1. No category

Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Grong kommune
610
15/1461-1
Geir Ivar Hildrum
23.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Utvalg
Møtedato
Grong formannskap
19.03.2015
Grong kommunestyre
26.03.2015
___________________________________________________________________________________
HOVEDPLAN FORMÅLSBYGG
Vedlagte dokumenter:
Hovedplan formålsbygg Grong kommune 2015-2018
Ikke vedlagte dokumenter:
Klima- og energiplan Grong kommune 2015-2018
Saksopplysninger:
Hovedplan formålsbygg Grong kommune ble vedtatt utarbeidet i handlingsplan 2014. Planen har til
formål å gi en oversikt over kommunens bygningsmasse samt hvilke ressurser og utfordringer som er
knyttet til disse. Den skal også synliggjøre hvilke verdier bygninger og anlegg representerer og gi et
grunnlag for et realistisk vedlikeholdsbudsjett. Planen beskriver følgende tema:
 Strategi, lover og regler.
 Organisering og driftsopplegg.
 Beskrivelse av bygningsmassen, arealer/ressurser, avtaler, SD og EOS anlegg, ENØK og
energimerking, grøntareal, Universell utforming (UU), radon, renovasjonsordning.
 Fjernvarme og nødstrøm.
 Økonomi og statistikk.
 Tiltaksplaner generelt, HMS, ENØK og UU, i prioritert rekkefølge.
I følge Arbeidsmiljøloven § 3-1, forskrift om internkontroll, plikter kommunen å ha en overordnet
vedlikeholds strategi med tilhørende vedlikeholdsplaner.
Vaktmestergruppen.
Vaktmester gruppen har i dag 5,5 årsverk fordelt på alle formålsbyggene, med til sammen 28 455 m2
bruksareal. Dette gir et gjennomsnittlig areal på 5174 m2 pr årsverk. Sammenlignet med
nabokommunene ligger vi høyt i areal / årsverk vaktmester. Mange oppgaver inngår i jobben som
vaktmester, og de fleste er i tillegg brannvernleder på ett eller flere bygg. Detaljert liste over
arbeidsoppgaver kan sees pkt. 2.1 i vedlagt hovedplan.. De siste 2 årene har arealet økt med ca. 2000
m2, uten økt vaktmesterressurs. Utbygging av skole og kulturbygg vil gi økt areal med ca. 3000 m2.
Dette tilsvarer ca. 0,6 årsverk vaktmester ressurs etter dagens fordeling.
Renholdgruppen.
Renholdsgruppen har i dag ansatt 17 renholdere i til sammen 1185 % stilling. 1145 % er knyttet til
egne formålsbygg, mens resterende 20 % er knyttet til fellesareal omsorgsboliger og bibliotek. 2 av
Side 1 av 9
Arkivsak: 15/1461
HOVEDPLAN FORMÅLSBYGG
renholderne er ansatt som renholds ledere, med til sammen 20 % stilling. Samlet renholds areal er
18 499 m2. Dette gir et gjennomsnitt på 1615 m2 pr årsverk renholder.
Sammenlignet med nabokommuner, ligger vi høyt i areal / årsverk. Tabellen i pkt. 3.1 i vedlagt
Hovedplan formålsbygg, viser at det kan være noe skeivfordeling av ressursene på de forskjellige
byggene.
Driftsstyring med FamacWeb.
FamacWeb er et web basert dataverktøy for forvaltning, drift og dokumentasjon av bygninger. Grong
kommune benytter dette i den daglige driften. Avvikshåndtering, rutinebeskrivelser, brannbok,
bygginfo, dokumentasjon, nøkkeladministrasjon, serviceavtaler, utleie, renholdsplanlegging,
internkontroll osv. omfattes av FamacWeb.
Driftsavtaler.
Det er etablert avtaler med en rekke firmaer for å utføre forskjellige typer av
service/oppfølgingsoppdrag på byggene. Dette kan deles i to grupper, lovpålagte avtaler og
serviceoppdrag på driftskritiske installasjoner. Til sammen kjøper kommunen slike oppdrag for ca. kr.
300.000,- i året.
Sentral drift og energioppfølgings system.
Grong kommune har SD- anlegg (Sentral Driftsovervåking) på flere bygg. SD- anleggene som er
montert på formålsbyggene er ikke koblet sammen og kan ikke styres fra sentral plass. De er av
forskjellig type og det må trolig gjøres en del ombygging for at de skal kunne «snakke sammen». Dette
er imidlertid nødvendig for å få en rasjonell styring av anleggene.
Det er også etablert EOS anlegg (Energi Oppfølgings System) på flere bygg. EOS er et verktøy for
kontinuerlig og systematisk oppfølging av energibruken i bygninger. Driftsansvarlig får fullstendig
oversikt over energiforbruket, og vil raskt oppdage avvik som skyldes feil drift eller feil på
energikrevende utstyr. Anlegget ble installert i 2009 med full støtte fra ENOVA. Dette er pr i dag ikke
i bruk. EOS anleggene på byggene registrerer kun energiforbruk fra strøm. Fjernvarme og olje
produsert energi registreres ikke.
Samordnet SD styring og komplett EOS system, er grunnmuren som må være på plass for god styring
av tekniske anlegg og for redusering av energiforbruk. Etablering av dette vil bli fremmet som egen
sak.
ENØK – tiltak.
ENØK- har vært tema i Grong kommune i flere år. Det er satt mål om reduksjon av energiforbruk i
forrige og gjeldende klima- og energiplan. Målet ble ikke nådd ved forrige plan, grunnet manglende
vilje til å gjennomføre ENØK tiltak. I gjeldende plan er det satt mål om 20 % redusert energi forbruk
pr m2 i forhold til 2012. Dette bør være oppnåelig og på sikt et lønnsomt mål for Grong kommune. En
slik reduksjon i energiforbruket vil utgjøre om lag kr. 1,0 mill. årlig fra 2019 hvis innsparingsmålet
oppnås.
Energimerking.
Alle yrkesbygg over 1000 m2 skal alltid ha en gyldig energiattest. Alle formålsbygg tilhørende Grong
kommune, ble energimerket i 2014. Her ser vi at det er stor variasjon i karakter både når det gjelder
energiforbruk / m2, og andelen av bruk av fornybar energi. Bygninger tilsluttet fjernvarmeanlegg eller
med varmepumpe, får bra karakter når det gjelder andel av fornybar energi.
Drift av grøntareal.
Grøntareal i tilknytning til formålsbygg, vedlikeholdes i felleskap av byggets vaktmester og
driftsavdelingen. Arbeidsoppgaver med drift av kommunes grøntarealer kan enten gjennomføres i
Side 2 av 9
Arkivsak: 15/1461
HOVEDPLAN FORMÅLSBYGG
egenregi eller ved kjøp av tjenester. Dette vurderes nærmere i samband med en organisatorisk
gjennomgang av helhetlig drift ytre sektor.
Universell utforming.
I regjeringens handlingsplan for ‘UU- Norge universelt utformet innen 2025’, er målsettingen om at
alle kommuner bør ha vedtatt en kommunedelplan med retningslinjer for universell utforming innen
2015.
Radon.
I løpet av 2013/2014 ble det gjennomført radonmålinger ved alle formålsbyggene. Noen bygg hadde
for høye verdier, men tiltak er gjennomført og alle avvik er lukket.
Renovasjon.
Renovasjon ved formålsbyggene omfattes av regelverk for næringsbygg. Kommunen står dermed fritt
å kunne velge firma for å ivareta dette. Renovasjonsordningen ved formålsbyggene besørges av Retura
NT AS. Dette faktureres etter leverte mengder. Avfallet sorteres i forskjellige fraksjoner, alt etter
behov fra de forskjellige byggene. MNA henter avfall fra bygg med utleieleiligheter, og belastes
gjennom kommunale avgifter.
Fjernvarmeanlegg.
Grong fjernvarmeanlegg gir varme til kommunens formålsbygg i sentrum. I tillegg er Grong
videregående skole tilkoblet som eneste eksterne kunde. Det produseres ca 2,5 GWh årlig, og dette er
tilnærmet kapasiteten til anlegget slik det er i dag. Det er imidlertid potensiale for å øke dette vesentlig
ved å bygge ut anlegget med akkumulatortank.
Nødstrømsanlegg.
Kommunen har i dag 3 nødstrøms anlegg. Disse inngår i kommunens beredskapsplan og skal sørge for
strømleveranser til de mest kritiske byggene ved langvarig bortfall av strøm. Grong fjernvarmeanlegg,
Grong helse og omsorgstun, kommunehuset og Farstøa vannverk er tilkoblet nødstrøm.
Økonomi og statistikk.
Kommunens har et samlet areal på 28.455 m2 formålsbygg. Disse representerer en verdi på over 700
mill. kroner. Idrettsanlegg og utleieboliger har en verdi på over 300 mill. kroner. Samlede verdier på
eiendommer som eies og forvaltes av kommunen, har en verdi på godt over 1 milliard kroner.
(Beregnet etter nypris ca kr 25.000,-/m2)
Normtall for vedlikehold av kommunale bygninger er anslått til kr. 170,-/m2 pr år, basert på 60 års
levetid. Ved 30 års levetid er normtallet kr.100/m2.
Slik ser tallene ut for Grong kommunes del siden 2010 og til og med 2015.
Utgifter (kr) til vedlikeholds aktiviteter i kommunal
eiendomsforvaltning pr m2.
2010
2011
2012
2013
2014
2015
41
40
59
55
59
48
For perioden 2010 – 2014 basert på regnskapstall. For 2015 budsjettall.
Følgende tiltak foreslås prioritert innenfor; generelt vedlikehold, HMS- ENØK- og UU- tiltak.
Generelle tiltak
Beskrivelse
Økonomi
Side 3 av 9
Utbygging av GBU med
kulturhusdel.
Renovering av gymsal
og garderober GBU.
Brannverntiltak GHO.
Oppussing avd.
Kveinna, Rønningen
barnehage.
Forprosjekt oppussing
/ ombygging av
gymbygg Harran
oppvekstsenter.
Oppussing og
oppgradering av
gymbygg Harran
oppvekstsenter.
HMS tiltak
Ombygging
ekspedisjon GHO.
Arkivsak: 15/1461
HOVEDPLAN FORMÅLSBYGG
Vedtatt i økonomiplan 2015-2018 alternativ
Kr. 128.000.000,1. Vil lukke en rekke avvik når det gjelder
HMS, UU og ENØK.
Gymsal og garderober er ikke med i
Kr. 4.000.000,utbyggingsprosjektet. Det er satt av midler til
utskifting av himling, røropplegg og nytt golv
i gymsal. Vedtatt i økonomiplan 2015-2018.
Det ble i 2013 bevilget kr 375.000,- til
Det vil bli behov
Brannverntiltak GHO. Det er laget en
for ekstra
tilstandsanalyse som beskriver hvilke
bevilgninger for å
utfordringer bygget har med hensyn til
få gjennomført
brannsikkerhet.
avvikene når det
Noen av tiltakene er gjennomført, men
gjelder brannvern
mange og kostbare tiltak gjenstår fremdeles. på dette bygget.
Det blir fremmet egen sak til politisk nivå for Kostnader ikke
prioritering av tiltak og framdrift.
klar.
Avdelingen tilhører første byggetrinn i 1992. Kr 190.000,Garderober og inngangsparti er helt nedslitt.
Det er også stor slitasje på resten av
avdelingen.
Bygget fra 1964 trenger vesentlig
Kr. 150.000,oppgradering grunnet manglende
vedlikehold over år. Det er her snakk om
renovering av hele bygget: Nytt tak, ny
kledning, nye vinduer, etterisolering og
tetting, generell oppussing innvendig,
universell utforming. Det må gjennomføres
en planleggingsfase for å kartlegge hva som
konkret må gjøres av ombygginger og
utbedringer for å tilfredsstille framtidig bruk.
Kostnadsoverslag.
Gjennomføring av rehabilitering gymbygg
som beskrevet i forprosjekt.
Beskrivelse
Sammenslåing til en felles ekspedisjon og
oppussing av venterom. Økt bevilgninger
vedtatt februar 2015.
Nytt kjøkken utsikten
Utskifting av utslitt kjøkken dagligstue
GHO.
Utsikten GHO.
Rullerende oppussing
Mange av klasserommene bærer preg av
av klasserom GBU.
slitasje etter mange års bruk. Det bør
avsettes midler årlig til oppussing av minst 2
stk hvert år slik at de får en oppfrisking ca
hvert 10. år.
Oppussing av kontor H- 1.etg H-fløya tilhører byggets eldste del, og
fløy.(Legekontor og
rommene/ kontorene her bærer preg av
Økonomi
Kr 966.000,-
Kr. 90.000,Kr 75.000,-/år
Kr. 75.000,- / år
Side 4 av 9
Arkivsak: 15/1461
HOVEDPLAN FORMÅLSBYGG
familiebasen)
ENØK tiltak
Forprosjekt samkjøring
av SD anlegg og EOS
anlegg.
Samkjøring av SD og
EOS anlegg.
Lysautomatikk
Gronghallen.
Oppgradering 3
ventilasjonsanlegg
GHO.
Oppgradering 2
ventilasjonsanlegg
GBU.
Oppgradering av 4
ventilasjonsanlegg
kommunehuset.
Ombygging til
varmepumpe
oppvarming Rønningen
barnehage.
UU tiltak
Manglende heis GBU.
Samfunnshus har
diverse avvik:
døråpner, rampe, HCWC.
Diverse tiltak i hht til
liste pkt 3.8 Hovedplan
formålsbygg.
slitasje og behov for oppussing. Det bør
settes av årlige midler for oppgradering av
rommene slik at vi over tid får pusset opp
alle.
Beskrivelse
Som beskrevet i pkt 3.3 og 3.4 i Hovedplan
formålsbygg, er det nødvendig å samkjøre SD
og EOS anlegg for rasjonell og god energi
oppfølging på byggene. Dette krever at det
blir gjennomført et forprosjekt, som
kartlegger hva som skal til for å gjennomføre
dette. Denne kartleggingen tilstrebes å ha en
detaljeringsgrad som egner seg til
anbudsinnhenting. Dette behandles som
egen sak.
Gjennomføre sammenkobling av SD og EOS
anlegg som beskrevet i prosjektbeskrivelse.
Mange lys står på unødig i hele bygget når
det ikke er i bruk. Vanskelig å få på plass
rutiner som gjør at brukere slokker etter seg.
Nedbetales på mindre enn 4 år.
3 av ventilasjonsanleggene har lav
virkningsgrad. Oppgradering av
varmevekslere vil gi mindre driftskostnader.
Nedbetales på mindre enn 4 år.
2 av ventilasjonsanleggene har lav
virkningsgrad. Oppgradering av
varmevekslere vil gi mindre driftskostnader.
Nedbetales på mindre enn 4 år
2 av ventilasjonsanleggene har lav
virkningsgrad. Oppgradering av
varmevekslere vil gi mindre driftskostnader.
Nedbetales på mindre enn 4 år
Hele bygget er oppvarmet av el-kassett. Ved
ombygging til varmepumpe vil
energikostnadene senkes betraktelig.
Nedbetalingstid ca 7 år.
Beskrivelse
Bygget har pålegg fra Arbeidstilsynet om å
bygge heis innen 2017.
Listen inneholder en rekke tiltak når det
gjelder UU. Disse er ikke kostnadsberegnet.
Det bør avsettes et fast beløp årlig i
Økonomi
Kr. 150.000,-
Vil framkomme
etter forprosjekt.
Kr 200.000,-
Kr. 400.000,-
Kr. 300.000,-
Kr. 220.000,-
Kr 300.000,-
Økonomi
Blir ivaretatt ved
utbygging skole/
kulturhus
Blir ivaretatt ved
utbygging skole/
kulturhus
Kr. 200.000,-/ år
Side 5 av 9
Arkivsak: 15/1461
HOVEDPLAN FORMÅLSBYGG
økonomiplanperioden for utbedring av tiltak
når det gjelder universell utforming for å nå
målet om «Norge universelt utformet innen
2025»
Tilstandsgrad
For å kunne vurdere tilstanden på bygninger og bygningsdeler, finnes det standarder for hvordan dette
skal vurderes. Ved bruk av en slik standard er det lettere å sammenligne tilstand over tid ved
tilstandsanalyser. Det er også enklere å sammenligne tilstanden mellom bygg, samt at man er
uavhengig av hvilke aktører som utfører tilstandsanalysen. NS 3424 er anerkjent standard for
tilstandsvurdering av bygninger og bygningsdeler. Den definerer tilstanden i 4 karakterer, TG0-TG3.
Betegnelse på
tilstandsgrad,
TG
TG0
Tilstand i forhold til
referansenivået
Ingen avvik
TG1
Mindre eller
moderate avvik
TG2
Vesentlige avvik
TG3
Store eller alvorlige
avvik
TGIU
Ikke undersøkt
Betydning / beskrivelse.
-Tilstanden tilsvarer valgt referansenivå eller
bedre. Ingen symptomer på avvik.
-byggverket eller delen har normal slitasje og er
vedlikeholdt; eller
- avvik eller mangel på dokumentasjon er ikke
vesentlig i forhold til referansenivået.
-Byggverket eller delen er sterkt nedslitt eller har
en vesentlig skade eller vesentlig redusert
funksjon i forhold til referansenivået. Punktvis
sterk slitasje og behov for lokale tiltak; eller
-mangel på vesentlig dokumentasjon; eller
-det er kort gjenværende brukstid; eller
-det er mangelfullt eller feil utført; eller
-det er mangelfullt eller feil vedlikeholdt
-byggverket eller delen har total eller nært
forestående funksjonssvikt; eller
-behov for strakstiltak. Fare for liv og helse.
-delen er ikke tilgjengelig for inspeksjon, og det
mangler dokumentasjon for riktig utførelse.
Samtidig som mulige avvik kan innebære
vesentlige konsekvenser og risiko. Det er behov
for mer omfattende undersøkelser for å avdekke
eventuelle avvik.
Når det gjelder referansenivå, opereres det med to nivå:
1. Referansenivå etter dagens krav.
2. Opprinnelige krav, dvs den tilstanden byggverket/delen var forutsatt å ha da det var nytt,
herunder lovbestemte krav som var gjeldende på byggetidspunktet, men med justeringer for
krav som har kommet senere, og som er gjort gjeldende uansett byggverkets alder.
Vedlikehold
Det er to hovedgrupper av vedlikehold:
Side 6 av 9
Arkivsak: 15/1461
HOVEDPLAN FORMÅLSBYGG
1. Forebyggende vedlikehold; -utføres for å holde noe i god driftsmessig stand. Vanligvis er
denne formen for vedlikehold planlagt og skjer periodisk i samsvar med produsentens
instrukser.
2. Korrigerende vedlikehold; -innebærer eksempelvis reparasjoner eller utskifting av defekte
deler. Dette er oppgaver som ikke er planlagt eller skjer til planlagt tid, og er vanligvis
forbundet med større fare og risiko enn forebyggende vedlikehold. Større sannsynlighet for
følgeskader.
Rådmannens vurdering:
For å kunne ha retningslinjer og jobbe ut i fra, er det viktig å vedta en vedlikeholds strategi som
forteller oss hvilket nivå av vedlikehold våre bygninger skal ha. Dette vil være et verktøy for forvalter
av bygningene for å lage framtidige vedlikeholdsplaner, da byggeier har definer hvilket nivå
bygningene skal ha.
Det vil i løpet av 1 år være flere personer som slutter grunnet oppnådd pensjonsalder ved teknisk. Det
vil i den forbindelse være naturlig å ta en gjennomgang av arbeidsoppgaver og organisering. Dette vil
bli tatt opp som egen sak og framlagt for administrasjonsutvalget etter fastlagt prosedyre.
Fordeling av renholds ressurs mellom byggene vil samtidig bli gjennomgått. Det vil også bli vurdert
organisering av arbeidsoppgaver på grøntareal.
For og lettere kunne identifisere grad av vedlikeholdsbehov, kan tilstandsgrad (TG) settes på
bygninger og bygningsdeler. Dette vil være et hjelpemiddel for å kunne prioritere mellom ulike
vedlikeholdsbehov. Bruk av referanse nivå 2 er mest realistisk for våre formålsbygg.
Det er pr i dag ingen rutiner for registrering av arbeidstiden for vaktmestere og renholdere. (med
unntak av de som jobber ved GHO) Fraværsregistrering og ekstratimer føres på manuelle skjemaer.
Dette er ressurskrevende og vanskelig å håndtere ved fraværsoppfølging. For bedre rutiner for
registrering av arbeidstid og fraværsoppfølging er det ønskelig å implementere Capitech i hele
organisasjonen. Vaktmestere og renholdere kan i stor grad benytte felles stemplingsur med andre
ansatte i Grong kommune.
Universell utforming er et prioritert satsingsområde nasjonalt, og regjeringen har som mål at Norge
skal være universelt utformet innen 2025. De største avvikene hos oss er ved GBU og samfunnshus.
Mange av disse vil bli lukket ved utbygging av skole og kulturhus. Her er planene sendt ut på anbud,
med anbudsfrist til 15.04.15 og med målsatt byggestart innen 01.09.15. Det er allikevel viktig at andre
bygg også har en utvikling i retning av universell utforming. Det må vurderes å sette av et årlig beløp
som øremerkes UU for lukking av avvik også på resterende formålsbygg.
Et vedlikeholdsbudsjett som ikke dekker inn det årlige vedlikeholdsbehovet, vil på sikt resultere i et
stort etterslep. På sikt kan dette medføre unødig store vedlikeholdskostnader grunnet følgeskader. All
erfaring tilsier at et godt vedlikehold sikrer bedre og forutsigbar økonomi. Å opprettholde nivået
krever en årlig vedlikeholdsinnsats. Hvis vi tar utgangspunkt i dagens areal av formålsbygg på 28.455
m2 bruksareal og et vedlikeholds tall på kr. 150,-/m2, vil et realistisk vedlikeholdsbudsjett beløpe seg
på kr. 4.268.000,- i Grong kommune. Det er da ikke medregnet kostnader som følge av
vedlikeholdsetterslep. I tillegg må det påregnes midler til bruk på idrettsanlegg og utleieboliger.
Rådmannen mener det ikke er realistisk ut fra kommunes økonomi å legge opp til en strategi med et
vedlikeholdstall på kr 150,-/m2, selv om dette er ønskelig mht til drift av formålsbyggene. . I alle fall
ikke de nærmeste år.
Side 7 av 9
Arkivsak: 15/1461
HOVEDPLAN FORMÅLSBYGG
Vedlikeholdsmidler brukt på formålsbygg i Grong kommune de siste 5 årene og
budsjett 2015
År
2010
Vedlikeholdsmidler
880 000
2011
2012
2013
902 000 1 461 000 1 428 000
2014
2015
1 606 000
1 366 000
Det er også viktig å nevne at kommune har fornyet og totalrestaurert en del større bygg de senere år.
Her nevnes idrettshallen, helse- og omsorgstunet og kommunehuset som eksempler. Kommunen har
også solgt et formålsbygg – Tidligere Harran bo- og servicesenter.
Rådmannen mener planen gir et godt bilde av status vedr formålsbygg. I tiltaksdelen er foreslått tiltak
som fagsiden mener er viktig å få gjennomført.
I den daglige driften oppleves det fra fagsiden at 5,5 årsverk som vaktmester, er på kanten av
forsvarlig nivå og det kan være utfordringer knyttet til å få gjennomført nødvendige arbeidsoppgaver
for en forsvarlig drift av byggene. Dette er noe som må være med i prioriteringsdiskusjonen i de
kommende budsjetter.
Avslutningsvis vil jeg at jeg håper forslaget til plan er et godt dokument som grunnlag for den politiske
behandling av tiltak og prioriteringer på dette mydninghetsområdet.
… Sett inn saksutredningen over denne linja 
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Vedlagte forslag til hovedplan formålsbygg Grong kommune 2015-2018 godkjennes.
Gjennomføring av de ulike tiltak i planen m\å innarbeides i budsjett og økonomiplan før
realisering, og vedtas særskilt hva investeringstiolat angår.
2. Kommunen vedtar følgende strategi for drift og vedlikehold av kommunale bygg:
Hovedmål:
Den kommunale bygningsmassen skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes kostnadseffektivt og faglig
forsvarlig. I størst mulig grad hindre forfall og økonomisk verdireduksjon, samt tilfredsstille
aktuelle regelverk for helse, miljø og sikkerhet.
Delmål:





Den kommunale bygningsmassen skal driftes og vedlikeholdes på en stabil og sikker måte for å
unngå driftsavbrudd, personskader og bygningsforfall.
Bygningene skal driftes og vedlikeholdes på en sikker og forsvarlig måte, slik at inneklima og
brukerforhold tilfredsstiller gjeldende lover og regler.
ENØK tiltak som kan dokumenteres å gi innsparing i løpet av 7 år, kan gjennomføres fortløpende
etter politisk vedtak.
Grong kommune skal tilstrebe optimal energieffektivitet for bygningsmassen, hensyntatt anbefalte
normer fra Arbeidstilsynet.
Grong kommune skal redusere sitt energiforbruk med 20 % innen 2019 i forhold til 2012, som
beskrevet i kommunens klima- og energiplan vedtatt desember 2014.
Side 8 av 9
Arkivsak: 15/1461
HOVEDPLAN FORMÅLSBYGG



Ingen bygningsdel eller komponent skal ha tilstandsgrad 3, og det skal tilstrebes å unngå
tilstandsgrad 2, etter NS 3424.
Grong kommune skal tilstrebe og vedlikeholde bygningsmassen etter prinsippet om forebyggende
vedlikehold.
Alle formålsbygg skal kartlegges for avvik i forhold til lovkrav om universell utforming innen
01.01.16, med målsetting om at avvik er lukket innen 2020.
3. Det fastlegges ikke noen fast m2 pris som strategi for det løpende vedlikehold, men dette
vurderes løpende ut fra det løpende behov og ut fra budsjettsituasjonen.
.
Side 9 av 9