Kristen folkehøgskole Nr. 2 - 2015, 79. årgang - UTGITT AV NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG SAMTALE PÅ VIKEN LINJEN “ONDSKAP” ØKOLOGISK MAT SIDE 10 SIDE 6 SIDE 4 - Jeg ønsker å være en ressurs. Hvorfor skal folkehøgskoleelever dykke ned i ondskapen? Hvorfor ikke dykke ned i godheten? Heimelaga økologiske knekkebrød, smakfulle og sprø! - Det som vi forbrukarar et, har verknad både på menneskje og mijjø. Aksjonslæring i Tromsø - Masterstudentene brukes aktivt i videreutdanningen av lærere i regionen, og etter dette kurset kan de møtes som student/praksislærer og også som framtidige kolleger. Symmetrien blir snudd på hodet, studentene blir i enkelte tilfellet lærernes lærere. SIDE 8 NKF på nett - folkehogskole.no/nkf side 2 // andakt, informasjon ANDAKT Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: 22 47 43 00 e-post: [email protected] NKF på nettet: www.folkehogskole.no/nkf Utgivelser: 6 nr. i året Redaktør er Odd Haddal for dette nummeret Redaksjonsråd HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavoll RUBEN EIKSUND, Holtekilen (layout) Grafisk formgiver/trykkeri Promusikk, Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Bladpenger kr 150,Annonser Bankgiro: 3000 16 00873 Helside: kr 5000,Halvside: kr 2700,Kvartside: kr 1500,Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre KJETIL RYDLAND, Hurdal Verk HENNING IVERSEN, Nordhordland OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørlandet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland Enter with confidence! budskapet rom i eget liv? Dette er ikke noe vi kan tenke oss til. Tanken på en slik Gud er i seg selv nesten en umulighet. Dette er noe vi må erfare! Har dere hørt historien om amerikaneren med feil hudfarge som ikke slapp inn i en kirke i USA? Etter flere forsøk klaget han sin nød til Gud. Gud svarte: «Ikke vær bedrøvet, mitt barn. De slipper ikke inn meg heller.» Det er veldig tidsriktig å si at «jeg må trene hver dag ellers fungerer jeg ikke som menneske». Ikke alle som sier dette praktiserer det. Jeg vet at for å leve som en kristen må jeg søke Guds nærhet hver dag. For når hverdagen blir fylt av alt annet enn Gud, forsvinner den troen som bærer meg og blir til en teoretisk tro som tynger mer enn den bærer. USA er et sammensatt land med mange ulike kirkesamfunn. Ofte er menigheten et sted for likesinnede og kirkesamfunnene følger de etablerte samfunnsskillene. Nettopp derfor ble jeg veldig begeistret for dette budskapet på et skilt utenfor en helt vanlig kirke i Midtvesten: «Enter with confidence!» Denne setningen har jeg beholdt inni meg. Setningen sier noe mer enn velkommen inn til oss. Den sier også at her har du en plass. Dette rommet, bygget, tilhører deg. Du er velkommen og ønsket som den du er. Jeg vet at mange elever blir møtt av et slikt budskap når de begynner på folkehøyskole, et «mentalt skilt» som sier at her er du velkommen til å være og delta på dine egne premisser og vilkår. JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, [email protected] MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, [email protected] JOHAN SMIT økonomikonsulent, [email protected] Marie Wiland Jeg tror de som satte opp dette skiltet hadde noe mer i tankene enn selve kirkerommet. Utsagnet er også en innbydelse til et møte med en Gud som elsket oss først. Du er invitert til et møte hvor du kan komme som du er, i trygghet om at det er godt nok. Vi er invitert til et fellesskap med den Gud som har skapt oss. Hvordan kan vi gi dette Før en treningsøkt må jeg ofte motivere meg selv med ordene: Du har aldri angret etterpå! På samme måte er det med Guds plass i mitt liv. Noen ganger må jeg bevisst stenge ute alt det som konkurrerer om fokus og plass og vende tankene og skrittene mot Gud. Det fantastiske er at uansett hvor jeg er og hvor jeg kommer fra, så er Gud der når jeg vender meg mot han. Morgenbønn: Velsignet er du, Herre! Lær meg å oppfatte din stemme og din ledelse. Herre, du har vært vår tilflukt fra slekt til slekt. Vær barmhjertig mot meg, rens hjertet mitt, for jeg har syndet, hjelp meg å gjøre din vilje, for du er min Gud. I deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. La din barmhjertighet hvile over alle dine. (Morgenbønn fra 200-300 tallet, hentet fra De første kristnes bønner av Anders Frostenson, Nye Luther forlag, Oslo, 1990) ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, [email protected] HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, [email protected] MARIE WILAND rådgiver skoleutvikling, [email protected] METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, permisjon TERJE WEHUS informasjonsrådgiver, [email protected] VEGARD HOLM prosjektleder UKT, [email protected] Innhold side 2 side 3 side 4 side 6 side 8 side 9 Andakt, informasjon Leder DEBIO Ondskap Aksjonslæring i Tromsø 70 år siden krigen side 10 Jeg ønsker å være en ressurs side 12 Styrekandidater side 13 Mytt fra Folkehøgskolerådet side 14 Bokomtale, Frihet til å lære side 16 En krumtapp på skolen LEDER Harmoni og samhold I fjor ble månedskortet mitt plutselig mye dyrere. Honnørkortet for Oslo kostet kr 450, men Ruter ønsket å harmonisere prisen på kortet med resten av prisstrukturen, ble vi forklart. Et harmonisert honnørkort ble derfor kostende kr 870, en harmonisering som ikke harmonerer med mitt indre bilde av ordet. Samhold gir styrke, heter det. Samhold står ofte i kontrast til sammenslåing, der stordrift gir gevinst og kan frigjøre arbeidskraft, som regel takket være teknologiske nyvinninger. I England tidlig på 1800-tallet oppstod en sosial bevegelse, ludittene, håndverkere og arbeidere som fryktet at den nye teknologien skulle gjøre dem arbeidsløse (arbeidsledige, som de harmonisk nok kalles i våre dager), og de slo maskinene i stykker. Denne frigjorte arbeidskraften ble et symbol på skepsis til teknologiske nyvinninger, som kan bety tapte (i hvert fall annerledes) arbeidsplasser. Sammenslåing gir ikke alltid samhold. Det er viktig at ord gjenspeiler vår oppfatning av virkeligheten, ikke slik at det å frigjøres betyr å miste jobben eller at harmonisering betyr fordyring. Harmonisører og skeptikere finnes også i våre organisasjoner. Mange folkehøgskolefolk har vært skeptiske til en sammenslåing av de kristne og de frilynte folkehøgskoleorganisasjonene, og mange har også ivret for det. Denne debatten har pågått lenge, men fremdeles finnes det fremdeles to klare greiner i landskapet. Harmonisørene ser for seg at sammenslåing vil styrke samholdet, en økumenikk i praksis. Skeptikerne mener at ulikhet gir utvikling. De siste femten årene har vi opplevd en vedvarende harmonisering i landskapet, ikke ovenfra-og-nedad, men gjennom praktisk bruk av samarbeidsfordelene. Både i informasjonsarbeidet og i den pedagogiske utviklingen er følelsen av fellesskap i skoleslaget blitt sterkere og sterkere, og det har vært en glede å være med på denne utviklingen, spesielt i pedagogikken. Mange eksempler kan nevnes, fra skoledokumentasjonene på 90-tallet til det landsomfattende realkompetanseprosjektet rundt årtusenskiftet, men i mine øyne kom en nyvinning i 2006-09. Men 3D-veiledningen kom skolenes ansatte i nærmere kontakt med hverandre og fikk se at vi er en del av samme fellesskap. Siden har dette utviklet seg, nå er det mer vanlig enn uvanlig at greinene samarbeider om pedagogiske prosjekter enn at de kjører sololøp. Men i noen prosjekter, spesielt de verdibaserte, holder begge greinene i tømmene selv. Vi ønsker harmoni og samklang, men ikke en harmonisering i månedskortets ånd, der den ene part føler at utfallet har minustegn. Styrke oppnås ikke bare med ensartethet, men også gjennom konstruktive forskjeller. Det er sjelden stordriftsynergier1 sporer til kreative løsninger og nytenkning, det skjer oftere når ideer og praksiser skrubber mot hverandre. Etter mitt syn er derfor muligheten for vinn-vinn i folkehøgskolen større når to lag får hente næring fra både fellesskap og ulikhet. Her er fristelsen stor til å gå seg vill i metaforer og bilder. La oss holde fast på noen ideer: Skeptikere til sammenslåing er ikke luditter som ser på endring som en trussel. Harmonikere gir ikke slipp på sine verdier i bestrebelsen etter å gjøre skoleslaget enda bedre. La oss søke å forstå hverandre og deretter bli forstått. Det vil hjelpe til med en harmonisering. De som er for et formelt samarbeid og de som er for ulike organisasjoner, er begge for skoleslaget. For tiden lever de i harmoni. ppp 1 Henvisningene i kursiv til Stephen Coveys 7 Gode Vaner er gjort med et glimt i øyet. side 10 // Jeg ønsker å være en ressurs Jeg ønsker å være en ressurs av Arild Bøe I år er NKFs landsmøte lagt til Viken folkehøgskole i Gjøvik, en av de eldste kristne folkehøgskolene i Norge. På 1980-tallet endret skolen sin profil for å satse på musikkfaget. Skolen har bidratt til å fostre mange musikere, men først og fremst er Viken en skole med vektlegging på de grunnleggende verdiene som en kristen folkehøgskole står for. I år er det 122 år siden den første kristne folkehøgskolen ble etablert. I tiden som fulgte vokste det opp skoler over hele landet, særlig i tiden fra 1910 til litt ut på 1920-tallet. Da ble hele 18 skoler startet opp. Den kristne folkehøgskolen kom til for å møte tidens krav. Det har vært skoleslagets styrke og profil i alle år. Nye folkehøgskoler har kommet til også etter andre verdenskrig. At skolene har endret profil og innhold i årenes løp, har derfor vært både nødvendig og riktig. stipendiater, hvilke forventninger de selv hadde og hva de trodde skolen hadde av forventninger til dem. Inntrykk av skolen Ola: Hva gjorde mest inntrykk på deg da du kom til skolen? Jonas: Det må ha vært hvordan læreren møtte eleven. Jeg opplevde at lærerne meg, jeg var ikke bare en ny elev eller en fremmed, men en ny person de skulle bli kjent med. Det var godt å oppleve. Jeg fikk brått denne fellesskapsfølelsen. Guro: Dere hadde altså en positiv skoleopplevelse. Men var alt var bare bra? Ulrikke: Om ikke alt var greit, har det vært greit å være seg selv. Tryggheten ligger i at vi ville hverandre vel. Jonas: Den tryggheten jeg selv opplevde, Hele tiden har kontakten mellom ansatte og elever vært essensielt. Så godt som alle folkehøgskolene i dag har stipendiater for å styrke dette arbeidet. Disse er som oftest fjorårselever, personer som kjenner skolen godt når det gjelder undervisning, personale og skolens verdier. Ulrikke Arnesen fra Rømskog og Jonas Dalbakken fra Trondheim er stipendiater i år. Tidlig på året hadde de en samtale med lærerne Guro og Ola Mo. Søskenparet er tredje generasjon lærere på Viken og dermed fått skoleslaget og Viken inn med morsmelka. Utgangspunktet for samtalen var en refleksjon de over hva forrige skoleår hadde gitt dem som gjorde at de valgte å bli Ola Mo, Guro Mo, Jonas Dalbakken og Ulrikke Arnesen. Foto Arild Bøe. var opptatt av elevenes personlige utvikling like mye som kunnskapsutviklingen. Ola: Hva tenker du på da? Jonas: Jeg tenker hvordan lærerne så ønsker jeg å bidra til at andre kjenner også. Jeg ønsker å være en ressurs. Det er et samspill å gjøre noe for en annen person. Jeg er blitt mye mer bevisst på å se den andre personen. Ola: Har du kjent at du kan ta med deg side 11 // Jeg ønsker å være en ressurs tryggheten videre? Eller er det noe du ble ferdig med etter skoleåret? Jonas: Helt klart, jeg har vokst som person og ser på folk rundt meg med mye større selvtillit. Guro: Hvordan oppnår man det? Ulrikke: Den store tilliten mellom elevene er med på å styrke ens egen selvtillit. Å være stipendiat Guro: Hvorfor søkte dere stipendiatstilling? Ulrikke: Jeg ønsket lærerpraksis, og jeg ville oppleve Viken ett år til, særlig det å kunne være hundre prosent seg selv. Det var en enorm trygghet. Styrken er at forskjelligheten gjør at vi utfyller hverandre. Dette er med på å skape et variert og inspirerende fellesskap. Guro: Hva vil dere stipendiater gjøre? Hva er viktig å gi videre? Ulrikke: Som stipendiat på MBF-linjen (Musikk Bo Fritid) ser vi hvordan elevenes forskjellighet blir brukt på deres sterke sider. Det er viktig å se behovene og finne oppgavene. Ola: Du tar med deg din erfaring som elev. Hva kan du omsette? Ulrikke: Folkehøgskolen er en bra overgang fra ung til voksen. Ikke alle vet hvor verdifullt det er. Du forberede deg på det videre livet. Jonas: Folkehøgskolen har gjort meg tryggere på å bygge nettverk. Nå kjenner jeg folk i hele landet. Nå er jeg ikke redd slik jeg var før. Det er deilig å kjenne på. Ord for dagen Ola: Både lærere, stipendiater og elever med på å holde «Ord for dagen». Hva synes dere om det? Jonas: En fin plass å uttrykke seg selv, å kunne få meddele andre hva man selv l l l går og bærer på. Ola: Er det med på å åpne døra inn til fellesskapet? Jonas: Det tror jeg. Du er den samme personen selv om du åpner deg med dine vanskeligheter. Jeg synes at det gjorde forholdet til medelever bedre, ikke vanskeligere. Ulrikke: Vi tror ofte at det vi snakker om ikke gjør ting så mye bedre, men så ser vi at det gjør det likevel. Ola: Jeg tenker ofte at jeg får til ting bedre på Viken enn i mitt eget liv enn utenfor. Og jeg tenker ofte på hvordan kan jeg ta det jeg opplever på Viken med meg ut i livet. Hva med dere? Ulrikke: Nei, det er ikke så lett, fordi utenfor skolen er det en annen hverdag. Her er det alltid noen som er interessert i å møte hverandre. Guro: Her gir vi mye av oss selv. Tør vi gjøre det samme utenfor skolen? Alt er veldig definert på Viken. Fellesskap Ola: Skolen må også kommunisere med omverdenen. Hva må vi bli flinkere på å si? Jonas: Jeg tror ikke man skal forsøke å være «kul». Folkehøgskolen har fag. Det er det vi elever søker på. Da jeg kom hit, trodde jeg at jeg skulle drive med musikk, men oppdaget at det var så mye mer. Betydningen av fellesskapet må fremmes. Men det ser man kanskje ikke før man er ferdig. Ola: Elevene må ha et fokus og musikk gjør at man kommer i gang. Men de skal ikke bare holde på med det. Hvordan si det slik at det kan forstås? Guro: Hvordan kan man formidle innsikt og verdier som jeg kan bidra med videre i livet? Ulrikke: Å si vi blir bedre mennesker l l l l er kanskje store ord, litt naivt, en klisjé. Men det oppstår relasjoner til dem rundt deg. Du gjør forskjellige ting sammen med andre mennesker, enten du lager vafler eller synger. Du gjør ikke gjøre noe bare for deg selv, men hele tiden sammen med noen andre. Det er det som gjør forskjellen, tror jeg. Vi må våge å sette ord på det - selv om de er store. Guri: Jeg tror absolutt på metaforer. Det kan være mangetydige ord, men likevel dekker de det vi ønsker å formidle. Ordet «mulighet» er viktig. Det handler om hva vi gjør og planlegger. Vi skal ikke bestemme hvordan mulighetene brukes. Det er hva folkehøgskolen handler om. Følelser og opplevelser. Den forandringen man kjenner inni seg selv. Det er hundre prosent forståelse for hva folkehøgskole er. Jonas: Matsalen. Jeg vil trekke fram matsalen. Dette er folkehøgskole. Hverdag som har noe ekstra. Der er fellesskapet. Stedet hvor man tar vare på hverandre. Matsalen er ti ganger viktigere enn lange turer. Ved slutten av skoleåret reiser vi på turne. Jeg mener også at å reiste sammen er viktig. Der har vi felles fokus. Musikk for alle, ikke i grupper. Det er ikke linjene på skolen som definerer på fellesskapsfølelsen. Vi sitter igjen med følelsen av at vi har gjort vårt. Vi har nådd nye mål - vi har fått framdrift - vi har prestert. Vi har fått til noe, helt konkret, ikke bare det ubestemmelige. ppp l l l ppp side 12 // Styrekandidater Presentasjon av styrekandidater i NKF Til denne presentasjonen stilte vi styrekandidatene tre spørsmål, som de besvarte på e-post: 1: Navn, stilling på skolen, alder, hvor lenge har du vært ansatt i folkehøgskolen? 2: Hva er din bakgrunn for å være styrekandidat (verv, tillitsvalgtarbeid, aktuell erfaring)? 3: Hva vil du spesielt sette fokus på hvis du blir valgt inn i NKF-styret? Øystein Bruland, Vertskapsleiar på Sunnfjord Folkehøgskule. 47 år. Tilsett i 5 år. Spørsmål 2 · Skipa i 1998 lokallaget Lederne for leiarar i Nortura Vest. Var leiar og forhandlingsleiar i 4 år. · Har vært styremedlem i Styreakademiet Sogn og Fjordane. · 2 år som styremedlem i Førde Arbeiderparti. · Vore styreleiar for ei prosjektbedrift i Årdal, og styremedlem i ei anna bedrift i Høyanger. · Utdanning frå BI i Bergen innan styrearbeid. Kurs i styrearbeid frå Styreakademiet. · Har jobba som leiar i ulike bedrifter over 20 år. Har lang leiar erfaring, og evne til å tenke kreativt og strategisk. Spørsmål 3 · Sikre at skuleslaget beheld sin eigenart som kristen folkehøgskule, og utviklar seg vidare som ein rele- vant samfunnsaktør. · Ikkje la kristen tru måtte vike for at folkehøgskule skal vere berre morosamt. Elevane ein i større grad ein no bli utfordra på si eiga tru, og seg sjølve. · Den lokale folkehøgskulen er som eit miniatyrsamfunn. I dette samfunnet er det viktig i praksis at vi viser at alle er like mykje verdt, og alle har noko å bidra med. Eg vil at ikkje det pedagogiske personalet skal bli meir synlig for elevane. Geir Ertzgaard, fotolærer, 53 år, Solborg Folkehøgskole. Ansatt siden 1992. Spørsmål 2 · Medlem av og leder av internasjonalt utvalg i perioden 1994 - 2009, fem år som leder · Medlem i skoleutviklingsutvalget fra 2014. · Med-redaktør av boka «Reisens pedagogikk». · Initiativtaker til, og medlem av, arbeidsgruppen som utviklet Pedagogikk for de rike. · Har engasjert meg i NKF og skrevet en rekke artikler om pedagogikk i Kristen Folkehøgskole og Folkehøgskolen. Spørsmål 3 · En ny debatt om lærerrollen. · Fortsatt satsning på og styrking av globalt medborgerskap. · Fokus på faglighet. Henning Iversen, 51 år. Lærer idrett og friluftsliv på Nordhordland Folkehøgskole. Ansatt i snart 23 år Spørsmål 2 · 2. vara i NKF-styret i 1 periode. · Fast i NKF-styret i inneværende periode. · Vært 1 periode i kommunestyret i hjemkommunen. Spørsmål 3 · Synliggjøre NKF i folkehøgskolelandskapet, slik at vi som er ansatte ser verdien av det viktige skolepolitiske arbeidet NKF gjør sentralt i forhold til regjering og departement, samt arbeidet lokalt på skolene med faglig oppdatering, kursing, faglig hjelp, m.m. · Fremme samarbeid, dialog og god tone mellom alle folkehøgskolene. Olaug Græsli Sløgedal, 51 år, lærer/elevveileder, Folkehøgskolen Sørlandet. Ansatt siden 1988. Spørsmål 2 Sitter i NKF-styret nå. Har vært med i Indremisjonsselskapet/Normisjonens styrer både på ungdomsrådsnivå og voksennivå, lokalt, regionalt og sentralt. Også som leder. Spørsmål 3 Jeg har to særlige hovedsaker ut over å legge forholdene til rette for medlemmene våre: · Bærekraftig utvikling og vårt ansvar og mulighet i den sammenheng. · Veiledning av personalet og elevene side 13 // Nytt fra Folkehøgskolereådet Nytt fra Folkehøgskolerådet Hva er folkehøgskole? Ungdomspartiene Budsjettkampen i høst handlet om tilskuddet, men spørsmålet Hva er folkehøgskole? var den underliggende problemstillingen. Hvordan kan vi på en enkel måte få forklart hva som er hensikten med folkehøgskolen? Hvordan når vi ut med det egentlige innholdet, til oss selv og til omverden? Vi kan ikke slå oss til ro med at vi oppnådde pengemålet i høst. Det kommer flere runder og vi bør forberede og forbedre oss selv på spørsmålet: Hvorfor er folkehøgskole så viktig at staten skal betale 800 millioner i 2016 til skoleslaget? På rektormøtet i Bergen i januar i år var alle ungdomspartiene invitert og møtte opp til samtale om folkehøgskolen og bærekraft. Et av resultatene var at AUF etterspurte materiell for å ta med folkehøgskolen i sitt prinsipprogram. En orientering om elevstatus per 2014 og punktene ovenfor er oversendt AUF. Samme utfordring er sendt alle de andre ungdomspartiene. Høstens kommuneog fylkestingsvalg gir skolene mulighet til kontakt med bl.a. ungdomspolitikerne. Kan punktene ovenfor brukes aktivt i denne dialogen? Nedenfor følger et forsøk på en kort definisjon til videre utvikling, men med en klar forutsetning: Den må være kort og konsis og huskbar! Budsjettet for 2016 Folkehøgskolen er en viktig del av mangfoldet i norsk skole og representerer et verdifullt tilbud som gir mulighet til å møte: • faglig utvikling • personlige utfordringer • menneskelige relasjoner i et større fellesskap • kunnskap om og forståelse for demokrati, bærekraft, det flerkulturelle samfunn og menneskeretter • aktiv deltakelse i samfunns- og kulturliv Folkehøgskolerådet har regnet ut forventet tilskudd over statsbudsjettets for 2016 og oversendt beregningene til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og til Stortinget. Beregningene er gjort på bakgrunn av tildelte midler i 2015. Det er foretatt en generell kostnadsjustering i forhold til 2015 med 3,6 %. Endringer i læreres utdanningslengde fører til ytterligere utgifter for skolene. En evt. kompensasjon for dette ellers i utdanningssamfunnet regner vi også vil bli gjort gjeldende for folkehøgskolene. Det elevavhengige tilskuddet til folkehøgskolene beregnes på grunnlag av snittet de tre foregående årene. Vi gjør oppmerksom på at på grunn av et forventet høyere elevtall i 2015/16 og dermed økt direkte tilskudd til de fire særskolene og 75 nye elevplasser på Kristiansand folkehøyskole, blir det også et høyere elevavhengig tilskudd i 2016 enn i 2015, selv om det har vært en liten nedgang for de resterende skolene. I post 70 (tilskudd til skolene) er det for 2016 lagt inn full uttelling for Kristiansand folkehøyskole med 9, 215 millioner. I budsjettavtalen for 2015 ble regjeringspartiene og KrF og Venstre enige om “Stortinget ber regjeringen frem til RNB avklare rammer og finansiering for en ny folkehøyskole, SKAP, i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet i Lindesnesregionen.” Intensjonen bak dette er at SKAP folkehøgskole skal godkjennes og vi har derfor lagt inn 4,5 millioner til ny folkehøgskole i Mandal, SKAP, fra 1. august. Til sammen ber Folkehøgskolerådet om at budsjettet økes fra 771 297 000 kroner i 2015 til 809 257 000 kroner i 2016. ppp side 14 // Bokanmeldelse, Frihet til å lære Bokanmeldelse Arild Mikkelsen: Frihet til å lære av Johan Lövgren I samband med 150-årsjubileet til norsk folkehøgskole kom Arild Mikkelsen med boken Frihet til å lære. Frilynt folkehøgskole gjennom 150 år. Mikkelsen presenterer et fyldig produkt (443 sider) hvor han i korte, fokuserte kapiteler tar opp sentrale personer, ideologiske perspektiver og kaster lys over historiske temaer i folkehøgskolenes historie. Jeg har valgt å anmelde boken i to deler, først som en oversikt over folkehøgskolenes historie. Det er et fagfelt jeg er på vei inn i og hvor jeg finner stor hjelp og mye spennende stoff i Mikkelsens fremstilling. I anmeldelsens andre del leser jeg boken som religionspedagog med fokus på fremstillingen av de frilynte folkehøgskolenes relasjon til folkehøgskolenes arv når det gjelder trosverdier. I de senere årene har jeg som forsker hatt som oppgave å få oversikt over litteratur som beskriver norsk folkehøgskole. Her finnes det mange gode publikasjoner, og det fagdidaktiske og sosialpedagogiske materialet er imponerende. Men litteratur som presenterer norsk folkehøgskole, har en tendens til å bli praksisorientert på bekostning av et analytisk fokus. Arild Mikkelsen er et velkomment unntak fra denne regelen. Mikkelsen er, så vidt jeg kan se, den mest kyndige folkehøgskoleteoretikeren som vi i dag har i norsk folkehøgskole. Han kjenner skoleslaget som lærer, rektor og leder for Norsk Folkehøgskolelag (nå Folkehøgskoleforbundet), og han har et stort nordisk kontaktnett etter flere år som lektor ved Nordens folkliga akademi i Göteborg. «Teoretiker» blir noen ganger brukt med en negativ klang i folkehøgskolesammenheng. Mikkelsen representerer imidlertid en teoretisering av folkehøgskolebevegelsen som jeg ser stort behov for, og hans kunnskap og arbeid inngir respekt. Når Mikkelsen skriver historien til de frilynte skolene, opplever man hans entusiasme for og engasjement i det skoleslaget han beskriver. Bokens tilgjengelighet og fokus på personene som formet norsk folkehøgskole, gjør at den lett kan leses som et helhetlig litterært verk. Samtidig fungerer boken ypperlig som oppslagsverk med korte kapitler om hvert tema og en tydelig historisk inndeling. Mikkelsens oversikt over kildemateriale er en av bokens store styrker. For meg er Mikkelsens kjennskap til kilder og bruk av historiske dokumenter en gullgruve i det videre arbeidet med å forstå hvor bevegelsen kommer fra og det tankegods som former vårt skoleslag. Jeg er spesielt betatt av Mikkelsens gjenfortelling av historiske forløp som formet folkehøgskolebevegelsen. Mest sentralt står selveste åpningen av Sagatun folkehøgskole 1. november 1864 – grunnen til 150-årsfeiringen i november 2014 (s.70-72). Her kan jeg nesten oppleve å være til stede under seremonien, se festsalen og høre talene. I beskrivelsen av den påfølgende debatten omkring Sagatun viser Mikkelsen en imponerende oversikt med sitater fra aviser og henvisninger til annet kildematerialer. Vi står i gjeld til forfatteren som gir oss en slik sammenstilling av folkehøgskolenes sentrale historiske forløp. Mitt blikk på Mikkelsens verk er selvfølgelig farget av min rolle som religionspedagog. Mikkelsen beskriver med stor innsikt og vidsyn folkehøgskolebevegelsens historiske verdigrunnlag og hvordan dette har utviklet seg. For oss i NKF blir hans beskrivelse av det historiske skillet mellom frilynte og kristne folkehøgskoler spesielt interessant. Et tilbakevendende tema i boken er forholdet mellom frilynte grundtvigianere og pietistiske haugianere i utviklingen av dagens folkehøgskole. Mikkelsen gir en godt bilde av Grundtvigs skapelsesbaserte og kulturvennlige kristendomstolkning. Når han beskriver haugianerne og deres fokus på menneskets syndige natur og avstand fra den offentlige kultur, blir han noen ganger i overkant kategorisk (s. 56). I bunn og grunn mener jeg at Mikkelsen gir oss en god beskrivelse av konflikten og de faktorer som gjennom tidene har påvirket frilynt folkehøgskoles relasjon til religion og til side 15 // Bokanmeldelse, Frihet til å lære de kristelige ungdomsskolene som etter hvert får navnet folkehøgskole. Som religionspedagog sitter jeg igjen med mange refleksjoner etter å ha lest Frihet til å lære. Mikkelsens gjengivelse og tolkning av 150 års folkehøgskole i Norge utfordrer oss til selvransakelse. Hvordan forvalter vi den arv vi er blitt betrodd? Er det deler i vår arv vi overser? Kan vi se motsetninger i vårt verdigrunnlag som vi bør rydde opp i? Fra mitt ståsted utfordrer folkehøgskolenes historie begge de to greinene i dagens folkehøgskole. Den første utfordringen jeg ser handler om Mikkelsens egen grein, de frilynte folkehøgskolene. Den handler om relasjonen som frilynt folkehøgskole har til sin historiske arv og trosverdiene som en del av arven Som kreative folkehøgskoleansatte regner jeg med at mine lesere er åpne for et tankeeksperiment. Vi gjennomfører en tidsreise sammen med kolleger fra de to skolegreinene som i dag representerer norsk folkehøgskole. Reisen tar oss til festsalen på Sagatun den 1. november 1864. Under vår tidsreise får vi være en del av folkehøgskolens oppstart i Norge. Vi hilser på Herman og Ella Anker som til sammen har investert så mye i oppstarten på Sagatun. Ole Arvesen skynder seg forbi, opptatt av sin åpningstale. Vi tar plass i festsalen, og så begynner den festlige åpningen av Norges første folkehøgskole. Hvordan ville dagens folkehøgskoleansatte ha opplevd seremonien? Ville Herman Ankers tale om menneskets oppgave, å gjenreise Gudsbildet i hvert enkelt menneske, blitt respektert som en del av en samling på en folkehøgskole? Ville det å lese Fadervår og velsignelsen blitt oppfattet som en akseptabel del av en folkehøgskoleseremoni? Målet med vår tidsreise er å belyse et behov for historisk refleksjon. Jeg opplever ofte krass kritikk fra frilynt hold mot NKF-skolene for en trospraksis som ville vært helt naturlig på de første frilynte folkehøgskolene. For Anker og Arvesen betydde Grundtvigs prinsipp om at troen ikke er en skolesak i praksis noe ganske annet enn den betydning sitatet får i dagens debatt mellom de to skolegreinene. De frilynte folkehøgskolene har all rett å bygge fritt på skoleslagets verdigrunnlag. Og det er naturlig å videreutvikle den arven vi står i. Mikkelsen nevner for eksempel hvordan folkehøgskolenes måtte bearbeide den nasjonalistiske arven fra Grundtvig i møtet med nazismen på 1930-40-tallet. Her er et eksempel på at arven fra folkehøgskolens pionerer ble utfordret og måtte formuleres om. Men respekten for de verdier vi begynte med og den legitimitet de har, kan vi ikke si fra oss. Jeg mener at frilynt folkehøgskole til tider viser liten respekt for sine egne røtter når de kritiserer trospraksisen på dagens kristne folkehøgskoler. Den andre utfordringen gjelder min egen grein. Mikkelsen beskriver Grundtvigs syn på mennesket, på læring og på den offentlige kulturen. Han forteller om kontakten mellom Hauge og Grundtvig, men beskriver også det historiske skillet mellom etterfølgerne til Hauge og lederskikkelsene innenfor den frilynte folkehøgskolebevegelsen. Som en av lederne for NKF-prosjektet UKT (Ungdom, Kultur, Tro) har jeg de seneste årene møtt mange folkehøgskoleansatte med stort engasjement i skolenes kristne arbeid. Samtaler og diskusjoner kommer ofte inn på temaer som berører skillet mellom Grundtvig og Hauge. Det er få spor i disse samtalene etter det menneskebildet og den formidlingstradisjonen som haugianerne stod for. Når undervisningen på kursene eller boken Tro i praksis løfter fram Grundtvigs menneskesyn som et ideal, opplever jeg stor enighet fra NKF både sentralt og ute på skolene. Jeg mener at det er grunnlag for å si at NKF-skolene i dag står i en grundtvigiansk tradisjon. Dette gjelder både idealer for religiøs formidling, syn på menneskets natur og åpenhet for den allmenne kultur. Vår utfordring blir å klargjøre denne holdningen. En slik klargjøring er viktig for å legge et tydeligere grunnlag for vår trospraksis ute på skolene (se boken Tro i praksis s. 40). Den kan også åpne opp for respekt og samarbeid mellom de to skolegreinene. Hvis det er slik at trospraksisen på NKF-skolene har nærmet seg den som ligger i røttene til de frilynte folkehøgskolene, gir det mange åpninger for dialog mellom greinene. Det er mye å lære av Mikkelsens bok Frihet til å lære. Frilynt folkehøgskole gjennom 150 år. Hvis boken kan utfordre oss til å rive ned noen av de historiske skiller som har begrenset muligheten til dialog mellom FHF og NKF, så ville det være av stor verdi for folkehøgskolebevegelsen. Vår felles respekt for Grundtvig gir oss mange slike muligheter. Det skoleslag han startet opp, eier jo dialogen som sitt aller mest sentrale ideal. side 10 // Jeg ønsker å være en ressurs Jeg ønsker å være en ressurs av Arild Bøe I år er NKFs landsmøte lagt til Viken folkehøgskole i Gjøvik, en av de eldste kristne folkehøgskolene i Norge. På 1980-tallet endret skolen sin profil for å satse på musikkfaget. Skolen har bidratt til å fostre mange musikere, men først og fremst er Viken en skole med vektlegging på de grunnleggende verdiene som en kristen folkehøgskole står for. I år er det 122 år siden den første kristne folkehøgskolen ble etablert. I tiden som fulgte vokste det opp skoler over hele landet, særlig i tiden fra 1910 til litt ut på 1920-tallet. Da ble hele 18 skoler startet opp. Den kristne folkehøgskolen kom til for å møte tidens krav. Det har vært skoleslagets styrke og profil i alle år. Nye folkehøgskoler har kommet til også etter andre verdenskrig. At skolene har endret profil og innhold i årenes løp, har derfor vært både nødvendig og riktig. stipendiater, hvilke forventninger de selv hadde og hva de trodde skolen hadde av forventninger til dem. Inntrykk av skolen Ola: Hva gjorde mest inntrykk på deg da du kom til skolen? Jonas: Det må ha vært hvordan læreren møtte eleven. Jeg opplevde at lærerne meg, jeg var ikke bare en ny elev eller en fremmed, men en ny person de skulle bli kjent med. Det var godt å oppleve. Jeg fikk brått denne fellesskapsfølelsen. Guro: Dere hadde altså en positiv skoleopplevelse. Men var alt var bare bra? Ulrikke: Om ikke alt var greit, har det vært greit å være seg selv. Tryggheten ligger i at vi ville hverandre vel. Jonas: Den tryggheten jeg selv opplevde, Hele tiden har kontakten mellom ansatte og elever vært essensielt. Så godt som alle folkehøgskolene i dag har stipendiater for å styrke dette arbeidet. Disse er som oftest fjorårselever, personer som kjenner skolen godt når det gjelder undervisning, personale og skolens verdier. Ulrikke Arnesen fra Rømskog og Jonas Dalbakken fra Trondheim er stipendiater i år. Tidlig på året hadde de en samtale med lærerne Guro og Ola Mo. Søskenparet er tredje generasjon lærere på Viken og dermed fått skoleslaget og Viken inn med morsmelka. Utgangspunktet for samtalen var en refleksjon de over hva forrige skoleår hadde gitt dem som gjorde at de valgte å bli Ola Mo, Guro Mo, Jonas Dalbakken og Ulrikke Arnesen. Foto Arild Bøe. var opptatt av elevenes personlige utvikling like mye som kunnskapsutviklingen. Ola: Hva tenker du på da? Jonas: Jeg tenker hvordan lærerne så ønsker jeg å bidra til at andre kjenner også. Jeg ønsker å være en ressurs. Det er et samspill å gjøre noe for en annen person. Jeg er blitt mye mer bevisst på å se den andre personen. Ola: Har du kjent at du kan ta med deg side 11 // Jeg ønsker å være en ressurs tryggheten videre? Eller er det noe du ble ferdig med etter skoleåret? Jonas: Helt klart, jeg har vokst som person og ser på folk rundt meg med mye større selvtillit. Guro: Hvordan oppnår man det? Ulrikke: Den store tilliten mellom elevene er med på å styrke ens egen selvtillit. Å være stipendiat Guro: Hvorfor søkte dere stipendiatstilling? Ulrikke: Jeg ønsket lærerpraksis, og jeg ville oppleve Viken ett år til, særlig det å kunne være hundre prosent seg selv. Det var en enorm trygghet. Styrken er at forskjelligheten gjør at vi utfyller hverandre. Dette er med på å skape et variert og inspirerende fellesskap. Guro: Hva vil dere stipendiater gjøre? Hva er viktig å gi videre? Ulrikke: Som stipendiat på MBF-linjen (Musikk Bo Fritid) ser vi hvordan elevenes forskjellighet blir brukt på deres sterke sider. Det er viktig å se behovene og finne oppgavene. Ola: Du tar med deg din erfaring som elev. Hva kan du omsette? Ulrikke: Folkehøgskolen er en bra overgang fra ung til voksen. Ikke alle vet hvor verdifullt det er. Du forberede deg på det videre livet. Jonas: Folkehøgskolen har gjort meg tryggere på å bygge nettverk. Nå kjenner jeg folk i hele landet. Nå er jeg ikke redd slik jeg var før. Det er deilig å kjenne på. Ord for dagen Ola: Både lærere, stipendiater og elever med på å holde «Ord for dagen». Hva synes dere om det? Jonas: En fin plass å uttrykke seg selv, å kunne få meddele andre hva man selv l l l går og bærer på. Ola: Er det med på å åpne døra inn til fellesskapet? Jonas: Det tror jeg. Du er den samme personen selv om du åpner deg med dine vanskeligheter. Jeg synes at det gjorde forholdet til medelever bedre, ikke vanskeligere. Ulrikke: Vi tror ofte at det vi snakker om ikke gjør ting så mye bedre, men så ser vi at det gjør det likevel. Ola: Jeg tenker ofte at jeg får til ting bedre på Viken enn i mitt eget liv enn utenfor. Og jeg tenker ofte på hvordan kan jeg ta det jeg opplever på Viken med meg ut i livet. Hva med dere? Ulrikke: Nei, det er ikke så lett, fordi utenfor skolen er det en annen hverdag. Her er det alltid noen som er interessert i å møte hverandre. Guro: Her gir vi mye av oss selv. Tør vi gjøre det samme utenfor skolen? Alt er veldig definert på Viken. Fellesskap Ola: Skolen må også kommunisere med omverdenen. Hva må vi bli flinkere på å si? Jonas: Jeg tror ikke man skal forsøke å være «kul». Folkehøgskolen har fag. Det er det vi elever søker på. Da jeg kom hit, trodde jeg at jeg skulle drive med musikk, men oppdaget at det var så mye mer. Betydningen av fellesskapet må fremmes. Men det ser man kanskje ikke før man er ferdig. Ola: Elevene må ha et fokus og musikk gjør at man kommer i gang. Men de skal ikke bare holde på med det. Hvordan si det slik at det kan forstås? Guro: Hvordan kan man formidle innsikt og verdier som jeg kan bidra med videre i livet? Ulrikke: Å si vi blir bedre mennesker l l l l er kanskje store ord, litt naivt, en klisjé. Men det oppstår relasjoner til dem rundt deg. Du gjør forskjellige ting sammen med andre mennesker, enten du lager vafler eller synger. Du gjør ikke gjøre noe bare for deg selv, men hele tiden sammen med noen andre. Det er det som gjør forskjellen, tror jeg. Vi må våge å sette ord på det - selv om de er store. Guri: Jeg tror absolutt på metaforer. Det kan være mangetydige ord, men likevel dekker de det vi ønsker å formidle. Ordet «mulighet» er viktig. Det handler om hva vi gjør og planlegger. Vi skal ikke bestemme hvordan mulighetene brukes. Det er hva folkehøgskolen handler om. Følelser og opplevelser. Den forandringen man kjenner inni seg selv. Det er hundre prosent forståelse for hva folkehøgskole er. Jonas: Matsalen. Jeg vil trekke fram matsalen. Dette er folkehøgskole. Hverdag som har noe ekstra. Der er fellesskapet. Stedet hvor man tar vare på hverandre. Matsalen er ti ganger viktigere enn lange turer. Ved slutten av skoleåret reiser vi på turne. Jeg mener også at å reiste sammen er viktig. Der har vi felles fokus. Musikk for alle, ikke i grupper. Det er ikke linjene på skolen som definerer på fellesskapsfølelsen. Vi sitter igjen med følelsen av at vi har gjort vårt. Vi har nådd nye mål - vi har fått framdrift - vi har prestert. Vi har fått til noe, helt konkret, ikke bare det ubestemmelige. ppp l l l ppp side 12 // Styrekandidater Presentasjon av styrekandidater i NKF Til denne presentasjonen stilte vi styrekandidatene tre spørsmål, som de besvarte på e-post: 1: Navn, stilling på skolen, alder, hvor lenge har du vært ansatt i folkehøgskolen? 2: Hva er din bakgrunn for å være styrekandidat (verv, tillitsvalgtarbeid, aktuell erfaring)? 3: Hva vil du spesielt sette fokus på hvis du blir valgt inn i NKF-styret? Øystein Bruland, Vertskapsleiar på Sunnfjord Folkehøgskule. 47 år. Tilsett i 5 år. Spørsmål 2 · Skipa i 1998 lokallaget Lederne for leiarar i Nortura Vest. Var leiar og forhandlingsleiar i 4 år. · Har vært styremedlem i Styreakademiet Sogn og Fjordane. · 2 år som styremedlem i Førde Arbeiderparti. · Vore styreleiar for ei prosjektbedrift i Årdal, og styremedlem i ei anna bedrift i Høyanger. · Utdanning frå BI i Bergen innan styrearbeid. Kurs i styrearbeid frå Styreakademiet. · Har jobba som leiar i ulike bedrifter over 20 år. Har lang leiar erfaring, og evne til å tenke kreativt og strategisk. Spørsmål 3 · Sikre at skuleslaget beheld sin eigenart som kristen folkehøgskule, og utviklar seg vidare som ein rele- vant samfunnsaktør. · Ikkje la kristen tru måtte vike for at folkehøgskule skal vere berre morosamt. Elevane ein i større grad ein no bli utfordra på si eiga tru, og seg sjølve. · Den lokale folkehøgskulen er som eit miniatyrsamfunn. I dette samfunnet er det viktig i praksis at vi viser at alle er like mykje verdt, og alle har noko å bidra med. Eg vil at ikkje det pedagogiske personalet skal bli meir synlig for elevane. Geir Ertzgaard, fotolærer, 53 år, Solborg Folkehøgskole. Ansatt siden 1992. Spørsmål 2 · Medlem av og leder av internasjonalt utvalg i perioden 1994 - 2009, fem år som leder · Medlem i skoleutviklingsutvalget fra 2014. · Med-redaktør av boka «Reisens pedagogikk». · Initiativtaker til, og medlem av, arbeidsgruppen som utviklet Pedagogikk for de rike. · Har engasjert meg i NKF og skrevet en rekke artikler om pedagogikk i Kristen Folkehøgskole og Folkehøgskolen. Spørsmål 3 · En ny debatt om lærerrollen. · Fortsatt satsning på og styrking av globalt medborgerskap. · Fokus på faglighet. Henning Iversen, 51 år. Lærer idrett og friluftsliv på Nordhordland Folkehøgskole. Ansatt i snart 23 år Spørsmål 2 · 2. vara i NKF-styret i 1 periode. · Fast i NKF-styret i inneværende periode. · Vært 1 periode i kommunestyret i hjemkommunen. Spørsmål 3 · Synliggjøre NKF i folkehøgskolelandskapet, slik at vi som er ansatte ser verdien av det viktige skolepolitiske arbeidet NKF gjør sentralt i forhold til regjering og departement, samt arbeidet lokalt på skolene med faglig oppdatering, kursing, faglig hjelp, m.m. · Fremme samarbeid, dialog og god tone mellom alle folkehøgskolene. Olaug Græsli Sløgedal, 51 år, lærer/elevveileder, Folkehøgskolen Sørlandet. Ansatt siden 1988. Spørsmål 2 Sitter i NKF-styret nå. Har vært med i Indremisjonsselskapet/Normisjonens styrer både på ungdomsrådsnivå og voksennivå, lokalt, regionalt og sentralt. Også som leder. Spørsmål 3 Jeg har to særlige hovedsaker ut over å legge forholdene til rette for medlemmene våre: · Bærekraftig utvikling og vårt ansvar og mulighet i den sammenheng. · Veiledning av personalet og elevene side 13 // Nytt fra Folkehøgskolereådet Nytt fra Folkehøgskolerådet Hva er folkehøgskole? Ungdomspartiene Budsjettkampen i høst handlet om tilskuddet, men spørsmålet Hva er folkehøgskole? var den underliggende problemstillingen. Hvordan kan vi på en enkel måte få forklart hva som er hensikten med folkehøgskolen? Hvordan når vi ut med det egentlige innholdet, til oss selv og til omverden? Vi kan ikke slå oss til ro med at vi oppnådde pengemålet i høst. Det kommer flere runder og vi bør forberede og forbedre oss selv på spørsmålet: Hvorfor er folkehøgskole så viktig at staten skal betale 800 millioner i 2016 til skoleslaget? På rektormøtet i Bergen i januar i år var alle ungdomspartiene invitert og møtte opp til samtale om folkehøgskolen og bærekraft. Et av resultatene var at AUF etterspurte materiell for å ta med folkehøgskolen i sitt prinsipprogram. En orientering om elevstatus per 2014 og punktene ovenfor er oversendt AUF. Samme utfordring er sendt alle de andre ungdomspartiene. Høstens kommuneog fylkestingsvalg gir skolene mulighet til kontakt med bl.a. ungdomspolitikerne. Kan punktene ovenfor brukes aktivt i denne dialogen? Nedenfor følger et forsøk på en kort definisjon til videre utvikling, men med en klar forutsetning: Den må være kort og konsis og huskbar! Budsjettet for 2016 Folkehøgskolen er en viktig del av mangfoldet i norsk skole og representerer et verdifullt tilbud som gir mulighet til å møte: • faglig utvikling • personlige utfordringer • menneskelige relasjoner i et større fellesskap • kunnskap om og forståelse for demokrati, bærekraft, det flerkulturelle samfunn og menneskeretter • aktiv deltakelse i samfunns- og kulturliv Folkehøgskolerådet har regnet ut forventet tilskudd over statsbudsjettets for 2016 og oversendt beregningene til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og til Stortinget. Beregningene er gjort på bakgrunn av tildelte midler i 2015. Det er foretatt en generell kostnadsjustering i forhold til 2015 med 3,6 %. Endringer i læreres utdanningslengde fører til ytterligere utgifter for skolene. En evt. kompensasjon for dette ellers i utdanningssamfunnet regner vi også vil bli gjort gjeldende for folkehøgskolene. Det elevavhengige tilskuddet til folkehøgskolene beregnes på grunnlag av snittet de tre foregående årene. Vi gjør oppmerksom på at på grunn av et forventet høyere elevtall i 2015/16 og dermed økt direkte tilskudd til de fire særskolene og 75 nye elevplasser på Kristiansand folkehøyskole, blir det også et høyere elevavhengig tilskudd i 2016 enn i 2015, selv om det har vært en liten nedgang for de resterende skolene. I post 70 (tilskudd til skolene) er det for 2016 lagt inn full uttelling for Kristiansand folkehøyskole med 9, 215 millioner. I budsjettavtalen for 2015 ble regjeringspartiene og KrF og Venstre enige om “Stortinget ber regjeringen frem til RNB avklare rammer og finansiering for en ny folkehøyskole, SKAP, i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet i Lindesnesregionen.” Intensjonen bak dette er at SKAP folkehøgskole skal godkjennes og vi har derfor lagt inn 4,5 millioner til ny folkehøgskole i Mandal, SKAP, fra 1. august. Til sammen ber Folkehøgskolerådet om at budsjettet økes fra 771 297 000 kroner i 2015 til 809 257 000 kroner i 2016. ppp side 14 // Bokanmeldelse, Frihet til å lære Bokanmeldelse Arild Mikkelsen: Frihet til å lære av Johan Lövgren I samband med 150-årsjubileet til norsk folkehøgskole kom Arild Mikkelsen med boken Frihet til å lære. Frilynt folkehøgskole gjennom 150 år. Mikkelsen presenterer et fyldig produkt (443 sider) hvor han i korte, fokuserte kapiteler tar opp sentrale personer, ideologiske perspektiver og kaster lys over historiske temaer i folkehøgskolenes historie. Jeg har valgt å anmelde boken i to deler, først som en oversikt over folkehøgskolenes historie. Det er et fagfelt jeg er på vei inn i og hvor jeg finner stor hjelp og mye spennende stoff i Mikkelsens fremstilling. I anmeldelsens andre del leser jeg boken som religionspedagog med fokus på fremstillingen av de frilynte folkehøgskolenes relasjon til folkehøgskolenes arv når det gjelder trosverdier. I de senere årene har jeg som forsker hatt som oppgave å få oversikt over litteratur som beskriver norsk folkehøgskole. Her finnes det mange gode publikasjoner, og det fagdidaktiske og sosialpedagogiske materialet er imponerende. Men litteratur som presenterer norsk folkehøgskole, har en tendens til å bli praksisorientert på bekostning av et analytisk fokus. Arild Mikkelsen er et velkomment unntak fra denne regelen. Mikkelsen er, så vidt jeg kan se, den mest kyndige folkehøgskoleteoretikeren som vi i dag har i norsk folkehøgskole. Han kjenner skoleslaget som lærer, rektor og leder for Norsk Folkehøgskolelag (nå Folkehøgskoleforbundet), og han har et stort nordisk kontaktnett etter flere år som lektor ved Nordens folkliga akademi i Göteborg. «Teoretiker» blir noen ganger brukt med en negativ klang i folkehøgskolesammenheng. Mikkelsen representerer imidlertid en teoretisering av folkehøgskolebevegelsen som jeg ser stort behov for, og hans kunnskap og arbeid inngir respekt. Når Mikkelsen skriver historien til de frilynte skolene, opplever man hans entusiasme for og engasjement i det skoleslaget han beskriver. Bokens tilgjengelighet og fokus på personene som formet norsk folkehøgskole, gjør at den lett kan leses som et helhetlig litterært verk. Samtidig fungerer boken ypperlig som oppslagsverk med korte kapitler om hvert tema og en tydelig historisk inndeling. Mikkelsens oversikt over kildemateriale er en av bokens store styrker. For meg er Mikkelsens kjennskap til kilder og bruk av historiske dokumenter en gullgruve i det videre arbeidet med å forstå hvor bevegelsen kommer fra og det tankegods som former vårt skoleslag. Jeg er spesielt betatt av Mikkelsens gjenfortelling av historiske forløp som formet folkehøgskolebevegelsen. Mest sentralt står selveste åpningen av Sagatun folkehøgskole 1. november 1864 – grunnen til 150-årsfeiringen i november 2014 (s.70-72). Her kan jeg nesten oppleve å være til stede under seremonien, se festsalen og høre talene. I beskrivelsen av den påfølgende debatten omkring Sagatun viser Mikkelsen en imponerende oversikt med sitater fra aviser og henvisninger til annet kildematerialer. Vi står i gjeld til forfatteren som gir oss en slik sammenstilling av folkehøgskolenes sentrale historiske forløp. Mitt blikk på Mikkelsens verk er selvfølgelig farget av min rolle som religionspedagog. Mikkelsen beskriver med stor innsikt og vidsyn folkehøgskolebevegelsens historiske verdigrunnlag og hvordan dette har utviklet seg. For oss i NKF blir hans beskrivelse av det historiske skillet mellom frilynte og kristne folkehøgskoler spesielt interessant. Et tilbakevendende tema i boken er forholdet mellom frilynte grundtvigianere og pietistiske haugianere i utviklingen av dagens folkehøgskole. Mikkelsen gir en godt bilde av Grundtvigs skapelsesbaserte og kulturvennlige kristendomstolkning. Når han beskriver haugianerne og deres fokus på menneskets syndige natur og avstand fra den offentlige kultur, blir han noen ganger i overkant kategorisk (s. 56). I bunn og grunn mener jeg at Mikkelsen gir oss en god beskrivelse av konflikten og de faktorer som gjennom tidene har påvirket frilynt folkehøgskoles relasjon til religion og til side 15 // Bokanmeldelse, Frihet til å lære de kristelige ungdomsskolene som etter hvert får navnet folkehøgskole. Som religionspedagog sitter jeg igjen med mange refleksjoner etter å ha lest Frihet til å lære. Mikkelsens gjengivelse og tolkning av 150 års folkehøgskole i Norge utfordrer oss til selvransakelse. Hvordan forvalter vi den arv vi er blitt betrodd? Er det deler i vår arv vi overser? Kan vi se motsetninger i vårt verdigrunnlag som vi bør rydde opp i? Fra mitt ståsted utfordrer folkehøgskolenes historie begge de to greinene i dagens folkehøgskole. Den første utfordringen jeg ser handler om Mikkelsens egen grein, de frilynte folkehøgskolene. Den handler om relasjonen som frilynt folkehøgskole har til sin historiske arv og trosverdiene som en del av arven Som kreative folkehøgskoleansatte regner jeg med at mine lesere er åpne for et tankeeksperiment. Vi gjennomfører en tidsreise sammen med kolleger fra de to skolegreinene som i dag representerer norsk folkehøgskole. Reisen tar oss til festsalen på Sagatun den 1. november 1864. Under vår tidsreise får vi være en del av folkehøgskolens oppstart i Norge. Vi hilser på Herman og Ella Anker som til sammen har investert så mye i oppstarten på Sagatun. Ole Arvesen skynder seg forbi, opptatt av sin åpningstale. Vi tar plass i festsalen, og så begynner den festlige åpningen av Norges første folkehøgskole. Hvordan ville dagens folkehøgskoleansatte ha opplevd seremonien? Ville Herman Ankers tale om menneskets oppgave, å gjenreise Gudsbildet i hvert enkelt menneske, blitt respektert som en del av en samling på en folkehøgskole? Ville det å lese Fadervår og velsignelsen blitt oppfattet som en akseptabel del av en folkehøgskoleseremoni? Målet med vår tidsreise er å belyse et behov for historisk refleksjon. Jeg opplever ofte krass kritikk fra frilynt hold mot NKF-skolene for en trospraksis som ville vært helt naturlig på de første frilynte folkehøgskolene. For Anker og Arvesen betydde Grundtvigs prinsipp om at troen ikke er en skolesak i praksis noe ganske annet enn den betydning sitatet får i dagens debatt mellom de to skolegreinene. De frilynte folkehøgskolene har all rett å bygge fritt på skoleslagets verdigrunnlag. Og det er naturlig å videreutvikle den arven vi står i. Mikkelsen nevner for eksempel hvordan folkehøgskolenes måtte bearbeide den nasjonalistiske arven fra Grundtvig i møtet med nazismen på 1930-40-tallet. Her er et eksempel på at arven fra folkehøgskolens pionerer ble utfordret og måtte formuleres om. Men respekten for de verdier vi begynte med og den legitimitet de har, kan vi ikke si fra oss. Jeg mener at frilynt folkehøgskole til tider viser liten respekt for sine egne røtter når de kritiserer trospraksisen på dagens kristne folkehøgskoler. Den andre utfordringen gjelder min egen grein. Mikkelsen beskriver Grundtvigs syn på mennesket, på læring og på den offentlige kulturen. Han forteller om kontakten mellom Hauge og Grundtvig, men beskriver også det historiske skillet mellom etterfølgerne til Hauge og lederskikkelsene innenfor den frilynte folkehøgskolebevegelsen. Som en av lederne for NKF-prosjektet UKT (Ungdom, Kultur, Tro) har jeg de seneste årene møtt mange folkehøgskoleansatte med stort engasjement i skolenes kristne arbeid. Samtaler og diskusjoner kommer ofte inn på temaer som berører skillet mellom Grundtvig og Hauge. Det er få spor i disse samtalene etter det menneskebildet og den formidlingstradisjonen som haugianerne stod for. Når undervisningen på kursene eller boken Tro i praksis løfter fram Grundtvigs menneskesyn som et ideal, opplever jeg stor enighet fra NKF både sentralt og ute på skolene. Jeg mener at det er grunnlag for å si at NKF-skolene i dag står i en grundtvigiansk tradisjon. Dette gjelder både idealer for religiøs formidling, syn på menneskets natur og åpenhet for den allmenne kultur. Vår utfordring blir å klargjøre denne holdningen. En slik klargjøring er viktig for å legge et tydeligere grunnlag for vår trospraksis ute på skolene (se boken Tro i praksis s. 40). Den kan også åpne opp for respekt og samarbeid mellom de to skolegreinene. Hvis det er slik at trospraksisen på NKF-skolene har nærmet seg den som ligger i røttene til de frilynte folkehøgskolene, gir det mange åpninger for dialog mellom greinene. Det er mye å lære av Mikkelsens bok Frihet til å lære. Frilynt folkehøgskole gjennom 150 år. Hvis boken kan utfordre oss til å rive ned noen av de historiske skiller som har begrenset muligheten til dialog mellom FHF og NKF, så ville det være av stor verdi for folkehøgskolebevegelsen. Vår felles respekt for Grundtvig gir oss mange slike muligheter. Det skoleslag han startet opp, eier jo dialogen som sitt aller mest sentrale ideal. B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo «De på kontoret»: En krumtapp på skolen av Odd Haddal I mars møttes mange av de kontoransatte på kristne folkehøgskoler til kurs. Under erfaringsdelingen kom det klart fram: Som rektors høyre hånd har de på kontoret mange og varierte til å prate med elevene. Både elever og kolleger krever tid og oppmerksomhet, uansett hvor hyggelig det kan være. Folkehøgskolen favner bredt Geir Sønes er sekretær på Hedmarktoppen og har vært 20 år på skolen. Han har ikke veldig mye elevkontakt og savner ikke sosialt ansvar for elevene. Da han jobbet på kjøkkenet, var han mer sammen med elever. Arbeidet på Geir Holten -Har elevene forandre seg? -Nei, ikke så mye. De er ikke «englebarn», men det er god oppslutning om skolens arrangementer. -Og skolen? -Vi har et inkluderende miljø, der det er mange øyne som kan se. Folkehøgskolen har sin misjon og favner bredt, så den kan nå mange mennesker. Levde liv er spennende liv Fra venstre: Grethe Asheim Monge, Jeløy; Finn-Oscar Holøs, Haugetun; Lilly Ulseth, Hurdal Verk og Laila Norevik, Sunnfjord i samtale om oppgaver og utfordringer. oppgaver, alt fra kontor og regnskap til markedsføring, opptak og sommerdrift. Oppgavene er like forskjellige som de tjue deltakerne på kurset, med 16 kvinner og fire menn, og de er som regel svært selvstendige i sitt arbeid. -Alle de ansatte ønsker at elevene skal få et godt år, og det er viktig at de blir sett, sier Lilly Ulseth. De andre i gruppa samstemmer: – Det er viktig at hele personalet drar i samme retning. Selv om lærerne har mest elevkontakt, der de andre i personalet en viktig del av helheten. Elevkontakt er viktig, men det varierer mye hvor mye tid man har kontoret har forandret seg, med mange nye systemer og oppgaver. Geir Sønes Geir Holten er kontorleder på Musikkfolkehøgskolen Viken og har mye elevkontakt, spesielt fordi han oppsøker det, med elevsamtaler og miljøvakter. -Hvorfor det? -Jeg er lidenskapelig opptatt av folk og har hatt noen harde runder selv. Jeg blir ikke trigget av ord som fellesskap, men av opplevelser. De ansatte må gi av seg selv. -Og elevene? -Halvparten er ikke kirkegjengere, men mange har en tro, ikke nødvendigvis kristentroen De har mange svar og mange oppfatninger, og de vil ha anerkjennelse for sin tro. Noen er likegyldige, men mange har en levende historie å fortelle. Og levde liv er spennende liv.
© Copyright 2024