kommuner - Grønt Punkt Norge
Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE Grønt Punkt merket • Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen • Vederlaget finansierer innsamlings og gjenvinningsløsninger • Europas mest brukte merke 3 Merket Grønt Punkt ® Grønt Punkt Norge AS har eksklusiv lisens (1997) Fellesmerke: Bedrifter som bruker merket kan søke om sub-lisens. Utstedes forutsatt at vilkår i merkereglement oppfylles. Ingen utstedt eller søkt så langt. Merkereglement – Inngå i en returordning som • Tar ansvar for all emballasje som omfattes av det aktuelle materialet • Har avtaler med alle kommuner som har etablert utsortering • Har innsamlingsløsninger for næringslivsemballasje der den oppstår som avfall lokalt • Har drift gjennom hele året • Rapporterer mengder • Tar sin andelsmessige ansvar for gratispassasjerer 4 Gjenvinning all emballasje i tonn 600000 Drikkekartong 500000 Metallemballasje 400000 Glassemballasje 300000 Emballasjekartong 200000 Plastemballasje 100000 Bølge/massivpapp 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 5 Utvikling i generert og gjenvunnet emballasje 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Generert mengde Tonn 6 2007 2008 2009 2010 Gjenvunnet mengde Tonn 2011 2012 2013 2014 En verden av emballasje https://www.youtube.com/watch?v=q_YrUpqu-rk 7 Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 8 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og miljøeffektiv løsning av produsentansvaret Avtaler med kommunene: • Alle kommuner behandles likt (lik avtale) • Grønt Punkt garanterer henting fritt opplastet over hele landet • Grønt Punkt er ansvarlig for sortering og gjenvinning • Kommunene godtgjøres pr tonn • • • • 1290 kr/tonn plastemballasje 2400 kr/tonn drikkekartong Kvalitetskrav Garanterer maksimal materialgjenvinning for DK og minst 75% på plastemballasje 9 Drikkekartong • 626 millioner kartonger på markedet • 20 000 tonn • 59,9% sendt til materialgjenvinning 2014 • Alle har returordning • Gjenvinning av utsortert kartong på Fiskeby Board i Sverige • Returtransport og 2/3 på skinner • Fibrene kan gjenvinnes minst 6-7 ganger 10 Emballasjekartong • 49 100 tonn på markedet • 45,3 % materialgjenvinning • Alle har returordning • Gjenvinning sammen med andre fiberfraksjoner I forhold til produksjon fra nytt trevirke bruker vi 25% av energien ved gjenvinning 11 Husholdningsplast • 92 500 tonn på markedet • Innsamlet fra Kommuner: 28 500 tonn • Utsortert til materialgjenvinning 80,5 % Om lag 93% av befolkningen har en ordning i sin kommune: • Ca 70% henteordning i klar sekk • Ellers bringeordning, optisk sortering eller sentralsortering Benytter returtransport, 2/3 på tog 12 Sorteringsanlegg HH-plastemballasje • Anbudskonkurranse i samarbeid med FTI Fire anlegg Forlenget avtale fra 2014 ut 2017: • • • • Kedenburg RELUX Eing Swerec Krav: godkjente, sertifiserte mottakere med høy utnyttelsesgrad, høyverdig materialgjenvinning og sporbarhet. Krav om 80 % utsortering til materialgjenvinning. Kvalitetsrevisjoner - en viktig jobb Renest mulig råvare. Egen kvalitetssjef. Nærings og kommuneansvarlig også stort fokus på revisjoner 14 Kvalitet og revisjoner – husholdning Viktige prinsipper: • Alle revideres etter samme mal og metodikk • Kommunen må også stille med eget mannskap: læring og erfaring Trekk i betaling ved forurensninger på over 10 % Prioritering: • Årstonn over 300 t - årlig revisjon • Årstonn under 300 t – revisjon hvert 2. eller 3. år • Tilbakemeldinger fra sorteringsanlegg • Historikk (tidligere revisjoner) Årlig 40 - 50 revisjoner 15 Husholdning 16 Konkurranseutsatt retursystem PLASTEMBALLASJE FRA HUSHOLDNING Lønns- og personalkostnader 2 % Annen administrasjonskostnad 3 % Kommunikasjon 9 % Kompensasjon innsamler 44 % Forhandlinger Transport 20 % På anbud Sortering/gjenvinning 22 % På anbud 17 Næringslivsplast • 67 000 tonn ordinær plastemballasje PE-folie, PP-sekk, hardplastemballasje • 60,9 % materialgjenvinning • 8 643 tonn EPS (Isopor®) • 4 500 tonn emballasje brukt til farlige stoffer Plast er ikke plast, de ulike typene kan ikke gjenvinnes sammen. I næringslivet er det enklere å samle inn rene fraksjoner. 18 Kommunikasjon mot forbruker: Målgruppen er i utgangspunktet hele befolkningen. 73 % av befolkningen deltar i returordningene i dag Voksne menn kildesorterer litt mindre enn kvinner Vi ønsker å påvirke de slappe til å starte Samtidig gi bekreftelse til de flinke 15-24 år litt slappere enn resten av befolkningen Vanskeligere å nå med tradisjonelle medier Sterkere «reklamefilter» 19 Grønt Punkt trilogien 2012-13 We Can Do More TV, kino, print, utendørs 150 000 + unike visninger på Youtube (organisk) Stort engasjement Stolthet 2014 Superhelt TV, web TV, print, utendørs 800 000 + unike seere på YouTube (organisk og kjøpt) Forsøk på involvering (selfies) 2015 20 Valget Er Ditt TV, web TV, involvering skaper print 2015: Valget er ditt 21 Involvering på sosiale medier 22 Skisser på lokal annonse 23 Målsetting: 24 Resirkulert lyd år 2 • Samarbeid med Gunnar Greve og musikkselskapet MER • Egne kampanjelåter • Slippes digitalt– og egen kampanjeside. • Deltagelse på festivaler og events gjennom sommeren • Konsert med alle deltagere • Målsetting: komme på dagsorden / gjøre resirkulering litt mindre «kleint» • Ungdom dårligere til å kildesortere enn eldre. Økning på 5 %p over sommeren 2014. 25 Workshop - innledning Men… hva konkurreres det om? Vi møter konkurranse! 1. Vederlag/Bidrag: altså finansiering av et retursystem 2. Innsamlings- og gjenvinningssystem Må være like vilkår 27 • Konkurranse er sunt! • Vi har sammen levert langt utover bransjeavtalene på de fleste fraksjoner • Spennende utfordringer! 28 Kostnadseffektivitet! Hva innebærer dette? Vi må se nærmere på : • Godtgjørelser • Marginale fraksjoner • Gjenvinningsstasjoner • Lastebil/vei kontra tog • Krav til næringsinnsamlere • Kvalitetskriterier Alt dette må også sees opp mot nye og økte mål! 29 Vi vil fortsatt: • Være det foretrukne returselskapet • Være en seriøs og ryddig avtalepart • Sette miljø og kvalitet i høysetet • Ha full åpenhet i alt vi gjør • Ha materialgjenvinning som hovedfokus • Være et non-profit selskap 30 Workshop - oppgave 1. Hva er utfordringer med dagens innsamlingsløsninger: • Plastemballasje • Drikkekartong • Emballasjekartong 2. Hvilke konkrete forslag ser dere til forbedringer? • Også for å øke innsamling og materialgjenvinning Gruppeinndeling 32 Fagtur kommuner 20-21/5-15: Name Gruppe Agder Renovasjon IKS Agder Renovasjon IKS AvfallSør Husholdning Bærum kommune Bærum kommune Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Grønt Punkt Norge AS Grønt Punkt Norge AS Hias IKS Hias IKS Lofoten Avfallsselskap IKS Lofoten Avfallsselskap IKS Lofoten Avfallsselskap IKS Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Oslo kommune, Renovasjonsetaten Oslo kommune, Renovasjonsetaten Renovasjonsetaten Oslo kommune Romerike Avfallsforedling IKS Romerike Avfallsforedling IKS Vesar AS ÅRIM IKS Hilde Hvoslef Hege Langerød John Kleivset Karin Solberg Blair Malcolm Trond Sørensen Per Arne Eriksson Gunnar Moen Svein Erik Rødvik Geir Randen Espen Skogly Geir Nilsen Anders Iversen Iren Markussen Bård Sandnes Stine Gundersen Morten Karlsen Lars Haug Andersen Terje Skovly Lars Inge Fjellestad Terje Kirkeng Øystein Solevåg 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Aktuelle tema • • • • • • 33 Godtgjørelse Kvalitet Annen plast? Annen fiber? Andre fraksjoner i samme enhet (eks gul sekk)? Transport? Sortering og gjenvinning (i Norge? Utsorteringskrav)
© Copyright 2024