi på
handlingsplanene i avdelingene. Det er krav i regelverket om at arbeidsgiver skal kjenne
17
virksomhetens (avdelingens) risiko og regelmessig sørge for aktuelle risikovurderinger.
På dette området for å forebygge muskel- og skjelettplager. Det er dermed ikke
tilstrekkelig å gjøre arbeidsplassvurderinger hos ansatte med plager, selv om det også er
en del av HMS-arbeidet og oppfølging av ansattes helse. En mulighet for å systematisere
dette, er å samkjøre de med vernerunder som blir utført med bistand fra Follo BHT, slik
at fokuset kan være på enda flere faktorer.
Trening og fysisk aktivitet
Arbeidet har i hovedsak bestått av individuell veiledning i slyngetrening (redcord) og
annen forebyggende trening rettet mot ansatte som hadde et ønske om å forebygge eller
forbedre muskel- og skjelettplager. Valg av metode, øvelser og dossering ble gjort etter
deltagernes ønske, behov og ferdighetsnivå. Følgende enheter har gjennomført trening:
INA, ILP, IPV, IKBM, SA, TA, IHA, SKP og IT/Bibliotek/Fellers ressurssenter.
”Ikke møtt”-andelen har gått ned siden deltagerne har blitt flinkere til å gi beskjed når de
ikke har mulighet til å møte. Komprimering av tidsbruken har da vært mulig. Deltakeren
gir uttrykk for at de ser tilbudet som hensiktsmessig.
Det vil for 2015 være ønskelig å komme raskere i gang med oppstart av tilbudet om fysisk
aktivitet/helsefremmende aktivitet. Det bør vurderes hvordan rekrutteringen til tilbudet
foretas, og om slyngetrening blir flagget for sterkt i forhold til generelle øvelser ut i fra
den enkeltes behov og ønsker. Tilbudet herfra er også ment som en arena hvor de enkelte
kan diskutere helserelaterte problemer. Follo BHT kan delta i større grad med
rekrutteringen ved hvert enkelt institutt hvis dette er ønskelig.
Arbeidshelseundersøkelser
I 2014 er det blitt gjennomført arbeidshelseundersøkelser ved IMV, IPV og IKBM.
Hovedinntrykket er at avdelingene har gode og sunne arbeidsforhold. De ansatte oppgir å
være i liten grad eksponert for helserisikoer, de har tilgjengelig verneutstyr og
verneinnretninger, de tilbakemelder at det er en god kultur for å bruke dette. Avdelingen
har god fokus på HMS.
Det er ikke gjort funn som tyder på arbeidsrelatert sykdom hos de ansatte. Noen ansatte
har tilbakemeldt helseplager relatert til jobb, dette har vært plager relatert til
psykososiale- og ergonomiske forhold.
Psykososialt arbeidsmiljø
Follo BHTs psykolog og psykiatrisk sykepleier har blitt brukt i forhold til oppfølging av
enkeltpersoner. Det er blitt holdt foredrag med fokus på temaet psykososialt arbeidsmiljø
og stress ved INA og IKBM.
Follo BHT har ikke vært involvert i arbeid med psykososialt arbeidsmiljø eller
omstillingsprosessen i løpet av 2014. Follo BHT har i liten grad bistått i
omstillingsprosessene knyttet til sammenslåingen med Veterinærhøyskolen. Vi vil minne
om at vi har kompetanse på dette området, og mener vi har mye å bidra med.
Oppfølging av gravide
Oppfølging av gravide med jordmor, er et relativt nytt tilbud fra Follo BHT. Jordmor har
18
gjennomført nærværsamtaler med to gravide arbeidstakere, såkalt trekantsamtaler der
gravid arbeidstaker, leder og jordmor deltar. Prosjekter med tett oppfølging av jordmor
og nærmeste leder i svangerskapet, har vist økt jobbnærvær under graviditeten. Dette
arbeid er særlig aktuelt for kvinner som arbeider på laboratorier. Ubegrunnet frykt gjør
at mange kvinner går unødvendig tidlig ut i permisjon eller sykemelder seg. Vi tror NMBU
kan ha stor nytte av å følge opp gravide i samarbeid med jordmor, og håper dette tilbudet
blir bedre kjent ved de ulike enhetene, slik at flere benytter seg av det.
Vernerunder
Hovedaktiviteten til yrkeshygieniker har i år vært å bistå under vernerunder. Nesten alle
enheter har invitert yrkeshygieniker med på sine vernerunder. Unntaket har vært noen
av enhetene som kun har kontorplasser (NORAGRIC, SEVU og SA). Yrkeshygieniker har
vært på samtlige laboratorier. Inntrykket er at sikkerheten på laboratoriene er god, selv
om det enkelte steder er forbedringspotensiale når det gjelder orden og ryddighet. Som
påpekt i tidligere årsrapporter, er det utfordringer knyttet til at mange bygninger er
gamle og har stort etterslep på vedlikehold, uten at dette går direkte utover sikkerhet
eller utgjør helserisiko.
Vernerunde på Vollebekk avdekket utydelige ansvarsfordeling mellom SKP, IMV og IPV.
Dette medfører at viktige problemstiller ikke blir tatt tak i og nødvendige tiltak ikke blir
gjennomført. Arbeidet på Vollebekk er av en slik art at ansatte både kan bli utsatt for
alvorlige skader og utvikle yrkessykdom hvis noe går galt.
Yrkeshygiene
Rene yrkeshygieniske aktiviteter har vært relativt lite etterspurt i 2014 sammenliknet
med tidligere. Det har blitt foretatt støymålinger ved pilotanlegget til IKBM. Her er det
blitt undersøkt både for hørselskadelig støy for de som arbeider ved anlegget, samt
forstyrrende støy på kontor og lab som ligger inntil piloten. Når pilotanlegget er i drift,
utsettes de som arbeider der for hørselskadelig støy. I perioder medfører aktivitetene
også støy på kontorene rundt, som er over anbefalingene for konsentrasjonsarbeid.
Follo BHT har også bistått med risikovurderinger knyttet til giftige gasser fra et
analyseinstrument.
Kurs og opplæring
Follo BHT har holdt flere kurs/foredrag i løpet av året.
Lærlingene har fått undervisning med tema «Ungdom, helse og arbeid», med særlig vekt
på livsstil og gode vaner. Stipendiater har fått opplæring i stressmestring. Vider har vi
holdt kurs i «Det gode arbeidsmiljøet».
Follo BHT kan hold kurs innen en rekke tema, og vi kan skreddersy opplæringen etter
tema og målgruppe. Vi tror NMBU vil ha stor nytte av å benytte oss på denne måten i
større grad enn i dag.
I uke 12 holdt Follo BHT grunnkurs i HMS for verneombud. På dette kurset var det
deltakere både fra campus Ås og campus Adamstuen.
19
3.1.2 Rapport fra MediPluss Bedriftshelsetjeneste, Campus Adamstuen
NMBU Campus Adamstuen var ny som kunde hos oss sommeren 2014. Vi har brukt
nesten alle timer dette første halvåret til å bli kjent med Campus Adamstuen, ansatte og
systemer. Dette for å kunne foreslå noen handlingspunkter for vårt arbeid videre.
Arbeidet vårt er nedfelt i en egen rapport sendt administrasjonen og en handlingsplan
utarbeidet i et samarbeid mellom BHT og Campus Adamstuen. Vi i MediPluss opplever at
samarbeidet med NMBU Adamstuen er veldig bra.
Kartlegging
Bedriftshelsetjenesten ved MediPluss AS (BHT) har på oppdrag fra NMBU, Campus
Adamstuen (CA), kartlagt alle instituttene og teknisk avdeling i løpet av høsten 2014.
Kartleggingen er gjennomført i henhold til kravene i arbeidsmiljøloven kapitlene 1 til 7 og
i HMS-forskriften. Denne rapporten oppsummerer funnene.
Oppfølging av systematisk HMS-arbeid ved CA har forbedringspunkter. NMBU har
utarbeidet en rekke håndbøker, prosedyrer, sjekklister etc. som beskriver hvordan HMSarbeidet skal organiseres og følges opp ved Campus Ås (CÅ) og ved CA. Disse er
tilsynelatende ikke i aktiv bruk ved instituttene per dags dato. Slik BHT oppfatter det, er
ikke HMS-rutinen integrert i linjen på en slik måte at ledere, ansatte og studenter ser
nytten av disse rutinene. Faren for at noen skal pådra seg yrkesskader, er større enn det
den kunne vært dersom systematikken for forebygging var på plass.
I løpet av kartleggingen erfarte BHT at kunnskapsnivået om hva som ligger i begrepet
HMS og lovverket rundt dette, er høyst varierende. Det fører igjen til ulike prioriteringer
av området i de ulike instituttene. Det er også stor usikkerhet i organisasjonen rundt
hvem som har hvilket ansvar og hvilke oppgaver i HMS-arbeidet.
Ved laboratoriene ved CA er det i liten grad gjennomført en skriftlig risikovurdering –
kjemisk helsefare, jf. forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3. Ved oppbevaring og bruk
av merkepliktige, farlige produkter skal det utarbeides en skriftlig risikovurdering for å
påse at de ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
BHT mener at de ressursene dere planlegger å bruke på HMS og bistand fra oss de neste
årene, bør settes inn i arbeidet med implementeringen av et levende HMS-system ved CA,
slik at dette er i samsvar med det HMS-arbeidet som allerede er beskrevet i NMBUs
digitale håndbøker.
3.3. Hovedverneombudenes årsrapport
I år har Lise Thoen vært NMBU’s hovedverneombud og Gry Tove Jæger har vært
assisterende hovedverneombud, med ansvar for oppfølging av Campus Adamstuen. De
har vært frikjøpt henholdsvis 80 og 40 prosent fra sine ordinære stillinger. HVOene
deltar ved NMBU på de sentrale IDF-møter og satt som medlemmer i styringsgruppen for
byggesaker frem til den ble erstattet av Prosjektstyret for prosjekt campus. I dette
prosjektstyret har HVO og assisterende HVO begge observatørstatus med talerett. Ut
over dette blir HVOene involvert i ulike arbeidsgrupper knyttet til HMS-feltet.
Assisterende HVO har deltatt i enkelte brukerutstyr-grupper, samt flere møter med
Statsbygg og PG Ås vedrørende SLP.
20
Vernelinjen har i 2014 bestått av 38 verneområder med hvert sitt verneombud (VO) og
vara verneombud. 13 av disse verneområdene er på Campus Adamstuen. Det har kommet
flere nye verneombud fra 01.01.2014 og utover i året. De nye verneombudene har
gjennomgått det pålagte grunnkurset i arbeidsmiljø. I tillegg har det vært arrangert et
kurs i psykososialt arbeidsmiljø som ble tilbudt verneombud og ledere.
Utfordringer i 2014 og prioriteringer inn i 2015
I dag er verneombudene en ressurs for NMBU som ikke blir utnyttet fullt ut. Mange ledere
og verneombud er ikke klar over at det er satt krav til medvirkning fra verneombudet når
det gjelder alle saker som påvirker arbeidsmiljøet på enheten. Her er det behov for
bevisstgjøring av både verneombud og ledere. I 2015 vil verneombudene være sentrale
støttespillere i arbeidsmiljøkartleggingen ARK og oppfølgingen av denne. Et godt
samarbeid mellom lederne og verneombudene vil være avgjørende for en god prosess.
De store byggeprosjektene ved NMBU påvirker i høy grad arbeidsmiljøet ved
universitetet. Det er en ekstra belastning på de involverte, både på grunn av merarbeidet
prosjektet fører med seg og usikkerhet rundt prioriteringene som blir gjort i prosjektet.
SLP går inn i en avgjørende fase i 2015. En gjennomgående og god medvirkning innen
HMS må etableres for å sikre gjennomgående gode HMS-løsninger. Økt frikjøp av ansatte
kan bidra til mindre arbeidspress, og en sterkere styring av prosjektet kan bidra til bedre
informasjonsflyt ut til interessentene i prosjektet. På Ås vil forarbeidet og oppstarten til
SLP prege campus. Anleggstrafikken som vil komme når SLP settes i gang for alvor er til
bekymring, både med tanke på støy og trafikksikkerheten til alle som skal ferdes på og
ved campus.
Utfordringene innen fysisk arbeidsmiljø er tett knyttet opp til den byggetekniske standen
på lokalene. Dårlig teknisk stand gir også mindre gode fysiske arbeidsmiljøer. Ventilasjon
og romløsninger som ikke er tilpasset dagens drift er faktorer som går igjen. Det samme
gjelder manglende rutiner for opprydding.
IT- brukerstøtten ved campus Adamstua er kritisk, med kun 1 person avsatt til
brukerstøtte. Dette gir et stort arbeidspress på denne personen, samtidig som brukerne
er frustrerte over lang ventetid på hjelp eller ingen hjelp. Dette går ut over både
undervisning, forskning og arbeidsmiljø. En forsterking av it-brukerstøtten til campus
Adamstua bør prioriteres.
I HMS årsrapporten for 2013 ble følgende tre utfordringer løftet frem av HVO:
-Usikkerhet rundt endringene som følger av fusjonsprosessen, både organisatorisk, i
forhold til fysisk lokalisering og knyttet til endringer av arbeidsoppgaver.
- Bekymringsverdig stor arbeidsbelastning for både medarbeidere og ledere på enhetene.
- Arbeidsmiljø og sikkerhetsrisiko knyttet til bygg med dårlig standard.
Disse utfordringene er fortsatt gjeldende i organisasjonen og må bli viet oppmerksomhet
også i 2015.
21
4 Oppsummering av årsrapporter fra enhetene
Alle enhetene rapporterer om eget HMS-arbeid på et nettbasert spørsmålsskjema.
Enheter med laboratorievirksomhet skal i tillegg besvare et skjema om
laboratoriesikkerhet.
Under er de viktigste funnene i årsrapporteringen oppsummert. Avvik og ønsker om
opplæring er overført til HMS-handlingsplanen. Det er stor variasjon i størrelsen på de
ulike avdelingene og instituttene som har rapportert.
Overordnet HMS arbeid
Det er variasjon i hvor systematisk HMS-arbeidet det drives ved de ulike enhetene. De
aller fleste enhetene har gjennomført vernerunde, men halvparten av enhetene har ikke
en oppdatert handlingsplan ved årsskiftet. Dette vil bli fulgt opp i 2015. Det er blitt tilsatt
flere nye ledere og HMS-koordinatorer i 2014, og det er fortsatt behov for at ledere, HMS-
koordinatorer og verneombud får tilbud om HMS-opplæring. Det har i de siste årene vært
fokus på gjennomføring av medarbeidersamtaler. Enhetene rapporterer at gjennomføring
har vært fra 0-100 %. Mange enheter har gitt tilbud om medarbeidersamtaler til alle
ansatte. Basert på tilbakemeldingene vil vi anta at ca. 50 % av de ansatte har hatt en slik
samtale i 2014. Andelen har vært stabil de senere år. I arbeidsmiljøkartleggingen 2015
spørres hver enkelt arbeidstaker om de har hatt medarbeidersamtale med sin leder.
HMS-årsrapport 2015 vil dermed kunne tallfeste gjennomførte medarbeidersamtaler
bedre og gi et bedre grunnlag for å planlegge tiltak. Enhetene svarer at de arbeider
systematisk med oppfølging av sykmeldte. Flere enheter gir ikke systematisk HMS-
opplæring til nytilsatte. Enhetene har hatt en eller flere sosiale arrangementer i 2014.
Oppfølgingspunkter:
•
•
•
•
oppdaterte handlingsplaner
HMS-opplæring av nye ledere, HMS koordinatorer og verneombud
HMS-opplæring av nytilsatte
ønske om mer opplæring på hvordan skape et godt arbeidsmiljø
Ytre miljø
Enhetene har det siste året hatt fokus på papirbruk, videokonferanser, søppelsortering og
påminnelse om å slå av lyset. Flere skriver det er vanskelig å følge opp
miljøhandlingsplan.
Brannvern, sikkerhet og beredskap
Det blir rapportert om generelt god adgangskontroll på områder med farlige maskiner,
genmodifiserte organismer, strålevern og farlige kjemikalier. Halvparten av enhetene har
ikke fulgt opp ROS-arbeidet i 2014. Det har blitt satt opp egne handlingsplaner basert på
dette arbeidet. Enheter som bruker maskiner og utstyr rapporterte at alle har
obligatoriske sertifikater. Ny rutine med oppfølging av avvik er ved halvparten av
enhetene ikke gjennomført ved nyttår. Flere enheter etterlyser en oppdatert
feltarbeidsrutine.
Det har vært branntilsyn ved NMBU med lite avvik. De fleste bygg har hatt en
22
brannvernrunde i 2014. De fleste enheter rapporterer om at de har gjennomført
brannvernopplæring, mens flere mangler praktisk brannøvelse i løpet av 2014.
Oppfølgingspunkter:
•
•
•
•
gjennomføring av rutine for oppfølging av avvik
oppfølging av ROS og sikker-jobb-analyse.
ønske om mer opplæring innen ROS og sikkerhetsarbeid.
feltarbeidsrutine
Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek
Det har skjedd mye på det systematiske arbeidet med laboratoriesikkerhet og
stoffkartotek det siste året. Det jobbes generelt godt med sikkerhet og rutiner på
laboratoriene ved NMBU. Skjemaet ble fylt ut av 8 institutter: IHA, IPM, IKBM og INA på
campus Ås og ProdMed, BasAM, MatInf og SportFaMed på campus Adamstuen. Tre av åtte
sier det mangler rutiner i forhold til orden og ryddighet på laboratoriene. To institutt
melder om for dårlig opplæring på laboratoriet. Tre melder at stoffkartotek ikke holdes
tilstrekkelig oppdatert. Fire av åtte mener rutiner for substitusjon av kjemikalier blir for
dårlig fulgt. To institutt melder om utfordringer i forhold til kjøp/merking/oppbevaring
av kjemikalier. To institutter melder at avtrekkskap ikke er blitt kontrollert i 2014. Ett
institutt melder at retningslinjer for gassflasker på lab ikke blir fulgt. Ved sju av åtte
institutt er det benyttet radioaktivitet i 2014, ved en av de sju er ikke alle ansatte som
arbeider med radioaktivitet underlagt dosekontroll. Ved fire institutt er man ikke kjent
med rutiner for godkjenning av nye forsøk med åpne radioaktive kilder (gjeldende ved
daværende UMB).
For det meste ser det ut til at HMS-rutiner følges, med noen unntak. Følgende mangler
går igjen:
• Helt eller delvis manglende opplæring i kjemisk helsefare.
• Helt eller delvis manglende opplæring i stoffkartotek.
• Stoffkartotek holdes ikke oppdatert.
• Substitusjon av farlige kjemikalier følges ikke opp.
• Delvis manglende opplæring førstehjelp.
• Enkelte svarer «delvis» på orden og ryddighet i laboratorier.
• Enkelte svarer at det vanskelig å håndheve regler for alenearbeid på lab (kveld,
helg).
23
5 Overordnet handlingsplan for 2015
5.1 Oppsummering av handlingsplan for 2014
Tiltak
Implementering av felles HMS-system NMBU
Dette jobbes det med kontinuerlig.
og sårbarhetsanalyser (ROS)
som ikke har hatt dette verktøyet tidligere,
og elektronisk HMS-håndbok
Implementere elektronisk verktøy for risikoImplementere felles beredskapsplan NMBU
Ferdigstille prosjekt utvikling, utprøving,
implementering og spredning av digitale
læringsvirkemidler innen HMS-området.
HMS-opplæring for nyansatte, studenter,
ledere og verneombud
Elektronisk HMS–læring for nytilsatte
Gjennomføre arbeidsmiljøkartlegging
Dette arbeidet er godt i gang. Adamstuen
har fått opplæring og har startet arbeidet.
Flere øvelser og opplæring gjennomført på
Ås og på Adamstuen.
Avsluttet. Rapport er sendt til Difi. Ansatte
og studenter har fått informasjon om HMSapp og filmer og lærestier.
Ledere og verneombud hadde opplæring i
mars 2014. På nyansatte dagen er det
generell HMS opplæring og førstehjelp.
Digitale lærestier og filmer er laget ansatte
og studenter innen førstehjelp, brannvern og
el-sikkerhet, «HMS for nyansatte».
Brannvern og førstehjelp og generell HMS er
ferdigstilt.
Prosjektet er godt i gang. Sak i AMU tre
ganger 2014. ARK-undesøkelsen som er
utviklet for UH-sektoren skal benyttes. Avvik
fra planen: Etter vedtak i AMU er det
Øke andel av gjennomførte
medarbeidersamtaler
Gjennomføre målrettede helsekontroller av
ansatte i definerte risikogrupper
Utarbeide retningslinjer for oppfølging av
gravide
Fortsette arbeidet for å øke sikkerheten ved
håndtering av dyr og ved
landbruksvirksomhet
Fortsette arbeidet med å implementere
24
besluttet å utsette gjennomføring av
undersøkelsen til vår 2015.
I etterkant av at US gjennomgikk HMS-
årsrapporten ble det sendt ut mail til alle
ledere og HMS koordinatorer at alle ansatte
skal ha en medarbeiderundersøkelse pr år.
Dette følges godt opp av
bedriftshelsetjenesten på Ås. Prioritering av
ansatte på Adamstuen er i gang etter
inngåelse av avtale med ny
bedriftshelsetjeneste.
Dette arbeidet er startet opp høsten 2014.
I mai/juni 2014 ble det filmet håndtering av
dyr på Campus Adamstuen. Filmene vil bli
en viktig del av opplæring av studenter og
ansatte. ROS-arbeidet har også startet opp
på Campus Adamstuen.
Ny avtale med Ecoonline er signert. Arbeidet
elektronisk kjemikalieregister/stoffkartotek.
med implementering av systemet og
Laboratoriesikkerhet: implementering av
Dette jobbes det med kontinuerlig.
Anbud elektronisk
kjemikalieregister/stoffkartotek
felles laboratoriehåndbok
Utarbeide felles brannvernrutiner i NMBU
Revidere og implementere rutiner for
feltarbeid
Inngå ny IA-avtale
Anbud ny bedriftshelsetjeneste Campus
Adamstuen
vedlikeholde av databasen fortsetter.
Brannvesenet er fornøyd med brannvernarbeidet både på Ås og Adamstuen, dette
arbeidet er derfor utsatt til flyttingen til Ås.
Revidering av rutiner er startet opp.
Ny avtale er inngått sommeren 2014.
Det er inngått ny avtale om
bedriftshelsetjeneste.
5.2 HMS-handlingsplan for 2015
Alle institutter og enheter skal i tillegg utarbeide egen HMS-handlingsplan
Tiltak
Arbeidsmiljø
Gjennomføre og følge opp arbeidsmiljøkartleggingen ARK.
Samordne rutine/kriterier for målrettede helsekontroller.
Risikovurdering og systematisk arbeid med ergonomi. Vurdere
samkjøring med vernerunden.
Utforme system for intern mobilitet (tilrettelegging for
sykemeldte).
Revidere retningslinjer for oppfølging av gravide.
Arrangere «Freskuka» i samarbeid med Ås kommune.
Gjennomføre handlingsplan oppfølging av BHT-rapport, Campus
Adamstuen.
Utforme ny handlingsplan for universell utforming.
Implementere gode rutiner for opplæring av nyansatte på
laboratoriene.
Vurdere ressurser til, og bedre organisering av, arbeidet med
ECOonline, NMBUs elektroniske stoffkartotek.
Oppfølging av orden og ryddighet på laboratorier der det er
Ytre miljø
Brannvern
Strålevern
Sikkerhet og
beredskap
nødvendig.
Lage filmsider for ulike tema i laboratoriehåndboka.
Eget miljøprosjekt: Miljøarbeidet ved NMBU.
Ny rammeavtale på årlig kontroll av manuelt slokkeutstyr og
andre brannsikkerhetstjenester.
Gjennomgå rutiner for arbeid med radioaktivitet på de ulike
institutter i samarbeid med strålevernansvarlige.
Videreføre og styrke risikovurderingsarbeid, arrangement og
opplæring i sikkerhetsarbeid.
Gjennomføre beredskapsøvelser i henhold til plan.
Arrangere førstehjelpskurs for laboratorieansatte.
25
Status
Revidere og implementere rutiner for feltarbeid.
Internkontroll Fortsette implementering og videreutvikling av HMS-systemet.
Oppfølging av handlingsplaner på enhetene.
Følge opp arbeidet med ansvar, roller og myndighet på Vollebekk.
Videreutvikle styringssystem for eiendomsforvaltning.
Formalisere brukermedvirkning i videre prosjektering av SLP.
26
Vedlegg 1: Saker behandlet i AMU
Referatsaker/orienteringer
AMUs rolle og oppgaver v/bedriftshelsetjenesten
HMS-system NMBU v/Lena Marie Kjøbli
Arbeidsutvalg AMU NMBU v/Gro Holter
Ny rutine for å melde avvik og følge opp avvik v/Gro Holter
Ny avtale om inkluderende arbeidsliv v/Turid Indrebø
Avtale om bedriftshelsetjeneste campus Adamstuen v/Gro Holter (flere ganger)
Velferdsutvalg v/Lena Marie Kjøbli
Verneombud Noragric v/Lena Marie Kjøbli
Opplæring HMS v/Lena Marie Kjøbli
Difi prosjektet (App, filming, lærestier) v/Lena Marie Kjøbli
Urbygningsprosjektet v/Lise Thoen
Nestleder i AMU v/Lise Thoen
Informasjon om fusjonen og byggeprosessen v/Birger Kruse (hvert møte)
HMS-app v/Lena Marie Kjøbli
Brannvernskurs – elæring v/Lena Marie Kjøbli
Skyttelbuss v/Lena Marie Kjøbli
Suppleringsvalg verneombud v/Lise Thoen
HMS-kurs for verneombud og ledere v/Lise Thoen
Gjennomførte beredskapsøvelser v/Bård Tollefsen
Filming: Sikker håndtering av dyr v/Gro Holter
Labgruppe og elektronisk stoffkartotek v/Gro Holter
Oppfølging av HMS-handlingsplan og H-verdier NMBU v/Gro Holter (flere ganger)
Oppsummering fra beredskapsarbeid (beredskapsøvelser, beredskap ved terroralarm og
øvelse Mattilsynet) v/Bård Tollefsen
Romkabal i universitetsadministrasjonen v/Jan Olav Aarflot
Avtale med Ecooline (kjemikalieregister) v/Gro Holter
Verneombud IT v/Lena Marie Kjøbli
Brosjyre NMBU tur/retur v/Lena Marie Kjøbli
Rapport på kompetansemidler fra statlig tariff v/Lena Marie Kjøbli
SAKS-prosessen v/Birger Kruse
Handlingsplan tidstyver v/Birger Kruse
Medarbeiderundersøkelsen v/Torborg Storaas
Branntilsyn campus Ås v/Jon Olafsen
Rapport: Revisjon av virksomhetens HMS-arbeid opp mot El-tilsynsloven v/Gro Holter
Studiekvalitet og HMS opplæring v/Gro Holter
HMS for nyansatte – e-læringskurs v/Gro Holter
Årshjul HMS-arbeid v/Gro Holter
Fordeling av velferdsmidler 2014-2015 v/Gro Holter
Årsrapportering og HMS-rapport til US v/Lena Marie Kjøbli
27
Vedtakssaker
Møteplan AMU 2014
Byggutvalg AMU NMBU – opprettelse og mandat v/Gro Holter
Skadestatistikk 2013 Campus Adamstuen v/Gro Holter
Årsrapport og plan fra Preventia bedriftshelsetjeneste v/Eirik Husby
Verneombud og verneområder i NMBU v/HVO Lise Thoen
Opplæring AMUs medlemmer (signering av protokoll)
HMS-årsrapport 2013 med handlingsplan 2014 v/Lena Marie Kjøbli
Medarbeiderundersøkelse v/Jan Olav Aarflot
Trafikkløsninger 2014 til 2019 v/Kjersti Sørlie Rimer
AMUs arbeidsutvalg, mandat og sammensetning v/Gro Holter
IA-avtale og –mål NMBU 2014-2016 v/Turid Indrebø
Eksterne entreprenører søknad til Arbeidstilsynet i byggesaker v/Lise Thoen
Rapport fra undersøkelse blant teknisk-administrative ved NMBU v/Heidi Blom
Gjennomføring av arbeidsmiljøkartlegging ved NMBU v/Torborg Storaas, Jan Olav Aarflot
Årsrapport fra Follo Bedriftshelsetjeneste v/Trond Sørensen
Årsrapport fra Hovedverneombud v/Lise Thoen
Avviksmeldinger 2014 v/Lena Marie Kjøbli
Sykefravær v/Gro Holter
Retningslinjer for bruk av gass v/Margreet Jansen Brovold
Gruppearbeid – «Hvordan AMU kan være en ressurs for å sikre et godt arbeidsmiljø.»
28