Økonomiplan 2017-2019, årsbudsjett 2016
RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 1 RØROS KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2017 – 2019 ÅRSBUDSJETT 2016 Politisk behandling: Saksnr. Formannskap Kommunestyre Dato RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord ................................................................................................................................. 3 2. Innledning........................................................................................................................... 5 Generelt ...................................................................................................................................... 5 Budsjettprosessen ....................................................................................................................... 5 Budsjettberegningsfaktorer ........................................................................................................ 6 3. Kommunens rammebetingelser .......................................................................................... 7 3.a.1. Elevtall og barnetallsutvikling ............................................................................. 7 3.a.2. Skatt og rammetilskudd ........................................................................................ 9 3.a.3. Kirkelånet ........................................................................................................... 10 4. Drift .................................................................................................................................. 11 a) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter...................................................... 11 4.a.1. De enkelte tiltakene. ........................................................................................... 11 b) Målstyring og utvikling av virksomheter .................................................................. 11 4.b.1. Sentraladministrasjonen ..................................................................................... 13 4.b.2. Røros Skole ....................................................................................................... 23 4.b.3. Glåmos oppvekstsenter ...................................................................................... 24 4.b.4. Brekken oppvekstsenter ..................................................................................... 26 4.b.5. Barnehager Røros sentrum ................................................................................. 27 4.b.6. Kulturskolen ....................................................................................................... 29 4.b.7. Barnevern ........................................................................................................... 30 4.b.8. Flyktningetjenesten /Voksenopplæring .............................................................. 31 4.b.9. Røros Sykehjem ................................................................................................. 33 4.b.10. Gjøsvika sykehjem ......................................................................................... 35 4.b.11. Hjemmebaserte tjenester................................................................................. 38 4.b.12. Helse ............................................................................................................... 41 4.b.13. NAV................................................................................................................ 43 4.b.14. Næring ............................................................................................................ 43 4.b.15. Kultur .............................................................................................................. 44 4.b.16. Tekniske områder ........................................................................................... 47 4.b.17. Selvkost på Tekniske områder ....................................................................... 48 4.b.18. Brann .............................................................................................................. 50 4.b.19. Kirkelig fellesråd ............................................................................................ 52 c) Finansielle nøkkeltall .................................................................................................... 53 5. Investeringer ..................................................................................................................... 54 6. Kommentarer knyttet til de enkelte investeringstiltakene ................................................ 56 7. Likviditet .......................................................................................................................... 58 Vedlegg .................................................................................................................................... 59 RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 3 1. Forord Budsjett og økonomiplanen er rådmannens viktigste arbeidsdokument. Det overordnede målet med rådmannens budsjettforslag, er å sørge for at kommunen har en sunn økonomi som sikrer innbyggerne et godt tjenestetilbud, ikke bare i dag, men også i fremtiden. Kommunen gir et mangfold av tjenester til innbyggerne og har en viktig rolle for kommunens næringsliv og utvikling. Valgene våre berører livene til de nesten 5700 rørosingene som mottar tjenester, arbeider og bor i kommunen. Rådmannens forslag til driftsbudsjett for 2016 er på 458,8milioner kroner. Rådmannen foreslår investeringer for 37,5 millioner kroner i kommende økonomiplanperiode. Inkludert i dette tallet er videreføring av allerede finansierte prosjekter ca 20 mill. kroner. Justert for mva-kompensasjon, utgjør nye, lånefinansierte investeringer i 2016 ca 10 millioner kroner. Dette er et lavt nivå og en konsekvens av ROBEK-oppføringen, hvor det ligger klare forventninger om å redusere på nye investeringer. Det er prioritert kun nødvendige investeringer som kan gi effektiviseringsgevinster på drifta eller gi reduksjoner på kostnadene fremover. Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskriving viser at innbyggertallet i Røros kommune forventes å passere 6000 i 2024 (middels befolkningsøkning). Flere brukere av kommunale tjenester, endrede rammebetingelser og stadig større krav til kvalitet setter kommunens evne til å levere gode tjenester under press. Det er utfordrende at kostnadene til skoler, barnehager, pleie og omsorg gjennom flere år har vokst raskere enn statlige overføringer. 2015 har vært driftsmessig svært utfordrende med en reduksjon av rammen innenfor virksomhetene. I salderingen av rådmannens forslag har det derfor vært nødvendig å ty til radikale tiltak. Kommunens økonomiske handlefrihet vil fortsatt være krevende i årene som kommer på grunn av høye finanskostnader. Den høye lånegjelda er en utfordring i dag, og denne vil vedvare de nærmeste årene for Røros kommune. Det vil i 2016 bli satt i verk en gjennomgang av alle lån, avtaler og finansieringsordninger for å sikre at vi til enhver tid har de mest gunstige avtalene i markedet. Rentenivået i dagens marked er historisk lavt. Over et 10 års perspektiv må det forventes renteoppgang. Økte renter vil sammen med høy gjeldsgrad, være en betydelig utfordring for kommunen. Budsjettforslaget er meget stramt, men gir plass til å videreføre satsingen på ny omsorgsstruktur. Dette er avgjørende for å effektivisere omsorgstrappen. Slik rådmannen vurdere det, vil dette redusere utgifter og effektivisere pleie- og omsorgstjenestene. Videre er det igangsatt et utredningsarbeid innen tekniske tjenester, og midler videreføres i 2016 slik at utredningen av teknisk senter blir sluttført. Rådmannen prioriterer de viktigste oppgavene først; et mangfoldig tilbud av høy kvalitet for barn og foreldre, trygghet for eldre og omsorgstrengende, og et sikkerhetsnett for de som faller utenfor. Trygg økonomisk styring er en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle gode velferdstilbud. For kommende økonomiplanperiode foreslår rådmannen å redusere utgifter RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 4 og fremtidig kostnadsvekst for enkelte virksomhetsområder. Det legges samtidig til rette for å løse fremtidens utfordringer på en mer effektiv måte. Rådmannen har tilpasset og forbedret organiseringen av kommunen i ulike ledd. En endring av ressursbruken skal gi flere og bedre tjenester. Imidlertid er det ikke tilstrekkelig bare å fornye og forbedre kommunens egen organisasjon. Rådmannen mener det er viktig at kommunen vurderer å ta i bruk mer konkurranse, videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner og andre aktuelle aktører. Realisering av ny omsorgsstruktur fordrer et radikalt omstillingsarbeid innen alle virksomheter i helse og velferd. Tilpassede, effektive og kunnskapsbaserte tjenester skal prege det forebyggende arbeidet. De samme kvalitetene skal sikre innbyggerne rett hjelp til rett tid når de blir syke. Dette krever investeringer både i kunnskap, kompetanse og samhandling. Samtidig må alle sektorer i kommunen reflektere over forebygging og folkehelse i sitt arbeid. Forebygging, velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering er blant de mest sentrale tiltakene for å kunne møte framtidens utfordringer i kommunens helse -og omsorgstjenester. Samlokalisering av enheter og tjenester med tilknyttede boenheter, hvor det planlegges og organiseres for stordriftsfordeler for å utnytte kapasitet og skape synergier, er sentrale virkemidler for å kunne møte fremtidig vekst og behov innenfor stramme økonomiske rammer. Kommunen vil også ha fokus på å etablere en god informasjonsstrategi. Innbyggerne skal sikres riktig informasjon til riktig tid, og informasjonen skal være lett tilgjengelig. Ved hjelp av moderne teknologiske løsninger skal kommunen oppnå effektiviseringsgevinst også på dette området. Til sammen vil tiltakene bidra både til å redusere kostnadene og høyne kvaliteten på tjenestene. I møte med morgendagens omsorgsutfordringer blir det nødvendig å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser, og se nærmere på samarbeidet mellom omsorgsaktørene og hvordan de samlede ressursene kan nyttiggjøres. Et sterkt velferdssamfunn kan bare skapes sammen med innbyggerne. Det må bygges på medborgerskap og tillit slik at folk vil ta ansvar og delta aktivt i fellesskapet. Ikke bare gjennom offentlige ordninger, men ved å stille opp og utgjøre en forskjell for hverandre i det daglige. Røros kommune har svært mange dyktige medarbeidere. Kommunen har en liten, men effektiv administrasjon. Oppgavene er mange og arbeidspresset er til tider urimelig stort. Uforutsette politiske bestillinger kan utløse dette. Økt saksbehandlerkapasitet og/eller forlenget behandlingstid, kan bøte på problemet. For 2016 og fremover ønsker rådmannen en tettere dialog med de folkevalgte om hvordan nye oppdrag skal forstås og prioriteres. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 5 2. Innledning Generelt Røros kommune har fortsatt svært store utfordringer knyttet til både driftsnivå og likviditet. Som et resultat av tidligere års udekkede underskudd, ble kommunen også registrert som ROBEK-kommune i 2014 med det resultat at Fylkesmannen(FM) nå skal godkjenne både budsjett, økonomiplan og fremtidige tertialrapporter før de er å anse som gyldige. Låneopptak og avtaler med økonomisk forpliktelse ut over økonomiplanperioden må også spesielt godkjennes av FM. Det stilles også krav til at det sammen med budsjettvedtaket legges fram en detaljert og forpliktende plan for hvilke tiltak som iverksettes for å dekke inn det samlede merforbruket i løpet av økonomiplanperioden. Mange og store omstillingsprosjekter er i gang. Effekter av vedtak i budsjett 2015 videreføres i plan for inndekning i budsjett 2016, men ytterligere salderende tiltak er også lagt inn, blant annet for å kompensere for at kirkelånet fortsatt ligger uforandret i kommunens regnskaper. Til tross for positiv effekt av igangsatte tiltak, og konkrete og realistiske nye tiltak tatt inn i budsjettet for 2016, er Røros Kommunes økonomiske situasjon svært utfordrende, og alle planlagte tiltak må ha tiltenkt effekt fra planlagt tidspunkt, uten unntak. Det finnes få, om noen marginer i rammene, og en detaljert og god tertialoppfølging av totaltall samt månedlig oppfølging av lønnstall er avgjørende viktig for måloppnåelse. Måloppnåelse i 2016 vil bety en resultatforbedring på ca. 25,5 millioner i forhold til 2014 Eiendomsskatt og nedbetalingshastighet på kommunens lån er ligger i bunnen som viktige faktorer i å bringe kommunens økonomi under kontroll via inndekning av underskudd. Disse tiltakene kan dog på sikt ikke ligge inne som en understøttelse av et for høyt driftsnivå. Reduksjon av avdragsbetalinger og økning av eiendomsskatt og endring av lånebetaling må i en fremtid med kontrollerte økonomiske rammer, brukes for å underbygge en forbedring av kommunens tjenester, og ikke subsidiere for høye driftsnivå. Rådmannen fremmer forslag på investeringstiltak med en samlet sum på over 37 mill kr. Det er imidlertid tiltak som er påbegynt og til dels fullført og som må inngå i 2016. Det bør være et mål i økonomiplanperioden å holde låneopptak på et lavere nivå enn samlet nedbetaling av lån. Usikkerhet med hensyn på renteutvikling og en eventuell renteoppgang, kan bidra til at utfordringene blir stor for kommunen på rentesiden. Budsjettprosessen Formannskapet er etter kommuneloven pålagt å fremme forslag om årsbudsjett for det kommende kalenderår. Det skal gjøres rede for de grunnleggende prinsippene kommunen har benyttet ved fremstillingen av årsbudsjettet. Organiseringen av arbeidet med budsjettet skal også beskrives. I tilknytning til bevilgningen skal det angis mål og premisser. Dette kan likevel utelates dersom anvendelsen åpenbart følger av bevilgningens tekst. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 6 I henhold til budsjettreglement vedtar kommunestyret nettorammer for virksomhetsområdene og det delegeres til rådmannen å fordele rammene på formål og arter. Det fremlagte detaljbudsjettet er følgelig å betrakte som en anskueliggjøring av drift/driftsnivå og ikke som vedtatt budsjett. I oppstillingen av budsjettet følger kommunene de anbefalinger som er gitt om god kommunal regnskapsskikk. Frist for utlegging til alminnelig ettersyn er minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret, jfr. kommuneloven § 44 punkt 6. Kommunen er pålagt å vurdere tilstrekkeligheten av dette, og Røros kommune anser denne fristen som tilstrekkelig. I henhold til kommuneloven § 44 skal kommunestyret en gang i året vedta rullerende økonomiplan. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlig inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det skal hvert år anvises dekning for de utgifter og inntekter som er ført opp. Arbeidet med budsjett/økonomiplan har i år vært basert på bruk i Visma Budsjett. Dette er det første året hvor den nye virksomhetsstrukturen budsjetterer på egen hånd, og det er lagt ned store personalressurser for å sikre at alle ansvarlige er gitt mulighet til på en god måte å beregne virksomhetens budsjettall. Alle bidragsytere i budsjettprosessen har jobben i en webklient på kommunens intranett, mens Rådmannen har saldert budsjettet og økonomiavdelingen har konsolidert og sluttbehandlet tallene i budsjettmodulen som ligger under regnskapsprogrammet. Vi jobber hardt og tett for å forbedre kommunikasjon og samhandling rundt budsjettall og disiplin, dette arbeidet fortsetter med øket fokus i 2016. Budsjettberegningsfaktorer Alle driftskostnader ikke relatert til lønn er beregnet etter faktisk forbruk per 2. tertial 2015, omregnet til helårsverdier og justert opp med 3 % prisstigning. Alle kontodetaljer er deretter kvalitetssikret av virksomhetsledere og avdelingsledere i samarbeid med økonomiavdelingen. Lønn er beregnet med basis i lønn per september 2015, tillagt 3 % lønnsvekst fra mai 2016. Lønnsglidning 2015 inngår i beregningsgrunnlaget. Pensjonstrekk KLP er beregnet etter en netto kostnadsprosent på 16 % Pensjonstrekk SPK er beregnet på samme måte, 12 % Renter er beregnet til å tilsvare flytende og faste renter oppnådd i 2015. Et fastrentelån utløper i 2016. Feriepenger er beregnet med 12 %. Arbeidsgiveravgiften er 6,4 %. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 7 3. Kommunens rammebetingelser 3.a.1. Elevtall og barnetallsutvikling I flere sammenhenger er nedgang i antall barn og unge trukket fram i utfordringsbildet til Røros kommune, dette er og så kommentert i forrige økonomiplan. Synkende barnetall og endring i befolknings-struktur er et fellestrekk for distriktskommuner som sådan. I skoleåret 2015/16 er det 68, 38 og 88 elever på hhv 8. – 10. trinn ved Røros skole, men det ble født 39 barn i 2013 og 36 barn i 2014. I 2015 ser det man en positiv vekst for antall fødte barn, samtidig som at vi vet at flere flytter til Røros. Erfaringsvis begynner det flere elever på skolen enn fødselsstatistikken viser, men dersom tendensen med færre barn og unge i aldersgruppa 0 – 17 år fortsetter, vil det på sikt påvirke barnehage- og skolestrukturen i kommunen. Synkende barnetall og elevtall ser ut til å være prosentvis vel så stor i sentrum som i bygdene rundt. I 2015 ble det foretatt strukturelle grep ved å organisere både Bekken skole og barnehage og Glåmos skole og barnehage til oppvekstsentre. Det er to årsaker til dette: Økonomisk innsparing ved å bruke ressurser på tvers og skape rom for bedre robuste fagmiljøer. På samme måte ble de tre barnehagene i Røros sentrum organisert i en virksomhet fra barnehageåret 2015/16. Det legges ikke opp til ytterligere strukturendring i kommende økonomiplanperiode så fremt at barnetall og elevsammensetningen ikke endres slik at dette må vurderes på nytt, eller at det økonomiske bildet tilsier at man må ta det opp til ny diskusjon. Interessegruppa for å etablere en egen samisk barnehage i Røros sentrum har kommet langt i planlegging av denne, og ønsker å starte en privat samisk barnehage fra høsten 2016. Dersom kommunen velger å støtte etableringen i form av årlig driftsstøtte stipulert til ca. 2 millioner, vil det måtte gjøres ytterligere strukturendringer i egne barnehager ut fra dagens barnetall. Inneværende barnehageår er det redusert med 2 avdelinger i de kommunale barnehagene. Uavhengig av private barnehager, kan det bli nødvendige med slike strukturelle endringer også i fremtiden. Det positive bildet er at Røros har ledige barnehageplasser, og kan tilby plass gjennom hele året. Antall barn i barnehagene pr 27.10.15 er totalt 212 barn. Fra januar 2016, og ut over våren har 15 nye barn søkt barnehageplass (5 født i 2014 og 10 født i 2015). Tabell A: Antall barn i de ulike barnehagene. Tabell B: Antall barn pr årskull Galåen; 16 Glåmos ; 19 Stenbrå ttet; 33 Kvitsan den; 64 Ysterha gan; 31 Brekke n; 12 Øya; 37 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Født 2010 Født 2011 Født 2012 Født 2013 Født 2014 Født 2015 RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 8 Elevtallsutvikling 2013 – 2021 Elevtallsutviklingen viser en fallende kurve. Dersom dette tallet ikke påvirkes i form av økt tilflytting (flyktninger, andre tilflyttere), er prognosen ca. 80 færre barn i grunnskolen fra inneværende skoleår fram til 2020. 600 500 400 300 200 100 0 Røros Småtrinn Røros Mellomtrinn Røros U-trinn Røros Totalt Tabell Røros skole. Elevtallsframskrivning. Status: 543 elever i 2015/16. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Glåmos Småtrinn Glåmos Mellomtrinn Glåmos Totalt Tabell: Glåmos skole. Elevtallsframskrivning. Status: 28 elever i 2015/16. 35 30 25 20 15 10 5 0 Brekken Småtrinn Brekken Mellomtrinn Brekken Totalt Tabell: Brekken skole. Elevtallsframskrivning. Status: 25 elever i 2015/16 (Samiske elever som får fjernundervisning ved skolen ikke medregnet). RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 9 3.a.2. Skatt og rammetilskudd Eiendomsskattesatsen er 5,5 promille for boliger og fritidseiendommer og 5,5 promille for næringseiendommer. Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i Røros kommunes frie inntekter på 9,5 millioner kroner i forhold til statsbudsjettet for 2015. Frie inntekter for Røros kommune i 2015 er i foreløpig statsbudsjett beregnet til 298,4 mill kr. Nominell vekst er 3,3 %. Til sammenligning fra den nominelle veksten fra 2014 til 2015 på 3,8 % eller vel 10,6 millioner kroner. (prognosetall per oktober 2015). Veksten er lavere en fylkesgjennomsnittet på 4,7 % og landsgjennomsnittet på 4,3 %. Deler av det høye fylkesgjennomsnittet kan forklares i lavere innslagspunkt for vekstkommune-tilskudd, som har ført til at flere trøndelagskommuner faller inn under denne. Inkludert i økningen i frie inntekter, ligger effekten av at øremerket tilskudd til opparbeidelse av tilbud for øyeblikkelig hjelp nå inngår som en del av rammetilskuddet og er tatt ut av øremerkede tilskudd. Dette betyr at ca. 1 million kroner av økningen i frie inntekter i realiteten er en flytting fra øremerkede tilskudd til frie inntekter, og dermed ikke en reell økning av kommunens disponible inntekter. Det foretas ingen store endringer i prinsippene i inntektssystemet, men distriktstilskuddet økes fra 3,99 til 5,76 millioner. Beregning av distrikts indeks har for 2016 en positiv effekt på beregnings-grunnlaget for Røros. En endring i antall registrerte ressurskrevende brukere i omsorgsseksjonen, gjør at vi forventer at reelle frie inntekter i 2016 blir 298,9 millioner kroner. I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er ikke eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter inkludert. De frie inntektene inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). Ved fordelingen av skatteinntekter for 2016 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen for 2015. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet pr 1. januar 2015. Det betyr at det er forutsatt lik skattevekst for alle kommuner i anslagene. Vi erfarer i 2015 som vi også gjorde i 2014 at Røros har en utvikling i skatteinntektene som er noe bedre enn landsgjennomsnittet, men effekten av dette forsvinner i stor grad i skatteutjevningsordningen. Vi anser dermed skatteinntekstanslagene i statsbudsjettet for å representere et konservativt anslag for kommunens skatteinntekter i 2016. Endringer i det nasjonale skattenivået som følge av en ny finanskrise eller en utvidet oljekrise, kan senke innslagspunktene for inntektsutjevning. Dette betyr at Røros kan påvirkes av nasjonale konjunkturer med tanke på skatteinntekter til tross for et robust næringsliv og en middels god skatteinngang. Som ROBEK-kommune uten disponible fondsmidler, har kommunen et ekstra press for å følge inntektsutviklingen nøye gjennom budsjettåret. Det kan være nødvendig med ekstra reduksjoner i forbindelse med revidert statsbudsjett våren 2016 og skatteanslaget som følger dette. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 10 3.a.3. Kirkelånet Kirkelånets avdrag er i økonomiplanen for 2016 tatt ut fra kommunens kostnader. Dette er ikke oppnådd ved budsjettidspunktet, og målet og å unngå ekstra belastning av driftskostnader som en følge av kirkelånet er dermed flyttet frem i tid til å gjelde fra og med 2017. Det er overordnet viktig å få til en løsning på dette. For å kompensere for kirkelånskostnaden, er følgende salderinger tatt inn i budsjett 2016: - Avdragsbetaling redusert ned til minimumsavdrag 2 500 000,- Reduserte kostnader Optimus 700 000,- Andre salderinger 400 000,- Samlet saldering 3 600 000,Budsjettert, ikke realisert besparing kirkelån 3 600 000,- Saldert budsjetteffekt 0,- RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 11 4. Drift a) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter. 4.a.1. De enkelte tiltakene. Tiltak Beskrivelse Startpunkt 2014 2015 2016 E.skatt Øket sats, forbedret innkreving 0 9 000 500 Reduskjon stillinger Røros skole Omorganisering til Skole oppvekstsenter Glåmos Omorganisering til Skole oppvekstsenter Brekken Omorganisering til Barnehage sentrumsbarnehage Skole Teknisk Finans Helse EPC-prosjekt Redusert avdrag – kirkelån Redusere lederressurs Røros sykehjem Helse Redusere sykehjemsplasser Røros sykehjem Helse Redusere sykehjemsplasser og åpne dagsenter Gjøsvika Kultur Økte bilettpriser 0 950 950 2017 2018 - - - - - - - - - - - - - - - 500 0 300 300 0 600 600 0 600 600 0 500 250 500 2500 1100 - 0 0 0 600 - 1 000 Årsverdi ved 2019 periodesl utt - - - - - - - - - 1 200 0 150 50 9 500 1 900 600 1 200 1 200 1 750 3 600 600 1 000 1 200 - - 200 - 22 750 Tall i tusen Oppnådd hittil i budsjettåret Ikke oppnådd hittil i budsjettåret b) Målstyring og utvikling av virksomheter Kommunestyret vedtok i 2012 at det skulle etableres et helhetlig omstillingsarbeid i kommunen. Som grunnlag for omstillingsarbeidet ble det vedtatt å gjennomføre en RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 12 KOSTRA-analyse og en kommunekompass-evaluering. Disse analysene har gitt verdifulle bidrag til fortsettelsen av omstillingsarbeidet. Som et resultat av omstillingsarbeidet ble en egen utviklingsstrategi for Røros kommune utarbeidet. Utviklingsstrategien 2014-2016 har 5 delstrategier og bygger på en overordnet tenkning for myndiggjøring, resultatledelse, mål og resultatstyring, samt kvalitetsforbedring gjennom åpne og inkluderende prosesser. Sentralt i strategien står en effektiv forvaltning av fellesskapets midler, med bakgrunn i politisk vedtatte mål og rammer og med et klart og tydelig fokus på brukerne og innbyggerne i Røros kommune. I dette bildet handler delstrategi 5 - helhetlig styringssystem i hovedsak om tre ting: - Resultatledelse o Flytte fokus fra tiltak til resultat – hva virker og hvorfor? - Sette mål og styre på flere dimensjoner enn bare økonomi o Tjenestekvalitet o Organisasjonskvalitet o Samfunnskvalitet o Økonomi - Dialogbasert styring o En styringsform som har en systematisk styringsdialog med alle interessenter for å sikre felles forpliktelse og energi for retning og mål. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 13 Arbeidet med etablering av helhetlig styring og kontinuerlig forbedring i Røros kommune skal baseres på Deming’s kvalitetsforbedringshjul som visualiserer fire faser i et kontinuerlig kvalitetsarbeid. De fire fasene er nærmere beskrevet i figuren nedenfor og består av følgende faser; o Planlegge o Utføre o Kontrollere o Korrigere 4.b.1. Sentraladministrasjonen 4.b.1.1. Politisk ledelse 4.b.1.2. Rådmannens administrasjon Sentrale styringsorganer Endring av administrativ struktur som trådte i kraft 010515, får helårsvirkning i 2016. Dette medfører også endringer for budsjett sentrale styringsorganer (sentraladministrasjonen). Av større endringer gjelder etablering av servicetorg, etatsadministrasjoner overført til rådmannens stab/støtte og IT Fellesutgifter som nå vil omfatte IT-utgifter som tidligere var lagt på etatene. Samlet sett skal dette bidra til at ressursutnyttelsen blir bedre og at RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 14 rådmannens stab/støtte utvikles til å understøtte og utvikle virksomhetene. Likevel, Røros kommune mangler fortsatt viktig fagkompetanse på sentrale områder: informasjon/kommunikasjon og juridisk kompetanse. Dette har vært tema i mange budsjettbehandlinger, og var også sentrale tema under årets budsjettkonferanse i Vauldalen. I rådmannens budsjettforslag er det derfor tatt høyde for dette ved å legge inn utgifter knyttet til rammeavtale for bruk av juridisk bistand og til en trainee i fagfeltet informasjon/kommunikasjon (rekruttert fra traineeordningen som eksisterer i fjellregionen og som Røros kommune er medlem av). Røros kommune har hatt trainee tidligere (kulturminnevern) og hadde gode erfaringer med dette. Også innen fagfeltet kommunikasjon/informasjon kan trainee være et veldig godt utgangspunkt for å knytte til seg, og utprøve, ny kompetanse innen kommunikasjonsfeltet. Dagens informasjon skjer i stadig høyere tempo, og på nye måter, bl.a. i sosiale medier. Med utgangspunkt i dette har også Røros kommune et stort forbedringspotensiale på egne vegne. Del av dette bildet er også bytte av hjemmesideløsning som er en del av investeringen i 2015 som videreføres i 2016. Sentraladministrasjonen vil i årene framover ha behov for rekruttering da flere av medarbeiderne er seniorer. For å sikre verdifull og omfattende kompetanse i denne perioden, er det i budsjettet lagt inn midler til en «overgangsstilling» (halvårsvirkning). Det legges i tillegg opp til inntak av IT-lærling i 2016 som søkes løst med eksisterende lønnsmidler. Politiske utvalg På ansvar 1000 ligger faste godtgjørelser til folkevalgte. Det omfatter ordfører, varaordfører og faste godtgjørelser til formannskap og komiteledere. Endringer i budsjettet tar høyde for ny politisk struktur med dagsmøter i Formannskapet. Godtgjørelsen er i henhold til kommunens vedtekter basert på ordførers godtgjørelse. Her budsjetteres også medlemskap i KS og regionrådet. Revisjon, kontroll og tilsyn Budsjett for disse områdene er i tråd med forslag fra IKS Revisjon Fjell. Rådmannskontoret Forslaget er endret med bakgrunn av helårsvirkning ansvar 1110 servicetorg. Det er samtidig foretatt en samordning og vurdering av konteringer sett i sammenheng med ansvar 1103 fellesutgifter. På rådmannskontoret er det, slik innledende kommentarer beskriver, lagt inn budsjett for juridisk bistand (rammeavtale), trainee og overgangsstilling, de to sistnevnte med halvårsvirkning. Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen er ved inngangen av 2016 bemannet med 5,1 årsverk, og betjener alle økonomifunksjoner samt merkantile funksjoner som tidligere lå under ansvar 3000 – Administrasjon helse. Regnskapsfunksjonen er vedtatt flyttet til et felles regnskapskontor i løpet av 2016. Endelig dato for denne flyttingen er ikke kjent, og avdelingen er derfor budsjettert som ordinært drevet hele året. Når flytting gjennomføres, vil budsjettet måtte RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 15 endres, men totalkostnaden for tjenesten skal ikke økes ved samlokalisering økonomiplanperioden sett under ett. Ca 2,5 årsverk vil berøres av endringen. Avdelingen har faglig ansvar for Visma Enterprise økonomi, Visma Budsjett og Visma web. Et av hovedmålene for avdelingen i fremtiden er å i større grad bli en intern ressurs for å utvikle kompetanse i bruk og utnyttelse av de forskjellige datasystemene kommunen bruker i dag og fremover. Det er potensielt store muligheter for å gi både interne og eksterne brukere av rådmannens stabs tjenester et bedre tilbud uten å øke driftskostnader, ved å i større grad enn i dag ha et helhetlig forhold til hvordan datasystemer brukes og integreres i organisasjonen. Økonomisystemene har en koordinerende funksjon for mange underliggende systemer, og en faglig sterk og oppdatert forvaltning av dette kan gi betydelige effektiviseringsgevinster. Fellesutgifter IT Det er svært viktig at de fellesaktiviteter og -prosjekter som kjøres mellom de tre samarbeidende kommunene Os, Holtålen og Røros, blir førende for de politiske beslutninger. Dette vil være aktiviteter som er forankret i den IT-strategien som alle kommunestyrene har vedtatt. Dette er også forankret i den administrative ledelsen i samarbeidskommunene. Vi klarer ikke “å gå i takt“ om én av kommunene får strøket sin del av fellessatsingen. Dette gjelder drift, så vel som investeringer. Det meste av driften er bundet opp i avtaler mellom kommunen og ulike leverandører av fagsystemer, samt Infonett Røros AS, som drifter våre dataløsninger sammen med løsningene for Os og Holtålen. Denne situasjonen gir oss klare fordeler mht. drift og samarbeid mellom IT-personalet. Gjennom strategimøter og møter i fagenhetsgrupper – der systemansvarlige for fagapplikasjoner deltar sammen med IT – løfter vi blikket og ser framover mot rasjonelle og gevinstrelaterte løsninger, som i samarbeidets ånd også blir kostnadseffektive. Vi ser at Røros kommune henger etter i utviklingen på vesentlige områder, og dette forsøker vi å bøte på gjennom årets budsjett. Det vises til investeringsbudsjettet, som ofte er utgifter til “inntekts“ ervervelse. Vi vil i løpet av 2016 gå over til Windows 10 og Office 365. Valg av sistnevnte vil faktisk redusere våre lisenskostnader på dette området. Det vil i året som kommer bli lagt større vekt på opplæring av de ansatte innenfor bruken av IT. Dette er en følge av omorganiseringen, som har medført en tyngre stab/støtte-funksjon – forhåpentligvis til glede for virksomhetsområdene. En bestemt følge av omorganiseringen for IT sin del, er at IT-ansvarlig for skolene er samlokalisert med kommunens IT-ansvarlige, og dette har allerede vist klare gjensidige gevinster. Fellesutgifter Den største posten er kommunens forsikringer. Etter anbudsprosess i 2014 som ga betydelige besparelser for 2015, ligger de reelle tall inne i tråd med dette. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 16 En annen vesentlig kostnad under dette kapittel er kommunens forskjellige medlemskap/tjenester, i all hovedsak knyttet til ordninger kommunen har en avtale med. Følgende medlemskap er budsjettert på Fellesutgifter: Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) Utmarkskommunenes samanslutning Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus Interkommunalt arkivsamarbeid (IKA) Medlemskap i Kommunenes Sentralforbund (KS) og er ført på Politiske Utvalg. Røros kommune er under kontinuerlig omstilling og endring. Utgifter og egenandeler til prosessledelse og faglig bistand er budsjettert på fellesutgifter. I stor grad finansieres dette med OU-midler (KS), men det vil likevel være påkrevet med egne midler til dette arbeidet. ROBEK-nettverket skal fullføres i 2016. Dette arbeidet dekkes imidlertid av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Arbeidsmiljøutvalget Her føres kommunens utgifter til bedriftshelsetjeneste (årlig avtale om tjenester) samt kommunens bidrag til det sentrale OU-fondet. Her føres også avtalen med Aktiviteten treningssenter hvor kommunens ansatte har en redusert medlemskontingent som betales av hvert enkelt medlem via lønn. Kommunen forskutterer overfor Aktiviteten, og dette utlignes i desember med overføring fra lønnssystemet. Det ligger også inne et beløp til disposisjon for AMU. Eldrerådet/ungdomsrådet Tilskuddet opprettholdes på samme nivå som 2015. Med grunnlag i aktivitet fordeles beløpet. Verdensarv Verdensarvkoordinator er finansiert gjennom statlige tilskudd. Røros kommune er vertskommune for koordinator på vegne av verdensarvrådet (kommunene Røros, Os, Tolga, Engerdal og Holtålen, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Sametinget). Arbeid med verdensarvsenter vil sannsynligvis gå som forprosjekt i 2016. Her er man helt avhengig av eksterne tilskudd. En forundersøkelse som ferdigstilles i november/desember 2015, vil skissere kostnadene ved forprosjektet. En framtidig lokalisering av verdensarvsenter vil være på Røros. Det vil være investeringskostnader i forbindelse med prosjektering og bygging, og det forventes kommunale/regionale driftstilskudd for å matche statlige driftstilskudd. Oppfølging av handlingsprogram for regional plan for Røros bergstad og Circumferensen vil være de viktigste arbeidsoppgavene i 2016. I tillegg kommer det generelle holdningsarbeidet knyttet til kulturminner og verdensarv. Her må det gjøres en stor innsats ut mot folkevalgte og næringsliv i 2016. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 17 Ansvarsnummer Ansvarsnavn 1000 1001 1002 1004 1100 1101 1102 1103 1104 1105 1108 1120 1121 1130 Politiske utvalg Politiske partier Politiske valg Kontrollutvalg Rådmannskontoret Økonomiavdelingen Felles IT Fellesutgifter Arbeidsmiljøutvalget Reserverte tilleggsbevilgninger Lønningskontor Felles grunnskole (tidl. Ansv 2000) Felles bhg (tidl ansv 2001) Felles Helse og omsorg (tidl 3000) Budsjettramme 2016 3 384 124 65 000 0 765 451 9 639 217 3 491 334 7 769 000 3 045 900 652 000 100 000 1 650 000 2 877 000 8 190 000 375 030 Budsjettramme 2015 1 827 679 65 000 45 000 737 100 7 109 548 3 580 388 3 734 000 6 349 430 630 000 100 000 1 670 000 4 370 670 7 984 628 1 571 653 4.b.1.3. Servicetorget Servicetorgets budsjett for 2016 blir det første budsjettet over et helt år i og med at servicetorget er et nyopprettet område knyttet til stab/støtte med oppstart juni inneværende år (2015). Servicetorget består av 4,5 årsverk fordelt på 6 personer. For neste år: 4,6 årsverk. Servicetorget går neste år inn i første hele år, og det vil bli et år hvor det skjer en oppbygging både i form av intern opplæring og struktur og oppgavefordeling. Servicetorgets ansatte er satt sammen fra ulike deler av kommunen. Det er derfor viktig å bruke tid på å samkjøre og strukturere servicetorget slik at det blir en god tjeneste både for publikum og internt. Målet er at servicetorget skal kunne ta over oppgaver som gjøres av andre i dag. Dette for å bli mer ressursbesparende. Oppgaver flyttes over fra andre deler av organisasjonen etter hvert som servicetorget etableres. Det er gjort noen endringer fra budsjett inneværende år på grunn av dette, men også på grunn av flytting av arter/ansvar. Kontingenter er opprettet som ny art på servicetorget for 2016. En del av det som har ligget på kontingenter på fellesutgifter flyttes over til servicetorget. Det gjelder utgifter knyttet til arkiv. Det er naturlig at dette heretter ligger på servicetorget, da arkivet hører under servicetorget. Porto blir en større kostnad i 2016. Vi ser at portoen på brev og forsendelser har økt og det har blitt sendt ut en del store forsendelser både forrige og inneværende år. Tidligere har denne kostnaden ligget på fellesutgifter, men det er bestemt at porto skal belastes servicetorget. Vi ser imidlertid at selv om antall brev som sendes ut ikke øker blir kostnaden RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 18 større. Målet er imidlertid å få utgiftene på porto ned i 2016. Det kan blant annet skje ved en nedgang i antall utsendelser og større kontroll på feilfrankering. Kontormateriell øker i 2016. Grunnen til det er at kontormateriell for sentraladministrasjonen er flyttet over til servicetorget. I tillegg ligger mindre rekvisita for øvrige virksomheter under servicetorget slik at øvrige virksomheter skal kunne komme å hente småting som trengs. Kursavgift er blitt en noe større for 2016 enn for inneværende år. Det vurderes som viktig at servicetorg- ansatte kurses. Mye av kursingen blir intern, men det må påregnes en del også eksternt. Det gjelder noe som er påkrevd gjennom de ansvarsområdene som ligger til servicetorget i tillegg til at flere arbeidsoppgaver /ansvarsområder vil bli vurdert flyttet over til servicetorget etter hvert som servicetorget blir godt etablert. Annonser skal legges på fellesutgifter, da det er meningen at fellesannonsene skal brukes i størst mulig grad, derfor legges den til null for budsjett 2016. Ansvarsnummer Ansvarsnavn 1110 Servicetorg 4.b.1.4. Budsjettramme 2016 3.080.892 Budsjettramme 2015 1.913.216 Kemneren i Røros Os og Holtålen Beskrivelse av virksomheten Kemnerkontoret har ansvar for innfordringen av skatter og avgifter samt kommunale krav i kommunene Røros Os og Holtålen. Vi er 2,7 stillinger, og leier lokaler hos Røros Vekst AS på Tollef Bredalsvei 13. Skatt Midt-Norge har oppfølgingsansvaret for virksomheten. Forslaget her omfatter i hovedsak en videreføring av dagens virksomhet med 2,7 stillinger. Dette er i dag det som er nødvendig for å nå de krav som settes av sentrale myndigheter i skatteetaten. Vi forsøker å drive effektivt og nøysomt for å holde driftskostnadene nede. Det er synliggjort en gevinst med bruken av IT-programmet SOFIE. Den ledige ressursen brukes nå på innfordringen av kommunale krav for de tre deltakerkommunene. Det vil si både eiendomsgebyr og andre kommunale krav eksempelvis SFO og husleie. Kurs og konferanser med nyttig faglig påfyll og oppdateringer er viktig for oss da regelverket og rutiner er mye i endring. Samtidig knyttes relasjoner og kunnskap utveksles mellom kontorene og regionene på disse arenaene. Enheter og ansvar i virksomheten I tillegg til innkreving så har kemner også ansvar for arbeidsgiverkontroll. Dette er delt opp på et eget ansvar 1109, og er også en interkommunal tjeneste der Røros er vertskommune. Ansvarsnummer Ansvarsnavn 1107 Kemnerkontoret Budsjettramme 2016 949.145 Tiltak som ligger i budsjett/økonomiplanperiode for å bedre økonomien. Budsjettramme 2015 1.008.600 RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 19 Hoved kostnaden for enheten er lønn, og en har prøvd å ta ned alle driftskostnader der en ser en har mulighet for å redusere. 4.b.1.5. Regnskapskontrollen Beskrivelse av virksomheten Regnskapskontrollen i Fjellregionen er en interkommunal tjeneste som omfatter 8 kommuner. I tillegg til Røros som vertskommune så omfatter tjenesten kommunene Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os og Holtålen. Regnskapskontrollen har 2 ansatte, og er lokalisert sammen med Kemnerkontoret i Tollef Bredalsvei 13. Ressursen på regnskapskontrollen er knapp, men skal være tilstrekkelig for å løse kravene som er satt av skatteetaten. Enheter og ansvar i virksomheten Regnskapskontrollen ligger under Kemnerkontoret, men har egen fagleder for arbeidsgiverkontrollen. Ansvarsnummer Ansvarsnavn 1109 Regnskapskontrollen 4.b.1.6. Budsjettramme 2016 238.278 Budsjettramme 2015 263.900 Felles administrasjon oppvekst Kvalitet og utvikling i skolene og barnehagene Tilstandsrapportene for skolene og barnehagene i Røros viser et godt faglig nivå på kommunens tjenester. På de fleste indikatorer, eks. elevtrivsel, faglige prestasjoner og gjennomføringsgrad i 13-årig skoleløp presterer elevene i Røros over eller likt med fylket og nasjonen som helhet. Barnehagedata viser at Røros har bedre bemanningsgrad og inne/uteareal pr. barn enn nasjonale standarder. Imidlertid understøtter flere av UDIR sine kartleggingsverktøy (Elevundersøkelsen, Ståstedsundersøkelsen) samt verktøy benyttet i siste års utviklingsarbeid at det fortsatt er behov for å delta i UDIR og Fylkesmannens kompetansetilbud for å fylle økte krav om formell fagkompetanse og bygge en felles skolekultur og barnehagekultur. Satstingsområdene for skolene og barnehagene i 2015 – 2017 er - Vurdering for læring Ungdomstrinn i Utvikling Et godt språkmiljø for alle barn Lokale fotavtrykk Bedre tverrfaglig innsats Metodene som benyttes i dette er skolebasert kompetanseutvikling og barnehagebasert kompetanseutvikling, som betyr at utviklingsarbeidet skal skje lokalt i den enkelte skole og RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 20 barnehage. Her deltar Røros i ulike nettverk i regi Gauldalsregionen, Fylkesmannen og UDIR. To viktige samarbeidspartnere er utdanningsinstitusjonene NTNU og Dronning Mauds Minne (DMMH). I tillegg til den lokale kompetanse- og kvalitetsutviklingen deltar flere av lederne og ansatte i etter- og videreutdanningsprogram med betydelig finansiell støtte fra Fylkesmannen. Flyktninger og planlagte tiltak i perioden Fram til 2015 var vedtaket i Røros kommune mottak av 10 nye flyktninger pr år. Kommunestyret vedtok i mai å øke dette til 15 stk. i 2015 og 21 stk. i 2016. Kommunen er videre utfordret til å ta i mot 17 stk. i 2017, 15 stk. i 2018 og 15 stk. i 2019. Familiegjenforening kommer i tillegg. I 2015 vil det bli bosatt 16 stk. På grunn av den akutte flyktninge-situasjonen er alle kommuner oppfordret til å bosette flere enn dette, samt å etablere et flyktningemottak. I samarbeid med LHL-klinikkene Røros er det derfor meldt interesse for akuttmottak av enslige mindreårige på Røros. For å lykkes med bosetting og integrering av flyktninger er det er stort apparat som må etableres for å sikre samarbeid og koordinering. En kritisk faktor, foruten faglig kontinuitet har vært å skaffe egnede boliger og å sikre et forløp i et utdannings- eller yrkesløp etter intro-programmet. Dette har en økonomisk side for kommunen, men ikke minst en menneskelig betydning for de dette gjelder. Bosetting og mottak av flere flyktninger legger også økt press på flere av kommunens tjenester (blant annet legetjenester, helsetjenester, barnevern, opplæring og NAV). Intensjonen med et offentlig privat samarbeid (OPS) om enslige mindreårige er å ha et felles team av nødvendig fagkompetanse fra dag 1. 4.b.1.7. Felles administrasjon helse og omsorg Utfordringsbilde Omsorgstjenestene i Røros kommune leverer tjenester gjennom hele døgnet og året rundt til mange av kommunens innbyggere. Dette krever en fleksibel og tilpasningsdyktig tjeneste som er robust. Det blir mer og mer viktig at den blir tilpasset fremtidens behov og krav. Røros kommune har en omsorgsprofil som tilsier at det er en institusjonstung kommune. Selv om vi har redusert med snart 14 institusjonsplasser de siste to årene, har vi mer å gå på, før vi har nådd det som er behovet for institusjonsplasser fremover. Kombinasjonen av en institusjonstung profil, få trinn i omsorgstrappen og demografisk utvikling, gjør at tjenestene ikke er rigget for fremtiden. Dette sier KOSTRA – analysen fra 2013 noe om. På bakgrunn av dette, står omsorgstjenestene foran store omstillingsbehov. For å være i stand til å drifte tjenestene på en effektiv og rasjonell måte, er det nødvendig å gjøre strukturendringer. Prosjektet «Ny omsorgsstruktur» tar for seg denne endringen. Fylkesmannen innvilget prosjektet med kr. 500 000 i skjønnsmidler for 2015. Prosjektmidler til ytterlige drift av prosjektet, er søkt for 2016. Arbeidet med ny omsorgsstruktur og en mer utviklet omsorgstrapp er det største fokusområdet fremover. Utredningen om ny omsorgsstruktur fra 2014 og Kommunestyrets vedtak fra mai 2015 er styrende for videre arbeid. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 21 Omsorgstrappen slik Røros kommune ser for seg nivåene: Formålet med omsorgstrappen, er å bruke ressursene på de nederste nivåene i trappen, og at man kan bevege seg opp og ned trappen etter behov. På den måten vil det være mulig å redusere bistandsbehovet på sikt. Det er viktig å satse på forebyggende arbeid, og det den demografiske utviklingen i tabellen nedenfor. Antall eldre 67-79 år øker, og denne aldersgruppen har anledning til å gjøre tilpasninger i boligen sin, eventuelt andre tilpasninger som gjør at de kan bo hjemme lenger. Samt at det å satse på folkehelse, gir en gevinst for aldersgruppen. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 22 Tabellen under viser hvordan befolkningssammensetningen endrer seg i løpet av de neste 20 -30 årene. I tillegg til at antall eldre 69-79 år, øker de kommende år synker antall arbeidsføre. Da sier det seg selv at vi ikke kan drive på samme måte som i dag, for å ta hånd om de fremtidige behovene. For å ta hånd om de fremtidige behovene må dagens driftsmodell endres. Som vi ser av kurven, er tallet på 80+ relativt stabilt frem til 2025, før vi får en markant økning av denne aldersgruppen. For å lykkes med ny omsorgsstruktur, som omhandler en strukturendring både når det gjelder bolig, bygg og tjenester, krever det en omfattende snuoperasjon av tjenestene og en holdningsendring blant innbyggere og ansatte i tjenestene. Morgendagens brukere vil ønske å klare mere selv, og ha økte ressurser i forhold til økonomi, utdanning og nettverk. Dette vil ha stor betydning i deres hverdag. Satsningsområder i prosjektet er: • • • • • • Opprette forvaltningskontor fra 1.3.16 Forebyggende arbeid – bl.a forebyggende hjemmebesøk og dagsenter blant ulike brukergrupper Samarbeid med frivillige Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Teknologiske løsninger Omsorgsboliger med bemanning Fra institusjonsplasser til behandlingsplasser RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 23 Helse og omsorg har et tett samarbeid med tekniske tjenester rundt prosjektet med ny omsorgsstruktur. I budsjettarbeidet for 2016, har virksomhetene lagt et realistisk, men likevel nøkternt budsjett. Det gir oss utfordringer med å oppnå aktuell ramme. Det forsterker igjen behovet for å endre strukturen på tjenestene, slik at omsorgstjenestene kan drive en så rasjonell drift som mulig, og likevel opprettholde gode arbeidsplasser og faglig gode tjenester. Strukturendringer tar tid og det er viktig å fortsatt holde fokus på retningen det er riktig å gå, jamfør arbeidet som pågår med ny omsorgsstruktur. Et annet viktig prosjekt i 2016, er konsekvensutredning av interkommunal drift med Os kommune, for tjenester for utviklingshemmede. Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om å utrede muligheter for utvidelse av eksisterende samarbeid mellom kommunene innenfor tjenesteområdene til mennesker med funksjonshemming. Det eksisterende samarbeidet i dag er innenfor tjenester til funksjonshemmede barn i avlastning og delvis i skole. Os og Røros kommuner ønsker felles plattform og styring for å utjevne ulikheter i forhold til økonomisk kontroll på tjenester (TFF), modeller for organisering av tjenestene, tildeling av tjenester, tverretatlig samarbeid, dagsentertilbud mm. Utredningen skal til politisk behandling innen 1.2.16, I tillegg til prosjekt blir sykefravær et viktig område å ha fokus på fremover. Det er jobbet mye bra med sykefravær til nå i helse og omsorg. Vi har få indikasjoner på at det høye sykefraværet skyldes omstilling eller arbeidsmiljø. Det er imidlertid viktig å få kartlagt dette, da det er faktorer vi kan gjøre noe med. For å få bedre håndtering av sykefravær, er det satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med føringer for dette. Det krever bl.a et tettere samarbeid med legetjeneste og arbeidslivsaktører for å lykkes med dette. 4.b.2. Røros Skole Beskrivelse av virksomheten Røros skole er lokalisert i sentrum av Røros og er regionens største skole. Skolen er en 1-10 skole med 543 elever organisert på 3 avdelinger med egen SFO knyttet til en av avdelingene. Totalt har 97 elever SFO-plass (63 av disse har 100 % plass). Undervisningen foregår i en oppgradert og ny rehabilitert bygningsmasse som ble sluttført høsten 2014. Skolen benytter seg i tillegg av spesialrom knyttet til undervisning i musikk og sløyd i Formingsbygget og i arealet til Kulturskolen, samt at kroppsøvingsundervisningen foregår i Verket Røros. Skolen har tilsatt 46 lærere og 18 andre ansatte (assistenter, fagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, vernepleiere mm.) Skolen har 11 samiske elever. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 24 Enheter og ansvar i virksomheten Virksomheten består av ansvar 2110 RØROS SKOLE med: Avd. Sundveien for 1-4. trinn med 192 elever. Avd. Mellomtrinnet for 5-7. trinn med 147 elever. Avd. Ungdomstrinnet for 8-10. trinn med 194 elever. Virksomheten består også av ansvar 2111 SFO og 2112 BYGG Virksomheten har redusert lønnskostnader etter omstillings- og nedbemanningsprosesser våren 2015. Effekten av reduserte lønnskostnader har fått full effekt først fra og med august 2015. Totalt sett, med ulike tiltak, er bemanningen redusert med i underkant av 10 personer. Av dette er det 5 lærere i 100 % stilling. Vikarer og midlertidige stillinger er fjernet samt at virksomheten har sagt opp en samarbeidsavtale med Os-kommune (kjøp av tjenester via Rytrøa). På bakgrunn av at 10 lærere kom inn på etter- og videreutdanning gjennom tiltaket «Kompetanse for kvalitet» kunne skolen øke grunnbemanning med 2 lærere som ellers var identifisert som overtallige. I tillegg har skolen fjernet alle midler til vikarer for å ha mest mulig fast bemanning inne. Begge disse forholdene gjør at det ikke settes inn vikarer og som derfor oppleves som utfordrende i hverdagen for berørte team. Skolen har i 2016 naturlig avgang på 1,5 lærerstilling. Det er usikkert om vi kan tilby etter- og videreutdanning på samme nivå som i dag på gode nok vilkår i fremtiden. Dette kan få effekt allerede fra januar 2016 og være førende for om vi kan tilby flere studieplasser fra høsten 2016. Det er knyttet usikkerhet til om personell som er ute i permisjon kommer tilbake fra nytt skoleår (høsten 2016). Det er flere fosterhjemsutplasserte barn ved Røros skole. Det betyr at skolen kan forvente en økning i refusjoner fra andre kommuner. På grunn av skolens situasjon vedrørende nedbemannings- og omstillingsprosessen, gjennomføres dialog og involvering av ansatte gjennom dialogpunkter, de plasstillitsvalgte og verneombudet. Skolen har blant annet satt ned en egen arbeidsmiljøgruppe hvor ulike tiltak og strategier diskuteres med bedriftshelsetjenesten (BHT as) Ansvarsnummer Ansvarsnavn 2110 2111 2112 Røros skole Røros SFO Bygg Budsjettramme 2016 36 208 978 2 036 1444 0 Budsjettramme 2015 37 090 659 2 236 680 955 539 4.b.3. Glåmos oppvekstsenter Beskrivelse av virksomheten Glåmos barnehage og Glåmos skole ble fra 1.august 2015 organisert sammen til Glåmos oppvekstsenter. Virksomheten består av barnehage, skole og SFO med en felles virksomhetsleder i 100 % stilling som har hovedansvaret for økonomi- og personalressurser, samt det faglige ansvaret i skolen, da virksomhetslederen er rektor ved skolen. Pr. i dag har RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 25 styrer / fagleder i barnehagen til sammen 40 % stilling til administrasjon og lederoppgaver, inkludert tid til pedagogisk ledelse. Inneværende år er det 19 barn i barnehagen, og 28 elever ved skolen. 11 barn er brukere av SFO-tilbudet ved skolen. Oppvekstsenteret har 16 faste ansatte, og 1 medarbeider som er delvis finansiert med NAV-midler. Barnehagen benytter seg av inntil 5 tilkallingsvikarer ved behov. Ved skolen er det 1 elev som har samisk undervisning. Enheter og ansvar i virksomheten Virksomheten består av 5 ansvar som er fordelt slik: Skole – 2120 , skolebygg - 2122 SFO – 2121 Barnehage – 2360, barnehagebygg – 2362 Skolen har 3,3 årsverk med pedagoger. Dette skoleåret er 1 lærer i videreutdanning i en 20 % stilling gjennom «Kompetanse for kvalitet», et statlig utdanningsprogram. Assistentressursen i skolen er på 55 % stilling. SFO har 80 % stilling fordelt på 2 ansatte. Barnehagen har 5 årsverk, derav 2 hele stillinger barnehagelærere som begge er pedagogiske ledere. Oppvekstsenteret er i gang med å bygge felles kultur for hele organisasjonen med felles personalmøter og samarbeid mellom skole og barnehage i det daglige pedagogiske arbeidet, selv om vi er i en begynnerfase. Virksomhetsleder og styrer i barnehagen samarbeider tett og har avklart hvilke ansvarsområder vi har. Merkantil ressurs ved oppvekstsenteret utgjør 38 % stilling som bistår alle ansvarsområdene. Bemanningssituasjonen I løpet av høsten er bemanningen redusert med 60 prosent i barnehagen på grunn av overgang fra 2 til 1 avdeling. Det oppstod et behov for å dele stilling i SFO, og 1 overtallig i barnehagen kunne fortsette arbeidsforholdet sitt i SFO. Dette er en fordel vi har etter omstillingen til oppvekstsenter, og som vi i framtida skal utnytte så godt som mulig. Konsekvenser for planlagt drift i 2016 For 2016 reduserer vi samlet sett 1 stilling for å komme ned på normtallet for barn og bemanning i barnehagen da barnetallet reduseres. Fra august 2016 øker tallet med 6 på 1..4. trinn, og over 20 barn vil kunne ha behov for SFO-tilbud. En økning fra 80 % til 120 % i SFO-bemanningen er nødvendig. Disse 40 % flyttes over fra barnehagen til SFO innad i oppvekstsenteret. Etter prognosene øker barnetallet i skolen med 7 elever, og det tilsier at det ikke bør reduseres i lærerstillingene. Med flere elever er det både ønskelig og behov for å styrke lærer/assistentressurs i skolen. Når det gjelder fravær hos ansatte, prøver vi i første rekke å omdisponere de ressursene som er tilgjengelig i virksomheten. På skolen blir det ikke satt inn vikar ved korttidsfravær. Elevgrupper blir slått sammen eller virksomhetsleder går inn og tar undervisning og arbeider i SFO. Det foregår også et samarbeid med barnehagen når det er forsvarlig. I barnehagen er det nødvendig å overholde bemanningsnormen. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 26 De lokalene vi disponerer er funksjonelle til vår virksomhet, men det er nødvendig å sette av midler til vedlikehold i økonomiplanperioden, spesielt med tanke på renovering av vinduer i skolebygget. Ansvarsnummer Ansvarsnavn 2120 2121 2122 2360 2361 Glåmos Skole Glåmos SFO Bygg Glåmos Bhg Bygg Budsjettramme 2016 3 282 681 773 072 0 1 894 719 0 Budsjettramme 2015 3 132 565 218 955 161 600 2 262 044 43 400 4.b.4. Brekken oppvekstsenter Beskrivelse av virksomheten Fra 1. august 2015 ble Brekken oppvekst- og lokalsenter én virksomhet. Virksomheten består av barnehage, skole og skolebibliotek. Pr i dag er det 12 barn i barnehagen og 25 elever på skolen. I tillegg har virksomheten en samisk avdeling som sørger for opplæring i og på samisk i samfunnsfag, KRLE og K&H. Tilbudet om samisk opplæring går til de sør-samiske barna i kommunen, og enkelte nabokommuner. Undervisningen blir da gitt ved den skolen elevene går på eller via «skype». Vi selger også fjernundervisning til andre skoler i andre kommuner, som ikke selv kan dekke sitt opplæringsbehov. Enheter og ansvar i virksomheten Skoledelen har per i dag 3,5 årsverk til disposisjon. Tre av lærerne er kontaktlærere. Elevene ved skolen i Brekken er delt inn i grupper på tvers av alder og trinn. Den ene pedagogen som jobber i barnehagen, jobber 40 % i skolen og 60 % i barnehagen. Vi har en barne- og ungdomsarbeider i 80 % stilling. Når pedagog jobber i skolen går barne- og ungdomsarbeideren over i barnehagen. Barne- og ungdomsarbeideren jobber ellers som assistent i skolen. I barnehagen har vi en styrer/ fagansvarlig, i tillegg til en pedagog og en assistent i 100 % stilling. Det vil si 3 årsverk i barnehagen. Inneværende år har vi 5 årsverk til samisk undervisning. Oppvekstsenteret har ingen SFO-brukere dette året, men dersom det er behov vil vi løse dette i samarbeid med barnehagen. Lokalene vi har er funksjonelle i forhold til vår virksomhet, men det er behov for å sette av midler til vedlikehold på flere steder, spesielt med tanke på strømkostnader. (Budsjettrammer fylles ut av økonomi etter budsjettsaldering) Ansvarsnummer Ansvarsnavn Budsjettramme 2016 2130 Brekken skole 4 096 592 2131 Brekken SFO 0 2132 Bygg -70 500 2340 Brekken bhg 1 419 802 2341 Bygg 42 000 Budsjettramme 2015 4 273 331 0 215 500 1 505 720 42 000 RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 27 Tiltak som ligger i budsjett og økonomiplanperiode for å bedre økonomien. Bemanningssituasjonen: Oppvekstsenteret har redusert med 1,5 årsverk på skolen og 35 % i bemanningen i barnehagen. Budsjettmessig vil det ene årsverket få fullt utslag fra 1. mars 2016, da en lærer går av med pensjon. Det halve årsverket og redusert bemanning i barnehagen vil gi full uttelling fra 1. januar 2016. Ved fravær hos ansatte prøver vi i første rekke å omdisponere de ressursene vi har tilgjengelige innad i virksomheten. På skolen blir det ikke satt inn vikar ved korttidsfravær. Elevgrupper blir slått sammen eller virksomhetsleder går inn og tar undervisning. Det løses også ved å samarbeide med barnehagen. I barnehagen sørger vi for å overholde bemanningsnormen. Det er noe usikkert hvor mange samisklærere vi vil ha behov for fra høsten 2016, siden tildeling av undervisningstimer skjer i vårhalvåret. Vi mener det vil bli overført omtrent samme antall timer fra fylkesmannen i Finnmark, i og med at elevtallet er stabilt. Vi søker om ressurser for hver enkelt samisk elev. Fylkesmannen i Nordland har ansvaret for fjernundervisning, noe vi per i dag gir 8 elever utenfor Røros Kommune. Daglig virksomhet barnehage og skole: Det er kun gjort noen små justeringer på budsjettering av de andre postene, men i og med at barnetallet i barnehagen og elevtallet i 2016 er stabilt er det ikke gjort store endringer. Samisk: Virksomheten har satt opp et eget samisk budsjett for 2016, for å gjøre driften mer oversiktlig. Her kommer det da tydelig frem lønn, forbruk og overføringer fra Finnmark og Nordland, samt refusjon fra andre skoler og kommuner. 4.b.5. Barnehager Røros sentrum Beskrivelse av virksomheten Røros barnehage samler Kvitsanden-, Øya-, og Ysterhagan barnehage under en virksomhet, med drift på samme 3 lokasjoner som tidligere. De 3 enhetene har fortsatt sine styrere, men med redusert tid til administrasjon. Styrerne har delegert ansvar og myndighet i forhold til økonomi, personal og fag. Virksomhetsleder har hovedansvaret. Spesialpedagogene for barnehage er også organisert under samme ledelse. Til sammen har virksomheten 49 fast ansatte og 135 barn, fordelt på 10 avdelinger. I tillegg er 10 – 12 personer tilkallingsvikarer, som leies inn etter behov for å innfri bemanningsnormen når ansatte er syke eller er fraværende av andre årsaker. Røros barnehage trådte i kraft som virksomhet fra 17. august 2015. Effekter av Røros barnehage Ressursutveksling RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 28 Sammenslåing av Røros sentrumsbarnehager er en av de største organisatoriske endringene i Røros kommunes omstillingsprosess, og blir med dette blant de store virksomhetene. Spesielt for virksomheten er at den er spredt på 3 lokasjoner som ligger noe fra hverandre. Det er ikke optimalt med tanke på felles ressursutnyttelse i det daglige, men åpner likevel for planlagt samarbeid og utveksling av personell og ulik kompetanse. Det krever at vi bruker tid på felles kultur- og identitetsutvikling i personalet. Det er avgjørende for å ivareta de ansatte og deres medvirkning i egen arbeidssituasjon. Å skape arenaer hvor personell kan møtes på tvers, bli kjent, lære noe nytt og spennende sammen, utvikle seg faglig og erverve seg nye ferdigheter, som kan tas med inn i barnehagen, for ytterligere samarbeid og relasjonsutvikling. Det er allerede lagt planer for de første tiltakene. Noen er rene personaltiltak og andre er aktiviteter hvor også barna blir inkludert. Felles standarder og prosedyrer Det vil utarbeides felles standarder og prosedyrer på flere områder, i stedet for at hver enhet skal fortsette å håndtere ting på hver sin måte. Dette trygger oss i arbeidet vi gjør, bidrar til kvalitetssikring og effektiviserer en del oppgaver. Dette er også i tråd med planlagte videreføring av arbeidet med prosessledelse, felles standarder og utarbeidelse av «beste praksis». Planlegging og faglige satsningsområder Hver barnehage har det første barnehageåret i ny organisasjon hver sine årsplaner. Der har alle lagt opp til sine egne temaer og faglige satsningsområder, sammen med noen felles områder alle barnehagene i Røros kommune har valgt å jobbe med. Fra neste barnehageår vil det utarbeides felles årsplan, også da med en lokal del. Utfordringer Sykefravær og høy vikarbruk. Bygningsmasse dårlig forfatning – spesielt Kvitsanden barnehage. o Dagens organisering er lite framtidsrettet, og kompliserer effektiv drift. o En moderne bygningsløsning med plass til flere avdelinger ville gitt mulighet for større vekselvirkninger i forhold til personell, kompetanse og ressursutnyttelse generelt. Enheter og ansvar i virksomheten Kvitsanden barnehage, ansvar 2310 / 2311 Ysterhagaen barnehage, ansvar 2320 /2321 Øya barnehage, ansvar 2330 / 2331 (Budsjettrammer fylles ut av økonomi etter budsjettsaldering) Ansvarsnummer Ansvarsnavn 2310 2320 2330 Kvitsanden Ysterhagaen Øya Bygg Budsjettramme 2016 8 689 475 3 233 255 4 261 950 0 Tiltak som ligger i budsjett/økonomiplanperiode for å bedre økonomien. Budsjettramme 2015 8 015 569 3 664 900 4 377 996 297 500 RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 29 Det er ikke noe å skjære ned på i barnehagene. Disponible midler til innkjøp av varer og tjenester er tilnærmet null. Størrelsen på personalgruppa er dimensjonert etter antall barn og bemanningsnorm. Det vi kan jobbe med, er å redusere vikarutgifter og sykefravær. 1. Intensivere arbeid med å redusere sykefraværet a. Samarbeid med NAV b. Styrke fokuset på lederrollen i forhold til arbeidsmiljøet c. Tettere oppfølging av egenmeldt og sykemeldt fravær - IA 2. Arbeide med styrking av arbeidsmiljøet a. Medeierskap b. Ansvarliggjøring – styrke opplevelse av betydningsfullhet 4.b.6. Kulturskolen Beskrivelse av virksomheten Kulturskolen har i dag 15 ansatte fordelt på 5 årsverk. Skolen har 210 unike elever og 277 elevplasser (GSI okt. 2015). Det gis undervisning inn dans, billedkunst, teater og en rekke disipliner innen musikk. Det er i dag ca. 55 elever på venteliste. Kulturskolen samarbeider nært med grunnskolen om fleksible løsninger for organisering av undervisningen, særlig gjelder dette ved Brekken skole. Røros skole benytter ofte kulturskolens kunstavdeling til aktiviteter i kunst- og håndverksfaget. Elevene gjennomfører i løpet året om lag 50 ulike konserter, forestillinger og utstillinger i større eller mindre format, åpne annonserte forestillinger eller i ulike institusjoner som barnehagene, sykehjemmene, på kommunestyremøtene m.m. Kulturskolen blir ofte spurt om bidrag i forbindelse med ulike konferanser. Elevene bidrar positivt til å bygge omdømme for kommunen vår. Kulturskolen er en vesentlig del av den kulturelle grunnmuren som får stadig større betydning for utvikling av lokalsamfunnet vårt og er en viktig faktor i en helhetlig strategi for barn og unges oppvekst i kommunen vår. «Plan for utvikling av Røros kulturskole 2014 – 2024» ble vedtatt i november 2013 (sak 57/13). Her foreligger det konkrete planer for utvidelse av virksomheten, både i forhold til antall barn og unge som kan ta del i tilbudet og utvidelse av disipliner og fag som man kan delta i. På grunn av den økonomiske sitasjonen stanset realiseringen av planen umiddelbart opp og status innen de områdene som krever økonomi er i hovedsak lik som ved vedtakstidspunktet. Sentralt i realiseringen av dette ligger planens byggetrinn 2 i Verket. Dette dreier seg om tilretteleggelse av egnede lokaler for dans og teater (blackbox), samt en fleksibel sal for kulturproduksjon. En slik utvidelse vil komme hele kulturlivet på Røros til gode. Ved realisering av blackboxen vil driftskostnadene for kulturskolen øke med ca kr. 100 000 første år og med ca. kr. 250 000 de neste årene. Nødvendige investeringer vil ligge på om lag kr. 400 000. Videre er det sterkt ønskelig å videreutvikle samarbeidet med skole, barnehage og andre aktører. Særlig gjelder det å finne fleksible løsninger med hensyn til å utnytte hverandres ressurser både med hensyn til faglige ressurser og flerbruksmodeller for kulturskolens lokaler. Dette vil gi gode ringvirkninger både faglig, personalmessig og økonomisk. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 30 Kulturskolen ser ut til å nå budsjett 2015. Budsjett for 2016 er nøkternt og bygger på videreføring av dagens aktivitet, justert for lønns- og prisstigning. Reduksjon i lønnskostnader skyldes bortfall av salg av tjenester til Nord-Østerdal Videregående skole. Enheter og ansvar i virksomheten Kulturskolen består av en enhet/ett ansvar. ((Budsjettrammer fylles ut av økonomi etter budsjettsaldering) Ansvarsnummer Ansvarsnavn 2200 Kulturskolen Budsjettramme 2016 3 319 237 Budsjettramme 2015 3 258 980 Tiltak som ligger i budsjett/økonomiplanperiode for å bedre økonomien. Ingen spesielle tiltak, da kulturskolen viderefører virksomheten innenfor gitte rammer. 4.b.7. Barnevern Beskrivelse av virksomheten Den interkommunale barneverntjenesten for Holtålen, Røros og Os kommuner driftes av Røros kommune som er vertskommune. Stillinger: 8,8 stillingshjemler. Oppgaver: Ansvarlig for de oppgaver som er beskrevet i lov om barneverntjenester som ikke er lagt til det statlige organ. Lokaliteter: Postgården, 2. etasje. Hvilke enheter/ansvar består virksomheten av: Ansvarsnummer Ansvarsnavn 3700 3701 3702 3703 3704 3705 3706 Barnevernsadministrasjon Barnevern i familien Røros Barnevern utenfor familien Røros Barnevern i familien Holtålen Barnevern utenfor familien Holtålen Barnevern i familien Os Barnevern utenfor familien Os Budsjettramme 2016 1 766 725 1 877 380 1 589 863 0 0 0 0 Budsjettramme 2015 1 787 800 1 221 000 993 000 0 0 0 0 Kommenterer: For å motta tiltak gjennom barneverntjenesten må det fattes enkeltvedtak. Disse løper så lenge barnet/familien og barneverntjenesten vurderer at de har behov for tiltaket. Utgiftene for de enkelte tiltakene må budsjetteres for hele året, selv om det i praksis ikke nødvendigvis blir slik. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 31 Barneverntjenesten får fortløpende nye bekymringsmeldinger, som kan resultere i henleggelse eller iverksettelse av tiltak. Dette er en kostnad det er vanskelig å forhåndsberegne. Samtidig er det slik at ved måloppnåelse i enkelte saker, vil saken bli avsluttet og midlene frigitt til å kunne dekke opp andre saker. Hjelpetiltak gjennom Bufetat eller private aktører har høye satser. Slike tiltak benyttes i liten grad, men utgjør en betydelig forskjell økonomisk i sammenligning med ordinære hjelpetiltak. Omsorgstiltak som kan være beredskapshjem, fosterhjem eller institusjon er de mest kostnadskrevende tiltakene for barneverntjenesten. Målet for barneverntjenesten er å forhindre omsorgsovertakelser ved at familiene får hjelp så tidlig som mulig i form av hjelpetiltak. Barneverntjenesten har også stor tro på at man gjennom BTI (Bedre tverrfaglig innsats) klarer å hjelpe familier på et så tidlig tidspunkt at man unngår en negativ utvikling. Ved at man lykkes med å hjelpe familier tidligere, vil det kanskje heller ikke bli behov for hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Barneverntjenesten ønsker at BTI skal bli en del av tjenestetilbudet også i Os og Holtålen. 4.b.8. Flyktningetjenesten /Voksenopplæring Beskrivelse av virksomheten Tjenesten består av 2610: Flyktningetjenesten 2611: Introduksjonsprogrammet (intro-stønad) 2600: Voksenopplæring spesialundervisning (spes.ped.) 2601: Voksenopplæring innvandrere/flyktninger og arbeidsinnvandrere Fra 01.11.15 vil virksomheten ha, foruten 1 virksomhetsleder 3 ansatte på 2610 (= 2,2 årsverk) 4 ansatte på 2600 (= 2,4 årsverk, en midlertidig ute i 20 %) 6 ansatte i 2601 (= 4,5 årsverk, til sammen midlertidig ute i 130 %) Totalt: 14 ansatte fordelt på 10,1 årsverk, hvorav 8,6 er aktive årsverk. Fra 01.01.16 forventes det å øke område 2610 fra 2 til 3 årsverk, 2600 = 2,5 årsverk, 2601 fra 4,5 til 5 årsverk. 2610 er Flyktningetjenesten, og tar i mot, bosetter og veileder flyktninger samt har ansvaret for språkpraksisplasser. 2611 er intro-stønad og introprogrammet. 2600 er undervisning av elever med hjerneskader og andre funksjonshemninger både på skolen, på Optimus og i hjemmet. Her er det få elever, men med store behov. 2601 er undervisning i norsk og samfunnskunnskap til flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere. Engelsk og matte står også i noen grad på programmet siden elevene kan ta grunnskoleeksamen på linje med tiendeklassinger. Virksomheten leier lokaler på Røros videregående skole. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 32 Elevantallet på 2601 anslås å stige fra ca. 20 per 25.10.15 til ca. 80 ved slutten av 2016. Det betyr økt arealbehov til undervisning. Avtale om leie av flere lokaler ved Røros videregående er ikke klare. Mulig må flere lokaler også vurderes. Avtale med kommunene Holtålen og Os er i ferd med å bli forhandlet/reforhandlet. Anslaget i budsjettet tar derfor utgangspunkt i gamle avtaler. Inntekter og utgifter i budsjettet avhenger av hvor mange som virkelig kommer, og om de er enslige, mindreårige, familier med barn eller par uten barn. Det avhenger også noe om når de som kommer høsten 2015 skrives inn i introprogrammet før eller etter nyttår. ((Budsjettrammer fylles ut av økonomi etter budsjettsaldering) Ansvarsnummer Ansvarsnavn 2610 2611 2600 2601 Flytningetjenesten Introduksjonsprogram Voksenopplæring VO invandrere Budsjettramme 2016 -6 525 278 6 500 000 1 615 841 -803 578 Budsjettramme 2015 -3 913 195 3 441 001 1 268 341 593 129 Tiltak som ligger i budsjett/økonomiplanperiode for å bedre økonomien: For 2016 har virksomheten følgende planer for å bedre budsjettet. 1. Virksomheten har i høst kjørt underbemannet både på norskteamet (2601) men spesielt på flyktningetjenesten (2610). Ny flyktningekoordinator er på plass fra 1. november, samt at ny miljøarbeider ble ansatt 1. oktober. Det ventes en økning i antall flyktninger men det avventes foreløpig å ansette flere. For å avlaste og bistå staben, vil vi engasjere frivillige på ulike plan for å fortsette å kunne gjøre en så god jobb som mulig uten at belastningen blir for stor. Det er uhyre viktig at både ansatte, bedrifter, frivillige og resten av samfunnet gjør en innsats for å få våre nye landsmenn inn i arbeidslivet og det sosiale liv. Dette for å sikre dem et godt liv og at de bidrar positivt til kommuneøkonomien på kort og lang sikt. 2. Elevtallet ved VO øker kraftig i 2016, siden Røros tar inn flere enn i 2015 og særlig fordi Holtålen har begynt å ta inn flyktninger. Fra Holtålen venter vi 8-10 stk. i år og 10-15 neste årene. Disse vil få opplæring i norsk og samfunnskunnskap på Røros. Vi forventer å ha større elevtetthet per lærer og kan dermed spare penger på et godt opplegg kombinert med et godt samarbeid med nabokommunene Os og Holtålen. Med flere elever og større klasser, men en lærer ekstra, kan vi gi tilbud på flere nivå og vi blir mindre sårbare ved sykdom i staben. 3. Samfunnskunnskapsundervisningen, som vi tidligere kjøpte fra Tynset for ca 5000 kr per hode + reiseutgifter, tenker vi nå å tilby sjøl. Vi må da leie inn enkelte morsmålslærere, men det vil også gi en biinntekt til etablerte «flyktninger» og dermed skape en positiv bieffekt. Alt i alt kan vi spare mye her. 4. Bil: Tjenesten vurder å kjøpe inn en bil, da dagens løsning med leasing ikke er økonomisk i forhold til tjenestens bruk av bil RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 33 5. I budsjettet ligger det en overføring på kr 400 000 til NAV. Dette for bl.a. å dekke utgifter NAV har til de nyankomne i de første ukene/månedene før de starter på introprogrammet. Her vil vi lage planer for å sette folk raskt inn i introprogrammet og dermed spare NAV for disse utgiftene. 4.b.9. Røros Sykehjem Beskrivelse av virksomheten Røros sykehjem er et somatisk sykehjem, bygget i 2 etasjer først på -80 tallet. Sykehjemmet har hatt 52 plasser de siste 20 årene, der 2-3 plasser har vært avlastning/ rehabiliteringsplasser og resten langtidsplasser. Siden 2009 og fram til 2014 har det vært 47,38 årsverk ved sykehjemmet. Siden 2013 har det vært jobbet med ny omsorgsstruktur i kommunen, hvor målsettingen er å gå mer over til å yte mer bistand i hjemmet og gi mindre institusjonsbasert tjenester. I 2014 la sykehjemmet ned 7 langtidsplasser, og i 2015 har vi et vedtak på å redusere ytterligere 7 langtidsplasser. Pr. dato har vi klart å redusere med 4 av de 7 plassene i 2015. I 2015 har vi hatt 44,00 årsverk fordelt på 70 ansatte. 15 -20 vikarer er tilknyttet tjenesten, de dekker fravær som sykmeldinger og ferier. 2 årsverk fra ansvar 3400 er lederårsverk. Etter 1. juli er en 60 % konsulent og en 10 % vaktmester/matkjøring (1 nov) overført ansvar 3400 og funksjon 10 000. Øvrige årsverk er i direkte pasientkontakt og har turnusarbeid med arbeid hver 3. helg. Tjenesten har store utfordringer i forhold til sykefravær. Det jobbes 3 skift i døgnet ved sykehjemmet. Alt fravær på kveldsskift og nattskift må erstattes med innleie, det samme med dagvakter på lørdag/søndag og helligdag. ((Budsjettrammer fylles ut av økonomi etter budsjettsaldering) Ansvarsnummer Ansvarsnavn Budsjettramme 2016 3400 Røros sykehjem 26 719 351 Budsjettramme 2015 26 849 300 RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 34 STYRINGSKORT- Røros sykehjem FOKUSOMRÅDE HVA SKAL MÅLES (måleindikator) MÅLEMETODE/ FREKVENS FOREGÅENDE PERIODE SNITT RESULTAT LAND DENNE PERIODE Trend MÅL TJENESTEMOTTAKER (Tjenestekvalitet) KVALITET PÅ TJENESTEN BRUKERTILFREDSHET Andel fall som resulterer i brudd-skader Registrerte avvik Månedlig 0% Avvikslogg i kvalitetssystem Månedlig Gjennomføre Andel beboere som opplever å undersøkelse bli møtt med respekt Hvert 3.år Gjennomføre Andel pårørende som blir møtt undersøkelse med respekt Hvert 3.år Gjennomføre Trivsel undersøkelse Hvert 3.år Gjennomføre Brukermedvirkning undersøkelse Hvert 3.år Andel feil i dosett mot antall ferdigkontrollerte dosetter 0% MEDARBEIDERE (Organisasjonskvalitet) Andel ansatte med høyskoleutdanning Årlig 19 % Andel ansatte med faglig utdanning Årlig 79 % KOMPETANSE Gjennomføre Stolthet over egen arbeidsplass undersøkelse Hvert 2.år MEDARBEIDERGjennomføre Samarbeid og trivsel med TILFREDSHET undersøkelse (Medarbeiderkolleger Hvert 2.år undersøkelse) Gjennomføre Forhold til nærmeste leder undersøkelse Hvert 2.år Sykefraværsstatistikk/månedl. SYKEFRAVÆR Redusere sykefravær 11 % SAMFUNNSANSVAR (Samfunnskvalitet) FOLKEHELSE VERDENSARV VERDISKAPING BOKVALITET ØKONOMI Oppnåelse vedtatt ramme VEDTATT KOSTNADSNIVÅ Lønnskostnader Øvrige driftsinntekter Øvrige driftskostnader 9% RESULTAT RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 35 4.b.10. Gjøsvika sykehjem Beskrivelse av virksomheten Gjøsvika sykehjem har 5 skjermede avdelinger med hver 6 pasienter. Alle pasienter har en moderat til langtkommet demens, med hovedvekt på langtkommet demens. I tillegg har vi en liten forsterket avdeling med 2 rom for pasienter, som på grunn av atferd, ikke kan bo sammen med andre pasienter. Denne avdelingen er kun ment til midlertidig bruk. Avdelingen er dessverre bygd slik at vi ikke kan ha 2 pasienter samtidig på avdelingen. Det er ikke avsatt økonomiske og personalmessige ressurser til å drifte denne avdelingen. Ved behov må det leies inn ekstra personell. Pasienter ved Gjøsvika sykehjem trenger veiledning, tilrettelegging og hjelp til mange daglige gjøremål hele døgnet. Samtidig trenger mange veiledning og hjelp til å ta beslutninger i daglige avgjørelser. Pasienter har ved siden av en demens diagnose, gjennomsnittlig 5 - 7 andre kroniske og akutte sykdommer som trenger behandling og oppfølging. Pasienter krever tett oppfølging av pleiere i store deler av døgnet. Synlig tilstedeværelse er et viktig forebyggende tiltak. Miljøtiltak er et viktig virkemiddel i forebygging av uro, utrygghet og utagering. Det er også noen pasienter som må ha bistand fra 2 ansatte. Faste ansatte på avdelingene er nødvendig for å kunne følge opp pasienter, observere om igangsatte tiltak fungerer, skille mellom normal atferd og avvikende atferd hos en pasient, samt å vurdere virkning / bivirkning av medisiner. Pasienter kan ofte ikke lenger uttrykke seg verbalt, når det oppstår noe. Smerter og depresjon er undervurdert hos demente og vanskelig å observere. For pasienter med en demenssykdom er forutsigbarhet, oversiktlig bo-omgivelser, kontinuitet og fast personale viktige faktorer for å kunne fungere så optimalt som mulig. Gjøsvika sykehjem har 35,5 årsverk fordelt på 69 ansatte. Det er 12 stillinger/ansatte pr avdeling (ca. 5,9 årsverk) for å få turnus til å gå opp. 6 av stillingene er 50 % og oppover og 6 stillinger er helge-stillinger. Vi har 2 årsverk til renhold og 3,6 årsverk fordelt på 6 ansatte på natt. Det er 2 årsverk til ledelse, en avdelingssykepleier og en virksomhetsleder. Gjøsvika sykehjem jobber tett sammen med hjemmetjenesten og Røros sykehjem. Utfordringer: Vi har over mange år hatt et høyt sykefravær. Det jobbes konkret med å få ned sykefravær uten å lykkes godt med det. Det skal jobbes enda mer konkret framover med å få ned sykefravær ytterligere. Antall eldre øker de kommende årene og dermed også antall personer med en demenssykdom. Målet er at pasienter skal bo lengst mulig hjemme, også pasienter med en demenssykdom. En godt fungerende hjemmetjeneste og avlastningsmuligheter for pårørende er viktige tiltak for å oppnå det. Forsvarlighet må hele tida vurderes. I slutt fase av demenssykdommen trenger nesten alle en institusjonsplass. For å kunne gi et mer helhetlig tjenestetilbud med fokus på at pasienter skal bo lengst mulig hjemme, er det viktig å få dagsentertilbud for personer med en demenssykdom i drift igjen. Dagsenteret kan være et verdigfult tilbud for pasienter. De treffer andre mennesker, får tilbud om aktiviteter og spiser i felleskap. Samtidig er det et tilbudt som kan avlaste RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 36 pårørende som har en tyngende omsorgsansvar. Den pårørende får nødvendig avlastning og på den måte kan den stå lengre i den omsorgssituasjonen og kan pasienten bo lengre hjemme. Dagsenteret kan utsette behov for en langtidsplass med flere måneder opptil et år. Ansvarsnummer Ansvarsnavn 3401 Gjøsvika sykehjem Budsjettramme 2016 20 411 327 Budsjettramme 2015 21 212 400 RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 37 STYRINGSKORT- Gjøsvika sykehjem FOKUSOMRÅDE HVA SKAL MÅLES (måleindikator) MÅLEMETODE/ FREKVENS FOREGÅENDE PERIODE SNITT RESULTAT LAND DENNE PERIODE Trend MÅL TJENESTEMOTTAKER (Tjenestekvalitet) KVALITET PÅ TJENESTEN Andel fall som resulterer i brudd-skader Registrerte avvik Månedlig Antall timer utover bemanning brukt på gjestepasienter Gerica Årlig 0% Gjennomføre undersøkelse Hvert 3.år Gjennomføre Andel pårørende som blir møtt undersøkelse med respekt Hvert 3.år Gjennomføre Trivsel undersøkelse Hvert 3.år Gjennomføre Brukermedvirkning undersøkelse Hvert 3.år Andel beboere som opplever å bli møtt med respekt BRUKERTILFREDSHET MEDARBEIDERE (Organisasjonskvalitet) Andel ansatte med høyskoleutdanning Årlig 25 % Andel ansatte med faglig utdanning Årlig 75 % KOMPETANSE Stolthet over egen arbeidsplass MEDARBEIDERSamarbeid og trivsel med TILFREDSHET (Medarbeiderkolleger undersøkelse) Forhold til nærmeste leder SYKEFRAVÆR Redusere sykefravær Gjennomføre undersøkelse Hvert 2.år Gjennomføre undersøkelse Hvert 2.år Gjennomføre undersøkelse Hvert 2.år Sykefraværsstatistikk/månedlig SAMFUNNSANSVAR (Samfunnskvalitet) FOLKEHELSE VERDENSARV VERDISKAPING BOKVALITET ØKONOMI Oppnåelse vedtatt ramme VEDTATT KOSTNADSNIVÅ Lønnskostnader Øvrige driftsinntekter Øvrige driftskostnader RESULTAT RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 38 4.b.11. Hjemmebaserte tjenester Hjemmetjenestebaserte tjenester består av hjemmetjeneste og tiltak for funksjonshemmede (TFF). Hjemmetjenesten har fra 2016 36,6 årsverk bestående av helsefagarbeidere/ hjelpepleiere, sykepleiere og hjemmehjelpere. Det er ca. 50 ansatte fra 7 % til 100 % stillinger, fordelt på 6,5 årsverk sykepleier, 2 ufaglært, 23,8 hjelpepleier/helsefagarbeidere i turnus, 2 avdelingsledere og en virksomhetsleder, vaktmester og 0,2 årsverk renhold for fellesareal omsorgsboligen. Tjenesten er en døgntjeneste og har ca. 170 brukere fra 18 - 100 år. Tjenester som blir gitt er alt fra trygghetsalarm, matombringing, handling, støttekontakt, hjemmehjelp, hverdagsrehabilitering, hjemmesykepleie, omsorgslønn og BPA (Brukerstyrt personlig assistanse). Alle tjenestene tildeles etter enkeltvedtak. Ca. 80 % av budsjettet er knyttet til lønnsutgifter. Vi får flere brukere som har krav om tjenesten BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Dette er en økonomisk utfordring for hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten er delt i 2 avdelinger med hver sin avdelingsleder. Hver dag får ca. 100 brukere besøk og hjelp til blant annet stell, dusj, sårstell, medisiner, diabetes, demensomsorg, psykiske lidelser, pårørende samtaler, kreftomsorg, palliativ behandling, hjemme død, kommunikasjon og samhandling med spesialisthelsetjeneste og fastlege mm. Praktisk bistand består av rengjøring, handling, bære ved, snømåking mm. Flere brukere har fra 1 til 4-5 besøk i døgnet. Tjenesten holder til ved Øverhagan 5 og har kontorer ved sykehjemmet. Det jobbes med et prosjekt for å bytte ut bilparken som hjemmetjenesten disponerer i løpet av 2016. Eksisterende bilpark er gammel og nedslitt, og har store drifts- og vedlikeholdskostnader. Vi har ikke garasjer eller carport til alle bilene, noe som gir noen utfordringer midtvinters. Hjemmetjenesten er en uforutsigbar tjeneste med hensyn på ressursbruk. Antallet pasienter er uforutsigbart, og hvilken type tjeneste de har krav på er vanskelig å planlegge. Derfor er det utfordrende å planlegge driften, både med personalet og økonomisk. Hjemmetjenesten har hatt stort sykefravær i 2015 og målet er å redusere det i 2016. Det er ingen klar indikasjon på at fraværet har relevans til arbeidsmiljøet eller omstillingen i kommunen. Det ikke igangsatt spesielle tiltak i hjemmetjenesten. Kravet til dokumentasjon i omsorgstjenestene øker. Mobil pleie er en teknologisk løsning som hjelper hjemmetjenesten til å journalføre pasientopplysninger fortløpende. Mobil pleie vil si å ha fagsystemet tilgjengelig på en mobiltelefon. Dette gir mer effektiv journalføring med en bedre kvalitet på en tidsbesparende måte. I tillegg er det mulig å få tilgang til aktuelle sykepleieprosedyrer på samme mobiltelefon, samt oppdaterte medisinlister og opplysninger om helsetilstand. Innføring av mobil pleie er et viktig ledd av teknologiske løsninger som må sees i sammenheng med omsorgsstrukturprosjektet, jf kap. 4.b.1.7 – satsningsområder i prosjektet. Mobil pleie er et prosjekt som kan innføres allerede i starten av 2016, og settes derfor opp med egne investeringsmidler. Tiltak for Funksjonshemmede – TFF TFF har base ved Øverhagan bofellesskap – Øverhagan 1. Der er det 16 boliger med tilgang til fellesareal. Det er 23 personer som er knyttet til denne tjenesten. Tjenesten har 19,7 årsverk fordelt på 36 ansatte fra 6 % til 100 % stillinger. Her er det helsefagarbeidere/ hjelpepleiere og vernepleiere som er de største faggruppene. Vi ser at tjenesten får andre brukergrupper enn de som til nå har tilhørt tjenesten, dette betinger at andre yrkesgrupper, som for eksempel sosionomer, kommer inn i tjenesten. Tjenesten er bemannet 24 timer i døgnet. 90 % av budsjettet utgjør lønnsmidler. TFF har de fleste tjenestetilbud tilsvarende som hjemmesykepleien, men har størst fokus på opplæring til egen mestring og nødvendig bistand til fritidsaktiviteter. Det pågår et interkommunalt prosjekt frem til februar 2016 for å utrede en interkommunal drift av tjenester til funksjonshemmede. Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om å utrede muligheter for utvidelse av eksisterende samarbeid mellom tjenesteområdene til mennesker med RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 39 funksjonshemming. Målsettingen er å utvikle og beholde god fagkompetanse og tverrfaglig miljø i småkommuner og at tjenestene i de to kommunene blir til en. TFF har i flere år slitt med stort sykefravær og spesielt langtidsfravær. Det jobbes med å redusere sykefraværet i form av arbeidsmiljøgrupper, samtaler med hver ansatt og tiltak er satt i gang i samarbeid med NAV og BHT. Utfordringen for hjemmetjenesten framover er et stort antall som utvikler demens. Denne gruppen er ressurskrevende på den måten at de krever tilsyn og bistand gjennom hele døgnet. For disse pasientene er ikke hjemmetjenesten den optimale tjenesten. Derfor er det nødvendig at dagsenter for demente blir åpnet, slik at pårørende får avlastning noen timer pr. dag. Dette er et viktig tilbud for å utsette behovet for langtidsplass på sykehjemmet. Ansvarsnummer Ansvarsnavn 3402 3404 3405 3406 3411 Hjemmetjenesten Arbeid for Yrkes-utv.hemmede TFF TFF dagsenter Kreftkoordinator Budsjettramme 2016 31 149 314 3 235 000 9 323 399 10 000 128 310 Budsjettramme 2015 27 765 200 3 935 000 9 138 600 0 50 800 RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 40 STYRINGSKORT- Hjemmebaserte tjenester FOKUSOMRÅDE HVA SKAL MÅLES (måleindikator) MÅLEMETODE/ FREKVENS FOREGÅENDE PERIODE SNITT RESULTAT LAND DENNE PERIODE Trend MÅL TJENESTEMOTTAKER (Tjenestekvalitet) KVALITET PÅ TJENESTEN Andel fall som resulterer i brudd-skader Registrerte avvik Månedlig Antall timer utover bemanning brukt på gjestepasienter Gerica Årlig 0% Gjennomføre undersøkelse Hvert 3.år Gjennomføre Andel pårørende som blir møtt undersøkelse med respekt Hvert 3.år Gjennomføre Trivsel undersøkelse Hvert 3.år Gjennomføre Brukermedvirkning undersøkelse Hvert 3.år Andel beboere som opplever å bli møtt med respekt BRUKERTILFREDSHET MEDARBEIDERE (Organisasjonskvalitet) Andel ansatte med høyskoleutdanning Årlig 25 % Andel ansatte med faglig utdanning Årlig 75 % KOMPETANSE Gjennomføre Stolthet over egen arbeidsplass undersøkelse Hvert 2.år MEDARBEIDERGjennomføre Samarbeid og trivsel med TILFREDSHET undersøkelse (Medarbeiderkolleger Hvert 2.år undersøkelse) Gjennomføre Forhold til nærmeste leder undersøkelse Hvert 2.år Sykefraværsstatistikk/månedl. SYKE-FRAVÆR Redusere sykefravær SAMFUNNSANSVAR (Samfunnskvalitet) FOLKEHELSE VERDENSARV VERDISKAPNING BOKVALITET ØKONOMI Oppnåelse vedtatt ramme VEDTATT KOSTNADSNIVÅ Lønnskostnader Øvrige driftsinntekter Øvrige driftskostnader RESULTAT RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 41 4.b.12. Helse Enheter og ansvar i virksomheten Fra 01.09.15 ble alle avdelingene under helse slått sammen til en virksomhet. Disse er: Psykisk helseog rustjenesten, ergo- og fysioterapitjenesten, helsesøster- og jordmortjenesten, legetjenesten og IMA. Legevaktsamarbeidet mellom Os, Holtålen og Røros kommune er planlagt fra 01.01.16 og Røros kommune blir vertskommune denne enheten skal ligge under virksomhet Helse. Legevakt/ beredskap: Legevakten er en interkommunal drift mellom Holtålen, Os og Røros kommune. Driften fungerer bra, der legene i de tre kommunene fordeler vaktene mellom seg. Legevakttelefonen er bemannet av sykepleiere ved Røros sykehus på ettermiddager, natt, helg og høytider. Den økonomiske fordelingsnøkkelen er: 21 % Os, 21 % Holtålen og 58 % Røros. Røros legesenter: Legeressurs: 3 leger på driftstilskudd (2,5 årsverk ), 3 kommunale leger i hele stillinger samt turnuslege i 100 %. Hjelpepersonale (sykepleiere, bioingeniører, legeassistent): 8 stk (6,5 årsverk). Driften fungerer bra. Utfordringene for legesenteret er lengre ventelister for å få legetime. Dette handler i stor grad om mindre kurative tjenester. To av legene med driftsavtale har redusert sine stillinger med til sammen 0,3 årsverk. Alle legene har nå fri dagen etter vakt, og IMA bruker 0,4 årsverk med legetjenester fra Røros legesenter. Til sammen utgjør dette ca. et årsverk mindre til kurative tjenester enn tidligere. Legesenteret opplever også større pågang for å få time til lege, spesielt er trykket stort i høytider og ferier. Man ser også utfordringer i forhold til legeressurser ved et evt. EMA (Botilbud for enslige mindreårige asylsøkere). Ergo- og fysioterapitjenesten (kommunal): Tilholdssted: Røros sykehjem Ansatte: Ergoterapeut (1 årsverk) 4 fysioterapeuter (3,10 årsverk). (2,6 fysioterapeuter har driftstilskudd). Både ergo- og fysioterapitjenesten er viktige aktører for å få eldre til å bli boende i hjemmet sitt lengre før de behøver institusjonsplass. Fysioterapeutene har et bredt tilbud til befolkningen og har medarbeidere med en bred kompetanse. Denne består av terapiridning, manuellterapeut, barnefysioterapi, kreftbehandling, tradisjonell kurativ tjeneste, forebyggende tjeneste for barn og eldre- individuelt og i grupper, hjemmebehandling, rehabilitering i hjem og i institusjon og psykomotorisk fysioterapi. Fra 1. januar skal også en kommunal fysioterapeut ha ansvar for Frisklivstilbud, 0,2 årsverk fast stilling samt 0,2 årsverk til prosjektstilling i 2016. Denne tjenesten har vi før kjøpt av Røros sykehus. Ergoterapeut driver forebygging i forhold til alle aldersgrupper, og tilrettelegging for mennesker med en funksjonshemming både hjemme og i institusjon. Denne tjenesten opplever et økende behov sett ut fra at eldre skal bo lengre hjemme og at hverdagsrehabilitering er blitt så viktig. Helsesøster- og jordmortjenesten, Røros helsestasjon: Antall ansatte: Jordmor i 0,55 årsverk 4 helsesøstre (3,10 årsverk) Sekretær (0,4 årsverk RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 42 Helsestasjonen har ansvar for helsestasjon, skolehelsetjenesten og kommunal jordmortjeneste. Til helsestasjonen ligger også ansvar for flyktningehelsetjenesten (helsesøster i 0,5 årsverk) og tiltak for funksjonshemmede barn (helsesøster 0,2 årsverk som saksbehandler). De siste tre årene har Røros kommune opplevd nedgang i barnefødsler, men en liten økning i 2015. Dette medfører at man trenger noe mindre ressurser til de vanlige spedbarnskontrollene. Samtidig øker antall familier og barn som behøver oppfølging. Dette gjelder både helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Det er klare føringer fra statlig hold om å øke ressursene i skolehelsetjenesten for styrke hjelpen til elever som sliter med dårlig psykisk helse og sammensatte behov. De tre siste årene har alle landets kommuner fått statlige midler til å styrke skolehelsetjenesten. Røros kommune har ikke brukt disse midlene til dette formålet. Samtidig prøver vi nå å øke tilstedeværelsen i skolen i og med at vi har mindre barnefødsler. Helsestasjonen har i periode oktober 2015 til 1. september budsjettert med en 0,2 årsverk mindre helsesøsterressurs, da ledende helsesøster er konstituert virksomhetsleder helse i denne perioden. Man ser også utfordringer i forhold til helsesøsterressurs ved et evt. EMA. Holtålen kommune kjøper 0,15 årsverk til kommunejordmor av Røros kommune. Røros kommune kjøper tjenester av Os kommune i forhold til avlastningstilbud til funksjonshemmede barn. Røros er også vertskommune for felles jordmor-beredskap i Os, Holtålen og Røros kommune. Jordmor-beredskapen er som helhet betalt av St. Olavs Hospital. 4 jordmødre deler på vaktene. Psykisk helse- og rustjeneste: Har hatt ubesatte stillinger siden i sommer, dette medfører over tid slitasje på ansatte. I løpet av kort tid blir det tilsatt til sammen 1,6 årsverk i vikariat ut mai 2016. Psykisk helse- og rustjenesten opplever et økende antall nye henvisninger, mere komplekse saker og tidligere utskriving fra sykehus. Tjenesten har en god og tverrfaglig kompetanse. Alle ansatte, både miljøarbeidere og miljøterapeuter har videreutdanning i psykisk helsearbeid. Pga. kompleksiteten har tjenesten et stort behov for psykologkompetanse, noe man mangler i dag. Det er derfor søkt om tilskudd til interkommunal kommunepsykolog. Fra mai 2015 er det overført 0,3 årsverk til hjemmetjenesten for å dekke senvakter, da psykisk helse- og rustjenesten ikke lengre har kveldsvakt. Intermediæravdeling Røros sykehus: Pr. 01.09.15: Kommunale øyeblikkelig hjelp senger- liggedøgn: Røros 96, Holtålen 34, Os 11. Legevaktsenger: 33 pasienter. Både Røros, Os og Holtålen har benyttet disse sengene. Etterbehandlingsenger- liggedøgn: Røros 704, Holtålen 250, andre kommuner (salg av plasser) 173. Størst økning har vært salg av plasser som er tredoblet siden 2014 (gjelder Os og Midtre Gauldal kommune). Totalt sett har belegget samlet i avdelingen økt fra i fjor på samme tid. Bemanningen har vært stabil, sykefraværet lavt og samarbeidet med visittgående leger og legevaktsleger har fungert bra. Nytt nødnett har blitt innført høsten 2015. Ansvarsnummer Ansvarsnavn 3001 3003 3004 3005 3006 3200 Administrasjon helse Legevakt Legesenter IMA BTI Helsestasjonen 3202 3300 Jordmorberedskap Fysioterapi Budsjettramme 2016 852 428 2 195 569 6 473 238 4 887 440 Budsjettramme 2015 0 2 020 000 6 127 900 4 416 001 5 206 114 5 810 600 -187 240 2 869 514 0 2 781 300 RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 43 3600 Psykiatri 6 018 892 5 543 200 4.b.13. NAV Beskrivelse av virksomheten Økonomisk sosialhjelp blir gitt til personer som ikke er istand til å sørge for eget livsopphold. Hvilke enheter/ansvar består virksomheten av Ansvarsnummer Ansvarsnavn 3100 3103 Sosialadministrasjon Sosialhjelp Inntekter øket med 750’ fra BU15 Budsjettramme 2016 2 370 000 4 150 000* Budsjettramme 2015 2 425 000 4 150000 Tiltak som ligger i budsjett/økonomiplanperiode for å bedre økonomien. NAV har fått en stor økning av sin ramme, for å få et realistisk budsjett fra 2016. Det ble gjort grep i forhold til dette for 2015, men en feil i NAV sin rapportering, har gjort til at NAV og kommunen ikke har rapportert samme tall. NAV forventer en relativt stabil utvikling i økonomisk sosialhjelp i 2016. Det er ikke tatt høyde for nye flyktninger utover det kommunen har sagt ja til allerede. 4.b.14. Næring Næringsbudsjettet er utfordrende med flere større poster som overstiger inntektene fra konsesjonsavgifter og renteinntekter. Den tapte kraft-saken mot Eidsiva gjør at kr. 645 000.- av konsesjonsinntektene går til nedbetaling på lån tatt opp fra kraftfondet. Prosjektplan for «Næringsutvikling i Fjellregionen» er et tre-årig prosjekt for næringssamarbeid og etablering av en felles strategisk enhet med to stillinger i Fjellregionen – med kontorplassering, en på Røros og en på Tynset. Røros er slik en av vertskommunene med tilbakeføring av midler fra de andre kommunene i regionen. Prosjektet startet i 2014 og varer første del av 2017. Disse to stillingene skal jobbe for hele fjellregionen som omfatter 8 kommuner, og ikke spesifikt mot rent kommunalt næringsarbeid. Og derfor ikke spesifikt mot prosjekter og tiltak i Røros kommune. En løsning med regionale nærings-stillinger muliggjør å bruke midler knyttet til kommunal virksomhet. Dette er i 2015 løst med en 40 % stilling som ivaretar, blant annet informasjonsoppgaver, saksbehandling næringsfond og interkommunalt næringsfond, vertskap/tilflytting etc. Denne stillingsprosenten ble videreført fra 2014, men med vurdering om endring. Om kommunale næringsfond. Den nye regjeringen har overlatt til fylkeskommunene selv å bestemme om de fortsatt vil bevilge midler til kommunale næringsfond. Både Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har valgt å videreføre ordningen. Kommunalt og interkommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond skal være med på å styrke kommunens arbeid med næringsutvikling med utgangspunkt i de forutsetninger og muligheter som finnes her. Søknadene som kommer inn behandles kontinuerlig gjennom hele året og det er formannskapet som fungerer som fondets styre. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 44 Interkommunalt næringsfond er et samarbeid mellom Røros kommune og Holtålen kommune som ble inngått i 2012. Røros kommune er tilfreds med samarbeidet med Holtålen kommune om det interkommunale næringsfondet og mener denne organiseringen har bidratt til å løfte større prosjekter og å se mer regionalt på bruken av fondsmidlene. Det er Røros kommune som er vertskommune for det interkommunale næringsfondet. Det gjennomføres en evaluering av det interkommunale næringsfondet på bakgrunn av at det ble vedtatt at det skulle gjennomføres etter en treårsperiode. Det er startet på denne gjennomgangen høsten 2015. Det vil ev. jobbes utover første halvdel 2016 med denne evalueringen om nødvendig. Alle som har mottatt støtte fra det interkommunale næringsfondet vil bli kontaktet som en del av evalueringen. Retningslinjene både for det kommunale og interkommunale næringsfondet ble vedtatt i 2012. Disse retningslinjene er ikke endret, for formålet med retningslinjene er fortsatt at fondet skal understøtte kommunens strategiske næringsplan og regionale- og nasjonale føringer. Fokuset skal fortsette å være at det kontinuerlig skal jobbes for ytterligere å spisse prioriteringene av disse midlene for å skape vekst og nye arbeidsplasser, også i 2016. Næringsprosjekter/næringsplan: Prosjekt: «Natur, kultur, mat og formidling i kulturarven». Røros formannskap er styringsgruppe i prosjektet. Prosjektet kom først i gang i mars 2012. Det var vedtatt en fremdriftsplan ut 2014, men denne ble forlenget til 2015, da prosjektet startet senere enn det det skulle. Prosjektmidlene finansieres gjennom skjønnsmidler. Prosjektet avsluttes ut 2015, og det vil bli skrevet sluttrapport. Næringsplanen skal rulleres, og det skal jobbes for å få til en felles strategiplan for alle kommunene, og tiltak i den enkelte kommune. Destinasjon Røros. Tilskuddet foreslås opprettholdt på samme nivå som i 2015. Rørosregionens næringshage: Rørosregionens næringshage har fokus på innovasjon, utvikling, vekst og skal ellers arbeide i tråd med det som er nedfelt som satsningsområder i kommunale og regionale næringsplaner. Næringshagen er en viktig samarbeidspartner for kommunen i næringsarbeidet og det gjøres overføringer til næringshagen knyttet til tjenestekjøp i tråd med vedtatt næringsplan. Etablererkurs fullfinansieres nå av Innovasjon Norge. Rørosregionens næringshage har fått leveransen/oppdraget på vegne av Innovasjon Norge. Etablereropplæring for Røros og Holtålen startet våren 2015, noe som vil fortsette også i 2016, og påmelding skjer via Næringshagen. 4.b.15. Kultur Beskrivelse av virksomheten Virksomhet for kultur og fritid er i sin helhet likelydende med den «gamle kulturetaten». Det vil si at virksomheten består av kulturadministrasjon, kulturvern/museer, sang/musikk/dans/teater, idrett/friluftsliv/mosjon, annet barn- og ungdomsarbeid (UKM), øvrige kulturformål, Ratvolden/Falkberget, bibliotek, Røros kino, Storstuggu, ungdommens hus og frivilligsentral. Virksomheten har til sammen i underkant av 20 ansatte. Her er det da regnet med alle fast ansatte uansett stillingsbrøk, fast lønn og timebetalt. Kulturadministrasjon (5000): Består av kultursjef/virksomhetsleder og kulturkonsulent. Ansvar for virksomheten kultur og fritid, herunder også ansvar for budsjettkapitlene 5001 – 5006. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 45 Kulturvern/museer (5001): Herunder ligger ordinært tilskudd til museene i Sør-Trøndelag (MIST), samt driftstilskudd til Rørosmuseet for forvaltning av området rundt Doktortjønna. Sang/musikk/dans/teater (5002): Denne budsjettposten består i hovedsak av støtte til organisasjoner/foreninger som driver med sang, musikk, dans og teater. Idrett/friluftsliv/mosjon (5003): Her ligger husleie til Verket AS, samt tilskudd til idrettslagene i Røros kommune. Det ligger også et direkte tilskudd til Røros tur- og løypeforening, samt tilskudd til idretten gjennom fri halleie til barn/ungdom til og med 12 år. Husleie til Verket AS er det knyttet litt usikkerhet til. Bakgrunnen for dette er at det er inngått en ny avtale mellom partene etter at svømmehallen ble stengt. Denne avtalen gjelder for perioden 1.7.2015 – 30.6.2016. Det skal gjennomføres en drøfting mellom partene med tanke på eierstrategi og økonomi knyttet til dette. Hva dette medfører etter at avtalen er utløpt er med bakgrunn i dette usikkerhetsmomentet. Annet barne- og ungdomsarbeid (5004): Denne posten er i hovedsak knyttet til UKM. Innenfor dette har vi startet med et prosjekt med unge arrangører. Formålet med prosjektet er å øke kompetansen til barn/ungdom når det gjelder å planlegge, gjennomføre og evaluere kulturprosjekter. Det søkes eksterne midler til dette arbeidet. Øvrige kulturformål (5005): En post som inneholder mange elementer. Prosjektene den kulturelle skolesekken (DKS) og den kulturelle spaserstokken (DKSS) ligger her. Disse prosjektene får/søker vi eksterne midler for å gjennomføre. Kommunen skal stille med egne midler i tillegg. Begge prosjektene mottar midler etter planer som bygger på samme modell fra år til år. Videre ligger det støtte og tilskudd til det frivillige kultur- og idrettslivet i kommunen her. Tidligere er dette saker som det er gjort vedtak for i hovedutvalg for kultur. Med tanke på ny struktur, og at dette vil bli vedtatt i formannskapet i framtiden, ser man på muligheten for å modernisere og effektivisere dette. Det utarbeides et forslag med nye retningslinjer, ny inndeling, samt frister for søknader. Dette vil bli lagt fram som en sak i løpet av høsten 2015. Andre ting som faller inn under denne budsjettposten er kulturpris, frivillighetspris og Bergstadstipend, samt støtte til 17. mai-komiteene i kommunen. Ratvolden/Falkberget (5006): Røros kommune eier bygningene på Ratvolden etter at vi fikk dem testamentert i 1988. Denne posten inneholder vedlikehold av bygninger, samt vedlikehold/vaktmestertjenester for området og bygningene. Vi er i ferd med å gjennomføre ytre vedlikehold av hovedhuset på Ratvolden. Forhåpentligvis starter vi med dette nå i løpet av høsten 2015 og fortsetter med dette i 2016. På grunn av begrensede midler ser man at dette prosjektet vil ta 2 – 3 år. Bibliotek (5100): Under denne posten ligger drift av hovedbiblioteket som ligger i Bergstaden, samt filialen i Brekken. Hovedbiblioteket og filialen har 4 ansatte med til sammen 1,8 årsverk. Vi satser på å gjennomføre prosjekter for å videreutvikle biblioteket, bl.a. gjennom å arrangere debatter/møter og ulike kulturarrangement. Lokalene er ikke optimale for bibliotekdrift, og man må gjennomføre tiltak for å bedre arbeidsmiljø og publikumsfasiliteter. I første omgang vil det være nødvendig å skifte gulv i biblioteket. En viser også til bibliotekutredning, politiske vedtak og debatter på flere plan i lokalmiljøet knyttet til nytt bibliotek i Bergstaden. Dette arbeidet må det holdes et trykk på, samt legge planer for slik at man er forberedt til dette når økonomien tilsier at vi kan etablere et nytt bibliotek. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 46 Kino (5300): Her ligger drift av kinoen. Kinoansvarlig i 50 % stilling, samt timelønnede som kioskbetjening og kinomaskinister er ansatte her. Kioskbetjeningen server også kulturdrift på Storstuggu. Målsettingen i 2015 er å nå et publikumstall på 12 000. I 2016 er målsettingen å stabilisere seg på dette publikumstallet. Storstuggu (5400): Driften av Storstuggu gjennomføres med 100 % stilling som kulturhusleder. Man kjøper i tillegg til dette tekniske tjenester fra Rørosteknikk. Målsettingen for Storstuggu er å tilby så bredt kulturtilbud som mulig til så stor del av befolkningen som mulig. Husleie til RKK (eiendomsselskapet) ligger også under denne budsjettposten. Ungdommens hus (5500): Her ligger drift av Ungdommens hus (UH) som gjennomføres av to ansatte med til sammen 1,65 årsverk. I tillegg er det en ansatt som går på timer. Formålet med UH er å skape et fritidstilbud til ungdom innenfor ulike områder. Det er i dag høy aktivitet med relativt begrensede midler. En søker å prioritere dette arbeidet i tiden framover gjennom bl.a. å se på mulighetene for å øke driftsbudsjettet noe. UH har fått et ry på seg til å gjennomføre arrangement av ulik karakter som supplerer det øvrige kulturlivet på en god måte. Medvirkning fra ungdommen selv er viktig i forhold til dette. Det siste tilskuddet til UH er musikkbrakka som åpnet på sensommeren 2015. Frivilligsentralen (5600): Frivilligsentralen har en ansatt i 100 % stilling. En vesentlig del av finansieringen av frivilligsentralen skjer gjennom øremerket tilskudd fra staten. Fokusområdene er mange, bl.a. integrering, folkehelse, samarbeid med ulike organisasjoner og tiltak knyttet opp mot det som får fokus i lokalmiljøet. ((Budsjettrammer fylles ut av økonomi etter budsjettsaldering) Ansvarsnummer Ansvarsnavn Budsjettramme 2016 5000 Administrasjon 1 477 419 5001 Kulturvern/museet 650 000 5002 Sang/musikk/teater/dans 60 000 5003 Idrett/friluftsliv/annen mosjon 3 895 000 5004 Barne- ungdomsarbeid 40 000 5005 Øvrige kulturformål 644 000 5006 Ratvolden/falkberget 215 000 5100 Bibliotek 1 623 229 5300 Kino 237 724 5400 Storstuggu 4 200 269 5500 Ungdommens hus 922 698 5600 Frivilligsentral 441 778 Budsjettramme 2015 1 362 100 633 000 57 000 3 895 000 35 000 637 000 227 000 1 690 900 147 500 4 212 600 940 900 406 200 Tiltak som ligger i budsjett/økonomiplanperiode for å bedre økonomien INNTEKTER: 1. Med bakgrunn i forslag i statsbudsjettet om en økning i MVA for kinobilletter, samt at fjorårets økning ikke ga så stor effekt som forventet så er det nødvendig å øke billettprisene på kino. Effekt for 2016: 50 000,2. Høyere kinobesøk og besøk på kulturarrangement, samt økning av priser i kiosk gir en økning på kiosksalg på kr 70 000,- i effekt 2016. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 47 UTGIFTER: 3. Filmleie er en kostnad som følger av billettinntekter på kino. Utgjør 30 % av dette. Posten har vært underbudsjettert over flere år, samt at det heller ikke ble økt i 2015 i tråd med økningene på billettprisene. Posten foreslås derfor økt til realistisk nivå. Økning på til sammen 110 000,- i 2016. 4. Det er lagt inn 100 000,- i driftstilskudd til Brekken IL, kunstgressbane for 2016. Dette er i tråd med politiske signaler i debatten rundt dette. Dersom dette blir vedtatt bør det legges inn tilsvarende i økonomiplan over 3 – 4 år. 4.b.16. Tekniske områder Beskrivelse av virksomheten Virksomhet for Tekniske områder består av 3 avdelinger. Dette er kommunalteknikk, Bygg og eiendomsforvaltning, og Plan og miljø. Virksomheten leverer tjenester over et bredt og variert område. Det forutsetter ofte godt tverrfaglig samarbeid over avdelingene for å kunne levere tjenester og produkter av god kvalitet. For 2016 vil det være viktig å fortsette digitalisering og etablere gode prosedyrer og rutiner. Dette vil kvalitetssikre tjenester vi utfører og leverer, samt at det vil gi publikum enkel og god tilgang på informasjon. På sikt gir dette også større forutsigbarhet og medfører at vi kan levere gode tjenester med mindre ressursbruk. Mer fokus på tverrfaglig arbeid over avdelingene og fagene skal kvalitetssikre både egne og private planer. Virksomheten har bygd opp god kompetanse på flere områder, og det vil fortsatt være fokus på utvikling og kompetansebygging. Vi må også bidra i stor grad til å bygge kompetanse i første linje (servicetorg), hvor publikum henvender seg. Vi må sørge for at publikum i størst mulig grad får den hjelp, orientering og informasjon de trenger når de ønsker der. Det vil på sikt også frigjøre driftspersonell og saksbehandlere til å utøve bedre kvalitetssikret utførelse på en mer rasjonell måte. Enheter og ansvar i virksomheten Kommunalteknikk: Består i vann og renseanlegg. Uteseksjon som drifter og vedlikeholder veier og VA nett, i tillegg til renovasjonshenting. Avdelingen har også bilverksted som vedlikeholder kommunale kjøretøy og diverse utstyr. For sjølkostområdene vann, avløp og renovasjon er det lagt ned betydelig arbeid i å etablerere forutsigbarhet på gebyrnivået over år. Dette synliggjøres ved en investeringstakt og utskiftingsplan. I tillegg synliggjøres det reelle kostnadsbilde på sjølkost. Området er beskrevet som eget selvkostområde. Bygg og eiendomsforvaltning: Består av boligforvaltning(boligkontor), vaktmestertjenester, renholdstjenester, energiingeniør og bygg-ingeniør. Det er etablert en plan for boligfremskridning som består i utvikling av nye boliger, salg og avvikling av eldre, og tilskuddsordninger fra Husbanken. Vedlikehold og oppussing kan ikke finansieres ved tilskudd eller låneopptak (investering). Dette medfører at det er svært lite midler til vedlikehold i driftsbudsjett, men at det legges opp til satsning på salg av eksisterende og bygging/ kjøp av nytt. Røros kommune vil stå ovenfor store utfordringer på boligsiden i forhold til økt bosetning av flyktninger. Virkemidler for å møte behovet er å fortsette boligfremskridning, økt omløp på utleie (leietakere blir boende for lenge i kommunal bolig), og arbeid i det private utleiemarkedet. Plan og miljø. Denne avdelingen omhandler i stor grad lovforvaltning og produserer mange delegerte vedtak og innstillinger til politisk behandling. Avdelingen består av fagområdene plan, byggesak, gis/ kart og oppmåling, kulturminneforvaltning, naturforvaltning. Det har inneværende år vært fokus på å etablere prosedyrer og rutiner for mottakskontroll og saksbehandling. Det vil videre være fokus på å etablere gode rammer og verktøy for å drive rasjonell og god saksbehandling. Det kan være planverk, RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 48 lokale forskrifter og kommunestyrevedtak som legger rammene. Det er viktig å sørge for at denne type rammer er av høy kvalitet. Videre må digitaliseringsarbeid og kvalitetssikringsarbeid av registre prioriteres høyt. ((Budsjettrammer fylles ut av økonomi etter budsjettsaldering) Ansvarsnummer Ansvarsnavn 6000 6001 6160 6161 6170 6200 6202 6202 6300 6310 6320 6330 6331 6332 6400 6500 6501 6502 6503 6504 6505 6506 6507 6508 6509 6510 6511 6512 Administrasjon Eiendomskatt Maskindrift Verksted Kommunale veier Plansaksbehandling Byggesaksbehandling Kart og oppmåling Adm landbruk Vikarordning Skogbruk Naturforvalter Viltforvaltning Miljøvern Kulturminneforvalter Interne serviceenheter Næringsbygg Utleieboliger Røros vegstasjon Administrasjonslokaler Omsorg/Trygdeboliger Helsesenteret Søsterhjemmet Skolebygg Barnehager Institusjonslokaler Kommunale kulturbygg Øverhagaen 1 Budsjettramme 2016 247 968 304 645 -4 032 243 195 817 4 094 925 524 372 61 168 207 217 1 280 386 -6 026 237 000 50 000 -19 363 0 820 854 2 123 937 -1 779 600 -1 241 744 -535 000 2 626 055 -1 344 838 570 568 -315 103 6 666 425 2 072 497 2 355 620 239 789 -72 443 Budsjettramme 2015 672 776 410 723 - 368 874 52 812 3 903 582 1092 734 155 360 510 853 1 210 263 -469 230 000 61 495 - 14 922 17 677 829 669 2 487 701 -1 878 939 -1 850 280 -761 387 2 197 800 -752 634 800 847 -275 980 4 870 682 1 828 454 1 049 100 154 800 175 500 Budsjettramme 2016 -1 064 979 987 269 -8 360 003 8 033 542 293 769 Budsjettramme 2015 - 971 517 876 086 -6 898 226 6 888 331 0 4.b.17. Selvkost på Tekniske områder Ansvarsnummer Ansvarsnavn 6120 6121 6130 6131 6140 Vannledning Vannverk Avløpsnett Renseanlegg Renovasjon RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 49 Beskrivelse av virksomheten Røros kommunes selvkostområder består i dag av vann, avløp og renovasjon. Dette er ansvar som i sin helhet skal dekkes av innbyggernes innbetalte avgifter, det ble derfor i 2015 besluttet å gå til innkjøp av Momentum selvkost, et excel - basert program som sterkt vil forbedre vår evne til å sette riktig avgiftsnivå i forhold til kostnadene forbundet med hvert enkelt selvkostområde. I programmet har vi også mulighet til å legge inn framtidige investeringer, og dermed sørge for en trinnvis økning av gebyrene år for år, framfor å øke avgiftsnivået kraftig fra et år til det neste. Dette gir oss best mulig kontroll i budsjettprosessen, og sørger for at innbyggerne betaler en reell pris for de tjenestene man benytter. For vann og avløp går digitaliseringsprosessen på ledningsnett framover, en investering og et arbeid som gir oss betydelig bedre kontroll over ledningsnettet, både i forhold til byggeprosjekter og plansaker. En digital oversikt over ledningsnettet gjør også at vi kan reagere hurtigere ved uønskede hendelser. Selvkostområdet avløp består av drift og vedlikehold av avløpsnettet med pumpestasjoner, samt Brekken, Glåmos, Galåen og Røros Renseanlegg. Det daglige arbeidet utføres av fast ansatte samt Uteseksjonen og de sørger sammen for at statlige og fylkeskommunale rensekrav overholdes. Kostnadsreduserende tiltak er iverksatt, samtidig som tiltak på selvkostområdet vann gir direkte positive konsekvenser på avløp. Selvkostområdet vann består av drift og vedlikehold av vannledningsnettet med trykkforsterkere, pumpestasjoner og høydebasseng, samt Røros, Brekken og Glåmos vannverk. Arbeidet på ansvarsområdet utføres i dag av ansatte på avløp, samt Uteseksjonen i Røros kommune. I 2015 har arbeidet i stor grad dreid seg om å løse eksisterende oppgaver på en mest mulig effektiv måte, samtidig som kvaliteten opprettholdes. Vi har i 2015 søkt spesielt etter lekkasjer på vannledningsnettet, og tettet de som har blitt oppdaget. Dette medfører lavere kostnader ift. strømforbruk (mindre produksjon av vann), noe som også gir lavere kostnader på avløp da tilfanget av avløpsvann blir mindre. Det bør i denne sammenhengen at nattforbruket (en god indikasjon på lekkasjer i ledningsnettet) er betydelig lavere enn om man sammenligner tallene for 5 år siden. Ansvarsområdet renovasjon ivaretas av Uteseksjonen i sin helhet. Avfall hentes fra hele kommunen og leveres for sortering og videre behandling hos FIAS på Eid. Effektivitet på selvkostområdene måles i gebyrnivå, og ved å sammenligne gebyrnivået på Røros med andre kommuner ser vi at vi er midt på treet (for bolig på 120 kvm): Os 3625 Tolga 3810 Tynset 3363 Alvdal 3213 Folldal 2938 Holtålen 3125 Røros 3323 Utfordringer Vann og avløp preges av et stadig eldre ledningsnett, som krever mye vedlikehold for å levere den kvaliteten som kreves. Situasjonen medfører at utskifting og fornyelse av ledningsnettet bør utføres årlig, i henhold til saneringsplanen nedfelt i Hovedplan for vann og avløp. Gammelt ledningsnett medfører større risiko for brudd, med påfølgende utgifter og dårligere leveringssikkerhet, samtidig som det medfører både større og mindre lekkasjer med forurensning og økte driftskostnader som resultat. Overvann er et tema som både myndigheter og fagmiljøet er opptatte av, med tanke på de klimaendringene vi står ovenfor. Overvannsnettet på Røros er ikke dimensjonert for de vannmengdene vi kan stå ovenfor innen få år, og vi har også mange tilfeller av at overvannsnettet er direkte koblet til avløpsnettet. Dette gir økte driftskostnader og fare for RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 50 oversvømmelser med de kostnader dette kan gi. Avdeling for kommunal teknikk arbeider kontinuerlig med å forbedre situasjonen, men det krever betydelige investeringer over flere år for å komme i mål. Renovasjon preges av at Røros kommune har særdeles mange hentepunkter rundt om i hele kommunen. Dette medfører økte kostnader i forbindelse med mye kjøring og tidsforbruk forbundet med dette. Vi arbeider med å samle flest mulig enkeltstående containere på plasser lik den på Småsetran, hvor vi har hatt gode erfaringer. Arbeidet går mer effektivt, og søppelmengden går ned (økt sortering). Det oppleves også at containerplassene forsøples mindre når plassene ser ordentlig ut i utgangspunktet. 4.b.18. Brann Beskrivelse av virksomheten Røros brann- og redningstjeneste er delt i to avdelinger som er forebyggende avdeling og beredskapsavdelingen. Brannstasjonen er lokalisert i den gamle vegstasjonen i Gjøsvika og er samlokalisert med ambulansetjenesten og Røros parkering. I tillegg leies det lokaler i Brekken til en bi-stasjon. Røros brann- og redningstjeneste er vertskommune for brannvesenet i Os, Tydal og Holtålen. Beredskapsavdelingen har ansvaret for brann- og redningstjenesten og foretar uttrykninger til brann, ulykker og akutt forurensing. Røros brann- og redningstjeneste har slukkeavtale med Os kommune. Beredskapsavdelingen er bemannet døgnkontinuerlig med fast ansatte uttrykningsledere, som også betjener alle henvendelser på telefon for Røros kommune etter kl. 15.00 i ukedagene samt helger og helligdager med mer. I tillegg er den bemannet med 4 vaktlag med brannkonstabler som går rullerende vakt. Brannkonstablene er ansatt i 1,6 % stillinger. Forebyggende avdeling bygger på et samarbeid mellom kommunene Os, Tydal, Holtålen og Røros. Avdelingen fører tilsyn primært med spesielle bygg (institusjoner, forsamlingshus, overnattingssteder og lignende). I tillegg utfører feiervesenet sine oppgaver etter sentrale retningslinjer. Til sammen har virksomheten for tiden 11 årsverk, inklusive en lærling i feierfaget. Utfordringer: Bybrannanlegget/drift Drift og vedlikehold av anlegget utgjør i dag tilsvarende et halvt årsverk, som må dekkes av eget budsjett. Bybrannanlegget er godt innarbeidet i vernesonen og fungerer meget bra med detektorer, sprinkelanlegg og overvåkningskamera i kirketårnet. Bybrannanlegget dekker i dag et begrenset område av vernesonen og bør utvides til å dekke hele vernesonen i Røros sentrum. Rørosmuseet med hus og øvrig bygningsmasse i dette området kan bli innlemmet i bybrannanlegget i nær fremtid, og vil da naturlig nok øke utgiftene til drift. Nødnett/drift Kostnaden til drift av nytt nødnett dobles i 2016 i forhold til 2015. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 51 Fremskutt enhet R 1 6 Dagens enhet er en 2002-modell, som er overlastet, og derfor ikke egnet som utrykningskjøretøy. Vi har vært nødt til å fjerne en del utstyr på denne bilen for å få ned den totale vekten. Overlasten skyldes nødvendig utstyr. Denne bilen er påmontert skjæreslukker med skumanlegg som skal være første innsats på brannstedet inntil mannskapsbil kommer til stedet og starter slukking. Nytt egnet kjøretøy vil koste ca. kr 750 000, Feierstilling (selvkostområde) Dagens lærling skal ta fagprøven i løpet av november/desember 2015, og tilbys fast stilling fra 1. januar 2016. Vi utfører i dag feiing og tilsyn i Røros, Holtålen og noe i Tydal samt at vi tar sikte på å ta over feiing i Os fra og med januar 2017, og er avhengig av denne bemanningen for å få nå fastsatte mål. Vi vil ta inn ny feierlærling fra og med 1. januar 2016. Feierbil (selvkostområde) To av våre feierbiler vil ikke passere neste EU-kontroll uten betydelig påkost. Vi tar sikte på å bytte en av bilene i 2016 mens den andre byttes i 2017. Ny feierbil (varebil) vil koste ca. kr 250 000,- Bilene bør for fremtiden rulleres på en mer fornuftig måte, slik at ikke bilene er helt utslitt før de fases ut. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 52 Hvilke enheter/ansvar består virksomheten av Ansvarsnummer Ansvarsnavn 6150 6151 6152 6153 Røros brann- og redningstjeneste Samarbeide brann Feiing Deltid/skole Budsjettramme 2016 7 756 874 733 241 191 496 53 664 6154 Bybrann 351 702 Budsjettramme 2015 7 627 229 874 563 -6 154 -53 450 381 709 Tiltak som ligger i budsjett/økonomiplanperiode for å bedre økonomien. Brann- og redningstjenesten bør få overført faste midler fra statlige myndigheter til drift av bybrannanlegget, som er forebyggende sikring av verdensarven. Vi søker hvert år Riksantikvaren om midler til innkjøp av utstyr til sikring av verdensarven, og dette har vært for eksempel kamera i kirketårnet, detektorer med videre. Videre søkes det fylkesmannen om prosjektskjønn til dekning av driften. Når det gjelder utgifter til beredskap så vil dette variere med antall hendelser og er således hendelsesstyrt. 4.b.19. Kirkelig fellesråd Over en årrekke er det tilført kirkelig sektor store bevilgninger til investeringer. Vi har en restaurert kirke som gir store ringvirkninger til lokalsamfunnet i form av besøkende, konsertvirksomhet og kirkelige handlinger for innenbygds og utenbygds. Overføring til daglig drift av den kirkelige sektor – har ikke fulgt lønns og prisstigningen i perioden. Denne høsten er det satt ekstra fokus på denne utviklingen – da det nå kommer fram at fellesrådet fikk en økning i sin driftsramme i 2013 grunnet en feil i overføring fra Røros kommune. Hadde overføringen for påfølgende år blitt liggende på nivå for 2013, på kr. 3.124.000,- som var det overførte beløp i 2013, hadde situasjonen for kirkelig sektor vært en annen i 2016. Vi nedbemanner i november 2015, en 50% stilling som kirkegårdsarbeider og ved inngangen til 2016, må det reduseres ytterligere på stillingsandeler. Det legges opp til betaling av kremasjon for både innenbygds og utenbygds kremasjon. Betaling for innenbygds kremasjon kan føre til at færre velger kremasjon. En økt andel av kistegraver vil påskynde behovet for utvidelse av Røros kirkegård. Ansvarsnummer Ansvarsnavn 7000 7001 Kirkelig administrasjon Andre religiøse formål Budsjettramme 2016 3 361 000 60 000 Budsjettramme 2015 3 211 000 60 000 RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 53 c) Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofilen som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. Økonomisjefen har ved beregning av fremtidige frie inntekter, foretatt en framskrivning av historiske regnskapsdata som baserer seg på en folketallsutvikling som ligger nærere lav enn middels utvikling. Selv om det i planlegging av fremtidige tjenestebehov anses som korrekt å benytte middels folketallsutvikling, ønskes det av forsiktighetsgrunner å legge seg noe lavere ved beregning av fremtidige frie inntekter. SSBs prognose for folketall med lav utvikling ser slik ut: a) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat Budsjett 2016 Budsjett 2017 0% Budsjett 2018 0% 2,0% Budsjett 2018 2,2% Netto driftsresultat vil være 0 % inntil akkumulert merforbruk er inndekket b) Frie inntekter i perioden (tall i hele tusen) Sum frie inntekter Budsjett 2016 Budsjett 2017 323 258 331 441 Budsjett 2018 355 210 Budsjett 2018 339 073 RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 54 c) Lånekostnader i økonomiplanperioden Finansforvaltning Budsjett 2016 Avdrag på lån Rentekostnader Andre finansinntekter Budsjett 2017 17 500 000* 13 450 000 -1 000 000 17 500 000 13 450 000 -1 000 000 Budsjett 2018 Budsjett 2019 20 000 000 14 450 000 -1 000 000 20 000 000 15 000 000 -1 000 000 *Inklusive kirkelån d) Lånegjeld, detaljer Lånegjeld 2014 2015 2016 2017 2018 2018 415 190 429 772 413 272 414 022 411 522 419 172 Antall innbyggere 5 583 5 601 5 617 5 628 5 648 5 648 Netto lånegjeld pr innbyggere 74 367 76 731 73 575 73 565 72 862 74 216 Lån Røros kirke, 1000 59 483 55 878 52 273 48 668 45 063 41 458 Pr innbygger 10 654 9 976 9 306 8 647 7 979 7 340 Gjennomsnitt uten kirke, pr innbygger 63 713 66 755 64 269 64 917 64 883 66 876 Netto eks startlån, 1000 Kommune gruppe Gjennomsnitt Norge 5. Investeringer Det er et uttalt mål fra rådmannen at investeringstakten i Røros kommune skal ned. På tross av dette, foreslås en del større investeringer i planperioden. Disse investeringene er enten 1) tett knyttet opp til driftsmessige tiltak som ligger i forpliktende plan for inndekning (EPC, omsorgsstruktur), eller 2) knyttet til selvkostområdet. Rådmannens planlegger at balansekonto for ubrukte lånemidler ikke skal inneholde beløp eldre enn ett år ved utgangen av økonomiplanperioden. Dette betyr at investeringer i størst mulig grad vil finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler inntil denne posten er bragt i balanse. Forutsetningen for å få dette til, ligger i de begrensningene som gis av kommunens svært svake likviditet. I økonomiplanperioden er det 3 store prosjekter som legger grunnlaget for de største låneopptakene. Dette er ny omsorgsstruktur, teknisk senter og ny reservevannskilde for Røros sentrum. Alle de tre prosjektene er satt opp i økonomiplanperioden 2016 – 2019 med betydelige beløp. For 2016 er investeringene satt opp innenfor anbefalt ramme. For planlegging av investeringsbudsjett 2017 vil en ha et bedre beslutningsgrunnlag om ett år, enn hva tilfellet er dags dato i og med at det ligger betydelig utredning og prosjekteringsarbeid i de tre prosjektene i 2016. En strammere prioritering og et bedre kvalitetssikret grunnlag for 2017 – 2019 vil derfor kunne foretas ved neste års budsjettarbeid. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 55 Prosjekt 011801 011802 011803 011804 011811 NYTT 2016 Skifte av leverandør nettsider Bytt sentralbord SvarUT/EDU , inkl kurs og prsojekledelse Panda antivirus år 2 av 3 IT Røros skole Lifecare Mobil pleie Virksomhetsområde 1 IT 1 IT 1 IT 1 IT 1 IT 1 IT overføres Bruk av eldre Nytt lånemidler ubrukte Bruk av låneopptak Brutto sum fra 2015 lånemidler tilskudd/fond 2016 investering Lånefinans 270 000 337 500 100 000 125 000 200 000 250 000 110 000 137 500 250 000 312 500 265 000 331 250 065803 Ny omsorgsstruktur Øverhagaen NYTT 2016 Trygghetsalarmer nytt 2015 Gjøsvika sykehjem Uteareal 3 Helse/Omsorg 3 Helse/Omsorg 3 Helse/Omsorg 065808 Oppgradering gulv bibliotek 5 Kultur og fritid 060006 060008 065001 065801 065806 NYTT 2016 NYTT 2016 NYTT 2018 Teknisk senter EPC Energitiltak Boligfremskriding Rådhuset - brannalarmanlegg Oppgradering omsorgsboliger ved sykehjemmet Brannsikringstiltak TFF Elektroniske låsesystemer Rådhusgården Ombygging/ brannsikring omsorgsboliger ved sykehjemmet 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 250 000 3 870 000 1 400 000 300 000 060803 061801 061802 070006 070007 Adresseregister Gatelys STFK Kommunale veier Trafikksikkerhet Veier - Kjerkgata-Bergmannsgata 6 Kommunale veier 6 Kommunale veier 6 Kommunale veier 6 Kommunale veier 6 Kommunale veier 680 000 1 500 000 - 800 000 400 000 200 000 061803 061804 070003 Selvkost - utskifting vannledning Selvkost - utskifting avløpsledning Renovasjon - containere 6 Selvkost 6 Selvkost 6 Selvkost 060801 Utskifting utstyr/kjøretøy 60802 Digitalisering plan NYTT 2016 Digitalisering av byggesaksarkiv og Landbruksarkiv 6 Tekniske tjenester 6 Tekniske tjenester 6 Tekniske tjenester NYTT 2017 Utskifting framskutt enhet R16 7 Brann 070802 Kirkemurer Sum finansiering 8 Kirke 450 000 550 000 300 000 - 500 000 300 000 1 400 000 1 200 000 375 000 250 000 216 000 600 000 7 644 000 8 000 000 120 000 360 000 1 080 000 240 000 816 000 1 800 000 1 000 000 200 000 720 000 3 500 000 3 500 000 500 000 600 000 625 000 1 750 000 9 305 000 1 937 500 38 527 250 200 000 180 000 250 000 3 000 000 100 000 2 500 000 3 600 000 900 000 200 000 200 000 3 500 000 3 500 000 500 000 200 000 - 3 200 000 Annen finansiering 3 800 000 10 000 000 Lånefinans Annen finansiering - 15 550 000 18 750 000 - 2 000 000 4 250 000 900 000 225 000 200 000 50 000 5 500 000 4 000 000 1 500 000 200 000 50 000 375 000 18 250 000 6 250 000 1 125 000 250 000 - Brutto sum investering Lånefinans Annen finansiering - 2 000 000 16 750 000 - 750 000 1 937 500 11 757 500 Brutto sum investering 18 750 000 - - 5 000 000 7 500 000 - 3 000 000 4 500 000 2 000 000 - 250 000 - 200 000 5 500 000 4 000 000 1 500 000 4 500 000 4 000 000 300 000 250 000 375 000 1 500 000 7 500 000 2 500 000 4 500 000 4 000 000 300 000 375 000 1 875 000 375 000 - Brutto sum investering 12 500 000 - - 2 750 000 3 500 000 1 000 000 250 000 200 000 50 000 14 500 000 4 000 000 300 000 6 250 000 1 250 000 250 000 14 500 000 4 000 000 300 000 - - 937 500 20 500 000 38 937 500 17 500 000 21 625 000 40 050 000 27 750 000 11 300 000 39 050 000 RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 56 6. Kommentarer knyttet til de enkelte investeringstiltakene 011801 Nye nettsider Det er uttrykt stor misnøye med nåværende leverandør av hjemmesider. Det går både på brukeroppfølging og brukervennlighet. Et prosjekt med å finne en leverandør med en mer framtidsrettet løsning, er påbegynt i 2015, og vil få større aktivitet i 2016, med mål om å være ferdig før sommeren. Dette er et fellesprosjekt mellom Os, Holtålen og Røros. 011802 Ny sentralbordløsning Røros kommunes sentralbordløsning bærer sterkt preg av å være en reserveløsning. Etter oppstart av servicetorget er behovet stort for en større service- og funksjonsgrad. Dagens løsning er levert av Infonett, som har avviklet sentralborddrift som tjeneste. Det betyr at vi ikke har noe samspill med andre applikasjoner og systemer. Prosjektet er påbegynt i 2015 og kjøres nå sammen med Værnesregionen og en del andre kommuner i samme område. Det blir en felles anbudsrunde med mål om innføring våren 2016. 011803 SvarUT/EDU SvarUT er et fellesprosjekt mellom Os, Holtålen og Røros, som har kommet langt i 2015. For å få dette i drift gjenstår likevel en del. Her har vi bl.a. god hjelp av Sør-Trøndelag fylkeskommune. SvarUT fyller myndighetenes krav til digitalt førstevalg ved svar fra offentlig virksomhet til sluttbruker. 011804 Panda antivirus Dette gjelder kommunens antivirusprogram, som ble anskaffet med betaling over tre år. Denne summen for 2016 gjelder år 2 av 3. NYTT 2016 Lifecare Mobil Pleie Dette er et prosjekt som planlegges sammen med Os og Holtålen, og vil gi positive effekter i form av mer effektive arbeidsprosesser i hjemmebaserte tjenester. Investeringsmidlene dekker en rekke elementer, som oppstartsmøte, installasjon, workshop, opplæring, kjøp av terminaler, lisenser og sikker kommunikasjon. Se kapittel om hjemmebaserte tjenester, 4.b.11. 011811 IT Røros skole Røros skole har som mål å anskaffe nok PCer til at ungdomstrinnet kan rullere maskinparken mellom 8. og 10. trinn. Ved at elevene har fått et slags eieransvar for utstyret i de tre ungdomsskoleårene, er det påvist en klar nedgang i ødelagte PCer. Ved anskaffelsen i 2016 er målet nådd. Det er likevel mye som trengs av datautstyr på skolene i kommunen, og summen er i tillegg ment å ta høyde for noe av dette. 065803 Ny omsorgsstruktur Øverhagaen For 2016 ligger det prosjektering og anskaffelseskostnader. Det lagt betydelige investeringer i perioden 2017 – 2019, da utbygging og rehabilitering vil foregå i flere trinn. En kan påregne tilskudd tilnærmet 50% i snitt + mva kompensasjon NYTT 2016 Trygghetsalarmer Det analoge nettet fases ut ved årsskifte 2016/2017, og man må innføre digitale trygghetsalarmer. Dette er også en viktig del av omsorgsstrukturprosjektet. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 57 065808 Oppgradering gulv bibliotek Stort behov for oppgradering av gulv 060006 Teknisk senter Viktig å se dette i sammenheng med ny omsorgsstruktur. Helsevakt (overvåkning og beredskap) Investering i nye lokaler til HMN ambulanse vil være selvfinansierende, for lokaler til sivilforsvaret vil det kunne brukes penger på eget fond, samt at det gir innsparing på leieutgifter. 060008 EPC Energitiltak Investeringer på EPC forventes å gi årlig innsparing på energiforbruk på 20% 065001 Boligfremskriding Utvikling av nye boliger for vanskeligstilte, finansieres med tilskudd, låneopptak og salg/ avvikling av andre boliger. Økende behov, samt mindre til vedlikehold fordrer til utvikling og omløp på boliger 065801 Rådhuset – brannalarmanlegg Lovpålagt oppgradering 065806 Oppgradering omsorgsboliger ved sykehjemmet Ubrukte lånemidler videreføres for nødvendige tiltak NYTT 2016 Brannsikringstiltak TFF En nylig utarbeidet brannsikringsrapport tilsier at vi må gjennomføre en rekke brannsikringstiltak, lovpålagt NYTT 2016 Elektroniske låsesystemer Rådhusgården Låsesystem for Rådhuset og Teknisk etat tilsvarende Servicetorget NYTT 2016 Ombygging/ brannsikring omsorgsboliger ved sykehjemmet Ombygging for tilpasning av omsorgstrapp og utbedringer i forhold til brannkrav, brannsikringstiltak er lovpålagt 060803 Adresseregister Påbegynt prosjekt som avsluttes i 2016, pålagt 061801 Gatelys STFK Påbegynt, avsluttes 2016. Venter på at Røros E-verk skal utføre jobb. En del av energireduksjonsprosjekt og fylkeskommunens overtakelse av gatelys 061802 Kommunale veier Oppgraderingsbehov på kommunale bruer 070006 Trafikksikkerhet 070007 Veier - Kjerkgata-Bergmannsgata Vannpost er bestilt og påbegynt. Ferdigstilles i 2016 061803 Selvkost - utskifting vannledning I henhold til vedtatt plan 061804 Selvkost - utskifting avløpsledning I henhold til vedtatt plan RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 58 070003 Renovasjon - containere I henhold til vedtatt plan 060801 Utskifting utstyr/kjøretøy Utskiftingsplan 60802 Digitalisering plan Videreføring av digitalisering av plan NYTT 2016 Digitalisering av byggesaksarkiv og Landbruksarkiv Digitalisering gir bedre kvalitetssikring av saksbehandling og opplysninger til publikum, samt at det sparer ressursbruk internt på sikt 070802 Kirkemurer Videreføres fra 2015. 7. Likviditet Røros kommune har per 2015 en totalramme for bruk av kassekreditt på kroner 30 millioner. Maksimalt opptrekk av denne rammen har så langt vært ca 25 millioner. Dette har altså i 2015 vært tilstrekkelig for å ha en forsvarlig likviditetstilgang, men økonomisjefen ser at en i de neste to årene vil ha behov for en øket kredittramme for å ta høyde for de likviditetsmessige utfordringene tømming av konto for ubrukte lånemidler samt budsjetterte, fremtidige innbetalinger til pensjonsfond vil ha. Oppnås det budsjetterte driftsoverskuddet før finansposter på 12*3 = 36 millioner kroner i økonomiplanperioden, bør driftskredittrammen kunne senkes tilbake til 30 millioner fra 2019. Driftskreditten kommunen i dag sitter på, generere ingen rammeomkostninger, kun benyttet kreditt renteberegnes. Dette betyr at en øket kredittramme ikke vil gi høyere løpende kostnader, men gir en sikkerhet for at lønn kan betales som planlagt og unødige kredittomkostninger til leverandører unngås også i fremtiden. RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 59 Vedlegg 1. 2. 3. 4. Hovedoversikt drift Hovedoversikt investering Budsjettskjema 1 a/b 2 a/b for budsjettåret Budsjettdetaljer for alle ansvar RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 60 Vedlegg 1 Hovedoversikt driftsforslag: Røros kommune Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Brukerbetalinger -22 845 606 -22 687 345 -22 687 345 -19 048 031 -19 048 031 -19 048 031 Andre salgs- og leieinntekter -52 090 673 -52 366 438 -52 366 438 -55 912 809 -55 912 809 -55 912 809 Overføringer med krav til motytelse -70 978 063 -42 016 185 -42 016 185 -53 187 765 -53 187 765 -53 187 765 -162 289 468 -150 476 000 -150 476 000 -154 521 825 -158 384 871 -162 344 492 -4 552 150 -3 827 000 -3 827 000 -3 000 000 -3 000 000 -3 000 000 0 -300 000 -300 000 0 0 0 -122 917 390 -139 971 000 -139 971 000 -148 188 000 -148 188 000 -148 188 000 -19 437 600 -28 837 403 -28 837 403 -29 500 000 -29 500 000 -29 500 000 -2 345 312 0 0 0 0 0 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) -457 456 262 -440 481 371 -440 481 371 -463 358 430 -467 221 476 -471 181 097 Lønnsutgifter 244 359 420 230 165 452 226 675 560 240 421 748 243 441 748 246 500 121 49 166 904 52 427 988 52 427 988 53 081 388 54 353 250 56 279 563 69 048 354 65 426 858 65 426 858 66 000 633 68 000 633 69 500 000 45 180 268 43 406 330 43 406 330 48 214 303 49 214 303 50 051 000 Overføringer 29 935 427 11 666 999 11 666 999 14 795 394 15 795 394 16 200 000 Avskrivninger 17 141 208 4 566 240 4 566 240 5 492 029 5 492 029 5 492 029 0 2 959 043 2 959 043 1 533 534 1 533 534 1 533 534 454 831 581 410 618 910 407 129 018 429 539 029 437 830 891 445 556 247 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) -2 624 681 -29 862 461 -33 352 353 -33 819 401 -29 390 585 -25 624 850 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -2 552 531 -1 050 000 -1 050 000 -900 000 -900 000 -900 000 0 0 0 0 0 0 -66 965 0 0 0 0 0 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) -2 619 496 -1 050 000 -1 050 000 -900 000 -900 000 -900 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 12 131 098 13 883 046 13 883 046 13 450 000 13 450 000 13 450 000 Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Regnskap 2014 0 0 0 0 0 0 22 033 688 20 000 000 16 400 000 17 500 000 20 000 000 20 000 000 146 704 0 0 0 0 0 34 311 490 33 883 046 30 283 046 30 950 000 33 450 000 33 450 000 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 31 691 994 32 833 046 29 233 046 30 050 000 32 550 000 32 550 000 Motpost avskrivninger -17 141 208 -4 409 000 -4 409 000 -5 492 029 -5 492 029 -5 492 029 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) 11 926 105 -1 438 415 -8 528 307 -9 261 430 -2 332 614 1 433 121 0 0 0 0 0 0 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) 0 0 0 0 0 0 -9 037 329 -4 422 116 -4 422 116 -3 278 374 -3 278 374 -3 278 374 0 0 0 0 0 0 -9 037 329 -4 422 116 -4 422 116 -3 278 374 -3 278 374 -3 278 374 0 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 Dekning av tidligere års merforbruk 0 5 000 000 12 089 892 12 000 000 2 321 078 0 Avsetninger til disposisjonsfond 0 0 0 2 800 000 1 400 000 0 Avsetninger til bundne fond 10 291 403 860 531 860 531 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM AVSETNINGER (K) 10 291 403 5 860 531 12 950 423 12 000 000 5 121 078 1 400 000 REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+JK) 13 180 179 0 0 -539 804 -489 910 -445 253 Avsetninger til likviditetsreserven RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 61 Vedlegg 2 Hovedoversikt Investering Røros kommune Salg av driftsmidler og fast eiendom Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 -4 795 622 Andre salgsinntekter -406 550 Overføringer med krav til motytelse -277 500 Kompensasjon for merverdiavgift -2 000 000 -1 500 000 0 0 0 -6 706 414 -7 080 700 -3 664 750 -3 581 000 -3 581 000 -3 581 000 Statlige overføringer 0 -1 322 000 -200 000 -17 106 500 -18 969 000 -7 669 000 Andre overføringer 0 0 0 0 0 0 -82 949 0 0 0 0 0 -12 269 035 -10 402 700 -5 364 750 -20 687 500 -22 550 000 -11 250 000 1 954 104 0 1 900 000 302 302 0 350 000 51 609 303 57 801 000 32 612 500 35 356 500 36 469 000 35 419 000 3 664 750 3 581 000 3 581 000 3 581 000 Renteinntekter og utbytte SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod. Kjøp av tj.som erstatter tj prod 0 0 6 706 414 0 Renteutgifter og omkostninger 0 0 Fordelte utgifter 0 0 60 572 123 57 801 000 38 527 250 38 937 500 40 050 000 39 000 000 Avdrag på lån 1 385 039 1 100 000 1 100 000 1 100 000 1 100 000 1 100 000 Utlån 3 504 500 0 Kjøp av aksjer og andeler 2 498 340 0 0 0 0 0 258 888 0 Avsetning til ubundne investeringsfond 10 243 234 2 000 000 Avsetning til bundne investeringsfond 1 600 910 0 SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) 19 490 911 3 100 000 2 600 000 1 100 000 1 100 000 1 100 000 FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) 67 793 999 50 498 300 35 762 500 19 350 000 18 600 000 28 850 000 Bruk av lån -31 062 500 -18 250 000 -17 500 000 -27 750 000 Overføringer SUM UTGIFTER (M) Dekning av tidl års udekket -56 170 451 -30 440 800 Salg av aksjer og andelere -8 400 000 0 Mottatte avdrag på utlån 1 500 000 -2 558 313 -1 100 000 -1 100 000 -1 100 000 -1 100 000 -1 100 000 Overføringer fra driftsregnskapet 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 -2 000 000 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 -16 957 500 0 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond -665 238 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne inv fond 0 0 Bruk av bundne inv fond 0 0 -3 600 000 -67 794 002 -50 498 300 -35 762 500 -19 350 000 -18 600 000 -28 850 000 -3 0 0 0 0 0 SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 62 Vedlegg 3 Budsjettskjema 1A - Drift 1 A Driftsforslag Røros kommune Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Skatt på inntekt og formue -122 917 390 -139 971 000 -148 188 000 -148 188 000 -148 188 000 -148 188 000 Ordinært rammetilskudd -162 289 468 -150 476 000 -150 753 000 -154 521 825 -158 384 871 -162 344 492 -19 437 600 -28 837 403 -29 500 000 -29 500 000 -29 500 000 -29 500 000 0 0 0 0 0 Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd -4 052 151 -3 973 500 -3 000 000 -3 000 000 -3 000 000 -3 000 000 Sum frie disponible inntekter -308 696 609 -323 257 903 -331 441 000 -335 209 825 -339 072 871 -343 032 492 Renteinntekter og utbytte -2 465 736 -1 050 000 -900 000 -900 000 -900 000 -900 000 Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 12 295 804 13 450 000 13 450 000 13 450 000 14 450 000 15 000 000 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 21 283 688 20 000 000 17 500 000 17 500 000 20 000 000 20 000 000 Netto finansinntekter/-utgifter 31 113 756 32 400 000 30 050 000 30 050 000 33 550 000 34 100 000 5 000 000 12 000 000 12 000 000 2 321 078 0 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 0 0 0 2 800 000 1 400 000 Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger 1 000 000 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger -2 987 500 0 0 0 0 0 Netto avsetninger -1 987 500 5 000 000 12 000 000 12 000 000 5 121 078 1 400 000 0 0 0 0 0 Til fordeling drift -279 570 353 -285 857 903 -289 391 000 -293 159 825 -300 401 793 -307 532 492 Sum fordelt til drift fra skjema 1B 292 750 532 285 567 372 289 390 999 292 620 021 299 911 883 307 087 239 13 180 179 -290 531 -1 -539 804 -489 910 -445 253 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Overført til investeringsbudsjettet Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Drift Netto driftsutgift / ramme - oversikt Sentraladministrasjonen Netto dri fts utgi fter / Ra mme 29 243 861 37 350 543 38 284 307 39 241 414 40 222 450 87 998 243 81 028 257 83 053 963 85 130 313 87 258 570 128 575 154 131 340 354 130 965 324 134 239 457 137 595 444 0 0 0 0 0 14 244 200 14 407 117 14 767 295 15 136 477 15 514 889 14 165 250 12 943 022 12 943 022 13 266 598 13 598 262 8 069 664 11 376 163 11 660 567 11 952 081 11 952 081 3 271 000 3 421 000 3 421 000 3 421 000 3 421 000 285 567 372 291 866 456 295 095 478 302 387 340 309 562 696 -2 475 457 -2 475 457 -2 475 457 -2 475 457 289 390 999 292 620 021 299 911 883 307 087 239 Oppvekst Netto dri fts utgi fter / Ra mme Helse- og Sosial Netto dri fts utgi fter / Ra mme Næring Netto dri fts utgi fter / Ra mme Kultur Netto dri fts utgi fter / Ra mme Plan- Drift- og Landbruk Netto dri fts utgi fter / Ra mme Bygningsforvaltning Netto dri fts utgi fter / Ra mme Kirker Netto dri fts utgi fter / Ra mme Total Sum Fi na ns i el l e tra ns a ks joner Sum fordelt drift RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 63 Budsjettskjema 2A – Investering 2A Investering Investering i anleggsmidler Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 60 572 125 57 801 000 38 527 250 38 937 500 40 050 000 39 000 000 Utlån og forskuttering 3 504 500 0 0 0 0 0 Kjøp av aksjer og andeler 2 498 340 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 1 385 039 1 100 000 1 100 000 1 100 000 1 100 000 1 100 000 258 888 0 0 0 0 0 Dekning av tidl års udekket Avsetninger 11 844 145 2 000 000 1 500 000 0 0 0 Årets finansieringsbehov 80 063 037 60 901 000 41 127 250 40 037 500 41 150 000 40 100 000 Bruk av lånemidler -56 170 451 -30 440 800 -31 062 500 -18 250 000 -17 500 000 -27 750 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler -13 195 622 -2 000 000 -1 500 000 0 0 0 0 -1 322 000 -200 000 -17 106 500 -18 969 000 -7 669 000 Kompensasjon for merverdiavgift -6 706 414 -7 080 700 -3 664 750 -3 581 000 -3 581 000 -3 581 000 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -2 835 813 -1 100 000 -1 100 000 -1 100 000 -1 100 000 -1 100 000 Tilskudd til investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering -489 499 0 0 0 0 0 -79 397 799 -41 943 500 -37 527 250 -40 037 500 -41 150 000 -40 100 000 Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 -16 957 500 0 0 0 0 -665 238 -2 000 000 -3 600 000 0 0 0 -80 063 037 -60 901 000 -41 127 250 -40 037 500 -41 150 000 -40 100 000 0 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/ udisponert RØROS KOMMUNE – ØKONOMIPLAN 2017-2019 64 Budsjettskjema 2B – Investering Prosjekt Beskrivelse Virksomhetsområde 2016 2017 011801 011802 011803 011804 011811 NYTT 2016 Skifte av leverandør nettsider Bytt sentralbord SvarUT/EDU , inkl kurs og prsojekledelse Panda antivirus år 2 av 3 IT Røros skole Mobil pleie 1 IT 1 IT 1 IT 1 IT 1 IT 3 Helse/omsorg 065803 NYTT 2016 nytt 2015 Ny omsorgsstruktur Øverhagaen Trygghetsalarmer Gjøsvika sykehjem Uteareal 3 Helse/Omsorg 3 Helse/Omsorg 3 Helse/Omsorg 065808 Oppgradering gulv bibliotek 5 Kultur og fritid 060006 060008 065001 065801 065806 NYTT 2016 NYTT 2016 NYTT 2018 Teknisk senter EPC Energitiltak Boligfremskriding Rådhuset - brannalarmanlegg Oppgradering omsorgsboliger ved sykehjemmet Brannsikringstiltak TFF Elektroniske låsesystemer Rådhusgården Ombygging/ brannsikring omsorgsboliger ved sykehjemmet 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 6 Bygningsadministrasjon 600 000 7 644 000 8 000 000 120 000 360 000 1 080 000 240 000 060803 061801 061802 070006 070007 Adresseregister Gatelys STFK Kommunale veier Trafikksikkerhet Veier - Kjerkgata-Bergmannsgata 6 Kommunale veier 6 Kommunale veier 6 Kommunale veier 6 Kommunale veier 6 Kommunale veier 816 000 1 800 000 1 000 000 200 000 720 000 061803 061804 070003 Selvkost - utskifting vannledning Selvkost - utskifting avløpsledning Renovasjon - containere 6 Selvkost 6 Selvkost 6 Selvkost 3 500 000 3 500 000 500 000 5 500 000 4 000 000 1 500 000 060801 60802 NYTT 2016 Utskifting utstyr/kjøretøy Digitalisering plan Digitalisering av byggesaksarkiv og Landbruksarkiv 6 Tekniske tjenester 6 Tekniske tjenester 6 Tekniske tjenester 600 000 625 000 1 750 000 250 000 375 000 NYTT 2017 Utskifting framskutt enhet R16 7 Brann 070802 Kirkemurer 8 Kirke 2018 2019 337 500 125 000 250 000 137 500 312 500 331 250 1 200 000 18 750 000 18 750 000 12 500 000 375 000 250 000 216 000 6 250 000 7 500 000 6 250 000 2 500 000 1 250 000 250 000 250 000 1 125 000 250 000 4 500 000 14 500 000 4 000 000 4 000 000 300 000 300 000 1 875 000 375 000 937 500 1 937 500 38 527 250 38 937 500 40 050 000 39 050 000
© Copyright 2024