Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik
GRØNT PUNKT NORGE
Grønt Punkt merket
•
Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen
•
Vederlaget finansierer innsamlings og gjenvinningsløsninger
•
Europas mest brukte merke
3
Merket Grønt Punkt ®
Grønt Punkt Norge AS har eksklusiv lisens (1997)
Fellesmerke: Bedrifter som bruker merket kan søke om sub-lisens. Utstedes
forutsatt at vilkår i merkereglement oppfylles.
Ingen utstedt eller søkt så langt.
Merkereglement – Inngå i en returordning som
•
Tar ansvar for all emballasje som omfattes av det aktuelle materialet
•
Har avtaler med alle kommuner som har etablert utsortering
•
Har innsamlingsløsninger for næringslivsemballasje der den oppstår som avfall
lokalt
•
Har drift gjennom hele året
•
Rapporterer mengder
•
Tar sin andelsmessige ansvar for gratispassasjerer
4
Gjenvinning all emballasje i tonn
600000
Drikkekartong
500000
Metallemballasje
400000
Glassemballasje
300000
Emballasjekartong
200000
Plastemballasje
100000
Bølge/massivpapp
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
5
Utvikling i generert og gjenvunnet emballasje
600000
500000
400000
300000
200000
100000
0
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
Generert mengde Tonn
6
2007
2008
2009
2010
Gjenvunnet mengde Tonn
2011
2012
2013
2014
En verden av emballasje
https://www.youtube.com/watch?v=q_YrUpqu-rk
7
Eierskap og funksjoner
Sikre finansiering
8
Husholdning (kommuner)
Kommunene eier avfallet og bestemmer selv
innsamlingssystemene
Kostnads- og miljøeffektiv løsning av
produsentansvaret
Avtaler med kommunene:
•
Alle kommuner behandles likt (lik avtale)
•
Grønt Punkt garanterer henting fritt opplastet
over hele landet
•
Grønt Punkt er ansvarlig for sortering og
gjenvinning
•
Kommunene godtgjøres pr tonn
•
•
•
•
1290 kr/tonn plastemballasje
2400 kr/tonn drikkekartong
Kvalitetskrav
Garanterer maksimal materialgjenvinning for
DK og minst 75% på plastemballasje
9
Drikkekartong
•
626 millioner kartonger på markedet
•
20 000 tonn
•
59,9% sendt til materialgjenvinning 2014
•
Alle har returordning
•
Gjenvinning av utsortert kartong
på Fiskeby Board i Sverige
•
Returtransport og 2/3 på skinner
•
Fibrene kan gjenvinnes minst 6-7 ganger
10
Emballasjekartong
•
49 100 tonn på markedet
•
45,3 % materialgjenvinning
•
Alle har returordning
•
Gjenvinning sammen med
andre fiberfraksjoner
I forhold til produksjon fra nytt trevirke bruker vi
25% av energien ved gjenvinning
11
Husholdningsplast
• 92 500 tonn på markedet
• Innsamlet fra Kommuner: 28 500 tonn
• Utsortert til materialgjenvinning 80,5 %
Om lag 93% av befolkningen har en ordning i
sin kommune:
•
Ca 70% henteordning i klar sekk
•
Ellers bringeordning, optisk sortering eller
sentralsortering
Benytter returtransport, 2/3 på tog
12
Sorteringsanlegg HH-plastemballasje
•
Anbudskonkurranse i samarbeid med FTI
Fire anlegg
Forlenget avtale fra 2014 ut 2017:
•
•
•
•
Kedenburg
RELUX
Eing
Swerec
Krav: godkjente, sertifiserte mottakere med høy
utnyttelsesgrad, høyverdig materialgjenvinning og
sporbarhet. Krav om 80 % utsortering til
materialgjenvinning.
Kvalitetsrevisjoner - en viktig jobb
Renest mulig råvare.
Egen kvalitetssjef.
Nærings og kommuneansvarlig
også stort fokus på revisjoner
14
Kvalitet og revisjoner – husholdning
Viktige prinsipper:
• Alle revideres etter samme mal og metodikk
• Kommunen må også stille med eget mannskap:
læring og erfaring
Trekk i betaling ved forurensninger på over 10 %
Prioritering:
• Årstonn over 300 t - årlig revisjon
• Årstonn under 300 t – revisjon hvert 2. eller 3. år
• Tilbakemeldinger fra sorteringsanlegg
• Historikk (tidligere revisjoner)
Årlig 40 - 50 revisjoner
15
Husholdning
16
Konkurranseutsatt retursystem
PLASTEMBALLASJE FRA HUSHOLDNING
Lønns- og personalkostnader 2 %
Annen administrasjonskostnad 3 %
Kommunikasjon 9 %
Kompensasjon
innsamler 44 %
Forhandlinger
Transport 20 %
På anbud
Sortering/gjenvinning 22 %
På anbud
17
Næringslivsplast
•
67 000 tonn ordinær plastemballasje

PE-folie, PP-sekk, hardplastemballasje
•
60,9 % materialgjenvinning
•
8 643 tonn EPS (Isopor®)
•
4 500 tonn emballasje brukt til farlige stoffer
Plast er ikke plast, de ulike typene kan ikke
gjenvinnes sammen.
I næringslivet er det enklere å samle inn
rene fraksjoner.
18
Kommunikasjon mot forbruker:
Målgruppen er i utgangspunktet hele befolkningen.
73 % av befolkningen deltar i returordningene i dag
Voksne menn kildesorterer litt mindre enn kvinner
Vi ønsker å påvirke de slappe til å starte
Samtidig gi bekreftelse til de flinke
15-24 år litt slappere enn resten av befolkningen
Vanskeligere å nå med tradisjonelle medier
Sterkere «reklamefilter»
19
Grønt Punkt trilogien
2012-13
We Can Do More
TV, kino, print, utendørs
150 000 + unike visninger på Youtube (organisk)
Stort engasjement
Stolthet
2014
Superhelt
TV, web TV, print, utendørs
800 000 + unike seere på YouTube (organisk og kjøpt)
Forsøk på involvering (selfies)
2015
20
Valget Er Ditt
TV, web TV, involvering skaper print
2015: Valget er ditt
21
Involvering på sosiale medier
22
Skisser på lokal annonse
23
Målsetting:
24
Resirkulert lyd år 2
• Samarbeid med Gunnar Greve og
musikkselskapet MER
• Egne kampanjelåter
• Slippes digitalt– og egen kampanjeside.
• Deltagelse på festivaler og events
gjennom sommeren
• Konsert med alle deltagere
• Målsetting: komme på dagsorden / gjøre
resirkulering litt mindre «kleint»
• Ungdom dårligere til å kildesortere enn
eldre. Økning på 5 %p over sommeren
2014.
25
Workshop - innledning
Men… hva konkurreres det om?
Vi møter konkurranse!
1. Vederlag/Bidrag: altså
finansiering av et
retursystem
2. Innsamlings- og
gjenvinningssystem
Må være like vilkår
27
• Konkurranse er sunt!
• Vi har sammen levert langt
utover bransjeavtalene på de fleste
fraksjoner
• Spennende utfordringer!
28
Kostnadseffektivitet!
Hva innebærer dette?
Vi må se nærmere på :
• Godtgjørelser
• Marginale fraksjoner
• Gjenvinningsstasjoner
• Lastebil/vei kontra tog
• Krav til næringsinnsamlere
• Kvalitetskriterier
Alt dette må også sees opp
mot nye og økte mål!
29
Vi vil fortsatt:
•
Være det foretrukne returselskapet
•
Være en seriøs og ryddig avtalepart
•
Sette miljø og kvalitet i høysetet
•
Ha full åpenhet i alt vi gjør
•
Ha materialgjenvinning som
hovedfokus
•
Være et non-profit selskap
30
Workshop - oppgave
1. Hva er utfordringer med dagens
innsamlingsløsninger:
• Plastemballasje
• Drikkekartong
• Emballasjekartong
2. Hvilke konkrete forslag ser dere til forbedringer?
• Også for å øke innsamling og
materialgjenvinning
Gruppeinndeling
32
Fagtur kommuner 20-21/5-15:
Name
Gruppe
Agder Renovasjon IKS
Agder Renovasjon IKS
AvfallSør Husholdning
Bærum kommune
Bærum kommune
Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS
Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS
Grønt Punkt Norge AS
Grønt Punkt Norge AS
Hias IKS
Hias IKS
Lofoten Avfallsselskap IKS
Lofoten Avfallsselskap IKS
Lofoten Avfallsselskap IKS
Midtre Namdal Avfallsselskap IKS
Oslo kommune, Renovasjonsetaten
Oslo kommune, Renovasjonsetaten
Renovasjonsetaten Oslo kommune
Romerike Avfallsforedling IKS
Romerike Avfallsforedling IKS
Vesar AS
ÅRIM IKS
Hilde Hvoslef
Hege Langerød
John Kleivset
Karin Solberg
Blair Malcolm
Trond Sørensen
Per Arne Eriksson
Gunnar Moen
Svein Erik Rødvik
Geir Randen
Espen Skogly
Geir Nilsen
Anders Iversen
Iren Markussen
Bård Sandnes
Stine Gundersen
Morten Karlsen
Lars Haug Andersen
Terje Skovly
Lars Inge Fjellestad
Terje Kirkeng
Øystein Solevåg
1
2
3
4
1
2
3
4
1
2
3
4
1
2
3
4
1
2
3
4
Aktuelle tema
•
•
•
•
•
•
33
Godtgjørelse
Kvalitet
Annen plast? Annen fiber?
Andre fraksjoner i samme enhet (eks gul sekk)?
Transport?
Sortering og gjenvinning (i Norge? Utsorteringskrav)