sak 6/15 Årsberetning 2014
Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400938 Arkivkode: 101 Saksbeh: Odd Arne Fagerheim Saksgang Ungdomsrådet Grorud Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Helse- og sosialkomiteen Byutvikling- og miljøkomiteen Bydelsutvalget Møtedato 03.02.2015 04.02.2015 04.02.2015 04.02.2015 04.02.2015 05.02.2015 12.02.2015 6/2015 5/2015 4/2015 5/2015 4/2015 9/2015 6/2015 ÅRSBERETNING 2014 Sammendrag: Vedlagt denne saken er årsberetningen, årsregnskapet og årsstatistikken for 2014. Dokumentene er satt opp i henhold til retningslinjer internt i Oslo kommune. Saksframstilling: I 2014 hadde bydel Grorud et netto forbruk på 979 millioner kroner. Noe som medførte at bydelen fikk et mindreforbruk på 19,6 millioner kroner i forhold til budsjettrammen. Det er et noe bedre resultat enn antatt tidligere i 2014. Mindreforbruket fra 2013 var 11,8 millioner kroner. Årsberetningen er en tilbakemelding til byrådet og bystyret om bydelens aktivitet innenfor ulike tjenesteområder. Dokumentet er inndelt i mål og resultater for bydelens funksjonsområder, samt en særskilt rapportering på gitte områder. Vedlagt følger også årsstatistikk som rapporteres til Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester pr 31.12.2014. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar årsregnskapet og årsstatistikken til orientering. Bydelsutvalget slutter seg til vurderingene som fremkommer i årsberetningen. Marit Jansen bydelsdirektør Regnskap Alle beløp i hele tusen kroner, status pr 31.12.2014, 2014 Budsjett 2014 eksklusiv øremerkede midler 100 Politisk styring 1 107 1 515 110 Kontroll og revisjon 248 248 120 Administrasjon 1 833 17 582 130 Administrasjonslokaler 1 155 1 226 180 Diverse fellesutgifter 241 500 -407 0 213 Voksenopplæring 233 Annet forebyggende helsearbeid 1 730 2 281 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 14 747 14 994 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 35 936 37 034 243 Tilbud til personer med rusproblemer 4 178 3 853 265 Kommunalt disponerte boliger 3 639 3 717 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 9 907 10 628 275 Introduksjonsordningen 6 134 6 658 283 Bistand til etabl. og oppretthold. av egen bolig 2 203 1 916 360 Naturforvaltning og friluftsliv 13 310 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til kulturbygg 3 665 2 127 385 386 Kommunale kulturbygg 928 1 242 F01 Helse, sosial og nærmiljø 87 258 105 832 201 Førskole 169 184 169 063 211 Styrket tilbud til førskolebarn 22 791 22 694 221 Førskolelokaler og skyss 27 697 28 244 F02A Barnehager 219 672 220 001 231 Aktivitetstilbud barn og unge 13 336 13 811 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 19 848 19 193 232 244 Barneverntjeneste 40 149 40 127 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barn 10 297 10 382 251 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevern 66 679 61 525 252 F02B Oppvekst 150 310 145 038 234 Aktivisering og service ovenfor eldre og personer m 29 885 31 508 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 177 145 167 179 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 215 874 233 072 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede 14 686 16 662 F03 Pleie og omsorg 437 590 448 421 276 Kvalifiseringsordningen 17 604 18 090 281 Økonomisk sosialhjelp 67 029 61 683 F04 Økonomisk sosialhjelp 84 633 79 773 010 Bydel Grorud 979 464 999 065 Alle beløp i hele tusen kroner, status pr 31.12.2014, eksklusiv øremerkede midler A0 Bydelsdir. stab og felleskostnader A2 Avd. for barn og unge A3 Avd. for samfunn og nærmiljø A4 Avd. for BAM A5 Bestillerkontoret A6 Barnevern A7 Sosiale tjenester A8 Hjemmetjenesten A9 ESIS Bydel Grorud Regnskap 2014 Budsjett 2014 62 721 93 508 240 116 241 535 7 536 8 043 132 816 129 676 282 446 280 962 106 378 102 902 101 249 97 064 18 649 15 275 27 552 30 101 979 464 999 065 Avvik 2014 408 0 15 750 72 259 407 551 247 1 098 -325 78 721 524 -287 297 -1 538 314 18 574 -121 -97 546 329 475 -655 -22 85 -5 154 -5 272 1 623 -9 966 17 198 1 976 10 831 486 -5 346 -4 861 19 601 Regnskap 2013 1 463 242 4 069 122 237 2405 2 570 13 357 29 461 4 649 4 293 11 054 7 066 1 375 77 3 279 427 86 148 152 181 18 920 28 024 199 125 11 799 18 102 34 575 8 215 58 851 131 542 25 968 194 733 187 523 16 650 424 875 19 329 68 673 88 002 929 692 Avvik 2014 30 787 1 419 506 -3 141 -1 484 -3 476 -4 185 -3 374 2 550 19 601 Regnskap 2013 58 268 223 093 6 610 118 892 275 330 93 551 101 328 18 585 34 035 929 692 Avvik 2014 16 116 19 601 35 718 Regnskap 2013 14 700 929 692 944 392 Driftsregnskap – øremerkede midler og ordinær bydelsramme Alle beløp i hele tusen kroner, status pr 31.12.2014 Øremerkede midler Øvrige midler Sum Bydel Grorud Regnskap 2014 Budsjett 2014 14 070 30 186 979 464 999 065 993 533 1 029 251 Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Årsberetning Årsberetning 2014 for Bydel Grorud Bydelsdirektørens utkast pr 2.2.2015 1 INNLEDNING Årsberetning for Bydel Grorud er en tilbakemelding om bydelens aktivitet innenfor ulike tjenesteområder til byrådet og bystyret. Årsberetningen er bygget opp etter sentralt fastsatt disposisjon og gir informasjon om bydelens mål, resultater for økonomi og tjenesteproduksjon per funksjonsområde. Bydelens ressursramme fastsettes av bystyret i årlige budsjettvedtak, og bydelens oppgaver og myndighetsutøvelse er hjemlet i Oslo kommune reglement for bydelen § 3-2. Ansvaret omfatter blant annet kommunale helse- og omsorgstjenester, folkehelse, sosialtjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, helsestasjon, barnevern og barnehager. Bydelen kan vise til gode resultater og et høyt aktivitetsnivå i 2014. De økonomiske rammene er stramme, samtidig som at utfordringene er store. Det krever at bydelen arbeider strategisk, langsiktig og innovativt. I bydelens nye strategiske plan (2014-2017) understrekes behovet for å arbeide nyskapende. Bydelen har over mange år vært innovativ på flere områder. Fra 2014 har dette perspektivet blitt løftet frem som et fundament for bydelens innsats. I Bydel Grorud er folkehelsearbeidet sentralt for å skape gode levekår og livskvalitet for befolkningen. Folkehelseprosjektet i bydelens barnehager har vært nyskapende, også i nasjonal sammenheng. Innovasjonsprosjektet er nå inne i en standardiseringsfase. Felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet implementeres i alle bydelens barnehager. Ved NAV Groruds sosialtjeneste ble det fra 2013 og gjennom hele 2014 gjort et godt arbeid med å motvirke økningen i utbetalinger til sosialhjelp. Målrettede tiltak har gitt resultater, der formålet er å gjøre driften mer kostnadseffektiv parallelt med å gi brukerne et tilfredsstillende tilbud. Marit Jansen bydelsdirektør Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 2 1 INNLEDNING ...................................................................................................................................................... 2 2 SITUASJONSBESKRIVELSE................................................................................................................................... 4 3 4 2.1 Organisasjon/bemanning........................................................................................................................... 4 2.2 Befolkningsgrunnlag .................................................................................................................................. 5 2.3 Omfang av politiske organers virksomhet ................................................................................................. 5 MÅL OG RESULTATER ........................................................................................................................................ 6 3.1 Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet ..................................................................................... 6 3.2 Bydelens investeringer .............................................................................................................................. 7 3.3 Funksjonsområde 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ .................................................................................. 7 3.4 Funksjonsområde 2 A: BARNEHAGER ...................................................................................................... 25 3.5 Funksjonsområde 2 B: OPPVEKST ............................................................................................................ 30 3.6 Funksjonsområde 3: PLEIE OG OMSORG ................................................................................................. 42 3.7 Funksjonsområde 4: Økonomisk sosialhjelp............................................................................................ 55 SÆRSKILT RAPPORTERING ............................................................................................................................... 58 4.1 Tiltak for å forbedre service overfor brukerne ........................................................................................ 58 4.2 Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser ..................................................................... 59 4.3 Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan ................................................................. 59 4.4 Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere ....................................................................................... 59 4.5 Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet (HMS) ..................................................... 60 4.6 Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter ...................................................................... 64 4.7 Rekruttering av lærlinger ......................................................................................................................... 64 4.8 Gjeldsofferassistanse ............................................................................................................................... 64 4.9 Språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder.................................................................................... 65 4.10 Vikarbruk i barnehager ............................................................................................................................ 65 4.11 Norskopplæring for ansatte i barnehagene............................................................................................. 65 4.12 Risikostyring og internkontroll................................................................................................................. 66 5 MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014 .................................................................................................................... 67 6 OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER ....................................................................... 68 6.1 Utkvittering av bystyrets verbalvedtak og merknader ............................................................................ 68 6.2 Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalget ........................................................................ 68 Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 3 2 SITUASJONSBESKRIVELSE 2.1 Organisasjon/bemanning Ansatte Årsverk 01.01.2014 1215 866 01.01.2015 1258 898 Endring 43 32 Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 4 2.2 Befolkningsgrunnlag Befolkningsutvikling 0 år 1-2 år 3-5 år 6-12 år 13-17 år Sum 0-17 år 18-24 år 25-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år + Sum 67 år + Sum bydel 01.01.2011 406 782 1 104 2 251 1 592 6135 2 207 14 874 1 990 876 172 3 038 26 254 01.01.2012 423 822 1 146 2 240 1 649 6280 2 233 15 134 2 045 867 171 3 083 26 730 01.01.2013 392 806 1 118 2 281 1 624 6221 2 298 15 213 2 089 857 190 3 136 26 868 01.01.2014 358 778 1155 2302 1589 6182 2326 15359 2156 845 212 3213 27080 Herav innvandrere 9 797 10 202 10 394 10702 Andel av Andel av bef. i bef. i bydelen pr. bydelen pr. 01.01.2013 01.01.2014 1,5 % 1,3 % 3,0 % 2,9 % 4,2 % 4,3 % 8,5 % 8,5 % 6,0 % 5,9 % 23,2 % 22,8 % 8,6 % 8,6 % 56,6 % 56,7 % 7,8 % 8,0 % 3,2 % 3,1 % 0,7 % 0,8 % 11,7 % 11,9 % 100,0 % 100,0 % 38,7 % 39,5 % *) Innvandrere er definert som personer med bakgrunn fra land utenom vestlige land iht. SSB’s definisjon. Bydel Grorud er den minste bydelen i Oslo, med 27 080 innbyggere. Bydel Grorud har en befolkningsvekst, men veksten er lavere enn for Oslo samlet. Fra 2013 til 2014 har det vært en mindre nedgang i antall barn og unge. Andel innvandrere har økt i perioden. 2.3 Omfang av politiske organers virksomhet 2013 2014 Møter Saker Møter Saker Bydelsutvalg 7 106 7 100 Arbeidsutvalg 8 60 9 61 Mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen 8 73 8 65 Byutvikling- og miljøkomiteen 6 45 7 63 6 52 6 58 BRUKERUTVALG Eldreråd 5 47 6 53 Råd for funksjonshemmede 6 44 6 46 Ungdomsrådet 8 75 7 68 Tilsynsutvalg alders- og sykehjem 4 POLITISK UTVALG Lokal klagenemd Helse- og sosialkomiteen 6 Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 5 3 MÅL OG RESULTATER 3.1 Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet Tabell 0.1 Brutto driftsutgifter i 1000 kr Brutto driftsutgifter Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 Funksjonsområde 1 130 382 122 391 132 240 136 072 -3 832 Funksjonsområde 2A 254 842 252 261 260 891 275 819 -14 928 Funksjonsområde 2B 153 844 146 646 159 957 166 676 -6 719 Funksjonsområde 3 585 376 577 940 595 192 601 474 -6 283 1 124 444 1 099 239 1 148 280 1 180 042 -31 762 92 362 84 102 85 244 89 457 -4 213 1 216 806 1 183 341 1 233 524 1 269 499 -35 975 Sum brutto utgifter, drift Funk.omr. 4, sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (brutto utg.) Sum brutto utgift + sosialhjelp Tabell 0.1 B Netto driftsutgifter i 1000 kr Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 Funksjonsområde 1 94 231 105 024 Funksjonsområde 2A 206 454 218 396 117 241 92 104 25 137 228 322 227 556 766 Funksjonsområde 2B 131 025 137 690 151 000 150 058 942 Funksjonsområde 3 424 648 435 664 452 915 438 951 13 964 Sum netto utgifter, drift Funk.omr. 4, sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (netto utg.) 856 358 896 773 949 478 908 670 40 809 88 034 78 631 79 773 84 864 -5 091 Sum netto utgift + sosialhjelp 944 392 975 404 1 029 251 993 533 35 718 Netto driftsutgifter I 2014 hadde Bydel Grorud et brutto forbruk på 1 269 millioner kroner. Samlede inntekter var på 276 millioner kroner. Netto forbruk var på 994 millioner kroner, målt mot budsjettrammen ga dette et mindreforbruk på 35,7 millioner kroner. I disse tallene ligger også ubrukte, øremerkede prosjektmidler. Av mindreforbruket på 35,7 millioner kroner er 16,1 millioner kroner bundet opp i mottatt, ubrukte prosjektmidler. Bydelens frie, udisponerte mindreforbruk er på 19,6 millioner kroner. Mindreforbruket utgjør 1,5 prosent av bruttoforbruket. Det er et noe bedre resultat enn antatt tidligere i 2014. Mindreforbruket fra 2013 var 11,8 millioner kroner. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 6 Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Regnskap 2013 Regnskap eksklusiv øremerkede midler Øremerkede midler Bydel Grorud - inklusiv øremerkede midler 3.2 979 464 999 065 19 601 929 692 14 069 30 186 16 117 14 700 993 533 1 029 251 35 718 944 392 Bydelens investeringer Bydelen hadde ingen investeringer i 2014. 3.3 Funksjonsområde 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ 3.3.1 Hovedoversikt økonomi FO1 - netto driftsutgifter Tall i 1000 kr Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funksjon 100 Politisk styring Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 1 463 1 515 1 515 1 107 408 242 248 248 248 0 4 443 23 228 17 582 1 833 15 749 130 Administrasjonslokaler 122 2 181 1 226 1 155 72 180 Div. fellesutgifter 238 500 500 244 256 213 Voksenopplæring 4 327 0 2 680 559 2 121 233 Annet forebyggende helsearbeid 2 571 2 266 2 906 2 886 20 241 Diagnose, behandling og rehabilitering 13 922 13 774 16 912 13 983 2 928 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arb. 27 094 32 409 37 781 34 603 3 178 243 Tilbud til personer med rusproblemer 4 649 3 853 3 853 4 178 -325 265 Kommunalt disponerte boliger 4 293 3 717 3 717 3 639 78 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 13 874 10 581 14 512 13 599 913 275 Introduksjonsordningen 283 Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen bolig 7 070 4 788 6 584 6 655 -71 1 375 1 916 1 916 2 220 -304 77 310 310 13 297 8 044 2 495 3 756 4 254 -497 427 1 242 1 242 928 314 94 231 105 024 117 241 92 104 25 137 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 386 Kommunale kulturbygg Sum netto utgifter Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 7 Funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø har et mindreforbruk på 25,1 millioner kroner. Eksklusiv midler som er bundet opp i øremerkede prosjekter er mindreforbruket på 18,6 millioner kroner. Mindreforbruket på funksjon 120 administrasjon på 15,8 millioner kroner skyldes i hovedsak mindreforbruket fra 2013. Mindreforbruket på 213 Voksenopplæring, 241 Diagnose, behandling og rehabilitering, 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid på skyldes i hovedsak ubrukte øremerkede prosjektmidler. 3.3.2 3.3.2.1 Bydelsadministrasjon og fellesområder Ansvarsområde Bydelsadminstrasjonen er etablert med hjemmel i Kommuneloven. Sammen med andre sentrale lover og forskrifter som Forvaltnings- og offentlighetsloven, Statistikk-, arkiv- og personregisterloven, Regnskaps-, skatte- og avgiftslovene, Anskaffelsesloven, Arbeidsmiljøloven og Ferieloven gir dette rammer og innhold til forvaltningen. I tillegg har Oslo kommune et supplerende regelverk i form av rundskriv og instrukser som regulerer mye av arbeidet som utføres i bydelsadministrasjonen. De viktigste er Tariffavtalen (dok. 25) og Hovedavtalen (dok. 24), Instruks for økonomiforvaltningen i bydeler og de budsjettfullmakter som til enhver tid legges til bydelsutvalgene. Bydelsadministrasjonen har følgende oppgaver: · Overordnet administrativ ledelse · Sekretariat for politisk ledelse og administrative utvalg · Budsjett, utredning, rapportering, kvalitetsutvikling, strategiske planer, regnskap, lønn, personalpolitiske planer · IA-arbeid, HMS og miljøledelse · Kompetanseutvikling og administrering av lærlingordningen · Tilsyn med egne og kjøpte tjenester · Støttefunksjoner for tjenesteapparatet · Informasjon og kommunikasjon (IKT) 3.3.2.2 · · · · · · · Hovedmål Tjenesteytingen skal skje innenfor de gjeldende økonomiske rammer, lover, forskrifter og reglementer. Overordnede planer og satsinger skal planlegges, implementeres og følges opp på en effektiv og god måte. God kommunikasjon skal ivaretas slik at ansatte og innbyggere får løst sine oppgaver. Administrasjonen skal sikre et godt lederskap og målrettet kompetanseutvikling. Bydelen skal ha tilstrekkelig kompetanse når det gjelder kjøp av varer og tjenester. Alle ansatte skal oppleve at de arbeider i et inkluderende, forsvarlig og godt arbeidsmiljø. HMS-arbeid skal inngå som en naturlig del av driften. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 8 · · · · · · 3.3.2.3 Det skal være god tilrettelegging, slik at flere ansatte skal stå i arbeid frem til oppnådd pensjonsalder for stillingen. Nærværet i bydelen skal økes til minimum 91,5 % i snitt. Muligheter i HR-systemet skal tas i bruk i henhold til krav om felles anvendelse. Bydelen skal sikre full utnyttelse av lærlingeplasser i bydelen. Det skal arbeides systematisk med likestillings- og mangfoldsarbeid. Bydelen skal ha en robust beredskap for krisesituasjoner. Situasjonsbeskrivelse Resultat- og økonomistyring Bydelen gjennomfører resultatstyring i dialog med ledere. Oppfølgingen er med på å øke kompetansen til lederne, og gir bydelsdirektør nødvendige informasjon for å kunne iverksette tiltak. I forkant av 2014 utarbeidet hver leder en egen årsplan for å sikre en god virksomhetsstyring. Tiltakene i årsplanen er fulgt opp i styringsdialogen. Regnskapsbilag har blitt kontrollert regelmessig. Det er foretatt månedlige avstemninger i balanseregnskapet, og lønnsrapport er kontrollert månedlig av lederne. Strategisk plan og øvrig planverk Strategisk plan for Bydel Grorud (2014-2017) ble vedtatt av Bydelsutvalget i mars 2014. I planen beskrives overordnede mål og fem strategiske grep: For å skape gode levekår og livskvalitet for befolkningen, må alle tjenestene i bydelen sammen arbeide kompetansemobiliserende, nyskapende, med innsikt i befolkningen, for aktivitet og mestring og i samspill med frivillighet og lokalsamfunn. I 2014 har arbeidet med å konkretisere og operasjonalisere disse grepene startet. Det er laget en oversikt over planverket i bydelen og retningslinjer for når og hvordan planer skal utarbeides og følges opp. I 2014 har det vært arbeidet med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner og Handlingsplan for koordinering av bydelens forebyggende innsats for barn og unge. Begge planene vil bli ferdigstilt våren 2015. Administrative støttefunksjoner Administrasjonen gir løpende støtte og bistand innen IKT, personalforvaltning, økonomi, regnskap, lønnsarbeid, renhold og tekniske tjenester. Dette er organisert og fordelt mellom økonomi/lønn, HR og serviceseksjonen. HR-avdelingen vil evaluere samarbeidet i med egne møter med lederne i januar måned. For å øke kompetansen til lederne har det vært gitt løpene opplæring gjennom arbeidsverksteder og individuell opplæring. HR-systemet HR-systemet benyttes av ledere, og dette har blant annet forenklet arbeidet med rekruttering og lønnsarbeid, samt kontroll og oppfølging av sykemeldte. Det har blitt gitt løpende opplæring gjennom 2014. Kvalitetslosen I det daglige benyttes Kvalitetslosen som et verktøy for kvalitetsarbeid, inkludert melding av avvik. Den enkelte fagavdeling reviderer årlig de prosedyrene som er lagt inn. Kvalitetslosen brukes også som verktøy ved risiko- og sårbarhetsanalyser, både innenfor helse, miljø og sikkerhet og på drift. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 9 Anskaffelser Bydelens interne prosedyrer for anskaffelser er i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og kommunale vedtak. Bydelen har hatt en nedgang i antall kunngjorte utlysninger. Bydelen har deltatt i et anskaffelsesnettverk med andre bydeler i Groruddalen. Arbeidet videreføres i et eget internt prosjekt på Bestillerkontoret, med vekt på anskaffelser av myke tjenester. Bydelens personalpolitiske plan. Bydel Groruds personalpolitiske plan utgikk 2013. Enkelte revideringer er foretatt i 2014 og de seniorpolitiske tiltakene har blitt justert. Ny personalpolitisk plan skal utarbeides i 2015. En sak som beskriver forslag til arbeidsprosess for arbeid med ny personalpolitisk plan, vil bli lagt frem for behandling i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og Medbestemmelsesutvalget (MBU). Bydelen følger Oslo kommunes personalpolitiske strategi. Sykemeldte og attførte Det foreligger egne rutiner for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Ledere får tett oppfølging fra HR-avdelingen, bistand fra bedriftshelsetjenesten og NAV Arbeidslivssenter. AMU oppnevnte i mars 2014 et attføringsutvalg, i tråd med Oslo kommunes attføringsreglement. Det består av representanter fra administrasjonen og de ansatte. Attføringsutvalget har gitt råd i konkrete attføringssaker som gjelder omplassering av, eller tilrettelegging for, arbeidstakere med redusert arbeidsevne og frigjøring av stillinger. Oppfølging av overtallige Bydel Grorud har fortsatt åtte overtallige medarbeidere ved utgangen av 2014. De overtallige er fulgt tett opp av HR-avdelingen og igangsatte tiltak har medført at flere har fått midlertidige stillinger internt og eksternt. Medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen for 2014 ble gjennomført i tidsrommet 5.-19. september. Samlet er resultatene bedre enn i fjor og Bydel Grorud er blant de bydelene som har best resultater. Svarandelen var på hele 88 prosent, mens den var på 78 prosent i 2013. Dette tyder på at tjenesteledere har jobbet godt med å motivere ansatte til å delta i undersøkelsen. Medarbeiderundersøkelsen er fulgt opp gjennom Arbeidsmiljøutvalget. Det er utformet lokale forbedringstiltak på tjenestestedene. Trivselstiltak gjennom aktivitetsgruppa På bakgrunn av medarbeiderundersøkelsen skal tjenestestedene utarbeide lokale planer for hvordan arbeidsmiljøet skal styrkes. Det er nedsatt en egen partssammensatt aktivitetsgruppe. Den er forankret i Medbestemmelsesutvalget (MBU) og Arbeidsmiljøutvalget (MBU). I løpet av 2014 har aktivitetsgruppa sørget for å utdanne lokale friskhetsambassadører på tjenestedene. Gruppa har også arrangert fellesaktiviteter, som langrennkurs, deltakelse i Holmenkollmarsjen, sykkelkurs, deltakelse i Raumerrittet og felles aktivitetsdag i Grorudparken. Gruppa har også bidratt til felles innkjøp av idrettsklær og leid inn frisklivscoach. Nytt i 2014 var utdanningen av lokale frisklivsambassadører. For å forbedre de ansattes helse og som et folkehelsetiltak så startet bydelen med innføring av røykfri arbeidstid i 2014. Første trinn startet opp 1. november, hvor ansatte ikke lenger har anledning til å røyke i arbeidstiden på onsdager. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 10 Lærlinger I 2014 har det vært fem lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfag, der fire var på ordinær ordning og en var finansiert av NAV. I helsearbeiderfag har bydelen hatt to lærlinger. Målsettingen var totalt åtte lærlinger. Beredskap I 2014 har bydelsdirektørens ledelse hatt opplæring i dataverktøyet dsb-cim, som bydelene er pålagt å benytte i sitt beredskapsarbeid og ved alvorlige hendelser. Det er foretatt en omstrukturering av funksjonene i bydelens kriseledelse, i tråd med føringer fra Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester. 3.3.3 3.3.3.1 Folkehelse, kultur og nærmiljø Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter miljørettet helsevern, drift av Frisklivssentralen og Romsås frivilligsentral. Videre omfattes ansvar for lokale parker og nærmiljøanlegg i samarbeid med Kulturetaten, Bymiljøetaten og Omsorgsbygg Oslo KF. Avdelingen for samfunn og nærmiljø har også ansvar for fordeling av tilskudd til frivillig virksomhet i bydelen, kulturformidling, forberedelse og oppfølging av saker for Byutviklings- og miljøkomiteen, samt samarbeid med lag, organisasjoner og næringsliv. Bydelens arbeid med Groruddalssatsingen, herunder områdeløft Ammerud, og Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) ligger også innenfor dette ansvarsområdet. Folkehelseloven utgjør overbygningen for Miljørettet helsevern og Frisklivssentralen. Frisklivssentralens aktivitet er tuftet på retningslinjer fra Kulturdepartementet. Kommunalt ansvar på kulturområdet er hjemlet i Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova). Plan- og bygningsloven legger premissene for saksbehandling i miljø- og byutviklingssaker. 3.3.3.2 Hovedmål Bydel Grorud skal, med vekt på folkehelse: · · · · · · · · · Bedre livskvaliteten for innbyggerne ved å bidra til kvalitativt gode bo-, oppvekst- og levevilkår. Helseperspektivet må ivaretas i alle relevante planer, ikke bare de direkte helserelaterte. Ha oversikt over helsetilstanden i bydelens befolkning. Sette i gang folkehelsetiltak basert på lokale utfordringer. Ivareta miljørettet helsevern. Styrke innsatsen mot livsstilssykdommer for utsatte grupper. Samarbeide med andre offentlige og frivillige aktører for å fremme sunt og variert kosthold og fysisk aktivitet. Tilrettelegge for medvirkning om aktuelle saker i lokalsamfunnet. Bidra til at Bydel Grorud historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Bedre bydelens fysiske miljø. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 11 · 3.3.3.3 Ved om- og utbyggingsprosjekter, pålegge utbyggere å kartlegge, forebygge og begrense negative miljøfaktorer som har innvirkning på befolkningens helse. Situasjonsbeskrivelse Folkehelsearbeid Folkehelseperspektivet er et viktig element i mange av bydelens tjenester. Det å stimulere til aktivitet og mestring for brukere og befolkning står sentralt. Med utgangspunkt i utfordringer i deler av bydelens befolkning, er det satt i gang spesifikke folkehelseprosjekter. Folkehelseprosjektet i barnehagene blir i 2014/2015 implementert i ordinær drift, og det er lagt planer for å videreføre et tilsvarende folkehelseprosjekt knyttet til aktivitetstilbudene for barn og unge. Hjemmetjenesten har også satt i gang et arbeid overfor underernærte eldre. Helseetaten startet i 2014 med å lage årlige folkehelseprofiler for bydelene. Denne informasjonen supplerer oversikter som bydelen har laget lokalt. Miljørettet helsevern I henhold til tilsynsplan for 2014 er det gjennomført tilsyn med skoler og barnehager med spesielt fokus på hvordan virksomhetene systematisk tilrettelegger for fysisk aktivitet, i tråd med bydelens folkehelsestrategi. Tema for tilsyn var prioritert på bakgrunn av risikovurderinger og innsatsområder i bydelens folkehelsestrategi. Prosjekt hygieneteam er videreført med faste møter, og representasjon fra psykisk helse, bestillerkontor, praktisk bistand, NAV, prosjektleder for BOSO og helsekonsulent. Hygieneteamet sikrer en bedre koordinasjon og tidlig intervenering i boliger med uhygieniske forhold. Hovedmålet er å forebygge tilbakefall. Teamet fungerer også som et kartleggings- og diskusjonsforum, der gruppen sammen opparbeider seg erfaring og kompetanse. I tillegg er det satt i gang en prosess med å gjennomgå rutiner vedrørende veggedyrproblematikk internt i bydelen, samt mellom bydeler og etater i Oslo kommune. Det benyttes i dag store ressurser for å redusere forekomsten av skadedyrene. Frisklivssentralen Frisklivssentralen er et viktig lavterskeltilbud i bydelens helsetjenestetilbud. Det er to stillinger knyttet til sentralen. Den ene er ansatt som folkehelsekoordinator og den andre er en prosjektstilling. Frisklivssentralen tar i mot pasienter med henvisning hovedsakelig fra fastlege, jordmor eller helsestasjons- og skolehelsetjeneste, men også fra Seksjon psykisk helse, NAV og fysioterapeutene. Flere tar kontakt selv. Antall henvisninger økte med over 100 prosent fra 2012 til 2014. Det er flere kvinner enn menn som henvises (85 prosent er kvinner), og andelen ikke-vestlige innvandrere har økt fra 42 prosent i 2012 til 54 prosent i 2014. Vi ser også en jevn økning i deltakelsen i de ulike gruppetilbudene (ca. 30 - 60 prosent). I 2014 har Frisklivssentralen blant annet hatt følgende aktiviteter: · Tilbud om frisklivsresept på 12 uker. · Friskliv livskvalitet, et tilbud for kronikergrupper med behov for en lengere oppfølgingsperiode. · Frisk Familie, et tilbud til familier med overvektige barn. · Smart Start, et gratis treningstilbud for barselkvinner. · Friskliv for alle, et åpent treningstilbud for alle beboere i Bydel Grorud. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 12 · Kostholdskurset «Bra mat for bedre helse» for deltakere som ønsker/trenger å endre kostholdet · Diabeteskurset «Å leve med diabetes» for ulike minoritetsgrupper med tolk. Kurset holdes i samarbeid med Ahus og bydelene Alna og Stovner. · Livsmestringskurs, et 18 timers kurs om å takle livsbelastninger i hverdagen. · Åpen diabetesdag¸ en mulighet for alle i bydelen å teste diabetesrisiko for alle i bydelen. Ca. 200 besøkende møtte. · Heldagsseminar om barn og overvekt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten på Ahus, for opptaksområdet til Ahus. Over 100 deltok. Mange av deltakerne sliter med angst og lettere depresjoner i tillegg til fysiske plager, og har behov for frisklivs- og mestringstilbud. Frisklivssentralen samarbeider med andre tjenester i bydelen, andre frisklivssentraler og frivillige organisasjoner. Romsås Frivilligsentral Romsås frivilligsentral har to faste stillinger. I tillegg har det i 2014 vært to halve prosjektstillinger: 50 prosent prosjektleder (Gjensidigestiftelsen/Bydel Grorud) og 50 prosent assistent (Gjensidigestiftelsen). Sentralen har hatt 2 personer på praksis i løpet av 2014. Frivilligsentralen er et naturlig samlingspunkt på Romsås, og drifter både Nærmiljøhus, Utlånssentral og gymsal i tillegg til egne lokaler. 130 frivillige legger årlig ned omlag 12 000 frivillige timer i ulike aktiviteter. Sentralen jobber aktivt med trivselstiltak og kompetansebygging for de frivillige. I 2014 ble det gjennomført 43 enkeltstående arrangementer, kafétilbud syv dager i uka og 48 «Trygg i naturen»-samlinger (se egen omtale). 14 organisasjoner har tilknytning til sentralen. Tilknyttede organisasjoner: Svarttjernparkens Trim for kvinner venner Prateklubben for Grorud sjakk-klubb kvinner Hobbytreff Romsås Vel Romsås dans og møteplass Romsås KulturArrangører Nattravnene (etablert under FAU Bjøråsen) Romsåsreiret Møteplass Maleklubben Solklang Romsås frivilligsentral samarbeider med de andre sentralene i Oslo. Videre har ansatte og frivillige har i løpet av 2014 holdt inspirasjonsforedrag om frivillighet i Kongsvinger, Stavanger, Oslo og ved Frambu senter for sjeldne diagnoser. Sentralen har hatt besøk av ulike grupper fra NAV og Strinda frivilligsentral. Romsås Vel ble etablert som egen organisasjon i 2014. Vellet har i samarbeid med senteret også fått låne eget lokale til sine aktiviteter. Det er nå to frivillige organisasjoner som låner gratis lokaler av Romsås senter til sine nærmiljøtiltak. I samarbeid med Romsås Vel, senterledelsen og Romsås KulturArrangører legges det til rette for å øke aktiviteten i og rundt Romsås senter, blant annet med messer i sentergata. Nærmiljøhuset har i 2014 huset Romsås frisklivssentral, Romsåsreiret Møteplass kafé, frisør, fotpleier, prosjektet «Hva skjer’a», danseaftener, hobbytreff, internasjonalt hobbytreff, kulturtreff, stormøter, Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 13 pensjonistforeningen, maleklubb, yoga og private arrangementer. Prosjektet Trygg i naturen ble igangsatt våren 2014. Det består av ukentlige aktiviteter for barn og voksne ute i naturen. Det er opprettet en parsellhage bak Romsås kirke. Her er det 16 parsellkasser som lånes ut til familier for ett år av gangen. I tillegg aktiviseres deltakerne med fiske-, kart og kompasskurs, skikurs, turer og andre naturopplevelser. Trygg i naturen har i løpet av fire år hatt 612 deltagere med bakgrunn fra 22 nasjonaliteter. Utlån av gymsalen: Bydelen leier gymsalen ved Romsås bad, slik at organisasjoner, grupper og lag i bydelen har mulighet for fysisk aktivitet året rundt. Gymsalen administreres av Romsås frivilligsentral og gruppene låner salen gratis mot at de rydder etter seg. I 2014 har gymsalen huset Frisklivssentralen, Romsås idrettslags fotballgrupper, The Raven, Trim for kvinner, Tiurleiken barnehage, Romsås senter barnehage og Basketgruppe for voksne. Lokale parker Bydel Grorud har forvaltningsansvaret for: · Ballplass, lekeplass og naturområde ved Groruddalen ungdomsskole · Naturområde uten opparbeidelse øst for Teppaveien · Friområde mellom Kirkesvingen og tomtegrense til Vestbysletta borettslag. · Åpent naturområde ved tidligere Kirkesvingen barnepark (leies av Grorud IL) · Åpent naturområde ved nedre Ammerud/Flaenveien · Naturområde mellom Lilloseterveien 45 og 55 til tomtegrense mot Ammerudkollen borettslag Bydel Grorud har gjort avtale med Vestbysletta borettslag. På vegne av bydelen har de påtatt seg ansvar for løpende drift av området ved Groruddalen skole også for sesongen 2014. Løpende drift av naturområdet ved tidligere Kirkesvingen barnepark og rundt ”Steinhuggeren” ved bussterminalen på Grorud ble i 2014 ivaretatt av ”Bydelsrusken” som en arbeidstreningsoppgave. Nærmiljøanlegg Nordtvet gård, Bånkall gård, Grorudveien 3-5, Grorud idrettspark/Grorudparken og Lillomarka arena er bydelens store nærmiljøanlegg. Arbeidet med disse anleggene skjer i samarbeid med Kulturetaten, Bymiljøetaten, Vann og avløpsetaten og Omsorgsbygg Oslo KF. Bånkall gård Det er gitt en bevilgning via Groruddalssatsingen til videre modernisering av Bånkall gård. Arbeidet vil starte i løpet av våren 2015. Bydelen vil få et bedre tilbud om utleie og mulighet for å arrangere alternative kulturarrangementer når dette står ferdig. Bydelen holdes oppdatert om planene for etablering av klatrepark i området rundt gården. Et eget selskap vil leie tomteareal av Arnfinn Bondkall og selv drifte aktiviteten. Den årlige familiedagen på Bånkall ble avholdt også i 2014. Det viser at det er stor interesse blant befolkningen for gårdens historie. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 14 Nordtvet gård Det ble i 2014 inngått avtale med nye leietakere for drift av ridesenteret på Nordtvet gård. Gården ble i løpet av høsten utstyrt med mange hester, et esel, to griser, tre høner og en hane og tre kaniner. Grorudveien 3 og 5 Det er i løpet av 2014 inngått leieavtale for leie av lokalene i nummer 5 til kafédrift. De første månedene med kafedrift har vist seg å være en stor suksess. En rekke kulturtiltak er gjennomført med suksess. Det er etablert en leiepool (utleieordning) med en rekke frivillige organisasjoner i Grorudveien 3. Det er utarbeidet en oversikt over bruken av lokalene noe som gjør at organisasjonene blir selvstendig i forhold til bruken av steinhoggermuseet og kjellerlokalene i både 3 og 5. Grorud park Etter åpningen av Grorud park i september 2013, ser bydelen at det er mange som bruker parkanlegget og turveien langs Alnavassdraget. Det er avgjørende at Bydel Grorud i samspill med befolkningen og forvaltende etat i fremtiden klarer å holde anlegget i fysisk god stand og ikke minst klarer å tilrettelegge for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturelle aktiviteter i samspill med Grorud idrettspark og Grorudveien 3 og 5. I forbindelse med 200-års jubileumet for grunnloven ble det 17. mai arrangert en stor og vellykket festkonsert i Grorudparken. Lillomarka arena Bydel Grorud er tiltakshaver i reguleringen av Lillomarka arena i samarbeid med Bymiljøetaten, som er formell forvalter av området. Endelig reguleringsplan ble oversendt fra Plan- og bygningsetaten til politisk behandling september 2014. Kulturmidling og kulturdager Bydelsutvalgets Mangfold, oppvekst og kulturkomité (MOKK) fordelte bydelens kulturmidler som foreslått. I tillegg har 450 000 kroner fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet blitt fordelt etter søknad, med vedtak i MOKK. Det er i løpet av 2014 gjennomført bydelsdager på Romsås, Nordtvet og Ammerud. Bydelens Kulturpris ble i 2014 tildelt kantoren i Grorud kirke, Terje Winge. Huken pukkverk I løpet av 2014 har det blitt utarbeidet en mulighetsstudie for etterbruken av Huken pukkverk. Dette arbeidet ble ledet av Eiendoms- og byfornyelsesetaten i tett samarbeid med Bydel Grorud og bydelens lag og organisasjoner. Mulighetsstudien er oversendt Byrådet for videre behandling, og det er skissert en løsning for etterbruken som en kombinasjon av idrett, kultur og friluftsliv. Oslo kommune og konkursboet etter Oslo Vei inngikk i desember 2014 en juridisk bindende avtale om avvikling av Huken pukkverk innen utgangen av 2018. Groruddalsturene Groruddalsturene ble gjennomført som planlagt, med 19 174 turer i 2014. Dette er nesten en fordobling fra 2013. Plan- og arealsaker I 2014 har det særlig vært fokus på Oslo kommunes forslag til kommuneplan frem mot 2030. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 15 Kommuneplanen ble ikke vedtatt som forventet i 2014. Parallelt med kommuneplanen har det blitt arbeidet med en regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Planlagt rullering av Bydel Grorud sin Byutviklings-, samferdsels- og miljøplan 2011-2025 vil gjennomføres når kommuneplanen er vedtatt. Bydel Grorud har gjennom året hatt fokus på bedring av bydelens fysiske miljø, med vekt på Grorud park, Lillomarka arena og Huken pukkverk. Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) Bydelens Boligsosiale utviklingsprogram startet i 2010. 2014 var fokus å gjennomføre igangsatte tiltak. I 2015 vil innsatsen være rettet inn mot å implementere arbeidet i drift. I 2014 har programmet bidratt internt i bydelen på disse områdene: · Omstillingsarbeid for helhetlig og koordinert boligsosialt arbeid i bydelen. · Utarbeidet konkurransegrunnlag for tjenestedesignprosjekt. · Prosjektarbeid: Utkastelse og hygieneforebyggende. · Prosjektarbeid: BoKollektiv, bomestring og aktivisering for ungdom. · Prosessledelse: Konseptvalgsutredning (KVU) om boligløsninger for innmeldte boligbehov. · Læringsagent internt om tjenestedesignmetodikk. · Kompetansehevende kurs i Motivational Interviewing. · Kompetansehevende kurs i Prosjektarbeid i praksis, Risikostyring og HR-arbeid i praksis. · Styringsdialog med og rapporteringer til Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester og Husbanken om programaktiviteten. · Erfaringsdokumentering, formidling og infomateriell om prosjekter og programarbeidet. Programmet har i 2014 bidratt eksternt på disse områdene: · · · · · · · Læringsagent og bidragsyter i kommunens boligkonferanser, august og desember 2014. Deltaker i referansegruppe for utviklingen av Veilederen til statens «Bolig for Velferd»-strategi. Deltaker i ressursgruppe for utvikling av Husbankens tjenestedesignverktøy i samarbeid med Design og Arkitektursenter. Kompetanseinnhenting ved flere forskningsarrangementer, samt fagarrangementer ved Husbanken. Workshop og nettverksbygging om utkastelse og hygieneforebyggende arbeid på tvers av bydeler. Rekruttering og igangsetting av forskningssirkel på ettervern, samarbeid mellom forskere ved Diakonhjemmets høyskole og Groruddals- og sentrumsbydeler. Samarbeid med borettslag for gode og trygge bomiljø, som ungdomsundersøkelse og kampanjer rundt veggedyrproblematikk på Ammerud og Romsås. Områdeløft Ammerud Områdeløftet arbeider etter programplanens mål og fire strategier. Under strategien «Medvirkning og levekår» ligger Campus Grorud, som er et prosjekt for ungdom mellom 13 og 24 år. Prosjektet har som mål at unge i bydelen skal delta i samfunnet, få økt kompetanse og jobberfaring. Det har blitt gjennomført tre dialogmøter. 45 unge og voksne deltok på kurs gjennom prosjektet i 2014. 64 ungdommer har fått jobberfaring. Campus Grorud har lokaler ved Ammerudklubben. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 16 Det har blitt gjennomført faste nettverksmøter gjennom SAMBO-prosjektet. Prosjektet var et initiativ fra Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag, med utgangspunkt i utfordringer med barn og unge som er ute sent på kvelden og skaper uro. Det ble i 2014 gjennomført studiebesøk til Holmlia og studietur til Stockholm for aktivitetsenheten og to av borettslagene på Ammerud. Områdeløftet deltar i planlegging av ny velkomstordning for nyinnflyttede i Ammerudlia borettslag, og det er gjennomført trivselsundersøkelse blant beboerne. 15 ungdommer har hatt jobb gjennom prosjektet. I strategien «Fysisk rom med hjerte» er det arbeidet med uteområder på Ammerud, med spesielt fokus på gang- og sykkelveinettet. Tre prosjekter er ferdig prosjektert og har byggestart i januar 2015: Ammerudtunnelen, opprusting av uteområdet ved Ammerudhellinga 47 og lyssetting av gangvei langs Alna. I 2014 ble det satt opp benker i samarbeid med Eldrerådet. I strategien «Omdømmebygging og stedsidentitet» har det blitt jobbet med kommunikasjon. Kommunikasjonsverktøyet Grete har blitt brukt til å formidle aktiviteter og historier. Områdeløftet deltok på Ammeruddagene og lysvandringen. I strategien «Samarbeid på tvers» ble prosjektet Aktivitet og ung ledelse startet i 2014. Der får ungdommer trening i å lede aktiviteter, med mål om å styrke organisert og uorganisert idrett på Ammerud. Det har blitt gjennomført kursing og aktiviteter i samarbeid med Ammerudklubben, aktivitetsskolen og FAU. Ammerud basket har i samarbeid med områdeløftet startet et prosjekt for å styrke frivilligheten i klubben. 3.3.3.4 NAV og enhet for sysselsetting, integrering og språk 3.3.3.5 Ansvarsområde Sosialtjenesten skal arbeide for å fremme økonomisk og sosial trygghet og bedre levekårene for vanskeligstilte. Tjenesten skal bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Arbeidet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV, Helse- og omsorgsloven i forhold til rus, samt Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. 3.3.3.6 Hovedmål Sosialtjenestens målsetting er at alle arbeidsføre brukere skal få tilbud om veiledning, kvalifisering eller formidling til ordinært arbeid. Flere skal gis mulighet for å forsørge seg selv. Videre skal bydelen ha et tilstrekkelig og variert botilbud til vanskeligstilte og til personer med nedsatt funksjonsevne. 3.3.3.7 Situasjonsbeskrivelse NAV Sosialtjeneste formidler brukere til kvalifiseringsprogrammet (KVP). Der bruker ikke har rett på dette, blir vedkommende formidlet til aktive tiltak i regi av NAV stat eller kommunale sysselsettingstiltak. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester får tilbud om utarbeidelse av individuell plan og får oppnevnt en koordinator. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 17 I 2014 satte sosialtjenesten vilkår i 1548 vedtak. Sosialtjenesten setter vilkår for utbetaling av økonomisk sosialhjelp i alle saker der det anses nødvendig for å bli selvhjulpen. Vilkårene dreier seg primært om arbeid og kvalifisering, som anses nødvendig for å kunne skaffe seg eget inntektsgivende arbeid. Det settes også vilkår om å øke sine inntekter gjennom å søke aktuelle trygdeytelser og bostøtte, samt å realisere formue. Videre settes det i noen tilfeller vilkår om å redusere egne utgifter. Det kan for eksempel gjennomføres ved å bytte til en mer nøktern bolig. Det samarbeides tett med bruker underveis i prosessen. Vilkårene er i samsvar med den enkeltes forutsetninger. Konsekvensen av manglende oppfylte vilkår, er at den økonomiske sosialhjelpen stoppes eller reduseres til et forsvarlig minimumsnivå. Gjeldsrådgivning Det gis gjeldsrådgivning til alle som har behov. Sosialtjenestens økonomirådgivere fikk 325 henvendelser i 2014. Det er en nedgang på 125 fra 2013. Sosialtjenesten har også tilbud om frivillig forvaltning av inntekt for de som har problemer med egen disponering. Per 31.12.14 var det 189 personer som benyttet seg av dette. Det er en nedgang på 23 fra 2013. Døgnovernatting Sosialtjenesten gir tilbud om døgnovernatting til personer som står uten tak over hodet. I 2014 ble det gitt tilbud til 94 personer, 11 av disse var barn. 28 personer har vært innlosjert på steder uten kvalitetsavtale med Oslo Kommune. Dette er 36 færre personer enn i 2013. I henhold til Byrådets fellesskriv 7/2004, skal personer som får tilbud på døgnovernattingssteder få særskilt oppfølging med besøk på stedet. Sosialtjenestens booppfølgere besøker disse en eller flere ganger, gjør seg kjent med klienten og dennes boligbehov. I tillegg settes vilkår i vedtak om oppmøte på bydelens boligskole. Boligskolen driftes av booppfølgerne og boligfremskaffer. Her gis råd og veiledning om boligsøk og eventuelt bistand ved visning, kontraktinngåelse og lignende. Boligfremskaffer Boligfremskaffer har i 2014 fått henvist 114 saker til boligfremskaffelse. Det har blitt fremskaffet 83 leiekontrakter fra private utleiere. 34 personer med opphold på døgnovernattingssted, har fått bistand til å finne egnet bolig. Fire av disse var barnefamilier. Bosupporter I 2013 søkte sosialtjenesten Fylkesmannen om midler til en bosupporter-stilling, som skulle knyttes opp til ungdomsgruppa (18-24 år). Midlene ble innvilget og ansettelse fant sted i februar 2014. Stillingen har ansvar for bydelens nyetablerte ungdomsbolig med tre beboere. Bosupporter følger opp boligen og ungdommene tett med blant annet husmøter, individuelle samtaler og læring i hvordan bo. I tillegg har bosupporter tett dialog med unge brukere som er, eller står i fare for å bli, uten bolig. Booppfølging Sosialtjenestens booppfølgingstjeneste, som består av fire faste stillinger, gir også individuell booppfølging til vanskeligstilte i alle aldersgrupper. Formålet er å sikre stabile og tilfredsstillende boforhold og en struktur i hverdagen. Det inngås samarbeidsavtale med enkeltbrukere etter henvisning fra sosialkonsulent eller andre tjenester. Booppfølgerne sørger for å iverksette eventuelle vilkår som er satt ved tildeling av kommunal bolig. Samlet bidrar dette til at mange mestrer å bo og beholde sin bolig, til tross for aktiv rus, sykdom og/eller andre utfordringer. Booppfølgertjenesten har også i 2014 arbeidet mye med bomiljøet rundt brukere. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 18 Nyankomne flyktninger Bydelen har i 2014 hatt en kvote på 22 flyktninger til bosetting. Alle ble bosatt i 2014 og har startet i introduksjonsprogrammet innenfor de lovhjemlede tre måneder. Booppfølgertjenesten bidrar aktivt i dette arbeidet. Vurdering av barnas situasjon i forbindelse med sosialhjelpsvedtak Barnefamilier innvilges økonomisk støtte etter en individuell vurdering av familiens økonomiske og sosiale situasjon. I 2014 var det 33 familier med mer enn tre barn som søkte økonomisk sosialhjelp. 30 familier fikk tillegg hjelp til livsopphold eller andre ekstra ytelser. Også barnefamilier med færre barn blir innvilget ekstraytelser ut fra en sosialfaglig vurdering av behov. Rusomsorgen Sosialtjenesten har i 2014 hatt kontakt med 330 brukere med et kjent rusproblem eller rus- og psykiatriproblem. 90 av disse er registrert tilknyttet legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Sosialtjenesten driver et omfattende og systematisk oppfølgings- og motivasjonsarbeid før, under og etter institusjonsopphold. Tjenesten har ansvar for henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Den enkeltes behov identifiseres og danner grunnlag for om det henvises til døgnbehandling på institusjon, poliklinisk behandling, avrusning eller LAR. Tjenesten er innsøkende instans for plasser innenfor rehabilitering, omsorg og skadereduserende tiltak for brukergruppen i regi av Velferdsetaten. 27 brukere er henvist til spesialisthelsetjenesten. Dette inkluderer henvisning til LAR, langtidsbehandling på institusjon, avrusning og poliklinisk behandling. Dette er en nedgang på 37 fra 2013. Sosialtjenesten var uten ruskonsulenter første halvår i 2014, noe tallene gjenspeiler. I løpet av året har 71 av sosialtjenestens brukere vært i rehabiliterings-, omsorgs- eller behandlingsinstitusjon. Per 31.12.2014 var 34 fortsatt i et slikt tilbud. Hovedvekten av disse er på rehabiliterings- eller omsorgsinstitusjoner i regi av Velferdsetaten. Dette inkluderer også Velferdsetatens lavterskeltilbud. I tillegg har sosialtjenesten kjøpt tilrettelagte botilbud med oppfølging i regi av Kirkens Bymisjons tilbud ByBo for fire personer. Tre personer bor fortsatt på dette botilbudet pr. 31.12.14. Sosialtjenesten har også i 2014 kjøpt plass fra den private institusjonen «Incita» for en bruker. Bruker flyttet ut av tilbudet sommeren 2014. Sosialtjenesten kjøpte da plass til bruker i «Brenneriveien», som er en nyopprettet institusjon for de mest utfordrende og krevende Oslo-tilhørende brukerne. Begge disse institusjonene er svært kostnadskrevende tiltak, men er nødvendig for denne brukergruppen. Sosialtjenesten ser fortsatt en tydelig tendens til at rusmisbrukerne har sammensatte utfordringer knyttet til psykiske lidelser og rus. Det er også identifisert en økende tendens til samtidige alvorlige somatiske plager, kombinert med de forannevnte lidelsene, såkalte «trippeldiagnoser». Det er et stort behov for tilpasset behandling i spesialisthelsetjenesten for de med behandlingspotensiale. Det er videre behov for opphold i kommunale tiltak for de som spesialisthelsetjenesten har definert til å være uten «behandlingspotensiale». Det er lang ventetid på denne type behandlingsplasser. Motivasjonsarbeid og samarbeid med ruspoliklinikken er helt avgjørende i ventetiden. Tjenesten holder seg til en hver tid oppdatert på trender og tilbud innenfor rusområdet. Vi ser med bekymring på den utvikling som har vært i forhold til syntetiske cannabinoider, og tjenesten er svært bevisst på å fange opp yngre brukere av stoffet, samt å drive utadrettet informasjonsarbeid. Sosialtjenesten har ansvar for forvaltning av tvangstiltak for rusmiddelavhengige som er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 10. Dette innebærer blant annet at en plikt til å vurdere Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 19 bruk av tvang etter melding om bekymring fra pårørende. Sosialtjenesten mottok i 2014 to bekymringsmeldinger fra pårørende. Det ble iverksatt undersøkelser etter gjeldende lovverk og rutiner. Sosialtjenesten samarbeider tett med jurist i barne- og familieetaten i saker som omhandler tvang, referert til i loven som «tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke». Alle saker som omhandler vurdering og/eller iverksettelse av tvang blir prioritert. Voksenopplæring og kommunale sysselsettingstiltak Enhet for sysselsetting, integrering og språk (ESIS) er ansvarlig for utførelsen av kommunale sysselsettingstiltak og lokal språkopplæring i bydelen. Hovedtyngden av tjenestene er fremdeles underlagt NAV-kontoret, for å sikre samarbeid og tilgang til statlige virkemidler. Andre tjenester i enheten er plassert utenfor ”NAV-paraplyen”. ESIS fulgte opp arbeidet med kvalifisering og sysselsetting av personer som stod utenfor arbeidsmarkedet og utdanningstilbudene, gjennom en rekke programmer og virkemidler. Samlet gir disse et svært høyt tiltaksnivå for bydelen i 2014. De fleste av sysselsettingstiltakene og språkopplæringstilbudene foregår på Jobbtorget i Ammerudveien 22. Jobbtorget byr brukerne på meget gode opplæringsvilkår, og flere kvalifiseringstilbud har blitt utviklet i 2014. Jobbsjansen for kvinner har for eksempel utviklet et kurstilbud som bidrar til å øke deltakernes kunnskap, språk og motivasjon for arbeidslivet. Kurset tilbys to ganger ukentlig. ESIS bestod i alt av 35,5 årsverk i siste del av 2014. 10 av de ansatte er instruktører, norsklærere og arbeidsledere. Hovedvekten av de ansatte er veiledere som tilbyr tett oppfølging til ulike målgrupper med tilknytning til NAV. Hovedmetodikken er tidlig utplassering i praksisplass i ordinære bedrifter, med fokus på relasjonen mellom bruker og arbeidsgiver. ESIS drar også veksler på egne markedskonsulenter. De styrker profesjonalitet og effektivitet i nettverksjobbing overfor næringslivet. Per 31.12.2014 tilbød ESIS tett oppfølging til 362 brukere som hadde en eller annen ytelse fra NAV. Noen av disse brukerne hadde statlige ytelser. Det gjelder tilfeller der brukeren sannsynligvis innen kort vil få behov for økonomisk sosialhjelp hvis vedkommende ikke får ekstra bistand fra kommunale oppfølgingstilbud. I tillegg til disse brukerne med tett oppfølging, har ESIS bistått 120 brukere med kurs i løpet av 2014. Disse har i hovedsak enten fått tilbud om norskopplæring eller opplæring i bedriftsetablering. Mange av brukerne ESIS følger tett opp, har arbeid eller deltidsarbeid mens de er under oppfølging og kvalifisering. Per 31.12.2014 hadde 36 brukere ordinært arbeid som del av sin aktivitetsplan. I 2013 hadde til sammenligning 16 personer arbeid som del av sin aktivitetsplan. Det er positiv økning på 20 personer. Dette vitner både om at det jobbes aktivt med å sikre arbeidsforholdene før brukerne avsluttes, og at det er mange som vil bli helt eller delvis selvhjulpne i løpet av 2015. I 2014 avsluttet ESIS tett oppfølging av i alt 179 brukere. 18 av disse flyttet ut av bydelen før kvalifiseringen ble sluttført. Av de resterende 161: 68 brukere gikk til ordinært arbeid i 2014, mot 63 i 2013. 24 brukere kom i gang med utdanning i 2014, mot 14 i 2013. Dette utgjør en måloppnåelse på 57 prosent for 2014. Til sammenligning hadde ESIS en måloppnåelse på 61 prosent i 2013 og 51 prosent i 2012. Selv om 2014 viser en noe svakere prosentvis måloppnåelse enn i 2013, er det i 2014 15 flere brukere som kom i arbeid eller utdanning enn fjoråret. Sammenlignet med Oslo for øvrig er dette svært gode resultater. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 20 Yrkesrettet norskopplæring Bydelen har i samarbeid med de øvrige Groruddalsbydelene søkt om midler, etablert og utviklet en felles tjeneste for yrkesrettet norskopplæring. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) finansierer totalt 11 lærerstillinger og én prosjektleder, som gir norskopplæring til brukere ved de fire NAV-kontorene. Opplæringen gis i kombinasjon med at deltagerne er i praksisplass på ordinære arbeidsplasser. Seks av lærerne gir dertil norskundervisning primært på arbeidsplassene. Fire markedskoordinatorer jobber med å opprettholde og finne nye samarbeidsbedrifter til dette formålet, slik at koblingen mellom deltagere og arbeidsgivere blir best mulig. Totalt får omkring 235 deltakere i de fire bydelene norskopplæring via prosjektet hver måned. Hovedmålet er at dette skal føre til ordinær ansettelse for deltagerne. I andre tilfeller er målet i første omgang at deltagerne skal lære norsk på arbeidsplassen. Norskoffensiven i Groruddalen er fortsatt et viktig tilbud for Groruddalens innbyggere. I Bydel Grorud bidrar denne ordningen til at 40 minoritetsspråklige NAV-brukere får fire timer med norskundervisning to dager hver uke. Det er synliggjort et stort behov for norskundervisning for arbeidssøkere. Det kan ikke dekkes innenfor eksisterende ordninger. Groruddalsbydelene har derfor sammen med IMDi, NAV Oslo og Utdanningsetaten i en forprosjekteringsfase for å starte et sysselsettingsprogram med tentativ oppstart i siste halvdel av 2015 eller første halvdel av 2016. Kartleggings- og samarbeidsprosesser mellom partene vil fortsette i 2015. Målet er å få til kvalitativt gode kartleggings- og behovsvurderinger av minoritetsspråklige. Videre er målsettingen å få samordnede opplæringstilbud, med gode kombinasjonsløsninger av norskopplæring og yrkeskvalifisering. Det ventes at betydelig flere minoritetsspråklige arbeidssøkere kan komme i arbeid i årene frem mot 2022, dersom prosjektet lykkes med nye løsninger. Kommunale sysselsettingstiltak Kvalifiseringstilbud for ungdom En stor del av bydelens satsing på unge uten arbeid og skoletilbud, foregår i Jobbtorget. Team for ungdomskvalifisering består av ti ansatte. De ansatte har en turnusordning som sikrer planlagt og dropin-tilbud til alle ungdommer i alderen 16 til 25 år visse dager. Tilbudet består i hovedsak av individuelt tilpasset veiledning, og opplæring knyttet til CV-skriving, jobbsøking og intervjutrening. I tillegg arrangeres det kurs og gruppeveiledning etter behov. Ungdomsteamet gjennomfører prosjektene som er listet opp under. ”Jobbsjansen for ungdom” (opprinnelig Ny sjanse) ble startet med støtte fra IMDi i 2011 og server ved utgangen av 2014 40 ungdommer med minoritetsbakgrunn. Ungdommene blir tilbudt et program med kvalifiserende aktiviteter som praksisplass og skole / utdanning, og mottar en særskilt stønad som lønn for innsatsen. I 2014 avsluttet 23 deltagere sitt program. Fem av disse flyttet til en annen bydel/kommune. Av de øvrige 18 gikk tre til arbeid og ni til utdanning, hvilket innebærer en måloppnåelse på 67 prosent. Prosjektet videreføres i 2015. ”Skjer’a” er et prosjekt som startet opp høsten 2010, og som hovedsakelig siktet på å skape trygghet på kveldstid for rusutsatt ungdom og å tilby konstruktive aktiviteter. To ansatte i prosjektet har patruljert på Romsås og fått i stand fast møteplass ved Romsås Kafé hver onsdag kveld. De ansatte hadde også arbeidstid ved Jobbtorget på dagtid, for slik å knytte ungdommene til jobbsøkingstilbud med mer. Prosjektet ble avsluttet i 2014. Men et nytt prosjekt med mange av de samme formålene vil bli utviklet i 2015 under Aktivitetsenheten. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 21 ”PUSH/Tett På” er en satsing som delvis ble finansiert av Groruddalsmidler i 2013, men ble videreført i 2014 ved hjelp av prosjektfinansiering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet via Fylkesmannen. Prosjektet endret noe på sin metodikk og fikk navnet «Tett På». Ungdommer som ønsker seg arbeid, og som ikke er villige til å ta videre skolegang eller AMO-kurs via NAV, kan i denne satsingen få bistand til å finne en god arbeidspraksisplass. Ungdommene får meget tett oppfølging, slik at så mange som 21 ungdommer fikk seg ordinært arbeid i løpet av 2014 gjennom denne ordningen. Team for ungdomskvalifisering består for øvrig av en veileder med ansvar for Oppfølgingstjenesten for ungdom og kvalifiseringsprogram for ungdom, samt en egen teamleder. Samlet bistod teamet 49 ungdommer med å komme i ordinært arbeid eller utdanning i 2014, noe som utgjør 59 prosent måloppnåelse på de som ble avsluttet. Prosjektet ”S.T.O.L.T.” skal forebygge kriminalitet, som vold, narkotika og hærverk, og samtidig øke trygghetsfølelsen i befolkningen. S.T.O.L.T. er et tiltak med fokus på miljøarbeid rettet mot risikoungdom, og samtidig et sysselsettings- og integreringsprosjekt rettet mot eldre, utsatt ungdom. Det fokuseres på kompetansebygging via utdanning og arbeidstrening med tett oppfølging. Prosjektets helhetsstrategi er å utdanne eldre utsatt ungdom i alderen 18-30 til å jobbe som miljøarbeidere ovenfor risikoungdom. Tilnærmingen til gruppen av risikoungdom/ ungdomsgjenger vektlegger effekten av å bruke aktører hvor identifiseringsfaktoren er høy og hvor relasjonsbygging står i fokus. Prosjektet drives i samarbeid med bydelene Alna, Stovner og Bjerke. Lavterskel arbeidstreningstiltak Bydel Grorud driver en rekke lavterskeltilbud til personer med behov for kvalifisering. Heltidstilbudene BYRG (BydelsRusken Groruddalen) og Kokepunktet utfører kvalifisering knyttet til opprydding av uteområder, enklere oppussing, kantinedrift og lignende. BYRG ble i hovedsak finansiert av Groruddalssatsingen og Rusken i 2014, og vil bli videreført i 2015. BYRG bidrar til at å bedre bydelens fysiske miljø og at turområder og fri- og grøntarealer oppgraderes og vedlikeholdes. Ved årsslutt var det i alt 10 deltagere i de to arbeidstreningsgruppene ved BYRG. Ved Kokepunktet var det sju deltagere ved årsslutt. Begge tiltakene er viktige for at brukere kan starte sitt kvalifiseringsløp med tett oppfølging, slik at de senere kan møte kravene i en praksisplass i en ordinær bedrift. Utover dette driver ESIS en rekke kvalifiserende grupper, kurs og trimtilbud, som tar høyde for å styrke grunnleggende ferdigheter, samt fysisk og psykisk helse. Flerkulturelt etablerersenter Groruddalen Flerkulturelt etablerersenter er en satsing i partnerskap med Byrådsavdeling for kultur og næring. Satsingen er finansiert av IMDi, der formålet er at minoritetsspråklige fra Groruddalen og resten av Oslo skal få bistand til å vurdere om en forretningsidé kan bli til en bærekraftig bedrift. Kandidater som får plass i kurs- og oppfølgingstilbudet, får en grunnleggende innføring i lover, regler og strategier for å lykkes med bedriftsetablering. Deltagerne får også oppfølging etter kursslutt. I 2014 startet 85 deltagere i programmet fordelt på fire kull. I tillegg har senteret levert fire kveldskurs på polsk og spansk i høst. Senteret har også deltatt på en rekke arrangementer i samarbeid med andre aktører som stimulerer til bedriftsetablering. Kun deltagere med forutsetninger for å etablere bærekraftige bedrifter skal følges opp i etableringsprosessen. Andre søkere eller deltagere skal veiledes til å bli ordinære arbeidstagere. Erfaringen har vist at flere uforsvarlige etableringer er unngått, og at etablerere har fått nødvendig kompetanseheving for å kunne drive sine foretak på en god måte. Prosjektet har gode utsikter til videreføring i 2015. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 22 Introduksjonsordningen Satsingen på Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger ble videreført i 2014. Per 31.12.2014 var det 35 aktive deltagere i ordningen. Bydel Grorud har de senere årene økt sin satsing på yrkesrettede kvalifiseringsløp for introduksjonsdeltagere. Ingen av deltagerne skal kunne gå gjennom et program uten å ha vært i praksisplass. Intensjonen har vært å øke antall deltagere som tidlig blir eksponert for arbeidslivet, og at dette skal resultere i at flere deltagere kommer i ordinært arbeid. Deltagerne i introduksjonsprogrammet har også dratt veksler på Markedsteamets og Team for yrkesrettet norsk sin spesialkompetanse på respektive områder. Introduksjonsprogrammet kan også i 2014 se frukter av en velkoordinert innsats de siste årene, og har oppnådd gode resultater. Av 10 planmessig avsluttede deltagere, fikk seks ordinært arbeid. 60 prosent fikk dermed måloppnåelse. 3.3.3.8 Måltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 1 – Sosialtjenesten Finansiering til kjøp av boliger - andelen søknader behandlet innen 1 måned Søknad om kommunal bolig - andelen søknader behandlet innen 3 måneder Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder Antall personer i døgnovernattingssteder uten kvalitetsavtale (pr 31.12.) Antall personer i døgnovernatting pr 31.12 med opphold > 3 måneder Økonomisk sosialhjelp - andel søknader behandlet innen to uker Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014 Resultat 2014 Avvik resultat måltall 50 % 75 % 80 % 46 % -34 % 100 % 93 % 95 % 98,5 % + 3,5 % 100 % 100 % 80 % 87,5 % + 7,5 % 4 5 0% 1 -1 1 4 0% 4 -4 88 % 85 % 95 83 % -12 % Finansiering til kjøp av bolig – andelen søknader behandlet innen en måned Avviket for 2014 skyldes noe etterslep på behandling av søknader fra 2013 etter hendelsen ved NAV sosialtjeneste samme år. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 23 Nøkkeltall for: Funksjonsområde 1 og 4 Helse, sosial og nærmiljø (EST) Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Antall deltakere i kvalifiseringsordning pr 31.12. Antall deltakere i introduksjonsordning pr 31.12. Andel sosialhjelpsmottakere 25-66 år i forhold til innbyggere 25-66 år Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år i forhold til innbyggere 18-24 år Gjennomsnittlig brutto utbetalt stønad til sosialhjelp pr. mottaker (stønad + lån) Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp (måneder) Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp - mottakere 18-24 år Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 1 200 1 117 1 186 1 168 175 161 154 101 59 54 59 35 6,7 6,1 6,6 5,5 7,9 7,4 6,7 6,6 49 835 52 828 61 762 61 768 5,4 5,5 5,9 5,6 5 4,6 5,3 4,1 61,1 65,1 64,2 72,3 41,2 42,3 49,4 41 Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 24 3.4 Funksjonsområde 2 A: BARNEHAGER 3.4.1 Hovedoversikt økonomi FO2A - netto driftsutgifter Tall i 1000 kr. Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 201 Førskole 159 507 170 545 177 274 176 445 828 211 Styrket tilbud til førskolebarn 18 922 18 842 22 805 23 414 -609 221 Førskolelokaler og skyss 28 024 29 009 28 244 27 697 546 Sum netto utgifter 206 454 218 396 228 322 227 556 766 Netto driftsutgifter pr. KOSTRAfunksjon Samlet har funksjonsområdet for barnehagene et mindreforbruk på 0,7 millioner kroner. Mindreforbruket er fordelt på funksjon 201 og 221. Mindreforbruket på funksjon 201 (ordinært drift i barnehagene) er på 0,8 millioner kroner. Av dette er 0,7 millioner kroner knyttet til ubrukte prosjektmidler. Utgiftene til styrket tilbud til førskolebarn har gått opp fra 2013 til 2014. 3.4.2 Ansvarsområde · · · · Drift av kommunale barnehager og samhandling med og tilskudd til private barnehager. Tilbud om spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder. Tilsynsansvar, også for de ikke-kommunale barnehagene. Samarbeide med Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning og Omsorgsbygg Oslo KF om utbygging av barnehager. Lovverk som regulerer området er: · · · Lov om barnehager, sist endret 24.06.2011 nr. 30, i kraft 01.01.2012 Opplæringsloven §5 - §7 Lov om miljørettet helsevern i barnehager, skoler m.v 3.4.3 Hovedmål · · · · Det skal være høy kvalitet og likeverdig tilbud i Oslos barnehager. Alle barn skal kunne norsk før skolestart. Alle ansatte i barnehagene skal kunne godt norsk og ha kunnskap om barns språkutvikling. Det skal tilbys barnehageplass til flere barn enn de som omfattes av lovfestet rett til plass. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 25 Konkrete tiltak i 2014 omfatter: · Oslostandard for tilsyn og godkjenning av barnehagene i bruk i alle bydeler. · Kompetanseutvikling av ansatte i barnehagen gjennom opplæring i barns språkutvikling og arbeid med språk. · Styrke norskferdigheter til ansatte i barnehagene gjennom egen norskopplæring. · Kartlegge barns språkutvikling fra de er 2 år og gjennomføre tiltak for barn som trenger ekstra språkhjelp. · Utdanne barnehagelærere gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. · Rekruttere barnehagelærere til Oslos barnehager gjennom tiltak i Kunnskapsdepartementets GLØD satsing – egne tiltak i Oslo. · Øke brukerorienteringen i barnehagetilbudet gjennom bedre informasjon om barnehagetilbudet og økt medvirkning for foreldre og foresatte. · Gjennomføre egen lederutdanning for styrere i Oslobarnehagene. · Innføre heldigital opptaksprosess til barnehagene. For å nå målene vil barnehagene i bydelen: · Gi gratis kjernetid til alle 4- og 5-åringer. · Gi alle barn minst tre års språktilbud før skolestart. · Tilby foreldreveiledningsprogrammet ICDP til foreldre. · Gjennomføre brukerundersøkelser og oppnå en grad av tilfredshet tilsvarende måltall for Oslo kommune. · Gjennomføre bydelsovergripende Folkehelseprosjekt. Felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet skal implementeres i alle bydelens barnehager. 3.4.4 Situasjonsbeskrivelse Barnehagene i Bydel Grorud jobber kontinuerlig med å videreutvikle et kvalitativt godt barnehagetilbud. Barnehagene skal gi barn gode betingelser og muligheter for videre læring, mestring og deltakelse i samfunnet. På bakgrunn av god innsikt i befolkningens behov har barnehagene i Bydel Grorud definert to hovedutfordringer. · · Å sikre at alle barn har gode norskferdigheter og er godt forberedt til skolestart. Å arbeide for utjevning av de store forskjellene innenfor befolkningens helse i Oslo. Språk Barnehagene i Bydel Grorud har i 2014 utvidet og videreutviklet innholdet i ”Gratis kjernetid”. Gratis kjernetid skal sikre alle 4- og 5-åringer tilgang til et kvalitativt godt barnehagetilbud. Tilbudet har fokus på systematisk språkopplæring, opplæring i grunnleggende matematikkferdigheter og utvikling av sosiale ferdigheter, frem til og inn i skolen. Språkpedagogene er avgjørende i utvikling, implementering og gjennomføring av språkarbeidet. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 26 Delprosjektene fra standardiseringen ”Oslobarnehagen” implementeres fortløpende. Det er utarbeidet flere og supplerende modeller, på bydels-/barnehagenivå, for å få til en systematisk språkopplæring. Folkehelse Sosial ulikhet i helse er en av de største utfordringene i bydelen. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver presiserer barnehagens samfunnsmandat innenfor dette området: «Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller». Barnehageansatte møter barnefamiliene tidlig i barnas liv og kan ved forebyggende og systematisk arbeid med kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen gi barna sunne levevaner fra de er små. Ansatte i barnehagene er i en unik posisjon til å motivere familier til å gjøre positive livsstilsendringer. Dette gir helsefremmende effekt for barna og deres familier både på kort og lengre sikt. Høsten 2013 igangsatte barnehagene et folkehelseprosjekt, finansiert av såkalte STORK-midler. Prosjektet ble videreført til 2014. Prosjektet har som hovedmål å sikre at alle barn følger helsemyndighetenes råd om fysisk aktivitet og er aktive med moderat til høy intensitet minimum 60 minutter hver dag. Barnas kosthold skal være i henhold til myndighetenes kostholdsråd. Våren 2014 ble Folkehelseprosjektet utvidet til alle barnehagene i bydelen. Felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet skal implementeres og settes inn i ordinær drift gjennom barnehageåret 2014/2015. For å sikre kvaliteten fra implementeringsfasen og over i ordinær drift, er barnehagenes kompetanse styrket gjennom ansettelse av 19 fagpedagoger/idrettspedagoger (årsskiftet 2014/2015). Kvalifisert personale For å sikre kvaliteten i barnehagene, er det viktig med kvalifisert personale. Oslo mangler førskolelærere, men Bydel Grorud har god dekning. Bydelen har 94 stillinger (hjemler)for pedagogisk leder, hvorav kun 10 har midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet (av disse har åtte annen pedagogisk utdannelse). Videre er syv barnehageassistenter under utdanning til barnehagelærere. Disse er tilbudt arbeidsplassbasert utdanning som et samarbeid mellom Oslo kommune og Høgskolen i Oslo og Akershus. I 2014 har barnehageansatte deltatt på sentrale kompetansehevingstiltak i regi Oslobarnehagen og andre kurs. Våren 2014 fullførte tre fagledere lederutdanning for styrere i Oslobarnehagen. Det er gjennomført endringer i bemanningssammensetningen i flere barnehager. Fra 1. august 2014 er alle barnehager bemannet i tråd med bemanningsavtalen for Oslo kommune. Det er også gjort administrative endringer av barnehagene i 2014. Dette innebærer at samtlige barnehager nå er underlagt en felles barnehageadministrasjon. Det gjøres kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring på informasjon fra barnehagene til brukere. Barnehageportalen redigeres aktivt. Samarbeid med og medvirkning for brukere diskuteres i relevante forum. Styrket tilbud til førskolebarn Antall barn med spesialpedagogisk hjelp har vært relativt stabilt i årene 2010-2013. Antallet barn med hjelpebehov har økt betraktelig i løpet av 2014. Per 01.10.2014 gikk det 68 barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i våre barnehager. Det er en økning fra 53 per 01.10. 2013. Tendensen har fortsatt ut 2014. Det har også vært en økning i gjennomsnittlig størrelse på vedtak per uke. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 27 Spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 i Opplæringsloven 01.10.10 01.10.11 Antall barn med vedtak 67 58 Gjennomsnittlig størrelse på 9,8 9,2 vedtak i timer pr uke Andel barn av barn i førskolealder 3,6 % 3,1 % (1-5 år) som får spesialpedagogisk hjelp etter §5-7 i Opplæringsloven 01.10.12 49 9.9 01.10.13 53 9,8 01.10.14 68 11,1 2,6 % 2,8 % 3,0 % Åpen barnehage Åpen barnehage er et tilbud til hjemmeværende foreldre med små barn. Barnehagen er åpen tre dager i uka og 15-20 foreldre med barn er faste brukere av tilbudet. Åpen barnehage har hovedfokus på språk og sosiale ferdigheter, herunder viktigheten av fysisk og psykisk helse. Derfor har tjenesten et tett samarbeid med helsestasjonen og familieveileder. Veilederen er tilgjengelig for familiene til avtalte tider og tilbyr individuelle samtaler etter behov. Ansatte i barnehagen er utdannet som ICDP (International Child Development Programme)-veiledere. Programmet brukes aktivt i samhandling med barn og foreldre. Familie- og læringssentret har ansvar for å implementere ICDP i alle bydelens tjenester til barn og unge, samt å utdanne ICDP-veiledere til bydelen. Tilsyn Bydel Grorud har hatt tilsyn med fem kommunale barnehager høsten 2014. Tilsynet ble ført etter barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning og § 19 Politiattest. I tillegg ble det ført tilsyn etter Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder § 1 Midlertidig dispensasjon. Tilsynet var et samarbeid med helsekonsulenten, som førte tilsyn etter miljørettet helsevern i de samme barnehagene. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Alna og Søndre Nordstrand og Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning har utarbeidet en Oslostandard for godkjenning av kommunale og ikkekommunale barnehager. Utkast til Oslostandard har vært på høring i bydelene. Standarden er en minimumsløsning som alle bydeler skal benytte fra 01.01.2015. Heldigitalt opptak til barnehager Det ble innført heldigitalt opptak fra oktober 2013. Heldigitalt opptak betyr at alle søknader om plass i barnehage sendes inn via www.oslo.kommune.no. Heldigital opptaksprosess har vist seg å fungere veldig bra og er mer sikkert og effektivt enn tidligere ordning. Rehabilitering Rødtvet barnehage skal rehabiliteres og utbygges. Omsorgsbygg Oslo KF er i gang med prosjekteringen, men prosjektet ble utsatt sommeren 2014. Videre fremdrift er foreløpig ikke avklart. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 28 3.4.5 Mål- og nøkkeltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 2A Resultat Resultat Måltall - Barnehager 2012 2013 2014 Innhold Foreldreundersøkelse: Foreldres generelle tilfredshet 1) 5,0 5,0 5,2 Utbygging Andel barn 1-5 år med barnehageplass 70,1% 69,6% 87,0% 1) ”Alt i alt, hvor fornøyd er du med barnehagen?” Skala fra 1-6 der 6 er best. Resultat 2014 Avvik resultat måltall 5,0 -0,2 69,7% -17,3% Nøkkeltall for: Funksjonsområde 2A – Barnehager Barn 1-2 år med barnehageplass i bydelen 1) Barn 3-5 år med arnehageplass i bydelen 1) Andel barn 1-2 år med barnehageplass 1) Andel barn 3-5 år med barnehageplass 1) Andel barn 1-5 år med barnehageplass 1) Resultat 2011 412 950 50,1% 82,9% 69,2% Resultat 2012 420 929 52,1% 83,1% 70,1% Andel ansatte i kommunale barnehager med dispensasjon fra kravet om barnehagelærerutdanning 9,8% 9,5% 3,3% 44,1% 34,4% 90,9% Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med dispensasjon fra kravet om barnehageutdanning som har annen pedagogisk utdanning Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 142 842 147 585 Resultat 2013 429 917 55,1% 79,4% 69,6% 158 480 Resultat 2014 418 929 53,7 % 80,4 % 69,7 % 168 350 1) Inkluderer også barn fra andre bydeler med plass i bydelenes barnehager Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 29 3.5 Funksjonsområde 2 B: OPPVEKST 3.5.1 Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter Tall i 1000 kr. Netto driftsutgifter pr. KOSTRAfunksjon Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 231 Aktivitetstilbud for barn og unge 11 957 13 327 18 920 13 027 5 893 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 17 428 18 420 20 046 19 906 140 244 Barneverntjeneste 34 575 35 910 40 127 40 149 -22 251 Barneverntiltak i familien 8 215 8 509 10 382 10 297 85 252 Barneverntiltak utenfor familien 58 851 61 525 61 525 66 679 -5 154 Sum netto utgifter 131 025 137 690 151 000 150 058 942 Funksjonsområde 2B har et mindreforbruk på 0,9 millioner kroner. Mindreforbruket under 231 Aktivitetstilbud til barn og unge skyldes i all hovedsak ubrukte, øremerkede prosjektmidler. Barnevernet (funksjon 244, 251 og 252) har hatt et merforbruk på -5,1 millioner kroner. 2,7 millioner av merforbruket skyldes lavere inntekter enn budsjettert. En annen viktig årsak til merforbruket er økte kostnader relatert til fosterhjem, hvor det har vært en betydelig økning fra 2013 til 2014. 3.5.2 Aktivitetstilbud til barn og unge 3.5.2.1 Ansvarsområde Dette området omfatter: · Drift av tre fritidsklubber: Kalbakken Fritidssenter, Ammerud Aktivitetssenter og The Raven · Drift av ett musikkverksted: Fyrhuset musikkverksted · Kriminalitetsforebyggende arbeid (SaLTo) · Oppsøkende team · Ferieaktiviteter for barn og unge · Grorud barne- og ungdomsfestival · Ungdomsprosjekter 3.5.2.2 Hovedmål Fritidssentrene i Bydel Grorud skal være: · Et rusfritt treffested for barn og ungdom mellom 9-18 år. Fritidssentrene består av juniorklubb og ungdomsklubb. Fritidssentrene har klare holdninger mot rus, vold, mobbing og diskriminering. · Et sted man bryr seg om hverandre og hvor alle har lik rett til å delta uansett bakgrunn. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 30 · · Et sted som fremmer brukermedvirkning og aktiv deltagelse, og et sted som gir unge styrket identitet, selvfølelse og redskap til mestring og utvikling. En møteplass som tilbyr positiv voksenkontakt. Konkrete mål i 2014 var: · Å øke ungdomsmedvirkningen gjennom klubbråd, arrangementskomiteer og hjelpeleder/arbeidsgruppemuligheter. · Å bruke ungdommen selv i rekruttering av nye medlemmer. · Å øke kompetansen i konflikthåndtering ved fritidssentrene. · Å kvalifisere ungdom til å skape kulturarrangementer med ungdomsmedvirkning i alle ledd, fra arrangørgrupper til lyd- og lysgrupper. · Å utvide og videreutvikle SaLTo-samarbeidet. Noen av de viktigste tiltakene som ble gjennomført for å nå målene: · Klubblederne deltok på foreldremøter og FAU-møter på skolene. · Minst to personer fra hvert fritidssenter har fått kompetanse i konflikthåndtering. · Ammerud aktivitetssenter har prøvd ut tilbud på lørdager for juniorer og har åpent tilbud for ungdom 45 uker i året. · Grorud barne- og ungdomsfestival utvikles til den største barne- og ungdomsarena i Groruddalen for kultur, mangfold og integrering. · Kalbakken fritidssenter har utvidet åpningstiden noen timer hver ettermiddag som møtested for gruppearbeid og samtale. · 80 prosent av alle ungdomsarbeiderne i Bydel Grorud har gjennomført Oslo kommunes grunnkurs for ungdomsarbeidere. · Aktiviteten ved Fyrhuset musikkverksted ble videreført. · SaLTo-koordinatorstillingen ble utvidet til full stilling. 3.5.2.3 Situasjonsbeskrivelse Det kommunale fritidstilbudet for barn og unge i Bydel Grorud er stort og variert. Det organiseres gjennom aktivitetsenheten i bydelen. Fritidstilbudene er åpne for barn og unge som bor i, eller har tilknytning til, bydelen. Fritidssentrene Fritidssentrene har aktiviteter til barn og unge fra ni til 18 år. Ammerud Aktivitetssenter hadde våren 2014 et utvidet tilbud for juniorer på lørdager. Tilbudet for ungdom ble utvidet med to helger i desember. Ammerud Aktivitetssenter har stått bak flere større arrangementer i 2014. Det hadde familiearrangementet på julaften, med over 196 besøkende. Senteret samarbeidet med FAU ved Apalløkka skole, Ammerud skole og Rødtvet skole i forbindelse med felles arrangementer, for eksempel «Bli kjent»-fest for 7. trinn og fest for 8. trinn. Kalbakken fritidssenter har åpnet leksekafé for 6. til 10. klasse tre ettermiddager i uka. Senteret gir ikke leksehjelp, men oppfordrer brukerne til å hjelpe hverandre og to ungdommer har hjulpet til. Tilbudet har i all hovedsak vært benyttet av brukere i 6. og 7. klasse. Senteret har servert enklere retter, som Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 31 ostesmørbrød, pølse og lompe, salater og supper. I all hovedsak har brukerne stått for tilberedelse og salg av mat. I gjennomsnitt har 28 brukere vært innom hver dag. Samarbeidet med skoler og aktører i nærmiljøet har blitt opprettholdt og videreutviklet. Ved å tilpasse enkelte arrangementer til hele familien, har fritidssentrene vært et tilskudd til nærmiljøet. Fyrhuset Musikkverksted Fyrhuset Musikkverksted er møteplass for bydelens musikkinteresserte barn og unge. I tre øvingsrom på Nordtvet gård og ett innspillingsstudio/øvingsrom i kjelleren på Kalbakken Fritidssenter, får Fyrhusets medlemmer instruksjon i samspill, instrumentopplæring og innspillinger. Fyrhuset deltar på en rekke kulturarrangementer i bydelen og har egne sen-lørdagsarrangementer. Ungdom får verdifull erfaring fra å være med og arrangere konserter på ungdomsscenen under Granittrock. AMD Crew består av 10 frivillige ungdommer i alderen 13 – 18 år som jobber frivillig med å arrangere konserter og temakvelder på ungdomskveldene. Flere voksne jobber også frivillige på ferieaktiviteter, barne- og ungdomsfestivalen og julaften. Ungdommens kafé Ungdommens kafé er et møtested på søndagskveld for ungdom 18+. Her serveres enkel middag til en rimelig pris. Kafeen tilbyr aktiviteter som musikkstudio, bordtennis, TV-spill, biljard, internettmaskiner, aviser/blader, og TV. Tilbudet er spesielt rettet mot uorganisert ungdom, men er også et tilbud til alle ungdommer i aldersgruppen. Det skal støttes opp under aktiviteter som ungdommene selv setter i gang, enten det da er snakk om turer, idrettsaktiviteter, kulturarrangementer eller temakvelder. Jentegrupper Jenter med ikke-vestlig bakgrunn har hatt et eget tilbud på Ammerud aktivitetssenter og Ungdomshuset The Raven Romsås. Her får jenter mulighet til å møte likesinnede en gang i uka. Gruppene ledes av to voksne, og driver med mange ulike aktiviteter som å dra på kino, ha hjemmespa, lærer selvforsvar, lager mat og annet. Noen av kveldene er temakvelder der de snakker om ulike temaer som opptar dem. Ferietilbud for barn og unge Fritidssentrene i Bydel Grorud har lenge gitt tilbud om spesielle aktiviteter i skoleferiene, også i 2014. Sommeren bød på ekskursjoner/dagsturer og ukesturer til det populære feriestedet Kinsbakken. Også høst- og vinterferien ble fylt med lett tilgjengelige aktiviteter for barn mellom 10 og 18 år. Det ble også arrangert kurs innen klatring, foto, gitar, mat, skating og rap/betastasjon. Omlag 550 barn og unge har deltatt på aktiviteter i skoleferier. Andre aktiviteter Grorud Barne- og ungdomsfestival ble avholdt 7. – 16. juni, med 31 arrangementer fordelt på åtte dager. 24 kommunale aktører og frivillige lag og organisasjoner fra Bydel Grorud bidro til festivalen. Årets festival kunne by på mindre arrangementer som sjakkurs, fotballturnering, konserter og debatter, men favnet også Romsåsdagen, Øyfestivalen på Vesletjern og Skumparty på Ammerud Aktivitetssenter. Dette er nå bydel Groruds største kulturfestival. Målgruppen, barn og unge og deres familier, ble nådd. Tanken bak festivalen er å vise frem det store mangfoldet av kulturelle tilbud Bydel Grorud har å by på, noe som langt på vei ble oppnådd under årets festival. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 32 Bydelen har laget og distribuert brosjyre med oversikt over sommertilbud, aktiviteter i høst og vinterferie samt tilbudet på julaften til lokale barne- og ungdomsskoler. Aktivitetsenheten har kommet med en ny utgave av appen ”Aktivigrorud”. Den fungerer både på Android og iPhone. Den er gratis å laste ned. Appen inneholder blant annet kalender, oversikt over kurs, fritids og kulturtilbud, ferietilbud og kontaktinfo til klubbledere i bydelen. SaLTo – Sammen lager vi et trygt Oslo SaLTo er en samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt om kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge. Gjennom modellen blir ressursene i det kriminalitetsforebyggende arbeidet samordnet. SaLTo har målgruppe ungdom 12-23 år. Arbeidet har som hovedmål å samordne ressursene i arbeidet for å sikre barn og unge et koordinert tilbud, redusere barne- og ungdomskriminaliteten og redusere rusmisbruket blant barn og unge. Politiet rapporterer om at det også i 2014 er fokus på vold i nære relasjoner, og at mange unge er vitne til vold. Kriminalitetsstatistikken viser at flere unge utøver lovbrudd, men kriminaliteten ofte ikke synlig for ansatte i fritidssektoren og politi i nærmiljøene. I første halvår 2014 var det registrert én gjenganger under 18 år, som er anmeldt for fire eller flere forhold. I 2013 var det 14 som ble registrert som unge gjengangere fra Bydel Grorud. Det er faste møter mellom Stovner politistasjon, SaLTo-koordinator og barneverntjenesten, der unge gjengangere er et sentralt tema. SaLTo-koordinator har i 2014 jobbet sammen med andre tjenester med å utvikle et prosjekt i oppsøkende sosialt arbeid. Fylkesmannen innvilget midler til denne satsningen. Oppsøkende team blir etablert i 2015. Formålet er at bydelen skal etablere kunnskap og relasjon mot en målgruppe i alderen 12-23 år. Kontaktetableringen skal skje gjennom oppsøkende arbeid, på målgruppens arenaer i det offentlige rom. For åttende år på rad ble teaterforestillingen ”Sinna Mann”, i regi av Egal Teater, vist for alle 9. klassene i bydelen. Forestillingen tar for seg temaet vold i familien og det å være vitne til denne volden som barn. Etter forestillingen ble det holdt en paneldebatt med representanter fra Grorud barnevernstjeneste, politi, Oslo krisesenter og SaLTo-koordinator. Forestillingen gir anledning til å snakke og reflektere om et tabubelagt tema, samtidig som det blir gitt informasjon om hvor elevene kan søke hjelp hvis de selv er utsatt for vold i familien, eller kjenner noen som utsettes for dette. I 2014 deltok også rapduoen Tonna Brix. En viktig oppgave i SaLTo-arbeidet er å identifisere utfordringer og trender i barne- og ungdomskriminaliteten. Dette skjer gjennom faste SaLTo-arbeidsgruppemøter hvor bydelens tjenester, ungdomsskoler, politi og Røde Kors deltar. I tillegg har SaLTo-koordinator startet opp en tverrfaglig kartlegging av ungdomsmiljø i bydelen. Den vil bli ferdig våren 2015. SaLTo-koordinator har deltatt på ulike seminarer og konferanser for å bli oppdatert på trender. Voldelig ekstremisme, sosiale medier og internett, vold, rus og psykisk helse er noen av temaene. I 2014 tok SaLTo-koordinator initiativ, sammen med aktivitetsenheten og Campus Grorud, til å heve kunnskap om dialogarbeid og voldelig ekstremisme. Bydelen og ungdomsrådet reiste på studietur til København og Malmø. Det er blitt arrangert tre dialogmøter for ungdom hvor temaet har vært voldelig ekstremisme. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 33 Prosjekt «Ung i arbeid» «Ung i arbeid» er et kvalifiserende, lavterskel og frivillig fritidstilbud for unge 14-22 år. Det gjelder ungdom som har brutt med, eller har vansker med å følge opp, et normalt skoleløp. Det er også ungdom med psykiske utfordringer, provoserende atferd eller andre problemer som påvirker hverdagen negativt. Formålet er å redusere antallet unge som faller inn i disse kategoriene. Dette skal oppnås ved å etablere gjensidig forpliktende ansvarsforhold som basis for kvalifiserende fritidsaktiviteter. 20 ungdommer har vært tilknyttet prosjektet i 2014. Private tilbud ”Onsdagsklubben på Nordtvet Gård” er en privat fritidsklubb rettet mot ungdom med nedsatt kognitiv funksjonsevne. Klubben drives av frivillige og har åpent tre onsdager i måneden. I samarbeidet med bydelen har klubben fått midler fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester til aktiviteter. Bydel Grorud stiller også lokaler til disposisjon. Formålet med onsdagsklubben er å skape et miljø der ungdommene føler seg trygge og kan være sammen med andre med samme forutsetninger og interesser. De går ofte på spesialskoler eller arbeider i varig tilrettelagte bedrifter. De trenger, som alle ungdommer, å skaffe seg en vennekrets i nærmiljøet. Et sted å være «Stedda» er en klubb drevet av FAU ved Rødtvet skole. Klubben har over mange år fått noe støtte til driften av Bydel Grorud. 2014 mottok de 50 000 kroner. Dette er et viktig frivillig initiativ med barn og unge i nærmiljøet som målgruppe. Medlemstall ved fritidssentrene Sted Ammerud aktivitetssenter Kalbakken fritidssenter The Raven Romsås Fyrhuset musikkverksted Medlemmer 2014 210 158 178 84 Junior -14 102 93 68 17 Ungdom +14 108 65 110 67 Besøk 2014 14751 9663 11746 3050 Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 34 3.5.3 Helsestasjonen og skolehelsetjeneste 3.5.3.1 Ansvarsområde · · · · · · · · Skolehelsetjeneste på bydelens ni skoler Helsestasjonstjeneste for alle barn 0-6 år Svangerskapskontroll til alle gravide som ønsker det Barnefysioterapitjeneste Psykologtjeneste til ungdomsskoleelever Familieveiledertjeneste til familier med barn 0-9 år Helsestasjon for ungdom 13-23 år Smittevern Lovverk som regulerer området er: · · · · Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm. (LOV-2011-06-24-30). Lov om helsepersonell mv. (LOV-199-07-02-61). Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV-1999-07-02-63) Folkehelseloven 3.5.3.2 Hovedmål · · · · · Bydelens befolkning skal ha et tilbud fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten som fremmer fysisk, psykisk og sosial helse og forebygger sykdom og skade. Tjenesten skal gi barn, unge og foreldre de tilbud som er fastsatt i retningslinjer og veileder. Tjenesten skal bidra til at barn, unge og familier med spesielle behov får koordinerte tjenester og hjelp så tidlig som mulig. Tjenesten skal identifisere og målrette innsatsen mot de som trenger det mest. Tjenesten skal forhindre og avdekke overgrep mot barn. 3.5.3.3 Situasjonsbeskrivelse Skolehelsetjenesten ble tilført 1,1 stillingshjemmel gjennom regjeringens nasjonale styrking av skolehelsetjenesten. Vansker med rekruttering av helsesøstre og langvarig sykefravær har gjort at styrkingen først vil merkes i 2015. Psykisk helse Helsesøstrene i skolen estimerer at 70-80 prosent av deres tid brukes til individuelle samtaler eller grupper som dreier seg om psykisk helse. Psykologen har en fast dag i uka på hver ungdomsskole. Helsesøstrene henviser tyngre problematikk til psykologen eller helsesøster/familieterapeut, som bistår i samtaler med både barn og foreldre og med samtalegrupper. Tjenesten har økende fokus på hele familien, ikke bare det enkelte barn. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 35 Helsestasjon for ungdom/skolehelsetjenesten samarbeider med ungdomsklubbene i et prosjekt finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet, hvor psykolog og familieterapeut driver undervisning om psykisk helse i ungdomsskolen, samt driver grupper for gutter og jenter i forhold til psykisk helse. De underviser også klubbansatte i psykisk helseproblematikk. Vekt og høydemåling Skolehelsesøstrene foretar vekt og høydemåling på alle elever på 1. og 3. trinn. På 1. trinn var 14,9 prosent overvektige i 2013 og 13.6 prosent i 2014. På 3. trinn var 23,3 prosent overvektige i 2013 og 15,8 prosent i 2014. På landsbasis ser overvektsøkningen ut til å stabilisere seg. Om det er en nedadgående trend i Bydel Grorud, vil videre oppfølging av høyde- og vektmåling vise. Skolehelsetjenesten samarbeider med Frisklivssentralen med henvisninger til Frisk Familie. Avdelingshelsesøster for barn 0-6 år jobber i en 10 prosent-stilling i Folkehelseprosjektet i barnehagene. Formålet er å samarbeide om barn som er overvektige eller i annen risiko for uheldig utvikling. Helsestasjon for ungdom Besøket på Helsestasjon for ungdom (HFU) blir stadig mindre. I hele 2014 hadde helsesøster 29 konsultasjoner og psykologen ni. Det er det laveste antall besøkende siden oppstart. I samarbeid med aktivitetsenheten ble det gjort noen tiltak for å prøve å øke antall besøkende på HFU, men det har hatt liten effekt hittil. Tilbud til gravide og kvinner i barsel Helsesøstre og jordmødre tilbyr kartlegging av risiko for depresjon hos gravide og barselkvinner. De som trenger oppfølging får tilbud om støttesamtaler, eller blir henvist videre. Det medfører en ekstra konsultasjon per nyfødt barn. Tjenesten vurderer at avdekking av psykiske helseproblemer hos mødrene vil gi mulighet til å sette inn tiltak som har betydning for å forebygge uheldig utvikling hos barna. Tilbakemeldinger fra barneverntjenesten om en stor andel foreldre med psykiske helseproblemer, styrker denne prioriteringen. Byrådet forutsetter at hjemmebesøk prioriteres etter fødsel. Helsestasjonen prioriterer hjemmebesøk, og 84 prosent får hjemmebesøk etter fødsel, 75 prosent innen to uker etter fødsel. Tjenesten jobber med å øke andelen. Med kort liggetid på barselavdelingene er tidlig hjemmebesøk blitt enda viktigere. Ammeveiledning og råd og veiledning av usikre foreldre er oppgaver som krever mer ressurser av tjenesten enn tidligere. Mellom 60 og 70 prosent av nyfødte barn ved helsestasjonen har en eller begge foreldre som ikke er etnisk norske. Det er mer ressurskrevende å gi likeverdige helsetjenester der det er nødvendig å benytte tolk, hvor foreldre har lite kjennskap til norske forhold og hvor mange har vanskelige levekår. Helsedirektoratet gav i 2014 ut nye retningslinjer for barselomsorgen. De fleste retningslinjene følges allerede, men hjemmebesøk av jordmor rett etter hjemkomst fra barselavdelingen vil kreve mer ressurser. Direktoratet skriver da også at de ser det er et tiltak som vil ta noe mer tid å få implementert. Bydel Grorud leder et samhandlingsprosjekt som går ut på å gi bedre og mer likeverdige helsetjenester til barselkvinner med minoritetsbakgrunn. Samhandlingen foregår mellom føde- og barselavdelingene på Akershus universitetssykehus, Ressurssenter for migrasjonshelse på Aker og bydelene Grorud, Stovner og Alna. Prosjektleder er ansatt på Grorud helsestasjon. Prosjektet videreføres i 2015. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 36 Tidlig intervensjon Skolehelsetjenesten og en representant fra barneverntjenesten har gjennom mange år samarbeidet med regelmessige møter. Det har blitt evaluert som svært nyttig. Et lignende samarbeidsforum har i 2014 blitt opprettet mellom ansatte på helsestasjonen som jobber med barn 0- 6 år og to representanter fra mottaksteamet i barneverntjenesten. Formålet er å øke antall meldinger, avdekke og melde tidligere og å samarbeide om familiene videre. Tidlig intervensjon i forhold til alder og problematikk og mer individuell oppfølging, stiller krav til kompetanse. Rundt 40 prosent av familiene med barn mellom 0-6 år, følges opp mer enn det helsestasjonsprogrammet tilsier. Vaksinasjon og smittevern Det ble innført en ny vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2014. Denne skal gis to ganger per barn. Vaksine mot tuberkulose er overført fra barselavdelingene til helsestasjonene. På Grorud helsestasjon skal de fleste barn ha BCG-vaksine, siden de har foreldre med innvandrerbakgrunn. Helsestasjonstjenesten bruker en halv helsesøsterstilling til smittevern. I 2014 har det vært en økning i antall tuberkulosetilfeller med påfølgende smitteoppsporingsarbeid. Mange av bydelens innbyggere får besøk over lengre tid fra slektninger i hjemlandet. Besøkende som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose og skal være i Norge i over tre måneder, er en av gruppene som må innkalles til smittevernhelsesøster for undersøkelse av tuberkulosestatus. Samtidig har retningslinjene for screening av tuberkulose blitt endret, slik at helsesøster bare trenger én konsultasjon med hver person, ikke to som tidligere. Funksjonshemmede barn Familier med funksjonshemmede barn får hjemmebesøk, eventuelt er helsesøster og fysioterapeut med på møte på A-hus før hjemreise. To helsesøstre har spesialisert seg på premature barn og er prematurkontakter. De besøker familier med for tidlig fødte barn flere ganger og samarbeider tett med spesialisthelsetjenesten. Funksjonshemminger og utviklingsforstyrrelser oppdages gjennom rutinekontroller på helsestasjonen av helsesøster, lege eller fysioterapeut. Disse henvises videre til Barnehabiliteringen på A-hus og har ofte krav på individuell plan (IP) og ansvarsgruppe. Tjenesten innfører gradvis elektronisk IP til de av sine brukere som kan benytte hjelpemiddelet. Barnefysioterapitjenesten har hvert år hatt en økning i antall konsultasjoner og har måttet prioritere tilbudet til de yngste barna, samt habiliteringsbarn opp til 12 år. Høsten 2014 ble det forhandlet frem at 20 prosent av et driftstilskudd til fysioterapeut på privat institutt skulle forbeholdes barn, og at den som fikk tilskuddet skulle ha kompetanse på barn. Tverrfaglig familieteam Tverrfaglig familieteam er et av bydelens lavterskeltilbud for å støtte familier med barn i alderen 0-16 år. Her kan bruker reflektere rundt sine egne ressurser sammen med fagpersoner fra ulike tjenester. Målet er at bruker etter et møte skal oppleve at han/hun selv har løsningen. Fremdriften i teamet har ikke vært tilfredsstillende i 2014, selv om det ble gjort tiltak i form av veiledning, ny fremdriftsplan og utnevnelse av ny koordinator. Høsten 2014 ble teamet avviklet i den formen det opprinnelig var tenkt. Teamet ble overført til Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, antall deltakere ble redusert til tre; psykolog, familieveileder og familieterapeut. Teamet skal ambulere og bistå tjenesteytere i vanskelige familiesamtaler ved å benytte reflekterende metode. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 37 SMIL-grupper Bydel Grorud og Bydel Stovner viderefører sitt samarbeid med å drive grupper for barn av psykisk syke foreldre (SMIL-grupper). Lærings- og mestringssenteret ved Akershus universitetssykehus bidrar med brukerrepresentant. Seksjon psykisk helse og helsestasjonstjenesten viderefører sitt samarbeid om barn av foreldre som har vedtak om psykisk helsehjelp. 3.5.4 Barnevern 3.5.4.1 Ansvarsområde Barneverntjenesten har ansvar for å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Det inkluderer å legge avgjørende vekt på barns beste og tidlig innsats. Barneverntjenesten har ansvar å søke innsikt i barns og ungdommers situasjon i bydelen og hvordan risikoarenaer kan forebygges. Ansvaret er hjemlet i lov om barneverntjenester med forskrifter, rundskriv m.m. Bydelens barnevern har helhetlig ansvar for tilnærmet alle kostnader knyttet til kjøp av barneverninstitusjoner og andre kommunale og private tiltak. Ansvaret skal gjennomføres i samarbeid med Barne- og familieetaten i Oslo kommune. 3.5.4.2 Hovedmål Barn, unge og familier skal få oppfølging og tiltak i tråd med sine behov. 3.5.4.3 Situasjonsbeskrivelse Bydelen har den nest høyeste andelen barnevernsbarn i Groruddalen og nest høyeste i hele Oslo. Antall barnevernssaker per årsverk er høyest av bydelene i Groruddalen. Den årlige økningen av meldinger har variert fra år til år, men også gjennom året skjer til dels store og uoversiktlige periodiske økninger. Dette er den største utfordringen for driften av virksomheten. I 2014 var det dog trendendring, med en nedgang i antall tiltakssaker. Hovedgrunnen til nedgangen antas å være fordi de ansatte har hatt en tettere oppfølging av tiltakene Barneverntjenestens omorganisering hadde som hovedmål å tilpasse tjenesten til kapasitetsutfordringer og samhandlingsbehov. I 2014 ble den nye organiseringen tatt i bruk og har som prosess og i resultat så langt fungert bra. Meldinger og tiltakssaker Det funn som skiller seg mest ut blant våre meldinger er etnisk bakgrunn. Mens omlag 50 prosent av bydelens barn i alderen 0-19 år har ikke-vestlig1 bakgrunn, representerer de 74 prosent av alle barnevernsmeldinger i 2. tertial. I tillegg gjelder det enda flere enn tallene tilsier, siden den offisielle definisjonen på innvandrere (selv innvandret eller barn av to innvandrerforeldre) ikke dekker alle som vokser opp med annen kulturell, etnisk og språklig bakgrunn. 1 Ikke-vestlig bakgrunn: Asia inklusive Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, samt Europa utenom EU/EØS. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 38 Vold Meldinger, undersøkelser og tiltakssaker er i økende grad komplekse. Det er høy forekomst av psykiske helseutfordringer som delproblematikk. Forekomsten av vold i nære relasjoner er dog den største faglige utfordringen. Det tilsvarer om lag 175-200 barnevernssaker i 2014 og 83 prosent av voldsmeldingene gjelder barn med ikke-vestlig bakgrunn. I 2014 har barneverntjenesten utviklet et bedre samarbeid med politi og ytterligere videreutviklet egen kompetanse på arbeidet med vold i nære relasjon. Barnevernet tar sikte på at delta i samhandlingsprosjektet, prosjekt november, som inngår som tiltak nummer 44 i regjeringens Handlingsplan for arbeid med familievold. Prosjektet gjelder rask og koordinert samhandling mellom flere offentlige instanser. Barneverntjenesten har høsten 2014 begynt dette arbeidet med et forprosjekt, prosjekt «barns beste» - et samhandlingsprosjekt mellom Stovner politistasjon og Grorud barneverntjeneste. Barnevernet har i den anledningen gjennomført et tverrfaglig studiebesøk sammen med politiet på Stovner til London Metropolitan Police Service i England og deres samarbeidspartnere. Fosterhjem Barneverntjenestens arbeid med fosterhjem er kompetent, men resultatene er ikke gode nok. Tilsynsarbeidet og oppfølgingsarbeidet har ikke nådd oppsatte mål. Det kan skyldes rekrutteringsarbeid og at den interne organiseringen fortsatt er under omstilling. Det merkes også at kostnadene for fosterhjemmene øker i barneverntjenesten og tar stadig større andel av budsjettet. Det noteres at barneverntjenesten har en avvikende stor grad av faglige og økonomiske forsterkningstillegg i fosterhjemmene sammenlignet med andre bydeler2. Forebygging og samhandling Barneverntjenesten har sammen med andre tjenestesteder tatt initiativ til ny Handlingsplan for koordinering av bydelens forebyggende innsats for barn og unge (0-24 år). Det finnes et stort potensial for at implementeringen av planen gir gode effekter. Barneverntjenestens omorganisering hadde blant annet som et mål å sette mer fokus på samhandling vedrørende aldersgruppen (15-18 år) og yngre ungdom med atferdsvansker. Det etablerte Ungdomsteamet har både gjennom metodiske endringer og sin fysiske plassering nær ungdomsteamet i Enhet for sysselsetting, integrering og språk (ESIS), skapt et godt grunnlag for bedre internt og eksternt samarbeid. Det utadrettede forebyggende arbeidet har også dratt nytte av omorganiseringen gjennom etablering av en tydelig mottaksenhet i det nye Oppstartsteamet. Kompetanseheving, prosjekter og analysearbeid Barneverntjenesten fikk etablert en stilling som fagkonsulent i mai 2014, for å bidra til utvikling av samhandling, prosjektarbeid og faglighet. Til stillingen ligger et ansvar for å finne gode faglige kvalitetsindikatorer, være oppdatert på ny forskning, teori og metoder og å skaffe innsikt i og analyse av barnevernets målgruppe og deres utfordringer i bydelen. Dette har allerede gitt resultater i 2014. Fagkonsulenten sitter i faste fagutviklingsmøter med lignende stillinger fra bydelene Alna og Stovner. 2 Tallene er hentet fra et sammenligningsnotat av nevnte bydeler som gjorts av Fürst og Høverstad ANS 13.10.14 på bestilling av Oslo kommune. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 39 Barneverntjenesten har utarbeidet en ny overordnet opplæringsplan med satsningsområder for 2014– 2017. Tjenesten har kompetanse på empowerment-metoder, som PMTO (Parent Management Training – Oregon) og familieråd. Tjenesten har begynt å etablere oppstartsmøter og motiverende intervju (MI). Familierådsarbeidet går nå inn i et prosjekt, hvor også bydel Alna, Bjerke, Stovner og Barne- og familieetaten er tilknyttet. Det har også i 2014 vært en kompetanseheving i «Barnesamtalen», men tjenesten har samtidig mistet to interne veiledere på denne metoden. Det satses videre på kompetanseheving av temaet kultursensitivitet. Barnevernet deltar i et prosjekt tilknyttet PROKUS, prosjekt kultursensitivitet. Arbeidet gjøres i samhandling med bydelene Alna, Bjerke og Stovner. Økonomisk kontroll og krysspunkt Årsaker til høye kostnader i barneverntjenesten er koblet til antall plasseringer og plasseringsdøgn i dyre akutt- og langtidstiltak utenfor familien. I bydelen har andelen tiltak utenfor familien gått langsomt ned, fra nesten 50 prosent i 2006 til 35 prosent i 2014. Det er en svak oppgang siden 2013, men barnevernet oppviser fortsatt en rimelig stabil kostnadskontroll og god balanse på andelen plasseringer i og utenfor familien. Netto driftsutgifter for tiltak i familien (funksjon 251) og tiltak utenfor familien (funksjon 252) har siden 2009 vist et lavere forbruk enn sammenlignbare bydeler (Groruddal-bydelene og Søndre Nordstrand). Samtidig har brutto driftsutgifter (f 244) hatt en moderat økning3. Det vil være en utfordring å holde driftsutgiftene nede med økningen i antall og kompleksitet i barnevernssakene. 3.5.4.4 Måltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 2B - Barnevern Andel avsluttede undersøkelser innen 3 mnd. Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr fosterbarn under 18 år hvor Oslo har tilsynsansvaret Antall gjennomførte oppfølgingsbesøk pr fosterbarn Andel barn i hjelpetiltak med gyldig tiltaksplan pr 31.12. Resultat 2012 Resultat 2013 98,0 % 99,5 % 2,1 2,0 3,2 3,9 91,0 % 94,0 % Måltall 2014 Resultat 2014 100,0 % 99 % Avvik resultat måltall -1 % 4,0 3,3 -0,7 4,0 3,8 -0,2 100,0 % 95 % -5 % 3 Tallene er hentet fra et sammenligningsnotat av nevnte bydeler som gjorts av Fürst og Høverstad ANS 13.10.14 på bestilling av Oslo kommune. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 40 Nøkkeltall for: Nøkkeltall: Funksjonsområde 2B - Barnevern (EST) Barn med tiltak i løpet av året Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år barneverntjenesten Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) pr barn i barnevernet Brutto driftsutgifter pr barn (f. 244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (f. 251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) Resultat 2011 400 Resultat 2012 423 Resultat Resultat 2013 2014 495 500 6,4 6,8 17 336 15 693 16 442 18 274 173 909 46 546 142 312 49 299 139 427 154 546 48 332 54 923 35 925 30 325 23 056 26 886 540 850 518 263 497 474 472 901 8,0 7 Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 41 3.6 Funksjonsområde 3: PLEIE OG OMSORG 3.6.1 Hovedoversikt økonomi FO3 – netto driftsutgifter Tall i 1000 kr. Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 25 731 28 941 33 384 31 222 2 162 194 733 167 186 167 179 177 145 -9 966 187 533 222 871 235 690 215 898 19 792 261 Institusjonslokaler 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede 16 650 16 666 16 662 14 686 1 976 Sum netto utgifter 424 648 435 664 452 915 438 951 13 964 Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funksjon 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstj. i institusjon 254 Helse- og omsorgstj. til hjemmeboende Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg har mindreforbruk på 13,9 millioner kroner. Inntekter fra den statlige kompensasjonsordningen for brukere med særlig ressurskrevende tjenester, samt egenbetaling for sykehjemsbeboere, har til sammen blitt 9,5 millioner kroner høyere enn budsjettert. På utgiftssiden er kjøp av sykehjemsplasser 8,5 millioner kroner over budsjett. Andre områder med et stort merforbruk er kjøp av hjemmetjenester, med et merforbruk på 3,5 millioner kroner, og kjøp av psykiatriplasser har et merforbruk på 1,5 millioner kroner. Utgiftene til transportordninger for funksjonshemmede har blitt vesentlig redusert i 2014, fra 16,5 millioner kroner i 2013 til 14,7 millioner kroner i 2014. 3.6.2 Måltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 3 - Pleie og omsorg Andel av bydelenes årsverk i pleie og omsorg med relevant fagutdanning Brukertilfredshet i hjemmetjenesten andel fornøyde brukere hjemmesykepleie Brukertilfredshet i hjemmetjenesten andel fornøyde brukere praktisk bistand Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014 Resultat 2014 Avvik resultat måltall 63 % 64 % 70 % 73 % 3% ikke målt >80% 81 % 1% ikke målt >80% 75 % -5 % Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 42 Nøkkeltall for FO3 - Pleie- og omsorg (EST) Andel personer 80+ pr 31.12 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger 1) Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleieog omsorgstjenester 1) Netto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker 1) Andel egne innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 2) Andel egne innbyggere 66 år og under som mottar hjemmetjenester 2) Andel egne innbyggere 67 - 79 år som mottar hjemmetjenester 2) Andel egne innbyggere 80-89 år som mottar hjemmetjenester 2) Andel egne innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 2) Andel egne innbyggere 80 år og over som bor i institusjon 3) Andel egne innbyggere 67 - 79 år som bor i institusjon 3) Andel egne innbyggere 80 - 89 år som bor i institusjon 3) Andel egne innbyggere 90 år og over som bor i institusjon 3) Andel sykehjemsbeboere på tidsbegrenset opphold 4) 3.6.3 Resultat 2011 3,9 Resultat 2012 3,9 Resultat 2013 Resultat 2014 3,9 3,9 13 613 14 351 15 066 14 581 307 838 324 297 334 148 324 187 175 105 202 923 201 217 220 633 35,0 33,0 34,9 35,2 1,5 1,4 1,5 1,5 10,1 9,9 9,9 10,4 32,9 30,7 33,1 33,0 45,6 43,2 42,0 43,9 16,1 19,6 18,4 16,5 2,7 2,7 2,8 2,5 11,5 14,7 13,1 11,7 39,2 41,6 39,6 34,8 15,7 17,2 14,0 11,6 Bestillerkontoret 3.6.3.1 Ansvarsområde Bestillerkontoret har ansvar for å gi informasjon, råd og veiledning, behandle søknader, fatte vedtak om og utløse tjenester innen hjemmebaserte tjenester, institusjonsplasser til eldre og funksjonshemmede, brukerstyrt personlig assistanse, dagsenter for eldre og funksjonshemmede, avlastning, trygghetsalarm, transportordninger for funksjonshemmede og støttekontakt. Tjenestene er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunale forskrifter samt Lov om anskaffelser. Unntakene er dagsenter og trygghetsalarm, som ikke er hjemlet i lov eller forskrift. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 43 3.6.3.2 Hovedmål · · · · Legge LEON-prinsippet til grunn ved tildeling av tjenester. Ha en tildelingspraksis i tråd med sammenlignbare bydeler. Ivareta samhandlingsreformen på en god måte. Sikre gode pasientforløp. 3.6.3.3 Situasjonsbeskrivelse Leonprinsippet Bydelen har en tiltakstrapp for tjenester inndelt i forebyggende og aktivitetsskapende tiltak (laveste nivå), tjenester i egen bolig (mellomnivå) og varige tilrettelagte bo- og omsorgstilbud (høyeste nivå). Ved tildeling av tjenester og tiltak legger bydelen LEON-prinsippet til grunn (Laveste Effektive Omsorgsnivå). Det innebærer at man tilbyr tjenester som understøtter at befolkningen/bruker skal kunne bo i eget hjem livet ut eller lengst mulig. Noen ganger er det sammenfall mellom kostnad og tiltak høyere i tiltakstrappen, mens det andre ganger kan være mer kostnadskrevende med tiltak på lavere nivå. Det er behov for å videreutvikle tiltakstrappen i bydelen for å møte nye utfordringer, blant annet som følge av samhandlingsreformen. All utvikling av nye tiltak krever nært samarbeid mellom Bestillerkontoret og utførertjenesten(e) dersom tiltaket skal bli treffsikkert. Innsatsteam Innsatsteamet er knyttet til Bestillerenhetens team og har som formål å bistå og tilrettelegge for at bydelens innbyggere kan bo hjemme så lenge det er ønskelig og forsvarlig. Innsatsteamet er et tverrfaglig team bestående av tre personer. Innsatsteamet skal yte best mulig vurderinger av brukeres hjelpebehov og yte direkte hjelp i en overgangsperiode slik at brukeren kan få et forsvarlig tilbud i hjemmet. Innsatsteamet startet opp høsten 2014, og da med to av tre ansatte på plass. Effekten av innsatsteamet kan først evalueres i 2015. Sykehjem Bydelene budsjetterte med 251 sykehjemsplasser i 2014. Ved starten på året ble det totalt benyttet 273 sykehjemsplasser, inkludert korttid, rehabilitering, aldershjem og faste plasser. Ved årets slutt var antallet 246. Størsteparten av reduksjonen kom det siste halvåret. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 44 Årsutvikling forbruk langtidsplasser 80 70 67 60 60 52 52 52 10 0 -10 -20 46 44 45 40 41 40 20 56 57 48 50 30 54 33 35 35 38 39 39 39 39 36 37 37 41 42 31 30 30 29 29 26 26 26 26 24 24 24 24 23 22 22 22 22 22 20 21 19 20 17 18 18 18 15 13 14 13 14 11 11 11 11 9 9 89 810 10 6 4 5 3 4 5 2 0 Nye tildelte langtid Mors/ utskrevne sum reduksjon 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 17 18 19 20 22 23 24 25 26 27 28 29 30 34 35 36 39 41 43 44 45 46 47 48 50 51 -1 -2 -1 -2 -3 -4 -4 -4 -2 -3 -4 -4 -2 -4 -4 -4 -3 -3 -5 -4 -7 -7 -7 -8 -8 -9 -9 -9 -10 -11 -11 -14 -13 -13 -15 -17 -16 -18 -21 -30 Hjemmetjenester For hjemmetjenester har det vært en økning både i antall brukere, vedtakstid og utført tid. Utført tid har økt mer enn vedtakstiden. Utført tid er nå 76 prosent av vedtakstiden. Dette er et relativt normalt forhold. Utvikling hjemmetjenester; mottakere og tidsbruk 2014 Praktisk bistand/hj.spl. - Totalt Antall tjenestemottakere 960 Gj. Vedtakstid per mnd 10 437 Gj. Beregnet tid per måned 8 767 Gj.snitt vedtakstimer per bruker per mnd. 19,6 Gj. Utført tid per mnd 7 970 2013 932 10 280 11 089 20,2 7 491 2012 894 10 615 8 910 20,6 7 109 Tilrettelagt transport, TT-ordningen Tabell 4: Antall brukere og utførte TT-reiser i perioden 2012-2014 2012 2013 2014 Antall brukere pr 31.12. 1 102 1 096 1071 Andel brukere under 67 år 35 % 33,6 % 33,2 Totalt antall reiser brukt 73 585* 68 511 62 177 * Bydelen mottok ikke oversikt over antall brukte TT-reiser fra Helse- og velferdsetaten i perioden 2011 til og med mars 2012. For månedene januar-mars og desember 2012 er det lagt til grunn gjennomsnittsforbruk som sannsynligvis gir et noe for lavt antall reiser. Tabellen over viser liten nedgang i det totale antallet TT-brukere, samt i andelen yngre brukere. Det har likevel vært en betydelig nedgang i forbruket av reiser i perioden. Tabellen under viser utviklingen i forbruket for alle reisetyper fra 2013 til 2014. Samlet ble det utført 6 334 færre reiser i 2014 enn i 2013. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 45 Reduksjonen i kostnadene skyldes både redusert forbruk og at enhetsprisen for tre av fire reisetyper har gått ned. Tabell 5: Antall utførte reiser og kostnader i perioden 2013-2014 Fritidsreiser, Faste reiser, Faste reiser, Spesialtransport ordinær Total kostnad drosje hvitt kort 2013 44 946 5 560 10 074 7 931 15 753 218 2014 41 978 4 014 9 509 6 676 13 514 015 Endring -2 968 -1 546 -565 -1 255 -2 239 203 Øvrige områder For de andre områdene, brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn, dagsenter, boligavlastning, varig tilrettelagt arbeid, kjøp av plasser psykiatri og kjøp av botilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne, har alle hatt få og små endringer fra 2013. Unntaket er kjøp av botilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Her har det vært en vesentlig økning i kostnader, som følge av en økning i antall ressurskrevende brukere. 3.6.4 Hjemmetjenester 3.6.4.1 Ansvarsområde Tjenesteområdet omfatter følgende tjenester: · Hjemmesykepleie · Praktisk bistand · Rehabilitering: fysioterapi- og ergoterapitjeneste Ansvarsområdet er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientrettighetsloven, Lov om helsepersonell og Forvaltningsloven. 3.6.4.2 Hovedmål · · · Bidra til at flere eldre skal kunne bo hjemme og mestre egen hverdag. Bedre ernæringssituasjonen for hjemmeboende brukere. Styrke kompetansen av utøvende helsepersonell, derav også demenskunnskapen. 3.6.4.3 Situasjonsbeskrivelse Bydel Groruds hjemmetjenester består av tre hjemmesykepleieavdelinger og en avdeling for praktisk bistand. Bydelens hjemmetjenester skal iverksette og ivareta tjenester på bakgrunn av vedtak fattet av Bestillerkontoret. Per 30.11.14 hadde 480 pasienter vedtak på kommunal hjemmesykepleie. 13 pasienter mottok hjemmesykepleie av privat leverandør. 476 brukere hadde vedtak på kommunal praktisk bistand, og 136 brukere mottok tjeneste ved vedtak fra privat leverandør. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 46 Hjemmetjenesten har i 2014 hatt mange samarbeidspartnere og er i kontinuerlig dialog med både interne og eksterne aktører. Tjenesten har stort fokus på dokumentasjon og oppdatering i fagsystemet Gerica. Tjenesten bruker elektronisk meldingssystem i samhandling med samarbeidsparter som fastleger og sykehusene i sektoren. Endrede oppgaver – faglig utvikling Som følge av Samhandlingsreformen, overføres oppgaver fra sykehusene til primær sektor. Sykehusene skriver ut pasientene raskere enn tidligere, og det stilles derfor høyere faglige krav til primærhelsetjenesten for å ivareta pasientene og deres hjelpebehov i hjemmet. Hjemmesykepleien i Bydel Grorud ivaretar pasienter i alle aldre, fra spebarn til eldre. Oppgavene og prosedyrene som hjemmesykepleien ivaretar, har endret seg de siste årene. Det utføres i dag langt flere sykepleiefaglige prosedyrer i hjemmesykepleien enn tidligere. Pasientene har ofte høy faglig kompleksitet, med mange sykdommer. Flere har hyppige innleggelser på sykehus. Da kravene til faglighet har økt, er det et kontinuerlig behov for å øke kompetansen i hjemmetjenesten. Fagutviklingssykepleier har ansvar for internundervisning i tjenesten. Det undervises jevnlig i etikk og holdninger, dokumentasjon, HMS, Kvalitetslosen og bruk av avvik. Hjemmesykepleieavdelingene hadde som mål i 2014 å innføre BOB (behovsstyrt bemanning). Da det fremdeles mangler det antall sykepleiestillinger som skal til for å nå kravet for bemanning, ble dette ikke igangsatt. Hjemmesykepleien omgjorde i 2014 to årsverk til sykepleierstillinger. Arbeidet med innføring av BOB videreføres i 2015. En av hjemmesykepleieavdelingene er klar til å begynne i starten av 2015. Annen kompetanseutvikling Bydelen har også i 2014 mottatt midler fra Kreftforeningen til stillingen som kreftkoordinator. Kreftkoordinatoren bistår brukere med kreftdiagnose og deres pårørende. Kreftkoordinator har mange samarbeidspartnere internt i bydel og eksternt, med alle sykehus i Oslo regionen og Fransiskushjelpen. På bakgrunn av kunnskap og resultater som hjemmetjenesten fikk igjennom ernæringsprosjektet «Riktig mat for bedre helse», som ble gjennomført med Helseetaten i 2013, ser hjemmetjenesten at det er både viktig og lønnsomt å fokusere på ernæring hos brukerne/pasientene. Hjemmetjenesten har derfor startet opp med ernæringskartlegging hos brukere. Seks ansatte i hjemmetjenesten har i 2014 fortsatt den toårige videreutdanningen i Demens ABC. De avslutter sommeren 2015. Hjemmetjenesten har i 2014 også deltatt i prosjekt ved Helseetaten, der fokus var utvikling av metoder og strategier i arbeidet med brukere som kan være truende og / eller voldelige. Helseetaten setter jevnlig opp kurs om håndtering av vold og trusler. Hjemmetjenesten prioriterer disse kursene. Hjemmesykepleien har i 2014 deltatt i læringsnettverk for samstemming av legemidler, et implementeringsprosjekt i regi av utviklingssenteret for hjemmetjenester i Oslo. Dette som en del av sikkerhetskampanjen «I trygge hender». 70 ansatte i hjemmetjenesten har i 2014 gjennomført kurs i grunnleggende førstehjelp. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 47 Utviklingssenteret for hjemmetjenester har gått til anskaffelse av prosedyretreningsutstyr som skal sirkulere i bydelenes hjemmetjenester. Bydel Grorud hadde dette utstyret to uker i desember 2014, og skal få utstyret igjen i to omganger i 2015. Kvalitetsarbeid Brukerundersøkelse, kvalitetsrevisjon, objektive kvalitetsindikatorer og medarbeiderundersøkelse er fire elementer som inngår i Oslo kommunes kvalitetsmåling. Objektive kvalitetsindikatorer gjennomføres hvert år, det samme gjelder for brukerundersøkelse. Kommunerevisjonen utførte i 2014 en undersøkelse i Bydel Groruds hjemmetjenester samt bestillerenhet der tema var Samhandlingsreformen – utskrivelser og reinnleggelser. Hjemmetjenesten har hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet i 2014 i forhold til helse-, miljø-, og sikkerhet. Bydelens hjemmetjenester og Bestillerkontoret har i 2014 samarbeidet for å sikre riktig vedtak og riktig tilbud etter LEON- prinsippet. Arbeidstilsynet vedtok i 2014 pålegg om arbeidstøy, vask av arbeidstøy og garderobe i Oslo kommunes hjemmetjenester. Pålegget skal oppfylles innen 30.06.2016. Rehabilitering Avdelingen yter tjenester fra ergo- og fysioterapeuter i form av opptrening, hjelpemiddelformidling, boligtilpasning og forebyggende tiltak. Ergoterapeutene gir tilbud til alle aldre, fysioterapeutene til brukere fra 18 år og oppover. Tilbudet gis til hjemmeboende med den hensikt at de skal fungere optimalt i eget hjem, skole, arbeidsplass og barnehage. En stor brukergruppe er eldre. Der settes det inn tiltak for at de skal kunne bli boende i egen bolig så lenge som mulig og unngå, utsette eller forkorte institusjonsinnleggelse. En annen stor brukergruppe for ergoterapi er funksjonshemmede barn med til dels svært omfattende behov. Et vesentlig antall brukere har behov for kontinuerlig eller ofte tilbakevendende tjenester. I 2014 har Rehabiliteringsavdelingen hatt 1297 saker, 959 saker er avsluttet. Per 31.12.14. hadde avdelingen 338 saker under arbeid, 42 på venteliste. Avdelingen er koordinatorer for ni brukere med individuell plan (IP), og er i tillegg med i 24 IP-grupper som deltakere. Avdelingen har vår og høst hatt følgende forebyggende tiltak: Fallforebyggende gruppe ledet av fysioterapeut og ergoterapeut og grupper ledet av fysioterapeut (treningsgruppe på Rødtvet seniorsenter og bassenggrupper ved Ammerudhjemmet og Nordtvedt bad). Til sammen har 95 deltakere fått tilbud, og det er gjennomført 115 gruppetreninger Avdelingen har roller som syns- og hørselskontakt mot hjelpemiddelsentralen, og har ansvar for bydelens Hjelpemiddeltelefon. Avdelingen har en miljøterapeut i omsorgsboligen i Trondheimsveien 387. Stillingen har en viktig funksjon ved å stimulere til deltakelse, fysisk og sosialt, og arbeider i nært samarbeid med fysioterapeutene og ergoterapeutene, og med eldresenteret. Det gjennomføres ukentlig ca. tre grupper, med til sammen rundt 11 deltakere og rundt 19 får individuelle treningstiltak. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 48 Rehabiliteringsavdelingen har ansvar for privatpraktiserende fysioterapeuter. Disse gir tilbud til brukere som har behov for fysikalsk behandling. Bydelen har 5,5 driftstilskuddsavtaler. I 2014 har de gjennomført 20 470 behandlinger. 884 pasienter har fått tilbud. 3.6.5 Avdeling for bolig, avlastning og miljøarbeidertjeneste 3.6.5.1 Ansvarsområde En del av tjenesteområdet omfatter følgende tjenester for barn og voksne: · Aktivitetssenter for mennesker med nedsatt funksjonsevne · Seks samlokaliserte boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne · Støttekontakt, avlastning og brukerstyrt personlig assistanse · Seniorveileder · Eldresenter Ansvarsområdet er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientrettighetsloven, Lov om helsepersonell og Forvaltningsloven. En annen del av tjenesteområdet omfatter: · Psykisk helsearbeid · Aktivitetssenter for psykisk helse · Samlokalisert bolig for mennesker med psykiske lidelser Ansvarsområdet er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientrettighetsloven og Lov om psykisk helsevern. 3.6.5.2 Hovedmål · · · · Tilby tjenester basert på lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON) ved effektiv bruk av ressurser. Styrke botilbudet for mennesker med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemmede og andre med langvarige og sammensatte boligbehov. Tilby omsorgstjenester i egen bolig for mennesker med tidsbegrensede, men akutte omsorgsbehov. Tilby gode og tilpassede tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusproblematikk. Mål og strategier for avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjenesten i 2014 er: · Yte målrettede og individuelt tilrettelagte tjenester til beboere og brukere. · Tilby tjenester basert på lavest mulig effektive omsorgsnivå ved effektiv bruk av ressurser. · Etablere nye tiltak i tiltakstrappa i samarbeid med Bestillerkontoret og andre samarbeidsparter. · Sikre god kvalitet på arbeidet med individuell plan. For å nå målene skal avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjenesten: · Sikre riktig tilbud etter LEON prinsippet ved jevnlig vedtaksgjennomgang med Bestillerkontoret både i samlokaliserte boliger og i seksjon for psykisk helse. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 49 · · · · · · · · · · · · Ha en gjennomgang for å sikre effektiv bruk av ressursene i samlokaliserte boliger. Iverksette kjøring til bydelens aktivitetstilbud i egen regi i alle samlokaliserte boliger. Videreføre aktivitetstilbud for brukergruppen på kveld. Opprette personalbase ved Nordre Ammerud gård. Videreføre samarbeidet med Bestillerkontoret, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og Omsorgsbygg KF om utbygging i Oddvar Solbergsvei 79-81. Videreføre arbeidet med etablering av Omsorg + i samarbeid med Bestillerkontoret, Boligbygg KF og byrådsavdeling for eldre og sosial tjenester. Etablere demensteam og dagtilbud for demente i samarbeid med Bestillerkontoret og Hjemmetjenesten. Tilby informasjonsmøte til alle som fyller 80 år i regi av seniorveileder. Tilby hjemmebesøk av seniorveileder til all 85, 90 og 95-åringene som ikke mottar tjenester. Starte opp en livsstilkafé for friske eldre. Innføre ACOS IP (webbasert individuell plan). Bidra til etablering av mer helhetlig organisering av bydelens boligarbeid. 3.6.5.3 Situasjonsbeskrivelse Aktivitetstilbud for mennesker med funksjonsnedsettelse Bydel Grorud har tilbud for mennesker med funksjonsnedsettelse på Kalbakken aktivitetssenter og «Etter skoletidstilbud» ved Humla. Kalbakken aktivitetssenter hadde35 brukere i 2014. «Etter skoletidstilbud» hadde i 2014 plass til 10 brukere, hvorav en ble solgt til annen bydel. Bydelen har i tillegg kjøpt dagsentertilbud til 11 personer utenfor bydelens tiltak, for å få dekket brukers behov. Kalbakken aktivitetssenter jobber kontinuerlig med å heve kompetansen på utfordrende atferd. Det er i samarbeid med bydelens samlokaliserte boliger gjennomført kurs i håndtering av voldelig og aggressiv atferd. Kalbakken aktivitetssenter har fra medio 2014 jobbet med planlegging av nye lokaler for tjenesten. Brukers behov og utfordringer er avgjørende for om tilbudet blir lagt til Humla «Etter skoletidstilbud» eller aktivitetssenteret. Ved stort behov for faglig kompetanse, tettere oppfølging og oppfyllelse av lovkrav, legges tilbudet til Kalbakken aktivitetssenter. Tilbudet er organisert med utgangspunkt i den enkeltes funksjonsnivå og ressurser. Boliger for personer med funksjonsnedsettelse Bydelen har seks samlokaliserte boliger med heldøgns bemanning for personer med funksjonsnedsettelse. Boligene er av ulik størrelse, fra den minste med fire brukere til den største med 20 brukere. Mange av brukerne har store og sammensatte behov, som krever store ressurser hele døgnet. Flere av boligens brukere har endret funksjonsnivå og trenger mer hjelp og tilsyn. Nordre Ammerud gård ble klar for innflytting august 2014. Dette er en samlokalisert med 10 brukere, der hver eier sin leilighet. Bydelen yter tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven og leier lokaler til personalbase i bygget. Ni av disse brukerne kommer fra andre bydeler. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 50 Bydelen har i 2014 fattet syv vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9: bruk av tvang og makt. Fem av disse er overprøvd av fylkesmannen, mens to er under behandling der. Mange av beboerne er i ferd med å eldes, i tillegg til at nye unge brukere kommer inn i bydelens boliger. Dette byr på faglige utfordringer. Tjenesten bestreber seg på å være dynamisk, slik at hver bruker skal få tilpassede tjenester i ulike livsfaser. For å imøtekomme brukers behov, blir ansatte fortløpende skolert i målrettet miljøarbeid, kapittel 9, samt at det gjennomføres kontinuerlig opplæring i medikamenthåndtering. For ansatte som arbeider med brukere med utfordrende atferd, blir det gjennomført kurs i håndtering av vold og trusler om vold. En av bydelens boliger har innført BOB (behovsstyrt bemanning), og flere er i startgropen for implementering. Det har i 2014 vært en gjennomgang av ressursbruk i alle samlokaliserte boliger. Flere av bydelens samlokaliserte boliger har i 2014 startet egentransport av brukere til dagaktiviteter. Bydelens Bestillerkontor og utførertjenestene har også i 2014 samarbeidet tett, med fokus på struktur, drift, nivå og organisering av tjenester for voksne med utviklingshemning. Vedtak blir fattet etter LEON-prinsippet (lavest effektive omsorgs nivå) ut ifra den enkeltes behov og funksjonsnivå. Hestehagen gruppebolig har i 2014 startet et innovativt effektiviseringsarbeid knyttet til opplæring av nyansatte. Boligen har fem til sju nyansettelser i året. Hver nyansatt har normalt hatt tre opplæringsvakter per bruker. I 2014 har gruppeboligens ansatte laget opplæringsvideoer som erstatter noe av opplæringen, og dermed er antall opplæringsvakter redusert fra tre til to per bruker. Opplæringsvideoene legges inn på iPader, sammen med dagsplaner, ukeplaner og andre relevante opplysninger, for å lette arbeidshverdagen. Opplæringstiltaket fikk støtte til innkjøp av iPader i forbindelse med en idékonkurranse for alle ansatte som bydelen arrangerte våren 2014. «Click på Grorud» ble startet i 2013 med videreføring i 2014. Dette er et aktivitetstilbud for utviklingshemmede som bor i bydelens samlokaliserte boliger eller i eget hjem. Det har vært avviklet aktivitetskvelder med blant annet halloween-fest, karneval og sommerfest. Tilbudet har i 2014 vært lite besøkt. Støttekontakt, individuell avlastning og brukerstyrt personlig assistanse For å sikre stabilitet og kvalitet i støttekontakt- og avlastningsordningene, er bydelens utfordring å se på muligheter for videreutvikling og nytenkning. Det er innført samarbeids- og nettverksmøter med andre bydeler hvor det diskuteres alternativer for bedre organisering av tjenesten. Bydelen har innført treningskontakt som en del av støttekontakttjenesten, samt noen gruppetiltak for enkeltbrukere. Bydelen har avtale med Oslo idrettskrets om implementering av treningskontakt som en del av støttekontaktordningen. Det er gjennomført flere kurs for å skolere treningskontakter som kan bidra til økt fysisk aktivitet for aktuelle brukere (grupper eller individuelt). Koordinerende enhet har ansvar for individuell plan-ordningen i bydelen. Her behandles alle henvendelser om individuell plan/koordinerte tjenester, tildeling av koordinatoroppdrag og opplæring av nye koordinatorer til både barn og voksne. Koordinerende enhet har i 2014 deltatt i utarbeidelsen av Handlingsplan for koordinering av forebyggende arbeid med barn og unge. Samarbeidet mellom bestiller og utfører har vært videreført i Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 51 2014. Som en følge av dette, er det avsluttet 17 vedtak om støttekontakt for voksne. En forutsetning har vært en utvikling av fritidssysler i egen regi. Bydelen har i 2014 gjennomført implementeringen av ACOS IP, en web-basert individuell plan. Innføringen er gjort med bistand av Helseetaten. Bydelens ansatte gjennomfører fortløpende opplæring i programmet. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning der bruker/foresatte er arbeidsleder og bydelen eller privat leverandør står for arbeidsgiveransvaret. 12 brukere har vedtak om BPA i 2014. Det er fritt brukervalg på BPA. Fem personer har valgt at ordningen skal utføres av bydelen og syv av private leverandører. Seniorveileder Seniorveiledertjenesten er et lavterskeltilbud til eldre beboere i Bydel Grorud. Hjemmebesøk er et tiltak for å øke trygghet, forebygge ulykker og gi informasjon, råd og veiledning. Seniorveileder har i 2014 tilbudt hjemmebesøk for de som fyller 85, 90 og 95 år og som ikke mottar tjenester i hjemmet. Da dette var gjennomført, valgte seniorveilederen å utvide til alle over 85 år uten tjenester i hjemmet. Det har i 2014 vært gjennomført to informasjonsmøter for de som fyller 80 år ved et av bydelens seniorsentre. Denne ordningen har vært vellykket og andre bydeler har kopiert modellen. Seniorveileder har i 2014 bidratt til oppstart av «Livsstilskafé» for friske eldre. Seniorveileder har også bidratt til gjennomføring av pårørendeskole for pårørende til personer med demens. Dette var i samarbeid med Attendo og Nasjonalforeningen Oslo demensforening Eldresenter Bydelen har et kommunalt eldresenter på Kalbakken. Eldresenteret tilbyr tradisjonelle aktiviteter for målgruppen over 67 år. Eldresenterets kafeteria er et viktig samlingspunkt for de som bor i bygget og i nærområdet. Eldresenteret er en viktig arena og fyller det laveste trinnet i bydelens omsorgstrapp. Bydelen har også i 2014 gitt et tilskudd til Rødtvet senior- og aktivitetssenter. Bydelen ønsker et tydeligere fokus på eldresentrene som arena for forebyggende helsearbeid. Nye boligprosjekter Odvar Solbergsvei 79-81 Utbygging av boligprosjektet i Odvar Solbergsvei 79-81 ble vedtatt i økonomiplan for 2014-2017. Prosjektet gjelder utbygging av 16 boliger for psykisk utviklingshemmede. Byggestart er berammet 2015, med ferdigstillelse høsten 2016. Omsorgsbygg Oslo KF er utbygger av prosjektet. Omsorg+ i Trondheimsveien 387 Bydel Grorud skal etablere Omsorg+ i Trondheimsveien 387. Det er nødvendig å gjennomføre omfattende rehabilitering og ombygging. Omsorg+ omfatter omsorgsbolig, døgnbemannet husverttjeneste, middagsservering alle dager i uken, samt personalbase. Utbygger og gårdeier er Boligbygg Oslo KF. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 52 Ekstern kvalitetssikring av prosjektet ble gjennomført høsten 2014. Byggingen ble vedtatt av bystyret i økonomiplanen 2015-2018. Prosjektet vil bestå av 91 boliger og er planlagt ferdigstilt i 2017. Psykisk helse Psykisk helsearbeid utføres på bakgrunn av vedtak fattet av Bestillerkontoret. Tjenesten er i utpreget grad relasjonelt arbeid. Ved utgangen av 2014 har 149 personer vedtak på tjenesten psykisk helsearbeid, 89 kvinner og 60 menn. 39 personer har innvandrerbakgrunn. Gjennomsnittsalder for kvinner er 45 år og menn 41 år. Det har i 2014 vært saksbehandlet 78 søknader på tjenesten og av disse har 21 personer fått avslag. Per 31.12.2014 er det ingen på venteliste for tjenesten. Samarbeid med andre tjenesteytere er viktig for å være sikrere på at det som gjøres har en tilsiktet effekt. Det har også i 2014 vært et spesielt fokus på brukers barn, og det er etablert en rutine med å koble helsesøster inn i alle saker der barn er involvert. Seksjon psykisk helse har utfordringer med stadig mer utfordrende brukere som har krav på adekvate tjenestetilbud. Disse utfordringene handler om kompleksitet og også fare for vold og utagering. Det har vært av stor betydning at bydelens tjenesteapparat sammen har fokus på gode forebyggingsrutiner og god kommunikasjon på tvers av forvaltningsnivåer og tjenester. Bolig med personalbase «Andre etasje» 20 personer har i 2014 hatt oppfølging fra personalbasen. Disse personene er en sammensatt gruppe, der alle har en tung psykiatrisk problematikk. Av disse 20 har ni i tillegg rusproblematikk. Botilbudet har opparbeidet seg en god realkompetanse i forhold til å bosette mennesker med svært store psykiske helseutfordringer. Flere av brukerne flytter inn i boligen etter langvarige innleggelser på sykehus. En suksessfaktor, i tillegg til kompetent personalstyrke, er lange utskrivingsprosesser med gradvis tilvenning til ny livssituasjon. Løkta aktivitetssenter Løkta aktivitetssenter har også i 2014 hatt fokus på ressurser og mestring, fysisk aktivitet, sunt kosthold og brukermedvirkning. Brukerne av tilbudet er i alderen 18 til rundt 67 år. Brukermassen har i 2014 inkludert stadig flere av beboerne i botilbudet «Andre etasje» og brukere av ambulerende teams tjenester. Brukerne kommer til Løkta for å delta på kurs, som KID-kurs (kurs i mestring av depresjon) og selvhjelpskurs, for fysisk aktivitet eller for å ha sosial kontakt. Noen deltar i prosjektgrupper som planlegger ulike aktiviteter, som brukerseminarer. Husmøter, som gjennomføres hver andre uke, har blitt et sted for ris og ros og brukermedvirkning i praksis. Erfaringskonsulent Bydelen har i 2014 mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet til etablering av « Erfaringskonsulent rus og psykisk helse». Erfaringskonsulenten har sin base på Løkta. Han deltar aktivt i arbeidet i enheten. Han har som oppgave å påse at tjenesten behandler sakene på en respektfull måte og at det tas hensyn til hva bruker selv ønsker. Erfaringskonsulenten har hatt en rolle i etableringen av nytt ambulerende team, i tillegg til enkelte følgeoppdrag med bruker, der dørstokkmila er høy. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 53 Vilje Viser Vei Vilje Viser Vei er et arbeidsrettet tilbud til mennesker med psykiske helseproblemer der målet er å komme i ordinært arbeid. Erfaring viser at de som lykkes best i tiltaket, er de som til tross for sin psykiske lidelse har et sterkt ønske om å delta i det ordinære arbeidsliv. Vilje Viser Vei har to tilretteleggerstillinger finansiert via tilskudd fra NAV stat og har til enhver tid rundt 25 deltagere. Ambulerende team rus/ psykisk helse Bydelen mottok i 2014 statlige prosjektmidler til 4,8 stillinger til et tverrfaglig bo-oppfølgingsteam. Målgruppen har vært lavt fungerende hjemmeboende brukere med store bistandsbehov som følge av rus/psykisk helseproblematikk. Psykososialt kriseteam Teamet er sammensatt fra ulike tjenestesteder. Det går inn i krisesituasjoner når det er behov for psykososial bistand som ikke kan ivaretas i ordinære tjenester. Det har i liten grad vært behov for kriseteamets tjenester i 2014. I forbindelse med at det var tre år siden terrorangrepet 22.07.11, tok teamet kontakt via telefon til alle rammede i bydelen. Noen av de rammede sliter fremdeles, men de får adekvat hjelp. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 54 3.7 Funksjonsområde 4: Økonomisk sosialhjelp 3.7.1 Hovedoversikt økonomi FO4 – netto driftsutgifter Tall i 1000 kr Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funkjon Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 276 Kvalifiseringsordn. 19 361 18 376 18 090 17 835 255 281 Økonomisk sosialhjelp 68 673 60 255 61 683 67 029 -5 346 Sum FO4 88 034 78 631 79 773 84 864 -5 091 Samlet merforbruk på funksjonsområde 4 var i 2014 på 5,1 millioner kroner. For økonomisk sosialhjelp utgjorde merforbruket 5,3 millioner kroner. Forbruket av økonomisk sosialhjelp er redusert noe fra 2013 til 2014. 3.7.2 Økonomisk sosialhjelp 3.7.2.1 Ansvarsområde NAV sosialtjeneste skal arbeide for å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet og forebygge sosiale problemer. Økonomisk sosialhjelp er en subsidiær ytelse. Den skal sees i sammenheng med andre tiltak som kan fremme overgang til arbeid og aktiv deltagelse. 3.7.2.2 Hovedmål Sørge for at sosialhjelpsmottakere i størst mulig grad blir selvhjulpne, og sørge for at unge og voksne raskt kommer i arbeid eller annen aktivitet. 3.7.2.3 Situasjonsbeskrivelse Bydelen hadde 1168 registrerte hovedmottakere av sosialhjelp per 31.12.2014. Dette er en nedgang fra 2013 med 33 hovedpersoner. Utleieprisene har også i 2014 hatt en økning, noe som vanskeliggjør det å skaffe seg leiebolig og bli selvforsørgende for de med anstrengt økonomi. I 2014 har bydelen gitt tilbud om døgnovernatting til 83 hovedpersoner, mot 113 i 2013. Dette er en nedgang på 30 hovedpersoner, hvor de aller fleste er enslige menn i alderen 25-35 år. Sosialtjenesten har registrert en økning av familier som, etter å ha vært i hjemlandet, kommer tilbake til Norge grunnet krig og utrygghet. Sosialtjenestens tilbud blir da ofte døgnovernatting, som et strakstiltak før permanent bolig kan skaffes. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 55 3.7.3 Kvalifiseringsprogram 3.7.3.1 Ansvarsområde Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. 3.7.3.2 Hovedmål Flere sosialhjelpsmottakere skal bli selvhjulpne. Gjennom NAV etableres og beholdes ordninger som pålegger mottakere av økonomiske stønader fra bydelen å delta i aktiviteter. Det tilrettelegges for et bredt spekter av arbeid og aktiviteter som skal virke mobiliserende og kvalifiserende for målgruppen. 3.7.3.3 Situasjonsbeskrivelse Team for voksenkvalifisering ved ESIS er ansvarlig for gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet, som er et fulltids opplæringsløp. Programmet består av arbeidsrettede aktiviteter. Det gis tett individuell oppfølging rettet mot NAV-brukere som står utenfor arbeidslivet. Per 31. desember deltok 101 personer i Kvalifiseringsprogrammet. Målet var at 104 deltagere til enhver tid skulle være i programmet i 2014. Selv om bydelen hadde noe lavere gjennomsnittstall for 2014, var det få andre bydeler som kunne vise til like høy aktivitet som Bydel Grorud. Av 50 deltagere som avsluttet kvalifiseringsprogrammet planmessig i 2014, ble 22 deltagere skrevet ut til arbeid og en til utdanning. Dette innebærer en måloppnåelse på 46 prosent. Til sammenligning fikk 49 prosent av kvalifiseringsdeltagerne arbeid i 2013. Selv om de prosentvise resultatene for målgruppen er noe lavere i 2014, så er det tre flere avsluttede deltagere som kom i arbeid eller utdanning i 2014 enn i 2013. Resultatene for Bydel Grorud de siste tre årene er vesentlig bedre enn i resten av Oslo. Teamet fulgte 31.12.2014 også opp 135 andre brukere som er, eller står i fare for å bli sosialhjelpsmottagere. Disse deltagerne kan deles inn i fire undergrupper: NAV-brukere med psykiske helseutfordringer, hjemmeværende innvandrerkvinner, NAV-brukere med rusutfordringer og andre. Sistnevnte gruppe er NAV-brukere som ikke har rett til kvalifiseringsprogram, men som ESIS har kapasitet til følge opp, for eksempel i praksisplass. De andre gruppene følges opp innenfor egne eksternt finansierte prosjekter, som vist under. Arbeidsrettet rehabilitering Mange brukere ved NAV Grorud har psykiske helseplager, samtidig som de har et ønske om å komme seg i ordinært arbeid. ESIS fikk i samarbeid med den Oslo Kommune-eide arbeidsmarkedsbedriften Karea og Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Groruddalen, støtte fra Helsedirektoratet for oppstart av et prosjekt for denne målgruppen i 2012. Prosjektet ble utvidet og kom i ordinær drift i 2013. I 2014 ble prosjektet ytterligere utvidet til å arbeide med deltakere som var under behandling for rus gjennom ARA Groruddalen. I alt fire ansatte jobbet med tett oppfølging av 44 brukere i siste del av året. Brukerne mottar behandling ved DPS eller ARA, samtidig som veilederne i prosjektet jobber med å få brukerne direkte ut i ordinært arbeid. Denne evidensbaserte metodikken kalles IPS, og er veletablert i mange land. I Norge er den imidlertid helt ny, og prosjektet i Bydel Grorud har blitt lagt merke til i norsk sammenheng. Til tross for at satsingen er ung, har allerede 12 deltagere fått seg ordinært arbeid. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 56 Ettersom disse deltagerne fremdeles mottar oppfølging fra prosjektet en periode fremover, så kommer dette på toppen av de 91 personene ESIS avsluttet til arbeid og utdanning i 2014. Jobbsjansen for kvinner Sommeren 2013 startet ESIS opp et nytt prosjekt med to ansatte med støtte fra IMDi. Jobbsjansen er både for målgruppene ungdom og hjemmeværende kvinner, og bydelen fikk støtte til begge satsingene for 2014. Team for voksenkvalifisering hadde per 31.12.14 38 minoritetskvinner med i prosjektet. Kvinner som står i fare for å bli avhengig av sosialhjelp, og som har forutsetninger for å komme seg i ordinært arbeid, tilbys veiledning, opplæring i norsk og arbeidslivskunnskap. Målet er å styrke kvinnenes holdninger til norsk arbeidsliv, få kvinnene i praksisplass og over i ordinært arbeid innenfor en tidshorisont på omlag tre år. Resultatene for 2014 er at én kvinne har gått over i arbeid og en annen til utdanning, samt at seks kvinner er i deltidsarbeid som del av aktivitetsplanen. Økonomisk og sosial trygghet Antall sosialhjelpsmottakere (KOSTRA bydel nivå 3) Antall deltakere i introduksjonsordningen 31.12. (årsstatistikk) Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet 31.12. (Qustback) Utbetalt sosialhjelp (funksjon 281 brutto utgift i 1 000 kr.) Utbetalt introduksjonslønn (funksjon 275 art 1089 i 1000 kr.) Utbetalt kvalifiseringsstønad (funksjon 276 art 1089 i 1000 kr.) 539 35 101 71 552 5 386 14 153 Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 57 4 SÆRSKILT RAPPORTERING 4.1 Tiltak for å forbedre service overfor brukerne NAV I oktober 2014 ble det gjennomført brukerundersøkelse i publikumsmottaket på NAV-kontoret. Denne type undersøkelse gjennomføres annet hvert år i felleskap med NAV stat og NAV kommune. Resultatet av undersøkelsen foreligger ikke før i februar 2015. NAV sosialtjeneste har i 2014 behandlet 9671 saker innenfor området økonomisk sosialhjelp, en nedgang på 254 saker fra 2013. 83 prosent av disse ble behandlet innen to uker, noe som fraviker byrådets måltall med 12 prosent. NAV sosialtjeneste sender forvaltningsmelding i saker som ikke lar seg behandle innen to-ukers fristen. Barnehagene Resultatene fra undersøkelsen ga et resultat på 5,0 på spørsmålet «alt i alt, hvor fornøyd er du med barnehagen?». Dette er noe under byrådets måltall (0,2), men indikerer likevel en stor grad av fornøydhet hos våre brukere. Svarprosenten fra undersøkelsen var på 70,6 prosent. Svarprosenten var vesentlig høyere enn tidligere år. Bydelsadministrasjonen I følge forvaltningslovens § 11a, skal forvaltningsorganet ”forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold”. Saksbehandlingstiden varierer i de ulike fagområdene. Dette har sammenheng med sakenes kompleksitet, og om behovet for tjenesten er akutt. Bydelens saksbehandlingsrutiner sier at dersom en sak tar lenger enn tre uker å avgjøre, skal det sendes et foreløpig svar innen to uker. Forvaltningslovens krav er foreløpig svar innen to uker ”dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt” (§ 11a 3. ledd). Bydelsadministrasjonen fører ingen statistikk over saksbehandlingstid i enkeltsaker, men arkivaren sender regelmessig ut restanselister på saker som ikke er besvart eller lukket og vanligvis er det meget få saker på denne lista. Bestillerkontoret Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknad om langtidsplass i sykehjem var 58 dager i 2014. Søknad om hjemmesykepleie hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på en dag i 2014. Mens saksbehandlingstiden for praktisk bistand var 37 dager. Bestillerenheten har i 2014 satt inn tiltak for å forbedre tilgjengeligheten for brukere og pårørende. Barneverntjenesten Barneverntjenesten har behandlet 342 undersøkelser. 99 prosent er behandlet innenfor fristen på tre måneder. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 58 4.2 Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Områder fra handlingsplanen Ja/nei Har virksomheten utarbeidet handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser? Er det utarbeidet konkrete tiltak på handlingsplanens satsingsområder? 1) Ja Ja Tiltak gjennomført i 2014 1.Innført BOB i noen bydelens tjenester. Videre implementering i resterende 2.Innført ACOS/IP – fører til økt brukermedvirkning 3. 4.3 Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan Folkehelsetiltak/prosjekter Navn på tiltaket Groruddalsturene Leie av gymsal Romsås senter Folkehelseprosjektet i barnehagene Ansvarlig kommunal instans Samarbeidspartnere Finansiering Bydel Grorud v/ avdeling samfunn og nærmiljø Lillomarka O-lag og Akers avis Groruddalsmidler Bydel Grorud v/Frivilligsentralen Lag og organisasjoner på Romsås Bydel Grorud ved avdeling barn og unge Tidsrom Avsluttet Ja/Nei 2014 Nei Bydelens rammemidler 2014 Nei GDS midler og bydelens rammemidler 2014 Nei 4.4 Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere Ja Har virksomheten en overordnet plan for tilrettelegging av tjenestetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning? Nei Nei I 2014 avsluttet 10 deltakere introduksjonsprogrammet i Bydel Grorud. Av disse gikk 60 prosent over til ordinært arbeid. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 59 4.5 Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet (HMS) Likestilling og mangfold i arbeidsgiverrollen Heltid Totalt i virksomheten (N) Kjønn 2014 2013 504 M% 12 % 12 % Midlertidig ansatte Deltid 246 K% 88 % 88 % M% 21 % 19 % Fravær pga foreldrepermisjon 369 K% 79 % 81 % M% 28 % 29 % Persona tilt 772 K% 72 % 71 % M% 7% 6% K% 93 % 94 % M% Personalpolitisk tiltak Bydel Grorud arrangerer årlig egne seniordager i samarbeid med Oslo Pensjonskasse og bedriftshelsetjenesten Kjønnsbalanse 2014 2013 2014 Menn % 19,1 19,8 50 Kvinner % 80,9 80,2 50 Total (N) 1208 1144 14 Menn (kr) 22 355 21 483 61 336 Kvinner (kr) 27 527 26 756 61 669 Kvinner andel av menn % 123,1 124,5 100,5 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 33,3 24,3 21,4 7,1 6,9 6,9 10,5 66,7 75,7 78,6 92,9 93,1 93,1 89,5 15 103 84 84 73 29 19 57 193 21 573 20 112 35 948 34 813 4 855 23 941 59 561 29 238 27 114 35 819 35 819 32 875 34 993 104,1 135,5 134,8 105,3 102,9 677,1 146,2 Kategori Totalt i virksomheten Toppleders ledergruppe inkl toppleder Stillingskategori 1 Miljøterapeut Stillingskategori 2 Pedagogiske ledere Stillingskategori 3 Sykepleiere Lønnsbalanse Likestilling og mangfold Tilstandsanalyse Har virksomheten i løpet av 2014 analysert/oppdatert hvilke likestillings- og mangfoldsutfordringer den står overfor? Ja Nei Hvis nei, hvorfor ikke? Nei En egen handlingsplan for mangfold og likestilling skal utarbeides. Den skal rette seg mot ledere og medarbeidere, og skal implementeres i bydelens øvrige plandokumenter. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 60 Likestillings- og mangfoldstiltak 1) Kontrollrutiner rekruttering Opplæring av ledere Bakgrunn/tilstand Mål for tiltaket Revidere rutiner for rekruttering Ledere gis opplæring i krav i forhold til tilrettelegging av fysisk forhold jf. diskrimineringsog tilgjengelighetsloven. Språkkurs Tidsplan Sikre at bydelens ansettelsesrutiner blir fulgt opp i forhold til likebehandling av søker. jun.15 Sikre at bydelens ledere er kjent med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. okt.15 Tilby ansatte språkopplæring ved behov. okt.15 * Med likestillings- og mangfoldstiltak menes her tiltak som både gjelder kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering og nedsat funksjonsevne, jf. aktivitets- og rapporteringsplikten i likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskrimineringsloven seksuell orientering og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dersom det ikke er iverksatt eller planlagt tiltak, skal det redegjøres for dette. Bydel Grorud arbeider for mangfold, likestilling og likebehandling. Dette er forankret gjennom sentrale dokumenter. Aktivitetsplikten som følger av diskrimineringslovgivningen pålegger oss å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Bydelen har en god tradisjon for å ivareta arbeidet med mangfold, likestilling og likebehandling. Befolkningen er mangfoldig, og flere av de faglige utfordringene bydelen har, fordrer et målrettet arbeid mot bydelens mangfoldige befolkning. Prosedyrene knyttet til ansettelser har blitt justert i forbindelse med det nye HR-systemet, og bydelen ønsker å ansette den best kvalifiserte medarbeideren uavhengig av kjønn, funksjonsevne eller etnisitet. Det lagt til rette slik at søkeren kan oppgi frivillig om de har minoritetsbakgrunn eller redusert funksjonsevne, og systemet ivaretar at bydelen kan innkalle søkere med minoritetsbakgrunn eller redusert funksjonsevne. Ledere kjenner til at det tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne, slik at det er ivaretatt. Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen ”Bedre kommune” Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet Svarprosent på medarbeiderundersøkelsen Svarprosent på gjennomførte medarbeidersamtaler Resultat Resultat 2012 2013 4,6 Resultat 2014 4,7 4,8 70 % 78 % 88 % 87 % 90 % 85 % Kommentar Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 61 Bydel Grorud har siden 2011 gjennomført en årlig medarbeiderundersøkelse hvor resultatene analyseres og følges opp med forbedringstiltak i den enkelte tjeneste. Undersøkelsen fra 2014 er sammenlignet med 2012 og 2013, og resultatene for 2014 viser en fremgang både på svarprosent og gjennomgående trivsel. Tilfredse medarbeidere er grunnleggende for å kunne levere gode tjenester. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) MÅL Er det fastsatt oppdaterte mål på HMSområdet? Ja Nei Kommentarer Ja På hvilke lovområder er det fastsatt HMS-mål (arbeidsmiljø, brannsikkerhet, el-sikkerhet, produktkontroll eller ytre mål) Hvis det ikke er fastsatt på disse områdene; hvorfor? Med utgangspunkt i målformuleringene, er det utarbeidet tiltaksplaner/handlingsplaner? Ja Er handlingsplaner/tiltaksplaner innpasset i de årlige budsjetter og økonomiplaner? Ja RISIKOVURDERINGER Er det gjennomført risikovurderinger innen HMS? Ja Er det iverksatt tiltak for å redusere risiko? Ja REVISJON Er det gjennomført internt tilsyn (systemrevisjon, verifikasjoner) i egen virksomhet for å sikre at HMS-systemet fungerer som forutsatt? (Det spørres ikke om det har vært gjort endringer revisjon i eget HMS-system) Ja ARBEIDSTID Har virksomheten rutiner og internkontroll som sikrer etterlevelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og som fanger opp og retter eventuelle avvik som fremkommer? (Se Rundskriv 24/2014) Ja Har arbeidstid inngått i HMSopplæringen i virksomheten i 2014? (Se Rundskriv 24/2014)+B16 Ja Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 62 Sykefravær Sykefravær i % Gjennomsnitt pr. år Menn Kvinner Totalt Herav barnehager Menn Kvinner Totalt barnehager 2012 8,70 % 12,00 % 11,50 % 2013 2014 6,80 % 6,9 % 10,40 % 10,9 % 9,90 % 10,3 % 9,60 % 10,4 % 11,00 % 11,6 % 10,90 % 11,5 % Endring i %poeng 20132014 0,1 % 0,5 % 0,4 % 0,8 % 0,6 % 0,6 % Bydel Grorud hadde en nedgang i sykefraværet fra 2012 til begynnelsen av 2013, men fra andre halvår 2013 økte fraværet igjen. Det ble igangsatt følgende tiltak: · Ansatte med hyppige korttidsfravær ble fult opp tettere i samarbeid med HR-avdelingen og bedriftshelsetjenesten. · Revidering av IA-plan for hele bydel Grorud, hvor en mal for lokale IA-planer vil bli vedtatt. · Egne planer med sykefraværsreduserende tiltak på tjenestesteder med spesielt høyt sykefravær. · Kompetanseøkning hos ledere i sykefraværs og nærværsarbeid. · Hovedverneombud, HR-leder, bydelsdirektør deltar på lokale HMS utvalg. · Felles seminar for ledere, verneombud og tillitsvalgte med fokus på lokalt IA-arbeid for 2015. Bydelen har hatt en gledelig reduksjon i sykefraværet i andre halvår 2014. Utviklingen i sykefraværet måned for måned i 2014 har vært som følger: IA-avtalen IA-avtalens overordnede mål er: å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Gjennom avtalen er det satt fokus på å redusere sykefraværet, hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne, og å Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 63 forlenge yrkesaktiviteten til personer over 50 år. Bydel Grorud undertegnet samarbeidsavtale med NAV arbeidslivssenter 17.06.2014, og har implementert fokusområdene i IA-avtalen ut på tjenestestedene. Fokus på å redusere sykefraværet, hindre frafall og øke sysselsettingen Bydelens egen aktivitetsgruppe som et forebyggende tiltak har blitt videreført og gruppen har hatt stor aktivitet i 2014. De forebyggende tiltakene har gitt resultater, og det er utarbeidet en egen årsrapport for alle aktivitetene som har blitt gjennomført i 2014. I tillegg til aktiviteter som felles løping, sykling, langrenn og styrketrening bidrar aktivitetsgruppa med å utarbeide egne treningsprogrammer for spesielt utsatt arbeidsplasser. Til tross for dette økte sykefraværet i første halvår av 2014. Det ble derfor igangsatt sykefraværsreduserende tiltak i boliger og barnehager, som gav resultater. I siste halvdel av 2014 ble sykefraværet igjen redusert, men totalt for hele året er det stor avstand til måltallet for året. Det er etablert et system for å sikre at ansatte i bydelen som har gått flere år utenfor arbeidslivet blir fulgt opp jevnlig, med mål om en tilbakekomst og avklaring. I tillegg har ansatte som har stått i fare for å bli lenge borte blitt fulgt tett opp. Alle stillinger som blir lyst ut, oppfordres personer med redusert funksjonsevne å søke 4.6 Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter Endringer i løpet av 2014. Rapportering på OKK.E.nr.*) og OKK.nr.**) Type Antall OKK Kunstverk registerte ikke funnet kunstverk 2014, oppgi (Ref. liste) OKK.E.nr. Maleri Grafikk Skulptur Tekstil Foto Diverse Totalt 7 71 5 1 5 6 12 96 3 16 2 4.7 Rekruttering av lærlinger Bydel Grorud har i 2014 hatt syv kontrakter med lærlinger. Bydelen er ikke blitt godkjent for nye lærefag i løpet av året. 4.8 Gjeldsofferassistanse Bydel Grorud hadde 2,5 stilling som økonomi rådgiver tilknyttet NAV Grorud sosialtjeneste per 31.12.14. Alle som er bosatt i bydelen kan nyttiggjøre seg tilbudet. I 2014 ble det påbegynt 325 saker, hvorav det i 152 av sakene ble gitt gjeldsrådgivning til personer som ikke mottok økonomisk sosialhjelp. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 64 Bydelens gjeldsrådgivning varierer avhengig av hvilke behov brukeren har. Rådgivningen kan bestå av forhandlinger med kreditorer om nedbetalingsavtaler, herunder også søknad om utenrettslig gjeldsordning. Bydelens arbeid oppfyller gjeldsordningslovens krav om eget forsøk i de saker hvor det søkes rettslig gjeldsordning. I 2014 ble 14 saker henvist til namsmannen for å søke gjeldsordning. Økonomirådgiver har i 2014 holdt egne kurs i personlig økonomi/utarbeidelse av personlig budsjett for brukere av NAV. 4.9 Språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder Bydel Grorud rekrutterer barn som ellers ikke er søkere til ordinær barnehageplass i to korttidstilbud, henholdsvis på Rødtvet og på Romsås. Begge tilbudene er for barn over tre år. Tilnærmet 100 prosent av deltagerne har minoritetsbakgrunn. Disse tiltakene når 30 prosent av barn som ikke har ordinær barnehageplass. En vesentlig del av søkere i korttidstilbudene har søkt ordinær barnehageplass. Hovedmålet med tiltakene er å gi barna best mulige forutsetninger før skolestart. Oslostandarden for barnehager ligger til grunn for innholdet i tilbudene. 4.10 Vikarbruk i barnehager Bydel Grorud har benyttet 15,6 millioner kroner på vikarer i barnehager i 2014. Den generelle regelen for vikarbruk er at vikarer settes inn der det vurderes at det er et behov. En slik vurdering har i seg et samlet bilde av avdelingens og barnehagens bemanning, barnetall, spesielle arrangementer og flere andre relevante faktorer. 4.11 Norskopplæring for ansatte i barnehagene Antall ansatte Antall ansatte Finansiering (sentrale eller med mangelfulle som har deltatt på bydelens midler) norskkunnskaper norskkurs 0 0 Bydelens barnehageansatte har gode norskkunnskaper. I 2012 og 2013 er det gjennomført vesentlige kompetanseløft på området. I tillegg vektlegger bydelen på norskferdigheter i ansettelsesprosesser. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 65 4.12 Risikostyring og internkontroll Bydelen har videreutviklet en helhetlig og integrert virksomhetsstyring, hvor det er utarbeidet årsplaner for de ulike tjenesteområdene i bydelen. Systemet ivaretar en jevnlig oppfølging og risikovurdering av all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som er innrettet mot å iverksette politiske vedtak, prioriteringer og mål. I tillegg til den jevne risikovurderingen knyttet til drift, er de i løpet av året foretatt konkret risiko- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med beredskap, arbeidsmiljø, ansettelser, brann og sikkerhet. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 66 5 MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014 Bydelen bruker Miljøfyrtårnstandarden. Det var ingen endring i andelen sertifiserte tjenestested i 2014. Miljøsertifisering Totalt antall tjenestesteder som har gyldig sertifikat i rapporteringsåret Antall sertifiserbare tjenestesteder som gjenstår å sertifisere Antall tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga manglende godkjenning etter Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager Sum (skal tilsvare antall tjenestesteder i virksomheten) Andel sertifiserte av totalt antall tjenestesteder i virksomheten 2013 2014 17 19 17 19 5 41 41 % 5 41 41 % SPESIFIKK ENERGIBRUK I EGNE BYGG 2 2013 32 034 4 588 040 143 o Oppvarmet areal (m areal over 15 C) Total energibruk Spesifikk energibruk (kWh/m2år) Forbruk mengde drivstoff Energibærer 2013 2014 Ikke miljøvennlig drivstoff Diesel (liter) 3 829 5 123 Bensin (liter) 17 456 11 435 Mer miljøvennlig drivstoff Elbil (kWh) 0 25 492 SUM 2014 32 034 4 703 218 147 CO2-utslipp kg CO2 2013 2014 Kjørte kilometer 2013 2014 10 197 40 428 13 643 26 483 22 940 186 955 26 041 79 088 0 50 625 2 753 42 879 0 209 895 101 968 207 097 Bydelen har byttet ut 10 bensin-biler med el-biler. Bydel Grorud ser miljø- og klimaarbeidet også i sammenheng med folkehelsearbeidet. Bydelen har et selvstendig ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og iverksette tiltak for å fremme befolkningens helse. Bydelen har i 2014 på ulike nivåer jobbet for å fremme aktiv transport, både internt blant bydelens ansatte og overfor befolkningen. Det er innkjøpt el-sykler, som ansatte kan benytte til transport i arbeidstiden, som et alternativ til el.bil. Videre er det gjennomført «sykle til jobben»aksjoner vår og høst, etablert aktivitetsgruppe for bydelens ansatte, samt at flere folkehelsetiltak er iverksatt for å motivere og legge til rette for økt fysisk aktivitet i hverdagen. Tiltakene har som mål å fremme folkehelsen, men vil i tillegg bidra til mer miljøvennlig adferd. Under «sykle til jobben»aksjonene i 2014 ble det registrert 1149 reiser med aktiv transport ( gang og sykkel). Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 67 6 OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER 6.1 Utkvittering av bystyrets verbalvedtak og merknader Bydel Grorud har tatt verbalvedtakene og flertallsmerknadene til etterretning og fulgt dem opp. 6.2 Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalget Kommunerevisjonen har i 2014 gjennomført undersøkelser blant bydelene med tema · · · · · Revisjon av de interne kontrollrutinene ved bydelens barnevernskontor Transporttjenesten for forflytningshemmede - rutiner og intern kontroll Oppfølgingsundersøkelse etter rapport 18/2011 forvaltning av beboermidler i samlokaliserte boliger Rutiner og intern kontroll i bydelene - Startlån Oppsummering av regnskapsrevisjonen for 2013 Bydelen har ikke mottatt merknader fra Kommunerevisjonen eller kontrollutvalget i tilknytning til disse undersøkelsene. Anbefalinger og innspill til forbedringer som fremkommer i rapportene er tatt til etterretning av bydelen. Årsberetning 2014 for Bydel Grorud. Side 68 ϭĂǀϮϭ KVARTALSSTATISTIKK FOR BYDELENE TERTIALSTATISTIKK FOR BYDELENE PR. 31.12. 2014 PR. 31.12. Bydel Grorud - 2013 FUNKSJONSOMRÅDE 1 - HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ FUNKSJONSOMRÅDE 1 - HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ I hele 1000 kroner Tabell 1 - 1 Bydelens endringer i tildelt 1) sosialhjelpsramme pr 31.12 Overføring fra FO4 Økonomisk sosialhjelp til driftsrammen: 1. Overføring til Introduksjonsordningen (Kostra F275) 2. Overføring til Kvalifiseringsprogrammet (Kostra F276) 3. Overføring til aktive tiltak overfor klienter og styrkingstiltak i sosialtjenesten 4. Overføring til kjøp av plasser for rusmisbrukere i rehab.-/omsorgsinstitusjoner 5. Overføring til andre driftsformål i bydelen Sum overføringer fra økonomisk sosialhjelp til driftsrammen Overføringer fra driftsrammen til økonomisk sosialhjelp Netto omdisponert sosialhjelpsmidler xxxxx 0 0 0 0 6 536 6 536 0 6 536 I hele 1000 kroner Tabell 1 - 1 Bydelens endringer i tildelt 1) sosialhjelpsramme pr 31.12 Overføring fra FO4 Økonomisk sosialhjelp til driftsrammen: 1. Overføring til Introduksjonsordningen (Kostra F275) 2. Overføring til Kvalifiseringsprogrammet (Kostra F276) 3. Overføring til aktive tiltak overfor klienter og styrkingstiltak i sosialtjenesten 4. Overføring til kjøp av plasser for rusmisbrukere i rehab.-/omsorgsinstitusjoner 5. Overføring til andre driftsformål i bydelen Sum overføringer fra økonomisk sosialhjelp til driftsrammen Overføringer fra driftsrammen til økonomisk sosialhjelp Netto omdisponert sosialhjelpsmidler xxxxx 0 0 0 0 3 813 3 813 100 3 713 1) Med tildelt sosialhjelpsramme forstås det beløpet bydelen ble tildelt over FO4 Økonomisk sosialhjelp gjennom Bystyrets budsjettvedtak for 2014 (jf DOK3 2014) og eventuelle seinere sentrale budsjettjusteringer foretatt gjennom Kommunaldirektørens sak. 1) Med tildelt sosialhjelpsramme forstås det beløpet bydelen ble tildelt over FO4 Økonomisk sosialhjelp gjennom Bystyrets budsjettvedtak for 2013 (jf DOK3 2013) og eventuelle seinere sentrale budsjettjusteringer foretatt gjennom Kommunaldirektørens sak. BYDELENES KOMMENTARER OG SAMLEDE VURDERINGER Spesielt skal kommenteres : 1. Avvik mellom helårsforbruk og disponibel budsjettramme for både ordinær drift og sosialhjelp (merinntekter/merutgifter og mindreinntekter/mindreutgifter) 2. Har revisjoner av 2014-budsjettet medført vesentlige endringer i aktivitetsnivået siden førstegangsbehandling og vedtak av budsjettet i BU, og med de aktivitetsendringer som ble beskrevet der (jf. obligatorisk budsjettspesifikasjon)? BYDELENES KOMMENTARER OG SAMLEDE VURDERINGER Spesielt skal kommenteres : 1. Avvik mellom helårsforbruk og disponibel budsjettramme for både ordinær drift og sosialhjelp (merinntekter/merutgifter og mindreinntekter/mindreutgifter) 2. Har revisjoner av 2013-budsjettet medført vesentlige endringer i aktivitetsnivået siden førstegangsbehandling og vedtak av budsjettet i BU, og med de aktivitetsendringer som ble beskrevet der (jf. obligatorisk budsjettspesifikasjon)? Kommentér ressursbruken sett i forhold til årets budsjett ut fra overnevnte punkter: Kommentér ressursbruken sett i forhold til årets budsjett ut fra overnevnte punkter: Tabell 1 - 1 - A - Antall saker behandlet innen miljørettet helsevern etter lov om folkehelsearbeid Tabell 1 - 1 - A - Antall saker behandlet Antall innen miljørettet helsevern etter saker kommunehelseloven Antall saker 1. Saker behandlet administrativt 2. Saker behandlet i BU 3. Saker behandlet ved inspeksjoner etc. 1) 1) Saker som ikke er medtatt under pkt. 1 og 2. 125 3 11 1. Saker behandlet administrativt 2. Saker behandlet i BU 3. Saker behandlet ved inspeksjoner etc. 1) 1) Saker som ikke er medtatt under pkt. 1 og 2. Time-verk pr. Tabell 1 - 1 - B - Smittevern for hele uke befolkningen (KOSTRA-funksjon 233) 1) Helsesøstre 18,75 Annet fagpersonell 0,00 Sum 18,75 1) Gjelder arbeid utført av ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ikke dekkes av tabell 2 - 0 - A for eksempel tuberkulosearbeid, HIV/AIDS, reisevaksiner etc. ( i tillegg til timeverk i tabell 2 - 0 - A) Tabell 1 - 3 - A - Bistand til kjøp/utbedring av bolig Antall husstander gitt finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken - faktisk utbetalte lån* lån* Time-verk pr. Tabell 1 - 1 - B - Smittevern for hele uke befolkningen (KOSTRA-funksjon 233) 1) Helsesøstre 18,75 Annet fagpersonell 0,00 Sum 18,75 1) Gjelder arbeid utført av ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ikke dekkes av tabell 2 - 0 - A for eksempel tuberkulosearbeid, HIV/AIDS, reisevaksiner etc. ( i tillegg til timeverk i tabell 2 - 0 - A) Antall hittil i år Tabell 1 - 3 - A - Bistand til kjøp/utbedring av bolig Antall husstander gitt finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken faktisk utbetalte lån* faktisk utbetalte lån* 59 15 *Faktiske utbetalte lån - ikke forhåndstilsagn (innvilgede lån) Tabell 1-3 - B1 - Saksbehandlingstid - bistand til bolig Finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken 1. Antall mottatte søknader 136 1 17 Antall hittil i år 58 5 *Faktiske utbetalte lån - ikke forhåndstilsagn (innvilgede lån) Antall 3. tertial Antall hittil i år xxxx xxxx 42 Tabell 1-3 - B1 - Saksbehandlingstid bistand til bolig Finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken 234 1. Antall mottatte søknader Antall 3. tertial Antall hittil i år xxxx xxxx 85 224 ϮĂǀϮϭ 2. Antall behandlede søknader 3.Herav antall behandlet innen 1 mnd. 1) 4. Andel behandlet innen 1 mnd. 5. Antall innvilgede søknader (tilsagn) 6. Antall avslåtte søknader 38 21 55,3% 13 53 Tildeling av kommunal bolig xxxx 7. Antall mottatte søknader 8. Antall behandlede søknader… 9. Herav antall behandlet innen 3 mnd. 1) 10. Andel behandlet innen 3 mnd. 11. Antall innvilgelser av kommunal bolig 2) 3) 12. Antall søknader som ble avslått 3) 13. Antall effektuerte boligtildelinger 4) 14. - herav effektuert innen 6 md. 15. Andel effektuert innen 6 mnd. 1) Saksbehandlingstid skal regnes fra komplett søknad er mottatt til vedtak er fattet. 2) Med innvilgelse forstås her tilsagn/positivt vedtak 3) Inkluderer også innvilgelser/avslag på fornyelse 4) Fornyelse telles ikke med i effektuerte tildelinger 2. Antall behandlede søknader 3.Herav antall behandlet innen 1 mnd. 1) 4. Andel behandlet innen 1 mnd. 5. Antall innvilgede søknader (tilsagn) 6. Antall avslåtte søknader 114 109 108 99,1% 61 48 21 19 90,5% 274 264 260 98,5% 138 126 48 42 87,5% Antall pr. 31.12. - gjennom husbanken - kommunal bostøtte Sum personer med bostøtte 1 033 463 1 496 0-2 md. 1) Antall saker 2-4 md. 4- 6 md. 31 6 6-12 md. 5 > 12 md. 5 1) Tid fra kommunal bolig er innvilget til boligtildeling er effektuert Sum saker i denne tabell skal være lik antall effektuerte boligtildelinger i tabell 1-3 B1 Avvik kan oppstå ved at man i tabell 1-3-B3 ventetid på kommunal bolig har med saker med ventetid fra året før. Kontrollformel Oppholds- Oppholds- Oppholds- lengde lengde lengde inntil 1 mnd fra 1 og inntil 3 mnd fra 3 og 6 mnd 8 34 42 Sum antall personer 48 0-2 md. disp. utleiebolig i perioden 01.01. - 31.12. Antall saker 990 398 1 388 4- 6 md. > 12 md. 6 inntil 6 mnd 3 32 35 Antall personer hittil i år - etter oppholdslengde og UTEN kvalitetsavtale Tabell 1 - 4-A Perioden 01.01.-31.12.: Bruk av private døgnovernattingstilbud Totalt eller lengre 0 10 10 11 83 94 0 7 7 Oppholds- 0 Gjelder opphold både MED Oppholds- Oppholds- lengde lengde lengde lengde inntil 1 mnd fra 1 og inntil 3 mnd fra 3 og 6 mnd Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Sum antall personer Oppholds- 2 39 41 inntil 6 mnd 17 38 55 0 14 14 Tabell 1 - 4-B Perioden 01.01.-31.12.: Antall personer som har vært i døgnovernattingsAntall tilbud UTEN kvalitetsavtale hittil i år personer Antall barn under 18 år 19 Antall voksne over 18 år 45 Sum antall personer 64 Antall personer 5 23 28 Kontrollformel: Husk å kommentere nedenfor I steder med kvalitetsavtale Totalt eller lengre 0 22 22 Tabell 1 - 4-B Perioden 01.01.-31.12.: Antall personer som har vært i døgnovernattingstilbud UTEN kvalitetsavtale hittil i år Antall barn under 18 år Antall voksne over 18 år Sum antall personer 6-12 md. 15 1) Registrering av oppholdslengde skal ikke begrenses av årsskiftet. Eksempelvis skal et opphold som startet 05.12.2012 regnes fra dette tidspunktet. Ved opphold på ulike overnattingssteder, men i en sammenhengede periode, registreres hele perioden. Ved opphold i flere ikke sammenhengende perioder, registreres perioden av lengst varighet. Tabell 1 - 5 Status pr. 31.12.: Bruk av private døgnovernattingstilbud - antall som er i tilbudet pr. 31.12. Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 320 292 271 92,8% 133 151 69 69 100,0% Antall pr. 31.12. 1) Registrering av oppholdslengde skal ikke begrenses av årsskiftet. Eksempelvis skal et opphold som startet 05.12.2013 regnes fra dette tidspunktet. Ved opphold på ulike overnattingssteder, men i en sammenhengede periode, registreres hele perioden. Ved opphold i flere ikke sammenhengende perioder, registreres perioden av lengst varighet. Sum antall personer xxxx 134 111 102 91,9% 53 58 24 24 100,0% 2-4 md. 48 Gjelder opphold både MED Oppholds- lengde Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Sum saker 1 xxxx 214 161 75,2% 48 155 1) Tid fra kommunal bolig er innvilget til boligtildeling er effektuert Sum saker i denne tabell skal være lik antall effektuerte boligtildelinger i tabell 1-3 B1 Avvik kan oppstå ved at man i tabell 1-3-B3 ventetid på kommunal bolig har med saker med ventetid fra året før. Kontrollformel Antall personer hittil i år - etter oppholdslengde og UTEN kvalitetsavtale Tabell 1 - 4-A Perioden 01.01.-31.12.: Bruk av private døgnovernattingstilbud 75 56 74,7% 20 53 Tildeling av kommunal bolig 7. Antall mottatte søknader 8. Antall behandlede søknader… 9. Herav antall behandlet innen 3 mnd. 1) 10. Andel behandlet innen 3 mnd. 11. Antall innvilgelser av kommunal bolig 2) 3) 12. Antall søknader som ble avslått 3) 13. Antall effektuerte boligtildelinger 4) 14. - herav effektuert innen 6 md. 15. Andel effektuert innen 6 mnd. 1) Saksbehandlingstid skal regnes fra komplett søknad er mottatt til vedtak er fattet. 2) Med innvilgelse forstås her tilsagn/positivt vedtak 3) Inkluderer også innvilgelser/avslag på fornyelse 4) Fornyelse telles ikke med i effektuerte tildelinger Tabell 1-3 - B2 - Antall personer som har bostøtte - gjennom husbanken - kommunal bostøtte Sum personer med bostøtte xxxx Tabell 1-3 - B2 - Antall personer som har bostøtte perioden 01.01. - 31.12. 155 71 45,8% 43 109 19 113 132 Kontrollformel: Husk å kommentere nedenfor I steder uten kvalitetsavtale Antall personer 2 0 2 6 1 7 8 1 9 Kontrollformel: Husk å kommentere nedenfor Tabell 1 - 5 Status pr. 31.12.: Bruk av private døgnovernattingstilbud - antall som er i tilbudet pr. 31.12. Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Sum antall personer I steder med kvalitetsavtale I steder uten kvalitetsavtale 0 8 8 Antall personer 0 5 5 0 13 13 Kontrollformel: Husk å kommentere nedenfor Antall personer i tilbudet (både med og uten kval.avtale) pr. 31.12. med opphold på 3 mnd eller mer Antall personer i tilbudet (både med og uten kval.avtale) pr. 31.12. med opphold på 3 mnd eller mer Anmerkning; Ved akutt behov for plassering av husstander med barn, har det ikke vært ledig kapasitet ved steder med kvalitetsavtale. Behovet oppstår ved utkastelser og for hjemvendte familier fra land i krig. 0 Til tabell 1-4/1-5: Behovet for døgnovernattingsplasser er større enn det er tilgjengelige steder med kvalitetsavtale. Ingen av døgnovernattingsstedene som har kvalitetsavtale med Oslo Kommune kan ta barn. 4 Sum saker 0 69 ϯĂǀϮϭ Antall personer besøkt innen 14 d etter innflytting m/avtale Tabell 1 - 6 Bydelens oppfølging av personer i private døgnovernattingstilbud 1) Antall personer som er i tilbudet pr. 31.12. Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Totalt 1) Jfr. Fellesskriv 7/2004 Sosialtjenestens formidling og betaling av døgnovernatting 2) Jfr. Fellesskriv 7/2004, pkt 3.2 Antall personer besøkt innen 14 d etter innflytting u/avtale 0 1 1 2 4 6 Personer i steder besøkt hvert kvartal m/avtale Personer i steder besøkt hver måned u/avtale 0 1 1 Antall personer ikke besøkt m/avtale Antall personer ikke besøkt u/avtale 0 0 0 0 1 1 Antall med alternative planer 2) 0 0 0 Tabell 1 - 7 Saksbehandlingstid for søknader om økonomisk sosialhjelp i perioden 01.01. - 31.12. 1) (Bystyrets krav er 2 uker) < 2 uker Antall saker beh. administrativt 2 uker-2 md. 8045 4- 6 md. 19 6-12 md. 10 > 12 md. 1 Sum saker 0 9645 83% Personer i steder besøkt hvert kvartal m/avtale Personer i steder besøkt hver måned u/avtale 0 8 8 < 2 uker Antall saker beh. administrativt 2 uker-2 md. 8424 2-4 md. 1449 4- 6 md. 39 6-12 md. 10 > 12 md. 3 Sum saker 0 2-4 md. 4- 6 md. 6-12 md. 4 > 12 md. 0 Sum saker 0 26 Andel < 2 uker 8% < 2 uker 2 uker-2 md. 2-4 md. 4- 6 md. 6-12 md. Antall saker 11 13 3 2 1) Med behandlingstid menes tiden fra klagen sendes fra klienten til bydelen og til bydelen sender klagen videre til Fylkesmannen. Merknad til tabellene 1-7 og 1-8 Tabellene tilsvarer bydelenes tilbakemelding til Fylkesmannen. > 12 md. 1 Tabell 1 - 9 Tilgjengeligh et ved sosialtjeneste n pr. 31.12. Ventetid: (angitt i antall dager) xxxx - for ordinær timeavtale: 3 - for timeavtale v/akutte behov: 0 - for nysøkere (mottak): 10 Ventetid oppgis i dager (en uke = 5 dager). Oppgi kun ett tall. Dersom f.eks. 1 - 3 dager, oppgi gjennomsnittet (2 dager). Skriv kun tallet, ikke "d" eller "dager" bak. Ventetid: (angitt i antall dager) xxxx - for ordinær timeavtale: 3 - for timeavtale v/akutte behov: 0 - for nysøkere (mottak): 10 Ventetid oppgis i dager (en uke = 5 dager). Oppgi kun ett tall. Dersom f.eks. 1 - 3 dager, oppgi gjennomsnittet (2 dager). Skriv kun tallet, ikke "d" eller "dager" bak. Tabell 1-10-A1 Antall deltakere i Introduksjonsprogrammet 1) pr 31.12. 1) Omfatter ikke deltagere i permisjon En person regnes som deltaker i Introduksjonprogrammet dersom selve deltakelsen i programmet har startet, selv om første utbetaling av introduksjonsstønaden ennå ikke har funnet sted. Tabell 1-10-A1 Antall deltakere i Introduksjonsprogrammet 1) pr 31.12. 38 1) Omfatter ikke deltagere i permisjon En person regnes som deltaker i Introduksjonprogrammet dersom selve deltakelsen i programmet har startet, selv om første utbetaling av introduksjonsstønaden ennå ikke har funnet sted. Tabell 1-10-A2 Antall deltakere i permisjon fra Introduksjonsprogrammet pr 31.12. Tabell 1-10-B Antall deltakere i Jobbsjansen pr. 31.12. Antall som kun har arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 1)som kun har tiltak/aktiviteter i kommunal Antall regi kommunal regi (kombinasjon) 0 0 0 0 4 4 Tabell 1 - 9 Tilgjengelighet ved sosialtjenesten pr. 31.12. Deltakere i INTRO Antall personer ikke besøkt u/avtale Antall med alternative planer 2) 0 1 1 9925 Andel < 2 uker 85% Tabell 1 - 8 Behandlingstid for klagesaker til Fylkesmannen i perioden 01.01. - 31.12. 1) Antall saker 2 16 4 1) Med behandlingstid menes tiden fra klagen sendes fra klienten til bydelen og til bydelen sender klagen videre til Fylkesmannen. Bydelens kommentar til tabellene 1-7 og 1-8: Tabell 1-11-C Tiltaksbruk i sosialtjenesten: Antall deltakere som er i tiltak pr 31.12. Antall personer ikke besøkt m/avtale 1) Saksbehandlingstiden er å regne tiden fra dato søknad er levert til dato vedtak er fattet. Tabell 1 - 8 Behandlingstid for klagesaker til Fylkesmannen i perioden 01.01. - 31.12. 1) 2 uker-2 md. 0 7 7 Andel < 2 uker 1) Saksbehandlingstiden er å regne tiden fra dato søknad er levert til dato vedtak er fattet. < 2 uker Antall personer besøkt innen 14 d Antall personer som er i tilbudet pr. 31.12. etter innflytting u/avtale Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 0 0 Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 8 4 Totalt 8 4 1) Jfr. Fellesskriv 7/2004 Sosialtjenestens formidling og betaling av døgnovernatting 2) Jfr. Fellesskriv 7/2004, pkt 3.2 Tabell 1 - 7 Saksbehandlingstid for søknader om økonomisk sosialhjelp i perioden 01.01. - 31.12. 1) (Bystyrets krav er 2 uker) 2-4 md. 1570 Antall personer besøkt innen 14 d etter innflytting m/avtale Tabell 1 - 6 Bydelens oppfølging av personer i private døgnovernattingstilbud 1) 35 5 78 Mottakere av økonomisk sosialhjelp som ikke er Deltakere i deltakere i KVP, Intro eller Jobb-sjansen Jobbsjansen men som er i 1 27 32 33 49 ink 30 NOG og 4 FEG 111 1 2 4 SUM 35 Med "statlig78regi" menes tilfeller der det er 147 1) Med "regi" menes her den instans som betaler tiltakskostnaden. Nav stat som over det statlige tiltaksbudsjettet betaler tiltakskostnaden og eventuell livsoppholdsytelse knyttet til tiltaket, f eks i form av kjøp av tiltaksplass, tilskudd til ordinær arbeidsgiver og/eller Tabell 1-10-A2 Antall deltakere i permisjon fra Introduksjonsprogrammet pr 31.12. Sum saker 0 30 6 Tabell 1-10-B Antall deltakere i Jobbsjansen 1) pr. 31.12. 52 1) Omfatter det tidligere "Ny sjanse". Ikke alle bydeler har "Jobbsjansen". 0 Tabell 1-11-C Tiltaksbruk i sosialtjenesten: Antall deltakere som er i tiltak pr 31.12. Antall som kun har arbeidsmarkedstiltak i statlig regi Antall1)som kun har tiltak/aktiviteter i kommunal tiltak/aktiviteter både i statlig Deltakere i INTRO Mottakere av økonomisk sosialhjelp som ikke er Deltakere i deltakere i KVP, Intro eller Jobb-sjansen Jobbsjansen men som er i 1 6 32 36 42 86 63 1 4 SUM 38 tiltakskostnaden. 52 181tilfeller der det er Nav stat som over det statlige 1) Med "regi" menes her den instans som betaler Med "statlig regi" menes tiltaksbudsjettet betaler tiltakskostnaden og eventuell livsoppholdsytelse knyttet til tiltaket, f eks i form av kjøp av tiltaksplass, tilskudd til Andel < 2 uker 37% 0 8 8 ϰĂǀϮϭ Tabell 1-11-D Aktivisering i KOMMUNALE tiltak av mottakere av økonomisk sosialhjelp som ikke er deltakere i KVP, Intro eller Jobbsjansen. Antall mottakere som pr 31.12. er aktivisert. 1) Tabell 1-11-D Aktivisering i KOMMUNALE tiltak av mottakere av økonomisk sosialhjelp som ikke er deltakere i KVP, Intro eller Jobbsjansen. Antall mottakere som pr 31.12. er aktivisert. 1) Aktivisering som omfatter arbeid språkopplæring. 2) Antall 30 Aktivisering som ikke omfatter arbeid, men som omfatter språkopplæring. 45 Aktivisering gjennom andre kommunale kurs eller tiltak som verken omfatter arbeid eller språkopplæring. 36 111 Sum 1) En mottaker kan kun plasseres i en aktivseringskategori 2) Med aktivisering som omfatter arbeid menes her: tiltak som arbeidspraksis i ordinær virksomhet (uten individstønad), arbeidspraksis i kommunal arbeidstreningsgruppe og språkopplæring med arbeidspraksis, samt jobbklubb/jobbsøking. Tabell 1-11-F Resultat for deltakere som avsluttet Introduksjonsprogram i perioden 01.01.31.12. 1) Aktivisering som omfatter arbeid eventuelt samtidig med språkopplæring. 6 0 0 1 0 1 1 1 grunnskole 10 66 Aktivisering som ikke omfatter arbeid, men som omfatter språkopplæring. Aktivisering gjennom andre kommunale kurs eller tiltak som verken omfatter arbeid eller språkopplæring. 45 38 149 Sum 1) En mottaker kan kun plasseres i en aktivseringskategori 2) Med aktivisering som omfatter arbeid menes her: tiltak som arbeidspraksis i ordinær virksomhet (uten individstønad), arbeidspraksis i kommunal arbeidstreningsgruppe og språkopplæring med arbeidspraksis, samt jobbklubb/jobbsøking. Tabell 1-11-F Resultat for deltakere som avsluttet Introduksjonsprogram i perioden 01.01.-31.12. 1) Antall Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd Utdanning Over til kvalifiseringsprogrammet Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 2) Midlertidig inntektssikring 3) Varig inntektssikring (uførepensjon) Sosialhjelp som hovedinntektskilde Annet (inkludert ukjent og forsvunnet) Sum Antall 2) - eventuelt samtidig med Antall Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd 11 Utdanning 1 Over til kvalifiseringsprogrammet 0 Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 1 Midlertidig inntektssikring 3) 0 Varig inntektssikring (uførepensjon) 0 Sosialhjelp som hovedinntektskilde 3 Annet (inkludert ukjent og forsvunnet) 3 Sum 19 Flyttet til annen bydel Flyttet ut av kommunen Sum 0 3 3 1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden. 2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak 2 0 2 1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden. 2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak 3) F eks arbeidsavklaringspenger(AAP) og overgangsstønad 3) F eks arbeidsavklaringspenger(AAP) og overgangsstønad Tabell 1-11-G Tabell 1-11-G Resultat for deltakere som avsluttet Jobbsjansen i perioden 01.01.-31.12. 1) Flyttet til annen bydel Flyttet ut av kommunen Sum Resultat for deltakere som avsluttet Jobbsjansen i perioden 01.01.-31.12. 1) Antall Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd Utdanning Over til kvalifiseringsprogrammet Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 2) Midlertidig inntektssikring 3) Varig inntektssikring (uførepensjon) Sosialhjelp som hovedinntektskilde Annet (inkludert ukjent og forsvunnet) Sum 5 10 4 0 0 0 1 4 24 Flyttet til annen bydel 5 Flyttet ut av kommunen 3 Sum 8 1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden. 2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak 3) F eks arbeidsavklaringspenger(AAP) og overgangsstønad Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd Utdanning Over til kvalifiseringsprogrammet Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 2) Midlertidig inntektssikring 3) Varig inntektssikring (uførepensjon) Sosialhjelp som hovedinntektskilde Annet (inkludert ukjent og forsvunnet) Sum Tabell 1-11-H Tabell 1-11-H Resultat for mottakere av sosialhjelp (ikke deltakere i KVP, Intro og Jobbsjansen) som avsluttet kommunale tiltak i perioden 01.01.31.12. 1) Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd Utdanning 2 3 0 0 0 0 3 0 8 Flyttet til annen bydel 3 Flyttet ut av kommunen 0 Sum 3 1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden. 2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak 3) F eks arbeidsavklaringspenger(AAP) og overgangsstønad Resultat for mottakere av sosialhjelp (ikke deltakere i KVP, Intro og Ny Sjanse) som avsluttet kommunale tiltak i perioden 01.01.-31.12. 1) Antall 34 13 Antall Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd Utdanning Antall 29 10 ϱĂǀϮϭ Over til kvalifiseringsprogrammet Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 2) Midlertidig inntektssikring 3) Varig inntektssikring (uførepensjon) Sosialhjelp som hovedinntektskilde Annet (inkludert ukjent og forsvunnet) Sum 15 1 4 0 1 26 94 Flyttet til annen bydel 2 Flyttet ut av kommunen 2 Sum 4 1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden. 2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak 3) F eks arbeidsavklaringspenger(AAP) og overgangsstønad Over til kvalifiseringsprogrammet Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 2) Midlertidig inntektssikring 3) Varig inntektssikring (uførepensjon) Sosialhjelp som hovedinntektskilde Annet (inkludert ukjent og forsvunnet) Sum 16 1 5 1 4 7 73 Flyttet til annen bydel 4 Flyttet ut av kommunen 4 Sum 8 1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden. 2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak 3) F eks arbeidsavklaringspenger(AAP) og overgangsstønad Antall hittil i år Tabell 1 - 11 - I Antall personer som har eller har hatt et institusjonstilbud innen russektoren i 2014 1) I rehabiliterings- og omsorgsinstitusjon 3) I statlig behandlingsinstitusjon Antall personer som har fått ett eller flere tilbud 4) Antall pr. 31.12. 2) 64 7 71 Sum Antall episoder i år Tabell 1 - 14 - A HMS - Trusler og vold Sosialtjenesten i NAV Antall episoder med trusler 1) Antall episoder med bruk av vold 2) Voldsepisoder med fysisk/psykisk skade Antall sykemeldinger p.g.a. voldsepisoder Antall skademeldinger Antall anmeldelser av voldsbruk 14 0 0 0 0 0 1) Med trussel menes et verbalt angrep eller handling mot en person i den hensikt å skremme eller skade personen. 2) Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og utstyr. Bydelens kommentar: Tabell 1 - 14 - A2 HMS - Trusler og vold De øvrige virksomhetene (alle typer) i bydelen Antall episoder med trusler 1) Antall episoder med bruk av vold 2) Voldsepisoder med fysisk/psykisk skade Antall sykemeldinger p.g.a. voldsepisoder Antall skademeldinger Antall anmeldelser av voldsbruk Tabell 1 - 14 - C Saksbehandling i saker etter helse- og omsorgstjenensteloven §9-5 og §9-6 1. Antall meldinger sendt Fylkesmannen i år 2. Antall personer meldingene gjelder 3. Antall nye personer i år som det er sendt meldinger om til fylkesmannen 4. Antall godkjente vedtak fra fylkesmannen i år, fordelt på følgende: - § 9-5, Bokstav a - skadeavvergende tiltak - § 9-5, Bokstav b - planlagte skadeavvergende tiltak - § 9-5, Bokstav c - omsorgstiltak 68 13 81 Sum Antall episoder i år 4 22 22 0 22 1 1) Med trussel menes et verbalt angrep eller handling mot en person i den hensikt å skremme eller skade personen. 2) Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og utstyr. Bydelens kommentar: Antall episoder i år Tabell 1 - 14 - A2 HMS - Trusler og vold De øvrige virksomhetene (alle typer) i bydelen Antall episoder med trusler 1) Antall episoder med bruk av vold 2) Voldsepisoder med fysisk/psykisk skade Antall sykemeldinger p.g.a. voldsepisoder Antall skademeldinger Antall anmeldelser av voldsbruk 57 4 117 0 45 0 1) Med trussel menes et verbalt angrep eller handling mot en person i den hensikt å skremme eller skade personen. 2) Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og utstyr. Tabell 1 - 14 - B Anmeldte saker - urettmessig hevet sosialhjelp i år Antall anmeldte saker p.g.a. urettmessig hevet sosialhjelp Antall pr. 31.12. 2) Antall hittil i år Kontrollformel 68 Kontrollformel 1) Her skal det føres opp antall personer som har fått behandlingsplass og/eller rehabiliterings -og omsorgstilbud gjennom bydelen i 2013. Dersom en person har hatt mer enn ett opphold i den enkelte kategori, skal vedkommende kun telles en gang i denne kategorien. Dersom en person har benyttet et institusjonstilbud i mer enn en av kategoriene i løpet av perioden, skal vedkommende tas med på hver av de aktuelle linjene. 2) Antall personer som har et tilbud den 31.12. En person kan bare ha ett tilbud på en gitt dato. Tallet må være likt eller lavere enn tilsvarende tall under "Antall hittil i år". 3) Gjelder kommunale og private institusjoner som er administrert av Velferdsetaten (jf. etatens "Tiltakskatalog"). 4) Det er ikke summen av tiltakene den enkelte klient har fått som skal føres opp her, men antall personer som har benyttet ett eller flere tilbud. Må være lik eller mindre enn summen av antall personer i de to kategoriene. 64 Kontrollformel Kontrollformel 1) Her skal det føres opp antall personer som har fått behandlingsplass og/eller rehabiliterings -og omsorgstilbud gjennom bydelen i 2014. Dersom en person har hatt mer enn ett opphold i den enkelte kategori, skal vedkommende kun telles en gang i denne kategorien. Dersom en person har benyttet et institusjonstilbud i mer enn en av kategoriene i løpet av perioden, skal vedkommende tas med på hver av de aktuelle linjene. 2) Antall personer som har et tilbud den 31.12. En person kan bare ha ett tilbud på en gitt dato. Tallet må være likt eller lavere enn tilsvarende tall under "Antall hittil i år". 3) Gjelder kommunale og private institusjoner som er administrert av Velferdsetaten (jf. etatens "Tiltakskatalog"). 4) Det er ikke summen av tiltakene den enkelte klient har fått som skal føres opp her, men antall personer som har benyttet ett eller flere tilbud. Må være lik eller mindre enn summen av antall personer i de to kategoriene. Tabell 1 - 14 - A HMS - Trusler og vold Sosialtjenesten i NAV Antall episoder med trusler 1) Antall episoder med bruk av vold 2) Voldsepisoder med fysisk/psykisk skade Antall sykemeldinger p.g.a. voldsepisoder Antall skademeldinger Antall anmeldelser av voldsbruk 32 2 34 Tabell 1 - 11 - I Antall personer som har eller har hatt et institusjonstilbud innen russektoren i 2013 1) I rehabiliterings- og omsorgsinstitusjon 3) I statlig behandlingsinstitusjon Antall personer som har fått ett eller flere tilbud 4) Antall episoder i år 89 157 0 0 0 3 1) Med trussel menes et verbalt angrep eller handling mot en person i den hensikt å skremme eller skade personen. 2) Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og utstyr. Antall saker 0 Tabell 1 - 14 - B Anmeldte saker - urettmessig hevet sosialhjelp i år Antall anmeldte saker p.g.a. urettmessig hevet sosialhjelp Antall Tabell 1 - 14 - C Saksbehandling i saker etter helse- og omsorgstjenensteloven §9-5 og §9-6 211 16 6 xxx 0 7 7 1. Antall meldinger sendt Fylkesmannen i år 2. Antall personer meldingene gjelder 3. Antall nye personer i år som det er sendt meldinger om til fylkesmannen 4. Antall godkjente vedtak fra fylkesmannen i år, fordelt på følgende: - § 9-5, Bokstav a - skadeavvergende tiltak - § 9-5, Bokstav b - planlagte skadeavvergende tiltak - § 9-5, Bokstav c - omsorgstiltak Antall saker 4 Antall 381 7 6 xxx 0 5 2 35 4 39 ϲĂǀϮϭ - § 9-6 - mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet 5. Antall personer vedtakene omfatter 6. Antall nye personer i år som vedtakene omfatter Bydelens kommentar: 0 7 0 Tabell 1-14-D Saksbehandling i saker etter Lov om pasient og brukerrettigheter § 4A-5 1. Antall vedtak fattet i år fordelt på (fylles ut automatisk): - mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet - medisinsk behandling - annen behandling/pleie - innleggelse eller tilbakeholdelse i institusjon 2 .Antall brukere vedtakene gjelder 3. Antall underretning om vedtak som er sendt i kopi til helsetilsynet i fylket 4. Antall vedtak som er påklaget av bruker/pårørende Tabell 1-14-D Antall 5. Antall vedtak som er overprøvd av helsetilsynet i fylket uten klage 1 0 1 1 0 1 1 0 Saksbehandling i saker etter Lov om pasient og brukerrettigheter § 4A-5 1. Antall vedtak fattet i år fordelt på (fylles ut automatisk): - mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet - medisinsk behandling - annen behandling/pleie - innleggelse eller tilbakeholdelse i institusjon 2 .Antall brukere vedtakene gjelder 3. Antall underretning om vedtak som er sendt i kopi til helsetilsynet i fylket 4. Antall vedtak som er påklaget av bruker/pårørende 1 5. Antall vedtak som er overprøvd av helsetilsynet i fylket uten klage Antall klienter pr. 31.12. Tabell 1-15 Bruk av Individuell Plan (IP) pr. 31.12. - For klienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester 1) 126 54 72 7 0 20 29 16 1. Antall klienter/brukere som har fått utarbeidet IP (sum av A og B- fylles ut automatisk) A) - herav barn (0 -18 år) B) - herav voksne (( B= sum av pkt. a-d nedenfor- fylles ut automatisk): - a) - herav med overvekt av rusproblemer - b) - herav med LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering) - c) - herav med overvekt av psykiske lidelser - d) - herav med utviklingshemming - e) - annet 2. Av alle med utarbeidet IP - hvor mange er 67 år eller eldre ? 3. Av alle med utarbeidet IP - hvor mange er KVP-deltakere med IP iht Lov om sosiale tjenester i NAV §33 ? 4. Antall klienter/brukere der IP ikke er ferdig utarbeidet 5. Antall klienter/brukere som har søkt om å få utarbeidet IP, men som har fått avslag 6.1)Antall som har takket nei til å fåen IPindividuell plan er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV § 28 og 33, Pasientrettighetsloven § 2-5, Arbeids- og Rettenklienter/brukere til å få utarbeidet/plikten til å utarbeide velferdsforvaltningsloven § 15, Helse- og omsorgstjensteloven § 7-1, Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og Psykisk helsevernloven § 4-1. Kommenter eventuelt tabell 1-15 nedenfor: FUNKSJONSOMRÅDE 2 A - BARNEHAGER 0 0 7 0 15 Antall 1 0 1 0 0 1 1 0 0 Tabell 1-15 Bruk av Individuell Plan (IP) pr. 31.12. - For klienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester 1) 2. Av alle med utarbeidet IP - hvor mange er 67 år eller eldre ? 0 3. Av alle med utarbeidet IP - hvor mange er KVP-deltakere med IP iht Lov om sosiale tjenester i NAV §33 ? 0 4. Antall klienter/brukere der IP ikke er ferdig utarbeidet 12 5. Antall klienter/brukere som har søkt om å få utarbeidet IP, men som har fåtrt avslag 0 6.1)Antall som har takket nei til å fåen IPindividuell plan er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV § 28 og 33, Pasientrettighetsloven § 2-5,9Arbeids- og Rettenklienter/brukere til å få utarbeidet/plikten til å utarbeide velferdsforvaltningsloven § 15, Helse- og omsorgstjensteloven § 7-1, Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og Psykisk helsevernloven § 4-1. Kommenter eventuelt tabell 1-15 nedenfor: FUNKSJONSOMRÅDE 2 A - BARNEHAGER Sum Antall barn fra bydelen med vedtak om direkte hjelp pr. 31.12. Antall timer hjelp pr. uke totalt blant bydelens barn pr. 31.12. Gjennomsnittlig størrelse på vedtak i timer pr. uke 62 592,5 9,56 Tabell 2A - 1 - D Antall Barn i åpen barnehage per 15.12. plasser (Åpningstid per uke) 6-15 timer 15 16 timer eller mer 0 SUM 15 Tallene skal være identiske med tallene i bydelens rapportering til Kostra/SSB Tabell 2A - 1 - D Antall Barn i åpen barnehage per 15.12. plasser (Åpningstid per uke) 6-15 timer 15 16 timer eller mer 0 SUM 15 Tallene skal være identiske med tallene i bydelens rapportering til Kostra/SSB FUNKSJONSOMRÅDE 2 B - OPPVEKST FUNKSJONSOMRÅDE 2 B - OPPVEKST Timeverk pr. uke Antall klienter pr. 31.12. 150 67 83 17 2 17 28 19 1. Antall klienter/brukere som har fått utarbeidet IP (sum av A og B- fylles ut automatisk) A) - herav barn (0 -18 år) B) - herav voksne (( B= sum av pkt. a-d nedenfor- fylles ut automatisk): - a) - herav med overvekt av rusproblemer - b) - herav med LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering) - c) - herav med overvekt av psykiske lidelser - d) - herav med utviklingshemming - e) - annet førskolebarn etter opplæringsloven § 5-7 Tabell 2B - 1 - A 0 5 0 - § 9-6 - mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet 5. Antall personer vedtakene omfatter 6. Antall nye personer i år som vedtakene omfatter Bydelens kommentar: Tabell 2B - 1 - A Timeverk pr. uke ϳĂǀϮϭ HelsePersonellinnsats innen stasjonsSkole-helsehelsestasjons- og Skole-helsetjeneste til tjeneste i skolehelstetjeneste tjeneste i gravide og Helse-stasjon videre(KOSTRA-funksjon barn 0-5 år grunn-skolen: gående skole: for ungdom 232) Helsesøstre 270,00 211,75 0,00 2,00 Jordmødre 67,50 0,00 0,00 0,00 Legetjeneste 24,00 0,00 0,00 0,00 Barnefysioterapi 1) 0,00 0,00 0,00 0,00 Annet fagpersonell (med min. 3-årig høyskoleutdanning) 18,75 35,50 0,00 2,00 Hjelpepersonell (sekretær, hjelpepleier, assistent m.v.) 37,50 0,00 0,00 0,00 Sum 417,75 247,25 0,00 4,00 Herav dekket av midler fra opptrappingsplan psykisk helse 48,75 45,00 0,00 2,00 1) Her skal føres opp timeverk/uke for fysioterapeut som arbeider forebyggende i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2) Her føres opp ledere med budsjett-/personal-/fagansvar. Kun faglig lederansvar rapporteres under det enkelte fagmrådet. Tabell 2B - 1 - B Helsestasjon for Antall konsulAntall ungdom tasjoner 1) ungdom 2) tjenesteproduksjon Sum 40 38 1) Alle konsultasjoner telles: Dersom ungdommen har samtaler med helsesøster og lege/annen fagperson på samme dag, telles samtalene som to konsultasjoner 2) En ungdom kan ha flere konsultasjoner i løpet av perioden. Tabell 2B - 1 - C Fritidstiltak og klubber for barn og ungdom Kommunale/private m/komm.tilskudd (Før navn på klubb/tiltak) 1. opp Kommunale fritidslubber og lignende for barn og ungdom under 14 år Er det valgt klubbstyre? Nei=0 Ja=1 xxxx Antall klubber 1) xxxx Sum antall kvelder lør/søn m/tilbud Antall dager åpent pr. uke totalt xxxx Ledelse 2) 37,50 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 37,50 0,00 SUM 521,25 67,50 24,00 0,00 56,25 37,50 706,50 95,75 Helsesøstre 236,25 210,75 0,00 3,00 Jordmødre 67,5 0,00 0,00 0,00 Legetjeneste 24,00 0,50 0,00 2,00 Barnefysioterapi 1) 0,00 0,00 0,00 0,00 Annet fagpersonell (med min. 3-årig høyskoleutdanning) 30,00 34,50 0,00 3,00 Hjelpepersonell (sekretær, hjelpepleier, assistent m.v.) 48,75 0,00 0,00 0,00 Sum 406,50 245,75 0,00 8,00 Herav dekket av midler fra opptrappingsplan psykisk helse 48,75 45,50 0,00 5,00 1) Her skal føres opp timeverk/uke for fysioterapeut som arbeider forebyggende i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2) Her føres opp ledere med budsjett-/personal-/fagansvar. Kun faglig lederansvar rapporteres under det enkelte fagmrådet. Tabell 2B - 1 - B Antall konsulAntall tasjoner 1) ungdom 2) Helsestasjon for ungdom - tjenesteproduksjon Sum 71 40 1) Alle konsultasjoner telles: Dersom ungdommen har samtaler med helsesøster og lege/annen fagperson på samme dag, telles samtalene som to konsultasjoner 2) En ungdom kan ha flere konsultasjoner i løpet av perioden. Antall unike faste brukere pr. år xxxx HelsestasjonsSkole-helseSkole-helsetjeneste til tjeneste i tjeneste i gravide og Helse-stasjon viderebarn 0-5 år grunn-skolen: gående skole: for ungdom Personellinnsats innen helsestasjons- og skolehelstetjeneste (KOSTRA-funksjon 232) Er det valgt klubbstyre? Nei=0 Ja=1 xxxx Tabell 2B - 1 - C Antall Fritidstiltak og klubber for barnklubber og ungdom 1) Kommunale/private m/komm.tilskudd (Før opp navn på klubb/tiltak) 1. Kommunale fritidslubber og lignende for barn og xxxx xxxx Sum antall kvelder lør/søn m/tilbud Antall dager åpent pr. uke totalt xxxx Antall unike faste brukere pr. år xxxx xxxx Ammerud aktivitetssenter 1 1 1 9 102 Ammerud aktivitetssenter 1 1 1 13 Kalbakken fritidssenter 1 1 1 0 93 Kalbakken fritidssenter 1 1 1 0 The Raven 1 1 1 0 68 The Raven Romsås 1 1 1 0 71 " Et sted å være" " Et sted å være" 1 0 0 0 0 0 Sum/Gjennomsnitt 2. Kommunale fritidslubber og lignende for ungdom 14-18 år 4 3 1 2,25 334 Sum/Gjennomsnitt 2. Kommunale fritidslubber og lignende for ungdom 14-18 108 Ammerud aktivitetssenter 1 1 1 Kalbakken fritidssenter 1 1 1 The Raven 1 1 1 xxxx 0 xxxx 1 xxxx 0 xxxx xxxx Ammerud aktivitetssenter 1 1 2 40 Kalbakken fritidssenter 1 1 1 0 65 The Raven 1 1 1 4 110 " Et sted å være" Sum/Gjennomsnitt 3. Ungdomssentre med høyere aldersgrense enn 18 år Unges kafe Romsås Sum/Gjennomsnitt 4. Ungdomstiltak rettet mot særskilte aktiviteter (motorsenter, musikk, media m.m.) 0 1 0 35 0 3 0 1,25 0 11 0 318 xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 40 0 0 xxxx Fyrhuset musikkverksted Sum/Gjennomsnitt 5. Kommunalt støttede fritidstiltak for barn og unge opp til 18 år 1 0 4 0 0 xxxx 0 0 xxxx 35 0 0 xxxx 0 35 xxxx 1 1 5 0 84 0 0 0 0 1 0 0 0 0 1 0 0 0 0 5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 84 xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Sum/Gjennomsnitt 4. Ungdomstiltak rettet mot særskilte aktiviteter Sum/Gjennomsnitt 5. Kommunalt støttede fritidstiltak for barn og unge 1 1 6 127 Eastside party Jam Nattvollyballcup 1 1 4 190 Nattvollyballcup Amd-House internasjonal 1 1 6 153 Øyfestivalen Øyfestivalen 1 1 0 1 350 0 0 0 0 0 Sum/Gjennomsnitt 4 4 0 4,25 820 1) Sett inn tallet 1 pr. klubb, slik at "Excel" kan summere antall klubber i bydelen 2) Med fast bruker forstås det som er sammenlignbart med tidligere medlemslister. Dette som et uttrykk for hvor mange en når med tilbudet uten at en teller alle som har vært innom på enkeltdager 1 0 0 1 0 3,25 xxxx xxxx xxxx 1 1 1 0 4 0 4 0 1 xxxx xxxx 1 0 0 0 0 1 xxxx Fyrhuset musikkverksted Eastside party Jam 1 0 4 xxxx " Et sted å være" Sum/Gjennomsnitt 3. Ungdomssentre med høyere aldersgrense enn 18 år Unges kafe Romsås 1 0 4 xxxx 1 0 0 0 0 1 xxxx xxxx xxxx 5 0 0 0 0 1 0 0 0 0 1 0 0 0 0 5 xxxx 1 1 xxxx 1 1 131 50 130 10 0 321 xxxx 41 0 0 0 0 41 xxxx 1 xxxx xxxx 42 0 0 0 0 10,5 1 0 0 0 0 1 1 82 93 98 60 0 333 30 0 0 0 0 30 xxxx 0 0 0 0 0 0 xxxx 89 0 0 0 0 89 xxxx 6 3 1 0 0 5 356 148 300 0 0 804 0 0 0 0 0 0 Sum/Gjennomsnitt 2 2 0 1) Sett inn tallet 1 pr. klubb, slik at "Excel" kan summere antall klubber i bydelen 2) Med fast bruker forstås det som er sammenlignbart med tidligere medlemslister. Dette som et uttrykk for hvor mange en når med tilbudet uten at en teller alle som har vært innom på enkeltdager Ledelse 2) 37,50 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 37,50 0,00 SUM 487,50 67,50 26,50 0,00 67,50 48,75 697,75 99,25 ϴĂǀϮϭ BARNEVERN BARNEVERN Tabell 2 - 2 Antall Meldinger til barnevernet i perioden 01.01 - 31.12. saker/ Det er viktig at tall som benyttes i tabellene 2.2 og 2.3 stemmer overens. barn 1. Antall meldinger mottatt i perioden 01.01. - 31.12. 2. Antall ubehandlede meldinger fra før 01.01.2014 3. Sum meldinger (punkt 1 + 2) = pkt.7 444 0 Pkt. 2: Tall fra "før 01.01.2014" er ubehandlede meldinger per 31.12.2013 444 4. Antall henlagte meldinger i perioden 01.01. - 31.12. 5. Antall opprettede u.søk.saker i perioden 01.01. - 31.12. 6. Antall ubehandlede meldinger pr. 31.12. 65 379 0 7. Sum (punkt 4+5+6) = pkt. 3 444 8. Antall barn omfattet av meldingene 416 Kontrollformel Tabell 2 - 3 Antall Undersøkelsessaker i barnevernet og resultater av disse: saker/ barn 1. Antall u.søk.saker opprettet i perioden 01.01. - 31.12. (jf.tab.2 - 2, pkt.5) 444 2. Antall undersøkelsessaker overført fra tidligere periode 71 3. Sum antall undersøkelsessaker = pkt. 17 Undersøkelser avsluttet med vedtak etter barnevernloven: 515 xxx 4. Avsluttet med frivillige hjelpetiltak i hjemmet (inkl. senter for foreldre og barn o.l.): 130 5. Avsluttet med plasseringsvedtak for barnet : Herav: 9 xxx 5.1 Plassering § 4-4, 4. ledd 1 5.2 Omsorgsovertagelser § 4-12 7 5.3 Atferdstiltak § 4-24 - § 4-26 1 5.4 Plassering § 4-29 0 6. Venter på tiltak 9 7. Sum antall undersøkelsessaker avsluttede med vedtak (pkt. 4+5+6) Undersøkelser avsluttet uten tiltak etter barnevernloven: 148 xxx 8. Venter på behandling i Fylkesnemnda 2 9. Søknad avslått 3 10. Flyttet til annen kommune/bydel 10 11. Henlagt etter partenes ønske 26 12. Henlagt etter barneverntjenestens vurdering 153 13. Sum antall undersøkelsessaker avsluttede uten tiltak 194 - hvor mange av de avsluttede sakene var mer enn 3 md. gamle ved avslutningstidspunktet 4 - hvor mange av de avsluttede sakene var mer enn 6 md. gamle ved avslutningstidspunktet I undersøkelsessaker som ikke er avsluttet, oppgi hvor mange som: 14. Står på venteliste for å bli undersøkt. 15. Fortsatt er under undersøkelse 16. Sum ikke-avsluttede saker 0 xxx 30 78 108 - hvor mange av de ikke avsluttede sakene er mer enn 3 md. gamle? 0 - hvor mange av de ikke avsluttede sakene er mer enn 6 md. gamle? (inngår i tallet foran) 0 17. Kontrollsum (pkt. 7 + pkt.13+ pkt. 16 = pkt. 3) 450 18. Antall barn omfattet av undersøkelsene 422 - herav innvandrerbarn 276 19. Hvor mange husstander omfattes av undersøkelsene 301 Feil i kontrollsum, kontroller tallene Kontrollformel ϵĂǀϮϭ Andel avsluttede undersøkelsessaker innen 3 md., i %: 99% Beregnes som % av totalt antall avsluttede undersøkelsessaker (inkl. henlagte) i perioden Utregningen skjer automatisk etter at tabell 2-3 er utfylt. Sjekk rimeligheten av tallet. Andel avsluttede undersøkelsessaker innen 6 md., i %: 100% Beregnes som % av totalt antall avsluttede undersøkelsessaker (inkl. henlagte) i perioden Utregningen skjer automatisk etter at tabell 23 er utfylt. Sjekk rimeligheten av tallet. Kommentar til tabell 2-3: Tabell 2 - 4 - 1A - Barn og unge med tiltak fra barnevernet Pr. 31.12. Herav flyttet til andre bydeler i år Hittil i år 1) Antall barn og unge med tiltak som ikke er plasseringstiltak 210 383 15 - herav i alderen 0 - 17 år 203 354 15 2) Antall barn og unge med plasseringstiltak 113 141 0 76 84 0 - herav i alderen 0 - 17 år - Antall akuttplassert (av totalt antall i pkt. 2 over) pr. 31.12. 5 xxxx xxxx - etter § 4-6, 1. ledd 0 xxxx xxxx - etter § 4-6, 2. ledd 5 xxxx xxxx - etter § 4-9 0 xxxx xxxx - etter § 4-25 0 xxxx xxxx 323 500 15 4)- herav antall barn som har hatt både tiltak i hjemmet og plasseringstiltak i perioden xxxxxx 24 0 5) Akuttplasseringer i perioden xxxxxx 24 0 0 0 0 3) Antall barn og unge med tiltak fra barnevernet (1 + 2 - 4) 6) Antall barn og unge plassert etter § 4-29 Kommentar til tabell 2 - 4 - 1: Tabell 2 - 4 -1B - Barn med hjelpetiltak og omsorgstiltak, med gyldige planer ved periodeslutt Pr. 31.12. 1) Antall barn i hjelpetiltak totalt 256 - herav barn med gyldig tiltaksplan 243 2) Andel barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan 94,9% 3) Antall barn under omsorg totalt 62 - herav barn med gyldig omsorgsplan 62 4) Andel barn under omsorg som har omsorgsplan 100,0% Rapporter tas direkte ut fra datavarehus. Det ikke mulig å ta ut tall til tabell 2-4-2 fra Datavarehuset. Bydelene må hente rapporter fra Familia til tabell 2-4-2 og fylle tallene inn i tabellen under. Tabell 2 - 4 - 2 - Barn under tiltak i barnevernet etter alder og type tiltak, pr. 31.12. og for hele året Sum pr. 31.12. 6 - 12 år 13 - 17 år 0 - 5 år 1. Barn med tiltak i barnevernet i alt jf 2-4-1, pkt. 1+2 1.1 Av pkt. 1, ant. barn med tiltak - ikke plasserte, jf 2-4-1, pkt. 1 - herav innvandrerbarn 1.1.1 Av pkt. 1.1, Barn i foreldre/barn plasser - herav innvandrerbarn - antall oppholdsdøgn i foreldre/barn institusjoner 1.2 Av pkt. 1, antall barn i fosterhjem - herav innvandrerbarn - antall oppholdsdøgn i fosterhjem totalt 1.3 Av pkt. 1, antall barn i familiehjem - herav innvandrerbarn - antall oppholdsdøgn i familiehjem totalt 126 103 44 Sum alle 323 Sum hele året 500 37 21 0 0 102 67 0 0 64 42 0 0 9 4 0 0 212 134 0 0 383 251 14 9 732 73 34 24712 2 1 445 xxxx xxxx 9 7 xxxx xxxx 20 9 xxxx 1 1 xxxx 18 år + 50 xxxx 0 0 xxxx xxxx 30 12 xxxx 1 0 xxxx xxxx 12 4 71 32 xxxx 0 0 xxxx 2 1 xxxx Tabell 2 - 4 - 2 - Barn under tiltak i barnevernet etter alder og type tiltak, pr. 31.12. og for hele året 1) Sum pr. 31.12. 6 - 12 år 13 - 17 år 0 - 5 år 18 år + 67 142 106 47 Sum alle 362 Sum hele året 490 1.1 Av pkt. 1, ant. barn med tiltak - ikke plassert 55 - herav innvandrerbarn 34 1.1.1 Av pkt. 1.1, Barn i foreldre/barn plasser 1 - herav innvandrerbarn 1 - antall oppholdsdøgn i fooreldre/barn institusjon xxxx 1.2 Av pkt. 1, antall barn i fosterhjem 12 - herav innvandrerbarn 8 - antall oppholdsdøgn i fosterhjem totalt xxxx 1.3 Av pkt. 1, antall barn i familiehjem 0 - herav innvandrerbarn 0 - antall oppholdsdøgn i familiehjem totalt xxxx 120 81 4 4 62 37 1 1 14 6 1 1 251 158 7 7 368 238 10 10 727 78 36 64056 0 0 1. Barn med tiltak i barnevernet i alt jf 2-4-1, pk xxxx xxxx 20 9 xxxx xxxx 0 0 xxxx xxxx 35 14 xxxx 0 0 xxxx xxxx 6 2 73 33 xxxx 0 0 xxxx 0 0 xxxx ϭϬĂǀϮϭ 1.4 Av pkt. 1, antall barn i beredskapshjem - herav innvandrerbarn - antall oppholdsdøgn i beredskapshjem totalt 1.5 Av pkt. 1, antall barn i institusjon - herav innvandrerbarn - antall oppholdsdøgn i institusjon totalt 1.6 Av pkt. 1, antall barn i hybel o.a. - herav innvandrerbarn - antall oppholdsdøgn i hybel o.a. totalt KONTROLLSUM pkt. 1.1 - 1.6 Avvikskontroll 3 2 3 2 xxxx xxxx 0 0 2 1 xxxx xxxx 1 0 xxxx xxxx 0 0 xxxx xxxx 50 0 1 1 xxxx 1 1 xxxx 126 0 8 5 7 5 xxxx 22 9 xxxx 103 0 20 16 2779 18 13 2429 30 17 4541 526 xxxx 5 4 0 0 xxxx 0 0 23 10 xxxx 44 0 323 0 Kontrollformel Kontrollformel "Sum pr. 31.12" Kontrollformel "Sum hele året" 1.4 Av pkt. 1, antall barn i beredskapshjem - herav innvandrerbarn - antall oppholdsdøgn i beredskapshjem totalt 1.5 Av pkt. 1, antall barn i institusjon - herav innvandrerbarn - antall oppholdsdøgn i institusjon totalt 1.6 Av pkt. 1, antall barn i hybel o.a. - herav innvandrerbarn - antall oppholdsdøgn i hybel o.a. totalt KONTROLLSUM pkt. 1.1 - 1.6 Avvikskontroll 2 2 xxxx 6 6 xxxx 0 0 xxxx xxxx 1 0 xxxx 0 0 xxxx 0 0 xxxx 9 4 xxxx 0 0 xxxx 69 -2 0 0 xxxx xxxx 10 4 xxxx 17 8 xxxx 109 -3 13 11 1242 26 14 4771 22 12 3520 507 xxxx 0 0 3 3 147 -5 8 8 20 11 xxxx 37 10 362 0 Kontrollformel Kontrollformel "Sum pr. 31.12" Kontrollformel "Sum hele året" OBS: Det er avvik her, men Familia gir ikke korrekt svar. Tabell 2 - 4 - 3 - Barn i fosterhjem - barn som bydelen har plasseringsansvaret for I hele året 1. Antall fosterbarn < 18 år (antall plasserte barn): 2. Antall fosterbarn 18 år og over (antall plasserte barn): Sum plasserte fosterbarn 75 3. Antall barn under 18 år (jf. pkt. 1), som har fått oppfylt kravet om 4 tilsynsbesøk pr. år 4. Antall barn under 18 år (jf. pkt. 1), som IKKE har fått oppfylt kravet om 4 tilsynsbesøk pr. år 5. Av punkt 4, antall fosterbarn med 0 tilsynsbesøk 46 21 0 29 9 Kontrollformel: I hele året Tabell 2 - 5 - Tilsynsbesøk for barn 0-17 år i fosterhjem Antall fosterbarn plassert av bydelens barnevern 1) Sum tilsynsbesøk for disse (bydelens plasseringsansvar) Gjennomsnittlig antall tilsynsbesøk pr. barn plassert av bydelens barnevern Antall fosterbarn plassert i bydelen av andre bydelers/kommuners barnevern 2) Sum tilsynsbesøk for disse (bydelens tilsynsansvar) Gj.snittlig antall tilsynsbesøk pr. barn plassert av andre barnevern Antall fosterbarn plassert av bydelens barnevern 1) Sum oppfølgingsbesøk for disse Gj.snittlig antall oppfølgingsbesøk pr. barn 75 249 3,32 17 48 2,82 75 282 3,76 1) I fosterhjem i bydelen eller i andre bydeler/kommuner 2) Bydelen har tilsynsansvar for alle fosterhjem i egen bydel, uavhengig om det er barn plassert av egen bydel eller andre bydeler/kommuner Antall saker i år Tabell 2 - 6 Fylkes- Ting- Lag- Saker behandlet av Fylkesnemda og rettsvesenet nemnda retten mannsretten 1. Totalt antall saker behandlet 18 Herav saker hvor vedtaket inkluderer bruk av tvang: xxxx 3 xxxx 0 xxxx 1.1 Pålegg om hjelpetiltak etter § 4-4 0 0 0 1.2 Forbud mot flytting etter § 4-8 0 0 0 1.3 Omsorgsovertakelse etter §§ 4-8 og 4-12 0 0 0 1.4 Fratakelse av foreldreansvar etter § 4-20 0 0 0 1.5 Tiltak for barn med adferdsvansker etter § 4-24 0 0 0 Sum antall saker med bruk av tvang 0 0 0 2. Sum antall barn omfattet av sakene 0 0 0 FUNKSJONSOMRÅDE 3 - PLEIE OG OMSORG FUNKSJONSOMRÅDE 3 - PLEIE OG OMSORG Tabell 3 - 1 - B Antall beboere i institusjon som bydelen betaler for 1) pr 31.12. - etter kjønn og alder 0-17 år Menn Kvinner Sum egne beboere 18-49 år 1 2 3 50-66 år 1 5 6 67-74 år 8 12 20 75-79 år 12 13 25 80-84 år 11 20 31 85-89 år 14 30 44 90 år + 14 39 53 Tabell 3 - 1 - B Antall beboere i institusjon som bydelen betaler for 1) pr 31.12. etter kjønn og alder 0-17 år SUM 14 62 76 75 183 258 Menn Kvinner Sum egne beboere 18-49 år 1 3 4 50-66 år 0 3 3 67-74 år 11 16 27 75-79 år 14 15 29 80-84 år 12 19 31 85-89 år 13 38 51 90 år + 15 45 60 SUM 19 65 84 85 204 289 ϭϭĂǀϮϭ Herav: xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Herav: - i sykehjem 0 2 15 21 30 42 51 72 233 - i aldershjem 0 0 0 1 1 2 2 4 10 0 2 5 3 0 0 0 0 10 - i boform m/ heldøgns oms. og pleie -i barneboliger/avlastningsb oliger Kontrollsum Herav: - med vedtak om korttidsopphold 2) 3 3 xxxx 2 6 xxxx 0 0 20 xxxx 0 0 25 xxxx 2 0 31 xxxx 5 0 44 xxxx 3 - i skjermet plass for demente 0 0 2 6 9 Sum 0 0 4 11 12 1) Beboere i plasser som forvaltes av Sykehjemsetaten (SYE) innenbys og utenbys, i plasser som drives av bydelen selv samt plasser utenbys som bydeler kjøper direkte. Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 Gjelder institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr 6 bokstav c og d. 2) Alle typer korttidsopphold Kontrollformel 0 53 xxxx 5 258 0 76 xxxx xxxx 4 7 6 27 12 16 15 22 16 22 60 87 xxxx - i sykehjem - i aldershjem - i boform m/ heldøgns oms. og pleie -i barneboliger/a vlastningsboli ger Kontrollsum Herav: - med vedtak om korttidsopphol d 2) - i skjermet plass for demente xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 20 26 29 51 57 80 264 0 0 1 1 2 0 3 4 11 0 2 6 2 0 0 0 0 10 4 4 xxxx 0 3 xxxx 0 27 0 29 xxxx xxxx 0 31 xxxx 0 51 0 60 xxxx xxxx 37 0 0 2 6 6 13 19 Sum 0 0 7 12 10 22 24 1) Beboere i plasser som forvaltes av Sykehjemsetaten (SYE) innenbys og utenbys, i plasser som drives av bydelen selv samt plasser utenbys som bydeler kjøper direkte. Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 Gjelder institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. 2) Alle typer korttidsopphold Kontrollformel 17 25 63 100 5 6 4 9 Andel beboere i skjermede enheter som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem 25,8% Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut. Andel beboere i skjermede enheter som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem Sum beboere i utenbys plasser i regi av SYE: Plasser kjøpt utenbys i regi av bydelen selv (institusjonens navn, én rad pr. inst.): xxxx 0 0 0 0 0 0 0 Sum beboere i utenbys plasser i regi av bydelen selv: Sum beboere i utenbys sykehjem 3) Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Kun plasser med sykehjemsstandard skal registreres i denne tabellen. Sett inn flere rader ved behov. Sjekk sumformel! 2) Hvis for eksempel plasser i utlandet er kjøpt via en annen kommune i Norge, redegjør under kommentarer nedenfor. 3) Beboere i disse plassene skal være inkludert i tabell 3-1-B Kommentarer: Tabell 3 - 1 - D2 Beboere i øvrige plasser som bydelen kjøper - pr. 31.12. Skriv inn institusjonens navn (én rad pr. inst.): 2) Holtet bo- og verksted Grefsenlia bo- og behandlingssenter Røysumtunet habiliteringssenter Antall pasienter Korttidsopphold xxxx 0 0 0 0 0 0 5 0 xxxx xxxx 1 0 2 0 2 0 2 0 0 0 0 0 0 0 7 0 12 0 1) xxxx xxxx xxxx xxxx Komm.-/ bydelsnr. xxxx 0 0 0 0 0 0 Sum beboere xxxx 3 1 1 0 0 0 5 xxxx 1 2 2 2 0 0 0 7 12 Sum beboere xxxx 1 1 1 0 0 0 xxxx 8 0 Andel beboere i korttidsplasser i sykehjem som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem Langtids opphold xxxx 3 1 1 0 0 0 4 289 0 84 xxxx 5 0 11,6% Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut. Komm. nr. xxxx 0 0 0 0 0 0 xxxx 1 Andel beboere i korttidsplasser i sykehjem som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem Tabell 3 - 1 - D1 Beboere i utenbys sykehjem pr. 31.12. 1) 2) Skriv inn sykehjemmets navn (én rad pr. sykehjem): Plasser kjøpt utenbys i regi av SYE: xxxx 0 14,0% Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut. 23,9% Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut. Tabell 3 - 1 - D1 Beboere i utenbys sykehjem pr. 31.12. 1) 2) Skriv inn sykehjemmets navn (én rad pr. sykehjem): Plasser kjøpt utenbys i regi av SYE: Fagertun Villa Skaar Søster Nina Valstad Granås Komm. nr. xxxx 0 0 0 0 0 0 Sum beboere i utenbys plasser i regi av SYE: Plasser kjøpt utenbys i regi av bydelen selv (institusjonens navn, én rad pr. inst.): Tamburhaugen bo- og omsorgshjem Nøstret bo- og omsorgssenter Furukollen psyk. Senter Valheim bo- og behandlingssenter xxxx 0 0 0 0 0 0 0 Antall pasienter Korttidsopphold xxxx 0 0 0 0 0 0 9 0 xxxx xxxx 1 0 2 0 2 0 2 0 0 0 0 0 0 0 7 0 16 0 Langtids opphold xxxx 4 1 2 1 1 0 Sum beboere xxxx 4 1 2 1 1 0 9 xxxx 1 2 2 2 0 0 0 7 16 Sum beboere i utenbys plasser i regi av bydelen selv: Sum beboere i utenbys sykehjem 3) Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1) Kun plasser med sykehjemsstandard skal registreres i denne tabellen. Sett inn flere rader ved behov. Sjekk sumformel! 2) Hvis for eksempel plasser i utlandet er kjøpt via en annen kommune i Norge, redegjør under kommentarer nedenfor. 3) Beboere i disse plassene skal være inkludert i tabell 3-1-B Kommentarer: Tabell 3 - 1 - D2 Beboere i øvrige plasser som bydelen kjøper - pr. 31.12. Skriv inn institusjonens navn (én rad pr. inst.): 2) Holtet bosenter og verksted Grefsenlia bo- og behandlingssenter Røysumtunet habiliteringssenter 1) xxxx xxxx xxxx xxxx Komm.-/ bydelsnr. xxxx 0 0 0 0 0 0 Sum beboere xxxx 1 1 1 0 0 0 ϭϮĂǀϮϭ 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum beboere i plasser som bydelen kjøper direkte Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Gjelder institusjonsplasser som ikke har sykehjemsstandard. Både plasser utenbys og eventuelt plasser innenbys. 2) Institusjoner hvor det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften Kommentarer: Tabell 3 - 2 - A Antall personer som venter på fast plass i sykehjem pr. 31.12. 1) Angi hvor lenge personene har ventet på fast plass i sykehjem Antall personer som venter på sykehjemsplass: a) I eget hjem 2) b) I andre typer institusjoner (aldershjem, sykehus med mer) c) Korttidsplasser 3) Sum ant. personer som venter på plass 0 0 0 0 0 0 3 < 1 md. (1-30d) xxx xxx 1-2 md. (31-60d) xxx xxx 2-3md. (61-90d) xxx xxx 3-4md. (91-120d) xxx xxx 0 1 0 1 0 1 0 0 1 0 0 0 4-6 md. (121-180d) xxx xxx 0 0 1 0 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 >12 md. (> 366 d) xxx xxx 0 xxx xxx 0 1 0 0 0 0 1 0 2 0 0 2 0 3 0 Antall personer som bor i sykehjem, men som iht. til fritt sykehjemsvalg venter på plass i et annet bestemt sykehjem 6-12 md. (181-365d) xxx xxx Sum personer 0 xxxxx Sum beboere i plasser som bydelen kjøper direkte Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1) Gjelder institusjonsplasser som ikke har sykehjemsstandard. Både plasser utenbys og eventuelt plasser innenbys. 2) Institusjoner hvor det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften Kommentarer: Tabell 3 - 2 - A Antall personer som venter på fast plass i sykehjem pr. 31.12. 1) Tidsintervall 0 xxxxx 0 xxxxx xxxxx Gjennomsnittlig ventetid i dager for fast plass i sykehjem (alle kategorier ventestatus). 4) 30 0 0 0 0 0 0 Angi hvor lenge personene har ventet på < 1 md. fast plass i sykehjem (1-30d) Antall personer som venter på xxx sykehjemsplass: xxx a) I eget hjem 2) b) I andre typer institusjoner (aldershjem, sykehus med mer) c) Korttidsplasser 3) Sum ant. personer som venter på plass Antall personer som bor i sykehjem, men som iht. til fritt sykehjemsval g venter på plass i et annet bestemt sykehjem 3 Tidsintervall 1-2 md. (31-60d) xxx xxx 2-3md. (61-90d) xxx xxx 3-4md. (91-120d) xxx xxx 0 0 0 1 0 1 0 1 1 0 0 0 4-6 md. (121-180d) xxx xxx 0 0 0 xxxxx 6-12 md. (181-365d) xxx xxx 0 0 xxxxx 0 Sum personer >12 md. (> 366 d) xxx xxx 0 xxxxx xxx xxx 0 0 0 1 1 2 xxxxx 0 0 3 1 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 2 0 6 Gjennomsnittlig ventetid i dager for fast plass i sykehjem (alle kategorier ventestatus). 4) 30 1) Sykehjem som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. 2) Også personer som etter eget ønske venter hjemme på plass ved et bestemt sykehjem medregnes her. 1) Sykehjem som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. 2) Også personer som etter eget ønske venter hjemme på plass ved et bestemt sykehjem medregnes her. 3) KOSTRA-def.: "Innleggelse i institusjon med formål rehabilitering/avlastning. Tidsbegrenset opphold der vedtak og innskriving tilsier at oppholdet har begrenset varighet (inntil 3 måneder). Samme person kan ha mer enn ett korttidsopphold" 4) Beregnes som gjennomsnitt i de enkelte grupper, dvs. < 1 md.=15 dager, 1-2 md.= 45 dager osv., > 12 md.=365 dager 3) KOSTRA-def.: "Innleggelse i institusjon med formål rehabilitering/avlastning. Tidsbegrenset opphold der vedtak og innskriving tilsier at oppholdet har begrenset varighet (inntil 3 måneder). Samme person kan ha mer enn ett korttidsopphold" 4) Beregnes som gjennomsnitt i de enkelte grupper, dvs. < 1 md.=15 dager, 1-2 md.= 45 dager osv., > 12 md.=365 dager Tabell 3-2-B Saksbehandlingstider i pleie- og omsorgstjenesten - hittil i år Institusjonstjenester 1) Antall dager Saksbehandlingstid for søknad om institusjonsplass 2) - Herav saksbehandlingstid for søknad om langtidsopphold i sykehjem - Herav saksbehandlingstid for søknad om tidsbegresenset opphold i sykehjem - Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i aldershjem - Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i andre boform med heldøgns omsorg og pleie Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år. 2) Gjelder institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Tabell 3-2-C Utskrivningsklare pasienter i somatiske og psykiatriske avdelinger i sykehus I somatiske sykehusavdelinger I psykiatriske sykehusavdelinger Sum alle kategorier Antall liggedøgn etter meldt utskrivningsk lar totalt 1) 119 4 123 kontrollformel Antall meldt utskr.- 19 58 11 141 0 Betalt I 1000 kroner til sykehus klare i år i år 3) 2) 865 401 19 xxxxxxx 884 xxxxxxx Tabell 3-2-B Saksbehandlingstider i pleie- og omsorgstjenesten - hittil i år - Institusjonstjenester Antall dager 1) Saksbehandlingstid for søknad om institusjonsplass 2) - Herav saksbehandlingstid for søknad om langtidsopphold i sykehjem - Herav saksbehandlingstid for søknad om tidsbegresenset opphold i sykehjem - Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i aldershjem - Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i andre boform med heldøgns omsorg og pleie Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år. 2) Gjelder institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Tabell 3-2-C Utskrivningsklare pasienter i somatiske og psykiatriske avdelinger i sykehus I somatiske sykehusavdelinger I psykiatriske sykehusavdelinger Sum alle kategorier Antall liggedøgn etter meldt utskrivningsk lar totalt 1) 126 13 139 kontrollformel Antall meldt utskr.- Betalt I 1000 kroner til sykehus klare i år i år 3) 2) 741 103 47 xxxxxxx 788 xxxxxxx 14 53 7 30 0 ϭϯĂǀϮϭ Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Samlet antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter totalt i 2014, både med og uten betalingsplikt. Bruk tallene som HEL har tatt ut fra Gerica over antall liggedøgn fordelt på somatisk og psykiatrisk sykehus. 2) Samlet antall utskrivningsklare pasienter totalt i 2014, både med og uten betalingsplikt. Bruk tallene som HEL har tatt ut fra Gerica over antall meldt utskrivningsklar fordelt på somatisk og psykiatrisk sykehus. 3) Påse at regnskapsføringen er ájour pr. 31.12. Bydelens kommentar: Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1) Samlet antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter totalt i 2013, både med og uten betalingsplikt. Bruk tallene som HEL har tatt ut fra Gerica over antall liggedøgn fordelt på somatisk og psykiatrisk sykehus. 2) Samlet antall utskrivningsklare pasienter totalt i 2013, både med og uten betalingsplikt. Bruk tallene som HEL har tatt ut fra Gerica over antall meldt utskrivningsklar fordelt på somatisk og psykiatrisk sykehus. 3) Påse at regnskapsføringen er ájour pr. 31.12. Bydelens kommentar: Tabell 3-2-D Tabell 3-2-D Søknader og avslag på sykehjemsplass i år Antall søknader om sykehjemsplass, overf. fra forrige år Antall søknader om sykehjemsplass i år Antall innvilgede søknader om sykehjemsplass Antall saker som er trukket Ant. saker som ikke er beh. av andre årsaker (dødfall mm) Antall avslåtte søknader om sykehjemsplass Antall saker fortsatt under behandling, overf. neste år Prosent innvilgede søknader Langtidsopphold Tidsbegrenset opphold 21 101 43 16 18 26 37 62% LangtidsSøknader og avslag på sykehjemsplass i år opphold Tidsbegrenset opphold Antall søknader om sykehjemsplass, overf. fra forri 19 5 Antall søknader om sykehjemsplass i år 95 401 Antall innvilgede søknader om sykehjemsplass 57 379 Antall saker som er trukket 23 10 Antall avslåtte søknader om sykehjemsplass 13 10 Antall saker fortsatt under behandling, overf. nest 21 7 Prosent innvilgede søknader 63% 96% Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 7 309 266 14 9 17 19 94% Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 Tabell 3-2-D-1 Søknader og avslag om plass etter sambogarantien Tidsbegrenset opphold Langtids opphold Antall søknader, overf. fra forrige år Antall søknader i år Antall innvilgede søknader *) Antall saker som er trukket Antall avslåtte søknader om plass etter sambogarantien 0 xxx 0 xxx 0 0 0 xxx 0 xxx Antall saker fortsatt under behandling, overf. neste år 0 xxx Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 *) Antall søkere innvilget opphold etter sambogarantien som hhv tidsbegrenset eller langtidsopphold. Tabell 3-2-E Tabell 3-2-E Tidsbegrenset opphold Langtidsopphold Klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år Tidsbegrenset opphold Langtidsopphold Klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år Antall klager etter avslag på sykehjemsplass 1) Antall vedtak omgjort av bydelen som følge av klage 2) Antall klager som er anket videre til Fylkesmannen 3) Antall vedtak omgjort av Fylkesmannen som følge av klage 4) Sum antall vedtak omgjort som følge av klage 5) 6 2 1 0 2 1 0 0 0 0 Antall klager etter avslag på sykehjemsplass 1) Antall vedtak omgjort av bydelen som følge av klage 2) Antall klager som er anket videre til Fylkesmannen 3) Antall vedtak omgjort av Fylkesmannen som følge av klage 4) Sum antall vedtak omgjort som følge av klage 5) 6 1 4 3 4 3 1 0 0 1 Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling i bydelen Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som er trukket eller avsluttet fordi de ikke lenger er aktuelle Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling hos Fylkesmannen 1 1 1 1 0 0 Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling i bydelen Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling hos Fylkesmannen Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1 0 2 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om sykehjemsplass i år. 2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om sykehjemsplass som er omgjort av bydelen selv som følge av klage. 3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om sykehjemsplass som søkeren har anket videre til Fylkesmannen. 4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om sykehjemsplass der Fylkesmannen har omgjort vedtaket. 5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Fylkesmannen 1) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om sykehjemsplass i år. 2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om sykehjemsplass som er omgjort av bydelen selv som følge av klage. 3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om sykehjemsplass som søkeren har anket videre til Fylkesmannen. 4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om sykehjemsplass der Fylkesmannen har omgjort vedtaket. 5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Fylkesmannen Tabell 3-2-E1 Tabell 3-2-E-1 Langtidsopphold Saksbehandlingstid - ferdigbehandlede klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år Saksbehandlingstid fra mottatt klage til nytt vedtak er fattet i bydelen, gitt medhold Saksbehandlingstid fra mottatt klage til saken er avgjort hos Fylkesmannen 163,5 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 Tabell 3-2-F Alternativt tilbud til personer som har fått avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem Antall personer som har fått endelig avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem 1) Herav antall som har fått vedak om tidsbegrenset opphold i sykehjem Herav antall som har fått vedtak om kun praktisk bistand 2) Herav antall som har fått vedtak om kun hjemmesykepleie Herav antall som har fått vedtak om både praktisk bistand og hjemmesykepleie 3) Tidsbegrenset opphold 0 0 Saksbehandlingstid fra mottatt klage til nytt vedtak er fattet i bydelen, gitt medhold Saksbehandlingstid fra mottatt klage til saken er avgjort hos Fylkesmannen 6 1 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 Antall 17 3 3 1 13 Tabell 3-2-F Alternativt tilbud til personer som har fått avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem Antall personer som har fått endelig avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem 1) Herav antall som har fått vedak om tidsbegrenset opphold i sykehjem Herav antall som har fått vedtak om kun praktisk bistand 2) Herav antall som har fått vedtak om kun hjemmesykepleie Herav antall som har fått vedtak om både praktisk bistand og hjemmesykepleie 3) Tidsbegrenset opphold Langtidsopphold Saksbehandlingstid - ferdigbehandlede klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år Antall 9 0 1 1 5 3 1 ϭϰĂǀϮϭ Herav antall som har fått vedtak om plass i dagopphold i institusjon (vedtak hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene) Herav antall som har fått vedtak om plass i dagsenter (ikke lovhjemlet vedtak) Herav antall som har fått andre tilbud (spesifiser under) Sum antall personer som har fått alternativt tilbud Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Antall avslag på søknad om sykehjemsplass minus antall avslag omgjørt som følge av klage 2) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, 6b 3) Hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a.) Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid. Tabell 3 - 3 - B Gjennomsnittlig antall liggedøgn i sykehjem for beboere som har avsluttet sitt opphold hittil i år Langtidsopphold Herav antall som har fått vedtak om plass i dagopphold i institusjon (vedtak hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene) Herav antall som har fått vedtak om plass i dagsenter (ikke lovhjemlet vedtak) Herav antall som har fått andre tilbud (spesifiser under) Sum antall personer som har fått alternativt tilbud Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1) Antall avslag på søknad om sykehjemsplass minus antall avslag omgjørt som følge av klage 2) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, 6b 3) Hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a.) Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid. 6 0 0 26 Tabell 3 - 3 - B Gjennomsnittlig antall liggedøgn i sykehjem for beboere som har avsluttet sitt opphold hittil i år Korttidsopphold Antall beboere som har avsluttet opphold i sykehjem hittil i år 58 273 Antall avsluttede opphold (korttids) hittil i år 1) xxxxxx 439 Ant. liggedøgn tot. for alle beboere som har avsluttet sitt opphold hittil i år 2) 48477 12905 Gjennomsnittlig antall liggedøgn per beboer 2) 836 29 Gjennomsnittlig antall liggedøgn per opphold (korttid) 1) 2) xxxxxx 47 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Gjelder kun for korttidsopphold 2) Rapporten teller bakover til førstegangsinnleggelsesdatoen på opphold som er påbegynt også før perioden. Dvs at rapporten viser gjennomsnittlig lengde for sykehjemsopphold som er avsluttet hittil i år. Merk: Det er bare opphold som er avsluttet i perioden 01.01.2014 - 31.12.2014 som kommer med i rapporten . Hvis sak/tjeneste revurderes, eller hvis brukeren har flyttet mellom ulike institusjoner (har flere tjester knyttet til samme sak), og tjenestene er sammenhengende, regnes det som et opphold. Antall liggedøgn hittil i år Antall liggedøgn totalt i syke- og aldershjem fordelt på type opphold 1) (Kostrafunksjon 253 - institusjonstjenester) Antall liggedøgn hittil i år a) Tidsbegrenset opphold i sykehjem xxx xxx Korttidsopphold (eksklusive korttidsopphold for rehabilitering) 9509 Korttidsopphold for rehabilitering 1471 Opphold i plass for for lindrende behandling 111 b) Opphold i sykehjem xxx xxx Langtidsopphold - ordinært 50805 Langtidsopphold - skjermet enhet for demens 22312 Langtidsopphold - forsterket (psykiatri, rus) 4223 Langtidsopphold forsterket - annet 1969 Langtidsopphold - spesial (særskilt inngåtte kontrakter om enkeltkjøp) 560 Opphold i MRSA avdeling 0 langtidsopphold -rus 365 c) Opphold i aldershjem og andre boformer med heldøgns pleie xxx xxx Opphold i andre boformer med heldøgns omsorg (og evt. pleie) 0 Langtidsopphold i aldershjem 3263 Opphold i barne og avlastningsbolig 0 Sum 94588 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Opphold i sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg (og evt pleie) som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. Opphold i barneboliger og avlastningsboliger skal med. Tabell 3 - 4 Egenbetaling for beboere i heldøgnsplasser i institusjoner 1) som bydelen disponerer. Regnskapsført trygdetrekk Regnskapsført egenbetaling utover trygdetrekk Antall plasser som inntektene relaterer seg til 2) I hele 1000 kroner 16000 16090 Tallene benyttes i kriteriesystemet. 1) Skal omfatte sykehjem, heldøgns boform med pleie og omsorg og aldershjem. Skal inkludere egenbetaling for korttidsplasser 2) Oppgi gjennomsnittlig antall plasser til disposisjon i 2014 basert på registreringer 1., 2. og 3 tertial. Internkontroll i sosial- og helsetjenesten Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenestene med ikrafttredelse 1. juli 2003, jf. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, pålegger kommunene å ha skriftlige og dokumenterte rutiner for å sikre kvalitet i tjenesten. Har bydelen etablert et skriftlig og dokumenterbart system for SUM 9509 1471 111 xxx 0 0 0 0 0 0 0 xxx 3648 0 1849 5497 (Kostrafunksjon 253 - institusjonstjenester) xxx 0 0 0 xxx Oppgi hvilke arter som beløpene baseres på (VIKTIG!) 5602 34747 268 Antall liggedøgn totalt i syke- og aldershjem fordelt på type opphold 1) xxx 0 0 0 0 0 0 0 Kjøp fra andre innenbys/ute Kjøp fra SYE nbys Tabell 3 - 3 - C Antall liggedøgn hittil i år 0 0 0 Korttidsopphold Antall beboere som har avsluttet opphold i sykehjem hittil i år 57 288 Antall avsluttede opphold (korttids) hittil i år 1) xxxxxx 459 Ant. liggedøgn tot. for alle beboere som har avsluttet sitt opphold hittil i år 2) 48477 13758 Gjennomsnittlig antall liggedøgn per beboer 2) 836 48 Gjennomsnittlig antall liggedøgn per opphold (korttid) 1) 2) xxxxxx 30 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1) Gjelder kun for korttidsopphold 2) Rapporten teller bakover til førstegangsinnleggelsesdatoen på opphold som er påbegynt også før perioden. Dvs at rapporten viser gjennomsnittlig lengde for sykehjemsopphold som er avsluttet hittil i år. Merk: Det er bare opphold som er avsluttet i perioden 01.01.2013 - 31.12.2013 som kommer med i rapporten . Hvis sak/tjeneste revurderes, eller hvis brukeren har flyttet mellom ulike institusjoner (har flere tjester knyttet til samme sak), og tjenestene er sammenhengende, regnes det som et opphold. Kjøp fra andre innenbys/ute Drevet av bydelen selv Kjøp fra SYE nbys Tabell 3 - 3 - C Langtidsopphold 0 2 2 11 50805 22312 4223 1969 560 0 365 xxx 0 0 364 364 3648 3263 2213 100449 Antall liggedøgn hittil i år Antall liggedøgn hittil i år Drevet av bydelen selv Antall liggedøgn hittil i år a) Tidsbegrenset opphold i sykehjem xxx xxx xxx Korttidsopphold (eksklusive korttidsopphold for rehabilitering) 12213 0 Korttidsopphold for rehabilitering 831 0 Opphold i plass for for lindrende behandling 169 0 b) Opphold i sykehjem xxx xxx xxx Langtidsopphold - ordinært 52607 0 Langtidsopphold - skjermet enhet for demens 23248 0 Langtidsopphold - forsterket (psykiatri, rus) 3905 0 Langtidsopphold forsterket - annet 1647 0 Langtidsopphold - spesial (særskilt inngåtte kontrakter om enkeltkjøp) 0 0 Opphold i MRSA avdeling 0 0 langtidsopphold -rus 365 0 c) Opphold i aldershjem og andre boformer med heldøgns pleie xxx xxx xxx Opphold i andre boformer med heldøgns omsorg (og evt. pleie) 0 3633 Langtidsopphold i aldershjem 3973 0 Opphold i barne og avlastningsbolig 0 796 Sum 98958 4429 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1) Opphold i sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg (og evt pleie) som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. Opphold i barneboliger og avlastningsboliger skal med. Tabell 3 - 4 Egenbetaling for beboere i heldøgnsplasser i institusjoner 1) som bydelen disponerer. Regnskapsført trygdetrekk Regnskapsført egenbetaling utover trygdetrekk Antall plasser som inntektene relaterer seg til 2) I hele 1000 kroner 34 328 4 763 284 Oppgi hvilke arter som beløpene baseres på (VIKTIG!) 16090 16000 Tallene benyttes i kriteriesystemet. 1) Skal omfatte sykehjem, heldøgns boform med pleie og omsorg og aldershjem. Skal inkludere egenbetaling for korttidsplasser 2) Oppgi gjennomsnittlig antall plasser til disposisjon i 2013 basert på registreringer 1., 2. og 3 tertial. Internkontroll i sosial- og helsetjenesten Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenestene med ikrafttredelse 1. juli 2003, jf. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, pålegger kommunene å ha skriftlige og dokumenterte rutiner for å sikre kvalitet i tjenesten. SUM xxx 0 0 0 12213 831 169 xxx 0 0 0 0 0 0 0 52607 23248 3905 1647 0 0 365 xxx 0 0 192 192 3633 3973 988 103579 ϭϱĂǀϮϭ internkontroll i sosial- og helsetjenesten? Ja/Nei Ja Når ble bydelens internkontrollsystem for sosial- og helsetjenesten sist revidert (skriv slik: 04/13)? Kommentar: Mnd/år 03/13 Har bydelen etablert et skriftlig og dokumenterbart system for internkontroll i sosial- og helsetjenesten? Ja/Nei Når ble bydelens internkontrollsystem for sosial- og helsetjenesten sist revidert (skriv slik: 04/13)? Mnd/år ja Kvalitetslosen 03/13 Mnd/år 05/13 Ja/Nei Nei Kommentar: HMS i pleie- og omsorgssektoren: Rullering av HMS-planen skal skje på bakgrunn av årlige kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljø i kommunale virksomheter i pleie- og omsorgsområdet. Angi måned og år for når slik rullering ble utført sist (skriv slik: 14/07): Jf. Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (i krafttredelse fra 1. januar 1997 - sist endret 2. januar 2005) Er nødvendige tiltak i henhold til kartleggingen vedtatt iverksatt? Mnd/år Ja/Nei 11/14 Ja HJEMMETJENESTER OG BOLIGER Tabell 3 - 5A - Antall personer som mottar hjemmetjenester pr. 31.12. HJEMMETJENESTER OG BOLIGER 1) Mot-takere av BARE hjemme-sykepleie Mot-takere av BARE praktisk bistand Mot-takere av BEGGE tjenester Tabell 3 - 5B - Antall vedtakstimer og antall utførte timer i hjemmetjenesten Tabell 3 5A - Antall personer som Mottakere av Mot-takere Herav antall mottar Mot-takere BARE av BARE mot-takere hjemmetjenes av BEGGE SUM mothjemme-sykepraktisk med private ter pr. 31.12. tjenester takere pleie bistand tjeneste-ytere 1) Antall mottakere 0-49 år 87 59 20 166 25 Antall mottakere 50-66 år 64 72 48 184 22 Antall mottakere 67-79 år 54 93 66 213 22 Antall mottakere 80-84 år 32 67 56 155 25 Antall mottakere 85-89 år 20 52 53 125 24 Antall mottakere 90 år 23 26 40 89 12 SUM - alle aldersgrupper 280 369 283 932 130 Sum mottakere 80 år 75 145 149 369 61 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1. Inkl. mottakere som bor i trygde-/serviceboliger, tilrettelagt boliger og bofellesskap I henhold til loven er praktisk bistand definert som hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personelig assistent m.v. Herav antall mot-takere med private tjeneste-ytere SUM mottakere 176 188 224 137 142 93 960 372 Antall mottakere 0-49 år 103 56 17 Antall mottakere 50-66 år 68 73 47 Antall mottakere 67-79 år 58 90 76 Antall mottakere 80-84 år 31 58 48 Antall mottakere 85-89 år 18 66 58 Antall mottakere 90 år 10 27 56 SUM - alle aldersgrupper 288 370 302 Sum mottakere 80 år 59 151 162 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1. Inkl. mottakere som bor i trygde-/serviceboliger, tilrettelagt boliger og bofellesskap I henhold til loven er praktisk bistand definert som hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personelig assistent m.v. 21 23 31 29 30 16 150 75 Tabell 3 5B - Antall vedtakstimer og antall utførte timer i hjemmetjenes ten Antall timer praktisk bistand - herav antall timer praktisk bistand til daglige gjøremål, egenomsorg og personlig stell 1) - herav antall timer praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål 2) - herav antall timer praktisk bistand - BPA 3) Antall timer hjemmesykepleie 4) psykiatriske sykepleiere eller andre Herav antall Antall Antall utførte utført av vedtakstimer vedtakstimer private hittil i år leverandører hittil i år Antall timer praktisk bistand - herav antall timer praktisk bistand til daglige gjøremål, egenomsorg og personlig stell 1) - herav antall timer praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål 2) - herav antall timer praktisk bistand - BPA 3) Antall timer hjemmesykepleie 4) eller andre 261969 47899 210419 21413 97142 14552 359111 SUM antall timer hittil i år for hjemmetjenesten 5) fordelt på: 181917 27347 154570 0 66576 7523 248493 6296 6296 0 0 3232 0 9528 SUM antall timer hittil i år for hjemmetjenesten 5) ved utgangen av måneden fordelt på: Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, 6b 2) Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål. (Formålet med praktisk bistand - opplæring er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet, dvs. opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning og i forbindelse med måltider) Omfatter også boveiledning. 3) Brukerstyrt personlig assistent. Vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, 6a. Skal registreres uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret (kommunen, tjenestemottager eller andelslag for BPA (brukerstyrt personlig assistent) eks. Uloba). 4) Hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid. 5) Både praktisk bistand og hjemmesykepleie Tabell 3 - 6 Antall innbyggere 1), og andel mottakere av hjemmetjenester < 67 år, 67-79 år, 80 år-89 år, 90 år , pr. 31.12. Antall innbyggere i bydelen 1) Andel mottakere av hjemmetjenester 2) HMS i pleie- og omsorgssektoren: Rullering av HMS-planen skal skje på bakgrunn av årlige kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljø i kommunale virksomheter i pleie- og omsorgsområdet. Angi måned og år for når slik rullering ble utført sist (skriv slik: 11/07): Jf. Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (i krafttredelse fra 1. januar 1997 - sist endret 2. januar 2005) Er nødvendige tiltak i henhold til kartleggingen vedtatt iverksatt? < 67 år 23867 #VERDI! 67-79 år 2156 8,7% Herav antall Antall Antall utførte utført av vedtakstimer vedtakstimer private hittil i år hittil i år leverandører 246095 43932 208163 2503 82606 10108 328701 170132 30272 139860 0 60285 8343 230417 7712 7712 0 0 1497 0 9209 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, 6b 2) Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål. (Formålet med praktisk bistand - opplæring er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet, dvs. opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning og i forbindelse med måltider) Omfatter også boveiledning. 3) Brukerstyrt personlig assistent. Vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, 6a. Skal registreres uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret (kommunen, tjenestemottager eller andelslag for BPA (brukerstyrt personlig assistent) eks. Uloba). 4) Hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid. 80-89 år 845 42,7% 1) Antall innbyggere i bydelen basert på befolkningsstatistikk pr. 1.1.2014. For aldersgruppen 67-79 år og 80-89 år, og 90 år +, er det korrigert for sykehjemsbeboere (grunnlagsdata benyttes i kriteriesystemet). For aldersgruppen < 67 år er slik korreksjon ikke foretatt. (Inngår ikke i kriteriesystemet. Antall beboere i andre bydelers sykehjem i denne aldersgruppen er lavt) Benytt tall fra tabellen som det referes til på egen arkfane; "Befolkning pr. 1.1.2014" 2) Tallet regnes ut automatisk, og viser forholdet mellom antall mottakere av hjemmetjenester < 67 år, 67-79 år og 80 - 89 år, og 90 år og antall innbyggere i bydelen i samme aldersgruppe. 90 år 212 67,0% SUM 80 år + 1057 90,8% Tabell 3 - 6 SUM Antall innbyggere 1), og andel mottakere av hjemmetjenester < 67 år 67-79 år 80-89 år 90 år 80 år + < 67 år, 67-79 år, 80 år-89 år, 90 år , pr. 31.12. Antall innbyggere i bydelen 1) 23732 2089 857 190 1047 Andel mottakere av hjemmetjenester 2) 1,5% 10,2% 32,7% 46,8% 35,2% 1) Antall innbyggere i bydelen basert på befolkningsstatistikk pr. 1.1.2013. For aldersgruppen 67-79 år og 80-89 år, og 90 år +, er det korrigert for sykehjemsbeboere (grunnlagsdata benyttes i kriteriesystemet). For aldersgruppen < 67 år er slik korreksjon ikke foretatt. (Inngår ikke i kriteriesystemet. Antall beboere i andre bydelers sykehjem i denne aldersgruppen er lavt) Benytt tall fra tabellen som er lagt ved på egen arkfane; "Befolkning pr. 1.1.2013" 2) Tallet regnes ut automatisk, og viser forholdet mellom antall mottakere av hjemmetjenester < 67 år, 67-79 år og 80 - 89 år, og 90 år og antall innbyggere i bydelen i samme aldersgruppe. ϭϲĂǀϮϭ Tabell 3-7 - Saksbehandlingstider i pleie- og omsorgstjenesten - hittil i år - Hjemmetjenester Tabell 3-7 - Saksbehandlingstider i pleieog omsorgstjenesten - hittil i år Hjemmetjenester 1) Antall dager 1) Saksbehandlingstid for søknad om praktisk bistand Saksbehandlingstid for søknad om hjemmesykepleie Iverksettingstid for vedtak om praktisk bistand 2) Iverksettingstid for vedtak om hjemmesykepleie Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år (Fra søknad er mottatt til vedtak er fattet) 2) Med fritt brukervalg for leverandør av hjemmetjenester vil også private leverandører ha ansvar for iverksettingstid for vedtak om hjemmetjenester. Bydelene vil likevel ha et oppfølgingsansvar for iverksettelse av vedtakene, i tillegg til å ha ansvaret for iverksettingstid der kommunen ved bydelen er leverandør. 37 1 6 0 Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten Kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten Er det gjennomført kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten i løpet av året? Har kvalitetsrevisjonen avdekket større avvik? Kommentarer: Ja/Nei Ja/Nei Tabell 3 - 8 - A Antall personer Antall personer som har hatt dagsenter/dagopphold/dagtilbud og totalt antall vedtakstimer hittil i år, fordelt på type tjeneste Dagopphold - gericatjenesten dagrehabilitering 1) Dagsenter/dagtilbud (sumformel) 2) Herav gericatjeneste Dagsenter Herav gericatjeneste Dagsenter for fysisk funksjonshemmede Herav gericatjeneste Dagtilbud for psykisk utviklingshemmende 54 184 Antall vedtakstimer 7920 101830 137 5 42 43830 2436 55564 Brukerundersøkelse - total tilfredshet med hjemmesykepleie Andel fornøyde *) brukere i % Angi tidspunkt for når måling ble gjennomført (skriv slik: 04/13 ): Mnd/år Brukerundersøkelse - total tilfredshet med praktisk bistand Andel fornøyde *) brukere i % Angi tidspunkt for når måling ble gjennomført (skriv slik: 04/13 ): Mnd/år *)Angi summen av prosentverdiene for score 3 og 4 som representerer brukernes svar på spørsmål om total tilfredshet med hhv hjemmesykepleie og praktisk bistand. Kommentarer til brukertilfredshet i hjemmesykepleie og praktisk bistand: Ikke utført brukerundersøkelse i 2013 pga. manglende godkjenning fra datatilsynet. 81% 08/14 75% 08/14 Kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten Er det gjennomført kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten i løpet av året? Har kvalitetsrevisjonen avdekket større avvik? Kommentarer: Ja Nei Tabell 3 - 8 - A Antall personer Herav gericatjeneste Dagsenter Herav gericatjeneste Dagsenter for fysisk funksjonshemmede Herav gericatjeneste Dagtilbud for psykisk utviklingshemmende 50 177 Antall vedtakstimer 6451 94415 134 4 39 41094 1964 51357 0% 00/00 0% 00/00 Ja Nei Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1) Opphold med pleie og rehabilitering (vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester) 2) Dagsenter/ dagtilbud (vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester eller uhjemlet vedtak) Lavterskeltilbud/ åpne kommunale tilbud der personer kan komme og gå uten avtale skal ikke registeres. Kommentarer: Tabell 3 - 8 - B Trygghetsalarmer pr. 31.12 Personer med individuell alarm til innendørs bruk Personer med individuell bærbar alarm til inne- og utebruk med GPS Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 Tabell 3 - 8 - B Trygghetsalarmer pr. 31.12 Antall Personer med individuell alarm i egen bolig (inkl. beboere i trygdeleilighet) 501 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 Antall 509 0 BOLIGER FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE BOLIGER FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 0 1 0 0 8 14 0 17 7 0 3 1 3 3 1 1 0 0 1 0 0 2 0 0 7 32 23 Tabell 3 - 9 Beboere med vedtak om bolig til pleieog omsorgsform ål - etter Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall kjønn og beboere 0-17 beboere 18-49 beboere 50-66 beboere 67-74 beboere 75-79 beboere 80-84 beboere 85-89 beboere 90 år SUM antall alder, pr. år år år år år år år + beboere 31.12. 1) xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx Menn Eldre 0 0 0 0 2 2 1 2 7 Fysisk funksjonshemmede 0 7 15 2 2 0 0 0 26 Utviklingshemmede 0 13 7 1 0 0 0 0 21 0 10 3 1 2 0 0 0 16 Personer med psykiske lidelser 0 Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall beboere 0-17 beboere 18-49 beboere 50-66 beboere 67-74 beboere 75-79 beboere 80-84 beboere 85-89 beboere 90 år SUM antall år år år år år år år + beboere Personer med psykiske lidelser Ja/Nei Ja/Nei Antall personer som har hatt dagsenter/dagopphold/dagtilbud og totalt antall vedtakstimer hittil i år, fordelt på type tjeneste Dagopphold - gericatjenesten dagrehabilitering 1) Dagsenter/dagtilbud (sumformel) 2) Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Opphold med pleie og rehabilitering (vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester) 2) Dagsenter/ dagtilbud (vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester eller uhjemlet vedtak) Lavterskeltilbud/ åpne kommunale tilbud der personer kan komme og gå uten avtale skal ikke registeres. Kommentarer: Menn Eldre Fysisk funksjonshemmede Utviklingshemmede 23 7 8 2 Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten Brukerundersøkelse - total tilfredshet med hjemmesykepleie Andel fornøyde *) brukere i % Angi tidspunkt for når måling ble gjennomført (skriv slik: 04/13 ): Mnd/år Brukerundersøkelse - total tilfredshet med praktisk bistand Andel fornøyde *) brukere i % Angi tidspunkt for når måling ble gjennomført (skriv slik: 04/13 ): Mnd/år *)Angi summen av prosentverdiene for score 3 og 4 som representerer brukernes svar på spørsmål om total tilfredshet med hhv hjemmesykepleie og praktisk bistand. Kommentarer til brukertilfredshet i hjemmesykepleie og praktisk bistand: Tabell 3 - 9 - Beboere med vedtak om bolig til pleie- og omsorgsformål etter kjønn og alder, pr. 31.12. 1) Antall dager Saksbehandlingstid for søknad om praktisk bistand Saksbehandlingstid for søknad om hjemmesykepleie Iverksettingstid for vedtak om praktisk bistand 2) Iverksettingstid for vedtak om hjemmesykepleie Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år (Fra søknad er mottatt til vedtak er fattet) 2) Med fritt brukervalg for leverandør av hjemmetjenester vil også private leverandører ha ansvar for iverksettingstid for vedtak om hjemmetjenester. Bydelene vil likevel ha et oppfølgingsansvar for iverksettelse av vedtakene, i tillegg til å ha ansvaret for iverksettingstid der kommunen ved bydelen er leverandør. xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx 8 5 2 1 0 0 0 16 ϭϳĂǀϮϭ SUM menn Kvinner Eldre Fysisk funksjonshemmede Utviklingshemmede Personer med psykiske lidelser SUM kvinner SUM menn + kvinner 1 xxx 32 xxx 0 0 0 0 0 1 27 xxx 0 2 9 6 17 49 5 xxx 0 17 8 6 31 58 9 xxx 2 6 2 0 10 15 1 xxx 3 5 0 0 8 17 1 xxx 2 1 0 0 3 4 2 xxx 14 1 0 0 15 16 78 xxx 12 0 0 0 12 14 - herav beboere med omsorg+ bolig 2) 33 32 19 12 96 174 xxx 0 0 0 0 0 0 0 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Med bolig til bolig- og omsorgsformål menes kommunalt eide eller disponerte boliger (boenheter) for eldre, funksjonshemmede, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser 2) Boliger innenfor omsorg+ konseptet, dvs. minimum 50 samlokaliserte boliger med heldøgns vakttjeneste, aktivitetssenter og middagsservering syv dager i uken. (Byrådssak 243/09 Omsorgs + organisering bystyresak 290/2013 3 års helsedrift, bystyresak 205/14 Forskrift om tildeling av bolig i omsorg+ i Oslo kommune, NB ! Boform i institusjon som og er innhold, hjemlet (som det kan kreves Omsorg+ vederlag etter for) etter og omsorgstjenesteloven skal ikke registreres her, men i tabell 3-1-B Tabell 3-9-B Søknader og avslag på søknad om bolig i Omsorg+ i år Antall søknader om bolig omsorg +, overf. fra forrige år Antall søknader om bolig omsrog+ i år Antall innvilgede søknader om bolig omsorg+ Antall saker som er trukket Antall saker som av andre årsaker ikke er beh. (dødsfall mm) Antall avslåtte søknader om bolig omsorg+ SUM menn 0 28 27 5 5 2 1 2 70 xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx Kvinner Eldre 0 0 0 1 2 4 13 16 36 Fysisk funksjonshemmede 0 3 21 7 4 2 1 0 38 Utviklingshemmede 0 10 7 2 0 0 0 0 19 Personer med psykiske lidelser 0 6 5 0 1 0 0 0 12 SUM kvinner 0 19 33 10 7 6 14 16 105 SUM menn + kvinner 0 47 60 15 12 8 15 18 175 - herav beboere med omsorg+ bolig 2) xxx xxx 0 1 0 0 1 0 2 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1) Med bolig til bolig- og omsorgsformål menes kommunalt eide eller disponerte boliger (boenheter) for eldre, funksjonshemmede, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser 50 samlokaliserte boliger med heldøgns vakttjeneste, aktivitetssenter og middagsservering syv dager 2) Boliger innenfor omsorg+ konseptet, dvs. minimum i uken. (Byrådssak 243/09 Omsorgs + organisering og innhold, byrådssak 174/10 Forskrift om tildeling av bolig i omsorg+ i Oslo kommune) NB ! Boform i institusjon som er hjemlet (som det kan kreves vederlag for) etter helse- og omsorgstjenesteloven skal ikke registreres her, men i tabell 3-1-B Tabell 3-9-B Omsorg+ i år Antall 1 3 0 0 2 2 Tabell 3 - 10 Herav Personer med psykisk utviklingshemming 1) Antall antall registrert i bydelen (som bydelen totalt med har økonomisk ansvar for) - pr. 31.12 vedtak 2) 0- 15 år 43 39 16 - 49 101 89 50 år og over 32 31 Sum 176 159 Tall i kolonnen "herav antall med vedtak" benyttes i kriteriesystemet 1) Inklusive de som bydelen kjøper tilbud til i andre bydeler 2) Bare psykisk utviklingshemmede med vedtak om tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. 1 6 2 1 4 0 Prosent innvilgede søknader 33% Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 Antall saker fortsatt under behandling, overf. neste år 2 Prosent innvilgede søknader 0% Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 Tabell 3-9-C Antall Klager etter avslag på søknad om Omsorg+ i år Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ 1) Antall vedtak omgjort av bydelen som følge av klage 2) Antall klager som er anket videre til Oslo klagenemd 3) Antall vedtak omgjort av Oslo klagenemd som følge av klage 4) Sum antall vedtak omgjort som følge av klage 5) Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ i år som fortsatt er under behandling i bydelen Antall klager etter avslag på Omsorg+ i år som er trukket eller avsluttet fordi de ikke lenger er aktuelle Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ i år som fortsatt er under behandling hos Oslo klagenemd Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 19.12.2014 1) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om bolig i Omsorg+ i år. 2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om bolig i Omsorg+ som er omgjort av bydelen selv som følge av klage. 3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om bolig i Omsorg+ som søkeren har anket videre til Oslo klagenemd. 4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om bolig i Omsorg+ der Oslo klagenemd har omgjort vedtaket. 5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Oslo klagenemd Antall Antall søknader om bolig omsorg +, overf. fra forri Antall søknader om bolig omsrog+ i år Antall innvilgede søknader om bolig omsorg+ Antall saker som er trukket Antall avslåtte søknader om bolig omsorg+ Antall saker fortsatt under behandling, overf. nest 1 0 0 0 0 0 0 0 Tabell 3-9-C Antall Klager etter avslag på søknad om Omsorg+ i år Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ 1) 1 Antall vedtak omgjort av bydelen som følge av klage 2) 0 Antall klager som er anket videre til Oslo klagenemd 3) 1 Antall vedtak omgjort av Oslo klagenemd som følge av klage 4) 0 Sum antall vedtak omgjort som følge av klage 5) 0 Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ i år som fortsatt er under behandling i bydelen 0 Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ i år som fortsatt er under behandling hos Oslo klagenemd 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert 31.12.2013 1) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om bolig i Omsorg+ i år. 2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om bolig i Omsorg+ som er omgjort av bydelen selv som følge av klage. 3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om bolig i Omsorg+ som søkeren har anket videre til Oslo klagenemd. 4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om bolig i Omsorg+ der Oslo klagenemd har omgjort vedtaket. 5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Oslo klagenemd Tabell 3 - 10 Herav Personer med psykisk utviklingshemming 1) Antall antall 3) VIKTIG! Bydelene må ved utfylling av denne kolonnen kontrollere at: - dokumentasjon foreligger i den enkeltes saksmappe på at personen er psykisk registrert i bydelen (som bydelen totalt med utviklingshemmet, og at det fremgår hvem som har uttalt dette. har økonomisk ansvar for) - pr.31.12 vedtak 2) - alderskategori er korrekt - personen ikke samtidig er registrert som psyk. utvikl.hemmet i annen kommune 0- 15 år 42 42 16 - 49 91 79 50 år og over 32 32 Sum 165 153 Tall i kolonnen "herav antall med vedtak" benyttes i kriteriesystemet 1) Inklusive de som bydelen kjøper tilbud til i andre bydeler 2) Bare psykisk utviklingshemmede med vedtak om tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. ϭϴĂǀϮϭ Tabell 3 - 11 Boforhold for psykisk utviklingshemmede - pr. 31.12 Bor i egen selvstendig bolig (med eller uten hjemmetjeneste) Antall personer Tabell 3 - 11 Boforhold for psykisk utviklingshemmede - pr. 31.12 19 Bor i bofellesskap/samlokalisert bolig med fast tilknyttet personell Utviklingshemmede under 18 år som bor hos pårørende Utviklingshemmede 18 år eller eldre som bor hos pårørende Boform for heldøgns pleie og omsorg 1) Sum 2) 1) Tilbud som er hjemlet i vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, som det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften 2) Skal være lik summen i tabell 3-10 49 59 45 4 176 Kontrollformel: Antall personer Tabell 3 -12 - Aktiviteter for psykisk utviklingshemmede som bydelen forvalter eller kjøper av andre - antall plasser pr. 31.12 1) Tabell 3 -12 - Aktiviteter for psykisk utviklingshemmede som bydelen forvalter eller kjøper av andre - antall plasser pr. 31.12 1) Antall utviklingshemmede i bydelen 21 år eller eldre 88 Herav antall som: xxxx ikke har aktiviteter på dagtid 14 har aktiviteter på dagtid 1-2 dager/uke 3 har aktiviteter på dagtid 3-4 dager/uke 16 har aktiviteter på dagtid 5 dager/uke 55 Sum 88 1) Med aktiviteter på dagtid menes aktiviteter utenfor eget hjem, slik som arbeid, dagsenter, voksenopplæring m.v. kontrollsum VELFERDSTILTAK FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Antall personer Antall årsverk pr. 31.12 Fast ansatte 1) 5 4,1 Frivillige 68 10,5 1) Sivilarbeidere regnes under fast ansatte. Med hensyn til frivillige, anslås hvor mange årsverk den frivillige innsatsen utgjør VELFERDSTILTAK FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Antall hjemler pr. 31.12 Tabell 3 -14 - A Antall Personell ved eldresentrene personer (kommunale og private med tilskudd) 5 Antall reg. brukere 1) xxxxx 584 646 0 0 0 0 1230 Senterets navn (Private merkes med *): 1) Kalbakken eldresenter 2) Rødtvedt Seniorsenter 3) 4) 5) 6) SUM brukere Inngåtte driftsavtaler Ja/Nei 2) xxxxx Ja Ja 0 0 0 0 Senterets navn (Private merkes med *): 1) Rødtvet senior og aktivitetssenter 2) Kalbakken eldresenter 3) 4) 5) 6) SUM brukere Antall reg. brukere 1) xxxxx 628 512 0 0 0 0 1140 Inngåtte driftsavtaler Ja/Nei 2) xxxxx ja ja 0 0 0 0 1) Personer som bruker flere av senterets tilbud, skal bare registreres en gang. 2) Skriv Ja eller Nei utenfor det enkelte senter Årsverk 2) Er ikke etablert Seniorveiledertjeneste i bydelen Ja 1) Skal omfatte oppsøkende virksomhet til alle hjemmeboende eldre > 80 år som ikke er i kontakt med kommunens tjenester. Sett inn et 1-tall i aktuell rute 2) Angi med en desimal Antall hjemler pr. 31.12 Tabell 3 - 14 - B Brukere av eldresentrene 1) Personer som bruker flere av senterets tilbud, skal bare registreres en gang. 2) Skriv Ja eller Nei utenfor det enkelte senter Er til-knyttet hjemmeEr til-knyttet eldre-senteret tjenesten Antall årsverk pr. 31.12 Fast ansatte 1) 5 4,1 5 Frivillige 68 10,5 xxxx 1) Sivilarbeidere regnes under fast ansatte. Med hensyn til frivillige, anslås hvor mange årsverk den frivillige innsatsen utgjør xxxx Tabell 3 - 14 - B Brukere av eldresentrene Tabell 3 - 14 - C Organisering av seniorveiledertjeneste 1) Antall personer Antall utviklingshemmede i bydelen 21 år eller eldre 88 Omfatter velferdstiltak spesielt rettet mot Herav antall som: xxxx eldre og funksjonshemmede, først og fremst ikke har aktiviteter på dagtid 13 aktiviseringstilbud. har aktiviteter på dagtid 1-2 dager/uke 3 har aktiviteter på dagtid 3-4 dager/uke 18 har aktiviteter på dagtid 5 dager/uke 54 Sum 88 1) Med aktiviteter på dagtid menes aktiviteter utenfor eget hjem, slik som arbeid, dagsenter, voksenopplæring m.v. kontrollsum Tabell 3 -14 - A Personell ved eldresentrene (kommunale og private med tilskudd) Antall personer Bor i egen selvstendig bolig (med eller uten hjemmetjeneste) 23 Bor i bofellesskap/samlokalisert bolig med fast tilknyttet personell 45 Utviklingshemmede under 18 år som bor hos pårørende 52 Utviklingshemmede 18 år eller eldre som bor hos pårørende 40 Boform for heldøgns pleie og omsorg 1) 5 Sum 2) 165 1) Tilbud som er hjemlet i vedtak etter lov om kommunale helse- og Kontrollformel: omsorgstjenester, som det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften 2) Skal være lik summen i tabell 3-10 1,00 Tabell 3 - 14 COrganisering Årsverk 2) Er til-knyttet av hjemmeEr ikke Er til-knyttet seniorveilede tjenesten etablert eldre-senteret rtjeneste 1) Seniorveiledertjeneste i bydelen 1,00 1) Skal omfatte oppsøkende virksomhet til alle hjemmeboende eldre > 80 år som ikke er i kontakt med kommunens tjenester. Sett inn et 1-tall i aktuell rute 2) Angi med en desimal ϭϵĂǀϮϭ FUNKSJONSOMRÅDE 4 - ØKONOMISK SOSIALHJELP Tabell 4 -2 Aktive klienter med utbetalt økonomisk sosialhjelp (bidrag og lån) 1) Antall klienter med økonomisk sosialhjelp som fordeler seg slik: - herav klienter 18-24 år, flyktninger - herav klienter 18-24 år, øvrige - herav klienter 25 år og eldre, flyktninger - herav klienter 25 år og eldre, øvrige Kontrollsum (alle herav) FUNKSJONSOMRÅDE 4 - ØKONOMISK SOSIALHJELP Gj.snitt antall med utbet. pr måned i 3. tert. 2) 515 xxxxx 5 50 25 435 515 Gj.snitt Akkumulert antall antall med utbet. klienter pr måned med utbet. hittil i år hittil i år 3) 4) 499 1168 xxxxx xxxxx 5 8 48 146 25 47 421 967 499 1168 Kontrollformel: 1) Aktive klienter = det antallet som i løpet av en måned har fått anvist økonomisk sosialhjelp i OSKAR - tilsvarende månedsrapporteringen til EST. 2) Alle tall skal regnes pr. mnd. Månedstallene summeres og deles på 4. 3) Sumtallet for hittil i år deles med: 12 4) Akkumulert antall klienter = antallet individer med anvist økonomisk sosialhjelp en eller flere ganger hittil i år. Tabell 4 - 3A - Brutto utbetaling 1) pr. klient pr. måned (bidrag og lån) Brutto utbetalt pr. klient m/øk. støtte - pr. md. Gj.snitt pr måned i 3. tert. 2) Gj.snitt hittil i år 3) 12 737 12 046 Brutto utgifter pr. mottaker i snitt 2) Antall klienter som kun har mottatt råd og veiledning 1): Antall klienter med vedtak som ikke har mottatt økonomisk sos.hjelp 2): Gj.snitt antall med utbet. pr måned i 3. tert. 2) 510 xxxxx 4 59 28 419 510 Gj.snitt Akkumulert antall antall med utbet. klienter pr måned med utbet. hittil i år hittil i år 3) 4) 511 1201 xxxxx xxxxx 4 8 55 153 29 45 423 995 511 1201 Kontrollformel: 1) Aktive klienter = det antallet som i løpet av en måned har fått anvist økonomisk sosialhjelp i OSKAR - tilsvarende månedsrapporteringen til EST. 2) Alle tall skal regnes pr. mnd. Månedstallene summeres og deles på 4. 3) Sumtallet for hittil i år deles med: 8 4) Akkumulert antall klienter = antallet individer med anvist økonomisk sosialhjelp en eller flere ganger hittil i år. Brutto utbetalt pr. klient m/øk. støtte - pr. md. Gj.snitt pr måned i 3. tert. 2) 11 784 Gj.snitt hittil i år 3) 11 769 1) Brutto utbetaling pr klient = anvist økonomisk sosialhjelp i OSKAR - tilsvarende månedsrapporteringen til EST. 2) Alle tall skal regnes pr. mnd. Månedstallene summeres og deles på 4. 3) Summen for hittil i år deles med: 12 Gjennomsnitt stønadslengde 3) 2) Kr pr. klient m/øk. støtte. / 3) Stønadslengde i måneder (en desimal) 61 768 1) Tall fra Agresso skal legges til grunn 2) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Brutto driftsutgifter, Kontoklasse 1. ((010..480) + 590 - (690, 710, 729, 790), for funksjon 281. Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret. 3) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Samlet stønadslengde for alle sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret. Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret. Tabell 4 - 4 Klienter uten vedtak om økonomisk sosialhjelp Antall klienter med økonomisk sosialhjelp som fordeler seg slik: - herav klienter 18-24 år, flyktninger - herav klienter 18-24 år, øvrige - herav klienter 25 år og eldre, flyktninger - herav klienter 25 år og eldre, øvrige Kontrollsum (alle herav) Tabell 4 - 3A - Brutto utbetaling 1) pr. klient pr. måned (bidrag og lån) 1) Brutto utbetaling pr klient = anvist økonomisk sosialhjelp i OSKAR - tilsvarende månedsrapporteringen til EST. 2) Alle tall skal regnes pr. mnd. Månedstallene summeres og deles på 4. 3) Summen for hittil i år deles med: 12 Tabell 4 - 3B - Brutto driftsutgifter 1) til økonomisk sosialhjelp. Gjennomsnittlig stønadslengde for økonomisk sosialhjelp. Tabell 4 -2 Aktive klienter med utbetalt økonomisk sosialhjelp (bidrag og lån) 1) 5,6 Akkumulert pr. 31.12 668 483 Tabell 4 - 3B - Brutto driftsutgifter 1) til økonomisk sosialhjelp. Gjennomsnittlig Brutto utgifter pr. mottaker i snitt 2) Gjennomsnitt stønadslengde 3) 2) Kr pr. klient m/øk. støtte. / 3) Stønadslengde i måneder (en desimal) 60 068 5,6 1) AGRESSO-tall 2) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Brutto driftsutgifter, Kontoklasse 1. ((010..480) + 590 - (690, 710, 729, 790), for funksjon 281. Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret. 3) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Samlet stønadslengde for alle sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret. Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret. Tabell 4 - 4 Klienter uten vedtak om økonomisk sosialhjelp Antall klienter som kun har mottatt råd og veiledning 1): Antall klienter med vedtak som ikke har mottatt økonomisk sos.hjelp 2): Akkumulert pr. 31.12 697 404 1) Her skal alle klienter som har vært på mottakstime/kartleggingstime på sosialkontoret eller som gjennom telefonsamtale har mottatt tilsvarende for veiledning. Kun klienter uten vedtak registreres her. 2) Dette er klienter som ikke har fått utbetalt sosialhjelp i perioden, men hvor det er registrert minst en av følgende aktiviteter: arbeidsplan, journalnotat, søknad, tiltak, vedtak. 1) Her skal alle klienter som har vært på mottakstime/kartleggingstime på sosialkontoret eller som gjennom telefonsamtale har mottatt tilsvarende for veiledning. Kun klienter uten vedtak registreres her. 2) Dette er klienter som ikke har fått utbetalt sosialhjelp i perioden, men hvor det er registrert minst en av følgende aktiviteter: arbeidsplan, journalnotat, søknad, tiltak, vedtak. Vedtak kan være: støttekontakter, avslag på søknad om økonomisk støtte, forvaltningsklienter, avlastningstiltak etc. Kommentar: Kommentar:
© Copyright 2024