Hovedlinjer i personskaderetten - årsakssammenheng og bevis. Juridisk-medisinske perspektiver Professor dr. juris Morten Kjelland Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 1 Hovedlinjer i personskaderetten - årsakssammenheng og bevis. Juridisk-medisinske perspektiver Professor dr. juris Morten Kjelland Hovedlinjer i personskaderetten - årsakssammenheng og bevis. Juridisk-medisinske perspektiver «JURIDISK-MEDISINSK WORKSHOP» Professor dr. juris Morten Kjelland Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 2 Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de fire bevistemaene i Lie (Rt. 1998 s. 1565) Se innsiden av disposisjonen Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de fire bevistemaene i Lie (Rt. 1998 s. 1565) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 3 Gruppeoppgavene – oppgavearket & opplegget videre … Utvalgte problemstillinger – korresponderende med fire utvalgte debatter Vurder og ta standpunkt til følgende påstander : «De fire Lie-kriteriene er a) kumulative/absolutte og b) overførbare til andre skadetyper enn nakkeslengskader.» «Årsakssammenheng: «Hull» i journalen i flere uker eller måneder innebærer at det ikke foreligger årsakssammenheng slik at skadelidte ikke har rett til erstatning.» «Forløpskriteriet/forenlighetskriteriet: Hvis skadelidtes tilstand forverres må det skyldes andre årsaker enn ansvarshendelsen, og kravet til årsakssammenheng er ikke oppfylt.» «Skadelidtes realiserte og latente sårbarhet/predisposisjoner er uten betydning for retten til erstatning – da skadevolder/forsikringsselskapet må «ta skadelidte som han/hun er» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 4 Utvalgte problemstillinger – korresponderende med fire utvalgte debatter - Drøft med hovedvekt på den tildelte oppgaven (ca. 30 min), og bruk resten av tiden på de øvrige oppgavene - Ta med det utdelte materialet … - Vær tilbake HER klokken 9.45 Innledning Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 5 «Aktør»-trekanten Skadelidtadvokater/ forsikringsselskaper Skadelidt/ pasient Leger/ psykologer Trygdemyndigheter Personskadesakene er komplekse Trygderett (§) Personskadesak - Revisorer/likn.mynd. - Inntektstap - Merutgifter - Folketrygdloven - Kommunehelsetj.loven - Sosialtjenesteloven Erstatnings-/ forsikringsrett (§) - Lover/forskrifter - Forarbeider - Rettspraksis - Juridisk teori - Kurs Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 Økonomi Medisinske forhold - Primærleger - Psykologer/psykiatere - Spesialisterklæringer - Ortopedi/kirurgi mv Biomekanikk - Akselerasjon - Hastighetsendringer - Biomekanisk forskning - Mv 6 Grunnvilkårene for erstatning (Økonomisk) tap/ Utmåling Årsakssammenheng Ansvarsgrunnlag Mandatet Det lille blå heftet s. 43–44 = vedlegg 3 (slå opp) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 7 Mandatet 4 Vurdering av årsaksforhold «Erklæringen skal inneholde en begrunnet vurdering av hvorvidt funnene og de subjektive symptomene etter ulykken kan relateres til den aktuelle ulykkeshendelse. Både det at det er en sammenheng, og det at det ikke er en sammenheng trenger begrunnelse. Dersom det foreligger flere mulige årsaker til skadelidtes plager, må samtlige mulige årsaker til plagene diskuteres, og betydningen av de ulike årsaker vurderes i forhold til hverandre. Sannsynligheten for årsakssammenheng angis som større eller mindre enn 50 %. Det er normalt nødvendig og tilstrekkelig med mer enn 50 % sannsynlighet for å konstatere årsakssammenheng. For at årsakssammenheng skal kunne konstateres, må det altså fremstå som mer sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng enn at det ikke gjør det.» Rettslig plassering av problemstillingen Årsakssammenheng (Økonomisk) tap Utmåling Ansvarsgrunnlag Ansvarshendelsen Skaden Skaden Juridisk-medisinsk Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 Tapet Juridisk-økonomisk 8 Rettslig plassering av problemstillingen Årsakssammenheng (Økonomisk) tap Utmåling Ansvarsgrunnlag Ansvarshendelsen Skaden Skaden Juridisk-medisinsk Tapet Juridisk-økonomisk Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler OVERSIKT OVER ”KOKEBOKEN” (Baksiden av Arbeidsheftet + Disposisjonen) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 9 Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende Konkurrerende (spm 1: om) (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren Betingelseslæren – hovedregelen for faktisk årsakssammenheng Rettsregelen (betingelseslæren): X er årsak til Y, dersom Y ikke ville skjedd om X tenkes borte. Hjemmel: P-pille II (Rt. 1992 s. 64) Rossnes (Rt. 1997 s.1) Lie (Rt. 1998 s. 1565) Thelle (Rt. 2000 s. 418) Nilsen (Rt. 2001 s. 320) Ranheim (Rt. 2001 s. 337) Politiflukt (Rt. 2003 s. 338) Psykolog (Rt. 2003 s. 1358) Pseudoanfall (Rt. 2007 s. 158) Schizofreni (Rt. 2007 s. 172) Utviklet i samspill mellom rettspraksis og teori Juridisk teori (Lødrup, Nygaard mfl) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 10 Betingelseslæren – hovedregelen for faktisk årsakssammenheng Schizofreni (Rt. 2007 s. 172) «Bestemmelsen [ysl § 11] bygger i utgangspunktet på den alminnelige lære om årsakssammenheng og adekvans, …For at arbeidsulykken skal anses som årsak til Jægers sinnslidelse, må ulykken ha vært en nødvendig betingelse for at Jæger utviklet paranoid schizofreni slik han gjorde …, jf. Rt. 1992 s. 64 (Ppilledom II)» (avsnitt 41-42) Pseudoanfall (Rt. 2007 s. 158) «[U]lykken … rent logisk må anses som en nødvendig betingelse for skaden, … Jeg må derfor så langt konkludere med at det … er en årsakssammenheng mellom ulykken og hennes plager, selv om sammenhengen er av meget spesiell karakter» (avsnitt 65) Samvirkende årsaksfaktorer – hovedregelen om betingelseslæren Årsaksfaktor 1 SKADEN Årsaksfaktor 2 - Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for HELE skaden; INGEN fordeling etter den enkeltes årsaksfaktorens bidrag. Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 11 Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende Konkurrerende (spm 1: om) (spm 2: hvor lenge) Fri bevisbedømmelse Betingelseslæren Mandatet 4 Vurdering av årsaksforhold «Erklæringen skal inneholde en begrunnet vurdering av hvorvidt funnene og de subjektive symptomene etter ulykken kan relateres til den aktuelle ulykkeshendelse. Både det at det er en sammenheng, og det at det ikke er en sammenheng trenger begrunnelse. Dersom det foreligger flere mulige årsaker til skadelidtes plager, må samtlige mulige årsaker til plagene diskuteres, og betydningen av de ulike årsaker vurderes i forhold til hverandre. Sannsynligheten for årsakssammenheng angis som større eller mindre enn 50 %. Det er normalt nødvendig og tilstrekkelig med mer enn 50 % sannsynlighet for å konstatere årsakssammenheng. For at årsakssammenheng skal kunne konstateres, må det altså fremstå som mer sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng enn at det ikke gjør det.» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 12 Bevisregler – fri bevisbedømmelse Hovedregel, jf. tvl. § 21-2 første ledd «Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på.» Knesetter prinsippet om fri bevisvurdering, jf. NOU 2001: 32 Viderefører tvml. § 183 Bevisregler – fri bevisbedømmelse Presisering 1: ulik bevisvekt, jf. Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370) «Førstvoterendes uttalelse i Anne Lene Lie-dommen om at det er viktig å ha for øye at bevisene vil kunne ha forskjellig kvalitet og tyngde, og at særlig viktig ved bevisbedømmelsen vil være nedtegnelser foretatt i tid nær opp til den begivenhet eller det forhold som skal klarlegges – gjelder også her.» (avsnitt 60) Presisering 2: trygdens årsaksvurdering, jf. Nakkeprolaps «Jeg legger ikke vekt på at trygdens organer har funnet … årsakssammenheng, til tross for at det i NOU 1988:6 på side 73 heter at det i praksis bør bli lagt stor vekt på trygdemyndighetens standpunkt. Spørsmålet om årsakssammenheng er langt grundigere utredet for Høyesterett enn det var for trygdemyndighetene.» (avsnitt 65) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 13 Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende Konkurrerende (spm 1: om) (spm 2: hvor lenge) Fri bevisbedømmelse Betingelseslæren Sannsynlighetskrav Sannsynlighetskrav - tilstrekkelig med 50, 01 % sannsynlighet Schizofreni (Rt. 2007 s. 172) «[D]et er tilstrekkelig at det er mer sannsynlig at ulykken har vært en nødvendig betingelse, enn at den ikke har vært det, jf. Rt. 1992 s. 64 (P-pilledom II)» (avsn 42) Stadfester overvektsprinsippet Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 14 Kommunikasjonssvikt på tvers av profesjonene – belyst ved to sentrale høyesterettsdommer P-pille II (Rt. 1992 s. 64): ”Det følger av det jeg har sagt at beviskravet for å fastslå en årsakssammenheng ikke stilles like strengt i erstatningsretten … som i naturvitenskapen. Denne forskjell kan som jeg kommer tilbake til, ha betydning for forståelsen av uttalelsene fra de sakkyndige.” (s. 70) Stokke (Rt. 1999 s. 1473): ”Jeg kan ikke se det annerledes enn at disse [medisinskfaglige] retningslinjene på vesentlige punkter avviker fra den fagjuridiske konsensus omkring årsaksproblemet … Jeg tilføyer at heller ikke Legeforeningens beskrivelse av sannsynlighetsgrader ved årsakstvil er den de fleste jurister anvender.” (s. 1488-1489) Innarbeidelse av saksbehandlingsheftet - bevisprinsipper - Det lille blå heftet s. 22 Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 15 Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende Konkurrerende (spm 1: om) (spm 2: hvor lenge) Fri bevisbedømmelse Betingelseslæren Sannsynlighetskrav Bevisbyrde Bevisbyrde - hovedregel og unntak Hovedregelen Hver av partene har bevisbyrden for sine påstander, jf. bl. a. Nesse (Rt. 1997 s. 883) Skadelidte har bevisbyrden i forhold til de tre grunnvilkårene Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 16 Bevisregler Spesielle Generelle Lett konstaterbare Vanskelig konstaterbare * Lammelser * Nakkeslengskader * Ortopediske skader * Ryggplager * Alvorlige hjerneskader * Visse psykiske lidelser Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende Konkurrerende (spm 1: om) (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Lie»-kriteriene (spesielle, medisinske beviskriterier) – blir utdypet i fortsettelsen Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 17 Tradisjonell tilnærming til bevistemaene i Lie (Rt. 1998 s. 1565) Skadeevne To fellesspørsmål Akuttsymptomer Anvendelsesområde Regeltype (vilkår/moment?) Brosymptomer Forenelighet/ Ikke andre årsaker Absolutte vilkår eller kun momenter i en helhetsvurdering? Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 18 Løsning av gruppeoppgave Påstand: «De fire Lie-kriteriene er a) kumulative og b) overførbare til andre skadetyper enn nakkeslengskader.» De fire bevistemaene - vilkårsstruktur Eide (Gulating lagmannsrett 11. februar 2004): ”Ut frå omfattande utgreiingar frå medisinske sakkunnige både nasjonalt og internasjonalt har ein gjennom rettspraksis fått fastlagt kriterier eller nærast vilkår som må vera stetta før det med tilstrekkjeleg sannsyn kan seiast å ha førekome skade av nakkesleng i samband med trafikkulukker. … Kriteria skal oppfattast slik at dersom eitt av dei ikkje stetta, er det ikkje tilstrekkjeleg gjort sannsynleg at det ligg føre skade av nakkesleng.” (s. 7-8) Andersen (Oslo tingrett 7. desember 2004) ”Er det … slik at ikkje alle dei fire vilkåra er oppfylt, er retten tvungen til [å] konkludere med at det ikkje føreligg nokon faktisk årsakssamanheng.” (s. 8) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 19 De fire bevistemaene - momentstruktur Mikkelsen (Sunnfjord tingrett 28. mai 2004): «Spørsmålet om årsakssammenheng er … sammensatt, og bør avgjøres ut fra en helhetsvurdering der sammenhengen med andre mulige årsaker også tas i betraktning.» (s. 33) Bjørneset (Oslo tingrett 5. mai 2006): «[D]et … bemerkes at slike retningslinjer utelukkende vil være et utgangspunkt for den frie bevisvurdering som retten skal foreta.» (s. 12) Rettspraksis 2007/2008 Gravklev (Agder lagmannsrett 8. januar 2007) Conde (Borgarting lagmannsrett 12. januar 2007) NN (Oslo tingrett 15. januar 2007) Vilkår Momenter (X) X X (X) Malvin Hansen (Borgarting lagmannsrett 29. januar 2007) X NN (Borgarting lagmannsrett 5. februar 2007) X Knutsen (Borgarting lagmannsrett 27. april 2007) X Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 16. mai 2007) X Meijer Aamodt (Oslo tingrett 22. mai 2007) X Strømskag (Hålogaland lagmannsrett 30. april 2007) X Reite (Borgarting lagmannsrett 11. juni 2007) X Saxegaard (Borgarting lagmannsrett 8. oktober 2007) X Aanesen (Borgarting lagmannsrett 25. september 2007) X Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370) X NN (Borgarting lagmannsrett 2. november 2007) X Aas (Borgarting lagmannsrett 13. november 2007) X Olsborg (Øvre Romerike tingrett 21. januar 2008) X Martinussen (Hålogaland lagmannsrett 25. januar 2008) X GH Liland (Borgarting lagmannsrett 11. februar 2008) X Frogner Nielsen (Aust-Agder tingrett 14. februar 2008) X Karlsen (Asker og Bærum tingrett 20. februar 2008) Endresen (Salten tingrett 4. mars 2008) Andersen (Fredrikstad tingrett 7. mars 2008) Endeve (Asker og Bærum tingrett 17. april 2008) Kristoffersen (Borgarting lagmannsrett 2. april 2008) Stokka (Gulating lagmannsrett 18. april 2008) Slørdal (Inderøy tingrett 19. mai 2008) Karlsen (Oslo tingrett 22. mai 2008) Avdyli (Borgarting lagmannsrett 22. mai 2008) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 X X X (nakkeslengskade) X (aktuelle skulderskade) X X (X) (X) X (nakkeslengskade) X (prolaps i korsryggen) X X (X) X (ryggplager) 20 De fire vurderingspunktene - vilkår eller momenter? Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370): «Lagmannsretten har gitt uttrykk for at de vilkårene som kommer til uttrykk i Rt. 1998 s. 1565 - Anne Lene Liedommen - også må være retningsgivende i dette tilfellet. I Anne Lene Liedommen ble det på grunnlag av uttalelsen til en rettsoppnevnt sakkyndig, basert på internasjonal konsensus, lagt til grunn at en kjede av betingelser må være oppfylt for at skader og symptomer årsaksmessig kan føres tilbake til en nakkesleng. Siden spørsmålet har vært reist, nevner jeg at alle betingelsene i Anne Lene Liedommen må være oppfylt i de sakene hvor de kommer til anvendelse». (avsnitt 37) Sammenheng med spørsmål : anvendelsesområdet for «Lie»-kriteriene Underrettsdommer 2004/2005 Vilkår Syversen (Borgarting lagmannsrett 14.1.2004) X Frostating lagmannsrett 20.1.2004 X Sande (Nordhordland tingrett 23.1.2004) X Eide (Gulating lagmannsrett 11.2.2004) (X) Osland (Sunnfjord tingrett 23.2.2004) (X) Johansen (Oslo tingrett 1.3.2004) Løtvedt (Nordhordland tingrett 25.3.2004) Eriksson (Oslo tingrett 30.3.2004) X X (X) Malmø Moen (Oslo tingrett 2.4.2004) X Johnsrud (Ytre Follo tingrett 21.4.2004) X Slartmann (Vinger og Odal tingrett 21.5.2004) X Mikkelsen (Sunnfjord tingrett 28.5.2004) X NN (Bergen tingrett 3.6.2004) X Bangsrud (Borgarting lagmannsrett 30.6.2004) X Svendsrud (Borgarting lagmannsrett 2.7.2004) X Andersen (Agder lagmannsrett 5.7.2004) X Moe (Borgarting lagmannsrett 21.7.2004) X Eriksson (Ringerike tingrett 2.8.2004) (X) Maynard (Stavanger tingrett 29.10.2004) (X) Malvin Hansen (Oslo tingrett 6.12.2004) X Andersen (Oslo tingrett 7.12.2004) X NN (Borgarting lagmannsrett 1.11.2005) X Nordahl (Gulating lagmannsrett 17.1.2005) Hansen (Oslo tingrett 22.4.2005) X (X) Støvner (Borgarting lagmannsrett 23.2.2005) X Birkic (Borgarting lagmannsrett 16.3.2005) X Sørensen (Sandefjord tingrett 15.4.2005) X Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 Momenter 21 Underrettsdommer 2005/2006 Vilkår Conde (Asker og Bærum tingrett 7.9. 2005) X Teigseth (Trondheim tingrett 17.1.2005) X Borgstein (Bergen tingrett 27.1.2005) X Biseth (Tønsberg tingrett 27.1.2005) X Laasby (Oslo tingrett 16.2.2005) X Støvner (Borgarting lagmannsrett 23.2.2005) X Nohre (Nedre Romerike tingrett 18.3.2005) X Olsen (Drammen tingrett 21.3.2005) X Steine (Oslo tingrett 1.4.2005) X Sørensen (Sandefjord tingrett 15.4.2005) X Herlihy (Stavanger tingrett 22.4.2005) X Hansen (Oslo tingrett 22.4.2005) X Pedersen (Aust-Agder tingrett 27.6.2005) X Larsen (Bergen tingrett 9.11.2005) Hosseini (Oslo tingrett 9.1.2006) Vikingsen (Bergen tingrett 2.12.2005) X (X) X Iversen (Bergen tingrett 5.12.2005) (X) Hausberg (Karmsund tingrett 16.12.2005) (X) Hansebråten (Toten tingrett 21.6.2005) X Nymoen (Borgarting lagmannsrett 23.1.2006) X Lambine Grødum (Oslo tingrett 20. januar 2006) X Aanesen (Oslo tingrett 29.1.2006) X NN (Agder lagmannsrett 9.3.2006) X Thøgersen (Sarpsborg tingrett 28. mars 2006) X Bjørneset (Oslo tingrett 5. mai 2006) X Fossum (Borgarting lagmannsrett 18.5.2006) X Tennefoss (Borgarting lagmannsrett 26.10 2006) X Gravklev (Agder lagmannsrett 8. januar 2007) Conde (Borgarting lagmannsrett 12. januar 2007) NN (Oslo tingrett 15. januar 2007) Vilkår Momenter (X) X X (X) Malvin Hansen (Borgarting lagmannsrett 29. januar 2007) X NN (Borgarting lagmannsrett 5. februar 2007) X Knutsen (Borgarting lagmannsrett 27. april 2007) X Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 16. mai 2007) X Meijer Aamodt (Oslo tingrett 22. mai 2007) X Reite (Borgarting lagmannsrett 11. juni 2007) X Saxegaard (Borgarting lagmannsrett 8. oktober 2007) X Aanesen (Borgarting lagmannsrett 25. september 2007) X Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370) X NN (Borgarting lagmannsrett 2. november 2007) X Aas (Borgarting lagmannsrett 13. november 2007) X Olsborg (Øvre Romerike tingrett 21. januar 2008) X Martinussen (Hålogaland lagmannsrett 25. januar 2008) X GH Liland (Borgarting lagmannsrett 11. februar 2008) X Frogner Nielsen (Aust-Agder tingrett 14. februar 2008) X Karlsen (Asker og Bærum tingrett 20. februar 2008) Andersen (Fredrikstad tingrett 7. mars 2008) Endeve (Asker og Bærum tingrett 17. april 2008) Kristoffersen (Borgarting lagmannsrett 2. april 2008) Stokka (Gulating lagmannsrett 18. april 2008) Slørdal (Inderøy tingrett 19. mai 2008) Karlsen (Oslo tingrett 22. mai 2008) Avdyli (Borgarting lagmannsrett 22. mai 2008) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 X X Strømskag (Hålogaland lagmannsrett 30. april 2007) Endresen (Salten tingrett 4. mars 2008) (X) X Pettersen (Oslo tingrett 15. mai 2006) Rettspraksis 2007/2008 Momenter X X (nakkeslengskade) X (aktuelle skulderskade) X X (X) (X) X (nakkeslengskade) X (prolaps i korsryggen) X X (X) X (ryggplager) 22 Rettspraksis 2008-2010 Vilkår Hadzic (Oslo tingrett 7. august 2008) X Mekdad (Gulating lagmannsrett 15. desember 2008) X Andersen (Borgarting lagmannsrett 8. januar 2009) X NN (Eidsivating lagmannsrett 9. januar 2009) X Turøy (Borgarting lagmannsrett 8. januar 2009) Mahmod Hama (Hålogaland lagmannsrett 8. januar 2009) X X [nakkeslengskade] Skogheim (Oslo tingrett 27. januar 2009) X Pettersen (Oslo tingrett 29. januar 2009) X Haugen (Oslo tingrett 19. februar 2009) Endresen (Hålogaland lagmannsrett 19. februar 2009) X [prolaps] X X [nakkeslengskade] Kulsrud (Borgarting lagmannsrett 16. mars) X Aaserud (Borgarting lagmannsrett 24. mars 2009) X Bringsjord (Borgarting lagmannsrett 28. april 2009) X Hadzic (Borgarting lagmannsrett 22. juli 2009) Momenter X [prolaps] X X [nakkeslengskade] X [prolaps] Dalseg (Borgarting lagmannsrett 4. august 2009) X (X) Karlsen (Borgarting lagmannsrett 28. august 2009) X Andersson (Glåmdal tingrett 12. november 2009) X Løkling (Bergen tingrett 24. november 2009) X Eriksen (Borgarting lagmannsrett 14. januar 2010) Fauskanger (Gulating lagmannsrett 1. februar 2010) X X [nakkeslengskade] Gjerde (Borgarting lagmannsrett 26. mai 2010) X [hode- og nakkeskader] Kokslien (Borgarting lagmannsrett 4. juni 2010) X NN (Oslo tingrett 7. juli) X Lauritzen (Gulating lagmannsrett 16. august 2010) (X) [nakkeslengskade] Ask (Høyesteretts dom 16. desember 2010) (X) [nakkeslengskade] Rettspraksis 2011 → Vilkår Åsta-ulykken (Eidsivating lagmannsrett 28. januar 2011) (X) [nakkeslengskade] Brustad (Hålogaland lagmannsrett 9. februar 2011) (X) [nakkeslengskade] Tafaj (Oslo tingrett 23. februar 2011) (X) [nakkeslengskade] Baustad (Rana tingrett 23. februar 2011) (X) [nakkeslengskade] Øen (Asker og Bærum tingrett 4. mars 2011) (X) [nakkeslengskade] Segerblad (Borgarting Lagmannsrett 28. mars 2011) X [Nakke + rygg/hode] Hansen (Agder lagmannsrett 28. mars) Ørsnes (Frostating lagmannsrett 7. april 2011) Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 15. april 2011) NN (Drammen tingrett 6. mai 2011) Seland (Jæren tingrett 6. mai 2011) Frotveit (Bergen tingrett 20. mai 2011) Sandvik (Borgarting lagmannsrett 25. mai 2011) Klausen (Nordhordland tingrett 1. juni 2011) Soløy (Bergen tingrett 4. juli 2011) Evensen (Borgarting lagmannsrett 26. september 2011) Holthe (Sør-Gudbrandsdal tingrett 13. februar 2012 (X) X [korsryggskade] Momenter X [Albueskade] (X) [aksialt støt mot hodet] (X) [nakkeslengskade, stukning] (X) [nakkeslengskade] (X) [rygg- og nakkeskade] (X) [nakkeslengskade] (X) [rygg- og nakkeskade] X [nakkeslengskade] X [ryggplager] X [nakkeskade, men ikke trad. whiplash] X NN (Borgarting lagmannsrett 21. januar 2013) (X) [nakkeslengskade] Thomassen (Tønsberg tingrett 12. mars 2013) (X) [nakkeslengskade] Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 X [nerveskade/PTSD] (X) [hjerneskade] 23 De fire vurderingspunktene - innarbeidelse av arbeidsverktøy Anvendelsesområde Nakkeslengskade Andre skader Regeltype X skadeevne Vilkår akutt bro forenelighet - samspill mellom punktene Moment - inneholder reservasjoner Disposisjonen s. 4 De fire vurderingspunktene - innarbeidelse av arbeidsverktøy Anvendelsesområde Nakkeslengskade Andre skader Regeltype Vilkår X Eks: Rygglidelser Eks: Rygglidelser Eks: ME (Myalgisk Encefalopati) Moment Eks: Andre psykiske lidelser (symptomdiagnoser) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 Konkret vurdering Eks: PTSD (årsaksdiagnose) M. Kjelland © 24 Anvendelsesområde – beror på en medisinskfaglig vurdering Artikkelheftet s. 39–40 (slå opp) Diskusjon - relatert til oppgave (Jovana & gruppene kommenterer …) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 25 Hovedlinjer i personskaderetten - årsakssammenheng og bevis. Juridisk-medisinske perspektiver Pause 10 minutter … Professor dr. juris Morten Kjelland «Lie»-kriteriene Skadeevne Akuttsymptomer Systematisk gjennomgang av hvert punkt Brosymptomer Forenelighet/ Ikke andre årsaker Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 26 Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Forenlighet Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 27 Skadeevne - rekonstruksjon av hendelsesforløp Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 28 Skadeevne - to perspektiver «Normalskadeevne» «Individualskadeevne» Se Artikkelheftet (det lille blå) s. 32–33 Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Forenlighet Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 29 Akuttsymptomer Plagene må ha oppstått kort tid etter ulykken Ulykken 72 timer (Thelle-/Lie-dommene) Akuttsymptomer - skadelidtperspektiv Agder lagmannsrett 2. januar 2004: ”Når det gjeld tidsnær dokumentasjon, er det på det reine at det ikkje er nedteikna i journalane utsegner om eller teikn på hovudskadar av noko slag. … Sjølv om det bør utvisast ei viss varsemd med forklaringar frå involverte og nærståande i ettertid, og som står i motstrid med annan dokumentasjon, kan det etter lagmannsrettens syn ikkje vera slik at eventuelle opplysningar og funn må sjåast på som ikkje-eksisterande dersom dei ikkje er oppteikna i ein journal.” Hasle (Oslo tingrett 11. februar 2008): ”I etterpåklokskapens lys er det lett å hevde at en person i Hasles situasjon etter hendelsen … burde ha gått til lege umiddelbart. Mange ville gjort det. Mennesker har imidlertid ulik toleranse for smerte, og ulik terskel for å oppsøke lege. …» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 30 Akuttsymptomer - skadevolderperspektiv Skår (Gulating lagmannsrett 29. desember 2003) ”[L]agmannsretten [finner] det usannsynlig at ikke nakke-/ hodesmerter hadde blitt registrert i journalen dersom slike hadde vært til stede. … Det er usannsynlig at bruddskaden og smertestillende helt har stilt slike smerter i bakgrunnen.” (s. 9) Pedersen (Sandefjord tingrett 27. juni 2005) ”Avgjørende for retten er … at tidsnære dokumenter gitt til helsepersonell ikke viser at det forelå korsryggskader initialt. Dette veier betydelig tyngre enn pasientens egen forklaring. Når ting ikke er dokumentert så er det ofte en grunn til det.” (s. 19) Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Slå opp i Artikkelheftet (blått) s. 33 f. Forenlighet Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 31 Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Forenlighet Løsning av gruppeoppgave Påstand: «Årsakssammenheng: «Hull» i journalen i flere uker eller måneder innebærer at det ikke foreligger årsakssammenheng slik at skadelidte ikke har rett til erstatning.» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 32 Brosymptomer Det må ikke foreligge lange perioder uten plagene U A BROSYMPTOMER ”flere uker eller måneder” (Lie-dommens punkt 3) Brosymptomer - innholdet i bevistemaet oppfattes ulikt Lie (Høyesterett)/Nordal (Les Lie-dommens punkt 3) Akuttfasen Kronisk senfase Flere forsikringsskaper, og flere skadelidtadvokater … Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 33 Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Forenlighet Slå opp i Artikkelheftet (blått) s. 34 f. Diskusjon - relatert til oppgave (Jovana & gruppene kommenterer …) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 34 Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Forenlighet Løsning av gruppeoppgave Påstand: «Forløpskriteriet/forenlighetskriteriet: Hvis skadelidtes tilstand forverres må det skyldes andre årsaker enn ansvarshendelsen, og kravet til årsakssammenheng er ikke oppfylt.» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 35 Ask (Rt. 2010 s. 1547) Årsakssammenheng - forenlighetskriteriet «Spørsmålet om … [brosymptom]vilkåret er oppfylt, behandler jeg sammen med vurderingen av det fjerde vilkåret som er oppstilt, nemlig at det må foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng. … [F]or det første at skadelidte ikke må ha hatt tilsvarende problemer før ulykken som kan forklare de etterfølgende plagene. Denne del av vilkåret er oppfylt. Ask hadde ikke nakke- eller skuldersmerter før ulykken. [F]or det andre … [må] «plagene etter ulykken … ha et traumatologisk plausibelt forløp», slik professor Stovner formulerer det. I det ligger at sykdomsutviklingen må følge et forløp som er forenlig med hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente, forutsatt at Ask fikk en fysisk skade som følge av kollisjonen.» (avsn. 47-48, min red.) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 36 Årsakssammenheng - forenlighetskriteriet «Spørsmålet om … [brosymptom]vilkåret er oppfylt, behandler jeg sammen med vurderingen av det fjerde vilkåret som er oppstilt, nemlig at det må foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng. … [F]or det første at skadelidte ikke må ha hatt tilsvarende problemer før ulykken som kan forklare de etterfølgende plagene. Denne del av vilkåret er oppfylt. Ask hadde ikke nakke- eller skuldersmerter før ulykken. [F]or det andre … [må] «plagene etter ulykken … ha et traumatologisk plausibelt forløp», slik professor Stovner formulerer det. I det ligger at sykdomsutviklingen må følge et forløp som er forenlig med hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente, forutsatt at Ask fikk en fysisk skade som følge av kollisjonen.» (avsn. 47-48, min red.) Årsakssammenheng - «forløpskriteriet» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 37 Innarbeidelse av arbeidsheftet - «forløpskriteriet» Artikkelheftet s. 38 (slå opp) Diskusjon - relatert til oppgave (Jovana & gruppene kommenterer …) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 38 Hovedlinjer i personskaderetten - årsakssammenheng og bevis. Juridisk-medisinske perspektiver Pause 10 minutter … Professor dr. juris Morten Kjelland Løsning av gruppeoppgave Påstand: «Skadelidtes realiserte og latente sårbarhet/predisposisjoner er uten betydning for retten til erstatning – da skadevolder/forsikringsselskapet må «ta skadelidte som han/hun er» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 39 Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende Konkurrerende (spm 1: om) (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren ”Ta skadelidte som han er” Sårbarhetsprinsippet - begrepsbruk Latente svakheter predisposisjoner = særlig sårbarhet Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 40 Sårbarhetsprinsippet - sårbarhetsformene SÆRLIG SÅRBARHET Fysisk sårbarhet Psykisk sårbarhet Økonomisk sårbarhet Sårbarhetsprinsippet - «i et nøtteskall» Skadelidte Skadevolder er særlig sårbar i utg.pkt. sårbarhetsrisikoen Skadens/tapets inntreden (overhodet) fysisk psykisk Sårbarhetsprinsippet økonomisk Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 Skadefølgens omfang (tid og/eller rom) 41 Sårbarhetsprinsippet - rettgrunnlag og rettsutvikling (Kjelland: Særlig sårbarhet 2008 s. 76) Prinsippet om at ”skadevolder må ta skadelidte som skadelidte er” Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 42 Sårbarhetsprinsippet – grunnforutsetning om latent sårbarhet Realisert Latent (inngangsinvaliditet) (predisposisjon) En realisert plage (inngangsinvaliditet) kan samtidig disponere for både nye skader/tap Tidligere plager kan gjøre skadelidte sårbar for nye realskader (f.eks. realisert nakkeskjørhet disponerer for nakkeskader) Sårbarhetsprinsippet – grunnforutsetning om latent sårbarhet Realisert Latent (inngangsinvaliditet) (predisposisjon) En realisert plage (inngangsinvaliditet) kan samtidig disponere for både nye skader/tap Tidligere realskade kan gjøre skadelidte mottakelig for økonomiske tap (f.eks. redusert «reservekapasitet») Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 43 Diskusjon - relatert til oppgave (Jovana & gruppene kommenterer …) Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende Konkurrerende (spm 1: om) (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren ”Ta skadelidte som han er” Uvesentlighetslæren Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 44 Mandatet 4 Vurdering av årsaksforhold «… Dersom det foreligger flere mulige årsak-er til skadelidtes plager, må samtlige mulige årsaker til plagene diskuteres, og betydningen av de ulike årsaker vurderes i forhold til hverandre. Sannsynligheten for årsakssammenheng angis som større eller mindre enn 50 %. Det er normalt nødvendig og tilstrekkelig med mer enn 50 % sannsynlighet for å konstatere årsakssammenheng. For at årsakssammenheng skal kunne konstateres, må det altså fremstå som mer sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng enn at det ikke gjør det.» Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende Konkurrerende (spm 1: om) (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren ”Ta skadelidte som han er” Uvesentlighetslæren Adekvanslæren Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 45 Adekvanslæren Påregnelighet Skadeomfang Adekvans Begivenhetsforløp Rimelighet Tidsnærhet Adekvanslæren Påregnelighet Skadeomfang Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 Adekvans Begivenhetsforløp Rimelighet Tidsnærhet 46 Rossnes (Rt. 1997 s. 1) Kjønn Alder Kvinne 32 Medisinsk invaliditet Ervervsuførhet Ulykke Trafikkulykke Skader Ca 15 % (nakke-, hode- og ryggsmerter) + 100 % Påståtte nakkeslengskade psykiske plager Problemstilling: Var nakkeplagene en adekvat følge av sammenstøtet som Rossnes ble utsatt for? Svar: Nei - inadekvat ut fra bl.a. at sykdomsforløpet var atypisk Sykdomsforløpet - Rossnes (Rt. 1997 s. 1) «I januar 1990 fikk hun plutselig synsforstyrrelser og talevansker, samtidig som det oppsto lammelser i venstre arm og ben. Ifølge sykehusjournal av 26. januar 1990 fortalte hun at hun "den dagen hun ble dårlig opplevde at katten hoppet i strupen på dvergpapegøyen som så døde i hendene på henne. Stemmen hennes forsvant da og hun fikk nedsatt kraft i ve arm og ben". Jeg nevner at stemmesvikten var midlertidig. Fra hvilket tidspunkt hun tok i bruk krykker og senere rullestol, er noe uklart.» (s.10) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 47 Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende Konkurrerende (spm 1: om) (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren ”Ta skadelidte som han er” Tidsbegrensning Uvesentlighetslæren Adekvanslæren Stokke (Rt. 1999 s. 1473) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 48 Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Ingen differanse – Ikke noe økon. tap Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 49 Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Sykdom som konkurrerende årsak (Selskapet hevder skadelidte faller ut her) Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Bevisbyrde - hovedregel og unntak Hovedregelen Hver av partene har bevisbyrden for sine påstander, jf. bl. a. Nesse (Rt. 1997 s. 883) Skadelidte har bevisbyrden i forhold til de tre grunnvilkårene Presisering Skadelidte faller tidligere ut av arbeidslivet mv. enn normalt, jf. Stokke (Rt. 1999 s. 1473) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 50 Bevisbyrde - en presisering … Stokke (Rt. 1999 s. 1473, på s. 1479): ”Jeg finner grunn til innledningsvis … å nevne at som utgangspunkt har skadelidte bevisbyrden for at erstatningsvilkårene er oppfylt. Men når en skadevolder anfører at den skade som foreligger, helt eller delvis ville ha oppstått uavhengig av den skadevoldende handling, må tvil på dette punkt ramme skadevolderen, ...” Tidsbegrenset årsakssammenheng Se artikkelens side 19 f. Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 51 Avsluttende merknader Videre utvikling i medisinsk forskning P-Pille II (Rt. 1992 s. 64), på s. 70 «Bevisvurderingen må skje på grunnlag av det forskningsmaterialet og de opplysninger som er fremlagt for Høyesterett på basis av den viten som nå foreligger. Det er sannsynlig at man i fremtiden vil få et bedre grunnlag til å trekke slutninger om disse [årsaks]spørsmål.» Ask (Rt. 2010 s. 1547, avsnitt 34) «Dersom nyere forskning tilsier at nakkeslengskader bør bedømmes annerledes enn det som tidligere er lagt til grunn, må kursen justeres i tråd med dette.» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 52 Innarbeidelse av arbeidsheftet - oppsummering: «Lie»-kriteriene Artikkelheftet s. 4 f. (slå opp) Innarbeidelse av saksbehandlingsheftet - andre skadetyper Arbeidshefte (blå fane) – slå opp innholdsfortegnelsen * Nærmere om nakkeslengskader (s. 199–206) * Smitte- og infeksjonsskader (s. 206–212) * Slitasjeskader (s. 212–213) * Posttraumatisk stresslidelse, PTSD (s. 213–223) * Somatoforme lidelser (s. 223–227) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 53 www.gyldendal.no/nfe Lytt til lydbøker til utvalgte sammendrag! (lastes ned som mp3) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 54 En gåte … Hva er dette? Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 55 Varig men … Hovedlinjer i personskaderetten - årsakssammenheng og bevis. Juridisk-medisinske perspektiver Professor dr. juris Morten Kjelland Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, Den norske legeforening Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015 56
© Copyright 2024