1. No category

Ingeniørenes hus – 10. februar 2015
Formålet med TEK10
Dokumentasjon
Ytre miljø
Anders Kirkhus
SINTEF Byggforsk
SINTEF Byggforsk
1
Byggforsk




250 personer Oslo/Trondheim
Konsernområde i SINTEF
Datterselskap: NBL as
Privat, selveid stiftelse
 Ikke styrt eller finansiert av myndigheter
 Ikke styrt av eiere
 Alt overskudd går tilbake til driften
SINTEF Byggforsk
2
Spesialrådgivning
 Skadeetterforskning
 Prosjektgransking
 Utredninger
Oppdragsforskning
 Forskningsprogrammer Produktdokumentasjon
 Utvikling
 Vurdering
 Utprøving/testing
 Testing
Byggforsk
Kunnskapsformidling
 Byggforskserien
 Byggebransjens våtromsnorm
 Andre publikasjoner
 Kurs
SINTEF Byggforsk
3
Spesialrådgivning
 Skadeetterforskning
 Prosjektgransking
 Utredninger
Høring myndigheter
Oppdragsforskning
 Forskningsprogrammer Produktdokumentasjon
 Utvikling
 Vurdering
 Utprøving/testing
 Testing
 Byggforskserien
Høring næringen
Betalende abonnenter
SINTEF Byggforsk
4
TEK10 § 1-1 Formål
 Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra
hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket
oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.
pbl § 1-1 Lovens formål
 Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte,
samfunnet og framtidige generasjoner.
 …
 ... Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
 ... Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for
miljø og samfunn skal beskrives.
 Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i … kravene til det
enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges
oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
SINTEF Byggforsk
5
Byggeregler –
Hvorfor det?
SINTEF Byggforsk
6
Behov
Kapital
Penger
Rykte
Byggherre
Næring
Myndighet
Allmennhet
Bruker/eier
SINTEF Byggforsk
7
Historikk







Middelalder: By-lover, vektere
1800-tallet: Murtvang
1880-tallet: Sunnhetslov
1924: Bygningslov (byer)
1965: Bygningslov (hele)
1985: Plan- og bygningslov
2008: Lov om planlegging og
byggesaksbehandling
SINTEF Byggforsk
8
Pbl er en Ja-lov!
Pbl § 21 – 4 Behandling av søknaden i kommunen
Når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest
mulig og senest innen den frist som framgår av § 21-7, gi tillatelse
dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne loven.
SINTEF Byggforsk
Kvalitetskrav
Kostnad
Kvalitet
SINTEF Byggforsk
10
Kvalitetskrav
Kostnad
Kvalitet
SINTEF Byggforsk
11
Hvorfor?
Levetid
50 - 200 år
Beskytte
allmennheten
og
framtidig eier
60 år
3 - 40 år
8 - 20 år
SINTEF Byggforsk
12
Rammetillatelse
 Overgang
fra kommunen
til ansvarlige
foretak
SINTEF Byggforsk
13
Ansvar for å oppfylle lovgivningen
Før rammetillatelse
Kommunen skal:
 Godkjenne ansvarsretter
 Sjekke samsvar med plan
 Bl.a. Grad av utnytting
Etter rammetillatelse
Foretakene skal:
 Oppfylle alle andre
materielle krav i TEK10
og pbl (kap. 28 - 31)
 Vurdere estetikk
 Kommunen kan:
 Kreve uavhengig kontroll
 Føre tilsyn
SINTEF Byggforsk
14
TEK10 Kap. 2
Dokumentasjon av
oppfyllelse av krav
SINTEF Byggforsk
15
Hierarki – generelle bestemmelser
 Overnasjonale organ
 Stortinget
 Regjeringen (KMD)




DiBK
BE
Ideell stiftelse (SINTEF)
Priv. medlemsorg.
Foretak
Byggevareforordning, Eurokoder
Lover (pbl, bustad/avh., vei, nabo)
Forskrifter (TEK10, SAK10, DOK)
Veiledninger
Anvisninger, produktdokumentasjon
Standarder, normer
Kvalitetssikringssystem
SINTEF Byggforsk
16
Begreper
SINTEF Byggforsk
17
Verifikasjon av funksjonskrav, TEK10 § 2-1
 Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles.
 Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av
forskriftens funksjonskrav verifiseres:
 ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser
 eller ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert
ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt
Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved
analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til
og gyldig for formålet.
SINTEF Byggforsk
18
Sluk og fall: § 13-20 Våtrom, 2. ledd, a)
Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av
gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med
sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk.
SINTEF Byggforsk
19
Sluk og fall: § 13-20 Våtrom, 2. ledd, a)
Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av
gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med
sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk.
Kan bevises
Ytelseskrav
Skal oppfylles
SINTEF Byggforsk
20
Sluk og fall: § 13-20 Våtrom, 2. ledd, a)
Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av
gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med
sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk.
Kan ikke uten videre bevises
Først: bli enige om hva som er godt nok
Funksjonskrav
"tilstrekkelig"
"nødvendig"
"tilfredsstillende"
Veiledningen?
SINTEF Byggforsk
21
BVN: Ikke denne
SINTEF Byggforsk
22
Sluk og fall: § 13-20 Våtrom, 2. ledd, a)
Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av
gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med
sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk.
Kan ikke uten videre bevises
Funksjonskrav
Veiledningen?
Analyse
SINTEF Byggforsk
23
Sluk og fall: § 13-20 Våtrom, 2. ledd, a)
Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av
gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med
sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk.
Bakgrunn for krav?
Lekkasjevann skal ikke strømme ut av våtrommet og forårsake skade
SINTEF Byggforsk
24
SINTEF Byggforsk
25
Sluk og fall: § 13-20 Våtrom, 2. ledd, a)
Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av
gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med
sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk.
Plutselig utstrømming: Vann i alle retninger
Markert fall / terskel  vann snur og renner til sluk
Toleranser og byggeplassavvik: Prosjektert og faktisk fall?
Prosjektert 1:100 = risikerer motfall på ferdig golv
Terskel maks 25 mm, avfaset  maks 10 mm membrankant
Dusjvegger?  Drensåpning / overløpshøyde
SINTEF Byggforsk
26
Verifikasjon av ytelser, TEK10 § 2-2
 Skriftlig
 Metoder i standarder kan brukes
SINTEF Byggforsk
27
Dokumentasjon av løsninger, TEK10 § 2-3
Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig
dokumentasjon som bekrefter at løsninger
som er valgt oppfyller forskriftens krav.
 Skal ikke leveres til noen
 Men er viktig grunnlag for FDV-dokumentasjonen
 Tilgjengelig ved tilsyn
SINTEF Byggforsk
28
Hva sier DiBK?
 Innledning til Veil. TEK10:
"Norsk Standard og SINTEF Byggforsks anvisninger
er gode verktøy for å lage byggverk. Derfor lenker vi
til dem under de enkelte paragrafer, til tross for at
dette ikke er gratis hjelpemidler."
SINTEF Byggforsk
29
Hva sier DiBK?
 Veiledning til TEK10 § 2-3 Dokumentasjon av løsninger:
"Byggforskserien, byggenæringens kvalitetsnorm,
angir dokumenterte løsninger som kan benyttes for å
tilfredsstille kravene i byggteknisk forskrift til plan- og
bygningsloven.
Direktoratet for byggkvalitet anbefaler bruk av
Byggforskserien som dokumentasjon i byggesaken,
som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til
generell kompetanseutvikling."
SINTEF Byggforsk
30
SINTEF Byggforsk
31
TEK10 Kap. 3
+ DOK-forskriften
Dokumentasjon av produkter
SINTEF Byggforsk
32
Hva er obligatorisk?
SINTEF Byggforsk
33
Er produktet en byggevare?
 Bygges varig inn i byggverket, og
 Påvirker grunnleggende krav til byggverket
 Mekanisk motstandsevne og stabilitet
 Brannsikkerhet
 Hygiene, helse og miljø
 Sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk
 Vern mot støy
 Energiøkonomisering og varmeisolering
 Bærekraftig bruk av naturressurser
 Alle byggevarer skal ha dokumentasjon
SINTEF Byggforsk
34
Eksempel: Kjøkkenbenken
Vinyl kjøpt inn av byggherren:
Fast montert
VOC?  gr.l. krav
 Byggevare?
Oppvaskmaskin:
Armatur, kum, vannlås:
Gr.l. krav, men ikke fast montert
Fast montert, gr.l. krav
 Ikke byggevare
 Byggevare
Skap og skuffer, benkeplate:
Fast montert, men ikke gr.l. krav
 Ikke byggevare
SINTEF Byggforsk
35
Innhold i dokumentasjonen:





Identifikasjon av produsent og importør
Produsentens og importørens kontaktdetaljer
Byggevarens egenskaper
Hvilke tekniske spesifikasjoner som er lagt til grunn
Navnet på ev. tredjepartsorgan
 All dokumentasjon på norsk, svensk eller dansk!
SINTEF Byggforsk
36
To grupper
CE-merket vare
 Harmonisert
produktstandard
 ETA (europeisk teknisk
vurdering)
 Plikt til å CE-merke
Ikke CE-merket vare
 Alle andre byggevarer
 Sjekk
www.byggevareinfo.no
SINTEF Byggforsk
37
CE-merkede byggevarer
 Hva er et CE-merke?
 Produsentens egenerklæring om samsvar med en standard/ETA
 Et ”pass” som forenkler handel innen EU / EØS
 CE-merket skal suppleres med:
 Ytelseserklæring (DoP – Document of Performance)
 Monteringsanvisning (om nødvendig)
 Sikkerhetsinformasjon (om nødvendig)
 Opplysninger om farlige stoffer (hvis de fins)
 CE-merket og dokumentasjon skal følge produktet
 CE-merke er ingen garanti for at norske krav er oppfylt!
SINTEF Byggforsk
38
Byggevarer uten CE-merke
 Dokumentasjon på minst én grunnleggende egenskap:
 Mekanisk motstandsevne og stabilitet
 Brannsikkerhet
 Hygiene, helse og miljø
 Sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk
 Vern mot støy
 Energiøkonomisering og varmeisolering
 Bærekraftig bruk av naturressurser
 + Monteringsanvisning, sikkerhetsinformasjon,
opplysninger om farlige stoffer
SINTEF Byggforsk
39
Dokumentasjon av produkter, TEK10 Kap. 3
Før produkter bygges inn i byggverk
må det være dokumentert
at produktene har de egenskapene
som er nødvendige for at det ferdige byggverket
tilfredsstiller kravene som følger av forskriften.
Gjør CE-merket det? Nei
Ansvar: Ansvarlig foretak
SINTEF Byggforsk
40
Hva dekker dokumentasjonen?
 CE-merke er tilstrekkelig til å omsette en byggevare,
men er ikke alltid nok til å bruke det i et byggverk
 Nasjonale krav (= TEK10)
 Strengere enn harmonisert standard / ETA?
 Tilleggskrav?
 Skal også dokumenteres
 Kan dokumenteres av norsk tredjepartsorgan (TG)
SINTEF Byggforsk
41
Tredjepartsorgan:
 For alle byggevarer med egenskaper:
- av stor betydning for oppfyllelse av grunnleggende krav
- med stor sannsyn. for variasjon i produksjonsprosessen
skal tredjepartsorgan utføre spesifiserte oppgaver i
forbindelse med dokumenteringen av byggevarens
vesentlige egenskaper.
SINTEF Byggforsk
42
Hva gjør tredjepartsorgan?
 Produktsertifikat
Nasjonalt kontrollorgan bekrefter samsvar med
produktstandard (og som regel nasjonale bestemmelser)
 Teknisk godkjenning
Nasjonalt kontrollorgan stiller krav basert på nasjonale
bestemmelser
 Del av både PS og TG:
Sertifisering og årlig inspeksjon av produksjonen
SINTEF Byggforsk
43
SINTEF Byggforsk
44
SINTEF Byggforsk
45
SINTEF Byggforsk
46
Ansvar for produktdokumentasjon
 Produsenten/importøren av byggevaren:
Ansvarlig for at det foreligger produktdokumentasjon når
byggevaren bringes på markedet
 Forhandlere:
Skal ha dokumentasjon som er tilstrekkelig til å selge varen
 Prosjekterende i byggesaken:
Definere hvilke egenskaper og ytelser som skal oppfylles i
den enkelte byggesaken
 Kjøpere av byggevaren:
Påse at varen som kjøpes, har egenskaper som forutsatt
ved prosjektering.
Skal ha dokumentasjonen (SAK10 § 5-5 e)
 Kontrollerende:
Se til at prosjekterende og kjøperne har gjort det de skal
SINTEF Byggforsk
47
TEK10 Kap. 4
FDV-dokumentasjon
SINTEF Byggforsk
48
SINTEF Byggforsk
49
Nytt krav:
 Det skal utarbeides FDV-dokumentasjon
 Dokumentasjonen skal overleveres eier ved ferdigstilling
 Dokumentasjonen skal følge byggverket
SINTEF Byggforsk
50
FDV-dokumentasjon?
 Forvaltning – Drift – Vedlikehold
SINTEF Byggforsk
51
FDV-dokumentasjon?
 Fortelle hva du har bygd
 Produkter (spesifikasjon + leverandøropplysninger)
 Hvor de er / oppbygging (innfestingsmuligheter, …)
 Fortelle hvordan bygget skal brukes
 Tekniske installasjoner
 Generelle forutsetninger (last, brann, …)
 Fortelle hvordan bygget skal vedlikeholdes
 Forlengelse av produktopplysninger
 Fortelle betingelser ved ev. endringer
 Generelle forutsetninger (last, brann, …)
SINTEF Byggforsk
52
TEK10 kap. 9
Ytre miljø
SINTEF Byggforsk
53
Teknisk Ukeblad 2. sept. 2011
SINTEF Byggforsk
54
TEK10 § 9-2
Helse- og miljøskadelige
stoffer
SINTEF Byggforsk
55
Bakgrunn for miljøvurdering
 Oppfylle funksjonskrav 3 i Byggevareforordningen
”Helse, hygiene og miljø”
 Særlig viktig:
 Emisjoner til inneluft
 Utlekking til jord og grunnvann
 Nasjonale krav og målsetninger
 Byggeteknisk forskrift
 Prioritetslisten, Klima- og forurensningsdirektoratet.
 Forbud mot visse miljøgifter i forbrukerprodukter (forslag 2007)
 Stortingsmelding 14: Sammen for et giftfritt miljø (2006-2007)
SINTEF Byggforsk
56
Substitusjonsplikt (Produktkontrolloven § 3 a)
 Produserer eller benytter
man produkt med innhold av
kjemisk stoff som kan gi
negative virkninger på helse
og miljø?
 Substitusjonsplikten
pålegger å vurdere andre
alternativ med mindre risiko
Rørisolasjon med
bromert flammehemmer ?
SINTEF Byggforsk
57
Prosjektering av fremtidig avfall
 Kan produktet kildesorteres
på byggeplass og ved riving ?
 Sluttdisponering (gjenvinning,
deponi, farlig avfall)
Sanering av PCB holdige fuger
foto: Veolia.
SINTEF Byggforsk
TEK10 § 9-3
Forurensing i grunnen
SINTEF Byggforsk
59
Forutsetninger
 Ev. forurensinger kan identifiseres
 Den som oppdager eller har mistanke SKAL varsle
 Risikoen vurderes
 Forurensingen behandles
 Utbygger bekoster (fjerning og) behandling
 Utbygging slik at ev. resterende forurensing ikke skader
SINTEF Byggforsk
60
SINTEF Byggforsk
61
Arkeologisk materiale?
 Ikke i TEK10, men i Kulturminneloven
 Utgifter til «særskilt granskning av automatisk fredete
kulturminner» eller «særskilte tiltak for å verne dem» skal bæres
av tiltakshaver
 Tilsvarende som forurensinger i grunnen
 Blir raskt kostbart
SINTEF Byggforsk
62
SINTEF Byggforsk
63
TEK10 § 9-4
Utvalgte naturtyper
SINTEF Byggforsk
64
SINTEF Byggforsk
65
Kap. 9 Ytre miljø: Utvalgte naturtyper
 Naturtype utvelges etter (Naturmangfoldsloven § 52):
 Utvikling / tilstand i strid med bevaringsmålet
 Viktig for prioriterte arter
 Norge vesentlig utbredelse
 Internasjonale forpliktelser
 Hvordan vite?
 Avsatt i arealplan
 Ikke i arealplan:
- Særlig hensyn ved mistanke
- Undersøkelsesplikt – www.dirnat.no
- Utvalgt naturtype  Konsekvensutredning
SINTEF Byggforsk
66
Kongen har utvalgt: (13.05.11)
SINTEF Byggforsk
67
TEK10 § 9-5 – 9-9
Avfall
SINTEF Byggforsk
68
Forureningslov  TEK10
 Lovverk man kjenner
 Sanksjonsmuligheter
 God økonomi i å gjøre det riktig!
SINTEF Byggforsk
69
Hensikt
 Byggverk skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at
avfallsmengder over byggverkets livsløp begrenses til et
minimum.
 Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for
ombruk og materialgjenvinning.
SINTEF Byggforsk
70
Når?
 Avfallsplan:
 Nybygg / utvidelse > 300 m2
 Konstruksjoner / anlegg > 10 tonn
 Avfallsplan + miljøsaneringsbeskrivelse:
 Rehabilitering / riving av bygning > 100 m2
 Rehab. / riving av konstruksjoner / anlegg > 10 tonn
SINTEF Byggforsk
Hva?
 Avfallsplan:
 Forventet mengde avfall av hver fraksjon
 Minst 60 vekt-% skal sorteres på byggeplass
 Miljøsaneringsbeskrivelse:
 Miljøkartlegging: Hva fins i bygget?
 Hvordan skal helse- og miljøskadelige stoffer saneres?
 Hvordan skal helse- og miljøskadelige stoffer leveres?
 Sluttrapport
 Dokumentere hvordan det gikk
SINTEF Byggforsk
Hvem?






Kommunen: Prioritere tilsyn
Tiltakshaver: Skaffe ansvarlige foretak
Ansv. søker: Sørge for avfallsplan, miljøsan.b., sluttrapport
Ansv. prosj.: Prosjektere avfallet
Ansv. utf.: ”Produsere” avfallet, dok. disponering, sluttrapp.
(Ansv. kontrollerende: Kontrollere hvis krav om kontroll)
SINTEF Byggforsk
SINTEF Byggforsk
74
TEK10 § 9-10
Utslippskrav til vedovner
SINTEF Byggforsk
75
Særnorske kravnivåer
 CE-merke ikke nok
 Dokumentasjon (SINTEF NBL)
SINTEF Byggforsk
76
Teknologi for et bedre samfunn
SINTEF Byggforsk
77