a
±
5t.
Bergvesenet
Postboks 3021, N-744I Trondhenn
Bergvesenet rapport nr
Intern Journal nr
Rapportarktvet
Innlegging av nye rapporter ved: Arve
Internt arkiv nr
Rapport tokalisering
,Gradering
5101
Kommer fra
Elkem Skorovas AS
Ekstern rapport nr
P4-12-33
Oversendt fra-:
Elkern Skorovas AS
Fortrolig pga '
Fortrolig fra dato:
Tatel
Sel-grubene: Sammendrag av de rapporter som finnes i NGU's bergarkiv
•f:tactrift,(OOndra4SgryerToi/eller,opraga)aftar)
Forfatter
ato\\:
,
Færden, Johs.
Aktieselsskapet
Bjø rkaasen Gruber
24.06 1965
Komrnune
Be
/
-
"
yorekornater
iksoren
Sel
Rapam
Forekomstbesknvelse
Malm/metall
1:50 000 kartblad
17184
la.trt:tent.
Fagornråde
Råstoffgruppe
istrikt
Oppland
Sel
Råstofttyps
Cu, py, po
Vedlagt brev av 25.06.1965 fra Færden til dir Engzelius.
Det antydes at det kan være grunn til å se litt på Raphamseter og Sell.
1-250 000 kartblad
Lillehammer
(forekornst;gnivefeltiundersokelsesfefty
5,91-1fr/rivaer7-4
Ø&,26,.? 1€7ViEWP»
Bittientøttakt
tt13isrhaann Inufter (JDfufm)
Trondheim
TELEGRAMADRESSE
fl
ØDE~,
BJØRKAASEN"
TELEFON
DEN
KONGENSOT.
42 39 315
POSTSOKS
Herr direktør
Skorovas
25. juni 1965.
11V
197
J. Engzeåius,
Gruber,
Skorovatn,
Selarubene.
Efter
anmodning
med sammendrag
av direktør
E.H.Landmark
av de rapporter
oversendes
her-
som finnes ved N.G.U.s
berg-
arkiv over Sel-grubene.
Det synes å være grunn til å se litt på Raphamseter
Sell. Noe kan kanskje
i første
omgang gjøres med sling-
ram. Såvidt vi kan se, er forekomstene
Om De måtte
lensmannen
ønske det, kan vi foreta
på grunnlag
av de kartene
eller De kan få oppgitt
de nødvendige
ikke mutet.
anmeldelse
data for en an-
Med hilsen
For A/S Bjørkaasen
\*X",
Johs.flarden
til
vi har ved N.G.U.
meldelse.
3 bilag.
og
Gruber
•
•
11•••
NORGES
GEOLOGISKE
Oppland.
UNDERSØKELSE
Åsoren
rube,
Sell.
Beliggenhet.
Åsoren
grube ligger
på sydsiden
av Ottaelven,
ca. 6 km
V for Otta stasjon.
Geologi.
Mineraliseringen
samt skifrig
soserittgabbro.
Forekomsten
forekommer
Strøkretningen
skal ha betraktelig
dragning
i bløt klorittskifer
er N-S og fallet
(grønnsten7)
ca. 75° mot (p.
i felt mot S.
Malmen.
Malmen
Malmen
opptrer
Hengmalmen
mektigheter
bestitr
i to parallellsoner,
og magnetkis
samt noe svovelkie.
og avetanden
fra heng til ligg er fra 5-10 m.
og er oppfart I strøkretning
ca. 150 m med
skal være den beste
varierende
av kobberkie
mellom
er antagelig av samme
k - 3 m. Liggmalmen
men det foreligger
intet om dens egentlige mektighet.
Det regnes
imidlertid
med at samlet mektighet av heng og liggmalm
gjennomsnitlig
vil
være ca. 4 m. Både heng- og liggmahn bestfir av striper,
linser og klurnper
i sklleren og egentlig ingen kompakt malm.
Det regnes ikke med impregnasjon
i det mellomliggende
partiet mellom heng og liggmalmen.
Hengmalmens
kobbergehalt
er mellom 1,5 - 2 %. Om liggmalmen
foreligger
det ingen oppgaver. .
lengde,
Ifølge
grubens
stoll
dagåpning
(grunnstoll)
tverrelag
et grubekart
400 m. o.h.
i nivå 316,
har overskåret
av R. Støren,
Følgende
arbeider
som er drevet
malmsonene.
ca.
på dette nivået.
I det øvre stollnivk
hengmalmen
fulgt i ein helhet
(muligens
maJ.nten er over skåret
strossingen
i 5 tverrelag.
av Gamlegruben
med ca.
driften
En nedre
er det drevet
som ligger
og som
noe feltort
i
på nivit 347,
er
noe mot nord),
mens liggI dagen er ikke andre arbeider
enn ut-
foretatt.
Det foreligger
størrelsesorden
gjenstår
var da utført:
ligger
50 m inn I malmsonen
Ennvidere
hengmalmen
fra 1911-12,
ingen bestemte
har vært foretatt
oppgaver
over hvilken
i, men det kan antagelig
regnes
1500 tonn.
Det er regnet
med at det over grunnetollens
nivå er en
- 2 NORGES
GEOLOGISKE
sannsynlig
UNDERSØKELSE
malnunengde
på 36.000
Ifølge
nivå tilgjengelig,
m3.
en rapport
av H.H.
men han kunne ikke pavise
Åsoren
Smith,
1929,
spor av malm
var kun øvre stolli denne.
grube er for tiden mutet av Bjarne
Holmsen.
Beskrivelser.
iTGU rapport
nr.
243.
E.A.
NGU rapport
nr.
757,
R. Støren.
NGU rapport
nr.
1402,
O.N.
NGU rapport
nr.
2327,
R. Støren.
NGU rapport
nr.
2328,
R. Stsbren.
NGU rapport nr.
2329,
A. Getz.
NGU rapport nr.
2330,
H.H.
Smith.
NGU rapport
nr.
2331,
H.H.
Srnith.
NGU rapport
nr.
2531,
A. Getz.
NGU rapport
nr.
2804,
J. Friis.
Paterson.
Hagen.
Trondheim,
24. juni 1965.
NORGES
GEOLOGISKE
Oppland.
UNDERSØKELSE
Sell
Rusten
kobber
Sell-grubene
ligger
ruber,
Sel.
Beliggenhet.
400 in.
1-1,5
4)for
km
Otta stasjon
og ca.
over bunnen av dalen i en fjellskråning.
Geologi.
Forekomsten
fjellkjede.
muligens
Det nevnes
hatt en NV-lig
et Ovre og et nedre
feltene
er grubeåpningene
gruben
nedre
65 cm mektig
retning
velte
nå gjenrast,
men i det øvre feltet
kobberholdig
Åreaken
til nedleggesle
som viste
som viste
svovelkis.
3,8
4,4
På hver av
kan sees
% Cu og 36, Z % S.
Beskrivelser.
204,
0.
NGU rapport
nr.
240,
Per Mortenson.
NGU rapport
nr.
244,
J.P.
NGU rapport
nr. 245,
NGU rapport
nr.
2058,
usignert.
NGU rapport
nr.
2239,
usignert.
NGU rapport
nr.
2649,
C. Bugge.
NGU rapport
nr.
225,
Dahl.
Friis.
3. P. Friis.
J. Friis.
Trondheim,
•
ved øvre
Fra
% Cu.
er ikke kjent.
nr.
på syd-
Fra velten
skal ha funnet sted fra 1624 og antagelig
NGU rapport
men
Det skal være to
med ca. 300 m avstand.
vakker
gabbro,
og fallretning,
grubefelt,
er tatt en prøve
Driften
lite om strøk-
med faltt fall mot SV.
skal det være tatt noen prøver
grubens
i denkaledonske
med gruben forekommer
Det foreligger
felter,
siden en ca.
i et grønnstensdrag
at i forbindelse
soserittgabbro.
har muligens
ligger
24. juni 1965.
til 1789.
NORGES
GEOLOGISKE
Oppland.
UNDERSØKELSE
•
Ra hameeter kobberkisforekomst,
SeL
Beliggenhet.
Forekomsten ligger ca. 4 lan Nq) av Otta jernbanestasjon
og på et bergartsplatå 500-590 rn over Otta stasjon. Forekornstene ligger
ved Raphamsetrene.
Geologi.
Feltet ligger innen et grønnstensområde i den kaledonske
fjellkjede. Retaingen av malmgangene er ca. NV med fall 45-700 mot SV.
Bergartene i strøket skal være glimmerskifer og tildels staurolittskifer.
Videre antagelig grønnsten og kvartsitter.
Malmen.
noe svovelkis,
kvarts opptrer.
Malrnen eynes å bestå vesentlig av kobberkis, iblant med
og opptrer vesentlig som impregnasjoner, i særdeleshet hvor
Malmen synes å opptre i kortere partier, og det er foretatt
Nord for Raphameeter skal det være en lengere
en god del røskningsarbeider.
og en kortere stoll under den såkalte Bekkens gang. Ved stollmunningene skal
det ligge endel skeidemalm, fra hvilken foreligger en generalprøve som viser
4,7 % Cu. Mektigheten av impregnasjonssonene skal være mellom 1 og opptil
7-8 m. W. Lahti oppgir 3 generalprøver:
Generalprøve fra Bekkengangen, tatt nær dagoverflaten, 1,79 % Cu.
II
II
østsiden av Nedre Raphamtjernet, 1,56 % Cu.
II
II
(antagelig skeidemalm) fra gamle gruber, 3,75 % Cu.
Feltet som helhet har neppe over 1 % Cu.
Vise-Knut skal ha uttalt seg fordelaktig om skjerpene.
Beskrivelser.
NGu rapport nr.
NGU rapport nr.
NGU rapport nr.
NGU rapport nr.
NGU rapport nr.
NGU rapport nr.
241, B. Dahlquist.
242, 3.P. Friis.
1685, W. Lahti.
1686, W. Lahti.
2222, H.H. Smith.
2223, F. Nannestad.
- 2 .JORGES
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
NGU rapport nr. 2538, C. Morton.
NGU rapport nr. 2902, H.H.
NGU rapport nr. 2903, 11.11. Smith.
Trondheim,
24. juni 1965.