1. No category

avverneverdig
Inventering
i
barskog
Sognog Fjordane
BjørnMoe
0*
4.
NORSKINSMUIT FORNATURFORS=G
Inventeringav verneverdig
barskogi
Sognog Fjordane
Bjørn Moe
NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSIC\TING
nina oppdragsmeiding
3 S
NINAs publikasjoner
Moe, B. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Sogn og
Fjordane. - NINA Oppdragsrnelding 318: 1-85.
NINA utgir fem ulike faste pub/ikasjoner:
Ås, desember 1994
ISSN0802-4103
ISBN82-426-0529-7
NINA Forskningsrapport
1-ler publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i
den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et
større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ
til internasjonal publisering, der tidsaspekt, matenalets art,
målgruppe m.m. gjør dette nødvendig.
Forvaltningsområde:
Vern av naturområder
Conservation of areas
/2/ Copyright:
Stiftelsen NINA Norsk institutt for naturforskning
N1NA Utredning
Serien omfaner problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivaetinnen et emne, Ittteraturstudier, sammenstilling
Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse
av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat
av NINAs egen forskningsaktivitet.
NINA Oppdragsmelding
Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt.
Opplaget er begrenset.
N/NA Temahefter
Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for
å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser øl. De gis derfor en mer populærfaglig form og
med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner.
NINA Fakta-ark
Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av
N1NAsfaglige virksomhet, og som er publisert andre steder,
tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner).
Redaksjon:
Lars Erikstad
NINA, Otto
Design og layout:
Klaus Brinkmann
NINA, Ås
I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i
internaslonale vitenskaoelige jourraler, glernom. populærfaglige tidsskrifter og aviser.
Sats: NINA, Ås
Kopiering: Koplsentralen, Fredrikstad.
Opplag: 150
Kopiert på klorfritt papir
Kontaktadresse:
NINA
Boks 5064, NLH
N-1432 Ås
Tel.: 64 94 85 20
Tilgjengelighen Åpen
Oppdragsgiver:
Direktoratet for naturforvaltning
Prosjekt nr./ 5108
Ansvarlig signatur
2
nina oppdragstneldi:rig
318
Referat
Abstract
Moe, B. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Sogn og
Fjordane.- NINA Oppdragsmelding318:1-85.
Moe, B. 1994. Inventoryof coniferousforests of conservational
interest in Sogn and Fjordanecounty. - NINA Oppdragsmelding
318:1-85.
Denne rapporten beskriver28 barskoglokalitetersom er funnet
verneverdig i Sogn og Fjordane.Totalarealet for dem er 107
km2, anslått ta 2,1 % av fylkets produktve skogareal.Lokalitetene kan delesinn etter en tredelt skalafra lokal (*), meget høy
(**) til svært høy (***) verneverdi.Tilsammener 11 omrader i
høyestevernekategori, og regnes som interessantei nasjonal
eller regional sammenheng.En liste over registrertekarplanteri
alle områdeneer vedlagt, tilsammen356 arter.
This report describes28 coniferousforest sites in Sogn and Fjordane county, western Norway worthy of protection. The total
lnyestigatedarea is 107 km2 correspondingto around 2.1 % of
the producfive forest area of this county. The sites are ranked
according to a three-gradesscale from local (*), high (**) to
very high (***) conservationvalue. Alltogether 11 sitesare allocatedto the highest category,which rneansthey are of national
or regionalinterest.Vascularplantsfound in all investgated areas are shown in an enclosedlist which contain 356 species.
Emneord:Vern av barskog - verneverdi - Sogn og Fjordaneskogstruktur- vegetasjon- flora.
Key words: Conservafion of coniferous forests - conservafion
value- Sogn& Fjordane- stand structure - vegetation - flora.
Bjørn Moe, Botaniskinsfitutt, Universiteteti Bergen,Allegt. 41,
5007 Bergen.
Bjørn Moe, BotanicalInstitute, Universityof Bergen, Allégt. 41,
N-5007 Bergen,Norway.
3
nina oppdragsmelding 318
Forord
Jeg vil takke Bjørn Moe for solid arbeidsinnsats forbindelse
med inventeringenav barskog i Sogn og Fjordane.En takk rettes til Fylkesskogetaten
og miljøvernavdelingeni Sogn og Fjordane for godt samarbeid.Videre ønskerjeg å takke avdelingssekretær Gerd L. Aarsandfor sitt innsatsfyltearbeid i mange faser
fram til endeligoppdragsmelding.
Arbeidet med en verneplan for barskog startet Sonl et forprosjekt i 1984. Hensikten var å vurdere mulighetene for å finne
representativelokaliteter med naturokog. Det viste seg meget
vanskeligå finne større verneverdigeområder i lavlandet med
produktiv skog. En status over vernet barskog i Norge er publisert som Økoforsk utredning (Korsmo1987).
As, september1994
Formåletmed denne verneplanener å sikre gjenværenderester
med eldre naturskog til referansegrunniagsom en del av vår
naturarvog til bruk i f.ekp forskning, undervisning,overvåkning
HaraldKorsmo
prosjektleder
1 1987 ble det opprettet et barskogutvalgrepresentertved Direktoratet for naturrorvaltning,Landbruksdepartementet,
Fylkesskogetaten, Migraverndepartementet
og Fylkesmennenes
miljøvernavdelinger (Direktoratetfor naturforvaltning1988).Utvalgetfikktil oppgave
å vurderevernekriterier,økonorniskekonsekvenser
og planensomfang. I samrådmed Økoforsk(innlernmeti Norskinstituttfor naturforskningi 1988)ble det satt opp en tempoplanfor Inventeringsarbeidetsom bi.a.gikk ut på å undersøkeSognog Fjordanei 1990.
Skogbruket i Sogn og Fjordaneble i 1986 invitert til et samarbeid om verneplanen,og vi fikk en del forslag til aktuelle barskogområder fra Fylkesskogetaten.De har vært til hjelp for
utvelgelseav lokaIrteterfor nærmere undersøkelse.I tillegg er
det gjort flyrekognoseringerforut for feltarbeidet. Alle registreringene i Sogn og Fjordaneer utført av eandseal.BjørnMoe.
En inventering av kalkfuruskog er utført av førsteamanuensis
Jørn Erik Bjørndalen, Institutt for biologi og naturforvaltning
NLH og forsker Tor Erik Brandrud NA(A,og har gått uavhengig
av feltarbeidet i barskogprosjektet (Bjørndalen og Brandrud
1989). De to planene skal behandlesunder ett i det videre verrearbeidet.
For region Vest-Norge har vi avholdt fiere samarbeidsmøter.Vi
har diskutert inndelingskriterierog foretatt en prioritering med
utgangspunkt i klimasonering,plantegeografi,vegetasjonstyper,
vegetasjonsregioner,foruten barskogutvalgetsønskerså langt vi
har funnet dette faglig forsvarlig. Denneoppdragsmeldingengir
en mer detaljert beskrivelseav lokalitetene i Sogn og Fjordane
som regionrapportenMoe et al. (1992) bygger på.
Som faggruppe er vår primære oppgave å legge fram et best
mulig faglig velbegrunnet bidrag til en verneplan. I Sogn og
Fjordaneer det også beskrevet noen lokalt verneverdigeforekomster. Vår oppgave har vært å legge fram data, som uavhengig av såvel naturvernmyndighetersom næringsinteresser,
belyserverneverdierog som skal sørgefor et mest mulig variert
og representativtutvalg av barskog.Om våre prioriteringeroverstiger et arealbehovsom det er praktisk mulig å verne, rokker
det ikke ved vår strengt faglige vurdering.
I denne rapporten er deler som behandlermotivenefor å verne
barskog,vernekriterierog utvikling i barskog ikke tatt med siden
det er behandlet i Østfoldrapporten (Korsmo og Svalastog
1993).
4
nina appdragsfnelding318
Innhold
side
Referat
3
Abstract
3
Forord
4
1 Innledning
2 Materiale og metoder
2.1 Forarbeidet
2.2 Registrefingsarbeidet
3 Undersøkelsesområdet
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
4.9
4.10
4.11
4.12
4.13
4.14
4.15
4.16
Berggrunn
Klima
Flora
Barskogvegetasjon
Skogstabstikkfor Sognog Fjordane
4 Beskrivelse av de enkelte barskoglokalitetene
4.1 Lokaket 1 Navdalsbotn 14
4.2 Lokalitet2 Engevik 15
4.3 Lokalitet3 Krakksfjellet
4.4 Lokalitet4 Skogadalen 19
4.5 Lokalitet5 Kvalstadfjell
4.6 Lokalitet 6 Seljestokken
4.7 Lokalitet7 Terdalsdalen
4.8 Lokalitet8 Stawika
6
6
4.17
6
6
4.18
4.19
4.20
421
4.22
4.23
4.24
4.25
4.26
4.27
4.28
7
7
7
7
10
13
14
Lokalitet9 Sandøkbellet
Lokalitet 10 Holevik
Lokalitet 11 Vingevassdraget
Lokalitet 12 Pyttane
Lokalitet 13 Ffishatten
Lokaket 14 Stordalen
Lokalitet 15 Kolebakkane
Lokalitet 16 Nakkane
Lokaket 17 Smørklepp
Lokalitet 18 Saurdal
Lokaldet19 Fimreiteasen
Lokaket 20 Lægdo
Lokalltet21 Djupedalen
Lokaket 22 Skogateigen
Lokaket 23 Kinsedal 44
Lokalitet 24 Drægnismorb
Lokaket 25 Berdalen
Lokailtet26 Kvitingsrnorki 48
Lokaket 27 Vettismorki
Lokalitet28 Sørdalen
side
25
26
27
29
30
31
33
34
36
37
38
39
40
43
46
47
50
52
5 Sammendrag
54
6 Summary
54
7 Litteratur
55
8 Vedlegg
56
17
20
22
23
24
5
nina oppdragsmelång318
1 Innledning
2 Materiale og metoder
Formåletmed denne rapporten er å komme med en prioritering
av verneverdigbarskog i Sogn og Fjordanesom skal inngå I en
verneplan for barskog. Lokalketeneblir beskrevet i detalj mht
vegetasjon,flora og skogstruktur for å gi en tilstandsbeskrivelse
på inventeringsticispunktetEn sammenligningav lokaliteteneer
publiserti regionrapportenfor Vest-Norge(Moe et al. 1992).
2.1 Forarbeidet
Før inventeringsarbeidetstartet, ble skogbruksmyndighetene
invitert til et samarbeidom å finne fram til barskogområdersom
burde undersøkes.Barskogreservaterer viktige også for skogforskningen bl.a. som et korrektiv til uheldige virkninger av et
utøvende skogbruk (Korsmo 1987). Et formelt ansvar for å
i det kommerdelleskogbruketer
hensyntil naturverninteressene
nedfelt i den nye skogbruksloven.
Det ligger i sakensnatur at barskogreservaterogså er viktige for
skogforskningen og som et korrektiv til uheldige former for
skogbruk (Korsmo 1987) Et formelt ansvar for å ta hensyn til
naturverninteressenei det kornrnersiefleskogbruket er neffielt i
den nye skoabruksloven.
og Mdrøverndepartementerhar i felles
Landbruksdepartementet
skogbruksmyndigheteneå bistå
pålagt
rundskriv av 05.04.87,
naturvernmyndighetenei forbindelse med verneplanen.I 1986
ble det sendt brev til alle landbrukskontorene I kommunene
med henstillingom å komme med forslag til områder som burde undersøkes.
Tidligerevernet barskog i Sogn og Fjordaneutgjør et beskjedent
areal. Førarbeidet med landsplanenfor vern av barskog begynte var bare ett område på 50 daa fredet etter naturvernloven
(Korsmo1987).
2.2 Registreringsarbeidet
Lokalitetene,som skulle undersøkes,ble altså valgt ut etter tips
fra skogbruket og miljøvernavdelingen.Før feltregistreringene
startet, ble alle de foreslåtte områdenesjekket fra luften. Dette
var uktig fer få oversIktever fettarbeldetsomfang o& et
bdspunkt. Etter flybefaringen kunne noen av de foreslåtte lokalitetene kuttes ut samtidig som det ble sett flere nye aktuelle
områder. En mindre feltbefaring ble utført i 1986, mens hovedtyngden av registrenngenefant sted sommeren 1990. Litt tilleggsarbeidble utført høsten 1991.
I hvert område er det beskrevet skogtyper, og det er notert
både typiskeog mer spesielletrekk ved vegetasjonen.Eventuelle
florisfiske Innslagav plantegeografiskInteresseer kommentert
utover en total artsinventeringfor karplanter. Videre er skogstruktur med dimensjons-og aldersforhold, utviklingsfaserog
suksesjoneromtalt i bestandet.
Beskrivelserfor hver lokalitet er samlet i kap. 4. Oppgitt areal
står for totalarealtilsvarendeavgrensningpå de vedlagtekartutsnittene. UTM-referanseneer omtrentlige koordinater for midtpunktet i områdene. Nomenklaturenfølger for karplanter (Lid
1985),og for moser(Frisvollet al. 1984).
6
nina oppdragwelding 318
3 Undersøkelsesområdet
lokalitetene(vedlegg 1).Avde totalt 356 artenekan ca 35 % ordnesi følgendeplantegeografiskegrupper(floraelementer):
3.1 Berggrunn
Euoseanisk
element
suboseanisk
element
søttestligelement
sørøstligelement
østligelement
fjell-element
Totalt
BarskogrokartteteneSogn og Fjordanefordererseg på fem forskjelligeberggrunnsgrupper:Kambrosiluri indre Sogn(1 lok.), skyvedekkeri indre Sogn(8 lok.), gneisområdet(7 lok.), kambrosiluri
kyststrøkene
(3 bk.) og devonskebergarter(9 lok.),sefigur 1 (Kvale 1980). Berggrunnskartover Norgeer benyttet ved beskrivelsen
av de enkelteIokalttetene(Sigmondet al. 1984).
Kambrosilurforekommer spredt både i kyststrøkeneog i indre
fjordstrøk,men bergarteneer noksåukke.I indre Sognbestården
av fyllitt, ofte som en smalsone i kontrasttil ovenforliggendeskyvedekker.De overskjøvnebergartene,tilhrttendelotundekket, dominererstorearealeri indredel avSognefjorden.Gnejsdannerfjeblgrunnen i omtrent halvpartenav Sogn og Fjordane,og utgjør et
bredt belte fra sørvestmot nordøst. Dette er en del av et større
gnebområde på Nord-Vestlandet.Lokalt inngår amfibolitt blant
gnersene,særligfra Sognefjordenog nordover.I Nordfjordkommer
det inn kvartsitterog gfirnrnerskifer.
14 arter
22 arter
18 arter
14 arter
14 arter
53 arter
135 arter
10 %
77%
14 %
10 %
10 %
39 %
100 %
Euoseaniskelement
Euoseaniskearter har hovedtyngdenav utbredelseni Norge på
Vestlandet,og forekommeri en sonefra de yrre kystområdeneog
i det lengsteinn til midtre fjordstrøk.Artene er frostømfintlige,og
vintertemperaturenhar avgjørendebetydning for hvor langt inn i
landet artene kan gå. Noenfinnes bare lengst ytterst ved kysten,
andre noe lenger inn i landet. Elernenteter rikt representerti de
vestligstebarskogområdene.Disseer registrert: ramsløk,blankburkne, heistarr,jordnøtt, revebjelle,purpurlyng, fagerperikum,
hinnebregne,kristtorn,heifrytle,storfrytle,heblåfjær, kysttjønnaks
og kusyrnre
I kyststrøkenebestårkambrosilurenav myesandsteinerog konglomerater,langt mindrefyllitt, slik som i indrefjordstrøk.Herer også
storemasserav vulkanskebergarter,særliggrønnsteinog grønnskifer somi vekslendegrader omdannet.I kystområdetfinnesogsåflere adskiltestoreog smådevonteltbestående
avforskjelligebergarter.
Deviktigstei denneundersøkelsen
er Solundsdevonfeltmedbreksje
og konglomeratsamt Hornelensfelt der sandsteindominererhelt,se
figur 2. I sører devonskebergartenehelt ellerdelvisavsattpå kambrosibriskebergarter,mensden j nord er avsattdirektepå gneis.
Suboseaniskelement
Desuboseattskeartenefinnesi et vesentligbreierebelte langskysten enn foregåendeelement.Ogsådette er frostømfintlige arter,
men de klarerseg med laveresornmertemperaturerog går derfor
app på ganskehøyenivåer.Noenav dem begunstigesher av snødekkesom isolasjonmot vinterkulde,og de kan klareseg med en
relativtkort vekstsesong.
Arteneer vanligsti kystområdetog tynnes
ut innoveri landet, der de forekommermer tilfeldig. Noenav dem
går inn rfjordbunneni indreSogn.Dissesuboseaniske
arteneer registrert:bjønnkam,skogkarse,engstarr,loppestarkknegras,dikesoldogg, klokkelyng, kystmaure,englodnegras, krattlodnegras,
knappsiv,lyssiv,heisiv,vivendel,pors, rome, kystmyrklegg,smalkjempe,hvitmaure,kystbjønnskjegg,
blåknappog smørtelg.
3.2 Klima
Kartet over isolinjerfor årsnedbørenviseren betydeligforskjellfra
vestmot øst i Sognog Fjordane(figur 3). Nedbørverdiene
økerfra
2000 mm i ytre kyststrøktil godt over 3000 mm i det humidedistriktet et par mil inne i landet. Herfra avtar årsnedbøreninnover
Sognefjordentil det tørre områdetved Lærdal,sombarehar ca 500
mm. Nedbørener sterkt høydeavhengjg
(Førland1979),slikat fjellene framstår som adskillig mer humide enn lavlandet.Sogn og
Bordanehar med dette en meget kraftig nedbørgradientfra kystfjellenetil de dypefjordarmene.
Sørvestlig element
Andre kystplanterframstår som mer varmekjære,da de kreverlitt
høyesommertemperaturer
samtidigsomde erforholdsvisfrostømfintlige. De forekommersærligi fjordstrøkene,men er ikke særlig
vanligei denne undersøkelsen.
I barskogsammenheng
er noen av
artenebundettil rbere furuskogerder tresjiktetofte er oppblandet
med edelløverær,
særligsvartor,hasselog eik. Und og alm er mindre vanlige,mensask ikkeer registrertpå noen av lokalitetene.For
øvrig bestårelementetav en rekkeurter og gresssom myske,kystgrisøre,knollerteknapp,myrkråkefot,skogsalat,vårmarihand,storblåfjær,junkerbregne,greftesoleie,brunmyrak,ørevier,krypvierog
sanikel.
Temperaturkurvene
viserrelativtsmåforskjelleri juli for stasjonene
Kråkenes(13,2 °C), Førde(14,9 °C) og Fartun (14,8 °C) som representererhenholdsvisytre, midtre og indre strøkav fylket, se figur 4. Om vinterendenmot er forskjellenbetydeligstørremed en
avtagendejanuarternperaturinnoveri landet.Temperaturdifferansen mellomvarmesteog kaldestemånedfor de tre stasjonenefra
vestmot øst er 11,0, 17,1 og 19,9°C. Dettevisersomforventetet
utpregetosearksktemperaturklimai ytre strøk og et relativt kontinentalttemperaturklimai indre etrøk.
Sørøstlig element
Hovedtyngdenav varrnekjæreatter har en sørøstligutbredelse
Norge. De stiller høyere krav til sommertemperaturenenn de
sørvestlige,men disseto elementeneforekommer stedvispå de
samme lokalitetene da de edafiske forholdene ofte spiller en
vesentlig rolle for begge. Av edle lauvtrær finnes hengebjørk.
Skogsarteri derceelementet forekommer særlig r indre fjordstrøk, der en finner de høyestesommertemperaturene.Disseer
registrert:stavklokke,karve,dvergmispel,rødflangre, trollhegg,
3.3 Flora
Det er ført florahsterfor karplanterialle de 28 undersøktebarskog7
nina oppdragsmelding
Berggrunnskart
over
SOGN OG FJORDANE
11°
510 ElOelaKEP
Setomen/e1g1nnet
eiter
ur def
ngi
og
1980).
Simplifiedgeologicalmah of Sogn
and Fkordane(frorn Kvaie 7980).
Figur 2
F/ere lokaliteter med gammel
furuskog er funnat på Hornelens
devonske sandstein. Merk de
tennvisefreaformasjonene.
Severalsites of virgin pine forest
are found can Hornelen devon
sandstone.Thebedrock gives the
mountain a characteristicshape.
een
La.•O0n54e
tp•II.$.2etaJdnIng
le.fi
låsers.seeate—k.es
[KAMBRO-51
Sed mehler,
I
c.nl aledOnikt
Yuliantilf
• ao. -Ø)C•Sir
c
V
...
20
Kirn,..0.5.41ut
.1.2.1“,.cielelCns
hcen,
5Cj'ffi
315
318
nina cppdragsmelding
r-b
"
\
2000
jo
2000
b50,()
a120°
Æ.
d
c
"JT
I
l
å
2Cae h -,
rte:ze./...
elt,4
- 54.5
A2‘
I e- „2:,,,b› I
•.
4000
;1'
%
130Q&..?
.&d
2500.--
•
4<.r'
a1
i
(--; (‘‘ -A-,//.1:12)-
2500_
>11:„./,'
? .._.„,
•
1 i
4A
..
/
‘i?::
I
i is» ;
x
'-'2?‘00' -III:
:.,
-• %.-.4.-,
‘
-
1
600
.1
1200
I °1000
-
/
1 t
‘FQ
•800
506
P
800 --
•
„1
2000
_./ 000
- 120o
H
,/
4=?%./
Figur 3
Gjennomsnittligårsnedbør mm (omtegnetetter Det norske meteorologiskinstitutt 1987).
Meanannual precipitation in mm (redrawnfrom Det norske meteorologiskinstitutt 1981).
gulmaure, rnyggblorn,sibirbjønnkjeks,humle, rødknapp,bergmynte, gjeldkaryeog hvitbergknapp.
fra høyfielltil nordborealbjørkeskogog høytliggendefuruskog.
Det er derfor, somforventet, at det i dette distriktet kommer inn
en rekke fjellplanter som særlig er knyttet til bekkekanter,
bergskrenter,blottlagt morenegrus,fukfige sig, kilder o.l. Arter
som inngår i furuskogvegetasjoner forvedete lyngvekstersom
rypebær,dvergbjørk,greplyng,blålyngog vierarter.
Østlig element
En gruppe østlige arter av mer kontinental karakter stiller
mindre krav til somrnervarme og foretrekker relativt lange,
stabile vintrer PåVestlandet har elementet sin hovedtyngde i
indre fiordstrøk, og artene mangler eller forekommer bare tilfeldig i kyststrøk. Disse er registrert: tynhjelm, blystarr, turt,
korallrot, skogjarnne, skavgras, sauesvingel,hvbmaure, myskemaure, knerot, olavsstake, furuvintergrønn, hvitsoleie og
sveltull.
Flertalletav de 52 registrertefiellplantenehar en vid utbredelsei
fiellkjeden.Noener sjeldnei vestligefjellstrøk,slik som bleikmyrklegg, fjellnøkleblomog fjellfiol. For øvrig er disse registrert:fjellkvein, fiellmarikåpe,fiellburkne, svarttopp, tranestarr, svartstarr,
stivstarr,fjellstarr,bergstarr,blankstarr,moselyng,fjelljamne,setermjølke,hvitmjølke,fielleyentrøst,setergråurt,dverggråurt,rabbeev, seterfrytle,aksfrytle,fiellminneblom,fjellsyre,fjelltimotei,harerug,taggbregne,flekkrnure,sølwier,musøre,ullvier,lappvier,myrtevier,grønnvier,fjelltistel,guleldre, bergfrue,smasildre,rødsildre,
Fjell-element
Flerebarskoglokaliteteri Sogn og Fjordanehar en avgrensning
som inkluderer snaufjell. I indre Sogn er det kort spredningsvei
9
nina zpdragsmelding 318
°c
15
10
5
Figur 4
Gjennornsnittlig månedstemperatur
for tre klimastasjoneri Sogn og Fjordane (etter Det norske meteorologisk
institutt 1982). K=Kråkenes,F=Førde,
0=Fortun.
Monthly average temperatures at
three climatic stations in Sogn and
Fjordane(from Det norske meteorologisk institutt 1982).
0
0
—5
J
F
M
A
stjernesildre,rosenrot, dvergjamne,fjellsmelle, fjellstjerneblom,
fjellfrøstjerne,bjønnbroddog fjellveronjka.
MJJ
AS
ON
D
tebærskogi Vaccinio-Pinetum
finnes særlig langsfjordene i indre
Sogn,mersporadiski kystdistriktene.
Røsslyngblokkebærskog(A3a)
Fattigfuruskogmed røsslyngog blokkebærsom karakteristiskearter i feltsjiktet, ofte i blandingmed krekling, blåbærog tyttebær.
Forekommerpå næringsfattigjord og grunnlendtmark, ofte podsol med tykk råhumus.Tre utformingerkan skillesut:
34 Barskogvegetasjon
Beskrivelsen
av barskogtypeneer basertpå feltnotater og i tillegg
ruteanalysersom ikke taes med i denne rapporten.Skogsvegetasjonen framstilles her som en grov oversikt over registrertebarskogsamfunn, og med frekvenssyrnboler
som angir typenshyppighet innen hver lokalitet (tabell 1). Bokstavsymbolene
er i samsvar
medenheterfor vegetasjonskartlegging
i Norge(Fremstadog Elven
1987).Fortypeinndelingsammenlignogså Kielland-Lund(1981).
hanlandstype
(A3a),knyttet til åstrakteri fjordstrøkene,tilhørerBarbilophozjo-Pinetum.
Kysttype(A3c). Skog med mye røsslyngog mindre mengder av
bkkebær. Mye lyngtorvmose(Sphagnumguinquefarium)i bunnsjiktet samt oseaniskelevermoser,særligstorstylte(Bazzaniatrilobata)og i mindremengdersmåstylte(8. tricrenata),heimose(Anastrepta orcadensis)og rødmuslingmose(Mylia taylorio. Forekommer i kyststrøkog fjordområderinn til midtre del av fylket. Tilhører
Bazzanio-Pinetum.
Fuktskogtype(A3d).Clissenfuruskogmed mye
blåtopp og kystbjønnskjegg,
menslyngarterspilleren mer beskjeden rolle. Fuktighetskrevende
arter somf.eks. hvitlyng, klokkelyng
og rome er vanlig.
Gråmoseskog (Alc)
Småvokstfuruskog på grunnlendt mark, ofte koller med usammenhengende,næringsfattigråhumus.Lysåpenskog med lav kronedekninggjørat vegetasjonener utsattfor uttørking. Røsslyng
og
kreklinger typiskelyngarteri et bunnsjiktdominertav heigrOmose.
Typenforekommerhelsttilfeldig og dekkeraldri størrearealer.
Tyttebærskog (A2)
Rettstamrnetfuruskog på tørre, veldrenertesteder,ofte sørskråninger som står utsatt fil for sterk solinnstrOling.
Tyttebærog blåbær dominereri feltsjfirtet,og i et tett bunnsjiktinngår etasjehusrnose,fururnoseog sigdrnoser.Noen karakteristiskearter som forekommersparsomter furuvintergrønn,skogjarnneog knerot.Tyt-
Måbærskog (A4)
Furuskogmed blåbærsomdominerendelyngart,ofte med mindre
mengderav tyttebær og krekling. Pårlkerejordbunn enn foregående type. Karakteristiskearter som inngår er bjønnkam, smyle,
10
r ina oppdragsmelding318
Tabell 1 Fordelingav barskogsamfunnmed angitte frekvenssymboler
for hverav de undersøktelokalitetene.
Distribution of coniferousforest cornmunitiesand their frequencieson the investigatedsites.
Skogtyper:
.AIc Gråmoseskog
A2 Tyttebærskog
A3a Røsslyng-blokkebærskog,
nnlandstype
A3c Røsslyng-blokkebærskog,
kysttype
A3d Røsslyng-blokkebærskog,
fuktskogtype
A4a Blåbærskog
A4b Blåbær-skrubbærskog
A4c Blåbær-fjellkreklingskog
A5 Srnåbregneskog
B/ Lågurtskog
C2 Høgstaudeskog
Fururnyrskog
linnea, hårfrytle, stri kråkefot, maiblom,stormadmjelle,nikkevintergrønnog guliris. Einerog einstapeforekommerofte mengder
og indikerergjengroingetter redusertkulturpaorkning,sefigur 5.
Tre utforminger kan skillesut:
Blåbærtype(A4a) Reinblåbærfuruskogdominerer,men blåbærbjørkeskoger også representert Blåbærgranskogfinnes bare på
bk, 22, Skogatejgen.Blåbærftruskoger registregpå de fleste lo-
Typen forekOmmer:
(+) tilfeldig,sjeldent
+ spredt
++ noksåvanlig
+++ vanlig, dorninant
kalitetene,ofte over storearealeri lier i fjordstrøkene.TilhørerEuPiceetummyrtilletosurøI kystområdenekan blåbærskogeninneholde mengderavstorstyltei nordvendteskråninger.Dettetrekker
forbindelsentil røsslyngblokkebærskog
av kysttype,og bør plasseresi Bazzanio-Pineturn.
Blåbærskrubbærtype
(A4b),Humid furuskogsom inneholdermye
skrubbærsammenmed blåbær,knyttet til litt høyereliggendeås-
nina c9pdrapnekhng 318
Figur 5
Rettstarnmet blåbærfuruskog itd einstape og einer indikerer
tidligere kulturpåvirkning.
Pineforest of Vacciniumrnyrellustype with tuniperus communis
and Pteridiurnaguilinum indicateshuman impact
trakter og her i midtre og indre fjordstrøk. TilhørerCorno-Betuletum myrtilletosum
geaks,telebæclegeveronikaog skagfrof Kyststrøkene
kommerdet
til kusymreog storfrytle. Flereav disseer indikatorarterfor rikere
skog,mentypisklaguaskogtilhørendeMehcoPiceetumer bareregistrertsporadiski denneundersøkelsen.
Artssammensetningen
representereroftest en beitet funiskog på noe rikere mark. Den forekommerspredtpå en del lokaliteter,og dekkeraldri størrearealer
Blåbærfjellkrekling-type
(A4c). Furuskogpå høyffiggendenivå, oftest med betydeliginnslagav bjørk. I feltsjiktet er mye av blåbærdekket erstattetmed fiellkrekling.Andre ryngartersomblålyng,rypebær og greplynger diaanostiskvrictig men opptrer helst i mindre mengaer. For øvrio kommer det ni flere fjellplanter og gress
somfeks. seterstarr,tråds:vog frrinskjegg.Typener særlrgknyuet
ffi indre Sognpå fiellnærelokaliteter
Hogstaudeskog (C2)
Barskogmed høgstaudevegetasjon
er bare registrert granskogen
ved Skogateigen.Detteer en middelsrik type med arter som feks.
skogstorkenebb,turt, skogmarihand,myskegrasog vendelrot. Ellersfinneshøgstaudebjørkeskog
tilSrende Lactucionalpinaelokalt
på noen av de høytliggendeområdenei indre fjordstrøk. I tillegg
kommerhøgstaudevegetasjon
knyttet til gråorheggeskogpå lavere rffivåer.
Småbregneskog (AE)
Småbregneskoger mestvanlig som bjørkeskog,forekommersom
granskogbare på æk. 22, Skogateigen.Furuskagav småbregnetype er sjeldenog opptrer helst fragmentariskhlant blåbærskogpå
lokalt rikeresteder.Karaktenstiske
bregnerer fugletelg,hengeving,
bjønnkamog sauetelg.Srnørtelgrringåri typen mrettreRordstrøk
og vestover.Somdet framgårav tabell 1 har smathegneskogi Corno-Betuletumdryopterldetosurnet tyngdepunkt i utbredelseni indre fjordstrøk
Furomyrskog (1)
Røsslyng-blokkebærskcg
har et markert innhold avfuktrnarksarter
og kan værevanskeligå skillemot furuskogpå fattige ellerombrotrofe myrer.Furubevokste
myrerhar imidlertidtykkeretory og mer
torvmosei bunnsjiktet Herer ellersflere karplantersom kan vokse
ombrotroft, f.eks. sve/tstarr,rundsoldogg,torvull, småtranebarog
molte. Dvergbjørkinngårr furumyrskogi indre strøk, menspors er
framtredendepå noen lokaliteter i kystdistriktet. Fururnyrskogi
Lågurtskog (B1)
Endel furuskogsvegetasjon
er rik på urter og gresssom mangler
merfattig, lyngdominertskog Av slikearter kan nevnesengkvern,
hvitveipgulaks,blerkstarr,knegras,skogsveve,
småmanmjelle,
hen-
12
nina Oppdragsmelding318
25
20
15
10
5
IV
Gran
0.
Haustklasse
V
Furu
Det er registrertet totalarealpå 107 km2for de 28 lokalfietene
dette arbeidet.Det er ikke gjort beregningerpå hvor myeav dette
som er produktivskog,men en kan regnehalvpartensomet grovt
anslag.Lokaliteteneutgjørda 2,1 % avfylkets produktiveskogareal. Fleretungt tilgjengeligelokalgeter er i dag marginale skogmen dette kan endre seg der det byggesvei
brukssammenheng,
fjorder,f. eks.i KviangsmorkimellomÅr/angsmedavsidesliggende
dal og Lærdal.
er registrertspredt på mangelokaliteterog utOxycocco-Pinetum
gjør ofte mindreelementerpå størremyrkomplekser.Enhetendekarealer.
ker aldr/ storesammenhengende
3.5 Skogstatistikk
Fjordane
Figur 6
fordelingen av hogstklasse11-9på 3
forskjellige treslagskategorier(data
etter Tomter 1991).
Distribution of cutting classes11-1/
between three iypes of wood (data
summansedfrom Tomter 1991).
for Sogn og
Av interessantetall over skogstaastikkfor Sognog Fjordaneer det
1990(Tomter1991).Det
tatt utgangspunkti landsskogtakseringen
produktiveskogarealeter her beregnettil 2517 km2, alsvarende
Av fylketstotale landa33,9 % av arealetunder barskoggrensen.
real utgjør den produktiveskogen 14 %. Uproduktivskogsmark,
myr og andrearealeri lavlandetutgjør 24 %, mensde resterende
62 % tilsyarerdet som liggerover barskoggrensen.
Det produkfiveskogarealeti Sognog Fjordanefordeler seg på 49
% harskogog 51 % løvskog.InnenhogstklasseneIl - V utgjør løyskog 1129 km2,furuskoo757 km2 oa plantet aranskou321 km2.
Il - V fordeler segpå de
I figur 6 er det vist hvordanhogstklassene
nevntetreslagkategoriene.Av disseutgjør hogstmodenfuruskog
(h.kl. V) en betydeligandelmed 23,8 %.
13
nina oppdragsmelding
318
trinnsvissom en åpen skog med grensemot lynghei. Her er mest
røsslyngog forholdsvislite blokkebær(Vacciniumuliginosum).Litt
heistarr(Carexbinervis)kan
påtreffes.Noenarterforekommeri den
åpne heienutenfor furuskogeni vest,som f.eks. rypebærb4rctostaphylosalpinus),mjølbær(A. uva-uo), myk kråkefot(Lycopodium
clavatum)og kystbjønnskjegg(Scirpusgennanicus).
4 Beskrivelse av de enkelte
barskog loka I itetene
I figur 7 er alle verneverdigeforekomstermed barskogplottet inn
på et kart over registreringsområdet,og tabell 2 gir en oversikt
over lokalitetenestilknytning til kommune,kartblad,areal og verneverdi.Vedlegg 1 viser registrertearter for 28 lokahteter,og i
vedlegg 2 er lokaliteteneavgrensetpå kart.
4.1 Lokalitet
Det avgrensede
områdetstrekkersegopp i fiellsidenesomomgir lokaliteten.Herer det løvskogmed myebjørk og rogn, mensfuru forekommersomenkelttrær.I den brattehener materialetnoksåustabilt med bådefinerejord og blokkmark.Bestandermed storfrytle
(Luzulasylvatica)er karakteristisksammenmed flere arter som gir
yegetasjonenet visstLagurtpreg.Storhytlekan ogsåpatreffeslangs
bekkeri furuskogen,gjernesammenmed småbregner.Påblokker
og bergveggerfinnesen del hinnebregne(Hyrnenophyllum
Kylsonin
samtoseaniskelevermosersomsmåstylte(Bazzaniatricrenata),storstylte(8. trilobata),heimose(Anastreptaorcadensb),stripefoldrnose
(Diplophyllumalbicans)og rødmuslingmose
(MyliaMylorii).
1 Navdalsbotn
Kommune:Gulen
Kart M 711: 1117111
KN 872 703
Areal: 600 daa
Befartdato: 13.08.90
Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:10
Skogstruktur, påvirkning
Det ligger en kjerne med forholdsvisgammel furuskog sentralt i
området som omfatter en tredjedelav det avgrensedearealet.En
rekkeavtrærne her har en alder rundt 200 år, og det eldstesomer
målt viste225 år. Detteindivideter ganskegrovt med en diameter
på 60 cm, menfor mangeav de eldre træme er 50 cm karakteristisk. Det grovesteindividetsomer observert,haddeen diameterpå
70 cm. En grunnflatesumviste 26 rn2/hafordelt på 25 furu og 1
bjørk. Gadd og læger manglerså godt som helt i denne skogen.
Der gamle trær er i overvekt har skogen preg av aldersfase.Trehøyden kan bli opp til 15 - 16 rn, men ofte betydelig mindre.
Mangetrær er kraftigforgreinet medtil delskroketestammer,hvilket gir skogenen typiskkystskogstruktur.
Naturgrunnlag
Navdalsbotnliggerisoled i fjellområdetmellomEivindvikog Dingja
i Gulenkommune.Avgrensningenmot øststøtermot en botn omgitt av fjell på drøyt 400 metershøyde.Mot vester det forholdsvis
åpent mot havet. Det avgrensedeområdet har en rektangulær
form med relativtflate til småkupertepartierav skog og myr, omtrent i nivået170 rn o.h. Oppoveri de bratte lieneer grensentrukket ved ca 260 m o.h.
I berggrunnener det granittiskøyegneissomforvitrer langsomtog
gir et surt og næringsfattigjordsmonn.Hatenedekkesavmyetonfjord, mens kollene utgjør bedre drenerte partier. Det beste næringsgrunnlagetligger lengstøst i området under bratte berghamrer som påvirkesav sig og erosjonovenfra.
Vedsidenav denneeldretregenerasjonenfinnes ogsåen yngrealdersgruppemed trær på opptil 80 år. Dissehar en stammediameter rundt 30 - 35 cm, eller ofte mindre.De står både enkeltvisog i
grupper,gjernesammenmed de eldretræme somdermedgir skogenen bra aldersspredning.
I denandrerelaskopobservasjonen
var
gronnflatesum(nen20 m2tha,sarnthgefurtf.Tre ædersoiåhuger
fra
dette bestandetviste60, 126 og 185 år. Gruppenav yngrefurutrær er trolig et resultatav hogstfra begynnelsenav dette århundre.
HogstengavHsåpningerog dermetforholdfor gjenvekstmed både
furu og bjørk. Påmyreneer skogenmeget glissen,med trehøyder
mindreenn 6 m og en diameterrundt 10 - 20 cm. Det har sannsynligvisvært uttak av brenselfram til krigens dager, menstømmerhogsteneopphørte tidligere. Resteretter de eldste hogstene
seesi dag somtuer etter at stubbeneer helt gjengrodde.
Vegetasjon
I dette skogs-og myrområdetståren del av furuskogen på torvmark. De utgjør mindre bestandermellom koller og småforhøyningef. Fururnyrskogen
beståræ tuef medtorfidh (Eriophorumvaginatum)samtmyerøsslyng(Callunavulgaris),klokkelyng(Ericatetralix),rome(Nartheciumossifraqum)og molte(Rubuschamaernorus).Noenmyrerog fuktige drog utgjør skogløsepartier medstore
mengderslåttestarr(Carexniqra)og ellersstjernestarr(C echinata),
myrfiol (Violapalustris) og heisiv(Juncussquarrosus).Bestander
med heitorvmose(Sphagnumstrictum)står spredt.Et busksjiktmed
ørevier(Safixaurita) kan forekomme.
Påfastmark kommer det inn mye blåbær,og blåbærfuruskoger
viktig der furuskogen har sluttet kronedekning. Det er en fattig
utforming med mye kratt av einer (luniperus commums)som
tyder på gjengroing etter en tidligere utnyfting av området til
beite. Ellers er flere nøysomnnearter vanlige, slik som smyle
(Deschampsiaflexuosa),stormarimjelle(Melampyrumpratense),
fjellkrekling (Empetrumhermaphroditum),bjønnkam (Blechnum
spicant)og einstape(Pteridiumaquillnum). Det er få typiske blåbærskogsarteri typen. Noen partier har lokalt smyledominans
der blåbær er mindre viktig.
Lengstvesti områdetendrerfuruskogenkarakterog blir klart yngre med en rekketrær somer rundt 20 år. Skogener her i spredning
vestovermot denåpnelyngheien.Denneprosessenhar pågåttover
noen tiår etter hvert som beiteog annen kulturpåvirkninghar opphørt.
Konklusjon, verneverdi
Lokalitetenhar en havnærbeliggenhetoq representereren gradient fra åpen lyngheitil sluttet furuskog. Trærnehar en sterkt forgreinetstammemed noe avflatetog vide kroner som gir en utpreget kystskogstruktur.
Enrekketrær er gamleog representerergjen-
I den vestligedelen kommer det til røsslyngblokkebærskog,
for-
14
318
nina oppdragsrnelding
r r4
dl
Figur 7
Undersøkteverneverdigebarskoglokarketeri Sogn og Fjordane.
Investigatedconiferousforest sitesin Sogn and Fjordaneworthy ot protection.
del av det golde landskapet de spesiellefjellformasjonenepå devonskkonglomerat Terrengeter sværtkupert og tungt framkomrnelig.Heleområdeter byggetopp av en rekkefjellryggersomgjør
topografiensterktopprevet.Rellsidenehar brattkanterog svaberg,
hvilketgir markanteforskjellermellomdalbunnog høydedrag.Flere av kollenenår over 130 m o.h., der Dyrefjellligger høyestmed
186 m o.h.
værenderestermed furuskog i et landskapsom er sterkt utnyttet
av menneske.Hogsthar forekommet i eldre tid, men den isolerte
beliggenhetenhar medvirkettil at deleravskogenharfått stå igjen.
Lokalitetener liten, men fint avgrenseti en botn. Den er vurdert
som megetverneverdig,**.
4.2 Lokalitet 2 Engevik
Kommune:Solund
KartM 711: 1117111
UTM:KNI843 872
Areal:3.600 daa
Befartdato: 1408.90 og 22.05.91
Lok.nr. i Regionrapportfor Mest-Norge:11
Dalgangenegår hovedsakeligi nord-sørretning.Fleretjern utfyller
denflate dalbunnen,og disseforbindesmedbekkertilhørendeforsefigur 8. FraBlorndaleni ser har to hovedskjelligesmåvassdrag,
dalførersitt utspringog fører gjennomlokaliteteni henholdsvisden
østlige og vestligedelen av området. Berggrunnener svært næringsfattigmedtil delsblankskurtefjell utenjordsmonn.Forekomst
er til dalgangerog noen av lesidene.
av løsmasser
Naturgrunnlag
Lokaftetenligger på østsidenav Sular ytre Sogn.Denomfatter en
Vegetasjon
I dette skogs- og myrområdeter sammenhengendevegetasjon
15
begrensettil de beskyttededalgangeneog i liene hvor det finnes tilstrekkelig med Msmasser.Store mengder med blåtopp
(Mofirnacaerulea)er karakteristiskpå det sure substratetder en
serg råhumus ligger rett på hardt fjell. Blåtoppfuruskoger den
vanligsteskogtypen både 1dalsøkkog som fragmenter på koHene. Den inneholder mye kystbjønnskjegg(Scirpusgermanicus),
røsslyng(Calluna vulgaris), klokkelyng (Erica Letrafix)og rome
(Narthecium ossifragum). Heitorvmose(Sphagnumstrictum) er
karakteristisk1typen, men bunnsjiktet er ofte dårlig utviklet. Det
er vanskeligå trekke grensenmot furumyrskog som også er en
viktig type dalsøkkene.Pors (Myrica gale) forekommer i betydelige mengder på flatene, men kan også påtrefies i skråninger
der blåtopp dominerer.
vendte berg og klefter står hinnebregne(Hymenophyllumwilsoni) og mye storstylte(Bazzaniatrilobata) sammenmed en rekke
andre kystbundnemoser.Eneksklusivart er den sjeldnepurpurrnose(Pleuroziapurpurea) som i Solund har en av sine hovedforekomsterpå ytre Vestlandet. Gullhårmose(Breuteliachrysocoma) er også karakteristisk,særlig på steder med litt sigevannspåvirkning på noe rikere substrat. Svakhetssoneri konglomeratet
gir lokalt rnineralholdigforvitringsjord med gunstigerevekstforhold. Her kommer det inn arter som hotveis (Anemonenemorosa), loppestarr(Carexpuficaris)og skogfiol (Viola riviniana).Smrvendte skråningerer ofte tørre og relativt lune med spredtstående busker av kristtorn (Ilex aguifolium) og vivendel (Lonicera
peridymenum). Mjølbær (Arctostaphylosuva-urs0seespå noen
av knausene.
Vegetasionen har et oseanisk prea med manae kystbundne
arter som finnes både i lynghei og fattig furuskog, f.eks. heistarr
(Carex binervis), kystmyklegg (Pedicularissylvatica), heiblåfjær
(Polygalaserpylfifolia) og blåknapp (Succisapratensb). I nord-
Påtorrere fastmark kommer det inn både blåbærskogog tyttebærskog. De dekker små arealerog er ikke særlig godt utviklet
hver for seg. Typen tilhører neppe Eu-Piceetumettersom flere
16
r•na 0POtaTmekfing 318
Figur 8
Furuskogenved Engevik(2)1Solund
er blandt de vestligsteiNorge.
The pine forest at Engevik (2) in
Solund rural district is among the
westernmostin Norway.
representererrester etter denne eldre grove generasjonenhar
grunneierReidarEngeviktalt 400 årringer.
karakterisfiskeblåbærskogsartermangler. I den friskeste blåbærskogeninngår også litt bregner, og her er det mest bjørk i
tresjiktet. En fattig lyngskog men blåbær (Vacciniummyrtillus),
tyttebær (1/. vitis-idaea)og krekling (Empetrumsp.) er mest vanlig, oftest med mye einstape (Pteridiurn aquilinum) og smyle
(Deschampsiaflexuosa), men få blåbærskogsarter.Tuer med
blåmose(Leucobryumglaucum)står spredt i skogbunnen.
Spor etter hogst er vanlig i området selvom de brir borte relafivt
fort i det oseaniskeklimaet. De gjengrodde stubbene er ofte
meget grove og gir en indikasjonpå hvordan den opprinnelige
furuskogen har sett ut. Stubber mangler der skogen er ung og
representererførste furugenerasjon i tidligere åpen lynghei.
Lokaliteteninneholderen del Nnghei (fukthei), og den grenser
nord tif mark som fremdeleser hardt beitet.
Skogstruktur, påvirkning
Furuskoger representertfortrinnsvis i dalgangerog derestilstøtende fjellsider. Kontrasten mellom skogkledte dalbunner og
snaue fjellrygger er meget markert Store arealer med myr og
impediment gjør at skogdekningenbare omfatter en mindre del
av totalarealet. Både enkeltståendetrær og skog som består av
mindre furugrupper. er karakteristuk.Ensammenhengendekronedekning-forekommer helst på mindre arealer med veldrenert
lyngmark I et relaskop med rein furuskcg var grunnflatesummen 21 m2fl,a Høydener 13 m og trærne oppnår en diameter
på 50 cm. Det er svært lite gadd og læger i området,trolig fordi
mye død ved har blitt tatt ut til brensel. Boreprøversom er
utført spredt området viste 152, 153, 165 og 168 år Aldersfase er karakterisfisk,og disse målingene av eldre trær viser en
noksåjevn aldersfordeling.
Konklusjon, vemeverdi
lokaliteten er skogfattig og representereren mosaikkav tresatte
dægangermellom fjellrygger med mye impediment. Furuskogen
er likevelet karaktergivendeelementtiIden opprevnetopografien. Myrer og tjern utgjør også en betydelig del av totalarealet
Dette er en stedegerinaturskogmed utpreget kystskogstruktur
I dag dominerer skog av yngre preg, men enkeftståendegamle
trær av grove dimensjonerrepresentererrester efter den fidligere opprinnelige furuskogen. Blåtopp er svært framtredende i
vegetasjonen,ofte med innslag av oseaniskearter Lokaliteten
er vurdert som meget verneverdig,**.
43 Lokalitet 3 Krakksfjellet
Mange steder er tresettingen spredt med liten kronedekning.
De lange greinene som går langt ned på stammen, gir trærne
vide kroner Skogenhar en utpreget kystskogstrukturmed trær
som er tapassetden lokale topografien. Det grovestefurutreet
som er registrerti den vestligedelen, har en diameterpå 65 cm.
Også fra den midtre delen av området står det mange gamle
trær med diameter på 60 - 70 cm som representererde mest
uberørte partiene i Engevikskogen.I Blomdalenstår en meget
grov overstander med diameter på 90 cm og høyde på hele
24,5 m, noe som er det klart størstetreet i hele området Alderen er målt ta 214 år og vitner om meget gode vekstforhold
lokalt på beskyttedesteder. Høyestammer,som denne,er sjeldne pga. tidligere plukkhogst til hustømmer. På en stubbe som
Kommune:Solund
Kart M 711: 1117 111
UTM: KN 841 916
Aral: 2.300 daa
Befartdato: 14.08.90og 23.05.91
Lok. nr i Regronrapportfor Vest-Norge:12
Naturgrunnlag
Krakksfjelletliggerlengstnordøstpå Sulai ytre Sogn.Det er nordligstedel av et kupert heiområdebeståendeav en seriefjellrygger
med mellomliggendekløfter og dalganger. Ryggensom binder
17
nina oppdragsmeldrng
318
sammendet ytterstepartiet er bare drøye 100 m brei, og sjøenpå
beggesider innsnevrerdennedelentil en "nesten-øy".Despesielle fjellfornnasjonene
på devonskkonglomeratgjør terrengetsvært
kupert og tungt framkommelig.
In acetosella)og vendelrot(Valerianasambucifolia).I en ellersfattig furuskoger dissearteneher befinget av gjødslingseffektpåjorda. Andre relafivtartsrikepartier er knyttet til bekkekliafterog ved
foten av berghamrer.Herfinnesf.eks. hvitveis(Anemonenemorosa),storfrytle(Luzulasylvatica),gullris (Solidagovirgaurea),hengeving (Thelypterisphegopteris)og srnørtelg(T limbosperma).Langs
en liten bekk i Sandbotner floraen også litt rikereenn ellersi den
karrigelyngvegetasjonenHerstår trær av svartor(Alnusglutinosa)
og en buskmedkristtorn(/lexaguifolium).Svartorkan dessutenpåtreffes på sandigsubstrati kantenav Sandbotnvatn.Hjortebestanden har påførtfeltsjiktet relativtstor slitasjebåde på noenflater og
langsflere av trekkrutene i forskjelligehøydenivåerav rien.Busksjiktetholdesnede,og hjortenhindrerdermedsterkeoppslagayeiner Engjengroingmedeinerstartettrolig for ca40 år sidenda geiteheiteoppricirte,og det er grunntil å tro at vegetasjonengenerelt
har endret seg i tiden fram til i dag. GårdenEndstad(Krakken)ble
fraflyttet i 1961, og dette skogområdethar dermed ligget uberørt
av menneskede siste30 årene.
SelveKrakkshelleter fiellryggen som fører opp mot Krakksnova
(277 m off.), og den undersøkteskogenligger hovedsakeligi den
sørvestvendtelien ned mot Sandbotnvatn(28 m o.h.). Det er denne delenav områdetsom har det bestevekstgrunnlaget.Herer hen
relafivt lun og godt beskyttetmot nordligevinder. Flerefiern med
smal,avlangform utfyller mye av dalbunnengjennomlokaliteren.
Berggrunnener sværtnæringsfattigmed til delsgolde, blankskurte fjell uten jordsmonn på høydedragog i konvekseskråninger.
Svakhetssonerkonglomeratetgir lokalt mineralholdigforvitringsjord med gunstigerevekstforhold.I slik sonerhar bollenei konglomeratet en tendens til å løsne.I beskyttedelier er det til dels bra
jorddybdesom gir gode habitaterfor skog. Forholdenefor etablering av furuskogvekslersværtover korte avstanderi dette havnære distriktet.
I nordvendtebergveggerfinnes rikelig med hinnebregne(flymenophyllumwilsonigsammenmed de oseaniskelevermosenesmåstylte (Bazzamiatricrenata), rødmuslingmose(Myria_tayloriffog
kysttvebladmose
(Scapaniagracills),heimose(Anastreptaorcadensis),stripefoldmose(Diplophyllurnalbicans).Av karakteristiske
bladmoserkan nevnesgullharmose(Breuteliachrysocoma)ogpelssåtemose (Campylopusatrovirens).Bestandermed hinnebregneog
kystbundnemoserer spesieltfint utviklet i de nordøstvendteberghamreneved Grunnevann.Herfinnes dessutenen fin lokalitetfor
den sjeldnepurpurmose(Pleuroziapurpurea).Storstylte(Bazzania
tr(lobata)er ikke sjeldeni de humide kløftene,men påtreffesbare
sparsomti skogbunnen.Detteer fordi skogengenerelter for tørr
med den sørvestligeeksposisjonen.
Vegetasjon
I veldrenertog bra sluttet furuskoger det lyngvegetasjon.Blåbærfuruskog er representert,men typen er ikke særligvelutviklet,og
flere av de karakteristiskeEu-Piceetumartene manglereller spiller
en beskjedenrolle.Tyttebær(Vacciniumvitis-idaea)ervanligereenn
blåbær(V myrtillus),men tyttebærskoger helleringenutbredttype
denne løn. Mye av lyngvegetasjonen
er en blandingav tyttebær,
blåbær,kreklingog røsslyng.Spredtforekommerogsåklokkelyng
(Ericatetrafix) noen bestander.Dennemyrartenhar en tendens
å opptre på tørrerestederenn vanlig, noe somtrolig har sammenheng meddet havnæreklimaet Ellersi det artsfattigefelffjiktet finnes mye bjønnkam (Blechnumspicant),smyle(Deschamosiaflexuosa)og einstape(Pteridiumagudinum),mensknegras(Danthonia decumbens)står spredt. Einer(Juniperuscommunis)opptrer
jevnt i busksjiktetog danner stedvistette, men ikke sæffg boye
kratt. Einerkratteneer spesieltlaveog krypendepå eksponertepartier i liensøvre
Her kommerdet ogsåtil rnjølbær(Arctostaphylos uva-urs0som brer seg utoverde tørre bergene.
Skogstruktur, påvirkning
I dette områdetdekkerimpedimentog fuktheieren vesentligdel av
atealetsomer afgrensetined tanke på et intakt nedbzffeft. Furtk
skog med sammenhengendekronedekninger begrensettil den
sørvestvendtedelen av Krakksfjelletselvom det også her finnes
partier med fjell i dagen. Det er en gammelfuruskog som tilhører
aldersfase,men også med innslagav bledningsstrukturmed alle
sjikt representert.Det er målt tre grunnflatesummertil henholdsvis
15, 21 og 28 m2/11a.
I den sisteinngår 3 gadd og 1 lag, og den er
fra et uberørtparti. Herer genereltlite gadd, men noe finnesetter
avgangav gamle trær. Furukjuke(Phellinuspini) er registrert på
gamletrær, noe som trolig er ny vestgrensefor arten.
Pågrunnlendtmark er skagenglissenog har myeblåtopp(Molinia
caerulea) feltsjiktet. Deviktigstelyngarteneer røsslyngog klokkelyng, men også rome (Nartheciumossifragum),kystbjønnskjegg
(Scirpusgermanicus)og heistarr(Carexbinervis)er karakteristiske.
Blokkebær(Vaedniumuliginosum)manglerhelt. Tuer medblåmose(Leucobryumglaucum)står spredtpå tørre stederder dentynne
råhumusendekkerdet hardefiellet Hertorymose(Sphagnumstrictum) er karakteristiskpå habitatermed periodisksigevarnspåvirkning. Dennevegetasjonener utbredt og dekkerogså de skogløse
partienei mosaikkmed myr i senkningerog koller med berg dagen. Myreneer utpreget fattige av atlantisktype og der oseaniske
arter spilleren viktig rolle. Overflatenhar markertetuestrukturer.
Trærnekan oppnå grovedimensjoner,og det er målt stammediarnetrer på 65 - 70 cm flere steder.Sjeldnereblir stammeneopp til
80 cm i diameter.Gjennomsnittetliggerimidlertid lavere,omkring
35 - 40 cm, og mangetrær er meget smalstammetpå grunnlendte partier.Denstorevariasjoneni dimensjoneneer karakterneskfor
skogen.Trehøydeneligger oftest mellom 12 og 16 rn, men både
større og særligekortere individer finnes for utvokste trær. I beskyttede lesiderer stammeneforholdsvo rette, menseksponerte
partierhar svaii toppen der kronenforgreinerseg sterkt. Engradient fra sluttetfuruskogtil åpen lyngheikan følgesfleresteder,men
er særligkarakteristiskmot nordvestder det skjeren gradvisutlynning av skogen. Dette skyldesdels en kraftig eksponering mot
åpent hav. Her ligger enkelte rotvelter etter sterk vingpåviffnIng,
Skogsvegetasjonen
er sterkt påvirketav beite og tråkk, i dag hovedsakeligfra hjort. Skogensisolerte beliggenhetmed sammenhengendekronedekning i et ellersåpent kystheilandskapgjør at
den har stor betydningsomtilholdsstedfor hjort. Underoverhenget av en berghammerble det registrertarter som her begunstiges
av dyretråkk,f. eks. revebjelle(Digitalispurpurea),gaukesyre(Oxa-
18
nina oPPdragsrnelding
318
Figur 9
Krakksfiellet (3) er en havnær furuskog med sluttet tresjikt som danner
en gradient mot åpen lynghei.
The oceanicpine forest at Krakksåellet (3) shows a gradient towards the
coastalheath.
noe en ikke ser eHersi området.Denviktigsteårsakentil en lavere
skogdekningi nordvester likeveltidligere hogsterforetatt på slutten avforrige århundreog fram til krigensdager.Boreprøverutført
av prof. SigmundHusei 1989 fra dennedelenviste 105og 107år.
Denstorelokalevariasjonenskogstrukturener karakteristisk.
Noen
av de grove trærne har svært kraftige greiner på nederstedel av
stammen.
sjoner.Påvirkningsgraden
avtar mot soreistder en finner en av de
mestuberørtekystskogene
somer registrertpå ytre VestlandetDet
er en av de vestligstefuruskogenei Norge,og strukturenviseren
langvarigtilpasningtil deneksponerte,havnærebeliggenheten.Lokalitetener megetfint arrondertav fjellryggerog inkludereret
vassdrag.Formoderneskogbruker dette et marginalområde,men
lokaliteten har høy naturvitenskapeligverdi, og er vurdert som
sværtverneverdig,*"*.
På1950-talletble det foretatt fløtning vedå demmeopp tjern langs
det lillevassdragetsom rennerut søri området(opplysn,fra grunneier BjarneEnstad).Dennedelener skogfattigi dag. Genereltseren
at lyngheieneer under gjengroingmed forholdsvisbra foryngelse
av furu selvom vekstengår langsomt,sefigur 9.
4.4 Lokalitet 4 Skogadalen
Kommune:Flora
Kart M 711: 1118111
UTM: KP807 373
Ar eal: 650 daa
Befart dato: 27.08.90
Defem aldersmålingenesom er utført spredt i området viste204,
215, 230, 230 og 275 år. Dissetrærne er representative
for den eldre generasjonensom er framtredendeog utgjør ofte hovedandelen avtresjiktet.Prof.Husesboreprøverpå 200, 230 og 240 år korrespondererbra med de fem observasjonene.
Foryngelsen
er ikke
særliggod, men trolig tilstrekkeligtil å opprettholdekontinuiteten
i skogen.Småfuruplanter er nok utsatt for å bli beitet. Aldersfordelingenvitner om en furuskog som er lite påvirket av hogst. De
eldste stubbene er sterkt nedbrutt og gjengrodd. Diameterener
gjerne80 cm, hvilket tyder på en tidligereskog med dimensjoner
tilsvarendede grovestetrærneav dagensfurugenerasjon.
Mer synlige stubberrepresentereryngrehogsterfradette århundre,mentil
trossfor påvirkningenhar mye av den gamleskogenblitt stående
igjen. Endel trær er ca 40 år gamle,og kan representereforyngelseetter hogstfra krigensdager.Detteer densisteawirkningensom
harfunnet sted,og omfatter baremindredeleravskogen.Noenetterlatte tømmerstokkeri Sandbotnvatner restenefra fløtningen
det lille vassdraget.
Naturgrunnlag
Skogadalenligger på øya Skorpai havetvest for Florø.Beliggenheten gjør den særligeksponertmot nordvestligevinder. Dalens
lengde er ca 1 km og utgjør en markert senkning i det småkuperte terrenget av koller omkring 100 m o.h. Berggrunnener av
devonsk alder beståendeav konglomerat og breksje. Disseer
forho/dsvisharde og næringsfattige,men her er innslagav rikere partier i svakhetssonerder forvitringen skjer relativt fort.
Lokaliteten er undersøkt fordi den sannsynligvisrepresenterer
den vestligste,naturligefuruskogen i Norge.
Vegetasjon
Enrøsslyngblokkebærskog
avfuktskogtypedekkermestepartenav
Skogadalen.Viktigste lyngarterer røsslyng(Callunavulgaris)og
klokkelyng(Ericatetralis),mensrypebær(Arctostaphylosalpinus)
kan påtreffesspredt på kollene.Ofte dominererblåtopp (Mofinia
caerulea)og kystbjønnskjegg
(Sdrpus_germanicus)
de grunnlendte
voksestedene,menspors (Myricagale) og rome (Nartheciumossifragum)kommerinn på fuktige steder.Blokkebær(Vacciniumuliginosum)manglerhelt, noe som ikke er uvanligfor havnærefuru-
Konklusjon, verneverdi
Til trossfor hogsteri forskjelligeperioderstår det her igjenen furuskog med mangegamletrær. Detteer sjeldenti distriktetder kraf-
tig utnytdelseav skog og lyngheihar pågått i sværtlangtid. Denne
skogenhar derfor reliktkarakter,til delsmed trær av grovedimen19
nina oppdragsmaing 318
skogeri distriktet Herstår kystbundnemoserspredt,slik somstoratylte(Bazzaniatrilobata),rødmuslingrnose
(MyliatayloriO,heitorvmose (Sphagnumstrictum) og blåmose(Leucobryumglaucurn).
Resslyngblokkebærskog
av kystlypeer bareregistrettsporadisk.
innenfordet avgrensedeområdet.Fradette nivåetskrånerterrenget først jevnt i alle retninger.Skråningenegår over i bratte fjellsider
på fjellets nord- og vestside.Mindre bergharnrerfinnes i liene på
forskjelligehøydelag.Vestsidenav fiellet er eksponert mot åpent
hav,og ca 1 km av grensenfølger kystlinjen.
Den tørrere lyngmarkener oftes en tyttebærskog med røsslyng,
krekling,tyttebær og smylesom de viktigsteartene.Tørresteder
med fjell i dageninneholdermjølbær(Arctostaphylos
uva-urso.Typen er ellerssværtartsfattig. Litt rikerepartierer knyttet til sørskråningerder tresjiktet inneholderhassel,kristtornog osp. Her inngår
arter som ramsløk(Allium ursinurn),storfrytle(Luzulasylvatica),vivendel (Lonicerapericlymenum)og vendelrot(Valerianasambucifolia), og på fuktige steder loppestatt(Carexpulicaris)og engstarr
(C hostiana).
Berggrunneni densøvestligedelenav Svanøybestårav en omdannet mørk grå sandsteinsom har et ganskehøyt innhold av kalk og
glimmermineraler.Den kalleskalkrik rnetagråvakkeog gir et næringsriktgrunnlagfor vegetasjonen.Degunstigstepartieneer bratte skrentermed lett eroderbarforvitringsjord.Det liggeret lite tjern
og noen mindremyrermellomkollenepå det srnåkuperteplatået i
nivåetomkring200 m ott.
Skog- og myrvegetasjonenpå Svaneyer tidligere beskrevetav
Fremstadog Skogen(1975).
Lengstnord i området kommer det inn litt purpurlyng(Ericacinerea), men her er det lite skog og bare enkelttrærav furu en ellers
åpen lyngmark. Kratt med einer (Juniperuscommunis)viktig i en
gjengroingsfase,oftest som lave busker Den oseaniskeheistarr
(Carexbineryis)er vanlig både i forskjelligeskogtyperog åpen hei.
Av bregnerfinnes en del bjønnkarn(Blechnumspicant)og einstape
(Pteridiumaquilinum), mens smørtelg (Thelypterislimbosperma)
står spredt på fuktige steder.
Vegetasjon
Ulikeeksponeringerav lieneomkring Kvalstadfjelldannergrunnlag
for en stor variasjoni furuskogsvegetasjonen.Sørvendte,veldrenerte skråningerhar et forholdsvistørt jordsmonn med tyttebærskog som en framtredendetype. Tyttebær(Vacciniumvitis-idaea)
er viktig, men også blåbær(V myrtillus),krekling (Empetrumsp.)
og røsslyng(Callunavulgaris)forekommer.Ofte er dissefire lyngartene noksåjevnbyrdig i mengde. Det er en artsfattig type med
myesmyle(Descharnpsia
flexuosa),einstape(Pteridiumaquilinum)
og einer (Juniperuscommung). Sistnevntedanner ofte tette kratt
bådeher og i andreskogtyper,og er et viktig trekk i skogbi/detsom
indikator for gjengroing etter kulturpåvirkning.Knausenedekkes
ofte av mjølbær(Arctostaphylosuva-ursoi tørre sørhellingersom
representererskrinneutformingerav tyttebærskogen.
Skogstruktur, påvirkning
Skogdekningener liten og furuskogmedsluttet kroneutgfiåren del
av totalarealet Bestokningenkan fil gjengjeldværetett her,slik en
grunnflatesumpå 6 - 10 m har vide kroner, som forgreineslangt
nede på stammen,og gir skogenen utpreget kystskogstruktur.
To
aldersmålingerviste95 og 120 år med diameterpå henholdsvis40
og 35 cm. Gamletrær manglerhelt etter somskogener et resultat
av gjengroingi løpetavdette århundre.Denrepresenterer
altsåførste generasjonfuru på tidligerebeitemark.Mot nordvesttynnesfuruskogenut og går over i åpen lynghei.Av andretreslager osp det
viktigsteog forekommer med tre bestanderrelativtgodt beskyttet
i dalsidensomvendermot sørvest.
I flere skogtyperer urter og gressframtredende,delssom et resultat av beite og dels som en følge av den rike berggrunnen.Ofte
seesblåbærskogmed innslagav kusymre(Primulavulgaris),storfrytle (Luzulasylvatica),skogstorkenebb(Geraniumsylvaticum)og
blåknapp(Succi/sa
pratensis).Blåbærskogeninneholderogså mer
triviellearter som f. eks.bjønnkam(Blechnumspicant),linnea(Linnaeaborealis),skogstjerne(Trientaliseuropaea)og hårfrytie(Luzula pllosa).Arealetav blåbærskogvil trolig øke etter som gressrike
skogbestander
får gro igjenmed lyng. Hasselog svartordannerbestander som utgjør en mosaikk i furuskogen, men de kan også
være en del av tresjiktet sammenmed furu. Fremstadog Skogen
(1975) påpekerat furuskogeneskarakterog egenart bare kan forståsved sammenligningmed de andrevegetasjonstypene
på Svanøy. Rikerefuruskoghar genereltmangefellestrekkmed hasselkratt
og annenløvskog.
Konklusjon, verneverdi
Lokalitetener undersøkt som den vestligstefuruskogen Norge
med en isolert, havnær beljggenhet. Bådeflora og skogstruktur
bærerpreg av dette. Fraen liten kjernemed sluttet skogviserområdet en gradient mot åpen lyngheider det stadigpågåren gjengroing medfuru. Skogtilstandenog det småarealettilsierlokalverneverdi,*.
45 Lokalitet 5 Kvalstadfjell
Kommune:Flora
KartM 711: 1117IV
UTM: KP912 233
Areal: 2.300 daa
Befartdato: 03.08.90
Lok.nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:13
Ugurtfuruskogforekommerhyppig,hovedsakeligsom mindrepartier blant lyngvegetasjonen.Feltsjikteter artsrikt, men viser ofte
preg av beite og tråkk. Storfrytleog kusymreer viktige sammen
med bl.a. gulaks (Anthoxanthumodoratum), hvitveis(Anernone
nemorosa),knegras(Danthoniadecumbens),bleikstarr(Carexpalrescens),loppestarr(C. puricaris),fagerperikum (Hypericumpulchrum),knollerteknapp(Lathyrusmontanus),teiebær(Rubussaxats)og skogfiol(Violariviniana).Furuskogmed urter og gresskan
sikkertdelesopp i flere typer,men materialetgir ikke beleggfor det
her. Sanikel(5aniculaeuropaea)forekommeri en sørskråningsammen med myekusymrei et rikt bestand,men det er ikke registrert
Naturgrunnlag
Svanøyliggerved innløpettil Førdefjordeni Florakommune.Kvalstadfjell er fiellmassivetsom utgjør den sørvestligedelen av øya.
Toppenav fjellet ligger 235 m o.h. og danneret lite platå sentralt
20
nina oppdragsme ffing
318
Figur 10
Furuskogenpå Kvalstadfjell(5), Svanøy, står eksponert mot åpent hav
med trær av grovere dimensjoner
enn vanligså langt vest
On Kvalstadi5ell(5), Svanøy,the pine
forest is exposed towards open sea
and contains Iarger trees than usual
in the westerncoast of Norway.
typisickakfuruskog Pådet nkestejordsrnonnetstår det fortnnnsvisededøvskog.I ågurrfuruskogfinnesen del krisnom (ftexagurfcn
hum),mestsorr småouscer,hølket tyder på at den er spredninc,
kanskjesomet resultatav redusertbate
Oppover hen får skogen et eldre preg, og strukturen endres
betydelig over korte avstander Tre aldersmålingerspredt i ruvået
- 160 rn o.h øste 215, 225 og 260 år Trærneer gjerne
orove med stammedørnetrerfra 55 til 65 cm. Sjeldnerepåtreffes virkefg sværetrær med 90 cm i dømeter. Genereltviser ben
det midiere høyderuvåetstor spredning r både ader og clunensjonsutviking Furuskogenhar en utpreget osean:sk struktur
med.stammersom deler seg og er meget greinnke toppen av
kronen. De kortvokstetrærne blir sjeldenmer enn 13 - 14 m på
den eksponerte,vestligedelen av fjellet, altså der påkjenningen
av vind fra åpent hav er meget stor. Trærne har svæi stammen
og de vide kronene syneså være godt tilpasset det oseaniske
klimaet.
Bådeblåbærskogog lagurtskoger artsokeog frockgeskogtyper
bene med spesrelleog klare oseaniskekaraktertrekk.Mer fakige skogtyper kan også forekomme skråningerpå lave ruvåer,
men det er særlig på rygger og høydedragopp på fjellet de spiller en framtredende rolle. Røsslyng(CallunaInulgarB)dominerer
både på tørre og mer fuktige partier. Her er en del røsslyngblokkebærskog av kysttype, særlig i nordskåninger. Innslaget av
blokkebær (Vaccintumufiginosurn)er beskjedent,men karakteristisk. Heistarr(Carexbinervis)står spredt og utgjør et oseanisk
trekk i typen. Skrubbær (Cornus suecica)er begrensettil den
høyereliggendedelen, fortrinnsvis øst og nordvestrigdel av
skogen. Her er ganskemye storstylte(Bazzaniatrilobata)i bunnsRktet sammen med tommoser. Av andre oseaniskemoser er
rødmuslingmose(Mylia taylorh)og gulbårmose (Breutellachrysocoma) vanlige. Røsslyngblokkebærskog
må sees i sammenheng med furuskog på tomjord. Små furumyrskogerforekommer på flate partier, særligvest for toppen av fjellet. De er utformet som fatfigmyrene med mye torvull (Eriophorumvaginatum),
kbkkelyng (Ericatetralix), pors (Myricagale) og rome (Narthecium ossifragum).
Skogstmktur,
Det edste furubestandetligger sentralt området ca 200 m ph.
vestfor toppen av fjellet, se figur 10. Et relaskopherfra viste en
grunnfiatesum på 31 mbha fordelt på 27 furu og 4 furugadd.
Gaddinnslaget i denne delen er høyere enn efers skogen.
Avgang av eldre furutrær gir inntrykk av relativt lang skogkontinuitet. Alderen ble målt til 270 år for et individ med stammediameter på 70 cm. Det representerertrolig den eldste aldersgruppen i ornådet. Aldersfaseer representativtfor dette høydelaget.
Denne delen av skogen har et uberørt preg uten synlige spor
etter hogst.
Bådeforhøyrungerog tydelbe tuer i lyngvegetasjonener imidHrtid resteretter gjengroddestubber fra en eldre avvirkningsperiode. Svanøyhar hatt skog t svært lang tid, men det er sannsynligat den dekket et betydIngm:ndre areal tdbgere da kulturpavirkmngen var større Fraværet av læger seb i de eldste
bestandenevIserat det øke finnes ekte urskog i området. Sporadbk påtreffesrolvelter og øndfelte stammer.
påvirkning
Kvalstadfjeller dekket av furuskog både i bene og på toppplatået, men tresettingen er glisseni det høyereruvået.På sørsden
er det rem furuskog fra 60 m o.h og oppover der en forhodsvis
ung furuskog optimaHasedanner terte bestanderGrunnflatesummen er 44 mbha fordelt på 42 furu og 2 tbrk Trærneer
rerstammet med liten stammedørneterpå 25 cm. Trehøydener
ca 14 m. Alderen er målt til 90 år, og det er konkurransenmellom trærne som har gitt en langsomvekst her Bestandetrnangbergadd og læger etter som skogkontbuiteten er kort. I toppen
er kronen relanyt vid og flat.
Påøstsidenav fjellet ligger ben i le for vindpresset,og furuskogen får et annerledespreg Trærneer mer rettstammet og noe
høyere. En grunnflatesum ble målt til 21 mbha fordelt på 20
furu, og 1 furugadd Dette er ikke mye forskjellig fra den ekspo21
nina oppdragsmelding 310
nerte delen av fjellet. Stammediameterener også noksålik med
ca 65 cm for de grovestetrærne. Gjennomsnittetligger på 35 40 cm. Alderen ble målt til 180 år.
og etter en tid med lite nedbør tørker vegetasjonengodt opp.
Fuktskogendanner gradvisen overgang til røsslyngblokkebærskog av kysttype som også er ganske vanlig. Her er storstylte
viktig, men denne mosenopptrer aldri i store mengder.
Konklusjon, verneverdi
Svanøyhar en næringsrik berggrunn med gunsfige vekstvilkar.
Ulike eksponeringerav liene gir grunnlag for den store vadasjonen Eskogtypene.Flereartsrikeutforminger er representerti forskjelligefuruskogsamfunn.Floraenhar en rekke oseaniskearter.
Det er sjeldent å finne en så stor og framfor alt growokst furuskog eksponertmot åpent hav på Vestlandet.
Blåtoppinngår i alle furuskogtypene,men spiller en mer beskjeden rolle i den lyngdominerte skogen på noe bedre jord. Her
forekommer blåbærskogi lier og på bedre drenerte flater, fortrinnsvispå vestlig del av fiellryggen. Denne delen har generelt
et bedrevekstgrunnlagenn den østlige.Itørr blåbærfuruskoger
det mye tyttebær (Vacciniumvitis-idaea)og fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum) tillegg til blåbær (V myrtillus), og mindre partier kan klassifiserestil tytfebærskog. Knerot (Goodyera
repens) er registrert flere steder i den tørre lyngfuruskogen.
Klokkelyng (Erica tetrafix) er observert spredt i blåbærskog på
steder som er uvanlig tørt for den. I den mer humide blåbærskogen inngår arter som skrubbær (Cornussuecica),linnea (Linneea borealis)og gullris (Solidagovirgaurea).Her er for øvrig få
Eu-Piceetumarter. Bregnenebjønnkam (Blechnumspicant) og
einstape er ganske vanlige, mens smørtelg (Thelypterislirnbosperma)stårmer spredt.
Skogstruktfirenbærer sterkt preg av vindpresset,og de oseamske særtrekkeneved kystfuruskogenkommer godt fram på øya.
Skogener også adskillig eldre enn det som er vanlig i ytre kyststrøk der bruken av lyngheienehar pågått til langt ut på dette
århundre. Furuskogenpå Kvalstadfiellhar derfor et opprinnelig
preg med uberørt naturskog som er sjeldent i distriktet Lokaliteten er vurdert som sværtverneverdig,"*.
4.6 Lokalitet
6 Seljestokken
Mye av skogsvegetasjonenbærer preg av kulturpåvirkningen
med beite og tråkk. Gressspiller derfor en vikfig rolle i tillegg til
lyngartene. Ved siden av blåtopp gjelder dette særlig smyle
(Deschampsiaflexuosa),men også gulaks (Anthoxanthum odoratum), knegras (Danthonia decumbens), engkvein (Agrostis
capillaris) og finnskjegg (Nardus stricta) forekommer. Et tett
husksjikt med einer (Juniperuscommums) finnes i de tørrere
skogtypene,og må seespå som et resultat av kulturpåvirkningen. Mange steder holdes eineren nede av beitepresset. I dag
påvfikesvegetasjonenav beite både fra sauog hjort.
Kommune:Flora
Kart M 711: 1118111
UTM: KP876 454
Areal: 2.200 daa
Befartdato: 06.08.90
Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge 7
Naturgrunnlag
Seljestokkener en langstrakt fiellrygg som ligger eksponertmot
åpent hav. Toppen av fjellryggen er et platå som når opp til 162
m o.h. I vest er det bratte berghamrermellom dette platået og
strandflaten, mens det i øst skråner mer jevnt nedovertil ca 30
fi den
rn o.b. De bratte skrentene vest er typisktor iagde1ingen
devonskeberggrunnen av sandsteinersom lokalitetener bygget
opp av. Den er næringsfattig med til dels mye impediment og
grunnlendt mark. Men også rikere partier forekommer, og de
store variasjonene i jordbunnsforholdene er et karakteristisk
trekk ved lokaliteten. Mellom nord-sørgående rygger er det
mindre dalsøkkmed flate partier av myrerog små tjern.
Ved foten av en berghammer i nordvestligedel av området er
furuskogen lokalt rikere med innslag av hassel,eik og kristtorn.
fiåbeerskogforekommer cgså her, men ay noe rikere karakter
med flere til dels kravfulle arter som liljekonvall (Convallaria
majaho),storfrytle (Luzulasylvatica),vivendel (Lonicerapericlymenum)og teiebær (Rubussaxatills).
Noen av myrenefigger i tilknytning til små tjern som holder på
å gro igjen. Fra starrbelter ytterst finnes fattige myrtyper suksessivt innover til furuskog på torvmark og fastmark. Pors
(Myrica gale) er et viktig innslag på myrene men forekommer
også sparsomti myrskog. I kontrast til de mange fattige myrene finnes også et rikt sig med de karakteristiske tvebustarr
(Carex dioica), engstarr (C. hostiana), kornstarr (C. panicea),
loppestarr(C. pulicarn), breiull (Eriophorumhetifolium)og
(luncus articulatus). Spredt sees gullhårmose(Breutelia claysocorna)i fiere av sigene.
Seljestokkener fidligere omtalt som en av Norgesvestligstekystskoger (Hagem 1917).
Vegetasjon
I de østvendteskråningeneer det fuktfuruskog på fattig, grunnlendt mark. Dominantenei feltsjiktet er røsslyng(Callunavulgaris), klokkelyng (Erica tetralix), blåtopp (Molinia caerulea) og
kystbjønnskjegg(Scirpusgermanicus).Her er fuktige søkk med
mye rorne (Narthecium ossifragurn).Ellersforekommer heistarr
(Carexbinervis), heisiv (Juncussquarrosus),tepperot (Potentilla
erecta) og skogstjerne (Trientalis europas) spredt. Rypebær
(Arctostaphylosalpinus) er relativt vanlig i den lyssåpneglisne
fuktskogen. I bunnsjiktet er storstylte (Bazzaniatrilobata), rødmuslingmose(Mylia taylorin og heitorvmose (Sphagnumstrictum) karakteristiske.Etter store nedbørmengderdrenerervannet
nærmestpå overflaten av råhumusen.Fuktighetener periodisk,
Skogstruktur, påvirkning
Mye av furuskogen har utpreget kystskogstrukturmed vide trekroner og korte stammersom er sterkt forgreinet. Noen trær er
så sterkt greinet ved basisat en hovedstammemangler.Toppen
av kronen er rundet eller ofte avflatet på de mest eksponerte
stedene. På østsiden er furuskogen meget glissen med smalstammetetrær som har en diameterpå ca 20 cm, sjeldnereover
30 cm. De seintvoksendetrærne har ofte en høyde på bare 5 22
nina oppdragsmeldng 318
6 m. Furutrærneer forholdsvisgamle, og det er målt opp til 225
år. Impedimentog f uktige sig gir stedvistreløsearealeri denne
fattige delen av området.
som er godt synlig langs elvebredden.Skogbunnen inneholder
en del grove blokker.
Vegetasjon
Blåbærskoger karakteristisk i de veldrenerte liene, og flere
utforminger er representert. En blåbærskrubbærskogkommer
særlig på litt høyere nivåer der skrubbær (Cornussuecica)
inngår jevnt sammen med blåbær (Vacciniummyrtillus), linnea
(Linnaeaborealis), skogstjerne(Trientalis europaea) og bjønnkam (Blechnumspicant). Skogsvegetasjonener kulturpåvirket,
særlig i dalbunnen der det også ligger igjen rester etter et lite
sel. Blåbærskogener her mye opplolandet med gress, særlig
sølvbunke(Descharnosiacespirosa),smyle (D. flezuosa)og hårfrytle (Luzulapilosa). Einstape(Pteridiumaquilinium) forekommer lokalt rikelig, menseiner (Juniperuscommunis)står jevnt og
danner sjeldentette kratt. Åpne gressmarkermed antropokore
arter som f.eks. gulaks (Anthoxanthum odoratum), rødsvingel
(Festucarubra), krattlodnegras((-Iolcusmolfis) og harerug (Polygonum viviparum)forekommer også. Mye av den antropokore
vegetasjonener trolig potensiellblåbærskog.
Pååsensmidtre del er det dalsøkkog berghamrermed en betydelig grovere skog. Stamrnediameterpå 65 cm er blant de tykkestetrærne som er registrert. For den produktive delen av skogen er diametrer på 30 - 40 cm mer vanlig. De oppnår høyder
på 12 - 14 m, sjeldnereover 15 m. Firegrunnflatesummersteder av skogen er målt til henholdsvis17, 23, 30 og 32 m2/ha.
Litt gadd inngår, mens læger mangler helt. Aldersfaseer gjennomgåendekarakteristiskfor store deler av denne skogen som
har bra med relativt gamle trær. Fire boreprøverfra den mer
produktivedelen viste henholdsvis185, 190, 195 og 210 år.
Dennealdersfordelingen
viserat det harvært furuskogher i ganske
langtid. Endel yngrealdersgrupperhar imidiertidkommettil etter
gjengroingav partiermedåpen lynghe1Sporetter eldrehogsterer
vanlig,men svakeetter at stubberhar groddtil med lyngog mose,
ofte myestorstryde(Bazzaniatrilobata).Stubbeneseesgjernesom
småforhøyninger i skogbunnen.Størrelsenpå dem vitner om en
tidligereskog adskilliggrovereenn den generasjonensom hersker
i dag. Sistehogst skjeddetrolig for 40 - 50 år siden,og stubbene
etter denneseesnoksåtydelig.I nyeretid har skogenliggetuberørt
av moderneskogbruk.
En tørrere furuskog at tydebærtype finnes i tilknytning fil det
grovere substratet med stein og blokkrik mark. Ikke sjelden er
blokkene figrodd med tyttebær (Vaccinium vitis-idaea),smyle
(Deschamosiaflexuosa)og skrubbær(Cornussuecica),og spredt
blant disseseeslitt knerot (Gooclyerarepens)somer relativt sjelden i distriktet. I lier der furuskogen er oppblandet med bjørk er
småbregnersom fugletelg (Gymnocarpiumdryopteris)og hengeving (Thelypterisphegopteris)karakteristiske.Spredtforekommer også storbregnenesmørtelg(T limbosperma)og ormetelg
(Dryopterisfiliz-mas).
Konklusjon, verneverdi
Seljestokkenrepresentereren variert kystfuruskog med store
strukturforskjegerfra de eksponerte høydedragenetil beskyttede dalsøkkog lesider.Skogener et godt eksempelpå kystfuruskogens utforming i dette havnære distriktet. Skogen er også
relatiyt gammel til å ligge så langt mot vest. Noen partier har
preg av uberørt naturskog. Vegetasjonener nøysomog artsfattig og viser tydelige spor etter kulturpåvirkning. Lokaliteten
representereren velaygrensetfjellrygg og er vurdert som meget
verneverdig,Inn
4.7 Lokalitet
Kureurpåvirkningen
avtar oppover i dalsiden,særlig i sørlige del
av Terdalsdalen.Her kommer det til røsslyngblokkebærskog
av
kysttype.Forutenrøsslyng(Callunavulgaris)og blokkebær(Vacdnium uliginosum)er blåtopp (Molinia caerulea)og kystbjønnskjegg (Scirousgermanicus)viktige. Heistarr(Carexbinends)står
spredt og indikerer typens oseaniske karakter sammen med
bunnsjiktet der storstylte(Bazzaniatrilobata) spiller en viktig rolle. På koller kommer det til rypebær (Arctostaphylosalpinus)
spredt.Grunnlendt mark er vanlig på høyderyggenemed glissen
furuskog i overgangtil impediment.
7 Terdalsdalen
Kommune:Flora
Kart M711: 111811
UTM: KP405 956
Areal: 2.100 daa
Befartdato: 08.08.90
Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:16
Skogstruktur, påvirkning
Terdalsdalenhar mye furuskog med stor aldersspredning.Trærne er gjennomgåendegarnle, særlig i fattig vegetasjonder tilveksten går svært langsomt. En boreprøveviste 350 år for et
individ med stammedrameterpå 45 cm, hvilket er blant de grovere trærne i denne delen av dalen. Aldersfaseer typisk med
relativt få spor etter gamle hogster, og skagen får dermed et
opprinneligpreg.
Naturgrunnlag
Terdalsdalenligger nordøst for Florø der den har sitt utløp i
Norddalsfjorden.Det er en isolert dal som er omgitt av bratte
dalsider.Fjellenestopografi er typisk for de devonskebergartsformasjonenei dette distriktet. Selve dalbunnen er relativt flat
innover til den slutter brått mot de bratte Bellsidene,der disse
danner en botn. Den nederstedelen av Terdalsdalener kulturpåvirket, og det undersøkteområdet begynnerved 160 m o.h.
og strekker seg godt over skogens vertikale utbredelse,som er
til ca 350 m ah. i dette kystnære distriktet. Berggrunnener
næringsfattig med mye impedenent i fjellsidene.I dalbunnener
vekstgrunnlagetbegunstigetav løsmassene,trohg mest morene
Gammelfuruskogstår ogsåi dalbunnenog i lieneder vekstgrunnlaget er bedre. Løsmassermed mye blokker gir gjerne en åpen
skogstruktur,men ogsåen mer tert bestokningforekommerpå
neresubstrater.Trærneoppnårgroveredimensjonerpå bedrejord,
gjerne med diametrer på 50 - 60 cm, sjeldnereopp til 75 cm.
Grunnflatesummen
ble målt til 13 m2/haer fordelt på 12 furu og 1
furugadd.Alderenfor denyngreog eldre generasjoneni bestandet
23
318
nina oppdragsrnelding
54 og 270 år. Oppoveri dalenkommerdet inn Irevvar henhordsvis
trær, og blandingskogmed bjørk og furu er karakteristisk.Her er
grunnflaten28 m2/hafordelt på 18 furu, 5 bjørk,3 furugadd og 2
bjørkegadd.Ogsådennefilhører aldersfasemed eldretrær på opp
til 220 år. Mye av løvinnslagetog den yngrefurugenerasjonenhar
kommet opp etter gjengroing av tidligere åpne marker. Gamle
overstanderehar imidlertid stått igjen i Terdalsdalengjennomen
langvarigfaseder dalen har vært hardt utnyftet.
bær(V vitis-idaea)mersparsomt.Klokkelyng(Ericatetralix)opptrer
særligpå fuktige stederder ogsåblåtopp (Moliniacaerulea)spiller
en vesentligrolle. Somen fattig fuktfuruskog står noe av den glisne skogenpå grunn råhumusder arter som kystbjønnskjegg(Scio
pus germanicus),kornstarr(Carexpanicea),heistarr(C binervis)og
alpinus)er karakterisfiske.Påflate partier
rypebær(Arctostaphylos
står det furumyrskog,hovedsakeligsomsmåbestanderpå torvjord
der overflatenhar markertetuestrukturer.
Deeldstefurutrærnefinnes ved ca 250 m o.h. som grovestammer
med tykke greiner.Veden kan være delvisopptørket slik at aldersbestemmelseer vanskelig,men dissetrærne er trolig merenn 400
år. Fradette nivåetog videreinnoverda/ener det bjørkeskogsom
inneholderenkeltståendetrær av furu. Furuskogenhar etter dette
en øvre grensesom her er betinget av kulturpåvirkningen.Men
ogsånedader overgangenskarpfra naturskogmed furu til kulturskog med gran og lerk. Dissetreslageneer plantet i lænopp til ca
160 m o.h.
Deter blåbærskogpå bedrejordsmonn[ den bratte veldrenertedeer linnea(Linnaeaborealls),
len av Fren.Av typiskeblåbærskogsarter
gullris(SOlidagovirgaurea)og hårhytle(Luzulapilosa)de vanligste.
den tonere delenav blabærskogenkan knerot (Goodyerarepens)
påtreffes,ofte der det kommer inn tyttebær. En del blåbærskrubbærskoger ogsårepresentert.Ernstape(Pteridiumaqullinum)danner tette bestander,og spilleren framtredenderolle i storedelerav
furuskogen.
Kulturpåvirkningener framfor alt tydelig å se av de store einerbestandene.Ofte kommerdet inn mye gressog en del urter, som et
resultatav langvarigkulturpåvirkning.Gressenegulaks(Anthoxanthum odoratum)og særlig smyle(Deschampsiaflexuosa)dekker
omlag like myeav feltsjiktetsom blåbæri deler av Fen.Stor betydning har ogsåbjønnkam(Blechnumspicant)og srnørtelg(Thelypterislimbosperma)for noen partierder småbregneskoger karakteristisk.Enrekkeantropokoreartersom [ndaterergjengro[ngog beite inngår, særlig solvbunke(Deschampsiacespitosa),kystmaure
(Gallumsaxatile),firkantperikum(Hypericummaculatum),gaukesyre(Oxalisacetoselle),smalkjempe(Plantagolanceolata),blåkoll
At skogener for(Prunellavulgaris)og engsoleie(Ranunculusacris).
holdsvisartsrik,kan ogsåskyldesden rike berggrunnen.Et visstlågurtpreg forekommermed artene hvitveis(Anemonenemorosa),
hengeaks(Melica nutans), legeveronika(Veronicaofficinalis)og
skogfiol (Violariviniana).De rikestepartiene er knyttet til bekkekanterog lier underberghamrene.Herer det ogsåregistredgråor.
Konklusjon, verneverdi
Terdalsdalener en intakt dal som ligger mellom bratte devonske
fiellformasjoner.Furuskogdekkerbaredelerav denvidedalbunnen
som går over i bjørkeskog[ den [ndre delen.Derteer et resultatav
langvarigkulturpåvirkningmed hogstog beite.Men til trossfor den
tidligerebrukenhar Terdalsdalenen rekkegamleoverstanderemed
furu somdopnårtRdeft grovedirnensjoner.Områdeter dertor'jurdert som megetverneverdig,**.
4.8 Lokalitet 8 Stavvika
Kommune:Flora
Kart M 711: 1118
UTM: KP987 274
Areal: 2.600 daa
Befartdato: 02.08.90
Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:14
I de fuktige drogeneer slåttestarr(Carexnigra) ofte domminerende sammenmedstjernestarr(C,echinata)og frynsestarr(C1magellanica).Ogsåher er beite og tråkk tydelig, og langsstår heisiv(Juncussquagosus)og trådsiv(t fififormis).rike sigenefinnesbådetvebustarr (Carexdioica) og loppestarr(C1purmaris).Et fuktig drog i
inneholderfiellplantenemusøre(Salixherbacea)og
skoggrensenivå
bjønnbrodd(Tofieldiapusilla).
Naturgrunnlag
Stawika ligger ved Brufjorden 13 km sørøstfor Florø.Lokalfteten
omfatter nordvestvendtelier mellomca 100 og 450 m o.h. Området er en del av Skålefielletsvestside,og avgrensningenøverster
gunstigmedgradvisovergangfra skogtil snaufiell.Lienetilhørerto
parallelledalersom er adskiltaven markertfiellrygg.I nord skråner
terrengetjevnt langshele høydegradienten.I sør er lænbruft opp
av sterleberghamrerog flate myrpartier.
Der skogengår over r de åpne hereneved ca 400 m o.h. finner en
ogsåfiellarter spredtslik som rypebar(Arctostaphylosalpinus)og
stivstarr(CarexbigelowiR.Ellershar lyngheienemye hvitlyng, røsslyng, kornstarr,fjellkrekling,kystbjønnskjeggog hlokkebær,Knauserog rabberdekkesav heigråmose(Racomitriumlanuginosum)og
sjeldneremjølbær(Arctostaphylosuva-ursi)på tørre steder.I skoggrensenittåeter også mosefloraeninteressantmed mye prakttvetaadmose(Scapaniaomfthepodioides)r nordvendteufserog bergskrenter. Sværtvanligeer dessutenstorstylte (Bazzarnatntobata),
stripefoldmose(Diplophyllumalbicans), mattehutre (Marsupella
(Mylia tayloriO.
emarginata)og rødmuslingmose
Det går et bergartsskillegjennomlokalitetenmed den nordbgedelen beståendeav glimmerskiferog sonermed grønnsteinog amfibolitt. Denneer forholdsvisnæringsriksammenlignetmed i sør der
det kommer inn granittiskøyegneis.Endel forvitringsjordgir stedv[s bra vekstforhotdi skrånlogeoe,men det yeksler grunfirendt
mark på fjellryggene.
Vegetasjon
av kystI de nordvendtelienefinnesen del røsslyngblokkebærskog
type, særligpå fattige partier. Feltsjikteter sammensattav lyngarter der røsslyng(Callunavulgaris)er viktigst,menellersforekommer
blåbær (Vacciniummyrtillus), blokkebær(V uliginosum)og tytte-
Skogstruktur, påvirkning
Lokalitetener skogrik,og det er gjennomgåendefuruskogsom kan
overen vertikalgradientpå nesten400 m.
følgessammenhengende
24
nina oppdragsrneldAg 3
Mot liensøvre del blir furuskogensværtglissenog kortvokstmed
direkte overgangfil åpen lynghei uten noe bjørkebelte.Det er til
delsen rettstammetskog medtrær somoppnårhøyderpå over20
rn i nedre del av hen. Skogenkan være tett bestokketmed høye
grunnflatesummer,særligpå litt rikerepartier.Enrelaskopobservasjon viste36 rn2/hafordelt på 34 furu og 2 furugadd. Gaddeneer
her et resultatav selvtynningi den seineoptimalfasen.Trærneer
på 40 - 45 cm går
godt kvistetpå nedrehalvder.Stammedrametrer
er målt til
Arderen
cm.
20
ca
er
igjen, mensundertrykte individer
området
av
storparten
for
114år, hvilketer representativt
Naturgrunnlag
Lokalitetenligger på halveyamellom Eikefjordenog Hoydalshorden 12 km zst for Florø.Sandvikfjeller den vestlige delen og
utgjør en avlang fiellrygg med det høyestepunktet 348 m o.h.
Fradette nuråeter det stupbratte fjel/veggermot fjorden i nord.
østlige del av lokaliteten tilhører et lavere nivå mellom 100 200 m o.h. Her er store myttlater og fiere tjern. Omkring disse
er det øst-vest gående åsrygger som gjør terrenget svært
kupert.
Berggrunnen består av grønnstein og amfibolitt som er
næringsrikog gir grunrilagfor en interessantflora.
Påfattigere lyngmarkble grunnflatenmålt til 25 m2/hafordelt på
23 furu, 1 bjørk og 1 rogn. Dimensjonerpå 35 - 40 cm er karaktemenenkelttrærblir opp trr55 cm. Alristiskfor stammediameteren,
dersmålingerpå 135 og 165 år indikerernoeeldreskogtilhørende
aldersfase.Enstubbeetter hogstfor 40 - 50 år siden,haddeen drameterpå 65 cm og var da 155år. Trærtilhørendedennegenerasjonener det Itte rgjenav i dag, men noen kan påtreffes.Foret enkelttre i nivået300 m o.ft var diameteren60 cm og alderen206 år.
Frekvensenav slike eldre trær øker oppover i hen mot høyereliggende nivåer,men det er stadrgden sammehovedgenerasjonen
rundt 110- / 15 år. Fra300 m o.h. ble alderenmålt til 112år for et
tre med diameterpå 30 cm.1 grunnflatesummenpå 21 m2/havar
det 19 furu, 1 bjørk og 1 rogy Til trossfor den havnærebeliggenheten har denneskogeningen utpreget kystskogstruktur.Trekroneneer videog myeforgreinetpå de eksponertekollene,menstorparten av skogenstår bra beskydetr Eene.
Vegetasjon
av kystPåryggerog høydedrager det myerøsslyngblokkebærskog
type. Røsslyng(Callunavulgaris)er dominerendelyngart,og forekommerofte somgrovebusker.Blokkebær(Vacciniumufiginosum)
er langt sjeldnereog mangleri storedeler av området. Einer(Juniperuscommunis)og einstape(Pteridiumaguilinum)forekommeri
mengderbådeher og i andreskoglyper.De opptrerhelstujevntog
indikererkulturpåvirkningog gjengroingsomer typiskfor området.
Flerearter brdrartil å gi vegetasjonenet oseaniskpreg, slik som
bjønnkam(Blechnumspicant),heistarr(Carexbinervis),fagerperrkum (Hypencumpulchrum)og heiblåfjær(Polygalaserpylffifolia).I
bunnsjikteter det store mengder lyngtorvmose(Sphagnurnguiguefarium)og storstylte(Bazzaniatrilobata),den sistnevntesærlig
på tuene. En fuktskogtype med noe mindre røsslyngog i stedet
(Scirpusgermacaerulea)og kystbjønnskjegg
myeblåtopp(Moffffna
nicus)er ogsåkarakterisfiskpå fatfige partrer.Her kan det komme
sylvatiinn blåknapp(Succisapratensis),kystmyrklegg(Pecliculans
ryggenekan
ca)og kornstarr(Carexpanicea).Påde høyestriggende
rypebær(Ansostaphylosalpinus)påtreffes.Gullhårmose(Breutelia
står i de fuktige sigene.
chrysocorna)
Det er sværtIttegaddog omtrent ingenlægeri denneskogen,noe
som er et resultatav langtrds utnyttelse.Sporetter de eldstehogDet var sannsteneseessom gjengroddetuer i lyngvegetasjonen.
synligvistte skogher på sluttenavforrige århundre.Deyngstehogstene er trolig fra 1950-tallet,og stubbeneherfraseestydelig. En
del grovetrær ble tatt ut på den ficley Et granbestandsom er ca
40 år gammelt,ble observert250 m o.h. Fleregranforekomsterstår
i liensnedredel der det ogsåer hogsterav nyeredato. Genereltavoppoveri høyden.
tar påvrrkningsgraden
Blåbærfuruskoger karakteristiski Irenepå noe bedrejordbunn.
somf.eks.linnea(Linnaeaborealis),maiVanligeblåbærskogsarter
blom (Maianthemumbifolium)og gullris(Soffdagovirgaurea)foredekker ikke såstorearealerav
kommerhelstspredt.Blåbærlyngen
feltsjiktetetter som urter og gressspilleren megetviktig rolle. Dette skyldesbeitepåvirkning,men sannsynligvishar også den næringsrikeberggrunnenen vissbetydning.Typiskegressarterer gulaks (Anthoxanthum odoratum), smyle (Deschampsiaflexuosa),
sølvbunke(D. cespitosa),knegras(Danthonia decumbens),engkvein(Agrostiscapillaris),finnskjegg(Nardusstricta)og hengeaks
(Melicanutans).Av urteneer det flere som gir skogenlågurtkarakter, slik som hvitveis(Anemonenemorosa),markjordbær(Fragaris
vesca),teiebær(Rubussaxatiffs),skogfiol (Violariviniana)og legeveronika(Veronicaofficinaffs).
Konklusjon, verneverdi
Lokalitetenligger fint avgensetmed nordvesteksponertelier som
kanfølfører opp mot fiellet Ensammenhengendevertikalgradient
ges over400 m fra produktiv, høystarnmetfuruskog nedersttil en
fattig, glissenskog medfjellpregøverst Det er stor vadasjoni skogSkogener middelsgammel
strukturenover småvertikalaystander.
og bærerpregav langfids utnyttersemed hogstog beite.Densterke kulturpåvirkningenvisertydelig igjenpå vegetasjonensometter
hvert vil gro til med mer blåbær.Denforholdsvisnæringsrikeberggrunnen gjør at området er relatiyt artsrikt. LoKahtetener vurdert
som megetverneverdig,*".
4.9 Lokalitet
Noen rike partier ligger ved foten av berghamrerder skogsarter
som ramsløk(Alliurnursinum),kusymre(Prirnulavulgar) og sanikel (Saniculaeuropaea)er karakteristiske.Fjellplantenetaggbregne
lonchitMog gulsrldre(Saxifragaaizoides)forekommer
(Polystichum
ogsåherspredtblant kristtornog hassel.Påselveberghamrenefinnessvartburkne(Aspleniumtrichomanes),grønnburkne(A. viride),
fingerstarr(Carexdigitata) og bergfrue (Saxifragacotyledon)som
chasmofytterblant matter med krusfellmose(Neckeracrispa).
9 Sandvikfjell
Kommune:Flora
Kart M 711: 111811
UTM: LP023 340
Areal: 3.300 daa
Befart dato: 01.08.90
Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:15
I fuktige søkk og rike sig brytesfeltsjiktet opp av bestandermed
25
318
nina oppdragsmeiding
Stubber er vanlig i hele området, men de er oftest gjengrodde
og lite synlig, Frekvensenavtar oppover i høyden og vitner om
at tidrigere hogster har vært mest utbredt på bedre boniteter.
Fraværav læger inclikererhogster i hele denne skogen, men på
enkelte partier er spor av påvirkningenellerslite synlig. Sandvikfiell er i dag sterkt truet av moderneskogbruk. En stor hogstflate ovenfor Seljesetstrekker seg opp til 200 nd o.h. på sørsiden
og grenser mot den undersøkteskogen. Også ved Høyvik går
det en vei med tilhørende hogst inn til området. Trlsvarende
gjelder også fra Sandvikai nord der det er plantet mye gran
langs Sandvikelva.Mindre plantefert finnes spredt innenfor det
avgrensedeområdet.
engstarr(Carexhostiana),loppestarr(C pulicaris),bertestarr(C oedern,grønnstarr(C. turnidicarpa)ogbreiull(Eriophorumlatifolium).
ttik SommreNoenarter trekker forbindelsentil skogsvegetasjon,
durt (Fillpendulaulmaria),sløke(Angelicasylvestris)ogskogstorkePåslikepartierinneholderfuruskogen
nebb(Geraniumsylvaticum).
en del svartor.Vekslingenmellomtørre, artsfattigepartierdominert
av lyngog fuktige, rike sig er karakteristisk.
I den østligedelen av rokalitetenligger det store myrflater. De er
fukfige med mye intermediar vegetasjon.Tradstarrmyrer vikfig
og her er betydelige mengder med pors (Myrica gale) i kantsoner som grensertil furuskogen. Ikke sjeldener myreneekstremrrkemed myrsamfunnog arter som er tir dels sjeldne distriktet.
Her kan nevnes tvebustarr (Carex dioica), blystarr (C
dikesoldogg(Droseraintermedia),myggblom (Hammarbyapaludosa), brunmyrak (Rhynchosporafusca), myrklegg (Pedicularis
palustris), småsivaks (Scapis quinqueflorus) og myrkråkefot
(Lycopodiella(nundata).Fattigrnyrer mindre utbredt, men stedvis inneholder den spredte furutrær. Furumyrskoger rmidlertid
ikke vanlig i området.
Konklusjon, verneverdi
Lokalitetenviser et variert skogbilde med mye produktiv furuskog i liene. Her oppnår de høye rettstammetetrærne ganske
grove dimensjoner.Dissepartiene er imidlertid sterkt påvirket av
hogst Høydedrageneer mer uberørt der en velutviklet kystfuruskog er karakteristisk,ofte med innslag av gamle trær etter en
tidligere tregenerasjon.Både skogstrukterog vegetasjonendres
mye over små høydeforskjeller.Den næringsgke berggrunnen
gir grunnlag for de gode vekstforholdene og en ar/srik flora.
Flere av myrene er ekstremrike. Lokaliteten er vurdert som
meget verneverdig,
Skogstruktur, påvirkning
I de beskyttedeliene står det mye produktiv furuskog på høye
Ittaniteter.Det er en storvokstog rettstamet skog med trehøyder på opp fil 18 - 20 m. Grunnflatesummener målt til 42
m2/ha fordelt på 40 f uru og 2 gadd av henholdsvisfuru og
bjørk. Stammediametrerpå 40 - 50 cm er vanlig, men grovere
individer på opp til 65 cm forekommer spredt i bestandet.Sjeldnere seesogså større dimensjonerpå 75 - 80 cm andre steder i
denne skogen. Trærne er godt kvistet på nedre del og har en
krone som er avflatet i toppen. To aldersmålingerviste 180 og
196 år der aldersfaseer karakterrstisk.Dette er blant de eldre
trærne på bedre jordsmonn der en måling på 114 år er mer
representativfor hovedgenerasjonen.I lysåpningerer det rom
for en del gjørk, mens hasselog gamle erkettær står spredt i de
fikere partrene a`J funtskogeg. Nm ogrma er mer Nerdne.Begge oreartenefinnes i området, og litt overraskendeer gråor vanfrgereenn svartor.
4.10 Lokalitet
10 Holevik
Kommune:Vågsøy
Kart M 711: 11181V
UTM: KP943 736
Areal: 1.200 daa
Befart dato: 08.10.89
Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge 8
Naturgrunnlag
Holevik ligger på Vågsøylike vest for Måløy. Fra sjørenfører en
dal nordovermed til dels bratte lier i sidene under fjellrygger i ca
300 meters høyde. Avgrensningenav dette furuskogsområdet
følger til dels markertefjellrygger på begge sider av dalen. Dermed får lokaliteten et nedslagsfert med en gradient fra de
beskyttedeliene og opp til de vrndeksponerteheiene som Egger
over høydegrensenfor skog dette havnæredistriktet.
Grunnfiatesummenkan bli svært høy slik en observasjonpå 52
m2/haindikerer. Den er fordelt på 44 furu, 2 bjørk, 1 rogn og 5
furugadd. Her er i tillegg 3 læger av furu. Innslagetav tørrtrær
skyldesselvtynning i denne optimalfasen der skogen er meget
tett bestokket.Avgang av undertrykte trær med stammediametrer opp til 20 cm er stor i dette bestandet. Den herskende
generasjonenhar en diameter rundt 30 cm, men enkelte grove
trær er 55 cm. Alderen er 102 år i dette jevnaldretebestandet.
Berggrunnentilhører gneisornrådetpå Nordvestlandetsom når
helt ut til havet i dette distriktet. Det er gode og veldrenerte
jordbunnsforhold i liene, men dette brytes stedvisopp av berghamrersom gjør terrenget tungt framkommelig på noen partier.
Oppoveri høydenfår furuskogen et eldre preg, og aldersfaseer
nokså vanlig. Flere gamle trær på over 300 år representerer
overstandereetter en tidligere tregenerasjon.Det eldstesom å i
dette nivået er trær mellom 100 og 150 år i overvekt,men store
aldersforskjellergrr preg av relativt lang skogkontinurtet.På det
fattige jordsmonnet er dimensjonenerelativt små, men de eldste trærne er noe over 50 cm i diameter. Grunnflatesummener
målt til 16 rn2/hafor furu. Trehøydener 12 m, men ofte mindre,
gjerne 6 - 8 m på grunnlendte partier. Strukturener en utpreget
kystfuruskogmed korte greinrike trær som danner vide kroner.
Pågrunnlendtepartier er skogenmeget smalstarnmet.
Vegetasjon
er hovedsakeligdominert av lyng, gjerne en
Skogsvegetasjonen
skogtypeder blåbær (Vacciniumnayrtillus),ttsttebær (V. vitis-idaea) og røsslyng(Calluna vulgaris)er jevnbyrdig i mengde. Blåbærfuruskog og tyttebærfuruskog forekommer også i liene,
gjerne med mjølbær (Arctostaphylosuva-urs0som et typisk innslag på de tørreste partiene.Av karakteristiskeblåbærskogsarter
er linnea (Linnaeaborealis)og hårfrytle (LuzulapEosa)de viktigste. Storfrytle (L. sylvatica)forekommer hyppig og ofte i store
bestander. Her er også en del kusymre (Primula vulgaris)som
26
nina oppdragsmeldrng318
som sammen med storfrytle et tegn på litt rikere jordsmonn i
den gunsfige sørvesteksponertelen. Begge disseartene setter
også et spesielt oseanisk preg på skogsvegetastonen.Andre
kystbundnearter i liene er bjønnkam (Blechnumspicant),fagerperikum (Hypericum puehrum), blåknapp (Succisapratensis),
englodnegras (Holcus lanatus), knegras (Danthonia decumbens), loppestarr(Carexpuficaris)og revebjelle(Digitalispurpurea). Her er ellersgressi en del partier, særlig smyle(Deschampsia flexuosa), sølvbunke (D. cespitosa)og engkvein (Agrostis
capillads) som antyder beitepåvirkning. Spor etter hjort sees
overalt, og denne skogen er nok et vetlg tilholdssted.Beite og
dyretråkk har generelt påført vegetasjonen del slitasje.
25 år siden. Noenspredtetregrupper med vanlig gran og lerk er
plantet i dalbunnen,men denne er relativt gammel.
I store deler av lien er det ree furuskog uten løvenslag, andre
steder inngår osp, enten som gamle enkelttrær eller i mindre
bestander.Bjørk opptrer mer sparsornt,mens hasseler sjelden
og bare regstrert som buskeret par steder.Frade tette furukronene kommer det ofte et strøfall med nåler som dekker mye av
skogbunnen slik at felt- og bunnsjiktet kan vare mangelfullt
utviklet Busksjikteter derimot meget karakteristiskmed tettvokst einer. Den er til dels kortvokst, men kan bli et par meter
høy i de bratteste liene.All einerener et klart tegn på at skogen
er kulturpåvirket,men at påtrykket er mindre nå enn tidligere. 1
enkelte bestandsyneseinerenå være i tilbakegangnå.
Vegetasjonenendrer brått karakter ved ca 200 m oe. der lien
gjør en knekk nedenfor Srnåvardene.Her er det oseaniskefuktheier og fattig røsslyngblokkebærskogsom står i kontrast
den rikere skogen i liene nedenfor. Typiskekystplanter her er
rome (Nartheciumossifragum), klokkelyng (Ericatetralix), heistarr (Carex binervis), heisiv (Juncussquarrosus)og kystbjønnskjegg (Scirpusgermanicus).Her er til dels åpen hel, men også
tresatt mark med en glissenog kortvokstfuruskog. Det reduserte beite vil gi mulighet for en mer sluttet skog her ettersom
gjengroingenfår fortsette. I følge tidligere herredsskogmester
F.
Traen er det adskillig mer furu i dette nivået nå enn det var på
1950-tallet. I de relativt beskyttede liene på sørsidenav Kjeretoppane strekkerfurubestanderseg opp til 260 m o.h.
Skogstruktur,
Det er planlagt et felt med eneboliger fra eksisterendebebyggelseog opp til foten av den bratte len i szrøst, videre innover
dalen til 100 m nedenfor tjernet som er drikkevannskildefor
den lille bygden. Feltetligger hovedsakeligi det relafivt flate og
myrIendte terrenget der skogen ble uthogd under krigen. Det
knytter seg ikke verneinteresserakkurat til denne delen. Noen
av tomtene kommer imidlertid fil å ligge oppe mot den bratte
len, og en utskyfing av dissevil lage sår i terrenget. Av hensyn
til et eventuelt verneområdeovenfor er det en fordel om disse
fire tomtene ikke blir utbygd. I det hele bør boligene komme så
lavt ned i terrenget som mulig, helst under 60 m o.h. Generelt
vil bolefeltet være en trussel for at skogen påføresstor slitasje
fordi en buffersonekommer til å mangle.
påvirkning
Et sammenhengendebelte av furuskog følger lien fra det bratteste partiet i sørøsttil inn i dalbunnenog svingerut skråningene i den sørvestligedelen. Skogener særlig i øst tett bestokket
og har et kronedekkesom er jevnt sluttet. Grunnflatesummen
er mått opp til 47 rre/ha. Strukturen er utpreget oseanisk,med
relativt korte trær som er 10 - 13 m høye, sjelden mer enn 15
m. Trekronene er meget vide med lange greiner som kan bli
gansketykke. Trærnedeler seg ofte langt nedeslik at det ser ut
som flere stammer går ut fra sammerot. Denne stammedelingen kan også skje høyereoppe på treet, noe som gir skogenen
varlert struktur og alt i alt et meget spesieltutseende.Dimensjonene er ganskegrove og stammediametrerpå 50 -60 cm er ikke
uvanlig. Sjeldnereinngår meget kraftige trær med en diameter
på opp til 80 cm. Tykkelsesvekstenhar i perioder gått meget
hurtig. Aldersmålingerviser at 120 - 130 år er representatetfor
de eldre furutrærne. I enkelte beshandfinnes 160-ådgetrær, og
disse er trolig blant de eldste i llene. Skogener fattig på gadd
og læger, men en del tørrfuru står som et resultat av selvtynning.
Konklusjon, verneverdi
Det er ganskeeneståendeat det står en så grov og tett sammenhengendefuruskog i dette værharde klimaet helt ute med
havet. Samtidig sier dette en god del om Holevikasgunstige
lokalklima. Men furuskogsbeltet virker nok gjenficlig inn på
lokalklimaet, og bare av den grunn bør så mye som mulig av
skogen vernes. I skogbrukssamrnenhenger dette et marginalområde, først og fremst fordi trærne er sterkt forgreinet.
Her er flora- og vegetasjonsforholdmed mange oseaniskearter.
Et eventuelt verneområdebør avgrensesslik at hele gradienten
kommer med fra den sammenhengendefuruskogen og opp til
de snaue heiorfirådene.Skogenhar meget høy verneverdi,særlig ut i fra den spesiellestrukturen med karakterav uberørt kystskog, ["*(*)].
4.11 Lokalitet
Furuskogen har sannsynligviskommet opp etter midten av
1800-tallet, inntil da lå området temmelig snaut, utvilsomtfordi
marken ble hardt beitet. Hele tiden fram til i dag har store deler
av skogen fått stå uberørt og utviklet seg til en fin naturskog
som viser lang skogkontinetet. En del skog ble hogget for
omkring 45 år siden, men dette er begrenset til den nederst
delen av liene og i dalbunnen.Stubberetter denne hogsten kan
lett sees,men frekvensenavtar oppover lien. Ungskoghar kommet opp etter dette, til dels i gansketette bestander.Foryngelsen av furu er her både spontan og plantet der det ble snauhogd. Nedersti hener det også plantet litt sitkagranfor ca 20 -
11 Vingevassdraget
Kommune:Bremanger
KartM 711:11181
UTM: LP060 585
Areab 5.000 daa
Befart dato: 23.08.90
Lok, nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:56
Naturgrunnlag
Lokalitetenligger i Vingevassdragetog utgjør det midlere høydelagetfra 360 til ca 700 rn o.h. Flerevann fyller storparten av
den smakupertedalbunnen. Nedbørfeltettil vassdrageter velav27
nina
grenset med til dels bratte fjellsider av devonsksandstein.Denne bergartsformasjonen danner trappetopografien som er
meget karakteristiskfor fjellene distriktet Berggrunnener stedvis blottlagt med golde partier som viser at forvitringen går
svært langsomt. Her er lite løsrnasser,og vegetasjonenhar gjerne et hureusdekke som Egger rett på sandsteinen. Deler av
området har grov blokkmark. Generelt er naturgrunnlaget så
magert at potensiell mark for skog trolig er under halvpartenav
totalarealet
aIs
opparagsmeining
til bunnsjiktetvariereren del, men karakterissammenSetningen
tisk for hurnide skråningerog nordsiden av kollene er et høyt
antall oseaniskernoser. De vanligste er heimose (Anastrepta
orcadensis),småstylte(Bazzaniatricrenata),storstylte(B. trilobata), stripefoldmose(Diplophyllumalbicans), grannkrek (Lepidozia pearSonis)og rødmuslingmose(Mylia tay/oriO.På det tørre
substratet er blåmose (Leucobotumglaucurn) og heigramose
(Racomitriumlanuginosum)typisk sammenmed røsslyngen.I en
kløft sentralt i området finnes rnatter av hinnebregne (Hymenophyllurn wilsonin. Mosene praktdraugmose(Anastrophyllum
donnianum) og prakttvebladrnose(Scapaniaornithopodtoides)
er sjeldnei landsmålestokk,men opptrer flere steder i omædet.
Vegetasjon
Blåbærskogener hovedsakeligutformet som blåbærskrubbærtype. Tresjiktet kan bestå av furu, men her er også bjørkeskog
og blandingskog av disse treslagene. Typen finnes stedvis på
blokkrik mark som er til dels tilgrodd med lyngartene blåbær
(Vacciniummyrtillus), blokkebær(V tiliginosum)og tyttebær (V
vitis-idaea). Skrubbær (Cornus suecica) inngår jevnt og betyr
mye for typens fysiognomi. Mellom blokkene er jordbunnsforholdene bedre, og det kommer til flere urter og bregner. Noen
typjske er fjellrnarikåpe(Alchernittaalpina),bjønnkam(Blechnum
spicant), tepperot (Potentilla erecta), hengeving (Thelypteris
phegopteris)og smørtelg (T linabosperma).Storfrytle(Luzulasylvatica)kan opptre i store mengder,særlig i bjørkeskogog er her
indikator for en rikere utforming av blåbærskrubbærskog.Arten
er meget vanlig I Vingevassdraget,men viser klar preferansefor
bjørkeliene.Lokalt kommer det til bagstaudersom turt (Cicerbita aipina), mjødurt (Fitipendulauilnaria), skogstorkenebb(tieranium sylvaticum), enghumleblom (Geum rivale), kranskonvall
(Polygonatum veracillatum), hvitsolere (Ranunculusplatanifolius), fjelltistel (Saussureaalpina) og vendelrot (Valerianasambucifolia)
Skogstruktur, påvirkning
Furuskogdekker bare en del av det avgrensedearealet ettersom
ferskvann, myr, bjørkeskog og impecilment utgjør viktige
menter i området. Mye av furuskogen er gammel og representerer resteretter opprinnelig skog. Det eldste treet som er målt
viste 410 år med en stammediarneterpå 65 cm. Denne dimensjonenforekommer som spredteenkelttrær og representererde
absolutt groveste rndivideneblant de levende trærne. Enkelte
gadder har en tilsvarendestammediameter,noe som gir en
kasjon på at den opprinnelige furuskogen var grovere enn
hovedtyngdenav dagenstrær. Dimensjonshogsterhar awirket
det meste av det grove tømmeret. Resteretter stubbene sees
fortrinnsvissom store tuer i lyngvegetasjonen,hvilket tyder på at
hogsteneskjeddefor lang tid tilbake. Yngre (ca 40 - 50 år garnle) stubber er bare registrert i den nordlige delen og kan sees
sammenhengmed seterdriftender.
viste grunnflater på henholdsvis
De to relaskopobservasjonene
20 og 21 m2/ha, den første fordelt på 15 furu, 1 bjørk og 4
furugadd, den andre med 14 furu, 3 bjørk og 4 furugadd. Et
relativt høyt innslag av gadd er karaKteristiskog vimer om Nng
skogkontinuitet, særlig for bestander med forholdsvis små
dimensjoner.En diameter på 25 - 30 cm er representativ,mens
35 - 45 cm er blant de grovere individene. Her er en aldersspredningfra 114 til 210 år innen de to bestandene,men sannsynligvisligger hovedtyngdenpå mellom 110 og 120 år. Trehøydene er også beskjedne,ofte små individer på 6 - 10 m som har
buskform. Selvblant gamle, grove trær kommer høyden sjelden
over 11 - 12 m.
Vegetasjoneninneholder en del urter Nngsmedvannene i den
nordlige delen av området Det er hovedsakeligbeietmarksarter
i en vegetasjon dominert av gress, særlig engkvein (Agrostis
capillaris), herstarr (Carex binervis), stjernestarr (C echinata),
sorldsunke(Deschampsiacespitosa),blåtopp (Molinia caerulea)
og finnskjegg(Nardusstricta). Beitepåvirketskogsvegetasjonligger nær den nedlagte stølen Vingesætra,og ettersom utnyttelsen har opphørt gror skogen igjen med buskerog kratt. I vannkanten ble det registrert noen rike sig med arter som antyder at
berggrunnen avgir bra med næringsstoffer.Av kravfulle innslag
herfra kan nevnes svarttopp (Bartsia alpina), gulstarr (Carex
flava), loppestarr (C pulicarg), breiull (Eriophorum latifoliurn),
ryllsiv(Juncusarticulatus),dvergjamne(Selaginellaselaginoides),
fiellfrøsterne (Thalictrum alpinum) og bjønnbrodd (Tofieldia
pusilla).
Dagens skogbilde har generelt en meget glissen struktur, og
sluttet furuskog finnes knapt. Koller med impediment og mye
grunnlendt mark er en viktig årsak til dette. Men også dimensjonshogsterhar spilt en avgjørenderolle for at det er helst de
små dimensjonenesom står igjen. Noen steder har det slcjedd
en gjengoing med bjørk der det opprinnelig var furuskog.
Enkelttrærav gammel furu som er omgin av bjørkeskog,er et
eksempelpå dette. Pionerskogenmed bjørk må seesi sammenheng med gjenngroingenav en mer åpen mark etter at stølsdriften oPphørte-
Områdenemed nkere vegetasjondekker bare små arealer,men
er likevelviktige for helheten og variasjonsbreddeni vassdraget.
De fleste furuskogstypeneer utpreget fattig og står på grunnlendt mark der lyng og mose opptrer i mosaikk med fiell I
dagen. Ulike typer av røsslyngblokkebærskoger utbredt, fortrinnsvis med hvitlyng (Andromeda polifolia), røsslyng(Cailuna
vulgaris),fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum) og blokkebær (Vaccinium uliginosum), Av gress finnes både blåtopp
(Molinia caerulea)og finnskjegg (Nardusstricta). Her er spredte
innslag av fiellartene rypebær (Arctostaphylosalpinus),stivstarr
(Carex bigelowin og greplyng (LoiseleuriaprocumbenD. Arts-
Konklusjon, verneverdi
Dennefuruskogener megetfint avgrensetav bratte devonskefiellformasjonermed trlhørendenedbørfelt.Områdetrepresentereren
mosaikkavfuruskog,bjørkeskog,myr,ferskvannog impedimentTil
aktivitetmed hogstog beitestårmye
trossfor tidligere,menneskelig
213
nina oppdragsmeldng 3/8
gammelfuruskogigjen,med enkeltetrær somer over400 år. Relativt myegadd vitner om lang kontinuiteti denneskogensomjevnt
over har små dimensjonerog glissentresetting.Floraenhar en utpregetoseanisksammensetningmed mosersomer sjeldnei landsmålestokk.Vingevassdraget
er vurdertsom megetverneverdig,**.
4.12 Lokalitet
Enkelteaffer forekommer helst i skrenterved foten av de bratte
berghamrene.Ofte står fjellplanteri blandingmed skogs-og oseaniskeheiarter.Fuktighetsforholdene
variereri blåbærskrubbærskogen, og i senkningerkommerdet gjernetil skogsnelle(Equisetum
sylvaticum).Her kan nevnesfjellmarikåpe(Alchemillaalpina),svartstarr (Carexatrata), ffellsyre(Oxyriadigyna),taggbregne (Polystichum lonchitis), rosenrot (Sedurnrosea),stjernesildre(Saxifraqa
stellaris),skogrørlcvein
(Calamagrosti
s purpurea),fagerperikum(Flypericumpulchrum),kystrnyrklegg(Pedicularis
sylvatica)og liljekonvall (Convallariamajalis).Bakkemyrerog f uktige sig har også en
artsrikflora medflere rikmyrsindikatorer
som breiull(Eriophorum
svarttopp(Bartsiaalpina),dvergjamne(Selaginellaselaginoides),gulstarr(C-arex
flava),ffebustarr (C.diaica) og loppestarr
(C pulicaris).Flereav disseartenegår ogsåigjen langsbekkekanter
sammenmed f.eks. tranestarr (Carexadelostoma)og blåknapp
(Succisa
pratensis).Påslikestederkommerdet gjernetil litt gråor.
12 Pyttane
Kommune:Bremanger
Kart M 711: 1218IV
UTM:LP185 595
Areak3.500 daa
Befartdato: 22.08.90
Lok.nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:57
Naturgrunnlag
Myklebustdalen
forbinderÅlfoten medSvelgen,og en botn på daffns sørsideligger Pyttane.Lokalitetener avgrensetomtrent nedtil
riksvegensom i den flate dalbunnenher gå ca 250 m o.h.lsør går
grensenlangsrygger av de karakteristiskefjellformasjonenemed
devonsksandstein,omtrent i 500 metershøyde.Dennesørligedelen har en naturlig,fin avgrensningmot høyfjell,mensrestenfølger
kraftlinjetraseenei øst og nord. Terrengeter småkupertmed rygger, lier og en dalbunn med mangemyrer.Sentraltgjennomområdet renner Pyttelvasom har sitt utspringfra fjelleneslik at lokaliteten innbefatteret nedbørfelt.
Dendevonskesandstemener I utgangspunktetnæringsfartigmed
golde fjell på høytliggenenivåer.Underskoggrensener imidlertid
naturgrunnlagetrikere med til delsfriske vegetasjonstyper.
Det er
muligat dette skyldeskasmasser
somdekkerdalbunnen.Særligved
foten av berghamrenefinnes en del grov blokkmark,men blokker
liggergenereltspredtoverstore deleravområdet.Fjelleneomkring
Ålfotbreen har en årsnedbørpå 4000 mm (Det norskemetearologiskeinstitutt 1981), noe som tilsier at furuskogenved Pyttaneer
blant de mest humide i Norge.
Derikerehabitateneer helstlokaleettersomfattige skogtyperdekker de størstearealene.Enrøsslyngblokkebærskog
dominerer,og
spesieltstor interesseknytter det seg til densinnhold av oseaniske
moser.Mensstorstylte(Bazzaniatrilobata), 9rannkrek(Lepidozia
pearsonii),rødmuslingmose
(Myliataylorii),heimose(Anastreptaorcadensis)
og praktdraugmose(Anastrophyllumdonnianum)kan påtreffes i bunnsRktet,men de står fortrinnsvisi nordvendtebergskrenterder ogsåden sjeldneprakttvebladmose(Scapaniaomithopodioides)opptrer i rikelige mengder. De viktigste lyngarteneer
resslyng(Callunavulgaris),fiellkrekling (Empetrumhermaphroditum) og blokkebær(Vacciniumufiginosum),men rypebær(Arctostaphylosalpinus)og sjeldneregreplyng(Loiseleuriaprocumbens)
kan ogsåinngå.Denfattige lyngmarkener oftefuktig med gradvis
overgangtil torvjordog furuskogpå myr i denflate dalbunnen.Dissehar en oseaniskutforming med mengderav klokkelyng(Erica
tralix)og rome (Nartheciumossifragum).De fuktigste myrenefinnesved gjengroendetjern der mykmattermed dikesoldogg(Drosera intermedia),hvitmyrak(Rhynchosporaalba), brunmyrak (R.
fusca)og sivblom(Scheuchzeria
palustris)er karakteristisk.Dvergbjørk (Betulanana)er bareregistrertpå en av myrenelengsti nord.
Vegetasjon
Blåbærskogforekommer særlig i de veldrenerteliene. Den inneholder oftest betydeligemengderskrubbær(Cornussuecica),og
blåbærskrubbærskoger en viktig type som setter sitt preg på de
nordvendte fjellsidene. De typiske blåbærskogsartenemaiblom
(Maianthemumbiforium),linnea (Linnaeaborealls)og gullris
dago virgaurea)står spredt,og er ikkesærligvanlige.Bregnerinngår medbjønnkam(Blechnumspicant)i storebestander,menogså
sauetelg(Diyopterisexpansa),fugletelg (Gymnocarpiumdryopteris),hengeving(Thelypterisphegopteris)og srnørtelg(T limbospee
rna)er lokalt viktige. Storfrytle(Luzulasylvatica)opptrerpåfallende
jevnt,og er et oseanisktrekk samtidigsomden indikererrikerejordbunn. Denfølgesgjerneav flere uffer der de viktigsteer skogstorkenebb (Geraniumsylvaticum),gaukesyre(Oxalisacetosella)og
teiebær (Rubussaxatilts).Et bestandmed krattiodnegras(Holcus
kan være en indikasjon på gjengroing av tidligere beitet
mark, men generelter skogsvegetasjonen
lite kulturpåvirket.Einer
(funiperuscommunis)spilleren sværtbeskjedenrolle,mensdentypiske gjengroingsarteneinstape (Pteridiumaquilinum) mangler
helt. I dag er beitetrolig konsentrerttil den nedredelen,der det ble
observertbåde sauerog kyr.
Skogstruktur, påvirkning
Deter genereltmyegammelfuruskogi Myklebustdalen,
og Pyttane
skillerseg ut som en lokalitetder skagendekker et størreareal,se
figur 11. Sammenhengende
skog er særligknyttet til liene,mens
dalbunnenhar flatere partiermed en mosaikkav furuskogog myr.
Eldrefurutrærfinnesi heleområdetder sæfligaldersgruppen250 300 år er megetgodt representert.Firebareprøverspredti forskjelligedeleravskogenviste270, 280, 285 og 290 år. Detteer den herskendegenerasjonen
i sværtmangebestanderder tresjiktetholder
på å gå i oppløsning.I dennefasenåpnerskogenseg,og her er relativtsmågrunnflatesummer.
Sørfor tjernetinnersti botnenble det
målt 18 rn2/hafordelt på 14f uru, 1 bjørkog 3 furugadd.I tilleggfinneslitt lægeravfuru. Stammediameteren
for de eldrefurutrærneer
40 - 45 cm, og tilvekstenhar vært langsommed mangestagnasjonsperioder.Trehøydener oftest mindre enn 15 rn. Den åpne
strukturengir romfor en del bjørk,mensfuruforyngelsener relativt
dårlig på den f uktige råhumusen.Her er likevelsmå ungtrær som
trofg er tilstrekkeligtil å opprettholdekontinuiteten.Noenstederer
bjørkeinnslaget
relatNthøytpga.de relativtrikejordbunnsforholdene. Generelttiltar mengdenav bjørkmot nordøstI områdetder det
har sammenhengmed gjengroingav stølsmarker.
29
nina oppdragsmelding 38
Figur 11
Furuskogen ved Pirlyane (12) er rik på gamle trær som gir
området et opprinnefig preg
Very old trees occur frequently in a wrgrn pme forest at Fyttane (12).
Påbedreboniteterer gnmnflaten målt opptil 31 rn2/hafordelt på
18 furu.3 bjørk og 10 gadd av henholdses9 fum og i bjørls.Her
er i tillegg 3 furolæger. Det er stor variasjoni dimensjonsutviklingen med en del grove trær som har diametrer på opp til 60 cm,
mensgjennomsnitteter rundt 40 - 50 cm. Innslagetavgadd er høyt
både i dette bestandetog generelt t skogen.Stor aldersspredning
er karaktenstiskfor bledningsfasender skogkontinuitetener lang.
De to eldstetrærne, som er målt, viste henholdsvis340 og 380 år.
Frekvensenav individeri denne eldstealdersgruppenøker innover
mot botnen Særligpå litt tungt ulgengehgesteder finnes serble
trær med dehnstørr ved som sannsynligeser eldre enn 400 år De
eldste døendefurutrærne utsettestrolig for en reratet rask nedbrytning det sværthumide klimaet.
bestandersom særligpåtreffespå de fattrge habitatene.Generelt
avtar påerknngsgradeninnovermot botnen i Pyttaneder stubber
forekommerytterst sparsomt.
Enimponerendesværgadd ble målt meddemeter på here130cm,
mensdet grovesdefurutreetidag er registrerttil 95 cm Detteviser
resteneetter den opprinnelige1uruskogenfør dimensjonshogstene
tok til. Stubbeneetter hogst i denneskogenhar diarnetrersom ligger over dagenstregeneraspn.De er gengrodde og
utført for
lang trd tilbake.Yngre hogsterer trofig fra ca 30 - 50 år siden,og
knyttet til den nedredelenav lokaliteten.
Selvom stubbeneseesspredtoverdet mesteav dette området,finnesogsåparter av mer uberørturskogskarakter.Et høytgaddinnslag cg lægeri utke graderav nedbrytninger karaktenstiskfor slike
30
Konklusjon, vemeverdi
Selvom stubbervisersporetter eldrehogster,står myeavden gamle opprinneligefuruskogen igjen i Pyttane.Uvanlig mye gadd og
noelægeri ulikenedbrytningsstadrer
gjør dette til en av de mesturskognærefuruskogenesomer registrertsåpasslangt ute med kysten av Vestlandet.Den store årsnedbørengrr velegnetehabitater
for oseaniske!everrnosersom kreveret humid klima. Flereav artene er seldnerlandsmålestokk.Pyttaneer en spesiellog høyt prioritert lokalitersom det knytærsegen rekkebetaniskerforstlige
verdier til. Denlette tilkornstrenfra vei gjør områdetvelegnettiLekskurspnsmål.Lokalitetener vurdertsom sværtverneverdig,
4.13 Lokalitet
13 Frishatten
Kommune Flora
Kart M 711: 111811
UTM: LP117 414
Areal: 2.700 daa
Befart dato: 08.08.90
Lok. nr. i Regenrapportfor Vest-Norge:55
ninaOppdragsmelding318
Naturgrunnlag
Frishattenligger innerst Norddalsfjordeni Sunnfjord,og grenser til fjellene omkring Ålfotbreen. De geologiskeforrnasjonene
filhører randområdet av det store devonfeltet. Berggrunnen
inneholder derfor basalbreksjesamt kvartsitt og kvartsslafer.
Lokaktetener relativt tungt filgjengelig sørfra der den er omgitt
av bratte berghamrer.Terrengeter kupert av fjellrygger og mellomkggendekløfter i en vertikalutstrekningfra 100til 450 m o.h.
Ryggenehar mye grunnlendt, fattig mark og fjell i dagen,mens
bedrejordsmonn finnes lokalt lier og kMfter. Frishattentilhører
en av nedborsrnaksimumsonene
på Vestlandetder årsnedbøren
er høyereenn 3000 mm.
skog. Lengst vestble alderenmålt til 225 år på et tre med stammediameterpå 60 cm. Dette er blant de groveretrærne et bestandmed store dimensjonsforskjeller.
Defleste individeneer mellom 30 og 40 cm i dennedelender aldersfaseer karakteristisk.
Trehøydener beskjedenog ligger oftest mellom 10 og 14 m. Her er
ganske mye gadd som gir skogen et opprinnelig preg. læger
mangler imidlerfid ettersomskogen har vært utnyttet i eldre tid.
Noen felte stammerfra hogstenefiggerigjen som delvisnedbrutte
rester.Når de størstedimensjonenemangler,tyder dette på at disse ble awirket først. Mangestederer resteretter stubbenenesten
borte,og tyder på hogsterfor lang fid tilbake.Yngre stubberforekommersparsomt,og representererresteretter sistehogst, antagelig for 40 - 50 år siden.Dissestubbenekan ha vært grove,gjerne opp til 65 cm i diameter.Tiltrossfor dennepåvirkningenstår det
såpassmyegammelskogigjenat et vissturskogpreger intakt, særlig i den vestvendtehaav Frishatten.
Vegetasjon
På høydedrageneer vegetasjonenutpreget nøysom med fuktheier, myr og impediment over det meste av arealet. En glissen
røsslyngblokkebærskogdominerer, fortrinnsvis med røsslyng
(Calluna vulgaris), klokkelyng (Erica tetralix), blåtopp (Molinia
caerulea),kystbjønnskjegg(Scirpusgermanicus)og blokkebær
(Vacciniurnuriginosum).På kollene er rypebær (Arrtostaphylos
aloinus) karakteristiski den mest grunnlendte delen av typen.
Myr finnes særlig i fuktige søkk mellom kollene, men også 1
skråninger i dette humide furuskogsområdet. Store mengder
med rome (Nartheciumossitragum)inngår i tillegg fil de nevnte
artene. En rekke oseaniskearter setter sitt preg på myr- og heivegetasjonen.Her er påfallende mye heistarr (Carexbinenals),
mens heisiv(Juncussquarrosus)forekommer mer spredt. Det er
imidlertid bunnsjiktet som inneholderflest kystbundnearter, der
flere opptrer i store mengder. Topografiener særlig gunstig for
en rekke moser som forekommer på råhumusi kløfter og nordvendte bergharnrer. Noen er sjeldne i landsrnalestokkog har
tyngdepunktet i utbredelseni denne delen av Vest-Norge,som
f.eks. praktdraugmose(Anastrophyllumdonnianum) og prakttvebladmose(Scapaniaornithopodioides).Andre er mer vanlige
og opptrer i store mengder, slik som heimose(Anastreptaorcadensis),smastylte(Bazzaniatricrenata), storstylte (B. trilobata),
pelssåtemose(Campylopusatroyirens), stripefoldmose(Diplophyllum albicans),recimuslingrnose(Mylia tayloriAog heiton)mose(Sphagnumstrictum).
Furuskogi tettere bestokninger oppblandet med løvtrær, særlig
bjørk og osp, mensgråor kan inngå som busker. Sjednereforekommer også litt hassel.En grunnflatesumble målt til 25 m4ha
fordelt på 16 furu, 4 bjørk, 1 osp, 1 rogn og 3 furugadd. løvinnblandetfuruskogforekommerpå mer næringsrikjord. Furutrærne
er yngre her, men grovereenn på de fattige partiene.Stammediameterenble målt til 65 cm for et 196 år gammeltindivid.
I dag er Frishattenet marginalområdefor moderneskogbrukfordi
produksjonsforholdeneer for lave. Lornmermed bedre boniteter
liggertungt tilgjengekg.
Konklusjon, verneverdi
Frishattentilhører et distrikt med sværthøy årsnedbør.Dette gjør
at oseaniskemosersom kreverhøy luftfuktighet er godt representert, til delsmedartersomer sjeldnei landsmålestokk.Feltsjiktetgir
ogsåskogs-og myrvegetasjonen
et oseaniskpreg. Furuskogener
gammel,men smalstammetog glissenpå koller med grunnlendt
mark og fukthei. Selvom gamle hogstersannsynligvishar awirket
de grovestedimensjonene,står myeavden opprinneligeskogentilbake.Lokaketener vurdertsom megetverneverdig,**.
4.14 Lokalitet
I lienekommerdet til litt blabærskogpå bedrejordbunn. Det er en
fattig type med blåbær(Vacciniummyrtillus),tyttebær (V vitis-idaea) iblandetblokkebær,røsslyngog blåtopp. Herer myeskrubbær
(Cornussuecica)ogbjønnkam(Blechnumspicant)som gir karakter
av blåbærskrubbærskog.
Stedvishar blåbærskogenvært påvirket
av beite,og en gjengroingmed bregneneeinstape(Pteridiumaquilinum) og smørtelg(Thetypterislirnbosperma)har funnet sted på
noe bedrejordbunn. Skog av noe rikere type opptrer sparsomti
klefter og bratte skrenter.Her inngår litt hasselder det i feltsjiktet
kan påtreffes litt kravfulle arter som myske(Galium odoratum),
storfrytle(Luzulasylyatica),junkerbregne(Polystichumbraunii)og
sanikel(Saniculaeuropaea).
14 Stordalen
Kommune:Gloppen,Stryn
Kart M 711: 13181V
U7M: LP573 588
Areal: 10.400 daa
Befartdato: 20.08.90
tok. nr. i Regbnrappertfor Vest-Noree:59
Naturgrunnlag
Stordalenliggerved Utvikfjordeni Nordfjord i det veiløseomådet
mellomDimmaog MoldreirrhFrafjorden er det til delsstupbratte
berghamreropp til ca 300 m o.h.Idette nivået gjør fiellsidenen
markert knekk. Herfraog oppoverer terrenget lettere tilgjengelig
med lier og skråningersom blytes opp av mindreberghamrer.Lokaliteten omfatter de nordvendteliene fra dette nivået langsen
gradient opp til fiellherenei ca 700 meters høyde. Lokalitetener
myrrik,fortrinnsvismed bakkemyrersom kan ha en vrsstresetting.
Her er ingen størrevassdrag,men liene gjennomskjæresav flere
Skogstruktur, påvirkning
Lokahtetener ujevnttresatt av furuskogmed et eldre preg.Grunnlendte hoydedraghar spredtefurukraggeri en mosaikkav myr og
fukthei. De smalstammeteog kroketetrærne har en meget langsom vekst på et fattig og utvasketsubstrat.I liene er furuskogen
merjevnt bestokket,men grunnfiatener liten i en forholdsvisåpen
31
3t
nina oppdragsrnekling
mindrebekkerog fuktige drog. De hydrologiskeforholdenegir store variasjoneri vekstforholdeneog dannergrunntagetfor barskogmosaikkenmed furuskog og myr på høyerenivåer.Denfiellnære
delenav skogenhar et relativt langvarigsnødekke.
vanligsteutformingen av blåbærskog.Bjønnkam(Blechnumspicant) er karakteristiskher og opptrer lokalt Fstore mengder.Smørtelg (Thelypterislimbosperma)kommer til på fitt fuktige steder,
gjerneder det er bjørki tresjiktet.DeninngårogsåI småbregneskog
sammenmed sauetelg(Dryopterdexpansa),fugletelg (Gymnocarpium dryopterh),hengeving(Thelypterisphegopteris)og sjeldnere
skogburkne(Athyriurnfilix-fernina).Smabregneskoger en bjørkeskogog forekommerspredti mosaikkmed den langt vanligereblåbærskubbærskogen.
Enberggrunnav kvartsitterog kvartsrikegneisergir et næringsfatforekomrnerlokalt i senktig grunnlagfor vegetasjonen.Løsmasser
ningerder vekstforholdeneer gunstigere.
Vegetasjon
dette skogs-og myrområdetstår mye av furuskogeni kanten av
åpne myrerog som spredtetrær I fukfige drog. Vegetasjonenkan
med et visstinnslagav
til iøsslyngblokkebærskog
ofte klassiftseres
fuktighetskrevendearter sammenmedtypiskeskogsarter.Grensen
og fururnyrskogkan værevanskemellornrøsslyngblokkebærskog
er sværtvanligpå baklig å trekke. Bjønnskjegg(Scirpuscespitosus)
kemyrene,men inngår også i skog sammenmed lynaartenehvitrøsslyng(Callunavulgaris)og blokkelyng (Andromeda
bær(Vacciniumuliginosum).Ellersstår duskull(Eriophorumangustifolium),torVull (E vaginatum),rome (Nartheciumossifragum)og
molte(Rubuschamaemorus)jevnti heleområdet.Blåtopp(Molinia
caerulea)inngår,men aldri I store mengder.Dener særligkarakteristiskfor de gamleslåttemyrenesom har en jevn overflate.Utnyttelse av myrenehar vært vanlig I heleområdet der stølsdrifti lang
tid har påvirket vegetasjonen.Slåttemyreneer ofte bakkemyrer
med granntonn Det er kun regisftertiattige utforminger,ofte med
slåttestarr(Carexnigra), sveltstarr(C.pauciflora)og trådsiv(Juncus
filiformd)som vanfigeinnslag.
I litt rikere blåbærskogkan storfrytle (Luzulasylvatica)påtreffes
sammen med de nevnte småbregneneog urter som gaukesyre
dvini(Oxalisacetosella),teiebær(RubussaxatiEs)ogskoghol(Viossa
ana).Bestanderav krattlodnegras(Holcusmollis)visertegn på gjengroing og kulturpåvirkning.Detteer ikke vanlig i furuskogen,noe
som kan tyde på at skogen har vært langt mindre kulturpåvirket
sammenlianetmed myreneog de åpne heiene.GiengroIngsartene
einstape(Pteridiumaguilinurn)foreeiner(Juniperuscommunis)og
kornmerspredtog spilleren beskjedenrollefor dagensskogbilde.
Skogstruktur, påvirkning
Sluttetfuruskoger særligknyttettil den nedredelenav lokaliteten,
og i de brattelieneher kanfuruskogenvære myeoppblandetmed
løvftær,særligbjørk,menogsåospog rogn forekommer.Flereløytrær har en interessantepifyttflora med både lav og moser.Her er
teks. myeryemose(Antitrichiacurtipendula)knyttet ti kayttær de
nordvendte, humide kløftene. I en jevnt bestokket furuskog av
rettstamnletetrær med diametrerpå ca 40 cm er trehøyden16 18 m. Den størstegrunnflatesummener målt til 33 mæhafordelt
på 27 furu, 2 bjørk og 4 gadd av furu. Her er i tillegg litt lægerav
bjørk og furu, som vitner om relativtlang skogkontinuitet.En boreprøveav den herskendegenerasjonenviste 210 år, men også
yngre trær er representerti dette bestandetsom har stor aldersspredning.Aldersfaseer karakteristiskher hvor det er gått meget
lang tid siden hogst ettersom stubbene er sterkt gjengrodde.
Grunnflaterpå 25 rn7/haer målt to stederder skogener noe yngre og tilhøreroptimalfase.Bjørkog osp er vardigsammenmed furugadd etter selvtynningi bestandet.Alderen er 160 år I det ene
bestandetsomhar grovetrær meddiametrerpå opptil 60 cm, men
40 cm er mer representativt.
Det er stedvismye dvergbjørk(Betulanana) i området,særligover
500 m o.h. der den kan dannetette kratt på myrerog i skogkanter. Påhøyerenivåerer det ogsåfukfige drog med vierartenesølvvier (Salixglauca)og lappvier(5, lapponum)samtfinnskjegg(Nardus stricta)i senkninger.Detteer nordborealetrekk ved vegetasjonen som viserovergangenfra skogsonentil alpine heier.Påtørre
koller i den åpne,fjellnærefuruskogenfår fjellkrekling(Empetrum
hermaphroditum)stor betydning,og spredtopptrer rypebær(Arctostaphylosalpinus)og stivstarr(Carexbsgelowih,fortrinnsøshøyere enn 600 m o.h.
Mens rome er vanlig på rnyreneforekommerklokkelyng(Ericatetralix)mer spredt og trfeldig. Densynesimidlertidå ha en økende
frekvensoppoveri høydenmot den nordborealedelenavområdet.
Framidtreog indrefjordstrøkavVestlandeter det et kjentfenomen
at oseaniskearter helstforekommer på høyerenivåerder de beskyttesmot frost av et langvarigsnødekke.Resslyngblokkebærfuruskogenhar ellersfå oseanisketrekk. Storstylte(Bazzaniatrdobata) er såvidtregistrertnord for Moldreimstølen,mensrødmuslingmose(Mylia taylori0 opptrer mer hyppig i de mange nordvendte
berghamrene.Andre oseaniskelevermoserer heimose(Anastrepta
orcadensis)og stripefoldmose(Diplophyllumalbicans)som begge
fInnes skugbunnen.
Påveldrenertfastrnarker det blåbærskog,hovedsakeligknyttet til
de bratte lieneder jorda ikke er for ustabil.I et jevnt dekkeav blåbær (Vacciniurnmyrtillus)inngårtyttebær (V vitis-idaea),skrubbær
flexuosa),finnea(Linnaeabo(Cornussuecica),smyle(Deschampsia
realis)og matblom(Maianthemurnbifolium). Skrubbærutgjør ofte
er den klart
en vesentligdel av feltsjiktet, og blåbærskrubbærskog
Det går et tydeligskillei skogstrukturenved Tverrfjellet.Fraplatået
oa vestoverstår myeav den aamle,opprinneligefuruskogeniajen
med enkelte overstandereog grupper av trær i kategorien200 300 år. To aldersmålingervistehenholdsvis234 og 350 år. Det ble
tellet 256 årringerpå en stubbesomsvarertil sistehogst i området
for 40 - 50 år siden.Stubbentilsvareraltså aldersgruppenav trær
som i dag er rundt 300 år. PåsørestsidenavTverrfjelletendrerskogen brått karakterved at den manglerde seinesuksesjonsstadiene.
Her er det furuskogi optimalfasesom trolig er et resultatav regenereringetter kraftig hogst i sistedel av fornge århundre.Trærne
er jevnaldret,omkring 90 år med en stararnediameterpå 25 - 35
cm. Hogstfra denne periodenhar sannsynligvisogså gått høyere
opp mot fjellet, men avtatt i intensitettil plukkhogstav langt mindre omfang enn lengernedei lien.
Oppoveri høydenavtar altsåpåvirkningsgradenbetydelig,og over
ca 500 m oft. har området urskogpreg.Her er gamletrær i aldersgrupen 300 - 400 år, med eldstemåling på 410 år øst for Veten.
32
nina oppdragsmelding 318
Trærneoppnårgrovedimensjoner,noen gangeropptE70 80 cm
starnmediameter,men individerpå 50 - 60 cm er mer vanlig.Alle
aldersgrupperog dimensjonerer representerti en flersjiktetskog
som danner bestanderfortrinnsvispå kollene.To grunnfiatesummerpå henholdsvis1209 15 m2/havitner om et åpneretresjikt her
på de høyerenivåenesammenlignetmed Renelengernede.Innslag
av bledningsfaseer karakteristiski bestandermed langskogkonfinuitet. Uvanligmye gadd er representertog gir skogenet uberørt,
opprinneligpreg som er ytterst sjeldentpå Vesfiandet,i hvert fall
over et så stort areal. Lokaltforekommer læger i forskjelligenedbertningsstadier,
noe somi særligstor grad underbyggerområdets
urskogkarakter.Frekvensen
av lægerer imidlertidsåpassften at de
fleste bestandernok har vært påvirket i en efler annen periode.
Resteretter de eldstestubbeneseesgjernesom svakeforhøyninger på lyngvegetasjonen.Det er ''Sagelva" i både den østlige og
nordvestkgedelenav dette skogsområdet,et navnsom underbygger den tftligere utnyttelsenav tømmerressursene.
I berggrunnener det overveiendegneiser,fortrinnsvisbåndgneis
som gir et surt og næringsfattigjordsmonn.
VegetasjOn
I de bratte, sørvendteliene er det hovedsakeligblåbærskogpå
veldrenertjord. Flere utforminger er representert,men spesielt
viktig er en blåbærskrubbærtypeder skrubbær (Cornussuecica)
inngår jevnt. Bjønnkam(Blechnumspicant) kan opptre i store
mengder, og er generelt meget vanlig. I bunnsjiktet er både
kystjamnemose(Plagiotheciurnundulatum) og kystkransmose
(Rhytidiadelphusloreus) karakteristiskeog markerer skogens
oseaniskepreg. Et østlig innslag er knerot (Goodyera repens)
som er registrert i blåbærskrubbærskogi den vestliae delen av
området Der blåbærskrubbærskogenbrytes opp av fuktige sig,
kommer det inn bestandermed smørtelg(Thelypterislimbosperma). Andre store bregner er heller sjeldne med unntak av einstape (Pteridium aguilinum) som står spredt i blåbærskogen
uten å danne store bestander.Vanlig blåbærskogtilhørende EuPiceetumer også registrert, men mindre utbredt enn blåbærskrubbærtypen.Karakteristiskeher er linnea (Linnaeaborealis),
hårfrytle (Luzulaplosa), maiblom (Maianthemum bifolium) og
gunris(Solidagovirgaurea).
Bakkemyreneutgjør en stor del av araelet på høyerenivåer, og
furutrærneer ofte spredtståendeellerforekommeri mindregrupper.Trærnefårvide kroneri det åpneterrengetder avstandenmellom individeneer stor. Mangestederer det romfor bjørkeskog,oftest som lavekratt i denfjellnæredelenav området.Lokalitetener
ikke påvirketav moderneskogbruk, men noen mindre plantefelt
med gran forekommer,særlignær MoBtreimstøleni den delenav
områdetsom har yngresuksesjonsstadier.
Blåbærskogener helst en furuskog, men den kan være mye
oppblandet med bjørk. Dette gjelder særlig der skogen er litt
rikere og inneholder småbregner, urter og gress. Velutviklet
lågurtskoger ikke registreft, men spredt finnes arter som karakterisereren rikere utforming av blåbærskog,f.eks hvitveis(Anemone nemorosa),skogstorkenebb(Geraniumsylvaticum),storfrytle (Luzula sylvatica), hengeaks (Melica nutans), teiebar
(Rubussaxatilis),legeveronika(Veronicaofficinalis) og skogfiol
(\./io/ariviniana), Litt rikere skog i dette området er ofte bjørkeskog. Vegetasjonener stedviskulturpåvirket,og det er registrert
kyr på befte i den sørestEgedelen.
Konklusjon, verneverdi
Stordalener et stort skogs-og myrområdepå drøyt 10 km2. Den
nordvendtebeliggenhetenrepresentereren gradient fra høyproduktive lier til snaufjell.Disseutgjør et variert utsnitt av ulike skogsamfunn av moderat oseaniskkaraktersom er typiskfor Vestlandets midtrefjordstrøk.Enaktiv stedsdrifthar påvirketbådeskog og
vegetasjon,men overraskendemyeav den gamle,opprinneligefuruskogenstår igjen, særtignår en kommer litt vekkfra stralene.De
høyerenivåenehar et klart urskogpregmed høyfrekvensav gamle trær samt gadd i kilikenedbrytningsstadier.
Detteer megetsjelden oversåpassstorearealer,og delerav skogenrepresenterernoe
av det mest uberørtesom er registrert i denne delen av Sogn og
Fjordane.Lokalitetener derforvurdertsornsværtverneverdig,***.
4.15 Lokalitet
Mye av furuskogen er utpreget fattig med røsslyngblokkebærskog på koller, i humide skråninger og i myrkanter. Her forekommer lyngartene hvitlyng (Andromeda polifofia), røsslyng
(Callunavulgaris),blåbær(Vacciniummyrtillus)og blokkebær(1/.
ufiginosum).Myrarter inngår spredt, særlig torvull (Eriophorum
vaginatum),rnolte (Rubuschamaemorus)og bjønnskjegg(Scirpus cespitosus).På humide steder kan yngarter inngå i bratt
terreng, særlig der torvmoser dekker skogbunnen. I nordskråninger er det rosslyngblokkebærskog
av kysttype der særlig de
oseaniskeheimose(Anastreptaorcadensa),storstylte (Bazzania
trilobata) og rødmulslingmose(Mylia taylori0 spiller en diagnostisk viktig rolle. Dissemoseneforekommer helst i små mengder.
Denne skogtypener særlig fint utviklet på nord- og nordveststden av Veten der vegetasjonenhar en mer kystnær utforming
enn lokalitetenfor øvrig.
15 Kolebakkane
Kommune:Gloppen
Kart M 711: 1318 IV
UTM: LP580 510
Areal: 4.400 daa
Befartdato: 19.08.90
Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:58
Naturgrunnlag
Barskogmosaikken
med furuskog og myr er sværtframtredendei
de høyereliggendenivåeneder slake skråningermed forsumpet
mark dekkeret stort areal.Frekvensen
avtorvmarkerøker med stigende hoyde. Enmosaikkav fuktig røsslynglakakkebærskog,
furumyrskogog åpne myrflatergår igjen.Vegetasjonener utpregetfattig meden artssammensetning
somvariereretter fuktighetsforholdene. Arter fra røsslyngblokkebærskogen
forekommer helst på
tuer, men myrenehar ofte en jevn overflateav fastmattermed ar-
Lokaliteten ligger nord for Breimsvatneti ftellsiden mellom ca
200 og drøyt 600 m o.h. Terrenget er bratt nederstav sørvendte lier som er veldrenerteog tørre, I øvre del flater skråningene
ut, og markene er fuktigere her. Dissedrenerer delvis til Røssklenvatnet(418 m o.h.) som ligger noksåtrangt omgitt av koller med til dels bratte berghamrer.De ulike terrengformenegir
varierteeksposisjonerog grunnlagfor mangeskogtyper.
33
nina
ter som stjernestarr((arex echinata),frynsestarr(C magellanica),
slåttestarr(Ci nigra), duskull(Eriophorumangustifollum),blåtopp
(Moliniacaerulea)og rome (Nartheciumossifragum).
oppdraggnekling
318
ametreneer 40 cm og trehøyden 15 m. I denne tidlige aldersfasen er foryngelsenknyttet til små lysåpninger,men en råhumus
vanskeliggjørspiringen.Generelter aldersspredningenstor, men
de grove, gamle overstandernemangler i denne delen av området.
De søn/endteliene er ofte varmeog sværttørre der knauserutgjør
frarnstikkendepartier. Disseer tilgrodd med heigråmose(Racomitrium lanuginosum)og flere lavarter,særligkvitkrull(Cladoniastellaris).Gråmosefuruskoger en glissenog artsfattigskogsomsærlig
finnes den lavereliggende,sørøstligedelenav lokaliteten.
Konklusjon, verneverdi
Kolebakkanehar forskjelligeterrengformer med varierte eksposisjoner som gir grunnlag for mange skogtyper. Mosaikken av
myr, furuskog og bjørkeskoger karakteristiskfor det høyereliggende nivået i de slake skråningene. En del furuskog er mye
oppblandet med lzytrær, særlig bjørk og osp i de bratte liene.
Delerav furuskogen har et gammelt, opprinnelig preg med trær
i alle aldersgrupperog mye gadd. Ikke sjelden seeseldre overstandereav svært grove dimensjoner.De kan være over 350 år,
og har et visst urskogpreg.Såpassstore ueksploaterte arealer
med gammel skog er ikke vanlig på Vestlandet, men nå trues
området av hogst fra vestlig kant. Lokaliteten er vurdert som
sværtverneverdig,***.
Skogstruktur, påvirkning
Reinfuruskog er særlig knyttet til de fattig vegetasjonstypenepå
høydedragene,myreneog nordvendtelier. Mye av dette er gammel furuskogmed et opprinneligpreg, særligder det er mangeeldre overstandereetter en tidligere tregenerasjorrDissetrærne er
grove,gjerne med stammediametrerpå opp til 80 - 85 cm og tykke greinernederstder bestokningeni bestandetikkeer for tett. Alderenpå de eldstetrærne er ofte mellom300 og 400 år, slikto boreprøverpå henholdsvis345 og 360 år viser.
Storvariasjoni stammetykkelse
er karakteristiskfra de størstekjempenetil de minstesmalstarnmeteindivideneder furu har buskform.
Grunnflatener helstliten på de uberørtepartieneder skogener relativt glissen.I en relaskopobservasjon
ble grunnflatesummenmålt
til 12 m2lhafordelt på 10furu og 2 furugadd.Innslagetav gadder
ofte høyereenn dette, men skogener fattig på læger. Dette skyldes tidligere hogster som har awirket de største dimensjonene.
Restenekan seessom gjengroddestubber,og disseer oftest grovereenn dagenstregenerasjon.Sjeldnereliggerdet ogsåtømmerstokkerigjen på bakkenetter en hogstsomtrolig tok slutt for 40 50 år siden.Til tross for dennetidligere utnyttelsener det etterlatt
så mye opprinneligfuruskog at elementermed urskogpreger bevart flere steder.
4.16 Lokalitet
16 Nakkane
Kommune:Stryn, Eid
Kart M 711: 1318 IV
UTM: LP680 680
Areal: 10.200daa
Befartdato: 21.08.90
Lok, nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:60
NatUrgrunnlag
Nakkaneer et stort skogs-og myrområdei dalen mellom Innyikfjorden og Hornindalsvatnet.Lienerepresentereren gradient fra
250 og opp til ca 700 m o.h, der skogen danner en naturlig, fin
overgangtil heyfjell. Lokalitetenhar en nordlig eksposisjonmed
forholdsvisbratte lier nederstmot bygden og øverst mot fjellet. I
den midtre delen er terrenget srnåkupert med koller og flate
myrpartier. En elv har dannet den dype kanjonen i den nordvestlige delerk Ellersfinnes flere mindre elver og bekker som
drenerernordøstover.
Den høyereliggendedelen av Kolebakkanehar furuskog i mindre
bestanderomgitt av myrerog fuktige drog. Ofte står furutrærne
mindregrupper som har middelsgrovedimensjoner.Ogsåher er
trærne gamle,slik en aldersmålingpå 270 år viser.Enstammediameter på 50 cm og høyde 13 m er observerti et bestand med
grunnflatesumpå 20 m2/hafordelt på 16 furu, 1 osp, 2 furugadd
og 1 ospegadd.Dette bestandetsom filhører bledningsfaseligger
500 m o.h., og viserhvordandet kommertil løvtrærpå høyerenivåer.I øvredel avdet avgrensedeområdeter det hovedsakeligbjørkeskogi liene.
Berggrunnenbestår av anortositter med mindre soner av migmatittisk gneissom gir et næringsfattig grunnlag for vegetasjonen. løsmasserdekker en stor del av området, og på dissefinnes de beste vekstforholdene.Generelt er jord- og fuktighetsforholdenevarierte.
Blandingskogav furu, bjørk og osp er ikke uvanligi veldrenerteIter
og helsti litt rikereskog.Bestokningener tetrereenn i reinfuruskog
slik en grunnflatesumpå 25 m2/hainclikerer.Dener fordelt på 15
furu, 7 ospog 3 bjørk. Noenav ospetræmeer store,og flere steder
er det mestbjørk og osp, mensfuru opptrersom enkeittrær.Blandingskogener hovedsakeligav yngre preg,slik en alderfor furu på
72 år antyder.Stammediameterener 45 cm og trehøyden16 m
en typiskoptimalfase.Gamleoverstanderekan påtreffesogsåher,
men langt sjeldnereenn r den reinefuruskogen.
Vegetasjon
Det meste av furuskogsvegetasjonener fattig og opptrer i
mosaikk med myrer og mer eller mindre åpne heier. Røsslyngblokkebærskogdekker store arealer,særlig i den midtre småkuperte delen. Grensenmellom skog og myr kan være vanskeligå
trekke med spredtståendetrær i heier med både skogs-og myrarter. Fururnyrskoger såledesogså en vanlig skogtype i området. Kvantitativt viktige arter er særlig røsslyng(Calluna vulgaris), blokkebær (Vacciniumuliginosum) og fjellkrelding (Empetrum hermaphroditum).hærer ellers hvitlyng (Andromedapolifolia), klokkelyng (Erica tetralix) og rome (Narthecium ossitragum). Myk kråkefot (Lycopodiumclavatum)seesjevnt i lyngve-
I den nordvestlige delen grenser området til skogbruksaktiviteten i tilknytning til skogsveientil Eidestølen,hvilket antyder at
denne delen er truet av hogst. De rettstammetetrærne er forlengst hogstmodne, og en aldersmålIngviste 136 år. Stammedi-
34
nina OpPdragsrnelding318
getasjonen. Busker med ørevier (Sarix aurita) kan påtreffes,
mensdvergbjørk(Betulanana) opptrer fortrinnsvispå høyereliggende nivåer. Kystbundnearter forekommer lokalt rikelig og
underbygger vegetasjonensoseaniske karakter sammen med
heisiv(Juncussquarrosus)og kystmyrklegg(Pedicularissylvatica)
som begge finnes mer sparsomt. Forholdsvissjeldnei området
er de suboseaniskeknegras (Danthonia decurnbens)og blåknapp (Succisapratensis).
aldersgrupper.Dette skyldesden tidligere utnyttelsen av skogen
der seterdrift og tømmerhogst har virket kraftig på mange
bestander.likevel står det mye rester av opprinnelig furuskog
tilbake. Boreprøverav to gamle overstandereviste 380 og 430
år med stammediametrerpå henholdsvis50 og 55 cm. Grunnflatesummen er liten der seintvoksendeindivider står spredt på
fattig lyngmark. Fra et relaskopi den nordvestligedelen ble det
målt 18 m2/hafordelt på 11 furu og 7 gadd av furu. Det inngår
også et furulag i bestandet. Læger er for øvrig sjeldent å se i
denne skogender tørrved har vært innsamlettil brensel.Enkelte
bestand inneholder likevel relativt mye gadd Både dimensjonsog aldersfordelingener variert, noe som karakterisererbledningsfasen i de eldre utviklingsstadiene.Helt grove individer
forekommer imidlertid sparsomtettersom dimensjonshogsthar
påvirketskogeni eldre tid. De sværestubbeneetter hogsteneer
ofte gjengrodde, og seessom forhøyninger på bakken. Gamle
trær forekommer mest hyppl9 På høyereliggendeåsrygger,men
kan også påtreffes i liene i vestligedel av lokaliteten. De groveste trærne har stammediannetterpå 70 crn.
Røsslyngblokkebærskog
av kysttype er representert,men helst
mindre bestander i nordhellinger. Her står storstylte (Bazzania
trilobata) spredt som den viktigste karakterarten.Rødmuslingmose(Myriataylorii) er noe vanligere,og begge disselevermosene påtreffes blant matter av furutorvrnose(Sphagnumcapillifolium). Røsslyngblokkebærskog
av innlandstypeer noe vanligere
enn kysttypen i dette området som tilhører den midtre fjordstrøksonen.
Myrvegetasjonener for det meste fattig, men også myrer av
intermediærog rikere type forekommer. Bakkemyreneer dominert av bjønnskjegg(ScirpuscespRosus),
blåtopp (Molinia caerulea) og slåttestarr (Carex nigra). Et bestand innehorder breruil
(Eriophorum latifollum), dvergjamne (Selaginellaselaginoides)
og bjønnbrodd (Tofieldia pusilla) og representereren rikere
utforming av myrvegetsjonen.Myrene har ofte en jevn overflate
og grunn torv som indikerer at de i lang tid av vært utnyttet til
slått og beite. Fleresetrer ligger spredt i området og vitner om
den tidligere bruken.
Fraværetav store dimensjoner gjør at skogen virker uthogd
mangesteder. Sistehogst er trong fra "950-tallet, rnen aktivaeten har vært adskilligstørretidligere på dette århundre. Randsaga (390 m o.h.) var i drift fram til ca 1930, hvilket forklarer en
gjengroing med attersfordeling der mange furutrær er 50 - 60
år. Navn som "Saghaugen" vitner om den tidligere utnyttelsen,
og det henderat nedsagdestokker ligger etterlatt på bakken.
På bedre jordbunn har furuskogen en tettere bestokning med
grunnflater opp til 31 m4lia fordelt på 28 furu, 1 bjørk, 1 osp
og 1 selje. De størstetrærne er 21 m høye med en diameter på
65 cm, men 40 cm er mer vanlig. Et tre ble boret til 185 år, og
dette er trolig blant de eldre individenepå bedre boniteter. Mer
representativt er aldersmålingenpå 103 år fra Jutdalslia der
rettstammetefurutrær oppnår en høyde på 26 m. Det er typisk
at furuskogen er mye oppblandet med løvskogslik grunnflaten
på 29 m2lha viser med 8 furu, 13 bjzirk, 2 osp, 2 rogn og 2
gadd av henholdsvisfuru og bjørk. Småfurutrær er undertrykte
og konkurrerermed løvtrærne.De utvokste furutrærne har kroner som når høyt over bjørkekronene.
I liene som har de bestejordbunnsforholdene,kommer det inn
blåbærskog.Dette er ingen vanlig type, men finnes spredt i de
nordvendte, bratte partiene. Feltsjiktet kan bestå av et jevnt
dekke med blåbær (Vaccinium myrtillus) iblandet de vanlige
skogsrnoseneetasjehusmose(Hylocomiumsplendens),kammose (Ptillurn crista-castrensis)
og kystkransmose(Rhytidiadelphus
loreus). En del blåbærskoger av blåbærskrubbærtypeog inneholder bjønnkam (Blechnumspicant),skrubbær(Cornussuecica)
og smørtelg (Thelypterislimbosperma).I noe rikere blåbærskog
kommer det inn småbregnersom ruetelg (Gymnocargiumdr)'opteris) og hengeving (Thelypterisphegopteris) samt urtene
skogstorkenebb(Geraniumsylvaticum)og teiebær (Rubussaxatifis). Her er storkransmose(Rhytidiadelphustriquetrus) karakteristiski bunnsjiktet. lokalt inngår einstape(Pteridiumaguilinum)
i blåbærskogen,men denne bregnen er generelt ikke vanlig i
området. Dette er en parallell til einer (Juniperuscomrnunis)
som også spiller en relativt beskjeden rolle. På høyere nivåer
erstattes en del av blåbær- og rosslyngvegetasjonen
med fiellkrekling (Empetrum hermaphroditum) og sjeldnere rypebær
(Arctostaphylos alpinus) på kollene samt finnskjegg (Nardus
stricta) i senkninger.
Furuskogi lavereliggendedel av hen i nord er gjengrodd i løpet
av dette århundre. I nivået 3 - 400 m o.h. er alderen målt til 75
og 84 år i en rettstammetskog med spissekroner som tyder på
at vekstenikke er avsluttet.Trehøydenpå 14 - 15 m er karakteristisk i en ensjiktet og jevnaldret skog tilhørende optimalfase.
Områdetvest for Vikaelvaer rkke undersøkt.Skogenher er trolig middels gammel, rundt 150 år med tilsynelatendefå overstandereog lite gadd etter eldre tregenerasjoner.
Konklusjon, verneverdi
Floraeni elvekløfter er litt spesiellmed enkelte fjellplanter som
følger vassdragenened på et lavt nivå. Karakteristiskeher er
fiellmarikåpe (Alchemilla alpina), fjellsyre (Oxyria digyna) og
stjernesildre(Saxifragastellaris).Langselvene står det ofte gråorskog.
Skogstruktur,
Lokalitetenviser en vertikalgradientfra produktiv furuskog i liene nederst til fjellbjørkeskog øverst som gir en naturlig, fin
avgrensning mot høygell. Det store arealet på over 10 km2
inkludereren del myr og skrinne,treløse koller. Til tross for den
menneskeligepåvirkningen med seterdrift, hogst og beite står
resterav den opprinneligeskogen igjen med seine utviklingsfaser. Gamletrær er knyttet til de fattige habitateneog dimensjonene er oftest relativt små. Områdetligger i et distrikt som ellers
påvirkning
Furuskog er representert med forskjellige utviklingsstadierog
35
nina Oppdragsuielding318
er sterkt utnyttet av moderne skogbruk, og noen steder går
avgrensningen mot kulturskog og hogstflater lokaliteten er
vurdert som sværtverneverdig,"*.
4.17 Lokalitet
Blåta), rødsvingel(Festucarubra)og krattlodnegras(Holcusmolfs).
purpurea)
topp (Moliniacaerulea)og skogrørkvein(Calamagrostis
er stort sett knyttet til fuktigere partierog ikke særligvanlige.Blant
urter som er mereller mindrebeiteindikatoreri skogenkan nevnes
harerug(Polygonumviviparum),firkantperikurn(Hypericummacuacris)og
latum),blåkoll(Prunellavulgaris),engsoleie(Ranunuculus
jonsokkoll(Ajugapyramidalis).Vegetasjonenviseraldri preg av rikere lågurtskogselyom arter som legeveronika(Veronicaofficinalis),skogfrol(Violariviniana),storfrytle(Luzulasylvatica)og bleikstarr
kan påtreftes.Lokaltforekommerdessutenskog(Carexpallescens)
storkenebb(Geraniumsylvaticum),enghurnleblom(Geumrivale)
og mjødurt(Fillpendulaulmaria),helstsomsterileindivider.
17 Smørklepp
Kommune:Vik
Kart M 711: 1317 Ill
UTM:LN 551 744
Areal: 350 daa
Befart dato: 16.07.90
Den åpne marken ved stølen har en utpreget antropokor vegetasjon men en rekke lyskrevendearter som ikke inngår i furuskog, teks. revebjgre /Dighaliseuropaea),storsyre/Rumexacetosa) og stornesle(Drtica dioica). Einer med tendens til søylefasong forekommer, særlig på åpen mark, men også i skogen.
Buskeneblir ofte 5 - 6 rn, sjeldnereopp mot 10 m høye.I dag er
mye av eineren i skogen død, og tilbakegangen vil fortsette
ettersomskogeneldes.
Naturgrunnlag
Lokaliteten ligger ved innløpet til Finnafjorden, en sidearm i
rnK3tredæ as Sogneljorden. Den filhører en nordvendt Visom
går sammenhengendefra fjorden og opp til høyfiellet, og det
undersøkteområdet omfatter nivået mellom 260 og 440 m o.h.
Beliggenhetener likevelfjellnær ettersom skoggrensener lav (ca
600 m o.h.) i den snørike rasmarkenovenfor. Midt i ornrådet
ligger stølen Smørklepppå åpen beiternark. Den er nedlagt og
nå i sterkt fortall. Det nyopprettede Stelshermenlandskapsvernområde går omtrent ned til denne stzlen.
Åpne partier i furuskogen består av bakkemyr med myr- og
fuktmarksarter som blatopp, torvull (ErioPhorum vaginatum),
slåttestarr(Carexnigra), sveltstarr(C pauciflora),trådsiv truncus
filiformis), skogsnelle(Equisetumsylvaticum)og flekkmarihand
(Dactylorhizarnaculata). Tuer med vortetorvmose (Sphagnum
papillOsum)er karakteristisk.langs en bekk finnes litt stjernesildre (Saxifragastellaris)og sølwier (Salixglauca) som understreker nærhetentil fjellet. Forøvrig er det få fjellplanter i området.
Berggrunnen består av næringsfattige gneiser. De gunstrgste
vekstvilkårenefinnes i bratte partier av liene der det lokalt er
rasmaterialeeller andre løsrnasser.
Vegetasjon
Blåbærskogi forskjellige utforminger dekker en vesentligdel av
liene. Skogsvegetasjonener rmidlertid lite homogen, ettersom
feltsjiktet med blåbær (Vacciniummyrtillus)brytesopp av partier
med breaner. aressog urter samt fuktige sig og små myrer. Viktige blåbærskogsarterer vanlige i hele området, slik som linnea
(Linnaeaborealis),hårfrytle (Luzulapilosa), maiblom (Maianthemurn bifdium)og skogstjerne(Trientallseuropaea),mensgulins
(Solidagovirgaurea)forekommer mer sparsomt.Skrubbær(Cornus suedca)går igjen som en viktig art, og mye kan klassifiseres
til bIåbærskrubbærtype.Dette er karaktensfiskfor nordvendte,
humide lier i Vestlandets midtre fjordstrøk. Bjønnkam(Blechnurn spicant)er vanlig, men aldri store mengder slik en kan se
den i blåbærskrubbærskog.Av andre småbregnerspiller f ugletelg (GymnocarpiumdryopterO)en viss rolle, men småbregner
er Ikke særlig utbredt. I bunnsjiktet er det mye kystjamnemose
(PlagiothecaJmundutatum), men også storkransmose(Rhyttchadelphustriguetrus)på rikere partier.
Skogstruktur, påvirkning
Dette lille furuskogsområdetgrenser til løvskog på alle kanter,
og overgangentil omkringliggendeskog kan være ganskemarkert. Hovedgenerasjonenav furutrær er middels gammel, ca
140 år. I fem av boreproveneforetatt spredt i området var aldefra
ren 110, 125, 135, 142 og 150 år. En relaskopobservasjon
380 rn o.ft viste grunnflatesumpå 21 rn2/hafordelt på 20 furu
og emer. StarnmedIametrerpå 40 - 50 cm er karaktenstsk,
men groveretrær på 70 - 80 cm forekommer innblandet. Skogen har altsåtrær av forholdsvisstore dimensjoner,og tilveksten
de ca 100 første årene har vært sterk. I det andre relaskopetvar
grunnflaten 26 m2/hafordelt på 25 furu og 1 furugadd. TrehøYcler på 15 - 20 m går rgjen, og det er gjennomgåendeoptimalfase som dominerer. innøag av eldre skog er representertmed
aldersfase,fortrinnsvis på høyerenivåer. Litt gadd kan påtreffes,
mens lager mangler helt. I et furubestand nedenfor stølen er
greinene tilgrodd med mye bleikskjegg (Bryoria capillaris) og
mørkskjegg(B. fuscescens).
Artssammensetningenvitner om sterk kulturpåvirknrngtidligere.
Dette er som formentetnår skogen grensermot åpen stølsmark.
Storemengdereinstape(Pteridiumaquihnum)inngår helst på tørre partier i skogen, menssmørtelg (ThelypterisFrnbosperma)står
langs bekkekanterog i fuktige drog. Beggedissebregnene kan
seesi sammenhengmed gjengroingenetter redusertbeite. Påvirkningsgradenantyderat partier med urter og gresserpotensiellblåbærskog,og en gjengroing med lyng er særlrgtydelig på forhøyningeri skogbunnen.De gress-og urterikepartieneinneholderrettelativt nøysommearter. Bestandermed myesmyle(Deschampsia
xuosa)er karakteristisk,og ellersforekommersølvbunke(D. cespitosa),gulaks(Anthoxanthumodoraturr), finnskjegg(Nardusstric-
I den forholdsvisjevnaldreteskogenfinnes flere overstandere.De
representererresteneetter en tidligeregenerasjonsomforlengster
awirket Dissekan være sværtgrove, og på et enkelttreble stammediameterenmålt til hele 1,2 m, men det er flere som er godt
over rneteren.Alderen er sannsynligvismellom 3 og 400 år. Frekvensenav garnletrær er størsti lien ovenforstølsmarken.Trærne
har tidligere stått mer åpent ettersom kronen er vid med til dels
kraftige greiner som når helt ned mot bakken. Stammenhar en
tendenstrl å deleseg langt nede,slik en ofte ser det i beitet skog.
36
ninaapperagsmeiang
318
Figur12
Høyerefiggende furuskog er ofte
påvirket av seterdrift som her ved
Smørklepp(17).
Pine forest at higher altitudes is often
influencedby summer farrning.
De gamlefurutrærneer nå omgitt av en bjørkeskogsom har kommet opp etter gjengroingog redusertkulturpåvirkning.Envesentlig del av området har blandingskogav bjørk og furu. Ogsåden
åpnestølsmarkengror trl med skogog kratt av einer,bjørkog furu.
Noenav bjørketrærneer gamlestyvingstrærsomstår spredti furuskogen.Ogsåhøye,groveospetrærkan påtreffes.Ellersfinnesmye
graor som busker, mens hasselog hegg forekommer mer sparsomt.
Naturgrunnlag
Lokalitetenliggeri midtre Sognomtrent 5 km sørfor Balestrandog
representererøst-og sørøstvendtelier mellom200 og 700 m o.h.
Skogener lett tilgjengeligsørfrader det går en bilvei til Saurdalen
opp i over600 metershøyde.Terrengeter relativt bratt nederstog
flater av mot den fjellnæredelenøverst.Flerebekkerer dypt nedskårneog utgjør markertekløtter,til delsmed ustabiltrasmateriale
sidene.Morenejordforekommer spredt, særlig i senkningerog
somryggerpå høyerenivåer.Løsmassene
har betydningfor at næringsgrunnlaget
for vegetasjonenlokalt er relativtrikt. GeologPktilhørerdistriktet det store gneisområdetsom dekker storpartenav
Nordvestlandet.
Somvegetasjonenbærerogså skogstrukturenpreg av menneskelig påvirkning.Stubberfinnes i heleområdet og viserat hogst har
funnet sted i lang tid. Den tidligste awirkningener for gammeltil
at stubberesterer synligi dag. Hardt beite har nok i lang tid holdt
furuskogenborte før en gjengroingav åpen mark startet på midten av fonige århundre.Men som nevnt, har flere gamlefurutrær
blat ståendeigjen selvda kulturpåvirkningenvar intens. Denyngste hogstener trolig fra krigensdager.
Vegetasion
Blåbærskoger den vanligsteskogtypenog kan følges sammenhengendegjennomstore delerav iene Detypiskeblåbærskngsartene inngårjevnt, sliksom linnea(Linnaeaborealis),hårfryde(Luaula pibsa), rnaiblom(Maianthemumbifolium),nikkevintergrønn(Orthiliasecunda),gullris(Solidagovirgaurea)og skogstjeme(rdentalls
europaea).Påhøyerenivåerkommerdet inn skrubbær(Comussuecica)i en blåbærskrubbærtype.
Noeav blåbærhingenerstattesher
av røsslyng(Callunavulgaris),fjedkrekling(Empaum hermaphroditum) og blokkebær(Vacciniumuliginosum).Lokalt er bjønnkam
(Blechnurnspicant)viktig og dannertette bestanderi søkkog myrkanter,gjemesammenmed finnskjegg(Nardussuicre).
Konklusjon, vemeverdi
Lokalitetener Ifienog ligger isolerti et distriktder løvskogdominerer de bratte liene langsSognefjorden.Herskendefurugenerasjon
er resudatetav gjengroingsiden 1850-tallet,men eldre overstanderemed sværtgrovedimensjonerforekommerspredt Detteer til
tross for at både skogstrukturog vegetasjoner preget av SøIsheimen landskapsvernområde,
og det villevært ønskeligat helefuruskogenble inkludert.Skogener vurdertsom lokalt vemeverchg,
Denviktigstebregnener einstape(Pteridiumaquilnum)som danner tette bestanderog setter preg på feksjiktet i deler av blåbærskogen,særligi små lysåpninger.Tilsvarendegjelder for srnørtelg
(Thelypterislirnbospenna)somforekommmerrikelig på litt fuktige
steder,gjerneder tresjikteter myeoppblandetmed bjørk Disseto
bregnenegjenspeirerkulturpåvirkningensom har vært omfattende
tidligere.Oppslagav enstape og smørtelgkommer særligetter at
påtrykketpå vegetasjonenhar avtatt, men det går fortsatt saueri
området. I blåbærskogensfeltsjikt inngår også flere antropokore
gressog urter som feks..gulaks(Anthoxanthurnodoratum),eng-
4.18 Lokalitet 18 Saurdal
Kommune:Balestrand
Kart M 711:131711
UTM:LN665 830
Areal:3200 daa
Befartdato: 30.08.86
Lok.nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:54
37
nina oppdragsmelding 318
kvein (Agrostiscapillaris),harestarr(Carexovalis),sølvbunke(Deschampsiacespitosa),krattlodnegras(Holcusmollis),
firkantperikum
(Hypericummaculatum)og blåkoll (Prunellavulgaris).
nuitet. Opprinneligskog av dennetype står ofte på fastmarki mosarkkmed myrenesom dekkeret stort areal på dette høydelaget.
Høyereopp mot fjellet er det lite furu, og overca 600 m o.h. utgjør
skogenbaremindrebestanderav spredtebjørkekratt.
Ved Sauesete(520 m o.h.) ligger det åpne beitevollersom er under gjengroingetter at bruken har opphusrt.Einer(luniperuscommunis) med søylefasonger karakteristiskpå gressmarkermed flere av de nevnteartene. Noenflere er teks. heisiv(luncussqauarrosus),harerug(Polygonumviviparum),jonsokkoll (Ajugapyramidalis), legeveronika(Veronicaoffinialis), hvitkløver (Trifolium repens)og revebjelle(Digitalispurpurea).Ved stølsområdetkommer
det ogsåtil myrerher hvor terrenget ikkeså bratt. Bådebakkemyrer og småflatmyrer er representert,hovedsakeligfatfige. Blant
dominanteneer hvitlyng (Andromeda
sveltstarr(Carex
pauciflora),torvull (Eriophorumvaginatum),rome (Nartheciurnossifragum), molte (Rubuschamaemorus)og bjønnskjegg(Scirpus
cespitosus).Lokalter bakkemyrenerike med innslagav breiull (Eriophorum latifolium)
Veienopp til Saurdalhar gitt den sørligedelenav lokalitenelett tilkomst, og her er følgelig flatehogstersom er delvistilplantet med
gran. Mindrebestanderav kulturskogkan ogsåpåtreffesmidt i det
avgrensedeområdeti den høyproduktivedelennedenforSauesete.
Konklusjon, verneverdi
Saurdalrepresentereren vadertfuruskog innenfor gradientenfra
lavlandtil fjell. Bådeskog og vegetasjoner mye påvirketav driften
på stølensom liggersentralti området.Fraen sluttet furuskog nederstendrerskogenkarakteroppovermot en mer spredttresetting
på høyerenivåer.øverst står en kjernemed gammelfuruskog der
groveoverstandereog gadd representererresteretter opprinnelrg
skog. Dette gir et vissturskogpregsom er sjeldent i distriktet. Lokalitetener vurdertsom megetverneverdig,[*"(*)].
Derfuruskogenbrytesopp av bekkeklørterendresvegetasjonen
vesentligog får en frodig sarnmensetningav urter, gressog bregner,
slik somskogrørkvein,(Calamagrostis
purpurea),maigull(Chrysosplenium altemifolium),trollurt (Circaeaalpina),sumphaukeskjegg
(Crepispaludosa),skogstorkenebb(Geraniumsylvaticum),hengeaks (Melicanutans)og vendelrot(Valeriansambucifolia).I gjelene
er det lø'vskog,hovedsakeligav bjørk,osp,rogn og gråor,menogså
tind kan påtreffes.
4.19 Lokalitet
19 Fimreiteåsen
Kommune:Sogndal
Kart M 711: 131711,1417111
UTM:LN905 794
Areal:4.200 daa
Befartdato: 18.08.90
Lok.nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:81
Skogstruktur, påvirkning
NederstI lien er furuskogenforholdsvistett bestokketav rettstammete trær medjevn alder. Boreprøverviserunder 120 år for disse,
noe som tyder på en gjengroing med skog i løpet av dette århundre. Reinfuruskog kan følges oppover i høydenpå de markerte
ryggene som er tørre og fattige. Mellom ryggeneer det fuktige
bekkekløfterog skråningermed til delsrikerejord, og det kommer
inn mye løvskog.Furuskogenkan være oppblandetmed bjørk slik
som vist i et realskopfra 400 m o.h. Herer grunnflatesummen33
m2/11a
fordelt på 23 furu, 9 bjørk og 1 furugadd.
inngår 5
lægeretter rotvelter på det ustabilejordsmonnet.Alderener 110
år og bestandet tilhører optirnalfase. Mange steder brytes
furuskogenhelt opp av løvskog,særlig i bekkekløfteneog lokalt i
lieneog da særligi nordligedel av lokaliteten.
Naturgrunnlag
Fimreiteåsen
liggerytterstpå halvøyender Sognefjordenforgreiner
seg i Norafjordenog Sogndalsfjorden.Området har en isolertbeliggenhetog er avgrensetmot fjorden av bratte fjellsider.Det høyestenivåeter 768 m o.h., men mestepartenav arealetligger mellom 600 og 660 m o.h. Herer terrengetrelativtflatt med åpne myrer og skogkledtekoller.To småtjern liggersentralti området.
BerggrunnentilhørerLotundekkets
øvreskyveflakmed mestanortositt, menogsåpartrersammensatt
av gabbro.Løsmasser,
fortrinnsvis
morenedekkermestepartenav de flate og småkupertepartiene.
Fra 450 m o.h. sør for Hanavikelvable grunnflaten målt til 30
m7/haafordelt på 27 furu og 3 furugadd. I dette bestandetmangler bjørk.Furuskogenhar et eldre preg medftær somer opp til 200
år. Yngre tregrupper forekommer også og gir bestandetstor aldersspredning.
Stammehøyderpå 13 - 15 m er vanlig.Aldersfaseer
karakteristiskfor dette høydelaget,og det skjer en forandring i
skogstrukturenettersom gamle furutrær får en økendefrekvens
mot øvredel av lokaliteten.Detteer fil delsgroveoverstanderesom
representererrester etter tidligere tregenerasjoner.Alderen kan
være350 - 400 år, trolig høyerefor de forvriddefuruftærnesomer
delvisuttorket i veden.
Vegetasjon
Resslyngblokkebeerskog
er vanlig på flate partier og koller der
jordsmonneter fattig og dårligdrenert.Typenstår ofte i kanten av
myreneog har da karakterav furumyrskog.Forutenrøsslyng(Calluna vulgaris)og blokkebær(Vacdniumuliginosum)er fjellkrekling
(Empetrumhermaphroditum)en viktig lyngart. Det er et artsfattig
feltsjikt der slirestarr(Carexvaginata),smyle(Descharnpsia
flexuosa), tepperot (Potentillaerecta)og gullris(Solidagovirgaurea)står
spredt.Bunnsjiktetinneholdermyetorvmose,særligfurutorvmose
(Sphagnumcapillifolium).Levermosene
heimose(Anastreptaorradensis)og rødmuslingmose(Myliataylorii)forekommer i nordskråniger som et viktrgoseanisktrekk ved denne skogtypen.
Ovenfor stølenSauesetei 550 meters høydeer det helstspredte
furutrær påflatenesom skillersegvesentligfra den brattelien lenger
Furubestanderi oppløningsfaseer karakteristisk,ofte med
gadd og noe lægersom gir et vissturskogpregog lang skogkonti-
Dvergbjørk(Betulanana)er karakteristiski overgangssonen
mellom
skogog myr,men den hetyrogsåmyepå de åpne myrenesammen
medrøsslyngog bjønnskjegg
(Scirpuscespitosus).
Myreneharenjevn
overflateutensærligtuedannelse,hvilketgir dem et østligpreg. Den
38
nina oppdragsmeldng 318
suboseaniske
rome (Nagtecium ossifragum)er bare registrertsparsomt i fastmatterpå en av myreno Denmidtredelenav myrenehar
mykmattesamfunnmed bl.a. dystarr (Carexlimosa) og sivblom
(Scheuchzeria
palustris).I laggsonener næringsforholdene
rikereog
vegetasjonen
inneholdernoekravfulleartersomtvebustarr(Carexclioica),gulstarr(C flava),småsivaks(Eleocharisquingueflora),dvergjarnne(Selaginella
se/aginoides)
og bjønnbrodd(Tofieldiapusilla).
Engrunnflatesumviste 17 m2/11a
fordelt på 15furu og 2 furugadd.
Representativstammedjameterer ca 30 cm, mens individer opp
mot 40 - 50 cm er mer sjeldent.Trehøydener 12 m. Ogsåher er
det stubber,men langt færre enn i blåbærskogen.De gamle hogstenevar til delsdimensjonsawirkningkonsentrertom de groveste
trærne på de rikesteskogtypene.Der grupperav gamletrær forekommer sammenmed yngre generasjonerhar bestandetstor aldersspredning
og karakterav uberørtnaturskog.Detteer srnåbledningsinnslagsomforekommerflere stederi området. De er et resultat av at gamle hogsterhar etterlatt trær, enkeltviseller i grupper,og disserepresenterernå overstandernesom setteret preg på
skogstruktureni dag.
Påbradrenertfastmarker det blåbærskog,særligi lierpåvelutviklet
jordsmonn.Blåbærfuruskogen
er stedvisoppblandetmed bjørk ellerdet kanværeen rein bjørkeskog.Det mesteklassifiseres
somblåbærskrubbærskog
da skrubbær(Cornussuecica)betyr myei typen.
Manligeblåbærskogsarter
forekommer,sliksomlinnea(Linnaeaborealis),maiblom(Maianthemumbifolium),gaukesyre(Oxalisacetosella)og hårfivtle(Luzulapilosa)samtsmåbregnene
fugletelg(Gymnocarpium dryopteris) og hengeving (ThelypterisphegopterP).
Bjønnkarn(Blechnumspicant)er karakteristisk,men sjeldeni dette
området. Blåbærskogenkan inneholde flere urter i rikere utforminger,noesomdelser betingetav beitepåvirknjng.Gressene
engkvein(AgrostiscapillarP),
gulaks(Anthoxanthumodoratum)ogfinnskjegg(Nardusstricta) erstatter en del av blåbærlyngensammen
med fiellmarikåpe(Alchemillaalpina),skogstorkenebb(Geranium
sylvaticum),kranskonvall(Polygonatumverticillatum),legeveronika
(Veronicaofficinalis)og skogfiol(Violariviniana).Buskermed gråor
står spredt på disserikerepartione.Ogsåeiner (Juniperuscommunis)forekommer,men den spilleren beskjedenrolle i området.
Moderneskogbrukhar awirket en stor flate inn mot lokaliteten
øst. Det går en skogsverhelt til enden av flaten i sørøstkantenav
området Skogsdrifttruer sterkt det som er igjen av Fimreiteåsen.
Pået par nyhogdestubberble det talt årringertil henholdsvis180
og 190år.
Skogstruktur, påvirkning
Furuskogenbrytesofte opp av myrer på flatene, og det er derfor
tørre koller som har skog med sammenhengendekronedekning,
fortrinnsvisblåbærskog.En mer åpen skog av spredtståendetrær
er typiskfor fuktige partiersom mye av røsslyngblokkebærskogen
representerer.Grensenmellomtresattfastmarkpå kolleneog fuktige myrerkan vare skarp.Fraet bestandmed tett bestokningble
grunnflatenmålt til 30 mT/hafordelt på 22 furu, 5 bjørk, 1 rogn og
2 gadd av bjørk. Mye smalstammetbjørk kommer i tillegg. Her er
ingen læger,noe som går igjen i hele området Alderener 126 år
for en furu medstammediameter40 cm, mengroveretrær oppnår
60 cm, sjeldnereopp mot 90 cm. Trehøydener ca 16 m. Enalder
på omkring 130år er karakteristiskog representererhovedgenerasjonenover størstepartenav området. I en annenobservasjonvar
stammediameteren35 cm og alderen 142 år. Trærneer rettstammet, har noksåkorte greinermed spisseeller noe avrundetkrone.
Bådeoptirnalfaseog aldersfaseer representert
eldrefurubestanderer skogenflersjiktetog med store alders-og
dimensjonsforskjeller
fra de grove,forholdsvisgamletrærne til de
yngste odividene. De seruletrærne er overstandereetter tidligere
generasjoner,
ofte mellom200 og 300 år,sjeldnereogsåeldretrær
opp mot 400 år. Et individ med diameter45 cm var 250 år. Stubbene viserresterav den gamlefuruskogenog er sannsynligvefra
en hogstperioderundt slutten av forrige århundre.Stubbenekan
væregjengroddeog lite synligeetter denneawirkningensomtroljg var omfattende.Ogsåetterlatte tørnmerstokkerer observertpå
bakken.Påbedreboniteterer det i dag sværtlite gadd.
Konklusjon, verneverdi
dette skogs-og myrområdethar mye gammelfuruskog blitt stående igjen som resteretter eldre hogster.Lægerfinnes ikke, men
gadd sammenmed trær i ulike aldersguppergir området preg av
uberørtnaturskog.Påvirkningsgraden
er lavesti fattige skogtyper.
Bådeskog-og myrtypenehar et svakt innlandspregettersomoseaniskeafter spilleren ubetydeligrolle.Detteisolerteområdethar en
fin avgrensningunntatt mot øst der det ligger en stor hogstflate.
Dennereduserervemeverdienvesentlig.Kraftliniensom krysserden
nordligedelenav områdetnedsetterogså helhetsinntrykket.Lokalitetener vurdertsom megetverneverdig,1**Ml.
4.20 Lokalitet
20 Lægdo
Kommune:Aurland
Kart M 711: 1416 IV, 13161
UTM: LN 913 635
Areal: 3.100 daa
Befart dato: 18.07.90
Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:79
Naturgrunnlag
Lokalitetenligger
Beitelen,det markertenesetder Nærøyfjorden løper sammenmed Aurlandsfjorden.Den utgjør en høytliggendedal ovenforde ville og stupbrattebergveggenesom skiller den fra fjorden. Fjellsidenelangs Nærøybordengjzr her en
knekkved 6 -700 m o.h. og terrengetflater ut i denvidedalensom
har en megetfin naturlig avgrensningmot omkringuggendefjell.
Dalbunnener noksåflat og går gradvisover i liene som forbinder
den til høyfiellet. Det ligger flere små tjern I området, og mange
bekkeri dette velavgrensede
nedberfeltetsamlestil slutt i Sagelva.
Berggrunnener av kaledonskalder og tilhører lotundekket. Den
bestårvesentljgav anortositter.Områdethar myeløsmasser,
trolig
mest bunnmorene.Fleresteder,særligved Krossnesholten,
ligger
det småryggermed ustabilgrusog finere materialei dagen.
Selvom gamleoverstanderekan påtreffespå rikereblåbærmark,er
de langt mervanlig i fattig røsslyngblokkebærskog.
Herfinnesbestandersomhar overvektav gamletrær og i tillegg spredtegadder.
Den fjellnære beliggenheten gjør at området er snødekket til
langt utover våren, og det tar tid før marken tørker opp. Dette
39
nina oppdragsrnelding 318
Mangestederhar det kommetopp bjørkeskog,gjernemed 3 - 4 m
høyekratt, noesomhindrergjenvekstavfuru vesentlig.Bjørkeskogen kan inneholdegamlestubbersomviserat furuskogenharvokst
her opprinnelig.Furuskogendekket større arealerenn den gjør i
dag. Blandingskogmed bjørk og furu er et generelt karaktertrekk
ved området. Det er for øvrig naturlig at høygiggendebarskoger
oppblandet med bjørk, men menneskeligpåvirkning spillerogså
går furuskogenopp til 780 rn o.h.
mye inn. I sørskråninger
er forhold som medvirkertil å gi vegetasjonensin nordboreale
er av fieliskogtype der fiellkarakter. Røssiyngbiokkebærskog
krekling (Empetrum hermaphroditum) spiller en viktig rolle,
oftest sammen med røsslyng(Calluna vulgaris)og noe mindre
av blokkebær (Vaccinium uliginosum). Rypebar(Arctostaphylos
alpinus) og greplyng (Lobeleuriaprocumbens)står spredt på de
tørre løsmassene.Den tørre furuskogen har et visst innlandspreg. Dvergbjørk (Betula nana) er en viktg busk i forskjellige
vegetasjonstyper,særlig de fuktige utformingene. Blålyng(Phyllodoce caerulea)forekommer bare lengst øverst i dalen, høyere
enn 800 m o.h. der den er ganske vanlig. Blåbær (Vaccinium
myrtillus)inngår i lyngvegetasjonen,men velutviklet blåbærskog
er mindre vanlig. Bestandermed blåbærskoger best utviklet i
liene. Typiskeblåbærskogsartergjør lite av seg. Bregner forekommer sparsomt, men litt hengeving(Thelypterisphegopteris)
og sjeldnerebjønnkam (Blechnurnspicant) kan påtreffes. Rikere
skog med urter er ikke registrert, men spredt i lyngvegetasjonen
finnes litt skogstorkenebb(Geraniumsylvaticum).
Den nest sistehogstenkan ha skjedd omkring århundreskifteettersomen del trær syneså ha en alder rundt 85 år. Stammediameterenfor et representativtjndividble målt til 40 cm. Stubbeneetter
denneawirkningener til delsgjengrodde.Mye skog på laveboniteter har fått stå igjen, og representererseintvoksende,smalstammete individer en glissenskog. En del bestanderer rik på gadd,
også disseav helst små dimensjoner.Hogstenehar hovedsakelig
tatt ut de størstetrærne.
Alt i alt representererskogentrær i ulike aldersgrupperog dimeni bledsjonersomvarierermye.Oftestmangleren hovedgenerasjon
nngsfasersomgår igjeni området.Fraværavlægerer med påå underbyggede sporeneetter hogstsomer omtalt foran. Navnet''Sagelva'' indikererogsådentidligereutnyttelsenavtømmerressursene.
er mangestederoppbrutt av gressi senkninger
Lyngvegetasjonen
og f uktige drog. Dominanteneer blåtoPP(Moliniacaerulea),finnskjegg(Nardusstricta) og bjønnskjegg(Scirpuscespnosus).Klokkelyng(Ericatetralix)og rome (Nartheciumossifragum)er framtredende på myrene, og de representereroseanisketrekk ved karplantefloraen.i et av sigenestår det litt heitorvmose(Sphagnum
strictum). Noen fjellplanter er knyttet til bekkekanterog grunne
bakkemyrer,slik somsvarttopp(Bartsiaaloina),bjønnbrodd(Totielog fjelltistel(Sausselaginoides)
diapusilla),dvergjamne(Selaginella
sureaalpina).Buskermed sølwier (Salixglauca)er også karakteristisk flere steder.
Konklusjon, verneverdi
Lokalitetenliggernaturligog megetfint avgrensetmot høyfjell.Det
er en furuskogsterkt oppblandetmed bjørk,noe som bidrartil å gi
den sitt fjellpreg.Til trossfor høy menneskeligaktivitet i området,
har denne skogengamle, grove overstanderesom representerer
resteretter opprinneligfuruskog.Dette er det viktigstevernemotivet ved området Vegetasjonenhar et nordborealtpregved å inneholde en del fjellarter.Rikeligmed løsmasserer et viktig grunnlag
for de relativtgodevekstforholdenei dette høydelaget.I dager dette isolerteområdet uegnetfor drift av moderneskogbruk.Lokaliteten er vurderrsom megetverneverdig,**.
Det går kyr her, men beitepåvirkningener langt mindrenå enn tidligereda det var stetisdriftpå seterenlike nord for det avgrensede
området
Skogstruktur, påvirkning
Lokaliteteninneholdergammelfuruskogsom representererrestene etter en opprinneligtregenerasjonsom har stått her i flere hundreår.De står dels som enkelttrærog delsi mindre grupper.Som
typiskeoverstandereskillerde seg klart fra den øvrigeskogenmed
opp til 80 - 90 cm forede megetgrovetrærne. Stamrnediametrer
kommer,menogså individerpå nærmere100cm er registrett
setrærne er i ferd med å gå i oppløsning,barkensprekkeropp og
veden er delvistørr. Dette gjør dem vanskeligå aldersbestemme.
en trehøydepå 9 m, men ogsåindiFlereav dem har sannsynligvis
videropp til 14 m er registrert.De kortvokstetrærne er tilpassetdet
fjelinæreklimaet.Enannentilpasninger de korte greinenesom reduseferbelastningenmed tung sne, (en kontineneuifoimi. Et tre
har en gammelbrannlyr,mensporeneetter skogbranner svake,og
brannen(e)er trolig fra lang tid tilbake.
4.21 Lokalitet
21 Djupedalen
Kommune:Aurland
Kart M 711: 1417 III
UTM: LN 970 670
Areal: 5.200 daa
Befartdato: 20.07.90
Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:80
Naturgrunnlag
Djupedalenligger nedskåret et høyfjelisplatåsom en sidedalpå
østsidenav Audandsfjorden.Området strekkerseg fra fjorden og
opp til ca 1000 neo.h. Elvenhar skåretseg dypt ned i fiellmassivet
og passererflere fosserog gjel før den når sjøen.Overen avstand
900 m. Dapå 5 km faller denneuregulerteelven(Kolarvassdraget)
len gjøren dreiningslikat elvenrennermot nordvestøverstog mot
sørvestnederstder den munner ut i sjøen.Dette gjør at flere ulike
eksposisjonerer representerti dalsidene.Lieneer relativt bratte,
særligi nedredel langsmedfjorden. Underde brattestefjellhamrene har det gått ras,og skredbanerstrekkerseg nestennedtil elven.
Det er ellersbra med Msmasseri dalsidene,noe som kommergodt
til syneder bekkerhar skåretsegned i grusog finere materiale.Ter-
Denopprinneligefuruskogenhar vært hogget,til delsganskekraftig
stårspredtog ofte enkeltvise.Stubbermedforslikat overstanderne
skjelligegraderav nedbrytningvitner om hogsti ulike perioder.De
awirkningfor ca 50 år siden,noe
yngstestubbenekan representere
av tilsvarendealder.
bra med en furugenerasjon
som korresponderer
DebesteforyngMendet er ikkealltidat furua har klartå regenerere.
for dettetreslageter de veldrenertemorenehaugene
elsesforholdene
lierder mineraljorder blottlagt.
og tørre,relativtvarme,siervendte
40
nina oppdragsrnelding318
rengeter lettestframkommeligi den øvredelender skogenhar en
naturligfin overgangfil høyfiell.
Stadigforekommerknerotjevnt sammenmedfuruvintergrønn(15'rola chlorantha).Detørre partienehar en tyrtebærskogsomer best
utsrikleti nedrehalvdelav dalen,omtrent opp til Øygarden(547 m
Her ligger en liten åpning i skogenomkring de gamlestmlshusene.Markener i sterk gjengroingetter at bruken har opphørt.
Geologisktilhører denne delen av indre Sogn øvreflak av lotundekketstektoniskeenheter. En berggrunnav anortosittgabbrogir
Djupedalenet næringsriktgrunnlagfor vegetasjoneoDettegjelder
særligder det er forvitringsjordellerannet mineralholdigsubstrat.
I området mellom stølenØygardenog husetved Galdenviservegetasjonentydeligespor etter kulturpåyirkningen,særliglangsstien og i skogenskantsoner.Detteer et vikfig skille mot den høyereliggendedelenav dalender skogsvegetasjonen
er sværtlite kulturpåvirket.Typiskegjengroingsartersom einer(Juniperuscommunis) og einstape(Pteridiumaquifinum) spilleren beskjedenrolle
Djupedalen.Her er generelt lite bregner utover spredte individer
medhengeving(Thelypteris
phegopteris)i blåbærskrubbærskog.
En
litentue med bjønnkam(Blechnumspicant)er registrert770 m o.h.
somet avfå oseanisketrekk ved skogsvegetasjonen.
Av moserderimot finnes flere kystbundnearter på berg og blokker langsmed
fossene.De storemosematteneer best utvikletder drivendevannrøykgir konstanthøy luftfuktighet. Herfinnes heimose(Anastrepta orcadensM,småstylte(Bazzaniatricrenata),storstylte(8. trilobata), pelssåtemose
(Carnpylopus
atrovirens),rødrnuslingmose
(Mylia
taylorir)og kystfagermose(Mniumhornum).
Vegetasjon
Djupedalener først og fremst en furuskogsdalmed blåbærskog
som dominerendevegetasjonstype.Den er representertmed forskjellige utforminger etter herydelag,eksposisjonog fuktighet
jordsmonnet.Øversti daleninngårflere avfjellplantenesomer karakteristiskefor lavalpin heivegetasjon,f.eks. dvergbjørk(Betula
nana),Gelebær(Arctostaphylosalpinus),greplyng(Loiseleuria
procumbens)og blalyng(Phyllodoce
caerulea).Blåbær(Vacciniummyrtfilus)er utbredt, men fjellkrekling (Empetrumherrnaphroditurn)
spillereogsåen meget viktig rolle. Ellersforekommerstivstarr(Carex bigelowr) og på fuktige steder myefinnskjegg(Nardusstricta)
og blåtopp (Molinia caerulea).Gressenestår særlig i senkninger
med langvarigsnødekkei den fjellnæreskogen.
den nordvendtedalsidennoe lenger nede spillerskrubbær(Cornus suecica)en betydningsfullrolle i det friske blåbærdekke.Blåbærskrubbærskoger knyttet til dalensmidtre og øvre partier opp
til omtrent 770 m o.h. Blålyngpåtreffesogså i dette nivået, men
mersparsomtenn høyereoppe. Feltsjiktetinneholderellersde vanlige blåbærskogsartenelinnea(Linnaeaborealis),gullris(Solidago
virgaurea),maiblom(Maianthemurnbiforiurn),hårtrytle(Luzulapilosa)og nikkevintergrønn(Orthiliasecunda).I tilleggfinneslitt kravfulle arter helst lokalt på noe sigevannspåvirket
mark,f.eks. slirestarr (Carexvaginata),skogstorkenebb(Geraniumsylvaticum),teiebær (Rubussaxahrrs)ogfiellfistel(Saussurea
alpina).I bunnsjikteter
bl.a. etasjehusmose
(Hylocomiumsplendens),furumose(Pleurozium schreberhog storkransmose(Rhytidiadelphus
triquetrus)
ge, mensdet er lite torvmoser.Det sisteindikerergod dreneringi
den bratte dalsiden.
Noenfiellplanterkan som nevntpåtreffesi den etablerteskogsvegetasjonen,men mangefinnes bare som pionerarterpå sand og
grus.Slikestedererkeka rasmarki skredbanerunderde bratte
partiene på dalenssørside.Her finnes arter som svartstarr(Carex
atrata),rabbesiv(Juncustrifidus),aksfrytle(Luzulaspicata),fjellsyre
(0)0(rladrqyna),rødsildre(Saxifragaoppositiforra),fjellsmelle(Sfiene
acaulis)og bjønnbrodd(Tofieldiapusfila).Langsbekkekanterpå daNns nordsideer gulsildre(Saxifragaaizoides)megetvanlig og sees
stedvissammenmed litt krayfullearter som myrtevier(Safix myrsinites),sveltull(Scirpushudsonianus)
og fjelarestjerne(Thalictrurnalpinum).
Skogstruktur, påvikning
Furuskogeni Djupedalenkan delesi forskjellige utviklingsstadier
som gjenspeilerbåde variasjoner økologiskeforhold og skogshistohen meden utnyttelseavtømmerressursene
som endresradikalt
oppover dalen. Skogstrukturenbeskrivesi det følgende etter en
gradientfra fiorden i vesttil høyfielletlengsti øst.
Olavsstake
(Monesesuniflora)forekommerspredtopp til et ganske
høsktnivåi denfriskeblåbæskogen.Knerot(Goodyerarepens)stopper ved 600 m at. og er vanlig laverenede. Den representerer
overgangtil en tørrere blåbærskogmed flere typiskelavlandsarter
som er knyttet til den vestvendte,fjordnære delen av dalen. På
berghyllerog i skrenterpåtreffesfjellplantersammenmed mer eller mindrevarmekjærearter. Her kan nevnesmjølbær(Arctostaphylos uva-urso,bergrørkvein(Calamagrostisepigeios),
(Convallariamajalis),bergstarr(Carexrupestris),brudespore(Gymnadetifiecogopsea;,
markborqbær
(Brzga.favegC8),bakketate(Gentianellacampestns),flekkmure (PotentillacraMziO,rnyske(Galium
odoratum),hengeaks(Melicanutans),bergskrinneblom(Arabishirsuta),bergmynte(Origanumvulgare)og lifiol (Violamontana).Opp
til ca 200 m o.h. er det i furuskogennoksåmye hasselog hengebjørk der feltsjiktet har et noe fragmentarisklågurtpreg.
Nedersti den tørre varmedelenav dalener det rettstammetfuruskog itett bestokning_Stammeneer godt kvistetpå nedrehalvdel
og oppnår høyderpå ca 25 m. Diameterener gjerne 30 -35 cm,
men ofte mindrefor undertryktetrær. Grunnflatesummener målt
til 37 m2/hafordelt på 36 furu og 1 bjørk.Litt lægerskyldesavgang
etter rotyerter det bratte terrengetmed t delsustabiljord. Noen
trær har skadepå barkenved basisetter sternsprang.Her er stubber som viserspor av tynningshogsteromlag 30 - 40 år siden.Det
er derfor lite gadd som skyldesavgangav de undertryktetrærne.
Skogeni optimalfaseer noksåjevnaldretog to boreprøverviste110
og 140 år. Skogennedenforca 300 m o.h. er antageliget resultat
av gjenvekstfra sistedel avforrige århundreetter at fien langsmed
fjorden var ganskesnau på den tiden. Men redusertutnyttelseog
gode foryngelsesforholdi et varmt lokalklimahar gitt relativt rask
etableringav ny furuskog.
Innslagetav lavlandsarterer markertogsåpå nordsidenav Kolarelva der lieneliggervarmeog lune meden særligeksposisjooDet er
mer tyttebær(Vacciniurnvitis-idaea)i skogen,men ogsåher dominerer blåbær. Blåbærskogener tørrere i den sørvendtedalsiden
sammenlignetmed den nordvendte,og mangler bl.a. skrubbær.
Spor etter hogster er tydelig å se også videre oppover til Galden
41
mna oppSagarelterg
318
Figur 13
Urskogeni øvre del av Djupedalen
(21) har trær som er over400 år Sotmerker oå gadder wser spor etter
skogbrann.
The virgin forest in upper oart of
pedalen (21) contains trees which are
more than 400 years old. Sornepine
trunks are charred by fires.
og Øygarden. Her er fetter med ungskog som bare er 34 år
gamrnet De ligger i servendte her på begge sider av bekken
Fjellsgrovi,og utgjør tette bestandersom vitner om meget god
gjenvekst etter hogst på begynnelsen av 1950-tallet Denne
avørkningen er etterfulgt av en brann som har begunstigetforyngelsen.Spor etter brannen seessom sotmerkerbåde på gjenværenderester av gadder og stubber i ungskogen,se figur 13.
Navnet *Brendeli' er en indikasjon på tidligere skogbrann(er).
Sannsynligvishar det brent flere ganger ettersom brannsporene
er tallrike oppover store deler av den sørvendtedatsiden Dette
er en vilcbgforskjell fra den nordeksponertesttlen der slike spor
seeslangt sjeldnere.
m2/hahadde26 furu. 6 gadd av furu samt 5 lager. Over alt stk
forkftddegamletrær og grovegadder,som på avstandgir skogen
en grå farge Der levendetrar og død ved i alle nebrytrangsfaser
opptrer sammen,er urskogpregetmeget markert Innenfor det
øvre nivået av dalen står en opprinnefigfuruskog der hogst kanskje aldri har forekommet. Enforklaring på dette kan være vanskeligefløtningforhold i dette vassdragetsom går hovedsakeligi
fosserog gjel.
Øvre del av Djupedalen har en uberørt furuskog som er unik i
vestnorsksammenheng.Det er multg av furuskogertslange htstone har grt treet en sakfrarntredendepostsjoni dafen. Dersom
menneskethadde utnyttet naturen her kraftigere med hogst og
beifing, slik det er vanlig på Vestlandet, ville det vært mye mer
løvskog her i dag. Den nordvendte dalsiden inneholder mer
bjørk i furuskogen enn den servendte, noe som er naturlig
under de mer humide forholdene der. Ved 720 m o.h. ble
grunnflateummeni en blandingskogmalt til 21 m24hafordelt på
8 furu, 6 bjørk, 1 rogn og 6 gadd av furu. Her er i tillegg 5
lægerav bjørk og fum. Trehøydener 18 m. FuruskogenstooPer
ved ca 800 m oM i den nordvendte siden, men går høyere på
den sørvendte, til omtrent 850 m o.h., men enketttrær kan
påtreffes lenger oppe. Øverst i dalen er skogen påvirket av
seterdriftenved Kolaren, og grove stubber etter hogst kan sees
over det nivået som har furutrær i dag.
På dalens sørside vis-a-vis Øygarden har det som nevnt gått
jevnlige ras, og skredbanerutgjør en åpning i skogen på ca 300
daa. Den er delvis tilgrodd med løvskog og kratt av bjørk og
gråor der substratet er noenlunde stabilt Denne rasmarkenpå
sørsiden og stølsområdet på nordsiden utgjør viktige skiller
ettersom skogstrukturen høyereoppe er av en annen karakter.
Opp ul ¢ 700 m oft er det en middelsgammel furuskog som
kan jevnføres med nivået lenger nede. Det ble boret et
på 112 år et bestand med grunnflate på 30 m2fha fordelt på
29 furu og 1 bjørk. Litt læger skyldesrotvelt av furu. Trehøyden
er 16 - 18 m og stammediameteren45 cm. Overstandereer en
viktig forskjell fra lenger nede i dalen, og disseøker i frekvens
oppover fien.
Konklusion, vemeverdi
Djupedalener et intakt datføremed en gradient fra fjord til høyfiell som gir skogenen naturlig fin avgrensrung.Furuskogenhar
uvanligstor variasjonsrikdomder ulike ekspostsjonerfanger opp
en rekke av de barskogtypenesom er karakteristiskfor Vestlandets indre fiordstrøk. Floraener artsrik. I den nedre delen bærer
skogstrukturenpreg av aktiviteten etter eldre hogster, mens de
øvre nivåene har vært langt mindre utnyttet. Over 700 meters
høydeer det stedvisgrov urskog av en karakter som det neppe
finnes blsvarendeav i landsdelen.Dette gjør Djupedalentil det
nærmestperfekte typeområdet som fyller en rekke av de verne-
Spor etter stubber er vanlig, men de utgjør ofte bare svakeforhøyningerpå lyngvegetaspnen,og representererhogstfra meget
lang tid tilbake. Det bhr færre stubberoppover i høydensamttclig
som mengden av gadd og lager øker Mange trær er gamle og
delvistørre med grovedimensjoner.Noenalders/-og diametennål
viste340 år / 80 cm, 360 år/ 75 cm, 370 år/ 60 cm og 420 år/ 60
cm. De størstetrærne har en diameter på godt over 100 cm. På
høyerenivåermangler skogenen herskendegenerasjonettersom
alle aldersgrupperer representerti bledningsfasersom er meget
karakteristiskmellom 700 og 900 m ob. Engrunnflatesumpå 32
42
nina oppdtagsrnelcfing318
Figur 14
Skogateigen(22) er det størsteav flere små naturlige granbestander i indre Sogn.
Skogateigen (22) is the largest of several small natural spruce
forestsin inner Sogn.
Skogateigenble fredet alleredei 1914 som Norgesførste skogreservat,og en grundig beskrivelseer tidligere utført av Børset
(1979). Før dette er lokaliteten behandlet av bl.a. Gtersen
(1884), Ve (1940) og Fægri (1950). På M 711 kart fra 1988 er
naturreservatetangitt med for lite arealtil å dekke hele granområdet, og inntegningener gjort på feil rygg 1 km for langt sørl
knterienesom er utredet for barskogplanen.Dette sværtverneverdigeområdet må derfor regnesblant de absolutt høyestprioriterte lokalitetenepå Vestlandet,***.
4.22 Lokalitet
22 Skogateigen
Kommune:Luster
Kart M 711: 1417 lå
UTM: MN 100 910
Areal: 50 daa
Befartdato: 17.08.90
Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:86
Vegetasjon
medfeltsjikt
Områdethanennoksåtradisjonellgranskogyegetasjon
er både
småbregnetypen
I
av blåbær,småbregnerog en del urter.
(Thelypteris
hengeving
og
fugletelg (Gymnocarpiumdryopteris)
sammenmedspredteindivideravsauephegopteris)karakteristiske
skogburkne(Athyriumfillx-femina),Litt
telg (Oompterisexpansa)og
smørtelg(Thelypterislimbaspenna)kan påtreffesveden bekkekant
der for øvrig torvmosenegrantorvmose(Sphagnumgirgensohni)
og spriketorvmose(5. squarrosum)er tynefallende. Småtegneskogener oftest oppblandetmed blåbær(Vacciniummyrtillus)og
de vanlige urtene som keks. maiblom (Maianthemurnbifoliurn),
gaukesyre(Oxalisacetosella),perlevintergrznn(Pyrolarninor),nikkevintergrønn(Orthiliasecunda)og linnea(Linnaeaborealis).Noe
mer kravfullearter kan påtreffesspredt,slik som hengeaks(Melica
nutans),skogfiol(Violariviniana),srnåmarimjelle(Melampyrumsylvaticum)og liljekonvall(Convallariamajalis).Lågurtskoger likevel
ikke skikkekgutvikleti området.
Naturgrunnlag
Skogateigenligger på vestsidenav Lustrafjordeni den lange hen
som fører opp til fjellet Store Haugmelen(1172 m ot.). Lokaliteten tilhører en rygg som er avgrensetav de mektige bekkegjeer hovedlene Lindetoi i nord og Stelsskredai ser. Eksposisjonen
en
partrer
mindre
sakeligøstlig, men mot kanten av gjelene har
sørligog nordlig heining.
Geologisktilhører området øvre flak av lotundekket bestående
av anortost og granodrontt Terrenget er bratt og her er løsmassermed både rasmaterialeog morene. lordsmonnet er forholdvis stabilt, men skogen ligger utsatt til for sternsprang,se
Herer ogsåblåbærmarkmedfærrebregnerog der skrubbær(Corer
nus suecica)kommertil som en viktig art. Blåbærskrubbærskog
figur 14.
43
ninaoppdragsmekfing
318
karakteristiski fjordlier på dette høydelagetomkring 6 - 700 m o.h.
Øverstgår granskogendels over i fattig bjørkekratt med blåbærHerforekommerbl.a.røsslyng(Calskogav blåbærfiellkreklingtype.
luna vuloaris).fiellkreklina (Empetrum hermaphroditurn),snnyle
flexuosa),finnskjegg(Nardusstricta),blålyng(Phyllo(Deschampsia
docecaerulea)ogblokkebær(Vacciniumuliginosum).Ukeovenfor
granskogener det også et relatvt rikt bestandav urter og gress
med et vissthøgstaudepreg,slik som skogrørkvein(Calamagrostn
purpurea),turt (Cicerbitaalpina), geitrams(Epitobiumangustifola
um),skogstorkenebb(Geraniumsylvaticum),setergråurt(Gnaphalium notvegieum)ogmyskegras(Mbiumeffusum).
slik til at de unngikk brannen,kan arealetrelativt raskt ha blitt kolonisertav gran i et gunstigfrøår kombinert medforbedret spirevilkår etter hogstog brent mark(Børset1979).
Mulighetenfor en utvidelseav det eksisterendegranreservateter
vurdert. Høydelagog omkringfiggendetopografigjør at dette bare
med
kan væreaktuelt nedoveri læn.Det er en kort overgangssone
gran og andretreslag i nivået580 - 550 m ah., men lenger nede
er det ikke registrertgran. Herdominereren furuskogsom er stedvis myeoppblandetmed osp og bjørk. Det er en høy, rettstammet
og tett bestokketfuruskog som vitner om god gjenvekstetter at
har vært kraftig awirket tidligere. En rekkestubfien sannsynligvis
ber viserdette sanandigsom trærne ikke er særlig gartile. Aldersmålingenpå 134 år er representativfor de jevngamletrærne med
en diameterpå ca45 cm. Detteer et vanligskogbildelangsfjordene i indre Sogn,hvilket betyrat en utvidelseav reservatetmed nedenforliggendefuruskog ikke kan prioriteressærligttøyt.
Skogstruktur, påvirkning
granskogener anslått
til den sammenhengende
Vertikalutbredelsen
til mellom580 og 730 m o.h., mensnedreog øvre grensefor enkeltståendetrær er henholdsvis550 og 820 m ofi. Det er en flersjiktet granskogmed stor varrasjoni trehøydene.Destørsteindividene
er hele40 m (Børset1979),menshøyderpå 30 - 35 m er mervanlig
for oversjiktet.Middelhøydenliggerlavere,omkring23 - 24 m.
Konklusjon, verneverdi
Skogateigener det størstegranområdeti indre Sogn,fredet allerede i 1914. Det er en kompakt granskog med trær i ulike aldersgrupper samt gadd og lager som gir skogenet opprinnelig preg.
Utviklingenhar neppe pågått i mer enn et par hundreår, og det er
trolig førstegenerasjonmedgran somdomjnereri dag. Overgangen mot tilstøtendeskog er påfallendeskarp til tross for god foryngelseinnenforreservatetSkogatergenharvært benyttettil forskningsområdevedrørendegranenshistoriepå Vestlandet,og som
en isolertforekomstbør reservatetha stor verdi som genbank.Verneverdiener sværthøy, ***.
I et relaskopfra midtre del av skogen(640 m o.h.) ble grunnflaten
målt til 35 m2fhafordelt på 33 gran og 2 gadd. Her er i tillegg 13
læger,hovedsakeligforårsaketav rotvelteri den bratte læn.Alderen er målt til 166 år for den eldre generasjonen.Stor aldersvariagir pregav langskogsjonog myelægeri ulike nedbrytningsstadier
kontinuitet Starnmediameterener 70 cm for det aldersbestemte
treet som er blant de grovestei området.Dimensjonerpå 50 cm er
mer representativtfor skogen.Øversti læn,fra 730 m o.h., ble alderenmålt til 144 år for et tre med diameterpå 55 cm.
skjerhelsti Nsåpningerforårsaketav rotvelterelleranForyngelsen
nen avgangMed oppløsningav tresjiktet. Påslikestederer det rikelig med ungplanter.Bjørk tingår bare sparsornti selvegranskogen nå, men en del død ved vitner om en sterkereposisjontidligere. I den oppanneligeskogen har bjørk trolig spilt en viktig rolle,
men den er nå langt på vei utkonkurrertav granen.Bjørker framtredendei randområdetav granskogen.
4.23 Lokalitet 23 Kinsedal
Kommune:Luster
Kart M 711: 1417 1/11
UTM:MN 140 920
Areal:4.100 daa
Befartdato: 26.07.90
Lok. nr. Reglonrapportfor Vest-Norget85
Granbestandeler påfallendegodt avgrensetmot omkangstående
skogav bjørk(øverst),osp og furu (nederst).Det står enkelttrærav
gran utenfor, men spredningenhar gått langsomt,og lite tyder på
at granskogener i ekspansjoni den etablerfe,tilstøtendeskogen.
Ungegranplanterstår i fien over granbestandet,men vekstengår
her seint pga beliggenheten.
Naturgrunnlag
Lokalltetenliggersørfor Kinsedali ytre del av Lustrafjorden.Denutgjør bratte, vestvendtelier fra fjorden og opp til fjellheieneved ca
900 m o.h. Fjordsidengjøren knekki dette nivåetog flater ut slikat
og godt adskiltfra snautellet Det er særlig
skoggrensener markert
Andre
nord områdeten kanfølge liensammenhengendevertikalt.
stederer terrengetmeget tungt framkommefig.Jensagjeletrepresentereren vill og utilgjengeligkløft dypt nedskåreti fieUrnassivet
med stupbratteveggermot heienesom ligger ovenfor. Herfragår
akkumuleresi nedredel av lien.
det ras,ag de ustabileløsmassene
er viktig i heleområdet.Dissefortalusskrånjnger
Erosjonsutsdatte
årsakererosjonsomsliterpåskogog vegetasjon.Herer delsgrusog
fineremateriale,menogsåpartlermedgroveresteinog blokker.Jorda er veldrenertog blir megettørr etter periodermed lite nedbør.
Børset(1979) har gitt en grundig beskrivelseav dette granbestandets historieog de teorier som er framsatt til å forklare hvorfor en
viserat gran
viderespredninghar vært problematisk.Pollenanalyse
var etablerti distriktetfor 4- 500 år siden,men en kan ikkevar sikker på at den var innenfor reservatetsgrenserfør på midten av
1700-tallet.Bestandsbildeti dag med aldersfordeling,mangel på
eldregranlagerog fravær av hogstsporpå granvitnerom en første
tregenerasjon.
Det kan ha tatt relativt lang tid fra det tidspunkt noen enkelttrær
med modentfrø somkunnespiretil
klarteå produseretrIstrekkelia
dagensbestand.Enteori er at hogstog skogbrannhar hjulpet denne granetableringen.Det er funnet gamlefurustubberetter hogst
sominneholdersotmerker.Hviseventuellefrøtrær av gran har stått
Geologisktilhørerdennedelenav Lustrafiordenlotundekketsøvre
flak som her bestårav anortositt. Berggrunnener en viktig del av
har en størrebetydnaturgrunnlaget,men de omtalte løsmassene
ning for skogensutforming.
44
nina oppdragsmeldrng
3t8.
Vegetasjon
I det bratte terrenget har jorda liten evne til å holde på fuktigheten, særlig der løsmassenemangler de finere fraksjonene.Tyttebærskoger utbredt og representererden klart vanligsteskogtypen. Feltsjikteter normalt lyngdorninert,særligav tyttebær (Vaccinium vitis-idaea),men også rnjtalbær(Arrtostaphylosuva-urso
dannerstore og velutvikledebestander.I bunnsjikteter furumose
(Fleurozium schreben) og etasjehusmose (Hylocomium
splendens)svært viktige. Dissedekker også skogbunnenpå steder der feltsjikt mangler.Tyttebærskoger en artsfattig type, men
furuvintergrønn (Fyrolachlorantha) er karakteristiskog vanlig i
området. Knerot (Goodyerarepens) og skogjamne(Diphasium
complanatum) forekommer mer tilfeldig. Ikke sjelden inngår
urter og gressi tyttebærskogen,slik som liljekonvall(Convallaria
majalis), hengeaks (Melica nutans), brudespore (Gymnadenia
conopsea), rødflangre (Epipactl'satrorubens), teiebær (Rubus
saxatilis),skogfiol (Viola riviniana), bergrørkvein(Calarnagrostis
epigeios),markjordbær(Fragariavesca)og kattefot (Antennaria
dioica). Disseartene kan forekomme enkeltvis blant lyngarter
eller sjeldnerei bestandermed karakterav lågurtskog.
(Gnaphalium supinurn), svarttopp (Bartsia alpina) og fiellficil
(Violabiflora).
Skogstruktur, påvirkning
De bratte liene dekkesav tett bestokket furuskog, men stedvis
brytes skogen opp av åpninger forårsaketav sterk erosjon. Det
er målt høye grunnflatesummerpå opptil 45 m2/ha fordelt på
44 furu og 1 hengebjørk. Her er i tillegg mye gadd og læger
som representereravgang etter sterk grad av selytynning. En
høy konkurransetrærne imellom har gitt langsomvekst og derfor beskjednedimensjoner. Det observertebestandet har trær
med en stammediameterpå 25 cm. Stammen er rett, ca 14 m
høy og godt kvistet på nedre halvdel. Selytynningeni skogen
har vært så sterk at det kan ligge store mengder kvister og
nålestrøpå bakken, noe som i stor grad har påvirket vegetasjonen. Trærneer ensaldret,og av fire årringsprøverer det lite som
skiller 104, 105, 107 og 115 år. Denne alderen går igjen over
det mesteav området, med unntak av mer utilgjengeligepartier
der overstandereforekommer sparsomt Eldre furutrær kan
også påtreffespå høyerenivåer rundt 800 m o.h., der et tre
målt til 170 år.
I skogens lysåpningerfinnes nisjer for arter som stiller krav til
sommervarme.Slike steder forekommer der det er grunnlendt
mark eller der det går ras hyppig nok til at skogen har vanskelig
for å etablere seg. Eksemplerpå varmekjærearter er stavklokke
(Campanulacervicaria),rødknapp (Knautia arvensis),bergmynte
(Origanumvulgare)og hvitbergknapp(Seclumalbum). Påustabil
jord kan en også finne fjellplanter i skogen på et lavt nivå, særlig i fuktige bekkegjel.Noen eksemplerer fjelinøkleblom(Primula scandinavica),fiellsyre (Oxyria digyna), gulsildre (Saxifraga
aizoides), fjellsmelle (Silene acaulis) og fjellficil (Viola biflora).
Bekkekløtter og ustabile, rasutsatte skråninger gir åpninger i
lyngvegetasjonensom er en viktig årsaktil den artsrikefloraen.
Furuskogentilhører en typisk optimalfase, og den homogene
strukturener karakteristisk.Ikke alle bestander like tett bestokket. En observasjonpå 34 m2/ha er fordelt på 28 furu, 3 hengebjørk, 2 osp og 1 gadd av furu. Ogsåher er det mange døde
og undertrykte trær etter en utvikling i bestandet som har
pågått i relativt kort tid. Noen individer har påbegynt en viss
utskillelseav større dimensjoner,men stammediametterover 30
40 cm er sjeldne. De tette furubestandeneinneholder spredte
trær med osp og hengebjørk som trives bra på det tørre substratet. Påhøyerenivåerkommer det til en del vanlig bjørk, særlig over 600 m o.h., selv om rein furuskog finnes høyere enn
dette. Noen steder står furutrærne heit opp mot høyfjellet,
andre steder danner bjørk krattskog med skjevestammerforårsaketav betydeligsnøtrykk.
Mange steder kommer det inn flere lyngarter i tyttebærskogen,
særlig fjellkrekling (Empetrum hertnaphroditum) og blåbær
(Vacciniummyrtillus), den siste på relativt fuktige partier. Her
står blåbærfuruskogspredt, normalt med innslagav smyle(Deschampsia flexuosa), linnea (Linnaeaborealis), hårfrytle (Luzula
pilosa), nikkevintergrønn(Orthilla secunda) og gullris (Solidago
virgaurea). På høyere nivåer er dessuten blåbærskrubbærskog
viktig. Dette er en friskere skog av bjørk eller furu. Forutenblåbær, fjellkrekling, blokkebær og skrubbær finnes litt småbregner i denne. I overgangssonenmellom skog og snaufiell har
lyngvegetasjonenet nordborealt preg med flere fiellarter som
MPebær(Arctostaphylosalpinus),dvergbjørk(Betulanana), greplyng (Loiseleuriaprocumbens),bleikmyrklegg (Pedicularislapponica) og blålyng (Phyllodocecaerulea).Disseartene blir mer
vanlig i fjellheienepå høyerenivåer.
Overalti denne skogenseesstubber etter forrige tregenerasjon.
Dissehar en diameterpå 50 - 60 cm, altsågrovereenn den skogen som står her i dag. Ut i fra de nevnte aldersmålingenemå
det har vært en kraftig awirkningsperiodepå slutten av forrige
århundre. Sannsynligvisble liene snauhogd på den tiden, men
den tørre mineratiordahar gitt meget gunstigeforhold for gjenvekst av ny furuskog. En meget god foryngelse viser igjen på
den tette skogen som preger dagens generasjon. Også spor
etter yngre hogster forekommer i nedre del nær sjøen. Disse
representerertynning av skogen, foretatt for ca 30 år tilbake,
men har ikke påvirket dagensskogstruktur i nevneverdiggrad.
Den rettstammeteog godt kvistedefuruskogen i dette området
syneså være tørnmerskagav høy kvalitet, men en vanskeligtilgjengelighetredusererkonflikten med verneinteressene.
øvre del av skogsonenfinnes lokalt rikere partier med høgstaudeskog,fortrinnsvis med bjørk i tresaktet Karakteristiskearter er
tyrihjelnn (Aconitum septentrionale), engsoleie (Ranunculus
acris), hvitsoleie (R. platanifollus), skogrørkvein (Calarnagrostis
purpurea), sølvbunke (Deschampsiacespitosa) og bringebær
(Rubusidaeus).Skogen her viser spor etter beite og tråkk, noe
som skiller mot den lavereliggende,tørre furuskogen. Høgstaudeskog og vierkratt inneholder også fjellplanter, f.eks. fielltistel
(Saussureaalpina), myrtevier (Salix myrsinites), dverggråurt
Konklusjon, verneverdi
Lokaliteten inneholderen gradient fra fjorden og opp til snaufiellet Liene er bratte og tungt framkommelig med rasutsatte
partier som har påvirket skog og vegetasjon.Furuskogener ensaldret, drøy1100 år, og representererførste generasjonetter en
omfattende hogst på slutten av forrige århundre. Tett bestokning vitner om gode forhold for foryngelseog gjenvekstpå den
45
nina oppdragsmeldng 318
tørre mineraljorda.Tyttebærskoger utbredt, og på Vestlandeter
det sjeldenå se denne typen så velutvilket som her. Floraener
artsrik med flere ukke utbredelsesgruppersom møtes. En rekke
fjellplanterer representert,men ogsåvarmekjæreinnsJagsom er
typisk for de indre fjordstrøkeneforekommer. Lokalltetener yurdert som meget verneverdig,**.
4.24 Lokalitet
partier som er i gjengroing med løvskog og kratt av bjørk og
gråor, har tidligere vært utnyttet til beite. Karakteristiskearter er
bringebær (Rubusidaeus) og skogstterneblorn(Stellarianernorum) sammenmed en del gress,særlig engkvein(Agrostiscapillaris), gulaks (Anthozanthum odoratum), smyle (Deschampsia
flexuosa)og finnskjegg (Nardusstricta). Dissebeitegresseneog
andre antropokore arter inngår ofte i furuskogen, og vitner om
bruk av skogenmed husdyrsom har slitt på vegetasjonen.
24 Drægnismorki
Beitepåvirkningenhar naturlig nok vært mest konsentrert om
den høyereliggendedelen og nær stølene. I dette nivået finnes
også blåbærskogav svakt nordboreal karakter. Her er furu, men
også mye bjørk i tresjiktet. Mye fjellkrekling (Empetrumhermaphroditum) preger vegetasjonensammenmed blåbær.
Kommune:luster
Kart LA711: 1417 I, 1418 II
UTM: MP 290 298
Areal: 3.600 daa
Befartdato: 16.08.90
Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:87
Den næringsholdigeberggrunnen med fyllitt gjør Hen artsrik,
selvom mangeikke er særlig typiske i furuskog. Her er en hlanding med fiellplanter og varmekjære arter som er knyttet til
Vestlandetsindre fjordstrek. Hertil kommer også østlige arter
som heks. tyrihjelm (Aconitum septentrionale)og myskemaure
(Gailurntrifforurn).
Naturgrunn lag
Drægnismorkiliggerovenfor Fortuni Lusterkommuneder den utgjør en dalsidemellom ca 200 og 800 m o.h. Områdethar en sørøstligeksposisjon,og i dette distriktet med liten åttnedbør og bra
sommervarmeblir liene gansketørre. Terrengeter bratt og tungt
tilgjengekg,og det er bare et par steder dalsidenkan følgessammenhengendeoppover. Den midtre delen har bratte berghamrer
meHom400 og 600 m o.h. Underdisseer det til delsustabiltrasmateriale med grov blokkmark samt f1nereløsmasserog forvitringsjord. I nivået ovenfor disseberghamreneer det noe slakere
skåninger.Her går det flere ryggerpå langsav dalsidensomtrolig
er småsidemorener.
Skogstruktur, påvirkning
Dette er en skogrik li med mye produktiv furuskog. Påvirkningsgraden er stor i den nederstedelen, og det ligger en hogstflate
som når opp til snaut 300 m o.h. Denne er forbundet med en
vei oppover Hentil ovenfor Dragni. På hogstflaten har de forholdsvisferske stubbeneen diameter på 35 - 40 cm. For fire av
dem var alderen henholdsvis122, 133, 135 og 140 år. Dette er
representativtfor dagensgenerasjonomtrent opp til midtre del
av Iæn.Optimalfasedominerer i en rettstarnmet og tett bestokket skog der trehøydenofte når opp mot 25 m.
Berggrunnenbestårav fyllitt, og i kombinasjonmed god dekning
av løsmassergir dette gunstigenæringsforholdfor vegetasjonen.
Vegetasjon
Vegetasjonsdekket
er noksåusammenhengende
der rasutsatteløsmasserfører til storerosjoni det bratte terrenget.Påmerstabiljord
er blåbærfuruskogforholdsvisvanlig med de typiskeartene linnea
(Linnaeaborealis),håttrytle (Luzulapilosa), maiblom (Maianthemum bifolium), gullris (Soildagovirgaurea),skogstjerne(Trientalis
europaea).Mens blåbærskoger knyttet til litt dyperejord, forekommertyttebærskogpå tørre, mer grunnlendtesteder.Det er en
artsfattigtype som er velutvadeti denne hien,og framstårsom typiskfor de indre,nedbørlattigefjordstrøkenepåVestlandet.Uttfugletelg (Gymnocarpiumdryopteris)inngårofte i lyngvegetasjonen,
men småbregneskogfinnes bare i mindre bestander.Her er taggbregne (Polystichumlonchitis)sammen med urter og gresssom
hengeaks(Melicanutans),skogstorkenebb(Geraniumsylvaticum)
og teiebær(Rubussazatilis).
Småpartier lågurtskoger karakteristisk
i blandingmed lyngdominertvegetasjon.De mestartsrikebestandeneer knyltet til fuktige sig på laverenivåer.Her kan dissepåtreffes: gulstart(Carexflava),kornstarr(C.panicea),
(Eriophorum
latifolium), ryllsiv(Juncusarticulatus),jåblom (Parnassia
palustris),
fjelltistel(Saussurea
alpina),gulsildre(Saxifragaadoides),blåknapp
(Succisa
pratensa)og myrsauløk(Triglochinpalustra).BlåtoPP(Mofiniacaerulea)er også knyttet til dette samfunnet.
En relaskopobservasjon
ved 380 m o.h. øst for Ruskeseteviste
grunnflatesumpå 43 m2/hafordelt på 38 furu, 1 hengebjørkog
4 furugadd. Her er i fillegg 2 læger etter furu. En del mindre
gadd skyldesavgang etter selytynning i bestandet som er tett
bestokket. Trærne er forholdsvis grove med stammediametrer
på 50 cm, sjeldnereopp mot 70 cm. Et furutre viste en alder på
215 år, altså noe eldre enn i liens nedre del. Det kommer også
sværeospetrærsom oppnår en størrelsetilsvarendede grove
furutrærne i liens midtre partier. Her er det også stubber etter
hogst, trolig for ca 50 år tilbake. En enkelt tømmerstokk ligger
etterlatt på bakkenog tilsvarerden sammehogsten.
Det høyestenivået, dvs. ken som ligger ovenfor de bratte berghamrene,har furuskog med trær av sværtgrove dimensjoner.Et
ekstremt stort individ har en stammediameterpå 120 cm, men
mange trær er fra 80 til 100 cm. Skogen har et visst fjellpreg
med de kortvokste 12 - 14 høye trærne. Alderen er målt til 215
år for et tre med 80 cm i diametrerog 140 år for et med diameter på 60 cm. De grove furutrærne er yngre enn forventet, men
samtidig gjenspeilerdette de gode vekstforholdene.Skogentilhøreraldersfasepå dette nivået.
Furutrærnestår enkeltviseller i mindre grupper på de høyeste
nivåeneog når opp til ca 750 m o.h. På de veldrenerte ryggene
med tørre løsmasser,som ligger nordøst for Liasete,står grove
f urutrær i klynger. De fuktigere partiene imellom har løvskogog
Vegetasjonener påvirket av beite, og det ble registrert en del
spor etter sau. Beitepåvirkningenhar vært størretidligere da det
var drift på de tre stralenesom kgger spredt i området. Noen
46
nina oppdragsmelding
318
kratt. Generelt er det mye bjørk i denne øvre delen av ilen.
Gamlestubber i løvskogenviser at den grovefuruskogendekket
et større areal tidligere. Ryddingav skog ved stølenehar fjernet
mye furuskog, og det har [ stedet kommet opp løvskog med
både bjetrkog gråor. Selvi tett furuskog inngår mye busker av
gråor etter kulturpåvirkning. Ogsåved den nedlagte stølen Liaseteer det mye gråor og einer på den gjengroendemarken.
tergrønn(Pyrolaminor)og skogstjerne(Trientaliseuropaea).Enliten
forekomst med olavsstake(Monesesuniflora) er også registrert.
Bregnenefugletelg(Gymnocarpium
dryopteris)og hengeving(Thelypteds phegopteris)finnesspredt.Småbregneskog
dekkerbaremeget småarealerpå stedermed bjørk i tresjiktet.Skrubbær(Cornus
suecica)forekommerjevnt, særligi bjørkeskogen.Gressarterspiller
lokalt en vittig rolle med gulaks(Anthoxanthumodoratum),sølvbunke(Deschampsia
cespitosa)og smyle(0. flexuosa).Disseindikerer beite somer langt mindreutbredt i dag enn tidligere.Her er til
dels rikeligmed einer (Juniperuscommunis)som et tegn på gjengroing. Andre arter som står spredt i blåbærvegetasjonen,representererresteretter tidligerekulturpåvikning,særligryllik (Achillea
milletalium).marttåpe‘Alchemillavulgaris),harerug(Polygonumyiwparum),engsoleie(Ranunculus
acris)og legeveronika(Verontea
Mer sjeldentopptrer relativtkravfullestaudersomer knyttet til rikereskog,sliksomtyrihjelm(Aconitumseptentrionale),
skogstorkenebb(Geraniumsybaticum)og fjelltistel(Saussurea
alpina).
Det er registrert et mindre felt med gran ved ca 470 m o.h. i
nordlige del av lokaliteten, og denne er sannsynligvisplantet.
Det er mye gråor i bekketterftensom fører ned mot YtrL Hengebjørk går opp til 400 m o.h., mens alm er mer sjeldenog finnes på et lavereniva.
Konklusjon, verneverdi
Lokalitetenhar en fin vertikalgradient gjennom de bratte liene.
Fraen noksåpåvirket skog nederstendrer den karakteroppover
i høyden og oppnår grovere dimensjoneri tett bestokning med
høye grunnflatesummer.Det øverstenivået har sværefurutrær
som er blant de grovesteen finner på Vestlandeti dag. Disseer
viktige for vurdering av verneverdien. En berggrunn av fyllitt
danner grunnlaget både for den grove skogenog for en artsrik
flora. Sely om gamle stubber viser spor etter hogst over det
meste av området er dette likevel en skog med et opprinnelig
preg i den grad det kan forventes her hvor stølsdrift har satt
sine tydelige spor både på skog og vegetasjon.Lokalitetener
vurdert som sværtverneverdig,***.
4.25 Lokalitet
Fjellplanterinngår i området, noe som er forventet ut i fra omkringliggendehøyfjell.Dissearteneer oftes knyttet til bekkekanter
og fuktige sig som er næringsrikevoksestederpå blottlagte løsmasser.Noenkarakteristiske
arter her er svarttopp(Bartsiaalpina),
fiellsyre(Oxyriadigyna),gulsildre(Saxifragaaizoides),sfiernesildre
(S.stellarts),fjellveronika(Veronicaalpina).
Et par fjellplantersom rypebær(Arctostaphylosalpinus)og dvergbjørk (Betula nana) inngår i fatfig røsslyngttokkebærfuruskog.
Ogsåi dennefiellskoglypener fjellkrekling(Ernpetrumhermaphroditum) kvantitativt fiktig. Røsslyngttokkebærskog
dekker fattige
partier,gjernei myrkantermed glissenskog. Bestandermed mjølbær(Arctostaphylos
uya-urshogtyttebær(Vacciniumyitis-idaea)er
typiskepå den utpreget tørre jordbunnen i sørskråningerpå veldrenertmorene.
25 Berdalen
Kommune:Lærdal
Kart M 711: 1417
UTM: MN 194 783
Areal: 1700 daa
Befartdato: 23.07.90
Lok. nr. i Regjonrapportfor Vest-Norge:82
Skogstruktur, påvirkning
Myefuruskoger sterktoppblandetmed bjørk. Detteer naturligfor
høydelaget,og høyereoppe [ sonenfra 900 - 1000 m o.h. dekkes
fjellsidenav sammenhengendebjørkeskog.Under dette nivået er
bjørkeskogensbetydning betinget av kulturpåvirkning og gjengroing etter gamlehogster.Stubbeneviseravvirkningi ulike perloder, den sistetrolig for 40 - 50 år siden.Resteretter den opprinnelige furuskogenforekommersom gamle,svært grovetrær. Enalder på 410 år ble registrertfor et tre med stammediameterpå 80
cm. Ellersfinnesflereindividersom har diarnetrerfra 90 cm og opp
til 110 cm, ogsådissemed en alderomkring 400 år. Trehøydener
ca 16 m, og dissekjempenehar megetgrovegreiner.Engrunnflatesumpå 18 m7/haer fordelt på 15furu og 3 bjørk.Det er rom for
en del bjørk, særlig brkenej de gamle furubestandene.Flereav
furutrærne har brannlyr og sotmerkerved basissom spor etter
skogbrann(er).Brannhar hatt relativtlett for å inntreffe i dissesørskråningeneunder tørre sesongerettersomårsnedbørener liten.
Disseoverstandernestår gjerneenkeltvis,men av og til i grupper
som gir småelementermed urskog,se figur 15. Inntrykkav lang
skogkontinuitetframkonnmerbestpå stedermed en del gadd. Generelter skogenfattig på læger.
Naturgrunnlag
Berdalenligger nord for Lærdalsøyriog utgjør en del av Stednamarka. Den har en naturlig, fin avgrensning mot høyfiellet.
Området utgjør her en botn ovenfor den bratte fjellsiden som
skiller Stednamarkafra fjorden, hovedsakeligmellom 800 og
900 m o.h. i sørvendte lier. Berdøla renner sentralt gjennom
området, og elven har skåretseg dypt ned i fiellmassivet.
Berggrunnenbestår av anortositt, kvartsdioritt og tonalitt. Den
dekkesav kasmasser,
trolig mest morene. Små rygger med grus
og finere materiale forekommer i liene. Bekker har skåret seg
ned i kløfter der ustabiljord stadig raserut.
Vegetasjon
Skogsvegetasjonen
i Berdalenpregesav lyngarterder røsslyng(Calluna yulgaris),fjellkrekling(Empetrurnhermaphroditum)og blåbær
(Vacciniummyrtillus)spilleren framtredenderolle. Blåbærskogen
har et nordborealtpreg med spredt blålyng(Phyllodocecaerulea)i
blanding med blåbær og fjellkrekling. Men også de vanligeblåbærskogsartene
forekommersliksom linnea(Linnaeaborealis),hårfrytle (Luzulapilosa),nikkevintergrønn(Orthiliasecunda),perlevin-
Det er store dimensjonsforskjellerpå de gamle, grove overstanderne og yngre tregenerasjoner.Et bestand i aldersfase har
gjennomsrutrkgstammediameterpå 35 - 40 cm og opp mot 55
47
nina oppdragsmelding 318
Figur 15
Resteretter opprinnelig furuskog seesav og til som sværtgrove
enkelttrærsom her i Berdalen(25).
Sometimesremnants of a virgin pine forest occurs as gigantic
single trees.
cm som det groveste. Grunnflatesurnmener 23 m 7/ha fordelt
på 21 furu og 2 bjørk. Enalder på 190 år er karakteristisk.Dette
er et jevnt gammelt bestand uten eldre overstandere.En tredje
aldersgruppe,som preger området, er en yngre generasjonpå
40 - 50 år. Et individ med stammediameterpå 23 cm ble boret
til 42 år. Denne generasjonenhar kommet opp etter sistehogst.
Områdeter utilgjengehgfor moderneskogbruk.
Konklusjon, verneverdi
Skogen I Berdalen representererfuruskog tilhørende flere forskjellige aldersgrupper. De gamle, meget grove trærne danner
grunnlagetfor at området vurderessom vemeverdig.Det er verellfullt å sikre restene etter en opprinnelig, growokst furuskog
av denne type. Kombinasjonengamle, grove dimensjoner og
spor etter brann kan her ved hjelp av dendrokronologigi informasjon om klimavariasjonerde siste 4 - 500 årenelokaliteten
er vurdert som meget verneverdig,
4.26 Lokalitet
Naturgrunnlag
Kvitingsmorkiligger på sørsidenav Årdalsfjordender det undersøkte området strekker seg fra fjorden og opp til høyhellet, en
sammenhengendehøydegradientmed skog over minst 900 m.
Fjel/eneomkring danner en naturlig, fin avgrensningog fanger
opp et nedbørfeltmed elver og små bekker som samlesi Sagelva. En reguleringav kilden til elvenhar endret den naturlige dreneringen. Sagelvahar skåret seg dypt ned i fjellmassiveti den
nedre delender gjel og bratte bergskårerer karakteristisk.Gjelet
slutter ved ca 600 m o.h. og går over i jevnere skråningeropp
mot fjellet. Lokalitetenligger hovedsakeligvendt mot nordvest.
I berggrunnener det kvartsdioritt og tonalitt, og dekkesmange
steder av løsmasser.Dette seestydelig i bekkekløfterog gjel der
ustabilemasserraserut. Engrundig undersøkelseav furuskogen
i Kvitingsmorkier tidligere foretatt av Abrahamsen& Sætthun
(1988).
Vegetasjon
De bratte sør-og vestvendteskråningenei nedre del av området
er utpreget tørre, til dels med rasutsatte skrenter. Erosjonen
vanskeliggjøretablering av sammenhengendevegetasjon, men
fragrnenter av tyttebærskog er karakteristisk. Både mjølbær
(Arctostaphylos uva-ursi) og tyttebær (Vaccinium vitis-idaea)
opptrer rikelig. Her er også en del lav, og totalt bidrar flere furuskogtypertil å gi vegetasjonenet innlandspregsom er typisk for
nedbørlattigestrøk. Stedvisfinnes urter og gresssom hengeaks
26 Kvitingsmorki
Kommune:Årdal
Kart M 711: 14171]
UTM: MN 214 830
Areal: 13.000daa
Befart dato: 22.07.90
Lok, nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:83
48
nina opperagsmelchng
318
(Melica nutans), skogfita (Viola riviniana), bleikstarr (Carexpallescens),bergrørkvein (Calarnagrostisepigeios), teiebar (Rulaus
saxatilis),legeveronjka(Veronica officinalis)og hvitmaure (Galium boreale). Litt olavsstake(Monesesuniflora) forekommer et
par steder. Lågurtskogav denne type opptrer fragnnentariskog
er knyffet til gjel nedersti vassdraget.
topp (Bartsiaalpina), tranestarr(Carexadelostoma),skogstorkenebb (Geraniumsylvaticurn),fjebstel (Saussureaalpina), dvergjarnne(Selaginellaselaginoides)og bjønnbrodd (Tofieldiapusilla). Buskermed vier finnes også i dette nivået, særlig søIWer
(Sarixglauca) og lappvier (5. lapponum). Høgstaudevegetasjon
er bare registrertsom småfragmenter i kantsonerav vassdraget.
Relativtkravfulle urter, som f.eks. turt (Cicerbitaalpina), er sjeldne i området.
Blåbærskogfinnes jevnt og representertmed forskjellige utforminger. Sammenmed blåbær (Vacciniummyrtillus)forekommer
litt tyffebær (V. vitis-idaea)og ofte mye fjellkrekling (Empetrum
hermaphroditum). Vanlige er ellers smyle (Deschampsia
flexuosa),storrnarirnjelle(Melampyrumpratense),linnea (Linnaea borealis),gullris (Sofidagovirgaurea)og skogstjerne(Trientalis
europaea).På nivåer opp til 600 m o.h. står knerot (Goodyera
repens)ganskerikelig, særlig i noe tørrere skog.
Floraenpreges altså av nærheten fil fjellet med de forholdsvis
mange fjellplantene. Andre plantegeografiske elementer er
svakt representert,og det synessom de klimatiskeforholdene er
ugunstigebåde for oseaniske,rastligeog arter som er varmekrevende og filknyttet sørbergeneI indre fjordstrøk (se Skogen et
aL 1985). En liten forekomst med rødmuslingmose(Mylia taylorepresentereret svaktoseaniskinnslagved lokaliteten.
Høyereoppe kommer det til mye skrubbær(Cornussuecica),og
en blåbærskrubbærskogdekker en betydelig del av skogarealet
over 700 m o.h. Tresjiktet er oftest en blanding av bjørk og
furu. Her er stedvislitt bregner, særlig fugletelg (Glannocarpium
dryopteris) og hengeving (Thelypterisphegopteris), sjeldnere
sauetelg(Dryopterisexpansa).Dissebregneneforekommer vanligvis sammenmed blåbær, og en rein småbregneskoger mindre vanliff I det øverste nivået av skogsonenmed blåbærskog
av blåbærffeRkreklingtype
går mengdenav blåbærfilbake, mens
fjellkrekling øker. Her er i tillegg røsslyngog blokkebærsom viktige lyngarter, bra representert i en fjellskogtype av røsslyngblokkebærskog. Flere alpine arter gjenspeiler dette omådets
fjellnære beliggenhet og relativt østlige preg med dvergbjørk
(Betula nana), bleikmyrklegg (Pedicularislapponica)og blålyng
(Phyllodocacaerulea).Ellerser rypebær (Arctostaphylosalpinus)
og sjeldneregreplyng (Loiseleuriaprocumbens)tilstede i lyngvegetasjonenpå dette nivået I senkrungererstattes lyngen av
gressene finnskjegg (Nardus stricta) og blåtopp (Molina
caerulea),men flere av blåbærskogensarter forekommer.
Skogstruktur, påvirkning
Furuskogeni dette skogrike området kan følges over en sammenhengendegradient fra fjorden og opp på fjellet. I vernesammenhengknytter det seg størst verdi til den øvre delen,
men også de lavereaggendepartiene er av interessefor variasjonen og helheten. I den nordvendte Langedalengår furuskogen
opp til 870 m o.h. Nordøst for stølsområdet ligger fjellsidene
vendt mot sørvestog her strekker enkeltståendefurutrær seg
opp til ca 1000 m o.h., noe som kanskjeer Vestlandetshøyestliggendefuruskog (Skogenet al. 1985). Fleresteder er furuskogen pressetned på et laverenivå og når ikke høyereenn 700 m
o.h. Dette må seesi sammenhengmed den tidligere bruken av
området, filknyffet seteren,som ligger på 820 m o.h. Her er det
fortsatt åpne marker, men de holder på å gro til med skog og
kratt, fortrinnsvis bjørk. Sør for stølen er det mye regenerert
bjørkeskogsom har kommet opp etter tidligere hogst og beite.
Ved Sagelvasutløp i fjorden ligger Kvitingsagi,hvilket antyder at
det fra gammelt av har vært en sterk utnyffelse av tømmerressursene,og stubber etter hogstenepåtreffesde fleste steder.
Røsslyngblokkebærskog
er også representert i liene på lavere
ruvaer,oftest som en artsfattig furuskog beståendeav grov røsslyng. Den er bra representerti de nordvestvendteVårstølhaugane. Ljenebrytes stedvisopp av flate partier med små myrer som
kan være tresatt med furu. Fururnyrskoginneholderombrotrofe
tuestrukturer med torvull (Eriophorum vaginatum), hvitlyng
(Andrornedapollfolia) og rnolte (Rubuschamaemorus),foruten
røsslyng(Callunavulgaris)og fiellkrekling (Empetrumhermaohroditum). Her er mye vortetowmose (Sphagnumpaprilosum)i
bunnskIstet. Den rninerotrofe delen har duskull (Eriophorum
angustifolium),blåtopp (Molinia caerulea)og bjønnskjegg(Scirpus cespitosus).De fuktigste partiene representereråpne, men
små myrflateri skogen.
Hogsten har vært særlig kraftig i den nedre delen langsmed
Sagelvaog tilstettendeskråninger.Tre aldersmålingerherfra viste
130, 133 og 136 år, noe som antyder kraftig awirkning fram til
midten av forrige århundre. Et individ på 186 år ble registred
ved ca 600 m o.h. og opp til dette nivået er det vanskeligå finne eldre trær. En dominerendehovedgenerasjonpå rundt 130
år går igjen i denne delen der optimalfase er karakteristisk.
Dimensjonsutviklingenvarierer mye med de ulike vegetasjonstypene, men en stammediameterpå 35 - 40 cm er vanlig, sjeldnere opp mot 50 - 55 cm. Grunnlendtepartier har smalstarnmete trær rundt 20 cm. Stammehøydenvarierertilsvarendefra 8 10 m opp til drøyt 20 nnpå de beste bonitetene. En grunnflatesum på 35 m2//ta er fordelt på 32 furu, 1 bjørk og 2 furugadd.
Her er i tillegg 4 læger av furu og 1 bjørkelæger.Av og til inngår osp, til dels som grove trær ved elvekantender den danner
skog sammenmed bjørk og furu.
Fleresteder har bekker skåret seg ned i løsmasser,og på blottlagt grus etableresen pionervegetasjonmed fjellplanter, selv på
lavere nivåer som er omgitt av tett skog. Karakteristiskearter
her er fjellkvein (Agrostis menensii), fjellmarikåpe (Alchemilla
alpina),aksfrytle(Luzulaspicata),fjellsyre(Oxyriadigyna)og gulsildre (Saxifragaaizoides). Også bekkekanter på høyere nivåer
inneholderflere uffer og fjellplanter, og disserepresentererartsrike habitater som er begunstiget av den mineralholdigemorenejorda. Noen typiske her er sløke (Angelica sytvestris),svart-
Furuskogenkan være sterkt oppblandet med bjørk, særlig i de
nordvendte liene fra Langedølaog øst til Sagelvamellom 600
og 800 m ah. Bjørkeinnslagether er et resultat av hogst og beite: Bjørk har mange steder regenerert bedre enn furu etter at
kulturpåvirkningen har opphørt. I bjørkeskogen kan gamle
49
nina oppdragsmeMing a I
rester etter den tidligere furuskogen sees som grove stubber,
gjerne med en diameter på 50 - 60 cm. Stedviser stubbene
gjengrodd med lyng, men sporene kan ogsåvære helt borte der
kulturpåvirkningenhar vært sterk og vart lenge nok. I bjørkeskog kan gamle furutrær forsatt sees som overstandereog
resteretter den mer opprinneligeskogen.
som fører opp mot snaufjell der avgrensningener trukket ved
drøyt 1000 rn o.h. Fjelleneomkring skogen grr den en natudig,
fin avgrensning.Mot vest går grensen ut fil den markerte kanten av Utladalen som har stupbratte dalsider her. Vettisfossen
har sitt utspring ved ca 650 m o.h, og representererdet laveste
nivåetav området.
Gammelfuruskog er representertpå lokalitetenshøyererliggende nivåer,dvs.fra 800 m ah, og oppover til nesten 1000 m o.h.
Ogsåher er det spor etter hogst, men mye har fått stå igjen og
representereren skog med lang konfinuitet. Det eldste treet
som ble målt viste 455 år, og er et kraftig individ med grove
oreiner oa starnmediameter på 65 cm. Trehøyden er 12 m.
Mangeslike gamle overstandereer representert,og der grupper
står sammen, danner de små urskogbestander.Her er mye
gadd, men forholdsvis lite læger. De kraftigste overstanderne
blir over 80 cm i diameter (jf. Skogen et al 1985). Det er god
foryngelse i disse bledningslukene,men noen steder er marken
grovblokket og vanskeliggjørutvikling av et sammenhengende
kronedekke.Generelter skogen lysåpeni dette ni.våetmed klart
preg av fjellskog. De smale, rettstammete indivrdenemed korte
greiner gir ungtrærne en kontinental form på den veldrenerte
morenejorda,
Distriktet er en del av lotundekket med bergarter som i store
trekk består av gabbro og beslektedetyper av mer intermediær
karakter som jotun-noritt og mangentt. Over de flate partiene
av Vettismorki er berggrunnen dekket av glasifluvialesand- og
grusaysetningersamt en del morene.
Denne klassiskefuruskogen i Vettismorki er tidligere grundig
undersøkt(Skar 1964). Arbeidet er benyttet som verdifull støtte
til beskrivelsen under, og bør leses for mer detaljer om
bestandsutviklingog skogshistone. Floraen er tidligere undersøkt av Odland(1981).
Vegetasjon
Områdetsfjellnære beliggenhet gir skogsvegetasjonenet nordborealt preg. Blåbærskoger vanlig på fastmark i lier og skråninger som har relativt bra drenering. Flere utforminger er
representert,og stort sett forekommer de vanlige blåbærskogsartene smyle (Deschampsiafienrosa), hårfrytle ifiuzula Prrosia),
linnea (Linnaea bomalis), maibbm (Maianthemum bifolium),
nikkevrntergrønn (Orthilla secunda), perlevintergrønn (Pyrola
minor), gullris (Solidago Yirgaurea)og skogstjerne (Trientalis
europaea).Skrubbær (Cornussuecica)er meget vanlig, og det
er blåbærskrubbærskogsom dekker de største arealene. Et lite
bestand med bjønnkam (Blechnumspicant) forekommer blant
blåbær og andre bregner som fugletelg (Gyrnnocarpiumdryopteris) og hengerung(Thelypterisphetopteris). Skogburkne(Athyrium filimfemina) og sauetelg (Dryopteris expansa) står mer
spredt. Småbregneskogdanner mindre bestanderi en mosaikk
med blåbærskog.Her opptrer flere urter spredt, særlig skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), enghumleblom (Geum rivale),
vendelrot (Valerianasambucifolie). Mer urterik skog med de
nevnte artene forekommer også samt høgstauder og gress,
f.eks. rnyskegras(Milium effusum), skogrørkvein(Calamagrostis
purpurea), hvitsoleie(Ranunculusplatanifolius), fjelltistel (Saussurea alpina) og turt (Cicerbitaalpina). Produktiv bjørkeskogav
denne type finnes særlig i fen ovenfor stølene. Noe typisk
lågurtskogble ikke registrert, men Skar(1964) nevneren artsrik
og kravfull vegetasjonfra nedre del av Fleskedalenmed arter
som markjordbær(Fragarravesca),teiebær (Rubussaxatills),
konvall(Convallariamajalis),firblad (Parisquadrifolia) og skogfiol (VMDrtviniana).
En må torvente at skogen på Kvitingsmorkier påvirket av luftforurensningfra Årdal verk, men skogskaderble ikke observerti
denne undersøkelsen.Abraharnsenog Sælthun (1988) nevner
fluorskader på furu ved tregrensen lengst nord i Morki, mens
synlige barskader ikke ble sett andre steder. Skogskaderkan
derfor ikke brukessom argument for å nedsetteverneverdien.
Konklusjon, verneverdi
Kvitingsrnorkier en stor og skogrik lokalitet med variert f uruskog som kan følges fra fjorden og opp på fjellet, nesten til
1000 m o.h. Dette er kanskjeVestlandetshøyestliggendefuruskog. En lite påvirket furuskog med gamle trær har urskogpreg
på høyere nivåer. Denne står i kontrast til den lavereliggende
delen der ornfattende hogst har forekommet i alle fall fram til
midten av forrige århundre. De yngste hogsteneer trolig fra krigens dager. Flereeksposisjonerer representertmed ulike skogtyper. Lokaliteten egner seg godt som typeonnrådefor indre
fjordstrøk, og vurderessom sværtverneverdig,***.
4.27 Lokalitet
27 Vettismorki
Kommune:Årdal
Kart M 711, 1517 IV
UTM:MP 450 058
Areal: 9.600 daa
Befartdato: 24.07.90
Lok. nr. i Regionrapporrfor Vest-Norge:84
I den fjellnære furu- og bjørkeskogenerstattes mye blåbærlyng
av fielikrekling (Empetrumhermaphroditum).Her er ganskemye
blålyng (Phyllodocecaeru/ea),mens bleikmyrklegg (Pedicu(aris
lapponica)forekommer mer sjelden. Disseto artene gjenspeiler
også lokalitetensøstlige beliggenhet. Påfattigere og mer fuktig
også denne av fiellskogitymark er det røsslyngblokkebærskog,
røsslyng(Callunavulnana),
(Betula
dvergbjørk
pe. Her påtreffes
og blokkebær
hermaphroditum)
(Ernpetrurn
garis), fiellkrekling
er mye fukHer
artene.
viktigste
de
(Vacciniumufiginosum)som
Myrvegetasjonen
myr.
til
overgang
tig mark som representerer
Naturgrunnlag
Vettismorki tilhører Utlavassdragetog er den østligstebarskogslokaliteten i fyiket. Området danner et platå eller forsenkning
ved den vestlige delen av Morka-Koldedalender denne vider
seg ut og elven greiner seg i flere bekker, myrer og små tjern.
Fra det relativt flate partiet går området gradvisover i fjellsider
50
nina oppdragsmelding 318
drften og hardt beite har også holdt furuskogen tilbake. Derfor
har bjørk kommet opp, og dekker nå store arealersom tidligere
var furuskog. De siste ti-årene har bjørkeskogen ekspandert
ytterligere pga. redusert drift på støten. Bjørkeskogeninneholder gjerne grove stubber etter furu, ofte med diameter på 80 90 cm. Gamle overstanderemed furu kan også stå enkeltvis i
den tette bjørkeskogen.Furustubbenekan ha sotmerker etter
brann. Disseer imidlertid så sparsommeat det ikke kan ha gått
noen omfattende brann gjennom heleVettismorki.
er dominert av fastmatter med arter som molte (Rubuschamaemorus), rund soldogg (Drosera rotundifolia), sveltstarr (Carex
pauciflora), frynsestarr (C. magellanica), slåttestarr (C nigra).
Ogsåfuktige partier i tilknytning til små tjern forekommer. Her
finnes f.eks. myrhatt (Potentillapalustris), bukkeblad (Menyanthes trifoliata), dystarr(C limosa),flaskestarr(C rostrata).Myrene dekker en stor del av de flate parftene i Vettismorki, men
som bakkemyrerstrekker de seg også oppover i skråninger,til
dels av noe rikere karakter. Typiskearter på intermediaremyrer
og fuktige sig er tranestarr (Carexadelostorna),tvebostarr (C
dioica), gulstarr (C. flava), skavgras(Equisetumhyemale), blåtopp (Molinia caerulea), bjønnskjegg (Scirpus cespitosus)og
bjønnbrodd(Tofieldiapusilla).
Bjørk dannerskoggrensenmellom 950 - 1000 m o.h. Oppoveri
høydentar bjørk over fuktige partier i liene, mens furu her står
på tørrere mark. Øvre grense for furuskogen er i dag 850 m
o.h., men den klimatiskegrensenligger høyere,trolig rundt 900
m o.h. Den høyestliggendebjørkeskogener lite berørt av sttftsdriften fordi avstandener såpassstor. Disseparftene av Vettismorki har også karakterav urskog (Skar1964).
Både skogs- og myrvegetasjonenbærer stedvis preg av beite,
selyom dette er moderat nå sammenlignetmed tidligere. Myrene har ofte jevn overflate og grunn tory som et tegn på slått.
Her er gressmarker med finnskjegg (Nardus stricta), gulaks
(Anthoxanthurnodoratum), selybunke(Deschampsiacespitosa),
fielltimotei (Phleum alpinum) og seterfrytle (Luzula frigida). Et
langvarig snødekke spiller også en viss rolle for noen av disse
gresseneder de opptrer i senkninger.
Tre forekomster med gran står spredt i henholdsvisden nordlige, østlige og sørltgedelen av Vettismorkt. De er Ikke nærmere
undersøkther da beskrivelseforeligger hos Skar (1964). Bestandene er små og høyttiggende med smale kroner som gir en
typisk fiellform. Formeringenskjer vegetativt ved senkerdannelse. Den eldste granen er ca 260 år (målt 1962). Et av grantrærne står i bjørkebeltet940 m o.h. i Morka-Koldedalenog er det
høyestvoksendeayde tre forekomstene. Det finnes mange lignende granbestanderi indre Sogn, og på samme måte som i
Vettismorkier de små og forholdsvishøytliggende.Sannsynligvis
har dissepionerforekomstenepå Vestlandetspredt seg fra granskogene I fjellbygdene på den andre siden av vannskillet,
avstandener ikke særligstor.
Skogstruktur, påvirkning
Furuskogener forholdsvis spredt tresatt og har aldri noe sammenhengende kronedekke. Dette skyldes delvis de mange
rnyrene som danner åpninger både på flater og i skråninger.
Trærnestår ofte enkeltviseller i mindre grupper, særlig på rygger av veldrenerte løsmasser.Området har karakter av fjellskog
med trehøyder som sjelden når over 15 m. Stammenekan bli
meget grove, og det ble målt et individ med diameterpå 1,2 m
Irtt øst for stølen. Det skal vare regotrert et tre med diameter på
over 1,7 m (Skar 1964). De sværefurutrærne står spredt og vitner om restene etter en opprinnelig skog som kan følges i
århundrer tilbake I tiden. Det eldste treet som ble målt, viste
340 år med stammediameterpå 60 cm. Eldsteobsevasjonhos
Skar (1964) er 500 år og diameter 70 crn. Han orntaler dette
treet fra et ca 100 daa stort bestand uten stubberester.Her er
store mengder gadd I en struktur med forfallspreg. Dette viser
et lite element av urskog, og det finnes flere slike, alltid små
forekomsteri den sørligedelen av området
Skogen på Vettismorki er i dag sterkt påvirket av luftforurensning fra Årdal verk, en avstandpå 11 km i rett linje fra stølen, se
figur 16. Fluorrøykenfølger Utladalenoppover og virker mest
inn på den delen av skogen som står ut mot brattkanten i vest.
Dette er fordi Ulsanosi(1232 m o.h.) skjermer noe av området
slik at den østlige delen av Vettismorki mottar langt laverekonsentrasjonerenn den vestlige.På kollene nord og sør for Vettisfossen er skogskadenesærlig ille med en dødlighet av trær på
opp til 80 % av grunnflaten. Furutrærneer meget sterkt rammet og står igjen som lysegrå, barkløse individer. Den g/atte
veden uten epifytter skiller dem fra gamle gadder i nedbtytning
etter naturlig avgang. Bjørkeskogener langt mindre påvirket,
men symptomermed flekker på bladene kan sees.Sammenlignet med beskrivelsentil Skar(1964) må det ha skjedd en dramatisk forverring av skogenstilstand på 25 år. Skogdødenpå Vettismorki er i dag alarmerende,men reduserte utslipp av fluorrøyk gir håp om et bedre miljø i framtiden. Det vil imidlertid ta
generasjonerå reparereskadenehvisdet i det hele lar seg gjøre.
Furuskogenhar altså små partier der hogst ikke har forekommet. For øvrig er rester etter stubber meget vanlig selv om de
ofte er gjengrodde og synesbare som forhøyninger i lyngvegetasjonen.Skogsdriftener konsentrertom to perioder.Den første
er fra 1704 - 1734 og da gikk det meste av virke til Årdal kopperverksom trengte stor mengder brenseltil gruvedriften. Etter
en hvile på 120 år var det igjen tømmerhogstfra 1850 - 1890. I
dette århundre er det bare benyttet virke til stølsdriften og
andre lokale behov. Det finnes altså en del trær som har overlevd begge disse awirkningsperiodene.I tillegg finnes det mye
gadd og spredt læger i ulike nebrytningsstadiersom viser skogens lange kontinuitet. Foruten friskt tømmer ble det hogd
gadd til brenselnår den var tett og god.
Konklusjon, verneverdi
Vettismorkibestårav en glissenfuruskog som er sterkt oppblaner dels et resultat av gjengroing
det med bjørk. Løsrtreinnslaget
etter gamle hogster og redusertstølsdrift, og dels naturlig fjellskog i dette høydelaget Det har ikke vært tømmerhogst av
betydning i løpet av de siste 100 årene. Hogstenepågikk særlig
i to adskilte perioder på henholdsvis17- og 18-hundre-tallet
Skogenviser lang kontinuitet og er rik på gamle overstandere,
Etter hogstene har furuskogen hatt vanskeligfor å regenererc I
dette høydelagetvar gjenvekstensærlig problematiskpå midten
av 1700-tallet da det inntraff en betydelig klimaforverring.Stmls51
nina copckaggreichng 318
Figur 16
Vetosmorki(27) er en stor del av
ruskogenskadet av lufrforurensninger
In Vettsrnorki(27)8 consderablepart
of the pne forest is damaged by arr
pollution
og lokalt finnes små bestander uten stubber. Disse har et
urskogpregmed mye gadd og læger i ulike nedbrytningsstarfier.
En rekke grove furutrær er representert i denne fiellskogen.
Vegetasjonenhar nordborealetrekk, ofte med fjellplanterbåde
skogenog på myrene.
sørvesttil Sørdalsvatn(270 m o.h.). Lokaliteten innbefatter et
lite sideavsnitttil hovedvassdragetgjennom dalen. Her er flere
vann, små tjern og bekker som er meget viktig for helheten og
vanasjoneni dette barskogområdet.
Vegetasjon
Vertismorki er i dag en del av Utladalenlandskapsvemområde,
tidligere grundig beskrevetav Skar (1964). Skcgener her undersøkt særlig med hensyntil en sammenligningmed andre verneverdigelokaliteter i distriktet. I en vurdering av verneverdien
går den alvorlige skogdøden som en negativ faktor. Etter en
helhetsbetraktninger området vurdert som meget verneverdig,
".
4.28 Lokalitet
Blåbærskoger vanlig i de veldrenertebene.Den inneholder store mengder bjønnkam (Blechnumsptcant), mens sauetelg (Dr)'opterts expansa)star mer spredt. Smørtelg (Thelyptenslimbosperma) forekommer lokalt på noe fuktige steder. Typiskeblåbærskogsartersom linnea (Linnaea borealis), gullris (Solidago
virgaurea)og hårhytle (Luzulapilosa) står spredt, og er ikke særlig vanlige. I bunnsjiktet opptrer kystkransmose(Rhytidiadelphus
loreus) nokså jevnt. Denne artssamrnensetningenindikerer en
blåbærskrubbærskogsom er typisk for høydelaget i disthktet.
Sknibbær(ComussuecKa)ble ikke registrert,trolig fordi den var
øsnet bort i skItten av oktober. Storfrytle (Luzulasylvanca)opptrer påfallende jevnt i blåbærskogen,og er et oseanisk trekk
samtidig som den indikerernoe rikerejordbunn.
28 Sordalen
Kommune:Bremanger
KartM 711: 11181
UTM: LP110 585
Areal: 1.800 daa
Befart dato: 26.10.91
Her er skog av blåbærfjellkreklingtype,særlig på mer tørre og
fartige steder der skogbunnener delvis dekket av blokker. Fjellkrekling (Ernpetrum herrnaphroditurn) kommer også inn på
morenehaugersom helst utgjør små tørre parber i dalbunnen,
gjerne der tresjiktet nneholder bjørk. Mange steder bænårlyngvegetasionenav en blanding med blåbær, fiebkrekling og røsslyng. Einer ()un,peruscomrnunis)spiller en beskjedenrolle, og
danner lave,til dels åpne kratt i et degenerasjonsstadium.Dette
tyder på liten grad av kulturpåvirkning.En typisk gjengroingsart
som einstape(Pteridiumaquifinurn) mangler helt.
Naturgrunnlag
Sørdalen ligger ved riksveien mellom Svelgen og kfoten, og
grensen følger velen over ca 2 km i nordvest I øst strekker
området seg inn til snaufjell og danner botner mot de bratte
fjellsidene.Brattkanter ligger vendt mot nordvestpå forskjellige
høydelag,mens østsidenav kollene har slakereskråninger.Dette skyldesformasjonenetil den devonskesandsleinensom preger fjellene i distriktet. Terrengeter følgelig lettest framkommeIig I nord-sadig retning Berggrunnener nænngsfartigmed golde fiell på høye revåer. Laverenede er naturgrunnlaget nkere
med Iøsrnasseri senkninge, hovedsakeligmorene som dekker
en stor del av dalbunnen. Flerestederer det grov blokkmark
Røsslyngblokkebærskog
er bra representertog dekker nordskråninger,særligi den sørøstligedelen.Enfuktskcgtypemed røsstyng
(Callunavtl aris)og blokkebær(Vacciniumuliginosum)inneholder
betydeligemengder blåtopp (Molinia caerulea),kystbjønnskjegg
(Sorpusgennanicus),klokkelyng(Ericatetralix)og rome (Nartheoum ossifragum).Lokaltfinnes litt heisiv(Juncussguarrosus).mens
Fradet høyestenivåel i nordøst (480 m o.h.) faller området mot
52
nina appdrogsmelding
318
rypebær(Arctostaphylosalpinus)og
fjelljamne(Diphasiumalpinurn)
kommerinnr denøvredelen,særligover400 m o.h. der en glissen
furuskog går gradvisover i fjellhei. Heigråmose(Racomitriurnlanuginosum)er viktig i bunnsjiktet. En kystskogtypeav røsslyngblokkebærskoger også representerti de nordvendteIrene.Deninneholderlevermosersom praktdraugmose(Anastrophyllumdonianum), heimose(Anastreptaorcadensis),småstylte(Bazzaniatricrenata), storstylte (5) trilobata) og rødmuslingmose(Mylia taylorib.
Mosenestår oftest på tuer og blokker,sjeldenti selveskogbunnen.
Oseaniskernoserer meget godt representerti bergufsenenedenfor Dollsen,med bl.a. disseaftene: gullhårmose(Breutellachosocoma),pelssåtemose
(Campylopusatrovirens),fleintrå(Dicranodonaum denudatum),stripefoldmose(Diplophyllumalbicans),grannkrek (Lepidoziapearuonfi)og prakthrebladmose
(Scapaniaornithopodioides)-
en skogshistoriskårsakbak. Sannsynligviser dette skog som har
regenerertetter hogst i siste del av forrige århundre. Mot nord
området er det vanskeligå finne trær som er eldre enn 130 årt
og stubber etter hogsteneseeshyppiø men de er ofte helt eller
delvisgjengrodde.Bjørkeskogi liene er trolig også et resultat av
den tidligere hogsten der furu har hatt vansker med foryngelsen, muligenspga. beite. I nord er mye av skogen blandingsbestander med bjørk og furu, særlig i de østvestvendteliene ovenfor Brandevatn.
Bjørk er vanlig også der skogen er mindre påvirket av gamle
hogster,dvs i rnidtre og sørligedel av lokaliteten. Dette skyldes
furuskogens generelt åpne struktur med spredt tresetting og
mange kantsoner mot myrer, bekker og tjern. Et bestand med
osp inngår i hen mellom de to sørligste vannene. Den grove
blokkmarkenhar betydningfor at mye furuskog mangler sluttet
kronedekning. De mer eller mindre frittstående trærne har
utviklet vide kroner med kraftige greiner Stammehøydener ofte
12 - 14 m, sjeldentover 15 m.
Liermed bjørkeskoger jevnt over mer artsrikeennfuruskogen.De
inneholdermyebregner,særligskogburkne(Athyriumfifix-fernina),
hengeving(Thelvpteris
phegopteris)ogsmørtelg.Bjørkeskogen
har
også flere urter og gresssammenlignetmed furuskogen,stedvis
høgstaudevegetasjon
med sløke(Angelicasylvestris),
skogrørkvein
(Calamagrostis
purpurea),hvitbladtistel(Cirsiumhelenioides),mjødurt (Filipendulaulmaria),enghumleblom(Geurnrivale)og fjelltistel (Saussurea
alpina).Dettegjeldersærliglangsbekkekanterog andre steder med horytgrunnvann. Kraft fled Iappvier(Safixlapponum) er også karakteristiskher. Småpartier med rikmyrforekommer i fuktige sig der grunn torv dekker finere løsmasserMyrene
har ofte jevn overflate og bærer preg av eldre Håtter med mye
bjønnskjegg(Scirpuscespitosus)og blåtopp (Molinia caerulea).
Myrvegetasjonener for det mest rik og bidrar til å øke artsmangfoldet med føks svarttopp(Barlsiaalpina),gulstarr(Carexflava),
skavgras(Equisetumhyemale),dvergjamne(Selaginellaselaginoides)og bjønnbrodd(Tofieldiapusilla),
Overgangenfra furuskog til fjellhei går I sør via spredtstående
tregrupper med ung furu. Furuskogenhar her vært i spredning
oppover mot fiellet etter hvert som beite har avtatt. Navnet
Brandevatntyder på at skogstrukturenkan være delvis influert
av brann. Det er ikke registrert spor, og en eventueii brann må
figge langt tilbake i tiden. Topografien samt myrer og vassdrag
gjør at en brann vanskeligkan ha spredt seg over et størreareal.
Konklusjon, verneverdi
I da/føret mellom Ålfoten og Svelgenstår rester etter den gamle
opprinneligefuruskogen fortsatt intakt. Dette distriktet har derfor skog med langt framskrednesuksesjonsstadier
som er sjeldne på Vestlandeti dag. I Sørdalenligger skogen lett tilgjengelig,
noe som gjør den velegnet som ekskursjonsrnål.Dette er blant
de mest urskognærefuruskogeneen kan finne såpasslangt vest
i Norge. Sørdalener noe fattigere og har derfor skog med mindre dimensjonerenn Pyttane.Et humid klima gir velegnetehabitater for oseaniskemoser der flere er sjeldne i landsmålestokk.
Lokalitetener vurdert somsværtverneverdig,***.
Skogstruktur, påvirkning
Enaammelfuruskogmed trær i aldersgruppen250-300år er meget godt representert.I tillegg finnessenileoverstanderemed kjerneråtesom trolig er mer enn 400 år Tre boreprøverfra eldre trær
spredti områdetviste256, 280 og 390 år. Disserepresentererden
herskendegenerasjoneni mange bestander.Et høyt innhold av
gadd gir preg av langskogkontinuitet.Herer bestanderuten stubber som indikererat hogst kanskjealdri har forekommetinnenfor
noen småarealer.De gamlefurutrærne harjevnt overstammediametrerpå 60 - 70 cm, men på bedrejordbunn står det ogsågrovere trær som er opp til 90 cm.
I et relaskopsentralt i området ble grunnflatesurnmenmålt til 22
mdfnafordetcpå 1Zfuru, 4 bjørk og 6 gadd av hennoldsvis5 futu
og 1 bjørk.Iderer i tillegg 2 lægerav bjørk.Skogenhar generelt
furulæger,men på småurskognærepartierseesstokkeri ulike nedbrytningsstadier.Bestandettilhøreren bledningsfase
medflere forskjelligealdersgrupperuten en dominerendegenerasjon.Deeldste
trærne er mellom3-400 år. Ved sidenav de gamletrærne er også
en yngre aldersguppei overkantav 100 år bra representertEt av
dem ble bestemtfil 114 år med en diameterpå 50 cm. Ogsåhelt
ungefuruftær forekommerog vitnerom bra foryngelsepå denveldrenertemorenejorda.
Aldersgruppen100 - 130 år er såpassutbredt av det må Irgge
53
nina appdragsmelding 318
5 Sammendrag
6 Summary
Arbeidet med en landsplan for vern av barskog er motivert ut
fra samfunnsbehovsom det ikke knytter seg direkte økonorniske interessertiL Barskog er en viktig del av vår naturaw, og
hovedaraumenterfor å frede noe av den er: å ha referanseornråder til forskning, opprettholde genbanker for stedegnetrær,
bevarearter som er avhengig av gammel eller lite påvirketskog,
tilretteleggefor forskning, undervisning,rekreasjonog friluftsliv.
Verneplanenskal fange opp mest mulig av variasjonsbreddeni
barskognaturen,og for å oppnå dette må de framtidige reservatene ligge fordelt over en så stor del av landet som mulig.
Work on a nationalPlanfor conservingnaturalconiferousforestsis
motivated by severalimportant public interestswhich are not
rectlyconnectedto commercialutilizationof the resource.Coniferousforests representa considerablepart of our natural heritage.
The main argumentsfor their protectionare:
To havereferenceareasfor scientificresearch;to maintaingenetic
resourcesof indigenousspruceand pine; to protect endangered
speciesreguiring largerlyundisturbedconditions; and to provide
the fadlities for education,recreationand other kinds of outdoor
life Oneof the main goalsis to maintainthe naturalvariabilitywithin the coniferousforests, and to achievethis, one has to make
surethat the protectedareasare spreadthroughout the country.
Vanligviser grad av urørthet det viktigste vernekriterietsom er
lagt til grunn. Det er tatt sikte på at noen av områdene skal
være store med en god naturlig avgrensninff Skogstruktur,
vegetasionog flora er vurdert, og helhetsinntrykketer avgjørende når lokalitetenesammenlignesog prioriteres.Det er ikke lagt
spesieltvekt på å finne artsrike skoger fordi dette er ivaretatt i
en egen verneplanfor kalkfuruskog.
The lengthof continuityin the forestwith a rangefrom virgin conditions to old trees is usuallythe most important conservation
terion. Someof the sitesshouldcovera largearea,preferablywith
a border onto naturalfeaturessuch as mountains,lakesand shoand
res. Foreststructure,vegetation-typesand flora are assessed,
in orderto evaluatethe sitesfor differentconservationalvalues,the
overallimpressionis decisive.A nationalconservationplan for basiphilouspineforestsalreadyexists,and therefore nothing particular havebeen done to find suchrich forestson basicbedrocks.
spenner over en betydelig klimagradient
Undersøkelsesområdet
fra det oseaniskeog hurnide i vest til det relativt kontinentaleog
tørre i zst. Skogtypenesfordeling på lokalitetene etter denne
gradienten er vist i tabell 1. I den geografiskefordelingen av
barskogornrådeneer både kystsonen og indre fjordstrøk av
Sogn bra representert,mens midtre fjordstrøk er best dekket av
omMdenesom Jgger Nordfiord (figur 7).
Floraen områdene har et markert innstagav oseaniskearter I
kystdistriktet, mens fjellplanter og noen østlige arter inngår i
fjordstrøkene. Sarnletabellenmed alle karplantene inneholder
356 arter (vedlegg 1).
Theinvestigatedareaincludesa considerablegradientfrom an oceanicand hurffd cimate in the westernpartsto a siighty continental and dry climatein the east.Distributionof different coniferous
forest typesalong this gradient is shown in table 1. The distribution of the investigatedsitesillustratesthat the coastaldistrict and
the inner headsof the Sognefjordare well represented,while the
middle districtof the county is mainlycoveredby the sitesin Nordfjord (figure 7).
Ved siden av klimagradientenhar en variert berggrunnog topograft stor betydning for de mange habitateneen finner.i fffIkets
harskoger.Indre Sogn er det eneste stedet i landet barskogen
kan følges sammenhengendeetter en vertikalgradientfra fjorden og opp mot fjellet til over 900 m off. Et par lokaliteter
indre fiordstrek har furuskog som er blant det mest uberørteen
kan finne på Vestlandet i dag. Gammelskog med over 400 år
gamletrær er også registrert i humide strøk noksånær kysten.
Severaloceanicspecesare very comrnonthroughout the coastal
district,while the numberof both alpineand easternspeciesincreasestowardsthe inner part of the fiords. Thetotal numberof vascular plantsis 356 (enclosure 1).
The climatic gradient as well the bedrock and the topography
which show a great variationthrough the county is of importance
accordingto a numberof differenthabitatsin the coniferousforest.
Inner Sogn havesiteswith continuouspine forest from the fjord
shoreup to 900 m a.s.l.A coupleof the innerfjord sitesat higher
levelsare arnongthe most virgin pine forests of western Norway.
Virgin forestswith some400 yearsold treesalso occursscattered
in the humid coastaldistricts.
Furuskogdominerer på alle de undersøktelokalitetene unntatt
Skogateigeni Luster som er en isolert granforekomst.Ogsådet
østligsteområdet, Vettismorki inneholderenkelttrær med naturlig gran. I mange av de øvrige lokalitetene er det plantet granskog.
Totalarealetfor de 28 lokalitetene er 107 km2, anslått til 2,1 %
av fylkets produktive skogareal. De er rangert etter en tredelt
skalader 11 områder har nasjonalteller regionalt svært høy verneverdi(***), tilsammen 57 km2. Av disseer det tre store lokaliteter som hver har et areal på over 10 km2, det største 13 km2.
Her er 5 områder med meget hey verneverdi("* og I*'(")1), tilsammen49 km2, det største9,6 km2. Bareto områder på totalt
1 km2 er vurdert som lokalt verneverdig(*).
Pineforest dominateseveryinvestigatedsite except Skogateigen,
Lusterwhich is an isolatedoccurrenceof spruce.The most eastern
area,Vettismorkialsocontainssomesingletreesof spruce.In many
areasthe naturalforestshavebeenreplacedby plantedspruce.
The total areaof the 28 sitesinvestigatedis 107 km2, corresponding aroundto 2.1 % of the productiveforestareain Sognog Fjordane. i they are rankedaccottfingto a three gradedscale,11 areasare of nationalor regionalconservationvalue(***) with a total
areaof 57 km2includingthree largesiteseachlargerthan 10 km2;
15sitesareof lesserregionalconservationvalue("* and [n(*)»covering49 km2,andwith the singlelargestareaof 9.6 krff; and 2 sites havebeenassignedlocalconservationvalue(*) covering1 km2.
54
nina oppdragsmeldrng318
7 Litteratur
AbraharnsenA. og Sæthun, S. 1988. KvBingsmorki,registrering og
vurdering av eit furuskogområde i indre Sogn. - Hovedfagsoppgave ved Norges landbrukshøgskole,955.
Bjørndalen, J.E. og Brandrud, T.E. 1989. Verneverdige
kalkfuruskoger. - Direktoratet for naturforvaltn, Trondhhejm.
Rapport, 10-1989: 1-148.
Børset,A. 1979. Inventering av skogreservaterpå statens grunn. Institutt for naturforvaltn, NLH. NF-rapp.3/79: 1-451.
Det norske meteorologiske institutt, 1981. Normal årsnedbør
(1931-60) i millimeter. - Kart I 1: 2 millioner.
Det norske meteorologiske instautt, 1982. Temperaturnormaler
(1931-60). - 81IndernStenst, 13s.
Direktoratet for naturforvaltning 1988. Forslagtil retningslinjer for
barskogvern. Økologisk grunnlag og vurdering av konsekvenser. - DN rapport. 3: 1-96.
Fremstad, E. og Skogen, A. 1975. Hovedtrekk av skog og myryegetasjon på SvanøyjSunnfjord. - Bot. inst. Univ. i Bergen. Stensil, upubl. 135.
Fremstad,E. og Elven, R. 1987. Enheterfor vegetasjonskartlegging
i Norge. - Økoforsk utredning 1987: 1.
Frisvoll,A.A., Elvebakk,A., Flatberg, K.I., Halvorsen,R. og Skogen,
A. 1984. Norske navn på moser. - Polarflokken 8: 1-59.
Fægri, K. 1950. Omkring granens innvandring i Vest-Norge. - Naturen 7: 226-239.
Fødand,E.J. 1979. Nedbørenshøydeavhengighet.- Klima 2: 3-24.
GIøersen, HAT. 1884. Vestlands-Granen og dens IndvandringsVeje. - Norske ForsTforen.Aarb. 1884. Kra.: 41-135.
Hagem, 0. 1917. Furuensog granens frøsætning i Norge. - Medd.
fra Vestlandets forstlige forsøksstation, 2: 1-188.
Kielland-Lund, 1. 1981. Die Waldgesellschaften SO-Norsvegens.Phytocoenologia9: 53-250.
Korsmo, H. 1987. Status over vernet barskog i Norge. - Økoforsk
utredning 1987-5: 1-41,
Korsmo, H. og Svalastog,D. 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - NINA Oppdragsmelding 217: 1-100.
Kvale,A. 1980. Fjellgrunnen.- Schei, N., red. Bygd og by Norge,
Sogn og Fjordane, Oslo. s. 76-96.
Lid, J. 1985. Norsk, svensk og finsk flora• - Det Norske Samlaget,
Oslo, 837s.
Moe, B., Korsmo, H. og Svalastog,D. 1992. Verneplan for barskog.
Regionrapport for Vest-Norge. - NINA Utredning 31: 1-114.
Odland, A. 1981. Botaniske undersøkingar I Utla-vassdraget.- Botanak Mstitutt, Univ. i Bergen. Rapport 14: 1-52.
Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. og Roberts,D. 1984. Berggunnskart over Norge, M 1: 1 million. - Norges geologiske undersøkelse.
Skar,Ø. 1964. Vettismorki. Monografi over et skogområde. - Meld.
Norges ;andbrukshøgskole.
43,47: 1-60.
Skogen,A., Berge,1.og Meyer, 0.Ø 1985. Vegetasjonog flora i reguleringsområdenefor Nyset-Steggjekraft. - Botanisk institutt,
Uniy. i Bergen. Rapport 40: 1-64.
Tornter, S.M. 1991. Landsskogtakseringen1990. Sogn og Fjordane. - Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås. Rapport,
112s.
Ve, 5. 1940. Skog og treslag i Indre Sogn frå Lærdaltil FilIefjell.Med
ei utgreiding um gran t Sogn. - Medd. fra Vestlandetsforstlige
forseksstasjon.23: 1-224.
55
81118800188988181din9
318
Vedlegg 1
Floralister (karplanter) fra de undersøkte barskoglokalitetene
Floralisats(vascularplants)from the investigatedfites.
Lokalitet
Achillea millefolium
Aconitum septentrionale
Agrostiscanina
A. cap.tlaris
A. mertensii
Ajuga pyrarnidahs
Alchemillaalpina
A. vulgariscoll.
Allium ursinum
Alnus glutinosa
A. incana
Alopecuruspratensis
Andromedapolifolia
Anernonenemorosa
Angelicaarchangelica
A. sylvestris
Antennaria dioica
Anthoxanthurnodoratum
Anthriscussylvestris
Arabis hfisuta
Arctostaphylosalpinus
A. uva-ursi
Aspleniumadiantum-nigrum
A. septentnonale
A. trichomanes
A. vigde
Athynum distentifoFium
A. filix-femina
Bartsiaalpina
Betulanana
B. pendula
B. pubescens
Blechnumspicant
Botrychiumlunaria
Calarnagrostisepigeios
C. purpurea
Callitrichehamulata
Callunavulgaris
Campanulacervicaria
C. rotfind(folia
Cardamineflexuosa
Carexadelostoma
C atrata
C. bigelowii
C. binervis
C. brunnescens
C. canescens
C. capillaris
C. digitata
C. dioica
C. echinata
1
2
3
4
5
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
i
7
8
9
10
11
12
13
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
.
x
x
x
x
x
.
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
.
x
x
x
x
..
x
x
x
x
x
x
x
>
x
x
x
.
x
x
x
...
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
xx
x
x
x
x
x
,
x
x
x
x
x
x,
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
.
x
x
x
x
x
.
.
x
x
x
x
x
x
6
x
x
x
x
x
x
.
.
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
>
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
>
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
.
x
x
y
x
x
x
x
x
X
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
.
.
x
x
x
x
x
.
x
x
x
.
x
xx.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
.
x
x
x
x
x
.
x
56
x
x
nina oppdragsmelding318
14
15
16
17
78
19
20
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
.
x
x
•
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
•
•
x
x
.
x
.
x
x
x
.
x
x
x
21
22
23
24
25
26
x
x
x
x
x
x
x
x
x
27
28
.
x
.
.
.
x
x
x
x
x
x
.
.
x
x
x
x
x
x
.
x
x
.
.
.
x
x
x
.
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
•
x
x
.
x
.
.
x
.
.
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
.
i
x
x
x
x
•
j
x
.
x
.
x
x
x
x
•
,
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
.
x
.
x
x
x
x
x
x
•
x
x
x
x
x
x
x
X
x
.
•
•
x
•.
x
x
x
x
x
x
X
x
•
•
x
x
-
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
.
x
x
x
X
X
x
.
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
.
x
x
x
.
x
.
x
x
x
x
x
x
X
X
x
x
x
x
i
.
x
x
x
x
x
.
•
x
x
x
x
x
.
.
x
x
x
x
x
x
.
.
.
x
x
x
•
x
x
x
.
x
x
x
.
x
x
•
xx
x
.
.
x
x
x
X
X
x
x
x
x
x
x
x
•
•
x
x
x
•
x
x
.
x
x
x
x
.
.
x
x
x
x
.
•
x
x
•
x
.
,
,•
x
...x
x
.
•
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
•
.
x
x
.
.
.
x
x
57
.
.
.
x
-
ryllik
tyrihjelm
hundekvein
engkvein
fiellkvein
jonsokkoll
fieårnarikåpe
vankmarkåpe
ramsæk
svartor
gråor
engreverumpe
hvitlyng
hvityers
kvann
sløke
kattefot
gulaks
hundekjeks
bergskrinneblom
rypebær
rnjelbær
blankburkne
olavsskjegg
svartburkne
grønnburkne
fjellburkne
skogburkne
svarttopp
dvergbjørk
hengebjørk
yanlig bjørk
bjønnkam
marinøkker
bergrørkvein
skogrørkvein
krovasshår
røsslyng
stavklokke
blåklokke
skogkarse
tranestarr
svartstarr
stivstarr
heistarr
seterstarr
gråstarr
hårstarr
fingerstarr
tvebostarr
stjernestarr
Lokalitet
C. flava
C. hostiana
C. lasiocarpa
C. limosa
C. livida
C. magellanica
C. sYgra
C. norvegica
C. oederi
C. ovalis
C pallescens
C. panXea
C. pauciflora
C. pilulifera
C. pulicaris
C. rostrata
C. rupestris
C. saxatile
C. turnidicarpa
C. vaginata
Carduuscrispus
Carum carvi
Cassiopehypnorcles
Centaurearacea
Cerastiumfontanum
Chrysospleniumalternifoliurn
Crcerbitaalpina
Circaeaalpina
Cirsiurnheleniordes
C.palustre
C. vulgare
Conoloodiurnrnajus
Convarlabamariafs
orallorhizatrifida
omus suecica
orylus avellana
otoneasterintegerrimus
epis paludosa
ryptogrammacrispa
ystoptensfragrlis
actylisglornerata
actylorhizafuchsii
macurata
anthonia decumbens
eschampsiacespitosa
flexuosa
gitalis purpurea
phasiumalpinum
cornplanatum
oseraanglica
. interrnedra
. rotundiforia
ryopteriscarthusiana
. cfdatata
. expansa
. fillx-rnas
eochanspalustris
I
2
3
4
x
x
x
.
x
.
.
.
.
x
x
x
.
.
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
.
.
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
.
x
..
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
.
.
x
H
x
x
x
>
>
>
g
x
.
x
x
x
.
x
.
g
x
i
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
X
X
X
X
X
X
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
.
.
.
x
x
.
.
x
x
x
X
X
X
X
X
X
X
X
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
g
g
x
58
x
x
x
x
x
x
x
nina oppdragsmelding 318
Lokalitet
E. quinqueflora
EmpetrumSpp.
Epilobiumangustifolium
E. collinum
E. hornemannd
E. lacgtiorpm
E. montanum
E. palustre
Epipactisatrorubens
Equisetumfluviatile
E. hyernale
E. pratense
E. sylvaticurn
Ericacinerea
E. tetralix
Eriophorumangustifolium
E. latifoliurn
E. vaginaturn
Euphrasiaspp.
E. frigida
Festucaovina
F. pratensis
F. rubra
F. vivipara
Filipendulaulmaria
Fragariavesca
Frangulaalnus
Galeopsisbifida
Galiurnaparine
G. boreale
G. odoratum
G. palustre
G. saxatile
G. triflorum
G. uliginosum
G. verum
Gentianellacarnpestris
Geraniurnrobertianum
G. sylvaticurn
Geum rivale
G- urbanum
Gnaphaliurnnorvegicum
G. supinum
G. sylvaticum
Goodyerarepens
Gymnadeniaconopsea
Gymnocarpiumdryopteris
Hamrnarbydpaludosa
Heradeurnsibiricum
Hieraciumspp.
H. murorurn
H. pilosella
H. urnbedaturn
Hippurisvulgaris
Holcuslanatus
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
.
x
x
x
.
x
x
x
x
>
>
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
.
x
.
x
x
>
,
i
x
x
,.....x
,
x
x
x
x
,
,
..
x
x
x
x
x
x
x
x
..
i
......
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
1-1_
mollis
x
x
x
x
60
x
x
riala oppdragsmelding318
14
15
16
17
18
x
x
•
•
x
x
x
x
x
x
•
x
•
19
20
21
22
23
24
25
x
x
.
x
.
x
.
x
x
x
x
.
x
.
x
.
x
x
x
x
x
x
.
.
.
..
-x
-
x
.............:
..•
.•
.
x
..
x
x
26
27
28
.
x
.
x
x
x
x
x
.
x
x
.
x
x
småsivaks
krelding
geitrams
bergmjeeke
seterrnjølke
hvitmjølke
krattmjølke
myrmjølke
rødflangre
elvesnelle
x
x
•
x
x
x
x
x
•
x
x
x
.
x
x
x
•
•
x
.
x
x
•
x
•
x
•
x
x
x
x
x
.
x
.
x
.
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
•
•
.
x
x
.
x
x
x
x
x
x
.
.
x
.
.
.
.
x
•
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
.
.
x
.
x
x
i
x
x
x
x
x
x
x
x
...
.
.
.
x
x
x
x
•
x
x
.
x
x
x
x
x
.
x
.
x
.
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
.
.
x
x
x
x
.
x
x
.
x
x
•
x
x
.
.
.
.
x
x
x
x
x
x
x
•
myrrnaure
x
x
x
•
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
•
•
x
•
x
x
.H
x
x
x
x
x
x
x
•
x
.
x
x
x
x
x
.
.
x
xxx
x
x
.
.
x
x
.
.
x
x
x
•
.
x
.
x
•
•
.
x
x
.
.
x
x
x
.
x
x
x
x
x
.
j
•
x..
.
.
x
x
•
.
x
x
..•
•
•
•
.
..
x
x
•
x
•
x
.
.
x
skavgras
engsnelle
skogsnelle
purpurlyng
klokkelyng
duskull
bretull
torvull
øyentrøst
fjelløyentrøst
sauesvingel
engsvingel
rødsvingel
geitsvingel
mjødurt
rnarkjordbær
trollhegg
vrangdå
Idengernaure
hvitmaure
nnyske
x
61
kystrnaure
rnyskemaure
sumpmaure
gulmaure
bakkesøte
stankstorkenebb
skogstorkenebb
enghumleblorn
kratthumleblom
setergråurt
dverggråurt
skoggraurt
knerot
brudespore
fugletelg
myggblorn
sibirbjønnkjeks
sveve
skogsveve
hårsveve
....skjerrnsveve
.
"
"
hesterurnpe
englodnegras
krattiodnegras
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
.
x
i
x
x
x
x
x
x
x
x
.
•
x
x
x
x
x
•
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
•
x
x
x
.
•
x
29
x
x
x
x
x
x
x
.
x
•
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
<
x
x
x
x
x
•
x
x
•
x
x
•
x
•
.
.
x
x
x
•
x
x
x
X
.
X
x
•
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
X
x
x
x
.
x
x
.
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
•
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
.
x
x
.
x
x
x
.
x
•
x
X
X
x
x
x
x
•
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
X
x
X
x
x
X
x
x
x
asueue.d wne!dweiev‘i
Lunnopq wnwaLgue!einj
umuenep i
uinpodcrki
WrItIlltalU8
elepunw epipodoneu
enueniAsi
elep!dsi
x
.
x
x
•
x
•
(x)
X
alefiunx wnue6uo
2[11,5EW siquxo
ege eaeydwAN
enun[leudeN
wribe.upso tunpaluxeN
epuis enpeN
wruoiewaxe lunmAidouAyx]
a[e6 enui(eq
suequinunp 'p‘i
s!suamesuoso/SA
pjaintu s!ieuAlxj
eueluD,t upuove
ejoixun sasaumi
eeinJaeueilx!mxj
exuale4 e6uuyaoi in
Lunsnlle unexiAi
eleilow; saLguettuexu
sueinu eugaA
WrID!WAIÅS 'A
x
.
•
.
x
X
x
x
x
x
x
'
x
x
x
x
x
•
•
x
•
•
x
x
•
X
x
x
•
X
•
X
x
x
esold i
elolp1Inw -1
epi6x4 '1
eisabuon einzni
sruerniwon smon
tunuawApuad eianiuon
suaqwnuaid eunainsion
euueuniop epqm
euepJonelelsn
Pieeioq eaeuun
sue6Inn eueun
em6Inn wnwequuennan
sHeuumuneuopoluoau
snueluow snutxuel
enppep XIJE1
spueme euneux
eunwwou smadrunr
enPleil •F
x
.
x
)(
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
•
x
x
x
x
x
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
•
x
X
X
x
x
x
X
X
X
X
X
X
x
x
x
x
x
X
X
X
X
X
X
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
X
X
X
X
X
x
x
x
x
x
x
x
x
x
•
x
x
5
9
L
8
6
01
x
•
•
x
x
x
enscuienbs•F
r
smnopI4
snsnlla
'f
smaiewolbuo) f
snsocenq'f
smelnpum snuunf
luneoynbe xell
el.enipei sueo(pocIÅR
nuosenxuexpeldounuetH
Lunitp[nd •H
tunuempeu, uutuadAH
ofielas e!z.lactrel
snindni snInu.mH
le l !Ie)101
t
eu!ti
?LE5ulpiews6e.ipdcla
nina oppdragsmelding 318
Lokalitet
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Orthilia secunda
Oxalisacetosella
Oxycoccusmicrocarpus
Oxyriadigyna
Pahsquadrifolia
Parnassiapalustris
Pedicularislapponica
P. palustris
P. sylvatica
Phleumalpinunn
Phyliodocecaerulea
Piceaspp.
Pimpinellasaxifraga
Pinguiculavulgaris
Pinussylvestris
Plantagolanceolata
P. major
Platantherabifolia
Poaannua
P. glauca
P. nemoralis
P. pratensis
P. trivialis
Polygalaserpyllifolia
P. vulgaris
Polygonatumverticillatum
Polygonurnviviparurn
Polypodiumvulgare
Polystichumbraunii
P. lonchitis
Populustremula
Potamogetonnatans
P. polygonifolius
Potentillacrantzii
P. erecta
P. palustris
Primulascandinavica
P. vulgaris
Prunellavulgads
Prunuspadus
Pteridiumaquilinum
Pyrolachlorantha
P. rnedia
R rninor
.
x
x
x
x
.
x
.
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
(x)
.
x
x
x
x
.
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
(x)
(x)
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
.
x
.
.
x
.
.
x
.
.
x
x
.
x
.
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
.
.
.
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
.
.
x
.
x
x
.
.
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
.
x
.
x
.
.
x
x
.
x
.
.
.
x
.
x
.
x
x
.
.
x
.
x
x
x
x
x
x
x
.
.
.
x
.
.
.
.
.
.
.
x
x
i
x
x
.
x
x
.
x
x
x
x
.
x
x
.
x
.
x
.
x
x
.
x
.
x
x
.
.
.
x
x
x
.
.
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
.
x
.
.
x
.
QUerC115 spp.
Ranunculusacns
R.flammula
R. platanifolius
R. repens
R.reptans
Rhinanthusrninor
Rhynchosporaalha
R.fusca
Roegneriacanina
Rosaspp.
Rubuschamaemorus
R.idaeus
x
x
(x)
i
x
.
64
..
x
x
x
x
.
x
x
.
.
x
x
x
x
x
.
.
.
.
.
x
.
x
x
x
x
x
X
nina oppdragsmelding318
14
15
16
17
18
19
20
.
.X
X
X
)(
X
X
x
x
•
x
x
•
x
•
x
x
.
x
x
x
22
23
24
25
26
27
28
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
.
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
.........
x
21
j
x
.
x
.
(x)
(x)
x
x
x
x
x
x
x
x
•
.
x
x
.
•
x
x
•
x
•
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
.
.
.
x
x
.
.
x
x
.
(x)
x
x
•
•
•
x
.
•
•
x
.
•
x
x
x
x
•
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
.
(x)
,,
x
x
x
x
x
x
.
..
x
x
.
x
.
•
x
•
x
•
x
x
x
x
.
.
..
.heiblafjør
.x
•
x
x
x
x
x
•
•
•
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
•
x
x
x
•
x
x
x
.
x
•
x
x
•
x
x
x
x
x
.
x
x
.
.
x
.
.
x
.
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
%
x
x
x
x
x
x
.
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
.
.
x
•
•
x
x
x
x
x
x
x
x
.
.
•
•
x
•
.
.
.
.
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
.
.
•
•
x
x
x
•
•
x
x
x
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
x
55
•
•
•
nikkevintergrønn
gaukesyre
småtranebær
fjellsyre
firblad
jåblorn
bleikmyrklegg
vartig myrklegg
kystmyrklegg
fjelltirtotei
blålyng
gran
gjeldkarve
tettegras
furu
srnalkjennpe
grodad
vanlig nattfiol
tunrapp
blårapp
lundrapp
engrapp
markrapp
storblåfjør
kranskonvall
harerug
sisselrot
junkerbregne
taggbregne
osp
vanlig tjønnaks
kysttjønnaks
flekkmure
tepperot
myrhatt
fjdlnøkleblom
kusymre
blåkoll
hegg
einstape
furuvintergrønn
klokkevintergrønn
perlevintergrønn
eik
engsoleje
graftesoleie
hotsoleje
krypsoleie
evjesdeie
småengkall
hvitmyrak
brunmyrak
hundekveke
nype
molte
bringebær
nina oPPdraysInelding
Lokalitet
R.saxatifs
Rumexacetosa
R.acetoseHa
R.longifolius
sagEnaprocumbens
Safxaunta
S. caprea
S. glauca
S. hastata
S. herbacea
S. lanata
S. laPPonum
5. myrsinites
5. Ohylicifoba
S. repens
Saniculaeuropaea
Saussureaalpina
Sagfraga aizonies
S. cotyledon
5. r;Natis
5. oPPositifolia
5. stellaris
Scheuchzeriapalustris
ScOpuscespitosus
5. CeSpitosuS ssp.germanicusx
S. budsononus
Sedurnalbum
5. anglicum
S. annuum
5. rosea
Selaginellaselaginoides
Sileneacaugs
5. dioica
5. rupestris
s. vulgaris
solidago virgaurea
sorbus aucuoana
5. hybrida
SParganiumangustfoOum
S. minimum
Stelladacalycantha
5. graminea
S. ktroPo5a
S. media
5. nemorurn
sucdsapratensis
TaTaXaCulTi sp.
Thalictrumalpinum
Thdyptelts .ffnbosperrna
T. phegopteris
hElecordata
Tofieldiapusilla
Trientaliseuropaea
Trifolium pratense
T. repens
Triglochinpalustris
Untus glabra
1
2
3
4
5
x
x
.
.
x
6
7
8
9
x
x
x
x
.
.
x
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
X
.
10
11
12
318
13
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
•
x
x
x
x
x
x
.x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
X
X
X
X
X
X
X
X
X
x
X
X
X
x
X
X
X
X
X
X
)(
X
X
X
x
x
X
X
X
X
X
•
X
x
X
X
X
X
X
x
x
X
X
65
x
X
X
X
x
X
nina oppdragsmeloing 318
Lokalitet
Urtica dmica
Utriculariaminor
U. vulgaris
Vacciniurnrnyrtillus
V. uligrnosurn
V. vitis-idaea
Valerianasambucifolia
Veronicaalpina
V. chamaedrys
V. officinalXt
e
V. serpyllifolia
Vicia cracca
V. sepium
V. sylvatica
Viola biflora
V. canina
V. rnontana
V. palustris
V. riviniana
V. tricolor
Woodsiailyensis
I
2
3
4
5
6
x
x
x
x
x
7
8
9
10
11
12
13
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
X
X
X
t
x
x
.
x
.
x
.
x
.
x
.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
.
t
.
t
.
t
Xt
:
x
x
x
x
x
x
x
x
:
xx
x
X
..........
....x
........
x
:
t.
:
68
:
:
x
.
t
nina Oppdragsmekling318
69
nina oppdragsrnelding 318
Vedlegg 2
Kartutsnitt over de undersøktebarskogslokalitetene.
Map sectionsshowing the investigatedsites.
Dt.‘
"n3.•
,V
at\.‘
t^t-'
!i1J)
vcd1,/
Ro
Ra,,nam
era dholmeine
°
a‘i•
,
/".
Sywigs.
nese,
- /
s
-
2 km
-
,
„
-i-Te
I. Navdalsbotn,Gulen, Sogn og Fjordane- sone 1
Kart M711
70
—
17
nina oppdragsrnelding
318
93
3
914
)N-
871"
86
85
R
k
...`1)„lek
,
\k,
„
41k
sasor.
-oo '
—2.(k
Blottelinescil
r
I
12
Skorp hik
Iffiaktlp.ACASO kfl
.A(‘
I
5
5g,”"
t
k ‘.
Åre
torakers
"les
:(,VJ
olmekk
be7
1.eall‘
jelle
tak
2 km
2. Engevik, Solund, Sogn og Fjordane - sone 1
Kart M7
3. Krakksdellet, Solund, Sogn og Fjordane - sone 1
Kart M711: 1117111
71
1117111
nina oppdragsrSding 318
2
yaSidy
egl
S'ya b
421.9
an
•
bb,J4
ii4et
7
•
17
IS
itunN
'
"4
$14)24,,k
-
9%(r.
• 0
(L22
‘Ik"Tts/-2;kkv -krk/ / 21
r)
IbRb.LP-'aabb \
\ b-1‘
t$,\jb"A I
,
14Q•ij
2 km
4. Skogadalen, Flora, Sogn og Fjordane - sone 1
Kart M711
9
IV
9
'312_
ifitnese
ktks
ert_Lb
,., , - r - .I (1.i2299 ---'2=-29/-.-.2")
' ‘,2---21-9-9
æ
92
2-9
.2.,_•29 .'
•
>R
, 2
Kl
m
991,929alt C-1 -D Xf
i
B r CE
19d hilin
9
24
19920,;1la
d, 2
°
••
929
,
/
L-J,
.;
4
<
/ cieLe)
12 9
19.99
0.999
L.- /-1-
b_lb
:
/
7
ogpy„„24
th:
t/na
•
2 .
2
,
92995.
. •
Sla et
2 ‘A.2,m. i ,ly c -; I -9I)
rI
76
La
-‘.&\
/.3
"„ '
9
rk
. .
.
(
ji,9th
27
259Å
/
•
Nba.%05,2"
°
=
18
rLyna
5..Aust't
7..
N
3
Orn:
Klubben 2
o
+
1
2 km
2
Ø ask eret
5. KvalstadfjeIlet, Flora, Sogn og Fjordane - sone 1
Kart M711: 1117 VIV
72
ninacppdragsmeleing
318
wr
a \:,eT1k‘j:Inn-j/(2‘
ef
=
frf
16
a
>ttna
r‘k
' '
(
j\tj45, \:sjjj„s
;agee
lh r e
rv
1
eljesto a
2 km
6. Seljestokken, Flora, Sogn og Fjordane -sone 1
Kart M711 1118111
,i
fl
7/'/AL
t";-: "2,f,
1,„,:,t)),`'')
4,7'
/17(
,-:?-Y
Nn_//,‘.
4,)
??A; il'..' ,. I
,r(, , P ,*(y/
A/f. >hil.
1%),,ulddik.
— -,Lf.,
'. — ?) ')1 ‘,.
'1: \''--wi
li
c(;ffilf''/,
'
», ry
--A,A,,J°n 2 ,'/
•licr'
J,d )Pf ' fil C,11/74/77h
efik j ntea,) J ret
,,,,,:do,dd,,) 1,/-nd
, f:1,;5`,
),;11[
.
r-)
/1
41,
c Y'i.(:<-y-fif77,4
--T-%:n;:u..
tinilj \
(4 »,
--\, ' '
Terd
aba
Terö
e
'
S'271
jd
c, ,,k`:`
- - -
\
ik
94
0_,,;.
0
7
7'9' _)) ...)*@
\d,_-_,, - ,,/,S
)
Terdalsdalen, Flora, Sogn og Fjordane - sone 1
i
2 km
Kart M711: 1118 II
73
nina oppdragsrnelding
318
,ws,„ekez ,
Wkf.-t---„,'eee,=
da
--tke
--ekke-
<
-
kk—k ----'--->)-t---"
34
-
RogQh
gkeesktkeew
;
c ,ce (,T-
eed
ker,"ek-Wk,-
v
ik-fft5ekk:
(
StrilehlbSt(
.,¢,¢.. c;
nede
._
Çtr
, ave
¢.
."
, _,,... '%..,,.
----.
_<
dre
=¢
¢ ert
-F-rt--QQ:
'-'
•
en
'---b."---71—
_
\ --,
'-'''`"-:.-..._
b
=bSb----
I er.:
nied f •
€(7-
2km
*
8. Stawika, Flora, Sogn og Fjordane - sone 1
Kart M711: 111811
egago
efleya
an vskf e
•
0
abb:ne
(,
•
\
i
iltT•
9
•
f
r
tA,„
61),
2>ba),
-
WTNSIWZ(‘
70
n
pagn
1
bb
`
P
'°----=--<,
-•
0
ande,ik,
-
2 km
I
2,-
„±-,
o.,
0 .rets
, 2 e -_1,.,
--- \ ..':.
c? c
--„ -z-,
. -
'..-7-C'e Q-
..,,,̀
<1
9. Sandvikfiellet, Flora, Sogn og Fjordane - sone 1
:i.ez
:;,,)-fsi•
100--
'
,-%a, : • -0 , fk " •sji":›1°
-----‘
‘eA_Airt::-A- 's
-- ten.-,7- .---/
A ) -C
Â.
Kart M711 1118 II
74
ninaoppdragsmelding
318
r :•gir.A..e*4.-SH.-
un
\‘->ttke
=
.-
20M1
1f:
tti
,y
15
k.1,13‘
V
trt
, ./.1• r
,
)
V
4t@
304
,
e
k'.\k
‘P.
.
67
fff:
a -11S°01
1Fis ebi
S./`
2 km
°
z
:
10. Holevik, Vågsøy, Sogn og Fjordane- sone 1
KartM711:111S1V
/
'
. >r.'' ' ' '
4 f. <
.-
1
?//
-.:
,
/
%
,41,
al
1
7 .-F
..
. ' ----C: ‘--./1",,),L) --.‘<312'n;_ti ['''
k..z1;1";;;:,.k:
?
':' /..:(
"g7
///,.ddi, ,,•
,\---,
7‘
i/
,77.2. /-(4;
,
;_
=
ria' :
.
•
I-T----‘
N)\-/-
21/1/T `\.‘, 1 --.;.-..„;;
-,..<--:,/..4
c-;
j:;;7%--PHI/7/),f»,
i'/p
liggiC'.'/
. - 7 ,,,,--:
, .7,...t.
-,-..-------_,-*.(;)-2,-..±:-..-f -ii.„,,,5Æ-K,
d -:-ttg-..=:-.
1--u
----' ./
a
.J..1..12
:
te
r»
"/
-.
N
tr..--„, /.4c..?"
ari‘,"7--,
/7(,-----r-„<?1,,,
Wik
•—c--,—:::,7
1
/
ti-----%
,,ktt'k
V:
-'
t
, ..
di4:9..:‘.5X2k2:1P2).
k‘
;71 . ' / -,--
,.. 4 /
1
2 km
'7.;,,,,c
I. 2.6tz.‘,
/1. Vingeaassdraget,dremanger, Sogn og Fjordane - sone 2d
Kart M711: 11181
15
Ilina OPpdr$95me lding 318
—
eaa't
0
1
2km
/
o
,• )
es
2../>
12. Pyttane, Brernanger, Sogn og Fjordane - sone 2d
Kart M711 12181V
N-6;- 56z„:„.%
vps=nk
-
te
ras
113,31aN,
arra
ensy4°°11
esti
771-
1-:1
177---„y1,<1
_
.°311,4
'
+
'
,
N
1
-
—73-t.7_
ry,
=7"
—
11,yry
_=5--,a---
-
5.__
13. Frishatten, Flora, Sogn og Fjordane - sone 2d
J
.476M1
,...:,k-4-r,-___-__ -----,.....,;„-\
''t - -r
i
2km
1rd!
kaiteddran
Gjane
-- -- - å . ' "-,
Are:T
rp.,_
+
0
_
-
r
s
•_,=-' ..1/7-
-7----
,,,
- —
rT
Kart M711: 111811
76
nina oppdragsmelding318
14. Stordalen, Gloppen, Stryn, Sogn og Fjordane - sone 2d
Kart M711: 1318 IV
=—
_
7
len
-
,
2 dry49214
->12-1-
L( (-\»:c...--
—-
c
2
,..ryla.
r--.S-2-1:11.1A-E
cigna
-=
- vaa
-
—
,
-
Pe.:'\------lr-1
e
i
•
(„S:-...-...... ..„____.
u .
1 -.....!flos,
=..
,
.Icr0
9, =.."---.."--.::,:;,..
24, _
V_r_____(---
_.-..,-,-...s:=....
-: ?.' - '`i.r---;-;
' - :=,--':'---=
-„=---4
- ":,7-4e-,_--7--_-:-.. /.=-..r..S tr - i 2.2.=~r _ :
,,.. '
-_ r.si-'="it-_-____
-E--='' <1
"
\-..'' '
- .
_
- . ""
_r,___--'-n'"--"-=.-
_
I
314-eamso
2 km
Kart M711. 1318IV
15. Kolebakkane, Gloppen, Sogn og Fjordane - sone 2d
77
nina appdragsmeiding
318
oj'e^
-
e
—
±P'
;a
tte
' "2(../
tor—tfibg
-
0
- 'Yb[r."cfff
=
eu—
(")
,AV
tettra.ar
htan
vr,rn`kliikkaa"-rj
_=1
)
an
'"e=j7tet4
"" —6 Tt"
-
,n4
N
=•••
Apie
aa
VI25
7-§n
7—
?:\VP
e
=
_
y=cy—
intli:er"yeren
'•=4.
sk‘Lgi g..
sse a gane
":-
_114-
=7:
3tåre
>>6:
egg
lik'tkke<1'6
7*
0
1
2 km
Kart M711: 1318 P/
16. Nakkane, Stryn, Eid, Sogn og Fjordane - sone 2d
rkjeldgen
Vollavrks
'=•
17. Smørklepp, Vik, Sogn og Fjordane - sone 2c
Kart M711
78
317 le
nina cppdragsmelcfing318
tokkobø
;LE,v
deras
Henviki
)
navikx
t'tt:d tsee
de)
\ ,1111.
; •
des":
,t1
(
2 km
andvik
18. Saurdal, Balestrand, Sogn og Fiordane - sone 2c
89
Kart M711: 1317111
e
111
irft
111(
tac,
ee
,)<Ioia
)Kettea —
-
_
r
•
tertda
‘tatete
19 Hmredeesen, Sogndal, Sogn og Fiordane - sone 3a
Kart M711: 1317 II. 1417
19
nina orp~Six)
,\ ,----,ry"'
N
---J---j
',.
.4.,
"--__1-txr
-r--:,0_-_,,/,
j
, ,,st.
\ <,..
171=-
1»<;:Si
;.t‘
I
Htr
3 ta
' r
"\
i ,,, ,L. N„ ,\
I,
11, i
:',I, 1, ,
CSIN-4
-L-j
CCN'Ll'
N'\)
'I(
'74
N
•Franitc;\;
0
1
2km44
Kart M711. 1416IV, 13161
20. Lægdo, Aurland, Sogn og Fjordane - sone 3a
' frgr("\\_,R,.e/••\-& •0
»E‘
'
w(g•
• •
•f'?•,-\
,"--`e°"-
,
n
:
N.,,,
c
+
0
1
2 k rn
11). :
21. Djupedalen, Aurland, Sogn og Frordane - sone 3a
----k -(--:
Kart M711
80
417 III
/
.„
,
:0
r),,,
, , ,,,ri
3 i 8
.<"i _ rk, ,,j)))k 7
r''LIP
?.----"-;
N
\
\
'
‘,'‘ ,,,,,,,
,
+
) r/
i
1
2 km
1:1(
23. Kinsedal, Luster, Sogn og Fjordane - sone 3a
Kari M711: 1417132
81
nina oppdragsmelding 318
F„,
7
t 7/ 7%,-24
IH ,',.i,/
-=4,/,
7 /- `;',(
T
gjy/
17,7i(1,3,/
'
11
/5
14/1/(
.82g
J7J,
»
. d/-i
/
j 7/
'
'
1r1 /
gji
7--/t,‘
1
7» J°
/ yri 4
I
„.A a J/(Z° . I"
1
"
BF
0
1
2km:
24. Drægnismorki, Luster, Sogn og Fjordane - sone 3a
Kart M711
417 I, 1418 11
»?»,
// »77
s
j_gdy7.,ity-j
-
?
1
3
—t<7 -IL'a
\
\t.EN4'(e7
(
rrrj,vilr,
dgs didg
\-1
i/X\A../
7
1P, \\
9C
„
-7,711?
ty))
kgge,n.,
st-Y-39
C
I
\
"
7, /4
39
°
25. Berdalen, Lærdal, Sogn og Fjordane
2 km
one 3a
Kart M711: 1417 11
82
nina oppdragsmelding 318
-
fl
"j][tii.() \
U577å (16
\
--97
w
-9 .
-—
•
9111 ;7-/
a
.
si--,Q0<"•cs—~
-ka-k °M1
H m
‘2._
•Teci
8a
II
16‘"
!L
57
trt
--1
11"
,
osakardet
Viersk
sh6gdi° f
1
2 km
shau
26. Kvningsmorki, Årdal, Sogn og Fjordane - sone 3a
Kart M711. 141711
83
ninaoppdra9smelWng318
^b•P,ti;d
4C/9firla';.» fik
.t•-/
,
-
zstr.
ii(
'"
\r/-1
/
I
h."44£ an.,
/is
fir
/•/, 4/(t:,
tu.<91M
/)
»
(
c
„
u
72(1/
L
,std,*
)iirrY 044
----2
,-- --4-\ `'---- ' -- \`
.,
.----cl~
,
"
E\nX. .1\,)\
47r,
,. 4„,,€.7
„C .
Arri
L-,,/,
aE-7-
I, I
aZ1d-
/ -
_-
-' L':'',14,4;•
t" -(2 4'
-----//
s!,,',)%,•9?
-~
• ,,,, -"----"--c. •---c),„
,`-, ,,
, ,--t,.„,,?,..i'_,\
,
\ ,,,,,»o
PiNi€J.. n - , 'T.)
K...°:
•'
,/,-_--'__,_
s,I
: -_,, N"
»..;
27. Vettornorks Årdal, Sogn og Frordane- sone 3a
1
2 k rn
Kart M711: 1517IV
84
ninaoppdragsmelcfing
318
‘-1\
" k;b
"‘t 6
" "inetuknt‘
"
-
-,,/,
?
7-;;17
7/11
''
2t•
<_--.„,-n - 40,7c
y
/27(
(fr
,
igA7)> f,,y
'
-
7
5
1,n7eii'yd
I
I
Vt/
1 ,t1.7
fl,
72.•
=1;522-
f",,
sem Xn
«S/
/ •
-/
\tordeb‘u.
'dos/Mcjl;
kme-outuet
sto tôvd.ousst
7s
osist
;)
":g+)?
'111‘
v
0
1
2km
,(7.,
1
7
28, Sørdaien, Bremanger, Sogn og Bordane - sone 2d
/
Kare
85
M7
78
á