Mal for kriterievurdering Kommunereformarbeidet
Mal for kriterievurdering Kommunereformarbeidet i Indre Namdal Kommune: GRONG Malen er bygd opp med utgangspunkt i ekspertutvalgets kriterier og de spørsmål som er satt opp i KMDs veileder for kommunereformen. Malen er satt opp ut i fra kommunens fire hovedroller; tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og kommunen som demokratisk arena Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Kvalitet i tjeneste Tilstrekkelig kapasitet Effektiv bruk av samfunnets resurser Relevant kompetanse Likeverdighet Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima og Funksjonelle samfunnsutviklingsområder miljøhensyn Tilstrekkelig kapasitet Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet- og storsamfunnet Relevant kompetanse Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktivt lokal politisk arena DEMOKRATISK ARENA Høy politisk deltagelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Det er i malen lagt opp til at mans svarer på de spørsmål som veilederen har foreslått, samt at det under hver område gjøres en sluttvurdering i forhold til samfunnsmessige hensyn og de kriterier som ekspertutvalget bruker i tabellen over. 1. Tjenesteyting Den kommunale tjenesteytingen skjer både direkte fra kommunens ansatte, gjennom interkommunale samarbeidsordninger eller ved at kommunen kjøper tjenester av andre kommuner eller av private aktører. Mange av kommunens tjenester til befolkningen forutsetter brukerbetaling. Den interkommunale tjenesteytingen får stadig større omfang. Dette har sammenheng med at oppgavenes karakter og kompleksitet endrer seg og at interkommunalt samarbeid innebærer fordeler både i forhold til kapasitet og kvalitet på tjenestene. Vurderingen under skal gjøres på fire områder: 1. 2. 3. 4. Oppvekst Helse- omsorg Utvikling Sentraladministrasjon/felles funksjoner Det er noe ulikt hvordan kommunen er organiser. Skriv opp hva som ligger under de ulike områdene. Kommentar til pkt. 2 Helse og omsorg: 2. Helse, omsorg og Velferd. I Grong kommune er følgende avdelinger samlet inn under dette området: - Institusjonsbaser omsorg - hjemmebasert omsorg miljøarbeidertjeneste med avdeling for funksjonshemmede og boenhet for enslige mindreårige flyktninger - familiebase med helsestasjon, psykisk helsetjeneste og ungdomsteam legekontoret - Fysikalsk avdeling med rehabiliteringsrådgiver og frisklivssentral - Kommunal del av NAV Hva er sterke og svake sider ved kommunen som tjenesteyter i dag? Hva er utfordringene i forhold til forventet demografisk utvikling? Hvilke utfordringer har kommunene når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid? Tjenesteyting: Oppvekst Sterke: - Generelt gode oppvekstvilkår - Forholdsvis liten kommune gir god oversikt. - Barnehageplasser til alle. Politikerne også positive til opprettelse av flere barnehageplasser når det er behov for det. - Faglig god kompetanse og mye god erfaring i barnehagene, skolene, PPT og barnevern. - Samordnet barnevern og PPT - Stor satsing på ungdom - Både videregående skole og folkehøgskole i kommunen. - Flerkulturelt mangfold i oppvekst- og ungdomsmiljøet. - Egen avdeling for voksenopplæring, med godt kvalifisert personale. Svake: - Presset økonomi, som går ut over tilbud til barn og unge. - Utfordring å skaffe rett kompetanse i særlig ungdomsskolen (nye krav i forskrift til opplæringsloven om fagkompetanse i ungdomsskolen – krav til årsenheter m.m. for tilsetting i ungdomsskolen). I tillegg er det vanskelig å få tilstrekkelig kompetanse i musikk- og kulturskolen. Dette løses ved kjøp av tjenester fra andre kommuner. - For få mannlige arbeidstakere i barnehagene og skolene. - Barnehageplasser. Tallene på årskullene (fødte) varierer fra år til år, - vanskelig å beregne behov. Det at kommunen er flerkulturell med bl.a. eget mottak gjør i tillegg at inn- og utflyttinger er uforutsigbar. - Elevtallsutviklinga for kommunen er negativ og gir reduserte inntekter. Utfordringen blir å redusere utgiftene tilsvarende. - Veilederkompetanse opp mot foreldre, særlig innenfor barnehagene, men også i skolene. - Det er utfordrende å få god kompetanse innenfor psykososialt område i PPT. - Vanskelig å få tilstrekkelig kompetanse i musikk- og kulturskolen. Løses gjennom kjøp av tjenester fra andre kommuner. Ellers noe av de samme utfordringene som under første spørsmål: - Utfordring å skaffe rett kompetanse i særlig ungdomsskolen (nye krav i forskrift til opplæringsloven om fagkompetanse i ungdomsskolen). - Interkommunal barneverntjeneste Interkommunal PP-tjeneste Samarbeid om felles logoped Interkommunalt barnehagenettverk Interkommunalt skolenettverk, inkl. egen prosjektleder i samarbeid med IN og MN. Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Barnehage: Grong utmerker seg ikke. I 2013 var laveste netto utgift pr. innbygger er kr. 83.396,- (Namdalseid), mens høyeste netto utg. pr. innbygger er kr. 151.553,- (Namsskogan). Grong brukte kr. 117.156,- pr. innbygger. Grunnskole: Grong hadde et høyt forbruk sammenlignet med Namdalskommunene med kr. 160.887,- netto pr. innbygger. Kun Fosnes (184.697,-) og Namsskogan (177.393,-) hadde høyere tall. Desentralisert skolestruktur er hovedgrunn til det høye tallet for Grong i 2013. Barnevern: Grong har høye utgifter innenfor barnevernet. Kun Namsskogan (26.196,-) hadde høyere netto utgift pr. innbygger enn Grong (19.908,-)innenfor barnevernet i 2013. Viser ellers til tidligere rapport – kunnskapsinnhenting IN og MN, kap. 6.11.2 Vurdering i forhold til samfunnsmessige hensyn og kriterier: Hvordan vurderes samfunnsmessige hensyn kvalitet i tjeneste, effektiv bruk av samfunnets ressurser og likeverdighet på dette tjenesteområdet? Kvaliteten på tjenestene vurderes som gode (for eksempel gode resultater innenfor skolen), og ressursene utnyttes godt. En strammere økonomi har medført at ressursene må brukes mer effektivt – særlig innenfor skolene. Dette vil imidlertid kunne gi negative utslag, som lett kan gi merutgifter på sikt. Hvordan vurderes kriteriene tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, effektiv tjenesteproduksjon økonomisk soliditet, valgfrihet og statlig rammestyring på dette tjenesteområdet? Pluss-siden: - Relevant kompetanse er bra innenfor oppvekstområdet, selv om det er noen utfordringer i forhold til rett kompetanse i ungdomsskolen og innenfor PPT. - Tjenesteproduksjonen føles effektiv, og kommunen er aktiv i forhold til organisasjonsgjennomganger for å bli mer effektiv. Det er foretatt flere organisasjonsgjennomganger innenfor oppvekstområdet de siste årene. Negative faktorer: - Stort arbeidspress særlig innenfor administrasjonen medfører store utfordringer i forhold til tilstrekkelig kapasitet. Presset økonomi, som i verste fall kan gå ut over lovpålagte oppgaver innenfor oppvekstområdet. I tillegg gir presset økonomi lite lokalt handlingsrom og dermed redusert mulighet for aktivt lokaldemokrati. Uforutsigbarhet i statlige rammeoverføringer. For mange statlige reformer over kort tid. Man rekker ikke å implementere nye reformer skikkelig før nye reformer kommer. Ofte følger det heller ikke med tilstrekkelig økonomisk kompensasjon når nye reformer skal innføres. Vi mener at tjenestetilbudet er innenfor de lovmessige krav. Tjenesteyting: Helse- omsorg Hva er sterke og svake sider ved kommunen som tjenesteyter i dag? Vi har en godt utbygget eldreomsorg med gode lokaliteter på Grong sykeheim. I tillegg har vi god dekning av omsorgsboliger, både i umiddelbar nærhet til helsetjenestene for øvrig og til servicefunksjoner i bygda. Vi har en hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjeneste med god kompetanse og stabil personellmasse. Bemanningen på sykeheimen er tilfredsstillende sammenlignet med andre kommuner, men vi opplever at det er travle dager når antall innlagte pasienter er høyt. På familiebasen har vi på tross av nedskjæringer den senere tid klart å ivareta primæroppgavene selv om vi gjerne kunne tenkt oss større ressurs på alderspsykiatri.Ungdomssatsingen i Grong har gjennom flere år vært prioritert, vi har mange unge tilflyttere til bygda som går på Grong videregående skole og folkehøgskole i tillegg til fastboende ungdom som får oppfølging fra ungdomsteamet her. Gjennom et godt samarbeid mellom Grong videregående skole, politi og kommunen har man iverksatt tiltak rettet mot å skape trygghet og trivsel for de som bor på hybel i kommunen. På fysikalsk avdeling har man satt økt fokus på hjemmerehabilitering og har som målsetting å komme med forslag til tiltak på området i løpet av året. I tillegg klarer vi stort sett å ta unna ventelister på fysikalsk behandling. Legekontoret i Grong har i den senere tid hatt utfordringer knyttet til at halvparten av fastlegene har lovlig permisjon, men disse vil være tilbake igjen til høsten 2015. I den sammenheng er det en utfordring med å få legevikarer med lenger varighet som gir liten stabilitet for bl.a. kronikerne. Miljøarbeidertjenesten som omfatter både avdeling for funksjonshemmede og enslige mindreårige (EM) flyktninger har funnet en felles plattform som begge tjenestene nyter godt av. Det er utarbeidet nye retningslinjer for hvordan tilbudet til EM skal gjennomføres. På avdeling F er det fattet vedtak om tjenestetilbud som omfatter både ordinære og ekstraordinære tiltak. På Nav området brukes det en del ressurser på å tilrettelegge for tilflyttere, både igjennom introduksjonsprogrammet og hjelp til å bli selvstendig i lokalsamfunnet. Vi har utfordringer knyttet til å få innbyggere i faste stillinger. I tillegg registrerer vi at det har vært en økning i utbetaling av tilskudd til livsopphold. Noe av årsaken kan forklares med økt antall flyktninger som er ferdig med introduksjonstilbudet og uten fast jobb, men her er flere årsaker og som gjelder alle deler av innbyggerne. Hva er utfordringene i forhold til forventet Vi har en sykeheim med mange plasser som er tilpasset den demografiske utviklingen i lang tid framover. Det som kan bli en utfordring er at hjemmesykepleien sannsynligvis må ha økte ressurser enten i form av mer personell eller som en kombinasjon ved at man samtidig innfører teknologi som bidrar til at eldre får en tryggere tilværelse i hjemmet. demografisk utvikling? For å redusere innleggelser på sykeheim ønsker vi å komme med forslag økt ressurs på hjemmerehabiliteringstiltak. Vi vet at flere av framtidens eldre i større grad ønsker å bo i hjemmet så lenge det er mulig. Vi regner med at vi må omprioritere innsats fra institusjonsbasert til hjemmebasert tjeneste. Hvilke utfordringer har kommunene når det gjelder kompetanse, spesialisering og På kompetansesiden bør det i framtiden satses på tiltak som ivaretar kommunens forpliktelser i henhold til samhandlingsreformen, eksempelvis akuttdøgnplasser på sykeheimen. Vi har også resursmessig behov for mer kompetanse på alderspsykiatri og demens. Dersom vi får en dreining av økt hjemmebasert omsorg vil vi ha behov for kompetanse på hjemmerehabilitering – hjemmekonsulentordninger. Vi ønsker å beholde kompetent personell ved å utvikle fagområdene. Det vil også kunne bidra til økt rekruttering av høy faglig kvalitet. rekruttering? Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid? Hva er status i For tiden samarbeider vi med kommunene i regionen om legevakt, vi har felles legetjeneste med Namsskogan og vi har kjøper jordmortjenester fra Namsskogan. Vi kjøper frisklivstjenester fra Høylandet. 14 av kommunene i Namdalen samarbeider om rehabiliteringssenteret på Høylandet. I tillegg er det flere fagnettverk som samordner tjenester i Indre Namdal. Viser ellers til tidligere rapport – kunnskapsinnhenting IN og MN Viser til tidligere rapport – kunnskapsinnhenting IN og MN, kap. 6.11.2 kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Vurdering i forhold til samfunnsmessige hensyn og kriterier: Hvordan vurderes samfunnsmessige hensyn kvalitet i tjeneste, effektiv bruk av samfunnets ressurser og likeverdighet på dette tjenesteområdet? Vi vurderer vår tjeneste som et tilbud med god kvalitet, effektiv bruk av ressurser og med et likeverdig tilbud. Hvordan vurderes kriteriene tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, effektiv tjenesteproduksjon økonomisk soliditet, valgfrihet og statlig rammestyring på dette tjenesteområdet? Til tider skulle vi gjerne ønske oss større kapasitet innenfor pleie og omsorgstjenesten, men vi klarer å ta unna de oppgaver som må utføres. Vi prioriterer økt kompetanse i takt med økt etterspørsel etter faglige utfordringer. Den statlige rammestyringen tar ikke alltid hensyn til at kommunen tilføres nye oppgaver i form av nye rettighetstilbud til befolkningen. Vi mener at tjenestetilbudet er innenfor de lovmessige krav. Hva er sterke og svake sider ved kommunen som tjenesteyter i dag? Hva er utfordringene i Tjenesteyting: Utvikling Sterke sider: Tett kobling mellom de ulike tjenesteyterne innenfor utviklingsfeltet, mulighet for å arbeide tverrfaglig med utfordringer. Kan være tett på bedrifter ute i distriktene. Svake sider: Få tjenesteytere innenfor hvert felt, sårbart ved vakanser. I utviklingssaker som omfatter større geografiske områder, og hvor det er behov for samarbeid, vil det være lettere å koordinere en enhet i stedet for at mange mindre kommuner skal samarbeide. I de nærmeste årene ser vi ikke spesielle utfordringer innenfor tjenesteområdet utvikling. forhold til forventet demografisk utvikling? Hvilke utfordringer har kommunene når det God kompetanse med komplementære ferdigheter innenfor fagområdene næring, miljø, landbruk, kultur og teknisk. Innenfor flere fagområder er det interkommunalt samarbeid som gir økte muligheter for spesialisering. Samarbeid om fagområder gjør også at rekruttering ikke har vært problematisk. gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid? Hva er status i Interkommunalt samarbeid hvor Grong er vertskommune innenfor fagområdene plan, GIS, byggesak/tilsyn, oppmåling, ledningskartlegging. Grong er også vertskommune i samarbeid om veterinærtjenester. Fra høsten 2015 er det vedtatt interkommunalt samarbeid for fagområdet brann og redning organisert med Grong som vertskommune. God status og god oversikt. Viser for øvrig til tidligere kunnskapsinnhenting. kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Vurdering i forhold til samfunnsmessige hensyn og kriterier: Hvordan vurderes samfunnsmessige hensyn kvalitet i tjeneste, effektiv bruk av samfunnets ressurser og likeverdighet på dette tjenesteområdet? Vurderingen er at vi leverer tjenester med god kvalitet, godt innenfor lovmessige tidsfrister. Innbyggerne i Grong er i dag sikret gode og likeverdige tjenester. Hvordan vurderes kriteriene tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, effektiv tjenesteproduksjon økonomisk soliditet, valgfrihet og statlig rammestyring på dette tjenesteområdet? Vi har tilstrekkelig kapasitet og god nok kompetanse til å ivareta lovmessige krav. Hva er sterke og svake sider ved kommunen som tjenesteyter i dag? Tjenesteyting: Sentraladministrasjon/fellesfunksjoner De sterke sidene i dag er nærhet. Tenker da nærhet både til de øvrige tjenesteområdene i kommunen, samt nærhet til befolkningen/kundene. Enkelt for eksempel skatteytere, de som har mottatt en faktura, de som har mottatt lønn osv. å komme i kontakt med oss for å få avklart div. spørsmål. Større nærhet til avd.lederne slik at de enklere tar kontakt både i forhold til budsjett, regnskap, fakturering og lønnsspørsmål. Liten kommune, bedre oversikt, avdekker fortere feil. Vi har felles infrastruktur med kommunene i IN, det gjør at vi kan få hjelp av naboer. Hva er utfordringene i forhold til forventet demografisk utvikling? Hvilke utfordringer har kommunene når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? Hva finnes av De svake sidene er imidlertid at man er sårbare ved lengre fravær. Dette gjelder først og fremst kapasitetsutfordringer. Samarbeidet på lønnsområdet reduserer helt klart sårbarheten på dette området, men vi er ellers sårbare både på regnskapsføring, budsjettering, fakturering og skatt. Arbeidstiden til den enkelte er bundet opp mot driftsoppgaver slik at det er vanskelig å finne tid til utviklingsarbeid innenfor dette flere deler av sentraladministrasjonen. Viser til rapport – kunnskapsinnhenting IN og MN. Viktig å påpeke at dagens samarbeidsløsninger er et resultat av kommunene på enkelte tjenesteområder må være større for å kunne levere kvalitet på tjenester. Den demografiske utviklingen viser stabilitet for IN. Det innebærer at ved fortsatt samarbeid, trenger det ikke bli spesielle utfordringer mht. forventet demografisk utvikling. Fremtidig inntektssystem vil derimot være mer avgjørende i forhold kvalitative tjenester for småkommuner. Generelt: Per i dag har vi stor stabilitet, og kan derfor ikke gi et klart svar på dette. Økonomi/skatt: Har ikke vært problemer med rekruttering så langt. Både oppgavene og regelverket på området særlig med tanke på skatt, eiendomsskatt, innfordring, mva, offentlige anskaffelser, edb-programmene vi bruker til tider kompliserte. Det kunne derfor vært ønskelig med mer spesialisering innenfor flere tema. Dette er ikke mulig innenfor de begrensede ressursene/antallet ansatt vi har i dag. Rapportert tidligere - Viser til rapport – kunnskapsinnhenting IN og MN interkommunalt tjenestesamarbeid? Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Rapportert tidligere - Viser til rapport – kunnskapsinnhenting IN og MN Vurdering i forhold til samfunnsmessige hensyn og kriterier: Hvordan vurderes samfunnsmessige hensyn kvalitet i tjeneste, effektiv bruk av samfunnets ressurser og likeverdighet på dette tjenesteområdet? Generelt: Større kommune vil innen flere fagområder kunne spesialisere seg innenfor enkeltområder. Dette vil gi bedre og likeverdige tjenester, mest trolig til en lavere pris. Bemanningsreduksjoner kommer først og fremst i sentraladministrasjon /fellesfunksjoner ved kommunesammenslåing. Økonomi/Skatt: En kommunesammenslåing hadde medført et mindre antall kommuneregnskap og budsjett. Dette ville mest sannsynlig medført behov for noe mindre ressurser enn i dag i forhold til selve regnskapsføringen. Når det gjelder fakturering og lønn er vi litt mer usikre på om en sammenslåing vil gi mindre behov for ressurser. Likheten mellom kommunene i forhold til innfordring da både mht skatt og andre kommunale betalingsordninger bli mer lik for innbyggerne for eksempel i Indre Namdal. Større miljø vil også kunne gi større mulighet for spesialisering og bedre kvalitet på det vi utfører. Hvordan vurderes kriteriene tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, effektiv tjenesteproduksjon økonomisk soliditet, valgfrihet og statlig rammestyring på dette tjenesteområdet? Generelt: Høye forventninger og ambisjoner (fra avdelingsledere, rådmann, lokale politikere og staten) gjør at det på ledernivå og enkelte fagområder ikke er tilstrekkelig kapasitet. Økonomi/Skatt: Pr. i dag er det tilstrekkelig kapasitet og de ansatte har relevant kompetanse på området. Vi mener også å være effektive. Dog vil det være mulighet for større effektivitet ved å innføre elektronisk fakturabehandling. Området er regelstyrt noe det fortsatt må være uavhengig av kommunestørrelse. 3. Myndighetsutøvelse Kommunene driver myndighetsutøvelse på flere områder. Det vil si at det fattes vedtak i medhold av lover og forskrifter og i forhold til bestemmelser i kommunenes egne planer Dette setter store krav både til faglig innsikt, og ikke minst juridisk kompetanse som gir innbyggerne nødvendig rettsikkerhet og sikrer likebehandling. Vurderingen under skal gjøres på fire områder: 5. 6. 7. 8. Oppvekst Helse- omsorg Utvikling Sentraladministrasjon/felles funksjoner Det er noe ulikt hvordan kommunen er organiser. Skriv opp hva som ligger under de ulike områdene Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen? Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag? Hva er omfanget av klager, og hvordan fordeler disse seg på ulike forvaltningsområder? Hvordan er saksbehandlingstidene og kvaliteten på saksbehandlingen? Har kommunen gode rutiner og systemer for Myndighetsutøvelse: Oppvekst Kompetanse: Vanligvis nei, - ved behov forespørres fylkesmannen, som oftest kan veilede/gi svar. Kapasitet: Ja, særlig i administrasjonen, både i avdelingene og på kommunenivå. Det er stort arbeidspress i hverdagen. Oppleves som bra. Vi søker juridisk bistand ved behov hos fylkesmannen, og i tillegg har kommunen avtale med egen kommuneadvokat, som brukes for eksempel i barnevernet. - Veldig lite omfang av klager, nesten ikke i det hele tatt, men likevel noen innenfor barnevernet. Innenfor oppvekst har det etter det vi vet kun vært ett tilfelle av krav om lovlighetskontroll (vedtak om skolestruktur). Saksbehandlingstid: Jevnt over akseptabel saksbehandlingstid, men noen ganger utfordring å overholde akseptabel tid. Kvalitet: Oppleves som jevnt over god. Ja, men kommunen har fått noen få avvik ved statlige tilsyn. Tilsynene oppleves som god læring, og avvikene har vært forholdsvis enkle å lukke. myndighetsutøvelse? Hvilke utfordringer er avdekket gjennom statlige tilsyn? I hvilken grad er det problemer med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette? Habilitet har ikke skapt utfordringer innenfor oppvekstområdet. Vurdering i forhold til samfunnsmessige hensyn og kriterier: Hvordan vurderes det samfunnsmessige hensynet rettsikkerhet på dette tjenesteområdet? Kommunen ivaretar rettssikkerheten på en tilfredsstillende måte, og har ikke fått signaler eller pålegg i så måte. Men, stadig strammere kommuneøkonomi vil gi utfordringer i forhold til lovverket (for eksempel opplæringsloven). Hvordan vurderes kriteriene tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og tilstrekkelig distanse på dette tjenesteområdet? Tilstrekkelig kapasitet: Vurderes som stram (helt i grenseland) pga meget stor arbeidsbyrde. Relevant kompetanse: Kommunen har relevant kompetanse innenfor administrasjonen i oppvekstområdet til å utøve myndighetsutøvelse. Tilstrekkelig distanse: Slik det er per i dag har vi ikke utfordringer m.h.t. distanse.. Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for Myndighetsutøvelse: Helse – omsorg Vi kan gjerne tenke oss økt kompetanse innen enkelte områder som demens, alderspsykiatri og diagnoser knyttet til kommunale akuttdøgnplasser. Men vi klarer med eksisterende kompetanse å oppfylle de tjenestetilbudene vi allerede har, selv om vi til tider må ha rådgivning fra f.eks. spesialisthelsetjenesten. Dette er også en resursutfordring. myndighetsutøvelsen? Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag? Hva er omfanget av klager, og hvordan fordeler disse seg på ulike forvaltningsområder? Hvordan er saksbehandlingstidene og Bemanningsmessig klarer vi å løse basale oppgaver, men vi kunne gjerne tenkt oss en økt grunnbemanning for å bli enda bedre på å oppfylle tjenestebehovet. Det er for eksempel vanskelig å dreie tjenestebildet fra behandlende (institusjonsbaserte tilbud) til forebyggende (hjemmerehabilitering) når kapasiteten er marginal. Innenfor helse og omsorg har vi personell som har videreutdanning innenfor helserett. Vi har også egen avtale med advokat. Vi har, på tross av et stort antall brukere, forholdsvis få klager. Svært få fra de som er på institusjonen. Vi får noen få klager fra de som er i grenselandet mellom hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester. Klagene gjelder ofte dimensjonen på tjenesten. I tillegg har vi hatt klager knyttet til at flere av fastlegene har hatt permisjoner og at vi har hatt stort forbruk av vikarer. Vi har kort saksbehandlingstid, kvaliteten på saksbehandlingen er tilfredsstillende, men vi har sannsynligvis forbedringspotensiale på å utarbeide gode vedtak. kvaliteten på saksbehandlingen? Har kommunen gode rutiner og systemer for Vi har hatt flere tilsyn fra statlige myndigheter, avvikene er få. Myndighetsutøvelsen skjer gjennom en avdelingsstruktur bygget under en rådmann og en kommunalsjef. myndighetsutøvelse? Hvilke utfordringer er avdekket gjennom statlige tilsyn? I hvilken grad er det problemer med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette? Svært få utfordringer her. Vurdering i forhold til samfunnsmessige hensyn og kriterier: Hvordan vurderes det samfunnsmessige hensynet rettsikkerhet på dette tjenesteområdet? Ved hjelp av erfaringer hentet fra gjennomførte tilsyn, offentlige retningslinjer, praksis m.m. mener vi at rettsikkerheten ivaretas. Hvordan vurderes kriteriene tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og tilstrekkelig distanse på dette tjenesteområdet? Vi vurderer disse kriteriene som tilfredsstillende ivaretatt for å ha godt og rettferdig tjenestetilbud. Myndighetsutøvelse: Utvikling Skaper mangel på kapasitet og Nei. kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen? Hvordan er tilgangen på juridisk God tilgang på juridisk kompetanse. Har avtale med egen advokat. kompetanse i dag? Hva er omfanget av klager, og 2 klager innenfor konsesjonssaker (jord/skog) hvordan fordeler disse seg på ulike forvaltningsområder? Hvordan er saksbehandlingstidene og Saksbehandlingstiden er i all hovedsak godt innenfor de lovmessige kravene på alle tjenesteområder. Kvaliteten på saksbehandlingen anses å være meget god. kvaliteten på saksbehandlingen? Har kommunen gode rutiner og systemer for Ja, Grong kommune har gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse. Kan ikke se at statlige tilsyn har avdekket vesentlige svakheter. myndighetsutøvelse? Hvilke utfordringer er avdekket gjennom statlige tilsyn? I hvilken grad er det problemer med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette? Habilitet er ikke et vesentlig problem. Vurdering i forhold til samfunnsmessige hensyn og kriterier: Hvordan vurderes det samfunnsmessige hensynet rettsikkerhet på dette tjenesteområdet? Rettssikkerheten vurderes ivaretatt på en god måte. Via ansatte innenfor utvikling skal innbyggerne være sikret nødvendig rettsikkerhet og likebehandling. Hvordan vurderes kriteriene tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og tilstrekkelig distanse på dette tjenesteområdet? God kapasitet og tilstrekkelig kompetanse. Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for Myndighetsutøvelse: Sentraladministrasjon/fellesfunksjoner Generelt: Innenfor personal må det kjøpes inn særskilt kompetanse ved håndtering av svært kompliserte juridiske tilfeller. KS er en aktør som kan benyttes. myndighetsutøvelsen? Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag? Hva er omfanget av klager, og Økonomi/skatt: Kan være en utfordring i forhold til innkreving av skatt, særlig i mer kompliserte/tunge tilfeller. I og med at vi benytter Lindorff til innfordring av andre kommunale krav er ikke utfordringen den samme på det kommunale området. Ingen juridisk kompetanse, men tilstrekkelig kompetanse innenfor ivaretakelse av flere lovverk. Kjøper tileggskompetanse fra KS, advokat, FM m.fl.. Ved innføringen av eiendomsskatt var det noen klager. Utover dette er det svært få klager innenfor dette området. hvordan fordeler disse seg på ulike forvaltningsområder? Hvordan er saksbehandlingstidene og Generelt: Klarer stort sett å forholde seg til FVL’s frister. Ved behov benyttes muligheten til å orientere bruker om behov for forlenget saksbehandlingstid. kvaliteten på saksbehandlingen? Økonomi/skatt: Området driver lite med tradisjonell saksbehandling. Vi har likevel en rekke frister å forholde oss til. Frister for lønnskjøring, månedsregnskap skatt, utfakturering, regnskapsavleggelse, mva. og momskomp terminer, kostrarapportering for å nevne noen. Disse fristene overholdes og vi mener også at kvalitetene på det vi gjør er god. Har kommunen gode rutiner og systemer for Generelt: Har hatt mange tilsyn innenfor Arbeidstilsynets virkeområdet. Internkontrollsystem er på plass og godkjent. Innenfor beredskap har Fylkesmannen gjennomført tilsyn. Ingen avvik fremkom. myndighetsutøvelse? Hvilke utfordringer er avdekket gjennom statlige tilsyn? I hvilken grad er det problemer med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette? Økonomi/skatt: Vi har hatt tilsyn i forhold til skatt og mva. Tilsyn i forhold til mva.komp gikk greit. Når det gjelder skatt så har vi der en del forhold å ta tak i. Dette har særlig å gjøre med at vi mangler en del rutinebeskrivelser, velger å bruke sunn fornuft i stede for regelverket fult ut til tider, samt at nærhet til skatteyterne til tider medfører at vi velger andre innfordringsmetoder enn det regelverket i utgangspunktet legger opp til. Har ikke opplevd noen konkrete problemer omkring habilitet. Vurdering i forhold til samfunnsmessige hensyn og kriterier: Hvordan vurderes det samfunnsmessige hensynet rettsikkerhet på dette tjenesteområdet? Rettsikkerheten ivaretas i dag på dette området ut fra at det er svært regelstyrt både mht til generell saksbehandling, personal, skatt, regnskapsføring, innfordring og lønn. Denne vil ikke endres i vesentlig grad ut fra størrelse på kommunene. Hvordan vurderes kriteriene tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og tilstrekkelig distanse på dette tjenesteområdet? Generelt: Innenfor særskilte fagfelt (for eksempel personal) som har stor bredde, kan det være vanskelig å ha relevant kompetanse og tilstrekkelig kompetanse på alle fagfelt. Distanse kan også være vanskelig og er avhengig av profesjonalitet fra alle parter. Økonomi/Skatt: På økonomiområdet oppfattes det at vi har både tilstrekkelig kapasitet, distanse og relevant kompetanse. På skatt er forholdet omring distanse noe mer utfordrende. Å sitte som skatteoppkrever i den kommunen en selv bor i kan være både en fordel og en ulempe. Det kan til tider oppleves som belastende å gå til drastiske innfordringstiltak i forhold til sambygdinger. 4. Samfunnsutvikling Kommunenes rolle som samfunnsutviklere skjer i mange sammenhenger, men det er i forbindelse med kommuneplanen hvor hovedpremissene for samfunnsutviklingen blir lagt. Det blir stadig større forståelse for at en funksjonell samfunnsplanlegging ofte vil kreve at det planlegges for større geografiske områder enn for enkeltkommuner, eks. i når det gjelder infrastruktur, kollektivtrafikk m.m. I vurderingen under må man se hele kommunene som en helhet Hvilke utfordringer står kommunene foran i dag med Samfunnsutvikling En av hovedutfordringene er befolkningsutviklingen. Skal regionen/kommunen vokse og utvikle seg, må deler av omverdenen se på området som attraktivt nok til å flytte hit og/eller å bli boende her. Denne attraktiviteten består både av omdømme, arbeidstilbud og andre service- og kulturtilbud. tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling, både hver for seg for regionen som helhet? En annen hovedutfordring er kommunenes økonomi. Kommunene er store tjenestetilbydere og samfunnsutviklere, og deres fremtidige økonomi vil ha stor betydning for deres muligheter til å yte disse tjenestene. Noen av tjenestene må ligge nært brukerne, mens andre ikke bør være for nærme. Noen krever større fagmiljø, både på grunn av tjenestens kompleksitet, reduksjon av sårbarhet og for rekruttering. Næringsutvikling er også en utfordring i en region med stort innslag av arbeidsplasser innen landbruk, handel og offentlig, næringer der det spås nedgang i sysselsettingen fremover. I noen sammenhenger er det formålstjenlig å arbeide felles når det gjelder for eksempel tilbud for nyetablererne, det være seg etablereropplæring (i dag organisert for hele fylket) eller gründerlabtilbud (i dag organisert for Namdalen). Felles innsats kan også være riktig for næringer som berører flere kommuner og der det er behov for å gjøre større løft for å få tatt i bruk utviklingspotensialet i næringen. De fleste kommunene i Namdal er aktive innenfor næringsutviklingsarbeidet gjennom både ordfører, adm. ledelse og næringsmedarbeider(e). Selv om en samler næringsmedarbeiderne, vil en ved en sammenslåing av mange kommuner få færre sentral politisk og administrativ ledelse som arbeider med næring i regionen fremover. Kommunenes utvikling så langt er tilpasset deres struktur og særtrekk, de satser på egne sterke sider. Ved en sammenslåing til en stor enhet, vil ikke disse sterke sidene være så kjente og tydelige, og dermed heller ikke så vektlagt og videreutviklet av et stort felles kommunestyre. Det kan føre til utvanning over tid. Lokalt engasjement kan reduseres på grunn av dette. Hvordan er situasjonen i kommunene når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting? Befolkningsutviklingen i indre Namdal er redusert med nesten 8% de siste 10 år. I Grong har det vært en økning de siste 5 år. Ca. 5% av innbyggerne er bosatte innvandrere. Med Grong Mottak er ca 10 % av innbyggerne innvandrere. Næringsutvikling: Forholdvis mange arbeider i dag i næringer som ikke forventes å ha noen vekst, det er heller spådd en tilbakegang. Dette gjelder landbruk, handel og offentlige arbeidsplasser. Dette er næringer der Grong har forholdvis mange arbeidsplasser. Landbruk har allerede hatt en betydelig tilbakegang over flere tiår. Veksten i antall sysselsatte har derfor vokst lite, med 0,74% fra 2001 til 2011 mens det har vært en vekst i antall arbeidsplasser på 13% for landet som helhet. Grong er en del av et større arbeidsmarked, der mange pendler til våre nabokommuner, samt til Namsos og Steinkjer. Grong har likevel flere arbeidsplasser enn sysselsatte, slik at det er litt flere som pendler inn til kommunen enn ut av kommunen. Det vises ellers til kunnskapsinnhentingen IN/MN. Hvilke oppgaver og utfordringer krever felles løsninger på tvers For utbedringer og vedlikehold av fylkesveier bør man ha et mer helhetlig blikk enn bare på en og en kommune. Det samme gjelder for utvikling av transporttilbudet. Hvis det blir aktuelt med mineralutvinning i regionen, vil dette ha stor betydning for vegutbygging og transport fremover, og dette vil også berøre mer enn en kommune. av kommunegrensene? Ved større næringsutviklingsløft, for eksempel mot reiselivsnæringen, så er det en fordel å se på dette for et større område, men dette kan også organiseres som prosjekter der de berørte trekkes med. Tilbudet ved de videregående skolene er tilpasset fylkets behov, og de ulike linjene er spredt rundt på skolene i fylket. Det er derfor behov for en koordinerende enhet for et større område hvis de videregående skolene blir tillagt kommunene. I hvilken grad evner kommunen Kommunene har allerede i dag flere enheter/samarbeid for oppgaver som krever felles løsning på tvers av kommunegrensene, for eksempel barnevern/PPT, IKT og kommunesamarbeid innenfor en rekke tjenester. Grong kommune har full kontroll på gjennomføring av vedtak i plan – og utbyggingssaker. å gjennomføre vedtak i plan- og utbyggingssaker? Vurdering i forhold til samfunnsmessige hensyn og kriterier: Hvordan vurderes de samfunnsmessige hensyn helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser, tilpasset klima og miljøhensyn og tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet- og storsamfunnet? Grong kommune har nylig revidert kommuneplan, både samfunnsdelen og arealdelen samt klima- og energiplan. Gjennom dette overordnede planarbeidet er ovenstående spørsmål ivaretatt. Hvordan vurderes kriteriene funksjonelle samfunnsutviklingsområder, tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse? Grong kommune ivaretar rollen som samfunnsutvikler og evner samtidig å se helheten i distriktet. Dette ivaretas på en god måte blant annet fordi kommunen har medarbeidere med god kompetanse og vi har en bemanning som gjør at de fleste oppgaver løses planmessig og fortløpende. Periodevis har vi utfordringer med kapasitet. 5. Demokratisk arena Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Regjeringa hevder at større kommuner i større grad legger til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest – valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag, og hvilke Demokratisk arena Politisk via formannskap og kommunestyret. Oppgaver løses også v.h.a. vertskommunemodell og IKS. Involvering via prosesser bl.a. i kommuneplanarbeidet. Begge arenaer er viktige. Noen få representerer mange. Viktig med folkemøter og engasjement utenfor de formelle foraer deltakelsesformer er etablert? Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid? Hvilke partier er representert og Engasjementet er bra i politiske møter. Valgdeltakelsen er bra, de siste valgene har hatt en deltakelse rundt 80 %, 82 % i 2013 (Stortingsvalg). Vanskelig å få folk til å stille på lister. For lite unge foreldre. Fange opp de som reiser vekk og studerer. Er det mulig å forenkle språkbruken og lengden på saksutredningene. Åpenhet i politiske møter er veldig viktig. Skape arenaer der ungdommen møtes. Vi bør få bestemme mer lokalt for å øke motivasjon for politisk arbeid. I kommunestyret er AP, SP, SV, H representert. Aktiviteten er god i gruppemøtene. hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? Hvordan er valgdeltakelsen og Se ovenfor det lokalpolitiske engasjementet? Hvordan drives lokalpolitisk Overordnet styring, med klart skille mellom politisk og administrativt nivå. Ansvar videre fordelt på avdelingsnivå. styring - overordnet styring eller detaljstyring? Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive Intensjonene utsending av sakspapirer til kommunestyret er 9 dager før møte. Store saksmengder kan være ødeleggende for lokaldemokratiet, merkes best i formannskap. lokalpolitikk i kommunestyret? Vurdering i forhold til samfunnsmessige hensyn og kriterier: Hvordan vurderes samfunnsmessige hensyn betydningsfulle oppgaver og rammestyring, betydningsfulle oppgaver og rammestyring, lokal politisk styring, levende lokalt folkestyre og en aktiv lokal politisk arena Lokal kjennskap og kunnskap er viktig. Størrelsen betyr mindre. Større kommuner har større rammer og mer handlingsrom. Mindre kommuner vil være avhengig av interkommunalt samarbeid. Tilførsel av nye oppgaver blir mer lokalt forankret. Fremtidig politisk deltakelse, vil være avhengig av distanmse og dermed størrelsen på fremtidige kommuner. Hvordan vurderes kriteriene høy politisk deltagelse, lokal politisk styring, lokal identitet, bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring Se ovenfor. Lokalpolitisk styring er avhengig av tilstrekelig kapasitet og relevant kompetanse. Sammenslåing av flere kommuner kan gi bedre kapasitet og kompetanse, og dermed behov for mindre rammestyring. Et utvidet ansvarsområde, kan styrke lokaldemokratiet.
© Copyright 2024