1. No category

Vår dato:
17.04.2015
Deres dato:
Vår ref.:
POE/15/7684/K2-K40/
Deres ref.:
Teknisk forvaltning
Ledere av elgvald i Kongsvinger kommune
(adresseliste vedlagt)
HØRING - NY LOKAL FORSKRIFT PÅ MINSTEAREAL FOR ELG
Kongsvinger kommune innkaller til muntlig høring i Kongsvinger Rådhus, møterom teknisk
forvaltning tirsdag 5. mai 2015 kl. 1800-2000. Viltforvaltningens forslag er å øke minstearealet
for fellingstillatelser på elg fra 2 000 dekar til 3 000 dekar sør og øst for Glomma.
Saksopplysninger
Kort historikk:
Etter anbefaling fra rådmannen fattet planutvalget 23.04.13 i sak 012/13 følgende vedtak:
Med hjemmel i forskrift av 10.02.2012 om forvaltning av hjortevilt § 8, og etter Naturmangfoldloven
§§ 8 - 11 fastsetter kommunen nytt minste areal for elg til 2000 dekar fra og med jaktsesongen 2013.
Vedtaket var enstemmig.
Minstearealet har vært 2 000 dekar i 2013 og 2014. I årene før da det var 3 000 dekar ble
forskriftens mulighet til å fravike minstearealet med inntil 50 % brukt aktivt. I forbindelse
med en klagesak fra en rettighetshaver i 2012 påpekte fylkesmannen at fraviksregelen er ment
å brukes unntaksvis, og at kommunens praktisering var for generell (jf. § 9 under).
Fylkesmannen oppfordret kommunen til en gjennomgang av sin elgforvaltning og bringe bedre
samsvar mellom ønsket avskytning og bestemmelsene som regulerer dette.
Dette var sammen med ønsket om en viss reduksjon av stammen bakgrunnen for at kommunen
reduserte minstearealet.
Regelverk
Bestemmelsene det henvises til er forskrift av 10.02.2012 om forvaltning av hjortevilt. Aktuelle
paragrafer og ledd gjengis:
§ 8. Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter
Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes
ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes
innen 1. mars og fastsettes av kommunen innen 15. april.
§ 9. Fravik fra minstearealet
Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort
og rådyr med inntil 50 %.
Side 1 av 8
Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for
et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i artens levevilkår i kommunen,
bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold.
§ 19. Bestandsplan for elg og hjort
Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et
bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på
minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og
plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i
samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf. § 3.
For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten
årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en
samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr.
Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved
vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent
bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder.
§ 21. Målrettet avskyting
Som alternativ til bestemmelsene i § 19 og § 20 kan kommunen eller villreinnemnda pålegge
målrettet avskyting ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall definerte kjønns- og
aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter følgende alternativer:
For elg:
Kalv (½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre).
For hjort:
Kalv (½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), spissbukk, og voksne hanndyr (2 ½ år og eldre).
For villrein:
…………
For alle artene kan kalv felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Kommunene kan ikke
pålegge målrettet avskyting av rådyr ved å fordele fellingskvoten på definerte kjønns- og
aldersgrupper.
I rundskrivet som følger forskriften heter det:
Jaktrettshavere, jordbrukere, jegere og andre som har rettslige interesser i elg, hjort og rådyr kan
fremme forslag ovenfor kommunen om endring av minsteareal.
Minstearealet benyttes for å regulere antall fellingstillatelser. For at kommunen skal kunne
tildele et vald en fellingstillatelse, må det aktuelle valdet ha et tellende areal som minimum
tilsvarer minstearealet for elg. Fastsetting av minsteareal er det viktigste virkemidlet i
reguleringen av bestandsstørrelsen.
Side 2 av 8
Lokale forhold
Tabell 1 viser valdstrukturen i Kongsvinger med antall dekar tellende areal for hvert vald, og
utslaget på fellingskvotene med ulikt minsteareal. Høyre kolonne viser kvotene de to siste
årene.
Fellingskvoter med ulikt
minsteareal
Med bestandsplaner (§ 19)
Tellende
dekar
4 000
dekar
3 000
dekar
2 000
dekar
Austmarka
184 493
46
61
92
Rafjellet / Kuberget
122 066
30
41
61
Roverudberget / Digeren
117 675
29
39
58
Speismark, Stømner og Spetalen
106 900
26
35
53
Skakland/ Vestsiden
106 900
26
35
53
Brandval Finnskog
248 031
62
82
124
Kuberget
30 142
7
10
15
Bursåsen / Sørroa
Uten bestandsplaner (§ 21)
17 100
4
5
8
Gardbu
6 500
1
2
3
Digernesberget
6 012
1
2
3
945 819
232
312
470
SUM
Tabell 1
Tabell 2 viser fellingsresultatet i 2013 og 2014 og tellende areal bak hvert felte dyr
(minsteareal 2 000 dekar).
Med bestandsplaner
Austmarka
Tellende
dekar
184 493
Felte dyr
2013
Areal bak hvert felte dyr
2014
101
2013
2014
78
1 826
2 365
2 141
Rafjellet / Kuberget
122 066
76
57
1 606
Roverudberget / Digeren
117 675
68
46
1 730
2 558
Speismark, Stømner og Spetalen
106 900
44
32
2 429
3 340
Skakland / Vestsiden
106 900
48
45
2 227
2 375
Brandval Finnskog
248 031
91
74
2 725
3 351
Kuberget
30 142
15
14
2 009
2 153
Bursåsen / Sørroa
17 100
8
7
2 137
2 442
Gardbu
6 500
3
2
2 166
3 250
Digernesberget
6 012
3
2
2 004
3 006
945 819
457
357
2 069
2 649
Uten bestandsplaner
SUM
Tabell 2
Side 3 av 8
Resultatet viser en nedgang i jaktuttaket på 100 dyr fra 2013 til 2014. Det er en differanse på
24 % mellom tildeling og avskytning i 2014. Tilsvarende tall for 2013 var i underkant av 3 %.
I kommunens strategiske hjorteviltplan fra 2010 ble det satt et langsiktig mål om en
vinterbestand på 950 dyr og et årlig jaktuttak på 400 dyr. Det innebærer et minsteareal på ca.
2 300 dekar. For å komme tilbake til målnivået må vi nå ha noen år med høyere minsteareal for
å bygge opp igjen stammen.
Etter avsluttet jakt i 2014 kom tilbakemeldinger fra valdene på at elgbestanden var redusert,
med ett unntak; Skakland/Vestsiden på vestsiden av Glomma. Det dokumenteres i
hjorteviltregisteret.
Parameteren «Sett Elg pr. jegerdag» for hele kommunen har følgende utvikling fra 2007 til
2014.
Figur 1
Kommunen har hatt to diskusjonsmøter med valdene på nyåret; 3. februar og 5. mars. Formålet
har vært å få et felles bilde av dagens elgstamme. Andre sentrale elementer har vært
minsteareal og felles avskytningsregler for å nå det felles målet om et bærekraftig uttak på 400
dyr.
Dagens elgstamme består generelt av unge dyr, lite enkeltkalv og nesten ikke ku med to kalver
(hjorteviltregisteret). Finnskogområdet fram til Nugguren (Gräsmark-reviret), nordre og midtre
deler av Austmarka (Hærsjøflokken), samt Speismark (i ytterkanten av Mangen-reviret) er preget
av at ulven gjør merkbare uttak blant kalv og ungdyr.
Side 4 av 8
Det Skandinaviske Ulveforskningsprosjektet SKANDULV har fokusert mye av forskningen på
ulvens rolle som rovdyr. I artikkelen «Ulven som rovdyr på klauvvilt i Skandinavia v/ Barbara
Zimmermann mfl.» skrives blant annet:
Basert på drapsratene fra vinter- og sommerstudiene har vi så langt konkludert med at en ulveflokk i
Skandinavia gjennomsnittlig tar 120 elger (mellom 100 - 144 elger) per år (Zimmermann 2014).
Disse tallene stemmer godt med estimater fra predasjonsstudier utført ved å sammenligne
overlevelse hos elg i områder eller tider med og uten ulv (Solberg et al. 2003; Pedersen et al. 2005;
Storaas et al. 2008).
I samme artikkel kan en lese at av de 120 dyrene innen et revir er 80 % uttak av kalv, resten er
1,5 år og eldre. Den årlige predasjonsraten i et revir med 1000 elger ligger på rundt 10-14 %.
Det vises ellers til vedlagte statusrapport på Ulv i Norge pr. 15. april 2015 fra ulveforskerne på
Evenstad. Den gir oversikt over sosial status, fjorårets ynglinger og antall dyr i de fire revirene
som delvis har tilhold i Kongsvinger.
De fire revirene omfatter en begrenset del av kommunen. Det er også et faktum at hardt
beitetrykk over lang tid (kilde: beitetakstene) påvirker elgens bestandskondisjon negativt. Det
blir derfor feil å legge hele ansvaret på ulven når elgens vekstrate går ned i storparten av
kommunen.
Konklusjonen etter møtene er at valdene ønsker å gå tilbake til 3 000 dekar som minsteareal,
med unntak av valdet på vestsiden av Glomma (Skakland/Vestsiden). Begrunnelsen er de siste
års reduksjon av elgstammen øst for Glomma. Det er ulvestammens tilhold og økning innen
kommunen som må vektlegges mye sterkere enn tidligere. Med dette som bakgrunn samlet
valdene seg om følgende kjønns- og aldersfordeling i kvotetildelingen:





10 % eldre okse
10 % eldre ku
40 % kalv
40 % ungdyr
Av ungdyrene tildeles 50 % av hvert kjønn
Tilbakemeldingen fra nabokommunene Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal og Grue er at dagens
minsteareal på 2 000 dekar videreføres.
Før kommunen fastsetter minstearealet skal følgende vurderes:
 målsetting for bestandens utvikling
 elgstammens størrelse og sammensetning basert på jaktstatistikk som «sett elg» mv.
 beitegrunnlag og artens levevilkår ellers, herunder sesongtrekk, konflikter i forhold til
jord-, hage- og skogbruk
 antall trafikkpåkjørsler
Side 5 av 8
Vurdering:
Kommunens målsetting
Kommunens styringsdokument er hjorteviltplanen vedtatt i kommunestyret 27.05.2010. Den
bygger på faktagrunnlag fra 1986 fram til 2010. Målsettingene er delt inn i kortsiktige (2014) og
langsiktige mål (2025).
Kommunen har i en årrekke lagt opp til en viltforvaltning som bygger på lokal medvirkning.
Sammen med grunneierne har vi bygd opp en bestandsplanbasert elgforvaltning. Strategien er
forankret i felles målsettinger som er vedtatt av kommunestyret. Kvotetildelingen skjer samlet i
perioder à 5 år til de vald som har utarbeidet bestandsplaner.
Bestandens tetthet og størrelse
Dagens bestandsstørrelse kan, med bakgrunn i Sett Elg- og rapporter fra jakta beskrives slik:
I midtre deler av kommunen, dvs. i et område fra Rafjellet/Roverud ned til Brødbøl/Kjerret er
stammen redusert i forhold til for få år siden. Innen Austmarka er bildet mer nyansert hvor det
fortsatt er en større tetthet i søndre del enn i nordre område. Ulven merkes godt i midtre og
nordre deler av Austmarka og det må ivaretas ved tildeling (Hærsjøreviret). I vestre- og østre
deler av kommunen er bestanden betydelig redusert (valdene Speismark, Stømner og Spetalen
og Brandval Finnskog). Medvirkende her er ulven som har økt både i antall og i revir. Brandval
Finnskog har to revir; Skugghöydenflokken og Gräsmarkreviret. På vestsida av Glomma har den
ennå ikke gjort seg så merkbar.
Ulvens predasjon gjør at det må tas sterkere grep for å bygge opp igjen en mer robust
elgstamme. Samlet er det stor usikkerhet innen elgforvaltningen om vi klarer å opprettholde
stammen og om det er realistisk å videreføre nåværende målsettinger.
Beitegrunnlag og artens livsvilkår
Jeg viser til Hjorteviltregisteret hvor tallmaterialet som angår elgforvaltningen i kommunen er
samlet. Dokumentasjonen fra beiteregistreringer viste for få år siden at det var en høy stamme i
deler av Austmarka, Rafjellet/ Kuberget og Roverudberget/ Digeren elgvald.
De siste års høye avskytning og ulveuttak har redusert stammen og det forventes at
beiteskadene over tid ikke blir like merkbare som tidligere.
Fylkesmannen gjorde i 2013 en omfattende beitetakst på gran i Stange og Våler kommuner.
Denne prøveflatetaksten i granbestand hogstklasse 2 omfattet 27 bestand i Stange og 30
bestand i Våler. Av nesten 3000 registrerte granplanter var 25-30% beitet av elg på en slik måte
at det med stor sannsynlighet vil føre til alvorlige virkesfeil (krok på stammen og/eller gankvist).
Ettersom beitetakstene i Kongsvinger fra noen få år tilbake viste en beitegrad for furu like i
overkant av den biologiske bæreevnen er det viktig at skogeierne er bevisst skadebildet på gran
og følger med ute i skogen. Vi har fått muntlige rapporter om granbeite også lokalt. I neste
beiteregistrering bør grantrær og granbestand inngå i takstgrunnlaget på lik linje med furu og
lauv.
Side 6 av 8
Viltpåkjørsler langs veg og jernbane, samt annen irregulær avgang
Fra midt på 1990-tallet og fram til i dag har det vært stor variasjon i antall elg som har
omkommet i trafikken. Det varierer fra 7 til 48 dyr pr. år. En sammenligning mellom de to siste
6-års periodene gis i tabell 3.
År
Bil
Tog
Sum
2003/04
19
15
34
2004/05
12
3
15
2005/06
21
8
29
2006/07
19
0
19
2007/08
16
2
18
2008/09
28
9
37
Sum
115
37
152
Gj. snitt
19
6
25
År
Bil
Tog
Sum
2009/10
22
3
25
2010/11
35
15
50
2011/12
20
3
23
2012/13
21
5
26
2013/14
18
3
21
2014/15
20
4
24
Sum
136
33
169
Gj. snitt
23
5
28
Tabell 3
Antall påkjørte elg har økt, og det skyldes biltrafikken. Enkelte år skiller seg ut med høye
tapstall. De to siste årene har andelen elg drept i biltrafikken utgjort 4,7 % av jaktuttaket (tabell
2). Toget har tatt 0,9 %, til sammen blir det en avgang på 5,6 % på veg og bane.
I hjorteviltplanen er målparameteren en avgang på 15 dyr i trafikken.
Ulvens uttak
I ulverevir vil predasjon komme i tillegg til jaktuttaket, og da må forvaltningen redusere kvotene
for å holde den samme vinterbestanden. Forskerne har utarbeidet modeller for å beregne
hvordan elgjaktkvotene kan justeres i ulveområder. Kommunen har ikke brukt tid og ressurser
på fordypning i dette materialet. Vi har derfor pr. i dag ikke tilstrekkelig kunnskap til å anslå
nivået på ulvens uttak.
Naturmangfoldloven
Lovens paragrafer §§ 8-12 definerer ulike prinsipper som skal legges til grunn for offentlige
beslutninger, herunder enkeltvedtak etter viltloven og dens forskrifter. Elgen har i mange tiår
hatt stor påvirkning på naturmangfoldet i Kongsvinger. Selv om en redusert elgstamme vil
favorisere en rekke arter (for eksempel rogn, osp og selje) har slike naturverdier hittil måtte vike
for de sosiale og økonomiske interessene knyttet til elgjakt. Hensikten med å øke minstearealet
er å redusere avskytningen slik at ikke elgstammen blir ytterligere redusert og lavere enn
mattilgangen gir rom for.
Skogbruksloven
Lovens § 9 sier at der beiting av elg og annet hjortevilt er til hinder for at skogeierne kan
ivareta sin foryngelsesplikt skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å
regulere bestanden slik at beitetrykket blir redusert. Kommunene er førstelinje for begge
lovene, og det er kommunens ansvar å sørge for en balansert forvaltning av både vilt og skog.
Side 7 av 8
Beitetakstene i Kongsvinger som ble gjennomført i 2011 og 2012 for 4 av elgvaldene viste at
elgstammen var for stor i forhold til beiteressursene, med unntak av bjørk.
Avslutningsvis
Hjorteviltforskriften åpner for ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune (§ 8). Elgvaldet
Skakland/Vestsiden ønsker å beholde 2 000 dekar. Av de større valdene med 5-årige
bestandsplaner skiller dette seg ut med en marginal nedgang av felte dyr fra 2013 til 2014
(tabell 2). Undertegnede er innstilt på å imøtekomme valdansvarlige, men ber om
tilbakemeldinger fra øvrige vald på prinsippet om ulikt minsteareal.
Landbruksforvaltningen mener at det er forvaltningsmessig nødvendig å øke minstearealet for
elg sør og øst for Glomma til 3 000 dekar. Vedtaket skal være begrunnet i spesifikke forhold
som fremgår av forskriftsteksten, og kan påklages av partene. For å harmonisere minstearealet
med kommunens og valdenes bestandsplanmålsettinger ser kommunens viltforvaltning det som
ønskelig at det legges opp til et minsteareal på 2 000 dekar for Skakland/Vestsiden elgvald og
3 000 dekar i resten av kommunen.
Vi er innstilt på en aktiv bruk av muligheten for å justere med inntil 50 %. Det gjelder spesielt i
områder hvor det dokumenteres mye ulv, vesentlige skader på skogforyngelse eller
jordbruksvekster, eller der antall viltpåkjørsler ligger høyt. Ettersom fylkesmannen ikke
aksepterer en for generell bruk av avviksregelen vil det kunne bli kortere intervall mellom skifte
av minsteareal fremover. Det gjelder hvis stammen skulle bli mer ustabil enn vi har vært vant til
de siste 10-12 årene. Det merarbeidet må både kommunen og rettighetshaverne ta så lenge det
nasjonale regelverket er som det er.
Forskriften trer i kraft etter at den er politisk behandlet i planutvalget. Samtidig oppheves
gjeldende minsteareal fastsatt av Kongsvinger kommune, planutvalget, 23. april 2013
Med hilsen
Paal Øieren
landbruksveileder
Tlf. direkte 97 14 90 41
Vedlegg:
Statusrapport fra Høgskolen i Hedmark om ulv i Norge pr. 15. april 2015 (rapport 6)
Adresseliste over ledere av elgvald
Side 8 av 8