Fly ktnl-ngen~som
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
:.IU.ø,,,1iI1II dl'
BJØRKELANGEN: Hans merittliste er lanu.
Spenner fra et frecljullt jjordsameliv med fiske,
jordbruk og fangst, til evakuering. Tvangsut··
skrevet til bakerijyrbøier. Fikk hjemmet svidd
av. Evakuert lIwcl IJåt og toU. Avluset flere
ganger underveis. Ster/ct jin Icolllmen landet
han i AT-leiren på Bjørkelangen nuyaktig på
dagen idag, 2. desember, for 50 år siden. Hans
eneste bagasje nal' elet han sto og gikk i.
Pcr !,rik :-lilsscn
l)
Ud var unktCJr
llvai som
,JohIl Nlcolal-
EV(~ll
reddet. lIvet. mitt, ~iel'
sen (69), sum OPlJlev<1e :"itt livs
mareritt, l sine be~tt~ ,ir. ,kg \'.U'
un~, my).;: til SlllllS og' har ,ll(ln La.U
1l0ell !-:!kaue av del. Mnn !{mg::;n!en
tIlbake til IW.rndoms::;ted!~t. trer
stt~I'kt frem ennA, sa'l'lig (JIll V,-lI't'n.
Den vidullllel'lig" lyse V,t.t't:ll l llunl
kan lkkp beskrives. sier ,Ju!m, som
har slatt seg til ru i Holami sammen med sUle !WllH R(;i(luIl. ;.Ja el'
familien øket til fire
gellf~raSJ()m~r.
,John NiL:olaiscn tIkk [~Il hke
trang start pa livet l HJOnlell i østF'lnmark. Hans fal' val' en av ue
MISTET }'ØDSELSDATO
Pa
~arnnll;
dag- som
kl'll·~'ell
brot
ut i Norge val' ,Jullll15 al'. Dd ~l(j ri
le:ic i kirkebøkene, men lUl'lmbøl{elk urant. JolIll fikk !I.v rødseb-
dato.
Den hal' Jeg a..ldl'i
al{st'ptf~rt,
sier ,John, som Ikke ellgang" tikk
beholde :::;in eg-en fmbelsc1atu i et
turbulent liv.
'I'yskenw kon! Ul Hjord }Ja Sfm-
sommeren 19'10 Og bygd!.:! un 111<.1.::;St:
forsvarsverker. IJeJl forste tiden
hadde vi ikke l1Ot~n {Jl'ulJlt:Int'I' av
betydning med oh:kupasJollsrnaktell, men ettf~l"hvert sum kng::;lykken i Russland og FlIll<UHl snudde,
ble det stadig l::itrf'ngt:re. l)(;t viktlgsle val' ,-t holde l\:Jeft.
-,Jt:g" ble tvangsutskl'l~V(~L 111 t'ytikcradwirl, avansert t' Ul fyrlmter
på et tysk :.;t.mtl'aliJakl'l'l sum f01synte hele OsL-FullWl..I'k :1-5()(jO
brød val' uet daglig!: kvant.ulll. Vi
tikk ta med brød hJ(:Ill, !-;um vi d("lte
med naboene. :-Jlik val' dd ugsa lIal'
noen var ute ug fl::,ket,. Dl"t v,u' en
uskreven sosial kutYliU~ at mall
delte med naboene.
I
Hjorden
val'
~;la::;](JIH'l'l
omkring 100 soldat!:l'. P,\ Llf'tlt: lille stedet metl 150 illlllJ.V!-4gl'l'L> syntes de overalt.
J HH3 blI: (lis;-\t~ ~;()lclal('llt' ,"'l~lldL
østover pA frontUlL Eli IIY belJ du d"V
Waffen SS soldater tf)k men seg
prøyserdisiplin inn i fJol'llbarnful1
net. ForholLl!::!t til tysl{(~J'llt, ble
ikke som før, POl'ttorbucl ble lllnført. Ingen kUIlne gå utl'ndør~
etter klokken atten. Vi hørte en
voldsom ~Jennomstrøllllling" av
801daler og- uLstyl' om natta, De
val' DtI'ig-let og fille da de dnl ø~t()
vel'. Mange av dem kom alrll'i tilbake, og am!re flykLet Vå~elll"oe j
bare filler.
RUSSERNE KOMMER
- Plutselig en dag i slutten av
oktober 1944 kunne vi le,,, oppslag'
om russernes overtagelsu <tV ø:::itFinmal'k, og- at de oppforsLl' seg
som barbarer, drepte o~ brenle.
Dersom vi ikl<e vill(~ bli flla~t:iCi
1083 09
l.rert av rUb6orne, val' df.:L Lesl a
sRmleti i Lebesby.
I forsto umg"UIlg var det Lare en
henstilling, men sa 1;10 vi t,vung-f:t
til a forlate vare llJem, minnes
John. ~oell valgte a gJf:mme ::ieg i
fJt;lld. BU:::ikap bb~ s,tlH1ct lJg
skutL. NU0 g-ikk Ul mal, Olen Ult;;jteparten ble fordervet.
- I lørst,e omgang ble vi evakuert
til Lebesby. To av mine 8ldn~ søsken val' døde, sa min bror ~ils og
Jeg dJ'() tIl Lebesby. Avtalen var at
mol' skulle drive dyrene ug saUt:ne
(lYer fjellet til en samleplass nede i
byglla. Pa fjellet stotte hun pa ell
lysk patrulje sum Slapp dyrene
1m;, Saledt.:s kom mor og de to sun ..
nene fra hvcrandre under evakueringen.
KAPREDE SKIP
- I LebeslJY la kapret!e llskebacer
ug ishavsskuter, !:lom vi ble beordret ombord 1. Natt til 2. l1nvt~rnber
1944 :::ielite vi ut Lakselvfjonlen
med kun, fur 'rromsø, mell det vh;-
SN
O
heldige med fatit 111'1Jt:id Vt.:d ttdegrafen, mell omkom i elI ulykke ela
John som yngstemalll1 av fire søskeJl val' eLt ål'. Morell llkk en hard
hverdag. Fisk. kjøtt ug melkeproduktt::z'fra 2-:! kuer og potetpl' va en
kaI'l'ig' åkerlapp g'a mat Ilok til
allc, mf.:n det val' nodvewllg al. barna tidlig mått(~ kjemp(: f(JI' livets
opphold.
I duttt lill!: ~amlulllwl lJudde IS()
mennesker. Ba!"Jl,t gikk l!tl lIlLcl"
natskolc to /jang"er l areL, fem uker
om hø:-.len og ni uker om Van~ll.
Samisk var (:lIl1rl av .')lH·(d\:UJH1{!1'visningcn.
i
stl~
bare tyskerne. Da sa VI flaml.\::ie olJP kveldshirmnden.
HjemmeJw ble stukket i lJrann.
Dd val' et uhygg'elig syn, som dB
eldn! tok svært tungt, minnes
,John.
Orrlo{Jl'd i L::ihavsskutell iJdant.
seg og-sa 80 vasieIller fra gamlehJemmet I Leb~sb'y. De var :::iLuet
under preS::.tmlllgel' pa dekk(~t.
Merkelig- Hok dødt.; hare en ful'
anklJIllSLtm til Troll1;lo.
111(~ll.e
LUSEPLAGEN
- Men det myldret av Llllldjl<l:;
sa:-;Jel'tl' ()mbord. Jeg g"lemnlPl'
aldri Jeg Id i wldl!l'køya og Hå IW3c.t :
drysset ned fra oVt~r-k"'Y<t. Lusa!
var t'll stu!" plage. Vi klødde SOlli
bt:saLt. Kledde oss nakne ug ri:::ittt
klærne. mt!n d(!t hjalp ban' f(jI' Mn
stund.
I
rrnJIIJ~u
bli
mecl MldtfJdl
vi skipet Vjdt:lt~
Ul MOSjØ!!Il. Der
gIkk vi OVt;!· i tog rned kurs [(jr
Trondheim fur avlutiwg fe,r hJl':::iLl~
gang. Underveis var folk oppt·aLt,
av
o).!; pkide sin nysg"Jerngllet.
Vi
V<l!l'e forsiktig- med hva Yi
~<l. Man vi:::ist e aldri hvem ::i0nl v,u
kUIlSIJ1Ltt0l'. Turen t.il Tl'ouuJwill1
VM' lang. P,l stasjonene neuCJ\'!'I
møLle folk OlJP med. nIat og nwl1c
Det. val' ikke hver uag vi f1kk mal
av okl\upa~Jun:m1akten. Men vi
ble vant tll at. mag-en ,::;k1'ek etLl:I"
lød(~. Under transporten mel'kd
jeg sykdommen tok tak i en utJ.l'mel. kropp. Vi ble aldri informert
urn noe, og ante litt:: at vi skull(~
rIlf~t1 tug fl'a Trondheim til Oslu,
over IJ8. KfJIlgSvillgerbanen o~ T,.'I'tltU:ll fra SOl'um~a.IHl "LII BjØrl{(:langen.
MØTI'EMOR
- Vi ankom en mørk, tn~t kvel,]
2. desember H.l14. Sykd.ommen hadele fått så g"odt tak at Jeg gn:hle
ikke li regi:::;tl'ere alt som skjedde
rundt, meg. Men husker veldig
godt den ~tore ovenaskl)lsen da vI
motte mol' l A'T'·lell'en pa BJørkelallgen. Hun kom to Jager før (1:-;8.
Gjensynsgleden var ubesknvelig
Vi val' alle i god behold.
Under legevisitten to dager
senere beordret Even Hval meg- p,\
sykestuen. Han konstaterte ditten hos meg og en ung jente og ble
lag-t i Isolat på sykestua.. Difturl
val' un smittbom, liv~tl'uendt; 11a1sesvkdom rien g-ang. Etter ln'
AT-LEIREN: -Mesteparten av husene er borte nå, menjeg husker "i hadde det godt her i transittleiren på Bjørkelangen.
John Nicolaisen var nesten Uvløs da han kom til AT-leiren på
Bjørkelangenfor 50 år siden. (Foto: Per Erik Nilssen).
c1ai~el' val' tJe:::;kjeden klar. Skal du
leve videre må jeg ta hull i halsen,
sa Hval. Valg'et var lett. Svaret lå i
.sI)øl'sm~tleL. Hval var lynrask med
kniveH .. Jeg har mye å takke Hval
ful'. Han::i (Jmsorg for pasientene
val' tJllt:;;-jLående. Den andre pasienten hkl\: en annen historie,To
dd,g'Ul' seIlere sto senga hennes
tum. Fanulien hadde tatt henne ut
gjennom vinduet i sykestuen og
tlyktet. med det syke barnet til
H'\t:J'lge.
r~tt8rhvert som jeg kom til
Iwl~telle, orienteI'te vi oss i Bjør-
kd!angen, fIkk grensesonebevis og
raSJoneringskort. Jeg glemmer
,ddI'i lr\.vebygningen på Eidsverk(--!t. Den var noe av det største vi
hadde bett. Gang'brua over elva
vf'd
Bjørkelunden ble ftyttig
lJenyttet. F'olk hadde samlet inn
kla~r Ul O:::iS. Og de var kjærkomne
et.ter avlusingen i leirens badstu.
AT·lclren på Bjørkdangen var en
tl'ant:iiUsLasjon, rene feriestedet
ful' U;-iS. Bjørkelangen VIrket ellers
trbl ug grå. -- Vi tikk anledning til
å dl'bt-:iJe det vi ville. Gårdbrukere
o~r andre som hadde behov fol'
arlJettlskraft fikk betalt for å ta
tlyklllingene i tjeneste. Vi hadde
ing"(~n plikter. Nils og jeg var så
h',ldige il komme til Nils Olberg pa
Momoen rett føl' jul. Glemmer
aldri VI spiste skikkelig julemat
hof, ham. Han krevde aldri noen
motytelser. Senere tlyttet mor
sammen med oss til Melkeberg på.
()lnrrl.
,Jeg huske!' sa godt fredsdagen
(b dol\:toI' Eg'gen heiste det norske
huset Ikke var brent. Synet av det
nedbrente hjemmet ble for sterkt
for henne. Hun fikk sjokk og kom
aldri til hektene igjen. Resten av
livet tilbrakte hun på aldershjemmet i Børselv. John avtjente verneplikten i marinen og vervet seg
et halvt ål' etterpå.
- Oppdrag? Destruere miner. En
tøff jobb. Vi sprengte 30-40 miner
hver måned.Sil bal' det til øst ,'Inmark igjen. Gjenoppbyggingen av
landet skaffet arbeid til alle. Husker godt vi lå i telt hele sommeren
innUJ anlegg'sbrakkene sto ferdig
om høsten.I denne tiden var J ohu
en aktiv skiløper og lwntet premier i mange renn.
En skogeier i Hallingdal lokket
ham sydover igjen, men engasjementet varte bare en uke. Etter
julefeiring hos sin bror på Ofrim i
1950. ble han høledning for godt.
Da traff han sin kone Reidun. Bodde forst i Klavakroken. på Fosser
og nil i Klapputgrenda i S. Høland.
John Nicolay.,:wn var et kjent navn
i langrennsporel. i mange år. Også.
som trener for langrennsløperne
og i Aurskog og Høland Skikrets
har han vært svært aktiv.
Broren Nils døde for seks ål'
siden. så nå el' John eneste gjenlevende a v de fire barna, som vokste
opp som fjordsamer på en værhard
kyst. - Vi eier fortl$a.tt grunnen på
30 mål. Mange ganger hal' jeg lyst
til li flytte tilbake, men innerst
inne er jeg glad for at familieLålldene holder meg tilbake. Erkjenner at jeg hal' det best her, sier
John.
!tagget pa Fosser gård.
DRO TILBAKE
;'hl, giftet seg i 1946 og ble på
Utrilll, mellS mol' og jeg dro tilbake
Ld HJurd. Hun levde i den troen at
LUSEPLAGEN: Her sto badstua hvor avlusingen av
flyktningene foregikk, minnes John.
·"' .........
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
valgte Høland
•
de:eml~cr
--
1')')-4
_
-
lire lte1ius Blad
SN
O
Fredag 2.
<