Hovedlinjer i personskaderetten

Hovedlinjer i personskaderetten
- årsakssammenheng og bevis.
Juridisk-medisinske perspektiver
Professor dr. juris Morten Kjelland
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
1
Hovedlinjer i personskaderetten
- årsakssammenheng og bevis.
Juridisk-medisinske perspektiver
Professor dr. juris Morten Kjelland
Hovedlinjer i personskaderetten
- årsakssammenheng og bevis.
Juridisk-medisinske perspektiver
«JURIDISK-MEDISINSK WORKSHOP»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
2
Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de
fire bevistemaene i Lie (Rt. 1998 s. 1565)
Se innsiden av
disposisjonen
Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de
fire bevistemaene i Lie (Rt. 1998 s. 1565)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
3
Gruppeoppgavene
– oppgavearket & opplegget videre …
Utvalgte problemstillinger
– korresponderende med fire utvalgte debatter
Vurder og ta standpunkt til følgende påstander :
 «De fire Lie-kriteriene er
a) kumulative/absolutte og b) overførbare til andre skadetyper enn nakkeslengskader.»
 «Årsakssammenheng: «Hull» i journalen
i flere uker eller måneder innebærer at det ikke foreligger årsakssammenheng slik at skadelidte ikke har rett til erstatning.»
 «Forløpskriteriet/forenlighetskriteriet:
Hvis skadelidtes tilstand forverres må det skyldes andre årsaker enn
ansvarshendelsen, og kravet til årsakssammenheng er ikke oppfylt.»
 «Skadelidtes realiserte og latente sårbarhet/predisposisjoner
er uten betydning for retten til erstatning
– da skadevolder/forsikringsselskapet må «ta skadelidte som han/hun er»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
4
Utvalgte problemstillinger
– korresponderende med fire utvalgte debatter
- Drøft med hovedvekt på den tildelte
oppgaven (ca. 30 min), og bruk resten av
tiden på de øvrige oppgavene
- Ta med det utdelte materialet …
- Vær tilbake HER klokken 9.45
Innledning
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
5
«Aktør»-trekanten
Skadelidtadvokater/
forsikringsselskaper
Skadelidt/
pasient
Leger/
psykologer
Trygdemyndigheter
Personskadesakene er komplekse
Trygderett (§)
Personskadesak
- Revisorer/likn.mynd.
- Inntektstap
- Merutgifter
- Folketrygdloven
- Kommunehelsetj.loven
- Sosialtjenesteloven
Erstatnings-/
forsikringsrett (§)
- Lover/forskrifter
- Forarbeider
- Rettspraksis
- Juridisk teori
- Kurs
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
Økonomi
Medisinske forhold
- Primærleger
- Psykologer/psykiatere
- Spesialisterklæringer
- Ortopedi/kirurgi mv
Biomekanikk
- Akselerasjon
- Hastighetsendringer
- Biomekanisk forskning
- Mv
6
Grunnvilkårene for erstatning
(Økonomisk) tap/
Utmåling
Årsakssammenheng
Ansvarsgrunnlag
Mandatet
Det lille blå heftet s. 43–44 = vedlegg 3
(slå opp)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
7
Mandatet
4 Vurdering av årsaksforhold
«Erklæringen skal inneholde en begrunnet vurdering av hvorvidt funnene og
de subjektive symptomene etter ulykken kan relateres til den aktuelle ulykkeshendelse. Både det at det er en sammenheng, og det at det ikke er en
sammenheng trenger begrunnelse. Dersom det foreligger flere mulige årsaker til skadelidtes plager, må samtlige mulige årsaker til plagene diskuteres,
og betydningen av de ulike årsaker vurderes i forhold til hverandre.
Sannsynligheten for årsakssammenheng angis som større eller mindre enn
50 %. Det er normalt nødvendig og tilstrekkelig med mer enn 50 % sannsynlighet for å konstatere årsakssammenheng. For at årsakssammenheng
skal kunne konstateres, må det altså fremstå som mer sannsynlig at det
foreligger årsakssammenheng enn at det ikke gjør det.»
Rettslig plassering av problemstillingen
Årsakssammenheng
(Økonomisk) tap
Utmåling
Ansvarsgrunnlag
Ansvarshendelsen
Skaden Skaden
Juridisk-medisinsk
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
Tapet
Juridisk-økonomisk
8
Rettslig plassering av problemstillingen
Årsakssammenheng
(Økonomisk) tap
Utmåling
Ansvarsgrunnlag
Ansvarshendelsen
Skaden Skaden
Juridisk-medisinsk
Tapet
Juridisk-økonomisk
Årsaksvurderinger
Materielle regler
Bevisregler
OVERSIKT OVER ”KOKEBOKEN”
(Baksiden av Arbeidsheftet + Disposisjonen)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
9
Årsaksvurderinger
Materielle regler
Bevisregler
Samvirkende
Konkurrerende
(spm 1: om)
(spm 2: hvor lenge)

Betingelseslæren
Betingelseslæren
– hovedregelen for faktisk årsakssammenheng
Rettsregelen (betingelseslæren):
X er årsak til Y, dersom Y ikke ville skjedd om X tenkes borte.
Hjemmel: P-pille II (Rt. 1992 s. 64)
Rossnes (Rt. 1997 s.1)
Lie (Rt. 1998 s. 1565)
Thelle (Rt. 2000 s. 418)
Nilsen (Rt. 2001 s. 320)
Ranheim (Rt. 2001 s. 337)
Politiflukt (Rt. 2003 s. 338)
Psykolog (Rt. 2003 s. 1358)
Pseudoanfall (Rt. 2007 s. 158)
Schizofreni (Rt. 2007 s. 172)
Utviklet i samspill
mellom
rettspraksis og teori
Juridisk teori (Lødrup, Nygaard mfl)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
10
Betingelseslæren
– hovedregelen for faktisk årsakssammenheng
Schizofreni (Rt. 2007 s. 172)
«Bestemmelsen [ysl § 11] bygger i utgangspunktet på den
alminnelige lære om årsakssammenheng og adekvans, …For at
arbeidsulykken skal anses som årsak til Jægers sinnslidelse, må
ulykken ha vært en nødvendig betingelse for at Jæger utviklet
paranoid schizofreni slik han gjorde …, jf. Rt. 1992 s. 64 (Ppilledom II)» (avsnitt 41-42)
Pseudoanfall (Rt. 2007 s. 158)
«[U]lykken … rent logisk må anses som en nødvendig betingelse
for skaden, … Jeg må derfor så langt konkludere med at det … er
en årsakssammenheng mellom ulykken og hennes plager, selv om
sammenhengen er av meget spesiell karakter» (avsnitt 65)
Samvirkende årsaksfaktorer
– hovedregelen om betingelseslæren
Årsaksfaktor 1
SKADEN
Årsaksfaktor 2
- Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for HELE skaden;
INGEN fordeling etter den enkeltes årsaksfaktorens bidrag.
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
11
Årsaksvurderinger
Materielle regler
Bevisregler
Samvirkende
Konkurrerende
(spm 1: om)
(spm 2: hvor lenge)
Fri
bevisbedømmelse

Betingelseslæren
Mandatet
4 Vurdering av årsaksforhold
«Erklæringen skal inneholde en begrunnet vurdering av hvorvidt funnene og
de subjektive symptomene etter ulykken kan relateres til den aktuelle ulykkeshendelse. Både det at det er en sammenheng, og det at det ikke er en
sammenheng trenger begrunnelse. Dersom det foreligger flere mulige årsaker til skadelidtes plager, må samtlige mulige årsaker til plagene diskuteres,
og betydningen av de ulike årsaker vurderes i forhold til hverandre.
Sannsynligheten for årsakssammenheng angis som større eller mindre enn
50 %. Det er normalt nødvendig og tilstrekkelig med mer enn 50 % sannsynlighet for å konstatere årsakssammenheng. For at årsakssammenheng
skal kunne konstateres, må det altså fremstå som mer sannsynlig at det
foreligger årsakssammenheng enn at det ikke gjør det.»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
12
Bevisregler
– fri bevisbedømmelse
Hovedregel, jf. tvl. § 21-2 første ledd
«Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold
avgjørelsen skal bygges på.»
Knesetter prinsippet om fri bevisvurdering, jf. NOU 2001: 32
Viderefører tvml. § 183
Bevisregler
– fri bevisbedømmelse
Presisering 1: ulik bevisvekt, jf. Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370)
«Førstvoterendes uttalelse i Anne Lene Lie-dommen om at det er
viktig å ha for øye at bevisene vil kunne ha forskjellig kvalitet og
tyngde, og at særlig viktig ved bevisbedømmelsen vil være
nedtegnelser foretatt i tid nær opp til den begivenhet eller det
forhold som skal klarlegges – gjelder også her.» (avsnitt 60)
Presisering 2: trygdens årsaksvurdering, jf. Nakkeprolaps
«Jeg legger ikke vekt på at trygdens organer har funnet … årsakssammenheng, til tross for at det i NOU 1988:6 på side 73 heter at det
i praksis bør bli lagt stor vekt på trygdemyndighetens standpunkt.
Spørsmålet om årsakssammenheng er langt grundigere utredet for
Høyesterett enn det var for trygdemyndighetene.» (avsnitt 65)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
13
Årsaksvurderinger
Materielle regler
Bevisregler
Samvirkende
Konkurrerende
(spm 1: om)
(spm 2: hvor lenge)
Fri
bevisbedømmelse

Betingelseslæren
Sannsynlighetskrav
Sannsynlighetskrav
- tilstrekkelig med 50, 01 % sannsynlighet
Schizofreni (Rt. 2007 s. 172)
«[D]et er tilstrekkelig at det er mer sannsynlig at ulykken har vært
en nødvendig betingelse, enn at den ikke har vært det, jf. Rt. 1992 s.
64 (P-pilledom II)» (avsn 42)
Stadfester overvektsprinsippet
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
14
Kommunikasjonssvikt på tvers av profesjonene
– belyst ved to sentrale høyesterettsdommer
P-pille II (Rt. 1992 s. 64):
”Det følger av det jeg har sagt at beviskravet for å fastslå en
årsakssammenheng ikke stilles like strengt i erstatningsretten … som i
naturvitenskapen. Denne forskjell kan som jeg kommer tilbake til, ha
betydning for forståelsen av uttalelsene fra de sakkyndige.” (s. 70)
Stokke (Rt. 1999 s. 1473):
”Jeg kan ikke se det annerledes enn at disse [medisinskfaglige]
retningslinjene på vesentlige punkter avviker fra den fagjuridiske konsensus
omkring årsaksproblemet … Jeg tilføyer at heller ikke Legeforeningens
beskrivelse av sannsynlighetsgrader ved årsakstvil er den de fleste jurister
anvender.” (s. 1488-1489)
Innarbeidelse av
saksbehandlingsheftet
- bevisprinsipper
- Det lille blå heftet s. 22
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
15
Årsaksvurderinger
Materielle regler
Bevisregler
Samvirkende
Konkurrerende
(spm 1: om)
(spm 2: hvor lenge)
Fri
bevisbedømmelse

Betingelseslæren
Sannsynlighetskrav
Bevisbyrde
Bevisbyrde
- hovedregel og unntak
Hovedregelen
Hver av partene har bevisbyrden for sine påstander,
jf. bl. a. Nesse (Rt. 1997 s. 883)
Skadelidte har bevisbyrden i forhold
til de tre grunnvilkårene
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
16
Bevisregler
Spesielle
Generelle
Lett konstaterbare
Vanskelig konstaterbare
* Lammelser
* Nakkeslengskader
* Ortopediske skader
* Ryggplager
* Alvorlige hjerneskader
* Visse psykiske lidelser
Årsaksvurderinger
Materielle regler
Bevisregler
Samvirkende
Konkurrerende
(spm 1: om)
(spm 2: hvor lenge)

Betingelseslæren
«Lie»-kriteriene (spesielle, medisinske beviskriterier)
– blir utdypet i fortsettelsen
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
17
Tradisjonell tilnærming til
bevistemaene i Lie (Rt. 1998 s. 1565)

Skadeevne

To fellesspørsmål
Akuttsymptomer
 Anvendelsesområde
 Regeltype (vilkår/moment?)

Brosymptomer

Forenelighet/
Ikke andre årsaker
Absolutte vilkår
eller kun
momenter i en helhetsvurdering?
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
18
Løsning av
gruppeoppgave 
Påstand:
«De fire Lie-kriteriene er
a) kumulative og
b) overførbare til andre skadetyper enn nakkeslengskader.»
De fire bevistemaene
- vilkårsstruktur
Eide (Gulating lagmannsrett 11. februar 2004):
”Ut frå omfattande utgreiingar frå medisinske sakkunnige både
nasjonalt og internasjonalt har ein gjennom rettspraksis fått fastlagt
kriterier eller nærast vilkår som må vera stetta før det med
tilstrekkjeleg sannsyn kan seiast å ha førekome skade av nakkesleng i
samband med trafikkulukker. … Kriteria skal oppfattast slik at
dersom eitt av dei ikkje stetta, er det ikkje tilstrekkjeleg gjort
sannsynleg at det ligg føre skade av nakkesleng.” (s. 7-8)
Andersen (Oslo tingrett 7. desember 2004)
”Er det … slik at ikkje alle dei fire vilkåra er oppfylt, er retten tvungen
til [å] konkludere med at det ikkje føreligg nokon faktisk
årsakssamanheng.” (s. 8)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
19
De fire bevistemaene
- momentstruktur
Mikkelsen (Sunnfjord tingrett 28. mai 2004):
«Spørsmålet om årsakssammenheng er … sammensatt, og bør avgjøres
ut fra en helhetsvurdering der sammenhengen med andre mulige
årsaker også tas i betraktning.» (s. 33)
Bjørneset (Oslo tingrett 5. mai 2006):
«[D]et … bemerkes at slike retningslinjer utelukkende vil være et
utgangspunkt for den frie bevisvurdering som retten skal foreta.» (s. 12)
Rettspraksis 2007/2008
Gravklev (Agder lagmannsrett 8. januar 2007)
Conde (Borgarting lagmannsrett 12. januar 2007)
NN (Oslo tingrett 15. januar 2007)
Vilkår
Momenter
(X)
X
X
(X)
Malvin Hansen (Borgarting lagmannsrett 29. januar 2007)
X
NN (Borgarting lagmannsrett 5. februar 2007)
X
Knutsen (Borgarting lagmannsrett 27. april 2007)
X
Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 16. mai 2007)
X
Meijer Aamodt (Oslo tingrett 22. mai 2007)
X
Strømskag (Hålogaland lagmannsrett 30. april 2007)
X
Reite (Borgarting lagmannsrett 11. juni 2007)
X
Saxegaard (Borgarting lagmannsrett 8. oktober 2007)
X
Aanesen (Borgarting lagmannsrett 25. september 2007)
X
Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370)
X
NN (Borgarting lagmannsrett 2. november 2007)
X
Aas (Borgarting lagmannsrett 13. november 2007)
X
Olsborg (Øvre Romerike tingrett 21. januar 2008)
X
Martinussen (Hålogaland lagmannsrett 25. januar 2008)
X
GH Liland (Borgarting lagmannsrett 11. februar 2008)
X
Frogner Nielsen (Aust-Agder tingrett 14. februar 2008)
X
Karlsen (Asker og Bærum tingrett 20. februar 2008)
Endresen (Salten tingrett 4. mars 2008)
Andersen (Fredrikstad tingrett 7. mars 2008)
Endeve (Asker og Bærum tingrett 17. april 2008)
Kristoffersen (Borgarting lagmannsrett 2. april 2008)
Stokka (Gulating lagmannsrett 18. april 2008)
Slørdal (Inderøy tingrett 19. mai 2008)
Karlsen (Oslo tingrett 22. mai 2008)
Avdyli (Borgarting lagmannsrett 22. mai 2008)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
X
X
X (nakkeslengskade)
X (aktuelle skulderskade)
X
X
(X)
(X)
X (nakkeslengskade)
X (prolaps i korsryggen)
X
X
(X)
X (ryggplager)
20
De fire vurderingspunktene
- vilkår eller momenter?
Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370):
«Lagmannsretten har gitt uttrykk for at de vilkårene som kommer til
uttrykk i Rt. 1998 s. 1565 - Anne Lene Liedommen - også må være
retningsgivende i dette tilfellet. I Anne Lene Liedommen ble det på
grunnlag av uttalelsen til en rettsoppnevnt sakkyndig, basert på
internasjonal konsensus, lagt til grunn at en kjede av betingelser må
være oppfylt for at skader og symptomer årsaksmessig kan føres
tilbake til en nakkesleng. Siden spørsmålet har vært reist, nevner jeg at
alle betingelsene i Anne Lene Liedommen må være oppfylt i de sakene
hvor de kommer til anvendelse». (avsnitt 37)
Sammenheng med
spørsmål : anvendelsesområdet for «Lie»-kriteriene
Underrettsdommer 2004/2005
Vilkår
Syversen (Borgarting lagmannsrett 14.1.2004)
X
Frostating lagmannsrett 20.1.2004
X
Sande (Nordhordland tingrett 23.1.2004)
X
Eide (Gulating lagmannsrett 11.2.2004)
(X)
Osland (Sunnfjord tingrett 23.2.2004)
(X)
Johansen (Oslo tingrett 1.3.2004)
Løtvedt (Nordhordland tingrett 25.3.2004)
Eriksson (Oslo tingrett 30.3.2004)
X
X
(X)
Malmø Moen (Oslo tingrett 2.4.2004)
X
Johnsrud (Ytre Follo tingrett 21.4.2004)
X
Slartmann (Vinger og Odal tingrett 21.5.2004)
X
Mikkelsen (Sunnfjord tingrett 28.5.2004)
X
NN (Bergen tingrett 3.6.2004)
X
Bangsrud (Borgarting lagmannsrett 30.6.2004)
X
Svendsrud (Borgarting lagmannsrett 2.7.2004)
X
Andersen (Agder lagmannsrett 5.7.2004)
X
Moe (Borgarting lagmannsrett 21.7.2004)
X
Eriksson (Ringerike tingrett 2.8.2004)
(X)
Maynard (Stavanger tingrett 29.10.2004)
(X)
Malvin Hansen (Oslo tingrett 6.12.2004)
X
Andersen (Oslo tingrett 7.12.2004)
X
NN (Borgarting lagmannsrett 1.11.2005)
X
Nordahl (Gulating lagmannsrett 17.1.2005)
Hansen (Oslo tingrett 22.4.2005)
X
(X)
Støvner (Borgarting lagmannsrett 23.2.2005)
X
Birkic (Borgarting lagmannsrett 16.3.2005)
X
Sørensen (Sandefjord tingrett 15.4.2005)
X
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
Momenter
21
Underrettsdommer 2005/2006
Vilkår
Conde (Asker og Bærum tingrett 7.9. 2005)
X
Teigseth (Trondheim tingrett 17.1.2005)
X
Borgstein (Bergen tingrett 27.1.2005)
X
Biseth (Tønsberg tingrett 27.1.2005)
X
Laasby (Oslo tingrett 16.2.2005)
X
Støvner (Borgarting lagmannsrett 23.2.2005)
X
Nohre (Nedre Romerike tingrett 18.3.2005)
X
Olsen (Drammen tingrett 21.3.2005)
X
Steine (Oslo tingrett 1.4.2005)
X
Sørensen (Sandefjord tingrett 15.4.2005)
X
Herlihy (Stavanger tingrett 22.4.2005)
X
Hansen (Oslo tingrett 22.4.2005)
X
Pedersen (Aust-Agder tingrett 27.6.2005)
X
Larsen (Bergen tingrett 9.11.2005)
Hosseini (Oslo tingrett 9.1.2006)
Vikingsen (Bergen tingrett 2.12.2005)
X
(X)
X
Iversen (Bergen tingrett 5.12.2005)
(X)
Hausberg (Karmsund tingrett 16.12.2005)
(X)
Hansebråten (Toten tingrett 21.6.2005)
X
Nymoen (Borgarting lagmannsrett 23.1.2006)
X
Lambine Grødum (Oslo tingrett 20. januar 2006)
X
Aanesen (Oslo tingrett 29.1.2006)
X
NN (Agder lagmannsrett 9.3.2006)
X
Thøgersen (Sarpsborg tingrett 28. mars 2006)
X
Bjørneset (Oslo tingrett 5. mai 2006)
X
Fossum (Borgarting lagmannsrett 18.5.2006)
X
Tennefoss (Borgarting lagmannsrett 26.10 2006)
X
Gravklev (Agder lagmannsrett 8. januar 2007)
Conde (Borgarting lagmannsrett 12. januar 2007)
NN (Oslo tingrett 15. januar 2007)
Vilkår
Momenter
(X)
X
X
(X)
Malvin Hansen (Borgarting lagmannsrett 29. januar 2007)
X
NN (Borgarting lagmannsrett 5. februar 2007)
X
Knutsen (Borgarting lagmannsrett 27. april 2007)
X
Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 16. mai 2007)
X
Meijer Aamodt (Oslo tingrett 22. mai 2007)
X
Reite (Borgarting lagmannsrett 11. juni 2007)
X
Saxegaard (Borgarting lagmannsrett 8. oktober 2007)
X
Aanesen (Borgarting lagmannsrett 25. september 2007)
X
Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370)
X
NN (Borgarting lagmannsrett 2. november 2007)
X
Aas (Borgarting lagmannsrett 13. november 2007)
X
Olsborg (Øvre Romerike tingrett 21. januar 2008)
X
Martinussen (Hålogaland lagmannsrett 25. januar 2008)
X
GH Liland (Borgarting lagmannsrett 11. februar 2008)
X
Frogner Nielsen (Aust-Agder tingrett 14. februar 2008)
X
Karlsen (Asker og Bærum tingrett 20. februar 2008)
Andersen (Fredrikstad tingrett 7. mars 2008)
Endeve (Asker og Bærum tingrett 17. april 2008)
Kristoffersen (Borgarting lagmannsrett 2. april 2008)
Stokka (Gulating lagmannsrett 18. april 2008)
Slørdal (Inderøy tingrett 19. mai 2008)
Karlsen (Oslo tingrett 22. mai 2008)
Avdyli (Borgarting lagmannsrett 22. mai 2008)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
X
X
Strømskag (Hålogaland lagmannsrett 30. april 2007)
Endresen (Salten tingrett 4. mars 2008)
(X)
X
Pettersen (Oslo tingrett 15. mai 2006)
Rettspraksis 2007/2008
Momenter
X
X (nakkeslengskade)
X (aktuelle skulderskade)
X
X
(X)
(X)
X (nakkeslengskade)
X (prolaps i korsryggen)
X
X
(X)
X (ryggplager)
22
Rettspraksis 2008-2010
Vilkår
Hadzic (Oslo tingrett 7. august 2008)
X
Mekdad (Gulating lagmannsrett 15. desember 2008)
X
Andersen (Borgarting lagmannsrett 8. januar 2009)
X
NN (Eidsivating lagmannsrett 9. januar 2009)
X
Turøy (Borgarting lagmannsrett 8. januar 2009)
Mahmod Hama (Hålogaland lagmannsrett 8. januar 2009)
X
X [nakkeslengskade]
Skogheim (Oslo tingrett 27. januar 2009)
X
Pettersen (Oslo tingrett 29. januar 2009)
X
Haugen (Oslo tingrett 19. februar 2009)
Endresen (Hålogaland lagmannsrett 19. februar 2009)
X [prolaps]
X
X [nakkeslengskade]
Kulsrud (Borgarting lagmannsrett 16. mars)
X
Aaserud (Borgarting lagmannsrett 24. mars 2009)
X
Bringsjord (Borgarting lagmannsrett 28. april 2009)
X
Hadzic (Borgarting lagmannsrett 22. juli 2009)
Momenter
X [prolaps]
X
X [nakkeslengskade]
X [prolaps]
Dalseg (Borgarting lagmannsrett 4. august 2009)
X
(X)
Karlsen (Borgarting lagmannsrett 28. august 2009)
X
Andersson (Glåmdal tingrett 12. november 2009)
X
Løkling (Bergen tingrett 24. november 2009)
X
Eriksen (Borgarting lagmannsrett 14. januar 2010)
Fauskanger (Gulating lagmannsrett 1. februar 2010)
X
X [nakkeslengskade]
Gjerde (Borgarting lagmannsrett 26. mai 2010)
X [hode- og nakkeskader]
Kokslien (Borgarting lagmannsrett 4. juni 2010)
X
NN (Oslo tingrett 7. juli)
X
Lauritzen (Gulating lagmannsrett 16. august 2010)
(X) [nakkeslengskade]
Ask (Høyesteretts dom 16. desember 2010)
(X) [nakkeslengskade]
Rettspraksis 2011 →
Vilkår
Åsta-ulykken (Eidsivating lagmannsrett 28. januar 2011)
(X) [nakkeslengskade]
Brustad (Hålogaland lagmannsrett 9. februar 2011)
(X) [nakkeslengskade]
Tafaj (Oslo tingrett 23. februar 2011)
(X) [nakkeslengskade]
Baustad (Rana tingrett 23. februar 2011)
(X) [nakkeslengskade]
Øen (Asker og Bærum tingrett 4. mars 2011)
(X) [nakkeslengskade]
Segerblad (Borgarting Lagmannsrett 28. mars 2011)
X [Nakke + rygg/hode]
Hansen (Agder lagmannsrett 28. mars)
Ørsnes (Frostating lagmannsrett 7. april 2011)
Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 15. april 2011)
NN (Drammen tingrett 6. mai 2011)
Seland (Jæren tingrett 6. mai 2011)
Frotveit (Bergen tingrett 20. mai 2011)
Sandvik (Borgarting lagmannsrett 25. mai 2011)
Klausen (Nordhordland tingrett 1. juni 2011)
Soløy (Bergen tingrett 4. juli 2011)
Evensen (Borgarting lagmannsrett 26. september 2011)
Holthe (Sør-Gudbrandsdal tingrett 13. februar 2012
(X)
X [korsryggskade]
Momenter
X [Albueskade]
(X) [aksialt støt mot hodet]
(X) [nakkeslengskade, stukning]
(X) [nakkeslengskade]
(X) [rygg- og nakkeskade]
(X) [nakkeslengskade]
(X) [rygg- og nakkeskade]
X [nakkeslengskade]
X [ryggplager]
X [nakkeskade, men ikke trad. whiplash]
X
NN (Borgarting lagmannsrett 21. januar 2013)
(X) [nakkeslengskade]
Thomassen (Tønsberg tingrett 12. mars 2013)
(X) [nakkeslengskade]
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
X [nerveskade/PTSD]
(X) [hjerneskade]
23
De fire vurderingspunktene
- innarbeidelse av arbeidsverktøy
Anvendelsesområde
Nakkeslengskade
Andre skader
Regeltype
X
skadeevne
Vilkår
akutt
bro
forenelighet
- samspill mellom punktene
Moment
- inneholder reservasjoner
Disposisjonen s. 4
De fire vurderingspunktene
- innarbeidelse av arbeidsverktøy
Anvendelsesområde
Nakkeslengskade
Andre skader
Regeltype
Vilkår
X
Eks: Rygglidelser
Eks: Rygglidelser
Eks: ME (Myalgisk Encefalopati)
Moment
Eks: Andre psykiske
lidelser
(symptomdiagnoser)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
Konkret vurdering
Eks: PTSD
(årsaksdiagnose)
M. Kjelland ©
24
Anvendelsesområde
– beror på en medisinskfaglig vurdering
Artikkelheftet s. 39–40 (slå opp)
Diskusjon
- relatert til oppgave 
(Jovana & gruppene kommenterer …)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
25
Hovedlinjer i personskaderetten
- årsakssammenheng og bevis.
Juridisk-medisinske perspektiver
Pause
10 minutter …
Professor dr. juris Morten Kjelland
«Lie»-kriteriene

Skadeevne

Akuttsymptomer

Systematisk
gjennomgang
av hvert punkt
Brosymptomer

Forenelighet/
Ikke andre årsaker
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
26
Nærmere om vanskelig konstaterbare skader
– nakkeslengskader som eksempel
4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:
 Skadeevne
 Akuttsymptomer
 Brosymptomer
 Forenlighet
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
27
Skadeevne
- rekonstruksjon av hendelsesforløp
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
28
Skadeevne
- to perspektiver
«Normalskadeevne»
«Individualskadeevne»
Se Artikkelheftet (det lille blå) s. 32–33
Nærmere om vanskelig konstaterbare skader
– nakkeslengskader som eksempel
4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:
 Skadeevne
 Akuttsymptomer
 Brosymptomer
 Forenlighet
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
29
Akuttsymptomer
Plagene må ha oppstått
kort tid etter ulykken
Ulykken

72 timer (Thelle-/Lie-dommene)
Akuttsymptomer
- skadelidtperspektiv
Agder lagmannsrett 2. januar 2004:
”Når det gjeld tidsnær dokumentasjon, er det på det reine at det ikkje er nedteikna
i journalane utsegner om eller teikn på hovudskadar av noko slag. … Sjølv om det
bør utvisast ei viss varsemd med forklaringar frå involverte og nærståande i
ettertid, og som står i motstrid med annan dokumentasjon, kan det
etter lagmannsrettens syn ikkje vera slik at eventuelle opplysningar og funn må
sjåast på som ikkje-eksisterande dersom dei ikkje er oppteikna i ein journal.”
Hasle (Oslo tingrett 11. februar 2008):
”I etterpåklokskapens lys er det lett å hevde at en person i Hasles situasjon etter
hendelsen … burde ha gått til lege umiddelbart. Mange ville gjort det. Mennesker
har imidlertid ulik toleranse for smerte, og ulik terskel for å oppsøke lege. …»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
30
Akuttsymptomer
- skadevolderperspektiv
Skår (Gulating lagmannsrett 29. desember 2003)
”[L]agmannsretten [finner] det usannsynlig at ikke nakke-/
hodesmerter hadde blitt registrert i journalen dersom slike hadde
vært til stede. … Det er usannsynlig at bruddskaden og
smertestillende helt har stilt slike smerter i bakgrunnen.” (s. 9)
Pedersen (Sandefjord tingrett 27. juni 2005)
”Avgjørende for retten er … at tidsnære dokumenter gitt til
helsepersonell ikke viser at det forelå korsryggskader initialt. Dette
veier betydelig tyngre enn pasientens egen forklaring. Når ting ikke
er dokumentert så er det ofte en grunn til det.” (s. 19)
Nærmere om vanskelig konstaterbare skader
– nakkeslengskader som eksempel
4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:
 Skadeevne
 Akuttsymptomer
 Brosymptomer
Slå opp i
Artikkelheftet (blått)
s. 33 f.
 Forenlighet
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
31
Nærmere om vanskelig konstaterbare skader
– nakkeslengskader som eksempel
4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:
 Skadeevne
 Akuttsymptomer
 Brosymptomer
 Forenlighet
Løsning av
gruppeoppgave 
Påstand:
«Årsakssammenheng: «Hull» i journalen
i flere uker eller måneder innebærer at det ikke foreligger
årsakssammenheng slik at skadelidte ikke har rett til
erstatning.»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
32
Brosymptomer
Det må ikke foreligge lange perioder uten plagene
U A BROSYMPTOMER

”flere uker eller måneder”
(Lie-dommens punkt 3)
Brosymptomer
- innholdet i bevistemaet oppfattes ulikt
Lie (Høyesterett)/Nordal (Les Lie-dommens punkt 3)
Akuttfasen
Kronisk senfase
Flere forsikringsskaper,
og flere skadelidtadvokater …
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
33
Nærmere om vanskelig konstaterbare skader
– nakkeslengskader som eksempel
4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:
 Skadeevne
 Akuttsymptomer
 Brosymptomer
 Forenlighet
Slå opp i
Artikkelheftet (blått)
s. 34 f.
Diskusjon
- relatert til oppgave 
(Jovana & gruppene kommenterer …)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
34
Nærmere om vanskelig konstaterbare skader
– nakkeslengskader som eksempel
4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng:
 Skadeevne
 Akuttsymptomer
 Brosymptomer
 Forenlighet
Løsning av
gruppeoppgave 
Påstand:
«Forløpskriteriet/forenlighetskriteriet:
Hvis skadelidtes tilstand forverres må det skyldes andre
årsaker enn ansvarshendelsen, og kravet til
årsakssammenheng er ikke oppfylt.»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
35
Ask
(Rt. 2010 s. 1547)
Årsakssammenheng
- forenlighetskriteriet
«Spørsmålet om … [brosymptom]vilkåret er oppfylt, behandler jeg
sammen med vurderingen av det fjerde vilkåret som er oppstilt, nemlig
at det må foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet
om skader påført ved nakkesleng. …
[F]or det første at skadelidte ikke må ha hatt tilsvarende problemer før
ulykken som kan forklare de etterfølgende plagene. Denne del av vilkåret er oppfylt. Ask hadde ikke nakke- eller skuldersmerter før ulykken.
[F]or det andre … [må] «plagene etter ulykken … ha et traumatologisk plausibelt forløp», slik professor Stovner formulerer det. I det
ligger at sykdomsutviklingen må følge et forløp som er forenlig med
hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente, forutsatt at Ask
fikk en fysisk skade som følge av kollisjonen.» (avsn. 47-48, min red.)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
36
Årsakssammenheng
- forenlighetskriteriet
«Spørsmålet om … [brosymptom]vilkåret er oppfylt, behandler jeg
sammen med vurderingen av det fjerde vilkåret som er oppstilt, nemlig
at det må foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet
om skader påført ved nakkesleng. …
[F]or det første at skadelidte ikke må ha hatt tilsvarende problemer før
ulykken som kan forklare de etterfølgende plagene. Denne del av vilkåret er oppfylt. Ask hadde ikke nakke- eller skuldersmerter før ulykken.
[F]or det andre … [må] «plagene etter ulykken … ha et traumatologisk plausibelt forløp», slik professor Stovner formulerer det. I det
ligger at sykdomsutviklingen må følge et forløp som er forenlig med
hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente, forutsatt at Ask
fikk en fysisk skade som følge av kollisjonen.» (avsn. 47-48, min red.)
Årsakssammenheng
- «forløpskriteriet»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
37
Innarbeidelse av
arbeidsheftet
- «forløpskriteriet»
Artikkelheftet s. 38 (slå opp)
Diskusjon
- relatert til oppgave 
(Jovana & gruppene kommenterer …)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
38
Hovedlinjer i personskaderetten
- årsakssammenheng og bevis.
Juridisk-medisinske perspektiver
Pause
10 minutter …
Professor dr. juris Morten Kjelland
Løsning av
gruppeoppgave 
Påstand:
«Skadelidtes realiserte og latente sårbarhet/predisposisjoner
er uten betydning for retten til erstatning
– da skadevolder/forsikringsselskapet må «ta skadelidte som han/hun er»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
39
Årsaksvurderinger
Materielle regler
Bevisregler
Samvirkende
Konkurrerende
(spm 1: om)
(spm 2: hvor lenge)

Betingelseslæren
”Ta skadelidte
som han er”
Sårbarhetsprinsippet
- begrepsbruk
Latente svakheter
predisposisjoner
=
særlig sårbarhet
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
40
Sårbarhetsprinsippet
- sårbarhetsformene
SÆRLIG SÅRBARHET
Fysisk sårbarhet
Psykisk sårbarhet
Økonomisk sårbarhet
Sårbarhetsprinsippet
- «i et nøtteskall»
Skadelidte
Skadevolder
er særlig sårbar
i utg.pkt. sårbarhetsrisikoen
Skadens/tapets inntreden
(overhodet)
 fysisk
 psykisk
Sårbarhetsprinsippet
 økonomisk
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
Skadefølgens omfang
(tid og/eller rom)
41
Sårbarhetsprinsippet
- rettgrunnlag
og rettsutvikling
(Kjelland: Særlig sårbarhet 2008 s. 76)
Prinsippet om at
”skadevolder må ta skadelidte som skadelidte er”
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
42
Sårbarhetsprinsippet
– grunnforutsetning om latent sårbarhet
Realisert
Latent
(inngangsinvaliditet)
(predisposisjon)
 En realisert plage (inngangsinvaliditet) kan samtidig disponere
for både nye skader/tap
Tidligere plager kan gjøre skadelidte sårbar for nye realskader
(f.eks. realisert nakkeskjørhet disponerer for nakkeskader)
Sårbarhetsprinsippet
– grunnforutsetning om latent sårbarhet
Realisert
Latent
(inngangsinvaliditet)
(predisposisjon)
 En realisert plage (inngangsinvaliditet) kan samtidig disponere
for både nye skader/tap
Tidligere realskade kan gjøre skadelidte mottakelig for økonomiske tap
(f.eks. redusert «reservekapasitet»)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
43
Diskusjon
- relatert til oppgave 
(Jovana & gruppene kommenterer …)
Årsaksvurderinger
Materielle regler
Bevisregler
Samvirkende
Konkurrerende
(spm 1: om)
(spm 2: hvor lenge)

Betingelseslæren
”Ta skadelidte
som han er”

Uvesentlighetslæren
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
44
Mandatet
4 Vurdering av årsaksforhold
«… Dersom det foreligger flere mulige årsak-er til skadelidtes plager, må
samtlige mulige årsaker til plagene diskuteres, og betydningen av de ulike
årsaker vurderes i forhold til hverandre.
Sannsynligheten for årsakssammenheng angis som større eller mindre enn
50 %. Det er normalt nødvendig og tilstrekkelig med mer enn 50 % sannsynlighet for å konstatere årsakssammenheng. For at årsakssammenheng
skal kunne konstateres, må det altså fremstå som mer sannsynlig at det
foreligger årsakssammenheng enn at det ikke gjør det.»
Årsaksvurderinger
Materielle regler
Bevisregler
Samvirkende
Konkurrerende
(spm 1: om)
(spm 2: hvor lenge)

Betingelseslæren
”Ta skadelidte
som han er”

Uvesentlighetslæren

Adekvanslæren
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
45
Adekvanslæren
Påregnelighet
Skadeomfang
Adekvans
Begivenhetsforløp
Rimelighet
Tidsnærhet
Adekvanslæren
Påregnelighet
Skadeomfang
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
Adekvans
Begivenhetsforløp
Rimelighet
Tidsnærhet
46
Rossnes (Rt. 1997 s. 1)
Kjønn
Alder
Kvinne
32
Medisinsk invaliditet Ervervsuførhet
Ulykke
Trafikkulykke
Skader
Ca 15 %
(nakke-, hode- og ryggsmerter)
+
100 %
Påståtte
nakkeslengskade
psykiske plager
Problemstilling:
Var nakkeplagene en adekvat følge av sammenstøtet som
Rossnes ble utsatt for?
Svar:
Nei - inadekvat ut fra bl.a. at sykdomsforløpet var atypisk
Sykdomsforløpet
- Rossnes (Rt. 1997 s. 1)
«I januar 1990 fikk hun plutselig synsforstyrrelser og
talevansker, samtidig som det oppsto lammelser i venstre
arm og ben. Ifølge sykehusjournal av 26. januar 1990
fortalte hun at hun "den dagen hun ble dårlig opplevde at
katten hoppet i strupen på dvergpapegøyen som så døde i
hendene på henne. Stemmen hennes forsvant da og hun fikk
nedsatt kraft i ve arm og ben". Jeg nevner at stemmesvikten
var midlertidig. Fra hvilket tidspunkt hun tok i bruk krykker
og senere rullestol, er noe uklart.»
(s.10)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
47
Årsaksvurderinger
Materielle regler
Bevisregler
Samvirkende
Konkurrerende
(spm 1: om)
(spm 2: hvor lenge)

Betingelseslæren
”Ta skadelidte
som han er”
Tidsbegrensning

Uvesentlighetslæren

Adekvanslæren
Stokke
(Rt. 1999 s. 1473)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
48
Tidsbegrenset årsakssammenheng
(Økonomisk) situasjon MED skaden
Ulykken
67 år
(pensjonsalder)
Tidsbegrenset årsakssammenheng
(tapsperiode)
Ingen differanse –
Ikke noe økon. tap
Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering)
Tidsbegrenset årsakssammenheng
(Økonomisk) situasjon MED skaden
Ulykken
67 år
(pensjonsalder)
Tidsbegrenset årsakssammenheng
(tapsperiode)
Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
49
Tidsbegrenset årsakssammenheng
(Økonomisk) situasjon MED skaden
Ulykken
Tidsbegrenset
årsakssammenheng
(tapsperiode)
Sykdom som konkurrerende årsak
(Selskapet hevder skadelidte faller ut her)
Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering)
Bevisbyrde
- hovedregel og unntak
Hovedregelen
Hver av partene har bevisbyrden for sine påstander,
jf. bl. a. Nesse (Rt. 1997 s. 883)
Skadelidte har bevisbyrden i forhold
til de tre grunnvilkårene
Presisering
Skadelidte faller tidligere ut av arbeidslivet mv.
enn normalt, jf. Stokke (Rt. 1999 s. 1473)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
50
Bevisbyrde
- en presisering …
Stokke (Rt. 1999 s. 1473, på s. 1479):
”Jeg finner grunn til innledningsvis … å nevne at som utgangspunkt har skadelidte bevisbyrden for at erstatningsvilkårene er
oppfylt. Men når en skadevolder anfører at den skade som
foreligger, helt eller delvis ville ha oppstått uavhengig av den
skadevoldende handling, må tvil på dette punkt ramme
skadevolderen, ...”
Tidsbegrenset
årsakssammenheng
Se artikkelens side 19 f.
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
51
Avsluttende
merknader
Videre utvikling i
medisinsk forskning
P-Pille II (Rt. 1992 s. 64), på s. 70
«Bevisvurderingen må skje på grunnlag av det forskningsmaterialet
og de opplysninger som er fremlagt for Høyesterett på basis av den
viten som nå foreligger. Det er sannsynlig at man i fremtiden vil få et
bedre grunnlag til å trekke slutninger om disse [årsaks]spørsmål.»
Ask (Rt. 2010 s. 1547, avsnitt 34)
«Dersom nyere forskning tilsier at nakkeslengskader bør bedømmes
annerledes enn det som tidligere er lagt til grunn, må kursen justeres
i tråd med dette.»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
52
Innarbeidelse av
arbeidsheftet
- oppsummering: «Lie»-kriteriene
Artikkelheftet s. 4 f. (slå opp)
Innarbeidelse av
saksbehandlingsheftet
- andre skadetyper
Arbeidshefte (blå fane) – slå opp innholdsfortegnelsen
* Nærmere om nakkeslengskader (s. 199–206)
* Smitte- og infeksjonsskader (s. 206–212)
* Slitasjeskader (s. 212–213)
* Posttraumatisk stresslidelse, PTSD (s. 213–223)
* Somatoforme lidelser (s. 223–227)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
53
www.gyldendal.no/nfe
Lytt til lydbøker
til utvalgte sammendrag!
(lastes ned som mp3)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
54
En gåte …
Hva er dette?
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
55
Varig men …
Hovedlinjer i personskaderetten
- årsakssammenheng og bevis.
Juridisk-medisinske perspektiver
Professor dr. juris Morten Kjelland
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning, Den norske legeforening
Forsikringsmedisin, Hamar 5. mai 2015
56