halvårsrapport 2015
TYDAL KOMMUNE Dato: 17.08.2015 Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 24.08.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. John Paulsby ordfører Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 67/15 REFERATER Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 83/15 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET 03.08.2015 2015/119 RS 84/15 NOTAT ANG. FORSKRIFTER FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TYDAL KOMMUNE 2015/120 RS 85/15 ORIENTERINGSSAK FOR FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRET X 2014/1162 RS 86/15 INNSPILL FRA VÆRNESREGIONEN ANG. STATENS VEGVESENS ARBEID MED NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2027 (KOPI AV BREV SENDT TIL STATENS VEGVESEN) 2015/252 RS 87/15 HØRINGSUTKAST - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2016/2028 I RØROS KOMMUNE 2015/578 RS 88/15 ANALYSERESULTATER FOR STUGGUDAL VANNVERK NY - ANALYSEPERIODE 18.12.13 23.12.13 2015/156 RS 89/15 LVKS ÅRSBERETNING 2014 2015/681 RS 90/15 LÅN/GARANTI TYDALFISK AS DOKUMENT 15 – 21 Saker til behandling: 2015/205 PS 68/15 SØKNAD OM STØTTE TIL TYDAL VERTSHUS FRA NÆRINGSFONDET 2015/716 PS 69/15 SØKNAD OM STØTTE, FJELLDRIV AS 2015/435 PS 70/15 ANMODNING OM ØKNING I BOSETTING AV ANTALL FLYKTNINGER 2013/661 PS 71/15 KULTURSCENE KLØFTA 2015/774 PS 72/15 HALVÅRSRAPPORT 2015 2015/626 PS 73/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL PS67/15Referater TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 03.08.2015 Tidspunkt: 09:00 - 11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon John Lidvar Paulsby ORD Berit Øian Kåsen VARAORD Lars Græsli MEDL Mona Moan Lien MEDL John Inge Sørensen MEDL Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Heidi Horndalen Næring og landbruksjef Berit J da Silva Møtesekretær John L Paulsby ordfører Rep. V/SP V/SP A/SV A/SV TL Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 64/15 REFERATER Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 80/15 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET 20.07.2015 2015/119 RS 81/15 SVAR PÅ SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING - SØSTRENES KAMMERS AS 2015/706 RS 82/15 SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING SØSTRENES KAMMERS AS 2015/705 PS 65/15 ARBEIDSTRENINGSPLASSER OG KAFEDRIFT I LOKALENE ETTER TYDAL VERTSHUS 2015/85 PS 66/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL PS 64/15 Referater Behandling i Formannskapet - 03.08.2015 Referater godkjent PS 65/15 Arbeidstreningsplasser og kafedrift i lokalene etter Tydal Vertshus Behandling i Formannskapet - 03.08.2015 Formannskapet har fått framlagt oversikt over påløpte kostnader i prosjektet og dette viser overskridelser i forhold til vedtaket i kommunestyret Arbeidstreningsplasser og kafedrift i lokalene etter Tydal Vertshus er et politisk prosjekt som formannskap og ordfører skal drive Lokalene istandsettes og klargjøres slik at de tilfredsstiller mattilsynets krav. Det vil bli avklart med leietaker angående leiekontrakt og navn på lokaler. Dato for oppstart av Tydal Vertshus settes til den 15. september 2015. Vedtak i Formannskapet - 03.08.2015 Arbeidstreningsplasser og kafedrift i lokalene etter Tydal Vertshus er et politisk prosjekt som formannskap og ordfører skal drive Lokalene istandsettes og klargjøres slik at de tilfredsstiller mattilsynets krav. Det vil bli avklart med leietaker angående leiekontrakt og navn på lokaler. Dato for oppstart av Tydal Vertshus settes til den 15. september 2015. Kopi fra Kommunestyret 21.05.2015 Vedtak i Kommunestyret - 21.05.2015 1. Det etableres et prosjekt for å drive Tydal Vertshus i lokalene til dagens Tydal Restaurant. Prosjektets varighet begrenses til 2 år. 2. Tydal Vertshus skal drives som et ordinært åpent serveringssted. 3. Tydal Vertshus skal tilby inntil 4 arbeidstreningsplasser/tilrettelagte arbeidsplasser. Arbeidsplassene skal i hovedsak etableres i samråd med NAV 4. Vertshusets drift utlyses for drift på privat basis. 5. Husleie og energiutgifter dekkes av kommunen i prosjektperioden. 6. Det kan inngås avtaler om ulike oppdrag for kommunen herunder møteservering og kantinedrift, ungdomsrelaterte aktiviteter, samt avtaler som gjelder arbeidstrening/tilrettelagte arbeidsplasser. 7. Driftsstøtte til aktiviteter i pkt. 6omsøkes og avklares mellom driver og kommunen. 8. Til klargjøring/istandsetting av lokalene bevilges inntil kr. 100.000 PS 66/15 Godkjenning av møteprotokoll Behandling i Formannskapet - 03.08.2015 Møteprotokoll godkjent Sekretariat Værnesregionen Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Attn.: Arild Hamrum-Norheim Deres ref: Deres ref: Vår ref: 2015/2452-4 Bes oppgitt ved henvendelse Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Dato: 09.06.2015 Innspill til Statens vegvesens arbeid med nasjonal transportplan 2018-2027 Det vises til oversendt brev til Værnesregionen 17.12.2014 og e-post til Sekretariatet i Værnesregionen 21.04.2015 ang. utsettelse av fristen for innspill til 17.06.2015. Sekretariatet i Værnesregionen fikk i Regionrådet 22.04.2015 mandat til å utforme et felles innspill fra Værnesregionen. For Værnesregionen blir det viktig at nasjonal transportplan 2018-2027 sikrer: - Videre utbygging av firefelts motorvei på E6 mellom Ranheim og Åsen. Utbygging og utbedring av Fv 705 som nasjonal avlastningsvei for E6. Videre utbedring og vedlikehold av E14. Planlegging av motorveikryss på E6 i Hommelvik, for bygging av tverrforbindelsen til Frigården industriområde. Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. På vegne av Regionrådet i Værnesregionen Med hilsen Marthe Abelsen Strømmen konstituert sekretariatsleder 74 83 37 96 Kopi til: FROSTA KOMMUNE MALVIK KOMMUNE TYDAL KOMMUNE SELBU KOMMUNE MERÅKER KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE Postadresse: Stjørdal kommune Postboks 133 7501 Stjørdal Besøksadresse: Sekretariat Værnesregionen Alstad Postboks 140 ÅS Gjelbakken 15 RÅDHUSET Postboks 133 7633 7551 7590 7580 7530 7501 FROSTA HOMMELVIK TYDAL SELBU MERÅKER STJØRDAL Telefon: 74 83 35 00 Bankgiro: 1503.28.98367 (m/KID) [email protected] www.varnesregionen.no 1503.28.98448 (u/KID) Organisasjonsnr: NO 939 958 851 MVA Side 1 av 1 Fra: Strømmen Marthe Abelsen[[email protected]] Dato: 10.06.2015 12:25:08 Til: '[email protected]' Kopi: '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune; Postmottak Meråker kommune; Postmottak Selbu kommune; '[email protected]'; FRO.Postmottak.Frosta.kommune Tittel: Innspill fra Værnesregionen ang. Statens vegvesens arbeid med nasjonal transportplan 2018-2027 Hei! Her kommer felles innspill fra Værnesregionen til Statens vegvesens arbeid med nasjonal transportplan 2018-2027. Gjør oppmerksom på at denne forsendelsen kun går digitalt. --Med vennlig hilsen Marthe Abelsen Strømmen Rådgiver, Sekretariatet i Værnesregionen Tlf. 74 83 37 96 Mob. 908 29 630 [email protected] file://varncores01/pdfTemp/EPHORTETYD/89830_FIX.HTML 11.06.2015 RØROS KOMMUNE Radmann med stab l Adresseliste Røros, 05.06.2015 va, ”f Loprnr. Arkilkrrde Sukxbellamller I4/1210-56 5172/IS PLAN 2014 Petter Hermansen 72 41 94 76 KOMMUNEPLANENS Dem ref SAMFUNNSDEL 20l6 -2028. HQRINGSUTKAST. Kommunestyret fattet følgende vedtak i sitt møte 28.05.15, sak 41/15: Med hjemmel iplun- og bjgrrirrgrluverrr § Il«]4 legges"utkast til .\'aIuflnuz.\‘rIcIf0rRøros kommune Z016 —2028, rlzrlcr!30.04.15, ul lil høring ug offentlig fltenvvrr. Ilørilrgsfrisrerr series lil 01.08.15. Vedlagt følger planutkastet sammen med grunnlagsdokumentcr «Nøkkeltall og utfordringen, samt sæmtskrifl for kommunestyrets førslegangsbehandling. Grunnlagsdokumentet synliggjør kommunens tilnærming på en rekke temaer som har relevans for både samfunnsdelen og for påfølgende prosess med revisjon av arealdelen. Dokumentet er tenkt brukt som et oppslagsdokument dersom det er utvalgte tema en høringsrnstans ønsker å se nærmere på. Det er også anledning til å gi merknader lil grunnlagsdokumentet. Vi minner om at samfunnsdelen vil gi viktige føringer for den kommende prosessen med revisjon av arealdelen. jfr. blant annet kapittelet om overordnede føringer for arealbruk. Arealdelen skal være samfunnsdelens arealrele\ans. Plandokumentene er også tilgjengelige pa kommunens hjemmeside \vvv\v.roros.kommune.no under fanene «Høringer og plancr\ Kommuneplaner \ Planer under arbeid \ Kommuneplanen 2016 - 2028» Merknader og innspill sendes Røros kommune innen 01.08.15. Med hilsen /fi ./., r /fu Perler Hennansen Kommuneplanlegger Pnsladresse nesamdrese Telefon Telefaks own; No939m 743MVA Bergmannxgata 19 Bergmannsgata 19 72 41 94 00 72 41 94 04 Bankgim42)i0.05.ZJ(IZ2 7374 RØROS 7374 RØROS E-pu.\l:[email protected] Postgiro: 11301.59 20101 ADRESSELISTE — OFFENTLIG Offentlige høringsinstanser Fylkesmannen l Sør- Trøndelag ETTERSYN SAMFUNNSDEL. Postboks 4710 Sluppen "7463 TRONDHEIM Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM __* Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Statens vegvesen Reglon Midt Jembaneverkcl Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Sametinget Direktoratet for Mineralforvaltning Forsvaret v/ Forsvarsbygg Avinor Julsundvegen 9 Postboks 43 50 Vestre Rosten`81 A\j ovàrgeaidnu 50 Postboks 3021 Lade Postboks 405 Sentrum Dronning Eufemias gate 6 Postboks 150 Andre regionale instanser Regionrådet for Fjellregionen 1 Aumliveien 4e 'To1lefBredalsvei 13 Rørosregtonen Næringshage Destinasjon Røros Naturvemforbundet i Rørosregionen v/ Geir Tønnesen Rørosmuseet Næringsforum i Fjellregionen v/ Vingelen Utvikling AS i 6412 MOLDE 2306 HAMAR 7075 TILLER 9730 KARASJOK N»7441 TRONDHEIM 0103 OSLO 2061 GARDERMOEN PederHiortgata 2 Z500 l YNSET 7374 RØROS 7374 RØROS Volageien 8 Postboks 224 7374 RØROS 7361 RØROS Sagmoen 2552 VINGELEN Postboks 236 7361 RØROS Postboks 236 7361 RØROS Gàebrien Stjte, v/ Unni Fjellheim Saanti Sijte, v/ Laila M. Bergstrøm Kommunale instanser Hovedutvalg for oppvekst Hovedutvalg for helsevem og sosial omsorg i Hovedutvalg for kultur Det viltfaglige utvalg Bamerepresentanten Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for likestilling for funksjonshemmede v/ etatsleder, her v/ etatsleder, her v/ etatsleder, her v/ naturforvalter, her v/ etatsleder oppvekst, her v/ Ungdommens Hus, her v/ frivillighetssentralen, her v' elalsleder helse, her Lokale lag og foreninger Grunnelerorgnnlusjoncr (v/ lederstorvillomràder) Hådalenstorviltområde Aursunden slorviltomràde (videreformidles leder jaktvald) v/ IvarKnrssjøen v/ GeirMage Ryttervoll v/ JensKurås Tamnesetstorviltområde Hyllirgdalenslorviltornréde v/ JanOlaSkott Valsetliastorviltomràde v/ AmsteinStensaas Storwartzstorviltområde Hamranstorviltområde Sølendetstorviltområde v/ TerjeBorgos v/ HansWilly Gullikstad v/ YngveKurâs Vaulaviltomráde Rørosvestreviltområde v/ Ove Skott v/ JonIndset 7374RøRos 7372GLAMos 7370BREKKEBYGD 7370BREKKEBYGD 7374RøRos 7374Rønos 7374aønos 737oBREKKEBYGD 7370BREKKEBYGD 7374RøRos RørosUtmarksrad BrekkenUtmarkslag v/ ViggoErlien 7372oLÅMos Erlia Utmarkslag v/ Ola Erlien Hanesetgnmneierlag v/ HenningSjøvold 7370BREKKEBYGD 7374RøRos Stigersveien 10 v/ Bjgg H. Skjærdingstad 7380ALEN RørosFjellstyre AursundenFjellstyre FeragenFjellstyre v/ LarsErik Sundt Konstknektveien 24 v/ FrancisKonow 7374RøRos 7372GLAMos Feragen 7374RØROS Fughglandbruk RørosBondelag v/ PerAlbertSødal 7372GLAMos v/ KasperIzngen 7374RøRos 7372GLAMOS v/ Ole RagnarLangen RørosBonde-og Smäbnrkarlag RørosSauog geit v/ OlaHaugen Glåmos/ Aursund Jnrdbmkslag RørosSankelag AursundcnSankelag v/ RandiSandnes v/ MagnusEngelius v/ RuneKuräs 7372GLAMos 7374nønos 7372GLAMos Idrettslag RørosIdrettslag BrekkenIdrettslag Hitterdalog FeragenIdrettslag GlåmosIdrettslag H.E.G. Idrettslag RørosIdrettsråd v/ Ivar AndreasVaa v/ JanKlemetvold v/ Tor Ame Holden 7374Rønos 7370annruusevco 7374Rønos 7372GLAMos 7374nønos Jamtveien5 7374 RØROS v/ HeidiMølmann v/ Rolf J. Feragen 7372GLAMos 7374Rønos Postboks27 v/ PerIngeSjøvold v/ AmeJørgenMelien Vellorenlnger I Bygdnlng GlåmosBygdalag FeragenBygdalag Brekken Ungdomslag Djupsjølia Ungdomslag Aursund Ungdomslg v/ Bente Ryttervoll Tellebon v/ Kåre Tørres 7370 7374 7372 7374 Loveien 7 7374 RØROS v/ Stig Arvid Leinum Galåen Boligfelt Velforening Galåen 7374 RØROS v/ Bente Sundt Gjøsvika Velforening v/ Rune Meli Hagan Vel Galåen 7374 RØROS Belgmakerveien 7 7374 RØROS Hagaveien 17 7374 RØROS Ol>K1emetsaveien 15 7374 RØROS Hiulmakerveien 3 7374 RØROS Grubbsteinveien 15 7374 RØROS Mælan 36 7374 RØROS Hgiulmakerveien4 7374 RØROS Bersvendsrabben 10 7374 RØROS Saxekroken 13 7374 RØROS Joh. Kviknes vei 12 7374 RØROS Øyaveien 58 7374 RØROS Hjulmakerveien 16 7374 RØROS Postboks 65 7361 RØROS Flanderborg 8 7374 RØROS Mælan 7 Postboks 99 Osloveien 16 Postuttak EB 7374 RØROS 7361 RØROS 7374 RØROS Hådalcn Bygdalag Bergstaden Vel v/ JensHerman Wahl Bratthaugen Vel v/Eva Nordfjell Haugan Velforening v/ Frank Hågensen Hjulmakerveien Vel v/ Ame Olav Elven Langset Velforening v/OddNyrud v/ Brit Unsgård Prøsch v/ Frode Bukkvoll BREKKEBYGD RØROS GLÅMOS RØROS Mælan Velforening v/ Astrid Nordfiell Plantefeltet Velforening v/ Hanne Hauge Rabben Velforening v/ Erik Harnland Saxekroken Velforening v/ Jan Lundkvist Stonnoen Velforening v/ Christian Bakken Øyaveien Vel v/1'rine Lise Murberg Trønnes Andre Røros Tur» og løypeforening v/ Knut Brathagen Røros Jeger- og Fiskerforening Røros Museum —og historielag v/ Ståle Lund Norsk Zoologisk forening v/ Ame Krohn Røros Handelstandsforening Røros E-Verk Grunneiere som har fremmet innspill om arealbruk og utbygging: Innspill behandlet i tidligere planprosess (jfr. rapport fra arbeidsgruppa november 2010L Innspill nr. l f Innspill utgårf avklartgjennom reguleringsplan. Innspill nr. 2 f Knut Brynhildsvoll f Eggset. gnr.l50, bnr.20. Knut Brynhildsvoll og Wenche Kverneng. Galåen. 7374 RØROS, Iniispill nr. 3, 5 f Odd IngarDøhl f Galåen Nordre, grir.151,bnr.5. Odd IngarDøhl og Bjørg Elsa Engan Dølil, Galåen, RØROS. Innspill nr. 4 f Steinar Skjerdingstadf Galåen Ytre, gJir.152.bnr.7. SteinarSkjerdingstad,Vækerøveien196 C. 0751 OSLO. Innspill nr. (i f Innspill utgårf eiendommen er solgt, Innspillnr. 7 f Per HjalmarHøsøienf HånesetSøndre.grir.l32.bnr.l 13. Per HjalmarHøsoien, Hånesset. 7374 RØROS. Innspill nr. 8 f Arild Berget f Hånesct Øvre, gnr.l32,bnr.1l4. Arild Berget, Hånesset, 7374 RØROS. Innspill nr. 9 f Odd IdarHaugen - Håneset Nordre, grir.132,bnr.1l5. Odd Idar Haugen, Ilånesset, 7374 RØROS. Innspill nr. 10 f RolfMagnus Engzelius f Litltrøa,gnr.42, bnr.l og 2. Engzeliusl & Son as, postboks 304, 7361 RØROS. Innspill nr. ll f IdarSverre Indseth - Rørosgård gnr.35, hnr.I. IdarSverre Indseth,Rørosgård, 7374 RØROS. Iniispill nr. 12 f Stein Indseth- Rørosgård gnr.35. bnr.2 Stein Indseth,Rorosgård, 7374 RØROS. Innspill nr. 13 f Knut JoarKrogh f Bakken Nordre - g1r.25,bnr.1, KnutJoarKrogh,Malmvegen562, 7380 ÅLEN. Innspill nr. I4 f Innspillnr, 15 f Viggo Erlienf Rugldal Søndre. gnLIO,bnr.3. ViggoErlienog TorunnK.Motrøen,7372GLÅMOS. Sofie B. Haugenf Moen, gnr.l2, bnr.l. Sofie Berit Haugen. Bersvendsarabben 17. 7374 RØROS. Innspill nr. 16 f Diverse gninneieref Langstranda,grir.10,bnr.1 og bnr.Z,gnr.12. bnr.2. Sofie Bcril Haugen, Bersvendsarabben 17, 7374 RØROS, Anne-Grethe Ryen, 7350 BUVIKA . Anders Sandnes m.fi.. Ysterhagaveien 24b, 7374 RØROS. lnnspill nr. I7 f Else Jensvold Innspill nr. Hans Vintervold f Vintervolden, gnr.62. bnr.7. Hans Vintervold, Vintervollen, 7372 GLÅMOS. Innspill nr. 9 f Ingunn K. Nilsgård f Klemetvolden, gnr.63, bnr.2. - Jensvold, bnrI. ElseK.JensvoldJansson,7372GLÅMOS. Ingunn K. Nllsgård, Innspill nr. 20 - gnr.l7, Vollbergel 78, 7372 GLÅMOS. Terje Solhus f Sulus, gnr.132, bnr.274. Terje Solhus, Kjennergrinda 19, 3420 LIERSKOGEN. Innspill nr. 21 f Innspill utgår f eiendommen er solgt. Innspill nr. 22 f Kjell Petter Fuglstad - Lassevollen, gnr.l22, bnr.6. Kjell Petter Fuglstad, Bendixvollen, 7372 GLÅMOS. Laila Bendixvold, 7372 GLÅMOS (tinglyst grunneier) Innspill nr. 23 f Reidar Sommer - Klasvollen Søndre, gnr. I 32, bnr.2ó9. Reidar Sommer og Inger Signe Ulberg, Konstkneklveien 73, 7374 RØROS. lnnsplIl nr. 24 f Rune Kurås f Klasvollen Vestre, gnr.132, bnr.270. Rune Kurås, 7372 GLÅMOS Innspill nr. 25 f Jamtvollen Vestre, gnr.l32, bn:.264. Kristin Jamtvoll, Rønningslia 59, 7380 ÅLEN. Innspill nr. 26 f Ola T. Haugen f Haugen Nedre, gnr.76, bnr.1. Ola Haugen, Haugen, 7372 GLÅMOS. Innspill nr. 27 f Amt Haugen —Haugen Øvre, gnr.76, bnr.8. Amt Haugen, Haugen, 7372 GLÅMOS. Innspill nr. 28 f Torsvellen, gnr.82, bnrI. Helge Thorsvoll, 7370 BREKKEBYGD. Innspill nr. 29, 30 f Anders Tamnes f Tamneset, gnr. 103. bnr.1. Anders Tamnes, 7370 BREKKEBYGD Innspill nr. 3l f Ole Jørgen Tamnes —Tamneset, gnr. 103, bnr.4. Ole Jørgen Tamnes, 7370 BREKKEBYGD. Innspill nr. 32 f Knut og Elisabeth Tamnes, gnr.l03, bnr.7. Knut Tamnes, 7370 BREKKEBYGD. Innspill nr. 33 f Jens Kurås - Klokken/Olden, gnr.l04, Jens Kurås, 7370 BREKKEBYGD. bnr.1. Innspillnr. TorgrimTorpet- Tor-pet,gnr.105, bnr.l. TorgrimTorpet,Torpet, 7370 BREKKEBYGD. Innspillnr. 35f Våkhåmmcren Hytteområde, gnr.99, bnr.l6. Erik Strickert.Torpet,7370 BREKKEBYGD. Innspillnr. 36f Odd Ivar Volden f Elveplassen, gnr.98, bnr.1. Skogvegen 7, 7620 SKOGN. Innspillnr. 37f Fanny Sundmocn Ryen f Ryen, gnr.94, bnr. l. Fanny Sundmoen Ryen, 7370 BREKKEBYGD. Innspillnr 38f Eva og Helge Østby f Strømmelia Nedre, gnr.]08, bnr.3. Eva Østby, Hitterdal, 7374 RØROS. Innspillnr. 39f SteinVidar Tcllehon - Kommandantvollen gnr.132, bnr.l94. SteinVidar Tellcbon, Djupsjølia,7374 RØROS. Innspillnr. 40. 43 — KnutAme og IngerLise Tellebon - Tørresvollen gnr.l32, bnr.l78. KnutAme Tcllebon, Hitterdal,7374 RØROS. lnnspill nr. 41- MetteSollif Tronsmyra - r,nr.132, bnr.l 72. Metter Solli, Harsjøcn, 7374 RØROS. Innspillnr. 42f Tor P. Kjelsberg f Harsjøen Nordre - gnr.l3Z, bnr. 173. Tor P. Kjelsberg, Harsjøen, 7374 RØROS. Innspillnr. 44f KnutOve Rugldal f Sagmcsterlia - gnr.132, bnr.225. KnutOve Rugldal, Stnnnnveien61 A, 7374 RØROS. Innspillnr. 45, 46 f Ole Didrik Sevatdal - Sevatdalen, gnr.50,bnr.1. Ole Didrik Sevatdal, I-lädalen, 7374 RØROS. Innspillnr 47f ArnoGranmo f Solbakken, gnr.58, bnr.5. Ame Granmo og Elin KlausenAasberg, Pinsti,7374 RØROS. Side I av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/1210 SAMLET SAl(SFREMSTlLLING - KOMMUNEPLAN 2016-2028- FØRSTEGANGS BEHANDLING Arkiv: PLAN 2014 Arkivsaksnr.: 14/1210 Saksbehandler: PetterHermansen Saksnr. 38/14 55/14 44/14 93/14 74/14 73/14 Utvalg Utvalg for plansaker Fomrannskapet Kommunestyret Fomrannskapet Kommunestyret Utvalg for plansaker Møtedato 18.06.2014 19.06.2014 26.06.2014 20.11.2014 27.11.2014 17.12.2014 72/14 Utvalg for plansaker 17.12.2014 5/15 6/ I 5 17/15 Forrnannskapet Kommunestyret Utvalg for plansaker 22.01.2015 05.02.2015 20.05.2015 47/15 Fomrannskapet 21.05.2015 41/15 Kommunestyret 28.05.2015 Vedlegg: 1. Utkast til kommuneplanens samfunnsdel, daten 30.04.15. 2. Utkast lil utfordringsdokument.daten 02.03.15. Andre dokumenter i saken: I Planprogram, vedtatt 05.02.15 I 16 høringsuttalelser ttl planprogram ø Dokumenter knyttet til saksbehandling av planprogram og utfordringsdokuntent, som saksutredningen høringsbrev, etc. I Varsel om oppstart av planarbeid, brev daten 03 09.14 og avisannonse05.09.14. 0 Rapport fra konsulent —oppsummering av visjonsprosessert—02.02.15. Saksopplysninger: Gjeldende samfunnsdelfor Røroskommune er fra 1994. En har i lengretid vært klar over behovetfor å utarbeideen ny og tidsmessigsamfunnsdel.Arbeidet med samfunnsdelenble gitt prioritet i kommunal planstrategi,vedtatt av kommunestyret29.1 1.12. Planarbeideter i henhold til planstrategten,men det har tatt noelenger lid enn anslåttå komme i gang med arbeidet. Planarbeidetstartetjuni 2014 med utarbeidelseav et felles planprogramfor ny samfunnsdel og revisjonav kommuneplanens arealdelfra 2004. Prosessen er lagtoppslik at samfunnsdelenkommeri forkant av og gir føringer for revisjon av arealdelen.Ulkasl til planprogramble behandleti kommunestyret26.juni 2014 og lagt ut til høring og offentlig ettersyni begynnelsenav september.På sammetid ble planarbeidetvarslet igangsatt. Planprogrammetble endelig vedtatt av kommunestyret05.02.15. Side 2 av 0 Planprosessener gjennomført etter to ulike arbeidsmåter' 1. El fakta- og utredningsbasertarbeid medet utfordrtngsdokumcnt. 2. El medvirkningsonentenog identitetsbasenarbeidmedvisjonog verdier. De to deleneav prosessenhar vaertknyttet sammenog det som har framkommeti hver del har hatt stor overføringsverdi for den andredelen. Utfordnngsdokumentet. Utfordringsdokumentethar bakgrunni en erkjennelseav at det er nødvendigå ha mest mulig objektiv kunnskapog fakta om statusog utfordringeri Rørossainfunnet,slik at retningsvalgenefor framtiden blir kunnskapsbaserte.Ønsketom mer kunnskaper delvis et resultat av arbeidetmed kommunal planstrategi;en sånødvendighetenav å gjøre et enda grundigerearbeidi forkantav kornmuneplanrevisjonen. Utfordringsdokumentetdanneret kunnskapsgrunnlagbådefor arbeidetmed ny samfunnsdel og det påfølgendearbeidetmed revisjon av arealdelen.Arbeidet er i hovedsakutført av kommuneadmtnistrasjonen,men planutvalg. formannskapog kommunestyrehar behandletog gitt viktige innspill til dokumentetunderveis.Arbeidet med arealbrukskapitleletmed vedlegg startetalleredeseptember2013. men dokumenteteri hovedsakutarbeideti perioden september2014—mars 2015. Vis'on og verdier. Grunnlagetfor dermedelen av arbeideter gruppearbeidmed utgangspunkti såkaltetankekart med l3 forhåndsdefinertespørsmål: l. Hva vil dere at andreskal si om folk på Røros? 2. Hva tror dereat andresier om folk på Røros? 3. Hvordan er dere?Beskriv en fra Røros. 4. Er Rørospregetav åpenhet?Begrunnsvaret. 5. Er Rørospregetav samhold?Begrunnsvaret. 6 Er Rørospregetav engasjement?Bcgmnn svaret 7. Kongenkommer på besøk.Velg ut tre ting å vise fram. 8. Hva er det viktig at Rørostar varepå? 9 Hva bør Rørossatsepå? 10.llva er viktigst: Vekst eller vem? Begrunnsvaret. l l. 3 ting som må skje for at flere skal bosettesegpå Røros 12.Er Røroset godt stedå bo eller et godt stedå besøke. 13. Et godt råd til Røroser. ... ... .._. Side 3 av 6 Gruppearbeidene startet med et åpent folkemøte i Storstuggu mandag 17,november 2014 og ble avsluttet med nytt folkemøte onsdag 4,februar 2015. I tiden mellom ble det gjennomfon gruppearbeid med 9 utvalgte grupper; kommunale mellomledere, kommunestyretepresentanter. pensjonister, 9.trinn ved Røros skole, sørsaiiiisk befolkning. tilflyttere'tilhakefly1tere. innbyggere i Brekken. innbyggere på Glåmos og flyktninger I tillegg ble det gjennomført spørreundersøkelser mot kommunalt ansatte. hytteeiere og næringsliv l alt har nfennere 500 personer vaert engasjert i planprosessen, De 6 tørste spørsmålene pit tankekartet har hatt direkte relevans for arbeidet med visjon og verdier De 7 siste spørsmålene har hatt en mer generell relevans for arbeidet med samfunnsdelen Se for eksempel kap. 13,4 i utfordringsdokumentet om hvordan svarene på disse spørsmålene er oppsummert og brukt videre i planarbeidet. Et foreløpig resultat av prosessen. i fonn av 7 altemativer til visjon. ble presentert og diskutert på folkemotet O-Hehruar. I etterkant. fram mot kommunestjremotet 30.april. har det nun jobbet med tre visjonsaltematiter. samt med verdiene. De mest signilikante verdiene som framkom fra gruppearbeidet var kulturelle, inkluderende, stolte, engasjerte, dugnadsånd. For å tilføre visjonen mer lokal egenart. er det valgt en noe utradisjonell tilnærming hva gjelder framstilling av verdiene, En har lagt til grunn at verdiene omfattes av selve visjonen, og aItemati\t trukket fram tre k\aliteter som betegner. beskrixer og gir Rorossamfunnet identitet; kultur. verdensarv og industri. Dette gir 3 altemative Usjonsforslag: PULSEN l FJELLET KULTUR VERDENSARV INDUSTRI Side 4 av 6 STOLT ARV, NYE BEGYNNELSER KULTUR VERDENSARV INDUSTRI FJELLROM KULTUR VERDENSARV INDUSTRI De tre altemativene ble presentert, med et foreløpig utkast til hilledbruk og formgiving for hvert visjoiisalteniativ. i planutvalget l5.apnl, formannskapet 16 april og kommunestyret 30.april. Det har framkommet mangegode synspunkter om forslagene. på tross av at den endelige tilbakenieldingen om valg av altemativ i kommunestyret 30.april ble noe uklar. Administrasjonen har oppfattet følgende symspunkter: o Det har gjennomgående vært liten stemning for altemativet Fjellrom. - Begge de to andre altemativene har vaert nirdert som aktuelle og interessante. o Stolt arv. nye begynnelser er svært tydelig på tidslinjen fortid —framtid. al framtiden må bygges på kulturarven, men har en tung og kjedelig ordlyd og kan bli noe begrensende fordi ziltemativet er såpass konkret. 0 Det er mest stemning for Pulsen i fjellet. Både styrken og svakheten ved alternativet er at meningsinnholdet ikke er like opplagt. Derfor er altemativet utfordrende. Det utfordrer den enkelte til å tenke gjennom hva man leggeri visjonen. For mange er Pulsen i fjellet stolt arv og nye begynnelser, mens altemativel også kan romme verdier som samhold, fellesskap, engasjement, skapervilje og være del av en større helhet, ete. Med bakgrunn i dette, samt at Pulsen i ljellet antageligvis vil vaere det beste altemativet for merkevarebygging og markedsfiiring, har administrasjonen valg kun å legge Pulsen i ljellet inn i planforslaget. Planarbeidet og omstilling i kommuneorganiszisionen. Planarbeidet har vært sterkt knyttet til omstilling og utvikling av kominuneorganisasjonen. Både i oppfølging av KOSTRA-analysen fra 2012 og Kommunekompass-evalueringen i 20I3/l4 er okt satsing på helhetlige styringssystem og overordnet, helhetlig planlegging anbefalt. Dette for å oppnå en mer målrettet, effektiv og kostnadstilpasset drift av kommunens tjenester. Kommuneplanens samfunnsdel vil som den inest overordnede kommunale planen etablere et grunnlag for bedre styringssystemcr og mer planmessig tilnaenmng Lokalsamfunnets visjon skal også være kommuneorganisasjonen visjon. og visjonen skal bli plattfonnen kommuneorganisasjonen skal utvikles på. Delen av planarbeidet som er knyttet til visjonen har vært finansiert med omstillingsmidler og skjønnsmidler fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Szimfunnsdelen. Det foreliggende utkastet til samfunnsdel representerer en videreføring av utfordringsdokumentet, samt at utkast til visjon er innarbeidet. I utfordringsdokumentets kapittel I3 er kommunens samlede utfordringer oppsummert og koblet med forslag til satsingsområder fra visjonsprosessen. Dette gir en lang bruttoliste med satsingsområder. Side 5 av 6 En erkjente tidlig at Røroskommune ikke kan ha samtlige utfordringsområder som satsingsområder. En ville da endt opp med en plan uten prioritering og retning. En så at det var nødvendig å gi noen områder prioritet foran andre. Dette innebærer ikke at områdene som ikke er nevnt blir nedprioritert, men at kommunens arbeid på disse områdene videreføres som i dag. På dette grunnlaget ble det gjennomført workshoper for å plukke ut hovedsatsingsområder; først med utvidet ledergruppe mandag 9.mars, så med politiske representanter torsdag l9.mars. Prioriteringene til utvidet ledergruppe og politikergnippa var overraskende like. Det eneste som skilte gruppene var at utvidet ledergruppe i større grad er opptatt av kommuneorganisasjonens omdømme, som for tiden ikke er spesielt godt, og hvordan dette påvirker Rørossamfunnet. Ut fra Iedergnippas workshop alene, kunne det vært formulert et tredje hovedsatsingsområde knyttet til temaer som omdømme. kommunikasjon, rolleforståelse og samhandling. lplanutkastet ligger dette punktet særlig i delmål 6 under «Bokvaliletm mcn en finner også elementer av temaene andre steder i dokumentet som for eksempel under «Verdensarv» De nevnte workshopenc har også gitt viktige innspill til delmål og strategier, sammen med utfordringsdokumentet, innspill fia visjonsprosessen og strategisk næringsplan fra 2012. Temaene «Verdensarv» og «Folkehelse» er ikke betegnet som satsingsområde, men som gjennomgående tema. Grunnen til dette er at temaene i særlig grad er tverrsektorielle og viktige for lokalsamfunnet Røros. At disse temaene ligger som et tverssektorielt fundament for aktivitet og virke i lokalsamfuiuiet har vi forsøkt å synliggjøre. Til sist inneholder planutkastet overordnede retningslinjer for arealbruk. Disse trekker opp overordnede arealbruksprinsipper for to ulike situasjoner; tettstedsutvikling i Røros sentrum (bergstaden) og fritidsbebyggelse. Saksviirdering: Etter administrasjonens vurdering er det siden oppstart ijuni 2014 gjennomført en grundig og god planprosess, i henhold til krav i plan- og bygningsloven om deltakelse og medvirkning, samt kunnskapsgrunnlag og analyse av kommunens langsiktige utfordringer. Det har vært et underliggende mål å lage en plan med lokalt eierskap En samfunnsdel som blir lest, forstått og tatt i bruk som det styringsredskap for samfunnsutvikling den er ment å være. For å lykkes med dette er det helt avgjørende at dokumentet er lett tilgjengelig og ikke for omfattende. Kommunen skal på den annen side tilfredsstille krav til utredning og analyse, ofte fonriidlet sektorvis gjennom forventninger og høringsuttalelser fra andre myndigheter. Vi har løst dette dilemmaet ved å lage et utfordringsdokument som er ment å være et bakgrunnsdokument tilknyttet selve samfunnsdelen. Et dokument man kan slå opp i for å få mer kunnskap om kommunens tilnænriing og håndtering av et spesielt tema. Såhar vi skilt ut visjon, satsingsområder, mål og strategieri et eget måldokument som utgjør selve samfunnsdelen. Samfunnsdelen er en overordnet, strategisk plan. Konkrete tiltak er derfor ikke medtatt. Tiltakene hører hjemme i kommuneplanens handlingsdel / økonomiplanen, men skal selvfølgelig utledes fra samfunnsdelen. Side o m' 6 Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-14 legges utkast til samfunnsdel for Rams kommune 2016 2028, (laten 30.04 15. ut til høring og offentlig ettersyn. Bchandlingi Utvalg for plansaker 20.05.2015: Innstilling etistemtnig xfetltatt. Vedtak i L`t\alg for plansaker 20.05.2015: Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-14 legges utkast til samfunnsdel for Rnrus kommune 2016 —2028, daten 30.04.15. ut til ltøritigog ttffentlig ettersyn. Behandlingi Formannskapet den 21.5.20l5 sak 47/15: Forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet den 2l.5.2015 sak 47/15: Med lnemmel i plan- og bygningslovens § 11-14 legges utkast til sanifttnnstlel for Røros kommune 2016 ~-2028, datert 30.04.15. ut til høring og offentlig ettersyn. Behandling i kommuncsqret den 28.5.2015 sak 41/15: Ordfører H. Vintervnld foreslo tlwlgeittletillegg: llmingsfrisleit settes til 1.14.2015. Forslag til ittnstilling med ordførerens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kunlmuncstyrcl 28.05.2015: Med hjemmel i plan- ng bygningslovens § l 1-14 legges utkast ttl samfunnsdel for Rnrus kommune 2010 —2028. datert 30.04.15. ut til høring og offentlig ettersyn. lløriitgsfrtsteit settes til 182015. Nøkkeltall0g utfordringer Grunnlag - kommuneplanen Røros 2016 - 2028 Samfunnsdel Arealdel lI Foreløpig utkast, administrativ ledergruppe 02.03.15 for TRONDHEIM KOMMUNE NORSK AlOCREDITERNG Test 028 ANALYSESENTERET vann mat miljø futt Tydal kommune Teknikk, landbruk og miljø Ås 7590 TYDAL v/Knut Selboe Dato: Prøve: Gjelder: 23.12.2013 2013-8247 ver 1 Stuggudalvannverkny. ANALYSERESULTATER Analyseperiode: 18.12.13- 23.12.13 Prøvemottak: 18.12.13 2013-8247-1 Ubehandlet vann i ledningsnett Tattut: Sted:Vektarstuggu 17.12.13 Kundemerking:Pr.5 Parameter Kimtallved22°C Koliformebakterier Metode 1) NS-ENISO6222 M249COLILERT Resultat Enhet 4 cfu/m1 100ml 0 1) Analyseresinnenfor24tetterprøveuttak.Måleusikkerhet ikkeberegnet Måleusikkerhet: Vihenvisertil www.trondheim.kommune.no/analysesenteret ellervedhenvendelsetil laboratoriet. Resultatenegjelderbareforprøvenei rapporten.Rapportenmå ikkegjengisi utdragutenskriftligtillatelse. Medhilsen A-~2,1 AstridLian Fagleder 72 54 1056 AmundJohnsen Analytiker 72 54 1033 Kopitil Kommunelegeni Tydal, 7590 TYDAL, Side 1av 1 Postadresse NO-7004Trondheim analysesenteret. [email protected]. no www.trondheim.kommune.no/analysesenteret Leder ErikLunde Telefon+4772 54 1051 Telefon Telefaks TelefonMikrobiologisk lab: TelefonKjemisklab: +4772 54 1030 +4772 54 1031 +4772 54 1053 +4772 54 1060 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/716-12 Saksbehandler: John Lidvar Paulsby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 68/15 24.08.2015 Søknad om støtte til Tydal Vertshus fra næringsfondet Vedlegg: Søknad om etableringstilskudd Oppstartsutgifter 2 Driftsbudsjett med forslag til tall Saksopplysninger I forbindelse med at Josephine Moxness har fått tilbudet om å drive restaurantvirksomhet i Tydal restaurant sine lokaler har hun søkt om kr. 50.000 i oppstarts støtte fra Næringsfondet. Søknaden viser følgende oppstarts utgifter: Arbeidsklær 11.200 Kontorutstyr 27.500 Rengjøring og hygiene 6.500 Råvarer/matvarer oppstart 65.000 Utgifter til reklame og markedsføring 25.000 Totalt 135.200 Egenkapital Eiers og andre investeringer Banklån Totalt 30.000 100.000 130.000 Det er vedlagt et driftsbudsjett fra august-desember 2015 som viser et resultat på kr. 108.093 I kommunestyrevedtak fra 21.05.15 er det vedtatt at leietaker skal ha gratis husleie og strøm i 2 år fra oppstart. Innstilling til vedtak Saken legges fram uten innstilling Josephine Moxness Tydal, 09.07.2015 Rønningsgjardet 21 7590 Tydal Tydal Kommune V/næringsetaten 7590 Tydal Søknad om etableringstilskudd Førstogfremst takker jeg for det tilbudet jeg fikkom å drive Vertshuseti Tydalog vil i den forbindelse be om etableringsstøtte for à komme i gang Ved årsskifte,ved et par anledninger,var jeg i kontaktmed JoVegardHilmoog nevnteallerede da for ham at jeg ville ha behovfor støtte på ca. 100 000 kronerdersomjeg skaldrive Vertshuset. Med den avtalen kommunen nå tilby meg antarjeg at behovet for etableringsstøtte er noe mindre og ber derfor om et tilskuddpå 50 000 kroner.Jeger dessutenavhengigav noe lån / driftskreditti bankog er derfor i samtaler med SELBUSparebankom dette. Det jeg trenger støtte til er generelleoppstartskostnadersomarbeidsklær,råvarerog diverse forbruksartikler. Jeghar behovâ kommefort i gangda jeg har allerede nå en avtaleom leveringav middagtil inntil 12 personeri en mànedstidframover. Dette er et konkretsamarbeidav mangemuligemed Neatun Velværesenter. Dersomjeg ikke ha fått etablert et ASfør middagsavtalenmå effektueresønskerjeg å drive stedet gjennommitt enkeltmannsforetakeller aksjeselskapunder etablering. Jeg har allerede kontakt med en mulig samarbeidspartner som er arbeidsledig og befinner seg i NAV- systemet.Jegvil ta kontaktmed NAV om å diskutereløsningerpå dette allerede nå. Josephine Moxness TYDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/435-3 Saksbehandler: Jo Vegard Hilmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 69/15 24.08.2015 Søknad om støtte, Fjelldriv AS Vedlegg: Søknadsbrev Tydal kommune, videreutvikling Fjelldriv AS FJELLDRIV AS_Søknad Tydal kommune_endelig Utviklingsplan for Fjelldriv AS_vedlegg Tydal kommune Saksopplysninger Fjelldriv er eit nystarta aksjeselskap (skipa 10.02.15) som skal drive si verksemd innafor naturbasert reiseliv. Grunntanken bak føretaket er å nytte dei naturlege fortrinna som ligg i natur og kultur i Tydal og vidare kommersialisere dette ut mot kundane. I tillegg tar føretaket på seg forvaltningsmessige oppgåver, mellom anna gjennom slag av oppsynstenester til SNO. Føretaket sitt også med pedagogisk kompetanse og nyttar dette i eit samarbeid med Tydal barneog ungdomsskule. Personane bak føretaket er Marit Østby Nilsen og Solveig Græsli. Begge har brei kompetanse innafor natur og utmark, både pedagogisk, forvaltingsmessig og innafor reiseliv. Dei har også deltatt på etableringskurs i regi av Innovasjon Norge og har slik sett gode føresetnader for å drifte føretaket. Firmaet held til i 705-senteret. Detaljane om både føretaket og det planlagde utviklingsprosjektet er godt skildra i søknaden med vedlegg. Søknaden er slik sett todelt. For det første kan ein sjå på dette som ein typisk nyetableringssak der det søkast om tilskott til å etablere ei bedrift, i dette tilfellet med to tilsette. Vidare er det i søknaden skissert eit utviklingsprosjekt der føretaket har som mål å posisjonere seg som ein sterkt reiselivsaktør i dalføret. Her inngår til dømes utvikling av pakkeløysingar for reiselivet og utgreiing og utvikling av nye produkt. Totalkostnadene for etablering og utviklingsprosjekt er i søknaden estimert til kr 445 000. Dette er tenkt finansiert slik: Eige arbeid: Eigne midlar: Innovasjon Norge; Tydal kommune Totalt: 100 000 kr 45 000 kr 150 000 kr 150 000 kr 445 000 kr I budsjettet inngår forutan utgifter til forstudie, kompetanse og kontormateriell også utgifter til profilering (nettside, visuell profil, profileringsartiklar mm.). Fjelldriv er allereie godt i gang med utprøving av ulike konsept, særleg retta mot born og unge. I tillegg har dei utarbeidd skisse til ein natursti langs Nea på motsett side av fylkesvegen for 705senteret der planen er å opparbeide ein tilrettelagt tursti for folk med nedsett funksjonsevne. Dette vil vera eit positivt tiltak for folkehelsa i kommunen. Vurdering Fjelldriv er eit innovativt og nyskapande tiltak i tydalsamenheng. Selskapets hovudmål med å skape private arbeidsplassar på grunnlag av naturbaserte produkt/tenester er heilt i tråd med dei strategiske satsingar som Tydal kommune sin næringsplan legg opp til. Næringsavdelinga har hatt fleire møter med Fjelldriv og tok hausten 2014 turen til Fulufjället nasjonalpark i Dalarna saman med nasjonalparkforvaltaren i Sylan og Fjelldriv. Personane bak Fjelldriv har under heile prosessen vori aktivt ute å søkt kunnskap og erfaring frå andre som driv innafor same bransje. Dei har såleis eit veldig godt grunnlag og utgangspunkt vidare utvikling av konseptet. Eit anna moment som ein bør ta med i vurderinga er at Fjelldriv etablerer seg i 705-senteret. Her vil dei ha eit tett samarbeid både med grunneigarlaget og nasjonalparkforvaltinga. Gjennom dette samarbeidet vil det skapast eit lite fagmiljø kring naturforvalting og reiseliv som potensielt kan ha mange positive ringverknader for Tydal som reisemål. Søknaden famnar relativt vidt og omfattar både innkjøp av utstyr, kompetanseheving, marknadsundersøking, profilering og produktdemoar. Fjelldriv er fortsatt i fasen der dei prøver ut sine produkt overfor kundane og kva kundegrupper det er dei bør satse på. Prosjektet verkar godt gjennomtenkt og aktørane har den nødvendige kompetansen for å drive den satsinga dei sjølv ønskjer og som til dels er etterspurt i dalføret. Ein kan innvende at det ligg ein god del eigeninnsats i prosjektet, berekna til 100 000 kr. Ein har i tidlegare saker valt å trekke ut denne delen av totalbudsjettet, sia eit tilskott gitt på grunnlag av eigeninnsats i praksis blir tilskott til drift i form av lønn. Dette er i strid med vedtektene til næringsfondet. Dersom ein trekker ut eige arbeid som er på kr. 100.000 i søknaden, så vil ein stå igjen med ein finansieringsplan på kr. 345.000. I følgje til vedtektene i næringsfondet skal ikkje lån og tilskott utgjera meir enn 50 % av prosjektets totale kostnad. Søknadsbeløpet utgjer i denne saka mindre enn 50 % av totalkostnadene. Vi må også her ta med i vurderinga at dette er arbeidsplassar som skapas av yngre personer som ønskjer å busette seg i Tydal. Ein skal ikkje undervurdere «smitteeffekten» av denne typen etableringar i eit lite lokalsamfunn som Tydal. Administrasjonen tilrår i denne saka at Fjelldriv får innvilga eit tilskott på inntil 120 000 kr frå næringsfondet. Med det ønskjer kommunen å bidra til at denne etableringa skal bli ei levedyktig og vital verksemd i framtida. Samstundes signaliserer kommunen på den måten at dette er ein type satsing vi ønskjer å sjå fleire døme på i åra som kjem. Rådmannens innstilling 1. Fjelldriv AS får innvilga eit tilskott på inntil kr 120 000,- med den føresetnad at budsjett og finansieringsplan følgjast som planlagt.. 2. Tilskottet blir belasta ansvar 4102 Næringsfondet. 3. Utbetaling av tilskottet skal skje i tråd med standardvilkår for utbetalingar frå næringsfondet. 4. Utbetaling vil skje ved framlagt dokumentasjon på utgifter. 5. Tilsagnet er gyldig i to år frå tilsagnsdato. TYDAL KOMMUNE Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2013/661-53 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 70/15 24.08.2015 Kommunestyret Anmodning om økning i bosetting av antall flyktninger Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet ber kommunene om å fatte politisk vedtak når det gjelder å motta flere, eller ytterligere flyktninger. (vedlegg) Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger Saksopplysninger Statsråden ber i brevet kommunen motta 17 flyktninger i 2015 og 14 i 2016. Tydal har tidligere forpliktet seg til å motta 10 flyktninger henholdsvis i 2015 og 2016 ved siden av 10 vi allerede har mottatt i 2014. I tillegg bes kommunen om å motta 14 flyktninger i 2017 samt 10 flyktninger per år i perioden 2018 – 2019. Det gis også økonomisk kompensasjon ut over den ordinære kompensasjonen for å bosette flyktninger. For Tydals vedkommende ser dette ut til å bety et ekstra tilskudd på kroner 50 tusen per flyktning ut over de allerede avtale 10 flyktninger per år. Vurdering Ut fra dagens boligsituasjon finner ikke rådmannen det tilrådelig å motta ytterligere flyktninger enn de totalt 30 som allerede er avtalt. Rådmannens innstilling Ut over det allerede avtalte antall flyktninger ønsker ikke Tydal kommune å bosette flere. Postadresse Postboks Z348 O . Smpper was '—:» I lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Seim (Jopmanwsgt. TYDAL KOMMUNE KOmm.nr.: 1665 7590 TYDAL Brevet bes distribuert Ordfører til: Rådmann DERES ner Anmodning vi: REF one 13-01754 06.08.2015 om bosetting av flyktninger Kommunene gjør en stadig bedre jobb med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Samtidig øker bosettingsbehovet. I 2015 trenger over 13 000 flyktninger bosettingsplass, men med kommunevedtakene som foreligger er det realistisk å bosette 10 000. Stortinget har vedtatt at Norge skal ta imot 8 000 syriske overføringsflyktninger i perioden 2015-2017. Samlet sett er det behov for å bosette i alt 50 000 flyktninger i 4-årsperioden 2016-2019. Behovet i 2016 er 13 200. Tydal er tidligere og før flyktningkrisa anmodet av IMDi om å bosette 10 flyktninger bådei 2015 og2016. Kommunenharfattet vedtaki tråd medanmodningen. Statsråd Solveig Horne har i brev av 23.04.2015 bedt kommunen om å bosette 17 flyktninger I 2015 og 14 i 2016. Det er ifølge departementet ikke registrert svar på henvendelsen. På vegne av Barney likestillings- og inkluderingsdepartementet bes det om at kommunen fatter vedtak i saken innen 30. sggtgmggr 291,5 Svar sendes til Departementet med kopi til IMDi. Anmodningen under om fremtidig bosetting av flyktninger er basert på oppdaterte prognoser og plantall for årene 2015-2019, og på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Bosettingsbehov for planperioden 2017-2019 Behovet tilsier et nasjonalt plantall på 13 200 også i 2017. for kommunen: A 14 flyktninger i 2017. Dette gir følgende plantall For 2018 og 2019 er plantallet 12 000 per år. Dette gir følgende plantall for kommunen: 10 flyktninger per år. f ac : Vi ber altså kommunen fatte vedtak for årene 2017, 2018 og 2019 i tråd med plantallene. Det er ønskelig at dette gjøres i form av et rammevedtak for perioden 2017-2019, og at administrasjonen får fullmaktfra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen, i samråd med IMDi. Det er usikkerhet knyttet til plantallene som følge av eventuelle svingninger i antall flyktninger som skal bosettes. IMDi sender årlig et tilsvarende anmodningsbrev til kommunenefor å bekrefteellereventueltjustereplantallenefor kommendeår på bakgrunn av eventuelle endringer I behovet for bosetting av flyktninger. Kommunens vedtak om bosetting av et tallfestet antall flyktninger må fattes uten forbehold. Anmodningen inkluderer ikke familiegjenforente. IMDi oppfatter at vedtak basert på anmodningen er bindende for begge parter. Skulle det av spesielle grunner ikke la seg gjøre å realisere alle plassene, forutsetter IMDi at ubenyttede plasser overførestil nesteårs bosetting. Svarfrist på anmodningen er 30. novgmger 2015. IMDi Midt-Norge og på e-post til pus -mud». 'win Vedtaket bes sendt skriftlig til med kopi til KS v/Nina Gran; gjq;W:L‘»<s.r:: Økonomi og rammebetingelser Bosettingsmodellen er basert på at kommunene tar sin del av ansvaret ved å si ja til anmodningen, som er utarbeidet i samarbeid med KS. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. Stortinget har også i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedtatt et ekstra tilskudd og har økt tilskuddsrammen for utleieboliger. IMDi ber om at kommunen vurderer hvordan bedre finansieringsordninger kan brukes til å bygge opp dimensjonene i kommunens introduksjonsprogram og anskaffe flere boliger til nye flyktninger. Ekstrafílskudd ved bosetting i 2015 Stortinget har altså besluttet å innføre et ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2015. Målgruppen for ekstratilskuddet er todelt: - Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015 og samtidig flere enn folketallet i kommunen tilsier, vil motta et ekstratilskudd på 50 000 kroner per person som bosettes utover [MDis anmodning. - Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015, men ikke flere enn folketallet tilsier, vil motta et ekstratilskudd på 25 000 kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. Tydal kommune vil motta kr 50.000 ekstra pr flyktning som bosettes i 2015 utover IMDis opprinnelige anmodning på 10. Om kommunen bosetter 17 flyktninger i år i tråd med statsrådens ønske, vil kommunen motta ekstra tilskudd med kr 350.000. Les mer om ekstratilskuddet i vedleggsdelen. 2 Kontakt med IMDI om anmodningen IMDi er disponibel for kontakt med kommunene i anmodningsprosessen. IMDi vil samarbeide med fylkesmennene om oppfølgingen av anmodningen. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. Ta kontakt med IMDi Midt-Norge ved Ashna Sablagi; e-post eie i ~: *2 , tlf. 90243696. Ass. regiondirektør Rune S. Foss kan også kontaktes; tlf. 91760020 og epost [email protected]. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid med Tydal kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet » i wt lil " 5 a 0 bla . \ h':1’;LFitEIin Eufét‘*‘LL Ashna Sablagi regiondirektør saksbehandler Kopi: KS, fylkesmannen 3 Nærmere informasjon om anmodningen Permanent kommunal oppgave Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former basert på flerårige vedtak og plantall. Antall flyktninger det er behov for å bosette i den enkelte kommune de kommende årene, skal fremgå av prognoser og plantall som gir kommunene best mulig forutsigbarhet. lMDi sender årlig brev til kommunene med oppdaterte prognoser for inneværende år og nesteår og rullerteplantallfor de tre påfølgende årene.Antall flyktninger som kommunene er anmodet om å bosette per år de fire neste årene (2016~2019), er basert på dagens prognoser og plantall. Anmodningstallene kan bli justert opp eller ned ved neste års rullering dersom prognosene over antall nye flyktninger endres eller hvis kommunene ikke vedtar det antallet plasser det er forventet behov for. Bakgrunnen for anmodningen Kommunene har økt bosettingen av flyktninger betydelig de siste årene, men behovetfor å bosetteflyktningerøkerfortsatt.Forå få bosattbådedet årligeantallet nye flyktninger og det store antallet bosettingsklare flyktninger som allerede venter i mottakene, er det nødvendig å øke kommunenes kapasitet til et høyere nivå. Kommunene ble våren 2013 bedt om å bosette omlag 10 000 flyktninger både i 2014, 2015 og 2016. Kommunene ble våren 2014 ut fra nye prognoser anmodet om å bosette 10 800 flyktninger i 2015, og per 30.06.2015 var det registrert vedtak om å bosette 9 262 flyktninger i år. IMDis prognose basert på siste signaler er at kommunene vil bosette 10 000 flyktningeri 2015. Dette vil være et meget godt resultat, men likevel 800 færre enn det antallet kommunene ble anmodet om i år, og kommer i tillegg til en manko på 2 200 plasser fra 2014. Etterslepet er derfor stort. På bakgrunn av dagens flyktningkrise ble alle landets kommuner i brev av 23. april fra statsråd Solveig Horne bedt om å gi tilbakemelding på hvor mange flyktninger de kan bosette i løpet av 2015 og 2016. Foreløpige signaler fra kommunene per 9. juli på ekstraplasseri 2015 anslåstil å være2 164, ogantallekstraplasseri 2016 anslåstil å være 1 782, dvs.3 964 ekstraplassertotalti 2015 og 2016. Dette inkluderer både foreløpige og endelige vedtak, med og uten forbehold. lMDi er i dialogmed kommuneneom forståelsenav vilkår/forbeholdog for rask iverksettingav vedtakene. Målet i samarbeidsavtalen mellom staten og kommunesektoren er at ved utgangen av året skal alle være bosatt i samsvar med behovet. Det reelle bosettingsbehovet i 2015 har nå økt til 13 200, og behovet vil også være 13 200 i 2016, hvis kommunene bosetter 10 000 flyktninger i 2015. Økningen i bosettingsbehovet skyldes delvis at en høyere andel asylsøkere enn tidligere har beskyttelsesbehov som gjør at de får innvilget oppholdstillatelse. 4 Samtidig øker antallet overføringsflyktninger som kommer til Norge etter at Stortingethar vedtattå ta imot 8 000 syrereover3 år, fordeltpå 2 000 i 2015 og 3 000 i hvertav årene2016 og2017. Ved utgangen av juni i år ventet S 228 flyktninger med oppholdstillatelse på å flytte fra asylmottak til en kommune. En femtedel av dem har ventet i mer enn ett år etter innvilget opphold. Lang ventetid er spesielt belastende for barn. 645 av de som venter på bosetting, er barn i familier. Forå få bosattbådedet storeantalletflyktningersomnåventeri mottakeneogdet økte antallet syriske flyktninger, er det behov for en særlig innsats fra alle landets kommuner. Dersom kommunene ikke bosetter flere flyktninger i tråd med lMDis anmodning, vil køene og ventetiden i mottakene fortsette å øke. Det er behov forå bosette så mange som mulig av de som venter, i løpet av 2015 og 2016. Dersom det bosettes 10 000 flyktningeri 2015, vil bosettingsbehovet bli 13 200 både i 2016 og 2017 og reduseres til 12000 i 2018 og 2019. Kommuner som de siste årene har bosatt få flyktninger i forhold til folketallet i kommunen, oppfordres særskilt om å øke antallet. Dette kan gi grunnlag for flere deltakere i introduksjonsprogrammet, noe som vil medføre økt tilskudd til kommunene og samtidig gi mulighet for å tilrettelegge introprog ram mer robust og effektivt; bl.a. mer hensiktsmessige klassestørrelser. IMDi oppfordrer disse og andre kommuner til å inngå interkommunalt samarbeid om introduksjonsordningen der dette kan være hensiktsmessig. Enslige barn og unge (mindreårige) I 2014 bosatte kommunene 536 enslige barn og unge (mindreårige under 18 år). Bosettingsbehovet for denne gruppen øker kraftig til 750 i 2015 og 750 i 2016, og plantallene er på samme nivå også i 2017, 2018 og 2019. Anslagsvis 40% av de enslige barna er under 15 år, mens 60% er over 15 år. Den store økningen i antallet har sammenheng med økningen av bosettingsbehovet generelt. Enslige barn og unge under 18 år er en prioritert gruppe ved bosetting. Det er derfor avgjørende at kommunene i sine vedtak prioriterer bosetting av denne gruppen, og om nødvendig omgjør vedtatte plasser til bruk for denne gruppen. Det er et særlig behov for flere plasser til den andelen som er under 15 år. Kommuner som har ønske om å bosette enslige mindreårige, men ikke er anmodet om dette, bes kontakte lMDis regionkontor for å drøfte en slik løsning. Økonomiske vlrkemldler Kommunene mottar flere tilskudd fra staten for å dekke utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger. IMDi forvalter i 2015 tilskudd for om lag 9 milliarder kroner. Over 99 prosent av midlene går til kommunene, mens resten går til frivillig sektor og til virksomheter og organisasjoner i privat og offentlig sektor i kommunene. Ordinære overføringer til kommunene kommer i tillegg til tilskuddene fra IMDi. Stortinget har besluttet et ekstratilskudd på til sammen 50 millioner kroner som skal fordeles til kommuner som i løpet av 2015 bosetter flere flyktninger enn de er 5 anmodet om og mer enn folketallet i kommunene tilsier. Ekstratilskuddet skal fordelespå følgendemåte: — Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015 og samtidig flere enn folketallet i kommunen tilsier, vil motta et ekstratilskudd på 50 000 kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. - Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015, vil motta et ekstratilskudd på 25 000 kroner per person som besettes utover IMDis anmodning. Nærmere informasjon fremgår av eget rundskriv på ~c ~c. Vedlagt rundskrivet følger en oversikt som viser hvor mange flyktninger hver kommune må bosette i 2015 for å innfri kravet om bosetting utover IMDis anmodning og det folketallet i kommunen tilsier. Stortinget har også besluttet å øke tilskuddet til utleieboliger med 80 millioner kroner. 50 av de 80 millionene er en varig økning av tilskuddsrammen, mens 30 millionene gjelder 2015. Nærmere informasjon om tilskuddsrammen for utleieboliger vil væretilgjengeligpå Nærmere informasjon om de ulike økonomiske virkemidlene ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider 3; -.\ m: "3 ` shoe. I tillegg vises til wwx-. :.\_Meta'..'VC for informasjon om statlig refusjon av utgifter til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (Rundskriv Q~0S/Z015). «solldarltetsmodell» Dagens bosettingsmodell er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Modellener en “solidaritetsmodell”. Meddette menesat dersomén kommunesom blir anmodet om å bosette flyktninger svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles på de øvrige kommunene. Derfor er det viktig at kommunene bosetter flyktninger i tråd med IMDis anmodning forå sikre en jevn fordeling av ansvar for denne viktige samfunnsoppgaven. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Flyktninger - en ressurs Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud til de som bosettes, herunder heldags og helårig introduksjonsprogram og opplæring I norsk og samfunnskunnskap, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Både privat og offentlig sektor vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommuner i samarbeid med NAV og lokalt næringsliv skreddersy kompetanse som arbeidslivet og evt. kommunen selv trenger. Stadig flere kommuner ser bosetting av flyktningeri sammenheng med sysselsetting 6 og befolkningsutvikling. Det er potensiale for økt bosetting når kvalifisering av flyktninger i større grad knyttes til lokalt næringsliv. Dette gjelder spesielt i de kommuner hvor næringslivet ellers må hente arbeidskraft utenfra gjennom arbeidsinnvandring, og når bosetting av flyktninger også kan bidra positivt til den demografiske utviklingen i kommunene. Bolig Å finne egnet bolig til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. Husbankens regionkontor kan kontaktes. Det vises til naermere informasjon på Husbankens hjemmesider ' r' Kommunene behøver ikke eie boliger selv, men kan leie på det private markedet eller formidle leie hos private. Mange kommuner har valgt denne løsningen ikke minst som et supplement til kommunale utleieboliger. Dersom kommunen har vansker med å finne husvære, er et aktuelt alternativ at flyktninger selv finner bolig. IMDi oppfordrer kommunene til å åpne for at personer kan finne bolig selv innenfor rammer som kommunene fastsetter. Dette kan skje innenfor kommunenes vedtak om bosetting. Mange kommuner bruker denne løsningen som en del av flyktningebosettingen fordi det bidrar til rask og effektiv utnyttelse av plassene i kommunen. Ordningen kan ogsåbidra til at det kan bli mulig for kommunenå bosette flere flyktninger med lavere kostnad. Ta gjerne kontakt med IMDi Midt-Norge for mer informasjon dette. om Familieinnvandring En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige på bosettingstidspunktet, men en del har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge etter hvert. At flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan også innebaere utfordringer med boliger og annen tjenestekapasitet i kommunene. Det anbefales derfor at kommunen har fokus på at det kan komme familieinnvandrede i tillegg til de som bosettes. Familieinnvandrede til personer i målgruppen for integreringstilskudd, utløser også tilskuddet. Se www lIvId,1I_ufor mer informasjon om tilskuddsordningene. Råd og veiledning fra IMDi IMDi bistår gjerne kommunene sammen med våre samarbeidspartnere rette for bosetting. Dette inkluderer: o Bistand i den langsiktige planleggingen av bosettingsarbeidet; for å legge til herunder flerårige vedtak og kvartalsvis bosetting. o Oversikt over tilgjengelige tilskudd fra staten som er mentå dekke kommunale utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger (integreringstilskudd, norsktilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige, tilskudd o for funksjonshemmede, ekstratilskudd, Husbankens boligfinansierings-ordninger m.v.). Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette kan sees som en parallell løsning eller et supplement til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger. 7 u 0 - Kunnskap om gode grep og vellykkede tiltak fra andre og evt. sammenlignbare kommuner både innenfor bosetting og introprogram. Erfaringer fra privat bosetting hvor flyktninger selv får finne seg bolig i en kommune og deretter søkes ut av IMDi i samråd med kommunen; en ordning hvor det ikke utløses utgifter til kommunal boligfremskaffelse. KS arrangerer årlige kurs for nye bosettingskommuner og for nyansatte flyktningearbeidere. Alle kommuner IMDi MidteNorge samarbeider med om flyktninger, får en fast kontaktperson som kommunen kan rette henvendelser til som gjelder flyktningesamarbeidet. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider www imdi no. Ta gjerne kontakt med IMDi MidtfNorge hvis dere ønsker mer informasjon anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. om 8 TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/774-1 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 71/15 24.08.2015 Utvalg for helse, oppvekst og kultur Kommunestyret Kulturscene Kløfta Rådmannen foreslo ved budsjettbehandlingen høsten 2014 at en skulle utrede muligheten for å bygge en kulturscene tilknyttet idrettshallen i Kløfta. Forslaget hadde sin bakgrunn i det uttrykte behovet om et egnet sted å utøve kultur, ut over de rent idrettslige kulturaktiviteter, fra enkelte kulturgrupperinger. I tillegg henger forslaget fra rådmannen sammen med behandlingen av utendørsanlegget i Kløftaområdet, byggingen av en kunstgressbane og en eventuell skytebane, samt bruk av de samme lokalene for skolens del både til undervisning og for kulturskolens del. Vedtaket kommunestyret fattet i forbindelse med økonomiplan 2015 – 2018 og budsjett 2015 var: En kulturscene bygges på Kløfta i tilknytning til Tydalshallen og ferdigstilles i 2016. Arbeidet med planlegging og prosjektering starter umiddelbart og byggekomite velges i første kommunestyremøte i 2015. Rivning av idrettshuset utsettes. Avsatte midler overføres til planlegging og prosjektering av kulturscene på Kløfta i 2015. I løpet av vinteren er det arbeidet med å komme til enighet med Tydal Idrettslag om ny kunstgressbane og tilbakeføring av eierskap og drift av denne og øvrige uteområder i Kløfta og i Stugudal. Dette er nå avklart og avtale inngått. På samme tid er det også ført samtaler med Tydal Skytterlag vedrørende en innendørs skytebane i Kløfta. I utgangspunktet var det et ønske fra laget om å sette opp en slik bane nært det gamle klubbhuset. Dette forslaget ble støttet av kommunestyret og tatt med som en premiss i avtalen med Tydal idrettslag. På et senere tidspunkt har Tydal Skytterlag ønsket å legge en eventuell skytebane under en eventuell ny kulturscene. Dette er diskutert videre med laget. Ulike synspunkter om dette kommer rådmannen tilbake til i saksframstillingen under. Saksopplysninger Forslag til løsninger Arkitekt Eggen AS har utarbeidet forslag til påbygging av flerbrukshallen med en kulturscene. Forslagene har lagt til grunn for selve kulturscenen et minimum av tilrettelegging i forhold til bruk, dvs. hva slags aktiviteter kulturscenen primært benyttes til. Valg av scene, høyde under tak, plassering av ulike funksjoner osv., er tilpasset på best mulig måte en generell bruk av lokalene til teater, musikk og foredrag. For å kunne egne seg for akustisk musikk bør en sal for 200 personer ha et volum på 2400 m3. En sal med 200 stoler i amfi kan være ca. 250 m2 + 150 m2 sceneareal. Det betyr at romhøyden bør være 8-10 m. Sceneområdet bør ha minimum 8 m romhøyde for å gi en funksjonell fast scenerigg. Med mobilt amfi kan sal og scene sambrukes f.eks. til dansefester. Personkapasiteten blir da noe høyere, i overkant av 300 personer. (se vedlegg 6 om akustikk generelt) Plassering av bygg Det er vurdert ulike løsninger når det gjelder plassering av det nye bygget. Den valgte løsning er den mest hensiktsmessige når det gjelder utnyttelse av eksisterende fasiliteter i flerbruksbygget. Dette gjelder garderober, toaletter, inngangsmuligheter, tekniske installasjoner, osv.. Annen plassering vil medføre dyrere løsninger. Det er for alle forslag lagt til grunn forutsetninger om sambruk med resten av flerbrukshallen og de funksjoner som allerede finnes der. Dette holder arealet til en ny kulturscene nede. Eksempler på dette er: Idretts- og instruktørgarderober kan benyttes som garderobe for skuespillere og teknikkere Store møterom, vestibyle og hall supplerer sal, scene og foyer som mulige øvingsarealer Hallen kan fungere som støtteareal for scenen ved mange scenedeltagere Sal/scene kan fungere som støtteareal for hallen ved de største arrangementer Garasje under svømmehallen kan benyttes som sceneverksted Vestibylen blir pauseareal under forestillinger, bibliotekkafé, garderobe for større arrangement Utstillinger kan settes opp i vestibylen, store møterommet kan benyttes som galleri for skiftende utstillinger Sitteplasser Sitteplass er foreslått gjort som et amfi. Seksjoner av amfiet kan skyves inn mot kortvegg slik at en suksessivt frigjør mer gulvplass på bekostning av antall sitteplasser. Totalt er det beregnet 200 sitteplasser. Kjøkken Med tanke på generell bruk og utnyttelse av flerbrukshallen sammen med en ny kulturscene er det også foreslått et større og bedre utstyrt kjøkken enn det enkle kjøkkenet som i dag er i flerbrukshallen. Bibliotek Tydal bibliotek er i dag plassert i skolebygningen. Biblioteket fungerer både som skolebibliotek og vanlig folkebibliotek. Det er utarbeidet et forslag i forbindelse med ny kulturscene hvor biblioteket flyttes fra skolen og inn i flerbrukshallen og et annet hvor biblioteket blir værende der det i dag ligger. Skytebane Tydal skytterlag har ønsket å legge en skytebane under den forslåtte kulturscenen. I utgangspunktet var det tenkt at en slik skytebane skulle bygges nært det gamle klubbhuset. Det er praktisk mulig å legge en skytebane under kulturscenen. Vedlegg: 1. som viser tegninger for kulturscene uten bibliotek 2. som viser tegninger for kulturscene med bibliotek 3. som viser skisser av kulturscene utvendig 4. som viser tegninger for kulturscene med skytebane Økonomi Det vil ikke være mulig å hente inn såkalte spillemidler til kulturhusprosjektet i nevneverdig mon. Riktig nok har Fylkestinget vedtatt retningslinjer for tildeling til slike bygg, men den totale disponible sum til utdeling er så minimal at det i beste fall vil være snakk om noen få hundrede tusen som kan påregnes tildelt for vår kommune. De generelle reglene er at kulturhus kan gis spillemidler med en tredel av de totale kostnadene, men begrenset oppad til 5 millioner kroner. Fylkestinget har totalt avsatt 3 millioner kroner til slike formål. For skytebaner kan det søkes om spillemidler for inntil en tredel av totalkostnad, begrenset oppad til 1 million kroner. I det følgende er det derfor ikke hensyntatt spillemiddeltildeling når det gjelder kulturscenen. Årlige kostnader tar utgangspunkt i «kontoplan» satt opp av arkitekten. Rente og avdragskostnader tar utgangspunkt i totalkostnaden minus momskompensasjon uten å hensynta at fond benyttes. Dette fordi alternativt kunne midlene som står på fond vært benyttet til å nedbetale eksisterende lån. Markedsrenten er pr tiden nesten nede på 2%. Det er her benyttet 3% som også er en lav rente. I kostnadseksemplene er det dessuten tatt utgangspunkt i å bruke 10 millioner kroner fra kommunens fonds. Totalt har kommunen ca. 20 millioner kroner i fond. Å øke uttak fra disse fondene ut over 10 millioner vil rådmannen sterkt fraråde. Videre er det lagt til grunn en nedbetalingstid på 30 år på lån. Finansiering (i tusen kroner): Alt. 1. 2. 3. Finansiering Drift Fonds Merverdikomp Lån Sum 10 000 4 300 7 200 21 500 Lån/renter Lån/avdrag Drifts scene Sum 516 573 400 1 489 Fonds Merverdikomp Lån Sum 10 000 4 900 9 600 24 500 Lån/renter Lån/avdrag Drifts scene Sum 588 653 500 1 741 Fonds Merverdikomp Lån Sum 10 000 5 600 12 400 28 000 Lån/renter Lån/avdrag Drifts scene Sum 672 747 650 2 069 Vedlegg: 5. Kontoplan Organisering ved bygging I prosjektet (heretter: hovedprosjektet) vil det være nødvendig med ekstern bistand. Ved igangsetting av et hovedprosjekt for å bygge ny kulturscene foreslås følgende roller, mandat og organisering: Kommunestyret er prosjekteier. Overordnet ansvar for prosjektet Fastlegger omfang/overordnet mål Stiller ressurser til rådighet innenfor rammene av vedtatt budsjett. Endringer i rammer må forelegges kommunestyret til vedtak Formannskap: Utformer mandat for prosjektet Sørger for at det etableres rutiner for informasjon fra prosjektansvarlig Økonomisk ansvar i hht vedtatte rammer Påser samsvar mellom prosjektplan og mål Overordnet kvalitetssikringsansvar Gir rammebetingelser og følger opp prosjektleder Informerer om prosjektet Sørger for nødvendige beslutningspunkter og innstiller på endelig gjennomføring Rådmannen Rådmannens ansvar er: Vurdere om alle forhold med hovedprosjektet er vurdert og kalkulert Vurdere krav til kompetanse i gjennomføring av hovedprosjekt Vurdere økonomiske beregninger når det gjelder investering og drift Utarbeide dokumenter for anbudskonkurranse av hovedprosjekt Innstille til prosjektansvarlig om hovedprosjekt Lage prosjektplan Planlegge, lede, utføre og kontrollere prosjektet Sørge for at prosjektansvarlig har tilstrekkelig grunnlag ved beslutningspunkter og møter for øvrig Inngå kontrakter/avtaler med leverandører etter myndighet fra prosjektansvarlig Utpeke byggeleder Referansegruppe Det foreslås også opprettet en gruppe som ved behov kan stilles til disposisjon for prosjektet. Gruppen settes sammen av representanter fra lag, foreninger, ungdomsråd og kommunale brukere med interesser i bruken av den nye kulturscenen. Gruppen kan samles helt eller delvis, eller brukes på personnivå. Gruppen har ingen formell kompetanse og heller ikke ansvar i prosjektet. Rådmannen forespør aktuelle grupper. Vurdering Sosialt,kulturelt,læringssenteriKløfta Rådmannen er av den oppfatning at Tydal trenger et felles samlingssted. Det blir stadig færre sosiale sentre igjen hvor folk kan samles. Butikken, bensinstasjonen, Kafé Posten og idrettshallen dekker ikke behovet for et felles, sosialt samlingssted godt nok. Behovet for folk til å møte hverandre er fortsatt til stede i samfunnet vårt. Kommunen har investert store summer i Kløftaområdet. Idrettsanleggene, både det som er der i dag og det som vil bli med en ny kunstgressbane, utgjør sammen med skole og barnehage en naturlig samlingsplass for egne og felles aktiviteter. Her bør Tydal satse på å legge nye tilbud til Tydals befolkning og tilreisende. Rådmannen synes det er naturlig i framtiden å tenke seg en nærmere sammenkobling av det eksisterende sentrumet og Kløftaområdet med en enkel gangbro over elva i forlengelsen av gang- og sykkelveien som allerede finnes fra sentrum og ned mot elva. Et slikt sosialt senter, som Kløfta vil kunne bli, må favne bredt. Det må kunne dekke de behovene som finnes hos ulike befolkningsgrupper med hensyn til alder, kjønn, utdanning, jobbsøking, helse, eller sagt mer generelt; læring og kultur i vid forstand. Eksisterende tilbud i Tydal fyller ikke et slikt behov. Skulle en velge å sette seg noen ti-år tilbake i tid og åpne Idrettshuset vil heller ikke dette være i nærheten av dekkende for dagens og morgensdagens behov. Dagens tilbud i Kløftaområdet er allerede godt når det gjelder enkelte interesse- og aldersgrupper. Det er likevel viktig å finne løsninger innenfor dagens rammer som utvider bruken av de fasilitetene som allerede finnes. Dette gjelder i hovedsak bruk av selve idrettshallen og – ikke minst – svømmebassenget. Ny kunstgressbane vil åpenbart føre til noe utvidet bruk av uteområdet. Det ligger folkehelse i Kløfta. Flereaktiviteter– øktbruk En ny kulturscene må tenkes i en større sammenheng enn det en har, eller vil kunne brukt Idrettshuset til. Et påbygg på flerbrukshallen må, ved siden av egen aktivitet, bl.a. føre til økt bruk av eksisterende tilbud og være til nytte for skole og barnehage. Men også nye grupper må finne området interessant. Ungdom med andre interesser enn idrett, eldre med sosialt behov, den som vil lese, innvandreren som vil ha et kurs, skoleelevene som bare vil «henge» etter skoletid, osv.. Et påbygg med en kulturscene vil kunne gi mulighet for de som ønsker å spille eller se teater, utøve musikk og sang eller overvære konserter og framtreden, de som vil lære å danse, eller bruke denne delen til foredrag, kino eller undervisning. Selve kulturscene i seg selv vil kunne gi et vesentlig bidrag til aktiviteter vi allerede har, eller ønsker å ha i kommunen. Slike aktiviteter vil kreve muligheter til servering i små eller store sammenhenger. Enkel servering av kaffe og et kakestykke i mange tilfeller, men også større arrangementer vil kunne ha behov for noe mer avansert servering. Et bedre kjøkken er etter rådmannens mening en ubetinget nødvendighet dersom en bygger kulturscenen. Biblioteketsrolle Rådmannen ønsker også å flytte biblioteket inn flerbrukshallen. Sammen med alle andre aktiviteter vil biblioteket kunne bli den form for institusjon som bibliotekloven forutsetter og ideen fremtidens biblioteker bygger på. Hadde noen i dag for første gang foreslått å bygge et bibliotek etter «gammel» standard ville vi neppe brukt fem minutter til å vurdere forslaget. I dag er hovedidéen at biblioteket skal hjelpe dem som trenger det mest: Kvinnen med diabetes som behøver kostholdsråd. Innvandreren som har bruk for et norskkurs. Pensjonisten som ikke skjønner hvordan man bruker internett og alenemoren som trenger hjelp til å skrive en cv. Biblioteket handlet tidligere bare om bøker. I dag er stikkordet læring og kultur. Og du kan lære noe på veldig mange måter, både gjennom å snakke med mennesker, høre et foredrag, lytte til en debatt eller lese en artikkel på nettet. Poenget er at biblioteket er et sted hvor ideer blir utvekslet, samtaler føres, diskusjoner gjennomføres. Derfor bygges også nye, moderne bibliotek annerledes en tidligere. I Norge er det flere eksempler på dette. Et slikt eksempel er det nye biblioteket i kulturhuset «Kimen» i Stjørdal. For Tydals del er kanskje et moderne bibliotek særlig viktig. Skolebibliotekfunksjonen, som i dag dekkes av biblioteket i skolen, vil enten kunne fortsette i skolen, eller flyttes til flerbrukshallen. I begge tilfeller vil dette være tilfredsstillende, etter rådmannens oppfatning. Skytebaneeller lokalerforungdom Skytterlaget har foreslått å legge en ny, innendørs skytebane under en eventuelt ny kulturscene. Skytterlaget har en relativt stor medlemsmasse og skyting er for mange en populær idrett. Rådmannen synes likevel dette ikke er den beste utnyttelsen av bygningene. For det ene vil en skytebane øke kostnadene noe. Dessuten vil det være rimeligere å bygge den separat ved det gamle klubbhuset slik det opprinnelig var foreslått. For rådmannen er likevel det avgjørende argumentet mot å legge skytebanen under kulturscenen at det er feil prioritering. Skal en bygge en kjeller under kulturscenen bør denne prioriteres for ungdom. Her bør det være bl.a. være ungdomsklubb, mulighet til å spille og høre på musikk, lage film eller bare «henge». Tilegner en dette til ungdom vil en ikke bare få et godt tilbud til bygdas ungdom, men også en mulighet til å trekke bånd mellom ungdom som er interessert i idrett og ungdom med andre interesser. Sammen med bibliotekfunksjonen vil en egen avdeling for ungdom i kjelleren bli et viktig bidrag til det almene ungdomsmiljøet i kommunen og gjøre flerbrukshallen til et lang bredere tilbud enn en skytebane vil gjøre. Bygger skytterlaget i tillegg skytebanen slik det opprinnelig var foreslått vil en også kunne ha dette tilbudet. En kjeller under en ny kulturscene vil også kunne dekke et behov biblioteket måtte ha for et visst depot. Dette vil også kunne løses ved at en beholder depoet en har i skolebygningen, men det er selvsagt mer hensiktsmessig at depoet befinner seg nært bibliotekfunksjonen. Etter rådmannens oppfatning vil en kulturscene med bibliotek, utvidet kjøkken og en kjeller for ungdom være et viktig bidrag for sosialt samvær, læring, kultur og idrett i bygda. Erkultursceneriktigprioriteringnå Selv om vedtaket i kommunestyret legger til grunn oppstart i 2015 og byggestart i 2016, tillater rådmannen seg i stille spørsmål ved om det i dagens situasjon er mulig og riktig å prioritere kommunens bruk av penger på dette, eller om det er viktigere oppgaver som bør løses før en går til en slik investering. Tatt i betraktning Tydals langvarige og fortsatte nedgang i antall innbyggere, færre unge og produktive innbyggere og økende antall eldre, samt nedgang i arbeidsplasser og et økende antall arbeidsledige, synes rådmannen det er lite tilrådelig å gjennomføre denne utbyggingen i det tempoet kommunestyret har forutsatt høsten 2014. Oppgaven som bør prioriteres er å skaffe kommunen nødvendige inntekter gjennom å satse på boligbygging og næringsliv. En storstilt satsing innenfor disse områdene vil kunne kreve det kommunen har av disponible ressurser. Lykkes en med dette vil også grunnlaget for utvidet aktivitet i Kløftaområdet være til stede. Et Tydal med færre innbyggere og flere arbeidsløse vil uansett ikke skape grunnlag for større kulturaktivitet på noe område. Uansett hva en velger å gjøre vil mindre utgifter og/eller høyere inntekter for kommunens del være nødvendig for å ha resurser nok. Utvidet eiendomsskatt vil i begge tilfeller være nødvendig. Ved kommunestyrets budsjettkonferanse våren 2015 kom det klart fram vilje til å prioritere boligbygging og arbeidsplasser. Rådmannen oppfatter konferansen dit hen at flertallet av kommunestyrets politiske representanter vektla dette framfor investering i ny kulturscene. Realiteten er vel også at Tydal ikke opplever noen krise når det gjelder plass til å utøve sosiale sammenkomster og kulturelle aktiviteter. I offentlig eie har kommunen en ny flerbrukshall med flere gode muligheter, lokaler i det såkalte Servicebygget, museet på Aune, ulike møterom og lokaler knyttet til rådhusbygningene, samt at det på det private markedet finnes fem – syv ulike aktører som har egnede lokaler. Rådmannen anbefaler derfor kommunestyret å debattere nøye om en bør avvente investering i en ny kulturscene i Kløfta til en har tatt diskusjonen om hvordan en ønsker å satse på tiltak som kan snu befolkningsnedgangen, skape flere arbeidsplasser og sikre felles inntekter i framtida. Kostnaden ved eventuelle slike tiltak vil gi et bilde på når en har handlingsrom nok til å igangsette bygging av en ny kulturscene. Som det er forsøkt redegjort for er et tilbygg til flerbrukshallen et viktig løft for Tydals befolkning og tilreisende. Rådmannen mener det på et senere tidspunkt vil være særlig hensiktsmessig å bygge kulturscenen med tilhørende bibliotek og tilrettelegging for alle ungdomsgrupper. Med respekt for kommunestyrets tidligere budsjettvedtak i saken innstiller rådmannen som følger: Rådmannens innstilling Bygging av ny kulturscene i Kløfta gjennomføres med følgende forutsetninger og framdrift: - Kulturscene m/bibliotek (jf. vedlegg 2.) - Kulturscenen bygges med kjeller (jf. vedlegg 4.) Kjeller stilles til disposisjon for ungdomsaktiviteter og nødvendig lagerplass for bibliotek. - Innredning av kjeller skal gjøres sammen med aktuelle ungdomsgrupper. - Kostnader til slik innredning framlegges i egen sak. Arbeidet starter umiddelbart og ferdigstillelse forventes senest 2017 Økonomisk ramme Investering: Fonds Merverdikomp Lån Sum 10 000 5 600 12 400 28 000 Drift: Lån/renter Lån/avdrag Drifts scene Sum 672 747 650 2 069 Organisering Kommunestyret er prosjekteier. - Overordnet ansvar for prosjektet - Fastlegger omfang/overordnet mål - Stiller ressurser til rådighet innenfor rammene av vedtatt budsjett. - Endringer i rammer må forelegges kommunestyret til vedtak Formannskap. - Utformer mandat for prosjektet - Sørger for at det etableres rutiner for informasjon fra prosjektansvarlig - Økonomisk ansvar iht vedtatte rammer - Påser samsvar mellom prosjektplan og mål - Overordnet kvalitetssikringsansvar - Gir rammebetingelser og følger opp prosjektleder - Informerer om prosjektet - Sørger for nødvendige beslutningspunkter og innstiller på endelig gjennomføring Rådmannen - Vurdere om alle forhold med hovedprosjektet er vurdert og kalkulert - Vurdere krav til kompetanse i gjennomføring av hovedprosjekt - Vurdere økonomiske beregninger når det gjelder investering og drift - Utarbeide dokumenter for anbudskonkurranse av hovedprosjekt - Innstille til prosjektansvarlig om hovedprosjekt - Lage prosjektplan - Planlegge, lede, utføre og kontrollere prosjektet - Sørge for at prosjektansvarlig har tilstrekkelig grunnlag ved beslutningspunkter og møter for øvrig - Inngå kontrakter/avtaler med leverandører etter myndighet fra prosjektansvarlig - Utpeke byggeleder Referansegruppe Det opprettes en gruppe som ved behov kan stilles til disposisjon for prosjektet. Gruppen settes sammen av representanter fra lag, foreninger, ungdomsråd og kommunale brukere med interesser i bruken av den nye kulturscenen. Gruppen kan samles helt eller delvis, eller brukes på personnivå. Gruppen har ingen formell kompetanse og heller ikke ansvar i prosjektet. Rådmannen forespør aktuelle grupper. Ikke vedlagt saken: Sak 2012/472 Utredning om muligheter for kulturhus i Tydal Sak 2013/158 Forprosjekt kulturhusutredning Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2015/626-4 Saksbehandler: John H. Evjen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/15 24.08.2015 Halvårsrapport 2015 - Formannskapets områder Vedlegg: Halvårsrapport 2015 - Formannskapets områder Saksopplysninger I følge økonomireglementet og kommunestyrets vedtak i sak 35/99, skal det legges fram en halvårsrapport om økonomisk utvikling for komiteene, formannskapet og kommunestyret. I rapporten skal det legges vekt på å kommentere avvik i forhold til budsjett og det vi kan kalle ”normal drift”. Oppfølging av tiltak i budsjettet for 2015 skal kommenteres særskilt. Formannskapet skal uttale seg om de ansvar som fremgår av vedlegget. Rådmannens innstilling Halvårsrapport for formannskapets ansvarsområder 2015 godkjennes som fremlagt. HALVÅRSRAPPORT 2015 HALVÅRSRAPPORT 2015 FORMANNSKAPETS ANSVARSOMRÅDER Tydal Kommune INNLEDNING Formannskapets ansvarsområder består av alt unntatt det som behandles av de to hovedutvalgene HOK og AMT. Dvs følgende områder er ikke med; NAV, oppvekst, helse, sosial, omsorg, kultur, teknikk og miljø. Årsbudsjettet er forsøkt fordelt på årets måneder utifra hvordan kostnadene påløper. Lønnsbudsjettet tar hensyn til at det i juni utbetales feriepenger og skal således være direkte sammenlignbart. Budsjeterte utgifter i Vernesregionsammarbeidet er fordelt på de tre månedene dette faktureres. Det vil si at i første halvår er det både i budsjett og regnskap medtatt ett tertial. Noen poster har annen fordeling, dette er forsøkt kommentert i rapporten. Øvrige budsjettposter er fordelt med 1/12del på hver måned (eller sakt på en annen måte med 50% på første halvår). Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 1 HALVÅRSRAPPORT 2015 ANSVARSOMRÅDE 1 – SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESFUNKSJONER REGNSKAP DRIFT Ansvar: 1001 Formannskap og kommunestyre 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1001 Formannskap og kommunestyre Ansvar: 1002 Råd for eldre og funksjonshemmede 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter 50 Finansinntekter Sum ansvar: 1002 Råd for eldre og funksjonshemmede Ansvar: 1003 Andre politiske råd og utvalg 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1003 Andre politiske råd og utvalg Ansvar: 1005 Partistøtte 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1005 Partistøtte Ansvar: 1006 Kommune og stortingsvalg 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1006 Kommune og stortingsvalg Ansvar: 1007 Revisjon/kontrollutvalg 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1007 Revisjon/kontrollutvalg Ansvar: 1009 Res. tilleggs- og nye bevilgninger 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1009 Res. tilleggs- og nye bevilgninger Ansvar: 1020 Sentraladministrasjon 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1020 Sentraladministrasjon Ansvar: 1021 Konsesjonskraft 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1021 Konsesjonskraft Ansvar: 1022 Konsesjonsavgift 20 Driftsinntekter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 1022 Konsesjonsavgift Ansvar: 1023 Avtalefestet pensjon 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1023 Avtalefestet pensjon Regnskap 2015 Per.budsj. 2015 Budsjett %2015 forbr -3 771 768 -9 875 866 -17 1.757 1.740 16 44 44 -0 17 -4 14 0 25 0 25 0 50 0 50 0 34 0 27 -0 138 137 0 88 88 0 176 176 0 78 78 0 0 20 20 40 40 0 0 -2 25 22 0 27 27 0 55 55 0 45 41 344 344 357 357 541 541 64 64 0 0 100 100 200 200 0 0 -303 2.815 2.512 -5 2.010 2.005 -4.467 2.098 -2.369 -4.600 1.120 -3.480 -9.200 2.240 -6.960 49 94 34 0 0 0 -2.639 2.639 0 -5.277 5.277 0 0 0 0 204 204 181 181 365 365 56 56 -10 3033 4.422 64 4.412 57 Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 2 HALVÅRSRAPPORT 2015 Regnskap 2015 Per.budsj. 2015 76 76 77 77 153 153 50 50 -61 1.084 1.023 -133 1.462 1.329 -265 3.336 3.071 23 32 33 -47 283 236 0 298 298 0 595 595 0 48 40 -5 42 36 0 35 35 0 71 71 0 59 51 -259 280 21 -345 315 -29 -689 689 0 38 41 0 Ansvar: 1029 Andre fellesutgifter 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 1029 Andre fellesutgifter -197 1.589 1 1.393 -130 3.959 68 3.896 -260 5.852 135 5.727 76 27 1 24 Ansvar: 1030 Kirker 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1030 Kirker 1.150 1.150 575 575 1.150 1.150 100 100 25 25 25 25 50 50 50 50 Ansvar: 1032 Andre religiøse formål 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1032 Andre religiøse formål 0 0 5 5 10 10 0 0 Ansvar: 1033 TKE (avvikling) 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1033 TKE (avvikling) 3 3 0 0 0 0 0 0 -87 1.655 1.568 -35 1.264 1.229 -70 2.791 2.721 125 59 58 Ansvar: 1201 Kommunekasse 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter 50 Finansinntekter Sum ansvar: 1201 Kommunekasse -53 995 -7 934 -38 952 -10 904 -75 2.637 -20 2.542 71 38 37 37 Ansvar: 1401 Tillitsvalgtsordningen/verneombud 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1401 Tillitsvalgtsordningen/verneombud -0 102 102 0 136 136 0 301 301 0 34 34 Ansvar: 1024 Bedriftshelsetjeneste 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1024 Bedriftshelsetjeneste Ansvar: 1025 IKT 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1025 IKT Ansvar: 1026 Opplæring 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1026 Opplæring Ansvar: 1027 MOT 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1027 MOT Ansvar: 1028 Værnesregionen Personvernombud 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1028 Værnesregionen Personvernombud Ansvar: 1031 Kirkegårder 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1031 Kirkegårder Ansvar: 1101 Offentlig servicekontor 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1101 Offentlig servicekontor Budsjett %2015 forbr Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 3 HALVÅRSRAPPORT 2015 Regnskap 2015 Per.budsj. 2015 43 43 43 43 85 85 51 51 -9 1.017 0 1.008 0 1.552 0 1.552 0 3.152 0 3.152 0 32 0 32 Ansvar: 1601 Stipend/tilskudd til ungdom under utdanning 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 1601 Stipend/tilskudd til ungdom under utdannin Ansvar: 1701 Flyktningetjenesten 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 1701 Flyktningetjenesten Budsjett %2015 forbr KOMMENTARER DRIFT Regnskap første halvår kommenteres opp mot periodens budsjett. Ansvar 1001 Formannskap og kommunestyre Litt underforbruk. I andre halvår vil kostnader til politikker opplæring nytt kommunestyre komme. Ansvar 1002 Råd for eldre og funksjonshemmede Lite mindreforbruk Ansvar 1003 Andre politiske råd og utvalg Overforbruk grunnet kurs, reiseutgifter og godtgjørelser. Skyldes eiendomsskattenemdenes kursdeltakelse ifm forberedelse på årets store takseringsjobb. Bør tilføres midler jfr budsjettjustering som må gjøres for eiendomsskattetaksering taksering. Ansvar 1005 Partistøtte Årets partistøtte utbetales ikke før etter valget pga valgresultatet brukes som beregningsgrunnlag. Ansvar 1006 Kommune og stortingsvalg Forberedelsene til høstens valg har første halvår beslaglagt 41% av årets bevilgning. Ansvar 1007 Revisjon og kontrollutvalg Ingen vesentlige avvik. Ansvar 1009 Res. Tilleggs- og nye bevilgninger Avsatte midler ikke benyttet. Kan bli benyttet i budsjettregulering. Ansvar 1020 Sentraladministrasjon Overskridelse på 500.000. Sluttvederlag og kompensasjon åremålstillegg var ikke budsjettert. Videre er det og vil det komme kostnader ved teksering/innføring av eiendomsskatt samt sak mot kommune for omsorgssvikt på dette ansvar. Må budsjettjusteres for dette. Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 4 HALVÅRSRAPPORT 2015 Ansvar 1021 Konsesjonskraft Inntekt for juni (550’) er ikke med. Inntektssiden vil for året holde budsjett 9.200’ mens kraften er solgt for 9.540’ Utgiftssiden overskridelse på nesten 1 mill. Vi faktureres nå for kraften til en pris på 11,17 øre/KWh hvilket er rekordhøyt. Denne vil bli korrigert når selvkost for forrige år er kjent i høst. Må imidlertidig ned på en pris på 5,5 øre for å holde budsjett. Må ta høyde for en budsjettregulering i høst. Ansvar 1022 Konsesjonsavgifter Utbetales i sin helhet på slutten av året. Ansvar 1023 Avtalefestet pensjon Det er ett merforbruk her. Ansvar 1024 Bedriftshelsetjeneste Iht budsjett. Ny bedriftstjenesteleverandør fra 1. Juli som skal bli rimeligere. Ansvar 1025 IKT Godt innenfor budsjettrammen. Her vil det også bli kostnader ifm takseringsjobben. Ansvar 1026 Opplæring Innenfor budsjettrammen. Dog overskridelse på konsulenttjenester (o/u prosjekt) og mindre brukt på kurs. Ansvar 1027 MOT Iht budsjett. Ansvar 1028 VR Personvernombud Inntekter for ett tertial mens utgifter for ett halvår. Vedtatt nedlagt fra 1. August. Ansvar 1029 Andre fellesutgifter Dette ansvar gjøres opp når pensjonskostnadene blir beregnet i forbindelse med årsoppgjøret. Ikke budsjetterte konsulenttjenester ifm kommunereformen og matrikkelanalyse er ført her med 112’. Ansvar 1030 Kirker Betales ut iht budsjett til sognet. Hele året er utbetalt pr 30. Juni. Ansvar 1031 Kirkegårder Betales ut iht budsjett til sognet. Første halvår er utbetalt pr 30. Juni. Ansvar 1032 Andre religiøse formål Betales ut i andre halvår. Ansvar 1033 TKE (avvikling) En reklamasjonssak. Ansvar 1101 Offentlig servicekontor Merforbruk lønnskostnader grunnet utvidede stillinger, tilsammen 70% Kostnader til interkommunalt arkiv er 120’ over budsjett. I forbindelse med intern omorganisering tilføres en ny stilling fra 1. august. De tre ovennevnte forhold medfører behov for budsjettregulering. Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 5 HALVÅRSRAPPORT 2015 Ansvar 1201 Kommunekasse Iht budsjett. Kjøp av tjenester i Værnesregionen faktureres pr. tertial. Det er bare 1. tertial (jan – april) som er med i regnskapet for 1. halvår. Ansvar 1401 Tillitsvalgtsordningen/verneombud Iht budsjett Ansvar 1601 Stipend/tilskudd til ungdom under utdanning Utbetales iht budsjett med en halvdel hvert skolesemester. Ansvar 1701 Flykningetjenesten Stort underforbruk på konti for lønn flykninger og møbler ved ankomst. Skyldes at mottak av de 10 flykningene som skal komme i år skjer sent på året. Muligheter for å budsjettjustere ned. OPPFØLGING AV TILTAK I ÅRSBUDSJETT Ansvar 1020 Omstilling- og utviklingsprosjektet (innsparing 1.100’) Målsetningen delvis nådd gjennom reduksjon med to stillinger. Dog kostnader til sluttvederlag. Ansvar 1026 Omstilling- og utviklingsprosjektet (kostnader 200’) Prosjektet har pågått hele perioden og budsjetterte midler er brukt opp i første halvår. REGNSKAP INVESTERING Regnskap 2015 Per.budsj. 2015 0 0 197 197 394 394 0 0 389 389 440 440 440 440 88 88 Ansvar: 1025 IKT 30 Investeringsutgifter Sum ansvar: 1025 IKT Ansvar: 1029 Andre fellesutgifter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 1029 Andre fellesutgifter Budsjett %2015 forbr KOMMENTARER INVESTERING Ansvar: 1025 IKT Faktureres fra Værnesregionen i for første tertial gikk mot en kreditnota som gjaldt 2014. Ansvar: 1029 Andre fellesutgifter Dette er egenkapitalinskudd i KLP. Ble i år lavere enn budsjettert. Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 6 HALVÅRSRAPPORT 2015 ANSVARSOMRÅDE 4 – delene NÆRING og LANDBRUK REGNSKAP DRIFT Regnskap 2015 Per.budsj. 2015 -81 706 -40 1 586 -26 883 0 0 857 -52 1.842 0 0 1.790 156 38 0 0 33 Ansvar: 4102 Tydal næringsfond 40 Driftsutgifter 50 Finansinntekter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 4102 Tydal næringsfond 480 -545 0 -65 0 -75 75 0 0 -150 150 0 0 363 0 0 Ansvar: 4103 Turistkontor 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 4103 Turistkontor -208 72 0 -136 -22 18 0 -5 0 7 7 -69 260 191 -212 756 -9 535 -8 509 0 501 -15 1415 1.117 68 -10 90 1.092 49 40 125 165 -20 126 106 -40 -100 279 45 239 69 Ansvar: 4113 Komm. engasjement jord- og skogbruk 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 4113 Komm. engasjement jord- og skogbruk -2 63 62 0 62 62 0 123 123 0 52 50 Ansvar: 4114 Jord- og skogeiendommer 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 4114 Jord- og skogeiendommer -4 3 -0 -3 1 -2 -5 1 -4 70 313 9 0 2 2 -25 40 15 -50 80 30 0 2 5 -351 363 12 -500 500 0 -1.000 1.000 0 35 36 0 Ansvar: 4101 Næringskontor 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter 50 Finansinntekter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 4101 Næringskontor Ansvar: 4105 Sommerjobb for skoleungdom 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 4105 Sommerjobb for skoleungdom Ansvar: 4110 Landbrukskontor 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter 50 Finansinntekter Sum ansvar: 4110 Landbrukskontor Ansvar: 4112 Veterinær 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 4112 Veterinær Ansvar: 4116 Veisyn 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 4116 Veisyn Ansvar: 4117 Aktivt fjellandbruk 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 4117 Aktivt fjellandbruk Budsjett %2015 forbr -44 473 35 206 0 0 -9 1509 -137 522 385 Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 7 0 1 2 HALVÅRSRAPPORT 2015 KOMMENTARER DRIFT Ansvar 4101 Næringskontor Underforbruk skyldes i hovedsak at planlagte tiltak ikke vil bli igangsatt før høsten 2015. Ansvar 4102 Tydal næringsfond Se egen vedlagt oversikt Ansvar 4103 Turistkontor I henhold til budsjett. Den store inntektsposten skyldes at sluttutbetaling frå fylkeskommunen til Utviklingsprogram Sylan ved en feil ble lagt til ansvar 4103 i stedet for ansvar 4104. Denne blir ompostert. Ansvar 4110 Landbrukskontor Ingen avvik. Ansvar 4113 Komm. engasjement jord- og skogbruk Her foreligger vedtak om støtte til prioriterte landbrukstiltak. Det ble avsatt kr 113.000,- i budsjettet til gjennomføring av slike tiltak. Alle disse tiltakene er ikke gjennomførte, og dermed ikke utbetalt. Frist for gjennomføring er i løpet av 2015. Ansvar 4116 Veisyn Tiltak som er planlagt gjennomført i kommende periode er ikke igangsatt ennå. Det forventes gjennomføring av tiltak i løpet av høsten 2015. Statens Vegvesen bidrar også med midler her. Ansvar 4117 Aktivt fjellandbruk Tiltaksprosjekt rettet mot grovfôrbasert husdyrproduksjon. Prosjektet er et samarbeid mellom Røros, Holtålen og Tydal kommuner i den nasjonale fjellandbrukssatsingen. Prosjektet skal også samarbeide med fjellandbrukssatsingen i Hedmark. Tiltak som skal gjennomføres er mobilisering/motivering, gratis førsteveiledning, fag-/studieturer, fagdager, skape møteplasser (faglig, sosialt) og utvikle og bruke rådgivernettverket effektivt i dette området. Så langt i år er det gjennomført ett generelt motivasjonsmøte i hver kommune. Det er gjennomført fagmøter med tema driftsbygninger og tema økonomi og finansiering. Det er starta førsteveiledning hos 11 brukere, og totalt 25 er så langt påmeldt for denne type brukerveiledning. Det er laga en hjemmesideversjon som kalles www.visningsgard.no der interesserte kan finne gode eksempler å se til for aktuelle tiltak. Det ble gjennomført egen fagtur i april. Det er holdt motivasjonsmøter innenfor økologisk melkeproduksjon. Rådgivernettverket er blitt samla, og følges videre opp. Det er også blitt orientert om prosjektets status i kommunestyrene denne våren. Prosjektet administreres av de tre kommunenes landbruksadministrasjoner med Tydal kommune som leder. Styring av prosjektet så langt har ligget til kommunenes ledelse og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Finansieres med støtte fra Fjellandbruket i Sør-Trøndelag, spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) samt kommunenes egeninnsats. Det foreligger egen prosjektbeskrivelse med mål og strategier. Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 8 HALVÅRSRAPPORT 2015 OPPFØLGING AV TILTAK I ÅRSBUDSJETT 4101 Prosjekt «Økte campingturisme» Prosjektet, som var et samarbeid med våre nabokommuner i sør, ser ikke ut til å bli gjennomført. Det på grunn av manglende finansiering. Derimot er det tatt initiativ til et camping prosjekt i regi av Værnesregionen i samarbeid med Proneo. Dette blir sannsynligvis igangsatt i september. 4101 Masterplan Ås og Stugudal Planlagt oppstart høsten 2015. I løpet av høsten 2015 vil det bli igangsatt arbeidet med Masterplan i Stugudal. Det vil bli arrangert allmøte der bedrifter og privatpersoner blir invitert. Det vil nedsettes ei prosjektgruppe som sammen med en prosjektleder vil ha ansvar for planen. Når vi har kommet godt i gang med masterplan arbeidet i Stugudal vil det også bli oppstart i Ås. 4104 Sylan, profilering og videreføring Det er brukt en del midler på utvikling av ny turist/reiselivsside på nett. Dette fordi den opprinnelige sylan.no-sida som eies av fylkeskommunen vil bli stengt i løpet av høsten. 4101 Kulturkonsulent Stillinga var vakant første halvår 2015 i samsvar med tiltak i budsjett. 4110 Omstillings- og utviklingsprosjekt Avdelinga har hatt en detaljert gjennomgang av arbeidsoppgavene til hver enkelt på avdelinga og videre gjort noen hensiktsmessige grep i sammenheng med dette. Det er derimot ikke gjennomført større sparetiltak utover det som går under tiltak på ansvar 4101. De endelige konklusjoner og oppsummeringer i prosjektet har blitt satt på vent i påvente av at ny sektorleder for avdelinga skal tiltre. Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 9 HALVÅRSRAPPORT 2015 ANSVARSOMRÅDE 8 og 9 – SKATT, RAMMETILSKUDD, OG FINANS REGNSKAP DRIFT Regnskap 2015 Per.budsj. 2015 Ansvar: 8001 Skatt på inntekt og formue 20 Driftsinntekter Sum ansvar: 8001 Skatt på inntekt og formue -23.470 -23.470 -8.027 -8.027 -30.554 -30.554 77 77 Ansvar: 8002 Eiendomsskatt 20 Driftsinntekter Sum ansvar: 8002 Eiendomsskatt -28.246 -28.246 -27.550 -27.550 -27.550 -27.550 103 103 Ansvar: 8003 Rammetilskudd 20 Driftsinntekter Sum ansvar: 8003 Rammetilskudd -11.971 -11.971 -12.480 -12.480 -24.959 -24.959 48 48 -1.981 -1.981 -2.195 -2.195 -4.390 -4.390 45 45 -3 16 -148 135 -0 0 5 -142 155 18 0 10 -283 309 36 0 159 52 44 -1 -90 835 744 -385 1.215 830 -770 2.430 1.660 12 34 45 2.303 2.303 2.175 2.175 4.351 4.351 53 53 -9.703 9.703 0 -9.703 9.703 0 -9.703 9.703 0 100 100 0 Ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond 60 Finansutgifter Sum ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond 0 0 1.611 1.611 3.223 3.223 0 0 Ansvar: 9040 Bundne fond 50 Finansinntekter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 9040 Bundne fond 0 0 0 0 10 10 -3.830 20 -3.810 0 0 0 -50 50 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ansvar: 8004 Øvrige generelle statstilskudd 20 Driftsinntekter Sum ansvar: 8004 Øvrige generelle statstilskudd Ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv. 20 Driftsinntekter 40 Driftsutgifter 50 Finansinntekter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv. Ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte 50 Finansinntekter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte Ansvar: 9011 Avdrag på egne lån 60 Finansutgifter Sum ansvar: 9011 Avdrag på egne lån Ansvar: 9020 Tidligere års driftsresultat 50 Finansinntekter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 9020 Tidligere års driftsresultat Ansvar: 9060 Avskrivninger 50 Finansinntekter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 9060 Avskrivninger Budsjett %2015 forbr Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 10 HALVÅRSRAPPORT 2015 KOMMENTARER DRIFT Ansvar 8001 Skatt på inntekt og formue Budsjettet er ikke godt periodisert her. Skatteinngangen ligger ca 1mill over første halvår i de to forutgående år. Således godt håp om å nå budsjettet. Ansvar 8002 Eiendomsskatt Eiendomsskatten er inntektsført for hele året. 700.000 over budsjett. Kan budsjettreguleres opp tilsvarende. Ansvar 8003 Rammetilskudd I forhold til budsjett en svikt på 500.000 (budsjettet er fordelt med 1/12del på hver måned. Sammenlignet med forutgående år er svikten første halvår ca 300.000. Dette kan ha sammenheng med skatteinngangen som er over budsjett. Ansvar 8004 Øvrige generelle statstilskudd Hovedsakelig integreringstilskudd. Skal budsjettet nås forutsettes det at det i år også mottas 10 flykninger. År 1 tilskuddet er større enn i de påfølgende år. Ansvar 9001 Startlån – renter/avdrag mv. Inntekter og utgifter balanserer. Ansvar 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte Mindre forbrukt enn budsjett. Renten fortsatt veldig lav. Ansvar 9011 Avdrag på egne lån Høyere forbruk enn budsjett. Venter til etter statusrapport med evt budsjettjustering. Ansvar 9020 Tidligere års driftsresultat Regnskapsteknisk ansvar, går alltid i null. Ansvar 9030 Disposisjonsfondet/ubundne fond Bokføres ved årsavslutning. Ansvar 9040 Bundne fond Bokføres ved årsavslutning. Ansvar 9060 Avskrivninger Utføres ved årsoppgjør, går regnskapsteknisk i null. OPPFØLGING AV TILTAK I ÅRSBUDSJETT Ansvar 8002 Eiendomsskatt Anbudskonkurranse på taksering er avholdt. Arbeidet starter i disse dager. Budsjettregulering må legges frem. Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 11 HALVÅRSRAPPORT 2015 REGNSKAP INVESTERING Regnskap 2015 Per.budsj. 2015 -11 -11 0 0 0 0 0 0 -1.694 1.739 45 -367 569 202 -733 1.137 404 231 153 11 Ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte 50 Finansinntekter Sum ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte 0 0 0 0 -14.208 -14.208 0 0 Ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond 50 Finansinntekter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond 0 0 0 0 0 0 -5.000 1.000 -4.000 0 0 0 Ansvar: 8005 Mva-kompensasjon investering 10 Investeringsinntekter Sum ansvar: 8005 Mva-kompensasjon investering Ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv. 50 Finansinntekter 60 Finansutgifter Sum ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv. Budsjett %2015 forbr KOMMENTARER INVESTERING Ansvar: 8005 Mva-kompensasjon investering Inntektskonto momskompensasjon på investeringer. Ikke budsjetert da investeringene er budsjetert ex. momskompensasjon der dette er berettiget. Ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv. Ett bedre forhold mellom mottatte avdrag og betalte avdrag enn budsjetert. Totalt utlån 1,2mill (som er finansiert med innån) Ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte Årets låneopptak utføres senere på året. Enn så lenge god likviditet. Ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond Bruk av investeringsfond iht budsjett til dekning av investeringsutgifter utføres ved årsavslutning. Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 12 HALVÅRSRAPPORT 2015 RAPPORT FINANSFORVALTNINGEN I henhold til kommunens finansreglement skal det rapporteres om finansforvaltningen i halvårsrapporten. Forvaltning av ledig likviditet Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) er plassert i bankinnskudd. Forvaltning av gjeldsportefølje Total lånegjeld pr 30. Juni var på 81,3mill (eksl pensjons-forpliktelser). Det er ikke tatt opp startlån for videre tildeling hittil i år. Ved halvårsskiftet har vi kr. 1,7mill disponibelt til videre utlån. Sak vedrørende nytt låneopptak fremmes evt til høsten. Det er ikke tatt opp lån til finansiering av investeringer hittil i år. Pr halvårsskiftet har vi 1,3mill i udisponerte lånemidler. For 2015 er det budsjettert med bruk av lån 14,2mill til finansiering av investeringer. Dette forutsetter at planlagt investeringsplan gjennomføres. Likviditeten tillater at låneopptaket utføres til høsten. Renteutvikling Hittil i år har rentenivået vært på et lavt nivå og svakt nedgående. Gjennomsnittlig nominell lånerente har første halvår vært 2,2% I henhold til finansreglementet skal 1/3 av gjeldsporteføljen ha fast rente. Vi ligger på en lavere andel fast rente. Det er gjort en vurdering om hvorvidt vi bør binde større andel av gjeldsporteføljen, men over tid er det mest lønnsomme alternativet flytende rente. Ved inngangen av året er 12 % av gjeldsporteføljen på 5-årig fast rente, altså lavere enn finansreglementet tilsier. Nivået ved halvårets utgang er ca det samme. Halvårsrapport Formannskapets ansvarsområder 2015 13 PS73/15Godkjenningavmøteprotokoll
© Copyright 2024