Budsjett og økonomiplan 2016-2019 - rådmannens
Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post [email protected] Internett www.gran.kommune.no GRAN KOMMUNE 2 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 0. INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innholdsfortegnelse .................................................................................................. 3 1. INNLEDNING ............................................................................................................. 4 1.1. Generelt ............................................................................................................. 4 1.2. Gran kommunes inntekter ................................................................................. 5 1.3. Utvikling som svar på framtidas utfordringer .................................................... 6 1.4. Nivået på kommunens tjenesteyting .................................................................. 8 1.5. Hovedutfordringer ........................................................................................... 12 1.6. Mål og tiltak i perioden .................................................................................... 13 1.7. Investeringsbudsjettet ..................................................................................... 13 1.8. Driftsbudsjettet ............................................................................................... 14 1.9. Oppsummering ................................................................................................ 20 2. Mål og tiltak ........................................................................................................... 22 2.1 Gran kommunes visjon og mål 2030 ................................................................ 22 2.2 Hovedutfordringer for Gran kommune i fireårsperioden ................................... 23 2.3 Mål i kommuneplanens samfunnsdel ................................................................ 24 3. Mål og budsjett for virksomhetene ......................................................................... 25 3.1 Noen forutsetninger som er viktig for utarbeidelsen av budsjettet ................... 25 3.2 Rådmann og stab .............................................................................................. 26 3.3 Fellestjenester .................................................................................................. 29 3.4 Grunnskole ....................................................................................................... 30 3.5 Barnehage ......................................................................................................... 32 3.6 Barn og familie ................................................................................................. 34 3.7 Helse og omsorg .............................................................................................. 37 3.8 Samfunnsutvikling ............................................................................................ 40 3.9 Teknisk ............................................................................................................. 42 3.10 Kultur ............................................................................................................. 44 3.11 Politiske organer ............................................................................................. 47 3.12 Overordnede inntekter og utgifter .................................................................. 48 3.13 Renter, avdrag, utbytte og fond ...................................................................... 49 3.14 Driftsbudsjettet samlet og utvikling i perioden ............................................... 51 4. Investeringsbudsjettet ............................................................................................ 57 Økonomisk oversikt drift ............................................................................................ 63 Økonomisk oversikt investering ................................................................................. 64 GRAN KOMMUNE 3 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 1. INNLEDNING 1.1. GENERELT Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan for perioden 2016 – 2019. Forslaget legges formelt fram for ordfører, men det vil bli presentert for formannskapet i møte 24. september 2015. Forslaget tar utgangspunkt i følgende: Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av kommunestyret 18. juni 2015 Kommunestyrets vedtatte økonomiplan for perioden 2015-2018 Øvrige politiske vedtak gjennom året Statlige styringssignaler, bl.a. gjennom kommuneproposisjonen 2016 av 12. mai 2015 Administrasjonens faglige vurderinger og prioriteringer Administrasjonen og den politiske ledelsen har ulike roller i den kommunale forvaltningen. Derfor er det naturlig at prioriteringene også kan være forskjellige. I en godt fungerende kommune bør det likevel være et poeng å gjøre hverandre best mulig. Derfor har det også vært rådmannens intensjon å lage et forslag til budsjett og økonomiplan som framstår nyttig for den videre politiske behandling, uten at det utfordrer administrasjonens faglige integritet. Et budsjett skal være helhetlig. Det innebærer at ulike hensyn og argumenter må veies opp mot hverandre, og opp mot overordnede prioriteringer, på tvers av alle sektorer. Rådmannen opplever at vi i Gran kommune har kommet langt når det gjelder å ha et slikt helhetlig perspektiv. Det er likevel ikke tvil om at vi fremdeles har et utviklingspotensial. Ikke minst må vi jobbe videre med å se tiltak i ulike sektorer i sammenheng. Det aller meste av budsjettarbeidet har foregått før resultatet av folkeavstemmingen om ny kommune på Hadeland forelå. Det har vært et poeng ikke å la muligheten for at Gran, allerede i år to av økonomiplanperioden, kunne være en del av en ny i kommune, påvirke arbeidet i vesentlig grad. Slik resultatet av folkeavstemmingen ble, er rådmannen glad for at vi har vært så bevisste på dette utgangspunktet. Økte utgifter til renter og avdrag gjennom økonomiplanperioden innebærer i utgangspunktet en innsnevring av allerede trange rammer i driftsbudsjettet. Den forholdsvis sterke gjeldsveksten betyr også at kommunen blir mer sårbar for mulige framtidige økninger fra det historisk lave rentenivået vi har i dag. Investeringene som er innarbeidet i forslaget, anser rådmannen likevel som nødvendige. En kan selvsagt se for seg andre anskaffelsesformer som OPS eller lignende, der kommunen går inn som leietaker. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at slike alternativer skal komme til å redusere kommunens framtidige utgifter. Som rådmannen tidligere har pekt på, er det en betydelig utfordring for Gran kommune at store deler av kommunens infrastruktur ikke oppfyller dagens krav til standard verken når det gjelder brann, tilgjengelighet, inneklima, driftseffektivitet eller generelt vedlikehold. Uavhengig av hva en måtte mene om strukturer i kommunens tjenestetilbud, vil en derfor stå overfor betydelig økte utgifter. Det være seg til renter og avdrag, leie og/eller vedlikehold. Sammenlignet med investeringsprogrammet i gjeldende økonomiplan, har rådmannen foreslått noen omprioriteringer og noen forskyvninger i tid. Dette for å redusere belastningen på driftsbudsjettet, men også ut fra hva en ser av brukerbehov i umiddelbar framtid. GRAN KOMMUNE 4 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG For å gi rom for disse helt nødvendige tiltakene, uten at det skal gå for mye ut over tjenestilbudet, foreslår rådmannen en økning av eiendomsskatten. Dersom en ser på summen av eiendomsskatt, kommunale eiendomsavgifter og andre egenbetalinger, mener rådmannen at belastningen i Gran kommune er på et rimelig nivå sammenlignet med andre kommuner. Vi har her til lands opplevd en nærmest kontinuerlig positiv økonomisk utvikling siden andre verdenskrig. Veksten har vært særlig framtredende i det vi kan kalle oljealderen i Norge. De siste par årene har vi fått erfare at det ikke er gitt at denne utviklingen skal vare for all framtid. I tid faller dette sammen med at vi tydeligere og tydeligere ser at norsk offentlig sektor – om få år – vil stå foran store utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen. En vesentlig mindre andel av befolkningen vil være i yrkesaktiv alder. Det vil påvirke finansieringen av offentlig sektor fordi det vil være færre som betaler ordinær inntektsskatt, og det vil ikke minst påvirke muligheten for rekruttering av arbeidskraft. Samtidig vil andelen eldre øke. Det er ikke nødvendigvis sikkert at økningen i antall eldre vil utløse tilsvarende økt behov for omsorgstjenester. Morgendagens eldre vil antakelig ha en langt bedre helse enn tilfellet var for kun få år siden. Likevel må vi være forberedt på at en omsorgssektor som allerede har store utfordringer i dag, vil få enda større belastninger framover. Slik rådmannen ser det, finnes det to mulige hovedstrategier for å møte denne situasjonen. Den ene innebærer en tradisjonell nedskjæringspolitikk, men med vesentlig tøffere tiltak enn vi så langt har vært vant til. Den andre handler om å satse på utvikling og det å møte innbyggernes behov på nye måter. Gran kommune har bedre forutsetninger enn de fleste andre for å velge utvikling som strategi, og rådmannen vil på det sterkeste anbefale en slik retning. I budsjettforslaget er det innarbeidet konkrete mål for hva dette må forventes å gi av effekter. Rådmannen har i forslaget lagt vekt på å sikre at innbyggerne i Gran også framover skal få gode kommunale tjenester. For å få det til fremmes det forslag som helt sikkert vil vekke debatt. En slik debatt ønsker rådmannen velkommen. Så langt den administrative kapasiteten strekker til, vil rådmannen også bidra til å framskaffe grunnlag for alternative tilnærminger og prioriteringer avhengig av de politiske partienes ønsker. 1.2. GRAN KOMMUNES INNTEKTER I all økonomiplanlegging og -styring vil det være slik at størrelsen på inntektene setter rammene for mye en kan «pådra seg» av utgifter. Kommunene har i beskjeden grad mulighet til å påvirke egne inntekter. Regjeringen har i kommuneproposisjonen 2016 signalisert et ønske om å gjøre noe med dette gjennom å foreslå at det med virkning fra 2017 innføres en form for kommunal selskapsskatt. Ordningen er tenkt basert på den lønnssummen i privat virksomhet som registreres ned på hver enkelt kommune. Det skal ikke sees på den totale lønnssummen i ett spesifikk år, men endringen i en bestemt periode. For året 2017 er det skissert at det er veksten i lønnssum fra gjennomsnittet av årene 2012 til 2014 til gjennomsnittet av årene 2013 til 2015. Kommuner med vekst tilføres «skatteinntekter» tilsvarende sin andel av veksten på nasjonalt nivå. Foreløpige beregninger fra Finansdepartementet tyder på at et fåtall kommuner i første omgang vil tjene på innføringen av en kommunal selskapsskatt. Gran kommune er ikke blant disse. Intensjonen bak forslaget er å stimulere til lokal næringsutvikling. En kan derfor se for seg at det på sikt vil være mulig å påvirke eget inntektsnivå gjennom å legge til rette for nyetableringer og stimulere til utvikling av eksisterende næringsliv. Uansett vil det likevel være slik at potensialet for inntektsvekst i form av selskapsskatt i Gran kommune de nærmeste årene vil være beskjedent. GRAN KOMMUNE 5 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Regjeringen har også varslet en fullstendig gjennomgang av det kommunale inntektssystemet med virkning fra 2017. Slik rådmannen ser det, er det større spenning knyttet til resultatet av denne gjennomgangen enn til innføringen av kommunal selskapsskatt. Rådmannens forslag legger til grunn et samlet rammetilskudd på snaut 400 millioner kroner (2015-kroner) i økonomiplanperioden. Selv justeringer som innebærer små prosentvise endringer, vil derfor kunne påvirke kommunens budsjettsituasjon i betydelig grad. 355 av landets 428 kommuner har eiendomsskatt i en eller annen form. Tabellen under viser kommunale eiendomsavgifter og eiendomsskatt for en «normal enebolig» i tettbebygd strøk. Tabellen er basert på data fra KOSTRA. Kommunale eiendomsavgifter Eiendomsskatt Sum Gran 11 225 940 12 165 Lunner 13 746 2 350 16 096 Jevnaker 13 655 Gjennomsnitt Oppland 13 746 1 903 15 649 Gjennomsnitt landet 12 315 1 774 14 089 13 655 Jevnaker kommune har innført eiendomsskatt fra 2015. Endelig utgave av Kommunal Rapports kommunebarometer forelå 20. august. Dette viser at Gran i 2014, i likhet med de to foregående år, er nummer 410 av landets 428 kommuner når det gjelder korrigerte inntekter per innbygger. Korrigerte inntekter er sum skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt, korrigert for beregnet utgiftsbehov. Beregningen av utgiftsbehov er basert på det kommunale inntektssystemets beregningsnøkkel for utgiftsutjevning. Der tas det hensyn til alderssammensetning, bosettingsstruktur, innbyggernes inntektsnivå m.m. Med så lave inntekter er det en utfordring å gi innbyggerne i Gran et tjenestetilbud på nivå med det som er vanlig i kommune-Norge . Dersom en på kort sikt ønsker å øke inntektsnivået, er eiendomsskatt i praksis det eneste virkemidlet av betydning. Når en samtidig kan konstatere at Gran ligger lavt i sum eiendomsavgifter og eiendomsskatt, mener rådmannen det er riktig og nødvendig å fremme forslag om en økning av eiendomsskatten fra dagens nivå på 2 promille til 4 promille i 2016 og videre til 5 promille fra og med 2017. For inntektssiden i budsjettet betyr dette en økning med 7 millioner kroner i 2016 og med ytterligere 4 millioner kroner fra og med 2017. 1.3. UTVIKLING SOM SVAR PÅ FRAMTIDAS UTFORDRINGER 1.3.1. Generelt Selv om kommunestyret skulle slutte seg til rådmannens forslag om økt eiendomsskatt, vil ikke det alene på sikt være nok til å møte de økonomiske utfordringene kommunen står overfor. Rådmannen mener at det er helt nødvendig at vi forholder oss til det som er en påregnelig framtid. I mange land har kommunal sektor i etterkant av finanskrisen i 2008 måtte ta tunge tak for å tilpasse seg en ny økonomisk virkelighet. Vi behøver ikke gå lenger enn til Danmark der mange kommuner har måttet redusere sine utgifter med 10 – 15 %. GRAN KOMMUNE 6 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Mange danske kommuner har møtt denne krevende situasjonen primært med å satse tungt på utvikling som et supplement og alternativ til innsparinger. Resultatene har til dels vært svært oppløftende. Slik satsing krever imidlertid både politisk og administrativt mot. Risikoen for å gjøre feil, og ikke minst for at en kan komme til å møte motstand er, stor. Hvis en ikke er innstilt på å ta slik risiko, og stå oppreist når det blåser, skal en ikke legge opp til en offensiv satsing på utvikling. I Norge ligger kommuner som Asker og Bærum langt framme når det gjelder arbeid med innovasjon og utvikling. Gjennom prosjektet Vi i GranSFI er det lagt et godt fundament også hos oss. Prosjektet, som avsluttes ved årsskiftet, kan vise til gode resultater, samtidig som det har dokumentert at det er helt nødvendig å ha avsatte ressurser for denne typen langsiktig arbeid. Rådmannen foreslår derfor at det i budsjett og økonomiplan avsettes midler til oppfølging av pilotprosjektene «Trygg oppvekst» og «Trygg hjemme». Dette er begge prosjekter som handler om forbedring av det kommunale tjenestetilbudet, samtidig som samlet ressursbruk over tid kan reduseres. Erfaringene og grunnlaget fra Vi i GranSFI er også avgjørende viktig for det arbeidet som skal gjøres i regi av PILOTen Hadeland. 1.3.2. PILOTen Hadeland Fylkesmannen i Oppland har etablert et nasjonalt pilotprosjekt med bakgrunn i følgende formål: Kommunereformen som motor for utvikling og innovasjon i kommunene. Arbeidet med nasjonal PILOT i Oppland bygger på følgende forutsetninger: Se på hvordan erfaringene fra innovasjonsarbeid innen næringslivet kan overføres til innovasjonsarbeid i kommunesektoren. Dette krever identifisering av kompetansebehov, rolleavklaringer og samarbeidsmodeller. Skape framtidige strukturer som sikrer god og effektiv drift av kommunen som tjenesteprodusent, myndighetsutøver, demokrati og folkestyre. Se muligheter og verdiskapingspotensial i tjeneste- og produktinnovasjon som sentrale drivere. Ta utgangspunkt i offentlig sektors egenart og grunnleggende verdier som demokrati, transparens og åpenhet i beslutninger. Fremme likebehandling, rettssikkerhet og demokratiske prinsipper for deltakelse og medvirkning. PILOTen Hadeland er en del av det nasjonale pilotprosjektet. Gjennom deltakelse her får Gran og Lunner kommuner tilført midler, i tillegg til at vi får tilgang på innovasjonskompetanse fra høgskoler, næringsliv og øvrig offentlig forvaltning. I PILOTen Hadeland inngår følgende delprosjekter: Politikerrollen Organisasjon og ledelse Helse og omsorg De samme politikerne som deltok i arbeidet med demokratiutredningen i Fase 1 av kommunereformen i Gran og Lunner, har også deltatt i deler av oppstartaktivitetene i PILOTen Hadeland. Øvrige folkevalgte i Gran og Lunner vil bli informert om, og involvert i, arbeidet framover. En del av begrunnelsen for å omtale PILOTen Hadeland her er å synliggjøre at også statlige myndigheter er opptatt av at kommunene må drive utviklingsarbeid for å møte framtidige GRAN KOMMUNE 7 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG utfordringer. Primærhensikten er likevel å gjøre rede for at det i rådmannens forslag til budsjett- og økonomiplan er lagt inn en forventning om økonomiske gevinster knyttet til arbeidet i delprosjektet Helse og omsorg. Følgende er innarbeidet: 2017: 2 millioner kroner 2018: 4 millioner kroner 2019: 6 millioner kroner Forventningene er avstemt med Lunner kommune der en administrativt også har lagt til grunn gevinster på samme nivå (relativt ut fra folketall). Rådmannen er innforstått med at dette kan virke ambisiøst. På den annen side tyder de før nevnte erfaringene fra Danmark på at det absolutt er mulig. Det er også på det rene at det eneste reelle alternativet er nedskjæringer i driftsrammer på samme nivå. Erfaringer fra endrings- og utviklingsarbeid er at det fremste hinderet er manglende forståelse for at det er nødvendig. En slik forståelse bør det være grunnlag for i den økonomiske situasjonen både Gran og Lunner kommuner nå er i. Uten at det har noen sammenheng med PILOTen Hadeland, finner rådmannen grunn til å peke på at det i forslaget til investeringsprogram for de kommende 10 årene er lagt opp til en forsert utbygging av omsorgsboliger. Dette også som et bidrag til nødvendig omlegging av helse og omsorgstjenestene framover. 1.4. NIVÅET PÅ KOMMUNENS TJENESTEYTING 1.4.1. Kommunebarometeret 2015 Det tidligere nevnte Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport er det mest brukte – og mest anerkjente – verktøyet for å rangere kommunenes tjenesteyting. Gran kommune kommer i 2015 på 75. plass av 428 kommuner. Det er da justert for kommunens inntektsnivå. Uten slik justering er vi nummer 171. Hovedkonklusjonen fra Kommunal Rapports side er at nøkkeltallene er klart bedre enn inntektene skulle tilsi. Rådmannen tar dette som en bekreftelse på at Gran kommune driver godt. I tabellen på neste side framgår rangering innenfor de ulike områdene. Merk at tallene her ikke er justert for inntektsnivå. GRAN KOMMUNE 8 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG I oppsummeringen av hovedutfordringer og konklusjoner for Gran kommune framgår følgende: Skoleresultatene er noe under middels på ungdomsskolen, slik har det vært lenge. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er om lag på snittet, og har falt litt. Klart institusjonsbasert eldreomsorg. Ikke spesielt mange plasser for demente på sykehjem. Lite tid med lege og fysioterapeut samme sted. Andel ansatte med fagutdanning er litt under snittet. Nesten ingen saker i barnevernet tar mer enn tre måneder. God statistikk tross lav bemanning. Bemanningen i barnehagene ble mindre i fjor, hva betyr det for kvaliteten? Korrigert netto driftsresultat dårlig nok en gang. Kommunen kan ikke fortsette slik over lang tid. Gjeldsgraden er lav, investeringene har vært moderate i flere år. Grunnskolen faller mest i kostnad. Administrasjon og barnehage er sektorene hvor kostnaden relativt sett er lavest. Rådmannen mener at dette er en god oppsummering av situasjonen i Gran kommune. Det er helt nødvendig å bedre netto driftsresultat i årene som kommer. Samtidig er det ikke realistisk å opprettholde det moderate investeringsnivået framover. Uansett hva vi måtte mene om struktur på kommunale tjenestetilbud, er det ikke noe alternativ ikke å bruke store midler på nybygg og /eller oppgradering av bygningsmasse. Hvis kommunen på samme tid skal bedre netto driftsresultat og øke utgifter til renter og avdrag, vil vi stå overfor store utfordringer. Rådmannens forslag om økning av eiendomsskatten må vurderes også i dette perspektivet. GRAN KOMMUNE 9 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Alternativet til økte inntekter er innsparinger i driften. Kommunebarometeret inneholder også en tabell som framstiller et teoretisk innsparingspotensial innenfor ulike sektorer. Tabellen er gjengitt under: Tallene i tabellen over er korrigert for utgiftsbehov. Det betyr at det – i alle fall i noen grad – er tatt hensyn til alderssammensetning, bosettingsstruktur osv. Ikke uventet er det slik at det største potensialet er innenfor de sektorene der budsjettrammene er de største. Det betyr også at det er disse sektorene som vil måtte ta de desidert største andelene av eventuelle innsparinger. Utgifter til sosialtjenesten påvirkes i stor grad av nasjonale konjunkturer og andre forhold som den enkelte kommuner ikke er herre over. Det er også knyttet usikkerhet til tallene for sosialtjenesten. Gran og Lunner har som kjent felles NAV-kontor, og ting kan tyde på at det ikke er skilt tydelig nok mellom de to kommunene i grunnlaget for nøkkeltallene for sosialtjenesten. Innenfor administrasjon, barnehage og barnevern har kommunen allerede svært lave utgifter. Selvsagt skal man også på disse områdene, spesielt når det gjelder administrasjon, se etter mulige innsparinger, men potensialet er begrenset. Det samme bildet avtegner seg dersom vi ser på nivået på enhetskostnader. Disse er gjengitt i tabellen under: GRAN KOMMUNE 10 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Også disse tallene er korrigert for utgiftsbehov. Som det framgår har vi Gran kommune, på de fleste områder, hatt en positiv utvikling når det gjelder plassering. Rådmannen er innforstått med at det ikke nødvendigvis er noe poeng å ha lavest mulig kostnader. Tvert i mot kan det være mye som taler for at en på prioriterte områder bruker mye penger. Likevel mener rådmannen at tabellen dokumenterer at innbyggerne i Gran får mye igjen for de pengene som brukes, og at flere plasseringer helt i det nasjonale toppsjiktet er noe vi skal være stolte av. 1.4.2. Helse og omsorg I kommentarene til forslaget til budsjett- og økonomiplan 2015-2018 skrev rådmannen at det var for tidlig å «friskmelde» helse- og omsorgssektoren i Gran kommune. Selv om det ikke er riktig å beskrive sektoren som syk, er det ikke tvil om at vi fremdeles har utfordringer når det gjelder driften av den største virksomheten i kommunen. En vesentlig årsak er at det tar tid å legge om driften av en så stor virksomhet, og det tar også tid før effekten av slik omlegging blir synlig. Eksempelvis vil det fremdeles være påregnelig med det vi kan kalle «pukkelkostnader» etter at antallet sykehjemsplasser ble redusert. Det har bl.a. slått ut i et for stort antall overliggerdøgn i sykehus. Rådmannen erkjenner at vi i sin tid ikke fullt ut overså disse effektene. Det til tross mener rådmannen omleggingen var riktig og nødvendig for å sikre bærekraften i tjenesten framover. Antallet brukere med store og kompliserte omsorgsbehov har også økt de siste årene. Dette kompenseres noe gjennom økt tilskudd gjennom den statlige ordningen for ressurskrevende tjenester, men ikke fullt ut. I likhet med flere andre tema knyttet til driften av helse og omsorg, er dette et følsomt område. Bak tallene skjuler det seg enkeltpersoner og deres skjebner. Rådmannen er opptatt av at vi skal vokte oss vel for å komme i den situasjonen at vi gjør deres livskvalitet til offentlig debatt. GRAN KOMMUNE 11 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Utviklingsprosjektet Opptur med tilhørende handlingsplaner har i stor grad vært styrende for aktiviteter og prioriteringer i helse og omsorg de siste fem årene. Handlingsplanene har blitt revidert årlig. Helse og omsorg ser det nå hensiktsmessig å avrunde utviklingsprosjektet. Mange tiltak er avsluttet og overført i daglig drift. Andre tiltak trenger fornyet tilnærming. Noen har blitt uaktuelle eller utsatt på grunn av endrede forutsetninger. Avrundingen av prosjektet vil bli lagt fram for kommunestyret som egen sak. I nær tilknytning til arbeidet i PILOTen Hadeland, jf. punkt 1.3.2 foran, vil det bli igangsatt et arbeid med å etablere en plan for helse- og omsorgsfeltet i Gran fram mot 2020. Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020; «Omsorg 2020», omfatter sentrale prioriteringer med viktige tiltak blant annet for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene. Den følger opp stortingsmelding 29 (2012-2013); «Morgendagens omsorg». Disse sentrale føringene må Gran kommune følge opp i en egen omsorgsplan. En slik plan vil være viktig for politisk forankring av mål og prioriteringer for omsorgsfeltet i Gran inn i framtida. Videre vil en omsorgsplan sikre virksomhetens interne felles forståelse av ståsted og prioriteringer. En omsorgsplan bør kunne legges fram for politisk behandling i september 2016. 1.5. HOVEDUTFORDRINGER Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt av kommunestyret 18. juni 2015, peker på tre hovedproblemstillinger som vil prege kommunens plan- og budsjettarbeid framover: Tidlig og tverrfaglig innsats: På bakgrunn av folkehelsearbeidet og utarbeidelse av folkehelseprofil for Gran er det naturlig å peke ut tidlig og tverrfaglig innsats som en grunnpilar i det forebyggende folkehelsearbeidet. Dette er et av de viktigste grepene for å arbeide med de utfordringene barn og unge står overfor, spesielt knyttet til trivsel og psykisk helse. Tidlig og tverrfaglig innsats er også viktig i arbeidet med personer som har ulike funksjonsnedsettelser, og ikke minst i forhold til eldre med omsorgsbehov. Bosettings- og utbyggingsmønsteret: Gran har en stor grad av spredt bosetting, og dette vil fortsatt sette sitt særpreg på bygda. Det er en stor reserve av arealavklarte boligområder i hele kommunen, og av hensyn til utnytting av eksisterende infrastruktur, jordvern og samordnet areal- og transportplanlegging bør disse bygges ut før det omdisponeres nye utbyggingsområder. Det vil i åra framover først og fremst være behov for flere leiligheter og småhus i sentrumsnære områder. For å gi befolkningen valgfrihet med tanke på ulike typer boliger ønsker kommunen å legge til rette for at det er et variert boligtilbud i hele kommunen. Den kommunale tjenestestrukturen: Befolkningsframskrivinger og utviklingen i boligbyggingen de siste årene viser at det vil bli flere eldre og sterkere vekst i tettstedene enn i grendene. For å kunne gi et bærekraftig tjenestetilbud med god kvalitet og stabil driftsøkonomi til innbyggerne i hele kommunen, er det nødvendig å sørge for at vi har store nok driftsenheter med bygningsmessig tilfredsstillende standard. Det vil derfor være riktig å endre tjenestestrukturen i retning av større enheter, i nye eller nyrestaurerte lokaler og med større og bedre fagmiljøer. Nye behov vil oppstå og det vil være behov for endringer i måten vi yter tjenestetilbudet på. Vi må derfor legge til rette for nyskaping og innovasjon innenfor GRAN KOMMUNE 12 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG de kommunale tjenestene. Hvis vi skal oppnå dette må det være anledning til å prøve ut nye metoder og løsninger. I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan har disse tre hovedprioriteringene ligget til grunn. I tillegg har det å legge til rette for god økonomistyring vært sentralt. Dette forutsetter at virksomhetene gis realistiske budsjettrammer som svarer opp de forventninger som stilles til omfang, innhold og kvalitet på de kommunale tjenestene. For rådmannen er det viktig at politikere og administrasjon står sammen om å sikre at det er rimelig samsvar mellom forventninger og evne til leveranse. Det vil ofte kunne handle om å være tydelig på hva innbyggerne ikke kan forvente av kommunale tjenester og tilbud. 1.6. MÅL OG TILTAK I PERIODEN Foreslåtte mål og tiltak i perioden er i stor grad en oppfølging av det som var innarbeidet i budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Det er gjort en avstemming mot kommuneplanens samfunnsdel. Forslaget inneholder ikke produksjonsmål for virksomhetene. Rådmannen ser for seg at slike mål skal inngå i den løpende administrative styringsdialogen. I rapporteringen til politisk nivå tror rådmannen det er mer hensiktsmessig å tegne et større bilde, uten å «drukne det» med for mange detaljer. 1.7. INVESTERINGSBUDSJETTET Rådmannen har også i år utarbeidet et forslag til en investeringsplan som går over 10 år. En periode på 4 år er, slik rådmannen ser det, et for kort perspektiv når en skal vurdere det mulige omfanget av investeringer. Investeringsprogrammet er på grensen til det forsvarlige ambisiøst. Økningen i utgifter som følge av nye låneopptak vil medføre strammere rammer for virksomhetenes driftsbudsjetter, og vil dermed kunne få konsekvenser for tjenesteytingen. I tillegg utfordres vi også på kapasitet når det gjelder å håndtere så mange store bygge- og anleggsprosjekter samtidig. Rådmannen finner imidlertid nok en gang å måtte peke på at Gran kommune har store utfordringer når det gjelder standarden på kommunens infrastruktur. Forhåpentligvis vil oppsummeringen fra den pågående gjennomgangen av kommunens bygningsmasse foreligge i løpet av året. Der vil statusen bli dokumentert. Oppstart av bygging av helsehus ble i fjorårets budsjett- og økonomiplanbehandling utsatt til 2018, med ferdigstillelse i 2020. Rådmannen foreslår nå at dette skyves enda ett år ut i tid. I den forbindelse er det nok en gang på sin plass å minne om at opprinnelig oppstart av dette prosjektet ble planlagt ut fra den forutsetning at oppstart i 2015, med ferdigstillelse i 2017, var nødvendig for å utløse 130 millioner kroner i statstilskudd. Når denne forutsetningen ikke lenger er til stede, mener rådmannen det er forsvarlig og riktig med en slik forskyvning. Det gjør det også mulig å forsere byggingen av omsorgsboliger. Dette er i tråd hva som faglig anses som den den riktige prioriteringen, og samsvarende med de overordnede føringene fra Opptur-prosjektet. Prosjektet Brandbu ungdomsskole er foreslått med tidligere oppstart enn så langt lagt til grunn. Dette med bakgrunn i et ønske både om å bringe skoleanlegget opp på et nivå som gir bedre forhold for elever og lærere, og om å iverksette nødvendige tiltak for å lukke de avvik GRAN KOMMUNE 13 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG som medfører at skolen pt bare er godkjent for midlertidig drift. Samtidig vil dette være rasjonelt bl.a. for muligheten til å kunne bruke Solvang skole som midlertidige lokaler i ombyggingsperioden. Rådmannen viser for øvrig til de vedlagte oversiktene over forslaget til investeringsprogram. 1.8. DRIFTSBUDSJETTET 1.8.1. Saldering Rådmannen viser til budsjett og økonomiplan 2016 – 2019 del 1 – status og konsekvensjustert budsjett, behandlet av kommunestyret 24. september 2015. Dette viser et mindreforbruk på 4,2 mill kr i 2016. Videre viser det et merforbruk resten av økonomiplanperioden, med henholdsvis 1,4 mill kr i 2017, 1,7 mill kr i 2018 og 15,8 mill kr i 2019. Rådmannen foreslår å benytte noen andre forutsetninger og det gjøres i tillegg noen grep for å skape en bedre driftsbalanse i hele økonomiplanperioden: Eiendomsskatten økes med 2 promille i 2016 og ytterligere 1 promille i 2017. De største endringene i investeringsbudsjettet er at Brandbu ungdomsskole skyves fram, med oppstart høsten 2016 for å benytte Solvang skole som avlastning i byggeperioden, videre er Helsehus forskjøvet, med oppstart 2019. Gang- og sykkelveg langs Dalesveg er foreslått skjøvet ut i tid. Dette skyldes både et behov for å redusere investeringsnivået, og det er en erkjennelse av at det vil være krevende å få gjennomført prosjektet rent kapasitetsmessig. Driftskonsekvenser av investeringsbudsjettet er oppdatert med kjente forhold pr september 2015, både på inntekts og utgiftssiden. Dette innebærer også en økning av husleienivået for nye omsorgsboliger. Rentenivået er justert ned til omtrent 2 % i tråd med kommunalbankens budsjettprognose, hensyntatt kommunens egne beregninger ved at deler av lånemassen har fastrente pr dags dato. Forutsetningene for beregning av pensjon og lønnsvekst i 2016 ligger med en «tilsynelatende reserve» pr dags dato. Rådmannen ønsker å avvente ytterligere vurdering av disse postene til statsbudsjettet foreligger, da disse posten er så vidt store at selv små prosentendringer fort betyr millionbeløp i endringer på driftsbudsjettet. Videre er det gjort en grundig gjennomgang av forutsetningene for den enkelte virksomhet sitt budsjett, hvor hovedendringene er beskrevet nærmere i avsnitt 1.8.2. Ut over dette gjør rådmannen oppmerksom på at det fortsatt vil være utfordrende for virksomhetene å gjennomføre forventet tjenestenivå innenfor tildelte rammer. Dette gjelder i særdeleshet helse og omsorg og barn og familie som vil måtte gjøre tøffe prioriteringer. Rådmannen legger nå fram et saldert budsjettforslag, hvor forslaget gir følgende netto driftsresultat i perioden: År 2016 2017 2018 2019 GRAN KOMMUNE Netto driftsresultat 7 514 13 514 14 514 13 514 14 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 1.8.2 Virksomhetsområdene Etterfølgende punkt 4 inneholder en oppsummering av forslaget til driftsbudsjett , bl.a. med hovedtall for de enkelte virksomhetsområdene. Samtidig med framleggelsen av rådmannens budsjettforslag vil også de underliggende regnearkene bli gjort tilgjengelig. Her vil det være mulig å gå inn i detaljene bak hovedtallene. Under følger en kort beskrivelse av innholdet i forslaget for det enkelte virksomhetsområde: 1.0. Rådmann og staber Rådmannen med staber har et relativt stramt budsjett som i hovedsak er videreført. Det er likevel gjort noen endringer som kort beskrives nedenfor: Det ligger inne en generell reduksjon av driftsrammen på kr 382 000 for hele perioden. Dette som en følge av nødvendige rammereduksjoner ved salderingen av budsjettene for 2015 og 2016. Hvordan denne reduksjonen skal løses gjennom redusert kjøp av tjenester og/eller redusert bemanning må det arbeides videre med, da det ikke finnes andre «frie» midler av betydning i budsjettet. Effekten vil uansett bli redusert kapasitet til løsning av oppgaver for virksomhetene og for politisk nivå. Det er innarbeidet en satsning på digital utvikling av hele kommuneorganisasjonen, hvor det avsettes kr 300 000 i 2016 og kr 800 000 for resten av økonomiplanperioden. Dette er ment til innkjøp av programvare og nødvendig kompetanse for å oppfylle statens og innbyggernes forventninger til flere digitale selvbetjeningsløsninger (f.eks. digitale skjema) og digitale innsynsmuligheter i egne saker. Det overføres ett årsverk digital drift fra helse og omsorg til IKT-staben. Det er i 2015 tilsatt en stilling (75 %) som skal arbeide med utvikling og inovasjon i hele kommuneorganisasjonen, jf. blant annet beskrivelse av PILOTen Hadeland. Det er overført en stillingsressurs fra skole for å styrke arbeide med beredskap, internkontroll og andre sentral oppgaver som dekker hele kommuneorganisasjonen. Ut over de nevnte punktene, er videre fornying og utvikling av kommunens digitale kjernesystemer og programvare en økonomisk utfordring. Rådmannen arbeider med en IKTstrategi som vil bli lagt fram til politisk behandling vinteren 2016. Videre må det på, bakgrunn av denne strategien, utarbeides en digital handlingsplan som må danne grunnlag for de digitale fornyingbehovene. Kommunen må regne med å styrke den digitale satsingen med ytterligere friske budsjettmidler i løpet av økonomiplanperioden. 1.1. Fellestjenester Hoveddelen av midlene på dette budsjettområdet gjelder lønnsoppgjøret og pensjonskostnader til hele kommuneorganisasjonen. Det er krevende å treffe godt på disse anslagene, og selv små endringer i forutsetningene gjennom året kan utgjøre millioner i avvik. De endelige anslagene vil måtte basere seg på forutsetninger i forslaget til statsbudsjett for 2016. Statsbudsjettforslaget legges fram 7. oktober. Endringer som er innarbeidet er: Gran kirkelig fellesråd ble (ut fra egne beregninger) trukket for mye i rammen i 2015, noe som ble budsjettjustert ved 1. tertial 2015. Dette er videreført i hele økonomiplanperioden med kr 91 000. Det var forutsatt en innsparing vedrørende ehandel/nye rammeavtaler for innkjøp i økonomiplanperioden. Innsparingen er nå fordelt ut som reduserte rammer for virksomhetene, og tatt ut av dette budsjettet for fellestjenestene, med kr 400 000. Seniorpolitiske tiltak ble i 2015 budsjettert med en reduksjon på kr 700 000. Budsjetteknisk ble reduksjonen gjort på området for fellestjenesten. Dett er nå rettet opp ved beløpet er fordelt ut på virksomhetene. GRAN KOMMUNE 15 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Det var i økonomiplanen for 2015-2018 budsjettert med en inntekt fra salg av tomter i Mohagen. Midlene skulle dekke administrativt arbeid og utgifter tilknyttet salget. Denne inntekten er tatt ut av budsjettet da det fortsatt er usikkert når det vil bli noe tomtesalg. All kjøp av strøm budsjetteres sentralt. Gatelysprosjektet forutsetter en innsparing i energiforbruket når en går over til LED-teknologi. Den forutsatte innsparingen på kr 600 000 er innarbeidet i dette budsjettet. Det vedtatte EPC-prosjektet (energisparing) forutsetter en reduksjon i energiforbruket (hovedsakelig strøm) tilsvarende en innsparing på anslagsvis kr 200 000 i 2016, og kr 1 632 000 pr år resten av økonomiplanperioden. Ordføreren innarbeidet i sitt budsjettforslag for 2015 et tiltak for premiering av kommunale enheter som tok inn språkpraksisplasser med kr 200 000. Dette er tatt ut igjen av budsjettet. Bjoneroa kulturbygg AS, hvor kommunen er hovedaksjonær, har søkt om ekstraordinært tilskudd til pålagte brannsikringstiltak. Dette er innarbeidet med kr 250 000 pr år i økonomiplanperioden. Tanken er at kulturbygget får omtrent samme prioritering som tilsvarende vedlikeholdstiltak i kommunale bygg. Gran kirkelige fellesråd har bedt om ekstra midler til reguleringsplaner for utvidelse av Ål og Sørum (Bjoneroa) kirkegårder. Rådmannen har innearbeidet kr 700 000 til Ål kirkegård i 2016 og kr 350 000 til Sørum kirkegård i 2018. Det er ikke anledning til å bevilge dette over investeringsbudsjettet, men selve utbyggingen er foreslått året etter i investeringsbudsjettet. Skatteoppkreveren for Hadeland er styrket med kr 253 000 (Gran kommunes andel) til økt bemanning. Budsjettet for skatteoppkreveren har vært redusert gjennom flere år. Bl.a. er en stilling holdt vakant i 2015 i påvente av eventuell statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Dette er et interkommunalt samarbeid med Lunner kommune som vertskommune. 2.2. Grunnskole I grunnskole er størstedelen av budsjettet bundet opp i lønnsmidler. Alle større endringer i budsjettrammer vil dermed påvirke antallet ansatte. I budsjett- og økonomiplan 2016-2019 er følgende endringer gjort: Etableringen av Brandbu barneskole muliggjør en reduksjon i utgifter på kr 1,5 millioner i 2016 og kr 3 millioner for 2017 og fremover. Reduksjonen tas ut som en rasjonalisering i både skole og SFO. Dette vil si ca. 3 årsverk lærere, ca. 1,75 årsverk assistent/fagarbeider og 0,5 årsverk merkantil. I tillegg er det noe reduksjon i driftsutgifter. Reduksjonen skal ikke redusere kvaliteten på det faglige tilbudet til elevene. Reduksjoner på tilsammen kr 800 000,- i 2016 og fremover vil gjennomføres ved: Redusere omfang av veiledning til nytilsatte nyutdannede lærere fra 2 til 1 år. Veiledning for nytilsatte er noe vi har svært god erfaring med. Samtidig ser vi at å redusere veiledningen til 1. år er et tiltak som ikke berører elever direkte. Redusere omfang av etter- og videreutdanning for lærere og andre ansatte. Gran har som arbeidsgiver hatt mange lærere i etter- og videreutdanning. Behovet er fremdeles stort, men noe reduksjon vil trolig ikke påvirke kvaliteten umiddelbart. Generell reduksjon i bruk av assistent for enkeltelever i SFO. De siste årene har det vært en økning i assistentbruk også i SFO for elever med særskilte behov. Det anbefales å redusere noe på assistentbruk i SFO, fremfor å redusere omfanget i skole. Konsekvensen kan bli en opplevd reduksjon i kvaliteten på SFO-tilbudet. GRAN KOMMUNE 16 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 2.3. Barnehage Barnehageområdet har hatt en økonomisk buffer for å kunne imøtekomme økt behov for plasser for barn med lovfestet rett til barnehageplass. Økningen av antall barnehagesøkere ved årets opptak var betydelig. Dette førte til opprettelse av en småbarnsavdeling i Bjørklund barnehage fra august 2015, og en ekstra gruppe med 4 småbarn i Gran familiebarnehage. Alle plasser er fylt opp i de øvrige barnehagene, med unntak av Bjoneroa. Tiltaket dekkes innenfor barnehageområdets ordinære ramme og får helårsvirkning i 2016. Barnehageområdet har i tillegg et innsparingskrav på 1 mill. kroner i 2016 (trepartssamarbeidet). Effekten er en stram budsjettsituasjon for kommende budsjettår. Gran kommune har ansvaret for finansiering av alle barnehagene i kommunen. Regelverket for tilskudd til private barnehager har vært på høring, og det avventes vedtak i saken i løpet av høsten. Ny forskrift skal være gjeldende fra januar 2016. Foreløpige beregninger viser at hvis finansieringssystemet endres fra dagens ordning (rammefinansiering med utgangspunkt i kommunale kostnader), til en nasjonal sats for drift og kapital (øremerking av tilskudd til private barnehager), vil dette øke kostnadene på barnehageområdet i Gran med ca. 4,5 mill. kroner. En eventuell slik endring vil også føre til at kommunen i mindre grad vil kunne påvirke kostnadene knyttet til den private delen av barnehagesektoren. Dette vil føre til en krevede budsjettsituasjon for barnehageområdet – og for Gran kommune – framover i tid. Tabellene i punkt. 1.4.1., hentet fra Kommunebarometeret, viser at barnehageområdet i Gran drives kostnadseffektivt. Det har vært jobbet systematisk over år for å få dette til, samtidig som det pedagogiske tilbudet skal holde god kvalitet. Det er fortsatt et etterslep på vedlikehold av bygninger som vil kreve nye midler. Ytterligere innsparinger nå vil føre til at bemanningen i kommunale barnehager må reduseres. Dette vil gå ut over kvaliteten og ramme særlig de barnehagene som ikke er bygd til formålet, og som dermed har en mer arbeidskrevende driftsform. 3.0. Barn og familie Satsing på tidlig og helhetlig innsats er fortsatt vektlagt i forslag til budsjett og økonomiplan 2016-2019. Det er igangsatt samarbeid på tvers som en ennå ikke ser full effekt av, men har store forventninger til. PPT får økt sin ressurs som planlagt, med et halvt årsverk, kr 300 000, for styrking av systemarbeidet i samarbeid med barnehage og skole. Inneværende års økning av ressurs innenfor helsesøster – og jordmortjenesten videreføres. Det er imildertid ikke funnet rom for å øke ressursen ytterligere i tråd med signaler i kommuneproposisjonen, for neste år. Det er også forutsatt at helsestasjon for ungdom huses i andre andre lokaler uten leiekostnader for 2016, og budsjettet reduseres med kr 180 000. Budsjett til sosialhjelp ble tatt noe ned for 2015, men reduksjonen har ikke vært mulig å realisere i forventet størrelsesorden. En av utfordringene er knyttet til overgang fra introduksjonsprogram og videre arbeidsliv for flyktninger, hvor økende andel har behov for sosialhjelp til livsopphold. Det er i forslag til budsjett prioritert å øke budsjettet til sosialhjelp med 2 millioner. Den vedtatte aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere, vil medføre økte kostnader til oppfølging. Det er en del usikkerhet rundt gjennomføringen per i dag, og det er ikke prioritert særskilte midler til ordningen i budsjettforslaget. Omsorgvikartjenesten er knyttet til barneverntjenesten. Det ses per i dag på muligheter knyttet til denne tjenesten sammen med samarbeidende virksomheter. Deler av tjenesten står vakant. For å balansere budsjettet har en sett seg nødt til å kutte denne tjenesten med 60% (vakant andel). Det brukes lite midler på barneverntjenesten, jf. også GRAN KOMMUNE 17 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Kommunebarometeret som vist foran. Reduksjon som beskrevet vil medføre en mindre fleksibilitet i tjenesten. Det er gjort en omfordeling av ressurs mellom helse og omsorg og barn og familie, knyttet til enkeltbrukeres behov. Etter at ressurs er overført fra barn og famlie til overført helse og omsorg, er det nødvendig å styrke området psykisk helse med i underkant av halvannet årsverk. Denne prioriteringen er gjort innenfor virksomhetens rammer. Piloten «Trygg oppvekst», som er en del av Vi i GranSFI, omhandler tiltak rettet mot barn og unge som trenger tverrfaglig oppfølging på grunn av store psykososiale utfordringer. Det er i forslaget prioritert kr 500 000 til gjennomføringen. 3.2. Helse og omsorg Forslaget for helse og omsorg har vært krevende å få i havn. Tøffe prioriteringer og reduksjon i den daglige driften har vært helt nødvendig. Like viktig er det å gjøre de riktige satsingene på områder som på kortere eller lengre sikt styrker kommunens evne til å møte framtidige utfordringer og krav på en bedre og mer ressurseffektiv måte. Hjemmetjenestene og ergo- og fysioterapiavdelingen er av de viktigste tjenesteområdene for denne måloppnåelsen. Mobil Omsorg (nettbrett til hjemmetjenesten) innføres i september/ oktober -15. Nøkkelhåndteringssystem blir anskaffet i høst. Disse tiltakene vil ikke gi noen innsparing for neste års budsjett, men vil styrke hjemmetjenestens evne til å møte økte behov innenfor rammene. Innovasjonspiloten Trygg hjemme er i testfase, og kr 500 000 som virksomheten får tilført, vil bli bruk til velferdsteknologi og lønnsmidler til prioritering av blant annet hjemmetrening/hverdagsmestring. Dette er av de viktigste satsingsområdene innen helse og omsorg. Vi er helt avhengige av å få implementert nye måter å jobbe på innenfor tjenesteområdet. Brukersammensetningen i heldøgns omsorgsboliger i tilrettelagte tjenester blir regelmessig vurdert. Endringer i en omsorgsbolig har utløst mulighet for å avvikle én boenhet, med dertil reduserte driftsutgifter uten konsekvenser for brukere. Videre er omlegging av turnuser, med reduksjon av overlappende arbeidstid til rapportering mellom vakter, et nødvendig økonomisk tiltak. Helse og omsorg har fra og med driftsåret 2016 beregnet fjerning av fem dobbeltrom på langtidsplass i sykehjem. Dette er ikke først og fremst et økonomisk tiltak ettersom plassene er fordelt på tre avdelinger. Nedtaket vil dermed ikke gi tilstrekkelig reduksjon ett sted slik at bemanning kan reduseres. Tvert om vil dette styrke bemanningsfaktoren noe, med mulig redusert press på ansatte og forhåpentligvis redusert sykefravær. Det beregnes derfor en reduksjon i vikarutgifter fordelt på de aktuelle avdelinger. Først og fremst er dette et tiltak knyttet til pasient og pårørendes verdighet, integritet og mulighet for privatliv. Svært få ønsker å bo i dobbeltrom. De fleste som får tildelt en langtidsplass kommer fra korttidsplass eller rullerende avlastningsplass i enerom. Ved klage på plassering i dobbeltrom har kommunen plikt til å finne en alternativ løsning. Plassering i dobbeltrom mot pasientens vilje gir også reduksjon i vederlaget, da bunnfradraget i disse tilfellene dobles. Effekten av en slik reduksjon vil merkes, med økt press på resterende plasser og hjemmebaserte tjenester. Muligens også flere overliggere på sykehus. Det er ikke beregnet å erstatte plassene verken innad i kommunen eller med kjøp av eksterne plasser. GRAN KOMMUNE 18 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Det er funnet rom for å redusere bemanningen ved kjøkkentjenesten med en halv stilling. Dette på bakgrunn av godt medarbeiderdrevet utviklingsarbeid. Nye tiltak som ikke har fått prioritet, er behovet for økning av helgebemanning for hjelpepersonell på legevakt med en midtvakt tilsvarende en halv stilling. Helse og omsorg må drifte stramt i kommende økonomiplanperiode. Budsjettforslaget har ingen buffer mot økte behov. Tvert om må helse og omsorg vise til økonomiske og driftsmessige reduksjoner av satsing på tidlig og tverrfaglig innsats gjennom hverdagsmestring og hjemmetrening, samt systematisk bruk av velferdsteknologi. 4.0. Samfunnsutvikling Budsjettforslaget gir knappe rammer for videre drift, men enkelte tiltak er innarbeidet. Statstilskudd til kommunepsykolg er bortfalt med kr 200 000. Dette bortfallet er dekket innenfor rammen. Gran kommune har sekretariatet for sammenslutningen Stor-Oslo Nord. Driften finansieres gjennom bidrag fra de deltakende regionene og kommunene. I budsjettet framkommer dette under virksomhetsområde samfunnsutvikling. Drift av den felles kartløsningen for kommunene på Hadeland har tidligere vært belastet investeringsbudsjettet. Dette kan ikke lenger betraktes som en investering, og kostnadene må overføres til driftsbudsjettet. I budsjettforslaget er derfor ca kr. 500 000 dekket inn, uten tilsvarende rammeøkning for samfunnsutvikling. Samtidig er det kuttet i rammer for alminnelig drift slik at det er et svært stramt budsjett som kun gir rammer for å opprettholde dagens drift. Det er ikke rammer til konsulenttjenester for å utarbeide egne reguleringsplaner eller bearbeide private reguleringsplanforslag. Det ligger heller ikke inne midler for å starte arbeid med et sentrumsprosjekt for Brandbu. Eventuelle politiske initiativ for eget planarbeid der det er behov for konsulentbistand, vil kreve ekstrabevilgninger. Landbrukskontoret opprettholder dagens drift. Samlet sett gir dette et svært stramt budsjett, som kun gir rammer for å opprettholde dagens drift. 4.2. Teknisk Rammene for teknisk fordeles på samferdsel, vann og avløp (VA), eiendom og brann og redning. Endringene i driftskonsekvenser knyttet til nye investeringer er i tråd med beregningene. Kutt som følge av seniorpolitiske tiltak fordeles på områdene. Rammene til VA er låst mot gebyrinntektene. Brann og redning har lite midler utenom lønn og bundne driftsmidler (husleie og serviceavtaler etc. på teknisk utstyr). Bemanningen på brann er styrt gjennom forskrift og kan ikke reduseres. Feiingen er et selvkostområde. Øvrige kutt i rammene for teknisk må fordeles på samferdsel og eiendom og vil ha konsekvenser for kommunale veger og bygg. Det er et vesentlig vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg og veger. En ny rapport utarbeidet av Multikonsult for KS, viser at det kommunale vegnettet i Gran har behov for GRAN KOMMUNE 19 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG tekniske oppgraderinger for nesten 60 mill. kroner for å komme opp på akseptabelt nivå. Det pågående arbeidet med gjennomgang av bygningsmassen tyder på at vedlikeholdsetterslepet på kommunens bygg også er stort. Et alternativ for å få ned kostandene til kommunale veger er å nedklassifisere enkelte vegstrekninger til private veger. Det vil typisk være en del bygdeveger med lavt trafikkgrunnlag som bør vurderes. 5.0. Kultur Kultur ønsker å foreta en endring av prisstruktur og prisnivå for salg av undervisningstjenester fra kulturskolen til lag og foreninger som korps og teatergrupper. Omleggingen vil imidlertid føre til et inntektstap som ikke kan dekkes innenfor dagens rammer. Kostnaden ved omleggingen er beregnet til å være på ca. kr 250 000. Forslag til endring av prisstruktur og prisnivå for kulturskolen vil bli tatt opp i forbindelse med sak om betalingsregulativ kultur. For voksenopplæringen er det en utfordring at flyktningene sitter lenger i mottak, og at de blir bosatt i kommunene på et senere tidspunkt enn tidligere. For opplæring i norsk og samfunnsfag gis det et tilskudd som varer i tre år fra de ankommer Norge. Når flyktningene bosettes i en kommune i sitt tredje år i Norge, har store deler av tilskuddet gått til den kommunen der flyktningene har oppholdt seg i mottak. Erfaring tilsier imidlertid at behovet for undervisning fremdeles er stort. For å kunne opprettholde undervisning i norsk og samfunnskunnskap på dagens nivå, vil det kreves en økning av rammen til Gran og Lunner voksenopplæring. Alternativt må antall timer undervisning i norsk og samfunnsfag reduseres. Det har ikke vært rom for ønsket økning av rammene for tilskuddsordninger eller i tjenestetilbudet for 2016, jf. vedtatte kommunedelplaner og virksomhetsplaner for kulturområdet. På den annen side her det heller ikke vært nødvendig med direkte reduksjon av tjenestetilbudet. 1.9. OPPSUMMERING I kommunal budsjettbehandling vil det så godt som bestandig være manglende samsvar mellom tilgjengelige ressurser og opplevde behov. Derfor er budsjettarbeid krevende. Likevel må noen ta ansvar for å bidra med innspill til prioriteringer som er tøffe og som kan vekke reaksjoner. Rådmannen finner grunn til å gi honnør til alle som har deltatt i arbeidet, ikke minst for at de nettopp har bidratt med å ta ansvar. For innbyggerne er det viktig å få gode nok kommunale basistjenester. Rådmannens budsjettforslag tar høyde for det. For å få dette til, fremmer rådmannen forslag om økning i eiendomsskatten. Det har ikke vært enkelt, men rådmannen mener likevel at hensynet til innbyggernes behov for tjenester må veie tyngre enn den økte belastningen på de som har eiendommer i kommunen. I dette bildet hører også med at Gran kommune i dag ligger lavt når det gjelder sum av kommunale eiendomsavgifter og eiendomsskatt. Selv etter en økning av satsen for eiendomsskatt opp til 5 promille, vil nivået være moderat sammenlignet med andre kommuner. Dersom vi lykkes med å drive et offensivt utviklingsarbeid, vil det også kun gi økt økonomisk handlingsrom framover. Et slik handlingsrom kan selvsagt også, på et senere tidspunkt, benyttes til en reduksjon av eiendomsskatten. GRAN KOMMUNE 20 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Arbeidet med budsjett og økonomiplan er ikke ferdig i og med framleggelsen av rådmannens forslag, heller ikke for administrasjonen. Som nevnt er rådmannen innstilt på å bidra konstruktivt for å legge til rette for at den politiske delen av behandlingen skal skje på en best mulig måte. Dette selvsagt også om de politiske prioriteringene skulle være annerledes enn de som ligger til grunn for rådmannens forslag. Politikere og administrasjon har en felles interesse i å gjøre en best mulig jobb for innbyggerne. Derfor blir resultatene også best når vi makter å spille godt sammen. Forhåpentligvis oppleves det foreliggende forslaget som en invitasjon til slikt godt samspill. Jaren 22. september 2015 Arne Skogsbakken rådmann GRAN KOMMUNE 21 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 2. MÅL OG TILTAK 2.1 GRAN KOMMUNES VISJON OG MÅL 2030 Visjon: «Gran kommune – inkluderende, stolt og nyskapende» Gran kommunes visjon gir uttrykk for grunnleggende verdier som vi ønsker skal prege kommunen som samfunn og organisasjon. Formuleringene skal gi oss noe å strekke seg etter. Inkluderende: I Gran kommune skal alle oppleve seg inkludert – uavhengig av status, hudfarge, legning, helse, arbeidskapasitet eller økonomi. Opplevelsen av å være inkludert og verdifull bidrar til personlig utvikling. Derfor vil vi at en inkluderende holdning skal prege lokalsamfunnet. Stolt: Å bo i Gran skal gi en følelse av å bo i en kommune som har verdier vi kan være stolte av, som verdighet, rettskaffenhet, omsorgs- og ansvarsfølelse. Kommunen har rike tradisjoner knyttet til historie, landskap og kultur som vi er stolte av og vil legge vekt på. Vi vil utvikle kommunen slik at innbyggerne kan kjenne på fellesskapet vi er en del av, der vi tar vare på det beste i fortiden og videreutvikler det for framtiden. Nyskapende: Innbyggere og storsamfunnet vil ha nye forventinger til kommunen som samfunnsutvikler og tjenesteyter i framtiden. Vi ønsker å ha en kontinuerlig utvikling av kommunale tjenester, og være åpen for nye metoder og organisasjonsformer for å gi stadig bedre tjenester. Lokalsamfunnene må være åpne for etableringer av nytt næringsliv og nye former for tjenesteyting og arealbruk for å utvikle attraktive lokalsamfunn. Overordnet mål: I 2030 kjennetegnes Gran kommune av et bærekraftig lokalsamfunn som gir velferd og god livskvalitet til innbyggerne Et bærekraftig lokalsamfunn innebærer et samfunn med en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sitt behov (http://www.ssb.no/natur-og-miljo/barekraft/hva-er-barekraftig-utvikling). Bærekraftig utvikling hviler på tre pilarer, og alle tre må være ivaretatt før en kan si at en har en bærekraftig utvikling: Økonomiske forhold: Vi må ha en kommunal økonomi som er bærekraftig slik at vi har et investerings- og driftsnivå på kommunale tjenester som innebærer at fremtidige generasjoner ikke må gjøre vesentlig reduksjoner i tjenestenivået på grunn av for høyt tjenestenivå eller overinvesteringer i dag. Samtidig må det offentlige bidra til å legge grunnlag for et næringsliv som kan gi arbeidsplasser og utkomme for innbyggerne i Gran i dag og i fremtiden. Sosiale forhold: I folkehelseoversikten for Gran er sosial ulikhet som en utfordring drøftet og gjennom behandlingen av denne har vi pekt på kosthold, fysisk aktivitet og foreldrekompetanse som sentrale utfordringer for Gransamfunnet. De offentlige velferdstjenestene er særlig innrettet på å motvirke sosial ulikhet og fremme god helse. Gjennom en befolkningsvekst som forutsatt i befolkningsframskrivingene for Gran vil vi få en GRAN KOMMUNE 22 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG økt andel innvandrere i befolkningen i fremtiden. Det vil derfor være viktig å arbeide for inkludering av alle i arbeid og samfunnsliv. Miljømessige forhold: Som en sentral landbrukskommune har vårt lokalsamfunn et særlig ansvar for at landbruksarealet ivaretas og at nasjonalt viktige kulturlandskapsverdier på Tingelstadhøgda og naturfredningsområdene og arealene rundt disse i Viggadalen og Røykenvika sikres. Vi må sørge for en utvikling som ikke reduserer det biologiske mangfoldet og ivaretar naturverdiene i kulturlandskapet, skogområdene og innsjøene våre. Norge skal i følge nasjonale målsettinger redusere klimagassutslippene med 30 % innen 2020 (i forhold til 1992 nivå) og være karbonnøytralt innen 2050. Det finnes ikke gode målekriterier for lokale klimagassutslipp, men Gran kan bidra til nasjonale mål ved å føre en politikk som baserer seg på utskifting av fossilt brensel til oppvarming og reduksjon av utslipp fra transport. Her har kommunene sentrale virkemidler gjennom arealpolitikk og i egen kommunal drift. Skogsdriften er viktig for opptak og binding av CO². 2.2 HOVEDUTFORDRINGER FOR GRAN KOMMUNE I FIREÅRSPERIODEN Tidlig og tverrfaglig innsats: På bakgrunn av folkehelsearbeidet og utarbeidelse av folkehelseprofil for Gran er det naturlig å peke ut tidlig og tverrfaglig innsats som en grunnpilar i det forebyggende folkehelsearbeidet. Dette er et av de viktigste grepene for å arbeide med de utfordringene barn og unge står overfor, spesielt knyttet til trivsel og psykisk helse. Tidlig og tverrfaglig innsats er også viktig i arbeidet med personer som har ulike funksjonsnedsettelser, og ikke minst i forhold til eldre med omsorgsbehov. Bosettings- og utbyggingsmønsteret: Gran har en stor grad av spredt bosetting, og dette vil fortsatt sette sitt særpreg på bygda. Det er en stor reserve av arealavklarte boligområder i hele kommunen, og av hensyn til utnytting av eksisterende infrastruktur, jordvern og samordnet areal- og transportplanlegging bør disse bygges ut før det omdisponeres nye utbyggingsområder. Det vil i åra framover først og fremst være behov for flere leiligheter og småhus i sentrumsnære områder. For å gi befolkningen valgfrihet med tanke på ulike typer boliger ønsker kommunen å legge til rette for at det er et variert boligtilbud i hele kommunen. Den kommunale tjenestestrukturen: Befolkningsframskrivinger og utviklingen i boligbyggingen de siste årene viser at det vil bli flere eldre og sterkere vekst i tettstedene enn i grendene. For å kunne gi et bærekraftig tjenestetilbud med god kvalitet og stabil driftsøkonomi til innbyggerne i hele kommunen, er det nødvendig å sørge for at vi har store nok driftsenheter med bygningsmessig tilfredsstillende standard. Det vil derfor være riktig å endre tjenestestrukturen i retning av større enheter, i nye eller nyrestaurerte lokaler og med større og bedre fagmiljøer. Nye behov vil oppstå og det vil være behov for endringer i måten vi yter tjenestetilbudet på. Vi må derfor legge til rette for nyskaping og innovasjon innenfor de kommunale tjenestene. Hvis vi skal oppnå dette må det være anledning til å prøve ut nye metoder og løsninger. GRAN KOMMUNE 23 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 2.3 MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2.3.1 Befolkningsutvikling og næringsliv I 2030 har Gran kommune: • en befolkning på rundt 16 000 og en forsterket tettstedsstruktur med Gran som regionsenter • et variert næringsliv med levende landbruk, forsterket handelsnæring og nye etableringer av bedrifter innen produksjon, logistikk og privat tjenesteyting 2.3.2 Bosetting, tettstedsutvikling og infrastruktur I 2030 har Gran kommune: • en areal- og ressursforvaltning som tar vare på natur- og kulturverdiene • reduserte lokale klimagassutslipp i tråd med nasjonale mål • et variert bo-, service- og handelstilbud til befolkningen gjennom utvikling av sentrumskvalitetene i Brandbu og Gran og en større andel boliger i gangavstand til kollektivknutepunkt • en variert boligmasse med mange livsløpsboliger og flere bokollektiver for eldre som stimulerer til å opprettholde funksjoner og trivsel • en økt andel av befolkningen som går og sykler til arbeid, skole og fritidsaktiviteter • oppgraderte kollektivforbindelser til Oslo, Gjøvik, Gardermoen og Hønefoss • en stabil og trygg offentlig infrastruktur og utvidet bredbånds- og mobil-dekning 2.3.3 Folkehelse og oppvekst I 2030 har Gran kommune: • en befolkning med god psykisk og fysisk helse • offentlige tjenester som forebygger helseplager og yter tidlig tverrfaglig innsats • et oppvekstmiljø som fremmer læring og trivsel 2.3.4 Kultur og fritidstilbud I 2030 har Gran kommune: • et variert kultur- og fritidstilbud som bidrar til et meningsfullt liv • et mangfoldig og aktivt frivillig foreningsliv • gode arenaer og møteplasser for kulturlivet 2.3.5 Omsorg og livskvalitet I 2030 har Gran kommune offentlige tjenester for personer med bistandsbehov som ivaretar brukernes selvstendighet og styrker deres evne til å hjelpe seg selv 2.3.6 Kommunale tjenester I 2030 har Gran kommune kostnadseffektive offentlige tjenester av god kvalitet, med færre og mer robuste tjenestesteder med evne til nyskaping og utvikling GRAN KOMMUNE 24 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 3. MÅL OG BUDSJETT FOR VIRKSOMHETENE 3.1 NOEN FORUTSETNINGER SOM ER VIKTIG FOR UTARBEIDELSEN AV BUDSJETTET 3.1.1Pensjon/premieavvik Pensjon består av 3 størrelser; pensjonspremie, netto pensjonskostnad og premieavvik. Den betalte premien har betydning for likviditeten. Netto pensjonskostnaden (pensjonskostnad beregnet av aktuarer ut fra forutsetninger fastsatt av Finanstilsynet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet) skal utgiftsføres i regnskapet og har direkte betydning for årets driftsbudsjett. Årets premieavvik (differanse mellom betalt premie og netto pensjonskostnad) skal fordeles (amortiseres) og utgiftsføres i påfølgende år. Høye premieavvik som medfører at det samlede premieavviket øker gjør at likviditeten svekkes. Det er ikke varslet store endringer i premiesatsene fra 2015 til 2016. Det er lagt inn forutsetning om en lønnsvekst på ca 3% i aktuarberegningene. Den betalte premien til KLP er vesentlig høyere i 2016 enn i 2015. Dette skyldes at premien i 2015 ble redusert med en høy tilbakeføring av overskudd fra KLP (tilbakeføring fra premiefond) etter KLP’s regnskap for 2014. I tillegg var det krevd inn for mye reguleringspremie i 2014 noe som ble justert i premieinnbetalingen i 2015. Premieinnbetalingen til KLP for 2016 vil bli påvirket av en eventuell tilbakeføring av overskudd når regnskapet for 2015 er klart. Netto pensjonskostnaden øker noe fra 2015 til 2016 og medfører økte driftsutgifter. I tillegg til økningen i netto pensjonskostnad skal også amortisert premieavvik (premieavvik fra tidligere år) utgiftsføres i driftsbudsjettet. Amortiseringstiden for tidligere års premieavvik har vært 15 og 10 år. Fra og med premieavviket for 2014 ble amortiseringstiden endret til 7 år. Akkumulert premieavvik per 31. desember 2014 er 74,6 mill kr. Premieavviket for 2015 er negativt (reduserer tidligere års akkumulerte avvik) og estimert til 3,1 mill. eks arbeidsgiveravgift. Premieavviket for 2016 er i flg aktuarberegninger forventet å bli 23,4 mill kr eks arbeidsgiveravgift. Premieavviket for 2016 vil bli påvirket av en eventuell tilbakeføring av overskudd fra KLP når regnskapet for 2015 er klart. 3.1.2 Selvkostberegninger Gran kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostander med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenesten betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Forurensningsloven setter et lovmessig krav om at tømming av slamavskillere (septiktanker) skal danne grunnlag for innbyggernes gebyrer. Gran kommune har vedtatt at selvkost skal danne grunnlag for innbyggernes gebyrberegning i vann- og avløps-tjenesten. Når det gjelder tjenestene; plan– og byggesaksbehandling, oppmåling og matrikkelføring og feiing er det ikke GRAN KOMMUNE 25 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG vedtak om 100 % kostnadsdekning av disse tjenestene. Det vil bli lagt fram forslag om 100 % kostnadsdekning for disse tjenestene med virkning fra 2016. Bakgrunn for dette er at i år med høye gebyrinntekter vil disse bli avsatt til bundet fond til framtidig bruk i år med lavere gebyrinntekter. Det er en rekke faktorer som Gran kommune ikke alene rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventete kalkylerente (5-årig SWAP-rente + ½ %-poeng jfr H-3/14 ), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Gebyrene justeres etter prisveksten i statsbudsjettet. Ved reduksjon av gebyr eller økning utover ordinær prisvekst fremmes egne saker til politisk behandling. Det er pr 31.12.2014 avsatt følgende på bundne fond knyttet til selvkosttjenestene: 8,5 mill kr til avløp 2,5 mill til septik Bundet fond knyttet til vann ble tømt i 2014 og deler av underskuddet i tjenesten (0,3 mill kr) ble ikke dekket inn. Dette vil bli dekket inn ved framtidige overskudd. 3.1.3 Kommuneproposisjonen og statsbudsjettet Kommuneproposisjonen fra mai 2015 er innarbeidet i budsjettforslaget. Statsbudsjettet legges fram av regjeringen 7. oktober og vil måtte innarbeides etter at dette dokumentet er presentert for videre politisk bearbeiding. 3.2 RÅDMANN OG STAB Beskrivelse av virksomheten Stabenes viktigste oppgaver er å forvalte lover og avtaleverk, legge til rette for effektiv utnyttelse av IKT-systemene, bidra til god økonomistyring og gi veiledning og støtte. Hensikten er å bidra slik at Gran kommune når sine mål, framstår som en god arbeidsgiver og leverer gode tjenester til innbyggerne. Informasjon Arbeidsområder: Journalføring og faglig ansvar for kommunens arkiv, sentralbord og publikumstjenester på vegne av virksomhetene, tilrettelegging for politiske møter, gjennomføring av valg. Drift, opplæring, brukerstøtte og utvikling innenfor web- og sakarkivsystem, samt informasjons- og kommunikasjonsoppgaver. Arbeidet er fordelt på ansatte i Dokumentsenteret, Kommunetorget, rådgiver i ordfører- og rådmannssekretariatet og kommunikasjonsrådgiver. Økonomi og IKT Økonomi : Regnskap/budsjett, fakturering, innfordring, finansforvaltning, innkjøp/rammeavtaler, utvikling og opplæring i bruk av økonomisystemene. I tillegg har avdelingen ansvar for vederlagsberegning av brukere i institusjon og ajourhold av kommunaltekniske registre og regelstyrt saksbehandling for teknisk avdeling. IKT : Drift av felles IKT-ressurser og telefoniløsning, brukerstøtte felles systemer, fagansvar for utvikling av kommunens IKT-policy og -sikkerhetspolicy, IKT-rådgivning til kommunens ledelse GRAN KOMMUNE 26 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG og resultatenheter og IKT-teknisk bistand ved tjenesteutvikling og prosjektering. I tillegg kommer drift av servere, infrastruktur og brukeradministrasjon for skole IKT. Personal Arbeidsområder: Opplæring av ledere i lov og avtaleverk, personal- og lønnsadministrasjon. Overordnet ansvar for utvikling og bruk av HR-systemet, drøftinger og forhandlinger etter Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen samt oppfølging av pensjon. Avdelingen har også ansvaret for lærlingeordningen, sekretariat for Arbeidsmiljøutvalget, frikjøpsordningen for tillitsvalgte og helse-miljø og sikkerhet på overordnet nivå. Investeringsprosjekter En stilling hos rådmannen med ansvar for utvalgte byggeprosjekter. Mål for fireårsperioden Å løfte organisasjonen Gran kommune slik at vi kan følge den digitale utviklingen som skjer i offentlig sektor. God styring med økonomien gjennom gode rapporteringsrutiner. Informasjon fra kommunen til innbyggerne skal være nyttig, lett å forstå og lett å finne. Forenkling av rutiner og arbeidsmåter for personalforvaltning. Øke nærværet i hele organisasjonen til minimum 95 %. GRAN KOMMUNE 27 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Økonomi Økonomisk ramme Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Regnskap Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 33 588 30 174 33 495 -4 867 -1 551 -2 472 28 721 28 623 31 023 Endringer i ramma fremkommer slik: Framskriving 2016 Utgifter Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Intern justering fra 3.2 til 1.0 Medarbeiderundersøkelse Lønnsvekst kap 4 u/pensj/arb E-handel Seniorpolitiske tiltak Innsynsløsning Ehandelsløsning - Årlig lisenser Sum 1 640 -719 707 -200 183 -20 -31 Inntekter Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Sum Øk.plan 2017 34 005 -2 472 31 533 2017 1 640 -719 707 Øk.plan 2018 33 800 -2 472 31 328 2018 Øk.plan 2019 34 000 -2 472 31 528 2019 1 640 -719 707 62 1 622 183 -20 -31 -190 62 1 632 1 640 -719 707 -200 183 -25 -31 -190 62 1 427 -1 640 719 -921 -1 640 719 -921 -1 640 719 -921 -1 640 719 -921 300 300 500 300 500 300 500 300 -82 714 467 1 699 300 -82 714 467 2 199 300 -82 714 467 2 199 300 -82 714 467 2 199 183 -25 -31 -190 62 1 627 Nye tiltak Utgifter Reduksjon driftsbudsjett (-450 i 2015) IKT innsynsløsninger, mer selvbetjening, digitalt førstevalg Digitalisering av tjenester og selvbetjeningsløsninger / Digitalt førstevalg for innbyggerne Generell rammereduksjon 2016 Styrket beredskap og informasjonsikkerhet Utvikling/inovasjon Sum GRAN KOMMUNE 28 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 3.3 FELLESTJENESTER Beskrivelse av virksomheten Budsjettområdet omfatter fellesutgifter som: Avsetninger til ansattes pensjonspremie, ufordelt lønnsvekst for kommende lønnsoppgjør, strømutgifter for hele kommunen, samt utgifter til Hadeland skatteoppkreverkontor som driftes av Lunner kommune. I tillegg er overføringer til Gran kirkelige fellesråd og andre næringsformål flyttet hit. Midler til kommunens lærlingeordning og tillitsmannsordningen er lagt her. Økonomi Økonomisk ramme Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Regnskap Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 55 276 63 487 60 098 -4 484 -2 989 -2 506 50 792 60 498 57 592 Endringer i ramma fremkommer slik: Framskriving 2016 Øk.plan 2017 57 785 -2 506 55 279 2017 Øk.plan 2018 60 421 -2 506 57 915 2018 Øk.plan 2019 59 827 -2 506 57 321 2019 Utgifter Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Kap 4 gitt til VL kr 6 483 tatt ut her Pensjon/premieavvik (31 135' i 2015) Lønnsvekst kap 4 u/pensj/arb Støtte til kremasjon, Gran kirkelige fellesråd Fsk 70/14 Seniorpolitiske tiltak Seniorpolitiske fordelt områdene (700 fra 2015) 94 423 -6 483 958 25 91 -100 800 94 423 -6 483 1 377 25 91 -100 800 94 423 -6 483 4 013 25 91 -100 800 94 423 -6 483 3 069 25 91 -100 800 Sum -4 192 -3 773 -1 137 -2 081 -94 -423 1 000 -94 -423 1 000 -94 -423 1 000 -94 -423 1 000 483 483 483 483 -600 -600 -600 -200 250 -200 700 253 803 -200 250 -1 632 -200 250 -1 632 253 -1 929 253 -1 929 -200 250 -1 632 350 253 -1 579 - - - - Inntekter Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Kompensasjon for internkostnader tomtesalg i Mohagen sør Sum Nye tiltak Utgifter Innsparing strøm - gatelysprosjektet Språkpraksisplasser i kommunale virksomheter, for flyktninger kr. 200 000 inne i ramma for 2015 Bjoneroa kulturbygg (Brannsikring fordeles over 2016-2019) Innsparing strøm/fyring EPC-prosjekter Reguleringsplan Ål og Bjoneroa kirkegård Skatteoppkreveren Sum Inntekter Sum GRAN KOMMUNE 29 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 3.4 GRUNNSKOLE Beskrivelse av virksomheten Virksomheten grunnskole har 9 barneskoler og 1 kombinert barne- og ungdomsskole. Elevtallet ved disse skolene er inneværende skoleår mellom 47 og 202 elever. Antallet årsverk pedagoger varierer fra 6,5 til 22. Det er skolefritidsordning ved alle skolene med barnetrinn. Det er to rene ungdomsskoler som inneværende skoleår har hhv. 236 og 263 elever. Begge ungdomsskolene har ca. 28 årsverk pedagog. Ved Jaren skole og Brandbu ungdomsskole er det innføringsklasser for hhv. 2.-7. trinn og 8.-10. trinn. Innføringsklassene er for minoritetsspråklige elever uten, eller med svært begrensede norskkunnskaper. Loven gir tillatelse til at elevene går i innføringsklassen i inntil to år. De fleste elevene har blitt tilbakeført til sin nærskole etter et skoleår, og får særskilt norskopplæring videre der. Gran kommune har stadig elever som har behov for alternative opplæringsarenaer. Inneværende skoleår har vi egne ansatte som gir opplæringstilbud til ulike elevgrupper på to gårder. I tillegg kjøpes tjenester fra ulike tilbydere ut fra behov. Skolene har en sentral plass som arena for ulike idretts- og kulturaktiviteter, og som samlingspunkt for folk i nærmiljøet, spesielt på enkeltdager som 17. mai. Mål for fireårsperioden Ved overgang til neste klassetrinn har elevene et kunnskaps- og ferdighetsnivå som gjør dem godt forberedt på kravene de møter, og elevene er motiverte for videre læring og skolegang. Skole skal forsterke tidlig innsats gjennom å øke kompetansen og forbedre systemarbeidet i samarbeid med virksomhetene barn og familie og barnehage. Skolen skal gi alle elever en trygg, inkluderende og forutsigbar skolehverdag med opplæring tilpasset deres forutsetninger og behov i et fellesskap med andre. Skolen skal bidra til å fremme elevenes fysiske og psykiske helse, trygghet, trivsel og læring. Skolen skal bidra til at elevene får en mobbefri hverdag (null-toleranse for mobbing). GRAN KOMMUNE 30 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Økonomi Økonomisk ramme Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Investering Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 169 492 166 422 166 706 165 056 163 636 163 636 -30 205 -24 000 -24 727 -24 727 -23 827 -23 827 139 287 142 422 141 979 140 329 139 809 139 809 Endringer i ramma fremkommer slik: Framskriving Utgifter Interne justeringer Harmonisering 2016 Satsning på regning og matematikk gitt 2014 og 2015 Effekt Brandbu Barneskole Lønnsvekst kap 4 u/pensj/arb Generell rammereduksjon 2016 E-handel Seniorpolitiske tiltak Sum Inntekter Harmonisering 2016 Sum 2016 2017 2018 2019 125 727 -150 -1 500 1 884 -326 -150 -326 284 125 727 -300 -3 000 1 884 -326 -150 -326 -1 366 125 727 -300 -3 000 1 884 -326 -170 -326 -1 386 125 727 -300 -3 000 1 884 -326 -170 -326 -1 386 -727 -727 -727 -727 -727 -727 -727 -727 -500 -900 -1 400 900 900 Nye tiltak Utgifter Redusert ramme pga PPT og tidlig innsats tiltak Utviklingsveileder ungd.trinn Sum - - -500 -900 -1 400 Inntekter Utviklingsveileder ungd.trinn - statsmidler Sum - - 900 900 GRAN KOMMUNE 31 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 3.5 BARNEHAGE Beskrivelse av virksomheten Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Barnehage skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Gran kommune har 6 ordinære kommunale barnehager, 1 kommunal familiebarnehage fordelt på 6 hjem og en friluftsavdeling. Det er 6 ordinære private barnehager 3 private familiebarnehager. Totalt 16 barnehager fordelt på 22 ulike steder i kommunen. Ansvar for dimensjonering av barnehagetilbudet totalt slik at kommunen oppfyller den lovfestede retten til barnehageplass. Ansvar for finansiering av alle barnehager (kommunale og private)den økonomiske rammen på tjenesteområdet barnehage Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn og drift av det spesialpedagogiske team Tilsyn og godkjenning av barnehager Veiledningsansvar for private barnehager Kommunens samarbeid med Fylkesmannen og rapportering på barnehageområdet Kompetanseutvikling i alle barnehager Vedtaksmyndighet for redusert foreldrebetaling for alle barnehager (kommunale og private) Drift av 7 kommunale barnehager Mål for fireårsperioden Virksomhetsområde barnehage skal bidra til å fremme god omsorg, læring og lek for barn i kommunen i nært samarbeid med foresatte. Barnehage skal bedre de fysiske rammebetingelsene i de kommunale barnehagene ved etablering av ny barnehage og øke vedlikeholdet i de øvrige. Barnehage skal forsterke tidlig innsats gjennom å øke kompetansen og forbedre systemarbeidet i samarbeid med virksomhetene barn og familie og skole. Barnehage skal arbeide for å øke andelen pedagoger i barnehagene. GRAN KOMMUNE 32 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Økonomi Økonomisk ramme Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 85 590 89 303 89 741 90 941 92 181 92 181 -11 526 -10 159 -10 264 -10 664 -10 914 -10 914 74 064 79 144 79 477 80 277 81 267 81 267 Endringer i ramma fremkommer slik: Framskriving 2016 Utgifter Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Lønnsvekst kap 4 u/pensj/arb E-handel Seniorpolitiske tiltak 358 -353 603 -60 -14 2017 2018 2019 Generell rammereduksjon 2016 Sum -196 338 358 -353 603 -60 -14 -200 -196 138 Inntekter Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Sum -358 353 -5 -358 353 -5 -358 353 -5 -358 353 -5 Utgifter Reduser bet/flexibelt opptak Ny kommunal barnehage Nye plasser - barn med lovfestet rett Sum 500 -1 000 600 100 500 -1 000 2 000 1 500 500 -1 000 3 250 2 750 500 -1 000 3 250 2 750 Inntekter Nye plasser - barn med lovfestet rett -100 -500 -750 -750 Sum -100 -500 -750 -750 Bortfall av husleie Moen barnehage 358 -353 603 -70 -14 -200 -196 128 358 -353 603 -70 -14 -200 -196 128 Nye tiltak GRAN KOMMUNE 33 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 3.6 BARN OG FAMILIE Beskrivelse av virksomheten Virksomhet barn og familie består av fem ansvarsområder som alle arbeider med barn og familier og deres nettverk, i tillegg til voksne med ulike utfordringer. Barn og familie skal ut fra virksomhetens ulike oppdrag, arbeide særskilt for fremming, forebygging og tidlig innsats, samt også med behandling og tiltaksarbeid. Virksomheten skal arbeide for utvikling av systematisk og helhetlig arbeid, både på tvers i virksomheten og med samarbeidende virksomheter Barneverntjenesten Barneverntjenesten har ansvar for tiltak etter lov, gir råd og veiledning til barn, barnefamilier og samarbeidsinstanser. Barneverntjenesten iverksetter og følger opp hjelpetiltak (veiledning, støttekontakt, besøkshjem, fritidsaktiviteter) og iverksetter og følger opp omsorgstiltak (fosterhjem, institusjon). Administrasjon av omsorgsvikartjenesten som gir hjelp til barnefamilier med ulik problematikk, ligger på barneverntjenesten. Barneverntjenesten har 12,5 årsverk, fordelt på undersøkelsesteam, tiltaksteam, miljøterapeut, omsorgsvikarer, tilsynsfører og merkantil ressurs. Helsesøster og jordmortjeneste Helsesøster og jordmortjeneste arbeider helsefremmende og forebyggende gjennom opplysning og rådgivning (helsestasjon, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom). Jordmor følger gravide gjennom svangerskapet og er ansvarlig for oppfølgingstilbud til alle gravide som er ansatt i Gran kommune («Gravid og i arbeid»). Foreldreveileder gir veiledning til foreldre og ansatte i barnehage og skole. Tjenesten arbeider også med smittevern, miljørettet helsevern og reisevaksinasjon og teller 10,7 årsverk. Pedagogisk psykologisk tjenesten (PPT) Pedagogisk psykologisk tjenesten (PPT) er en sakkyndig instans som skal bidra til å sikre den enkeltes rett til opplæring og hjelp ut fra Opplæringsloven, og skal hjelpe skoler og barnehager i arbeidet med kompetanseutvikling og organisering for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. PP-tjenesten skal bidra til at barn, unge og voksne får et helhetlig og samordnet tilbud, bl.a. gjennom utstrakt og systematisk tverrfaglig samarbeid og samarbeid med 2.linjetjenesten, og bistå med veiledning til foresatte/barn og skoler/barnehager. Tjenesten har 6,1 årsverk, fordelt på pp-rådgivere, logopediressurs, musikkterapeut, sekretær og leder. Psykisk helsetjeneste Psykisk helsetjeneste er organisert i tre områder: 1) Behandlings- og oppfølgingsteam som tilbyr individuelle samtaler og oppfølging av personer med psykiske lidelser eller personer i vanskelig eller kritiske livssituasjoner, både voksne, barn og unge og deres familier. 2) Haugsbakken som er et botilbud med nærhet til heldøgns bemanning for til sammen 15 beboere. To av leilighetene er beredskapsleiligheter. 3) Dagsenter for psykisk helse, lokalisert på Haugsbakken, som gir tilbud om ulike aktiviteter på dag-kveldstid. Psykisk helsetjeneste organiserer kommunens kriseteam. Psykisk helsetjeneste teller 17,69 årsverk totalt. Sosialtjenesten NAV Hadeland Sosialtjenesten NAV Hadeland gir råd og veiledning som bidrar til å forebygge og/eller løse sosiale problemer. Det arbeides målrettet med å få mennesker i arbeid eller aktivitet. Alle statlige virkemidler benyttes for å bidra til å sikre deltakelse i arbeidslivet eller en form for aktivitet. Tjenesten omfatter også rusforebyggende arbeid rettet mot barn og ungdom, samt tiltaksarbeid rettet mot rusavhengige bosatt i kommunen. Det ytes økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester, og egne økonomirådgivere bistår i krevende økonomi- og gjeldssaker. GRAN KOMMUNE 34 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Gran kommune er vertskommune for sosialtjenesten for Lunner og Gran, som er del av NAV Hadeland. Andelen kommunale årsverk er 16,8, fordelt på 5 team. Mål for fireårsperioden Barneverntjenesten skal gjennom tidlig innsats bidra til at utsatte barn og unge får nødvendig hjelp til rett tid. Helsesøster og jordmortjenesten skal bidra til å fremme psykisk og fysisk helse og forebygge sykdommer og skader hos barn, unge og gravide. NAV Hadeland skal arbeide for å bidra til at flere kommer i arbeid eller aktivitet. 60 % av arbeidssøkere kommer i arbeid. PP-tjenesten skal gjennom tidlig innsats bidra til at flere barn fullfører skolegangen, uten behov for spesialundervisning. Psykisk helsetjeneste skal forebygge psykiske lidelser, samt behandle og forebygge forverring av eksisterende sykdom. GRAN KOMMUNE 35 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Økonomi Økonomisk ramme Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 84 324 84 026 84 717 84 637 84 232 83 932 -24 398 -20 646 -19 359 -19 359 -19 359 -19 359 59 926 63 380 65 358 65 278 64 873 64 573 Endringer i ramma fremkommer slik: Framskriving Utgifter Interne justeringer Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Helsesøster: Statsbudsjett - satsing skolehelse/helsestasjon NAV Hadeland: Flyktningmidler fra 5.0 Økt ramme sosialhjelp "En meningsfull hverdag" kst 93/13 og 126/13 Barnevern: Lønnsvekst kap 4 u/pensj/arb E-handel Seniorpolitiske tiltak Generell rammereduksjon 2016 Sum Inntekter Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Sum 2016 2017 2018 2019 -1 825 -1 507 220 -1 825 -1 507 220 -1 825 -1 507 220 -1 825 -1 507 220 699 699 699 699 600 1 400 600 1 400 -80 600 1 400 -180 600 1 400 -180 539 -25 -47 -163 539 -25 -47 -163 539 -30 -47 -163 539 -30 -47 -163 -109 -189 -294 -294 1 507 -220 1 287 1 507 -220 1 287 1 507 -220 1 287 1 507 -220 1 287 500 500 -300 500 200 Nye tiltak Utgifter PPT styrkes med 1 stilling 300` innarb i 2015 300 300 Trygg oppvekst- ambulerende tverrfaglig innsatsteam – delvis skjønnsmiddelfinansiering 500 500 Sum 800 800 Inntekter Sum GRAN KOMMUNE - 36 - - RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG - 3.7 HELSE OG OMSORG Innenfor tjenesteområdene i helse og omsorg har det over tid vokst fram et behov for å tilpasse organiseringen til og i større grad møte de krav og forventninger som stilles til kommunen som tjenesteyter på en bedre måte. I hovedsak dreier det seg om en omfordeling mellom institusjonstjenesten og hjemmetjenesten, med en inndeling etter tjenesteområdene. Det opprettes og en egen seksjon for fellestjenester som utgår fra husøkonomavdelingen. Helse og omsorg har fra 1.9. gjort en omfordeling av oppgave – og ansvarsområder på seksjonsledernivå etter følgende inndeling Seksjon for institusjonstjenester Helse- og omsorgssentrene Marka og Skjervum har til sammen seks avdelinger med totalt 127 plasser. Sykehjemsavdelingene er delt inn etter ulike tjenestetilbud; 79 langtidsplasser, 25 demensplasser, 23 korttids- og avlastningsplasser og tre plasser for kommunalt akutt døgnopphold (KAD), hvorav den ene selges til Lunner. Totalt jobber det ca 121 årsverk ved helse- og omsorgssentrene. Seksjon for hjemmetjenester Hjemmetjenesten i Gran består av tre distrikt: Bjoneroa, Brandbu og Gran, samt dagsenter for eldre. Til sammen er det ca. 64 årsverk og pr. 01.09.2015 er det ca. 500 personer som mottar bistand. Hjemmetjenesten yter tjenester i vidt omfang fra trygghetsalarm, praktisk bistand til omfattende pleie- og omsorgstjenester. Seksjon for tilrettelagte tjenester • 12 tjenestesteder • Ca 100 brukere i bolig, «satellitt» og avlastning. - Dagsenter og avlastning - Til sammen ca. 120 årsverk pluss oppdragskontrakter Tilrettelagte tjenester yter tjenester overfor psykisk utviklingshemmede, ervervede skader og overfor de med behov for tilrettelegging for å mestre hverdagen. Seksjon for ergo – og fysioterapi og legetjenesten • Ergo- og fysioterapi -11,73 årsverk - Kommunale legetjenester -5,57 årsverk • Innsatsteam - 3 årsverk Herunder gis det ergo- og fysioterapitjenester for barn, voksne og eldre. Innsatsteamet er svært viktig i pasientoverføring mellom sykehus/ sykehjem og hjem. Kommunale legetjenester ved sykehjem, helsestasjon og ved legevakt hører til i denne enheten. Seksjon for fellestjenester Fellestjenesten er en nyopprettet seksjon i helse og omsorg som består av merkantile tjenester, kjøkken og husøkonomavdeling med barrierevaskeri og innkjøp. Seksjonen yter ulike servicefunksjoner overfor hele virksomheten. Antall årsverk ca. 19. Merkantil tjeneste har stor variasjon i arbeidsoppgaver rettet mot alle avdelinger i helse og omsorg. Sekretær/konsulent har arbeidsoppgaver innen saksbehandling og støttefunksjoner. Seksjonen har 2 kjøkken og produserer alle måltider til pasienter på helse- og omsorgssentrene. I tillegg får dagbrukere og hjemmeboende i Gran kommune, mat servert eller levert fra kjøkkenet. Kjøkkentjenesten har også ansvar for produksjon til ansattkantiner og møter. GRAN KOMMUNE 37 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Barrierevaskeriet er et moderne vaskeri som ivaretar de hygieniske prinsipper med ren og uren side. Tekstiler til pasienter på helse- og omsorgssentrene blir behandlet i vaskeriet. Det tilbys vask av tøy for hjemmeboende. I tillegg besørger barrierevaskeriet vask av arbeidstøy, sengetøy, frotté og øvrige tekstiler. Husøkonomavdeling har ansvar for møbler, tekstiler, øvrig inventar og utstyr, samt innkjøp, lager og logistikk. I tillegg er avdelingen samarbeidspartner innen ombygging, nybygg etc. Tildelingsenheten: Tildelingsenheten er direkte underordnet helse- og omsorgssjefen. Tildelingsenheten saksbehandler og tildeler disse tjenestene: Omsorgslønn, trygghetsalarm, praktisk bistand, vask av tøy, helsetjenester i hjemmet, brukerstyrt personlig assistanse, dagtilbud, psykisk helsetjeneste, avlastning, støttekontakt, individuell plan og opphold i institusjon. Kreftkoordinator er organisert under tildelingsenheten, og har sitt virke ut i hele kommunen. Tildelingsenheten er kommunens koordinerende enhet for habilitering - og rehabilitering. Mål for fireårsperioden: Tilrettelegge for at den enkelte bruker kan opprettholde sin egenomsorgsevne og selvstendighet så langt det er mulig • • • • • Trygge og sikre tjenester som ivaretar omfattende og sammensatte behov hos tjenestemottakere. Kompetanseheving og aktiv handling for tidlig innsats og forebygging. Tidlig innsats gjennom tverrfaglig samarbeid på tvers av virksomhetene, for best mulig ressursutnyttelse i et forebyggingsperspektiv. Utforske muligheter for utvikling av helse- og omsorgstjenestene gjennom bruk av teknologi. Øke medarbeidernes kompetanse i forhold til fornyelse og innovasjon, med vekt på endringsledelse for alle ledere. GRAN KOMMUNE 38 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Økonomi Økonomisk ramme Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 344 064 310 829 312 064 310 064 308 014 306 014 -95 335 -82 065 -78 774 -78 774 -78 774 -78 774 248 729 228 764 233 290 231 290 229 240 227 240 Endringer i ramma fremkommer slik: Framskriving 2016 2017 2018 2019 1 367 1 700 3 282 -3 409 -793 -1 050 2 482 -80 -177 -588 -2 000 -633 1 700 3 282 -3 409 -793 -1 050 2 482 -130 -177 -588 -4 000 -2 683 1 700 3 282 -3 409 -793 -1 050 2 482 -130 -177 -588 -6 000 -4 683 3 464 -3 282 3 409 3 591 3 464 -3 282 3 409 3 591 3 464 -3 282 3 409 3 591 3 464 -3 282 3 409 3 591 Utgifter Reduksjon driftsbudsjett Kreftkoordinator Intern justering fra 3.2 til 1.0 -350 225 -707 -350 225 -707 -350 225 -707 -350 225 -707 Trygg hjemme – rådgivningstjeneste 65+, hverdagsmestring, velferdsteknologi– delvis skjønnsmiddelfinansiering Fag- og kvalitetsutvikler i helse og omsorg Sum 500 200 -132 500 200 -132 500 200 -132 500 200 -132 -3 300 3 000 -300 -3 300 3 000 -300 -3 300 3 000 -300 -3 300 3 000 -300 Utgifter Interne justeringer Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Redusert antall vertskommunebrukere Avvikling av 4 kjøpte plasser Lønnsvekst kap 4 u/pensj/arb E-handel Seniorpolitiske tiltak Generell rammereduksjon 2016 PILOTen Hadeland Sum 1 700 3 282 -3 409 -793 -1 050 2 482 -80 -177 -588 Inntekter Øhjelps plasser (KAD) inn i ramme fra 2016 (2 plasser) Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Sum Nye tiltak Inntekter Merinntekt ressurskrevende ifht regnskap 2014/budsjett 2015 Inntektsbortfall tvistesak. Sum GRAN KOMMUNE 39 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 3.8 SAMFUNNSUTVIKLING Beskrivelse av virksomheten Samfunnsutvikling samler oppgavene for overordna planlegging, folkehelse, arealforvaltning og landbruksforvaltning i samme virksomhet. Samfunnsutvikling har følgende fagavdelinger og oppgaver: Arealforvaltning Oppmåling 3,5 årsverk Plan 2,5 årsverk Byggesak 3,5 årsverk Saksbehandling av oppmåling-, fradeling- og byggesaker Kartdatabaser og eiendomsinformasjon, GIS Behandling av innsendte planforslag, utarbeiding av egne plansaker og kommuneplanens arealdel. Rådgivning og veiledning i arealplansaker og byggesaker Tilsyn og ulovlighetsoppfølging Eiendomsskatt Rådgivning; 6 årsverk (inkl. kommuneoverlege og kommunepsykolog) Stedsutvikling, etablererkurs, Hadeland næringshage, sekretariat for Randsfjordsforbundet. eierskapspolitikk, Stor-Oslo nord samarbeidet, bedriftskontakt, folkehelseforum, folkehelsekartlegging, trafikksikkerhetsutvalg, beredskap, universell utforming, miljørettet helsevern, sykehjemslegefunksjon og kommunepsykolog, kommunereform, overordnet planarbeid m.m. Landbrukskontoret for Hadeland 8,3 årsverk Landbrukstilskudd • Rådgivning, søknadsbehandling og kontroll Jordlovsaker og konsesjonssaker • Tiltak i landbruket • Fradelinger Bygdeutviklingsmidler (tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer) Smil - midler (spesielle miljøtiltak i landbruket) NMSK (nærings og miljøtiltak i skogbruket) Skogbruksfond Skogsveger Biologisk mangfold Viltforvaltning Landbruksfaglig veiledning Mål for fireårsperioden God livskvalitet for innbyggerne i Gran gjennom en bærekraftig utvikling innen folkehelse og arealbruk, og forsvarlig kvalitet på fysiske tiltak. • • • • Utvikle sterke sentrumsområder i Gran og Brandbu med enhetlige krav for kvaliteter i det felles uterom, og tilstrekkelige arealer for etablering av nye virksomheter og bygg. Bidra til positiv stedsutvikling i samarbeid med lokale initiativ og ut fra stedlige forutsetninger Utarbeide en plan for boligbygging og klargjøre tilstrekkelige næringsarealer for utbygging Bidra til bærekraftig utnyttelse av landbrukets ressursgrunnlag til beste for landbruket og Hadelands befolkning. GRAN KOMMUNE 40 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Økonomi Økonomisk ramme Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 22 521 25 528 22 528 22 378 21 978 22 028 -9 846 -11 476 -9 518 -9 518 -9 518 -9 518 12 675 14 052 13 010 12 860 12 460 12 510 Endringer i ramma fremkommer slik: Framskriving 2016 2017 2018 2019 Harmonisering utgift/inntekt 2015 -1 410 -1 410 -1 410 -1 410 Harmonisering utgift/inntekt 2016 102 102 102 102 GeoData drift -50 - -50 - 400 -600 -200 400 -600 -200 400 -600 -200 400 -600 -200 Utgifter GeoData drift - vertskommune Matrikkelprosjektet utgår Sentrumsprosjekt for Gran sentrum Lønnsvekst kap 4 u/pensj/arb 26 26 26 26 -15 -15 -15 -15 -88 -65 -250 -2 150 -88 -65 -250 -2 100 -88 -65 -250 -2 150 -88 -65 -250 -2 100 Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Sentrumsprosjekt for Gran sentrum 1 410 -102 200 1 410 -102 200 1 410 -102 200 1 410 -102 200 Sum 1 508 1 508 1 508 1 508 Utgifter Oppfølging av Stedsanalysen for Gran sentrum endring av Oppfølging av stedsutviklingsprosjekt for Brandbu 2015 Kst 108/14 Økt tilskudd reiseliv, kommunal andel Driftstilskudd Hadelandshagen Sum -900 50 -850 -200 -900 50 -1 050 -200 -900 -100 -200 -1 400 -200 -900 -100 -200 -1 400 Inntekter Tilskudd til stedutviklingsprosjekt Brandbu Sum 450 450 450 450 450 450 450 450 E-handel Seniorpolitiske tiltak Generell rammereduksjon 2016 Områdereguleringsplan for Lygna skisenter gitt i 2015 Sum Inntekter Nye tiltak GRAN KOMMUNE 41 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 3.9 TEKNISK Beskrivelse av virksomheten Samferdsel og Park • • • • • Drift og vedlikehold av ca. 170 km kommunal veg Trafikksikkerhetstiltak Ca. 2000 gatelyspunkt Drift av 100.000 m2 plener, 3000 trær og 8 km turstier 10 årsverk Vann og avløp • • • • • • Leverer vann til 3600 og mottar avløp fra 3200 abonnenter 4 vannverk (pluss vann fra interkommunalt vannverk) 350 km rør i bakken 2700 abonnenter med privat avløp Prosjektering og byggeledelse 15,8 årsverk Eiendom • • • • • Administrasjon, drift (vaktmestere) boligkontor og renhold 30 formålsbygg (noen av disse har flere bygninger) Ca. 180 boenheter Tilsvarer ca. 90.000 m2 57,3 årsverk Brann og redning • • • • • Interkommunal virksomhet Beredskap knyttet til brann og ulykker 4 brannstasjoner Forebyggende arbeid, herunder feiing og branntilsyn 11,4 årsverk (11 heltid og 35 deltidsansatte) Mål for fireårsperioden Trygg og stabil kommunal infrastruktur og en tjenlig kommunal bygningsmasse. Redusere omfanget av kommunal bygningsmasse gjennom avhending av uhensiktsmessige bygg. Ha en sikker effektiv vannforsyning med godt vann og nok vann til alle Ha spesielt fokus på forebyggende arbeid og tilsyn innenfor områder som er risikoutsatt i forhold til brannskader GRAN KOMMUNE 42 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Økonomi Økonomisk ramme Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 92 458 93 475 95 601 97 057 97 114 98 138 -67 792 -65 075 -67 464 -68 727 -68 824 -71 478 24 666 28 400 28 137 28 330 28 290 26 660 Endringer i ramma fremkommer slik: Framskriving 2016 Utgifter Lønnsvekst kap 4 u/pensj/arb E-handel Seniorpolitiske tiltak Driftskonsekvenser Brandbu barneskole Driftskonsekvenser Fagerlund Barnehage Driftskonsekvenser Bjørklund Barnehage Generell rammereduksjon 2016 Sum Inntekter Sum 2017 2018 2019 550 -25 -99 -150 200 80 -98 458 550 -25 -99 -325 800 190 -98 993 550 -30 -99 -325 800 190 -98 988 550 -30 -99 -325 800 190 -98 988 - - - - 228 -500 20 2 000 -150 1 668 912 -500 220 15 40 25 20 25 50 57 50 2 000 -325 2 589 912 -500 220 15 40 25 20 30 50 114 50 2 000 -325 2 651 912 456 -500 220 15 40 25 70 35 50 171 456 50 2 000 -325 3 675 -389 -1 555 -1 555 -97 -194 -2 000 -3 652 -3 000 1 000 -3 749 -1 555 -778 -292 -778 -3 000 -6 403 Nye tiltak Utgifter Markadompa (P 984) Boligplan Brandbu (Skogskoleområde PP 006) Gjennomgang eiendomsmasseprosjekt gitt i 2015 Drift EPC Høydeberedskap/liftbil (PP 046) Gran sentrum - parkering/beplantning (P 913) Gran sentrum - gang/sykkelveg etc (P914) Utvikling Mohagen sør (P 916) Trafikksikring (P 918) Gran sentrum - Torg (P 860) Boligplan - anskaffelse av leiligheter (P994) Boligplan - utleieboligere rusomsorg (PP 023) Gangvegstruktur Brandbu barneskole (PP 031) Utskifting av gamle ledninger, drift Brandbu barneskole - netto driftskonsekvens Sum 20 50 - Inntekter Markadompa (P 984) Boligplan Brandbu (Skogskoleområde PP 006) Boligplan - anskaffelse av leiligheter (P994) Boligplan - utleieboligere rusomsorg (PP 023) Gebyrøkning ut over prisstigningen pga. ledningsfornyelse Inntektsføring fra fond Sum GRAN KOMMUNE 43 -1 000 -1 000 -2 389 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 3.10 KULTUR Beskrivelse av virksomheten Virksomheten kultur, omfatter kulturfaglige tjenester, flyktningtjenesten og voksenopplæringen i Gran og Lunner kommuner i.h.t. gjeldende interkommunal avtaler. Virksomhetene omfatter 29,6 årsverk – 65 stillinger (inkl. Lunner). Flyktningtjenesten og Voksenopplæringen er ikke medregnet, da Lunner er vertskommune for disse tjenestene. Kulturskolen Kulturskolen gir både sentralisert og desentralisert variert opplæring i aldersgruppen 0–19 år. Administrasjonen, lærerarbeidsplasser og deler av undervisning er lagt til Granvang. Det selges tjenester og undervisning til Lunner kommune. Kulturskolen selger også tjenester til lag og foreninger som korps og teatergrupper. Gran bibliotek Gran bibliotek er kommunens folkebibliotek og ble fra høsten 2012 samlokalisert med skolebiblioteket til Hadeland videregående skole. Gran bibliotek består av to enheter: Gran hovedbibliotek og Brandbu filial. Kulturkontoret for Lunner og Gran Kultur og fritid Kultur Hadeland Kultursal, ungdomsarenaen i Brandbu og tiltakene rettet mot barn/unge gjennom høst- og vinterfestivaler og Aktiv sommer. Samarbeider med og støtter det frivillige kulturlivet gjennom tilskudd, driftsavtaler, markedsføring, arrangementsutvikling, utleie av lokaler og fritid organiserer og drifter kommunale kultur- og fritidstilbud som Brandbu Kino, og utstyr. Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har ansvaret for den daglige driften og vedlikeholdet av de kommunale idrettsanleggene, badeplasser, folkebadordningen mv. Plan- og tiltaksarbeid innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, samarbeid med og støtte av det frivillige idrettslivet gjennom tilskudd og driftsavtaler, formidling av spillemidler og samarbeid med idrettsrådene. Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner og kulturmiljøer har ansvaret for kulturminner generelt samt bl.a. Pilegrimsleden, Prestegårdshagen, Klokkerlåven, Granavollen med Kommunehuset/staller, byggeskikkprisen mv. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Flyktningtjenesten for Gran og Lunner har ansvar for oppfølging og gjennomføring av integreringsprogrammet for flyktninger som bosettes i Gran og Lunner. Flyktningtjenesten er et interkommunalt samarbeid med Lunner kommune som vertskommune. Den lokale tverrfaglige koordineringen skjer via Tverrfaglig flyktningeforum hvor aktuelle virksomheter og fagmiljøer deltar. Voksenopplæringen Voksenopplæringen har ansvar for grunnskoleopplæring og spesialundervisning på grunnskolens område til voksne som etter sakkyndig vurdering har slikt behov. Voksenopplæringen har også ansvaret for å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne personer. Voksenopplæringen er et interkommunalt samarbeid med Lunner kommune som vertskommune. Det samarbeides også med OPUS Hadeland. GRAN KOMMUNE 44 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Mål for fireårsperioden Gran kommune skal ha et variert kultur- og fritidstilbud som bidrar til et meningsfullt liv for innbyggere i Gran • • • • • GRAN KOMMUNE Hadeland kulturskole skal være en møteplass der elever gjennom læring, opplevelse og deltakelse får kunnskap, ferdigheter og holdninger innen ulike kulturuttrykk. Gran bibliotek skal være en læringsarena og et kultur- og kunnskapssenter i lokalsamfunnet. Gran kommune skal øke den fysiske aktiviteten i befolkningen ved å tilrettelegge for gode idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet. Personer som har utfordringer med videreutdanning eller arbeidsliv på grunn av manglende grunnskoleutdanning skal få et tilbud i voksenopplæringen. Minst 75 % av fremmedspråklige elever skal bestå minimum nivå A2 ved avsluttende eksamen. Flyktninger får arbeid og deltar aktivt i samfunnslivet etter endt integreringsperiode. Minst 75 % av barn i grunnskolealder skal delta i organiserte fritidsaktiviteter. 45 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Økonomi Økonomisk ramme Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 68 530 58 834 59 563 59 563 59 558 59 558 -24 919 -14 919 -14 288 -14 288 -14 288 -14 288 43 611 43 915 45 275 45 275 45 270 45 270 Endringer i ramma fremkommer slik: Framskriving 2016 2017 2018 2019 Utgifter Lønnsvekst kap 4 u/pensj/arb E-handel Seniorpolitiske tiltak Generell rammereduksjon 2016 Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Sum 191 -10 -18 -98 -1 122 491 -566 191 -10 -18 -98 -1 122 491 -566 191 -15 -18 -98 -1 122 491 -571 191 -15 -18 -98 -1 122 491 -571 Inntekter Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Sum 1 122 -491 631 1 122 -491 631 1 122 -491 631 1 122 -491 631 1 820 -600 75 -250 250 1 295 1 820 -600 75 -250 250 1 295 1 820 -600 75 -250 250 1 295 1 820 -600 75 -250 250 1 295 - - - - Nye tiltak Utgifter Ksak 44/15 - integreringsmidler Flyktningmidler over til 3.0 Leie kunstgressbane BIF Kommunal andel kunstgress BIF. Gitt 500' i 2015 Kommunal andel Lygna skisenter (usikre tall pr.d.d.) Sum Inntekter Sum GRAN KOMMUNE 46 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 3.11 POLITISKE ORGANER Området omfatter godtgjørelse til ordfører og kommunestyrets medlemmer, politisk representasjon og -møtevirksomhet, samt valgavviklinger. Det dekker også Kontrollutvalgets virksomhet og kjøp av revisjonstjenester. Videre er eldreråd, ungdomsråd, råd for funksjonshemmede og Gran kommunes andel av utgiftene til regionrådet for Hadeland innbefattet i denne virksomheten, samt medlemskap i KS og Landssammenslutningen av vertskommuner for sentralinstitusjoner i det tidligere HVPU. Mål for fireårsperioden Varaordfører skal frikjøpes 20 % fra og med oktober -15. Dekkes av ramme i 2015. Legges inn i økonomiplanen fra 2016. Økonomi Økonomisk ramme Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 11 659 8 438 8 141 8 563 8 141 8 613 -6 034 -1 254 -1 235 -1 235 -1 235 -1 235 5 625 7 184 6 906 7 328 6 906 7 378 Endringer i ramma fremkommer slik: Framskriving 2016 2017 Utgifter Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Kommunestyre- og fylkestingsvalg K sak 66/10 Valgutstyr K sak 66/10 Valg - hovedrenhold E-handel Generell rammereduksjon 2016 Sum 31 -50 -322 -75 -25 -15 -16 -472 31 -50 Inntekter Harmonisering utgift/inntekt 2015 Harmonisering utgift/inntekt 2016 Sum 2018 2019 31 -50 -15 -16 -50 31 -50 -322 -75 -25 -15 -16 -472 -31 50 19 -31 50 19 -31 50 19 -31 50 19 -50 225 175 -50 225 175 -50 225 175 225 225 - - - - -15 -16 -50 Nye tiltak Utgifter Kst 113/14 Tilskudd til partienes valginformasjon Frikjøp 20% varaordfører Sum Inntekter Sum GRAN KOMMUNE 47 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 3.12 OVERORDNEDE INNTEKTER OG UTGIFTER Området omfatter budsjettering av ordinær skatt på inntekt og formue, i tillegg til kommunal utskreven eiendomsskatt. Budsjettområdet omfatter også det generelle statlige rammetilskuddet, som bevilges gjennom statsbudsjettet. I tillegg omfatter det andre statlige overføringer som inntektsutjevning og overføringer uten krav om øremerking. Dette er midler som gis som kompensasjon for særlig tjenesteyting, for eksempel mottak av flyktninger og refusjoner fra staten for låneordninger med rentekompensasjon. Økonomi Økonomisk ramme Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Ny ramme; Skatt Skatt basert på regnkap/budsjett og KSmodell Rammetilskudd basert på KS-modell Inntektsutjevning basert på KS-modell Endringer i inntektssystemet KS-modell Inntektssystemet Eiendomsskatt Økt eiendomsskatt Sum eiendomsskatt Regnskap 2014 140 -680 823 -680 683 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Øk.plan 2017 Øk.plan 2018 Øk.plan 2019 0 -689 124 -689 124 0 -706 083 -706 083 0 -710 036 -710 036 0 -709 894 -709 894 0 -709 751 -709 751 B 2014 2015 2016 2017 2018 2019 -282 346 -291 413 -292 480 -292 480 -292 480 -292 480 -342 649 -48 828 -391 477 -340 191 -50 320 -390 511 -345 147 -50 940 -3 316 -399 403 -345 000 -50 940 -3 316 -399 256 -344 858 -50 940 -3 316 -399 114 -344 715 -50 940 -3 316 -398 971 -7 000 -7 200 -7 000 -7 200 -7 200 -7 000 -14 200 -7 300 -11 000 -18 300 -7 300 -11 000 -18 300 -7 300 -11 000 -18 300 Budsjett 2016 150 -55 213 -55 063 Øk.plan 2017 150 -54 807 -54 657 Øk.plan 2018 150 -54 398 -54 248 Øk.plan 2019 150 -54 291 -54 141 Økonomisk ramme Regnskap 2014 Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Ny ramme; Inntekter: 0 B 2014 Budsjett 2015 150 -53 890 -53 740 2015 2016 2017 2018 2019 Investeringstilskudd grunnskole -639 Rentekompensasjon grunnskole -977 Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem -1 090 Rentekompensasjon kirkebygg -80 Integreringsmidler t.o.m 2015 35 stk -27 901 Ksak 99/14 Bosetting av flyktninger redusert fra 35 til 30 fra 2015 Ksak-44/15 - Økt flyktningmottak fra 30 til 40 Vertskommunetilskudd 15 just m/deflator -19 875 -628 -927 -1 065 -80 -32 362 -600 -1 172 -1 156 -68 -32 362 -300 -1 088 -1 139 -63 -32 362 -1 003 -1 122 -56 -32 362 -919 -1 104 -51 -32 362 1 125 -19 953 1 125 -1 820 -19 160 1 125 -1 820 -19 160 1 125 -1 820 -19 160 1 125 -1 820 -19 160 Sum ramme -50 562 -53 890 -55 213 -54 807 -54 398 -54 291 115 115 150 150 150 150 150 150 150 150 150 150 Utgifter: Sekundærflytting integrering Sum GRAN KOMMUNE 48 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 3.13 RENTER, AVDRAG, UTBYTTE OG FOND Omfatter kommunens finansinntekter og -utgifter. Dette dreier seg i praksis om renter, avdrag og utbytte. Økonomisk ramme Brutto finansutgifter Brutto finansinntekter Netto finans Ny ramme; Renteinntekter og utbytte Renter formidlingslån Utbytte Hadeland Energi/Hadeland Kraft Renter ansvarlig lån HE Andre renteinntekter (morarente med mer) Renteinntekter bank Renter av egne plasserte midler Sum Regnskap 2014 52 036 -7 757 44 279 B 2014 Budsjett 2015 60 068 -13 586 46 482 2015 Budsjett 2016 68 535 -9 436 59 099 2016 Øk.plan 2017 76 350 -9 436 66 914 2017 Øk.plan 2018 76 220 -9 436 66 784 2018 Øk.plan 2019 79 692 -9 356 70 336 2019 -1 500 -2 000 -930 -70 -4 000 -2 000 -12 500 -1 500 -2 000 -930 -70 -4 000 -2 000 -12 500 -1 500 -2 000 -930 -70 -3 000 -1 000 -8 500 -1 500 -2 000 -930 -70 -3 000 -1 000 -8 500 -1 500 -2 000 -930 -70 -3 000 -1 000 -8 500 -1 500 -2 000 -850 -70 -3 000 -1 000 -8 420 Renteutgifter, provisjoner, andre finansutg. 2,40 % 14 291 60 14 351 2,80 % 18 520 60 18 580 2,10 % 16 712 60 16 772 2,00 % 16 950 60 17 010 2,00 % 17 533 60 17 593 2,00 % 18 349 60 18 409 32 842 32 842 37 439 37 439 41 313 41 313 43 890 43 890 43 177 43 177 45 833 45 833 Renter ihht vedtatte investeringer Andre renteutg og låneomkostninger Sum Netto avdrag Avdrag ihht vedtatte investeringer Sum GRAN KOMMUNE 49 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Budsjettområdet omfatter videre avsetning og bruk av fond som finansierer generelle utgifter, eller utgifter som omfatter flere virksomhetsområder. Bruk og avsetning av bundne fond skjer i hovedsak direkte mot hvert enkelt virksomhetsområde. Økonomi Disposisjonsfond 2015 2016 2017 2018 2019 Avsetning Disposisjonsfond (saldert overskudd) Randsfjordsreguleringsfond Sum 3 666 200 3 866 3 699 200 3 899 10 000 300 10 300 15 000 300 15 300 15 000 300 15 300 15 000 300 15 300 -200 -270 -836 -200 -1 086 -636 -300 -936 -636 -300 -936 -636 -300 -936 -636 -300 -936 3 596 2 813 9 364 14 364 14 364 14 364 150 150 150 150 150 150 150 150 150 150 150 150 Sum - - - - - - Netto bruk/avsetning bundne driftsfond 150 150 150 150 150 150 - - - - - - - - - - - Bruk Bruk av flyktningefond Randsfjordsreguleringsfond Sum Netto bruk/avsetning disposisjonsfond Bundne driftsfond Avsetning Renter av bunde fond Sum Bruk Tidligere års mindreforbruk Bruk av tidligere års mindreforbruk Sum Overføring mellom drift og investering Overføring til investeringsregnskapet Sum GRAN KOMMUNE 50 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG 3.14 DRIFTSBUDSJETTET SAMLET OG UTVIKLING I PERIODEN Nivå på frie inntekter Gran kommune er en lavinntektskommune og får lave overføringer gjennom det statlige inntektssystemet for kommunene. Lave inntekter legger begrensninger på kommunens økonomiske handlingsrom i økonomiplanperioden. Korrigerte inntekter i prosent av landsgjennomsnitt. Datakilde er Kommunal Rapports kommunebarometer våren 2015 Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren 2016. Statsbudsjettet gir noen signaler for det reviderte inntektssystemet for kommunene. Ingen av disse signalene i kommuneproposisjonen indikerer at Gran kommune sin lavinntektsstatus vil bli vesentlig endret de kommende årene. Netto driftsresultat Gran kommune har hatt varierende netto driftsresultat de senere årene. Mye av årsaken til resultatene i 2010 og 2011 er at investeringsplanene fra «Opptur prosjektet» ble forskjøvet/ikke gjennomført, noe som medførte lavere rente og avdragsutgifter. I tillegg fikk kommunen i 2011 ekstraordinært utbytte fra Hadeland energi på 6 mill. kr. GRAN KOMMUNE 51 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 5 4,00 4 3 2,54 2 0,76 1,36 1,46 1,36 0,18 1 0,20 0,13 0 2010 -1 2011 2012 -0,85 2013 -0,14 2014 B 2015 JB 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 -2 Teknisk beregningsutvalg (TBU) har i 2014 anbefalt at kommunene bør ha minimum 2 % netto driftsresultat for å kunne takle svingninger i inntektsnivå og for å skaffe noe egenkapital til framtidige investeringer. Forslaget til økonomiplan for 2016-2019 viser at netto driftsresultat vil fortsette å være svakere enn anbefalingen. Ønsker kommunen å forbedre netto driftsresultat vesentlige, må dette gjøres i form av lavere investeringstakt eller reduserte driftsutgifter på bakgrunn av et redusert tjenestenivå. Alternativt må inntektene økes i form av gebyrer og eiendomsskatt. Disposisjonsfond Gran kommune har de senere årene hatt disposisjonsfond på mellom 5 og 7 % av kommunens inntektsnivå. Dette er noe lavere enn fylkesmannens anbefaling om minimum 10 % for å kunne takle svingninger i inntektsnivået, for eksempel årets nasjonale skattesvikt som er anslått å bli mellom 5 og 8 mill. kr for Gran kommune. Disposisjonsfond er driftsmidler som er til disposisjon for kommunestyret. Forslaget til økonomiplan 2016-2019 viser en svak økning i avsetning til disposisjonsfond. I økonomiplanen legges det opp til økte avsetninger til disposisjonsfond fra 2016. Disse benyttes til finansiering av investeringer senere i perioden. Denne løsningen vil ikke bringe kommunen helt opp på fylkesmannens anbefalte nivå på disposisjonsfondet, men fondsbeholdningen vil likevel styrkes i økonomiplanperioden. GRAN KOMMUNE 52 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 10 8,3 8 6,9 5,5 6 7,1 6,7 5,9 5,9 2013 2014 6,3 8,7 6,8 6,2 4 2 0 2010 2011 2012 B 2015 JB 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 Andre fond Bundne fond er ubrukte øremerkede midler (midler gitt av eksterne parter) som kun kan benyttes til å finansiere bestemte formål. Ubundne investeringsfond er investeringsmidler som er til kommunestyrets disposisjon. Bundne investeringsfond er ubrukte øremerkede investeringsmidler (gitt av eksterne parter) som kun kan finansiere bestemte formål. Totalt sett har Gran kommune en forholdsvis solid fondsbeholdning. Regnskap 2014 Til disposisjon pr. september 2015 100 127 3 498 2 327 0 0 43 639 46 918 8 119 8 119 Næringsfond 4 530 4 530 Vannavgifter 0 0 8 470 8 470 6 613 4 284 29 627 29 627 2 112 2 112 Alle tall i hele 1000 kr Disposisjonsfond Randsfjordsreguleringsfond Flyktningmidler Premieavviksfond Hovedfond – disposisjonsfond Fond – utbytte (kraftfond) Bundne driftsfond Avløp avgifter Ubundne investeringsfond Investeringsfond Kraftfond Bundne investeringsfond Sum bundne investeringsfond Diverse mindre gavefond, avsatte tilskuddsmidler m.m. er ikke med i oversikten GRAN KOMMUNE 53 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Det er viktig at dette nivået opprettholdes, blant annet for å opprettholde en tilfredsstillende likviditet i Gran kommune. Netto finansutgifter Gran kommunes netto finansutgifter består i hovedsak av renteinntekter, renteutgifter, avdrag og utbytte fra Hadeland Energi og Hadeland Kraft. De siste årene har kommunen hatt en stadig økende økonomisk belastning av netto finansutgifter i regnskapet. Rådmannen registrerer at denne utviklingen presser både økonomisk balanse og tjenestenivå. Forslaget til budsjett og økonomiplan 2016-2019 viser at denne utviklingen vil fortsette, noe det totale driftsbudsjettet ikke har rom for uten betydelige innsparinger og tilhørende reduksjon av tjenestenivå for virksomhetene. Velger kommunen å følge anbefalingen når det gjelder framtidig gjeldsnivå, vil netto finansutgifter flate ut på et eksisterende nivå i forhold til totaløkonomien med dagens lave rentenivå. Netto finansutgifter 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 2010 2011 2012 2013 2014 B 2015 JB2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 Renter og renteutvikling Kommunalbanken har de to siste årene utgitt et dokument som skal hjelpe kommunesektoren i å vurdere en realistisk budsjettrente i kommende økonomiplanperiode. GRAN KOMMUNE 54 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Kommunalbanken har vurdert flere kilder og kommet fram til følgende forslag til budsjettrente: Budsjettår Norges Bank SSB* 2016 2017 2018 2019 1,50 1,50 1,75 1,00 1,20 1,50 FORSLAG BUDSJETTRENTE (Ingen fasit) 2,10 2,00 2,00 2,00 I tabellen over er også oppgitt renteprognoser fra henholdsvis Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå. I tillegg framkommer en prognose basert hva som er mulig å oppnå i finansmarkedet ved avtaler om rentebinding. Rådmannen anbefaler at Gran kommune benytter Kommunalbankens budsjettrente som utgangspunkt for budsjett og økonomiplan 2016-2019. Videre gjør rådmannen oppmerksom på at Gran kommunes faktiske rentenivå per september 2015 er på 2,1 %, som skyldes noen lån med rentebindingstid jfr. finansforvaltningsrapport, slik at dette må legges til grunn for budsjettarbeidet der Kommunalbankens forslag ligger lavere. Rådmannen registrerer at rentenivået har vært synkende høsten 2015. En har likevel ikke lagt arbeid i å oppdatere alle renteberegninger per enkeltlån i siste fase av budsjettarbeidet. Likviditet Gran kommune har i perioder de siste årene hatt en strammere likviditet. Mye av årsaken til dette er det akkumulerte premieavviket som forventes å være på ca 61 mill kr ved inngangen til 2016. Utviklingen med økende akkumulert premieavvik fra tidligere år ser ut til å ha stoppet opp. Beregningene viser en nedgang for 2016 og en ny økning til ca 77 mill kr i 2017. Resten av økonomiplanperioden finnes det ikke data for før senere år. I tillegg har Gran kommune gjort betydelige investeringer de siste årene. Disse er delvis «forskuttert» da det ikke er gjort låneopptak før sent på året. Denne praksisen måtte en endre i 2015, slik at kommunen tok opp investeringslån i mai dette året. Dette vil kunne medføre litt økt beregning av renter og avdrag på mer enn halvårseffekt (slik vi praktiserer pr nå) fra 2016 og framover. Framdriften i de store investeringsprosjektene vil være med å avgjøre dette i framtidige år. GRAN KOMMUNE 55 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Budsjettskjema drift BUDSJETTSKJEMA 1A OG 1B OPPSUMMERING AV DRIFTSBUDSJETT (tall i hele tusen kr.) Regnskap Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 Økonomiplan 2017 2018 2019 Skatt på inntekt og formue -275 643 -291 413 -292 480 -292 480 -292 480 -292 480 Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd -390 663 -7 136 -55 686 -390 511 -7 200 -399 403 -14 200 -399 256 -18 300 -399 114 -18 300 -398 971 -18 300 -53 740 -55 063 -54 657 -54 248 -54 141 Sum frie disponible inntekter -729 128 -742 864 -761 146 -764 693 -764 142 -763 892 Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. Avdrag på lån -7 675 15 535 32 161 -12 500 18 580 37 439 -8 500 16 772 41 313 -8 500 17 010 43 890 -8 500 17 593 43 177 -8 420 18 409 45 833 Netto finansinntekter/-utgifter 40 021 43 519 49 585 52 400 52 270 55 822 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 7 819 327 -7 163 - 3 899 150 -1 086 - 10 300 150 -936 - 15 300 150 -936 - 15 300 150 -936 - 15 300 150 -936 - 983 2 963 9 514 14 514 14 514 14 514 28 - - - - Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift 1.0 Rådmannens ledelse og stab 1.1 Fellestjenester 2.2 Grunnskole 2.3 Barnehager 3.0 Barn og familie 3.2 Helse og omsorg 4.0 Samfunnsutviklingsavdelingen 4.2 Teknisk 5.0 Kultur/flyktning/voksenopplæring 6.0 Politiske organer Balanse GRAN KOMMUNE - -688 096 -696 382 -702 047 -697 779 -697 358 -693 556 28 721 50 792 139 287 74 064 59 926 248 729 12 675 24 666 43 611 5 625 28 623 60 498 142 422 79 144 63 380 228 764 14 052 28 400 43 915 7 184 31 023 57 592 141 979 79 477 65 358 233 290 13 010 28 137 45 275 6 906 31 533 55 279 140 329 80 277 65 278 231 290 12 860 28 330 45 275 7 328 31 328 57 915 139 809 81 267 64 873 229 240 12 460 28 290 45 270 6 906 31 528 57 321 139 809 81 267 64 573 227 240 12 510 26 660 45 270 7 378 - 56 - - - - RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG - 4. INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringer Gran kommune har følgende type investeringer under gjennomføring eller planlegging: Bygninger Infrastruktur Driftsutstyr (biler, maskiner m.m.) Eiendomsutvikling Det planlegges investert i anleggsmidler for over 506 mill. kr i økonomiplanperioden, hvorav 335 mill. kr er lånefinansiering. Utover dette finansieres anleggsmidlene med salg av anleggsmidler, tilskudd, momskompensasjon og bruk av disposisjonsfond (se budsjettskjema 2A). I tillegg forutsettes det at utlån gjennom Husbankens Startlånsordning fortsatt er stabil, slik at det nås et nivå på 10 mill. kr årlig i økonomiplanperioden, tilsammen 40 mill. kr. Gran kommune har en omfattende bygningsmasse som til dels lider under et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det er ikke realistisk å se for seg at dette etterslepet skal kunne tas igjen gjennom ordinære bevilgninger over driftsbudsjettet. Førsteprioritet framover må være tiltak som ivaretar ren sikkerhet knyttet til brann- og ulykkesforebygging. I tillegg har kommunen en svært omfattende eiendomsmasse, både i kvadratmeter og i antall driftsenheter i forhold til innbyggertall og geografiske avstander. Store deler av kommunens infrastruktur har også omfattende vedlikeholdsetterslep. De største investeringsprosjektene i budsjett og økonomiplan 2016 – 2019 knytter seg til ombygginger og nybygg, samt vedlikehold og utbygging av infrastruktur. Nye omsorgsboliger i Markadompa, med videre omlegging av pleie og omsorgstjenesten til mer bruk av omsorgsboliger og tilhørende hjemmebasert tjenesteyting. I tillegg ligger det inne store summer til investering i både barneskole og ungdomsskole i Brandbu, samt ny stor kommunal barnehage på Fagerlund. Videre krever oppfølging av kommunens hovedplaner for vei, vann og avløp store investeringer. For vann og avløp er finansieringen imidlertid noe enklere ettersom dette er selvkosttjenester der utgiftene kan dekkes inn gjennom gebyrer fra abonnentene. Det planlegges også å oppruste andre bygg, spesielt med tiltak for å bedre brannsikkerhet og inneklima. For øvrig vises det til oversikt over enkeltinvesteringer i økonomiske tabeller og vedlegg. Til tross for et svært omfattende investeringsbehov har kommunen også lave inntekter som ikke tillater at gjeldsnivået blir for høyt. Denne kombinasjonen av lave inntekter og stort investeringsbehov medfører at kommunen må gjøre krevende prioriteringer ved utarbeidelse av framtidige investeringsbudsjett. Når det gjelder driftsutstyr har kommunen hatt et tilfredsstillende fornyelsesnivå de senere årene, men spesielt på IKT siden skjer det en rivende utvikling. Både staten og innbyggerne forventer en fulldigital forvaltning hvor «det digitale førstevalg» med digitale innsynsløsninger, skjemaer og kommunikasjon skal være gjeldende fra 2016. Dette vil kreve ytterligere styrking av både drifts og investeringsbudsjettene. Kommunen har de siste fem årene gjennomført betydelige investeringer, i størrelsesord 100 mill kr pr år i snitt, hovedsakelig i bygg og anlegg jfr figuren nedenfor. Ser en på økonomiplanperioden blir variasjonen i investeringsnivå betydelig mellom årene, selv om gjennomsnittlig investering pr år i fireårsperioden øker til over 125 mill kr. GRAN KOMMUNE 57 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Investeringer i anleggsmidler 2009 - 2019 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 R 2009 R 2010 R 2011 R 2012 R 2013 R 2014 B 2015 JB B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 2015 Gjeldsutvikling Lånegjeld fordelt på "finansieringskilder" 600 000 Andel knyttet til selvkostområdene vann og avløp 500 000 400 000 Andel der det mottas rente- og/eller avdragskompensasjon 300 000 200 000 Andel knyttet til startlån 100 000 - Gjeld som må dekkes av frie inntekter 2013 2014 B 2015 JB 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 Flere kommuner har i det senere begynt å gruppere gjelden sin etter samme inndeling som figuren ovenfor. Dette skaper en bevissthet på hvor stor andel av gjelden som må påregnes å dekkes inn gjennom kommunens frie inntekter og hvilke gjeld som i hovedsak dekkes av andre ordninger som gebyr, brukerbetaling, rentekompensasjon mm. Legges budsjett og økonomiplan 2016-2019 til grunn, gir dette en fordeling som vist i figuren over. Det er ikke definert et entydig nivå for hvor stor andel gjeld en kommune bør ha som skal dekkes av de frie inntektene, i forhold til totale frie inntekter. En har imidlertid observert at flere kommuner har satt seg egne mål om at denne gjeldsbelastningen ikke skal overstige ett nivå fra 50 til 55 %. Gran kommunes gjeldsandel ligger godt under dette nivået, men vil i løpet av økonomiplanperioden 2016-2019 stige til det antydede nivået. Rådmannen anbefaler kommunestyret å definere dette som styringsmål, og at neste økonomiplanperiode innrettes slik at investeringsprosjektene ikke medfører at det definerte styringsmålet overskrides, jf. figuren nedenfor. GRAN KOMMUNE 58 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Nivå på lånegjeld som dekkes av frie inntekter 600 000 500 000 Gjeld som må dekkes av frie inntekter 400 000 300 000 50% av inntektsnivå 200 000 55% av inntektsnivå 100 000 2013 2014 B 2015 BJ 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 Oppsummert ser en at investeringsnivå og gjeldsutvikling viser en betydelig økning i økonomiplanperioden. Dette viser at på sikt bør kommunen av økonomiske årsaker redusere investeringsnivået betydelig, slik at en ikke må lånefinansiere mer til investeringer enn det man betaler i avdrag. GRAN KOMMUNE 59 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Budsjettskjemaer investering BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERINGSBUDSJETT (tall i hele tusen kr.) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer (Startlån) Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån (Startlån) Dekning av tidligere år udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Regnskap Budsjett Budsjett 2 014 2 015 2 016 80 553 250 309 144 146 8 945 10 000 10 000 2 177 2 329 2 752 7 102 3 195 3 553 2 017 101 153 10 000 Økonomiplan 2 018 111 800 10 000 2 019 149 045 10 000 3 886 4 220 4 553 1 016 99 793 265 833 160 451 115 039 126 020 163 598 Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdr.på utlån Andre inntekter -80 563 -3 796 -5 491 -6 682 -339 -201 573 -121 369 -16 331 -42 405 -3 195 - -8 220 -24 557 -3 553 - -74 615 -3 500 -1 447 -14 591 -3 886 -78 884 -3 500 -22 736 -16 680 -4 220 -100 508 -6 500 -25 148 -16 889 -4 553 Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert -96 871 -238 -2 684 -99 793 - -263 504 -157 699 -126 020 - -2 329 -265 833 - -2 752 -160 451 - -98 039 -17 000 -115 039 - -153 598 -10 000 -163 598 - GRAN KOMMUNE 60 -126 020 - RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG BUDSJETTSKJEMA 2B - INVESTERINGSBUDSJETT Helsehus - LMS og sykehjem Boligplan - Brandbu (Skogskoleområdet) og Gran Markadompa Nye Brandbu barneskole IKT Skole Brandbu u-skole, rehabilitering Oppgradering og påkostning kommunale bygg Inventar og utstyr PLO Ny 5-avdelings barnhage Fagerlund Ikt sentralt Kirkelig fellesråd Kommunedelplan GeoData Trintom, nytt byggetrinn Kjøp, utvikling og salg av boligtomter Renovering (lett) Solheim Barnehage Oppgradering gatelys Biler brann og redning Tiltakspakke EPC prosjekter Brandbu - tilrettelegg/videreutvikle uteområder Høydeberedskap/liftbil Gran sentrum - park og beplantning Gran sentrum - gang-/sykkelveg Utvikling Mohagen sør Veger - asfaltering Oppgradering veger G/S-veg Dales veg Trafikksikring Brandbu sentrum - sentrumsutvikling Brandbu sentrum - flomsikring Gran sentrum Torg Utskrifting av maskiner/biler Boligplan - Anskaffelse leiligheter Boligplan - Utleieboliger rusomsorg Boligplan - Heldøgns bemannet bolig Brandbu Vegløsning uteområder Granvang "Ny base" Markatun Gangvegstruktur Brandbu barneskole Arbeidsplasser kulturskolen - Møbler Hovedplan V/A - Sonevannmålere/lekasjekontroll Reinvesteringer VA-ledningsnett Hovedplan VA Rossum - Egge Hovedplan V/A - Plassbakken - Teslo Biler VA VA Lynnebakka Hovedplan V/A - Vannforsyning Lygna Hovedplan V/A - Fredheim VA Tryggheim - Myrvang VA Søndre Ål - Tryggheim Ringforsyning vann Gran sentrum Hovedplan V/A - Vann Paulsrud - Moen Bedehus GRAN KOMMUNE Budsjett Økonomiplan 2 016 2 017 2 018 2 000 30 000 40 000 5 000 500 5 000 500 5 500 600 3 700 600 400 600 1 200 1 000 3 000 2 000 3 000 2 400 720 16 000 31 000 500 18 000 3 100 500 17 000 600 0 0 3 000 2 000 1 000 3 000 3 000 600 2 019 70 000 12 286 2 500 2 500 860 1 070 2 658 29 000 2 250 1 000 1 125 225 1 200 3 500 1 000 1 125 3 000 3 200 1 200 3 500 2 000 2 250 1 000 1 000 1 125 2 025 3 000 1 125 1 500 3 500 30 000 1 500 6 000 2 000 1 000 3 000 10 000 500 650 4 000 500 350 500 12 000 12 000 2 500 10 000 8 000 3 400 500 4 000 12 000 500 1 000 61 4 000 4 000 3 500 144 146 101 153 111 800 149 045 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Tilskudd og anleggsbidrag INVESTERINGSOVERSIKT 2016 Markadompa Nye Brandbu barneskole IKT Skole Brandbu u-skole, rehabilitering Oppgradering og påkostning kommunale bygg Inventar og utstyr PLO Ny 5-avdelings barnhage Fagerlund Ikt sentralt Kjøp, utvikling og salg av boligtomter Renovering (lett) Solheim Barnehage Oppgradering gatelys Tiltakspakke EPC prosjekter Høydeberedskap/liftbil Veger - asfaltering Oppgradering veger Trafikksikring Brandbu sentrum - sentrumsutvikling Utskrifting av maskiner/biler Boligplan - Anskaffelse leiligheter Vegløsning uteområder Granvang Gangvegstruktur Brandbu barneskole Arbeidsplasser kulturskolen - Møbler Hovedplan V/A - Sonevannmålere/lekasjekontroll Reinvesteringer VA-ledningsnett Hovedplan V/A - Plassbakken - Teslo Biler VA Hovedplan V/A - Vannforsyning Lygna Ringforsyning vann Gran sentrum Hovedplan V/A - Vann Paulsrud - Moen Bedehus 16 000 31 000 500 18 000 3 100 500 17 000 600 3 000 2 000 1 000 12 286 860 2 250 1 000 1 125 225 1 200 3 500 1 000 10 000 500 650 4 000 500 350 4 000 4 000 4 000 Sum investering Årets finansieringsbehov Lånbehov (eks. Startlån) Tilskudd og anleggsbidrag Momskompensasjon GRAN KOMMUNE Momskompensasjon 144 146 144 146 111 369 8 220 24 557 62 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 38 198 68 119 152 808 390 663 64 463 5 117 275 643 7 135 193 1 002 339 39 260 65 825 118 391 390 511 61 616 240 291 413 7 200 150 974 606 988 133 994 343 994 239 995 643 506 369 137 388 112 410 124 847 79 935 31 144 -556 991 537 507 099 149 947 107 498 117 113 48 054 -852 928 859 930 769 928 164 927 190 926 042 10 802 45 747 57 364 66 179 67 049 69 601 5 827 1 911 150 7 888 10 535 2 000 250 12 785 7 535 1 000 250 8 785 7 535 1 000 250 8 785 7 535 1 000 250 8 785 7 455 1 000 250 8 705 15 548 32 161 353 48 062 18 580 37 439 550 56 569 16 772 41 313 550 58 635 17 010 43 890 550 61 450 17 593 43 177 550 61 320 18 409 45 833 550 64 792 -40 174 -43 784 -49 850 -52 665 -52 535 -56 087 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat 31 144 1 772 1 963 7 514 13 514 14 514 13 514 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger 7 163 4 384 11 547 1 086 1 000 2 086 936 2 000 2 936 936 1 000 1 936 936 936 936 1 000 1 936 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger 238 7 819 5 262 13 319 3 899 150 4 049 10 300 150 10 450 15 300 150 15 450 15 300 150 15 450 15 300 150 15 450 - - - - - - Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Regnskapsmessig mer/mindreforbruk GRAN KOMMUNE 63 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Økonomisk oversikt investering Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Sum inntekter Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 339 119 5 491 300 3 495 9 744 42 405 16 331 58 736 24 557 8 220 32 777 3 500 60 14 591 1 337 50 19 538 3 500 16 680 22 736 42 916 6 500 16 889 25 148 48 537 Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter 902 370 73 541 5 741 80 554 207 156 43 153 250 309 119 589 24 557 144 146 82 862 18 291 101 153 94 720 17 080 111 800 130 956 18 089 149 045 Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner 7 102 8 945 2 177 1 016 19 240 3 195 10 000 2 329 15 524 3 553 10 000 2 752 16 305 3 886 10 000 13 886 4 220 10 000 14 220 4 553 10 000 14 553 Finansieringsbehov 90 050 207 097 127 674 95 501 83 104 115 061 Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve 80 563 6 564 239 5 2 172 507 - 201 573 3 195 2 329 - 121 369 3 553 2 752 - 74 615 3 886 17 000 - 78 884 4 220 - 100 508 4 553 10 000 - - - Sum finansiering 90 050 207 097 127 674 95 501 83 104 - - Udekket/udisponert - GRAN KOMMUNE 64 - - 115 061 RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG -
© Copyright 2024