Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon og teoretisk plattform 3. Data om Lyngdal 4. Samtale 1. Samarbeidsstruktur og samarbeidskultur i Lyngdal; reiseliv og lokalsamfunnsutv. 2. Fellesgoder og kommersielle goder 3. Ledelse av reisemålet / lokalsamfunnsutviklingen 4. Utfordringer Hva skal til for å lykkes?..... Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling Reiseliv OG lokalsamfunnsutvikling! 1.Litteraturgjennomgang 2.Breddeundersøkelse 1. Lyngdal 3.Survey blant 50 interessante2. Krødsherad 3. Vinje 4.Casestudie av syv enda mer 4. Øyer interessante 5.Lyngdal! 5. Røros 6. Balestrand 7. Øystre og Vestre Slidre Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der Bosetting Gjennom å jobbe der Gjennom å besøke det Utvikling Bedrift Besøk Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som ”eksporteres” ut av regionen Sysselsetting i næringer skapt av UTVIKLING at det bor folk på stedet, inklusive arbeid i offentlig sektor Basisbedrifter Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet Besøksnæring Teori forankret i studier av flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Strukturelle forhold Næringsliv Bedriftsrettede virkemidler Bedriftsattraktivitet Andre forhold Personrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Strukturelle forhold Ameniteter Lars Ueland Kobro Identitet og stedlig kultur Grunnlaget! Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosted 0 Lyngdals profil 50 Endring fra 2002 – 2012 100 150 200 250 241 300 350 400 361 181 38 139 Bedrift 10 Besøk 2000 2011 Lyngdal har vunnet konkurransekraft i besøksnæringer og basisnæringsliv, men tapt bostedsattraktivitet i perioden Kommunens bostedsattraktivitet 4 3 2005 - 2011 Relativ nettoflytting 2 1 2008 2005 0 2011 -1 -2 -3 -4 y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0,2308 -5 -10 -5 0 5 Relativ arbeidsplassvekst 10 60 56 55 51 49 50 Det er registrert 506 nye boliger, bygget i Lyngdal fra 2000 til og med 2012. Det tilsvarer 68,4 nye boliger pr 1000 innbyggere. 40 36 34 28 30 28 26 22 20 14 10 0 Antall fullførte boliger bygget i Lyngdal per tusen innbygger 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Gjennomsnittet for norske kommuner er 49,1. 54 53 22 21 20 I Lyngdal er det 21,1 hytter pr 100 innbyggere. 19 Markant vekst. Det er 137 kommuner i landet med høyere antall hytter. (ca. 40/60) 18 17 16 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall fritidsboliger pr 100 innbyggere Attraktivitet for basisbedrifter, nasjonale trender 160 Tekn tjenester 150 Naturbaserte næringer Industri 140 130 120 110 100 90 80 70 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Basisnæringer Endring, antall arbeidsplasser Lyngdal 1000 Industri Natur Tekn tjenester 65 900 800 700 600 26 28 27 26 114 118 26 123 111 97 27 97 30 95 84 72 79 74 84 77 72 82 69 500 400 610 630 666 602 588 565 2000 2001 300 725 789 746 668 632 670 200 100 0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 Antall arbeidsplasser i basisnæringene i Lyngdal Attraktivitet for besøksnæringer – nasjonal trender 140 Aktvitet Handel Overnatting Servering 130 120 110 100 90 80 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 1000 Besøksnæringer Utvikling i sysselsetting over tid - Lyngdal Aktiviteter Handel Overnatting Servering 900 131 134 800 700 600 40 47 52 34 49 57 63 54 91 95 43 34 91 56 116 75 64 125 127 69 64 73 500 400 300 510 519 524 571 587 545 575 573 675 675 629 652 200 100 37 28 35 46 43 50 56 55 65 62 63 70 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 400 Overskudd i besøksnæringer Utvikling over tid Lyngdal Aktiviteter Handel Overnatting Servering 350 68 300 63 250 200 150 100 12 2 167 172 170 1 12 192 28 0 32 26 14 47 57 57 28 23 23 31 28 225 213 207 192 189 259 279 280 50 0 -50 -31 -41 -37 -24 -31 -25 -24 -31 -23 -27 -29 -23 -7 -22 -11 -15 -11 -100 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Reiselivets verdikjede • • • • • Transport Servering Overnatting Parkering Eiendom • • • • Organiserte aktiviteter Handel Kommersialisert kultur Arrangementer Lars Ueland Kobro • • • • • Estetikk Natur Gratiskultur Sol / snø, vær «Stedets ånd» Reiselivets aktørkjede Handel og annet næringsliv Offentlig sektor Reiselivsnæring Lars Ueland Kobro Frivillig sektor Økonomiske verdiskaping Private goder Fellesgoder Miljømessig, kulturell og sosiale verdiskaping Hvordan kan private goder forsterker de fire fellesgodene? • Økonomisk verdiskaping • Grønn verdiskaping • Kulturell verdiskaping • Sosial verdiskaping Hvordan kan fellesgoder bli en ressurser for kommersielle goder? Utvikling av fellesgoder med markedspotensial © Telemarksforsking Telemarksforsking 2013 Samtale! Spørsmål 1. Hvem er de viktigste miljøene/aktørene for utvikling av Lyngdal som reisemål? 2. Hvem er de viktigste miljøene/aktørene bak utviklingen av Lyngdal som lokalsamfunn med stabil/voksende lokalbefolkning? 3. Hva kjennetegner kontakten og kunnskapsdelingen mellom 1 og 2? 4. Hva er Lyngdals «Reason To Come» - hovedgrunnen for å reise til Lyngdal? Hva er Lyngdals «Reason to Stay» – hovedgrunnen for å bo i Lyngdal? 5. Hva er Lyngdals viktigste frie goder – frie både for lokalbefolkningen og for tilreisende? Hvem utvikler og vedlikeholder disse? 6. Hvordan ledes/koordineres utviklingen av Lyngdal i skjæringsfeltet mellom reiseliv og lokalsamfunnsutvikling? 7. Hvilke konkrete utfordringer mener dere bør løses på en ny og annerledes måte i Lyngdal i løpet av de neste 10 årene? Lars Ueland Kobro