Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018

Geodataplan for
Finnmark
2015-2018
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Forsiden viser en kartskisse over Finnmark fylke med kommune- og riksgrenser samt
hovedveier tegnet inn.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
INNHOLD
1
STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN .................................. 1
2
NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I FYLKET............................................................ 1
2.1 BAKGRUNN ............................................................................................................ 1
2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET .................................................... 1
2.2.1 GEODATALOVEN ..................................................................................................... 1
2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN (PBL.) ................................................................................. 2
2.2.3 MATRIKKELLOVA..................................................................................................... 2
2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN ........................................................................................ 2
2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ...................................................... 3
2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I FINNMARK .......................................................... 3
2.5.1 FYLKESGEODATAUTVALGET I FINNMARK (FGU) ................................................................. 4
2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I FINNMARK ............................................................. 4
2.5.3 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I FINNMARK ....................................................... 5
2.5.4 ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE ................................................. 6
2.5.5 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS .................................................................................... 6
2.6 GEODATASAMARBEID ............................................................................................... 7
2.6.1 STATUS/ BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON ........................................................................ 7
2.6.2 INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I FINNMARK .......................................................... 7
3
TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA ..................................................................... 8
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
4
BRUK AV GEODATA .................................................................................................. 8
TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER ..................................................... 8
DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET ............................................................................ 8
FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET ........................................... 8
METADATA ............................................................................................................ 9
GEODATAGRUNNLAGET ......................................................................................... 9
4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER ................................................................ 9
4.2 GEODETISK GRUNNLAG............................................................................................. 9
4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG .......................................................................................... 9
4.2.2 VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN2000..................................................................... 9
4.2.3 POSISJONSTJENESTER ............................................................................................ 10
4.3 BASIS GEODATA ................................................................................................... 10
4.3.1 GEOVEKST ......................................................................................................... 11
4.3.1.1 FKB-prosjekter .............................................................................................. 11
4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) ................................................................................... 13
4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) ...................................................................................... 13
4.3.1.4 Ortofotoprosjekter ......................................................................................... 14
4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter ................................................................................ 14
4.3.2 OMLØPSFOTO ...................................................................................................... 15
4.3.3 MATRIKKELEN...................................................................................................... 16
4.3.3.1 Matrikkelenheter ............................................................................................ 17
4.3.3.2 Adresser ....................................................................................................... 17
4.3.3.3 Bygning ........................................................................................................ 18
4.3.3.4 Kvalitetsheving .............................................................................................. 18
4.3.4 ADMINISTRATIVE GRENSER ...................................................................................... 18
4.3.5 KRETSGRENSER.................................................................................................... 19
4.3.6 STEDSNAVN ........................................................................................................ 19
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
4.3.7 NASJONALE KARTSERIER ......................................................................................... 20
4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON .............................................................................. 20
4.3.9 KYSTKONTUR ...................................................................................................... 20
4.4 PLANDATA........................................................................................................... 21
4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER ..................................................................................... 21
4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) ................................................. 22
4.4.3 REGULERINGSPLANER ............................................................................................. 23
4.5 TEMADATA .......................................................................................................... 23
4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET ............................................................. 23
4.5.2 INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT .......................... 24
4.5.2.1 Tur- og friluftsruter ........................................................................................ 24
4.5.3 FREMME BRUKEN AV TEMADATA ................................................................................. 25
5
FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD............................................................. 25
5.1
5.2
5.3
FDV-AVTALENE .................................................................................................... 25
VEDLIKEHOLD ...................................................................................................... 25
FORVALTNINGSLØSNINGER ..................................................................................... 26
6
KOMPETANSE....................................................................................................... 26
7
HANDLINGSPLAN................................................................................................. 26
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Strategiske valg kommende år og i 4-års
perioden
1
En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og
pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver
som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og
bygningslovens område mv. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for,
finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive
og åpne planprosesser og en god gjennomføring.
Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske
og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i
nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt.
Fylkesgeodatautvalget i Finnmark vil ha følgende satsningsområder i planperioden:


Arbeide for kvalitetsheving i matrikkelen
Innføring av digitalt planregister i kommunene
Tiltakene er lagt inn i vedlagt handlingsplan for 2015 – 2018.
2
2.1
Norge digitalt-samarbeidet i fylket
Bakgrunn
Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale
virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data.
Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal
sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata.
Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder
seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til
leveranse av egen temainformasjon.
For øvrig vises det til informasjon på www.geonorge.no
2.2
Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet
Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt-samarbeidet;
Geodataloven, Plan- og bygningsloven og Matrikkellova.
2.2.1 Geodataloven
Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft
fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene.
Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i
kraft samme dag.
Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for
offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet
om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre
utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon – Norge
digitalt.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 1
Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14.
mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske
fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets
godkjenning.
2.2.2 Plan og bygningsloven (pbl.)
Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27.
juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli 2009. I plan- og bygningsloven § 2-2 er det stilt krav
om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende
arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette
kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt
planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften
trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en
planoversikt i henhold til forskriftens § 13.
Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret
skal i henhold til forskriftens § 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner,
mindre endringer, m.m.
Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften
§§ 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD).
Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål
og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk
av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av
arealene våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven.
2.2.3 Matrikkellova
Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) trådte i kraft 1. januar 2010. Noen
bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av
matrikkelen i perioden desember 2007 til april 2009. Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven
§ 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven § 51 med tilhørende
forskriftsbestemmelser gjaldt ut 2012. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med
loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse.
Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og
pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og
eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven
skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre
grensetvister m.m.
For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode
matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven.
2.3
Mål med geodataplanen
Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt
samarbeidet i Finnmark. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket.
Geodataplanen skal bidra til:



Å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon
At etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på
en effektiv og formålstjenlig måte
Å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte,
både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå
Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer,
realistiske mål og konkrete tiltak.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 2
2.4
Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt
Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk
av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en
avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet:






Norges energiverksforbund,
Kommunenes Sentralforbund,
Landbruksdepartementet,
Statens vegvesen,
Kartverket og
Televerket
Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende
kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som
tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til
alle data som inngår i samarbeidet.
Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet
skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er
beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt (pdf). Alle parter i Norge digitalt som ikke er
Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten.
2.5
Organisering av Norge digitalt i Finnmark
Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU)
med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på
beslutningsnivå.
Fylkesgeodatautvalget
i Finnmark
Arbeidsutvalg for basis
geodata
Arbeidsutvalg for planog temadata
Figuren viser organisering av Norge digitalt-samarbeidet i Finnmark
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 3
2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Finnmark (FGU)
Finnmark FGU ble konstituert 25.mars 2015.
Medlemmer i Fylkesgeodatautvalget (FGU) Finnmark
Representant for
Navn
Fylkesmannen
Ingvild Aleksandersen (leder)
Fylkeskommunen
Stein Tage Domaas
Kommunene
Jørn Aslaksen
Finnmarkseiendommen
Sverre Pavel
Jordskifteretten
Dagfinn Kleveland
Kartverket
Arne Olav Berg (sekretariat)
Kartverket
June Breistein (sekretariat)
Kommer fra
FMFI
FFK
Tana kommune
FeFo
Jordskifteretten
KV, Vadsø
KV, Vadsø
FGU vil ha som hovedfunksjon å samordne planer og aktiviteter som genererer
datainnhold i Norge digitalt. FGU må derfor ha god forankring i de deltagende
organisasjonene, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Den
enkelte part bestemmer selv sin representant til FGU.
Utvalget skal:
 Vedta Geodataplan for Finnmark
 Ha visjon om geodatabruk i Finnmark
 Være premissetter for satsning på geodata
FGU er styringsgruppe for arbeidsutvalg for Basis geodata (BGU) og for Plan- og temadata
(PTU). Utvalgene bør ha bred sammensetning av fagpersonell.
2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Finnmark
Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal
Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller
sekretærfunksjon.
Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter
for andre parter kan delta, der dette er naturlig.
Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata:
 Kommunerepresentanter
 Representanter fra øvrige Geovekst-parter
 Eventuelt andre relevante representanter
Medlemmer i Basisgeodatautvalget (BGU) Finnmark
Representant for
Navn
Statens vegvesen
Kurt Johnsen
Fylkesmannen
Tom Andrea Hætta
Kommunene
Roy Knutsen
Energi
John Richards
Televerket
Hans K. Kummernes
Kartverket
Bernt Gansmo (sekretariat)
Kartverket
Arne Olav Berg (sekretariat)
Kommer fra
SVV, region nord
FMFI
Alta kommune
Varanger Kraft AS
Telenor
KV, Vadsø
KV, Vadsø
Basisdatautvalget skal være et rådgivende utvalg for samordning av basisdata i fylket,
spesielt med henblikk på planlegging og prioritering av samarbeidsprosjekter. Utvalget er
ment å spille en viktig rolle som støtte for Kartverket, Vadsø i sitt arbeid med koordinering
av felles prosjekt. Kartverket skal holde utvalget løpende orientert om virksomheten i
fylket.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 4
Utvalget skal:
 Tilrettelegge for Geovekstprosjekt
 Foreslå prioritering av prosjekt
 Komme med innspill til årsmøtet for Geovekst
 Være bidragsyter til Geodataplanen
 Gjennomføre 2(3) møter i året (etter behov)
2.5.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Finnmark
Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal
Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller
sekretærfunksjon.
Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter
for andre parter kan delta, der dette er naturlig.
Sammensetning arbeidsutvalg for Plan- og temadata:
 Kommunerepresentanter
 Representanter fra Geovekst-partene
 Fylkeskommunen
 Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst)
 Eventuelt andre relevante representanter
Utvalget ble konstituert 11.juni 2014.
Medlemmer i Plan- og temadatautvalget (PTU) Finnmark
Representant for
Navn
Finnmarkseiendommen Erik Sundland
Fiskeridirektoratet
Sigurd Richardsen
Statens vegvesen
Bjarne Mjelde
Fylkesmannen
Gunhild Lutnæs
Fylkeskommunen
Annbjørg Løvik
Kystverket
Jan Olsen
Sametinget
Kommunene
Kommunene
Kartverket
Kartverket*
*
permisjon
Roy Amundsen
Renate Mienna Olsen (nestleder)
Lars Smeland (leder)
June Breistein (sekretariat)
John Martin Ringdal (sekretariat)
Kommer fra
FeFo
Fiskeridirektoratet
SVV, region nord
FMFI
FFK
Kystverket, Troms og
Finnmark
Sametinget
Alta kommune
Tana kommune
KV, Vadsø
KV, Vadsø
Det skal organiseres en fast rapportering fra Plan- og temadatautvalget til
Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/ innholdsfaglige
utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt.
Utvalget rapporterer utover dette til Fylkesgeodatautvalget (FGU).
Utvalget skal ha økt fokus på etablering, bruk og samordning av plan- og temadata i
fylket. Det betyr at utvalget skal være en pådriver for dette arbeidet samt sørge for
koordinering og kvalitetssikring av aktuelle datasett.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 5
Utvalget skal:
 Kartlegge eksisterende plan-/ temadata og behov i fylket, deres kvalitet med hensyn til
eier, dato, standardisering m.m.
 Foreslå organisering, styring og ev samfinansiering av plan- og temadataarbeidet.
 Bidra til kompetansehevende tiltak og økt forståelse mellom etater.
 Foreslå prioritering av oppgaver.
 Være bidragsyter til Geodataplanen.
 Være forslagsstiller/ arbeidsutvalg til FGU der plan- og temadata er i fokus.
 Gjennomføre 2(3) møter i året (etter behov).
2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene
Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold
til sentrale og lokale retningslinjer.
Det tas sikte på å gjennomføre 1 årlig årsmøte på høsten i fylket
På møtet vil normalt følgende saker behandles:
 Melding om arbeidet foregående år
 Årsregnskap for prosjektene
 Presentasjon av fylkets Geodataplan
 Innmeldte saker fra partene
 Presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene
 Andre aktuelle saker
Organiseringen i fylkene er nærmere beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitaltsamarbeidet (pdf) på www.geonorge.no under «Norge digitalt i fylkene».
2.5.5 Geodataplanens årssyklus
Fylkesgeodatautvalgets (FGU) aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til
geodataplanens årssyklus. Det vil si 2(3) naturlige møtetidspunkt gjennom året.
Standardisert
Planfaser
Revisjonsfase
Beslutningsfase
planprosess
Periode Aktivitet
1.mai - Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen
1.sep.
basert på innspill og dialog med partene.
Revisjonsfasen innledes ofte med møte i FGU i fylket.
1.sep. - Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september.
1.nov.
Denne skal behandles i FGU, eventuelt i et par omganger, og
være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget
15.oktober.
Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og
handlingsplan) tilgjengelig på Internett.
Iverksettingsfase
Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til
endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand
for neste års revisjon.
1.nov. - I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås
1.mai
mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport
om hva som er gjennomført legges fram for FGU.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 6
Fylkesgeodatautvalgets årshjul
Godkjent Geodataplan skal foreligge 1.november i henhold til vedtak i Geovekst-forum.
2.6
Geodatasamarbeid
2.6.1 Status/ beskrivelse av nåsituasjon
I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en veiledningsrolle overfor
de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til
gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og
vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene.
Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og
nasjonale fagetater.
Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få alle
relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen.
2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Finnmark
Geodatasamarbeidet i Finnmark er ikke tilstrekkelig kartlagt til at vi kan gi en fullgod
oversikt. Kjente samarbeidsarenaer er imidlertid Geovekst og kartportalen NordAtlas.
NordAtlas (www.nordatlas.no) er fylkesatlas for Finnmark, hvor det er samlet
kartinformasjon fra Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Sametinget.
Her finnes også finnmarksrelevante data fra nasjonale etater gjennom Norge digitaltsamarbeidet. Målgruppen er både privatpersoner og saksbehandlere. Bruken er gratis i
ikke-kommersiell sammenheng.
Planprosjekt Vest-Finnmark er et samarbeid mellom kommunene Hammerfest,
Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger og Karasjok for
digitalisering av arealplaner (kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner,
reguleringsplaner og bebyggelsesplaner) og etablering av digitalt planregister.
Felles kartinnsynsløsning – Vest-Finnmark
Det ble – etter initiativ og med støtte fra Vest-Finnmark regionråd – i 2009 etablert en
felles web-løsning for kartinnsyn. Løsningen omfatter kommunene Hammerfest, Alta,
Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp. Det er usikkert i hvilken grad denne
kartportalen nå vedlikeholdes. Link: http://webhotel2.gisline.no/gislinewebinnsyn_vfr/
I tillegg er det noen mindre samarbeidsformer mellom en del kommuner.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 7
3
3.1
Tilgang til og bruk av geodata
Bruk av geodata
Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til
grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene.
Geodata som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i
bruk.
3.2
Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter
For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal
portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon;
www.geonorge.no. Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Under
«Norge digitalt-samarbeidet» kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er
tilgjengelig av slik informasjon.
En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge
digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge
digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og
andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem.
3.3
Det offentlige kartgrunnlaget
Med det offentlige kartgrunnlaget menes offentlige, kvalitetssikrede geografiske data som
er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
(KMD) ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging, byggesaker,
konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger.
Plan- og bygningslovens § 2-1 og Kart- og planforskriftens § 5 beskriver at kommunene i
samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål
som er omtalt i loven.
Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de
formål som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde
grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært
langt videre. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er
også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske
geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det
offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet.
Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av
det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne
bestemmelser (jf. § 2-2. i pbl.).
3.4 Formidling av geodata til det kommersielle
markedet
Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt
formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett.
Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekstsamarbeidet kan også selges av den enkelte kommune.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 8
3.5
Metadata
En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres
adgang til metadata. Metadatakatalogen gir oversikt over nedlastbare FBK-metadata;
http://www.statkart.no/metadata/
4
Geodatagrunnlaget
I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett.
4.1
Standarder og produktspesifikasjoner
Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKBdata og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden (Samordnet
Opplegg for Stedfestet Informasjon); www.kartverket.no/sosi. Alle data og produkter
utarbeidet i regi av Geovekst-samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder
og spesifikasjoner.
4.2
Geodetisk grunnlag
Det geodetiske grunnlaget er fundamentet for både jordobservasjon og innsamling/
stedfesting av geografiske data og gjør oss i stand til å oppgi entydige koordinater både
horisontalt og vertikalt.
4.2.1 Horisontalt grunnlag
European Reference Frame 1989 (EUREF89) er det offisielle horisontale grunnlaget i
Norge. Som offisiell kartprojeksjon benyttes UTM (Universal Transversal Mercatorprojeksjon), og kartdata forvaltes og lagres i denne projeksjonen som originaldata hos
kommunene eller Kartverket).
UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette
innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm1, eller 4
cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i
kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem.
For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal
Mercator) med sonene 5 – 30. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal
målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil
reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor
konvensjonelt måleutstyr benyttes.
Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste
utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst.
Status
EUREF89 er innført og brukes i alle kommuner i Finnmark.
4.2.2 Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000
Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem,
NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det
betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi
(landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for
endringer.
Ppm, engelske forkortelser for parts per million (deler per million) og parts per billion
(deler per milliard) som benyttes for å angi svært lave konsentrasjoner av et stoff. Kilde:
Store norske leksikon
1
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 9
Status
I dag er NN1954 fortsatt vertikalt høydegrunnlag i hele Finnmark. Etter planen vil
overgangen til NN2000 starte i løpet av 2015.
Mål
Alle kommuner i Finnmark skal i løpet av planperioden gå over til NN2000.
Tiltak
Sørge for at planen for gjennomføring av overgangen til NN2000 i Finnmark blir fulgt.
4.2.3 Posisjonstjenester
Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for
posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede
posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet.
Om «Posisjon og navigasjon» på Kartverkets webside
Status
I Finnmark eier Kartverket 20 basestasjoner hvorav 19 inngår i CPOS (kartutsnitt under).
I tillegg tas det inn en del finske stasjoner for å utvide dekningsområdet noe. I praksis
består da CPOS av 24 basestasjoner i Finnmark. Pasvik stasjon var den siste som ble
etablert. Den er operativ og befinner seg på demningen/ kraftverket på Skogfoss. Det var
også snakk om at det skulle etableres en stasjon i Levajok, men den finske stasjonen i
Utsjok ble tatt inn i stedet. Det er også stasjoner i Troms som bidrar til dekningen i fylket.
Kartet viser CPOS-stasjoner i Finnmark.
4.3
Basis geodata
Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant
annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge
1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser,
adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag
for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for
behandling og presentasjon av alle andre former for geodata.
Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 10
4.3.1 Geovekst
I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto
og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne
prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se
kapittel 5.)
4.3.1.1
FKB-prosjekter
Status
Finnmark fylke er heldekket med FKB-data. De eldste FKB-dataene er så gamle at det er
behov for nykartlegging og ajourhold gjennom hele planperioden. Geovekst-prosjektene i
fylket er i hovedsak FKB-B-prosjekt. Utgangspunkt for de fleste prosjektene har vært
Vegvesenets behov for korridorer langs veg som har blitt utvidet med bebygde områder.
For kommuner med høy aktivitet har det i vært gjennomført prosjekt med 4 - 8 års
mellomrom.
Kommune
Totalt
FKB-A
FKB-B
FKB-C
FKB-D
Finnmark
48682,4
15,1
896,2
9558,4
Vardø
Vadsø
Hammerfest
Kautokeino
Alta
Loppa
Hasvik
Kvalsund
Måsøy
Nordkapp
Porsanger
Karasjok
Lebesby
Gamvik
Berlevåg
Tana
Nesseby
Båtsfjord
Sør-Varanger
603
1257,9
862,4
9702,5
3857
686,5
556,9
1842,8
1132,8
932,6
4875
5448,4
3456,9
1414,9
1164,3
4051,3
1436,9
1432,9
3967,4
18,8
39,4
42,5
47,8
196
09,9
05,2
27
23,2
32
115,5
51
27,7
09,3
50
98,5
13,5
17,2
71,7
150,2
292,8
232,6
1203,8
884
177,2
180,7
508,3
264,5
289,5
1145,9
864,8
632,2
160,5
135,2
859,4
327,2
67,9
1181,7
38212,7
434
925,7
572,2
8450,9
2777
499,4
371
1307,5
845,1
611,1
3613,6
4532,6
2797
1245,1
979,1
3093,4
1096,2
1347,8
2714
15,1
Tabellen viser fordeling av FKB-standarden for hver kommune og fylket som helhet pr.
november 2014. Alle tall er i (km²)
FKB-C
FKB-C-data i Finnmark er i stor grad fra 1970-årene, og det er derfor aktuelt med en ny
konstruksjon ut fra omløpsbilder i disse områdene.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 11
Grafisk fremstilling av FKB-standarden i fylket (Kilde: Metadatakatalogen).
Laserdata
Med hensyn til laserdata er situasjonen stort sett som for FKB-B-prosjektene.
Vi har fått tilgang til laserdata fra Avinor, og noen av disse er benyttet i prosjekt. Andre
kan være aktuelle for framtidig bruk.
I Pasvik er det gjennomført et stort prosjekt der Finnmarkseiendommen (FeFo),
Fylkeskommunen og Sametinget var med i tillegg til de faste partene. FeFo bruker
dataene til skogtaksering, mens Fylkeskommunen og Sametinget bruker slike data til
påvisning av fortidsminner.
Det må arbeides videre med å klarlegge bruk av laserdata i forbindelse med aktuelle
vindkraftanlegg i fylket. De fleste anlegg ser det ut til å bli plassert i fjellområder der
høydedata er viktig for planlegging med hensyn til plassering, tilførselsveger og traseer for
utføring av produsert strøm.
Mål
 Flerårige planer for kartleggingsprosjekter i alle kommuner/ regioner i fylket. Planene
skal være vurdert slik at dekker størst mulig områder av gangen.
 Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 12
Tiltak
 Arrangere møter hvor neste års prosjekter blir gjennomgått.
 Gjennomføre minst en årlig forvaltningsrunde der endringer i datasettene skal
dokumenteres og følges opp mot den enkelte kommune.
 Forbedre dataflyten mellom partene.
 Gjennomføre Geovekstprosjekter i henhold til geodataplanen og handlingsplanen.
 Gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering er det planlagt å flyfotografere
store deler av Finnmark i 2015 med GSD 25 cm (bildeoppløsning på 25 cm). Disse
bildene kan benyttes til ajourføring av FKB-C/D områdene, samt periodisk ajourhold av
AR5.
4.3.1.2
Arealressurskart (AR5)
Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett.
Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av
FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen.
Status
 1.gangs periodiske ajourhold er gjennomført for samtlige kommuner i Finnmark.
 Gårdskartprosessen er ferdigstilt i hele fylket. Om AR5 ajourhold (Norsk institutt for
skog og landskap)
Mål
 AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene.
 I planperioden gjennomføres 2.gangs periodiske ajourhold for Alta, Karasjok,
Kautokeino, Lebesby, Porsanger og Tana.
Tiltak
Kommunene skal etablere rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Kartverket og Norsk
institutt for skog og landskap skal sammen sørge for at kommunen får tilbud om
nødvendig opplæring for å utføre dette arbeidet.
4.3.1.3
FKB-Vegnett (Vbase)
Vegnett forvaltes i Nasjonal VegDatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen.
Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger).
Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDVavtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i
disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter
får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende
geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål.
Status
 Deler av Finnmark har fått ajourført Vegnett gjennom geometriforbedringsprosjektet
med bruk av omløpsbilder.
 Ajourføring av Vegnett ble innført i GV-prosjekter fra og med 2011.
 Det er avholdt kurs i ajourføring av Vegnett og alle kommuner har fått tilbud om
deltagelse.
Veiledere for kommunal ajourføring av Vegnett for GISLINE, ISY WINMAP og FYSAK
Mål
 Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett og FKB-Veg.
 Hovedvegnettet skal alltid være oppdatert i NVDB.
 Alle nye kommunale veger skal være tilgjengelige i NVDB når de åpnes.
Tiltak
 Årlig utsendelse av FKB-Vegnett for kommunalt ajourhold.
 Tilbud om kurs til kommuner som ikke har gjennomført ajourhold.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 13
4.3.1.4
Ortofotoprosjekter
Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012
gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye
ortofotoprosjekt i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre områder (by og
tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Ortofoto produseres alltid som en
del av prosjektene som fotograferes i regi av geovekst i Finnmark. Disse lagres, forvaltes
og formidles i Norge i bilder.
Status
Det er produsert ortofoto i alle Geovekstprosjekt de siste årene (se Metadatakatalogen).
Ortofoto fra historiske flybilder – Varangerhalvøya
NINA (Norsk institutt for naturforskning) har med bistand fra Kartverket skannet gamle
flyfoto fra 1970-tallet og laget ortofoto for området Varangerhalvøya. NINA ønsker å bruke
ortofoto i et forskningsprosjekt kalt KOAT (Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk
tundra). Ortofoto blir lagret i Norge i bilder.
Mål
 Inkludere periodisk ajourføring av AR5 som en del av ortofotoprosjektene.
 Gjøre ortofoto raskt tilgjengelig i forvaltningsløsningen «Norge i bilder».
 Bruke all fotografering i forbindelse med egne FKB-prosjekt til utarbeiding av ortofoto
for hele flybildedekningen.
Tiltak
Initiere prosjekt for etablering av ortofoto med grunnlag i historiske bilder.
4.3.1.5
Laserskanningsprosjekter
Fra og med 2007 – 2008 har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder
innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en
landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne er på plass vil det
være behov for lokale prosjekt.
I dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for
laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største
brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass.
Status
Kartet på neste side viser status hvor mye av Finnmark som er dekket av laserskanning,
Det viser også hvilke pågående og planlagte prosjekt.
I metadatakatalogen kan du også finne oppdatert status for terrengdata, omløpsfoto m.m.
Mål
 Fylket skal ha tilfredsstillende høydedata i viktige områder
 Sikre at aktører som har behov for detaljerte terrengdata samarbeider for å få mest
kostnadseffektive prosjekt
 Ajourføring av data for områder med store endringer i terrenget
Tiltak
 Utarbeide planer for nye laserskanningsprosjekter basert på kvaliteten på tidligere
terrengdata.
 Samkjøre planene for laserskanning i Geovekst-samarbeidet.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 14
Enkel kartskisse som viser status for laserskanning i Finnmark (januar 2015). For mer
detaljert kart, se Metadatakatalogen.
4.3.2 Omløpsfoto
Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket
(rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt
med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for
bedre nøyaktighet.
Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene
(størrelsesorden kr 40/km2 netto landareal).
Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere
relativt store sammenhengende områder.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 15
Kartskisse som viser planlagt omløpsfotografering i Finnmark (Kilde: Metadatakatalogen).
Status
Deler av Finnmark ble fotografert i perioden 2007-2012. Resten av fylket skal etter planen
fotograferes gjennom normal rullering de kommende årene. Kartet over viser planlagt
omløpsfotografering i fylket.
Mål
Utnytte forbedret oppløsning og nøyaktighet på omløpsfoto til etablering og ajourføring av
FKB-data.
Tiltak
Samkjøre kartleggings- og ajourføringsprosjekt med planlagt omløpsfotografering.
4.3.3 Matrikkelen
Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene, som lokal
matrikkelmyndighet, har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i
kommunen.
Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av
matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører
også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 16
4.3.3.1
Matrikkelenheter
Status
 Kommunene i fylket har en restanse på midlertidig forretninger og ikke fullførte
oppmålingssaker (MUF) som er høyere enn gjennomsnittet i landet.
 Kommunen har strenge frister for å utføre oppmålingsforretninger og føre data inn i
matrikkelen, og dette kan være en utfordring for en del kommuner.
 Det er utfordrende for en del kommuner å føre kompliserte og arbeidskrevende
jordskiftesaker i matrikkelen. Det viser seg at enkelte kommuner har slike saker
liggende ubehandlet.
 Offentlige veger mangler i en del tilfeller i matrikkelen, eller de har dårlig nøyaktighet
eller ligger inne med «hjelpelinje veikant» i stedet for reell eiendomsgrense.
Mål
 Fullføre ikke-fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven.
 Sikre god og fullstendig datakvalitet for nye matrikkelenheter samt kvalitetsheving av
eksisterende matrikkelenheter.
 All umatrikulert veggrunn skal være matrikulert og tilgjengelige grenseopplysninger
skal være på plass i matrikkelen.
Tiltak
 Arrangere matrikkelføringskurs etter behov.
 Hjelpe kommuner med oversikter og rapporter for kvalitetsheving av matrikkelen.
 Oppfordre kommunene til å inngå samarbeid om føring i matrikkelen.
4.3.3.2
Adresser
Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i
matrikkellova og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til
bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller
offentlig /publikumsrettet virksomhet.
Status
Det er stor variasjon i hvor langt de ulike kommunene i Finnmark har kommet. Pr. oktober
2014 er det ingen kommuner som kun har matrikkeladresser. Hasvik er eneste kommune
så langt med 100 % vegadresser, mens Alta, Hammerfest, Nordkapp og Karasjok er godt i
gang med å omadressere matrikkeladresser til vegadresser. For kommunevis status.
Mål
 Samtlige bebygde eiendommer i fylket skal ha fått vegadresse i løpet av planperioden.
 Alle adresser skal ha en stedfestingsnøyaktighet (koordinater) som tilsier at
navigasjonssystemer angir korrekt lokasjon.
 Nye adresser skal tildeles tidsnok til å tilfredsstille kravene i matrikkelforskriften.
Tiltak
 Kartverket skal drive aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Tiltakene bør
tilpasses utfordringene hver enkelt kommune har.
 Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret.
 Involvere motivatorer og kunnskap fra andre bransjer, for eksempel fra nødetater og
transportnæring.
 Arrangere kompetansehevende kurs/ samlinger av ulike slag avhengig av behov i
fylket.
 Kontroll av stedfestingsnøyaktighet gjennom regelmessige maskinelle kontroller.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 17
4.3.3.3
Bygning
Status
 Mange kommuner sliter med å få registrert nye bygninger i henhold til
matrikkelforskriften.
 Mange bygningspunkt i matrikkelen faller utenfor bygningsomrisset i FKB (Felles
KartdataBase).
Mål
 Bygningsdataene skal ha tilfredsstillende kvalitet og gode rutiner skal sørge for at nye
data blir innmeldt innen gjeldende tidsfrister.
 Alle bygningspunkt skal falle sammen med bygningsomriss i FKB.
 Komplettering av manglende datainnhold for gamle bygninger foretas der kommunene
har egeninteresse av dette.
Tiltak
 Oppfølging av kommunene som sliter.
 Gjennomføre arbeidet med kontroll og oppretting av avvik mellom matrikkel og FKBdata.
4.3.3.4
Kvalitetsheving
Status
 I mange kommuner mangler fortsatt geometri for mange eiendommer, og i mange
tilfeller er det benyttet fiktive hjelpelinjer. Feil og mangler på gamle grenser finnes i
stor grad.
 Det mangler informasjon om eiendomsgrenser i høyfjell og strandsonen.
 Mangelfull informasjon om stedbundne, viktige servitutter.
Mål
Best mulig fullstendighet og kvalitet i matrikkelkartet.
Tiltak
 Hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler i matrikkelen.
 Arbeide for bedre kvalitet på eiendomsgrensene, for eksempel ved å få ferdigvegskart
inn i matrikkelen.
4.3.4 Administrative grenser
Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om riks-, fylkes- og
kommunegrenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn.
Status
Føre opplysninger om administrative grenser i Finnmark inn i matrikkelen etter gjeldende
rutiner.
Mål
 Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte.
 Kommunene gjøres kjent med rutinene for endring av administrativ grense slik at de
kan utføre endringer i tråd med disse.
Tiltak
Gjøre kjent rutiner for riktig forvalting av administrative grenser i matrikkelen.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 18
4.3.5 Kretsgrenser
Status
 Matrikkelen forutsetter digitale kretsbaser, og kretsbasene ble kvalitetsforbedret/
etablert for alle kommuner før innføring av matrikkelen. Det gjaldt følgende kretser:
Grunnkrets, Kirkesogn, Postnummer og Valgkrets.
 Ved føring av adresser i matrikkelen tildeles kretskoder automatisk ut fra adressens
beliggenhet i kretsbasene (postnummer som forslag, de øvrige som fasit).
 Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i
en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket. De som har
behov for endringer av kretsbaser, kan ta kontakt med fylkeskartkontoret.
Mål
Vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som har
forvaltningsansvaret for kretstypen. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en
automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser.
Tiltak
Bidra til at kretsbasene i matrikkelen er i samsvar med gjeldene vedtak. Dette skal gjøres
i samarbeid med aktuelle forvaltningsorgan.
4.3.6 Stedsnavn
Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven
gjelder først og fremst skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk, ikke selve
navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av
naturnavn, nedarva gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet
er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder,
grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (men om
adressenavnet inneholder et naturnavn, gårdsnavn eller bruksnavn, er det likevel
Kartverket som fastsetter skrivemåten av disse navnene). Fylkeskommunen har
vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av
Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom
Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenestene (SNT) i Språkrådet og i Sametinget.
Status
 I Finnmark er alle navn fra økonomisk kartverk (ØK) og andre offisielle kartserier lagt
inn i Sentralt stedsnavnregister. Det finnes noen uoverensstemmelser (ulike
skrivemåter) som tas opp som navnesaker til behandling etter hvert og ved behov. Det
blir reist mange navnesaker i tilknytning til adresseringsarbeidet som pågår i flere
kommuner. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets
databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett.
 En økende grad av henvendelser (bl.a. via «Rett i kartet» og «Yr»), har vist at det er
behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak.
Mål
 Effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn.
 Reise navnesaker i kommunene og fylkeskommunene når det er nødvendig og
hensiktsmessig.
 Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra
SSR eller webløsningen «Se stedsnavn». I nødvendig grad må «Se stedsnavn» gjøres
kjent for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette.
Tiltak
 Rask og effektiv behandling av navnesaker. Adressenavn prioriteres
 Kontinuerlig innlegging av navnevedtak i SSR.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 19
4.3.7 Nasjonale kartserier
Status
Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og
vedlikeholdes fortløpende for Finnmark fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket.
Mål
 Nasjonale kartserier skal dekke behovet for kart/ data i mindre målestokker.
 Det skal være god konsistens mellom nasjonale kartserier og FKB.
Tiltak
Kjøre konsistenskontroller mellom N50 og FKB for å sikre homogen kvalitet uavhengig av
produkt og målestokk.
4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon
Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med
andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten.
Mer informasjon om Sjødivisjonen.
Informasjon om vannstand; seHavnivå
Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon.
Status
De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid.
Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra 1936-2009.
Mål
 Trygg seilas med offisielle sjøkart.
 Norskekysten i dybdeområdet fra 0 til 20 meter skal innen 2031 være dekket med
sjøkart basert på høyoppløselige flatedekkende målinger.
Tiltak
Kartverket jobber etter en kartplan for stadig å erstatte gamle usikre målinger med nyere
og sikrere data.
4.3.9 Kystkontur
Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og
sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest
detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50).
Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For
landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for
sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i
årene som kommer.
Status
 I 2011 ble det ferdigstilt et kystkonturprosjekt i regi av Kartverket, hvor kystkonturen i
land- og sjøkart ble sammenstilt til en felles kystkontur (primærdata kystkontur) for
Norge.
 Kystkonturen i Finnmark er oppdatert med firmadata fra Geovekstprosjekt og
kontinuerlig vedlikehold med innmålte data og N50-data.
Mål
Kystkonturen skal holdes à jour; periodisk ved flyfotografering eller sjømåling og ved
løpende saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 20
Tiltak
 Kystkonturen ajourføres kontinuerlig ved FKB prosjekter.
 Sikre at kommunene varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny
kai).
4.4
Plandata
Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante
arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i
henhold til «Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre», se
Plankartsiden. Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom
«Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister» (kartog planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det
digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at
plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017, der
målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt
arealbruk.
I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av
plandata i Norge digitalt:
1. Planområde - reguleringsplaner
2. Kommuneplanens arealdel
3. Reguleringsplaner – fullt planinnhold
Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først etableres et landsdekkende datasett
over gjeldende planområder (planomriss). Dernest ønsker man å få på plass et komplett,
nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale
datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Dette vil i alle tilfelle være kopi
av data etablert i de kommunale planregistrene.
Leveransenivå2
Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre
nivå for plandataleveranser:
 Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter)
 Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter
 Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort
For videre beskrivelse av leveransenivåene se «Leveranser til Norge digitalt», pdf.
4.4.1 Kommunalt planregister
Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar
for å fremstille, eller som den har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i digitalt
planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester
og være nedlastbare via den nasjonale planportalen til Norge digitalt.
Status
 Noen kommuner er i gang med å etablere kommunale planregistre, men det er mye
arbeid som gjenstår i fylket.
 I det interkommunale prosjektet «Planprosjekt Vest-Finnmark» samarbeider 10
kommuner om digitalisering av planer og etablering av planregister.
 Det er gitt tilbud fra Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket til kommunene om
å få foretatt en teknisk kontroll i forbindelse med offentlig ettersyn.
2
For kommuneplaner opereres det med forkortelsene K1 -K3, og for reguleringsplaner; R1 -R2
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 21
Status for kommunale planregistre i Finnmark, desember 2014.
Mål
 Kommunale planregistre skal være etablert på en standardisert måte i alle kommuner i
Finnmark i løpet av planperioden.
 Det stilles krav til at:
Kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med kobling til sak/ arkiv og
innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet.
Kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt.
Kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til kartdelen.
Tiltak
 Kartverket skal bidra til at etableringsprosjekter, som Planprosjekt Vest-Finnmark, kan
gjennomføres.
 Gjennomføre kommunebesøk, gjerne i samarbeid med Fylkeskommunen og
Fylkesmannen.
4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen)
Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i
kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i
hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og
bygningsloven.
Status
Den nasjonale planportalen SePlan viser oversikt over planregister, regulerings- og
kommuneplaner for kommunene i Finnmark.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 22
Mål
Innen 2017 skal alle kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig på vektorisert form i den
nasjonale planportalen SePlan.
Tiltak
 Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket.
 Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner, og
legge disse inn i SePlan.
4.4.3 Reguleringsplaner
Reguleringsplanen viser fremtidig grunnutnyttelse på et mer detaljert nivå enn
kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil
prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett
planinnhold vil bygge seg opp fram til 2017.
Status
Reguleringsplaner finnes i dag både som analoge plankart, skannede plankart med digital
omriss, og som fullvektoriserte planer.
Mål
 I løpet av planperioden skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på
vektorisert form i Finnmark med hoveddokumenter tilgjengelig (leveransenivå 2).
 I løpet av 2018 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert
form i Finnmark med alle dokumenter tilgjengelig (leveransenivå 3).
 Leverte plandata skal tilfredsstille gjeldende SOSI-standard.
Tiltak
 Starte opp og gjennomføre etableringsprosjekter for de kommunene som ønsker
økonomisk støtte til å etablere et digitalt planregister.
 Innkjøp i FDV-avtaler for kommuner som har etablert planregister.
 Innlemme reguleringsplandata fra kommunale planregistre som leveranse til Norge
digitalt.
4.5
Temadata
Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til
miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av
temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster.
De overordnede målene i en slik satsning for Finnmark vil knytte seg til å:
 Øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen,
spesielt i kommunale planleggingsprosesser.
 Bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir
systematisk etablert og forvaltet.
 Supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er
nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine
beslutningsprosesser.
4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget
I løpet av våren 2015 vil departementet publisere det offisielle innholdet i Det offentlige
kartgrunnlaget (DOK). Det vil si de dataene som oppfyller kravene til DOK. Først da kan
kommunene ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være kommunens definerte DOK.
Denne listen vil være et utvalg temadatasett som inngår i DOK. Til hjelp i dette arbeidet,
vil Kartverket utarbeide oversikter over dekningsgrad på utvalgte datasett i
Finnmark slik at man kan komme opp med en avkrysningsliste for hele fylket.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 23
Aktiviteter knyttet til DOK og DOK-datasett vil innarbeides i eget årshjul som skal spille
sammen med Geodataplanens årssyklus/ årshjul. Typiske aktiviteter vil være innspill til
revisjon av liste med DOK-datasett og revisjon av vilkår og krav til DOK-datasett.
Fylkesvise tiltak knyttet til DOK-aktuelle temadatasett skal framgå av geodataplanen.
Dette kan for eksempel knytte seg til planlagte aktiviteter for kvalitetshevning og dekning
Status
 Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har utarbeidet og lagt fram en
foreløpig liste over data som kan bli del av Det offentlige kartgrunnlaget (offisielle DOKdata). Innen utgangen av 2014 måtte nasjonale etater og andre leverandører
bearbeide data og dokumentasjon slik at disse tilfredsstiller de tekniske kravene til
DOK.
 Våren 2015 publiseres det offisielle innholdet i Det offentlige kartgrunnlaget.
Mål
 Øke kunnskapen om DOK og gjøre datasett som skal inngå i DOK tilgjengelig
 Innføre viktige datasett som inngår i DOK i FDV-avtalene.
Tiltak
 Informere om DOK når det offisielle innholdet foreligger i 2015.
 Gjennomføre kompetansehevende kurs innen aktuelle datasett.
 Utarbeide oversikt over dekningsgrad på utvalgte datasett i fylket.
4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte
temadatasett
4.5.2.1
Tur- og friluftsruter
Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har manglet et felles
forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for turog friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet med sikte på ferdigstilling i løpet av
2016.
Høsten 2014 startet Kartverket arbeidet med å innhente og forvalte ruter til databasen.
Det er sendt ut informasjonsbrev der kommuner, fylkeskommuner, friluftsråd, turlag og
andre som merker ruter er invitert til å bidra.
Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter er å betrakte som temadata, og vil
være fritt tilgjengelige i et standardisert format.
Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal:
 Sikre god forvaltning av friluftsområder
 Sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute
 Dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra
Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og
løyper
 Være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av
friluftslivsområder
 Være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og
planarbeid generelt
 Være svært relevant informasjon til publikum
Det er viktig at «Produktspesifikasjon for Nasjonal database for tur- og friluftsruter» (pdf)
følges når man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også
lese mer om definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal
registreres.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 24
Fylkeskartkontorene har også tilgang på en veileder for forvaltning av tur- og friluftsruter
(pdf), som kan brukes i arbeidet ut mot alle kommuner.
Status
I Finnmark har Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Sametinget utviklet og
tilgjengeliggjort lokale temadata på www.nordatlas.no og i Norge digitalt. En del
kommuner i fylket har temadata, som er tilgjengelig i lokale webløsninger.
Mål
Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale produktspesifikasjonen.
Tiltak
Bistå i samarbeid med andre ved datainnsamling for datasettet «stier og løyper».
4.5.3 Fremme bruken av temadata
Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til
miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for
kommuner, regionale og statlige etater.
Status
Det finnes per i dag ingen oversikt over kommunalt og regionalt etablerte temadatasett i
Finnmark. I løpet av planperioden vil dette være en av oppgavene til Plan- og
temadatautvalget i fylket.
Mål
 Øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen,
spesielt i kommunale planleggingsprosesser
 Bedre tilgangen til lokale temadatasett
Tiltak
 Informere om begrensninger og muligheter i eksisterende data
 Skape en oversikt over eksisterende, lokale temadatasett
 Tilgjengeliggjøre de lokale temadatasettene gjennom Norge digital sin
nedlastningsløsning
Kartverket, Fylkesmannen og/eller Fylkeskommunen bør delta på møtesteder hvor bruk av
temadata er eller burde være et tema.
5
5.1
Forvaltning, drift og vedlikehold
FDV-avtalene
Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som
forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte.
FDV-avtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel
tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til.
5.2
Vedlikehold
Status
 Det er inngått FDV–avtaler for alle kommunene i Finnmark. Arbeidet med avtalene og
oppfølging av forpliktelsene i avtalen koordineres av Kartverket Vadsø.
 Det gjennomføres vedlikehold av FKB-data i henhold til FDV-avtalene. Mange parter er
flinke med å levere vedlikeholdsdata, mens andre kan bli bedre.
 Det er økt fokus på rutinebeskrivelser for vedlikehold av det enkelte datasett hos
oppdateringsansvarlige.
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 25
Mål
 Sikre effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett ved at partene i FDVavtalen blir enda flinkere til å levere FKB data etter gjeldende standard og til rett tid.
 I løpet av planperioden skal plandata inn som datasett i FDV-avtalene for de
kommunene som har, eller skal inngå vedlikeholdsavtale.
 To årlige forvaltningsrunder i Finnmark, én i februar/ mars og én i september/ oktober.
 Leveranse av endringsdata fra alle fylkets kommuner etter avtale.
Tiltak
 Være aktiv pådriver mot Geovekst-sekretariatet for at de skal legge til rette for:
1) nye rutiner som gir god dokumentasjon av aktivitetene på hvert datasett ut til
partene, og
2) oppgradering av forvaltningsløsningene slik at oppdaterings- og
leveransehyppigheten blir forbedret
 Oppdatere FDV-avtalene etter hvert som kommunene kan levere plandata.
 Gjennomføre FDV-årsmøte i fylket der vedlikeholdsopplegget for hver kommune blir
gjennomgått. Alle Geovekst-parter inviteres til møtene.
5.3
Forvaltningsløsninger
Det er viktig å bygge opp kompetanse, samspill og samordning rundt etablering og drift av
forvaltningsløsninger i samarbeid med programvareleverandørene. Målet er at alle
kommunene skal kunne få synkronisert sine data mot Kartverket.
6
Kompetanse
En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig
kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov
for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom.
Kompetansegivende tiltak som planlegges gjennomført i løpet av planperioden:
 Norge digitalt årsmøte
 FDV-årsmøte
 Kurs/ opplæring i Digitalt planarkiv
 Kurs/ opplæring i Matrikkelføring og lov (holdes etter behov)
 Kurs i vedlikehold av AR5 (i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap )
 Fagdag Plan
 Fagdag Matrikkel
7
Handlingsplan
Handlingsplanen (eget vedlegg) – inneholder aktiviteter som er beskrevet i geodataplanen
for hele perioden. For alle prosjekter som samfinansieres skal kalkyle for kostnader
innarbeides.
Ord- og begrep brukt i Geodataplanen
Alfabetisk ordbok med forklaring er tilgjengelig på Kartverket.no:
http://www.kartverket.no/Systemsider/Ordbok/
Geodataplan for Finnmark 2015 – 2018
Side 26