1. No category

VENNESLA
KOMMUNE
MØTEINNKALLING
Levekårsutvalget
Dato:
Sted:
Arkivsak:
Arkivkode:
20.08.2015 kl. 9:00
sal 2
15/00003
033
Mulige forfall meldes snarest til [email protected] eller til Hilde
Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00
Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere
beskjed.
Det vil bli følgende orienteringer i møtet:



Orientering om overordnet handlingsplan mot mobbing for Venneslabarnehagene
Orientering om moderasjonsordningene i barnehagene
Orientering om IFO ved Daniel Aase
SAKSKART
Side
Saker til behandling
37/15
12/03081-20
Økt mottak av flyktninger i Vennesla 2015 - 2016 praktisk gjennomføring
3
38/15
14/01875-3
Orienteringssak - forsøk med NAV Veileder i
videregående skole
10
39/15
15/01311-6
Overtakelse av Barnestua barnehage.
14
40/15
14/01961-8
Justering av boligplanlegging for personer med psykiske
lidelser og/eller rusproblematikk
17
41/15
15/01876-1
Samhandlingsmelding psykisk helse og rus - spleiselag
mellom kommunene og SSHF
21
1
Referatsaker
9/15
15/01618-1
Demensplan 2020 - Høring
23
10/15
15/01761-1
Høring - nytt kommunalt pasient- og brukerregister
23
Vennesla, 13.08.2015
Torhild Bransdal
ordfører
2
Saker til behandling
37/15 Økt mottak av flyktninger i Vennesla 2015 - 2016 - praktisk gjennomføring
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
12/03081-20
--Rolf Velle
Saksgang
1 Levekårsutvalget
2 Plan- og økonomiutvalget
3 Kommunestyret
Møtedato
20.08.2015
25.08.2015
03.09.2015
Saknr
37/15
48/15
SAMMENDRAG:
Vennesla kommune har de siste årene etter anmodning fra IMDI hatt en opptrapping av
bosettingen av flyktninger. Det ble bosatt 17 personer i 2011, 22 personer i 2012, 22
personer i 2013 og 37 personer i 2014. Gjeldende kommunestyrevedtak sier at det skal
bosettes inntil 45 flyktninger i 2015, og inntil 40 i 2016.
Vennesla kommune har de siste årene hatt stort fokus på internt samarbeid mellom de
kommunale enhetene og tjenestene og har fått til et godt internt samarbeid. For 2013
gikk 55% av flyktninger som avsluttet introduksjonsprogrammet over i arbeid eller
utdanning. For 2014 er dette tallet 57%. Landsgjennomsnittet er 44% - og den nasjonale
målsettingen er 55%.
Det er stort press på norske myndigheter – og dermed også på norske kommuner, i
forhold til å øke bosettingen i landet utover dagens nivå. Ifølge
innvandringsmyndighetene er flaskehalsen å bidra til at personer med behov for
beskyttelse får bosetting i en kommune, etter at flyktningstatus er innvilget i landet.
Med dagens politiske vedtak i norske kommuner, har ikke innvandringsmyndighetene
nok kapasitet i landet til å bosette det antallet som kommer til landet hvert år. I tillegg
ønsker sentrale myndigheter å trappe opp mottaket av overføringsflyktninger fra
flyktningleire i utlandet (fortrinnsvis Syria) – slik at Norge tar sin del av denne globale
utfordringen. For å makte dette, kreves også at kommuner er villige til å ta sitt
forholdsvise ansvar i forhold til dette.
Statsråd Solveig Horne sendte 230415 et brev til alle kommuner, der det ble bedt om
tilbakemelding fra kommunene som viser hvilket ansvar hver kommune er beredt til å
ta. Vennesla kommune behandlet dette brevet i kommunestyresak 36/15 (21.5.15), og
fattet der følgende vedtak:
“Vennesla vil ta i mot vår andel av de flyktningene som sitter i mottak og venter på å bli
bosatt i en kommune. I tillegg vil vi ta vår andel dersom mottaket av syriske flyktninger
økes til 10 000 over to år”.
3
Rådmannen har i kommunestyret varslet at administrasjonen vil komme tilbake med en
egen sak i forhold til praktisk gjennomføring av vedtaket, når det endelige antallet
Vennesla kommune skal ta imot er klarere.
Rådmannens forslag til innstilling:
1
2
Under henvisning til kommunestyrets vedtak i sak 36/15 gis rådmannen
fullmakt til å gjennomføre bosetting og oppfølging av flyktninger, etter
anmodning fra IMDI for 2015 og 2016.
I henhold til saksframlegget gis rådmannen fullmakt til å gjennomgå
kontinuerlig organiseringen og gjennomføringen av mottak og
oppfølgingen av flyktninger i Vennesla – og gjøre nødvendige disposisjoner
i forhold til å lykkes faglig med integreringsarbeidet. Nødvendige tiltak skal
skje innenfor gjeldende økonomiske rammer.
4
Bakgrunn for saken:
Det vises til sammendraget, som i det vesentlige sammenfatter bakgrunnen for saken.
I det følgende vil administrasjonen presisere hva vedtaket rent praktisk kan innebære av
utfordringer for kommunen.
Den faktiske anmodningen fra innvandringsmyndighetene (IMDI):
Sentrale myndigheter har gitt tilbakemelding om at IMDI i eget brev skal tallfeste
formelt hvor mange flyktninger som forventes bosatt i Vennesla kommune i 2015 og
2016. Dette brevet er så langt ikke kommet, men brevet fra statsråd Horne datert
230415 (som ble politisk behandlet 210515) kan være en antydning i forhold til hva vi
kan forvente av anmodning fra IMDI. Ifølge Horne (vedlegg til brevet av 230415), ble
Vennesla kommune anmodet om mottak av 45 flyktninger i 2015 – som det også er gjort
vedtak om i Vennesla kommunestyre. Videre er vi anmodet om å ta imot 40 flyktninger i
2016 – som det også er gjort vedtak om. Vedlegget sier videre at vi kan forvente en
generell justering for 2015 – som innebærer mottak av 56 personer. I tillegg til dette er
det antydet et økt mottak som følge av syriske flyktninger. I brevet fra Horne, var
forutsetningene basert på mottak av 10 000 flyktninger over 2 år, og av dette ble
Vennesla forespeilet en anmodning om 15 personer i tillegg i 2015 og 19 i 2016.
Det er vanskelig ut fra Hornes antydning, og Stortingets forlik rundt syriske flyktninger å
vite konkret hvilket antall vi utfordres på fremover. Det er likevel realistisk å anta at
IMDIs anmodning for 2015 vil havne rundt det justerte antallet som ble sendt ut i april
(dvs minimum 56 personer), mens det er usikkert hvor mange flere enn 40 vi må
forvente å bosette i 2016. Det er trolig ikke urealistisk at det forventes en bosetting på
omtrent samme nivå i 2016 som i 2015 – med bakgrunn i dagens flyktningsituasjon.
Status i bosetting – 2015:
Vennesla kommune har hatt en betydelig bosetting i første halvår 2015 sammenlignet
med tidligere år. Ved utgangen av juli 15 er det bosatt til sammen 33 personer. Dette er
en blanding av overføringsflyktninger fra Syria og Kongo, og flyktninger som kommer fra
flyktningmottak i Norge. Av disse er 16 barn.
Vi har forsøkt å ha en styrt bosetting som gir mange bosatte tidlig på året, for å legge
bedre til rette for oppstart på skole fra skolestart høst 2015. Vi mener det vil være
realistisk å øke bosettingen noe utover høsten, og håper det vil være mulig å komme i
mål med for eksempel 56 bosatte flyktninger i løpet av året, dersom IMDI anmoder om
dette.
Utfordringsbilder – barn og unge:
Det er viktig for integreringen av barn og unge, at det skjer en smidig overgang til skole
og barnehage, og at skole og barnehage har nødvendig kapasitet og kompetanse til å
følge opp sin del av bosettingsarbeidet. De fleste bosatte i barnehagealder får
barnehagetilbud ved Solsletta barnehage, mens alle i skolealder begynner i
innføringsklassen ved Vennesla skole – før de gradvis går over i ordinære klasser.
5
Vi har et godt samarbeid rundt dette, og de som har hatt behov for barnehage har fått
dette tilbudet rimelig kjapt. Vi har mottatt forholdsvis mange barn de siste årene, og vi
bør planlegge ut fra at vi fortsatt blir tildelt en del barnefamilier, og at noen av disse
barna er i barnehagealder.
Ellers i forhold til barn og unge, vet vi at vi bosetter barn og unge med helseutfordringer.
Dette vil kreve oppfølging i forhold til både fysioterapi, helsestasjon og muligens også
spesialpedagogikk. Vi må også ta høyde for at barn som kommer til Vennesla har
opplevelser som bør bearbeides, og at det dermed bør settes et fokus på kompetanse
og ressurser i forhold til traume-kartlegging og oppfølging.
Utfordringsbilde – voksne og språk:
I utgangspunktet skal alle bosatte voksne gjennomføre et introduksjonsprogram som
innebærer inntil 2 års opplæring i norsk og samfunnsfag. Kommunen har plikt til å tilby
et full-ukes og helårlig undervisningsprogram, og den bosatte flyktningen har plikt til å
delta. Det er helt vesentlig at vi lykkes med en god språkopplæring dersom vi skal makte
å gjøre den enkelte flyktning selvhjulpet økonomisk på sikt.
Språk er kanskje den viktigste kompetansen i forhold til god inkludering i
lokalsamfunnet, og den mest vellykkede språkopplæringen skjer erfaringsvis i tett dialog
med næringslivet. Det er viktig at den enkelte flyktning får møtt språket der voksne
treffes og prater norsk, og dette gjør det svært viktig å satse på næringslivet i Vennesla
som arena for språktrening. Det bør være et mål at bosatte flyktninger tilbringer 1 – 2
dager per uke gjennom året i et arbeidsfellesskap som en del av norsk- og
samfunnsfagopplæringen. Her er det mange virksomheter som i dag tar sitt ansvar – og
det er også en god dialog med enhetene i Vennesla kommune i forhold til å løse dette
også innad i kommunen.
Utfordringsbilde – helse:
Vår erfaring, er at stort sett alle som bosettes i Vennesla som flyktninger, har en
helsesituasjon (og en familiesituasjon) som krever oppfølging. Oppfølging kan enten
handle om spesialisthelsetjeneste eller lokal (kommunal) oppfølging. Utfordringen vi
ser, er at det ofte tar lang tid å avdekke helseproblemer, spesielt utfordringer som
handler om psykisk uhelse / traumer. Det er derfor helt vesentlig at en får til en god
samhandling mellom NAV som bosetter flyktninger, og helsevesenet i Vennesla for tidlig
og god kartlegging av den enkelte. God kartlegging kan gi mer målrettede tiltak for å
sikre god gjennomføring av introduksjonsprogrammet.
Utfordringsbilde bolig:
Vennesla kommune har vært nokså konsekvente på bosetting av flyktninger i
kommunale boliger. Vi har i svært liten grad bosatt i privat innleide boliger. Dette har
både handlet om et ønske om å ikke medvirke til “prisjusterende tiltak” i leiemarkedet,
og det har handlet om muligheten til å følge opp boligene i forhold til
vaktmestertjenester og vedlikehold. Vi ønsker å fortsette denne praksisen.
6
Frem til nå har tildelingsutvalget i kommunen arbeidet svært godt, og har maktet
bosetting i 2015 innenfor den boligporteføljen vi har hatt tilgjengelig. Vi håper vi klarer
dette også ut året, men vet at dess høyere bosettingen blir, dess vanskeligere blir det å
få denne kabalen til å gå opp på en god måte.
Utfordringsbilde – integrering:
Flyktninger som bosettes, skal i utgangspunktet ikke være her midlertidig, men skal bli
“venndøler”. Med dette som utgangspunkt er det viktig at noen forutsetninger er på
plass: Venndølene må anse flyktninger som nye landsmenn og venndøler, og
flyktningene må dermed inkluderes i de viktige arenaene.
Det er svært viktig at det legges til rette for et offentlig-frivillig samarbeid med tanke på
å få til en god inkludering av flyktningene. Det er i dag et svært godt samarbeid mellom
kommune og frivillighetssentral, som ivaretar noe av dette. Likevel er ikke dette
tilstrekkelig om vi skal klare å få frem ressursene i hver enkelt flyktning. Alle bosatte
flyktninger har et større potensiale enn det vi makter å få frem, og det er større
mulighet til å få til dette dersom vi kan møte dem på flere arenaer. Det er viktig å bli
inkludert og kjenne seg som del av et fellesskap. Dette gir både sosial trygghet, og
relasjoner som er viktige for å lære seg å forstå samfunnet. Det er derfor viktig at
privatpersoner, familier og frivillige organisasjoner engasjerer seg og ønsker å medvirke
til en best mulig inkludering av bosatte flyktninger. Dette kan både handle om å skape
venne-relasjoner, gode naborelasjoner, gi mulighet for leksehjelp, kjørehjelp, annen
praktisk hjelp, være tilgjengelig med det som måtte være av spørsmål osv. Det er svært
krevende å bosette seg i et land med en annerledes kultur, andre sosiale koder, annen
tilnærming til religion, annet skolesystem osv. Det er vår erfaring at den nyttigste sosiale
læringen skjer i dialog med sambygdinger, og ikke primært på offentlige kontorer.
Ufordringsbilde – arbeid:
Arbeidsledigheten i regionen er nokså lav, samtidig er det et usikkert arbeidsmarked.
Spesielt ser vi dette i virksomhetene som arbeider opp mot oljenæringene, og vi
forventer at nedbemanninger der også har en effekt også på andre bransjer og
næringer. Vi ser at enkelte bransjer (som salg/service og helse/omsorg) foreløpig har
nokså normale betingelser, samtidig vil også noen virksomheter her merke vanskeligere
tider dersom forbrukerne bruker mindre penger. Likevel har det frem til nå vært et
rimelig greit arbeidsmarked for servitører, butikkansatte og innenfor annen privat
tjenesteyting (som er bransjene som i størst grad har rekruttert fra flyktning-gruppen).
Det har også vært et “greit” arbeidsmarked innenfor helse og omsorg, som vil være en
vekst-sektor de nærmeste ti-årene. Vi ser at det er en økende tendens til at det stilles
krav om formell fagkompetanse (for eksempel fagbrev) innenfor de fleste bransjer, noe
som gjør det viktig å skolere flyktninger godt for å klare konkurransen på
arbeidsmarkedet.
Vennesla skiller seg fra mange andre kommuner, gjennom at vi har mange arbeidsledige
som har helseproblemer eller sosiale problemer. Dette er personer som i
7
utgangspunktet konkurrerer om arbeid på samme arena som “ordinært ledige”, men
som følge av utfordringer strever med å komme inn i arbeid, og få stabil
arbeidstilknytning. Spesielt for innvandrere er det en fare for varig utestengelse fra
arbeid, og stort sett det eneste som systematisk kan motvirke dette for denne gruppa,
er fokus på relevant utdanning. Det er ikke enkle løsninger på dette, men det er viktig at
kommunen ser grundig på hvilke tiltak som kan ha effekt på lengre sikt på
utdanningsnivået for bosatte flyktninger. Dette for å hindre at flyktninger blir en varig
belastning for kommunale budsjetter. Det er både viktig med smarte valg for de voksne
som bosettes nå, og god veiledning og oppfølging av barna til flyktningene som bosettes
nå.
Økonomiske betraktninger:
Det koster penger å bosette flyktninger, både fordi bosatte flyktninger trenger offentlig
økonomisk støtte til både etablering, livsopphold og andre kostnader til de blir
selvhjulpne – og fordi en rekke tjenester må gjøres tilgjengelige for å lykkes med
bosettingen. For å møte kommunene i forhold til dette, gis det tilskudd fra de statlige
innvandringsmyndighetene som skal ta høyde for noe av dette.
Det blir gitt integreringstilskudd til Vennesla kommune for alle flyktninger som er bosatt
i perioden 2011 – 2014 (siste 5 år). For inneværende år innebærer dette en inntekt på kr
14 112 400 kr til kommunen. Videre innvilges det integreringstilskudd for bosettingsåret
(dvs for inneværende år) med kr 182 000 per flyktning. For 2015 er det budsjettert med
inntekter fra dette på ca 8 190 000 kr (dvs totalt ca 22 millioner). Dersom vi faktisk
bosetter 56, vil inntekten øke med ca 2 millioner inneværende år. Ca 800 000 av
merinntekten går med til etablering og livsopphold for flyktningene (estimat).
Mye av inntekten som går til kommunen, brukes til å levere tjenester rettet mot
flyktningene. Det er viktig at økte inntekter går tilbake til arbeid med flyktninger, for å
sikre oss gode integreringsresultater.
I forhold til språk- og samfunnsfagopplæring blir det gitt egne tilskudd til kommunen.
Dette innebærer som i eksempelet over, at økt mottak av flyktninger i 2015 innebærer
økt overføring av tilskudd til opplæring. For Venneslas del, innebærer for eksempel
mottak av 10 flere voksne flyktninger i 2015, en ekstra overføring til opplæring på kr
319 000 i 2015 – og 578 000 i 2016.
Arbeids- og inkluderingsministeren har i et brev datert 240615, varslet at det opprettes
en egen “motivasjonspott” for å motivere kommunene til å bosette enda flere. Det er
uklart hvordan dette vil slå ut for Vennesla, men tankegangen her er at Vennesla
gjennom å bosette flere enn anmodningen fra IMDI kan motta inntil kr 50 000 ekstra per
flyktning – noe som kan gi bedre forutsetninger for å lykkes med bosettingen. Samtidig
er dette engangstilskudd som ikke nødvendigvis gir en langvarig effekt gjennom å styrke
de kommunale tjenestene på lengre sikt.
8
Det er viktig at kommunen gjør det som er mulig for å lykkes med bosettingen av
flyktninger – dvs makter å få flest mulig videre fra språkopplæring til utdanning og
arbeid. Det er viktig at en da arbeider for at tilskuddene kommunen gis for å ta imot
flytninger faktisk brukes smart for å øke sannsynligheten for å lykkes. Det er derfor
viktig at rådmannen gjennomgår hvordan kommunen arbeider med bosetting og
oppfølging av flyktninger, og har fullmakter til å legge opp arbeidet ut fra gode faglige
kriterier til det beste for brukerne. Dette skal selvsagt skje innenfor fastlagte
økonomiske rammer.
9
38/15 Orienteringssak - forsøk med NAV Veileder i videregående skole
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/01875-3
233
Rolf Velle
Saksgang
1 Levekårsutvalget
Møtedato
20.08.2015
Saknr
38/15
SAMMENDRAG:
Vennesla kommune ble fra høsten 2014 tildelt prosjektmidler fra Arbeids- og
velferdsdirektoratet – til deltagelse i «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole».
Prosjektet innebærer en satsning over 3 år (august 2014 – juni 2017), i en større
satsning som innebærer at Vennesla har et av flere «like» prosjekter på landsbasis.
Vennesla kommune søkte om deltagelse i satsningen i en felles søknad med Kristiansand
kommune.
Prosjektet innebærer at Vennesla kommune har ansatt en prosjektmedarbeider i full
stilling, som har ansvar for oppfølgingen av prosjektet. Prosjektmedarbeider har kontor
ved Vennesla videregående skole 4 dager per uke, og ved NAV Vennesla en dag per uke.
Det er opprettet en felles styringsgruppe for prosjektene i Vennesla og Kristiansand,
som består av ledelse ved NAV Vennesla og NAV Kristiansand, ledelse ved Vennesla
videregående skole, Kvadraturen videregående skole og Tangen videregående skole
samt Vest-Agder fylkeskommune. Styringsgruppen er ledet av NAV Vest-Agder, ved
Sissel Klovning.
Målsettingen med satsningen er utvikling av tjenester som har effekt i forhold til å sikre
god gjennomføring av videregående skole, samt å hindre at elever ved videregående
skole avslutter skolegangen før tiden unødig.
Rådmannens forslag til vedtak:
1
Saken tas til orientering.
10
Bakgrunn for saken:
Vennesla kommune har over år hatt utfordringer i forhold til blant annet utdanningsnivå
i befolkningen, ledighet blant unge venndøler og sosiale- og helsemessige utfordringer
blant unge venndøler. NAV Vennesla har siden oppstarten i 2008 arbeidet aktivt for å
forsøke å finne egnede måter å arbeide målrettet for å påvirke disse utfordringene.
Målsettingen til NAV Vennesla og partnerskapet for NAV Vennesla, har vært å ha
særskilt fokus på de unge arbeidssøkerne for å sikre god gjennomføring i skole og å sikre
gode overganger til videre utdannelse og arbeid.
Siden 2008 har det vært gjennomført ulike prosjekter for å undersøke hva som virker, og
hvordan det kan være lurt å fokusere. I 2008 og 2009 ble det gjennomført en intern
undersøkelse rettet mot de ulike fagmiljøene, i forhold til å avdekke bedre hvorfor så
mange venndøler sliter med å få innpass i arbeidslivet. Rapporten fra undersøkelsen ble
presentert for Kommunestyret i 2009, og har tittelen Mestring og deltagelse.
Undersøkelsen peker på ulike faktorer en har antatt virker inn på «utenforskapet» blant
ungdom, og tiltakene som blir foreslått gjennomført er målrettede for å forsøke å
påvirke dette. Det pekes i dette arbeidet på at mange av de som ender opp utenfor
arbeidslivet, er personer som ikke har hatt en god gjennomføring av grunn- og
videregående skole. Mange av disse oppgir å ha en bakgrunn der mobbing har ødelagt
mye. Noen av tiltakene som ble foreslått etter gjennomgangen, er:
- Kompetanseløft som begynner allerede i barnehage – samt et utdanningsfokus
gjennom hele skolegangen,
- styrking av skolene,
- bedre samordning av tiltak – og tverretatlige tjenester
- støttende og forebyggende tiltak rettet mot unge mødre
- fokus på sommerjobber for unge
Vennesla kommune har et vedvarende fokus på tiltak som kan bedre
levekårsutfordringene. Innenfor NAV, er det i tiden etter 2009 gjennomført ulike
satsninger – dels som prosjekter og dels som mindre forsøk.
Fra 2010 ble det satt i gang et prosjekt med tanke på å påvirke unge mødre til å
fokusere på arbeid og utdanning. Dette er videreført som en fast satsning fra 2015.
Videre ble det i 2012 gitt prosjektmidler til etablering av Ungdomsteam ved NAV
Vennesla, for å sjekke ut om tettere oppfølging av unge arbeidssøkere gjør at flere går
over i arbeid og utdannelse. Dette prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2014, fordi
det ikke var tilstrekkelig med ressurser til å videreføre satsningen i det omfanget
oppfølgingen da hadde – samt at prosjektet ikke hadde entydige resultater i forhold til
måloppnåelse (færre unge på sosialhjelp, flere unge i arbeid/ aktivitet).
Underveis i prosjektperioden for Ungdomsteamet, ble det igangsatt et forsøk for å
sjekke ut om «arbeidsplikt» som vilkår for økonomisk sosialhjelp for unge
sosialhjelpsmottakere kan gi bedre avklaringer og bedre overganger til arbeid for unge
arbeidssøkere. Dette prosjektet (kjent som Teamet) opplever vi er svært vellykket, og er
videreført som en fast tjeneste. Dette sammenfaller godt med at det fra 2015 er
11
lovhjemlet at kommunen skal ha tilgang på tiltak som Teamet gjennomfører
(arbeidsplikt som krav for innvilgelse av økonomisk sosialhjelp). Teamet utfører
arbeidsoppgaver for kommunen, og bidrar til at det stilles tydelige krav til ungdom om
arbeid, samtidig som kommunen får avklart bedre utfordringer og muligheter for disse
ungdommene. Teamet gjennomfører i gjennomsnitt ca 20 større eller mindre oppdrag
per måned for kommunen – med en forsiktig beregnet verdiskaping for kommunen på
flere hundre tusen kroner per år – i tillegg til positive ringvirkninger for den enkelte
ungdom. Til enhver tid inngår 10 ungdommer i denne arbeidsgruppa, og om lag 30
personer har i 2015 vært del av Teamet.
Ved avviklingen av Ungdomsteamet i 2014, ble det fra NAV Venneslas side initiert en
dialog med fylkesmann og fylkeskommune i forhold til hva en konkret kunne gjøre for å
sikre bedre gjennomføring i videregående skole. Dette ut fra at en ser at venndøler som
går på skole i andre kommuner (for eksempel Kristiansand), ha langt større risiko for å
droppe ut av skole enn venndøler som går på skole i Vennesla. Videre ser vi at for
mange venndøler som faktisk gjennomfører videregående skole, ikke kommer videre i
forhold til arbeid eller høyere utdannelse, på grunn av sykdom og sosiale vansker. Disse
blir gjerne langvarige mottakere av NAV tjenester. Samtidig hadde Kristiansand
kommune / NAV Kristiansand tilkjennegitt en stor uro over at for mange unge
kristiansandere sto utenfor arbeidslivet.
Vennesla og Kristiansand kommuner ble ut fra dette innlemmet i det allerede
eksisterende prosjektet «NAV i Skole», initiert av Arbeids og velferdsdirektoratet og
Utdanningsdirektoratet.
Oppstart – arbeidsformer – videreføring:
NAV Vennesla startet opp NAV i Skole gjennom at prosjektmedarbeider Arne Andre
Mellemstrand ble ansatt av Vennesla kommune i en tre årig prosjektstilling. Samtidig ble
det tilsatt prosjektmedarbeidere ved Tangen videregående skole og Kvadraturen
videregående skole, tilsatt av Kristiansand kommune.
Vennesla videregående skole la til rette gjennom etablering av kontor, samt innlemming
av prosjektmedarbeider i faggruppene ved skolen. Prosjektsamarbeidet med Vennesla
videregående skole oppleves som svært godt.
Prosjektmedarbeider har en stilling som innebærer å være en førstelinje for elever ved
videregående skole som strever med skolegangen som følge av sosiale utfordringer. Vi
ser at mange som strever med gjennomføring, i første rekke gjør dette på grunn av
sosiale utfordringer som økonomiske vansker, familieproblematikk og mobbing/ lav
selvtillit som følge av dette. Prosjektmedarbeider har videre en fagrolle, som sosialfaglig
kompetanse inn i fagmiljøene ved videregående skole. Prosjektmedarbeider er videre
pådriver i forhold til å initiere utviklingstiltak i dialog med fylkeskommune, NAV og
øvrige kommunale tjenester med tanke på å forebygge dropout fra videregående skole.
12
Så langt, etter at første driftsår av prosjektet er gjennomført, er erfaringen at NAV
veileder i videregående skole er et svært viktig supplement både til kommunens
tjenester og til fylkeskommunens tjenester i Vennesla kommune. Prosjektmedarbeider
får kontakt med enkeltelever, og kan påvirke positivt på et grunnleggende nivå – for å
hindre at sosiale utfordringer blir for ødeleggende for skolegangen. Videre deltar
prosjektmedarbeider noe i undervisningen i forhold til temaer som er viktige for elevene
å ha et forhold til, men som ligger utenfor lærernes ordinære timer – som økonomisk
veiledning, og fokus på arbeid/ jobbsøk.
Prosjektet er søkt videreført, og gjennomføres så likt som mulig som andre NAV i Skoleprosjekter i landet. Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører en samlet evaluering
av de ulike forsøkene, og Vennesla kommune inngår i denne. Det er tidlig enda å si noe
klart om hvilken effekt prosjektet har på unge venndøler i forhold til drop-out og
skolegjennomføring, men samtidig er tilbakemeldingene fra fagmiljøene (NAV,
barnevern, videregående skole, SLT mfl), at satsningen er svært hensiktsmessig. Fra
2015 kommer et eget sentralt rapporteringsverktøy som etter hvert sier mer om
faktiske resultater – forhåpentlig også lokalt.
13
39/15 Overtakelse av Barnestua barnehage.
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/01311-6
--Steinar Harbo
Saksgang
1 Levekårsutvalget
2 Plan- og økonomiutvalget
3 Kommunestyret
Møtedato
20.08.2015
25.08.2015
03.09.2015
Saknr
39/15
46/15
SAMMENDRAG:
Det er avholdt to møter mellom representanter for administrasjonen og Vennesla
menighet. I etterkant av møtene avholdt Vennesla menighet menighetsmøte før saken
ble fremmet for menighetsrådet. De fattet et enstemmig vedtak om å si ja til salg av
barnehagen Barnestua for å reise menighetens egenkapital til å bygge ny kirke.
Det ble innhentet forhåndstakst fra Stein Lindeberg. Konklusjonen fra forhåndstaksten
var at markedsverdien er 9 millioner kroner.
I tillegg er det innhentet noen enkle vurderinger i forhold til hva som må/bør gjøres
dersom kommunen tar over rollen som eier og drifter.
Alt.1 Rive gamle delen og bygge den opp med nok areal til to nye avdelinger.
Kostnad kr 23.0 mill.
Alt.2 Renovere gamle delen og bygge nytt separat bygg for to avdelinger.
Kostnad kr 17.0 mill.
I tillegg kommer kr. 1,5-2 mill. til tilrettelegging av uteareal.
Det presiseres at dette er grove anslag som det evt. vil bli jobbet videre med.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Vennesla kommune overtar fra 01.08.16 driften og bygningene som i dag
benyttes til barnehageformål av Barnestua barnehage fra Vennesla
menighet for kr 9.000.000,- inkludert nødvendig areal til byggegrunn og
uteareal for to nye avdelinger.
2. Rådmannen gis nødvendige fullmakter til å gjennomføre overtakelsen i
tråd med saksfremstilling/vedtak.
Vedlegg:
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3
Vedlegg 4
Brev til Vennesla kommune – salg av Barnestua
Forhåndstakst Barnestua Barnehage i Vennesla – unntatt offentligheten
Saksutskrift – Skole/barnehagestruktur 2015
Saksfremlegg – Skole/barnehagestruktur 2015
14
Bakgrunn for saken:
Kommunestyret fattet i sak 15/15, Skole/barnehagestruktur 2015, følgende vedtak:
1. Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for
forventet elevtallsøkning de neste 10-12 årene.
2. Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på
kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings
kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i
løpet av første halvår 2015.
3. Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og
demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget
for godkjenning.
Med bakgrunn i ovennevte vedtak ble det avholdt to møter mellom representanter for
administrasjonen og Vennesla menighet. I etterkant av møtene avholdt Vennesla
menighet menighetsmøte før saken ble fremmet for menighetsrådet.
Vennesla menighetsråd fattet i sitt møte 18.06.2015 følgende vedtak:
Det ble innhentet forhåndstakst fra Stein Lindeberg. Konklusjonen fra forhåndstaksten
var at markedsverdien er 9 millioner kroner.
I tillegg er det innhentet noen enkle vurderinger i forhold til hva som må/bør gjøres
dersom kommunen tar over rollen som eier og drifter.
Alt.1 Rive gamle delen og bygge den opp med nok areal til to nye avdelinger.
Kostnad kr. 23.0 mill.
Alt.2 Renovere gamle delen og bygge nytt separat bygg for to avdelinger.
Kostnad kr. 17.0 mill.
I tillegg kommer kr. 1,5-2 mill. til tilrettelegging av uteareal.
Det presiseres at dette er grove anslag som det evt. vil bli jobbet videre med.
15
Etter at barnehageopptaket var ferdig i vår, var det behov for en gjennomgang av
prognosene fremover basert på de nye tallene vi da satt med. Det ble tatt kontakt med
Per Gunnar Uberg i Kristiansand kommune som basert på oppdaterte tall presenterte ny
prognose. Denne viser at det sannsynligvis ikke er behov for flere barnehageplasser
høsten 2016 og at bygging av to nye avdelinger må stå ferdig høsten 2017. Det vil gi
kommunen bedre tid til planlegging og bygging av to nye avdelinger. Oppussing/nytt
bygg vil da naturlig starte sommeren/høsten 2016 og overtakelse av barnehagen fra
01.08.16.
Det er satt av 40,1 mill. kroner i gjeldende budsjett/økonomiplan fordelt med 20,5 mill.
kroner i 2015 og 19,6 mill. kroner i 2016. Nødvendige budsjettreguleringer for
gjennomføring av kjøp og utbygging innarbeides i budsjett/økonomiplan for 2016.
Merknader:
Rådmannen ser det som er en fordel at det nå ser ut til at en får noe bedre tid til
planlegging og gjennomføring av overtakelsen av Barnestua barnehage. Med dagens
prognose kan en utsette byggingen av to nye avdelinger med ferdigstillelse 01.08.17.
Rådmannen mener alt. 2 hvor en renoverer gammel del og bygger nytt separat bygg for
to avdelinger er den beste løsningen.
Rådmannen står fast på kommunestyrets vedtak i sak 15/15, punkt 3 angående kjøp av
tomt i Holtet, beholdes og jobbes videre med i tråd med vedtak.
16
40/15 Justering av boligplanlegging for personer med psykiske lidelser og/eller
rusproblematikk
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/01961-8
122
Dagne Ropstad
Saksgang
1 Levekårsutvalget
2 Plan- og økonomiutvalget
3 Kommunestyret
Møtedato
20.08.2015
25.08.2015
03.09.2015
Saknr
40/15
49/15
SAMMENDRAG:
Det vises til K-styresak 47/14 der det ble vedtatt at Vennesla boligstiftelse i samarbeid
med kommunen skulle starte planlegging av 46 nye boliger som et pilotprosjekt bygd på
erfaringer fra Oslo. Dette ble ikke gjennomførbart, så det legges nå frem en alternativ
plan for bygging av boliger for denne målgruppen.
Rådmannens forslag til innstilling:
1
2
3
Kommunestyret er positiv til at det i samarbeid med boligstiftelsen
planlegges nye boenheter for personer med psykiske lidelser og
rusproblematikk som saksutredningen viser.
Det forutsettes at de økonomiske driftsrammene for tiltaket skal være i
tråd med vedtatt budsjett/økonomiplan.
Det forutsettes at investeringsbehovet i sin helhet håndteres av
boligstiftelsen og at det gis tilskudd fra Husbanken.
Vedlegg:
Uttalelse fra Landsforening for pårørende til psykisk syke (LPP) og Rusmisbrukernes
interesseorganisasjon (RIO)
Uttalelse fra Landsforbundet mot Stoffmisbruk (LMS)
17
Bakgrunn for saken:
Viser til K-styresak 47/14 «Planlegging av boliger for personer med psykiske
lidelser og/eller rusproblematikk»
Kommunestyrets vedtak fra saken:
1 Kommunestyret er positiv til at det i samarbeid med boligstiftelsen planlegges
46 nye boenheter for personer med psykiske lidelser og rusproblematikk. Det
forutsettes at det hentes inn uttalelser fra relevante samarbeidsaktører
2 Det forutsettes at de økonomiske driftsrammene for tiltaket skal være i tråd
med vedtatt budsjett/økonomiplan
3 Det forutsettes at investeringsbehovet i sin helhet håndteres av boligstiftelsen
og at det gis tilskudd fra Husbanken til prosjektet
4 Boligstiftelsen bes presentere et forslag til prosjekt når dette foreligger for
endelig godkjenning i kommunestyret
Kommunen, i samarbeid med boligstiftelsen jfr. vedtaket punkt 1, startet
planlegging av boliger for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk
høsten 2014. I saken var det foreslått å bygge 46 boliger på samme sted, noe som
en i utgangspunktet var kjent med at ikke ville komme inn under Husbankens
ordinære boligtilskuddsordninger. Dette ble derfor planlagt som et pilotprosjekt
som det skulle søkes prosjektmidler til fra Husbanken, jfr. vedtaket punkt 3.
Den faglige vurderingen som var grunnlaget for saken tok utgangspunkt i
erfaringer fra et vellykket bofellesskap i Østerdalsgate i Oslo på over 40
leiligheter. Der bodde det personer i forskjellige aldre og med forskjellig
livsproblematikk. De hadde positiv erfaring med å ha så mange på et sted og de
erfarte at brukerne fant hverandre og hjalp hverandre. Beboerne ble mot alle
odds mer rolige og taklet livet bedre enn før de kom inn.
Kommunen var i jevnlig dialog med Husbanken under arbeidet med å skrive en
prosjektsøknad. Det ble da gitt nye opplysninger fra Husbanken om at det forgikk
en revidering av tilskuddsordningen sentralt. Det var usikkert om tilskuddsmidler
til prosjekter som dette ville bli redusert fra 2015 og at det ikke kunne klareres før
på nyåret 2015. Husbanken hadde allerede flere prosjekter i gang og det var lite
sannsynlig at vårt prosjekt ville få støtte fra Husbanken. Med disse opplysningene
om at søknadsprosessen ville bli mye lengre enn antatt, og at det var lite
sannsynlig at Vennesla kunne realisere pilotprosjektet innen den tidsfrist vi
ønsket, revurderte vi saken. Det ble derfor i møte med boligstiftelsen,
12.desember 2014, gjort en vurdering av behovet og det ble anbefalt planlegging
18
av alternative boligløsninger, som er i samsvar med dagens regelverk hos
Husbanken.
I samsvar med vedtaket punkt 3 har det nå vært dialog med Husbanken om
mulige løsninger som kan være i tråd med Husbankens regelverk for hva
kommunen kan forvente å få boligtilskudd til.
Det er mennesker med langvarig psykiatri– og/eller rusproblematikk og som har
behov for mye tilrettelegging og oppfølging, som kommunen i første rekke skal
bygge boliger til. Etter en gjennomgang av dagens behov er en kommet frem til en
ny alternativ løsning for denne målgruppen. Det er lagt til grunn at den ikke skal
kreve mer personell enn det som brukes i dag på Hunsøya og av
rusoppfølgingstjenesten, RUBIN.
Den faglige vurderingen bygger på at det ikke skal blandes ulike brukergrupper på
en uheldig måte. Når mange mennesker med problematiske livssituasjoner er
samlet på et sted, kan det oppstå forskjellige utfordringer og konflikter i forhold
til bomiljøet. Det er også viktig at unge unngår læring av dårlige vaner av eldre.
Oversiktsbilde gitt av NAV og enhet for psykisk helse viser at kommunen har et
stort udekket behov for boliger til mennesker med langvarig psykiatri og/eller rus
problematikk. Kommunen har en midlertidig løsning med leie av ni boliger på
Hunsøya, disse skal inkluderes i planene for nytt botilbud. Det vurderes å være et
behov for totalt 24 boliger til denne målgruppen.
For disse er bofellesskap, tilpasset personer som trenger tett oppfølging og den
struktur og rammer som slike bofellesskap gir, den beste løsning. En foreslår
derfor at det vurderes en samlokalisert boligløsning for 24 personer, fordelt på tre
bofellesskap. Begrunnelsen for en samlokalisering av disse bofellesskapene er for
å kunne gi tryggere rammer for flere personer samtidig med samme
grunnbemanning/økonomiske rammer. En samling med flere på et sted gir også
god mulighet til å få tverrfaglig fagmiljø og muligheter for fellesaktiviteter med
meningsfylt innhold. Det må bygges personalkontorer i tilknytning til
bofellesskapene.
Bofellesskapene kan utformes noe forskjellig etter forskjellig brukerbehov, men i
utgangspunktet er dette små leiligheter med en liten kjøkkenkrok tilknyttet
fellesareal med stue og kjøkken for åtte personer.
Det ligger føringer fra Husbankens side om at det ikke skal være for mange boliger
samlokalisert til denne målgruppen. På dette stadiet i prosessen kan ikke
Husbanken ta stilling til hvor mange leiligheter de vil kunne godkjenne
samlokalisert. Først når planløsning av boliger og bygninger er klart kan de
19
vurdere søknaden. Hvis det i samarbeid med Husbanken og Boligstiftelsen på et
senere stadium i prosessen ikke finnes muligheter for tre bofellesskap må antallet
reduseres. God dialog med Husbanken under den konkrete planleggingsprosessen
er svært viktig.
Det har vært dialog med brukere og brukerorganisasjoner. De har kommet med
viktige innspill som er vedlagt saken.
Merknader:
Det forutsettes i saken at dagens budsjettrammer for botilbudet på Hunsøya skal dekke
personalkostnadene ved drift av et nytt bofelleskap. En må beregne noe økte
driftskostnader knyttet til leie og drift av kontorarealer, samt investeringsmidler til
møblering.
20
41/15 Samhandlingsmelding psykisk helse og rus - spleiselag mellom
kommunene og SSHF
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/01876-1
--Ragnhild Bendiksen
Saksgang
1 Levekårsutvalget
Møtedato
20.08.2015
Saknr
41/15
SAMMENDRAG:
Nettverkene innen Helse og omsorg - i alle kommuneregionene på Agder – ønsker
sammen med Sørlandet sykehus Helseforetak (SSHF) å lage en felles
«Samhandlingsmelding for psykisk helse og rus». Målet er å få fram et helhetlig
utfordringsbilde for Agder. For å få dette til foreslås det et spleiselag mellom alle
kommunene på Agder og SSHF til å finansiere en prosjektleder. Utgiftene foreslås
fordelt etter innbyggertall.
Rådmannens forslag til vedtak:
1.
2.
Vedlegg:
Vedlegg 1
Vennesla kommune bidrar økonomisk til felles «Samhandlingsmelding
psykiatri rus» med SSHF og kommunene på Agder i tråd med OSS-vedtak
27.05.
Utgiftene dekkes innenfor eksisterende rammer.
Vedtak OSS 27.05.
21
Bakgrunn for saken:
Det er enighet mellom kommunene på Agder og Sørlandet sykehus om å samhandle
tettere i videreutvikling av tjenestetilbudet innen psykiatri og rusfeltet.
I den forbindelse ønsker nettverkene innen Helse og omsorg - i alle kommuneregionene
på Agder - og lage en felles «Samhandlingsmelding for psykisk helse og rus». Målet er å
få fram et felles utfordringsbilde for landsdelen, som kan løftes videre nasjonalt.
I Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) 27.05 ble det vedtatt følgende:
1. OSS slutter seg til strukturen for prosessen.
– Det engasjeres en prosjektleder/-koordinator.
– Det opprettes en koordinerende administrativ arbeidsgruppe for
prosessen som ledes av prosjektleder-/koordinator.
– Det opprettes et fagutvalg for rus og psykiatri som er underlagt
koordineringsgruppen i prosessen.
2. OSS slutter seg til den angitte tidsrammen for arbeidet.
3. Kostnader tilknyttet prosjektet fordeles 50/50 på hhv SSHF og kommunene
(tilsvarende modell som ifm. ROS- og samfunnsanalysen i U2030.)
4. Prosessen ivaretas av nåværende arbeidsgruppe inntil koordinerende
arbeidsgruppe er etablert og prosjektleder-/koordinator er på plass.
5. Partene må forankre dette vedtaket i egen organisasjon før endelig beslutning.
Kommunene må avklare og forankre vedtaket i de fem kommuneregionene
fram til neste OSS – møte i september.
De totale kostnadene (for de 30 kommunene) til prosjektleder vil mest sannsynlig
beløpe seg til 500.000.- (helårseffekt) som igjen fordeles etter befolkningstall. Det er
denne andelen, fordelt etter innbyggertall, Vennesla kommune bes være med å dekke.
Som en del av finansieringen arbeides det parallelt med å søke eksterne prosjektmidler,
men det er vanskelig å konkretisere omfanget, men vi kan heller ikke forskuttere om vi
får midler før kommuneregionene skal fatte vedtak om støtte til arbeidet med
Samhandlingsmeldingen.
Før neste møte i OSS 24.09 og endelig vedtak skal fattes, er vi bedt om å sikre politisk
forankring for dette vedtaket i hver kommunesammenslutning/kommune.
Merknader:
Dette er i tråd med tidligere vedtak om samhandling med Sørlandet sykehus. En felles
samhandlingsmelding vil kunne bidra til en tettere samhandling innen utviklingen av
psykiatri og rustjenestene i landsdelen, og bidra til å løfte felles utfordringer for Agder
nasjonalt.
22
Referatsaker
9/15
15/01618-1
Demensplan 2020 - Høring
10/15
15/01761-1
Høring - nytt kommunalt pasient- og brukerregister
23