1. No category

NORDRE LAND KOMMUNE
MØTEINNKALLING
FOR
FORMANNSKAPET
TID: 23.09.2015 kl. 09.00
STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET
Gruppemøte: kl. 08.00
Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE:
Sak nr. Innhold:
83/15
ORIENTERINGER
84/15
SØKNAD FRA VEST-TORPA UNGDOMSLAG OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI
I FORBINDELSE MED KJØP AV NY LØYPEMASKIN
85/15
BYREGIONEPROGRAMMET (BYR) - SØKNAD OM DELTAKELSE FASE II
86/15
ETABLERERSTØTTE - LANDSBYEN VELVÆRE
87/15
SØKNAD OM ETABLERERSTØTTE
88/15
UTVIDELSE AV TOMT - MARIRINGEN 18
NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. september 2015
…………………………………….
Liv Solveig Alfstad
ordfører
Lnr.: 12906/15
Arkivsaksnr.: 15/3242
Arkivnøkkel.: 033
Saksbehandler: VIH
Utskrift til:
ORIENTERINGER
Administrasjonens innstilling:
1. Kommunal plan for idrett og friluftsliv
2. Kommunedelplan for Synnfjell Syd - status
NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. september 2015.
Jarle Snekkestad
rådmann
Vigdis Hagenborg
Lnr.: 13180/15
Arkivsaksnr.: 15/2363
Arkivnøkkel.: 256 C85
Saksbehandler: SVL
Utskrift til:

Vest-Torpa Ungdomslag

Økonomiavdelingen, her
SØKNAD FRA VEST-TORPA UNGDOMSLAG OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI
I FORBINDELSE MED KJØP AV NY LØYPEMASKIN
Sammendrag:
Vest-Torpa Ungdomslag søker, på vegne av Vest-Torpa Løypelag SA (selskapet stiftet 9.
september 2015), om kommunal garanti for kr. 500.000,- av et lån på opp til kr. 1.000.000,til kjøp av Prinoth Husky løypemaskin, som koster kr. 1.640.000,- + mva.
Rådmannen konkluderer med at formålet med virksomheten er å drifte skiløyper for allmenn
bruk, noe som gir kommunen anledning til å gi garanti i forbindelse med opptak av lån.
Løypelagets budsjett for kjøp og drift av løypemaskin ansees som realistisk, og rådmannen
vurderer det som overveiende sannsynlig at løypelaget vil være i stand til å overholde sine
forpliktelser.
Rådmannen anbefaler at søknaden imøtekommes og at Torpa Løypelag SA gis garanti i form
av simpel kausjon i forbindelse med kjøp av løypemaskin.
Vedlegg:
 Søknad inkl. foreløpig finansieringsplan/budsjett fra Vest-Torpa Ungdomslag, datert
25. juni 2015, om kommunal lånegaranti i forbindelse med kjøp av løypemaskin.
 Vedtekter for Vest-Torpa Løypelag SA (utkast – vedtatt med endringer som beskrevet
under saksopplysninger).
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
 E-post fra Vest-Torpa UL v/Ingar Finstuen, datert 10. august 2015, med
tilleggsopplysninger.
 E-post fra Vest-Torpa UL v/Ingar Finstuen, datert 10. september 2015, med
tilleggsopplysninger.
 E-post fra Vest-Torpa UL v/Ingar Finstuen, datert 11. september 2015, med
tilleggsopplysninger.
 Protokoll fra stiftelsesmøte i Vest-Torpa Løypelag SA 9. september 2015.
Saksopplysninger:
I søknaden fra juni 2015 framgår det at Vest-Torpa Løypelag SA er under stifting. Det er
derfor Vest-Torpa UL som søker om kommunal garanti på vegne av samvirkeforetaket. 11.
september mottok kommunen stiftelsesdokumenter og vedtekter som viser at Vest-Torpa
Løypelag SA ble stiftet 9. september 2015. De vedlagte vedtektene er et utkast som ble
vedtatt med følgende tillegg i pkt. 7 «Styre og daglig leder»: Leder velges for 1. år og øvrige
styremedlemmer velges for 2. år.
Vest-Torpa Løypelag SA er, i flg. vedtektene, opprettet for å sikre en god organisering av
løypekjøringen på Vest-Torpa. Sesongen 2016 skal Vest-Torpa Løypelag brøyte et løypenett
på ca. 40 km.
Løypene Torpa Løypelag SA nå skal brøyte ble tidligere brøytet av Vest-Torpa UL. I
søknaden framgår det at løypelaget i hovedsak ble stiftet for å oppnå full mva refusjon. VestTorpa UL ønsker å bytte ut eksisterende løypemaskin før det påløper store
vedlikeholdskostnader og fordi de nå får en akseptabel innbyttepris.
I flg. søknaden planlegger Vest-Torpa Løypelag SA å kjøpe en løypemaksin av typen Prinoth
Husky fra Owren AS, som koster kr. 1.640.000,- + mva (Løypelaget har budsjettert med
refusjon av mva). Vest-Torpa UL har vedtatt å støtte prosjektet med kr. 390.000,-. I tillegg
har laget fått kr. 250.000,- i tilskudd fra Sparebanken Hedmark. Resten av kjøpesummen, kr.
1.000.000,- finansieres i utgangspunktet ved opptak av lån. Det er imidlertid søkt om
tilskudd fra bl.a. Sparebankstiftelsen, Skiforbundet og Gjensidigestiftelsen, og det er
realistiske forventninger om at disse vil gi uttelling - noe som vil øke egenkapitalen og
redusere låneopptaket. I søknaden fra juni 2015 ble det opprinnelig søkt om kommunal
garanti for låneopptak på kr. 1.000.000,- 10. september mottok kommunen en e-post der
søker reduser garantibeløpet til kr. 500.000,- Nedbetalingstiden på lånet vil avhenge av hvor
stort det endelige låneopptaket blir.
I flg. løypelagets budsjett vil løypebrøytingen medføre følgende årlige inntekter og utgifter:
Utgifter:
Drivstoff
Vedlikehold
Regnskapshonorar
Forsikring
Avskrivninger/nedbet. lån
Renteutgifter
Årlig overskudd
Sum
kr. 35.000,kr. 10.000,kr. 10.000,kr. 20.000,kr. 100.000,kr. 60.000,kr. 10.000,kr. 245.000,-
Inntekter:
Gaver/løypebidrag
Kommunale bidrag
Fakturert til VTUL ski
Reklame
kr. 100.000,kr. 60.000,kr. 65.000,kr. 20.000,-
Sum
kr. 245.000,-
Vest-Torpa UL mottar årlig opp mot kr. 100.000,- i løypebidrag, dette overføres løypelaget
f.o.m. sesongen 2016. I tillegg vil løypelaget fakturere ungdomslaget for kr. 65.000,- for å
skape en årlig omsetning som sikrer refusjon av mva.
Lånet det nå søkes garanti for, avløser gammelt lån til eksisterende løypemaskin med
kommunal garanti på kr. 750.000,- fra 2010. Det gamle lånet slettes i forbindelse med kjøp
av ny løypemaskin.
Vurdering:
Kommunal garanti kan gis i to forskjellige former; som selvskyldnerkausjon eller ved simpel
kausjon. Forskjellen består i forfallstidspunktet for et eventuelt inntrådt garantiansvar. En
selvskyldnerkausjon forfaller samtidig for skylder og garantist, mens en simpel kausjon
forfaller for garantist først når det er konstatert at skyldner ikke kan innfri hele eller deler av
lånet. Etter gjeldende forskrifter skal kommunal garanti som hovedregel gis i form av simpel
kausjon/garanti.
Nordre Land kommune har tidligere imøtekommet tilsvarende søknader om kommunal
garanti i forbindelse med kjøp av løypemaskiner.
I flg. søknaden fra Vest-Torpa UL planlegges det et låneopptak på opp til kr. 1.000.000,- i
forbindelse med innkjøp av løypemaskin. Det søkes om kommunal garanti på kr. 500.000,-. I
finansieringsplanene fremgår det at Ungdomslaget bidrar med kr. 390.000,- og at prosjektet
støttes med kr. 250.000,- av Sparebanken Hedmark. Det budsjetteres med full mva-refusjon.
Det er i tillegg søkt om støtte fra Sparebankstiftelsen, Skiforbundet og Gjensidigestiftelsen.
Disse søknadene avgjøres i løpet av høsten, og søkeren har god tro på at de kan bidra til økt
egenkapital og tilsvarende lavere låneopptak.
Vest-Torpa UL skal bidra med et engangstilskudd på kr. 390.000,-. I tillegg skal
ungdomslaget kjøpe brøytetjenester fra løypelaget for kr. 65.000,- pr. år. Vest-Torpa UL
mottar årlig opp mot kr. 100.000,- i løypebidrag fra bl.a. innbyggere og hytteeiere, dette
overføres løypelaget f.o.m. sesongen 2016. Torpa Løypelag budsjetterer med et kommunalt
tilskudd på kr. 60.000,- pr. år. Dette synes noe lavt, da tilskuddet øker betydelig for sesongen
2016. Løypelaget kan også søke kommunen om kr. 20.000,- i tilskudd til innkjøp av
løypemaskin (j.fr. Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til kjøp av materiell
for løypebrøyting – Formannskapet sak 83/07).
Budsjettets utgiftsside inneholder foruten renter og avdrag på lån, drivstoff,
service/vedlikehold, forsikring og regnskapsføring. De ulike postene kan vanskelig
etterprøves i detalj, men rådmannen fester lit til at løypelaget baserer utgiftene på korrekt
informasjon og erfaringstall.
Opplysningene ovenfor, erfaringene fra ungdomslagets drift de siste fem år, samt regnskap
for 2014, tilsier at det nystartede løypelaget etter all sannsynlighet vil kunne overholde sine
økonomiske forpliktelser.
I Kommuneloven § 51 - 2, heter det: «Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk
garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller
fylkeskommunen selv». Som samvirkeforetak er Vest-Torpa Løypelag i utgangspunktet
definert som næringsvirksomhet, men det synes åpenbart at formålet med virksomheten er å
drifte skiløyper for allmenn bruk og ikke er ment å skulle gi økonomisk gevinst. I forbindelse
med behandlingen av en tilsvarende sak i desember 2014, rådførte rådmannen seg med
Fylkesmannen i Oppland. Med utgangspunkt i avklaringen fra 2014, konkluderer rådmannen
med at Vest-Torpa Løypelag i praksis ikke driver næringsvirksomhet, og at kommunen
derfor kan gi garanti ved låneopptak. I Forskrift om kommunale og fylkeskommunale
garantier § 5, fremgår det at garantier der maksimumsansvaret er lavere eller lik kr. 500.000,ikke trenger statlig godkjenning.
Et samvirkeforetak kan ikke registreres i frivillighetsregisteret og kan derfor heller ikke søke
om mva-kompensasjon til frivillig virksomhet (jf.r. Lov om register for frivillig virksomhet §
3). I forhold til spørsmål om merverdiavgift er løypelaget å regne som næringsvriksomhet og
må være registrert i merverdiavgiftsregisteret for å oppnå refusjon av mva. Slik registrering
kan foretas, enten ved at avgiftspliktig omsetning overstiger kr. 50.000,- eller etter søknad
om forhåndsregistrering. Det kan søkes om forhåndsregistrering dersom foretaket har en
utgift på kr. 250.000,- inkl. mva og det samtidig er over 4 måneder til grensen på kr. 50.000,i avgiftspliktig omsetning nås, men det kan ikke søkes om forhåndsregistrering før faktura
foreligger. Hvis løypelaget skal få maksimalt utbytte av en kommunal garanti i forbindelse
med opptak av lån, må garantien naturlig nok foreligge før det inngås endelig avtale om kjøp.
Kommunen kan derfor ikke vente med å ta stilling til søknaden om garanti til en med 100%
sikkerhet vet at løypelaget får refundert merverdiavgiften.
Vest-Torpa UL oppgir at inntektene fra løypelagets salg av brøytetjenester og reklame vil
generere en avgiftspliktig omsetning på over kr. 50.000,- Det er derfor overveiende
sannsynlig at merverdiavgiften refunderes.
Rådmannen vurderer brøyting av skiløyper som et positivt og allmennyttig tiltak med bl.a.
stor betydning for folkehelsen. Skiløyper brøytet med løypemaskin gir utvilsomt løyper med
høy kvalitet. Det er grunn til å tro at gode skiløyper gir økt bruk, noe som påvirker
folkehelsen positivt. På vegne av kommunens innbyggere, hytteeiere og tilreisende er det
derfor i kommunens interesse at det brøytes gode skiløyper og derved også at det investeres i
løypemaskiner.
Rådmannen vil med bakgrunn i vurderingene ovenfor anbefale at Vest-Torpa Løypelag SA
gis garanti i form av simpel kausjon i forbindelse kjøp av løypemaskin. Rådmannen legger til
grunn at kommunens risiko samlet sett er innenfor et akseptabelt nivå, både isolert og
sammenlignet med tidligere gitte garantier.
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slikt
forslag til vedtak:
Nordre Land kommunestyre gir garanti i form av simpel kausjon for banklån på inntil kr.
500.000,-, som Vest-Torpa Løypelag SA tar opp i forbindelse med kjøp av løypemaskin.
NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. september 2015.
Jarle Snekkestad
Rådmann
Svein Ladehaug
.»il. 111r.
1\1,
Nordre Land kommune
Postboks 173
2882 Dokka
Vest-Torpa Ungdomslag
CO/Ingar Finstuen
Feldvegen 59
2870 Dokka
(5 2 Sb_J
2
Vest-Torpa, den 25. juni 2015
Søknad om kommunal låneciaranti til kjøp av ny løypemaskin
Vest-Torpa Ungdomslag (VTUL) søker på vegne av Vest-Torpa Løypelag SA (selskap under stiftelse)
herved Nordre Land kommune om en lånegaranti i forbindelse med innkjøp av ny løypemaskin. Laget
ønsker å bytte ut sin nåværende maskin med en ny av typen Prinoth Husky fra Trygve Owren AS til en
kostpris av kr. 1.640.000,- + mva.
Litt om Vest-Torpa Ungdomslag
Vest-Torpa Ungdomslag har som formål å gi barn og unge tilbud om aktiviteter i bygda. En hver aktivitet i
laget blir utført på dugnad og det er et betydelig antall frivillige arbeidstimer som legges ned hvert år fra
mange forskjellige bidragsytere.
VTUL består i dag av hovedlaget med undergruppene skigruppa, fotballgruppa og skyttergruppa. De senere
års medlemskap i VTUL har ligget på mellom 400 til 500, siste året på 446 medlemmer.
Denne søknaden gjelder søknad om kommunal lånegaranti til anskaffelse av ny løypemaskin og vi velger
derfor å legge vekt på skigruppas årlige aktiviteter.
Skigruppa avvikler ukentlige lysløyperenn fra nyttår til påske. Både for små og store —med og uten tidtaking.
De siste årene har disse samlet mellom 100 og 150 personer i løpet av vinteren. Ulsjøløpet er et turrenn på
ski, 11 km langt. Avvikles gjerne skjærtorsdag hvis snøforholdene tillater det. Første rennet ble arrangert i
1956. Fire ganger er det blitt avlyst, men ble i år arrangert for 56. gang !! Her er det snakk om tradisjonsrenn!
Deltagelsen har gjerne vært fra 200 til 300 deltagere, og masse gode løpere besøker bygda denne dagen.
Skisportens daq: Dette er en tradisjon i bygda fra 60-tallet. Laget samler gjerne over 100 deltagere denne
søndagen til ulike skiaktiviteter. Dette er en deltagelse som vi selv mener er svært bra etter antall beboere i
bygda vår. Måneskinnstur: Mangeunge har fått flotte skiopplevelser med disse turene som avvikles i
februar/mars måned. Dette er også blitt en god tradisjon i skigruppa. Skiløyper: Brøytingav skiløyper er en
viktig del i skigruppa og vi drifter ca 40 km med løyper herav en 2 km lang lysløype. Løypene er svært viktig
for folkehelsa i befolkningen. Løypene blir for øvrig veldig mye brukt av innbyggerne ellers i kommunen,
spesielt fra Dokka.
Hvorfor kjøpe ny løypemaskin
Vår nåværende løypemaskin har gjort en god tjeneste for VTUL gjennom flere år, men skigruppa ser det
som hensiktsmessig å bytte ut denne før det oppstår store vedlikeholdskostnader og reparasjoner. I tillegg
mener vi det nå er et gunstig tidspunkt å selge maskina på mens den fortsatt har en fornuftig verdi.
Vi ønsker en sunn og forutsigbar økonomi, samtidig kunne legge til rette for høy aktivitet i flotte skispor.
Derfor ønsker vi å selge løypemaskinen og investere i ny før skisesongen starter på nytt.
Hvordan skal kjøpet finansieres oq organiseres
Kjøpet er tenkt skal skje gjennom et nystiftet løypelag som vi har valgt å kalle Vest-Torpa Løypelag SA.
Grunnen til denne stiftelsen er ene og alene fordi denne selskapsformen gir rett til refundert merverdiavgift
av investeringer. I dette tilfellet vil det si ca. 400 000,- i refundert merverdiavgift som kommer Vest-Torpa
løypelag SA (us) og Vest Torpa ungdomslag til gode.
Løypelaget vil kun ha et styre og det er ingen krav til medlemsavgift eller lignende, noe som betyr at for folk i
bygda blir alt som før. De betaler sine medlemskontingenter til VTUL og gaver gis som vanlig til skigruppa
via årlig utsendte giroer. Forskjellen blir at mesteparten av skigruppas inntekter og kostnader blir overført til
løypelaget.
Type organisasjonsform er etter anbefaling av Nordre Land Regnskap SA, samtidig som dette er en kjent
driftsmodell som mange lignende foreninger benytter. Styremedlemmene i løypelaget vil kun bestå av
medlemmer av Vest-Torpa Ungdomslag.
Vi har startet prosessen med å skaffe økonomiske midler gjennom forskjellige søkeportaler. Vi kan i
skrivende stund gledelig fortelle at vi har fått gavetilsagn på kr. 250.000,- fra Sparebanken Hedmark som
utelukkende skal gå til investering av ny løypemaskin.
Foreløpig finansieringsplan er som følger:
Kostpris ny maskin
Egenkapital fra skigruppaKr.
Gave Sparebanken HedmarkKr.
LåneopptakKr.
Kr. 1.640.000,- + mva
390.000,250.000,1.000.000,-
Sum:
Kr. 1.640.000,Kr. 1.640.000,Låneopptaket vil være noe større (ca 2-3 måneder) frem til vi får refundert merverdiavgiften.
Flere søknader skal avgjøres i løpet av høsten og vi har stor tro på at dette kan bidra til enda høyere
egenkapital foran investeringen. Vi kan her nevne Sparebankstiftelsen, Skiforbundet og Gjensidigestiftelsen.
Løypene vil bli kjørt opp på samme måte som tidligere, på frivillig basis og med samme hyppighet. Altså, alt
blir i praksis som tidligere, men vi styrker økonomien ved å opprette et løypelag som drifter løypene til
skigruppa.
Drifts- og vedlikeholdskostnader
Vi har driftet løypenettet på Vest-Torpa med løypemaskin siden 2010 og har i hele perioden hatt god
økonomistyring. Vi har således god erfaring med hva det koster å drifte en løypemaskin. Drifts- og
vedlikeholdskostnader dekkes av kommunalt løypetilskudd og inntekter fra lagets årlige aktiviteter og
dugnadsarbeid. Årsregnskapet 2014 for VTUL skigruppa følger av vedlegg 1 og budsjettet for det nystiftede
løypelaget følger av vedlegg 2.
Vi håper på et positivt svar vedrørende vår søknad om kommunal lånegaranti. Eventuelle spørsmål kan
rettes til Ingar Finstuen på telefon 46 94 62 14 eller epost; ingar.finstuendnb.no
Med vennlig hilsen for
Vest-Torpa Ungdomslag
Ingar Finstuen
Styremedlem Vest-Torpa UL Skigruppa
f
Sigbjcirn N)ydahl
Leder for Vest-Torpa UL Hovedlaget
Vedlegg 1:
Vedlegg 2:
Årsregnskap 2014 VTUL Ski
Budsjett Vest-Torpa Løypelag SA
Årsregnskap for Vest Torpa Ungdomslag
Skigruppa 2014
Balanse pr. 31.12.14
Aktiva
Kasse
Andelsbrev
Avanse Pengemarked
Lager av premier
Lager av luer
Startnummer nye i 2014
20000kr. - avskr. 4000
Løypemaskin: 637.500,Avskr.: 106.250,DnB NOR
Passiva
Lån DnB NOR; Løypemaskin
kr
kr
kr
kr
kr
1 100,00
8 858,00
35 825,00
2 900,00
kr
16 000,00
kr
kr
531 250,00
165 470,00
356 557,00
Gavekonto: 9.222,Inntektsføring: 9.222,kr
Solvold Eiendomsselskap
rentefritt lån - avdrag 12.000,- kr
Egenkap.2013: 380.210,Overskudd 2014: 24.636,kr
kr
kr
761 403,00
kr
kr
404 846,00
761 403,00
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
43 185,00
90 174,00
5 400,00
13 240,00
19 931,00
10 000,00
24 168,00
43 834,00
2 500,00
kr
370 298,00
Resultat pr. 31.12.14
Utqifter
Løypekjøring
Bensin scooter
Diesel loypemaskin
Leie av løypemaskin
Vedlikeh.snøscooter
Vedlikeh. løypennaskin
Lys
Vedlikehold anlegg m.m.
Leie av lokaler / grunn
Premier
Kurs/ seminar
Kontorrekv.
Porto
*Div. utgifter
Tono og annonse
Kontingenter
Gaver
Musikk til fester
Forsikringspremie
Avskrivninger
Gebyrer
Rekvisita og verktøy
Rentekostnader banklån
Rentekostnad leverandør
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
Overskudd 2014
kr
24 636,00
kr
370 298,00
Avsluttet 24.03. 2015
5 698,00
43 329,00
2 465,00
52 669,00
9 234,00
312,00
250,00
34 886,00
4 690,00
1 459,00
13 047,00
1 451,00
16 800,00
16 551,00
110 250,00
Inntekter
Startkontingent
Gaver/ løypebidrag
Reklame på løypemaskin
Reklame startnummer
Kiosk og kjøkken
Kulturmidler
Komm.midler
Loddsalg - elglotteri
UtIoddning/basar
Parkering
Utleie av løypemaskin
Renteinntekter
Salg av luer
Bingoprovisjon
Salg av julekalendere
Fester
Aktivitetsmidler
Grasrotandel
Forsikringsoppgjør skade
Andre inntekter
38 000,00
9 788,00
10 000,00
50 800,00
3 632,00
5 520,00
126,00
9 346,00
23 225,00
Nordre Land Regnskap SA
Jan Oluf Kjeldsrud
*Spesifisering av diverse utgifter er:
Kostnader til webside - Skisporet.no: 9.500,Regnskapshonorar: 1.547,Faktura på utarbeidelse av reklame og startlister
til Ulsjøløpet samt dataansvarlig på renndagen: 800,-.
Vakthold Ulsjøløpet Nordre Land Røde Kors: 1.200,-.
Spesifisering av andre inntekter er arrangementsbetaling for Tour de Synnfjell på 2.500,-.
Prostektreonskap for Ulsjøløpet 2014:
Startkontingent
Kiosk
Reklameinntekter
Parkeringsinntekter
Omsetning
kr
kr
kr
kr
kr
27 050,00
6 103,00 Omsetning
38 000,00
5 520,00
76 673,00
Blokker fra Land Ttykkeri
Annonse
Deltakeravg, Oppl. Skikr.
Arra ngørlisens
Utarbeidelse av
reklame og startlister
Vakthold N.L. Røde Kors
Kostnader
kr
kr
kr
kr
2 481,00
1 451,00
3 360,00
7 970,00
kr
kr
kr
800,00
1 200,00
17 262,00
tillegg kommer kostnader til premier til løpet.
Forslagtil budsjettforVest-Torpa
LøypelagSA(under
stiftelse).
Utgifter
Inntekter
Drivstoff
kr
35000,00
Gaver/Løypebidrag
kr
100000,00
Vedlikehold
kr
10000,00
Kommunale
bidrag
kr
60000,00
Regnskapshonorar
kr
10000,00
Fakturerttil VTULski
kr
65000,00
Forsikring
kr
20000,00
Reklame
kr
20000,00
Avskrivninger/nedbet.lån
kr
100000,00
Renteutgifter
kr
60000,00
, Årligoverskudd
kr
kr
10000,00
245000,00
kr
245000,00
Forslageter gjennomgåttpåmøte16.6.2015sammenmeddetvalgtestyret.
Dokka22.06.2015
IngveigSæteren
kassererVest-TorpaLøypelagSA
Lnr.: 4856/15
Arkivsaksnr.: 15/177
Arkivnøkkel.: 026
Saksbehandler: STR
Utskrift til: Økonomiavdelingen, her
BYREGIONEPROGRAMMET (BYR) - SØKNAD OM DELTAKELSE FASE II
Sammendrag:
Byregionprogrammet ble initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og er
gjennomført som en fase I gjennom 2014. I løpet av første kvartal har det blitt arbeidet med å
utforme premissene for og søknaden for å kunne delta i en fase II, som vil gå over 3 år i
perioden 2015-2017. Med utgangspunkt i det materiale som foreligger fra
Telemarksforskning, er det er lagt vekt på å ha et overordnet fokus på arbeidsplassutvikling og da i betydningen i basisnæringene i privat sektor.
Det er lagt vekt på å ha et særlig fokus på områder der regionen har, eller kan ta nasjonale
roller, og følgende tre innsatsområder er lagt til grunn: Industri – IKT – Mat. I tillegg vil en
også ha med et fjerde område, som kan fange opp muligheter og utvikling av
kompetansearbeidsplasser innenfor andre bransjer.
Det er skissert et årlig bidrag fra Nordre Land kommune på kr. 75.000,-, totalt kr. 225.000,-,
under forutsetning om at søknaden innvilges med kr. 1.000.000,- fra programmet.
Rådmannen mener det er viktig at ByRegionprogrammet fokuserer på satsingsområder som
alle kommunene i regionen ser at de kan få et utbytte av, da det forventes at kommunene skal
bidra både med egeninnsats og tilskudd. Rådmannen mener det derfor er beklagelig at
reiseliv/besøksnæring ikke er tatt inn som et av satsingsområdene, men anbefaler at Nordre
Land kommune støtter det videre arbeidet i ByRegionprorammet.
Vedlegg:
Søknad ByR fase II.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Formannskapssak 10/15 – Byregionprogrammet(BYR).
Saksopplysninger:
Byregionprogrammet ble initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og er
gjennomført som en fase I gjennom 2014. Ca 30 norske byregioner har deltatt i denne fasen,
som har hatt som hovedmål å fremskaffe kunnskap og analysere status i regionene mht vekst
og utvikling – og avklare forutsetningene for samarbeid mellom byen og omlandet.
Det overordnede målet med ByR om å styrke regionenes vekstkraft målt i
befolkningsutvikling og arbeidsplasser. Dette, i tillegg til Gjøvikregionens svake
arbeidsplassutvikling i privat sektor, har gjort at den regionale styringsgruppa har besluttet at
nettopp arbeidsplassvekst er det man ønsker å ha hovedfokus på i fase II. Med utgangspunkt i
kunnskapsgrunnlaget har det vært arbeidet med å foreslå en prioritering av satsingsområder i
det videre arbeidet.
Formannskapet i Nordre Land kommune behandlet sak om programmets status i møte 4.
februar2015, der det ble gjort følgende vedtak:
”1. Nordre Land kommune slutter seg til det videre arbeidet med
ByRegionprogrammet.
2. Det legges fram en ny sak for formannskapet når søknad om deltakelse i
ByRegionprogrammet fase II foreligger (ca. april 2015)”
Vedtaket legger en føring på at om en går inn i en fase II, så ligger det en forpliktelse fra
kommunens side om å være med på å gi prosjektet de nødvendige rammer og forutsetninger.
I løpet av første kvartal har det blitt arbeidet med å utforme premissene for og søknaden for å
kunne delta i en fase II, som vil gå over 3 år i perioden 2015-2017. Med utgangspunkt i det
materiale som foreligger fra Telemarksforskning, er det er lagt vekt på å ha et overordnet
fokus på arbeidsplassutvikling – og da i betydningen i basisnæringene i privat sektor. Med de
sterke nærings- og kompetansemiljøer som finnes i regionen, bør det være et klart og
realistisk mål å oppnå en sterkere arbeidsplassvekst enn det regionen har i dag.
For å gi substans til prosjektets fase II er det også enighet om i hovedsak å ta utgangspunkt i
eksisterende næringsliv og skape spin-offeffekter ut fra dette. Det er lagt vekt på å ha et
særlig fokus på områder der regionen har, eller kan ta nasjonale roller, og følgende tre
innsatsområder er lagt til grunn:
Industri – IKT – Mat
I tillegg vil en også ha med et fjerde område, som kan fange opp muligheter og utvikling av
kompetansearbeidsplasser innenfor andre bransjer. Det er imidlertid et viktig poeng i
prosjektet at en med arbeidsplassvekst og kompetansebygging som grunnpilarer, skal spisse
fokus mot sektorer med spesielt potensiale framfor å bygge en struktur med stort mangfold.
Med henvisning til søknadsdokumentet er det beskrevet innsatsområder, prosjektmål,
organisering og aktiviteter, samt forventede resultater.
Under forutsetning av at det godkjennes deltagelse i fase II er det satt opp en framdrift med
en milepælsplan som strekker seg fra tredje kvartal 2015 og fram mot fjerde kvartal 2017,
inndelt i 5 ulike aktivitetsområder. Samtidig er det viktig å påpeke at prosjektet ikke er et
mål i seg selv, men at det skal bidra til å gjøre næringsutviklingsarbeidet målrettet og
effektivt over tid også etter prosjektperioden. Dette gjennom de organisatoriske
samarbeidsformer som en vil høste erfaring med i prosjektperioden og som det forventes at
skal ha varige virkninger.
Kostnadsplanen for prosjektet er satt opp med en fordeling mellom de 5 nevnte
aktivitetsområder, og har en total ramme på 6 mill. kr i hele perioden. Dette fordeler seg med
2,1 mill. i 2015, 2,3 mill. i 2016 og 1,6 mill. i 2017.
Under forutsetning av at det bevilges 1 mill. kr pr år fra departementet, er den regionale
andelen av finansieringen lagt opp slik, med samme fordeling i alle tre prosjektårene:
Gjøvik kommune
Østre Toten kommune
Vestre Toten kommune
Nordre land kommune
Søndre Land kommune
Partnerskapsmidler
Oppland fylkeskommune
Egeninnsats næringsrådet
Egeninnsats samarbeidspartnere
Egeninnsats kommunene
Sum region
kr 250.000
kr 125.000
kr 125.000
kr 75.000
kr 75.000
kr 500.000
kr 150.000
kr 150.000
kr 250.000
kr 300.000
kr 2.000.000
Vurdering:
Det forskningsmateriellet og øvrig grunnlagsmateriale som foreligger gir en god
dokumentasjon på at Gjøvikregionen til tross for et sterkt kompetansemiljø på flere områder
ikke har klart å omsette dette i den arbeidsplassveksten som regionen trenger. Kunnskapen i
dette materialet gir derfor regionen – både byen og omlandet – en klar felles utfordring. I
hvilken grad Byregionprogrammet kan være med på å bedre denne situasjonen er i stor grad
opp til aktørene selv – både kommunene, næringslivet og andre samarbeidsparter fra
kompetansemiljøer. Dersom en evner å finne fram til gode og målrettede organiserings- og
samarbeidsformer, samt gi dette arbeidet nødvendig prioritert, så bør det være gode
muligheter for at et slikt prosjekt skal føre fram til resultater.
Det er en utfordring til de fem kommunene at en ser dette som et regionalt prosjekt med hele
arbeidsmarkedsregionen som referanse og ikke ha fokus på kommunevise hensyn. Av hensyn
til behandlingen og søknadsfristen som er 1.mai, vil det være vanskelig å omarbeide
søknaden, og kommunene er oppfordret til å gi sin tilslutning til søknaden slik den foreligger.
Samtidig mener rådmannen det er viktig at ByRegionprogrammet fokuserer på
satsingsområder som alle kommunene i regionen ser at de kan få et utbytte av, da det
forventes at kommunene skal bidra både med egeninnsats og tilskudd. Deltakelse i fase II vil
kunne legge føringer for hvordan kommunene i Gjøvikregionen i de kommende år skal
samhandle og prioritere ressurser og satsingsområder i samfunns- og
næringsutviklingsarbeidet.
Rådmannen mener det derfor er beklagelig at reiseliv/besøksnæring ikke er tatt inn som et av
satsingsområdene, men anbefaler at Nordre Land kommune støtter det videre arbeidet i
ByRegionprorammet.
Endelig vedtak om økonomisk tilskudd til fase II vil bli fremmet når søknaden er behandlet
av departementet, og man har fått tilbakemelding på om den er innvilget og med
beløpsstørrelse. Rådmannen anbefaler at en eventuell støtte fra Nordre Land kommune
finansieres fra de generelle DA-midlene, og mener programmet faller innfor kulepunktene:
 Arbeid med generelle næringsutviklingsprosjekter


Nettverk, f.eks. bedriftsnettverk eller nettverk mellom utdanningsinstitusjoner og
næringsliv
Akkvisisjonsarbeid – skaffe kompetanse til næringslivet
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak:
1. Nordre Land kommune slutter seg til foreliggende søknad om deltagelse i
Byregionprogrammets fase II
2. Det gis prinsipiell tilslutning til den finansieringsplanen som er satt opp for prosjektet
3. Et mulig tilskudd til fase II i ByRegionprogrammet finansieres med overføringer fra
de generelle DA-midlene.
NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. april 2015
Jarle Snekkestad
rådmann
Stine Røen
næringsrådgiver
Nye saksopplysninger:
Regionsjef, Tore Jan Killi, har informert om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
(KMD) har innvilget søknaden om støtte til fase II for ByRegionprogrammet for
Gjøvikregionen med kr. 2,7 mill. kr., tilsvarende kr. 900.000,- pr. år. Videre har Oppland
fylkeskommune bekreftet at de har innvilget søknaden med kr. 750.000,-.
Regionsjefen opplyser at innvilget støtte fra KMD er totalt kr. 300.000,- mindre enn omsøkt,
men det opplyses at regionrådet vil finne inndekning for dette, og at rammen på 3 mill. kr. for
prosjektperioden opprettholdes.
Ved forrige behandling av saken vedtok formannskapet følgende:
4. Nordre Land kommune slutter seg til foreliggende søknad om deltagelse i
Byregionprogrammets fase II
5. Det gis prinsipiell tilslutning til den finansieringsplanen som er satt opp for prosjektet
6. Et mulig tilskudd til fase II i ByRegionprogrammet finansieres med overføringer fra
de generelle DA-midlene.
Videre opplyses det at prosjektperioden vil bli noe justert i forhold til hva som er skissert i
prosjektplanen, slik at prosjektet nå vil pågå til og med første halvår 2018.
Finansieringsplanen for bidraget fra Nordre Land kommune blir derfor som følger:
År
Sum
2015
2016
2017
2018
Totalt
37.500,75.000,75.000,37.500,225.000,-
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak:
1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å innvilge kr. 225.000,- for deltakelse i
Byregionprogrammets fase II
2. Tilskuddet finansieres med overføring fra den generelle DA-midlene, og reduserer
fondet fra kr. 3.298.056 til kr. 3.073.056,3. Tilskuddet gis under forutsetning av at de andre bidragsyterne i finansieringsplanen
også innvilger støtt til fase II av programmet
NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. september 2015
Jarle Snekkestad
rådmann
Stine Røen
næringsrådgiver
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
Søknad Byregionprogrammet fase II
Gjøvikregionen
Støtteordning: Byregionprogrammet
Prosjektnavn: ByR Gjøvikregionen
Kort beskrivelse (sammendrag - maks 500 tegn):
Fase 2 av ByR-prosjektet skal for Gjøvikregionen i hovedsak bidra til å øke antall
kompetansearbeidsplasser innenfor basisnæringene, med fokus på framtidens industri og
matproduksjon, samt teknologitjenester med basis i IKT-miljøet som er under oppbygging
regionalt. Disse innsatsområdene skal styrkes, hver for seg og sammen, gjennom aktiviteter
rettet mot å tiltrekke næringer til regionen, kommersialisere forskningsresultater fra
regionale FoU-miljøer og styrke og utvikle arbeidsplasser basert på kunnskap i eksisterende
næringsliv.
Deltatt i fase 1 av Utviklingsprogrammet for byregioner: Ja
Kontaktopplysninger:
Funksjon
Navn
Adresse/poststed
Mobil
Søker /
Prosjekteier
Kontaktperson
Prosjektleder
Gjøvik kommune - org.
Nr.: 940 155 223
Magnus Mathisen
Gjøvik kommune, postboks
630, 2810 Gjøvik
Gjøvik kommune, Postboks
630, 2810 Gjøvik
Gjøvikregionen næringsråd,
Postboks 230, 2802 Gjøvik
61 18 95 00
Gunn Mari Rusten
958 43 257
47 89 89 22
Geografi: Gjøvikregionen (kommunene; Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten,
Søndre Land og Nordre Land)
Dato: 09.04.2015
-1-
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
Spesifikasjon
Bakgrunn
I Byregionprogrammets fase I er det innhentet kunnskap om Gjøviks funksjon for omlandet og omlandets funksjon for Gjøvik. I fase II skal programmet gjennomføre tiltak som skal styrke samspillet
mellom regionsenteret og omlandet og styrke vekstkraften for hele regionen. Det er et regionalt
ønske om et sterkt og attraktivt regionsenter som kan være en motor for hele omlandet.
Det overordnede og langsiktige målet for Gjøvikregionen er å bli en mer attraktiv og utviklingsorientert region med en sterkere vekst enn det den har i dag. Å få til bedre samspill mellom kommunene
vil styrke grunnlaget for vekst. Regionsenteret antas også å måtte ta en tydeligere rolle som motor i
regionen. Byregionprogrammet vil være en bærende pilar i dette arbeidet.
Prosjektet har i fase I skaffet til veie kunnskap om hvordan samspillet fungerer, og hva som er de
største utfordringene knyttet til videreutvikling av samhandlingen med tanke på å styrke den regionale vekstkraften i Gjøvikregionen. En felles kunnskapsplattform om hva som til nå har drevet utviklingen i regionen og hva som er framtidas muligheter og utfordringer ligger til grunn for en fremtidig,
felles strategi.
En region kan utvikle mer effektive strategier for utvikling gjennom en samlet strategi, enn når kommunene driver utviklingsarbeid hver for seg. Det gjelder å dyrke både hver enkelt kommunes spesialiteter og samtidig knytte kommunene sammen i et regionalt fellesskap. Alternativet er at hver enkelt
kommune konkurrerer om bosetting, besøk og bedrifter med sine nabokommuner i regionen.
Kommunene har lang tids erfaring med formalisert samarbeid i regionråd og næringsråd. Dette har
blant annet ført til at kommunene har mange krysningspunkt og samarbeidsprosjekter, og det er
derfor viktig at Byregionsatsingen i Gjøvikregionen sees i sammenheng med eksisterende
initiativ/prosjekter for å bidra til å oppfylle regionens langsiktige mål.
Arbeidsmarkedsintegrasjon
Gjøvikregionen er en godt etablert region med et eksisterende formalisert samarbeid. Det fantes
derfor ved prosjektstart en rekke analyser og rapporter om sa noe om den regionale samhandlingen.
Regionen har en sterk konsentrasjon av høykompetanse bedrifter innenfor industri og teknologi i
Raufoss Industripark og Mustad Næringspark. Sistnevnte ligger i tilknytning til Campus Gjøvik hvor
man bl.a. finner Høgskolen i Gjøvik og Fagskolen Innlandet. Det er av stor betydning for regionen at
man i disse virksomhetene, og i regionens virksomheter for øvrig, har tilgang på den kompetansen
som til enhver tid etterspørres.
Kunnskapsgrunnlaget viser at Gjøvikregionen helt klart en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Bo- og
arbeidsmarkedsregionene danner geografiske områder med begrenset intern reiseavstand, der
avgrensningen er knyttet til forholdet mellom bosted og arbeidsplasser, dvs. pendling
(Østlandsforskning 2014).
Gjøvik har en sterk rolle som regionsenter i Gjøvikregionen. Det er en markant pendlingsstrøm fra
omlandskommunene inn mot Gjøvik, men samtidig er det en moderat netto utpendling fra
Gjøvikregionen sett under ett. Kommunene i regionen har klart høyere pendling til Gjøvik enn til
noen andre regionsentre. Gjøvik og Vestre Toten (Raufoss) danner sammen sentrum for
arbeidsmarkedsregionen (Østlandsforskning 2012).
-2-
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
Et godt integrert arbeidsmarked er en styrke for en region. Det gjør at innbyggerne i regionen har et
større spekter av arbeidsplasser å velge blant enn om de hadde vært isolerte fra hverandre. Et godt
integrert arbeidsmarked gjør at det er lettere og mer fordelaktig å samarbeide om næringsutvikling.
Det spiller da ikke så stor rolle i hvilken kommune arbeidsplassene er lokalisert, så lenge de er lokalisert i regionen. Denne gode interne arbeidsmarkedsintegrasjonen har hatt en positiv effekt på nettoflyttingen til Gjøvikregionen (Telemarksforskning 2014).
Tema for fase II: Arbeidsplassutvikling
Samfunnsanalysen fra Telemarksforskning (2014) er helt klar på at flaskehalsen for vekst i
Gjøvikregionen er den meget svake arbeidsplassutviklingen i privat sektor, og mer spesifisert
innenfor basisnæringene. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter
utenfra. Forenklet kan man si at basisnæringene er de næringene som skaper veksten i regionen
(besøksnæringene og de lokale næringene vokser i takt med befolkningen, mens de regionale
næringene påvirkes og vokser i takt med basisnæringene). Det er i disse næringene verdiskapningen
per innbygger er størst.
Den uheldige bransjestrukturen i basisnæringene i Gjøvikregionen forklarer noe av den svake
arbeidsplassutviklingen regionen har hatt de siste ti årene, men det har også vært en svak utvikling
når vi korrigerer for bransjestrukturen. Gjøvikregionen har dermed ikke vært attraktiv for bedrifter
de siste årene. Gjøvikregionen har hatt en forholdvis svak befolkningsvekst, og den svake utviklingen
i besøksnæringene forklares fullt og helt av den svake befolkningsutviklingen. Besøksnæringenes
sysselsetting har faktisk utviklet seg bedre enn befolkningsutviklingen skulle tilsi. Det er naturlig å
anta at nedgangen i basisnæringene har gitt redusert etterspørsel til de regionale næringene, og at
det er årsaken til at de regionale næringene ikke har hatt vekst etter 2007. Man kan derfor si at den
svake utviklingen i basisnæringene har vært flaskehalsen for næringsutviklingen generelt.
Samfunnsanalysen (Telemarksforskning 2014) viser at Gjøvikregionen siden år 2000 har mistet mer
enn hver femte arbeidsplass innenfor basisnæringene, som i regionen i stor grad består av landbruk,
industri og teknologiske tjenester. Spesielt industrien har vært hardt rammet med en nedgang på
over 30 % i tidsperioden. Et tydelig trekk er også at man i Gjøvikregionen ikke har klart å holde tritt
med den betydelige veksten innenfor teknologiske tjenester. Den samlede nedgangen i
basisnæringene, som samlet utgjør ca. 2.000 arbeidsplasser siden år 2000, har svekket
Gjøvikregionen nasjonale posisjon innenfor basisnæringene.
De svake flyttetallene til Gjøvikregionen kan forklares helt og holdent av den svake
arbeidsplassutviklingen. Gjøvikregionens svake befolkningsvekst de siste årene skyldes dermed at
regionen ikke har vært attraktiv for bedrifter. Gjøvikregionen framstår dermed som ganske attraktiv
som bosted.
For at Gjøvikregionen skal nå målet om å ha en sterkere vekst enn det regionen har i dag, er det
nødvendig å få en bedre utvikling i basisnæringene. Basisnæringene i Gjøvikregionen består for en
stor del av internasjonale og innovative bedrifter, som bør ha et stort potensiale for vekst, selv om
konjunkturene har vært ugunstige de siste årene. Bostedsattraktiviteten i Gjøvikregionen er i
utgangspunktet over middels, og det er et godt utgangspunkt for at basisnæringene skal kunne
ekspandere.
Det er vanskelig (nesten umulig) å endre særlig mye på et steds næringsstruktur gjennom regional
utvikling. En strategi for å endre næringsstrukturen til i beste fall ta flere tiår. Og det er omtrent
umulig å vite hvilken næringsstruktur som vil være gunstig så langt frem i tid. En næringsstrategi bør
-3-
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
derfor ta utgangspunkt i det næringslivet som faktisk eksisterer på stedet og konsentrere seg om
forhold det er mulig å gjøre noe med (Telemarksforskning 2014). Det regionale handlingsrommet vil
bestå i å øke bedrifts- og besøksattraktiviteten.
Med utgangspunkt i denne kunnskapen har Gjøvikregionen valgt tema arbeidsplassutvikling, med
særlig fokus på basisnæringene, for Byregionprogrammets fase II.
Innsatsområder
Kunnskapsgrunnlaget peker på at en god utviklingsstrategi er å ta utgangspunkt i eksisterende
næringsliv for å sikre videre vekst i etablerte virksomheter, skape bærekraftige spin-off selskaper fra
de sektorer med potensial og attrahere nyetableringer som kompletterer og styrker eksisterende
bransjestruktur. Søkerkommunene i Gjøvikregionen slutter opp om en slik strategi, og har i fase II i
Byregionprogrammet valgt å prioritere følgende innsatsområder:
INDUSTRI - MAT - IKT
I tillegg ønsker deltagerne å ha med et fjerde innsatsområde «Annet», som kan fange opp muligheter
og utvikling av kompetansearbeidsplasser innenfor andre bransjer.
Industrien i regionen består av en overvekt av tradisjonell mekanisk industri, spesielt innen plast,
metall, metallvare og maskin, hvor ulike materialer bearbeides til produkter og sub-systemer.
Bransjestrukturen spenner fra små bedrifter som leverer komponenter regionalt og nasjonalt og til
mellomstore og store foretak som eksporterer varer til globale og konkurranseutsatte verdikjeder som eksempelvis fra næringsklyngen på Raufoss. Generelt er det vanskelig å øke sysselsettingen ved
organisk vekst fra det eksisterende innenfor vareproduksjon (gjelder også landbrukssektoren) i
Norge. Det er flere grunner til dette, og noen av de viktigste er; 1) Ny teknologi gjør tilvirknings- og
forflytningsprosesser mindre arbeidsintensive, 2) Økt kompetanse og mer fokus på effektive
arbeidsprosesser gjør at man jobber smartere enn tidligere, og 3) Relativt høyt kostnadsnivå gjør at
mange virksomheter fortsetter å flytte produksjon og montasje ut av landet. Eksempelvis så
oppsummerer NCE Raufoss etter syv års varighet at medlemsbedriftene totalt i perioden omsetter
for ca. en milliard mer pr år med 300 færre ansatte (inflasjonsjustert). Innen landbruket viser tall fra
SSB at produktiviteten, målt i volum pr bonde, er doblet over en tyveårsperiode. Disse
makrotrendene, i samspill med lokale bransjeeffekter, gjør at regionen scorer relativt høyt på
nasjonale produktivitetsbarometre, i forhold til produkt- og prosessinnovasjon (nr 14 av 80
registrerte regioner i Norge, Telemarksforskning 2014) og på indikatorer for innovasjonssamarbeid
mellom ulike bedrifter og mellom bedrifter og FoU-institusjoner. Denne evnen til å omstille
virksomheter i forhold til globale trender, konjunkturendringer og etterspørsel etter nye og
innovative produkter, både knyttet til industri og matproduksjon, karakteriseres som en styrke og
noe av det viktigste å bygge videre på i arbeidet med arbeidsplassutvikling.
Det tredje innsatsområdet, IKT, skal bidra til å realisere potensialet regionen har for å etablere flere
arbeidsplasser innen teknologibaserte tjenester. Norge har utviklet et betydelig antall arbeidsplasser
innen IKT, engineering, olje- og gass, etc., mens Gjøvikregionen har hatt en mye mer beskjeden
utvikling på området. Høgskolen i Gjøvik (HiG), som står foran en fusjon med NTNU fra 2016, har
over en tiårsperiode bygget opp et internasjonalt anerkjent fagmiljø innenfor informasjons- og
cybersikkerhet, med akkreditert PhD-utdanning, betydelig FoU portefølje og laboratorier. I tillegg har
man etablert Norsk Informasjons- og Sikkerhetslaboratoruim (NISlab). Dette miljøet er i dag rangert
som et av Europas største FoU-miljøer innen informasjonssikkerhet, og sysselsetter nær 40 årsverk.
Dette nasjonale og europeiske senteret har et betydelig potensial for å skape ringvirkninger i form av
-4-
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
etablering av spin-off selskaper regionalt og ikke minst det å kunne attrahere næringsvirksomhet
basert på kompetansearbeidsplasser.
I tillegg til potensialet for å øke antall arbeidsplasser innenfor det enkelte satsingsområde finnes det
potensielle synergier mellom innsatsområdene. Den industrielle motoren i Europa, Tyskland, har
lansert begrepet Industri 4.0 – eller den fjerde industrielle revolusjon. I dette begrepet ligger det at
moderne produkter, produksjonssystemer, tilvirkningsprosesser og logistikk-kjeder utnytter og
optimaliserer data og informasjon på helt andre måter enn tidligere («Internet of things»). Her har
Gjøvikregionen et fortrinn om man klarer å forene kreftene innenfor de ulike innsatsområdene og
mellom tilhørende FoU-miljøer. Smartere produkter, prosesser og distribusjonskanaler vil kunne sikre
og utvikle verdiskapning regionalt uavhengig av type basisnæring, men det forutsetter samarbeid,
tilrettelegging og satsing på kompetansearbeidsplasser. Forutsetningene er dermed tilstede for at
Gjøvikregionen kan ta en nasjonal posisjon innenfor kombinering av ulike teknologiområder for å
utvikle framtidens produkter og prosesser.
Synergier kan også oppnås gjennom et forpliktene næringssamarbeid med tanke på å etablere
nettverk og forpliktende avtaler med- og mellom FOU-institusjonene (HiG-NTNU-Sintef/NCEBioforsk). Målsettingen blir å omsette næringsrettet forskning til nyskaping og arbeidsplassutvikling.
Beskrivelse av innsatsområdene
Industri
Mye av den tradisjonelle mekaniske industrien i regionen er i store trekk fokusert på bearbeiding av
metall- og/eller komposittmaterialer. De fleste bedrifter inngår i en leverandørkjede med kunder
innen bil, forsvar eller andre bedrifter i regionen. Kun et fåtall leverer et ferdig produkt eller system,
de fleste er så kalte underleverandører. Bransjen har nok et omdømme som noe traust samtidig som
det kan virke som usikre arbeidsplasser siden mange bedrifter har nedbemannet i senere år. De som
kjenner industrien fra innsiden er bedre kjent med det høye teknologiske nivået, de kompliserte
produksjonsprosessene og den høye automatiseringsgraden. Nedbemanningen under sist finanskrise
rammet først og fremst ufaglært arbeidskraft, det er betegnende for industrien i regionen, behovet
for ufaglært arbeidskraft blir mindre og mindre, den typen oppgaver blir mer og mer automatisert.
Industrien har god tilgang til næringslokaler med større konsentrasjoner omkring Raufoss, Gjøvik,
Kapp/Lena og Dokka. Mye av bygningsmassen er gammel, men det er store muligheter for god
tilrettelegging både innenfor eksisterende og nye areal. Nettverksbygging og klyngetenkingen har
kommet langt med store prosjekter som NCE Raufoss, I4Plastics og TotAl-gruppen, der det er tette
bånd til "de gode hjelperne" i Gjøvikregionen Næringsråd, KoAks (kunnskapspark), Komm-In
(såkornkapital), SINTEF, Høgskolen i Gjøvik og Fagskolen Innlandet.
Satsingsområdet INDUSTRI handler om å ta bransjen inn i "Industri 4.0". I Industri 4.0 knyttes
produkter, prosesser og mennesker sammen på nye og mer fleksible måter ved hjelp av IKT.
Regionen har gode forutsetninger for å lykkes ved å koble industri- og IKT-miljøene tettere sammen.
En annen akse av regionale synergier går mellom industri, IKT og nedstrøms prosessering av
matprodukter, med sikte på økt verdiskaping i regionen basert på lokale råvarer.
IKT
IKT-miljøet i regionen er særs sterkt faglig sett, med HiG, NorSIS og koblingen til forsvaret på
Jørstadmoen i spissen. Det er imidlertid få private næringslivsaktører innenfor fagfeltet. Omdømmet
til bransjen er avhengig av at studenter og andre interessenter ser synergiene som faglig
-5-
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
spisskompetanse, gode virkemiddel og en offensiv satsing byr på. Campus Gjøvik Science Network
(CGSN) arbeider nå med et forprosjekt som er aktivt utformet for å skape en kommersiell
brobyggende aktør mellom akademia og næringsliv innenfor informasjonssikkerhet. Beslutning om
etablering skjer i august i år. Dette selskapet vil ha en stor del av samfunnsansvar i seg innenfor
forebygging av cyberkriminalitet og informasjonssikkerhet. Miljøet har dermed et godt fundament
for videre utvikling av en sterk IKT-klynge/science park.
Mange aktører innen IKT i regionen har sin base i umiddelbar nærhet til HiG og Mustad Næringspark.
Satsingsområdet IKT satser på å få flere aktører innenfor bransjen til å etablere seg i regionen. Det
kan både være nyetableringer og større virksomheter som flytter hele eller deler av sin aktivitet til en
region som satser på tilrettelegging for dem. Det skal etableres et godt, regionalt mottaksapparat fra
ide til industrialisert produkt/tjeneste for å utnytte det fulle potensialet til studenter og FoU-miljø.
Gode synergier innenfor for eksempel, sikkerhetsrådgivning forventes både mot både industri og
matsatsingen.
Mat
Det skal bygges videre på regionens gode posisjon og omdømme som en av Norges fremste
matområder. Temaområdet vil omfatte både primærproduksjon, pakking/foredling,
næringsmiddelindustri og opplevelsesnæring tuftet på mat- og kultur. Gjennom å legge til grunn
regional identitet, stolthet og samhold skal det utvikles produkter preget av kvalitet, troverdighet og
renhet. Dette vil være sektorens fortrinn og potensiale for å ta en nasjonal rolle på området. Som
eksempel er Østre Toten landets største på produksjon av grønnsaker på friland, og kan bygge
omdømme som «Norges grønnsakhage». Arealressursene, jordsmonnet, klimaet, dvs vekstforhold
generelt, samt produsentenes kompetanse, gir utmerkede rammer for denne dyrkingen. Begrepet
”terroir”, som brukes i vinproduksjoen og best kan oversettes til ”særegenhet”, er også relevant i
grønnsaksproduksjonen. Det foreligger i denne sammenheng en forskningsrapport fra Bioforsk fra
2009 om temaet. Sterke kompetansemiljøer, et nært og godt samarbeid med kommunalt og
regionalt landbruks- og næringsapparat, samt en tett kobling til virkemiddelapparatet, spesielt
Innovasjon Norge, gjør at forholdene for samarbeid og vekst ligger til rette.
Satsingsområde MAT skal skape nye arbeidsplasser gjennom å beholde en større andel av
verdiskapingen i næringskjeden i regionen. Matvareproduksjon tuftet på et nært samarbeid med
kompetanseaktører som Bioforsk Apelsvoll (Østre Toten), Nofima (tidligere Matforsk), samt KSL
Matmerk, skal bidra til at regionen ligger i front. "Mat fra Toten" er et eksempel på en
klyngedannelse som har skapt en merkevare og oppnådd posisjon i matsektoren. Et kompetent
produksjonsmiljø med lange tradisjoner skal danne grunnlag for en klar økt verdiskaping. Verdikjeden
skal bygges ut gjennom knoppskyting i eksisterende næringer og etablering av ny virksomhet.
Synergier skal skapes i samarbeid med industriens sterke klyngetradisjon og med IKT-miljøets
nytenkning. Kunnskapsoverføring og teknologiske løsninger vil kunne gi disse synergiene.
Annet
Regionen har også andre bransjer med potensial for styrking og utvikling av
kompetansearbeidsplasser. Eksempel på dette er den betydelige bioøkonomien, hvor uttalte
målsetninger i bransjen går på hvordan man kan forbedre og optimalisere anvendelse av skogbaserte
ressurser. Utviklingsfokuset går spesielt på nedstrøms aktivitet og hvordan ressursene kan utnyttes
til økt verdiskapning i form av nye produkter og innsatsmaterialer.
-6-
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
Prosjektmål
Effektmål (5-10 år):
•
Prosjektet skal bidra til å skape arbeidsplassvekst, på nasjonalt og internasjonalt nivå, først
og fremst innenfor basisnæringene som i sum er høyere enn landsgjennomsnittet.
•
Bedre samspill og mer målrettet samhandling mellom kommunene i regionen og med regionale kompetansemiljøer, innenfor næringsutvikling.
•
Økt regional kraft bak næringsutviklingstiltak.
•
Økt tillit og erkjennelse av felles interesser mellom kommunene og med næringsliv og
kompetansemiljøer i regionen.
Prosjektmål:
Iverksette og følge opp et sett av strategiske tiltak og aktiviteter, på en tverrfaglig måte, som bygger
oppunder effektmålet.
Delmål / strategiske tiltak:
1. Utarbeide en regional og langsiktig næringsstrategi.
2. Etablere en handlingsplan for å sikre bedre utnyttelse og kommersialisering av forsknings- og
utviklingsresultater.
3. Etablere og forsterke rammebetingelsene for et felles næringsråd / mottaksapparat i
regionen som aktivt skal arbeide med å tiltrekke ny virksomhet som passer med regionens
nærings- og kompetanseprofil. Samtidig avklare rollefordelingen mellom regionalt og lokalt
næringsarbeid.
4. Styrke regional endringshastighet gjennom å etablere et program som skal bidra til økt
satsning på nye produkter og markeder ut fra eksisterende næringsliv.
-7-
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
Forankring
Det er et forpliktende og utpreget samarbeid mellom de fem kommunene i prosjektet. Gjennom
regionrådet har de andre kommunene i regionen støttet en utvikling av Gjøvik som regionsenter. I
tillegg uttrykker næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjonene, fylkeskommunen og staten
gjennom fylkesmannen ambisjon og ønske om et bedre og tettere samarbeid, som kan muliggjøre en
bevisst satsing på felles, større koordinerte prosjekter som grunnlag for en god utvikling i regionen.
Utviklingsprogrammet for byregioner sees som en ytterligere støtte til dette.
Alle kommuner har fattet politiske vedtak på å bidra inn i Byregionprogrammet med ressurser. I
tillegg er prosjektet forankret i Oppland fylkeskommune, som i fase I har bidratt både med
finansiering og ressurs i styringsgruppen. Gjøvikregionen Næringsråd har vært sterkt engasjert
gjennom prosjektledelse. Regionrådet for Gjøvikregionen har vært involvert gjennom rollen som
prosessveileder, og det har til nå vært orientert om prosjektet i to regionrådsmøter. Byen vår Gjøvik
har deltatt i styringsgruppen.
Prosjektleder har i fase I orientert Regionrådet for Gjøvikregionen, styret i Gjøvikregionen
Næringsråd samt regionalenheten i Oppland fylkeskommune om Byregionprogrammets mål og
innhold, og om hvordan man jobber med programmet i vår region. Ordførerne i de 5 kommunene
har lagt fram- og fått tilslutning til prosjektplanen i formannskap og kommunestyrer.
I arbeidet med søknaden for fase II har prosjektleder jevnlig orientert ordfører-/rådsmannsmøte.
Valg av tema er lagt frem i formannskap i alle deltagende kommuner. Prinsipper og innsatsområder
er lagt frem for Regionrådet for Gjøvikregionen. Den endelige søknaden er lagt frem for formannskap
med vedtak om deltagelse i fase II i samtlige deltagende kommuner. I tillegg har kommunestyret i
Gjøvik kommune behandlet søknaden.
Følgende vedlegg viser lokal og regional forankring:
1. Regionrådet for Gjøvikregionen 20.03.2015: utvalg-saknr 8/15, arkivsaknr 15/948
2. Gjøvik xxxxx
Utskrift av vedtak i kommunestyret 30.04.2015 ettersendes.
3. Østre Toten xxxxxxx
4. Vestre Toten xxxx
5. Søndre Land xxxx
6. Nordre Land xxxx
NCE Raufoss, Campus Gjøvik Sience Network og Bioforsk Apelsvoll, Gjøvikregionen Næringsråd,
Regionrådet for Gjøvikregionen og kommunene har i fellesskap utarbeidet søknaden for fase II.
Kunnskapsmiljøene har dermed eierskap til innholdet i søknaden.
-8-
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
Prosjektorganisering
Kommunene må bygge nære og sterke relasjoner til andre aktører dersom de ønsker økonomisk
vekst i sin region. Oxford Research (2014) mener at en kommune alene sjelden har nok ressurser
eller kompetanse til å drive for eksempel et godt klyngeprosjekt, og at samarbeid kan tilføre
profesjonalitet, kommersiell innsikt og ny kunnskap. Kommunene må imidlertid være villig til å gi
partnerne plass og innflytelse.
Prosjektet skal organiseres i henhold til figur nedenfor. Gjøvik kommune ved rådmannen er
prosjekteier. Prosjektansvarlig er ordfører-/rådmannskollegiet, som har det overordnede ansvar for
gjennomføring og resultater. Styringsgruppen fungerer på vegne av prosjekteier, og er prosjektets
overordnede beslutningsorgan. Styringsgruppen foreslås å bestå av Regionkoordinator, to valgte
representanter fra ordfører-/rådmannskollegiet i deltagende kommuner og tre representanter fra
regionale, relevante virksomheter.
Prosjektleder er daglig leder for prosjektet, og har ansvar for fremdrift og resultatoppnåelse på alle
innsatsområder. I tillegg skal hvert innsatsområde skal ha en delprosjektleder og en arbeidsgruppe.
Arbeidsgruppen skal bestå av personer fra relevante kompetansemiljøer, klynger, bedrifter og
representanter fra kommunene. Prosjektleder og delprosjektledere utgjør prosjektgruppen.
-9-
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
Vertikalt i modellen er innsatsområdene definert som bransjemessig utviklingsfokus hvor
kjernekompetanse tilhørende hvert av de tre områdene skal bidra med sin fag- og
utviklingskunnskap. Det er bedrifter og enkeltindivider som skal ta risiko for å vokse og skape nye
arbeidsplasser, ikke kommuner. Kommunenes fokus skal være å stimulere og støtte opp under de
som har et ønske og et potensiale for utvikling. Prosjektet velger derfor å peke på utviklingsmiljøer
innenfor innsatsområdene som kan ta delprosjektlederansvar:
•
Innsatsområde INDUSTRI: NCE Raufoss
•
Innsatsområde MAT: Bioforsk Apelsvoll
•
Innsatsområde IKT: Campus Gjøvik Science Network
Prosesser og aktiviteter skal foregå langs de horisontale pilene for å sikre tverrfaglighet og oppnåelse
av potensielle synergier mellom innsatsområder. Det betyr at hovedaktivitetene er beskrevet
uavhengig av bransje og innsatsområde, men det vil forekomme at delaktiviteter rettes mer mot
enkeltstående innsatsområder eller samarbeid mellom to områder. Det vil bli utnevnt prosessdrivere
for hovedaktivitetene, nummerert fra 1-4, er, som rapporterer til prosjektleder.
Strategiene er forankret i prioriteringene i strategisk Plan for Gjøvikregionen 2012-15. For å sikre
kommunal forpliktelse og deltakelse i gjennomføring av strategier og tiltak vil dette kreve spesifikke
vedtak i kommunene; generelt i forhold til å delta i aktivt i utviklingsarbeidet ut fra et regionalt
ståsted og med regional ledelse. Tiltakene skal innarbeides i respektive kommunale samfunns- og
næringsplaner. Spesifikt vil en innen industrisatsingen bygge på erfaringer gjort i samarbeidet
mellom Gjøvik og Vestre Toten innen omstillingsarbeidet med SMBer inneværende år, i tillegg til å
invitere flere kommuner inn og fortsatt benytte bistand og oppfølging fra SINTEF Raufoss
Manufacturing (Jfr intensjonsavtale med SRM). Innen IKT-satsingen må det inngås tilsvarende
avtaler. Ved å bygge på erfaringer, arbeidsmåter og organisering må man jobbe for å utvide
bedriftsnettverket i CGSN gjennom intensjonsavtaler. Innen innsatsområde MAT må det etableres et
mer forpliktende samarbeid med Bioforsk Apelsvoll og Mat fra Toten.
Prosjektaktivitetene skal gjennomføres på tvers av de tre innsatsområdene, og listen nedenfor
indikerer om prosjektet har egne ressurser til gjennomføring eller om man trenger ekstern bistand:
•
Aktivitet 1: Foresight-prosessen fasiliteres og gjennomføres av ekstern rådgiver. Prosessdriver og delprosjektleder bistår.
•
Aktivitet 2: Gjennomføres som en kombinasjon av egeninnsats fra utviklingsmiljøene og profesjonelle aktører som KoAks (kunnskapsparken) og Gjøvikregionen Næringsråd.
•
Aktivitet 3: Innleid/ansatt resurs som sammen med prosjektgruppen skal definere regionens
ønskede posisjon og budskap i en kommunikasjonsstrategi med sikte på skaffe nyetableringer i næringslivet.
•
Aktivitet 4: Bruk av prosjektets ressurser til å beskrive modell for økt endringshastighet i eksisterende næringsliv med utgangspunkt i Omstillingsprogrammet i Vestre Toten Kommune.
- 10 -
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
Samarbeidspartnere
Partnere
Rolle i prosjektet
Søkerkommuner (Gjøvik, Vestre og Østre Toten,
Søndre og Nordre Land)
Regionrådet for Gjøvikregionen
Gjøvikregionen Næringsråd
SINTEF Raufoss Manufacturing
NCE Raufoss
Bioforsk Apelsvoll
Campus Gjøvik Science Network
KoAks (Kommersialiseringsakselerator)
Eksterne ressurser til aktivitet 1 og 3
Prosjekteier, styringsgruppedeltaker,
ressursgruppe og finansierende
Styringsgruppeleder
Prosjektleder
Prosessdriver og bidragsyter prosjektaktiviteter
Ansvarlig innsatsområde Industri
Ansvarlig innsatsområde Mat
Ansvarlig innsatsområde IKT
Resurs aktivitet 2
Ikke besluttet
Aktiviteter
Prosjektet har fire distinkte hovedaktiviteter som involverer alle innsatsområder, som igjen er brutt
ned til delaktiviteter (indeksert med a, b, c ...):
1. Utvikle og beslutte en FELLES og langsiktig næringsutviklingsstrategi for regionen
a. Denne delaktiviteten har til hensikt å kartlegge kommunene og regionens evne til å yte
service og tjenester overfor næringslivet, samt prioritere de viktigste og mest
hensiktsmessige forbedringspunktene. Kartleggingen skal dokumentere hvilke tiltak som
best kan realisere forbedringene og gjøre søkerkommunene i fellesskap til en bedre
samarbeidspartner/fasilitator for det lokale næringslivet. Resultatet fra aktiviteten
danner et ståstedsbilde på hvordan regionen oppfattes av lokalt næringsliv med hensyn
til basiselementene for attraktivitet for næringslivet definert av Telemarksforskning (se
vedlagte modell).
b. Neste trinn er å gjennomføre en framtidstenkningsprosess, basert på Foresight- og
scenariometoder, som skal danne grunnlaget for en langsiktig og felles
næringsutviklingsstrategi for regionen. Foresight brukes til å tenke strategisk rundt
kreftene som driver næringsutvikling på lang sikt, som i neste steg skal hjelpe
beslutningstakere og tilretteleggere med å ta bedre og mer sammenfallende
beslutninger. Metoden har vunnet terreng på grunn av fokus på framtid og kunnskap, og
at økt kunnskap oppstår best i grenseflatene mellom ulike organisasjoner, aktører og
posisjoner. Resultat fra denne prosessen er å gjennomføre tilsammen fire Foresightworkshops, innenfor hvert innsatsområde og i fellesskap. Dette dokumenteres som input
til en samlet regional næringsutviklingsstrategi.
c. En oppsummerende aktivitet blir å koordinere det definerte ståstedsbildet og Foresightprosessen i lys av samfunnsanalysen, til et felles og omforent strategidokument. Dette
strategidokumentet på tvers av innsatsområder skal også danne grunnlag for en
kommunikasjonsplattform som forteller en enhetlig historie til bruk av prosjektet og
andre interessenter for å styrke omdømmet.
- 11 -
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
2. FELLES handlingsplan for kommersialisering av forsknings- og utviklingsresultater i søkerkommunene
a. Det har den senere tid vært mye fokus, både nasjonalt og internasjonalt, på at
bedrifter og klynger i samarbeid med FoU-institusjoner framover må bli bedre til å
kommersialisere resultater fra forskning og utvikling. Nasjonalt er det gjennom
Forskningsrådet opprettet et "Forny" program og Innovasjon Norge setter fokus på
denne problematikken gjennom "Drømmeløftet". Innen Horizon 2020 i EU bruker
man begrepet "Valley of death" for å beskrive den ofte tunge prosessen fra at
forskningen har bekreftet/avkreftet et sett av hypoteser til et produkt eller en
tjeneste på en bærekraftig måte er kommersialisert og nyttiggjort. Mange store
internasjonale konsern bruker TRL (Technology Readiness Level) som en skalering på
hvor man er i den ovennevnte "dalen". Denne utfordringen gjelder i høyeste grad
også i Gjøvikregionen, og denne aktiviteten har til hensikt å identifisere et sett med
case, både innenfor og på tvers av innsatsområder, som har vist potensial ut fra
forskningsresultater. Deretter skal man utforme kriterier og handlingsplaner for
hvordan regionen på en bedre måte kan bidra til å realisere og kapitalisere lokalt på
den forskningen som produseres i regionen.
b. Etter å ha identifisert ulike case med potensial er neste skritt i prosjektet å bidra til at
disse casene løftes frem ved bruk av eksterne virkemidler regionalt, nasjonalt og
internasjonalt. Målet er å identifisere minst ett case pr innsatsområde som til
sammen har potensial til å bidra på en god måte mot prosjektets effektmål.
3. FELLES kommunikasjonsstrategi for regionen med hensikt å attrahere nye næringslivsaktører
a. Gjøvikregionen har gode forutsetninger for å utvikle en ledende nasjonal posisjon
innen industrirettet forskning og næringsliv. Høgskolen i Gjøvik har et tett samarbeid
med Raufossmiljøet, og i 2014 fikk SINTEF Raufoss Manufacturing status som
nasjonalt Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) på industriproduksjon.
Regionen er allerede langt fremme på å hente ut forskningsmidler og på samarbeid
mellom forskning, utdanningsmiljøer og teknologi. NTNU og SINTEF har vært valgt
som strategiske alliansepartnere i å bygge opp kompetansemiljøet rundt industrien
og forskningen. NTNU og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag har vedtatt
en strategi om sammenslåing. Det skal utarbeides en kommunikasjonsstrategi som
skal posisjonere regionen som er kraftsenter på kompetanse i Innlandet, bygge
attraktivitet med utgangspunkt i kompetanse- og næringsmiljøet, gi økt kjennskap til
mulighetene i næringslivet i regionen og skape oppmerksomhet om
kommersialiseringen av kunnskapen og forskningen. Strategidokumentet skal
definere ønsket posisjon, budskap og strategi.
b. Utarbeide en konkret handlingsplan som bygger opp under strategien. Målet er å
attrahere minimum 5 nye virksomheter til regionen i løpet av perioden for
effektmålet.
4. Opprettelse av et FELLES program for økt endringshastighet i eksisterende næringsliv
a. Regionen har flere store næringsaktører som gjennom FoU er ledende innen sine
bransjenisjer. En trend derimot er at mange av disse blir mer internasjonale i form av
verdikjede og eierskap som igjen fører til økt fokus på kjernekompetanse. Dette er
- 12 -
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
isolert sett nødvendig for å være konkurransekraftig, men erfaringer fra
Omstillingsprogrammet i Vestre Toten kommune (2010-2016), viser at midler til
forstudier og tidligfase-innovasjon kan bidra positivt i den forstand at man utløser
spin-offs fra etablerte bedrifter. Denne delaktiviteten skal dermed beskrive en felles
interkommunal modell for hvordan man kan utløse innovasjoner, på siden av
kjernevirksomhet, fra eksisterende næringsliv.
b. En omforent modell for økt endringshastighet i, og fra, eksisterende næringsliv vil
kreve en betydelig finansiering. Denne delaktiviteten skal utforme en modell for, og
sikre tilstrekkelig og langsiktig, finansiering til å drifte programmet samt
bedriftsrettede tiltak i en tidlig innovasjonsfase.
c. Bidra til å etablere endringsprogrammet som har til mandat å identifisere bedrifter
og prosjekter, samt prioritere, tildele og følge opp enkelttiltak som kan utgjøre en
forskjell gjennom dette alternative og komplementære virkemidlet.
Målgrupper
Målgrupper er i denne sammenheng definert som de viktigste aktørene som prosjektet ønsker å
henvende seg til for å oppnå prosjekt- og effektmålene. Det er naturlig at bildet på målgrupper
endrer seg underveis, men foreløpig er følgende målgrupper definert:
•
Kommunene: Kommunene vil få befolkningsvekst, høyere skatteinntekter og en god struktur
for næringsutvikling.
•
Regionens innbyggere: Innbyggene vil få tilgang på flere, attraktive arbeidsplasser ved at antall arbeidsplasser i regionen øker.
•
Bedrifter i basisnæringene og teknologitjenesteleverandører i regionen: Næringsaktørene vil
få felles forståelse for fremtidige satsinger, bedre samarbeid og større utviklingsmuligheter
og bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. De vil få tilgang på et FELLES nærings- og utviklingsapparat i regionen. Vekst i basisnæringer gir ringvirkninger som vekst i regionale- og besøksnæringer.
•
Vekstnæringer utenfor regionen: Tilbud om gode betingelser for etablering i regionen gjennom tilgang til næringsvennlige kommuner, infrastruktur, næringsklynger, FoU-miljøer, kompetent arbeidskraft etc.
•
Nettverk med andre ByR-regioner for å utveksle erfaringer og kompetanse.
- 13 -
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
Resultat
Ønskede og forventede resultater fra ByR-programmet i Gjøvikregionen er en kombinasjon av
teoretiske mål og kvantifiserbare resultater på kort og lang sikt. Følgende forventede resultater er
nedfelt, hvor første siffer korresponderer med hovedaktiviteter:
•
Resultat 1.1: Gjennomført og dokumentert ståstedsanalyse og foresight-prosess.
•
Resultat 1.2: Felles og omforent næringsutviklingsstrategi som også beskriver sammenhengen, samt potensielle synergier og vekstmuligheter, mellom innsatsområder og basisnæringer.
•
Resultat 2.1: Realisering av minst et case pr innsatsområde i Forny eller lignende virkemidler
for kommersialisere og nyttiggjøre forskningsresultater.
•
Resultat 3.1: Det etableres minimum fem nye virksomheter i regionen basert på strategisk
kommunikasjon av Gjøvikregionen som et attraktivt sted å drive næringsutvikling.
•
Resultat 4.1: Beskrivelse av teoretisk modell for hvordan regionen kan sikre økt endringshastighet i eksisterende virksomheter.
•
Resultat 4.2: Sikre finansiering i størrelsesorden 8-12 MNOK/år for samlet endringsprogram i
regionen.
•
Resultat 4.3: Gjennomføre minst to fellestiltak mellom innsatsområdene som sikrer nyskapning og verdiskapning på tvers av bransje og kunnskapsområder.
•
Resultat 4.4: Sikre og etablere 500 arbeidsplasser ut fra eksisterende næringsliv innen 5 år.
Effekter
Denne listen av potensielle effekter og nasjonale mål som forventes at prosjektet bidrar til er hentet
fra søknadsveileder, hvor avkryssede effekter korresponderer godt med beskrevne innsatsområder
og tilhørende aktiviteter:
Effekter
å stabilisere eller øke befolkningen?
å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser?
å opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer?
økt innovasjon eller innovasjonsevne?
økt kompetanse (både realkompetanse og formalkompetanse) for målgruppen?
økt tilgjengelighet (bedre veger, havner, andre transporttiltak og bredbånd)?
å styrke regionale sentra?
X å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som bosted eller lokaliseringsvalg for bedrifter?
å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som reisemål?
X å sikre synergier, og styrke samarbeidet, mellom basisnæringene?
X
X
X
X
X
- 14 -
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
Tids- og kostnadsplan
Tidsplan
Aktiviteter
2015
2016
K3 K4 K1
1
2
4
5
K3 K4
K1
K2
K3
K4
Felles næringsutviklingsstrategi
a
Ståstedsanalyse
b
Foresight-prosess
c
Felles næringsutviklingsplan
M1
Kommersialisering av FoU-resultater
Identifiere case og utforme realiseringsplaa
ner
b
3
K2
2017
Løfte casene gjennom ekstern finansiering
M2
Attrahere nye næringslivsaktører
a
Felles strategi for attraksjon
b
Felles handlingsplan for gjennomføring
M3
M4
Økt endringshastighet i eksisterende næringsliv
a
Beskrive felles modell og plattform
b
Langsiktig finansiering
c
Etablering av program
M5
Prosjektledelse
a
Etablere planer, følge opp og repportere
b
Prosessdriver på tvers av innsatsområder
c
Delta på fellesaktivitetene innen ByReg
M6
Følgende milepæler er definert og integrert i tidsplanen ovenfor:
•
M1: Det foreligger en omforent langsiktig næringsutviklingsplan for Gjøvikregionen/søkerkommunene.
•
M2: Det er identifisert gode case fra de ulike forskningsinstitusjonene, med stort potensial
med hensyn på styrking av basisnæringer og teknologitjenester i regionen, med en tilhørende kommersialiseringsplan.
•
M3: Kommunikasjonsstrategi med posisjon og budskap er utarbeidet.
•
M4: Felles handlingsplan for gjennomføring av kommunikasjonsstrategi foreligger.
•
M5: Finansiering av et langsiktig program for økt endringshastighet i eksisterende næringsliv
på plass.
•
M6: Prosjektet er i henhold til mål, effekter og resultater.
- 15 -
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
Kostnadsplan
Kostnadene i prosjektet er fordelt på hovedaktiviteter og over antall år, hvorav summen beløper seg
til 9,3 MNOK.
Tittel
Aktivitet 1
Aktivitet 2
Aktivitet 3
Aktivitet 4
Aktivitet 5
Sum
2015
2016
2017
Sum
800
900
400
500
200
800
1600
300
800
700
1400
100
800
1000
1500
3900
800
2100
2 600
3 700
3 000
9 300
Finansieringsplan
Tittel / Aktør
2015
2016
2017
Sum
Gjøvik kommune
Østre Toten kommune
Vestre Toten kommune
N-Land kommune
S-Land kommune
Partnerskapsmidler
Oppland FK
KMD
Egeninnsats -næringsråd
Egeninnsats samarbeidspartnere
Egeninnsats kommunene
250
125
125
75
75
500
250
1 000
150
250
300
250
125
125
75
75
500
250
1 000
150
250
300
250
125
125
75
75
500
250
1000
150
250
300
750
375
375
225
225
1500
750
3 000
450
750
900
Sum finansiering
3 000
3 000
3 000
9 300
- 16 -
Prosjektbeskrivelse – ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015
Risikovurdering og håndtering
Risikoelement
Konsekvens (K)
[0-3]
Samarbeid mellom bedrifter
som har liten erfaring med
hverandre
Fange opp synergier mellom
de ulike fagmiljøene for økt
næringsaktivitet
Tydelig nok rammeverk til at
prosjektet kan gjennomføres
uavhengig av nye politiske
prioriteringer
Ta
frem
relevant
tilstrekkelig
beslutningsunderlag
Framdrift av aktiviteter
Finansiering av prosjektet
Sannsynlighet (S)
[0-3]
2
2
2
2
3
1
og
2
2
3
1
3
1
2
2
Organisering av prosjektet
Tiltak [(K×S)≥4]
Prosjektleder og FoU partnere må ta en
tydelig rolle i å bringe partene sammen i
form av rolle- og forventningsavklaring,
frekvente møter ute hos bedriftene og god
kommunikasjon.
Samarbeidsprosessene må være strukturert
og ledet av erfarne prosessdrivere. Tiltak må
konkretiseres og gjennomføres.
Kommentar: Regionkoordinator ser til
behovene til hele regionen
Det er viktig at prosjektet tidlig etablerer et
konsept, med gode indikatorer, som gjør
resultatene sammenlignbare for politiske
beslutninger.
Kommentar: Erfarne prosessledere og
kompetent prosjektleder.
Kommentar: Sikker finansiering ved
godkjent tilsagn.
Det er mange parter, så det er viktig å
definere roller og ansvar som sikrer riktig
retning av prosjektet mot definerte
leveranser og milepæler.
Vedleggsliste (nevnte vedlegg er obligatoriske)
Dokumentnavn
Filstørrelse Dato
Prosjektplanen
Vedtak og saksutredning i by-/kommunestyre, eller byråd/formannskap
fra samtlige kommuner i søkerregionen
Samfunnsanalyser
- 17 -
Lnr.: 12899/15
Arkivsaksnr.: 15/3216
Arkivnøkkel.: 223
Saksbehandler: STR
Utskrift til:

Landsbyen Velvære, v/ Zane Kruzina, Storgata 37, 2870 Dokka

Økonomiavdelingen, her
ETABLERERSTØTTE - LANDSBYEN VELVÆRE
Sammendrag:
I formannsskapssak 43/15 ble Zane Kruzina innvilget kr. 1.500,- i støtte til etablering av
Landsbyen Velvære fra kommunens næringsfond. Søker har nå sendt ny søknad med et nytt
investeringsbudsjett. Det opplyses i den nye søknaden at søker har leid en massasjebenk, men
at denne ikke tilfredsstiller dagens krav, og at det er nødvendig med innkjøp av ny benk. I
tillegg ønsker søker å tilby behandling hjemme hos kunder og i bedrifter, og trenger derfor en
sammenleggbar massasjebenk som er enkel å frakte. Ved å investere i madrasser og
massasjestol vil også behandlingstilbudet kunne utvides ytterligere med yoga, thai, hot stone
og tørrmassasje. Det søkes om kr. 48.375,- fra næringsfondet,
Etter å ha gjort en totalvurdering av søknaden, tidligere innvilget søknad og vurdering av
søknaden mot andre innvilgede søknader, anbefaler rådmannen å innvilge søknaden med kr.
7.500,-.
Vedlegg:
Søknad om etablererstøtte, mottatt 28. august 2015.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Formannsskapssak 43/15 – Søknad om oppstartsmidler, Zane Kruzina.
Saksopplysninger:
I formannsskapssak 43/15 ble Zane Kruzina innvilget kr. 1.500,- i støtte til etablering av
Landsbyen Velvære fra kommunens næringsfond. Saksbehandler var i kontakt med søker før
behandling av søknaden fordi investeringsbudsjettet ikke inneholdt poster til utstyr som
massasjebenk, markedsføringstiltak og andre investering. Tilbakemeldingen fra søker var at
det ikke var behov for å endre investeringsbudsjettet.
Landsbyen Velvære skal tilby kroppspleie og reiki, som er en alternativ behandlingsform.
Søker skriver at hun ønsker å skreddersy behandlingene etter kundens behov og ønsker, enten
i salong eller på arbeidsplassen. I tillegg ønsker søker å tilby kundene behandlingen som
abonnement, dvs. at de kommer til behandling hver måned til en valgfri behandling på et
bestemt antall minutter og betaler en fast pris hver måned. Søker opplyser videre at hun har
eget opplæringsprogram, 9 års erfaring i bransjen og flere sertifikater.
Søker har nå sendt ny søknad med et nytt investeringsbudsjett, som inneholder poster som
ble etterlyst for forrige behandling. Det opplyses i den nye søknaden at søker har leid en
massasjebenk, men at denne ikke tilfredsstiller dagens krav, og at det er nødvendig med
innkjøp av ny benk. I tillegg ønsker søker å tilby behandling hjemme hos kunder og i
bedrifter, og trenger derfor en sammenleggbar massasjebenk som er enkel å frakte. Ved å
investere i madrasser og massasjestol vil også behandlingstilbudet kunne utvides ytterligere
med yoga, thai, hot stone og tørrmassasje.
Det er satt opp følgende investeringsbudsjett:
Aktivitet
Innkjøp stereoanlegg
Utarbeidelse logo
Utarbeidelse brosjyre, sendes alle husstander i Land og Etnedal kommuner
Utarbeide nettside
Innkjøp mobil massasjebenk
Innkjøp fast massasjebenk
Innkjøp behandlerstol med tilbehør
Innkjøp av swing bordlampe, batterilys 3 størrelser
Innkjøp 2 stk. madrasser
Totalt
Det er satt opp følgende finansieringsplan:
Finansieringskilde
Næringsfond Nordre Land kommune
Egeninnsats
Totalt
Sum
500,6.000,18.000,47.000,5.800,8.500,5.700,1.050,4.000,96.550,-
Sum
48.275,48.275,96.550,-
Vurdering:
Søknader til kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å
oppfylle målsettingene og/eller tiltakene i kommunens strategiske nærings- og
utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. Rådmannen mener søknaden faller inn under en
av målsettingene i planen;
 Etablering av nye bedrifter
Ved tildeling av støtte fra kommunens næringsfond, skal det vurderes om støtten kan virke
konkurransevridende. Rådmannen vurderer søknaden i hovedsak slik at når det gjelder
kroppspleie/fysioterapi har kommunen et godt og varier tilbud. Bransjene har et betydelig
marked der det rår det som kalles ”fri konkurranse”. I et slikt konkurransemarked bør
kommunen etter rådmannens oppfatning i hovedsak ikke bruke offentlig stønadsmidler.
Unntaket, som rådmannen mener bør gjelde i denne saken, er i de tilfeller hvor det tilbys
produkter eller tjenester som ikke de andre aktørene i markedet tilbyr. Søker tilbyr en
behandlingsform, reiki, som ingen av de andre aktørene innen denne næringen tilbyr.
Videre må søknaden vurderes mot vedtektenes § 4 hvor det heter:
”Samlet finansiering av fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50
% av det godkjente kapitalbehovet for prosjektet. Ved prosjekter av særlig betydning for
kvinner, ungdom og ved nyetableringer kan det gis inntil 75 % finansiering.
Rådmannen har gjort en vurdering av postene i budsjettet og har følgende forslag til godkjent
kapitalbehov:
Aktivitet
Sum
Innkjøp mobil massasjebenk
5.800,Innkjøp fast massasjebenk
8.500,Innkjøp behandlerstol med tilbehør
5.700,Innkjøp av swing bordlampe, batterilys 3 størrelser
1.050,Innkjøp 2 stk. madrasser
4.000,Totalt
25.050,Etter å ha gjort en totalvurdering av søknaden, tidligere innvilget søknad og vurdering av
søknaden mot andre innvilgede søknader, anbefaler rådmannen å innvilge søknaden med kr.
7.500,-.
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak:
1. Formannskapet, som fondsstyre, bevilger kr. 7.500,- til Landsbyen Velvære v/ Zane
Kruzina til innkjøp av massasjebenker og markedsføringstiltak
2. Tilskuddet finansieres med overføring fra kommunens næringsfond, og reduserer
fondet fra kr. 202.475,- til kr. 194.975,NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. september 2015.
Jarle Snekkestad
rådmann
Stine Røen
næringsrådgiver
SØKNAD
ETABLERERSTØTTE LANDSBY VELVÆRE
1. BAKGRUNN
Landsby Velvære er etablert av Zane Kruzina.
Hun har 10-års erfaring fra bransjen, og innehar flere sertifikater.
Zane Kruzina kommer opprinnelig fra Latvia, men er nå bosatt på Dokka. Her har
hun åpnet Landsby Velvære. Salongen leies ut av Salong Zik Zaks.
2. MÅL
Landsby velvære skal bidra til at innbyggerne i Dokka får sterkere livsglede med
mykere og mer avslappede muskler.
Kundene får skreddersydde behandlinger etter hver enkelt sine ønsker og behov,
enten i salongen eller på deres arbeidsplass. Markedet er først og fremst lokalt, og
inntjeningen skal være på både enkeltbehandlinger, avtaler med privatpersoner over
tid – samt skreddersydde bedriftsavtaler i det lokale næringsliv.
3. INNHOLD OG RAMMER
Landsby Velvære vil tilføre Landsbyen et nytt behandlingstilbud til innbyggerne.
Behandlingstilbudet er først og fremst med tanke på økt velvære hos kundene, men
vil også gi en helsefremmende gevinst.
Zane Kruzina leier rom hos frisørene i Salong Zik Zaks, og vil i tillegg til å være en
egen bedrift også kunne brukes som et supplement til deres kunder. Frisørtime er for
mange et tilbud om velvære og egenpleie – noe massasje også er.
Det gis tilbud om både enkelttimer og abonnement. Abonnementene vil selvsagt
være priset slik at det vil lønne seg for dem som ønsker månedlige avtaler.
Det utarbeides også egne avtaler for bedrifter. Disse prises ut fra antall ansatte som
ønsker behandling, og kan benyttes både i salong og på arbeidsplass.
4. ORGANISERING
Landsby Velvære eies og drives av Zane Kruzina.
Timebestilling skjer via mail, facebook, egen telefon og i frisørsalongen.
Bedriften vil også inngå samarbeid med Landsbyen Næringshage, og kan på den
måten få hjelp til å bli kjent med næringslivet i kommunen.
Regnskapet settes bort til en egen regnskapsfører, men resten av driften tar Zane
Kruzina seg av selv.
5. TILTAK, BUDSJETT OG FINANSIERING: Landsby Velvære ønsker å bli det
naturlige valget for innbyggerne når de ønsker seg egenpleie og trenger hjelp med
ømme og vonde muskler.
1
For å kunne starte opp har bedriften leid en massasjebenk, men denne tilfredsstiller
ikke dagens krav – og det er nødvendig med innkjøp av ny benk.
Landsby Velvære skal også tilby behandlinger hjemme hos kunder og i bedrifter, og
trenger derfor en sammenleggbar massasjebenk som er enkel å frakte.
Ved å investere i madrasser og massasjestol vil også behandlingstilbudet kunne
utvides ytterligere med yoga, thai, hot stone og tørr- massasje.
Under behandlingene vil det bli spilt avslappende musikk og det må derfor også
kjøpes inn en cd spiller eller lignende.
Det skal også kjøpes inn en egen bankterminal.
Driftsbudsjett for oppstartsåret 2015.
Aktivitet
Kostnad
Innkjøp stereoanlegg
500
Utarbeide logo
Utarbeidelse Brosjyre som sendes alle husstander i Land og
Etnedal kommunene
Utarbeide nettside
Innkjøp av mobil massasjebenk
Innkjøp fast massasjebenk
Innkjøp behandlerstol med tilbehør.
Innkjøp av swing bordlampe, batterilys 3 størrelser
Innkjøp 2 stk. madrasser
6 000
18 000
47 000
5 800
8 500
5 700
1 050
4000
96 550
Finansiering:
Næringsfond NLK: Kr. 48 275,Egeninnsats:
Kr. 48 275,Sum
Kr. 96 550,7. SØKNADSBELØP
Med henvisning til finansieringsplanens totale kostnad på kr 96 550,- søkes det
herved om kr 48 275,- i støtte fra DA-midlene i Nordre Land kommune.
Dokka, 20.08.2015
Zane Kruzina
Daglig leder/eier
2
Lnr.: 13123/15
Arkivsaksnr.: 15/3264
Arkivnøkkel.: 223
Saksbehandler: STR
Utskrift til:

Malin Venås, Kolterudsvegen 156, 2870 Dokka

Økonomiavdelingen, her
SØKNAD OM ETABLERERSTØTTE
Sammendrag:
Søker ønsker å starte et enkeltpersonforetak hvor hun skal konstruere mønster og utvikling
klær fra idé til ferdig produkt. Videre skal hun tilby å lage skisser i Corel Designer eller
Adobe Illustrator (dataprogrammer), oversette spesifikasjoner og gjennomføre
kvalitetskontroll. Mønsterkonstruksjonen vil i hovedsak omfatte segmentene, sport, mote og
arbeidsbekledning, men søker vil også tilby mønsterkonstruksjon for andre produkter. Det
søkes om kr. 152.887,- i støtte fra Nordre Land kommunes næringsfond.
Etter en totalvurdering av søknaden og en vurdering mot andre innvilgende søknader,
anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med kr. 35.000,-.
Vedlegg:
Etablerersøknad om støtte fra Nordre Land kommunes næringsfond, mottatt 7. september
2015.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen.
Saksopplysninger:
Søker ønsker å starte et enkeltpersonforetak hvor hun skal konstruere mønster og utvikling
klær fra idé til ferdig produkt. Videre skal hun tilby å lage skisser i Corel Designer eller
Adobe Illustrator (dataprogrammer), oversette spesifikasjoner og gjennomføre
kvalitetskontroll. Mønsterkonstruksjonen vil i hovedsak omfatte segmentene, sport, mote og
arbeidsbekledning, men søker vil også tilby mønsterkonstruksjon for andre produkter.
Videre opplyser søker at hun er blitt kontaktet av et selskap i Oslo som ønsker å inngå
kontrakt for freelanceoppdrag. I tillegg ønsker hennes tidligere arbeidsgiver, K. Stormark
konfeksjonsfabrikk, og et firma på Gjøvik å kjøpe tjenester knyttet til mønsterkonstruksjon
og design. I stille perioder vil søker påta seg sømoppdrag som reparasjon/søm av klær, puter,
gardiner og vesker/nett m.m.
Søker opplyser at han har planer om å oppsøke flere bedrifter for å utvide kundekretsen, og
vil også benytte sine kontakter i Forsvarets Logistikk Organisasjon og Politiets Data- og
materielltjenesten for å gjøre oppmerksom på at hun har etablert egen virksomhet. Videre vil
hun markedsføre selskapet gjennom bransjens egen landsdekkende forening, Tekoteknisk
forening (nett og medlemsblad), Linkedin, Facebook og på sikt egen hjemmeside.
For å slippe å investere i Digitizer (innlastning av papirmønster til data) og plotter (utskrift av
mønster på papir) har søker kontaktet sin tidligere arbeidsgiver for å inngå en
samarbeidsavtale for å benytte deres utstyr, noe de har stilt seg positive til.
Det er satt opp følgende budsjett:
Aktivitet
Datautstyr
Programvare med installering (Amatec)
Forsikringer
Utarbeidelse av logo
Enkelt markedsføring
Regnskapsfører
Telefon, datatrafikk, strøm, diverse kontorrekvisita
Totalt
Sum
25.500,149.350,4.000,5.000,5.000,12.000,3.000,203.850,-
Det er satt opp følgende finansieringsplan:
Finansieringskilde
Næringsfondet NLK
Egeninnsats
Totalt
Sum
152.887,50.963,203.850,-
Saksbehandler har kontaktet Innovasjon Norge for å avklare om søker kan søke om
etablererstipend, og fått tilbakemelding om at det kan være aktuelt uten at de kan gi et
forpliktende svar før du har mottatt en søknad.
Vurdering:
Søknader til kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å
oppfylle målsettingene og/eller tiltakene i kommunens strategiske nærings- og
utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. Rådmannen mener søknaden faller inn under en
av målsettingene i planen;
 Etablering av nye bedrifter
Ved tildeling av støtte fra kommunens næringsfond, skal det vurderes om støtten kan virke
konkurransevridende. Rådmannen vurderer søknaden slik at en eventuell støtte ikke vil være
konkurransevridende, da det ikke er registrert andre tilsvarende virksomheter i kommunen.
Videre må søknaden vurderes mot vedtektenes § 4 hvor det heter:
”Samlet finansiering av fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50
% av det godkjente kapitalbehovet for prosjektet. Ved prosjekter av særlig betydning for
kvinner, ungdom og ved nyetableringer kan det gis inntil 75 % finansiering.
Rådmannen har gjort en vurdering av postene i budsjettet og har følgende forslag til godkjent
kapitalbehov:
Aktivitet
Datautstyr
Programvare med installering (Amatec)
Totalt
Sum
25.500,149.350,174.850,-
Etter en totalvurdering av søknaden og en vurdering mot andre innvilgende søknader,
anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med kr. 35.000,-.
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak:
1. Formannskapet, som fondsstyre, bevilger kr. 35.000,- til Maling Venås til innkjøp av
datautstyr, programvare og markedsføringstiltak.
2. Tilskuddet finansieres med overføring fra kommunens næringsfond, og reduserer
fondet fra kr. 194.975,- til kr. 159.975,3. Tilskuddet kan utbetales når rådmannen har mottatt bekreftelse på at selskapet er
registrert i Brønnøysundregisteret med et organisasjonsnummer
NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. september 2015
Jarle Snekkestad
rådmann
Stine Røen
næringsrådgiver
Lnr.: 13259/15
Arkivsaksnr.: 15/527
Arkivnøkkel.: 611 &55
Saksbehandler: AKH
Utskrift til: Anders Rønningen, Mariringen 18, 2881 AUST-TORPA
UTVIDELSE AV TOMT - MARIRINGEN 18 ANDERES RØNNINGEN
Sammendrag:
Anders Rønningen har søkt om å få kjøpe et tilleggsareal av kommunen. Hans tomt grenser
inntil Mariringen barnehage i sør og inn mot kommunens eiendom gnr. 95, bnr. 30 i øst. Det
er et tilleggsareal mot øst det søkes om.
Ut fra de kommentarer som har kommet fra kommunens planavdeling anbefaler rådmannen
at saken utsettes til planprogrammet for området er ferdigbehandlet.
Vedlegg:
Kartgrunnlag.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Søknad datert 09.032015.
Saksopplysninger:
Anders Rønningen kjøpte Mariringen 18 i 2014. De oppdaget fort at det var mye fukt i
kjelleren og til tiden dammer på kjellergolv. De startet følgelig med graving for å komme ned
på drensrør og fant at dette var lagt sammen med vann- og kloakknett og dreneringen gikk
mot en kum på snuplassen nedenfor eiendommen. Røret sluttet imidlertid ca 4 m fra kum og
det var pukk som skulle drenere dette videre. De fikk rensket opp i rør og det resulterte raskt
til mindre vann i kjeller. De ser likevel ikke på dette som en varig og endelig løsning så de
ønsker å ta igjen dreneringen i overkant av bolig og føre det til en kum som er plassert noe
lenger ned. En kum som skal fange opp overvann. Da har de tenkt å grave på oversiden av
garasjen, over naboens innkjøring og ned til den aktuelle kummen. Deres ønske er da å
samtidig kunne utvide gårdsplassen med 4 – 5 meter. Om dette er mulig vil de så sette opp en
lav mur opp mot skogen og planere resten av tomta med en jevn skråning opp til den nye,
ønskede grensen.
Rønningen søker om en utvidelse på 12 m mot øst og i rett linje mot dagens hjørne på
barnehagens gjerde. Det er ikke foretatt nøyaktige målinger så arealet er noe usikkert, men
det kan være snakke om ca. 300 m2.
Gjerdet på barnehagen går i dag i sør/østlig retning, og det er grunn til å tro at dette er satt
opp etter plankartet. Det aktuelle området det her søkes om er friluftsområde i planen, så ved
en utvidelse vil det bli stilt krav om reguleringsendring om denne saken ikke blir løst ved å gi
en dispensasjon fra dagens plan.
Ved henvendelse til kommunens planavdeling om saken har de kommet med følgende
rettledning/kommentarer til saken;
«Fradeling av tilleggsareal til gnr. 95 bnr. 42 er ikke i henhold til gjeldende reguleringsplan.
Et tilleggsareal på i underkant av 500 m2 vil gi totalt tomteareal på ca. 1700 m2.
En fradeling kan dermed først skje etter en endring av gjeldende plan, jf. plan- og
bygningsloven § 12-14. Endring av arealformål anses som en endring som krever full
planprosess, jf. lovkommentaren til plan- og bygningsloven.
Det skal ikke være kurant å fravike gjeldende plan. Dette er begrunnet med at et planvedtak
som bygger på en grundig faglig utredning, offentlig medvirkning og politisk prosess, må
være forpliktende, og ikke skal kunne fravikes i hovedtrekkene uten etter ny og tilsvarende
prosess.
Reguleringsplan for Elverom ble tatt opp til revisjon og vedtatt i 2014, og er dermed en
nokså fersk plan. Dermed stilles det sterkere krav til behovet for endring enn dersom planen
er av eldre dato.
Det er også varslet oppstart og utarbeidet forslag til planprogram for områdereguleringsplan
for Elverom – Veisten, og planprogrammet har vært på høring og offentlig ettersyn.
Planarbeidet dekker det omsøkte arealet, og vurdering av arealbruk og avgrensning av arealet
bør i sin helhet skje i planprosessen.»
De påpeker videre at «om det er ønskelig å foreta gravearbeider i forbindelse med drenering,
bør dette kunne løses ved en avtale med kommunen uten at planformålet endres.
Gravearbeidet vil uansett være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven».
Vurdering:
Rådmannen ser at det kan være en fornuftig og god løsning for disse boligeierne å få noe mer
rom på denne siden av boligen men ser at det vanskelig kan anbefales et salg ved at det gis
dispensasjon i en sak som dette, og da spesielt med tanke på at det er en fersk plan. Dog bør
dette tas med i det videre arbeidet med områdeplanen som kommer.
Da det gjelder overvann og graving har ikke dette noe i selv tomtearealsaken å gjøre, men
Rønningen sitt forslag til endring ble sist sommer vurdert av driftsavdelingen og ble sett på
som den beste løsningen. Dog må det fra huseiers side vurderes hva som kan dreneres på
egen grunn i tillegg til å føre noe inn på det kommunale nettet.
Utvidelse eller ikke i denne omgang, så er det viktig å ta høyde for at et salg av areal ikke må
komme i konflikt med utvidelse av barnehageområdet om det skulle bli aktuelt med et salg.
Nå eller i framtiden.
Rådmannen anbefaler at søknad om erverv gis avslag i denne omgang, men at de nye eierne
av Mariringen 18 får utføre nødvendig graving på kommunal grunn for å sikre boligen sin.
Et kjøp av areal anbefaler rådmannen blir tatt opp til ny vurdering da områdeplanen er
ferdigbehandlet.
Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak:
1. Søknad fra Anders Rønningen om kjøp av tilleggsareal til Mariringen 18 avslås.
Avslaget begrunnes med at en fradeling vil kreve full reguleringsendring og at et salg da
heller bør vurderes da områdereguleringsplanen for Elverom – Veisten er
ferdigbehandlet.
2. Søknaden fra Rønningen må bli en del av dette arbeidet med områdeplanarbeidet, men
det gis omgående tillatelse til graving på kommunal grunn uavhengig av salgsprosessen
sånn at boligen sikres.
NORDRE LAND KOMMUNE, den 14.09.2015
Jarle Snekkestad
rådmann
Astrid Kringli Hagen