Budsjett og økonomplan 2015-2018 - vedtatt
LILLESAND KOMMUNE Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel 2015-2018 Vedtatt av bystyret den 10. desember 2014 Vedlegg: Gebyrregulativ og betalingssatser 2015 Budsjett for den samlede kontrollvirksomheten 1 R ÅDMANNENS FORORD Etter noen år med svake økonomiske resultater er det gledelig igjen å kunne legge frem et budsjett med positivt netto driftsresultat og avsetning til disposisjonsfond, selv om dette vil kreve svært mye av organisasjonen. Med strammere økonomiske rammer vil tjenestetilbudet nødvendigvis måtte legges om på mange områder, men Lillesand kommune vil fremdeles yte gode og forsvarlige tjenester til sine innbyggere på alle områder. Det har vært særdeles utfordrende å komme i mål med et balansert budsjett for 2015. Lillesand kommune har gjennom flere år bygget opp et svært godt tjenestetilbud, noe som naturlig nok har vært kostnadskrevende. Dette har vært mulig ved at vi har hatt ekstraordinært gode skatteinntekter under E18-utbyggingen, samt store momskompensasjonsinntekter som følge av vårt høye investeringsnivå gjennom en årrekke. Når inntektene nå er tilbake til et normalnivå, er det en krevende øvelse å bringe driften tilbake til et nivå tilpasset dette. Samtidig fortsetter presset på kommunale tjenester å øke, både som følge av befolkningsvekst og økende forventninger til velferdstilbudet. Prinsipielt er rådmannen av den oppfatning at den høye kvaliteten på kommunens tjenestetilbud i størst mulig grad bør søkes opprettholdt. Dette vil imidlertid kreve økte inntekter, og den eneste inntektsmulighet av betydning vil være en justering av eiendomsskatten. Imidlertid har bystyret vedtatt at eiendomsskatten ikke skal økes, noe rådmannen selvfølgelig har forholdt seg til ved utarbeidelsen av budsjettet. Rådmannen har lagt vekt på å begrense låneopptaket i størst mulig grad. Ser vi bort fra investeringer innenfor vann og avløp (selvfinansierende), legges det i investeringsprogrammet opp til svært begrensede endringer i gjelden i økonomiplanperioden. Budsjettet er stramt - meget stramt. Dette krever at alle ledd i organisasjonen må være i planlagt endring. Vi må starte bygging av reserver frem mot forventede kostnadsøkninger, blant annet knyttet til demografi, som kommer mot slutten av dette tiåret og begynnelsen av neste. Rådmannen har ved utarbeidelse av økonomiplanen valgt å fremskrive driften i 2015 ut planperioden. Dette fordi det i kommende 4-årsperiode ikke legges opp til spesielle omfordelinger sektorer imellom, ei heller større endringer i gjeldsnivå. Rådmannen takker enheter, sektorer og organisasjonene for godt arbeid og lojalitet i den utfordrende situasjonen kommunen er i, og jeg ser frem til at vi sammen skal løse nye utfordringer i 2015. Jan Henning Windegaard, Rådmann Side 2 Innholdsfortegnelse 1 Side RÅDMANNENS FORORD ............................................................................................................ 2 SAMMENDRAG ................................................................................................................................... 4 1.1 1.2 1.3 1.4 2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 3 PRINSIPPER .................................................................................................................................... 4 ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET ..................................................................................... 4 NØKKELTALL ................................................................................................................................ 5 MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK................................................................................................ 5 DRIFT – OVERORDNET NIVÅ ................................................................................................... 7 ØKONOMISK OVERSIKT – DRIFT .................................................................................................. 7 INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) ................................................................. 8 BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) .................................................. 12 ØKONOMISK OVERSIKT – INVESTERING .................................................................................... 13 INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) .................................................... 14 BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) ..................................................................... 15 PREMISSER FOR BUDSJETTET ............................................................................................. 16 3.1 STATSBUDSJETT 2015 ................................................................................................................. 16 3.2 BYSTYREVEDTAK ........................................................................................................................ 16 4 4.1 4.2 4.3 4.4 5 5.1 5.2 5.3 5.4 6 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 7 ORGANISERING OG BEMANNING ........................................................................................ 17 ORGANISERING ........................................................................................................................... 17 STILLINGSHJEMLER .................................................................................................................... 17 FRAVÆR/NÆRVÆR ...................................................................................................................... 17 TURNOVER OG OMSTILLING....................................................................................................... 18 BEFOLKNINGEN ........................................................................................................................ 19 BEFOLKNINGSUTVIKLING .......................................................................................................... 19 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER I PLANPERIODEN .................................................................. 20 ET BLIKK UTOVER PLANPERIODEN ............................................................................................ 21 KONSEKVENSER FOR TJENESTETILBUDET ................................................................................ 22 DRIFT AV TJENESTENE – RAMMEOMRÅDENE ............................................................... 23 RAMMEOMRÅDE 0 OG 1 FORDELINGSUTGIFTER ...................................................................... 23 RAMMEOMRÅDE 2 FOLKEVALGTE ............................................................................................ 23 RAMMEOMRÅDE 3 RÅDMANNENS STAB .................................................................................... 24 RAMMEOMRÅDE 4 HELSE OG KULTUR ...................................................................................... 25 RAMMEOMRÅDE 5 SKOLE........................................................................................................... 32 RAMMEOMRÅDE 6 BARNEHAGE ................................................................................................. 33 RAMMEOMRÅDE 7 TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING ............................................................ 34 RAMMEOMRÅDENE 8 OG 9 – VA OG HAVN ................................................................................ 38 OM INVESTERINGSPROSJEKTENE...................................................................................... 41 Side 3 S AMMENDRAG I henhold til § 6 i forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner skal det gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen har brukt ved fremstillingen av årsbudsjettet, og i tilknytning til dette skal det også gis en beskrivelse av organiseringen av budsjettarbeidet. 1.1 P RINSIPPER Ny kommuneplan ble vedtatt september 2011, og er i disse dager under revisjon. Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel, og viser konsekvensene av kommuneplanen omsatt i inntekter og utgifter. Økonomiplanen omfatter hele kommunens virksomhet de neste fire årene, både på drifts- og investeringssiden. Årsbudsjett for 2015 tilsvarer økonomiplanens år 1. I kommuneplanen er mål og utfordringer beskrevet både for den enkelte sektor og for organisasjonen som helhet. Vi har derfor valgt ikke å gjenta dette i foreliggende økonomiplan, men henviser til kommuneplanen. Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for perioden 2015-2018 bygger på de forutsetninger og prioriteringer som fremgår av vedtatt økonomiplan for perioden 2014–2017, forslag til statsbudsjett 2015, oppdaterte befolkningsprognoser og gjeldende kommuneplan. Som utgangspunkt for budsjett for enhetene er det lagt til grunn år 2 i sist vedtatte økonomiplan. Budsjett og økonomiplan er i balanse, både isolert sett pr. år og totalt. Rådmannen har nok en gang utfordret kommuneplanens mål om netto driftsresultat på 3 %, da det av hensyn til kommunens tjenestetilbud ikke anses forsvarlig å gjøre de kuttene som ville vært nødvendig for å oppnå dette. Alle ekstraordinære inntekter forutsettes benyttet til nedbetaling av gjeld. 1.2 O RGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET Budsjettarbeidet starter med rådmannens budsjettskriv til enhetene, hvor fremdriftsplanen er beskrevet. Alle enheter har fått mulighet til å gi innspill til budsjettet, men det har ikke vært rom for nye tiltak utover det som er politisk bestemt eller følger av befolkningsveksten. Kommunalsjefene har deretter gjort prioriteringer innenfor sine rammeområder. Økonomiavdelingen har satt sammen innspillene, gjort beregninger på inntektssiden, lagt inn forutsetninger fra statsbudsjettet og føringer fra bystyret. Sammenstillingen av dette viste et betydelig avvik mellom behov og tilgjengelige ressurser. Prioriteringene er i siste runde gjort i fellesskap av rådmann og kommunalsjefer. Budsjettet består av en overordnet del hvor premisser og budsjettrammer presenteres, samt en del som inneholder budsjettfordelingen ut på enhetsnivå og en nærmere presentasjon av investeringsprosjektene. Følgende obligatoriske oversikter/budsjettskjemaer er presentert: Tabell nr. 1: Obligatoriske oversikter Obligatoriske oversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Budsjettskjema 1A (drift) Budsjettskjema 1B (drift) Budsjettskjema 2A (invest.) Budsjettskjema 2B (invest.) Forklaring Driftsbudsjett fordelt på utgifts- og inntektstyper (arter) Investeringsbudsjett fordelt på bruk av investeringsmidler og finansiering av dette Inntekter til fordeling på rammeområdene Hvert rammeområde med utgifter, inntekter og nettoramme Årets finansieringsbehov samt finansiering av dette Bruttoinvesteringer per prosjekt Side 4 1.3 N ØKKELTALL Tabell nr. 2: Nøkkeltall Nøkkeltall Renter og avdrag Netto driftsresultat Overført fra drift til investering Avsetning til frie fond Budsjett 2015 kr 71,9 mill. kr 5,4 mill. 0,73 % kr 0 Netto avsetning kr 5,8 mill. Vurdering Renter og avdrag øker marginalt fra 2014 til 2015. Avdragene øker som følge av økt gjeld, men dette oppveies i stor grad av et synkende rentenivå. Det er likevel verd å merke seg at den høye gjelden gjør oss svært sårbare med hensyn til renteøkninger. Utfordring: Ikke øke gjelden utover i økonomiplanperioden. Svært lavt med tanke på anbefalingen for god kommuneøkonomi, som ligger i intervallet 3-5 %. Utfordring: Mål i kommuneplanen på 3 %. Nødvendig å bygge opp fond for å ha tilstrekkelig sikkerhetsmargin til å møte uforutsette utgifter. Som følge av at ordningen med at momskompensasjon fra investeringer kan brukes til drift falt bort fra og med 2014 er det ikke lagt opp til noen overføring til investering. Det er lagt opp til en minimal fondsavsetning i 2015, til tross for at disposisjonsfondet forventes å ligge på et svært lavt nivå ved utgangen av 2014. Utfordring: Å håndtere vekst i løpet av 2015 og resten av planperioden innenfor rammene. Å bygge opp disposisjonsfondet til å utgjøre 5 % av driftsinntektene som angitt i gjeldende kommuneplan. 1.4 M ÅL , UTFORDRINGER OG TILTAK Lillesand kommune har gjennom mange år måttet tilpasse seg stadig strammere rammer for drift. For å klare dette, og også ivareta nye oppgaver, har man brukt av fond og i tillegg saldert budsjettet med andre ikke-varige inntekter. Ved inngangen til 2015 ser det ut til å være langt mindre enn ønskelig igjen på disposisjonsfondene våre, og muligheten til å bruke momskompensasjon fra investeringer til drift falt bort allerede i 2014. Det ser heller ikke ut til at utbyttet fra Agder Energi de nærmeste årene vil komme tilbake til de nivåene vi har sett tidligere. Budsjett og økonomiplan 2015-2018 viser at Lillesand kommunes økonomi er under sterkt press som følge dette. I tillegg kommer nye behov i 2015-2018 som følge av demografiske endringer og statlige pålegg. 1.4.1 Mål Kommunens mål, utfordringer og tiltak på økonomisiden er beskrevet i kommuneplanens kapittel 4.3. De overordnede målene er som følger: 1. Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer 2. Kontroll over egen virksomhet 3. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet For å nå disse målene er det nødvendig at vi har en aktiv holdning ift. endringer i verden rundt oss, og evner å forstå konsekvensene av disse. I tillegg må vi sørge for å legge disse konsekvensene inn i vår egen økonomiplanlegging, slik at vi ikke får store overraskelser på økonomisiden når endringene treffer oss. Side 5 1.4.2 Utfordringer Lillesand kommune har en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold, flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Gapet mellom tjenester som tilbys og innbyggernes forventinger er økende. Kommunen har også i flere år brukt mer penger enn man burde til drift, ved at midlertidige inntekter har blitt benyttet til å utvide tjenestetilbudet på permanent basis. De midlertidige inntektene har bestått i ekstraordinære skatteinntekter under E18-utbyggingen, momskompensasjon fra investeringer og ekstraordinære utbytter fra LINA. Enkelt sagt har vi gjort oss avhengig av inntekter vi ikke lenger har, og det er en svært krevende øvelse å bringe driftsutgiftene tilbake til et nivå som samsvarer med dagens inntekter. Kommunen må i større grad enn tidligere finne effektive løsninger, søke ny kunnskap og innovative løsninger i samarbeid med andre samfunnsaktører. 1.4.3 Tiltak Det er gjennom 2014 foretatt nødvendige driftstilpasninger i alle enheter; det være seg endring av rutiner, avslutning av engasjementer, nedleggelse av vakante stillinger med mer. I tillegg iverksatte rådmannen sommeren 2014 generell ansettelses-, vikar- og innkjøpsstopp i kommunen. Slike tiltak vil nødvendigvis måtte påvirke tjenestetilbudet og kvaliteten på de tjenestene som leveres. Som følge av nye pålagte oppgaver, lavere utbytte, et økende antall ressurskrevende brukere og fortsatt vekst i antall skolebarn, er de siste årenes økonomiske øvelser likevel ikke nok. For å nå vedtatte mål og møte de kommende utfordringene må det gjøres større strategiske og strukturelle grep. I dette arbeidet vil rådmannen ta utgangspunkt i bystyrevedtak 29.10.2014 i sak BS-129/14 Tiltak for å sikre fremtidens kommuneøkonomi. Ellers er diverse tiltak for å møte mål og utfordringer nærmere beskrevet under omtalen av sektorene. Side 6 2 D RIFT – O VERORDNET 2.1 Ø KONOMISK OVERSIKT – NIVÅ DRIFT Tabell nr. 3: Økonomisk oversikt – drift Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 26 032 438 24 015 908 26 618 318 70 377 276 74 739 280 83 808 839 117 047 370 77 930 271 84 325 111 223 699 300 246 912 000 251 887 000 15 568 373 18 023 956 23 902 242 186 356 5 000 5 000 236 979 898 241 812 000 250 599 000 17 325 476 17 700 000 17 500 000 0 0 0 707 216 487 701 138 415 738 645 510 355 693 710 349 905 809 356 966 550 93 602 113 93 535 192 109 559 484 92 231 879 89 002 323 90 702 917 83 534 509 91 604 104 102 938 082 49 128 886 43 757 767 39 307 353 40 172 762 23 882 000 22 724 431 -3 174 199 -6 833 481 -7 226 662 711 189 660 684 853 714 714 972 155 -3 973 173 16 284 701 23 673 355 31 582 930 0 98 030 31 680 960 26 152 800 0 25 000 26 177 800 30 900 000 0 25 000 30 925 000 38 781 600 41 328 000 37 128 000 0 0 0 29 385 491 30 353 000 34 801 408 146 088 0 0 68 313 178 71 681 000 71 929 408 -36 632 219 -45 503 200 -41 004 408 40 172 762 23 882 000 22 724 431 -432 629 -5 336 499 5 393 378 4 572 109 13 715 555 6 790 041 0 25 077 705 19 941 608 0 2 524 586 2 178 883 0 24 645 076 0 0 3 227 075 2 109 424 0 5 336 499 0 0 0 0 0 0 0 0 0 486 268 0 486 268 0 0 5 784 646 95 000 0 5 879 646 0 Side 7 2.2 I NNTEKTER TIL FORDELING ( BUDSJETTSKJEMA 1A) Budsjett og økonomiplan 2015-2018 legger til grunn balanse i økonomiplanperioden. Befolknings- og aktivitetsvekst gir økt risiko for uforutsette utgifter som ikke kan dekkes innenfor rammen. Vi må derfor være forsiktige ved bruk av fond, og aller helst legge opp til en avsetning for å håndtere uforutsette utgifter. Det er avgjørende for kommunens samlede økonomi at organisasjonen i løpet av året håndterer vekst innenfor rammene. I tabellen under vises årene 2016-2018 i 2015-kroner. Endringene i disse årene er sett i forhold til budsjett 2015. Tabell nr. 4: Budsjettskjema 1A – drift (inntekter til fordeling) Budsjettskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Budsjett 2015 250 599 000 251 887 000 17 500 000 0 23 902 242 543 888 242 30 900 000 0 37 128 000 0 34 801 408 -41 029 408 0 5 784 646 95 000 0 0 486 268 -5 393 378 0 497 465 456 497 465 456 0 ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 250 599 000 251 187 000 17 500 000 0 23 902 242 543 188 242 25 900 000 0 37 128 000 0 34 801 408 -46 029 408 0 784 646 95 000 0 0 486 268 -393 378 0 496 765 456 496 765 456 0 250 599 000 251 187 000 17 500 000 0 23 902 242 543 188 242 25 900 000 0 37 128 000 0 34 801 408 -46 029 408 0 784 646 95 000 0 0 486 268 -393 378 0 496 765 456 496 765 456 0 250 599 000 251 187 000 17 500 000 0 23 902 242 543 188 242 25 900 000 0 37 128 000 0 34 801 408 -46 029 408 0 784 646 95 000 0 0 486 268 -393 378 0 496 765 456 496 765 456 0 Budsjett 2014 241 812 000 246 912 000 17 700 000 0 18 023 956 524 447 956 26 152 800 0 41 328 000 0 30 353 000 -45 528 200 0 0 0 0 3 227 075 2 109 424 5 336 499 0 484 256 255 484 256 255 0 Regnskap 2013 236 979 898 223 699 300 17 325 476 0 15 568 373 493 573 047 31 582 930 0 38 781 600 0 29 385 491 -36 584 161 0 2 524 586 2 178 883 4 572 109 13 715 555 6 790 041 20 374 237 19 941 608 457 421 515 457 421 515 0 De totale inntektene til fordeling til drift har økt med ca. kr 12,5 mill. Økningen skyldes vekst i frie inntekter og andre generelle statstilskudd, mens veksten i finansutgifter og reversering av tidligere års fondsbruk er med på å redusere midlene til fordeling. De enkelte postene i tabellen beskrives nærmere nedenfor. 2.2.1 Skatt og rammetilskudd I regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 er anslaget på de frie inntektene for Lillesand kommune på kr 501,8 mill. De frie inntektene er en samlebetegnelse på 4 inntektsposter; rammetilskudd, skjønnstilskudd, skatt på inntekt og formue, og inntektsutjevning. Rammetilskuddet er beregnet til kr 249,5 mill. basert på kostnadsnøklene og innbyggertallet pr. 1. juli 2014. I tillegg får kommunen et skjønnstilskudd på kr 1,7 mill. Skatteanslaget for Lillesand i 2015 er på kr 250,6 mill. Ut fra forutsetningene som legges til grunn for forventet utvikling på skatteinntektene i landet vil Lillesand ligge på 92,8 % av landsgjennomsnittet. Dette vil gi kommunen kr 7,8 mill. i inntektsutjevning. Statsbudsjettets anslag på frie inntekter legger KS inn i sin prognosemodell for å gi kommunene et hjelpemiddel i budsjettarbeidet. Administrasjonen har benyttet prognosemodellen med betegnelsen "1405GH", datert den 10. oktober 2014. I modellen har vi, på bakgrunn av de siste opplysningene om befolkningsvekst, lagt inn vår egen prognose på befolkningstallet pr. 1.1.2015. Befolkningsveksten i Lillesand er noe høyere enn i resten av landet, noe som ved beregning av inntektsutjevningen vil gi en positiv uttelling. Befolkningsveksten for landet ligger normalt på ca. 1,3 % pr år. I våre prognoser har vi lagt til grunn SSB sine prognosetall for middels vekst, noe som gir en vekstprognose på ca. 1,6 % i snitt for Lillesand i planperioden. Side 8 Ved beregning av frie inntekter (summen av skatt og rammetilskudd) i planperioden er det ikke forutsatt noen endring i rammeoverføringene. Rammetilskuddet for Lillesand i 2015 er på kr 244,7 mill. inkludert skjønnsmidler, utgiftsutjevning og saker med særskilt fordeling. I 2014 legger regjeringen opp til en reduksjon i skattøren til kommunene fra 11,4 % til 11,25 %. Bakgrunn for reduksjonen er intensjonen om at skatteinntektene skal stå for 40 % av kommunenes samlede inntekter. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en vekst i skatteinntektene i 2015 på 4,7 %. I våre prognoser har vi lagt til grunn en tilsvarende vekst. Ved utgangen av september er kommunens skatteinntekter i 2014 0,6 % høyere enn for samme periode i 2013. For landet for øvrig er veksten på 2 %. Det er 2013 som er siste fastpunkt for skatteinntekter, alle tall beregnes derfor ut fra dette. I statsbudsjettet for 2015 har regjeringen nedjustert anslaget på skatteinntektene for 2014 fra 2,8 % i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2014 til 2,4 % totalt for landet. I prognosemodellen, som er grunnlaget for budsjetterte frie inntekter 2014, er det lagt inn en vekst i skatteinntektene i 2014 på 0,8 % i forhold til 2013-nivået for Lillesand. Landet for øvrig er lagt inn med en økning på 2,4 %. Det betyr en prognose for skatteinngang i 2014 på kr 238,9 mill. Det er dette nivået som er utgangspunktet for beregningen av budsjetterte skatteinntekter i 2015 og resten av planperioden. 2.2.2 Eiendomsskatt Lillesand kommune skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I rådmannens forslag til budsjett 2015 legges det ikke opp til endring i promillesatsene som blir brukt til beregning av eiendomsskatten verken for næring, verker og bruk, eller for bolig/fritidseiendommer. Som tidligere år gis det et bunnfradrag på kr 600 000 for hver boenhet i helårs- og fritidsboliger. Totalt er det budsjettert med kr 17,5 mill. i inntekt fra eiendomsskatt i 2015. 2.2.3 Andre generelle statstilskudd I 2014 forventes det at det ved årsskiftet er bosatt 31 flyktninger, samt at vi har hatt familiegjenforening for 4. Det planlegges å bosette 30 nye flyktninger i 2015. Dette gir en prognose for integreringstilskudd på kr 19,1 mill. inkludert tilskudd til mindreårige flyktninger. Utfordringen knyttet til bosetting av flyktninger er å fremskaffe egnede boliger. Ved beregning av rentekompensasjonen for investeringer innen skolerenovering, kirke og omsorgsboliger har rådmannen benyttet kommunens tildelte investeringsramme og rente i Husbanken. Kompensasjonen som er lagt inn i budsjettet er hentet direkte fra Husbanken. 2.2.4 Finanstransaksjoner Avdrag I økonomiplanen beregnes avdrag i henhold til prinsippet om minimumsavdrag. Minimumsavdrag er beregnet ved å dele anleggsmidler på langsiktig gjeld ganget med avskrivninger. Renter Vi har fått hjelp av vår rådgiver i Nordea med prognoser for rentenivå i planperioden: Norges Bank har ikke gjort endringer på styringsrenta siden mars 2012 og den er fremdeles 1,50 %. Norges Bank oppreviderte rentebanen og er nå tilbake på hold. Dette gjør at korte renter er forankret og at de store bevegelsene i rentemarkedet finner sted ute på kurven. Markedet ble overrasket over at Norges Bank fjernet sannsynligheten for rentekutt i den siste renteprognosen. Samtidig ble renteprognosen nedjustert på lengre sikt som følge av lavere renter internasjonalt. Det er imidlertid en risiko for at veksten blir så svak neste år at Norges Side 9 Bank kutter renten. Norges Bank signaliserte et mulig kutt i løpet av høsten, men dette er ikke tilfellet lengre. Slik sentralbanken nå vurderer situasjonen er det like sannsynlig med en renteøkning som et kutt den nærmeste tiden. Etter hvert signaliserer rentebanen starten på en svært forsiktig normalisering av rentene, men hovedbudskapet fra Norges Bank er at de forventer uendret rente lenge. Gjeldsutvikling Netto gjeld, det vil si total gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, formidlingslån fra Husbanken og VA-gjeld, øker ikke i 2015. Gjelda vil så stå stille resten av planperioden. VA-gjelden øker i planperioden som følge av investeringsprogrammet i hovedplan for vann og avløp. Denne gjeldsøkningen er underlagt regler for selvkost. Tabellen nedenfor viser utviklingen basert på antatt inngang fra 2014, samt investeringer, rente og avdrag i planperioden. Tabell nr. 5: Gjeldsutvikling Gjeldestimat Lån 2015 Lån 2016 Lån 2017 Lån 2018 Ordinær avdr. Ekstra ordinær avdr. Sum gjeld Sum VA Gjeld (Inv.-avdr.) Sum formidlingslån (netto) Gjeld uten Start- VA lån Budsjett 2014e 1 111 331 561 Budsjett 2015 ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 79 346 000 72 284 000 84 064 000 -35 000 000 -35 000 000 134 208 000 -35 000 000 1 111 331 561 -35 000 000 -30 000 000 1 125 677 561 1 162 961 561 1 212 025 561 1 311 233 561 312 603 307 75 726 986 723 001 268 302 756 206 74 358 919 748 562 436 345 737 428 70 695 446 746 528 687 390 462 412 66 952 052 754 611 097 494 220 909 63 132 897 753 879 755 Renteinntekter Renteinntekter utgjør renter for bankinnskudd, byggelånsrenter samt formidlingslån. Utbytte Vedtatt utbyttestrategi for Agder Energi AS sier at utbytte skal utgjøre kr 500 mill. + 60 % av overskudd over dette. Vi forventer et resultat på kr 900 mill., og utbetalt utbytte på kr 740 mill. i henhold til denne modellen. Lillesand kommunes andel vil da, ut fra vår eierandel på 2,272 %, utgjøre kr 16,8 mill. I 2014 fikk kommunen utbetalt utbytte fra LINA AS på kr 5 mill., men det forventes ikke at selskapet vil betale utbytte i 2015. 2.2.5 Interne overføringer Interne finanstransaksjoner består av avsetninger til og bruk av ulike driftsfond. I tillegg finnes bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk og dekning av merforbruk under denne posten. Vi har de siste årene brukt av fondene våre for å dekke opp utfordringer vi har hatt på driftssiden, blant annet for å kompensere for lavere inntekter fra Agder Energi og bortfall av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet. I 2015 legges det opp til en avsetning til disposisjonsfond på kr 785 000 og bruk av bundne driftsfond på kr 486 000. Side 10 Tabell nr. 6: Fondsutvikling Fondutvikling Sum fond Herav: Disp.fond Bundne dr.fond Ubunde inv.fond Bundne inv.fond Endr.prinsipper dr. Budsjett 2014e -74 295 600 budsjett 2015 -74 688 978 ØP 2016 -75 082 356 ØP 2017 -75 475 734 ØP 2018 -75 869 112 -14 -17 -37 -8 2 -14 -16 -37 -8 2 -15 -16 -37 -8 2 -16 -15 -37 -8 2 -17 -15 -37 -8 2 037 028 000 300 070 400 200 000 000 000 822 636 000 300 070 046 932 000 000 000 606 245 000 300 070 692 664 000 000 000 391 854 000 300 070 338 396 000 000 000 175 463 000 300 070 984 128 000 000 000 2.2.6 Overføring fra drift til investering I kommuneregnskapet har man anledning til å overføre budsjettmidler fra drift til investering, men ikke omvendt. I posten ”Overføring fra drift til investering” har det de senere årene ligget tilbakeføring av momskompensasjon fra investeringer, som har vært inntektsført i drift. Fra og med 2014 falt muligheten til bruk av momskompensasjon i drift helt bort, og denne typen momskompensasjon føres direkte i investeringsregnskapet. Det er dermed ikke lagt opp til noen overføring fra drift til investering i planperioden. Side 11 2.3 B UDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE ( BUDSJETTSKJEMA 1B) Tabell nr. 7: Budsjettskjema 1B, fordeling av nettobevilgning per rammeområde Budsjett Regnskap Budsjett 2015 ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 2013 2014 0-1 Fordelingsutgifter Utgifter 68 838 638 68 838 638 68 838 638 68 838 638 48 480 281 53 442 194 Inntekter -96 181 749 -96 181 749 -96 181 749 -96 181 749 -95 878 947 -92 227 282 Netto -27 343 111 -27 343 111 -27 343 111 -27 343 111 -47 398 666 -38 785 088 2 Folkevalgte Utgifter 4 482 918 4 482 918 4 482 918 4 482 918 4 029 873 4 073 080 Inntekter -92 970 -92 970 -92 970 -92 970 -88 729 -65 000 Netto 4 389 948 4 389 948 4 389 948 4 389 948 3 941 144 4 008 080 3 Rådmann med stab Utgifter 28 708 345 28 708 345 28 708 345 28 708 345 30 837 733 29 206 296 Inntekter -3 227 511 -3 227 511 -3 227 511 -3 227 511 -6 664 538 -5 157 551 Netto 25 480 834 25 480 834 25 480 834 25 480 834 24 173 195 24 048 745 4 Sektor for Helse og kultur Utgifter 284 305 475 283 605 475 283 605 475 283 605 475 291 014 948 279 110 143 Inntekter -66 460 980 -66 460 980 -66 460 980 -66 460 980 -72 053 256 -62 585 989 Netto 217 844 495 217 144 495 217 144 495 217 144 495 218 961 692 216 524 154 5 Sektor for Skole og PPT Utgifter 149 298 870 149 298 870 149 298 870 149 298 870 149 661 059 141 422 175 Inntekter -28 548 870 -28 548 870 -28 548 870 -28 548 870 -25 904 326 -21 830 737 Netto 120 750 000 120 750 000 120 750 000 120 750 000 123 756 733 119 591 438 6 Sektor for Barnehage Utgifter 100 177 553 100 177 553 100 177 553 100 177 553 92 230 157 99 769 615 Inntekter -9 493 511 -9 493 511 -9 493 511 -9 493 511 -11 639 691 -10 156 000 Netto 90 684 042 90 684 042 90 684 042 90 684 042 80 590 466 89 613 615 7 Teknisk sektor Utgifter 105 115 037 105 115 037 105 115 037 105 115 037 112 902 957 103 924 410 Inntekter -38 895 813 -38 895 813 -38 895 813 -38 895 813 -60 778 025 -37 268 504 Netto 66 219 224 66 219 224 66 219 224 66 219 224 52 124 932 66 655 906 8 VA Selvfinansierende Utgifter 52 099 010 52 099 010 52 099 010 52 099 010 38 652 117 47 304 782 Inntekter -52 030 480 -52 030 480 -52 030 480 -52 030 480 -36 367 963 -44 539 814 Netto 68 530 68 530 68 530 68 530 2 284 154 2 764 968 9 Havn Utgifter 4 372 612 4 372 612 4 372 612 4 372 612 4 044 574 4 540 407 Inntekter -5 001 118 -5 001 118 -5 001 118 -5 001 118 -5 056 708 -4 705 970 Netto -628 506 -628 506 -628 506 -628 506 -1 012 134 -165 563 ALLE Utgifter 797 398 458 796 698 458 796 698 458 796 698 458 771 853 697 762 793 102 Inntekter -299 933 002 -299 933 002 -299 933 002 -299 933 002 -314 432 182 -278 536 847 Netto 497 465 456 496 765 456 496 765 456 496 765 456 457 421 515 484 256 255 Den totale budsjettrammen for rammeområdene er økt med ca. kr 12,5 mill. i forhold til opprinnelig budsjett 2014. Som tallene viser er den vesentligste endringen kommet på rammeområde 0, mens resten av rammeområdene har relativt begrensede variasjoner. Det vil si at sektorene kronemessig har mer eller mindre den samme rammen i 2015 som i 2014. Man må dermed dekke kostnader for prisvekst, samt evt. aktivitetsendring, innenfor denne rammen. Dette vil bli svært utfordrende. Det er vanskelig å gjøre nøyaktige beregninger av hvor mye tilpasningen utgjør for den enkelte sektor. Man måtte i så fall korrigere for oppgaveendringer som følge av statlige pålegg, interne omorganiseringer osv. Side 12 2.4 ØKONOMISK OVERSIKT – INVESTERING Tabell nr. 8: økonomisk oversikt – investering Side 13 2.5 I NVESTERINGER OG FINANSIERING ( BUDSJETTSKJEMA 2A) Fra og med 2014 inntektsføres ikke lenger momskompensasjon på investeringsprosjekter i driftsregnskapet, men direkte i investering. Prosjektene som er foreslått i investeringsbudsjettet er bruttoinvesteringer, med andre ord inklusiv merverdiavgift. Momskompensasjonen inntektsføres på et eget prosjekt for så å inngå i den totale finansieringen av prosjektene sammen med lånemidler og refusjoner. I løpet av 2014 er utvidelsen av Tingsaker skole og ny barnehage i Høvåg ferdigstilte, og bygningene er tatt i bruk. I planperioden er det lagt opp til en lav investeringstakt med renovering av eksisterende bygningsmasse og anlegg i fokus, samt investeringer innen vann og avløp. Behovet for noen investeringer i boliger i planperioden, knytter seg til omsorgsboliger for habiliteringstjenesten og flyktningeboliger. Befolkningsutviklingen i kommunen tilsier at det i årene fremover vil bli press innen skolesektoren, og utvidelsen av Tingsaker skole er gjennomført med bakgrunn i dette. Kapasitetsøkningen på Tingsaker gir administrasjonen et pusterom til å planlegge hvordan den framtidige Lillesandsskolen skal se ut. I tillegg vil det mot slutten av økonomiplanperioden være behov for å sette av midler til planlegging og gjennomføring av prosjekter knyttet til helse og omsorg; både for å møte den kommende eldrebølgen og for å rasjonalisere driften innenfor denne sektoren. I påvente av den videre planen for utviklingen av Dovreområdet har administrasjonen ikke satt av midler til denne typen investeringer, men er forberedt på store investeringer innen sektoren mot slutten av planperioden og årene rett etter. Tabell nr. 9: Budsjettskjema 2A – investering Det totale omfanget av budsjetterte investeringer i 2015 er på ca. kr 92,8 mill. VA og renovering av eksisterende bygningsmasse utgjør hovedtyngden i investeringsbudsjettet. Låneopptaket i 2015 er foreslått til å være i størrelsesorden kr 79,4 mill. Salg av kommunale eiendommer, refusjoner og overføringer er anslått til å ha en verdi i størrelsesorden kr 43,2 mill. Av dette settes kr 30 mill. av på ubundet investeringsfond til nedbetaling av gjeld. Netto utvikling i låneporteføljen i 2015 vil dermed være på ca. kr 49,4 mill., hvorav gjeld tilhørende VA utgjør kr 40,3 mill. Når man også tar hensyn til ordinære avdrag vil kommunens ikkeselvfinansierende gjeld reduseres med ca. kr 26 mill. For resten av planperioden er det lagt til grunn at denne delen av gjelda skal ytterligere ned. Side 14 I investeringsbudsjettet er det lagt inn inntekter knyttet til salg av eiendommer. I "aprilnotat-saken" ble det vedtatt å legge noen bygninger, som ikke er i bruk, ut på det åpne markedet. I tillegg er et areal på Kaldvell lagt ut for salg. Det er engasjert eiendomsmeglere som står for videre markedsføring og salg av disse objektene. 2.6 B RUTTOINVESTERINGER ( BUDSJETTSKJEMA 2 B ) Budsjettskjema 2B viser rådmannens forslag til investeringer i perioden 2015-2018. Prosjekter av vesentlig karakter vil bli nærmere omtalt i kapittel 7. Tabell nr. 10: Budsjettskjema 2B – investering 100000 - Administrative prosjekter 103600 - Havn 170041 - IKT - hovedprosjekt 330011 - Tekniske hjelpemidler Helse sentrum 432001 - Nybygg Habilitering - nytt dagsenter 999999 - Omsorgsboliger habilitering 440130 - Kjøp sosial/flyktning bolig 640154 - Salg av eiendom 653095 - VA - hovedprosjekt 600000 - EBE - hovedprosjekt 610008 - Utvidelse Tingsaker (ny gymsal) 751000 - MDS - hovedprosjekt Total investering Budsjett 2015 1 500 000 5 000 000 5 020 000 200 000 - ØP 2016 1 500 000 500 000 2 560 000 200 000 ØP 2017 1 500 000 500 000 2 160 000 200 000 12 000 000 ØP 2018 1 500 000 3 090 000 200 000 44 300 000 20 000 000 7 500 000 5 720 000 93 880 000 103 800 000 20 000 000 7 500 000 5 720 000 141 810 000 9 000 000 8 000 000 7 000 000 500 000 40 300 000 25 000 000 41 000 000 20 000 000 8 270 000 92 790 000 5 720 000 88 480 000 Side 15 3 P REMISSER FOR BUDSJETTET 3.1 S TATSBUDSJETT 2015 I forslaget til statsbudsjett for 2015 signaliseres det en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på kr 4,4 mrd.; kr 3,9 mrd. for kommunene og kr 0,5 mrd. for fylkeskommunene. Veksten regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2014. Kostnadsveksten (deflatoren) er anslått til 3,0 %, hvilket utgjør det samme som anslaget for 2014. Deflatoren er en vektet verdi sammensatt av en lønnsvekst på 3,3 % og en prisvekst på om lag 2,5 %. Kommunesektoren er som tidligere kompensert for anslått lønns- og prisvekst. Realveksten defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen. Tallene som fremkommer i statsbudsjettet er bygget på gjennomsnittstall for kommunene. For Lillesand, som har en annen befolkningsvekst og demografiutvikling enn landet som helhet, vil tallet se noe annerledes ut enn hva som kan leses direkte ut av tabellene i statsbudsjettet. Dette har vi tatt hensyn til når vi har gjort våre beregninger. Se kapittel om skatt og rammetilskudd. 3.2 B YSTYREVEDTAK Bystyrevedtak gjennom året er søkt innarbeidet i respektive enheters budsjett. Målsettingen i gjeldende kommuneplan om et positivt netto driftsresultat på 3 % nås ikke i perioden. Side 16 4 O RGANISERING OG BEMANNING 4.1 O RGANISERING Ved 2. tertial 2014 har Lillesand kommune ca. 664 årsverk. Nivået forventes å være det samme ved inngangen til 2015. Da enhetene fortsatt jobber med hvordan de skal tilpasse seg nye rammer vil vi komme tilbake med estimat for årsverk pr. 31.12.2015 i 1. tertialrapport. Administrativt er kommunen inndelt i 3 sektorer med kommunalsjefer, som rapporterer til rådmannen. I tillegg ligger Rådmannens stab, ledet av stabssjef, direkte under rådmannen. Sektorene er inndelt i 22 enheter med enhetsledere som rapporterer til de respektive kommunalsjefene. Organisasjonen justeres og tilpasses fortløpende i tråd med hva som er mest hensiktsmessig for driften. I 2014 og ved overgangen til 2015 er følgende interkommunale samarbeid etablert der Lillesand er deltaker: • Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste (KR-IKT) • Struktur1, et samarbeid mellom Lillesand og Birkenes for lønn- og regnskapstjenester • Kemneren i Grimstad og Lillesand • Felles barnevernstjenester for Lillesand og Birkenes kommuner Formålet med etableringene er å bygge robuste fagmiljø som kan møte fremtidens utfordringer både i forhold til drift og utvikling. Tidlig i planperioden vil kommunen se på muligheter for å søke samarbeid med en eller flere kommuner innen andre administrative tjenester, hvor arkiv er det som er mest nærliggende. Oppdatert organisasjonskart finnes på kommunens hjemmeside. 4.2 S TILLINGSHJEMLER Alle stillinger er registrert i et hjemmelsregister. Det er kun bystyret og rådmannen som kan opprette eller nedlegge stillingshjemler. Skolene forholder seg ikke til stillingshjemler, men til tildelte midler. Budsjett til skole gis likevel på bakgrunn av hjemler, og ansatte må registreres i hjemmelsregisteret. 4.3 F RAVÆR / NÆRVÆR Fraværet har holdt seg stabilt på ca. 7,5 % de siste årene, og trenden ser ut til å holde seg også inneværende år. Vi ligger noe under snittet på legemeldt fravær sammenlignet med landet for øvrig. Beregninger viser at vi går glipp av ca. 50 årsverk hvert år. Kommunens egenandel i sykefraværskostnaden estimeres til kr 7,5 mill. (arbeidsgiverperioden på 16 dager). I tillegg kommer utgifter til vikarer (lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger, forsikringer og pensjon). Lillesand kommune prioriterer nærværsarbeid, uten at vi ser nedgang i sykefraværet. Vi kan ikke si det med sikkerhet, men vi antar at vår innsats bidrar til at vi ikke opplever en økning. Erfaringer fra ulike prosjekter for økt nærvær viser at tiltak det holdes tak i og som følges tett bidrar positivt. Slipper man taket ser det ut til at fraværet igjen øker. Det er derfor viktig å Side 17 holde fast ved og videreutvikle igangsatte tiltak som kan bidra til arbeidsfastholdelse, engasjement og tjenestelevering. 4.4 T URNOVER OG OMSTILLING Organisasjonen vil stå foran store omstillinger i planperioden. For å lykkes i endringene, må det være kontinuerlig fokus på kapasitet, kvalitet, kompetanse, kommunikasjon og kultur for å etablere beste praksis. Kompetente, endringsvillige og tydelige ledere er avgjørende i dette arbeidet. Rådmannen vil søke å videreutvikle ledelse i dette perspektivet. En annen suksessfaktor er et godt samarbeid med organisasjonene. Side 18 5 B EFOLKNINGEN Statlige tilskudd til kommunen beregnes ut fra befolkning, befolkningsvekst og demografisk inndeling. Befolkningsøkning gir oss økte inntekter. Imidlertid slår disse inntektene først inn året etter at befolkningsveksten har skjedd. Dette skyldes at tildelingen i statsbudsjettet bygger på befolkningen i kommunen pr. 1. juli året før budsjettåret. Tilflytting og barnefødsler som skjer i perioden etter 1. juli får ikke utslag på rammetilskuddet før neste budsjettår. Befolkningsveksten siste halvår vil ha noe effekt på de totale overføringene fra staten på grunn av inntektsutjevningen, men denne effekten er begrenset. Er befolkningsveksten i kommunen større enn landsgjennomsnittet vil det gi en liten økning i inntektsutjevningen, mens en lavere vekst vil ha motsatt effekt. Motsatt treffer eksempelvis kostnadene til nye barnehageplasser oss med én gang behovet oppstår. Befolkningsveksten, som skissert under, er lagt til grunn for inntekter og utgifter i økonomiplanperioden. 5.1 B EFOLKNINGSUTVIKLING Som figur nr. 1 viser, er Lillesand kommune inne i en kraftig vekstperiode. Fra 1. juli 2008 til 1. juli 2014 har befolkningen vokst med 10,11 %, eller 939 personer. Fig nr. 1: Befolkningsutvikling 1.7.2008 – 1.7.2014 (kilde: SSB) Sommeren 2009 åpnet nye E18 mellom Kristiansand og Grimstad, og effekten av dette ser man tydelig på befolkningsveksten. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst siden åpningen har vært på 1,69 %. Den geografiske fordelingen av befolkningsveksten er interessant i forhold til kommunens tjenesteyting. Den største veksten har kommet i og rundt Lillesand sentrum, med markant høyest økning øst for byen. Årsaken til veksten på østsiden av byen er utbygging på Reise/ Fosselia, Heldalsområdet og Engelshei. Det forventes at denne trenden vil fortsette, samt at også Lillesand sentrum og Lillesand vest vil oppleve større økning fremover som følge av realisering av vedtatte reguleringsplaner. Side 19 5.2 B EFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER I PLANPERIODEN Befolkningens aldersmessige sammensetning (demografi) er avgjørende for kommunens videre utvikling og planlegging. I tabell nr. 11 vises den forventede befolkningsutviklingen og alderssammensetningen i planperioden. Basen for dataene er SSBs framskrivingsmodeller for befolkning med middels nasjonal vekst. Utfordringen ved befolkningsframskrivingen i planperioden er at veksten i Lillesand første halvår i 2014 har vært større enn SSBs prognoser for befolkningsframskrivingen for hele 2014. For å kompensere for dette har administrasjonen skjøvet det siste fastpunktet fra 1.1.2014 fram til 1.7.2014, for på den måten å få justert prognosen i henhold til den kraftige veksten vi hadde i første halvår. I planleggingen for barnehage- og skolesektoren har administrasjonen fått hjelp av Per Gunnar Uberg i Kristiansand kommune. Hans prognoser tar høyde for lokale faktorer og forhold som modellen til SSB ikke kan fange opp. Tallene til Uberg avviker lite i forhold til befolkningsframskrivinger i SSBs modeller for planperioden, men i årene etter planperioden er det til dels store avvik. I de generelle prognosene for befolkningsutvikling bruker administrasjonen SSBs prognoser, mens i konkret planlegging innenfor en aldersgruppe brukes prognosene til Uberg. Tabell nr. 11 viser at aldersgruppen 2-5 år når en topp i 2015, med en svak tilbakegang i planperioden. Utflatingen av veksten i denne gruppen demper presset på barnehagesektoren, men også på andre tjenestetilbud rettet mot aldersgruppen, f.eks. helsestasjon. Prognosene viser også at årskullene som tidligere la et stort press på barnehagesektoren nå beveger seg over i skolealder. Veksten innen aldersgruppen 6 – 15 år er markant i planperioden. Vi ser at aldersgruppen 67-79 år er den som vokser kraftigst i økonomiplanperioden. Økningen er på hele 23,7 %, eller 240 personer. Denne veksten er en påminnelse om at eldrebølgen nærmer seg, og at kommunen må intensivere planleggingen av helse- og servicetilbud til de eldre i løpet av planperioden. Tabell nr. 11: Befolkningsframskriving pr 1.1. fordelt på alder (kilde: SSB - manipulert) Innbygger i alt 0-1 år 2-5 år 6-15 år 16-22 år 23-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og oppover Totalt Årlig vekst 2014 255 584 1 325 861 5 671 1 015 316 79 10 106 2015 228 610 1 330 901 5 706 1 107 310 74 10 265 1,58 % 2016 227 604 1 344 930 5 736 1 171 313 73 10 397 1,29 % 2017 231 591 1 374 941 5 800 1 221 308 74 10 539 1,36 % %vis vekst i 2018 hele perioden 237 -7,15 % 576 -1,29 % 1 423 7,36 % 929 7,88 % 5 870 3,51 % 1 255 23,68 % 322 1,95 % 75 -5,63 % 10 687 5,75 % 1,41 % Framskrivingen over er brukt i administrasjonens beregninger av frie inntekter i økonomiplanperioden. Vist grafisk vil veksten i de ulike aldersgruppene i planperioden bli seende ut som i figur nr. 2. Side 20 Figur nr. 2: Fremskrevet, prosentvis vekst i forhold til 2014-tall for ulike aldersgrupper, 2014-2018 5.3 E T BLIKK UTOVER PLANPERIODEN Med den sterke befolkningsveksten Lillesand nå opplever, og medfølgende press på tjenestetilbudet, er det ønskelig å oppnå et bedre prognosegrunnlag for vekst lokalt. I den forbindelse står boligbyggeprogram og nær kontakt med utbyggingsaktørene sentralt. Realisering av nye boligområder og tilflytting til disse er en viktigere årsak til befolkningsvekst enn vekstkraften i eksisterende befolkning og/eller flytting til og fra eksisterende bebyggelse. Derfor må vi vite i hvilke områder og i hvilket omfang en kan forvente boligbygging fra år til år. Hensikten er å få et bedre grunnlag til å vurdere behovet, og styre tidspunktet, for videreutvikling av sosial infrastruktur (barnehager, skoler, tilbud til eldre) i et lengre tidsperspektiv. Kommunen legger SSBs befolkningsframskrivinger til grunn i økonomiplanen. Disse framskrivingene er pålitelige over tid, men kan være ganske upresise for kortere tidsperioder. Dette fordi de ikke fanger opp lokale og regionale forhold som kan få stor betydning for befolkningsutviklingen. Ny E18 er et eksempel på et forhold som ikke fanges opp. Figur nr. 3 viser SSBs prognose på ulike aldersgrupper i perioden frem til 2025. Innenfor denne tidshorisonten er det tre grupper som utmerker seg med kraftig vekst, aldersgruppen 6-15 år, 67-79 år og 80-89 år. Tilrettelegging av tjenestetilbudet for disse gruppene må planlegges. Side 21 Fig. nr. 3: Fremskrevet, prosentvis vekst i forhold til 2014-tall for ulike aldersgrupper, 2014-2026 5.4 K ONSEKVENSER FOR TJENESTETILBUDET Økningen i behovet for barnehageplasser ser ut til å nå sin topp i 2015, for så å holde seg relativt stabilt frem til 2026. Dette må møtes med en strategi som sikrer forutsigbar utbygging i forbindelse med at nye boligområder tas i bruk. I forhold til skolestrukturen opplever vi nå særlig press på Tingsaker skole; et press som vil vedvare. De store kullene i barnehagene treffer skolene i løpet av noen få år. Dette er det tatt hensyn til i skolestrukturplanen, som ble vedtatt av bystyret 31.10.2012. Eldrebølgen treffer oss i ca. 2018-2019. Strategien denne skal møtes med håndteres i omsorgsplanen. Konsekvenser og tiltak i denne implementeres i kommunens økonomiplanlegging. Side 22 6 D RIFT AV TJENESTENE 6.1 R AMMEOMRÅDE 0 OG – RAMMEOMRÅDENE 1 F ORDELINGSUTGIFTER Fordelingsutgifter består av budsjettposter som pensjonsføringer inkludert premieavvik og amortisering, administrasjonsandelen for personalforsikring, OU-midler, seniorbonuser og kontingenter (Knutepunkt Sørlandet og KS). Her føres også motpost avskrivninger, hvor tilsvarende utgift føres på øvrige rammeområder. Motpost for kalkulatorisk rente VA føres også her, mens tilsvarende utgift føres under VA. Tabell nr. 12: Rammeområde fordelingsutgifter 02 Pensj.innsk.til fordeling 03 Forsikring til fordeling 10 Premieavvik 12 Motpost avskrivninger 13 Renter, utbytte, avdrag Totalt Utgifter Inntekter Totalt Regnskap Oppr. 2013 budsj. 2014 17 559 0 670 725 6 765 066 -1 096 436 -15 300 154 -39 552 910 -23 204 000 -7 437 604 -7 046 000 -47 398 666 -38 785 088 48 480 281 -95 878 947 -47 398 666 53 442 194 -92 227 282 -38 785 088 Budsjett 2015 5 100 000 10 229 300 -11 842 203 -22 046 431 -8 783 777 -27 343 111 ØP 2016 5 100 000 10 229 300 -11 842 203 -22 046 431 -8 783 777 -27 343 111 ØP 2017 5 100 000 10 229 300 -11 842 203 -22 046 431 -8 783 777 -27 343 111 ØP 2018 5 100 000 10 229 300 -11 842 203 -22 046 431 -8 783 777 -27 343 111 68 838 638 -96 181 749 -27 343 111 68 838 638 -96 181 749 -27 343 111 68 838 638 -96 181 749 -27 343 111 68 838 638 -96 181 749 -27 343 111 Pensjonspremien fra KLP og SPK belastes enhetene ved hver lønnsutbetaling. Fremtidig premie er vanskelig å estimere, og KLP gir prognoser kun ett år frem i tid. Rådmannen har på bakgrunn av dette valgt å fremskrive prognosene for 2015 også for årene 2016-2018. 6.2 R AMMEOMRÅDE 2 F OLKEVALGTE Rammeområdet omfatter folkevalgte organer som bystyret, formannskapet, tjenesteutvalget, planutvalget, kontrollutvalget og andre, samt revisjon og valg. Formannskapet og tjenesteutvalget har frie midler til disposisjon, hvor bruk vedtas etter søknad. Alle typer godtgjørelser til politikere belastes ansvar ”Bystyre”. Tabell nr. 13: Rammeområde folkevalgte 20 Bystyre 21 Utvalg 22 Revisjon og valg Totalt Utgifter Inntekter Totalt Regnskap Oppr. 2013 budsj. 2014 2 655 609 2 723 080 244 163 484 000 1 041 372 801 000 3 941 144 4 008 080 4 029 873 -88 729 3 941 144 4 073 080 -65 000 4 008 080 Budsjett 2015 2 627 448 508 500 1 254 000 4 389 948 ØP 2016 2 627 448 508 500 1 254 000 4 389 948 ØP 2017 2 627 448 508 500 1 254 000 4 389 948 ØP 2018 2 627 448 508 500 1 254 000 4 389 948 4 482 918 -92 970 4 389 948 4 482 918 -92 970 4 389 948 4 482 918 -92 970 4 389 948 4 482 918 -92 970 4 389 948 Møtegodtgjørelsen til folkevalgte har ligget på samme nivå siden 2007, mens lønn til ordfører, varaordfører, utvalgs- og gruppeledere har blitt justert årlig på bakgrunn av endring i stortingsrepresentantenes lønn. Det er ikke funnet rom i budsjettet til å gjøre noen justering av møtegodtgjørelsen. Budsjett til kontrollutvalg og revisjon samsvarer med kontrollutvalgets eget budsjettinnspill, som for øvrig følger budsjettet som vedlegg. Da det er kommunevalg i 2015, er utgifter til gjennomføring av dette lagt inn i budsjettet med kr 400 000. I 2015 disponerer tjenesteutvalget kr 80 000 og formannskapet kr 100 000 som frie midler, samme nivå som i 2014. Side 23 6.3 R AMMEOMRÅDE 3 R ÅDMANNENS STAB Tabell nr. 14: Rammeområde rådmannens stab 30 Rådmann 38 Rådmannens stab Totalt Utgifter Inntekter Totalt Regnskap Oppr. 2013 budsj. 2014 2 648 036 2 284 494 21 525 159 21 764 251 24 173 195 24 048 745 30 837 733 -6 664 538 24 173 195 29 206 296 -5 157 551 24 048 745 Budsjett 2015 2 993 669 22 487 165 25 480 834 ØP 2016 2 993 669 22 487 165 25 480 834 ØP 2017 2 993 669 22 487 165 25 480 834 ØP 2018 2 993 669 22 487 165 25 480 834 28 708 345 -3 227 511 25 480 834 28 708 345 -3 227 511 25 480 834 28 708 345 -3 227 511 25 480 834 28 708 345 -3 227 511 25 480 834 Rådmannen På dette ansvaret ligger rådmann, formannskapssekretær og jurist. Sistnevnte yter tjenester for hele organisasjonen, mens hele utgiften føres under ansvar Rådmann. Rådmannen er den øverste administrative leder i kommunen. I krisesituasjoner er assisterende rådmann leder av kommunens kriseledelse. Formannskapssekretæren er kontaktperson for politikerne, og fungerer som utvalgssekretær for bystyret og formannskapet. Rådmannens stab I Rådmannen stab ligger avdelingene for personal, økonomi og arkiv, samt rådgivere for informasjon og IT. Hovedtillitsvalgte får også sin lønn her. I budsjettet til staben ligger det flere budsjettarter som er felles for organisasjonen. Det innebærer velferdstiltak, IT-lisenser, erkjentlighetsgaver, stillingsutlysninger, BHTtjenester og lignende. De budsjetterte utgiftene bæres i sin helhet av rådmannens stab, og fordeles ikke ut på enhetene. Lillesand kommune har to nyopprettede § 27-samarbeid (jf. kommuneloven § 27). Driftsmidler til KR-IKT (samarbeid med Iveland, Songdalen, Birkenes og Kristiansand kommuner) og STRUKTUR1 (samarbeid med Birkenes kommune) er "låst" i henhold til inngåtte avtaler. Dette innebærer at samarbeidene er bundet til avtaler som medfører at rådmannen ikke kan justere ned disse budsjettene. Ved overgangen til januar utvider Lillesand og Grimstad samarbeidet om skatteoppkreving til å være et administrativt vertskommunesamarbeid (jf. Kommuneloven § 28 – 1 b). Enheten gis navnet Kemneren i Grimstad og Lillesand, og Grimstad er vertskommune. Rådmannens stab bidrar til at kommunen oppfyller sin overordnede målsetting (jf. kommuneplanen) og jobber på tvers av egne og andres ulike fagområder for å gi service, rådgiving og utviklingsstøtte til primærtjenestene i samsvar med primærtjenestenes behov. Tjenesten har et tydelig HR-perspektiv, dvs. ser menneskers kompetanse, holdninger, energi, pliktfølelse og engasjement som viktige ressurser som kan utvikle organisasjonen. En helsefremmende organisasjon utvikles gjennom systematisk lederopplæring og nært samarbeid med organisasjonene. Det tilrettelegges for tett oppfølging av ansatte for å sikre økt tilstedeværelse, og videreutvikle rutiner og arenaer for ivaretagelse og oppfølging av ansatte. Avdeling for økonomi utarbeider budsjett og økonomiplan, årsberetning og tertialrapporter. I tillegg bistår avdelingen kommunens enheter i økonomispørsmål, og er også involvert i diverse prosjekter. Avdelingen har også kontrollerfunksjon ovenfor resten av organisasjonen, samt en rådgivende rolle innen innkjøp og næringsutvikling. Oppfølging og videreutvikling av kommunens internkontrollsystem, herunder avvikshåndtering, er avgjørende for sikre kvalitet på tjenesteyting, støtteprosesser og det sektorovergripende (eks. beredskap, økonomi og informasjonssikkerhet). En viktig Side 24 prioritering er å sikre internkontroll også ved nye typer samarbeid. Rådmannen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll [kommuneloven §23 nr. 2]. Kommunen kan ikke organisere seg bort fra dette ansvaret. Kommunens hjemmeside og ansattportal er avgjørende for å sikre vesentlig informasjon til henholdsvis innbyggere og ansatte. Hjemmesiden vår er en døgnåpen informasjonskanal som har over 3000 besøk hver uke. Vi må sikre at siden holdes oppdatert og oppfyller nye offentlige krav knyttet til brukervennlighet og service. Kommunens IT-strategi utvikles og ivaretas i nært samarbeid med enhetene og KR-IKT. ITlisenser og telefoniløsninger ivaretas samtidig som det gis bistand ved utviklingsprosjekter, informasjonssikkerhet, innkjøp og implementering av nye IT-systemer. Avdeling for arkiv har ansvar for å sikre riktig håndtering av alle henvendelser (papirpost, epost og SMS) til kommunen, som er å anse som offisielle henvendelser. Dette gjelder dokument som er en del av en saksbehandling og/ eller som skal dokumenteres for ettertiden. Arkivtjenesten skal sikre offentlighetsvurdering i henhold til lov og forskrift, herunder kontroll av publisering av dokumenter på kommunens elektroniske postliste. Avdeling for arkiv har også ansvar for kommunens gamle arkiver og innsynsforespørsler i disse. Ansvaret for det elektroniske sak- og arkivsystemet ligger også her, innbefattet opplæring av brukere og å sikre oppgraderinger. 6.4 R AMMEOMRÅDE 4 H ELSE OG KULTUR Sektor for helse og kultur består av enhetene kultur og bibliotek, psykisk helse og rus, barnevern, tverrfaglig helse, omsorg Sentrum, omsorg Høvåg, habilitering, NAVsosial og flyktning. Tjenestekontoret, kreftkoordinator, frivilligkoordinator, folkehelserådgiver og kommunelege er også tjenester/funksjoner som ligger i sektoren, selv om flere av disse i stor grad yter tjenester for hele organisasjonen og overfor brukere. Kirken får sine tilskudd overført fra sektoren. Hovedutfordringer Innen helse- og omsorg er hovedutfordringene relatert til demografiutvikling, endringer i sykdomsbildet og levekårsutfordringer i kommunens befolkning. Kommunen utfordres samtidig av omfattende endringer som vil finne sted i oppgave- og ansvarsfordelingen mellom sykehus og kommune i tiden fremover. I årene fra 2020 til 2025 blir økningen av andelen eldre over 80 betydelig. Fra om lag 2030 starter i tillegg en markant økning av eldre som er over 90 år. Det innebærer en sterk økning i aldersrelaterte sykdommer som demens, kols, diabetes, hjertesvikt, hjerneslag og kreft. Såkalt komorbiditet, sammenfall av flere sykdomstilstander hos den enkelte pasient, vil utløse behov for mer spesialisert kompetanse. Den demografiske utviklingen vil samtidig resultere i knapphet på arbeidskraft. Det vil stadig bli færre i arbeidsfør alder i forhold til antall pensjonister. Rekrutteringsproblematikken vil øke. Det forventes også en økning i de yngre aldersgrupper med funksjonssvikt. Flere vil ha kroniske lidelser og har krav på tjenester som er svært kostnadskrevende for kommunen. Fra om lag 2023 blir det en markant økning i ungdomsgruppen 16-18 år. Disse barna er nå i småskolealder. Organisasjonen må i perioden frem mot dette klare å gjennomføre de virkningsfulle forebyggende tiltakene rettet mot barn og unge. Ansvaret for dette ligger i alle sektorene. Målsettingen er å hindre at unge mennesker utvikler problemer med helse eller sosial fungering som setter dem utenfor skole og arbeidsliv. Det kreves en tverrfaglig Side 25 tilnærming for å etablere et bærekraftig, forebyggende ungdomsarbeid som er i stand til å oppdage problemutvikling hos ungdom så tidlig som mulig og sette inn riktig hjelp så raskt som mulig. Kommunen har et stort potensiale for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny. Innenfor hjemmebaserte tjenester gjelder det særlig teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette vil styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. For at vi skal lykkes med dette må det settes av midler til investering og drift. Samhandlingsreformen Regjeringen har valgt å avvikle ett av de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen kommunal medfinansiering av sykehusopphold. Insitamentet som skal sikre at kommunen utvikler tiltak og metoder som reduserer liggetid for pasienter som er utskrivningsklare, er derimot videreført. Dette er ordningen med kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter som skal være «…et økonomisk insitament til å etablere kommunale plasser med lavere kostnader, med mulighet til å bruke de sparte midlene til andre helsetiltak», st.meld 47 Samhandlingsreformen. 2015 blir det første hele driftsåret for 12 sengeplasser i ØHD, øyeblikkelig hjelp døgnopphold, som Kristiansand kommune drifter i samarbeid med kommunene Birkenes og Lillesand. Det er utfordrende å sikre tilstrekkelig legedekning i tilbudet. Særskilte driftsutfordringer i perioden Flere kommuner har sagt opp samarbeidet med Kristiansand legevakt. Dette vil kunne gi økonomiske utfordringer for de kommunene som er igjen. Det skal utarbeides en plan for Kristiansand legevakt, og denne må sees i sammenheng med det øvrige plan og utredningsarbeidet på helsefeltet som vil pågå i regionen fra 2015, inkl akuttmedisinske tjenester. Personer som har behov for ressurskrevende tjenester er økende, og tiltak må iverksettes uten at det finnes økonomisk dekning for egenandelene. De siste årene har også kommunens andel til ordningen med pasientskadeerstatning økt. For Lillesand kommune er det viktig at ressursene prioriteres slik at tiltak i foreliggende planer kan realiseres i tiden fram mot 2020 - 2025. Dette gjelder økt fokus på familieomsorg/hjemmebaserte tjenester og hverdagsrehabilitering, helsefremming/folkehelse og forebyggende arbeid i alle sektorer og enheter i organisasjonen. Tabell nr. 15: Rammeområde helse og kultur 40 Kommunalsjef helse og kultur 41 Kultur 42 Psykisk helse og rus 43 Barnevern 44 Enhet for tverrfaglig helse 45 Pleie og omsorg Høvåg 46 Pleie og omsorg Sentrum 48 Habiliteringstjeneste 49 NAV (sosial-flyktning) Totalt Regnskap Oppr. 2013 budsj. 2014 21 149 329 19 479 043 6 836 613 5 564 972 9 390 337 10 146 584 12 774 366 9 460 525 19 933 042 19 249 793 25 767 578 26 295 768 64 517 081 69 109 359 39 620 469 41 019 537 18 972 877 16 198 573 218 961 692 216 524 154 Budsjett 2015 11 398 286 5 052 000 11 470 000 11 199 200 18 122 800 26 326 000 70 501 179 41 399 000 22 376 030 217 844 495 ØP 2016 11 018 286 5 052 000 11 470 000 11 199 200 17 802 800 26 326 000 70 501 179 41 399 000 22 376 030 217 144 495 ØP 2017 11 018 286 5 052 000 11 470 000 11 199 200 17 802 800 26 326 000 70 501 179 41 399 000 22 376 030 217 144 495 ØP 2018 11 018 286 5 052 000 11 470 000 11 199 200 17 802 800 26 326 000 70 501 179 41 399 000 22 376 030 217 144 495 Utgifter Inntekter Totalt 291 014 948 -72 053 256 218 961 692 284 305 475 -66 460 980 217 844 495 283 605 475 -66 460 980 217 144 495 283 605 475 -66 460 980 217 144 495 283 605 475 -66 460 980 217 144 495 279 110 143 -62 585 989 216 524 154 Side 26 Midler til samhandlingsreformen var tidligere plassert i sektoren, bortfallet av denne medfinansieringen medfører en reell vekst i rammene for tjenesteproduksjon på ca. kr 11 mill. Fordelingen i tabellen over er veiledende. Det må foretas endel tilpasninger for at sektoren skal komme ned på tildelt ramme for 2015. Dette skyldes at aktiviteten i flere enheter er for høy i 2014, sett i forhold til budsjett 2014. Dette gjelder innenfor områdene hvor det ikke har vært mulig å redusere tjenestetilbudet, eller å si nei til brukere/pasienter som har behov for tjenester. I tillegg er det ikke gitt kompensasjon for lønns- og prisvekst. Den største utfordringen ligger innenfor omsorgstjenestene. Fordeling av tiltak redegjøres for under omtale av den enkelte enhet. Fra administrasjonens side er det viktig å formidle at de tjenester som ytes fra sektoren, framstår med god kvalitet og på de fleste områdene med et tilfredsstillende omfang. Utfordringen er å definere hva som er godt nok med hensyn til tjenestenivå og tilgjengelige økonomiske ressurser. Kommunalsjef Helse og kultur Ansvarsområdet til kommunalsjefen har en sterkt redusert ramme i 2015 i forhold til 2014, dette skyldes i sin helhet bortfallet av med finansieringen i samhandlingsreformen. Dette innebærer en besparelse på om lag kr 11 mill. Under kommunalsjefens ansvar ligger også rådgiver innen helse, folkehelsekoordinator og Tjenestekontoret. Kultur og bibliotek Enhet for kultur og bibliotek består i dag av tre fagenheter; Kultur og fritid, Lillesand folkebibliotek og Lillesand by- og sjøfartsmuseum. Tjenesten er lokalisert på 4 ulike steder; eTeateret (kino og kultursal), Rådhuset (adm), Strandgata 6 (biblioteket), og Nygårdsgata 1 (museet) Kulturenheten jobber målrettet for å skape et variert, fremtidsrettet og spennende kulturtilbud for alle. Satsningsområdene er nedfelt i vedtatt kommunedelplan for kultur og legger vekt på gode kulturtilbud for barn og unge, det frivillige og profesjonelle kulturliv, drifte kulturarenaer og å ivareta kulturarven som ressurs. Enheten har fått et nedtrekk på ca kr 500 000 i forhold til 2014. Noe justert for merinntekter og overføring av oppgaver, vil reelle kutt være begrenset til ca kr 300 000. Det er gjort politiske vedtak som innebærer at kino, museet og omfanget av kulturmidler, skal opprettholdes. Drift av bibliotek er lovpålagt. Inntektssiden i budsjettet er ambisiøs, og svikt i besøk på kinoen vil gi tapte inntekter som er budsjettert. Ambisjonen om i større grad å kunne tilby eTeateret som kulturhus, vil være avhengig av tilførsel av friske midler. Dette fordi man da må redusere på kinotilbudet. Forslag om evt salg/privatisering av kinoen krever utredning, og bør ses nærmere på. Problemet med dette kan være at lokalene i enda mindre grad vil kunne benyttes til andre kulturformål. På bakgrunn av den økonomiske situasjonen i organisasjonen, har stillingen for enhetsleder blitt holdt vakant siden enhetsleder fratrådte i slutten på september. I påvente av beslutning ift denne stillingen, er det etablert en midlertidig ordning hva gjelder booking og oppsett av kinoforestillinger. Enhet for psykisk helse og rus Enheten er lokalisert i Helsehuset. Det ytes tjenester til personer med psykiske utfordringer og rusproblematikk. Oppfølgingen skjer i form av konsultasjoner og praktisk bistand og hjelp i hjemmet. Middelskolen Aktivitetssenter har åpent tre dager i uka. Ut over aktiviteter Side 27 innomhus organiseres trening og fellesturer for brukerne. Enheten yter også tjenester til personer i bofellesskap og drifter en leilighet hvor det er døgnbemanning. Enheten er god på å søke om midler både sentralt og regionalt gjennom Fylkesmannen, for å kunne tilby et utvidet tilbud til pasientene/ brukerne. Enheten har fått økt sin ramme fra kr 10 146 584 i 2014 til kr 11 470 000 for 2015. Hovedårsaken til økningen i ramme skyldes lønn til ansatte i et særskilt prosjekt knyttet til tvungent psykisk helsevern. Rus og psykisk helsefeltet har ikke vært omfattet av samhandlingsreformen når det gjelder de finansielle virkemidlene. Regjeringen har imidlertid varslet opptrapping og styrking av begge felt i forbindelse med statsbudsjettet. Det er varslet en egen styrking av barn og unge feltet i forbindelse med statsbudsjettet. Regjeringen ønsket å sikre kommunale midler til rusarbeid ved å trekke dette ut av rammetilskuddet og overføre det som tilskuddsforvaltning administrert av fylkesmennene. Kommunene må søke på disse midlene, og det er usikkert hvor mye man vil kunne få tildelt. Kommunen opplever økt press på de kommunale tjenestene og signalene på at Helseforetaket vil sanere døgnplasser slik at kommunene må ta flere oppgaver, er tydelige. Nylig vedtatte plan for psykisk helse og rus vil danne grunnlaget for videre utbygging og utvikling av tjenestene. Enhet for barnevern Barneverntjenesten har ansvar for individuelle tiltak for barn og unge fra 0 til 18 år. Barn under omsorg fra barnevernet har rett på oppfølging frem til de er 23 år. Barneverntjenestens hovedoppgaver er å ivareta barn og unge som utsettes for omfattende og alvorlig omsorgssvikt fra sine foreldre, samt iverksette tiltak for ungdom med store atferdsproblemer. Barneverntjenesten er med i interkommunal barnevernvakt for kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Barneverntjenesten er aktivitets- og oppgavestyrt og kan ikke avslå å iverksette nødvendige tiltak begrunnet med økonomiske rammer. Nasjonale rammebetingelser er også endret. Det pågår en nedbygging av statlig barnevern (Bufetat) og en oppgaveoverføring til kommunalt barnevern som ikke er kompenseres fullt ut. Barnevernet opplever økt press på de fleste områder. Det er flere og mer komplekse saker enn tidligere. Sakenes kompleksitet stiller store krav til kompetanse og grundighet med hensyn til saksforberedelse. Dette medfører bl.a. at kommunenes utgifter til advokatbistand har økt betydelig. Vi ser også stor økning i antall plasseringer utenfor hjemmet. Plasseringsalternativ er både kommunale og statlige fosterhjem eller plassering i institusjon. Barneverntjenesten i Lillesand vil fra 01.01.2015, bli vertskommune for en interkommunal barneverntjeneste sammen med Birkenes. Det er tilsatt ny leder som tiltrer 17.11.2014. Vedkommende vil ha hovedfokus på etablering av felles tjeneste, og vil ha rolle som prosjektleder fram til 01.01.2015. Midler til denne stillingen er dels finansiert via statlige midler fra fylkesmannen og ledige lønnsmidler i barnevernstjenesten i Birkenes kommune. Det pågår også et omfattende prosjekt/utredning hvor man ser på et større interkommunalt samarbeid med flere kommuner i KnpS, med Kristiansand som vertskommune. Dette kommer mest sannsynlig til bystyrebehandling ila første kvartal 2015. Økningen i ramme for 2015 går i hovedsak til å etablere barnevernstiltak utenfor familien. Selv om rammen er styrket, vil man måtte ha fokus på etablere mindre kostnadskrevende tiltak i 2015. Dette for å redusere utgiftsnivået som er akkumulert i 2014. Side 28 Enhet for tverrfaglig helse Enhet for tverrfaglig helse ble etablert september 2013, og har ca 20 årsverk. Enheten består av Avdeling for familiesenter (familieterapeuter, konsulent for Fritid med Bistand, ungdomskontakt og ungdomsledere), Avdeling for Helsestasjon (helsesøstre, jordmor og sekretær), Avdeling for ergo- og fysioterapi (ergoterapeut, hjelpemiddeltekniker og fysioterapeuter) samt SLT-koordinator (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak). Enheten ivaretar også kommunens ansvar overfor selvstendig næringsdrivende leger og fysioterapeuter. Enhetens fokusområder er helsefremming, forebygging og rehabilitering. Svært mye av tjenesteyting, opplæring, konsultasjon og veiledning foregår ute på arenaer som barnehager, skoler, helse- og omsorgsinstitusjoner, i private hjem og på ungdomsklubbene. Enheten har kontorlokaler i Helsehuset. Etterspørsel av tjenester både fra brukere (barn, unge, foreldre, gamle/eldre) og også fra samarbeidspartnere i kommunen, er langt større enn det som er mulig å imøtekomme innenfor tilgjengelige ressurser innenfor enheten. Enheten har gjennomført tilpasninger i 2014 med en reduksjon på totalt 2 årsverk. Dette innenfor fysioterapi, helsesøster og ungdomstiltak. Endringen i ramme fra 2014-2015, kan i hovedsak forklares av utgifts- og inntektsendringer som i liten grad berører driften i 2015. Det må prioriteres strengt med hensyn til aktiviteter. Regjeringens forslag til prioritering av helsesøster og skolehelsetjeneste, vil i liten grad kunne gjennomføres innenfor rammen av tildelte budsjettmidler. Omsorgstjenestene Pr dato har Lillesand kommune 80 institusjonsplasser i drift. Disse er fordelt på Høvågheimen bo- og aktivitetssenter med 21 (7 i reserve), Lillesand bo- og aktivitetssenter 35, Sjømannshaven 10 og Sjømannshjemmet med 14. Totalt 80 plasser, som gir en dekningsgrad på 20,25% for eldre 80+ (395). Plassene er fordelt, på langtidsplasser, rehab/korttid, avlastning, og plasser for demente i ulike stadier i sykdomsutviklingen. Ved Lillesand bo- og aktivitetssenter er det etablert en egen trygghetsavdeling. I tillegg er det etablert en rekke omsorgsboliger, de fleste ligger i tilknytning til institusjonene. Ser vi hvor mange % av eldre 80+ som bor institusjon, for noen kommuner i Knutepunktet, er fordelingen slik; Lillesand 16,2, Søgne 11,9, Songdalen 7,7, Vennesla 11,6. Snitt landet ekskl Oslo er 13,8. Dette viser at Lillesand ligger høyt og at det er påkrevet og nødvending å øke innsatsen innenfor hjemmebaserte tjenester til fordel for institusjon. Begge omsorgsenhetene drifter hjemmebaserte tjenester. Pr dato er det 164 personer som mottar hjemmesykepleie i sentrum, i Høvåg gjelder dette 41. I tillegg kommer en del personer som mottar praktisk bistand i hjemmet, men ofte er det slik at de som mottar hjemmesykepleie også mottar praktisk bistand. Ut over dette har kommunen ordning med trygghetsalarmer, sykepleieklinikk, matombringing mm. Tjenester utredes og tildeles etter faglig vurdering fra tjenestekontoret som er lokalisert til Helsehuset. Lillesand kommune vil de nærmeste årene, få en kraftig økning i aldersgruppen 67-79 år. Før denne utviklingen flater ut rundt 2025, vil gruppen ha økt fra om lag 800 til 1400 personer. Omsorgsplanen 2012-2025 danner grunnlag for videre arbeid med etablering og utvikling av tjenestetilbudet. Dette tilsier at hovedfokus må være å tilrettelegge for økt satsing på forebygging, folkehelse og frivillighet, hjemmebaserte tjenester og hverdagsrehabilitering samt økt satsning på rehab-/korttidsplasser. Side 29 Enhetene omsorg sentrum og omsorg Høvåg I budsjettforslaget fra enhetslederne innen omsorgstjenestene for 2015, er det foreslått følgende endringer i forhold til budsjettramma for 2014. Dette for å kunne ivareta tjenestetilbudet til dagens pasienter og brukere på en tilfredsstillende måte. • Noe endringer på inntektssiden • Lillesand alders- og sjømannshjem er lagt inn med drift hele året (økning på ca kr. 400.000) • Ressurskrevende bruker er lagt inn med det beløpet som er nødvendig for å gi vedkommende et tilfredsstillende tilbud. Økning på 2 mill kr. • Ny ressurskrevende bruker fra februar 2014. Vedkommende er ikke med i budsjettgrunnlaget for 2014. Økning i 2015 på netto 1.5 mill kr. • Avlastningsopphold på Lillebølgen i Kristiansand for et lite barn. Økte utgifter i 2015 er kr. 200 000. • Ny ressurskrevende bruker tilknyttet omsorgstjenesten i Høvåg, krever en økning på 1,5 årsverk, tilsvarende kr 900 000 • Totalt gir dette behov for tilpasning innen omsorgsenhetene på 7,5 mill kr i 2015. For å komme ned på ramma foreslås reduksjoner innenfor omsorgstjenestene i Lillesand og Høvåg, blant annet ved å redusere antall stillingshjemler. Dette vil også innebære at antall institusjonsplasser reduseres, og dette vurderes fortløpende sett i forhold til behov hos aktuelle brukere. I tråd med Bystyrets vedtak er omstilling mot mer bruk av hjemmebaserte tjenester nødvendig for å kunne realisere dette. Tiltakene iverksettes så snart det lar seg gjøre. Dette for å oppnå størst mulig effekt i 2015 og videre i økonomiplanperioden. Enhet for habilitering Enhet for habilitering yter tjenester til personer med psykisk utviklingshemming, samt personer med medfødte utviklingsforstyrrelser. 78 personer har vedtak, av dem har 52 personer diagnosen psykisk utviklingshemming. 43 personer er over 16 år: Den største utfordringen er å finne inndekning for nye tjenester til nye brukere i løpet av budsjettåret. Utfordringer 2015: Nye omsorgsboliger for 5 og nytt dagsenter skal planlegges. Enheten har utfordringer med å finne gode dagaktiviteter til de som ikke får plass på Biva og andre tilsvarende bedrifter. Etter at rammene for 2015 ble fordelt, har enheten fått 3 nye personer som søker tjenester. Her er det snakk om minst 1,5 årsverk som skal dekke dagtilbud for to, støttekontakt og avlastning for et barn med autisme. For å komme ned på rammen må det kuttes på tjenestetilbudet i andre deler av habiliteringstjenesten. Tjenesten administrerer også Prestegården, et bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Her er refusjon fra Staten gått ned fra 100% til 80% siden etableringen av tjenesten. Dette er innarbeidet i enhetens ramme. Side 30 NAV-Lillesand (sosial- og flyktningetjenesten) Sosialtjenestens oppgave er å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet. I dette ligger blant annet at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, man arbeider for å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Utvikling i utbetaling av økonomisk sosialhjelp har stor betydning for kommunen. Siden sommeren 2013 har utgiftene vært jevnt høyere enn årene før, og det ser nå ut til å ha stabilisert seg noe. Utgiftene til sosialhjelp påvirkes av forhold i omgivelsene som arbeidsmarkedet, boligprisene, muligheter for unge til å skaffe læreplass og levekostnader generelt. NAV Lillesand jobber målrettet med å tilby arbeidsrettet aktivitet for alle som søker sosialhjelp til livsoppholdsutgifter. Det kommunale arbeidstreningsprosjektet «Tjenesten» er et svært viktig tiltak for å få mennesker ut av passivitet og inn i arbeidsrettet aktivitet og videre på veien mot selvhjulpenhet. «Tjenesten» har bidratt til at 20-30 mennesker de siste årene har kommet seg videre i sine liv og mot arbeid eller kvalifisering. I tillegg brukes NAVs arbeidsrettede tiltak i høy grad. NAV-kontoret registrerer økt pågang av mennesker som trenger rådgiving i forhold til sin privatøkonomiske situasjon, mange av disse oppsøker NAV når mislighold har ført til at de står i fare for å miste bolig, få stengt strømleveranse osv. Innen flyktningeområdet er det stort press på kommunene i fht å ta i mot nye flyktninger. Lillesand kommune fikk en anmodning om å ta i mot flere flyktninger i 2014 enn vedtak om 30, og om å ta i mot 40 i 2015. Administrasjonen har i budsjett og økonomiplan lagt til grunn at kommunen sier ja til bosetting av 90 personer over en periode på tre år. Hovedutfordringen er å skaffe tilstrekkelig med hensiktsmessige boliger. Til drift av flyktningetjenesten, introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og bosetting av nye, mottar kommunen integreringstilskudd fra staten. Økningen i ramme skyldes i hovedsak midler ift lønnshjemler, rusmiddelbehandling, arbeidsmarkedstiltak, økt bostøtte, økonomisk sosialhjelp, samt introduksjonsstønad. Side 31 6.5 R AMMEOMRÅDE 5 SKOLE Rammeområde skole består av seks skoler, samt skole fellesutgifter. Sektoren har i tillegg ansvar for PP–tjenesten og kulturskolen. Sistnevnte drives i samarbeid med Birkenes kommune etter vertskommuneprinsippet. Birkenes kommune er vertskommune. Tabell nr. 16, Rammeområde skole 50 Felles skole 51 Høvåg skole 52 Borkedalen skole 53 Brentemoen skole 54 Tingsaker skole 55 Lillesand ungdomsskole 56 LVO - Voksenopplæringen Totalt Regnskap Oppr. 2013 budsj. 2014 23 328 385 21 142 443 21 300 508 19 651 670 22 494 428 21 371 501 12 397 124 12 462 477 15 919 657 16 385 342 26 009 027 25 953 423 2 307 605 2 624 582 123 756 734 119 591 438 Budsjett 2015 23 709 000 18 701 000 21 738 000 12 160 000 16 574 000 25 298 000 2 570 000 120 750 000 ØP 2016 23 709 000 18 701 000 21 738 000 12 160 000 16 574 000 25 298 000 2 570 000 120 750 000 ØP 2017 23 709 000 18 701 000 21 738 000 12 160 000 16 574 000 25 298 000 2 570 000 120 750 000 ØP 2018 23 709 000 18 701 000 21 738 000 12 160 000 16 574 000 25 298 000 2 570 000 120 750 000 Utgifter Inntekter Totalt 149 661 059 -25 904 326 123 756 733 149 298 870 -28 548 870 120 750 000 149 298 870 -28 548 870 120 750 000 149 298 870 -28 548 870 120 750 000 149 298 870 -28 548 870 120 750 000 141 422 175 -21 830 737 119 591 438 Skolene må også for neste budsjettår helt klart redusere sin aktivitet, og det vil gå ut over tilpasset opplæring og tidlig innsats. Konsekvensene og tiltakene vil være noe ulike fra skole til skole. Budsjettmidlene fordeles nå etter en ny fordelingsmodell. I denne får skolene sine budsjetter regulert etter hvor mange elever og klasser de har. Dette er en mer "rettferdig" fordeling, men den fører til at enkelte skoler må redusere sin aktivitet mer enn andre. I 2015 gjelder dette særlig Høvåg skole, hvor utfordringene fortsatt vil være store. Elevtall Det totale elevtallet er stabilt fra 2013 til 2014. Tingsaker skole øker noe på barnetrinnet, mens ungdomsskolen har fått litt færre elever. Kommunen rapporterer pr. 1. oktober hvert år ulike data som elevtall, antall lærere, undervisningstimetall osv. gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). I tillegg har kommunen elever som går i en privat skole. Justøy skole har i 2014 i overkant av 40 elever. Utfordringen er å ha nok skolekapasitet der elevtallsøkningen og boligbyggingen skjer. Borkedalen og Brentemoen har nesten full kapasitet, mens det på Tingsaker nå er god plass etter at den ble bygd ut til en to-paralleller barneskole fra høsten 2014. På Langemyr skole går det seks elever høsten 2014. Dette er en økning fra skoleåret 2013/2014. Budsjettet foreslås økt tilsvarende. Skolebehovsplanen er oppe til ny vurdering, men det må relativt raskt vedtas en ny SFOløsning for Brentemoen. LUS vil også om noen få år være sprengt. Administrasjonen har bestilt nye prognoser for elevtallsvekst som vil være grunnlag for våre vurderinger i forhold til skolebehov i årene som kommer. Kommunen har to skolekretser; sentrum og Høvåg. Ved tildeling av skoleplass i sentrum fordeles plassene med utgangspunkt i Brentemoen skole. Det betyr at ”kretsgrensene” i sentrum varierer fra år til år, avhengig av antall elever og hvor elevene er bosatt. Side 32 Skoleskyss Det forventes ingen økning i skoleskyss. Avdeling for PP–tjeneste Det planlegges ingen aktivitetsendring i 2015. Tjenesten strever med å klare å saksbehandle innenfor fristene. Lillesand kommune ligger ikke høyt på andelen barn med vedtak om spesialundervisning sammenliknet med andre kommuner. Kommunen er med i en KnpS-satsing der fokuset skal være inkluderende læringsmiljø. Et av målene med satsingen er å få flere barn over fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. PP-tjenesten har en nøkkelrolle i denne satsningen. Kulturskolen i Birkenes og Lillesand Kulturskolen drives etter vertskommuneprinsippet i samarbeid med Birkenes kommune, der Birkenes er vertskommune. Kulturskolen gir tilbud innen instrumentundervisning, korps, dans og strykerundervisning. Lokaler for SFO ved Brentemoen skole Brentemoen skole benytter seg av midlertidige lokaler på Fagertun for SFO. Det må sikres en permanent løsning på lokaliseringen i nær fremtid. Økt lærertetthet i ungdomsskolen Regjeringen bevilger midler til en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret 2013–2014. Kommuner som hadde ungdomsskoler med grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20 elever pr. lærer fikk tilbud om å være med i prosjektet. Disse kommunene kan søke om midler årlig over fire år til nye lærerårsverk gradert etter elevtall ved angjeldende skoler. Lillesand ungdomsskole har fått tilført 4 lærerstillinger gjennom denne ordningen, og det søkes om å videreføre denne. 6.6 R AMMEOMRÅDE 6 BARNEHAGE Rammeområdet består av 4 kommunale barnehager; Framsyn, Prestholt, Borketun og Blåbæråsen. I tillegg er det 8 ordinære private barnehager, 1 familiebarnehage, og 1 åpen barnehage i kommunen. Pr. oktober 2014 finnes 38 % av barnehageplassene i kommunale barnehager, mens 62 % av plassene er i private barnehager. Høsten 2015 vil det bli vurdert å etablere en midlertidig avdeling lagt inn under Prestholt barnehage dersom behovet skulle tilsi dette. Tabell nr. 17: Rammeområde barnehage 60 Barnehage felles 61 Framsyn barnehage 62 Prestholt barnehage 63 Borketun barnehage 64 Blåbæråsen barnehage 65 Fagertun barnehage (opphørt) Totalt Utgifter Inntekter Totalt Regnskap Oppr. 2013 budsj. 2014 51 729 165 58 515 015 4 785 381 6 136 996 5 015 445 5 235 549 6 801 400 7 260 082 8 753 238 8 881 213 3 505 838 3 584 760 80 590 467 89 613 615 92 230 157 -11 639 691 80 590 466 99 769 615 -10 156 000 89 613 615 Budsjett 2015 61 270 000 6 359 042 6 150 000 7 653 000 9 252 000 0 90 684 042 ØP 2016 61 270 000 6 359 042 6 150 000 7 653 000 9 252 000 0 90 684 042 ØP 2017 61 270 000 6 359 042 6 150 000 7 653 000 9 252 000 0 90 684 042 ØP 2018 61 270 000 6 359 042 6 150 000 7 653 000 9 252 000 0 90 684 042 100 177 553 -9 493 511 90 684 042 100 177 553 -9 493 511 90 684 042 100 177 553 -9 493 511 90 684 042 100 177 553 -9 493 511 90 684 042 I det vesentlige skyldes endringene i rammen økte lønnsutgifter. Side 33 Befolkningsveksten i aldersgruppen som trenger barnehageplass har de siste årene vært særdeles stor. Veksten har nå flatet ut. Administrasjonen har bestilt nye prognoser for sikrere å kunne planlegge behovet for nye barnehageplasser i fremtiden. Både av pedagogiske og økonomiske hensyn ønsker administrasjonen i utgangspunktet å bygge ut de kommunale barnehagene vi har for å ta unna veksten som måtte komme. Det er i tråd med tidligere bystyrevedtak om 50 % kommunale barnehageplasser. I budsjettet er det lagt inn etablering av ny midlertidig avdeling f.o.m. august 2015 dersom behovet skulle tilsi dette. I Høvåg har kommunen god kapasitet, og vil ikke ha noe investeringsbehov på kort sikt. Barnehageområdet vokser både i størrelse og kostnader. I 2014 har barnehagene, på lik linje med andre sektorer i kommunen, fått et krav om innsparing. Utfordringen er tidligere håndtert ved å utvide til fire uker sommerstengning, og ved økte barnegrupper uten kompensert bemanning. Barnehagene har som øvrige enheter reduserte midler til drift. Veksten og utviklingen for barnehagene er godt beskrevet i "Barnehagebehovsplan Lillesand kommune". Tilskudd til private barnehager for 2015 Rundskriv Udir-7-2014 beskriver omleggingen fra tidligere tildelingsmodell til ny modell. Den nye tildelingsmodellen er en regnskapsmodell der kommunen skal fatte vedtak om tilskudd for 2015 basert på det nye regelverket (regnskapsmodellen). Dette innebærer at kommunen skal bruke regnskapstallene og barnetallet i de kommunale barnehagene fra 2013 for å beregne tilskuddssatsen. Regnskapstallene fra 2013 skal oppjusteres med anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2014 og 2015, som begge er på 3 % Etter at tilskuddssatsene er regnet ut, gis tilskuddet basert på barnetallet for 2015 i de ikkekommunale barnehagene. 6.7 R AMMEOMRÅDE 7 T EKNISK DRIFT OG FORVALTNING Et bredt spekter av tjenester og ansvarsområder sorterer inn under Sektor for tekniske tjenester. Sektoren består av rammeområde 7 (teknisk drift og forvaltning), rammeområde 8 (VA) og rammeområde 9 (havn). Rammeområdet teknisk drift og forvaltning består av kommunalsjef, Enhet for plan, byggesak og oppmåling, Enhet for miljø, drift og samferdsel og Enhet for bygg- og eiendomsforvaltning. Avdeling for kommunetorg samt funksjonene eierskap og prosjekt ligger direkte under kommunalsjef. Ansvaret for prosjekt og eierskap overføres i sin helhet til teknisk sektor fra og med 1. januar 2015. Tjenestene innen brann, feiing og ulykkesvern leveres av Kristiansandsregionen brann og redning (KBR), men driftsbudsjett ligger under teknisk sektor. Sektoren leverer for øvrig tjenester til både innbyggere og Lillesand kommune som organisasjon. Mange oppgaver er sammensatte og komplekse. Forvaltningsoppgaver etter mange ulike lover med tilhørende forskrifter utføres daglig i saksbehandlingen. Dette krever høy kompetanse og detaljkunnskap om gjeldende lover. Driftsansvaret er fordelt på enhetene, og omfatter drift og vedlikehold av alle kommunale bygg, anlegg, infrastruktur, renseanlegg, vannverk, skjærgårdspark, byrom og mye mer. Kommunetorget skal sikre effektive informasjons- og servicetjenester for innbyggerne og besøkende i kommunen. Side 34 Funksjonene eierskap og prosjekt har oppgaver knyttet til eierskap, kjøp og salg av kommunal eiendom, prosjektledelse og avtalehåndtering. Tabell nr. 18: Rammeområde teknisk drift og forvaltning 70 Kommunalsjef for teknisk 71 Tilrettelegging for næring 72 Plan, bygg og oppmålling 73 Miljø, drift og friluftsliv 78 EBE -Bygg, renhold og vakt. 79 Brann og forebyggende brann Totalt Regnskap Oppr. 2013 budsj. 2014 1 024 619 4 910 438 677 567 705 000 4 875 728 3 663 101 13 311 951 14 234 340 25 174 370 36 559 005 7 060 697 6 584 022 52 124 932 66 655 906 Utgifter Inntekter Totalt 112 902 957 -60 778 025 52 124 932 103 924 410 -37 268 504 66 655 906 Budsjett 2015 4 099 829 705 000 3 518 638 14 785 806 36 315 000 6 794 951 66 219 224 ØP 2016 4 099 829 705 000 3 518 638 14 785 806 36 315 000 6 794 951 66 219 224 ØP 2017 4 099 829 705 000 3 518 638 14 785 806 36 315 000 6 794 951 66 219 224 ØP 2018 4 099 829 705 000 3 518 638 14 785 806 36 315 000 6 794 951 66 219 224 105 115 037 -38 895 813 66 219 224 105 115 037 -38 895 813 66 219 224 105 115 037 -38 895 813 66 219 224 105 115 037 -38 895 813 66 219 224 I 2014 var sektorens justerte budsjett på kr 66,6 mill. Rammen som er tildelt for 2015 er på kr 66,2 mill. Budsjettet for 2015 er meget stramt, noe som medfører lite eller ikke rom for å utføre ikke-planlagte oppgaver. På enkelte områder vil en, selv med stram økonomistyring innenfor foreslått ramme, måtte redusere kvalitet på sektorens tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ift. til sektorens nivå i 2014. . Hovedmålsettinger for teknisk sektor er å oppnå høy kunde- og medarbeidertilfredshet gjennom forutsigbar og effektiv oppgaveløsning med god faglig kvalitet. Viktige tiltak for sektoren: - Koordinering av aktiviteter på sektoren og grensesnitt mot andre sektorer, samt av planlagte tiltak på andre sektorer som får betydning for teknisk drift. - Arbeid knyttet til å opprettholde et stabilt miljø med kompetente og dyktige medarbeidere gjennom fokus på arbeidsmiljø og HMS. - Synliggjøring av virksomhetens oppgaveløsning overfor brukere, media og politisk nivå. Kommunalsjef for tekniske tjenester og tilrettelegging for næring: Sektor for tekniske tjenester skal sørge for at ressursbruken innenfor eget ansvarsområde er optimal i forhold til kommuneplanens målsettinger. I 2014 ble prosjekt "Samarbeid mellom Birkenes og Lillesand kommune om tekniskes tjenester" opprettet. Hensikten er å etablere et formelt samarbeid mellom teknisk sektor i Birkenes og Lillesand kommuner. Prosjektet strekker seg fram til våren 2016 og samtlige funksjoner i sektoren vil bli vurdert ift. samarbeid. Status i prosjektet er at mandat er utarbeidet. Høsten 14 pågår det en prosess hvor en vurderer formelt samarbeid mellom oppmåling, geodata, eiendomsskatt og jord/skogbruk. Sak om samarbeid fremmes vinteren 2015. Lillesand kommune planlegger færre byggeprosjekter. Kjøp og salg av eiendom er avhengig av markedet. Oppgaveløsning innenfor sektoren påvirkes av nevnte faktorer. Under rammeområde 7 ligger tilrettelegging for næring. Budsjettet utgjør midler til tilskudd til Lillesand Vekst. Enhet for plan, byggesak og oppmåling Enhet for plan, byggesak og oppmåling har ansvar for: • • • • Saksbehandling etter plan- og bygningsloven Oppfølging av kommunale vedtekter Arealplaner, herunder områdeplaner og detaljplaner Kommuneplan og kommunedelplaner Side 35 • • • • • • Håndheve byggeforbudet og hindre ulovlige byggearbeider Tilsyn og utstedelse av ferdigattester Adresser, gatenavn, stedsnavn, gårds- og bruksnummer Eiendom, areal, eier, målebrev, fastmerker og grensejustering/ grensepåvisning Temakart, oversiktskart, kartutsnitt, digitale kartdata Eiendomsskatt Utfordringene i enheten er tilnærmet de samme som fra tidligere år og tiltakene er kontinuerlige samt at de er satt i et langsiktig perspektiv. Både plan- og byggesaksavdelingen har bak seg flere år med høy turnover og vakanser, samtidig som aktiviteten og saksmengden har vært økende. Situasjonen har bedret seg både i forhold til turnover og antall saker på grunn av målrettet arbeid fra politisk og administrativt hold. Vakanse innen planavdelingen er et valg enheten har gjort for å frigjøre ressurser til utredningsarbeid til forestående kommunale planer. Enheten har utarbeidet etterkalkyle innenfor enhetens selvkostområder. Sentrale utfordringer: - Aktiviteten er delvis avhengig av markedet. Befolkningsøkning medfører tilsvarende press på alle lovpålagte oppgaver innenfor enheten. - Det er avgjørende å sikre stabilitet i bemanningen for å oppnå de mål som er satt i forhold til bl.a. saksbehandlingsfrister. - Vedtatt planstrategi er et sentralt dokument som styrer enhetens prioriteringer i 2015. - Etterslep på byggesak medfører et negativt renommé hos publikum, noe som påvirker de ansatte. Enheten mener likevel at etterslepet er under kontroll. - Øke treffsikkerheten på selvkostområdene. Viktige tiltak: - Følge vedtatte planverk i enhetens prioritering av arbeidsoppgaver. - Overvåke og varsle planbehov. - Fjerne etterslepet på byggesaker gjennom målrettede tiltak som sikrer at nødvendige ressurser blir satt inn for å løse utfordringen. - Videreutvikle rutiner og arbeidsmåter for å effektivisere og kvalitetssikre saksbehandlingen på alle områder. - Målrettet arbeid for å sikre stabil bemanning og kompetanse. - Videreutvikle kompetansen innenfor enhetens arbeidsområder. - Øke nøyaktigheten på funksjonsdeling ved regnskapsføring. - Kontinuerlige vurderinger i forhold til strukturelle endringer. Enhet for miljø, drift og samferdsel (MDS) MDS har i forslag til budsjett fått en økning i sitt driftsbudsjett fra 2014 på 3,87 %. Innenfor rammen skal enheten løse oppgaver og tjenesteproduksjon knyttet til samferdsel, forvaltning og drift av veier, lekeplasser, parker og idrettsanlegg, skjærgårdstjeneste, skog- og jordbruksforvaltning, og miljø- og naturforvaltning. I tillegg sorterer havn (se rammeområde 9) under enheten, og enhetsleder har funksjon som havnesjef. Aktivitetene innenfor trafikkhavn er selvfinansierte og er derfor organisert som eget rammeområde. Alle havnerelaterte oppgaver, inklusive gjestehavn, småbåthavn og forvaltning av havne- og farvannsloven, sorterer under Havn. Svømmehallsaktiviteten er også en av primæroppgavene i enheten. Sentrale utfordringer: - Økt portefølje kommunal veg/ infrastruktur som følge av fortløpende overtakelser etter utbyggingsprosjekter. - Etterslep på vedlikehold av kommunale veier og havner. - Maskinparken består av mange gamle, slitte maskiner som det er kostbart å vedlikeholde. - Kommunens ganske omfattende tilrettelegging i friluftslivsområdene; herunder bl.a. trapper, stiger og toaletter, som forfaller og trenger oppgradering. Side 36 - Variable kostnader innen snøbrøyting kan gi store variasjoner i driftsbudsjettet også i året som kommer. Svært omfattende forvaltningsoppgaver innen alle fagområder enheten forvalter. Ferdigstille og kvalitetssikre prosesser og tiltak gitt i investeringsbudsjettet: sikre god prosjektledelse og styring med relativt liten bemanning på forvaltningssiden. Oppfølging av avtaler knyttet til enhetens fullmakter. Kompetanse på fagområdet avtalehåndtering, administrasjon av leieavtaler, grunnerverv og andre eiendomsfaglige oppgaver. Viktige tiltak: - Optimalisert gjennomføring av driftsoppgaver. - Evaluere og implementere kvalitetskrav knyttet til driftsoppgaver. - Videreutvikle rutiner og arbeidsmåter for å effektivisere og kvalitetssikre saksbehandlingen på alle områder. - Videreutvikle samarbeidet med andre myndigheter og ATP knyttet til samferdsel. - Videreutvikle samarbeid mot lag og organisasjoner i forhold til driftsoppgaver (for eksempel knyttet til friluftslivsområder/ idrettsområder). - Følge opp forvaltningsplan for skjærgårdsparken. I forslag til ramme er det satt av midler til økt vintervedlikehold. Vintervedlikeholdet har vært ute på anbud for perioden 2014-2017, og tilbudene viser økning i utgifter til beredskap. Dette er de faste utgiftene knyttet til vintervedlikehold. I tillegg kommer variable kostnader, hvor enheten arbeider for at forbruket blir som i 2014 (1,4 mill.) Avtalene trådte i kraft fra 15.10.2014. Enhet for bygg- og eiendomsforvaltning (EBE) Enhet for bygg- og eiendomsforvaltning har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av den kommunale bygningsmassen, som pr. i dag samlet er på ca. 78 000 m2. Foruten formålsbygg som skoler, barnehager, sykehjem, idrettshaller og administrasjonsbygg, ivaretar EBE kommunens eierrolle for ca. 120 kommunale boliger. Enhetens oppgaver er løpende renhold i formålsbygg, vaktmestertjenester, energistyring, vedlikehold og rehabilitering. Sentrale utfordringer: - Økning av den kommunale bygningsmassen og endret bruk av eksisterende bygningsmasse. - Høy andel eldre bygningsmasse med stort vedlikeholdsbehov stiller store krav til innsats for å ivareta offentlige krav og pålegg. Særskilte utfordringer er bl.a. knyttet til inneklima. - Oppfølging av investeringsprosjekter. Viktige tiltak: - Oppfølging av investeringsprosjekter. - Bruk og implementering av renholdsplaner, FDV-system og tilstandsovervåkning. - Fortsatt fokus på dialog og samarbeid med brukerne. - Fortsatt målrettet oppfølging av arbeidet knyttet til sykefravær. Øvrige viktige aktiviteter på enheten fremgår av investeringsbudsjettet EBE har i forslag til budsjett fått en stram ramme for driftsbudsjett 2015 med en reduksjon på 0,7 % i forhold til 2014, samtidig som enheten har fått økt areal som skal driftes. For å dekke inn økt renholdsareal er det lagt opp til noe redusert renhold på alle skoler i kommunen. I tillegg har det også vært behov for å redusere renhold for øvrig, for å dekke inn økte lønnskostnader. EBEs mål er å håndtere renhold med 1 årsverk mindre enn i dag, selv Side 37 om arealet er økt. Dette er en prosess sektoren vil gjennomføre i samarbeid med ansatte og brukerne av formålsbyggene. For å holde driften innenfor budsjettrammen, er også det generelle vedlikeholdet for 2015 redusert i forhold til 2014. EBE vil derfor i 2015 prioritere innvendig vedlikehold for å opprettholde et best mulig innemiljø for brukerne. 6.8 R AMMEOMRÅDENE 8 OG 9 – VA OG HAVN Enhet for vann og avløp og Havn er budsjettmessig plassert i egne rammeområder for å isolere den selvfinansierende virksomheten fra kommunens øvrige drift. Tabell nr. 19: Rammeområde VA 80 VAr-adm - Sørl.park.Øst 81 Vann 82 Avløp Totalt Utgifter Inntekter Totalt Regnskap Oppr. 2013 budsj. 2014 95 518 210 440 615 286 -199 784 1 573 350 2 754 312 2 284 154 2 764 968 38 652 117 -36 367 963 2 284 154 47 304 782 -44 539 814 2 764 968 Budsjett 2015 ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 0 37 606 30 924 68 530 0 37 606 30 924 68 530 0 37 606 30 924 68 530 0 37 606 30 924 68 530 52 099 010 -52 030 480 68 530 52 099 010 -52 030 480 68 530 52 099 010 -52 030 480 68 530 52 099 010 -52 030 480 68 530 Enhet for vann og avløp har ansvaret for forvaltning, drift, vedlikehold av kommunens vannog avløpsanlegg. Enheten gjennomfører investeringsprosjekter og utfører forvaltningsoppgaver i henhold til relevant lovverk knyttet til ansvarsområdet. Lillesand kommune står fremdeles overfor store utfordringer innen vann- og avløpssektoren i årene som kommer. Utfordringene er knyttet til forventet befolkningsvekst og nye bolig- og næringsetableringer. Prioriterte investeringer er knyttet opp til vedtatte arealplaner og utbyggingsavtaler. Dersom kommunen ikke gjennomfører foreslåtte tiltak innenfor perioden kan dette få konsekvenser for privat utbygging av bolig- og næringseiendommer. Det vises særskilt til næringsetableringer på Kjerlingland/ Brønningsmyr, Gaupemyr samt nye boligområder på bl.a. Dovre, Ørving, Bergstø, Stykkene, Solkollen og Luntevika. Videre er det viktig at det fortsatt fokuseres på sanering av gammelt ledningsnett for å forebygge ledningsbrudd, å redusere antall vannlekkasjer, samt forhindre overløp og lekkasjer fra kloakknettet til byens sjøresipienter. Saneringstiltak på bl.a. Møglestu, Lofthus, Solheimsveien, Ørving, Solkollen, Solgård, Seljelia og Eineråsen har direkte sammenheng med overløpssituasjonen til lokale resipienter og i Lillesand havn. Sanering av gammelt ledningsnett har også betydning i forhold til fortetting av nye boliger i eksisterende boligområder. Gammelt ledningsnett har for liten kapasitet i forhold til tilknytninger for ny bebyggelse. Samtidig er det viktig å gjennomføre nødvendige tilpasninger i forhold til klimaendringer og overvannsituasjonen i sentrum og sentrumsnære områder. Planer for etablering av reservevannledning mot Kristiansand og Grimstad videreføres innenfor kommende hovedplanperiode. Side 38 Selvkostoppstilling 2015: Havn Havn er organisatorisk lagt inn i Enhet for miljø, drift og samferdsel. Aktivitetene innenfor Havn er selvfinansierte og er derfor organisert som eget rammeområde. Alle havnerelaterte oppgaver, inklusive gjestehavn og forvaltning av havne- og farvannsloven, sorterer under Havn. Kommunedelplan for akvakultur og småbåthavner ble vedtatt i slutten av 2010, og påviser potensial for ca. 1500 nye småbåtplasser, hvorav en del er kommunale. Oppfølging av denne er en viktig oppgave knyttet til havn, samt bl.a. drift av trafikkhavn og gjestehavn. Tabell nr. 20: Rammeområde havn 91 Trafikkhavn 92 Småbåthavn 93 Gjestehavn 94 Gjestehavnstilbud 95 Kokkenes Utvikl. - båtplasser Totalt Utgifter Inntekter Totalt Regnskap Oppr. 2013 budsj. 2014 -362 593 -291 126 -895 873 -231 042 612 640 726 605 -366 308 -370 000 0 0 -1 012 134 -165 563 4 044 574 -5 056 708 -1 012 134 4 540 407 -4 705 970 -165 563 Budsjett 2015 -14 000 -307 976 727 470 -450 000 -584 000 -628 506 ØP 2016 -14 000 -307 976 727 470 -450 000 -584 000 -628 506 ØP 2017 -14 000 -307 976 727 470 -450 000 -584 000 -628 506 ØP 2018 -14 000 -307 976 727 470 -450 000 -584 000 -628 506 4 372 612 -5 001 118 -628 506 4 372 612 -5 001 118 -628 506 4 372 612 -5 001 118 -628 506 4 372 612 -5 001 118 -628 506 Sentrale utfordringer og kostnadsdrivere: - Det er gjennom hovedinspeksjon av Safecontrol og spesialinspeksjon av Stærk & Co avdekket avvik på Langbrygga, Dypvannskaia og alle kommunale brygger, som krever investering. Noen brygger er anbefalt stengt på grunn av sikkerhetsaspekter. - Knapphet på småbåtplasser i kommunen. - Ressurssituasjon for saksbehandling er begrenset. Side 39 Viktige tiltak: - Utvikle strategi for videre utvikling og etablering av kommunale småbåtplasser. - Kartlegge detaljstatus på alle kommunaleide brygger, kaier og broer, og utarbeide en detaljert handlingsplan/ utbedringsplan for å nå ønsket standard. - Prioritere oppfølgende reguleringsplanarbeid for nye/ utvidelse av eksisterende småbåthavner. Side 40 7 OM INVESTERINGSPROSJEKTENE Investeringene finansieres i hovedsak av nye låneopptak og momskompensasjon, men enkelte av investeringsprosjektene får tilskudd fra staten og fylkeskommunen. I oversikten under vises prosjekter med ekstern finansiering. Tabellen viser også hvilke salgsinntekter som er budsjettert inn i 2015. I tilknytning til obligatorisk oversikt 2A er noen av salgsprosjektene kommentert. Tabell 21: Prosjekter med ekstern finansiering Finansiering 103600 - Havn 180998 - Moms komp 440130 - Kjøp sosial/flyktning bolig 640154 - Salg av eiendom Sum inntekter investering Budsjett 2015 2 000 000 8 498 000 2 800 000 30 000 000 43 298 000 ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 9 396 000 6 800 000 9 816 000 - 7 602 000 - 16 196 000 9 816 000 7 602 000 I skjema 2B er alle investeringsprosjektene i budsjett og økonomiplan listet opp. Vi viderefører samling av alle prosjekter under samme prosjektledelse i et felles hovedprosjekt, på lik linje med Hovedplan vann og avløp. Unntaket her er større enkeltprosjekter, der det rapporteres fortløpende på fremdrift og økonomi. Videre er nye prosjekter, samt større investeringsprosjekter og hovedprosjekter, kommentert. I 2015 er et ikke planlagt oppstart av nye enkeltprosjekter. 100000 – Administrative prosjekter Under paraplyen Administrative prosjekter er flere mindre prosjekter som er ledet fra Rådmannens stab. Innkjøp av møbler/inventar, biler og tilskudd til Aust-Agder arkivet ligger inne i prosjektet. 103600 – Småbåthavner Prioritert to anlegg som er under regulering: Luntevika og Kirkekilen småbåthavner. Vi har også prioritert den kommunale kaia på Krossen og en slipp i Indresund. 170041 – IKT Hovedprosjekt Etableringen av KR-IKT stiller nye krav til hvordan kommunen organiserer blant annet ITinnkjøp i tiden fremover. Uklar praksis frem til nå har i tillegg ført til at store beløp knyttet til innkjøp av IT-utstyr har belastet enheters driftsbudsjetter, og det har vært litt tilfeldig. På bakgrunn av dette foreslås flere endringer fra og med 2015: - - - Trådløst nett skal regnes som grunnleggende infrastruktur, som bekostes sentralt, og ikke av enhetene selv. Utbygging skjer årlig innenfor gitt ramme, med prioritering ved IT-rådgiver. Innkjøp av kopimaskiner og skrivere sentraliseres under IKT Hovedprosjekt. Dagens løsninger er varierende og inneholder både leasingavtaler og kjøp fra driftsbudsjett. Sentral samordning gir oversikt, mer fleksibilitet og bedre løsninger for utskriftsbehov. Prioritering skjer innenfor rammen som blir gitt årlig. Stor satsing på Safecom. PC-kjøp håndteres på lik linje med oppgraderinger – alt belastes IKT Hovedprosjekt. Frem til nå har noen enheter kjøpt PCer på driftsbudsjett, noen via forhåndsdedikerte poster under IKT Hovedprosjekt. Fra og med 2015 får vi en enhetlig og rettferdig håndtering. Gjelder standard PC-innkjøp. Spesialbehov må fremdeles drøftes på forhånd av et budsjettår. Side 41 330011 – Tekniske hjelpemidler helsesektoren Omsorgstjenesten har behov for å skifte ut tekniske hjelpemidler for å utføre de tjenestene som de tilbyr. Det settes av midler i investeringsbudsjettet for utskifting og nyanskaffelser for å opprettholde tjenestekvaliteten, samt for å ivareta HMS. 440130 – Kjøp sosial-/ flyktningboliger For å oppnå målsetningen om å bosette de flyktningene som er vedtatt at vi skal bosette er hovedutfordringen å skaffe tilveie tilfredsstillende boliger. Det settes her av midler til å kjøpe/ bygge ut for å bedre kapasiteten i boligsituasjonen. 600000 – EBE Hovedprosjekt I EBE Hovedprosjekt er alle investeringer knyttet opp i mot kommunens eksisterende bygningsmasse samlet. Kommunen sitter med en bygningsmasse på rundt 75 000 m², og mye av dette er av eldre dato. Det som går igjen i prosjektene som er planlagt er inneklima og enøk tiltak. I 2015 er det planlagt arbeid på følgende bygninger: - Skifte ut/ ombygging av ventilasjonsanlegg på Høvåg-, Borkedalen-, Brentemoen- og Tingsaker skoler, samt Blåbæråsen barnehage. Oppgradering av Lillesand bo- og aktivitetsenter Oppgradere uteområdet på Borketun barnehage Oppgradere ventilasjonsanlegg på Sjømannshjemmet Rehabilitering og oppgraderinger av boliger Skifte fliser i svømmebassenget i Møglestuhallen, samt bygge om til universell utforming. Oppgradering av teknisk utstyr Omfanget i hovedprosjektet er betydelig nedjustert i forhold til innmeldt behov med bakgrunn i målet om å redusere investeringskostnadene i kommunen. 640154 – Salg kommunale eiendommer Området på Gaupemyr ligger fremdeles ute i markedet, men interessen i markedet er lav. Salget av overskuddsarealer vil bli intensivert i perioden fremover. I tillegg er det lagt ut et område i tilknytning til den nye barnehagen i Kaldvell. Det er engasjert eiendomsmegler som står for videre markedsføringen og salg av de nevnte eiendommene. 653095 – Hovedplan vann/ avløp inkl. adm. kostnader Hovedplanen for vann/ avløp kommer opp som egen sak til bystyret. Omfanget i hovedprosjektet er betydelig nedjustert i forhold til innmeldt behov, med bakgrunn i et mål om å redusere investeringskostnadene i kommunen. 751000 – MDS Hovedprosjekt Enhet for miljø, drift og samferdsel har mange små prosjekter knyttet til vedlikehold og rehabilitering av veg- og turstinettet i kommunen. I dette nyopprettede prosjektet er alle prosjektene samlet under felles ledelse. Innenfor rammene for dette prosjektet skal det blant annet leveres følgende: - Asfaltering ATP egenandel Trafikksikkerhetstiltak og belysning Diverse samferdselstiltak Innkjøp av maskiner Utbedring lekeplasser Realisering av Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Omfanget i hovedprosjektet er betydelig nedjustert i forhold til innmeldt behov med bakgrunn i et mål om å redusere investeringskostnadene i kommunen. Det er prioritert pågående Side 42 prosjekter som tetting av Springvannsstemmen, adresseskilt og ny velteplass ved Borkedalsstemmen. I tillegg har enheten prioritert flere tiltak knyttet til veibelysning, To av dem er samordningsprosjekt med Enhet for vann og avløp. Side 43
© Copyright 2024