Ryfast utslipp – Kartlegging av omfang i
NOTAT Vår ref.: KBS-02197 Dato: 4. mai 2015 Ryfast utslipp – Kartlegging av omfang i Ryfylkebassenget I forbindelse med mål om en helhetlig og effektiv opprydding av plastavfall (les, plastfiber og skyteledning) fra arbeid tilknyttet tunnellbygging mellom Stavanger og Strand (les, Ryfast), har Fylkesmannen i Rogaland stilt krav til overordnede bygg ansvarlig, Statens Vegvesen, om en større kartlegging av utslipp i Ryfylkebassenget. I brev datert 4.2.2015 påpeker Fylkesmannen behov for en større kartlegging, gjennomført av en ekstern sakkyndig instans. I denne sammenheng har Ecofact blitt engasjert av Statens Vegvesen, med oppdrag å sammenfatte eksisterende data, samt fremskaffe ny kunnskap gjennom kartlegging av strandlinjen i Ryfylke. Kartleggingsarbeid gjennomført av Ecofact vil legge grunnlaget for videre planlegging og koordinering av opprydningsarbeid. Bakgrunn Ryfastprosjektet sitt hovedmål er å etablere et bedre samband mellom Ryfylke og Nord-Jæren enn det dagens ferjesamband kan tilby. Avløsning av ferjeruter som Stavanger-Tau og Oanes-Lauvik, med bygging av fastlandsforbindelse til Strand vil legge til rette for en bedre og mer bærekraftig bruk av Stavanger byområdes trafikknett. Videre vil dette resultere i bedret kapasitet i rushtrafikken, som igjen vil oppfylle Stavanger kommunes ønske om økt næringsliv og bosetting på Hundvåg. Ryfast omfatter bygging av de undersjøiske tunnelene Ryfylketunellen (14,3 km) og Hundvågtunellen (5,7 km) samt landfaste Eiganestunellen (3,7 km). Gjennomførelse av byggearbeid tilknyttet prosjektet medfører uttak av store mengder masse. Storparten av massene som blir tatt ut ved Hundvåg og Buøy, blir deponert i en sjøfylling på vestsiden av Buøy. På Solbakk i Strand, deponeres massene i en M – 41278567 E - [email protected] Org.nr. 992 248 998mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes www.ecofact.no sjøfylling rett ved tunellinngang. Hovedentreprenør på Solbakk er Marti IAV Solbakk DA og hovedentreprenør på Hundvåg er AF Gruppa Norge AS. Massene som dumpes i sjø er tiltenkt å danne nytt landareal. I disse massene omfattes stein fra sprengningsarbeid, samt sprøytebetong som benyttes for å stabilisere fjellveggene under arbeid. Det benyttes plastfiber for å binde betongen, og skyteledninger av plast for å antenne sprengladninger. Plastavfallet inngår som en del av massene som bli dumpet i sjøfyllingene. For å sikre mot uønsket utslipp fra fyllinger har entreprenører anlagt lenser for å forhindre at plastfiber og skyteledninger vil flyte fritt. Siden sommeren og høsten 2014 har det blitt belyst at sikkerheten rundt nevnte lenser ikke har vært bra nok. Som et resultat av dette har store mengder plastavfall fra Ryfast blitt dratt ut i de frie vannmasser og med det forurenset Ryfylkebassengets strandlinje og havet for øvrig. Denne rapporten tar sikte på å belyse utslippet av Ryfast plast (plastfiber og skyteledninger) i Ryfylkebassenget, etter krav stilt fra Fylkesmannen om en nøye gjennomført omfangskartlegging. Rapporten er videre en sammenstilling av kartleggingsarbeid gjennomført av Ecofact. Ryfylke Friluftsråd, Finnøy kommune, Hjelmeland kommune, Strand kommune, Stavanger kommune, Rennesøy kommune og Tysvær kommune har også bidratt i større og mindre grad med kartleggingsarbeid. Metodikk I startfasen av kartleggingsprosjektet ble havstrømforsker Stig Westerlund hos IRIS kontaktet. Bakgrunnen for gjeldene dialog var å etablere et kunnskapsgrunnlag på overordnede strømretninger i Ryfylkebassenget, og på den måten få en henvisning til hvilke områder som kunne være sannsynlige resipienter for plastavfall, og hvilke områder som eventuelt kunne utelukkes. Tilbakemeldinger fra Westerlund gav inntrykk av at det fantes lite kunnskap på dette feltet, med få eller ingen målinger av dominerende havstrømmer i Ryfylkefjordene. Videre ble det forklart at de aktuelle havområdene i stor grad påvirkes av vind-, bølge- og værforhold. Overflatestrømmene blir med dette svært uforutsigbare, og vil jevnlig forandres etter vindretning. I planlegging av kartleggingsarbeid ble derfor ingen delområder i Ryfylkebassenget utelukket med tanke på potensiell forekomst av Ryfast plast. I vurdering av potensialområder for plast, ble det i forkant av feltbefaringer gjennomført en datascreening av kystlinjen i Ryfylkebassenget. Ved bruk av høyoppløselig ortofoto var det mulig å skille ut strender og viker der bølger og vind samler opp drivmateriale som tare, drivtømmer og søppel. Avmarkerte lokaliteter på ortofoto ble vurdert å være gode indikatorer på hvor en kunne finne Ryfast plast, og la derfor grunnlaget for hvilke områder som ble prioritert undersøkt i felt. Naturreservater ble undersøkt uavhengig av lavt eller høyt potensial for plastforekomster. Havbunn ble ved hjelp av dykker inspisert for å bekrefte/avkrefte påstander om at plastfiber og skyteledninger synker. Det ble foretatt stikkprøver av områder som ble vurdert som lite mottakelige for plast. Dette for å kunne bekrefte at værharde og glatte svaberg, holmer og skjær ikke får oppsamling av drivmateriale. I vurdering av områder i felt, ble det foretatt en subjektiv omfangsvurdering av hver lokalitet. Lokalitetene ble klassifisert etter lite/intet, middels og stort omfang, for å enkelt kunne danne en oversikt over hvilke lokaliteter som hadde størst innslag av Ryfast plast. Tanken var at dette vil forenkle koordineringsarbeid i forhold til prioriterte områder for opprydning, samtidig som det ville gi en samlet oversikt over omfanget i Ryfylkebassenget. Det ble gjennom kartleggingen holdt en tett dialog med Statens Vegvesen, og gitt fortløpende tilbakemelding om plastfunn. Prioriteringslister over områder som må ryddes ble oversendt. Vegvesenet kunne med det raskt igangsette de nødvendige ryddetiltak. Opprydning av fiber har i regi av Vegvesenet foregått fortløpende siden kartlegging ble iverksatt. Resultat I første halvdel av 2015 er det foretatt befaring og kartlegging av store områder i Ryfylke. Kartlagte områder er utvalgt med bakgrunn i fylkesmannens rettledning om områder som må prioriteres i forhold til avdekking av plastutslipp fra Ryfast. Det er i tillegg kartlagt ytterligere områder som har blitt sett på som relevante, for å på den måten kunne danne et helhetlig bilde av plastutslippets forurensningsgrad i Ryfylkefjordene. Resultatkapittelet vil fremlegge en oversikt over kartlagte lokaliteter, inndelt etter kommune og stedsnavn. I oversikten vil det inngå en kort omfangsbeskrivelse av undersøkte områder, i tillegg til fotoillustrasjon for å gi en lett leselig beskrivelse. De områder som ikke er kartlagt av Ecofact blir viet egne avsnitt, og vil kunne avvike fra Ecofacts rapportmal. Naturreservat og havbunn får egne underkapittel. Et samlet oversiktskart (figurer 1 og 2) viser alle befarte områder kartlagt av Ecofact og Ryfylke Friluftsråd. Områder som Statens Vegvesen har befart og ryddet er også avmerket, dette for å kunne danne en helhetlig oversikt over undersøkte områder. Figur 1. Kartet viser befarte områder (svart/grønn linje) i Ryfylkebassenget. Figur 2. Kartet viser befarte områder (svart/grønn linje) i Ryfylkebassenget. Sandnes kommune Lauvvik-Nodaberget Det ble registrert plastfiber og skyteledning jevnt over i undersøkte viker. Tettheten av fiber var forholdsvis liten, hvorav skyteledninger var mest fremtredene. Omfanget vurderes ikke å være særlig stort i forhold til mengde. Undersøkte lokaliteter er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid. Figur 3. Lauvvik – rett ved for ferjekai. Figur 4. Lauvvik – nord for ferjekai. Høle (Abalstø/Prestbrygga) Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Med enkeltforekomster menes i dette tilfellet én skyteledning langs undersøkte strandlinje og én og én plastfiber svært spredt. Lokalitetene vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Ådnøy Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Ims (Imsabukta) Det ble ikke observert forekomst av Ryfast plast ved undersøkte lokalitet. Kan forklares med sterke fralandsstrømmer som følge av Imselvas utløp. Intet omfang. Bersagel (Dreggjavika-Horpevika) Det ble registrert gode mengder plastavfall innenfor relativ små områder. Særlig stor tetthet ble avdekket av fiberforekomster, hvorav det både var helt rene forekomster, samt fiber innblandet med annet drivmateriale. Jevnt over med skyteledninger. Lokalitetene er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 5. Stor tetthet av plastfiber ved Horpevika. Bersagel (Kattaberget-Nothagen) Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Bersagel (Notaberget) Det ble registrert plastfiber og skyteledning jevnt over i undersøkte vik. Plastavfallet var innblandet med store mengder organisk avfall (barnåler, gress m.m.) Omfanget vurderes ikke å være spesielt stort i forhold til mengde. Undersøkte lokalitet er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid. Figur 6. Skyteledning iblandet tang ved Notaberget. Bersagel (Loddervik-Djupevika) Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokalitetene vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Bersagel (Storevågen) Det ble registrert stor tetthet av plastfiber i undersøkte vik. Fiberen lå i både rene forekomster og innblandet med annet drivmateriale. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 7. Fiberforekomst ved Storevågen (Bersagel). Hommersåk (Breidvika-Grødvik) Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokalitetene vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Usken (Leirvågen-Leirvågstangen) En god del søppel, hvorav plastavfall fra Ryfast finnes innblandet i små mengder. Lokalitetene vurderes å ha lite omfang. Lav prioritering i forhold til opprydningsarbeid. Usken (Nodavika) Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Usken (Storevik) Det ble registrert svært store mengder søppel, hvorav skyteledning ble funnet jevnt innblandet. Plastfiber forekommer også ved lokaliteten, men er samlet vurdert å ha lite omfang sett i sammenheng med annet søppel. Det ses på som lite formålstjenlig å rydde lokaliteten, hvis ikke alt av avfall ryddes vekk. Lokaliteten er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid. Figur 8. Store mengder søppel ved Storevik (Usken). Plastfiber og skyteledning ligger iblandet med annet avfall. Sandnes (Strondavika-Dale) Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokalitetene vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Gjesdal kommune Frafjord Det ble funnet plastfiber og skyteledning jevnt over ved lokaliteten. Isolert sett et forekomstene relativt små, men samlet langs hele strandlinjen utgjør det en viss tetthet. Undersøkte opprydningsarbeid. lokalitet er gitt middels omfang, og prioriteres i Figur 9. Frafjord – Spredte, men jevne forekomster av plastfiber og skyteledning finnes langs strandlinjen. Dirdal Det ble registrert relativt store mengder med plastfiber og skyteledning. Plastavfallet ligger iblandet med tang og tare, drivved og annet søppel. Det forekommer lite rene fiberforekomster, men samlet sett utgjør fiberen et fremtredene innslag langs strandlinjen. Lokaliteten vurderes å ha stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 10. Dirdal - Forekomst av fiber og skyteledning finnes i både nederste og øverste flomål, iblandet med tang og annet drivmateriale. Forsand kommune Forsand (Øyeren-Nebbå) Noe søppel og organisk materiale i form av tang og tare. Plastavfall fra Ryfast finnes kun flekkvis, og i små mengder. Lokalitetene vurderes å ha lite omfang. Lav prioritering i forhold til opprydningsarbeid. Forsand (Fossanhagen) Det ble registrert forholdsvis store mengder plastfiber og skyteledning, spredt utover et større område. Plastavfallet ligger iblandet med organisk materiale. Lokaliteten vurderes å ha stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 11. Forekomst av plastfiber og skyteledning ved Fossanånas utløp. Lysefjorden Det ble funnet store mengder skyteledning langs hyttefelt mot Lysefjordbru. Gjeldene plastavfall skal stamme ifra deponi ved Lysebotn, tilknyttet anleggsarbeid som driftes av Lyse, og som i så måte ikke er involvert i Ryfast-utbyggingen. Ansvarlig aktør må her kontaktes i forhold til opprydningsarbeid. Lokaliteten gis stort omfang, og har høy prioritering i opprydningsarbeid. Oanes Det ble registrert stor tetthet av plastfiber ved undersøkte lokalitet. Fiberen lå i både rene forekomster og innblandet med annet drivmateriale. Ved befaring var det allerede ryddet 5 fulle søppelsekker med Ryfast plast. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 12. Tett forekomst av plastfiber ved Oanes. Figur 13. Plastfiber forekomst ved Oanes. Høgsfjorden (Erevik) Det ble registrert stor tetthet av plastfiber ved undersøkte lokalitet. Fiberen lå i forholdsvis iblandet tang og tare. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 14. Erevik - Stor forekomst av plastfiber iblandet tang og tare. Høgsfjorden (Indre Skjeivik) Det ble registrert skyteledning og spredte mengder plastfiber ved undersøkte lokalitet. Plastavfallet lå iblandet store mengder organisk materiale, drivved og søppel. Lokaliteten er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid. Figur 15. Indre Skjeivik - Drivpølse med ryfast plast, organisk materiale og annet søppel. Høgsfjorden (Nordre Skjeivik) Det ble registrert plastfiber og skyteledning jevnt over i undersøkte vik. Plastavfallet var innblandet med stedvis store mengder organisk avfall. Omfanget vurderes ikke å være spesielt stort i forhold til mengde. Undersøkte lokalitet er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid. Figur 16. Nordre Skjeivik - Plastfiber og skyteledning ligger i blandet tang og tare. Høgsfjorden (Melingviga) Det ble registrert forholdsvis mye plastfiber og skyteledning ved undersøkte lokalitet. Fiberen lå iblandet store mengder organisk materiale, drivved og søppel. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 17. Typisk for Melingviga, og en rekke andre lokaliteter i kartleggingen. Plastfiberforekomster ligger iblandet store mengder organisk materiale. Høgsfjorden (Bergsviga) Det ble registrert plastfiber og skyteledning i spredte og ujevne mengder i undersøkte vik. Plastavfallet var innblandet med organisk avfall. Omfanget vurderes ikke å være spesielt stort i forhold til mengde. Undersøkte lokalitet er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid. Figur 18. Plastfiberforekomster ligger iblandet organisk avfall. Stavanger kommune Hinna (Vaulen badeplass) Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Stavanger (Godalen Friluftsbad) Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Stora Marøya Det ble registrert jevnt tetthet av plastavfall innen et lite og begrenset område. Særlig plastfiber var fremtredene, både i rene forekomster og i blandet tang og tare. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 19. Plastfiberforekomst ved båtopptrekksplass, Stora Marøya. Fladaskjeret Det ble registrert spredt forekomst av plastavfall ved undersøkte lokalitet. Aktuelle område befatter en liten sørvestvendt vik. Plastfiber ligger iblandet større mengder organisk materiale. Lokaliteten er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid. Kalvøy (Kalvøysundet) Det ble registrert spredt, men jevn forekomst av plastfiber og skyteledning ved undersøkte lokalitet. Plasten ligger spredt over en større del av strandlinjen, og utgjør samlet sett et fremtredene avfallsinnslag. Lokaliteten er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid. Figur 20. Ryfastplast finnes spredt ved Kalvøysundet. Skotsk høylandsfe beiter her på tang i strandlinjen. Kalvøy (Rasmatangen-Kalvøyvika) Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Hellesøy Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Vassøy (Makkavågen) Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Vassøy (øst) Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Sandøy (Søre Sandøyvågen) Det ble registrert svært store mengder Ryfast plast og annet søppel i undersøkte vik. Særlig stor tetthet ble avdekket av plastfiber, hvorav det både var helt rene forekomster, samt fiber innblandet med annet drivmateriale. Jevnt over med skyteledninger. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 21. Sandøya – Store mengder søppel, med høy tetthet av plastfiber og skyteledning. Figur 22. Sandøya – Plastfiber ligger spredt utover et større område av viken. Langøy Det ble registrert store mengder Ryfast plast på vest og østsiden av Langøy. Særlig på vestsiden av øyen har plastfiber og skyteledning ligget iblandet store mengder organisk materiale og annet søppel. Her har Statens Vegvesen vært raskt ute med opprydningsarbeid, i stor grad før Ecofacts befaring. Langøy som helhetlig lokalitet er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Hundvåg Det er registrert og ryddet store mengder Ryfast plast på strekningen BuøySandvågen. Plastfiber og skyteledning har og ligger stedvis innblandet med store mengder organisk materiale og annet søppel, samtidig som det også finnes mer rene plastforekomster. Området ligger i umiddelbar tilknytning til deponi ved Rosenberg, og nylige befaringer (20-27 april) viser at det kommer jevnlig tilsig med fiber fra fylling. Militært område på Ulsnes har store mengder fiberforekomster, både i øvre og nedre flomål, samt i de frie vannmasser. Hundvåg vurderes som helhetlig lokalitet, og gis stort omfang og høy prioritet i opprydningsarbeid. Strand kommune Solbakk-Kuviga Det er registrert store mengder fiber i området rundt fylling og langs kystlinjen mot Kuviga. Her blir det jevnlig foretatt ryddearbeid av plastfiber. Befaringer (20-27 april) viser at det kommer stadig nye tilsig med fiber fra fylling. Området rundt fylling vurderes som en helhetlig lokalitet, og gis stort omfang og høy prioritet i opprydningsarbeid. Jøssang-Jørpelandsvågen Det ble under befaring kun registrert spredte, små forekomster av ryfast plast. Spor tyder på at strekningen kan ha blitt ryddet før befaring ble gjennomført. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Sandviga (Idsefjorden) Det ble registrert jevn, men spredt forekomst av plastfiber og skyteledning ved undersøkte lokalitet. Plastavfallet ligger iblandet store mengder organisk materiale og annet søppel og er spredt utover et større strandområde. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 23. Sandivga – Skyteledning i øverste flomål. Slottsvika (Idsefjorden) Det ble registrert jevn forekomst av plastfiber og skyteledning ved undersøkte lokalitet. Plastavfallet ligger både i rene forekomster og iblandet organisk materiale. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 24. Slottsvika – Forekomst av plastfiber og skyteledning. Botnefjorden Det ble registrert svært store mengder Ryfast plast og annet søppel ved undersøkte lokalitet. Meget stor tetthet av plastfiber, hvorav det både var rene forekomster, samt fiber innblandet med annet drivmateriale. Jevnt over med skyteledninger. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 25. Ryfast plast i enden av Botnefjorden. Høy tetthet av plastfiber, med skyteledning jevnt i blandet. Heng Det ble registrert liten forekomst av plastfiber på undersøkt lokalitet. Stedvis større ansamlinger av skyteledninger. Lokaliteten er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid. Figur 26. Heng – Skyteledninger i blandet tang og drivved. Hidle (Grønevik-Gotun) Det ble registrert liten forekomst av fiber på undersøkt lokalitet. Jevn forekomst av skyteledning langs strandlinjen, som samlet sett utgjør en fremtredende mengde plastavfall. Lokaliteten er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid. Hidle (Hidleneset) Det ble registrert store mengder Ryfast plast og annet søppel ved undersøkt lokalitet. Meget stor tetthet av plastfiber, hvorav det både var rene forekomster, samt fiber innblandet med annet drivmateriale. Jevnt over med skyteledninger. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Figur 27. Hidleneset – Tett fiberforekomst i blandet drivved, tang og søppel. Idse (Fiskeviga) Det ble registrert skyteledning jevnt over i et forholdsvis lite område. Noe plastfiberforekomster. Ryddearbeid var påbegynt ved befaringstidspunkt. Lokaliteten er gitt middels omfang, og prioriteres i opprydningsarbeid. Idse (Kjeksaviga) Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Tysvær kommune Tysvær (Strekningen Stong-Nedstrand) Tysvær kommune, ved miljøvernrådgiver Marlin Øvregård Løvås ble kontaktet i forbindelse med befaring av aktuelle lokaliteter. Representanter fra kommunen kartla de utvalgte vikene Bekkjaviksholet, Sandgårdsvika og Liarvåg for potensiell forekomst av Ryfast plast. Tilbakemeldinger etter endt feltarbeid var små, spredte forekomster av plastfiber og skyteledning. Omfanget for de undersøkte områdene i Tysvær vurderes derfor som lite/intet, og prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Hjelmeland kommune Randøy Torborg Kleppa, ved landbruksavdelingen i Hjelmeland kommune ble engasjert til kartlegging av ryfast plast på Randøy. Sandangervågen, Godvik og Ostervik ble her undersøkt i felt. Tilbakemelding fra Kleppa var at det ble funnet plastavfall ved alle lokaliteter, men at mengdene var små. Omfanget for de undersøkte områdene på Randøy vurderes derfor som lite/intet, og prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Årdalsfjorden (Nessaviga/Foreneset) Ecofact gjennomførte ved gjeldene lokalitet egen befaring. Det ble kun registrert enkeltforekomster av fiber og skyteledning. Lokaliteten vurderes å ha lite/intet omfang. Prioriteres ikke i forhold til opprydningsarbeid. Finnøy/Rennesøy/Kvitsøy kommuner Gjeldene avsnitt omfatter felterfaringer og omfangsvurdering fra Terje Bergsagel, i regi av Ryfylke Friluftsråds kartlegging av Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kommuner. Talgje, Halsnøy og Sjernarøy er viet egne beskrivelser basert på tilbakemeldinger fra Silke Ullrich i Finnøy kommune. Kartleggingen av Rennesøy/Finnøy kommuner er utført i samarbeid med Ryfylke Friluftsråd. Befaring er utført med å gå langs strandlinjen og ved bruk av båt. Forurensingen er stort sett lokalisert på sør til vestsiden av øyene, dette grunnet den vestlige stormen i januar. Den kraftige vinden kombinert med stormflo har ført til at plastfibrene ble kastet/ført opp på land, og blandet med tang og tare og annet søppel. Blandingen med annet søppel gjør det vanskelig for ikke å si umulig å fjerne bare plastfibrene fra strandsonen. Befaringen startet på Austre Åmøy hvor der er sporadiske og mindre mengder plastfiber øst for moloen. Fra moloen og vestover er der fortsatt store mengder fiber iblandet annet søppel. Dette strekker seg ca.400m vestover til grensen til Rennesøy kommune. Rennesøy kommune På vestre Åmøy finner en mindre mengder fra feriesenteret helt sør, mengden øker jo lenger nord en kommer til neset nedenfor grendehuset. Fra neset og til strekket ved brua er det utført en større strandrydding og var etter opprydning fiberfritt. Helt sør på Bru er der store mengder fiber, fra molo og vestover til svabergene starter. På vestsiden er der stort sett bratt fjell og lite fiber, men det har samlet seg i vikene. Lenger nord på bru blir berget flatere med viker og strender og her er samlet veldig store mengder. Figur 28. Plastfiber og skyteledning ved Bruhalsen. Foto: Ryfylke Friluftsråd. På Sokn er der mye fiber samlet i vika ved byggefeltet (Vestsiden av veien) og i strandlinja som går vestover. På Askje er der en hel del fiber samlet i tarebeltet lokalisert på strender og rundt brygger, fra første hytta øst for butikken til Skorpefjell, og videre til småbåthavn. Er også litt i tarebeltet fra byggefelt nord for Askje kai til nes innenfor heimdrag. Askje vest for E39 ved butikken, store mengder i ca. 100m. Videre er der mye i Hodnefjellvika rett vest for tunellinnslaget. Mosterøy moderate mengder fra friområde ved vaula (som er ryddet) og sørover, ansamlinger i brygger og små viker. Større mengder i viker og strender på sørsiden inn mot bebyggelsen ved Kanalen. Utstein: større mengder fra bebyggelse og vestover mot klosteret, og i klostervågen. En del på Nordre Lamholmen. Fjøløy: sporadisk ansamlinger ved brygger og moloer på østsiden, en del mer på sørsiden og en hel del ved Fjøløy fort. Rennesøy: Prestvågen ved Vikevåg store mengder, mindre ansamlinger i sentrum og østover ved brygger, store mengder ved Dale kai. Vestover fra Vikevåg er det store menger ved Hellandsvågen, mindre mengder ved Asmarvik, ved Søvågen er det mye. I Reianesvågen er der en hel del, det samme i Steinsvik og i Lådervik. Videre vestover er der sporadisk ansamling mindre mengder i viker og på strender. Går vi så Øst for militæranlegget så er der en hel del samlet i brygger og viker til Gangenes. Fra Østhusvik og nordover er der mye badevika og i Nordhusvågen og videre nordover mindre ansamlinger i viker og brygger. Finnøy: Fra Ladstein kai og vestover (Indre Lastevika) en hel del i strender og brygger, Ytre Lastevika og Navarvika. Badeplassen Kvitavika mye, Følavika, Sønstø og Skarvabergsvågen store mengder. Mindre mengder rundt Sævheimsvågen. Videre nordover på Finnøy er det sporadiske ansamlinger i brygger og viker, mindre mengder. Østover fra Ladstein Kai: Kindingstadvågen større mengder, Badevika større mengder, Djubevik større mengder, Skogholmen utenfor Reilstad en del, Nærlandsvågen store mengder, Leirå en del, Fjordsenteret mye og Viga mye. Judaberg-Fåholmsvika en hel del. Nådøya: Grunnevika store mengder, Djubevika store mengder og Store Slåttvik en del. Kvitsøy Det foreligger lite eksakte tilbakemeldinger om plastfunn på Kvitsøy, annet en rapporter fra Ryfylke Friluftsråd om at dette finnes på øyområdet. Det skal/er foretatt en større strandrydding i regi av Kvitsøy kommune, slik at en vil anta at storparten av plastforekomstene skal/er ryddet. Talgje Gardsvågen og Melingsvågen ble i regi av Finnøy kommune undersøkt for plastavfall. Det ble funnet store mengder fiber og skyteledning ved begge lokaliteter. Lokalitetene er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Halsnøy Nautvika ble i regi av Finnøy kommune undersøkt for plastavfall. Tilbakemelding fra feltbefaring var store mengder plastfiber. Lokaliteten er gitt stort omfang, og har høy prioritet i opprydningsarbeid. Sjernarøy Utvalgte lokaliteter på Kyrkjøy og Helgøy ble i regi av Finnøy kommune undersøkt for plastavfall. Tilbakemeldinger fra feltbefaring har gitt varierende resultater, med funn av alt fra lite til en god del fiber. Eksakt omfangsvurdering ses på som noe vanskelig ut ifra foreløpige tilbakemeldinger, men vurderes til middels omfang. Randaberg, Stavanger, Strand kommuner (Statens Vegvesen) Statens Vegvesen har i forkant av Ecofacts engasjement foretatt kartlegging og opprydding av utvalgte områder (Innsamlingsrapport Ryfast 2015). De har videre foretatt parallell kartlegging og opprydning i bynære områder etter tilbakemeldinger fra grunneiere og kommuner. Områdene dette blant annet omfatter er strekningen Tungeneset-Dusaviga i Randaberg kommune, Dusaviga-Stavanger, Brimse, Langøy i Stavanger kommune og Idsal, strekningen Jørpeland-Tau i Strand kommune. Ecofact har i stor grad utelatt disse områdene i sin kartlegging. Statens Vegvesen vil presentere resultater fra egen kartlegging og opprydningsarbeid som et vedlegg til denne rapporten. Andre områder Det er blitt gjennomført jevnlige stikkprøver av områder som ble sett på som usannsynlige resipienter for Ryfast plast. Slike områder vil typisk omfatte glatte svabergsområder. Også ytre havområder, les; Jærstrendene ble undersøkt. Topografisk utfordrende, glatte og bratte områder med heldekkende steingrunn viser som forventet lite til ingen forekomst av plastfiber og skyteledning. Plasten får her ikke feste, og vil bli dratt ut i de frie vannmasser av bølger relativt raskt. Unntaket vil kunne være i forsenkninger mellom svaberg, hvor det kan samle seg mindre mengder avfall. Jærstrendene Det ble gjennomført stikkprøver av to lokaliteter langs Jærstrendene landskapsvernområde. Ølberg i Sola kommune og Revtangen i Klepp kommune. Revtangen er et svært værutsatt område, med storhavet som blåser rett inn mot land. Her samles store mengder organisk materiale og drivsøppel jevnlig. Hvis Ryfast plast skulle ha beveget seg så langt nedover kystlinjen, ville det etter all sannsynlighet ha blitt funnet forekomster ved aktuelle lokalitet. Ved befaring gjennomført av Ecofact ble det hverken funnet skyteledning eller plastfiber fra Ryfast på Revtangen. Ved andre lokalitet, Ølberg, som ligger 1,2 mil i luftlinje fra Revtangen, ble det funnet noe avfall fra Ryfast. Skyteledninger og plastfiber lå spredt i øvre strandsone, men i meget små forekomster. Det ses ikke på som sannsynlig at Ryfast plast utgjør et stort problem på utsiden av Stavangerhalvøya. Plasten må her ferdes langt, og vil nok i stor grad legge seg på land før den runder Tungeneset, Randaberg. Det er allikevel naturlig at en vil kunne finne spredte forekomster også langs Jærstrendene, som en følge av stadig skiftende vind og strømningsforhold. Tabell 1. Sammenstillingstabell over kartlagte områder i Ryfylkebassenget. Kommune Stedsnavn Omfang Kartlegger Sandnes Lauvik-Nodaberget Middels Ecofact Sandnes Høle Lite/intet Ecofact Sandnes Ådnøy Lite/intet Ecofact Sandnes Ims Intet Ecofact Sandnes Bersagel Stort Ecofact Lite/intet Ecofact (Dreggjavika/Horpevika) Sandnes Bersagel (KattabergetNothagen) Sandnes Bersagel (Notberget) Middels Ecofact Sandnes Bersagel (Loddervik- Lite/intet Ecofact Djupevika) Sandnes Bersagel (Storevågen) Stort Ecofact Sandnes Hommersåk Lite/intet Ecofact Lite Ecofact (Breidvika/Grødvik) Sandnes Usken (LeirvågenLeirvågstangen) Sandnes Usken (Nodavika) Lite/intet Ecofact Sandnes Usken (Storevik) Middels Ecofact Sandnes Sandnes (Strondavika-Dale) Lite/intet Ecofact Gjesdal Frafjord Middels Ecofact Gjesdal Dirdal Stort Ecofact Forsand Øyeren-Nebbå Lite Ecofact Forsand Fossanhagen Stort Ecofact Forsand Oanes Stort Ecofact Forsand Høgsfjorden (Erevik) Stort Ecofact Forsand Høgsfjorden (Indre Middels Ecofact Middels Ecofact Skjeivik) Forsand Høgsfjorden (Nordre Skjeivik) Forsand Høgsfjorden (Melingviga) Stort Ecofact Forsand Høgsfjorden (Bergsviga) Middels Ecofact Stavanger Hinna (Vaulen badeplass) Lite/intet Ecofact Stavanger Stavanger (Godalen Lite/intet Ecofact Stort Ecofact Friluftsbad) Stavanger Store Marøya Stavanger Fladaskjeret Middels Ecofact Stavanger Kalvøya (Kalvøysundet) Middels Ecofact Stavanger Kalvøy (Rasmatangen- Lite/intet Ecofact Kalvøyvika) Stavanger Hellesøy Lite/intet Ecofact Stavanger Vassøy (Makkavågen) Lite/intet Ecofact Stavanger Vassøy (øst) Lite/intet Ecofact Stavanger Sandøy (Søre Sandøyvågen) Stort Ecofact Stavanger Dusaviga-Stavanger vågen --------- Statens Vegvesen Stavanger Langøy Stort Stavanger Hundvåg Stort Strand Solbakk-Kuviga Stort Strand Jøssang-Jørpelandsvågen Lite/intet Ecofact/Statens Vegvesen Ecofact/Statens Vegvesen Ecofact/Statens Vegvesen Ecofact Strand Sandviga (Idsefjorden) Stort Ecofact Strand Slottsvika (Idsefjorden) Stort Ecofact Strand Botnefjorden Stort Ecofact Strand Heng Middels Ecofact Strand Hidle (Grønevik-Gotun) Middels Ecofact Strand Hidle (Hidleneset) Stort Ecofact Strand Fiskeviga (Idse) Middels Ecofact Strand Kjeksevågen (Idse) Lite/Intet Ecofact Strand Idsal -------- Statens Vegvesen Strand Idse -------- Statens Vegvesen Strand Jørpeland-Tau -------- Statens Vegvesen Tysvær Stong-Nedstrand Lite/intet Ecofact Hjelmeland Randøy Lite/intet Ecofact Hjelmeland Årdalsfjorden Lite/intet Ecofact (Nessaviga/Foreneset) Klepp Revtangen Intet Ecofact Sola Ølberg Lite/intet Ecofact Randaberg Tungenes-Dusaviga ------- Statens Vegvesen Finnøy Talgje Stort Ecofact/Finnøy kommune Ecofact/Finnøy kommune Ecofact/Finnøy kommune Ryfylke Friluftsråd (Melingsvågen/Gardsvågen) Finnøy Halsnøy (Nautvika) Stort Finnøy Sjernarøy (Kyrkjøy/Helgøy) -------- Kvitsøy Kvitsøy -------- Rennesøy Bru Se aktuelle avsnitt Ryfylke Friluftsråd Rennesøy Sokn Se aktuelle avsnitt Ryfylke Friluftsråd Rennesøy Aksje Se aktuelle avsnitt Ryfylke Friluftsråd Rennesøy Utstein Se aktuelle avsnitt Ryfylke Friluftsråd Rennesøy Fjøløy Se aktuelle avsnitt Ryfylke Friluftsråd Rennesøy Rennesøy Se aktuelle avsnitt Ryfylke Friluftsråd Finnøy Finnøy Se aktuelle avsnitt Ryfylke Friluftsråd Finnøy Fogn Avventer Ryfylke Friluftsråd tilbakemelding Finnøy Bokn Avventer Ryfylke Friluftsråd tilbakemelding Naturreservat I sammenheng med ivaretagelse av naturreservater og dets biologiske mangfold ble reservater i Ryfylkebassenget prioritert i kartlegging- og opprydningsarbeid. Uavhengig om de aktuelle reservater ble sett på som lite mottakelige for avfall (les; værutsatte holmer), ble disse befart for å være «føre var» i forhold til mulige plastforekomster. I slutten av mars til medio april ble det gjennomført en større kartlegging av fugletilknyttede naturreservater i Ryfylkebassenget. Resultat fra kartlegging viste lite til ingen forekomst av plastfiber og skyteledning i de fleste reservat. De få plassene det ble funnet plast (Reilstad-Grasholmen, Horgje, Heglane og Eime), ble dette ryddet umiddelbart under befaring. Unntaket fra standarden var Hidlekjeøy. Her ble det funnet forholdsvis stor tetthet med plastfiber og skyteledning, innblandet med store mengder gammelt søppel. Statens Vegvesen organiserte her raskt opprydningsarbeid, og ryddet med seg alt av søppel innen ilandstigningsforbud 15 april. Nord-Talgje, som er vernet med bakgrunn i verdien som særnorsk kystlandskap med spesiell geologi, er en typisk masseoppsamlingsplass for drivsøppel. Det ble på denne lokaliteten registrert høy tetthet av plastfiber og skyteledning under befaring. Området inngår som ansvarsområde for Ryfylke Friluftsråd, og blir jevnlig ryddet. Oversikt over kartlagte reservat følger i tabell 2. Tabell 2. Kartlagte naturreservat i Ryfylkebassenget. Naturreservat Omfang/Kommentar Hidlekjeøy Stort omfang av Ryfast plast, store mengder annet søppel. Ryddet. Tåde Intet omfang Hovda-Grasholmen Intet omfang Kyrkjeskjeret Intet omfang Horgje Intet/lite omfang. Noe skyteledning. Ryddet. Grasholmen og Knibringen Intet omfang Langholmen, Larsholmen og Larshomskjeret Intet omfang Litle Marøy Stort omfang av Ryfast plast og annet søppel. Ryddet av Naturvernforbundet. Lauvvikholmen Intet omfang Kattholmen Intet omfang Reilstad-Grasholmen Intet/lite omfang. Noe skyteledning og plastfiber. Ryddet. Vestre Mjølsnesholmen Intet omfang Norheimsøy Intet omfang Lamholmen Intet omfang Vignesholmane Intet omfang. Befart av Ryfylke Friluftsråd. Heglane og Eime Lite/middels omfang. Enkeltøyer med noe tetthet av ryfast plast i blandet med organisk materiale. Ryddet. Kjørholmane Intet omfang Nord-Talgje Stort omfang Havbunn Plastfiberen «BarChip BC54» som benyttes i Ryfast utbyggingen har en egenvekt på 0,90-0,92 gram. Oppgitt egenvekt er av et slikt nivå at fiberen ikke skal synke i kontakt med vann. På tross av dette har det kommet påstander om at fiber er observert på havbunn. For å kvalitetssikre disse påstandene, og få et visst overblikk over omfang på havbunn har Ecofact i perioden 22-27 april foretatt tre befaringsdykk. Lokalitetene er utvalgt på bakgrunn av områdenes beliggenhet i forhold til fyllinger på Buøy og Solbakk. Det ble foretatt to dykk på Hundvåg, i henholdsvis Breivika og ved Ulsnes. Tidligere rapporter om fiber på havbunn stammer i fra Breivika. Under Ecofacts befaringsdykk ble det ikke registrert noen forekomst av hverken plastfiber eller skyteledning i nevnte områder. Tredje og siste befaringsdykk ble gjennomført ved Kuviga, 2 km sørøst for fyllingen på Solbakk. Strandlinjen i Kuviga har vært mottak for et av de største funnene av plastfiber i kartleggingen, og vil i så måte være et representativt område i forhold til befaring av havbunn. Under dykk i Kuviga ble det registrert spredte, enkeltvise forekomster av plastfiber. Forekomstene var i all hovedsak innblandet med grønnalger og tang. Figur 29. Plastfiberforekomst på havbunn. Bildet er tatt ved Kuviga, Strand kommune. Foto: Ole Kristian Larsen. Figur 30. Plastfiberforekomst på havbunn. Bildet er tatt ved Kuviga, Strand kommune. Foto: Ole Kristian Larsen. Med bakgrunn i tre befaringsdykk i antatt utsatte områder, tidsfordelt på 60 min, 30min og 45min (i overnevnt rekkefølge), vurderes det at Ryfast plast på havbunn er et lite og begrenset problem. Det er etter Ecofacts vurdering, at hvis store mengder fiber hadde sunket, så ville et større omfang ha blitt registrert i de befarte områdene. De funn som er gjort på havbunn, vil kun knytte seg til sjeldne tilfeldigheter, der fiberklaser er sammenfiltret med betongrester og tang. Feilproduksjon, med høyere egenvekt kan også være en årsak til at enkeltfiber vil kunne synke. Konklusjon Det har de siste måneder bli gjennomført omfattende kartleggingsarbeid av plastutslipp fra Ryfast. En representativ undersøkelse av hele regionens fjordsystem er foretatt, for å ikke utelukke delområder som kan tenkes berørt. Kunnskapsgrunnlaget som nå er opparbeidet vil kunne presentere et foreløpig helhetlig bilde av omfangets karakter i Ryfylkebassenget. Etter befaring av utvalgte områder, kan det konkluderes med at Ryfast plast er spredt langs strandlinjen i hele Ryfylkebassenget. Det er under befaring, med noen unntak, registrert plastfiber og/eller skyteledning på samtlige undersøkte lokaliteter. Viktig å påpeke er at mengdefordelingene er svært variable. En lang rekke lokaliteter har svært lite plastforekomster i den store sammenheng. Andre områder har høy tetthet av fiber og skyteledning, enten innblandet med svært mye annet søppel, eller i rene forekomster. Inntrykket som er dannet etter kartlegging av Ryfylkebassenget, er at sammenhengen mellom lite forurensede områder og områder med høy forurensningsgrad har liten logikk. Det kan ikke konkluderes med at plastfiber samler seg på gjentagende, typiske og særlig utsatte viker i forhold til retning og forutsigbare abiotiske faktorer (vind og strømretning). Som Stig Westerlund ved IRIS har påpekt, virker vind og strømretningen i Ryfylkebassenget å være stadig skiftende. Som et direkte resultat av dette, er forurensningsgraden i Ryfylkefjordene svært omfattende (nøyere forklart i neste avsnitt). Plastavfallet har og vil spres til stadig nye områder basert på vindens påvirkning av overflatestrømmer og bølger. Vindretning kan skifte flere ganger i løpet av en dag, og plastfiber vil med det potensielt kunne spres over et stort område på kort tid. Hvis en i tillegg tar vindens styrke i betraktning, vil en her kunne finne en forklaring på de områder som har størst oppsamling av ryfast plast og annet drivmateriale. I perioder med storm, vil drivmaterie i havet naturlig samle seg i store mengder ved de viker vindretningen blåser. Over perioder hvor vindforholdene er normale og skiftende fra dag til dag, vil drivmaterie på den annen side kunne spre seg mer jevnt og i mindre tetthet over et større område av kystlinjen. Utslipp fra Ryfast har med varierende omfang forekommet siden sommeren 2014 til våren 2015. I løpet av denne tiden vil vindretningen og med det strømningsforholdene i Ryfylkebassenget ha forandret seg utallige ganger. Naturlig nok vil derfor plastfiber og skyteledning i sammenheng med stadig skiftende spredningsforhold, ha spredd seg med varierende omfang i hele Ryfylkebassenget. Som en digresjon mot konkluderende avsnitt over, kan det nevnes at ytre områder som Ryfylke Friluftsråd har kartlagt (Rennesøy/Finnøy), viser til å ha størst tetthet av plast i sør/sørvestvendte viker. Dette kan som forklart over tenkes å ha sammenheng med vindstyrke og retning, med den kraftige, vestlige stormen Nina som herjet i januar dette år. En må videre belyse det faktum at det er funnet plast nord til Sjernarøy og Tysvær, noe som gjør at en ikke kan utelukke mindre plastforekomster i eksempelvis nord/øst vendte viker. I teorien og ut fra erfaring i felt, må det konkluderes med at det potensielt vil kunne finnes Ryfast plast i hver eneste vik i Ryfylkebassenget. Dette såfremt at topografien ikke er for bratt og de stedegne geologiske forholdene for glatt (les; svaberg). Tallfesting av mengde Tallfesting av eksakt mengde plastfiber og skyteledning som finnes i Ryfylkebassenget anses som et vanskelig oppnåelig mål. Statens Vegvesen innehar ikke et tallestimat på hvor mye som er sluppet ut, og over hvor lang tid dette har foregått. Dette gjør tallfestingen i utgangspunktet til et utfordrende prosjekt. Det som i denne sammenheng er klart, er som konkludert, at plastavfallet finnes i hele Ryfylkebassenget, med svært varierende mengdeforedelinger for hver lokalitet. Prøvetaking og utregning av volum ved én eller flere lokaliteter, vil med det ikke være representativt for den helhetlige massen av fiber/skyteledning som finnes i Ryfylkebassenget. Det er videre erfart at fiber kan legge seg på land, for så å bli dratt ut igjen på sjøen. Dette, kombinert med fiber som flyter fritt i sjøen, vil utgjøre store mørketall i en eventuell tallfesting. Videre må det påpekes at det har vært nye utslipp fra lenser på Solbakk/Buøy, noe som vil være nok en potensiell feilkilde i forhold til å presentere et tall på hvor mye fiber som finnes. Etter Ecofacts vurdering, vil et utregnet tall på hvor mye fiber/skyteledning som finnes i Ryfylkefjordene vanskelig kunne være i nærheten av nøyaktig, og med det ikke kunne brukes som kvalitetssikret kunnskap i presentasjon av Ryfast utslippet. Viktigheten ligger nå i å få gjennomført en så effektiv opprydning av forurenset strandlinje som mulig, basert på gjennomført omfangsvurdering og kartleggingsarbeid. Oppfølgende undersøkelser Lokaliteter som gjennom kartlegging har vist seg å ha stort innslag av Ryfast plast bør så lenge Ryfast utbyggingen foregår jevnlig undersøkes. Nye utslipp kan enn så lenge forekomme, og plast som flyter fritt i fjordsystemet vil til slutt legge seg på land.
© Copyright 2024