Kommunehuset Nesttun-Antikvarisk_dok2015
ANTIKVARISK DOKUMENTASJON Nesttun kommunehus Wollert Konows plass 2 og 3 Byantikvaren Skriftserienr: 2015-2/12 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Innhold 1 Innledning ............................................................................................................................................. 2 2 Sammendrag ........................................................................................................................................ 4 3 Vernestatus - sentrale begreper........................................................................................................... 5 4 Områdets historie og områdebeskrivelse ............................................................................................ 6 5 Bygningen ............................................................................................................................................. 7 5.1 Realia ............................................................................................................................................. 8 5.2 Bygningshistorie ............................................................................................................................ 8 5.3 Bygningsbeskrivelse..................................................................................................................... 11 5.3.1 Konstruksjon ......................................................................................................................... 11 5.3.2 Fasader ................................................................................................................................. 12 5.3.3 Interiør/planløsning.............................................................................................................. 16 5.3.4 Uteområde ........................................................................................................................... 24 6 Verneverdier og anbefalinger............................................................................................................. 25 7 Kilder................................................................................................................................................... 26 1 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 1 Innledning Historisk har offentlige byggeri ofte vært påkostet og prestisjetungt, kjennetegnet ved solide og varige materialer og høy arkitektonisk kvalitet. Tidligere privateide bygninger, også disse av svært høy kvalitet, har av ulike årsaker kommet i offentlig eie. Slik har kvalitet og historie sammen ført til at Bergen kommune nå eier en rekke bygninger med høy kulturhistorisk verdi. Bergen kommune, ved Etat for bygg og eiendom, har satt i gang et omfattende arbeid for å få oversikt over vedlikeholdsbehovet og tilstanden på de kommunale bygningene, og iverksetter tiltak med sikte på å oppnå et alminnelig vedlikeholdsnivå for alle eiendommene. For de verneverdige bygningene er dette også i tråd med nasjonale målsettinger for kulturminneforvaltningen. Et godt vedlikeholdsnivå sikrer bevaringsverdier og fører samtidig til reduksjon i behovet for omfattende reparasjonstiltak. Dette betyr også at originalmaterialer og bygningsdeler i større grad kan bevares, fremfor å skiftes ut, og er derfor et godt kulturminnevern. Våren 2015 har Byantikvaren dokumentert 32 kommunale bygninger med kulturhistorisk verdi. Bygningene har ulikt formelt vern. Dette skyldes flere forhold. De dokumenterte bygningene er likevel alle definert som verneverdige bygninger av Byantikvaren og bør forvaltes som det. Bygningene er i kategoriene barnehager, kulturbygg og administrasjonsbygg. Listen dekker ikke alle de kommunalt eide bygningene i disse kategoriene. Noen bygninger og bygningskompleks er nylig istandsatt, eller er under istandsetting, og faller derfor utenfor dette kartleggingsprosjektet. I samråd med Byantikvaren, har Etat for bygg og eiendom valgt ut bygningene med verneverdi innenfor de tre kategoriene og gitt Byantikvaren i oppdrag å lage enkle kulturhistoriske rapporter for disse. Rapportene inngår i eiendomsdatabasen for kommunale bygninger og som bakgrunnsmateriale for tilstandskartlegging av disse bygningene. Den bygg- og branntekniske tilstandskartleggingen er utført av eksterne konsulenter på oppdrag, med utgangspunkt i standard for tilstandskartlegging av verneverdige og fredete bygninger, og har gått parallelt med dokumentasjonsarbeidet. Innenfor tilgjengelig kapasitet og anledning, har Byantikvaren deltatt på en rekke av tilstandskartleggingene for å kunne bistå med informasjon og konkrete kulturminnefaglige råd vedrørende anbefaling av tiltak for brannsikring og vedlikehold. Eiendommene representerer en bygningsskatt for fellesskapet og viser hele spennet mellom internasjonale ikon og mer anonyme og tidstypiske bygninger, alle uttrykk for idealer og strømninger i sin samtid. I dokumentasjonsarbeidet Byantikvaren her har gjort for et stort antall bygninger, har det ikke vært mulig med grundige analyser eller kildesøk. Bestillingen har vært enkle rapporter som kan danne et bilde av de kulturhistoriske verdiene knyttet til den enkelte 2 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 bygningen, som et «føre var» ved planlegging og gjennomføring av tiltak. De kulturhistoriske rapportene er derfor ikke uttømmende for de enkelte bygningene, men baseres på tilgjengelige digitaliserte kilder, egne arkiver, litteratur, fagkunnskap og faglige vurderinger. Det er ikke gjort fysiske arkivsøk i offentlige arkiv, og heller ikke bygningsarkeologiske undersøkelser. Det må derfor tas høyde for eventuelle feilkilder. En grundigere analyse kan være nødvendig dersom det skal gjøres mer omfattende tiltak på enkeltbygninger. Gjennom arbeidet har Byantikvaren fått god kjennskap til de enkelte bygningene. Rapportene gir noen overordnede anbefalinger og råd for hvordan de kulturhistoriske verdiene best kan ivaretas i hver enkelt bygning. Uten at konkrete tiltak er planlagt, er det likevel vanskelig å gi noe annet enn mer generelle anbefalinger basert på verneverdiene som beskrives. Vi vil derfor understreke at Byantikvaren gjerne bistår med råd når konkrete tiltak skal gjennomføres, slik at man sammen kan finne gode løsninger for både bruk, drift og vern. Vi vil i denne anledning også peke på Riksantikvarens veiledere som nyttige kilder til informasjon av mer bygningsteknisk karakter. (Se http://www.ra.no/Veiledning). Følgende 32 bygninger er inkludert i dette dokumentasjonsprosjektet: Barnehager Administrasjonsbygg Kulturbygg Kalfarveien barnehage Kommunehuset i Arna Barnas Kulturhus Nordnes bydelshus-Klosteret bhg Kommunehuset på Nesttun Danckert Krohn seniorsenter Kalmargaten barnehage Rosetårnet barnehage Sletten barnehage Indre Arna familiebarnehage Laksevåg barnehage Årstad Brannstasjon barnehage Kommunehuset i Eidsvåg Neumannsgt 1 Strømgaten 10 Hagerupsgården Gamle Brannstasjon Gamle Bergen Kretsfengsel Det gamle rådhus Magistratbygningen Bergen rådhus Manufakturhuset Gamle Tinghus Ungdommens Hus Lysverksbygget (KODE 4) Rasmus Meyers samlinger (KODE 3) Gamle Norges Bank Latinskolen Schøtstuene Siljustøl Troldhaugen Landås hovedgård 3 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 En god bruk hvor kulturminneverdiene legger premisser, er også et godt langsiktig vern av bygningene. På den annen side, vil også de kulturhistoriske verdiene i bygningene gi kvaliteter til den daglige bruken. Rapportenes oppbygning er lik og basert på våre erfaringer med tidligere kulturhistoriske rapporter. Innledningsvis har de et sammendrag av rapporten, samt definisjon av sentrale fagbegreper. Dernest følger en kort områdebeskrivelse for å sette bygningene inn i en fysisk kontekst, før selve bygningen beskrives og settes i kulturhistorisk sammenheng. Rapportene avsluttes med en vurdering av verneverdier, faglige anbefalinger og kildeangivelser, samt eventuelt kartmateriale. Hvor omfattende de enkelte delene i rapportene er, vil avhenge av kildetilfang og betydning for forståelsen av den kulturhistoriske bygningen. En del fotomateriale er tatt med i rapportene som illustrasjoner. Vi har også et mer omfattende fotomateriale som vil gjøres tilgjengelig for Etat for bygg og eiendom. Byantikvaren takker for oppdraget og ser frem til videre godt samarbeid i forvaltningen av disse bygningsskattene. 2 Sammendrag Kommunehuset på Nesttun og bygningsmiljøet rundt Wollert Konows plass er offentlige bygninger som representerer lokalstyre og kommuneadministrasjon i Fana gjennom et tidsspenn på 130 år. Det er stor tidsdybde i bygningsmassen som er bevart, og bygningene formidler sentrale samfunnshistoriske forhold slik de har utviklet seg fra 1884 og frem til i dag. Anlegget som dokumenteres her består av den gamle herredsstyrebygningen og en nyere del oppført 1962. Gamlebygningen skal være oppført ca. 1904 og ble bygget på med en ekstra etasje i 1935. Bygningen fikk da sitt nåværende utseende, som stilmessig heller mot nyklassisisme. Hvorvidt den er oppført som herredshus er usikkert, men herredsstyret har trolig holdt sine møter her helt siden byggeåret. Bygningen er forholdvis godt bevart, og har også interessant interiør, blant annet herredsstyresalen fra 1935. I 1962 var administrasjonen vokst så mye at et stort nybygg i modernistisk stil ble reist inntil det gamle. Nybygget består av en høyblokk i syv etasjer, et lavbygg og et mellombygg som koblet seg på gamledelen. 1962-delen er mye modernisert innvendig, men har likevel bevart en del originalt interiør, blant annet den helt autentiske formannskapssalen i 7. etasje. 4 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Hele anlegget har høy kulturhistorisk og historiefortellende verdi som politisk og administrativt kommunesenter i Fana, i en periode hvor offentlig forvaltning etablerte seg og fikk stadig flere oppgaver. Gamlebygningen har arkitekturhistorisk verdi som en større, offentlig trebygning i nyklassisistisk stil. 1962-delen er et karakteristisk og godt eksempel på etterkrigsmodernismen og har arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi som en monumental institusjonsbygning fra 1950/60-tallet. Bygningen hadde opprinnelig høye materialkvaliteter i fasader og innvendig, noe som til dels er bevart. Verdiene er representert i både fasader, konstruksjon og interiør. 3 Vernestatus - sentrale begreper Verneverdig: At en bygning er verneverdig betyr at den er verdt å verne/bevaringsverdig/verdt å ta vare på fordi det har kulturhistorisk, arkitektonisk eller en annen type verdi. At bygningen er verneverdig innebærer likevel ikke at den har en juridisk vernestatus. Vernet: Når en bygning er vernet, har den en formell, juridisk vernestatus og kan ikke uten videre rives eller endres. En vernet bygning kan enten være regulert til spesialområde bevaring/hensynssone i en kommunal reguleringsplan eller fredet etter kulturminneloven (se dette). Noen bruker vern/vernet bare om det reguleringsmessige vernet og ikke om fredning, men ”vernet” er egentlig en samlebetegnelse. Fredet: Ordene fredet og vernet brukes ofte om hverandre, men fredet brukes oftest om – og bør forbeholdes for - kulturminner som er fredet etter kulturminnevernets egen særlov, kulturminneloven. Ordet brukes slik i dette dokumentasjonsprosjektet. Kulturminner kan være automatisk fredet i kraft av sin alder (”fornminner” fra før 1537, stående bygninger fra før 1650 samt sunkne skip og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år). Yngre kulturminner kan vedtaksfredes av Riksantikvaren. Dette krever en høringsprosess og et vedtak. Hvis et kulturminne av nasjonal verdi er truet, kan Riksantikvaren eller fylkeskommunen gå til midlertidig fredning mens fredningssaken utarbeides. SEFRAK: SEFRAK er et nasjonalt bygningsregister. Registeret skulle inneholde alle bygninger i Norge bygd før 1900. Mange steder er bygningene også evaluert med tanke på verneverdi. Registeret ble hovedsakelig utarbeidet mellom 1970- og 1990-tallet, men det ble aldri komplett, og noen steder pågår fremdeles registreringer. Navnet SEFRAK er en forkortelse for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge, som er det organet som startet arbeidet med registreringen. 5 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 4 Områdets historie og områdebeskrivelse Området like ved Birkeland kirke vokste frem som administrativt kommunesenter i Fana fra 1880-årene. Grunnlaget for Nesttun som administrasjons-, industri- og handelssenter ble lagt allerede i 1860-årene, med den nye hovedveien over Fjøsanger til Bergen. Jernbanen kom i 1883 og åpnet nye porter inn til byen og la mye av grunnlaget for industrialiseringen, som tok til med etableringen av Nesttun ullvarefabrikk i 1888. Jernbanen gjorde det også aktuelt for velstående bergensere å bosette seg her. Det tidligere gårdstunet og jordbruksområdet på Nesttun og StoreMidtun ble gradvis et industri- og tettsted; kirke fra 1878, første butikk kom i 1879, det kom overnattingssted for tilreisende, ny skole ble reist i 1884 og banktjenester kom fra 1890. Arbeiderbebyggelse og næringsliv grodde gradvis frem. 6 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 7 5 Bygningen Anlegget består av en gammel del (Wollert Konows plass 3) som er bygget sammen med en nyere del fra 1962 (Wollert Konows plass 2). Figur 1: Skråfoto med kommunehuset på Nesttun. Bygningene som dokumenteres i rapporten er avmerket med gul sirkel (Foto: Bergen kommune/BlomWEB Viewer). 4 20 43/271 3 43/729 43/209 43/277 43/837 en veg tun Mid 4 4A 42/744 42/897 /951 1D 43/55 43/1068 43/102 4 43/108 2 42/751 1 6 43/35 Wollert Konows Plass Hardan gerveg en 43/53 3 43/450 3 1 4 42/751 10B 43/1 43/9 42/890 43/93 43/893 /118 n ttunvege A 10 7 1 10C ø 43/423 /331 42/890/*/10 43/13 5A Figur 2: Kart med bygningene som dokumenteres i rapporten avmerket i gult (Kilde: Bergen kommune 2015). 43/377 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 5.1 Realia Byggeår: Gamlebygget: 1904 (?), vesentlig endring i 1935. Nybygget: 1962 Gnr./Bnr.: 43/53 Adresse: Bygningsnr.: Plan-ID: SEFRAK-ID: Askeladden-ID: Vernestatus: Wollert Konows plass 2 og 3 13916527 KPA planID 60910000, ikrafttrådt: 24.04.2013 KDP Ny-Paradis, Hop, Nesttun, planID 15700000, ikrafttrådt: 15.01.2001 ReguleringsplanID 16370000, ikrafttrådt: 20.06.2005 - RP: Wollert Konows plass 3 er regulert til spesialområde bevaring 5.2 Bygningshistorie Da kommunen i 1884 bygget sitt nye, store skolehus på Midtun, sørget den for at en del av bygget ble innredet til «kommunehus», der både herredsstyre og kommunale utvalg hadde sine møter. Frem til 1904 holdt herredsstyret sine møter her i skolebygningen, som hadde adresse Hardangerveg 4. Denne bygningen ble bygget om til lærerboliger i 1926, da dagens Midtun skole sto ferdig i mur, og den ble revet i 1997. Wollert Konow plass 1, som står der enda, er også en del av gamle Midtun skole og ble bygget om til lærerboliger samtidig med den revne bygningen. I «jobbetiden» under første verdenskrig (1914-1918) var Fana blant de kommuner som ekspanderte mest i landet. Kommunekassen var full av penger, mye takket være skipsfarten og det at velstående skatteytere som skipsredere og -meglere hadde bosatt seg i kommunen. Den romslige kommuneøkonomien gjorde det mulig å tilgodese flere gode formål enn tidligere, noe som også førte til behov for en utvidet administrasjon. Tiden preges også av vekst i kommunesektoren og kommuneadministrasjonen. Bortsett fra lærerne, hadde ikke Fana kommune en eneste heltidsansatt før i 1912. Til nå hadde administrasjonen vært svært enkel og kommunalt arbeid gjort i «fristunder». Det meste av skrivearbeidet hadde ordføreren tatt seg av. Etter dette året skjøt imidlertid byråkratiseringen raskt fart. I 1919 var antall administrativt ansatte alt kommet opp i 50. Først ute var kommunekassererstilling og ligningsassistent, så kom det nye stillinger ved dannelsen av det 8 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 kommunale elektrisitetsverket – å bringe elektrisk strøm ut til herredet var en stor, kommunal oppgave. Deretter kom teknisk administrasjon med bygningssjef og kommuneingeniør til. Økt administrasjon ga selvsagt behov for flere kontorer. På et tidspunkt har herredsstyre/administrasjon flyttet inn i det vi kaller gamlebygningen fra ca. 1904, med dagens adresse Wollert Konows plass 3. Det er nærliggende å anta at den ikke er oppført som herredshus, da det ikke var rare kommuneadministrasjonen å snakke om før 1910tallet, men at bygningen har fått denne funksjonen etter hvert. I så tilfelle er 1910-tallet sannsynlig, med tiårets gode økonomi og utvidelse av kommuneadministrasjonen i mente. Fana Sparebank leide lokaler i herredshuset frem til 1917. Samtidig vet vi at herredsstyret holdt sine møter i skolehuset frem til 1904, omtrent samtidig som gamlebygget ble oppført, noe som likevel taler for at i alle fall deler av bygningen har vært tiltenkt kommunale oppgaver. Gamlebygget er i alle fall oppført etter 1900, kan hende 1904. Det var først en bygning i bare én etasje. Den ser ut til å ha hatt samme fotavtrykk som dagens bygning. Oppmålingstegninger fra 1935 viser en bygning i bare én etasje med høy kjeller og høyt, bratt tak med loftsetasje. Denne bygningen hadde på dette tidspunktet et nybarokt preg med stor, midtstilt ark med jugendsvai og mindre, inntrukne takarker (kobbhus) med buet takform. Foto fra 1907 viser bygningen med samme fasader som denne oppmålingen i 1935 (Thowsen og Garmannslund (2002) s. 79), men vi vet altså ikke nøyaktig når den ble bygget eller for hvilket formål. Vi kjenner heller ikke til hvem som tegnet bygningen, men det var en staselig bygning fra starten av, og den er trolig tegnet av en arkitekt. I 1935 ble denne bygningen utvidet med en ekstra etasje ved at loftsetasjen under det høye, bratte taket ble erstattet med en full etasje. Bygningens mønehøyde ble imidlertid ikke hevet, og etter påbyggingen fikk huset dermed et slakere valmtak med den midtstilte trekantarken. Dette er omtrent slik bygningen ser ut i dag. 9 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Figur 3: Hele anlegget, to år etter at nybygget kom opp i 1962. Det er gjort få inngrep gamlebygningen etter 1935 (Foto: UBB). Figur 4: UBB 1935. Bakerst til høyre ser vi herredsstyrebygningen like etter at den samme år var blitt bygget på med en etasje (Foto: Lånt fra Thowsen/Garmannslund, 2002). 10 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Kommuneadministrasjonen fikk stadig flere oppgaver og kommunen flere innbyggere, og behovet for større arealer meldte seg. Fra 1950-tallet ble planleggingen av nytt herredshus med høyhus og mellombygg påbegynt. Det var omsøkt i 1955 med hoveddimensjoneringen klar. Arkitekt var kommunearkitekt Øystein Nestaas. Flere alternativer ble tegnet ut, og 1962 sto ny del ferdig inntil den gamle. Nybygget besto av en høyblokk, et mellombygg og et lavbygg. Bygningene huset nå alle de kommunale kontorene, alt fra herredsagronom til barnelege og trygdekontor. 5.3 Bygningsbeskrivelse Anlegget i dag består av den gamle herredsstyrebygningen fra 1904 (påbygget 1935), samt høyblokken, mellombygget og lavbygget, som i 1962 ble bygget inntil den gamle delen. Den frittliggende bygningen i øst inngår også i anlegget (1944), men dokumenteres ikke i denne rapporten. Som historisk og visuell del av administrasjonssenteret omtales den likevel kort. Den er ifølge byggesaksarkivet oppført 1944 som kontorbygning for Fana Forsyningsnemnd, og før denne tid ligger det ingen bygning på tomten (se oversiktsfoto fra 1935). Everksbygningen er en to etasjes trebygning med valmet tak tekket med skifer. Opprinnelig hadde bygningen en kompakt, rektangulær form. Gesims og takutstikk har tilsvarende utforming som det gamle herredshuset, samt like utelamper. Bygningen har fått noen uheldige til- og påbygg og har antikvarisk verdi først og fremst som del av det historiske bygningsmiljøet knyttet til det administrative senteret i tidligere Fana herred. Her er det ikke bevart noe opprinnelig interiør, og bare eksteriøret har verneverdi. 5.3.1 Konstruksjon Gamlebygget Bygningen er oppført i tre på kjeller av naturstein. Rapporten er basert på visuell befaring, og konstruksjoner er ikke nærmere undersøkt. 1962-delen Veggene er i armert betong med innsatte vinduselementer, dekker er i betong. Søylekonstruksjon med lettveggselementer og utmuring med tegl eller Siporex fasadeelementer. Avluftet tretak (opplysningene er hentet fra byggesaksarkivet). 11 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 5.3.2 Fasader Gamlebygget Bygningen har en T-formet grunnplan med hovedfasaden vendt mot sørvest. Den har i dag to etasjer på grunnmurt kjeller i fallende terreng, og har valmet tak tekket med rød, glassert teglstein av nyere dato og enkelfalset, gulmalt panel. I 1935 var taket tekket med skifer. Hovedfasaden er forsiktig fremhevet rundt midtpartiet med en slak trekantgavl og fire sammenstilte vindu. Gesimsen krager kraftig ut, og hjørnelistene har enkel detaljering i nyklassisistisk stil. Vinduene er symmetrisk plassert i fasaden. På forbygningen er det storrutede empirevindu med tre ruter i høyden i andre etasje, og fire ruter i høyden i første etasje, noe mer variasjon på bakre hovedvolum. Alle disse vinduene er av nyere dato. I kjelleretasjen er det originale vinduer fra 1904-bygningen, disse har buet overdekning. Figur 5: Gamlebygningen er. oppført omkring 1904 og ble bygget på med én etasje i 1935. Etter det er det bare gjort mindre endringer i fasaden (Foto: Byantikvaren 2015). 12 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Figur 6: I dag er inngangen på baksiden av bygningen. Eikedører fra ombyggingen i 1935 (Foto: Byantikvaren 2015). Figur 7: Takutstikkene er brede med enkel detaljering (Foto: Byantikvaren 2015). Inngangsdøren er lagt til husets bakside på østsiden, hvor en granittrapp med støpejernsgelender leder opp til en eikedør med overlysfelt, døren er trolig også fra 1935. Det er også flere slike ytterdører i eik. Her er det etablert en rampe for universell tilgang. Gjennom bakre del av bygningen er det utvendig gjennomgang til anleggets bakside, som er stengt av med port. På fasaden henger eldre utelykter i jern som en også finner igjen på E-verksbygningen. Stilmessig heller bygningen mot nyklassisisme, et uttrykk den fikk etter påbyggingen i 1935. 13 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Figur 8: Støpejernsdetalj fra rekkverket ved inngangsdøren (Foto: Byantikvaren 2015). 1962-delen Den nye delen er bygget inntil gamlebygningen og består av høyblokken i syv etasjer, et mellombygg i tre etasjer som kobler nytt og gammelt sammen og et lavbygg i én etasje i forkant, utvidet i vest med kantinedel i underliggende etasje. Bygningen var omsøkt med hoveddimensjoneringene klare i 1955, og sto ferdig i 1962 i en bearbeidet form. Disponeringen av de store bygningsvolumene med høyde og lengdeformater er karakteristisk for modernismen. Høyblokken har en rektangulær grunnform med forholdsvis tette kortender og langveggene som såkalt rasterfasader, med likeverdige horisontale og vertikale linjer. Høyblokken, i likhet med mellombygget og lavbygget, har såkalt svensketak, et tilnærmet flatt tak med bratt ned- og utoverskrånende gesims. Taktypen er typisk for 1950- tallet, særlig på institusjonsbygninger. Gesimsen er tekket med rød teglstein. Brystninger under vinduene i langfasadene er utført i gul teglstein, i de mer lukkede kortendene er rasterfasadene utført med store, malte fasadefelt, også i gult. Midt på kortveggene er høyden markert ved et smalt vindusfelt i høydeformat. Alle vinduer er skiftet til aluminiumsvindu. Opprinnelig har det trolig vært vinduer i teak. 14 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Figur 9: Høyblokken, mellombygget og lavbygget ble i 1962 bygget inntil den gamle delen. (Foto: Byantikvaren 2015). Det langstrakte mellombygget i tre etasjer kobler høyblokken og gamledelen sammen. Gesimsen på svensketaket er her beslått med kobberplater. Fasadene preges av horisontale vindusbånd med gule brystninger på fremsiden. Alle vinduer er skiftet ut. Lavbygget i én etasje i forkant strekker seg fra gamledelen og rundt hjørnet på høyblokken. I fallende terreng i vest ligger en underetasje med kantine. Denne er noe bygget om og koblet sammen med et eldresenter, som ble bygget der på 1990-tallet. Gesimsen er kledd med kobberplater. Fasaden har horisontale vindusbånd med brystninger av liggende trepanel, og material- og fargevalg på denne sokkelbygningen bidrar til å gi den tyngde. Hovedinngangspartiet er svakt fremskutt og skiller seg ut ved at det er murt opp med naturstein. Her er dørene skiftet til aluminiumsdører, trolig har det vært teakdører med glass her. I denne delen er det bevart noen opprinnelige vinduer, som i dag er malt i en gråblå farge. Disse vindusåpningene har dypere sålbenker kledd med skifer. Høyblokken er fint balansert mot de lavere, langstrakte bygningsvolumene som trapper av høyden gradvis. Også sammenbyggingen med gamledelen må sies å være løst på en god måte. Anlegget med bygninger fra ulike perioder fremstår som harmonisk og godt tilpasset hverandre. 15 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 5.3.3 Interiør/planløsning Gamlebygget 1904/1935 Interiør: Herredsstyresalen i 2. etasje er svært godt bevart med interiør og fast inventar som benker og bord i eik og skinn, hevet lyskasse i taket, ornamenterte ovnsfronter foran rørovner; frontene er i jern som magasinerte varmen. Veggene har umalt brystningspanel med grønnmalt strie i veggfeltene over. Dette interiøret antas å være originalt fra 1935. Figur 10. Herredsstyresalen fra ombyggingen i 1935 er godt bevart med interiør og benker (Foto: Byantikvaren 2015). Figur 11: Den buede avslutningen på trappen er typisk for 1930-tallet (Foto: Byantikvaren 2015). 16 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Også det gamle ordførerkontoret har bevart noen opprinnelige detaljer, blant annet en forseggjort himling. Bygningen har vært bygget om innvendig i flere omganger, og det er usikkert når dette rommet ble ordførerkontor. Ut fra stil og formgivning antar vi likevel at himlingen også er fra 1935. Figur 12: Hovedtrapperommet i gamlebygget med gelender av brede, utskårne bord (Foto: Byantikvaren 2015). Det er tre eldre trapperom i bygget, i alle fall to av dem er opprinnelige og mer forseggjort enn det tredje, mot nord. Hoved- og bitrapperommet har likt utformet gelender med brede, utskårne bord til stolper/brystning, og bueformen på håndløperen med karakteristisk nedre avslutning. Bygningen har også forseggjorte ytterdører i eik med overlysfelt med buesprosse. Alt antas å være fra 1935. Figur 13: I det gamle ordførerkontoret er det bevart en forseggjort himling, trolig fra 1935 (Foto: Byantikvaren 2015). 17 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Ellers er det bevart en del gamle bygningsdeler som innerdører og safe-dører. Både nye- og gamlebygningen har flere gamle safer. Vinduene i 1. etasje, samt noen i kjeller, er originale fra tidlig 1900-tall, altså fra tiden før 1935-påbyggingen. Historiske interiørdetaljer har høy verneverdi og bør søkes bevart. Figur 14: Første etasje i gamlebygningen har originalvinduer fra ca. 1904 (Foto: Byantikvaren 2015). 18 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Figur 15: Begge bygningene har inneholdt mange safer. Her er safedører i gamlebygningens første etasje. De antas å stamme fra tiden før ombyggingen i 1935 (Foto: Byantikvaren 2015). 19 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Figur 16: Ornamenterte ovnsfronter fra herredsstyresalen, fra 1935 (Foto: Byantikvaren 2015). Herredshuset 1962 Interiør: Formannsskapssalen i 7. etasje, fra 1962, er autentisk og veldig godt bevart, inkludert interiør, fast og løst inventar i skandinavisk design og lamper. Taket er svakt buet og striekledt, og veggene er kledd med slettpanel eller dekorativt lagt teglstein. På veggene henger gamle kart og gruppefoto av formannskapene fra tidligere perioder, alt på sin plass, og salen oppleves på alle måter som svært autentisk. Den har høye materialkvaliteter. Opprinnelige gardiner er tatt ned men oppbevares ennå, de beskrives som «morkne». Gardinene skal være spesialdesignet til salen av en anerkjent tekstilkunstner, og kan sees i interiøret på nevnte foto på veggene. 20 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Figur 17: Formannskapssalen i 7. etasje er autentisk og svært godt bevart med fast og løst inventar fra 1962 (Foto: Byantikvaren 2015). Figur 18: Garderoben utenfor formannskapssalen er også godt bevart (Foto: Byantikvaren 2015). 21 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Garderoben utenfor er også godt bevart. Her er en panelkledd innervegg med «usynlige» dører inn til tekniske rom. I 6. etasje er det i tillegg bevart dører og mye originalt, fast kontorinteriør som eikepanel, lektekledde søyler for rørgjennomføringer, karmer og nisjer, trepanel i tak, og vinduskarmer i bakelitt. Foajeen i første etasje er mye endret, men hovedtrapperommet med heishus er ganske autentisk. I kantinen i underetasjen på lavbygget er det bevart originalt kantineinteriør i edeltre med disk, hyller og rom til bestikk, asjetter etc. Figur 19: Trapperommet i høyblokken (Foto: Byantikvaren 2015). I overgangen mellom ny og gammel del er det et trapperom fra 1962 med tidstypisk jerngelender, skifertrinn og noe slett, heldekkende edeltrepanel på vegger. En autentisk garderobe er bevart i underetasjen/kjelleren her. Rundt om i ulike rom finnes en rekke løse originalmøbler i teak, trolig i skandinavisk design, som nok også er fra bygningens originalinventar. 22 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Figur 20: Trapp i overgangen mellom gammel og ny del, fra 1962 (Foto: Byantikvaren 2015). Figur 21: Fra overgangen mellom kantinedel i lavbygget og nytt eldresenter fra 1990-tallet (Foto: Byantikvaren 2015). 23 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 Figur 22: I enkelte rom er originalt kontorinteriør fortsatt bevart (Foto: Byantikvaren 2015). De fleste av 1962-byggets originalvinduer i teak er skiftet, sammen med inngangsdører i teak. Det er bare få år siden dette skjedde. Det påregnes å skifte også øvrige gamle vindu, som trolig er opprinnelige vinduer i teak, disse er malt. Historiske interiørdetaljer har høy verneverdi og bør søkes bevart. Formannskapssalen har særlig høy verdi, men også originalt kontor- og kantineinventar av slik kvalitet er sjelden å se og bør ivaretas. 5.3.4 Uteområde I bakkant av bygningen er terrenget bratt, og det løper trapper rundt hele 1962-delen, slik at man kan gå rundt hele anlegget, selv om det per i dag er stengt av. Foran 1962-delen er det asfaltert parkeringsplass. Foran gamlebygget er plassen opparbeidet med plen hvor det står en byste av Wollert Konow, som har gitt navn til plassen. Wollert Konow (1845-1924) var en norsk brukseier og politiker. Han satt på Stortinget for Søndre Bergenhus amt i flere perioder mellom 1880 og 1912, og var statsminister 1910-1912. Han omtales vanligvis som Wollert Konow (SB) for å skille ham fra fetteren Wollert Konow (H) - H for Hedemarken. Også den gamle skolebygningen og E-verksbygningen oppleves og inngår som del av bygningsmiljøet på Wollert Konows plass. 24 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 6 Verneverdier og anbefalinger Kommunehuset på Nesttun og bygningsmiljøet rundt Wollert Konows plass representerer et tidsspenn på 130 år med lokalstyre og kommuneadministrasjon. Det er stor tidsdybde i bygningsmassen som er bevart, og bygningene er direkte knyttet til lokalt viktige funksjoner. De formidler sentrale samfunnshistoriske forhold slik de har utviklet seg gjennom en lengre periode. Det helhetlige kulturmiljøet rundt Wollert Konows plass gjør bygningene særlig interessante. Gamlebygningen og 1962-delen har høy kulturhistorisk og historiefortellende verdi som viktige, offentlige bygninger i Fana herred. Gamlebygningen har arkitekturhistorisk egenverdi som en større, offentlig trebygning i nyklassisistisk stil fra 1930-tallet. At interiør og sentrale rom som herredsstyresalen også er bevart, forsterker verdien ytterligere. Bygningens historie, med påbyggingen av den opprinnelig énetasjes bygningen i nybarokk stil til to etasjer i nyklassisistisk stil, viser interessant påbyggingstradisjon og gir huset også bygningshistorisk verdi. Både påbyggingen og 1962bygningen illustrerer dessuten den stadige veksten i administrasjon og oppgaver. 1962-delen representer et tidstypisk og godt eksempel på en monumental institusjonsbygning fra 1950/60-tallet og denne tidens stiluttrykk og materialbruk. Bygningen har arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi som en større bygning i etterkrigsmodernismens formspråk og med høye materialkvaliteter. At interiør og viktige rom som formannskapssalen også er bevart intakt, forsterker verdien ytterligere. Videre er bygningene viktige for historien om lokalmiljøet og tillegges derfor også identitetsverdi. Anbefalinger Bygningenes hovedform og fasader bør bevares med hensyn til uttrykk og opprinnelig materialbruk. Historiske bygningsdeler som ikke er skiftet ut har særlig høy verdi, så som for eksempel de opprinnelige vinduene i gamlebyggets første etasje, samt ytterdørene i eik fra 1935 m.m. Disse bør vedlikeholdes og bevares. De gjenværende malte teak-vinduene i lavbygget fra 1962 bør også settes istand og bevares. Videre er det bevart mye historisk interiør, særlig i trapperom og representative rom, men også spredt i andre deler av interiøret, som for eksempel innerdører, møblement, teakpanel på vegg, 1962-kantinen mm, listen er ikke uttømmende. Dette er verdifulle detaljer som bør bevares. Dersom det skal foretas endringer, utskiftninger eller større rehabiliteringer, ber vi om at Byantikvaren kontaktes for å diskutere forslaget. 25 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 7 Kilder - Stein Thhowsen/Harald Garmannslund. Fana – slik det engang var (2002). - Bergen kommune, braArkiv. - - Karl Egil Johansen Fana Bygdebok 3 (1993) Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden: https://askeladden.ra.no - Universitetet i Bergen, Billedsamlingen: https://marcus.app.uib.no - Bygdebøker, byleksikon - - SEFRAK Historiske kart Byantikvarens Kulturminnegrunnlag Digitale ressurser, Bergen byleksikon, - Billedsamlingen UIB, skråfoto, historiske flyfoto, - Kommunedelplan for kulturminner 2010-2015. Stavanger kommune 2011. - Byarkivet, Statsarkivet 26 Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015 - 27
© Copyright 2024