Fly ktnl-ngen~som Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 :.IU.ø,,,1iI1II dl' BJØRKELANGEN: Hans merittliste er lanu. Spenner fra et frecljullt jjordsameliv med fiske, jordbruk og fangst, til evakuering. Tvangsut·· skrevet til bakerijyrbøier. Fikk hjemmet svidd av. Evakuert lIwcl IJåt og toU. Avluset flere ganger underveis. Ster/ct jin Icolllmen landet han i AT-leiren på Bjørkelangen nuyaktig på dagen idag, 2. desember, for 50 år siden. Hans eneste bagasje nal' elet han sto og gikk i. Pcr !,rik :-lilsscn l) Ud var unktCJr llvai som ,JohIl Nlcolal- EV(~ll reddet. lIvet. mitt, ~iel' sen (69), sum OPlJlev<1e :"itt livs mareritt, l sine be~tt~ ,ir. ,kg \'.U' un~, my).;: til SlllllS og' har ,ll(ln La.U 1l0ell !-:!kaue av del. Mnn !{mg::;n!en tIlbake til IW.rndoms::;ted!~t. trer stt~I'kt frem ennA, sa'l'lig (JIll V,-lI't'n. Den vidullllel'lig" lyse V,t.t't:ll l llunl kan lkkp beskrives. sier ,Ju!m, som har slatt seg til ru i Holami sammen med sUle !WllH R(;i(luIl. ;.Ja el' familien øket til fire gellf~raSJ()m~r. ,John NiL:olaiscn tIkk [~Il hke trang start pa livet l HJOnlell i østF'lnmark. Hans fal' val' en av ue MISTET }'ØDSELSDATO Pa ~arnnll; dag- som kl'll·~'ell brot ut i Norge val' ,Jullll15 al'. Dd ~l(j ri le:ic i kirkebøkene, men lUl'lmbøl{elk urant. JolIll fikk !I.v rødseb- dato. Den hal' Jeg a..ldl'i al{st'ptf~rt, sier ,John, som Ikke ellgang" tikk beholde :::;in eg-en fmbelsc1atu i et turbulent liv. 'I'yskenw kon! Ul Hjord }Ja Sfm- sommeren 19'10 Og bygd!.:! un 111<.1.::;St: forsvarsverker. IJeJl forste tiden hadde vi ikke l1Ot~n {Jl'ulJlt:Int'I' av betydning med oh:kupasJollsrnaktell, men ettf~l"hvert sum kng::;lykken i Russland og FlIll<UHl snudde, ble det stadig l::itrf'ngt:re. l)(;t viktlgsle val' ,-t holde l\:Jeft. -,Jt:g" ble tvangsutskl'l~V(~L 111 t'ytikcradwirl, avansert t' Ul fyrlmter på et tysk :.;t.mtl'aliJakl'l'l sum f01synte hele OsL-FullWl..I'k :1-5()(jO brød val' uet daglig!: kvant.ulll. Vi tikk ta med brød hJ(:Ill, !-;um vi d("lte med naboene. :-Jlik val' dd ugsa lIal' noen var ute ug fl::,ket,. Dl"t v,u' en uskreven sosial kutYliU~ at mall delte med naboene. I Hjorden val' ~;la::;](JIH'l'l omkring 100 soldat!:l'. P,\ Llf'tlt: lille stedet metl 150 illlllJ.V!-4gl'l'L> syntes de overalt. J HH3 blI: (lis;-\t~ ~;()lclal('llt' ,"'l~lldL østover pA frontUlL Eli IIY belJ du d"V Waffen SS soldater tf)k men seg prøyserdisiplin inn i fJol'llbarnful1 net. ForholLl!::!t til tysl{(~J'llt, ble ikke som før, POl'ttorbucl ble lllnført. Ingen kUIlne gå utl'ndør~ etter klokken atten. Vi hørte en voldsom ~Jennomstrøllllling" av 801daler og- uLstyl' om natta, De val' DtI'ig-let og fille da de dnl ø~t() vel'. Mange av dem kom alrll'i tilbake, og am!re flykLet Vå~elll"oe j bare filler. RUSSERNE KOMMER - Plutselig en dag i slutten av oktober 1944 kunne vi le,,, oppslag' om russernes overtagelsu <tV ø:::itFinmal'k, og- at de oppforsLl' seg som barbarer, drepte o~ brenle. Dersom vi ikl<e vill(~ bli flla~t:iCi 1083 09 l.rert av rUb6orne, val' df.:L Lesl a sRmleti i Lebesby. I forsto umg"UIlg var det Lare en henstilling, men sa 1;10 vi t,vung-f:t til a forlate vare llJem, minnes John. ~oell valgte a gJf:mme ::ieg i fJt;lld. BU:::ikap bb~ s,tlH1ct lJg skutL. NU0 g-ikk Ul mal, Olen Ult;;jteparten ble fordervet. - I lørst,e omgang ble vi evakuert til Lebesby. To av mine 8ldn~ søsken val' døde, sa min bror ~ils og Jeg dJ'() tIl Lebesby. Avtalen var at mol' skulle drive dyrene ug saUt:ne (lYer fjellet til en samleplass nede i byglla. Pa fjellet stotte hun pa ell lysk patrulje sum Slapp dyrene 1m;, Saledt.:s kom mor og de to sun .. nene fra hvcrandre under evakueringen. KAPREDE SKIP - I LebeslJY la kapret!e llskebacer ug ishavsskuter, !:lom vi ble beordret ombord 1. Natt til 2. l1nvt~rnber 1944 :::ielite vi ut Lakselvfjonlen med kun, fur 'rromsø, mell det vh;- SN O heldige med fatit 111'1Jt:id Vt.:d ttdegrafen, mell omkom i elI ulykke ela John som yngstemalll1 av fire søskeJl val' eLt ål'. Morell llkk en hard hverdag. Fisk. kjøtt ug melkeproduktt::z'fra 2-:! kuer og potetpl' va en kaI'l'ig' åkerlapp g'a mat Ilok til allc, mf.:n det val' nodvewllg al. barna tidlig mått(~ kjemp(: f(JI' livets opphold. I duttt lill!: ~amlulllwl lJudde IS() mennesker. Ba!"Jl,t gikk l!tl lIlLcl" natskolc to /jang"er l areL, fem uker om hø:-.len og ni uker om Van~ll. Samisk var (:lIl1rl av .')lH·(d\:UJH1{!1'visningcn. i stl~ bare tyskerne. Da sa VI flaml.\::ie olJP kveldshirmnden. HjemmeJw ble stukket i lJrann. Dd val' et uhygg'elig syn, som dB eldn! tok svært tungt, minnes ,John. Orrlo{Jl'd i L::ihavsskutell iJdant. seg og-sa 80 vasieIller fra gamlehJemmet I Leb~sb'y. De var :::iLuet under preS::.tmlllgel' pa dekk(~t. Merkelig- Hok dødt.; hare en ful' anklJIllSLtm til Troll1;lo. 111(~ll.e LUSEPLAGEN - Men det myldret av Llllldjl<l:; sa:-;Jel'tl' ()mbord. Jeg g"lemnlPl' aldri Jeg Id i wldl!l'køya og Hå IW3c.t : drysset ned fra oVt~r-k"'Y<t. Lusa! var t'll stu!" plage. Vi klødde SOlli bt:saLt. Kledde oss nakne ug ri:::ittt klærne. mt!n d(!t hjalp ban' f(jI' Mn stund. I rrnJIIJ~u bli mecl MldtfJdl vi skipet Vjdt:lt~ Ul MOSjØ!!Il. Der gIkk vi OVt;!· i tog rned kurs [(jr Trondheim fur avlutiwg fe,r hJl':::iLl~ gang. Underveis var folk oppt·aLt, av o).!; pkide sin nysg"Jerngllet. Vi V<l!l'e forsiktig- med hva Yi ~<l. Man vi:::ist e aldri hvem ::i0nl v,u kUIlSIJ1Ltt0l'. Turen t.il Tl'ouuJwill1 VM' lang. P,l stasjonene neuCJ\'!'I møLle folk OlJP med. nIat og nwl1c Det. val' ikke hver uag vi f1kk mal av okl\upa~Jun:m1akten. Men vi ble vant tll at. mag-en ,::;k1'ek etLl:I" lød(~. Under transporten mel'kd jeg sykdommen tok tak i en utJ.l'mel. kropp. Vi ble aldri informert urn noe, og ante litt:: at vi skull(~ rIlf~t1 tug fl'a Trondheim til Oslu, over IJ8. KfJIlgSvillgerbanen o~ T,.'I'tltU:ll fra SOl'um~a.IHl "LII BjØrl{(:langen. MØTI'EMOR - Vi ankom en mørk, tn~t kvel,] 2. desember H.l14. Sykd.ommen hadele fått så g"odt tak at Jeg gn:hle ikke li regi:::;tl'ere alt som skjedde rundt, meg. Men husker veldig godt den ~tore ovenaskl)lsen da vI motte mol' l A'T'·lell'en pa BJørkelallgen. Hun kom to Jager før (1:-;8. Gjensynsgleden var ubesknvelig Vi val' alle i god behold. Under legevisitten to dager senere beordret Even Hval meg- p,\ sykestuen. Han konstaterte ditten hos meg og en ung jente og ble lag-t i Isolat på sykestua.. Difturl val' un smittbom, liv~tl'uendt; 11a1sesvkdom rien g-ang. Etter ln' AT-LEIREN: -Mesteparten av husene er borte nå, menjeg husker "i hadde det godt her i transittleiren på Bjørkelangen. John Nicolaisen var nesten Uvløs da han kom til AT-leiren på Bjørkelangenfor 50 år siden. (Foto: Per Erik Nilssen). c1ai~el' val' tJe:::;kjeden klar. Skal du leve videre må jeg ta hull i halsen, sa Hval. Valg'et var lett. Svaret lå i .sI)øl'sm~tleL. Hval var lynrask med kniveH .. Jeg har mye å takke Hval ful'. Han::i (Jmsorg for pasientene val' tJllt:;;-jLående. Den andre pasienten hkl\: en annen historie,To dd,g'Ul' seIlere sto senga hennes tum. Fanulien hadde tatt henne ut gjennom vinduet i sykestuen og tlyktet. med det syke barnet til H'\t:J'lge. r~tt8rhvert som jeg kom til Iwl~telle, orienteI'te vi oss i Bjør- kd!angen, fIkk grensesonebevis og raSJoneringskort. Jeg glemmer ,ddI'i lr\.vebygningen på Eidsverk(--!t. Den var noe av det største vi hadde bett. Gang'brua over elva vf'd Bjørkelunden ble ftyttig lJenyttet. F'olk hadde samlet inn kla~r Ul O:::iS. Og de var kjærkomne et.ter avlusingen i leirens badstu. AT·lclren på Bjørkdangen var en tl'ant:iiUsLasjon, rene feriestedet ful' U;-iS. Bjørkelangen VIrket ellers trbl ug grå. -- Vi tikk anledning til å dl'bt-:iJe det vi ville. Gårdbrukere o~r andre som hadde behov fol' arlJettlskraft fikk betalt for å ta tlyklllingene i tjeneste. Vi hadde ing"(~n plikter. Nils og jeg var så h',ldige il komme til Nils Olberg pa Momoen rett føl' jul. Glemmer aldri VI spiste skikkelig julemat hof, ham. Han krevde aldri noen motytelser. Senere tlyttet mor sammen med oss til Melkeberg på. ()lnrrl. ,Jeg huske!' sa godt fredsdagen (b dol\:toI' Eg'gen heiste det norske huset Ikke var brent. Synet av det nedbrente hjemmet ble for sterkt for henne. Hun fikk sjokk og kom aldri til hektene igjen. Resten av livet tilbrakte hun på aldershjemmet i Børselv. John avtjente verneplikten i marinen og vervet seg et halvt ål' etterpå. - Oppdrag? Destruere miner. En tøff jobb. Vi sprengte 30-40 miner hver måned.Sil bal' det til øst ,'Inmark igjen. Gjenoppbyggingen av landet skaffet arbeid til alle. Husker godt vi lå i telt hele sommeren innUJ anlegg'sbrakkene sto ferdig om høsten.I denne tiden var J ohu en aktiv skiløper og lwntet premier i mange renn. En skogeier i Hallingdal lokket ham sydover igjen, men engasjementet varte bare en uke. Etter julefeiring hos sin bror på Ofrim i 1950. ble han høledning for godt. Da traff han sin kone Reidun. Bodde forst i Klavakroken. på Fosser og nil i Klapputgrenda i S. Høland. John Nicolay.,:wn var et kjent navn i langrennsporel. i mange år. Også. som trener for langrennsløperne og i Aurskog og Høland Skikrets har han vært svært aktiv. Broren Nils døde for seks ål' siden. så nå el' John eneste gjenlevende a v de fire barna, som vokste opp som fjordsamer på en værhard kyst. - Vi eier fortl$a.tt grunnen på 30 mål. Mange ganger hal' jeg lyst til li flytte tilbake, men innerst inne er jeg glad for at familieLålldene holder meg tilbake. Erkjenner at jeg hal' det best her, sier John. !tagget pa Fosser gård. DRO TILBAKE ;'hl, giftet seg i 1946 og ble på Utrilll, mellS mol' og jeg dro tilbake Ld HJurd. Hun levde i den troen at LUSEPLAGEN: Her sto badstua hvor avlusingen av flyktningene foregikk, minnes John. ·"' ......... Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 valgte Høland • de:eml~cr -- 1')')-4 _ - lire lte1ius Blad SN O Fredag 2. <
© Copyright 2024