PDF - Levanger kommune
Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tid: Levanger formannskap Formannskapssalen, Levanger rådhus 20.05.2015 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf. 74 05 27 16, eller e-post: [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 41/15 Referatsaker PS 42/15 Godkjenning av protokoll PS 43/15 Helsehus Staup – Funksjon (oppgaver), prosjektbudsjett og igangsetting PS 44/15 Midlertidig barnehage - Åsen og Ytterøy. Prosjektbudsjetter og finansiering PS 45/15 Nasjonal transportplan 2018 - 2027, innspill til Statens vegvesen PS 46/15 Budsjettjustering - gang-/sykkelveger Levanger Orienteringer: Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneproposisjonen 2016 v/rådmannen Levanger, den 15. mai 2015 Robert Svarva Ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/ Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste Innhold PS 41/15 Referatsaker ......................................................................................................... 2 PS 42/15 Godkjenning av protokoll.................................................................................... 2 Helsehus Staup - Funksjon(Oppgaver), Prosjektbudsjett og igangsetting.......................... 3 Midlertidig barnehage - Åsen og Ytterøy. Prosjektbudsjetter og finansiering ................. 12 Nasjonal Transportplan 2018 - 2027, innspill til Statens vegvesen.................................. 17 Budsjettjustering - Gang-/sykkelveger Levanger ............................................................. 20 PS 41/15 Referatsaker RS 14/15 Skjenkekontroll 170415, NOKAS RS 15/15 Jubileumsåret 2015 - Markeringer knyttet til andre verdenskrig - Utdeling av minnemedalje i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag PS 42/15 Godkjenning av protokoll Side 2 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Helsehus Staup - Funksjon(Oppgaver), Prosjektbudsjett og igangsetting Saksbehandler: Jon Ketil Vongraven [email protected] E-post: 74052500 Tlf.: Utvalg Levanger formannskap Levanger kommunestyre Møtedato 20.05.2015 Arkivref: 2015/2159 /H00 Saksordfører: (Ingen) Saksnr. 43/15 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Planene for helsehus på Staup godkjennes med en kostnadsramme på 227 mill, inklusive mva og statlige tilskudd. 2. Investeringsbudsjettet for 2015 justeres i forbindelse med behandling av tertialregnskap for 1. tertial. Hjemmel/bakgrunn for saken: Økonomireglementets punkt 8.1 Vedlegg: 1 Tegning - Staup - landskapsplan 2 Tegning - Staup - landskapsplan - utsnitt ankomstplass 3 Tegning - Staup - kjeller 4 Tegning - Staup - plan 1 5 Tegning - Staup - plan 2 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Kommunedelplan helse og omsorg 2015 – 2030 (Mestring for alle) 2. PS 52/08 Pleie og omsorgsplanen 2008 Saksopplysninger: Bygging av helsehus på Staup ble vedtatt i økonomiplanen for 2015-2018 den 17.12.2014 som sak 61/14. Prosjektet var også med i Økonomiplanen for 2014 - 2017. I forbindelse med denne ble det behandlet PS 4/14 Institusjonsbruksplan – gjennomføring av kommunestyrets budsjettvedtak hvor det i vedtakets pkt 6 heter: « «Det forventes at eventuelle andre nødvendige justeringer og presiseringer, for eksempel knyttet til LBAS – Staup og eventuelle budsjettjusteringer kommer til politisk behandling.» Ny institusjon på Staup var allerede inne i pleie og omsorgsplanen fra 2008, men da med bygging i flere byggetrinn. Samhandlingsreformen sine krav til kommunene formulert i Stortingsmelding 29 (20122013) om morgendagens omsorg og Helse og omsorgstjenestelovens Kap.1 Formål og Side 3 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste virkeområde § 1 er også en viktig premiss for saken. Det samme er den ferske primærhelsemeldingen Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. De utfordringer som Levanger kommune skal møte i årene framover krever et fokus på å planlegge for relativt store endringer. Vi må derfor allerede nå gjøre investeringer for å kunne oppnå en mer bærekraftig tjenesteproduksjon nettopp med tanke på endringene som har kommet og vil komme uavhengig av hva vi gjør. Vi skal yte tjenester i et samfunn med svært mange flere eldre vs. yngre, samt større Folkehelseutfordringer. I tillegg skal kommunene sørge for at mennesker med potensielle kroniske helseutfordringer tar bedre vare på egen helse og sørge for at ferdigbehandlede pasienter fra sykehusene blir mobilisert og rehabilitert tilbake til et liv hvor de kan bli så selvhjulpne som mulige. Dette gjelder ikke bare eldre, men skal dekke tilbudet til alle aldersgrupper over et bredt diagnosegrunnlag. Statlige føringer for framtidens helsetjenester i kommunen For å kunne gjennomføre slike målsettinger innførte staten fra og med 2011 en rekke nye lover og reformer for å rydde på plass en ansvarsfordeling hvor kommunene får et klart definert og utvidet ansvar for innbyggernes liv og helse. Noen av disse sentrale dokumentene er nok kjent for de fleste, men det er allikevel verdt å minne om de mest omtalte styringsdokumentene. Stortingsmelding 29 – morgendagens omsorg Denne meldingen har et ambisiøst mål om en endring som skal gjøre det mulig å etablere gode og bærekraftige tjenester, inkludere samfunnets totale omsorgsressurser og styrke brukermedvirkningen. Denne meldingen sier bl.a.: «Vi har etter hvert fått sykehjem med boligstandard og omsorgsboliger med sykeheimstilbud. Det er all grunn til å videreføre og forsterke en slik utvikling, og ikke gå tilbake til 1980-tallets tunge institusjonsløsninger når vi skal finne svar på framtidas utfordringer. Regjeringen ønsker å ta med det beste fra de to ulike tradisjonene og bygge morgendagens løsninger på noen grunnleggende prinsipper»: «Smått er godt». Små bofellesskap og avdelinger i stedet for tradisjonelle institusjonsløsninger. Et tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, der tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov. Et tydelig skille mellom privat areal, fellesareal, offentlig areal og tjenesteareal i alle bygg med helse- og omsorgsformål. Boligløsninger som er tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi og har alle nødvendige bofunksjoner (bad, toalett, kjøkkenkrok, soverom og oppholdsrom) innenfor privatarealet, tilrettelagt både for beboer og pårørende. En omsorgstjeneste med boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkning. Slik kan vi få sykehjem i egen bolig, og egen bolig i sykehjem. Dette sier i hovedsak mest om hvordan man ser for seg at boformen skal utvikles, med et klarere skille mellom boform og tjenestetilbudet som skal være knyttet til de individuelle behovene og betydningen av åpne strukturer hvor pårørende, lag og foreninger får mulighet til å delta. Dette betyr at de som trenger en tilrettelagt bolig med tjenester skal få dette basert på individuelle behov og at ressursene også styres etter det samme prinsippet. På bakgrunn av dette har Levanger kommune nå, gjennom vedtatte strategier i kommunedelplanen valgt å dekke kapasitetsutfordringene ved at det omstilles og etablere omsorgsboliger med heldøgns tjenester som et basis tilbud til de som ikke kan bo i egen bolig som følge av en høy alder, sykdom, skade eller funksjonstap. For at Levanger kommune i større grad skal greie å opprettholde kvaliteten i Side 4 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste de nye tilbudene må funksjoner som krever mer spesialisert kompetanse samlokaliseres i en institusjon som også skal arbeide i et bredt forebyggingsperspektiv og med grupper og individer som har en forøket risiko for ytterligere funksjonstap. Samhandlingsreformen Samtidig med at kommunene skal finne løsninger på et forventet tjenestebehov til et raskt voksende antall eldre og en endret sykelighet i befolkningen pålegges kommunene nye oppgaver og nytt ansvar slik at den demografiske endringen ikke vil legge beslag på behandlingsplassene i spesialisthelsetjenestene og dermed unngå å redusere kapasiteten på nødvendige behandlingsplasser i sykehusene når antallet eldre øker. I tillegg vil konkurransen om arbeidskrafta selvsagt være et argument for å lykkes med en fordeling av oppgaver og ansvar i årene som kommer. Grunnlaget for endringer i statlig politikk ligger forankret i en forventning om et gap mellom tilbud og etterspørsel som forventes å bli større i de nærmeste 30 årene. Vi er helt avhengige av å etablere en effektiv pasientstrøm mellom kommune og sykehus og internt i kommunen. Dette skal bidra til en forløpstenkning der kommunen blir en del av behandlingskjeden og greier å etablere en forståelse for viktigheten av å «mestre» for å kunne leve lengst mulig i «eget liv». Kommunen skal altså være «selvforsynt» med tjenester for en lang rekke tilstander hvor sykehuset tidligere har vært en tjenesteleverandør. En relativ økning i antallet over 80 år «på bekostning av yngre yrkesaktive» vil utfordre systemet som skal sikre tjenester der folk skal bo og leve. Vi vil ha nesten 2000 over 80 år i 2040, og langt over 4000 over 70 år. Det som da avgjør om kommunen vil greie å yte de tjenester som loven bestemmer er individenes mental og fysiske helse og mestringsevnen i f.h.t. å kunne/ville nyttiggjøre seg kulturelle og sosiale tilbud slik at de kan bo lengre i egen bolig med et minimum av tjenester. I Stortingsmelding 25 – «Mestring – Muligheter og Mening» fra 2005 ble det vektlagt en mer helhetlig utvikling av kommunens helse og omsorgstjenester og at kommunene måtte se dette arbeidet i sammenheng med nye kommunale planer. Dette har kommunen nå gjort ved å nedfelle prinsippene om mestring i kommunedelplanen for helse og omsorg. Denne saken er derfor en operasjonalisering og utvikling som skal gjøre det mulig å nå målene i kommunedelplanen. Nye oppgaver og nytt ansvar: Summen av reformer og nye lover har allerede ført til konkrete endringer. Liggetiden i sykehuset er redusert og antallet som skrives ut med antatt behov for kommunale tjenester har økt fra 700/år til over 800/år. I sammenheng med dette har kommunene fått ansvaret for rehabilitering av alle med en slik rettighet som følg av sykdom eller skade. Kommunene skal også være ansvarlige for tilpasning og formidling av hjelpemidler til hjemmeboende. (St. meld. 14 – «Oppgavemeldinga») Endringene handler også om at staten har lagt ansvaret for oppfølging og trening av alle med en avklart kronisk tilstand til kommunene, og forhindre eller redusere bruken av spesialisthelsetjenester til denne gruppen. Det er derfor et mål at kvaliteten på tjenestene må være så gode at dette ikke oppleves som et dårligere tilbud til innbyggerne. Dette gjelder også for den lovpålagte kommunale akutte døgnbehandlingen (KAD) som ble innført i juni 2014. Disse strategiene er nå tydeliggjort i primærhelsemeldinga St. meld 26 (2014-2015) – Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, som ble lagt fram 07.05.2015 Her heter det Side 5 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste blant annet: «En fremtidsrettet kommunal helse- og omsorgstjeneste har god tilgjengelighet, slik at problemer kan forebygges og avklares før de vokser seg større. Det er en tjeneste som bidrar til mestring gjennom god opplæring og systematisk oppfølging i samråd med brukerne og basert på faglige retningslinjer. Slik kan også dem som lever med sykdom være aktive deltakere i skole og arbeid og annen aktivitet de finner meningsfylt. En fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste er innrettet i tråd med utviklingen i sykdomsforekomst, fag, teknologi og samfunnsutviklingen for øvrig. Den tar innover seg at flere brukere enn før har flere sykdommer samtidig, og at mer av oppfølgingen skjer i kommunene, slik at oppgavene i kommunene er blitt mer komplekse. Da må tjenestene organiseres annerledes, og det må jobbes annerledes. Dette krever endret kompetanse og god ledelse.» Og videre om organiseringen: «Regjeringen vil legge til rette for en mer teambasert helse- og omsorgstjeneste. I dag er tjenestene for fragmenterte, bl.a. som følge av siloorganisering. Samlokalisering av tjenester er et godt første steg for bedre samhandling og samordning på tvers av dagens deltjenester. Regjeringen vil derfor stimulere til samlokalisering. Men samlokalisering alene skaper ikke team. Regjeringen ønsker særlig å legge til rette for to typer team, primærhelseteam og oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov.» Lokale føringer I pleie og omsorgsplanen fra 2008 ble det gjort en beregning av behovene for kapasitetsendringer basert på datidens tenkning og ideologi. I den vedtatte planen fra 2008 ble kapasitetsbehovet løst ved at det skulle bygges en kombinasjon av heldøgns omsorgsplasser og institusjonsplasser i flere trinn, hvor første trinn med 20 plasser skulle stå ferdig i 2012 og følges opp med 36 nye plasser fram mot 2025. Det ble her også vektlagt betydningen av et dagsenter i første byggetrinn. Plassene skulle bygges med tanke på avlastning, korttidsopphold og langtidsopphold ut i fra brukernes behov. I tillegg skulle det i samme periode etableres et antall omsorgsboliger med heldøgns tjenester delvis ved å endre eksisterende omsorgsboliger til heldøgns bemannede omsorgsboliger. Dette er grunnen til at vi i arbeidet med Kommunedelplanen «mestring for alle» som ble behandlet og vedtatt i desember 2014 vektla arbeidet med å lage framtidsretta og bærekraftige strategier hvor det å kunne mestre egen hverdag og få hjelp til å greie seg lengst mulig på et lavest mulig omsorgsnivå ble helt sentrale føringer. Dette skal implementeres i tjenesteutviklinga slik at hjemmetjenesten legger vekt på å gjenvinne og trene opp funksjoner hos tjenestemottager. Fokuset skal være å lage en differensiering av tjenestene slik at prinsippet om laveste mulige omsorgsnivå også brukes på utviklingen av alle andre tilbud. Omsorgsboliger med heldøgns tjenester svarer opp på dette ved at tjenestene delvis ytes fra hjemmetjenesten etter individuell vedtak basert på en totalvurdering av den enkelte sine behov. Helsehuset (forsterket sykeheim) som sikkerhet for nødvendig kvalitet og kapasitet. Helsehuset blir da en viktig del av tjenesteproduksjonen fordi det er her forløpene starter eller avsluttes, og det er her kommunen vil etablere tiltakene rettet mot å vedlikeholde mestringsevnen og funksjonsnivåene. I tillegg vil dagaktivitetene gi nødvendig læring og Side 6 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste mestring til pasienter og/eller pårørende som trenger støtte, råd og veiledning for å kunne bo hjemme livet ut. En slik utvikling ble også beskrevet i «Institusjonsbruksplanen» som ble behandlet av kommunestyret i februar 2014 hvor nedlegging av Åsen sykeheim og re-etablering av nye omsorgsboliger tilrettelagt for demente i Åsen, samt oppbygging av et tilbud med 40 plasser på Staup var med i planene. Den gangen ble avdelingen på Staup planlagt som omsorgsboliger, da under den forutsetningen at dagens sykeheim på Breidablikktunet kunne brukes til Helsehus eller «forsterket sykeheim» i framtida. Det som har ført til endinger i planene er at myndighetene har tydeliggjort behovet for en spisset kommunal tjeneste, med rehabiliteringstilbud med dag og døgntilbud, og oppfølging av kronisk syke hjemmeboende for at de skal opprettholde funksjonsnivået. I tillegg vil en bedre tilrettelegging av lindrende behandling, korttidsplasser og kommunale akuttsenger også bidra til mindre fragmenterte tjenester. Etableringen av et forsterket tilbud til demente med svekket impulskontroll skal avlaste kommunens øvrige botilbud og sykeheimer i en fase av sykdommen preget av stor uro og utagerende atferd. Det betyr at dagens sykeheim på Breidablikktunet helt eller delvis skal omhjemles til et bofelleskap med heldøgns tjenester og dermed kunne drives på samme måte som bofelleskapet i Åsen med individuelle vedtak på behovene for tjenester og favne nye grupper som også trenger heldøgns omsorg. Dette vil samlet sett bety at vi vil ha en betydelig økning i kapasitet samtidig som at kvaliteten bedres fordi det vil ta kortere tid å få mobilisert og rehabilitert pasienter. Vi ender da opp med ca. 50 plasser mer enn vi hadde før nedleggingen av Åsen og kan dermed skyve en god del på, eller utsette neste byggetrinn og avstemme dette mer mot et framtidig behov. Følgende tabell fra institusjonsbruksplanen som er tatt inn i økonomiplan 2015-2018 viser følgende planlagte utvikling for heldøgns helse- og omsorgstjenester i Levanger kommune: Trondheim kommune har i dag fire helsehus. Dette startet med at Søbstad sykeheim ble en intermediæravdeling for ca. 20 år siden. Erfaringene med dette prosjektet var så gode at dette fra 2011 dannet en av modellene for samhandlingsreformen. Husbankens føringer mht. tilskudd Fra planleggingen av Helsehuset på Staup startet er det flere viktige momenter som er hensyntatt. Funksjon og formål ble holdt opp mot utforming, reguleringsbestemmelser for Side 7 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste Staupsområdet og Husbankens regler for investeringstilskudd. Ordningen med slike tilskudd er forlenget fra 2015 og forsterket til å være 1.634.000 pr. seng i sykehjem og 1.337.400 i omsorgsboliger, eller 55 % av anleggskostnadene for sykeheim og 45 % av anleggskostnadene for omsorgsboliger. Det er ikke sagt noe om hvor lenge denne tilskuddsordningen vil vare. Husbanken stiller også krav i f.h.t. rommenes størrelse, universell utforming, fellesarealer og at det tilrettelegges for velferdsteknologi og elektronisk kommunikasjon. Det skal velges energieffektive løsninger og ellers tilfredsstille kravene i plan og bygningsloven. Dimensjoneringen skal også ta hensyn til behov for legetjenester og et tverrfaglig behandlingsmiljø. Prosjektet har lagt seg nært opp til husbankens minimumsareal og forsøkt å bygge inn den fleksibiliteten som er nødvendig med tanke på ulike pasientgrupper og brukere. Prosjektering Prosjektet ble startet vinteren 2014 med en romplan hvor hensynet til funksjonene som skulle være i bygget fikk fokus. Så ble det lyst ut en pris og designkonkurranse hvor det etter en prekvalifiseringsrunde ble plukket ut 6 tilbydere som fylte kriteriene for en helhetlig leveranse. Etter en premiering og intervjurunde stod vi igjen med en vinner som ble SKANSKA med HRTB arkitekter og Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter. I samspillsfasen har vi koblet inn helsefaglig kompetanse (referansegruppe) som har gitt innspill til funksjon og utforming og i stor grad bearbeidet utkastet til det det har blitt i dag. Reguleringsplanen for området legger vekt på at området sitt særpreg skal bevares og at det ved utnyttelse bør legges til rette for parkeringshus. Dette er hensyntatt gjennom at det er planlagt et parkeringshus i sokkeletasjen (under halve bygget) samt varemottak og ambulanseinngang i den andre delen av bygget. Tekniske rom og lager for bl.a. hjelpemidler er også plassert her. I et evt. nytt byggetrinn etter 2023 skal evt. nye omsorgsboliger kunne kobles til Helsehuset gjennom en passasje inn mot sokkeletasjen. Et evt. institusjonskjøkken kan også bygges i tilknytning til dette byggetrinnet eller alene. Føringene for prosjektet har hele tiden vært å kunne lage et tilbud som på en effektiv måte kunne levere på forventningene i statlige føringer og våre egne planer for en bærekraftig tjenesteproduksjon. Tjenestene til utsatte grupper vil dermed utvikles i en moderne og rasjonell enhet med legetjenester tett på hele døgnet. Dette vil også gjøre at vi er bedre rustet i f.h.t. demografiske endringer ved at vi kan gi nødvendig helsetilbud til mennesker som ikke skal til sykehuset, men trenger helsehjelp i en kort periode før de evt. returnerer til egen bolig eller til omsorgsbolig. Samspillsfasen er over 26.06.2015 og byggestart er satt til 29.06.2015. Planen er at bygget er ferdigstilt 09.08.2016 og at bygget kan tas i bruk i månedsskiftet august/sept. 2016. Dette er en noe raskere framdrift enn hva gjeldende økonomiplanen la opp til da bygget var tenkt ferdigstilt i 2017. Innhold og funksjon Rehabiliteringsavdelinger: Vi skal levere på behovet for rehabilitering ved at det legges inn 8 plasser for døgnrehabilitering. D.v.s. pasienter som blir overført etter skade/inngrep og som skal starte på en gjenopptrening i et planlagt forløp. Denne enheten vil være avhengig av et dagrehabiliteringssenter for pasienter som ikke trenger en seng men som trenger mer trening og regelmessig oppfølging for å kunne bo lengst mulig i egen bolig. Denne avdelingen ligger inntil dagavdelingen som skal drives i samarbeid med Side 8 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste Frisklivssatsingen med et mål om å knytte til oss lag og foreninger i arbeidet med å normalisere, støtte og veilede. Et mangfold av tilbud til hjemmeboende er målet. Igjen med samme overordnede målsetting om å hjelpe mennesker i dagliglivet slik at de kan oppleve en mestring som grunnlag for den tryggheten som vil være nødvendig for å kunne bo lengre hjemme eller i egen bolig. Korttidsavdelingen: 12 senger er avsatt til korttidsbehandling. Dette er senger beregnet på å ta unna ferdigbehandlede pasienter som i hovedsak skal mobiliseres og behandles sånn at de raskest mulig kan gjenoppta sine liv i sine opprinnelige boliger eller omsorgsboliger. KAD (kommunal akutt døgnbehandling) er lokalisert med fire senger i denne fløya. Sengene er delvis finansiert av staten gjennom helseforetakene. Fra 2017 vil dette inngå i rammefinansieringa fra staten. Disse sengene vil også representere en buffer for korttidsenheten i årene framover og det vil bli viktig at hjemmetjenestene og fastlegene blir flinkere til å bruke denne muligheten til observasjon og behandling for hjemmeboende med kjent sykehistorie. Dette i seg selv har potensiale til å spre samfunnet for mange innleggelser i sykehus. Palliativ enhet: 6 plasser er satt av til å gi lindrende behandling til alvorlig syke mennesker. Disse er i en fase i livet hvor pårørende ofte vil ønske å være tilstede. Dette er hensyntatt i planene ved at det også er mulig for pårørende å få være sammen med og bistå den syke døgnet rundt. Skjermet enhet for demente: 10 senger skal brukes til å gi et skjermet tilbud til mennesker med kognitiv svikt som opplever stor angst og uro. Disse er ofte relativt unge og skaper mye engstelse i personalgruppa og blant med medpasienter dersom de plasseres i åpne løsninger. Disse får også et eget skjermet uteområde hvor plasseringen gjør at vi kan bruke Staupsområdets særpreg til formålet. Dette vil i de fleste tilfeller fungere som en inntaksavdeling for relativt unge demente som debuterer med frontallapsdemens eller andre demenstyper som går ut over evnen til å styre impulser og sortere inntrykk. Det betyr at omløpshastigheten på slike plasser kan bli fra noen måneder til over et år noen ganger. Målet for diss vil også være at de senere i forløpet kan videreføres til en tilrettelagt heldøgns omsorgsplass. Utfordringer i drift Når Helsehuset åpner er det nødvendig å flytte ressurser og pasienter over fra sykeheimen på Breidablikktunet for å kunne gjøre en omstilling til et omsorgsfellesskap. En del av den kompetansen som finnes i dag på Breidablikktunet vil flyttes over til Helsehuset for å bli en del av det nye arbeidsfellesskapet. Etter en liten ombyggingsfase vil så å si hele Breidablikktunet drives som et heldøgns omsorgstilbud etter modell av de 40 andre plassene i samme bygg. Da ender vi mest sannsynlig opp med 62-64 omsorgsleiligheter organisert i bofelleskap på det nye Breidablikktunet og kan legge nye planer for bemanning i en mer homogen struktur. Konsekvensene for driftsbudsjettene i årene framover vil nok være at kostnadene vil øke, men ikke så mye som de ville gjort dersom den gamle «modellen» hvor alle deler av kommunen ville ha alle typer tjenester. Prosjektbudsjett med finansiering Etter de siste beregningene oppererer en pr 22.04.2015 med følgende kalkyler for investeringsprosjektet: Side 9 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. Påløpte kostnader pr. 31.3.2015 Tilbud Skanska Norge AS Nødvendige endringer Anleggsbidrag (trafo) Utstyr utvendig Inventar/utstyr innvendig Konkurransehonorar Jury kostnader 3. parts kontroll Byggherrekostnader Prosjektledelse Byggherreombud Offentlige gebyrer/avgifter Byggelånsrenter Byggestrøm Lønns- og prisstigning Kunstnerisk utsmykking Marginer/reserver 25 % merverdiavgift BUDSJETT kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 524 000 139 777 000 2 500 000 600 000 600 000 11 000 000 1 750 000 250 000 650 000 2 600 000 2 500 000 1 200 000 1 800 000 1 600 000 700 000 3 900 000 1 500 000 9 000 000 44 800 000 227 251 000 Bygget er på ca. 7600 kvm, noe som gir en brutto kostnad pr. kvm på i overkant av kr. 29.000 Beregnet tilskudd er i overkant av 75 mill. inkl. tilskudd til fellesarealer. Det vil bli gitt merverdiavgiftskompensasjon for prosjektet. Nå en tar hensyn til dette vil finansieringsbehovet være ca.107 mill. kroner. Da vil kostnaden pr. kvm ligge på rundt kr.14.000 for kommunen. Vurdering: Kommunedelplanen for helse og omsorg har «mestring» som overbyggende strategi. Med dette menes at vi på sikt skal tilby omsorgsboliger med heldøgns tjenester som et basis nivå når alle muligheter for bistand i egen heim er prøvd. Da vil tjenestene bli individuelt utmålt, og husleiekontrakten erstatter vederlag for langtidsopphold. Med den utviklingen vi ser i dag så vil dette gi en større økonomisk forutsigbarhet for kommunen. Det som imidlertid blir viktig i f.h.t. denne saken er at kommunen må dekke deler av helsetjenesten for mennesker med avklarte kroniske tilstander selv. Vi skal bruke ressursene i større grad til å øke mestringsevnen, arbeide helseforebyggende og helsefremmende slik at den store gruppen eldre får et trygt og forutsigbart kommunalt tilbud av minst like god kvalitet som det de i dag får i sykehuset. Det å bli boende i egen heim stiller opp en del krav til denne tjenesten ved at de kan komme til et sted for treffe andre som er i samme situasjon, få helserådgiving, trening og behandling slik at det å bo hjemme blir lettere og tryggere. HNT I tillegg må hjemmetjenestene styrkes slik at vi kommer tidlig nok inn for å kunne tilrettelegge og planlegge for Side 10 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste alderdom og funksjonssvekkelse. Det å få flere friske år er ikke bare et mål for kommunene, men ligger også nedfelt i nasjonale strategier. Vårt svar på dette blir da å utvikle et helsehus som på sikt vil redusere presset på sykehus ved å etablere en sterk og mer spesialisert kommunal tjeneste og samarbeide om utvikling av tjenester og omsorg for å motvirke en forventet vekst i etterspørselen etter helse-tjenester knyttet til endringer i befolkningens aldersammen-setning og helse. I tillegg vil Helsehuset representere en samlet tverrfaglig kompetanse som sammen med frivillige og pårørende kan gjøre en vesentlig forskjell i arbeidet med å mobilisere samfunnets totale omsorgsressurs. Tanken om teamstruktur og tverrfaglige team som står sentralt i primærhelsemeldinga er allerede innarbeidet i vår kommunedelplan noe vi velger å se på som et tegn på at vi tenker riktig. Rådmannen anbefaler derfor at en lenge planlagt utbygging nå får sin form, og at en viktig premiss for framtidig tjenesteutvikling får grønt lys. Det er igjen nødvendig å minne om at timingen nok er riktig i f.h.t. de politiske målene fra regjeringa og en forlenget tilskuddsordningen som egentlig skulle avvikles i 2015, men nå er videreført på ubestemt tid. I vedtatt økonomiplan var det satt av 10 mill til prosjektet i 2015, 60 mill i 2016 og 30 mill i 2017. Det vil være nødvendig å justere dette. Rådmannen foreslår at dette tas i forbindelse med tertialregnskapet. Side 11 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Midlertidig barnehage - Åsen og Ytterøy. Prosjektbudsjetter og finansiering Saksbehandler: Alf Birger Haugnes [email protected] E-post: 74052713 Tlf.: Utvalg Levanger formannskap Levanger kommunestyre Møtedato 20.05.2015 Arkivref: 2015/2990 - / Saksordfører: (Ingen) Saksnr. 44/15 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune inngår avtale med Ramirent om kjøp av 37 brukte moduler fordelt på 2 bygg. 2. Midlertidig barnehage i Åsen etableres innenfor en kostnadsramme på 9,4 mill. kr. Prosjektet finansieres over 2015-budsjettet. 3. Levanger kommune erverver framtidige arealer til næring, gang- og sykkelveg og offentlig areal til en total kostnad på 4,0 mill. kr. Kjøpet finansieres over 2015budsjettet. 4. Midlertidig barnehage på Ytterøy etableres innenfor en kostnadsramme på 7,65 mill. kr. Investeringsrammen 2015 for barnehage på Ytterøy økes med 4,65 mill. kr. 5. Nødvendige justeringer i investeringsbudsjettet foretas ved behandling av tertialrapporten. Hjemmel/bakgrunn for saken: I budsjett 2015/Økonomiplan 2015 -18 ble utbyggingen av omsorgssenteret i Åsen vedtatt ferdigstilt i 2016. Dette innebær at sykehjemmet må rives høsten 2015. Barnehage må da finne en annen lokalisering. Midler er ikke avsatt til dette på budsjettet for 2015. For Ytterøys del har det i lengre tid vært problemer angående vannkvaliteten, samt at arealet begynner å bli for lite i forhold til stor økning i antall brukere. Da ble det naturlig å se på nye løsninger. På Ytterøy er det i budsjettet for 2015 lagt inn 3 mill. kr. til en midlertidig oppgradering/utvidelse av barnehagen i 2015. Her er det nå forslått en permanent løsning sammen med skolen. Rådmannen redegjorde for dette i formannskapets møte 04.02.15. Her ble midlertidige brakker både i Åsen og på Ytterøy foreslått som en mulig hurtig løsning. Presentasjonen følger vedlagt. Vedlegg: 1 Presentasjon i formannskapets møte 4. feb. 2015 – Midlertidige barnehager Åsen og Ytterøy. 2 Tilbudsbrev og prisskjema fra Ramirent. Side 12 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Rådmannen fikk etter presentasjonen i møte 4.2.2015 klare signaler om at en midlertidig løsning som foreslått, var en løsning formannskapet kunne akseptere og at det ble arbeidet videre med denne. INNHENTING AV ANBUD – MIDLERTIDIG BARNEHAGE Rådmannen har med bakgrunn i de signaler som framkom i formannskapets, innhentet anbud på både leie og kjøp av brakker for en 3. avd.’s barnehage i Åsen og en 2. avd.’s barnehage på Ytterøy. Her forutsettes det i tillegg å benytte eksisterende brakke og om mulig «hytte». Barnehagen på Ytterøy plasseres på kommunens areal nedenfor skolen. Plassering i Åsen er beskrevet nedenfor i saksframlegget. 19.3.2015 ble det utlyst åpen anbudskonkurranse. Frist for konkurransen var 7.4.2015. Det ble levert tre tilbud hvorav en ble forkastet pga. mangler ved tilbudet. De to andre ble vurdert i forhold til kriterier; 1. pris på leie eller kjøp. 2. leveringstidspunkt. Valget falt på Ramirent som var litt over i pris, men kunne levere til ønsket tid. Fasader og plantegninger framgår av vedlagte presentasjon. Midlertidig barnehager skal være operative fra 15. august. Ramirent hadde følgende tilbud: I prosjektbudsjettene nedenfor er det tatt utgangspunkt i kjøp som anskaffelse, da det vil være behov for midlertidige bygg i andre prosjekter eventuelle utvidelse av bygningsarealet for eksempel ved filmfabrikken. Skulle kommunen ikke få behov for bygningene senere kan de da selges. Side 13 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste Følgende prosjektbudsjett er utarbeidet for barnehage Åsen: Midlertidig barnehage: (inkl. mva) Kjøp av barnehagemoduler Levering og montering Infrastruktur – tele, parkering, veg, vann og avløp Inventar Opparbeidelse utearealer, utstyr Offentlige gebyrer – byggesak, tilknytning Planlegging Byggherrekostnader Margin/reserve TOTALT BYGGEPROSJEKT kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. 6 703 500 1 344 500 300 000 100 000 500 000 120 000 100 000 100 000 100 000 9 368 000 Følgende prosjektbudsjett er utarbeidet for barnehage Ytterøy: Midlertidig barnehage: (inkl. mva) Kjøp av barnehagemoduler Levering og montering Infrastruktur – tele, veg, vann og avløp Inventar Opparbeidelse utearealer, utstyr Offentlige gebyrer byggesak, tilknytning Planlegging Byggherrekostnader Margin/reserve TOTALT UTGIFTER TIL FINANSIERING kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. 5 340 000 1 230 000 200 000 100 000 400 000 80 000 100 000 100 000 100 000 7 650 000 GRUNNERVERV ÅSEN Eneste mulige plassering i Åsen med den tidshorisont som var til rådighet, var på/ved grusbanen til IL Aasguten. Dette medførte at kommunen måtte ha en avtale med IL Aasguten som har en festeavtale på området og med grunneier Trond Fossing. Arealstørrelse og plassering av midlertidig barnehage framgår av illustrasjonsplan og kart nedenfor. AKTUELL TOMT BARNEHAGE ÅSEN GNR 207 BNR 105 BRUSE BARNEHAGE 6402 m2 C GNR 207 BNR 1 TERRENG 4813 M2 GNR 207 BNR 1 TROND FOSSING 7836 M2 B Gnr 208 bnr 34 681 M2 GNR 207 BNR 58 GRUSBANE 6657 M2 LEVANGER KOMMUNE A AASGUTTEN Som erstatning for at IL Aasguten går ut av festekontrakten og at kommunen får benytte Side 14 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste en del arealer ved gressbanen til fortau/avstigning buss, sykkelparkering, vareadkomst til skolen etc. er det enighet om at kommunen betaler kr. 1 850 000,- med tillegg for advokatutgifter. For at kommunen skulle få tilgang til arealet, forlangte Trond Fossing at det ble enighet om ervervspris på arealet. Kommunen har da forhandlet på areal A, B og C med forskjellige priser ut fra hvor bebyggbare de var og hvordan de kunne nyttes. I forslag til ny reguleringsplan (vist som illustrasjonsplan over) som snart kommer til behandling, er arealene regulert til næring (utvidelse for Grilstad), innregulert gang- og sykkelveg og offentlig areal (bl.a. ett av alternativene for en permanent barnehage). Totalt er arealet på ca. 14 300 m2. Det er avtalt en pris på kr. 2 002 000,-. En snittpris på kr. 140,- pr. m2. I tillegg skal kommunen dekke advokatkostnader. Det er en forutsetning at ervervet straks blir foretatt. For grunnervervet er følgende prosjektbudsjett satt opp: Grunnerverv – barnehage, offentlige arealer, næringsareal: IL Aasguten – Erstatning grusbane (festekontrakt), div. bruk arealer (v/gressbane) etc. Kjøp av arealer Trond Fossing (næring, offentlige arealer) Advokatbistand Dokumentavgift Oppmåling Tinglysningsgebyrer TOTALT GRUNNERVERV kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. 1 850 000 2 002 000 50 000 50 050 27 200 1 050 3 980 300 Vurdering: Rådmannen vil anbefale at kommunen kjøper modulene. Disse vil være svært anvendelige både som midlertidige lokaler ved utbygging og kan bygges om som permanente lokaler i visse tilfeller. Også i forhold til kommunens driftskostnader for aktuelle kommunale barnehager som igjen får overslag på nivået for overføring til private barnehager, vil et kjøp være klart å anbefale. Modulene monteres på stedet av selger. Dette og hva som inngår i innredning framgår av vedlagte tilbudsbrev. Føring av kabler og vann- og avløpsanlegg fram til byggene vil være kommunens ansvar og inngår i prosjektbudsjettet. Det er i tillegg avsatt noen mindre beløp til utearealer med utstyr og inventar. Bygg og eiendom er nå i ferd å registrere inventar og utstyr fra de barnehager og skoler som fraflyttes. Det utstyr og inventar som her har tilfredsstillende kvalitet vil derfor bli benyttet. For at kommunen skulle kunne få tilgang til det aktuelle arealet i Åsen, forlangte IL Aasguten kompensasjon for å heve festeavtalen de hadde på grusbanen. I tillegg legger kommunen beslag på en del arealer ved gressbanen til fortau/busslomme, sykkelparkering og varetransport langs banen. Det er etter forhandlinger blitt enighet om et beløp på 1,85 mill. kr. Ved utmåling av deler av dette beløpet er utkjøpsavtalen med IL Sverre på Levanger stadion lagt til grunn. Idrettslaget vil benytte beløpet som egenkapital ved bygging av ny kunstgressbane på nåværende gressbane. Kommunen måtte også forhandle med grunneieren – Trond Fossing. Festeavtalen Side 15 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste hjemlet ikke plassering av barnehage på tomta – kun bruk til idrettsformål. Med grunneier ble det her enighet om en pris på 2,02 mill. kr. Det er her forutsatt at ervervet skjer så snart som mulig i 2015. Rådmannen vil med bakgrunn i den reguleringsplan som nå vil komme til behandling, plassering av midlertidig barnehage og behovet for utvidelse av tomt for Grilstad med nødvendig omlegging av vegsystemet, anbefale at arealet blir ervervet. Med erstatning til idrettslaget, grunneier, advokatutgifter vedr. forhandlinger og omkostninger knyttet til overdragelse, vil ervervet totalt ha en utgiftsramme på ca. 4 mill. kr. Rådmannen vil anbefale at de nødvendige justeringer av investeringsbudsjett tas ved behandling av tertialrapporten. Side 16 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Nasjonal Transportplan 2018 - 2027, innspill til Statens vegvesen Saksbehandler: Roar Eriksen [email protected] E-post: 74052842 Tlf.: Utvalg Levanger formannskap Arkivref: 2015/2793 - / Møtedato 20.05.2015 Saksordfører: (Ingen) Saksnr. 45/15 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune gir følgende innspill til prioriterte prosjekt til Nasjonal Transportplan 2018 – 2027: Utbedringer/omlegginger. 1. E6/Fv. 133, Rinnleiret, kryssutbedring/rundkjøring. 2. E6/Fv. 122/Kv. Hyllvegen, Nossumhyllan, kryssutbedring/planfritt Trafikksikkerhetstiltak. 1. E6, belysning fra Ronglan og sørover. Gang- og sykkelveger. 1. XE6/Fv. 753 v/Esso Åsen og fram til Grennebakken. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Brev fra Statens vegvesen dat. 17.12.2014, Innspill Nasjonal Transportplan 2018 – 2027. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor arbeider med mål om å legge fram et felles forslag til Nasjonal transportplan 2018 – 2027, slik det er gjort tidligere. Grunnlaget vil bli lagt fram vinter/vår 2016. På grunnlag av etatenes forslag og innkomne uttalelser utarbeider Samferdselsdepartementet en stortingsmelding om Nasjonal transportplan. Meldinga vil trolig foreligge våren 2017 og behandles i vårsesjonen 2017. Statens vegvesen ønsker nå innspill til dette planarbeidet og for vegsektoren vil Nasjonal transportplan kun omfatte riksvegnettet. For Levanger kommunes del vil da kun gjelde E6. Innspillene bes konkretisert i forhold til hvilke programområder som kommunen mener må prioriteres i den kommende perioden. Side 17 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste Hovedgrepet i riksveginvesteringer framover ligger an til å kunne bli lengre strekningsvise utbygginger. Statens vegvesen har startet eller er i ferd med å starte planleggingen på store deler av E6 strekningen Trondheim – Steinkjer. Det planlegges her veg med vesentlig høyere standard enn i dag, og på deler av strekningen vil dette kreve helt nye trasevalg. Vegvesenet ønsker nå innspill på mindre tiltak som må gjøres før en slik utbygging kommer. Programområdetiltak vil da først og fremst være aktuelt der det er lenge til det blir strekningsvis utbygging, og der vegstandarden i hovedsak er god nok i dag. Det ønskes også innspill om prioriteringer mellom investeringer, drift og vedlikehold. Ut fra dette bes det om innspill på prioriterte tiltak innenfor følgende programområder: - Utbedringer eller mindre omlegginger av kryss og avkjørsler, inkludert flaskehalser for tungtrafikk Trafikksikkerhetstiltak (siktforbedring og tiltak på sideterreng etc.) Gang- og sykkelveger Miljø- og servicetiltak Kollektivtrafikk (buss, tog, ferje, hurtigbåt) Vurdering: Levanger kommune vil spille inn følgende tiltak til Nasjonal transportplan i henhold til de programområder som er angitt i saksopplysninger. Utbedringer/omlegginger. 1. E6/Fv. 133 Rinnleiret, planfri kryssing eventuelt rundkjøring. Her er det til tider store avviklingsproblemer og spesielt for tungtrafikk med massetransport fra pukkverk i området. Med en ÅDT på mellom 11 -13000 kjøretøy på E6 er det vanskelig for tyngre kjøretøy, og også personbiler, å komme seg inn på E6. Det har også vært en del ulykker med påkjørsel bakfra. Ved en eventuell bygging av rundkjøring må kryssløsing for E6/Fv. 134, Gamle Kongeveg, sees i sammenheng med denne. Fartsgrense på stedet er 70 km/t. 2. E6/Fv. 122/Kv. Hyllvegen, kryss med avviklingsproblemer. Her er det 2 T-kryss med ca. 40 meters avstand som munner ut i E6. For de som skal innpå E6 er det siktproblemer og kort reaksjonstid grunnet kort avstand til kurver i begge retninger. Ulykkesbelastet med flere påkjørsler bakfra. Fartsgrense på stedet er 70 km/t. Trafikksikkerhetstiltak. 1. E6 strekningen Ronglan og sørover, belysning langs vegen for å bedre trafikksikkerheten. Belysning viser seg å være et tiltak som har stor betydning/innvirkning på trafikksikkerheten. Gang- og sykkelveger. 1. XE6/Fv. 753, bygging av ny gang- og sykkelveg fra Esso Åsen og fram til Grennebakken. Her er det planer om ny veg langs jernbanen fra «Følkegrenda» og Side 18 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste fram til nytt kryss med E6 nord for jernbanebrua. Bygging av gang- og sykkelveg på denne strekningen betyr også at skoleelever kan gå helt fram til skolen i stedet for å benytte seg av buss/skoleskyss. Trafikksikkerhetstiltak i Mulelia er ikke tatt med som innspill til NTP 2018-2017 da rådmannen ser det som en selvfølge at tiltak blir iverksatt før behandling av NTP. Dette på bakgrunn av ulykkessituasjonen på denne strekningen. Side 19 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Budsjettjustering - Gang-/sykkelveger Levanger Saksbehandler: Øyvind Nybakken [email protected] E-post: Tlf.: Utvalg Levanger formannskap Levanger kommunestyre Arkivref: 2015/2649 - / Møtedato 20.05.2015 Saksordfører: (Ingen) Saksnr. 46/15 Rådmannens forslag til innstilling: 1 Følgende tiltak iverksettes og sluttføres i 2015 1 Sundbrua – Røstad (Sjøgata – Holmgangen - Kjærlighetsstien/Røstadlandet) Etappe 1: Sjøgata – Sjøparken/tidl. posthuset 2 Sundbrua – Røstad (Sjøgata – Holmgangen - Kjærlighetsstien/Røstadlandet) 2 3 Etappe 2: Tidl. posthuset – Holmgangen g/s-bru – Levanger U-skole 3 Elvebredden - Røstad Gml. Kongevei + del av Ringveien + del av Skolevegen utsettes til 2016 4,5 mill. kr av avsatte midler i økonomiplanen 2016 – 2018 overføres til 2015, slik at samlet budsjett 2015 blir 19,5 mill.kr Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Gang-/sykkelveisatsning i et miljø- og folkehelseperspektiv Effektiv gang- og sykkelveg mellom Halsan / Momarka (skole og boliger) – Moanområdet (arbeidsplasser, handel og idrett), for betjening av byen og helt fram til campus Røstad med store arbeidsplasser (ved u-skolen 60, Trønderhallen og ved HiNT 230), 500 elever ved U-skolen, 2500 studenter ved HiNT og 1000 besøkende ved Trønderhallen hver dag i tillegg til store arrangement og ikke minst en trase for «opplevelse» som ender opp i kjærlighetsstien. Effektiv gang- og sykkelveg mellom Nesset og Frol/Bruborg inn til sentrum/større arbeidsplasser; Moan (ca 800 arbeidsplasser + kundegrunnlaget), Levanger vgs, (ca 200 ansatte, 1.000 elever), Sykehuset Levanger (ca. 1.000 arbeidsplasser), ny U-skole Røstad, Rådhuset, Trekanten, Campus Røstad o.a. Side 20 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste 1/6 av Verdals befolkning pendler til Levanger (den største andel til/fra Sykehuset), 1/10 av Levangers befolkning pendler til Verdal (den største andel til/fra industriområdet?). Temaplan for økt sykkelbruk Levanger og Verdal ble i 2012 tatt opp som medlemmer i Sykkelbynettverket, og har med dette inngått et partnerskap om satsningen på sykkel med Statens vegvesen. Satsingen er et ledd i arbeidet med å styrke folkehelsa i kommunene Verdal og Levanger, og er tydelig forankret i kommuneplanens samfunnsdel (2015-2030). Det sluttføres nå en felles temaplan for økt sykkelbruk i de to kommunene. Planen vil i hovedsak ta for seg fysisk tilrettelegging for sykling, men det vil også være fokus på holdningsskapende arbeid. Hovedmålgruppen for prosjektet vil være hverdagssyklistene. Barn og unge vil også stå i fokus da det er viktig å innarbeide gode vaner for aktiv transport i ung alder. Trygge og gode skoleveger vil være viktig i prosjektet, i tillegg vil det være fokus på tilrettelegging i forbindelse med store arbeidsplasser og sentrumsområdene i Levanger og Verdal. Temaplanen for økt sykkelbruk vil bli sluttført vår 2015, og oppfølging med tiltak/iverksettelse 2015-16-17. Konkrete tiltak sentrumsnært i 2015 De siste 2 – 3 år er det jobbet konkret med nye gang-/sykkelveier sentrumsnært, med reguleringsplanprosesser og anbud, som er skissert i følgende 4 tiltak som er klar for utførelse: Disse tiltakene er viktig for en måloppnåelse på trygge og sikre skoleveier, men også i en helhetlig gang-/sykkelveisatsning i et miljø- og folkehelseperspektiv. Side 21 av 22 Levanger kommune – Formannskapet 20.5.15 - Sakliste Status Tiltak 2015 Budsjett mill.kr (inkl. mva) Start Ferdigstilling(2015) 8 (+ 2 i refusjon fra Normilk) Jan 2015 Juni Primo juni Sjøgata: August Holmgangen-U-skole: Aug. Gunl. Ormstunges gt: Okt. 3 Elvebredden + Skoleveien v/ Frol OS 3,5 (inkl. g/s-vei fram til Levanger U-skole, ekskl. Gunnlaug Ormstunges gate; 4 mill.kr). Holmgangen - U-skole belastes U-skolen. 3 5 Medium mai April August August Sum/behov 2015 19,5 Tiltak 2016 Budsjett mill.kr (inkl. mva) Start Ferdigstilling(2015) 4 Gml. Kongevei-Ringvei 10 (inkl. tomteopparb. + rest fortau Skolevegen) Febr/mars 2016 August 2016 (?) 1 Sjøgata; Sundbrua – tidl. posthuset 2 Sjøgata; Tidl. posthuset - + div. tiltak som oppfølging av Temaplan for økt sykkelbruk I tillegg er ny gang- og sykkelvei fra Nossum til Momarkvegen(Bjørklia) ferdigstilt i 2014, et positivt samarbeidsprosjekt/spleiselag (ca 50/50) med Jernbaneverket. Økonomiplanen 2015 – 2018 Samferdsel/miljøtiltak; Gang- og sykkelveger: Tema Gang- og sykkelveger Samlet kostnad (mill.kr) 35 2015 15 2016 10 2017 5 2018 5 Vurdering: For at planlagte tiltak kan iverksettes og sluttføres i 2015 må 4,5 mill. kr av avsatte ressurser i økonomiplanen for 2016, 2017 og 2018 føres inn i budsjettåret 2015. Tiltak for gående/syklende i Gml. Kongevei/del av Ringveien(Skjeibakken) og del av Skolevegen utsettes av budsjettmessige årsaker til 2016 (hele tiltaket er allerede ferdig prosjektert og klar for anbud(Doffin). Side 22 av 22
© Copyright 2024