Åpne PDF i eget vindu - Vestre Toten Kommune
Vestre Toten kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 10.09.2015 Tid: 18:30 - 23:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 61 15 33 14 / [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. 75/15 76/15 77/15 78/15 79/15 80/15 81/15 82/15 83/15 Arkivsaksnr. Tittel side 15/1583 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE 3 15/1583 MELDINGER FRA ORDFØRER / ADMINISTRASJON 4 13/875 REGULERINGSPLAN FOR ØSTVOLLVEGEN 4, RAUFOSS - SLUTTBEHANDLING 5 15/1486 LOV OM ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - ÅPNINGSDAGER FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 10 15/1035 FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR - REVIDERING AV RETNINGSLINJER OG GODTGJØRINGER 12 15/864 FRAMTIDIG BARNESKOLESTRUKTUR I VESTRE TOTEN KOMMUNE 17 15/868 BUDSJETT- OG AKTIVITETSOPPFØLGING 1. HALVÅR 2015 30 15/1508 FINANSRAPPORT FOR 2015, FØRSTE TERTIAL 38 15/1504 84/15 85/15 REVIDERING AV VESTRE TOTEN KOMMUNES FINANSREGLEMENT 44 15/892 REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER 2015 55 15/1188 BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2016 - 2019 58 Åpen post Raufoss, 4. september 2015 Leif Waarum Ordfører Hilde Loftesnes Nylén Møtesekretær Møtebok Sak 75/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE Saksbehandler: Hilde Loftesnes Nylén Arkivsaksnr.: 15/1583 Arkiv: 021 Saksnr.: Utvalg 75/15 Kommunestyret 76/15 Kommunestyret Møtedato 10.09.2015 10.09.2015 Rådmannens forslag til vedtak: Protokollen fra møte den 25.08.2015 godkjennes. Trykte vedlegg: Nevnte protokoll Bjørn Fauchald rådmann Side 3 av 66 Møtebok Sak 76/15 MELDINGER FRA ORDFØRER / ADMINISTRASJON Saksbehandler: Hilde Loftesnes Nylén Arkivsaksnr.: 15/1583 Arkiv: 021 Saksnr.: Utvalg 75/15 Kommunestyret 76/15 Kommunestyret Møtedato 10.09.2015 10.09.2015 Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering Innlevering av iPad i forbindelse med valget Alle politikere bes levere inn sin iPad etter kommunestyremøtet torsdag 10.09.2015. Nettbrettene skal oppdateres og settes opp på nytt før det konstituerende kommunestyremøtet 15.10.2015. Bjørn Fauchald rådmann Side 4 av 66 Møtebok Sak 77/15 REGULERINGSPLAN FOR ØSTVOLLVEGEN 4 , RAUFOSS SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Anne Merethe Andresen Arkivsaksnr.: 13/875 Arkiv: GNR 14/43 Saksnr.: Utvalg 67/15 Utvalg for teknisk drift og plansaker 77/15 Kommunestyret Møtedato 24.08.2015 10.09.2015 Beslutning i Utvalg for teknisk drift og plansaker den 24.08.2015 sak 67/15 Behandling: Arealplanlegger Anne Merethe Andresen orienterte innledningsvis, supplert av representanter fra GOBB og Miljøbygg. Utvalget tok en merknad fra GOBB ang. bestemmelsene i § 4.4 siste ledd til følge. Innstilling: I medhold av plan og bygningslovens § 12 – 3 godkjennes foreliggende forslag til detaljregulering for «Østvollvegen 4, Raufoss», fremsatt på vedlagte reguleringskart og -bestemmelser datert 13.3/ 2.7.2015, med følgende endring: - Bestemmelsene § 4.4 siste ledd utgår. Vedtaket kan i ht. plan- og bygningslovens §§ 1-9 påklages. Evt. klage framsettes skriftlig og sendes Vestre Toten kommune, Utvalg for teknisk drift og plansaker, pb.84, 2831 Raufoss eller [email protected] innen 3 uker. Evt. krav om erstatning eller innløsning må fremsettes innen 3 år fra vedtaket ble kunngjort., jfr. plan- og bygningslovens §§ 15-2 og 15-3. Evt. krav fremsettes skriftlig. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan og bygningslovens § 12 – 3 godkjennes foreliggende forslag til detaljregulering for «Østvollvegen 4, Raufoss», fremsatt på vedlagte reguleringskart og -bestemmelser datert 13.3/ 2.7.2015, med følgende endring: - Bestemmelsene § 4.4 siste ledd utgår. Vedtaket kan i ht. plan- og bygningslovens §§ 1-9 påklages. Evt. klage framsettes skriftlig og sendes Vestre Toten kommune, Utvalg for teknisk drift og plansaker, pb.84, 2831 Raufoss eller [email protected] innen 3 uker. Evt. krav om erstatning eller innløsning må fremsettes innen 3 år fra vedtaket ble kunngjort., jfr. plan- og bygningslovens §§ 15-2 og 15-3. Evt. krav fremsettes skriftlig. Vedlegg: - Planbeskrivelse som til høring, datert 13.3.2015 Side 5 av 66 Møtebok - Sak 77/15 Plankart som til høring, datert 13.3.2015 Planbestemmelser som til høring, datert 2.7.2015 Innspill fra GOBB datert 14.7.2015 Innspill fra Brannsjefen datert 21.7.2015 Innspill fra Oppland fylkeskommune datert 11.8.2015 Innspill fra Statens vegvesen datert 20.8.2015 Innspill fra Fylkesmannen datert 21.8.2015 Fakta: Forslaget er utarbeidet av Feste Kapp AS på vegne av GOBB Prosjekt og i samarbeid med JAF arkitektkontor. Planforslaget tilrettelegger for at eksisterende bebyggelse i Østvollvegen 4 (midlertidig godkjent som boliger for flykninger) rives og at ny blokkbebyggelse oppføres med til sammen 26 boenheter. Garasjer planlegges i underetasje. Prosessen så langt: - Utvalg for teknisk drift og plansaker hadde fortettingssaken til orientering i møte den 10.6.2014. - Formelt oppstartsmøte med kommunen ble holdt den 21.8.2014. - Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble varslet 3.9.2014, og det kom inn fire merknader. - Det ble holdt åpent møte om saken den 22.9.2014. Kun en nabo møtte. - Det er avholdt arbeidsmøter med partene underveis under utarbeidelsen av planforslaget. - Saken ble førstegangsbehandlet i UTP den 1.6.2015. - Planforslaget ble revidert i henhold til vedtak i UTP og lå ute til høring i perioden 8. juli til 20. august. - Åpent møte den 19. august der 1 nabo og 4 andre møtte. Det kom ikke fram noen vesentlige innspill til planen i møtet. - Det kom inn 4 innspill til planforslaget. Det er utarbeidet forslag til avtale mellom kommunen og utbyggere mht. nyetablering av fortauer og sanering av VA i området. Dette vil bli fremmet som egen sak. Det er blitt gitt rivningstillatelse for eksisterende bygg, og rivingen er nærmest fullført. For ytterligere fakta vises det til vedlagt planbeskrivelse. Vurdering av innkomne merknader: Planforslaget hadde ikke vært til intern høring i kommunen før den ble lagt fram til førstegangs behandling og det ble påpekt at det var spesielt viktig at ev. momenter fra Brannvern og Barnerepresentanten innarbeides før sluttbehandling: - Brannsjefen har hatt innspill til saken og hans momenter er avklart med utbygger. - Barnerepresentanten har ikke hatt merknader til saken. Side 6 av 66 Møtebok Sak 77/15 Innspill fra GOBB datert 14.7.2015 De ønsker at kravet om å beholde muligheten for å komme ut på taket fra trapperom bør utgå da de her har utvidet en leilighet med dette arealet. Se illustrasjon. GOBB mener at dette vil redusere kvaliteten på denne leiligheten, og at det ikke er behov for å etablere takhage pga. areal på bakkeplan og store terrasser på hver av leilighetene. GOBB har også redegjort ytterligere for tekniske og økonomiske konsekvensene i møte med kommunen den 21.8.2015 og følgende poenger ble nevnt: - På grunn av ca. 40 cm isolasjon og taktekking på tak vil det bli vanskelig å oppnå tilgjengelig adkomst til taket uten rampe og isolasjon i tak for underliggende leilighet. Det betyr at etasjen under må heves med de påfølgende kostnader dette har. Også trappen må tilpasses. - Tiltaket vil også redusere kvaliteten på flere av de andre leilighetene med hensyn til innsyn og mulige forstyrrelser. - De vil legge stor vekt på utformingen og kvaliteten av arealene på bakkenivå. Rådmannens vurdering: Behovet for dette arealet for den ene leiligheten må vurderes opp mot mulighetene for stille, sydvendt åpen takmulighet for leilighetene som får terrasse ut mot støyutsatt side(innglassede terrasser mot nord og nordvest). Det er også plass på bakkenivå, men her er arealet «innrammet» med innkjøring til garasje, veg og parkering. Kommunen mener at vi i framtida vil ha både ønske og behov for takarealer, og håpet at muligheten kunne holdes åpen. Rådmannen mener likevel at de økonomiske konsekvensene er så store at en ønsker å imøtekomme GOBB sitt ønske og dermed bidra til at utbyggingen kan realiseres raskt. Rådmannen foreslår å ta merknaden til følge. Innspill fra Brannsjefen datert 21.7.2015 Forholdene Brannsjefen påpeker er mer rettet mot byggesaken. Forholdene er tatt opp med utbygger/ arkitekt og er avklart. Innspill fra Oppland fylkeskommune datert 11.8.2015 Side 7 av 66 Møtebok Sak 77/15 Regionalenheten har ingen vesentlige merknader til planforslaget, men ber kommunen vurdere å sette krav til at 5.etg bør være tilbaketrukket for å redusere høydevirkningen av bygget og gi brudd i fasaden på det store bygget. Kulturarvenheten har ingen merknader. Rådmannens vurdering: Rådmannen mener at det kanskje er litt sent for kommunen å vurdere å sette krav til inntrukket 5. etasje nå. Kommunen har hatt skisseprosjektet under vegs og har hatt mulighet til å påvirke dette tidligere, men har ønsket å gjennomføre prosjektet slik det foreligger. Rådmannen ønsker ikke å ta merknaden til følge. Innspill fra Statens vegvesen datert 20.8.2015 Statens Vegvesen har en del spørsmål mht. å oppfylle støykravene og foreslår to endringer i bestemmelsene(endringene er understreket): Rådmannens vurdering: Slik rådmannen forstår innspillet ønsker Statens vegvesen bestemmelser som går ut over sentrale retningslinjer og bestemmelser. Rådmannen mener at det er sikret gode boforhold i forhold til gjeldende normer slik planforslaget foreligger, og ønsker ikke å ta merknaden til følge. Statens kartverk påpeker noen småfeil i den digitale fila som vil bli rettet opp. Forsvarsbygg har ingen merknader til saken. Innspill fra Fylkesmannen datert 21.8.2015 Innspillet kom inn dagen etter fristens utløp på fredag – etter at saksframlegget var ferdigstilt. Skrivet ble ikke registret inn før under møtet på påfølgende mandag og er derfor ikke behandlet av utvalget. Fylkesmannen har i hovedsak ingen merknader til saken. De er positive til fortettingen og støtter kommunens økte krav til minimum uteoppholdsareal. Forholdet til støy diskuteres i skrivet, men de godtar planens bestemmelser på dette punktet. De mener imidlertid at det bør innarbeides krav til anleggsarbeidet mht. å unngå spredning av i uønskede arter i bestemmelsene § 4.14. Rådmannens vurdering: Selv om skrivet kom inn etter fristens utløp så ønsker rådmannen på generelt grunnlag at alle dokumentene som har kommet inn bør, om mulig, behandles for å belyse saken best mulig. Rådmannen ser heller ingen uoverensstemmelser i innspillet. Forholdet til uønskede arter som Fylkesmannen ønsker å ta inn i bestemmelsene dreier seg om en forekomstsom av hagelupin som Side 8 av 66 Møtebok Sak 77/15 ligger 50 meter unna planområdet, på den andre siden av fylkesvegen. Rådmannen mener at det derfor er unødvendig å ta dette inn i bestemmelsene. Konklusjon: Rådmannen mener at forslaget til reguleringsplan er godt gjennomarbeidet og kan vedtas slik det er. Bjørn Fauchald rådmann Liv Rigmor Sølland plansjef Side 9 av 66 Møtebok Sak 78/15 LOV OM ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - ÅPNINGSDAGER FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK Saksbehandler: Mette G. Solvin Larsen Arkivsaksnr.: 15/1486 Arkiv: 606 Saksnr.: Utvalg 96/15 Formannskapet 78/15 Kommunestyret Møtedato 26.08.2015 10.09.2015 Beslutning i Formannskapet den 26.08.2015 sak 96/15 Behandling: Ordføreren orienterte innledningsvis. Innstilling: 1. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk inntil 4,7 % i Vestre Toten kommune kan fra 2015 skje på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemning vedtatt ved lov. 2. Salg fra AS Vinmonopolets utsalg i Vestre Toten kan fra 2015 skje på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemning vedtatt ved lov. 3. § 3, 2. ledd, - siste delsetning i vedlegg 1 til Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 utgår. Vedtaket er fattet med hjemmel i lov om endringer i alkoholloven §§ 3-4 og 3-7. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk inntil 4,7 % i Vestre Toten kommune kan fra 2015 skje på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemning vedtatt ved lov. 2. Salg fra AS Vinmonopolets utsalg i Vestre Toten kan fra 2015 skje på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemning vedtatt ved lov. 3. § 3, 2. ledd, - siste delsetning i vedlegg 1 til Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 utgår. Vedtaket er fattet med hjemmel i lov om endringer i alkoholloven §§ 3-4 og 3-7. Side 10 av 66 Møtebok Sak 78/15 Trykte vedlegg: Lov om endringer i alkoholloven av 12.12.2014 Fakta: Jfr informasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet ble alkoholloven 12.12.2014 endret, slik at det ikke lenger er forbudt å selge alkohol på valgdagen. Forbudet mot alkoholsalg på valgdagen har overlevd mange runder i liberalisering i alkoholpolitikken, men fra 1. januar 2015 (§ 3-4) ble det tillatt for vinmonopolet å holde åpent på påskeaften, pinseaften, nyttårsaften og valgdagen. Vinmonopolets åpningstid må etter alkoholloven følge de kommunale bestemmelser om ølsalg. For dagligvarebutikker blir det mulig å selge øl på valgdagen, men da må den enkelte kommune først fatte vedtak som åpner for det. Jfr brev av 13.08.2015 fra AS Vinmonopolet, Oslo, planlegges det å holde åpent på valgdagen mandag 14. september 2015, dersom kommunen har vedtak som åpner for det. Det vises til alkohollovens endring av § 3-4 første ledd, siste setning og alkoholloven § 3-7 annet ledd, siste setning. Vedtak i vedlegg 1 til Vestre Toten kommunes Rusmiddelpolitiske handlingsplan for 2012 – 2016, § 3 Salgssteder; 2. ledd: «Salg og utlevering av alkoholholdig drikk inntil 4,7 % kan ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov.» Første delsetning: «Salg og utlevering av alkoholholdig drikk inntil 4,7 % kan ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai», - skal bestå. Vurdering: Etter alkoholloven § 3-7 kan en kommune bestemme selv (lokalt selvstyre) om ølsalg skal være tillatt på valgdagen. Rådmannen finner det naturlig å forholde seg til lovendringen om ølsalg på valgdagene og anmoder kommunestyret om å endre Kst-vedtak 47/12 i vedlegg 1 i rusplanen, § 3, 2. ledd. Side 11 av 66 Møtebok Sak 78/15 Bjørn Fauchald rådmann Side 12 av 66 Møtebok Sak 79/15 FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR - REVIDERING AV RETNINGSLINJER OG GODTGJØRINGER Saksbehandler: Hilde Loftesnes Nylén Arkivsaksnr.: 15/1035 Arkiv: 025 Saksnr.: 70/15 66/15 89/15 79/15 Møtedato 16.06.2015 18.06.2015 26.08.2015 10.09.2015 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Beslutning i Formannskapet den 26.08.2015 sak 89/15 Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar retningslinjer og godtgjørelser knyttet til folkevalgtes arbeidsvilkår slik det går frem i saksutredningen og vedlegg. 2. Nye retningslinjer og godtgjørelser gjøres gjeldende fra og med 01.01.2016. 3. Ordførers godtgjørelse fastsettes til kr. 876 271,- med virkning fra 01.01.2016. Godtgjøringen justeres årlig i tråd med nasjonal lønns- og prisvekst. Justeringen gjøres den 01.05 hvert år, og første gang 01.05.2016. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar retningslinjer og godtgjørelser knyttet til folkevalgtes arbeidsvilkår slik det går frem i saksutredningen og vedlegg. 2. Nye retningslinjer og godtgjørelser gjøres gjeldende fra og med 01.01.2016. 3. Ordførers godtgjørelse fastsettes til kr. 876 271,- med virkning fra 01.01.2016. Godtgjøringen justeres årlig i tråd med nasjonal lønns- og prisvekst. Justeringen gjøres den 01.05 hvert år, og første gang 01.05.2016. Trykte vedlegg: Høringsinnspill fra Fremskrittspartiet Høringsinnspill fra Arbeiderpartiet Forslag til reviderte retningslinjer Eksisterende retningslinjer Fakta: Det er behov for å gå gjennom de folkevalgtes arbeidsvilkår hver valgperiode. I 2012-2013 ble det gjort et omfattende arbeid med en arbeidsgruppe bestående av samtlige partier i kommunestyret. I forkant av kommune- og fylkestingsvalget 2015 Side 13 av 66 Møtebok Sak 79/15 vil det derfor ikke være nødvendig med mer enn en mindre revisjon av vilkårene. Dagens arbeidsvilkår ble sendt til partigruppene i mars 2015, med frist for tilbakemelding 15.05.2015. Tre partier gav tilbakemelding innen fristen (KRF, FRP og AP). Av disse var det FRP og AP som hadde konkrete endringsforslag, mens KRF ønsket å beholde dagens frist for utsending av møtepapirer, og dagens ordning med trekk/reduksjon i fast honorar ved mange forfall til møter. Formannskapet drøftet saken i møte den 16.06.2015. Det ble der vedtatt å utsette saken til over sommeren, og det ble påpekt at bl.a vilkårene for varaordfører skulle ses nærmere på. I det følgende diskuteres endringsforslagene i den rekkefølgen de er satt opp i dokumentet «Folkevalgtes arbeidsvilkår». Endringene fremkommer i det reviderte dokumentet med hhv gjennomstreking av det som foreslås fjernet, og rød skrift med kursiv for det som foreslås tatt inn. 2.2 Tidspunkt for kommunale møter / endringer Fremskrittspartiet foreslår å endre tidspunkt for når kommunestyremøtene skal være ferdige til kl. 22.00, fra dagens grense på kl. 23.00. Det er ikke ofte at møtene varer så lenge som til kl. 23.00, men minst to ganger i året, når det er store og viktige saker som budsjett og regnskap/årsrapport som behandles, har det vært behov for lange møter. En slik endring vil dermed kunne medføre at saker må utsettes til senere møter. En mulig måte å hindre dette på er å også endre starttidspunkt for møtene. Dersom møtene starter kl. 18.00 i stedet for kl. 18.30, vil det være lettere å sette en øvre ramme på kl. 22.00. Endringen vil ikke få økonomiske konsekvenser. I møteplanen for 2015 ble det vedtatt å endre møtedag for formannskapet fra onsdag til mandag, med virkning fra oktober 2015. Punkt 2.2 endres derfor i tråd med dette. 4.5 Om selvstendig næringsdrivende / tapt arbeidsfortjeneste Arbeiderpartiet foreslår at maksbeløpet for utbetaling av tapt arbeidsfortjeneste økes fra 2000,- til 2500,-. Maksbeløpet har vært uendret i flere år, og det vil være naturlig å øke dette noe i denne revideringen. Det er per i dag en håndfull politikere som får begrenset sin utbetaling på grunn av dette maksbeløpet. Det anslås at endringen vil føre til en merutgift på om lag 15 000,-, som må dekkes inn i budsjettet. 4.6 Ulegitimert, tapt arbeidsfortjeneste Timesatsen for ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste har stått på 150,- i mer enn en periode. Formannskapet ønsket i møte 16.06.2015 å øke denne til 175,-. Det er per i dag ikke mange folkevalgte som leverer ulegitimerte krav, så det antas at denne endringen ikke vil få særlige økonomiske konsekvenser. Dette avhenger imidlertid Side 14 av 66 Møtebok Sak 79/15 av sammensetningen av folkevalgte etter valget 2015. 4.7 Regler for oversendelse av refusjonskrav Fremskrittspartiet foreslår et tilleggspunkt: - Det kan søkes om å få dekke hele dagen der arbeidsforholdet tilsier at det ikke er mulig å tiltre jobben uten fast tidspunkt. Dette forslaget er i tråd med dagens praksis, der noen få politikere har arbeidssituasjoner som tilsier at arbeidsgiver må leie inn vikar for hele dagen, selv om møtet ikke varer så lenge. For å få godkjent slik søknad må det kunne stilles som krav at arbeidsgiver er gjort kjent med møteplanen og at det likevel ikke har vært mulig å tilrettelegge med eksempelvis omfordelt arbeidstid. Bekreftelse fra arbeidsgiver vil være et krav. Endringen vil ikke få økonomiske konsekvenser dersom antallet som har en slik ordning holder seg på nivå med dagens. 5.1 Ordførerens godtgjøring Arbeiderpartiet foreslår en etterlønn på 3 måneder. Det er rimelig å ta inn et slikt punkt, da en ordfører som ikke gjenvelges vil kunne stå i en situasjon der vedkommende ikke har noe fast arbeid å gå tilbake til etter valget. Det vil imidlertid være naturlig å ta inn en klausul om at etterlønnen bortfaller ved evt. tiltredelse i ny stilling. Arbeiderpartiet foreslår også at ordfører får dekket inntil tre aviser. Det ligger allerede i dagens reglement av avisabonnement dekkes, uten at det er spesifisert antall, så en slik endring vil ikke ha stor praktisk betydning. Der hvor det tilkommer ekstra kostnader for elektronisk versjon av avisen forutsettes det at det er den billigste løsningen som velges. Videre foreslår Arbeiderpartiet at vilkårene må ha inn et punkt om regulering av ordførerens godtgjørelse («årslønnsvekst»). Ordfører har i dag (justert per 01.05.2015) en årlig godtgjøring på kr. 876 271,-. Administrasjonen foreslår at ordførers godtgjøring justeres i tråd med nasjonal lønnsog prisvekst. For 2015 ville dette utgjort 2,7 %. Ordføreren får en godtgjøring, ikke lønn. Å ta utgangspunkt i årslønnsvekst for hele kommunesektoren, inkl. overheng, lønnsglidning og sentrale tillegg vil i svært mange tilfeller gi urimelige utslag når man sammenlikner med den reelle årslønnsveksten til ansatte i Vestre Toten kommune. Ved å ta utgangspunkt i den nasjonale lønns- og prisveksten sikres ordføreren en justering som vil være mer i tråd med det som er reelt. 5.2 Varaordførerens godtgjøring Arbeiderpartiet foreslo opprinnelig å øke varaordførerens godtgjøring til 16 %. Side 15 av 66 Møtebok Sak 79/15 Vervet som varaordfører medfører mange forpliktelser, og en slik økning vil bidra til at honoraret er i tråd med de arbeidsoppgaver en varaordfører har. Formannskapet drøftet ordningen med godtgjøring til varaordfører i møte 26.08.2015. Der ble det enighet om følgende endringsforslag til punkt 5.2: «Varaordførers godtgjørelse fastsettes til inntil 20 % av ordførers godtgjørelse. Godtgjørelsens størrelse fastsettes i egen avtale med varaordfører, basert på oppgaver, tidsbruk, mulighet for frikjøp fra egen stilling mv. Slik avtale skal godkjennes av formannskapet.» Den økonomiske konsekvensen av forslaget er å sette av inntil 175 255,- til varaordførers godtgjørelse, basert på dagens ordførergodtgjørelse. I tillegg kommer sosiale utgifter. Dette utgjør en dobling av dagens kostnader. 5.3 og 5.4 Formannskapets medlemmer og faste utvalg Avsnittene som handler om den faste byggekomiteen og boligutvalget vil slettes, da disse utvalgene ikke lenger eksisterer. Det har ikke kommer forslag til endringer i prosentsatsen for formannskapets medlemmer og ledere av faste utvalg. 5.5 Telefongodtgjørelse Fremskrittspartiet foreslår å slette punktet. Vestre Toten kommune har i dag bedriftsavtale med Telenor, som også formannskapsmedlemmer og ledere av faste utvalg kan knytte seg til. Dette forutsetter at de ikke får dekket telefonutgiftene sine av arbeidsgiver eller andre. Kommune er juridisk eier av abonnementet, noe som bl.a innebærer at dersom faktura ikke betales, så går den til kommunen og det vil foretas trekk i månedlig godtgjørelse. Administrasjonen foreslår å legge inn en henvisning til bedriftsavtalen i vilkårene. Nytt pkt. 5.5 Gruppeledere Fremskrittspartiet foreslår at gruppeledere i partier med mer enn 1 representant får et møtegodtgjørelsestillegg på 50 % av møtegodtgjørelsen. Side 16 av 66 Møtebok Sak 79/15 Forslaget vil ikke utgjøre noen veldig stor sum (anslagsvis 40 000,- for de fire gruppelederne det per i dag er snakk om), men hvordan partiene organiserer seg med arbeidsfordeling er ikke nødvendigvis noe kommunen skal dekke. Det er også grunn til å tro at arbeidsbelastningen på gruppeledere fra partier med kun én representant er minst like stor. Rådmannen innstiller derfor på å avvise dette forslaget. 7.0 Møtegodtgjørelse Fremskrittspartiet foreslår å øke møtegodtgjørelsen til 600,-, mens Arbeiderpartiet foreslår å beholde dagens sats på 500,-, og heller gjeninnføre bevertning på dagmøter av lengre varighet, samt noe mer bevertning på kommunestyremøtene. Forslaget om å øke møtegodtgjørelsen vil føre til en økt kostnad på ca 60-70 000,per år for alle utvalg. Forslaget om å gjeninnføre bevertning på dagmøter og kommunestyret anslås å ligge på rundt 25 000,- per år i tillegg til dagens kostnader. Rådmannen anbefaler kommunestyret å gå inn for forslaget fra Arbeiderpartiet. Vurdering: Dersom kommunestyret går for de endringene det legges opp til i saksfremlegget vil budsjettet for politisk virksomhet måtte økes med i overkant av 200 000,-. For å unngå å måtte gjøre budsjettendringer i inneværende år foreslås det at endringene trer i kraft fra 01.01.2016. Bjørn Fauchald Rådmann Anny Stenseth Adm. leder Side 17 av 66 Møtebok Sak 80/15 FRAMTIDIG BARNESKOLESTRUKTUR I VESTRE TOTEN KOMMUNE Saksbehandler: Bjørn Fauchald Arkivsaksnr.: 15/864 Arkiv: 212 Saksnr.: 40/15 52/15 49/15 55/15 80/15 Møtedato 12.05.2015 13.05.2015 21.05.2015 09.09.2015 10.09.2015 Utvalg Utvalg for velferd og opplæring Formannskapet Kommunestyret Utvalg for velferd og opplæring Kommunestyret Beslutning i Kommunestyret den 21.05.2015 sak 49/15 Behandling: Norunn O. Hansen (KRF) ba om å bli erklært inhabil grunnet at hun er rektor ved Ihle skole. Kommunestyret gav sin tilslutning til dette. Vara Eivind Roar Korsveien (KRF) tok plass under behandlingen av saken. Ordfører Leif Waarum orienterte innledningsvis. Kjersti B. Fremstad (SP) fremmet følgende forslag til endring: 1. Dagens barneskolestruktur i Vestre Toten kommune opprettholdes. 2. Rådmannens høringsuttalelse i Vestre Toten sendes ikke ut på høring. Votering: Formannskapets flertallsinnstilling fikk 22 stemmer. Fremstads forslag fikk 7 stemmer. Innstilling: 1. Med høringsfrist 31. august 2015 sendes følgende forslag ut på høring: A. Ihle skole legges ned fra 1. august 2016. B. Endring i opptaksområder Som en følge av at Ihle skole legges ned endres opptaksområdene slik: Nordre del av Ihle krets, dvs. grunnkrets nr. 104 Elton og grunnkrets nr. 110 Ringvoll, overføres til Raufoss skolekrets. Midtre og søndre del av Ihle krets, dvs. grunnkrets nr. 401 Ihle og 402 Valheim, overføres til Bøverbru skolekrets. Barnetrinnet i Vestre Toten kommune deles etter dette i følgende fire opptaksområder: Side 18 av 66 Møtebok - Sak 80/15 Bøverbru Raufoss Reinsvoll Thune C. Opphør av flytende kretsgrenser Flytende kretsgrenser vedtatt av kommunestyret i Vestre Toten kommune i 1989 oppheves. D. Forslag til ny Kommunal forskrift om skoletilhørighet i Vestre Toten kommune 2. Kommunestyret tar endelig stilling til saken etter høringsfristens utløp. Beslutning i Formannskapet den 13.05.2015 sak 52/15 Behandling: Rådmannen og grunnskolesjefen orienterte innledningsvis. Arild N. Ødegaard (SP) fremmet følgende alternative forslag til vedtak: 1. Dagens barneskolestruktur i Vestre Toten kommune opprettholdes.2. Rådmannens høringsuttalelse i Vestre Toten sendes ikke ut på høring. Ved votering ble innstillingen fra UVO vedtatt med 6 stemmer. Ødegaards forslag fikk 3 stemmer. Innstilling: 1. Med høringsfrist 31, august 2015 sendes følgende forslag ut på høring: A. Ihle skole legges ned fra 1. august 2016 B. Endring i opptaksområder Som en følge av at Ihle skole legges ned endres opptaksområdene slik: Nordre del av Ihle krets, dvs grunnkrets nr 104 Elton og grunnkrets nr 110 Ringvoll, overføres til Raufoss skolekrets. Midtre og søndre del av Ihle krets, dvs grunnkrets nr 401 Ihle og 402 Valheim, overføres til Bøverbru skolekrets. Barnetrinnet i Vestre Toten kommune deles etter dette i følgende fire opptaksområder: - Bøverbru - Raufoss - Reinsvoll - Thune C. Opphør av flytende kretsgrenser Flytende kretsgrenser vedtatt av kommunestyret i Vestre Toten kommune i 1989 oppheves. Side 19 av 66 Møtebok Sak 80/15 D. Forslag til ny Kommunal forskrift om skoletilhørighet i Vestre Toten kommune 2. Kommunestyret tar endelig stilling til saken etter høringsfristens utløp. Beslutning i Utvalg for velferd og opplæring den 12.05.2015 sak 40/15 Behandling: Repr. Norunn O Hanssen ble erklært inhabil (Rektor ved Ihle skole). Rådmannen og grunnskolesjefen orienterte innledningsvis. Rådmannen ba om en tilføyelse, pkt 2: «2. Kommunestyret tar endelig stilling til saken etter høringsfristens utløp.» Avstemning: Innstillingen m/tillegg ble vedtatt med 7 mot 1 stemme. Innstilling: 1. Med høringsfrist 31, august 2015 sendes følgende forslag ut på høring: A. Ihle skole legges ned fra 1. august 2016 B. Endring i opptaksområder Som en følge av at Ihle skole legges ned endres opptaksområdene slik: Nordre del av Ihle krets, dvs grunnkrets nr 104 Elton og grunnkrets nr 110 Ringvoll, overføres til Raufoss skolekrets. Midtre og søndre del av Ihle krets, dvs grunnkrets nr 401 Ihle og 402 Valheim, overføres til Bøverbru skolekrets. Barnetrinnet i Vestre Toten kommune deles etter dette i følgende fire opptaksområder: - Bøverbru - Raufoss - Reinsvoll - Thune C. Opphør av flytende kretsgrenser Flytende kretsgrenser vedtatt av kommunestyret i Vestre Toten kommune i 1989 oppheves. D. Forslag til ny Kommunal forskrift om skoletilhørighet i Vestre Toten kommune 2. Kommunestyret tar endelig stilling til saken etter høringsfristens utløp. Side 20 av 66 Møtebok Sak 80/15 Rådmannens forslag til vedtak: For å sikre en bærekraftig barneskolestruktur for framtida, vedtar kommunestyret følgende: 1. Ihle skole legges ned fra 1. august 2016. 2. Endring i opptaksområder: Som en følge av at Ihle skole legges ned, endres opptaksområdene slik: Nordre del av Ihle krets, dvs. grunnkrets nr. 104 Elton og grunnkrets nr. 110 Ringvoll, overføres til Raufoss skolekrets. Midtre og søndre del av Ihle krets, dvs. grunnkrets nr. 401 Ihle og 402 Valheim, overføres til Bøverbru skolekrets. Barnetrinnet i Vestre Toten kommune deles etter dette i følgende fire opptaksområder: - Bøverbru - Raufoss - Reinsvoll - Thune 3. Flytende kretsgrenser vedtatt av kommunestyret i Vestre Toten kommune i 1989 oppheves. 4. Forslag til ny Kommunal forskrift om skoletilhørighet i Vestre Toten kommune vedtas i samsvar med framlagte forslag fra rådmannen Trykte vedlegg: Vedlagt følger: 1. Saksprotokoll fra kommunestyrets møte 21. mai 2015, sak 49; «Vurdering av framtidig barneskolestruktur i Vestre Toten kommune» 2. Rådmannens saksutredning i samme sak (49/15) med vedlegg 3. Høringsbrev sendt aktuelle høringsinstanser 28.mai 2015 4. Høringsuttalelser mottatt innen fristen 31. august 2015 fra: 4.1 Ihle i vekst 4.2 Ihle grendelag 4.3 Ihle idrettslag 4.4 Raufoss partilag (AP) 4.5 Ihle turlag 4.6 Ihle FAU 4.7 Samarbeidsutvalget ved Ihle skole 4.8 Samarbeidsutvalget ved Reinsvoll skole 4.9 Utdanningsforbundet i Vestre Toten 4.10 Ihle / Bøverbru arbeiderlag 4.11 Elevene ved Ihle skole,elevrådet Side 21 av 66 Møtebok 4.12 4.13 4.14 4.15 4.16 Sak 80/15 Familien Gregersen Stang Ihle barnehage Fagforbundet og Utdanningsforbundet ved Ihle skole Bøverbru FAU Korta FAU Fakta: I sak 49/15 i møte 21. mai 2015 fattet kommunestyret slikt vedtak: «1. Med høringsfrist 31. august 2015 sendes følgende forslag ut på høring: A. Ihle skole legges ned fra 1. august 2016. B. Endring i opptaksområder Som en følge av at Ihle skole legges ned endres opptaksområdene slik: Nordre del av Ihle krets, dvs. grunnkrets nr. 104 Elton og grunnkrets nr. 110 Ringvoll, overføres til Raufoss skolekrets. Midtre og søndre del av Ihle krets, dvs. grunnkrets nr. 401 Ihle og 402 Valheim, overføres til Bøverbru skolekrets. Barnetrinnet i Vestre Toten kommune deles etter dette i følgende fire opptaksområder: - Bøverbru - Raufoss - Reinsvoll - Thune C. Opphør av flytende kretsgrenser Flytende kretsgrenser vedtatt av kommunestyret i Vestre Toten kommune i 1989 oppheves. D. Forslag til ny Kommunal forskrift om skoletilhørighet i Vestre Toten kommune 2. Kommunestyret tar endelig stilling til saken etter høringsfristens utløp». Rådmannen fulgte opp kommunestyrets vedtak ved å sende saken ut på høring. (Se høringsbrevet i vedlegg 3). Høringsfristen ble satt til 31. august 2015 slik at saken kunne behandles i kommunestyrets møte 10. september 2015. UVO sitt møte ble som konsekvens av denne framdriften flyttet fra 1. til 9. september 2015. (Det er ikke korrekt som det framstilles i høringsuttalelsen fra Ihle i vekst at dette ble gjort som følge av leserinnlegg i OA. Varsel om at møtet ble flyttet ble sendt langt tidligere på sommeren). Ved høringsfristens utløp er det mottatt 16 høringsinnspill. Disse følger vedlagt. Side 22 av 66 Møtebok Sak 80/15 Vurdering: Saken handler om mer enn eventuell nedleggelse av Ihle skole: Det er sterkt fokus politisk, i media og stort engasjement i Ihle krets knyttet til denne saken. Fokuset er i stor grad rettet mot Ihle skoles framtid. Dette er forståelig. Rådmannen vil imidlertid påpeke at saken handler om hele barneskolestrukturen i kommunen, om framtidig kretsinndeling / opptaksområder, kapasitetsutnyttelse og ikke minst skoletilhørighet, herunder mulighet til å søke skolegang ved annen skole i kommunen. Rådmannen anmoder derfor kommunestyret om å rette fokus på hele sakens innhold når den skal sluttbehandles. Generelle kommentarer til høringsinnspillene Det har kommet relativt mange høringsinnspill til saken. Disse er utformet noe ulikt. Flere av innspillene er svært grundige og framstår etter rådmannens oppfatning som saklige. Fokuset reflekterer naturligvis de enkelte høringsinstansens ståsted og interesser. Rådmannen finner det hverken riktig eller nødvendig å kommentere alle innspillene og de enkelte synspunkter og påstander. Rådmannen er imidlertid opptatt av å presisere enkelte forhold som er tatt opp, besvare noen spørsmål og påstander som gjentas av flere og komme med utfyllende opplysninger som etterlyses. For oversiktens del, velger rådmannen å disponere disse kommentarene inn under de hovedpunkter (A-D) som framgår av kommunestyrets vedtak av 21. mai 2015: A. Ihle skole legges ned fra 1. august 2016 B. Endring i opptaksområder C. Opphør av flytende kretsgrenser D. Forslag til ny kommunal forskrift om skoletilhørighet i Vestre Toten kommune Rådmannens kommentarer og utfyllende opplysninger A) Ihle skole legges ned fra 1. august 2016 Av høringsinnspillene framkommer en rekke innspill og synspunkter knyttet til forslaget om å legge ned Ihle skole. Det argumenteres sterkt for å opprettholde skolen fra mange av høringsinstansene. Rådmannens rolle er ikke å vurdere og kommentere disse synspunktene og holdningene. Mange av innspillene er også subjektive vurderinger som det ikke er naturlig å kommentere. Det er imidlertid noen temaer som kommer igjen fra flere høringsinstanser og som rådmannen finner det riktig og nødvendig å kommentere for Side 23 av 66 Møtebok Sak 80/15 at saken skal bli tilstrekkelig opplyst for kommunestyret. Dette gjelder følgende temaer: Ihle skole foreslås ikke lagt ned fordi den er dårlig Økonomi – besparelser ved å legge ned Ihle skole Ivaretakelse av de ansatte ved Ihle skole ved eventuell nedleggelse Elevtallsutvikling Fortsatt drift av Ihle skole – noen konsekvenser Ivaretakelse / etterbruk av bygningsmassen ved Ihle skole dersom den legges ned Konsekvenser for Ihle barnehage Investeringer i infrastruktur i Ihle-området Saksbehandling Ihle skole foreslås ikke lagt ned fordi den er dårlig Rådmannen foreslår ikke å legge ned Ihle skole fordi den er en dårlig skole. Dette har aldri blitt hevdet av rådmannen. Hovedpoenget er at det ikke er økonomisk forsvarlig å drive en slik enhet med de rammer kommunen rår over i dag. Et annet moment som har vært påpekt og som er reelt, er at en så liten skole vil være sårbar i forhold til det pedagogiske tilbudet og sosiale miljøet til elevene. Økonomi – besparelser ved å legge ned Ihle skole: Det framkommer mange kommentarer og påstander om at rådmannens beregninger knyttet til besparelser er feil og at de er dårlig dokumentert. Under følger derfor en helt oppdatert oversikt over netto besparelser. Rådmannen vil påpeke at det er lagt inn forutsetning om økte ressurser ved skoler som tar imot elevene fra Ihle skole. (Hvis ikke ville innsparingene blitt over fem millioner kroner): Netto besparelse ved nedlegging av Ihle skole – årsvirkning: Besparelse – art Undervisningsstillinger 80 t/u Tilsvarer fire 100% stillinger SFO Drift og bemanning Sekretær, vaktmester og renhold Tilsvarer samlet nedgang på 200% Strøm, avgifter, forsikringer , vedlikehold m.v. Økt skyssbehov Flere elever får rett på Innsparing pr. år Merknad 2.200.000 Det er ikke gjort fratrekk for spes.underv. 300.000 Lønn og drift 700.000 Noe av innsparingen ligger på Eiendomsavdelingens budsjettområde 300.000 Noe av innsparingen ligger på Eiendomsavdelingens budsjettområde - 100.000 Side 24 av 66 Møtebok skoleskyss Sum innsparing drift, ikke medtatt rehabiliteringsbehov Sak 80/15 3.400.000 Rådmannen vil påpeke at dette er forsiktig vurdert (når det gjelder lønn til pedagoger). Videre er det i dette regnestykket ikke lagt inn økte utgifter knyttet til behov for økt vedlikehold og / eller reinvesteringer i bygningsmassen som må påregnes dersom skolen skal driftes videre. De reelle nette besparelsene ligger derfor et sted mellom 3,5 og 4,0 mill kroner årlig. Ivaretakelse av de ansatte ved Ihle skole ved eventuell nedleggelse Rådmannen vil påpeke at de ansatte ved Ihle skole ved en eventuell nedleggelse, vil bli ivaretatt på best mulige måte i samsvar med gjeldende lov- og avtaleverk og i tett samarbeid med tillitsvalgte. Elevtallsutvikling Det hevdes av flere at elevtallet vil stige i framtida. Dette kan skje, men det er ingen indikasjoner de nærmeste årene på vesentlig vekst i elevtallet (basert på offisielle fødselstall fra SSB). Rådmannen viser i den forbindelse til vedlagte oversikt over oppdaterte nøkkeltall (i saken som ble lagt fram for kommunestyret 21. mai 2015). Denne viser at elevtallet vil ligge på fra 35 til litt over 40 elever de kommende årene. Oppdaterte tall fra SSB viser at det ble født fire barn i Ihle krets i 2014 og at det så langt i år (pr 1. august) er født ett barn i kretsen. En vesentlig elevtallsvekst ligger dermed mange år fram i tid og vil være avhengig av en veldig sterk tilflytting til kretsen. Fortsatt drift av Ihle skole – noen konsekvenser Rådmannen velger under dette punktet å gjengi i sin helhet hva grunnskolesjefen vurderer som konsekvensen dersom driften av Ihle skole opprettholdes. Rådmannen stiller seg fullt og helt bak disse vurderingene: Grunnskolen i Vestre Toten er nå inne i et godt utviklingsløp. Skolene arbeider målrettet og samstemt for å bedre både læringsmiljø og læringsresultater gjennom en kontinuerlig forbedring av organisasjonen. Den statlige satsingen på ”realfagskommuner” passer godt inn i det utviklingsløpet som Vestre Toten er inne i. At kommunen nå har fått status som realfagskommune er svært positivt. Vestre Toten har også blitt lagt merke til for sitt utviklingsarbeid i skolen. Eksempler på dette finner vi innen feltene læreplanarbeid, vurdering for læring, spesialundervisning og satsingen ”ungdomstrinn i utvikling”. Både Fylkesmannen, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har ved flere anledninger bruket ressurspersoner fra Vestre Toten i sitt arbeid med å forbedre grunnskolen på lokalt og nasjonalt nivå. Side 25 av 66 Møtebok Sak 80/15 Det er i dag ingen utsikter til at kommunens økonomi vil bli vesentlig bedre. Inneværende budsjettår ligger det an til et driftsmessig underskudd i grunnskolen. Det betyr at utgiftene må ned, enten ved å senke tjenestenivået generelt eller ved å endre skolestrukturen. Hvis Ihle skole skal drives videre må det kuttes tilvarende i den totale rammen til grunnskolen. Driftsnivået er allerede nede på et nivå som gjør det vanskelig å opprettholde en god kvalitet på tjenesten. En nedskjæring på vel 3 millioner kroner vil ramme hardt, og må forventes å gi negativt utslag når kvaliteten skal måles. Dette gjelder for eksempel: Elevenes kompetanse i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning Gjennomføringsgraden i videregående skole (VGS) Elevenes inkludering og trivsel Organisasjonsutvikling gjennom ‘kapasitetsbygging’ Realfagskommune-satsinga Se gjerne KST-sak 0062/15: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 http://www.vestretoten.kommune.no/k2000/k2pub.nsf/viewAttachments/C1256CBF00360E58C1257E61004AA6EE?op endocument&frame=yes Etterbruk / ivaretakelse av bygningsmassen ved Ihle skole dersom den legges ned Rådmannen (og kommunestyret) kritiseres av flere høringsinstanser for ikke å ha grundig utredet og beregnet kostnader til ivaretakelse / etterbruk av bygningsmassen. Rådmannen har forståelse for at det er fokus på dette. Det er imidlertid slik at dette er en konsekvens av et eventuelt vedtak om nedleggelse og det er en grense for hvor mye slike saker skal utredes før prinsippvedtak er fattet. Dette er naturligvis en sak som rådmannen er opptatt av og hvor det er tenkt flere muligheter. Rådmannens utgangspunkt er at dersom skolen legges ned, må framtidige kostnader reduseres så mye som mulig. Før det blir gjort endelige valg, må det til noen politiske avklaringer, herunder hvilken bruk / ambisjon det skal være for bruk av eksempelvis gymnastikksal, utomhusanlegg og andre lokaler. Videre må det tas hensyn til avtalen med Ihle barnehage hvor kommunen har en forpliktelse. Rådmannen forutsetter at det er uaktuelt å stille lokalene til rådighet for eventuell privat skoledrift. Dette vil medføre at kommunens kostnader opprettholdes (langt på veg) og at kommunen mister kontroll på økonomien. Under følger en skisse til noen alternativer som er vurdert. Rådmannen poengterer at det ikke legges opp til at kommunestyret skal gjøre noen valg mellom disse, men det synliggjør at det finnes flere alternative løsninger – og flere enn de som er listet Side 26 av 66 Møtebok Sak 80/15 opp under. De ulike alternativene krever uansett å utredes nærmere. Dette ser ikke rådmannen formålstjenlig å gjøre før kommunestyret har fattet sitt vedtak i saken. En opplisting av mulige alternative løsninger: a. En nedleggelse av skolen kan bety at all bygningsmasse avhendes. Dette gjør at kommunen ikke sitter igjen med noen kostnader. Dette er neppe gjennomførbart på kort sikt på grunn av forpliktelsene til Ihle barnehage og at det også samfunnsmessig vil være riktig å vurdere videre bruk av blant annet gymnastikksalen. Alternativet bør uansett ikke «legges vekk». b. Beholde og bruke all bygningsmasse til andre formål enn skoledrift, dvs. at begge byggene beholdes uendret driftsmessig. Dette vil bety at alle driftskostnader vedrørende energi, VA, forsikring og ettersyn inne og ute må opprettholdes. Dette utgjør ca 460.000 kr / år. Dette er ikke noe prioritert alternativ for rådmannen da det er vanskelig å se for seg andre tjenester som kan plasseres i bygningsmassen. Dessuten må det sannsynligvis påløpe noen investeringskostnader c. Dersom det er aktuelt å bare benytte ett bygg videre, vil det være fullt mulig, men da må det som skal stå tomt stenges ned og noen tekniske ombygginger må gjennomføres. Årlige driftskostnader vil da reduseres (kanskje halveres), mens det vil være en viss risiko å la en bygning stå tom, i forhold til hærverk og forfall. På lengre sikt er dette en dårlig løsning. Alternativet vurderes som realistisk på kort sikt under forutsetning av at det arbeides med å finne en annen langsiktig løsning for «nedstengt» bygg. d. Et annet alternativ kan være følgende: Dele eiendommen og selge den eldste delen til ekstern kjøper som for eksempel forplikter seg til å bygge om dette til boligformål Gjøre avtale med Ihle barnehage om flytting fra den eldste til den nyeste delen og dermed sikre barnehagen gode lokaler med adgang til gymnastikksal og store uteområder. Dette vil i så fall kreve en enighet mellom kommunen og barnehagen dersom det skjer en endring i leieperioden. I tillegg vil dette legge til rette for fortsatt bruk for andre av både tilfluktsrom, gymnastikksal, garderober og tilhørende uteareal som inkluderer bla. parkeringsplasser, ballbinge og ballslette/lekeområde. Dette alternativet vil medføre at kommunen må avsette noe midler til å drifte bygg og anlegg – og gjerne i et samarbeid med lokale lag og foreninger. Konsekvenser for Ihle barnehage: Det framkommer i flere høringsinnspill bekymring for Ihle barnehages framtid dersom Ihle skole legges ned. Rådmannen har i sommer besvart en henvendelse fra Ihle barnehage på dette og ga slikt svar: «Ihle barnehage har sine lokaler i Ihle skoles anlegg, men har en selvstendig – og for kommunen – forpliktende leieavtale for sine arealer. Det er ikke slik at en eventuell nedleggelse av skolen automatisk vil få konsekvenser for Side 27 av 66 Møtebok Sak 80/15 barnehagens virksomhet. Kommunen forholder seg til forpliktelsene som ligger i leieavtalen og dette gir da svar på spørsmålene som stilles. Dersom det blir en skolenedleggelse, vil kommunen gå i dialog med barnehagen for å gjøre nødvendige avklaringer som sikrer barnehagen forutsigbarhet for driften de kommende årene». Ihle barnehage har rett til kommunal støtte på linje med andre barnehager i kommunen. Denne forpliktelsen vil kommunen naturligvis overholde. Likeledes har barnehagen en leieavtale med kommunen som vil bli overholdt. Dette innebærer – etter rådmannens oppfatning - at så lenge barnehagens driftsgrunnlag er til stede, vil kommunen både ønske og være forpliktet til å sikre videre drift. Investeringer i infrastruktur i Ihle-området Flere høringsinstanser kommenterer at kommunen investerer nærmere 20 mill kroner i infrastruktur (vann og avløp) i området og at dette er et paradoks når skolen foreslås nedlagt. Rådmannen har forståelse for disse synspunktene og refleksjonene. En av intensjonene med investeringene er å få økt boligbygging og tilflytning til Ihle krets. Den andre viktige begrunnelsen er miljø-/forurensningshensyn i et sårbart område. Grunnlaget for utbygging og utvikling i Ihle-området sikres med disse infrastrukturtiltakene. Det kan bli noen færre som ønsker å bygge dersom skolen legges ned. Det må imidlertid også være realistisk at slik utbygging vil være aktuelt selv om skolen legges ned – både for barnefamilier og andre. Ihle-området har bostedsattraktivitet på svært mange områder, herunder natur, fritidstilbud, et godt grendemiljø og arbeidsplasser. Saksbehandling Flere høringsinstanser kritiserer saksbehandlingen i denne saken. Blant annet at den skulle vært grundigere utredet på ulike området og at behandlingen av høringssaken er «uforsvarlig». En så omfattende sak kan alltid utredes mer og noen vil – ut fra sitt ståsted og preferanser – ønske mer utredning. Dette tar rådmannen til etterretning og har derfor i denne utredningen forsøkt å belyse noen av de forhold som er etterlyst og kritisert av enkelte høringsinstanser. Det som er sentralt for rådmannen er at saken er tilstrekkelig opplyst og at saksbehandlingen er forsvarlig. Rådmannen mener at saken nå er så godt belyst, herunder supplert med mange grundige og gode høringsinnspill at den kan sluttbehandles av kommunestyret som får saken utsendt ei uke før møtet. Likeledes ble det gitt en god høringsfrist og antall innspill og omfang /grundighet på disse tilsier at høringsinstansene har fått tilstrekkelig tid på seg til å komme med innspill. Side 28 av 66 Møtebok Sak 80/15 B) Endring i opptaksområder Kommunestyrets vedtak som er sendt på høring samsvarer med rådmannens innstilling og har slik ordlyd: «Som en følge av at Ihle skole legges ned, endres opptaksområdene slik: Nordre del av Ihle krets, dvs. grunnkrets nr. 104 Elton og grunnkrets nr. 110 Ringvoll, overføres til Raufoss skolekrets. Midtre og søndre del av Ihle krets, dvs. grunnkrets nr. 401 Ihle og 402 Valheim, overføres til Bøverbru skolekrets. Barnetrinnet i Vestre Toten kommune deles etter dette i følgende fire opptaksområder: - Bøverbru - Raufoss - Reinsvoll - Thune» Det er i første rekke Ihle FAU som har vesentlige kommentarer til foreslått endringer i opptaksområder / kretsgrenser. De foreslår at hele gamle Ihle skolekrets slås sammen med Bøverbru skolekrets. Begrunnelsen er (sitat): «Vi tror det er viktig for samholdet i bygda at det ikke deles mellom flere kretser». Dette er et saklig argument, men hensynet til «nærskoleprinsippet» og at nye opptaksområder skal oppfattes som fornuftige og aksepterte i et langsiktig perspektiv, taler etter rådmannens oppfatning for at grunnkretsene Elton og Ringvoll overføres til Raufoss skolekrets. Den nordre delen av dagens Ihle skolekrets vil geografisk og avstandsmessig ha en mye større nærhet til Raufoss. Reinsvoll FAU påpeker at det er ledig kapasitet ved skolen og at elever fra Ihle bør kunne gå på Reinsvoll skole. Dette er etter rådmannens oppfatning ivaretatt i pkt 4 i forslag til ny forskrift; «Søknad om skolegang ved annen skole». Det er flere høringsinstanser som har påpekt at det er positivt at det legges opp til å etablere en «buffer» ved opptak. Dette er etter rådmannens syn viktig å følge opp uavhengig av om det blir strukturendring eller ikke. C) Opphør av flytende kretsgrenser Kommunestyrets vedtak som er sendt ut på høring, inneholder forslag om at vedtak om «flytende kretsgrenser» vedtatt av kommunestyret i 1989 oppheves. Rådmannen viser til uttalelsen fra Ihle FAU som ønsker at de «flytende kretsgrensene» opprettholdes og at det i tillegg åpnes for at elever langs Markestadvegen også skal omfattes av den «flytende kretsgrensen» mellom Raufoss og Bøverbru (og da basert på at hele Ihle krets innlemmes i Bøverbru krets). Rådmannens har ovenfor argumentert mot at hele dagens Ihle krets, dvs den nordre delen innlemmes i Bøverbru krets og at den bør deles mellom Bøverbru og Raufoss. Side 29 av 66 Møtebok Sak 80/15 Selv med denne forutsetningen, vil rådmannen mene at pkt 4 i forslag til nye forskrifter er dekkende, dvs muligheten for å velge skolegang ved annen skole dersom det er kapasitet ved denne skolen. D) Forslag til ny kommunal forskrift om skoletilhørighet i Vestre Toten kommune Rådmannen viser til framlagte forslag og mener at dette fortsatt er en framtidsrettet, fleksibel og godt dekkende forskrift. Bortsett fra det som er nevnt i punktene B og C ovenfor, har det kommet få innspill til selve forskriften. Rådmannens oppsummering og konklusjoner Rådmannen har i utgangspunktet kommet med sine vurderinger og konklusjoner allerede i utredningen som ble behandlet i kommunestyret i mai. Saken er nå supplert med: - mange grundige høringsinnspill - rådmannens forsøk på å klargjøre de forhold som høringsinstansene har ønsket ytterligere belyst. Et stort antall høringsinnspill argumenterer sterkt for å opprettholde Ihle skole. Rådmannen synes heller ikke det er noe hyggelig å foreslå nedleggelse av en skole, men rådmannen har et ansvar for helheten og må ta flere hensyn, herunder hensynet til alle skoleelevene i kommunen. Fra et økonomisk og faglig ståsted må det gjøres valg som gir minst mulig negativ effekt. Realiteten er at dagens skolestruktur ikke er bærekraftig med de rammer kommunen har til rådighet. Det er derfor kommunestyret har vedtatt å endre ungdomsskolestrukturen og det er derfor rådmannen mener det er helt nødvendig å gjøre noe med barneskolestrukturen. Etter rådmannens oppfatning er dette nødvendige tiltak for å sike en kvalitativt god skole for alle elevene i Vestre Toten kommune de neste tiårene. Det er også en realitet at den økonomiske situasjonen for kommunen er så utfordrende at det blir nødvendig med ytterligere innstramminger i 2016. Dette kan bety kutt i tjenestetilbudet til grunnskolen og dersom innsparingspotensialet ved å endre skolestrukturen ikke blir tatt ut, vil konsekvensene bli enda større. Grunnskolesjefens oppsummering foran i utredningen viser hvilke konsekvenser dette kan få for tjenestetilbudet til alle kommunens skoleelever. Med dette som hovedargumentasjon, fastholder rådmannen sin innstilling fra mai. Avslutningsvis vil rådmannen igjen påpeke at denne saken ikke bare handler om mulig skolenedleggelse, men også hele barneskolestrukturen i kommunen, om framtidig kretsinndeling / opptaksområder, kapasitetsutnyttelse og ikke minst Side 30 av 66 Møtebok Sak 80/15 skoletilhørighet, herunder mulighet til å søke skolegang ved annen skole i kommunen. Rådmannen anmoder derfor kommunestyret om å rette fokus på hele sakens innhold når den skal sluttbehandles. Bjørn Fauchald rådmann Side 31 av 66 Møtebok Sak 81/15 BUDSJETT- OG AKTIVITETSOPPFØLGING 1. HALVÅR 2015 Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkivsaksnr.: 15/868 Arkiv: 102 Saksnr.: Utvalg 91/15 Formannskapet 81/15 Kommunestyret Møtedato 26.08.2015 10.09.2015 Beslutning i Formannskapet den 26.08.2015 sak 91/15 Behandling: Rådmannen orienterte innledningsvis. Innstilling: 1. Kommunestyret tar rådmannens budsjett- og aktivitetsrapport etter første halvår 2015 til etterretning. 2. Kommunestyret anmoder rådmannen om å følge opp igangsatte og skisserte tiltak for å bedre balansen og oppnå et best mulig regnskapsresultat for 2015. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar rådmannens budsjett- og aktivitetsrapport etter første halvår 2015 til etterretning 2. Kommunestyret anmoder rådmannen om å følge opp igangsatte og skisserte tiltak for å bedre balansen og oppnå et best mulig regnskapsresultat for 2015 Trykte vedlegg: Tjenesteområdenes økonomi- og aktivitetsrapporter etter første kvartal 2015. Etablert praksis er å rapportere på budsjett og aktivitet hvert kvartal. Dette følger vi også i 2015 og avgir i denne saken rapport etter første halvår. Under følger en todelt rapportering med oppsummering av status for store utgifts- og inntektsanslag først, og deretter gjennomgang av tjenesteområdenes rapporter. Avslutningsvis følger rådmannens oppsummering. Rådmannen påpeker at rapportene er skrevet etter ferien med oppdaterte og kjente tall for juli og lønn for august. Store inntekts- og utgiftsanslag Side 32 av 66 Møtebok Sak 81/15 Under følger en gjennomgang av de store anslagspostene i budsjettet ved utgangen av juni 2015: Kommentarer til noen av postene: Skatt og rammetilskudd er budsjettert ut i fra KS prognosemodell. Basert på denne ligger det an til en mindreinntekt på ca 2 mill kroner i forhold til budsjettet. Det skyldes endringer gjort i Stortinget i budsjettavtalen mellom regjeringen og støttepartiene samt lavere skatteinngang for landet som helhet. Det er kompensert for skattesvikten i 2015 i kommunene i revidert nasjonalbudsjett som kom i mai. Vestre Toten kommune ligger imidlertid pr i dag an til å klare budsjettert skatteinngang da vi for første gang på svært lenge ligger over landsgjennomsnittet i skattevekst. Vi har derfor lagt inn en svikt som er lavere enn det som indikeres i KS sin prognosemodell. Sluttresultatet avhenger av skatteveksten på landsbasis resten av året. Renter og avdrag er det lite å gå på siden risikomarginen er liten, men vi forutsetter at disse postene samlet vil holde seg innenfor budsjett, muligens med en liten pluss. Avkastningen på plasserte midler er over budsjettert avkastning. Det kan bli en merinntekt her hvis finansmarkedene fortsatt utvikler seg positivt videre gjennom året. Det er viktig å understreke at anslag på renter og avkastning er beheftet med usikkerhet og endringer kan gi store utslag raskt. Lønnsreserven ser på det nåværende tidspunkt ut til å bli 2 mill kr bedre enn budsjettert. De sentrale forhandlingene er avsluttet og oppgjøret er kjent samt de lokale forhandlingene som for ledere og ansattgrupper som forhandler lokalt. Pensjon har utviklet seg negativt med 2-2,5 mill kr på grunn av endringer i sentrale beregninger som er oppdatert. Det ligger an til en merinntekt på statstilskudd til flyktninger (2 – 3 mill kroner). Noe av dette må disponeres til oppfølgingstiltak, jfr NAV sine budsjettkommentarer. Eiendomsskatteinntektene ligger an til å bli om lag 0,5 mill kroner høyere enn revidert budsjett. Rådmannens vurdering at de store inntekts- og utgiftsanslagene i sum ligger an til å komme ut som budsjettert og forhåpentligvis litt i pluss. Tjenesteområdenes budsjett- og aktivitetsrapportering per juli 2015: Tjenesteområdenes fullstendige økonomi- og aktivitetsrapporter følger som vedlegg til saken. For fullstendig status for handlingsprogrammet, vises det til det enkelte tjenesteområdets egen rapport i vedlegget. Sentraladministrasjonen Resultatprognose Side 33 av 66 Møtebok Sak 81/15 Drift: Foreløpig noe økt forbruk i forhold til samme periode i fjor. Budsjettert innsparing ved reduksjon i stillinger tilsvarende 80 000 kroner dekkes foreløpig av merinntekter på sykepenger. Det forventes balanse ved årets slutt. 0 Handlingsplanen: I rute så langt, men det presiseres at det kan bli forsinkelser på enkelte elementer. Eiendomsavdelingen Resultatprognose Drift: Eiendomsavdelingen er i løpet av sommeren tilført kostnader fra andre tjenesteområder etter konsolidering av eiendomsdriften vedtatt i 2014. Budsjetter er ikke overført enda. Driften er i rute med tanke på «gamle» oppgaver. Når det gjelder de nye oppgavene så er det foreløpig ikke lett å se hvordan det ligger an siden budsjettet ikke er flyttet. Det er videre i budsjettet lagt inn en forventet innsparing på konsolideringen. Det forventes ikke full effekt av tiltakene i år og dermed antar man at det blir merforbruk i avdelingen, uten at det er nærmere tallfestet. 0 Investeringer: I rute. 0 Handlingsplanen: Er også i rute, men noe forsinkelse med utlysning av konkurranse for bygging av ny ungdomsskole på grunn av klagebehandling. Barnehage Resultatprognose Drift: Er samlet sett i rute og det forventes balanse ved årets slutt. Det blir ekstrautgifter til de private barnehagene samt mindreinntekt i de kommunale på grunn av ordningen med behovsprøvd reduksjon i foreldrebetalingen. Dette balanseres imidlertid av positivt avvik på inntekter/utgifter til barn som krysser kommunegrensen. På begge områdene kan nivået endres utenfor vår kontroll. Det holdes streng budsjettdisiplin. 0 Handlingsplanen: I rute. Brannvern Resultatprognose Drift: Side 34 av 66 Møtebok Sak 81/15 Økonomien på gebyrområdet er i rute og en forventer balanse. Utenfor gebyrområdet har avdelingen en del positive og negative avvik som foreløpig gir en negativ prognose. Om det ikke dukker opp flere uforutsette kostnader så kan man klare å jobbe inn avviket slik at resultatet blir balanse. 0 Handlingsplanen: Stort sett i rute. Noe utsettelse på feiing og alle lovpålagte kurs er ikke gjennomført på grunn av fulle kurs. Grunnskole Drift: Forventer merforbruk, men det er knyttet usikkerhet til anslagene. Det er relativt sett en økning i utgifter til undervisning av egne elever i andre kommuner i forhold til 2014. Det er også økning i antall barn som har rett til spesialundervisning i førskolealder eller er minoritetsspråklige. Inntektene til SFO er under budsjett. Det holdes igjen der det er mulig for å holde merforbruket på et minimum. Prognosen er vanskelig å sette på grunn av at det fortsatt er usikkert hvor mye budsjettmidler som trekkes ut og overføres til Eiendom. Resultatprognose -3,0 mill Handlingsplanen: I rute. Helse Drift: Økonomien er ikke i rute. Det er tilført 6 millioner kroner på barnevern, men det ser her ut til at det likevel blir merforbruk på grunn av inngåtte kontrakter og stadig økning i antall saker. Fylkesmannen krever en plan for hvordan en skal ta inn igjen etterslepet på behandling av saker. Det er ikke mulig å ta inn merforbruket ved å kutte andre steder da oppgavene stort sett er lovpålagte og gjenstand for tilsyn fra Fylkesmannen. Bortsett fra barneverntjenesten er de andre tjenestene i balanse eller med mindre mindreforbruk. I tillegg er det konkretisert en del innsparingstiltak som får effekt utover høsten. Likevel ligger det an til merforbruk på over 3 millioner kroner. Resultatprognose -3,0 mill Handlingsplanen: I rute. Kultur Drift: Økonomien er i rute, og det forventes balanse ved årets slutt. Resultatprognose 0 Handlingsplanen: Side 35 av 66 Møtebok Sak 81/15 Er også i rute. NAV Resultatprognose Drift: Det begynner å utkrystallisere seg problemer på områdene for økonomisk sosialhjelp og utgifter til introduksjonsordningen for flyktninger. Begge områdene er vanskelige å forutsi utviklingen på da de avhenger sterkt av eksterne faktorer. Per rapporteringstidspunktet så er det for økonomisk sosialhjelp ca. 0,5 mill kr høyere forbruk enn på samme tid i fjor. For introduksjonsordningen ligger det an til merforbruk på ca. 0,9 mill kr ved årets slutt om utviklingen fortsetter. De følger situasjonen nøye og målet er balanse ved årets slutt. 0 Handlingsplanen: Er i rute. Omsorg Drift: Stort sett i rute med driftsoppgaver, men melder om at det er vesentlig underbudsjettert / merforbruk på kostnader til ekstravakter / forskyvning / overtid og sosiale utgifter. Det er også ekstrautgifter i forbindelse med krevende brukere som tidvis har fordret økt bemanning. Omsorg jobber ellers med tilpasninger til kutt i budsjettet for 2015 – effektene av dette vil bli synlige senere på året. Ellers vurderes nøye behovet før de må sette inn vikarer. Resultatprognose -6,5 mill Handlingsplanen: Er i rute. Plan Resultatprognose Drift: Økonomien er i rute og ligger an til balanse ved årets slutt. Handlingsplanen: Det er etterslep på saksbehandling innenfor flere fagfelt på grunn av manglende personressurser over lengere tid. Teknisk driftsavdeling Drift: Økonomien er i rute etter at omorganisering av avdelingen er gjennomført. Per nå er det merforbruk utenom gebyrområdet, men det antas at dette vil nærme seg 0 ved årets slutt. På gebyrområdet er prognosen mindreforbruk på områdene vann og avløp, noe merforbruk på område renovasjon. Resultatprognose +0,5 mill. Side 36 av 66 Møtebok Sak 81/15 Investeringer: Se neste punkt. 0 Handlingsplanen: Sen godkjenning av investeringsbudsjettet av Fylkesmannen samt manglende svar fra fellesenheten for innkjøp gjør at flere planlagte investeringstiltak må stilles i bero, og midlene kan omdisponeres. Andre tiltak er i henhold til planen, men noen er forsinket på grunn av vanskelige forhold. Voksenopplæring Drift: Rapporterer at de er i rute. Resultatprognose 0 Handlingsplanen: I rute. Oppsummering per juli: Anslag – store utgifts- og inntektsanslag Drift – oppsummering av prognoser fra tjenesteområdene Anslag effekt av innsparings- / forbedringstiltak fra tjenesteområdene Anslag – særskilte tilskudd flyktninger «Ufordelte beløp» i budsjettet (Underskuddsinndekningen i budsjettet / netto driftsresultat utgjør 8,0 mill kr) Investeringer: Resultatprognose + 1 - 3 mill - 12,0 mill + 2 - 4 mill + 3 - 5 mill - 5,7 mill +/- 0 mill. Rådmannens oppsummering Rådmannen oppsummerte økonomi- og aktivitetsrapporten etter første kvartal i 2015 slik: «Rådmannens kortfattede oppsummering er at det med stram styring resten av året ligger an til et driftsresultat om lag i balanse, dvs at det ikke blir dekket underskudd. Side 37 av 66 Møtebok Sak 81/15 Dette er ikke godt nok og det må derfor gjøres ytterligere tiltak. Ser vi tilbake på de siste 4 – 5 driftsårene, har kommunen samlet balanse i driftsøkonomien, men med for svake resultater til at handlefriheten er gjenopprettet. Kommunens økonomi er imidlertid sårbar. 2012- og 2013regnskapene viste at økonomien var i ferd med å komme «på fote» igjen, men skattesvikt og betydelige merutgifter knyttet til ressurskrevende tjenester i 2014 skapte store utfordringer. Grep (både reduksjonstiltak og eiendomsskatt) ble foretatt i 2015-budsjettet, men disse er ikke omfattende nok til å sikre et tilstrekkelig driftsresultat inneværende år og de kommende årene. Konklusjonen er derfor at det må settes i gang et nytt arbeid for å bedre budsjettbalansen. Rådmannen vil konkretisere dette til junimøtene i formannskapet og kommunestyret, men vil allerede nå signalisere hvordan han tenker å angripe utfordringene: Det settes et klart mål for arbeidet, eksempelvis 15 - 20 mill kroner i bedret budsjettbalanse i løpet av 2016 Omstillingen / nedjusteringen starter inneværende år slik at det også gir effekt på 2015-budsjettet og at en andel av akkumulert underskudd blir dekket inn Målet om å dekke resterende underskudd innen utgangen av 2017 står fast Det er ikke mulig å få til så store tilpasninger uten å berøre bemanning. Det legges derfor opp til en målrettet nedbemanningsplan. Det er da naturlig å se dette i forhold til for eksempel; naturlig avgang, «kutt» i tjenester, strukturtiltak, organisatoriske tiltak mv Kommunens grunnleggende problem er ikke utgiftssiden, men en inntektsside som over tid ikke har stått i forhold til ambisjoner, krav og tjenestenivå. Det må derfor også rettes fokus på inntektssiden Store investeringsprosjekter som er planlagt de kommende årene, startes ikke opp før netto driftsresultat er dokumentert på et tilfredsstillende nivå» Denne oppsummeringen står også ved lag etter sju måneder av driftsåret. Som nevnt ovenfor er det aller viktigste at det blir gjort tilstrekkelige «grep» i kommende budsjettbehandling. Det er imidlertid også avgjørende viktig at årets regnskapsresultat blir så godt som mulig og ender med positivt driftsresultat og inndekning av akkumulert underskudd. Rapporten viser at dette er krevende. Rådmannen har derfor sterkt fokus på resultatforbedring og alle tjenesteområder har fått i oppdrag å gjennomføre innsparingstiltak. Forhåpentligvis vil dette bidra positivt på regnskapsresultatet. Rapporten ovenfor viser at 9 av 12 områder går i balanse. Utfordringene ligger på følgende områder: - Helse, dvs barnevern som fortsatt har vekst (3-4 mill kroner) Omsorg som ligger an til et merforbruk på vel 6 mill kroner Grunnskole som i stor grad er påvirket av negativt gjesteelevoppgjør og som også kan relateres til barnevernutfordringene (fosterhjemsplasseringer) Side 38 av 66 Møtebok Sak 81/15 Barnevern er det sterkt fokus på. Antall meldinger økter fortsatt, men fristoverskridelsene er redusert. Tjenesten er omorganisering og det tilføres økte ressurser gjennom statlig finansiert stilling og det er igangsatt et prosjekt hvor kjøp av tiltakstjenester reduseres og erstattes av egne ansatte. Målrettet arbeid vil forhåpentligvis føre til at utgiftsnivået etter hvert stabiliserer seg og at tjenesten blir ajour i forhold til frister mv. Grunnskolen har god styring med økonomien og avviket må korrigeres i kommende budsjetter. Rådmannen har forhåpninger om at grunnskolen oppnår et bedre resultat enn det som er prognosen etter sju måneder. Når det gjelder omsorg, er overskridelsene mer sammensatt. Omsorg utgjør en veldig stor andel av kommunens virksomhet, har mange ulike tjenester og det er stor «etterspørsel» etter tjenestene. Rådmannen mener det er behov for å fokusere enda mer på budsjett- og økonomistyring innen området. Det er god oversikt over utvikling og det blir gjort mye godt arbeid for å holde tildelte rammer, men det vil alltid være et forbedringspotensial innenfor et så stort driftsområde. På denne bakgrunn vil det bli igangsatt en prosess hvor fokus rettes mot økonomi- og ressursstyringen innenfor tjenesteområdet. Som nevnt foran, er tjenesteområdene pålagt å gjennomføre innsparingstiltak resten av året. I dette ligger også begrensning i anskaffelser, stort fokus på inntekter og en streng vurdering av behovet for å ansette i ledige stillinger, vikarbruk mv. Dette vil bli presisert ytterligere til alle ledere i kommunen. Bjørn Fauchald rådmann Odd Arnvid Bollingmo ass rådmann Side 39 av 66 Møtebok Sak 82/15 FINANSRAPPORT FOR 2015, FØRSTE TERTIAL Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkivsaksnr.: 15/1508 Arkiv: 100 Saksnr.: Utvalg 92/15 Formannskapet 82/15 Kommunestyret Møtedato 26.08.2015 10.09.2015 Beslutning i Formannskapet den 26.08.2015 sak 92/15 Behandling: Ass.rådmann Odd Arnvid Bollingmo orienterte innledningsvis. Innstilling: Kommunestyret tar finansrapport for 1. tertial 2015 til etterretning. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar finansrapport for 1. tertial 2015 til etterretning. Fakta: Rådmannen skal i følge finansreglementet vedtatt i juni 2011 legge fram rapport for finansforvaltningen som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapportering - forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsform Kommunens midler til driftsformål er pr 30.04.15 på 6,5 mill kr. Det er en økning på 48,5 mill kr i løpet av året. Likviditetssituasjonen har vært slik at det ikke har blitt foretatt plasseringer i rentemarkedet slik finansreglementet åpner for. Kommunens driftsmidler har vært plassert i DNB Bank som brukes til de fleste dagligbanktjenestene. Innskuddene forrentes i samsvar med eksisterende bankavtale. Likviditeten er anstrengt og det ble gjort en utvidelse av kassakreditten til 100 millioner kroner med virkning fra 2013. Bruk av kassakreditt i slik grad medfører store rentekostnader samt bortfall av tidligere renteinntekter. Kassakreditten er på -16,4 mill kr pr 30.04.15. Det er en økning (mindre bruk/forbedring) på 43,3 mill kr gjennom året. Det skyldes økningen av sum ubrukte lånemidler på 82,7 mill kr til 142,1 gjennom året. Imidlertid er det viktig å merke seg at sum driftsmidler ekskl. Side 40 av 66 Møtebok Sak 82/15 ubrukte lånemidler er på -135,7, mill kr. Det er en reduksjon (forverring) på 34,1 mill kr gjennom året. Dette er den underliggende endringen i likviditeten i perioden. Så lenge det ikke er foretatt plasseringer i kapitalmarkedet, er det ikke knyttet finansiell risiko til plasseringene utover det som følger av å ha all driftslikviditet samlet i en bank. Under vises en graf over utviklingen i kassakreditt i DNBs konsernkontosystem. Det er store variasjoner gjennom året styrt av låneopptak og store innbetalinger og utbetalinger. Endringen ved årsslutt er det mest vesentlige og den viser en negativ endring (økt bruk som gir økt kostnad) fra 2012-2014, men bedring etter låneopptak i 2015. Rapportering - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Side 41 av 66 Møtebok Ordinære investeringslån Lånegjeld pr 01.01.15 + Nye låneopptak i 2015 - Betalte avdrag = Lånegjeld pr 30.04.15 Formidlingslån *) Lånegjeld pr 01.01.15 + Nye låneopptak i 2015 - Betalte avdrag = Lånegjeld pr 30.04.15 Sak 82/15 Beløp -809 771 -88 000 6 845 -890 926 Beløp -195 956 2 064 -193 892 Tall i tusen kroner *Formidlingslån er låneopptak kommunen gjør i husbanken for å låne videre ut til innbyggere Det er gjort opptak av nye lån) i løpet av året på til sammen 88 mill kroner til investeringer så langt. Det ble kun gitt godkjenning av låneopptak til bygging av ny barneskole på Raufoss i 1. tertial. Resterende budsjetterte låneopptak er gjort senere i 2 tertial etter at budsjettet ble godkjent av Fylkesmannen. Under følger en figur som viser utviklingen i lånegjeld de siste årene. Det er en sterk økning de 12 årene som vises i figuren. Økningen sammenfaller med økte investeringer i skolebygg som startet i 2014. Videre økning som forutsatt i investeringsplanen for 2015-2018 vil føre til økte finansutgifter. For å dekke dette må det enten tas av frie inntekter brukt på andre områder eller øke inntektene som kommunen påvirker selv. Side 42 av 66 Møtebok Sak 82/15 Løpetid for låneporteføljen er på 30 år og gjennomsnittlig rentebinding er på ca. 1,97 år. Kommunen har rentebetingelser på flytende rente varierende rundt 1,45-1,8% som ligger noe over dagens NIBOR-rente som er ved utgangen av april er på 1,50 %. Vestre Toten kommune har et ekstra straffepåslag på sertifikatlån på grunn av registreringen i ROBEK. Allikevel er dette betingelser som er svært gode sammenliknet med hva andre ikke kommunale låntakere må betale i markedet. Kommunen har en andel fastrente som middels, på omlag 55 % inkl formidlingslån og 51% ekskl. formidlingslån. Gjennomsnittlig rente er på 3,10% inkl formidlingslån og 3,20% ekskl. formidlingslån. Gjennomsnittlig rente på fastrenteavtalene er på ca. 4,5 %. Dett er en nedgang fra 3,33 og 3,45%. Fastrenteavtalene er gjort som rentebytteavtaler (SWAP). Forholdet mellom utestående gjeld eksl. formidlingslån og rentesikringer vises i tabellen på neste side. FRN er flytende rente og Refi er andelen som må refinansieres hvis porteføljen skal være på samme nivå når det gjelder rentesikringer. Den viser gjennom de grønne søylene at vi er godt sikret mot endringer i rentenivået de nærmeste årene, men bør i lys av forfall av fastrenteavtaler i 2015 og 2016 vurdere nøye å inngå nye fastrenteavtaler. Vi har valgt å avvente dette i lys av utviklingen og prognoser for renteutviklingen. Det har vært svært fordelaktig og den senere utvikling viser at det i lang tid framover fortsatt vil være det. De ferskeste prognosene fra skrivende stund i midten av august sier at de lange rentene vil ligge på samme historiske lave nivå i halvannet år til, minst. Det er ikke gjort noen endring i risikoeksponering siden årsskiftet. Side 43 av 66 Møtebok Sak 82/15 Rapportering - Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Plassering Pengemarked / bank Norske obligasjoner Norske aksjer Utenlandske aksjer Hedgefond Eiendom Sum Markedsverdi Avkastning (i 1000 kr) 23 394 -628 22 470 62 3 929 361 8 904 347 12 602 1 169 6 870 72 78 169 1 383 Aktiva- Strategisk Tidsvektet Tidsvektet Rammer fordeling aktivaford avkastning i avkastning 30,0 % 30,0 % -2,6 % 0,3 % 20-85% 28,7 % 30,0 % 0,3 % 0,2 % 10-75% 5,0 % 5,0 % 10,1 % 11,1 % 0-10% 11,4 % 10,0 % 4,1 % 7,4 % 0-20% 16,1 % 15,0 % 10,2 % 2,5 % 0-15% 8,8 % 10,0 % 1,1 % 11,4 % 0-20% 100 % 100,0 % 1,8 % 3,0 % Samlet avkastning for 2015 er på 1,32 mill kr inkl honorarer mot kommunens budsjetterte avkastning på 2,0 mill kr. Dette ligger godt an ut i fra sammensetningen på porteføljen. Det er svært mye svingninger i markedet for tiden og derfor stor grad av usikkerhet hva avkastningen ender opp ved årsslutt. Stresstest Vestre Toten kommune 30.04.15 Aktiva Balanse Balanse Endrings % MNOK parameter Gjeld med p.t./flytende rente 45 % 488 2% Gjeld med fast rente 55 % 597 Samlet bruttogjeld 100 % 1 085 Lån m. renteoverv.m./ansvarlig utlån 394 2% Bankinnskudd og pm. 0 2% pm. og obligasjonsfond 2% Ledig likv. og andre midler b.0 for % driftsform.-16 2% Kort pengem. 20 % 23 2% Anleggsobligasjoner 2% N. omløpsobligasjoner 20 % 22 2% Hedge fond 20 % 13 -10 % Fast eiendom 15 % 7 -10 % Norske aksjer 10 % 4 -30 % Utenl. aksjer 15 % 9 -20 % Netto valutaposisjon 15 % 9 -10 % Langsiktige finansielle aktiva 100 % 78 Samlete finansielle aktiva 62 Mulig tap vil utgjøre : Durasjon Beregnet tap -9,8 -9,8 7,9 0,0 0,0 -0,3 0,5 0,0 -2,2 -1,3 -0,7 -1,2 -1,8 -0,9 -7,6 5,0 -9,8 Plasseringer av kommunens langsiktige finansielle aktiva ved hver rapportering stresstestes med følgende parametere: • • • • +2 % parallelt skift i rentekurven -10 % verdiendring på eiendom og hedgefond -20 % verdiendring på utenlandske aksjer -30 % verdiendring på norske aksjer Side 44 av 66 Møtebok Sak 82/15 Samlet verdifall på langsiktige finansielle aktiva vil bli -10,7 millioner kr. Kommunens evne til å bære det potensielle tapet er i pr i dag liten. Hvis en på sikt skal ha samme risikoeksponering må kommunen bygge opp bufferfond i henhold til finansreglementet for å kunne takle slike svingninger. Mulig tap har økt med 1,7 mill kr siden årsskiftet på grunn av økt andel flytende rente. 1% økning i rentekurven vil gi et tap på ca. 2,0 mill kr Vurdering: Driftslikviditeten er forverret gjennom året. Likviditeten kan kun bedres gjennom overskudd og oppbygging av fond. Det vil bli løpende vurdert å styrke likviditeten ved behov. Det kan gjøres gjennom overførsel av midler fra langsiktig finansiell aktiva til driftskontoen i DNB. Bjørn Fauchald rådmann Odd Arnvid Bollingmo ass. rådmann Side 45 av 66 Møtebok Sak 83/15 REVIDERING AV VESTRE TOTEN KOMMUNES FINANSREGLEMENT Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkivsaksnr.: 15/1504 Arkiv: 100 Saksnr.: Utvalg 98/15 Formannskapet 83/15 Kommunestyret Møtedato 26.08.2015 10.09.2015 Beslutning i Formannskapet den 26.08.2015 sak 98/15 Behandling: Ass.rådmann Odd Arnvid Bollingmo orienterte innledningsvis. Innstilling: Kommunestyret vedtar foreslåtte reviderte finansreglement. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar foreslåtte reviderte finansreglement Utrykte vedlegg: Gjeldende finansreglement Trykte vedlegg: Revidert finansreglement Kvalitetssikring av finansreglementet av uavhengig kompetanse Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Bakgrunn Vestre Toten kommunes første finansreglement ble vedtatt i mars 2002 med hjemmel i finansforskriften fra 2001. Etter dette er reglementet revidert tre ganger, siste gang i juni 2011. Reglementet følger som utrykt bilag til saken. Sist revisjon var som følge av ny forskrift for finansforvaltning i kommunesektoren som trådte i kraft fra 1. juli 2010. Kommunen solgte sine eierandeler i Totenkraft AS i 1999 til en bokført verdi på 90,7 mill kroner som ubundet kapitalfond. Det er per i dag 76,7 mill kr igjen som forvaltes etter gjeldende finansreglement. Det er en mindre revidering som inneholder små endringer denne gangen. Rådmannen legger opp til en mer omfattende revidering av finansreglementet før sommeren 2016. Side 46 av 66 Møtebok Sak 83/15 Revidert finansforskrift Endringene i finansforskriften kom i realiteten i kjølevannet av den såkalte Terrasaken. Gjennom forskriften signaliserer Kommunal- og regionaldepartementet en viss innstramming i regelverket og en påpekning av kommunestyrets ansvar for å tilpasse forvaltningen til organisasjonens kunnskap. Kravet til rapportering er også innskjerpet. Kommunelovens § 52, nr 3 gir rammer for finansforvaltningen: ”Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensynt il at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall”. De viktigste endringene i finansforskriften kan sammenfattes slik: o Det stilles krav til at kommunen har kunnskap om finans i organisasjonen. Denne skal kunne dekke rammene som er satt i finansreglementet o Det er lagt inn utfyllende krav til innholdet i reglementet. o Rapporteringsplikten er innskjerpet. Rådmannen skal rapportere til kommunestyret minst to ganger gjennom året og ved årets slutt. Det er satt krav til innholdet i rapporeringen. o Uavhengig instans skal kvalitetssikre reglementet før det vedtas av kommunestyret o Det skal etableres rutiner for å avdekke eventuelle avvik fra reglementet o Finansreglementet skal revideres / gjennomgås minst en gang i hver kommunestyreperiode Status for kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen deles vanligvis inn i følgende områder: o Likvider beregnet for driftsformål og kortsiktig overskuddslikviditet o Langsiktige finansielle aktiva o Gjeld Under følger et kortfattet sammendrag av status ved utgangen av 2014 for disse områdene i finansforvaltningen: Likvider beregnet for driftsformål og kortsiktig overskuddslikviditet Vestre Toten kommunes likvider gjennom året varierer fra 20-30 mill kroner rett etter låneopptak og ned i bruk av driftskreditt i korte perioder. Gjennom bruk av fondsmidler og et stort negativt netto driftsresultat i 2008, er grunnlikviditeten vesentlig svekket. Den er videre svekket i 2009 og 2014. Det skyldes i hovedsak at det har vært høyere utbetalinger til pensjoner enn hva som regnskapsføres, det såkalte premieavviket. Det vurderes løpende om det er behov for å overføre plasserte midler (langsiktige finansielle aktiva) til driftskonto. Side 47 av 66 Møtebok Sak 83/15 I henhold til kommunens bankavtale, har kommunen utvidet trekkrettigheten på inntil 100 mill kroner i DNB AS bank. Det er kommunens kassekredittramme. Det vurderes som tilstrekkelig ut året og fram til neste planlagte revidering av finansreglementet neste sommer. Gjennom bankavtalen med DNB har kommunen gunstige vilkår på innskudd (og driftskreditt). Langsiktige finansielle aktiva Ved inngangen til 2015 har kommunen plassert i overkant av 76,7 mill kroner som langsikte plasseringer. Mot slutten av 2009 ble det overført i underkant av 20 millioner kroner til kommunens driftskonto. Det vurderes løpende om dette bør justeres for å styrke likviditeten, Gjeld Ved utgangen av 2014 har kommunen følgende langsiktige gjeld: o Ordinære investeringslån o Husbanklån til videreutlån Den samlede gjelden er på kr 1 005,7 mill kr. En relativt stor, men synkende andel av låneporteføljen har rentebinding. Dette har skapt og skaper forutsigbarhet for renteutgiftene. Rentebindingen har ført til at kommunen har fått en relativt liten nytte av det raske og betydelige rentefallet etter finanskrisen, men har valgt å ikke binde nye låneopptak som har gitt svært lave rentekostnader på dette. Kommunens langsiktige lånegjeld vil øke ytterligere de kommende årene dersom investeringene i kommunens økonomiplan gjennomføres. Kommunen betaler snaut 25 mill kroner i avdrag (minimumsavdrag i henhold til kommunelovens bestemmelser). Om lag 195 mill kr av gjelden er Husbanklån til videreutlån. Vurdering av risiko i dagens forvaltning I følge kommuneloven skal ikke kommunen ta ”vesentlig finansiell risiko”. Begrepet er ikke klart definert og må i stor grad vurderes opp mot kommunens evne til å ta risiko, det vil si kunne håndtere store svingninger. Dette gjelder både i forhold til praktisk evne til å håndtere risiko og ikke minst økonomisk evne til å tåle svingningene. Det vil si at hva som er finansiell risiko for en kommune behøver ikke å være det for en annen. Kommunen bør derfor drøfte og ta stilling til: - hva er vesentlig finansiell risiko i Vestre Toten kommune? - hvilken risikoprofil ønsker kommunen å legge seg på i sin finansforvaltning? Som grunnlag for en slik drøfting legges fram: • Nøkkeltall for driftsutvikling og driftsresultat og fondsreserver og gjeld for å belyse kommunens finansielle tåleevne. • Stresstest av kommunens finansreglement og finansportefølje for å simulere Side 48 av 66 Møtebok Sak 83/15 virkningen av 2 % renteøkning og samtidig verdifall på 30 % i norske aksjer og 20 % i internasjonale aksjer. Dette er Kredittilsynets standard stresstest som måler effekten på en portefølje av forhåndsdefinerte markedssjokk. Nøkkeltall Kommunens driftsinntekter har økt med 64 % fra 2003-2014. driftsutgiftene har i samme periode økt med 63,2 %. Bortsett fra de gode årene 2006 og 2007 har driftsutgiftene økt mer enn driftsinntektene i perioden 2003-2008. I 2008 hadde Vestre Toten kommune et negativt brutto driftsresultat på 24,2 mill kr og fikk et underskudd på 22,9 mill kr. Økonomien ble snudd i årene 10-13, men pga av ekstraordinær vekst i ressurskrevende tjenester, i hovedsak barnevern er vi fortsett på ROBEK-lista (Register over betinget godkjenning og kontroll). Figuren under viser utviklingen i Kasse/bank og fondsmidler fra 2003-2010. Side 49 av 66 Møtebok Sak 83/15 En ser fra figuren at fondsmidler og likvider/bank har blitt sterkt redusert tatt i betraktning kassekreditt føres som kortsiktig gjeld og må legges til, samt hvis en legger til grunn at de skal justeres i samsvar med prisutviklingen hvert år. Driftsmidler Fratrukket ubrukte lånemidler viser bedre den reelle endringen. Den er redusert fra -79,8- til -101,5 mill kr fra 31.12.2011 Side 50 av 66 Møtebok Sak 83/15 Fra 2003-2014 har kommunens lånegjeld steget fra 393 til 1 005 mill kroner. Det er en stor økning, men der er sett i forhold til endringene i driftsinntektene dette er mest relevant. mest relevant Vi ser her at den er økende i perioden for å flate ut helt til effekten av skoleinvesteringene slår inn i 2014. som vist ovenfor er disponible midler redusert med i samme periode og med over 20 mill kr siden 2011. Stresstest Maksimumsrammene på porteføljen pr 31.12.14 i forslag til nytt finansreglement er testet med virkningen av 2 % renteøkning og samtidig verdifall på 30 % i norske aksjer, 20% i utenlandske aksjer og 10% fall i eiendom/hegdefond. Rammene er liten endret i forslag til nytt finansreglement. Side 51 av 66 Møtebok Sak 83/15 Stresstestscenarioet viser at dersom kommunens vedtatte maksimumsrammer nyttes fullt ut vil det kunne oppstå et tap på 17,2 mill kroner. Den største risikoen for tap er knyttet til kommunens plasseringer av kraftfondet. Eneste forskjell er at maks rammer for Hegdefond er redusert fra 20 til 15% og norske aksjer økt fra 10 – 15%. Norske aksjer er også utvidet til nordiske aksjer for å få en større risikospredning ved ikke å ha alt i norske aksjer. Mens langsiktig finansiell aktiva skal vurderes til markedsverdi skal gjeldssiden vurderes til pålydende (anskaffelseskost). Det vil si at aktiva med rentedurasjon (fastrentepapirer) får et verdifall ved rentestigning, mens gjeld med fast rente ikke for en tilsvarende (regnskapsmessig) verdiøkning. Renterisikoen er knyttet til den gjeldsandelen som har flytende rentebetingelser. Rentekostnader på gjeld innenfor vann/avløpssektoren dekkes av vann/avløpsgebyrene, og rentekostnader på gjeld til omsorgsboliger, sykehjem, skoleanlegg og kirker kan dekkes av rentekompensasjon fra staten. Dersom kommunale vann- og avløpsavgifter økes ved renteoppgang, og staten justerer opp sin rentekompensasjon, kan ca. 50 % av renteøkningen føres videre til kommunens innbyggere og staten. Gebyrer og refusjoner justeres og vedtas gjennom den årlige budsjettbehandlingen. Derfor vil det være et visst etterslep før gebyrer/refusjoner er i takt med renta. Usikkerheten er større jo høyere andel flytende rente en kommune har og når markedsrenta ikke endrer seg 2 %, men for eksempel 5 %. Ved renteoppganger vil det også være mulig å realisere en kortsiktig gevinst ved å innløse fastrenteavtaler til overkurs som frigjør midler utover den nye renta man da må betale for lånet. Side 52 av 66 Møtebok Sak 83/15 Vurdering Skal man vurdere om det er tatt vesentlig finansiell risiko, må man se på hva slags betydning det eventuelle tapet kan ha for kommunen. Hvis virkningen av tapet er så alvorlig at innbyggerne i kommunen ikke får sine lovpålagte tjenester, og at kommunen ikke overholder kommuneloven og forskriftene, vil tapet bli sett på som vesentlig, og kommunen har da tatt en vesentlig finansiell risiko. Tåleevnen for finansiell risiko til kommunene kan variere mye, avhengig av kommunens totale finansielle situasjon. Dette kan endre seg over tid. Har en kommune avsatt betydelige midler til fond, kan den drive en finansforvaltning med større risiko enn en kommune som har dårlig økonomi og dårlig likviditet. Det finnes også andre forhold som kan være med å bestemme en kommunes tåleevne – for eksempel kommunale garantier og risikohåndteringen i kommunens innlån og verdisvingninger i andre eiendomsaktiva. Kommunen må ta stilling til om den har tåleevne og vilje til å bære et tap på 17,2 millioner knyttet til plassering av langsiktige finansielle aktiva? Den langsiktige finansforvaltningen bestemmes i hovedsak av strategiske valg mellom ulike aktivaklasser (for eksempel obligasjoner, bankinnskudd og aksjer), og fordelingen mellom ulike land. Ved hjelp av stresstesten kan man vurdere kommunens maksimale tåleevne på ett år. Vestre Toten kommunes økonomiske situasjon har hatt følgende utvikling: o vedvarende ubalanse i forholdet mellom driftsutgifter og driftsinntekter o Akkumulert underskudd som ikke er inndekket o Økende gjeld og store investeringer i tiden som kommer o Reduserte buffere og fondsreserver. Kommunen har ikke klart å opparbeide positive driftsresultater og økonomisk handlefrihet de senere år. Kommunen har et akkumulert underskudd på over 25 mill som skal dekkes inn. Kommunen har ingen frie fond til å dekke det potensielle tapet vist i stresstesten på 17,2 mill kroner. Avkastningsfondet er finansformuen som oppsto ved salg av kommunens salg av aksjer i kraftselskap, og intensjonen var å forvalte de frigjorte midlene på en god måte og slik at formuen ikke skulle forringes. AVKASTNING Kommunelovens § 52 sier at ”Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall”. Hva som er tilfredsstillende avkastning avhenger av den risiko som tas. Tar man risiko forventer man å få betalt for det, og avkastning utover risikofri rente er å Side 53 av 66 Møtebok Sak 83/15 betrakte som risikopremie. Som risikofri rente regnes statssertifikatrente og Niborbasert rente. Rentefastsettelsen følger utviklingen til Norges Banks styringsrente. Basert på de siste års historikk kan en forvente en avkastning på norske aksjer på 710 %, mens for risikofrie renteplasseringer 4-6 %. Vestre Toten kommune har hatt en avkastning på 6,15% siden forvaltningen starten opp i perioden 2002-2014. Over lang tid er det statistisk bevist at aksjer gir høyere avkastning enn renteplasseringer, men aksjeverdien kan svinge mye fra ett år til et annet. Og skal man investere i aksjer bør man ha et tidsperspektiv helst på 10 år eller mer. 5 år er et absolutt minimum Ut i fra det foreslåtte reglementet bør Vestre Toten kommune ha en målsetning om å oppnå minimum 0,5-1,0 % avkastning over kommunens innlånskostnad på plassering av kommunens langsiktig finansielle aktiva. Endringer i revidert finansreglement Det er kun gjort mindre endringer i revidert finansreglement. o Reglementet bygges noe om og forenkles, samt at det er beskrevet mer fyldig nødvendig bakgrunnsinfo om forvaltningen og midlene som forvaltes o Det er gjort noen små endringer mellom aktivaklassene hvor maksimale rammer for Hegdefond er redusert fra 20-15% og Norske aksjer er økt fra 1015% og omdefinert som aktivaklasse fra norske til nordiske aksjer. Vurdering: Til grunn for kommunens økonomi- og finansforvaltning ligger følgende prinsipper: Det finansielle ansvarsprinsipp o Det er kommunen som har ansvaret for at alt er som det bør være økonomisk og at den har råd til å drive og vedlikeholde sitt tjenestetilbud på en forsvarlig måte Bærekraftig utvikling: o En samfunnsutvikling som tilfredsstiller våre behov i dag uten å ødelegge framtidige generasjoner muligheter til å tilfredsstille sine behov og ressursbruk Formuesbevaringsprinsippet: o Et prinsipp som tilsier at man i de årlige budsjetter og regnskaper skal sørge for minst å opprettholde formuesverdien (egenkapitalen) i forhold til forrige års balanse. Generasjonsprinsippet: o Det er dagens forbrukere som skal betale dagens utgifter, mens morgendagens forbrukere skal betale morgendagens utgifter. Med dette menes at kommunen ikke skal legge utgifter til side og håpe at de betaler seg senere. Man må ta kostnadene når de kommer og ikke senere. Side 54 av 66 Møtebok Sak 83/15 o Kilde: Kommunal Økonomi nr. 4 – 2008 (utholdelighet vil si levelighet/overlevelsesevne) Disse prinsippene gjelder ikke bare for finansforvaltningen, men for all kommunal økonomiforvaltning. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til hvilke føringer og begrensninger dette setter for rammene for finansforvaltningen. Det kan kort sammenfattes slik: Det er viktig å innrette seg slik at det over tid er balanse mellom inntekter og utgifter Det er grunnleggende at formuesverdiene over tid bevares Formuesverdiene skal forvaltes på en fornuftig måte med god avkastning til glede for både nåværende og neste generasjon Langsiktighet og robusthet skal prege forvaltningen Vestre Toten kommune er i dag i en presset økonomisk situasjon med opparbeidet underskudd på i overkant av 25 mill kroner som må dekkes inneværende og neste år. I en slik situasjon er kommunen avhengig av to ting: Forutsigbarhet Minst mulig svingninger som kan forverre den økonomiske balansen Når det gjelder avkastning på kortsiktige midler og vilkårene i gjeldsporteføljen, er disse rimelig forutsigbare og det er liten risiko for ”negative overraskelser”. For å sikre at sannsynlige svingninger ikke skal påvirke tjenestetilbudet må kommunen bygge opp et bufferfond på minimum 10%, men helst 15%. Erfaringene fra finanskrisen viste at med en slik eksponering vil tapet kunne bli minst 15% av Side 55 av 66 Møtebok Sak 83/15 porteføljen. I tillegg bør porteføljen inflasjonsjusteres hvert år samt på sikt inflasjonsjusteres ut i fra hva som skulle vært den reelle verdien om dette hadde vært gjort hvert år. Hvis disse forutsetningene ikke oppfylles er den finansielle risikoen vurdert til å være uforsvarlig og det vil få konsekvenser for finansreglementet. Enten bør forutsetningene bringes i samsvar med reglementet eller så må ambisjonene i reglementet justeres ned. I det videre arbeidet er det svært viktig å etablere og følge opp de rutinene som er nødvendige for å vurdere finansiell risiko. Kvalitetssikring av reglementet. I henhold til forskriftens § 6 skal uavhengig instans med kunnskap om finansforvalting vurdere reglementet. Vurderingen skal skje før reglementet vedtas av kommunestyret. Slik vurdering er innhentet av Finøk AS og følger vedlagt. Bjørn Fauchald rådmann Odd Arnvid Bollingmo ass. rådmann Side 56 av 66 Møtebok Sak 84/15 REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER 2015 Saksbehandler: Håkon Lundbye Arkivsaksnr.: 15/892 Arkiv: 102 Saksnr.: Utvalg 93/15 Formannskapet 84/15 Kommunestyret Møtedato 26.08.2015 10.09.2015 Beslutning i Formannskapet den 26.08.2015 sak 93/15 Behandling: Ass.rådmann Odd Arnvid Bollingmo orienterte innledningsvis. Formannskapet ber om at det foretas suppleringer og tydeliggjøringer i saksdokumentet før saken fremmes for kommunestyret. Innstilling: Kommunestyret vedtar de foreslåtte endringer i investeringer i henhold til vedlagte oversikt. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar de foreslåtte endringer i investeringer i henhold til vedlagte oversikt. Utrykte vedlegg: Budsjettendring investeringer juli 2015 Trykte vedlegg: Fakta: Investeringsbudsjett for 2015 ble vedtatt i budsjett- og økonomiplan for 2015-2018 i kommunestyrets møte i desember 2014. Rebudsjettering av ubrukte investeringsmidler fra 2014 ble vedtatt i kommunestyret i juni 2015. Grunnlaget for rebudsjetteringen var status på investeringsprosjekter i forbindelse med årsavslutningen for 2014 og status på fremdrift på prosjektene per april 2015. Ved utgangen av juli er det behov for noen justeringer. Det er teknisk drift og eiendom som har det største volumet av investeringer og de forslagene som fremmes er knyttet til disse to tjenesteområdene. Følgende justeringer bes vedtatt: Side 57 av 66 Møtebok Sak 84/15 Prosjektnummer 15335 Vildåsen bru omdisponeres til reinvestering vegnett med kr. 400 000. Prosjektet i Vildåsen vil ikke bli gjennomført i år og ønskes brukt på asfaltering i Ihlevegen. Fylkesmannens godkjenning av investeringsbudsjettet kom først i slutten av april og forsinket igangsetting av prosjektet. Videre må prosjektet koordineres med prosjekter innen vann og avløp. Ønskes derfor å utsettes til 2016. I Ihlevegen ble det ikke lagt slitelag i 2012. Det har derfor allerede nå oppstått hull i asfaltdekket. Vi ønsker å legge slitelag nå i 2015. Prosjektnummer 15345 Utstyr til lekkasjesøk kr. 500 000,- ønskes omdisponert til utbyggingsprosjekt i Østvollvegen 4. Utstyret avdelingen bruker i dag er på lån for utprøving. Det er per i dag ikke personellmessige ressurser til å følge opp en anskaffelse av slikt utstyr og prosjektet ønskes utsatt til 2016. I forbindelse med utbyggingen av Østvollvegen 4 vil kommunen bli belastet med noen utgifter. Dette var ikke budsjettert verken i opprinnelig budsjett for 2015 eller i rebudsjetteringen av ubrukte lånemidler i mai. Prosjektnummer 11267 enøk-prosjekt Gimle med kr. 1 000 000,- ønskes omdisponert til enøk-prosjekt i teknisk drift sitt bygg på Prøven. Eksisterende bygg på Prøven fikk i sommer en vannlekkasje og ved nærmere inspeksjon viste det seg at omtekking var svært påkrevet. Videre viste det seg at eksisterende tak ikke var nevneverdig isolert. Tilleggsisolering og tekking av dette bygget viser derfor å være et svært godt enøk-tiltak med nedbetalingstid i løpet av åtte år. Planlegging av enøktiltak på Gimle var ikke kommet lenger enn at en omdisponering til Prøven anses som mer påkrevet. Prosjektnummer 12042 Rehabilitering av relaxavdeling på Totenbadet tilføres kr. 349 000,-. Prosjektnummer 07321 Reinvesteringer badeland reduseres tilsvarende. En andel av de budsjetterte midlene på reinvesteringer var tiltenkt relaxavdelingen. Disse midlene flyttes til eget objektnummer for å tydeliggjøre rehabiliteringskostnadene i relaxavdelingen. Prosjektnummer 13224 Enøk-prosjekt på Thune skole tilføres kr. 328 000,-. Anbud er innhentet og revidert budsjettkostnad tilsier at rammen må økes. Prosjektnummer 13385 Ombygging av menighetshus til kulturskole tilføres kr. 1 300 000,-. Prosjektet ble sluttført i 2014 med sluttfaktura i 2015. Det ble ikke budsjettert midler til dette prosjektet i opprinnelig budsjett for 2015. I forbindelse med budsjettering i 2014, hvor blant annet tilskuddsmidler fra Gimleveien omsorgsboliger ble overført til dette prosjektet, ble det gjort feil anslag vedrørende mva. og rammen i 2014 var tilsvarende for liten. Prosjektnummer 12221 Ventilasjon Bøverbru skole reduseres med kr. 450 000,-. Prosjektet er nå avsluttet og ble kr. 450 000 rimeligere enn budsjettert. Prosjektnummer 13322 Enøk Totenbadet reduseres med kr. 450 000,-. Prosjektet er tilnærmet avsluttet og budsjettet kan derfor reduseres med kr. 450 000,- foreløpig. Side 58 av 66 Møtebok Sak 84/15 Prosjektnummer 13381 Idrettshall Reinsvoll reduseres med 728 000,-. Det blir brukt langt mindre midler enn forutsatt i budsjettet på dette prosjektet i 2015. Nedjusteringen er gjort for at totalsummen på forannevnte prosjekter skal gå ut i null. Vurdering: De foreslåtte endringene skyldes for de fleste prosjektene en forskyving på gjennomføringstidspunktet. I løpet av året har nye behov kommet til som ønskes prioritert fremfor noen av de prosjektene som nå foreslås redusert. Bjørn Fauchald rådmann Odd-Arnvid Bollingmo ass. rådmann Side 59 av 66 Møtebok Sak 85/15 BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2016 - 2019 Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkivsaksnr.: 15/1188 Arkiv: 102 Saksnr.: Utvalg 94/15 Formannskapet 85/15 Kommunestyret Møtedato 26.08.2015 10.09.2015 Beslutning i Formannskapet den 26.08.2015 sak 94/15 Behandling: Rådmannen orienterte innledningsvis. Forslag fra Anders Vildåsen (H) til nytt punkt 4: «Formannskapet ber administrasjonen sette i gang utredninger umiddelbart om: - Foreslåtte endringer på Erindringssenteret - Avtale med dagligvarebutikk - Ta over transporten innen omsorg - Øke brukerbetaling Erindringssenter og Raufosstun - Ett møte i stedet for to per måned - Sette i gang salg av Gaukom, Sagvoll og Folkvang» Forslaget fikk to stemmer og falt. Innstilling: 1. Kommunestyret tar rådmannens sammenstilling over salderingstiltak til foreløpig etterretning og gir følgende signaler til forslagene: 2. Kommunestyret ber rådmannen forholde seg til følgende alternativ i det videre arbeidet når det gjelder forholdet mellom reduksjon i tjenesteområdenes virksomhet / rammer og økning av eiendomsskatteinntektene: Alternativ….. 3. Kommunestyret anser kommunens økonomiske situasjon så krevende at det ikke legges inn vesentlige investeringsmidler i 2016 til bygging av ny ungdomsskole og ny idrettshall. Prosjekteringen fortsetter og kommunestyret framlegges utbyggingssakene til behandling som tidligere vedtatt. Så snart det i budsjettåret 2016 foreligger sikre prognoser på at det blir dekket inn en vesentlig andel av akkumulert underskudd, framlegges investeringsbudsjettet til revidering med mulighet for å beslutte oppstart og finansiering. Side 60 av 66 Møtebok Sak 85/15 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar rådmannens sammenstilling over salderingstiltak til foreløpig etterretning og gir følgende signaler til forslagene: 2. Kommunestyret ber rådmannen forholde seg til følgende alternativ i det videre arbeidet når det gjelder forholdet mellom reduksjon i tjenesteområdenes virksomhet / rammer og økning av eiendomsskatteinntektene: Alternativ….. 3. Kommunestyret anser kommunens økonomiske situasjon så krevende at det ikke legges inn vesentlige investeringsmidler i 2016 til bygging av ny ungdomsskole og ny idrettshall. Prosjekteringen fortsetter og kommunestyret framlegges utbyggingssakene til behandling som tidligere vedtatt. Så snart det i budsjettåret 2016 foreligger sikre prognoser på at det blir dekket inn en vesentlig andel av akkumulert underskudd, framlegges investeringsbudsjettet til revidering med mulighet for å beslutte oppstart og finansiering. Trykte vedlegg: Saldering budsjett 2016 - innspill fra tjenesteområdene Tabell over innspill fra tjenesteområdene Fakta: Rådmannen viser til framdriftsplan for budsjett 2016 og strateginotat 2016-2019 behandlet i formannskapet 16. juni 2015. Der ble følgende vedtak fattet i saken: «Formannskapet tar rådmannens strateginotat til etterretning. Rådmannen bes fremme sak til første møte i kommunestyret etter sommerferien med konkrete og alternative forslag til bedring av budsjettbalansen innenfor en ramme på om lag 25 millioner.» Regjeringen legger opp til en vekst for kommunene i kommuneproposisjonen for 2016 på 4,5-5 mrd kr. En del av økningen er til å dekke økte oppgaver. Det ser ut til at dette kan utgjøre 3-4 mill kr for Vestre Toten kommune fratrukket oppgavevekst, men de endelige tallene vil være først klare i statsbudsjettet til høsten. Siste økonomirapportering til kommunestyret for første halvår 2015 viser et merforbruk på om lag 10 mill kr i fht. budsjett. Det vil si at vi ligger an til å komme ut med et nullresultat og at vi ikke klarer å dekke noe av underskuddet som er nedjustert / budsjettert til 8 mill kr i endret budsjett. Side 61 av 66 Møtebok Sak 85/15 Det er helt avgjørende at Vestre Toten kommune klarer å svare opp det omstillingsbehovet som foreligger for å kunne sikre bærekraftig utvikling og levere tjenester med høy kvalitet for sine innbyggere. For å klare en omstilling på anslagsvis 25 mill kr er det flere alternativer for hvordan en kan gjøre dette. Det kan gjøres enten ved reduksjoner av utgiftene eller en økning av inntektene eller en kombinasjon av begge. Hvis vi tar utgangspunkt i at kommuneopplegget tilfører kommunen 3 mill kr ekstra er det et omstillingsbehov på 22 mill kr. Rådmannen fremmer tre alternativer som skiller seg ved at alternativ 1 har en betydelig økning i eiendomsskatt og alternativ 2 og 3 henholdsvis en middels og liten realøkning i eiendomsskatten. Alternativene er stilt opp under: Tiltak i mill kr Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Økning eiendomsskatt 14 8 2 Kutt tjenesteområdene 8 14 20 Sum 22 22 22 Det første alternativet innebærer en økning av eiendomsskatten med 14 mill kr og et kutt i tjenestene på 8 mill kr og det tredje som kun har en lav realøkning i eiendomsskatten innebærer et kutt på anslagsvis 20 mill kr. For at rådmannen skulle klare å svare opp formannskapets juni-vedtak, måtte det tas utgangspunkt i alternativ 3, slik at effektene av en omstilling uten særlig økning i eiendomsskatten framkommer. Ut i fra rammene i 2015-budsjettet er det en ubalanse på om lag 10 mill kr. Dette inngår i beløpet på 20 mill kr og kommer ikke i tillegg til dette. Det vil si at rammene for 2016 må reduseres med 10-12 mill kr sammenliknet med 2015-budsjettet. Rådmannen har valgt å ikke tallfeste rammer for det enkelte tjenestområde på dette stadiet i prosessen, men budsjettstørrelse har betydning slik at de største tjenesteområdene må bidra i større grad enn de mindre for å klare en slik omstilling. Rådmannen har fulgt opp formannskapets vedtak gjennom å innhente konkrete forslag fra tjenesteområdene. Forslagene fra tjenesteområdene er fremmet strukturert og i samsvar med punktene under: «2.1 Inntektsøkninger Presenter mulige forslag til økte inntekter, herunder: Økte betalingssatser Refusjoner Salg av tjenester Tilskuddsordninger Eventuelt andre former for nye / økte inntekter Side 62 av 66 Møtebok Sak 85/15 Det er kommet fram at Vestre Toten kommune har et potensial på 5-10 mill kr på særskilte tilskudd til flyktninger. Det er viktig at alle jobber målrettet og koordinert for å klare å hente ut tilskudd vi har krav på innenfor dette området. Det vil gjøre det slik at vi kan unngå andre dyre tiltak som kunne ha vært unngått gjennom tidlig innsats. 2.2 Reduksjon i aktivitets- og tjenestenivå Jeg ber om konkrete forslag slik: Konkretisering / beskrivelse av tiltak Økonomiske effekter Konsekvenser De aller fleste tiltak «som monner» vil ha konsekvenser for bemanning. Når budsjettrammene er knappe, må det vurderes både å: fjerne hele, eller deler av tjenester redusere drifts- og tjenestenivået vurdere bemanningsnivå og bemanningsnorm Jeg ber om at dere vurdere slike forhold spesielt da det synes krevende å opprettholde tjenestenivået på alle driftsområder. Dette vil kreve involvering av de tillitsvalgte etter hvert. Jeg vil oversende dette notatet til alle hovedtillitsvalgte og orientere om utfordringene og varsle behov for- og ønske om bistand og involvering. 2.3 Strukturendringer For å kunne gjøre varige endringer vil det være nødvendig å gjøre strukturendringer. Mulige innspill knyttet til strukturendringer presenteres med kommentarer knyttet til konsekvenser. Det er viktig å ha primært fokus på behovet som skal dekkes i tillegg til eksisterende tjenester og struktur. 2.4 Organisatoriske endringer Vestre Toten kommune har en effektiv organisering både overordnet og på de enkelte tjenesteområder. Det vil imidlertid alltid være mulig å foreta organisatoriske endringer. Jeg ber om mulige innspill og med en enkel konsekvensvurdering. 2.5 Effekt av forbedringsarbeid (Lean kontinuerlig forbedring) Det er avdekket store forbedringspotensialer i vårt forbedringsarbeid. Gevinstrealiseringen er krevende, men svært viktig. Intensjonen bak Leanarbeidet har aldri vært å bruke det som «verktøy» i budsjettkuttprosesser. Det er imidlertid slik at effektene som avdekkes er så store at gevinstrealiseringen vil ha stor betydning for både kvalitet og kvantitet i tjenestene som har store muligheter til å gjennomføre forbedringer. Eksempelvis meldes det inn behov Side 63 av 66 Møtebok Sak 85/15 for mer bemanningsressurser på områder som har «uforløste» forbedringspotensialer som tilsvarer flere årsverk. Jeg ber om at dere tenker gjennom mulighetene som ligger i dette og gir innspill på hva dere mener må til får å oppnå effektene. 2.6 Andre innspill Kom gjerne med andre innspill som ikke dekkes av hovedpunktene foran. 3. Avsluttende kommentarer Rådmannen vil påpeke at dette er krevende oppdrag til dere. Jeg ber spesielt om at dere sørger for at det er realisme i forslagene selv om de kan være relativt «dramatiske». Jeg minner også om at dere skal strukturere tilbakemeldingen i samsvar med den punktvise inndelingen i dette notatet.» Vurdering: Tjenesteområdenes innspill er gjengitt i vedlagte tabell. Rådmannen har forsøkt å spesifisere effektene av forslagene så godt som det er mulig på dette stadiet i budsjettprosessen. Totalt oppsummerer ikke tiltakene seg til så mye som 20 millioner kroner. Det må derfor jobbes videre for å nå et slikt nivå før endelig forslag legges fram fra rådmannen senere i budsjettprosessen. Innspillenes karakter viser at det må til krevende prioriteringer og betydelig nedjustering av aktivitet for å tilpasse driftsutgiftene med om lag 20 millioner kroner. Slik rådmannen vurderer situasjonen vil reduksjonstiltak ut over det som så langt er presentert, innebære redusert tjenestetilbud og nedbemanning. Rådmannen er rede til å fremme slike forslag, men er da avhengig av klare signaler fra formannskap og kommunestyre på nivå på henholdsvis reduksjonstiltak og eiendomsskatt. Kommunens økonomiske utfordringer er skapt over mange år hvor det har vært misforhold mellom ambisjoner og inntektsnivå. Kommunen har i mange år forsøkt å «holde tritt» med andre kommuner og utvikle tjenestetilbudet, men med et inntektsnivå som har vært langt lavere enn andre kommuner. Dette har skapt ubalanse. Figuren under viser resultatutviklingen for kommunen de siste årene. Kommunens finansielle status er svekket over mange år, mens underskuddet i all hovedsak ble opparbeidet i årene 2008-2010. De siste fire årene samlet har kommunen drevet virksomheten i balanse (lite overskudd). Side 64 av 66 Møtebok Sak 85/15 Kommunens utfordring – etter et svært krevende 2014 – er å komme opp igjen på et tilfredsstillende netto driftsresultat. Dette må vi klare i 2016 og rådmannen mener det bør legges et budsjett som dekker mer enn det nivå som kommunestyret vedtok i «forpliktende plan for inndekning av akkumulert underskudd» med ca 12 mill kroner. Dette begrunnes også med at det synes lite sannsynlig at det er mulig å dekke inn 8 millioner kroner inneværende år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt kommunen en «absolutt» frist til 2017 med på dekke inn underskuddet. Med de utfordringer som vi ser av budsjettarbeidet innebærer, kravet til inndekningstid og et krevende resultatmål for 2016, vil rådmannen allerede nå i budsjettprosessen be om signaler fra kommunestyret på hvorvidt de store investeringsprosjektene ny ungdomsskole og ny idrettshall ikke igangsettes før en vesentlig andel av underskuddet er dekket inn. Rådmannens oppfatning er at det ikke avsettes vesentlige investeringsmidler i 2016, at planleggingen fortsetter og at oppstartstidspunkt og finansiering vedtas så snart det er prognoser som tilsier at en vesentlig andel av underskuddet vil bli inndekket. Bjørn Fauchald Side 65 av 66 Møtebok rådmann Sak 85/15 Odd Arnvid Bollingmo Ass.rådmann Side 66 av 66
© Copyright 2024