1. No category

Handlingsprogram 2016-2019
Økonomiplan 2016-2019
m/årsbudsjett 2016
Formannskapets innstilling til kommunestyret 16.12.2015
Utlagt til alminnelig ettersyn 15.11.2015-15.12.2015
Hol kommune
Saksutskrift
Arkivsak-dok.
15/03076-7
Arkivkode.
151
Saksbehandler Trond B. Augunset
Saksgang
1 Formannskapet
2 Formannskapet
Møtedato
05.11.2015
12.11.2015
Saknr
3/15
15/15
Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019
Saken avgjøres av:
Kommunestyret
Vedlegg:
1. Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag 28.10.2015.
2. Statsbudsjettet 2016 Informasjon fra Fylkesmannen i Buskerud
3. Budsjett 2016 – Hallingdal barnevernteneste
4. Skatteoppkreveren i Hallingdal – Budsjett 2016
5. Hol kirkelige fellesråd – Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019
6. Hol kirkelige fellesråd – Budsjett 2016
7. 2015-08-31 Referat Styringsgruppe IKT sak 6 Budsjett
8. IKT-budsjett 2006-2020
Saksopplysninger:
Handlingsprogrammet er hjemlet i plan- og bygningslovens § 11-1, utgjør den kortsiktige
delen av kommuneplanen, og viser et samordnet program for kommunen sin virksomhet de
nærmeste årene framover. I følge kommunelovens §§ 44 og 45 skal kommunestyret, på
grunnlag av innstilling fra formannskapet, en gang i året, vedta en rullerende økonomiplan
og et budsjett for det kommende kalenderår (årsbudsjett). Økonomiplanen strekker seg over
4 år og første år i planperioden er kommunens årsbudsjett.
Økonomiplanen legges til grunn ved budsjettarbeidet i kommunen og øvrig
planleggingsvirksomhet.
Økonomisk planlegging skal samordnes med annen planleggingsvirksomhet og
handlingsprogrammet slik at vedtak som fattes i kommunen er vurdert økonomisk sett i
sammenheng med kommunens vedtatte prioriteringer og totaløkonomi. De prioriteringer
som ligger til grunn i handlingsprogrammet og økonomiplanen kan ikke fravikes i andre
underordnede planer uten at konsekvensene er vurdert i forhold til føringer i disse
dokumentene.
1
I handlingsprogrammet skilles det mellom 4 perspektiver; samfunn-, tjeneste-, medarbeiderog økonomiperspektiv. Økonomiplanen med obligatoriske oversikter 2016-2019 følger som
eget avsnitt etter økonomiperspektivet.
Endringer i gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, mindre avløpsanlegg og
eiendomsoppgaver samt oversikt over endringer i gebyr og betalingssatser følger som
vedlegg.
Kommunestyret vedtar økonomiplan 2016-2019 m/årsbudsjett 2016 ut fra de obligatoriske
budsjettskjemaene 1A og 2A og økonomiske oversikter for drift og for investering,
Budsjettskjema 1B og 2B er spesifikasjoner hvor vedtaket går på de enkelte sektorer/etater
sine netto driftsrammer og på totalrammen for alle investeringsprosjekter. Økonomiplanen
presenteres i faste 2016-kroner.
Forhold til overordnet plan:
Kommuneplan 2010-2022 Samfunnsdelen, vedtatt i kommunestyret 26. august 2010, bygger
sine visjoner, hovedmål og strategier på en sunn økonomisk utvikling målt gjennom netto
driftsresultat som over tid skal være positivt og over 3 % av brutto driftsinntekter.
(Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har
foreslått å endre hovedformålet fra 3 % til 1,75 % og dette er lagt til grunn i rådmannens
forslag til handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019).
Vurdering:
Statsbudsjett 2015 ga Hol kommune en budsjettmessig økning i frie inntekter på 8,3 mill. kr,
dvs. en nominell vekst på 3,6 % fra 2015. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet (4,3 %)
og gjennomsnittet i Buskerud (4,7 %). Kostnadsveksten er beregnet til 2,7 % (kommunal
deflator) og den reelle veksten for Hol kommune blir 0,9 %. Veksten er beregnet ut fra
Revidert nasjonalbudsjett 2015 (RNB 2015).
Anslaget på frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i 2016 for Hol er på 242,4 mill. kr. I
anslaget på frie inntekter er skatteinntektene vurdert til 155,4 mill. kr. Skatteinntektene pr.
innbygger utgjør 124 % av landsgjennomsnittet og innebærer en inntektsutjevning på 19,7
mill. kr. Rammetilskuddet eksklusiv inntektsutjevningen blir således 87,0 mill. kr.
Den lokale skatteinngangen har vært betydelig lavere. Med et snitt på 142 mill. kr i perioden
2012-2014 og forventninger om 146 mill. kr i 2015 synes en økning til 155,4 mill. kr i 2016
svært høy. Det er også signaler om at naturressursskatten, som er en del av skatteinntektene,
skal reduseres. I rådmannens forslag 2016-2019 legges skatteanslaget årlig på 150 mill. kr og
rammetilskuddet på 88 mill. kr som til sammen gir frie inntektene på 238 mill. kr, dvs. 4,4
mill. kr lavere enn signalene fra statsbudsjettforslaget.
Hol kommune har et fortrinn med sine kraftverk og kraftrettigheter. Inntektene fra
energisektoren har gjort Hol til en kommune med høyt velferdsnivå og et solid økonomisk
fundament. Kommunen har fortsatt gode inntekter, men lave energipriser har redusert
inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen budsjettmessig fra 50 mill. kr i 2015 til
35 mill. kr i 2016. I 2017 anslås energiinntekten til 33,5 mill. kr og 33,0 mill. kr i årene 2018
og 2019.
2
Hol kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk fra 1976. Kommunestyret har vedtatt
å utvide eiendomsskatten på boliger, hytter og næring fra 1/1-2016. Det er tatt høyde for en
merinntekt på årlig 30 mill. kr i økonomiplanperioden 2016-2019, men endelig beløp vil først
kunne beregnes når kommunestyret har gjort sine endelige vedtak i desember 2015.
Hol kommune er i gang med en kostnadstilpassingsprosess. Det er lagt politiske føringer for
en omstillingspakke over 4 år finansiert fra deler av den nye eiendomsskatten. Formålet er å
nedbemanne over tid uten å måtte gå til oppsigelser.
Hol kommune hadde i 2014 en arbeidskapital (økonomisk handlingsrom) på 158,3 mill. kr.
Målt i forhold til driftsinntektene utgjorde arbeidskapitalen på landsbasis 13 pst., Buskerud
hadde nær 9 pst. og Hol kommune hadde 33 pst. I løpet av 2015 og økonomiplanperioden
2016-2019 vil arbeidskapitalen nivåmessig reduseres med om lag 4 mill. kr slik rådmannens
forslag er bygget opp.
Hol kommune har hatt et solid disposisjonsfond, men etter flere år med høy aktivitet og store
investeringer, er fondet tømt og må ved hjelp av den nye eiendomsskatten bygges opp igjen til
et forsvarlig nivå. I rådmannens økonomiplanforslag er det skapt rom for en fondsavsetning
på 2,4 mill. kr i perioden 2017-2019. Dette vil kunne variere med årene alt etter hvordan
omstillingspakken slår til. Et forsvarlig nivå på disposisjonsfondet vurderes til 10 % av
driftsinntektene noe som betyr en størrelsesorden på 50 mill. kr i forhold til rådmannens
økonomiplanforslag.
Hol kommune har opparbeidet en høy lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av brutto
driftsinntekter for alle landets kommuner var på 74,0 % i 2014. Buskerud lå på 68,2 % og Hol
kommune på 62,0 %. Forutsetningene i økonomiplanforslaget 2016-2019 innebærer en netto
lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på ca. 70 %.
Høy lånegjeld fører til større følsomhet for rentesvingninger som igjen påvirker det
økonomiske handlingsrommet. Sentralbankens styringsrente ligger på et historisk lavt nivå og
den markedsmessige lånerenten forventes lav i lang tid framover. For Hol kommune sine lån
er det budsjettert med en lånerente på 1,75 % i hele planperioden 2016-2019.
Rentenivået vil på sikt øke og dette innebærer en økt belastning på driften. For hvert
prosentpoeng renta øker vil kommunen, med sin gjeldssammensetning i planperioden, øke
sine årlige renteutgifter i gjennomsnitt med 4,3 mill. kr. Budsjetterte kapitalkostnader ligger
på årlig 33 mill. kr. Herav årlige avdrag i størrelsesorden 25 mill. kr. Årlige regulerings- og
konsesjonsavgifter på 17 mill. kr benyttes til avdragsdekning.
Rådmannens økonomiplanforslag 2016-2019 er balansert med et netto driftsresultat pr. år på
henholdsvis 10,7 mill. kr, 7,1 mill. kr, 5,8 mill. kr og 6,0 mill. kr. Målt i forhold til
driftsinntektene utgjør dette 2,1 pst., 1,4 pst., 1,2 pst. og 1,2 pst. Budsjettåret 2016 ligger over
målsettingen for sunn og bærekraftig økonomi som er på 1,75 pst. Netto driftsresultat 2016
benyttes til finansiering av investeringer på 4,9 mill. kr, avsetninger til selvkostfond på 6,3
mill. kr og 0,5 mill. kr i renteavsetninger til bundne driftsfond. I 2017-2019 er det skapt rom
for avsetninger til disposisjonsfondet.
Visit Geilo har søkt om en økning i tilskudd for 2016 med 800.000 kr, fra 1,7 mill. kr til 2,5
3
mill. kr. I rådmannens forslag videreføres tilskuddsramma på 1,7 mill. kr.
Hol kirkelige fellesråd har søkt om økning i det årlige tilskuddet med 535.000 kr i 2016,
700.000 kr i 2017 og 785.000 kr i 2018 og 2019. I rådmannens forslag er det årlige tilskuddet
opprettholdt med 5,6 mill. kr. I tillegg har fellesrådet søkt om tilskudd fra kommunen til et 2årig kultursamarbeid med 170.000 kr i 2016 og 2017.
På investeringssiden er det i rådmannens forslag lagt inn Familiens Hus med 15,5 mill. kr,
Tak og ventilasjon Geilohallen med 6,2 mill. kr, Ventilasjonsanlegg Hol renseanlegg med 1,3
mill. kr, tiltak i forbindelse med Hovedplan vann og avløp med 2,0 mill. kr og Sanering vannog avløpsledninger med 2,0 mill. kr. Dette gjelder 2016. Sanering av vann- og
avløpsledninger videreføres med 2,0 mill. kr hvert år 2017-2019.
Rådmannens innstilling:
Saken legges fram til videre behandling i formannskapet.
1. Formannskapet har behandlet saken i møte 12.11.2015 sak 15/15
Behandling
Mathias Eide Sataøen fremmet følgende omforent på vegne av H og V:
Kultur- og oppvekstetaten:
1. Skurdalen skole og oppvekstsenter legges ned fra 1.8 2016
2. Hovet barnehage opprettholdes i planperioden.
3. Hovet bibliotek opprettholdes i planperioden. Kostnaden dekkes innenfor
driftsrammen til biblioteket.
4. Tilskudd til kulturformål reduseres med kr 467 000 i hele planperioden
Sentraladministrasjonen:
5. Reduksjon i politiske godtgjørelser: Sats for fastgodtgjørelse til formannskapet
reduseres til 6 prosent.
Helse og sosialetaten:
6. Reduksjon tiltak lærlinger reduseres kr 415 000
7. Ikke-lovpålagte oppgaver reduseres med kr 200 000
Teknisk etat:
8. Park og grønt reduseres med kr 200 000 fra og med 2016.
9. Rammen til teknisk etat reduseres med kr 550 000 fra og med 2017.
10. Hol kommunes leieavtaler på kjøretøy gjennomgås for å redusere kostnadene.
11. Rådmannen gis fullmakt til å justere rammene til etatene i tråd med prioriteringene
nevnt over.
Hanne Haatuft (H)fremmet følgende forslag:
Teknisk etat:
1. Omorganisering av personell brann og feiing. Innsparing kr. 140 000,2. Merinntekt utleie av Geilo Sjukestue kr. 50 000,Petter Braaten (H)fremmet følgende forslag:
Åpningstiden i barnehagene reduseres med en time. Innsparing kr. 1 400 000,4
Hallvard Lilleslett (Sp)fremmet følgende forslag:
Skurdalen Skole opprettholdes i 2016-2017 for en nærmere vurdering i løpet av 2016.
Dette finansieres som følger:
Reduksjon i vedlikehold av vei kr. 500 000,- for 2016.
Reduksjon i vedlikehold bygg kr. 850 000,- for 2016.
Reduksjon i vedlikehold park og grønt, kr. 200 000,- for 2016.
Mari Fjørtoft Bjørnstad (AP)fremmet på vegne av Ap, Sp, V følgende forslag:
Handlingsplan:
1. Rådmannen informerer Formannskapet om effekten av de ulike innsparingstiltakene
hver annen måned i omstillingsperioden.
2. Konsekvensene av hytteutbyggingen skal analyseres i 2016, der en legger vekt på
bærekraft i forhold til bruk av natur, infrastruktur, levekår for fastboende og økonomi.
En slik analyse vil danne grunnlag for diskusjon om veien videre i samråd med de som
bor i kommunen.
3. Eiendomsavdelingen skal evalueres for å se om målene med å opprette avdelingen er
nådd.
4. Investeringen Familiens hus utsettes til 2017 for bedre å kunne få oversikt over behov
og muligheten.
Side 4, under «Det skal være positiv befolkningsutvikling i Hol kommune», nytt kulepunkt:
5. Jobbe aktivt for å øke innbyggertallet i kommunen. Alle kontaktledd i kommunen skal
til enhver tid være oppdatert på mulighetene for bosetting og arbeid i hele kommunen.
Måles i utvikling på antall barn per kull (0-18 år).
Side 5, under «Det skal være attraktivt å bo i Hol kommune», nye kulepunkt:
6. Legge til rette for at folk kan bo i hele kommunen, i den bygda de ønsker.
7. Jobbe aktivt for å synliggjøring av tilbud i og verdiene ved å bo i Hol kommune.
Side 7, under «Hol kommune skal ha et stimulerende og utviklende oppvekst og
læringsmiljø», nye kulepunkt:
8. Jobbe aktivt for å snu nedgangen i elevtall
9. Opprettholde dagens barnehage- og skolestruktur for å stimulere til vekst i hele
kommunen.
Side 13, nederste avsnitt om nasjonal kartlegging og «Hva skal måles» tabell på side 14:
10. Nasjonale prøver i 5., 8. og 9. trinn brukes for å måle faglig utvikling per klassetrinn i
tillegg til sammenligning med tidligere snitt for tilsvarende årstrinn i Hol kommune og
landsgjennomsnitt.
Hanne Haatuft fremmet følgende forslag:
Handlingsprogrammet s. 12:
Tjenestebeskrivelsene avklarer forventningsnivå for både kommunen som tjenesteyter og
bruker som tjenestemottaker innenfor de til enhver tid økonomiske rammer.
5
Ordfører Petter Rukke fremmet følgende forslag til innstilling:
Kommunestyret vedtar Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019 m/årsbudsjett 2016
med følgende spesifiseringer:
1. Skatt på inntekt og formue lignes ut i samsvar med de maksimalsatser Stortinget
vedtar.
2. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Eiendomsskattelova §§ 3 a) og 4 å skrive ut
eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra 1.1.2016. Verker og
bruk samt annen næringseiendom lignes ut med 7 ‰. Boliger, fritidsboliger, hytter og
annen fast eiendom lignes ut med x ‰.
3. Gebyr og betalingssatser vedtas slik de framgår i handlingsprogrammets vedlegg.
4. Utbytte fra Ustekveikja Energi AS forventes med 3,0 mill. kr pr. år 2016-2019, jf.
eierskapsmeldingen.
5. Årlig driftstilskudd til Hol kyrkjelege fellesråd opprettholdes på 2015 nivå med
5.600.000 kr. Tjenesteyting med 335.000 kr er inkludert i tilskuddet.
6. Årlig tilskudd Geilo Lufthavn, Dagali opprettholdes på 2015 nivå med 300.000 kr.
7. Årlig tilskudd til Visit Geilo opprettholdes på 2015 nivå med 1.700.000 kr.
8. Hol kommune gir Kleivi Næringspark tilskudd på inntil 1.041.000 kr i 2016,
1.042.000 kr i 2017, 1.046.000 kr i 2018 og 1.033.000 i 2019. Det forutsettes at Ål
kommune bevilger tilsvarende beløp.
9. Årlig næringstilskudd 1.000.000 kr finansieres fra kraftfondet.
10. Omstillingspakken gjennomføres i tråd med vedtatt prosjektplan
11. Lån til investeringsformål budsjetteres med en ramme på inntil 23.370.000 kr i 2016,
2.500.000 kr i 2017, 2.500.000 kr i 2018 og 2.000.000 kr i 2019. Jf. budsjettskjema 2
A. Kleivi Næringspark er inkludert med 500.000 kr i hvert av årene 2016-2018.
Alle investeringslån er serielån uten avdragsfri periode. Avdragstid på lån vedr. vannog avløpssektoren er i henhold til levetid, dvs. 20 år på anlegg og 40 år på
ledningsnett. Øvrige investeringslån har maksimal avdragstid på 25 år.
12. Årlige ramme til startlån for 2016-2019 er på inntil 6,5 mill. kr.
13. Rådmannen delegeres myndighet til å foreta budsjettjusteringer innenfor vedtatt
investerings- og finansieringsramme. Prosjekt- og kostnadsavvik rapporteres i
tertialrapportene.
14. Rådmannen delegeres myndighet til å balansere økonomiplanen 2016-2019 i tråd med
de politisk vedtatte endringsforslag.
15. Overføring av ubrukte investeringsmidler fra 2015 til 2016 kommer i tillegg til
investeringsbudsjett for 2016, se sak xx/16.
Votering
Ordføreren forslag:
Første avsnitt ble enstemmig vedtatt.
Ordførerens forslag pkt. 1 – 9 og 11 – 14 ble enstemmig vedtatt.
Ordførerens forslag pkt. 10 ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer (2 H).
Omforent forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 1 fra Høyre og Venstre ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer (1 Ap, 1 Sp).
Forslag 2 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt.
6
Forslag 3 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt.
Forslag 4 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt.
Forslag 5 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt.
Forslag 6 fra Høyre og Venstre ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. (2 H)
Forslag 7 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt.
Forslag 8 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt.
Forslag 9 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt.
Forslag 10 fra Høyre og venstre ble enstemmig vedtatt.
Forslag 11 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt.
Forslag fra Hanne Haatuft (H):
Forslag 1 fra Hanne Haatuft ble vedtatt med 6 mot 1 stemme (V).
Forslag 2 fra Hanne Haatuft ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer (V, SP)
Petter Braaten (H):
Forslag fra Petter Braaten falt med 5 mot 2 stemmer (2 H)
Forslag fra Hallvard Lilleslett (Sp) falt med 5 mot 2 stemmer (Ap og SP).
Hallvard Lilleslett trakk sitt forslag til finansiering.
Forslag fra Mari Fjørtoft Bjørnstad:
Forslag 1 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt.
Forslag 2 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt.
Forslag 3 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt.
Forslag 4 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer (1 V, 1 Sp).
Forslag 5 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt.
Forslag 6 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt.
Forslag 7 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt.
Forslag 8 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt.
Forslag 9 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad falt med 5 mot 2 stemmer. (1 V, 1 Sp)
Forslag 10 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt.
Forslag fra Hanne Haatuft til endring av tekst i handlingsplanen ble enstemmig vedtatt.
Det ble stemt punktvis over handlings- og økonomiplanen 2016 – 2019 samt årsbudsjett for
2016.
Handlings- og økonomiplan 2016 – 2019 ble enstemmig vedtatt.
Årsbudsjett for 2016 ble enstemmig vedtatt.
7
Vedtak
Innstilling til kommunestyret:
Kommunestyret vedtar Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019 m/årsbudsjett 2016
datert 28.10.2015 med følgende spesifiseringer:
1. Skatt på inntekt og formue lignes ut i samsvar med de maksimalsatser Stortinget
vedtar.
2. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Eiendomsskattelova §§ 2, 3 a) og 4 å skrive ut
eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra 1.1.2016. Verker og
bruk samt annen næringseiendom lignes ut med 7 ‰.
Med hjemmel i eiendomsskatteloven § 12 differensieres satsene ved at den skattesats
som skal gjelde for øvrig faste eiendommer lignes ut med x ‰.
3. Gebyr og betalingssatser vedtas slik de framgår i handlingsprogrammets og
økonomiplanens vedlegg.
4. Utbytte fra Ustekveikja Energi AS forventes med 3,0 mill. kr pr. år 2016-2019, jf.
eierskapsmeldingen.
5. Årlig driftstilskudd til Hol kyrkjelege fellesråd opprettholdes på 2015 nivå med
5.600.000 kr. Tjenesteyting med 335.000 kr er inkludert i tilskuddet.
6. Årlig tilskudd Geilo Lufthavn, Dagali opprettholdes på 2015 nivå med 300.000 kr.
7. Årlig tilskudd til Visit Geilo opprettholdes på 2015 nivå med 1.700.000 kr.
8. Hol kommune gir Kleivi Næringspark tilskudd på inntil 1.041.000 kr i 2016,
1.042.000 kr i 2017, 1.046.000 kr i 2018 og 1.033.000 i 2019. Det forutsettes at Ål
kommune bevilger tilsvarende beløp.
9. Årlig næringstilskudd 1.000.000 kr finansieres fra kraftfondet.
10. Omstillingspakken gjennomføres i tråd med vedtatt prosjektplan
11. Lån til investeringsformål budsjetteres med en ramme på inntil 23.370.000 kr i 2016,
2.500.000 kr i 2017, 2.500.000 kr i 2018 og 2.000.000 kr i 2019. Jf. budsjettskjema 2
A. Kleivi Næringspark er inkludert med 500.000 kr i hvert av årene 2016-2018.
Alle investeringslån er serielån uten avdragsfri periode. Avdragstid på lån vedr. vannog avløpssektoren er i henhold til levetid, dvs. 20 år på anlegg og 40 år på
ledningsnett. Øvrige investeringslån har maksimal avdragstid på 25 år.
12. Årlige ramme til startlån for 2016-2019 er på inntil 6,5 mill. kr.
13. Rådmannen delegeres myndighet til å foreta budsjettjusteringer innenfor vedtatt
investerings- og finansieringsramme. Prosjekt- og kostnadsavvik rapporteres i
tertialrapportene.
14. Rådmannen delegeres myndighet til å balansere økonomiplanen 2016-2019 i tråd med
de politisk vedtatte endringsforslag.
15. Overføring av ubrukte investeringsmidler fra 2015 til 2016 kommer i tillegg til
investeringsbudsjett for 2016, se egen kommunestyresak.
16. Skurdalen skole og oppvekstsenter legges ned fra 1.8 2016
17. Hovet barnehage opprettholdes i planperioden.
18. Hovet bibliotek opprettholdes i planperioden. Kostnaden dekkes innenfor
driftsrammen til biblioteket.
19. Tilskudd til kulturformål reduseres med kr 467 000 pr. år i hele planperioden
20. Sats for fastgodtgjørelse til formannskapet reduseres til 6 prosent av ordførerens
godtgjørelse.
21. Reduksjon tiltak lærlinger i helse- og sosialetaten reduseres med kr 415 000
22. Ikke-lovpålagte oppgaver i helse og sosialetaten reduseres med kr 200 000
8
23. Vedlikehold av park og grøntanlegg reduseres med kr 200 000 fra og med 2016.
24. Rammen til teknisk etat reduseres med kr 550 000 fra og med 2017.
25. Hol kommunes leieavtaler på kjøretøy gjennomgås for å redusere kostnadene.
26. Rådmannen gis fullmakt til å justere rammene til etatene i tråd med prioriteringene
nevnt over.
27. Det foretas en omorganisering av personell innen brann og feiing. Innsparing
kr. 140 000,28. Rådmannen informerer Formannskapet om effekten av de ulike innsparingstiltakene
hver annen måned i omstillingsperioden.
29. Konsekvensene av hytteutbyggingen skal analyseres i 2016, der en legger vekt på
bærekraft i forhold til bruk av natur, infrastruktur, levekår for fastboende og økonomi.
En slik analyse vil danne grunnlag for diskusjon om veien videre i samråd med de som
bor i kommunen.
30. Eiendomsavdelingen skal evalueres for å se om målene med å opprette avdelingen er
nådd.
31. Investeringen Familiens hus utsettes til 2017 for bedre å kunne få oversikt over behov
og muligheten.
32. Jobbe aktivt for å øke innbyggertallet i kommunen. Alle kontaktledd i kommunen skal
til enhver tid være oppdatert på mulighetene for bosetting og arbeid i hele kommunen.
Måles i utvikling på antall barn per kull (0-18 år).
33. Legge til rette for at folk kan bo i hele kommunen, i den bygda de ønsker.
34. Jobbe aktivt for å synliggjøring av tilbud i og verdiene ved å bo i Hol kommune.
35. Jobbe aktivt for å snu nedgangen i elevtall
36. Nasjonale prøver i 5., 8. og 9. trinn brukes for å måle faglig utvikling per klassetrinn i
tillegg til sammenligning med tidligere snitt for tilsvarende årstrinn i Hol kommune og
landsgjennomsnitt.
37. Handlingsprogrammet s. 12 endres:
Tjenestebeskrivelsene avklarer forventningsnivå for både kommunen som tjenesteyter
og bruker som tjenestemottaker innenfor de til enhver tid økonomiske rammer.
RETT UTSKRIFT
DATO 13.november.2015
9
Handlingsprogram 2016-2019
Økonomiplan 2016-2019
m/årsbudsjett 2016
Rådmannens forslag
28.10.2015
INNHOLDSFORTEGNELSE
KOMMUNEPLAN 2010-2022
1
SAMFUNNSPERSPEKTIVET
4
MEDARBEIDERPERSPEKTIVET
18
ØKONOMIPERSPEKTIVET
22
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
26
VEDLEGG
1. Endringer i gebyrsatser for byggesaker, plansaker, delesaker og mindre
avløpsanlegg
2. Oversikt over gebyr og betalingssatser
36
37
38
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
KOMMUNEPLAN 2010-2022
Kommunen sine hovedoppgaver:
1. Produsere velferdsgoder/tjenester
2. Legge til rette for utvikling av lokalsamfunnet
3. Forvaltning og myndighetsutøving
4. Være en demokratisk arena
Gjennom kommuneplanlegging legger en til rette for en ønsket samfunnsutvikling og god
tjenesteproduksjon. Hvor vi skal bo, arbeide, handle og bruke fritiden. Hvor veier og
sykkelstier skal bygges. Legge til rette for næringsutvikling, samtidig som vi tar vare på
naturmangfold og kulturmiljø. Planlegging etter plan- og bygningsloven er, ved siden av
arbeidet med handlingsprogram og økonomiplan, et av de viktigste virkemidlene kommunen
har for å bestemme hvordan lokalsamfunnene skal se ut i framtiden.
Kommuneplanen består av kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsprogram.
Tidsperspektivet for samfunnsdelen og arealdelen er 12 år, for handlingsprogrammet 4 år.
Samfunnsdelen er retningsgivende for det politiske og administrative arbeidet i kommunen i
planperioden.
Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2022
Kommuneplanens samfunnsdel viser visjoner og mål for kommunen
både som samfunn, myndighet, tjenesteyter og som demokratisk arena.
Den viser trender og konsekvenser av alternative utviklingsveier, peker
på behov innen de forskjellige samfunnsområder og hvordan behovene
kan dekkes. Kommuneplanens samfunnsdel skisserer strategier og
legger grunnlaget for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler.
Kommuneplanens samfunnsdel har pekt på følgende områder som kommunen skal ha
hovedfokus på:
 Befolkningsutvikling
 Arbeidsplasser og næringsliv
 Boligområder og tettstedsutvikling
 Hytteutvikling
 Geilo som turistdestinasjon og bygdesentrum
 Nasjonalparkkommune og nasjonalparklandsby
 Skole og oppvekst
 Kultur, idrett og friluftsliv
 Helse og omsorg
 Landbruk
 Arealbruk
1
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
 Samferdsel og kommunikasjon
 Energi og klima
 Samfunnssikkerhet og beredskap
Det er spesielt viktig å etablere en nær sammenheng mellom kommuneplanen,
økonomiplanen og årsbudsjettet. Tilsvarende må det være en nær sammenheng mellom
langsiktige mål i kommuneplanen og de mer handlingsrettede målene i handlingsprogrammet
og økonomiplanen.
Kommunal planstrategi
Arealdel
Tjenestebeskrivelser
Plandel
Samfunnsdel
Bestemmelser
Handlingsprogram
Årsregnskap Årsmelding Kortversjon
Tjenestebeskrivelser
”Visjon”
Handlingsprogram
og økonomiplan
”Strategi”
Rullering
Rullering
Samfunnsdelen
Det store kretsløpet (4 år)
Årsbudsjett
”Praksis”
Årsregnskap
Årsmelding
”Resultat”
Læring
Det lille kretsløpet (1 år)
Handlingsprogrammet 2016-2019 er bygd opp med kobling mellom satsingsområdene som
er vedtatt i kommuneplanen for 2010-2022, vedtatt Handlingsprogram for 2015-2018, vedtak
i kommunestyret på bakgrunn av strategikonferansen i 2015 og andre nasjonale og regionale
føringer.
I handlingsprogrammet skilles det mellom 4 perspektiver:
 Samfunnsperspektivet som tar for seg planlagt utvikling i kommunen de neste årene.
2
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
 Tjenesteperspektivet som beskriver strategiene for de løpende oppgaver kommunen
utfører overfor kommunens innbyggere og besøkende.
 Medarbeiderperspektivet som bygger på en grunnleggende tanke om at de ansatte er
kommunens viktigste ressurs.
 Økonomiperspektivet som tar for seg de økonomiske rammebetingelsene Hol
kommune må forholde seg til i økonomiplanperioden.
Hol kommune har en eierskapsmelding som viser hvordan styringen
er i forskjellige mulige selskapsformer en kommune kan velge.
Meldingen viser de selskaper kommunen eier eller er deleier i samt
hvilke motiver kommunen har for å delta i selskapet. Strategiene for
kommunens eierskap beskrives i eierskapsmeldingen. Den revideres av
kommunestyret etter en fastsatt plan (årshjul).
Interkommunalt samarbeid går lenger enn kun å være deleiere med kommuner i ulike
selskaper. Andre interkommunale samarbeidsfora er f.eks.: Regionrådet for Hallingdal,
Skatteoppkreveren i Hallingdal, Felles barnevern i Hallingdal, Felles legevakt og
nattlegevakt, Miljørettet helsevern i Hallingdal, Pedagogisk, Psykologisk Tjeneste (PPT) for
Hol og Ål, Hallingdal etablerersenter, Hallingdal museum, IKT – Hallingdal. Strategiene for
samarbeidet utarbeides av det enkelte samarbeid og innen de økonomiske rammene
kommunene bevilger.
Strategisk plan for Hallingdal 2013 – 2016 ble vedtatt høsten 2012.
Dokumentet gir føringer for utvikling av regionen og kommunene.
Hovedmålet er at Hallingdal skal være en region med økende
verdiskaping og vekst både i innbyggertall og i tallet på arbeidsplasser.
3
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
SAMFUNNSPERSPEKTIVET
Samfunnsperspektivet bygger på en forståelse av kommunen som en sentral aktør i forhold
til å utvikle kommunen i den retning innbyggerne ønsker. Det skal legges til grunn for
forvaltning, tjenesteproduksjon, strategisk planlegging og næringsutvikling.
Følgende samfunnsperspektiver legges til grunn for utvikling av lokalsamfunnet:







Bærekraftig utvikling
Et inkluderende samfunn
Folkehelse
Beredskap
Universell utforming
En desentralisert kommune
Arbeid for alle
Det skal være en positiv
befolkningsutvikling i Hol kommune
Innbyggertallet i Hol kommune var pr. 01.01.2015, 4471 innbyggere (01.01.2014 var
innbyggertallet, 4452 innbyggere).
Hol kommune skal i planperioden:
 Delta i den regionale bolystsatsingen «Hallingdal 2020» som fokuserer på de fire
faktorene bokvalitet / bolyst / blilyst, arbeidsmarked, næringsliv og kunnskapsmiljø.
 Følge opp boplikt i kommunen.
 Støtte prosjekt som «Framtid i Hol» som jobber for et inkluderende miljø i bygda, har
fokus på mottak av innflyttere og å hindre fraflytting.
 Fortsette å gi startlån til ungdom som ønsker å bosette seg i kommunen.
 Kulturformidling og arrangement skal brukes som virkemiddel for å skape
attraksjonskraft.
 Gi barnehagetilbud til alle som ønsker det.
 Fokusere på tilbud til barn og unge.
 Bosette flere flyktninger enn tidligere. Forutsatt at boligsituasjonen løses, er det rom
for å bosette 32-40 flykninger i den neste 4 års perioden.
Hol kommune skal ha varierte,
attraktive og trygge arbeidsplasser
Hol kommune skal:
 Sikre gode rammebetingelser for eksisterende næring samt stimulere til nyskaping og
nyetableringer.
 Gjennomføre frokostmøter med næringen en gang i måneden for å drøfte
næringspolitikk. Det er ordføreren som arrangerer.
4
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016







Som medeier i Kleivi Næringspark yte betydelige ressurser til investering i nødvendig
infrastruktur, og samarbeide nært med Ål kommune i forhold til nyetableringer på
området.
Avsette inntil 1 mill. kroner årlig i direkte støtte til næringslivet gjennom det
kommunale næringsfondet for å satse på nyetableringer, og på tiltak som medvirker til
å sikre og opprettholde arbeidsplasser i eksisterende virksomheter.
Ferdigstille detaljreguleringsplan for næringsareal på Vøllo (I3), og følge opp med
tilrettelegging for industri i området.
Arbeide for å skaffe relevante aktører til en «mininæringshage» på Reiselivssenteret.
Følge opp prinsippsak om «varme og kalde senger» som gir føringer for fremtidig
arealpolitikk. Kommunen skal også følge opp bruken av seksjonerte
næringseiendommer for å sikre at disse er i tråd med formålet i reguleringsplanen.
Implementere handlingsplan for næringsutvikling. Denne skal rulleres årlig med
kommunens handlingsprogram.
Opprettholde det nære samarbeidet med Hallingdal etablerersenter som tilby
etablererkurs og gir faglig veiledning til nyetablerere og andre.
Det skal være attraktivt å
bo i Hol kommune
Hol kommune skal:
 Legge til rette for større mangfold i boligtilbud, f.eks. rekkehus og leilighetsbygg ved å
sette krav i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler.
 Utrede boligsituasjonen i kommunen i forbindelse med kommunal planstrategi 2016.
 Utvikle meningsfulle fritidstilbud til barn og unge.
 Utvikle tiltak for identitetsutvikling og inkludering i barne- og ungdomsmiljøet.
 Arbeide med kriminalitetsforebyggende oppgaver.
 Skape aktivitet gjennom tilrettelagte arenaer med relevant utstyr.
 Vurdere åpningstider for publikum på kommunale kulturtjenester.
Hol skal være en av landets
beste hyttekommuner
Hol kommune skal:
 Arrangere årlige møter med hytteeiere.
 Implementere veikart for samarbeid mellom fritidsboliger og vertskommune.
 Gjennomføre dialogmøter med hyttevelforeningene.
5
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Geilo skal være et sted der både
fastboende og turister trives
Geilo er både et lokalsamfunn med historiske og kulturelle røtter og et nasjonalt og
internasjonalt reisemål for turister. Lokalsamfunnet skal leve med og leve av
reiselivsvirksomhet.
Hol kommune skal:
 Skilte fra Geilo sentrum og stasjonsområdet for å lede tilreisende og fastboende i
korridorer ut mot sti- og løypenettet.
 Delta i videreutviklingen av Geilojordet
 Bistå med kompetanse og utstyr til arrangementer i Geilo sentrum og kommunen for
øvrig etter behov og tilgjengelige ressurser.
 Legge til rette med fortau, gågate med tilhørende gatemøblering, gatebelysning, bedre
trafikkavvikling og infrastruktur i Geilo sentrum som sikrer funksjonelle og
tilgjengelige parkeringsanlegg lokalisert i nærområdet.
 Sluttføre arbeidet med gatebruksplanen på Geilo og knutepunktutvikling ved Geilo
stasjon.
 Videreføre arbeidet med vegsystem: (V1) fra vest Reiselivssenteret og videre sørøst
med tilkobling til rundkjøring RV7 og Vegsystem (V2) fra Kyrkjevegen og videre
internt Fossgårdjordet.
Hol kommune skal være en stolt
nasjonalparkkommune og Geilo en
tydelig nasjonalparklandsby der naturog kulturverdiene bidrar til trivsel,
næringsutvikling og godt omdømme
Hol kommune skal:
 Følge opp partnerskapsavtalen med Visit Geilo og dertil hørende handlingsplan, samt
støtte og bistå i arbeidet med sertifiseringen for «Merket for Bærekraftig Reisemål».
 Gjennomføre undervisningsplan med tema lokal kultur/natur/nasjonalpark, deriblant
Skarveskolen.
 Fokusere på nasjonalpark i barnehagene.
 Igangsette arbeid med ny skjøtselsplan for Fekjo kulturpark.
 Videreutvikle Reiselivssenteret på Geilo til å yte mer og bedre informasjon om
områdets natur- og kulturverdier. Kommunen må søke samarbeid med stiftelser og
foreninger for å utvikle rullerende utstillinger.
 Bidra i og støtte lokalmatsatsingen, som er en del av Bærekraftig Reisemålarbeidet,
samt arrangementer som løfter frem lokale produkter og næringsliv
 Arbeide med analyse og tiltaksliste for næringsutvikling med utgangspunkt i arealene
ved Hovet skole.
 Påse og bidra til at natur- og kulturverdier legger premissene ved utvikling og
utbygging av Geilo sentrum og dertil liggende naturområder.
6
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016




Samarbeide med frivillig arbeidskraft for å sikre bedre tilrettelegging og vedlikehold av
turstiene i Geilo- området.
Utbedring og tydeligere merking av Pilvegen og Pariserløypa ut fra Geilo sentrum.
Rundturer med utgangspunkt i de ovennevnte stiene må tilrettelegges og merkes.
Samarbeide med Geilojordets venner om skilting og informasjonsstrategier.
Videre arbeid med miljøfyrtårnsertifisering av offentlige og private bedrifter i
kommunen.
Hol kommune skal ha et stimulerende og
utviklende oppvekst- og læringsmiljø
Hol kommune skal:
 Til enhver tid ha tilgjengelige og fleksible barnehageplasser for fastboende og
sesongarbeidere.
 Arbeide med omdømmebygging av barnehagetilbudet i kommunen.
 Arbeide etter de interkommunale planene «Plan mot utestengning og mobbing» og
«Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal»
 Arbeide for at mangfold skal prege barnehagen.
 Utarbeide samarbeidsavtaler mellom bibliotek og grunnskoler om tiltak for
leseferdighet og bruk av bibliotektjenesten.
 Gjennomføre strategiplan for Den kulturelle skolesekken/ Barnehagesekken.
 Satse på korps og kor i skolen.
 Ha økt fokus på kulturarv og kulturaktivitet i barneskole og SFO.
 Utrede mulige tiltak for utvidet tilbud innen fysisk aktivitet i skolen.
 Aktivt bruke Ungdomsrådet i Hol og i Hallingdal.
Elevtallsutviklingen i kommunen viser en generell nedgang.
Skole
2015-2016
2016-2017
2017-2018
2018-2019
2019-2020
2020/2021
Dagali/Sk
17
18
17
21
15
17
Hallingskarvet
75
75
67
73
68
70
Geilo B.U.
barnetrinn
Geilo B.U.
Ungd.trinn
TOTALT
218
202
202
181
170
175
160
151
149
149
130
133
470
446
435
424
383
395
Tallene er hentet fra skole- og barnehageprogrammet OppAd som importerer opplysninger fra Folkeregisteret.
Tallene er pr. 11.09.15.
7
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Hol kommune skal utnytte det
rike mangfoldet av naturgitte og
menneskeskapte kulturuttrykk
og kulturminner i kommunen
Hol kommune skal:
 Igangsette arbeidet med kulturminneplan for Hol kommune.
 Benytte kulturfaglig kompetanse i undervisningsopplegg i skole og barnehage.
 Gjennomføre arrangement og tilstelninger som gjenspeiler kommunens kulturarv og
aktive kulturliv.
 Skilte og merke sommerstier i forbindelse med tilskuddsordning fra
Gjensidigestiftelsen.
 Rehabilitere og videreutvikle Ustedalsfjorden rundt.
 Videreutvikle friluftsområdet ved Slåttahølen.
 Sørge for oppfølging av inngått avtale med entreprenør for preparering av
langrennsløyper i Geilo løypeområde, for sesongene 2015/16, 2016/17 og 2017/18.
 Revidere sti- og løypeplan for Hol kommune.
 Utrede en alternativ driftsform for Geilo løypeområde i samarbeid med andre aktører.
 Utarbeide skiltplan for langrennsløyper på Hovsåsen.
 Utvikle skiltplan og forvaltningsplan for merking og bruk av kulturminner.
 Følge opp næringsavtaler for 2015-2018, Geilo løypeområde.
 Inngå utbyggeravtaler med utbyggere/grunneiere ved utvikling av områder for
fritidsboliger. Dette for å sikre nyinvesteringer i sti- og løypenettet i kommunen.
 Arbeide aktivt med spillemiddelfinansiering.
Innbyggere og gjester i Hol
kommune skal føle trygghet for
egen helse og velferd
4000
3500
3000
2500
0-66år
2000
67-79 år
1500
1000
80 år og over
500
0
2015
2020
2025
2030
2035
2040
Figur 1 Framskrivningstall på befolkningsutviklingen i ulike aldersgrupper i Hol kommune (Middel nasjonal vekst) for
tidsperioden 2015-2040
8
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
SSB forventer at folketallet i Hol, med middels nasjonal vekst, vil være omtrent uendret i
perioden fram til 2040. Aldersgruppene under 67 år vil avta, mens de over 67 år vil øke, noe
som betyr flere hjelpetrengende og færre yrkesaktive. Resultatet av utviklingstrekkene er at
behov for boliger, omsorgsplasser og sykehjemsplasser øker. For å møte disse utfordringene i
framtiden, må Hol kommune se på ressursbruken innenfor alle helse- og omsorgstjenestene.
Det er iverksatt flere tiltak for å møte disse utfordringene, men det er flere områder der Hol
kommune fortsatt trenger tid for å utrede behov, omfang og betydning for omsorgstjenestene.
Hol kommune skal:
 Vurdere ressursbruken i pleie og omsorg ved bl.a. å se på institusjonsplasser kontra
satsing på økt bruk av omsorgsboliger med heldøgns pleie- og omsorg.
 Vurdere å samle kompetansen på færre steder.
 Vurdere strengere praksis ved tildeling av hjemmetjenester.
 Vurdere å godta lavere bemanning og dermed lavere kvalitet.
 Vurdere andre måter å arbeide på ved bruk av ny teknologi, IKT,
hverdagsrehabilitering og frivillig arbeid.
 Sette i gang folkehelsetiltak for å skape en friskere befolkning.
 Bygge eller legge til rette for flere boliger ut fra behov.
 Bruke de kommunale sengene som etableres på Hallingdal sjukestugu fullt ut. I løpet
av høsten 2016 vil 20 senger være klar på Ål, 10 av disse sengene er kommunale og 10
er statlige. Dette tiltaket sikrer videre drift og videre utvikling av Hallingdal
Sjukestugu, HSS, samtidig som den gir grunnlag for videre drift av poliklinikken på Ål.
 Oppgradere helsesenteret ved Geilotun.
 Samle tjenestene til barn og unge.
Tabellen viser hvordan behovet for bemannede omsorgsplasser øker i årene framover om man legger til grunn samme
dekningsgrad som i dag.
Hol kommune har med bakgrunn i folkehelseutfordringene valgt å sette fokus på følgende
innsatsområder:
 Sunn mat for barn og unge.
9
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016





Fysisk miljø (trafikksikringstiltak og universell utforming)
Prosjekt "Aktivitet og folkehelse/aktivitet i skolen". 60 min fysisk aktivitet i skolen
hver dag.
Folkehelse på «facebook» og sosiale medier.
Den lokale folkehelsepolitikken skal forankres i kommuneplaner etter folkehelseloven
og plan- og bygningsloven. Det praktiske folkehelsearbeidet initieres og følges opp av
kommunens folkehelsegruppe. Den skal samarbeide tverrfaglig om tjenestetilbud rettet
mot fastboende og tilreisende.
Bruke kulturfeltet i arbeid med inkludering av barn og unge som faller utenfor
ordinære aktiviteter og tilbud.
Hol kommune skal gjennom
langsiktig planlegging ha et aktivt
landbruk og en god forvaltning av
utmarksressursene i alle bygder
Landbruksnæringen er en av bærebjelkene i Hol kommune. Landbruket er en viktig ressurs
for sysselsetning og bosetting. I tillegg skaper næringen grunnlag for produksjon av
fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. Reiselivsnæringen og
landbruksnæringen er gjensidig avhengige av hverandre.
Hol kommune skal:
 Videreformidle statlige tilskudd til aktive gårdbrukere. Landbruksforvaltningen skal
arbeide aktivt slik at de som ønsker å bygge ut tradisjonelt og innenfor tilleggsnæringer
i landbruket får støtte igjennom Innovasjon Norge.
 Sørge for at bruk av miljømidler innenfor skog – og jordbruk følger opp vedtatt
tiltaksstrategi for SMIL (søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket) og
NMSK (nærings- og miljøtiltak i skogbruket).
 Legge til rette for fortsatt god virkeforsyning til pelletsfabrikken.
Hol kommune skal ha en langsiktig
og bærekraftig arealforvaltning
Hol kommune skal:
 Ferdigstille kommunal områdeplan for Vestlia. Denne planen skal tilrettelegge for en
større reiselivsutbygging på Geilo med skiheiser/løyper, helårsaktiviteter, hytter,
leiligheter, servicebygg og andre fasiliteter.
 Følge opp 50- års revisjon for Uste/Nesutbyggingen. Utforme revisjonsdokument og
fremme krav til NVE om miljørevisjon av vassdragsutbyggingen.
 Følge opp planarbeidet og sikre Hol kommunes interesser i forbindelse med EU’s
vanndirektiv.
 Ivareta kulturarv og kulturminner som vesentlige stedsutviklingselement i
arealplanleggingen.
10
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Hol kommune skal ha en effektiv,
trygg og miljøvennlig infrastruktur
Hol kommune skal:
 Fortsette arbeidet med Hardangerviddatunnelene som ledd i ny helårsvei over
Hardangervidda.
 I samarbeid med Eidfjord kommune utarbeide felles kommunedelplan for areal til
Hardangerviddatunneler.
 Gjennomføre «Gå og sykle til skolen» kampanje for å redusere foreldrekjøring til
skolen.
 Arbeide for å bli sertifisert som «trafikksikker kommune».
 Etablere trafikkopplæringsplaner i alle barnehager i kommunen.
 Utvikle og utbedre den trafikale situasjonen for skole- og idrettsområdet Geilo.
 Videreføre utvidelse av Hegnaveien med fortau.
 Regulere flere gang- og sykkelveier i kommunen.
 Arbeide videre med knutepunktutviklingen på Geilo stasjon.
 Anlegge offentlig utfartsparkering på Kikut, Geilo.
 Opprettholde eller forbedre standarden på kommunale veier.
Infrastrukturprosjekter som er aktuelle i planperioden 2016-2020:
 Fortsette arbeid med renovering av vann- og avløpsnettet i Hol kommune.
 Ferdigstille arbeid på vann- og avløpsnett i Høgehaugfeltet.
 Oppgradere vannverket i Holet.
 Utbedre avløpsledning Gullsteinvegen – Hjalmevegen.
Hol kommune skal være en
foregangskommune innen klimaarbeid
og bærekraftig energibruk
Hol kommune skal:
 Fortsette å være en foregangskommune innen klimaarbeid og bærekraftig energibruk.
 Følge opp tiltak i "Energi- og klimaplan for Hol kommune".
 Utarbeide tiltaksanalyse for de kommunale byggene over 1000 m² som har fått
energimerking.
Hol kommune skal være et trygt
lokalsamfunn for fastboende og gjester
Hol kommune skal:
 Ha årlige ROS (Risiko- Og Sårbarhetsanalyse)- rapporter fra hver sektor.
 Følge opp vedtatt plan for kommunal kriseledelse.
 Sikre at kommunens etater er tilstrekkelig dimensjonert for å håndtere større hendelser,
og at nødvendig kompetanse ivaretas.
 Følge opp aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og for jord- og flomskred.
11
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
TJENESTESPERSPEKTIVET
Med tjenesteperspektivet menes de løpende oppgaver kommunen utfører overfor kommunens
innbyggere og besøkende. Produksjon av velferdsgoder/tjenester er en av hovedoppgavene for
kommuneorganisasjonen.
Hol kommune skal legge til rette for at den enkelte innbygger skal ha trygghet for at alle får
de offentlige tjenester han eller hun har krav på når de trenger det. Kommunen ønsker å tilby
en tjenesteyting og en forvaltning som er effektiv, brukerorientert og serviceinnstilt. For å
utvikle tjenestene vil Hol kommune ha en kontinuerlig oppfølging av god ressursbruk og god
kvalitet på tjenestene. Det er utarbeidet tjenestebeskrivelser for alle kommunale tjenester.
Tjenestebeskrivelsene avklarer forventningsnivå for både kommunen som tjenesteyter og
bruker som tjenestemottaker.
Store investeringer i bygg og anlegg skal bidra til en effektiv tjenesteproduksjon og en bedre
organisering av tjenesteytingen.
Plan og bygg skal:
 Fortsatt ha høy prioritet på effektiv byggesaksbehandling og på at lovpålagte frister blir
overholdt. Dette forutsetter god kompetanse, god ressurstilpasning og gode rutiner.
 I arealplanlegging og behandling av private planforslag skal det fokuseres på
nedtrapping av konsulentbruk, riktig ressursbruk og å holde lovpålagte frister.
 Behandle landbrukssaker effektivt.
Teknisk etat skal:
 Arbeide for at etterslep på vedlikehold av eksisterende kommunale vei, gang- og
sykkelveginfrastruktur kan bli tatt hånd om i løpet av planperioden.
 Arbeide videre med vurdering av tilskudd til private gards- og grendeveger og
eventuell parkeringsavgift på kommunale parkeringsplasser i Hol kommune.
 Utarbeide eiendomsmelding for kommunal bygningsmasse hvert år i planperioden.
 Vurdere å avhende eiendommer/bygg som ikke lenger er hensiktsmessige for
kommunen. Salg av eiendommer skal avgjøres politisk.
Kultur og oppvekst
Hol kulturskole skal:
 Fungere som et ressurssenter i kommunen i tillegg til å være en aktiv medspiller i det
regionale arbeidet.
 Samarbeide med grunnskolen om gjennomføring av felles prosjekter, slik som «Korps i
skolen».
 Arbeide for ønsket om å tilby kulturopplevelser til eldre i kommunen gjennom
institusjonsbesøk og – konserter via «Den kulturelle spaserstokken» (DKSS) og «Den
kulturelle pilleesken» (DKP).
 Implementere ny rammeplan for kulturskolen.
12
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
HVA SKAL MÅLES
Besøkstall ved fritidsklubb 5-7 kl.
Besøkstall ved fritidsklubb 5- 7 kl.
Besøkstall ved fritidsklubb 5- 7 kl.
HVA SKAL MÅLES
Antall kulturarrangement i Hol kommune i kom. regi
Publikumsbesøk på arrangement totalt
HVA SKAL MÅLES
Besøk pr kinoforestilling
Antall bibliotekbesøk pr innbygger pr år
Antall bibliotekutlån pr innbygger pr år
Lokalitet
Gjennomsnitt
MÅL
2016 2019
Hol
Hovet
Geilo
12,9
17,8
20,2
15
20
40
Arrangement
Antall
MÅL
besøkende 2016 - 2019
73
23995
100
30000
SISTE
MÅLING
LANDSSNITT
MÅL
2016 - 2019
14,4
4,88
5,99
33
4,07
4,92
>25
6,0
8,0
Arbeid med læringsmiljø og oppvekstmiljø i barnehage, skole og fritid vil i planperioden skje
ved:
 Videre fokus på MOT ved ungdomstrinnet på Geilo barne- og ungdomsskole
 Utvikling av skolens læringsmiljø med bistand av utviklingsveilederne i Buskerud i
samråd med Læringsmiljøsenteret UiS.
 Videreføring av «Felles løft for tidlig innsats- steg 3», hvor blant annet sosial
kompetanse er et viktig tema
 Manifest mot mobbing i barnehagene
Det skal arbeides videre med prosjektene:
 «Felles løft for tidlig innsats»
 Vurdering for læring.
 Ungdomstrinn i utvikling
 KUPP (KompetanseUtvikling i Pedagogiske Prosesser).
Nasjonale kartlegginger er en del av kvalitetsvurderingssystemet nasjonalt og lokalt for
kommunen. Informasjonen skal brukes til å bedre kvaliteten på opplæringen.


13
Standpunktkarakterer på 10.trinn gir informasjon om den kompetansen eleven har
oppnådd i faget ved avslutning av grunnskolen.
Elevundersøkelsen gjennomføres på 7.og 10.trinn og kartlegger de mest sentrale
forholdene ved elevenes læringsmiljø. Sammen med kommunens egen
trivselsundersøkelse legger denne et grunnlag for arbeidet videre med elevenes
psykososiale miljø.
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
HVA SKAL MÅLES
Leseferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå)
Norsk hovedmål – standpunktkarakter 10. trinn
Regneferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå)
Matematikk – standpunktkarakter 10. trinn
Engelskkunnskaper 5. trinn (%-andel på akseptabelt
nivå)
Engelsk – standpunktkarakter 10. trinn
Elevundersøkelse trivsel 7. trinn 1)
Elevundersøkelse trivsel 10. trinn 1)
SISTE
MÅLING
LANDSSNITT
MÅL
2015 - 2018
77,5
3,7
63,1
3,3
76,8
3,8
75,5
3,5
> 80,0
>3,9
> 75,0
>3,6
66,7
74,9
> 80,0
4,0
4,6
4,1
1,3
3,9
4,4
4,2
1,2
>4,0
>4,4
>4,2
0
Mobbing i skolene på 10.trinn 2)
Skala fra 1-5 der 5 er best.
2)
For indeksen mobbing, er 1 best. Elevundersøkelsen viser resultater for elever i 10. klasse, høsten 2014
1)
Pedagogisk psykologisk tjeneste for Ål og Hol skal:
 Videreføre sin oppfølging og veileding av «Felles løft for tidlig innsats» satsingen.
 Legge til rette for videreutdanning for å dekke behovet for logopeder.
 Samarbeidet med Ål kommune om drift av felles PPT-tjeneste for Hol og Ål
kommuner fortsetter i planperioden.
Helse- og omsorgstjenester
Hjemmetjenesten skal fortsatt være kommunens viktigste redskap for å møte framtidige
utfordringer i omsorgssektoren. Kommunens overordnede prinsipp, om at innbyggere i Hol
skal kunne bo hjemme så lenge det er forsvarlig og hensiktsmessig, videreføres. De største
utfordringene er at det blir flere eldre i befolkningen, at sykehusene effektiviserer og skriver
ut raskere og at de pasientene som kommer tilbake til hjemkommunen blir dårligere.
For å gjøre hjemmetjenesten i stand til å møte framtidige utfordringer skal kommunen ha
fokus på:
 Ressursutnyttelse – mer tid med bruker, mindre tid til kjøring og administrasjon, samt
mest ressurser til de dårligste pasientene. Vi har fått på plass bedre verktøy slik at
dokumentasjon kan uføres hos bruker og kjøretid kan reduseres. Dette vil få ned kjøreog administrasjonstid, og få opp tid med bruker.
 Kvalitetssikring av tjenestene.
 Utvikling av tjenestene. Hol kommune skal videreføre arbeidet med
hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi.
 Vurdere behov for flere omsorgsboliger
Miljøterapitjenesten skal:
 Bedre tilrettelegging av dag- og aktivitetstilbud, samt tilrettelagte arbeidslignende
oppgaver til flere av brukere. Noen av disse plassene må kommunen tilrettelegge selv,
mens noen plasser kan kjøpes hos VINN eller Fretex.
 Omlegge dagsentertjenesten, slik at tjenesten fokuserer mer på aktivitet enn på
oppbevaring. Bedre utnyttelse av plassene på VINN.
 Gjennom samhandling med brukere bli bedre på å fatte riktige vedtak
14
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Institusjonstjeneste:
 Kommunen viderefører de to bo- og behandlingssentrene.
 Arbeider videre med å funksjonsinndele plassene. Det betyr at Geilotun får større andel
av korttidsplasser og at Høgehaug får flere langtidsplasser og demensplasser.
 Intermediæravdeling på Hallingdal sjukestugu må brukes.
Psykisk helse skal arbeide videre med utfordringene:
 Psykiske helseproblemer blant brukerne i PLO.
 Det legges til rette for et boligtilbud til mennesker med psykiske lidelser.
 Det er stadig flere eldre med rusproblematikk.
 Psykisk helse hos barn og unge og samarbeid mellom helsestasjon, psykisk helse,
fastlege, PPT, BV.
 Innflytting i lokaler i Geilotun i løpet av 2016.
 Fortsatt drifte kursene i forebygging av depresjon.
 Tjenesten skal bidra til å gi trygghet, aktivitet og opplevelse av mening i hverdagen for
de over 18 år med psykisk lidelse.
 Det psykiske helsearbeidet skal bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke
evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser.
 Det psykiske helsearbeidet skal fremme livsmestring for mennesker som opplever
livskriser og vansker i hverdagen
 I samarbeid med miljøterapiavdelingen endre og videreutvikle dagsentertjenestene og
legge til rette for aktivitet for de brukere som har behov for det.
Legetjenesten skal ha fokus på fag og drive kontinuerlig utvikling- og
kvalitetsarbeid. Videre skal tjenesten fremdeles fokusere på å være en del av den
akuttmedisinske kjeden i egen kommune.
Fysio- og ergoterapitjenesten ønsker å rette spesielt fokus på forebygging.
 Frisklivssentralen som en kommunal tverrfaglig helsefremmende og forebyggende
helsetjeneste bør videreutvikles.
 Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud som skal sikre tidlig intervensjon
mot sykdomsutvikling, en bred tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt,
og at brukere tilegner seg verktøy for å håndtere hverdagen og leve bedre med sykdom
og helseplager.
 Det må fokuseres på å opprette flere grupperelaterte fysioterapitilbud da pasienter
kommer raskt tilbake til kommunen etter sykehusopphold.
 For å utvikle tjenestene ytterligere ønsker Hol kommune å se på tiltak som går på
samlokalisering og tverrfaglige samarbeidet for å styrke fagmiljøene.
Helsestasjonen skal:
 Drive effektivt forebyggende arbeid
 Følge opp barn, unge og deres familier gjennom svangerskapsomsorg,
helsestasjonstjeneste og skolehelsetjeneste.
 Samlokaliseres med «Familiens Hus». Tjenestene til barn og unge samles under ett tak.
 Skolehelsetjenesten styrkes.
15
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
HVA SKAL MÅLES
Andel (%) nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter
hjemkomst
Andel (%) spedbarn som har fullført helseundersøkelse
innen utg. av 8. leveuke
SISTE
MÅLING
LANDSSNITT
MÅL
2016 - 2019
90,0
82,0
100,0
95,0
99,0
100,0
NAV-kontoret skal ivareta kommunens oppgaver etter lov om sosiale tjenester.
Flyktningetjenesten, støttekontaktordningen og oppfølging av skjenkekontroll er også
kommunale tjenester som er lagt til NAV Hol. Det arbeides for:
 Å følge opp brukere både i forhold til økonomisk rådgivning og i forhold til
arbeidsrettet aktivitet med mål om at de skal komme i arbeid, eventuelt få rettmessige
statlige ytelser, og bli selvforsørgende.
 Å følge opp aktivitetsplikt.
 At støttekontaktordningen videreføres i perioden.
 Å bosette inntil 10 flyktninger i 2015.
 Å skaffe boliger til flyktninger.
HVA SKAL MÅLES
Andel (%) sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder
eller mer
Andel (%) av sosialhjelpsmottakere som har fått
utarbeidet individuell plan
SISTE
MÅLING
LANDSSNITT
MÅL
2016 - 2019
21
35
35
8
3,4
15,0
Kommunen arbeider kontinuerlig med å bedre samarbeidet med barnevernet og med å få ned
kostnadene.
HVA SKAL MÅLES
Andel (%) undersøkelser innen barnevern.
behandlingstid innen tre måneder
Andel (%) barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan
SISTE
MÅLING
LANDSSNITT
MÅL
2016 - 2019
100
79
100,0
91,0
83,0
95,0
Hol kommune gjennomfører brukerundersøkelser innenfor flere fagfelt for å kunne forbedre
tjenestene til innbyggerne. De fleste undersøkelsene er utviklet av KS og resultatene er
offentlige, www.bedrekommune.no. Brukerundersøkelser vil bli gjennomført etter denne
tidsplanen.
16
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
2017
x
2016
x
x
x
x
Egenproduserte brukerundersøkelser
SFO
Skole - trivselsundersøkelse
2016
x
x
2017
x
x
2018
x
x
2019
x
x
x
x
x
x
x
2018
2019
x
Brukerundersøkelser
Barnehage (foreldre/foresatte)
Byggesak
PLO, hjemmetjenesten – brukere
PLO, institusjon – brukere
PLO, institusjon, pårørende
Psykisk helse
Helsestasjon
Vann/avløp
Innbyggerundersøkelse/omdømme/service
Medarbeiderundersøkelse
x
x
x
x
x
x
x
x
Styringsinformasjon og mål – tjenesteperspektivet
HVA SKAL MÅLES
SISTE
MÅLING
Brukerundersøkelse a) institusjon – beboere
3,6
a)
Brukerundersøkelse institusjon – pårørende
3,5
Brukerundersøkelse a) Psykisk helse
3,8
Brukerundersøkelse a) hjemmetjenesten – brukere
3,5
Brukerundersøkelse b) barnehage – foreldre/foresatte
5,2
Brukerundersøkelse b) byggesak
4,6
b)
Brukerundersøkelse vann og avløp
5,0
a)
For disse undersøkelsene er skalaen 1-4, der 1 er dårligst og 4 er best.
b)
For disse undersøkelsene er skalaene 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best
17
LANDSSNITT
MÅL
2016 - 2019
3,4
3,2
3,4
3,3
5,1
4,3
4,7
3,6
3,5
3,9
3,7
5,2
4,6
5,0
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
MEDARBEIDERPERSPEKTIVET
Med medarbeiderperspektivet menes utvikling av organisasjon og medarbeidere.
Politisk (grønn) og administrativ (blå) organisasjonsstruktur:
Delegeringsreglement
Adm. delegeringsreglement
Delegeringsreglementet beskriver
roller og arbeidsfordeling mellom politikk og
administrasjon. Kommunestyret delegerer
myndighet til rådmannen som kan
videredelegere myndighet til medarbeidere slik
at oppgavene løses på rett nivå. Målet er at
tjenesteyting, forvaltning og saksbehandling skal
gjennomføres raskt og effektivt til det beste for
innbyggere og brukere.
18
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Verdiplakaten uttrykker at virksomheten bygger på et
positivt menneskesyn og en bærekraftig forvaltning av natur
og kultur. Arbeidsplassene skal oppleves som meningsfulle.
Hol kommune vil ha medarbeidere med en problemløsende
og positiv holdning og med et sterkt brukerfokus. Det er
utarbeidet etiske retningslinjer, og målet er å få etiske
bevisstgjorte medarbeidere.
Strategiske tiltak i handlingsperioden:
 Etiske dilemmaer drøftes årlig på den den enkelte arbeidsplass basert på
«trafikklysmetodikken».
 Det gjennomføres årlige kortkurs i etiske retningslinjer, med fokus på opplevde
dilemmaer og etiske problemstillinger i virksomheten.
Kommunens arbeidsgiverstrategi uttrykker hvilke områder som skal
prioriteres. Arbeidsgiverstrategien lister opp følgende fokusområder:
 Omdømmeutvikling
 Effektivt og synlig lederskap
 Rekruttering
Dokumentet skisserer en tiltaksplan som skal være i aktiv bruk i etatene
og avdelingene for å utvikle gode arbeidsmiljø samt videreutvikle
tjenestekvaliteten.
Strategiske tiltak i handlingsperioden:
 Det utarbeides en omstillingspakke for avganger i stillinger for perioden 2016-2019.
 Det utredes/arbeides for samhandling med andre kommuner når det gjelder
tjenesteproduksjon/tjenesteyting.
 Det skal arbeides for bedre bruk av administrative ressurser.
 Det legges opp til at Høgehaug bo- og behandlingssenter får en leder som ivaretar både
institusjon og hjemmeboende i omsorgsbolig.
 Det foretas reforhandling av arbeidsavtaler der hvor Hol kommune har langt større
kostnader enn sammenlignbare kommuner.
 Det skal foretas en kartlegging av realistisk bemanningsnivå i forhold til fremtidige
økonomiske rammer og videre struktur i henhold til dette.
 Implementere den nye medarbeiderundersøkelsen på bedrekommune.no, 10-FAKTOR
levert av KS. Kunnskap om de ti faktorene etableres som en grunnleggende
lederkompetanse.
19
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Rekruttering er en av hovedstrategiene i arbeidsgiverpolitikken.
Rekrutteringsveilederen er retningsgivende ved alle tilsettinger i Hol
kommune.
Arbeidsgiverpolitikken fastsetter følgende for kommunens
rekrutteringspolitikk: Framstå som en interessant og utviklende
arbeidsplass som tar vare på medarbeiderne og legger til rette for
egenutvikling, samt gir medarbeiderne stor innflytelse på egen
arbeidssituasjon. Rekruttering er å dekke framtidas behov for
kompetanse, rett person på rett sted til rett tid.
Strategiske tiltak i handlingsperioden:
 Redusere ekstern rekruttering, mer aktivt bruk av stillingsvurderinger i forbindelse med
ledighet i stilling(er). Kompetanseheving av de ansatte.
 Bruke elektronisk rekrutteringsmodul fra Visma.
 Veiledning og kompetanseheving av mellomledere i forhold til rekruttering.
Strategisk kompetansestyringsplan er retningsgivende for all
kompetanseutvikling i kommunen. Planen skisserer rutiner som skal
sikre at kommunen beholder godt kvalifisert arbeidskraft og rekruttere
nye medarbeidere med rett kompetanse. Kommunen ønsker å fremstå
som en god og profesjonell arbeidsgiver. Nye krav til og knapphet på
kompetanse stiller høye krav til fremtidig rekruttering og til utvikling av
ledere og medarbeidere. Kompetanse handler om kunnskap, ferdigheter
og holdninger. Kompetanseutvikling blir et strategisk virkemiddel for å
oppnå sentrale mål for god ledelse, kvalitetsutvikling av tjenestene samt
innovasjon og nytenkning. Hver etat har sin egen handlingsplan som de
følger opp i perioden.
Strategiske tiltak i handlingsperioden:
 Foreta GAP-analyse i forbindelse med «omstillingspakka», dvs. å se på forholdet
mellom den kompetansen kommunen har behov for (kompetansebehov) og den
kompetansen kommunen besitter (kompetansebeholdning). Gap-analysen skal
oppdateres, minimum årlig.
 I forhold til egen kompetanseutvikling skal arbeidsgiver bli mer aktiv på å søke på OUmidler hos KS og andre eksterne kompetansemidler.
 Fortsette med lederutvikling bl.a. innenfor skole- og barnehageområdet
(rektorutdanning)
 Fortsette med faglig utvikling via stipendordninger til kommunen og statlige f.eks
Kompetanse for kvalitet (4 lærere tar videreutdanning i basisfag i 2015/16)
 Mobilisere og utnytte kompetanse innenfor ledelse og ulike fagområder.
 Fortsette med utvikling av endringskompetanse i hele organisasjonen.
 Utvikle enda bedre forståelse for omdømmets betydning
20
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene har i samarbeid utarbeidet
veileder for medinnflytelse der rutiner for samarbeid og samhandling
er nedfelt. Arbeidstakerorganisasjonene deltar i den etablerte strukturen
på kommunenivå gjennom samarbeidsmøter med rådmann/personalsjef,
samt lokalt gjennom samarbeidsmøtene i
virksomhetene/arbeidsplassene. I tillegg deltar de tillitsvalgte i
Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og utøver medbestemmelse i
partssammensatt utvalg (PU).
Et godt samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er viktig for å sikre de ansatte
medvirkning innenfor arbeidsmiljø og arbeidsgiverpolitiske forhold. Gode relasjoner mellom
partene kan bidra til utvikling av gode tjenester for innbyggere og brukere.
Strategiske tiltak i handlingsperioden:
 Alle arbeidsplasser/avdelinger skal etablere en fast ordning med møteplan på
samarbeidsmøter mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte.
 Gjennomføre årlige evalueringsmøter om Hovedavtalen, hvor den øverste
arbeidsgiverrepresentanten deltar.
 Tettere dialog med arbeidstakerorganisasjonene i forhold til å etablere en
forutsigbarhet og et årshjul for opplæringsaktivitetene for de tillitsvalgte med hjemmel
i Hovedavtalas § 3-3, § 3-5 og § 3-6.
Lønnspolitisk plan har som siktemål å gjøre arbeidet med
lønnspolitikken mer forutsigbar og strukturert. Planen har sitt utspring i
Hovedtariffavtalen som forutsetter en lokal lønnspolitikk, jf. HTA. 3.2.
Kommunen skal føre en lønnspolitikk som gjør det mulig å rekruttere,
utvikle og beholde kvalifiserte, dyktige og motiverte medarbeidere.
Strategiske tiltak i handlingsperioden:
 Lønnspolitisk plan endres i tråd med nytt lønnssystem i kap. 4 i Hovedtariffavtalen.
21
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
ØKONOMIPERSPEKTIVET
7. oktober la regjeringen Solberg frem sitt forslag til statsbudsjett og
nasjonalbudsjett for 2016.
«Regjeringen legger frem et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling.
Vi satser på samferdsel, kunnskap og forskning for å ta Norge trygt
gjennom omstillingen. Samtidig styrker vi det sosiale sikkerhetsnettet
for barn som vokser opp i fattige familier, for rusavhengig, og for
voksne som risikerer å falle utenfor arbeidslivet, sier finansminister Siv
Jensen.»
Samtidig med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016 la regjeringen fram en melding med
forslag til en skattereform for et mer vekstfremmende skattesystem.
I statsbudsjettet for 2016 uttrykkes det stor usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi det
kommende året. Prognosene fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) peker mot en
moderat og kortvarig oppbremsing av økonomien. Fallet i oljeprisen har dempet veksten i
inneværende år, men foreløpig har ringvirkningene av lavere aktivitet i oljesektoren bare
spredd seg i beskjeden grad. Det er utsikter til bedre vekst neste år, men bildet er litt svakere
enn anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2015.
Slik regjeringen ser det svarer den økonomiske politikken godt på utfordringene norsk
økonomi nå står overfor. En svakere krone og moderasjon i lønns-oppgjørene bedrer
konkurranse-evnen og letter omstillingene i næringslivet. Lav rente gir drahjelp til
innenlandsk etterspørsel. Budsjettet for 2016 øker etterspørselen i fastlandsøkonomien med
0,7 prosent og er det mest ekspansive siden den internasjonale finanskrisen i 2008-2009.
Innretningen av budsjettet styrker vekstevnen i økonomien, med særlig prioritering av
skattelettelser, infrastruktur og kunnskap.
Regjeringens viktigste satsinger:
 En god og forutsigbar økonomi er viktig for at kommunesektoren skal kunne ivareta
sine oppgaver.
 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett.
 Forbedre og fornye landets transportinfrastruktur er en høyt prioritert oppgave.
 Satsingen på kunnskap fortsetter.
 Regjeringens mål er tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet for alle.
 Regjeringen jobber for et tryggere samfunn.
 Regjeringen trapper opp arbeidet med det grønne skiftet.
 En målrettet tiltakspakke for økt sysselsetting.
Som følge av den store økningen i antallet asylsøkere siden sommeren, har regjeringen også
varslet at den vil legge fram en tilleggsproposisjon for 2016-budsjettet i løpet av høsten.
22
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
I tillegg til satsingen på rusomsorgen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom
kommunenes frie inntekter foreslår regjeringen:
 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig.
 Dagtilbud til demente.
 Flere psykologer i kommunene.
 Øyeblikkelig hjelp for pasienter med somatiske sykdommer.
 Ressurskrevende tjenester.
 Fleksibelt barnehageopptak.
 Økt kompetanse og kvalitet i barnehager.
 Minstekrav foreldrebetaling barnehage for å øke barnehagedeltakelsen for barn fra
familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn.
 Likeverdig tilbud kommunale og private barnehager.
 Øke timetallet i naturfag med én uketime.
 Kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme høye nivå.
 Øke lærlingtilskuddet til lærebedrifter.
 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg.
Bred enighet på Stortinget om behovet for en kommunereform.
 De nyvalgte kommunestyrene har frist til 1. juli 2016 med å gjøre vedtak,
 Fylkesmennene skal oppsummere og gi tilråding om kommunestrukturen høsten 2016,
 Regjeringen fremmer proposisjon om ny kommunestruktur våren 2017,
 En samlet lovproposisjon om nye oppgaver til større kommuner legges fram for
Stortinget våren 2017.
En stabil finansiell situasjon er en forutsetning for god kommunal tjenesteyting over tid. Det
tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bruker netto
driftsresultat som hovedindikator på økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto
driftsresultat viser hvor mye kommunene sitter igjen med etter at driftsutgifter, renter og
avdrag er betalt. Etter at momskompensasjonen knyttet til investeringer ble flyttet fra drift til
investeringer med virkning fra 2014 har TBU foreslått å redusere det anbefalte nivået på netto
driftsresultat for kommunene fra 3 pst. til 1,75 pst. av driftsinntektene.
Finansiell balanse og sunn økonomistyring er nødvendige, men ikke tilstrekkelige
forutsetninger for å gi innbyggerne tjenester av høy kvalitet. Dimensjoneringen av
barnehager, skoler og pleie- og omsorgstjenester avhenger av alderssammensetningen og
folketallet. Kommunene må planlegge for framtidige endringer. Nye oppgaver, den
teknologiske utviklingen og samfunnsutviklingen generelt med større grad av spesialisering
og økte kvalitetskrav krever økt fokus på kompetanseoppbygging og arbeidsgiverrollen i
kommunal sektor.
Virksomheten i kommunesektoren styres i hovedsak ved de inntektsrammene Stortinget
fastsetter i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. To andre sentrale dokument i denne
forbindelse er Revidert nasjonalbudsjett (RNB) og Kommuneproposisjonen. RNB 2015 og
Kommuneproposisjonen for 2016 ble lagt fram 12. mai 2015. Statsbudsjettet for 2016 ble
lagt fram 7. oktober 2015.
23
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter.
Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av
utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen vil foreta en ny vurdering av kommuneøkonomien
og skatteinngangen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016.
Veksten i frie inntekter gir kommunesektoren et handlingsrom i 2016 til å bygge ut tjenestene
eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Bindingene på de frie
inntektene i form av økte demografikostander og pensjonskostnader utgjør i alt 2,6 mrd.
kroner. I tillegg kommer Regjeringens satsinger på tiltak finansiert innenfor de frie inntektene
på i alt 1,2 mrd. kroner. Innenfor den samlede veksten i frie inntekter innebærer dette et
handlingsrom for kommunesektoren samlet sett på 0,9 mrd. kroner.
Ut over veksten i frie inntekter, foreslår Regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen
helse og omsorg, barn og unge og samferdsel.
Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren (kommunal deflator) for 2016 er anslått til 2,7
%. Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse
med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av
varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid.
Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren:
 Rentekostnader
 Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med
lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten,
fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren.
 Demografikostnader
Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter.
Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt med 0,45 prosentpoeng til
11,8 pst. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner
og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på
skattørene for kommuner og fylkeskommuner.
I kommuneproposisjonen 2016 ble det signalisert at skattørene for 2016 skal fastsettes ut fra
et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede
inntektene. Anslagene for kommunesektorens skatteinntekter i 2015 ble redusert i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2015. Rammeoverføringene ble samtidig økt med 1,2 mrd.
kroner. Etter dette kan skatteandelen i 2015 anslås til vel 39 pst. av samlede inntekter. Isolert
sett trekker det i retning av å øke de kommunale og fylkeskommunale skattørene i 2016.
Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2016 bygger videre på 0,5 pst.
sysselsettingsvekst og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2015 til 2016. Skatteanslaget for 2016 innebærer
en skattevekst på 7,4 % fra 2015 til 2016 for kommunene.
Hol kommune sine utfordringer:
 kostnadseffektivisering
 økt inntektsgrunnlag
24
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016





redusert investeringsaktivitet
opprettholde tjenestekvaliteten på dagens nivå
rekruttere medarbeidere med riktig og god kompetanse
styrke egenkapitalen
redusere lånegjeld
HVA SKAL MÅLES
Netto driftsresultat
Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter
SISTE
MÅLING
-4,1 %
8,1 %
62,0 %
LANDSMÅL
SNITT
2016 - 2019
1,3 %
>1,75 %
6,3 %
10,0 %
74,0 %
<50,0 %
Måltallet for en sunn og bærekraftig økonomi er satt til 1,75 pst. av driftsinntektene etter
anbefalinger fra TBU. Siste måling er fra 2014 og viser et negativt resultat for Hol kommune.
Dette er et resultat av høyt aktivitetsnivå både på investeringssiden og i tjenesteproduksjonen.
Disposisjonsfondet er brukt for å finansiere negative driftsresultat og det er tatt opp mye lån
for å finansiere investeringstiltakene. Dette har vært planlagt og er gjennomført i tråd med de
politiske vedtak, men reduksjoner på inntektssiden, spesielt fra energisektoren, gjør det
nødvendig å kostnadstilpasse driften for å skape rom for å bygge opp disposisjonsfondet og
redusere lånegjelden. For å få til dette på en forsvarlig måte er det vedtatt utvidet
eiendomsskatt fra 1/1-2016.
For å komme i takt med målsettingene bør disposisjonsfondet være om lag 50 mill. kr og
lånegjelden om lag 350 mill. kr.
25
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
ØKONOMIPLAN 2016-2019
M/ÅRSBUDSJETT 2016
Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016. Av den
samlede inntektsveksten på 7,3 mrd. kroner er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Veksten i frie
inntekter fordeles med 4,2 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på
fylkeskommunene.
Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3
prosent regnet fra anslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2015. Kommunene i Buskerud anslås
samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,7 prosent.
I Buskerud har 10 av 21 kommuner en vekst som er høyere eller lik veksten på landsbasis.
Størst vekst har Hole med 5,9 %, lavest har Flå med 2,5 %. Med en deflator for 2016 beregnet
til 2,7 % har alle kommunene, med unntak av Flå og Hemsedal, en realvekst.
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
Drammen
Kongsberg
Ringerike
Hole
Flå
Nes
Gol
Hemsedal
Ål
Hol
Sigdal
Krødsherad
Modum
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Røyken
Hurum
Flesberg
Rollag
Nore og Uvdal
Buskerud
0,0
Anslaget på frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i 2016 for Hol er på 242,4 mill. kr, dvs. en
økning på 8,3 mill. kr fra 2015. Den nominelle veksten er 3,6 % og er lavere enn både fylkesog landsgjennomsnittet. I anslaget på frie inntekter er skatteinntektene vurdert til 155,4 mill.
kr. Skatteinntektene pr. innbygger utgjør 124 % av landsgjennomsnittet og innebærer en
inntektsutjevning på 19,7 mill. kr. Rammetilskuddet eksklusiv inntektsutjevningen blir
således 87,0 mill. kr.
Den lokale skatteinngangen har vært betydelig lavere. Med et snitt på 142 mill. kr i perioden
2012-2014 og forventninger om 146 mill. kr i 2015 synes en økning til 155,4 mill. kr i 2016
26
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
svært høy. Det er også signaler om at naturressursskatten, som er en del av skatteinntektene,
skal reduseres. I rådmannens forslag 2016-2019 legges skatteanslaget årlig på 150 mill. kr og
rammetilskuddet på 88 mill. kr som til sammen gir frie inntektene på 238 mill. kr, dvs. 4,4
mill. kr lavere enn signalene fra statsbudsjettforslaget.
Hol kommune har et fortrinn med sine kraftverk og kraftrettigheter. Inntektene fra
energisektoren har gjort Hol til en kommune med høyt velferdsnivå og et solid økonomisk
fundament. Kommunen har fortsatt gode inntekter, men lave energipriser har redusert
inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen budsjettmessig fra 50 mill. kr i 2015 til
35 mill. i 2016.
Energirelaterte inntekter:
Regnskap
Revidert
ØkPlan ØkPlan ØkPlan
2014
budsjett 2015
2016
2017
2018
Kraftrettigheter (andels- og konsesjonskraft)
38,6
43,0
32,5
31,0
29,5
Egenproduksjon Ørteren/Ustekveikja kraftverker
4,7
7,0
2,5
2,5
2,5
Ekstraordinær overføring fra Ørteren kraftverk KF
5,0
5,0
0,0
0,0
0,0
Utbytte fra Ustekveikja Energi AS
1,4
3,0
3,0
3,0
3,0
Renter ansvarlig lån Ørteren Kraftverk KF
1,1
1,0
0,7
0,7
0,7
Regulerings- og konsesjonsavgifter
17,2
16,5
17,0
17,0
17,0
Tilskudd til drift Geilo renseanlegg (E-CO)
0,8
0,8
0,9
0,9
0,9
Eiendomsskatt kraftverk og linjenett
41,5
41,9
40,0
40,0
40,0
Naturressursskatt
20,9
21,5
20,0
20,0
20,0
Sum inntekter
131,2
139,7
116,6
115,1
113,6
Skatt
-5,8
-5,0
-3,5
-3,5
-3,0
Netto inntekt
125,4
134,7
113,1
111,6
110,6
Energi - mill. kr.
ØkPlan
2019
29,5
2,5
0,0
3,0
0,7
17,0
0,9
40,0
20,0
113,6
-3,0
110,6
Hol kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk fra 1976. Kommunestyret har vedtatt
å utvide eiendomsskatten på boliger, hytter og næring fra 1/1-2016. Det er tatt høyde for en
merinntekt på årlig 30 mill. kr i økonomiplanperioden 2016-2019, men endelig beløp vil først
kunne beregnes når kommunestyret har gjort sine endelige vedtak i desember 2015.
Hol kommune er i gang med en kostnadstilpassingsprosess. Det er lagt politiske føringer for
en omstillingspakke over 4 år finansiert fra deler av den nye eiendomsskatten. Formålet er å
nedbemanne over tid uten å måtte gå til oppsigelser.
Hol kommune hadde i 2014 en arbeidskapital (økonomisk handlingsrom) på 158,3 mill. kr.
Målt i forhold til driftsinntektene utgjorde arbeidskapitalen på landsbasis 13 pst., Buskerud
hadde nær 9 pst. og Hol kommune hadde 33 pst. I løpet av 2015 og økonomiplanperioden
2016-2019 vil arbeidskapitalen nivåmessig reduseres med om lag 4 mill. kr slik rådmannens
forslag er bygget opp.
Hol kommune har hatt et solid disposisjonsfond, men etter flere år med høy aktivitet og store
investeringer, er fondet tømt og må ved hjelp av den nye eiendomsskatten bygges opp igjen til
et forsvarlig nivå. I rådmannens økonomiplanforslag er det skapt rom for en fondsavsetning
på 2,4 mill. kr i perioden 2017-2019. Dette vil kunne variere med årene alt etter hvordan
omstillingspakken slår til. Et forsvarlig nivå på disposisjonsfondet vurderes til 10 % av
driftsinntektene noe som betyr en størrelsesorden på 50 mill. kr i forhold til rådmannens
økonomiplanforslag.
27
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Hol kommune har opparbeidet en høy lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av brutto
driftsinntekter for alle landets kommuner var på 74,0 % i 2014. Buskerud lå på 68,2 % og Hol
kommune på 62,0 %. Forutsetningene i økonomiplanforslaget 2016-2019 innebærer en netto
lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på ca. 70 %.
449,1 454,3
436,8
Hol Kommune
Lånegjeld 1990-2019
Mill. kr.
438,0
421,0
403,5
411,7
351,6
276,6
270,1
272,8
241,2
269,5
274,6
261,9
249,1
236,4
193,9
193,0
173,1
127,7
121,2
72,9 77,0
83,2 85,6
64,2 58,4
53,3 48,1 50,2
52,6
37,0
32,2
28,6 23,418,9 14,3
120,2
117,1
53,3
30,5
58,9 55,5
29,2
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Den blå linja er bokført lånegjeld (1990-2014) mens den røde er beregnet lånegjeld i
budsjettperioden 2015-2019. Den grønne linja gir uttrykk for investeringslånene, dvs. de lån
hvor kommunen må betale renter og avdrag i sin helhet. Startlån og lån til vann- og
avløpssektoren er i prinsippet selvfinansierende.
I tillegg til disse lånene kommer Kleivi Næringspark med om lag 17 mill. kr hvor Hol og Ål
kommune hefter for hver sin halvpart..
Høy lånegjeld fører til større følsomhet for rentesvingninger som igjen påvirker det
økonomiske handlingsrommet. Sentralbankens styringsrente ligger på et historisk lavt nivå og
den markedsmessige lånerenten forventes lav i lang tid framover. For Hol kommune sine lån
er det budsjettert med en lånerente på 1,75 % i hele planperioden 2016-2019..
Rentenivået vil på sikt øke og dette innebærer en økt belastning på driften. For hvert
prosentpoeng renta øker vil kommunen, med sin gjeldssammensetning i planperioden, øke
sine årlige renteutgifter i gjennomsnitt med 4,3 mill. kr. Budsjetterte kapitalkostnader ligger
på årlig 33 mill. kr. Herav årlige avdrag i størrelsesorden 25 mill. kr. Årlige regulerings- og
konsesjonsavgifter på 17 mill. kr benyttes til avdragsdekning.
28
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT
Regnskap 2014
Revidert
ØkPlan 2016 ØkPlan 2017 ØkPlan 2018 ØkPlan 2019
budsjett 2015
11 584 077,05
105 580 849,12
66 432 002,69
88 644 763,00
5 784 956,00
11 494 118,42
141 469 525,57
41 804 723,51
17 163 137,00
Sum driftsinntekter 489 958 152,36
12 309 000 12 222 000 12 222 000 12 222 000 12 222 000
112 642 000 106 069 000 104 569 000 103 069 000 103 069 000
51 408 000 57 113 000 56 899 000 56 301 000 56 296 000
85 000 000 88 000 000 88 000 000 88 000 000 88 000 000
5 247 000
6 039 000
5 839 000
5 639 000
5 539 000
13 726 000
4 344 000
4 344 000
4 344 000
4 344 000
150 000 000 150 000 000 150 000 000 150 000 000 150 000 000
42 077 000 70 300 000 70 300 000 70 300 000 70 300 000
16 500 000 17 000 000 17 000 000 17 000 000 17 000 000
488 909 000 511 087 000 509 173 000 506 875 000 506 770 000
TEKST
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Lønnsutgifter (inkl. oppgavepliktige utg. og godtgjørelser)
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
255 418 736,72
62 285 747,48
79 771 648,69
50 715 074,71
43 442 428,78
26 334 090,32
-375 978,84
517 591 747,86
Brutto driftsresultat -27 633 595,50
230 760 522 248 684 000 245 040 000 244 918 000 244 795 000
60 009 478 65 335 000 70 018 000 70 006 000 70 017 000
74 973 000 73 702 000 73 161 000 73 029 000 73 161 000
54 117 000 55 191 000 57 461 000 57 461 000 57 461 000
59 774 000 33 971 000 33 401 000 32 880 000 32 887 000
28 527 000 28 549 000 28 549 000 28 549 000 28 549 000
-15 000
-15 000
-15 000
-15 000
-15 000
508 146 000 505 417 000 507 615 000 506 828 000 506 855 000
-19 237 000
5 670 000
1 558 000
47 000
-85 000
9 713 068,77
0,00
0,00
9 713 068,77
6 150 000
0
0
6 150 000
5 900 000
0
0
5 900 000
5 900 000
0
0
5 900 000
5 900 000
0
0
5 900 000
5 900 000
0
0
5 900 000
Renteutgifter og låneomkostninger
9 891 592,38
Tap på finasielle finansintrumenter
0,00
Avdrag på lån
19 778 368,00
Utlån
0,00
Sum eksterne finansutgifter 29 669 960,38
11 310 000
0
22 603 000
0
33 913 000
9 060 000
0
20 368 000
0
29 428 000
8 460 000
0
20 438 000
0
28 898 000
8 176 000
0
20 508 000
0
28 684 000
7 846 000
0
20 559 000
0
28 405 000
-19 956 891,61
26 334 090,32
-21 256 396,79
0,00
0,00
Netto driftsresultat -21 256 396,79
-27 763 000
28 527 000
-18 473 000
0
0
-18 473 000
-23 528 000
28 549 000
10 691 000
0
0
10 691 000
-22 998 000
28 549 000
7 109 000
0
0
7 109 000
-22 784 000
28 549 000
5 812 000
0
0
5 812 000
-22 505 000
28 549 000
5 959 000
0
0
5 959 000
Interne finanstransaksjoner
Bruk av udisponert fra tidligere år
0,00
Bruk av disposisjonsfond
25 085 898,79
Bruk av bundne fond
20 461 690,38
Sum bruk av avsetninger 45 547 589,17
0
25 602 000
18 750 000
44 352 000
0
0
18 000 000
18 000 000
0
0
18 000 000
18 000 000
0
0
18 000 000
18 000 000
0
0
18 000 000
18 000 000
0
0
9 379 000
16 500 000
25 879 000
4 941 000
0
0
23 750 000
28 691 000
5 907 000
0
1 702 000
17 500 000
25 109 000
5 877 000
0
435 000
17 500 000
23 812 000
6 206 000
0
253 000
17 500 000
23 959 000
0
0
0
0
0
Renteinntekter og utbytte
Gevinst på finasielle finansintrumenter
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Res. før int.fin.transaksjoner
Avsatt til gjeldsavdragsfond
Bruk av gjeldsavdragsfond
Overført til investeringsregnskapet
Avsatt til dekning fra tidligere år
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
0,00
0,00
5 000 224,32
19 290 968,06
Sum avsetninger 24 291 192,38
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk
0,00
Rådmannens økonomiplanforslag 2016-2019 er balansert med et netto driftsresultat pr. år på
henholdsvis 10,7 mill. kr, 7,1 mill. kr, 5,8 mill. kr og 6,0 mill. kr. Målt i forhold til
29
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
driftsinntektene utgjør dette 2,1 pst., 1,4 pst., 1,2 pst. og 1,2 pst. Budsjettåret 2016 ligger over
målsettingen for sunn og bærekraftig økonomi som er på 1,75 pst. Netto driftsresultat 2016
benyttes til finansiering av investeringer på 4,9 mill. kr, avsetninger til selvkostfond på 6,3
mill. kr og 0,5 mill. kr i renteavsetninger til bundne driftsfond. I 2017-2019 er det skapt rom
for avsetninger til disposisjonsfondet.
SKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET
TEKST
Regnskap 2014
Revidert budsjett
ØkPlan 2016 ØkPlan 2017 ØkPlan 2018 ØkPlan 2019
2015
150 000 000 150 000 000 150 000 000 150 000 000 150 000 000
85 000 000 88 000 000 88 000 000 88 000 000
88 000 000
42 077 000 70 300 000 70 300 000 70 300 000
70 300 000
16 500 000 17 000 000 17 000 000 17 000 000
17 000 000
5 247 000
6 039 000
5 839 000
5 639 000
5 539 000
298 824 000 331 339 000 331 139 000 330 939 000 330 839 000
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
141 469 525,57
88 644 763,00
41 804 723,51
17 163 137,00
5 784 956,00
294 867 105,08
Renteinntekter og utbytte
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
Avdrag på lån
NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER
9 713 068,77
9 891 592,38
19 778 368,00
-19 956 891,61
6 150 000
11 310 000
22 603 000
-27 763 000
5 900 000
9 060 000
20 368 000
-23 528 000
5 900 000
8 460 000
20 438 000
-22 998 000
5 900 000
8 176 000
20 508 000
-22 784 000
5 900 000
7 846 000
20 559 000
-22 505 000
0,00
5 000 224,32
19 290 968,06
0,00
25 085 898,79
20 461 690,38
21 256 396,79
0
9 379 000
16 500 000
0
25 602 000
18 750 000
18 473 000
0
0
23 750 000
0
0
18 000 000
-5 750 000
0
1 702 000
17 500 000
0
0
18 000 000
-1 202 000
0
435 000
17 500 000
0
0
18 000 000
65 000
0
253 000
17 500 000
0
0
18 000 000
247 000
0,00
0
4 941 000
5 907 000
5 877 000
6 206 000
Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
NETTO AVSETNINGER
Overført investeringsbudsjettet
TIL FORDELING DRIFT
296 166 610,26
289 534 000 297 120 000 301 032 000 302 343 000
302 375 000
SUM FORDELT TIL DRIFT (fra skjema 1B)
296 166 610,26
289 534 000 297 120 000 301 032 000 302 343 000
302 375 000
MERFORBRUK/MINDREFORBRUK = 0
0,00
0
0
0
0
0
Regnskapsskjema 1A gir en oversikt over hva driften får stilt til rådighet etter at de frie
disponible inntekter er avregnet mot eksterne og interne finanstransaksjoner og mot
overføringer til investeringsregnskapet.
Regnskapsskjema 1B viser hvordan de tildelte midlene fra regnskapsskjema 1A fordeles på de
enkelte sektorer.
30
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
SKJEMA 1B - DRIFTSBUDSJETT PR. ETAT/SEKTOR
Revidert budsjett
ØkPlan 2016 ØkPlan 2017 ØkPlan 2018 ØkPlan 2019
2015
296 166 610,26
289 534 000 297 120 000 301 032 000 302 343 000 302 375 000
TEKST
Regnskap 2014
TIL FORDELING DRIFT
FORDELT SLIK:
Sentraladministrasjonen:
Inntekter eksl. energiomsetning
Inntekter energiomsetning
Sum inntekter
Utgifter eksl. energiomsetning
Utgifter energiomsetning
Sum utgifter
Netto driftsramme
Kultur- og oppvekstetaten:
Sum inntekter
Sum utgifter
Netto driftsramme
Helse- og sosialetaten:
Sum inntekter
Sum utgifter
Netto driftsramme
Teknisk etat:
Sum inntekter
Sum utgifter
Netto driftsramme
Felleskjøkken:
Sum inntekter
Sum utgifter
31
26 734 071,12
129 717 573,46
-102 983 502,34
29 768 430,79
175 665 481,03
-145 897 050,24
65 992 025,27
107 710 972,61
-41 718 947,34
10 268 000
55 000 000
65 268 000
86 180 000
5 000 000
91 180 000
-25 912 000
9 894 000
35 000 000
44 894 000
64 739 000
3 500 000
68 239 000
-23 345 000
9 419 000
33 500 000
42 919 000
69 340 000
3 500 000
72 840 000
-29 921 000
9 394 000
32 000 000
41 394 000
69 024 000
3 000 000
72 024 000
-30 630 000
9 417 000
32 000 000
41 417 000
69 326 000
3 000 000
72 326 000
-30 909 000
23 276 000 23 762 000 23 635 000 23 635 000
116 401 000 120 948 000 116 587 000 116 587 000
-93 125 000 -97 186 000 -92 952 000 -92 952 000
23 635 000
116 587 000
-92 952 000
27 984 000 26 022 000 26 022 000 26 022 000
26 019 000
164 291 000 175 076 000 177 901 000 177 930 000 177 655 000
-136 307 000 -149 054 000 -151 879 000 -151 908 000 -151 636 000
63 285 000 74 301 000 74 270 000 74 270 000
98 996 000 103 448 000 102 581 000 102 581 000
-35 711 000 -29 147 000 -28 311 000 -28 311 000
74 270 000
102 581 000
-28 311 000
Netto driftsramme
8 614 157,15
9 207 307,91
-593 150,76
8 284 000
8 284 000
0
8 238 000
8 074 000
164 000
8 654 000
8 074 000
580 000
8 074 000
8 074 000
0
8 074 000
8 074 000
0
Netto driftsramme
2 146 169,12
804 402,76
1 341 766,36
2 003 000
482 000
1 521 000
2 546 000
1 098 000
1 448 000
2 549 000
1 098 000
1 451 000
2 556 000
1 098 000
1 458 000
2 531 000
1 098 000
1 433 000
Kleivi Næringspark:
Sum inntekter
Sum utgifter
SUM FORDELT TIL DRIFT
13 947 741,19
48 264 431,48
62 212 172,67
62 776 058,61
5 751 840,00
68 527 898,61
-6 315 725,94
-296 166 610,26
-289 534 000 -297 120 000 -301 032 000 -302 343 000 -302 375 000
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING
TEKST
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Kompensasjon for merverdiavgift
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter og utbytte
Regnskap 2014
Revidert budsjett
ØkPlan 2016 ØkPlan 2017 ØkPlan 2018 ØkPlan 2019
2015
3 391 353,60
0,00
23 833 109,70
15 828 692,26
736 165,40
0,00
0,00
Sum inntekter 43 789 320,96
500 000
0
0
1 335 000
0
0
0
1 835 000
500 000
0
0
4 073 000
0
0
0
4 573 000
500 000
0
0
0
0
0
0
500 000
500 000
0
0
0
0
0
0
500 000
500 000
0
0
0
0
0
0
500 000
Utgifter
Lønnsutgifter
1 555,20
Sosiale utgifter
0,00
Kjøp av varer og tj som inngår i kommunens tjenesteprod. 101 064 520,42
Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tjenesteprod.
728 428,00
Overføringer
17 846 077,86
Renteutgifter og omkostninger
0,00
Fordelte utgifter
0,00
Sum utgifter 119 640 581,48
0
0
32 040 000
0
1 335 000
0
0
33 375 000
0
0
24 034 000
0
4 073 000
0
0
28 107 000
0
0
3 580 000
0
0
0
0
3 580 000
0
0
3 000 000
0
0
0
0
3 000 000
0
0
2 000 000
0
0
0
0
2 000 000
Finanstransaksjoner
Avdrag på lån
23 322 436,09
Utlån
4 489 000,00
Kjøp av aksjer og andeler
1 055 980,00
Avsatt til ubundne investeringsfond
1 833 276,27
Avsatt til bundne investeringsfond
4 995 010,34
Sum finanstransaksjoner 35 695 702,70
4 498 000
6 500 000
1 200 000
1 942 898
0
14 140 898
4 757 000
6 500 000
1 420 000
0
0
12 677 000
5 407 000
6 500 000
1 420 000
0
0
13 327 000
6 057 000
6 500 000
1 420 000
0
0
13 977 000
6 486 000
6 500 000
1 420 000
500 000
0
14 906 000
Finansieringsbehov
111 546 963,22
45 680 898
36 211 000
16 407 000
16 477 000
16 406 000
98 635 821,08
3 120 671,44
10 000,00
1 833 276,27
0,00
2 400 241,94
818 110,98
4 035 103,66
2 636 635,60
Sum finansiering 113 489 860,97
37 700 000
1 300 000
0
1 942 898
0
0
4 738 000
0
0
45 680 898
29 870 000
1 400 000
0
0
4 941 000
0
0
0
0
36 211 000
9 000 000
1 500 000
0
0
5 907 000
0
0
0
0
16 407 000
9 000 000
1 600 000
0
0
5 877 000
0
0
0
0
16 477 000
8 500 000
1 700 000
0
0
6 206 000
0
0
0
0
16 406 000
-1 942 897,75
0
0
0
0
0
Dekket slik:
Bruk av lån
Mottatte avdrag på utlån
Salg av aksjer og andeler
Bruk av tidligere års udisponert
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av ubunde investeringsfond
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av bundne investeringsfond
Udekket/udisponert
Inntekter fra salg av anleggsmidler gjelder Kleivi Næringspark (salg av tomter).
De årlige brutto kostnader vedrørende investeringer i anleggsmidler er spesifisert i Skjema
2B. De øvrige budsjettpostene som inngår i finansieringstransaksjonene er avdrag på startlån
til Husbanken, videreformidling av startlån, egenkapitalinnskudd i Kommunal
Landspensjonskasse og tomtesalgsinntektene i 2019 avsatt fond.
I bruk av lån inngår startlån med 6,5 mill. kr årlig og Kleivi Næringspark med 0,5 mill. kr for
årene 2016-2018. Mottatte avdrag på utlån gjelder startlån.
32
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
SKJEMA 2A - INVESTERINGSBUDSJETTET
TEKST
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Kjøp av aksjer og andeler
Renteutgifter og omkostninger
Avdrag på lån
Avsetninger
ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV
Regnskap 2014
119 640 581,48
4 489 000,00
1 055 980,00
0,00
23 322 436,09
6 828 286,61
155 336 284,18
Revidert budsjett
ØkPlan 2016 ØkPlan 2017 ØkPlan 2018 ØkPlan 2019
2015
33 375 000 28 107 000
3 580 000
3 000 000
2 000 000
6 500 000
6 500 000
6 500 000
6 500 000
6 500 000
1 200 000
1 420 000
1 420 000
1 420 000
1 420 000
0
0
0
0
0
4 498 000
4 757 000
5 407 000
6 057 000
6 486 000
1 942 898
0
0
0
500 000
47 515 898 40 784 000 16 907 000 16 977 000
16 906 000
FINANSIERT SLIK:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdrag på lån og refusjoner
Andre inntekter
SUM EKSTERN FINANSIERING
98 635 821,08
3 401 353,60
736 165,40
15 828 692,26
26 953 781,14
0,00
145 555 813,48
37 700 000
500 000
0
1 335 000
1 300 000
0
40 835 000
29 870 000
500 000
0
4 073 000
1 400 000
0
35 843 000
9 000 000
500 000
0
0
1 500 000
0
11 000 000
9 000 000
500 000
0
0
1 600 000
0
11 100 000
8 500 000
500 000
0
0
1 700 000
0
10 700 000
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger
SUM FINANSIERING
0,00
1 833 276,27
9 890 092,18
157 279 181,93
0
1 942 898
4 738 000
47 515 898
4 941 000
0
0
40 784 000
5 907 000
0
0
16 907 000
5 877 000
0
0
16 977 000
6 206 000
0
0
16 906 000
-1 942 897,75
0
0
0
0
0
UDEKKET/UDISPONERT = 0
Skjema 2A gir en samlet oversikt over finansieringsbehovet og hvordan dette er finansiert.
33
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Skjema 2B - Investeringsbudsjettet
TEKST
Sentraladministrasjonen:
Kjøp/salg fast eiendom (P006)
IKT Hallingdal (P007)
Sum Sentraladministrasjonen
Kultur- og oppvekstetaten:
Dagali/Skurdalen oppvekstsenter, parkering (P028)
Ny 4-avd. barnehage Geilo (P046)
Sum Kultur- og oppvekstetaten
Helse- og sosialetaten:
Bolig ressurskrevende bruker (P020)
Tilrettelagte boliger (P021)
Investeringstiltak - pleie- og omsorgsplan (P198)
Sum Helse- og sosialetaten
Teknisk etat
Flytting psykisk helse/Familiens hus (P056)
Tak og ventilasjon Geilohallen (P077)
Utskifting maskinpark (P113)
Gatebruksplan Geilo (P110)
Geilo gatebruksplan fase 1, vest (P114)
Geilo gatebruksplan fase 2, gågate (P115)
Geilo, Bygg A+B (P116)
Amfi omlegging Vesleslåttvegen (P117)
Geilo stasjon (P127)
Flomsikring Skriu (P176)
Hegnavegen utvidelse/fortau (P186)
Øyovegen-Langehaugvegen (P072)
Ombygging Dagali vann og avløp (P109)
Utvidelse Hol vannverk (P187)
Hol ra ventilasjonsanlegg (P190)
Tilkobling vann (P095)
Sanering vann-/avløpsledninger (P096, P101)
Hovedplan vann/avløp (P126)
Ledningsnett Uthusslåtta utb.avt. (P141)
Ledningsnett Budalslia, utb.avtale (P144)
Justeringsrett Geilohovda (P145)
Justeringsrett Holestøl (P146)
Ledningsnett Blomsetlia utb.avtale (P147)
Vannledning Rønsgård-Hegnaveien (P165)
Avløpsledning Rønsgård-Hegnaveien (P168)
Utskifting avløpsledning Geilo sentrum (P172)
Vannledning Nye Havsdalsveien (P169)
Avløpsledning nye Havsdalsveien (P173)
Vannledningsnett Lien, Geilo (P183)
Kloakkledningsnett Lien, Geilo (P184)
Vannledning Geilo sentrum (P185)
Pumpestasjon v/Hol badeplass (P188)
Vannledning Høgehaugfeltet (P193)
Kloakkledning Høgehaugfeltet (P194)
Hovedledning kloakk Geilo (P197)
Overvåking renseanlegg og pumpestasjoner østre dalføre P073)
Sum Teknisk etat
Sum investeringer i anleggsmidler kommunen
Kleivi Næringspark:
Kleivi kjøp/salg/infrastruktur (P195)
Sum Kleivi Næringspark
Felleskjøkken Hol og Ål
Felleskjøkken (P063)
Sum Felleskjøkken Hol og Ål
Sum investeringer i anleggsmidler totalt
Regnskap 2014
Revidert budsjett
ØkPlan 2016 ØkPlan 2017 ØkPlan 2018 ØkPlan 2019
2015
1 435 000,00
728 428,00
2 163 428,00
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
66 012,50
296 986,76
362 999,26
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
14 230,00
11 942,38
56 983 530,64
57 009 703,02
0
425 000
0
425 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
163 912,50
0,00
1 172 592,55
203 031,63
114 392,08
271 195,05
27 477,00
1 849 561,68
11 199 916,56
193 433,66
6 180 976,54
1 069 634,86
552 240,00
26 748,50
0,00
1 649 196,69
1 593 705,87
0,00
4 508 298,40
1 616 850,10
1 496 105,00
182 822,50
2 350 968,96
1 289 817,88
1 289 817,80
405 902,50
3 911 012,67
3 910 780,35
4 809 967,40
4 837 978,20
857 772,50
9 257,43
401 047,80
311 239,00
828 686,56
818 110,98
60 104 451,20
119 640 581,48
6 250 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 700 000
0
0
2 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
5 000 000
4 500 000
0
0
0
0
5 750 000
5 750 000
0
0
31 950 000
32 375 000
15 480 000
6 213 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1 250 000
0
2 000 000
2 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
26 943 000
26 943 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 000 000
2 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 000 000
2 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 000 000
2 000 000
0,00
0,00
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
0
0
0,00
0,00
119 640 581,48
0
0
33 375 000
164 000
164 000
28 107 000
580 000
580 000
3 580 000
0
0
3 000 000
0
0
2 000 000
34
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
35
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
VEDLEGG
1. Endringer i gebyrsatser for byggesaker, plansaker, delesaker og mindre
avløpsanlegg
2. Oversikt over gebyr og betalingssatser
37
38
36
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
1. Endringer i gebyrsatser for byggesaker, plansaker, delesaker og mindre
avløpsanlegg
Det gjøres oppmerksom på at kommunestyret står fritt til å øke eller redusere gebyrene i planog byggesaker. Det er imidlertid ikke lov til å kreve høyere gebyr enn selvkost.
Kommunen hadde en økning i kostnadsdekningen på byggesak fra 70,5% 2013 til 72.2% i
2014. Inntektene er avhengig av antall byggesaker gjennom året. En ser en tendens på en liten
reduksjon i antall byggesøknader.
I 2014 er ble det foretatt reduksjon i årsverk på byggesaksavdeling. Det er også innført en ny
e- tjeneste, Infoland som en antar kan ha innvirkning både på ressursbruken og inntjeningen
for avdelingen. Utslaget for dette opp mot selvkost, vil en ikke kunne måle før det har gått
minimum 1 år.
Administrasjonen foreslår at gebyrene for byggesak indeksreguleres.
En legger opp til en grundigere vurdering opp i mot selvkost på et senere tidspunkt.
I plansaker er kostnadsdekningen svært lav. I 2013 var den på 700 000 og 2014 620 000.
For 2013 økte en plangebyret med 150 %. Virkningen av denne økning vil det ta mer enn 1 år
før en kan ta til vurdering. Foreløpige tall for 2015 er kr 615 000.
Det opplyses at selvkostprinsippet for plangebyr strekker seg opp mot 50 %. Det innebærer
saksbehandling til og med 1. gangs behandling og klagesaksbehandlingen.
Hol kommune ligger i det høyest sjiktet av kommunene i Hallingdal. Det er en politisk
avgjørelse hvilke inntekter en vil ha i forhold til private reguleringsplaner, som i stor grad
handler om planer for hyttebygging i Hol kommune.
Administrasjonen foreslår et nytt punkt i gebyrregulativet, som omhandler saker som avsluttes
før de kommer til 1. gangs behandling. Erfaringsmessig ser en at kommunen saksbehandler
flere planforslag som stopper opp før de kommer til politisk behandling. Administrasjonen vil
at en får innbetalt gebyr for dette arbeidet.
Videre vil en øke satsen for mindre endring av plan og legger den lik en dispensasjonssøknad
som skal behandles politisk.
I tekstdelen for plangebyrer vil en også legge inn følgende tekst for å sikre fremdrift i
planprosesser:
Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt
oppstartmøte, avsluttes saken og nytt oppstartmøte må avholdes før kunngjøring av
planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter
avholdt oppstartmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr.
37
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
2. Oversikt over gebyr og betalingssatser
Se kommunens hjemmesider http://www.hol.kommune.no/Tjenester/Avgifter-og-gebyrer/
Gebyr og betalingssatser er regulert i henhold til selvkostprinsippet og til indeksregulering.
Barn og unge
Betalingssatser barn og unge gjeldende fra 1/1-2016
Sats
2016
Kostpenger
Sats
2015
Kostpenger
Endring 2015-2016
Sats
Kostpenger
Skolefritidsordningen (SFO)
Full plass pr. mnd
10-timers plass pr. mnd
Høst- og vinterferie pr. uke
Enkeltdager
1 610 kr
1 075 kr
535 kr
160 kr
-
1 610 kr
1 075 kr
535 kr
160 kr
-
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
-
Hol Kulturskole
Individuell undervisning
Gruppeundervisning
Materiell kunstskole og Kul Mat pr. semester
Søskenmoderasjon
2 750 kr
1 830 kr
400 kr
25,0 %
-
2 700 kr
1 800 kr
400 kr
25,0 %
-
1,9 %
1,7 %
0,0 %
0,0 %
-
2 655 kr
2 560 kr
1 950 kr
1 570 kr
1 775 kr
500 kr
*)
158 kr
126 kr
105 kr
100 kr
100 kr
Barnehage
5 dagers plass, pr. mnd
4 dagers plass, pr. mnd
3 dagers plass, pr. mnd
2 dagers plass, pr. mnd
1/2 plass pr.mnd
Kjøp av dag
Søskenmoderasjon
*) Søskenmoderasjon
2 580 kr
158 kr
2,9 %
2 508 kr
126 kr
2,1 %
1 900 kr
105 kr
2,6 %
1 516 kr
100 kr
3,6 %
1 710 kr
100 kr
3,8 %
500 kr
0,0 %
*)
Barn nr. to 30 %. Barn nr. tre og flere 50 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
-
38
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Bolig, eiendom og tekniske tjenester
Husleiesatser omsorgsboliger gjeldende fra 1/1-2016
Type bolig
Stor leilighet, tomannsboliger Geilo og Hol
Liten leilighet, tomannsboliger Geilo og Hol
Furumo og Haugtun
Leiligheter Geilo og Hol, stor
Leiligheter Geilo og Hol, liten
Leiligheter i tilknytning til Geilotun
Underetasje legekontoret i Hol, liten
Underetasje legekontoret i Hol, stor
Husleiesatser for tilrettelagte boliger til barn og unge og nye
omsorgsboliger på Kringlemyr 8 og 10 gjeldende fra 1/1-2016
Pr mnd
2016
2015
4 160 kr
3 390 kr
5 080 kr
6 070 kr
5 350 kr
3 610 kr
3 390 kr
4 670 kr
4 070 kr
3 315 kr
4 975 kr
5 945 kr
5 245 kr
3 530 kr
3 315 kr
4 570 kr
Pr mnd
Endring
2015-2016
2,2 %
2,3 %
2,1 %
2,1 %
2,0 %
2,3 %
2,3 %
2,2 %
Endring
2015-2016
2016
2015
Boliger for barn og unge:
Stor leilighet (67,1 m2)
Liten leilighet (59,2 m2)
Treningsleilighet (47 m2)
7 040 kr
6 230 kr
4 950 kr
6 900 kr
6 100 kr
4 850 kr
2,0 %
2,1 %
2,1 %
Omsorgsboliger:
Leilighet (34,7 m2)
Leilighet (43,2 m2)
Leilighet (58,4 m2)
4 stk stor Høgehaug
4 stk små Små Høgehaug
3 660 kr
4 540 kr
6 150 kr
4 730 kr
4 210 kr
3 580 kr
4 450 kr
6 020 kr
4 635 kr
4 120 kr
2,2 %
2,0 %
2,2 %
2,0 %
2,2 %
Ved opphold i treningsleiligheten mindre enn 1 måned, vil det bli beregnet dagsats etter fastsatt husleiesats.
Utgifter til strøm vil bli lagt til den månedlige husleien for alle boenhetene.
Husleien justeres gjennom årlig budsjettbehandling.
39
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Vann- og avløpsgebyr gjeldende fra 1/1-2016
Fastledd Vannforsyning
Pris for bolig
Pris for fritidsbolig
2016
2015
Endring
Eks mva Inkl. mva Eks mva Inkl. mva 2015-2016
1 500 kr
2 400 kr
1 500 kr
1 875 kr
3 000 kr
1 875 kr
1 500 kr 1 875 kr
2 400 kr 3 000 kr
1 500 kr 1 875 kr
0,0 %
0,0 %
Næringseiendommer fra 500 til 1999 m
3 000 kr
3 750 kr
3 000 kr 3 750 kr
0,0 %
Næringseiendommer fra 2000 til 9999 m3
4 500 kr
5 625 kr
4 500 kr 5 625 kr
0,0 %
7 500 kr
9 375 kr
7 500 kr 9 375 kr
0,0 %
1 500 kr
2 400 kr
1 500 kr
1 875 kr
3 000 kr
1 875 kr
1 500 kr 1 875 kr
2 400 kr 3 000 kr
1 500 kr 1 875 kr
0,0 %
0,0 %
Næringseiendommer fra 500 til 1999 m
3 000 kr
3 750 kr
3 000 kr 3 750 kr
0,0 %
Næringseiendommer fra 2000 til 9999 m3
4 500 kr
5 625 kr
4 500 kr 5 625 kr
0,0 %
Næringseiendommer over 10 000 m3
7 500 kr
9 375 kr
7 500 kr 9 375 kr
0,0 %
Pris pr m3 vann
16 kr
20 kr
16 kr
20 kr
0,1 %
Pris pr m3 kloakk
16 kr
20 kr
16 kr
20 kr
0,0 %
2 350 kr
2 938 kr
2 349 kr 2 936 kr
0,1 %
3 264 kr
4 080 kr
3 262 kr 4 078 kr
0,1 %
4 570 kr
5 712 kr
4 567 kr 5 709 kr
0,1 %
653 kr
816 kr
2 318 kr
2 898 kr
2 318 kr 2 898 kr
0,0 %
112,6 – 156 m
3 220 kr
4 025 kr
3 220 kr 4 025 kr
0,0 %
157 – 219 m2
4 508 kr
5 635 kr
4 508 kr 5 635 kr
0,0 %
644 kr
805 kr
3
Næringseiendommer under 499 m
3
3
Næringseiendommer over 10 000 m
Fastledd Avløp
Pris for bolig
Pris for fritidsbolig
Næringseiendommer under 499 m3
3
0,0 %
0,0 %
Forbruksgebyr etter målt forbruk
Stipulert forbruksgebyr for vann
2
0 – 112,5 m
2
112,6 – 156 m
2
157 – 219 m
Deretter i trinn for hver 31 m2
652 kr
816 kr
0,1 %
Stipulert forbruksgebyr for avløp
2
0 – 112,5 m
2
2
Deretter i trinn for hver 31 m
644 kr
805 kr
0,0 %
Tilkoblingsgebyr (samme gebyr på vann som for kloakk)
Gruppe 1: Eiendommer som ikke omfattes av gruppe 2
0 – 112,5 m2 bruksareal
12 273 kr
15 341 kr 12 273 kr 15 341 kr
0,0 %
112,6 – 156 m bruksareal
17 046 kr
21 308 kr 17 046 kr 21 308 kr
0,0 %
157 – 219 m2 bruksareal
23 865 kr
29 831 kr 23 865 kr 29 831 kr
0,0 %
3 409 kr
4 261 kr
3 409 kr 4 261 kr
0,0 %
2
2
Videre i trinn på 31 m hvor hvert trinn utgjør
Gruppe 2: Eiendommer i kommunalt og privat boligfelt som har betalt
refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnad for vann- og eller
avløpsanlegg.
2
0 – 112,5 m bruksareal
6 138 kr
7 673 kr
6 138 kr 7 673 kr
0,0 %
112,6 – 156 m2 bruksareal
8 523 kr
10 654 kr
8 523 kr 10 654 kr
0,0 %
157 – 219 m2 bruksareal
11 931 kr
14 914 kr 11 931 kr 14 914 kr
0,0 %
1 704 kr
2 130 kr
0,0 %
225 kr
350 kr
400 kr
281 kr
438 kr
500 kr
2
Videre i trinn på 31 m hvor hvert trinn utgjør
Vannmålerleie, sats for gebyrreduksjon, tilleggsgebyr m.m.
Sats for leie av vannmålere iht. § 4,3
Sats for gebyrreduksjon iht. § 3,10
Tilleggsgebyr ved manglende avlesing av vannmåler(§ 4.4, 2 ledd)
1 704 kr 2 130 kr
225 kr
350 kr
400 kr
281 kr
438 kr
500 kr
0,0 %
0,0 %
0,0 %
40
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Slamgebyr gjeldende fra 1/1-2016
2016
2015
Endring
Eks mva Inkl. mva Eks mva Inkl. mva 2015-2016
Tømming av tette tanker/slamavskillere for helårsbebyggelse
Tett tank 0,0-5,0 m3
3 608 kr
4 510 kr
3 610 kr 4 513 kr
-0,1 %
Tett tank 5,0-10,0 m3
5 553 kr
6 941 kr
5 555 kr 6 944 kr
0,0 %
Slamavskiller 0-4,5 m
2 240 kr
2 800 kr
2 240 kr 2 800 kr
0,0 %
Slamavskiller 4,5-8,0 m3
3 550 kr
4 438 kr
3 552 kr 4 440 kr
-0,1 %
Slamavskiller over 8,0 m3
3 550 kr
4 438 kr
3 552 kr 4 440 kr
-0,1 %
+ tillegg over 8,0 m3 pr m3
Tillegg for traktortømming pr. anlegg pr. tømming
566 kr
1 953 kr
708 kr
2 441 kr
567 kr
709 kr
1 954 kr 2 443 kr
-0,2 %
-0,1 %
Tett tank 0-5,0 m3
3 928 kr
4 910 kr
3 929 kr 4 911 kr
0,0 %
Tett tank 5,0-10,0 m3
6 052 kr
7 565 kr
6 055 kr 7 569 kr
0,0 %
Slamavskiller 0,0-2,5 m3
3 512 kr
4 390 kr
3 512 kr 4 390 kr
0,0 %
3
Slamavskiller 2,5-6,0 m
5 396 kr
6 745 kr
5 396 kr 6 745 kr
0,0 %
Slamavskiller 6,0-10,0 m3
8 476 kr
10 595 kr
8 476 kr 10 595 kr
0,0 %
Slamavskiller over 10,0 m3
8 476 kr
10 595 kr
8 476 kr 10 595 kr
0,0 %
+ tillegg over 10,0 m3 pr m3
Tillegg for traktortømming pr. anlegg pr. tømming
1 208 kr
1 952 kr
1 510 kr
2 440 kr
1 208 kr 1 510 kr
1 954 kr 2 443 kr
0,0 %
-0,1 %
Pr. tonn
602 kr
602 kr
150 kr
123 kr
674 kr
1 264 kr
461 kr
140 kr
594 kr
753 kr
753 kr
188 kr
154 kr
843 kr
1 580 kr
576 kr
175 kr
743 kr
602 kr
753 kr
602 kr
753 kr
150 kr
188 kr
123 kr
154 kr
674 kr
843 kr
1 264 kr 1 580 kr
461 kr
576 kr
140 kr
175 kr
594 kr
743 kr
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
3
Tømming av slamavskillere/tette tanker for fritidsbebyggelse
Behandlingskostnader (ved direkte levering til behandlingsanlegget)
Avvannet slam til kompostering (> 20 % TS)
Annet organisk avfall til kompostering
Ekstratømming tette tanker pr. m3
Våtslam for deponering i lagune (<4 % TS)
Uavvannet slam for deponering i lagune(4-8 % TS)
Sil/risteavfall fra renseanlegg
Slam fra sandfang
Slam fra fettavskillere
Slam fra oljeavskillere
Renovasjon gjeldende fra 1/1-2016
Sekk
Fastboende (pr husholdning) hovedleilighet
Kompost
3 075 kr
2 306 kr
3 844 kr
2 883 kr
3 075 kr 3 844 kr
2 305 kr 2 881 kr
0,0 %
0,0 %
Container
Fastboende (pr husholdning) hovedleilighet
Kompost
Hytter og stølsbuer (pr år) med infrastruktur
Hytter og stølsbu (pr år) uten infrastruktur
2 306 kr
1 730 kr
1 538 kr
769 kr
2 883 kr
2 163 kr
1 923 kr
961 kr
2 013 kr 2 516 kr
1 510 kr 1 888 kr
830 kr 1 038 kr
415 kr
519 kr
14,6 %
14,6 %
85,3 %
85,3 %
Eks mva
Inkl. mva
2015
Eks mva Inkl. mva
Endring
2015-2016
143 kr
144 kr
284 kr
568 kr
143 kr
180 kr
355 kr
710 kr
179 kr
180 kr
356 kr
712 kr
179 kr
225 kr
445 kr
890 kr
-20,1 %
-20,0 %
-20,2 %
-20,2 %
277 kr
277 kr
554 kr
1 108 kr
500 kr
277 kr
346 kr
693 kr
1 385 kr
625 kr
347 kr
347 kr
694 kr
1 388 kr
500 kr
347 kr
434 kr
868 kr
1 735 kr
625 kr
-20,2 %
-20,2 %
-20,2 %
-20,2 %
0%
Feieavgift gjeldende fra 1/1-2016
Feiing
Tilsyn bolig
Feiing hvert 4. år bolig
Feiing 2. hvert år bolig
Feiing årlig bolig
Tilsyn Fritidsbolig
Feiing 4. hver åt fritidsbolig
Feiing 2. hvert år fritidsbolig
Feiing hvert år fritidsbolig
Særskilte brannobjekter, pr time
41
2016
2015
Endring
Eks mva Inkl. mva Eks mva Inkl. mva 2015-2016
2016
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
2016
2015
Endring
2015-2016
6 050 kr
9 680 kr
14 520 kr
850 kr
9 680 kr
6 050 kr
5 820 kr
9 310 kr
13 970 kr
810 kr
9 310 kr
5 820 kr
4,0 %
4,0 %
3,9 %
4,9 %
4,0 %
4,0 %
Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
Areal fra 0 – 250 m²
Areal fra 251 – 500 m²
Areal fra 501 – 2000 m²
Areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da
6 050 kr 5 820 kr
9 680 kr 9 310 kr
14 520 kr 13 970 kr
850 kr
810 kr
4,0 %
4,0 %
3,9 %
4,9 %
Oppmåling av uteareal på eierseksjon (pr. sak)
Samlet areal fra 0 – 250 m²
Samlet areal fra 251 – 500 m²
Samlet areal fra 501 – 2000 m²
Samlet areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da
6 050 kr 5 820 kr
9 680 kr 9 310 kr
14 520 kr 13 970 kr
850 kr
810 kr
4,0 %
4,0 %
3,9 %
4,9 %
6 050 kr 5 820 kr
1 210 kr 1 160 kr
4,0 %
Volum fra 2001 m³ – økning pr. påbegynt 1000m3
Registrering av jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Minstegebyr
1 210 kr 1 160 kr
4,3 %
3 630 kr 3 490 kr
6 050 kr 5 820 kr
4,0 %
4,0 %
3 630 kr 3 490 kr
6 050 kr 5 820 kr
4,0 %
4,0 %
12 100 kr 11 640 kr
14 520 kr 13 970 kr
3 630 kr 3 490 kr
4,0 %
3,9 %
4,0 %
12 100 kr 11 640 kr
14 520 kr 13 970 kr
3 630 kr 3 490 kr
4,0 %
3,9 %
4,0 %
1 810 kr 1 750 kr
600 kr
580 kr
3,4 %
3,4 %
Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven gjeldende fra 1/1-2016
Oppretting av matrikkelenhet (Gjelder også uten fullført oppmålingsforretning)
Oppretting av grunneiendom
Areal fra 0 – 250 m²
Areal fra 251 – 500 m²
Areal fra 501 – 2000 m²
Areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da
Fradeling av 5 eller flere parseller i samme forretning betales pr parsell
Punktfeste uavhengig av oppmåling i marka
Oppretting av anleggseiendom
Volum fra 0 – 2000 m³
Grensejustering
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Areal fra 0 – 250 m²
Areal fra 251 – 500 m²
Anleggseiendom
Volum fra 0 – 250 m³
Volum fra 250 – 1000 m³
Arealoverføring
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Areal fra 0 – 250 m²
Areal fra 251 – 500 m²
Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på
Anleggseiendom
Volum fra 0 – 250 m³
Volum fra 251 – 500 m³
Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på.
Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved
oppmålingsforretning
For inntil 2 punkter
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
4,3 %
fortsatt neste side…………….
42
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven gjeldende fra 1/1-2016
2016
2015
Endring
2015-2016
…………….fortsatt fra foregående side
Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt /
eller klarlegging av rettigheter
For inntil 2 punkter
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid
3 630 kr 3 490 kr
1 210 kr 1 160 kr
4,0 %
4,3 %
Privat grenseavtale
Gebyr fastsettes etter medgått tid, og minstesats
1 210 kr 1 160 kr
4,3 %
Timepris for medgått tid
Feltarbeid
Kontorarbeid
1 210 kr 1 160 kr
970 kr
930 kr
4,3 %
4,3 %
Utstedelse av matrikkelbrev
Matrikkelbrev inntil 10 sider
Matrikkelbrev over 10 sider
Eierseksjonering. Gebyr med virkning fra 1/1-2016
Eierseksjonering
Saksbehandling uten befaring (3 x rettsgebyret)
Saksbehandling med befaring (5 x rettsgebyret)
43
210 kr
420 kr
200 kr
410 kr
5,0 %
2,4 %
2016
2015
Endring
2015-2016
2 580 kr 2 580 kr
4 300 kr 4 300 kr
0,0 %
0,0 %
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Byggesaksbehandling. Priser gjeldende fra 1/1-2016
Timepris
Byggesaker. Gebyr med virkning fra 1/1-2016
Søknad med krav om ansvarlige foretak, pbl. § 20-3
a) nybygg (en boenhet) tilbygg, påbygg, underbygging
Tiltaksklasse 1
Tiltaksklasse 2
Tiltaksklasse 3
a) nybygg ene og to-mannsbolig
a) tilbygg over 50m2, påbygg, underbygging og anneks til ene og tomannsbolig.
a) tilbygg over 50m2, påbygg, underbygging og anneks til fritidsbygg med
en boenhet..
b) Vesentlige endring av a)
c) Fasadeendringer
d) Bruksendring nevnt under a)
e) Riving av tiltak nevnt under a)
f) Bygningstekniske installasjon
Tiltaksklasse 1
Tiltaksklasse 2
Tiltaksklasse 3
g) Oppdeling og sammenføyning av bruksenheter
Tiltaksklasse 1
Tiltaksklasse 2
Tiltaksklasse 3
h) Innhegning mot veg
i) Plassering av skilt/reklame
j) Midlertidige byggning, konstruksjoner/anlegg
k) Vesentlige terrenginngrep
l) Veg<1 km, p.plass< 10 biler og landingsplass
Andre
2016
2015
Endring
2015-2016
950 kr
930 kr
2,2 %
2016
2015
Endring
Ett-trinns og Ett-trinns og
2015-2016
rammesøknad rammesøknad
15 300 kr
24 480 kr
36 720 kr
12 240 kr
15 000 kr
24 000 kr
36 000 kr
12 000 kr
2,0 %
2,0 %
2,0 %
2,0 %
7 140 kr
7 000 kr
2,0 %
10 200 kr
10 000 kr
2,0 %
6 120 kr
6 120 kr
12 240 kr
4 590 kr
6 000 kr
6 000 kr
12 000 kr
4 500 kr
2,0 %
2,0 %
2,0 %
2,0 %
4 590 kr
6 120 kr
9 180 kr
4 500 kr
6 000 kr
9 000 kr
2,0 %
2,0 %
2,0 %
6 120 kr
12 240 kr
18 360 kr
2 450 kr
2 450 kr
4 590 kr
6 120 kr
6 120 kr
12 240 kr
6 000 kr
12 000 kr
18 000 kr
2 400 kr
2 400 kr
4 500 kr
6 000 kr
6 000 kr
12 000 kr
2,0 %
2,0 %
2,0 %
2,1 %
2,1 %
2,0 %
2,0 %
2,0 %
2,0 %
44
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
2016
2015
Endring
2015-2016
3 060 kr
4 590 kr
4 590 kr
4 590 kr
4 590 kr
4 590 kr
3 000 kr
4 500 kr
4 500 kr
4 500 kr
0 kr
0 kr
2,0 %
2,0 %
2,0 %
2,0 %
ny
ny
3 570 kr
3 500 kr
2,0 %
8 670 kr
8 500 kr
2,0 %
4 590 kr
4 500 kr
2,0 %
15 300 kr
15 000 kr
2,0 %
4 590 kr
3 570 kr
4 500 kr
3 500 kr
2,0 %
2,0 %
Sakkyndig bistand
Fakstiske kostnader for bistand pluss et gebyr på
3 570 kr
3 500 kr
2,0 %
Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett § 22-3
For hver søknad om ansvarsrett der foretaket ikke har sentral godkjenning
1 600 kr
1 565 kr
2,2 %
2016
2015
Endring
2015-2016
18 125 kr
25 000 kr
36 175 kr
54 250 kr
72 350 kr
90 425 kr
1 850 kr
18 125 kr
36 175 kr
54 250 kr
72 350 kr
90 425 kr
1 850 kr
0,0 %
Ny
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
1 175 kr
2 025 kr
1 175 kr
2 025 kr
0,0 %
0,0 %
825 kr
1 150 kr
825 kr
1 150 kr
0,0 %
0,0 %
Endring av reguleringsplan pbl § 12-14 første ledd
Mindre endring av reguleringsplan (justert test)
15 300 kr
9 050 kr
69,1 %
Konsekvensutredning pbl § 12-3 tredje ledd og § 4-2 andre ledd
Behandling av konsekvensutredning til reguleringsplan
30 000 kr
30 000 kr
0,0 %
Byggesaker. Priser gjeldende fra 1/1-2016
Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver § 20-4, a,b,c, d og e
a) mindre tiltak på bebygd eiendommed ene og to-mannsbolig
a) mindre tiltak på bebygd eiendom
b) alminnelig driftsbygning i landbruket
c) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg, inntil 2 år
d) opprettelse av grunneiendom mv. som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m
e) andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver
Deling etter § 20-3
m) Deling av eiendom eller bortfeste for mer enn 10 år når søknaden er i samsvar med bebyggelseseller reguleringsplan
Deling av eiendom som ikke er i henhold til godkjent reguleringsplan
Andre tiltak
Andre tiltak unntatt fra kap. 20
Dispensasjoner etter pbl §§ 19-2 og 19-3
Fra kommuneplan, reguleringsplan, eller forskrifter i plan- og bygningsloven der saken må sendes til
ekstern høringeller behandles politisk
I saker som ikke skal på ekstern høring NB. pr dispensasjonsforhold.
Enkle dispensasjoner knyttet i mot boligformål
Planbehandling. Gebyr med virkning fra 1/1-2016
Detaljregulering pbl § 12-3
Fremleggelse med politisk forhåndsvurdering iht pbl § 12-8
Behandling frem til 1. gangs behandling
Behandling til og med 1. gangs behandling
Planareal inntil 10 dekar
Planareal 10 – 15 dekar
Planareal 15 - 20 dekar
Planareal over 20 dekar, tillegg pr. påbegynt dekar
Det fastsettes et tilleggsgebyr for bebyggelse
Planområder med totalareal mindre enn 10 daa
For eksisterende bebyggelse som inngår i planforslaget er gebyret pr 100 m2 BRA
For planlagt bebyggelse gebyret pr 100m2 BRA
Planområder med totalareal over 10 daa
For eksisterende bebyggelse er gebyret pr 100 m2 BRA
For planlagt bebyggelse er gebyret pr 100 m2 BRA
45
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Mindre avløpsanlegg. Gebyr med virkning fra 1/1-2016
Endring
2015-2016
2016
2015
Søknad om utslippstillatelse
Anlegg der utslippet er kalkulert til < 15 pe
Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 15 – 99 pe
Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 100 – 999 pe
Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 1000-2000 pe
7 840 kr
19 665 kr
50 480 kr
62 120 kr
7 680 kr
19 280 kr
49 490 kr
60 900 kr
2,1 %
2,0 %
2,0 %
2,0 %
Søknad om omgjøring av utslippstillatelse
Anlegg der utslippet er kalkulert til < 15 pe
Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 15 – 99 pe
Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 100 – 999 pe
Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 1000-2000 pe
3 920 kr
9 835 kr
25 245 kr
31 070 kr
3 840 kr
9 640 kr
24 750 kr
30 460 kr
2,1 %
2,0 %
2,0 %
2,0 %
Ulovlige utslipp
Behandling for merarbeid
Timesats
Minstegebyr
Kostnadsdekning ved sakkyndig bistand i tillegg til gebyr på
950 kr
11 985 kr
3 370 kr
930 kr
11 750 kr
3 300 kr
2,2 %
2,0 %
2,1 %
2016
2015
2 200 kr
2 200 kr
Eiendomsoppgaver. Gebyr med virkning fra 1/1-2016
Salgsoppgave til eiendomsmeglere, pr oppgave
Endring
2015-2016
0,0 %
46
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Helse, omsorg og pleie
Betalingssatser for hjemmehjelp og hjemmevaktmester
gjeldende fra 1/1-2016
Pr time
Endring
2016 2015 2015-2016
Maks pr mnd
2016
2015
Endring
2015-2016
Husstandens inntekt pr år
65 kr 62 kr 4,8 %
186 kr 186 kr
Mindre enn 2 G1)
2-3G
125 kr 120 kr 4,2 %
695 kr 680 kr
3-4G
180 kr 173 kr 4,0 % 1 225 kr 1 200 kr
4-5G
195 kr 185 kr 5,4 % 1 800 kr 1 760 kr
Over 5 G
215 kr 205 kr 4,9 % 2 300 kr 2 250 kr
1)
G= grunnbeløp i folketrygden. Beregnes hvert år pr 1/5. Grunnbeløpet pr 1/5-2015 er 90 068 kr.
Tilkjørt middag. Priser gjeldende fra 1/1-2016 2016 2015
Porsjon
Halv
Hel
Ekstra stor
Opphold på dagsenter. Pr. dag
Priser fra 1/1-2016
Opphold
Dagsenter for demente
Dagsenter HUSET
Egenandeler:
Vanlig trygghetsalarm
Mobil trygghetsalarm
Endring
2015-2016
55 kr 53 kr
65 kr 63 kr
70 kr 68 kr
3,8 %
3,2 %
2,9 %
2016 2015
Endring
2015-2016
87 kr 85 kr
87 kr 85 kr
2,4 %
2,4 %
Trygghetsalarm. Priser gjeldende fra 1/1-2016
2016
2015
165 kr 160 kr
190 kr 185 kr
Satser som blir regulert fra sentralt hold. Priser gjeldene fra 1/1-2016 1)
Endring
2015-2016
3,1 %
2,7 %
2016
2015
Tjeneste
Beboere på korttidsplass betaler pr. døgn etter gjeldende sats
147 kr 142 kr
Dag- eller nattopphold pr dag
77 kr 74 kr
1)
Disse vil bli justert i tråd med statlige føringer. Justeringen kommer i desember 2015
Bruk av behandlingsbasseng og treningsrom på fysikalsk
avdeling gjeldende fra 1/1-2016
Leiligheter i tilknytning til Geilotun
47
0,0 %
2,2 %
2,1 %
2,3 %
2,2 %
Endring
2015-2016
3,5 %
4,1 %
Pr mnd
Endring
2016 2015 2014-2015
55 kr 50 kr 10,0 %
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019
ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016
Frisør. Priser fra 1/1-2016
Tjeneste
Vask og legg langtidsplass
Vask, legg og klipp langtidsplass
Vask og legg korttidsplass
Vask, legg og klipp korttidsplass
Permanent, alle
Herreklipp, korttidsplass
2016 2015
0 kr
230 kr
230 kr
340 kr
890 kr
230 kr
0 kr
225 kr
225 kr
330 kr
870 kr
225 kr
Endring
2015-2016
2,2 %
2,2 %
3,0 %
2,3 %
2,2 %
48