1. No category

Årsmelding 2014
Vedtatt i Hol kommunestyre sak nr. 28/15 den 27.05.2015
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Innholdsfortegnelse
RÅDMANNENS RESULTATVURDERING ....................................... 1
NOEN VIKTIGE HENDELSER 2014: ................................................ 3
SAMFUNNSPERSPEKTIVET ............................................................. 4
TJENESTEPERSPEKTIVET.............................................................. 24
MEDARBEIDERPERSPEKTIVET ................................................... 34
ØKONOMIPERSPEKTIVET ............................................................. 40
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
RÅDMANNENS RESULTATVURDERING
Hol kommune har svake driftsresultat i 2013 og 2014. Netto driftsresultat i perioden 20102014 var i gjennomsnitt på 0,6 %. Driftsresultatet for 2014 var - 4,3 %. Et tegn på sunn
kommuneøkonomi er at netto driftsresultat over en lengre periode ligger på mer enn 3 % av
driftsinntektene. Høyt aktivitetsnivå med et samlet investeringsvolum i anleggsmidler på 540
mill. kr i femårsperioden 2010-2014 har ført til økt lånegjeld og økte kapitalutgifter i form av
lånerente og låneavdrag. Kapitalutgiftene påvirker driftsresultatet og bidrar således til lavere
økonomisk handlefrihet. Reduserte energiinntekter fra kraftrettighetene og egenproduksjon
sammen med stagnasjon i skatteinngangen reduserer handlingsrommet ytterligere.
Kommunens driftsutgifter var på 507,1 mill. kr og driftsinntektene på 479,2 mill. kr. i 2014.
Hol er inne i en snuoperasjon og utviklingen fra 2013 til 2014 viser en høyere inntektsvekst
enn utgiftsvekst. Samtidig flater utgiftsveksten seg noe ut.
Det regnskapsmessige resultatet er balansert i null med en slik sammensetning:







netto merforbruk sektorene
-6,7 mill. kr
mindreinntekter energiomsetning
-2,5 mill. kr
mindreinntekt skatt og rammetilskudd (frie inntekter)
-5,2 mill. kr
netto innsparing renteinntekter, renter og avdrag på lån, 1,5 mill. kr
redusert avsetning disposisjonsfond
8,6 mill. kr
merinntekt bundne fond
0,1 mill. kr
redusert overføring til investeringer
4,2 mill. kr
I 2014 ble det bokført investeringsutgifter med 119,6 mill. kr. Av store prosjekter kan nevnes:




Høgehaug bo- og behandlingssenter med 57,0 mill. kr.
Vann og kloakk med 25,3 mill. kr.
Knutepunkt Geilo stasjon med 11,2 mill. kr.
Hegnavegen utvidelse/fortau med 6,2 mill. kr.
Arbeidskapitalen korrigert for bindingene som ligger i kapitalen er i størrelsesorden 50 mill.
kr. Det er ikke økonomisk handlingsrom ut over å dekke de løpende forpliktelsene.
For å tilpasse kommunens drift og investeringer til reduserte økonomiske rammer i
økonomiplanperioden (2014 – 2017) er det arbeidet etter 7 målsettinger med følgende resultat
i 2014:
1. Kostnadseffektivisering:
 Sammenslåing av Geilo barneskole og Hol ungdomsskole til Geilo barne- og
ungdomsskole.
 Flytting av Lien barnehage til Geilo nye barnehage.
 Felles ledelse av Hovet skole og Holet skule samt vedtak om å slå sammen skolene i
2015.
 Første driftsår med en felles eiendomsavdeling som en del av teknisk etat.
 Reduksjon av 18 stillinger i hele kommuneorganisasjonen.
1
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Full virkning av ovennevnte tiltak fra 2015.
Øke inntektsgrunnlaget:
 Innhenting av 5 mill. kr fra egenkapitalen i Ørteren kraftverk KF.
 Vedtak om innføring av eiendomsskatt fra 2016.
Dempe investeringsaktiviteten:
 Investeringene er gjennomført i tråd med vedtak. Investeringsregnskapet er avsluttet
med et udisponert resultat på 1,9 mill. kr.
Opprettholde tjenestekvaliteten på dagens nivå (2013- nivå):
 Brukerundersøkelser viser fornøyde brukere.
 Arbeidet med forbedring av tjenestebeskrivelser begynte. Målet er å kommunisere
klarere hva brukerne og innbyggerne kan forvente av kommunen som tjenesteyter med
tilpasning til nye økonomiske rammebetingelser.
Rekruttere medarbeidere med riktig og god kompetanse:
 Rekrutteringsarbeidet i 2014 har i hovedsak vært fokusert på å tilpasse kompetansen
som totalt sett finnes i hele kommuneorganisasjonen ut fra et
nedbemanningsperspektiv.
Styrke egenkapitalen:
 Målet er ikke nådd. Fondsbeholdningen er redusert med 22,8 mill. kr. fra 2013 til 2014
og er på 89,1 mill. kr. ved utgangen av 2014.
Redusere lånegjelden:
 Målet er ikke nådd. Det er en målsetting at netto lånegjeld skal være mindre enn 50 %
av brutto driftsutgifter. Netto lånegjeld var i 2014, 273,7 mill. kr, og utgjorde 57,1 %
av brutto driftsinntekter.
Etiske refleksjoner er gjennomført på arbeidsplassene. Dyktige medarbeidere fokuserer på
brukerne og innbyggerne i tjenesteytingen. Statistikk viser at det er flere kvinner enn menn
tilsatt i Hol kommune. Dette gjelder også totalt for ledernivået (rådmannens lederteam og
mellomledergruppa). I rådmannens lederteam er det flest menn.
Den tragiske ulykken ved Trøoundergangen viser at kommuneorganisasjonen også er i stand
til å takle større ulykker og kriser.
Året 2014 har vært et utfordrende år både for politikere og medarbeidere. Omstilling til en ny
økonomisk hverdag begynte. Resultatene av arbeidet vil for fullt vise seg i kommende
økonomiplanperiode.
2
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
NOEN VIKTIGE HENDELSER 2014:













3
Hol kommunes kultur- og idrettsstipend tildelt artist Daniel Kvammen.
Hol kommunes kulturpris tildelt Knut og Pål Markegård, ledere for KFUK/KFUM
speiderne på Geilo.
Kurt Gaustad fikk idrettsprisen for sitt mangeårige frivillighetsarbeid i Hol kommune.
Elevene i 3.og 4.klasse ved Hovet skole vant gå-til-skole-aksjonen i Hol kommune.
Lien barnehage ble overført til Geilo barnehage.
Sammenslåing av Geilo barneskole og Hol ungdomsskole.
Utvidelse av Hegnavegen med fortau og tilhørende vann- og avløpsinfrastruktur ble i
hovedsak ferdigstilt.
Vann- og avløpsanlegg for Nye Havsdalsvegen ble påbegynt.
Vann- og avløpsanlegg for Lien ble tilnærmet ferdigstilt.
Siste fase av Gatebruksplan Geilo sentrum (stasjonsområde og Geilovegen øst)
begynte.
Utbygging av Høgehaug bo- og behandlingssenter og infrastruktur i Høgehaugfeltet
begynte.
Ulykken ved Trøo-undergangen bekrefter at Hol kommune er i stand til å håndtere
større ulykker og krisesituasjoner på en betryggende og forsvarlig måte.
Hol kommune ble kåret til Norges 5.beste «facebook-kommune».
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
SAMFUNNSPERSPEKTIVET
Samfunnsperspektivet bygger på en forståelse av kommunen som en sentral aktør i forhold til
å utvikle kommunen i den retning innbyggerne ønsker. Det skal legges til grunn for
forvaltning, tjenesteproduksjon, strategisk planlegging og næringsutvikling.
POLITISK VIRKSOMHET
Kommunestyret har hatt følgende sammensetning i 2014: 12 kvinner, 9 menn
Tony Arild Kjøl
Ordfører
Ingjerd Almås Anfinset
Varaordfører
Hanne B. Lindbak Haatuft
Jon - Andreas Kolderup
Even Grue Rygg
Rigmor Grue Rygg
Ann - Kristin Solberg
Inger - Brit Vindegg
Mari Fjørtoft Bjørnstad
Harald Havikhagen
Sissel Hovland
Erik Kaupang
Anbjørg Næsse
Trine Raknes
Petter Rukke
Jan Arne Øen
Sigrid Simensen Ilsøy
Hallvard Lilleslett
Solveig Håtveit Markegård
Line T. Sperrevik Persson
Mathias Eide Sataøen
Høyre
Høyre
Høyre
Høyre
Høyre
Høyre
Høyre
Høyre
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet
Senterpartiet
Senterpartiet
Kristelig folkeparti
Fremskrittspartiet
Venstre
Kommunestyrene blir overført på Radio Hallingdal og sakspapirer og møteprotokoller blir
lagt ut på kommunens internettsider www.hol.kommune.no.
Kommunestyret og de ulike utvalgene har behandlet en rekke saker. Tabellen under viser
utvikling i antall saker fra 2012-2014.
4
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Saker i utvalg
Kommunestyret
Formannskap
Kommuneplanutvalget
Utvalg for plan og utvikling
Utvalg for kultur og levekår
Partssammensatt utvalg
2014
100
126
11
54
35
5
2013
84
120
11
80
27
3
2012
107
183
6
74
39
7
Tabellen viser at det er stor forskjell i saksmengden mellom de ulike utvalgene. Antall saker i
formannskapet var høy i 2012 fordi salgs- og skjenkebevillingene (ca. 60) må fornyes hvert 4.
år. Det blir i Hol kommune gjort året etter kommunevalget.
Tabellen under viser delegerte saker fordelt på utvalg.
Delegerte saker fordelt på utvalg
Formannskap
Utvalg for plan og utvikling
Utvalg for kultur og levekår
Partssammensatt utvalg
Samlet antall delegerte vedtak
2014
240
1005
8
542
1795
2013
315
957
9
514
1795
Strategikonferanse ble gjennomført 7. april 2014. Deltakere på konferansen var
kommunestyret, medlemmene i utvalgene og lederteam. Det fattes ingen vedtak på
strategikonferansen. For å sikre at saker som drøftes følges opp av
rådmannen/administrasjonen, ble det i 2014 lagt fra en egen sak for kommunestyret som
oppsummerte strategikonferansen. Vedtak i denne saken ga beskjed om hvilke strategier som
bør endres og hva som forventes utredet /vurdert i den videre budsjettprosessen
(Handlingsprogram og økonomiplan).
Det er grendeutvalg i alle bygdene. Grendeutvalgene er opprettet av kommunestyret og skal
engasjere seg i saker i egen bygd. Grendeutvalgene er bindeleddet mellom bygdefolk og
politisk nivå. Det ble i 2014 utbetalt kr. 10.000,- til hvert av de åtte grendeutvalgene i Hol
kommune. I tillegg fikk Holet og Moen grendeutvalg innvilget tilskudd på kr. 7000,- til
infotavler. Dagali grendeutvalg/Dagali bygdekvinnelag fikk innvilget tilskudd på kr. 9375,- til
kulturtavler, og Fjellheim samfunnshus fikk kr. 19000,- i støtte til ny handikaprampe.
Vedtektene krever ingen årsmelding. Midlene blir brukt til diverse trivselstiltak i bygdene.
Ungdomsrådet i Hol består av valgte medlemmer fra Geilo barne- og ungdomsskole,
videregående skole, kulturskole/fritidsklubb, NTG og idrettslagene i kommunen.
Ungdomsrådet i Hol samarbeider med de unge politikerne i kommunestyret. Det ble
utarbeidet en evaluering av ungdomsrådet i 2014. Evalueringen viser at arbeidet knyttet til
ungdomsråd er utfordrende og ikke så vellykket som ønsket. Kultur- og oppvekstetaten vil
vurdere resultatene av evalueringen og gjennomføre forbedringstiltak i forhold til dette. Det er
valgt inn nye medlemmer til Hol ungdomsråd samt representanter til Hallingdal ungdomsråd.
Det er gjennomført ungdomsrådkonferanse på Torpomoen der Hol var representert. Hol
kommune hadde deltagere involvert som skuespillere i innspilling av reklamefilm om
bussbeltebruk som ble vist på kinoene i Hallingdal gjennom året.
5
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Hol kommune har en egen eierskapsmelding med plan og strategier for eierskap i selskap der
kommunen er eier eller medeier. Målet med eierskapsmeldingen er bl.a. å bevisstgjøre
kommunestyret i rollen som eier. Dette målet er i stor grad nådd.
Hol kommune har egen eiendomsmelding, som revideres hvert år, der det blir orientert om
status for kommunal bygningsmasse og vedtatt strategier for videre forvaltning av
eiendomsmassen. Målet med å bevisstgjøre kommunestyret som eiendomsforvaltere er i stor
grad nådd.
Ordføreren gjennomførte i 2014 månedlige frokostmøter. Møtene er åpne for alle, men
målgruppen er næringslivet og det er hovedsakelig representanter herfra som deltar. Møtene
har vært godt besøkt.
OPPFØLGING AV SATSINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN
Kommuneplan, samfunnsdelen, 2010–2022 inneholder visjoner, hovedmål og strategier for
kommunen fram til 2022. Den har 14 visjoner for kommunens arbeid. De 14 visjonene er
videre i årsmeldingen uthevet i blått.
Det skal være en positiv
befolkningsutvikling i Hol kommune
1.1.2015 var det 4471 innbyggere i Hol kommune. Dette er en økning på 19 personer fra året
før (4452). Det var i 2014 både en positiv nettoinnflytting, og et positivt fødselsoverskudd.
Hol kommune deltar i Regionrådets bolystprosjekt «Hallingdal 2020». Hallingdal 2020 er et
rekrutterings- og bolystprosjekt med mål om å styrke Hallingdal som en attraktiv og
bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion. Prosjektet jobber spisset mot de tre målgruppene
HytteHalling, Ung Halling og Kvinne 28. I 2014 ble felles aktivitetskalender for Hallingdal
lansert, Hallingambassadørene gjennomgikk sitt første hele år med stor suksess. Av 13
ambassadører er hele fire personer fra Hol.
Hol kommune har i 2014 videreført sitt arbeid med boplikt. Hovedfokuset har vært å følge
opp innleverte egenerklæring om konsesjon som blir utfylt ved kjøp av bolig, Det er sendt ut
23 skriftlige henvendelser. Fem tilfeller har resultert i videre saksbehandling. Det ble ikke gitt
noen pålegg om å søke konsesjon i 2014.
I perioden 2011-2015 er det vedtatt å bosette 3-5 flyktninger årlig. I 2014 ble det bosatt 5
flyktninger. De siste fem årene er det bosatt 35 flyktninger i Hol kommune. 7 av disse har
kommet hit på familiegjenforening. Kommunen fikk anmodning av Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette ytterligere 10 personer på grunn av den økende
tilstrømmingen med flyktninger til asylmottak i Norge. Kommunen valgte å holde seg til
gjeldende kommunestyrevedtak da det ikke har skjedd vesentlige endringer på boligmarkedet
og arbeidsmarkedet siden kommunestyrevedtaket ble fattet. Hol og Ål kommuner har et
samarbeid rundt norskopplæring og introduksjonsprogram. I 2014 var det 11 deltakere på
introduksjonsprogrammet. Tiltakene i introduksjonsprogrammet har bl.a. vært videregående
opplæring, grunnskoleopplæring, norskopplæring og språk-/arbeidspraksis.
6
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Hvert år er det 300 - 400 sesongarbeidere i Hol kommune. Mange av disse veksler mellom
vinter- og sommerrelatert arbeid og blir gjerne værende i kommunen over flere år. Det ble
invitert til dialogmøte mellom sesongarbeidere og Hol kommune i desember, men
oppslutningen var såpass liten at møtet ble utsatt til januar 2015.
Servicekontoret har sendt 110 brev hvor ordføreren ønsker nyinnflyttede velkommen til Hol
kommune.
Hol kommune skal ha varierte,
attraktive og trygge arbeidsplasser
Hol kommune ønsker å være en næringsvennlig kommune som kan gi bistand i forbindelse
med etablering, bedriftsutvikling, prosjekter med mer. Hol kommunes egen støtteordning for
bedriftsetablering og næringsutvikling er det kommunale næringsfondet.
Det kommunale næringsfondet tilføres årlig midler fra kraftfondet. Kommunestyret vedtok i
2014 å endre rammene. Endringene tilsier at det fra 1. januar 2015 tilføres fondet inntil 1 mill.
kroner med søknadsfrist en gang i året. Delegert fullmakt om behandling av søknader i
kapittel 5 og 6 er trukket tilbake, slik at det nå er formannskapet som fondsstyre som
behandler alle søknadene. Det ble i 2014 gitt tilskudd til nyetableringer og
utviklingsprosjekter på til sammen 3 mill. kroner.
Hol kommune startet i 2014 arbeidet med en handlingsplan for næringsutvikling. Formålet
med planen er å sikre tiltak kommunen og næringslivet i felleskap ønsker å gjennomføre for å
nå de målene som er beskrevet for næringsutvikling i kommuneplanens samfunnsdel. Det er
avgjørende å ha en tett dialog med næringslivet i planprosessen for å kunne definere gode og
realistiske tiltak. Forslaget til handlingsplan var på høring høsten 2014.
Reiselivet har stor økonomisk betydning for kommunen. Reiselivet utgjør ca. 700 faste
arbeidsplasser. Hotellene på Geilo hadde i 2014 en økning i belegget på 3,26 %, fra 51,65 % i
2013 til 54,91 i 2014. Dette er svært positivt, tatt i betraktning at flere av de store hotellene
har hatt redusert kapasitet i 2014 blant annet på grunn av oppussing og utbygging. I
reiselivsplanen for Buskerud «Først mot fremtiden» er uttalt målsetning en økning på 3 % i
det norske markedet. Dette viser at Hol styrker sin posisjon som reiselivskommune.
7
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Kommunestyret behandlet i mars prinsippsaken arealpolitikk for «varme og kalde senger».
Vedtaket åpner for nye muligheter for reiselivsbedriftene til å utnytte arealet sitt på en måte
som både tilpasser seg markedet på en bedre måte og gir muligheter for økt lønnsomhet.
Hol kommune som reisemål har en kontinuerlig utfordring i å møte konkurransen fra øvrige
destinasjoner i inn- og utland, og behovet for å tenke nytt og stå samlet er viktig. Hol
kommune støtter reiselivet på flere områder. Gjennom partnerskapsavtalen mellom Hol
kommune og Visit Geilo er målsetningen å sikre en god og langsiktig utvikling av Hol
kommune som reisemål. Partnerskapsstyret følger det pågående partnerskapet og påser
gjennom faste møter at partnerskapsarbeidet er i henhold til avtalens intensjoner.
Samferdsel og arbeidsgiveravgift er utfordringer knyttet til næringslivet. Reiselivsnæringen
peker på det man kaller en urettferdig politikk knyttet til arbeidsgiveravgift, der noen av
konkurrentene i andre regioner er tilgodesett med en lavere prosentandel og dermed gis et
betydelig konkurransefortrinn.
Kleivi Næringspark er et område med store og små bedrifter på grensen mellom Ål og Hol.
Det er de senere årene investert mye i ny infrastruktur, og det er åpnet for nye næringsareal.
Gjennom sitt eierskap i næringsparken har Hol kommune bidratt vesentlig til disse
investeringene. Hol kommune samarbeider med Ål kommune om å støtte Kleivi i sitt
utviklingsarbeid.
I tråd med kommunedelplan for Geilo startet Hol kommune i 2014 arbeid med kommunal
detaljreguleringsplan for næringsområde på Vøllo, Geilo. Formålet er å
planlegge/tilrettelegge et næringsareal for industri/tyngre næringsformål i Geiloområdet.
Mange små og store virksomheter i Geiloområdet driver på for små og uegnede arealer.
Formålet er konfliktfylt, og det har ikke lyktes private aktører å etablere tilstrekkelig nye
arealer selv. Detaljplanen på Vøllo har som formål å samle eksisterende og nye
næringsaktører i et tilrettelagt område. Planforslaget lå til offentlig ettersyn ved årsskiftet
2014/2015.
Reiselivssenteret på Geilo er etablert med sentrale aktører innen reiseliv og naturforvaltning,
blant annet Visit Geilo AS, som i 2014 overtok driften av turistinformasjonen. I tillegg finner
vi her nasjonalparklandsbykontoret, restauranten EKTE, Statens naturoppsyn,
nasjonalparkforvalter for Hallingskarvet og Geilo Holiday Booking. Bygget eies av Geilo
informasjonssenter AS som er 100 % eid av Hol kommune.
Hallingdal Etablerersenter er et tilbud til den som trenger rådgivning i forbindelse med å
starte og drive egen virksomhet. Etablerersenteret drives av kommunene i Hallingdal i
samarbeid med Buskerud fylkeskommune og Innovasjon Norge. Kontoret er lokalisert i
Hallingdal næringshage på Gol, men senteret driver også utadrettet virksomhet for etablerere.
De siste årene er det en stor andel nyetablerere i Hol kommune som har fått rådgivning fra
senteret. Flere av disse gjennomførte også etablererkurs.
8
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Det skal være attraktivt å
bo i Hol kommune
Hol kommune foretok i 2013 en opptelling av private og kommunale boligtomter i alle
grender i kommunen. Det er et mål at det skal være tilgjengelige byggeklare tomter i alle
grendene. Opptellingen viste at det er ubebygde ledige tomter i alle grender. Hvor attraktive
tomtene er, kan være vesentlig for om de er aktuelle for utbygging. Et eksempel var de tre nye
tomtene i Geilolie boligfelt. Tomtene ble raskt omsatt og igangsatt bygd etter at de i flere år
hadde blitt holdt igjen av grunneier.
I Dagali viser reguleringsplan for Dagali vest ti nye tomter sør for butikken. Hol kommune
har i investert 3,4 mill. kr i nytt vannbehandlingsanlegg og oppgradering av ledningsnett.
Tomtene er i privat eie. Kommunen har ikke prioritert kommunalt grunnerverv og salg av
tomter.
I Skurdalen, ved Sveinunggard, er det tilrettelagt for tre nye boligtomter. Det er gjennomført
grunnerverv og prosjektering. I 2012 vedtok kommunestyret at eventuelt nye boligtomter i
Skurdalen skal vurderes i samme området. Tiltaket ble ikke prioritert ved behandling av
budsjett, handlings- og økonomiplan 2015-2018.
I Holet er Grønlie boligfelt snart fullt. Reguleringsplan «Utvidelse av Grønlie boligfelt» fra
2012 gir mulighet for utvidelse vestover fra eksisterende boligfelt med 15 nye boligtomter.
Forprosjektering og kostnadsevaluering/kvalitetssikring er gjennomført. Grunnerverv for
tiltaket er påstartet, men har blitt forsinket grunnet enkelte grunneierutfordringer. Tiltak for
opparbeidelse av nye tomter i Grønlie boligfelt ble ikke prioritert ved behandling av budsjett,
handlings- og økonomiplan 2015-2018.
I forbindelse med vedtatt planstrategi vedtok kommunestyret å utsette utarbeidelse av et
kommunalt boligfelt på Geilo. Det ble prioritert å regulere en gang-sykkelvei og
industriområde på Vøllo før det startes på et kommunalt boligfelt.
Tabellen viser byggeaktiviteten for ene og to- mannsboliger i kommunen de siste 12 årene.
Område
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Dagali
0
1
1
0
1
0
0
0
0
0
0
1
0
Haugastøl-Ustaoset
2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Holet-Hovet
0
1
1
1
4
2
2
5
0
2
0
2
2
Skurdalen
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sudndalen-Myrland
0
0
0
0
0
1
0
0
0
0
0
0
0
Geilo
9
8
5
3
6
11
6
4
4
2
3
7
8
Utenfor utsnitt
0
0
1
1
0
0
0
0
0
0
0
0
1
Totalt
11
10
8
5
11
14
8
9
4
4
3
10
11
Antall igangsettingstillatelser på nye eneboliger og to- mannsboliger gitt i de ulike sonene i perioden 2002- 2014
Det bygges relativt få ene- og tomannsboliger i Hol kommune. Det har de siste to årene vært
en økning i aktivitetene etter lav aktivitet i 2010-2012.
9
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Hol skal være en av landets
beste hyttekommuner
Hol kommune er en av landets største hyttekommuner. Det er imidlertid en utfordring å
finne nøyaktig antall hytter i kommunen fordi definisjonen på ei hytte er uklar (f.eks.
stølsbuer) og på grunn av ufullstendige data i matrikkelen. Tallene er så nøyaktige som en
kommer. Tallene viser registrerte bygninger med koden fritidshytte i matrikkeldatabasen. En
ny fritidshytte blir opprettet i matrikkeldatabasen når det foreligger en gitt byggetillatelse.
I følge matrikkelen var det pr januar 2015 5728 hytter i Hol kommune. Hytter er her definert
som hytter/fritidshus (5350) og stølsbuer (378), da de fleste stølsbuer i dag brukes som
hytter/fritidshus.
Område
Hytter Stølsbuer Totalt
Dagali
390
11
401
Seterdalen
197
27
224
Haugastøl-Ustaoset 1 492
19 1 511
Holet-Hovet
448
60
508
Skurdalen
260
43
303
Sudndalen-Myrland
485
25
510
Geilo
1 581
31 1 612
Andre områder
497
162
659
Totalt
5350
378 5 728
Tab 1. Antall hytter og stølsbuer fordelt på soner hentet fra gjeldende kommuneplans arealdel.
Tabell 2 viser hvordan hyttebyggingen har utviklet seg i de ulike sonene de siste årene.
Hyttebyggingen hadde en topp i perioden 2004-2008, for så å gå jevnt ned igjen mot 2014.
(unntatt i 2013).
Område
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Dagali
3
1
6
5
18
9
1
7
3
1
7
1
Seterdalen
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Haugastøl-Ustaoset
10
14
6
7
11
5
5
5
3
5
15
10
Holet-Hovet
7
7
7
11
8
11
9
3
6
3
13
3
Skurdalen
2
1
1
2
7
3
3
3
3
2
4
3
Sudndalen-Myrland
4
18
13
10
21
9
10
4
7
6
9
8
Geilo
18
39
39
70
54
31
23
19
20
16
25
19
Utenfor utsnitt
0
3
1
2
2
1
2
1
3
5
1
1
Totalt
44
83
73 107 121
69
53
42
45
38
74
45
Tab 2. Antall igangsettingstillatelser på nye hytter gitt i de ulike sonene i perioden 2003- 2014
Hol kommune gjennomførte i 2014 dialogmøte med hytteeiere i helgen mellom vinterferien
øst/vest. På møtet ble det blant annet informert om stier og løyper, framdrift i gatebruksplanen
og Hardangerviddatunnelen. Hyttevelforeningene i Tuftelia og Kikut nord presenterte sitt
arbeid.
10
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Hol kommune har fortsatt arbeidet med å gi hyttene i kommunen adresse. I 2014 ble det
vedtatt 11 nye veinavn i kommunen. Pr dags dato har om lag 92 % av bygningene i Hol
kommune offisiell adresse.
I handlingsprogrammet 2014-2017 er syv tiltak for stier og løyper prioritert.
Arbeidet med skilting i og ut fra sentrum og stasjonsområdet for å lede tilreisende og
fastboende i korridorer ut mot løypenettet har startet. Det er laget en skiltplan for flere av
sommerstiene som fører ut av Geilo sentrum.
I 2014 fikk Holsåsen sti- og løypenemd og Hallingdal Kranklag, Geilo innvilget til sammen
ca. kr 160 000,- fra Hol kommune, regionrådet Hallingdal, Buskerud fylkeskommune og
Gjensidigestiftelsen til skilting og merking av sommerstier på Holsåsen og Geilo.
Gjennomførte tiltak i 2014:





Det er i 2014 gjennomført oppgradering av parsell på sør/vestre del av turvegen
Ustedalsfjorden rundt.
Der er opparbeidet ny løypetrase fra dagens lysløypetrase og opp langs østsiden av FV40
til skiløypebrua på Kikut.
Grunnpreparering av løypetrasé mot Hakkesetstølen er ikke gjennomført.
Hol kommune har leid to parkeringsplasser av Geilo Holding AS for utfartsparkering på
Kikut. Eksisterende avtale er inngått for perioden 1.12.2014 – 30.11.2015.
Forprosjektet for bruovergang ved Budalsdammen er ferdigstilt. Videre utvikling av
prosjektet er avhengig av initiativ fra private aktører.
Det er ni løypeområder i Hol kommune der hver enkelt er ansvarlig for egen
løypeproduksjon i henhold til kommunens sti- og løypeplan. Løypeområdene er forholdsvis
ulike i organisasjon, arbeidsmetoder og finansiering. I 2014 ble skilting av løypenettet på
Ustaoset gjennomført.
Kommunen har det økonomiske og administrative ansvaret for Geilo løypeområde.
Årlig kommunalt tilskudd til de åtte andre løypeområdene er samlet på ca. kr. 1,1 million.
Et tilsvarende beløp utbetales årlig som grunneierkompensasjon i henhold til inngåtte avtaler
som utgår 1.7.2016. Geilo løypeområde v/ Hol kommune har via en anbudsprosess inngått
avtale med ny entreprenør for løypepreparering i vintersesongene 2014/15 t.o.m. 2017/18.
Sesongkostnaden er på ca. 2,3 millioner (eks. mva.). Av økonomiske årsaker ble
løypeområdet inndelt i tre ulike soner for tråkkehyppighet basert på brukerfrekvens og
muligheter for tidligløyper. Det er for vintersesongen 2014/15 avtalt en mengdejustering med
utførende entreprenør som medfører økt preparering i Budalen og på Kikut. Løypeområdet
har i 2014 mottatt avtalefestede (utbyggeravtaler og næringsavtaler) og frivillige bidrag på til
sammen ca. kr. 1,3 millioner.
11
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Geilo skal være et sted der både
fastboende og turister trives
Geilo er både et lokalsamfunn med historiske og kulturelle røtter og et nasjonalt og
internasjonalt reisemål for turister. Lokalsamfunnet lever med og av reiselivsvirksomhet.
Geilo sentrum skal legges til rette med fortau, gågate med tilhørende gatemøblering,
gatebelysning, bedre trafikkavvikling og infrastruktur, samt funksjonelle og tilgjengelige
parkeringsanlegg lokalisert i nærområdet. Arbeid med trapp vest for Reiselivssenteret,
gressarmering og tilsåing av amfiet ble gjennomført i 2014. I tillegg startet arbeidet med
bygging av trapp og mur fra Geilovegen og opp til stasjonsområdet. Avklaringer av
nødvendige tilpasninger for gjennomført faser av gatebruksplan Geilo sentrum er gjort i 2014
som arbeid med trafikal holdning/adferd, trafikal avvikling, implementering av skiltplan og
parkeringsutfordringer. Etter gjennomføring av gatebruksplanen har Geilo sentrum blitt et
viktig fyrtårn for sentrumsnær næringsvirksomhet og en viktig attraksjon for reiselivsbedrifter
og andre aktører i Geilo-området. I sentrum er det nå en variasjon av servicetilbud som ligger
godt på nivå med andre attraktive destinasjoner i inn- og utland. Satsingen fra Hol kommune
og evnen til å gjennomføre private utviklingstiltak, har skapt etableringsvekst og nye
muligheter for den lokale handelsnæringen.
For å tilrettelegge for aktivitet i Geilo sentrum, leier Hol kommune ut torgareal, amfi, bygg
B og plass på parkeringen ved Geilojordet til varehandel og arrangement. Utleien
administreres av servicetorget. I 2014 var det 533 utleiedager til sammen for alle arealene.
Bygg B var mest etterspurt.
Hol kommune skal være en stolt
nasjonalparkkommune og Geilo en
tydelig nasjonalparklandsby der naturog kulturverdiene bidrar til trivsel,
næringsutvikling og godt omdømme
Hol kommune fikk i 2014 et tilskudd på kr 269 000,- fra miljødirektoratet for å videreutvikle
Geilo nasjonalparklandsby. En prosjektleder i 100 % stilling har tatt seg av oppgavene
knyttet til prosjektet. Norges nasjonalparklandsbyer har blitt koordinert gjennom en felles
prosjektleder i 80 % stilling, lokalisert i Lom. Målet er å utvikle nasjonalparklandsbyene i en
felles retning, men med lokale variasjoner. På årsmøtet for nasjonalparkkommunene i april
ble det vedtatt å opprette en felles organisasjon for nasjonalparkkommunene og – landsbyene.
Hol kommune vedtok i desember 2014 å slutte seg til den nye organisasjonen.
I følge handlingsprogrammet skulle det i 2014 arbeides med å få opp skilt langs alle veier inn
i kommunen. Da dette er viktig for alle Norges nasjonalparkkommuner, arbeider sekretariatet
for nasjonalparkkommunene med dette på nasjonalt plan.
12
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Nasjonalparkmagasinet kom ut i et opplag på 20 000 rett før påske, og allerede på høsten
var lageret tomt. Nasjonalparkdagene ble arrangert første uka i august. Visit Geilo hadde
regien i samarbeid med kommunens prosjektleder. Arbeidet med en felles internettside for
Norges nasjonalparklandsbyer er lagt på vent da miljødirektoratet har et mål om å utvikle nye
nettsider for alle verneområdene i Norge i 2015.
Kompetanse hos barn og unge er et av satsingsområdene i prosjektet. Skarveskolen for alle
elever på 6.trinn med tema nasjonalpark, flora og fauna, stølsdrift, jakt, fangst og jernbane ble
gjennomført med stor suksess for femte året på rad.
10. trinn gjennomførte fjellsikringskurset på en ny måte, med overnatting på Geiterygghytta.
Dette gav elevene mer tid ute, og kommunens prosjektleder var også med for å informere om
nasjonalparklandsbyprosjektet og vertskapsrollen. Samarbeidet med Statens naturoppsyn,
kulturminnevernet, frivillige lag og andre bidragsytere er avgjørende for gode
undervisningsopplegg.
Det ble forsøkt arrangert vertskapskurs i 2014, men på grunn av få påmeldte ble det utsatt til
januar 2015. Flere av disse kursene måtte også avlyses. Da det viser seg å være manglende
interesse for å delta, må en i 2015 finne andre måter å formidle kunnskap og informasjon.
Visit Geilo og sentraladministrasjonen/kommunehuset i Hol kommune ble begge
miljøfyrtårnsertifisert i desember 2014.
Det arbeides for å utvikle reiselivssenteret til et naturinformasjonssenter. Søknad om
autorisasjon som Nasjonalparksenter ble sendt miljødirektoratet. Da direktoratet ikke ønsker å
opprette flere slike senter ble søknaden ikke innvilget. Det er ønskelig å fylle huset med mer
naturinformasjon, og nasjonalparkforvalter, SNO og prosjektleder arbeider med å utvikle
kjellerlokalene til en mini-kino for å kunne vise film om nasjonalparken til besøkende på
huset.
Hol kommune skal ha et stimulerende og
utviklende oppvekst- og læringsmiljø
Tabellen under viser elevtallsutvikling for årene framover i Hol kommune.
Elevtallsutviklingen tyder på størst nedgang i Holet, Hovet og på Geilo.
13
Skole
2015-2016
2016-2017
2017-2018
2018-2019
2019-2020
2020/2021
Dagali/Sk
19
19
20
22
15
16
Holet/Hovet
76
77
71
77
71
70
Geilo B.U. barnetrinn
211
196
195
177
167
173
Geilo B.U. Ungd.trinn
158
149
145
147
128
134
TOTALT
464
441
431
423
381
393
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Tallene er hentet fra skole- og barnehageprogrammet OppAd som importerer opplysninger fra Folkeregisteret.
Tallene er pr. 06.03.15.
Lien barnehage stengte høsten 2014. Barn og personell ble overført til Geilo barnehage.
Bygget er moderne i utforming og har vist seg å fungere svært godt. Alle de fire avdelingene
er tatt i bruk.
I 2014 ble det utført rehabiliteringsarbeid ved Geilo samfunnshus.
Nærmiljøanlegg i Hol er ferdig i reguleringsplanen for Nerol-jordet, men er ikke realisert på
grunn av manglende avklaringer med grunneier.
Hol kommune skal utnytte det
rike mangfoldet av naturgitte og
menneskeskapte kulturuttrykk og
kulturminner i kommunen
Hol kommunes rike mangfold av frivillige lag og organisasjoner er tildelt tilskudd og en
rekke produksjoner er støttet i form av prosjektledelse og utstyr. Det er gitt tilskudd til 17. mai
komiteer, grendeutvalg, kulturbygg utenfor kommunalt eie, idrettsanlegg, barn og unge,
lekeplasser, til diverse organisasjoner og som prosjekttilskudd. Totalt er ca. kr. 1,5 mill.
fordelt.
Arrangement og produksjoner gjennom 2014 viser en svært mangfoldig kulturkommune. I alt
ble det gjennomført 88 sceneproduksjoner med bistand fra Hol kommunes kulturavdelinger.
Økning i antall produksjoner viser at strategien med å stille til rådighet kompetanse innen
kulturproduksjoner og avviklingsutstyr gir effekt. I tillegg har Hol kommune gjennomført
«Julekonsert ved Skarvet», Julegrantenning, UKM camp og UKM. Hol kommune har og
bidratt med innhold og kompetanse i forbindelse med Skarveskolen og andre opplegg i
barnehager og skoler.
De siste årene har utlånstall for bibliotek og besøk ved Geilo kino vært gode. For 2014
registreres en stagnasjon i vekst sammenlignet med tidligere år. For Geilo kino er nytt
billettsystem samt kinoreklame igangsatt gjennom året. I tillegg har barn og unge overtatt
ansvar for kiosksalget.
FORRIGE
RESULTAT
MÅL 2014
MÅLING HOL
HOL 2014
Besøk pr kinoforestilling
24,7
>25,0
26,2
Antall bibliotekbesøk pr innbygger pr år
5,1
6,0
4,9
Antall bibliotekutlån pr innbygger pr år
5,4
8,0
6,01
HVA SKAL VI MÅLE
14
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Biblioteket tilbyr nå utlån av e-bøker. Ebok-løsningen, ebib.no, er levert av Buskerud
fylkesbibliotek. Med eBib.no kan det tilbys lån av ny litteratur rett på datamaskin, nettbrett
eller smarttelefon.
I alt ble det jobbet med 22 og ferdigbehandlet 16 spillemiddelsøknader der staten innvilget
247.000,- kroner i støtte til anlegg i Hol for 2014. Geilo skytterlag sitt prosjekt
«Rehabilitering innendørsbane» ble tildelt det statlige tilskuddet. Antall anlegg som fremmes i
spillemiddelordningen i Hol er stor. Over tid har det ført til en svært god anleggstilstand.
Antallet søknader viser også at lag og organisasjoner i Hol er aktive og innehar en sterk
økonomi. Også i 2014 har Hol kommune vektlagt betydningen av et velfungerende idrettsråd
og derfor avsatt ressurser til oppfølging av rådet.
Det er igangsatt arbeid med kommunedelplan for kultur. Planen forventes ferdigbehandlet i
2015.
Hol kommune har de siste årene organisert kunstutstilling på Geilojordet. Her er fokuset
lokale kunstnere eller kunstnere med lokale motiv. For 2014 ble det brukt fotografier fra Hol
bygdearkiv i utstillingen. Kommunen samarbeider med Geilojordets venner om drift av
anlegget. Foreningen har finansiert og montert utvendig lyssetting av byggene samt utgitt ny
brosjyre for området i samarbeid med Hol kommune.
Høsten 2014 var Hol kommune en av arrangørene til en kunstutstilling av tekstilkunstneren
Kari Skavlan på Dr. Holms hotell.
Ved Fekjo kulturminnepark gjennomfører Hol kommune i samarbeid med Norsk
billedhuggerforening årlige skulpturutstillinger i tillegg til de faste kunstinstallasjonene av
Gunnveig Nerol og Terje Isungset. Sommeren 2014 var følgende kunstnere representert:
Marit Aanestad, Per Hurum, Nils Asland, Turid Angell Eng, Arne Durban og Solveyg
Schaffer.
I 2014 har kommunens aktivitetstilbud for barn og unge vært organisert som prosjekter
med utgangspunkt i Geilo samfunnshus. Det er fokusert på å lage arrangement der ungdom
selv har ide og ansvar for gjennomføring Eksempelvis ble det gjennomført Lan med 50
deltagere og Priceless konsert med 80 publikummere. Ordinær klubbdrift har fortsatt, men det
har i år vært større grad av brukermedvirkning med månedlige klubbmøter der ungene selv
bestemmer aktivitetene. Fritidsklubbavdelingene i Hovet og i Hol har blitt driftet som
tidligere. Det er inngått ett samarbeid med ungdommene i Hol rundt tannlegeboligen.
Ungdom har selv vært med på rivning og utforming av nytt lokale. Avdelingen for barn og
unge har hatt ansvar for gjennomføring av kino samt vertskapsrolle på arrangement på Geilo
samfunnshus.
I kulturvernavdelingen har det skjedd følgende i 2014:
15

Bistått Hol historielag med alt fotoarbeid til «Pionèrfotografane i Hol». Her er de
viktige fotografene fra 1865 og opp til i dag representert. Vi har samlingene deres i
Hol bygdearkiv.

Bistått Hol historielag med foto til «Kalenderen 2015», «Under Hallingskarvet 2014.
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
















Bistått med foto til «Historia om Hallingdal» Hallingdals historie ved 200-årsjubileet
for grunnlova i 2014.
Levert foto til boka «Anleggstid og anleggsliv» Daglegliv under kraftutbygginga i
Hallingdal 1940-1967 skrevet av Thor Warbeg.
Levert historisk stoff til flere andre tidsskrift, aviser og TV-program.
Innsamlet foto fra private fotoalbum, men her gjenstår det mye arbeid for å dekke opp
alle grendene i kommunen.
Holdt 4 bildeforedrag med historiske bilder.
Kulturvernavdelingen har fått i gave hele bildearkivet etter Nicolay Grøvo 1923-1881
ca 14000 negativer/glassplater av Hol historielag. Her bistår medlemmene av laget
med registrering og tilrettelegging mot arkivet vårt. Har også en mann som uten
vederlag arbeider med dette en dag i uken.
Digitalisert 3000 glassplater fra Tveitosamlingen.
To turer med barnehagebarn som har siste året i barnehagen. Disse turene er basert på
læring om vår lokalhistorie og natur.
Skarveskola, 4 dager som alle 6.klassingene i Hol kommune tar del i. Elevene lærer
om bruken av natur før og nå. En dag går med til den viktige jernbanehistorien med
bl.a. sykkeltur Finse- Haugastøl.
Kulturvernavdelingen har fått dokumentarkivet etter Geilo Verktøyfabrikk. Et
komplett arkiv fra bedriftens oppstart til nedleggelse.
Bistått Hallingdal museum med systematisering av arkiv etter Brødrene Syvertsen.
Kulturvernavdelingen har flyttet det meste av dokumenter fra Dagali museum til Hol
Bygdearkiv. Dette for å sikre Dagali sin historie til trygg oppbevaring, sikret mot
fuktighet, råte og brann.
Bistått Geilojordets venner med sesongåpning av Geilojordet.
Det er lagt ned strømkabler for lyssetting av byggene og klargjøring for planting av
gran som skal gjøres sommeren 2015
Utstilling av foto fra «Hol i hundre år» i låven på Geilojordet sommeren 2014
Det er en økning av private som ønsker innblikk i vår lokalhistorie. Også en økning av
andre som ønsker bruk av våre foto og historie til bruk i forskjellige media.
Det er politisk vedtatt at velferdssentrene i Hol skal være brukerstyrt. Innhold og daglig drift
ledes av et valgt styre der en politisk representant er leder. Ved velferdssentrene er det
gjennomført aktivitetsprogram der brukere selv organiserer en rekke tilbud. I tillegg
gjennomføres det aktivitetstilbud gjennom ordningene «Den kulturelle spaserstokken»
(statlig) og «Den kulturelle pilleesken» (kommunal). Velferdssentrene er spesielt godt
benyttet av aldersgruppen 70+. I 2014 registrerte velferdssentrene 4297 besøkende hvorav
2185 brukere fikk servert middag og 449 suppe. Det ble registrert 89 gjennomførte aktiviteter
i ordningen «Eldre hjelper eldre». I tillegg bidro man med senterets egen bil og daglige leder
til å hjelpe mange eldre med nødvendig skyss eller andre gjøremål. Det er igangsatt et
utviklingsarbeid for å rekruttere nye brukere.
16
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Innbyggere og gjester i Hol
kommune skal føle trygghet for
egen helse og velferd
Da samhandlingsreformen ble innført i 2012, gikk Hallingdalkommunene og Vestre Viken
HF i gang med prosjektet «Hallingdal lokalmedisinske tjenester». I starten av dette
prosjektet ble følgende spørsmål stilt:



Hva kan kommunene greie selv?
Hva bør kommunene samarbeide om?
Hva bør kommunene samarbeide med helseforetaket om?
Prosjektet har strukket seg over mer enn 4 år, og det har engasjert over 100 fagfolk fra alle
kommuner og Vestre Viken HF. Det har fremkommet 150 ulike forslag til samarbeidstiltak,
og da prosjektet ble avsluttet 31/12-2014, ble det i alle kommuner gjort vedtak om å gå videre
med følgende:
 Tilsetting av 50 % stilling som samhandlingsleder i Hallingdal
 Intermediæravdelingen på Ål.
 Det opprettes en fast 50 % interkommunal stilling som koordinator for kompetanse-,
læring- og mestringstjenester
 Opprettelse av en fast 50 % interkommunal stilling som folkehelsekoordinator.
 Det etableres et interkommunalt demensteam med avtale om samarbeid med Vestre Viken
HF, klinikk for psykisk helse og rus.
Folkehelsegruppa (FHG) i Hol er en tverretatlig sammensatt gruppe som ivaretar
kommunens ansvar for folkehelsearbeidet. Hovedsakelig dreier det seg om å fremme
befolkningens helse og utjevne sosiale forskjeller, ha oversikt over helsetilstanden i
befolkningen og foreslå tiltak for å møte kommunens helseutfordringer
FHG i Hol kommune har i løpet av 2014 hatt ansvar for, eller vært involvert i en rekke
folkehelsetiltak/prosjekt:






17
Utarbeidet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Hol kommune» status,
mulige årsaker og konsekvenser, nåværende tiltak og innspill til fremtidige tiltak.
Gjennomført Ung Data undersøkelse i klassetrinn 8.-10. i Hol.
Videreutvikling av Frisklivssentralen, med to nyoppstartede grupper og nytt
statistikkprogram.
Samarbeidstiltak med AMU:
o Tiltak for mindre stillesitting blant ansatte; Pulsslaget.
o Tiltak for å redusere sykefravær; KIB-kurs.
Trafikksikkerhetstiltak:
o Rulleski-sikkerhet i samarbeid med NTG.
o «Gå til skolen» kampanje.
Vurdering av- og samarbeid om mulighetsstudie rundt Slåttahølen (sentrumsnært
lavterskel aktivitetstilbud).
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Som ledd i interkommunalt samarbeid er friskliv- og folkehelsekoordinator representert i
Folkehelsegruppa i Hallingdal (FHGH). FHGH har i løpet av 2014 hatt ansvar for, eller vært
involvert i følgende folkehelsetiltak/prosjekt:




Initiert studietur til Trudvang Skule for oppvekstsektorer i Hallingdal, med tema «60
minutter fysisk aktivitet i skolen hver dag».
Initiert Ung Data undersøkelse for alle kommunene i Hallingdal, med påfølgende
pressemelding.
Funnet frem til en felles mal for «Oversiktsdokument» for å påse at alle kommunene
innfrir lov om skriftlig oversikt over helsetilstanden i kommunen.
Fremmet innspill fra Hallingdalsregionen til høring om ny Folkehelsemelding.
Hol kommune skal gjennom
langsiktig planlegging ha et aktivt
landbruk og en god forvaltning av
utmarksressursene i alle bygder
Landbruket er en viktig ressurs for sysselsetting og bosetting i Hol. I tillegg skaper næringen
grunnlag for produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder.
Virkemiddelbruken innenfor landbruket i kommunen er i stor grad å formidle videre statlige
tilskudd til aktive gårdbrukere. I 2014 var det fire søknader på bygdeutviklingsmidler, BU:
en til nytt fjøs for 25 melkekyr, en til innvendig ombygging av melkefjøs og to til å bygge ny
stølsfjøs for geit. Disse har til sammen en investering på 10,7 mill.kr.
Bruk av miljømidler innenfor skog- og jordbruk følger vedtatt tiltaksstrategi for spesielle
miljøtiltak i landbruket, SMIL og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket, NMSK.
Målsettingen er å opprettholde og videreutvikle kulturlandskapet. Årlig produksjonstilskudd/
avløser-tilskudd til landbruket i kommunen, er i dag på ca. 20 mill. kr. I august var det 82
søkere på ordningen. Regionalt miljøprogram, RMP, utløser ca. 1,5 mill. kr. Hol kommune vil
ha årlig oppfølging og vedlikehold av gardskartene, som er grunnlaget for alt arealtilskudd på
innmark.
I 2014 ble det godkjent tre planer for nydyrking på til sammen 54 dekar, i Kvisla og på
Langesenn. Gjennom vedtatte planer er det omdisponert 19 da dyrket mark og 3 da dyrkbar
mark til offentlige bygninger på Geilo, og på Holsåsen 11 da dyrkbar mark til hytter og 21 da
til grønnstruktur. Tre gardsbruk, i Hovet og Holet ble godkjent som tilleggsjord til
tilgrensende garder. Fire konsesjonssaker ble gitt med vilkår om personlig buplikt.
Hol kommune er ingen stor skogbrukskommune. Aktiviteten har økt i forhold til 2013,
vesentlig på grunn av høyere priser. Balansekvantumet er på 12.000 m3, og avvirkninga i
2014 var 9540 m3. Hogd ca. 600 da og tilplanta ca. 300 da med 34.800 planter, bare gran. På
furumark blir det tilrettelagt for naturlig foryngelse. I Skurdalen er ca. 100 da prod. skog
omdisponert til fritidsbebyggelse ved endelig vedtatt plan i 2014. Det siste av dette arealet ble
snauhogd samme år. Fylkesmannen sin veivedlikeholdskontroll på fire skogsbilveier viste
godt vedlikehold.
18
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Hol kommune skal ha en langsiktig
og bærekraftig arealforvaltning
Kommunal planstrategi 2012-2016 ble vedtatt av kommunestyret i 2012. Det er en plan for
hvilke overordnete planer det skal arbeides med og i hvilken rekkefølge disse skal behandles.
I 2014 ble det arbeidet med følgende planer:
 Kommuneplanens arealdel 2014 – 2025, vedtatt i Kommunestyret 27.08.2014
 Plan for kultur, planprogram vedtatt i kommuneplanutvalget, under behandling.
 Handlingsplan for næringsutvikling, under behandling.
 Detaljreguleringsplan for industriområde på I3, Vøllo, 1-gangsbehandlet UPU
13.11.2014
 Områderegulering Ustaoset sentrum, vedtatt i kommunestyret 31.10.2013
 Områderegulering Vestlia, igangsatt arbeid.
Kommuneplanens arealdel 2014-2025 omfatter hele kommunen unntatt Geilo. Planen består
av planbeskrivelse, planbestemmelser og kart til kommuneplanen. Kommunen har utarbeidet
konsekvensutredning og ROS-analyse (risiko og sårbarhet). Etter 1.gangs behandling og
kunngjøring av planforslaget kom Fylkesmannen i Buskerud og Statens Vegvesen med en del
innsigelser mot nye byggeområder. Hol kommune klarte gjennom dialogmøter med
ovennevnte myndigheter å få trukket innsigelser. Etter 2.gangs offentlig ettersyn, våren 2014,
ble arealdelen vedtatt i kommunestyret 27.08. og 29.10.2014
Kommunen la vekt på at utbyggere, som gjennom revidert arealdel, fikk avklart muligheter
for nye byggeområder, bør være med på å sikre fellesgodefinansiering av stier og løyper.
Det er underskrevet ca. 60 avtaler i de områder som omfattes av arealdelen, slik at nye tomte/hytteeiere skal bidra til anlegg og vedlikehold.
Kommunedelplan for Geilo, som ble vedtatt i 2010, legger til rette for nye områder for
boligformål, reiselivsutvikling, nærings- og industriområder, samt fritidsboliger. Planen er et
styringsverktøy for Geilo fram til 2025. Innenfor denne kommunedelplanen ble det i 2014
vedtatt 2 planer for hyttefelt.
Regional plan for Hardangervidda ble vedtatt i tre fylkesting høsten 2011. Dette er en plan
for alle kommunene rundt Hardangervidda, både fra Buskerud, Hordaland og Telemark.
Planen skal sikre villreinens levevilkår, men skal også ta hensyn til lokal bruk og
næringsutvikling i fjellområdene. Planen forutsetter at fylkene og kommunene arbeider videre
med et handlingsprogram for konkret å få gjennomført vedtatte intensjoner.
Handlingsprogram 2013-16, med fastsetting av finansiering, tidsplan og ansvar, ble vedtatt i
de tre fylkeskommunene i 2013. Hol kommune har prosjektlederansvaret for prosjektet
«Villrein og friluftsliv». Prosjektet får tildelt en økonomisk ramme på kr. 450.000,-.
Prosjektet skal særlig vurdere muligheter for friluftsliv tilpasset villreinens behov. Prosjektet
skal ta utgangspunkt i styrket kunnskap om villreinens arealbruk og gjennomføres i samarbeid
med næringsliv, kommuner, miljøforvaltning og naturoppsyn.
Etter oppdrag fra miljøverndepartementet har tre fylkeskommuner arbeidet med Regional
plan for Nordfjella. Planen skal ivareta villreinen og dens leveområder, men den skal også
19
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
vektlegge muligheter for næringsutvikling og rekreasjon. Arbeidet startet høsten 2010. Hol
kommunestyre uttalte seg om planforslaget i november 2013. Forslag til nasjonal
villreingrense og randområder til nasjonalt villreinområde ble akseptert og tilsvarende grenser
er innarbeida i kommuneplanens arealdel 2014-25 som «Retningslinjer for sone med særlig
angitte hensyn». Fylkestingene i Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane hadde planen til
sluttbehandling 11./12. juni 2014. Alle tre fylkesting vedtok enstemmig det planforslaget
styringsgruppa hadde fremmet.
Hol kommune skal ha en effektiv,
trygg og miljøvennlig infrastruktur
Hol kommunestyre vedtok i 2013 revidert kommunedelplan for trafikksikkerhet 20132025. Denne danner grunnlag for prioritering av trafikksikkerhetstiltak, og for å kunne søke
om regionale og statlige trafikksikkerhetsmidler. Tiltaksdelen i kommunedelplanen revideres
årlig, og dette gjøres i sammenheng med årlig vurdering/oppdatering av hovedplan og
vedlikeholdsplan for kommunale veger, gang og sykkelveger i Hol kommune (gjennomført i
2014).
Det søkes årlig om trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen til trafikksikkerhetstiltak i
henhold til kommuendelplanen, men i 2014 fikk Hol kommune ikke tildelt midler. Det er også
søkt om trafikksikringsmidler for vegtiltak for gjennomføring i 2015.
Høsten 2014 ble det arrangert gå-til-skole-aksjon i perioden 15.september til 24.oktober.
Målet var å redusere foreldrekjøring til skolene, slik at:
- trafikksikkerheten på skolevegene og rundt skolene blir bedre med redusert trafikk
- barna får mer mosjon og bedre helse
- barna blir mer opplagte, og får bedre grunnlag for læring, konsentrasjon og trivsel
- utslipp av klimagasser fra små kjøreturer blir redusert
Alle barneskolene i kommunen deltok, og vinnerne av kampanjen ble 3.og 4. klasse ved
Hovet skole, som vant en tur i Høydeparken på Geilo.
Læreplanene i skolene setter mål for trafikkopplæringen på ulike trinn. Alle skolene i
kommunen har egne planer for trafikkopplæring. Skolene formidler holdninger og
arrangerer ulike aktiviteter. Trafikksikre skoleveier og barn som har kunnskap om hvordan de
skal ferdes i trafikken, er viktig når målet er å få flest mulig barn og unge til å gå eller sykle til
skolen.
Hol kommune satte i 2014 fokus på trafikksikkerhet og rulleski i trafikken sammen med
Norges toppidrettsgymnas, Geilo idrettslag og Buskerud fylkeskommune. Ved skolestart
høsten 2014 mottok nye elever ved NTG treningstøy i refleksfarge som skal gjøre de godt
synlig i trafikken. NTG ble i tillegg del av Buskerud fylkeskommunes TA-VARE- kampanje
med fokus på sikkerhet når det gjelder rulleskitrening og transport.
Arbeidet med knutepunktutvikling i området rundt Geilo stasjon fortsatte i 2014. Hol
kommune ønsker å utvikle områdene rundt stasjonen, styrke kollektivtransporten til/fra Geilo,
20
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
bedre parkeringsløsninger og tilgjengelighet til stasjonen. Det forventes at utomhusplan Geilo
stasjon og oppgradering av Geilovegen øst blir ferdigstilt i 2015.
For parkeringsplass Kikut ble det gjennomført prosjektering og grunnerverv i 2011. Tiltaket
ble fremlagt på nytt i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2014, men tiltaket ble
nedprioritert i planperioden. Leie av private parkeringsarealer benyttes i stedet for
opparbeidelse av egen kommunal parkeringsplass på Kikut.
Oppdatering og revidering av «Hovedplan vannforsyning» og «Hovedplan avløp og
vannmiljø» er videreført, men ikke ferdigstilt. Dette skyldes at arbeidet har vært mer
komplisert enn antatt, da ny plan må ta hensyn til fremtidig vann- og avløpsbehov minimum
20 år frem i tid. I tillegg har det vært utskiftning av VA-personell ved teknisk etat noe som har
medført at innføring og opplæring for nytt personell har gått på bekostning av arbeid med
hovedplanene. De to hovedplanene forventes ferdigstilt og sendt til politisk behandling i
2015.
Det har vært arbeidet med flere kommunale vann og avløp (VA) prosjekter i 2014:
 Implementering og ferdigstillelse av vannbehandlingsanlegg for vannforsyning i Dagali.
 Utvidelse av Hegnavegen med fortau og tilhørende vann- og avløpsinfrastruktur ble
ferdigstilt med unntak av asfaltering, oppsetting av trafikksikkert rekkverk og oppussing
for tiltaket.
 Vann- og avløpsanlegg for Nye Havsdalsvegen ble påstartet med planlagt ferdigstillelse i
2015.
 Vann- og avløpsanlegg for Lien ble tilnærmet ferdigstilt med unntak av omlegging av
ledningsnett via ny veikulvert ved Trøo og en ledningsforgrening fra Vøllo til Isungset
(ledningsstrekk under jernbane og RV 7).
 Vann- og avløpsanlegg for Høgehaugfeltet, Holet ble påstartet med planlagt ferdigstillelse i
2016.
 Arbeid med utvidelse av Hol Vannverk og overvåking av vannverk, renseanlegg og
pumpestasjoner i østre dalføre.
 I tillegg er enkelte deler av eksisterende VA-ledningsnett i Hol kommune blitt rehabilitert i
forbindelse med oppdukkende behov for ekstraordinært vedlikehold i 2014.
 Ferdigstillelse av pumpestasjon badeplass Holet.
Tiltaket avløpsledning Gullsteinvegen-Hjalmevegen var planlagt gjennomført i 2014. Tiltaket
ble nedprioriterte på grunn av andre interne prioriterte oppgaver ved teknisk etat, samt
manglende VA-ressurser i 2014. Tiltaket planlegges gjennomført i 2015.
Hol kommune skal være en
foregangskommune innen klimaarbeid
og bærekraftig energibruk
Det er utarbeidet en regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres. Det samlede
klimautslippet innenfor kommunens grenser er høyt over landsgjennomsnittet. Grunnen er
21
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
hovedsakelig veitrafikken med gjennomgangstrafikk og trafikk til turistanleggene. Det største
potensialet for reduksjon av klimautslipp i Hol kommune ligger i
 Redusert veitrafikk
 Overgang fra bruk av olje /kull til biobrensel
 Mer klimaoptimalt landbruk.
Kommunedelplan for klima og energi i Hol 2014 – 2017 ble vedtatt 29.10.2014. Planen
inneholder et handlingsprogram med ansvarlig person og økonomiske konsekvenser for
områdene: landbruk, areal og transportplanlegging, avfall, fornybar varme og
bioenergiproduksjon, energieffektivisering og holdningsskapende arbeid.
Hol kommune har siden 2005 hatt et energitiltaksfond på kr. 600.000 som hvert år støtter
innbyggere og næringsliv som går over til å bruke nye fornybare energikilder. I
kommunestyrets budsjettvedtak for 2014 er ikke dette videreført.
I henhold til EUs vanndirektiv er alle vannforekomster i Hol kartlagt med henhold til
økologisk tilstand, fysiske inngrep og forurensing. Rapporten «Vannområde Hallingdals
vesentlige vannforvaltningsspørsmål» er utarbeidet. Forslag til «Regional plan for
vannforvaltning i vannregion Vest Viken» har vært på høring i 2014. Hol kommunestyret ga
18.12.2014 høringsuttale til regionalt tiltaksprogram, overvåkningsprogram og
handlingsprogram.
I henhold til kommunestyrets budsjettvedtak for 2014 ble ordningen med pristak på strøm
for fastboende og næringsdrivende i Hol kommune avskaffet.
Hol kommune skal være et trygt
lokalsamfunn for fastboende og gjester
En sluttrapport for prosjekt flomsikring Skriu var planlagt sendt frem til politisk behandling
både i 2013 og 2014. Dette har ikke vært mulig grunnet manglende prosjektrapport og
prosjektregnskap fra NVE. Mottakelse av nødvendig dokumentasjon for å avslutte prosjektet
forventes i begynnelsen av 2015.
Hol brannvesen fikk levert en stigebil i 2014. Hol brannvesen innehar dermed en meget god
kapasitet som er over landsgjennomsnittet innenfor fagområdet beredskap, brann- og
redningstjeneste.
Kommunestyret i Hol kommune vedtok i 2014 en revidert risiko- og sårbarhetsanalyse
(ROS). Dette er et viktig verktøy for å planlegge- og gjennomføre tiltak for å øke sikkerheten
til alle som oppholder seg i kommunen. Denne planen er blitt fulgt opp løpende i arbeidet med
beredskap og sikkerhet. Plan for kommunal kriseledelse ble revidert parallelt med ROS og er
implementert i organisasjonen. I 2014 startet arbeidet med oppfølging av sektorvise
beredskapsplaner. Det er i forbindelse med kommuneplanens arealdel 2013-2025 utarbeidet
egen ROS-analyse for nye byggefelt.
22
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Sprengningsulykken ved Trøo på Geilo i september (dato) fikk en tragisk utgang.
Lokalsamfunnet ble rammet og satt på prøve. Hol kommune sin overordnede målsetning i
beredskapsarbeidet er i størst mulig utstrekning å være forberedt og rustet til å håndtere
uventede hendelser som krever ekstraordinær innsats. For de berørte, lokalmiljøet,
samarbeidende etater og andre, fremstår kommunens innsats som svært godt innrettet og
effektivt. Evalueringen av ulykken bekrefter at Hol kommune er i stand til å håndtere større
krisesituasjoner på en betryggende og forsvarlig måte.
23
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
TJENESTEPERSPEKTIVET
Med tjenesteperspektivet menes de løpende oppgaver kommunen utfører overfor kommunens
innbyggere og besøkende. Produksjon av velferdsgoder/tjenester er en av hovedoppgavene for
kommuneorganisasjonen.
Hol kommune gjennomfører brukerundersøkelser innenfor flere fagfelt for å kunne forbedre
tjenestene til innbyggerne. De fleste undersøkelsene er utviklet av KS og resultatene er
offentlige, www.bedrekommune.no. Undersøkelsene gjør det også mulig å sammenligne seg
med et landsgjennomsnitt. I 2014 ble følgende undersøkelser gjennomført:
a) Barnehage (lokal undersøkelse/egenprodusert)
b) SFO (lokal undersøkelse/egenprodusert)
c) Skole (trivselsundersøkelse/egenprodusert)
d) PLO hjemmetjeneste – brukere
e) PLO institusjon – brukere
f) PLO institusjon - pårørende
g) Psykisk helse
I 2014 ble det gjennomført brukerundersøkelser i barnehagene. Undersøkelsen var ingen
scoringsundersøkelse, men en skriftlig besvarelse fra de foresatte. Besvarelsene ble
gjennomgått på foreldremøter, og barnehagene justerer eventuelt praksis etter resultatene.
KULTUR OG OPPVEKST
HVA SKAL VI MÅLE
Leseferdighet 5. trinn (%-andel på
akseptabelt nivå)
Norsk hovedmål – standpunktkarakter
10. trinn
Regneferdighet 5. trinn (%-andel på
akseptabelt nivå)
Matematikk – standpunktkarakter 10.
trinn
Engelskkunnskaper 5. trinn (%-andel på
akseptabelt nivå)
Engelsk – standpunktkarakter 10. trinn
FORRIGE
MÅLING HOL
MÅL
2014
RESULTAT
HOL 2014
70,8
>80,0
77,5
4,2
>4,0
3,5
71,4
>75
63,1
3,4
>3,6
3,5
61,3
>80,0
66,7
4,2
>4,1
4,0
Nasjonale prøver i lesing og i regning på 5.trinn kartlegger i hvilken grad elevenes
ferdigheter er i samsvar med mål i læreplanen for de grunnleggende ferdighetene lesing og
regning. I engelsk tar prøven utgangspunkt i kompetansemålene i faget engelsk. Resultatene
foreligger på elevnivå og skole- og kommunenivå og kan brukes til å forbedre kvaliteten på
opplæringen. Samlet sett har ikke skolene i Hol nådd målene for 5.trinn i 2014. Både i regning
og engelsk ligger Hol under det nasjonale snittet. I lesing ligger skolene i Hol samlet, litt over
det nasjonale snittet.
Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen på 10.trinn utgjør sluttvurderingen.
Standpunktkarakterene i norsk hovedmål, matematikk og engelsk ligger litt under Hol sin
24
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
egen målsetning. I norsk hovedmål ligger Hol også under det nasjonale snittet. Resultatene
varierer fra år til år og med små utvalg som det er i Hol kommune, er dette naturlig. Alle
resultatene blir drøftet ved hver skole og med de berørte elevene slik
kvalitetsvurderingssystemet for skolene i Hol kommune sier.
Elevundersøkelsen-læringsmiljø-2013/2014
Indekser:
Trivsel
Støtte fra lærerne
Mobbing på skolen
Vurdering for læring
Læringskultur
Mestring
Faglig utfordring
Hol
4,3
4,1
1,4
3,6
3,4
4,0
3,9
7.trinn
Nasjonalt
4,4
4,3
1,3
3,8
3,8
4,0
3,9
Hol
4,3
4,0
1,3
3,3
3,8
3,9
4,1
10.trinn
Nasjonalt
4,2
3,9
1,2
3,2
3,4
3,9
4,1
Elevundersøkelsen kartlegger de mest sentrale forholdene ved elevenes læringsmiljø slik
dette er avklart i nyere forskning. Elevene svarer på spørsmål om hvordan de trives på skolen,
hvordan forholdet er til lærere og medelever, hvordan de opplever vurdering for læring og
mestring, krenkelser med mer. I 2013-14 ble elevundersøkelsen revidert og resultatene fra
tidligere år kan ikke sammenlignes med resultater etter skoleåret 2013-14. Skolene kan bruke
resultatene for å bedre læringsmiljøet. I tillegg til elevundersøkelsen fortsetter skolene å
gjennomføre sin lokale trivselsundersøkelse.
Trivselsundersøkelsen er i 2014 gjennomført på Hovet, Holet og Skurdalen skole fra 4.10.trinn. Den viser at 91 % av elevene som har svart på undersøkelsen, trives godt eller veldig
godt på skolen. De resterende 9 % trives litt eller ikke i det hele tatt. 19 % svarer at de blir
plaget hver uke eller hver dag. Dette er en økning fra forrige undersøkelse. Det er særlig
erting som nevnes, men også mer fysisk plaging som dytting, slag og spark nevnes. For de
elevene som opplever dette har skolen en viktig oppgave med å avdekke hvem disse elevene
er og sette inn relevante tiltak i forhold til det eleven opplever. Alle skolene driver
forebyggende arbeid mot mobbing, men ikke alt er like lett å måle God tilgang på ressurser
gir flere muligheter for aktiviteter og tiltak. Alle elever skal oppleve mestring og inkluderes.
Det er satt i gang et arbeid for å bedre miljøet ved skolene og ved Holet skule er PP-tjenesten
inne i arbeidet. Skolene må hele tiden ha fokus på elevenes læringsmiljø. Høsten 2014 ble det
arrangert et møte for foreldre og medarbeidere ved skolene og barnehagene i Hol hvor
mobbeombudet i Buskerud holdt foredrag. Som et resultat av møtet ble det opprettet en
oppvekstgruppe som består av representanter fra barnehagene, skolene, helse- og sosialetaten
og kultur- og oppvekstsjef. Denne gruppen vil ha ansvaret for videre oppfølging av arbeidet
med elevenes læringsmiljø i 2015. Geilo barne- og ungdomsskole arrangerte i november et
fakkeltog mot mobbing. Arbeidet med å forhindre mobbing følges opp bl.a. ved at
Mobbeombudet i Buskerud også skal holde foredrag for medarbeiderne i skole og barnehage
våren 2015. MOT-arbeidet på Geilo barne- og ungdomsskole er også et viktig bidrag i å
oppnå bedre læringsmiljø. MOT-satsingen skal evalueres i 2015.
Å motvirke uønsket atferd/mobbing er også et tema i barnehagen. Dette gjøres blant annet ved
å sette fokus på vennskap og ved å lære barn konfliktløsing. Dette krever tett oppfølging av de
25
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
voksne. Prosjektet «Vennskap gir kunnskap – kunnskap gir vennskap» som startet i 2010
videreføres, og kan også knyttes opp mot barns atferd. Det flerkulturelle perspektivet inngår
som en naturlig del av prosjektet.
Samarbeidsrådet er satt sammen av ledere for barnevern, PPT, politiet, SLT- koordinator,
psykisk helse, helsestasjonen, skole og barnehage. Her drøftes aktuelle tema fra
oppvekstmiljøet og forebyggende arbeid for barn og unge. Helse- og sosialsjefen og kulturog oppvekstsjefen tok i 2014 initiativ til en evaluering/vurdering av rådet for å se om det var
behov for videre drift. På bakgrunn av evalueringen valgte man å fortsette med rådet. Leder
for psykisk helse ble valgt som leder for Samarbeidsrådet.
«Felles løft for tidlig innsats» er et regionalt kompetansehevingsprosjekt som startet i
barnehagene i 2010. Prosjektet har fått støtte gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen.
Statped sør-øst er faglig ansvarlig. Barns språklige og sosiale utvikling er hovedfokus i
prosjektet. Tidlig innsats når avvikende språk- eller sosial atferd avdekkes, skal føre til
hjelpetiltak på et lavest mulig nivå. Målet er at færre barn skal ha behov for spesialpedagogisk
hjelp eller undervisning senere i skoleløpet. I 2014 har kompetansehevingen vært rettet mot
overgangen fra barnehage til skole. Hovedfokus dette året har vært å utarbeide en kommunal
plan for overgangen. En gruppe av ressurspersoner fra skole, barnehage og SFO har hatt
ansvar for arbeidet. Helsestasjonen og PPT har kommet med innspill til planen der det har
vært aktuelt. Planen fastsetter møteplasser for ansatte i skoler og barnehager og tidspunkt for
tiltak som skal gjennomføres. Foreldre skal være aktivt med i samarbeidet som skal sikre at en
trygg overgangsfase gir et godt grunnlag for det videre opplæringsløpet.
Hol kulturskole hadde 151 elever i 2014. Dette var omtrent som forrige år til tross av
manglende danse-pedagog og drama-lærer. Kulturskolen markerte Grunnlovsjubileet med to
produksjoner: «Norsk noir» i januar og «Hagafoss handel» i mai. Prøysen-året ble markert
med forestillingen «Sparegrisen min». Samarbeidet med Geilo barne- og ungdomsskole om
«Korps i skolen» for 3. klassinger ble videreført og i kjølevannet av dette har Geilo
skolemusikkorps gjenoppstått i 2014. Kulturskolen leverer instruksjon- og direksjonstjenester
til skolekorpset og kor. Fra høsten 2014 startet kulturskolen en ordning med fordypningstilbud til utvalgte elever.
«Den kulturelle skolesekken» får tilbud om teaterforestillinger, konserter,
litteraturformidling og utstillinger fra Buskerud Fylkeskommune. Tilbudene gjelder for alle
elever i grunnskolen, men er tilpasset ulike klassetrinn. I tillegg har kommunen en strategiplan
for lokale tema, som gjennomføres i skolene. Her er det satset mest på tilbud innenfor den
lokale kulturarven. Det er kulturkontaktene ved skolen som sammen med kommunekontakten
legger til rette for kulturformidlingen ved skolene.
«Den kulturelle barnehagesekken» har en plan for musikktilbud for de aller yngste i
barnehagen og for teater for de eldste. Det er satt av penger til dette i aktivitetsplanen for den
kulturelle skolesekken. Det er imidlertid et sterkt ønske om å øke fokuset på kulturarbeid i
barnehagen og da spesielt musikktilbud i samarbeid med kulturskolen.
«Den kulturelle pilleesken» (DKP) og «Den kulturelle spaserstokken» (DKSS) er begge et
samarbeid mellom kultur- og oppvekstetaten og helse- og sosialetaten basert på Hol
kommunes plan for kultur i omsorgstjenestene. Den kommunale ordningen DKP ble utviklet i
2007 og arbeidet med ny rullering av planen ble startet i andre halvår av 2014. I 2014 ble
26
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
målgruppen for DKP utvidet til også å omfatte beboere i heldøgns omsorgsboliger. Det ble
tilbudt 18 DKSS-forestillinger og 29 DKP-aktiviteter. I tillegg var det ukentlig sang- og
musikkaktivitet for beboere på Geilotun og Høgehaug våren 2014.
Ungdommens Kulturmønstring ble gjennomført for 11.gang i egen regi. Det var god
oppslutning også denne gangen med 115 deltagere. Sett i forhold til folketall er deltagelsen i
Hol kommune i en særstilling nasjonalt. Kommunen ble nominert til Årets UKM kommune
for 2014.
HELSE OG OMSORG
Hjemmetjenesten har flyttet inn i nye lokaler i Geilo gamle barnehage, og personalet er
samlet. Det er fortsatt svært mange brukere av hjemmesykepleien og det er en klar utvikling
på at mange brukere med store behov ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.






Alle brukere av hjemmesykepleien har skriftlige vedtak. Ved sykdom og ferie må det
settes inn vikarer for å gi brukerne det de har vedtak på.
Det er liten tilgang på faglærte vikarer og har derfor måtte bruke vikarbyrå og overtid
Det er fortsatt en del turister og de kommer ofte i helg og høytider hvor det er lite
bemanning
Brukere blir tidligere utskrevet fra sykehus og korttidsopphold – dette krever mye
planlegging og resurser
Hjemmesykepleien har ikke mulighet til å si nei til brukere fordi vi ikke har plass – vi må
sette inn ressurser så de får den hjelp de har krav på
Antall brukere som får hjemmehjelp har ikke økt i 2014
Andre tjenester knyttet til hjemmetjenesten er dagsenter for demente, demensteam og
oppsøkende team.
Dagsenter for demente har 14 brukere fordelt fra hele kommunen. Dagsenteret er åpent fire
dager i uken og har gjennomsnittlig 77 besøk i måneden.
Demensteam gjennomførte i 2014:
 Første gangs utredning av 26 personer, retesting av18 personer
 Hjemmebesøk, samtaler, telefonsamtaler/samarbeidsmøte/tlf. fastleger med 71
 Antall utredninger som førte til vedtak om tjenester var 21
Oppsøkende team:
Antall personer over 80 år uten omfattende tjenester med tilbud om hjemmebesøk: 83
personer, hvorav 10 ektepar, 59 personer takket ja, 24, personer takket nei.
Hjemmebesøkene fører i liten grad til kommunale tjenester.
Miljøterapitjenesten er en avdeling som gir hjemmebaserte tjenester og dagtilbud til
personer med behov for tilrettelegging/ praktisk bistand og opplæring. Avdelingen omfatter
tre grupper:
 Haugtun, Furumo og AKT dagsenter som retter seg til eldre personer med
utviklingshemming
 Stasjonsveien som er et tiltak rundt en person med omfattende tilretteleggingsbehov
 Kringlemyr 8 er en base for tjenester til hjemmeboende brukere i Geilo området
27
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014





I 2014 har to beboere på Kringlemyr 8 valgt å kjøpe seg egen leilighet og flytte ut.
Hvordan Kringlemyr 8 skal brukes i fremtiden må kartlegges og defineres.
Kravet om sambruk av personalet på Kringlemyr 8 var for å oppnå et sterkere fagmiljø,
redusere nattvaktstillinger og bruk av tilkallingsvikarer skal evalueres. Da de fleste i
personellet har store stillinger fra før, vil dette lede til overtidsbruk ved oppdekking av
fravær.
Beboeren på Steensheim flyttet til Stasjonsveien i februar. Prosessen krevde mye
planlegging og tilrettelegging etter brukers behov, noe som utløste en del overtidsbruk i
den perioden.
Det jobbes med å redusere fraværet i et av teamene på Kringlemyr 8 som har mye
sporadisk fravær.
Det er også brukt mye tid på å utvikle rutiner og kvaliteten på tjenesten med fokus på å
plassere ressurser der det er behov.
Begge bo- og behandlingssentrene har vært preget av stor aktivitet og høyt belegg både på
korttidsplasser og langtidsplasser, spesielt på slutten av året. På grunn av stort press på
hjemmetjenestene, har vi opplevd at det til tider har vært vanskelig å skrive ut pasienter fra
institusjonene. Dette gjelder både pasienter som kunne gått til omsorgsbolig med heldøgns
omsorg og pasienter som kunne vært hjemme med tett oppfølging. Ellers har institusjonene
nådd målene når det gjelder samarbeid både med kulturskolen, frivillige, skole og barnehage
og inkludere arbeidstakere som kan falle utenfor ordinært arbeidsliv. Det er gjennomført
brukerundersøkelse med både brukere og pårørende og alle ansatte har fått tilbud om
medarbeidersamtale. Hol kommune har ikke nådd målet og styrket kompetanse i forhold til
psykiske lidelser.
Psykisk helse er i Hol kommune organisert med en avdeling som i hovedsak tar seg av
voksne, mens helsestasjonen har spisskompetanse på psykiske helseproblemer hos barn og
unge. Blant de voksne er det fortsatt stabilt antall henvendelser/pasienter. Antall innleggelser
på sykehus er fortsatt veldig lav sammenlignet med andre kommuner i fylket/Norge. Dette
tyder på god kompetanse på avdelingen og godt samarbeid med legene, selv om kapasiteten til
tider er presset. Avdelingen yter også dagsentertjenester og legger til rette for aktivitet for
mellom 20 og 30 brukere på Huset Steensheim. Dette er et svært viktig forebyggende tiltak
som i tillegg til å fremme god helse, reduserer belastningen på helsevesenet. Avdelingen har
også satset mye på kurs i mestring av belastning (KIB) og depresjonsmestring (KID) og har
gode resultater av dette. Det er fortsatt en utfordring at antall eldre med psykisk lidelser både
på institusjon og i hjemmetjenestene stiger. Kommunen har startet arbeidet med
kompetanseøkning på psykisk helse og i pleie- og omsorgsavdelingene og med å vurdere
tilrettelagte boligforhold for å imøtekomme disse utfordringene, men her er vi ikke i mål.
I 2014 kom det nye sentrale retningslinjer om oppfølging av mor og barn i perioden rett etter
fødsel. Mor og barn skrives nå tidligere ut fra sykehus og ansvaret for oppfølging i denne
perioden er derfor blitt overført til kommunen. I kommuner som ligger nær sykehuset, gir
sykehuset oppfølging gjennom en barselpoliklinikk, men i Hol må helsestasjonen også følge
opp dette. Dette har ført til økte arbeidsoppgaver for vår tjeneste.
Det har vært store utfordringer rundt oppfølging av enkeltelever med psykiske vansker. Den
største utfordringen for tjenesten er at antall elver som trenger oppfølging har økt kraftig.
Skolehelsetjenesten/psykisk helse barn og unge har samarbeidet tett med skolen, BUP og
barnevern for å følge opp disse elevene. Det har fått konsekvenser for andre deler av tjenesten
som skolehelsetjeneste ved barneskolene og generelt forebyggende arbeid. Dette er en uheldig
28
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
situasjon, ettersom elever i barneskolen ikke får den hjelp og oppfølging de burde hatt. Det at
det forebyggende arbeidet ikke blir gjennomført kan føre til nye kull elever med sammensatte
psykososiale vansker.
HVA SKAL VI MÅLE
Andel (%) nyfødte med hjemmebesøk
innen to uker etter hjemkomst
Andel (%) spedbarn som har fullført
helseundersøkelse innen utg. av 8.
leveuke
FORRIGE
MÅLING HOL
MÅL
2014
RESULTAT
HOL 2014
74,00
100,0
95,0
100,0
100,0
100,0
Legetjenesten har hatt høy aktivitet i året som har gått, totalt har avdelingen hatt ca. 62 000
kontakter hvor av ca. 48 000 på Geilo legesenter og resten ved Hol legekontor.
Avdelingen har jobbet mye med elektronisk kommunikasjon mellom legekontorene og
kommunen/ spesialisthelsetjenesten for å effektivisere og avvikle alle svar som kommer på
papir. Dette arbeidet vil fortsette i 2015. Legetjenesten har bidratt med prosjektleder til
nødnettprosjektet i Hallingdal og det er nå innført i hele Hallingdal. Nødnettet gjør at
legevaktstjenesten i kommunen blir tettere knyttet til den akuttmedisinske beredskapen og
behandlingen av disse pasientene. Det skal innføres nasjonalt legevaktnummer 116 117, dette
prosjektet er utsatt fra sentrale myndigheter og derfor satt på vent.
Fysio – og ergoterapitjenesten er en sentral bidragsyter til at helse og omsorgstjenesten i Hol
kan framstå som en helhetlige og gode. I 2014 ble antall fysioterapeutstillinger i avdelingen
redusert med 75 %. I forhold til samhandlingsreformen intensjoner om kortere liggetid i
spesialisthelsetjenesten og raskere tilbake til hjemkommunen, er dette en uheldig utvikling.
Pasientene som kommer tilbake til kommunene etter sykehusopphold, har mer komplekse og
krevende behov enn tidligere, og behovet for intensiv opptrening og tverrfaglig rehabilitering
øker. Dette får betydning for kompetansebehov, kapasitet, roller og ansvar for helsepersonell
kommunehelsetjenesten. Oppgaver som tidligere ble utført i spesialisthelsetjenesten,
overføres til kommunene uten at kompetansen til å utføre disse oppgavene nødvendigvis
finnes der. Det er derfor viktig å opprettholde denne kompetansen i framtiden.
Andre sentrale utviklingsoppgaver som fysio- og ergoterapitjenesten har deltatt i siste år er:
Tidlig innsats og forebygging: I 2014 ble det i samarbeid med helsestasjonen, jobbet med å
konkretisere fysioterapeutens oppgaver og rolle innenfor skolehelsetjenesten. Dette gjelder
spesielt nye utfordringer som barn med overvekt og psykiske problematikk
Velferdsteknologi: Bruk av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene kan være et
viktig bidrag for å kunne løse framtidens omsorgsutfordringer. En av ergoterapeutene deltar i
dette i samarbeid sammen med rådgiver i stab og Ål kommune.
Hverdagsrehabilitering: Tjenesten har vært hatt undervisningsopplegg for hjemmetjenesten
i samarbeid med sykepleier i PLO, det har vært utprøvd hos noen brukere og vil utvikles
videre i samarbeid med hjemmetjenesten i 2015.
NAV sine tre samfunnsmessige funksjoner er å gi:
 Mulighet for arbeid
 Mulighet for meningsfull aktivitet
 Mulighet for inntektssikring i henhold til lovfestede rettigheter
29
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Disse funksjonene påvirkes av arbeidsmarkedet. I Hol kommune har arbeidsledigheten vært
lav sammenlignet med resten av landet. Ved utgangen av 2014 var arbeidsledighetsprosenten i
kommunen på 0,9 %, og gjennomsnittet for landet var da på 2,7 %. NAVs analyse av
arbeidsmarkedet viser at ledighetsnivået har vært stabilt i 2014 for Buskerud, men at det er
tegn på svekkelse av arbeidsmarkedet med redusert etterspørsel etter arbeidskraft og færre
utlyste stillinger.
I 2014 har Hol kommune hatt en økning i antall brukere som har blitt innvilget økonomisk
sosialhjelp, men kommunen har likevel langt lavere utgifter til økonomisk sosialhjelp enn
andre sammenlignbare kommuner. NAV Hol jobber kontinuerlig for å bistå
sosialhjelpsmottakerne med å bli selvforsørget og uavhengig av sosialhjelp. Dette kan være
tiltak med mål om å få innpass i arbeidslivet, få annen lovmessig ytelse som de har rett på,
eller bedre den økonomiske situasjonen gjennom økonomisk rådgivning.
Som i 2013, er det en økning i antall brukere som har behov for og som har fått tilbud om
støttekontakt. Evalueringene viser at dette er tiltak som betyr mye for mange, for å bryte en
isolert tilværelse og få gjennomført fritidsaktiviteter. Det kan være utfordrende i enkelte saker
å rekruttere støttekontakter i forhold til konkrete bestillinger som brukere har. NAV har i 2014
jobbet for å følge brukere tettere opp, ved å evaluere enkeltsaker hyppigere og tidsbegrense
vedtak, for på den måten å få tak i om det er endringer i brukers behov.
FORRIGE
MÅLING HOL
MÅL
2014
RESULTAT
HOL 2014
12,8
10,0
11,0
FORRIGE
MÅLING HOL
MÅL
2014
RESULTAT
HOL 2014
3,5
3,7
PLO institusjon – brukere
3,6
3,6
PLO institusjon - pårørende
3,5
3,5
Psykisk helse
3,2
3,5
HVA SKAL VI MÅLE
Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6
måneder eller mer
GJENNOMFØRTE
BRUKERUNDERSØKELSER
PLO hjemmetjeneste – brukere
3,8
For disse undersøkelsene er skalaen 1-4, der 1 er dårligst og 4 er best.
PLAN OG BYGGESAK
Byggesaksavdelingen hadde i 2014 fortsatt økning i antall søknader i fra tidligere år. I 2014
mottok avdelingen 631 byggesøknader, som er en økning på 10,1 % i fra 2013.
Hoveddelen av økningen gjelder søknader om ferdigattester. Generelt hadde kommunen rask
saksbehandling av byggesøknaden og behandlet søknadene god innenfor lovpålagte frister.
12 saker (1,9 %) ble av ulike grunn ikke behandlet innenfor lovpålagte frister.
30
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Elektronisk søketjeneste BYGGSØK ble benyttet betydelig mer i 2014, med en økning på
48,5 %. Det var kun 7,4 % av søknadene som ble sendt inn ved denne tjenesten.
Kommunens byggesaksavdeling har tilsynsmyndighet etter plan- og bygningsloven.
Alle innmeldte ulovligheter er fulgt opp eller er under oppfølging. Det er utført 22 tilsyn på
byggeplassen. I 2014 ble det gitt 10 pålegg om retting
Fylkesmannen i Buskerud behandlet 11 klager fra Hol kommune. Av klagesakene fikk Hol
kommune medhold i ti av sakene. En sak ble omgjort.
Byggesaksavdelingen gjennomførte våren 2014 en «åpen dag» på servicetorget. Her kunne
aktuelle søkere på mindre byggetiltak få hjelp av saksbehandler til utfylling av søknaden.
Dette tilbudet ble godt mottatt og det var et stort fremmøte.
I 2014 ble det arbeidet med 27 reguleringsplaner. Det ble ferdigbehandlet en områdeplan og
fem detaljreguleringsplaner. Det ble vedtatt fem mindre endringer av planer. Vedtatt
områdeplan var områdeplan for Holsåsen. Hol kommune er ajour med alle planer.
Med bakgrunn i vedtak i prinsippsak «arealpolitikk for varme og kalde senger» har det vært
oppstart av planarbeid angående omregulering fra næring til fritid tilrettelagt for utleie.
I 2014 ble det søkt om 35 delinger av eiendom. Dette er en økning på åtte saker fra 2013.
Mange av fradelingssøknadene er dispensasjoner og trenger politisk behandling. Flere av
sakene må behandles både etter plan- og bygningsloven og etter jordloven. Kommunen har
noe etterslep av saker fra 2014 inn i 2015. Saksbehandlingstiden vurderes å være akseptabel.
TEKNISK ETAT
Teknisk etat har ansvaret for forvalting, drift og vedlikehold av kommunale veger, gang- og
sykkelveger, og mindre tiltak for å bedre trafikksikkerheten der kommunen har ansvar.
Vedtatte «Hovedplan kommunale veger» og «Vedlikeholdsplan kommunale veger» ble
revidert i 2014 med tanke på gjennomførte tiltak i forbindelse med tidligere ekstraordinært
vedlikehold. Disse planene er levende dokumenter som oppdateres og justeres etter hvert som
tiltak gjennomføres. De blir benyttet til å prioritere nødvendige tiltak på Hol kommunes
kommunale veger og gang- og sykkelveger. Det er et mål at dagens standard på disse typer
veger opprettholdes eller forbedres.
Det er gjennomført generelt vedlikehold av kommunal park og grønt i 2014. Det gjelder
spesielt årlig sommervedlikehold av Ustedalsfjorden Rundt, samt utvidet drift og vedlikehold
av det nyoppussede Geilo sentrum. Opprenskning av grøntområde Håkonsettjødn i Hovet er
også gjennomført i 2014.
Det har vært en normalisering av antall oppmålingsforretninger de siste fem årene (midlere
verdi ca. 160 i året). Antall rekvisisjoner i 2014 var 142 saker. Avholdte
oppmålingsforretninger i 2014 var 148 saker. Totalt ble 155 saker avsluttet i 2014. Restansen
av saker som ikke er påbegynt er 35 saker. Pr 31.12.2014 er det 57 saker som er påbegynt,
men ikke endelig avsluttet. Saker vil bli fortløpende avsluttet våren 2015.
31
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Tiltaket Geodataplan (ajourføring av kartdata) ble gjennomført i 2014. Nytt høydegrunnlag
ble tatt i bruk, NN2000. I Hol kommune er det ikke vesentlige endringer i forhold til det
gamle høydegrunnlaget fra 1954.
Det ble arbeidet videre med bygningsregister for kommunale bygningsmasse i 2014.
Register/databasen brukes videre i forbindelse med forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av
Hol kommunes bygningsmasse, og det er blitt oppdatert fortløpende etter hvert som det har
skjedd endringer med bygningsmassen. En egen «Eiendomsmelding for Hol kommune 2014,
kommunal bygningsmasse» ble behandlet av kommunestyret i desember 2014. Arbeid med
salg av vedtatte bygningsobjekter har fortsatt i 2014.
Hol brannvesen har hatt 111 utrykninger i 2014. Dette er fordelt på 79 utrykninger ved Geilo
brannstasjon og 32 utrykninger ved Hol Brannstasjon. Det er gjennomført lovpålagt
opplæring i 2014 for mannskap som har manglet opplæring i henhold til lovverket. Det ble
gjennomført branntilsyn på 36 særskilte brannobjekt etter dialog med Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det er gjennomført 1144 feiing, tilsyn og inspeksjon
av bolighus, og 1572 feiing, tilsyn og inspeksjon av fritidsboliger i 2014.
I forbindelse med Trøo-ulykken 3. september 2014 deltok Hol brannvesen med 16 mann. Det
ble først gjennomført søk av boliger og anleggsområde. Deretter dreide evalueringen i ettertid
konkluderte med at Hol brannvesen fungerte godt under innsatsen. Nødnett fungerte meget
bra som kommunikasjon mellom nødetatene, og innsatsledelsen på skadestedet var meget bra.
Involvert mannskap fra Hol Brannvesen er fulgt opp i henhold til rutiner for debrifing i
etterkant av hendelsen.
Hol kommune har i 2014 overtatt en del nytt VA-ledningsnett i forbindelse med eksisterende
og gjeldende «Hovedplan vannforsyning» og «Hovedplan avløp og vannmiljø» (gamle
inngåtte utbygningsavtaler). I tillegg er det inngått flere nye utbyggingsavtaler med private
aktører for kommunal overtakelse ved ferdigstilling av VA-anleggene.
Teknisk sekretariat har behandlet 219 søknader om fritak fra kommunale avgifter og
gebyrer, 22 tilbyggsaker som krever økning av VA-gebyrer, 150 tilkoblingssaker og 11
tilkoblingsaker hvor tilkoblingen ikke er meldt Hol kommune.
INTERKOMMUNALT SAMARBEID
Av interkommunalt samarbeid kan nevnes Kommunerevisjon IKS, Hallingdal Renovasjon
IKS, Retura Val-Hall AS, Vinn AS, IKA Kongsberg, Kommunehelsesamarbeid Vestre Viken.
Regionrådet i Hallingdal, Kleivi Næringspark, Felleskjøkkenet for Ål og Hol,
Skatteoppkreveren i Hallingdal, PPT (Pedagogisk og Psykologisk Tjeneste) for Ål og Hol,
felles barnevern i Hallingdal, felles legevaktsentral og nattlegevakt, IKT Hallingdal,
Miljørettet helsevern i Hallingdal og Hallingdal Etablerersenter.
Hol kommune er vertskommune for Felleskjøkken Ål og Hol og Kleivi Næringspark.
Hol kommunestyre behandlet i sak nr. 45/14 IKT-samarbeidet i Hallingdal, En egen
vertskommuneavtale med Gol kommune ble vedtatt med den forutsetningen at de aktuelle
IKT-stillingene som hører til Hol kommune (2014) videreføres med Hol kommune som
32
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
arbeidsgiver og arbeidssted. I tillegg fikk rådmannen fullmakt til å arbeide videre med
organiseringen av strategisk IKT-utvikling og faggruppene.
Det regionale skole- og barnehageprosjektet for IKT, der Hol kommune er vertskommune, er
gjennomført i samsvar med intensjonene i avtalene.
Nye Oppad, der Hallingdalsregionen er med i styringsgruppa for utviklingen av ny
programvare, skulle vært innført som nytt administrasjonsprogram i skolene fra høsten 2014.
Det er utsatt til høsten 2015 grunnet forsinkelser i programutviklingen. Programmoduler for
SFO og barnehage blir utviklet i løpet av 2015.
Its learning omfatter både skoler og barnehager. Det er holdt kurs for barnehagene med tanke
på å nytte its learning i kommunikasjonen mellom barnehage og foreldre. Bruken til nå er
forholdsvis lav.
Barnevernet har også i år opplevd en vekst i saker som er alvorlige og komplekse. Til tross
for dette, viser regnskapet for Hol kommune et underforbruk på kr 719.594,- i forhold til
vedtatt budsjett. Det er i 2014 blitt satset på å styrke barnevernets eget tiltaksapparat fremfor å
leie inn kompetanse eksternt. Det er i løpet av året etablert et eget familieteam bestående av
høyt kvalifisert personale. Ved å satse mer på gode og kvalifiserte tiltak i hjemmet, styrkes det
forebyggende arbeidet. På denne måten ønsker man å redusere alvorlige saker og
omsorgsovertakelser.
Det har i 2014 vært lagt ned en stor innsats for å bedre interne rutiner og få ned avvik, noe tall
fra Fylkesmannen viser at man har lykkes med.
HVA SKAL VI MÅLE
Andel (%) undersøkelser innen
barnevern med behandlingstid over tre
måneder
Andel (%) barn med tiltak per 31.12.
med utarbeidet plan
FORRIGE
MÅLING HOL
MÅL
2014
RESULTAT
HOL 2014
30,3
5,0
0
78,0
100,0
87,0
PPT for Ål og Hol har ansvar for sakkyndighetsarbeidet for barn i barnehager og elever i
grunnskolen i kommunen. 15,8 % av alle elever i grunnskolen i Hol kommune hadde i 2014
vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 i opplæringslova. I tillegg til kartlegging og
vurdering av hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud for disse elevene, skal PPT hjelpe
skoler og barnehager med kompetanse- og organisasjonsutvikling. PPT har hatt en viktig
rolle i «Felles løft»-prosjektet som veileder for skoler og barnehager og sitter i prosjektgruppa
for Steg 3, som nå planlegges. PPT for Ål og Hol, ledere i skoler og barnehager og lærere som
har ansvar for spesialundervisning, har en fagdag i løpet av året. I 2014 var tema
«Spesialundervisning og tilpassa opplæring».
33
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
MEDARBEIDERPERSPEKTIVET
Medarbeiderperspektivet beskriver og vurderer organisasjonsmessige forhold og forhold som
innvirker på medarbeiderens arbeidssituasjon som trivsel på arbeidsplassen,
kompetanseutvikling og likestilling.
Organisasjonskartet under viser den politiske- og administrative organisasjonsstrukturen i
Hol kommune. Grønne bokser angir den politiske organisasjonen, blå den administrative.
Kommunestyret
Utvalg for
Kultur og
Levekår
Utvalg for
Plan og
Utvikling
Kommuneplan Partssammensatt
utvalg
utvalget
Formannskapskontor, politisk
sekretariat
Personalavdeling
Økonomiavdeling, lønn
Samfunnsutviklingsavdeling
Plan, byggesak og landbruk
Servicekontor
Formannskap
Kontrollutvalg
Rådmann
Sentraladministrasjonen
Kultur og
oppvekst
Stab
Bibliotek
Kulturvern
Barn - Unge
Barnehager 5
Grunnskoler 3+1
Kulturskole
Leirskole
Helse og sosial
Teknisk
Stab
Geilotun Bo- og
behandlingssenter
Høgehaug Bo- og
behandlingssenter
Hjemmetjenesten
Miljøterapiavdelingen
Helsestasjon
Fysio-og
ergoterapiavdelingen
Legetjenesten
Psykisk helse
Teknisk sekretariat
Driftsplanlegging/prosjekt
Driftsavdeling
Kart/Oppmåling
Brann/Feiing
Eiendomsavdeling
NAV1)
1) NAV samler tidligere statlige tjenesteområder (Arbeidsetat og Trygdeetat) og kommunale
tjenesteområder som sosialtjeneste, økonomisk bistand og tjenester til flyktninger/innvandrere i en etat.
NAV – kontoret styres av en leder som rapporterer både til kommunen og til stat ved NAV – direktøren
i Buskerud.
Den politiske organisasjonsstrukturen har vært uforandret i denne valgperioden.
Den administrative organisasjonsstrukturen, innenfor hovedstrukturen (etatsmodellen), har
vært i kontinuerlig forandring. Geilo barneskole og Hol ungdomsskole (HUS) er slått sammen
til en skole, Geilo barne- og ungdomsskole. Det ble gjennomført en organisatorisk endring i
østre dalføre ved at administrasjonen ved Holet skule og Hovet skole ble slått sammen fra
34
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
01.08.2014. Kommunestyret vedtok i Handlingsprogrammet for 2015-2018 å slå sammen
skolene i østre dalføre til en skole. Lien barnehage er flyttet til Geilo nye barnehage. Dagali
barnehage er opprettholdt som egen barnehage som en del av Dagali og Skurdalen
oppvekstsenter. Opprettelse av en egen eiendomsavdeling under teknisk etat hadde sitt første
driftsår i 2014. Hjemmetjenesten i vestre og østre dalføre er slått sammen. Det er for tidlig å
se den fulle effekten av struktur- og organisasjonsendringene. Felles ledelse av skolene i østre
dalføre ga ikke forventet resultatet og kommunestyret vedtok en sammenslåing av skolene i
østre dalføre fra 2015. Etter ett års drift har eiendomsavdelingen tilpasset seg den nye
hverdagen. Avdelingen leverer gode forvaltning-, drift- og vedlikeholdstjenester for
kommunal bygningsmasse og gir god støtte til brukere av kommunale bygg.
Det er utarbeidet etiske retningslinjer med trafikklysmetodikken som brukes i
gjennomføringen av etiske diskusjoner på alle arbeidsplasser. Slike diskusjoner gjennomføres
minst en gang i året, i tillegg til konkrete situasjoner som oppstår. Etiske retningslinjer
inneholder også prosedyre for varsling av uetisk atferd.
Alle ansatte har fått tilbud om medarbeidersamtaler i 2014. I tillegg er det gjennomført
ledersamtaler og oppfølging av lederavtaler.
Hol kommunes arbeidsgiverstrategi har tre fokusområder:
 Omdømmebygging
 Effektivt og synlig lederskap
 Rekruttering
I 2014 har hovedfokuset vært på temaet effektivt og synlig lederskap. Det er gjennomført to
ledersamlinger med bistand av prosessveiledere fra KS. Hol kommune fikk kr. 40.000,- i OUmidler til gjennomføringen av ledersamlingene. Utgangspunktet for ledersamlingene var
lederavtaler og oppfølging av de åtte lederkriteriene i lederavtalen. I tillegg var det fokus på
kommunens framtidige utfordringer. Arbeid med egen lederrolle og utvikling vil fortsette med
utarbeidelse av personlig handlingsprogram, fokus på de to viktigeste endringsbehovene i
egen virksomhet og hva en som leder kan gjøre for å møte disse behovene.
Arbeidsgiverstrategien om effektivt og synlig lederskap ble også fulgt opp på følgende måte i
2014:
 Det var satt opp 23 kortkurs om aktuelle kommunale tema for de ansatte. På
kortkursene brukes interne kursholdere.
 Faste møteplasser mellom arbeidsgiver og hovedtillitsvalgte som en fast ordning. Det
er oppfølging i forhold til medvirkningsveileder, oppfølging med hjemmel i
hovedavtalen.
Blåsebelgen er et elektronisk nyhetsbrev som går ut til alle medarbeidere og politikere i
kommunen. Nyhetsbrevet hadde 10 utgivelser i 2014.
Det ble tildelt kr. 241.000,- i stipendmidler, og utbetalt kr. 181.000,- i forbindelse med ulike
videre- og etterutdanningstiltak i 2014.
Lokale forhandlinger ble gjennomført etter planen høsten 2014. Samlet resultat på kr. 3 178
809,-
35
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Hol kommune hadde totalt to lærlinger i 2014, begge innenfor helsefagarbeider. Målsettingen
var 5 lærlinger. Grunnen til at målsettingen ikke ble nådd skyldes mangel på søkere til
lærlingeplassene.
Rekrutteringsregnskapet viser en ytterligere nedgang i 2014 på inngåtte arbeidsavtaler.
Grunnen er delvis innføring av stillingsstopp som et ledd i tilpasningen til nye økonomiske
rammebetingelser.
Faste arbeidsavtaler
Midlertidig arbeidsavtaler (vikariat)
Midlertidig arbeidsavtaler (engasjement)
Midlertidig lærlingekontrakter
Totalt
2012 2013 2014
104
93
721
25
12
18
21
18
13
3
2
2
153 125 105
I tillegg til nedbemanning i etatene vedtok kommunestyret at det skulle vurderes en reduksjon
av antall stillinger i sentraladministrasjonen. Resultatet er at det er foretatt en reduksjon i
sentraladministrasjonen med 5 stillinger:
Plan/bygg/landbruk:
1,5 stillinger.
Samfunnsutviklingsavdelingen:
0,5 stillinger.
Formannskapskontoret:
2,0 stillinger.
Turistinformasjonen:
1,0 stillinger.
Kultur- og oppvekstetaten:
Helse- og sosialetaten:
Teknisk etat:
11,7 stillinger.
1,3 stillinger
2,0 stillinger i permisjon er ikke erstattet i 2014.
Full økonomisk virkning av bemanningsreduksjonene vil skje fra 2015.
Ny samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) ble underskrevet med NAV
arbeidslivssenter fra 01.07.2014. Hol kommune har vært IA-virksomhet siden starten av
ordningen. IA-avtalens overordnede mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke
jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.
Nye delmål med tiltaksplan for IA ble vedtatt i arbeidsmiljøutvalget (AMU) høsten 2014.
Hol kommunes tiltaksplan har tre hovedmål:
1. Sykefraværsreduksjon
2. Tilrettelegge for flere med redusert funksjonsevne
3. Øke gjennomsnittlig avgangsalder
Det er utarbeidet en handlingsplan som beskriver kommunens ulike tiltak/aktiviteter innenfor
hvert enkelt hovedmål.
Som IA-virksomhet har kommunen en del særskilte rettigheter:
1
42 av disse avtalene er interne endringer.
36
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
1. Egen fast kontaktperson i NAV til hjelp til oppfølging av sykemeldte.
2. Bedriftshelsetjenesten får en egen refusjonstakst i folketrygden for å arbeide med å
tilbakeføre langtidssykemeldte.
3. Utvidet arbeidstakers mulighet til å bruke inntil 24 egenmeldingsdager.
4. Tilretteleggingstilskudd fra NAV.
Lokale sykefraværsretningslinjer ble revidert etter sentrale regelendringer fra 1. juli 2014,
og ferdigstilt i løpet av november 2014.
Arbeidsmiljøutvalget (AMU) i Hol kommune har i 2014 gjennomført fem møter og
behandlet 15 saker. Av de viktigste sakene var medarbeiderundersøkelse i regi av
bedrekommune.no, vurdering av tiltak for fysisk aktivitet, hundehold i offentlige bygninger,
status på avviksmeldinger, ny samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, mål for
Hol kommunes IA-arbeid, KIB-kurs for utsatte arbeidstakergrupper, OU-prosess kultur- og
oppvekst våren 2014, informasjon om løpende byggeprosjekter, vurdering av verneområder i
kommuner og HMS-aktivitetsplaner for 2015. Som en fast ordning deltar HAVA BHT
(bedriftshelsetjenesten) på møtene i arbeidsmiljøutvalget.
Hol kommune hadde inngått en avtale med HaVa BHT på 220 timer for 2014. Det ble
gjennomført oppdrag tilsvarende 212 timer i virksomheten.
Timeregnskapet fordelte seg på følgende måte:
Kultur- og oppvekst - avtalte timer 53
- brukte timer 76
Helse- og sosial – avtalte timer 86
- brukte timer 59
Teknisk etat – avtalte timer 53
- brukte timer 52
Overordnet nivå, planlegging, møter m.m. - brukte timer 25
Teknisk etat har brukt sine avsatte timer, helse- og sosial brukte 20 timer mindre enn avsatt
timeressurs. Disse timene ble overtatt av kultur- og oppvekst.
Hava BHT har deltatt i dialogmøter, bistand i forbindelse med oppfølging av sykemeldte,
åpen konsultasjon, arbeidsmiljøutvikling knyttet til miljøterapitjenesten, risikovurdering i
hjemme-tjenesten, planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i
eiendomsavdelingen og periodisk arbeidshelseundersøkelse for ansatte ved Geilo renseanlegg
og feierne.
I kultur – og oppvekstetaten har det vært størst aktivitet innenfor temaet omorganisering og
endring. Barnehagestyrerne har gjennomført «helsefremmende lederskap» med HAVA, en
planlagt oppfølging fra 2013. Fokuset er på styrer som leder i en endringsprosess. Samtidig er
hver barnehage fulgt opp av HAVA på områdene omorganisering, indre og ytre struktur.
Legemeldt sykefravær viser en økning i de to første kvartalene i 2014 sammenlignet med
tilsvarende periode i 2013. I tredje kvartal av 2014 er det nedgang i forhold til tilsvarende
periode i 2013. Dette er basert på statistikk fra NAV. Totalt sett for hele året er det legemeldte
sykefraværet på 5,63 %. Det er en økning i det legemeldte fraværet fra 5,25 % i 2013.
37
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Legemeldt og egenmeldt fravær
HVA SKAL VI MÅLE
Nærvær (%)
FORRIGE
MÅL RESULTAT
MÅLING HOL 2014
HOL 2014
94,5 %
95,0
94,0 %
Målet med den inkluderende arbeidslivsavtalen er å forebygge og redusere sykefravær,
styrke jobbnærværet, og bedre arbeidsmiljøet, i tillegg til å hindre utstøting og frafall i
arbeidslivet. Nærværet har en negativ utvikling fra 94,5 % i 2013 til 94,0 % i 2014
(sykefravær på 6,0 %). I tabellen er både legemeldt og egenmeldt fravær tatt med. Nærværet
er bedre enn landsgjennomsnittet for kommunesektoren.
Hol kommune har som mål å oppfylle nasjonale krav til likestilling og mangfold. Kommunen
har mål om jevn fordeling av kvinner og menn. Det kjønn som er underrepresentert innenfor
barne- og ungdomsarbeid skal oppfordres til å søke. For stillinger hvor
arbeidsoppgavene/tjenestene retter seg mot innbyggere eller mottakere med flerkulturell
bakgrunn skal det vurderes om personer med flerkulturell bakgrunn skal oppfordres til å søke
Gjennom IA-avtalen har Hol kommune utviklet egne delmål for sykefravær, personer med
redusert funksjonsevne og avgangsalder. Gjennom IA-avtalen har kommunen satt
aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som NAV har avklart og som
har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv.
Tabell over brøkstillinger i Hol kommune viser at flere medarbeidere har fått økt sine
stillingsandeler i forhold til tidligere. Det er en stor nedgang i antall medarbeidere i
stillingsstørrelse 1-49 %, i forhold til stillingsstørrelse 50-99 % er det en økning i antall
medarbeidere.
Stillingsstørrelse
1-49 %
50-99 %
100 %
Kvinner
18
212
139
369
Menn
2
25
89
116
Totalt
20
237
228
485
Aldersfordelingen viser at 58,13 % av medarbeiderne befinner seg i aldersspennet 40 -59 år.
60 - 69 år
50 - 59 år
Totalt
40 - 49 år
Kvinner
Menn
30 - 39 år
18 - 29 år
0
50
100
150
200
38
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Pensjonsregnskapet i KLP
I 2014 var det 48 medarbeidere på seniorpolitiske tiltak. Det er en økning på åtte
medarbeidere fra 2013. 29 medarbeidere har redusert stilling, 19 medarbeidere har en ordning
med bonus, se tabell under. I 2014 har det vært en økning på AFP-avganger.
Etat
Sentraladmin
Teknisk etat
Helse- og sosial
Kultur- og oppv.
Sum
Reduserte
stillinger, antall
4
6
12
7
29
Red. stillingsprosenter
70 %
110 %
160,87
110 %
Erstatta
vikarer
0
0
160,87 %
110 %
380,87 %
Bonus
Sum bonus
1
2
13
3
19
24.500,50.000,188.800,85.000,348.300,-
De seniorpolitiske tiltakene ble revidert av kommunestyret i 2014. Ett av tiltakene er
muligheten til å redusere stillingen med 10 %, men med opprettholdelse av full lønn (62 år –
64 år). Ordningen gjelder tilsatte i stillingsstørrelser fra 75 % - 100 % stilling. For stillinger
under 75 % utbetales seniorbonus. Fra 62 år til og med 63 år, kr. 25.000,- pr. år. Fra 64 år til
og med 66 år, kr. 35.000,- pr. år. Lederne har lederavtaler og seniortiltak blir vurdert i
forbindelse med inngåelse/fornyelse av lederavtalene. Det er et hovedmål at ledere arbeider i
hel stilling uten reduksjon i arbeidstida.
39
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
ØKONOMIPERSPEKTIVET
Regnskapet for Hol kommune presenteres i eget dokument og behandles som egen sak.
Regnskaps- og årsmeldingsdokumenter finnes her; Regnskap og årsmelding.
Kleivi Næringspark og Felleskjøkkenet Hol og Ål er tatt ut fra tallgrunnlaget i årsmeldingen.
16. mars 2015 ble ureviderte tall for kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet i 2014
publisert, jf. KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering). Gol kommune har ikke levert tall
innen fristen og er ikke med i gjennomsnittsbetraktningene for Hallingdal.
Hol kommune har hatt svake driftsresultat de siste par årene. Høyt aktivitetsnivå med et
samlet investeringsvolum i anleggsmidler på 540 mill. kr i femårsperioden 2010-2014 har ført
til økt lånegjeld og økte kapitalutgifter i form av lånerenter og låneavdrag. Kapitalutgiftene
påvirker driftsresultatet og bidrar således til lavere økonomisk handlefrihet. Reduserte
energiinntekter fra kraftrettighetene og fra egenproduksjonen sammen med stagnasjon i
skatteinngangen, reduserer handlingsrommet ytterligere.
Hol er inne i en snuoperasjon og utviklingen fra 2013 til 2014 viser en høyere inntektsvekst
enn utgiftsvekst. Samtidig flater utgiftsveksten seg noe ut.
Regnskap 2014 for Hol kommune ga et negativt netto driftsresultat på 20,7 mill. kr.
Budsjettert driftsunderskudd var på 7,8 mill. kr så det reelle driftsunderskuddet (merforbruket)
i 2014 ble 12,9 mill. kr. Underskuddet ble dekket inn med netto merinntekt bundne fond (0,1
mill. kr), med reduksjon i budsjettert avsetning til disposisjonsfond (8,6 mill. kr) og
overføring fra drifts- til investeringsregnskapet (4,2 mill. kr).
Det regnskapsmessige resultatet er balansert i null med en slik sammensetning:







netto merforbruk sektorene
-6,7 mill. kr
mindreinntekter energiomsetning
-2,5 mill. kr
mindreinntekt skatt og rammetilskudd (frie inntekter)
-5,2 mill. kr
netto innsparing renteinntekter, renter og avdrag på lån, 1,5 mill. kr
redusert avsetning disposisjonsfond
8,6 mill. kr
merinntekt bundne fond
0,1 mill. kr
redusert overføring til investeringer
4,2 mill. kr
Netto driftsresultat betraktes som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Inntil nylig har minst 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode
blitt ansett som tegn på en sunn kommuneøkonomi. Det tekniske beregningsutvalget for
kommunal og fylkeskommunal økonomi har foretatt en ny vurdering av 3 prosent regelen og
konkludert med at nivået for kommunesektoren som helhet bør reduseres fra 3 til 2 prosent.
For kommunene inklusiv Oslo og eksklusiv fylkeskommunene anbefales et nivå på 1,75
prosent. Noe av bakgrunnen for denne nye vurderingen er at kompensasjon for merverdiavgift
på investeringer fra og med 2014 ble flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet.
40
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan disponere til investeringer og avsetninger
etter at løpende driftsutgifter og netto renter og avdrag på lån er betalt.
Figuren viser utviklingen i netto
driftsresultat over en 5 års
periode. Flyttingen av
momskompensasjonen fra drift
til investeringer i 2014 gjør at
driftsresultatet ikke er direkte
sammenlignbart med årene forut.
Netto driftsresultat i pst av driftsinntektene
Hol
Gj.snitt Hallingdal
Gj.snitt Buskerud
Gj.snitt alle kommuner
8,5
5,0
3,7
2,1
2,1
2,0
2,8
2,0
1,5
4,4
2,7
2,5
2,3
1,2
1,1
1,0
-0,5
-1,0
Nasjonalt sett viser de foreløpige
2010
2011
2012
2013
2014
-4,3
regnskapstallene at kommunenes
økonomi ble noe svekket i 2014 i
-8,3
forhold til året før. Kommunenes
netto driftsresultat anslås til 1,1
prosent av driftsinntektene, mot 2,3 prosent i 2013. Korrigert for regnskapsendringen anslås
netto driftsresultat til 2,5 prosent av driftsinntektene. Dette er en reell bedring av
driftsresultatet i forhold til 2013.
Pila for Hol kommune peker i riktig retning og resultatet er bedret fra -8,3 prosent i 2013 til
-4,3 prosent i 2014. I resultatet for 2013 ligger det et ekstraordinært avdrag på 20 mill. kr og
korrigert for dette så ville resultatet for 2013 vært -4,2 prosent. Korrigert for kompensasjon
av merverdiavgift på investeringer i 2014 så ville resultatet blitt -1,1 prosent, dvs. en reell
bedring på 3,1 prosentpoeng fra 2013 til 2014.
Etter flere år med høyt investeringsnivå, stagnasjon/reduksjon i skatteinntekter og reduserte
inntekter fra kraftrettighetene og egenproduksjonen av kraft, er det tegn som tyder på at Hol
er i ferd med å endre kursen til det bedre.
Inntekter og utgifter 2010-2014
540,0
520,0
500,0
Mill. kr
Figuren viser utviklingen i
inntekter og utgifter i perioden
2010-2014. Inntektene øker mer
enn utgiftene fra 2013. Samtidig
flater veksten i utgiftene seg noe
ut.
480,0
460,0
440,0
420,0
Inntektene 2010-2013 er
400,0
2010
2011
2012
2013
2014
Inntekter
438,9
460,2
506,1
480,9
488,8
korrigert for momskompensasjon
Utgifter
447,7
448,4
495,1
516,6
521,2
på investeringer. Utgiftene er
korrigert for premieavvik og
premiefond. Finansinntekter og finansutgifter er inkludert. Avskrivningene er erstattet med
renter og avdrag på lån. Ekskluderes de finansielle transaksjonene ville veksten i utgiftene
vært tilnærmet null fra 2013 og 2014. Veksten i inntektene ville økt med ytterligere et par
millioner kroner.
41
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Driftsinntektene var på 479,2 mill. kr
i 2014, dvs. 9,8 mill. kr mer enn
budsjettert. Dette kan relateres med om
lag en halvpart hver til ekstraordinær
overføring fra Ørteren og
kompensasjon for merverdiavgift på
drift.
Driftsinntekter 2014
479,2 mill. kr
Naturressursskatt
4,4 %
Energiomsetning
22,5 %
Skatt på inntekt
og formue
25,2 %
Skatteinngang inkl. naturressursskatt
Rammetilskudd
var på 141,5 mill. kr dvs. 2,0 mill. kr,
Vann, avløp,
18,5 %
renovasjon, slam,
eller 1,4 %, mindre enn i 2013.
feiing/ettersyn
Ref. tilskudd og
Øvrige
(selvkost)
andre refusjoner
brukerbetalinger
Budsjettet var på 150,0 mill. kr og
10,1 %
13,3 %
og leieinntekter
6,0 %
mindreinntektene ble 8,5 mill. kr. Skatt
på inntekt og formue inklusiv
naturressursskatt for landets kommuner var 1,9 pst høyere enn inngangen for 2013.
Hol fikk tildelt 107,6 mill. kr i rammetilskudd i 2014. Med en skatteinngang pr. innbygger på
26,0 % over landsgjennomsnittet bidro Hol til fellesskapet med 19,0 mill. kr gjennom
inntektsutjevningen i det statlige rammetilskuddet. Netto utbetalt rammetilskudd ble således
88,6 mill. kr i. Dette var 2,6 mill. kr mer enn budsjettert.
Skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og rammetilskudd (frie inntekter) i 2014
utgjorde 48,1 % av driftsinntektene. Dette var 1,6 prosentpoeng høyere enn i 2013. Andelen
vedrørende, refusjoner, tilskudd, brukerbetalinger, leieinntekter, vann, avløp etc. var på 29,4
%. I 2013 var denne andelen på 30,3 %. Vann, avløp etc. økte sin andel fra 7,6 % i 2013 til
10,1 % i 2014, brukerbetalinger/leieinntekter økte sin andel fra 5,8 % til 6,0 % og
refusjoner/tilskudd reduserte sin andel fra 16,9 % til 13,3 %.
Inntektene fra
Energiomsetning (mill. kr)
2014 2013 2012 2011 2010
energisektoren har
Kraftrettigheter og produksjon Ørteren/Ustekveikja
43,3 54,6 90,0 77,0 82,0
Overført fra egenkapitalen Ørteren Kraftverk KF
5,0
0,0
0,0
0,0
0,0
stor betydning for
Utbytte fra Ustekveikja Energi AS
1,4
3,0 10,0
2,0
0,0
Hol kommune.
Renter ansvarlig lån Ørteren Kraftverk KF
1,1
1,1
1,4
1,2
1,2
Naturressursskatten
Regulerings- og konsesjonsavgifter
17,2 16,5 15,8 15,7 15,8
er relatert til
Tilskudd til drift renseanlegg på Geilo, E-CO
0,8
0,9
0,8
0,7
0,7
energisektoren og
Eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg og linjenett
41,5 40,7 36,9 30,4 30,4
sammen med
Naturressursskatt
20,9 22,7 22,3 21,8 21,4
Sum
inntekter
131,2
139,5 177,2 148,8 151,5
energiomsetningen
Skatt
-5,8
-4,8 -7,4 -5,5 -8,8
utgjorde inntektene
Netto 125,4 134,7 169,8 143,3 142,7
herfra 26,9 % av de
totale driftsinntektene. 1 prosentpoeng lavere enn i 2013. Strømprisene har vært lave de siste
par årene og i 2014 var inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen om lag
halvparten av gjennomsnittlig årlig inntekt for perioden 2010-2012, dvs. 43,3 mill. kr mot
83,0 mill. kr. Inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen var budsjettert med 50,0
mill. kr i 2014 og med bakgrunn i lave strømpriser og derav lav budsjettoppnåelse, vedtok
styret i Ørteren kraftverk KF, etter anmodning fra kommunen, å overføre 5,0 mill. kr fra
egenkapitalen i Ørteren. Nettoinntektene fra energiomsetningen ble bokført med 125,4 mill.
42
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
kr i 2014 og dette var 3,8 mill. kr lavere enn budsjettert. Regnskapsmessig reduksjon fra 2013
til 2014 var på 9,3 mill. kr.
Hol kommune sine
Fordelt pr type kraft
Andelskraft Konsesjonskraft Totalt 2014
Totalt 2013
kraftrettigheter
Salg til egne anlegg
1 093 061,81
0,00 1 093 061,81 1 087 894,08
Salg til markedet
11 036 314,28 63 718 568,66 74 754 882,94 78 256 814,21
forvaltes av
Kjøp
5 525 343,77 27 714 826,80 33 240 170,57 24 814 728,74
Ustekveikja Energi
Adm kost
680 412,91
3 928 389,12 4 608 802,03 4 635 860,87
AS. Salg til
Resultat
5 923 619,41
32 075 352,74 37 998 972,15 49 894 118,68
kommunens egne
anlegg og til
Volum MWh
49 908,12
212 331,49
262 239,61
250 592,78
Resultat
pr.
MWh
118,69
151,06
144,90
199,10
markedet i 2014 var i
alt 75,8 mill. kr. Etter fradrag av utgifter til kjøp av kraft og til administrasjon, 37,8 mill. kr,
gjensto 38,0 mill. kr som ble overført til kommunen. Dette var 11,9 mill. kr mindre enn i
2013.
Volumet av omsatt kraft i 2014 var på 262 239,61 MWh (megawatt timer) til en pris på kr
144,90 pr megawatt time eller 14,49 øre omregnet til kilowatt timer.
Ørteren Kraftverk KF dekker alle kostnader og utgifter i tilknytning til Hol kommune sin
eierpart i Ustekveikja Kraftverk DA. Overskudd av kraftsalg fra Hol kommune sin part i
Ustekveikja Kraftverk DA blir inntektsført i Ørteren Kraftverk KF. Driften i 2014 har gått
som normalt og begge kraftverkene har hatt relativt høyt produksjonsnivå. Prisene har holdt
seg lave og prognosene indikerer fortsatt lave priser i tiden framover. Ørteren Kraftverk KF
gikk med et overskudd på 4,9 mill. kr i 2014. I 2013 var overskuddet på 9,2 mill. kr.
Kommunens driftsutgifter var på
507,1 mill. kr i 2014, dvs. 24,3 mill. kr
mer enn budsjettert. Brorparten av
merutgiftene, 20,5 mill. kr, knytter seg
til lønn og sosiale utgifter, (pensjonspremie og arbeidsgiveravgift).
Driftsutgifter 2014
507,1 mill. kr
Lønn,
oppgavepliktige
godtgjørelser og
sosiale utgifter
61,5 %
Kjøp av varer og
tjenester som
inngår i
tjenesteprod.
15,1 %
Lønnsutgiftene utgjorde 61,5 % av de
totale driftsutgiftene. Dette var en
Kjøp av varer og
tjenester som
økning på 0,7 prosentpoeng fra 2013. I
erstatter
tjenesteprod.
lønna inngår årets premieavvik
9,9 %
Overføringer
(avviket mellom betalt pensjonspremie
8,4 %
Avskrivninger
og aktuarberegnet pensjonskostnad)
5,1 %
med netto 12,2 mill. kr (inntektsført)
og fjorårets premieavvik med 5,7 mill.
kr (utgiftsført). I tillegg er det inntektsført 5,2 mill. kr fra premiefondet. Premieavviket og
premiefondet bokføres under sentraladministrasjonen. Kultur og oppvekst sammen med helse
og sosial hadde 76,4 % av de totale lønnsutgiftene.
De øvrige driftsutgiftene utgjorde til sammen 38,5 % mot 39,2 % i 2013. Andelsmessig økte
avskrivninger med 0,5 prosentpoeng, varer/tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen økte
med 0,6 prosentpoeng, varer/tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen ble redusert med 1,3
prosentpoeng og overføringer ble redusert med 0,5 prosentpoeng.
43
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Sentraladministrasjonen bokførte et
mindreforbruk på 14,4 mill. kr i 2014.
Driftsutgifter 2014
507,1 mill. kr
Selve driften (eksklusiv
Kultur og
premieavvik/premiefond) gikk med et
oppvekst
overskudd på 4,0 mill. kr. Her utgjorde
25,6 %
merinntekter 3,8 mill. kr. Premieavvik
og bruk av premiefond hadde et netto
positivt budsjettavvik på 2,3 mill. kr.
Finansielt var det, på grunn av
øremerkede midler, et netto merforbruk
Sentraladministrasjon
av bundne driftsfond på 1,5 mill. kr.
13,5 %
Avskrivninger
Sentraladministrasjonen dekket i tillegg
5,1 %
9,6 mill. kr av årets regnskapsmessige
underskudd på 12,9 mill. kr ved
reduksjon i budsjettert avsetning til
disposisjonsfond med 8,6 mill. kr og 1,0 mill. kr i redusert overføring til
investeringsregnskapet.
Helse og sosial
34,6 %
Teknisk
21,2 %
Kultur- og oppvekstetaten nådde ikke innsparingsmålet som var satt for etaten i 2014. En
innsparing på 10,0 mill. kr ble vanskelig å realisere. Etaten hadde et overforbruk på 6,6 %,
tilsvarende 6,4 mill. kr. Dette til tross for at 11,7 årsverk ble borte bl.a. pga. naturlig avgang.
Disse ble ikke erstattet. Våren 2014 tilsatte etaten flere medarbeidere i midlertidige stillinger
på grunn av ekstraordinære behov. Det vil avhjelpe tilpassingen i 2015 fordi de ikke får
fornyet engasjement. Det arbeides stadig med økonomistyring i avdelingene. Det er spesielt
fokus på reduksjon av antall ansatte fortrinnsvis i skolene.
(Etter at regnskapet var avsluttet ble det avdekket en feil i fordelt pensjonspremie vedrørende
Statens Pensjonskasse. Det var en fortegnsfeil som utløste en dobbelteffekt på 2,4 mill. kr.
Det reelle underskuddet til kultur og oppvekst i 2014 er dermed 8,8 mill. kr. Feilen vil bli
korrigert i 2015 og det regnskapsførte underskuddet i 2014 blir stående på 6,4 mill. kr).
Helse og sosialetaten hadde et merforbruk på 6,0 mill. kr i 2014. Dette utgjorde 4,4 %.
Resultatet kommer til tross for at etaten har arbeidet systematisk med økonomistyring og
innsparing. For å møte budsjettmålet, 5,0 mill. kr reduksjon, utarbeidde etaten en
«mulighetskatalog», der alle avdelinger bidro til innsparinger. Av de 5,0 mill. kr som skulle
spares, klarte etaten ca. 3,5 mill. kr. Dette, sammen med god budsjettstyring, førte til at den
økonomiske situasjonen så bra ut halvveis i meldingsåret. I siste halvår har antall pasienter og
brukere økt i samtlige avdelinger, og det har vært mer utfordrende å holde budsjettene.
Teknisk etat hadde et mindreforbruk på 1,0 mill. kr i 2014. Selve driften gikk med
underskudd på 0,5 mill. kr. Reduserte avsetninger til selvkostfond sparte inn 1,5 mill. kr i
forhold til budsjett.
44
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Samlet finansiering
Investering og finansiering (mill. kr)
Investering av anleggsmidler
vedrørende investeringer
beløper seg til 554,5 mill. Bruk av lånemidler
kr i femårsperioden 2010- Tilskudd, refusjoner og andre inntekter
Kompensasjon for merverdiavgift
2014 hvorav 14,5 mill. kr
fra driftsregnskapet
er udisponerte midler (salg Overføring
Bruk av avsetninger
av fast eiendom) som ved
Sum finansiering
regnskapsbehandlingen vil
Udekket/udisponert
bli foreslått avsatt ubundet
investeringsfond (kapitalfond).
2014 2013 2012 2011 2010
119,6 114,1 152,4 77,3 76,6
78,3 44,2 70,8
18,3 15,7 30,7
15,8 16,8 21,2
0,0
0,0
0,0
9,1 39,2 30,9
121,5 115,9 153,6
1,9
1,8
1,2
48,7
2,0
11,9
0,2
14,5
77,3
54,3
14,7
6,5
0,2
10,5
86,2
0,0
9,6
Over halvparten av investeringsvolumet er lånefinansiert, en fjerdedel er finansiert med
fremmedkapital (tilskudd, refusjoner momskompensasjon) og en femtedel er dekket av
egenkapital (bruk av avsetninger og overføring fra driftsregnskapet).
I 2014 ble det bokført investeringsutgifter med 119,6 mill. kr. Av store prosjekter kan nevnes:




Høgehaug bo- og behandlingssenter med 57,0 mill. kr.
Vann og kloakk med 25,3 mill. kr.
Knutepunkt Geilo stasjon med 11,2 mill. kr.
Hegnavegen utvidelse/fortau med 6,2 mill. kr.
Jf. Årsregnskap 2014 Regnskapsskjema 2B og Regnskapsnote 7.16.
I 2014 ble det tatt opp nye lån
med 67,6 mill. kr. Herav 24,5
mill. kr til selvkostområdene
(vann og avløp) og 6,6 mill. kr i
startlån. Låneavdrag ble betalt
med 42,0 mill. kr inklusiv
19,8 mill. kr i ekstraordinære
avdrag. I bokførte avdrag ligger
0,1 mill. kr dekket av
kommunens tapsfond vedrørende
startlån. Tapet var på 0,4 mill. kr
og Husbanken dekket 75 %, dvs.
0,3 mill. kr. Kommunens
lånegjeld økte således med 25,3
mill. kr og ble bokført med 436,8
mill. kr i 2014. Gjennomsnittsrenta (flytende rente) for alle lån
var 2,5 %.
Lånegjeld pr. 31.12 (mill. kr)
Investeringslån
Lån til selvkostområdene
Startlån
2010
111,3
65,3
14,6
Sum 191,2
2,1
Herav ubrukte lånemidler
2011
171,8
80,4
16,7
268,9
36,1
2012
240,9
87,7
22,3
350,9
63,7
Hol kommune
Lånegjeld
Kapitalutgifter
411,5
436,8
Mill. kr.
350,9
268,9
191,2
15,2
2010
15,8
2011
31,3
2012
48,7
2013
Ubrukte lånemidler 78,8 mill. kr
er overført til 2015 fordelt med 42,3 mill. kr til investeringsformål, 32,9 mill. kr til
selvkostområdene og 3,6 mill. kr til startlån.
45
2013
272,7
113,2
25,6
411,5
113,0
51,3
2014
2014
276,6
132,7
27,5
436,8
78,8
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
Kapitalutgiftene (renter og avdrag på lån) beløp seg totalt til 51,3 mill. kr i 2014. Utgiftene
fordelte seg med 38,8 mill. kr til investeringslån, 7,5 mill. kr til selvkostområdene og 5,0 mill.
kr til startlån. Hol kommune mottok 2,2 mill. kr i rentekompensasjon for skoler,
omsorgsboliger, sykehjem og kirker. Kommunale gebyrer, mottatte renter og avdrag på utlån
(startlån) og rentekompensasjon med til sammen 14,7 mill. kr var en del av finansieringen av
kapitalutgiftene. I tillegg brukes årets regulerings-/konsesjonsavgifter (erstatning for
vannkraftutbyggingen) til finansiering av låneavdrag. I 2014 var disse avgiftene 17,2 mill. kr.
Netto lånegjeld defineres i
Netto lånegjeld i pst. av brutto driftsinntekter
KOSTRA som langsiktig gjeld
Hol
Gj.snitt Hallingdal
Gj.snitt Buskerud
Gj.snitt alle kommuner
fratrukket totale utlån og
ubrukte lånemidler. I totale
57,1
54,7
53,5
53,2
53,5
utlån inngår formidlingslån
55,9
44,7
44,3
44,9
45,5
(startlån) og ansvarlige lån.
44,5
41,3
44,8
41,2
36,6
Utlånene utgjorde alt i alt 84,3
39,5
38,5
32,9
36,4
mill. kr fordelt med 40,0 mill. kr
29,5
ansvarlig lån Ørteren Kraftverk
KF, 9,4 mill. kr ansvarlig lån
Geilo Lufthavn, Dagali AS, 33,7
2010
2011
2012
2013
2014
mill. kr formidlingslån til
etableringsformål (startlån), 1,0
mill. kr Ustaoset Avløp AS og 0,2 mill. kr Godfarfoss Kraftverk AS.
Netto lånegjeld var 273,7 mill. kr og med 57,1 % av brutto driftsinntekter lå Hol høyest sett i
forhold til gjennomsnittet i Hallingdal, i Buskerud og til alle kommuner.
Med et innbyggertall på 4.471 fordelte nettolånegjeld seg med 61.000 kr pr. innbygger. Dette
var om lag 21.000 kr over landsgjennomsnittet.
Hadde alle lånene blitt brukt i 2014 så ville netto lånegjeld vært 348,9 mill. kr og utgjort 72,8
% av brutto driftsinntekter. I handlingsprogrammet for 2015-2018 er målsettingen at netto
lånegjeld skal være mindre enn 50 % av brutto driftsinntekter. Med en slik målsetting og med
de forutsetninger som ligger til grunn i 2014 så indikerer dette en lånegjeld som er mer enn
100 mill. kr for høy.
Arbeidskapitalen defineres
som omløpsmidler minus
kortsiktig gjeld og gir uttrykk
for kommunens likviditet eller
evne til å betale sine løpende
forpliktelser. Figuren viser at
Hol har en tilsynelatende god
likviditet. Tilsynelatende fordi
likviditeten er redusert med 19,8
prosentpoeng fra 2010 til 2014
og at det ligger en del
øremerkede midler i
arbeidskapitalen. I kroner
Arbeidskapital i pst av driftsinntektene
Hol
Gj.snitt Hallingdal
Gj.snitt Buskerud
Gj.snitt alle kommuner
57,6
51,8
53,0
46,8
33,0
32,5
27,6
25,7
25,7
15,0
14,2
12,2
12,7
7,4
6,3
4,9
5,2
2011
2012
2013
2010
23,8
12,0
5,8
2014
46
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
tilsvarer reduksjonen i femårsperioden 70,6 mill. kr. Arbeidskapitalen er korrigert for
premieavvik, men inneholder ubrukte lånemidler og fondskapital som er øremerket spesielle
formål. Arbeidskapitalen var på 158,3 mill. kr i 2014, men korrigert for bindingene som ligger
i kapitalen så er den reelle arbeidskapitalen i en størrelsesorden av 50 mill. kr. Det er med
andre ord ikke økonomisk handlingsrom ut over det å dekke de løpende forpliktelser.
Fondsbeholdningen ble redusert
Fond (mill. kr)
2010 2011 2012 2013
med 115,0 mill. kr fra 2010 til
Disposisjonsfond
147,7 136,6 110,9 63,5
2014 og var på 89,2 mill. kr ved
Bundne driftsfond
39,5 45,4 44,6 41,2
utgangen av 2014.
Ubundne investeringsfond
10,8 14,1 8,8 3,1
Bundne investeringsfond
6,1 9,3 14,0 5,0
Fondskapitalen ble bygd opp for
Sum
204,1
205,4 178,3 112,8
å imøtekomme det planlagte
aktivitetsnivået i perioden. Fondsbeholdningen er nå på et nivå som er nødvendig for å
opprettholde en god likviditet slik at kommunene kan dekke sine løpende
betalingsforpliktelser.
Disposisjonsfondet var på 39,8
mill. kr ved utgangen av 2014
hvorav 9,5 mill. kr var øremerket
til investeringsformål og 0,3
mill. kr var tilknyttet
bygdebokfond. Resterende 30,0
mill. kr tilhørte et energifond
rettet mot kraftrelatert
virksomhet. Fra 1/1-2015 er
energifondet oppløst og inngår
som et generelt disposisjonsfond.
2014
39,8
37,9
4,2
7,3
89,2
Disposisjonsfond i pst. av brutto driftsinntekter
Hol
Gj.snitt Hallingdal
33,4
Gj.snitt Buskerud
Gj.snitt alle kommuner
29,6
21,8
16,0
13,1
4,5
4,5
4,3
3,4
2010
2011
11,0
4,8
13,1
9,1
5,1
3,5
3,6
2012
2013
8,3
7,4
5,4
3,8
2014
Bundne driftsfond gjelder
hovedsakelig kraftfondet (21,6 mill. kr). Fondet består av erstatninger (regulerings- og
konsesjonsavgifter) fra vannkraftutbyggingene og skal fortrinnsvis anvendes til
næringsformål, men kan også benyttes til kommunale tiltak og til avdrag på lån.
Kraftfondet ble redusert med 13,1 mill. kr i 2014:





avsatt konsesjonsavgifter
dekket avdrag på lån
Knutepunkt Geilo stasjon
næringstilskudd
innskuddsrenter
16,0 mill. kr
-16,0 mill. kr
-11,5 mill. kr
-2,5 mill. kr
0,9 mill. kr
Det ble innbetalt 17,2 mill. kr i konsesjonsavgifter 2014, dvs. 1,2 mill. kr mer enn budsjettert.
Merinntektene på 1,2 mill. kr har ikke gått veien om kraftfondet, men er brukt direkte til
dekning av låneavdrag.
Øvrige bundne driftsfond er jordbruksfond, gavefond, stipendfond for utdanning, fiskefond,
kommunalt viltfond, friluftsfond Haugastøl og selvkostfond slam. Disse fondene har en
47
HOL KOMMUNE – ÅRSMELDING 2014
samlet kapital på 5,9 mill. kr. I tillegg kommer ubrukt bevilgning knutepunkt Geilo stasjon
med 7,6 mill. kr og 13 øremerkete driftsavsetninger på til sammen 2,8 mill. kr.
I bundne investeringsfond (kapitalfond) var det øremerket 1,1 mill. kr tilknyttet nærmiljøtiltak
Hol (0,3 mill. kr), boligfelt Skurdalen (0,1 mill. kr) og overvåking renseanlegg og
pumpestasjoner (0,7 mill. kr). Ved inngangen til 2015 lå det 3,1 mill. kr som ikke var
disponert.
Bundne investeringsfond gjelder utbyggingsavtaler (3,5 mill. kr), justeringsrett merverdiavgift
ledningsnett (2,2 mill. kr) og ekstraordinære avdrag startlån (1,6 mill. kr).
Finansreglementet for Hol kommune gir anledning til å plassere overskuddslikviditet i
pengemarkeds- og obligasjonsfond utover ordinære bankinnskudd. Fondsplasseringer krever
kommunestyrevedtak. Skue Sparebank er hovedbank, men rådmannen har fullmakt fra
kommunestyret til å spre innskudd over flere banker. Rådmannen hadde plassert 60,0 mill. kr
i andre banker, men måtte trekke inn denne overskuddslikviditeten i 2014 for å dekke løpende
forpliktelser. Ved årsskiftet 2014 sto det 0,4 mill. kr i KLP Bedriftssparekonto som var renter
av 10,0 mill. kr rådmannen hadde plassert i april 2014.
48