1. No category

Bergvesenet
Rapportarkivet
Postboks 3021, 7002 Trondheim
Internt arkiv nr
Intern Journal nr
Bergvesenet rapport nr
Rapport lokabsering
Gradering
Fortrolig
BV2117
i
Ekstern rapport nr
"529300013"
Kommer fra ..arkiv
Sulitjelma Bergverk A/S
Fortrongpga
Oversendt fra
Fortrolig fra dato:
; Tittel
Rastoffundersøkelser
r-Råstofftype
Sulitjelma
1969
NG U
Fagområde
Bedrift
Dato
Forfatter
Kommune
fylke.
i Nord Norge Finnmark
i Fylke
Bergdistrikt
Dokument type
Gruber AJS
1: 50 000 kartblad
1: 250 000 kartblad
Forekomster
Emneord
Samrnendrag
NGU har i sine arkiver om mineralske rastoff (eksklusive
Oversikt over det rapportmateriale
i 1969 og forslag for videre
Undersokelsene
bygningsstein og U-Th-mineraliseringer.
'malmer-),
Uran. Thorium.
Ressursoversikt-Finnmark
j undersokelser.
RÅSTOFFUNDERSØKELSER
I NORD
FINNMARK
Oversikt
arkiver
over
videre
NORGES
mineralske
bygningsstein
for
FYLKE
rapportmateriale
vedrørende
malmer),
Opplegg
det
undersøkelsene
- NORGE
og
NGU
råstoffer
har
i sine
(eksklusive
U-Th-mineraliseringer.
i 1969
og
et forslag
for
undersøke1ser.
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
Oversikten
som
pr.
er
1/6-69
mende.
Dette
utarbeidet
Således
er
av
har
over
statsgeolog
det
forskjellig
sin
oppsatt
årsak
innen
rapportmateriale
i at det
de
vedrørende
kvarts-kvartsitt
gitt
gitt
av
statsgeolog
av konstruktor
Sverdrup.
for
er
enkelte
er
NGU
de
enkelte
oversikt
over
vedkorn-
geologer
som
har
råstoffer.
gitt
behandlet
av
statsgeolog
er
gitt
Thorkildsen
Sorensen.
har
råstoffers
forskjellige
skifer
olivin-serpentin-klebersten
er
er
over
samnnendrag
over
oversikten
dekker
noe
gitt
oversikten
oversikten
sikten
er
statsgeolog
over-
Hultin,
materiale
ovrige
Gvein,
Hysingjord,
av geolog
og
Det
av
materiale
for
uranfaste
er
veigitt
2 -
INNHOLD
side:
SAMLET
OVERSIKT
Kvarts
OVER
- feltspat
RAPPORTMATER1ALE
4
- glimmer
4
Dolornitt
5
Sy5vitt
7
Kyanitt
(Disthene)
7
8
Grafitt
Kvarts
- kvartsitt
Olivinsten
8
- serpentin
- klebersten
9
Skifer
10
Uran
11
Materia1e
for
faste
veidekker
11
KONKLUSJON
VEDRORENDE
MINERALSKE
(EKSKLUSIVE
MALMER)
OG BYGNINGSSTEN
FYLKE
BASERT
PÅ NGU'S
ARKIVMATERIALE
Kvarts
- feltspat
RÅSTOFFER
I FINNMARK
11
- glimrner
11
Dolornitt
12
Sovitt
12
Grafitt
12
Kyanitt
12
Kvarts
- kvartsitt
01ivinsten
Skifer
13
- serpentin
- klebersten
- talk
13
og bygningssten
Uran
13
- thoriunn
OPPLEGG
FOR
13
FELTARBEIDER
SOMMEREN
1969
15
Kvartsitt
15
Materia1e
Skifer
for
ve
dekker
16
i Finnmark
Rapport
OPPLEGG
faste
på
19
enkelte
forekomster
og felter:
Friarfjord
20
Stabbursdalen
23
Repvågområdet
23
Kokelv
25
Erdalen
25
Altaområdet
25
Ta1vik
30
Loppa
30
FOR
Arbeidsstyrke
VIDERE
UNDERSOKELSER
30
33
- 3 -
side
Bilag:
over
Oversiktskart
939-01
over
Oversiktskart
939-02
939-03
Kartutsnitt
over
Friarfjord
939-04
Kartutsnitt
over
Stabbursdalen
05
Kartutsnitt
over
Kokelvområdet
06
Kartutsnitt
over
Erdalområdet
07
Kartblad
939
-
939
-
939
-
939-08
Alta
Geologisk
Nord
-Troms
14
1:1 000 000 .
Finnmark
1969
18
(skifer)
21
ad vegmateriale,
Provekart
med
forekomster
rapporterte
tidligere
1:1 000 000
Finnmark
1:100
000
oversiktskart
1:1 000 000
24
(skifer)
26
(skifer)
27
(skifer)
29
(skifer)
over
Vest-F
nnmark
og
32
- 4
SAMLET
Kvarts
OVERSIKT
- feltspat
OVER
RAPPORTMATERIALE.
- gl mrner.
Ornetind
syd
for
Skarvann,
Rapport:
Professor
Barth
Flere
mindre
Utvilsomt
brudd.
tatt
glirnmer
delvis
p.g.a.
nedskroting.
Lite
Forekomsten
er
over
NGU's
Bergarkiv
er
samme.
den
å se
også
198,
rapport
NGU's
Bergarkiv
nr.
200,
Mikal
Under
siste
pigere
enn
Virker
ikke
er
ca.
virker
2 km
fra
men
feltet
at pegmatittenes
200,
Poulsen
bOr
Sletthaug.
0.
Poulsen,
konklusjon.
Alta
kommune.
nr.
198.
Bergarkiv
Biotitt
ved
en
Rapporten
Turneringen
Mikal
Forekomsten
synes
hyp-
å opptre
Vanskelig
Arth.
0.
positiv.
ikke
Poulsen,
m.o.h.
1951,
ligger
av
å bedOmme.
er
Soroysund
Bergarkiv
nr.198.
Glimmer-
og tungt
avtar
mot
til
for
drift.
dypet.
Arth.
Denne
rapport
NGU's
avsides
settes
Seiland,
muskovitt.
statsgeolog
1951.
nær
Sletthaug
virker
200
forekomsten
videre
243.
ikke
p.g.a.
og konklusjonen
Arth.
NGU's
mektighet
nr.
heller
delvis
Syd-Seiland,
Vesentlig
Bergarkiv
Rapport:
å ta opp
Mikal
samme
Sletthaug
NGU's
Tufjord
Herr
overdekket.
Mikal
rapport
nr.
med
sjoen,
det
arkiv
av
statsgeolog
på glimmer.
Sterkt
bra,
antatt
foreligger
tider.
forekomsten,
Beskrivelsen
av
på pegmatittganger.
Det
gitt
1951.
foreligger
Rapport
er
1951,
Videre
Ifolge
forskjellige
og vanskelig
over
Hakkstabben,
drevet
Rapport:
platene
Dyrt
241.
overbevisende.
kommune.
Det
V for
muskovitt.
Honsebyfjord
Glimmer
her.
Sletthaug,
krig
til
1951.
det
Rapport:
glimmer
forekomst
nr.
5 km
på
nr.
Hakkstabben.
foreligger
ca.
Bergarkiv
i dag.
Videre
Gruena
kommune.
NGU's
ny vei
kalt
samme
Alta
1952.
Drevet
ut god
ny provedrift,
Rapport
Syd-Seiland,
rapporten
0.
Poulsen,
er
mere
positiv.
NGU's
Berg-
i produksjon.
av professor
Barth,
negativ.
innlopet
1951,
NGU's
på
Rolvsøya,
Bergarkiv
Måsoy
nr.
kommune.
198.
drivverdig.
NGU's
Bergarkiv
nr.
200,
1951,
er
- 5
Seines,
ca.
1 km
kommune.
1952.
ESE
Rapport:
er
850
Rapport:
statsgeolog
Alta
0.
Rapporten
til
som
gir
havn
lite
vil
Rapport:
merrike
250
om
nr.
242,
Bognelvdalen
NGU's
rasjonell
1951
nr.
ZOO,
med
og
1951.
4 mann.
men
avstand-
drift.
kommune.
Bergarkiv
syenittpegmatittganger.
nr.
Ligger
Forekomstene
199,
og kvantiteter,
en
Alta
nr.
i 1951
storrelser
Seiland,
m.o.h.
fra
Bergarkiv
i produksjon
vanskeliggjore
Stadheim,
Soroysund
Bergarkiv
13 km
Bergarkiv
NGU's
var
data
Bekkarf'ordnes,
NGU's
ca.
NGU's
Poulsen,
Glimmerforekomst
NV-Seiland,
kommune.
Sletthaug,
Arth.
Barth,
Beliggenhet
m.o.h.,
Mikal
på Se nes,
negativ.
I3ognelvdalen.
og ca.
husene
Professor
Forekomsten
Urfjell,
ene
for
må
111,
1916.
i bratt
Store
terreng
karakteriseres
som
gl
ca.
lovende
ut
fra
rapporten.
Forekomstene
alle
meget
nr.
787,
Bekkarfjordnes,
detaljert
1954.
nefelin,
Gar
ved
og
i rapport
Her
små
ca.
Glimmerrik
Rapport:
glimmerrik
relsen
må
av
yny S for
Arth.
Liten
biotitt
0.
for
liten
forekomsten
orntales
NGU's
overhode.
Bergarkiv
Kun
albitt,
Vuoddasjavre,
NGU's
Kautokeino
Bergarkiv
nr.
kommune.
356,
1955.
verdi.
VadsO,
pegmatitt.
Barth,
muskovitt
Padget,
Poulsen,
Skarvbukt
og magnetitt.
SV
Peter
pegmatitt
Bugybyafeltet,
ikke
4 km
Statsgeolog
og
av professor
nevnes
mengder
Ya-luobbalat,
Rapport:
Kufjord
Sør-Varanger
kommune.
NGU's
Bergarkiv
God
glimmerforing,
betegnes
som
nr.
200,
men
1951.
p.g.a.
stor-
verdibps.
Dolomitt.
Porsan
erfjorden,
Porsanger
Litteratur:
Olaf
Om
Dolonfiter.
Norske
Vesentlig
lig
grå.
lag.
Også
dolomitt,
Dolonfitten
Holtedahl
en homogen,
Innenfor
noen
og Olaf
ensartet,
dolomitten
urene
kan
enkelte
NGU
tvers
En
og oolittisk
over
102,
dolomitt.
flintaktige,
opptrer.
dolomitt
folges
Andersen,
tykkbenket
partier
konglomeratisk
som
kommune.
1922.
Fargen
mOrkfargete
finner
kvarts-
stromatol
ttisk
dolomitt.
Porsangerfjorden,
vesent-
dekker
Rempy.
Den
har
anslått
til
over
tighet,
da
det
Da
synes
meste
Her
er
er
opplrer
er
for
skjellaktig
ensartet
etter
da
stroket
tatt
ved
sann
ng
en
Dypbukt
på
raskt
på.
ca.
representativt
mekav lagene.
ved
pripve-
hele
på
kommune,
Rempy.
Lite
28 m.
for
mektigheter
Porsanger
for
tok
stiger
rnektighet
i tilsvarende
mye
og brytningsforhold.
terrenget
være
mektigheten
overskyvn
skipningsforhold
ble
er
Det
nevnes
av
fjorden
Renoy.
ostsiden
men
havneforholdene
her
gode.
gitt
Renpy.
Renn
sannsynligvis
Provetatt
skulle
På
slags
gode,
Hestnesområdet,
Det
en
for
i doloontten.
mindre
er
meget
havneforholdene
Dolormtten
fall.
provematerialet
at proveprofilet
ved
Dette
hensyn
av
kvartslag
10a.
vestlig
à være
virker
spesielle
Det
svakt
11(110ni.
dolomitten
tak1ng
et
.
i alt
P analysLr.
S 02
svinger
fra
A120,
Et
storre
nr.
248,
Av
andre
0,09
-
1,64
%
0,10
% -
1,73
%
Ca0
29,86
% - 32,72
Mg0
18,43
% - 21,4
antall
analyser
er
gitt
av
%
9 %
G.W.Carstens,
NGU's
Bergarkiv
Holtedahl
og
1946
dolom]ttforekomster
i Finnmark
nevner
Andersen:
Tanafjorden,
Likner
Det
av
like
nevnes
at
innerst
men
Lebesby
i fjorden.
pnpve
23,36
store
mengder
var
kommune,
noen
ikke
tas
opptrer
på
gjenstand
for
er
av
A.
ut.
vestsiden
undersøke1se.
på
utnyttclse
og analysert
kommune.
neppe
dolomittfelter
praktisk
av Keilhau
kan
muligens
forholdene
for
Berlevåg
cpstsiden
ukjent,
Rod1and
aller
men
ga
hele
% uopplost
Kvalsund
0.Holtedahl.
kommune
Dolornittene
innerste
del
av
Alta
kommune,
siden
ytre
de1
av den
fjordens
på
ostsIde.
nords1den
En
virker
kort
urene
befaring
og likner
foretatt
de
av
som
opptrer
i
Altafjorden.
Altafjorden,
type
munning,
dolomitter
Mulighet
, innsamlet
Kvalsundet,
14b.
men
tilsvarende
Tanafjorden,
den
Trollfjordens
Remp-dolornitten,
Laksefjord,
en
S for
av Store
Videre
av
Lys,
opptrer
Leirbetna.
Lnkornet
Leerrisfjorden
2 mindre
Dolomitten
dolomitt
opptrer
(Lerretsfjord),
dolomittlag
er
tildels
på
Alta-
av
meget
samme
ren,
syd-
men
alt
Hpsten
for
1060
Alta
ble
kommune,
v11 ikke
helt
15.
beskieden
var
ndre
befart
av
Rafsbotn
samt.
scom helhet
statsg,
ved
betr
stor
Vestsiden
1<.:4afjord,
aktes
som
agcne.
Smedsy:k,
forkislet
dolom
Talv3k
- Stervannet
på
Leirpollen,
og Sverdrup.
Det
bortsett
fra
sterkt
p.g
S4 lve
dolom:ttlagene
for
.
fnr
her
bergartspartier
kan
.midlertid
ha
Flere
Mektrghet
qd L
sydsulen
m
av
strsak
kommune.
dolornittlag.
bukten
del
i:k
av
ved
dolomjttlag
dalens
cn
hdr
k
som
stryker
skråmng.
Ensartet,
Porsangerdolomitten.
n fortsettelst
Talv
N-S.
Mekt.g
. nedre
meget
urene
og fork,shng.
tt
Sjøt•P
Dolormtten
forkjslede
i<' nhlnune
på
type
syd
2, 81 %
kommune,
, ARa
i str¢ket
kr mmune
Alta
av
mot
dn1cm.tter
kyartsgong
nordvests:den
finkornet,
ved
Mye
Jansnes
ever-
er
imidler-
mye
berg-
sk.ferholdig.
F;nsjå,
Alta
konnuune.
artsinnitHringer
stil.
for
på d:sse
uren
Alta
egnasjnn,
dekning
Gvein
dr.ft
Alta
Ucpphpst
Kåfiord,
Delvs
tett,
roen
npptrer
r enhot
av
innover
nord
nlogene
å ardegge
dolem,tt
relat.v1
produksjon.
dnInmiltdragt,ne
Ra,pas-avdeUngen
hmenfor
stprre
behov.
Innenfor
tid
noen
d
inCg
lokalt
Ved
for
li%nkrystall
som
Uopphpst
fører
nsk
dolomitt
1:1 at dolemjtten
med
4cke
kan
brytes
i storre
$.01.
Sp v itt
Stjernoy,
Hasvik
Rapport:
Statsgeolog
1948,
nr.
kommune,
vest
Arth.
0.
Gammevann.
Poulsen.
og dayærendestatsgeolog
185,
for
NGU's
'Trygre
Bergarkiv
Strand.
nr.
NGU's
178,
bergarkiv
1950.
Spvitten
er
bergarten
prpr/etatt
anslått
felter.
mcd
tn. ca.
Konklusjon
henbi:kk
4,4
som
%.
på
egen
P-rastoff
P-råstoff.
mulighet
Gjennomsnitt
for
storre
anr
kede
negativ.
Kyanitt.
------_
Sproy,
arkiv
en
god
Sproysund
nr.
030 ,
malm.
kornmure,
( 6 I.
-1
Rapporten
Rapport:
Oppgtt
tt 10
ne3..ner
Brjan
A d:sthen
kke
Sturt,
i bergart
konsentrasjonene
NGU's
skal
på
Bergvia,re
SOrcpy,
men
United
ved
Steel
som
nedknusning
til
Magnetitt
opptrer
Lokalitet
ca.
har
300
arbeidet
mesh
som
med
får
fine
malmen
en ca.
bånd
5-6
har
funnet
% Fe203
at selv
i konsentratet.
i kyanitten.
Grafitt.
vannet
4 km
og 45 km
2 grafittlag,
en
m mekt;g
kisholdig
og er
type.
fra
det
1-2
Alta,
Bergarkiv
nr.
1918.
C og
at grafitten
Dr.
Cissarz,
NGU's
fått
Horvath,
Lille
Bekkarford,
nord
for
tynne
278,
1916.
NGU's
Bergarkiv
Analyse
Videre
Bergarkiv
nr.
av
277,
svært
1941.
2 grafittprøver
undersøkelser
betegnelsen
40g
NGU's
Bergarkiv
Bergarkiv
nr.
Seiland,
husene,
kaker
Fall
rett
mindre
viser
dårlig.
Årsaken
er
Alta
SV for
enn
122,
nr.
1944.
Ca.
1 km
Professor
1944.
kommune.
fjellet
122,
Hammeren.
1 m i diamter
på
i luftlinje
Grafitt
en
sprekk
opptrer
50
øst
i
for
nord.
NV.
Forekomsten
har
Rapport:
25,
% C.
har
nr.
oppgitt.
Rapport:
Kvarts-
Bergarkiv
NGU's
15,91
magnet-
(subkrystalliM
C.O.B.Damrn,
kommune.
av
befaringsprotokoll,
1917.
Alta
skilt
noe
av amorf
NGU's
278,
(Okse-
2 rn mektig,
svovelkisholdig,
rapportene,
J.C.Torgersen,
16,58
øvre
bergmesterembedes
Dybvik/Elvebakken,
ikke
er
C.O.B.Damrn,
NGU's
det
Grafitten
ifølge
Aksojavre
ved
kommune.
2 f. rn mektig,
også,
av Finnmarks
viser
fjellstue,
Kautokeino
skifer.
Rapport:
278,
Suolovuobme
undre
Utdrag
nr.
fra
ingen
Professor
95konomisk
Tom
verdi.
F.W.Barth,
Ingen
NGU's
radiometriske
Bergarkiv
utslag.
nr.
244,
1952.
kvartsitt.
Kvartsitt,
Handefjell
Bergarkiv:
Rapport
Lokalitet:
Hanglefjell,
ca.
60 km
etter
ved
Jens
A.W.
Bugge.
Flere
km
200
Lille
m.
969,
vest
utløpet
fra
av
fjellrygg
på
Kvarts
Tana
Tana
med
Berlevåg
kommune.
i Finnmark.
vegen
bro.
elv
mellom
Tana
Avstanden
er
12 km.
og Kongsfjord,
rett
st
Forfatter:
ned
til
Professor
1963.
temmelig
samme
østsiden
13. rnevatn,
for
6. mars
Sannsynligvis
Leirpollen
kvarts,
nr.
vegen
Leirpollen
lang
o
drag
av
ren
som
Tanafjord.
går
kvartsitt.
ned
Bredde
til
6 analyser
sjøen
på
nord
98.4
rninst
for
-99.4
70
- 9
Si02.
En analyse
Videre
nevnes
Kjentmenn:
Ekspeditssr
Forfatteren
har
Si02
Analyse:
rapport
fra
Assebaktjern,
NGU nr.
Alta
NGU's
kommune,
Karasjok
kleber
som
Bergarkiv
også
er det kun oppgitt
forekomster
kommune:
Olivin
i Antonfjellet.
Olivin
i Tverfjellet.
2 Olivinstensforekomster
Olivin
i Olderfjorden.
Olivin
i Vuolmakeng.
Kvalsund
i Happafjellet.
kommune:
Olivin
ved Gæinnocokt'ern.
Må.s9Sy kommune:
2 kleberstensforekomster
34-35.
Karasjok
i Kongelviken.
kommune:
Klebersten
ved
Riodnjisvadda.
Klebersten
ved
Guorrnekluobalvannet.
Olivin
nr.
er omtalt
lokalitet.
og kvalitet.
kvantitet
over
29-30.
og talk
13,
er hentet
bortsett
av A.Helland,
1893.
10,
samtlige
oversikt
mineraler.
serpentin,
1948,
Poulsen,
av A.O.
fra
en pruve
unders9Skt
1.2 % .
A1203
av olivinsten,
forekomster
Samtlige
%.
fått
Vads9s.
Betten,
klebersten.
serpentin,
Olivinsten,
For
98.7
men
jernholdige
uten
er hvit,
1949.
3. april
feltet,
sett
selv
fylke.
Vads9S og Nils
Evanger,
ikke
Sanden
derfra.
Finnmark
J.C.Torgersen.
Bergrnester
Forfatter:
sj9ben,
Grythaugen
Lokalitet:
Kvartssand.
156,
15 km fra
i Komagelvdal,
kommune.
Varchp
nr.
Rapport
Bergarkiv:
kommune.
Tana
kirkested,
Polmak
Komagelvdal,
Kvartssand,
26.
av
i nærheten
også
m
finnes
dimensjoner
av store
kvartsganger
Hydrotermale
mektig.
og 5-10
200 - 300 m lang
kommune,
S9sr-Varanger
syd for
i traktene
kvarts
av hydrotermal
forekomst
Bjørnevatn,
% Si02.
92.7
viser
ved Assebaktjern.
Det
finnes
ingen
-
- 10
kommune:
Kautokeino
i Parmefjellet.
Serpentin
kommune:
Nordkapp
kommune:
Sør-Varanger
Skifer.
Kjelvik.
Lille
ved
Klebersten
Kjoøya.
Klebersten
på
Klebersten
ved
Sor-Leirvåg.
Klebersten
ved
Langfjorden.
Klebersten
ved
Havnebuktfjellet.
Klebersten
ved
Stromda1en.
.
Vestertana,
nr.
Rapport
På
Tana
kommune.
316,
1935
av
vestsiden
er
spaltende.
Det
er
nedlagte
takskiferbrudd
i dette
gjenopptas
kan
at drift
sannsynlig
ikke
tungt-
videre
er
skiferen
og
i en dels
av drivverdig
Mektighetene
m)
( <1
små
meget
skifersoner
Torgersen
skifer.
farvet
og
Bergmester
det
ligger
fjorden
gronnlig
dels
rustrød,
1947.
og
feltet.
Friarfjord,
Ved
Friarfjordens
A/S
Voss
foregått
Driften
har
veks1er
med
med
som
driftsmetoder
har
Bergmesteren
Det
ble
beskrivelse
Holtedahl
trer
kart
geologiske
nr.
ng av
utbygg
skiferdriften
kommune.
Alta
serie
til
et forslag
utarbeidet
911).
(Bergarkivrapport
Alta,
skifer.
meget
odelegger
2 km.
og
urasjonelt,
her
drives
rapport
bergmesterens
til
50 %
ca.
over
sannsynligvis
seg
strekker
Forekomsten
ca.
utgj9r
Skiferen
rlag
skife
gode
50 m der
på
mektighet
bergartslag.
ikke-skifrige
hele.
I henhold
en
over
fyllittskifer.
svart
av
forekomst
en
firmaet
driver
Laksefjord
av
i bunnen
vestside,
Skiferbrudd
Vasshaug).
(Bergmester
1960
912,
Bergarkivrapport
av det
kommune.
Lebesby
84).
over
utarbeidet
Skifersonens
soner
i 1918
og
i målestokk
1:200
Holtedahl
(NGU's
0.
av
angis
mektighet
at ikke
understreker
fyllittiske
Altaornrådet
soner.som
a1t
er
er
av
til
ca.
skiferkvalitet,
9de1agt
ved
200
000,
nned
publikasjonsm,
men
idet
her
foldninger
opp-
og ure-
gelmessige
kvartslag.
Bergarkivet
som
til
inneholder
vesentlig
rapport
foregår
enkelte
orntaler
nr.
den
rapporter
(nr.
driftstekniske
11 (ingeniør
(pien,
11,
side.
1947)
12,
Et
viser
613,
kart
621)
i tilknytning
imidlertid
at driften
i 4 hovedfelt:
48a.
Langvann
b, c ,
d, e .
elvdalen,
Peskafeltet
på
Stillafeltet
vestsiden
av Altaelva
og Transfordalen
på
og Detsika,
Tverr-
ostsiden.
Uran.
Fra
Finnmark
eller
har
vi for
tiden
uran-mineralisering,
ved
Geofysisk
naturlig
vidda,
er
heller
avdelings
forklares
så
få opplysninger
flybårne
ved
sterkt
ikke
at det
er
angående
det
funnet
undersøkelser.
geologisk
overdekket
uranforekomster
radioaktive
Dette
sett
gunstigste
at eventuelle
er
anomalier
forhold
område,
mineraliseringer
som
Finnrnarks-
ikke
vil
kunne
registreres.
Materiale
Det
for
faste
foreligger
Prove
veidekker.
bare
1.
Norsk
2 analyser
Nefelin,
Resultat
Prøve
2.
er
resultater
KONKLUSJON
OG
Bergartstype
fallprove
fra
viser
Stjernoy.
etter
dårlig
nefelinsyenitt.
kvalitet.
er
indikerer
godt
MINERALSKE
BYGNINGSSTEN
er
Bergartstype
fallprove
VEDRORENDE
MALMER
fylket.
Øksfjord.
etter
Prover
innen
ikke
oppgitt,
materiale.
RÅSTOFFER
I FINNMARK
men
(EKSKLUSIVE
FYLKE,
BASERT
PÅ
NGU's
RAPPORTMATERIALE.
Kvarts
- feltspat
I henhold
peker
til
seg
ut
- glimmer.
rapportene
som
synes
glimmerrike
studium.
Forekomstene
å hore
det
om
de
har
av
forekomstene
som
at forholdet
naturlig
foretatt
nærmere
helhet
innenfor
være
eller
en har
som
imidlertid
må
som
, feltspat
imidlertid
ligger
og det
ingen
på kvarts
pegmatitter
interesseområde
for
det
drivverdige
"Seiland-området"
av
er
forst
befaringer
i dag
glimmer.
en
så
stor
kunne
trenge
Ghristiania
å kontakte
av de
alene
Innenfor
ansarnling
naerrnere
Spigerverks
dette
enkelte
selskap
forekomster,
og/eller
Har
om
de
kunne
de
utført
ønsker
interessert
ligvis
NGU
av
seg
utenfor
arbeider
det
rapportene,
engasjere
arbeidet
ville
seg
noe
selv.
være
Har
i å engasjere
Forekomstene
gående
dette
undersokelsene
få gjenpart
selv
å utfore
de
innen
av
fkke
stor
interesse
rapporter
en gitt
om
og er
tidsramme
NGU
de
bor
Ikke
sannsvn-
i området,
Seiland
vil
det
neppe
komme
på
tale
å foreta
videre-
med.
Dolomitt.
Som
det
ved
gå fram
av oppstillingen
Porsangerfjorden
litet.
De
vil
Den
er
stOrste
nesium
tett,
og videre
være
mark.
store
forekomst
har
for
en
av
samtidig
Hydro
hvite,
forekomster
liten
I alle
bor
Norsk
har
i Finnmark
tildels
en
noe
fremstilling
fylke
utmerket
kva-
grå
farge.
av
metallisk
rnag-
fillerrnarkedet,
fylke,
skjønn
stor
men
er
en kjenner
Nordland
meget
finkornet,
forbrukere
Så lenge
NGU
en
ovenfor
grunn
tilfelle
som
til
å gjøre
ligger
engasjere
seg
rene
dolomittforekomster
ligger
helt
videre
ved
i blant
sjoen,
arbeider
vil
med
dolomittproblemet
på
det
etter
dolomitt
et annet
annet
mitt
i Finn-
plan
enn
det
i.
Spyitt.:
Feltene
For
er
som
nevnt
jordbrukskalk
intet
ikke
må
i felt,
å gjøre
aktuelle
den
som
imidlertid
P-råstoff,
være
Kalkbergarten
er
meget
godt
godt
lokalisert
egnet.
med
NGU
innlagte
har
grenser.
Grafitt,
------NGU
har
idag
Finnmark
ingen
data
i dag
engasjere
som
indikerer
dr
vverdige
grafittforekomster
fylke,
Kyanitt.
NGU
bOr
dr.
Sturt
ningene
Såvidt
me
ikke
for
bOr
jeg
forekomst,
å få alle
gi data
kjenner
om
til
og det
seg
i felt.
Institusjonen
bOr
opplysninger
crip kyanitt
(disthen)-feltet.
utstrekning,
mektighet,
konsentrasjon
har
også
Christiania
vil
være
naturlig
Spigerverk
for
NGU
også
tilskrve
engasjert
å foresporre
Opplys
-
etc .
seg
i sam
dette
13
-
firma
for
Kvarts
å få eventuelt
det
vil
virker
det
gå
fram
som
av det
en på
undersokes
nærmere.
Olivinsten,
serpentM,
Gode
viktige
sten
(kleber).
industrielle
blir
befart
av
alle
og
disse
Skifer
det
men
beskjedne
derfor
naturlig
sommeren
1969
hans
arkiv
Resultatene
Uran
Vi har
råder
Hvis
messig
en
for
ng
olivinsand,
rekke
snm
kjenner
foran
har
talk
er
finere
bor
viktig
Mag
og
forekomster
meget
Oppgaven
blokk
-
for
-
, men
at forekomstene
bor
antagelig
de
forskjellige
og
og
NGU
et
utfores
meget
våre
samtaler
med
vi fått
et visst
kjennskap
nformasjonene
av
problemer
om
nodvendig
de
å foreta
sparsomt
stenindustt
geologiske
en
'ers
en
rekke
ferhold
har
orienterende
under
-
for
og hode,
bergmester
Vasshaugs
forskjellige
forekomster
materiale
både
fra
og
av de
av dette
19
har
over
å få et inntrykk
side
det
Gjennom
Vasshaug,
å få et overblikk
Z.
jeg
sktene
til.
meget
det
sOkelse
1.
seg
i fylket,
vært
Vi fant
sem
av
geologer
av over
bergmester
skiferfelter
alltid
som
ngssten,
å holde
og
kvarts;ttdrag
klebersten
de1s
en geolog.
egne
v 1 fremgå
materiale
serpentin,
anser
av
lovende
disponerer
forekomstene.
og bygn
Som
gitt
vurdert
NGU
talk,
beliggenhet
data,
institusjonens
innen
har
råstoffer,
kjenner
mangler
rapportmateriale
Varangerhalvøya
av ol vmsten,
Da vi i Finnmark
ovrig
sparsomme
klebersten
forekomster
alle
folk
t.lsendt.
- kvartstt.
Som
en
matenale
-
arbeide
og
plan
for
den
i felt.
videre
undersøkelse
er
side
- thorium.
ingen
data
i Finnmark
tiden
tillater
kontrol1ere
i våre
arkiver
som
peker
ut U
- Th-m
neral.ser'e
fylke.
det
vil
seksjonen
aktiv.teten
av alt
umidlertid
provemateriale
lopet
a
fra
vinteren
FMumarksv
rurne
dda
.
I
\
i
\
0
)
/
\
ilA3
I
rviS,søy
l
\
\
(23
?
2)
HASVIK /
\-‘
o
caw
\
L.
\
/l
I
t
0
2
928S-
rz
,i
\
1:7>
\
....„./
9
\
4b
(19
lX
it
•
15
f:±8e
3
1
\
„.4.- ---.
-.....
i ----
+
+
x
---- -\. _.....4-x
/
..----
-----
k
s--
-....
../.
i
x
i
\
022
N.I.
)1
+
)
x
# x
,c-I—P
VADS0
L
\
1i
9
+
+
x
x.kx
\
\
x.x.
ki.
/
/
/-
---
x
,
Jr
4
a38
44
+ 4,
-1-4,
KAR'ÅSJOK
+
+
\
\
-/- ,,.
+-+ #
\-.
\
‘•-•.
)
\
\
ilb8
50
A' k
år
k
+
Jr
k
k
x
It
%
+
4
+
x
k
•B‘
X
k
.l.
+
k
X
Kvartsitt
it
k
+
+
x
+
X
$
xx + x
+ '(
:
x.
x
V.
X
%
k 4 4''
+
.1-,4
serpentin
Kleber
(Talk,
Kalksten
+
+
+
It%
asbest)
( Sevitt
)
Dolomitt
+
-$.
+
X
31,1
Olivin,
+
+
4-
+
+
4-X.
4.
4
*
+
4-
4x
4
4
+
+
+
x A.
/4 n
45".
x
+
1
+
x.
.k.
SØR-VARANGER
-V
z+
*
*
...--.....)
.......-
+
+
X
(
KAUTOKEINO
\
\
1-
037
/
4-
x +
k
de
(
NESSEBY
X
X
+
\
+
Jes
'..._.
-,,
c..-36
+
+
xxx++
/
C — ----./
I
X
X
/
--..,
I
it
4
/
\
X-
x+
, b ....-
x*
x+
xl"
x
+
VARDØ %
i
/
25b
I
/
\
/
/
...---
../
i
TANA
-\
/
/
-...
......,
---
/
./
N.
I
\
/
i ..._
godi.8beBd
.3.
I
\
_ //`..
r
....--/
BÅTSFJORD
/
(
J
/
PORSANGER
/
/I)
i
i
/
,-‘?
/
\ ......--d
ALTA
1E1
96
\
/
\
1
LOPPA
."... •4:
+:
.4.
6,12
/
//
....___,‘
/
\i
/
t
Ci
/
‘1
\025
,...-
/7.;
\
(
/
1
//
i
\
LEBE4SB
/
(
\
\
/
plo
i
/
BERLEVÅG
-..,
/
I
I
Oa
\
I/ GANIVIK
)
/
i
/
/
/
/
\
0
‘
I
a
I
L.._.\ i
3
//
\
N
j
9
/
-----../
/
/
/
%.........
,
\./
/
0 3
KVALSUN
_.e,
/
........e
"---
/
..---,/
93
NORDKAPP
/
k
\
1
/
1
/
‘
/
/
F---
\
HAMME- R
EST-L--\
\ --\
-/
\
\
0
\
\
/
/
V
\
(
\
I
Grafitt
:
x
x
X
X
Pegmatitt
(Kvarts,
feltspat,
glirnmer
Nefelin
X.I.
-....„
-...,
-......
-I-
Disten
It
+
'1/4,
....-....--x
x
Skifer
X+
44x
4
+++
*r
k
+
s
$ 1t + + + x4"
xx
w ji. 31
4 4t
4. +
i
+
x+ 4,+
+
,
3 r i
S t+ kk
e3 k 9k x+
X +
X
+
10020
60100km
RISTOFFUNDERSØKELSER
I
NORD-NORGE.
MÅLESTOKK
MALT
TEGN.
PLOTNINGSKART
OVER
FOREKOMSTER
INDUSTRIELLE
MINERALER
BYGNINGSTEN
PR.
NORGES
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
1/6
AV
1:1Mill.
OG
TRAC.
KER.
T.L. S
1969
UNDERSØKELSE
TEGNING
NR
939-01
KARTBLAD
(AM S)
- 15 -
OPPLEGG
På
FOR
bakgrunn
vendig
inn
FELTARBEIDE
av det
å foreta
i hvilke
etter
det
problem
vil
å sette
om
dette
mener
holdes
av
Ghristiania
kartlagt
av den
profiler
på
oss
funnet
det
glimrner.
riktig
1-ler
må
å få en orientering
så
således
gode
min
kyanitt
feltene,
store
kan
undersokt
der,
fordi
felter
en
er
data
søvitt
mer
foreloplg
vi vet,
få våre
uutnyttede
oppfatning
og grafitt
langt
lokaliteter,
i dag
hvorledes
avtale
A/S
kontroll
kalksten
feltet
allerede
teknisk
er
er
kjent.
undersokelse
skal
for
Nord-Norge-midler
annen
for
side
den
skal
synes
ett
bcpr antagelig
sielle
undersøkelser.
under
den
det
henvendelser
kvartsitt
på vårt
analyser
dette
program
ha
fortrinnsrett
onske
det.
firma.
For
Ikke
gjort
for
til
NGU,
i Finnmark
Tana
har
fra
fore-
i henhold
til
fylke.
til
alle
NGU
foretar
Departementet
og
Nord-Norge-midlene
å komme
holdes
lovende
pågår
noen
betydning,
forlopig
som
for
prover
at de undersøkelser
måtte
speselt
mye
et sporsmål
firma
som
blir
det
saken,
samlet
ikke
samlet
denne
klart
Varangerhalvoya
mot
er
geologisk
oss
grunnlag
med
fram
spesielt
her
for
Analyseresultatene
legges
kartlegging
spesielle
ble
må
Om
generelle
for
var
Varanger-halvoya
kvaliteten.
videre
råstoff
vi det
Det
av økonomisk
industri
tilgodese
på
av disse
arbeide
etterspurt
mente
på
resultatet
Varangerhalvoya
den
sterkt
kvartsitt.
Sydvaranger
På
et
Spesielt
hOyverdig
NGU
med
på
fylket.
Uansett
er
industri,
å få bedre
ikke.
her
vi ikke
for
sOvitt,
vi
da
som
innen
for
ligger
ter
kjenner
elektrometallurgiske
vi indikasjoner
neppe
å sette
undersokelser
og
Spigerverk
og at
etter
kvartsitt
undersøkelser
videre
nød-
geologisk.
VedrOrende
funn
har
kvarts-feltspat
fordi
dolomitt
således
for
vedrørende
foran
dolomitt,
Kyanitt
vi ikke
fylke
vi det
utført.
Spigerverk
er
en
om
har
og endelig
Dolomitt
som
vi kalksten,
fordi
gitt
Christiania
utenfor.
og grafitt
enn
firma
overfor
fant
og bygningssten.
på felter
med
våren1969
i Finnmark
stilt
av oversikten
geologer
ta kontakt
bor
bli
1969.
disponerte
reiser
mineraler
vi først
Videre
NGU
vi ville
gå fram
inn
hva
materiale
rekognoserende
industrielle
Som
SOMMEREN
i spesielle
utenfor
fylket
vi derfor
konflikdisse
kvartsittdrag
innen
vil
kan
registreres
forøvrig
idag
spe -
ikke
eller
ta opp
- 16 -
grus-
og moreneforekomster
storst
mulig
den
problemer
og hvilke
ikke
de
folk
til
på
seg
basere
innen
sparagmIttområdene
sentrale
deler
av
for
man
grusen
fraktet
seg
kartet
skjOnner
problem
i seg
til
de
NGU
av
problem
hvilket
vegvesenet
åpent
hav
BerlevågTar
har
her,
må
være
et
vegområder
i å få undersokt:
r.v.
langs
92 og
92
Repvåg
95
Kokelv
889.
gjelder
folgende
Thomassen
herr
Kautokeino
det
og
i Sydvaranger.
av
avstander
sLke
nevner
24.6.69
Karasjokområdet,
Når
man
at
nevnes
kan
Kongsfjord
Bugøyfjord
fra
skifrige
de
selv.
interessert
var
båt
over
båttransport
som
Varangerha1vOya
mest
og de
benytte
eksempel
Som
der. .
hadde
pr,
ble
som
brev
på
steder
samtidig
de
måtto
nordligste
å kun
problematisk
det
man
nordligste
området
tilslagsmateriale,
realiseres,
de
dekker
som
var
fylket
sandstenslosavsetninger
de
vete.
til
grus
det.
Spesielt
til
av
at det
slik
som
skulle
framover
nå
som
De
hverken
skaffe
fjell
nedknust
benyttet
ikke
vegutbygging
den
med
men
hittfl
hadde
Vegvesenet
umåtelig
veger,
fikk
som
vegvokter
lokalkjente
NGU
underspkelse
nyprosjekterte
ved
veger
prøvetaking
vår
fra
i
såvel
være
ville
og at de
systematisk
noen
å foreta
den
ble
gjaldt
Dette
.
fylket
få analyseresultatene
løsavsetninger
eller
sett
stort
av
brukbart
kvalitetsmessig
å skaffe
veger,
kunne
om
takknemlig
berggrunn
deler
nyprosjekterte
som
hadde
med
i store
tilslagsmateriale
arbeide
hadde
gjøremål
institusjons
denne
over
en oversikt
vi
fikk
1969
1.9.
den
Vadso
i
vegvesen
i Statens
Thomassen
W.
Thomas
overing.
med
konferanse
Sorensen,
Erling
av konstruktor
utfort
t
va
i sommer
har
Arbeidet
sparsomme.
meget
var
hadde
vi tidligere
data
De
fylke.
Finnmark
å dekke
å forsOke
utstrekning
t
for
et program
opp
lagt
i år
det
ble
sand-,
av
undersokelser
og enkelte
veidekker
faste
for
slagsmaterialer
til-
som
anvendes
kan
som
materialer
av
undersokelser
Vedrørende
riksveg
93
så
92 i Kautokelnoområdet
riksveg
Tana-Karasjok-Kautokeino
enormt
vegprosjekt
som
96
r.v,
er
nå
arbeider
på
fra
indre
(Reisadalen),
-Bidjovagge-Bilto
man
dette
flere
kanter.
et
På
dette
vegstykket
Tana
bru
ble
fOlgende
- Polmak
områder
- Utsjoki.
underspkt:
Mellom
Utsjoki
og Lævvajok
Jkke
undersOkt.
Karasjok
- Valjok.
og arbeider
Prøver
fra
er
hele
det
tatt
nye
mot
vegstykket
På
Kautokeinosiden
ved
Stuoraujargga,
fram
I tillegg
til
Lakselv
ble
det
var
veger
Kongsfjord
vil
man
som
finne
Det
før
brukbart
eneste
provetatt
ytre
den
være
av god
riale
til
har
fra
denne
samt
store
deler
fjell
det
over
elven,
som
skal
være
- Alta
hvor
tatt
og
fast
Karasjok
fjell
en god
del
stOrrelse
eg
-
grus-
prover.
og hvor
veg -
rekke:
på Nordkinn-halvoya.
innen
by på
i disse
er
ikke
problemer
kunne
gabbroen
med
av kyststrOkene
(Det
dens
og
vil1e
være
fast
fjell,
når
vegen,
som
forekomsten
den
både
til
trakter
hva
sparagmittavdelingen
se
er
kjent
gjelder
08,
og ligger
Honningsvåg.
kan
være
god
bellggenhet
for,
levere
kortere
en fordel
det
bilag
ved
med
og
man
side
32.
sentralt
Vi har
Acke
Skulle
den
tilslagsmate•
transport
om
å
enn
fikk
de
nå
undersokt
i 1970).
tatt
at man
kun
Kautokeinoelven
bro
noen
i forste
og losavleiringer
Sør-Varanger.
ble
forelOpig
fra
vegstykket
man
av
vegstykkene
og kjenner
forekomst
prøvetatt.
disse
kyststrOk
kvalitet,
Kara-
- Kongsfjord.
gabbroområdet
i Finnmarks
fra
b1e undersOkt.
fylket
flkk
var
sannsynligvis
fast
largs
- Kroke1v.
ligger
nevnt
E6
- Mehavn
fjellområdet
ser
på
innen
i kystområdene
- Lillefjord
vegstykket
som
- Kautokeino
Langs
Bekkarfjord
man
undersOkt.
steder
i bistand
har
men
kommet
arbeides
Ikke
til,
er
Jerggul
ikke
finskegrensen.
,
Her
mot
prosjektert
langs
og den
Ravddejokka
ennå
flere
hovelig
Vegstykket
Som
var
man
Jerggulområdet,
finskegrensen
interessert
Kokelv
ved
Bidjovagge.
nyprosjekterte
ttl
Det
provetatt
granulitt
kart
Ostover
her
vegstykkene
lå
vesenet
fram
har
vegstykke
fjellstue,
området
men
til
forekomster
I alt
kommet
- Bidjovagge.
kjørbart
37 km
er
- Jerggul
til
Lævvasjok
geologiske
arbeides
Kautokeino
Av
ifolge
fram
et
bergarten
- Jiesjokka
29 km
til
med
Va1jok,
Kautokeino
kjørbar
Valjok
Z stedene
ved
Karasjok
sjok
de
Fra
19 prøver
fikk
Lokaliteter
registrert
for
av
ca.
21 sand-,
grus
65 grusavsetninger
prOvetatte
forekomster
og
utenom
er
vist
moreneprOver,
de
på
som
bilag
ble
02,
s:de
18
MAGERØYA
Mehamn
7)
1;7
\
Ne
./I:
Homingsvåg
/
I
1
\
\
\
rz.5
SØRØY\
I
\
\
1
/
i
,-c,#
\
L.
\
f--_,..:-/
......HASVIK I
LOPPA
x.
,..... 4:
%.fr
...
.,..
\
...)
r
--Ski
s(r)
400
3773
mavik
C<0‘?"
-t-
\ /--/
I
...--...--'
RSANGER
440401071165
2,
I/
'
,
.•x
/
\
Skoganvarre
--4./
---
cry
,-,
r
t
/
\
/
1
)
*
--7
_--
/
r
D0
%
/
C ----.-/
__//
‘
N
/
TANA
\
40
/
NESSE BY
Klubbvik 3758
, tarlebotn
i 1\1:-.
-t-/.-/--
ana
bru
34.7PoIrnaki\140317959
p.--
1
X
+
*j.
+7
VADS0
W\RM4GERF3:RD
-AIINT:
*#
....—
x
4008
ir
//
SB0ugR-Vor
Neid.
i---‘"--\
/
/
,iVA
/
Alli !Sepot7lennci
#,./.7., \\*V.:RANN
GHEARIIVeYA
+
skx
• *
BÅTSFJORD
/
--
I
h
.1
/
Utsjok'
\
/
\
\
/
(
K. jord A
3775
.drkdar-i
(
-1
i
\
laksel
I
.›,
\
/
/
i
/
\Kongsfjordfjell
ds
1/4
)
\
//
\
I
\
Kongstiord
BERLEVS.G
Q62«.
375y
AALTItAa
.1—
,
I
kp
4-'
e
/
/
\
N
111
/
3/56
I
dA tdapjo,
i
--.?.•
Ca
.2'
3.3
N
\ ...,—,
t
/3)
HALVIYA
e Q
Q0
42.-)
4,
eo
..k<t-
LEBESB
Reppar- /
ficwd
KVALS:ND\
/,'?
/ ,.4.
00."--,
/
4 03
/ 401
I
........
N
N
Koke
..--/
..?9
A
izip
/
PORSANG f".-HALVe"
/
,
• Litt efjord /
\
,
/
lib t
HAMMER-N
EST1---
\
NORDKAPP
I
.2Z4/
/.4‘3.
l
MÅSØY
Krokelv
d
Berlevåg
iN\GH09:::
il NI:- / iyky...... . I
Kirkenes
x
x+ + + + xx
....-Valjo
37 2
x4.
3754'
•
I
Suolu oberk
x'
I.
401
JerggW
Masi
,jo
kkI7
vt
ASJOK
3753
Bidjovagge
K3AU2TOKE
75
NO
t
4.
Miron
-
\
x...+ .+. •
x
\
• Kautokeino
k.
x
x
+
."...
........
..7L
/
+
x
375 3S7ie5b1
e
Askalx
Xxx
...---
+ +k
x4 +
+
+
+
kk
k
+ x
k + s
*
3749 4. ...1.
*
* .1.+ + x
X
10
OVERSIKTSKART
FORBINDELSE
MATERIALE.
0
20
OVER PRØVER
TATT I
MED
FAST
VEGDEKKEFAST
FJELL
e SAND, GRUS-OG
100km
60
MALESTOKK MALT
TEGN.
I: IMILL
MORENEAVSETNINGER
TRAC. J/P
KER.ES
FINNMARK AUG—SEPT1969.
NORGES
TRONDHEIM
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
TEGNING NR
939-02
KARTBLAD (AMS)
Når
analysearbeidet
av det
komst
bli
beskrevet
Skifer
i Finnmark,
Innledningsvis
sokelse
i en
er
av
skifer
Skiferbergarter
for
karakter.
En
drivverdige
så
skal
for
å gi et verdimål
som
andre
En
tilfelle
og
tett
må
- kvartsittskifer
Spaltbarhet
- dette
Mektighet
tighet)
skifersone
er
kan
ikke
isbyenfallende
skille
imidlertid
bart"
vil
og
klart
under
monster
av klar
betingelser
må
faktorer
har
-
inner-
geologisk
ensbetydende
være
må
være
buet
gir
småfallen
fra
et springende
ved
det
med
oppfylt
for
at
vurderes.
eller
naturens
vindskjev,
skifer.
side
brpr
punkt
bryting,
ligge
fordi
eventuelt
ut
- avheng
drivverdige
trekk
ikke
fordi
,
en
forutbesteint
mellom
1 og
spaltbarheten
3 cm.
må
gjennom
borkjerner,
faktorer
- veksle
og bergartsfordeling.
drivverdige
mest
derfor
Hovedmengden
proves
de
geologiske
ikke
ikke
provesteder
skiferrapport
imidlertid
oppsprekning
tykkelse.
lom
det
fi re-
hver
opptreden.
Platetykkelse
en
en geologisk
geologiske
- skiferen
- for
Kvartsårers
Innenfor
geologiske
er
rekke
folgende
planhet
Oppsprekning
lang
v;1
generelle
bergarter
er
utfort
over
den
på
skifersone
skiferfelt.
Skiferens
å belyse
er
plotMngskart
Lokaliseringsoppgaven
avgrenset
være
med
rupdvendig
område.
materiale
sluttrapport,
det
følger
et gitt
innsamlede
og
fine
Geologen
oppsprekning
partier.
konklusjonen
nevnte
partier.
(planhet,
negative
spaltbarhet
g av
Er
trekkes
kvartsårer
ved
å studere
I platetykkelse,
de
samme
lenger
enn
kun
kan
mel-
kan
faktorer
'dette
kan
kontrolleres
mekposit.ve
være
bruk-
gjennom
provebryting.
En
geologisk
rapport
begrensning,
må
negative
som
rapport
planer
for
Årets
ved
vil
avsluttet.
videre
skiferbefaringer
Sverdrup
befarte
Videre
den
og
Gvein.
en omfattende
således
partier
videreundersøkes
I denne
opp
vil
er
i beste
innenfor
fall
kunne
sonen
angi
en
og pos;tive
skifersones
partier
som
så
provebryting.
småforekomster
det
fremlagt
bl
rapportert
hovedtrekk
for
og
de
betraktet
storre
felt
og
undersokelse.
i Finnmark/Troms
Vårt
er
arkivmatenale
skiferinventer;ng
var
og
v. fant
utfort
ikke
det
av
statsgeologene
tHstrekkelig
derfor
til
nodvend1g
å legge
å foreta
- 20
forhold
i og omkr:ng
nedlagt
et
sitt
arbeid
iale
fra
Finnmark
ng
felt
vært
har
s:de
å g*ine
skifer
generett
ng ti
være
et
seg
BergmestLren
rakt
erfarng
som
rar
.tuater
vat
-
sk•it
vf.der,
våre
‘;ed
h‘rip
saor
ti]
gH, imern
og har
fylkene
eY,,ervet
lii
Vasshang
Bergmester
(.1( re-c3],gte
i Alta
de geoleg,Eli(-
med
kifm,
nss
bergtnester
å studo-e
s.de
ene
brudd
skife
arbeHd
skifer:ngenor
som
på der
eksIsterende
de
betydekg
dette
annen
på den
arkiv,
Vasshaugs
var
Hens.kten
tur,
planleggende
en
sOkelser.
(De
• (1969)
vaer iinrsti't
har
ften
brudd,
Dr
grunnet
aysetn:ngsvanskel.gbetet
Ved
Imveddriften
ca.
50 m ,
det
soner
opptrer
2r,g
,-ret
vart
Lir
brudd
stø..re
ett
der
st ryk -
2 km,
ca.
av
en lengde
met
nerd
-es
den
pà
påvises
ar
.dy
(b.`
6
Tiks-re:
med
i yekslIng
viser
at de
forvitret
Driften
tynges
ryggcn
slik
av
inndrift
en
ved
også
at
sk:;feren
hengende
skjeren
:kke
over
på
mcn
dr-iv‘v-rd.g.
skjær:ng
nedenstående
langs
foto)
det
at de
seg
skifer-
at brytbarc
.k.k e er
som
bergartssoner
mek -
derme
:nnenfor
sHik
iz
Vasshang
bergmester
å fet stå
iv
mektaghet
111, f r er
ca,
anviaidbare.
er
Lgger
at bruddfe,tet
ve s fra
dr
gale-
der
D.tte
dritercr
loddr.
skjæringer
en
rnenfer
berga‘tter
er
(Dette
.
fra
%
55
at ca,
skiferkvaLtet)
(se
50g
he1nang
å rpptse
arport
til
henhold
cgråberg
er
derpå
er
brt.dt
sk:ferer
er
beregnet
tighet
så
NNQ
,
kvaBleter
er
lav
ikki
det
synes
steder
dsse
begge
i er
gjennernskia
syd
mot
Jjord
opptrer
sinutstrekn.ng
kan
Skifersonen
snm
g
plan
i forskje1Bge
drevet
1969
del
nord1.ge
i. den
brudt
vesentlig
våren
rt
regastr
er
cdrr
Sk.ferens
03)
f.g,
Skiferryggen
VNV.
av
fyil:ttskifer
rnØrk
(kart
åsrygg
ende
er
en
er
Skiferen
-
4,
'ress
av A/S
dri'tes
sioen,
nær
fjorden
av
st -
r p."
igge
Skiferfeltet
1 i J.8‘,
11 V,
912
911,
03ergark;vet
rapporter
i flere
feltet
bebandlet
har
Vasshaug
Bergmester
siden
kommune.
Lebesby
Frarfjord,
(1r
lYlag
på kart
rulilInIrering
referere
nummere
felts
enkelte
tt på
sk.ferr.taret
sk,ferens
fer
på
ostsider
d s
s:den.
probiem
lengdi
å komme
cr
tak:.
ut:‘tra
over
v,
sk fer-
s
med
I .v«.?
kr.rg,
pt; dett.-
35
itelkt
Tro11.14
rrinct
ik
ingoig
65
'45s
Slcihrbru4
arnmernis
o
ra
e)
,
sci
v`wk v,RID
/
„?
,
13k)j
I, 4
1
( / ,.. ,
itrui,aiSkiferbrud'
yheim
_Ilo str,
ebalckery
0.
,
i , _.
_
,k
Ifff" C
(1 9 7)
ZJAI
4.--
,,,
„.,,
-—
CM
xj •(:
/
i
-41•.4:
/11
•‘
4(
• -
;a
)c.
„‘
r
TkatX)-1..p-
4.,C1 , ....-c((,* ,x
l yr ?
mM
-
Vsk
I'
,
,.. -
4°-r
- -):_ .!,
`-- - -•
.`,N\
----1-
PE‘••). ( -r-
,
-r *
,i1- i, '
`A
r
/17.
' ,,
11,4
di . i
i
jr
•
-1,..,
r c, ( I
/1S)
)'(
.-`',1,-
{ / H ?„,
\ ' 1 j
)
(
-, r/ \\ L,,_,,' /
i
',.„-- , (2 17.5
ry.-,:.\--, •-,(7,
ti‘,
r
*
,>
\-4.`
i - I ' - , ni
1j/,
(
151
cass
,- r- 4
•N: 4
I
,N
- )
.7
....
45)
\\ ----/
--;
'
...,,,,,ir;11,..")
''./- -- , --- -/fi
)
\..)-1-----j
, )
,
o
\
11
t/
\ SO,
S , » J 9`(ti)
1i
- I:1
ffl
F-ydittbl.bfer
RÅSTOFFUNDERSØKELSER
FYLLITTSKIFER
med
brudd
e5tlig
-
.lel
MALT
MALESTOKK
I NORD-NORGE
FRIARFJORD, LEBESBY,
TEGN
1' 50000
Fl NNMARK
NORGES
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
/
{
TRAC
1
I
UNDERSØKELSE
TIGNING
939-03
KFR eGPL
NR
S
KARTBLAD
(AMS)
2135 1
2,2
G
'
også
t./ er
en:ge
Som
nevnt
tadligere
av
ca , 50 rn,
er
ikke
vatre
brukbare
dette
overfer
er
erfar..ng
men
mekt•ghet
en
m mek'-g,
det
h. st-idt
har
v: kutirt.1
såt.n.d.t
den
kao
lit
også
ikke
at det
ut ever
provebt-rd-
ald,.
det
tug,
terVrisph
bergme
rot
Sktferarbe'iderne
r ,
skiferpart.t
fotcslått,
innenfor
oss
fct
inrlysende
umiddelbart
ds-
„rappott
eir ?.00-3(`C
sk:ferrygger
Selve
fet slag
skier
br udt
det
er
V a sshaugs
utbyttet
pke
n
dtiftt
lette
vii
som
arbt
invester:ngst-iltak
ser.rgs
rasjortrl
tekke
in
der
fradistensbundre
bcrgmester
Li
,,,sse
vil key
former
uheld.ge
tted
hernmet
også
er
Dnften
del
ostl.ge
br:nge
tav
sk,.fersonen,
Om
ut av
mekt.
A/S
Skiferens
fra
den
måtte
bergarten
s:d.
• nkt:ge
a-
setm
selv
prøvebrytes,
nm
v-J'e
skifl'rfe1tet
avklares
turbgerF-
kan
men
r e vW.e
.\tidere
NNP/SSV.
tnekt:_ghet
overflatestudaer,
stur
e.ertdem
Sksferbrudds
Voss
madtlinje
halv<pyas
punkt
vesenthg
er
gheten
disse
Med
g:r
sanrsvnligvs
en
d fsttlgt
hevdes
er. få et argn
,'ker:re
0.00 ved
& pos:.t.“
(--•in dårl,g
fjell
YOifltfle
cmtrent
ps -
rer
gtundige
resultåt
i teppen
tul
- 23
en prepvedrift
være
forutsetning
kunne
hull
av
utfores
kostbar
at NGU
som
gjennom
kjerne
mer
det
har
folger
nivået
som
skifer.
2.
Dette
siste
hullet
under
det
denne
del.
nåværende
enn
i fylket).
skisse):
1.
drives
idag
Boring
av
ville
nivå
en kjerneboring
maskiner
(se
av god
ryggen.
-
Boringem:
Boring
for
et korture
standard-
gjennom
dagens
og gi nyttige
av
å få en
et hull
treffe
(under
hele
sk,fer-
bruddsone
langt
informasjoner
om
også
Bit2,
Fsbr
en
lig
(1969)
slik
bringe
undersokelse
klarhet
Por
som
er
(rapport
1111),
(2,5
vest
mi1
munner
Kort
ut,
10-12
cm,
for
og vest
er
til
uveisomt
for
Vasshaug
til
langt
en
selvfolge-
dette.
(Se
lokale
dette
opp
brytbare
store
er
sidee1ven
04 side
for
1965
i Stabbursdalen
der
Inlag
utnyttelse.
26-27/8
vest
i området
skiferbergartene
Ordoaivve
bygget
må
.
bergmester
Okonomisk
innenfor
også
ut i livet,
kommune
Stabbursnes),
for
Fjellpartiet
er
av
ligger
reservasjoner
komme
sanger
befart
resymert
settes
i eiendornsforholdene.
Stabbursdalen,
Fe1tet
kan
Låktoelv
24)
tyktspaltende,
ofte
Bergmesteren
gjor
skiferbenker
som
visse
måtte
fore-
området.
passert
under
av kvartsittiske
befaringen,
skifre,
men
Dette
er
også
felt
her
for
tyktspaltende.
(1969)
Repvå
området,
Langs
de
siden
mOrkere
av
siste
Porsanger
kilometere
Porsangen,
og mer
kommune.
av den
gjennomskjæres
glimrnerrike
enn
nye
vegen
skifrige
Altaskiferen.
mot
Repvåg
bergarter,
Vi har
på vest
nne
:kke
-
•
,47
t
itt
t
r„)
Beformgs-ute
RZSTOFFUNDERSØKELSER
STABBURSDALEN,
I NORD-NORGE
1:50000
PORSANGER
A
Fl NNMARK
'
r R
V
2r e
939-04
1935 11
- 25
foretatt
detaljerte
studier
muligheter
for
brytbare
med
fra
et
skifer
Nedbotn
(nord
på
4.
(1969)
vårt
Kvalsund
Bergmesteren
med
havnivå
er
meget
(1969)
ved
va-re
vi gjort
kiert
av havbukten
granatforende,
interessant
om
pen
at det
å befare
fiskebruket
vil
vært
glim-
bli
tatt
med
Erdalen
for
var
ca.
fra
i det
i veksling
med
Området
onskede
stryker
her
vest.
35-40
gneis,
uten
bilag
bedt
Erdalens
05
om
felt
i nordm ever
eller
med
side
ved
Kokeiv
26)
kommune.
mot
består
i et felt
som
Repparfjord.
av
gneiser.
skifere
bergarten
en uttalelse,
utlop
aktuelle
ikke
har
Kvalsund
glimmerrike
forer
mot
området
(Se
bergmesteren
Berggrunnen
35g-40g
Repparfjord,
2 km
foldete,
skiferegenskaper.
interesse.
ost
her
på
på SV-siden
1 Kokelv.
ti1 en glimmerrik
i det
økonomisk
området
tildels
overgang
utviklede
vi har
ligger
(1969)
det
besokt.
såpass
en helning
det
svakt
Også
ikke
ble
nordsiden
mork,
kvartsittskifere,
retning
ingen
en
anmodet
like
Tykkbenkede
Hvis
på
kan
kommune.
var
Revsbotn,
lig
er
synes
i Repvåg
brudd
Repvåg),
her
undersOkelsesprogram,
Kokelv,
av
men
partier.
Bruddet
Repvågområdet
i området
nedlagt
for
merskifer.
-
tykkbenkede
Foldninger
av drivverdige
kvay-tsittr-r
er
kvaliteter,
vankg.
(Se bilag
side
06
Altaområdet.
Alta
antall
er
viden
brudd
har
dette
Skiferdriverne
1/5
Alta
sin
kvarts:ttskifer
i små
er
og
som
som
brudd
helårs
de
1968
et
er
gir
-
eller
i et stort
til
del
400-500
alene
120 000
eller
m2)
frma
av
mann
sesongarbeid,
i A/1_, Altaskifer
driver
selvstendig
brytes
en betydelig
arbeid
andelshavere
som
av produksjonen
Stensliperi,
som
Skiferdriften
næringsgrunnlag
enten
herrer
for
i området.
kommunens
som
kjent
2-3
sine
egne
sammen,
kjOpes
og foredles
av
- uavhengig
av
Alta-
skifer.
Det
knytter
gang
til
seg
storre
en
rekke
bruddenheter,
problemer
utvikling
tll
sk ferdriften,
som
av
metode
en effektiv
over
for
ftfigniastifi.
? fr
69 )
0
._
t
SiduzAka.
41
.0
'• lo4:97cao
Carfis
tedde
• op
iL
-1 t
/
}-
12
Eb
c
Nsukt
so
todo
(fez
«
Kokelv
0
N ---'N4/- >/
/
--
A3%
C
V (
r
1
-t - -;:t
• \ i -,:r3:: i i
/
0
:§;?
e , l»/ \(/)N:11
\/ :"--)
""
i .
7--g
( » }2Y-t.---,ir,--Q) //
,
"-T-----',,:yir
' - \))
117)
ei
-407
kauta,4
Beforings(okallet
RÅSTOFFUNDERSØKELSER
NV-KOKELV,
o Mt
\
I NORD-NORGE
mÅLESTOKK
TEGN
1
KVALSUND
50000
Fl NNMARK
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHEIM
_
UNDERSØKELSE
MÅLT
TEGNING
939-05
TRAC
KFR 00 /I L
NR
KARTBLAD
(AMS)
1936 II
17/".
-1-61
2-;8£7
3
.
3
(5
01160
(
fj///g/
cas
0
477
.N.N2N\
(N'S
ur"_9
"rn
(
og.
r
o
-
T
t.
(13
Erdai
Hr
\
BefaringslokaHtet
RÅSTOFFUNDERSØKELSER
ERDAL,
I NORD-NORGE
MÅLESTOKK
TEGN
1:50000
KVALSUND
TRAC
r-
KFR ØG/T LS
FINNMARK.
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHEIM
hMALT
UNDERSØKELSE
TEGNING
939-06
NR
KARTBIAD
(AMS)
, 1936 II
-
28
klipping
av
skiferen,
teringen
til
yrket,
av tildels
er
for
å net.re
driftsteknisk
art
rammen
utenfor
bergmester
vedlagte
ter,
forskjellige
Den
gavre
ca.
ZOO m.
da
har
kart
er
av
bestemt
til
vestlige
de1
helning
mot
Peska
på
sktferfeltene
store
svakt
men
S0,
viser
kartet
at
trekk
en
andrn
lagsttllinger
skrånende
n(and-
der
sk,feren
viser
r.vå•
er
sktferen
over
retning
i NØ-5V
bapel
som
d]tft
for
egnet
av kartbladet.
sv11.ret-
uvarlig,
er .1kke
kartet
er
ikke
slag
kvart
gt Imessage
ng ur
na,r
langt
, glHnmerhke
bl.a
opptrer
her
skifer,
aa7
mektighet
på
ikke
at
.mtelleyttd
understrekes
sone
en
gran:t
bergalter
- i en
sktfer
av
består
bergartslag
Utbredelsen
sone,
cig sbv i
undre
og gabbro.
det
som
Holtedahl
etter
består
forskjedige
av
fig.
07
- Langvann
v,ser
har
va,rt.
sktferen
hovedfelt
:5
brudt
fultet
Desika
Tverrelvdalen
Stillafeltet
5,
Transfordalen
Hoveddriften
Stilla
idag
foregår
driftsformen
renskningsarbeid
vannsområdet.
uvegerlig
fører
er
snart
, Destka,
Peska-Langvannfeltet
Disse
og Tverrelvdalen.
felt
stere
har
t I nndskroting
nedeendtg,
.
r.
aakttagelst
bergarter
midtsone
)
'Dt n inetamorfe
det
Denne
oppgave.
undre
partaer
foldete
rfrriïstIe-
geologtske
drivverdig
ikke-skifrige
ng
egne
Det
er
leart
etter
07
f.g
ber
dels
bnpi
En
1918).
r vedlagt
Vasshaug,
vår
professor
av
84,
e nr.
flv1nIder
gnetser
sones
dette
•
og falb-r
„
kart1agt
er
000
etter
en kompleks
ved
Som
r,
Vasshaug
ganger
gjentatte
kvartsfeltspatrike
skilt
ninger
slagstde
Htin dels
for
aktuell
er
lagdelte
alt
prohlbm,
I1)sse
Bergmester
forenklet
lagt
er
Bruddområdene
av
sostal
1:100
- noe
kart
av Holtedah1s
det
med
publtkasinnsser
ONGU's
Holtedahl
som
forhold
i målestokk
Alta
Kartblad
På
disse
vidtgste.
forhold.
Geologiske
fra
oppgave
påpekt
imidlertid
0.
av vår
de
nek-ut-
og
regt
i andelslagets
foredling
kanskje
rt st rver
og et
spes)(
nt-r
större
epp-
I
i frang
-
-
...
•-•
'
......
...
\
t)Pslre
XIICLI1443å!att
r
.
q;
..z.metanct
"
.•••
.
.
-
TRANSFORDA E
th r bakkelid
Id
•
:t1J6 6,11
$14.1.11Lte
ucien
hfilti
.
6
f
c
.
....
tyje
.591
512
"T‘alh.
.21:MGVANN,E
tra
14;F:4"
Wdefue
1.1
e
,1111.41
8
;.
t.
.1-
••••••
•
:1;;R•K
Den metamorfe
TEGNFORKLARING
Pressede
Overdekning
Prekambriske
Kambriske
bergarter
skjøvne
granitter,
Kvarts-feltspatskifre
serie
gneiser, etc.
og fyllitter
0 Holtedahl
1:100000
( 1918Jiforenklet
NhEM
TRAC A.L.H.
OKT.-69
KF R 0.GVEIN
ALTA U5
nEOLOGISKE
OBS.
TEGN
TFGNING
NORGES
E tter
I
NORD- NORGE
KARTBLAD
Skifer
Bruddfelt
sedimentbergarter
MÅLESTOKK•
RÅSTOFFUNDERSØKELSER
UNDERSØKELtE
NR
939 - 0'.
KARTBLAD
NR
Transfordalen
1113)
at
',Irke
vært
til
for
vært
dr:Lft
k3rkrni
ved
fold=ger
odelagt
Dette
feltet
Loppa
, Loppa
den
må
dette
del
feltet
Videre
hvilke
unngås.
r.
henhlikk
bly
Loppa
95ya
bli
rapport
ca.
fra
600
m mektig
snm
byrgnieste.r
VSV
m
sene
.folge
i tillegg
de:v.s
uegnet
for
har
det
vært
draft.
fnrsoksd-rvet
Ivar
regi
i 1968/69.
er
driften
;nnstilt.
undersokt
Firnmark
på
mer
Ettcr
;le:s
-
i detali.
fylke
skaferdrifr,
eget
å foreta
en
vii
være
og videre
kan
rn
stå
rekke
å kartlegge
starte
i tillegg
befarf.nger
vI er
epplysmnge-
opp
tfl d-s=e
oLvanst
kjent
,
tav :nsLtusienens
speregionale
a.sse
geologer
med
en ,
n rekke
befar:nger
solll
lrbridt
er
1,3kala v:1
kjent
sann-
Ined.
nve-for
ta kontakt
allerede
oPplegg
1n/or
nochendige
en
som
t ritgere
fje11,-u.den
av
her
det
.
sone
som
å dommr
innen
foretatt
institusjonen
arbeider
civ 2-3
•+_nsees
vises
andre
har
en
denne
og kleberstensforekomster
må
endales
r‘g cppspr.ekn:Lng,
av
vil
arbeider
nodvendig
de problemer
4761
UNDERSOKELSER
bly-undersokeisene
bli
na n
kostnadere
ligger
på
sk.fn-
1969
"ViDERE
etter
å ha
forelå
i kommunal/pr
med
undersoke1ser
synligvis
drift
kenunure.
høsten
områder
uten
hvor
Altafjorden
-)vle±
således
nordlige
av
for
d brudd
er
I-lovedtyngden
teter
fnr
(hOyde
vei
Sk,ferfeltet
dt t kun
FOR
talk
vrlegnet
av Altaskdertype
194.,
or
Også
tin,
vest
Torgersen
være
er
vind
iråpport
Bergmesterrn
Transferdalen
på kvarts:ttsk.frr
16/9
artfk1er
det
Vasshatug
årene,
ikke
ndl
k rke
kvarts:ttskifer
vil
fot
Vasslalugs
Talv.k
På
For
1920
(blen
k!eves
Talxik
Vest
for
sielle
bergmester
(3vPr
Torgersen
OPPLEGG
sidee
nord
Iier
bergmest€r
(1969)
ifolge
i selve
i hoyfjellet
positivt
det
drjt
skierfeltene
et felt
(1969)
har
er
tra d erkeite
utfort
så
farma
unødvendig
for
å få Yedu
debbeltarbHdr
på
kan
- 31
Vedrprende
skJferundersokelsene
prinsipielt
for skjellige
for
andre
Herunder
om
Innenfor
med
de
eg
kartet
fig.
hjemme
08
halvpya
nord
Mot
er
samt
.
og
Mot
syd
folge
dekker
Altas
en 91kende
er
sktfer
som
av
på
Loppa
i fylket.
som
kommune
og
der
et
det
er
(Troms
Vi har
ingen
Alta.
i sydvest
Kvænangen
er
angitt
gnelser
1969)
men
for
omgang
ha
vi idag
Porsanger-
kartet).
vi har
6.
som
skifer-
arbeidet
synes
i i hpst
å indikere
Kartleggingen
områdene
kjenner
oversikts-
over
1969)
riksvei
utgangs-
hprer
utelukkes
sMtt
(5.
sitt
Som
dette
kan
de
og Erdal
nord
ti1 det
som
ta
Altaskiferen
på
av
ut
(Kvænangen
må
fra
seg
syd
for
nord
riksveien
skifersonens
forløp,
vestligste.
sydvest
Kvænangen
området
der
i forste
I henhold
skille
sydvest
på kartblad
kartlagt,
(4.
og
innenfor
ounriss
darlig
Altadistriktet
kommune)
mengde
derfor
det
for
vil
bergartsserie
av Alta-type
vil
skiferen
den
(Kartblad
fremst
idag
to
utbredelsen
av Repvågområdet
Kautokeino
kart1egging
i Kokelv
er
og
og
arbeidene
undersokelse
(Kautokeino
område,
det
siktemål,
fprst
syd
stort
Altaområdet
som
under
bruddområdene
Feltene
ikke
på
bruddområder
karteringsområdene
v:ser
befaringer
at det
seg
innenfor
reg;onale
et meget
områder
en
et område
eksisterende
nord
fortsettelsen
t:1 mindre
melde
også
mot
Den
de
måtte
regionale
fortsettelse
punkt
gjennomfores
konsesjen,
kommune).
for
som
kommer
felt
spkt
måtte
å bestemme
i tilknytning
felt
engere
disse
Og
Befaringsarbe:d
og
vil
måter.
Regionalkartlegging
Altasktferen,
-
vil
den
regionale
a avgjpre
fylke)
kartlegging
hvorv'..dt
har
spesiell
de
en direkte
indikasjon
ha
som
skiferfelter
en idag
sammenheng
på
at det
målsetting
er
med
har
i drift
i
Alta-feltene.
en direkte
sammen-
heng.
En
oppgave
hvilket(e)
verdige
som
mvå
den
regionale
av de
skiferen,
kartleggng
eekambrske
såfremt
bergartene
ikke
sekundær
forkastninger
har
ddelagt
den.
Kartleggingen
må
utfpres
i 3 trinn.
Grovkartlegging
Detaljert
bergarter
kartlegging
for
å lokalisere
av
s.-;_kkert
skifersonens
vil
en kan
for styrrelse
klarlegge
knytte
som
er
den
til
driv-
foldninger
skifer.
grenseforhold
og
tilgrensende
og
K
r
A^C.
(1..»
<--ss
.1LG'
Kvnongsbotn
I(
!Pr VPIP^Ce
ior
•
'+'
dr)e—,bp-wv-IPr
O''
rf
MÅL
RÅSTOFFUNDERSØKELSER
I
!E C/N
11MILL
NORD-NORGE
NORGES
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
939-03
I9 65
-
- 33
Ved
det
kan
Friarficrd
å avgjøre
feltets
imidlertid
her
er
i store
kyststrøk
med
samtidig
står
noe
en
regional
noen
detaljerte
leirskifer.
å påsette
aktuelt
være
vest.
mot
og utstrekning
kvalitet
klarlegges.
forst
trekk
dekket
denne
av
vinteren.
i løpet
vil
Dette
tilbake.
arbeide
holder
svart
en
er
sommer
utarbeidet
bli
vil
arbe:dene
over
1070
kommende
veidekker
faste
for
Materiale
de ytre
allerede
bør
Grunne:erforholdene
Rapport
Friarfjordskiferen
for
diamantborhull
noen
mens
kvartsitt
en gl:rnmerrik
er
Repvågområdet
og Friarfjordornrådet.
Repvåg-
undersokelser
å foreta
nødvendig
være
\/-1 det
Alta-cmrådet
over
lit
inn-
gjort
som
16).
(s.
kapittel
dette
t:I
ledn:ngsvTs
betraktning
til den
henhold
områder
ut negative
å skille
for
skifersoner
de eventuelle
eller
den
;nnenfer
Kartlegging
3.
sommeren
utført
bli
fylke.
i Troms
undersøkelse
sommer.
Arbeldsstyrke.
For
vendig
å engasjere
omgang
arbeade
eget
da
men
fylke,
"går
skje
etter
med
over
400
i første
hvor
bly,
fra
i Finnmark
i arbeide,
mann
samtlige
at
naturlig
være
undersokelse
idag
viten
og på Loppa
vil
skifre,
av Nord-Norske
i Troms
fylke
3 geologer
for
studert.
er
engasjeres
at det
vi foreslå
med
senere
kan-
en,
mens
i Alta,
tilbake
mange
Sann-
studeres.
og Reisafjorden
Kvænangen
Repvåg
omkring
at forholdene
på vår
til
sydover
kunne
vil
feltet
av
kartlegging
bli
en geolog
bare
hvert
forflyttes
to,
Basert
til
overføring
andre
mineraler.
industrielle
NGUIs
etter
vil
synligv:s
arbeide
skiferproduksjonen
ved
sider
tekniske
rent
bare
det
regional
en
startet
får
at en
med
av de
vil
her.
i skole"
Samt;dig
ikke
brudd
skifer,
av
og foredling
skjertransport
rekke
en
har
Alta
v3
vil
Geologene
frem).
lagt
er
opplegg
være
bort
her
sees
(det
sk:ferundersøkelser
med
nød-
det
geologer
De engasjerte
geologer.
flere
vil
undersøkelser
foreslåtte
de
å gjennomføre
å makte
eget
personale
:nnen
kleberforekornster
undersøkelser
vil
av
materiale
utføre
befaringer
fylket.
Videre
for
faste
av olivinsten,
vil
veidekker.
vi
selv
dekke
serpentinde
resterende
og
- 34
aktuelle
For
de
seg
og foreta
må
skiferundersokelser
den
-
NGU's
også
veiledning.
nodvendige
Trondheim
8.
1969
november
'
Thor
L. Sverdrup
statsgeolog
geologer
engasjere