1. No category

NOTAT
Vår ref.: KBS-02197
Dato: 4. mai 2015
Ryfast utslipp – Kartlegging av omfang i Ryfylkebassenget
I forbindelse med mål om en helhetlig og effektiv opprydding av plastavfall (les,
plastfiber og skyteledning) fra arbeid tilknyttet tunnellbygging mellom Stavanger og
Strand (les, Ryfast), har Fylkesmannen i Rogaland stilt krav til overordnede bygg
ansvarlig, Statens Vegvesen, om en større kartlegging av utslipp i Ryfylkebassenget. I
brev datert 4.2.2015 påpeker Fylkesmannen behov for en større kartlegging,
gjennomført av en ekstern sakkyndig instans. I denne sammenheng har Ecofact blitt
engasjert av Statens Vegvesen, med oppdrag å sammenfatte eksisterende data, samt
fremskaffe
ny
kunnskap
gjennom kartlegging av strandlinjen i Ryfylke.
Kartleggingsarbeid gjennomført av Ecofact vil legge grunnlaget for videre
planlegging og koordinering av opprydningsarbeid.
Bakgrunn
Ryfastprosjektet sitt hovedmål er å etablere et bedre samband mellom Ryfylke og
Nord-Jæren enn det dagens ferjesamband kan tilby. Avløsning av ferjeruter som
Stavanger-Tau og Oanes-Lauvik, med bygging av fastlandsforbindelse til Strand vil
legge til rette for en bedre og mer bærekraftig bruk av Stavanger byområdes
trafikknett. Videre vil dette resultere i bedret kapasitet i rushtrafikken, som igjen vil
oppfylle Stavanger kommunes ønske om økt næringsliv og bosetting på Hundvåg.
Ryfast omfatter bygging av de undersjøiske tunnelene Ryfylketunellen (14,3 km) og
Hundvågtunellen (5,7 km) samt landfaste Eiganestunellen (3,7 km). Gjennomførelse
av byggearbeid tilknyttet prosjektet medfører uttak av store mengder masse.
Storparten av massene som blir tatt ut ved Hundvåg og Buøy, blir deponert i en
sjøfylling på vestsiden av Buøy. På Solbakk i Strand, deponeres massene i en
M – 41278567 E - [email protected] Org.nr. 992 248 998mva
Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes
www.ecofact.no
sjøfylling rett ved tunellinngang. Hovedentreprenør på Solbakk er Marti IAV Solbakk
DA og hovedentreprenør på Hundvåg er AF Gruppa Norge AS.
Massene som dumpes i sjø er tiltenkt å danne nytt landareal. I disse massene omfattes
stein fra sprengningsarbeid, samt sprøytebetong som benyttes for å stabilisere
fjellveggene under arbeid. Det benyttes plastfiber for å binde betongen, og
skyteledninger av plast for å antenne sprengladninger. Plastavfallet inngår som en del
av massene som bli dumpet i sjøfyllingene.
For å sikre mot uønsket utslipp fra fyllinger har entreprenører anlagt lenser for å
forhindre at plastfiber og skyteledninger vil flyte fritt. Siden sommeren og høsten
2014 har det blitt belyst at sikkerheten rundt nevnte lenser ikke har vært bra nok. Som
et resultat av dette har store mengder plastavfall fra Ryfast blitt dratt ut i de frie
vannmasser og med det forurenset Ryfylkebassengets strandlinje og havet for øvrig.
Denne rapporten tar sikte på å belyse utslippet av Ryfast plast (plastfiber og
skyteledninger) i Ryfylkebassenget, etter krav stilt fra Fylkesmannen om en nøye
gjennomført omfangskartlegging. Rapporten er videre en sammenstilling av
kartleggingsarbeid gjennomført av Ecofact. Ryfylke Friluftsråd, Finnøy kommune,
Hjelmeland kommune, Strand kommune, Stavanger kommune, Rennesøy kommune
og Tysvær kommune har også bidratt i større og mindre grad med kartleggingsarbeid.
Metodikk
I startfasen av kartleggingsprosjektet ble havstrømforsker Stig Westerlund hos IRIS
kontaktet. Bakgrunnen for gjeldene dialog var å etablere et kunnskapsgrunnlag på
overordnede strømretninger i Ryfylkebassenget, og på den måten få en henvisning til
hvilke områder som kunne være sannsynlige resipienter for plastavfall, og hvilke
områder som eventuelt kunne utelukkes. Tilbakemeldinger fra Westerlund gav
inntrykk av at det fantes lite kunnskap på dette feltet, med få eller ingen målinger av
dominerende havstrømmer i Ryfylkefjordene. Videre ble det forklart at de aktuelle
havområdene i stor grad påvirkes av vind-, bølge- og værforhold. Overflatestrømmene
blir med dette svært uforutsigbare, og vil jevnlig forandres etter vindretning. I
planlegging av kartleggingsarbeid ble derfor ingen delområder i Ryfylkebassenget
utelukket med tanke på potensiell forekomst av Ryfast plast.
I vurdering av potensialområder for plast, ble det i forkant av feltbefaringer
gjennomført en datascreening av kystlinjen i Ryfylkebassenget. Ved bruk av
høyoppløselig ortofoto var det mulig å skille ut strender og viker der bølger og vind
samler opp drivmateriale som tare, drivtømmer og søppel. Avmarkerte lokaliteter på
ortofoto ble vurdert å være gode indikatorer på hvor en kunne finne Ryfast plast, og la
derfor grunnlaget for hvilke områder som ble prioritert undersøkt i felt.
Naturreservater ble undersøkt uavhengig av lavt eller høyt potensial for
plastforekomster. Havbunn ble ved hjelp av dykker inspisert for å bekrefte/avkrefte
påstander om at plastfiber og skyteledninger synker.
Det ble foretatt stikkprøver av områder som ble vurdert som lite mottakelige for plast.
Dette for å kunne bekrefte at værharde og glatte svaberg, holmer og skjær ikke får
oppsamling av drivmateriale.
I vurdering av områder i felt, ble det foretatt en subjektiv omfangsvurdering av hver
lokalitet. Lokalitetene ble klassifisert etter lite/intet, middels og stort omfang, for å
enkelt kunne danne en oversikt over hvilke lokaliteter som hadde størst innslag av
Ryfast plast. Tanken var at dette vil forenkle koordineringsarbeid i forhold til
prioriterte områder for opprydning, samtidig som det ville gi en samlet oversikt over
omfanget i Ryfylkebassenget. Det ble gjennom kartleggingen holdt en tett dialog med
Statens Vegvesen, og gitt fortløpende tilbakemelding om plastfunn. Prioriteringslister
over områder som må ryddes ble oversendt. Vegvesenet kunne med det raskt
igangsette de nødvendige ryddetiltak. Opprydning av fiber har i regi av Vegvesenet
foregått fortløpende siden kartlegging ble iverksatt.
Resultat
I første halvdel av 2015 er det foretatt befaring og kartlegging av store områder i
Ryfylke. Kartlagte områder er utvalgt med bakgrunn i fylkesmannens rettledning om
områder som må prioriteres i forhold til avdekking av plastutslipp fra Ryfast. Det er i
tillegg kartlagt ytterligere områder som har blitt sett på som relevante, for å på den
måten kunne danne et helhetlig bilde av plastutslippets forurensningsgrad i
Ryfylkefjordene.
Resultatkapittelet vil fremlegge en oversikt over kartlagte lokaliteter, inndelt etter
kommune og stedsnavn. I oversikten vil det inngå en kort omfangsbeskrivelse av
undersøkte områder, i tillegg til fotoillustrasjon for å gi en lett leselig beskrivelse. De
områder som ikke er kartlagt av Ecofact blir viet egne avsnitt, og vil kunne avvike fra
Ecofacts rapportmal. Naturreservat og havbunn får egne underkapittel. Et samlet
oversiktskart (figurer 1 og 2) viser alle befarte områder kartlagt av Ecofact og Ryfylke
Friluftsråd. Områder som Statens Vegvesen har befart og ryddet er også avmerket,
dette for å kunne danne en helhetlig oversikt over undersøkte områder.
Figur 1. Kartet viser befarte områder (svart/grønn linje) i Ryfylkebassenget.
Figur 2. Kartet viser befarte områder (svart/grønn linje) i Ryfylkebassenget.
Sandnes kommune
Lauvvik-Nodaberget
Det ble registrert plastfiber og skyteledning jevnt over i undersøkte viker. Tettheten av
fiber var forholdsvis liten, hvorav skyteledninger var mest fremtredene. Omfanget
vurderes ikke å være særlig stort i forhold til mengde. Undersøkte lokaliteter er gitt
middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid.
Figur 3. Lauvvik – rett ved for ferjekai.
Figur 4. Lauvvik – nord for ferjekai.
Høle (Abalstø/Prestbrygga)
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Med
enkeltforekomster menes i dette tilfellet én skyteledning langs undersøkte strandlinje
og én og én plastfiber svært spredt. Lokalitetene vurderes å ha lite/intet omfang.
Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Ådnøy
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning.
Lokaliteten
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Ims (Imsabukta)
Det ble ikke observert forekomst av Ryfast plast ved undersøkte lokalitet. Kan
forklares med sterke fralandsstrømmer som følge av Imselvas utløp. Intet omfang.
Bersagel (Dreggjavika-Horpevika)
Det ble registrert gode mengder plastavfall innenfor relativ små områder. Særlig stor
tetthet ble avdekket av fiberforekomster, hvorav det både var helt rene forekomster,
samt fiber innblandet med annet drivmateriale. Jevnt over med skyteledninger.
Lokalitetene er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid.
Figur 5. Stor tetthet av plastfiber ved Horpevika.
Bersagel (Kattaberget-Nothagen)
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Bersagel (Notaberget)
Det ble registrert plastfiber og skyteledning jevnt over i undersøkte vik. Plastavfallet
var innblandet med store mengder organisk avfall (barnåler, gress m.m.) Omfanget
vurderes ikke å være spesielt stort i forhold til mengde. Undersøkte lokalitet er gitt
middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid.
Figur 6. Skyteledning iblandet tang ved Notaberget.
Bersagel (Loddervik-Djupevika)
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokalitetene
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Bersagel (Storevågen)
Det ble registrert stor tetthet av plastfiber i undersøkte vik. Fiberen lå i både rene
forekomster og innblandet med annet drivmateriale. Lokaliteten er gitt stort omfang,
og har høy prioritet i opprydningsarbeid.
Figur 7. Fiberforekomst ved Storevågen (Bersagel).
Hommersåk (Breidvika-Grødvik)
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokalitetene
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Usken (Leirvågen-Leirvågstangen)
En god del søppel, hvorav plastavfall fra Ryfast finnes innblandet i små mengder.
Lokalitetene
vurderes
å
ha
lite
omfang.
Lav
prioritering
i
forhold
til
opprydningsarbeid.
Usken (Nodavika)
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Usken (Storevik)
Det ble registrert svært store mengder søppel, hvorav skyteledning ble funnet jevnt
innblandet. Plastfiber forekommer også ved lokaliteten, men er samlet vurdert å ha
lite omfang sett i sammenheng med annet søppel. Det ses på som lite formålstjenlig å
rydde lokaliteten, hvis ikke alt av avfall ryddes vekk. Lokaliteten er gitt middels
omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid.
Figur 8. Store mengder søppel ved Storevik (Usken). Plastfiber og skyteledning ligger iblandet med
annet avfall.
Sandnes (Strondavika-Dale)
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokalitetene
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Gjesdal kommune
Frafjord
Det ble funnet plastfiber og skyteledning jevnt over ved lokaliteten. Isolert sett et
forekomstene relativt små, men samlet langs hele strandlinjen utgjør det en viss
tetthet.
Undersøkte
opprydningsarbeid.
lokalitet
er
gitt
middels
omfang,
og
prioriteres
i
Figur 9. Frafjord – Spredte, men jevne forekomster av plastfiber og skyteledning finnes langs
strandlinjen.
Dirdal
Det ble registrert relativt store mengder med plastfiber og skyteledning. Plastavfallet
ligger iblandet med tang og tare, drivved og annet søppel. Det forekommer lite rene
fiberforekomster, men samlet sett utgjør fiberen et fremtredene innslag langs
strandlinjen. Lokaliteten vurderes å ha stort omfang, og har høy prioritet i
opprydningsarbeid.
Figur 10. Dirdal - Forekomst av fiber og skyteledning finnes i både nederste og øverste flomål,
iblandet med tang og annet drivmateriale.
Forsand kommune
Forsand (Øyeren-Nebbå)
Noe søppel og organisk materiale i form av tang og tare. Plastavfall fra Ryfast finnes
kun flekkvis, og i små mengder. Lokalitetene vurderes å ha lite omfang. Lav
prioritering i forhold til opprydningsarbeid.
Forsand (Fossanhagen)
Det ble registrert forholdsvis store mengder plastfiber og skyteledning, spredt utover
et større område. Plastavfallet ligger iblandet med organisk materiale. Lokaliteten
vurderes å ha stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid.
Figur 11. Forekomst av plastfiber og skyteledning ved Fossanånas utløp.
Lysefjorden
Det ble funnet store mengder skyteledning langs hyttefelt mot Lysefjordbru. Gjeldene
plastavfall skal stamme ifra deponi ved Lysebotn, tilknyttet anleggsarbeid som driftes
av Lyse, og som i så måte ikke er involvert i Ryfast-utbyggingen. Ansvarlig aktør må
her kontaktes i forhold til opprydningsarbeid. Lokaliteten gis stort omfang, og har høy
prioritering i opprydningsarbeid.
Oanes
Det ble registrert stor tetthet av plastfiber ved undersøkte lokalitet. Fiberen lå i både
rene forekomster og innblandet med annet drivmateriale. Ved befaring var det
allerede ryddet 5 fulle søppelsekker med Ryfast plast. Lokaliteten er gitt stort omfang,
og har høy prioritet i opprydningsarbeid.
Figur 12. Tett forekomst av plastfiber ved Oanes.
Figur 13. Plastfiber forekomst ved Oanes.
Høgsfjorden (Erevik)
Det ble registrert stor tetthet av plastfiber ved undersøkte lokalitet. Fiberen lå i
forholdsvis iblandet tang og tare. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet
i opprydningsarbeid.
Figur 14. Erevik - Stor forekomst av plastfiber iblandet tang og tare.
Høgsfjorden (Indre Skjeivik)
Det ble registrert skyteledning og spredte mengder plastfiber ved undersøkte lokalitet.
Plastavfallet lå iblandet store mengder organisk materiale, drivved og søppel.
Lokaliteten er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid.
Figur 15. Indre Skjeivik - Drivpølse med ryfast plast, organisk materiale og annet søppel.
Høgsfjorden (Nordre Skjeivik)
Det ble registrert plastfiber og skyteledning jevnt over i undersøkte vik. Plastavfallet
var innblandet med stedvis store mengder organisk avfall. Omfanget vurderes ikke å
være spesielt stort i forhold til mengde. Undersøkte lokalitet er gitt middels omfang,
og prioriteres i opprydningsarbeid.
Figur 16. Nordre Skjeivik - Plastfiber og skyteledning ligger i blandet tang og tare.
Høgsfjorden (Melingviga)
Det ble registrert forholdsvis mye plastfiber og skyteledning ved undersøkte lokalitet.
Fiberen lå iblandet store mengder organisk materiale, drivved og søppel. Lokaliteten
er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid.
Figur 17. Typisk for Melingviga, og en rekke andre lokaliteter i kartleggingen. Plastfiberforekomster
ligger iblandet store mengder organisk materiale.
Høgsfjorden (Bergsviga)
Det ble registrert plastfiber og skyteledning i spredte og ujevne mengder i undersøkte
vik. Plastavfallet var innblandet med organisk avfall. Omfanget vurderes ikke å være
spesielt stort i forhold til mengde. Undersøkte lokalitet er gitt middels omfang, og
prioriteres i opprydningsarbeid.
Figur 18. Plastfiberforekomster ligger iblandet organisk avfall.
Stavanger kommune
Hinna (Vaulen badeplass)
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Stavanger (Godalen Friluftsbad)
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Stora Marøya
Det ble registrert jevnt tetthet av plastavfall innen et lite og begrenset område. Særlig
plastfiber var fremtredene, både i rene forekomster og i blandet tang og tare.
Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid.
Figur 19. Plastfiberforekomst ved båtopptrekksplass, Stora Marøya.
Fladaskjeret
Det ble registrert spredt forekomst av plastavfall ved undersøkte lokalitet. Aktuelle
område befatter en liten sørvestvendt vik. Plastfiber ligger iblandet større mengder
organisk materiale. Lokaliteten er gitt middels omfang, og prioriteres i
opprydningsarbeid.
Kalvøy (Kalvøysundet)
Det ble registrert spredt, men jevn forekomst av plastfiber og skyteledning ved
undersøkte lokalitet. Plasten ligger spredt over en større del av strandlinjen, og utgjør
samlet sett et fremtredene avfallsinnslag. Lokaliteten er gitt middels omfang, og
prioriteres i opprydningsarbeid.
Figur 20. Ryfastplast finnes spredt ved Kalvøysundet. Skotsk høylandsfe beiter her på tang i
strandlinjen.
Kalvøy (Rasmatangen-Kalvøyvika)
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Hellesøy
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Vassøy (Makkavågen)
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Vassøy (øst)
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Sandøy (Søre Sandøyvågen)
Det ble registrert svært store mengder Ryfast plast og annet søppel i undersøkte vik.
Særlig stor tetthet ble avdekket av plastfiber, hvorav det både var helt rene
forekomster, samt fiber innblandet med annet drivmateriale. Jevnt over med
skyteledninger. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i
opprydningsarbeid.
Figur 21. Sandøya – Store mengder søppel, med høy tetthet av plastfiber og skyteledning.
Figur 22. Sandøya – Plastfiber ligger spredt utover et større område av viken.
Langøy
Det ble registrert store mengder Ryfast plast på vest og østsiden av Langøy. Særlig på
vestsiden av øyen har plastfiber og skyteledning ligget iblandet store mengder
organisk materiale og annet søppel. Her har Statens Vegvesen vært raskt ute med
opprydningsarbeid, i stor grad før Ecofacts befaring. Langøy som helhetlig lokalitet er
gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid.
Hundvåg
Det er registrert og ryddet store mengder Ryfast plast på strekningen BuøySandvågen. Plastfiber og skyteledning har og ligger stedvis innblandet med store
mengder organisk materiale og annet søppel, samtidig som det også finnes mer rene
plastforekomster. Området ligger i umiddelbar tilknytning til deponi ved Rosenberg,
og nylige befaringer (20-27 april) viser at det kommer jevnlig tilsig med fiber fra
fylling. Militært område på Ulsnes har store mengder fiberforekomster, både i øvre og
nedre flomål, samt i de frie vannmasser. Hundvåg vurderes som helhetlig lokalitet, og
gis stort omfang og høy prioritet i opprydningsarbeid.
Strand kommune
Solbakk-Kuviga
Det er registrert store mengder fiber i området rundt fylling og langs kystlinjen mot
Kuviga. Her blir det jevnlig foretatt ryddearbeid av plastfiber. Befaringer (20-27 april)
viser at det kommer stadig nye tilsig med fiber fra fylling. Området rundt fylling
vurderes som en helhetlig lokalitet, og gis stort omfang og høy prioritet i
opprydningsarbeid.
Jøssang-Jørpelandsvågen
Det ble under befaring kun registrert spredte, små forekomster av ryfast plast. Spor
tyder på at strekningen kan ha blitt ryddet før befaring ble gjennomført. Lokaliteten
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Sandviga (Idsefjorden)
Det ble registrert jevn, men spredt forekomst av plastfiber og skyteledning ved
undersøkte lokalitet. Plastavfallet ligger iblandet store mengder organisk materiale og
annet søppel og er spredt utover et større strandområde. Lokaliteten er gitt stort
omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid.
Figur 23. Sandivga – Skyteledning i øverste flomål.
Slottsvika (Idsefjorden)
Det ble registrert jevn forekomst av plastfiber og skyteledning ved undersøkte
lokalitet. Plastavfallet ligger både i rene forekomster og iblandet organisk materiale.
Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid.
Figur 24. Slottsvika – Forekomst av plastfiber og skyteledning.
Botnefjorden
Det ble registrert svært store mengder Ryfast plast og annet søppel ved undersøkte
lokalitet. Meget stor tetthet av plastfiber, hvorav det både var rene forekomster, samt
fiber innblandet med annet drivmateriale. Jevnt over med skyteledninger. Lokaliteten
er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid.
Figur 25. Ryfast plast i enden av Botnefjorden. Høy tetthet av plastfiber, med skyteledning jevnt i
blandet.
Heng
Det ble registrert liten forekomst av plastfiber på undersøkt lokalitet. Stedvis større
ansamlinger av skyteledninger. Lokaliteten er gitt middels omfang, og prioriteres i
opprydningsarbeid.
Figur 26. Heng – Skyteledninger i blandet tang og drivved.
Hidle (Grønevik-Gotun)
Det ble registrert liten forekomst av fiber på undersøkt lokalitet. Jevn forekomst av
skyteledning langs strandlinjen, som samlet sett utgjør en fremtredende mengde
plastavfall. Lokaliteten er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid.
Hidle (Hidleneset)
Det ble registrert store mengder Ryfast plast og annet søppel ved undersøkt lokalitet.
Meget stor tetthet av plastfiber, hvorav det både var rene forekomster, samt fiber
innblandet med annet drivmateriale. Jevnt over med skyteledninger. Lokaliteten er gitt
stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid.
Figur 27. Hidleneset – Tett fiberforekomst i blandet drivved, tang og søppel.
Idse (Fiskeviga)
Det ble registrert skyteledning jevnt over i et forholdsvis lite område. Noe
plastfiberforekomster. Ryddearbeid var påbegynt ved befaringstidspunkt. Lokaliteten
er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid.
Idse (Kjeksaviga)
Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten
vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Tysvær kommune
Tysvær (Strekningen Stong-Nedstrand)
Tysvær kommune, ved miljøvernrådgiver Marlin Øvregård Løvås ble kontaktet i
forbindelse med befaring av aktuelle lokaliteter. Representanter fra kommunen kartla
de utvalgte vikene Bekkjaviksholet, Sandgårdsvika og Liarvåg for potensiell
forekomst av Ryfast plast. Tilbakemeldinger etter endt feltarbeid var små, spredte
forekomster av plastfiber og skyteledning. Omfanget for de undersøkte områdene i
Tysvær vurderes derfor som lite/intet, og prioriteres ikke i forhold til
opprydningsarbeid.
Hjelmeland kommune
Randøy
Torborg Kleppa, ved landbruksavdelingen i Hjelmeland kommune ble engasjert til
kartlegging av ryfast plast på Randøy. Sandangervågen, Godvik og Ostervik ble her
undersøkt i felt. Tilbakemelding fra Kleppa var at det ble funnet plastavfall ved alle
lokaliteter, men at mengdene var små. Omfanget for de undersøkte områdene på
Randøy vurderes derfor som lite/intet, og prioriteres ikke i forhold til
opprydningsarbeid.
Årdalsfjorden (Nessaviga/Foreneset)
Ecofact gjennomførte ved gjeldene lokalitet egen befaring. Det ble kun registrert
enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet
omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid.
Finnøy/Rennesøy/Kvitsøy kommuner
Gjeldene avsnitt omfatter felterfaringer og omfangsvurdering fra Terje Bergsagel, i
regi av Ryfylke Friluftsråds kartlegging av Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kommuner.
Talgje, Halsnøy og Sjernarøy er viet egne beskrivelser basert på tilbakemeldinger fra
Silke Ullrich i Finnøy kommune.
Kartleggingen av Rennesøy/Finnøy kommuner er utført i samarbeid med Ryfylke
Friluftsråd. Befaring er utført med å gå langs strandlinjen og ved bruk av båt.
Forurensingen er stort sett lokalisert på sør til vestsiden av øyene, dette grunnet den
vestlige stormen i januar. Den kraftige vinden kombinert med stormflo har ført til at
plastfibrene ble kastet/ført opp på land, og blandet med tang og tare og annet søppel.
Blandingen med annet søppel gjør det vanskelig for ikke å si umulig å fjerne bare
plastfibrene fra strandsonen.
Befaringen startet på Austre Åmøy hvor der er sporadiske og mindre mengder
plastfiber øst for moloen. Fra moloen og vestover er der fortsatt store mengder fiber
iblandet annet søppel. Dette strekker seg ca.400m vestover til grensen til Rennesøy
kommune.
Rennesøy kommune
På vestre Åmøy finner en mindre mengder fra feriesenteret helt sør, mengden øker jo
lenger nord en kommer til neset nedenfor grendehuset. Fra neset og til strekket ved
brua er det utført en større strandrydding og var etter opprydning fiberfritt.
Helt sør på Bru er der store mengder fiber, fra molo og vestover til svabergene starter.
På vestsiden er der stort sett bratt fjell og lite fiber, men det har samlet seg i vikene.
Lenger nord på bru blir berget flatere med viker og strender og her er samlet veldig
store mengder.
Figur 28. Plastfiber og skyteledning ved Bruhalsen. Foto: Ryfylke Friluftsråd.
På Sokn er der mye fiber samlet i vika ved byggefeltet (Vestsiden av veien) og i
strandlinja som går vestover.
På Askje er der en hel del fiber samlet i tarebeltet lokalisert på strender og rundt
brygger, fra første hytta øst for butikken til Skorpefjell, og videre til småbåthavn.
Er også litt i tarebeltet fra byggefelt nord for Askje kai til nes innenfor heimdrag.
Askje vest for E39 ved butikken, store mengder i ca. 100m. Videre er der mye i
Hodnefjellvika rett vest for tunellinnslaget.
Mosterøy moderate mengder fra friområde ved vaula (som er ryddet) og sørover,
ansamlinger i brygger og små viker. Større mengder i viker og strender på sørsiden
inn mot bebyggelsen ved Kanalen.
Utstein: større mengder fra bebyggelse og vestover mot klosteret, og i klostervågen.
En del på Nordre Lamholmen.
Fjøløy: sporadisk ansamlinger ved brygger og moloer på østsiden, en del mer på
sørsiden og en hel del ved Fjøløy fort.
Rennesøy: Prestvågen ved Vikevåg store mengder, mindre ansamlinger i sentrum og
østover ved brygger, store mengder ved Dale kai. Vestover fra Vikevåg er det store
menger ved Hellandsvågen, mindre mengder ved Asmarvik, ved Søvågen er det mye.
I Reianesvågen er der en hel del, det samme i Steinsvik og i Lådervik.
Videre vestover er der sporadisk ansamling mindre mengder i viker og på strender.
Går vi så Øst for militæranlegget så er der en hel del samlet i brygger og viker til
Gangenes. Fra Østhusvik og nordover er der mye badevika og i Nordhusvågen og
videre nordover mindre ansamlinger i viker og brygger.
Finnøy: Fra Ladstein kai og vestover (Indre Lastevika) en hel del i strender og
brygger, Ytre Lastevika og Navarvika. Badeplassen Kvitavika mye, Følavika, Sønstø
og Skarvabergsvågen store mengder. Mindre mengder rundt Sævheimsvågen. Videre
nordover på Finnøy er det sporadiske ansamlinger i brygger og viker, mindre
mengder. Østover fra Ladstein Kai: Kindingstadvågen større mengder, Badevika
større mengder, Djubevik større mengder, Skogholmen utenfor Reilstad en del,
Nærlandsvågen store mengder, Leirå en del, Fjordsenteret mye og Viga mye.
Judaberg-Fåholmsvika en hel del. Nådøya: Grunnevika store mengder, Djubevika
store mengder og Store Slåttvik en del.
Kvitsøy
Det foreligger lite eksakte tilbakemeldinger om plastfunn på Kvitsøy, annet en
rapporter fra Ryfylke Friluftsråd om at dette finnes på øyområdet. Det skal/er foretatt
en større strandrydding i regi av Kvitsøy kommune, slik at en vil anta at storparten av
plastforekomstene skal/er ryddet.
Talgje
Gardsvågen og Melingsvågen ble i regi av Finnøy kommune undersøkt for plastavfall.
Det ble funnet store mengder fiber og skyteledning ved begge lokaliteter. Lokalitetene
er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid.
Halsnøy
Nautvika ble i regi av Finnøy kommune undersøkt for plastavfall. Tilbakemelding fra
feltbefaring var store mengder plastfiber. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy
prioritet i opprydningsarbeid.
Sjernarøy
Utvalgte lokaliteter på Kyrkjøy og Helgøy ble i regi av Finnøy kommune undersøkt
for plastavfall. Tilbakemeldinger fra feltbefaring har gitt varierende resultater, med
funn av alt fra lite til en god del fiber. Eksakt omfangsvurdering ses på som noe
vanskelig ut ifra foreløpige tilbakemeldinger, men vurderes til middels omfang.
Randaberg, Stavanger, Strand kommuner (Statens Vegvesen)
Statens Vegvesen har i forkant av Ecofacts engasjement foretatt kartlegging og
opprydding av utvalgte områder (Innsamlingsrapport Ryfast 2015). De har videre
foretatt parallell kartlegging og opprydning i bynære områder etter tilbakemeldinger
fra grunneiere og kommuner. Områdene dette blant annet omfatter er strekningen
Tungeneset-Dusaviga i Randaberg kommune, Dusaviga-Stavanger, Brimse, Langøy i
Stavanger kommune og Idsal, strekningen Jørpeland-Tau i Strand kommune. Ecofact
har i stor grad utelatt disse områdene i sin kartlegging. Statens Vegvesen vil
presentere resultater fra egen kartlegging og opprydningsarbeid som et vedlegg til
denne rapporten.
Andre områder
Det er blitt gjennomført jevnlige stikkprøver av områder som ble sett på som
usannsynlige resipienter for Ryfast plast. Slike områder vil typisk omfatte glatte
svabergsområder. Også ytre havområder, les; Jærstrendene ble undersøkt.
Topografisk utfordrende, glatte og bratte områder med heldekkende steingrunn viser
som forventet lite til ingen forekomst av plastfiber og skyteledning. Plasten får her
ikke feste, og vil bli dratt ut i de frie vannmasser av bølger relativt raskt. Unntaket vil
kunne være i forsenkninger mellom svaberg, hvor det kan samle seg mindre mengder
avfall.
Jærstrendene
Det
ble
gjennomført
stikkprøver
av
to
lokaliteter
langs
Jærstrendene
landskapsvernområde. Ølberg i Sola kommune og Revtangen i Klepp kommune.
Revtangen er et svært værutsatt område, med storhavet som blåser rett inn mot land.
Her samles store mengder organisk materiale og drivsøppel jevnlig. Hvis Ryfast plast
skulle ha beveget seg så langt nedover kystlinjen, ville det etter all sannsynlighet ha
blitt funnet forekomster ved aktuelle lokalitet. Ved befaring gjennomført av Ecofact
ble det hverken funnet skyteledning eller plastfiber fra Ryfast på Revtangen.
Ved andre lokalitet, Ølberg, som ligger 1,2 mil i luftlinje fra Revtangen, ble det funnet
noe avfall fra Ryfast. Skyteledninger og plastfiber lå spredt i øvre strandsone, men i
meget små forekomster. Det ses ikke på som sannsynlig at Ryfast plast utgjør et stort
problem på utsiden av Stavangerhalvøya. Plasten må her ferdes langt, og vil nok i stor
grad legge seg på land før den runder Tungeneset, Randaberg. Det er allikevel naturlig
at en vil kunne finne spredte forekomster også langs Jærstrendene, som en følge av
stadig skiftende vind og strømningsforhold.
Tabell 1. Sammenstillingstabell over kartlagte områder i Ryfylkebassenget.
Kommune
Stedsnavn
Omfang
Kartlegger
Sandnes
Lauvik-Nodaberget
Middels
Ecofact
Sandnes
Høle
Lite/intet
Ecofact
Sandnes
Ådnøy
Lite/intet
Ecofact
Sandnes
Ims
Intet
Ecofact
Sandnes
Bersagel
Stort
Ecofact
Lite/intet
Ecofact
(Dreggjavika/Horpevika)
Sandnes
Bersagel (KattabergetNothagen)
Sandnes
Bersagel (Notberget)
Middels
Ecofact
Sandnes
Bersagel (Loddervik-
Lite/intet
Ecofact
Djupevika)
Sandnes
Bersagel (Storevågen)
Stort
Ecofact
Sandnes
Hommersåk
Lite/intet
Ecofact
Lite
Ecofact
(Breidvika/Grødvik)
Sandnes
Usken (LeirvågenLeirvågstangen)
Sandnes
Usken (Nodavika)
Lite/intet
Ecofact
Sandnes
Usken (Storevik)
Middels
Ecofact
Sandnes
Sandnes (Strondavika-Dale)
Lite/intet
Ecofact
Gjesdal
Frafjord
Middels
Ecofact
Gjesdal
Dirdal
Stort
Ecofact
Forsand
Øyeren-Nebbå
Lite
Ecofact
Forsand
Fossanhagen
Stort
Ecofact
Forsand
Oanes
Stort
Ecofact
Forsand
Høgsfjorden (Erevik)
Stort
Ecofact
Forsand
Høgsfjorden (Indre
Middels
Ecofact
Middels
Ecofact
Skjeivik)
Forsand
Høgsfjorden (Nordre
Skjeivik)
Forsand
Høgsfjorden (Melingviga)
Stort
Ecofact
Forsand
Høgsfjorden (Bergsviga)
Middels
Ecofact
Stavanger
Hinna (Vaulen badeplass)
Lite/intet
Ecofact
Stavanger
Stavanger (Godalen
Lite/intet
Ecofact
Stort
Ecofact
Friluftsbad)
Stavanger
Store Marøya
Stavanger
Fladaskjeret
Middels
Ecofact
Stavanger
Kalvøya (Kalvøysundet)
Middels
Ecofact
Stavanger
Kalvøy (Rasmatangen-
Lite/intet
Ecofact
Kalvøyvika)
Stavanger
Hellesøy
Lite/intet
Ecofact
Stavanger
Vassøy (Makkavågen)
Lite/intet
Ecofact
Stavanger
Vassøy (øst)
Lite/intet
Ecofact
Stavanger
Sandøy (Søre Sandøyvågen)
Stort
Ecofact
Stavanger
Dusaviga-Stavanger vågen
---------
Statens Vegvesen
Stavanger
Langøy
Stort
Stavanger
Hundvåg
Stort
Strand
Solbakk-Kuviga
Stort
Strand
Jøssang-Jørpelandsvågen
Lite/intet
Ecofact/Statens
Vegvesen
Ecofact/Statens
Vegvesen
Ecofact/Statens
Vegvesen
Ecofact
Strand
Sandviga (Idsefjorden)
Stort
Ecofact
Strand
Slottsvika (Idsefjorden)
Stort
Ecofact
Strand
Botnefjorden
Stort
Ecofact
Strand
Heng
Middels
Ecofact
Strand
Hidle (Grønevik-Gotun)
Middels
Ecofact
Strand
Hidle (Hidleneset)
Stort
Ecofact
Strand
Fiskeviga (Idse)
Middels
Ecofact
Strand
Kjeksevågen (Idse)
Lite/Intet
Ecofact
Strand
Idsal
--------
Statens Vegvesen
Strand
Idse
--------
Statens Vegvesen
Strand
Jørpeland-Tau
--------
Statens Vegvesen
Tysvær
Stong-Nedstrand
Lite/intet
Ecofact
Hjelmeland
Randøy
Lite/intet
Ecofact
Hjelmeland
Årdalsfjorden
Lite/intet
Ecofact
(Nessaviga/Foreneset)
Klepp
Revtangen
Intet
Ecofact
Sola
Ølberg
Lite/intet
Ecofact
Randaberg
Tungenes-Dusaviga
-------
Statens Vegvesen
Finnøy
Talgje
Stort
Ecofact/Finnøy
kommune
Ecofact/Finnøy
kommune
Ecofact/Finnøy
kommune
Ryfylke Friluftsråd
(Melingsvågen/Gardsvågen)
Finnøy
Halsnøy (Nautvika)
Stort
Finnøy
Sjernarøy (Kyrkjøy/Helgøy)
--------
Kvitsøy
Kvitsøy
--------
Rennesøy
Bru
Se aktuelle avsnitt
Ryfylke Friluftsråd
Rennesøy
Sokn
Se aktuelle avsnitt
Ryfylke Friluftsråd
Rennesøy
Aksje
Se aktuelle avsnitt
Ryfylke Friluftsråd
Rennesøy
Utstein
Se aktuelle avsnitt
Ryfylke Friluftsråd
Rennesøy
Fjøløy
Se aktuelle avsnitt
Ryfylke Friluftsråd
Rennesøy
Rennesøy
Se aktuelle avsnitt
Ryfylke Friluftsråd
Finnøy
Finnøy
Se aktuelle avsnitt
Ryfylke Friluftsråd
Finnøy
Fogn
Avventer
Ryfylke Friluftsråd
tilbakemelding
Finnøy
Bokn
Avventer
Ryfylke Friluftsråd
tilbakemelding
Naturreservat
I sammenheng med ivaretagelse av naturreservater og dets biologiske mangfold ble
reservater i Ryfylkebassenget prioritert i kartlegging- og opprydningsarbeid.
Uavhengig om de aktuelle reservater ble sett på som lite mottakelige for avfall (les;
værutsatte holmer), ble disse befart for å være «føre var» i forhold til mulige
plastforekomster. I slutten av mars til medio april ble det gjennomført en større
kartlegging av fugletilknyttede naturreservater i Ryfylkebassenget. Resultat fra
kartlegging viste lite til ingen forekomst av plastfiber og skyteledning i de fleste
reservat. De få plassene det ble funnet plast (Reilstad-Grasholmen, Horgje, Heglane
og Eime), ble dette ryddet umiddelbart under befaring.
Unntaket fra standarden var Hidlekjeøy. Her ble det funnet forholdsvis stor tetthet
med plastfiber og skyteledning, innblandet med store mengder gammelt søppel.
Statens Vegvesen organiserte her raskt opprydningsarbeid, og ryddet med seg alt av
søppel innen ilandstigningsforbud 15 april.
Nord-Talgje, som er vernet med bakgrunn i verdien som særnorsk kystlandskap med
spesiell geologi, er en typisk masseoppsamlingsplass for drivsøppel. Det ble på denne
lokaliteten registrert høy tetthet av plastfiber og skyteledning under befaring. Området
inngår som ansvarsområde for Ryfylke Friluftsråd, og blir jevnlig ryddet. Oversikt
over kartlagte reservat følger i tabell 2.
Tabell 2. Kartlagte naturreservat i Ryfylkebassenget.
Naturreservat
Omfang/Kommentar
Hidlekjeøy
Stort omfang av Ryfast plast, store mengder annet
søppel. Ryddet.
Tåde
Intet omfang
Hovda-Grasholmen
Intet omfang
Kyrkjeskjeret
Intet omfang
Horgje
Intet/lite omfang. Noe skyteledning. Ryddet.
Grasholmen og Knibringen
Intet omfang
Langholmen, Larsholmen og Larshomskjeret
Intet omfang
Litle Marøy
Stort omfang av Ryfast plast og annet søppel.
Ryddet av Naturvernforbundet.
Lauvvikholmen
Intet omfang
Kattholmen
Intet omfang
Reilstad-Grasholmen
Intet/lite omfang. Noe skyteledning og plastfiber.
Ryddet.
Vestre Mjølsnesholmen
Intet omfang
Norheimsøy
Intet omfang
Lamholmen
Intet omfang
Vignesholmane
Intet omfang. Befart av Ryfylke Friluftsråd.
Heglane og Eime
Lite/middels omfang. Enkeltøyer med noe tetthet
av ryfast plast i blandet med organisk materiale.
Ryddet.
Kjørholmane
Intet omfang
Nord-Talgje
Stort omfang
Havbunn
Plastfiberen «BarChip BC54» som benyttes i Ryfast utbyggingen har en egenvekt på
0,90-0,92 gram. Oppgitt egenvekt er av et slikt nivå at fiberen ikke skal synke i
kontakt med vann. På tross av dette har det kommet påstander om at fiber er observert
på havbunn. For å kvalitetssikre disse påstandene, og få et visst overblikk over
omfang på havbunn har Ecofact i perioden 22-27 april foretatt tre befaringsdykk.
Lokalitetene er utvalgt på bakgrunn av områdenes beliggenhet i forhold til fyllinger
på Buøy og Solbakk. Det ble foretatt to dykk på Hundvåg, i henholdsvis Breivika og
ved Ulsnes. Tidligere rapporter om fiber på havbunn stammer i fra Breivika. Under
Ecofacts befaringsdykk ble det ikke registrert noen forekomst av hverken plastfiber
eller skyteledning i nevnte områder.
Tredje og siste befaringsdykk ble gjennomført ved Kuviga, 2 km sørøst for fyllingen
på Solbakk. Strandlinjen i Kuviga har vært mottak for et av de største funnene av
plastfiber i kartleggingen, og vil i så måte være et representativt område i forhold til
befaring av havbunn. Under dykk i Kuviga ble det registrert spredte, enkeltvise
forekomster av plastfiber. Forekomstene var i all hovedsak innblandet med grønnalger
og tang.
Figur 29. Plastfiberforekomst på havbunn. Bildet er tatt ved Kuviga, Strand kommune. Foto: Ole
Kristian Larsen.
Figur 30. Plastfiberforekomst på havbunn. Bildet er tatt ved Kuviga, Strand kommune. Foto: Ole
Kristian Larsen.
Med bakgrunn i tre befaringsdykk i antatt utsatte områder, tidsfordelt på 60 min,
30min og 45min (i overnevnt rekkefølge), vurderes det at Ryfast plast på havbunn er
et lite og begrenset problem. Det er etter Ecofacts vurdering, at hvis store mengder
fiber hadde sunket, så ville et større omfang ha blitt registrert i de befarte områdene.
De funn som er gjort på havbunn, vil kun knytte seg til sjeldne tilfeldigheter, der
fiberklaser er sammenfiltret med betongrester og tang. Feilproduksjon, med høyere
egenvekt kan også være en årsak til at enkeltfiber vil kunne synke.
Konklusjon
Det har de siste måneder bli gjennomført omfattende kartleggingsarbeid av
plastutslipp fra Ryfast. En representativ undersøkelse av hele regionens fjordsystem er
foretatt, for å ikke utelukke delområder som kan tenkes berørt. Kunnskapsgrunnlaget
som nå er opparbeidet vil kunne presentere et foreløpig helhetlig bilde av omfangets
karakter i Ryfylkebassenget.
Etter befaring av utvalgte områder, kan det konkluderes med at Ryfast plast er spredt
langs strandlinjen i hele Ryfylkebassenget. Det er under befaring, med noen unntak,
registrert plastfiber og/eller skyteledning på samtlige undersøkte lokaliteter. Viktig å
påpeke er at mengdefordelingene er svært variable. En lang rekke lokaliteter har svært
lite plastforekomster i den store sammenheng. Andre områder har høy tetthet av fiber
og skyteledning, enten innblandet med svært mye annet søppel, eller i rene
forekomster.
Inntrykket som er dannet etter kartlegging av Ryfylkebassenget, er at sammenhengen
mellom lite forurensede områder og områder med høy forurensningsgrad har liten
logikk. Det kan ikke konkluderes med at plastfiber samler seg på gjentagende, typiske
og særlig utsatte viker i forhold til retning og forutsigbare abiotiske faktorer (vind og
strømretning). Som Stig Westerlund ved IRIS har påpekt, virker vind og
strømretningen i Ryfylkebassenget å være stadig skiftende. Som et direkte resultat av
dette, er forurensningsgraden i Ryfylkefjordene svært omfattende (nøyere forklart i
neste avsnitt).
Plastavfallet har og vil spres til stadig nye områder basert på vindens påvirkning av
overflatestrømmer og bølger. Vindretning kan skifte flere ganger i løpet av en dag, og
plastfiber vil med det potensielt kunne spres over et stort område på kort tid. Hvis en i
tillegg tar vindens styrke i betraktning, vil en her kunne finne en forklaring på de
områder som har størst oppsamling av ryfast plast og annet drivmateriale. I perioder
med storm, vil drivmaterie i havet naturlig samle seg i store mengder ved de viker
vindretningen blåser. Over perioder hvor vindforholdene er normale og skiftende fra
dag til dag, vil drivmaterie på den annen side kunne spre seg mer jevnt og i mindre
tetthet over et større område av kystlinjen. Utslipp fra Ryfast har med varierende
omfang forekommet siden sommeren 2014 til våren 2015. I løpet av denne tiden vil
vindretningen og med det strømningsforholdene i Ryfylkebassenget ha forandret seg
utallige ganger. Naturlig nok vil derfor plastfiber og skyteledning i sammenheng med
stadig skiftende spredningsforhold, ha spredd seg med varierende omfang i hele
Ryfylkebassenget.
Som en digresjon mot konkluderende avsnitt over, kan det nevnes at ytre områder
som Ryfylke Friluftsråd har kartlagt (Rennesøy/Finnøy), viser til å ha størst tetthet av
plast i sør/sørvestvendte viker. Dette kan som forklart over tenkes å ha sammenheng
med vindstyrke og retning, med den kraftige, vestlige stormen Nina som herjet i
januar dette år. En må videre belyse det faktum at det er funnet plast nord til Sjernarøy
og Tysvær, noe som gjør at en ikke kan utelukke mindre plastforekomster i
eksempelvis nord/øst vendte viker.
I teorien og ut fra erfaring i felt, må det konkluderes med at det potensielt vil kunne
finnes Ryfast plast i hver eneste vik i Ryfylkebassenget. Dette såfremt at topografien
ikke er for bratt og de stedegne geologiske forholdene for glatt (les; svaberg).
Tallfesting av mengde
Tallfesting
av
eksakt
mengde
plastfiber
og
skyteledning
som
finnes
i
Ryfylkebassenget anses som et vanskelig oppnåelig mål. Statens Vegvesen innehar
ikke et tallestimat på hvor mye som er sluppet ut, og over hvor lang tid dette har
foregått. Dette gjør tallfestingen i utgangspunktet til et utfordrende prosjekt. Det som i
denne sammenheng er klart, er som konkludert, at plastavfallet finnes i hele
Ryfylkebassenget, med svært varierende mengdeforedelinger for hver lokalitet.
Prøvetaking og utregning av volum ved én eller flere lokaliteter, vil med det ikke være
representativt for den helhetlige massen av fiber/skyteledning som finnes i
Ryfylkebassenget. Det er videre erfart at fiber kan legge seg på land, for så å bli dratt
ut igjen på sjøen. Dette, kombinert med fiber som flyter fritt i sjøen, vil utgjøre store
mørketall i en eventuell tallfesting. Videre må det påpekes at det har vært nye utslipp
fra lenser på Solbakk/Buøy, noe som vil være nok en potensiell feilkilde i forhold til å
presentere et tall på hvor mye fiber som finnes. Etter Ecofacts vurdering, vil et
utregnet tall på hvor mye fiber/skyteledning som finnes i Ryfylkefjordene vanskelig
kunne være i nærheten av nøyaktig, og med det ikke kunne brukes som kvalitetssikret
kunnskap i presentasjon av Ryfast utslippet. Viktigheten ligger nå i å få gjennomført
en så effektiv opprydning av forurenset strandlinje som mulig, basert på gjennomført
omfangsvurdering og kartleggingsarbeid.
Oppfølgende undersøkelser
Lokaliteter som gjennom kartlegging har vist seg å ha stort innslag av Ryfast plast bør
så lenge Ryfast utbyggingen foregår jevnlig undersøkes. Nye utslipp kan enn så lenge
forekomme, og plast som flyter fritt i fjordsystemet vil til slutt legge seg på land.