Informasjon ved oppdatering av rammetillatelse
Informasjon ved full revisjon av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring og produksjon på Gullfaks AU-DPN OW GF-00291 Tittel: Informasjon ved full revisjon av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Gullfaks Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: AU-DPN OW GF-00291 Gradering: Distribusjon: Åpen Kan distribueres fritt Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Roald K. Nilsen, Eskil Norevik, Marte Høye Thorsen, Anneli Bohne-Kjersem Omhandler (fagområde/emneord): Produksjon, drift, boring, brønn, utslipp til sjø og luft, avfall, beredskap. Merknader: Trer i kraft: Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Innhold 1 Innledning ...................................................................................................................................................... 4 2 Omfang av informasjonen............................................................................................................................ 7 3 Aktiviteter som omfattes av tillatelsen ....................................................................................................... 8 4 Utslipp til sjø ................................................................................................................................................. 8 4.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier .................................................................................................................... 8 4.2 Kjemikalier i lukket system ............................................................................................................................ 14 4.3 Miljøvurderinger kjemikalier som brukes og slippes ut ................................................................................. 15 4.4 Utslipp av oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann, spillvann og jettevann) ..................................... 23 4.5 Jetting og oljevedheng på sand .................................................................................................................... 26 5 Injeksjon ...................................................................................................................................................... 27 6 Utslipp til luft ............................................................................................................................................... 28 6.1 Utslippskilder fra forbrenning ........................................................................................................................ 28 6.2 Utslippsmengder ........................................................................................................................................... 35 7 Energiproduksjon/energieffektivitet ......................................................................................................... 41 7.1 Varmegjenvinning ......................................................................................................................................... 42 8 Avfall ............................................................................................................................................................ 42 9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ................................................................................... 43 Vedlegg 1 Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier GFA ............................................................................ 45 Vedlegg 2 Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier GFB ............................................................................ 47 Vedlegg 3 Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier GFC ............................................................................ 48 Vedlegg 4 Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier Gullfaks Sør .............................................................. 49 Vedlegg 5: Beredskapsanalyse for Tordis .............................................................................................................. 49 Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft 1 Rev. nr. Innledning Gullfaks er et olje- og gassproduserende felt lokalisert i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen på norsk sokkel. Utbygging ble godkjent 9.10.1981, og feltet ble satt i produksjon 22.12.1986. Rettighetshaverne er Statoil 51 %, Petoro 30 % og OMV 19 %, og Statoil er operatør. Lisensperioden for Gullfaks går ut i 2016, men Statoil har som mål å få forlenget levetiden for feltet og lisensperioden. Gullfaks A vil sende inn søknad om levetidsforlengelse i løpet av 2015. Tilsvarende søknader vil bli sent for Gullfaks B og Gullfaks C i hhv. 2016 og 2018. Gullfaksfeltet er bygget ut med tre betongplattformer; Gullfaks A (GFA), Gullfaks B (GFB) og Gullfaks C (GFC) som alle ligger i blokk 34/10. Olje lagres og lastes på feltet og føres til land med tankskip. Prosessert gass fra Gullfaks overføres via Statpipe rørledningen til Kårstø. Der behandles våtgassen, og tørrgassen transporteres via Ekofisk til Emden i Tyskland. Alternativt overføres prosessert gass til UK (Tampen Link) for behandling. Satellittfeltene på Gullfaksfeltet omfatter følgende: - Gullfaks satellitter: felles betegnelse for feltene Gullfaks Sør, Gullveig, Rimfaks og Skinfaks. Gullfaks Sør og Rimfaks er olje- og gassfelt som ligger henholdsvis 8 km sør og 16 km sør-vest for Gullfaks A. Gullveig er et lite oljefelt som ligger omlag 7 km nord for Rimfaks. Feltene er bygget ut med undervanns produksjonssystemer, og brønnstrømmene blir overført til Gullfaks A og Gullfaks C for prosessering, lagring og lasting av olje. - Tordis: Tordisfeltet er bygget ut med frittstående undervannsbrønner knyttet til en sentral manifold. Olje og gass fra Tordisfeltet prosesseres på Gullfaks C, og eksporteres sammen med olje og gass fra Gullfaksfeltet. - Visund Sør: Olje og gass fra undervannsfeltet Visund Sør prosesseres på Gullfaks C og eksporteres sammen med olje og gass fra Gullfaksfeltet. Gimle er et mindre reservoar nordøst for Gullfaksfeltet. Feltet er bygget ut med flere horisontale brønner boret fra Gullfaks C, der prosesseringen også foregår. Eksporteres sammen med olje og gass fra Gullfaksfeltet. Fra Vigdis- og Visundfeltet overføres stabilisert olje til Gullfaks A for lagring og eksport. Lastebøyene på Gullfaksfeltet ble skiftet ut i 2014. Kjemikalier ved drift av de nye lastebøyene OLS1 og OLS2 er inkludert i kap. 4.1. Den ene av to rørledninger fra Tordis til GFC (Tordis flowline B) har hatt store korrosjonsproblemer siden den ble tatt i bruk i 2012, og det har vært uttesting av kjemikalier i felt over flere år for å begrense korrosjonsraten. En langsiktig kjemikalieløsning er nå under felttesting, og kjemikaliepakken knyttet til denne løsningen søkes nå permanent inn i rammetillatelsen. Dette er inkludert i kap. 4.3. For BAT-vurderinger i forbindelse med utslipp til sjø henvises det til nullutslippsrapporten for Gullfaksfeltet fra 2003 (Vår referanse M-TO GF-03 00076) sendt til Statens forurensingstilsyn den 4. juni 2003 (Vår referanse M-TO GF- Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. 03 00126/GVA, SFT referanse 2002/885 448.0) da denne fortsatt er gjeldende for vurdering av BAT. For utslipp til luft vil energioptimaliseringsplan for Gullfaksfeltet være BAT. Nye BAT-vurderinger vil bli gjennomført i 2015 i hht. krav fra Miljødirektoratet. I henhold til Aktivitetsforskriften § 68 skal kaks fra bore- og brønnaktiviteter ikke slippes til sjø dersom innholdet av formasjonsolje, annen olje eller basevæske i organisk borevæske er mer enn ti gram per kilo tørr masse. Ut i fra dette kravet slippes kaks fra boring med vannbasert borevæske som har mindre enn 1% oljevedheng til sjø, mens kaks fra boring med oljebasert borevæske går i skipper og transporteres til land med båt for avfallshåndtering eller injiseres på feltet. I henhold til Beste Praksis kan kaks håndteres enten ved hjelp av ny TCC-teknologi hvor oljefraksjon gjenbrukes eller fraktes til land og renset fraksjon (pulver) slippes til sjø, eller samles i skip og transporteres til land for avfallshåndtering på land eller injiseres på feltet. Hvilken løsning som velges gjøres ut i fra en kost-nytte- vurdering, avhengig av antall brønner og volum kaks. På Gullfaks (Satellitter) er det to mobile rigger som til sammen, i snitt, ferdigstiller og overleverer 6 brønner til produksjon årlig. Det er hovedsakelig 12 ¼’’ og 8 ½’’-seksjonene som bores med oljebasert boreslam. Til sammen utgjør volumene kaks fra boring med oljebasert boreslam for små volum til at det vil være bærekraftig å installere TTC-anlegg på hver av de to boreriggene. De fleste volumene oljeholdig kaks transporteres med båter i rutetrafikk (70-80 %) og ikke med spesialbestilte båter (20-30 %). Det forventes derfor ikke noen økning i utslipp til luft knyttet transport av oljeholdig kaks. Ved vurdering av bærekraft har vi sett på energi- og kjemikaliebruk og avfallsmengder opp mot forventet renseeffekt og utslipp til sjø og luft. Informasjonen i dette dokumentet inkluderer driftsfasen av følgende prosjekter: Gullfaks Sør Økt Oljeutvinning (GSO). GSO er et IOR prosjekt for å sikre at de petroleumsvolumer som er godkjent for utvinning i gjeldende PUD fra 1996 blir utvunnet og produsert som forutsatt. Utbyggingen av GSO medfører installasjon av to nye bunnrammer (subsea template O og P), boring av fire nye produksjonsbrønner (hvorav tre med sidesteg) og to nye brønner for gassinjeksjon på Gullfaks Sør. Den nye infrastrukturen kobles opp mot eksisterende infrastruktur i Gullfaks Sør, med eksport av brønnstrømmen til GFA for prosessering og videre eksport fra feltet. I tillegg vil en av de eksisterende bunnrammene (D-rammen) bli omrutet til Gullfaks C for prosessering og eksport. GSO kommer etter planen i drift fra oktober 2015. Kjemikaler ved driftsfasen er inkludert i kap. 4. Gullfaks havbunnskompresjonsprosjektet (GSC). GSC består av en kompressorstasjon plassert i en havbunnsramme på 135 meters dybde på Gullfaks Sør og et topsideanlegg for styring av stasjonen, plassert på Gullfaks C. Oppkopling på feltet og driftsstart vil skje i 2.halvår 2015. Teknisk består løsningen av to våtgasskompressor hver med en nominell effekt på 5 MW. Disse koples mot eksisterende rørledninger mellom Gullfaks Sør og Gullfaks C plattformen. Kraftforsyningen til enheten hentes fra Gullfaksfeltets felles kraftsamkjøring. Kraftforbruket over levetiden varierer med gassmengde og hvor stor trykkøkning kompressorene skal levere. Inkrementelle utslippsprofiler for CO2/NOx er gjort nærmere rede for i samtykkesøknaden. Prosjektet gir akselerert utvinning og gir også økt utvinningsgrad fra Gullfaks Sør fra 63 til 73 %. I tilfelle kompressorfeil kan det bli nødvendig å trekke en eller begge havbunnskompressorenheter. I forkant av dette vil kompressorene bli fylt med MEG. For utslipp av hydrokarboner til sjø i forbindelse med reparasjon og utskiftning av moduler er mengden kondensat til sjø beregnet til inntil 0,5 liter pr intervensjon pr kompressor. Hver kompressor 3 tog vil trenge ca. 8 m med MEG til volumfortrengning. Frekvensen på kompressortrekking forventes lav, 3-5 ganger over enhetens levetid. Eventuelle utslipp i tilknytning til dette vil bli Synergi-registrert. Kjemikaler ved driftsfasen framgår av kjemikalie-oversikten i kap. 4 Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Gullfaks Rimfaksdalen (GRD) Gullfaks Rimfaksdalen er lokalisert i blokk 34/10, mellom Rimfaks og Gullfaks Sør. I dette området det gjort tre gassfunn, hvor det største, Rutil, ligger i sørøst, Opal ligger i sør-vest og Segment 15B ligger i nord. I prosjektet «Gullfaks Rimfaksdalen» er bare utbygging av Rutil inkludert. Opal var lenge en del av GRD prosjektet, men på grunn av begrenset eksportkapasitet de første årene, er boring av denne brønnen utsatt til etter at GRD prosjektet er avsluttet. Utbyggingen av Segment 15B ble tidlig fjernet fra GRD prosjektet basert på en beslutning om at en lang brønn fra GFA var en mer optimal løsning. Rutil vil bli utviklet ved boring av to enkle brønner gjennom en standard fire slissers brønnramme på havbunnen, kalt 34/10-Q. Boringen vil bli foretatt av en flyttbar bore-innretning. Produksjonen fra Q rammen vil bli ført gjennom en 8 tommes (ID) rørledning som vil bli koblet opp mot den gamle 8 tommes (ID) rørledningen, P53, mellom 34/10H bunnramme og GFA. Prosessering av brønnstrømmen vil medføre behov for oppgradering av gassbehandlingskapasiteten på Gullfaks A fra 15 til 18 MSm3/sd. Kontrollsystem for brønnramme 34/10-Q vil bli koblet opp mot ledig kapasitet på brønnramme 34/10-O i Gullfaks Sør området, Produksjonen fra Rutil vil være med på å sikre en høy og stabil gassproduksjon på Gullfaks A noen år frem i tid, og samtidig vil utbyggingsløsningen legge til rette for at andre forekomster i området kan bli utbygget på en økonomisk måte. Siden ressursene som skal produseres hovedsakelig er gass, ventes det minimal vannproduksjon. GRD-prosjektet omfatter derfor ingen volumoppgradering eller andre modifikasjoner på renseanlegget for produsert vann. Tilknytning av GRD til Gullfaks A, planlagt til 2017, vil ikke føre til økt miljørisiko (simulert ved EIF) ved utslipp av produsertvann til sjø på Gullfaks A. Kjemikaler ved driftsfasen framgår av kjemikalieoversikten i kap. 4. Undervannsanlegget vil få lekkasjedetektorer for hver brønn, nærmere bestemt i taket på ventiltreet. Dette er kapasitive detektorer som vil måle ledeevnen til omkringliggende væske og på den måten bestemme forskjellen mellom vann/gass/olje. I tillegg vil det installeres et globalt lekkasjedeteksjonssystem på manifoilen. Dette er et akustisk system som består av sensitive hydrofoner som avdekker og lokaliserer eventuelle lekkasjer for så å sende alarm til kontrollrommet på Gullfaks A. Det er valgt 13 % krom i innerrørene og karbonstål i ytterrørene som utvendig beskyttes av en korrosjonsbestandig kappe og et lag for mekanisk beskyttelse. Detter materialvalget gjør at det ikke vil være nødvendig med bruk av korrosjonsinhibitor. Det overordnede konseptet for GRD-utbyggingen er å benytte ledig kapasitet i eksisterende prosess- og hjelpeutstyr på Gullfaks A plattformen. Havbunnsanlegget er en standard løsning, og det eneste direkte utslippet herfra i driftsfasen er bruk av hydraulikkvæske. Det viktigste miljøaspektet i GRD-prosjektet er gasskompresjon som vil medføre utslipp til luft av blant annet CO 2 og NOx. Også her vil man benytte eksisterende utstyr på plattformen, men gasskompresjonstogene må oppgraderes for å kunne behandle et større gassvolum enn tidligere. BAT-vurderingene som er gjort i forbindelse med gasskompressjon er derfor ikke en sammenligning av nye konsepter, men omhandler mulige tiltak for å optimalisere energieffektiviteten etter modifisering. Det ble i en tidlig fase av prosjektet gjort prosessimuleringer for å bekrefte at en ombygging til ønsket kapasitet var mulig innenfor de begrensningene som ligger i anlegget, og en løsning ble skissert. Senere er ulike forbedringer evaluert, og man har besluttet og bruke en type impellere (hig efficiency 3D impellers) i kombinasjon med power densitet. Sammenlignet med standardløsningen som først ble lagt til grunn er det anslått at dette gir en effektiviseringsgevinst på 3,7 %. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. I henhold til Aktivitetsforskriften § 68 skal kaks fra bore- og brønnaktiviteter ikke slippes til sjø dersom innholdet av formasjonsolje, annen olje eller basevæske i organisk borevæske er mer enn ti gram per kilo tørr masse. Ut i fra dette kravet slippes kaks fra boring med vannbasert borevæske som har mindre enn 1% oljevedheng til sjø, mens kaks fra boring med oljebasert borevæske går i skipper og transporteres til land med båt for avfallshåndtering. I henhold til Beste Praksis kan kaks håndteres enten ved hjelp av ny TCC-teknologi hvor oljefraksjon gjenbrukes eller fraktes til land og renset fraksjon (pulver) slippes til sjø, eller samles i skip og transporteres til land for avfallshåndtering på land. Hvilken løsning som velges gjøres ut i fra en kost-nytte- vurdering, avhengig av antall brønner og volum kaks. På Gullfaks (Satellitter) er det to mobile rigger som til sammen, i snitt, ferdigstiller og overleverer 6 brønner til produksjon årlig. Det er hovedsakelig 12 ¼’’ og 8 ½’’-seksjonene som bores med oljebasert boreslam. Til sammen utgjør volumene kaks fra boring med oljebasert boreslam for små volum til at det vil være bærekraftig å installere TTC-anlegg på hver av de to boreriggene fremfor å transportere disse volumene med båt til land. De fleste volumene oljeholdig kaks transporteres med båter i rutetrafikk (70-80 %) og ikke med spesialbestilte båter (20-30 %). Det forventes derfor ikke noen økning i utslipp til luft knyttet til ilandføring av oljeholdig kaks. Ved vurdering av bærekraft har vi sett på energi- og kjemikaliebruk og avfallsmengder opp mot forventet renseeffekt og utslipp til sjø og luft. 2 Omfang av informasjonen Informasjonen omfatter følgende aktiviteter: - Produksjon fra Gullfaksfeltet og tilkoblete satellittfelt. - Normal drift, rengjøring og vedlikehold, inkludert vedlikeholdsstanser, modifikasjoner og operasjoner ved midlertidige driftsproblemer. - Behandling av brønnstrøm fra Gullfaksfeltet og tilkoblede satellittfelt. . - Forbruk og utslipp av produksjons- og rørledningskjemikalier i svart kategori - Forbruk og utslipp av produksjons- og rørledningskjemikalier i rød kategori. - Utslipp av produksjons- og rørledningskjemikalier i gul kategori. - Sporstoff undersøkelser. - Kjemikalier i lukket system. - Miljøvurderinger av svarte, røde og gule produksjons- og rørledningskjemikalier som brukes og slippes ut - Miljødirektoratet har unntatt bore- og brønnkjemikaler fra kravet om innsending av informasjon da tilfredsstillende dokumentasjon for dette ble sendt inn i desember 2013. Det bes derfor om at rammetillatelsen slik den er gitt per i dag videreføres med hensyn på bore- og brønnkjemikalier, samt aktivitetsnivå som ble gitt i omtalt søknad, vår referanse AU-DPN OW GF-00173. o Boring og komplettering av 2 brønner årlig per faste installasjon på hovedfeltet. I tillegg boring av sidesteg, re-komplettering, plug and abandon (P&A), vedlikehold og brønnintervensjoner. o Boring, komplettering, P&A, drift, vedlikehold og brønnintervensjoner på inntil 37 brønner på Gullfaks Satellitter. o Intervensjoner med intervensjonsfartøy. - Utslipp av oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann, spillvann og jettevann). - Jetting av olje og sand - Injeksjon - Utslipp til luft o Energiproduksjon fra turbiner og motorer o fakling og brenning over brennerbom med tilhørende utslipp til luft o Diffuse utslipp - Avfall - Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensing Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft 3 Rev. nr. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen Følgende aktiviteter ønskes omfattet av tillatelsen for Gullfaksfeltet: Produksjon fra Gullfaks hovedfelt (Gullfaks A, B og C) samt tilkoblete satellitter (Gimle, Tordis, Vigdis, Visund Sør og Gullfaks satelitter (Gullfaks Sør, Rimfaks/Rimfaksdalen, Gullveig og Skinfaks)). Boring og komplettering av 2 brønner årlig per faste installasjon på hovedfeltet. I tillegg vil det periodevis kunne utføres ytterligere boring av dypere sidesteg, re-komplettering, plug and abandon (P&A) operasjoner, samt vedlikehold og brønnintervensjoner. Boring, komplettering, P&A, drift, vedlikehold og brønnintervensjoner på inntil 37 brønner på Gullfaks Sør, Rimfaks, Skinfaks og Gullveig (Gullfaks satellitter). Intervensjoner og vedlikehold med fartøy på alle eksisterende brønner etter behov. Injeksjon av kjemikalie- og oljeholdig vann, kaks og faste partikler, samt boreslam (vann- og oljebasert) fra Gullfaks og tilkoblete satellitter, opprenskning av brønner fra Gullfaksfeltet og tilkoblete satellitter, sand og avleiringer ved rengjøring av oljetog og produsertvannsystemer fra Gullfaks, samt vann og gassinjeksjon. Lasting og lagring av olje inklusiv prosessert olje fra Vigdis og Visund. Energiproduksjon på hovedfeltet på totalt 742,1 MW nominell innfyrt effekt. Energiproduksjon på flyttbare innretninger Fakling hovedfelt Fakling/brenning over brennerbom på mobile rigger av inntil tre brønner i året. Normal drift, rengjøring og vedlikehold, inkludert vedlikeholdsstanser/revisjonsstanser, modifikasjoner og operasjoner ved midlertidige driftsproblemer. For å påse at punkter som er dekket i dagens tillatelse tas med videre i oppdatert tillatelse, gjengis de ovenfor også selv om de ikke inneholder endringer. 4 Utslipp til sjø 4.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk gis det informasjon om forbruk og utslipp av svarte, røde, gule og grønne produksjonskjemikalier og rørledningskjemikalier. Det vises til vedleggene for underlag til mengdene angitt. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg er skilt ut separat. Kjemikaliemengder baserer seg på historisk forbruk siste 3 år, samt inneværende år, og for produksjonskjemikalier også på prognoser for produksjon (olje, gass, produsert vann) de neste 5 årene. Miljødirektoratet har unntatt bore- og brønnkjemikaler fra kravet om innsending av informasjon da tilfredsstillende dokumentasjon for dette ble sendt inn i desember 2013. Det bes derfor om at rammetillatelsen slik den er gitt per i dag videreføres med hensyn på bore- og brønnkjemikalier. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Ved oppstart av produksjonsbrønner vil brønnstrøm gå via separator/testseparator og videre gjennom vannbehandlingsanlegget. Vannløselige brønnkjemikaler slippes til sjø med produsertvannet. Alternativt kan brønnstrømmen rutes direkte til lagercellene etter separatortogene. Her vil vannløselige brønnkjemikalier slippes til sjø via drenasjevannet (ballastvannet). Miljøvurderinger av gule, røde og svarte produksjonskjemikalier som går til utslipp er gitt i kapittel 4.3. Tabell 4.1 viser total mengde kjemikalier det søkes om for hver fargekategori. Tallene er avrundet i forhold til tabeller i vedleggene, og for hvert kjemikalie er det tatt utgangspunkt i det året med størst forbruk. Fordeling av de gule produktene mellom de ulike Y-produktene er vist i kap. 4.1.3. Det tas forbehold om at kjemikaliebehovet kan endres over tid, noe som kan medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn. Tabell 4.1: Omsøkte mengder kjemikalier med stoff i de ulike fargekategoriene for årlig forbruk og utslipp fordelt på bruksområde på Gullfaks inkludert tilkoblete satellittfelt. Første tabell viser total mengde for Gullfaks hovedfelt, resten er splitt mellom GFA, GFB og GFC, og Gullfaks Sør. Gullfaks hovedfelt Produksjonskjemikalier* /** Forbruk grønt stoff (tonn) Utslipp grønt stoff (tonn) Forbruk gult stoff (tonn) Utslipp gult stoff (tonn) Forbruk rødt stoff (tonn) Utslipp rødt stoff (tonn) Forbruk Svart stoff (tonn) Utslipp svart stoff (tonn) 1163 935 816 649 22,995 0,007 23,358 0,084 Injeksjonsvannkjemikalier 4379,6 713,4 0,46 0,03 1,25 0,083 0 0 Gassbehandlingskjemikalier** 12997 11551 3670 3568 0 0 0 0 Hjelpekjemikalier 86,2 80,4 27,9 27,4 2,6 0 0 0 Rørledningskjemikaler 0,14 0,14 0,003 0,003 0 0 0 0 *Forbruk og utslippsmengder av produksjonskjemikalier er eksklusive sporstoff og kjemikalier i lukket system. **Forbruk og utslipp av gult og grønt stoff er rundet opp til nærmeste tonn Gullfaks A Produksjonskjemikalier* /** Injeksjonsvannkjemikalier Gassbehandlingskjemikalier** Hjelpekjemikalier Rørledningskjemikaler Forbruk grønt stoff (tonn) Utslipp grønt stoff (tonn) Forbruk gult stoff (tonn) Utslipp gult stoff (tonn) Forbruk rødt stoff (tonn) Utslipp rødt stoff (tonn) Forbruk Svart stoff (tonn) Utslipp svart stoff (tonn) 414 342 256 202 5,576 0,0012 4,318 0,002 1691,2 520,8 0,15 0,03 0,42 0,083 0 0 6750 5304 1658 1597 0 0 0 0 18,2 18,2 11,7 11,6 0 0 0 0 0,0261 0,0261 0,0014 0,0014 0 0 0 0 *Forbruk og utslippsmengder av produksjonskjemikalier er eksklusive sporstoff og kjemikalier i lukket system. **Forbruk og utslipp av gult og grønt stoff er rundet opp til nærmeste tonn Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Gullfaks B Forbruk grønt stoff (tonn) Produksjonskjemikalier* Utslipp grønt stoff (tonn) Rev. nr. Forbruk gult stoff (tonn) Utslipp gult stoff (tonn) Forbruk rødt stoff (tonn) Utslipp rødt stoff (tonn) Forbruk Svart stoff (tonn) Utslipp svart stoff (tonn) 158 128 139 110 0 0 0 0 830,2 0,08 0,08 0,000004 0,208 0,00001 0 0 Gassbehandlingskjemikalier** 497 497 487 487 0 0 0 0 Hjelpekjemikalier 25,5 25,5 4,4 4,2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Injeksjonsvannkjemikalier Rørledningskjemikaler *Forbruk og utslippsmengder av produksjonskjemikalier er eksklusive sporstoff og kjemikalier i lukket system. **Forbruk og utslipp av gult og grønt stoff er rundet opp til nærmeste tonn Gullfaks C Forbruk grønt stoff (tonn) Produksjonskjemikalier* /** Utslipp grønt stoff (tonn) Forbruk gult stoff (tonn) Forbruk rødt stoff (tonn) Utslipp rødt stoff (tonn) Forbruk Svart stoff (tonn) Utslipp svart stoff (tonn) 591 465 337 17,42 0,01 19,04 0,082 1803,2 192,5 0,23 0,000004 0,625 0,00001 0 0 Gassbehandlingskjemikalier** 5750 5750 1525 1484 0 0 0 0 Hjelpekjemikalier 42,4 36,7 11,9 11,6 2,6 0 0 0 Rørledningskjemikaler 0,109 0,109 0,0013 0,0013 0 0 0 0 Injeksjonsvannkjemikalier 421 Utslipp gult stoff (tonn) *Forbruk og utslippsmengder av produksjonskjemikalier er eksklusive sporstoff og kjemikalier i lukket system. **Forbruk og utslipp av gult og grønt stoff er rundet opp til nærmeste tonn Gullfaks Sør Hjelpekjemikalier* Forbruk grønt stoff (tonn) Utslipp grønt stoff (tonn) Forbruk gult stoff (tonn) Utslipp gult stoff (tonn) Forbruk rødt stoff (tonn) Utslipp rødt stoff (tonn) Forbruk Svart stoff (tonn) Utslipp svart stoff (tonn) 62,74 62,74 3,86 3,86 0 0 0 0 *Forbruk og utslipp av hydraulikkvæsken Castrol Transaqua HT2-N, doseres fra GFA og GFC til havbunnsramme på GF Sør, der utslippet skjer. Forbruk- og utslippsmengder er eksklusive kjemikalier i lukket system. Gullfaks har over flere år substituert kjemikalier i svart og rød miljøfareklasse med mer miljøvennlige kjemikalier, og dette har resultert i reduserte forbruksmengder og utslippsmengder av røde og svarte kjemikalier, ref. årsrapporter til miljømyndighetene. Kjemikaler i svart og rød miljøfareklasse, som fortsatt er nødvendige å bruke på Gullfaksfeltet, er begrunnet i tekniske og sikkerhetsmessige årsaker, og der mer miljøvennlige kjemikalier som tilfredsstiller de tekniske og sikkerhetsmessige kravene ikke er identifisert. Gullfaks vil kontinuerlig jobbe videre for å substituere disse kjemikaliene. 4.1.1 Svarte kjemikalier Det bes om tillatelse til bruk av svart stoff innen bruksområdet produksjonskjemikalier i forbindelse med bruk av produktene Shell morlina S2 BL 5 og AeroShell Fluid 12: Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. GFA: Barriereolje til flerfasepumpe. Brukes på brønner som har et lavere brønnhodetrykk enn 1.trinnsseparator. Disse brønnene slutter å produsere når de legges mot 1.trinnsseparator. Flerfasepumpen løfter trykket opp til 1. trinnseparator. Gjennomsnittlig forbruk er på ca. 25 l/døgn. Vi viser til søknad fra oss datert 12.11.2014 (vår referanse AU-DPN OW GF-00202) om midlertidig bruk og utslipp i 2015. Forbruk og utslipp ønskes nå inn i rammen til og med 2017. Alternative barriereoljer fra Castrol, blant annet en modifisert Castrol Brayco Micronic SBF, har blitt testet med negativt resultat fordi man ikke oppnådde de tekniske kravene. Overgang til lavtrykksproduksjon planlegges i løpet av 2017 og behovet for bruk av barriereoljen opphører da. GFC/Tordis: Barriereolje til bruk på flerfasepumpe og vanninjeksjonspumpen på Tordis subsea separator. Pumpene har de siste årene kun vært kjørt sporadisk, men kjøres nå mer kontinuerlig. Når pumpene ikke kjøres, dvs. står i «Shut-in mode», er det imidlertid normalt et forbruk på 0,1 liter pr. time pr. pumpe. Forventet og erfart forbruk for begge pumpene i drift er 0,8 liter pr. time. Det forventes mer drift av Tordis subsea separator i de kommende årene enn det har vært de siste årene. Vi viser til søknad fra oss datert 16.5.2014 (vår referanse AU-DPN OW GF-00173) der vi søker om utvidet ramme for forbruk og utslipp av Shell morlina S2BL5 i hht. overstående. For substitusjonsvurdering, se under GFA. GFC: Barriereolje til motor knyttet til Gullfaks Subsea compression. Prosjektet omfatter blant annet undervannsinstallasjon av kompressorsystem for å prekomprimere gass fra deler av feltet. Kompressorsystemet skal installeres i 2015 med oppstart fjerde kvartal 2015. Kompressorssystemet består av 2 elektrisk drevne kompressorer som skal opereres i parallell og på et senere tidspunkt i seriekopling. Det vil dermed til enhver tid være 2 kompressorer i drift. Vi viser i den forbindelse til søknad fra oss datert 24.11.2011 (vår referanse AU-DPN OW GF-00079 ) og svarbrev fra dere datert 30.01.2012 (deres referanse 2011/689 448.1). I søknaden datert 24.11.2011 opplyses det at AeroShell Fluid 12 er i grønn miljøkategori. Dette er feil da produktet mangler HOCNF og derfor må klassifiseres som svart. Kompressorleverandøren anvender 95 % Shell morlina S2 BL5 og 5 % AeroShell Fluid 12 som barriereolje på motor som er tilknyttet kompressoren. Alternative barriereoljer fra Castrol, blant annet en modifisert Castrol Brayco Micronic SBF, har blitt testet med negativt resultat fordi man ikke oppnådde de tekniske kravene. Man har for prosjektet kommet til en konklusjon som gjør at disse, inkludert den reviderte Castrol Brayco Micronic SBF, ikke tilfredsstiller kravene kompressorlevrandøren stiller til barrierefluid. Det er dermed p.t ikke alternativer til bruk av 95 % Shell Morlina S2 BL5 og 5 % AeroShell Fluid 12 som tilfredsstiller tekniske krav. Basert på testresultater av kompressorene (4500 timer drift) er det målt et maks barriereoljeforbruk per kompressor i drift på 1,75 liter/time. Gjennomsnittlig forbruk per kompressor i drift er målt til omlag 1,3 liter/time. Dermed er gjennomsnittlig målt forbruk 2,6 liter/time for begge kompressorene med et maksforbruk på 3,5 liter/time. Basert på testresultater av kompressorene (4500 timer drift) er det målt et maks barriereoljeforbruk per kompressor i drift på 1,75 liter/time. Gjennomsnittlig forbruk per kompressor i drift er målt til omlag 1,3 liter/time. Dermed er gjennomsnittlig målt forbruk 2,6 liter/time for begge kompressorene med et maksforbruk på 3,5 liter/time. Barrieroljesystemene er kritiske for at kompressorsystemene skal fungere. Primærfunksjonene til barrierefluid er kjøling, smøring, elektrisk isolator og overtrykksbeskyttelse (motvirke inntrenging av prosess). Systemet er kritisk med tanke på fuktighet, da motorkabling ikke er fullisolert. Bytte til et annet fluid må kvalifiseres da feil fluid kan føre til kortslutning av elektromotorer. Det presiseres at all forbruk av barrierefluid vil lekke inn i prosessmediumet og følge denne sammen med gass- og kondensatstrømmen til produksjonsplattformen. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Shell har varslet at sammensetningen av Shell morlina S2 BL5 vil bli endret. HOCNF for den «nye» Shell Morlina S2 BL5 forventes å foreligge innen seks måneder. Det bes om at gjeldende forbruksramme for fargestoff i diesel videreføres på 40 kg svart stoff pr. år. Diesel brukes i brønn på alle tre plattformene når brønner åpnes opp igjen etter stans og etter test av brønnsikringsventiler. Diesel brukes i de brønnene hvor det er så lavt trykk at sjøvann alene vil gi en for tung søyle til at det er mulig å starte brønnene etter behandling/test. Diesel vil ikke slippes til sjø, men vil følge produksjonsstrømmen. Tabell 4.2. Forslag til ny tabell for utslipp av kjemikalier med stoff i svart kategori (tabell 3.2.1 i gjeldende rammetillatelse): Handelsprodukt Fargestoff diesel Funksjon og spesifikt bruksområde Maksimalt forbruk stoff i svart kategori kg/år Maksimalt utslipp stoff i svart kategori kg/år Skiller produktet fra vanlig avgiftsfri diesel 40 0 Shell Morlina S2 BL5 GFA: Barriereolje til flerfasepumpe 4318 2 Shell Morlina S2 BL5 GFC: Barriereolje til subsea flerfase- og vanninjeksjonspumpe på Tordis og til motor på Gullfaks Subsea compression 17540 7 Aeroshell fluid 12 GFC: Barriereolje til til motor på Gullfaks Subsea compression 1500 75 4.1.2 Røde kjemikalier Det bes om tillatelse til bruk og utslipp av rødt stoff innen bruksområdene produksjonskjemikalier, hjelpekjemikalier og sporstoff. Tabell 4.3. Oversikt over forbruk og utslipp av rødt stoff i Gullfaks Drift Forbruk rødt Utslipp rødt stoff (kg) stoff (kg) Gullfaks A Produksjonskjemikalier 5993,3 84,6 Gullfaks B Produksjonskjemikalier 208,5 0,01 Gullfaks C Produksjonskjemikalier 19302,8 6,4 Sum Gullfaks hovedfelt Produksjonskjemikalier 25504,6 90,9 Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. 4.1.2.1 Produksjonskjemikalier DF-550 tilsettes som skumdemper til injeksjonsvann (sjøvann til trykkstøtte) på alle tre plattformene. Brukes for å hindre skumdannelse og mikrobiell begroing i vakumtårnet. Svært lite av dette går til utslipp til sjø på GFB og GFC, mens tildel store mengder går til utslipp på GFA. For begrunnelse for utslipp fra GFA henvises det til «Søknad om endring i rammetillatelsen for Gullfaks innen forbruk og utslipp av kjemikalier» datert 16.5.2014. I søknaden beskrives det blant annet at vanninjeksjonsanleggets design er slik at når total pumpekapasitet overskrider den mengde vann injeksjonsbrønnene kan absorbere, må overskytende injeksjonsvann slippes rett til sjø via sjøvannsreturlinjen. Det antas nå at opp mot 50 % av injeksjonsvannet må slippes til sjø i 2015, 40 % i 2016, 30 % i 2017 og deretter 20 % årlig. DF-550 ble forsøkt utfaset i 2006 uten hell, og erstatningsprodukt er ikke identifisert. PI-7192 ønskes brukt som vokshemmer ved produksjon fra Gullfaks Rimfaksdalen (GFA) og Visund Sør (GFC) når o temperaturen går under en kritisk grense for dannelse av voks, ved henholdsvis under 40 og 18 C i rørlinjen. Sannsynligheten for at dette skal inntreffe er ikke høy, men vi ønsker å ha tillatelse dersom enkelte brønner av ulike grunner stenges ned eller at temperatur i rør skulle synke til under kritisk nivå for voksdannelse. Det finnes ikke reelle alternative vokshemmere i gul kategori for dette bruksområdet. Bruk av PI-7192 sikrer at så å si hele kjemikaliet følger oljefasen, mens alternative gule produkter vil i større grad følge vannfasen til sjø, og dermed medføre økt miljøbelastning. 4.1.2.2 Hjelpekjemikalier IC-dissolve 1 brukes som rensemiddel for hard scale i prosessutstyr. Bruk av IC Dissolve 1 forsøkes redusert etter faglige vurderinger av optimal oppløsning av ulike avsetninger som skal fjernes, men alternativer fungerer ikke for hard scale (Ba-Sr utfellinger). Erstatningsprodukt for oppløsning av hard scale er ikke identifisert. Brukt IC-dissolve 1 går ikke til sjø, men sendes i land som avfall. 4.1.2.3 Sporstoff (tracer): Vannsporstoff brukes fra tid til annen i reservoarundersøkelser. Det er derfor ønskelig å ha rom for bruk av rød kategori sporstoff i rammetillatelsen. Omsøkt mengde er basert på erfaringstall justert for framtidige behov. Sporstoffet vil følge vannstrømmen i reservoaret. Det vil da etter hvert følge produsert vannet tilbake til plattformen og slippes til sjø. Vi beregner konservativt at 80 % av forbruket tilbake produseres i løpet av en 10-årsperiode. Utslippsnivå vil derfor ligge på ppt til ppb nivå. Selv om utslipp skjer i løpet av mange år, blir det rapportert det året de injiseres. Vannsporstoffene er ikke bioakkumulerende og ikke giftige og vil i gitt utslippskonsentrasjon ikke ha en negativ miljøeffekt av betydning. På grunn av at en del sporstoff allerede har vært brukt i noen av reservoarene, og at det er nødvendig å bruke nye sporstoff for hver injeksjon er det vanskelig å navngi alle aktuelle sporstoffkjemikalier som kan være aktuelle å bruke. Det søkes derfor kun om mengde, og ikke produktnavn. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Tabell 4.4: Vannløselige sporstoff i rød kategori. Vannsporstoff Normalt forbruk av rødt stoff pr. år GFA/B/C Utslipp av rød komponent pr. år 800 kg 640 kg* *Sporstoff til utslipp over flere år. Rapporteres som utslipp det året det injiseres. 4.1.3 Gule kjemikalier Tabell 4.5 viser estimat for utslipp av omsøkte gule kjemikalier, fordelt på bruksområdene produksjon og rørledningskjemikalier. Gule produksjonskjemikalier inkluderer flokkulant, korrosjonshemmer, skumdemper, H2S-fjerner, emulsjonsbryter, gasstørkekjemikalier, spylervæsker, kjølevæske, avleiringshemmer, biosid, hydrathemmer, vaske- og rensemiddel og hydraulikkvæske. Det største bidraget til gult stoff kommer fra H2S-fjerner. Modne felt med stadig økende vannkutt opplever at brønnene produserer mer H2S. H2S fører til korrosjon på rør, og det må derfor tilsettes stadig mer H2S-fjerner for å unngå dette. I tillegg er det krav til salgsspesifikasjonen på gassen fra Gullfaksfeltet. Tabell 4.5: Estimerte mengder for årlig utslipp av gule kjemikalier fordelt på gul, gul Y1, gul Y2. Bruksområde Utslipp gult stoff Totalt Gul [kg] Gul [kg] Y1 [kg] Y2 [kg] Produksjonskjemikalier (GFA) 1925117 1726912 190895 7309 Produksjonskjemikalier (GFB) 629853 545125 80023 4705 Produksjonskjemikalier (GFC) 1958006 1420748 527086 10172 3860 340 3520 0 Rørledningskjemikalier (GFA) 1,4 0 0 1,4 Rørledningskjemikalier (GFB) 0 0 0 0 Rørledningskjemikalier (GFC) 1,3 0 0 1,3 Produksjonskjemikalier (Gullfaks Sør) 4.2 Kjemikalier i lukket system Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg ble søkt inn i tillatelsen den 21. august 2013 (vår ref. AU-DPN OW GF-00228), og framgår av gjeldende tillatelse gitt 1. april 2014. Mengdene i søknaden er fortsatt gjeldende, men med følgende endringer: Gullfaks hovedfelt. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. HOCNF er nå framskaffet for Hydraway HVXA-100 som brukes på GFC, og viser at produktet består av 90 % svarte komponenter og 10 % røde komponenter. Dette medfører en reduksjon i mengde svarte komponenter på 540 kg pr år, og en tilsvarende økning for røde komponenter. Anslått årlig forbruk er uendret på 67,4 tonn/år, mens andel stoff i svart kategori blir 59,1 tonn og andel stoff i rød kategori blir 8,4 tonn. Gullfaks Sør/mobile rigger Mobil DET 10 Excel 46 benyttes som smøremiddel uten utslipp til sjø og kan tas ut av tillatelsen da det ikke er HOCNF- og rapporteringspliktig iht. gjeldende regelverk. Mengdene er da: Andel miljøfarge (%) Produkt / Leverandør Funksjon Castrol Hyspin AWH-M 32 Andre System Rigg 1, system a,b, c Estimert årlig forbruk Svart Rød Gul Grønn liter (kg) 93,5 6,5 0 0 13000 (11700) Avhending av utskiftete produkter Det aller meste av utskiftete produkter injiseres tilbake i produktstrømmen på Gullfaks Hovedfelt. Brukte oljer som dreneres fra systemene ender opp på lagercellene for råolje og går da i praksis sammen med råoljen til tankbåt. Olje som tappes av ifm. utskiftninger vil også kunne samles på tanker og sendes i land for destruksjon. For faste installasjoner er det mindre mengder som håndteres på denne måten, mens avfallshåndteringen for mobile rigger vil utelukkende være å sende spilloljer i land for gjenbruk eller destruksjon. Svettelekkasjer og andre lekkasjer fra oljesystemer som vaskes bort går via drensystem, skilles ut i spillvannstanken, injiseres i produktstrømmen for til slutt å ende i lagercellene for råolje. For boring vil det også være enkelte drain som fører til tanker koblet videre til mud collection tanker. Væsker som havner i mud collection tanker vil gå til injeksjon via Cutting Reinjection (CRI) systemet, og ved tilfeller hvor anlegget eventuelt er ute av drift vil volumer sendes i land som slop for avfallshåndtering der. Oljer vil ikke tilsiktet havne i disse avløpene og dette er kun tilfelle ved lekkasjer som man ikke får samlet opp. Det vil hos boring også være et potensiale for at hydraulikklekkasjer kan skje i nærheten av brønn ved boring. Ved slike unntak vil oljer kunne havne i brønn, og vil da følge borevæskesystemet til land eller injeksjon. 4.3 Miljøvurderinger kjemikalier som brukes og slippes ut En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment), også benevnt grønne kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Dette er kjemikalier som er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. I det følgende gis det miljøvurderinger av alle svarte, røde og gule kjemikalier. Til sist nevnes de grønne kjemikalene. 4.3.1 Produksjonskjemikalier 4.3.1.1 Svarte produksjonskjemikalier Shell Morlina S2 BL5 brukes som barriereolje på flerfasepumpe på GFA, på flerfasepumpe og vanninjeksjonspumpen på Tordis subsea separator/GFC og på gasskompressorer på GSC. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Produktet er fullstendig oljeløselig hvilket tilsier minimale mengder til vannfasen. Både baseoljene og additivene i produktet har KOW-verdier over 10000, det vil si at for alle komponentene vil maksimalt 0,01 % av forbruket følge vannfasen til sjø. Løselighetsmessig vil Shell Morlina S2 BL5 oppføre seg som olje. Produktet består av over 98 % baseoljer, dvs petroleumsprodukter og destillater utvunnet av råolje. Additivene er også helt oljeløselige, noe som er helt nødvendig for stabile produkter. De oljeløselige egenskapene gjør at mengde barriereolje som løses inn i vannfasen i separator blir helt minimale. Alle komponenter har Log Pow>5, hvilket tilsier <0,001 % vannløselighet, og som en sikkerhetsfaktor opererer vi med opp mot 0,04 % medrivning til produsert vann. Konsekvensene av utslippet på miljøet vurderes som neglisjerbare. AeroShell Fluid 12 (ASF 12) premikses inn i Shell Morlina S2 BL5 ved bruk på gasskompressorer på GSC, og foreligger som et stabilt additiv i hovedproduktet som igjen løses lett inn i kondensat-strømmen fra kompressorene. ASF12 er en syntetisk smøreolje der vannløseligheten betegnes i sikkerhetsdatabladet som «neglisjerbar» og består av esterforbindelser, olefiner og additiver. Egenvekt på 0,92 er typisk for smøreoljer. Det foreligger ikke miljødokumentasjon for ASF12, slik at produktet vurderes i sin helhet som svart etter OSPARs klassifiseringssystem. Innblanding til produsert vann og følgelig utslipp til sjø vil være lavt siden baseoljene er helt oljeløselige. Additivene i dette oljebaserte produktet er i utgangspunktet oljeløselige med begrenset løselighet i vann. Et estimat for utslippsfaktor til ASF12 settes til 5 % av forbruket av dette produktet. Fargestoff i diesel. Marin gassolje er avgiftsfri diesel. Produktet er oljeløselig og helt uløselig i vann. Selve dieselen er lett bionedbrytbar og ikke giftig, men produktet er i svart miljøfareklasse grunnet additivet som tilsettes for å merke det som avgiftsfritt. Mengde svart komponent er om lag 10 ppm, dvs bortimot ubetydelig. Produktet skal benyttes i brønn og utslipp av Marin Gassolje til sjø skal ikke skje. Kjemikaliet vil til slutt ende opp blant produserte hydrokarboner. 4.3.1.2 Røde produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalie DF-550 er en vannbasert skumdemper beregnet for vanninjeksjonssystemer. Produktet består av silikonolje som er polydimetylsiloksan, emulgert i vann. Produktet er rødt siden silikonoljen ikke er bionedbrytbar og er for øvrig biologisk inert uten potensiale for bioakkumulering grunnet svært høy molekylvekt og ikke målbart giftig for marine organismer. Emulgatorene er giftige for marint liv i konsentrert form, men foreligger i små mengder i produktet og er i gul miljøfareklasse. Emulgatorene er såpestoffer og brytes lett ned. Miljøeffekt av utslipp av vann som inneholder DF-550 vil være kontaminering av det marine miljø, men vil ikke representere akutte gifteffekter eller akkumuleringsproblematikk. Under vanninjeksjon vil sannsynligvis noe produkt bli holdt tilbake i formasjonen. Det vil skje en formidabel fortynning i reservoaret som vannflømmes og dersom DF-550 følger injeksjonsvannet til produksjonssonen vil silikonoljen dels løses inn i oljefasen i separator eller via vannrenseanlegget. En mindre andel vil kunne passere og følge produsertvannet til sjø eller grunn. På GFA vil en større andel av kjemikalie slippes til sjø på grunn av for liten kapasitet i injeksjonsbrønnene. Prosesskjemikalie PI-7192 er en voksinhibitor der polymer og tensid løst i et løsemiddel og har til oppgave å hindre utfelling av voks. Produktet er fullstendig oljeløselig og vil ved normal bruk ikke foreligge i vannfasen men følge oljen fullstendig. Løsemiddelet er et petroleumsprodukt og er rødt grunnet moderat nedbrytbarhet kombinert med høyt akkumuleringspotensiale. PI-7192 vil inngå i raffineringsprosesser og sammen med evt voks ende opp i andre Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. oljeprodukter. Når det er et reelt potensiale for voksutfelling, er det p.t. bare polymerbaserte kjemikalier som fungerer. Disse komponentene er høymolekylære polymerene som har til funksjon å blokkere dannelse av fast voks når temperaturen synker i transportrørene. Polymerer i vokshemmere er røde grunnet lav bionedbrytbarhet Sporstoff Vannsporstoff som skal injiseres i oljereservoarer må ikke brytes ned ved høy temperatur. Sporstoffene er klassifisert som rød ihht. HOCNF altså på grunn av lav nedbrytbarhet i sjøvann. Sporstoffene er lite toksiske og bioakkumulerer ikke. 4.3.1.3 Gule produksjonskjemikalier Prosesskjemikalier EB-8062 består av løsemiddel og polymeriske tensider. Produktet har til hensikt å koalisere små olje- eller vanndråper slik at vann og olje lettere splittes i separator. Løsemiddelet er gult, men de aktive stoffene er miljømessig Y2 grunnet lav bionedbrytbarhet. Y2 vurderes som substitusjonskandidat på linje med røde. Det finnes enkelte gule alternativer som man kan strekke seg etter i substitusjonsarbeidet, men i tilfeller der reelle emulsjonsutfordringer kreves, må man ha velfungerende kjemikalier. Emulsjonsbrytere er hovedsakelig oljeløselige og vil følge oljefasen. Surfaktantene vil kunne oppholde seg i interfasen mens en mindre andel er vannløselig. EB-8063 består av løsemiddel og polymeriske tensider. Produktet har til hensikt å koalisere små olje- eller vanndråper slik at vann og olje lettere splittes i separator. Løsemiddelet er gult, men de aktive stoffene er miljømessig Y2 grunnet lav bionedbrytbarhet. Y2 vurderes som substitusjonskandidat på linje med røde. Det finnes enkelte gule alternativer som man kan strekke seg etter i substitusjonsarbeidet, men i tilfeller der reelle emulsjonsutfordringer kreves, må man ha velfungerende kjemikalier. Emulsjonsbrytere er hovedsakelig oljeløselige og vil følge oljefasen. Surfaktantene vil kunne oppholde seg i interfasen mens en mindre andel er vannløselig. Foamtreat 9017 er en skumdemper bestående av to gule virkestoffer. Komponentene er lite giftige, ikke akkumulerende og brytes lett ned i det marine miljø dersom det slippes ut til sjø. Produktet er vannløselig og i gul miljøklasse og ingen forventede miljøfarer i forbindelse med bruk. KI-350 er en korrosjonshemmer med tilfredsstillende miljøegenskaper når bruk og utslipp skjer i resipienter med tilstrekkelig vannutskiftning. Produktets miljøprofil er som for mange andre effektive korrosjonshemmere, forholdsvis giftig for marine organismer. Likevel vil god marin nedbrytning og ingen bioakkumulering gjøre at produktet regnes som et miljøakseptabelt alternativ. Produktet er svært giftig for akvatiske organismer slik at lokal miljørisiko og fare for akutte skader vil stå i forhold til størrelsen på lokale utslipp via produsertvann. Helsemessig er produktet forholdsvis mildt og har i tillegg et bruksområde som medfører lav eksponering. SI-4575 er en polymerbasert avleiringshemmer. Kjemikalie er ikke giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og regnes begrensa biologisk nedbrytbart (Y1). Kjemikalie er av typen polyaspartat som er reelt nedbrytbare. Under og etter bruk vil kjemikaliet følge vannfasen fullstendig og følgelig ende opp i grunn eller sjø. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering samt akseptabel bionedbrytbarhet vil utslipp ikke medføre hverken lang- eller kortidseffekter i resipienten. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. KI-3134 er en korrosjonshemmer i gul miljøkategori. Produktets miljøegenskaper angående akutt giftighet er moderat til å være en korrosjonshemmer. Alle ingrediensene er vannløselige og med lavt potensiale for bioakkumulering. Det er tilsats av en svovelbasert synergist med begrenset bionedbrytbarhet (Y2) som utgjør om lag 5 % av produktet. Bruksområdet og løselighetsegenskapene er slik at kjemikalie vil være til stede i vannfasen og følge produsertvann til sjø. Kjemikalier fordeler sine miljøegenskaper som 50 % grønn, 40 % gul og 10 % Y2. Produktet er moderat til lite akutt giftig og vil ha middels til lav miljørisiko. SCW85220UC er en gul avleiringshemmer. Stoffet er fullstendig vannløselig og vil lett blandes og fortynnes i sjø dersom produsertvannet slippes til sjø. Produktet er ikke giftig eller akkumulerende. Kjemikalie har potensiale for biologisk nedbrytning i det marine miljø. 20-40 % aktivt. SI-4134 er en polymerbasert avleiringshemmer. Kjemikalie er ikke giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og regnes biologisk nedbrytbart (Y1). Kjemikalie er av typen polyaspartat som er reelt nedbrytbare. Under og etter bruk vil kjemikalie følge vannfasen fullstendig og følgelig ende opp i grunn eller sjø. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering samt akseptabel bionedbrytbarhet vil utslipp ikke medføre hverken lang- eller kortidseffekter i resipienten. Biotreat 4696S et gult biosid og regnes som miljømessig akseptabelt. Stoffet er fullstendig vannløselig og vil lett blandes og fortynnes når det slippes til sjø. Ingrediensene i produktet brytes ned bakteriologisk i det marine miljø. Biosidet inneholder to giftige komponenter som er nedbrytbare. Produktene fra nedbrytingsprosessen er ikke giftige. WT-1099 er et flokkuleringsmiddel som benyttes for å rense produsertvann for dispergert olje. Flokkulanten binder seg til de små oljedråpene i hydrosykloner, Epcon og flotasjonsceller der flokkulant-oljedråpe-komplekset flyter i vannet og dermed kan skimmes av og sendes til oljefasen. Kjemikalie er ikke giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og begrensa biologisk nedbrytbar (Y2). Kjemikalie er på substitusjonslisten til leverandør, men det finnes pt. ingen effektive bionedbrytbare flokkuleringskjemikalier. Under og etter bruk vil polymeren hovedsakelig være bundet til oljedråper som går i oljefasen. Overskudd av polymer vil følge produsertvannet. Det antas at om lag 20 % av forbruket følger vann, mens 80 % vil ende opp i oljefasen. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering vil utslipp ikke medføre hverken lang- eller kortidseffekter i resipienten, men grunnet lav bionedbrytbarhet vil utslipp av flokkulant medføre en viss kontaminering i sjø. Gassbehandlingskjemikalier HR-2501 er en H2S-fjerner med glykol og aminer som er fullstendig vannløselige, giftige for marine organismer, ikke bioakkumulerende og lett biologisk nedbrytbar. Dersom bruksmengdene er store, kan stoffet nær utslippspunktet kunne gi miljøeffekter som akutt dødelighet på planktoniske organismer, men produktet er så vannløselig at det vil fortynnes under sitt giftighetsnivå og brytes ned biologisk. HR-2510 er en triazinbasert H2S-fjerner som er fullstendig vannløselig, giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og lett biologisk nedbrytbar. Nær utslippspunktet vil stoffet kunne gi miljøeffekter som akutt dødelighet på planktoniske organismer, men produktet er så vannløselig at det vil fortynnes under sitt giftighetsnivå og brytes ned biologisk. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. HR-2709 er en triazinbasert H2S-fjerner som er fullstendig vannløselig, giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og lett biologisk nedbrytbar. Nær utslippspunktet vil stoffet kunne gi miljøeffekter som akutt dødelighet på planktoniske organismer, men produktet er så vannløselig at det vil fortynnes under sitt giftighetsnivå og brytes ned biologisk. TEG (Trielylenglykol) brukes som hydratinhibitor (frostsikrer) / RFO kjemikalie. I utgangspunktet er dette et lukket system, men vil slippes til sjø ved f.eks. revisjonsstanser. TEG er fullstendig vannløselig og vil følge vann til sjø eller grunn. TEG er ikke giftig, ikke akkumulerbart og vil brytes ned bakterielt i sjøvann. Injeksjonskjemikalie SI-4575 er en polymerbasert avleiringshemmer. Kjemikalie er ikke giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og regnes som begrenset biologisk nedbrytbart (Y1). Kjemikalie er av typen polyaspartat som er reelt nedbrytbare. Under og etter bruk vil kjemikaliet følge vannfasen fullstendig og følgelig ende opp i grunn eller sjø. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering samt akseptabel bionedbrytbarhet vil utslipp ikke medføre verken lang- eller kortidseffekter i resipienten. Hjelpekjemikalier KI-3791 er en aminbasert pH-buffer. Kjemikalie er lite giftig, ikke akkumulerende og lett biologisk nedbrytbart og dermed i gul miljøfareklasse. Produktet er helt vannløselig og vil kunne følge vannfasen. Dersom KI-3791 ender opp i sjøen vil det hurtig fortynnes og brytes ned biologisk. KI-5347 en gul korrosjonshemmer og har tilfredsstillende miljøegenskaper der lav giftighet for marine organismer, middels god nedbrytning (Y1) og ingen akkumulering gjør at produktet regnes som et miljøvennlig alternativ. Produktets løselighetsegenskaper gjør at alt vil følge vannfasen. SI-4575 er en polymerbasert avleiringshemmer. Kjemikalie er ikke giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og regnes begrensa biologisk nedbrytbart (Y1). Kjemikalie er av typen polyaspartat som er reelt nedbrytbare. Under og etter bruk vil kjemikaliet følge vannfasen fullstendig og følgelig ende opp i grunn eller sjø. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering samt akseptabel bionedbrytbarhet vil utslipp ikke medføre hverken lang- eller kortidseffekter i resipienten. Castrol Brayco Micronic SBF er en hydraulikkolje og slippes normalt sett ikke til sjø. Produktet er helt oljeløselig og vil følge oljefasen. I en del undervannsutstyr må det påregnes noe utslipp når sikkerhetsventiler blør overtrykk til sjø. SBF er miljømessig gul, dvs lite giftig, et vist bioakkumuleringspotensiale men lett bionedbrytbar. KI-302 C tilsettes kjølevann hvor den fungerer som korrosjonshemmer. Produktet består av vann, litt lut og Plonorkomponenter. Produktet har tilnærmelsesvis ingen miljørisiko ved vanlig bruk. SD-4106 er en avleiringsløser (scale dissolver) bestående av milde syrer, tensider, glykol og vann der produktet syrevasker og løser opp avsetninger i brønner og på prosessutstyr. Kjemikalie er helt vannløselig og vil følge vaskevannet når behandlinger er ferdig. Produktet er rundt 90 % Plonor-grønt, og selv om den gule syreinhibitoren Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. i konsentrert form har betydelig giftighet for marine planktonorgansimer utgjør mengden såpass lite at miljørisiko vil være lav. Alle organiske komponenter i produktet er lett biologisk nedbrytbare. CC-109 er et vannbasert vaskemiddel til bruk for maskinvask. Produktet består av tensider og uorganiske additiver løst i vann. Kjemikalie har gul miljøklasse. Komponenter er uorganiske eller lett biologisk nedbrytbare. Utslipp av selve konsentratet skal ikke skje, da det vil være en miljøbelastning i en begrenset resipient. Fortynnet vil det blandes i vannmassene og brytes ned. Bruksområde er vask der produktet blir brukt og der vaskevannet vanligvis via lukka dren til sjø. CC-3700 er et vannbasert vaskemiddel til bruk for maskinvask og er et enklere alternativ til CC-109. Produktet består av et tensid og uorganiske additiver løst i vann. Kjemikalie har gul miljøklasse. Komponenter er uorganiske eller lett biologisk nedbrytbare. Utslipp av selve konsentratet skal ikke skje, da det vil være en miljøbelastning i en begrenset resipient. Fortynnet vil det blandes i vannmassene og brytes ned. Bruksområde er vask der produktet blir brukt og der vaskevannet vanligvis via lukka dren til sjø. Citraks combi er et vaskemiddel bestående av organisk syre og avleiringsløser. Produktet er feil i NEMS og bør unngås inntil det er oppført som rødt eller Y2. Sitronsyre er en mild organisk syre som er listet på Plonor og regnes som harmløst mot det akvatiske miljøet. Saltløserkomponenten er en typisk kryssbinder med liten eller ingen giftighet, intet potensiale for akkumulering og lav evne til bionedbrytbarhet. Dersom kjemikalie slippes ut i det marine miljø, vil det fortynnes i vannmassene der den organiske syren hurtig brytes ned av mikroorganismer mens kryssbinder vil forbli. Miljøfare med utslipp av Citraks er marin kontaminering Dedamin G er et vannløselig vaskekjemikalie for rengjøring av prosessutstyr. Produktet er ikke bioakkumulerende, lett nedbrytbart og svært giftig for plankton, dvs miljøklasse gul. Etter bruk og fortynning vil giftigheten avta og dersom Dedamin G holdig vann slippes til sjø, vil det løses i vannsøylen og brytes ned. IC-Clean 1 brukes ofte for rensing av prosessutstyr og annen CIP (Cleaning In Place). Produktet er et vannbasert avfettingsmiddel som inneholder såper og lut som vasker rent oljekontaminert utstyr. Kjemikalie har gul miljøklasse. Utslipp av selve produktet vil vanligvis ikke skje siden det i bruk løser avsetninger i prosessutstyret der vaskevannet tas til land som avfall. Dersom utslipp, vil fortynnet produkt blandes i vannmassene og brytes ned. IC-Clean 2 brukes ofte for rensing av prosessutstyr og andre typiske CIP-aktiviteter (Cleaning In Place). Produktet er et vann- og løsemiddelbasert avfettingsmiddel som inneholder såper, løsemidler og vann. Kjemikalie har gul miljøklasse. Utslipp av selve produktet vil vanligvis ikke skje siden det i bruk løser avsetninger i prosessutstyr der vaskevannet tas til land som avfall. Dersom utslipp, vil fortynnet produkt blandes i vannmassene og brytes ned. Kirasol-345 er rengjøringsmiddel som brukes for å vaske utstyr offshore. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; om lag 20 % gule komponenter resten er vann. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktets bruksområde vil medføre utslipp via vaskevann, men ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Når det slippes til sjø vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned biologisk. MB-5111 er et biosid som har til hensikt å holde vannførende systemer fri for bakterier. Blir brukt i dieseltanker. Kjemikalie er giftig først og fremst for en-cellede organismer. MB-5111 er gult og middels giftig for planktoniske organismer, ikke akkumulerende og lett biologisk nedbrytbart. Kjemikalie er fullstendig vannløselig og vil følge Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. vannfasen enten som injeksjonsvann eller utslipp til sjø. Dersom det slippes ut vil det være i fortynnet tilstand og vil fordele seg i vannmassene og brytes ned bakteriologisk. Microsit Polar er et effektivt avfettings- og rengjøringsmiddel som brukes for å vaske dekk offshore. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; 19 % gule komponenter og 81 % grønne komponenter. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktet ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. CBS-25 er en avleiringsløser bestående av to aktive komponenter. Produktet er feil i NEMS og bør unngås inntil den ene komponenten blir oppført som rødt eller Y2. Den andre komponenten er en polymer som regnes som harmløst mot det akvatiske miljøet. Saltløserkomponenten er en typisk kryssbinder med liten eller ingen giftighet, intet potensiale for akkumulering og lav evne til bionedbrytbarhet. Dersom kjemikalie slippes ut i det marine miljø, vil det fortynnes i vannmassene der polymeren brytes ned av mikroorganismer mens kryssbinder vil forbli. Riggvask er et avfettings- og rengjøringsmiddel som brukes for å vaske dekk og utstyr offshore. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; om lag 10 % gule komponenter løst i vann. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktet ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Det er ikke planlagt utslipp av Microsit Polar. Dette vil primært sett injiseres, men ved nedetid på injektor vil det gå i lukket drain og sendes til land. R-MC G-21 C/6 er vannbasert avfettings- og rengjøringsmiddel som brukes for å vaske utstyr og dekk offshore. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; om lag 20 % gule komponenter resten er vann. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktet ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Det er ikke planlagt direkte utslipp av vaskemiddelet, men dersom de slippes til sjø vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned biologisk. I en del tilfeller samles brukt produkt i vaskevann som går i lukket drain og sendes til land. Spylervæske ferdigblandet offshore er til vindusvask i kraner. Produktet består av vann, såpe og isopropanol. Under bruk vil spylervæske drive til sjø. Volumene er små og ingrediensene er lett nedbrytbare og miljøvennlige. Av miljøhensyn er det blå pigmentet fjernet fra produktet. VK-Kaldavfetting er rengjøringsmiddel som brukes for å vaske utstyr offshore. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø, dvs om lag 15 % gule komponenter i vann. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktets bruksområde vil medføre utslipp via vaskevann, men ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Når det slippes til sjø vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned biologisk og der de uorganiske stoffene inngår blant de naturlige komponentene i sjøvann. Oceanic HW443ND er en hydraulikkvæske som består hovedsakelig av vann og etylenglykol, rundt 90%. I tillegg består produktet av en rekke additiver. Produktet er klassifisert som gult - Y2 og er gjenstand for substitusjon. Komponentene i HW443 har lav akutt giftighet og intet potensiale for bioakkumulering. Vann og etylenglykol utgjør hver 40-45% av produktet. Utslipp av Etylenglykol til sjø representerer ingen miljøfare siden marine mikroorganismer bryter dette kjemikaliet hurtig ned. Additivene er ikke giftige for hverken plankton eller fisk slik at selv større utslipp ikke vil ha dramatiske effekter på nærområdet, men bionedbrytbarheten er såpass lav at utslipp Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. av OCEANIC 443ND vil representere en kontaminering av det marine miljø. Additivene er enkle aminforbindelser og ikke kjent som miljøskadelige. Under OECD 306 bionedbrytbarhetstest viser de tegn til degradering, men eliminering fra det marine miljø vil sannsynligvis ta lengre tid. Produktet er helt vannløselig og vil ved utslipp til sjø umiddelbart fortynnes i vannsøylen. Hydraulikkvæsken brukes som hydraulikkvæske på Visunds Sør, på de nye lastebøyene og på havbunnsanlegget på GRD. Castrol transaqua HT2-N: Castrol Transaqua HT2-N er en hydraulikkvæske som består hovedsakelig av vann og etylenglykol. I tillegg består produktet av en rekke gule additiver. Produktet regnes som miljøakseptabelt, det har lav akutt giftighet, intet bioakkumuleringspotensiale og vil brytes ned i resipienten. Produktet er helt vannløselig og vil ved bruk slippes til sjø. Hydraulikkvæsken benyttes på Gullfaks Sør. Den doseres både fra GFA og GFC og går til utslipp på Gullfaks Sør og skal inn i rammen der. Rørledningskjemikalie RX-9034A består av vann, hjelpestoffer og pigment og fungerer som lekkasjeindikator. Pigmentet i produktet er fullstendig vannløselig og vil fortynnes i sjø ved lekkasjer eller tømming av vannfylte rør. Produktet er ikke giftig eller akkumulerende, men pigmentet er lite bionedbrytbart i marint miljø og klassifiseres som Y2 hvilket er identisk med rødt. Hjelpestoffene er alle Plonor og miljøharmløse, men fare ved bruk av RX-9034A er et lite bidrag til marin kontaminering fordi selve pigmentet (1-2 %) ikke er bionedbrytbart. 4.3.1.4 Grønne (PLONOR) kjemikalier Gassbehandlingskjemikalier MEG 90 % og 100 % er etylenglykol som er listet på Plonor og regnes som harmløst mot det akvatiske miljøet. Dersom kjemikalie slippes ut i det marine miljø, vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned av mikroorganismer. MEG regnes ikke som giftig for hverken marine mikroorganismer eller høyerestående hvirveldyr. I det åpne marine miljø vil stoffet fortynnes lett i vannsøylen og i en resipient med såpass stor kapasitet at bionedbrytbarheten vil gå hurtig. Dersom større mengder MEG slippes ut til mindre resipienter med lav vannutskifting, kan mikrobiell nedbrytning medføre oksygenutarming og H2S-utvikling. Metanol er listet på Plonor og regnes som harmløst mot det akvatiske miljøet. Dersom kjemikalie slippes ut i det marine miljø, vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned av mikroorganismer. Metanol regnes ikke som giftig for hverken marine mikroorganismer eller høyerestående akvatiske hvirveldyr. I det åpne marine miljø vil stoffet fortynnes lett i vannsøylen og i en resipient med såpass stor kapasitet at bionedbrytbarheten vil gå hurtig. Injeksjonskjemikalier NC-5009 benyttes for å stimulere nitratreduserende bakterier (NRB) og diskriminere sulfatreduserende (SRB) for å hindre kolonier av H2S-produserende mikroorganismer. Kalsiumnitrat er et grønt kjemikalium og representere ingen miljørisiko. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. OR-11 er oksygenfjerner bestående av ammonium. Virkemåten er enkel: sulfitt reagerer med oksygen og danner sulfat. Sulfat er fullstendig vannløselig og finnes i store mengder naturlig i sjøvannet og evt utslipp er helt harmløse. Sjøvann inneholder rundt 8 ppm oksygen slik at ureagert sulfitt vil umiddelbart bli til sulfat etter utslipp til sjø. Svært store utslipp til små lukkede resipienter kan gi lokalt oksygenfritt vann. Hjelpekjemikalier Odin Kons brukes for fjerning av rust på bygningsmasse og utstyr. Etter bruk vil produktet sammen med oppløst rust følge vaskevann til dren og sjø. Produktet representerer ingen fare for miljøet og er i grønn miljøfareklasse. Sitronsyre er en mild organisk syre som er listet på Plonor og regnes som harmløst mot det akvatiske miljøet. Dersom kjemikalie slippes ut i det marine miljø, vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned av mikroorganismer. Sitronsyre regnes ikke som betydningsfull akutt giftig for hverken marine mikroorganismer eller høyerestående hvirveldyr. Slippes store nok mengder ut i delvis lukka systemer eller begrensede resipienter kan BOD overskrides med påfølgende lokal H2S-utvikling. I det åpne marine miljø vil stoffet fortynnes lett i vannsøylen og i en resipient med såpass stor kapasitet at bionedbrytbarheten vil gå hurtig. 4.4 Utslipp av oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann, spillvann og jettevann) Hovedkildene til utslipp av oljeholdig vann er: 1. 2. 3. 4. 5. Renset produsertvann fra vannrenseanlegg på GFA, GFB og GFC Jettevann på GFA, GFB og GFC Drenasjevann/spillvann på GFB Fortrengningsvann/ballastvann på GFA og GFC Oljeholdig vann fra de mobile riggene Målinger og beregninger av utslipp til sjø av oljeholdig vann og komponenter i oljeholdig vann gjennomføres etter installasjonsspesifikke program som inngår i Statoils styringssystem. Måle- og beregningsprogrammene beskriver måleog prøvetakingsmetode, utvelgelse av måleperioder, samt beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes for å beregne utslipp til sjø. Programmene inneholder i tillegg en vurdering av usikkerheten i målingene. 4.4.1 GFA Hovedkildene til det oljeholdige vannet er: • Produsertvann • Ballastvann/fortrengningsvann Produsertvann og ballastvann er egne utslippsstrømmer, men går til utslipp i samme utslippspunkt sammen med sirkulert sjøvann (kjølevann). Spillvann fra spillvannstanken går enten til spilloljetanken, til produsertvann eller direkte til sjøvannsreturen. Fra spilloljetanken går det til lagercellene og blir deretter en del av ballastvannet. Går det i produsertvannsystemet blir Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. det renset sammen med den øvrige produsertvannstrømmen. Vann fra spillvannstanken som går til sjøvannsreturen blir separert i spillvannstanken (tanken blir tømt én gang i uken til spilloljetanken). Vannrenseanleggene består av to tog med 1. 2. og 3. trinn separator samt en testseparator. Vannet behandles i to rensetog i parallell. Anlegget består av: Hydrosykloner nedstrøms 1. trinn separatorer 20-VA01A/B Hydrosykloner nedstrøms Testseparator 20-VA04 Avgassingstanker (Produsertvann separatorer) 44-VA01A/B Flotasjonsceller 44-CV01A/B Skumseparator 44-CV02 Produsertvann er rutet til produsertvann separatorer gjennom nivå kontroll ventiler nedstrøms hydrosykloner. Nivåkontrollventil A er rutet mot produsertvann separator A og nivåkontrollventil B er rutet mot produsertvann separator B. Vann fra testseparator ledes til produsertvann separator B. Produsert vann fra 2. trinn separatorer kan ledes til begge produsertvann separatorene, mens jettevann ledes til produsert vann separator A. Vannet ledes til sjø nedstrøms flotasjonsceller. Returstrøm fra skumseparator går til produsertvann separatorer. Olje fra produsertvann separatorene ledes til spilloljetanken. Ballastvann (fra lagerceller for olje) renses ved gravimetrisk separasjon i lagertanker. Spillvannet renses ved gravimetrisk separasjon i slamcelle. GFA bruker gjeldende referansemetode til å analysere olje i vann (OSPAR ref.nr. 2005-15 (OSPAR-modifisert utgave av ISO-9377-2) GFA har ved optimalisering av renseprosess og kjemikaliedosering oppnådd stabilt lave konsentrasjoner av dispergert olje i produsertvannet langt under forskriftskravet på 30 mg/l som månedssnitt. I perioden 2011 til dags dato har oljekonsentrasjonen som årssnitt lagt i området 4,3 – 5,7 PPM. GFA jobber kontinuerlig for å holde oljekonsentrasjonen på et lavt nivå. 4.4.2 GFB Hovedkildene til det oljeholdige vannet er: Produsertvann Spillvann Produsertvann og spillvann er egne utslippsstrømmer, men går til utslipp i samme utslippspunkt, sammen med sirkulert sjøvann (kjølevann). Vannstrømmene fra hver innløpseparator og testseparator trykkavlastes og renses gjennom to separate tog, A og B. Hvert tog består av produsertvann separator og flotasjonscelle. GFB har installert online OiW maler for optimalisering av renseprosess og kjemikaliedosering. Spillvann renses i egen spillvannseparator før utslipp til sjø. Vannrenseanleggene på GFB består av to tog med 1. trinn separatorer 20-VA21A/B samt en testseparator. Vannet behandles i to rensetog i parallell. Anlegget består av: • Avgassingstanker (Produsert vann separatorer) 44-VA21A/B Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft • • Rev. nr. Flotasjonsceller 44-CV21A/B Skumseparator 44-CV22 Produsertvann fra produksjonsseparator 20-VA21A er rutet til produsertvann separatorer A, og produsertvann fra produksjonsseparator 20-VA21B og test separator 20-VA22 er rutet til produsertvann separatorer B gjennom nivå kontroll ventiler. Det eksisterer en ventil mellom produsertvann headerne, men denne ventilen skal stå stengt (LC) slik at en ikke overstiger anleggets kapasitet. Vannet ledes til sjø nedstrøms flotasjonsceller. Olje fra produsertvann separatorene ledes til spilloljetanken. Jettevann ledes til produsertvann separator A eller B. Returstrøm fra skumseparator og vann fra spilloljetank går til produsertvann separatorer. For måling av olje i vann bruker GFB Infracal korrelert mot gjeldende referansemetode etter OSPAR 2006-6. GFB har ved optimalisering av renseprosess og kjemikaliedosering oppnådd stabilt lave konsentrasjoner av dispergert olje i produsertvannet langt under forskriftskravet til månedssnitt. I perioden 2011 til dags dato har oljekonsentrasjonen som årssnitt lagt i området 4,9 – 7,0 PPM. GFB jobber kontinuerlig for å holde oljekonsentrasjonen på et lavt nivå. 4.4.3 GFC Hovedkildene til det oljeholdige vannet er: • Produsertvann • ballastvann/fortrengningsvann Produsertvann og ballastvann er egne utslippsstrømmer, men går til utslipp i samme utslippspunkt sammen med sirkulert sjøvann (kjølevann). Ballastvann består av fortrengningsvann (fra lagercellene for olje) og spillvann. Spillvann går til slamcelle, blandes deretter med fortrengningsvann og dette går så samlet til utslipp. Vannrenseanlegget på GFC består av to tog med 1. 2. og 3. trinn separator samt to testseparatorer. GFC behandler også vann fra Tordis, som har egne innløpsseparatorer, og Visund Sør. Vannet behandles i to rensetog i parallell. Anlegget består av: • Hydrosykloner nedstrøms 1. trinn separatorer 20-VA01A/B • Hydrosykloner nedstrøms Tordis separatorer 20-VA06A/B • Avgassingstanker (Produsert vann separatorer) 44-VA01A/B • Flotasjonsceller 44-CV01A/B • Skumseparator 44-CV02 Produsertvann fra 1. trinn separatorer 20-VA01A/B og Tordis separatorer 20-VA06A/B er rutet til produsertvann separatorer gjennom nivå kontroll ventiler nedstrøms hydrosykloner. Nivåkontrollventil A er rutet mot produsertvann separator A og nivåkontrollventil B er rutet mot produsertvann separator B. Det fysiske skillet mellom produsertvann separator A og B er innført for å kontrollere vannmengdene inn mot hver enkelt produsert vann separator. Vann fra testseparatorer kan ledes til produsert vann separator A eller B. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Produsertvann fra 2. trinn separatorer kan ledes til begge produsertvann separatorene. 2. trinn separator mottar også vann fra LP brønner. Jettevann ledes til produsert vann separator A eller B. Vannet ledes til sjø nedstrøms flotasjonsceller. Returstrøm fra skumseparator går til produsertvann separatorer. Det tas ut vann på både 1. og 2. trinn. Men fra 2. trinn går det direkte til produsertvann separatorer da det ikke er sykloner her. Alt vannet går via flotasjonsceller før det slippes til sjø. Olje fra produsertvann separatorene ledes til spilloljetanken. Ballastvann renses ved gravimetrisk separasjon i lagertanker og i slamceller. Spillvannet renses ved gravimetrisk separasjon i slamcelle. GFC bruker gjeldende referansemetode til å analysere olje i vann (OSPAR ref.nr. 2005-15 (OSPAR-modifisert utgave av ISO-9377-2). Ved optimalisering av renseprosess og kjemikaliedosering forsøker GFC å oppnå så lave konsentrasjoner av dispergert olje i produsertvannet som mulig, og har ligget under forskriftskravet til månedssnitt (30 mg/l) de siste årene. I perioden 2011 til dags dato har oljekonsentrasjonen som årssnitt lagt i området 10,1-15,2 mg/l. GFC jobber kontinuerlig for å holde oljekonsentrasjonen på et lavt nivå men, har utfordringer med forstyrrelse av renseprosessen når Tordis er i drift. Dette skyldes kompatibiliteten mellom de to formasjonsvannene samt dosering av korrosjonshemmer på Tordis som har et negativt bidrag på olje i vann. En ny korrosjonshemmer er under uttesting på Tordis som kan bidra til bedre vanntall, men effekten av dette vil først ses ved årsskiftet 2014/2015. 4.4.4 Mobile rigger/Gullfaks Sør Oljeholdig vann fra de mobile riggene inkluderer fortregningsvann, drenasjevann maskinrom og annet drenasjevann fra dekk. Selv om prinsippene til grunn for drenasjevannsystemene om bord i de ulike riggene er lik, vil selve oppsettet variere fra rigg til rigg. Dette er detaljert beskrevet i de riggspesifikke måleprogrammene. Enkelte rigger har installert renseanlegg for rensing av oljeholdig drenasjevann. Dette er inkludert i de riggspesifikke måleprogrammene med referanse til leverandør-spesifikt måleprogram hvor anlegget, målemetoder og måleusikkerhet er beskrevet i detalj. 4.5 Jetting og oljevedheng på sand Målinger og beregninger av utslipp til sjø av sand og oljeholdig vann gjennomføres etter installasjonsspesifikke program som inngår i Statoils styringssystem. Måle- og beregningsprogrammene beskriver måle- og prøvetakingsmetode, utvelgelse av måleperioder, samt beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes for å beregne utslipp til sjø. Programmene inneholder i tillegg en vurdering av usikkerheten i målingene. GFA: Det jettes ca. 4 ganger i uken, og oljeinnhold måles ved hver jetting. Prøvepunkt er 1. trinn separator A/B, 2. trinn separator A/B, testseparator, Prodvann separator A/B. Ved jetting av oljetog tas prøvene fra utløp flotasjonstank, og evt. avgassingstank dersom flotasjonscelle ikke er i drift. Ved jetting av produsertvann separator tas prøvene på jetteutløpet fra tanken. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. GFB: Det jettes ukentlig, og oljeinnhold måles ved hver jetting. Prøvepunkt er 1. trinn separator A/B, testseparator, Prodvann separator A/B. Ved jetting av oljetog tas prøvene fra utløp flotasjonstank, og evt. avgassingstank dersom flotasjonscelle ikke er i drift. Ved jetting av produsertvann separator tas prøvene på jetteutløpet fra tanken. GFC: Det jettes ca. 4 ganger i uken, og oljeinnhold måles ved hver jetting. Prøvepunkt er 1. trinn separator A/B, 2. trinn separator A/B, Tordis A og B, testseparator, Prodvann separator A/B. Ved jetting av oljetog tas prøvene fra utløp flotasjonstank, og evt. avgassingstank dersom flotasjonscelle ikke er i drift. Ved jetting av produsertvann separator tas prøvene på jetteutløpet fra tanken. Oljevedheng på sand Det tas prøve for analyse av jettesand månedlig på hver installasjon. Oljekonsentrasjon på sand er fra tid til annen over kravet på <10 mg/kg tørrstoff (ref. Årsrapporter for 2012 og 2013). Årsaken til overskridelsene er stor sandproduksjon, samt scaleoppbygging i prod.vannseparator som gjør at god separasjon er vanskelig å få til. Oljevedhenget på sanden som slippes til sjø vurderes å ha en neglisjerbar effekt på miljøet på tross av at oljekonsentrasjonen fra tid til annet er over kravet. For GFA og GFB kan sandmengden ikke måles, mens vel halvparten av den sanden som produseres kan måle på GFC. Det anslås at GFC pr. nå produserer omkring to tonn sand pr. uke. GFA og GFB ligger trolig lavere enn dette og antatt produksjon er ett tonn sand pr. uke pr. installasjonen. I tillegg kommer sand produsert til sandsyklon, men denne sanden reinjiseres. Sandproduksjonen antas å øke i årene framover. I prøveopparbeidingen for analyse av olje i jettevann vil også oljevedheng på sand bli ekstrahert ut og målt. Rapporterte mengder olje i jettevann i årsrapportene inkluderer derfor oljevedheng på sand. Oljevedhenget på sanden som slippes til sjø vurderes å ha en neglisjerbar effekt på miljøet. 5 Injeksjon Det er per i dag ingen planer om reinjeksjon eller injeksjon av produsertvann fra Gullfaksplattformene. Hovedgrunnen til dette er at injeksjon av produsertvann antas å føre til økt H2S-dannelse i reservoaret og gi ennå høyere konsentrasjoner av H2S i den produserte oljen/gassen. Høye H2S-konsentrasjoner vil ha en betydelig negativ effekt på installert materiell fra brønn til plattformanlegg. Produksjon med høy H 2S-konsentrasjon vil også kreve betydelige investeringer i renseanlegg med tilhørende høyt kjemikalieforbruk (H2S-fjerner). Gullfaksfeltet utvinnes med trykkstøtte ved hjelp av vanninjeksjon, gassinjeksjon og alternerende vann- og gassinjeksjon (VAG). Ettersom disse strømmene ikke krever tillatelse etter forurensningsloven, i henhold til Miljødirektoratets veileder TA2847, er disse brønnene ikke videre omtalt i denne informasjonspakken. Det finnes tre deponibrønner/ cuttings re-injection (CRI) brønner på feltet; 34/10-A-15 A, 34/10-B-11 og 34/10-C-30 AT2. Brønnen injiserer i Utsira Formasjonen og/eller sandkropper i Hordaland Gruppen. Strømmer som ønskes injisert i gitte deponibrønner; - Kjemikalie- og oljeholdig vann, inkludert brukt H2S-fjerner, fra Gullfaksfeltet. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. - Kaks og faste partikler, sjøvann, samt borevæske (vann og oljebasert) fra Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter - Opprenskning av brønner fra Gullfaksfeltet - Sand og avleiringer ved rengjøring av oljetog og produsertvannsystemer fra Gullfaksfeltet Deponibrønnenes status overvåkes for å sikre at brønnene er i henhold til styrende dokumentasjon og kan anvendes trygt i forbindlese med pågående boreoperasjoner. Kapasiteten på deponibrønnene/ cuttings re-injection (CRI) brønnene på Gullfaks er i utgangspunktet lik, men reservoar-responsen etter injeksjon avgjør når neste injeksjon kan utføres. Utsira formasjonen er ikke gjennomgående på Gullfaksfeltet. Brønnene 34/10-A-15 A, 34/10-B-11 og 34/10-C-30 AT2 er perforert i Hordaland. Stim Plan simulering er utført og målsandene i Hordaland over injeksjonspunktet er vurdert å være godt egnet til å ta imot deponimateriale. Denne vurderingen er verifisert i daglig drift, og omtalte brønner fungerer bra som deponibrønner. Kontrollparametre som benyttes for å sikre mot eller for å tidlig oppdage eventuelle lekkasjer er daglig gjennomgang av injeksjoner utført av GF PETEK, og analyse av formasjonsresponsen under injeksjon og i påfølgende innestenging som gjennomføres av Terralog. Advisory Group Injection (AGI) og Terralog vurderer brønnens oppførsel over tid og gir råd om justeringer i forhold til injeksjon i deponibrønnene. Trykkgrenser for injeksjon er fastsatt. Sjøbunnsundersøkelse ble utført i 2010 og i april 2014. Nye undersøkelser vil settes på plan for 2015. Visuell inspeksjon av havflaten utføres i henhold til plattformens rutiner. Plan for korrigerende tiltak ved eventuell lekkasje er å stoppe injeksjon, utføre Post- Flush og stenge brønnen inne, ta prøver fra havbunnen og eventuelt utføre sjøbunnsundersøkelser over injeksjonspunktet. Antatt mengde som vil injiseres er ikke stipulert. I brønn 34/10-A-15 A tar en injeksjonssyklus 3 timer å pumpe ved 1000 lpm pumperate. Brønnen skal stå stengt i 8 timer før ny injeksjon startes. Brønn 34/10-B-11 er stengt for injeksjon frem til september 2015 i forbindelse med oppgradering av boreanlegget. En injeksjonssyklus tar 3,5 timer å pumpe ved 1000 lpm pumperate. Brønnen skal stå stengt i 10 timer før ny injeksjon startes. En injeksjonssyklus tar 4 timer å pumpe ved 1000 lpm pumperate på brønn 34/10-C-30 AT2. Brønnen skal stå stengt i 8 timer før ny injeksjon startes. Hvis injeksjonsanlegget er ute av drift på en av installasjonene vil alternativ håndtering av injeksjonsstrømmer være å sende dette i land for destruksjon, eller injeksjon på en av de andre faste innretningene på Gullfaks. 6 Utslipp til luft 6.1 Utslippskilder fra forbrenning Tabell 6.1 viser hovedkilder til utslipp til luft på Gullfaksfeltet. Hovedkildene er forbrenning av brenngass i turbiner (GFA/GFC), forbrenning av diesel i motorer og turbiner samt fakling. I tillegg kommer diffuse utslipp fra lasting av råolje, kaldventilering/avdamping fra prosessanlegg samt diffuse utslipp fra boring, se 6.1.5. Tabell 6.1 – Hovedkilder til utslipp til luft på Gullfaksfeltet Installasjon Utslippskilde / utstyrsmodell Tag nr. Brensel Nominell Ytelse innfyrt effekt MW MW GFA Turbin (kompressordriver) / GE LM2500 PE Gradering: Åpen 23-KA01A Brenngass Status: Final Utløpsdato: 55,6 20 Side 28 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. GFA Turbin (kompressordriver) / GE LM2500 PE 23-KA01B Brenngass 55,6 20 GFA Turbin (kompressordriver)/GE LM2500 PJ DLE 26-KA02 Brenngass 55,6 20 GFA Turbin (kraftgenerator) / GE LM2500 PE 80-EG01A Brenngass og diesel 55,6 20 GFA Turbin (kraftgenerator) / GE LM2500 PE 80-EG01B Brenngass og diesel 55,6 20 GFA Turbin (kraftgenerator) / GE LM2500 PE 80-EG01C Brenngass og diesel 55,6 20 GFA Turbin (kraftgenerator) / GE LM2500 PE 80-EG01D Brenngass og diesel 55,6 20 GFA HP-fakkel Fakkelgass GFA LP-fakkel Fakkelgass GFA Vent-fakkel GFA Motor (nødgenerator) / 240 V16 ESHR 83-EG01A(D) Diesel 2,52 GFA Motor (nødgenerator) / 240 V16 ESHR 83-EG01B(D) Diesel 2,52 GFA Motor (nødgener. for boring) / 240 V16ESHR 17-EG01A(D) Diesel 2,52 GFA Motor (nødgener. for boring) / 240 V16 ESHR 17-EG01B(D) Diesel 2,52 GFB HP/LP-fakkel Fakkelgass GFB Vent-fakkel Fakkelgass GFB Pilotfakkel Fakkelgass GFB Motor (nødgenerator) / UD 45 V16 SG ACR 83-EG21A(D) Diesel 3,2 GFB Motor (nødgenerator) / UD 45 V16 SG ACR 83-EG21B(D) Diesel 3,2 GFB Motor (brannvanns-pumpe) / 12V 396 TC 33 71-PA23A(D) Diesel 0,97 GFB Motor (brannvanns-pumpe) / 12V 396 TC 34 71-PA23B(D) Diesel 0,97 GFB Motor (kran 1) / C-18SCAC 73-PX05(D) Diesel 0,55 GFB Motor (kran 2) / C-18SCAC 73-PX13(D) Diesel 0,55 GFC Turbin (kompressordriver) GE LM2500 PE 23-KA01A Brenngass 55,6 20 GFC Turbin (kompressordriver) GE LM2500 PE 23-KA01B Brenngass 55,6 20 GFC Turbin (kraftgenerator) GE LM2500 PE 80-EG01A Brenngass og diesel 55,6 20 GFC Turbin (kraftgenerator) GE LM2500 PE 80-EG01B Brenngass og diesel 55,6 20 GFC Turbin (kraftgenerator) GE LM2500 PE 80-EG01C Brenngass og diesel 55,6 20 GFC HP-fakler Fakkelgass GFC LP-fakkel Fakkelgass GFC Vent-fakkel Fakkelgass GFC Motorer (nødgenerator) / KVGB-16 83-EG01A(D) Diesel 3,34 GFC Motorer (nødgenerator) / KVGB-17 83-EG01B(D) Diesel 3,34 GFC Motor (brannvanns-pumpe) / 16V4000P81 71-EG-01A(D) Diesel 1,5 GFC Motor (brannvanns-pumpe) / 16V4000P81 71-EG-01B(D) Diesel 1,5 GFC Motor (brannvanns-pumpe) / 16V4000P81 71-EG-02A(D) Diesel 1,5 GFC Motor (brannvanns- pumpe) / 16V4000P81 71-EG-02B(D) Diesel 1,5 GF Sør Motorer på mobile rigger Diesel GF Sør Brennerbom/fakkel på mobile rigger Gass/olje 6.1.1 Fakkelgass Turbiner På både Gullfaks A og Gullfaks C er normal drift at begge kompressortog med tilhørende turbiner skal utnyttes maksimalt. Behovet for kraft vil øke etterhvert som vanninjeksjon er planlagt å øke på både GFA og GFB. Det vil også bli Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. et ekstra behov for kraft ved oppstart av Gullfaks Subsea Compression mot GFC, se kap. 1. På GFA er det installert lavNOx injeksjonsturbin. Fra høst 2016 er det planlagt eksport fra GFA og injeksjonsturbin vil halvere injeksjonsmengde som vil føre til noe redusert brenngassforbruk. I forbindelse med GRD skal begge gasskompresjonstogene på GFA bygges om, ref kap 1. Dette skal føre til redusert brenngassforbruk og utslipp av gassene CO2 og NOx. 6.1.2 Fakler Beskrivelse av faklingssystem på de enkelte installasjoner: 6.1.2.1 Gullfaks A Fakkelsystemet på Gullfaks A består av høytrykksfakkel (HP), lavtrykksfakkel (LP) og vent fakkel. Høytrykksfakkel (HP): HP-systemet mottar utslipp (fra trykkontroll-ventiler, blowdown-ventiler og PSV-ventiler) fra utstyr som er designet for høyere trykk enn 6.9 barg (med unntak av 2.trinn separator PSV som går til LP fakkel). I forbindelse med økt gasskapasitet på plattformen, ble høytrykksfakkelrør økt i dimensjon. Man beholdt også eksisterende fakkelrør, som bare skal benyttes ved større faklingsutslipp (scenario chokefeil). Dette fakkelrøret holdes stengt med sprengblekk, og spyles kontinuerlig med nitrogen. Hovedhøytrykksfakkelrør er normalt slukket, med hurtigåpneventil og sprengblekk i parallell. Fakkelgassen gjenvinnes til oppstrøms 1. trinns kompressor. Dersom fakkelen mottar store utslipp, vil hurtigåpneventilen i fakkelrøret åpne, og fakkelgassen tennes automatisk vha tennsystem. Tennsystemet er designet for å kunne tenne både høytrykk, lavtrykk og ventfakkel. Lavtrykksfakkel (LP): LP-systemet mottar utslipp (fra trykkontroll-ventiler, blowdown-ventiler og PSV-ventiler)fra kilder som er designet for trykk lavere enn 6.9 barg, samt PSV utløp fra 2. trinns separator. LP fakkelsystem har kontinuerlig utslipp fra produsert vann separator og injeksjonsvanns deareator. Utslipp fra produsert vann separator er størst av disse. Fakkelen er normalt slukket, med hurtigåpneventil og sprengblekk i parallell. Fakkelgassen gjenvinnes til oppstrøms 1. trinns kompressor. Dersom fakkelen mottar store utslipp, vil hurtigåpneventilen i fakkelrøret åpne, og fakkelgassen tennes automatisk vha tennsystem. Ventfakkel: Ventfakkelsystemet samler utslipp fra kilder med tilnærmet atmosfærisk trykk og slipper dette ut til luft. Ventfakkelen er tent når HP/LP-fakler er tent. 6.1.2.2 Gullfaks B Fakkelsystemet på Gullfaks B består av hovedfakkel og ventfakkel: Hovedfakkel: Hovedfakkelsystemet mottar utslipp fra trykkontroll-ventiler, blowdownventiler og PSV-ventiler fra alle trykkilder på plattformen. Fakkelen er ikke slukket. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Ventfakkel: Ventfakkelsystemet samler utslipp fra atmosfæriske tanker. Største kilde til ventfakkel er glykolregenerering. Pilotbrenner holder fyr i faklene. I tillegg har man flammefrontgeneratorsystem for tenning av hovedfakkel- og/ eller ventfakkel ved behov. 6.1.2.3 Gullfaks C Fakkelsystemet på Gullfaks C består av høytrykksfakler (HP), lavtrykksfakkel (LP) og ventfakkel: Høytrykksfakler (HP): HP-systemet mottar utslipp (fra trykkontroll-ventiler, blowdown-ventiler og PSV-ventiler) fra utstyr som er designet for høyere trykk enn 6.9 barg. Fakkel er normalt slukket, med hurtigåpneventil og sprengblekk i parallell. Fakkelgassen gjenvinnes til oppstrøms 1. trinns kompressor. Dersom fakkel mottar store utslipp, vil hurtigåpneventilen i fakkelrøret åpne, og fakkelgassen tennes automatisk vha tennsystem. Tennsystemet er designet for å kunne tenne både høytrykk, lavtrykk og ventfakkel. Lavtrykksfakkel (LP): LP-systemet mottar utslipp (fra trykkontroll-ventiler, blowdown-ventiler og PSV-ventiler) fra kilder som er designet for trykk lavere enn 6.9 barg. LP fakkelsystem har kontinuerlig utslipp fra produsert vann separator og injeksjonsvanns deareator. Utslipp fra produsertvann separator er størst av disse. Fakkelen er normalt slukket, med hurtigåpneventil og sprengblekk i parallell. Fakkelgassen gjenvinnes til oppstrøms 1. trinns kompressor. Dersom fakkelen mottar store utslipp, vil hurtigåpneventilen i fakkelrøret åpne, og fakkelgassen tennes automatisk vha tennsystem. Ventfakkel: Ventfakkelsystemet samler utslipp fra kilder med tilnærmet atmosfærisk trykk og slipper dette ut til luft. Ventfakkelen er tent når HP/LP-fakler er tent. 6.1.3 Motorer/pumper Krevende kraftforbruk fra motorer og pumper på Gullfaks plattformene består hovedsakelig av følgende utstyr : Vanninjeksjonspumper, sjøvannsløftepumper, matepumper, trykkøkningspumper, kjølemediumpumper, flerfasepumper. Vanninjeksjon skal etter planen øke på GFA og GFB og vil generere et større behov for kraft. På Gullfaks A er det installert to reinjeksjonskompressorer som krever en del kraft. Pr. i dag er disse ikke i drift, men vil kunne tas i bruk ved behov. På Gullfaks C er en reinjeksjonskompressor for hovedfelts brønner i kontinuerlig drift. I dag driftes flerfasepumpe på Gullfaks A kontinuerlig og vi forventer at denne skal driftes frem til modifikasjon for lavtrykksproduksjon. På Gullfaks B er ikke flerpumpe i drift, men vurderes fortløpende utfra behov. I forbindelse med GSC prosjektet, ref kap 1, skal det installeres to våtgasskompressorer som vil kreve mye kraft. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft 6.1.4 Rev. nr. Brenning over brennerbom på mobile rigger / Gullfaks Sør Vi har allerede blitt gitt særskilt tillatelse til brenning over brennerbom i forbindelse med operasjoner på 34/10 -E-1, -E-2, E-3, -E-4, og -L-1. Vi ønsker å opprettholde disse tillatelsene. Videre ønsker Statoil tillatelse til brenning over brennerbom for følgende brønner: 34/10 -E-3, 34/10 -G-3, 34/10 -G-4. Brenning over brennerbom vil være brønnopprenskning og annen brenning over brennerbom, som typisk kan forstås som avblødning av gass/trykkavlastning av sikkerhetsmessige grunner. Statoil ønsker tillatelse til 3 avblødinger/opprenskinger årlig. Dette er ment som et føre var slik at vi har tillatelse i tilfelle vi trenger det. Omfanget av brenning over brennerbom er gitt i tabell 6.4 (ref. tabell 6.2 og 6.3) og tar utgangspunkt i worst-casescenarioer for å sikre at vi er innenfor tillatte rammer da vi tidligere har erfart utfordringer med store gasslommer under liknende operasjoner på Gullfaks-feltet og samme reservoar. Tabell 6.2: Omfanget av brenning over brennerbom Brenning av gass over brennerbom Brenning av olje over brennerbom Antall brønner/ år 3 Antall brønner/ år 3 Antall døgn/ brønn 3 Antall døgn/ brønn 3 Mengde gass (Sm3/døgn) Totalt årlig utslipp gass (Sm3) 1 500 000 Mengde olje (Sm3/døgn) 13 500 000 Totalt årlig utslipp olje (Sm3) 1 000 9 000 Med avblødning menes her fjerning av hydrokarboner fra brønnen ifm med brønnintervensjon der hensikt er å erstatte hydrokarbonene med væske slik at væske-barriere er etablert for videre operasjoner. I dette tilfelle vil væske bli pumpet inn i brønnen med retur av væske til et forenklet test-anlegg for å skille gass fra olje/vann. Væske-fase blir lagret og sendt til land med spesial fartøy. Gassen ledes til enten brennebom for brenning da det kan være store mengder med gass som må fjernes, eller til avblødningslinje som er på toppen av boretårn og ventileres til atmosfære. Brønnopprensking er når man strømmer brønnvæske ut av brønnen etter komplettering slik at det er kun hydrokarboner igjen i brønnen. Dette er nødvendig for alle brønner, men det er spesielt på E- og J-rammen at dette må tas til riggen da disse rammene er brukt for gassinjeksjon. Det er da ikke mulig å strømme tilbake til plattformen fra disse rammene pga. systemets design. Gassinjektorene på Gullfaks Sør (subsea) er koblet opp mot produksjonsplattformene med en rørledning for injeksjon av produsert gass. Denne rørledningen er ikke koblet opp mot produksjonsanlegget og kan således ikke ta imot brønnstrøm. Dersom man velger å injisere brønnvæskene fra en rekomplettert/reboret brønn, vil reservoaret bli helt eller delvis ødelagt. I tegningen under, ref. Figur 6.1 ser man de gule gassinjeksjonslinjene fra Gullfaks A til J og E subsea templatene. Gassinjektorene er røde. Tegningen er fra 2008 og brukes her bare som illustrasjon. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Figur 6.1: Gass-injektorer og gassinjeksjonslinjene fra Gullfaks A til J og E subsea templatene Produksjonsbrønner renses opp til plattformen. Det er også behov for å brenne over brennerbom i forbindelse med boreog brønnoperasjoner på brønner med brønnintegritetsproblemer som må sikres på en spesiell måte. Dette gjelder G-3 and G-4 som begge har lekke produksjonspakker. Mulighet for å kunne lede brønnstrøm fra brønnkontrollsystem til brennerbom for brenning er iht krav i Norsok Standard D-001 og inngår som en del av brønnkontrollsystem på innretning. De væskene som står i brønnen når opprensingen starter vil bli fraksjonert ut via testseparator og kalibreringstank til slop-tank for transport og håndtering på land. Etterhvert som hydrokarbonene (gass og kondensat) når overflaten vil denne strømmen sammen med resterende kompletteringsvæske rutes via varme-veksler til separator. Gassutløpet fra separator rutes til brennerbom/fakkel via gasslinjen og kondensat/oljen vil rutes til brennerbom/fakkel via oljelinjen. Vannfasen vil rutes via vannutløpet til kalibreringstank og videre til slop-tank for transport og avfallshåndtering på land. Ved bruk av to store tanker vil HC-forurenset væske holdes adskilt fra renere væske. Brønnoperasjonen er planlagt utført med tanke på optimal forbrenning i fakkelen. Forbrenningsratene vil bli optimalisert slik at direkte nedfall av olje fra Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 33 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. brennerbommen unngås. Det benyttes også en «ring of fire» som skal hindre nedfall til sjø. Utslippene kalkuleres for øvrig iht. Norsk Olje og Gass standard-faktorer, ref. Tabell 6.5 d. Tabell 6.3: Beregnet årlig utslipp til luft ved brenning over brennerbom Aktivitet Utslipp (tonn)* Totalt årlig CO2 NOx CO N2O CH4 nmVOC SOx PAH PCB Dioksiner 31590 162 20,25 0,27 3,24 0,81 0,091395 7 740** 24535,8 28,638 139,32 N.A N.A 25,542 3,24E-05 0,09288 2,97 0,000135 Sum utslipp 56125,8 190,638 159,57 0,27 3,24 26,352 0,091447 0,09288 2,97 0,000135 utslipp Gass (Sm3) 13 500 000 Olje (tonn) *Utslippene er beregnet med bruk av standard utslippsfaktorer i henhold til OLFs Veiledning til utslippsrapportering **Mengden olje i tonn er omregnet fra mengden olje i Sm3 ut ifra en diesel-tetthet lik 0,86 tonn/Sm3 6.1.5 Diffuse utslipp Diffuse er direkte utslipp av naturgass fra anleggene på olje- og gassinnretningene. Utslippene kan komme fra alle systemer som håndterer hydrokarboner. Utslippene er hydrokarbongasser som deles opp i CH 4 og nmVOC. 6.1.5.1 Diffuse utslipp fra kaldventilering. På GFA og GFC beregnes diffuse utslipp som avdamping over flotasjonscellene – ref. målinger i juni 2014 sendt til Miljødirektoratet den 30.06.2014 i forbindelse med innsending av tilleggsopplysninger til klimakvotetillatelsen for Gullfaksfeltet (deres referanse: 2013/735, vår referanse: AU-DPN OW GF-00054). GFA og GFC vil fra og med 3 2014 bruke en avdampingsrate på 150 liter HC-gass/m produsertvann som går over flotasjonscellene. 3 Beregningene baserer seg på gjennomsnittlig måling på 113 liter HC-gass/m produservann med et tillegg på 10 % for avdamping fra tetningsoljefeller og glykolkontaktor, og et ytterligere tillegg på 20 % for å sikre konservative data. Diffuse utslipp beregnes for den andel av året som ventfakkel er slukket på hhv GFA og GFC. GFB har kontinuerlig fakling og derfor ingen diffuse utslipp fra kaldventilering. 6.1.5.2 Diffuse utslipp fra Boring. Diffuse utslipp fra boring er mer eller mindre kontinuerlige, små utslipp naturgass, hovedsakelig under komplettering og rekomplettering av brønner når man opererer i oljeførende lag. Faktor for diffuse utslipp er gitt i NOROG retningslinjer 044 Tabell 25, og er basert på utslipp av gasser per brønn. Ihht. veilederen rapporteres diffuse utslipp pr ferdig komplettert brønnbane, dvs. det året brønn ferdigstilles og overleveres drift 6.1.5.3 Diffuse utslipp fra lasting Utslipp knyttet til lasting av olje rapporteres til Miljødirektoratet av VOCIC. I 2013 var utslippsfaktor for nmVOC 1,89 kg/Sm3. Gullfaks har i 2014 gjennomført en studie for å identifisere mulige tiltak på installasjonene som kan å redusere Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 34 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. mengden VOC som kommer ned på tankbåtene. Som en følge av dette er trykk i 20-VA03 redusert 0,02 bar. For tiltak på tankbåtene henvises det til VOCIC. 6.1.5.4 Andre kilder til diffuse utslipp For eventuelle andre diffuse utslipp avventes resultat fra prosjekt «Kaldventilering og diffuse utslipp fra petroleumsvirksomheten offshore, oppdatering av metoder for bestemmelse av utslipp, BAT- og tiltaksvurderinger» i regi av Miljødirektoratet. 6.2 Utslippsmengder Tabell 6.4 viser forventet årlig forbruk av diesel og naturgass for Gullfaksfeltet basert på tall fra RNB2015, og inkluderer innfasing av GRD, GSO og GSC. Det er lagt til en sikkerhetsmargin på 10 %. Tall for brenning over brennerbom på mobile rigger er hentet fra søknad datert 13.12.2013 (Vår referanse: AU-DPN OW GF-00173). Denne søknaden ble ikke innvilget (deres brev datert 1.4.2014 med referanse 2013/2001). Dette vedtaket er påklaget av Statoil Gullfaks (Vår referanse AU-EPN D&W DBG-00630, datert 30.4.2014). Brenning over brennerbom vil være brønnopprenskning og annen brenning over brennerbom, som typisk kan forstås som avblødning av gass/trykkavlastning av sikkerhetsmessige grunner. Som tidligere nevnt ønsker Statoil tillatelse til 3 avblødinger/opprenskinger årlig. Dette er ment som et føre var slik at vi har tillatelse i tilfelle vi trenger det. Omfanget av brenning over brennerbom er gitt i tabell 6.4 (ref. tabell 6.2 og 6.3) og tar utgangspunkt i worst-casescenarioer for å sikre at vi er innenfor tillatte rammer da vi tidligere har erfart utfordringer med store gasslommer under liknende operasjoner på Gullfaks-feltet og samme reservoar. Tabell 6.4 – prognosert forbruk av gass og diesel brukt til forbrenning på Gullfaksfeltet a) GFA År Forbruk gass til turbin Forbruk gass til fakkel Forbruk diesel* [mill Sm3] [mill Sm3] [mill liter] 2015 225,517 11,242 1,418 2016 231,024 11,242 1,418 2017 247,927 11,242 1,418 2018 250,926 11,242 1,418 2019 248,454 11,242 1,418 2020 244,268 11,242 1,418 2021 242,976 11,242 1,418 2022 229,801 11,242 1,418 2023 228,016 11,242 1,418 * derav et anslått, fast volum til motor (0,139 mill. liter). b) GFB År Gradering: Åpen Forbruk gass til fakkel Forbruk diesel [mill Sm3] [mill liter] Status: Final Utløpsdato: Side 35 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft 2015 16,863 0,329 2016 16,863 0,329 2017 16,863 0,329 2018 16,863 0,329 2019 16,863 0,329 2020 16,863 0,329 2021 16,863 0,329 2022 16,863 0,329 2023 16,863 0,329 c) Rev. nr. GFC År Forbruk gass til turbin Forbruk gass til fakkel Forbruk diesel* [mill Sm3] [mill Sm3] [mill liter] 2015 165,836 32,766 3,472 2016 174,017 33,025 3,472 2017 171,569 34,642 3,472 2018 164,190 33,612 3,472 2019 167,787 33,042 3,472 2020 165,042 32,147 3,472 2021 114,273 30,989 3,472 2022 108,550 30,636 3,472 2023 105,506 29,818 3,472 * derav et anslått, fast volum til motor (0,245 mill. liter). d) Gullfaks Sør / mobile rigger År Forbruk diesel Gass til brennerbom Olje til brennerbom [mill liter] [mill Sm3] [mill liter] 2015 19,009 13,5 9,000 2016 20,115 13,5 9,000 2017 19,010 13,5 9,000 2018 19,505 13,5 9,000 2019 20,000 13,5 9,000 En oversikt over hvilke utslippsfaktorer som per i dag benyttes for å bestemme utslipp til luft for Gullfaksfeltet er vist i tabell 6.5. Utslippsfaktorene er hentet fra måleprogrammene for installasjonene. Faktorene vil kunne endres. Tabell 6.5 – oversikt over utslippsfaktorer som per i dag benyttes for å bestemme utslipp til luft på Gullfaksfeltet a) GFA Kilde Gradering: Åpen CO2 NOx nmVOC CH4 SOx utslippsfaktor utslippsfaktor utslippsfaktor utslippsfaktor utslippsfaktor Status: Final Utløpsdato: Side 36 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Fakler (kg/Sm3) Rev. nr. **** 0,0014 0,00006 0,00024 Faktor** (0,0000027) Diesel (motor) tonn/tonn 3,16785 0,06 0,005 - Faktor*** (0,000999) Diesel (turbin) tonn/tonn 3,16785 0,025 0,00003 - Faktor*** (0,000999) **** NOx-tool* 0,00024 0,00091 Faktor** **** 0,0018 0,00024 0,00091 Faktor** - - Beregnes som Beregnes som - avdamping over avdamping over flot.cellene ***** flot.cellene ***** Brenngass (turbin) kg/Sm 3 Brenngass (Lav-NOx turbin) kg/Sm 3 Diffuse utslipp / kaldventilering Diffuse utslipp - lasting - - Diffuse utslipp boring ****** ****** 0,55 tonn/brønn 0,25 tonn/brønn - * Utslipp av mengde NOx fra gassturbiner (ikke Lav-NOx) simuleres ved hjelp av PEMS (NOx-tool) når turbinen brenner gass. Ved utfall av NOx-tool benyttes faktormetoden. ** SOx utslippsfaktor for brenngass og fakkel beregnes ved hjelp av H2S-innhold i gassen og omregningsfaktor: SOx-faktor [tonn SOx/Sm3 brenngass] = 2,7 x 10-9 [tonn/Sm3] x H2S i gass [ppm]. *** SOx utslippsfaktor for diesel beregnes ved hjelp av svovelinnhold [vekt %] som angitt fra leverandør og molmasse SO 2/molmasse S i brenselet (1,99782): SOx-faktor [tonn SOx/tonn brensel] = 1,99782 [tonn/tonn] x mengde S i brensel [%]. **** Utslippsfaktor for CO2 beregnes årlig i forbindelse med klimakvoterapporteringen ***** Avdamping over flotasjonscellene på GFB målt i 2014. Lagt til bidrag fra avdamping av tetningsoljefeller og glykolkontaktor på 10 %, og deretter lagt på 20 % for å sikre konservative data i ventfakkel. Diffuse utslipp beregnes for den tiden ventfakkel er slukket. ****** Utslippsfaktor beregnes av VOC industrisamarbeidet. b) GFB Kilde CO2 NOx nmVOC CH4 SOx utslippsfaktor utslippsfaktor utslippsfaktor utslippsfaktor utslippsfaktor Fakkel (kg/Sm3) **** 0,0014 0,00006 0,00024 Faktor* (0,0000027) Diesel (motor) 3,16785 0,06 0,005 - Faktor** (0,000999) - - - tonn/tonn Diffuse utslipp Diffuse utslipp boring Ikke relevant pga. Ikke relevant pga. kontinuerlig fakling kontinuerlig fakling 0,55 tonn/brønn 0,25 tonn/brønn * SOx utslippsfaktor for fakkel beregnes ved hjelp av H2S-innhold i gassen og omregningsfaktor: SOx-faktor [tonn SOx/Sm3 brenngass] = 2,7 x 10-9 [tonn/Sm3] x H2S i gass [ppm]. ** SOx utslippsfaktor for diesel beregnes ved hjelp av svovelinnhold [vekt %] som angitt fra leverandør og molmasse SO 2/molmasse S i brenselet (1,99782): SOx-faktor [tonn SOx/tonn brensel] = 1,99782 [tonn/tonn] x mengde S i brensel [%]. **** Utslippsfaktor for CO2 beregnes årlig i forbindelse med klimakvoterapporteringen c) GFC Kilde CO2 NOx nmVOC CH4 SOx utslippsfaktor utslippsfaktor utslippsfaktor utslippsfaktor utslippsfaktor Fakler (kg/Sm3) **** 0,0014 0,00006 0,00024 Faktor** (0,0000027) Diesel (motor) 3,16785 0,07 0,005 - Faktor*** (0,000999) 3,16785 0,025 0,00003 - Faktor*** (0,000999) **** NOx-tool* 0,00024 0,00091 Faktor** tonn/tonn Diesel (turbin) tonn/tonn Brenngass (turbin) kg/Sm 3 Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 37 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft - Diffuse utslipp Diffuse utslipp - - - - Rev. nr. Beregnes som Beregnes som avdamping over avdamping over flot.cellene ***** flot.cellene ***** ****** ****** 0,55 tonn/brønn 0,25 tonn/brønn - - lasting Diffuse utslipp boring * Utslipp av mengde NOx fra gassturbiner simuleres ved hjelp av PEMS (NOx-tool) når turbinen brenner gass. Ved utfall av NOx-tool benyttes faktormetoden. ** SOx utslippsfaktor for brenngass og fakkel beregnes ved hjelp av H 2S-innhold i gassen og omregningsfaktor: SOx-faktor [tonn SOx/Sm3 brenngass] = 2,7 x 10-9 [tonn/Sm3] x H2S i gass [ppm]. *** SOx utslippsfaktor for diesel beregnes ved hjelp av svovelinnhold [vekt %] som angitt fra leverandør og molmasse SO 2/molmasse S i brenselet (1,99782): SOx-faktor [tonn SOx/tonn brensel] = 1,99782 [tonn/tonn] x mengde S i brensel [%]. **** Utslippsfaktor for CO2 beregnes årlig i forbindelse med klimakvoterapporteringen ***** Avdamping over flotasjonscellene på GFB målt i 2014. Lagt til bidrag fra avdamping av tetningsoljefeller og glykolkontaktor på 10 %, og deretter lagt på 20 % for å sikre konservative data i ventfakkel. Diffuse utslipp beregnes for den tiden ventfakkel er slukket. ****** Utslippsfaktor beregnes av VOC industrisamarbeidet. d) Gullfaks Sør / mobile rigger* Kilde CO2 NOx nmVOC CH4 SOx utslippsfaktor utslippsfaktor utslippsfaktor utslippsfaktor utslippsfaktor Kjel (kun DSA)* 3,16785 0,036 N.A. N.A. Motor DSA og 3,16785 0,07 0,005 N.A. 0,000999 0,000999 3,16785 0,055 0,005 N.A. 3,16785 0,0492 0,005 N.A. 0,000012 0,00000006 0,00000024 0,0000000027** 0,0037 0,0033 N.A. 0,000999 Island Frontier* Motor Caterpillar 0,000999 Songa Dee* Motor NOHAB 0,000999 Songa Dee* Brønntest gass Brønntest olje 0,00234 3,16785 *De benyttede utslippsfaktorene er angitt i de riggspesifikke måleprogrammene. Per dags dato er det de mobile riggene Deepsea Atlantic og Songa Dee, samt LWI-fartøyet Island Frontier som opererer på Gullfaks Satellitter. Dette vil imidlertid endre seg noe år for år. ** Den spesifikke SOx-faktoren er: 2,7*10^-9 tonn/Sm3 *2,5ppm = 6,75*10^-9 tonn SOx/Sm3 brenngass Tabell 6.6 – prognosert årlige utslipp til luft fra forbrenning av gass og diesel på Gullfaksfelte basert på tall fra RNB2015. Det er lagt til en sikkerhetsmargin på 10 % (med unntak av utslippstallene fra brennerbom på mobile rigger). a) Gullfaks hovedfelt (sum tabell b, c og d) CO2 NOX nmVOC & CH4 CO2 total Brenngass Fakkel *Diesel NOx total Brenngass Fakkel *Diesel millioner tonn millioner tonn millioner tonn millioner tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: nmVOC fra kaldventilering 1000 tonn CH4 fra kaldventilering 1000 tonn nmVOC fra lasting 1000 tonn CH4 fra lasting 1000 tonn Side 38 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. 2015 1,0663 0,9016 0,1506 0,014 3,6637 3,4457 0,0852 0,1327 0,266 1,505 6,947 1,322 2016 1,0991 0,9338 0,1513 0,014 3,8573 3,6389 0,0855 0,1327 0,279 1,580 6,584 1,253 2017 1,1344 0,9648 0,1556 0,014 4,0318 3,8113 0,0878 0,1327 0,298 1,687 5,932 1,129 2018 1,1202 0,9533 0,1528 0,014 3,9764 3,7572 0,0864 0,1327 0,304 1,725 6,309 1,200 2019 1,1221 0,9567 0,1513 0,014 3,99 3,7716 0,0856 0,1327 0,309 1,751 6,074 1,156 2020 1,1038 0,9408 0,149 0,014 3,9269 3,7098 0,0843 0,1327 0,283 1,605 5,174 0,984 2021 0,9731 0,8132 0,1459 0,014 3,3834 3,1679 0,0827 0,1327 0,263 1,488 4,396 0,836 2022 0,9292 0,7703 0,1449 0,014 3,2025 2,9875 0,0822 0,1327 0,231 1,309 3,858 0,734 2023 0,9157 0,7589 0,1428 0,014 3,159 2,9451 0,081 0,1327 0,194 1,097 2,954 0,562 nmVOC fra kaldventilering 1000 tonn CH4 fra kaldventilering 1000 tonn b) GFA CO2 NOX nmVOC & CH4 CO2 total Brenngass Fakkel *Diesel NOx total Brenngass Fakkel *Diesel millioner tonn millioner tonn millioner tonn millioner tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 2015 0,5231 0,4941 0,0252 0,0038 1,7806 1,7310 0,0157 0,0338 0,1523 0,8630 4,8087 0,9149 2016 0,5352 0,5062 0,0252 0,0038 1,8892 1,8396 0,0157 0,0338 0,1664 0,9429 4,5991 0,8750 2017 0,5722 0,5432 0,0252 0,0038 2,0868 2,0373 0,0157 0,0338 0,1793 1,0161 4,1889 0,7970 2018 0,5788 0,5498 0,0252 0,0038 2,1091 2,0595 0,0157 0,0338 0,1944 1,1018 4,9243 0,9369 2019 0,5734 0,5444 0,0252 0,0038 2,0863 2,0367 0,0157 0,0338 0,2174 1,2321 4,9342 0,9388 2020 0,5642 0,5352 0,0252 0,0038 2,0529 2,0033 0,0157 0,0338 0,1882 1,0667 4,1869 0,7966 2021 0,5614 0,5324 0,0252 0,0038 2,0359 1,9863 0,0157 0,0338 0,1705 0,9662 3,7411 0,7118 2022 0,5325 0,5035 0,0252 0,0038 1,9147 1,8651 0,0157 0,0338 0,1512 0,8568 3,3256 0,6327 2023 0,5286 0,4996 0,0252 0,0038 1,9038 1,8542 0,0157 0,0338 0,1236 0,7005 2,5016 0,4760 c) 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 d) 1000 tonn CH4 fra lasting 1000 tonn GFB CO2 2015 nmVOC fra lasting NOX nmVOC & CH4 CO2 total Fakkel Diesel NOx total Fakkel Diesel nmVOC diffuse kilder CH4 diffuse kilder millioner tonn millioner tonn millioner tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonnes 1000 tonnes 0,0392 0,0383 0,0009 0,0402 0,0236 0,0166 0,0392 0,0383 0,0009 0,0402 0,0236 0,0166 0,0392 0,0383 0,0009 0,0402 0,0236 0,0166 0,0392 0,0383 0,0009 0,0402 0,0236 0,0166 0,0392 0,0383 0,0009 0,0402 0,0236 0,0166 0,0392 0,0383 0,0009 0,0402 0,0236 0,0166 0,0392 0,0383 0,0009 0,0402 0,0236 0,0166 0,0392 0,0383 0,0009 0,0402 0,0236 0,0166 0,0392 0,0383 0,0009 0,0402 0,0236 0,0166 GFC CO2 Gradering: Åpen NOX Status: Final nmVOC & CH4 Utløpsdato: Side 39 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 e) Rev. nr. CO2 total Brenngass Fakkel *Diesel NOx total Brenngass Fakkel *Diesel nmVOC fra kaldventilering CH4 fra kaldventilering nmVOC fra lasting CH4 fra lasting millioner tonn millioner tonn millioner tonn millioner tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 0,5040 0,4075 0,0871 0,0093 1,8429 1,7147 0,0459 0,0823 0,1134 0,6424 2,1380 0,4068 0,5247 0,4276 0,0878 0,0093 1,9279 1,7993 0,0462 0,0823 0,1125 0,6372 1,9851 0,3777 0,5230 0,4216 0,0921 0,0093 1,9048 1,7740 0,0485 0,0823 0,1184 0,6707 1,7431 0,3316 0,5022 0,4035 0,0893 0,0093 1,8271 1,6977 0,0471 0,0823 0,1100 0,6232 1,3847 0,2634 0,5095 0,4123 0,0878 0,0093 1,8635 1,7349 0,0463 0,0823 0,0916 0,5190 1,1400 0,2169 0,5004 0,4056 0,0855 0,0093 1,8338 1,7065 0,0450 0,0823 0,0949 0,5379 0,9870 0,1878 0,3725 0,2808 0,0824 0,0093 1,3073 1,1816 0,0434 0,0823 0,0922 0,5222 0,6548 0,1246 0,3575 0,2668 0,0814 0,0093 1,2476 1,1224 0,0429 0,0823 0,0797 0,4517 0,5320 0,1012 0,3479 0,2593 0,0793 0,0093 1,2150 1,0909 0,0417 0,0823 0,0700 0,3968 0,4521 0,0860 Gullfaks Sør / mobile rigger CO2 2015 2016 2017 2018 2019 NOX nmVOC & CH4 CO2 total Brennerbom olje Brennerbom gass Diesel NOx total Brennerbom olje Brennerbom gass Diesel nmVOC diffuse kilder CH4 diffuse kilder Millioner tonn millioner tonn Millioner tonn millioner tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 0,106 0,0245 0,0316 0,050 1,309 0,029 0,162 1,118 0,035 0,003 0,110 0,0245 0,0316 0,054 1,373 0,029 0,162 1,182 0,035 0,003 0,107 0,0245 0,0316 0,051 1,308 0,029 0,162 1,117 0,035 0,003 0,108 0,0245 0,0316 0,052 1,338 0,029 0,162 1,147 0,035 0,003 0,110 0,0245 0,0316 0,054 1,367 0,029 0,162 1,176 0,035 0,003 Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 40 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft 7 Rev. nr. Energiproduksjon/energieffektivitet Energianlegget på GFA skal kunne produsere både kraft og varme til GFA og GFB. Energianlegget på GFC skal produsere både kraft og varme til egen installasjon. Det er kraftkabel mellom GFA og GFC som benyttes for å optimalisere kraftforbruk. De mest energikrevende operasjonene på feltet er: Gass re-kompresjon til eksport Vanninjeksjon for å opprettholde produksjon Gassinjeksjon Gullfaksplattformene har mye utstyr som forbruker eller genererer energi. Det er estimert å være ca 3000 utstyrsenheter, fordelt på pumper, kompressorer, turbiner, dieselmotorer, el-motorer etc, på feltet. På kraftgenereringssiden er det totalt 12 gassturbiner, 7 på GFA og 5 på GFC (for detaljer se tabell 5.1). 5 turbiner benyttes som kompressordrivere, mens 7 benyttes som generatordrivere. 7-9 av disse er normalt i drift, hvorav 6-8 går på tilnærmet full last. Turbinene er hovedforbrukere av brenngass. I tillegg til dette, avbrennes gass via fakkelsystemet, samt at det er et mindre forbruk av diesel til nødgeneratorer, brannpumper og til kran på GFB, (for detaljer se tabell 5.1). Gullfaks oppdaterer årlig og gjennomgår jevnlig ‘’Handlingsplan for energioptimalisering for Gullfaksfeltet’’. En rekke tiltak er gjennomført eller er til vurdering, og er delt inn i følgende tre hovedkategorier: Prosessoptimalisering Turbinoptimalisering/ kraftproduksjon Fakkelreduksjon Basert på analyser av prosessbehov og muligheter for ytterligere reduksjon av energi er det utarbeidet en liste over tiltak som bør vurderes eller iverksettes. De fleste av disse krever nærmere bearbeiding før de kan fremmes for gjennomføring. Det må forventes at noen av disse henlegges på grunn av økonomiske eller tekniske årsaker. Det må også forventes at nye aktiviteter kommer til basert på de studier og vurderinger som gjøres underveis. Enkelte av tiltakene utelukker noen av de andre. Tiltak som er besluttet gjennomført: Optimalisering, matepumper vanninjeksjon; Etter ombygging av sjøvannsystemet er det ikke lengre behov for matepumpene da det er nok trykk i systemet. Under uttesting. Innføre TIKS systemet slik at man kan monitorere virkningsgrad på turbinene slik at vannvask utføres ved behov. Tilstandsovervåkning av turbin og kompressor virkningsgrad. Under utførelse. Gjøre faklingsstrategien med tilhørende styrende dokumentasjon bedre kjent i organisasjonen. Tiltaket er gjennomført, og vil gjentas ved behov. Rebundle kompressortog med Power Density Technology (T33) som følge av GRD utbygging. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 41 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft 7.1 Rev. nr. Varmegjenvinning På GFA og GFC er det installert varmegjenvinningsenheter, WHRU-waste heat recovery. Hensikten med varmevæskesystemet er å gjenvinne eksosvarme og fordele denne til diverse brukere. Varmevæsken sirkuleres gjennom tre gjenvinningsenheter av tre sirkulasjonspumper. Her blir varmevæsken oppvarmet av eksosen fra gassturbinene som driver hovedgeneratorene. Dersom denne varmen ikke er tilstrekkelig, settes en tilleggsvarmer i drift. WHRU systemet på GFA er skissert i figur 7.1 nedenfor: Fig 7.1 Skisse over WHRU systemet på GFA: . 8 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som boreavfall (brukt borevæske/borekaks, oljeholdig boreslam, tankvask) er håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktøren sørger for optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (brukt borevæske/borekaks, oljeholdig boreslam, tankvask). Avfallskontraktør for boreavfall levert på CCB basen er per nå Franzefoss Gjenvinning AS. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 42 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning Den sist oppdaterte miljørisikoanalyse (MRA) for Gullfaks er fra 2013. Basert på denne ble også beredskapsanalysen for Gullfaksfeltet oppdatert i 2013/januar 2014. Vi viser i den forbindelse til vår søknad om endring i krav til beredskap mot akutt forurensing (Vår referanse AU-DPN OW GF-00173) datert 22.1.2014. Gullfaks sin miljørisikoanalyse inkluderer drift av Tordisfeltet, men inkluderer ikke boring fra Tordisfeltet. Dette har medført et behov for et eget notat som beskriver boring på Tordis, som blir et tillegg til Gullfaks sin miljørisikoanalyse. Det blir ikke endringer i Gullfaks sin beredskapsanalyse, som Miljødirektoratet fikk tilsendt som vedlegg til søknaden om endring av krav til beredskap mot akutt forurensing datert 22.1.2014. Som følge av den nye miljørisikoanalysen er det utarbeidet en egen beredskapsanalyse for Tordis som dekker både boring og drift på Tordis. Beredskapsanalysen for Tordis er vedlagt. Konklusjonen fra Tordis sin beredskapsanalyse er: Barriere 1 og 2 3 I oppdaterte analyser er det beregnet behov for 17 NOFO-systemer, med en dimensjonerende kapasitet på 6800 m /d per system, i barriere 1 og 2 for feltet med tilhørende responstid med første system innen 5 timer og siste system innen 50 timer. Barriere 3 og 4 For beredskapen i kyst og strandsonen viser analysene behov for en kapasitet tilsvarende 6 Kystsystemer (type A eller B) og 6 Fjordsystemer (type A eller B) i barriere 3 og 4 for de planlagte aktivitetene. Barriere 5 For strandsaneringer viser analysen behov for kapasitet tilsvarende 11 strandrenselag innen 15 døgn. Konklusjonen i Gullfaks sin beredskapsanalyse er uendret og i hht. informasjonen i søknaden datert 22.1.2014: Barriere 1 og 2 3 I oppdaterte analyser er det beregnet behov for 12 NOFO-systemer, med en dimensjonerende kapasitet på 6100 m /d per system, i barriere 1 og 2 for feltet med tilhørende responstid med første system innen 3 timer og siste system innen 26 timer. Barriere 3 og 4 For beredskapen i kyst og strandsonen viser analysene behov for en kapasitet tilsvarende 8 Kystsystemer (type A eller B) og 8 Fjordsystemer (type A eller B) i barriere 3 og 4 for de planlagte aktivitetene. Barriere 5 For strandsaneringer viser analysen behov for kapasitet tilsvarende 13 strandrenselag innen 15 døgn. Det økte beredskapsbehovet på Tordis i forhold til Gullfaksfeltet skyldes en noe høyere dimensjonerende utblåsningsrate fra Tordis enn på Gullfaks. I Tordis' beredskapsanalyse er det brukt Tordis olje, som har andre Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 43 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. forvitringsegenskaper enn Gullfaks C blend som er brukt i Gullfaks sin beredskapsanalyse. Blant annet har Tordis olje noe høyere vannopptak, slik at det blir dannet større mengde emulsjon ved et utslipp av Tordis olje enn ved et utslipp av Gullfaks C blend. Statoil Gullfaks foreslår at tillatelsen for Gullfaksfeltet oppdateres tilsvarende tillatelsen for Osebergfeltet, med en splitt i beredskapskravet i kapittel 9.5 og underkapitler mellom Gullfaks og Tordisfeltet. Basert på denne oppsummeringen ber vi om at endrede krav til beredskapsplan i tråd med behovet som er analysert for Gullfaks- og Tordisfeltet tas inn i rammetillatelsen for Gullfaksfeltet. Overvåking av akutt forurensing Vedrørende krav til overvåking av akutt forurensing henviser vi til Troll C sin søknad (Søknad om endrede krav til fjernmåling på Troll C) sendt Miljødirektoratet den 20.01.2014 (vår referanse AU-DPN OE TRO-00227). Utfallet av søknaden fra Troll C vil være grunnlag for ønskete endringer i krav til overvåking av akutt forurensing på Gullfaksfeltet da statoil har besluttet at interne krav til fjernmåling skal være gjeldende for alle Statoil sine aktiviteter på norsk kontinentalsokkel. Statoil Gullfaks avventer derfor utfallet av nevnte søknad fra Troll C før det søkes endringer i krav til fjernmåling på Gullfaksfeltet. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 44 av 49 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Vedlegg 1 Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier GFA Forbruk Handelsnavn Fargekategori (miljø) Svart [kg] Gul [kg] 3646,40 34,83 416,90 152,90 Gul Y1 [kg] Grønn [kg] Svart [kg] Rød [kg] 1,6 Gul [kg] 0,01 30,58 Grønn [kg] Svart Rødt WT-1099 Gul Foamtreat 9017 Gul 15412,1 30870,4 6164,8 SI-4575 Gul 157966,9 316408,1 157966,9 KI-5347 Gul 1540,8 769,2 1540,8 KI-3791 Gul 1724,3 1724,3 1724,3 1724,3 IC-Clean 1 Gul 1241,5 6018,5 1241,5 6018,5 IC-Clean 2 Gul 5734,2 1149,6 5734,2 1102,2 HR-2709 Gul 1250000,0 1250000,0 1250000,0 Gul 407649,0 5148,0 0,91 Gul Y2 [kg] DF-550 10430,20 83,38 Gul Y1 [kg] Shell Morlina S2 BL 5 TEG 4317,60 Rød [kg] Utslipp Gul Y2 [kg] 2086,04 66352,0 1029,6 13270,4 12348,2 316408,1 769,2 1250000,0 346501,7 Sitronsyre Spylervæske ferdigblandet offshore Grønn 1100,0 Methanol Grønn 2750000,0 1303500,0 NC-5009 Grønn 1562000,0 495000,0 OR-11 Grønn Gul RX-9034A Gul MEG 100% Grønn 1,6 118800,0 0,1 1,6 18200,2 315,2 4918,3 5,4 23760,0 0,1 2750000,0 EB-8063 Gul 58982,0 MB-5111 Gul 55,0 VK-Kaldavfetting Gul 1287,0 Gradering: Åpen 315,2 1100,0 Status: Final Utløpsdato: 15939,0 2079,0 27721,5 5313,0 Side 45 av 49 5,4 2750000,0 1287,0 7491,3 977,1 5313,0 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft RX-9022 Gul Citraks combi Gul R-MC G21 C/6 Odin kons. 1,3 22,0 Gul Gul CBS-25 PI-7192 (GRD vokshemmer) Gul Rødt Oceanic HW443ND Gul 20,7 1,3 198,0 23,6 22,0 251,4 Grønn CC-3700 Gradering: Åpen Rev. nr. 23,6 251,4 1100,0 26,5 1930,00 Utløpsdato: 26,5 116,8 70,00 1,6 Status: Final 1100,0 90,6 13,0 10,7 90,6 13,0 0,29 94,7 Side 46 av 49 20,7 198,0 116,8 0,01 1,6 10,7 94,7 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Vedlegg 2 Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier GFB Handelsnavn Fargekategori (miljø) Svart Rød [kg] [kg] Gul [kg] 208,45 Gul Y1 [kg] Gul Y2 [kg] 76,45 Grønn [kg] 5215,100 Svart [kg] Rød [kg] Gul [kg] Gul Y2 [kg] Rødt WT-1099 Gul KI-350 Gul SI-4575 Gul Microsit Polar (B&B) Gul Microsit Polar (Drift) Gul 1654,4 7145,6 1654,4 7145,6 HR-2501 Gul 480000 480000,0 480000,0 480000,0 TEG Gul Spylervæske ferdigblandet offshore Gul 4259,2 554,4 2981,4 117392,0 2481,6 0,261 35728,0 4540,8 58608,0 0,004 Grønn [kg] DF-550 2772,0 0,010 Gul Y1 [kg] 3178,6 58608,0 10718,4 117392,0 2481,6 6600,0 7145,6 10718,4 5610,0 27,3 437,3 27,3 437,3 Methanol Grønn 16500,0 16500,0 NC-5009 Grønn 825000,0 28,5 OR-11 Grønn 55000,0 48 MEG 100% Grønn 6600,0 EB-8063 Gul 54747,6 KI-302-C Gul 1,2 MB-5111 Gul 220 Sitronsyre Grønn CC-3700 Castrol Brayco Micronics SBF Gradering: Åpen 14814,8 6600,0 1932,6 36133,4 21,9 7,5 Gul 1650 Status: Final 0,0 0,0 21,9 0,0 0,0 0,0 550,0 25,5 7,5 0,0 Utløpsdato: 1275,5 1,2 550,0 Gul 9777,8 Side 47 av 49 25,5 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. Vedlegg 3 Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier GFC Forbruk Handelsnavn Fargekategori (miljø) Svart [kg] Utslipp Rød [kg] Gul Y1 [kg] Gul [kg] Grønn [kg] Gul Y2 [kg] Grønn [kg] Aeroshell fluid 12 Svart 1500,0 0,0 0,0 0,0 0,0 DF-550 Rødt 625,35 229,35 15645,30 0,010 0,004 0,26 IC-Dissolve Rødt 1258,4 178,8 5712,9 0,0 0,0 0,0 WT-1099 Gul Foamtreat 9017 Gul 8250,0 8250,0 8250,0 8250,0 SI-4575 (Prod. Kjem.) Gul 128479,7 257345,3 128479,7 257345,3 SI-4575 (Injeksjonskjem.) Gul 25695,9 51469,1 Microsit Polar Gul 2068,0 8932,0 2068,0 8932,0 IC-Clean 1 Gul 1504,8 7295,2 1504,8 7295,2 IC-Clean 2 Gul 1924,2 385,8 1924,2 385,8 HR-2510 Gul 1250000,0 1250000,0 1250000,0 TEG Gul Biotreat 4696S (Tordis) Gul 2005,8 KI-3134 (Tordis) gul 81000,0 SCW85220UC (Tordis) Gul 52640,0 Oceanic HW443ND (Visund Sør) Gul 41,3 Grønn OR-11 Grønn Gul EB-8062 (GFC og Visund Sør) Gul 0,057 91872,0 1425,6 0,0 275000,0 18374,4 0,0 1250000,0 233750,0 693,9 1925,6 81000,0 81000,0 22560,0 275,0 666,1 81000,0 52640,0 22560,0 2433,8 24,1 85,9 24,1 85,9 4500000,0 Gul RX-9034A Gradering: Åpen 7128,0 Gul NC-5009 75,0 5,925 Gul Y1 [kg] Gul [kg] 17540,25 Grønn 7,016 Rød [kg] Svart MEG 90% (GFC og Tordis) Spylervæske ferdigblandet offshore 141,51 Svart [kg] Shell Morlina S2 BL 5 CC-109 14813,50 Gul Y2 [kg] 2,2 437,8 4500000,0 2,2 437,8 1595000,0 28,5 192500,0 1,3 75834,0 Status: Final Utløpsdato: 20493,0 2673,0 Side 48 av 49 108,7 1,3 35642,0 9631,7 1256,3 108,7 Informasjon ved full revisjon av tillatelse til Dok. nr. virksomhet etter forurensingsloven for boring og AU-DPN OW GF-00291 produksjon på Gullfaks Trer i kraft Rev. nr. PI-7192 (Visund Sør) Rødt 2605,5 94,2 SI-4134 (Visund sør) Gul KI-302-C Gul 14,6 MB-5111 Gul 165,0 VK-Kaldavfetting Gul 1394,3 16459,0 Sitronsyre Grønn Riggvask Gul Citraks combi Gul R-MC G21 C/6 Gul 565,6 KIRASOL©-345 Gul 3300,0 0,4 0,01 74065,4 16459,0 2735,4 14,6 2735,4 5755,8 1394,3 5755,8 2200,0 396,0 74065,4 2200,0 2904,0 27,5 396,0 247,5 2904,0 27,5 6033,7 565,6 247,5 6033,7 3300,0 Vedlegg 4 Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier Gullfaks Sør Forbruk Handelsnavn Castrol Transaqua HT2-N* Fargekategori (miljø) Gul Svart [kg] Rød [kg] Gul [kg] 340 Gul Y1 [kg] 3520 Utslipp Gul Y2 [kg] Grønn [kg] 62738 *Doseres fra Gullfaks A og C til bruk i ventilstyring på havbunnsrammene på Gullfaks Sør Vedlegg 5: Beredskapsanalyse for Tordis Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 49 av 49 Svart [kg] Rød [kg] Gul [kg] 340 Gul Y1 [kg] 3520 Gul Y2 [kg] Grønn [kg] 62738
© Copyright 2024