ENHET HELSE OG OMSORG - 2016-2019
ENHET HELSE OG OMSORG - 2016-2019 UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK FOR ENHETEN Utviklingstrekk Enhetens hovedutfordringer framover vil være å opprettholde faglig forsvarlige tjenester innenfor redusert kostnadsramme, samt ta høyde for økt etterspørsel etter tjenester og boliger, jf. endring i befolkningssammensetning, nye brukere og oppgaver til kommunene. Bamble kommune ligger i front når det gjelder ivaretakelse av føringene i samhandlingsreformen. Nye brukere og oppgaver krever ny kunnskap, og til dels spesialisert kunnskap. Sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Flere har flere sykdommer og diagnoser. Dette fordrer økt kompetanse, flerfaglighet, og helhetlige, nære og godt koordinerte tjenester. Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, framhever at hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten må ses i sammenheng, og at organisatoriske og andre skiller mellom ulike typer helsetjenester og mellom helse- og omsorgstjenester skal opphøre. For å videreføre og videreutvikle, og overta enda flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, må det satses enda sterkere på kompetanseheving. Spesialkompetanse på demens, rehabilitering, helsefremmende og forebyggende arbeid, psykisk helse og rus – psykologtjeneste, KOLS, diabetes og kreft er områder som må prioriteres. Demens Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som vanligvis opptrer i høy alder. Vanlige symptomer er hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsforandringer og endring av atferd. Forskning viser at omtrent 80 % av beboere i sykehjem har demens. Sykdommen har betydelige konsekvenser for de pårørende. Forekomsten av demens øker med alderen. Forventet befolkningsutvikling i Norge medfører at antall personer med demens nesten vil fordobles til om lag 135 000 innen 2040. Regjeringens «Demensplan 2020» er nå ute til høring. Planens hovedstrategier og tiltak er Forebygging Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose Aktivitet, mestring og avlastning Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud Involvering og deltagelse I henhold til Folkehelserapporten 2014, og utviklingen av demens i Norge generelt, vil antall demenstilfeller øke med økende levealder. Et stort antall studier i Vest-Europa, viser en utbredelse av demens på 6,9 % blant personer over 59 år. Utbredelsen stiger fra 1,6 prosent i aldersgruppen 60-64 år til 43 prosent i gruppen over 89 år. Når disse tallene sammenholdes med statistikk for aldersfordeling i Norge, viser de at omtrent 1,5 prosent av hele befolkningen lider av demens. Nesten hver femte person vil få demens i løpet av livet. Også i Bamble er forekomsten av forskjellige former for demens økende. I Bamble kommune har vi ca 90 personer med diagnosen demens (ca 0,6% av befolkningen, uavhengig av aldersgrupper), samt 10 under utredning for demens. I tillegg har vi andre brukere med lignende symptomer, som krever samme tilbud og behandling som diagnostiserte demente. Kommunen har totalt 19 plasser (7 på skjermet enhet og 12 i bokollektivet) som er beregnet for demente. Med antallet demente versus antall plasser, er demens kanskje det området hvor vi har størst utfordringer, både faglig og tilbudsmessig. Demenskompetansen er under oppbygging, men det gjenstår svært mye. Det er mangel på heldøgnsbemannede plasser for brukergruppa. Dagtilbudet er fullt, og bør utvides. I tillegg bør det opprettes kveldsaktivitetstilbud, da pårørende også har behov for «timeavlastning» på kveldstid. I tillegg må det organiseres tilbud/oppfølging til pårørende, for eksempel pårørendeskole og selvhjelpsgrupper. Bistand fra spesialisthelsetjenesten reduseres, og vi har behov for egen utrednings- og diagnostiseringskompetanse og –tilbud. Se for øvrig tiltak nr. 5 og nr. 6. Rehabilitering, helsefremmende og forebyggende arbeid Endrede sykdomsbilder krever endrede tilnærmingsmåter til oppfølging og behandling av pasientene. Oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, kortere liggetid på sykehus, samt økt bruk av dag- og poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten, gjør at det er i dag ikke tilstrekkelige ressurser til proaktivt å arbeide med tidlig innsats overfor mennesker i risikogrupper. Dette gjelder innenfor både hjemmetjeneste og fysio- og ergoterapitjeneste. Fysioterapeutene har ikke lenger kapasitet til å arbeide forebyggende overfor barn og unge, og har svært begrenset kapasitet til forebygging for voksne. Både kvalitets- og ressursmessig ligger det et stort potensial i en enda sterkere utbygging av hjemmetjenestene. Hjemmetjenesten kan forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling, og bidra til å utsette eller unngå institusjonsopphold. Det må satses på «hverdagsrehabilitering», som i stor grad utføres av hjemmetjenesten i brukerens eget hjem. Dette fordrer imidlertid styrking av årsverk og kompetanse i hjemmetjenesten. Helsestasjon for voksne er i tråd med sentrale føringer. Dette er en viktig forebyggingsarena, som bør styrkes. Etter hvert som tilbudet blir mer kjent, øker også etterspørselen. Tilbakemeldinger fra helsestasjonens brukere er gode. Psykisk helse og rus – psykologtjeneste Tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusutfordringer må styrkes. Det er et viktig mål at denne tjenesten sidestilles med somatiske tjenester, og kommunene skal ta et større helhetlig ansvar for tjenesten. Fra 2017 forespeiles det kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter også i denne brukergruppa. Fra samme tidspunkt er det krav om kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud for mennesker med rus og/eller psykisk lidelse. Dette er tatt høyde for i etablering av Nustadbakken. Regjeringen varsler at det vil komme krav om psykologtjeneste i helse- og omsorgstjenestene fra 2020. Psykolog vil være et viktig supplement til øvrige psykiatri- og rustjenester. Psykolog vil også kunne bidra til styrking av det generelle folkehelsearbeidet og det forebyggende arbeidet, ved å kunne tilby psykologhjelp på et tidlig stadium. Ung-data undersøkelsen viser utfordringer for Bamble kommune i forhold til emosjonelle vansker blant barn og unge. Kreft Ved hjelp av delfinansiering fra Kreftforeningen, ble det opprettet 100% stilling som kreftkoordinator i 2012. Stillingen har gitt kommunens innbyggere en svært god tjeneste som veileder, koordinerer og følger opp mennesker i en kritisk livssituasjon. Kreftforeningen trapper nå ned lønnstilskuddet, og fra 2019 må stillingen fullfinansieres av kommunen. Det ville være et stort tap, om denne stillingen skulle opphøre. I tillegg har vi utdannet flere kreftsykepleiere som samarbeider tett med kreftkoordinator. Til sammen utgjør disse ansatte et svært godt team, som samarbeider innad i kommunen, med prest, og med palliativt team på Sykehuset Telemark. Bamble har høyt antall kreftforekomster, og videreføring av ovennevnte stillinger, videreutvikling og økning av kommunens kreftomsorg, er avgjørende for å gi innbyggerne en helhetlig, sammenhengende og godt koordinert tjeneste. Se for øvrig beskrivelse i tiltak nr. 3 og nr. 6. Utskrivningsklare pasienter og behov for institusjonsplasser Det er større og større utfordringer med antall utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Enheten har vært dyktig i å ta tilbake pasienter, men trenden nå viser økning i antall overliggerdøgn. Grunnet for få institusjonsplasser blir pasienter liggende på sykehuset på overliggerdøgn. De dårligste pasientene prioriteres til institusjonsplass. Dette synes også på KOSTRA ved at Bamble har en høyere andel beboere på institusjon (korttidsplass og langtidsplass) med omfattende bistandsbehov, enn KOSTRA gr.8 og landet. Se for øvrig tiltak nr. 4. Enhetens utfordringer er mer inngående beskrevet under det enkelte tjenesteområde. Sentrale førende dokumenter Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020 Omsorg 2020 Demensplan 2020 Regjeringens handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester – Kompetanseløft 2020 Planer og vedtak Boligsosial handlingsplan Revisjon tiltaksdelen av Boligsosial handlingsplan Tiltaksdelen i Boligsosial handlingsplan er under revisjon. Planen fremmes for politisk behandling i oktober 2015. Rulleringen av tiltaksdelen revurderer det framtidige behovet for boliger, innenfor alle grupper som trenger bistand for å komme inn i boligmarkedet. Videre vurderes endringer i bruk av eksisterende boliger, for å få mer hensiktsmessig sammensetning av beboer-/brukergrupper, mer hensiktsmessig utnyttelse av boligmassen, samt mer hensiktsmessig bruk av personell og kompetanse. I etterkant av revisjonen vil det også bli utarbeidet klare kriterier for tildeling av bolig, innenfor de forskjellige beboer-/brukergrupper. Nustadbakken Prosjektgruppa er i gang med sitt arbeid. Boligen planlegges ferdigstilt andre halvår 2017. Nustadjordet Prosjektgruppa er i gang med sitt arbeid. Boligen planlegges ferdigstilt andre halvår 2017. Helse- og omsorgstjenesteplan Mandat til helse- og omsorgstjenesteplan vil bli innarbeidet i revidert planstrategi høsten 2015. Kompetanseoppbygging Helse og omsorg har gjennom mange år systematisk arbeidet med å heve kompetansen blant ansatte. Nøkkeltalla viser en jevn økning i kompetanse, både høyskole- og fagskoleutdanning. Vi ser nå effekter av en økt satsing på kompetanseheving over flere år. Kompetanseheving gir også ringvirkninger blant ansatte, som gir økende ønske og vilje til å ta utdanning. Likevel ser vi at vi har en stor andel av de ansatte som er ufaglærte, mye på grunn av et stort behov for vikarer. Dette resulterer i et økende antall krav om fast ansettelse. Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, varsler innføring av kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven. Enheten arbeider aktivt med å være i forkant av et slikt krav. Det er fortsatt et betydelig behov for ansatte med helse- og sosialfaglig høyskolekompetanse. Mest ønskelig hadde vært en reell styrking av enhetens stillingshjemler, men innenfor enhetens økonomiske rammer, synes dette svært vanskelig. Arbeidet med omgjøring av assistent- og fagarbeiderstillinger til høyskolestillinger fortsetter. Omstilling og innsparinger Innsparinger Helse og omsorg følger de innsparingskrav som ble fastsatt i 2013/2014. Det er imidlertid svært utfordrende både å gjennomføre innsparingskravene, og i tillegg ta høyde for de nye vi fikk i 2015. Enhetens brukere øker i antall, og i kompleksitet i forhold til diagnoser, medisinsk behandling, omsorg og oppfølging. Sykefraværet er stabilt høyt, og ledere, ansatte og tillitsvalgte melder at stadig nye innsparinger, redusert innleie og knapphet på alle områder, er svært belastende over tid. Omstruktureringer Enheten har kontinuerlig fokus på effektiv organisering, drift og ressursutnyttelse. Det siste året har det vært arbeidet med sammenslåing av Langesund og Stathelle soner i hjemmetjenesten. Fra høsten videreføres vurdering i forhold til innlemming av Herre og Vest-Bamble soner, slik at hjemmetjenesten organiseres i en virksomhet. Dette vil gi større og mer fleksibel tilgang på fagkompetanse, og kan forhåpentligvis på sikt, føre til at behovet for økt bemanning «holdes noe nede». Revisjonen av Boligsosial handlingsplan, vil også forhåpentligvis medføre positive effekter i forhold til ressursutnyttelse og sambruk av personell og kompetanse, ved å sette sammen tjenester og botilbud på en smartere og mer hensiktsmessig måte. Det er spesielt utfordringer i Krogshavn omsorgssenter med dårlige ansatt-fasiliteter Psykisk helse og rusomsorg, som har vært nødt til å benytte en leilighet til kontorer. I tillegg er boligutformingen for brukergruppa lite hensiktsmessig Stathelle bofellesskap, som etter hvert er uegnet til brukergruppa Pedellen samlokaliserte boliger med dårlige ansatt-fasiliteter I tillegg bør Bamble helsehus bygges ut for å gi Flere langtidsplasser for o generell somatikk o tilpassede og fleksible tjenester for demente o alderspsykiatri Plass til flere tjenester, som for eksempel samlokalisering av fastleger, private fysioterapeuter, utvidelse av helsestasjon, base for de forskjellige fagteamene som er underoppbygging, en felles base for hjemmetjenesten, psykolog, m.m. En ser at den aktiviteten som er samlet på Helsehuset i dag, gir effektiv utnyttelse av ressurser og synergieffekter for alle». Ytterligere «samling under felles tak» må arbeides videre med. Ledelse Ved ledighet i lederstillinger, vurderes det hvorvidt en kan gjøre organisatoriske endringer. Enhetens mål framover er færre virksomheter og flere avdelinger. Helse- og omsorgstjenesten er den kommunale tjenesten med lavest ledertetthet. Samtidig er det den tjenesten som har flest ansatte og størst andel deltidsansatte, og døgndrift, med de utfordringer dette medfører. Oppfølging av ansatte, internkontroll, kvalitetsutvikling er daglig store utfordringer for lederne. Flere avdelingsledere vil gi mer nærledelse og bedre oppfølging av den enkelte ansatte. IKT og velferdsteknologi Det er stor satsning fra myndighetene på bruk av IKT og velferdsteknologi. Økt bruk av velferdsteknologi kan gi mennesker en bedre og tryggere hverdag. Det kan gi den enkelte økt egenmestring og frihet, og det kan frigjøre tid for våre ansatte til andre oppgaver. Vi har store forventninger til prosjektstillingen som rådgiver innen velferdsteknologi. Men det vil også kreve mye innsats, omstillings- og endringsvilje fra ansatte, som må lære nye systemer, utstyr og apparatur, og ikke minst «avlære» gamle måter å jobbe på. Og, det vil kreve midler til investeringer i utstyr, som vanskelig kan dekkes innenfor enhetens ramme. Bruk av studenter, læringer og andre «ikke-ansatte» Samtlige virksomheter er offensive i å ta i mot studenter, lærlinger, personer på arbeidstrening og språktrening. Det er krevende og utfordrende for avdelingene hele tiden å ha mange nye som skal læres opp og følges opp. Det er også krevende at mange av disse personene er på forskjellig kunnskapsnivå, språknivå og har forskjellig kulturell bakgrunn. Samtidig er det verdifullt tilskudd til den daglige bemanningen. Vi får ny input og nye kunnskaper av studentene. Vi blir mer bevisst våre verdier og holdninger. Vi opplever at det er berikende for alle å kunne bidra til opplæring og inkludering. NØKKELTALL FOR ENHETEN Bamble 2012 Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innb. Herav 0-66 år Herav 67-79 år Herav 80 år + Hjemmeboende brukere med høy timesats (2) Andel Mottakere av hjemmetjenester med omfattende bistandsbehov (3): Andel 0-66 år Andel 67-79 år Andel 80 år+ Andel brukere i institusjon m/ omfattende bistandsbehov. Tidsbegrenset opphold Andel brukere i institusjon m/ omfattende bistandsbehov. Langtidsopphold Antall ressurskrevende brukere med refusjon Gjennomsnittlig antall tildelte hjemmetjenestetimer pr uke Antall plasser i sykehjem Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av 80+ Andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgns bemanning Andel beboere i bolig med heldøgns bemanning (4) Antall pårørende med omsorgslønn Antall brukere med brukerstyrt personlig assistanse Bamble 2013 Bamble 2014 Gruppe 08 2014 Landet 2014 626 629 856 (1) - - 23 65 362 23 60 354 24 59 351 21 68 332 19 69 331 8,2 9,4 9,3 7,5 6,9 19 17,3 24,1 33,3 17,4 16,7 21,1 41 15,8 20,6 21,3 47,4 18,8 15,4 16,2 42,7 19,8 13,4 12,4 42,4 93,9 94,1 90,9 82,6 81,7 20 12,3 23 14,1 26 13,8 11 10,4 54 28 62 28 62 29 27 29 4,8 5,2 5,4 4,9 3,5 48,2 48 51,2 48,7 50,4 - 16 17 - - 8 8 7 - - 25162 21636 22103 3827 4068 3445 - - 8,6 7,7 8,3 9,8 10,3 11,2 10,8 11,7 8 8,9 Årsverk komm. fysioterapeut pr 10.000 innbyggere 3,2 2,6 2,8 3 3,4 Ergoterapiårsverk pr 10.000 innbyggere 2,2 2,8 2,8 2,6 3,6 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,31 0,33 0,48 0,46 0,49 Fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,33 77 0,54 79 0,58 80 0,33 77 0,39 75 29 32 33 34 35 Antall henvendelser legevakta Herav konsultasjoner i Legemiddelassistert rehabilitering Legeårsverk pr 10.000 innbyggere Fysioterapiårsverk pr 10.000 innbyggere Andel årsverk i brukerretta tjeneste med fagutdanning % Andel årsverk i brukerretta tjeneste med fagutdanning fra høyskole/universitet % Kommentarer: 1) 2) I 2012 og 2013 var mottakere av fysio-/ergoterapitjeneste, trygghetsalarm og omsorgslønn ikke med i telling. Disse er talt med i 2014. Tilsvarende tall i 2014 som for 2012/2013 er 664 brukere Brukere med vedtak på mer enn 35,5 timer pr uke 3) Bruker har snittverdi i IPLOS høyere enn 4,5, hvilket innebærer at bruker er helt avhengig av hjelp til alt 4) Andel beboere i bolig m/heldøgns bemanning i forhold til beboer i bolig til pleie- og omsorgsformål totalt TJENESTEOMRÅDE: ADMINISTRASJON OG UTVIKLING UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK FOR TJENESTEN Utviklingstrekk Virksomheten, som er nyetablert, har som hovedområde å bistå øvrige virksomheter i administrative oppgaver, samt utøve forvaltning av kommunens midler i form av vederlagsberegning og fatting av vedtak om støttekontakt, BPA, omsorgslønn og eventuelle klagesaker. BPA ordningen ble rettighetsfestet i 2015 og kommunen har etablert en ny stilling som skal bidra til å ivareta mulig økning i søknader til ordningen. Virksomheten har over lengre tid bistått andre virksomheter med skriving av enkeltvedtak. Det er ønskelig at dette skal foregå i den enkelte virksomhet, men virksomhetene vil måtte omprioritere oppgaver eventuelt få tilført ekstra ressurser til dette. Hovedansvaret for drift av enhetens IT-systemer ligger til virksomheten. Teknologien utvikles i stor fart, og det er viktig at systemadministratorer og brukerstøtter for systemer er faglig oppdatert. Å ha muligheter til formell kompetanse og kurs er tiltak som må prioriteres. Det er et økende behov for trygghetsalarm og andre større hjelpemidler til hjemmeboende brukere. Virksomheten har 1,2 stilling som skal dekke formidling av hjelpemidler i hele kommunen. Det er flere ganger i uken formidling av hjelpemidler hvor det trengs 2 personer til dette. Det må framover sees på en økning av hjemler til totalt 2. Planer og vedtak I Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, nevnes velferdsteknologi som et viktig satsingsområde. Bamble kommune er innovativ og har opprettet en stilling som rådgiver i velferdsteknologi i virksomheten. Eier av stillingen starter opp 31.08.15. Stillingen er et 3-årig prosjekt som skal ha fokus på hvilke løsninger innen velferdsteknologi som gir innbyggere i Bamble mulighet til å mestre eget liv og egen helse. Velferdsteknologi kan bidra til å gi den enkelte bruker større frihet og selvstendighet, samt forebygge og/eller utsette behov for institusjonsplass. Omstilling og innsparinger Virksomheten er nyetablert fra 1. mai 2015 og består av «gamle» tjenestekontoret og administrasjonen i Helse og omsorg. Virksomhetens budsjett er under oppbygging, da tjenester som pr. dato er underlagt andre virksomheter nå, skal flyttes til den nye virksomheten. En endring blir å føre ulike tilskudd inn på eget ansvar. Vi vil med dette kunne få en bedre oversikt over tilskudd fra stat og kommune. Arbeidet i virksomheten vil høsten 2015 og våren 2016, i tillegg til ordinær drift, bestå av beskrivelser av nye prosedyrer og avklare samarbeidsarenaer og grenseganger mot øvrige virksomheter i Helse og omsorg. Enhetens kontorgruppe starter høsten 2015 med et stort omstillingsprosjekt. Dokumentasjon og rutiner endres fra papir til digitalt. Det søkes om omstillingsmidler til prosjektet, men det vil bli en tidkrevende prosess, både administrativt og for den enkelte ansatte dette berører. ØNSKET UTVIKLING FOR TJENESTEN Resultat 2014 Vedtatt 2015 Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål Antall klager på virksomhetens vedtak - - - 3< 2< 2< 2< 0 Antall søknader om støttekontakt som ikke er iverksatt - - - 2< 0 0 0 0 Saker med saksbehandlingstid over 14 dager - - - 0 0 0 0 0 - - - 0 0 0 0 0 STYRINGSMÅL Måleområde: Tjenestekvalitet Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett TJENESTEOMRÅDE: HJEMMETJENESTEN UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK FOR TJENESTEN Utviklingstrekk Hjemmetjenesten har siden 2012 hatt betydelige endringer i sin daglige drift grunnet samhandlingsreformen. Det er et økt press på tjenestene, større faglige utfordringer, økt ansvar for brukere med store og sammensatte behov, og brukere som ønsker å være i eget hjem eller i omsorgsbolig. Det er oppfølging av teknisk- og medisinsk art, samt sykepleieprosedyrer, som gir økt krav til høyskolekompetanse. Vi ser større faglige utfordringer, og behovet for kvalifisert personell er økende. Hjemmetjenesten må i dag kunne drifte alt fra de som har behov for lett tilrettelegging i dagliglivet til brukere med komplekse behandlings- og oppfølgingsbehov. Videre ser vi en økning i antall brukere som er bostedsløse og pleietrengende. Disse har ofte i tillegg et rusproblem. Demens er økende blant både yngre og eldre. Hjemmeboende demente kommer ofte sent inn i vårt hjelpeapparat. Pårørende er da ofte utslitt, og behovet for heldøgns omsorg melder seg uten at vi har kunnet komme inn i forhold til forebyggende tiltak. Det er viktig å komme inn på et tidlig tidspunkt for å kunne tilby tjenester på lavest mulig nivå for å forebygge og/eller utsette behov for heldøgnstilbud. Det er behov for økt kapasitet og kompetanse i forhold til kartlegging og diagnostisering av demente, samt et variert tjeneste- og botilbud til brukergruppa. Videre er det økt behov for avlastende tiltak for demente og deres pårørende som tiltak for at brukerne skal kunne bo hjemme lengst mulig. Det bør opprettes demensteam for å kunne jobbe mer proaktivt i forhold til denne brukergruppen. Det er økende press på plassene på bokollektiv for demente, skjermet- og pleieavdelingene ved Helsehuset. Det fører til at demente blir værende på feil omsorgsnivå over tid, og uheldige flyttinger som skaper uro. Det trengs ulike type skjerming av demente ut fra hvilke type uro som er mest fremtredende, som vandring, verbalt og/eller utagerende atferd. I dagens tilbud er de demente med behov for heldøgnsomsorg «propper i systemet» og gjør at de blir værende på korttidsavdelingene. Antallet heldøgnsplasser for demente må økes. I utgangspunktet har kommunen noenlunde tilstrekkelig antall korttids- og rehabiliteringsplasser. Det mangler imidlertid heldøgnsplasser for pasienter med somatiske lidelser og pasienter som på grunn av generell alderdomssvikt har behov for slikt tilbud. Utskrivningsklare pasienter fra sykehuset prioriteres til korttidsplasser, og flere blir værende på korttidsplass inntil det finnes ledig langtidsplass. Konsekvensen er at det er mindre mulighet til opphold for kartleggings- og opptreningsopphold som forebyggende tiltak, som igjen medfører at noen av våre brukere er såpass dårlig fungerende når de får tildelt et korttidsopphold at de ikke kan skrives ut til hjemmet etter avtalt tid. Søknader om utredning, oppfølging av hjemmeboende, ferieopphold, opphold for sosialt samvær, må avslås. Dette kan igjen føre til overliggerdøgn på sykehuset. Avlastning for pårørende bør være fleksibelt slik at det kan gis individuelle tilbud. Det er behov for flere dagplasser, og det bør sees på aktivitetstilbud hvor hjemmeboende hentes på sen formiddag og blir til tidlig kveld, samt i helger og høytider. Pårørende som har innvilget dagtilbud på ordinær dagtid, med avbrudd i høytider og ferier, får ofte en ekstra byrde når rutinene brytes. Helse- og omsorgstjenesten må ha mer fokus på en helthetlig omsorgskjede, hvor det er bevissthet i forhold til bruk av kompetanse og fagfolk, og en lettest mulig overgang fra omsorgsnivå til omsorgsnivå. Praktisk bistand er en tjeneste som tar mye av tiden i hjemmetjenesten. Det bør vurderes om denne tjenesten kan utføres av andre enn hjemmetjenesten. Planer og vedtak Botilbud for demente innarbeides i revisjon av boligsosial handlingsplan. Framtidig behov for økning i heldøgnsplasser, både korttid-, avlastning- og langtidsplasser, vil innarbeides i Helse- og omsorgsplan. Utarbeidelse av denne som starter opp senhøstes 2015. Omstilling og innsparinger Mange av dagens brukere har store og sammensatte behov for tjenester. Nåværende drift og organisering av hjemmetjenesten medfører spesialoppdrag som utløser forskyvning av avtalte oppdrag og/eller vakter, ekstra innleie og overtid. Hjemmetjenesten bør organiseres slik at en kan takle dette i den ordinære drift. Langesund og Stathelle soner slås sammen til en felles virksomhet i felles lokaler tidlig høst 2015. Dette vil gi riktigere bruk av kompetanse og ressursutnyttelse. Videre organisering av hjemmetjenesten bør vurderes endret fra sonemodell til en samlet tjeneste. Med dagens bemanning er arbeidslistene fulle for den enkelte ansatte, og det meldes om for dårlig tid til planlegging og dokumentasjon i forhold til den enkelte bruker. For å få maksimal utnyttelse av ressursene, må det tenkes nytt i forhold til daglig drift. Det planlegges en stor satsning på nye teknologiske løsninger, blant annet i hjemmetjenesten, ved bruk av håndholdte enheter. Dette vil effektivisere ansattes mulighet til å dokumentere tjenestene der og da. Det er videre viktig at vi kommer i gang med hverdagsrehabilitering slik at vi kommer inn med tjenester «fra et annet ståsted». Fokuset må bli hva vi kan bistå med i stedet for hva vi kan gjøre for. Denne endringen vil kreve mye opplæring av ansatte samt tett samarbeid med fysio- og ergoterapitjenesten. Det er viktig at vi fremover tenker på den enkelte brukers funksjonalitet, og ikke lar diagnosen være styrende for tilbudet som gis. Dette er i tråd med Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg som sier: »En fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med brukerne, som er opptatt av deres mål, behov og ønsker for eget liv, og som legger dette til grunn for hvilke tjenester som leveres og hvordan de er utformet» Det er nødvendig å kartlegge og avklare forventninger brukerne har og hva som er mulig å tilby av tjenester i hjemmene. En bør se på hvilket tilbud de ulike avdelinger på Helsehuset, sykehus og hjemmetjenesten kan tilby og hva en må forvente av bruker, pårørende og krav til arbeidsplassen i hjemmene (utstyr og hjelpemidler). Det er en utfordring at økonomisk ramme ikke dekker nåværende drift, og det er vanskelig å innfri forventede innsparingstiltak, samtidig som tjenesten skal driftes i henhold til faglige aksepterte normer og standarder. ØNSKET UTVIKLING FOR TJENESTEN Resultat 2014 Vedtatt 2015 Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål - 3,4 - 3,4 - 3,5 - 3,6 Saksbehandlingstid, fra søknad til vedtak Skriftlig vedtak prioriteres iht tiltakets hastegrad og individuell vurdering av behov 3 uker 3 uker - 3 uker 3 uker 3 uker 3 uker 3 uker Effektueringstid – oppstart tjeneste 1 dager 4 uker 1 dager - 4 uker - 1 dager - 4 uker 1 dager - 4 uker 1 dager - 4 uker 1 dager - 4 uker 1 dager - 3 uker STYRINGSMÅL Måleområde: Tjenestekvalitet Brukernes fornøydhet med tjenestene de mottar. Skala fra 1–4 hvorav 4 er best Effektuering prioriteres iht hastegrad og individuell vurdering av behov Antall klager tjenestevedtak 3 <10 - <10 <10 <10 <10 <10 0 0 0 0 0 0 0 0 Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett TJENESTEOMRÅDE: KROGSHAVN OMSORGSSENTER OG STATHELLE BOKOLLEKTIV UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK FOR TJENESTEN Utviklingstrekk Krogshavn omsorgssenter Beboergruppa ved Krogshavn omsorgssenter 2 etg. har et stort spekter i både diagnoser og alder. Dette er spennende, men også krevende, da alle har meget forskjellige behov. Beboere med spesielle diagnoser - demens, psykiatri, hjerneskader, mm. kan være en utfordring når de bor tett på hverandre. Det mest ideelle hadde vært mer avgrensning ift diagnoser, men det er vanskelig å få til, da leilighet tildeles den som har størst behov. Gjennomsnittsalderen i Krogshavn er lav, 53 år. Det er flere spesielt ressurskrevende brukere som krever mye bemanning, og det er utfordrende å finne ressurser innenfor rammen til de resterende beboerne. Det søkes refusjon fra Helsedirektoratet årlig. Krogshavn omsorgssenter deler bygg med psykisk helse og rusomsorg. Denne kombinasjon brukere, samlet på samme sted, kan til tider begrense friheten til beboere ved Krogshavn omsorgssenter. Vi har i år måttet gjøre tiltak i forhold til dette, og mener på sikt at andre alternativer må vurderes. Det er ønskelig å samlokalisere mye av demensomsorgen i Krogshavn. Dette kan gi synergieffekter både for Bokollektivet og for Krogshavn, ved felles benyttelse av kompetanse og ressurser. Forslag er fremmet i forhold til dette. Vi har beboere som ønsker aktivitetstilbud utenfor huset. Flere er klare og orienterte, og har behov for andre impulser. Krogshavn er ikke aktivitets-, rehabiliterings- eller opptreningssenter, og det er viktig at det formidles at Krogshavn er en bolig med heldøgns bemanning. Mange beboere har lite eller intet nettverk. Virksomhetens ansatte må derfor også brukes til å utføre oppgaver som pårørende ellers utfører, for eksempel handling av tøy, følge til lege/tannlege/fysioterapeut m.m. Det planlegges nå et møterom/kontor som skal bygges i vestibylen på nordsiden. Dette løser noe av plassbehovet, men det er fortsatt for lite kontorplass og vaktrom for ansatte. Virksomheten tar inn svært mange lærlinger, personer på språkopplæring, arbeidstrening, samt elever og studenter. Vi har også flere tilrettelegginger for sykmeldte. Alt dette krever plass til oppfølging og administrasjon. Stathelle bokollektiv Bokollektivet har 12 beboere. Helsetilsynets uanmeldte tilsyn ga avvik på låste dører, og at beboere ikke kom ut når de ville. Det resulterte i at dørene måtte åpnes/ikke låses. Som et tiltak i forhold til dette, har vi måttet flytte de som ble holdt tilbake mot sin vilje. I løpet av de tre siste måneder har to beboere flyttet til Helsehuset på skjermet avdeling. Dagens bygningsutforming/boforhold i Stathelle bokollektiv er ikke i tilstrekkelig grad bygget og tilrettelagt for mennesker med demens, og egner seg dårlig til å ha åpne dører. Det er nødvendig med endringer både i forhold til omsorgstjenestens kompetanse, organisering og fysisk utforming. Planer og vedtak Krogshavn omsorgssenter og Stathelle bokollektiv Vårt ønske er å satse mer på demens fremover. Vi ser at vår kompetanse ikke strekker til, så kompetanseheving på dette området er også i fokus for hele kommunen. Vi vil tilstrebe at Krogshavn og Stathelle bokollektiv skal kunne samarbeide tettere fremover, kunne spille på hverandres ressurser kunnskaper. Dagens omsorgstjeneste er ikke i tilstrekkelig grad bygd og tilrettelagt for mennesker med demens. Demensplan 2015 varslet derfor at det er nødvendig å foreta ombygging og endringer både i forhold til omsorgstjenestenes kompetanse, organisering og arkitektur. Det blir derfor fremmet forslag om ny lokalisering for Stathelle bokollektiv, hvor en kan tenke seg Krogshavn som en base for demente. Utbygging mot omsorgsboligene i bakkant kan tenkes som en god løsning. Store behov i hjemmene tilsier at vi må fokusere på demens i tiden fremover. Kartlegging blir helt avgjørende i forhold til å bruke kommunens ressurser på en riktig måte. Med vektlegging av velferdsteknologi, vil kartlegging av brukernes behov og egne ressurser være sentralt. Omstilling og innsparinger Krogshavn omsorgssenter Krogshavn 2. etg. driftes innenfor vedtatt budsjett. Det arbeides kontinuerlig for å gi gode tjenester og benytte ressursene på en best mulig faglig og økonomisk effektiv måte. Så langt det er faglig forsvarlig spares det på innleie ved sykdom og annet fravær. Det er også liten eller ingen bruk av overtid. Det gir motivasjon og mestringsfølelse for både ansatte og ledelse å holde budsjettmålene. På grunn av behov for økt høyskolekompetanse omgjøres ledige stillinger med krav om høyskolekompetanse. Grunnen til dette økte behovet, er komplekse diagnoser, sykehuset sender hjem beboere som fortsatt har behov for spesiell pleie, blant annet intravenøs behandling. Det er fortsatt behov for flere sykepleier-/vernepleierstillinger framover. Stathelle bokollektiv Det er vanskelig med innsparing, ettersom det leies inn fast 1,2 årsverk ekstra. Dette er gjort de siste årene på grunn av krevende brukere. Det er nødvendig med høyere sykepleierdekning. Noe midler er overført fra Stathelle sone for å dekke opp overforbruk. Øvrig overforbruk, for å lukke avvik i henholdt til tilsyn fra fylkesmannen, legges inn som eget tiltak. Se tiltak nr. 5. I forbindelse med Handlingsprogram 2016-2019 er økt bemanning for å lukke avviket lagt inn i budsjettet. ØNSKET UTVIKLING FOR TJENESTEN Krogshavn omsorgssenter Resultat 2014 Vedtatt 2015 Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål Fornøyde pårørende/verger - - - 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 Psykisk utviklingshemmede, deres fornøydhet med de tjenestene de mottar. Samt deres pårørende/verger. Skala fra 1–4 hvorav 4 er best - - - 4 4 4 4 4 Fornøyde brukere - - - 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Søknader om arbeids- og aktivitetstilbud som ikke er innvilget. 1 2 2 0 0 0 0 0 STYRINGSMÅL Måleområde: Tjenestekvalitet Antall brukere med BPA og PA 2 2 2 2 2 2 2 2 Antall klager på tjenestevedtak 0 0 0 <2 <2 <2 <2 <2 0 0 0 0 0 0 0 0 Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett Vi har ikke hatt undersøkelse om førnøyde beboere/pårørende siden 2012. Dette er et mål for oss høsten 2015. Vi trenger et måleverktøy som er funksjonelt og gir oss innblikk i tjenesten vi yter. Stathelle bokollektiv STYRINGSMÅL Resultat 2014 Vedtatt 2015 - - Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål - 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 - 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 Måleområde: Tjenestekvalitet Fornøyde pårørende/verger Fornøyde brukere Antall overførte beboere til skjermet avd. grunnet uegnet boforhold Antall klager på tjenestevedtak Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett 1 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 <2 <2 <2 <2 <2 - - - - - - - - Psykososialt kriseteam Teamet består nå av fem medlemmer, og seks stedfortredere. Det er også tilknyttet personer med spesiell kompetanse som kan komme inn ved behov. For eksempel fra helsestasjon, barnevern og prest. Teamet fungerer fint, og det arbeides kontinuerlig med felles plattform og mål med samarbeidspartnere. Frem til juni 2015 har teamet hatt 7 saker/utrykninger. Økonomisk sett går kriseteamet fortsatt i underskudd. Arbeidsgiveravgift og ymse driftsutgifter er ikke budsjettert. Dette beregnes til totalt ca kr 30’. TJENESTEOMRÅDE: VOKSNE FUNKSJONSHEMMEDE UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK FOR TJENESTEN Utviklingstrekk Virksomhet voksne funksjonshemmede ser en generell økning i antall søknader innenfor alle virkeområder; bolig med heldøgns tilsyn til personer med utviklingshemming, praktisk bistand og opplæring til personer utenfor bofellesskapene, kommunalt dag og aktivitetstilbud, varig tilrettelagt arbeidsplass ved Grep bedrifter, og støttekontakttjeneste. Særlig det siste året har vi sett en endring og økning i søknad om tjenesten Praktisk bistand og opplæring til personer med utviklingshemming, som ønsker å bo i selvstendige boliger utenfor bofellesskapene. Dette har frem til nå latt seg løse ved hjelp av personell i de ulike bofellesskapene, som har omdisponert tid og ressurser. Men om denne tjenesten øker i omfang, vil det by på store utfordringer for virksomheten å frigjøre personell innenfor eksisterende rammer. Det er samtidig viktig å understreke at dette er en positiv dreining for Bamble kommune, at våre innbyggere med behov for tilrettelagte tjenester velger å eie eller leie bolig. Mange av dagens og fremtidens brukere og deres pårørende innenfor vårt virkeområde, er opptatt av å bo og leve selvstendig. Ved at brukere av tjenesten bor selvstendig, bidrar dette i større grad til egenmestring, egenutvikling og brukerstyring, enn ved å bo i bofellesskap med heldøgns tilsyn. Kompetanseheving hos ansatte som er i direkte samhandling med brukere i virksomheten er et nødvendig satsningsområde i årene som kommer, jfr. Stortingsmelding 29. Virksomheten har behov for flere ansatte med 3-årig helse og sosialfaglig høyskole, for å sikre riktig og nødvendig tjeneste til våre brukere. Virksomheten ser behov for å øke kompetanse for å ivareta blant annet veiledning til brukere og pårørende, sikre brukermedvirkning og brukerstyring, ivareta selvbestemmelsesrett for brukere, planlegge og iverksette målretta tiltak for den enkelte og oppfyllelse av lovkrav i henhold til bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. Planer og vedtak I boligsosial handlingsplan 2013-2025, K-sak 32/15, er utbygging av Nustadjordet bofellesskap vedtatt. Bofellesskapet er planlagt ferdigstilt medio 2017 og skal inneholde 10 boenheter til personer med utviklingshemming. Boligsosialhandlingsplan revurderes i løpet av 2015 og bør ta stilling til nye retningslinjer for boligtildeling. Det er ønskelig at retningslinjene blir behandlet politisk. Omstilling og innsparinger Virksomheten følger opp de innsparingskrav som enhet Helse og omsorg har satt. Virksomheten har i større grad enn tidligere benyttet lærlinger inn i ordinær drift, vurdert all innleie ved fravær og i sin helhet vurdert ressursbruk på tvers av avdelinger. Ordningen med tjenestebiler i avdelingene er nærmest avviklet, med unntak av en avdeling. Avvikling av ordningen med tjenestebiler har ikke ført til vesentlig ulempe for beboere i bofellesskapene, men fører til at ansatte må i større grad benytte egen bil i tjenestekjøring på grunn av tjenester gitt til personer på utsiden av bofellesskapene. Virksomheten har hatt ansvar for støttekontakttjenesten for hele Helse og omsorg gjennom mange år, og som følge av dette store utgifter på grunn av stadig økning i antall innvilgede vedtak. Enhet Helse og omsorg har lagt frem forslag om reduksjon i støtte til transport og utgiftsdekning for oppdragstakere til denne ordningen, da dette ble vurdert til å ikke gi mottakere av tjenesten vesentlig reduksjon i selve tjenestetilbudet. Kommunestyret behandlet forslaget 18.06.15, og vedtok at tiltaket skulle dekkes av kommunens driftsfond i 2015. Redusert innsparing/styrket ramme med kr 200’ er derfor lagt inn som tiltak i utfordringsnotatet. Se tiltak nr. 7. I forbindelse med Handlingsprogram 2016-2019 er innsparingen lagt tilbake i budsjettet. ØNSKET UTVIKLING FOR TJENESTEN STYRINGSMÅL Måleområde: Tjenestekvalitet Brukernes fornøydhet med de tjenestene de mottar Pårørendes fornøydhet med tjenestene Imøtekomme søknader om bolig med heldøgns tilsyn Imøtekomme søknader om praktisk bistand og opplæring til personer som bor utenfor bofellesskap Imøtekomme søknader om kommunalt dag- og aktivitetstilbud Antall brukere med vedtak om bruk av makt og tvang* Antall klager på tjenestevedtak Resultat 2014 Vedtatt 2015 Resultat 1.halvår 2015 - - - - - - 4 - 2 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål - - - - 4,4 - 4,6 - 4,8 1 3 10 3 3 3 pr.år - 1 2 2 2 2 2 pr.år 2 - 2 3 3 3 3 3 pr.år 3 - 3 - - - - - 0 - 1 0 0 0 0 0 Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett 0 0 0 0 0 0 0 0 *Målsettingen er å ha gode miljøterapeutiske tiltak som kan forebygge bruk av makt og tvang. I de tilfeller hvor dette likevel er nødvendig for å ivareta grunnleggende omsorgsbehov eller forhindre skader på seg selv eller andre, skal det fattes vedtak om bruk av tvang og makt etter Helse- og omsorgstjenestelovens kap.9. TJENESTEOMRÅDE: PSYKISK HELSE OG RUSOMSORG UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK FOR TJENESTEN Utviklingstrekk Utfordringer Jf. Stortingsmelding 29 er psykiske plager og rusproblematikk blant de største helseutfordringene i Norge – det påpekes derfor at det er behov for kapasitets- og kvalitetsheving på alle nivåer; fra forebygging, tidlig innsats gjennom lavterskeltilbud og oppfølging. Nedbygging av institusjonspsykiatrien medfører at mange alvorlig psykisk syke bor og blir behandlet i kommunen. Mange er så alvorlig og kronisk syke at de trenger langvarig oppfølging. Dette medfører liten rullering i brukergruppen, og det blir derfor en svært begrensa tjeneste til den enkelte. Brukere med volds- og atferdsproblemer er særlig utfordrende, og krever nødvendig kunnskap og kapasitet i kommunen. Det har de siste årene vært alvorlige hendelser knyttet til oppfølging av enkelt brukere. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud på kommunalt nivå i forhold psykisk syke og/eller rusproblemer innføres fra 2017. Dette er tatt høyde for i etableringen av Nustadbakken. Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling innen rus og psykiatri (TSB), tidligst fra 1 januar 2017. Antall eldre med rusproblemer øker – disse gir ofte de ordinære pleie- og omsorgstjenester en utfordring. Det er et behov for å rekruttere flere menn til virksomheten. Dette fordi det er viktig med en jevn kjønnsfordeling/kjønnsbalanse både med hensyn til oppfølging av brukere og med tanke på arbeidsmiljøet. Jf. Stortingsmelding 29. Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Telemark, har blant annet disse kommentarene til utfordringene i perioden 2015-2017: Samhandlingsreformen vil i planperioden ha økt fokus på rus og psykiske lidelser Kommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer antas å få større krav til lokal oppfølging og behandling. Viktige innsatsområder Rask psykisk helsehjelp for de med milde til moderate psykiske problemer. Det er forventet større innsats i kommunene i forhold til de med lettere og moderate lidelser. Dette innebærer styrket oppfølgings- og behandlingsteam med reell mulighet til å utføre sine oppgaver Rekruttering av psykologer til kommunehelsetjenesten. Det vil komme krav om psykologkompetanse i alle kommuner innen 2020 – ny finansieringsordning vil tre i kraft Styrke kapasiteten og kvaliteten på rusfeltet. Ny opptrappingsplan vil komme i 2016 Opprettelse av teambaserte oppfølgings-modeller som innbefatter både kommunen og spesialisthelsetjenesten – det vurderes en ny finansieringsordning for dette Tilby boliger tilpasset den enkelte brukers behov jf. boligsosial handlingsplan. Likemannsarbeid og erfaringskompetanse vil sannsynlig bli et krav i kommunene. Arbeid og aktivitet skal være et ledd i og et mål for behandlingen. Arbeidsoppgaver/plasser som i større grad kan tilpasses/tilrettelegges den enkelte er nødvendig. Oppfølging innenfor rus krever større innsats i forhold til oppfølging av pårørende Økt fokus på brukermedvirkning og egen mestring. Dette krever at riktig tiltak kan settes inn på riktig tidspunkt Overføring av driftsansvar for distrikts psykiatriske sentra til kommuner vil vurderes og kan bli en betydelig styrke i primærhelsetjenesten, jamfør Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner Planer og vedtak I boligsosial handlingsplan 2013-2025, K-sak 33/15, er Nustadbakken vedtatt. Her er det planlagt 8 boliger samt 2 øyeblikkelig hjelp plasser. Omstilling og innsparinger Virksomheten følger de innsparingsmål som er satt for Enhet Helse og omsorg og virksomheten. I 2015 vil det prøves en ordning med mer fleksibelt bruk av nattevakter i rus og psykisk helse slik at situasjonen på natt kan bli roligere og nattevaktene kan oppleve en trygg arbeidssituasjon. I tillegg til at innleie på natt kan reduseres noe. Dette gir noen utfordringer med hensyn til oppfølging av enkeltpersoner og brannforskrifter som vurderes etter hvert. ØNSKET UTVIKLING FOR TJENESTEN Resultat 2014 Vedtatt 2015 Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål Brukernes fornøydhet med de tjenestene de mottar. Skala fra 1–6 hvorav 6 er best 4,7 - - 4 4 4 4 4 Henvendelser psykisk helse og rusomsorg* Mottakere av rusoppfølging på årsbasis Imøtekomne søknader på rusbehandling Mottakere av psykiske helsetjenester på årsbasis Imøtekomne søknader om bemannet omsorgsbolig Psykisk helse 88 80 28 80 80 80 80 80 20 20 20 20 STYRINGSMÅL Måleområde: Tjenestekvalitet 47 66 16 17 64 87 3 2 1 2 2 2 1 11 ( 8 i Nustadbakken 1 1 1 Antall klager tjenestevedtak 0 0 0 0 0 0 0 0 Antall klager på manglende dekning av privat rusbehandling 1 0 2 0 0 0 0 0 Rusomsorg Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett 0 Kommentarer til utvikling Boligbehov psykisk helse: I 2005 var det 8 heldøgns boliger tilknyttet psykisk helse i Krogshavn, i 2014 var 13 beboere tilknyttet bofellesskapet. Første halvdel av 2015 økte det til 14. Dette er maksimalt av det som er mulig og håndtere med den bemanning og de lokaliteter vi har til rådighet. Lokalitetene er per i dag alt for små. Hvis ikke boligkapasiteten innen psykisk helse øker vil det være vanskelig å gi tilbud til mer enn en 1 beboer annethvert år, dette medfører at det ikke vil være mulig å dekke behovet fremover. Boligbehov rusomsorg: Når boligen i Nustadbakken er på plass vil det, erfaringsmessig, ikke være behov for mer enn 1 ledig bolig annethvert år. Henvendelser og søknader innenfor rusomsorg har økt jevnlig siden oppstart av tjenesten. Det gir betydelig utfordringer i forhold til å gi en god helhetlig oppfølging. TJENESTEOMRÅDE: BAMBLE HELSEHUS FELLES Virksomhetene: Behandling, pleie og omsorg, Rehabilitering og Legevakt/legetjeneste UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK FOR TJENESTEN Utviklingstrekk og planer Bamble helsehus er i ferd med å utvikles til et kompetansesenter med flere forskjellige tjenester; legevakt, rehabilitering, fysio- og ergoterapitjeneste, helsestasjon for voksne, poliklinisk virksomhet i forhold til diabetes, sår, KOLS, intravenøs behandling, kreftsykepleiere, langtids sykehjemsplasser, korttids- og avlastningsplasser. Samlokalisering under ett tak gir store synergieffekter i forhold til at brukere/pasienter kan få flere tjenester på ett sted, utveksling av kompetanse mellom ansatte, fleksibel bruk av ansatte, felles opplæring, felles bruk av dyrt spesialisert utstyr. Det er utarbeidet en utviklingsplan for Bamble helsehus som omhandler små og store, kortsiktige og langsiktige tiltak. Erfaringen med helsehuset så langt er udelt positive. Det er behov for ytterligere innlemming av andre tjenester, som for eksempel samlokalisering av fastlegekontorer, utvidelse av helsestasjonsvirksomheten – gjerne også for barn, psykolog, base for hjemmetjenesten, base for forskjellige fagteam m.m. I tillegg trenger vi flere heldøgns plasser spesielt med tanke på demens. En slik utvikling forutsetter fysisk utbygging av huset, og det arbeides videre med dette i et mer langsiktig perspektiv. Av mer kortsiktige tiltak kan nevnes: Nåværende og framtidig bruk av korttidsplasser, rehabiliteringsplasser, langtidsplasser og øyeblikkelig hjelp medfører behov for økte ressurser innenfor fysio- og ergoterapitjenesten. Behovet anslås til rundt 1 årsverk for hver av faggruppene. Drift og videreutvikling av helsestasjon for voksne. Herunder videreutvikling av ulike team og poliklinikker. o Behov for 0,2 årsverk sårsykepleier for å videreutvikle sårpoliklinikk, 0,2 årsverk diabetessykepleier for å videreutvikle diabetespoliklinikk, 0,1 årsverk for å videreutvikle Kolsteam. Vi har ett stor behov for å få igangsatt ett demensteam med utredning i kommunen. For å få startet opp med dette trenger vi 0,5 årsverk høyskoleutdannet med spesialkompetanse i demens. Styrking av utredning og diagnostisering av demente vil også være et satsningsområde fremover fra nasjonalt nivå, jamfør demensplan 2020. Dette årsverket er også nødvendig for å få bedret informasjon og/eller pårørendeskole for pårørende. Øke andel høyskoleutdannede for å gi faglig forsvarlige tjenester. Kortsiktig mål er minimum en høyskoleutdannet på hver vakt i hver avdeling. Helsehuset mangler da til sammen 1 årsverk på huset. Denne bemanningsfaktoren er imidlertid et minimum, da det også må tas høyde for denne kompetansen i ferier, sykdom og annet fravær. Kompetanseutvikling: videreføre og utvikle allerede eksisterende kompetanseplan. Behov for 0,2 årsverk som fagsykepleier, samt midler til «kjøp» av eksterne forelesere. Nye sykehjemsleger brukes som ressurser inn i internundervisning for alle faggrupper. Videreutvikle og utvide laboratorievirksomheten. Trenger dekning for driftskostnadene knyttet til de nye laboratorieapparatene. For videreutvikling av øyeblikkelig hjelp plasser og Voksenhelsestasjon må sykehjemslege økes med 0,5 årsverk. Videreutvikle lindrende enhet og forbedre lindrende behandling i hjemmetjenesten, trenger å øke kreftsykepleier ressurs med 0,5 årsverk. Fra 2017 trenger vi ytterligere 0,5 årsverk, da støtten fra kreftforeningen ift kreftkoordinatorstillingen avsluttes. Fra 2016 blir tilskuddet til øyeblikkelig hjelp innlemmet i kommunens rammeoverføring. Se på muligheter i forhold til mer bruk av telemedisin. For eksempel utveksle foto av sår med spesialisthelsetjenesten. Legge til rette for små lokale forskningsprosjekter med hensyn til ulike problemstillinger i samarbeid med sykehjemslegene. Se på måltidssammensetningen og rutiner rundt måltider, på alle heldøgnstilbudene. Fokus på lengden av nattfaste. Mål: redusere nattfaste. Omstilling og innsparinger Utvidelse av aktivitet og bygningsmasse ved Helsehuset gir positive synergieffekter og vil på sikt gi bedre, mer samordnede og effektive tjenester. Vaskeriet har bemanningsmessig kapasitet til å ta i mot mer vask. Dette vil bety betydelig større slitasje på maskinene, noe som er en stor utfordring, da det ikke er satt av midler til avskrivning og innkjøp av nytt utstyr. TJENESTEOMRÅDE: BEHANDLING, PLEIE OG OMSORG UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK FOR TJENESTEN Utviklingstrekk Samhandlingsreformen medfører at pasienter meldes som utskrivningsklare og skrives tidligere og tidligere ut fra sykehuset. Vi får flere pasienter med behov for spesialisert behandling/oppfølging. Mange av dem får intravenøs behandling av forskjellig art. Dette stiller økt krav til kompetanse i alle ledd hos oss. Nye tilbud som lindrende enhet og øyeblikkelig hjelp plasser benyttes i stadig økende grad. Vi har faste tverrfaglige møter med Palliativt ambulant team STHF. Korttidsavdelingen får også stadig flere dagpasienter som i perioder får intravenøs væske- eller antibiotikabehandling, i stedet for å sende dem til sykehuset. Har også startet opp med å gi poliklinisk sårbehandling på korttidsavdelingen. På langtidsavdelingene trenger også beboerne mer spesialisert behandling og oppfølging. Vi har ikke tilstrekkelig mengde med langtidsplasser, spesielt med tanke på demensomsorgen. Det er derfor behov for å øke denne kapasiteten fremover. I tillegg er det behov for å se på grunnbemanningen på demensavdelingen jamfør avvik fra fylkesmannen. Fremkomsten rundt Dammene for rullestoler og rullatorer har blitt betydelig forbedret med hensyn til asfalteringen. Det er fortsatt ønskelig med flere benker og mer rydding langs kantene på stien. I tillegg ønsker vi å ha økt fokus på aktiv omsorg på langtidsavdelingene våre, jamfør Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg Det er økte behov for oppfølging av fysio- og ergoterapeuter både på institusjon og hjemmetjeneste, spesielt i forhold til øyeblikkelig hjelp plasser og korttidsplasser. Både fysio- og ergoterapeuter brukes til øyeblikkelig hjelp, uten at tjenesten som sådan er styrket. I tillegg brukes 20% ergoterapeut og 20% fysioterapeut i helsestasjon for voksne. Heller ikke dette er kompensert for, og bruk av ressursen må til enhver tid vurderes. Behov for dekning av utgifter til fysioterapeut og prest på Lindrende enhet. Virksomheten har økende utgifter til transport, lege og medisinsk engangsmateriell ift øyeblikkelig hjelp plassene. Revisjoner i forhold til IK-mat (internkontroll mat) for hele kommunen tar mye tid for kjøkkensjefen. Det brukes rundt 0,2 årsverk. Dette må dekkes av øvrige enheter/virksomheter som bruker hennes tid. Behov for økt aktivitørressurs, 0,5 årsverk, for å kunne øke aktiv omsorg og livsglede på langtidsavdelingene. Bamble Helsehus har ennå ikke et godkjent arkivrom. Se for øvrig Bamble helsehus felles. Planer og vedtak Videreutvikling av øyeblikkelig hjelp plasser og plasser i lindrende enhet i eksisterende korttidsavdeling. Videreutvikle gode samarbeidsrutiner med Sykehuset Telemark - Palliativ enhet, i forhold til lindrende enhet. Videreutvikle samarbeid/nettverk med lindrende enheter i Porsgrunn, Skien og Notodden. Fortsette arbeidet med kompetanseutvikling i alle ledd i forhold til laboratorievirksomhet, øyeblikkelig hjelp plasser, lindrende plasser og øvrige avdelinger. Gjennomgang av behov i forhold til ny skilting etter navnebytte er gjennomført både ute og inne. Diverse skilt er satt i bestilling. Plan for lukking av avvik etter uanmeldt tilsyn fra fylkesmannen følges opp. Fokus på aktiv omsorg og livsglede. Musikkterapiprosjekt starter ved skjermet avdeling høst 2015, finansieres innenfor enhetens rammer med et eventuelt tilskudd fra rådmannens utviklingsmidler. Herunder også å jobbe med en økning i forhold til rekruttering av frivillige ressurser inn i avdelingene. Omstilling og innsparinger På grunn av pasientenes tilstand og for lite antall sykepleiere, har virksomheten problemer med å nå målsettingene for innsparingen med hensyn til redusert innleie og overtid. For å ha tilstrekkelig kompetanse er det av og til ikke mulig å unngå ekstra innleie og overtid. Det er behov for å se på omgjøringer av stillinger for å øke andelen med høyskolekompetanse. Det er også behov for «friske midler» for å ha tilstrekkelig bemanning i helgene. Det er behov for innkjøp av bestillermodul til kjøkkenets fagsystem (AIVO). Dette vil effektivisere arbeidet med utsendelse av fakturagrunnlag. ØNSKET UTVIKLING FOR TJENESTEN Resultat 2014 Vedtatt 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål Beboernes fornøydhet med de tjenestene de mottar. Skala fra 1–4 hvorav 4 er best - - 3,4 - 3,4 - 3,6 Pårørendes fornøydhet med de tjenestene de mottar. Skala fra 1 –4 hvorav 4 er best - - 3,2 - 3,2 - 3,4 Avvik i forhold til budsjett 0 0 0 0 0 0 0 0 Utnyttelse av sykehjemsplasser i % 96 96 97 96 96 96 96 98 Utnyttelse av øyeblikkelig hjelp plasser i % 39 45 53 55 60 70 70 70 Utnyttelser av plasser lindrende enhet i % 55 55 69 70 80 80 80 80 Antall dagpasienter på korttidsavdelingen - - 5 * - Antall konsultasjoner på sårpoliklinikk - - 0 * - STYRINGSMÅL Resultat 1.halvår 2015 Måleområde: Tjenestekvalitet Måleområde: God ressursstyring *Starter telling fra høsten 2014/2015. Er avhengig av erfaringstall for å sette måltall. TJENESTEOMRÅDE: REHABILITERING UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK FOR TJENESTEN Utviklingstrekk Kommunen har siden 2012 fått et betydelig økt ansvar for rehabilitering av kommunens befolkning. Dette krever økte ressurser og økt kompetanse på alle felter for å kunne oppfylle kravene vi i dag står overfor. Grunnet raskere utskriving fra sykehus, der pasientene er dårligere og mer komplekse enn før, kreves det økt innsats på alle felter. Vi har fått mange nye oppgaver og har sett oss nødt til å omdisponere de ressursene vi har grunnet mangel på tilførsel av «friske midler». I dag varsler regjeringen at ytterligere rehabiliteringsoppgaver er tenkt overført til kommunene. For å kunne klare å møte disse nye oppgavene er det helt avgjørende at det blir tilført ressurser til kommunen i form av flere fysio/ergoterapi/sykepleier/vernepleierstillinger, midler til kompetanseheving av rehabiliteringsfeltet for spesielt helsefagarbeidere og sykepleiere/vernepleiere. På rehabiliteringssengeposten ser vi at pasientene som blir lagt inn er stadig dårligere og mer komplekse. Vi ser stor økning av lårhalsbrudd, hofteopererte, slagpasienter, amputerte, kols og flere eldre med betydelig fall i funksjon. Vi mangler ergoterapiressurs inne på avdelingen (trenger minimum 50% ). Denne faggruppen er en viktig brikke i rehabiliteringsprosessen og helt avgjørende for et godt rehabiliteringsresultat. Fysio/ergoterapiavdelingen har fått betydelig flere og nye oppgaver. Vi må inn i forhold til øyeblikkelighjelpsplasser, lindrende enhet og voksenhelsestasjonen. Henvisningene fra korttidsplassene har økt i mengde og kompleksitet på begge faggrupper. Pasienter som skrives ut fra sykehus og direkte hjem er flere og i dårligere forfatning. Henvisningene har derfor økt betydelig på begge faggrupper også her. Det trengs økte ressurser i form av flere stillinger til å drive rehabilitering og tilrettelegging i hjemmet. Forebygging er vanskelig å få til grunnet knappe ressurser. Opprettelse av diverse team for å få til økt forebygging og tidlig innsats hadde vært ønskelig. Her tenker vi blant annet på rehabiliteringsteam, demensteam og kolsteam. Fysio- og ergoterapeuter vil være nøkkelpersoner i disse teamene. Antallet barn med psykiske vansker ligger høyt i Bamble i forhold til landsgjennomsnittet. Vi har 60% psykomotorisk fysioterapistilling som trenger å økes til 100%. Dagens ergoterapistillinger bør økes til 100% stillinger, jf. uønsket deltid. Ergoterapiressursen for barn er helt sprengt. Her er det ikke kapasitet til forebygging i noen som helst form. Ved økt inntak av flyktninger har det kommet flere barn til kommunen med spesielle behov, samtidig som kommunen også har flere barn med komplekse sykdommer. Krav om universell utforming har også ført til merarbeid for ergoterapeutene, da deres kompetanse nå blir mye brukt ved utbedring/bygging av skoler/barnehager og ombygging av andre kommunale bygg. Det blir også stadig flere personer som trenger ombygging av private boliger på grunn av nedsatt funksjonsevne, og her er ergoterapeutenes kompetanse avgjørende for å få til en best mulig funksjonell løsning. Fysio- og ergoterapiressursene vil også være sentrale i forhold til innføring av velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering. Dagavdelingen for hjemmeboende med demens og andre hjemmeboende er nå fullsatt og det er venteliste. Behovet for flere dagavdelingsplasser vil bli økende når antallet eldre øker. Det er spesielt plasser for demente som bør økes, men behovet for flere dagplasser for aktivisering og sosialisering vil også være aktuelt for den økende gruppen av nevrologipasienter, jamfør «Nevroplan 2015» og «Demensplan 2015». Planer og vedtak Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg vektlegger aktivitet og hverdagsrehabilitering som viktige faktorer for bedre ressursutnyttelse i omsorgs- og rehabiliteringssektoren. Helse- og omsorg har i den forbindelse søkt midler til opprettelse av 50% ergoterapistilling og tenker å dekke 50% fysioterapistilling fra fond. Håpet er å få i gang et lite prosjekt med hverdagsrehabilitering. Omstilling og innsparinger Rehabilitering sengepost: stenger 2 plasser i 6 uker hver sommer. Lærlingen går selvstendig på vakter og vi har minus innleie ved fravær der det er faglig forsvarlig. Har lånt ergoterapiressurs fra dagavdeling, men nå er dette ikke lenger mulig og dette går ut over kvaliteten på tjenesten. For å klare utfordringene fremover trenger vi 50% ergoterapiressurs inn på avdelingen. Kompetansen må oppgraderes på alle faggrupper grunnet mer kompleksitet. Dagavdelingen: Stenger 3 uker på sommeren. Har minus innleie ved fravær der dette er faglig forsvarlig. Trenger økt kompetanse på demens. Fysio-/ergoterapitjenesten: 20% fysio- og 20% ergoterapistilling er omdisponert til jobbing i helsestasjon for voksne. Dette for å få til mer forebygging. Dette fører til at det blir brukt tilsvarende mindre ressurser på andre henvisninger. Kommunal fysioterapi: For å utnytte ressursene best mulig har vi en rekke grupper. Vi har blant annet fallforebyggende grupper og bassenggrupper. Kapasiteten på disse gruppene er nå sprengt og vi har ikke ressurser til å opprette flere. Ellers har pasienter fått perioder med intensiv behandling for så å få pause i behandlingen. Vi har på denne måten klart å øke kapasiteten på personer som får fysioterapi fra 339 i 2012 til 531 i 2014 uten tilførsel av ressurser. Grensen er nå nådd for å klare ytterligere oppgaver overført fra 2.linjetjenesten eller flere oppgaver grunnet befolkningsframskriving. I tillegg til de kommunale gruppene, har de private fysioterapeutene også en rekke grupper og de driver også en del hjemmebehandling og behandling av barn for å avlaste de kommunale fysioterapeutene. Ergoterapitjenesten: Antall personer som har fått ergoterapi har økt fra 221 i 2012 til 240 i 2014. Henvisningene har allikevel økt betydelig da det ofte er de samme personene som trenger økte/flere tjenester og henvisningene er ofte mye mer komplekse og da mer tidkrevende enn før. Det trengs tilførsel av ressurser på alle felter og spesielt ressurser på barneergoterapi for å ha mulighet for tidlig intervenering og forebygging. ØNSKET UTVIKLING FOR TJENESTEN Resultat 2014 Vedtatt 2015 Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål Beboernes fornøydhet med de tjenestene de mottar. Skala fra 1–4 hvorav 4 er svært fornøyd 3,6 3,7 - 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 Andel brukere som har opprettholdt og/eller bedret funksjonsevnen på rehabilitering sengepost 92 82 - 84 86 88 90 90 Andel brukere tilbakeført til eget hjem Gjennomsnittlig antall liggedøgn 79 80 - 80 80 80 80 80 27 30 - 30 30 30 30 30 0 0 0 0 0 0 0 0 95,3 96 - 96 96 97 97 97 STYRINGSMÅL Måleområde: Tjenestekvalitet Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett Utnyttelse av rehabiliteringsplasser i % Beleggs % opphold på dagavdelingen Totalt 48 plasser ukentlig 100 Antall med ergoterapitjenester i perioden 239 Antall med fysioterapitjenester i perioden 531 - 99 99 99 99 99 240 - 250 260 260 260 260 370 - 550 550 550 550 550 48 TJENESTEOMRÅDE: LEGEVAKT OG LEGETJENESTER UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK FOR TJENESTEN Utviklingstrekk Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet sier følgende: «Regjeringen vil ha en helse- og omsorgstjeneste som sikrer befolkningen likeverdig tilgang til forsvarlige tjenester når det haster på grunn av ulykker, skader og eller akutt sykdom. Det forutsetter et godt samvirke mellom en rekke deltjenester; fastleger, legevakt, legevaktsentral, hjemmesykepleie, AMK m.m. Rammevilkårene for å sikre forsvarlige tjenester når det haster, varierer betydelig på grunn av befolkningstetthet, bosettingsmønster og geografiske forhold. Gode løsninger forutsetter at den enkelte kommune ser og planlegger egne deltjenester samlet, og at det samme skjer i helseforetakene og tilgrensende kommuner. Der det er mulig, bør det etableres tilbud som kan komme før, eller i stedet for tilbud i spesialisthelsetjenesten» Bamble kommune har etablert 2 øyeblikkelig hjelp senger som har vært i drift siden høsten 2013. Erfaringen så langt viser økt bruk av sengene, og ansatte som har opparbeidet kompetanse til å håndtere pasienter i denne målgruppen. Den nye akuttmedisinforskriften sier at regjeringen vil styrke kvaliteten og innføre strengere krav til legevakttjenesten. Man vurderer at allmennleger som hovedregel er best kvalifisert til å ha legevakt Bamble kommune har fått på plass nye fastleger, slik at kommunen er sikret kontinuitet og stabilitet i legevaktordningen. Ordningen med bruk av vikarer til å kjøre legevakt er opphørt, og det er innført strenge rammer for hvor mange sammenhengende vakter man kan ha før hvile. De nyansatte legene er i gang med sin spesialisering, slik at vi på sikt vil oppfylle kravene i den nye forskriften. Bamble legevakt benytter kun autoriserte sykepleiere. I tillegg har vi 2 ansatte med videreutdanning i legevaktsykepleie. Vi ser at det vil bli utfordrende å tilfredsstille krav til svartid på telefon med 1 ansatt på vakt når det er stort trykk på telefon. Legeforeningen har laget en statusrapport 2015, «En legevakt for alle, men ikke for alt». Overskriften tyder på at legevakten i stor grad tar ansvar for det meste, også det som strengt tatt ikke hører hjemme i legevakt. Legeforeningen mener at legevakttjenesten i for stor grad har mistet sin opprinnelige funksjon som en akuttmedisinsk beredskapstjeneste. Vår erfaring støtter opp under denne betraktningen, vi ser at mange av de som henvender seg til oss, med fordel kunne brukt fastlegen eller sett an situasjonen. Vårt mål om rett hjelp til rett pasient til rett tid er like aktuelt som da vi formulerte det første gang. Vi er av den oppfatning at det bør settes av mer lege- og administrative ressurser til å ivareta medisinskfaglige og administrative krav som følger av den nye akuttmedisinforskriften. Planer og vedtak Det er bestilt nytt fagprogram til legevakten – Infodoc. Dette er et felles prosjekt for kommunene Porsgrunn, Kragerø og Bamble. Implementering primo november 2015. Videre er det satt ny dato for implementering og drift av nytt nødnett i uke 43. Det planlegges kurs i AHLR, avansert hjerte/lungeredning høsten 2015. Det jobbes videre med kompetanse innenfor området laboratorievirksomhet. Det arrangeres internundervisning for aktuelle ansatte. Omstilling og innsparinger Vi fortsetter oppfølgingen av de innsparingstiltak som er bestemt i Helse- og omsorg. Det vil si minus innleie ved første sykefravær så langt det er forsvarlig. Driftstilskuddet til legene dekker ikke mer enn drøye 11.052 innbyggere. Bamble kommune har 14.124 innbyggere pr. 01.04.2015. Det mangler derfor dekning for 3.072 innbyggere. I forbindelse med driftsrapport 2. tertial 2015 og Handlingsprogram 2016-2019 er nå legenes pr. capitatilskudd riktig prisjustert og lagt inn i budsjettet. ØNSKET UTVIKLING FOR TJENESTEN Resultat 2014 Vedtatt 2015 - Andel klager i.f.t antall henvendelser legevakt Andel henvendelser grønn respons skal ikke overstige 60% av alle henvendelser STYRINGSMÅL Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 3.3 3.4 3.4 3.4 3.4 <2 <2 <2 <2 <2 <2 75 60 60 Måleområde: Tjenestekvalitet Fornøyde brukere Måleområde: God ressurstyring Avvik i forhold til budsjett 0 -146.733 Ønsket mål MAL FOR ENHETENS ØKONOMISKE RAMMER Skjemaene skal oversendes PLØK som grunnlag for talldelen av utfordringsnotatet. STATUS 2015 Virksomhet Tall i 1000 kroner Virksomhet 1 Administrasjon og utvikling OB Progno 2015 se 2015 Avvik 23723 23723 0 -16380 -16380 1000 1000 15380 15380 -3215 -3215 350 750 -400 Virksomhet 2 Langesund sone 13571 13571 0 Virksomhet 3 Stathelle sone 22434 22434 0 8629 8629 0 8249 8249 0 Virksomhet 5 Vest-Bamble sone 27849 27849 0 Virksomhet 6 Behandling, pleie og omsorg Virksomhet 7 Rehabilitering 52138 52138 0 17436 17636 -200 Virksomhet 8 Psykisk helse og rusomsorg Virksomhet 9 Voksne funksjonshemmede 20390 20390 0 47277 47277 0 Virksomhet 10 Legevakt/legetjeneste 15945 17342 1397 Virksomhet 11 Krogshavn omsorgssenter 20787 20787 0 Stathelle bofellesskap Virksomhet 4 Herre sone 276 306 30 Behov for korreksjo ner i Kommentarer budsjettet 2016 * Opprinnelig og revidert budsjett inneholder refusjoner fra staten. Tilskudd og utgifter for samhandlingsreformen ligger også i budsjettet, dette ble avsluttet 2014, og vil fjernes i løpet av året. -16380 Opphør tilskudd til kommunal medfinansiering samhandlingsreformen f.o.m. 2015 1000 Overføring Frisk Bris, finansiert av kommunal medfinansiering, som er opphørt. Denne overføringen kan ikke lenger dekkes av Helse og omsorg 15380 Opphør fakturering kommunal medfinansiering samhandlingsreformen f.o.m. 2015 -3215 Bortfall ref. ressurskrevende, pga aldersgrense, dødsfall endret innslagspunkt. Tiltaksskjema nr. 2 400 Leiebiler Helse og omsorg Leiebilordningen har i lang tid vært underbudsjettert Stathelle sone inkl. Stathelle bofellesskap vil som helhet mest sannsynlig gå i balanse -8629 Budsjett Stathelle bofellesskap skal fra 2016 innlemmes i virksomhet Krogshavn 200 Lønnsøkning juli-15, private fysioterapeuter, 10 stykker. Pr juni positivt avvik som skal brukes til nyopprettet stilling fra 01.08.2015 1397 Manglende dekning av pr.capita tilskudd fastlegeordningen 8629 Stathelle bofellesskap 613 Budsjett Stathelle bofellesskap skal fra 2016 innlemmes i virksomhet Krogshavn. I tillegg må bemanningen i bofellesskapet økes med 1,2 årsverk (kr 613) for å lukke avvik ift . makt og tvang. Tiltaksskjema nr.7 30 Psykososialt kriseteam Det er fortsatt ikke riktig budsjett i Kriseteamet. Det er ikke tatt høyde for telefoni og arbeidsgiveravgift 0 Sum 0 0 0 *) Skal også ha tiltakskjema ENHETENS FOND, SALDO OG UTVIKLING Fond Tall i 1000 kroner IB 2015 Bruk 2015 UB 2015 Planlagt disponering 2016 2017 2018 2019 220 50 170 HO felles kompetanse/ opplæringsmidler Innskudd omsorgsboliger 663 155 508 28487 28300 224 8490 695 7795 366 0 0 I forbindelse med driftsrapport 1.tertial 2015, ble 28,3 mill. omdisponert til Teknisk og kommunens felles driftsfond Ny boligetablering Utskiftning gjerde Helsehuset Redskap vedhåndtering Nustad gård Testamentariske gaver Stathelle sone 68 0 0 Driftsfond Stathelle bokollektiv 99 0 0 Beboernes husholdningspenger Vest-Bamble sone 56 0 0 Vest-Bamble aldershjem Bamble helsehus 94 0 0 Leieinntekter «Lillestua». Beboernes penger Beboernes husholdningspenger 95 0 0 Testamentariske gaver 43 43 0 Driftsfond Fysio/ergoterapi 28 0 0 Kosthold og fys. akt i barnehager Dagavdelingen 377 0 0 60 60 0 Tilskudd fra helsedirektoratet, demensplasser dagavdeling Tilskudd boveileder 260 0 260 26 26 26 33 33 0 Tilretteleggingstilskudd NAV 98 98 0 Beboernes husholdningspenger HO felles Driftsfond Langesund sone Psykisk helse/rusomsorg Voksne funksjonshemmede Krogshavn omsorgssenter 50 50 50 Kommentarer Psykososialt kriseteam 260 Sum Det er kun fond over kr 10.000 som er kommentert. INVESTERINGER Nustadjordet Nustadbakken Tiltakene fremmes og rapporteres av Enhet teknikk og samfunnsutvikling. 20 Bruker ca 50`pr år på 2 pålagte fagdager og kurs. Samarbeider med Porsgrunn og Skien for å gjøre fagdagene rimeligere. Statlige kompetansemidler Tilskudd til opplæring og videreutdanning Beboernes husholdningspenger ENDRINGER I DRIFTSRAMMENE 2016 – 2019 Endringer i driftsrammene skal være begrunnet i : - Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. - Omstilling og innsparing - Oppfølging av vedtak og planer Alle endringer skal være beskrevet i eget tiltaksskjema Endringer i driftsrammene Tall i 1000 kroner Ny boligetablering virksomhet voksne funksjonshemmede. Lagt inn i Handlingsprogram 2016-2019 2016 2017 2018 2019 Tiltaksskjema 951 951 951 951 Tiltaksskjema nr. 1 3215 3215 3215 3215 Tiltaksskjema nr. 2 Redusert tilskudd til kreftkoordinator/økning kommunal finansiering 158 193 258 322 Tiltaksskjema nr. 3 Kostnader betaling utskrivningsklare pasienter fra sykehus 600 600 600 600 Tiltaksskjema nr. 4 Bemanning Stathelle bofellesskap Lagt inn i Handlingsprogram 2016-2019 613 613 613 613 Tiltaksskjema nr. 5 2598 2598 2598 2598 Tiltaksskjema nr. 6 200 200 200 200 Tiltaksskjema nr. 7 Bortfall tilskudd ressurskrevende tjenester pga aldersgrense Lagt inn i Handlingsprogram 2016-2019 Opprettholdelse og videreføring av kommunens forpliktelser i samhandlingsreformen Videre drift støttekontaktordningen Lagt inn i Handlingsprogram 2016-2019 Sum 0 0 0 0 TILTAKSSKJEMA NR. 1 NY BOLIGETABLERING VIRKSOMHET VOKSNE FUNKSJONSHEMMEDE Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer X Tiltaket lagt inn i budsjettet i forbindelse med Handlingsprogram 2016-2019. Beskrivelse Ny bruker etableres i egen bolig høsten 2015. Behov for økning av personalressurser, utgjør ca 1,25 årsverk. Viser for øvrig til beskrivelse i tjenesteområde Voksne funksjonshemmede. Investering Skal budsjetteres med forventet årsforbruk Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter eks mva *) Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto *) Beregnet mva 2016 2017 2018 2019 Kommentarer 0 0 0 2016 2017 2018 0 0 0 2016 2017 2018 2.650’ 2.650’ 2.650’ 360’ 360’ 360’ 589’ 589’ 589’ 360’ Eksisterende bemanning PU-diagnose (innbakt i 589’ kommunens rammeoverføring) 750’ 750’ 750’ 750’ Refusjon ressurskrevende 951 951 951 951 Behov for ekstra ressurser 0 Driftskonsekvens teknisk Alle investeringer skal avklares med TE Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto 2019 Kommentarer 0 Driftskonsekvens tjenesten Alle lønnsutgifter skal avklares med personal Tall i 1000 kroner Lønnsutgifter 2019 Kommentarer Total ressursinnsats, inkl. 2.650’ eksisterende bemanning Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsinntekter Driftsinntekter Disponering fond TILTAKSSKJEMA NR. 2 BORTFALL TILSKUDD RESSURSKREVENDE TJENESTER PGA ALDERSGRENSE, DØDSFALL OG INNSLAGSPUNKT Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer X Tiltaket lagt inn i budsjettet i forbindelse med Handlingsprogram 2016-2019 Beskrivelse I 2015 er det brukere som kommunen ikke lenger får tilskudd for. Årsaken er aldersgrensen på 67 år. Personer som har gått over aldersgrensen, har fortsatt det samme hjelpebehov og får fortsatt samme tjenestetilbud. På grunn av dette mister enheten kr 1750’ i årlig tilskudd. Investering Skal budsjetteres med forventet årsforbruk Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter eks mva *) Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto *) Beregnet mva 2016 2017 2018 2019 Kommentarer 0 0 0 2016 2017 2018 0 0 0 2016 2017 2018 -3215 -3215 -3215 Redusert tilskudd -3215 ressurskrevende tjenester -3215 -3215 -3215 -3215 0 Driftskonsekvens teknisk Alle investeringer skal avklares med TE Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto 2019 Kommentarer 0 Driftskonsekvens tjenesten Alle lønnsutgifter skal avklares med personal Tall i 1000 kroner 2019 Kommentarer Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Disponering fond Sum netto TILTAKSSKJEMA NR. 3 REDUSERT TILSKUDD TIL KREFTKOORDINATOR Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer X Beskrivelse Bamble kommune har siden 2013 mottatt lønnstilskudd fra Kreftforeningen til å finansiere 100% kreftkoordinatorstilling. Lønnstilskuddet har i disse årene dekket 75% av 50% stilling, forutsatt at kommunen selv bidrar med resterende 25% av 50% og fullfinansiering av 50% (slik at stillingen blir 100%). Fra 2016 vil Kreftforeningen starte nedtrapping av tilskuddet, forutsatt at kommunen fortsatt fullfinansierer 50% og fullfinansierer «rest» av 50%. I 2016 reduseres tilskuddet til 60% av 50% stilling, i 2017 40% av 50% stilling, i 2018 20% av 50% stilling. Fra og med 2019 må stillingen fullfinansieres av kommunen. Investering Skal budsjetteres med forventet årsforbruk Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter eks mva *) Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto *) Beregnet mva 2016 2017 2018 0 0 0 2016 2017 2018 0 0 0 2016 2017 2018 158 193 258 158 193 258 2019 Kommentarer 0 Driftskonsekvens teknisk Alle investeringer skal avklares med TE Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto 2019 Kommentarer 0 Driftskonsekvens tjenesten Alle lønnsutgifter skal avklares med personal Tall i 1000 kroner Lønnsutgifter 2019 Kommentarer Gradvis økt kommunal egenandel pga nedtrapping av tilskudd fra 322 Kreftforeningen Driftsutgifter Driftsinntekter Disponering fond Sum netto 322 TILTAKSSKJEMA NR. 4 KOSTNADER BETALING FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER FRA SYKEHUS Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer x x Beskrivelse Samhandlingsreformen har vært finansiert av overføringer fra staten. Medfinansieringsordningen opphørte i 2014. Dette betyr i praksis at STHF ikke lenger sender faktura for inneliggende pasienter, men kun for overliggerdøgn, det vil si pasienter som er meldt utskrivningsklare men som blir liggende på sykehuset etter utskrivningsdato. Dette ligger det nå ingen finansiering fra staten på. Hvert overliggerdøgn koster kommunen rundt kr 4.400. Basert på forbruk av overliggerdøgn de tre første måneder 2015, vil enheten ha behov for en rammeøkning på kr. 600’. Se ytterligere forklaring i innledningskapitlet – «Utskrivningsklare pasienter og behov for institusjonsplasser». Investering Skal budsjetteres med forventet årsforbruk Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter eks mva *) Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto *) Beregnet mva 2016 2017 2018 2019 Kommentarer 2016 2017 2018 2019 Kommentarer 0 0 0 2016 2017 2018 600 600 600 600 Finansiering av overliggerdøgn 600 600 600 600 Driftskonsekvens teknisk Alle investeringer skal avklares med TE Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto 0 Driftskonsekvens tjenesten Alle lønnsutgifter skal avklares med personal Tall i 1000 kroner 2019 Kommentarer Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Disponering fond Sum netto TILTAKSSKJEMA NR. 5 BEMANNING STATHELLE BOFELLESKAP Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer X Tiltaket lagt inn i budsjettet i forbindelse med Handlingsprogram 2016-2019. Beskrivelse Uanmeldt tilsyn fra Helsetilsynet ga avvik i forhold til låste dører. Slik Stathelle bokollektiv er utformet, er det svært uhensiktsmessig og til tider risikabelt å ha åpne dører. Åpne dører krever høyere bemanning. Bokollektivet har en lav grunnbemanning, og det har de siste fem årene blitt brukt 1,2 årsverk i tillegg til ordinær bemanning. Dette har vært fordelt på flere ansatte, som har hatt dette i sin faste turnus. Det er ikke meldt om ytterligere behov, men det er meldt at dette må bli en fast økning i grunnbemanning. Det kreves kompetanse for å kommunisere/jobbe med demente. Det at dørene ikke kan låses krever enda større forståelse, smidighet og erfaring for å avlede/roe den demente før han/hun kommer til døra. Det er ved døra vi ikke har lov å holde beboeren tilbake mot sin vilje. Døralarm er montert slik at i ubevoktede øyeblikk vil personalet få beskjed. Investering Skal budsjetteres med forventet årsforbruk Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter eks mva *) Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto *) Beregnet mva 2016 2017 2018 0 0 0 2016 2017 2018 0 0 0 2016 2017 2018 613 613 613 613 613 613 2019 Kommentarer 0 Driftskonsekvens teknisk Alle investeringer skal avklares med TE Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto 2019 Kommentarer 0 Driftskonsekvens tjenesten Alle lønnsutgifter skal avklares med personal Tall i 1000 kroner Lønnsutgifter 2019 Kommentarer Økt, fast, bemanning for å lukke 613 avvik Driftsutgifter Driftsinntekter Disponering fond Sum netto 613 TILTAKSSKJEMA NR. 6 OPPRETTHOLDELSE OG VIDEREFØRING AV KOMMUNENS FORPLIKTELSER I SAMHANDLINGSREFORMEN Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer X X X Beskrivelse For å gjennomføre kommunens forpliktelser i henhold til føringer i Samhandlingsreformen, er det iverksatt mange tiltak. Disse tiltakene er dels startet med finansiering av samhandlingsmidler og innspart kommunal medfinansiering, dels med bruk av Helse og omsorgs driftsfond. Overføring av statlige samhandlingsmidler og midler til kommunal medfinansiering opphørte fra og med 2015. For å opprettholde og videreføre kommunens forpliktelser må det opprettes følgende stillinger: Sårsykepleier – sårpoliklinikk 0,2 årsverk kr 124’ Delvis iverksatt Diabetessykepleier – diabetespoliklinikk 0,2 årsverk kr 124’ Iverksatt Kolssykepleier – KOLS-team 0,1 årsverk kr 62’ Delvis iverksatt Demenssykepleier – demensteam 0,5 årsverk kr 310’ Ikke iverksatt Fagutviklingssykepleier 0,2 årsverk kr 124’ Iverksatt Sykehjemslege ø-hjelp/voksenhelsestasjon 0,5 årsverk kr 350’ Ikke iverksatt Kreftsykepleier økning 0,5 årsverk kr 310’ Ikke iverksatt Ergoterapeut ø-hjelp/voksenhelsestasjon 0,2 årsverk kr 124’ Delvis iverksatt Fysioterapeut ø-hjelp/voksenhelsestasjon 0,2 årsverk kr 124’ Delvis iverksatt Fysioterapeut Lindrende enhet 0,2 årsverk kr 124’ Ikke iverksatt Prest Lindrende enhet 0,1 årsverk kr 62’ Iverksatt Aktivitør 0,5 årsverk kr 200’ Ikke iverksatt Ergoterapeut Rehabiliteringsavdelingen 0,5 årsverk kr 310’ Ikke iverksatt Psykomotorisk fysioterapeut økning 0,4 årsverk kr 250’ Ikke iverksatt Totalt 4,3 årsverk kr 2.598 Delvis iverksatte og iverksatte tiltak er dels finansiert av fondsmidler, dels av «å sno og lirke til» småprosenter ved ledighet i stillinger, og stor grad av fleksibilitet blant ansatte. Alle stillinger er dagarbeidstid. I tillegg vil også denne økningen bidra til redusert uønsket deltid. Investering Skal budsjetteres med forventet årsforbruk Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter eks mva *) Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto *) Beregnet mva 2016 2017 2018 2019 Kommentarer 0 0 0 2016 2017 2018 0 0 0 Alle lønnsutgifter skal avklares med personal Tall i 1000 kroner 2016 2017 2018 2019 Kommentarer Lønnsutgifter 2598 2598 2598 2598 2598 2598 2598 2598 0 Driftskonsekvens teknisk Alle investeringer skal avklares med TE Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto 2019 Kommentarer 0 Driftskonsekvens tjenesten Driftsutgifter Driftsinntekter Disponering fond Sum netto TILTAKSSKJEMA NR. 7 VIDERE DRIFT STØTTEKONTAKTORDNINGEN Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer X Tiltaket lagt inn i budsjettet i forbindelse med Handlingsprogram 2016-2019. Beskrivelse Som et ledd i enhetens innsparing i 2015, ble det foreslått å redusere kostnadene til kjøring og utgiftsdekning for støttekontaktene med kr 200.000. Dette ble avvist av kommunestyret i sak 51/15, og skal dekkes av kommunens driftsfond i 2015. Politisk vedtak forutsettes videreført og enhetens ramme må styrkes med tilsvarende sum. Investering Skal budsjetteres med forventet årsforbruk Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter eks mva *) Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto *) Beregnet mva 2016 2017 2018 2019 Kommentarer 0 0 0 2016 2017 2018 0 0 0 2016 2017 2018 200 200 200 200 Kjøreutgifter støttekontakt 200 200 200 200 0 Driftskonsekvens teknisk Alle investeringer skal avklares med TE Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto 2019 Kommentarer 0 Driftskonsekvens tjenesten Alle lønnsutgifter skal avklares med personal Tall i 1000 kroner 2019 Kommentarer Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Disponering fond Sum netto
© Copyright 2024