1. No category

Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
Søgne kommune
A00
2010/2285 -8982/2015
Elin Synnøve Stavenes
03.03.2015
Saksframlegg
Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2014.
Utv.saksnr
12/15
Utvalg
Tjenesteutvalget
Møtedato
11.03.2015
Kommunestyret
Rådmannens forslag til vedtak:
Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2014 tas til etterretning.
Bakgrunn for saken:
Opplæringsloven § 13-10 omtaler det ansvaret som kommunen som skoleeier har overfor
egen grunnskole:
”Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at
krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon
dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.
Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit
forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir
oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit
forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale
kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd.
Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i
grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og
læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret,
fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.»
Saksutredning:
Vedlagt saksframlegget ligger Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2014. Den årlige
rapporteringen til politisk nivå er tenkt å skulle gi skoleeier, det vil si kommunestyret,
nødvendig informasjon om læringsmiljø og læringsresultater i Søgne-skolen. I tillegg
inneholder rapporten resultater knyttet til gjennomføring og frafall i videregående opplæring.
Rapporten gir viktig styringsinformasjon for skoleeier og lokal skoleledelse, og danner
utgangspunkt for videre prioriteringer. Tilstandsrapporten tar utgangspunkt i kommunal
pedagogisk utviklingsplan, og rapporterer i all hovedsak på denne. I løpet av våren 2015 skal
det vedtas ny pedagogisk utviklingsplan gjeldene for Søgneskolen 2015-2018.
1
Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2014
Tilstandsrapporten 2014
«Morgengry over Tjamsøya» Foto: Frode Vestad
Grunnskolen i Søgne kommune
INNHOLD
Forord
3
Del 1.0. Sammendrag av resultater
4
1.1.
Læringsmiljø
4
1.2.
Læringsresultater
6
1.3.
Overgang til videregående opplæring
10
Del 2 Læringsmiljø
12
2.1.
Arbeidsmiljø
12
2.2.
Motivasjon
15
2.3.
Klasseledelse
18
2.4.
Vurdering
22
2.5.
Andre indekser, læringsmiljø
25
Del 3 Læringsresultater
26
3.1
Fritak for nasjonale prøver
26
3.2.
Leseferdigheter
27
3.3.
Regneferdigheter
33
3.4.
Engelsk
37
3.5.
Resultater på 10.trinn
40
3.6. Spesialundervisning
41
3.7. Tilpasset opplæring
43
3.8. Videregående skole
45
Del 4 Avslutning
49
2
FORORD
Årlig tilstandsrapport for grunnskolen er hjemlet i opplæringsloven § 13-10. I St.meld.nr 31
(2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og
kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge
opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden i opplæringen skal
omhandle læringsmiljø, læringsresultater og frafall i videregående opplæring. Den skal
drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det
nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.
Tilstandsrapporten konsentrerer seg hovedsaklig om å rapportere på status i forhold til
utviklingsområdene læringsmiljø og læringsresultater. Resultater av elevundersøkelsen og
nasjonale prøver gir skoler og skoleeier relevant og pålitelig informasjon til det lokale
kvalitetsvurderingsarbeidet En rekke indikatorer for måloppnåelse bidrar til å gi oss
holdepunkter for hvordan utviklingsarbeidet har fungert.
Søgneskolen har siden høsten 2010 jobbet etter en kommunal pedagogisk utviklingsplan. Med
visjonen ”Tett på!” som utgangspunkt har man hatt prioriterte utviklingsområder innen
områdene læringsmiljø og læringsresultater. Skolene i Søgne har i de siste årene jobbet
stadig tettere sammen om utviklingsarbeidet i skolen. Denne utviklingen håper vi vil fortsette
og forsterkes de neste årene. Fra våren 2014 har kommunen og oppvekstenhetene i Søgne blitt
innvolvert og deltar nå i den felles satsningen « Inkluderende læringsmiljø» i regi av
Knutepunkt Sørlandet. Det overordnede målet for satsningen er at alle elevene skal oppleve et
godt og inkluderende læringsmiljø i skolen som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og
læring.
Tilstandsrapporten inneholder viktig styringsinformasjon for både skoleeier og skolene selv,
og danner grunnlag for framtidige prioriteringer og prosesser. Gjennom våren 2015 vil
skoleorganisasjonen utarbeide forslag for en ny pedagogisk utviklingsplan for perioden 2015
– 2018. Det er naturlig at resultatene slik de fremkommer i tilstandsrapporten og
kjernekomponentene knyttet til satsningen i « Inkluderende læringsmiljø», vil danne et viktig
grunnlag for prioriteringer i pedagogisk utviklingsplan.
3
DEL 1.0;
SAMMENDRAG
Det overordnede ambisjonsnivå gjennom satsningen «Inkluderende læringsmiljø», med
inkludering som ideal og praksis, er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende
læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Læringsmiljøet skal være
under kontinuerlig utvikling til fordel for alle elevers sosiale og faglige læringsutbytte med
god tilpasset opplæring tilpasset den enkelte elevs forutsetninger innenfor et godt organisert
opplæringstilbud innenfor fellesskapet. Innholdet i satsningen setter fokus på fire kjernekomponenter basert på sentrale prinsipper. teorier og handlinger for å nå målene i satsningen
Pedagogisk utviklingsplan angir konkrete og ambisiøse, men realistiske målsettinger for vårt
arbeid i skolen. Våre kjennetegn på måloppnåelse (indikatorer) innebærer at vi skal ligge
over landsgjennomsnittet på våre prioriterte områder. Skoleporten er et verktøy for vurdering
av kvalitet i grunnopplæringen i forhold til både læringsmiljø gjennom den årlige nettbaserte
elevundersøkelsen og læringsresultater ved nasjonale prøver. Resultatene gir oss
tilbakemeldinger på flere viktige områder og viser trender og utvikling over tid.
Utviklingsarbeidet er en tidkrevende prosess. Enkelte resultater er oppmuntrende og viser at
vi er på rett vei, mens andre resultater viser oss områder vi må vie økt oppmerksomhet og
innsats. Her ser vi først og fremst ser vi fremdeles behovet for bedring av elevenes
læringsresultater. Samtidig er det viktig å understreke at ingen enkeltindikatorer forteller hele
sannheten om en skole. Dette gjelder også nasjonale prøver. Det er derfor viktig å se
resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon om skolen eller
kommunen.
1.1.
Læringsmiljø
Resultatene som presenteres gjelder elever fra og med 5. til og med 10.trinn. I tillegg til at
resultatene gjerne kan variere noe fra år til år og begrenset elevutvalg per skole, medfører små
utslag oftest ikke signifikant forskjell (eks: 4,,1 i 2013 og 4,2 i 2014). Dette innebærer at en
må være noe varsom med å trekke for bastante konklusjoner ut av kommuneresultat eller
4
skolenivå, ettersom dette kan i noen tilfeller kan gi et unyansert bilde av tilstanden i
Søgneskolen. Det vil videre være interessant og viktig å se på trender over tid. Resultatene
viser for øvrig at elevene kan ha noe ulik opplevelse av læringsmiljøet i Søgneskolen ved at
det på enkelte resultater fremkommer stor spredning i tallene, samt ulikheter mellom de ulike
trinnene og skolene.
Når en sammenholder resultatene på de ulike indeksskårene for læringsmiljø på
kommunenivå, ser resultatene for skolene i Søgne ut til å ligge relativt stabilt og likt eller noe
bedre enn landsgjennomsnittet på de fleste områdene. I elevundersøkelsen høsten 2014
rapporterer det stor flertallet av elever i Søgne at de trives og opplever skolen som en god
arena for læringen og med et godt sosialt fellesskap. Går en inn på de ulike faktorskårene –
fremkommer nyanser og noen områder som skiller seg mer ut enn andre. Dette er viktig
informasjon å ta med seg i det videre utviklingsarbeidet til fordel for alle elevers sosiale og
faglige læringsutbytte.
Det samlede resultatet for trivsel og for mobbing blant elevene i Søgneskolen ligger stabilt
likt med eller noe bedre enn landsgjennomsnittet. Fravær av mobbing i skolen er et uttalt mål i
Søgneskolen, og dette arbeides det kontinuerlig med. Når en går inn på de ulike faktorskårene
og spredning innenfor trivsel, ser vi en økning i elevgruppen som rapporterer at de ofte
kjenner seg noe ensomme/ikke har venner å være sammen med i friminuttene. Forskningen
dokumenterer at elevens trivsel og opplevelse av relasjonene i skolen har stor innvirkning for
den enkeltes læring og utvikling. Gjennom satsningen «Inkluderende læringsmiljø» vil det
være fokus på prosesser og tiltak for å fremme læringsmiljøer som gir god trivsel og
tilhørighet for alle elevene i skolen. Dette kan være alt fra universelle tiltak som innrettes
overfor alle elever/grupper med mål om å bidra til en positiv utvikling for alle, eller mer
individuelt utformede tiltak overfor enkeltelever.
En sterk indikasjon på om utviklingsarbeidet innenfor læringsmiljøsatsningen for
Søgneskolen gir resultater, kommer til uttrykk hvorvidt dette medfører endringer på praksis i
klasserommet. Resultater av elevundersøkelsene tidligere år har vist en trend der elevene
rapporterer om mer arbeidsro, større innsats og vurdering for læring gjennom god
tilbakemelding på hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. Undersøkelsen høsten 2014 viser
at denne trenden har stabilisert seg, samtidig som elevene nå rapporterer om mer faglig støtte
fra lærerne og bedre kultur for læring. I ungdomsskolen melder elevene i 10.klasse om mer
variert, relevant og praktisk opplæring.
5
Elevene i Søgne melder om stor grad av støtte fra hjemmet i forhold til oppfølging av skolen
og skolearbeidet.
1.2.
Læringsresultater
I sammendraget konsentrer vi om å oppsummere resultater fra Nasjonale prøver på
kommunenivå høsten 2014 innenfor områdene lesing, regning og engelsk på 5. og 8.trinn, og
lesing og regning på 9.trinn sammenliknet med tall fra fylkesnivå og nasjonalt gjennomsnitt.
Mer detaljerte resultater gjengis i kapittel om læringsresultater.
Fra og med 2014 ble resultatene av de nasjonale prøver publisert på en ny skala. Det er derfor
ikke kunne mulig fullt ut kunne sammenlikne resultatene fra 2014 med resultater fra tidligere
år. Fra og med neste års gjennomføring kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler
og kommuner kan følge sine egne resultater over tid. I 2014 vil det nasjonale snittet på den
nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere
seg over tid, dersom elevenes prestasjoner endrer seg.
Resultatene gjengis i søyler som viser intervallet på skalaen der hovedvekten av elevene (60
prosent) er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. Desto mindre søylen er, desto
mindre spredning er det i elevenes resultater. Når nasjonale prøver skal brukes som
styringsinformasjon er det viktig og ikke bare se på gjennomsnittet, men også på hvor stor
variasjon eller spredning det er i elevens resultater.
På 5. tinn og 8.- 9. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer. Til hvert
mestringsnivå er det laget beskrivelse av hva elever på mestringsnivået typisk mestrer. Det
betyr at en endring i andel elever på et gitt mestringsnivå fra et år til et annet kan tolkes som
en reell endring i andel elever på dette mestringsnivået. En skole kan for eksempel over tid se
om de klarer å løfte de svakeste elevene ved at det over tid blir færre elever på mestringsnivå
1 og 2.
6
Resultater nasjonaleprøver 5.trinn, Søgnekommune 2014-15.
Leseresultatene
pånasjonaleprøver5.trinn for kommunensamletsettligger noeunder
landsgjennomsnittet og gjennomsnittfor Vest-Agderfylke. Det harværtenvedvarende
tendens.Sermanpåfordelingav resultaterettermestringsnivå,viserdenneat deter
forholdsmessigstorandeleleverpåmestringsnivå1 setti forhold til andeleleverpå
mestringsnivå3.
Resultatenepånasjonaleprøver i regningpå5.trinn for kommunenligger samletsett
underlandsgjennomsnittet
og gjennomsnittfor Vest-Agderfylke. Detteer entilbakegangi
forhold til tidligereår, derkommunenharligget tilsvarendelandsgjennomsnittet
og
gjennomsnittstallfor Vest-Agderfylke. Serenfordelingav resultaterettermestringsnivå,ser
enat deter forholdsmessigstorandeleleverpåmestringsnivå1 og 2 i forhold til
mestringsnivå3.
Resultatenepånasjonaleprøveri engelskpå5.trinn for kommunenligger under
landsgjennomsnittet
. Detteer entilbakegangmot tidligereår,derkommunenharligget
tilsvarendelandsgjennomsnittet
og gjennomsnittstallfor Vest-Agderfylke. Serenpå
fordelingav resultaterettermestringsnivå,serenat deter forholdsmessigstorandelelever
påmestringsnivå1 i forhold til mestringsnivå3.
7
For alle resultatenegjelderdetat mangeeleverskårerinnenformestringsnivå1 i forhold til
antalleleversomskårerinnenformestringsnivå3. Et innsatsområde
i videre
utviklingsarbeidi Søgnesko
len måværeå fokuserepåtidlig innsatspåsmåskoletrinnet
, med
mål om enforskyvningav eleveneslæringsresultater
overfra mestringsnivå1 til
mestringsnivå2 og fra mestringsnivå2 til mestringsnivå3.
Resultater nasjonaleprøver 8. og 9.trinn , Søgnekommune 2014-15.
Resultater nasjonaleprøver 8.trinn, Søgnekommune 14-15.
Leseresultatene
pånasjonaleprøver8.trinn harde tidligereår ligger stabiltpånivå
medlandsgjennomsnittet.
Åretsresultaterer svakereenntidligereår vedat resultatene
i 2014ligger underlandsgjennomsnittet
og gjennomsnittstallfor Vest-Agderfylke.
Søgneoppnåret snitt på48 skalapoengmot landsgjennomsnittet
50. Samtidigviser
tallenestorspredningeni elevenesresultater.Derfor er detviktig å sammenholde
gjennomsn
ittstall medspredning.Serenpåelevenesmestringsnivåkommerdetfrem
at 35,3% av eleveneligger påmestringsnivå1 og 2, mens25,2%eleverligger på
mestringsnivå4 og 5. Tilsvarendetall nasjonalter 26,6% eleverpåmestringsnivå1
og 2, mens32,8% eleverligger påmestringsnivå4 og 5.
8
Resultatenepånasjonaleprøveri regningpå8.trinn hargjennomflere år ligget over
landsgjennomsnittet
mensresultatetfor 2013lå på landsgjennomsnittet.
For 2014er
detet resultatsomligger underlandsgjennoms
nitt vedat Søgneoppnåret snitt på49
mot landsgjennomsnittet
50 medtilsvarendespredning.Serenpåelevenes
mestringsnivåkommerdetfrem at enstorgruppepåelever– 37,5%ligger på
mestringsnivå1 og 2, mens25%eleverligger påmestringsnivå4 og 5. Nasjonalter
ligger 32,1% eleverpåmestringsnivå1 og 2, mens31,1% eleverligger på
mestringsnivå4 og 5.
Resultatenepånasjonaleprøveri engelskpå8.trinn oppnårenskårepå45 skalapoeng,
somer 5 skalapoengundernasjonaltsnitt og 4 skalapoen
g underVest-Agderfylke.
Det harværtenvedvarendetrendat Søgneharkommetlavereenn landsgjennomsnitt
og likt medeller lavereennresultatenefor fylket. Med resultatenefra 2014forsterkes
dennetendensen.Serenpåelevenesmestringsnivåkommerdet frem at i Søgneer det
enstorgruppeelever- 45,9% somskårerinnenforpåmestringsnivå1 og 2, mensen
liten gruppeelever- 15,8% ligger inneformestringsnivå4 og 5. Nasjonalter ligger
28,5% eleverpåmestringsnivå1 og 2, mens21,4% eleverligger påmestringsnivå4
og 5.
Resultater nasjonaleprøver 9.trinn, Søgnekommune 14-15.
9
 Leseresultatene på nasjonale 9.trinn har de siste årene vist et stabilt nivå, omtrent på
landsgjennomsnittet. Årets resultater viser et snitt på 52 mot landsgjennomsnittet 54. Ser en
på elevenes mestringsnivå kommer det frem at i Søgne skårer 23 % elever på mestringsnivå
1 og 2, mens 46,7% elever ligger på mestringsnivå 4 og 5. Nasjonalt er ligger 16,9 % elever
på mestringsnivå 1 og 2, mens 48% elever ligger på mestringsnivå 4 og 5.
 Høstens resultater på nasjonale prøver i regning på 9.trinn viser et resultat på 53
skalapoeng, som er likt med landsgjennomsnittet og for Vest-Agder fylke. Om vi ser på
spedning kommer elevene i Søgne noe bedre ut enn landsgjennomsnittet ved at elevene fra
Søgne fordeler seg med 15,9 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 46,2 % elevene ligger
på mestringsnivå 4 og 5. Tilsvarende tall nasjonalt er 20,3 % elever på mestringsnivå 1 og 2,
mens 46,4 % elever ligger på mestringsnivå 4 og 5.
For alle resultatene gjelder det at mange elever skårer innenfor mestringsnivå 1 og 2 i forhold
til antall elever som skårer innenfor mestringsnivå 4 og 5. Et innsatsområde i videre
utviklingsarbeid i Søgneskolen må vil være å fokusere på tidlig innsats på småskole/
mellomskoletrinnet, med mål om en forskyvning av elevenes læringsresultater over fra
mestringsnivå 1 til mestringsnivå 2 og fra mestringsnivå 2 til mestringsnivå 3.
1.3.
Overgang til videregående opplæring.
Søgne kommune har gode tall å vise til når det gjelder overgang til videregående skole fra
10.trinn. Nesten alle elever starter i videregående opplæring høsten etter 10.trinn. Tallene er
stabilt noe bedre enn både fylkes- og landsgjennomsnitt. Samlet, avsluttende karakternivå på
10.trinn, målt som grunnskolepoeng, har de siste årene ligget litt under landsgjennomsnittet.
Med resultatene for høsten 2014 oppnår elever fra Søgne bedre resultater enn tidligere med
gjennomsnittlig grunnskolepoeng med 40,8, mens tilsvarende tall nasjonalt er 40,4 og 39,9 for
fylket.

Standpunktkarakter og eksamenskarakterene i matematikk fortsatte å ligge over
landsgjennomsnittet.

Standpunktkarakterer og eksamenskarakterene i norsk lå omtrent på landsgjennomsnittet.

Standpunkt- og eksamenskarakterene i engelsk endte rett under eller likt med
landsgjennomsnittet.
10
Resultater fra videregående opplæring, målt etter i hvor stor grad elevene består fag og
gjennomfører videregående opplæring, er også relativt gode når vi sammenligner oss med tall
på fylkes – og landsnivå. Vi ser likevel at ganske mange elever ikke greier å fullføre
videregående opplæring. Det vil derfor være viktig å videreutvikle samarbeidsrutiner med
fylkeskommunen og systemer lokalt for å følge opp og bistå elever som av ulike grunner
faller ut av opplæringen, slik at de det gjelder kan komme tilbake i en opplæringssituasjon slik
at de kan få realisert sitt potensial for læring og utvikling. For den enkelte elev handler dette
om at den kunnskap og de ferdighetene som tilegnes i skolen, legger grunnlaget for senere
deltagelse i arbeidslivet og til at den enkelte blir i stand til å ta vare på seg selv og andre på en
best mulig måte.
11
DEL 2.0;
LÆRINGSMILJØ
Alle elever har ifølge § 9a i opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som
fremmer helse, trivsel og læring. Læringsmiljø kan forstås som de samlede kulturelle,
relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og
trivsel (Wendelborg mfl. 2012:13).
Undersøkelser viser at elevenes opplevelse av læringsmiljøet har stor betydning for deres
motivasjon, innsats og prestasjoner. Bakken og Seippel (2012) påpeker at den viktigste
fellesnevneren ved de skolene som har hatt sterkest positiv karakterutvikling etter innføring
av kunnskapsløftet, er at elevene opplever læringsmiljøet som spesielt godt. Med dette menes
at de kjenner målene, har gode relasjoner til lærerne, de får opplæring tilpasset deres nivå, det
er ro og orden i klasserommet og elevene motiveres til innsats (Meld. St.20 2012/2013).
Elevene møter skolen med ulike faglige forutsetninger og ulik hjemmesituasjon. Dette kan
ikke den enkelte lærer og skole gjøre så mye med. Derimot kan skolen og lærerne arbeide
med å skape gode relasjoner mellom elevene og mellom lærerne og elevene. De kan ta
utgangspunkt i elevens ståsted og dermed sørge for at elevene i større grad mestrer oppgavene
på skolen. De kan bidra til å skape en kultur for læring i elevgruppen.
Elevundersøkelsen og andre spørreundersøkelser rettet mot kvaliteten på læringsmiljøet og
undervisningen kan derfor anses som verktøy for videreutvikling og kvalitetssikring av
læringsmiljøet til elevene. Læringsmiljøet skal være under kontinuerlig utvikling til fordel for
alle elevers sosiale og faglige læringsutbytte innenfor fellesskapet. Elevundersøkelsen gir
skolene og skoleeier viktig informasjon om hvordan elevene opplever egen skolegang.
Under følger utvalgte resultater innenfor områder som er sentrale for utviklingen av
læringsmiljø. Resultatene oppgis i indeksverdi på en skala fra 1-5, der 5 er maksimalskåre.
Indeksverdi angir samlet verdi på flere enkeltspørsmål om ett tema.
2.1
Arbeidsmiljø.
Skolen er forpliktet til å arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø
der den enkelte opplever trygghet og sosial tilhørighet (Opplæringsloven, § 9a-3).
12
Opplæringsloven understreker behovet for tilhørighet og trygghet samt fravær av mobbing og
annen krenkende atferd. I tillegg fokuserer loven på helse og læring. Et godt psykososialt
miljø vil bidra til bedre læring og virke helsefremmende.
Den generelle delen av Læreplanverket bygger på en forestilling om at fremgangen til den
enkelte eleven ikke bare avhenger av hvordan lærerne fungerer i samarbeid med hver enkelt
elev, men også av hvordan lærerne får elevene til å fungere i samarbeid med hverandre.
Eleven betrakter medelevenes oppfatninger av seg selv og får på den måten en oppfatning av
seg selv. Læreplanen legger altså vekt på det sosiale fellesskapet. En tenker at et slikt
fellesskap hever kvaliteten på hver enkeltes læringsarbeid.
Tabell 1.0 Indeksverdier for elevenes vurdering av arbeidsmiljøet i skolen (skala 1-5)
Trivsel
Trygt miljø
Mobbing på
skolen
Grønn = 5
13/14
14/15
13/14
14/15
13/14
14/15
Søgne – 5. til 10.trinn
4,46
4,41
3,98
4,11
4,77
4,76
Kommune - mellomtrinn
4,45
4,42
4,12
4,27
4,76
4,80
Kommune - ungdomstrinn
4,47
4,40
3,87
3,94
4,79
4,73
Nasjonalt nivå – 5.til 10.trinn
4,35
4,34
3,84
4,02
4,73
4,76
Nasjonalt - mellomtrinn
4,41
4,41
4,04
4,22
4,71
4,73
Nasjonalt - ungdomstrinn
4,30
4,27
3,66
3,83
4,76
4,78
Langenes skole
4,62
4,52
4,02
4,29
4,67
4,76
Lunde skole
4,39
4,30
4,15
4,27
4,79
4,81
Nygård skole og komp.senter
4,36
4,45
4,17
4,27
4,81
4,82
Tangvall skole
4,46
4,36
3,84
3,89
4,83
4,79
Tinntjønn skole
4,43
4,45
3,84
3,99
4,79
4,67
13
Tabell 1.1. Svarfrekvens for elevenes vurdering av trivsel på skolen. %.
Trives du på skolen
Trives
svært Trives litt
Trives ikke noe
godt / godt
særlig/ikke i det
hele tatt
13/14
14/15
13/14
14/15
13/14
14/15
Søgne - 5. til 10.trinn
Kommune - mellomtrinn
92,06%
90,58%
6,51%
6,33%
1,43%
3,09%
94,05%
92,06%
6,74%
5,21%
*
2,74
Kommune- ungdomstrinn
95,39%
89,15%
6,31%
7,41%
*
3,44%
Nasjonalt nivå – 5.til 10.trinn
90,60%
90,36%
7,09%
7,26%
2,31%
2,39%
Nasjonalt - mellomtrinn
93,74%
92,08%
6,64%
6,43%
1,54%
1,49%
Nasjonalt - ungdomstrinn
95,02%
88,68%
7,52%
8,06%
3,04%
3,26%
Tabell 1.2. Svarfrekvens av erfaring med mobbing i skolen. %.
Er du blitt mobbet på skolen de siste
månedene?
Ikke i det hele tatt
En sjelden gang/
Omtrent 1 gang
2 eller 3 ganger i
i uken/ flere
måneden
ganger i uken
13/14
14/15
13/14
14/15
13/14
14/15
Søgne 5. til 10.trinn
86,09%
86,82%
11,29%
9,64%
2,62%
3,53%
Kommune - mellomtrinn
84,99%
88,15%
12,18%
9,09%
2,83%
2,75%
Kommune- ungdomstrinn
87,04%
85,52%
10,15*
10,18%
2,81
4,28%
Nasjonalt - 5. til 10.trinn
83,16%
84,70%
13,77%
12,60
3,07%
2,71%
Nasjonalt - mellomtrinn
81,29%
83,19%
15,40%
13,93%
3,31%
2,88%
Nasjonalt - ungdomstrinn
84,93%
86,16%
12,23%
11.30%
2,84%
2,54%
Tabell 1.3. Svarfrekvens fellesskap med andre i friminutt. %.
Alltid/ofte
13/14
14/15
Noen ganger
13/14
14/15
Sjelden/aldri
13/14
14/15
Søgne - 5. til 10.trinn
Kommune - mellomtrinn
94,77%
95,24%
4,58%
3,26%
0,65%
1,5%
94,05%
93,91%
5,37%*
4,16%
0,58%*
1,93%
Kommune - ungdomstrinn
95,39%
96,53%
3,88%
2,40%
0,73%
1.07%
Nasjonalt nivå – 5.til 10.trinn
94,40%
94,75
4,39%
4,10
1,21%
1,15%
Nasjonalt - mellomtrinn
93,74%
94,52%
5,38%
4,72%
0.88%
0,77%
Nasjonalt - ungdomstrinn
95,02%
94,97%
3,46%
3,50%
1,52%
1,53%
Har du noen medelever å være
sammen med i friminuttene?
 Fargesetting etter egen kommunal skala
14
For Søgneskolen er det et mål at ingen elever skal oppleve å bli utsatt for mobbing eller
utestengning. Tallene fra Rapportportalen for 2014 viser at vi ikke er i mål. Noen av tallene
ikke er fullstendige og angitt i ca. tall ettersom det av personvernmessige forhold ikke
framkommer alle relevante tall. I Rapportportalen vil de svaralternativene med svært få svar,
være mulighet for å identifisere elever i en rapportering som denne. Vi har derfor valgt å slå
sammen to svaralternativ oppgi frekvens på og oppgi svarene på kommunenivå samlet og for
mellomtrinn/ ungdomstrinn eller gjengitt svar med *. Ulikheter i spredning gjør at en ikke
umiddelbart kan sammenlikne svarene mellom de ulike nivåene. Tallene viser at det fortsatt er
elever som opplever mobbing og utestengning i Søgneskolen. Dette er ikke en tilfredsstillende
situasjon. Det er færre elever på mellomtrinnet som oppgir å ha blitt utsatt for mobbing høsten
2014 sammenliknet med tallene fra høsten 2013 og når vi sammenlikner tallene med
landsgjennomsnittet. Vi ser videre at det er flere elever på ungdomstrinnet i Søgne som oppgir
å ha blitt utsatt for mobbing i undersøkelsen høsten 2014 sammenliknet med tallene fra høsten
2013 og når vi sammenlikner tallene med landsgjennomsnittet. Tallene viser at en fortsatt må
ha stor innsats og tydelig fokus på tiltak som fremmer gode inkluderende læringsmiljø og
gode systemer i skolen som hindrer at elever erfarer å bli utsatt for mobbing og utestengelse
fra det sosiale fellesskapet i skolen.
2.2
Motivasjon
Hvis elevene skal realisere læringspotensialet sitt, er det avgjørende at læreren har tydelige
forventninger til elevene og kan motivere dem til arbeidsinnsats. Elevenes motivasjon og
mestring vil kunne medvirke til økt innsats og læringsutbytte for elevene. Forventningene til
elevene og de faglige utfordringene elevene møter i skolen, må tilpasses elevenes
forutsetninger og læringsaktivitetene må være preget av utfordringer og driv. Undersøkelser
har vist at elevenes motivasjon gradvis synker med alderen.
En tilrettelagt og fleksibel undervisning innebærer å legge til rette for mestring hos alle elever.
Å være i en situasjon som man ikke mestrer, vil kunne svekke egne forventninger om
mestring og dermed kunne føre til lav motivasjon. Dersom elever opplever frykt for nederlag,
kan de utvikle negative mestringsstrategier gjennom for eksempel bråk og uro som en form
for å unngå vanskelige eller utfordrende læringssituasjoner. Et godt mestringsklima i klassen
gir mer konsentrasjon om arbeidet og mindre sosiale og emosjonelle vansker. Under følger
15
utvalgte resultater innenfor områder som er sentrale i forhold til motivasjon i skolearbeidet.
Resultatene oppgis i indeksverdi på en skala fra 1-5, der 5 er maksimalskåre. Indeksverdi
angir samlet verdi på flere enkeltspørsmål om ett tema
Tabell 2.0 Indeksverdier for elevenes vurdering av motivasjon og mestring (skala 1-5)
Motivasjon
Innsats
Mestring
Faglige
Relevant
utfordringer
opplæring
13/14
14/15
13/14
14/15
13/14
14/15
13/14
14/15
13/14
14/15
Søgne 5.- 10.trinn
3,87
3,93
4,27
4,25
4,00
4,02
4,36
4,39
3,77
4,00
Kommune - mellomtrinn
4,04
4,01
4,39
4,36
4,07
4,04
4,19
4,23
Kommune - ungdomstrinn
3,72
3,84
4,17
4,16
3,93
3,99
4,50
4,54
3,77
4,00
Nasjonalt nivå; 5.- 10.trinn
3,84
3,88
4,20
4,21
3,99
4,04
3,99
4,13
3,71
3,88
Nasjonalt - mellomtrinn
4,04
4,08
4,35
4,37
4,02
4,08
3,90
4,05
Nasjonalt - ungdomstrinn
3,66
3,69
4,06
4,06
3,96
4,00
4,08
4,21
Langenes skole
4,33
4,18
4,61
4,40
4,21
4,11
4,36
4,38
-
-
Lunde skole
4,03
3,99
4,34
4,37
4,06
4,06
4,03
4,01
-
-
Nygård skole og komp.senter
3,78
3,90
4,23
4,31
3,95
3,97
4,21
4,34
-
-
Tangvall skole
3,73
3,78
4,13
4,10
3,87
3,91
4,56
4,49
3,79
3,90
Tinntjønn
3,62
3,90
4,17
4,20
4,00
4,07
4,43
4,58
3,56
4,08
-
3,71
Tallene fra Rapportportalen for 2014 som viser områder innenfor motivasjon, innsats og
mestring er oppmuntrende lesing og viser positiv utvikling på de fleste indeksverdiene.
Sammenliknet med landsgjennomsnittet skårer vi likt eller noe bedre.
Trivsel og motivasjon
Forholdet mellom trivsel og motivasjon er satt i fokus etter at undersøkelser viser en sterk
sammenheng mellom trivsel i skolen og motivasjon for skolefaglig innsats. Under er
svarfordelingen for elevene plassert i en firefeltstabell som består av forholdet mellom trivsel
og motivasjon. Når vi sammenligner dette med resultater fra 2013, ser vi at gruppen elever
samlet sett som oppgir høy trivsel og motivasjon er økt noe i 2014. Ser vi nærmere på
mellomtrinn vs. ungdomstrinn er økningen størst på ungdomstrinnet. Samtidig ser vi en liten
økning i gruppen med lavere trivsel og lav motivasjon. Motivasjonsaksen består av variabel
1.1. Motivasjon, mens trivselsaksen består av variabel 2.1. Sosial trivsel
16
-
3,88
Søgne kommune (14-15)
Nasjonalt (14-15)
Søgne kommune – mellomtrinn (14-15)
Søgne kommune – ungdomstrinn (14-15)
17
Høy trivsel, høy motivasjon
I dette område ser vi andelen elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy.
Teoretisk tenderer elevgruppen i denne svarprofilen stor grad av motivasjon i å arbeide med
skolefagene, samt at de har høy trivsel og opplever seg deltakere i et arbeidsfellesskap der
elevene fungerer godt sammen med hverandre.
Lavere trivsel, høy motivasjon
I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at trivselen ikke er så høy, samtidig som
at motivasjonen er høy. Teoretisk tenderer elevgruppen med denne svarprofilen også virkelig
ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et
arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også
bety at de opplever at de er ekskludert.
Midten
Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo.
Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels
godt.
Høy trivsel, lavere motivasjon
Dette området angir andelen elever som oppgir at de trives godt på skolen, samtidig som at
motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk tenderer denne elevgruppen med denne svarprofilen å
være inkludert i et sosialt fellesskap, men ikke nødvendigvis i et arbeidsfellesskap der
skolearbeid er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære.
Lavere trivsel, lavere motivasjon
I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at verken trivselen i skolen eller
motivasjonen for læring er så høy. Teoretisk kan vi forvente at disse elevene har opplevd
mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ha så
stor motivasjon for skolearbeidet, og noen vil heller ikke oppleve at lav måloppnåelse er
forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige. Det er nærliggende å
tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å slutte på skolen, hvis de ikke får
hjelp.
2.4
Klasseledelse
Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og
motivere til arbeidsinnsats. Det må være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elev siden
ledelse handler om samarbeid, blir lærerens relasjonelle kompetanse avgjørende. Internasjonal
forskning viser at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med
klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og
behov. Det er også viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og
sosiale utvikling, og er aktive i sitt eget læringsarbeid. Klasseledelse og vurderingsarbeid
henger derfor nøye sammen.
18
Under følger utvalgte resultater som er sentrale for utviklingen av klasseledelse. Resultatene
oppgis i indeksverdi på en skala fra 1-5, der 5 er maksimalskåre. Indeksverdi angir samlet
verdi på flere enkeltspørsmål om ett tema
Tabell 3.0
Indeksverdier for klasseledelse av (skala 1-5)
Støtte fra lærer
Arbeidsro
Læringskultur
Felles regler
Elevdemokrati
/medvirkning
13/14
14/15
13/14
14/15
13/14
14/15
13/14
14/15
13/14
14/15
Søgne – 5. til 10.trinn
4,30
4,37
3,57
3,76
3,81
4,12
4,25
4,20
3,62
3,66
Kommune - mellomtrinn
4,48
4,54
3,64
3,70
3,94
4,19
4,41
4,34
3,78
3.85
Kommunen - ungdomstrinn
4,15
4,21
3,50
3,81
3,70
4,04
4,11
4,05
3,47
3,48
Nasjonalt nivå - 5. til 10.trinn
4,22
4,33
3,35
3,61
3,69
4,01
4,16
4,21
3,55
3,66
Nasjonalt - mellomtrinn
4,43
4,54
3,39
3,63
3,85
4,17
4,35
4,40
3,80
3,92
Nasjonalt - ungdomstrinn
4,03
4,13
3,32
3,60
3,53
3,87
3.97
4,02
3,31
3,40
Langenes skole
4,56
4,61
3,61
3,56
3,96
4,10
4,51
4,54
3,77
3,70
Lunde skole
4,39
4,50
3,62
3,71
3,90
4,21
4,43
4,16
3,83
3,97
Nygård skole og komp.senter
4,50
4,52
3,69
3,80
3,97
4,25
4,29
4,36
3,74
3,84
Tangvall skole
4,04
4,07
3,63
3,66
3,75
3,89
4,01
3.97
3,45
3,39
Tinntjønn
4,27
4,33
3,38
3,94
3,65
4,18
4,21
4,13
3,50
3,56
Tallene fra Rapportportalen for 2014 er oppmuntrende og viser positiv utvikling på de fleste
indeksverdiene innen klasseledelse. Sammenliknet med landsgjennomsnittet skårer vi likt
eller noe bedre. For mer inngåendende informasjon hva som ligger bak tallene, ønsker vi å se
nærmere på noen sentrale utvalgte områder.
Læringskultur og arbeidsro.
I enhver klasse vil det utvikle seg normer for hva som er viktig, arbeidsro, hvordan man skal
forholde seg til medelever og lærere, og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er
akseptabel. I klassen som sosialt system skapes det sosiale strukturer og mønstre for
samhandling, som har betydning for elevers konsentrasjon, oppmerksomhet og deltakelse.
Dette bidrar til at det utvikles en læringskultur i klassen. Læreren leder klassen og vil med
sine valg og handlinger ha sterk innvirkning på utviklingen av de normene og verdiene som
skaper læringskulturen i klasserommet. Lærerens oppgave er å styre dette sosiale systemet på
19
en måte som fremmer læring, helse og trivsel, og som bidrar til at eleven opplever sosial
tilhørighet og trygghet.
Å lede læringsaktivitet innebærer å legge til rette for arbeidsro og mestringsopplevelser for
alle elever i klasserommet. Å være i en situasjon som man ikke mestrer, vil kunne svekke
egne forventninger om læring og dermed kunne føre til lav motivasjon.
Tabell 3.1
Svarfrekvens for elevenes vurdering av arbeidsro i timene. %.
Helt enig
Litt enig
Søgne 5. til 10.trinn
23,0%
Kommunenivå
mellomtrinn
Kommunenivå
ungdomstrinn
Nasjonalt 5. til
10.trinn
Nasjonalt -
«Det er god
Litt uenig
Helt uenig
45,9%
Hverken
uenig eller
enig
18,3%
9,3%
3,5%
19,8%
47,5%
18,4%
11,5%
2,8%
26,1%
44,3%
18,1%
7,2%
4,3%
16,1%
46,7%
23,2%
10,3%
3,7%
14,9%
49,0%
23,0%
10,1%
3,0%
17,3%
44,6%
23,4%
10,3%
4,4%
arbeidsro i timene»
mellomtrinn
Nasjonalt ungdomstrinn
Tallene i tabellene viser fordeling av elevene i Søgne sin rapportering av arbeidsro i timene.
Resultatene er tilsvarende eller bedre enn landsgjennomsnittet. Tallene viser at det er elever
som melder om mindre grad av arbeidsro i timene. Firefeltstabell under gjengir svarfordeling
hvordan elevene plasserer seg når en ser nærmere på forholdet mellom arbeidsro og grad av
opplevd mestring. Mestring består av variabel 1.1. Mestring av arbeidsoppgavene, mens
arbeidsro består av variabel 2.1. Arbeidsro.
20
Søgne kommune – mellomtrinn (14-15)
Søgne kommune – ungdomstrinn (14-15)
Høy grad av arbeidsro, høy grad av mestring
I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både opplever arbeidsro og at de
mestrer arbeidsoppgavene i fagene.
Mindre grad av arbeidsro, høy grad av mestring
I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever mindre grad av arbeidsro,
samtidig som de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Spørsmålet er om disse elevene mestrer
arbeidsoppgavene på tross av eller på grunn av at det er mindre arbeidsro
Midten
Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo.
Denne elevgruppen kjennetegnes ved middels grad av arbeidsro og middels grad av mestring.
Høy grad av arbeidsro, mindre grad av mestring
I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever høy grad av arbeidsro,
samtidig som de i mindre grad mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Er lærerne for opptatt av at
det skal være stille og for lite opptatt av at elevene faktisk mestrer arbeidsoppgavene?
Mindre grad av arbeidsro, mindre grad av mestring
I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de verken opplever arbeidsro eller
mestring. Dette er en elevgruppe som bør følges nøye. Kanskje det er de selv som bråker fordi
de ikke opplever mestring?
21
Tabell 3.2
Svarfrekvens for elevenes vurdering av læringskultur. %.
I klassen min synes vi
det er viktig å jobbe
godt med skolearbeidet
Søgne 5. til 10.trinn
Helt enig
Litt enig
Litt uenig
Helt uenig
38,0%
Hverken
uenig eller
enig
13,9%
43,0%
4,1%
1,0%
Kommunenivå
mellomtrinn
Kommunenivå
ungdomstrinn
Nasjonalt 5. til 10.trinn
Nasjonalt mellomtrinn
51,7%
33,3%
11,1%
2,8%
1,1%
34,5%
42,6%
16,7%
5,4%
0,8%
35,2%
46,7%
40,8%
38,1%
17,7%
11,8%
4,7%
2,7%
1,6%
0,7%
Nasjonalt ungdomstrinn
24,1%
43,4%
23,4%
6,6%
2,5%
Tallene i tabellene viser fordeling av elevene i Søgne sin rapportering om betydningen av å
jobbe godt med skolearbeidet. Resultatene tilsvarer omtrent det samme eller bedre enn
landsgjennomsnittet.
2.5
Vurdering
Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre
læring og for å utvikle elevenes kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at
både eleven og læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og
undervisningsopplegg underveis. I forskrift til opplæringsloven brukes begrepet
underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som
veiledning til eleven. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om
elevens faglige progresjon. Informasjon om hva eleven kan og hva eleven må jobbe mer med,
kan brukes til å tilrettelegge opplæringen til elevens ulike behov. Når underveisvurdering
brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen er det vurdering for læring.
En sentral del av underveisvurderingen er elevenes egenvurdering. Forskriftens §3-12 slår fast
at elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig
utvikling.
22
Tabell 4.0
Indeksverdier for vurdering av (skala 1-5)
Vurdering for læring
13/14
14/15
Egenvurdering
13/14
14/15
Søgne kommune – 5. til 10.trinn
4,01
4,01
3,42
3,42
Kommunenivå - mellomtrinn
4,15
4,17
3,78
3,77
Kommunenivå - ungdomstrinn
3,89
3,85
3,11
3,08
Nasjonalt - 5. til 10.trinn
3,88
3,97
3,23
3,34
Nasjonalt - mellomtrinn
4,09
4,20
3,65
3,77
Nasjonalt - ungdomstrinn
3,68
3,74
2,84
2,92
Langenes skole
4,25
4,12
3,62
3,69
Lunde skole
4,15
4,22
4,00
3,66
Nygård skole
4,06
4,17
3,66
3,93
Tangvall skole
3,81
3,72
2,97
2,86-
Tinntjønn
3,96
3,98
3,34
3,28
Tallene fra Rapportportalen innen vurdering viser at med i hovedsak skårer vi likt eller noe
bedre når vi sammenlikner med landsgjennomsnittet. For mer inngåendende informasjon hva
som ligger bak tallene, gjengir vi noen av tallene på sentrale utvalgte områder..
Tabell 4.1
Elevene opplever at lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene
slik at de forstår dem. %. * tall foreligger ikke
I de aller
fleste fag
I mange fag
I noen fag
I svært få
fag
Ikke i noen
fag
Søgne 5. til 10.trinn
47,2%
36,2%
13,8%
2,0%
0,8%
Kommune mellomtrinn
Kommune ungdomstrinn
56,9%
37,6%
33,4%
39,0%
7,5%
19,9%
0,8%
*
1,4%
*
Nasjonalt 5. til 10.trinn
Nasjonalt mellomtrinn
Nasjonalt - ungdomstrinn
Langenes skole
43,9%
58,0%
30,1%
55,9%
37,8%
32,1%
43,3%
34,3%
14,3%
8,1%
20,5%
7,8%
3,1%
1,4%
4,8%
*
0,9%
0,4%
1,3%
*
Lunde skole
Nygård skole og
kompetansesenter
Tangvall skole
57,3%
57,6%
36,3%
30,2%
ikke oppgitt
8,8%
0%
*
*
*
34,8%
39,9%
22,5%
2,8%
0%
Tinntjønn skole
40,2%
38,1%
17,5%
*
*
23
Tabell 4.2
Lærerne forteller eleven hva som er bra i arbeidet den gjør?
I de aller
fleste fag
I mange fag
I noen fag
I svært få
fag
Ikke i noen
fag
Søgne kommune
5. til 10.trinn
Kommunenivå
mellomtrinn
40,9%
32,4%
19,2%
5,7%
1,8%
47,6%
30,7%
15,8%
4,2%
1,7%
Kommunenivå
ungdomstrinn
Nasjonalt
5. til 10.trinn
34,3%
34,1%
22,4%
7,3%
1,9%
38,5%
34,7%
18,2%
6,5%
2,1%
Nasjonalt - mellomtrinn
49,6%
32,8%
12,8%
3,6%
1,2%
Nasjonalt ungdomstrinn
27,7%
36,6%
23,5%
9,3%
2,9%
Langenes skole
48,5%
30,7%
ikke oppgitt
ikke oppgitt
0%
Lunde skole
Nygård skole og
kompetansesenter
Tangvall skole
50,0%
44,8%
24,2%
36,8%
16,1%
13,2%
6,5%
ikke oppgitt
3,2%
ikke oppgitt
29,0%
30,0%
29,0%
9,7%
2,3%
Tinntjønn skole
39,2%
37,7%
16,5%
5,6%
1,5%
Tabell 4.3 Lærerne snakker med eleven om hva den bør gjøre for å bli
bedre i fagene
I de aller
fleste fag
38,9%
I mange
fag
28,4%
Kommune mellomtrinn
46,0%
25,9%
16,7%
6,7%
4,7%
Kommune ungdomstrinn
32,0%
30,9%
26,8%
8,7%
1,6%
Nasjonalt 5. til 10.trinn
34,0%
32,6%
21,4%
9,2%
2,8%
Nasjonalt - mellomtrinn
42,9%
31,2%
16.9%
6,9%
2,1%
Nasjonalt - ungdomstrinn
25,3%
34,0%
25,8%
11,5%
3,4%
Langenes skole
37,6%
24,7%
24,8%
6,9%
5,9%
Lunde skole
42,7%
33,1%
12,1%
6,5%
5,6%
Nygård skole og komp.
senter
Tangvall skole
55,2%
20,2%
14,9%
6,7%
3,0%
27,0%
27,0%
31,6%
12,1%
2,3%
Tinntjønn skole
36,5%
34,4%
22,4%
-
-
Søgne 5. til 10.trinn
24
I noen fag I svært få
fag
21,8%
7,7%
Ikke i noen
fag
3,2%
2.6
Andre læringsmiljøindekser
Tabell 5.0
Indeksverdier for andre områder innen læringsmiljø (skala 1-5)
Praktisk
Variert
Støtte
Fornøyd med
Fornøyd med
opplæring
opplæring
hjemmefra
skolehelse-
yrkes- og
tjenesten
utdanningsveiledning
Søgne – 5. til 10.trinn
Kommunenivå - mellomtrinn
13/14
14/15
13/14
14/15
13/14
14/15
13/14
14/15
13/14
14/15
2,83
3,20
3,62
4,01
4,37
4,39
3,90
4,01
3,64
3,84
4,52
4,47
4,11
4,17
-
-
-
-
-
-
Kommunenivå - ungdomstrinn
2,83
3,20
3,62
4,01
4,25
4,31
3,73
3,85
3,64
3,84
Nasjonalt - 5. til 10.trinn
2,88
3,11
3,48
3,85
4,19
4,27
3,72
3,92
3,64
3,67
4,35
4,43
4,01
4,21
4,03
4,12
3,45
3,64
Nasjonalt - mellomtrinn
Nasjonalt - ungdomstrinn
2,88
3,11
3,48
3,85
3,64
3,67
Langenes skole
-
-
-
-
4,67
4,56
4,23
4,24
-
-
Lunde skole
-
-
-
-
4,54
4,44
3,99
4,01
-
-
Nygård skole
-
-
-
-
4,34
4,44
4,13
4,28
-
-
Tangvall skole
2,79
3,05
3,61
3,85
4,21
4,23
3,64
3,67
3,56
3,85
Tinntjønn
2,87
3,34
3,62
4,15
4,28
4,39
3,82
4,02
3,72
3.84
25
DEL 3.0: LÆRINGSRESULTATER
Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle
elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene
skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeieren og på regionalt og
nasjonalt nivå. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og lærernes arbeid med
underveisvurdering.
Pedagogisk utviklingsplan har angitt en rekke kjennetegn på måloppnåelse som skal bidra til å
gi oss indikasjoner på om vi greier å oppnå målsettingen vår. Gode læringsresultater i
overordnet målsetting defineres som ”bedre enn landsgjennomsnittet”.
Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å
sammenlikne resultater mellom prøver i lesing, regning og engelsk, og resultatene mellom år
fra og med høsten 2015. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med
en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere seg over tid, dersom elevenes
prestasjoner endrer seg. Resultatene gjengis i søyler som viser intervallet på skalaen der
hovedvekten av elevene (60 prosent) er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater.
Desto mindre søylen er, desto mindre spredning er det i elevenes resultater. Når nasjonale
prøver skal brukes som styringsinformasjon er det derfor viktig at en ikke bare se på
gjennomsnittet, men også på hvor stor variasjon eller spredning det er i elevens resultater.
Skårene viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og fordeling av elever på de ulike
mestringsnivåer.
Frem til nå har poenggrensene for hvert mestringsnivå blitt satt på nytt hvert år. Fra og med i
år vil grensene for hvert av nivåene være fast. Dette gjør det meningsfullt å se endring i
prosentdelen elever på hvert nivå fra ett år til et annet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn
og fem på 8. og 9. trinn.
3.1
Fritak fra nasjonale prøver
Elever kan fritas fra nasjonale prøver, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-4, andre ledd.
Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er
begrenset. Det kan gis fritak:
26
 For elever med rett til spesialundervisning eller opplæring etter § 2-8,
og
 Når det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen: Eleven følger et
undervisningsopplegg i faget som er så avvikende fra det eleven blir prøvd i de
nasjonale prøvene, at et eventuelt resultat ikke vil komme til nytte ved utforming av
opplæringen.
I Søgne kommune har vi nå en gjennomgående relativt høy terskel for fritak, det vil si at vi
ønsker at flest mulig skal få ta prøvene. Det gjøres på generelt grunnlag oppmerksom på at
man ved analyser av skolebidrag (samme elevgruppe på to ulike prøvetidspunkt), for
eksempel nasjonale prøver på 5. og 8.trinn, så vil eventuell ulik fritakspraksis på de to
prøvene kunne påvirke elevresultatene og dermed analysen.
3.2.
Leseferdigheter
Lesing er en grunnleggende ferdighet som i følge Kunnskapsløftet skal integreres i
opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere med ansvar for lesing
i sine fag. I arbeidet med å utvikle elevenes leseferdigheter fokuseres det på fire komponenter.
Det handler om å utvikle elevenes språklige ferdigheter, kodingsferdigheter, strategiske
ferdigheter og engasjement for lesing.
Indikasjon på måloppnåelse som har ligget til grunn i pedagogisk utviklingsplan: « Bedre enn
landsgjennomsnittet»
Målsettinger for lesing i økonomiplan 2012-2015:

Nasjonale prøver 5.trinn: 2,1 (skala 1-3)

Nasjonale prøver 8.trinn: 3,2 (skala 1-5)

Nasjonale prøver 9.trinn: 3,5 (skala 1-5)
 NB. Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50)
27
Resultater nasjonale prøver lesing; 5.trinn, Søgne kommune (14-15)
Nasjonale prøver i lesing 5.trinn (skala 1-3) Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50)
Enhet
12/13
13/14
14/15
Søgne
1,7
1,9
48
Fylke
2,0
1,9
49
Land
2,0
2,0
50
Langenes
1,6
1,9
47
Lunde
1,6
2,3
48
Nygård
1,9
1,7
48
Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer 5.trinn , Søgne kommune 2014.
Leseresultatene på 5.trinn for kommunen ligger samlet sett noe under landsgjennomsnittet og
gjennomsnitt for Vest-Agder fylke. Dette har vært en vedvarende tendens. Det er bare små
forskjeller på resultatet mellom skolene. Ser man på fordeling av resultater etter
mestringsnivå, viser denne at det er forholdsmessig stor andel ever på mestringsnivå 1 sett i
forhold til andel elever på mestringsnivå 3.
28
Resultater nasjonale prøver lesing; 8. trinn, Søgne kommune (14-15)
Nasjonale prøver i lesing 8.trinn (skala 1-5) Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50)
Enhet
12/13
13/14
14/15
Søgne
3,1
3,1
48
Fylke
3,0
3,1
49
Land
3,1
3,1
50
Tangvall
3,3
3,0
48
Tinntjønn
2,9
3,1
48
Elever fra Nygård
3,2
3,1
45
Elever fra Lunde
3,0
3,1
48
Elever fra Langenes
3,1
3,1
51
Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer 8.trinn , Søgne kommune 2014.
Skolebidrag i lesing i løpet av mellomtrinn (5.-7.trinn)1
Enhet
12/13
13/14
14/15
Langenes
Fra 0,3 under
Fra 0,1 under
Fra 0,1 under
landsgjennomsnitt
landsgjennomsnitt
landsgjennomsnitt
(5.trinn) til
(5.trinn) til
(5.trinn) til 0,1 over
landsgjennomsnitt
landsgjennomsnitt
landsgjennomsnitt
(8.trinn) tre senere.
(8.trinn) tre år senere.
(8.trinn) tre senere.
29
Lunde
Fra landsgjennomsnitt
Fra 0,2 under
Fra 0,1 under
(5.trinn) til 0,1 under
landsgjennomsnitt
landsgjennomsnitt
landsgjennomsnitt
(5.trinn) til
(5.trinn) til likt
(8.trinn) tre år senere.
landsgjennomsnitt
(8.trinn) tre år senere.
Nygård
landsgjennomsnitt
(8.trinn) tre år senere.
Fra landsgjennomsnitt
Som
Fra 0,3 under
(5.trinn) til 0,1 over
landsgjennomsnitt
landsgjennomsnitt
landsgjennomsnitt
både på 5.trinn og tre
(5.trinn) til 0,1 under
(8.trinn) tre år senere.
år senere på 8.trinn.
landsgjennomsnitt
(8.trinn) tre senere.
Leseresultatene på nasjonale prøver 8.trinn har de tidligere år ligger stabilt på nivå med
landsgjennomsnittet. Årets resultater er svakere enn tidligere år ved at resultatene i 2014
ligger under landsgjennomsnittet og gjennomsnittstall for Vest-Agder fylke. Søgne oppnår et
snitt på 48 skalapoeng mot landsgjennomsnittet 50. Samtidig viser tallene stor spredningen i
elevenes resultater. Derfor er det viktig å sammenholde gjennomsnittstall med spredning.
Ser en på elevenes mestringsnivå kommer det frem at 35,3 % av elevene ligger på
mestringsnivå 1 og 2, mens 25,2% elever ligger på mestringsnivå 4 og 5. Tilsvarende tall
nasjonalt er 26,6 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 32,8 % elever ligger på
mestringsnivå 4 og 5.
Resultater nasjonale prøver lesing; 9. trinn, Søgne kommune (14-15)
 Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50)
Enhet
12/13
13/14
14/15
Søgne
3,4
3,4
52
Fylke
3,4
3,3
53
Land
3,5
3,4
54
Tangvall
3,3
3,4
54
Tinntjønn
3,5
3,3
51
30
Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer. Lesing 9.trinn, Søgne kommune 2014.
Nasjonale prøver i lesing 9.trinn – samme prøve som på 8.trinn (skala 1-5) Elevene på 9. trinn
gjennomfører samme prøve som elevene på 8. trinn. Fordi elevene på 9. trinn har gått ett år mer
på skolen, samt blitt ett år eldre, forventes det at disse vil prestere bedre på prøven enn elevene
på 8. trinn. En vil derfor kunne se elevenes utvikling fra 8. til 9.trinn.
Skolebidrag i lesing - etter ett år på ungdomsskolen (8.-9.trinn)2
Enhet
12/13
13/14
14/15
Tangvall
+ 0,5
+0,1
+0,5
Tinntjønn
+ 0,3
+0,4
+0,2
Leseresultatene på nasjonale 9.trinn har de siste årene vist et stabilt nivå, omtrent på
landsgjennomsnittet. Årets resultater viser et snitt på 52 mot landsgjennomsnittet 54. Her er
det imidlertid forskjeller mellom skolene. Ser en på elevenes mestringsnivå kommer det frem
at i Søgne skårer 23 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 46,7% elever ligger på
mestringsnivå 4 og 5. Nasjonalt er ligger 16,9 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 48%
elever ligger på mestringsnivå 4 og 5.
Langenes skole:

Skolen har over flere år ligget under landssnittet i lesing på 5.trinn. Årets resultat
ligger fremdeles under landsgjennomsnittet.
31

Høstens resultat på 8.trinn ligger litt over på landsgjennomsnittet, og elevgruppen fra
Langenes ser ut til å ha hatt en positiv utvikling fra 5.trinn. Dette indikerer et positivt
skolebidrag på mellomtrinnet når man sammenligner med andre skoler og
landsgjennomsnittet.
Lunde skole:

Resultatene på lesing på 5.trinn har variert veldig de siste årene. Årets resultat er under
landsgjennomsnitt.

Høstens resultat på 8.trinn ligger på landsgjennomsnittet, og elevgruppen fra Lunde
ser ut til å ha hatt en positiv utvikling fra 5.trinn. Dette indikerer et positivt
skolebidrag på mellomtrinnet når man sammenligner med andre skoler og
landsgjennomsnittet.
Nygård skole:

Resultatene på lesing 5.trinn har for tredje året på rad kommet under
landsgjennomsnittet.

Høstens resultat på 8.trinn ligger like under landsgjennomsnittet, men elevgruppen
Nygård ser ut til å ha hatt en positiv utvikling fra 5.trinn ettersom elevgruppen da lå
godt under landsgjennomsnittet Dette indikerer et positivt skolebidrag på
mellomtrinnet når man sammenligner med andre skoler og landsgjennomsnittet.
Tangvall skole:

Elevene skolen mottok på 8.trinn høsten 2014 fikk et resultat rett under
landsgjennomsnittet.

Leseresultatet på 9.trinn høsten 2014 viser et resultat som ligger på
landsgjennomsnittet. Det er en bedring av resultatet for elevene på samme prøve året
før, da de lå godt under landsgjennomsnittet. Det indikerer at det har vært et betydelig
skolebidrag i perioden.
Tinntjønn skole:

Elevene skolen mottok på 8.trinn høsten 2014 fikk et resultat under
landsgjennomsnittet.

Resultatet på lesing 9.trinn viser at elevene oppnår resultater under
landsgjennomsnittet. Likevel ser vi en bedring av resultatet for elevene på samme
prøve året før, da de lå godt under landsgjennomsnittet. Det indikerer at det har vært et
skolebidrag i perioden.
32
3.3. Regneferdigheter
Indikasjon på måloppnåelse som har ligget til grunn i pedagogisk utviklingsplan: Bedre enn
landsgjennomsnittet
Målsettinger for regning i økonomiplan 2012-2015:

Nasjonale prøver 5.trinn: 2,2 (skala 1-3)

Nasjonale prøver 8.trinn: 3,3 (skala 1-5)

Nasjonale prøver 9.trinn: 3,5 (skala 1-5)
 NB. Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50)
Nasjonale prøver i regning 5.trinn
Nasjonale prøver i regning 5.trinn (skala 1-3) Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50)
Enhet
12/13
13/14
14/15
Søgne
2,0
2,0
48
Langenes
2,0
2,0
45
Lunde
2,0
2,4
50
Nygård
2,1
1,8
49
Fylke
2,0
2,0
50
Land
2,0
2,0
50
Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer, Søgne kommune 2014.
33
Resultatene i regning på 5.trinn for kommunen ligger samlet sett under landsgjennomsnittet
og gjennomsnitt for Vest-Agder fylke. Dette er en tilbakegang i forhold til tidligere år, der
kommunen har ligget tilsvarende landsgjennomsnittet og gjennomsnittstall for Vest-Agder
fylke. Ser en fordeling av resultater etter mestringsnivå, ser en at det er forholdsmessig stor
andel elever på mestringsnivå 1 og 2 i forhold til mestringsnivå 3.
Nasjonale prøver i regning 8.trinn
Nasjonale prøver i regning 8.trinn (skala 1-5) Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50)
Enhet
12/13
13/14
14/15
Søgne
3,3
3,1
49
Tangvall
3,6
3,2
49
Tinntjønn
3,1
2,9
48
Fylke
3,1
3,1
50
Land
3,1
3,1
50
Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer 8.trinn, Søgne kommune 2014.
Resultatene på nasjonale prøver i regning på 8.trinn har gjennom flere år ligget over
landsgjennomsnittet mens resultatet for 2013 lå på landsgjennomsnittet. For 2014 er det et
resultat som ligger under landsgjennomsnitt ved at Søgne oppnår et snitt på 49 mot
landsgjennomsnittet 50 med tilsvarende spredning. Ser en på elevenes mestringsnivå
kommer det frem at en stor gruppe på elever – 37,5% ligger på mestringsnivå 1 og 2, mens
25% elever ligger på mestringsnivå 4 og 5. Nasjonalt er ligger 32,1 % elever på
mestringsnivå 1 og 2, mens 31,1 % elever ligger på mestringsnivå 4 og 5.
34
Nasjonale prøver i regning 9.trinn – samme prøven som på 8.trinn .
( Skala 1-5) Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50)
Enhet
12/13
13/14
14/15
Søgne
3,6
3,5
53
Tangvall
3,7
3,5
55
Tinntjønn
3,5
3,5
52
Fylke
3,4
3,4
53
Land
3,4
3,4
53
Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer 9.trinn, Søgne kommune 2014.
Høstens resultater på nasjonale prøver i regning på 9.trinn viser et resultat på 53 skalapoeng,
som er likt med landsgjennomsnittet og for Vest-Agder fylke. Om vi ser på spedning kommer
elevene i Søgne noe bedre ut enn landsgjennomsnittet ved at elevene fra Søgne fordeler seg
med 15,9 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 46,2 % elevene ligger på mestringsnivå 4
og 5. Tilsvarende tall nasjonalt er 20,3 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 46,4 % elever
ligger på mestringsnivå 4 og 5.
35
Skolebidrag i regning i løpet av mellomtrinn (5.-7.trinn)3
Enhet
12/13
13/14
14/15
Langenes
Fra 0,1 under
Fra 0,3 over
Fra likt landsgjennomsnittet
landsgjennomsnitt (5.trinn)
landsgjennomsnittet (5.trinn)
(5.trinn) til 0,1 over
til 0,1 over
til 0,1 over landsgjennomsnitt
landsgjennomsnitt (8.trinn)
landsgjennomsnitt (8.trinn)
(8.trinn) tre år senere.
tre år senere.
Fra 0,3 over
Fra landsgjennomsnitt
Fra likt landsgjennomsnittet
landsgjennomsnitt (5.trinn)
(5.trinn) til 0,3 under
(5.trinn) til 0,3 under
til 0,1 over
landsgjennomsnitt (8.trinn)
landsgjennomsnittet
landsgjennomsnitt (8.trinn)
tre år senere.
(8.trinn) tre år senere.
Fra 0,1 over
Fra landsgjennomsnitt
Fra 0,2 under
landsgjennomsnitt (5.trinn)
(5.trinn) til 0,2 over
landsgjennomsnittet
til 0,4 over
landsgjennomsnitt (8.trinn)
(5.trinn) til likt
landsgjennomsnitt (8.trinn)
tre år senere.
landsgjennomsnitt (8.trinn)
tre år senere.
Lunde
tre å r senere.
Nygård
tre år senere.
tre år senere.
Skolebidrag i regning - etter ett år på ungdomsskolen (8.-9.trinn) 4
Enhet
12/13
13/14
14/15
Tangvall
+ 0,5
-0,1
+0,4
Tinntjønn
+ 0,1
+0,4
+0,6
Langenes skole:

Resultater for 5.trinn har vært stabilt på landsgjennomsnittet tidligere år. Årets resultat
er langt under landsgjennomsnitt.

Årets resultat på 8.trinn ligger rett over landsgjennomsnittet. Samme elevgruppas
resultater tre år tidligere, på 5.trinn var likt med landsgjennomsnittet.
Lunde skole:

Lunde skole har ligget stabilt på landsgjennomsnittet på 5.trinn gjennom flere år.
Resultatet for høsten 2014 ligger fortsatt likt med landsgjennomsnittet..
36

Høstens resultat for 8.trinn ligger godt under landsgjennomsnittet. Elevgruppas
resultater tre år tidligere lå likt på landsgjennomsnittet. Dette indikerer at det skulle ha
vært muligheter for et bedre resultat.
Nygård skole:

Resultatene på 5.trinn har de siste årene variert veldig. Årets resultat ligger like under
under landsgjennomsnittet.

Resultatene på 8.trinn viser også i år et resultat som ligger likt med
landsgjennomsnittet. Kullet har sammenlignet med andre hatt god framgang siden de
tok nasjonale prøver på 5.trinn.
Tangvall skole:

Elevene skolen mottok sist høst leverte et resultat like under landsgjennomsnittet.

De senere års resultater på 8.trinn viser at elevene skolen har fått fra Nygård og Lunde
har hatt gode regneferdigheter. Det har gitt skolen et godt utgangspunkt for videre
læring. Årets resultat på 9.trinn ligger over landsgjennomsnittet. Samtidig ser vi at
kullet hadde et svært godt resultat året før på 8.trinn.
Tinntjønn skole:

Elevene skolen mottok sist høst leverte et resultat godt under landsgjennomsnittet.

Tallet for 9.trinn ligger likt med landsgjennomsnitt, og denne elevgruppa har hatt god
framgang siden samme prøve ble tatt ett år tidligere, på 8.trinn.
3.4. Engelsk
Indikasjon på måloppnåelse i pedagogisk utviklingsplan: Bedre enn landsgjennomsnittet
Målsettinger for engelsk i økonomiplan 2012-2015:

Nasjonale prøver 5.trinn: 2,1

Nasjonale prøver 8.trinn: 3
 NB. Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50)
37
Nasjonale prøver i engelsk 5.trinn
Nasjonale prøver i engelsk 5.trinn (skala 1-3). Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50)
Enhet
12/13
13/14
14/15
Søgne
2,0
2,0
47
Langenes
1,9
1,8
48
Lunde
1,8
2,1
48
Nygård
2,2
2,0
46
Fylke
2,0
2,0
50
Land
2,0
2,0
50
Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer 5.trinn, Søgne kommune 2014.
Resultatene på nasjonale prøver i engelsk på 5.trinn for kommunen ligger under
landsgjennomsnittet. Dette er en tilbakegang mot tidligere år, der kommunen har ligget
tilsvarende landsgjennomsnittet og gjennomsnittstall for Vest-Agder fylke. Ser en fordeling
av resultater etter mestringsnivå, ser en at det er forholdsmessig stor andel elever på
mestringsnivå 1 i forhold til mestringsnivå 3.
Nasjonale prøver i engelsk 8.trinn
Nasjonale prøver i engelsk 8.trinn (skala 1-5). Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50)
Enhet
12/13
13/14
14/15
Søgne
2,9
2,7
45
Tangvall
3,1
2,7
45
Tinntjønn
2,7
2,7
45
Elever fra Nygård
3,1
2,9
45
38
Elever fra Lunde
2,8
2,4
45
Elever fra Langenes
2,8
3,0
46
Fylke
2,9
2,9
49
Land
3,0
3,0
50
Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer 8.trinn, Søgne kommune 2014.
Resultatene på nasjonale prøver i engelsk på 8.trinn oppnår en skåre på 45 skalapoeng,
som er 5 skalapoeng under nasjonalt snitt og 4 skalapoeng under Vest-Agder fylke. Det
har vært en vedvarende trend at Søgne har kommet lavere enn landsgjennomsnitt og likt
med eller lavere enn resultatene for fylket. Med resultatene fra 2014 forsterkes denne
tendensen. Ser en på elevenes mestringsnivå kommer det frem at i Søgne er det en stor
gruppe elever - 45,9 % som skårer innenfor på mestringsnivå 1 og 2, mens en liten gruppe
elever- 15,8% ligger innefor mestringsnivå 4 og 5. Nasjonalt er ligger 28,5% elever på
mestringsnivå 1 og 2, mens 21,4% elever ligger på mestringsnivå 4 og 5.
Pga. tekniske problemer ved gjennomføring av nasjonale prøver høsten 2011, foreligger det
ikke resultater som gjør at vi kan vurdere skolebidrag i engelsk i løpet av mellomtrinn .
Enhet
12/13
13/14
14/15
Langenes
0,2 under landsgjennomsnitt
Som landsgjennomsnitt både på
Resultater fra 5.trinn foreligger
både på 5. og tre år senere på
5.trinn og tre år senere på
ikke, og det er derfor ikke mulig
8.trinn
8.trinn.
å vurdere skolebidrag i løpet av
Fra landsgjennomsnitt (5.trinn)
Fra 0,1 under landsgjennomsnitt
mellomtrinn i engelsk.
til 0,2 under landsgjennomsnitt
(5.trinn) til 0,6 under
tre år senere (8.trinn)
landsgjennomsnitt tre år senere
Lunde
(8.trinn).
Nygård
0,1 over landsgjennomsnitt både
Fra landsgjennomsnitt (5.trinn)
på 5. og tre år senere (8.trinn).
til 0,1 under landsgjennomsnitt
tre år senere (8.trinn).
39
Langenes skole:

Resultatet på engelsk 5.trinn høsten 2014 ligger fortsatt under landsgjennomsnittet..
Lunde skole:

Skolens resultater på 5.trinn høsten 2014 ligger under landsgjennomsnittet. Dette er nedgang
fra fjorårets resultat.
Nygård skole:

3.5.
Resultatene for engelsk på 5.trinn ligger i 2013 på landsgjennomsnittet.
Resultater på 10.trinn
Indikasjon på måloppnåelse i pedagogisk utviklingsplan: Bedre enn landsgjennomsnittet
Målsettinger i økonomiplanen 2012-15: Grunnskolepoeng 40,0
Grunnskolepoeng*:
2011/12
2012/13
2013/14
Søgne
39,8
39,2
40,8
Tangvall
38,6
40,6
38,8
Tinntjønn
40,7
38,2
42,6
Fylke
39,6
39,0
39,9
Land
40,0
40,0
40,4
* Regnes ut på følgende måte: Summen av alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen
og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10.

Samlet, avsluttende karakternivå på 10.trinn, målt som grunnskolepoeng, har de siste
årene ligget litt under landsgjennomsnittet. Med resultatene for høsten 2014 oppnår elever
fra Søgne bedre resultater enn tidligere med gjennomsnittlig grunnskolepoeng med 40,8,
mens tilsvarende tall nasjonalt er 40,4 og 39,9 for fylket.

Standpunktkarakteren i matematikk fortsatte i 2014 å ligge over landsgjennomsnittet med
en snittkarakter på 3,8, mens gjennomsnittskarakter for landet og fylket lå på 3,5.
Eksamensresultatet for matematikk skriftlig oppnår Søgneelevene et snitt på 3,1, mens
tilsvarende karakter for landet og fylket er henholdsvis 3,0 og 2,9.
40

Standpunktkarakterer samlet i norskfaget ( hovedmål, sidemål og muntlig) lå i 2014 over
landsgjennomsnittet med en snittkarakter på 4,1, mens gjennomsnittskarakter for landet og
fylket lå på 3,9. Eksamensresultatet for norsk skriftlig hovedmål oppnår Søgneelevene et
snitt på 3,4, mens tilsvarende karakter for landet og fylket er henholdsvis 3,4 og 3.3. På
eksamen i sidemål oppnår Søgneelevene et resultat rett over snitt for landet og fylket,
mens i norsk muntlig oppnår det lavere resultat enn snitt for land og fylket.

Standpunktkarakterer i engelsk skriftlig og muntlig i 2014 var på henholdsvis 3.9 og 4.2
var lå likt med eller like under landsgjennomsnittet. Eksamensresultatet for engelsk
skriftlig og muntlig oppnår Søgneelevene et snitt på 3,6 og 4.3, mens tilsvarende karakter
for landet er henholdsvis 3.7 og 4.3.
Det gjøres det imidlertid oppmerksom på at feilmarginen ved eksamensresultater kan være
veldig stor, fordi elevgrunnlaget i hele kommunen som var oppe til eksamen i de ulike fagene
kan være svært lite.
3.6. Spesialundervisning
Kommunen jobber med å få et så godt opplæringstilbud at dette kan bidra til at enda flere
elever kan omfattes av ordinært opplæringstilbud. På den måten kan vi redusere andelen
elever med spesialundervisning. Satsningen gjennom « Inkluderende læringsmiljø» i
Knutepunkt Sørlandet har utgangspunkt i konkrete utfordringer som samarbeidskommunene
har knyttet til arbeidet med å skape gode inkluderende læringsmiljø i skolen. Et kjennetegn
for god praksis er å redusere omfanget av segregerende tiltak ved at elever som har rett til
spesialundervisning så langt som mulig skal organiseres innenfor det ordinære pedagogiske
tilbudet. Etter flere år med et stadig økende antall elever som får spesialundervisning etter
opplæringsloven § 5-1, har man på nasjonalt nivå de tre siste årene sett en svak nedgang. I
Søgne har man de siste årene ligget omtrent på landsgjennomsnittet. I 2014 viser tallene at
Søgne ligge noe under landsgjennomsnittet.
41
Vi legger til grunn at andelen elever med spesialundervisning kan være én av flere indikatorer
som kan brukes når vi skal vurdere kvaliteten på ordinær opplæring.
Indikasjon på måloppnåelse i pedagogisk utviklingsplan:
a) Vi har en lavere andel elever med spesialundervisning enn landsgjennomsnittet.
b) Vi ser en merkbar forskyvning av tyngdepunkt for antall enkeltvedtak nedover fra
ungdomstrinn til barnetrinnet.
Prosentvis andel elever med spesialundervisning (telletidspunkt: 1.oktober):
Enhet
12/13
13/14
14/15
Søgne
8,83*
8,36*
8,0*
Nasjonalt
8,57
8,28
8,3
Langenes
6,13
6,08
6,1
Lunde
3,43
3,82
2,8
Nygård
8,16 (eksl. k-avd.)
6,29 (eksl. k-avd.)
6,2
13,74 (inkl.k-avd.)
11,29(inkl. k-avd.)
12,0*
Tangvall
8,04
10,19
7,5
Tinntjønn
13,71
11,95
14,3
* Medregnet Kompetanseavdelingen
Tallene på den enkelte skole vil variere fra år til år etter elevgrupper og andel elever med
behov for stor tilrettelegging av opplæringstilbudet.
Prosentvis fordeling av enkeltvedtak om spesialundervisning mellom barnetrinnet og
ungdomstrinnet:
Enhet
12/13
13/14
14/15
B
U
B
U
B
U
Søgne
56,2
43,8
54,4
45,6
55,5
44,5
Nasjonalt
59,7
40,3
60,0
40,0
60,0
40,0
Telletidspunkt: 1.oktober hvert skoleår
Vi ser at vi per 1.oktober 2014 hadde den laveste andelen elever med spesialundervisning på
flere år. Vi må tilbake til 2009/10 for å finne et lavere tall. Vi ser gode muligheter for å
42
komme ytterligere ned, og samtidig gi den aktuelle elevgruppen et tilfredsstillende utbytte av
ordinær, tilpasset opplæringstilbud.
Tallene viser en forsiktig forskyvning av tyngdepunktet av spesialundervisning nedover
alderstrinnene. Etter evaluering våren 2013 av tidlig innsats på 1.-4.trinn de siste årene, tok
skolene ulike grep for å jobbe enda mer målrettet i forhold til elever som sliter med lesing og
regning. Dette handler for eksempel om etterutdanning av lærere og assistenter, samt
organisering av timer og lærerressurser. Tidlig innsats trenger ikke bety at elever tidligere får
vedtak om spesialundervisning.
3.7. Tilpasset opplæring
Opplæringsloven §1-3 slår fast at «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå
den enkelte eleven». Dette utløser ikke en individuell rett for elever, slik et enkeltvedtak om
spesialundervisning gjør. Tilpasset opplæring er et generelt prinsipp for skolens virksomhet,
og kjennetegnes av variasjon av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og
variasjon i organiseringen av opplæringen. Dette er en tilpasning av opplæringen som gjøres
innenfor læreplanverket og innenfor fellesskapet. Gjennom å utvikle det ordinære
opplæringstilbudet gjennom å styrke den tilpassede opplæringen i skolene, ønsker vi å
redusere andelen elever med behov for spesialundervisning ved at flere elever ved god
tilpasset opplæring får tilfredsstillende læringsutbytte innenfor den ordinære opplæringen og
kunne inkluderes mer i klassefellesskapet. Dette er et av kjerneelementene i
Knutepunktsatsningen «Inkluderende læringsmiljø».
Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger som er realistiske. Det dreier
seg om å balansere mellom å gi faglige utfordringer på den ene siden og støtte på den andre
siden. Noen ganger kan de faglige utfordringene bli for store, mens støtten er for lav. Og
omvendt: enkelte elever kan oppleve å få mye støtte, men for få faglige utfordringer.
Forskning viser at lærer–elev-relasjonen har betydning for elevenes læringsresultat og atferd.
En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for
den enkelte elevs situasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling. Dette er viktig
for alle elever, og særlig viktig for elever som av ulike grunner strever på skolen. Det er påvist
sammenheng mellom mye støtte fra lærer og faglige utfordringer sin innvirkning på elevens
43
motivasjon for skolefaglig innsats i skolen. Under viser en firefeltstabell svarfordeling
hvordan elevene plasserer seg når en ser nærmere på forholdet mellom støtte fra lærerne og
faglige utfordringer. Faglige utfordringer består av variabel 1,1, mens støtte fra lærer-aksen
består av variabel 2.1. Sammenstillingen viser at det er mange elever som opplever god
tilpasset opplæring i Søgne skolen.
Søgne kommune (14-15)
Søgne kommune – mellomtrinn (14-15)
Nasjonalt (14-15)
Søgne kommune – ungdomstrinn (14-15)
44
Mye støtte fra lærerne, nok faglige utfordringer
I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både får mye støtte fra lærerne og
nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Vi forventer at elever med denne svarprofilen i
større grad opplever at opplæringen er tilpasset deres læreforutsetninger.
Mindre støtte fra lærerne, nok faglige utfordringer
I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de får mindre støtte fra lærerne, men
nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Vi forventer at elever med denne svarprofilen i
større grad kan oppleve at kravene blir for store, sett opp mot den støtten de får.
Midten
Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo.
Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de får middels støtte og noen faglige utfordringer.
Mye støtte fra lærerne, færre faglige utfordringer
I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de får mye støtte fra lærerne, men
færre faglige utfordringer i de ulike fagene. Elever med denne svarprofilen opplever mye
støtte, men kanskje for få krav?
Mindre støtte fra lærerne, færre faglige utfordringer
I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at
de verken får spesielt mye støtte fra lærerne, eller faglige utfordringer. Elever med denne
svarprofilen føler seg kanskje oversett?
3.8. Videregående opplæring
Søgne kommune har gode tall å vise til når det gjelder overgang til videregående skole fra
10.trinn. Tallene er stabilt noe bedre enn både fylkes- og landsgjennomsnitt. Resultater fra
videregående opplæring, målt etter i hvor stor grad elevene består fag og gjennomfører
videregående opplæring, er også relativt gode når vi sammenligner oss med tall på fylkes – og
landsnivå.
Det er påvist sammenheng mellom støtte fra lærer og faglige utfordringer sin
innvirkning på elevenes motivasjon for skolefaglig innsats i skolen. Under viser en
firefeltstabell som gjengir svarfordeling hvordan elevene plasserer seg når en ser
nærmere på forholdet mellom støtte fra lærerne og faglige utfordringer. Faglige
utfordringer består av variabel 1.1. Faglige utfordringer, mens støtte fra lærer-aksen
består av variabel 2.1. Støtte fra lærerne. Figuren viser at elevene i Søgne melder at det
er mange elever som opplever tilpasset opplæring i Søgne skolen.
45
Indikasjon på måloppnåelse i pedagogisk utviklingsplan:
a) Vi fortsetter å ha en høyere andel elever enn landsgjennomsnittet som starter i
videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen.
b) Vi har en høyere andel elever enn landsgjennomsnittet som fremdeles er i
videregående opplæring høsten ett år etter uteksaminering fra grunnskolen.
Samlet tall på gjennomføring av videregående opplæring kan sies å være en indikator på hvor
god jobb grunnskolen elevene kommer fra har gjort. Bortimot alle elever fra Søgne starter i
videregående opplæring høsten etter uteksaminering på 10.trinn. Tallene på grad av
gjennomføring ut fra bestått Vg1 etter ett år i videregående opplæring avsluttet Vg1, bestått
avsluttende fag Vg1 og til og med vg2, Prosentvis andel elever som har bestått videregående
opplæring i løpet av fem år vil kunne være en indikasjon. En oversikt over
standpunktkarakterer på vg1 etter ett år i videregående opplæring vil gi oss en ytterligere
indikasjon på hvordan våre elever gjør det faglig i videregående opplæring.
Prosentvis andel elever som gikk ut av 10.trinn våren 2013 som har fullført og
bestått Vg1 våren 2014 (etter ett år):
Ja
Nei
Søgne
83
17
Fylke
82
18
Land
82
18
Av de elevene som ikke har fullført etter ett år og bestått Vg1 er det flere grupper av elever:
Fullført, men ikke bestått i alle fag/mangler vurdering, sluttet, elever som følger alternativ
plan/opplæringsløp og annet.
46
Som en ytterligere indikasjon på hvordan elevene våre faglig etter ett år i videregående
opplæring, tar vi også med følgende oversikt over standpunktkarakterer på vg1 våren 2014:
Engelsk
Søgne
Fylke
Land
4,3
4,2
4,3
3,7
3,5
3,4
3,8
3,9
3,9
3,2
3,2
3,3
4,1
3,9
3,9
3,5
3,5
3,6
Studieforberedende
Matematikk 1P
Studieforberedende
Matematikk 1T
Studieforberedende
Matematikk 1P
Yrkesfag
Norsk
Studieforberedende
Norsk
Yrkesfag
Karakterene i matematikk og engelsk studieforberedende er standpunktkarakterer, norsk er
terminkarakter til sommeren (ikke avgangsfag)
Prosentvis andel elever som bestått avsluttende fag på vg1:
2011-kull
2012-kull
2013-kull
Søgne
86
82
83
Fylke
85
84
82
Land
83
83
82
Kullene viser årstallet de gikk ut av 10.trinn. Prosenttallene viser hvor stor andel av de ulike
kullene som per 01.10.2014 hadde bestått avsluttende fag på vg 1. Naturlig nok er tallene
høyest på de kullene som har hatt lengst tid på å oppnå dette. Spesielt gjelder dette for 2013kullet, fordi de ikke har hatt mulighet til å ta omvalg eller ta opp igjen fag de har strøket i.
Prosentvis andel elever som har bestått avsluttende fag til og med vg2:
2010-kull
2011-kull
2012-kull
Søgne
79
82
72
Fylke
80
80
76
Land
77
77
73
47
Kullene viser årstallet de gikk ut av 10.trinn. Prosenttallene viser hvor stor andel av de ulike
kullene som per 01.10.2014 hadde bestått avsluttende fag på vg 2. Naturlig nok er tallene
høyest på de kullene som har hatt lengst tid på å oppnå dette. Spesielt gjelder dette for 2012kullet, fordi de ikke har hatt mulighet til å ta omvalg eller ta opp igjen fag de har strøket i.
Prosentvis andel elever som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år:
2006-2011
2007-2012
2007-2012
Søgne
72
72
73
Fylke
71
71
74
Land
70
69
71
Kullene viser årstallet de gikk ut av 10.trinn. Prosenttallene viser hvor stor andel av de ulike
kullene som per 01.10.2014 hadde bestått videregående opplæring etter fem år.
Eksempel: 2007-2012 forteller hvor mange prosent av elevmassen som gikk ut av 10.trinn i
2007 som fullførte videregående opplæring innen fem år (2012).
Mange av elevene som ikke oppnår full studie- eller yrkeskompetanse (vitnemål eller fag- og
svennebrev) har oppnådd grunnkompetanse, det vil si gjennomført deler av opplæringen.
Gjennomgående for tallene for gjennomføring i videregående skole er at elever fra Søgne har
relativt gode tall å vise til når vi sammenligner oss med fylket og landet. Vi ser likevel at flere
elever ikke greier å fullføre videregående opplæring og at det er behov for økt innsats for å
sikre at flere elever fullfører videregående skole.For den enkelte kan frafall fra videregående
opplæring få store konsekvensene for de unges livsløp, med utfall i arbeidsmarkedstilknytning, velstandsutvikling og helse forsterker behovet for snarlig styrkede tiltak på
området unges psykiske helse, som både fremtrer som årsak og konsekvens av lavt
prestasjonsnivå og frafall. For unge som står i faresonen har forskningen vist at tidlig og tett
oppfølging er nødvendig, og at fler-sektorielt og flerfaglig samarbeid og innsats er nødvendig
for å imøtekomme sammensatte problemer knyttet til familieforhold, helsesituasjon og
skoleprestasjoner. Årlig er tallene for elever bosatt i Søgne med opplæringsrett i videregående
opplæring som av ulike grunner avbryter skolegangen omkring 40 + / - .
48
Utfallet av videregående opplæring, fullført og bestått, avbrutt og/eller ikke bestått, kan
forstås som slutten på en prosess som har startet tidligere i livsløpet. Når en ungdom avbryter
videregående opplæring er dette sjelden en impulsiv avgjørelse, men ofte et resultat av et
langvarig negativt forhold til skole og utdanning, med lavt engasjement og svake
skoleprestasjoner Sosial posisjon, tidligere skoleprestasjoner og faglig og sosialt engasjement
og identifikasjon med skolen er viktige faktorer for elevers gjennomføring, og unge som
identifiserer seg med og engasjerer seg i skolen har større sannsynlighet for å fullføre og bestå
videregående opplæring enn dem som ikke gjør det. Frøseth og Markussen (2009, s.85-86)
viser til internasjonale studier som har fulgt individer over lang tid og som indikerer at det er
klare forbindelser mellom tidlige barndomserfaringer og kjennetegn knyttet til barnet i dets
tidlige skoleår og fullføring av videregående opplæring.
DEL 4: AVSLUTNING
Tilstandsrapporten speiler sentrale sider ved læringsmiljø, læringsresultater og frafall i
videregående opplæring, og bidrar til å gi informasjon om status. På mange områder, særlig
innenfor læringsmiljø er det mange oppmuntrende resultater. Andre resultater viser oss at vi
har områder vi må vie økt oppmerksomhet og innsats. Her ser vi først og fremst ser vi
fremdeles behovet for bedring av elevenes læringsresultater. Elevenes resultater fordelt etter
mestringsnivåer viser at det vil være viktig å løfte elevene ved at det over tid blir færre elever
på de laveste mestringsnivåer.
Forskning har dokumentert forhold som kjennetegner god praksis som fremmer læring i
skolen. Dette har Søgneskolen tatt utgangspunkt i når den startet arbeidet med å få utarbeidet
kvalitetskjennetegn innenfor definerte områder av vår pedagogiske virksomhet Disse ble
ferdigstilt ved inngangen til 2013, og alle fem skolene har brukt disse i arbeidet med å vurdere
egen virksomhet og praksis. På bakgrunn av arbeidet med kvalitetskjennetegn og vurdering av
egen praksis opp mot disse, mener vi derfor at den kvalitative vurderingsdimensjonen det siste
året er styrket i Søgneskolen. Disse prosessene opplever vi legger til rette for
organisasjonslæring og kapasitetsbygging; Vi språksetter kvalitet og får økt bevissthet rundt
hva god praksis innebærer, og vi får bekreftelser og tilbakemeldinger på hva vi får til og hva
vi bør strekke oss etter. Dette danner igjen utgangspunkt for arbeidet med å identifisere
49
aktuelle tiltak. Vi opplever at analysen av Søgneskolen blir mer robust idet vi ser at tall og
egenvurdering av praksis i stor grad støtter opp om hverandre.
Skolenes egenvurdering samlet sett forteller oss at de vurderer seg mest positivt i forhold til
trivsel, klasseledelse og vurdering for læring. Praksis knyttet til grunnleggende ferdigheter er
de områdene de vurderer skolens praksis lavest. Dette bildet bekreftes langt på vei av ulike
resultatindikatorer som er presentert tidligere i rapporten. Søgneskolen arbeider nå med
tydeligere fokus på de grunnleggende ferdigheter i arbeidet med det lokale læreplanverket.
Arbeidet for et godt læringsmiljø, med økt trivsel og fravær av mobbing, har også i 2014 vært
viktig for Søgneskolen. I 2012 ble det utarbeidet en felles handlingsplan mot mobbing, og
denne blir evaluert og revidert årlig. Kommunen hadde i 2013 tilsyn fra Fylkesmannen på
kapittel 9a-3 i opplæringsloven, som omhandler elevenes rett på et godt psykososialt miljø
som fremmer helse, trivsel og læring. Fylkesmannen fant ikke forhold som tilsa pålegg om
endringer av system og praksis. Utfra blant annet tallene i Elevundersøkelsen og ulike
elevsaker gjennom 2014 ser vi likevel at enkelte elever opplever mobbing i Søgneskolen, men
det er færre som rapporter om mistrivsel i skolen. Det er derfor viktig med tett og systematisk
oppfølging fra skolenes side i disse enkeltsakene, samtidig som man fortløpende har fokus på
forebyggende innsats. I begge sammenhenger vil samarbeid med foreldre være viktig.
Når vi gjør opp status for læringsresultatene, gir både administrativ skoleeier og skolene
uttrykk for ønsket om å videreføre og spisse satsingen på leseopplæringen gjennom hele
grunnskolen. Gode grunnleggende leseferdigheter vil generere bedre læringsresultater i alle
fag, også engelsk og regning. Dette vil sammen med å skape trygge og gode inkluderende
læringsmiljø, legge et godt grunnlag for å gi elevene våre gode forutsetninger for å lykkes i
videre utdanningsløp og senere arbeidsliv.
50