1. No category

ANTIKVARISK DOKUMENTASJON
Nesttun kommunehus
Wollert Konows plass 2 og 3
Byantikvaren
Skriftserienr: 2015-2/12
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Innhold
1 Innledning ............................................................................................................................................. 2
2 Sammendrag ........................................................................................................................................ 4
3 Vernestatus - sentrale begreper........................................................................................................... 5
4 Områdets historie og områdebeskrivelse ............................................................................................ 6
5 Bygningen ............................................................................................................................................. 7
5.1 Realia ............................................................................................................................................. 8
5.2 Bygningshistorie ............................................................................................................................ 8
5.3 Bygningsbeskrivelse..................................................................................................................... 11
5.3.1 Konstruksjon ......................................................................................................................... 11
5.3.2 Fasader ................................................................................................................................. 12
5.3.3 Interiør/planløsning.............................................................................................................. 16
5.3.4 Uteområde ........................................................................................................................... 24
6 Verneverdier og anbefalinger............................................................................................................. 25
7 Kilder................................................................................................................................................... 26
1
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
1 Innledning
Historisk har offentlige byggeri ofte vært påkostet og prestisjetungt, kjennetegnet ved solide og
varige materialer og høy arkitektonisk kvalitet. Tidligere privateide bygninger, også disse av
svært høy kvalitet, har av ulike årsaker kommet i offentlig eie. Slik har kvalitet og historie
sammen ført til at Bergen kommune nå eier en rekke bygninger med høy kulturhistorisk verdi.
Bergen kommune, ved Etat for bygg og eiendom, har satt i gang et omfattende arbeid for å få
oversikt over vedlikeholdsbehovet og tilstanden på de kommunale bygningene, og iverksetter
tiltak med sikte på å oppnå et alminnelig vedlikeholdsnivå for alle eiendommene. For de
verneverdige bygningene er dette også i tråd med nasjonale målsettinger for
kulturminneforvaltningen. Et godt vedlikeholdsnivå sikrer bevaringsverdier og fører samtidig til
reduksjon i behovet for omfattende reparasjonstiltak. Dette betyr også at originalmaterialer og
bygningsdeler i større grad kan bevares, fremfor å skiftes ut, og er derfor et godt
kulturminnevern.
Våren 2015 har Byantikvaren dokumentert 32 kommunale bygninger med kulturhistorisk verdi.
Bygningene har ulikt formelt vern. Dette skyldes flere forhold. De dokumenterte bygningene er
likevel alle definert som verneverdige bygninger av Byantikvaren og bør forvaltes som det.
Bygningene er i kategoriene barnehager, kulturbygg og administrasjonsbygg. Listen dekker ikke
alle de kommunalt eide bygningene i disse kategoriene. Noen bygninger og bygningskompleks er
nylig istandsatt, eller er under istandsetting, og faller derfor utenfor dette
kartleggingsprosjektet. I samråd med Byantikvaren, har Etat for bygg og eiendom valgt ut
bygningene med verneverdi innenfor de tre kategoriene og gitt Byantikvaren i oppdrag å lage
enkle kulturhistoriske rapporter for disse. Rapportene inngår i eiendomsdatabasen for
kommunale bygninger og som bakgrunnsmateriale for tilstandskartlegging av disse bygningene.
Den bygg- og branntekniske tilstandskartleggingen er utført av eksterne konsulenter på
oppdrag, med utgangspunkt i standard for tilstandskartlegging av verneverdige og fredete
bygninger, og har gått parallelt med dokumentasjonsarbeidet. Innenfor tilgjengelig kapasitet og
anledning, har Byantikvaren deltatt på en rekke av tilstandskartleggingene for å kunne bistå
med informasjon og konkrete kulturminnefaglige råd vedrørende anbefaling av tiltak for
brannsikring og vedlikehold.
Eiendommene representerer en bygningsskatt for fellesskapet og viser hele spennet mellom
internasjonale ikon og mer anonyme og tidstypiske bygninger, alle uttrykk for idealer og
strømninger i sin samtid. I dokumentasjonsarbeidet Byantikvaren her har gjort for et stort antall
bygninger, har det ikke vært mulig med grundige analyser eller kildesøk. Bestillingen har vært
enkle rapporter som kan danne et bilde av de kulturhistoriske verdiene knyttet til den enkelte
2
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
bygningen, som et «føre var» ved planlegging og gjennomføring av tiltak. De kulturhistoriske
rapportene er derfor ikke uttømmende for de enkelte bygningene, men baseres på tilgjengelige
digitaliserte kilder, egne arkiver, litteratur, fagkunnskap og faglige vurderinger. Det er ikke gjort
fysiske arkivsøk i offentlige arkiv, og heller ikke bygningsarkeologiske undersøkelser. Det må
derfor tas høyde for eventuelle feilkilder. En grundigere analyse kan være nødvendig dersom det
skal gjøres mer omfattende tiltak på enkeltbygninger. Gjennom arbeidet har Byantikvaren fått
god kjennskap til de enkelte bygningene. Rapportene gir noen overordnede anbefalinger og råd
for hvordan de kulturhistoriske verdiene best kan ivaretas i hver enkelt bygning. Uten at
konkrete tiltak er planlagt, er det likevel vanskelig å gi noe annet enn mer generelle anbefalinger
basert på verneverdiene som beskrives. Vi vil derfor understreke at Byantikvaren gjerne bistår
med råd når konkrete tiltak skal gjennomføres, slik at man sammen kan finne gode løsninger for
både bruk, drift og vern. Vi vil i denne anledning også peke på Riksantikvarens veiledere som
nyttige kilder til informasjon av mer bygningsteknisk karakter. (Se
http://www.ra.no/Veiledning).
Følgende 32 bygninger er inkludert i dette dokumentasjonsprosjektet:
Barnehager
Administrasjonsbygg
Kulturbygg
Kalfarveien barnehage
Kommunehuset i Arna
Barnas Kulturhus
Nordnes bydelshus-Klosteret
bhg
Kommunehuset på Nesttun
Danckert Krohn seniorsenter
Kalmargaten barnehage
Rosetårnet barnehage
Sletten barnehage
Indre Arna familiebarnehage
Laksevåg barnehage
Årstad Brannstasjon barnehage
Kommunehuset i Eidsvåg
Neumannsgt 1
Strømgaten 10
Hagerupsgården
Gamle Brannstasjon
Gamle Bergen Kretsfengsel
Det gamle rådhus
Magistratbygningen
Bergen rådhus
Manufakturhuset
Gamle Tinghus
Ungdommens Hus
Lysverksbygget (KODE 4)
Rasmus Meyers samlinger
(KODE 3)
Gamle Norges Bank
Latinskolen
Schøtstuene
Siljustøl
Troldhaugen
Landås hovedgård
3
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
En god bruk hvor kulturminneverdiene legger premisser, er også et godt langsiktig vern av
bygningene. På den annen side, vil også de kulturhistoriske verdiene i bygningene gi kvaliteter
til den daglige bruken.
Rapportenes oppbygning er lik og basert på våre erfaringer med tidligere kulturhistoriske
rapporter. Innledningsvis har de et sammendrag av rapporten, samt definisjon av sentrale
fagbegreper. Dernest følger en kort områdebeskrivelse for å sette bygningene inn i en fysisk
kontekst, før selve bygningen beskrives og settes i kulturhistorisk sammenheng. Rapportene
avsluttes med en vurdering av verneverdier, faglige anbefalinger og kildeangivelser, samt
eventuelt kartmateriale. Hvor omfattende de enkelte delene i rapportene er, vil avhenge av
kildetilfang og betydning for forståelsen av den kulturhistoriske bygningen. En del fotomateriale
er tatt med i rapportene som illustrasjoner. Vi har også et mer omfattende fotomateriale som vil
gjøres tilgjengelig for Etat for bygg og eiendom.
Byantikvaren takker for oppdraget og ser frem til videre godt samarbeid i forvaltningen av disse
bygningsskattene.
2 Sammendrag
Kommunehuset på Nesttun og bygningsmiljøet rundt Wollert Konows plass er offentlige
bygninger som representerer lokalstyre og kommuneadministrasjon i Fana gjennom et
tidsspenn på 130 år. Det er stor tidsdybde i bygningsmassen som er bevart, og bygningene
formidler sentrale samfunnshistoriske forhold slik de har utviklet seg fra 1884 og frem til i dag.
Anlegget som dokumenteres her består av den gamle herredsstyrebygningen og en nyere del
oppført 1962.
Gamlebygningen skal være oppført ca. 1904 og ble bygget på med en ekstra etasje i 1935.
Bygningen fikk da sitt nåværende utseende, som stilmessig heller mot nyklassisisme. Hvorvidt
den er oppført som herredshus er usikkert, men herredsstyret har trolig holdt sine møter her
helt siden byggeåret. Bygningen er forholdvis godt bevart, og har også interessant interiør, blant
annet herredsstyresalen fra 1935.
I 1962 var administrasjonen vokst så mye at et stort nybygg i modernistisk stil ble reist inntil det
gamle. Nybygget består av en høyblokk i syv etasjer, et lavbygg og et mellombygg som koblet seg
på gamledelen. 1962-delen er mye modernisert innvendig, men har likevel bevart en del
originalt interiør, blant annet den helt autentiske formannskapssalen i 7. etasje.
4
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Hele anlegget har høy kulturhistorisk og historiefortellende verdi som politisk og administrativt
kommunesenter i Fana, i en periode hvor offentlig forvaltning etablerte seg og fikk stadig flere
oppgaver. Gamlebygningen har arkitekturhistorisk verdi som en større, offentlig trebygning i
nyklassisistisk stil. 1962-delen er et karakteristisk og godt eksempel på etterkrigsmodernismen
og har arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi som en monumental institusjonsbygning fra
1950/60-tallet. Bygningen hadde opprinnelig høye materialkvaliteter i fasader og innvendig,
noe som til dels er bevart. Verdiene er representert i både fasader, konstruksjon og interiør.
3 Vernestatus - sentrale begreper
Verneverdig: At en bygning er verneverdig betyr at den er verdt å verne/bevaringsverdig/verdt
å ta vare på fordi det har kulturhistorisk, arkitektonisk eller en annen type verdi. At bygningen
er verneverdig innebærer likevel ikke at den har en juridisk vernestatus.
Vernet: Når en bygning er vernet, har den en formell, juridisk vernestatus og kan ikke uten
videre rives eller endres. En vernet bygning kan enten være regulert til spesialområde
bevaring/hensynssone i en kommunal reguleringsplan eller fredet etter kulturminneloven (se
dette). Noen bruker vern/vernet bare om det reguleringsmessige vernet og ikke om fredning,
men ”vernet” er egentlig en samlebetegnelse.
Fredet: Ordene fredet og vernet brukes ofte om hverandre, men fredet brukes oftest om – og
bør forbeholdes for - kulturminner som er fredet etter kulturminnevernets egen særlov,
kulturminneloven. Ordet brukes slik i dette dokumentasjonsprosjektet. Kulturminner kan være
automatisk fredet i kraft av sin alder (”fornminner” fra før 1537, stående bygninger fra før 1650
samt sunkne skip og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år). Yngre kulturminner kan
vedtaksfredes av Riksantikvaren. Dette krever en høringsprosess og et vedtak. Hvis et
kulturminne av nasjonal verdi er truet, kan Riksantikvaren eller fylkeskommunen gå til
midlertidig fredning mens fredningssaken utarbeides.
SEFRAK: SEFRAK er et nasjonalt bygningsregister. Registeret skulle inneholde alle bygninger i
Norge bygd før 1900. Mange steder er bygningene også evaluert med tanke på verneverdi.
Registeret ble hovedsakelig utarbeidet mellom 1970- og 1990-tallet, men det ble aldri komplett,
og noen steder pågår fremdeles registreringer. Navnet SEFRAK er en forkortelse for
Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge, som er det organet som startet
arbeidet med registreringen.
5
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
4 Områdets historie og områdebeskrivelse
Området like ved Birkeland kirke vokste frem som administrativt kommunesenter i Fana fra
1880-årene. Grunnlaget for Nesttun som administrasjons-, industri- og handelssenter ble lagt
allerede i 1860-årene, med den nye hovedveien over Fjøsanger til Bergen. Jernbanen kom i 1883
og åpnet nye porter inn til byen og la mye av grunnlaget for industrialiseringen, som tok til med
etableringen av Nesttun ullvarefabrikk i 1888. Jernbanen gjorde det også aktuelt for velstående
bergensere å bosette seg her. Det tidligere gårdstunet og jordbruksområdet på Nesttun og StoreMidtun ble gradvis et industri- og tettsted; kirke fra 1878, første butikk kom i 1879, det kom
overnattingssted for tilreisende, ny skole ble reist i 1884 og banktjenester kom fra 1890.
Arbeiderbebyggelse og næringsliv grodde gradvis frem.
6
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
7
5 Bygningen
Anlegget består av en gammel del (Wollert Konows plass 3) som er bygget sammen med en
nyere del fra 1962 (Wollert Konows plass 2).
Figur 1: Skråfoto med kommunehuset på Nesttun. Bygningene som dokumenteres i rapporten er avmerket
med gul sirkel (Foto: Bergen kommune/BlomWEB Viewer).
4
20
43/271
3
43/729
43/209
43/277
43/837
en
veg
tun
Mid
4
4A
42/744
42/897
/951
1D
43/55
43/1068
43/102
4
43/108
2
42/751
1
6
43/35
Wollert Konows Plass
Hardan
gerveg
en
43/53
3
43/450
3
1
4
42/751
10B
43/1
43/9
42/890
43/93
43/893
/118
n
ttunvege
A
10
7
1
10C
ø
43/423
/331
42/890/*/10
43/13
5A
Figur 2: Kart med bygningene som dokumenteres i rapporten avmerket i gult (Kilde: Bergen kommune
2015).
43/377
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
5.1 Realia
Byggeår:
Gamlebygget: 1904 (?), vesentlig endring i 1935. Nybygget: 1962
Gnr./Bnr.:
43/53
Adresse:
Bygningsnr.:
Plan-ID:
SEFRAK-ID:
Askeladden-ID:
Vernestatus:
Wollert Konows plass 2 og 3
13916527
KPA planID 60910000, ikrafttrådt: 24.04.2013
KDP Ny-Paradis, Hop, Nesttun, planID 15700000, ikrafttrådt: 15.01.2001
ReguleringsplanID 16370000, ikrafttrådt: 20.06.2005
-
RP: Wollert Konows plass 3 er regulert til spesialområde bevaring
5.2 Bygningshistorie
Da kommunen i 1884 bygget sitt nye, store skolehus på Midtun, sørget den for at en del av
bygget ble innredet til «kommunehus», der både herredsstyre og kommunale utvalg hadde sine
møter. Frem til 1904 holdt herredsstyret sine møter her i skolebygningen, som hadde adresse
Hardangerveg 4. Denne bygningen ble bygget om til lærerboliger i 1926, da dagens Midtun skole
sto ferdig i mur, og den ble revet i 1997. Wollert Konow plass 1, som står der enda, er også en del
av gamle Midtun skole og ble bygget om til lærerboliger samtidig med den revne bygningen.
I «jobbetiden» under første verdenskrig (1914-1918) var Fana blant de kommuner som
ekspanderte mest i landet. Kommunekassen var full av penger, mye takket være skipsfarten og
det at velstående skatteytere som skipsredere og -meglere hadde bosatt seg i kommunen. Den
romslige kommuneøkonomien gjorde det mulig å tilgodese flere gode formål enn tidligere, noe
som også førte til behov for en utvidet administrasjon. Tiden preges også av vekst i
kommunesektoren og kommuneadministrasjonen.
Bortsett fra lærerne, hadde ikke Fana kommune en eneste heltidsansatt før i 1912. Til nå hadde
administrasjonen vært svært enkel og kommunalt arbeid gjort i «fristunder». Det meste av
skrivearbeidet hadde ordføreren tatt seg av. Etter dette året skjøt imidlertid byråkratiseringen
raskt fart. I 1919 var antall administrativt ansatte alt kommet opp i 50. Først ute var
kommunekassererstilling og ligningsassistent, så kom det nye stillinger ved dannelsen av det
8
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
kommunale elektrisitetsverket – å bringe elektrisk strøm ut til herredet var en stor, kommunal
oppgave. Deretter kom teknisk administrasjon med bygningssjef og kommuneingeniør til. Økt
administrasjon ga selvsagt behov for flere kontorer.
På et tidspunkt har herredsstyre/administrasjon flyttet inn i det vi kaller gamlebygningen fra ca.
1904, med dagens adresse Wollert Konows plass 3. Det er nærliggende å anta at den ikke er
oppført som herredshus, da det ikke var rare kommuneadministrasjonen å snakke om før 1910tallet, men at bygningen har fått denne funksjonen etter hvert. I så tilfelle er 1910-tallet
sannsynlig, med tiårets gode økonomi og utvidelse av kommuneadministrasjonen i mente. Fana
Sparebank leide lokaler i herredshuset frem til 1917. Samtidig vet vi at herredsstyret holdt sine
møter i skolehuset frem til 1904, omtrent samtidig som gamlebygget ble oppført, noe som
likevel taler for at i alle fall deler av bygningen har vært tiltenkt kommunale oppgaver.
Gamlebygget er i alle fall oppført etter 1900, kan hende 1904. Det var først en bygning i bare én
etasje. Den ser ut til å ha hatt samme fotavtrykk som dagens bygning. Oppmålingstegninger fra
1935 viser en bygning i bare én etasje med høy kjeller og høyt, bratt tak med loftsetasje.
Denne bygningen hadde på dette tidspunktet et nybarokt preg med stor, midtstilt ark med
jugendsvai og mindre, inntrukne takarker (kobbhus) med buet takform. Foto fra 1907 viser
bygningen med samme fasader som denne oppmålingen i 1935 (Thowsen og Garmannslund
(2002) s. 79), men vi vet altså ikke nøyaktig når den ble bygget eller for hvilket formål. Vi
kjenner heller ikke til hvem som tegnet bygningen, men det var en staselig bygning fra starten
av, og den er trolig tegnet av en arkitekt.
I 1935 ble denne bygningen utvidet med en ekstra etasje ved at loftsetasjen under det høye,
bratte taket ble erstattet med en full etasje. Bygningens mønehøyde ble imidlertid ikke hevet, og
etter påbyggingen fikk huset dermed et slakere valmtak med den midtstilte trekantarken. Dette
er omtrent slik bygningen ser ut i dag.
9
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Figur 3: Hele anlegget, to år etter at nybygget kom opp i 1962. Det er gjort få inngrep gamlebygningen etter
1935 (Foto: UBB).
Figur 4: UBB 1935. Bakerst til høyre ser vi herredsstyrebygningen like etter at den samme år var blitt
bygget på med en etasje (Foto: Lånt fra Thowsen/Garmannslund, 2002).
10
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Kommuneadministrasjonen fikk stadig flere oppgaver og kommunen flere innbyggere, og
behovet for større arealer meldte seg. Fra 1950-tallet ble planleggingen av nytt herredshus med
høyhus og mellombygg påbegynt. Det var omsøkt i 1955 med hoveddimensjoneringen klar.
Arkitekt var kommunearkitekt Øystein Nestaas. Flere alternativer ble tegnet ut, og 1962 sto ny
del ferdig inntil den gamle. Nybygget besto av en høyblokk, et mellombygg og et lavbygg.
Bygningene huset nå alle de kommunale kontorene, alt fra herredsagronom til barnelege og
trygdekontor.
5.3 Bygningsbeskrivelse
Anlegget i dag består av den gamle herredsstyrebygningen fra 1904 (påbygget 1935), samt
høyblokken, mellombygget og lavbygget, som i 1962 ble bygget inntil den gamle delen.
Den frittliggende bygningen i øst inngår også i anlegget (1944), men dokumenteres ikke i denne
rapporten. Som historisk og visuell del av administrasjonssenteret omtales den likevel kort. Den
er ifølge byggesaksarkivet oppført 1944 som kontorbygning for Fana Forsyningsnemnd, og før
denne tid ligger det ingen bygning på tomten (se oversiktsfoto fra 1935). Everksbygningen er en
to etasjes trebygning med valmet tak tekket med skifer. Opprinnelig hadde bygningen en
kompakt, rektangulær form. Gesims og takutstikk har tilsvarende utforming som det gamle
herredshuset, samt like utelamper. Bygningen har fått noen uheldige til- og påbygg og har
antikvarisk verdi først og fremst som del av det historiske bygningsmiljøet knyttet til det
administrative senteret i tidligere Fana herred. Her er det ikke bevart noe opprinnelig interiør,
og bare eksteriøret har verneverdi.
5.3.1 Konstruksjon
Gamlebygget
Bygningen er oppført i tre på kjeller av naturstein. Rapporten er basert på visuell befaring, og
konstruksjoner er ikke nærmere undersøkt.
1962-delen
Veggene er i armert betong med innsatte vinduselementer, dekker er i betong.
Søylekonstruksjon med lettveggselementer og utmuring med tegl eller Siporex fasadeelementer.
Avluftet tretak (opplysningene er hentet fra byggesaksarkivet).
11
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
5.3.2 Fasader
Gamlebygget
Bygningen har en T-formet grunnplan med hovedfasaden vendt mot sørvest. Den har i dag to
etasjer på grunnmurt kjeller i fallende terreng, og har valmet tak tekket med rød, glassert
teglstein av nyere dato og enkelfalset, gulmalt panel. I 1935 var taket tekket med skifer.
Hovedfasaden er forsiktig fremhevet rundt midtpartiet med en slak trekantgavl og fire
sammenstilte vindu. Gesimsen krager kraftig ut, og hjørnelistene har enkel detaljering i
nyklassisistisk stil. Vinduene er symmetrisk plassert i fasaden. På forbygningen er det storrutede
empirevindu med tre ruter i høyden i andre etasje, og fire ruter i høyden i første etasje, noe mer
variasjon på bakre hovedvolum. Alle disse vinduene er av nyere dato. I kjelleretasjen er det
originale vinduer fra 1904-bygningen, disse har buet overdekning.
Figur 5: Gamlebygningen er. oppført omkring 1904 og ble bygget på med én etasje i 1935. Etter det er det
bare gjort mindre endringer i fasaden (Foto: Byantikvaren 2015).
12
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Figur 6: I dag er inngangen på baksiden av
bygningen. Eikedører fra ombyggingen i 1935
(Foto: Byantikvaren 2015).
Figur 7: Takutstikkene er brede med enkel
detaljering (Foto: Byantikvaren 2015).
Inngangsdøren er lagt til husets bakside på østsiden, hvor en granittrapp med
støpejernsgelender leder opp til en eikedør med overlysfelt, døren er trolig også fra 1935. Det er
også flere slike ytterdører i eik. Her er det etablert en rampe for universell tilgang. Gjennom
bakre del av bygningen er det utvendig gjennomgang til anleggets bakside, som er stengt av med
port. På fasaden henger eldre utelykter i jern som en også finner igjen på E-verksbygningen.
Stilmessig heller bygningen mot nyklassisisme, et uttrykk den fikk etter påbyggingen i 1935.
13
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Figur 8: Støpejernsdetalj fra rekkverket ved inngangsdøren (Foto: Byantikvaren 2015).
1962-delen
Den nye delen er bygget inntil gamlebygningen og består av høyblokken i syv etasjer, et
mellombygg i tre etasjer som kobler nytt og gammelt sammen og et lavbygg i én etasje i forkant,
utvidet i vest med kantinedel i underliggende etasje.
Bygningen var omsøkt med hoveddimensjoneringene klare i 1955, og sto ferdig i 1962 i en
bearbeidet form. Disponeringen av de store bygningsvolumene med høyde og lengdeformater er
karakteristisk for modernismen. Høyblokken har en rektangulær grunnform med forholdsvis
tette kortender og langveggene som såkalt rasterfasader, med likeverdige horisontale og
vertikale linjer. Høyblokken, i likhet med mellombygget og lavbygget, har såkalt svensketak, et
tilnærmet flatt tak med bratt ned- og utoverskrånende gesims. Taktypen er typisk for 1950-
tallet, særlig på institusjonsbygninger. Gesimsen er tekket med rød teglstein. Brystninger under
vinduene i langfasadene er utført i gul teglstein, i de mer lukkede kortendene er rasterfasadene
utført med store, malte fasadefelt, også i gult. Midt på kortveggene er høyden markert ved et
smalt vindusfelt i høydeformat. Alle vinduer er skiftet til aluminiumsvindu. Opprinnelig har det
trolig vært vinduer i teak.
14
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Figur 9: Høyblokken, mellombygget og lavbygget ble i 1962 bygget inntil den gamle delen. (Foto:
Byantikvaren 2015).
Det langstrakte mellombygget i tre etasjer kobler høyblokken og gamledelen sammen. Gesimsen
på svensketaket er her beslått med kobberplater. Fasadene preges av horisontale vindusbånd
med gule brystninger på fremsiden. Alle vinduer er skiftet ut.
Lavbygget i én etasje i forkant strekker seg fra gamledelen og rundt hjørnet på høyblokken. I
fallende terreng i vest ligger en underetasje med kantine. Denne er noe bygget om og koblet
sammen med et eldresenter, som ble bygget der på 1990-tallet. Gesimsen er kledd med
kobberplater. Fasaden har horisontale vindusbånd med brystninger av liggende trepanel, og
material- og fargevalg på denne sokkelbygningen bidrar til å gi den tyngde.
Hovedinngangspartiet er svakt fremskutt og skiller seg ut ved at det er murt opp med naturstein.
Her er dørene skiftet til aluminiumsdører, trolig har det vært teakdører med glass her. I denne
delen er det bevart noen opprinnelige vinduer, som i dag er malt i en gråblå farge. Disse
vindusåpningene har dypere sålbenker kledd med skifer.
Høyblokken er fint balansert mot de lavere, langstrakte bygningsvolumene som trapper av
høyden gradvis. Også sammenbyggingen med gamledelen må sies å være løst på en god
måte. Anlegget med bygninger fra ulike perioder fremstår som harmonisk og godt
tilpasset hverandre.
15
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
5.3.3 Interiør/planløsning
Gamlebygget 1904/1935
Interiør: Herredsstyresalen i 2. etasje er svært godt bevart med interiør og fast inventar som
benker og bord i eik og skinn, hevet lyskasse i taket, ornamenterte ovnsfronter foran rørovner;
frontene er i jern som magasinerte varmen. Veggene har umalt brystningspanel med grønnmalt
strie i veggfeltene over. Dette interiøret antas å være originalt fra 1935.
Figur 10. Herredsstyresalen fra ombyggingen i 1935 er godt bevart med interiør
og benker (Foto: Byantikvaren 2015).
Figur 11: Den buede avslutningen på trappen er typisk for 1930-tallet (Foto:
Byantikvaren 2015).
16
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Også det gamle ordførerkontoret har bevart noen opprinnelige detaljer, blant annet en
forseggjort himling. Bygningen har vært bygget om innvendig i flere omganger, og det er
usikkert når dette rommet ble ordførerkontor. Ut fra stil og formgivning antar vi likevel at
himlingen også er fra 1935.
Figur 12: Hovedtrapperommet i gamlebygget med
gelender av brede, utskårne bord (Foto: Byantikvaren
2015).
Det er tre eldre trapperom i bygget, i alle fall to av dem er opprinnelige og mer forseggjort enn
det tredje, mot nord. Hoved- og bitrapperommet har likt utformet gelender med brede, utskårne
bord til stolper/brystning, og bueformen på håndløperen med karakteristisk nedre avslutning.
Bygningen har også forseggjorte ytterdører i eik med overlysfelt med buesprosse. Alt antas å
være fra 1935.
Figur 13: I det gamle ordførerkontoret er det
bevart en forseggjort himling, trolig fra 1935
(Foto: Byantikvaren 2015).
17
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Ellers er det bevart en del gamle bygningsdeler som innerdører og safe-dører. Både nye- og
gamlebygningen har flere gamle safer. Vinduene i 1. etasje, samt noen i kjeller, er originale fra
tidlig 1900-tall, altså fra tiden før 1935-påbyggingen. Historiske interiørdetaljer har høy
verneverdi og bør søkes bevart.
Figur 14: Første etasje i gamlebygningen har originalvinduer fra ca. 1904
(Foto: Byantikvaren 2015).
18
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Figur 15: Begge bygningene har inneholdt mange safer. Her er safedører i gamlebygningens
første etasje. De antas å stamme fra tiden før ombyggingen i 1935 (Foto: Byantikvaren
2015).
19
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Figur 16: Ornamenterte ovnsfronter fra herredsstyresalen, fra 1935 (Foto: Byantikvaren 2015).
Herredshuset 1962
Interiør: Formannsskapssalen i 7. etasje, fra 1962, er autentisk og veldig godt bevart, inkludert
interiør, fast og løst inventar i skandinavisk design og lamper. Taket er svakt buet og striekledt,
og veggene er kledd med slettpanel eller dekorativt lagt teglstein. På veggene henger gamle kart
og gruppefoto av formannskapene fra tidligere perioder, alt på sin plass, og salen oppleves på
alle måter som svært autentisk. Den har høye materialkvaliteter. Opprinnelige gardiner er tatt
ned men oppbevares ennå, de beskrives som «morkne». Gardinene skal være spesialdesignet til
salen av en anerkjent tekstilkunstner, og kan sees i interiøret på nevnte foto på veggene.
20
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Figur 17: Formannskapssalen i 7. etasje er autentisk og svært godt bevart med fast og løst inventar fra
1962 (Foto: Byantikvaren 2015).
Figur 18: Garderoben utenfor formannskapssalen er også godt bevart (Foto: Byantikvaren 2015).
21
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Garderoben utenfor er også godt bevart. Her er en panelkledd innervegg med «usynlige» dører
inn til tekniske rom.
I 6. etasje er det i tillegg bevart dører og mye originalt, fast kontorinteriør som eikepanel,
lektekledde søyler for rørgjennomføringer, karmer og nisjer, trepanel i tak, og vinduskarmer i
bakelitt.
Foajeen i første etasje er mye endret, men hovedtrapperommet med heishus er ganske
autentisk. I kantinen i underetasjen på lavbygget er det bevart originalt kantineinteriør i edeltre
med disk, hyller og rom til bestikk, asjetter etc.
Figur 19: Trapperommet i høyblokken (Foto: Byantikvaren 2015).
I overgangen mellom ny og gammel del er det et trapperom fra 1962 med tidstypisk
jerngelender, skifertrinn og noe slett, heldekkende edeltrepanel på vegger. En autentisk
garderobe er bevart i underetasjen/kjelleren her. Rundt om i ulike rom finnes en rekke løse
originalmøbler i teak, trolig i skandinavisk design, som nok også er fra bygningens
originalinventar.
22
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Figur 20: Trapp i overgangen mellom gammel og ny del, fra 1962 (Foto: Byantikvaren 2015).
Figur 21: Fra overgangen mellom kantinedel i lavbygget og nytt eldresenter fra 1990-tallet (Foto:
Byantikvaren 2015).
23
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
Figur 22: I enkelte rom er originalt
kontorinteriør fortsatt bevart (Foto:
Byantikvaren 2015).
De fleste av 1962-byggets originalvinduer i teak er skiftet, sammen med inngangsdører i teak.
Det er bare få år siden dette skjedde. Det påregnes å skifte også øvrige gamle vindu, som trolig er
opprinnelige vinduer i teak, disse er malt.
Historiske interiørdetaljer har høy verneverdi og bør søkes bevart. Formannskapssalen har
særlig høy verdi, men også originalt kontor- og kantineinventar av slik kvalitet er sjelden å se og
bør ivaretas.
5.3.4 Uteområde
I bakkant av bygningen er terrenget bratt, og det løper trapper rundt hele 1962-delen, slik at
man kan gå rundt hele anlegget, selv om det per i dag er stengt av.
Foran 1962-delen er det asfaltert parkeringsplass. Foran gamlebygget er plassen opparbeidet
med plen hvor det står en byste av Wollert Konow, som har gitt navn til plassen. Wollert Konow
(1845-1924) var en norsk brukseier og politiker. Han satt på Stortinget for Søndre Bergenhus
amt i flere perioder mellom 1880 og 1912, og var statsminister 1910-1912. Han omtales
vanligvis som Wollert Konow (SB) for å skille ham fra fetteren Wollert Konow (H) - H for
Hedemarken.
Også den gamle skolebygningen og E-verksbygningen oppleves og inngår som del av
bygningsmiljøet på Wollert Konows plass.
24
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
6 Verneverdier og anbefalinger
Kommunehuset på Nesttun og bygningsmiljøet rundt Wollert Konows plass representerer et
tidsspenn på 130 år med lokalstyre og kommuneadministrasjon. Det er stor tidsdybde i
bygningsmassen som er bevart, og bygningene er direkte knyttet til lokalt viktige funksjoner. De
formidler sentrale samfunnshistoriske forhold slik de har utviklet seg gjennom en lengre
periode. Det helhetlige kulturmiljøet rundt Wollert Konows plass gjør bygningene særlig
interessante. Gamlebygningen og 1962-delen har høy kulturhistorisk og historiefortellende
verdi som viktige, offentlige bygninger i Fana herred.
Gamlebygningen har arkitekturhistorisk egenverdi som en større, offentlig trebygning i
nyklassisistisk stil fra 1930-tallet. At interiør og sentrale rom som herredsstyresalen også er
bevart, forsterker verdien ytterligere. Bygningens historie, med påbyggingen av den opprinnelig
énetasjes bygningen i nybarokk stil til to etasjer i nyklassisistisk stil, viser interessant
påbyggingstradisjon og gir huset også bygningshistorisk verdi. Både påbyggingen og 1962bygningen illustrerer dessuten den stadige veksten i administrasjon og oppgaver.
1962-delen representer et tidstypisk og godt eksempel på en monumental institusjonsbygning
fra 1950/60-tallet og denne tidens stiluttrykk og materialbruk. Bygningen har arkitektonisk og
arkitekturhistorisk verdi som en større bygning i etterkrigsmodernismens formspråk og med
høye materialkvaliteter. At interiør og viktige rom som formannskapssalen også er bevart intakt,
forsterker verdien ytterligere.
Videre er bygningene viktige for historien om lokalmiljøet og tillegges derfor også
identitetsverdi.
Anbefalinger
Bygningenes hovedform og fasader bør bevares med hensyn til uttrykk og opprinnelig
materialbruk. Historiske bygningsdeler som ikke er skiftet ut har særlig høy verdi, så som for
eksempel de opprinnelige vinduene i gamlebyggets første etasje, samt ytterdørene i eik fra 1935
m.m. Disse bør vedlikeholdes og bevares. De gjenværende malte teak-vinduene i lavbygget fra
1962 bør også settes istand og bevares.
Videre er det bevart mye historisk interiør, særlig i trapperom og representative rom, men også
spredt i andre deler av interiøret, som for eksempel innerdører, møblement, teakpanel på vegg,
1962-kantinen mm, listen er ikke uttømmende. Dette er verdifulle detaljer som bør bevares.
Dersom det skal foretas endringer, utskiftninger eller større rehabiliteringer, ber vi om at
Byantikvaren kontaktes for å diskutere forslaget.
25
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
7 Kilder
-
Stein Thhowsen/Harald Garmannslund. Fana – slik det engang var (2002).
-
Bergen kommune, braArkiv.
-
-
Karl Egil Johansen Fana Bygdebok 3 (1993)
Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden: https://askeladden.ra.no
-
Universitetet i Bergen, Billedsamlingen: https://marcus.app.uib.no
-
Bygdebøker, byleksikon
-
-
SEFRAK
Historiske kart
Byantikvarens Kulturminnegrunnlag
Digitale ressurser, Bergen byleksikon,
-
Billedsamlingen UIB, skråfoto, historiske flyfoto,
-
Kommunedelplan for kulturminner 2010-2015. Stavanger kommune 2011.
-
Byarkivet, Statsarkivet
26
Antikvarisk dokumentasjon, Nesttun kommunehus, Byantikvaren 2015
-
27