Strategisk plan - status og utfordringer
STRATEGISK PLAN Status og utfordringer Helse- og sosialetaten Mai 2015 INNHOLD Bakgrunn Demografi Levekår Samhandlingsreformen Innovasjon i omsorg Tjenesteområder 6.1 Psykisk helse 6.2 Rus 6.3 Barn og unge 6.4 Mennesker med utviklingshemming 6.5 Boliger 6.6 Flyktninger og innvandrere 6.7 Medisinsk krevende pasienter 6.7 Personer med demens 6.8 Hjemmebaserte tjenester 6.9 Institusjonstjenester 7. Omsorgsytere 8. Kvalitet, kunnskap og rutiner 1. 2. 3. 4. 5. 6. 2 1. BAKGRUNN Arbeidet med strategisk plan er en kontinuerlig prosess. Denne delen av planen omfatter status og utfordringer slik etaten fremstår pr. mai 2015. Den legges som et vedlegg til handlingsplanen. Handlingsplanen beskriver mål og anbefalte tiltak og legges hvert år frem for Helse- og sosialutvalget. Strategisk plan for helse og sosial er en sektorplan som er et grunnlag for arbeidet med rullering av kommuneplanen. Samhandlingsreformen har trådt i kraft og i årets beskrivelse omtales dette som et hovedpunkt. Etaten har bevisstgjort seg behovet for innovasjon i omsorgstjenesten for å møte fremtidens behov. Dette omtales derfor i et eget punkt, som blant annet omfatter frivillig arbeid. Punktene om tjenesteområder og tjenesteytere følger samme mal som tidligere, men teksten og tallene er gjennomgått og justert. Beskrivelsen av status og utfordringer er delt inn i følgende grupperinger: 2. Demografi Levekår Samhandlingsreformen Innovasjon i omsorg Tjenesteområder Omsorgsytere Kvalitet, kunnskap og rutiner DEMOGRAFI Sandefjord kommune er med sine drøyt 45.000 innbyggere den største kommunen i Vestfold. Statistisk Sentralbyrås prognoser for Sandefjord kommune legger til grunn en økning i Sandefjord befolkning på 14 % fram til 2030. I følge prognosen sees store endringer spesielt ift. utvikling innenfor de aldersgruppene som er vist i tabellen under. 3 Aldersgrupper med relativt store endringer i antall innbyggere 7 000 6 000 5 000 4 000 67-79 år 3 000 80 år og eldre 2 000 1 000 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 0 Figuren viser aldersgruppene 67-79 år og 80 år og eldre for perioden 2015 til 2030. Tallene viser at vi får en kraftig vekst i 67-79 år fra 2015 og frem til 2025 før den flater noe ut. Gruppen 80 år og eldre øker jevnt fram til 2023. Deretter øker den kraftig. Økningen i gruppen 67-79 år utgjør 30 % og gruppen over 80 år utgjør 61 %. En annen gruppe, som ikke er vist i figuren, er gruppen over 90 år. Denne gruppen øker relativt mye allerede nå og fram mot 2030 er økningen på 32 %. Veksten i antall eldre er en av de største utfordringene vi har innen helse- og omsorgstjenesten. Beregninger gjort av Statens helsetilsyn viser at vi, samtidig med den sterke veksten i antall eldre, vil få en reduksjon i antall sykdommer man dør av og en økning i antall sykdommer man lever med. Dette vil føre til at flere eldre vil ha et økt antall år med sykdom og funksjonssvikt, og en sterk økning i behovet for helsehjelp. Samtidig vil flere av fremtidige eldre ha mange ressurser å bygge på. LEVEKÅR 3. Den økende kunnskapen vi har om sosiale ulikheter viser at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. Helsetilstanden i befolkingen blir gradvis bedre i takt med økning i inntektsnivå og utdanningslengde. Det er de som er mest privilegert økonomisk som også har best helse. Personer med lav sosioøkonomisk status har lavere levealder og en langt høyere risiko for sykdom og uføretrygd. Folkehelseinstituttet har utarbeidet folkehelseprofiler for hver enkelt kommune. Sandefjord utpeker seg negativt i forhold til landsgjennomsnittet på følgende områder: Andelen med videregående skole eller høyere utdanninger lavere Andelen barn som bor i husstander med lav inntekt er høyere Andelen arbeidsledige er høyere. Prosentandelen uføretrygdede under 45 år er høyere. Andelen barn av enslige forsørgere er høyere Høyere frafall i videregående skole 4 Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Enkelte sykdommer er mer utbredt, (bl.a. lungekreft) Sandefjord kommune har høyere sosialhjelpsutgifter enn sammenlignbare kommuner. Tall for 2014 viser at utgiftene i Sandefjord lå 10 mill. kr høyere enn for sammenlignbare kommuner. Drøyt 1 400 personer mottar i løpet av et år sosialhjelp i Sandefjord. Forskning viser at det blant unge mottagere av økonomisk sosialhjelp finnes flere tidligere barnevernbarn. Unge mottakere av sosialhjelp er en sårbar gruppe som har et dårlig utgangspunkt for å bli integrert i arbeidslivet. Hensynet til barn og unge må vektlegges spesielt og faren for at fattigdom går i arv bør reduseres. 27 % av elevene ved videregående skole i Sandefjord fullfører ikke skolegangen. Tidlig intervenering er viktig og at flere aktører samarbeider om å løse utfordringene. Vestfoldkommunene har vedtatt et eget handlingsprogram for perioden 2008 – 2018 ”Gode oppvekstvilkår for barn og unge”. Sandefjord har tilsluttet seg denne planen. Et viktig mål med NAV - reformen er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. NAV’s arbeid og resultater har stor betydning for levekår. NAV satser på oppfølging og iverksetting av tiltak fremfor passiv utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Eksempler på sentrale virkemidler er kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsordningen for flyktninger. NAV Sandefjord har også egen satsing på ungdom gjennom det etablerte ungdomsteamet og Sandefjord kommune har etablert arbeidstreningsplasser slik at det kan settes vilkår for utbetaling av økonomisk sosialhjelp for arbeidsfør ungdom. Dersom levekårene skal bedres i Sandefjord er det sentralt at kommunen lykkes i integreringsarbeidet. Med samhandlingsreformen er kommunene gitt større ansvar for innbyggernes helse. Som eksempel kan nevnes frisklivssentralen som har tiltak rettet mot personer som kan være i risikosonen for livsfasesykdommer. 4. SAMHANDLINGSREFORMEN Med samhandlingsreformen har kommunene fått et utvidet ansvar for innbyggernes helsetjenester. Oppgaver, funksjoner og tjenester blir gradvis overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunal helsetjeneste. Målet med reformen er å sikre en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet. Kommunen har fått det økonomiske ansvaret for pasientene fra den dagen behandlende lege på sykehuset definerer pasienten som utskrivningsklar. Dette utfordrer kommunen med hensyn til kapasitet på institusjonsplasser, rehabilitering og hjemmetjeneste. Sandefjord kommune skal bygge et lokalmedisinsk senter som skal stå ferdig på sykehustomta høsten 2016. Det vil inneholde legevakt, døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, korttidsplasser, lindrende enhet og rehabiliteringssenter med treningsfasiliteter i tillegg til utviklingssenteret, læring- og mestringssenteret og frisklivssentralen. Det skal planlegges med den ambisjonen at det lokalmedisinske senteret skal bli et 5 ”kraftsenter” for den kommunale helsetjenesten, frivillige organisasjoner, private helseaktører og for innbyggere med helseproblemer. Planleggingen av det lokalmedisinske senteret vil bli den viktigste satsningen for å hindre innleggelser i sykehus. I følge den nye helse og omsorgsloven har kommunen plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra 2016. Kommunen har en avtale med sykehuset om å utvikle dette tilbudet og mottar drøyt 10 mill. kroner i opptrappingsmidler fram til 2016. Medisinskfaglig kompetanse blir en kritisk faktor for øyeblikkelig hjelp. Derfor vurderer nå Larvik og Sandefjord kommuner om det kan være hensiktsmessig å samarbeide om dette. Medisinsk rehabilitering vil etter planen være en av de viktigste aktivitetene i det nye lokalmedisinske senteret. Hovedmålet med rehabilitering er at innbyggere med nye funksjonsbegrensninger opplever aktiv deltagelse i egen rehabilitering og kan mestre hverdagen, leve et mest mulig selvstendig liv og etter hvert bo hjemme så lenge som mulig. Innholdet i virksomheten må tilpasses individuelle behov. Både pårørende, brukeren selv og helsearbeideren får andre roller. Et samarbeid og kompetanseløp bør startes for å sikre motivert og kompetent personal til virksomheten. 5. INNOVASJON I OMSORG Tallet på eldre over 80 år fordobles de neste 30 år. Blant de eldste eldre blir det flere med demens. Forekomst av fallulykker med behov for langvarig rehabilitering og fare for varig skade eller død vil øke. Antall yngre brukere med nedsatt funksjonsevne vokser. Utviklingen med flere eldre og flere med kronisk sykdom gjør at flere vil trenge helseog omsorgstjenester. Samtidig vokser den arbeidsføre delen av befolkningen (20-66 år) mindre enn de tjenesteavhengige gruppene og andel uføre er høy. Det betyr at gruppen som skal yte tjenester relativt sett blir mindre, mens gruppen som er avhengig av tjenester blir større. Innovasjon er et begrep for forandring og nyskapning. Hagenutvalget la i 2011 fram en rapport «Innovasjon i omsorg». I 2013 kom stortingsmelding nr. 29. ”Morgendagens omsorg”. På bakgrunn av framtidige utfordringer peker begge rapportene på behovet for innovasjon i utforming av pleie og omsorgstilbud. Kjernen er mobilisering av nødvendig kapasitet og det dreier seg om å utnytte de sosiale og menneskelige ressursene i befolkning og samfunn som helhet. Den største uutnyttede ressursen i helse- og sosialtjenestene er ikke helsepersonell, men brukerne selv og deres nærmeste. Fremtidens eldre vil ha mer utdanning, være mer ressurssterke og ha bedre helse. Det er viktig å utvikle strategier som mobiliserer tjenestemottakernes egne ressurser, slik at de i størst mulig grad tar ansvar for egen helse og livssituasjon. Nye arbeidsmetoder og faglige tilnærminger bør legge større vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og brukerinvolvering. 6 I fremtiden kan omsorgstjenestens oppgaver delvis løses ved hjelp av ny teknologi. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Velferdsteknologi kan imidlertid gi mennesker nye muligheter til selvstendighet og trygghet og til å klare seg på egenhånd i dagliglivet. Bystyret vedtok 23. april 2015 en velferdsteknologiplan for Sandefjord kommune. Planen viser retning for satsningen og peker på hvilke områder det skal arbeides videre med. Pårørende står for en vesentlig del av omsorgen som ytes til hjelpetrengende. Undersøkelser viser at mange har et ønske om å stille opp for sine nærmeste, dersom det legges til rette for det. Pårørende er en ressurs som må ivaretas gjennom en ny pårørendepolitikk, med synliggjøring, fleksibilitet, veiledning, avlastning og verdsetting som de viktigste kjennetegnene. Sandefjord kommune har fått utviklingsmidler fra helse- og omsorgsdirektoratet til et 3-årig prosjekt for å styrke pårørenderollen. Det er etablert et pårørendesenter som er tilknyttet læring- og mestringssenteret på Hvidtgården. I Sandefjord er det mange organisasjoner og enkeltpersoner som gjør en stor innsats som frivillige. Det er etablert mange og ulike aktiviteter ved kommunens institusjoner og bo- og service sentra. Lærings- og mestringssenteret bidrar til at personer som lever med langvarig endret helsesituasjon, kan oppnå en bedre hverdag med økt selvstendighet. Brukerdeltagelse, likemannsarbeid, treningstilbud, læringstilbud og veiledning er noen av tilnærmingsmåtene for dette arbeidet. Sandefjord kommune bør også fremover i samarbeid med frivillige, tilby tilrettelagte aktiviteter og arbeidstiltak for ulike grupper. Samarbeidet bør være tuftet på verdsetting og synliggjøring av innsatsen. ”Tid som gave” er et nytt prosjekt i regi av Utviklingssenteret som utmeisler en ny rolle som frivillig for mennesker i livets siste fase. 6. TJENESTEOMRÅDER 6.1. Psykisk helse Kommunens temaplan for psykisk helse 2012-2015 beskrev utfordringene på området. Undersøkelser viser at 20-30 prosent av alle voksne i befolkningen har hatt en psykisk lidelse det siste året. Forekomsten er høyere blant kvinner og det er en fordobling av forekomst i innvandrergruppen sammenlignet med øvrig befolkning. Mellom 15 og 20 prosent av alle barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker deres funksjonsnivå og 8 prosent har plager av en slik alvorlighetsgrad at de er behandlingstrengende. Disse tallene er overførbare til Sandefjord kommune. Folkehelseprofilen viser at man sammenlignet med landet for øvrig har utfordringer i forhold til færre med videregående eller høyere utdanning, flere som bor alene, høyere andel husholdninger med lav inntekt, høyere andel uføretrygdede under 45 år og høyere andel med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. EPDS-kartlegging av angst og depresjon hos alle kvinner som har født viser en tendens til økt behov for støtte og oppfølging. Sosialmedisinsk senter tilbyr i dag tjenester til personer som har psykiske vansker og lidelser og har fagkompetanse for å kunne følge opp målgruppen både individuelt, i grupper og ved dagsenteret (Optimisten). Felles organisering med andre tilsvarende 7 tjenestetilbud gir en flerfaglig tilnærming. Tjeneste-utøverne opplever store forventninger fra en stadig voksende pasientgruppe som trenger oppfølging for tilstander med stor kompleksitet og høy alvorlighetsgrad. I ungdomsgruppen er det en klar økning i antall unge som sliter med psykiske symptomer og lidelser. Jf folkehelseprofil 2015. Kommunen må kunne gi et nødvendig og forsvarlig helsetilbud til alle som har behov. Samhandlingsreformen og tjenesteavtalen mellom SiV og kommunen om oppfølging av rus og psykiske lidelser gir økte utfordringer når det gjelder kapasitet for individuell oppfølging. Kommunen har nå fått større ansvar for pasientgruppen angst og depresjon, og etter ny veileder «Sammen om mestring», forventes det at kommunen i sin helhet tar oppfølgingsansvaret her. I tillegg har ROP- retningslinjen gitt klare føringer for samtidighet i tjenestetilbudet, og økt kommunalt ansvar for den sårbare pasientgruppen med rus og psykiske lidelser (ROP). Brukermedvirkning både i forhold til egen behandling og på systemnivå vil prioriteres i perioden. HOVEDPUNKTER – psykisk helse Status Ny kommunal plan for psykisk helse utarbeides. Flere søker tjenester grunnet større åpenhet rundt psykiske vansker. Gruppen unge med lettere psykiske lidelser øker mest. Flere mennesker har sammensatt problematikk med stor kompleksitet og høy alvorlighetsgrad, og økt fokus på ROP- pasienter gjør at denne gruppen i større grad etterspør tjenester. Ansvar for kartlegging og samtidighet i tjenestene ligger til kommunen. Mye bra brukermedvirkning på tjenestenivå, men ikke så mye på systemnivå. Kommunepsykolog vil øke kompetansen på psykisk helse i kommunen. Utfordringer Økt fokus på barn som pårørende. Opprette lavterskeltilbud innenfor psykisk helse for barn og unge. Spesialisthelsetjenestens tilbud reduseres og kommunen må ta i mot flere med alvorlige lidelser, og har nå hovedansvar for målgruppen angst og depresjon. Kapasitet til å følge opp stadig flere mennesker med angst og depresjon. Samtidighet i psykisk lidelse og rusproblematikk(ROP). Sikre brukermedvirking også på systemnivå. 6.2 Rus Kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan for 2012-2015 peker på flere utfordringer innen dette feltet. Handlingsplanen anbefaler opptrapping av forebyggende arbeid og økt fokus på unge med rusmiddelproblemer. Sandefjord kommune skiller seg ikke ut i forhold til landsgjennomsnittet med hensyn til rusmiddelavhengige. Det er likevel grunn til å anta at problemer knyttet til rusmiddelavhengighet er voksende, spesielt i forhold til alkohol. Tilbakemeldinger fra 8 ulike instanser som jobber opp mot målgruppen tilsier at både antall og alvorlighetsgrad øker. Ved sosialmedisinsk senter er det registrert rundt 200 pasienter som er rusavhengige, men det er trolig et mye høyere tall om man kartla grundigere i andre pasientgrupper. Det er ingen økning for de unge, denne gruppen er stabil, den største økning er på lettere rusvansker/ psykisk helse, og ROP pasientene med sammensatte behov. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er stabilt på 85 brukere. Samhandlingsreformen, tjenesteavtale med spesialisthelsetjenesten, nye ROP retningslinjer (samtidighet i Rus Og Psykiske lidelser), stortingsmelding på rusfeltet ”Se meg” og veilederen «Sammen om mestring» gir føringer og forventninger til kommunens innsats. Samhandling er helt avgjørende for å lykkes i disse forventninger og dette må sikres både internt i kommunen og ut mot andre aktører. HOVEDPUNKTER – rus Status ”Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2015” revideres. Rundt 200 personer mottar individuell oppfølging ved sosialmedisinsk senter. Mange med store rusproblemer har psykiske lidelser og somatisk dårlig helse, og krever tett oppfølging og samhandling ( ROP). Samarbeidet mellom rus og psykiatri er tett og fungerer godt. Kommunen er aktiv i nettverksbygging på rus og psykiatrifeltet i Vestfold på ulike nivåer. Kompetanse på psykiatri, og på kartlegging er nødvendig ved oppfølging av rusavhengige. Utfordringer Økt fokus på barn som pårørende. Dobbeltdiagnosepasientene og ROP- retningslinjer medfører ressurskrevende tilnærming. Kommunen har ansvar for å gi nødvendig og forsvarlig oppfølging som krever helhetlig tilnærming, noe som krever økt kompetanse og kapasitet. Etablere boliger med ulik grad av omsorgsnivå tilpasset den enkelte. Sikre god samhandling med spesialisthelsetjenesten. 6.3 Barn og unge Alle barn i Norge sikres god helseoppfølging gjennom det forebyggende helsearbeid i regi av helsestasjon og skolehelsetjeneste. Tidlig innsats og målrettet oppfølging av spesielle behov gir best mulige forutsetninger for god utvikling. Endringer i familien og samlivsbrudd påvirker barns psykiske helse. Inaktivitet og dårlig kosthold medfører overvekt og nedsatt fysisk form. Antall barn i Sandefjord med helseproblematikk knyttet til levevaner er høy og andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Jf. folkehelseprofil 2015. Antall meldinger til barneverntjenesten har økt og det er mange alvorlige saker. Mange barn og unge lever under vanskelige oppvekstvilkår. Barn som lever i familier med rus og psykisk sykdom er spesielt utsatt. Barn og unge som opplever 9 omsorgssvikt er i stor grad sårbare for utvikling av somatiske, psykiske og sosiale problemer. Påmelding til grupper "to hjem" for barn som har skilte foreldre er økende og spesielt i ungdomsskole er behovet stort. For å imøtekomme barnas behov er det viktig å styrke kompetansen til de som utøver tjenesten, nettopp for å kvalitetssikre tjenesten. Helsestasjon for ungdom har utvidet tilgjengeligheten med to helsesøstre pr. åpningsdag og opplever at tjenesten blir hyppigere oppsøkt etter flytting til Legevaktens lokaler. Flere henvendelser registreres vedrørende psykisk helse, selvskading, spiseproblematikk m.m. og grupper planlegges startet opp i forhold til stress og mestring. Innenfor tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser ser en at kompleksiteten øker i forhold til at problemene er sammensatte og behovene store. Dette gjelder både barn som har vansker knyttet til adferd og barn med multifunksjonshemminger. Behandling og trening, kompenserende tiltak, veiledning og oppfølging må gis godt koordinert av et tverrfaglig team. Koordinerende enhet for barn og unge har ansvar for å tildele koordinator og utarbeide individuelle planer (IP) får de som ønsker dette. Kommunens ansvar for barn med funksjonsnedsettelser sitt helhetlige habiliteringstilbud er utfordret ved at det ikke er et eksisterende tverretatlig samarbeidsforum. Dette gir utfordringer for planlegging av tilrettelagte tilbud med nødvendig kompetanse for å gi forsvarlige tjenester. Antall barn med behov for støttekontakt og avlastning er stabilt, men problematikken er mer kompleks og omfanget av tjenestene øker og kravet til kompetanse er stort. 10 HOVEDPUNKTER – barn og unge Status nå Økende antall henvendelser om barn som trenger oppfølging Flere barn og unge med overvekt/fedme og inaktiv livsstil Økende antall meldinger om barn som lever under vanskelige oppvekstvilkår Barn i fosterhjem trenger spesiell oppfølging. Økende utfordringer knyttet til samarbeid i familien og atferdsvansker. Utfordringer Kapasitet i tjenestene til å håndtere stadig flere henvendelser og mer komplekse problemstillinger – gjelder alle tjenester til barn og unge. Lite ressurser til helsefremmende og forebyggende arbeid Koordinerende enhet for barn og unge er utfordret på tverretatlig samarbeid Behov for flere og mer differensierte hjelpetiltak som kan bedre omsorgssituasjonen for barna i hjemmet. Lav kapasitet på fosterhjem/behov for å rekruttere gode fosterhjem. Kapasitet til oppfølging og veiledning av fosterhjem. Utvikle virksomme tiltak for å håndtere atferdsproblematikk. Ressurser til forebyggende arbeid for barn med vanskelige oppvekstvilkår. Redusere frafall fra videregående skole 6.4 Mennesker med utviklingshemming Kommunen står overfor en omfattende tilvekst av personer med utviklingshemming som vil ha behov for døgnbemannede boligtjenester i perioden frem mot 2025. At tilveksten i tiden som kommer er mer omfattende enn de siste årene, skyldes i hovedsak den medisinske utviklingen som medfører at flere med alvorlig funksjonshemminger vokser opp og at det også i denne gruppen er en økt levealder enn tidligere. I tillegg medfører den generelle befolkningsøkningen at også grupper med spesielle behov øker i omfang. Det er foretatt en kartlegging som viser at det er behov for 58 nye plasser i bofellesskap og samlokaliserte boliger de neste 12 år. For tiden er det mange personer med utviklingshemming som er i en slik alder at det er naturlig å tenke seg at disse flytter i egen bolig. For mange familier er det store omsorgsoppgaver og dette gir utslag i meget omfattende avlastningsvedtak. I tillegg er det det ca. 30 personer som bor sammen med eldre foreldre hvor en plutselig endring i foreldrenes mulighet til å ivareta sine funksjonshemmede barn vil føre til at kommunen må overta dette ansvaret umiddelbart. Denne situasjonen vil kreve bygging av nye boliger. Det er også i gang utviklingsarbeid i kommunen som ser på innovative løsninger for å møte disse utfordringene. Dette er løsninger som både ser på effektivisering av tjenesteområdet og samarbeid med private aktører. 11 Økt levealder i gruppen skaper også nye utfordringer for tjenesteapparatet. For noen mennesker med utviklingshemming starter aldringsprosessen tidligere enn i befolkningen for øvrig og kan ha et raskere forløp. Noen av disse gruppene vil også ha en overhyppighet når det gjelder utvikling av demens i tidlig alder. Dette krever at også denne gruppen må kunne benytte seg av de ordinære tjenestene for eldre som gis i institusjon eller bofellesskap for demente på lik linje med befolkningen for øvrig. Ranvik arbeidssenter gir i dag arbeids-/dagtilbud til totalt 63 personer med utviklingshemming. Det er forventet en netto tilvekst av nye brukere på omlag 15 personer innen august 2018. Føykåsveien dagsenter gir dagtilbud til totalt 24 personer med utviklingshemming. Kommunen har også et dagtilbud for eldre utviklingshemmede med 6 plasser. Det vurderes å samle disse plassene på Ranvik brygge slik at både kvaliteten kan forbedres og man vil være i stand til å møte økningen av antall brukere. I tillegg har kommunen 48 VTA-plasser for mennesker med utviklingshemming ved Fønix Skolmar. HOVEDPUNKTER – mennesker med utviklingshemming Status • Sandefjord kommune har i dag 15 boliger med døgnbemanning for mennesker med utviklingshemming med til sammen 88 boenheter • 22 personer med utviklingshemming mottar ambulante miljøarbeidertjenester • Kommunen gir dagtilbud til 141 mennesker med utviklingshemming • Har et tett samarbeid med Fønix kompetanse om VTA-plasser • Har et tett samarbeid med videregående skole om avgangselever som trenger dagtilbud i tiden som kommer Utfordringer • Mangler ca. 50 boliger for utviklingshemmede i et 12-årsperspektiv (fra 2012) • Vil i de neste årene få 20 – 25 nye brukere som går ut av videregående skole og som har behov for dagtilbud • Økt levealder krever nye tjenester 6.5 Bolig Sandefjord kommune har i dag tildeling på ca. 330 kommunale utleieboliger for personer som ikke selv greier å skaffe seg bolig på det ordinære boligmarkedet. Uten bolig er det vanskelig å delta i samfunnet, i arbeidslivet og ha et normalt sosialt liv. I NOU 2011:15 ”Rom for alle” løftes bolig fram som en av velferdspilarene på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring. Bolig er et av fundamentene i velferdstjenestene og en forutsetning for å kunne fungere i samfunnet. I boligsosial handlingsplan (hs-sak 12/15) pekes det på at det er enkelte typer boliger som mangler for å kunne møte behovet i befolkningen. For eksempel er det behov for flere boliger til familier hvor et eller flere familiemedlemmer har funksjonshemming og det er behov for flere boliger til personer med ROP-lidelsen (robustboliger/småhus). Mange av boligene for vanskeligstilte er gamle og nedslitte. Kommunen ønsker å få solgt disse boligene. Dette kan være til noen av de som bor i dem slik at beboerne 12 kan starte sin egen boligkarriere samtidig som kommunen kan erverve nye og mer egnede boliger. Gjennom Husbanken finnes det gode ordninger som gjør at dette vil være økonomisk gunstig for kommunen. HOVEDPUNKTER – bolig Status • Riktig antall kommunale utleieboliger. • Prosjektet ”housing first” er igangsatt Utfordringer • For mange adresser med ansamlinger av mennesker med omfattende ROP-lidelser • Mangler egnede boliger for familier med funksjonshemmede medlemmer • Mangler egnede boliger for mennesker med ROP-lidelser, deriblant 10 – 15 robustboliger/småhus • En stor del av kommunale boliger er gamle og nedslitte 6.6 Flyktninger og innvandrere Etter anmodning fra IMDi vedtas det årlig hvor mange flyktninger Sandefjord kommune skal ta imot årlig. I 2014 ble det bosatt 40 flyktninger i Sandefjord etter avtale med IMDi. For 2015 og 2016 har bystyret vedtatt å bosette henholdsvis 86 og 72 flyktninger. Det høye tallet har sammenheng med en stor flyktningekatastrofe i verden. Det er inngått en partnerskapsavtale med IMDi og dette gir kommunen noen fordeler i integreringsarbeidet. Blant annet har Sandefjord fått prosjektmidler til viktige utviklingsoppgaver og det samarbeides godt rundt bosettingene. Handlingsplanen som nylig er utarbeidet synliggjør politiske målsettinger og prioriteringer. For å oppnå et helhetlig arbeid med integreringen i kommunen, er det utarbeidet en aktivitetsplan i samarbeid med IMDi. HOVEDPUNKTER – flyktninger og innvandrere Status • Det er inngått partnerskapsavtale med IMDi • Avtale med IMDi om mottak av 86 flyktninger i 2015 og 72 flyktninger i 2016. • Det er utarbeidet en handlingsplan for integreringsarbeidet • I samarbeid med IMDi utarbeidet aktivitetsplan for integreringsarbeidet Utfordringer • Tilstrekkelig antall boliger • Gode norskkunnskaper • Lykkes i arbeidslivet/opplæring • Integrering i samfunnet • Samarbeid med frivillige organisasjoner 13 6.7 Medisinsk krevende pasienter I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner overføres flere medisinsk krevende pasienter til kommunen. Dette er pasienter som tidligere ut fra kompetansemessige årsaker ble ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten, men som nå raskt skrives ut med forventning om at kommunen overtar det videre behandlingsansvaret. Behandlingen er omfattende og kompetansekrevende. Pasientene er i alle aldersgrupper og utfordrer store deler av etaten som ergo - og fysioterapitjeneste, fastleger, leger i institusjon, hjemmetjeneste, ulike botiltak og institusjon. Overføring av denne pasientgruppen forventes å øke i takt med den videre utvikling av samhandlingsreformen. HOVEDPUNKTER medisinskkrevende krevendepasienter pasienter HOVEDPUNKTER –– medisinsk Status Status Både hjemmeboende og institusjonsbeboere Både hjemmeboende og institusjonsbeboere Alle aldersgrupper Alle Ofte aldersgrupper ustabile og uavklarte behandlingstrengende pasienter Ofte ustabile og uavklarte pasienter sammensatte lidelserbehandlingstrengende med stor bredde i behandlingsbehov Ofte lidelser med stor bredde i behandlingsbehov Godtsammensatte og robust behandlingstilbud i kommunen Godt og medarbeidere robust behandlingstilbud i kommunen Dyktige Utfordringer Dyktige medarbeidere Rett fagkompetanse Utfordringer Antall og organisering av sykepleietjeneste i hjemmetjenesten og korttid Rett fagkompetanse Omfang og organisering av fysio- og ergoterapi, hjelpemiddelteknikere og Antall og organisering av sykepleietjeneste i hjemmetjenesten og korttid medisinsk teknisk utstyr. Omfang og organisering av fysioog ergoterapi, hjelpemiddelteknikere og Tidkrevende oppgaver som utfordrer effektivitetskravet tekniskkvalitetssikring utstyr. medisinsk Dokumentasjon, og kompetanseheving i forhold til nye Tidkrevende oppgaver som utfordrer oppgaver som overføres til tjenesteneeffektivitetskravet Dokumentasjon, kvalitetssikring kompetanseheving når nye oppgaver Krav til samhandling mange ulikeogaktører overføres til kommunen Krav til samhandling mellom mange ulike aktører 6.8 Personer med demens Statistisk sett er det i dag drøyt 700 personer med demens i Sandefjord. I årene framover vil antallet demente i Sandefjord stige. Primært som følge av et økende antall eldre og at befolkningen lever lenger. Antall demente forventes økt til nær 1100 i 2030. Demens er den lidelsen som fører til flest år med alvorlig funksjonstap og som vil gi de kommunale omsorgstjenestene den største tjeneste- og ressursutfordringen i årene fremover. I Demensplan 2015 ”Den gode dagen” fra 2007, revidert handlingsprogram for perioden 2012 – 2015 pekes det spesielt på behov for styrket innsats på følgende 3 hovedsatsningsområder: 1. Flere dagaktivitetsplasser 2. Botilbud tilpasses personer med demens. Både ved nybygg og rehabilitering av bygg 3. Økt kunnskap og kompetanse gjennom kompetanseprogrammer for ansatte samt pårørendeskoler og samtalegrupper 14 Sandefjord kommune må for å møte utfordringene, bygge ut dagsentertilbudet og tilrettelagte boliger for demente samt videreutvikle differensierte tilbud til pårørende. Kommunen vil styrke tilbudet for denne pasientgruppen ved i større grad å skreddersy tilbudet til den enkeltes behov, både i eksisterende bygg og ved utvidelse av sykehjemstilbudet. HOVEDPUNKTER - demens Status Omfatter i dag drøyt 700 personer Er den sykdommen som gir flest år med funksjonstap og regnes å gi den største tjeneste og ressursmessige utfordringen i årene fremover. Økning i antall ”yngre” personer med demens/demenslignende sykdom Ektefelle/pårørende bidrar til at mange kan bo lenge i eget hjem. Behov for heldøgnstiltak utløses ofte ved akutt endring i helsetilstand eller hjemmeforhold Etaten har erfarne medarbeidere Er utviklingskommune for demens Utfordringer Økning i antall pasienter med ressurs og kompetansekrevende hjelpebehov (1-1 bemanning) Oppfølging av Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4 samtykkekompetanse Kapasitet på dag - og aktivitets tilbud 6.9 Hjemmebaserte tjenester Utviklingen de siste tiårene viser et økende antall yngre hjemmeboende (under 67 år) som får tjenester. På landsbasis viser tallene en fordobling de siste 10 årene. Denne gruppen skiller seg ut fra de som tradisjonelt har mottatt hjemmetjenester både med mer omfattende tjenestebehov og høyere forventninger til individuell tilrettelegging. Flere i gruppen søker å få tjenestene organisert som BPA (Brukerstyrt Personlig Assistent) som følge av rettighetsfesting av ordningen fra 2015. Disse ordningene krever mye tid til administrasjon da antall turnuser og medarbeidere i små stillingsbrøker øker. Mange tjenestemottakere er medisinsk behandlingskrevende og flere har behov for avansert medisinskteknisk utstyr i eget hjem. Dette krever spesiell kompetanse i tjenesten, tettere oppfølging av pasientene og økt samarbeid mellom hjemmetjeneste og fastlegene. Hjemmetjenesten møter også økende utfordringer i forhold til å gi tjenester til personer som ikke mestrer det ”å bo”. Det som kjennetegner denne gruppen er sammensatte problemer av sosial, psykisk og helsemessig art og i tillegg ofte rusrelaterte problemer. Det er stor aktivitet knyttet til inn- og utskrivning i tjenesten. I 2014 tilkom ca. 50 nye hjemmesykepleiepasienter og 15 nye hjemmehjelpsbrukere hver måned. Flere av hjemmesykepleiepasientene er personer som trenger hjelp i kortere eller lengre perioder etter sykehusopphold. Hjemmetjenesten mottok i snitt 85 utskrivningsklare 15 pasienter fra sykehuset hver måned i 2014. Denne høye aktiviteten medfører nye tidkrevende oppgaver knyttet til samhandling, dokumentasjon og ikke minst behandlingsoppfølging. Basert på befolkningsprognoser vil antall hjemmetjenestemottakere utvikle seg slik det fremgår av figuren under. Dersom den eldre befolkningen i fremtiden holder seg friskere, vil antall tjenestemottakere kunne bli færre. Det blir derfor viktig i økende grad å initiere forebyggende og rehabiliterende tiltak i tjenesten. Fallforebygging og hjemmerehabilitering (Best Hjemme) er gode eksempler på tiltak under utprøving. Antall hjemmetjenestebrukere 2000 1800 1600 1400 1288 1306 1348 2015 2016 2018 1395 2020 1456 1539 1617 1703 1802 1200 1000 800 600 400 200 0 2022 2024 2026 2028 2030 6.10 Institusjonstjenester Etter at Kamfjordhjemmet er tatt i bruk fullt ut har Sandefjord en dekningsgrad av heldøgns pleie- og omsorgsplasser på ca.17 % i forhold til antall eldre over 80 år. Figuren under viser behovet for heldøgns pleie- og omsorgsplasser som følge av befolkningsendringer dersom kommunen skal opprettholde samme dekningsgrad i årene framover. Det gjøres oppmerksom på at en lavere dekningsgrad kan være forsvarlig dersom det skjer et gjennombrudd i demensforskningen. 16 Behov for heldøgnsplasser 700 650 583 600 548 550 482 500 437 450 400 363 377 399 2016 2018 2020 414 2022 350 300 2024 2026 2028 2030 Antall korttidsplasser bør utgjøre ca. 15 % av det samlede antall heldøgnsplasser Formålet med korttidsplasser er behandling/etterbehandling etter sykehusopphold, rehabilitering, observasjon/avklaring av videre tjenestebehov/-nivå samt avlastning. Samhandlingsreformen har endret grenseoppgang mellom kommunehelse-tjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette øker behov for forsterkede korttidsplasser. Det er vedtatt norm for legetjenester i institusjon. Denne normen bør vurderes ved eventuelt fremtidig behov for forsterkede plasser. Flere av dagens institusjonsbygg er relativt gamle og lite funksjonelle for målgruppene. Nygård har i dag 11 dobbeltrom, alle med korttidsplasser. Det foreligger en plan for omgjøring av resterende dobbeltrom til enkeltrom. 17 HOVEDPUNKTER – hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester Status Økende antall yngre som mottar hjemmebaserte tjenester og er kandidater for institusjonstjenester Økende antall som ønsker BPA eller tilsvarende individuelle ordninger Mange tjenestemottakere er medisinsk krevende, har sammensatte behov og har behov for høyt spesialisert medisinskteknisk utstyr både i eget hjem og i institusjon Vertskap for utviklingssenter for Vestfold Nygård har i dag 11 dobbeltrom, alle med korttidsplasser Det er planer for utbygging på Nygård med 48 plasser Dekningsgraden på institusjonsplasser er 17 % Utfordringer Økende behov for tjenester i hjemmet som følge av befolkningsutvikling særlig fra 2020 Økt gjennomstrømningshastighet av pasienter i hjemmesykepleie og korttidsavdelinger Økt fokus på forebyggende og rehabiliterende tiltak i eget hjem. Krevende/utagerende pasienter er vanskelig å plassere i dobbeltrom – behov for å gjøre om til enkeltrom, samt tilrettelegge for små, skjermede enheter for denne gruppen. Pasientgrupper innen rus/psykiatri med somatiske lidelser, er ofte en urolig gruppe som krever mye ressurser både i hjemmetjenesten og ved institusjonsopphold Som følge av befolkningsutviklingen, er det fra 2020 behov for flere heldøgnsplasser dersom dekningsgraden på 18 % skal opprettholdes Samhandlingsreformen krever både kostbart utstyr og økt kompetanse 7. OMSORGSYTERE Personell Det er i dag drøyt 1900 personer som er ansatt i helse- og sosialetaten i Sandefjord kommune. Mange er ansatt i deltidsstillinger og i til dels svært lave stillingsprosenter. Dette utfordrer kommunen som arbeidsgiver. Eventuelle alternative turnusordninger kombinert med økt grunnbemanning kan gi en reduksjon av ufrivillig deltid, men dette er også et ressursspørsmål. Nasjonale fremskrivninger viser en ubalanse i forholdet mellom tilgang og etterspørsel av personell, spesielt for pleiegruppene. Det er tilgangen på helsefagarbeider som viser størst avvik. Det er iverksatt mange tiltak både nasjonalt og i kommunen for å sikre rekruttering til yrket blant de yngre. Her vil muligheten for å gi tilbud om lærlingplass være kritisk viktig. I tillegg vet en av erfaring at det å satse på rekruttering og kompetanseheving av voksne gir medarbeidere som blir i tjenesten. Prognoser for sysselsettingen i Sandefjord vil være et viktig grunnlag for å si noe om endring av tilgang på arbeidskraft. En fremskriving av dagens tall viser at andel av 18 befolkningen i yrkesaktive alder og andel i faktisk arbeid vil være færre i 2025 enn det som er situasjonen i dag. 12 10 8 6 4 2 2030 2026 2022 2018 0 2014 Antall sysselsatte pr. innbygger 80 år og eldre Sysselsatte pr. innbygger 80 år og eldre Denne figuren viser antall sysselsatte sett i forhold til antall innbyggere over 80 år. Her ser vi at antall sysselsatte pr. innbygger over 80 år blir betydelig redusert fra 2025. 19 Sysselsettingsbehov Sysselsettingsbehov Sysselsettingsbehov inkl. 1 % årlig standardøkning Antall personer 3000 2500 2000 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2013 2015 1500 År Figuren over viser en prognose for økt personellbehov i helse- og sosialetaten med utgangspunkt i dagens bemanning. Fremskrivningen viser utvikling i behov for sysselsatte som følge av endringer i befolkningssammensettingen. Figuren under viser hvor mange personer det er nødvendig å rekruttere inn i helseog sosialtjenesten årlig: Turnover Rekrutteringsbehov i HS-etaten Rekrutteringsbehov totalt 300 275 250 200 175 150 125 100 75 50 25 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 0 2013 Antall personer 225 20 HOVEDPUNKTER – omsorgsytere Status Drøyt 1900 jobber i helse- og sosialetaten i dag Mange ansatte i deltidsstillinger og lave stillingsprosenter – ufrivillig deltid Utfordringer Ubalanse fremover i etterspørsel og tilbud av arbeidskraft innen helse- og sosialarbeidere Særlig helsefagarbeidere vil være etterspurt Øke stillingsstørrelse for deltidsansatte – alternative turnusordninger kombinert med økt grunnbemanning Samhandlingsreformen krever høyere kompetanse – omgjøring til flere høyskoleutdannede 8. KRAV TIL KVALITET, KUNNSKAP OG RUTINER Det foregår en fortløpende endring av kommunens ansvarsområde mot flere oppgaver og utvidet ansvar. Tjenestemottagernes rettssikkerhet styrkes gjennom nye lovendringer. Rettighetslovgivning stiller igjen krav til utvikling av gode system for dokumentasjon i tjenesten. Lov om internkontroll, retningslinjer for kvalitetssikring og egenkontroll peker i samme retning. Dette krever igjen økt kompetanse fra de som er ansvarlige for tjenestene og av tjenesteutøverne. Kommunen har kjøpt inn et helhetlig, felles, elektronisk kvalitets- og styringssystem (Kvalitetslosen). Dette er nå implementert i HS etaten. Kunnskap om omsorgstjenestene er i dag hovedsakelig erfaringsbasert og i liten grad forskningsbasert. For å imøtekomme fremtidens behov for tjenester og kvalitetskrav fra myndighetene, må kvalitetsarbeid og internkontroll prioriteres. I stortingsmeldinger og lovbestemmelser står brukermedvirkning og dokumentasjon av medvirkning sentralt. Dette peker i retning av langt mer individuelt og tilrettelagte tiltak og økt valgfrihet for den enkelte tjenestemottaker. Dette utfordrer tjenesten både hva gjelder kompetanse og fleksibilitet. Det vil også kunne få konsekvenser med tanke på effektiv ressursutnyttelse, behov for administrative ressurser til kvalitetsarbeid og en kultur for forbedring og læring. 21 HOVEDPUNKTER – kvalitet, kunnskap og rutiner Status Mange nye lover, forskrifter og retningslinjer på helse- og sosialområdet. Pasient/tjenestemottagere har fått økte rettigheter hjemlet i lov Tjenestene og helsepersonell har fått økte plikter - også hjemlet i lov Krav til forsvarlighet og kompetanse hos helsepersonell er tydeliggjort Krav til arbeidsgiver og ledere – skal legge til rette for at lovkravene kan etterleves Krav om dokumentasjon og etterprøvbarhet Kvalitetssikring er lovpålagt – mer tilsyn fra staten samt egen revisjon – sikring krever at tjenesten gis tilgang til et helhetlig system Nytt kvalitetssikringssystem ( Kvalitetslosen) er tatt i bruk. Utfordringer Følge opp rettighetslovgivning 22
© Copyright 2024