Møteinnkalling - Tydal kommune
TYDAL KOMMUNE Dato: 13.04.2015 Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 16.04.2015 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. John L. Paulsby ordfører Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 23/15 REFERATER Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 20/15 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET 23.03.2015 2015/119 RS 21/15 MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET 12.03.2015 2015/69 RS 22/15 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET 13.04.2015 2015/119 RS 23/15 MØTEPROTOKOLL VALGSTYRET 13.04.2015 2015/347 SAKER TIL BEHANDLING PS 24/15 KOMMUNESTYREVALG OG FYLKESTINGSVALG 2015 - AVKLARINGER 2014/459 PS 25/15 ETABLERING AV FELLES NAV TJENESTEOMRÅDE I VÆRNESREGIONEN 2014/730 PS 26/15 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) I VÆRNESREGIONEN 2012/767 PS 27/15 REGULERINGSPLAN FOR ROTÅA HYTTEFELT PÅ EIENDOMMEN 188/2 I TYDAL KOMMUNE 2. GANGS BEHANDLING 2013/990 PS 28/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL PS23/15Referater TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 23.03.2015 Tidspunkt: 09:00 - 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon John Lidvar Paulsby Ordfører Berit Øian Kåsen Varaordfører Lars Græsli Medlem John Inge Sørensen Medlem Rep. V/SP V/SP A/SV TL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Mona Moan Lien Medlem Rep. A/SV Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Henning Braaten Mona Moan Lien Rep. A/SV Merknader Undersøkes om det skal være stedfortreder ved skjenkebevilgning ved enkelt arrangement. Vedtekter fra omdømmefondet etterlyses. Jo Vegard Hilmo informerte om framtiden for Karolinerspelet. Ekstra møte i formannskapet den 13.04.2015 hvor valgstyre skal velges. Fra administrasjonen møtte: Navn Lars-Erik Moxness Jo Vegard Hilmo Mette Vaarheim Aftret John Paulsby ordfører Stilling Rådmann Kons. sektorleder næring, kultur og landbruk Leder NAV Tydal Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 26/15 REFERATER Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 32/15 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET 02.03.2015 2015/119 RS 33/15 REFERAT FRA MØTE I TRONDHEIM 11.02.15 OM PLAN FOR FJELLOMRÅDENE MED HENBLIKK PÅ REINDRIFT 2014/1078 RS 34/15 SØKNAD OM STIMULERINGSTILSKUDD FOR Å SIKRE DEN DAGLIGE VETERINÆRTJENESTEN I TYDAL KOMMUNE I 2015 2013/67 RS 35/15 SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING TYDAL MK 2015/208 RS 36/15 SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING STUGUDAL HÅNDVERK OG FRITID DA 2015/185 SAKER TIL BEHANDLING PS 27/15 TILSKUDD TIL NM I SNØSKUTERCROSS 2015/154 PS 28/15 REGULERINGSPLAN FOR ROTÅA HYTTEFELT PÅ EIENDOMMEN 188/2 I TYDAL KOMMUNE 2. GANGS BEHANDLING 2013/990 PS 29/15 ETABLERING AV FELLES NAV TJENESTEOMRÅDE I VÆRNESREGIONEN 2014/730 PS 30/15 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) I VÆRNESREGIONEN 2012/767 PS 31/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL PS 26/15 Referater Behandling i Formannskapet - 23.03.2015 Referater godkjent PS 27/15 Tilskudd til NM i snøskutercross Behandling i Formannskapet - 23.03.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet - 23.03.2015 1. Tydal MK får innvilga eit tilskott på kr 70 000,-. 2. Tilskottet tas frå omdømmefondet. 3. Utbetaling vil skje mot framlagt dokumentasjon på utgifter og ein kort rapport frå arrangementet. PS 28/15 Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt på eiendommen 188/2 i Tydal kommune 2. gangs behandling Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 05.03.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 05.03.2015 1. Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt 1665-2013-004 med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 22.02.2015 vedtas. 2. Disposisjonsplan 1665-1985-001 vedtatt 15.07.1985, som blir berørt av ny regulering for Rotåa hyttefelt 1665-2013-004 inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves. Behandling i Formannskapet - 23.03.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 23.03.2015 3. Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt 1665-2013-004 med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 22.02.2015 vedtas. 4. Disposisjonsplan 1665-1985-001 vedtatt 15.07.1985, som blir berørt av ny regulering for Rotåa hyttefelt 1665-2013-004 inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves. PS 29/15 Etablering av felles NAV tjenesteområde i Værnesregionen Behandling i Formannskapet - 23.03.2015 Mette Varheim Aftret informerte for NAV Tydal Oppdaterte tall for vedlegg «Kostnadsnøkler, NAV Værnes» Frosta Selbu Meråker Stjørdal Tydal Sum 11,0 % 14,0 % 5,5 % 66,5 % 3,0 % (2 årsverk) (2,5 årsverk) (1 årsverk) (11,7 årsverk) (0,5 årsverk) 100 % (17,7 Årsverk) Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 23.03.2015 a) Tydal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles NAV tjenesteområde fra 1. juli 2015 som beskrevet i dette saksfremlegget. b) Vedlagte samarbeidsavtale for administrativt vertskommunesamarbeid datert 1. februar 2015 godkjennes og legges til grunn for gjennomføring av samarbeidet. c) Tydal kommune delegerer følgende myndighet til rådmannen i vertskommunen: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og de oppgaver som kommunene er gitt i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen, hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen kapittel 2 § 3. 2. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 17 Opplysning, råd og veiledning. 3. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 18 stønad til livsopphold. 4. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 19 stønad i særlige tilfeller. 5. Myndighet til å treffe beslutninger om bruk av vilkår for tildeling av økonomisk stønad hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 20 bruk av vilkår. 6. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 15 Boliger til vanskeligstilte og § 27 Midlertidig botilbud. 7. Myndighet til å treffe beslutninger om tilbakebetaling av økonomiske ytelser hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger. 8. Myndighet til å treffe beslutninger om inndrivelse av utbetalte økonomiske ytelser hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger og § 24 inndrivelse av lån og andre former for dekning. 9. Myndighet til å treffe beslutninger om og utarbeidelse av individuell plan for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 28 rett til individuell plan. 10. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning og klagesaker hvor vedtaket er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 15 § 18, § 19 § 20, § 23 og § 24. 11. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 29 kvalifiseringsprogram, § 30 Kvalifiseringsprogrammets innhold, § 31 Iverksetting av programmet og § 32 programmets varighet 12. Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen. 13. Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til fylkesmannen. 14. Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering. 15. Myndighet til å utarbeide virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding. Stjørdal kommune er vertskommunen. d) Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen. PS 30/15 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen . Behandling i Formannskapet - 23.03.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 23.03.2015 Tydal kommune slutter seg til samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om PedagogiskPsykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen på følgende grunnlag: a. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 10. desember 2014 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. b. Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra 01.01.2015, og erstatter avtalen fra 24.10. 2012. c. Stjørdal kommune er vertskommune d. Kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden for barn og unge i Værnesregion: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i ”Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa” (Opplæringslova) Opplæringsloven § 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Det vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapport og årsrapport, i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda for barn og unge i Værnesregionen delegerer sin myndighet videre til Rådmann i vertskommunen, inkludert myndighet til å ta stilling til, og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. e. De 5 kommunene vektlegger å etablere en felles interkommunal PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med St.mld. 18 (2010-2011) og Innst. 50 S (2011-2012). Innst. 50 S viser til 4 forventinger til PP-tjenesten: - PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng - PPT arbeider forebyggende - PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole - PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner f. Det skal etableres et tett samarbeid mellom enheter som jobber med barn og unge, både i enkeltkommunen og VR enheter, samt tilstrebe samlokalisering (evt. samorganisering) der dette er faglig, organisatorisk, administrativt og/eller økonomisk hensiktsmessig, eks. barnevern, helsestasjon, SLT, enhet barn og unge, NAV, psykisk helse mv. Det skal være et fagsamarbeid mellom VR PPT og VR Barnevern, disse tjenesten bør være samlokalisert. g. Notat vedrørende organisering i Værnesregionen, 1) administrativ organisering vedtatt i AU 09.04.14, samt 2) politisk saksgang i Værnesregionen, vedtatt Regionråd 23.04.2014 (PS15/14) legges til grunn ift. organisatoriske forhold, ledelse og rapportering. Rapportering er også omtalt i Samarbeidsavtalen. PS 31/15 Godkjenning av møteprotokoll Behandling i Formannskapet - 23.03.2015 Møteprotokoll godkjent TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom Tydalshallen Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 19:30 - 20:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon John Lidvar Paulsby Ordfører Ketil Nilsen Medlem Berit Øian Kåsen Varaordfører Ingjald Græsli Medlem Kari Slungård Medlem Anne-Lise Galtung Risan Medlem John Olav Dyrhaug Medlem John Helge Kåsen Medlem Lars Græsli Medlem Mona Moan Lien Medlem Per Horven Medlem Erik Kulseth Kirkvold Medlem Inge Svelmo Medlem Kari Haarstad Medlem John Inge Sørensen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Henning Braaten Medlem Kari Bjørgård Aune Medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Idar Oliver Putte Aspen Henning Braaten Rep. V/SP V/SP V/SP V/SP V/SP V/SP V/SP V/SP A/SV A/SV A/SV A/SV TL TL TL Rep. A/SV A/SV Rep. A/SV Merknader Ingjald Græsli og Idar Oliver Putte Aspen ble valgt til å godkjenne møteprotokollen. Ingen vararepresentant for Kari B Aune pga. av manglende vararepresentant. Foreløpige ideer kultursal Kløfta v/Lars-Erik Moxness Orientering om omstillingsprosjektet v/Lars-Erik Moxness Lukket møte: Orientering om Tydalsfisk v/ Styreleder Fredrik Sigurdsson Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Lars-Erik Moxness Rådmann John Evjen Økonomisjef Berit Jensås da Silva Møtesekretær John L. Paulsby ordfører Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 18/15 REFERATER Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 11/15 MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET 12.02.2015 2015/69 RS 12/15 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET 02.03.2015 2015/119 RS 13/15 MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 24.02.2015 2012/793 RS 14/15 KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE REGLEMENTER OM FOLKEVALGTES TAUSHETSPLIKT VED LUKKING AV MØTER 2015/108 RS 15/15 INFORMASJONSSKRIV - KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENES ANSVAR OG OPPGAVER FOR RÅDET FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2015/95 RS 16/15 HOVEDPRIORITERINGER OG TILSKUDD INNENFOR DE SOSIALE TJENESTENE I ARBEIDS-OG VELFERDSFORVALTNINGEN 2015 2015/54 RS 17/15 KONTROLLRAPPORT 2014 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR TYDAL KOMMUNE 2010/135 RS 18/15 FORTSATT SAMARBEID I LOKALE VANNOMRÅDER ETTER 2015 2010/1006 RS 19/15 KOMMUNEREFORMEN - STATUS PER JANUAR 2015 SELBU KOMMUNE 2014/703 SAKER TIL BEHANDLING PS 19/15 ÅRSMELDING 2014 FOR KONTROLLUTVALGET I TYDAL KOMMUNE 2013/63 PS 20/15 ÅRSMELDING 2014 FOR RÅD FOR ELDRE OG MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2015/142 PS 21/15 FORESPØRSEL OM GARANTI - TYDALFISK AS 2015/205 PS 22/15 GODKJENNING MØTEPROTOKOLL PS 18/15 Referater Behandling i Kommunestyret - 12.03.2015 Referater godkjent PS 19/15 Årsmelding 2014 for kontrollutvalget i Tydal kommune Behandling i Kommunestyret - 12.03.2015 Kontrollutvalgets innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret - 12.03.2015 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 godkjent PS 20/15 Årsmelding 2014 for råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - 18.02.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - 18.02.2015 Årsmelding for råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2014 godkjennes som framlagt. Behandling i Kommunestyret - 12.03.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret - 12.03.2015 Årsmelding for råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2014 godkjennes som framlagt. PS 21/15 Forespørsel om garanti - Tydalfisk AS Behandling i Kommunestyret - 12.03.2015 Saken ble behandlet for lukkede dører. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret - 12.03.2015 Tydal kommune stiller garanti for dekning av et nedbetalingslån Nordea har gitt Tydalfisk AS. Garantien gis på følgende betingelser: 1. Garantien stilles for nedbetalingslån, lån nummer 6402 81 56543 i Nordea (pt. kroner 1930000) 2. Garantien gjelder fra vedtak er fattet i Tydal kommunestyre til 31.12.2020. 3. Garantien utløses ikke før pant er realisert. 4. Garantien gjelder for et beløp inntil kroner 2000000 (kroner to-millioner). Garantibeløpet justeres ned når nedbetalingslånet reduseres. Beløpet det garanteres for skal aldri være høyere enn lånets saldo til en hver tid. PS 22/15 Godkjenning møteprotokoll Behandling i Kommunestyret - 12.03.2015 Møteprotokoll ble godkjent TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 13.04.2015 Tidspunkt: 09:00 - 10:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon John Lidvar Paulsby Ordfører Berit Øian Kåsen Varaordfører Lars Græsli Medlem Mona Moan Lien Medlem Rep. V/SP V/SP A/SV A/SV Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon John Inge Sørensen Medlem Rep. TL Merknader Varamedlem kalt inn for John Inge Sørensen men varamedlem meldte forfall like før møte. Informasjon om Tydalsfisk. Informasjon om disposisjonsfondet. Informasjon om kommunereformen. Informasjon om el-kapasitet på Stuguvoldmoen. Fra administrasjonen møtte: Navn Lars-Erik Moxness John H. Evjen Jo Vegard Hilmo John L Paulsby Ordfører. Stilling Rådmann Økonomisjef Konst. næring-og kultur-sjef Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 32/15 REFERATER Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 37/15 SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ISFISKEKONKURRANSE 01.04.15 2015/222 RS 38/15 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET 23.03.2015 2015/119 RS 39/15 SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ABAKUS 11.OG 12. APRIL-15 2015/113 RS 40/15 HØRING - PLANPROGRAM - REGIONAL PLAN 2015-2020 KLIMA OG ENERGI SØR-TRØNDELAG 2009/795 RS 41/15 SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING TYDAL SKISENTER 2015/203 RS 42/15 SØKNAD OM MARKEDSFØRINGSTILSKUDD, NY MOTIVASJON 2015/280 SAKER TIL BEHANDLING PS 33/15 KOMMUNESTYREVALG OG FYLKESTINGSVALG 2015 - AVKLARINGER PS 34/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2014/459 PS 32/15 Referater Behandling i Formannskapet - 13.04.2015 Referater godkjent PS 33/15 Kommunestyrevalg og fylkestingsvalg 2015 - avklaringer Rådmannens innstilling Det delegeres til valgstyret å sammensette stemmestyrer. Behandling i Formannskapet - 13.04.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 13.04.2015 Det delegeres til valgstyret å sammensette stemmestyrer. PS 34/15 Godkjenning av møteprotokoll Behandling i Formannskapet - 13.04.2015 Møteprotokoll godkjent TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Valgstyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 13.04.2015 Tidspunkt: 10:15 - 11:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Berit Øian Kåsen Nestleder Lars Græsli Medlem Mona Moan Lien Medlem Rep. V/SP A/SV A/SV Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon John Inge Sørensen Medlem Rep. TL Merknader Varamedlem kalt inn men meldte forfall like før møtet Fra administrasjonen møtte: Navn Lars-Erik Moxness Frank Lysø John L Paulsby ordfører Stilling Rådmann Personalsjef Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt offentlighet Arkivsaksnr SAKER TIL BEHANDLING PS 1/15 GODKJENNING AV LISTEFORSLAG TIL KOMMUNESTYREVALGET 2015 2014/459 PS 1/15 Godkjenning av listeforslag til kommunestyrevalget 2015 Rådmannens innstilling Innsendte listeforslag til kommunestyrevalget 2015 fra Tydal Senterparti og felles valgliste for Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti godkjennes. Fremlagte forslag til stemmestyret godkjennes. Behandling i Valgstyret - 13.04.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Valgstyret - 13.04.2015 Innsendte listeforslag til kommunestyrevalget 2015 fra Tydal Senterparti og felles valgliste for Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti odkjennes. Fremlagte forslag til stemmestyret godkjennes. TYDAL KOMMUNE Arkiv: 014 Arkivsaksnr: 2014/459-14 Saksbehandler: Berit da Silva Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 33/15 13.04.2015 Kommunestyret 24/15 16.04.2015 Kommunestyrevalg og fylkestingsvalg 2015 - avklaringer Saksopplysninger Avklaringer i forbindelse med kommunestyrevalg og fylkestingsvalget 2015. Valgstyre Formannskapet er valgt av kommunestyret som valgstyre for perioden 2011-2015. Valgdag Valgdagen for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget er fastsatt til 14. September 2015. I følge Valglovens §9-2 pkt. 2 kan kommunestyret vedta at det skal avholdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen: ”Kommunestyret kan selv, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Vedtaket må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes.” Det har ved de siste valgene ikke vært avholdt valg søndagen før den offisielle valgdagen i Tydal. Vi kan ikke se at dette har medført problemer. Stemmekretser Det har siden valget i 2001 vært tre stemmekretser i Tydal; Græsli, Ås og Stugudal. Det ble i sak K-9/09 gjort vedtak om at antall stemmekretser opprettholdes. Vi har ikke sett det som nødvendig å gjøre ytterligere vedtak i forbindelse med kommunestyrevalg og fylkestingsvalget 2015 vedrørende antall stemmekretser. Stemmestyrer Dersom det foregår stemmegivning på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre på minst 3 medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret kan delegere oppnevningen av stemmestyrer til valgstyret. Jfr. Valglovens §4-2. I Tydal har det vært delegert til valgstyret å oppnevne stemmestyrer. Rådmannens innstilling Det delegeres til valgstyret å sammensette stemmestyrer. Behandling i Formannskapet - 13.04.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 13.04.2015 Det delegeres til valgstyret å sammensette stemmestyrer. TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2014/730-2 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29/15 23.03.2015 Kommunestyret 25/15 16.04.2015 Etablering av felles NAV tjenesteområde i Værnesregionen Vedlegg: Kostnadsnøkler, NAV Værnes Mål og disponeringsbrev 2014 Fagrapport, NAV Værnes med oppdaterte tall Vertskommuneavtale NAV Værnes Saksopplysninger Arbeidsutvalget i Værnesregionen fattet 20. mars 2013 et vedtak om å vurdere et større NAVtjenesteområde i Værnesregionen hvor NAV Tydal og NAV Selbu blir en del av NAV Værnes Nord. Regionrådet i Værnesregionen tok dette vedtaket til orientering 19. juni 2013. Foranledningen for vedtaket i Arbeidsutvalget var at NAV Selbu og NAV Tydal tidligere hadde utredet mulighetene for et interkommunalt samarbeid med et felles NAV tjenesteområde og felles leder. Bakgrunnen var at både kontorene i Selbu og i Tydal er sårbare på grunn av kontorenes størrelser. Et samarbeid kan sikre bedre rettssikkerhet for brukerne, mer effektiv og stabil drift, større fagmiljø og enhetlig forvaltningspraksis. Arbeidsgruppens forslag til vedtak var derfor at Selbu og Tydal kommune etableres som et felles NAV tjenesteområde. Rådmannen i Tydal foreslo deretter for Arbeidsutvalget i Værnesregionen å løfte saken til videre utredning for et integrert samarbeid i Værnesregionen mellom NAV Tydal, NAV Selbu og NAV Værnes Nord. I et møte 14. juni 2013 mellom Fylkesdirektørene i NAV Nord-Trøndelag, NAV Sør-Trøndelag og Arbeidsutvalget i Værnesregionen ble det enighet om å nedsette en tverrfaglig prosjektgruppe som skal utrede muligheten for et felles NAV tjenesteområde. Prosjektgruppen skulle bestå av tillitsvalgte i NAV, NAV-ledere og representanter fra NAV fylke. Mandatet til prosjektgruppen var å utrede forutsetningene for en utvidelse av NAV Værnes Nord til også å omfatte NAV Tydal og NAV Selbu under felles ledelse og administrasjon etter vertskommunemodellen i kommuneloven § 28 a flg, med hovedvekt på § 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Arbeidet skulle munne ut i en fagrapport, samt forslag til samarbeidsavtale. Det var en forutsetning for arbeidet at ingen av dagens NAV kontor skal legges ned. Fagrapporten er nå klar, og den konkluderer med at en utvidelse av NAV Værnes Nord til også å omfatte Tydal og Selbu vil gi en positiv effekt for ansatte og brukerne i hele tjenesteområdet. På bakgrunn av prosjektgruppens rapport er det nå utarbeidet et forslag til en samarbeidsavtale basert på at kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta etableres som et interkommunalt tjenesteområde for NAV basert på administrativt vertskommunesamarbeid. En etablering av samarbeidet basert på kommunelovens bestemmelser for administrativt vertskommunesamarbeid innebærer at alle kommunene må behandle samarbeidsavtalen i politiske organer og fatte politisk vedtak på delegasjon av myndighet til vertskommunen. Dette gjelder også de kommunene som i dag tilhører samarbeidet i NAV Værnes Nord. Forslag til samarbeidsavtale for administrativt vertskommunesamarbeid datert 1. februar 2015 for NAV Værnes legges derfor med dette frem til politisk behandling. Følgende justeringer er gjort i prosjektrapport, saksframlegg og samarbeidsavtale etter behandling i AU 12.09.2014: - 2 årsverk pr. dags dato i Frosta kommune 2,5 årsverk pr. dags dato i Selbu kommune 1 årsverk pr. dags dato i Meråker kommune Samarbeidsavtale: 8. Klagebehandling: Ordet «lokale» er fjernet Dato endret til 1. februar 2015 Vurdering Målsettingen med å opprette et interkommunalt tjenesteområde for NAV (NAV Værnes) med kommunene Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og Stjørdal er: Bedre tjenester for brukerne i hele regionen Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad Økt rettssikkerhet for innbyggerne Sikre enhetlig forvaltningspraksis Mer effektiv og stabil drift Attraktive og robuste fagmiljøer Organisering og fysisk plassering av NAV tjenesteområdet. Det foreslås at NAV tjenesteområde Værnes organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid. Alle ansatte i tjenesten overføres til vertskommunen, som får ansvaret for tjenesteutførelsen for de kommunale tjenestene i NAV på vegne av alle kommunene som deltar i samarbeidet. Det opprettes et hovedkontor i vertskommunen og avdelingskontorer i de andre kommunene. Det foreslås at hovedkontoret opprettes i Stjørdal kommune og at denne kommunen er vertskommune for dette samarbeidet. Leder for det interkommunale tjenesteområdet og administrativ ressurs vil være plassert ved hovedkontoret i Stjørdal. Dette kontoret blir bemannet med til sammen 14,2 kommunale årsverk slik det er i dag. I tillegg vil det være et betydelig antall statlige årsverk. Avdelingskontorene i de enkelte kommunene vil bli bemannet med det samme antallet årsverk som det er i dag. Stjørdal kommune stiller lokaliteter som hovedkontor og Tydal, Selbu, Frosta og Meråker kommune stiller lokaliteter som avdelingskontor. Styring og ledelse av tjenesteområdet NAV Værnes. Figuren viser samarbeidsmodellen for ett tjenesteområde med felles leder i Værnes Nord. Samarbeidsmodellen bygger på samhandling mellom rådmann i vertskommunen og staten ved (fylkesdirektøren i NAV). Modell for ledelse av NAV-Værnes K o m m u ne Rammer To styringslinjer Stat Styring Medbestemmelse Koordineringsmøtet Rådmann og direktør Leder NAV Værnes Rådmann i vertskommunen og fylkesdirektør samstemmer overordnede føringer/ styringssignaler. På kommunal side er disse avklart med de andre rådmenn i arbeidsutvalget. På statlig side avklares de med medbestemmelsesapparatet. Som figuren viser vil rådmann i vertskommunen representere alle samarbeidskommunene i møte med den statlige fylkesdirektøren. Koordineringsmøtet som består av rådmann i vertskommunen og Nav fylkesdirektør koordinerer styringssignalene ovenfor lederen for Værnes Nord. Slik vil det bli etablert 2 styringslinjer en statlig og en kommunal, noe som er en forutsetning for å kunne håndtere ledelsen av dette tjenesteområdet. Det er foreslått i samarbeidsavtalen at rådmenn fra alle deltakerkommunene deltar i koordineringsmøtet 2 ganger pr år. Forslaget til samarbeidsavtale beskriver organiseringen av tjenesteområdet på et overordnet nivå, hvor NAV leder er administrativt og faglig ansvarlig for tjenesteproduksjonen ved de enkelte kontorene i tillegg til tjenesteområdet som helhet. Samarbeidsavtalen legger således opp til at NAV leder selv kan bestemme hvordan ledelse/koordinering innen tjenesteområdet skal organiseres. Det settes imidlertid krav om at organiseringen skal være til det beste for brukerne og ansatte innen tjenesteområdet. Videre kreves det at organiseringen skal skape effektive kontorer innenfor de gitte rammene. Eventuelle endringer i organisering kan drøftes i koordineringsmøtet. Bemanning /ressurser ved oppstart av NAV Værnes. Tjenesteområdet NAV Værnes vil ved oppstart ha en bemanning totalt i tjenesteområdet på 21 kommunale årsverk. Disse årsverkene fordeles slik på kommunene: Tydal: 0,5 årsverk Selbu: 2,5 årsverk Meråker: 1 årsverk Frosta: 2 årsverk Stjørdal 14,2 årsverk. Til sammen blir dette 20,2 kommunale årsverk. Disse årsverkene er ikke knyttet statisk til den enkelte kommune men skal kunne benyttes der det til enhver tid er størst behov for ressursene. For å fange opp eventuelle skjevheter legges det opp til at det føres en oversikt som viser ressursbruken knyttet til de enkelte kommunene. Det er likevel viktig å presisere at dagens ansatte i de enkelte kommunene skal ha det lokale kontoret som oppmøtested og arbeidssted. Dette vil sikre den lokale kunnskapen og den nødvendige nærheten til tjenesteyterne og brukerne i de enkelte kommunene. I tillegg vil ekstra kompetanse kunne trekkes inn ved behov, ved at ressursene i tjenesteområdet kan brukes fleksibelt, slik det i dag kan gjøres i de andre interkommunale tjenestene. Kompetanse i Tjenesteområdet NAV Værnes. En av de store fordelene ved å etablere et interkommunalt tjenesteområde for NAV er at det, i tillegg til fleksibel utnyttelse av eksisterende kompetanse, gir bedre muligheter for å rekruttere inn den kompetansen som en mener er nødvendig/mangler. Dette vil også gi muligheter for å etablere en tverrfaglig kompetanse som kan benyttes i kompliserte saker. Tjenestemeny ved de enkelte NAV kontorene i NAV Værnes. I henhold til Lov om arbeids- og velferdsforvaltningens paragraf 13 skal kommunen som en minimumsløsning organisere råd - og veiledning, samt økonomisk stønad med hjemmel i Lov om sosiale tjenester inn i det lokale NAV kontoret. Andre kommunale tjenester som vurderes som hensiktsmessige kan også inngå i NAV kontoret. På bakgrunn av dette foreslås det at følgende kommunale arbeidsoppgaver overføres til NAV Værnes: Opplysning, råd og veiledning. Vedtak om tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen. Stønad til livsopphold, sosiale lån og midlertidige botilbud. Bistand til og koordinering av individuell plan. Kvalifiseringsprogrammet. Klagebehandling Rapportering Klagebehandling Lovverket sier at hvis et vedtak påklages skal klagen i første instans behandles av det organ som fattet vedtaket. Dette innebærer at de enkelte kontorene i NAV Værnes skal behandle alle klager på vedtak de selv har fattet. De enkelte NAV kontorene i tjenesteområdet NAV Værnes vil i et slikt tilfelle også plikte og bistå personen som ønsker å klage med utforming/formulering av klagen. Hvis et påklaget vedtak endres sendes det nye vedtaket fra NAV Værnes og til tjenestemottaker. Denne vil ha klagemulighet også på dette vedtaket. Hvis et påklaget vedtak ikke endres skal det påklagede vedtaket sammen med NAV Værnes sin begrunnelse/vurdering oversendes klageinstansen. Dette kan være en kommunal klagenemd i den aktuelle deltakerkommunen, eller hvis det klages på et vedtak på lovpålagte tjenester skal klagen sendes fylkesmann i Nord eller Sør-Trøndelag avhengig av brukerens bostedskommune. Rapportering Alle kommunene skal jevnlig rapportere aktiviteten til statlige myndigheter som fylkesmann eller direktorat/departement. I hovedsak dreier dette seg om ulike statistikker. Det foreslås at NAV Værnes tar seg av rapporteringen innenfor sine tjenesteområder for alle kommunene. Dette er naturlig fordi det er ledelsen i NAV Værnes som vil ha den beste oversikten over eget tjenesteområde. I tillegg til rapportering til statlige myndigheter skal NAV Værnes rapportere til rådmannen i vertskommunen og arbeidsutvalget i Værnesregionen i tråd med rapporteringsrutiner for interkommunale tjenestesenter. Økonomiske konsekvenser Vertskommunens utgifter til tjenesten vedr. lønn, opplæring, veiledning, kurs, kontorutgifter finansieres gjennom innbetaling fra deltakerkommunene. Fordeling av utgiftene på de enkelte kommunene utredes og vedtas i egen saksutredning for alle samarbeidsprosjekt samlet. Betaling skjer ved a-kontobeløp pr. 30.04 og 31.08. Avregning foretas innen utgangen av januar påfølgende år. Utgifter som påløper som følge av vedtak om tildeling av tjenester til personer, bæres av den kommune hvor personen er bosatt. Samarbeidsavtaler Samarbeidet om å etablere og drive et interkommunalt tjenesteområde for NAV Værnes vil innebære et samarbeid mellom 5 ulike kommuner og mellom disse kommunene og det statlige tjenesteapparatet. Dette samarbeidet vil derfor kreve følgende samarbeidsavtaler: 1. Partnerskapsavtale mellom vertskommunen og staten. 2. Samarbeidsavtaler mellom kommunene. Partnerskapsavtalen mellom vertskommunen og staten. Dette er en avtale mellom vertskommunen og staten. Den skal regulere alle forhold ved samarbeidet mellom kommuner og stat i dette tjenesteområdet. Sentrale tema i denne avtalen vil være ledelse og styring av tjenesteområdet og statlige årsverk ved de enkelte NAV kontorene osv. Da det i denne saken legges opp til at det interkommunale tjenesteområdet skal etableres på bakgrunn av administrativt vertskommunesamarbeid er det naturlig at det er vertskommunen som formelt inngår partnerskapsavtalen mellom kommunene og staten. Dette er likevel ikke til hinder for at alle kommunene er representert i forhandlingene. Det foreslås også at det gjennomføres 2 årlige partnerskapsmøter mellom arbeidsutvalget i Værnesregionen og NAV fylkesdirektørene i Sør og Nord-Trøndelag. Dette vil sikre at alle kommuner får nødvendig informasjon om prioriteringer og anledning til å delta i en direkte dialog. Samarbeidsavtale mellom kommunene Til grunn for det interkommunale samarbeidet legges det en samarbeidsavtale. Denne må regulere rammene for samarbeidet, men ikke være så detaljert at den hindrer etablering og utvikling av en fleksibel interkommunal tjenesteenhet. Samarbeidsavtalen for det interkommunale tjenesteområdet NAV Værnes er basert på interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 28-1b som regulerer administrativt vertskommunesamarbeid. Samarbeidsavtalen datert 1. februar 2015 er vedlagt dette saksfremlegget. Konklusjon Et interkommunalt samarbeid om felles tjenesteområde for (NAV Værnes) vil ha både positive og negative konsekvenser. Positive konsekvenser: Sårbarheten blir mindre. Større, bredere og felles kompetanse for alle involverte. Sikrer habilitet. NAV tjenesten fremstår mer likt i de enkelte kommunene. Ressursbesparende Større avstand mellom saksbehandler og klient/lokalsamfunn. Negative konsekvenser: Lokalkunnskapen kan reduseres. Nærheten til brukerne kan bli noe mindre. Ikke nødvendigvis økonomisk besparende i oppstartsfasen. Organisatoriske endringer. Ansatte kan føle mindre tilhørighet til egen kommuneadministrasjon. Større avstand til politiske beslutningstakere. En NAV tjeneste organisert under felles ledelse vil uten tvil føre til at kvaliteten på tjenestene gitt av NAV i regionen vil styrkes betraktelig. Dette vil komme brukerne til gode i tillegg til at det vil styrke den enkelte saksbehandler. Negative konsekvenser som manglende lokalkunnskap og nærhet til brukerne kan reduseres ved at en opprettholder dagens årsverk ute i kommunene i tillegg til at en ved behov kan sette inn ekstra ressurser der hvor dette kreves. Ut fra en helhetsvurdering av de positive og negative konsekvensene sett opp mot de utfordringene som kommunene står ovenfor i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen er det ingen tvil om at det bør etableres et interkommunalt tjenesteområde for NAV. Dette støttes også av en samlet prosjektgruppe. Et interkommunalt tjenesteområde for NAV under felles ledelse vil gi økt kvalitet på tjenesten, fordi fagmiljøet blir større, slik at de enkelte medarbeiderne får flere å støtte seg til i de vanskeligste sakene. Det vil også bli mer fleksibelt ved at leder for tjenesteområdet kan fordele arbeidsoppgaver på flere ansatte, og ved at alle ansatte kan jobbe med saker i alle kommunene. På bakgrunn av dette vil en foreslå at kommunen tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles NAV tjenesteområde med virkning fra 1.juli 2015. Rådmannens innstilling a) Tydal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles NAV tjenesteområde fra 1. juli 2015 som beskrevet i dette saksfremlegget. b) Vedlagte samarbeidsavtale for administrativt vertskommunesamarbeid datert 1. februar 2015 godkjennes og legges til grunn for gjennomføring av samarbeidet. c) Tydal kommune delegerer følgende myndighet til rådmannen i vertskommunen: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og de oppgaver som kommunene er gitt i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen, hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen kapittel 2 § 3. 2. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 17 Opplysning, råd og veiledning. 3. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 18 stønad til livsopphold. 4. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 19 stønad i særlige tilfeller. 5. Myndighet til å treffe beslutninger om bruk av vilkår for tildeling av økonomisk stønad hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 20 bruk av vilkår. 6. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 15 Boliger til vanskeligstilte og § 27 Midlertidig botilbud. 7. Myndighet til å treffe beslutninger om tilbakebetaling av økonomiske ytelser hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger. 8. Myndighet til å treffe beslutninger om inndrivelse av utbetalte økonomiske ytelser hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger og § 24 inndrivelse av lån og andre former for dekning. 9. Myndighet til å treffe beslutninger om og utarbeidelse av individuell plan for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 28 rett til individuell plan. 10. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning og klagesaker hvor vedtaket er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 15 § 18, § 19 § 20, § 23 og § 24. 11. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 29 kvalifiseringsprogram, § 30 Kvalifiseringsprogrammets innhold, § 31 Iverksetting av programmet og § 32 programmets varighet 12. Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen. 13. Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til fylkesmannen. 14. Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering. 15. Myndighet til å utarbeide virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding. Stjørdal kommune er vertskommunen. d) Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen. Behandling i Formannskapet - 23.03.2015 Mette Varheim Aftret informerte for NAV Tydal Oppdaterte tall for vedlegg «Kostnadsnøkler, NAV Værnes» Frosta 11,0 % (2 årsverk) Selbu 14,0 % (2,5 årsverk) Meråker 5,5 % (1 årsverk) Stjørdal 66,5 % (11,7 årsverk) Tydal 3,0 % (0,5 årsverk) Sum 100 % (17,7 Årsverk) Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 23.03.2015 e) Tydal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles NAV tjenesteområde fra 1. juli 2015 som beskrevet i dette saksfremlegget. f) Vedlagte samarbeidsavtale for administrativt vertskommunesamarbeid datert 1. februar 2015 godkjennes og legges til grunn for gjennomføring av samarbeidet. g) Tydal kommune delegerer følgende myndighet til rådmannen i vertskommunen: 16. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og de oppgaver som kommunene er gitt i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen, hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen kapittel 2 § 3. 17. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 17 Opplysning, råd og veiledning. 18. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 18 stønad til livsopphold. 19. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 19 stønad i særlige tilfeller. 20. Myndighet til å treffe beslutninger om bruk av vilkår for tildeling av økonomisk stønad hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 20 bruk av vilkår. 21. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 15 Boliger til vanskeligstilte og § 27 Midlertidig botilbud. 22. Myndighet til å treffe beslutninger om tilbakebetaling av økonomiske ytelser hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger. 23. Myndighet til å treffe beslutninger om inndrivelse av utbetalte økonomiske ytelser hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger og § 24 inndrivelse av lån og andre former for dekning. 24. Myndighet til å treffe beslutninger om og utarbeidelse av individuell plan for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 28 rett til individuell plan. 25. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning og klagesaker hvor vedtaket er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 15 § 18, § 19 § 20, § 23 og § 24. 26. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 29 kvalifiseringsprogram, § 30 Kvalifiseringsprogrammets innhold, § 31 Iverksetting av programmet og § 32 programmets varighet 27. Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen. 28. Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til fylkesmannen. 29. Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering. 30. Myndighet til å utarbeide virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding. Stjørdal kommune er vertskommunen. h) Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen. Arkiv: 020 Arkivsaksnr: 2014/4697-10 Saksbehandler: Strømmen Marthe Abelsen Saksframlegg Utvalg Arbeidsutvalget Værnesregionen Utvalgssak Møtedato Kostnadsnøkler NAV Værnes Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Kostnadene i vertskommunesamarbeidet NAV-kommune mellom kommunene Selbu, Tydal, Stjørdal, Meråker og Frosta fordeles slik: Kommune Prosentandel Meråker 8 Frosta 10 Selbu 17 Tydal 4 Stjørdal 61 Sum 100 Saksopplysninger Det er utarbeidet vertskommeavtale for NAV-kommune mellom kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal hvor sistnevnte skal være vertskommune. I den forbindelse har rådmannen i Meråker fått i oppdrag av AU å lage forslag til kostnadsnøkler. Utregningene baserer seg på oversendt materiale fra alle kommunene som skal delta i vertskommunesamarbeidet. Det er sett på regnskap for 2013, budsjett 2014 og 2015. For å få sammenlignbart grunnlag for kostnadsnøklene er det gjort enkelte justeringer for alle kommunene. Tallene som presenteres er kommunenes budsjett for 2015 inkludert kommunenes andel til NAV-leder, men uten kostnader til husleie og FDV-kostnader som den enkelte kommune selv skal dekke. Kommunens kostnader til sosialbidrag m.m. er også holdt utenfor og skal dekkes av den enkelte kommune fullt ut slik som i vertskommuneløsningen for barnevernet. De 5 kommunenes samlede korrigerte budsjett for 2015 blir slik: Fra Meråker 2015 Fra Frosta 2015 Fra Selbu 2015 Fra Tydal 2015 Fra Stjørdal 2015 Sum budsjett 2015 1 047 000 1 260 000 2 207 000 435 000 7 681 000 12 630 000 Vurderinger Det er lagt vekt på å finne kostnadsnøkler som gjør at kommunenes kostander ikke endrer seg vesentlig ved vertskommunesamarbeidet. Det gjorde at det ble vanskelig å finne en fordeling med bruk av en fastandel og en andel etter antall innbyggere. Skulle man brukt dette prinsippet måtte fordelingen vært 0 – 5 % fast og 95 – 100 % etter folketallet. Utslaget da blir en merkbar kostnadsøkning for Stjørdal kommune. Det er i stedet regnet ut en prosentvis fordeling av kostnadene basert på kommunenes korrigerte budsjetter for 2015. Fordelingen blir da slik: Kommune Innb. Meråker Frosta Selbu Tydal Stjørdal Sum 2 553 2 653 4 030 864 22 683 32 783 Ford. % Ford. kr Årsv. i dag 8 10 17 4 61 100 1 010 400 1 263 000 2 147 100 505 200 7 704 300 12 630 000 1,5 2 3 0,5 11,7 18,7 Ford. i dag 1 047 000 1 260 000 2 207 000 435 000 7 681 000 12 630 000 Disse tallene avspeiler de enkelte kommunenes omtrentlige kostnadsnivå før vertskommunesamarbeidet starter og blir med videre inn i samarbeidet. Til: Fra: Fylkene Tjenestedirektør, Bjørn Gudbjørgsrud Dato: 24.02.14. (Saksnr. 13/9887) Mål og disponeringsbrev 2014 til fylkene 1 Innledning Mål- og disponeringsbrevet tar utgangspunkt i tildelingsbrevet fra Arbeids- og sosialdepartementet, utfordringer og prioriteringer for 2014 og NAVs virksomhetsstrategi. Mål- og disponeringsbrev med budsjettrammer gir de overordnede føringer for fylkenes virksomhet, og skal legges til grunn for virksomhetsplanleggingen 2014. Opplegget for mål- og resultatstyring er basert på en vurdering av risiko og vesentlighet. Målog disponeringsbrevet inneholder derfor ikke samtlige føringer som ligger til grunn for etatens oppgaveløsning og drift. Det forventes at enhetene overholder alle relevante bestemmelser som er nedfelt i lov, rundskriv, reglementer, policyer og retningslinjer med videre, selv når disse ikke er omtalt i Mål- og disponeringsbrevet. Det minnes særskilt om Økonomiinstruksen for NAV, de etiske retningslinjene for statstjenesten og avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Det forutsettes at det legges til rette for å sikre at budsjetter og planer behandles i medbestemmelsesapparatet i tråd med hovedavtalen. Dokumentet inneholder hovedprioriteringer for tjenestelinjen og mål- og strategier for fylkene. Budsjettdelene (administrasjonsbudsjettet og rammestyrte virkemidler) er satt opp som egne dokumenter. 1. Hovedprioriteringer for tjenestelinjen i 2014 Den arbeidsrettede brukeroppfølgingen skal fortsatt ha høy prioritet. NAV skal ha fokus på muligheter for arbeid fra første møte/kontakt med bruker. Arbeidsretting skal prege sykefraværsoppfølgingen, utarbeidingen av behovs- og arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner. For å øke overgangen til arbeid skal det legges vekt på økt bruk av ordinært arbeidsliv som tiltaksarena. God samhandling og dialog med arbeidsgivere er viktig for at flere av NAVs brukere skal komme i /eller beholde arbeid. Veiledere i NAV skal ha god kunnskap om etterspørselen etter arbeidskraft og formidle brukere til ledige stillinger. Virksomheter som har behov for bistand fra NAV skal gis god oppfølging. Kvaliteten på våre tjenester skal bedres. Det forventes at kompetanseheving på NAVs kjerneområder (innen brukeroppfølging, veiledning, arbeidsmarkedskompetanse og rundskrivet om sosiale tjenester), og kvalitetsmålinger med «læringssløyfer» vil gi en klar kvalitetsforbedring i 2014. Det skal gis individuelt tilpasset brukeroppfølging og legges til rette for reell brukermedvirkning. For å sikre brukerne gode tjenester skal det legges opp til et godt samarbeid med andre aktører - spesielt fylkesmannen, fylkeskommunen og helsesektoren. Samhandlingen mellom NAV Fylke, NAV hjelpemidler og tilrettelegging og NAV kontaktsenter skal være god. Det skal også legges til rette for tverrfaglig tilnærming og bruk av ressurser/kompetanse på tvers i det enkelte fylke. Arbeide med å sikre et godt arbeidsmiljø og tilrettelegge for kompetanseutvikling videreføres. I 2014 skal fylkene og tjenesteområdene ha særskilt oppmerksomhet på sikkerheten i sine enheter. 2 2. Mål og strategier for fylkene 2014 Hovedmål: Et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv 2.1. Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad 2.1.1 Arbeidsretting og økt kvalitet i oppfølgingsarbeidet Kvaliteten i den arbeidsrettede brukeroppfølgingen skal bedres gjennom målrettet arbeid i NAV-kontorene. Innholdet og arbeidsprosessene i Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging, Veiledningsplattformen og plattform for grunnleggende arbeidsmarkedskompetanse må ses i sammenheng. Det er utarbeidet en Langsiktig plan for styrking av oppfølgingsarbeidet i NAV. Med utgangspunkt i denne skal direktoratet utarbeide årlige handlingsplaner med tiltak. Kravene til fylkene i handlingsplanen for 2014 er innarbeidet i dette Mål- og disponeringsbrevet. Fylkene må iverksette tiltak for å bedre kvaliteten på behovs- og arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner. Arbeidet med kvalitetsmålinger videreføres og utvides til også å gjelde behovsvurderinger i 2014. Det er planlagt tertialvise kvalitetsmålinger av gjennomførte arbeidsevnevurderinger1. Videre vil det startes opp med løpende kvalitetsmålinger av gjennomførte behovsvurderinger i 3. tertial. Planlegging og utprøving av opplegget for disse målingene vil skje i 1. halvår. Det er også påbegynt et utviklingsarbeid knyttet til kvalitet i arbeidsrettede tiltak. Fylkene vil bli involvert i dette arbeidet. Statlige og kommunale tjenester skal være godt integrert, slik at hele NAV sin tjenesteportefølje brukes i den arbeidsrettede brukeroppfølgingen. Arbeidet må organiseres slik at det sikrer at bruker får en god og systematisk arbeidsrettet avklaring og oppfølging, uavhengig av statlige og kommunale ansvarsområder. Brukere som har behov for bistand fra NAV for å skaffe eller beholde arbeid skal sikres oppfølging med utgangspunkt i brukers individuelle behov. Brukere med sammensatt problematikk skal sikres koordinert bistand. Ressursene skal rettes mot dem som har størst behov for arbeidsrettet bistand, med vekt på tidlig intervensjon. For brukere som kan klare seg selv skal NAV-kontoret veilede til egenaktivitet og bruk av selvbetjeningsløsninger på nav.no/"Ditt NAV". Videreføring av langtidsledighetsgarantien og garantiordningene for ungdom. For unge med behov for spesielt tilpasset innsats utvides garantien fra 20-24 år til unge i alder 20-29 år fra 1. januar 2014. Behovsvurderingen skal gjennomføres tidlig og alle brukere med behov for arbeidsrettet oppfølging skal ha oppfølgingsvedtak §14a. Brukere med situasjonsbestemt og spesielt tilpasset innsats skal ha godkjent aktivitetsplan. Planen skal utarbeides i samarbeid med bruker. Det skal legges til rette for å formidle brukere til ledige stillinger. Kravene om yrkesmessig og geografisk mobilitet i dagpengeregelverket skal praktiseres 1 mars/april, mai/juni og oktober/november 3 konsekvent og strengt. Brukere som har ytelser med aktivitetskrav skal ha en oppdatert CV. Jobbmatch skal utføres for alle brukere som skal følges opp mot arbeid. Avtale om jobbsøkingsaktiviteter2 skal utformes og dokumenteres i samarbeid med arbeidssøkerne, som en del av første jobbsamtale. Dersom det ikke oppnås enighet, er det NAV-kontoret som fastsetter aktivitetskrav. Jobblogg skal brukes for å få jobbfokus i oppfølgingssamtaler (jobbsamtaler). Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne skal prioriteres for tiltak. Tildeling av tiltak skal være basert på kunnskap om hvilke tiltak som gir best resultat for overgang til ordinært arbeid for de ulike brukergruppene. NAV-kontorene må ha tilstrekkelig kjennskap til de ulike tiltakene og kunne benytte hele tiltaksporteføljen. Ordinært arbeidsliv skal i økende grad tas i bruk som tiltaksarena3, og det skal sikres at tiltaksdeltakere ved behov får tilpasset oppfølging. Kompetansen innen veiledningsmetode og samhandling overfor både enkeltbrukere og arbeidsgivere skal styrkes. For å sikre økt arbeidsretting må alle veiledere med oppfølgingsoppgaver ha god kunnskap om arbeidsmarkedet, ledige stillinger og aktuelle tiltak for ledige. Opplæring i arbeidsrettet brukeroppfølging4 skal ta utgangspunkt i arbeidsprosessene og innholdet i Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging, veiledningsplattformen og markedsplattformen. For å ivareta brukermedvirkning og sikre profesjonell gjennomføring av brukersamtaler skal det gjennomføres opplæring i Veiledningsplattformen. Veiledere med brukerkontakt skal gjennomføre ferdighetstrening individuelt, i kollegapar og i gruppeveiledning. Kravet er at 40 prosent av veilederne skal ha gjennomført opplæring innen utgangen av 2014. Nyansatte i NAV-kontorene skal gjennomgå ett nytt opplæringstilbud for å bedre kunne forstå sin rolle. Ny opplæringspakke fra direktoratet vil bli ferdigstilt i løpet av 1. halvår. Kravet er at alle nyansatte, i løpet av 2. halvår 2014, skal ha gjennomført opplæring i løpet av sin prøveperiode. 2.1.2. Oppfølging av ulike brukergrupper Ungdom Ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid, skal få tilbud om arbeidsrettede tiltak i samarbeid med den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten. Se for øvrig omtale vedrørende samarbeid med utdanningsmyndighetene. Garantiordningene for unge: Ungdom i alder 20-24 år med vedtak om situasjonsbestemt innsats skal ha fått en godkjent aktivitetsplan innen en måned etter at oppfølgingsvedtaket ble fattet 2 Funksjonaliteten «Avtale om aktivitet» i Arena skal brukes til brukere som ikke har aktivitetsplan 3 Innenfor gjeldende rammer og regelverk 4 Se mer her: http://navet.adeo.no/ansatt/Fag/Arbeid+og+aktivitet/Arbeidsrettet+brukeroppf%C3%B8lging 4 Andel ungdom i alder 20 og 29 år med vedtak om behov for spesielt tilpasset innsats med en godkjent aktivitetsplan skal være minst 90 prosent. Innvandrere Ansvaret for obligatorisk og grunnleggende opplæring i norsk ligger til kommunene og utdanningsmyndighetene5. NAV kan imidlertid arrangere AMO-kurs for målgrupper med mangelfulle norskkunnskaper hvor hovedinnholdet er yrkesrettet opplæring og norskopplæring inngår som et delelement. Opplæringen fra NAV skal være et tillegg til og ikke en erstatning for den opplæringen som kommunene har ansvar for. Introduksjonsordningen: NAV–kontorenes samarbeid med kommunene om Introduksjonsordningen skal styrkes. Brukerne skal sikres rett tiltak til rett tid og oppfølging fra NAV i form av blant annet behovsvurderinger og arbeidsevnevurderinger. Det må sikres at hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak i tilstrekkelig grad er tilgjengelige for og tilpasset deltakere i introduksjonsprogrammet. Langtidsledighetsgarantien Personer som har vært sammenhengende helt ledig i minst seks måneder og har en samlet arbeidssøkerperiode på to år eller lenger skal få tilbud om et arbeidsrettet tiltak6.. Brukere som har lang varighet som arbeidssøker bør få en grundigere vurdering/oppfølging, for bla. å kartlegge om det er underliggende årsaker (eks. helseutfordringer hos bruker) som tidligere ikke har kommet frem. Personer med nedsatt arbeidsevne Personer med nedsatt arbeidsevne skal gis rask bistand med sikte på overgang til ordinært arbeid. Det skal fastsettes minst to oppfølgingspunkter, med jobbsamtaler, i året. Personer som mottar arbeidsavklaringspenger og som nærmer seg maksimal stønadsperiode etter hovedregelen (fire år), skal få en individuell avklaring av sitt eventuelle videre bistandsbehov innen utløpet av fireårsperioden. Brukere med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettet bistand, skal få tilbud om nødvendig og hensiktsmessig tiltak så raskt som mulig. Det skal arbeides systematisk for å redusere ventetiden før tiltak. Innenfor rammen av arbeidsmarkedstiltakene skal personer under 30 år prioriteres, herunder målgruppen for jobbstrategien. For å bidra til at flere personer med nedsatt arbeidsevne kommer i, og blir værende i arbeid skal fylkene intensivere bruken av tilretteleggingsgaranti og styrke bruken av ulike lønnstilskuddsordninger og bruk av oppfølging/mentor. Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne videreføres i 2014. Hovedmålgruppen7 er uforandret fra 2013. Fylkene skal ha en spesiell proaktiv tilnærming overfor personer i målgruppen som avslutter et utdanningsløp fra videregående skole, høgskole eller universitet våren/sommeren 2014 og som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i jobb. 5 Se § 1-3 til utfyllende regler til Forskrift om arbeidsrettede tiltak m.v. http://navet.adeo.no/ansatt/Fag/Arbeid+og+aktivitet/Tiltak+og+virkemidler/Aktuelt/Utfyllende+regler.193407. cms?kapittel=3 6 Se rutine og registrering av tilbud om tiltak http://navet.adeo.no/ansatt/Fag/Arbeid+og+aktivitet/Tiltak+og+virkemidler/Tiltaksgarantier.187968.cms 7 Se omtale av målgruppe på Jobbstrategiens temaside Navet 5 Det forutsettes et nært samarbeid mellom NAV-kontorene og ulike fag- og kompetansemiljøer i og utenfor NAV for å bidra til helhetlige og effektive tiltaks- og oppfølgingsløp for brukerne. Garantiordningene for ungdom omfatter også målgruppen for jobbstrategien (se ungdom). Målgruppen skal prioriteres innenfor den samlede rammen av arbeidsmarkedstiltak (se rammestyrte virkemidler). Tiltaksplasser8 i ordinært arbeidsliv skal vektlegges. Brukere som begynner i tiltak/ eller kommer i arbeid, og har behov for tilretteleggings- og oppfølgingstiltak, skal få en tilretteleggingsgaranti med en kontaktperson i NAV. Stillingene som fylkeskoordinator9 og arbeidslivscoach10 videreføres i 2014. Oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse (2013-2016) Oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse (2013-2016) ble lansert sommeren 2013. Målet med oppfølgingsplanen er blant annet å videreføre og videreutvikle innsatsen i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012). Oppfølgingsplanen videreføres i 2014 og metoder og tiltak som har vist effekt skal videreføres, videreutvikles og implementeres. Oppfølging av sykmeldte11 NAVs innsats på sykefraværsområdet skal bidra til fortsatt arbeidstilknytning for sykmeldte brukere, og fylkene skal gi bedre og tidligere oppfølging av sykmeldte. Det skal være god samhandling med den sykmeldte, arbeidsgiver og sykmelder. I dialog med de andre aktørene er det et mål å påvirke til økt bruk av gradert sykmelding og motvirke unødvendig overgang til AAP. NAV skal ha en aktiv rolle som støttespiller for arbeidsgivere ved avklaring og oppfølging av sykmeldte, og tiltak i regi av NAV som kan understøtte arbeidsgivers tilretteleggingsplikt skal vurderes på et tidlig tidspunkt for å sikre raskest mulig tilbakeføring til arbeid. Tiltak i regi av NAV bør først vurderes etter at alle tiltak hos nåværende arbeidsgiver er prøvd. Ved behov skal den sykmeldte få rask bistand for å kunne skaffe annet arbeid. Det skal fokuseres på arbeidsretting i hele sykefraværsperioden Sykmeldte med behov for oppfølging skal innkalles til dialogmøte 2. Flest mulig av dialogmøtene skal avholdes før 26 uker. Ved behov skal det også innkalles til dialogmøte 312. Dialogmøte 2 og 3 skal ha god kvalitet. Det skal avtales videre oppfølging fra arbeidsgiver og NAV og behov for arbeidsevnevurdering skal avklares. Sykmeldte uten arbeidsgiver skal følges opp i hht § 14a i NAV-loven. 2.1.3. Samarbeid med interne og eksterne aktører Videreføre samarbeid mellom NAV fylker og Hjelpemidler og tilrettelegging Det gode samarbeidet mellom fylkeskontorene, deres underliggende enheter og NAV hjelpemidler og tilrettelegging skal videreføres. Samarbeidet er viktig for å understøtte det brukerrettede arbeidet, knytte de arbeidsrettede virkemidlene og virkemidler på hjelpemiddelområdet tettere sammen samt videreutvikle etatens samlede kompetanse. Det er spesielt viktig å utnytte den spesialiserte tilretteleggingskompetansen i hjelpemiddelsentralene 8 Se omtale av virkemidler på Jobbstrategiens temaside Navet 9 Se rollebeskrivelse for fylkeskoordinatorstillingen på Jobbstrategiens temaside Navet 10 Se rollebeskrivelse for arbeidslivscoachstillingen på Jobbstrategiens temaside Navet 11 Se for øvrig pkt. 2.2.2. Et inkluderende arbeidsliv. 12 Dersom arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller NAV krever at det skal holdes et nytt dialogmøte. 6 i samarbeidet mellom enhetene. Dette for å bidra til økt deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse i utdanning og arbeidsliv, herunder understøtte jobbstrategien. Samarbeid mellom NAV Arbeidsrådgivning og NAV-kontor NAV Arbeidsrådgivning skal supplere NAV- kontorenes bistand til brukerne med kompetanse og tjenester. I løpet av høsten 2014 vil det bli implementert et nytt rolledokument for NAV Arbeidsrådgivning, og det vil bli utarbeidet arbeidsprosesser og målekort for tjenestene NAV Arbeidsrådgivning skal levere. I samsvar med føringer i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013-2016) videreføres ressurser til Senter for jobbmestring i forsøksfylkene (Oslo, Akershus, Østfold, Hordaland, Sør-Trøndelag, Troms og Vestfold). Direktoratet vil i løpet av 2014 legge en plan for hvordan metodikken og tjenesten kan spres til øvrige fylker som et ledd i kvalitetsarbeidet for NAV Arbeidsrådgivning. Videreføre samarbeid mellom NAV fylke og NAV forvaltning Fylkeskontorene og NAV Forvaltning må sikre et godt samarbeid slik at brukerne ikke merker at forvaltningsenhetene og NAV-kontorene ligger i to styringslinjer. Samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsemyndighetene For å sikre brukere gode og koordinerte tjenester skal samarbeidet med helse- og omsorgssektoren videreføres og videreutvikles13. Videreføre samarbeid mellom NAV fylke og utdanningsmyndighetene Målet er at flere unge og voksne får gjennomført videregående opplæring som grunnlag for bedre tilknytning til arbeidslivet. Den enkeltes brukers behov for grunnleggende ferdigheter14, karriereveiledning, tjenester innen psykisk helse og øvrige kommunale tjenester skal ivaretas gjenom koordinert virkemiddelbruk fra NAV, fylkeskommune og kommune15. Samarbeid med fylkeskommunen om karriereveiledningstjenester NAV fylke skal videreutvikle samarbeidet med karrieresentrene om karriereveiledningstjenester for voksne og unge. Samarbeid om kompetanseutveksling mellom ansatte ved sentrene og NAV-kontorene skal videreføres, herunder styrke veiledningskompetanse i NAV og kunnskap om arbeidsmarkedet ved karrieresentrene. Samarbeid om økt gjennomføring i videregående opplæring videreføres Fylkeskommunen har hovedansvaret for økt gjennomføring i videregående opplæring, herunder økonomiske virkemidler til dette formålet. NAV skal videreføre samarbeidet med fylkeskommunens oppfølgingstjeneste (OT) når det gjelder oppfølging av oppfølgingstjenestens målgruppe, ungdom utenfor skole eller arbeid. Overfor ungdom som ikke fortsetter opplæring gjennom fylkeskommunalt tilrettelagt tilbud, og som blir stående uten arbeid eller skole, skal NAV-kontorene i hht ungdomsgarantien for unge under 20 år i samarbeid med OT bidra til at ungdom kommer i arbeid, opplæring eller vurdere mulighet for tilbud om arbeidsrettede tiltak utfra den enkeltes behov. 13 I samsvar med bla. oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse, sykefraværsoppfølgingen, Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte 14 Jfr.opplæringsmodul www.vox.no/NAV om profiler for basisferdigheter på jobben. 15 Med basis i samarbeidsavtaler samt Utviklingsavtalen mellom AD og KS for partnerskapet stat-kommune om NAV-kontorene (22.08.12, jf.pkt. 2.6, Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse, Jobbstrategien, Tilretteleggingsgaranti, Lov om sosiale tjenester i NAV. 7 Det er viktig å sørge for at alle muligheter for tilpasset opplæring blir utnyttet før tiltak fra NAV tilbys. Tiltak fra NAV-kontoret skal først benyttes når alle muligheter innenfor utdanningssektorens handlingsrom er forsøkt. Etablerte rutiner for samarbeid mellom OT og NAV videreutvikles og gjennomføres i linjen. Samarbeid med Universitet og høgskoler Med utgangspunkt i Policy for NAVs samarbeid med universitet og høgskoler skal NAV fylke, i samarbeid med fylkesmannen, inngå et aktivt samarbeid med geografisk tilhørende universitet/høgskole. Samarbeidet skal baseres på en egen samarbeidsavtale som skal følges opp med konkrete tiltak når det gjelder utplassering av studenter, innhold i utdanningene (grunnutdanning, videreutdanning og master), utvekslingsordninger og lokale forsøk og utviklingstiltak. Tiltakene skal sees i sammenheng med øvrige kompetansetiltak i fylket. Videreføre samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og kriminalomsorgen Med forankring i tilbakeføringsgarantien og samarbeidsavtalen med kriminalomsorgen skal NAV yte tjenester til innsatte16.. Fylkene må prioritere ressurser til oppfølging av innsatte innenfor ordinære rammer. Det må sikres at prioriteringen er på et nivå som gjør det mulig å innfri Arbeids- og velferdsetatens forpliktelser når det gjelder tilbakeføringsgarantien. Videreføre samarbeid mellom NAV Fylke og Fylkesmannen Dette er fellestekst til NAV Fylke og Fylkesmannen: - Et velfungerende partnerskap mellom kommune og stat i NAV-kontoret er en viktig forutsetning for gode og helhetlige tjenester til brukerne av arbeids- og velferdsforvaltningen. Fylkesmannen skal som det sentrale samordningsorganet overfor kommunene på regionalt nivå, oppmuntre til et aktivt kommunalt medeierskap i NAV-kontoret. Både Fylkesmannen og NAV fylke har ansvar for å bygge opp under partnerskapet. Begge parter bør derfor videreføre det felles regionale samarbeidet med KS. - Både Fylkesmannen og NAV fylke har ansvar for å tilby kompetansetiltak overfor NAV-kontorene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har som oppfølging av NAVs virksomhetsstrategi, utarbeidet en standard for arbeidsrettet brukeroppfølging med bl.a. plattformer for veiledning og markedskunnskap. Sammen med rundskriv for sosiale tjenester utgjør dette de faglige rammene for NAVs oppfølging av brukerne, og inngår i Langsiktig plan for styrking av oppfølgingsarbeidet i NAV. Fylkesmannens oppgaver innen veiledning, rådgiving og kompetanseheving må ses i sammenheng med rammene for NAVs brukeroppfølging. - NAV Fylke og Fylkesmannen skal i dialogen med kommunene ha oppmerksomhet mot at NAV-kontorene benytter tildelt ramme for kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad for de brukere som har behov for dette. Bruken av kvalifiseringsprogrammet skal inngå i dialogen mellom NAV Fylke og Fylkesmannen. 16 Se nærmere om fagområdet på navet, http://navet/ansatt/Fag/Sosiale+tjenester/Relatert+innhold/Innsattes+rettigheter.215936.cms 8 2.2. Bistand til arbeidsgivere 2.2.1. Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft Markedsarbeid: Fylkene skal ha god kunnskap om arbeidsgiveres behov og om arbeidsmarkedet lokalt, regionalt og nasjonalt slik at det kan legges til rette for effektiv formidling av arbeidskraft. Kontakt, samhandling og dialog med arbeidsgivere er avgjørende for at etaten skal få best mulig kunnskap om arbeidsgivernes utfordringer og etterspørsel etter arbeidskraft. Det er også helt avgjørende for å skape en plattform som bedrer muligheten for å lykkes med formidling til arbeid av individbrukere, samt å bistå der hvor fokus er å beholde arbeid. Arbeidsgivere som ber om det skal få rask og målrettet rekrutteringsbistand, og bistand i forbindelse med omstilling. Hovedmål for markedsarbeid17 er å bidra til: et mer velfungerende arbeidsmarked, gjennom å tydeliggjøre at NAV er en viktig aktør for arbeidsgivere som har behov for arbeidskraft. at færre står utenfor arbeidslivet gjennom et aktivt samarbeid med virksomheter for å gi flere brukere muligheter for arbeidsutprøving/ overgang til arbeid også for dem som trenger utvidet bistand Kontakten med arbeidsgivere og omfanget og kvaliteten på markedsarbeidet skal bedres. Ved større kontorer kan det være hensiktsmessig å organisere markedsarbeidet i team eller grupper med deltakere fra de ulike fagområdene. Det anbefales videre å etablere et nettverk av «markedsarbeidere» i fylkene. - For å lykkes med markedsarbeid er det viktig å styrke arbeidsmarkedskompetansen blant etatens ledere og medarbeidere og øke omfanget av arbeidsgiverkontakten. Det forutsettes at fylkene gjennomfører opplæring i grunnleggende arbeidsmarkedskompetanse i læring@nav18. Kravet er at 60 prosent skal ha gjennomført denne opplæringen i løpet av 1.halvår, og 80 prosent innen utgangen av 2014. - NAV kan tilby arbeidsgivere et bredt utvalg av tjenester. Arbeidsgivere bør i langt større grad enn tidligere informeres om mulighetene, og at NAV kan tilby arbeidsgivere skreddersydde tjenester tilpasset deres behov. - Det er særlig markedsarbeidet knyttet til rekrutterings- og formidlingsbistand som skal ha økt oppmerksomhet i fylkene i 2014. Fylkene skal vurdere om disse tjenestene er organisert på en slik måte at målene nås og utfordringene løses. Fylkene skal øke arbeidsgiverkontakten med fokus på overgang til arbeid, og øke formidlingsaktivitetene i oppfølgingsarbeidet. 17 Markedsarbeid i NAV inneholder følgende tjenester: Rekrutterings- og formidlingsbistand nasjonalt og internasjonalt , Bistand til virksomheter ved omstilling/nedbemanning/permittering, Oppfølging og tilretteleggingsbistand til virksomheter som samarbeider om tiltaksplasser, Øke bruken av nav.no som en arbeidsgiverportal og til informasjon om arbeidsmarkedet og yrkesgrupper på nav.no, Sykefraværsoppfølging, IA-arbeid. 18 dvs modulene e-læringskurs, kursmateriell og ledermodul 9 - For å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger skal etaten mobilisere arbeidskraftsressursene som finnes blant de registrerte ledige og undersysselsatte. Kunnskap om arbeidsmarkedets krav og muligheter, og tett samarbeid med lokale virksomheter er helt avgjørende for å få flere ut i ordinært arbeid. Det er viktig å være åpen for at den rette kandidaten til en ledig stilling kan finnes innenfor alle målgrupper. Det er en brukers totale kompetanse som må «selges inn» til arbeidsgiver. Fylkene skal etablere samarbeidsnettverk med næringslivet, og rekrutteringsavtaler der hvor det er hensiktsmessig. Det vil i 2014 gjøres et forsøk i ett fylke om å tegne intensjons/ rekrutteringsavtaler med arbeidsgivere som dekker flere fylker. Informasjon om dette vil bli lagt ut på Navet, og erfaringer skal deles i fagsamlinger med alle fylker. EURES skal gi bistand til rekruttering og tjenester knyttet til jobbmatch og formidling, som støttes av informasjon og rådgivning. Målgruppen for tjenestene er arbeidsgivere som ønsker å rekruttere fra EU/EØS-landene og Sveits, samt arbeidssøkere som ønsker å jobbe i EU/EØS-landene og Sveits. I 2014 skal fylkene ha et tydeligere fokus på effekten av bistanden og jobbe målrettet med aktiviteter som sikrer jobbmatch og formidling samt oppfølging av arbeidsgivere som har fått rekrutteringsbistand. Fylkenes aktivitetsplaner for EURES med varighet til og med 31. mai 2014 gjelder fortsatt19. Ved mangel på kvalifisert arbeidskraft skal fylkene også tilrettelegge for at bedrifter og virksomheter kan rekruttere arbeidskraft fra tredjeland på en enkel og effektiv måte. 2.2.2 Et inkluderende arbeidsliv: NAV Arbeidslivssenter NAV Arbeidslivssenters hovedoppgave er å bistå IA-virksomhetene i å nå resultater i IAarbeidet. Rådgiverne skal gi veiledning og bistand innen de mål som beskrives i IA-avtalen, Samarbeidsavtalen og virksomhetenes mål og handlingsplaner. Nåværende avtale er forlenget med inntil 1 år. Den nye IA-avtalen i 2014 vil være førende for prioritering og mål for arbeidet. Arbeidet skal foregå i nært samarbeid med arbeidslivets parter på regionalt/fylkesvis nivå gjennom bl.a. IA-rådene. IA-arbeidet skal sees i sammenheng med virksomhetenes helsemiljø og sikkerhetsarbeidet og bidra til et langsiktig og godt forebyggende arbeid i virksomhetene. NAV Arbeidslivssenter skal derfor ha en hensiktsmessig samhandling med arbeidsmiljømyndighetene. NAV Arbeidslivssenter og NAV kontor skal ha en mest mulig samordnet innsats i arbeidet med å redusere sykefravær og inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne. NAV Arbeidslivssenter sine tjenester til IA-virksomhetene skal være basert på risikovurderinger, prioriteringer og tiltak som vil ha målbare effekter på IA-arbeidet. Målrettet og effektiv bruk av arbeidsrettede tiltak og virkemidler skal legge til rette for økt måloppnåelse på IA-avtalens tre delmål. Se for øvrig Mål- og disponeringsbrevet, Rammestyrte virkemidler til fylkene. I arbeidet med delmål 1 skal virksomheter med høyt og/eller stigende sykefravær prioriteres. For å nå bedre resultater i inkluderingsarbeidet skal NAV Arbeidslivssenter intensivere arbeidet med delmål 2. Jobbstrategien videreføres og Arbeidslivscoachene og IA-rådgiverne 19 Se Mål- og disponeringsbrev. Administrasjonsbudsjettet til fylkene 10 skal veilede virksomhetene i inkludering, ansettelse og oppfølging av unge med nedsatt funksjonsevne. Oppfølgingsplanen for «Arbeid og psykisk helse» skal videreføres med bl.a. tiltak inn i det ordinære IA-arbeidet og samhandlingen i arbeidet med delmål 2 skal forsterkes. Arbeidsgiverlostjenesten skal tilbys i alle fylker, «Sees i morgen!» videreutvikles og grunnog fordypningskurs skal tilbys i alle fylker. I arbeidet med delmål 3 skal NAV Arbeidslivssentrene, i samarbeid med IA-virksomhetene og Senter for seniorpolitikk, arbeide for at eldre arbeidstakere gis mulighet til å stå lengst mulig i arbeid. NAV Arbeidslivssenter skal samarbeide aktivt med NAV kontorene og koordinere NAV sine markedstjenester overfor IA-virksomhetene slik at disse opplever et samordnet og integrert tjenestetilbud fra NAV. Oppfølging av NAV arbeidslivssenter Kvalitetssystemet som er innført i Arbeidslivssentrene skal sikre god kvalitet og enhetlige tjenester mot arbeidslivet. De arbeidsprosesser, rutiner og referanser som framgår gjennom kvalitetssystemet er styrende for hvilke tjenester som skal ytes av NAV Arbeidslivssenter. Fylkene skal sørge for reell bruk og etterlevelse av de standarder som beskrives. NAV Arbeidslivsenter skal følges opp gjennom målstyringssløyfa. Målekortet for Arbeidslivssentrenes aktiviteter er knyttet mot IA-avtalens hovedmål og danner et viktig grunnlag for oppfølgingen av resultatene på Arbeidslivssentrene. Hovedmål: En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning 2.3. Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov Modernisering Arbeidet med modernisering fortsetter i 2014, og hvert fylke tildeles en koordinatorstilling til dette arbeidet (se administrasjonsbudsjettet). Telefoni: Brukere som har en henvendelse som det ikke kan gis svar på grunnet manglende kompetanse eller kapasitet, skal få tilbud om å bli ringt tilbake. For henvendelser mottatt via GOSYS skal det gis tilbakemelding til bruker innen 48 timer. Universell utforming NAVs bygninger skal være tilgjengelig for personer uavhengig av funksjonsevne. Fylkene må sikre at NAV-kontorene ivaretar personvernet og taushetsplikten i møtet med bruker i publikumsmottaket20. Brukermedvirkning Fylkene skal videreføre arbeidet med både individbasert og systembasert brukermedvirkning. Den systembaserte brukermedvirkningen ivaretas bla. gjennom formalisert samarbeid med partene i arbeidslivet og andre brukerorganisasjoner. Brukerundersøkelser både på nasjonalt og lokalt nivå skal fortsette i 2014. 20 Se Navet for mer informasjon: http://navet/ansatt/Fag/Kvalitet+og+forbedring/Videreutvikling+av+NAVkontor/Publikumsmottak/Personvern+i+publikumsmottak+i+NAV-kontoret.260269.cms 11 2.4. Utøve tydelig ledelse og helhetlig styring Ambisjonsnivået for forebyggende HMS-arbeid og sykefraværsoppfølging av egne ansatte videreføres. Det egenmeldte og legemeldte sykefraværet skal i gjennomsnitt for året ikke overstige 6,8 prosent. Alle enheter i NAV skal ha en HKI (engasjementsscore) > 24 og kunne dokumentere oppfølging av undersøkelsen.21 For å lykkes med de besluttede endringer for etaten, trenger vi godt lederskap og engasjerte medarbeidere. Lederne skal planlegge, styre, utvikle og utnytte kompetansen i egen enhet ut fra prioriteringene for 2014. NAV skal være en attraktiv arbeidsgiver som også gir rom for mangfold. Etatens ledelsesplattform skal i 2014 tas i bruk av alle enheter, og brukes ved rekruttering av ledere og ved ledersamtaler22. I påvente av ny IA-avtale forlenges eksisterende avtale. Vi kommer tilbake med eventuelle endringer når ny IA-avtale foreligger. Lederne og medarbeiderne skaper i fellesskap det gode arbeidsmiljøet i NAV. Lederne har ansvar for å tilrettelegge og følge opp arbeidet slik at enhetene avdekker og løser sine egne arbeidsmiljøutfordringer. Det skal være rom for å ta opp «vanskelige tema», og kjennskap til internrutiner for varsling av eventuelle kritikkverdige forhold. Medarbeiderne i NAV-kontorene skal oppleve at de har en trygg og sikker arbeidsplass. Etaten skal ha gode rutiner for å rapportere om hendelser med vold og trusler, og god oppfølging av medarbeidere som har opplevd krenkende adferd. Sikkerhetsarbeidet skal ha høy oppmerksomhet. Nulltolerense for vold og trusler, forebyggings- og sikkerhetstiltak, opplæring og beredskapsøvelser, samt oppfølging av utsatte medarbeidere skal prege dette arbeidet. Vi kommer tilbake med nærmere krav om tiltak for å forbedre sikkerhetssituasjonen på bakgrunn av kartlegging og rapport om sikkerhetssituasjonen i NAV høsten 2013. HMS-arbeidet skal fortsatt styrkes med vekt på nærværsarbeid og systematisk sykefraværsoppfølging. Som grunnlag for å iverksette tiltak skal enhetenes nærværsfaktorer være identifisert og forankret i enheten, med vernetjenesten og de tillitsvalgte innen første halvår 2014. Erfaringene fra HMS/nærværsprosjektet med utprøving i utvalgte enheter legges til grunn når tiltaket «Tett og tidlig oppfølging» innføres i etaten fra 1. tertial 2014. I 2014 skal det sikres økt kunnskap om og etterlevelse av statens etiske retningslinjer23.. Det er viktig at ansattes organisasjoner og vernetjenesten gjennom MBA og AMU involveres i løpende endrings- og omstillingsarbeid jfr. bla. Felleserklæringen om medbestemmelse oktober 2011. Økonomistyring Fylkene skal sikre god styring og kontroll både med driftsbudsjettet og budsjettet for de rammestyrte virkemidlene. Den månedlige rapporteringen på rammestyrte virkemidler fortsetter i 2014. Se for øvrig budsjettdelene. 21 jfr Organisasjonsavdelingens retningslinjer. Se informasjonspakke som ble sendt ut i 3. tertial 2013, og informasjon på Navet: http://navet.adeo.no/ansatt/Etatstjenester/Organisasjon+og+HR/Ledelse/Ny+lederplattform/Ledelsesplattform +i+NAV+-+Informasjonspakke.364000.cms 23 Gjennomføring av samtalepakke 22 12 Sikkerhet og beredskap Krav til enhetene i Tjenestelinjen: Enheten skal ha en oppdatert beredskapsplan og gjennomføre beredskapsøvelser for å sikre at krisesituasjoner som kan oppstå blir håndtert på en god og effektiv måte. Sikkerhetsavvik skal meldes i etatens avvikssystem og beredskapshendelser skal evalueres i enhetens ledermøte så snart som mulig etter hendelsen. Mangler og risikoer på sikkerhetsområdet for enheten skal håndteres i en sikkerhetsplan. Sikkerhetsplanen kan være et eget dokument eller del av virksomhetsplanen. Alle ansatte skal årlig gjennomgå e-læring om sikkerhet. Målet er å gjøre kjent sikkerhetskravene som gjelder og som finnes på Navet under personvern, informasjonssikkerhet og beredskap. Enhetsleder skal forvisse seg om at medarbeidere har undertegnet taushetserklæring og «sikkerhetsinstruks for medarbeider» og «tilleggsinstruks for leder». Tilgangen til IKT-systemer skal gjennomgås minst en gang per år for å sikre at den er gitt etter tjenestelige behov 3. Planlegging, resultatoppfølging og styringsparametre for 2014 3.1 Planlegging Hver enhet utarbeider egen virksomhetsplan. Arbeidet med risikostyring og internkontroll skal være en integrert del av virksomhetsstyringen. Det skal gjennomføres risikovurderinger knyttet til planprosessen for 2014, og fylkene skal iverksette tiltak på områder som vurderes som kritisk. Risikoreduserende tiltak som har blitt iverksatt skal rapporteres i virksomhetsrapportene. Det stilles krav om enhetlig systematikk og dokumentasjon av risikovurderingene (risikokart)24. 3.2 Resultatoppfølging Resultatoppfølgingen i 2014 videreføres ved virksomhetsrapportering hvert tertial, månedlig rapportering på enkeltområder og styringsdialoger gjennom året. Tertialrapportering: Det skal rapporteres i forhold til fastsatte mål med tilhørende styringsparametre og resultatkrav (se oversikten over styringsparametre nedenfor). Det stilles også krav om kvalitativ rapportering på en rekke områder «Øvrige rapporteringskrav». Disse vil bli ettersendt. Tjenestedirektørmøter og oppfølgingsmøter med fylkene videreføres i 2014 (se utsendt tidsramme). 24 Se Navet «Virksomhetsstyring» 13 3.3. Styringsparametre med resultatkrav for 2014 Et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv Styringsparametre Resultatkrav Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid Andel arbeidssøkere med oppfølging siste 3 mnd. Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 6 mnd. 60 % 45 % 80 % 80 % Et inkluderende arbeidsliv Andel graderte sykmeldte på 12 ukers tidspunkt 42 % Andel av de nytilsatte i IA-virksomheter som har vært registrert med nedsatt arbeidsevne Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV Andel stillinger meldt til NAV med tilvisning Andel stillinger meldt til Arbeids- og velferdsetaten av tilgang stilinger totalt (markedsandel) Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov Andel «Kontakt bruker» innen 48 timer Effektiv og løsningsdyktig organisasjon Det egenmeldte og legemeldte sykefraværet skal i gjennomsnitt for året ikke overstige 6,8 prosent (Sykefraværet er periodisert over året.) 10 % 20 % 90 % 40 % 85 % 6,8 % 14 Fagrapport mht. eventuell opprettelse av NAV Værnes Med kommunene Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og Stjørdal Innhold 1 2 3 4 Prosjektmandat ............................................................................................................................... 2 Oppdraget til NAV ........................................................................................................................... 3 Om konsekvensutredningen ........................................................................................................... 3 NÅ-situasjonen i de tre NAV-områdene .......................................................................................... 4 4.1 Nå-situasjonen i NAV Tydal ..................................................................................................... 4 4.2 Nå-situasjonen i NAV Selbu ..................................................................................................... 4 4.3 Nå-situasjonen i NAV Værnes Nord ........................................................................................ 4 5 Konsekvenser for brukere, organisasjon og ansatte ....................................................................... 5 Brukerperspektivet .................................................................................................................. 5 5.1 5.1.1 Fravær/avbruddsikring .................................................................................................... 5 5.1.2 Fagmiljø/kompetanse ...................................................................................................... 6 5.1.3 Samarbeid........................................................................................................................ 8 5.2 Organisasjonsperspektivet ...................................................................................................... 8 5.2.1 Administrativ vertskommunemodell som forutsetning .................................................. 8 5.2.2 Økt spesialistkompetanse i organisasjonen .................................................................... 9 5.2.3 Organisasjonen skal betjene et større geografisk område ............................................. 9 5.2.4 Balansen mellom servicetilbud og selvbetjeningsløsninger .......................................... 10 5.2.5 Organisering av de kommunale tjenestene .................................................................. 10 5.2.6 Ledelse og møtestrukturer ved ulike geografiske lokasjoner ....................................... 11 5.3 Ansattperspektivet ................................................................................................................ 12 5.3.1 Større fagmiljø ............................................................................................................... 12 5.3.2 Sikkerhet ........................................................................................................................ 13 5.3.3 Arbeidsmiljø, reise og arbeidssted ................................................................................ 13 5.3.4 Ansettelsesforhold – statlige og kommunale ................................................................ 14 6 Praktiske og formelle utfordringer på statlig side ......................................................................... 15 7 Avsluttende betraktning ................................................................................................................ 16 1 1 Prosjektmandat Arbeidsutvalget i Værnesregionen fattet 20. mars 2013 et vedtak om å vurdere et større NAV-kontor i Værnesregionen hvor NAV Tydal og NAV Selbu blir en del av NAV Værnes Nord. Regionrådet i Værnesregionen tok vedtaket til orientering 19. juni 2013. Foranledningen for vedtaket i Arbeidsutvalget var at NAV Selbu og NAV Tydal tidligere hadde utredet mulighetene for et interkommunalt samarbeid med et felles NAV tjenesteområde og felles leder. Bakgrunnen var at både kontoret i Selbu og i Tydal er sårbare på grunn av kontorenes størrelser. Et samarbeid kan sikre bedre rettssikkerhet for brukerne, mer effektiv og stabil drift, større fagmiljø og enhetlig forvaltningspraksis. Arbeidsgruppens forslag til vedtak var derfor at Selbu og Tydal kommune etableres som et felles NAV tjenesteområde. Rådmannen i Tydal foreslo deretter for Arbeidsutvalget i Værnesregionen å løfte saken til videre utredning for et integrert samarbeid i Værnesregionen mellom NAV Tydal, NAV Selbu og NAV Værnes Nord. I et møte 14. juni 2013 mellom Fylkesdirektørene i NAV Nord-Trøndelag, NAV Sør-Trøndelag og Arbeidsutvalget i Værnesregionen ble det enighet om å nedsette en tverrfaglig prosjektgruppe som skal utrede muligheten for et felles NAV tjenesteområde. Prosjektgruppen skulle bestå av tillitsvalgte i NAV, NAV-ledere og representanter fra NAV fylke. Mandatet til prosjektgruppen er følgende: Mandatet er å utrede forutsetningene for en utvidelse av NAV Værnes Nord til også å omfatte NAV Tydal og NAV Selbu under felles ledelse og administrasjon etter vertskommunemodellen i kommuneloven § 28 a flg, med hovedvekt på § 28 b Administrativt vertskommunesamarbeid. Arbeidet skal munne ut i en fagrapport, samt forslag til samarbeidsavtale. Det er en forutsetning for arbeidet at ingen kontor skal legges ned. Hovedmålsettinger for å opprette et NAV Værnes med kommunene Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og Stjørdal er: Bedre tjenester for brukerne i hele regionen Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad Økt rettssikkerhet for innbyggerne Sikre enhetlig forvaltningspraksis Mer effektiv og stabil drift Attraktive og robuste fagmiljøer Denne rapporten består av 7 kapittel. Kapittel 2 skisserer NAVs oppdrag basert på Mål- og disponeringsbrevet 2014 til fylkene og kommunebrevet (Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014). Kapittel 3-5 inneholder en konsekvensutredning av en eventuell utvidelse av NAV til å bli ett tjenesteområde for kommune Selbu, Tydal, Meråker, Frosta og Stjørdal. Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i Nåsituasjonen og vurderes i forhold til NAVs oppdrag som er gjengitt kapittel 2. Kapittel 6 skisserer praktiske og formelle utfordringer på statlig side, mens kapittel 7 gir avsluttende betraktning. 2 2 Oppdraget til NAV NAV arbeider på oppdrag av arbeids- og velferdsdirektoratet. NAV sitt oppdrag på både statlig og kommunal side tar utgangspunkt i virksomhetsstrategien. Hvilke mål, prioriteringer og disponeringer det forventes at NAV skal ha fokus på, kommer til uttrykk i den årlige mål- og disponeringsbrev som går til hhv. fylkene og kommunene. Kvaliteten og omfanget på NAVs tjenester støtter opp under høy yrkesdeltakelse, og at samfunnet får dekket sitt behov for arbeidskraft. NAVs innsats støtter den enkelte bruker i å skaffe seg og beholde arbeid, og den bidrar til sosial inkludering. Ytelsesforvaltningen gir økonomisk trygghet for den enkelte og forhindrer trygdemisbruk. Organisasjonen er basert på verdiene tydelig, til stede og løsningsdyktig. NAV benytter ressursene effektivt, har spesialisert kompetanse til å løse oppgavene, og engasjerte medarbeidere som er motivert av NAVs samfunnsoppgave. I partnerskap med kommunene utvikler NAV gode løsninger for brukerne. I NAVs virksomhetsstrategi for perioden 2011-2020 er det trukket frem 5 innsatsområder: Arbeid først Pålitelig forvaltning Aktive brukere Kunnskapsrik samfunnsaktør Løsningsdyktig organisasjon Som følge av at NAV er basert på et partnerskap mellom stat og kommune, vil den overordnede virksomhetsstrategien i NAV for 2012-2020 også være førende for de kommunale tjenestene som er underlagt direktoratets fagansvar. Et godt og likeverdig partnerskap mellom stat og kommune er en forutsetning for en helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning. Lokal velferdskompetanse i kommunene er avgjørende for å realisere NAV-reformens mål. Brukerne skal møte et NAV-kontor der kommunal og statlig tjenesteyting fremstår som helhetlig og integrert. Mål og rammer med utgangspunkt i lokale forutsetninger og behov for helhetlig styring av NAV-kontorene må etableres i samarbeid i partnerskapet. For å oppnå dette må det legges til rette for et tett samarbeid mellom kommune og stat, herunder vurdere modeller som gir løsninger på tvers av kontorene. Det vises for øvrig til vedlagte mål og disponeringsbrev for 2014. 3 Om konsekvensutredningen Konsekvensutredningen baserer seg på mandatet som ble utarbeidet etter at Arbeidsutvalget i Værnesregionen 20. mars 2013 fattet et vedtak om å vurdere et større NAV-kontor i Værnesregionen hvor NAV Tydal og NAV Selbu blir en del av NAV Værnes Nord. Regionrådet i Værnesregionen tok vedtaket til orientering 19. juni 2013. Mandatet er gjengitt i kapittel 1 av fagrapporten. Konsekvensutredning tar utgangspunkt i Nå-situasjonen i de tre NAV-områdene som blir berørt og vurderingene gjøres i forhold til NAVs oppdrag som er gjengitt i kapittel 2 av fagrapporten. 3 4 NÅ-situasjonen i de tre NAV-områdene 4.1 Nå-situasjonen i NAV Tydal NAV Tydal ligger i kommunesenteret Ås, og er lokalisert i Rådhus I, Tydal. NAV-kontoret server hele kommunens befolkning som utgjør ca. 860 personer. Kommunen har over lengre tid både hatt et lavt sykefravær, en lav ledighet og et lavt antall uføre sett i forhold til fylket for øvrig. Kontoret har to ansatte, som er fordelt slik: 1,5 statlig årsverk og 0,5 kommunalt årsverk (Leder som er kommunalt ansatt har 0,5 årsverk av sin stilling knyttet til statlig ledelse/oppgaver). Kommunale oppgaver som er lagt inn i NAV Tydal: Minimumsløsningen i hh. til Lov om sosiale tjenester i NAV (opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogrammet) Gjeldsrådgivning Bostøtte Transport- og parkeringsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 4.2 Nå-situasjonen i NAV Selbu Selbu kommune har ca. 4030 innbyggere. Kommunen har videregående skole og en tiltaksbedrift med 15 VTA-plasser, 6 APS-plasser og 2 plasser for Avklaringstiltak. Arbeidsledigheten i kommunen er lav, den har ligget på mellom 1,9 % – 2,2 % over lengre tid. NAV Selbu har pr. i dag 3,55 statlige årsverk, da en ansatt har permisjon i 0,25 årsverk. Når vedkommende er tilbake vil kontoret ha 3,8 statlige årsverk disponibel. NAV-leder er statlig tilsatt. På kommunal side har NAV Selbu har pr dags dato har 2,5 kommunale årsverk. Kontoret har ikke tilsatt nestleder, men en av de ansatte fungerer som stedfortreder ved leders fravær. Kommunale oppgaver lagt inn i NAV Selbu: Minimumsløsningen i hh. til Lov om sosiale tjenester i NAV Husbankens virkemidler: bostøtte, startlån, boligtilskudd Gjeldsrådgivning Rus Flyktningtjenesten 4.3 Nå-situasjonen i NAV Værnes Nord NAV Værnes Nord består av NAV-kontorene i Stjørdal, Meråker og på Frosta. I Stjørdal er det 22543 innbyggere, i Meråker 2539 og på Frosta 2648. I NAV Værnes Nord er det 2 kommunale årsverk på Frosta, 1 kommunalt årsverk i Meråker og 14,2 kommunale årsverk (derav 2,5 på midlertidige prosjektmidler) i Stjørdal. I tillegg er det totalt 25,7 statlige årsverk i tjenesteområdet. Kommunale oppgaver som er lagt inn i NAV Værnes Nord: Minimumsløsning i hh. til Lov om sosiale tjenester i NAV Gjeldsrådgivning 4 5 Konsekvenser for brukere, organisasjon og ansatte 5.1 Brukerperspektivet NAVs oppdrag er å betjene ulike brukergrupper med ulike behov, alt fra standardbehov til mer komplekse og sammensatte behov. Hvorvidt de ulike brukerne blir berørt av en eventuell sammenslåing av NAV i Værnesregionen, avhenger av den enkelte brukers behov. Hensikten med dette punktet er å se på mulige positive og negative konsekvenser en eventuell utvidelse vil ha for brukerne. Det er viktig å se at NAV sine brukere også omfatter arbeidsgivere og våre samhandlingsaktører. I og med at prosjektgruppa ikke har hatt en egen brukerrepresentant så har brukerundersøkelsene fra NAV-kontorene i Værnesregionen vært viktige i arbeidet med å definere aktuelle problemstillinger. Brukerundersøkelsene er jevnt over gode i alle de fem kommunene, men de minste kontorene utmerker seg med litt bedre score enn de største. Situasjonen i dag er at Værnesregionen har ett stort NAV-kontor, Stjørdal, og fire små NAV-kontor, Frosta, Meråker, Tydal og Selbu. Brukerne forholder seg til sine respektive lokalkontor i sin bostedskommune og mottar tjenestetilbud der. De små kontorene med sin marginale bemanning, opplever flere utfordringer; bl.a. i forbindelse med fravær, fagmiljø/kompetanse, samarbeid, m.m. 5.1.1 Fravær/avbruddsikring Fravær kan medføre flere konsekvenser for brukerne. En marginal bemanning vil alltid gjøre kontor sårbare ved fravær, uavhengig av om fraværet skyldes ferie, møtevirksomhet, sykdom eller annet. Kompetansen på det konkrete fagområdet ligger ofte hos den enkelte medarbeider, og ved fravær på små kontor, vil tilbudet bli svekket eller bli utilgjengelig, f.eks. stengt kontor i en periode. En ytterste konsekvens av fravær vil medføre en utfordring i forhold brukerens rettsikkerhet på grunn av manglende/svekket helhetlig oppfølging og tverrfaglig samarbeid, samt forlenget saksbehandlingstid. På statlig side har det i Sør-Trøndelag blitt opprettet Ressursteam som kan bistå kontorene ved behov, spesielt i situasjoner med fravær over tid. Kommunene har ingen slik «backup» og sårbarheten vil derfor være vesentlig større overfor de kommunale oppgavene i NAV. I NordTrøndelag er NAV organisert i tjenesteområder der NAV-kontorene i samme tjenesteområde bistår hverandre ved behov. Et samarbeid i Værnesregionen vil til en viss grad kompensere for dagens sårbare situasjon siden det vil gi flere kontor og flere medarbeidere å spille på. Felles organisering – juridisk enhet åpner for at saker tilhørende ett kontor kan behandles i et annet kontor gjennom datatilganger. På statlig side er mye av dette allerede ivaretatt fylkesvis, så den store gevinsten vil komme mht. kommunale oppgaver. F.eks. vil det være spesielt viktig mht. akutt hjelp til livsopphold. I denne sammenheng vil det være aktuelt å etablere en regional kontakttelefon i tillegg til det landsdekkende kontaktsenteret, når akutte situasjoner oppstår. Dette bidrar til å sikre brukere tilgjengelighet med NAV, få og gi informasjon osv. Ved en organisering i ett tjenesteområde, så vil nødvendig kompetanse settes inn/ omdirigeres der det er behov og sikre opprettholdelse av tjenestetilbud, samt lik praksis i samarbeidsområdet. Brukeren sikres derved hjelp til sin sak/samtale med veileder, uavhengig av sitt bostedskontor. Til tross for muligheten til å omfordele ressurser ved fravær, så vil det være varierende hvor sårbarreduserende effekt dette har. Dette fordi reisetid vil være med på å avkorte åpningstid. Videre 5 betyr reisetid redusert effektivitet. Alternativt til et NAV-samarbeid vil være å etablere kommunale ressursteam og/eller øke bemanningen på kontorene for å redusere nevnte sårbarhet. 5.1.2 Fagmiljø/kompetanse Brukerundersøkelsene i de enkelte kontor viser at NAV Værnes Nord har i dag et brukerne er fornøyd og trygg på at kontorene har ungdomsteam som jobber tverrfaglig nødvendig og tilstrekkelig kompetanse. med å finne optimale løsninger for den Fagkompetansen på små kontor oppleves å være vel enkelte ungdom. De NAV-ansatte i så god som ved større kontor. En utfordring ved små dette teamet samhandler med andre kommunale etater, videregående kontor er at det faglige kontrollspennet er stort og skoler, spesialisthelsetjenesten etc. vidt. Kompetansen favner bredt fra Slike fagteam kan levere tjenester til generalistkompetanse til noe spesialistkompetanse, brukere i hele Værnesregionen. men fagmiljøene kan være for små til særlig å opprettholde og utvikle spesialistkompetansen. Sakstilgangen er heller ikke stor nok til å opprettholde tilstrekkelig spesialistkompetanse. Det vil være naturlig å tenke at spisskompetansen enklere kan utvikles og opprettholdes ved større kontor. Gjennom et samarbeid i Værnesregionen er det mulig å se for seg et større og bedret fagmiljø på alle områder, som også vil gi muligheter for økt og bedret spesialisering om ønskelig, noe som vil komme brukerne til gode. Organisatorisk tenkning tar til orde for økt mulighet for spesialisering og opprettelse av ulike team. Utgangspunktet er at alle kontor skal ha en basiskompetanse for å serve brukere i det daglige. Spesielle saker, eller grupper skal imidlertid betjenes av et team eller en spesialist. Spesialisering innen noen områder er nødvendig for å sikre god ivaretakelse av de som har behov for denne type tjeneste. Gjeldsrådgivning er et eksempel på et spesialistområde. Imidlertid bygges ikke fagmiljø av seg selv, det krever aktiv deltakelse og samhandling over tid fra både ansatte og ledelsen. Fysiske treffpunkt vil være nødvendige for å kunne skape gode samhandlingsforhold - i alle fall i oppstart av nye samhandlingsarenaer slik en etablering av felles NAV Værnes vil påkreve. Dette medfører reisevirksomhet mellom NAV-kontorene. Datateknisk utstyr (som f.eks. videokonferanse) vil kunne fungere som et supplement, men også et alternativ til reising. Etablering av et NAV-samarbeid i Værnesregionen vil for brukerne medføre redusert tilgjengelighet en kortere eller lengre periode på grunn av økt reisevirksomhet i oppstartfasen. Vedlikehold og utvikling av fagmiljø vil i en driftsfase i NAV Værnes innebære reiseaktivitet, fastsatt etter en plan. I dag er det flere etablerte fagmiljø i regi av fylkesmennene i Sør- og Nord-Trøndelag, samt i regi av NAV, som synes å fungere godt sett i forhold til å utvikle og bevare spisskompetanse spesielt innen kommunale oppgaver (gjeldsrådgivning, kvalifiseringsprogram og økonomisk sosialhjelp). Disse fagmiljøene møtes etter fast oppsatt møteplan. I dag kommer brukerne til sine avtaler eller møter opp på det lokale NAV-kontoret med sine ulike behov/forespørsler/henvendelser og får nødvendig hjelp fra den lokale veilederen. Spesialisering vil innebære rolle- og oppgaveendringer og en reduksjon av breddekompetansen på de daglig tilstedeværende på lokalkontorene. En reduksjon av breddekompetanse kan kompenseres gjennom at ansatte fra andre kontor med ønsket kompetanse har kontordager. Brukerne kan da få flere saksbehandlere å forholde seg til og de må kanskje komme flere ganger til NAV-kontoret før de får svar på sine spørsmål og/eller sin(e) sak(er) behandlet. 6 Spesialisering av kompetanse vil kunne føre til at noen brukergrupper brukere må oppsøke nødvendig tjenestetilbud utenfor egen kommune og innebærer med dette en endring sett i forhold til dagens situasjon. Et eksempel kan være oppfølging av ordinære jobbsøkere. En effektivisering i måten å bistå selvgående brukere på vil kunne gi bedre tid til tett, individuell oppfølging av brukere med sammensatte behov. Av erfaring fra nåværende situasjon ser vi også at ulike eksisterende arbeidsrettede tiltak og tilbud ikke lar seg gjennomføre på grunn av transporttilbudet. Et eventuelt NAV-samarbeid i Værnesregionen vil ikke endre på denne aktuelle situasjonen. For brukere i utkantkommunene vil en slik endring i tjenestetilbud innebære en utfordring mht. offentlig kommunikasjon/transport. F.eks. så er kollektivtilbudet i Tydal svært begrenset, med én buss ut av bygda kl. 07.10 om morgenen med retur kl. 18.40. Et av de overordnede mål med oppfølgingsarbeid i NAV er å bistå brukere til å komme seg ut i ordinært arbeid. Veien dit er ulik for de enkelte brukere, men likt for alle er mulighetene som ligger i det eksisterende arbeidsmarkedet. Markedskompetanse er her et nøkkelord som omfatter både god kjennskap og gode relasjoner til virksomheter i sitt område, denne opparbeides gjennom regelmessig kontakt med aktører i markedet. Arbeidsgivere i regionen er også brukere av NAV, og NAVs oppgave er å bistå disse med rekruttering, sykefraværsoppfølging og omstilling. I dag innehar lokalkontorene nødvendig og god lokal markedskompetanse. Ved en eventuell samorganisering av NAV i Værnesregionen vil det være mulig å utveksle og utvikle en markedskompetanse for hele regionen. Denne kompetansen vil sammen med et utvidet arbeidsmarkedsområde gi alle brukere i de fem kommunene en positiv gevinst sett i forhold til jobb- og tiltaksmuligheter. En annen type kompetanse som er viktig i et brukerperspektiv, er lokalkunnskapen det enkelte kontor har om den enkelte bruker og lokalmiljøet. En slik kompetanse vil i enkelte sammenhenger være en styrke fordi man lett kan sette seg inn i brukerens situasjon og dermed også ha en god forutsetning for å gi riktig oppfølging. På den andre siden kan en slik lokalkunnskap medføre en fare for brukerne ikke får de mulighetene de har rett til. Et NAV-samarbeid i Værnesregionen bør kunne gi den enkelte bruker mulighet for å få en annen veileder om lokalkunnskapen oppleves for belastende for den enkelte bruker. Et større fagmiljø vil kunne virke korrigerende i slike saker. En innvending har vært at det i kommuner med stort antall innbyggere er en fare for at brukere ikke fanges opp, mens mindre kommuner er mer transparente og oversiktlige. Prosjektgruppa er av den oppfatning av at en evt. sammenslåing ikke vil være av negativ betydning i denne sammenheng, da det fortsatt vil være lokal tilstedeværelse. 7 5.1.3 Samarbeid Samarbeid og samhandling er en forutsetning for en I dag koordineres samhandling i NAV god, helhetlig brukeroppfølging. En av NAV-reformens Værnes Nord og mellom NAV og intensjoner og målsettinger er en helhetlig og mer andre aktører gjennom fagteam effektiv tjenesteforvaltning. NAV-kontorene opplever i (ungdomsteam, fagteam rus/psykiatri, fagteam barn og unge). takt med økt bruk av selvbetjeningsløsninger, at I tillegg deltar NAV med hovedtyngden av oppgaver og oppfølgingsarbeid er representanter i ansvarsgrupper knyttet til personer og grupper med langvarige, rundt enkeltbrukere sammen med sammensatte og komplekse behov, personer som står andre instanser. Tilsvarende løsning forholdsvis langt unna arbeid. Faglitteratur poengterer kan videreføres i NAV Værnes, og vil at denne gruppen mennesker har behov for et styrke den faglige koordinering i hele helhetlig, tverrfaglig og koordinert tjenestetilbud, med tjenesteområdet. tett oppfølging. I dag er det i hovedsak etablert gode samarbeidsfora både internt mellom tjenestene i de enkelte kommuner og NAV, mellom NAV, arbeidsgivere og arbeidsmarkedsbedrifter og mellom NAV og eksterne samarbeidsparter (helseforetak/fastleger/videregående skoler m.m.). Det er viktig å se at NAV sine brukere omfatter også våre ulike samhandlingsaktører og at disse også kan representere brukere. Hvordan etablerte relasjoner vil påvirkes av et eventuelt NAV samarbeid i Værnesregionen er usikkert. Hvem som skal følge opp og delta i de ulike fora vil kanskje belyses og fremkomme senere i prosessen. Ut i fra skissert organisatorisk perspektiv kan det synes som at roller og oppgaver kan bli endret - og at ansatte ved lokalkontorene vil ha mulighet for mer spesialiserte oppgaver. Det er derfor grunn til å tro at deltakelse i eksisterende samhandlingsarenaer ikke blir like aktuelle ved et NAV-samarbeid i Værnesregionen. Videre kan det se ut som at tilknytningen mellom lokalt NAV og de lokale kommunale tjenestene vil bli svekket og faren for at NAV oppfattes som noe eget forsterkes. 5.2 Organisasjonsperspektivet For NAV som organisasjon så er hovedmålsettingen med en eventuell organisasjonsendring at man finner en løsning som gir en mer hensiktsmessig og effektiv drift. Hensikten med dette punktet er å se på hvilke positive og negative konsekvenser en organisasjonsendring vil kunne gi. Det forutsettes at nåværende ressurssituasjon videreføres i ny organisasjon. Imidlertid vil det kunne være aktuelt å se på om nåværende ressurser med hensyn til ansatte er tilstrekkelig, særlig sett i forhold til at to av kommunene har vedtatt å bosette flyktninger. Erfaringsmessig innebærer dette merarbeid for NAV-kontorene. 5.2.1 Administrativ vertskommunemodell som forutsetning En forutsetning for at en utvidelse av NAV Værnes Nord til å inkludere En administrativ NAV Selbu og NAV Tydal skal være gjennomførbar, er at den vertskommunemodell vil kommunale delen av NAV organiseres som en administrativ redusere antall vertskommunemodell i henhold til kommuneloven. Slik NAV Værnes styringslinjer, som er en Nord er organisert i dag, er det fire styringslinjer; en til Fylkesleddet i forutsetning for effektiv NAV og en til hver av de tre kommunene Stjørdal, Meråker og Frosta. drift av NAV-kontorene. 8 NAV Selbu og NAV Tydal har to styringslinjer, en statlig og en kommunal. Ved en utvidelse er det ikke mulig å opprettholde en modell med styringslinjer til to fylker og fem kommuner. Færre styringslinjer vil gi en mer effektiv administrativ drift av organisasjonen. Ved etablering av en vertskommunemodell har organisasjonen flere medarbeidere og spille på. Organisatorisk vil man få større fleksibilitet til å utnytte ressursene mer effektivt. Det vil gi mulighet til å fordele ressurser(personer og kompetanse) dit det til en hver tid er mest påkrevd. En mer helhetlig og effektiv ressursutnyttelse vil også kunne gi muligheter for å finne flere og kanskje andre gode løsninger for brukerne(sammenheng med kompetanse utveksling). Det skal fremdeles være NAV-kontor i alle fem kommuner, med noe varierende åpningstid ut i fra befolkningsgrunnlag. Hensikten med redusert åpningstid er å frigjøre tid til oppfølgingsarbeid. Gjennom å styre henvendelser til NAV til bestemte tider, vil man oppnå større forutsigbarhet i organisasjonen. Det vil gi muligheter for økt grad av hjemmebesøk, samhandling med eksterne samarbeidspartnere, uforstyrret saksbehandlingstid og intern samhandling/kompetanseheving. 5.2.2 Økt spesialistkompetanse i organisasjonen På alle kontor må man ha en generell basiskompetanse til å gi råd og veiledning, og man må også ha fagkompetanse på de områder hvor det er hyppigst behov. På mer spesielle fagområder og på områder som krever samhandling i hele tjenesteområdet vil det være gunstig å bygge opp fagmiljø som kan bidra overfor brukerne i alle fem kommuner. En større organisasjon med flere ansatte vil også åpne muligheten for å spesialisere medarbeiderne i større grad. Med større grad av spesialisering vil vi kunne gi like tjenester i hele området og vi vil sikre oss at de ansatte får økte muligheter til å bygge kompetanse på det området de skal jobbe. Uten at en slik rapport skal konkludere, så kan man tenke seg egne team som jobber med spesielle brukerkategorier i hele tjenesteområdet. Ungdommer, flyktninger og rusmisbruker kan være forslag til brukergrupper som kan ivaretas av egne team på tvers i tjenesteområdet. Det er ikke sikkert at disse brukergruppene er de eneste eller de riktige, men en slik tilnærming vil gi like tjenester og sannsynligvis også bedre tjenester når de som jobber med de respektive gruppene blir spesialister. 5.2.3 Organisasjonen skal betjene et større geografisk område Når noen ansatte skal yte tjenester til alle fem kommuner, og det sannsynligvis ikke er en representant for de ulike teamene i hvert kontor, så vil vi berøre utfordringen med geografisk avstand for å yte tjenester. Det er en realitet at det er en viss avstand mellom kommunesentrum i de fem kommuner det er snakk om, og det vil bety noe reisevirksomhet. Men reisetiden kan begrenses. For det første er det åpenbart at den medarbeideren i et team, som har kontorplass nærmest en annen kommune skal betjene denne kommunen hvis det ikke er en fra samme team i det kontoret. For det andre vil det variere noe mellom type brukere og type saker om det er saksbehandler eller bruker som skal reise. I noen sammenhenger, for eksempel ordinære arbeidssøkere, så er det ingen ting i veien for at brukerne må ta noe av reisebelastningen for å komme på et informasjonsmøte. I en del sammenhenger vil sannsynligheten for å komme ut i jobb øke hvis brukerne oppsøker et større arbeidsmarked. I noen sammenhenger er det åpenbart at tjenesten skal leveres på den aktuelle brukerens lokale NAV-kontor. Hvis de/den saksbehandleren som jobber med slike saker ikke har tilhold på det aktuelle 9 kontoret, så må vedkommende reise dit. Det kan innebære at noen må reise fra Stjørdal til Tydal, 1 time og 15 minutter hver vei, men det er selvfølgelig ikke noe som skal gjøres daglig. Det vil i stor grad avgjøres av hvordan man organiserer arbeidet, men med faste dager der brukere kalles inn til samtaler så vil dette være fullt gjennomførbart og reisebelastningen vil bli beskjeden. Den reisetiden som vil oppstå mener vi at vi vil tjene inn og vel så det gjennom mer effektiv brukeroppfølging. Man kan også se for seg at noe av brukerkontakten kan skje over videokonferanse. Videokonferanse er anerkjent kommunikasjonskanal innen offentlig og privat virksomhet og brukes allerede i intern samhandling i NAV og Værnesregionen i utstrakt grad. Ikke som eneste løsning, men som et supplement. Vi er av den oppfatning at videokonferanse er en kommunikasjonskanal som også kan utnyttes i større grad i brukeroppfølging. 5.2.4 Balansen mellom servicetilbud og selvbetjeningsløsninger NAV-kontorene har tradisjonelt hatt en viktig rolle, spesielt i små kommuner der andre tjenester er bygd ned. Utviklingen i NAV går i retning av at flere tjenester skal tilbys gjennom selvbetjeningsløsninger slik at flere brukere i større grad skal være selvhjulpne. Hensikten med dette er at NAV som organisasjon skal bli mer effektiv og bruke mindre tid på brukere med lite hjelpebehov. Frigjort tid og kapasitet skal brukes mot brukere med større hjelpebehov. En slik endring innebærer behov for et endret servicetilbud ved det lokale NAV-kontor. Veiledningsplikten etter § 17 i lov om sosiale tjenester i NAV, og oppfølging av brukere med sammensatte behov, skal fortsatt ivaretas. Det påpekes at NAV er snart det eneste stedet hvor innbyggerne kan henvende seg for å få hjelp. Det betyr at en del innbyggere henvender seg til NAV for å få hjelp til ting som kanskje egentlig hører inn under andre virksomheter. Man kan kanskje forsvare at NAV yter tjenester til brukerne, som strengt tatt ikke høre inn under NAV sitt oppdrag, med at den hjelpen man yter setter brukeren bedre i stand til å greie seg selv. Utfordringen blir hvor grensen skal gå, og et annet spørsmål er om NAV skal yte ulike tjenester på ulike kontor. Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging har kommet for å standardisere oppfølgingen og sikre at brukerne får like tjenester uavhengig av hvor man bor. I tråd med dette er det en viktig jobb for NAV og lojalt følge opp de retningslinjer som er gitt for driften, slik at man i størst mulig grad bidrar til lik oppfølging av brukerne. 5.2.5 Organisering av de kommunale tjenestene I dag er det ulikt hvilke kommunale tjenester som er lagt inn i NAV «Minimumsløsningen» kontoret i de fem kommunene. Ved en felles organisering er det vil sørge for at fokus på nødvendig å finne en identisk løsning for alle fem kommunene. Først arbeid og aktivitet kan opprettholdes. når man har tilsvarende tjenester inn i NAV kontoret vil man ha optimal mulighet for effektiv drift. NAV sin hovedoppgave er å bidra til arbeid og aktivitet, og sånn sett er en minimumsløsning (Lov om sosiale tjenester i NAV) å anbefale. Alle tilleggsoppgaver ut over minimumsløsning vil være med å trekke fokus fra det som er NAVs hovedoppgave. For lederne vil det medføre større kontrollspenn, og det vil automatisk gjøre at man dreier fokus fra arbeid og aktivitet og over på andre områder. En overgang til minimumsløsning vil kanskje påvirke ressurssituasjonen på kontor som i dag har mer enn minimumsløsning inn i NAV kontoret, men det blir en vurdering som må gjøres hvis det blir aktuelt og sees i sammenheng med hvordan de øvrige kommunale tjenestene organiseres. 10 I et NAV-perspektiv ser prosjektgruppa det som en naturlig utvikling at øvrige kommunale tjenester som flyktningetjeneste og rus og psykiatri, også bør organiseres etter en vertskommunemodell (jf. etablerte fellestjenester i Værnesregionen). Ved lik modell både for NAV og de øvrige kommunale tjenestene som grenser tett opp mot NAVs virksomhetsområde, så vil man legge forholdene bedre til rette for effektiv ressursbruk og man vil åpne opp for samhandling, brukeroppfølging og løsninger som ikke er mulig med dagens organisering. I en del sammenhenger er kommunegrensene i dag en begrensende faktor i brukeroppfølgingen. 5.2.6 Ledelse og møtestrukturer ved ulike geografiske lokasjoner Ledelse av et tjenesteområde med fem kontor og I NAV Værnes Nord er geografisk spredning innebærer enkelte utfordringer. Det kontorkoordinatorene for Frosta og kan medføre at det ikke er daglig ledelse tilstede på alle Meråker med på ledermøte en fem kontor. Ledelse må i så fall ivaretas gjennom en gang pr måned, og den påfølgende kombinasjon av fjernledelse og nærhet gjennom uken etter ledermøte er en av lederne med på kontormøte på regelmessige tilstedeværelse og gjennom Frosta og Meråker. En gang hver kommunikasjonsløsninger. Utfordringene med dette er at tredje måned gjennomføres felles de ansatte kan oppleve at lederne er noe perifer, men når kontormøte for Frosta og Meråker, man er bevisst dette er det mulig å ta forhåndsregler som slik at utfordringer ved de små begrenser dette. Koordinatorfunksjon og plan for leders kontorene behandles i fellesskap. tilstedeværelse kan være med på å redusere utfordringene. Slike grep reduserer utfordringen med at det ikke er en leder til stede En annen utfordring kan være hvordan man skal kunne på alle kontor daglig. ivareta etablerte møtestrukturer i de fem kommunene – hvem skal delta hvor, når og på hvilket nivå (møter på henholdsvis system, tjeneste- og individnivå). Møtestruktur og deltakelse blir et eget punkt i forbindelse med en eventuell omstillingsprosess. Vi har erfaringer i NAV Værnes Nord i dag, og det løses gjennom videokonferanse og fysisk oppmøte etter behov. Ved en eventuell samorganisering vil det bli viktig å ivareta og videreutvikle den etablerte kommunale forankringen og samarbeidet med øvrige kommunale tjenester, frivillige organisasjoner m.m. dette for å unngå at NAV blir oppfattet som noe eget og annet. I den sammenheng vil en tilsvarende organisering av andre kommunale tjenester være til stor hjelp. En overgang til ett tjenesteområde og en administrativ vertskommunemodell vil bety endring i ansettelsesforhold for alle kommunalt ansatte. De ansattes primærkontorplass vil ikke berøres av dette, selv om vertskommunen er arbeidsgiver. 11 5.3 Ansattperspektivet Hensikten med dette punktet er å vurdere hvilke positive og negative konsekvenser en eventuell utvidelse vil få for de ansatte. 5.3.1 Større fagmiljø Store, mellomstore og små NAV-kontor må organisere seg ulikt for å kunne oppebære et tilstrekkelig fagmiljø. Ved små kontor må den enkelte ansatte være generalist i stor grad. Det kompenseres delvis ved at små kontor som oftest har færre saker1 og dermed mer tid å bruke på hver enkelt sak. Det er ikke dermed sagt at arbeidsbelastningen er mindre ved små kontor. NAV Stjørdal er et mellomstort NAV-kontor og kan ha et tilstrekkelig stort fagmiljø til å kunne spesialisere deler av driften. Det er kjent at spesialisering kan gi effektiviseringsgevinst. NAV Meråker, Frosta, Selbu og Tydal er mindre kontor og mer utsatt faglig sett med tanke på fravær. De to første Spesialisering av er allerede innlemmet i et samarbeid med Stjørdal, mens de to arbeidsoppgaver kan gi en sistnevnte står alene, men med mulighet for faglig og effektiviseringsgevinst, arbeidsavlastende bistand fra NAV Sør-Trøndelags Ressursteam. men det vil fortsatt være en forutsetning at veileder Det er også mulig å ha kontakt kontorene imellom uten å har nok breddekunnskap til samorganisere. NAV har dessuten samlet spisskompetanse ved å forstå brukers bestilling. Kontaktsentrene, kompetansekøene og på Erfaringsforum (navet). En sammenslåing av NAV-kontorene vil likevel kunne gi et større fagmiljø. Det vil også kunne gi tilhørighet til større faggrupper som igjen vil kunne føre til god kompetanseoverføring og gi økt faglig trygghet. Større faggrupper vil kunne avlaste ansatte ved behov og man kan utnytte ressursene bedre ved å dirigere ansatte og kompetanse der behovet er størst. Det er grunn til å tro at det vil fungere raskere og bedre hvis NAV-leder har direkte kontroll over personell enn hvis Ressursteamet skal kobles inn, da den beslutningen går via fylkesleddet. I tillegg vil man for eksempel innen små fagområder, som f.eks. gjeldsrådgivningsområdet, kunne styrke kompetansen ved at veiledere kan dedikere seg til fagområdet og at flere samarbeider. Andre fagområder som kan være aktuelle er f.eks. rus, psykisk helse, minoritetsspråklige, ungdom, osv. Ledelsesstrukturen i nåværende NAV Værnes Nord er ordnet etter fagområdet. Dvs. at f.eks. leder innenfor sykefraværsoppfølging sitter på et kontor, mens veilederne innenfor dette området arbeider ved alle tre kontor. Ved en utvidelse vil veilederne befinne seg på opptil fem ulike kontor. Det kan føre til at en mister noe av «driven» som naturlig oppstår når en jobber sammen, side ved side. En kommer heller ikke bort fra at veiledere ved mindre kontor uansett må ha breddekompetanse. Brukerne kan ikke forvente at alt løses «der og da», men det er en forutsetning at veileder har nok kunnskap til å forstå brukers bestilling og kan rute henvendelsen til riktig saksbehandler.2 På sikt vil en sammenslåing kunne føre til muligheter for spesialisering av kompetansen hos den enkelte ansatte. En utvidelse av NAV-kontorets nedslagsområde vil gi muligheter for mer spesialisert 1 Jf. rapporten «Ressurskartlegging i NAV», 2014. Dette vil gjelde uavhengig av NAV-kontorets størrelse. Det hører til kjernekompetansen i NAV at alle veiledere har en grunnleggende oversikt over tjenestetilbudet og kan sikre at veiledningsplikten (ikke bare § 17 i Lov om sosiale tjenester) overholdes. 2 12 jobbing. Flere vil kunne få mulighet til å arbeide med oppgaver som de interesserer seg for og opplever å være gode på og de kan få utvikle egen kompetanse/bli bedre innen dette feltet. 5.3.2 Sikkerhet Dersom sammenslåingen av NAV-kontorene også fører til at tjenestetilbudet i kontorene skal være i tråd med minimumsløsningen, kan dette medføre at antall årsverk på kommunal side vil bli redusert i NAV-kontorene, f.eks. ved NAV Selbu. Med en reduksjon i antall ansatte pga. redusert kommunalt tjenestetilbud vil de små kontorene bli mer sårbare i forhold til det å kunne ha kontoret åpent ved sykefravær. To ansatte er kravet i dag. Det kan også føre til at en binder en forholdsvis større andel av kontorets ressurser til vakter i mottak. Begrenset åpningstid, enten noen timer hver dag eller ved stenging enkelte ukedager, kan bøte på dette problemet. Redusert bemanning som følge av mindre tjenesteinnhold og manglende leder (leder lokalisert ved hovedkontoret) vil også kunne ha innvirkning på ansattes trygghet på arbeidsplassen. Det er viktig at ansvarslinjene er klare. Hvem har ansvaret ved trusselsituasjoner? Dette kan i en viss grad kompenseres for ved å ha kontorkoordinatorer, slik det er etablert ved NAV Frosta og NAV Meråker. 5.3.3 Arbeidsmiljø, reise og arbeidssted En sammenslåing av NAV-kontorene vil medføre at ansatte må forholde seg til flere arbeidsplasser/arbeidsmiljø og dette kan oppleves som psykososialt utfordrende for noen. På plussida må muligheten til å treffe andre kolleger enn de en arbeider sammen med til vanlig framheves. Det kan være fint å treffe nye mennesker og det kan være lærerikt. Opprettholdelse av primærkontorplass er av betydning for arbeidsmiljøet og det tverrfaglige samarbeidet internt i NAVkontoret og ut mot øvrige kommunale tjenester. Det er viktig at man jobber aktivt for å etablere relasjoner og samhandling på tvers av kontorene, men samtidig må man ha fokus på å opprettholde og videreutvikle de lokale miljøene. Ved et felles stort tjenesteområde vil det være større muligheter for å få endret arbeidsområde og arbeidssted for den enkelte. Nåværende arbeidssted er tenkt opprettholdt, men det kan bety enkelte kontordager på andre kontor. Det er en klar ulempe å bli beordret til et annet kontor dersom en har små barn eller andre forpliktelser som kan bli lidende av f.eks. lengre reisevei hjem. Plutselig beordring om morgenen kan også ses som en ulempe dersom en hadde planlagt en saksbehandlingsdag på eget kontor. Hvis en må avbryte brukeravtaler er det en ulempe også for brukerne. Økt reisevirksomhet vil også kunne føre til lavere effektivitet, da ordinær arbeidstid vil medgå til reisetid. Dette kan ha negative konsekvenser for å beholde og rekruttere kompetanse. Videokonferanseutstyr kan benyttes som alternativ til reising i en del sammenhenger, men det er ikke til å unngå at det vil bli behov for noe reising. Ansatte vil kunne oppleve dette som slitsomt både fysisk og psykisk. Ved eventuell reise til annet kontor er det et spørsmål om når arbeidsdagen starter. Er det når en normalt ville vært på eget kontor eller når en er framme ved nabokontoret? Gis det kjøregodtgjørelse? Disse spørsmålene er beskrevet i samarbeidsavtalene mellom NAV Stjørdal og NAV Frosta/NAV Meråker i dag.3 Det er også etablert praksiser på området i Værnesregionen for øvrig. Værnesregionen har f.eks. felles reiseregulativ. 3 «Ansatte i kommunene Stjørdal, Frosta og Meråker skal ved etablering av tjenesteområdet NAV Værnes Nord underlegges statlige personellbestemmelser. I de tilfeller dette gir dårligere uttelling for den enkelte ansatte praktiseres de enkelte kommunenes personellbestemmelser.» Samarbeidsavtale om felles NAV tjenesteområde 13 5.3.4 Ansettelsesforhold – statlige og kommunale For de statlig ansatte vil en overføring av arbeidsforholdet fra et fylke til et annet ikke ha noen større praktiske konsekvenser, da begge fylker er underlagt det samme avtaleverket. Det er verdt å merke seg at en er tilsatt i f.eks. NAV Sør-Trøndelag med arbeidssted for En utvidelse av NAV tiden ved NAV Selbu. Det betyr at det er en åpning for overflytting. Værnes Nord og Ved en overdragelse av NAV Selbu og NAV Tydal til NAV Nordetablering av et Trøndelag vil det si en teoretisk mulighet for å bli omplassert hvor vertskommunesamarbeid som helst i NAV Nord-Trøndelag. Det presiseres at dette er en vil få innvirkning på alle tilsettingsforhold, også for teoretisk mulighet. En forutsetning for en utvidelse av NAV Værnes de som allerede arbeider i Nord er at samtlige NAV-kontor med tilhørende NAV Værnes Nord. primærkontorplasser opprettholdes. For de kommunalt ansatte vil arbeidsforholdet overdras til vertskommunen for de ansatte i alle fire kommunene. Ved tilsvarende sammenslåing av andre tjenester i Værnesregionen har de berørte fått beholde sine rettigheter fra hjemkommunen dersom disse er bedre enn i vertskommunen. Det er tradisjon i Værnesregionen for at kommunalt ansatte får beholde mulighet til fortrinnsrett ved utlysning av stilling i egen kommune i en gitt periode etter sammenslåing. Det har også vært valgfrihet om en vil være med videre eller få annen stilling i hjemkommunen. Dette er forhold som omtales i samarbeidsavtalene. NAV er kjent med utfordringer omkring ulik avlønning og arbeidstid mellom stat og kommune. Nå kan tilsvarende utfordringer blant de kommunalt ansatte bli en realitet. Hvordan dette er tenkt løst på sikt må nedfelles i samarbeidsavtalene mellom de avgivende kommunene og vertskommunen. Dette er en forhandlingssak mellom kommunene, men i framtidige tarifforhandlinger også mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Det er også tre ledere (NAV Værnes Nord, NAV Selbu og NAV Tydal) som blir berørt av en eventuell sammenslåing og utvidelse av NAV Værnes Nord. Det må tilsettes ny leder og det er et spørsmål om denne stillingen skal lyses ut eksternt. Både leder ved NAV Værnes Nord og ved NAV Selbu (som statlig tilsatte ledere) kan ha rettskrav på stillingen som ny NAV-leder. Uansett vil en eller begge kunne miste stillingen og det vil kunne bety store endringer i deres arbeidsoppgaver. For leder ved NAV Selbu er det også et spørsmål om ansettelsesforholdet overføres til NAV Nord-Trøndelag hvis hun mister stillingen. I Tydal er det kommunal leder og hun vil kunne søke på stillingen hvis den lyses ut eksternt eller hun vil måtte få et tilbud om annen jobb i Tydal kommune. Disse forholdene må avklares og tas hånd om. mellom Stjørdal, Frosta og Meråker kommune, side 3, 27.02.2008. Da denne fagrapporten tar utgangspunkt i en administrativ vertskommunemodell, der ansettelsesforholdene overføres vertskommunen må det etter en gitt periode foretas tarifforhandlinger med vertskommunen. 14 6 Praktiske og formelle utfordringer på statlig side For at overføringen av kontorene skal kunne skje, er det en del praktiske og formelle utfordringer som må avklares: Fullmakter: Fylkesdirektøren i NAV Nord-Trøndelag må få fullmakter for NAV Selbu og NAV Tydal fra Direktoratet for å drive de to kontorene etter den modellen som styringsgruppa, i sin underveisvurdering, har ønsket. (1 statlig og 1 kommunal styringslinje). Samarbeidsavtale med vertskommunen: På kommunal side må det inngås avtale om vertskommunesamarbeid. Deretter inngås samarbeidsavtale mellom NAV Nord-Trøndelag og vertskommunen. Behandling i medbestemmelsesapparatet (MBA): Flyttingen av de to kontorene vil medføre organisasjonsendringer for begge fylkene. Som følge av dette må saken først behandles av lokalt MBA, deretter fylkenes MBA før saken sendes sentralt MBA i direktoratet hvor endelig beslutning tas, jfr. HA § 13 nr. 1. Til orientering er tillitsvalgte både lokalt og på fylkesnivå, involvert i prosessen. Saken ble sendt som informasjonssak til sentralt MBA sitt møte den 17. mars. Videre må saken legges frem for lokalt MBA og fylkenes MBA så snart som mulig slik at sentralt MBA kan behandle saken på møtet i august/september noe som er avgjørende for at IKT skal få levert sitt arbeid i forkant av 01.01.15. Endring av rapporteringsrutiner: Alle fylkesleddene i NAV rapporterer jevnlig inn sine resultater til direktoratet. I og med at to kommuner vil tilhøre et annet NAV fylke, må det tas stilling til hvordan rapporteringen skal foregå. Datafangst skjer i mange system, og det er derfor viktig å få på plass gode løsninger for rapportering. Problemstillinga er tatt opp med direktoratet, og avklares i løpet av våren. Framdrift: Endelig rapport fra arbeidsgruppa vil bli lagt frem primo mai og det legges til grunn at styringsgruppa på sitt møte i medio mai 2014 beslutter hvor vidt en ønsker å gå for den modellen som er skissert. Det forutsettes da at direktoratet har gitt nødvendige avklaringer av spørsmål om IKT relaterte problemstillinger og finansiering, slik at styringsgruppa i mai, vet om det er praktisk mulig å gjennomføre modellen fra årsskiftet. Med en beslutning i styringsgruppa i mai og MBA i august/september, er framdriften på statlig side slik at 01.01.15 er en mulig dato for iverksetting. IKT: En datateknisk løsning må være på plass før NAV Værnes kan realiseres. Dette arbeidet har direktoratet tatt på seg. Det et ikke satt en dato for når de tekniske løsningene kan påregnes å være på plass, men målsettingen er 01.01.15. Økonomiske konsekvenser. Til orientering er det signalisert at direktoratet kan dekke vesentlig del av IKT-prosjektet. Direktoratet signaliserte i møtet med fylkene 4. mars at de mener prosjektet er spennende og veldig relevant i forhold til fremtidige endringer i kommunestrukturen. Det jobbes derfor for fullt for å få avklart ikke bare IKT-relaterte problemstillinger, men også få en endelig avklaring rundt prioritering og finansiering av prosjektet. Fra er økonomisk perspektiv oppleves det for krevende å gjennomføre prosjektet dersom det skal dekkes lokalt, noe som vil bety reduksjon i antall statlig ansatte. 15 Pilot/prosjekt. Direktoratet har utpekt en kontaktperson som bidrar til koordinering av oppgavene/beslutningene som forutsetter involvering av dem. Siden det ikke er etablert et eget prosjekt, må det påregnes noe ressursbruk ved fylkeskontorene i Nord- og Sør-Trøndelag dersom styringsgruppa beslutter at arbeidet med å etablere ett større NAV-kontor i Værnesregionen skal fortsette. 7 Avsluttende betraktning Foranledningen for denne utredningen var at NAV Selbu og NAV Tydal tidligere hadde utredet mulighetene for et interkommunalt samarbeid. Arbeidsgruppas forslag til vedtak var da at Selbu og Tydal kommune skulle etableres som et felles NAV tjenesteområde. Arbeidsutvalget i Værnesregionen vedtok deretter å løfte saken til videre utredning for et integrert samarbeid i Værnesregionen mellom NAV Tydal, NAV Selbu og NAV Værnes Nord. Prosjektgruppas fagrapport tar for seg konsekvensene ved en evt. etablering av NAV Værnes sett fra tre perspektiv – brukerperspektiv, organisasjonsperspektiv og ansattperspektiv. I tillegg skisseres det hvilke praktiske og formelle utfordringer som må overkommes på statlig side. Utredningen kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: Brukerperspektiv Lokalkontorene vil bli mindre sårbare mht. fravær/avbruddsikring – noe som vil sikre brukerne bedre tilgjengelighet. Det vil samtidig kunne føre til noe mer reisevirksomhet for brukere. Større fagmiljø og muligheter for spesialisering i større grad enn før. Et felles kontor med en ledelse vil gi en bedre koordinering og fornuftig styring av ressursbruken. Dette vil føre til at NAVveilederne kan tilby tett individuell oppfølging til brukere som har behov for det. For å kunne tilby en helhetlig og koordinert tjeneste til brukere med særskilte behov så blir det viktig å opprettholde de hensiktsmessige samarbeidsfora lokalt og i tillegg utvikle nye regionalt. Det vil være mulig å utveksle og utvikle en markedskompetanse for hele regionen. Denne kompetansen vil sammen med et utvidet arbeidsmarkedsområde gi alle brukere i de fem kommunene en positiv gevinst sett i forhold til jobb- og tiltaksmuligheter. Organisasjonsperspektiv Prosjektgruppa anser organisering i administrativ vertskommunemodell (i hh. til kommunelovens § 28b) som en forutsetning for å effektivisere driften da dette vil redusere antall styringslinjer. Prosjektgruppa anbefaler et oppgaveinnhold i tråd med lov om sosiale tjenester i NAV (minimumsløsning) for å opprettholde fokus på NAVs hovedoppgave; arbeid og aktivitet. En større organisasjon med flere ansatte gir en større fleksibilitet til å bruke ressurser der det er mest påkrevd. Den geografiske spredningen vil gi enkelte utfordringer mht. drift og ledelse. Ansattperspektiv Ulikheter i avtalene for kommunalt ansatte vil kunne bli en utfordring ved overgang til administrativ vertskommune. Det er i tillegg ulikheter mellom de statlige og kommunale avtalene. Dette må være tema ved en evt. opprettelse av NAV Værnes og i et organisatorisk perspektiv er det hensiktsmessig at avtalene blir mest mulig like. 16 En opprettelse av NAV Værnes vil være av betydning for de ansattes arbeidshverdag. Det vil bli større fagmiljø og muligheter for spesialisering av kompetansen hos den enkelte ansatte. Samtidig kan det føre til endringer i arbeidsoppgaver, og det kan oppleves som negativt av enkelte. At leder ikke lenger skal være daglig tilstedeværende lokalt vil også kunne oppleves som en belastning. Geografiske avstander og reisevirksomhet kan oppleves både som en berikelse og en belastning for den enkelte ansatte. Praktiske/formelle utfordringer på statlig side Det er en forutsetning at kostnadene til en evt. etablering av NAV Værnes dekkes av eksterne midler. Det må foreligge en datateknisk løsning før NAV Værnes evt. kan etableres. 17 Vertskommuneavtale (KL’s § 28-1 b. Administrativt vertskommunesamarbeid) om NAV Værnes mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta Kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Vedtatt i: Tydal kommune ……….2015 Selbu kommune ……….2015 Meråker kommune ……….2015 Frosta Kommune ……….2015 Stjørdal kommune ……….2015 1. februar 2015 1 Innhold: 1. FORMÅL 3 2. VERTSKOMMUNENS MYNDIGHET OG OPPGAVER 3 3. VERTSKOMMUNENS ANSVAR 5 4. OPPGAVER SOM FALLER UTENFOR VERTSKOMMUNENS ANSVAR: 5 5. ORGANISERING AV NAV VÆRNES. 6 6. RAPPORTERING. 6 7. FINANSIERING. 6 8. KLAGEBEHANDLING 7 9. EVALUERING 7 10. OPPSIGELSE 7 11. ENDRING AV AVTALEN 7 12. MISLIGHOLD 7 13. TVISTER 8 14. IKRAFTTREDELSE OG VARIGHET 8 15. KOMMUNESTYRETS GODKJENNING 8 2 1. Formål Kommunene er etter lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen pålagt ansvar for å sørge for at personer som bor eller oppholder seg i kommunen, tilbys råd, veiledning og ulike nødvendige sosiale ytelser. For på best mulig måte å ivareta de oppgaver og den myndighet som kommunene er gitt, inngås avtale om administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 28 -1b for drift av det interkommunale tjenesteområdet NAV Værnes. Formålet med avtalen er og: Legge forholdene til rette for et kostnadseffektivt og nyskapende tjenesteområde. Legge forholdene til rette for et likeverdig samarbeid mellom deltakerkommunene. Målsettingen med å etablere et interkommunalt NAV tjenesteområde gjennom inngåelse av denne avtalen er: Felles NAV tjenesteområde har til hensikt å styrke kompetansen innen forvaltningstjenesten til det beste for brukerne. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere Bedre tjenester for brukerne i regionen Flere i arbeid og færre på stønad Økt habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen Sikre enhetlig forvaltningspraksis Mer effektiv og stabil drift Et interkommunalt NAV tjenesteområde vil i tillegg bidra til: Bedre tjenester for brukerne i regionen Oppnå en bedre kostnadseffektivitet for kommunene og samfunnet for øvrig. 2. Vertskommunens myndighet og oppgaver Kommunene delegerer følgende myndighet og oppgaver til rådmannen i vertskommunen: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og de oppgaver som kommunene er gitt i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen, hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen kapittel 2 § 3. 2. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 17 Opplysning, råd og veiledning. 3 3. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 18 stønad til livsopphold. 4. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 19 stønad i særlige tilfeller. 5. Myndighet til å treffe beslutninger om bruk av vilkår for tildeling av økonomisk stønad hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 20 bruk av vilkår. 6. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 15 Boliger til vanskeligstilte og § 27 Midlertidig botilbud. 7. Myndighet til å treffe beslutninger om tilbakebetaling av økonomiske ytelser hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger. 8. Myndighet til å treffe beslutninger om inndrivelse av utbetalte økonomiske ytelser hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger og § 24 inndrivelse av lån og andre former for dekning. 9. Myndighet til å treffe beslutninger om og utarbeidelse av individuell plan for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 28 rett til individuell plan. 10. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning og klagesaker hvor vedtaket er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 15 § 18, § 19 § 20, § 23 og § 24. 11. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen § 29 kvalifiseringsprogram, § 30 Kvalifiseringsprogrammets innhold, § 31 Iverksetting av programmet og § 32 programmets varighet 12. Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen. 13. Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til fylkesmannen. 14. Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering. 4 15. Myndighet til å utarbeide virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding. Stjørdal kommune er vertskommunen. 3. Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved rådmannen skal: Være arbeidsgiver for ansatte, administrasjon og leder i NAV tjenesteområdet. Drifte interkommunalt NAV tjenesteområde basert på delegasjoner fra deltakerkommunene. Stille til disposisjon bygg og utstyr for det interkommunale NAV kontoret. Stille til disposisjon nødvendige støttefunksjoner for drift av det interkommunale tjenesteområdet. Utarbeide regnskap for drift av NAV Værnes. Regnskapet føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Være partsrepresentant ved eventuelle rettssaker og tvister som knytter seg til oppgaver hvor Stjørdal kommune er rett saksøker/saksøkt. Utarbeide en virksomhetsplan med mål og resultatkrav. Planen skal beskrive de tiltak som planlegges for å få en god måloppnåelse, herunder forventet ressursinnsats. Inngå nødvendige kontrakter /avtaler for drift Nav Værnes på vegne av deltakerkommunene. Organisere kunde- og publikumskontakt for alle kommuner i forbindelse med de oppgaver som er lagt til vertskommunen, herunder veiledning, utarbeide relevant informasjonsmateriale m.m. Ha arkivansvar for sosialtjenesten i det interkommunale NAV tjenesteområdet. For øvrig foregår arkivering i henhold til arkivloven. Annet arbeid som står i naturlig sammenheng med avtalens virkeområde, herunder innkjøp av utstyr, konsulenttjenester m.m. 4. Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar: Deltakerkommunene ivaretar selv følgende oppgaver: a. b. c. d. Vedta forskrifter, herunder økonomiske stønadssatser Vedta planer for den enkelte kommune. Bestemme nivået på tjenesteinnholdet i egen kommune Anlegge eller motta søksmål 5 5. Organisering av NAV Værnes. NAV Værnes organiseres som en tjeneste under rådmannen i vertskommunen som delegeres myndighet for fag, personal og økonomi. Vertskommunen har ansvar for tilsettinger i tråd med vanlige prosedyrer. Tjenesten har hovedkontor i Stjørdal kommune. Tydal, Selbu, Frosta og Meråker kommune stiller lokaliteter som avdelingskontor. Hver kommune er ansvarlig for å stille nødvendige utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. NAV Værnes vil ved oppstart ha følgende kommunalt tilsatt bemanning fordelt på kommunene etter folketall: Tydal: 0,5 årsverk Selbu: 2,5 årsverk Meråker: 1 årsverk Frosta: 2 årsverk Stjørdal 14,2 årsverk. Til sammen blir dette 20,2 kommunale årsverk. Oppmøtested for den enkelte ansatte er normalt ved NAV kontoret i den kommunen de ansatte har som sitt arbeidsområde Alle ansatte må påregne og utføre oppgaver i hele tjenesteområdet. De må derfor kunne møte i andre kommuner etter behov. 6. Rapportering. NAV Værnes rapporterer til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen rapporterer over virksomheten inkludert regnskap til arbeidsutvalget i Værnesregionen pr. tertial og avlegger årsrapport. Rådmannen i vertskommunen orienterer de enkelte deltakerkommunene spesielt om vedtak av prinsipiell karakter. Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og Stjørdal skilles ut som egne avdelingskontor/distrikt i f.h.t. rapportering til Fylkesmannen i Nord, - og Sør – Trøndelag, SSB/ KOSTRA og annen statlig rapportering. Det gjennomføres partnerskapsmøte mellom arbeidsutvalget i Værnesregionen og NAV ved Fylkesdirektørene i Sør og Nord-Trøndelag 2 ganger pr år. 7. Finansiering. Vertskommunens utgifter til tjenesten vedr. lønn, opplæring, veiledning, kurs, kontorutgifter finansieres gjennom innbetaling fra deltakerkommunene. Fordeling av utgiftene på de enkelte kommunene utredes og vedtas i egen saksutredning for alle samarbeidsprosjekt samlet. 6 Betaling skjer ved a-konto beløp pr. 30.04 og 31.08. Avregning foretas innen utgangen av januar påfølgende år. Den enkelte kommune forplikter seg til å utføre tjenesten i tråd med vedtak som fattes og selv bære kostnadene ved dette. 8. Klagebehandling Klage på tjenester skal mottas og behandles av det kontoret i NAV Værnes som har fattet vedtak i saken. Hvis klagen ikke etterkommes til gunst for brukeren sendes klagen videre til klagenemnd i brukerens bosted kommune, eller for klage på lovpålagte tjenester, til Fylkesmannen i Nord eller Sør Trøndelag for behandling avhengig av brukerens bosted. 9. Evaluering Med bakgrunn i målsettingen i denne avtalen skal det legges opp til en gjennomgang og drøftelse av fellestjenesten i løpet av 2017. 10. Oppsigelse Dersom deltagerne er enige om det kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jf. KL’s § 28 i. Den enkelte kommune kan med 1 års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. Ved uttreden av avtalen bortfaller kommunens forpliktelse til å betale utgiftsdekning regnet fra 1. januar påfølgende år etter uttreden har skjedd. 11. Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom minst en av kommunene i samarbeidet fremsetter krav om det. Endringer krever enighet. 12. Mislighold Dersom en av kommunene vesentlig misligholder sine forpliktelser etter denne avtalen, kan de øvrige kommunene ved enstemmighet beslutte at kommunen skal utelukkes fra samarbeidet. De øvrige kommunene kan da kreve sitt økonomiske tap dekket av den kommunen som misligholder avtalen. 7 Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser, opphører samarbeidet med øyeblikkelig virkning. 13. Tvister Eventuell uenigheter mellom partene for den del av avtalen som er rettslig forpliktende skal søkes løst i minnelighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstolene. Verneting i slike saker skal være vertskommunens verneting. 14. Ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft fra undertegnelse, men slik at vertskommunen først gis myndighet til å treffe vedtak fra og med 1. Juli 2015. 15. Kommunestyrets godkjenning Avtalens gyldighet forutsetter godkjennelse av kommunestyret selv i den enkelte kommune, jfr. KL’s § 28 e. Avtalen er ikke gyldig før samtlige kommuner har akseptert avtalen. Denne avtalen er utstedt og undertegnet i 4 – fire- eksemplarer, hvorav partene beholder 1 – ett eksemplar hver. Tydal kommune Dato, sted: Selbu kommune Dato, sted: ……………………… Ordfører ……………………….. Ordfører Meråker kommune Dato, sted: Stjørdal kommune Dato, sted: ……………………… Ordfører ……………………….. Ordfører Frosta kommune Dato, sted: ……………………… Ordfører 8 TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/767-9 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30/15 23.03.2015 Kommunestyret 26/15 16.04.2015 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen Vedlegg: PPT Saksfremlegg i Værnesregionen PPT vedlegg 1 PPT vedlegg 2 Saksopplysninger Det vises til saksframlegg i Værnesregionen, PPT vedlegg 1og PPT vedlegg 2 Vurdering Det vises til saksframlegg i Værnesregionen, PPT vedlegg 1og PPT vedlegg 2 Rådmannens innstilling Tydal kommune slutter seg til samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om PedagogiskPsykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen på følgende grunnlag: a. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 10. desember 2014 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. b. Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra 01.01.2015, og erstatter avtalen fra 24.10. 2012. c. Stjørdal kommune er vertskommune d. Kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden for barn og unge i Værnesregion: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i ”Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa” (Opplæringslova) Opplæringsloven § 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Det vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapport og årsrapport, i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda for barn og unge i Værnesregionen delegerer sin myndighet videre til Rådmann i vertskommunen, inkludert myndighet til å ta stilling til, og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. e. De 5 kommunene vektlegger å etablere en felles interkommunal PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med St.mld. 18 (2010-2011) og Innst. 50 S (2011-2012). Innst. 50 S viser til 4 forventinger til PP-tjenesten: - PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng - PPT arbeider forebyggende - PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole - PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner f. Det skal etableres et tett samarbeid mellom enheter som jobber med barn og unge, både i enkeltkommunen og VR enheter, samt tilstrebe samlokalisering (evt. samorganisering) der dette er faglig, organisatorisk, administrativt og/eller økonomisk hensiktsmessig, eks. barnevern, helsestasjon, SLT, enhet barn og unge, NAV, psykisk helse mv. Det skal være et fagsamarbeid mellom VR PPT og VR Barnevern, disse tjenesten bør være samlokalisert. g. Notat vedrørende organisering i Værnesregionen, 1) administrativ organisering vedtatt i AU 09.04.14, samt 2) politisk saksgang i Værnesregionen, vedtatt Regionråd 23.04.2014 (PS15/14) legges til grunn ift. organisatoriske forhold, ledelse og rapportering. Rapportering er også omtalt i Samarbeidsavtalen. Behandling i Formannskapet - 23.03.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 23.03.2015 Tydal kommune slutter seg til samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om PedagogiskPsykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen på følgende grunnlag: h. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 10. desember 2014 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. i. Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra 01.01.2015, og erstatter avtalen fra 24.10. 2012. j. Stjørdal kommune er vertskommune k. Kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden for barn og unge i Værnesregion: 3. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i ”Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa” (Opplæringslova) Opplæringsloven § 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 4. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Det vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapport og årsrapport, i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda for barn og unge i Værnesregionen delegerer sin myndighet videre til Rådmann i vertskommunen, inkludert myndighet til å ta stilling til, og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. l. De 5 kommunene vektlegger å etablere en felles interkommunal PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med St.mld. 18 (2010-2011) og Innst. 50 S (2011-2012). Innst. 50 S viser til 4 forventinger til PP-tjenesten: - PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng - PPT arbeider forebyggende - PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole - PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner m. Det skal etableres et tett samarbeid mellom enheter som jobber med barn og unge, både i enkeltkommunen og VR enheter, samt tilstrebe samlokalisering (evt. samorganisering) der dette er faglig, organisatorisk, administrativt og/eller økonomisk hensiktsmessig, eks. barnevern, helsestasjon, SLT, enhet barn og unge, NAV, psykisk helse mv. Det skal være et fagsamarbeid mellom VR PPT og VR Barnevern, disse tjenesten bør være samlokalisert. n. Notat vedrørende organisering i Værnesregionen, 1) administrativ organisering vedtatt i AU 09.04.14, samt 2) politisk saksgang i Værnesregionen, vedtatt Regionråd 23.04.2014 (PS15/14) legges til grunn ift. organisatoriske forhold, ledelse og rapportering. Rapportering er også omtalt i Samarbeidsavtalen. Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2012/3648-4 Saksbehandler: Runar Asp Saksframlegg Utvalg Arbeidsutvalget Værnesregionen Utvalgssak Møtedato Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Regionrådet Værnesregionen Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen Forslag til vedtak: a. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 10. desember 2014 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. b. Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra 01.01.2015, og erstatter avtalen fra 24.10. 2012. c. Stjørdal kommune er vertskommune d. Kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden for barn og unge i Værnesregion: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i ”Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa” (Opplæringslova) Opplæringsloven § 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Det vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapport og årsrapport, i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda for barn og unge i Værnesregionen delegerer sin myndighet videre til Rådmann i vertskommunen, inkludert myndighet til å ta stilling til, og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. e. De 5 kommunene vektlegger å etablere en felles interkommunal PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med St.mld. 18 (2010-2011) og Innst. 50 S (2011-2012). Innst. 50 S viser til 4 forventinger til PP-tjenesten: - PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng - PPT arbeider forebyggende - PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole - PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner f. Det skal etableres et tett samarbeid mellom enheter som jobber med barn og unge, både i enkeltkommunen og VR enheter, samt tilstrebe samlokalisering (evt. samorganisering) der dette er faglig, organisatorisk, administrativt og/eller økonomisk hensiktsmessig, eks. barnevern, helsestasjon, SLT, enhet barn og unge, NAV, psykisk helse mv. Det skal være et fagsamarbeid mellom VR PPT og VR Barnevern, disse tjenesten bør være samlokalisert. g. Notat vedrørende organisering i Værnesregionen, 1) administrativ organisering vedtatt i AU 09.04.14, samt 2) politisk saksgang i Værnesregionen, vedtatt Regionråd 23.04.2014 (PS 15/14) legges til grunn ift. organisatoriske forhold, ledelse og rapportering. Rapportering er også omtalt i Samarbeidsavtalen. Vedlegg: Samarbeidsavtale PPT i Værnesregionen Revidert budsjett PPT VR Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Samarbeidsavtale om PPT i Værnesregionen ved/for kommunene Tydal, Frosta, Stjørdal og Meråker, datert 24.10.2012 opphører med virkning fra 01.01.2015. - Det vises til vedtak i AU 22.08.14, PN 16.09.14 og RR 10.10.14 der politisk nemnd for barneverntjenester endrer navn til politisk nemnd for barn og unge i Værnesregionen, med virkning fra 01.10.14. PPT i VR og Barnevern i VR inngår i nemnda. - Det vises til behandling og vedtak fra Kommunestyret i Selbu kommune 20.10.2014, der Selbu kommune gir sin tilslutning til å inngå i PPT i Værnesregionen. - Avtale om kjøp av tjeneste mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og PPT i VR. Økonomi Følgende fordelingsnøkkel for kostnader legges til grunn for samarbeidet: Budsjett 2015 Sum budsjett 2015 Kommune Stjørdal Meråker Frosta Tydal Selbu Sum 12 262 000 Tall fra opprinnelig budsjettforslag2015 1 250 000 Oppjustert med 1,8 årsverk a kr 0,7 mill. 13 512 000 Inkl. Selbu Innbyggere 22 810 2 634 2 543 854 4 028 32 869 Fordeling % 75,0 5,0 5,0 3,5 11,5 100,0 Fordeling kr 10 134 000 675 600 675 600 472 920 1 553 880 13 512 000 Innbyggertall pr. 01.07.2014 Vurdering Selbu kommune vedtok i Kommunestyret 20.10.2014 sin tilslutning til deltakelse i PPT i VR. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en ny samarbeidsavtale som legges frem til behandling i de 5 VR kommunene som da vil omfatte Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. PPT i VR med 5 kommuner, som skissert (jfr. Samarbeidsavtalen) iverksettes fom. 01.01.2015. Organiseringen av det interkommunale samarbeidet er basert på vertskommunemodellen, med felles folkevalgt nemnd – Politisk Nemnd for barn og unge i Værensregionen. Slik organisering er hjemlet i kommuneloven § 28 c Vedlagte Samarbeidsavtale legges til grunn for samarbeidet. Samarbeidet og avtalen evalueres 1. kvartal 2016. Samarbeidsavtale (KL`s § 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Behandlet i: AU 12. november 2014 PN 25. november 2014 RR 10. desember 2014 Vedtatt i: Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune Stjørdal kommune 11.12.2014 16.12.2014 15.12.2014 16.12.2014 18.12.2014 Innhold 1 Formål og Hensikt............................................................................................................................ 3 2 Politisk styring ................................................................................................................................. 3 3 Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver......................................................................... 4 4 Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet.................................................................... 5 5 Vertskommunens ansvar................................................................................................................. 5 6 Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar .................................................................. 5 7 Organisering av PP-tjenesten .......................................................................................................... 5 8 Rapportering.................................................................................................................................... 6 9 Plan og økonomi.............................................................................................................................. 6 9.1 Virksomhetsplan og årsmelding .............................................................................................. 6 9.2 Budsjett ................................................................................................................................... 6 9.3 Kontorutstyr ............................................................................................................................ 6 9.4 Regnskap ................................................................................................................................. 6 9.5 Finansiering og deling av kostnader........................................................................................ 7 9.6 Salg av tjenester ...................................................................................................................... 7 10 Informasjon og rapportering ....................................................................................................... 7 10.1 Informasjon ............................................................................................................................. 7 10.2 Rapportering............................................................................................................................ 7 11 Endring og uttreden av samarbeidet........................................................................................... 8 11.1 Uttreden av samarbeidet ........................................................................................................ 8 11.2 Endring av avtalen ................................................................................................................... 8 11.3 Mislighold ................................................................................................................................ 8 11.4 Tvister ...................................................................................................................................... 8 12 Ikrafttredelse og varighet............................................................................................................ 9 13 Kommunestyrets godkjenning .................................................................................................... 9 2 1 Formål og Hensikt Ifølge opplæringslova § 5-6 skal hver kommune og fylkeskommune ha en PP-tjeneste, og den kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen. For på best mulig måte å ivareta de oppgaver og den myndighet som kommunene er gitt, inngås en samarbeidsavtale for drift av felles PP-tjeneste i Værnesregionen med kommunene Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og Stjørdal. Formålet med avtalen er: Legge forholdene til rette for en kostnadseffektiv og nyskapende PP-tjeneste. Legge forholdene til rette for et likeverdig samarbeid mellom deltakerkommunene. Hensikten med å etablere en interkommunal PP-tjeneste gjennom inngåelse av denne avtalen er: Interkommunal PP-tjeneste har til hensikt å styrke og videreutvikle PP-tjenesten i regionen til det beste for barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging i opplæring. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende: 2 En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere God kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen Effektiv og faglig kompetent saksbehandling Bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging Politisk styring Det opprettes en folkevalgt nemnd i vertskommunen. Nemnda opprettes med følgende sammensetting: Tydal kommune Selbu kommune Stjørdal kommune Meråker kommune Frosta kommune 2 representanter 2 representanter 7 representanter 2 representanter 2 representanter Medlemmene velges for fire år med en funksjonstid som følger valgperioden. Nemnda velger selv leder og nestleder. Leder og nestleder har samme funksjonstid som valgperioden. 3 Nemnda behandler saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil for eksempel være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter, årsrapport, i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Vertskommunens rådmann er sekretær for nemnda og har møte- og talerett i nemnda. Saker som rådmannen i vertskommunen skal fremme for behandling i folkevalgt nemnd skal først behandles i arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen. Rådmannen i vertskommunen skal etter behandling i AU innstille overfor nemnda. Vertskommunen organiserer arbeidet selv ut fra det ansvar og de oppgaver den etter avtalen skal forvalte og løse. 3 Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Kommunene delegerer følgende myndighet og oppgaver til den folkevalgte nemnda: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i ”Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa” (Opplæringslova). Opplæringsloven § 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsrapport i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den folkevalgte nemnda behandler saker etter innstilling fra Rådmann i vertskommunen, da etter behandling i AU, og nemnda innstiller overfor Regionråd. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen. 4 4 Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Det ligger utenfor den folkevalgte nemndas kompetanse å ta ut søksmål eller inngå forlik i forbindelse med eventuell rettstvist knyttet til myndighet eller oppgaver, som ligger til nemnda. Nemnda har ikke kompetanse til å utøve instruksjonsrett knyttet til arbeidsgiverrollen. Det er videre vertskommunen som eier og treffer beslutninger knyttet til den alminnelige løpende forvaltningen av bygningsmasse og utstyr. 5 Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved rådmannen skal: Være arbeidsgiver for ansatte, administrasjon og leder i PP-tjenesten i Værnesregionen. Drifte interkommunal PP-tjeneste basert på delegasjoner fra Politisk Nemnd. Stille til disposisjon bygg og utstyr for den interkommunale PP-tjenesten. Stille til disposisjon nødvendige støttefunksjoner for drift av den interkommunale PP-tjenesten. Utarbeide regnskap for drift av den interkommunale PP-tjenesten. Regnskapet føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Inngå nødvendige kontrakter/avtaler for drift av den interkommunale PP-tjenesten på vegne av deltakerkommunene. Ha arkivansvar for den interkommunale PP-tjenesten. For øvrig foregår arkivering i henhold til arkivloven. 6 Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar Deltakerkommunene ivaretar selv følgende oppgaver: anlegge eller motta søksmål. 7 Organisering av PP-tjenesten PP-tjenesten i Værnesregionen organiseres som en tjeneste under felles leder med delegert myndighet tilsvarende enhetsledere for øvrig i vertskommunen. Vertskommunen har ansvar for tilsettinger i tråd med vanlige prosedyrer. Tjenesten har hovedkontor i Stjørdal kommune. Tydal, Selbu, Frosta og Meråker kommune stiller lokaler som avdelingskontor nært lokalisert med Værnesregionen barneverntjeneste. Hver kommune er selv ansvarlig for å stille nødvendig utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. Bemanningen ved den interkommunale PP-tjenesten vil kunne bli justert etter endring i aktivitetsnivå. 5 Oppmøtested for den enkelte ansatte er normalt ved avdelingskontoret i den kommunen de ansatte har som sitt hovedarbeidsområde. Alle ansatte må påregne å utføre oppgaver i hele tjenesteområdet. De må derfor kunne møte i andre kommuner etter behov. 8 Rapportering Den interkommunale PP-tjenesten rapporterer til Rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen rapporterer over virksomheten inkludert regnskap til felles politisk nemnd pr. tertial og avlegger årsrapport. 9 Plan og økonomi 9.1 Virksomhetsplan og årsmelding PP-tjenesten skal styres etter virksomhetsplan med mål og resultatkrav, med rapportering i årsrapport. Virksomhetsplan skal videre beskrive de tiltak som planlegges for å få en god måloppnåelse, herunder forventet ressursinnsats. Leder for PP-tjenesten har ansvaret for utarbeidelse av virksomhetsplan og årsrapporter for tjenesten. 9.2 Budsjett Leder for PP-tjenesten utarbeider budsjett. AU, PN og RR behandler og innstiller overfor kommunestyrene i de samarbeidende kommuner, som endelig vedtar årlig budsjett for PP-tjenesten. Det skal være basert på virksomhetsplan og prinsipper for kostnadsfordeling. 9.3 Kontorutstyr Kommunene har ansvar for å stille nødvendige utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. 9.4 Regnskap Regnskap for PP-tjenesten legges frem for nemnda sammen med årsrapport. Det avgis tertialrapporter om forbruk, oppnådde resultater og eventuelle avvik. Leder for PP-tjenesten møter i nemnda for å orientere om virksomheten og de oppnådde resultater. Ved evt. større avvik skal dette snarest varsles Rådmannen i vertskommunen: AU orienteres med sikte på en snarest mulig behandling av saken i PN og RR. 6 9.5 Finansiering og deling av kostnader Tjenestens kostnader vedrørende lønn, opplæring/veiledning/kurs/hospitering/utdanning og andre kompetansehevende tiltak, kontorutgifter, reiseutgifter, saksbehandlingssystem mv. fordeles mellom kommune etter slik fordelingsnøkkel: Stjørdal Meråker Frosta Tydal Selbu 75 % 5% 5% 3,5 % 11,5 % Kostnadsnøkkelen er gjeldende fra avtalens inngåelse 01.01.2015. Endring av kostnadsnøkkel skal behandles i AU, PN og vedtas i RR. Betaling skjer ved a-kontobeløp pr. 30.04 og 31.08. Avregning foretas innen utgangen av januar påfølgende år. 9.6 Salg av tjenester Det avtales salg av tjenester til Nord-Trøndelag fylkeskommune, og det skrives en egen avtale om kjøp av tjenester mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og PP-tjenesten i Værnesregionen. 10 Informasjon og rapportering 10.1 Informasjon Nemnda og leder for PP-tjenesten i Værnesregionen skal gjøre tjenesten kjent for brukere, kommuner m/innbyggere og andre instanser. Det skal opprettes et Fagråd i VR bestående av Oppvekstledere (enhetsleder/sektorsjef) i de 5 samarbeidende kommuner, IT oppvekst, BV leder og PPT leder. De samarbeidende videregående skolene i Nord-Trøndelag Fylkeskommune inviteres i Fagråd etter behov og/eller på sak. Fagrådet møtes etter møteplan og er et rådgivende organ overfor AU. Uavhengig av Fagråd Oppvekst i VR, skal PPT opprettholde og videreutvikle et godt og konstruktivt samarbeid med videregående skolene. Hvis nødvendig og hensiktsmessig etableres eget møtefora for dette. 10.2 Rapportering Politisk Nemnd skal rapportere til kommunene om ressursbruk, tilstand og prioriteringer i tjenesten i forbindelse med kommunenes budsjettbehandling gjennom de årlige regnskap. 7 11 Endring og uttreden av samarbeidet 11.1 Uttreden av samarbeidet Dersom deltagerne er enige om det kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jfr. Kommuneloven § 28i. Den enkelte kommune kan med 2 -to- års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. De eiendeler og verdier som er opparbeidet i fellesskap under avtalen skal tilbakeføres til kommunene etter samme fordelingsnøkkel, som er etablert for deling av kostnader. Ved uttreden av avtalen bortfaller kommunens forpliktelser til å betale utgiftsdekning regnet fra 1. januar påfølgende år etter uttreden har skjedd. 11.2 Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom minst en av kommunene i samarbeidet fremsetter krav om det. Endringer krever flertalls godkjenning. 11.3 Mislighold Dersom en av kommunene vesentlig misligholder sine forpliktelser etter denne avtalen, kan de øvrige kommunene ved enstemmighet beslutte at kommunen skal utelukkes fra samarbeidet. De øvrige kommunene kan da kreve sitt økonomiske tap dekket av den kommunen som misligholder avtalen. Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser, opphører samarbeidet med øyeblikkelig virkning. 11.4 Tvister Eventuelle uenigheter mellom partene for den del av avtalen som er rettslig forpliktende skal søkes løst i minnelighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstolene. Verneting i slike saker skal være vertskommunens verneting (Inn-Trøndelag Tingrett). 8 12 Ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft fra 01.01.15. Avtalen og samarbeidet evalueres i løpet av 1. kvartal 2016, ansvar Arbeidsutvalget i VR. 13 Kommunestyrets godkjenning Avtalens gyldighet forutsetter godkjennelse av kommunestyret selv i den enkelte kommune, jfr. Kommunelovens § 28e. Avtalen er ikke gyldig føre samtlige kommuner har akseptert avtalen. Denne avtalen er utstedt og undertegnet i 5 -fem- eksemplarer, hvorav partene beholder 1 -ett- eksemplar hver. Tydal kommune Selbu kommune Dato, sted: Dato, sted: ………………………… ……………………….. Ordfører Ordfører Meråker kommune Frosta kommune Dato, sted: Dato, sted: ……………………… ………………………. Ordfører Ordfører Stjørdal kommune Dato, sted: ……………………. Ordfører 9 ANSVARSOMRÅDE 837000 – Værnesregionen PP-tjeneste I. Status (hva er oppnådd og utfordringer vi står overfor) PPT i Værnesregionen utvikler seg etter hvert til å bli en godt etablert tjeneste. Vi har faste kontaktpersoner på alle barne- og ungdomsskoler, med regelmessig tilstedeværelse – hyppighet reguleres etter skolens størrelse. Vi har regelmessige samarbeidsfora for alle barnehager i regionen, og deltar i ulike tverrfaglige fora, både i barnehage og skole. Vi har f.o.m. 01.04.14 ingen venteliste hos PPT i Værnesregionen. En sak startes opp umiddelbart, og vi streber etter at oppstartssamtale skal avholdes innen en måned etter at henvisningen er mottatt. Det ble den 20.10.14 vedtatt i Selbu kommunestyre, at de ønsker å inngå i et interkommunalt samarbeid om PPT. Det forventes oppstart f.o.m 01.01.15. En kontinuerlig utfordring er å finne en god balanse mellom utredning og oppfølging av enkeltbarn, og organisasjons- og systemutvikling knyttet til barn med særskilte behov. Skolene gir tilbakemelding om at fastkontaktordning fungerer godt, og at økt tilstedeværelse av PPT i skolen, bidrar til at både skole og PPT kan jobbe forebyggende og med tidlig innsats, i henhold til forventninger i Meld. St. 18. Fra 2012 til 2013 ser vi en betraktelig nedgang i antall henvisninger i Stjørdal og Meråker, og en liten økning i Frosta og Tydal. Antall henvisninger så langt inneværende år, antyder at vi vil komme til å se en ytterligere nedgang i 2014. Rutinebeskrivelser er utarbeidet og gjort tilgjengelige på vårt område på Innsida, og vil revideres/oppdateres årlig. Det vil før sommeren 2014 ferdigstilles informasjon som skal gjøres tilgjengelig på alle relevante internettsider. Her vil også nye henvisningsskjema, virksomhetsplan og aktuelle lenker legges inn. Det er en utfordring at tjenesten har lokaler som ikke er egnet for vårt bruk; for dårlig plass og medførende støy. Belastningen kommer tydelig fram i risikokartlegging ved enheten, og i medarbeidersamtaler. Dette er det gitt tilbakemeldinger på, og det arbeides med å finne gode løsninger (kort- og langsiktige) på dette. II. Mål Generelle mål (2014-2017): De generelle mål som PPT i VR jobber ut ifra, tar utgangspunkt i formålsbeskrivelsen i vertskommuneavtalen. 1) Vi skal være en åpen og tilgjengelig tjeneste 2) Vi skal vise habilitet, kvalitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen 3) Vi har god kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser 4) Vi har en effektiv og faglig kompetent saksbehandling 1 5) Vi skal bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn, unge og voksne med særskilte behov for tilrettelegging 6) Vi skal være oppdatert og faglig utviklende 7) Vi har et godt arbeidsmiljø Konkrete mål (for 2014 og senere i perioden): (sees i sammenheng med generelle mål) 1) a. Vi informerer alle brukere om tjenesten og sikrer at samtykke til videre arbeid er et informert samtykke. b. Vi er tilgjengelige for samarbeidspartnere gjennom tilstedeværelse, fastkontaktordning og konsultasjonssamtaler. 2) a. b. c. d. Vi møter våre brukere med respekt, forståelse og ydmykhet. Etikk skal holdes høyt i saksbehandling, og i møte med enkeltindividet. Vi er konkrete og tydelige i våre tilbakemeldinger. Vi ivaretar taushetsplikt og følger interne rutiner for forvaltning. 3) a. Medarbeidere har høy faglig kompetanse og vi har fokus på kontinuerlig kompetanseheving. b. Vi jobber med å utvikle enda bedre rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenester og med 2.linjetjenester – for i større grad å kunne gi riktig hjelp til riktig tid. 4) a. Saksbehandlingen starter umiddelbart når en henvisning er mottatt. b. Vi jobber etter mottoet: ‘et drøftet skjønn er et faglig skjønn’, og ivaretar kvalitetssikring av faglighet gjennom å drøfte saker internt. 5) a. Vi jobber med å bedre omdømmet for å kunne komme i bedre posisjon til å veilede og gi råd på system- og organisasjonsnivå. 6) a. Vi organiserer interne «fokusgrupper» som jobber med fagutvikling på områdene: språk; ferdigheter; atferd. b. Vi har rom for faglig uenighet og diskusjoner, som på sikt fører til utvikling. 7) a. Vi er inkluderende og rause med kollegaer. b. Arbeidsmiljøet er preget av respekt, åpenhet og lojalitet. 2 III. Endringer i økonomiplanperiode Oppr.2014 2015 2016 2017 2018 Stjørdal 10 177 10 135 10 135 10 135 10 135 Meråker 588 675 675 675 675 Frosta 588 675 675 675 675 Tydal 412 473 473 473 473 Selbu 0 1 554 1 554 1 554 1 554 11 765 13 512 13 512 13 512 13 512 TOTAL IV. Budsjettforslag 2015 VR PPT (oppdatert per 03.11.2015): Fordelingsnøkkel - Værnesregion (fra 01.05.2015): Stjørdal 75,0 % Meråker 5,0 % Frosta 5,0 % Tydal 3,5 % Selbu 11,5 % Stjørdals andel Funksjon 202 - skole Funksjon 211 - barnehage Sum Stjørdals andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 7 502 9 138 9 199 61 986 1 039 936 -103 8 488 10 177 10 135 -42 Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 536 528 613 85 70 60 62 2 606 588 675 87 Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 536 528 613 85 70 60 62 2 606 588 675 87 Endring Meråkers andel Funksjon 202 - skole Funksjon 211 - barnehage Sum Meråkers andel Endring Frostas andel Funksjon 202 - skole Funksjon 211 - barnehage Sum Frostas andel Endring 3 Tydals andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 357 370 429 59 47 42 44 2 404 412 473 61 Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Funksjon 202 - skole 0 0 1 410 1 410 Funksjon 211 - barnehage 0 0 144 144 Sum Selbus andel 0 0 1 554 1 554 Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Funksjon 202 - skole 8 931 10 564 12 264 1 700 Funksjon 211 - barnehage 1 173 1 201 1 248 47 10 104 11 765 13 512 1 747 Funksjon 202 - skole Funksjon 211 - barnehage Sum Tydals andel Endring Selbus andel (med fra 01.01.15) Endring Sum Værnesregion PPT Sum Værnes PPT Endring *Prognose 2014 er en matematisk oppstilling med utg.pkt i 2.tertial. For første halvår 2014 er det en del ulønnede permisjoner som har ført til et mindreforbruk av lønnskostnader per 31.08.14. Utover høsten vil det påløpe noe mer kostnader da disse er tilbake i full jobb. **Det er lagt inn en forventet lønnsøkning på 3,3 % fra gjeldenende lønnsdata. Driftskostnader er ikke prisjustert. I tillegg er pensjonssatsen justert fra 14,8 % til 14,96 % i hht. Stjørdal kommunes budsjettsats for 2015. Feilkilde:pågrunnlagavatbudsjett2015,iførsteomgang,leggesmedbakgrunni1.tertial2014vilikke lønnsoppgjøretfor2014væreinkludertigrunnlaget.Enløsningpådette,foråfinnemerreelle lønnskostnaderfor2015vilværeåkorrigerelønnskostnadenefor6-7%- ikke3,3% foråfå reelleutgifteri 2015. Pedagogisk psykologisk tjeneste i Værnesregionen 03.11.14 Turid Skumsvoll 4 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 188/002 Arkivsaksnr: 2013/990-23 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 23/15 05.03.2015 Formannskapet 28/15 23.03.2015 Kommunestyret 27/15 16.04.2015 Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt på eiendommen 188/2 i Tydal kommune 2. gangs behandling Vedlegg: Planbeskrivelse - Rotåa hyttefelt - 188-2 - revidert - 22.02.15 Plankart- Rotåa hyttefelt - 188-2 - A1 - M2000 - planforslag - revidert - 22.02.15 Reguleringsbestemmelser - Rotåahyttefelt - 188-2 - revidert 22.02.15 Rotåa hyttefelt - frafall av innsigelse - Tydal kommune - Sør- Trøndelag Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt Uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat - Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt Uttalelse fra Sámediggi/Sametinget - Regulering til fritidsbebyggelse og adkomstveier Rotåa hyttefelt Uttalelse fra Statens Vegvesen - Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune - Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt på eiendommen 188/2 i Tydal kommune Saksopplysninger Saken gjelder ny reguleringsplan for Rotåa hyttefelt i Stugudalen. Planforslaget Forslag til reguleringsplan for Rotåa er mottatt fra GeoTydal. Bakgrunn for saken og beskrivelse av tiltaket fremgår av forslaget med tilhørende beskrivelse. Hensikt med reguleringen / omreguleringen Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for fortetting av byggeområdet med 10 nye hyttetomter. Forhold til overordnete planer Planforslaget er i tråd med overordnete planer. Området er i kommuneplanens arealdel for perioden 2012 - 2022, vedtatt 21.06.12 avsatt til byggeområde (fritidshus). Arealplanen har bestemmelser om at det for alle områder for bebyggelse og anlegg, også med dens underkategorier, er krav til reguleringsplan før det kan gis tillatelse til fradeling eller tiltak. Førstegangs behandling Planforslaget for Rotåa hyttefelt ble førstegangsbehandlet av AMT den 26.06.2014. AMT vedtok å fremme saken og sende den på høring og legge den ut til offentlig ettersyn. Planen er endret etter 1. gangs behandling slik at bestemmelser om bru er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Det er også lagt inn en byggegrense mot Rotåa (50 meter) som er i samsvar med kommuneplanens arealdel. I tillegg er tomt 77 og 78 flyttet slik at de ligger lenger unna Rotåa enn 50 meter. Ordlyden i bestemmelser om bebyggelse og anlegg er også endret i samsvar med kommuneplanens arealdel. Høringsuttalelser: Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fra 01.07 til 20.08.14. I samme periode ble forslaget sendt regionale myndigheter, berørte hytteeiere, m.fl. til uttalelse. Det kom inn totalt 5 uttalelser. Det kom ingen uttalelser fra de berørte hytteeierne. Uttalelsene følger saken som vedlegg. Hovedtrekkene i merknadene er referert nedenfor. Uttalelse fra Sør- Trøndelag fylkeskommune 07.07.14: Sør-Trøndelag fylkeskommune har ingen avgjørende merknader til planforslaget. De minner om den generelle aktsomhetsplikten etter § 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Uttalelse fra Statens vegvesen 10.07.14: Statens vegvesen har ingen merknader til reguleringsplanforslaget. Uttalelse fra Sametinget, 09.07.14 De kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet. De minner imidlertid om det generelle aktsomhetsansvaret. Uttalelse fra fylkesmannen, 14.08.14 Fylkesmannen har som sektormyndighet i denne saken ingen merknader. Innsigelser Det ble varslet innsigelser til planen fra NVE via fylkesmannen i brev datert 01.07.2014. NVE hadde følgende vilkår før planen kunne egengodkjennes – innsigelse til planforslaget inntil det er gjennomført: - Flom og vannlinjeberegninger av planområdet for ny bebyggelse og infrastruktur. - Vurdering av hvilken påvirkning brua over Rotåa kan ha flomsituasjonen oppstrøms elva. Innsigelsen ble frafalt etter at NVE, Tydal kommune, GeoTydal og representant fra hytteforeningen var på befaring ved Rotåa hyttefelt 18.09.2014 og påfølgende dialog med planlegger og gjennomgang av oversendte dokumenter. Kommunestyret kan dermed vedta reguleringsplanen. Lovhjemler I henhold til plan- og bygningslovens § 12-12, legges saken frem for kommunestyret til vedtak. Vurdering Konsekvensutredning Planforslaget er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens kapittel VII «Konsekvensutredninger», med tilhørende forskrift. Tiltaket faller ikke inn under forskriftenes oppfangskriterier og skal derfor ikke konsekvensutredes. Naturmangfoldloven (§8-12): Det går en oppkjørt skitrase gjennom området som er med i plankartet. Kommunen kjenner ellers ikke til (finner ikke i naturbasen) at byggeområdet berører kjente forekomster av naturtyper eller prioriterte arter som vil bli påvirket av planforslaget. Kunnskapsgrunnlaget for å gjøre en vurdering i saken er tilstrekkelig og vi kan ikke se at reguleringsplanen vil ha negative virkninger for naturmiljøet (føre-var-prinsippet). Reguleringsplanen berører ikke inngrepsfri natur. Forslag til reguleringsplan etter en samlet vurdering vil, etter kommunens vurdering, ikke påvirke naturen på en negativ måte. Endringer etter 1. gangs behandling Det ser ut til at tom 78 etter ny plassering blir liggende noe trangt i forhold til eksisterende skitrase. I kommuneplanens arealdel er det gitt bestemmelser om at bebyggelse skal plasseres mer enn 20 m fra turstier, skiløyper og isfiskeløyper. Vi finner likevel ikke grunnlag for å kreve ny plassering av tomta siden vi er litt usikker på nøyaktigheten på skitraseen gjennom området. Konklusjon: Planforslaget er godt bearbeidet og ivaretar nødvendige hensyn. Det foreligger få interessemotsetning i området og det har ikke har kommet merknader fra eksisterende hytteeiere i området. Vekt på fortetting i samsvar med kommuneplanens arealdel er lagt til grunn for sluttbehandling og forslag til vedtak i saken. Rådmannen anbefaler at reguleringsplan for Rotåa hyttefelt F29A på eiendommen 188/2 vedtas. Rådmannens innstilling 1. Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt 1665-2013-004 med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 22.02.2015 vedtas. 2. Disposisjonsplan 1665-1985-001 vedtatt 15.07.1985, som blir berørt av ny regulering for Rotåa hyttefelt 1665-2013-004 inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves. Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 05.03.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 05.03.2015 3. Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt 1665-2013-004 med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 22.02.2015 vedtas. 4. Disposisjonsplan 1665-1985-001 vedtatt 15.07.1985, som blir berørt av ny regulering for Rotåa hyttefelt 1665-2013-004 inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves. Behandling i Formannskapet - 23.03.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet - 23.03.2015 5. Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt 1665-2013-004 med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 22.02.2015 vedtas. 6. Disposisjonsplan 1665-1985-001 vedtatt 15.07.1985, som blir berørt av ny regulering for Rotåa hyttefelt 1665-2013-004 inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves. 1 Reguleringsplan ROTÅA HYTTEFELT gnr 188 bnr 2 Tydal kommune Planident 16652013004 Planbeskrivelse Revidert 22.02.15 ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postboks 4 - 7591 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 2 1.1 BAKGRUNN............................................................................................................... 3 1.2 PLANPROSESS, KUNNGJØRING ........................................................................... 4 1.3 PLANOMRÅDET OG LOKALISERING .................................................................. 4 1.4 OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER .............................................. 4 1.5 Konsekvenser AV PLANFORSLAGET ..................................................................... 6 1.5.1 Risiko og sårbarhetsanalyse ................................................................................. 6 1.5.2 Nærmere planfaglige vurderinger av konsekvenser ............................................. 8 1.5.3 Miljøvern ............................................................................................................ 10 1.6 PLANKART .............................................................................................................. 12 1.6.1 Plankart............................................................................................................... 12 ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postboks 4 - 7591 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 3 1.1 BAKGRUNN Eiendommen Stuevoll vestre 188/2 har etablert fritidsbebyggelse gjennom regulering av to hytteområder på Stugudal, det ene ved Nyvollen og det andre sør for Sylsjøvegen ved Rotåtjønna. Gjennom revidert arealplan for Tydal kommune vedtatt i 2012, er det åpnet for fortetting av eksisterende felt i to områder: F29A: 10 nye tomter med krav om løsning for innlagt vann og wc. F29B: 6 nye tomter med krav om løsning for innlagt vann og wc. Utsnitt fra arealplankart – vedtatt juni 2012: I henhold til gjeldende arealplan er det derfor utarbeidet en revidert reguleringsplan for hytteområdet benevnt F29A. Planforslaget omfatter 10 nye tomter for fritidsbebyggelse. ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postboks 4 - 7591 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 4 1.2 PLANPROSESS, KUNNGJØRING Planprosessen er gjennomført på følgende måte: Oppstartsmøte med Tydal kommune 30.10.2013. Varsling av høringsinstanser i brev av 30.01.2014. Varsling av naboer/berørte parter i brev av 30.01.2014. Planarbeidet er kunngjort i lokalavisa Selbyggen 07.02.14 samt på Tydal kommunes internettsider. Det er mottatt merknad til varsel om planoppstart fra en hytteeier. Merknaden går på plassering av ny nabotomt. Merknaden er ikke tatt til følge i planforslaget, da plasseringen ikke forringer utsikt og ikke ligger nærmere enn eksisterende tomter i feltet. 1.3 PLANOMRÅDET OG LOKALISERING Planområdet tilsvarer arealplanens område F29A, og er avsatt til formål fritidsbebyggelse. Området har en størrelse på ca 230 da, og varierer i høydebeliggenhet mellom 670-710 moh. Adkomst til området skjer via privat vei fra Sylsjøveien. 1.4 OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER Reguleringsplanen med bestemmelser er utarbeidet med basis i: Miljøverndepartementets veileder ”T-1450 Hyttebygging”. Plankart og beskrivelse fra Tydal kommunes arealplan vedtatt 21.06.2012. Nasjonale politiske mål: Arealplanlegging skal skje innenfor rammene av vedtatt nasjonal politikk – noe som innebærer særlige hensyn innfor bl.a. følgende politiske områder: Samfunnssikkerhet; trafikk, skred, ras, flom osv. Minimalisering av transportbehov. Arealbruk som fremmer folkehelse. Tilgjengelighet for alle. Bevaring av kulturminner, biologisk mangfold, kulturlandskap, reindriftsområder og friluftsområder. Vanndirektivet. ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postboks 4 - 7591 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 5 Mål i miljøverndepartementets veileder T-1450: Av miljøverndepartementets veileder om fritidsbebyggelse framgår at utbygging av fritidsbebyggelse ikke bør skje i følgende områder: Store sammenhengende områder uten teknisk inngrep, i stor grad fjellområder/snaufjell. Områder langs vann og vassdrag – hensyntagen til 50-100 metersbeltet. Truede naturtyper med rikt biologisk mangfold. Leveområder for villrein og andre sårbare eller truede arter, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer. Nærområder til nasjonalparker eller landskapsvernområder der hyttebygging vil gi press mot sårbare naturverdier. Viktige friluftsområder og bymarker, sårbare landskap og regionalt viktige grøntdrag, viktige kultur- og naturlandskap. Viktige reindrifts- og landbruksområder. Viktige kulturminner og kulturmiljøer. Rasområder og øvrige fareområder. Områder i nedslagsfelt for vannverk. ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postboks 4 - 7591 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 6 1.5 Konsekvenser AV PLANFORSLAGET 1.5.1 Risiko og sårbarhetsanalyse Natur- og miljøforhold Forhold/uønsket hendelse Ja/nei Løsmasseskred (jord/leire) Nei Steinras/steinsprang Nei Kvikkleire/ustabile grunnforhold Nei Is- og/eller snøskred Nei Flomfare Ja Vurdering Beregninger er utført av NVE, bestemmelser til bru er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Flomsonekart, historiske flomnivå Nei Sterk vindutsatt (storm, orkan etc) Nei Ekstreme nedbørsmengder Nei Ekstreme snømengder (utover krav iht pbl) Nei Radon Nei Evt andre forhold Nei Drikkevann, andre biologiske ressurser Forhold/uønsket hendelse Ja/nei Vurdering Utbyggingsplaner (Boliger,fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc) i nærheten av: Drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann Landbruksareal Andre anlegg, behov for båndlegging etc Nei Offentlig avløpsanlegg etableres. Nei Nei Virksomhetsbasert sårbarhet Forhold/uønsket hendelse Ja/nei Brann/eksplosjon ifm industri Nei Kjemikalieutslipp, annen forurensing Nei Olje/gassanlegg Nei Lagringsplass for farlige stoffer (industri, havn, bensinstas- Nei Vurdering joner, radioaktivitet) Høyspentledninger, høyspentanlegg Nei ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postboks 4 - 7591 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 7 Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall Nei Strålingsfare fra div. installasjoner Nei Gamle fyllplasser Nei Forurenset grunn og sjøsedimenter, evt endret bruk av gam- Nei le industritomter Militære og sivile skytefelt Nei Dumpeområder i sjø Nei Infrastruktur Forhold/uønsket hendelse Ja/nei Vurdering Kan utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på Avkjørselsforhold fra FV 705 er nærliggende infrastruktur utgjøre en risiko for planområdet: Hendelser på veg Hendelser på jernbane Hendelser på sjø/vann Hendelser i luften avklart, ingen vesentlige endringer i forhold til trafikksikkerNei het på veinettet ellers. Nei Nei Veier med mye transport av farlig gods Nei Ulykkesbelastede veier Nei Støysoner ved infrastruktur Nei Strategiske/sårbare objekter (Objekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selv og derfor bør underlegges en grundig vurdering) Forhold/uønsket hendelse Ja/nei Sykehus/helseinstitusjon Nei Skole/barnehage Nei Flyplass Nei Viktig vei/jernbane Nei Jernbanestasjon/bussterminal Nei Havn Nei Vannverk/kraftverk Nei Undervannsledninger/kabler Nei Bru/demning Nei Vurdering Konklusjon: ROS-analysen avdekker ikke forhold som har betydelige konsekvenser for planforslaget. ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postboks 4 - 7591 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 8 1.5.2 Nærmere planfaglige vurderinger av konsekvenser 1.5.2.1 Naturgrunnlag Området består av lavbonitets skogsmark med hovedsakelig løvskog, der den skogbruksmessige verdien utover vedproduksjon er lav. Hyttetomtene plasseres i områder med morene/løsmasser, da deler av planområdet består av partier med myr av varierende dybde. Det er ikke gjennomført grunnboringer, men ut fra tidligere erfaring er det grunn til anta at det i deler av området er grunt til fjell. I henhold til ROS-analysen har området stabile grunnforhold. 1.5.2.2 Formål i planområdet Reguleringsplanen inneholder følgende formål: Tomter for fritidsbebyggelse (alle eksisterende og 10 nye). Adkomstveier. Bru over Rotåa Parkering 1.5.2.3 Landbruk/skogbruk Områder for fritidsbebyggelse utnyttes ikke til tradisjonelt jord- eller skogbruk utover vedproduksjon og beite. Planforslaget berører ikke dyrket mark, og medfører ikke forringelse av vesentlige skog- eller jordbruksmessige ressurser. Arealet mellom tomtene kan utnyttes i land- og skogsbruksmessig sammenheng som tidligere. 1.5.2.4 Kommunalteknikk Hyttefeltet er planlagt for utbygging med offentlig vann- og avløpsnett. Tydal kommune er i ferd med å etablere hovedledninger for vann- og avløp langs Sylsjøveien. Kommunen vil legge hovedledninger inn til feltet, og etablere et felles tilkoblingspunkt for videre utbygging i privat regi. ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postboks 4 - 7591 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 9 Eksisterende hytter med lav sanitærmessig standard har anledning til å videreføre dette. 1.5.2.5 Strømforsyning Det er etablert permanent strømforsyning til området. 1.5.2.6 Adkomstveier Adkomst fra FV 705 skjer via etablert felles privat veinett opp til hytteområdene ved Kjølen. Grunneier har avklarte rettigheter til veinettet. Adkomst fra FV 705 skjer via Sylsjøveien, hvor grunneier har avklarte rettigheter. Sylsjøveien er vinterstid stengt med bom, hvor hytteeierne har anledning til å delta i felles brøyteordning og dermed helårs adkomst. Fra Sylsjøvegen og inn til Rotåa er det bygd ny privat vei over 188/1, hvor det skal bygges ny bru over elva for å etablere veinett inn i feltet. I forbindelse med brua har NVE krevd flomberegninger. Etter høringsperioden ble det derfor gjennomført befaring i samarbeid med kommunen og NVE, og NVE ble engasjert for å utføre de nødvendige beregninger. Flomberegninger og dimensjonering av bru er ivaretatt gjennom rapport utarbeidet av NVE datert 11.11.14, og nye krav er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Adkomstvei over 188/1 og elvekryssing samsvarer med vedtatt reguleringsplan for Sylane hyttefelt. Gjennom planarbeidet er det lagt inn adkomstveier til alle tomter i feltet. Veitraseer er gått opp i samarbeid med grunneier og representant fra hytteforeningen. Der det er hensiktsmessig følger veitraseene gamle traktorveier. Det legges opp til at adkomstveier kan vinterbøytes, og etablering av parkeringsplasser tilknyttet de respektive tomter. ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postboks 4 - 7591 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 10 1.5.2.7 Trafikale forhold Revidert reguleringsplan medfører en økning med 10 tomter i et område som allerede er utbygd i relativt stor grad. Sylsjøvegen betjener et omfattende antall tomter på flere eiendommer, og det er ikke kapasitetsproblemer på dette veinettet. De nye tomtene vil relativt sett bety en liten økning i trafikkmengde, og vil ikke ha betydelige negative konsekvenser for trafikale forhold. 1.5.3 Miljøvern 1.5.3.1 Dyreliv, planter, friluftsliv Dyrelivet består hovedsakelig av skogsfugl og hjortevilt, med vegetasjon av skogsmark med arter typisk for området. Ut fra det som er kjent for området, skiller seg ikke fauna og flora fra omkringliggende områder. Det er ikke kjent at planområdet inneholder rødlistearter, andre sårbare biotoper eller flora som er bevaringsverdig eller underlagt restriksjoner. 1.5.3.2 Kulturminner Gjennom forhåndshøringen er det klarlagt at ingen av høringsinstansene har registrert automatisk fredede kulturminner innen planområdet. Ingen av sektormyndighetene har gjennomført befaringer i forbindelse med planarbeidet. 1.5.3.3 Byggegrense mot Rotåa I henhold til arealplanens bestemmelser og avklaringer med kommunen er det lagt inn byggegrense med 50 meters avstand mot Rotåa. Mellom elva og byggegrensa tillates det ikke oppført ny bebyggelse, og det må søkes dispensasjon i forbindelse med utvidelse av eksisterende bebyggelse. Utvidelse av eksisterende bebyggelse skal ikke skje mot elva. Det er tatt inn egne bestemmelser til byggegrensa i reguleringsbestemmelsene. ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postboks 4 - 7591 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 11 1.5.3.4 Reindrift Området berører beiteareal for høst/vinterbeite tilhørende Essand reinbeitedistrikt. Reindriftsforvaltningen har i svar på varsel om oppstart av planarbeid ikke merknader til planarbeidet. 1.5.3.5 Forurensing, avfall Planforslaget vil ikke innebære økt miljøbelastning, forurensing eller andre forhold ut over det som er akseptabelt og normalt for områder med fritidsbebyggelse. Det er ikke grunn til å anta at økningen i trafikkmengde vil ha betydelige negative konsekvenser for støv- og støyforhold. Tydal kommune har etablert renovasjonsordning for fritidsboliger. Alt avfall fra fritidsboligene skal innsamles og leveres i henhold til renovasjonsordningen. ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postboks 4 - 7591 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 12 1.6 PLANKART 1.6.1 Plankart Plankart med farger og symbolbruk er utarbeidet i henhold til PBL 2008, og følgende tillegg: FOR 2009-06-26 nr 861”Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften). Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealplan og digitalt planregister. ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postboks 4 - 7591 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA Y 649000 Y 648500 Y 648000 6980000 X 698000 188/25 188/32,70 188/69 188/89 188/74 43 188/206 188/41 188/71 188/59 188/88 37 188/64 188/38 42 18 188/63 19 22 188/77 6979500 188/30 X 697950 76 188/17 21 188/2/18 77 188/227 188/90 20 188/246 188/236 188/80 188/45 78 23 TEGNFORKLARING 24 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL §12-5 NR.1) 188/2/11 85 Fritidsbebyggelse 30 parkeringspl. 0.3 daa SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL §12-5 NR.2) 188/2/9 81 Adkomstveier parkeringspl. 0.3 daa 10 Bru over Rotåa .0 79 27 80 188/136 Parkering 51 188/37 188/107 40 28 188/205 25 188/104 41 Juridiske linjer og punkt 188/2/1 188/2/5 Planens begrensning 29 Formålsgrense 188/2/7 Byggegrense langs Rotåa - 50 meter 26 188/40 Avkjørsel 188/39 Ny tomt for fritidsbebyggelse 82 84 50 Skitrase 83 188/2/23 188/79 188/36 188/154 Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: Tydal kommune Dato for basiskart: 188/78 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NN 1954 Ekvidistanse 5 meter N m Kartmålestokk 1:2000 0 20 40 60 80 m Nasjonal arealplan-ID 16652013004 AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 Rotåa hyttefelt - del av gnr 188 bnr 2 6979000 Plantype: Detaljregulering Forslagsstiller: Bjørg og Lidulf Stugudal Tydal kommune Saksnummer: SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøringsdato for planvedtak: Dato for siste revisjon av plankart: Planvedtak: Høring og offentlig ettersyn fra/til: Kunngjøring av oppstart av planarbeidet: PLANEN ER UTARBEIDET AV: GeoTydal AS Behandlingsorgan Møtesaksnr Dato Sign X 697900 Y 649000 Y 648500 Y 648000 1 Reguleringsplan ROTÅA HYTTEFELT gnr 188 bnr 2 Tydal kommune Planident 16652013004 Reguleringsbestemmelser Revidert 22.02.15 ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postadresse 7590 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 2 REGULERINGSBESTEMMELSER 1 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL §12-5 NR.1) 1.1. Fritidsbebyggelse 1.1.2 Tomtene er markert med senterpunkt på plankartet. Punktet skal som hovedregel ligge innenfor hyttas veggliv. Mindre justeringer av beliggenhet kan foretas av kommunen i samarbeid med grunneier, og tomtenes endelige plassering og arrondering fastlegges under fradeling/ kartforretning. 1.1.3 Alle tomter kan festes eller fradeles. Ved fradeling legges det opp til en tomtestørrelse på ca 1 daa. Størrelse inntil 2 daa kan godkjennes etter nærmere avtale med grunneier. 1.1.4 Uttak av løsmasser og øvrige grave- og fyllingsarbeider skal utføres slik at det ikke skjemmer omgivelsene. 1.1.5 Det tillates inntil 1 hytteenhet, 1 anneks inntil 30 m2 BYA og uthus etter behov pr tomt. Maks bebygd areal (BYA) er 30 %. Anneks kan ikke innredes som selvstendig hytteenhet. Detaljer omkring byggemåte avklares i forbindelse med byggesaksbehandlingen. 1.1.6 Hovedbygningens møneretning skal som hovedregel følge terrengkotene. Dette kan fravikes dersom slik plassering er ugunstig i forhold til terrenget på aktuell tomt og prosjektert bebyggelse. 1.1.7 Ved fargesetting skal det benyttes jordfarger (mørkebrunt, grått, svart etc.) Sterke farger tillates ikke. Bebyggelsen skal underordnes naturpreget i området, og det skal brukes materialer som har samhørighet med de naturlige omgivelsene. Taktekking skal utføres i materialer som har matt eller mørk virkning. 1.1.8 Ny bebyggelse skal tilrettelegges for høy sanitærmessig standard med innlagt vann og wc, og tilknyttes offentlig vann- og avløpsanlegg. Eksisterende bebyggelse forutsettes tilkoblet offentlig anlegg etter hvert som vann og avløp installeres i de respektive hyttene. 1.1.9 Tydal kommune har innført renovasjonsordning for all hyttebebyggelse. Alle hytter i feltet skal tilknyttes denne ordningen. Avfall bringes med og leveres i avfallscontainer i henhold til gjeldende renovasjonsordning. 1.1.10 I areal beliggende mellom tomtene har grunneier rett til å drive tradisjonell skogsdrift, beiting og ellers utnytte området i tråd med vanlig praksis for landbrukseiendommer. 1.1.11 I samsvar med kommuneplanens arealdel gjelder byggegrense på 50 meter mot Rotåa som vist i plankartet. Det må søkes om dispensasjon for eventuell utvidelse av eksis terende fritidsboliger i dette området. Utvidelsen skal ikke skje mot elva. ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postadresse 7590 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 3 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL §12-5 NR.2) 2.1 Veier 2.1.1 Adkomstveier. Adkomstveier i hytteområdet. I vintersesongen kan vegene brøytes i henhold til den til enhver tid etablerte ordning for vintervedlikehold. 2.1.2 Bru Område for bru over elva Rotåa, for tilknytning til vei på 188/1. I henhold til flomberegninger i rapport fra NVE datert 11.11.14 skal brua bygges med lysåpning minimum 15 m2 og underkant bærekonstruksjon på minimum kote 682,0. 2.2 Fellesbestemmelser. 2.2.1 Avkjøringer fra hovedveinettet og inn til hver enkelt tomt er vist på plankartet. Plassering av den enkelte avkjørsel kan justeres i forhold til plankartet, justeringer avklares av grunneier i samråd med hytteeier. 2.2.2 Alle nye tomter skal ha adkomst med bilvei. Eksisterende hytter som ikke har vei kan etablere veiadkomst via traseer vist på plankartet. 2.2.3 Parkeringsplasser for hyttene opparbeides i utgangspunktet på hver enkelt tomt av den respektive hytteeier. Felles parkeringsplasser opparbeides som vist på plankartet. 2.2.4 Veinettet og felles parkeringsplasser kan benyttes av grunneier, hytteeiere, rettighetshavere i området og andre som gis tillatelse fra grunneieren. ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postadresse 7590 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA 4 Tilhørende plankart: ________________________________________________________________________________________ GeoTydal AS Postadresse 7590 Tydal E-post: [email protected] Mobil 474 16 945 Konto 4280 12 32218 Org.nr 989 873 709 MVA Tydal kommune 7590TYDAL Vår dato:08.12.2014 Vår ref.: 201403759-5 Arkiv: 323 Deresdato:24.11.2014 Deresref.: Saksbehandler: ÅseWinther 1 Rotåa hyttefelt - frafall av innsigelse- Tydal kommune - Sør- Trøndelag NVE, Tydal kommune,GeoTydalog representantfra hytteforeningenvar påbefaringvedRotåa hyttefelt18.09.2014. Utfallet av befaringen var at NVE fikk i oppdragå gjennomføreflomberegningerfor planlagtbru over Rotåa,samtat planleggerskulleimplementerenyebestemmelser og beskrivelseav tiltaket påen tilfredsstillendemåte. Etterdialogmedplanleggerog gjennomgangav oversendtedokumenterer våreforventningeroppfylt og vi vil trekkeinnsigelsentil Rotåahyttefelt. Med hilsen Kari Øvrelid regionsjef ÅseSofieWinther førstekonsulent Dokumentetsendesutenunderskrift.Det er godkjenti henholdtil internerutiner. Kopi: GeoTydalAS E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt -Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR 0301 OSLO Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 saksbehandler Innvalgstelefon Torsaether 73 1992 81 Kommunalogsamordningsslahen Vår aaro 14.03.2014 Deres date _o1.n7.2o14 vår rer. (bes oppgrttved svar) 2014/mos-421.4 Deresrer. 2013/990-15 Tydal kommune 7590 TYDAL Uttalelse - reguleringsplan for Rotåa hyttefelt - Tydal 188/2 Det vises til oversendelse av ovennevnte reguleringsplan sendt på høring 01.07.14. Forhold til kommuneplanen Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel for området og omfatter en fortetting med 10 nye hyttetomter i eksisterende hyttefelt. Fylkesmannen har i denne saken mottatt uttalelser fra følgende fagmyndigheter: ~ - Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - har innsigelse til planenFylkesmannen som sektormyndighet - ingen merknad. Uttalelsen fra NVE følger i vedlegg. Det vises til denne for nærmere begrunnelser for innsigelsene og generell rådgivning for det videre planarbeidet. Fylkesmannen har vurdert innsigelsene fremmet fra fagmyndighetene og har konkludert med følgende innsigelsertil planen: l Innsigelse fra NVE: Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 3-2 tredje ledd fremmes det innsigelse r til planforslaget inntil følgende foreligger: - Flom og vannlinjeberegninger av planområdet for ny bebyggelse og infrastruktur. - Vurderingav hvilkepåvirkninger bruaoverRotåakanha påflom- ‘L situasjonen oppstrøms l elva. Under følger innspill til planen fra Fylkesmannens fagavdelinger: Erneetsleøeise og kammwalog Jtisirsog Landbruk eg Mrliavernoppveier, og soseie; admmlslrasjonsstab sarnordrnrigsstab Deredskapsavdchng nygaeumxnng avdeling utdanmngsavdehng helseavdelirig Telefaks 7319s: 01 E-pastrmszpastmonako*rylkesmanrierwvo internettwwwryH<esmarmen.no/st orgamsas1ansnummer974754350 2 c Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. o Reindrift Fylkesmannen har ingen reindriftsfaglige merknader til planen. - Landbruk og bygdeutvikling Plankartet inneholderstort sett bare arealformål fritidsbebyggelse.I reguleringsbestemmelsene pkt 1.1.10 står det at «I areal beliggende mellom tomtene har grunneier rett til å drive tradisjonell Skogsdrift, beiting og ellers utnytte området i tråd med vanlig praksis for landbrukseiendommer». Hvis hensikten med bestemmelsen er å ivareta Iandbruksinteressene på arealene mellom hyttetomtene, anbefales å regulere disse arealene til landbruks-, naturog friluftsformål samt reindrift (kode 5100) eller passende underformål. LNFR- interessene vilsikresbedrepå dennemåten. Planområdet ligger innenfor Stugudal beitelags grenser. Planens virkninger på eventuelle beiteinteresser innenfor planområdet er ikke belyst. I hytteområder med beiteinteresser vil det erfaringsmessig oppstå behov for inngjerding av hyttene/tomtene. Det er derfor viktig at planen tar stilling til dette. Dersom kommunenønskerå tillategjerderi det regulertehytteområdet,bør reguleringsbestemmelsene beskrive hva som er tillatt omfang av lnngjerdet areal. En mulig konflikt mellom beiteinteresser og fritidsinteresser kan dermed begrenses. Kommunen har for øvrig en bestemmelse i kommuneplanens arealdel om at gjerder innenfor hytteområder er søknadspliktig anlegg, og da bør dette følges opp med nødvendig detaljering i reguleringsbestemmelsene. o Miljøvern Planen viser fortetting av eksisterende hyttefelt. Ingen av hyttene berører viktige naturmangfold- eller vassdragsinteresser. Fylkesmannen som miljøvernmyndighet har ingen merknader til tiltaket. - Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Fylkesmannen har ingen innsigelser til reguleringsplan for Rotåa hyttefelt - Tydal 188/2. Med hilsen Jørn Krog Alf-PetterTenfjord fylkesmann direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 3 Kontaktpersoner: Landbruk: Siri Vannebo, tlf. 73 19 92 73 Miljøvern: Harald Høydal, tlf. 73 19 92 14 Universell utforming: Sør-Trøndelag fylkeskommune v. Vegard Hagerup, tlf. 73 86 64 46 Samfunnssikkerhet: Jan-Åge S. Gundersen, tlf. 73 19 91 78 Reindrift: Helge Hansen, tlf. 72 40 92 12 Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune Norges vassdrags- og energidirektorat PB 2350 Sluppen Vestre Rosten 81 7004 7075 TRONDHEIM TILLER Marga ussdragsa; qrqgrairurmn NVE Tydal kommune 7590 TYDAL Hilde R. Kirkvold Vår dato: vårref; 2o14o3759.2 Adm;323 Saksbehandler' Daresdato:01072014 AseWinther Deresrec:2013/990.15 Høring - Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt på eiendommen 188/2 Tydal kommune - Sør- Trøndelag - Innsigelse Viser til ovennevnte planforslag, NVE har følgende kommentarer: Allmenne rnlcrerrer Ved planlegging av tiltak nærtvassdrag er det viktig å ta hensyn til vassdragsmiljø og unngå fare knyttet til vassdrag. Planforslaget ligger på østsiden av elva Rolåa, Plangrensengit langs elvebredden men kunne med fordel også omfatte selve elva med betegnelsen bnrk og vern i sjø og vassdrag, Eksisterende fritidsbebyggelse ligger svært naærtRotâa, med hytte nummer40 som ligger ea, 7 meter fra elvekanten. Kommuneplanens arealdel for Tydal kommune daten 21 06.2012, er det vedtatt en generell bestemmelse som ikke tillater å sette opp fritidsbebyggelse nærmerebekker og elver enn 50 meter (jf. Kommuneplanens bestemmelser punkt. 3.1). INVEs retningslinjerFlaum og skred/are i urealplamzr 2/2011 er det anbefalt en ubebygd sone på minimum 20 meter til alle bekker og elver for â ivareta sikkerheten for flom, erosjon og allmenne interesser Ny planlagt infrastnrkturfrabru og nordover er planlagt innenfor20 metersbeltet fra elva Vi vil anbefale at det blir avsatt en sone mot vassdraget for å ivareta de allmenne interessene og at vegen nordover flyttes lenger unna elva. Flam NVEs retningslinjerFlnum og rkredfarc i arealplanar 2/201l forventerat fiemtidig bebyggelse og infi-astnrktur blirtilstrekkeligsikretmedtankepå200 årsflom.Meddenklimaurviklingen vi hari dag, ser vi at det ofte er flornhendelseri mindre vassdrag som gjør mest uforutsetteskader, l planforslagets ROS- analyse er det krysset av for al området ikke er flomutsatt. Vi mener en slik utkrysning, uten videre vurderinger for dårlig grunnlag som dokumentasjon på at sikkerhetenmot flom er ivaretatt,Vi savner en vurderingpå hvordanman har tenkt a ivareta bebyggelse og infrastrukturmed tanke på flom Eur!rwcgnve nocum; frostmpsmflrumoslo.remon 0:515lmeuwll m wem orgm Nosm2u5msuma...xmm7094 usman ........,... ....."...,A...., Rwlonllom varm.. m. 03m . _oss, Pommks 5091 Mlpnluzn YEIT5 TILLER E514 NARVIK Postboks 2 IZA Postboks 5.1 im,....... i Foslnou I221 E å Side 2 Iv! I plankartet er det tegnet inn adkomst lil planområdet via bru over Rania. I planbeskrivelsen opplyses det ai den er i samsvar med gjeldende reguleringsplan for eiendommen 188/ l Sylane hyueomride. Denne reguleringsplanen har ikke van påhøring lil NVE. Alle tiltak i eller i tilknytning til vassdrag skal vurderes av NVE som seklorinteresse for flom, skred og vassdrag. Inntil llomfaren for ny bebyggelse og infraslruklur er utredet vil vi ha rnnrigclxe ltl planfarslagetl NVE har følgende vilkår/nr planen kan egengodlqenner gennamførl: innsigelre Irl planforslaget inn/il de! er - Flom og vannlrnjeberegnrnger av planområde! far ny bebyggelse og lnfraslnlknlr. - Vurdering av hvilken påvirkning brua over Rolåa kan ha páflamsrIuaAj/onen oppr/røms elva. Med hilsen Kan Øvrelid regionssjef Åse Sofie Winther førstekonsulent GodÅj/ennrngslelcrlsel/es aulnmaluk inn ved ekrpederrng MOTFATT f@’¥ E 1 1 JUL] 20" sAMroiacr umumcsv Tydal kommune 'Tydalkommune 'lydalsvegen125 7590 'lT[).-\I. uwmrsnzsauz /SAKSEENANDLER Duvuzsuzm/asses air Harald sumMlamhll, m raA7noa: 201:4/99015 Men/2014 mvmnuua mnmmwos-mama nn Vedr. Regulering til fritidsbebyggelse m»vussaaxwvln arr. 14/743 7s og adkomstveier 188/2 - Rotàa hyttefelt, Tydal kommune arami/Imo os07.2014 del av Gbnr. \'i viserril deresbrevavOl 072014. \'i kjennerikke ril arderer registrar:automatiskfredasamiskekulrui-minneri del omsokre områder.Samecinger harderforingenspesiellekulrurminnefaglige merknadertil planforslagetpa dernåværende ridspunkrer. \'i minnerirnicllemdom dergenerelleaklsomhersansvarel. Denebor fremgåav regrileringsbesremmelsene og vi foreslårfølgende[elm nårdergidder dette: I Kulturminner og akrsomhersansvarer. Skulle der under bygge-og anleggsarbeidi marken komrne fnm gjensrandereller andre spor som viser eldre akuviret i områder,må arbeider sransesog melding sendesSameringr gg figg-frgnglglg fylk;§_)5gmm_un_g omgående,if. lov 9. juni 1978nr. 50 om kulrurminner (krnl) §8 annet ledd. Kulnimrinnem_ ereneforutsetter arderrepåleggformidlesvidereul demsomskalutfurearbeideri marken. Vi minnerforøvrigom arallesamiskekulturminnereldreenn100år er aurumacisk fredai følge lov 9 luni I978 nr. SUom kulrunninner (kmL) § 4 anner ledd. Samiskekulrurrrunner kan for eksempel værebygninger. husrufrer, garnmerufrer, relrboplasser (synlig som er sreinsarrildsred), ulikeryperanleggbrukrvediakr,fangst,fiske,reindnfrellerhusdyrhold,graver,offerplassereller srederdel knyrrersegsagnril. Denneoppregningener hellerpåingenmareurrommende.Mange avdisseer forrsarrikke funnerog regisirerravkrilrumiinnevemer.Derer ikkeullarråskadeeller sklcmmeel fredakulrumrinne,ellersikringssonen Smrundl kulrurminnet,if. kml 3 og 6. Vi gar d] sis!oppmcrksompåardetteinnspillerbaregielda Sametinget., ogviscr d] egenuttalelse fra Sorffrondelagfylkeskommune. lleclscgh/Med hilsen Harald uggcMull ell Rnenesrmyia/ Rad ver Kopiiie fi;»\JZc.~;tM,a.°:»«Elin Krisijnajâma Voesreskonsrilcnre / l-iorsrekonsrilenr / Kopi: mfl ronrlelagFylkeskommune, Enherfor regionalumklmg,"004TRONDHEIM . 1:--4'.-wpu % Statens vegvesen Tydal kommune v/ Hilde R. Kirkvold 7590 TYDAL MOT-FÅTT 1 0 JULI m" Tydalkommune umnum.enheL Region m s-munamnarumugw Tor-Elilrlul: Lian - <Imm> vi.Meme omrrfeunse: vs:dam: zomnzmoos zoumms uwzou omuou Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt på eiendommen Tydal kommune - Offentlig ettersyn gnr. 188 bnr. 2 i Viser til henvendelse datert01.07.2014. Statensvegvesenharingenmerknadertil reguleiingsplanforslaget. Plan-ogtrafikkseksjonen ilsen seksionssjef Tav- Efik Tor-Erik JuleLinn LL,‘ Kopi: Sør-Trøndelagfylkeskommune - enhetfor regionalutvikling Posudrvsu mim «gm» iiqmmid! Fyilahintl SID! Molde Telefon. D1030 Knnlmadnuu iumu;1i17n oi v-ammsgm I furIuD9i1~mBI@R9vEse« no 70:;vnonxmwu 01g.m'. 971031081 fakluuadlese Slam-u vegvesen landsdekkende leqmlup QHI S Vldsl 1e¢e1on:73 94isso iumiu-n 953351 Tydal kommune, Teknikk og miljø 7590 TYDAL Vår referanse 201406084-6 Deres referanse 2013/990-15 4434/2014 Dato 07.07.2014 Reguleringsplan for Rotåa hyttefelt på eiendommen 188/2 i Tydal kommune Deres oversendelse av 01.07.2014. Det vises til vår uttalelse til oppstartsvarsel. Planforslaget innebærer en fortetting innenfor en gjeldende reguleringsplan, og er i tråd med kommuneplanens arealdel. Når det gjelder avstand mellom ny og eksisterende fritidsbebyggelse anbefaler vi en minsteavstand på 50 meter. Det har vist seg å fungere med tanke på å unngå fremtidige konflikter. Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten etter § 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. For øvrig har Sør-Trøndelag fylkeskommune ingen merknader til planforslaget. Vilkår for egengodkjenning: Ingen. Med hilsen Stig Roald Amundsen fagsjef Tore Forbord Gjenpart:. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, her. Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok/Kárášjohka Saksbehandler: Tore Forbord, [email protected], Postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Fylkeshuset Erling Skakkesgt.14 7004 TRONDHEIM Telefon: Bankkonto: Org.nr.: +47 73 86 60 00 8601.27.27277 938 634 556 E-postadresse: [email protected] Internett: www.stfk.no PS28/15Godkjenningavmøteprotokoll
© Copyright 2024