Årsberetning 2014 - Oppegård kommune
2014 Årsberetning 1 RÅDMANNENS INNLEDNING 4 2 OVERORDNET RAPPORTERING 6 3 4 2.1 Pliktige opplysninger 6 2.2 Driftsresultat 9 2.3 Investeringer og finansiering 11 2.4 Fond 13 2.5 Finansrapportering 14 2.6 Hovedoversikter og nøkkeltall 16 RAPPORTERING PÅ FOKUSOMRÅDER 20 3.1 Folkehelse, miljø og samfunn 20 3.2 Brukere av kommunale tjenester 23 3.3 Medarbeidere og arbeidsformer 26 3.4 Økonomi 29 RAPPORTERING PÅ TJENESTEOMRÅDER 31 4.1 Kultur og fritid 32 4.2 Skole, kvalifisering og barnevern 38 4.3 Barnehage 46 4.4 Pleie og omsorg 52 4.5 Sosial 58 4.6 Helse 64 4.7 Samfunn og teknikk 70 4.8 Eiendom 77 4.9 Stab og støtte 82 5 RAPPORTERING PÅ INVESTERINGSPROSJEKTER 87 6 ØVRIG RAPPORTERING 96 6.1 Planoversikt 96 6.2 Rapportering på verbalvedtak 97 6.3 Interkommunalt samarbeid Årsberetning 2014 104 Oppegård kommune Side 3 1 RÅDMANNENS INNLEDNING I 2014 fikk vi lederskifte i Oppegård kommune. Jeg begynte i stillingen som rådmann i juni 2014, og kom til en kommune med engasjerte medarbeidere. Samtidig kom jeg til en kommune med god kvalitet på tjenestene og god struktur på arbeidsprosessene. Vår kommune er også kjent for å ha god økonomi og kontroll på økonomien. I 2014 opplevde vi en svikt i kommunens frie inntekter noe som ga oss en ekstra utfordring. Denne utfordringen har vi jobbet sammen om, og resultatet kom gjennom et regnskap med et lite mindreforbruk. Høsten 2014 var krevende gjennom at vi også fikk noen utfordringer på noen av våre investeringsprosjekter. Dette har vi jobbet med, og vi har nå fått vedtatt et nytt byggereglement for Oppegård kommune. I likhet med andre kommuner er også Oppegård kommune preget av stadig mer etterspørsel etter kommunens tjenester, samtidig som de rammene kommunen har til disposisjon blir stadig knappere. For å sikre en bærekraftig økonomi også i fremtiden, er det satt i gang et større utviklingsprosjekt i hele organisasjonen – Kultur for endring. Dette prosjektet skal fokusere på omstilling og endring gjennom innovasjon i et langsiktig perspektiv. Vi har også i 2014 gitt gode tjenester til kommunens innbyggere gjennom alle våre virksomheter, og vi har gode resultater i forhold til de mål som var vedtatt for 2014. Kommunen har i flere år satset hardt på forbedring av vannkvaliteten i Kolbotnvannet. Det er svært gledelig at måleresultatet her har vist en bedring fra 2013, og er det beste resultatet som er oppnådd på fire år. Også måletallet for drikkevannskvalitet i Gjersjøen har utviklet seg positivt i 2014. Andel gjenvunnet husholdningsavfall har et resultat i 2014 som er meget bra. Oppegård satser som sykkelkommune. I 2014 ble det bygget 500 sykkelparkeringsplasser. Forebyggende arbeid innen ulike områder er prioritert i Oppegård kommune. Det ble i 2014 igangsatt et prosjekt som går på tidlig innsats for barn i risikosonen (TIBIR). Prosjektet er et samarbeid mellom ulike virksomheter i kommunen som skal ha fokus på forebyggende arbeid der det avdekkes at barn er i ferd med å utvikle atferdsproblemer. Høsten 2014 økte kommunens plasser innen døgnkontinuerlig omsorg i forbindelse med at Høyås boog rehabiliteringssenter var ferdig utbygd. Kommunes eldrebefolkning over 80 år vil de kommende årene øke ytterligere, og det vil fortsatt være behov for nye plasser innen døgnbasert omsorg. I løpet av 2014 har de ni boenhetene i Greverudåsen boliger blitt tatt i bruk. Dette gir en bedret kapasitet i forhold til boliger for sterkt funksjonshemmede. Augestad barnehage, avdeling Øståsen tok i bruk nytt bygg i mars 2014, og Grønliåsen barnehage ble revet og vil “gjenoppstå” i 2015 som “Nye Ødegården barnehage”. Dette vil både gi flere barnehageplasser og gi barna et nytt og moderne bygg. Aktivitetsparken i Kolbotn sentrum ble på det nærmeste ferdigstilt i 2014, og vil bli offisielt åpnet våren 2015. I 2014 ble det gjennomført seks rene brukerundersøkelser i tillegg til de årlige elev- og foreldreundersøkelsene i skolen. Brukerne gir gjennomgående gode tilbakemeldinger på det kommunale tjenestetilbudet. Kommunen har kontinuerlig fokus på forbedring av de ulike tjenestene, samtidig som kommunen til enhver tid nøye må prioritere ressursbruken. Det økonomiske resultatet i 2014 viser et netto driftsresultat på om lag 20 mill kr. Resultatet ble omlag 11 mill kr høyere enn opprinnelig budsjett. Dette er et relativt godt resultat, men er lavere enn Side 4 Oppegård kommune Årsberetning 2014 driftsresultatet for 2013. Den viktigste årsaken til nedgangen fra 2013 skyldes regnskapstekniske forskriftsendringer. Årsaken til det tilfredsstillende resultatet for 2014 skyldes blant annet at virksomhetene har en innsparing i forhold til budsjett, og at renteutgiftene har blitt lavere enn budsjettert. Oppegård fikk en svikt i skatteinntektene i 2014 på om lag 26 mill kr i forhold til opprinnelig budsjett. Svikt i skatteinntektene skjedde i hele kommune-Norge i 2014. Dette er en trend som dessverre ser ut til å fortsette inn i 2015. Det er et mål at Oppegård kommune er - og skal fortsatt være - en god kommune å bo og leve i, med tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet i de kommunale tjenestene. For å sikre dette for både nåværende og fremtidige innbyggere og brukere, er den økonomiske virkeligheten slik at stram økonomistyring og videre satsing på effektivisering, omstilling og fornyelse fortsatt må ha stort fokus. I tillegg må driftsutvidelser og nye investeringer begrenses til det strengt nødvendige. Kolbotn, 31.3.2015 Anne Skau Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 5 2 OVERORDNET RAPPORTERING Dette kapittelet inneholder de opplysningene som kommunen er pliktig til å opplyse om i henhold til lover og forskrifter. Videre omtales følgende områder nærmere; driftsresultat, investeringer og finansiering, fond, finansrapportering og utvalgte KOSTRA-tall på konsernnivå. 2.1 Pliktige opplysninger Overordnet vurdering av kommunens økonomiske resultat Tabellen til høyre viser sentrale nøkkeltall for Økonomiske nøkkeltall (mill kr) Oppegård kommune. Regnskapsmessig Bto driftsutgifter mindreforbruk (overskudd) ble på 14 mill kr i Lønns- og sosiale kostnader 2014 og netto driftsresultat på 20 mill kr eller Bto investeringsutgifter 1,1 % av driftsinntektene. Netto forbruk for Startlån utlån alle tjenesteområder endte med et Renteutgifter mindreforbruk på 16 mill kr eller et forbruk på Arbeidskapital 98,5 % av justert budsjett. 2013 2014 1 754 1 105 318 41 49 325 1 738 1 162 312 44 50 251 I 2014 ble det avsatt 65 mill kr til fond. Dette inkluderte avsetning av regnskapsmessig mindreforbruk fra 2013 på 30 mill kr og 1,6 mil kr til follosamarbeid. Øvrige avsetninger var øremerkede og kommunale midler som er overført til 2015. Bruk av fond til finansiering av driftsutgifter og investeringer utgjorde 33 mill kr. I 2014 ble det ble brukt om lag 4,9 mill kr av ubundne investeringsfond. Gjeldsgraden viser forholdet mellom langsiktig lånegjeld (uten pensjonsforpliktelser) og brutto driftsinntekter. Gjeldsgraden for Oppegård kommune var ved utgangen av 2014 på 99,6 %. 31.12.2013 var gjeldsgraden på 100,8 %. Gjennomsnittet for kommune-Norge var 94,3 % i 2014. Arbeidskapital 320,2 323,3 350 300 324,6 251,0 248,7 250 Mill kr Arbeidskapital og likviditet Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen angir i hvilken grad kommunen har evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser. Inntekter og utgifter påløper ofte i ulik takt, noe som gjør kommunen avhengig av god likviditet til å dekke løpende drift. Diagrammet til høyre viser utviklingen i arbeidskapitalen de siste fem år. 200 150 100 50 0 2010 2011 2012 2013 2014 Arbeidskapitalen var ved utgangen av 2014 på 251 mill kr en reduksjon på 73,7 mill kr fra 2013. Endringen i arbeidskapitalen innebærer at kommunens betalingsevne er svekket i løpet av året. For å måle likviditeten benyttes nøkkeltallene 2010 2011 2012 2013 2014 likviditetsgrad 1 og 2. Likviditetsgrad 1 viser Likviditetsgrad 1 2,92 2,16 2,42 2,38 1,94 forholdet mellom omløpsmidlene og kortsiktig Likviditetsgrad 2 2,38 1,64 1,78 1,74 1,35 gjeld, dette forholdet bør være større enn 2. Likviditetsgrad 2 viser forholdet mellom kommunens mest likvide omløpsmidler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld. Dette forholdet bør være større enn 1. Hovedårsaken til negativ utvikling av kommunens likviditet er lavere bankinnskudd ved slutten av 2014 i forhold til 2013. Side 6 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Endret økonomisk situasjon, rettssaker mm Oppegård kommune var per 31.12.2014 stevnet i en rettsak med krav om erstatning etter skadeerstatningsloven § 2 - 1 om arbeidsgiveransvar. Garantiansvar Kommunens garantiansvar var ved utgangen av 2014 på 27,4 mill kr. Det var redusert med 2,3 mill kr sammenlignet med 2013. Årsaken til reduksjonen er at lånene nedbetales av partene som garantien er gitt til. For nærmere informasjon vises det til note 3 i årsregnskapet. Inntekter, behovsendringer mm I 2014 økte kommunens skatteinntekter med 1,6 % i forhold 2013. Til tross for øking ble likevel kommunens skatteinntekter 25,7 mill kr lavere enn justert budsjett. Rammetilskuddet ble om lag 9 mill kr høyere enn justert budsjett, og økte med om lag 9 % i forhold til 2013. Disse to inntektselementene må sees i sammenheng. Kommunens samlede frie inntekter ble dermed totalt ca 17 mill kr lavere enn justert budsjett. Egenkontroll og etikk Med bakgrunn i arbeidet med mal for virksomhetsplan og rapporteringsverktøy som ble gjort i 2013, har kommunen det siste året fortsatt arbeidet med å utvikle systematikken i virksomhetenes oppfølging av sentrale planer og føringer. Herunder en gjennomgang og effektivisering av administrativ rapportering. Rådmannens ledergruppe og representanter fra Organisasjon og tjeneste deltok i KS nettverket «Rådmannens internkontroll». Dette ble fulgt opp med en gjennomgang av status på overordnede styringsdokumenter og avklaringer for hvilken metodikk som skal ligge til grunn for sentrale risikovurderinger. Det er også gjort foreløpige avklaringer på det videre arbeidet med utvikling av kommunens systemer for kvalitet og internkontroll. Kommunen har, som en av de første kommunene i landet, meldt seg inn i Transparency International Norge som bidrag til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt. Kommunen var representert ved KS sitt antikorrupsjonsseminar i 2014. Kommunen har et vedtatt og kjent etikkreglement som gjennomgås med alle nyansatte og forplikter hver enkelt medarbeider. Varslingsrutiner og rutiner for registrering i KS’ styrevervsregister er etablert. I 2014 har det vært flere revisjoner og tilsyn uten at alvorlige avvik er avdekket. For en nærmere oversikt over disse vises det til oversikten i kapittel 3.2 Brukere av kommunale tjenester. Universell utforming Kommunen har fastsatt egne lokale retningslinjer som supplerer lovbestemmelsen om universell utforming. Bestemmelsene implementeres løpende ved nybygg og ved større rehabiliteringsarbeider, og det er løpende oppmerksomhet på detaljløsninger. Midler til universell utforming ved større rehabiliteringsarbeider inngår i oppgraderinger og rehabiliteringer, og tiltak gjennomføres i henhold til utarbeidet tiltaksplan for bygg. Det er igangsatt et arbeid for å kvalitetssikre tidligere tilstandsvurdering for universell utforming av kommunens publikumsbygg. Utfordringer vil søkes belyst i Tiltaksplan for kommunale bygg 2016-2019. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 7 Likestilling 2013 2012 2014 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn I alt 81 % 19 % 80 % 20 % 80 % 20 % Rådmannsnivå 80 % 20 % 80 % 20 % 80 % 20 % Virksomhetsledernivå Sentraladministrasjonen 84 % 78 % 16 % 22 % 81 % 76 % 19 % 24 % 81 % 78 % 19 % 22 % Oppvekst 84 % 16 % 84 % 16 % 83 % 17 % Helse og sosial 88 % 12 % 87 % 13 % 84 % 16 % Kultur 63 % 37 % 62 % 38 % 59 % 41 % Teknisk sektor 31 % 69 % 33 % 67 % Tallene som fremkommer i tabellene er basert på PAI-registeret, med tall per 1.12 det enkelte år. 37 % 63 % Tabellen over viser kjønnsfordeling innen tjenesteområdene. Kommunen er en kvinnedominert arbeidsplass, og kjønnsfordelingen har vært stabil over flere år. Oppegård kommune er opptatt av mangfold og stillingsannonser oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, funksjonshemming eller kulturell bakgrunn. Kommunen har mange medarbeidere med flerkulturell bakgrunn hovedsakelig innenfor pleie og omsorg og renhold. Virksomhetene er åpne for å ta i mot personer med flerkulturell bakgrunn til språkplasser og praksisplasser i samarbeid med NAV Oppegård og Oppegård kvalifiseringssenter (OKS). Dette kan bidra til å kvalifisere til arbeid i kommunen på et senere tidspunkt. Tabellen til høyre viser kjønnsfordeling i kommunestyret. 2012 2013 2014 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kommunestyret 58 % 42 % 58 % 42 % 58 % 42 % Det har over flere år vært en målsetting at kvinner og menn skal ha lik grunnlønn for lik type arbeid. Det har i tillegg vært fokus på å jevne ut forskjeller i lederlønningene. Tabellene nedenfor viser gjennomsnittlig grunnlønn for kvinner i prosent av menns lønn justert for ulike faktorer. Kvinner hadde i 2014 noe høyere grunnlønn enn menn. Hensyntatt ansattgruppe, stillingskode og utdanning, tjente også kvinner noe mer. Lønn kvinner/menn 2012 2013 2014 Forskjellene var marginale, men det Alder 100 % 100 % 100 % er likevel fortsatt behov for fokus Ansattgruppe 101 % 101 % 101 % på likestilling slik at utviklingen ikke Stillingskode 101 % 101 % 101 % går i negativ retning for noen av Utdanning 101 % 100 % 102 % kjønnene. Antall ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn i kommunen: 2013 2012 Stillingsprosent Kvinner Menn Kvinner 2014 Menn Kvinner Menn 0-24,9 % 151 (8,5) 52 (12,0) 150 (8,4) 49 (11,2) 125 (7,0) 40 (8,7) 25-49,9 % 126 (7,1) 35 (8,0) 133 (7,5) 37 (8,4) 128 (7,2) 46 (10,0) 50-74,9 % 75-99,9 % 310 (17,5) 387(21,8) 49 (11,3) 48 (11,0) 316 (17,8) 385 (21,7) 43 (9,8) 54 (12,3) 303 (17,0) 393 (22,1) 57 (12,4) 42 (9,2) 100 % 799 (45,1) 251 (57,7) 793 (44,6) 256 (58,3) 830 (46,7) 273 (59,6) 1 773 435 1 777 439 1 779 458 Sum Tabellen over viser at andelen som arbeider heltid har gått opp fra 2012. Spesielt går utviklingen i riktig retning i forhold til andelen som jobber i små stillingsstørrelser, det vil si under 25 % stilling. Det er likevel fortsatt er utstrakt bruk av deltidsstillinger. Oppegård kommune deltar i prosjektet ”Saman om ein betre kommune” i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet har som målsetting å øke andelen som arbeider heltid og øke den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen. Side 8 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Ytelser til ledende personer og revisor Godtgjørelse til ledende personer Administrasjonssjef, lønn Administrasjonssjef, innskudd til pensjon Ordfører, godtgjøring Ordfører, innskudd til pensjon 1 Inkluderer sluttoppgjør/feriepenger etc til tidligere rådmann 2012 2013 2014 1 134 256 194 758 909 717 145 555 1 193 019 200 857 973 175 155 526 1 358 2621 209 495 1 062 083 169 933 Kommunens revisor er Follo Distriktsrevisjon. Samlede godtgjørelser til revisjon utgjør for 2014 kr 1 675 000. I 2013 utgjorde tilsvarende godtgjørelse kr 1 626 000. 2.2 Driftsresultat Driftsinntekter Oppegård kommunes driftsinntekter (eksklusiv interne overføringer) består av: skatt på inntekt og formue rammetilskudd fra staten øvrige driftsinntekter som brukerbetalinger, refusjoner, salgs- og leieinntekter, øremerkede tilskudd med mer Totale driftsinntekter og inntekter pr innbygger 1800 1700 1 640 dr.inntekter pr innb. 1 776 70 000 1 753 65 000 1600 1500 1 511 60 000 kroner dr.inntekter i mill kr Mill kr Samlede driftsinntekter ble i 2014 på 1 776 mill kr. Driftsinntektene per innbygger økte fra kr 66 768 i 2013 til kr 66 817 i 2014. Dette var en økning på bare kr 49 eller 0,1 %. Den lave økningen skyldes hovedsakelig at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer ikke lenger føres i driftsregnskapet, men direkte i investeringsregnskapet. 1 392 55 000 Den største andelen av driftsinntektene 1400 består av frie inntekter, det vil si skatt på 1300 50 000 inntekt og formue og rammetilskudd. I 2014 2010 2011 2012 2013 2014 utgjorde de frie inntektene 1 278 mill kr eller 72 % av de totale driftsinntektene. Frie inntekter styres av staten. Rammetilskuddet er i all hovedsak avhengig av størrelsen på statlige rammer til kommunesektoren og utviklingen i folketallet i de aldersgruppene som etterspør kommunale tjenester. Inntektsutjevning i inntektssystemet fungerer slik at kommuner med høye skatteinntekter blir trukket i inntektene til fordel for kommuner med lave skatteinntekter. Rammetilskudd og skatt må derfor ses under ett. Oppegård kommune ble i 2014 trukket med 111 mill kr eller kr 4 233 per innbygger i netto inntektsutjevning. Kommunens skatteinngang ble i 2014 på 832 mill kr. Dette var om lag 26 mill kr lavere enn budsjettert. Svikt i skatteinntektene var gjennomgående for hele landet i 2014, og for kommunene totalt ble skattesvikten på 2,3 mrd kr. Kommunens skattenivå i forhold til landsgjennomsnittet er 125,7 %. Økningen i skatteinntektene fra 2013 til 2014 ble for Oppegård på 1,6 % og 1,9 % for kommunesektoren samlet. Rammetilskuddet til Oppegård kommune ble på 445 mill kr og er vel 9 mill kr høyere enn justert budsjett. Brukerbetalinger, kommunale avgifter, salgs- og leieinntekter med mer utgjorde 285 mill kr eller 16,1 % av driftsinntektene. Andre driftsinntekter besto blant annet av diverse tilskudd fra staten, NAV-refusjoner og momskompensasjon. Inntektene utgjorde 168 mill kr eller 9,5 % av driftsinntektene i 2014. Av disse inntektene utgjorde NAV-refusjoner 52 mill kr og var 31 mill kr høyere enn justert budsjett. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 9 Premieavviket er differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. Dette skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. I 2014 betalte kommunen en høyere pensjonspremie enn beregnet pensjonskostnad. Dette utgjorde en “inntekt” på om lag 16 mill kr i driftsregnskapet for 2014. Akkumulert premieavvik inklusiv arbeidsgiveravgift for 2014 utgjorde ca 85 mill kr. Dette skal utgiftsføres årlig med 1/7. For 2014 utgjorde utgiftsføring av tidligere akkumulert premieavvik om lag 10 mill kr. Resultatmessig innebar dette at premieavviket bidro med om lag 6 mill kr av kommunens netto driftsresultat for 2014. Dette var ikke en reell inntekt, men en “regnskapsteknisk” inntekt som bidro til å gjøre regnskapsresultatet mer positivt enn det reelt sett var. Driftsutgifter Oppegård kommunes driftsutgifter (eksklusiv interne overføringer) består av: lønn og sosiale utgifter kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger Samlede driftsutgifter ble for 2014 på 1 738 mill kr og var ca 25 mill kr høyere enn justert budsjett. Per innbygger utgjorde driftsutgiftene i 2014 kr 65 388 mot kr 63 264 i 2013. Totale driftsutgifter og utgifter per innbygger 2000 mill kr 1600 Kostnader til lønn og sosiale utgifter utgjorde i 2013 1 162 mill kr eller 67 % av driftsutgiftene. Lønnskostnadene økte med 57 mill kr fra 2013 til 2014. driftsutgifter pr innbygger 1 284 1 438 1 539 1 661 1 738 70 000 65 000 1200 60 000 kroner driftsutgifter i mill kr 800 400 0 55 000 50 000 Andre driftsutgifter økte med 20 mill kr fra 2010 2011 2012 2013 2014 2013. Økningen var først og fremst knyttet til høyere betaling for utskrivningsklare pasienter og kjøp av tjenester fra andre kommuner og private innenfor pleie og omsorg. I tillegg hadde kommunen økte avskrivninger. Side 10 Oppegård kommune Årsberetning 2014 2.3 Investeringer og finansiering Investeringsutgifter og finansiering Investeringsutgifter i 2014 var på 312,1 mill kr, eksklusiv startlån. Opprinnelig budsjetterte utgifter var 172,5 mill kr. Ved revisjon av investeringsbudsjettet i juni 2014, ble det overført ubrukte investeringsmidler fra 2013 på 156,6 mill kr og gitt nye bevilgninger på 35,3 mill kr. Årsaken til overføring fra 2013 til 2014 var i hovedsak forsinkelser i flere prosjekter. Ved 2. tertial ble budsjettet justert med forventet netto mindreforbruk på 18,4 mill kr. Grafen under viser utviklingen av brutto investeringsutgifter i perioden 2010-2014. I 2014 utgjorde investeringsutgifter til selvkostområdene 22,2 mill kr. Investeringsutgifter De største investeringene i 2014 var: utvidelse av Høyås kulvert Liaveien strøksleke-/aktivitetsplass Kolbotn sentrum Augestad barnehage, avdeling Øståsen Greverudåsen boliger Ødegården barnehage oppgradering av teknisk infrastruktur 350 300 267,7 312,1 2013 2014 213,9 250 Mill kr 317,7 200 150 72,6 100 50 0 2010 2011 2012 Det ble lånt ut 44,3 mill kr i startlån, det vil si 7,7 mill kr mindre enn budsjettert. Det var også gitt 2,9 mill kr i tilsagn med utbetaling i 2015. Lavere utlån enn budsjettert skyldes lavere tildeling av startlån fra Husbanken til kommunen. Investeringsregnskapet er totalt sett i balanse. Imidlertid hadde enkelte prosjekter merforbruk, mens andre prosjekter hadde mindreforbruk. Det vises til kapittel 5 Rapportering på investeringsprosjekter hvor de enkelte investeringsprosjektene er nærmere kommentert. Investeringer, eksklusiv startlån, ble finansiert med 45 % lån, 4,1 % bruk av fond og 1,2 % overføring av midler fra driftsregnskapet. De resterende 49,7 % ble finansiert ved salg av fast eiendom og driftsmidler, tilskudd og refusjoner, inklusiv kompensasjon for merverdiavgift på investeringer. Gjeld og finanstransaksjoner Langsiktig gjeld økte med 124,8 mill kr (3,4 %) fra 2013, årsaken er økte pensjonsforpliktelser. Øvrig gjeld er uendret. Diagrammet under viser utviklingen i kommunens samlede langsiktige gjeld, i perioden 2010 til 2014. Gjeld og pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelser Nto lånegjeld i kr. per innb. 100% 82 % 84 % Nto lånegjeld i % 70 000 86 % 60 000 2014 57 355 40 000 34 880 2013 29 446 2012 20% 50 000 59 % 55 910 53 % 51 562 2 067 1 944 1 705 1 769 2011 1 767 2010 60% 40% 1 632 1 511 1 135 1 396 80% 1 055 Mill kr Gjeld 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 - Netto lånegjeld, kommunenivå 20 000 10 000 0% Årsberetning 2014 30 000 0 2010 Oppegård kommune 2011 2012 2013 2014 Side 11 Grafen på forrige side viser netto lånegjeld, det vil si gjeld inklusiv investeringslån og startlån, redusert med ubrukte lånemidler og utlån. Kommunens netto lånegjeld i % av driftsinntekter økte med 2,1 prosentpoeng fra 2013 til 2014 på kommunenivå, det vil si tall eksklusiv interkommunale selskaper (IKS). Netto lånegjeld per innbygger har økt med 2,6 % fra 2013. Tabellen til høyre viser kommunens samlede Gjeld per 31.12 lånegjeld fordelt per långiver. Det er ingen stor Kommunalbanken endring fra 2013. Låneopptaket i 2014 ble gjort i KLP Husbanken, investeringslån Kommunalbanken. Husbanken, startlån Sum 44 % av kommunens låneportefølje hadde fastrente ved utgangen av året. Snittrente for hele låneporteføljen var på 2,83 %. Det vises til kapittel 2.5 Finansrapportering for utfyllende kommentarer. Renteutgifter og avdrag tilsvarte 7,7 % av Oppegård kommunes driftsinntekter. Høy lånegjeld og en relativt stor andel lån med flytende rente, medfører at kommunens samlede rentekostnader kan variere mye fra år til år avhengig av rentenivået. I 2014 utgjorde rentekostnadene 50,1 mill kr eller 2,8 % av driftsinntektene. Avdrag utgjorde i 2014 87,2 mill kr. Det var en økning på 10,1 mill kr i forhold til 2013. Diagrammet til høyre viser kommunens utgifter til renter og avdrag i prosent av driftsinntektene i perioden 2010 til 2014. Side 12 Renterisiko, låneportefølje Mill kr % andel 1 167,1 379,3 3,7 219,2 66,0 % 21,4 % 0,2 % 12,4 % 1 769,3 100 % 31.12.2013 31.12.2014 2,40 år 2,92 % 2,23 % 3,72 % 47 % 53 % 2,15 år 2,83 % 2,27 % 3,53 % 44 % 56 % Snittrentebinding hele porteføljen1 Snittrente hele porteføljen - Snittrente, flytende lån - Snittrente fastrente lån Andel lån med fast rente Andel lån med flytende rente 1 Anbefales til 2-2,5 år Renter og avdrag i % av driftsinntekter 10,0 % 8,0 % 6,0 % 5,0 % 5,2 % 2010 2011 7,1 % 7,2 % 7,7 % 2012 2013 2014 4,0 % 2,0 % 0,0 % Oppegård kommune Årsberetning 2014 2.4 Fond Kommunen hadde ved utgangen av 2014 totalt 220,6 mill kr avsatt på fond. Dette var en økning på 19,3 mill kr fra 2013. Fond (tall i mill kr) Bundne driftsfond Renovasjonsfond Vannfond Kloakkfond Fond Follosamarbeid Øremerkede midler Andre bundne driftsfond Sum bundne driftsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond Flyktningefond Disposisjonsfond Rente-, strøm- og pensjonsfond Vedlikeholdsfond Eiendom Kompetanseutviklingsfond Fond for vedlikehold av veier Oppgradering rådhus Forebyggende tiltak barn og unge Andre disposisjonsfond Sum disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Ubundet investeringsfond Andre investeringsfond Sum ubundne investeringsfond Sum fond Selvkostfond Renovasjonsfond Vannfond Avløpsfond Slam/privet Feiing Sum 31.12.2013 31.12.2014 13,3 0 0 7,5 9,9 7,7 38,4 5,1 9,4 0 0 9,6 12,5 4,1 35,6 5,1 1,5 88,9 30 7,4 3,5 6,7 0 2 2,7 142,7 3,4 101 40 7,4 3,5 5,2 5 0 4,2 169,7 9,9 5,2 15,1 9,9 0,3 10,2 201,3 220,6 31.12.2013 13,3 -5,1 -4,1 -0,1 -0,1 3,9 31.12.2014 9,4 -3,9 -7,1 -0,3 -0,2 -2,1 Samlet viser selvkostfondene innenfor VAR en negativ saldo. Avløpsfondet hadde en negativ utvikling i 2014. Avløpsgebyret ble økt med 12 % for 2015, og prognosene tilsier at den negative saldoen på avløpsfondet reduseres i løpet av 2015. Avsetning/bruk av fond Avsetning disp. fond Avsetning bundne disp.fond Bruk av disp.fond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundet inv.fond Sum 31.12.2013 38,4 21,1 -15,9 -12,4 -18,1 13,1 31.12.2014 48,6 16,7 -21,6 -19,5 -4,9 19,3 Det er satt av til sammen 48,6 mill kr til disposisjonsfond. Dette gjelder først og fremst disponering av mindreutgifter fra 2013 på 30,5 mill kr. I tillegg er det satt av 2 mill kr til flyktningefond, 1,3 mill kr til SFO-fond, 0,8 mill kr til påbegynte, men ikke sluttførte prosjekter, 5 mill kr til fond for oppgradering av rådhuset og 8,9 mill kr i henhold til vedtatt avsetning til disposisjonsfond i økonomiplanen for 2014-2017. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 13 Avsetning til bundne driftsfond på 16,7 mill kr består av 12,6 mill kr til avsetning av øremerkede midler, 4,1 mill kr i mindreforbruk til Follorådet og Kemneren i Follo og diverse gaver på 0,1 mill kr. Bruk av disposisjonsfond på om lag 22 mill kr fordeles med 8 mill kr til investeringsregnskapet og 14 mill kr til driftsregnskapet. Bruk av bundne driftsfond på nærmere 20 mill kr fordeles med 4 mill kr til VAR-området, 5,5 mill kr er tilbakeføring av midler tilhørende IKT-Follo og Kemneren i Follo og tilbakeføring av øremerkede midler fra 2013 utgjør ca 10 mill kr. 2.5 Finansrapportering Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Ledig likviditet utgjorde 297,3 mill kr per 31.12.2014. Kommunens likvide midler består av innskudd på kommunens bankkonti. Forvaltning av ledig likviditet er gjort innenfor gjeldende finansreglement. 31.12.2013 Mill kr % 349,7 100 % 30.4.2014 Mill kr % 346,2 100 % 31.8.2014 Mill kr % 203,2 100 % 31.12.2014 Mill kr % 297,3 100 % Innskudd hos hovedbankforbindelse Innskudd i andre banker, tidsinnskudd Andel pengemarkedsfond Direkte eie av verdipapirer Samlet kortsiktig likviditet: 349,7 100 % 346,2 100 % 203,2 100 % 297,3 Gjennomsnittlig årlig avkastning siden 31.12.2013 2,9 % 2,9 % Avkastning benchmark (STX1), hittil i år 1) 0,4 % 0,9 % 1 STX1 statsobligasjonsindeks 0,25 år, gjennomsnittlig avkastning på kortsiktige statsobligasjonsindeks for perioden 1.1 – 31.12. 100 % 2,86 % 1,3 % Gjennomsnittlig avkastning på ledig likviditet for 2014 var på samme nivå som låneporteføljens snittrente per 31.12. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Gjeldsporteføljen til kommunen var på 1 769,3 mill kr ved utgangen av 2014, hvorav startlån til videre utlån utgjorde 219,2 mill kr. Låneopptak på 61,1 mill kr til investeringer ble gjennomført i desember 2014. Opptak av startlån var på 41 mill kr i 2014. Begge lånene ble tatt opp med flytende rente. I løpet av året ble det også forlenget tre fastrentelån med fem nye år. 31.12.2013 Mill kr % 922,6 52 % Rbt3 0,27 30.4.2014 Mill kr % 922,6 52 % Lån med pt rente Lån med NIBOR basert rente1 20,0 1 % 0,33 20,0 1% Lån med fast rente 824,5 47 % 4,83 821,4 47 % Samlet langsiktig gjeld 1767,1 100 % 2,4 1764,0 100 % Låneporteføljens årlige snittrente 2,9 % 3,0 % Avkastning (kostnad) benchmark (STX4)2 1,0 % 1,0 % 1 Renten endres 1. mai og 1. november, 2 STX4 er statsobligasjonsindeks 3 år 3 Gjennomsnittlig rentebindingstid (Rbt) i år Rbt 0,21 31.8.2014 Mill kr % 916,2 53 % Rbt 0,32 31.12.2014 Mill kr % 967,6 55 % Rbt 0,28 4,51 2,21 18,8 801,2 1736,1 0,17 4,83 2,42 17,5 784,2 1769,3 0 4,49 2,15 1% 46 % 100 % 1% 44 % 100 % 2,9 % 2,83 % 2,4 % 5,0 % Låneporteføljens snittrente var ved utgangen av 2014 på 2,83 %, hvorav snittrenten på lån med fast rente var 3,53 % og på lån med flytende rente 2,27 %. Låneporteføljens snittrente ble redusert med om lag 0,1 prosentpoeng i forhold til 2013. Avtaler om rentebinding gjøres for å dempe risiko, ved å Side 14 Oppegård kommune Årsberetning 2014 redusere svingninger i utgiftsnivå som følge av renteendringer. Forvaltningen av gjeldsporteføljen er gjennomført innenfor gjeldende finansreglementet. Låneopptak i 2014 ble tatt opp med 25 års nedbetalingstid. Snittløpetid på låneporteføljen til Oppegård kommune var 19,1 år per 31.12.2014. I finansreglementet er det anbefalt at en gjennomsnittlig rentebindingstid (Rbt) i en normalsituasjon bør ligge mellom 2-2,5 år. Gjennomsnittlig Rbt for hele gjeldsporteføljen var ved utgangen av 2014 på 2,15 år og er en nedgang fra 2,4 år fra 2013. Diagrammet til høyre viser hvordan kommunens bindingstid på renter forfaller over tid. Bindingstid på flytende rente og fastrente lån som utløper i 2015 vises med renteforfall 0-1 år. Rentebinding 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0-1 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7 7-8 8-9 9- 10år: år: år: år: år: år: år: år: år: 10 år: år: I tabellen under vises en enkel beregning av renterisiko for kortsiktig likviditet og langsiktig gjeld. Tabellen viser kommunens renterisiko dersom renten øker med 1 %. Gjeld med fastrenteavtaler er gruppert i «gjeld med fast rente». Øvrige lån er gruppert i «gjeld med flytende rente». Beregningen ser bort fra gjenværende løpetid på gjeld med fast rente. Beregningen forutsetter at renteøkningen inntreffer umiddelbart og beregner økte utgifter/inntekter i løpet av ett år. Renterisiko - status per 31.12.2014 Gjeld med flytende rente Gjeld med fast rente Sum gjeld Bankinnskudd Netto "flytende" gjeld 1 Endrings1 parameter 1% 1% Mill kr 985,1 784,2 1769,3 297,3 687,8 Portefølje fordeling 56 % 44 % 100 % 100 % Beregnet tap/gevinst mill kr -9,9 -9,9 3,0 -6,9 En økning av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende renter Gjeld med fast rente vil ikke bli påvirket av en endring i renten det første året, og økte rentekostnader det første året vil være kroner null. Gjeld med flytende rente utgjorde ved årsskiftet 56 % av porteføljen. For denne delen av gjelden vil 1 % økning av renten utgjøre en økt kostnad i størrelsesorden 9,9 mill kr. Økt rente vil også gi økte renteinntekter på kortsiktig likviditet. Økt avkastning på kortsiktige midler (her bankinnskudd) vil gi en gevinst på 3 mill kr. Samlet vil en renteøkning i markedet på 1 % tilsvare en økt netto rentekostnad for kommunen på 6,9 mill kr over ett år. Dette gir en illustrasjon av renterisikoen på kort sikt med dagens posisjonering for kommunen. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 15 2.6 Hovedoversikter og nøkkeltall Hovedoversikt drift Justert budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 858 501 436 352 101 092 169 918 157 616 1 723 479 832 842 445 261 109 699 175 606 212 969 1 776 377 819 654 409 782 104 259 165 489 254 402 1 753 586 769 182 390 534 99 357 154 693 225 895 1 639 662 888 767 268 723 205 217 166 350 96 141 97 521 -9 701 1 713 018 907 403 254 344 209 857 179 414 94 896 104 192 -12 183 1 737 923 869 633 235 413 213 547 167 248 88 091 97 431 -10 389 1 660 974 822 019 217 856 179 218 157 536 83 270 85 412 6 133 1 539 178 Brutto driftsresultat 10 461 38 454 92 612 100 484 Finansinntekter Renteinntekter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter 14 000 100 14 100 14 881 276 15 157 14 755 225 14 980 14 014 211 14 225 51 204 87 275 200 138 679 50 114 87 169 344 137 627 48 844 77 071 469 126 384 52 352 64 306 455 117 113 Motpost avskrivinger 97 521 104 191 97 431 85 412 Netto driftsresultat -16 597 20 175 78 639 83 008 Anvendelse av netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -30 493 -30 493 -31 998 -48 925 -31 483 41 489 3 890 -16 597 -33 204 65 420 3 890 5 613 -27 337 59 466 48 015 48 146 -20 818 88 099 32 654 51 010 Tall i hele tusen Driftsinntekter Skatt på Inntekt og formue Rammetilskudd Brukerbetalinger Salgs og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.produksj Kjøp av varer og tjenester som erstatter tj.produksj Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Finansutgifter Renteutgifter Avdrag på lån Sosial utlån Sum eksterne finansutgifter Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Bruk av fond Avsatt til fond Overføring til investeringsregnskapet Sum anvendelse av netto driftsresultat Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side 16 - Oppegård kommune 14 562 30 493 31 998 Årsberetning 2014 Hovedoversikt investering Justert budsjett 2014 Tall i hele tusen Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.produksjonen Kjøp av varer og tjenester som erstatter tj.produksjonen Overføringer Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetning til likviditetsreserve Sum finanstransaksjoner Sum finansieringsbehov Dekket slik Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføring fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Årsberetning 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 10 274 1 830 3 964 15 275 50 400 79 140 19 802 303 52 097 79 320 13 152 27 220 3 843 21 717 675 3 219 9 604 164 617 155 146 51 442 20 630 352 382 50 7 259 980 272 782 117 16 184 384 52 097 44 916 29 408 352 382 312 134 317 698 213 925 14 400 52 061 3 450 12 697 44 305 3 450 15 358 40 674 3 007 14 828 35 670 2 674 4 883 69 911 257 677 60 452 217 440 63 922 330 178 53 172 246 467 211 311 20 800 179 144 21 493 242 835 20 187 164 081 22 639 3 890 11 832 9 844 3 890 8 030 4 883 48 015 1 043 18 096 32 654 9 040 18 053 257 677 217 440 330 178 246 467 - Oppegård kommune - - - Side 17 Balanse (Tall i hele tusen kroner) 2014 2013 2012 2011 Eiendeler Omløpsmidler Kasse, bank, sertifikater m.v. Premieavvik Kortsiktige fordringer Sum omløpsmidler 359 331 84 842 72 858 517 031 407 170 78 554 73 469 559 193 405 453 77 032 68 144 550 629 350 555 44 885 67 031 462 470 Anleggsmidler Aksjer Utlån Maskiner og transportmidler Pensjonsmidler Faste eiendommer Sum anleggsmidler 35 255 215 278 66 216 1 589 015 3 059 505 4 965 269 31 805 192 588 59 934 1 470 819 2 862 107 4 617 253 28 797 171 377 54 110 1 291 389 2 648 562 4 194 235 26 124 163 690 50 893 1 178 599 2 017 455 3 436 762 Sum eiendeler 5 482 299 5 176 447 4 744 864 3 899 232 Gjeld/egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sum gjeld 266 079 1 769 346 2 067 033 4 102 458 234 570 1 767 112 1 944 479 3 946 161 227 316 1 631 762 1 705 474 3 564 552 213 813 1 134 861 1 551 314 2 899 988 Egenkapital Fondsmidler Endring i regnskapsprinsipp AK drift Regnskapsmessig overskudd Annen egenkapital Sum egenkapital 220 615 -13 792 14 562 1 158 456 1 379 841 201 312 -13 792 30 493 1 012 273 1 230 286 183 439 -13 792 31 998 978 667 1 180 312 132 495 -13 792 48 925 831 616 999 244 Sum gjeld/egenkapital 5 482 299 5 176 447 4 744 864 3 899 232 Side 18 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Finansielle KOSTRA-tall konsern Finansielle nøkkeltall Konserntall Oppegård 2012 Oppegård 2013 Oppegård 2014 Ski 2014 Asker 2014 K.gr 13 Landet eks 1 2014 Oslo 2014 Bto. dr. res i % av bto. dr.innt. 6,2 5,4 2,3 -0,3 2,6 1,0 Nto. dr. res i % av bto. dr.innt. 5,2 4,7 1,4 -1,4 6,4 1,2 Frie innt. i kr pr innb. 44 658 46 827 48 085 46 709 50 769 46 496 Nto. dr. utg. i kr pr innb. 42 844 45 921 47 776 48 336 49 921 48 609 Langsiktig gjeld i % av bto. dr. innt. 204,3 213,7 217,5 243,5 206,1 221,3 Nto. lånegjeld i % av bto. dr. innt. 81,7 84,4 85,9 95,8 91,5 84,6 Nto. avdragsutg. i % av bto. dr. innt. 3,9 4,4 4,9 3,5 2,8 3,3 Nto. finans i % av bto. dr. innt. 2,3 1,9 2,0 1,8 0,1 0,8 Disp.fond i % av bto. dr. innt. 7,5 7,8 9,6 10,6 16,6 7,1 1 KOSTRA definisjon av gruppe 13 er «store kommuner utenom de fire største byene» (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger). 0,8 1,3 48 554 51 942 216,3 78,9 3,2 0,5 6,2 Tabellen over viser finansielle KOSTRA nøkkeltall for Oppegård i perioden 2012 til 2014. Tabellen viser konserntall, det vil si tall inkludert interkommunale samarbeid og interkommunale selskap, samt kommunale foretak for de kommunene som har det. I Oppegård har det vært en nedgang på 3,1 prosentpoeng på brutto driftsresultat fra 2013 til 2014. Netto driftsresultat ble i 2014 på 1,4 %. Hovedårsaken til den store endringen fra 2013 til 2014 er at merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer ikke ble ført i driftsregnskapet fra 2014. Anbefalt netto driftsresultat er minimum 1,5 % - 2,0 %. Oppegård kommune har høye netto avdrag. Årsaken er at kommunen har valgt å nedbetale lån over 25 år. Dette er en raskere nedbetaling enn hva som er minimumskravet i henhold til forskrift. Disposisjonsfondet har økt. Dette skyldes regnskapsmessig mindreforbruk i 2013 og lite bruk av disposisjonsfond i 2014. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 19 3 RAPPORTERING PÅ FOKUSOMRÅDER Oppegård kommune har fire fokusområder for styring og rapportering. Målsettingen er å sikre at organisasjonen fokuserer og måler resultater på flere viktige områder. Det er ikke nok å vite om budsjettrammen blir overholdt. Kunnskap om lokalsamfunnets utvikling, innbyggernes og brukernes tilfredshet og organisasjonens evne til omstilling og fornyelse er også nødvendig. Innenfor de fire fokusområdene er det definert hva det er kritisk at kommunen lykkes med for å nå fastsatte mål. Til de kritiske suksessfaktorene er det knyttet styringsindikatorer og definert ambisjonsnivå for hva kommunen skal prestere. Resultatene skal vise om organisasjonen er på rett vei og gi grunnlag for læring og forbedring. Alle virksomheter skal vurdere hvordan de kan bidra til oppfølging av overordnede mål og strategier innenfor de fire fokusområdene. I dette kapittelet presenteres resultater for styringsindikatorer som gjelder for hele organisasjonen. Resultater for de enkelte tjenesteområdene er nærmere omtalt i kapittel 4. Styringsindikatorer hvor det ikke er innhentet resultater i perioden 2011-2014, er tatt ut av denne rapporteringen. Dette gjelder i hovedsak styringsindikatorer knyttet til innbyggerundersøkelsen hvor forrige måling var i 2010 og neste undersøkelse er i 2016. 3.1 Folkehelse, miljø og samfunn Kommuneplan 2011-2022 har som hovedmål at kommunen skal ha en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag i dag og i fremtiden. Kritiske suksessfaktorer for området er: livsstil som bidrar til god helse gode bo- og nærmiljøer ta vare på jorda levende lokaldemokrati og samfunnsliv trygghet og tilhørighet Kommunen har tradisjon for å sette helse- og miljøspørsmål på dagsorden. Målet om bærekraftig utvikling er forankret i kommunens plan- og styringsdokumenter. Kommunen har forpliktet seg blant annet gjennom kommuneplanen til å jobbe kontinuerlig med å koble aktuelle utfordringer innen folkehelse og miljø til utviklingen av Oppegård som lokalsamfunn og til planlegging og drift av kommunens tjenester. Målekart Folkehelse, miljø og samfunn Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2014 87 % 84 % 87 % 87 % 95 % Drikkevannskvalitet (råvann) i Gjersjøen 15 P µg/l 11 P µg/l 18 P µg/l 11 P µg/l 10 P µg/l Vannkvalitet i Kolbotnvannet (mht fosfor) 31 P µg/l 29 P µg/l 36 P µg/l 24 P µg/l 20 P µg/l 88 % 96 % 96 % 98 % 95 % Livsstil som bidrar til god helse Gode bo- og nærmiljøer Ta vare på jorda Andel miljøsertifiserte kommunale virksomheter Gjenvunnet husholdningsavfall Levende lokaldemokrati og samfunnsliv Valgdeltakelse kommunevalg 71,9 % 70,0 % Trygghet og tilhørighet 1 Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år Side 20 Oppegård kommune 1 Status Trend 2014 Årsberetning 2014 Livsstil som bidrar til god helse Kommunens innsats for å legge til rette for mestring og læring i skoler og barnehager er knyttet til et helthetlig fokus på inkludering, etablering av sunne vaner, positiv atferd og et godt næringsmiljø, samt å forebygge fravær, mobbing og skolevegring. Gjennom Friskliv Oppegård får kommunens innbyggere tilbud om lavterskel treningstilbud, kurs og oppfølging av deltakere med Frisklivsresept. I barnehagene er mange av tiltakene organisert gjennom ti fastsatte helse- og miljøtiltak som er felles for alle de kommunale barnehagene. Gode bo- og nærmiljøer Oppegård kommune prioriterer, i tråd med nasjonale føringer for areal- og transportplanlegging, å utvikle arealer nær jernbanestasjonene. Det har vært jobbet med planlegging for Myrvoll Ekornrud, Greverud senter, fortettingsområde i Ormerudveien og Oppegård syd. Planarbeidet for Kolbotn sentrum er igangsatt. Mål og rammer for planlegging og utvikling av disse områdene har sitt utgangspunkt i kommuneplanen. Kvalitetene en ønsker å oppnå skal bidra til å gjøre det enkelt å: leve sunt og miljøvennlig oppleve natur møte andre mennesker la bilen stå handle lokalt Godt samarbeid og tett dialog med utbyggere er nødvendig for å lykkes. I forbindelse med planlegging av utbygging på Myrvoll har det vært prøvd ut verktøy som kvalitetsprogram og masterplan for å sikre god oppfølging og realisering av visjoner og kvalitetsmål. I Kolbotn sentrum prøves parallelloppdrag ut som metode for å få innspill til arbeidet med en områderegulering. Oppegård skal være et attraktivt og trygt sted å sykle. Sykkelstrategien definerer hovedsykkelnettet, angir nødvendige tiltak for å forbedre forholdene for sykling, og viser finansieringsbehovet for disse. Kommunen deltar i det nasjonale nettverket av sykkelbyer og sykkelkommuner (www.sykkelby.no). I samarbeid med Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen er det i 2014 bygget nærmere 500 nye sykkelparkeringsplasser, gjort utbedringer på gang- og sykkelveiene, og laget et sykkelkart for Oppegård. Sykkelkartet er distribuert gratis til alle kommunens husstander. I 2014 vedtok Oppegård kommune en handlingsplan mot støy fra samferdselskilder. Handlingsplanen setter fokus på forebygging av framtidige støyplager. Blant annet skal kommunen bidra til å redusere framtidig godstrafikk på Østfoldbanen. Det skal stilles tydelige krav om forebygging av støy til utbyggere som ønsker å utvikle eiendommer nær store støykilder som vei og jernbane, og settes krav med tilhørende sanksjoner som kan begrense støyplager fra bygge- og anleggsvirksomhet. Ta vare på jorda Energiforbruket i kommunale bygg ligger godt innenfor målsettingen som er satt i kommunens klima og energiplan. Det betyr at energiforbruket er redusert med over 10 % i forhold til 2008 nivået. Energiforbruket i kommunale bygg for 2014 var på 155 Kvh/m2. Krav om lavenergi eller passivhusstandard ved nybygging, og utskifting av gamle tekniske anlegg i eksisterende bygg er fortsatt nødvendig for å oppnå ytterligere reduksjoner i energiforbruket. Andel miljøsertifiserte virksomheter har holdt seg stabil. Ordningene som benyttes er Miljøfyrtårn og Grønt flagg. I 2014 har kommunen jobbet med rullering av hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Forebygge forurensning og vannskader har et stort fokus i kommunens drift og utvikling av avløpsnettet. Sikker vannforsyning handler både om sikkerhet og stabilitet i vannbehandlingen, og om å redusere belastningene i drikkevannskilden Gjersjøens nedbørfelt. I arealplanlegging har Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 21 overvannshåndtering hatt et særlig stort fokus. I alle store utbyggingsprosjekter kreves det løsninger som gjør at overvann kan håndteres på egen grunn. Levende lokaldemokrati og samfunnsliv Temaplan om Frivillighet i Oppegård ble sendt på høring høsten 2014. Arbeidet med planen er tett knyttet til planlegging og gjennomføring av kommunens 100 års jubileum. For å få innspill fra frivilligheten ble det høsten 2014 arrangert et frivillighetsforum i Kolben. Arbeidet med temaplanen sluttføres i 2015. Planlegging av Kolbotn sentrum har vært eget tema i barn- og unges kommunestyre. Arbeidet med å gjennomføre tiltak i henhold til demokratiprogrammet for barn og unge i Oppegård igangsatt. Trygghet og tilhørighet Planlegging av kommunens 100 års jubileum er godt i gang. Det er etablert referansegrupper innenfor ulike temaer som jobber med arrangementene som skal pågå gjennom hele 2015. Feiringen ble startet med storstilt markering i Kolbotn sentrum nyttårsaften 2014. Tidlig innsats for god psykisk helse starter med veiledning om trygg barselomsorg og støtte til familier med nyfødte barn. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle, og har styrket innsatsen overfor de minste og deres familier. I barnehager og skoler er fokuset knyttet til omsorg, læring og mestring, samt det å etablere gode relasjoner og levevaner for å kunne mestre hverdagen på en god måte. Tiltakene er både rettet mot barne- og ungdomsgruppa generelt, utformet som universelle tiltak, og mot de som tilhører utsatte grupper, for eksempel elever med høyt skolefravær. Kommunens fritids- og ferieaktivitetstilbud har hatt et mangfold av aktiviteter. Mange av tilbudene gjennomføres gjennom et utbredt samarbeid mellom kommunens virksomheter, frivilligheten og deler av næringslivet. Side 22 Oppegård kommune Årsberetning 2014 3.2 Brukere av kommunale tjenester Kommuneplan 2011-2022 har som hovedmål at innbyggerne skal tilbys tjenester i nødvendig omfang og kvalitet, som fremmer trygghet og selvstendighet. Kritiske suksessfaktorer for området er: tilstrekkelig tjenestetilbud god kvalitet og avklart forventningsnivå trygghet og selvstendighet Målekart Brukere av kommunale tjenester Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2014 5,0 5,0 1 Status Trend 2014 Tilstrekkelig tjenestetilbud God kvalitet- og avklart forventningsnivå Brukertilfredshet barnehage 4,7 Brukertilfredshet fritidssentrene 4,8 Brukertilfredshet psykisk helsetjeneste 5,1 Brukertilfredshet TILFU - pårørende 4,6 Brukertilfredshet PLO: beboere på institusjon 5,1 Brukertilfredshet PLO pårørende av beboere på institusjon 4,5 Brukertilfredshet omsorgsboliger 5,1 Brukertilfredshet hjemmetjenesten 5,0 Brukertilfredshet kommunal fysioterapi 5,6 5,3 5,0 Brukertilfredshet ergoterapi 5,0 4,6 5,0 Brukertilfredshet helsestasjonene 5,2 Brukertilfredshet NAV Oppegård 4,2 4,8 4,7 4,8 4,5 Brukertilfredshet byggesaksbehandling 4,2 4,1 4,2 4,7 4,5 4,9 5,0 Brukertilfredshet Kulturskolen Brukertilfredshet foreldre SFO 4,7 4,3 4,5 5,0 Trygghet og selvstendighet Flyktninger 18-55 år som etter avsluttet introduksjonsprogram går over i arbeid eller utdanning Flyktninger over 18 år som etter fem år er i arbeid eller utdanning 1 80 % 69 % 56 % 38 % 65 % 33 % 80 % Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år Tilstrekkelig tjenestetilbud Antall eldre over 80 år har økt med 10 % fra 2010 til 2014. I 2013 var dekningsgraden 23 % (av eldre over 80 år) i forhold til plasser i institusjon eller bemannet omsorgsbolig, mens den økte til 25 % i 2014 da nye plasser på Høyås ble tatt i bruk. Åtte plasser på Høyås har utsatt oppstart grunnet bindende avtale med Granås sykehjem ut april 2015. Kommunen har derfor kjøpt sykehjemsplasser på Granås også i 2014. Det har i tillegg vært nødvendig å kjøpe tre spesialplasser i utenbygds institusjoner. Augestad barnehage avdeling Øståsen disponerte to avdelinger i Hareveien barnehage frem til de flyttet over i nytt bygg. Plassene som ble frigjort i Hareveien, ble tildelt nye søkere. Ved utgangen av 2014 var det kun to barn som det var søkt oppstart for i 2014 som ikke hadde fått tilbud. Inntak ved de to avdelingene ved Hareveien og et lavt årskull født i 2013 bidro til at ventelisten våren 2014 ble kortere enn tidligere år. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 23 Eiendom har anskaffet alle nødvendige boliger til flyktninger i løpet av året, samt to nye ungdomsboliger. For første gang har de ulike tjenesteområdene i 2014 rapportert inn «Antall språk- og arbeidspraksis kandidater på tjenesteområdet». Virksomhetene har hatt til sammen 52 språk- og arbeidskandidater fra Oppegård Kvalifiseringssenter (OKS) og NAV Oppegård i praksis i 2014. I tillegg har virksomheter også gitt praksisplasser til ulike arbeidsmarkedsbedrifter. For å fremme inkludering av minoritetsspråklige elever på en bedre måte, ble det innført en ny organisering og plassering av velkomstklassen. Velkomstklassen er nå lokalisert på Tårnåsen skole, og elevene deler skoleuken mellom velkomstklassen og nærskolen. I 2014 hadde NAV Oppegård sin rustjeneste oppfølging av 132 brukere, og det var en betydelig økning fra 2013. Det ble i 2014 inngått 14 nye ruskontrakter for ungdom under 18 år, som er et samarbeidstiltak mellom Helsetjenesten, NAV Oppegård og politiet. Greverudåsen boliger ble gradvis tatt i bruk i løpet av 2014. Etterspørselen etter avlastning hos Tiltak for funksjonshemmede (TILFU) er stor. Til tross for at det er gjort omprioritering for å bedre kapasiteten på Konglestien avlastningssenter har det fortsatt vært behov for å kjøpe enkelte tilrettelagte avlastningstilbud utenfor kommunen. God kvalitet – og avklart forventningsnivå Det er gjennomført seks brukerundersøkelser i 2014, hvorav fire nådde sine målsettinger, og to undersøkelser oppnådde gule resultater. Barnevernundersøkelsen og Innbyggerundersøkelsen var planlagt gjennomført i 2014, men ble utsatt til henholdsvis 2015 og 2016. Serviceerklæringer Tjenesteområde Område Helse Ergoterapi Fysioterapi voksne Hjelpemiddellager Bassengtrening Fysioterapi i institusjon Rehabiliteringsopphold Pleie og omsorg Hjemmetjenester Omsorgsboliger Eldresenter Institusjoner Tatt i bruk (oppdatert) 2009 (2014) 2009 (2013) 2009 (2014) 2009 (2014) 2011 2013 Praktisk bistand Hjemmesykepleie Dagplasser Avlastningsopphold Korttidsopphold Langtidsopphold Skjermet langtidsopphold 2009 (2014) 2009 (2014) 2012 (2013) 2012 (2013) 2009 (2013) 2009 (2013) 2009 (2014) 2009 (2014) Serviceerklæringer Tjenesteområde Sosial Psykisk helsetjeneste TILFU Område Tatt i bruk (oppdatert) Miljøarbeidertjeneste Støttekontakt Avlastning funksjonsh. Omsorgslønn Boliger, tilrettelagt Dagtilbud funksjonsh. Barnehage Kommunale barnehager Skole, kvalifisering og barnevern Grunnskoleopplæring Skolefritidsordning Samfunn og teknikk Byggesakstjenesten Byggesak og geodata 2011 (2013) 2011 (2013) 2011 (2013) 2011 (2013) 2011 (2013) 2012 2013 2010 (2013) 2012 2013 (2014) 2012 (2013) 2009 (2013) Åtte av kommunens serviceerklæringer ble oppdatert i 2014. Det ble det gjennomført forvaltningsrevisjoner fra Follo distriktsrevisjon og tilsyn fra Fylkesmannen og andre tilsynsmyndigheter. Forvaltningsrevisjoner og tilsyn er uavhengige vurderinger av kommunens forvaltning og resultater. Dette er nyttig for kommunen i arbeidet med å vurdere og kvalitetssikre egne tjenester. Side 24 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Virksomhet Tilsyn og forvaltningsrevisjoner gjennomført i 2014 Tilsynsområde Tilsynsvirksomhet NAV Oppegård Styring, organisasjon og reformens virkning for brukerne Follo distriktsrevisjon Barneverntjenesten Forvaltningsrevisjon av barnevernet Follo distriktsrevisjon Diverse virksomheter Psykisk helsevern for unge Follo distriktsrevisjon VAR Forvaltningsrevisjon av selvkost Follo distriktsrevisjon Eiendom Forvaltningsrevisjon drift og vedlikehold Follo distriktsrevisjon Pleie og omsorg og bestillerkontoret Samhandlingsreformen Follo distriktsrevisjon Flåtestad skole Greverud sykehjem Skolebasert vurdering (nasjonalt tilsyn) Lokaler for matproduksjon Status Gjennomført i 2013, Oppfølgingsarbeid avsluttet våren 2014 Endeling rapport ferdig i 2013, kst-behandling i 2014 Gjennomført i 2013. Oppfølgingsarbeid avsluttet våren 2014 Rapport ferdig i 2013, kstbehandlet og avsluttet 2014 Høringsutkast ferdig i 2014. Videre arbeid i 2015 Foreløpig rapport des. 2014 Videre arbeid i 2015 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Avsluttet i okt 2014 Mattilsynet Avsluttet 2014 Trygghet og selvstendighet Helsetjenesten hadde stor aktivitet med gruppetilbud og kurs til ulike kronikergrupper. Mange av de ulike tilbudene er utviklet i samarbeid med bruker-/interesseorganisasjoner. Virksomheten selv har arrangert ulike behandlingsgrupper, og det har vært flere behandlingsgrupper ved de fysikalske instituttene med driftstilskudd. Kommunens hjemmetjeneste har hatt en økning på 56 % de siste to årene i andel pasienter som er blitt skrevet ut fra sykehuset, og som har behov for oppfølging og bistand etter hjemkomst. Hjemmetjenesten er delvis styrket i perioden som følge av oppgaveveksten. Antall utrykninger/telefonkontakter etter utløst trygghetsalarm økte vesentlig fra 2013 til 2014. Hjemmetjenesten håndterte i snitt 20 slike utrykninger/telefonkontakter per døgn. Fra 2016 har kommunene plikt til å ha et øyeblikkelig hjelp døgntilbud. I 2014 vedtok kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås å samarbeide om å etablere et lokalmedisinsk senter. Planlegging og prosjektering av det nye senteret pågår. Senteret vil ventelig stå ferdig 2. halvår 2016. Andelen flyktninger som etter to og fem år etter bosetting i kommunen er i arbeid/utdanning er lavere i 2014 enn foregående år. Det var 26 brukere som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2014. Av disse gikk sju til arbeid og tre til utdanning. Av de 16 som ikke kom i arbeid eller utdanning har ti fremdeles manglende norskkunnskaper og seks har store omsorgs-/familieoppgaver. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 25 3.3 Medarbeidere og arbeidsformer Kommuneplan 2011-2022 har som hovedmål at kommunen skal være en kompetent, fleksibel og lærende organisasjon. Kommunestyret vedtok i februar 2014 en revidert Arbeidsgiverstrategi. Målet for strategien er å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere som tør, vil og kan og fokuserer på kvalitet, trivsel og utvikling. Kritiske suksessfaktorer for området er: dialog arbeidsglede kompetanse ledelse arbeidsformer og nytenkning Medarbeiderundersøkelsen er tilpasset de nye satsingsområdene der nye indikatorer fremkommer i målekartet nedenfor. Undersøkelsen blir gjennomført annet hvert år og forrige gang var i 2013. Medarbeiderundersøkelsen ble fulgt opp gjennom 2014 med konkrete tiltak i hver enkelt virksomhet Målekart Medarbeidere og arbeidsformer Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2014 92,1 % 93,0 % Dialog Mangfold (inkluderende arbeidsplass, mt livsfase og kulturell bakgrunn) Nærvær 5,0 92,0 % 91,6 % 92,1 % Arbeidsglede Kollegastøtte 5,2 Påvirkning 5,0 Kompetanse Bruk av kompetanse (medarbeidere bruker, deler og utvikler kompetanse) 5,0 Ledelse Lederstøtte 4,6 Arbeidsformer og nytenking Nytenking 1 4,8 4,9 Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år Dialog Livsfasepolitikken fokuserer på god ledelse, åpenhet og dialog. Det gjennomføres en samlet opplæring for lederne og aktuelle medarbeidere med fokus på seniorpolitikken, i samarbeid med KLP. Andre tiltak som er tatt i bruk er tilrettelegging av arbeidsoppgaver og mulighet for kombinasjon av AFP og lønn. Snittalderen for uttak av AFP økte fra 63,3 år i 2013 til 63,7 år i 2014. Kommunen hadde i 2014 et nærvær på 92,1 %. Dette var under målet for 2014, men trenden var positiv. Oppegård kommune fortsatte i 2014 med systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Det ble utarbeidet egen ”gravidepolitikk”, gjennom et prosjekt i samarbeid med KLP. Målet var å redusere det gjennomsnittlige sykefraværet blant gravide medarbeidere med tre uker. Det ble også startet en egen tiltakspakke rettet mot barnehagene i samarbeid med NAV arbeidslivssenter. Side 26 Oppegård kommune 1 Status Trend 2014 Årsberetning 2014 Grafen under viser sykefraværet fordelt på kort-, mellomlang- og langtidsfravær basert på 12 måneder rullerende sykefravær. Arbeidsglede Medarbeiderundersøkelsen fra 2013 viste at de ansatte i Oppegård kommune i stor grad opplever arbeidsglede. Det handler om å få støtte fra kollegaer og leder, ha meningsfylte oppgaver, føle mestring i jobben og å få være med å utvikle arbeidsplassen. Det årlige motivasjonskurset for kommunens medarbeidere ble i 2014 holdt av Marco Elsafadi som fokuserte på relasjonens kraft. Ca 250 medarbeidere deltok på foredraget. Kompetanse Kommunen oppnådde et resultat på 5,0 på medarbeiderundersøkelsen på satsingsområdet kompetanse. For at kommunen skal nå sine mål i fremtiden må fokuset på kompetanse opprettholdes. Bruk av den enkeltes kompetanse og satsing på kompetanseutvikling gir mer motiverte medarbeidere og bedre jobbutførelse. Den felles opplæringsplanen for kommunen inneholder en rekke kurstilbud både for medarbeidere og ledere. Denne inkluderer kurs i samarbeid med KLP og NAV Arbeidslivssenter. Det er stor deltakelse på kursene og gode resultater på evalueringene. Ni medarbeidere fullførte i 2014 fagbrev i helsefag som et resultat av kommunes satsing på bedriftsintern fagarbeiderutdanning. Høsten 2014 startet en ny gruppe med bedriftsintern fagopplæring til barne- og ungdomsarbeidere med fem deltakere fra SFO og 22 fra barnehage. For å knytte til seg yngre arbeidstakere er Oppegård kommune en godkjent lærebedrift. Kommunen har lærlingsveiledere i helsefag, barne- og ungdomsarbeiderfag og IKT-fag. Tilbud om lærlingplass kan i neste omgang bidra til å rekruttere faglært arbeidskraft. Ved utgangen av 2014 var det ansatt ni lærlinger. Det er et utstrakt tilbud om etter-/videreutdanning i kommunen. Eksempler på dette er arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, lærere på videreutdanning, opplæring i TIBIR (Tidlig innsats for barn i risikosonen) og barnevern i et minoritetsperspektiv. Videre gikk fire virksomhetsledere i barnehager på den nasjonale lederutdanningen for styrere i 2014 og fire skoleledere gikk på den statlige rektorutdanningen. Virksomhetsleder for Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) tar lederutdanning for PP-ledere. 42 medarbeidere deltok i studiegrupper om demensomsorg i 2014. Likeledes tilbys og gjennomføres det ulike tilbud om intern opplæring, oppfølging av nyansatte og kollegaveiledning. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 27 Virksomhetene har samarbeidet med utdannings- og forskningsinstitusjoner om ulike utviklingsprosjekter. Utviklingsarbeidet i pleie- og omsorgstjenestene resulterte i flere nominerte til prisen «Årets fagutvikler 2014» som deles ut at Kompetansehjulet i Follo. Ledelse For at kommunen skal lykkes som arbeidsgiver, er det avgjørende å ha kompetente ledere , med sikte på å lede krevende prosesser som kan skape endring og fornyelse. Resultatet for lederstøtte på medarbeiderundersøkelsen ble 4,6. Medarbeiderne opplever god lederstøtte. Likevel er dette et utviklingsområde som rådmannen vil ha fokus på fremover. Kommunen gjennomfører hvert år ledersamlinger for virksomhets- og seksjonsledere, i tillegg til månedlige ledernettverk. Gruppe 2 av lederutviklingsprogram for mellomledere ble fullført i 2014, med gode tilbakemeldinger. Arbeidet med et eget introduksjonsprogram for nyansatte ledere ble startet i 2014. Gjennom kommunens felles opplæringsplan gis det nyttige kurstilbud til alle medarbeiderne, også lederne. Alle ledere og mange mellomledere har blant annet hatt tilbud om coaching. Høsten 2014 startet en ny gruppe med coaching av 12 ledere. Arbeidsformer og nytenkning Endringer i samfunnet og forventninger fra innbyggerne krever evne til nytenking hos kommunens medarbeidere. Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen, med en score på 4,9 på spørsmålet om nytenkning, er et godt utgangspunkt. Ledersamlingene i april og november satte innovasjon på dagsorden. Utviklingsprosjektet «Kultur for endring» hadde oppstart på ledersamlingen i november. Her identifiserte lederne ti utviklingsområder for kommunen samlet. Av disse ti ble det besluttet å igangsette fire utviklingsprosjekter som omhandler tverrfaglig samarbeid for barn og unge, forutsigbar IKT, økt nærvær og samarbeid om innsats overfor språklige minoriteter. Arbeidet for å heve den gjennomsnittlige stillingsprosenten for ansatte ved turnusarbeidsplasser er krevende, men nye arbeidstidstidsordninger har ved flere tjenestesteder ført til en positiv utvikling i 2014. Det er innført nye elektroniske løsninger og ny digital kommunikasjon innenfor flere områder. Nytt intranett, elektronisk personalhåndbok, innføring av fullelektronisk sak/arkivsystem, og eHandel er eksempler på dette. Side 28 Oppegård kommune Årsberetning 2014 3.4 Økonomi Kommuneplan 2011-2022 har som hovedmål at kommunen skal utnytte de ressurser som er til rådighet på en effektiv måte. Kritiske suksessfaktorer for området er: helhetlig og langsiktig planlegging effektiv bruk av ressurser Målekart Økonomi Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2014 Virksomhetenes overholdelse av budsjett 99,9 % 99,7 % 99,3 % 98,5 % < 100,0 % Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 5,6 % 5,1 % 4,5 % 1,1 % 2,0 % Status 2014 1 Trend Helhetlig og langsiktig planlegging Effektiv bruk av ressurser 1 Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år Helhetlig og langsiktig planlegging Netto driftsresultat for 2014, det vil si resultat etter finans, var på 20 mill kr, eller 1,1 % av driftsinntektene. For å kunne håndtere svingninger både på utgifts- og inntektssiden anbefales det at netto driftsresultat over tid er på mellom 1,5 - 2,0 %. Netto driftsresultat for 2014 ble lavere enn målet på 2 %, men tatt i betraktning reduserte skatteinntekter, så vurderer rådmannen resultatet som tilfredsstillende. Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) ble på 14 mill kr. Kommunestyret vil ved behandling av årsregnskapet for 2014 ta stilling til hvordan disse midlene skal disponeres. Anbefaling for netto driftsresultat ble i 2014 redusert 3-5 % til 1,5-2,0 %. Det skyldes at refusjon av merverdiavgift på investeringer ikke lenger føres i driftsregnskapet. Netto driftsresultat i 2013 var 4,5 %, men da var kompensasjonen for merverdiavgift på investeringer inkludert i tallet. Korrigert for dette ville netto driftsresultat for 2013 vært på 1,9 %. Kommunen har i årene fremover utfordringer med å tilpasse utgiftsnivået til de økonomiske rammene med en befolkningsøkning og en økende eldrebefolkning. For å være i forkant av dette har rådmannen satt i gang et utviklingsprosjekt “Kultur for endring” i 2014, som skal bidra til at økonomien er i balanse innen 2018. Formannskapet vil bli løpende orientert om det overordnede prosjektet. Tjenesteområdenes overholdelse av budsjett i 2014: Netto drift pr tjenesteområde Tall i hele 1 000 kr Kultur og fritid Skole, kvalifisering og barnevern Barnehage Pleie og omsorg Sosial Helsetjenesten Samfunn og teknikk Eiendom Stab og støtte Totalt Justert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik Forbruk i % av just. budsjett 30 318 340 744 207 495 268 848 123 124 51 249 51 361 -37 311 110 568 29 613 337 581 198 709 268 320 122 532 50 334 48 812 -39 768 113 465 -705 -3 163 -8 786 -528 -592 -915 -2 549 -2 457 2 897 97,7 % 99,1 % 95,8 % 99,8 % 99,5 % 98,2 % 95,0 % 106,6 % 102,6 % 1 146 396 1 129 598 -16 798 98,5 % Totale driftsutgifter for alle tjenesteområdene viser et merforbruk på ca 52 mill kr eller 1,3 % over justert budsjett. Sum driftsinntekter endte på den annen side om lag 69 mill kr eller 12,9 % over Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 29 justert budsjett. Netto forbruk for alle tjenesteområdene viser et mindreforbruk på om lag 17 mill kr som er 98,5 % av justert budsjett. Merinntektene skyldes i hovedsak økte inntekter i forbindelse med NAV-refusjoner (ca 31 mill kr), økte brukerbetalinger (ca 9 mill kr), salgsinntekter og husleieinntekter (til sammen ca 6 mill kr). Merutgifter skyldes i hovedsak utgifter til vikarer (ca 25 mill kr) og kjøp av varer og tjenester som inngår eller erstatter kommunal tjenesteproduksjon (ca 18 mill kr). Det er kun tjenesteområdet Stab og støtte som har merforbruk, og det skyldes kjøp av spesialplasser utenfor kommunen og utgifter til Brukerstyrt personlig assistent (BPA). Samlet er det merutgifter til dette på om lag 3,2 mill kr. Høsten 2014 ble det innført tilnærmet innkjøpsstopp som et tiltak for å tilpasse driften til reduserte skatteinntekter. Dette ble fulgt opp av virksomhetene, og bidro til at kommunens samlede driftsresultat for 2014 ble tilfredsstillende. Formannskapet og kommunestyret er blitt holdt fortløpende orientert om den økonomiske utviklingen blant annet gjennom tertialrapportering. Det vises til de enkelte tjenesteområder i årsberetningen for nærmere kommentarer. Effektiv bruk av ressurser Effektiviteten i kommunens tjenesteproduksjon kan vises ved hjelp av utvalgte produktivitetsindikatorer. Nøkkeltallene sier noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Ulik befolkningssammensetning kommunene imellom, variasjoner i kvalitet og brukernes behov og geografiske rammebetingelser blir ikke hensyntatt fullt ut. Det kan være flere årsaker til at kommunene har høye eller lave utgifter per mottaker. Isolert sett viser ikke tallene om kommunen er på rett nivå med de rammebetingelsene de har, derfor må flere nøkkeltall sees i sammenheng. Tallene i tabellen nedenfor synliggjør at Oppegård kommune driver kostnadseffektivt på flere områder sammenlignet med gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Utvalgte produktivitetsindikatorer 1 Oppeg Oppeg Oppeg 2012 2013 2014 Ski 2014 Asker 2014 K.gr 13 Landet eks 2014 Oslo 2014 Produktivitet/enhetskost, pleie- og omsorgstjenester Korr. bto.dr.utg. pr mottaker av pleie og omsorgstjenester Årsverk i brukerrettede tjenester pr mottaker Korr. bto.dr.utg. pr mottaker av hjemmetjenester Produktivitet/enhetskost, sosiale tjenester 379 213 390 106 0,51 0,55 196 646 202 659 395 636 0,51 221 160 518 637 0,67 325 017 477 144 0,54 272 437 396 262 0,48 238 314 391 883 0,49 239 323 Bto.dr.utg. pr sosialhjelpsmottaker 106 816 112 246 120 485 84 902 105 966 - 86 681 32 45 39 Andel sos.hj.mott med stønad i 6 mnd eller mer 31 31 36 Produktivitet/enhetskost, barnehage, skole og barnevern Korr. bto.dr.utg. pr oppholdstime, barnehage 48 50 53 51 57 57 Korr. bto.dr.utg. til grunnskole, pr elev 90 902 93 919 91 212 95 228 106 046 103 874 Bto.dr.utg. pr barn i barnevernet 45 146 43 748 48 476 55 076 56 781 Produktivitet/enhetskost, vann, avløp og renovasjon Årsgebyr vann (budsjettår 2015) 3 346 3 346 3 146 3 608 1 972 2 184 Årsgebyr avløp (budsjettår 2015) 3 249 3 411 3 820 3 104 1 832 3 038 Årsgebyr avfall (budsjettår 2015) 1 969 1 871 1 983 1 572 2 815 2 443 Produktivitet/enhetskost, samferdsel Bto.dr.utg. pr km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei 170 278 156 097 159 333 151 142 185 218 Produktivitet/enhetskost, plan- og byggesak Gj.snitt. saksbeh.tid for byggesaker med 12 u. frist 27 19 Saksbeh.gebyr privat reguleringsplan boligformål 171 300 164 700 174 334 95 510 258 060 Produktivitet/enhetskost, eiendom Korr. bto.dr.utg. pr m2 eiendomsforvaltning 927 999 958 889 1 222 948 Utg. vedlikehold pr m2 95 152 110 66 110 88 Energikostn. for komm. bygg per m2 85 86 78 119 124 95 Produktivitet/enhetskost, administrasjon Bto.dr.utg. til adm. kr pr innb. (F120) 2 339 2 622 2 811 3 028 2 752 2 982 1 KOSTRA-tallene er lest ut på konsernnivå, noe som inkluderer IKS og KF både i Oppegård og i sammenligningskommunene Side 30 Oppegård kommune 34 58 111 681 44 740 3 252 3 604 2 485 742 69 79 3 560 Årsberetning 2014 4 RAPPORTERING PÅ TJENESTEOMRÅDER Gjennom målekartene rapporteres status i forhold til vedtatte mål. De styringsindikatorene som fremkommer med en «rød» status er kommentert. Under «Resultat for tjenesteområdet» kommenteres i tillegg de tiltakene som er vedtatt i Handlingsprogram 2014-2017. Relevante nøkkeltall er basert på Handlingsprogram 2014-2017. I hovedsak er nøkkeltallene hentet fra KOSTRA. I enkelte tilfeller benyttes også tall fra kommunens egne fagsystemer. Det er tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall på konsernnivå der det er tilgjengelig. Dette for å sikre best mulig sammenligningsgrunnlag ettersom kommunene har ulik organisering av selskaper, eksempelvis interkommunale selskap (IKS) og kommunale foretak (KF). Oppegård kommune er i KOSTRA-gruppe 13, som består av de store kommunene utenom de fire største byene. KOSTRA-gruppe 13 ble endret fra 2013 til 2014 ved at antall kommuner økte fra 45 til 49. Nøkkeltallene er presentert slik at de viser Oppegård kommune de siste tre årene, samt en sammenligning med Ski kommune, Asker kommune, gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13 og gjennomsnittet for landet eksklusiv Oslo. Nøkkeltall blir presentert både i tabellform og som grafer. I grafene er gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13 satt til 100, mens søylene viser Oppegård kommune. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 31 4.1 Kultur og fritid Andel av tjenesteområdenes netto driftsutgifter Kulturskole (0,6 %) Kulturhuset (0,5 %) 2,6 % Bibliotek (0,8 %) Nærmiljø (0,8 %) Virksomhet Kulturskole Kulturhus Bibliotek Nærmiljø Totalt Årsverk 13,6 7,1 9,7 11,7 42,1 Utgjør 2,5 % av samlet antall årsverk i Oppegård kommune. Side 32 Hovedoppgaver Legge til rette for et mangfoldig kulturtilbud Styrke og utvikle kultur- og fritidstilbudet til barn og unge Gode sosiale og kulturelle møteplasser som fremmer integrering, mangfold og toleranse Tilrettelegge lavterskeltilbud som fremmer psykisk og fysisk helse Tilrettelegge tilbud som er med på å styrke et levende organisasjonsliv, demokrati og ytringsfrihet Oppegård kommune Årsberetning 2014 4.1.1. Målekart for tjenesteområdet Folkehelse, miljø og samfunn Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Levende lokalsamfunn og samfunnsliv Åpne kultur- og nærmiljøarrangementer i Kolben 372 381 390 415 350 Antall arr. i Kolben i regi av det frivillige kulturliv 105 78 73 118 70 Besøkende i Kolben 505 948 521 126 517 274 515 080 520 000 Besøkende i biblioteket 178 418 164 182 136 435 139 033 150 000 Besøkende på fritidssenter (10-18 år) 27 673 22 348 27 602 26 832 25 000 Frivillige timer registrert i Frivillighetssentralen 15 718 17 250 18 000 17 500 15 000 31 5 Antall partnerskapsavtaler med frivillige/næringslivet Brukere av kommunale tjenester Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 God kvalitet- og avklart forventningsnivå Brukertilfredshet fritidssentrene 4,8 Brukertilfredshet Kulturskolen 4,7 Medarbeidere og arbeidsformer 4,9 5,0 Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Arbeidsglede Resultat medarbeiderundersøkelse 4,3 5,2 Dialog Nærvær Økonomi 93,2 % 93,7 % 95,3 % 95,5 % 93,0 % Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Helhetlig og langsiktig planlegging Overholdelse av budsjett 1 96,7 % 100,2 % 98,6 % 97,7 % < 100,0 % Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år 4.1.2 Nøkkeltallsanalyse KOSTRA-tall, konsern Oppeg Oppeg Oppeg Ski Kultur 2012 2013 2014 2014 Prioritering Nto dr.utg kultursektoren i % av samlede nto dr. utg 4,0 4,3 4,0 3,4 Nto dr.utg til aktivitetstilbud barn og unge pr innbygger 300 305 278 154 Nto dr.utg til komm musikk- og kulturskoler pr innbygger 241 283 287 215 Medie- og lønnsutg i folkebibliotek pr innbygger 1 233 231 Produktivitet/enhetskostnader Korr bto driftsutg til komm musikk- og kulturskoler pr bruker 13 105 14 251 16 345 19 656 Utdypende tjenesteindikatorer Andel årsverk ved kommunalt drevet fritidssenter 8,6 8,6 7,7 8,5 Andre indikatorer Utlån alle medier fra folkebiblioteket pr innbygger 1 5,6 5,7 1 I de foreløpige KOSTRA-tallene mangler det nøkkeltall om bibliotekene for alle landets kommuner. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Asker 2014 K.gr 13 Landet eks 2014 Oslo 2014 4,9 134 325 3,9 169 241 3,8 167 301 20 280 17 965 17 489 4,9 Side 33 Egne nøkkeltall 2012 2013 2014 Antall språk- og arbeidspraksis kandidater på tjenesteområdet Ny fra 2014 3 Driftstilskudd til frivillige organisasjoner Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 27 27 28 Antall solgte billetter pr år -Kulturhuset 20 309 20 823 21 036 -Kinoen 13 940 15 487 13 975 Antall besøk pr kinoforestilling 30 32 30 Antall organiserte formidlingsakt. for bestemte målgrupper -innen demokratibygging 15 15 14 -innen lesestimulering 75 58 71 Elever i Kulturskolen 800 679 706 Betalte plasser i Kulturskolen 986 780 1 795 1 Andel søkere uten kulturskoletilbud 18,0 % 19,2 % 21,0 % 1 Endringer i GSI-rapporteringen fra og med 2013 medfører at elever på kurs med inntil 6 mnd varighet ikke lengre telles med i tallet. KOSTRA-tallene viser at Oppegård har netto driftsutgifter til kultursektoren på 4,0 % av samlede netto driftsutgifter. Området kultur i KOSTRA omfatter flere aktiviteter enn tjenesteområdet Kultur og fritid har ansvaret for, hvor idretten er den viktigste. Tallet gjenspeiler derfor ikke tjenesteområdets andel av regnskapet. Aktivitetstilbud til barn og unge er et satsingsområde i Oppegård. Kommunen bruker mer ressurser på dette enn sammenligningskommunene. Aktivitetstilbud til barn og unge omfatter fritidssentre, aktiviteter barn/unge, barne- og unges kommunestyre, miljøarbeidere i skolen og aktiviteter utenom grunnskoletilbud. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler hadde en vekst fra 2012 til 2013. Økningen i nivået skyldes endringer i rapporteringen til GSI (grunnskolenes informasjonssystem) som medførte at færre brukere telles med i indikatoren. Fra og med 2013 blir ikke elever som deltar på kortere kurs, det vil si under ett semester, talt med. Det gjør at tallet for 2012 ikke direkte kan sammenlignes med 2013 og 2014. Under egne nøkkeltall vises tall for antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd. Det inkluderer sang- og musikkforeninger, teater- og danseforeninger, idrettslag/skytterlag og lokale kulturbygg, men ikke frivillige barne- og ungdomsforeninger. I 2014 var det 14 frivillige barne- og ungdomsforeninger, mot 16 i 2013. Kultur og fritid Oppegård 2014 K.gr 13 2014 Ski 2014 Asker 2014 Side 34 Korr bto driftsutg til komm musikk- og kulturskoler pr bruker Nto dr.utg til komm musikk- og kulturskoler pr innbygger Nto dr.utg til aktivitetstilbud barn og unge pr innb. Nto dr.utg kultursektoren i % av samlede nto dr. utg 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Oppegård kommune Årsberetning 2014 4.1.3 Resultat for tjenesteområdet Fokusområdet Folkehelse, miljø og samfunn Kulturhusets hovedaktivitet er knyttet til konserter, arrangementer og kinoforestillinger i Kolben. I 2014 ble det avholdt 293 åpne kulturarrangementer og 468 kinoforestillinger i kulturhusets saler. De 293 arrangementene er Kulturhusets andel av Kolbens åpne kultur- og nærmiljøarrangementer, jf målekartet. I arbeidet med å lage kulturhusets program står bredde og kvalitet i fokus, og for 2014 var det gode besøkstall. Konsertene i regi av ung@kolben (Ungdomshjørnet), hvor unge, lokale artister får mulighet til å gjennomføre en konsert med profesjonelt lyd- og lysutstyr, har vært videreført med stort hell. Disse konsertene treffer særlig aldersgruppen under 18 år. I tillegg til kulturhusets egen booking av profesjonelle artister, har lokale arrangører som Kullebunden Jazz, Sounds of Unity, Kolbotn Konsertorkester, Scenario, Tryllefløytene og Oppegaard Rock Club bidratt sterkt til bredden i kulturhusets publikumstilbud. Som erstatning for de tradisjonelle kinoplakatene, og for å skape mer oppmerksomhet rundt kinotilbudet i Kolben, ble det i 2014 anskaffet digitale skjermer for visning av kinoplakater i foajeen. Utarbeidelse av ny nettside som kan gi en mer profesjonell presentasjon av arrangementene, og som i tillegg er tilpasset mobil og nettbrett ble påbegynt i 2014. Arbeidet videreføres i 2015. Søndagsåpent bibliotek i vinterhalvåret ble innført som en permanent ordning fra høsten 2013, og er et godt besøkt tilbud, spesielt blant barnefamilier. Et forsøk med ubetjent åpningstid før vanlig åpningstid fra mandag til og med fredag har også vært vellykket og videreføres i 2015. Mellom klokka 8 og 10 er det mulig å låne og levere bøker på selvbetjenings-automatene, lese dagens aviser, bruke pc og internett med mer. 1.1.2014 ble loven om folkebibliotek endret. Den viktigste endringen var utvidelse av bibliotekenes formålsparagraf, der det fastslås at bibliotekene skal drive aktiv formidling og være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Biblioteket har utredet behovet for endringer i sin arrangements- og formidlingsvirksomhet som følge av ny lov, og legger frem et orienteringsnotat til utvalg for kultur og oppvekst tidlig i 2015. Kulturutredningen 2014 og rammeplan for kulturskolen understreker at kulturskolen skal gi alle elever mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i kunstfag. Elevene i visuelle kunstfag bidro med sine arbeider på kommunens «eventyrfestival» og gjennom egne visninger. Kulturskoletimen i Oppegård ble gjennomført som et tilbud til alle elever på 3. trinn innen dans, skapende skriving, musikk, film/animasjon og visuell kunst. Kulturskoletimen var positiv for elevene og et eksempel på samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolene. Grunnet bortfall av statlige midler ble kulturskoletimen avviklet fra og med skoleåret 2014/2015. Nærmiljøvirksomhetens tjenester har fokus på at alle skal kunne delta gjennom åpne og tilgjengelige tilbud. Fritidssentrene kan vise til godt besøk og mange aktiviteter, både på det enkelte senter og i samarbeid med hverandre, og også i samarbeid med andre virksomheter, frivillige og næringsliv. I 2014 har det vært lagt ytterligere vekt på aktiviteter preget av aktualitet og kvalitet, hvor det bevisst veksles mellom å kjøre aktiviteter i kortere prosjektperioder, som en gjentagende aktivitet over tid, eller ved at grupper av ungdommer er med å arrangere aktiviteten. Like viktig som økt satsing på kvalitet er at ungdommen møter voksne som har tid til å være sammen med dem. Vinterferietilbudet KAOS har blitt en arena for å prøve nye fritidsaktiviteter, noe som gjenspeiler seg i deltakelsen på Ungdommens kulturmønstring og i aktivitetene på fritidssentrene. I 2014 ble arbeidet med å gjennomføre tiltak i henhold til demokratiprogrammet for barn og unge i Oppegård igangsatt. Arbeidet med felles retningslinjer for klubbstyrene er startet opp, og søkes gjennomført våren 2015. Alle skoler har vært involvert i utarbeidelsen av retningslinjer for elevrådsarbeidet. Disse ferdigstilles og implementeres i begynnelsen av 2015. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 35 Fokusområdet Brukere av kommunale tjenester Kulturhuset jobber målrettet med å følge opp leietakere i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arrangementer, holde konkurransedyktige priser og ha høy kvalitet på fasiliteter og teknisk utstyr. Som et ledd i å gjøre kulturhuset mer kjent blant leietakere og management, ble det jobbet for å skaffe flere preproduksjoner til Kolben. Som et resultat av dette la både Sissel Kyrkjebø og Gabrielle sine preproduksjoner til kulturhuset i 2014. De frivillige kulturvertene bidrar sterkt til å beholde et høyt servicenivå rundt arrangementsavviklingen, og de er gode ambassadører for huset i lokalmiljøet. Arbeidet med informasjonsflyt og opplæring av kulturvertene har vært prioritert i 2014. 2014 var første hele år med et tilbud av e-bøker til innbyggerne. Biblioteket låner ut e-bøker som inngår i Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur, samt e-bøker innkjøpt i et samarbeid med de andre folkebibliotekene i Akershus. Tilbudet er aktivt markedsført, og det ble lånt ut i overkant av 5 000 e-bøker i 2014. Samlet utlån fra biblioteket var 159 000, en økning på 6,1 % fra året før. Det er spesielt utlån til barn og unge som har økt, noe som kan ha sammenheng med økning i både arrangementer og formidlingsaktiviteter til denne gruppen. Bokkafe for ungdom hver annen uke og fortellerstunder for barnehager og SFO har trukket mange barn og unge til biblioteket. Sommerlesekampanje for barn og lystleserkampanje for ungdom på sosiale medier er eksempler på gode samarbeidstiltak med skolene i løpet av året. Biblioteket har i økende grad tatt i bruk digitale verktøy i litteraturformidling og veiledning: på nett via websider, litteraturblogger og sosiale medier, bruk av nettbrett mellom hyllene og på fortellerstunder. Brukerundersøkelsen for kulturskolen ble gjennomført i desember 2014 og viste høy tilfredshet med det faglige innholdet i tilbudet og en god score på respektfull behandling. Undersøkelsen pekte på at det var vanskelig å finne frem på Kulturskolens nettside, og at informasjon om tilbudet burde nå bedre ut til brukerne. Undersøkelsen følges opp i 2015. Kommunestyrets vedtak om å øke undervisningstiden per elev på kulturskolens instrumentalundervisning fra og med skoleåret 2014-2015 innebar at undervisningstiden kom opp på tilnærmet samme nivå som flertallet av kulturskolene i Follo. Dette har gitt økt kvalitet for elevenes undervisning. Samarbeidet med grunnskolene gjennom kulturskoletimen i kombinasjon med økt fokus på kvalitet i undervisningstilbudet, har bidratt til en elevøking. De ulike tilbudene, både fast undervisning og kortere kurs, har i 2014 omfattet nærmere 1 000 elever. De faglige fordypningsprogrammene, INN-tup og OPP-tup, hadde ca 30 elever i 2014, og de opptrådte blant annet på flere av arrangementene til lag og foreninger. Fordypningsprogrammene er viktig for å kvalifisere elever med særlig interesse og motivasjon til opptak i høyere kunstfaglig utdanning. Nærmiljøvirksomheten har som mål å gi et godt tilbud til alle brukere og samtidig gi en ekstra innsats ovenfor de som trenger noe særskilt. Gjennom eksterne midler har virksomheten fått anledning til flere målrettede aktiviteter opp mot ulike brukergrupper, som for eksempel ferietilbud og prosjekter. Via brukergruppene, ungdomsrådet samt barn- og unges kommunestyre har det vært dialog med unge om kommunikasjon og informasjonsarbeid på nett. Arbeidet med utforming av nettsider- og nettinformasjon for unge på kommunens nettsted ble av kapasitetshensyn utsatt. Fokusområdet Medarbeidere og arbeidsformer Med økt digital kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggerne, er det flere som henvender seg for hjelp og veiledning. Digital formidling og kommunikasjon har derfor vært et prioritert område for kompetanseutvikling i virksomhetene. Det har blitt gjennomført intern opplæring i for eksempel sosiale medier, dataspill og digitale verktøy. Som et direkte resultat av arbeidsmiljøsatsingen etter gjennomført medarbeiderundersøkelse, har flere av virksomhetene hatt tydeligere fokus på intern informasjonsflyt, rutiner og møtestruktur. Side 36 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Fokusområdet Økonomi Tall i hele 1 000 kr Justert budsjett 2014 Regnskap 2014 Forbruk i % av just. budsjett Driftsutgifter 42 581 44 290 104,0 % Driftsinntekter -12 263 -14 677 119,7 % Netto driftsutgifter 30 318 29 614 97,7 % Kulturvirksomhetene har hatt høyt fokus på å søke om eksterne midler til gjennomføring av prosjekter og tiltak. Det er ofte en utfordring at det er krav om høy egenandel og nyskaping for å nå opp. For å være en attraktiv kulturarena både for publikum, artister og leietakere, har kulturhuset stadig behov for fornyelse og utskifting av inventar og utstyr. Arbeidet med en plan for systematisk fornyelse startet opp i 2014. Bibliotekets planer for fornyelse av inventar og utstyr ses i sammenheng med behovet for en utvikling av bibliotekrommet som er enda bedre tilpasset biblioteket som møteplass og aktiv formidling, jf den nye biblioteklovens vektlegging av dette. Arbeidet med dette er startet opp og vil fortsette i tiden fremover. Biblioteket fikk innvilget midler fra stiftelsen Fritt ord som var utlyst til prosjekter for å styrke biblioteket som formidlingsarena. Prosjektet vil bli gjennomført i 2015. Kulturskolen er avhengig av eksterne midler for å gjennomføre påkrevd fornying av instrumenter og utstyr, og en oppgradering til en digital skolevirkelighet. I 2014 fikk skolen innvilget tilskuddsmidler fra Sparebankstiftelsen til gitarer. I tillegg har kulturskolen fått tilskuddsmidler til kurs og veiledning gjennom et samarbeidsprosjekt mellom seks kulturskoler i Follo. Plan for systematisk fornyelse av inventar og utstyr ble igangsatt i 2014, og det arbeides videre med en langsiktig plan. Effektiviseringstiltaket som medførte stenging av lørdagskafeen på Tårnåsen fritidssenter resulterte i at besøket på fritidssenteret samlet sett gikk noe ned. Det har imidlertid ikke fått negative følger for sentrets besøk på hverdagene. Fritidssentrene søkte Frifond og fikk midler til utstyr og prosjekter som Tårnåsenfestivalen og Flame Junior filmprosjekt. En større søknad til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet ga resultater og har bidratt til målrettede forebyggende aktiviteter, som skatecamp og vinterferietilbudet KAOS. Tilskuddet har bidratt til svært lave kostander for bruker. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 37 4.2 Skole, kvalifisering og barnevern Andel av tjenesteområdenes netto driftsutgifter OKS (0,8 %) PPT (1,0 %) 29,9 % Barnevern (3,3 %) Grunnskole (24,9 %) Virksomhet Fem barneskoler Tre ungdomsskoler En kombinert skole (1.-10. trinn) Seks skolefritidsordninger Kvalifiseringssenter for voksenopplæring Pedagogisk psykologisk tjeneste Barneverntjeneste Totalt Årsverk 173,3 85,6 79,1 56,3 19,5 15,8 38,9 472,5 Utgjør 27,7 % av samlet antall årsverk i Oppegård kommune Side 38 Hovedoppgaver Grunnskoleopplæring til barn, unge og voksne inklusiv spesialundervisning Skolefritidsordning Leksehjelp Pedagogiske psykologiske tjenester til brukere som har lærevansker, psykososiale vansker og/eller språk- og talevansker Norskopplæring for flyktninger og arbeidsinnvandrere Bosetting for enslige, mindreårige flyktninger Forebyggende arbeid og hjelp til barn og unge som opplever omsorgssvikt eller står i fare for skjevutvikling Oppsøkende og kriminalitetsforebyggende arbeid Oppegård kommune Årsberetning 2014 4.2.1 Målekart for tjenesteområdet Folkehelse, miljø og samfunn Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 Status 2014 Trend 1 Status 2014 Trend 1 Status 2014 Trend 1 Status 2014 Trend 1 Ta vare på jorda Antall miljøsertifiserte virksomheter/skolebygg 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 39 % 88 % 100 % 17 5 Levende lokalsamfunn og samfunnsliv Andel deltakere i introduksjonsprogrammet som får språkpraksisplass Antall partnerskapsavtaler med frivillige/næringslivet Trygghet og tilhørighet Elevenes trivsel i skolen, 7. trinn 4,4 4,5 4,4 4,5 4,5 Elevenes trivsel i skolen, 10. trinn 4,3 4,3 4,3 4,1 4,5 96,2 % 95,4 % 95,7 % 95,7 % 97 % Elevenes nærvær på 10. trinn Brukere av kommunale tjenester Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 Tilstrekkelig tjenestetilbud Ventetid nye saker PPT 2,5 2,2 Andel gjennomførte undersøkelser i barnevernet innenfor fristen 3,5 3,0 1,0 100,0 % 99,0 % 100 % 2,2 52 3 53 2,2 51 3 53 53 3 53 3 54 God kvalitet - og avklart forventningsnivå Norsk lesing, 5. trinn, nasjonal prøve Engelsk lesing, 5. trinn, nasjonal prøve Regning, 5. trinn, nasjonal prøve 2,3 2 2,3 2,2 2,2 2,2 2,2 Norsk lesing, 8. trinn, nasjonal prøve 3,5 3,4 3,4 54 Engelsk lesing, 8. trinn, nasjonal prøve 3,4 3,2 3,1 53 3 55 3,3 53 3 54 56 3 58 3 58 Regning, 8. trinn, nasjonal prøve Norsk lesing, 9. trinn, nasjonal prøve 3,4 3,8 3,4 3,8 3,8 Regning, 9. trinn, nasjonal prøve 3,7 3,7 3,7 55 Resultat fra skriftlig eksamen i norsk bokmål 3,7 3,2 3,5 3,3 3,8 Resultat fra skriftlig eksamen i engelsk 4,2 3,9 4,2 3,9 4,2 Resultat fra skriftlig eksamen i matematikk 3,3 3,5 3,2 3,3 3,7 4,4 4,9 99,0 % 100 % Resultat fra muntlig eksamen - gjennomsnitt Brukertilfredshet foreldre SFO 4,3 4,5 Barnevern: andel tiltaksplaner i aktive saker Medarbeidere og arbeidsformer Dialog Nærvær 88,7 % Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 93,8 % 94,0 % 94,1 % 93,0 % Mål 2014 93,0 % Arbeidsglede Resultat medarbeiderundersøkelse Økonomi 4,6 4,9 Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 Helhetlig og langsiktig planlegging Overholdelse av budsjett 101,5 % 100,0 % 99,4 % 99,1 % < 100,0 % 1 Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år 2 Gjennomføring av nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble avlyst i 2011 på grunn av tekniske problemer hos Utdanningsdirektoratet 3 Tallene for 2014 er ikke sammenlignbare med tidligere års resultater på grunn av endret skala 4 To indikatorer er tatt ut av målekartet da de var nye av året, og det ikke var mulig å regne ut resultatet. Det gjelder «OKS- andel som består norskprøver» og «Brukertilfredshet skole – elever (7. og 10.trinn) Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 39 4.2.2 Nøkkeltallsanalyse KOSTRA-tall, konsern Skole, kvalifisering og barnevern Prioritering Nto dr.utg gr.skolesektoren pr innb. 6-15 år Nto dr.utg gr.skolesektoren i % av samlede nto dr. utg Dekningsgrader Andel elever i gr.skolen med spesialundervisning Andel elever i gr.skolen med spes.undervisning 1-4.trinn Andel elever i gr.skolen med spes.undervisning 5-7.trinn Andel elever i gr.skolen med spes.undervisning 8-10.trinn Andel timer spes.undervisning av antall lærertimer totalt Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Produktivitet/enhetskostnader Kor. bto driftsutg til grunnskolesektoren pr elev Kor. bto driftsutg til grunnskole pr elev Driftsutg til undervisningsmateriell pr elev i gr.skolen Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn Barnevern Nto dr.utg til sammen pr innb. Nto dr.utg pr barn i barnevern Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk Oppeg 2012 Oppeg 2013 Oppeg 2014 Ski 2014 Asker 2014 K.gr 13 2014 Landet eks Oslo 2014 78 578 25,3 81 009 24,6 79 093 23,0 84 376 24,7 93 001 26,1 92 691 23,9 100 843 24,0 6,4 4,5 7,8 7,5 18,6 83,4 6,2 4,4 8,0 6,7 18,3 83,7 5,8 3,6 7,2 7,6 15,4 83,8 7,4 4,3 7,9 11,4 21,8 79,5 7,6 5,1 9,4 9,1 14,9 78,4 7,6 4,9 8,9 10,0 17,3 63,2 8,1 5,2 9,5 10,5 17,4 59,3 90 902 66 855 1 007 93 919 67 785 891 91 212 67 270 1 042 95 228 72 295 993 106 046 78 384 1 419 103 874 80 201 1 278 111 681 86 030 1 418 15,3 15,9 15,4 14,5 15,4 17,3 15,0 13,9 16,0 17,1 16,5 14,5 15,0 17,0 14,5 13,4 15,2 15,4 14,6 15,6 14,6 14,6 14,1 15,2 13,6 13,3 13,0 14,3 1 522 102 872 14,9 1 219 87 685 13,5 1 335 100 521 13,4 1 476 89 892 13,3 1 576 128 239 7,4 1 638 1 762 109 744 16,4 Egne nøkkeltall 2012 2013 2014 Antall språk- og arbeidspraksis kandidater på tjenesteområdet Ny fra 2014 3 Skole Antall elever ved oppstart av skoleåret 3 515 3 574 3 620 Antall elever som går i SFO ved skolestart 1 223 1 258 1 260 Andel 10. trinns elever som oppgir at de ikke røyker 85 % 86 % 90 % Andel 10. trinns elever som oppgir at de ikke bruker snus 78 % 85 % 86 % Andel 10. trinns elever som oppgir at de ikke har vært påvirket av alkohol 48 % 57 % 53 % PPT Antall nye henvisninger 198 195 156 Det totale antall saker i PPT 737 789 713 Barnevern Antall nye meldinger 216 186 219 Antall aktive saker1 288 210 204 Barn plassert utenfor hjemmet 32 37 43 - herav under omsorg 2 27 34 41 Antall saker behandlet i Fylkesnemnda 11 11 10 Antall saker med næromsorgstiltak 14 4 4 Antall undersøkelser 201 162 177 - herav som ikke førte til sak 3 102 80 117 1 Endret i 2013. Tall fra tidligere år er aktive saker gjennom året, men fra og med 2013 er det kun med saker som er aktive per 31.12 2 Gjelder barn hvor barneverntjenesten har overtatt omsorgen etter saksbehandling i Fylkesnemnda 3 Årsaker til at undersøkelser ikke fører til sak kan være at det ikke lenger foreligger bekymring, eller at det fortsatt foreligger bekymring for barnets situasjon, men at foreldrene har takket nei til frivillige tiltak og at barneverntjenesten ikke har hjemler til tvangsvedtak. Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år omfatter utgifter til opplæring, skolefritidsordning, skolebygg og skoleskyss. Tallet er redusert fra 2013 og ligger lavere enn sammenlikningskommunene. Andel elever som får spesialundervisning har gått ned i perioden, og Oppegård skiller seg betydelig fra referansekommunene. Det er vanskelig å si om endringene i perioden dreier seg om naturlige Side 40 Oppegård kommune Årsberetning 2014 svingninger eller om det er en trend. Skolene er opptatt av å gi tilpasset opplæring, men tallene er økende gjennom skoleløpet, så det bør settes inn større fokus på å dreie innsatsen mot de første skoleårene. I 2014 mottok PPT 156 nye henvisninger. Det var en nedgang fra 2013. Det er henvist et stabilt høyt antall førskolebarn de siste årene. I 2014 var hovedtyngden skolestartere, mens antall henviste grunnskoleelever gikk noe ned. I 2014 var det i alt 713 enkeltpersoner som fikk oppfølging av PPT. Det er det laveste antall enkeltsaker siden 2010, og en betydelig nedgang fra 2013. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektoren per elev omfatter utgifter til opplæring, skolefritidsordning, skolebygg og skoleskyss. Reduksjonen fra 2013 er knyttet til drift av skolebygg og -anlegg. Når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev, det vil si utgifter som kun er knyttet til opplæring, ligger Oppegård på samme nivå i 2014 som i 2013. Dette henger sammen med at de økonomiske rammene fordeles på flere elever og at gruppestørrelsene øker. KOSTRA-tallene for disse indikatorene viser at Oppegård ligger lavest av sammenlikningskommunene. Gjennomsnittlig gruppestørrelse vil si antall elevtimer/antall lærertimer. Gruppestørrelsen 5.-7. trinn og 8.-10.trinn har økt sammenlignet med tidligere år. På 1.-4. og 5.-7.trinn er gruppestørrelsen høyere enn KOSTRA-gruppen og andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Netto driftsutgifter per barn i barnevernet har økt. Det skyldes en kombinasjon av flere forhold, det er flere barn som er under omsorg, det er en stor økning i plasseringer utenfor hjemmet, og egenandelen for fosterhjemsatser og institusjonsplasser har økt. Enslige mindreårige flyktninger (EMF) er inkludert med økende antall ungdommer og det gjelder også de over 20. EMF over 20 år mottar ikke kommunen lenger særskilt tilskudd for. Skole, kvalifisering og barnevern Nto dr.utg til barnev til sammen pr innb. Asker 2014 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn Ski 2014 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn K.gr 13 2014 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Nto dr.utg gr.skolesektoren pr innb. 6-15 år Driftsutg til undervisningsmateriell pr elev i gr.skolen Oppegård 2014 140 120 100 80 60 40 20 0 4.2.3 Resultat for tjenesteområdet Fokusområdet Folkehelse, miljø og samfunn Plan for gode læringsmiljøer er implementert gjennom en rekke tiltak. Temaene «godt læringsmiljø» og «krenkende atferd» er diskutert både i ledernettverk og i skolenes personalgrupper. Skolene har hatt nettverksmøter der de har gitt hverandre tips og idéer. Oppegård kommune søkte midler fra Utdanningsdirektoratet til «bedre læringsmiljø». Kommunen fikk kr 250 000 høsten 2014 og har Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 41 brukt midlene til å opprette et ambulerende team (A-team). A-team skal bistå skoler som har utfordrende klasse-/læringsmiljøer. Etter oppfordring fra barn og unges kommunestyre (BUK) har skolene jobbet med miljørettede tiltak. Flere skoler har utvidet aktivitetene i friminuttene, og mange har satset på elever som trivselsledere. Disse tiltakene har vist seg vellykket. Trivselslederne setter i gang aktiviteter for andre elever på tvers av klassetrinn. Alle skolene gjennomfører større arrangementer som fellessamlinger ved høytider, aktivitetsdager, mattedag og trafikkdag for hele elevgruppen. Valgfag er nå innført på hele ungdomstrinnet og flere av skolene tilrettelegger for aldersblandede valgfag. Dette gjør at elevene blir kjent på tvers av trinn, noe som igjen virker positivt på læringsmiljøet. Digital mobbing har blitt et omfattende problem for mange barn og unge. Med ny teknologi kan krenkelser skje hele tiden, også uten at voksne legger merke til det. BUK har derfor laget en brosjyre med tips til foreldre om barn og unges bruk av sosiale medier. Det kommunale foreldreutvalget (OKFU) bidro til å fokusere på temaet ved å arrangere et foreldremøte med tema «Hva skjer på skjermen?». Der fikk foreldrene innblikk i hva barn og unge er opptatt av på nett, sosiale medier og spill. For å fremme elevenes nærvær og lære dem hvilke forventninger de senere vil møte i arbeidslivet, er det laget en felles rutine for elevnærvær. Den omhandler forebygging av fravær, hvordan skolene skal følge opp dagsfravær hos enkeltelever, alvorlig fravær og hvilke rutiner som skal brukes ved elevpermisjoner. Planen inneholder også tiltak for å ivareta elever som har skolevegring. Prosjektet tidlig innsats for barn i risikosonen (TIBIR) er et samarbeid mellom skole, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), kommunalt og statlig barnevern, barnehage, helsetjeneste og Atferdssenteret i Stavanger. PPT og barneverntjenesten har utdannet veiledere som kan gi omfattende veiledning til foreldrene og konsultasjon til medarbeidere i skoler og barnehager. Når veiledere i TIBIR klarer å identifisere barn som står i fare for å utvikle atferdsproblemer, kan det settes inn tiltak og gi foreldreveiledning før barnets atferdsproblemer blir for store. Flere foreldre har fått tilbud om veiledning og gir gode tilbakemeldinger. Prosjektet er godt i gang og vil bli implementert i kommunen i 2015. Handlingsplan for alvorlige og ekstreme hendelser i skolen er revidert og videreutviklet, og skolene har fått felles rutiner for å håndtere kritiske situasjoner dersom det skulle oppstå. Oppegård kvalifiseringssenter (OKS) har tett samarbeid med NAV Oppegård gjennom en forpliktende samarbeidsavtale. Dette har gitt en tydelig arbeidsfordeling mellom virksomhetene som sikrer at alle oppgaver i flyktningarbeidet ivaretas. OKS har hatt flere deltakere i praksis i flere kommunale virksomheter i 2014. Det er utfordrende å få plass for deltakere med liten arbeidserfaring fra hjemlandet, og kommunen vil derfor satse ytterligere på dette i 2015. Rehabilitering og utvidelse av Kolbotn skole ble utredet og lagt fram for kommunestyret. Kommunestyret vedtok at det skulle utarbeides en helhetlig plan for fremtidig utvikling av Kolbotn skole og skoleområde før kommunestyret ville ta endelig stilling til saken. Rådmannen startet derfor arbeidet med å utvikle en skolebruksplan med tanke på å få en helhetlig oversikt over utbyggingsområder, elevprognoser, standard på skoler og kapasitet for alle skolene i Oppegård. For å utnytte skolekapasiteten i kommunen, ble det vedtatt nye skolekretsgrenser for området VassbonnKolbotn og Østli-Greverud. De nye skolekretsgrensene skal gjelde fra skoleåret 2015-2016. Side 42 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Fokusområdet Brukere av kommunale tjenester PPT samarbeider tett med barnehager og skoler i kommunen for å sikre riktige henvisninger. Det gis også veiledning i forhold til tiltak barnehage og skole kan prøve ut, før de eventuelt henviser videre til PPT. Dette er tiltak i retning av mer systemrettet arbeid for å oppnå kortere ventelister, og antall henvisninger gikk ned i 2014. Høsten 2014 innførte PPT rutinemessig samarbeid med Helsetjenesten ved oppstart av hvert semester på ungdomsskolene for å koordinere innsatsen rundt ungdomsskoleelever. For å fremme inkludering av minoritetsspråklige elever på en bedre måte, ble det innført en ny organisering og plassering av velkomstklassen. Velkomstklassen er nå lokalisert på Tårnåsen skole. Elevene skrives inn på nærskolen og har sin undervisning der to dager i uken. De resterende tre dagene er elevene i velkomstklassen. Denne nye arbeidsformen forutsetter et tett samarbeid mellom lærere i velkomstklassen og på nærskolen og gir en bedre organisering av tilbudet. Gjennom prosjektet «Vurdering for læring» (VFL) har skolene utformet tydeligere mål for elevenes læring og kriterier for måloppnåelse. Prosjektet har ført til bedre tilbakemeldinger og fremovermeldinger til elevene, og elevene deltar mer aktivt i vurderingsarbeidet. Lærerne har vært svært positive til prosjektet. Resultatet av dette er at kompetansemålene i læreplanen blir tatt mer aktivt i bruk i undervisningen. Skole og barnehage har sammen utviklet to planer i grunnleggende ferdigheter: «Plan for språkstimulering og lesing» og «Plan for arbeid med matematikk og regning». Begge planene ble revidert etter utprøving og er tatt i bruk. Skole har også utviklet to tipsbrosjyrer til foreldrene om hvordan de kan bidra til å inspirere barna sine til å lese og regne hjemme. Strategi for skoleutvikling 2011-2014 har vært tatt opp til vurdering på to fagmøter med skolelederne. Den er også drøftet på skolenes SU-møter. Flere innspill og forslag til endringer kom frem i vurderingen, og disse vil bli ivaretatt i revisjonen i 2015. Gjennom den nye digitale skoleportalen vil både elever, foreldre og lærere i kommunen kunne logge seg på webmailen Office 365 og læringsplattformen It’s learning. Ved slutten av 2014 er alle klasserom oppdaterte med digitale tavler og lærerne har fått nye pc-er. Ny GIV (GIV = gjennomføring i videregående opplæring) er en nasjonal dugnad for å fremme gjennomføringen i videregående opplæring. Prosjektet retter seg mot elever i siste halvår av tiende trinn der noen få elever får tettere oppfølging i liten gruppe. Ny GIV er gjennomført på tre skoler i Oppegård våren 2014 med vellykket resultat. Høsten 2014 ble elevundersøkelsen gjennomført på 7. og 10. trinn. Resultatene viser at elevene på 7. trinn trives godt (4,5), mens trivselen blant avgangselevene ikke er like god (4,1). Det har vært enkelte utfordringer på 10. trinn, og det har vært meldt inn noe nettmobbing. Dette er tatt på alvor og det har blant annet vært et samarbeid med politiet som har undervist de aktuelle elevgruppene og personalet i nettvett. I tillegg er det gjennomført flere tiltak for å håndtere de sosiale utfordringene. Resultatene fra undersøkelsen er tatt opp i elevrådet, og innspill fra elevrådet skal følges opp spesifikt. Høsten 2014 kom ungdomsskolene med i den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Formålet er å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer aktiv og relevant for elevene. Skolene i Oppegård får veiledning og støtte til lokalt utviklingsarbeid i regning, lesing eller skriving fra Universitetet i Oslo. Kommunen mottok kr 750 000 til prosjektet som varer frem til desember 2015. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 43 Skolene har sammen med Idrett og friluftsliv laget nye rutiner for elevenes svømme- og livredningsopplæring. Rutinene er i samsvar med nye krav fra Utdanningsdirektoratet. Flåtestad skole fikk tilsyn fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus høsten 2014 som en del av det nasjonale tilsynet. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 handler om skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn. Tilsynet på Flåtestad skole omhandlet skolebasert vurdering og avdekket ingen lovbrudd. Oppegård kommune opprettet i 2011 en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i samarbeid med Akershus fylkeskommune. Søknadsperioden ble i 2014 utvidet med to nye år, slik at tidligere barnevernsbarn kan søke frem til 1.11.2016. Det har kommet inn tre søknader som gjelder Oppegård. De to første endte med avslag. Den tredje søknaden er fortsatt under behandling. Det er ikke påløpt kostnader til ordningen for Oppegård kommune i 2013 /2014. OKS har igangsatt foreldreskole/kurs for en gruppe introduksjonsdeltakere med barn i skolen. Kurset er en gang i uka og går over seks uker. Planen er at kurset vil holdes to ganger i året så alle nye foreldre får tilbudet. Barneverntjenesten har i løpet av 2014 utarbeidet en samarbeidsavtale med helsetjenesten, samt at samarbeidsavtalen med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), barnehagene og skolene er fulgt opp. Barneverntjenesten har i denne forbindelse hatt kurs om «vold i nære relasjoner» for samtlige medarbeidere innenfor skole, helse, og barnehage. Kurset har gitt økt forståelse og kunnskap om denne problematikken. I 2014 kom en lovendring i barnevernloven der barns medvirkning og rett til tillitsperson ble presisert. Alle barn med hjelpetiltak evaluerer tiltakene de mottar fra barneverntjenesten. Alle barn får under undersøkelsesperioden minst to samtaler alene med saksbehandler. Fokusområdet Medarbeidere og arbeidsformer Nyere forskning viser at god skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene. Skoleledere bør ha høy lederkompetanse for å lede virksomheter med høyt utdannede medarbeidere. De fleste rektorene og inspektørene i kommunen har eller tar skolelederutdanning. Skoleåret 2014/2015 deltar fire skoleledere på den statlige rektorutdanningen, og virksomhetsleder for PPT tar lederutdanning for PP-ledere. I årene som kommer vil det bli ledige rektorstillinger i Oppegård og kommunen ønsker at flest mulig skoleledere tar lederutdanning for å sikre rekruttering til rektorstillingene. I tillegg til satsing på gode skoleledere er kompetanseutvikling for lærere et viktig satsingsområde. Oppegård kommune har hatt 11 lærere på videreutdanning i 2014. I tillegg har flere lærere fra ungdomsskolene deltatt på gratis kurs om grunnleggende ferdigheter arrangert av Akershus fylkeskommune. Alle kommunens lærere, PPT og OKS har deltatt på felles kurs i «vurdering for læring». Den enkelte skole har også brukt mye tid på erfaringsdeling og organisasjonsutvikling innenfor dette temaet. Nyansatte i barneverntjenesten tilbys jevnlige oppfølging fra leder det første halvåret. I tillegg følges de opp gjennom kollegaveiledning gjennom året. Til sammen har ni medarbeidere i PPT fått opplæring innen TIBIR. Dette har vært viktig kompetanseheving både på området foreldrerådgivning og hva gjelder veiledning om gruppe- og klasseledelse til personale i barnehager og skoler. PMTO-terapeutene (Parent Management Training Oregon) får ekstern veiledning og ytterligere fem medarbeidere i barneverntjenesten har startet opplæring i Kvello-metoden. Side 44 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Gjennom den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» gjennomføres det skolebasert kompetanseutvikling. Målet er å utvikle skolene som mer lærende organisasjoner. Skolebasert kompetanseutvikling skjer på den enkelte skole, og ledere og lærere skal sammen utvikle kunnskap om undervisning og læring. Fokus i Oppegård har vært på de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. I tillegg til skolebasert kompetanseutvikling har alle lærerne i denne satsingen fått kurs av spesialister fra høyskoler, universitet og fagsentre. Fem medarbeidere deltar i fagarbeiderutdannelse for assistenter i skole/SFO. De gir gode tilbakemeldinger både i forhold til opplegg og innhold. Alle medarbeiderne ved OKS har deltatt i kompetanseheving på det flerkulturelle området gjennom etterutdanningstilbud fra Fylkesmannen. I tillegg har OKS gjennomført interne kurs om arbeidsretting av norskopplæringen og om undervisning av analfabeter. I boligen for enslige mindreårige flyktninger har fire medarbeidere gått på videreutdanning om «barnevern i et minoritetsperspektiv». Alle barnevernkonsulentene i «kjernebarnevernet» har fått ekstern veiledning i Kvello-metoden. Nærværet for tjenesteområdet ligger på 93 %. Til tross for at nærværet er på ønsket nivå er trenden negativ, og arbeidet med nærvær har høyt fokus for å opprettholde gode nærværstall. Fokusområdet Økonomi Tall i hele 1 000 kr Justert budsjett 2014 Regnskap 2014 Forbruk i % av just. budsjett Driftsutgifter 410 231 416 926 101,6 % Driftsinntekter -69 487 -79 345 114,2 % Netto driftsutgifter 340 744 337 581 99,1 % Resultatet for grunnskolene isolert viser et netto forbruk på 99 %. Utgiftene ligger på om lag forventet nivå, mens inntektene er på 116 %. Merinntektene er i all hovedsak knyttet til økte NAVrefusjoner. Skolene deltar i mange prosjekter som er finansiert av eksterne midler. Prosjektene Ungdomstrinn i utvikling og Tiltak for bedre læringsmiljø er prosjekter med ekstern finansiering. En ungdomsskole er også med i Comeniusprosjekter som mottar EU-støtte. ”Den naturlige skolesekken” er et prosjekt i regi av Universitetet i Oslo der to av skolene i Oppegård deltar. Fra Statens vegvesen har tre barneskoler fått midler til ordningen «Gå til skolen – tryggere skolevei». To ungdomsskoler er «Universitetsskoler» noe som blant annet innebærer at de tilbyr praksisplasser til lærerstudenter. Som kompensasjon for arbeidet med praksisplasser mottar ungdomsskolene tilskudd. Sofiemyråsen skole hadde et forbruk på 102 % av justert budsjett i 2014. Skolen påbegynte en omstilling i 2013 som er videreført i 2014. I løpet av perioden er bemanningen redusert med 2,2 årsverk og sett i sammenheng med tilbud ved de andre skolene. Omstillingsprosessen ventes ferdigstilt i 2015. OKS hadde i 2014 et forbruk på 103 % i forhold til justert budsjett. Merforbruket skyldes utgifter knyttet til økt antall deltakere på grunnskolen og deltakere med liten skolebakgrunn. Barneverntjenesten hadde i 2014 et forbruk på 101 % av justert budsjett. Merforbruket er knyttet til at refusjonsdekningen for Enslige mindreårige flyktninger (EMF) ble redusert til 80 %. EMF hadde også et økende antall beboere over 20 år, som ikke gir refusjon fra Bufetat. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 45 4.3 Barnehage Andel av tjenesteområdenes netto driftsutgifter Private barnehager (1,9 %) 17,6 % Tilrettelagt tilbud (1,2 %) Kommunale barnehager (14,6 %) Virksomhet 22 Barnehager, inkl. Åpen barnehage Fire private barnehager (inkl. en familiebarnehage) Totalt i kommunale barnehager Årsverk 364,9 364,9 Utgjør 21,4 % av samlet antall årsverk i Oppegård kommune Side 46 Oppegård kommune Hovedoppgaver Ivareta oppgaver lagt til kommunen som barnehagemyndighet og kommunen som eier Ivareta barnas behov for omsorg og lek Fremme læring og danning som grunnlag for en allsidig utvikling Gi muligheter for skaperglede, undring og utforskertrang Utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter Medvirkning tilpasset barnas alder og forutsetninger Bidra til trivsel og glede Være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap Samarbeide med barnas hjem Årsberetning 2014 4.3.1 Målekart for tjenesteområdet Folkehelse, miljø og samfunn Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Livsstil som bidrar til god helse Helse- og miljøtiltak i den enkelte barnehage 10,0 9,8 10,0 10,0 10,0 Helse- og livsstil som tema i løpet av året, andel barnehager 100 % 86 % 91 % 100 % 100 % Ansattes deltakelse i utelek som tema, andel barnehager 100 % 91 % 100 % 100 % 100 % 100 % 95 % 100 % 100 % 95 % 10 5 Ta vare på jorda Miljøsertifiserte barnehager Levende lokaldemokrati og samfunnsliv Antall partnerskapsavtaler med frivillige/næringslivet Brukere av kommunale tjenester Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Tilstrekkelig tjenestetilbud Andel søkere med lovfestet rett til barnehageplass som har fått retten oppfylt 100 % 100 % 100 % 100 % God kvalitet - og avklart forventningsnivå Brukertilfredshet barnehage 4,8 5,0 5,0 Oppfølging serviceerklæring- Foresattes tilfredshet med kvalitet for barnet 4,9 5,1 5,0 Oppfølging serviceerklæring- Tilfredshet med kvalitet overfor foresatte 4,6 4,8 5,0 100 % 100 % Oppfølging serviceerklæring- Andel barnehager som i sine planer omtaler hvordan de arbeider med lek, sosial, kompetanse, språk, natur, helse- og miljøarbeid Medarbeidere og arbeidsformer 100 % 98 % 100 % Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Dialog Nærvær 89,7 % 89,0 % 89,1 % 90,9 % 91,0 % Arbeidsglede Resultat medarbeiderundersøkelse 4,7 5,1 Kompetanse Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 75,0 % 70,2 % 74,6 % 78,7 100 % 95 % 86 % 100 % 100 % 100 % Arbeidsformer og nytenking Andel virksomheter som har rutiner for å ivareta forskrift om miljørettet helsevern Økonomi Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Helhetlig og langsiktig planlegging Overholdelse av budsjett 1 97,2 % 99,6 % 98,2 % 95,8 % < 100,0 % Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 47 4.3.2 Nøkkeltallsanalyse KOSTRA-tall Oppeg Oppeg Oppeg Ski Asker Barnehage 2012 2013 2014 2014 2014 Prioritering Nto dr.utg pr innbygger 1-5 år i kr, barnehager 113 693 118 340 127 290 125 481 127 896 Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,6 92,6 93,7 92,4 90,8 Andel barn 1-2 år med barnehageplass 84,5 83,9 86,2 85,7 80,6 Andel barn 3-5 år med barnehageplass 97,2 97,6 97,6 96,4 96,9 Andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i bhg. ekskl. utvalgte land 82,5 80,6 87,2 85,2 77,7 Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer pr uke 99,4 99,4 99,4 98,8 99,3 Produktivitet/enhetskostnader Kor. bto drutg til komm. bhg per korrigerte oppholdstime, i kr 48 50 53 51 57 Utdypende tjenesteindikatorer Andel styrere og ped. ledere med godkjent førskolelærerutdanning 70,2 74,6 78,7 86,2 85,1 Andel ped. ledere med annen pedagogisk utdanning 8,1 8,7 8,0 7,5 8,4 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 9,1 10,0 9,5 8,1 11,4 Tilgjengelighet Andel bhg med åpningstid 10 timer eller mer pr dag1 82,9 87,9 1 I de foreløpige KOSTRA-tallene mangler det nøkkeltall om barnehagenes åpningstid for alle landets kommuner. Egne nøkkeltall Antall språk- og arbeidspraksis kandidater på tjenesteområdet Antall som ønsker bhg.plass i vårhalvåret på venteliste per 15.2 Antall søker under 3 år som ikke har fått tilbud Antall søker over 3 år som ikke har fått tilbud Antall søkere under 3 år som har fått tilbud, takket nei og lagt inn ny søknad Antall søkere over 3 år som har fått tilbud, takket nei og lagt inn ny søknad 2012 2013 Ny fra 2014 K.gr 13 Landet eks 2014 Oslo 2014 127 437 128 584 91,4 81,8 97,3 90,9 81,0 97,1 79,6 98,0 78,8 95,3 57 58 91,3 4,2 9,0 90,9 3,7 7,6 2014 18 78 57 3 14 4 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år økte fra kr 118 340 i 2013 til kr 127 290 i 2014. Lønns- og prisvekst er hovedårsaken. I tillegg ble to avdelinger ved Hareveien barnehage tatt i bruk fra mars 2014. Til tross for at Oppegård har høyere barnehagedekning bruker kommunen litt mindre per innbygger 1-5 år enn KOSTRA-gruppe 13. Korrigerte driftsutgifter per oppholdstime, som angir hvor mye kommunen bruker på å produsere en oppholdstime, viser at de kommunale barnehagene er effektive med en lav kostnad sett i forhold til KOSTRA-gruppe 13. Andel barn 1-5 år med barnehageplass viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har plass per 15.12.2014. Med en andel på 93,7 % er Oppegård den som har høyest barnehagedekning. Det er på barn 1-2 år forskjellen er størst mellom Oppegård (86,2 %) og KOSTRAgruppe 13 (81,8 %). Det er økt bruk av barnehage blant 2-åringene som er årsaken til at andelen 1-2 åringer med plass i Oppegård økte fra 2013 til 2014. Hele 95,5 % av 2-åringene (barn f. 2012) hadde barnehageplass 15.12.2014. For 1-åringene (barn f. 2013) er andelen 74 %. Barnehagen er en viktig arena for integrering og språkutvikling for minoritetsspråklige barn. Oppegård har høyere bruk av barnehage blant minoritetsspråklige enn sammenligningskommunene. Andel pedagogiske ledere og styrere med godkjent utdanning økte fra 74,6 % i 2013 til 78,7 % i 2014. Dette er den høyeste andelen kommunen har hatt siden 2006. 133 av 169 pedagogiske ledere og styrere har nå godkjent barnehagelærerutdanning. Selv om andelen med godkjent utdanning har økt mer enn 4 prosentpoeng hvert av de siste to årene ligger Oppegård fortsatt lavt sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13 (91,3 %). Forskjellen er imidlertid mindre nå enn tidligere. Side 48 Oppegård kommune Årsberetning 2014 11 av de 36 pedagogiske lederne som ikke har godkjent utdanning har annen treårig pedagogisk høgskoleutdanning. Med 8 % som har annen pedagogisk utdanning er Oppegård på nivå med Ski og Asker, men ligger betydelig høyere enn KOSTRA-gruppe 13. Barnehage Oppegård 2014 K.gr 13 2014 Ski 2014 Asker 2014 Andel ped. ledere med annen pedagogisk utd. Andel styrere og ped. ledere med godkjent førskolelærerutd. Kor. bto drutg til komm. bhg per korrigerte oppholdstime, i kr Andel min.språklige barn 1-5 år i bhg. ekskl. utvalgte land Andel barn 1-5 år med bhg.plass 225 200 175 150 125 100 75 50 25 0 4.3.3 Resultat for tjenesteområdet Fokusområdet Folkehelse, miljø og samfunn Alle barnehagene har opprettholdt sin miljøsertifisering. To av barnehagene, Hareveien og Rognebærlia, er Miljøfyrtårn i tillegg til Grønt Flagg. De øvrige 20 barnehagene har Grønt Flagg sertifisering. Det er fastsatt ti helse- og miljøtiltak som er felles for alle barnehagene. Samtlige barnehager har gjennomført alle tiltak. Tiltakene er vist i tabellen til høyre. Alle barnehagene har også hatt personalets deltakelse i utelek og helse og livsstil som tema i løpet av året. Som del av kommunens arbeid med rehabilitering og fornyelse av kommunale barnehager flyttet Augestad barnehage avdeling Øståsen inn i nytt bygg i mars 2014. I juni flyttet de tre avdelingene ved Grønliåsen barnehage over i et midlertidig barnehagebygg som er etablert på Ødegården. «Gamle» Grønliåsen ble revet og nytt barnehagebygg med seks avdelinger, «Nye Ødegården», er under oppføring og skal være klart for innflytting høsten 2015. Helse- og miljøtiltak i barnehagene Barna skal delta i kildesortering av papir, papp, plast, metall og glass Barnehagen skal ha gode rutiner for lufting Barna skal lære gode rutiner for vask av hender Barna skal hjelpe til med å holde naturen og nærmiljøet rent Barnehagen skal ha gode rutiner for renhold av leker og utstyr Barnehagen skal medvirke til gode kostvaner Barnehagen skal benytte smågrupper for bl.a. å fremme positivt samspill Dagsrytmen skal gi barna mulighet for veksling mellom aktivitet og hvile Barna skal ut på tur hver uke Barna skal sikres grovmotoriske utfordringer i hverdagen Fokusområdet Brukere av kommunale tjenester Oppegård kommune har hatt full barnehagedekning etter den nasjonale definisjonen i ti år. Alle med lovfestet rett til plass ble ivaretatt også i 2014. Kommunen sitt mål er å tilby barnehageplass fortløpende gjennom året. Per 15.2.2014 var det 60 barn på venteliste, med ønsket oppstart i løpet av våren, som ikke hadde fått tilbud om barnehageplass. Augestad barnehage avdeling Øståsen holdt til i to avdelinger ved Hareveien barnehage frem til de flyttet over i nytt bygg. Plassene som ble frigjort ved Hareveien da Øståsen flyttet, ble tildelt nye søkere våren 2014. Dette, i tillegg til at årskullet født i 2013 var spesielt lavt, bidro til meget god kapasitet høsten 2014 og vil bidra til kortere venteliste også våren 2015. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 49 I løpet av året ble det avklart at Greverudlia barnehage blir neste «nye» barnehage. Kapasiteten utvides fra fire til seks avdelinger. Kommunestyret ga i juni 2014 også tilsagn om tilskudd til en privat bedriftsbarnehage med fire avdelinger på Rosenholm Campus. Kommunen vil med dette ventelig ha nok plasser til å innfri kommuneplanens mål om å tilby plass fortløpende. Ny barnehage som lå inne i 2018 ble tatt ut ved revisjon av investeringsprogrammet. For å bistå og styrke barnehagene i arbeidet med å legge til rette tilbudet for barn med særskilte behov og sikre riktig bruk av knappe ressurser ble 0,3 årsverk høsten 2014 omdisponert til veiledning av barnehager som trenger det. Det er spesialpedagog som står for veiledningen og tilbakemeldingene har vært svært positive. Verktøy som brukes ved søknad om ekstra ressurser er forbedret. Snittresultatet for brukerundersøkelsen ble 5,0 på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd). Det er en fremgang på 0,2 fra forrige undersøkelse i 2012. Foreldrene er svært fornøyd med barnas trivsel (5,1) og åpningstidene (5,6). Barn og foreldre behandles med respekt (5,3) og det er også stor tilfredshet med barnehagens innhold (4,9). Det fysiske miljøet er som tidligere den kategorien som får lavest score (4,4). Brukerundersøkelsen er fulgt opp i den enkelte barnehage. I tillegg ble det gjennomført en erfaringsdeling for virksomhetslederne på området «Informasjon». Administrasjonen har også startet med analyse av svar på spørsmålene under kategorien «Fysisk miljø», der resultat for kommunen ligger betydelig lavere enn snittet for landet. Kosttilbudet i barnehagene ble endret fra 1.8.2013. Ordningen ble evaluert i 2014. Basert på evalueringen ble det i desember 2014 kunngjort konkurranse om produksjon og levering av varm mat til barnehagene en gang per uke. Det tas sikte på at ordningen starter opp våren 2015. Tilfredshet med mattilbudet er for øvrig det enkeltspørsmålet som hadde størst fremgang i brukerundersøkelsen (fra 3,4 i 2012 til 4,6 i 2014). Mattilbudet er et område det er jobbet med siden brukerundersøkelsen i 2012. I Handlingsprogram 2014-2017 var det lagt opp til at tjenesteområdet skulle jobbe med implementering av ny/ endret lov om barnehager. Kunnskapsdepartementet vedtok imidlertid å samkjøre revisjon av rammeplan for barnehagen med gjennomgang av barnehageloven. Høring om rammeplanen ble utsatt til 2015 med sikte på iverksetting i 2016. Fokusområdet Medarbeidere og arbeidsformer Medarbeidere med annen treårig pedagogisk utdanning som har dispensasjon fra kravet om barnehagelærerutdanning kan ved å ta videreutdanning i barnehagepedagogikk på 60 studiepoeng tilsettes fast som pedagogiske ledere. Seks personer startet på denne utdanningen høsten 2014. Av dem er en tilsatt i privat barnehage og de fem øvrige i kommunale barnehager. For å øke andelen med godkjent utdanning har Oppegård kommune også satset på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Fem assistenter / fagarbeidere startet på utdanningen høsten 2013. Ytterligere tre startet i 2014. Tilbudet om veiledning for nyutdannede barnehagelærere er videreført. Fire nyansatte har deltatt i veiledningsgruppe fra høsten 2014. Tjenesteområdet har en egen rekrutteringsgruppe. Gruppa jobber med forbedring av opplegget for rekruttering. I 2014 har de arbeidet spesielt med å forbedre ansettelsesprosessen. På slutten av året ble det satt ned en arbeidsgruppe som skal oppdatere rollebeskrivelsene tjenesteområdet har for ulike ansattgrupper. Det er rollebeskrivelsen for pedagogisk leder som skal revideres først. Stillingsbenevnelsene er for øvrig også gjennomgått. Foranledningen var at førskolelærer nasjonalt har endret til barnehagelærer. Side 50 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Fire virksomhetsledere fullførte den nasjonale lederutdanningen for styrere i 2014. Med det har totalt seks av lederne tatt styrerutdanningen. Det var ingen nye som startet på studiet i 2014. 22 medarbeidere i barnehagene startet høsten 2014 med bedriftsintern fagarbeideropplæring. Kommunen søkte om og fikk kr 250 000 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til å gjennomføre opplegget. Lokal kompetanseplan for 2014 ble utarbeidet med utgangspunkt i kunnskapsdepartementets kompetansestrategi for 2014-2020. Kommunen har i sin plan fokusert på pedagogisk ledelse og språkmiljø. Tiltak i planen er for ansatte i både kommunale og private barnehager og finansieres av statlig øremerket tilskudd i tillegg til kommunens egne midler. Samarbeidsavtalen barnehagene har med helsestasjonene ble revidert i løpet av 2014. Det ble også gjort en mindre justering i avtalen med barneverntjenesten. Nærværet i barnehagene har hatt en positiv trend og har økt fra 89 % i 2012 til 90,9 % ved utgangen av 2014. For blant annet å styrke jobbnærværet og forebygge og redusere sykefraværet ble det inngått et samarbeid med NAV Arbeidslivssenter i 2014. Ni barnehager startet et kursopplegg i regi av Arbeidslivssenteret høsten 2014. Fokusområdet Økonomi Tall i hele 1 000 kr Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Justert budsjett 2014 258 995 -51 500 207 495 Regnskap 2014 260 899 -62 191 198 709 Forbruk i % av just. budsjett 100,7 % 120,8 % 95,8 % Tjenesteområdet har et netto mindreforbruk på 8,8 mill kr. Barnehagene har hatt god budsjettdisiplin i 2014. Økte refusjoner fra NAV i forhold til justert budsjett er hovedårsaken til merinntektene. 2014 var det siste året som tilskuddet til private barnehager ble beregnet med utgangspunkt i kommunens budsjetterte kostnader for kommunale barnehager. Planen var å ta en større gjennomgang av rutiner og verktøy for tilskudd til private i forbindelse med at kommunen fra 1.1.2015 skal bruke pris- og kostnadsjustert regnskap to år tilbake i tid som grunnlag for tilskuddsberegning. Kunnskapsdepartementet varslet at tilskuddsordningen kan bli endret igjen allerede fra 2016. Administrasjonen avgrenset derfor gjennomgangen av rutiner og verktøy til nødvendige tilpasninger til justert forskrift. Det ble utbetalt samlet om lag 21,9 mill kr i tilskudd til drift av private barnehager i 2014. Tilskuddet fordeler seg slik: Tilskudd private barnehager 2014 kroner Ordinært tilskudd til drift Tilskudd til moderasjonsordninger – foreldrebetaling Tilskudd til ekstra ressurser – barn med særskilte behov Refusjoner til andre kommuner for barn med plass i privat bhg i annen kommune Refusjoner fra andre kommuner for barn med plass i privat bhg i Oppegård Årsberetning 2014 19 865 234 227 848 733 545 1 454 454 -356 566 Oppegård kommune Side 51 4.4 Pleie og omsorg Andel av tjenesteområdenes netto driftsutgifter PLO prosjekter, samhandling sykehus (2,2 %) Høyås bo og rehab.senter (5,9 %) Omsorgsboliger (2,5 %) 23,8 % Bjørkås sykehjem (2,7 %) Hjemmetjenesten (5,0 %) Greverud sykehjem (5,5 %) Virksomhet Tre sykehjem Tre dagaktivitetssentre Hjemmetjeneste Omsorgsboliger Seniorsentre Totalt Årsverk 205,6 15,0 85,5 40,3 4,1 350,5 Hovedoppgaver Pleie, omsorg og hjelp i hjem og institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Behandling og rehabilitering Botilbud i og utenfor institusjon Forebygging Utgjør 20,5 % av samlet antall årsverk i Oppegård kommune. Side 52 Oppegård kommune Årsberetning 2014 4.4.1. Målekart for tjenesteområdet Folkehelse, miljø og samfunn Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Levende lokaldemokrati og samfunnsliv Antall partnerskapsavtaler med frivillige/næringslivet Brukere av kommunale tjenester 35 5 Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 God kvalitet- og avklart forventningsnivå Brukertilfredshet PLO: beboere på institusjon 5,1 Brukertilfredshet PLO pårørende av beboere på institusjon 4,5 Brukertilfredshet hjemmetjenesten 5,0 Antall besøkende på seniorsentrene Medarbeidere og arbeidsformer 1 400 Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 1 700 Mål 2014 1 Arbeidsglede Resultat medarbeiderundersøkelse 4,7 4,8 Dialog Nærvær 90,1 % 89,5 % 91,0 % 91,4 % 91,0 % 53,0 % 62,8 % 60 % Arbeidsformer og nytenkning Gjennomsnittlig stillingsstørrelse - PLO Økonomi Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Helhetlig og langsiktig planlegging Overholdelse av budsjett 1 103,1 % 100,9 % 99,9 % 99,8 % < 100,0 % Ski 2014 Asker 2014 Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år 4.4.2 Nøkkeltallsanalyse KOSTRA-tall Pleie og omsorg Pleie- og omsorgstjenestene samlet Nto dr.utg pr innb i kr, pleie- og omsorgstj Nto dr.utg pleie og omsorg i % av kommunens totale nto dr. utg Institusjoner (f253+261) - andel av nto dr.utg til pleie og omsorg Tjenester til hjemmeboende (f254)- andel av nto dr.utg til plo Aktivisering, støttetj (f234) - andel av nto dr. utg til plo Kor. bto dr.utg pr mottaker av komm pleie og omsorgstj Hjemmetjenesten Mottakere av kjernetj til hjemmenboende, pr 1000 innb 6779 år Mottakere av kjernetj til hjemmenboende, pr 1000 innb 80 år og over Produktivitet/enhetskostnader Kor. bto dr.utg pr mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende Institusjoner for eldre og funksj.hemmede Dekninsgrader Plasser i institusjon i % av innb 80 år og over Produktivitet/enhetskostnader Kor. bto dr.utg, institusjon, pr komm plass Årsberetning 2014 Oppeg 2012 Oppeg 2013 Oppeg 2014 K.gr 13 2014 Landet eks Oslo 2014 12 435 13 124 14 227 12 881 14 724 14 980 16 404 29,0 28,5 29,8 26,6 29,5 30,8 31,6 48,8 49,8 48,4 49,4 44,1 43,2 44,6 42,2 9,0 379 213 42,2 8,1 390 106 44,5 7,1 395 636 43,9 6,7 518 637 46,1 9,8 477 144 51,1 5,7 396 252 50,2 5,3 394 330 53 53 49 32 39 62 69 256 249 261 188 235 314 333 196 646 202 659 221 160 325 017 272 437 238 314 239 448 17,7 18,8 21,5 23,4 16,5 16,8 18,4 926 070 967 412 844 410 905 370 1 712 652 1 062 286 1 034 896 Oppegård kommune Side 53 Egne nøkkeltall Antall språk- og arbeidspraksis kandidater på tjenesteområdet Antall brukere med vedtak hjemmespl Antall mottakere av prakt. bistand Antall mottakere av trygghetsalarmer Antall utrykninger/telefonkontakter håndtert av hjemmesykepleien Antall utrykninger håndtert av eksternt vaktselskap Antall sykehjemsplasser som kommunen disponerer (inkl. 15 dobbelrom) Antall omsorgsboliger med heldøgns bemanning 2012 2013 2014 Ny fra 2014 647 314 322 620 312 340 5 617 303 358 7 406 0 5 548 2 7 127 1 182 69 182 69 212 69 Tjenestetilbudet innenfor pleie og omsorg er hovedsakelig knyttet til personer over 67 år. KOSTRAtallene inkluderer også funksjonshemmede (TILFU – tiltak og tjenester for funksjonshemmede) og personer med psykiske lidelser (psykisk helsetjeneste). Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgsformål har økt og viser at Oppegård har prioritert tjenesteområdet de senere årene. Prosentvis bruker kommunen 1,3 prosentpoeng mer på omsorgstilbud til innbyggerne i 2014 sammenlignet med 2013. Fordelingen av andelen netto driftsutgifter viser en økning i andelen brukt på hjemmeboende tjenester, mens andelen brukt til institusjonstjenester og aktivisering /støttetjenester synker. Dette henger blant annet sammen med at nye plasser på Høyås ble tatt i bruk sent på året. Brutto korrigerte driftsutgifter viser hva kommunens egen tjenesteproduksjon koster per enhet. På lik linje med sammenligningskommunene viser driftsutgiftene en økende tendens de siste tre årene. Driftsutgifter per mottaker av pleie- og omsorgstjenester ligger lavere enn sammenligningskommunene. Resultatet gjenspeiles også i brutto driftsutgifter til institusjons- og hjemmetjenester som viser lavere utgifter enn de kommunene Oppegård sammenligner seg med. Relativt lave driftsutgifter kan tyde på at kommunen går i retning av en mer effektiv omsorgstjeneste, både for sykehjemsdrift og hjemmebasert omsorg. Åpning av nye heldøgns plasser sent på året bidrar til lavere enhetskostnader. Nøkkeltallene som knytter seg til omsorgstjenestene, og spesielt hjemmebasert omsorg, er imidlertid krevende å bruke i en kommunesammenligning, fordi disse tallene inneholder tjenester som ikke uten videre lar seg sammenligne (hjemmesykepleie, praktisk bistand, utgifter til omsorgsboliger med heldøgnsomsorg til eldre, utviklingshemmede, psykisk helse, omsorgslønn og personlig assistent). Dekningsgraden gir uttrykk for hvor stor andel av de ulike aldersgruppene som mottar tjenester eller institusjonsplasser. Av kommunens innbyggere over 80 år som bor hjemme og som mottar tjenester, får tre av ti tjenester. Utviklingen de siste årene viser at det er flere og flere innbyggere over 80 år som mottar hjelp hjemme. Pleie og omsorg Oppegård 2014 K.gr 13 2014 Ski 2014 Asker 2014 Side 54 Kor. bto dr.utg, institusjon, pr komm plass Kor. bto dr.utg pr mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende Kor. bto dr.utg pr mottaker av komm pleie og omsorgstj Nto dr.utg pr innb i kr, pleie- og omsorgstj 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Oppegård kommune Årsberetning 2014 4.4.3 Resultat for tjenesteområdet Fokusområdet Folkehelse, miljø og samfunn Seniorsentrene er et lavterskeltilbud som tilbyr mange og varierte aktiviteter i grupper eller individuelt. Det har vært en økende interesse for tilbudene ved seniorsentrene, men det er fremdeles en utfordring å rekruttere de yngre pensjonistene (forebyggingsperspektiv). I 2014 er det etablert nye aktivitetstilbud, blant annet matkurs for menn og iPad-opplæring. Det ble også arrangert åpen fallforebyggende dag med rundt 100 deltakere. Seniorkontakten driver forebyggende arbeid og har et tett samarbeid med seniorsentrene. I tillegg til seniorsentrene satser kommunen på kultur- og aktivitetstilbud til beboere i de bemannede omsorgstilbudene ved å ha et bredt tilbud med blant annet malerkurs, sangkvelder, kor, leseombud, kinokveld og utflukter. Oppegård kommune har nå tre års erfaring med implementering av nytt lovverk og bruk av virkemidler knyttet til Samhandlingsreformen. I 2014 har kommunen fokusert på folkehelse, blant annet gjennom et omfattende forebyggende arbeid og utarbeidelse av ulike planer og situasjonsrapporter. Arbeidet med å se på bruk av ulike velferdsteknologiske løsninger ble igangsatt i 2014. Nytt omsorgsbygg er under planlegging, der det vurderes ulike løsninger med velferdsteknologi. Dagens avtale om trygghetsalarmer utløper i 2016. Omsorgstjenestene vil fortsette å arbeide med å videreutvikle dagens trygghetsalarmer og tilrettelegge for en plattform som blant annet øker brukernes trygghet og bevegelsesfrihet frem mot ny avtale. I omsorgsboligen på Greverud er det montert alarmer/varslere på enkelte av beboernes ytterdører for å hindre “nattevandring” og det gjør det mulig for beboerne å bo hjemme lenger. På hvert pasientrom i det nye tilbygget på Høyås ble det montert skjermer som gir tilgang på fagsystemet Gerica og pasientenes tiltaksplan på en enkel og oversiktlig måte. Høyås sør (nybygget) tok i bruk eRom i 2014, mens det planlegges eRom-bruk for kommunens øvrige sykehjem i årene som kommer. Høsten 2014 ble hjemmetjenestens PDA-er (Personlig Digital Assistent) byttet ut med nyere versjoner som innebærer ytterligere forbedring av blant annet arbeidsflyten med tids- og funksjonsplanlegging, økt tilgjengelighet og kommunikasjonsmuligheter. Fokusområdet Brukere av kommunale tjenester I perioden 2010 til 2014 har andel eldre over 80 år i Oppegård økt med 10 %. I følge prognosene vil andel eldre over 80 år i Oppegård øke med 152 % frem mot 2040. Rådmannen har kontinuerlig fokus på utvikling av kommunens pleie-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester slik at den til enhver tid har tilstrekkelig kapasitet. Oppegård har en ambisjon om å ha antall bemannede boliger (sykehjem og omsorgsboliger) tilsvarende 25 % av eldre over 80 år. Kommunestyrets mål om at kapasiteten skal følge den demografiske utviklingen er tatt med i den langsiktige planleggingen. 25 % dekningsmål medførte et behov for 288 plasser (inklusiv 10 samhandlingsplasser) i 2014. Heldøgns boenheter i sykehjem og omsorgs-boliger Eldre 80 + Behov 25 % (av 80 +) pluss 10 samhandlingsplasser Nåværende inkl nye plasser Høyås Behov nye plasser Nye plasser/boliger: Omsorgsboliger med bemanning (Edv. Griegs vei) 1 Utvidelse Greverud sykehjem Manglende plasser (-) til over (+) 1 Det er usikkerhet knyttet til antall boenheter Årsberetning 2014 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2020 2022 2024 2025 1 073 1 110 1 132 1 158 1224 1 280 1 390 1 502 1 682 1 781 278 288 293 300 316 330 358 386 431 455 251 281 281 281 281 281 281 281 281 281 -27 -7 -12 -19 -35 -49 -77 -105 -150 -174 49 -27 -7 -12 Oppegård kommune -19 - 35 0 49 64 36 49 64 8 49 64 -37 49 64 -61 Side 55 Tabellen på forrige side viser at kapasiteten på bemannede heldøgnsplasser økte fra 23 % (2013) til 25 % da disponible plasser på Høyås ble tatt i bruk høsten 2014. Det vil likevel være behov for flere plasser frem mot 2025. Tjenestetilbudet i Oppegård er i stor grad basert på hjelp i eget hjem og bistand i omsorgsbolig eller sykehjem. Hjemmesykepleien har de senere årene fått yngre pasienter hvor omsorgsoppgavene er blitt mer spesialiserte og tidsforbruket hos hver enkelt er økende. I 2013 hadde 21,1 % av mottakerne under 66 år omfattende behov for hjemmetjenester. Fra 2012 til 2014 økte antall pasienter med behov for bistand som ble utskrevet fra sykehuset, og tatt i mot av hjemmetjenesten med 56 %. Oppgaveveksten er delvis kompensert gjennom styrking av tjenesten i samme periode. Oppegård har 64 dagaktivitetsplasser fordelt på kommunens tre institusjoner. I 2014 ble kapasiteten fullt utnyttet. For å kunne tilby tjenester på riktig omsorgsnivå («omsorgstrappen»), arbeider en arbeidsgruppe med å se på muligheter for å videreutvikle, både de nye plassene kommunen skal åpne i 2015 (Høyås), og kommunens eksisterende dagaktivitetsplasser. Rådmannen planlegger nytt dagaktivitetstilbud i Edv. Griegs vei 7-9. De fleste beboerne på sykehjemmene har demenstilstander. Tre boenheter på sykehjemmene er skjermede enheter for demente med betydelige atferdsproblemer. Behov for denne type plasser er økende og kommunen har startet arbeidet med å gå gjennom kommunens bemannede omsorgsplasser med tanke på en ytterligere differensiering. Gjennomgang av plassene og arbeidet med å videreutvikle plasstilbudet fortsetter i 2015. Fra 2016 får kommunene plikt til å ha et øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Dette tilsier at pasienter med kjente sykdommer ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. I 2014 har Oppegård, i samarbeid med andre Follo-kommuner, arbeidet med å planlegge et lokalmedisinsk senter i Ski. Senteret er planlagt ferdigstilt i andre halvår 2016. Follo-kommunene må finne midlertidige løsninger fra 1.1.2016 til åpning av nye lokaler. Fokusområdet Medarbeidere og arbeidsformer Omsorgstjenestene har i 2014 satset på å heve det generelle kompetansenivået ved å ha et bredt opplæringstilbud; førstehjelp, legemiddelhåndtering, forebygging og stell av sår, forebygging av stress, oppfølging av pasienter med diabetes, ferievikaropplæring, dokumentasjon og kartlegging av behov. I tillegg ble det satset på å utvikle ressurspersoner med spesialkompetanse gjennom videreutdanning innenfor vold og trusler, eldreomsorg, demensomsorg, diabetes, psykisk helse, lindrende pleie og kreftomsorg. 42 medarbeidere deltok i studiegrupper om demensomsorg i 2014. Virksomhetene har også samarbeidet med utdannings- og forskningsinstitusjoner om ulike utviklingsprosjekter. Utviklingsarbeidet i pleie- og omsorgstjenestene resulterte i flere nominerte til prisen Årets fagutvikler 2014 som deles ut at Kompetansehjulet i Follo. I tillegg har aktivitørene og kulturkontaktene samarbeidet med blant annet kulturskolen og frivillige organisasjoner som Nasjonalforeningen, Follo demensforening og Folkeakademiet Oppegård om ulike aktiviteter. I 2014 hadde kommunen rundt 60 elektroniske meldinger daglig via Helsenett. De elektroniske meldingene har erstattet tidligere postforsendelser i papir og medfører en raskere, sikrere og mer kvalitativ informasjonsflyt mellom fastleger, sykehus og kommunen. Arbeidsmetoder for å heve kvaliteten og sikre god informasjonsflyt gjennom å innføre en modell for helthetlige tjenestetilbud i hjemmetjenesten startet i 2014. Implementering av modellen og sjekklister for informasjonsinnhenting ved overganger i pasientforløpene ble tatt i bruk i desember. Implementeringen og informasjonsarbeidet vil fortsette i 2015. Side 56 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Arbeidet med å heve gjennomsnittlig stillingsprosent for ansatte ved turnusarbeidsplasser har vært krevende. Gjennom fokus på å sikre involvering og eierskap til prosessen fra den enkelte medarbeider har nye arbeidstidsordninger ved flere tjenestesteder ført til en positiv utvikling i 2014. Noen virksomheter er fremdeles i startfasen, og vil i løpet av 2015 innføre nye arbeidstidsordninger med sikte på å nå målet om gjennomsnittlig stillingsprosent på 65 % innen 2017. Distriktsrevisjonen gjennomførte i 2014 en forvaltningsrevisjon vedrørende Samhandlingsreformen i kommunen, og fant at kommunen står for et omfattende forebyggende arbeid, deltar i et omfattende regionalt samarbeid og Oppegård håndterer de utskrivningsklare pasientene på en god måte. Rapporten gir kommunen en bekreftelse på at satsingen i helse- og omsorgstjenestene har gitt endringer i ønsket retning. Fokusområdet Økonomi Tall i hele 1 000 kr Justert budsjett 2014 Regnskap 2014 Forbruk i % av just. budsjett Driftsutgifter 314 611 328 673 104,5 % Driftsinntekter - 45 763 - 60 353 131,9 % Netto driftsutgifter 268 848 268 320 99,8 % Samlet fremstår tjenesteområdet med et forbruk som tilsvarer 99,8 % av justert budsjett. I 2014 avsatte kommunestyret 24,1 mill kr til medfinansieringsordningen. Kommunen betaler et månedlig a-konto-beløp som i 2014 beløp seg til totalt 23,7 mill kr. Det er usikkerhet knyttet til den faktiske kostnaden. Endelig avregning for 2014 finner sted i 2015. I stats- og nasjonalbudsjettet er det vedtatt å avvikle ordningen med kommunal medfinansiering fra 2015. Antall utskrivningsklare pasienter med bistandsbehov økte med 78 personer (14,4 %) i 2013 og ytterligere 73 personer (11,8 %) i 2014. Totalt var det 691 utskrevne personer med bistandsbehov til Oppegård i 2014, noe som innebærer at kommunen tok i mot i snitt to pasienter daglig. Kommunene overtok fra 2012 det finansielle ansvaret fra første døgn en pasient er meldt utskrivningsklar fra sykehuset. Et etterslep på 207 døgn fra 2013 ble kommunen først fakturert for i juli 2014. Oppegård har hatt 184 «betaldøgn» i 2014. Det var opprinnelig lagt inn midler til helårsdrift i forbindelse med utvidelsen av Høyås bo- og rehabiliteringssenter. Utsatt oppstart medførte omdisponering av midler til kjøp av utenbygds plasser, jf også kommentarer under tjenesteområdet for stab/støtte. Oppegård kommunes omsorgstjenester skal utnytte sine ressurser og utvikle tjenestene slik at kommunen best mulig møter befolkningens behov. Innovasjon og nyskapning innen tjenesteytingen skal bidra til bedre utnyttelse av ressursene. Rådmannen vil gjennom produktivitetsforbedringer sikre et fortsatt godt tjenestetilbud og gi rom til nye satsinger. Denne tilnærmingen er påbegynt, men ikke gjennomført fullt ut i 2014. Rådmannen angir i Handlingsprogram 2015–2018 prioriterte tiltak for å bedre ressursutnyttelsen og videreutvikle tjenestetilbudet innen pleie- og omsorgstjenestene. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 57 4.5 Sosial Andel av tjenesteområdenes netto driftsutgifter Psykisk helsetjeneste (2,1 %) TILFU (8,3 %) 10,8 % NAV Oppegård (4,7 %) 0 Virksomhet Psykisk helsetjeneste NAV Oppegård Tiltak for funksjonshemmede (TILFU) Totalt Årsverk 20,4 32,0 101,0 153,4 Utgjør 9 % av samlet antall årsverk i Oppegård kommune. Side 58 Sosial felles (-4,3%) Hovedoppgaver Yte tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier, blant annet ved dagsentertilbud, avlastning, støttekontakt, omsorgslønn, miljøarbeidertjeneste og ulike botiltak med bemanning. Yte bistand til mennesker med psykiske lidelser, rusavhengighet, deres familier og nettverk gjennom rehabilitering og aktivisering, ved dagtilbud og boligtiltak. Forebygging og opplysningsarbeid Ivareta statlige arbeids- og velferdsordninger og kommunale sosiale tjenester Mottak og bosetting av flyktninger Oppegård kommune Årsberetning 2014 4.5.1 Målekart for tjenesteområdet Folkehelse, miljø og samfunn Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Livsstil som bidrar til god helse Deltakere på informasjonsarrangement under verdensdagen for psykisk helse 640 465 440 507 550 0 5 Levende lokaldemokrati og samfunnsliv Antall partnerskapsavtaler med frivillige/næringslivet Brukere av kommunale tjenester Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 God kvalitet - og avklart forventingsnivå Deltakere i Kvalifiseringsprogrammet Nye klienter i sosialtjenesten m/avsluttede saker innen fire måneder Brukertilfredshet NAV 44 42 40 44 30 72 % 72 % 75 % 76 % 75 % 4,2 4,8 4,7 4,8 4,5 38 % 65 % 33 % 80 % Brukertilfredshet psykisk helsetjeneste 5,1 Brukertilfredshet TILFU - pårørende 4,6 Trygghet og selvstendighet Flyktninger 18-55 år som etter avsluttet introduksjonsprogram går over i arbeid eller utdanning Flyktninger over 18 år som etter fem år er i arbeid eller utdanning Medarbeidere og arbeidsformer 80 % 69 % 56 % Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Dialog Nærvær 91,2 % 90,1 % 91,2 % 91,3 % 93,0 % 6 7 1,7 mnd 2,5 mnd 2,0 mnd 48 % 58 % 60 % Arbeidsglede Resultat medarbeiderundersøkelse 4,8 4,9 Kompetanse Antall ansatte som gjennomfører helsefagarbeiderutdanning (TILFU) Arbeidsformer og nytenking Saksbehandlingstid for klagesaker - NAV 1,6 mnd 3,0 mnd Gjennomsnittlig stillingsstørrelse - TILFU Økonomi Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Helhetlig og langsiktig planlegging Overholdelse av budsjett 1 100,0 % 96,8 % 101,2 % 99,5 % < 100,0 % Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 59 4.5.2 Nøkkeltallsanalyse KOSTRA-tall Sosial Sosialtjenesten Nto dr.utg til sosialtjenesten pr innb Andel sosialhjelpsmottakere i fht innbyggere (%) Bto dr.utg pr sosialhjelpsmottaker (kr) Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer Gj snittlig stønadslengde, mottakere 18-24 år (mnd) Egne nøkkeltall Antall språk- og arbeidspraksis kandidater på tjenesteområdet Oppeg 2012 Oppeg 2013 Oppeg 2014 1 319 1,4 106 816 31 3,0 1 493 1,4 112 246 31 4,0 1 539 1,4 119 296 32 3,6 2012 2013 2014 Ny fra 2014 Ski 2014 1 836 2,4 84 191 45 4,9 Asker 2014 K.gr 13 2014 1 591 1,7 105 966 39 5,0 2 044 36 Landet eks Oslo 2014 1 895 2,5 86 368 34 0 TILFU Antall brukere under 18 år Antall brukere totalt Antall nye brukere Psykisk helsetjeneste Antall brukere Antall nye brukere Individuelle planer (IP) NAV Antall sosialhjelpsmottakere Antall nye brukere 52 58 56 175 189 165 11 14 19 209 90 32 229 65 33 205 88 19 359 96 374 103 371 109 Antall sosialhjelpsmottakere i Oppegård ligger stabilt fra foregående år. Dette samsvarer med at driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbyggere har økt marginalt, men utgiftene i Oppegård ligger fortsatt lavere enn sammenligningskommunene. Av de 371 som mottok sosialhjelp i 2014, var 91 barnefamilier. Oppegård kommune karakteriseres ved at stønadsbeløpene er høyere per mottaker enn i Asker og Ski, men at stønadslengdene er kortere enn de andre kommunene. Stønadslengden for de yngste mottakerne er i snitt redusert fra 4,0 til 3,6 måneder sammenlignet med 2013. Antall brukere med behov for ytelser etter lov om sosiale tjenester i NAV Oppegård har vært relativt stabilt de siste tre år. I Psykisk helsetjeneste er det et økende antall brukere under 35 år med sammensatte og langvarige problemer. Antall individuelle planer (IP) er ut fra en streng definisjon: Bruker skal selv ønske og samtykke til IP, og IP skal også være «brukers verktøy». Når antall planer går ned fra 2013, viser det at færre brukere som ønsker/samtykker til IP som verktøy. Virksomhetene er etter loven pålagt å koordinere langvarige og sammensatte tjenester. TILFU får en jevn økning av nye brukere, selv om totaltallet er noe redusert. De fleste nye brukerne er barn og unge med ulike bistandsbehov som medfører økt etterspørsel etter avlastning og miljøarbeidertjeneste. 4.5.3 Resultat for tjenesteområdet Fokusområdet Folkehelse, miljø og samfunn NAV Oppegård har i gjennomsnitt hatt 224 brukere per måned i tiltak som arbeidspraksis, utdanning, lønnstilskudd, skjermede tiltak og varig tilrettelagt arbeid. Det har vært en liten nedgang siden 2013 da det var 239 brukere i ulike tiltak i gjennomsnitt per måned. Side 60 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Verdensdagsarrangementene i 2014 hadde hovedfokus på hverdagsstress og psykisk helse. Ulike kommunale virksomheter samarbeidet om arrangementer på Tårnåsen aktivitetssenter og i Kolben. Det er foreløpig ikke kommet i gang partnerskapsavtaler med frivillige eller næringslivet innenfor tjenesteområdet. Psykisk helsetjeneste har imidlertid hatt god erfaring med å benytte personer med brukererfaring i ulike kurs og undervisningssammenhenger. Fokusområdet Brukere av kommunale tjenester NAV Oppegård har gitt råd og veiledning av kortere varighet i 292 saker mot 246 saker i 2013. Dette er et viktig forebyggende arbeid. Tallene nedenfor viser økonomisk rådgivning de siste fem år. Nye saker Avsluttede saker Venteliste per 31.12 2010 97 101 19 2011 100 97 11 2012 79 92 3 2013 72 76 0 2014 71 69 0 Økonomisk rådgivning skal være lett tilgjengelig for de som har behov for tjenesten. Flere tar kontakt direkte uten å gå via andre etater eller virksomheter. Gjennom Oppegård kommunes nettside og NAV sin landsdekkende telefontjeneste GJELD800, får mange rask kontakt med virksomheten. Andelen nye NAV-brukere som er selvhjulpne etter fire måneder viser en svak økning for tredje år på rad. NAV Oppegård samarbeider tett med Eiendom om bruk av startlån. Dette gjør at flere innbyggere klarer å beholde boligen etter å ha kommet i en vanskelig gjeldssituasjon. Oppegård kommunestyre vedtok å ta i mot 40 flyktninger, inkludert enslige mindreårige, i 2014. Faktisk bosatte ble 42 hvorav tre var enslige mindreårige. Av de 42 mottatte flyktningene var 26 under 18 år, inkludert enslige mindreårige. I tillegg kom 11 på familiegjenforening i 2014. Andelen flyktninger som etter to og fem år etter bosetting i kommunen er i arbeid /utdanning er lavere i 2014 enn foregående år. Det var 26 brukere som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2014. Av disse kom sju i arbeid og tre til utdanning. Av de 16 som ikke kom i arbeid eller utdanning har ti fremdeles manglende norskkunnskaper og seks har store omsorgs-/familieoppgaver. Oppegård kvalifiseringssenter har i 2014 arbeidet med arbeidsretting av norskundervisningen, blant annet ved bruk av språktreningsplasser. NAV Oppegård ansatte i juli 2014 en egen markedskoordinator som gjennom tettere kontakt med arbeidsgiverne og introduksjonsdeltakerne arbeider for å få flere i ut i jobb. NAV Oppegård og Oppegård kvalifiseringssenter samarbeider for å få til et mer arbeidsrettet og fleksibelt introduksjonsprogram. Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud om arbeidsrettede aktiviteter, opplæring og individuell oppfølging, for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Deltakelse gir rett til kvalifiseringsstønad. Antallet brukere har steget siste tre år. Av de 23 brukerne som avsluttet programmet i 2014 har 11 kommet i arbeid, en er læring, en er innvilget uføretrygd, tre er innvilget arbeidsavklaringspenger, en har startet på skole, to har gått over på tiltakspenger/sosialhjelp, tre er utskrevet grunnet fravær og en har flyttet ut av kommunen. Skiveien 51 er et botilbud for seks beboere med nedsatt boevne og som har rus -og/eller psykiske problemer. Medarbeidere i Skiveien 51 følger også opp brukere i døgnovernattingstilbudet i Skiveien 127 og beboere i andre boliger. Boligen er bemannet på dag og kveld på hverdager, og tilbudet gis til brukere med lettere rusproblemer. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 61 I 2014 har NAV Oppegård sin rustjeneste hatt oppfølging av 132 brukere. En betydelig økning fra 96 brukere i 2013. 26 av disse er under LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Spesialisthelsetjenesten prioriterer fortrinnsvis poliklinisk behandling, og det er vanskelig å få søkt brukere inn i døgnbehandling. Planlagt avrusningstilbud har en ventetid på en til to måneder. En ruskonsulent har som hovedoppgave å arbeide med ungdom mellom 16 og 25 år. NAV Oppegård samarbeider med Helsetjenesten og politiet i Follo om ruskontrakter. Se omtale under kapittel 4.6.3. Å skaffe boliger er for en del av brukerne en stor utfordring. Boligtilbudet til personer i aktiv rus er svært mangelfullt og bruk av ordinære kommunale gjennomgangsboliger gir utfordringer med naboklager og utrykninger fra politiet. Brukere med lettere psykisk utviklingshemming kombinert med rusproblematikk trenger oppfølging på døgnnivå. I Skiveien 127 er kapasiteten utvidet fra tre til fire døgnovernattingsplasser etter en ombygging. Disse har vært brukt i 2014. NAV Oppegård har i tillegg brukt hospitsplasser for å kunne tilby midlertidig bolig. Til sammen har 14 husstander fått døgnovernatting i 2014. Ingen hadde et midlertidig botilbud over tre måneder. Det ble gjennomført brukerundersøkelse for NAV Oppegård i 2014. Den ga gode tilbakemeldinger og viser at brukerne er fornøyd med kommunens NAV-kontor. Psykisk helsetjeneste har fokus på kosthold, betydningen av søvn, fysisk aktivitet og arbeid gjennom individuell kontakt og gjennom ulike gruppetilbud i virksomheten. Det arbeides kontinuerlig med at tiltakene som iverksettes, skal være erfarings- og/eller forskningsbasert. Det har i 2014 vært en utfordring å rette innsatsen mer mot forebygging, samtidig som de alvorlig syke skal ha nødvendige tjenester. ROP-teamet (rus og psykisk helse) har kontakt med drøye 30 brukere. Det samarbeides jevnlig med ACT-teamet (Assertive Community Treatment). Oppegård kommune har vært den av Follokommunene som har brukt ACT-teamet mest aktivt, hvilket også påvirker betalingen til tiltaket. IPSprosjektet (Individuell jobbstøtte) er felles tiltak for NAV Oppegård og Psykisk helsetjeneste som varer ut 2016. IPS gir arbeid og behandling samtidig. IPS prosjektet ble styrket med ytterligere en jobbspesialist fra høsten 2014. Det var 32 deltakere og seks i arbeid ved utgangen av 2014. Psykisk helsetjeneste er involvert i samhandlingsarbeidet med Ahus/DPS (Distriktpsykiatrisk senter). I det daglige merkes større press på rask utskrivning fra spesialisthelsetjenesten, og at det er mer krevende å få tilgang til spesialisthelsetjenester, både poliklinisk eller som innleggelse. Psykisk helsetjeneste har ukentlig ca 60 brukere i ulike gruppetilbud. To medarbeidere med brukererfaring benyttes på timebasis til drift av to av gruppene sammen med ansatt. Virksomheten har eget brukerråd, ledet av en bruker. Konglestien avlastningssenter (TILFU) har fått tilført et årsverk ved omfordeling av ressurser innad i TILFU, noe som har bedret kapasiteten. Det er nå flere barn som mottar avlastning og som har behov for tettere oppfølging og bistand, enn det har vært tidligere. Etterspørselen etter avlastning er imidlertid større enn kapasiteten lokalt, slik at det i enkelte saker må kjøpes tilrettelagte avlastningstilbud utenfor kommunen. Holteveien boliger er et prosjekt med støtte fra Fylkesmannen som ble etablert i 2014. Prosjektet gir ungdom botrening i en overgangsperiode, mens boevne og arbeid/sysselsetting kartlegges, og det planlegges for fremtidig bosted. For tiden er det to som mottar botilbud og en som mottar avlastningstilbud i Holteveien. Greverudåsen boliger tok i mot sine beboere i januar 2014. Boligen har ni leiligheter som gradvis ble tatt i bruk i løpet av året. Side 62 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Fokusområdet Medarbeidere og arbeidsformer NAV Oppegård deltar på ulike opplæringstiltak som NAV Akershus og Oppegård kommune arrangerer. Dert har vært en egen dag for alle medarbeidere hvor vold/trusler og konflikthåndtering var tema. Fylkesmannen har hatt egne kurs på områder som lov om sosiale tjenester i NAV og økonomisk rådgivning. Psykisk helsetjeneste har eget HMS-utvalg, som arbeider utfra en årlig HMS-handlingsplan. Det er fokus på tilstrekkelig kompetanse i forhold til tema vold, trusler og konflikthåndtering. Bolig med bistand opplever utfordringer knyttet til rusrelatert atferd hos noen av beboerne. Norsk helsenett benyttes jevnlig til kommunikasjon og utveksling av sensitiv informasjon mellom virksomheten, fastleger og annenlinjetjenestene. Det er planmessig fokus på oppfølging av medarbeiderundersøkelsen. Det gis systematisk faglig veiledning. TILFU har fokus på internkontroll og det stilles stadig større krav til internkontroll og rapportering. Dette er et tema som det kontinuerlig arbeides med. Det har vært kurs i pårørendesamarbeid, samt at det har vært arrangert kurs for pårørende i kapittel 9 (tvang) i Helse og omsorgstjenesteloven. TILFU har etablert grupper på tvers innad i virksomheten hvor målene er læring på egen arbeidsplass. Arbeidet med å heve den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen for medarbeidere i turnusarbeid i TILFU har medført en positiv utvikling i stillingsstørrelsene. Seks medarbeidere i TILFU gjennomførte fagarbeiderutdanning i 2014. Fokusområdet Økonomi Justert budsjett Tall i hele 1 000 kr Driftsutgifter 2014 176 863 Regnskap Forbruk i % 2014 186 929 av just. budsjett 105,7 % Driftsinntekter -53 739 -64 396 119,8 % Netto driftsutgifter 123 124 122 533 99,5 % NAV Oppegård har i 2014 holdt seg innenfor budsjett. NAV Oppegård har hatt en økning i antall brukere som er blitt selvhjulpne innen fire måneder. Psykisk helsetjeneste har hatt mer utgifter til kjøp av utenbygds plasser til ressurskrevende brukere enn budsjettert. Oppegårds andel av dekning til ACT-teamet i Follo, er også blitt høyere enn budsjettert, på bakgrunn av mange Oppegård-brukere i ACT-teamet. Det har vært et merforbruk innenfor TILFU, dette på grunn av høye kostnader til vikarer uten refusjon, ekstrahjelp, overtid og ferievikarer. Tjensteområdet samlet sett kommer ut med mindreforbruk på bakgrunn av høyere inntekt for både integreringstilskudd og tilskudd for ressurskrevende brukere. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 63 4.6 Helse Andel av tjenesteområdenes netto driftsutgifter Helsestasjon og jordmortjeneste (1,5 %) Fysio- og ergoterapi, hjelpemiddellager (1,3 %) 4,3 % Almennlegetjeneste og legevakt (1,6 %) Tårnåsen aktivitetssenter, smittevern (0,1 %) Virksomhet Helsetjenesten Årsverk 44,9 I tillegg: 23 fastlegeavtaler en turnuslege 15,8 fysioterapeuter en turnus-fysioterapeut Utgjør 2,6 % av samlet antall årsverk i Oppegård kommune. Side 64 Hovedoppgaver Helsefremmende og forebyggende arbeid, blant annet ved Tårnåsen aktivitetssenter Helsestasjons- og skolehelsetjeneste, forebyggende tjenester innenfor psykisk helse og rus for alle i alderen 0-23 år Rehabilitering og kurative tjenester ved fysioterapi, ergoterapi og hjelpemiddellager Legevakt, allmennlegetjeneste og smittevernarbeid Oppegård kommune Årsberetning 2014 4.6.1 Målekart for tjenesteområdet Folkehelse, miljø og samfunn Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Livsstil som bidrar til god helse Oppfølging for andel barn over 25 KMI2 ved 3. trinn 2 Oppfølging for andel barn over 25 KMI ved 8. trinn Brukere som gjennomfører konsept "Frisklivsresept ved Tårnåsen aktivitetssenter" 64 % 77 % 47 % 43 % 95 % 89 % 64 % 77 % 95 % 70 % 84 % 70 % 75 % 86 % 97 % 95 % 93 % 95 % 8 5 84 % 80 % Andel vaksinerte toåringer Andel vaksinerte 16-åringer Levende lokaldemokrati og samfunnsliv Antall partnerskapsavtaler med frivillige/næringslivet Trygghet og tilhørighet Andel nyfødte med hjemmebesøk innen 14 dager etter fødsel Brukere av kommunale tjenester 72 % 70 % 77 % Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 God kvalitet- og avklart forventningsnivå Brukertilfredshet kommunal fysioterapi 5,6 5,3 5,0 Brukertilfredshet ergoterapi 5,0 4,6 5,0 Brukertilfredshet helsestasjonene 5,2 Antall behandlingsgrupper med lærings- og mestringsfunksjoner for hjemmeboende 11 11 10 4 4 4 skoler Trygghet og selvstendighet Gruppetilbud til barn i ungdomsskolen som har opplevd samlivsbrudd Medarbeidere og arbeidsformer 2 3 Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Arbeidsglede Resultat medarbeiderundersøkelse 4,7 4,9 Dialog Nærvær Økonomi 95,2 % 96,9 % 96,8 % 96,3 % Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 93,0 % Mål 2014 1 Helhetlig og langsiktig planlegging Overholdelse av budsjett 99,0 % 98,6 % 97,3 % 98,2 % < 100,0 % 1 Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år 2 Kroppsmasseindeks 4.6.2 Nøkkeltallsanalyse KOSTRA-tall Helse Prioritering Nto dr.utg pr innb i kr, til kommunehelsetj Nto dr.utg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj kostnader, innb 0-20 år Legeårsverk pr 10.000 innb, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk pr 10.000 innb, kommunehelsetjenesten Gj.snittlig listelengde fastleger, antall personer Årsberetning 2014 Oppeg 2012 Oppeg 2013 Oppeg 2014 Ski 2014 Asker 2014 K.gr 13 Landet eks 2014 Oslo 2014 1 676 1 758 1 910 2 280 2 386 2 012 2 308 1 669 9,6 11,1 1 243 1 530 10,1 10,7 1 204 1 717 10,9 9,9 1 167 1 844 9,7 11,7 1 389 2 194 6,8 9,1 1 331 1 898 9,6 8,6 1 210 2 055 10,3 8,9 1 108 Oppegård kommune Side 65 Egne nøkkeltall Antall språk- og arbeidspraksis kandidater på tjenesteområdet Antall konsultasjoner helsestasjon for ungdom, psykolog Antall besøkende på helsestasjonen for ungdom Antall besøkende gutter på helsestasj for ungdom Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll ved helsestasj Antall henvisninger til ergoterapaut Antall besøkende på lokalt hjelpemiddellager Antall utleverte hjelpemidler fra HMS-OA Brukere med hjelpemidler ved årsskiftet, tall fra HMS OA Antall besøkende i bassemget på Høyås, egne ansatte Antall pasisentbeh med full refusjon, priv.prakt. fysioterapeuter Antall pasientbeh, priv.prakt. fysioterapeuter Antall henvisninger til kommunefysioterapeut 2 Tallet omfatter perioden 1.1.-30.9.2014 2012 2013 2014 Ny fra 2014 5 672 692 668 106 703 82 233 605 703 2 181 2 106 419 265 768 698 4 302 2 116 380 255 755 919 3 060 2 308 385 29 929 31 832 356 30 025 318 30 677 382 Netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjeneste og forebyggende arbeid økte noe i 2014. Det skyldes i hovedsak at det ble tilført statlige midler til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oppegård kommune har flere legeårsverk per 10 000 innbyggere enn sammenligningskommunene, men hver lege har i gjennomsnitt færre pasienter på sine lister. Dette gir legene mer tid til hver enkelt pasient (også akuttbehovene til pasientene) og er i tråd med de nasjonale føringene. Helse Oppegård 2014 K.gr 13 2014 Ski 2014 Asker 2014 Gj.snittlig listelengde fastleger Fysioterapiårsverk pr 10 000 innb, kommunehelsetj Legeårsverk pr 10 000 innb, kommunehelsetj Nto dr.utg til forebygging, helsest.og skolehelsetj kostn, innb 0-20 år Nto dr.utg pr innb i kr, til kommunehelsetj 160 140 120 100 80 60 40 20 0 4.6.3 Resultat for tjenesteområdet Fokusområdet Folkehelse, miljø og samfunn Oppegård kommune fikk i 2014 tilskudd under ordningen: «Kronikertilbud tilknyttet frisklivssentral», og prosjektet «Mestringstilbud i Friskliv Follo, Oppegård kommune» som har pågått hele året. I prosjektet har en søkt å utvikle, prøve ut og evaluere tilbud til ulike kronikergrupper, som personer med diabetes mellitus type II, hjerte-/karsykdom, kreft, kols, søvnplager med flere. De ulike kursene er primært utviklet i samarbeid med bruker-/interesseorganisasjoner, og i samarbeid med annet helsepersonell. Kursene har vært avholdt både på dag- og kveldstid på Tårnåsen aktivitetssenter, og har vært åpne tilbud for personer fra hele Follo regionen. De fleste av tilbudene som er utviklet vil videreføres som faste tilbud i samarbeid med de andre Follo-kommunene. Side 66 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Fastleger, NAV Oppegård og annet helsepersonell henviser deltakere som har behov for å gjøre endringer i livsstilen. Gjennom året er det arrangert kostholdskurs, livsstilkurs, kurs i mestring og belastning, søvnkurs og livslyst, alkohol- snus- og røyksluttkurs. Kommunale og private fysioterapeuter har i samarbeid drevet 13 behandlingsgrupper med læringsog mestringsfokus i 2014. Det har vært et tilbud til pasienter med ulike diagnoser (lungesykdom, Parkinson, hjerneslag) og styrke- og balansegrupper med 278 deltakere. I 2014 startet tjenesten slaggruppe hvor også ergoterapeutene er med som instruktører. Det er laget flyere/brosjyre for alle gruppetilbudene som distribueres til samarbeidspartnere i kommunen, blant annet fastlegekontorene. Behandlingsgruppene med fokus på styrke- og balanse, har flere deltakere som har blitt overført til lavterskel treningsgrupper. Det innebærer å gå fra å være, behandlingstrengende til å kunne benytte seg av frivillige tilbud. Lavterskelgruppene er driftet av frivillige instruktører i samarbeid med fysioterapitjenesten. Disse lavterskelgruppene hadde over 200 deltakere, fordelt på åtte grupper. Fysioterapitjenesten i Oppegård deltar i utviklingsarbeid for å lage en nasjonal modell for kunnskapsbasert praksis innen fallforebygging. Alle familier med nyfødt barn får tilbud om hjemmebesøk av helsesøster så snart som mulig etter hjemkomst fra sykehus. Målet er at hjemmebesøket skal være gjennomført innen 14 dager etter fødsel. 85 % takket ja til tilbudet siste år. En del flergangsforeldre ønsker ikke hjemmebesøk, og får tilbud om en hjemkomstsamtale på helsestasjonen. Helsestasjonene i Oppegård er godkjent av Nasjonal kompetansetjeneste som ammekyndig helsestasjon. Forskning viser at mer kunnskap om amming før fødsel gjør ammingen mer positiv. Helsestasjonen tilbyr ammekurs til gravide. Mange nybakte mødre har behov for råd og veiledning innen amming fra jordmor og helsesøster. I de nye nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorg fra Helsedirektoratet «Nytt liv og trygg barseltid for familien», anbefales det at alle kvinner får hjemmebesøk fra jordmor i kommunen, primært innen tre døgn etter hjemreise. Fra februar 2014 har målet vært å gi førstegangsfødende som får oppfølging av kommunejordmor i svangerskapet tilbud om hjemmebesøk. Kvinnene har vært fornøyde med tilbudet og alle har takket ja. Jordmor følger opp mor og barns helse. Jordmortjenesten avsluttet prosjekt ”Forebygging av uønskede svangerskap og abort” blant unge minoritetskvinner. Rapporten viser at undervisning om seksuell helse for minoritetskvinner er viktig og må gis utfra deres ståsted. Lett tilgjengelig og gratis prevensjon er av stor viktighet for gruppen. Samtaler med tolk sørger for riktig formidling at informasjonen. Tid og tilgjengelighet, slik jordmor har hatt i prosjektet, er viktige tiltak for å nå gruppen. Tiltakene videreføres i Helsetjenestens regi. Andelen vaksinerte 16-åringer ligger lavere enn målet. Noen familier takker nei til vaksine mens andre ikke følger opp vaksineprogrammet. Barn som har flyttet til Norge i løpet av barneskolealder har hatt program med annerledes intervall, noe som fører til avvik på statistikken. Avvikene følges opp av helsesøster. Tjenesten har innført nye rutiner for avdekking av vold i nære relasjoner. Temaet tas opp med den gravide under første konsultasjon hos jordmor, senere ved ti måneders kontroll på helsestasjonen og gjentas under basisundersøkelsen på barneskolen når barnet er seks år. Det ble prioritert å øke kompetansen hos medarbeidere innenfor temaet vold i nære relasjoner. Det er økt satsing i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ved at ytterligere en psykolog er ansatt, og psykologtilbudet på ungdomsskolene er styrket. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 67 Barnefysioterapeutene opplever en økning i antall barn som trenger langvarig og intensiv oppfølging av fysioterapeut. I 2014 ble flere helsesøstre opplært i TIBIR-programmene (Tidlig innsats for barn i risikosonen). Helsesøstrene jobbet med familier fra oktober, og det ble gitt positive tilbakemeldinger fra brukerne. Flyktninghelsetjenesten har holdt ulike kurs i introduksjonsordningen om blant annet familieplanlegging, fysisk aktivitet og ernæring. Det er gitt foreldrestøttende tiltak gjennom PMTO (Parent Management Training Oregon) for enkeltfamilier med behov. Fokusområdet Brukere av kommunale tjenester Helsetjenesten samarbeider med NAV Oppegård og politiet om ruskontrakter. Foresatte og ungdom tar direkte kontakt for å inngå ruskontrakter, i tillegg til saker som kommer fra politiet. Foreldreveiledningssamtaler er en viktig del av oppfølgingen. I 2014 ble det inngått 14 nye kontrakter, 13 kontrakter ble fullført og ved utgangen av året var det 13 pågående kontrakter. Ruskontraktsarbeidet har medført tettere kontakt med foreldre, også etter kontraktsperioden. Ungdommene opplever at det er mange (helsestasjon, politi med flere) som følger med dem i positiv forstand. Skolehelsetjenesten har hatt fokus på høyt skolefravær blant ungdomsskoleelever. Prosjektmidler fra Helsedirektoratet er benyttet til en barnevernspedagog i 20 % stilling. Ni elever har fått individuell oppfølging. Målet for prosjektet er å få til et strukturert og målbevisst arbeid med elevene, slik at antallet elever som fullfører grunnskolen og starter på videregående utdanning øker. Det ønskes også tidlig intervensjon og kontinuitet i oppfølgingen for så tidlig som mulig å snu en skjevutvikling. Erfaring fra prosjektet viser at tett oppfølging og tett samarbeid med hjemmet må til for å lykkes med å få elevene tilbake på skolen. Høsten 2014 var det i alt 37 barn og unge (av 450) med en KMI (kroppsmasseindeks) over 25, det vil si overvekt på 3. og 8. trinn. De fleste ble henvist til oppfølging på Tårnåsen aktivitetssenter med tilbud om samtaler, fysisk aktivitet og kosthold. De fikk også tilbud om å få dekket utgifter til aktiviteter i en oppstartperiode. Kun 16 av barna har takket ja til et tilbud om oppfølging av helsesøster på skolen, eller på Tårnåsen aktivitetssenter. Antall barn med overvekt er økende og i 2014 var det en vesentlig variasjon mellom de ulike skolekretsene. Friskliv Oppegård mottok 126 resepter i 2014. Av disse var det 38 personer som ikke møtte til avtale. I løpet av året fullførte 37 personer sine resepter, mens 51 viderefører reseptperioden inn i nytt år. De som fullfører har helt eller delvis oppnådd sine individuelle målsettinger som bedre helse, endringer i kosthold, komme i gang med regelmessig trening samt vektreduksjon. Beregning av oksygenopptaket før og etter reseptperioden viser også gjennomgående bedring. Med prosjektmidler fra Helsedirektoratet hadde prosjektet ”Hverdagsmestring med fokus på overgangsfaser fra sykehus, rehabilitering og korttidsopphold til hjem” oppstart i 2014. Prosjektet er tverrfaglig og har som mål å gi brukere mer egenaktivitet gjennom bevisstgjøring av hva de ønsker å mestre bedre i hverdagen. Prosjektet er en del av et forskningsprosjekt og videreføres ut i 2015. I desember 2014 var det registrert 283 personer på venteliste ved lokale fysioterapiinstitutt. Gjennom året ble det gitt 30 341 behandlinger med full refusjonsrett. Ventetid for å få behandling varierer ved de ulike instituttene, med ventetid inntil tre måneder på fysikalsk behandling og inntil ett år for psykomotorisk fysioterapi. Antall besøkende på lokalt hjelpemiddellager har økt det siste året. Pasienter utskrives raskere fra sykehus og mange trenger hjelpemidler for å klare seg hjemme. Økt antall hjelpemidler gir Side 68 Oppegård kommune Årsberetning 2014 plassmangel på lokalt hjelpemiddellager. Henvisninger til kommunefysioterapeut har økt relativt mye og for mange pasienter er det en fysisk utfordring å komme seg til et institutt. Boligteamet (ergoterapeut/Eiendom) fikk prosjektmidler fra Husbanken til en dialogkonferanse om etterinstallering av heis i eldre boligblokker. Resultatet av brukerundersøkelsen ergoterapi til barn 0-18 år ligger lavere enn ønsket. Kommentarene fra pårørende som mottar tjenesten viser at de er godt fornøyde med tjenesten de mottar, men at det er lang ventetid for å få hjelp. Brukerundersøkelse kommunal fysioterapi omfatter denne gang fysioterapi i varmtvannsbassenget, samt brukere ved tre fysikalske institutt. Denne viser i snitt en negativ trend. Brukerne er fornøyd med terapeutene, men det er omfanget av tjenesten som ikke er tilstrekkelig, i tillegg til at lokalene, utstyret og renholdet har en del mangler. Fokusområdet Medarbeidere og arbeidsformer Tjenesten satser på kontinuerlig kompetanseheving blant medarbeidere for å gi brukere et kvalitativt godt tilbud, blant annet gjennom videreutdanning innen endringsfokusert veiledning, foreldreveiledning og innenfor psykisk helse barn og unge. Fokusområdet Økonomi Tall i hele 1 000 kr Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Justert budsjett 2014 57 987 - 6 738 51 249 Regnskap 2014 Forbruk i % av just. budsjett 60 013 103,5 % - 9 679 144,7 % 50 334 98,2 % Merinntekter skyldes primært at tjenesten har søkt og fått innvilget statlige øremerkede tilskudd til flere større prosjekter i størrelsesorden 1,2 mill kr. Dette har medført at driftsutgifter har ligget høyere enn budsjettert ved at prosjektmidler er benyttet til ulike engasjementstillinger, hvorav flere av prosjektene er omtalt ovenfor. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 69 4.7 Samfunn og teknikk Andel av tjenesteområdenes netto driftsutgifter Byggesak og geodata (0,2 %) Samfunnsutvikling (0,9 %) VAR (0,3 %) 4,3 % Vei og park (1,6 %) Idrett og friluftsliv (1,4 %) Virksomhet Samfunnsutvikling Byggesak og geodata VAR Vei og park Idrett og friluftsliv Totalt Årsverk 11,5 15,0 35,4 17,5 13,8 93,1 Utgjør 5,4 % av samlet antall årsverk i Oppegård kommune. Side 70 Hovedoppgaver Areal- og samfunnsplanlegging med vekt på bærekraftig stedsutvikling med bolig, næring og samferdsel, idrettsanlegg og friluftsområder Natur- og vassdragsforvaltning Vannforsyning, avløpssystem og avfallshåndtering Drift og vedlikehold av veier og gang/sykkelveier, plasser, idrettsanlegg og grøntområder inkludert gravlunder og utearealer til kommunale bygg Parkeringskontroll Kartverk, geografiske informasjonssystemer, eiendomsregister og eiendomsdannelse Byggesaksbehandling Oppegård kommune Årsberetning 2014 4.7.1 Målekart for tjenesteområdet Folkehelse, miljø og samfunn Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Livsstil som bidrar til god helse Samlet lengde turveier, turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (km) 140,0 140 Ta vare på jorda Andel miljøsertifiserte kommunale virksomheter 87 % 84 % 87 % 87 % 95 % Drikkevannskvalitet (råvann) i Gjersjøen 15 P µg/l 11 P µg/l 18 P µg/l 11 P µg/l 10 P µg/l Vannkvalitet i Kolbotnvannet (mht fosfor) 31 P µg/l 29 P µg/l 36 P µg/l 24 P µg/l 20 P µg/l Fornyet avløpsnett, gjennomsnitt siste tre år 1,6 % 1,8 % 1,4 % 1,5 % 1,9 % Gjenvunnet husholdningsavfall 88 % 96 % 96 % 98 % 95 % 6 5 Levende lokaldemokrati og samfunnsliv Antall partnerskapsavtaler med frivillige/næringslivet Brukere av kommunale tjenester Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 God kvalitet - og avklart forventningsnivå Andel private reguleringsplaner behandlet innen lovpålagt eller avtalt frist Brukertilfredshet byggesaksbehandling Tilsyn i byggesaker Medarbeidere og arbeidsformer 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 4,2 4,1 4,2 4,7 4,5 19,5 % 25,2 % 15,5 % 32,0 % 25 % Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Arbeidsglede Resultat medarbeiderundersøkelse 4,6 4,5 Dialog Nærvær Økonomi 97,2 % 96,1 % 95,2 % 95,1 % Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 95,0 % Mål 2014 1 Helhetlig og langsiktig planlegging Fornyet vannledningsnett, gjennomsnitt siste tre år 1,5 % 1,7 % 1,3 % 1,4 % 1,8 % Overholdelse av budsjett 90,8 % 100,8 % 97,7 % 95,0 % < 100,0 % 52,0 % 43,0 % 48,5 % 45,1 % < 35,0 % Effektiv bruk av ressurser Vannlekkasje (ikke bokført vann) 1 Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 71 4.7.2 Nøkkeltallsanalyse KOSTRA-tall - Konsern Samfunn og teknikk Prioriteringer Nto dr.utg til idrett pr innb (drift og tilskudd) Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er komm ansvar pr 10 000 innb. Samlet areal på komm. Idrettsanlegg i kvm pr innb. Produktivitet/enhetskostnad Årsgebyr for vannforsyning (budsjettåret 2015) Fonyet ledningsnett, vann, gj.snitt siste tre år Årsgebyr for avløpstj (budsjettåret 2015) Fornyet ledningsnett, avløp gj.snitt siste tre år Kloakkstopper i ledninger og kummer pr km nett Årsgebyr avfall og renovasjon (budsjettåret 2015) Bto dr.utg i kr pr km komm. veier inkl gang-/sykkelvei Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall Korr bto dr.utg til komm. idrettsbygg pr kvm Oppeg 2012 Oppeg 2013 Oppeg 2014 Ski 2014 Asker 2014 K.gr 13 2014 Landet eks Oslo 2014 286 343 311 38 120 148 180 12 0,5 13 0,4 12 0,4 9 0,7 11 0,6 0,5 0,5 3 346 3 249 1,82 0,08 1 969 170 725 260 617 3 346 3 411 1,39 0,08 1 871 156 097 236 884 3 146 3 820 1,47 0,08 1 983 159 333 236 924 3 608 1,47 3 104 1,18 0,06 1 572 151 142 220 890 1 972 0,48 1 832 1,51 0,01 2 815 185 218 104 1 471 2 184 2 443 3 252 0,63 3 604 0,5 0,05 2 485 139 1 112 69 978 3 038 Egne nøkkeltall 2012 2013 2014 Antall språk- og arbeidspraksis kandidater på tjenesteområdet 0 Idrett/friluftsliv Antall medlemmer i lag og foreninger under 18 år 4 719 4 932 4 953 1 Besøk i svømmehallen - utlåns-/leietid og publikum 186 517 177 918 Byggesak og geodata Andel påklagede vedtak etter PBL som oppheves/omgjøres av fylkesmannen 26 % 17 % 25 % Andel bygge-/delesaker der lovpålagt saksbeh.tid er overhold 100 % 100 % 100 % Komplette søknader uten ansvarsrett ved første innsendelse 54 % 64 % 51 % Vann, avløp og renovasjon (VAR) Totalt fosfor i bekker (tot P, µg/l)32 Skredderstubekken 35 208(44)3 39 Augestadbekken 46 70 59 Midtoddveibekken 46 35 34 Kantorbekken 46 47 46 Greverudbekken 73 36 39 Samferdsel Antall innbyggere med gangavstand til jernbanestasjon (600 m) 11 126 11 288 10 8684 1 Tall mangler pga. at besøkstelleren har vært ute av drift i deler av 2014. 2 Verdiene er gj.snitt av 12 prøver tatt gjennom året. 3 Skyldes ekstremverdi på 2021 µg/l målt 19.3.2013. Resultat i parentes er snittverdi uten denne målingen. 4 Nedgangen fra tidligere år skyldes at det i 2012 og 2013 var en del innbyggere som ble talt med to ganger (da de bor nærmere enn 600 meter fra både Kolbotn stasjon og Solbråtan stasjon). Netto driftsutgifter til idretten har gått noe ned sammenlignet med 2013, samtidig som korrigert brutto driftsutgift til kommunale idrettsbygg har økt noe. Det har sammenheng med at det er startet en opprydning for å sikre at utgifter til drift og vedlikehold av idrettsbygg og uteareal rapporteres på korrekt funksjon i KOSTRA, slik at tallene blir sammenlignbare med øvrige kommuner. Samlet årsgebyr for vann, avløp og renovasjon ligger høyere enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Kommunens fokus på rehabilitering av vann- og avløpsledning medfører at både driftsutgifter og investeringer øker, noe som gir høyere årsgebyr innen vann og avløp. KOSTRA-tallene viser at brutto driftsutgifter til kommunale veier og gater er stabilt sammenlignet med 2013. Nedgangen fra 2012 til 2013 skyldes endring av datakilde som ga et økt Side 72 Oppegård kommune Årsberetning 2014 kilometergrunnlag, slik at den beregnede kostnaden per kilometer gikk ned. Brutto driftsutgifter per km kommunal vei er betydelig høyere enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Kommunen har lite landevei og vei i bystrøk er dyrere å drifte. Kommunens topografi med mange åser med bakker, og en betydelig busstrafikk på kommunal vei er faktorer som bidrar til å heve kostnadene. I forhold til sammenlignbare kommuner i geografisk nærhet ligger Oppegård i et mellomsjikt. Samfunn og teknikk Korr bto dr.utg til komm. idrettsbygg pr kvm Asker 2014 Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall Ski 2014 Årsgebyr for avfall og renovasjon Årsgebyr for avløpstj K.gr 13 2014 Årsgebyr for vannforskyning Samlet areal på komm. idrettsanlegg i kvm pr innb. 250 200 150 100 50 0 Nto. dr.utg til idrett pr innb Oppegård 2014 4.7.3 Resultat for tjenesteområdet Fokusområdet Folkehelse, miljø og samfunn Utvikling av kommunens fysiske omgivelser har stor betydning for folkehelse, miljø og samfunn. Gode uteområder med tilstrekkelig størrelse og kvalitet, forebygging av støy og overvannshåndtering har hatt stort fokus i dialog med utbyggere, og i behandling av reguleringsplaner. I 2014 har det vært jobbet med planlegging og utvikling av Myrvoll Ekornrud, Greverud senter, Oppegård syd og fortettingsområdet Ormerudveien. I tillegg har kommunen planlagt for to nye barnehager og idrettshall på Ingieråsen. Første del av Kolbotnringen ble ferdigstilt i 2014. Ingiertunellen (kulverten) bidrar til å avlaste trafikken og heve miljøkvalitetene i Kolbotn sentrum. Planarbeidet for videre utvikling av Kolbotn sentrum er igangsatt. Som innledning til arbeidet ble de høsten 2014 gjennomfør et prosjekt med temporære byrom, hageflekken. For å sikre høye miljøkvaliteter på Myrvoll Ekornrud har det vært utviklet et eget kvalitetsprogram. Kvalitetsprogrammet beskriver visjonen, ambisjonene og prinsippene som skal ligge til grunn for utbyggingen. Visjonen er at Myrvoll Ekornrud blir et område der det er enkelt å leve sunt og miljøvennlig, oppleve natur, møte andre mennesker, la bilen stå og handle lokalt. Ved detaljregulering og i byggesøknader skal det redegjøres for hvordan kvalitetsprogrammet oppfylles. Områderegulering for Myrvoll Ekornrud og detaljregulering for Trelasttomta ble lagt ut på offentlig ettersyn i november 2014. Oppegård er en sykkelkommune og samarbeider med Akershus fylkeskommune og Statens veivesen for å gjøre det enklere og tryggere å sykle. I 2014 ble sykkelkart for Oppegård utarbeidet og distribuert gratis til alle kommunens husstander. Det ble bygget 500 sykkelparkeringsplasser ved flere skoler, ved idrettsanleggene på Sofiemyr og ved Høyås bo- og rehabiliteringssenter. Det er videre igangsatt arbeid ved åtte barnehager. I løpet av 2015 er målet at alle skoler og barnehager skal ha tilstrekkelig sykkelparkering av god kvalitet. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 73 Alle reguleringsplaner ble behandlet innenfor fristene satt i plan- og bygningsloven. Reguleringsplaner for gang- og sykkelveiforbindelser fra Greverud til kommunegrensen med Ski og langs Sønsterudveien, og reguleringsplaner for disse forbindelsene er under arbeid hos Statens vegvesen. De har foreløpig ikke blitt sendt inn for behandling i kommunen. Det er gjennomført bygging av fortau ved Jordbærsletta og i Sigrid Undsets vei i regi av Aksjon skolevei. Oppegård kommune har startet arbeidet med å vurdere ny kommunestruktur. Kommunestyret har vedtatt å delta i utarbeidelse av et felles kunnskapsgrunnlag for Follo-kommunene i regi av Follorådet. Det er nedsatt et politisk utvalg, Kommunereformutvalget, med en representant fra hvert parti i kommunestyret. Utvalget starter arbeidet i 2015. Oppegård kommune har over lengre tid samarbeidet med friluftslivsorganisasjonene om merking av turstinettet i kommunen. Nytt av året var at det ble inngått en intensjonsavtale med det lokale Turlaget fra Den Norske Turistforening om å merke de eksisterende stiene etter ny godkjent merkeplan. Etter initiativ fra kommunen ble det i 2014 ryddet og merket stier på Flåtestad i et samarbeid mellom grunneier og Den Norske Turistforening. Arbeidet videreføres i regi av Gåstrategien i 2015. Rullering av hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø er i hovedsak gjennomført, og endelig vedtak i kommunestyret forventes første halvår 2015. Det er gjennom hovedplanrulleringen konkretisert kritiske punkter på avløpsnettet som driften fokuserer på for å forebygge forurensning og vannskader. Hovedplanrulleringen sier hva som bør prioriteres for å øke sikkerheten i vannforsyningen, og for å forebygge ulemper knyttet mot spylevann som leveres til Nordre Follo Renseanlegg. PURA er et samarbeidsprosjekt med kommunene Ås, Ski, Frogn, Nesodden og Oppegård. Målet med prosjektet er å sikre god tilstand for vannkvaliteten i Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen. Det betyr fortsatt anvendelse av Gjersjøen som drikkevannskilde og økt anvendelse av Bunnefjorden, Årungen og Gjersjøen som rekreasjonsområde. I 2014 leverte PURA sin tiltaksanalyse, og den har vært et delgrunnlag for vannregionmyndighetens «Forvaltningsplan 2016-2021 for vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord – EUs rammedirektiv». Saken ble behandlet i formannskapet i desember 2014, og formannskapet ga sin støtte til forvaltningsplanen. I 2014 er det gjennomført rehabilitering av vann- og avløpsledninger hovedsakelig i området ved Bjørnstjerne Bjørnsons vei og Johan Svendsens vei. Totalt er det rehabilitert ca 1,5 km av både vannog avløpsledninger, som er på samme nivå som for 2013. Grunnet høye anbudspriser måtte entreprisen i Johan Svendsens vei lyses ut på nytt. Ledningsstrekningen ble da mer enn halvert for å kunne finansiere rehabiliteringen innenfor vedtatt budsjett, noe som har redusert gjennomsnittlig utskiftingstakt for de siste tre år. Bunnvannet i Kolbotnvannet er over en årrekke tilført oksygen med god effekt. I 2014 er anleggene for lufting av bunnvann blitt stabilisert slik at de har fungert godt gjennom hele året. Dette, i kombinasjon med en varm og tørr sommer, kan ha bidratt til de relativt lave fosforkonsentrasjonene som ble målt dette året. Stabil drift av lufteanleggene bidrar også til relativt forutsigbare isforhold på Kolbotnvannet. Kommunen har i 2014 ervervet tomt for å kunne realisere en ny og fremtidsrettet gjenvinningsstasjon på Sofiemyr. Kommunestyret vedtok i desember 2014 at «Arbeidet med å regulere gjenvinningsstasjonen avventer Follo Rens utredning av fremtidens gjenvinningsstasjoner, samt kommunens egen utredning av fremtidig renovasjon. Saken vurderes på nytt innen juni». Side 74 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Fokusområdet Brukere av kommunale tjenester I 2014 fikk Follo-kommunene på plass den nye kartportalen. Den er lett å bruke og kan lastes ned på app. Her er det kvalitetssikret informasjon til bruk for analyser og planlegging. Byggesakene ble ferdigbehandlet innen lovpålagte frister og med god kvalitet. Resultatene fra brukerundersøkelsen (4,7 mot 4,2 i 2013) antyder en økt fornøydhet blant brukerne. Svarprosenten er fremdeles lav, men for 2015 er utsendelse og purring av svar forbedret. Behovet for utbedring av idrettsparkene er vurdert i samarbeid med Kolbotn idrettslag og Oppegård idrettslag. Bane Øst i Sofiemyr idrettspark har vært prioritert i 2014 og arbeidet med ny drenering, avretting av banen og legging av ferdiggress er gjennomført. I tillegg er det foretatt en betydelig opprydding og istandsetting på og rundt Oppegårdbanen. Kommunen inngikk i 2012 en rammeavtale med Kolbotn idrettslag og Oppegård idrettslag om etablering av flere kunstgressbaner. Det er i 2014 inngått særavtale med Kolbotn idrettslag og Oppegård idrettslag om etablering av to nye kunstgressbaner på henholdsvis Vassbonn og Flåtestad. I samarbeid med Naturvernforbundet har kommunen startet arbeidet med forlengelse av lysløype fra Øvre Ekornrud til Skiveien med mulighet for videre forbindelse til Nordenga og Kolbotn. I tillegg er det lagt planer om forlengelse av lysløypa og delvis opparbeidet trase fra Fløysbonn til Hellerasten, Tårnåsen til Oslo grense, fra Fløysbonn til Tarallerud og fra Ødegården til Myrer og Åsland. I 2014 er det reasfaltert om lag 2,1 km vei, hovedsakelig i Rikeåsen-området. Det er benyttet 1,45 mill kr av veivedlikeholdsfondet til reasfaltering. Gjenstående fondsmidler vil bli foreslått disponert i 2015. I tillegg til reasfaltering vil rassikring av fjellskjæringer og oppgradering av autovern bli prioritert. Kommunen har flere bruer som ble inspisert i løpet av 2014. Inspeksjonen gav noen merknader som i hovedsak er rettet. Dette gjelder bruskjøt på Trollåsbrua og vegetasjon langs Trollåsbrua og Nordåsbrua. Kommunen har tatt i bruk datasystemet RoSy for administrasjon av veivedlikeholdet. 1/5-del av veinettet blir registrert per år. Databasen vedlikeholdes ved at kommunen legger inn de strekningene som er reasfaltert. Fokusområdet Medarbeidere og arbeidsformer Nærværet innenfor tjenesteområdet er høyt (95,1 %), men trenden er negativ. Flere av virksomhetene har mye tungt fysisk arbeid, og det har gjennom året vært jobbet med å utvikle og modernisere arbeidsmetodene for å redusere belastningen på medarbeiderne. Byggesak og geodata har i 2014 prioritert opplæring i intern regi og er godt i gang med å heve kompetansen innen plan- og bygningsrett og forvaltningsrett. Det er nedlagt betydelig arbeid i planlegging av helelektronisk saksbehandling med milepæler og opptil 50 forskjellige maler. Dette innføres fra 1.1.2015 med nytt saks- og arkivsystem i kommunen. Dette skal sikre en effektiv saksbehandling av høy kvalitet og med god service. Forutsigbar plan- og byggesaksbehandling er et viktig kriterium for næringslivets satsing på utbygging i kommunen. Tjenesteområdet har relativt stor turnover, men har i hovedsak lykkes med å rekruttere nye medarbeidere med relevant fagkompetanse og erfaring. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 75 Fokusområdet Økonomi Tall i hele 1 000 kr Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Justert budsjett 2014 Regnskap 2014 Forbruk i % av just. budsjett 185 733 -134 372 188 665 -139 853 101,6 % 104,1 % 51 361 48 812 95,0 % Tjenesteområdet fremstår samlet med et forbruk på 95 %. Byggesak og geodata hadde et netto driftsresultat på 84 % av justert budsjett i 2014. Det skyldes hovedsakelig at inntektene var høyere enn budsjettert. Det er en utfordring at inntektene fra byggesaksgebyrer varierer mye fra år til år. Det medfører at virksomheten enkelte år har mindreforbruk, andre år merforbruk. For å jevne ut dette vil det bli vurdert om det er riktig å innføre et selvkostregnskap. Vannlekkasjen var på 45 % i 2014. Det er lavere enn i 2013 og blant de laveste tallene for vannlekkasje de siste 10 årene. Fortsatt rehabilitering av vannledningsnettet og ulike driftstiltak vil kunne bringe lekkasjeandelen i retning av et akseptabelt nivå. Tiltakene som er nødvendige for å oppnå målene i hovedplanen for vann, avløp og vannmiljø vil kreve betydelige investeringer. Ved å prioritere opp driftstiltak og redusere utskiftingstakten av VA-anleggene til et noe lavere nivå, vil målene likevel kunne nås uten at VA-gebyrene nødvendigvis må økes vesentlig. For alle prosjekter gjøres det en konkret vurdering av hvor stor andel av kostnadene som er å anse som rent vedlikehold og hva som er påkostninger. For 2014 er 50 % av kostnadene ansett som påkostninger. Selvkostregnskapene for VAR er gjort opp i henhold til gjeldende lover og regelverk og ble saldert mot fond. Tall i mill kr Resultat 2014 Selvkostfondets størrelse pr 31.12.14 Vann Avløp Slam/privét Renovasjon Feiing 1,2 -4,0 -3,0 -7,1 -0,1 -0,2 -3,9 9,4 -0,2 -0,3 Negative resultat innen selvkostområdene avløp, slam/privét og feiing har resultert i en økning av negative fond ved utgangen av 2014. Innen selvkostområdet vann er det et positivt resultat i 2014, noe som reduserte det negative fondet fra tidligere år. Negative fond er midlertidig finansiert av kommunens samlede overskudd. Innen renovasjonsområdet har kommunen et høyt positivt fond, som har bygget seg opp over flere år. Prisen ble redusert med 5 % i 2014, noe som medførte en reduksjon av det positive fondet. Side 76 Oppegård kommune Årsberetning 2014 4.8 Eiendom Andel av tjenesteområdenes netto driftsutgifter Renhold (2,7 %) 0 -3,5 % Eiendomsforvalting (-0,8 %) Drift og vedlikehold (Inkl internhusleie) (-5,4 %) Virksomhet Eiendom Totalt Utgjør 5,9 % av samlet antall årsverk i Oppegård kommune. Årsberetning 2014 Årsverk 101,2 101,2 Hovedoppgaver: Forvaltning av kommunens eiendommer Drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmassen inklusiv strøm og forsikring Renhold i alle kommunale bygg Planlegging og oppfølging av kommunens byggeprosjekter Utleie av kommunens leiligheter og andre lokaler Kjøp og salg av eiendommer Behandling av startlån, tilskudd og bostøtte etter husbankens ordninger Oppegård kommune Side 77 4.8.1 Målekart for tjenesteområdet Folkehelse, miljø og samfunn Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Status 2014 Trend Status 2014 Trend Status 2014 Trend Ta vare på jorda Bruk av fornybare energikilder Energiforbruk i kommunale bygg 18,5 % 21,5 % 24,0 % 26 % 25 % 176 165 165 155 =< 170 kWh/m2 0 5 Levende lokaldemokrati og samfunnsliv Antall partnerskapsavtaler mellom tjenesteområdet og frivillige2 Medarbeidere og arbeidsformer Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Dialog Nærvær (Eiendomsforvaltning og Drift og vedlikehold) 92,5 % 95,1% 95,1 % 94,1 % 93,0 % Nærvær (Renhold) 89,0 % 85,4 % 86,0 % 86,6% 89,0 % Arbeidsglede Resultat medarbeiderundersøkelse Økonomi 4,7 4,7 Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Helhetlig og langsiktig planlegging Overholdelse av budsjett 99,9 % 100,5 % 97,8 % 106,6 % > 100 % 92,2 % 95,4 % 95,8 % 93,5 % 96 % Effektiv bruk av ressurser Utleieprosent for kommunale leiligheter, gjennomsnittlig 1 Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år Det eksisterer ca ti leieavtaler med lag/foreninger som har sterkt subsidiert husleie. Disse er imidlertid ikke definert som partnerskapsavtaler. 2 4.8.2 Nøkkeltallsanalyse KOSTRA-tall Eiendom Prioritering Kom. disponerte boliger pr 1 000 innbygger Dekningsgrader Andel kom. boliger som er tilgj. for rullestolbrukere (%) Kom. eide boliger som andel av totalt antall kom. disp. boliger (%) Produktivitet/enhetskostnader Brutto dr utg. pr kommunalt disponerte bolig Egne nøkkeltall Antall språk- og arbeidspraksis kandidater på tjenesteområdet Antall m2 kommunale bygg - drift og vedlikehold Antall bostøttesøknader behandlet pr mnd Oppeg 2012 Oppeg 2013 Oppeg 2014 Ski 2014 Asker 2014 14 14 15 15 15 49 98 49 99 48 98 43 89 37 91 61 542 67 686 2012 2013 K.gr 13 Landet eks 2014 Oslo 2014 19 21 68 182 113 876 70 912 2014 4 147 300 148 300 161 472 351 365 376 Antall kommunalt disponerte boliger per 1 000 innbygger er gått opp fra 14 i 2013 til 15 i 2014. Kommunen har fortsatt færre kommunalt disponerte boliger enn KOSTRA-gruppe 13. Andelen kommunale boliger som er tilgjengelig for rullestolbrukere har vært stabil de siste årene. Side 78 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Det er kjøpt åtte boliger på det åpne markedet i 2014; to ungdomsboliger og seks flyktningboliger. I tillegg er det bygget ni TILFU-boliger (Greverudåsen omsorgsboliger). Det er solgt fem boliger til leietakere av kommunale boliger. Oppegård kommune eier en stor andel av de kommunalt disponerte boligene. Dette er en bevisst boligstrategi da det antas at det lønner seg å eie fremfor å leie og fremleie. Et begrenset leiemarked i kommunen begrenser også muligheten for å leie. Antall bostøttesøknader har hatt en jevn økning i perioden. Stadig flere søker bostøtte. 4.8.3 Resultat for tjenesteområdet Fokusområdet Folkehelse, miljø og samfunn Strategien om lavenergi eller passivhus standard og universell utforming ved realisering av nye bygg og større rehabiliteringer ble fulgt i 2014. Alle nye bygg planlegges og bygges med passivhus standard, og universell utforming har høy prioritet. Arbeidet med å ferdigstille implementeringen av sentralstyrt driftsstyringsanlegg (SD-anlegg) ved alle store formålsbygg var i sluttfasen ved utgangen av 2014. Slikt anlegg er installert i 62 av kommunens 75 formålsbygg. Eiendom har bistått virksomhetene i arbeidet med å bli miljøsertifiserte ved å fremskaffe nødvendige data og etablere systemer for god avfallshåndtering. Arbeidet med å kartlegge og prioritere tiltak for vedlikehold av kommunens formålsbygg gjøres i godt samarbeid med virksomhetsleder, stedlig verneombud og driftsleder. I 2014 har flere medarbeidere fra den enkelte driftsbase vært involvert i arbeidet for å sikre en bedre oppfølging av vedtatte planer og i planleggingen av tiltaksplan for 2015. Av drift og vedlikeholdsoppgaver, som ikke er generell drift og kontroller, var det planlagt totalt 165 tiltak i tiltaksplanen for kommunale bygg. 145 tiltak (87,8 %) ble ferdigstilt i 2014. Årsaker til at de øvrige tiltakene ikke ble ferdigstilt er at de er; forskjøvet i tid, utsatt i påvente av ny rammeavtale eller at de ikke ble ferdig på grunn av at prosjektet ble større en forutsatt. Det er i 2014 skiftet ut ventilasjonsanlegg i 1. og 2. etasje i rådhuset, Skiveien 62 og hele kommunens eierandel i Kolbotnveien 23 (tre øverste etasjer). I tillegg er det installert varmepumpe i Kolbotn kapell og Solbråtanveien 18 (Skogsland). Oppgradering og utskiftning av tekniske anlegg har stort fokus og arbeidet videreføres i 2015. Det er etablert gode rutiner for vedlikehold og service, og reparasjoner er utført jevnlig. Det er gode arbeidsrutiner innenfor renhold for å oppfylle kommunens mål for HMS. Fra 2014 ble det innført nye symboler for farlige kjemikalier. Disse blir nå oppdatert i alle HMS permene for renhold. Kommunen er opptatt av å redusere energiforbruket i kommunale bygg. Energiforbruket i kommunen er tilfredsstillende sammenlignet med andre kommuner. Eiendom har i 2014 jobbet systematisk med å redusere energiforbruket gjennom sentral driftsstyring og web-basert energioppfølgingssystem. Energiforbruket i 2014 var 155 Kwh/m2. Kommunen nådde i 2014 målene i klima- og energiplanen om at energiforbruket innen 2015 skulle reduseres med 10 % i forhold til 2008 nivå. Det tilsvarer et energiforbruk på 162 kWh/m2. Kommunen har de senere år hatt en positiv utvikling i bruk av alternative energikilder som fjernvarme, jordvarme og gass. Greverudåsen boliger ble knyttet til felles bergvarmeanlegg for Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 79 Greverud sykehjem og Flåtestad skole slik at det eksisterende anlegget i 2014 forsyner 1 000 m2 mer enn tidligere. Fjernvarme, jordvarme og gass utgjorde 24,3 % av energiforbruket i 2014. Tilsvarende tall for 2013 var 24 %. Det ble etablert et bergvarmeanlegg på rådhuset i forbindelse med rehabilitering av rådhuset i 2014. Full effekt av dette vil først oppnås når rådhuset er fullstendig rehabilitert. Fokusområdet Brukere av kommunale tjenester I 2014 er det anskaffet tilstrekkelig med boliger til flyktninger samt to ungdomsboliger. Det ble ikke anskaffet flere gjennomgangsboliger da behovet i hovedsak ble dekket ved at kontrakter gikk ut, og boliger ble ledige for andre. Kommunen har tidligere økt boligmassen betydelig, og utviklingen kan tyde på at det ikke er nødvendig å anskaffe like mange boliger som tidligere. Dette er en positiv utvikling, og viser også at gjennomstrømningen er god. Ved tildeling av startlån og tilskudd, er de mest vanskeligstilte på boligmarkedet blitt prioritert. Dette er i de fleste tilfeller familier i en sårbar situasjon hvor barn inngår. Tanken med å prioritere disse er å bidra til å skape en stabil bosituasjon for en særlig utsatt gruppe. Å prioritere de mest vanskeligstilte er i tråd med de nye retningslinjer for startlån fra Husbanken som ble vedtatt i 2014. Om lag 20 % av søkerne får innvilget startlån. I 2014 var vedtatte utlånsramme for startlån 52 mill kr. Det inkluderer låneopptak fra Husbanken, ubrukte lånemidler og innfridde lån. Det ble lånt ut 44,3 mill kr i 2014, etter en avkortning av midler fra Husbanken. Inn mot Handlingsprogram 2016-2019 vil rådmannen vurdere om det er behov for å foreslå å øke utlånsrammen på grunn av stor og økende søkemengde på startlån. Fokusområdet Medarbeidere og arbeidsformer Det ble i 2014 gjennomført et organisasjonsarbeid i Eiendom for å skape et prosjektledermiljø som sikrer enhetlige rutiner og en tettere oppfølging av driftsorganisasjonen. Det er gjennomført flere tiltak som tilrettelegger for bedre rutiner og som skal sikre utvikling av gode kompetansemiljøer. Ønskede gevinster er bedre effektivitet, samarbeid, informasjon og påvirkning internt og klargjøring av roller, ansvar og medvirkning for de enkelte ansatte. Alle områdeledere har kontinuerlig fokus på aktuelle kompetansehevingstiltak. Det er avholdt intern kunnskapsdeling, og medarbeidere har blitt tilbudt eksterne kurs på prioriterte områder. Ved nyrekruttering legges det vekt på å få inn medarbeidere med tilstrekkelig kompetanse for jobben som skal gjøres, og at de passer inn i en større helhet i Eiendom. Generelt er nærværet i Eiendom høyt, men det er stadig et behov for ekstra fokus innenfor område Renhold. Renhold vil fortsatt fokusere på opplæring i effektiv og ergonomisk riktig bruk av maskiner og utstyr for å sikre gode arbeidsforhold. Det er gjennomført interne kurs, arrangement og samarbeid med de øvrige Follo-kommunene om viktige nærværstiltak som kan bidra til økt nærvær ved økt trivsel. I 2014 var nærværet innen Renhold på 86,6 % med 89 % som mål. Dette er en forbedring fra 2013, selv om målsettingen ikke er nådd. Fokusområdet Økonomi Tall i hele 1 000 kr Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Justert budsjett 2014 114 516 -151 826 -37 310 Regnskap 2014 118 823 -158 591 -39 768 Forbruk i % av just. budsjett 103,8 % 104,5 % 106,6 % Tjenesteområdet har holdt vedtatt økonomisk ramme i 2014. Side 80 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Oppegård kommune har samlet sett et høyt arealforbruk for kommunale bygg. Samlet arealforbruk innen administrasjonsbygg og institusjonslokaler er de formålsbygg der kommunen har størst arealforbruk. Eiendom har i 2014 påbegynt planleggingen med å vurdere muligheter for en mer effektiv utnyttelse av eksisterende formålsbygg, og også se på mulige bygg for avhending. I forbindelse med alle store rehabiliterings- og nybyggprosjekter fokuseres det på kostnadseffektive arealløsninger. Det vurderes løpende muligheter for utnyttelse av eksisterende bygg ved økt eller endret arealbehov for de forskjellige tjenestene. Det ble i 2014 tilrettelagt for enkelte innmeldte behov ved hjelp av mindre bygningsmessige endringer i eksisterende bygg. Eiendom har tatt initiativ til å kartlegge muligheter for sambruk mellom tjenester der dette er aktuelt. Eiendom har hatt stort fokus på involvering av brukere og drift i tidlig fase av planlegging av prosjekter. Effektiv arealutnyttelse vil blant annet bidra til effektiv drift og renhold, samt gi bidrag til å opprettholde og forbedre dagens lave energiforbruk. Utleieprosenten på kommunale utleieboliger var noe lavere i 2014 enn i 2012 og 2013. Dette skyldes blant annet at mange leiekontrakter ble avsluttet dette året og det tar noe tid å få inn nye leietakere, spesielt i bofellesskap. Det har også vært noen flere boliger under rehabilitering enn tidligere. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 81 4.9 Stab og støtte Andel av tjenesteområdenes netto driftsbudsutgifter Rådmannen (0,7 %) IKT (1,1 %) Organisasjon og tjeneste (2,6 %) 10,0% Kommunikasjon og service (0,7 %) Regnskap (0,8 %) Jus- og administrasjon (4,1 %) Virksomhet Rådmann IKT Organisasjon og tjeneste Kommunikasjon og service Regnskap Jus og administrasjon Totalt Årsverk 5,0 11,0 25,0 8,9 13,4 22,8 86,0 Utgjør 5,0 % av samlet antall årsverk i Oppegård kommune. Side 82 Hovedoppgaver Regnskapsføring, overordnet rapportering, lønn og innfordring (Regnskap) Utvikling og drift av kommunens telefonidatasystemer (IKT) Service og kommunikasjonsarbeid via telefon, skranke, trykte og digitale medier. (Kommunikasjon og service) Overordnet økonomistyring, styringssystemer, arbeidsgiverpolitikk, personalforvaltning, leder- og tjenesteutvikling, tjenestestøtte, samfunnsmedisin, miljørettet helsevern og beredskapsplanlegging (Organisasjon og tjeneste) Juridisk rådgivning, klagesaksbehandling, oppgaver etter regelverk for offentlige anskaffelser, utvalgssekretariat, trykkeri, arkiv og Bestillerkontoret (Jus og administrasjon) Oppegård kommune Årsberetning 2014 4.9.1 Målekart for tjenesteområdet Folkehelse, miljø og samfunn Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Status 2014 Trend Mål 2014 Status 2014 Trend Mål 2014 Status 2014 Trend Status 2014 Trend Ta vare på jorda Andel miljøvennlige biler 30 % 50 %2 30 % 6 5 Levende lokaldemokrati og samfunnsliv Antall partnerskapsavtaler med frivillige/næringslivet Brukere av kommunale tjenester Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 1 God kvalitet - og avklart forventningsnivå Nettsider med god kvalitet 5,0 Tilfredshet med kommunal informasjon Medarbeidere og arbeidsformer Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 1 Dialog Nærvær 93,8 % 94,0 % 94,5 % 93,4 % 95,0 % Arbeidsglede Resultat medarbeiderundersøkelse 4,7 4,8 Arbeidsformer og nytenking Tilfredshet med stab og støtteseksjonene Økonomi 4,7 Resultat Resultat Resultat Resultat 2011 2012 2013 2014 Mål 2014 1 Helhetlig og langsiktig planlegging Overholdelse av budsjett 100,5 % 99,6 % 98,6 % 102,6 % <100,0 % 89 % 86 % 91 % 88 % 95 % Effektiv bruk av ressurser Løsningsgrad ved innfordring 1 Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år 2 Resultatet har gått opp, uten at det er anskaffet flere Elbiler. Skyldes at tjenestebiler er definert til biler i småbilklassen, jf HP 2015-2018. 4.9.2 Nøkkeltallsanalyse KOSTRA-tall Stab og støtte Produktivitet Bto dr.utg pr innb i kr, adm, styring og fellesutg, fordelt: Funksjon 100, Politisk styring Funksjon 110, Kontroll og revisjon Funksjon 120, administrasjon Oppeg Oppeg 2012 2013 Egne nøkkeltall Antall språk- og arbeidspraksis kandidater på tjenesteområdet Antall individuelle planer Antall med BPA Antall konkurranser utlyst på DOFFIN Antall besøk på kommunens nettsted per mnd Antall innkomne telefoner til sentralbordet Antall gjennomførte kunnskaps- og etablererprøver Antall forhåndsstemmer ved Stortings- og kommunevalg Antall nyheter/aktiviteter Intranett Antall følgere i sosiale medier Årsberetning 2014 Oppeg 2014 Ski 2014 Asker 2014 237 89 2 622 218 78 2 811 187 74 3 028 232 107 2 752 2012 2013 Ny fra 2014 173 179 18 21 36 39 30 031 24 000 123 571 2 939 2014 0 152 19 39 45 247 99 207 326 207 70 2 339 173 Oppegård kommune 179 K.gr 13 Landet eks 2014 Oslo 2014 237 80 2 982 367 110 3 560 285 2 944 Side 83 I brutto driftsutgifter ligger blant annet drift av kommunale beslutningsorganer, service til virksomheter og innbyggere, utvikling av kommunale styringssystemer og utredninger samt annet utviklingsarbeid. Resultatet for politisk styring (funksjon 100) er gått ned med om lag 8 % fra 2013 til 2014. Også referansekommunene har hatt en reduksjon. Dette har sammenheng med at utgiftene til stortingsvalget i 2013 er ført på denne funksjonen. Utgiftene er alltid høyere de årene det er valg. Utgifter til revisjon og kontrolllutvalg (funksjon 110) har gått ned med om lag 12 %. Dette har sammenheng med at det i 2013 var utgifter til gransking av påstander om korrupsjon. Utgifter til administrasjon (funksjon 120) har økt med om lag 7 % fra 2013. Imidlertid øker utgiftene til administrasjon i Oppegård, i motsetning til referansekommunene som har en nedgang i utgiftene til administrasjon. Økningen utgjør kr 203 per innbygger. Det er tre hovedårsaker til at utgiftene til administrasjon øker; lønnsutgifter (48 %), økning i datalisenser (18 %) og utgifter til jubileum (23 %). Brutto driftsutgifter pr innbygger Oppegård 2014 K.gr 13 2014 Ski 2014 Asker 2014 160 140 120 100 80 60 40 20 0 F 100, politisk styring F 110, kontroll og revisjon F 120, administrasjon 4.9.3 Resultat for tjenesteområdet Fokusområdet Folkehelse, miljø og samfunn Kommunen er pålagt å ha internkontroll for å sikre at kravene som er stilt til kommunen i folkehelseloven følges opp. Arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyse for miljørettet helsevern er godt i gang, men har vist seg mer tidkrevende enn først antatt. Det er testet ut metodikk fra KS internkontrollnettverk og elektroniske verktøy i analysearbeidet. Analysen forventes ferdigstilt i februar 2015. Tilsynsplanen oppdateres i etterkant. Kommunen har ansatt en prosjektleder i halv stilling i forbindelse med markeringen av kommunens 100 års jubileum. I tett samarbeid med frivilligheten og næringslivet har prosjektlederen laget et variert program for jubileumsåret 2015. I tillegg kommer markedsaktiviteter som nettsiden www.oppegård2015, egen facebookside og brettspillet Oppegård rundt. Den tekniske gjennomføringen av kommunens brukerundersøkelser er forbedret slik at disse kan sendes ut direkte på e-post til brukerne. Side 84 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Fokusområdet Brukere av kommunale tjenester I 2014 har kommunen kjøpt sykehjemsplasser på Granås sykehjem grunnet kommunens bindende avtale med Granås frem til april 2015. Tilbakeføring av Oppegård kommunes pasienter er i gang, og fortsetter i 2015 så snart den «gamle delen» på Høyås er klar til bruk. Det har også vært nødvendig å kjøpe tre spesialplasser i institusjoner utenbygds. Kommunen har vurdert hvorvidt den skal søke å samordne kjøp av slike plasser med øvrige Follo-kommuner, men har så langt ikke funnet grunnlag for å gå inn på en slik ordning. Sentralbord, resepsjon, Internett, sosiale medier, presse og brosjyremateriell er viktige kanaler for kommunikasjon med innbyggerne. Med flere kommunikasjonskanaler øker den totale aktiviteten. I 2014 oppnådde kommunen blant annet: besvart ca 8 300 telefonsamtaler hver måned og hjulpet de som besøkte rådhuset drevet aktiv informasjon via Din kommune annenhver uke (23 utgaver a fire sider) oppdatert nettsider, som økte med om lag 10 000 besøk fra 2013 til 2014 mottatt de fleste søknader til barnehage, kulturskole og ledige stillinger elektronisk kommunisert med innbyggerne via sosiale medier; Facebook, Instagram, Twitter og LinkedIn (totalt 2 944 følgere). Det er to indikatorene i målekaret som ikke ble målt i 2014. Norge.no har tidligere vurdert alle offentlige nettsider hver høst. I 2014 endret de rutinene og vurderte ikke Oppegårds nettsider. Kommunen har tidligere vurdert tilfredshet med kommunal informasjon i kommunens innbyggerundersøkelse. Planen er å gjenta dette i innbyggerundersøkelsen som gjennomføres i 2016. Fokusområdet Medarbeidere og arbeidsformer KS-nettverket for rådmannens egenkontroll ble avsluttet våren 2014. Rådmannen har besluttet å prøve ut en metodikk for risikobasert internkontroll i utvalgte virksomheter i 2015. Oppegård kommune besluttet første halvdel 2014 å oppgradere kommunens sak/arkivsystem til ESA 8.1, og forberedelse til implementering av dette startet i 2014. Ny versjon er i bruk fra februar 2015. Kommunen lanserte nytt Intranett våren 2014. Intranettet skal bidra til bedre og mer effektive interne prosesser og bedre kvalitet på tjenestene. I tillegg til mer statisk informasjon, ble det publisert 285 nyheter/aktiviteter i fjor. Intranettet hadde ca 1 300 besøk per dag. Rydding i gamle arkiver har vært utført i et svært begrenset omfang på grunn av manglende ressurser til dette. Avlevering av dokumenter fra andre virksomheter til bortsettingsarkivet er i gang. Det er innført elektronisk personalhåndbok som gjør det enklere for ledere og medarbeidere å finne fram til oppdatert informasjon om kommunens personalpolitikk og arbeidsrettslige spørsmål. Kommunen besluttet å innføre eHandel (elektronisk handel) for kjøp av varer og tjenester, og prosjektet ble igangsatt i 2014, og i desember 2014 startet noen virksomheter med eHandel. Målet for nærvær i 2014 ble ikke nådd, og trenden er negativ. Det arbeides kontinuerlig med nærværsrelaterte tiltak, og tiltak etter medarbeiderundersøkelsen i 2013 blir fulgt opp. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 85 Fokusområdet Økonomi Tall i hele 1 000 kr Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Justert budsjett 2014 Regnskap 2014 Forbruk i % av just. budsjett 119 867 128 114 -9 299 -14 648 106,9 % 157,5 % 110 568 113 465 102,6 % Utsatt oppstart av de nye plassene på Høyås bo- og rehabiliteringssenter førte til behov for kjøp av flere sykehjemsplasser utenbygds, jf også kommentarer under kapittel 4.4 Pleie- og omsorg. Merutgiftene skyldes først og fremst økte utgifter til kjøp av spesialplasser der kommunen ikke selv har kompetanse. Bestillerkontoret Iigger organisatorisk til Stab og støtte, og utgifter til dette føres på tjenesteområdet. Også Brukerstyrt personlig assistent (BPA) har et merforbruk. Selv om antall BPAbrukere er redusert, har hver enkelt bruker benyttet flere timer enn i 2013. I tillegg var det økte utgifter i forbindelse med rekruttering og skifte av rådmann. Merinntektene skyldes høyere vederlagsbetaling som følge av flere eksterne kjøp av sykehjemsplasser og høyere NAV-refusjoner. Regnskap fikk i 2014 1,7 stilling for oppfølging av NAV-refusjoner. Det er viktig at kommunen sikrer refusjonene fra NAV. For å effektivisere denne prosessen og sikre kommunens inntekter, ble denne oppgaven fra og med 2014 permanent lagt til Regnskap for hele kommunen. Samlet sett betyr dette en mer effektiv håndtering for kommunen av NAV-refusjonene. Løsningsgrad ved innfordring har blitt noe redusert fra 2013. Dette skyldes først og fremst personalmessige forhold som var av forbigående karakter i 2014. Det er ventet at løsningsgraden for innfordring vil bli bedret i 2015. Side 86 Oppegård kommune Årsberetning 2014 5 RAPPORTERING PÅ INVESTERINGSPROSJEKTER Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 87 Objekt "Selvfinansieriende prosjekter" Vann, avløp og renovasjon 9003 Biler og maskiner - Vann Ansvar 2501 9004 Sikring hovedvannforsyning og oppgradering av vannverket 2501 9005 Utbedring av vannledningsnettet 2501 9006 Biler og maskiner - Avløp 2502 9007 Rehabilitering avløpsnett 2502 9104 Vannverket, sikker adkomst pumpestasjon 2501 9106 Utvidelse gjenvinningsstasjonen, Sofiemyr 2504 9110 Desinfeksjon med UV-lys 2501 9113 Utbedring av garderober driftsstasjon 2502 Vei og Park 9116 Kulvert Liaveien syd 1700 Utgifter 3 Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Totalt vedtatt prosjektkostnad Totalt forbruk 2 på prosjektet Justert budsj. 2014 1 løp 100 000 løp løp løp løp 100 000 6 095 009 løp løp løp løp 6 095 009 6 000 000 løp løp 6 000 000 løp løp 100 000 løp løp løp løp 100 000 6 000 000 løp løp 6 000 000 4 000 000 469 838 2 000 000 4 000 000 46 500 000 469 838 498 789 2 000 000 5 566 137 46 500 000 12 000 000 498 789 12 286 400 5 566 137 465 737 12 000 000 11 850 000 12 286 400 11 744 994 465 737 1 601 221 11 850 000 11 744 994 1 601 221 119 550 000 -57 800 000 105 928 845 -37 490 829 71 996 651 -29 574 605 løp Regnskap 2014 Kommentar 92 500 Det ble i 2014 anskaffet en brukt varebil. Kostnaden er fordelt 50/50 -1 500 mellom objekt 9003 og 9006. 91 000 5 075 962 Kostnader er relatert til ny heis og oppgradering av komponenter på vannverket i 2014. Oppgradering vil fortsette i årene fremover. I 5 075 962 2015 vil også arbeid knyttet til kjøkken som startet i 2014 sluttføres. 7 360 294 Aktivitetsnivå ble redusert i 2014 som følge av høyere entreprisekostnader i markedet. Likevel har tillegg og endringer 7 360 294 medført overforbruk i forhold til budsjett. Konsekvensen er at kommunens utgifter til selvkost øker gjennom økte avskrivninger og renteutgifter. 92 500 Det ble i 2014 anskaffet en brukt varebil. Kostanden er fordelt 50/50 -1 500 mellom objekt 9003 og 9006. 91 000 6 738 260 Aktivitetsnivå ble redusert i 2014 som følge av høyere entreprisekostnader i markedet. Likevel har tillegg og endringer 6 738 260 medført overforbruk i forhold til budsjett. Konsekvensen er at kommunens utgifter til selvkost øker gjennom økte avskrivninger og renteutgifter. 469 838 I 2014 ble det skiftet en frekvensomformer i råvannspumpestasjonen. Flere tiltak vil bli iverksatt i 2015. 469 838 64 926 På grunn av usikkerhet når det gjelder adkomst er ikke grunnerverv fra Canica gjennomført i 2014. Avtalen er klar, men noen 64 926 formaliteter gjenstår. 752 138 UV-anlegget har vært i drift i 2014. Prosjektet er avsluttet. 752 138 1 537 016 Prosjektet er avsluttet og det ble i 2014 gjennomført noe utomhus arbeid. Det er meldt om noen mangler som må følges opp i 2015. 1 537 016 58 375 496 Prosjektet ble i hovedsak ferdigstilt i 2014. Årsaken til lavere utgifter -9 250 000 enn budsjettert i 2014 er at sluttoppgjør er mottatt først i 2015, og Objekt Ansvar Netto Totalt vedtatt prosjektkostnad 61 750 000 Totalt forbruk 2 på prosjektet 68 438 016 Justert budsj. 2014 42 422 046 Regnskap 2014 Kommentar 49 125 496 vil bli belastet regnskapet i 2015. Gjenstående usikkerheter: Støyskjerming og eventuelle lyddempende tiltak inne i kulverten samt enighet om utforming av skjerming på søndre portal. Det er mottatt 9,25 mill kr fra Akershus fylkeskommune. De resterende 5 mill kr vil bli utbetalt i 2015. Resterende innbetalinger fra Strandliveien og Liaveien forutsettes innbetalt i 2015. Bidrag fra Kantorveikvartalet er fortsatt uavklart. Total prosjektkostnad og behov for bevilgning i 2015 vil bli vurdert inn mot revisjon av investeringsbudsjettet for 2015 hvor sluttoppgjør, og øvrig nevnte usikkerheter vil være avklart. Idrett og friluftsliv 9117 Strøksleke/-aktivitetsplass i Kolbotn sentrum 1700 Utgifter Inntekter Netto 23 830 000 -11 100 000 12 730 000 24 554 545 -8 500 000 16 054 545 18 495 020 -2 600 000 15 895 020 19 219 565 Prosjektet ble ferdigstilt i 2014. Endelig sluttoppgjør på 1,25 mill kr 0 ble betalt i februar 2015. Merforbruk 2014 inklusive sluttoppgjør 19 219 565 2015 utgjør totalt 2 mill kr i forhold til vedtatt prosjektkostnad. Avvik skyldes forhold som det ikke ble tatt høyde for ved rapportering 2.tertial. Tilsagn på spillemidler ble ikke gitt i 2014. Søknad om 2,6 mill kr vil bli gjort på nytt i 2015. Det er brukt 8,03 mill kr av disposisjonsfond til å finansiere dette prosjektet i 2014, dette fremkommer ikke som inntekt her. Øvrige investeringsprosjekter Stab og støtte 2043 IKT-utstyr Eiendom 2080 Skiveien 62 1100 1700 Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto løp løp 4 491 397 løp løp 4 491 397 10 950 000 10 882 270 1 022 252 10 950 000 10 882 270 1 022 252 4 810 917 Det er anskaffet ny VDI-løsning (Virtuell desktop) og nytt nettverksutstyr for å sikre stabilitet, som videreføres i 2015. Denne 4 810 917 investeringen dekker også grunnutstyret for trådløst nettverk. Det er anskaffet nytt utstyr til telefonsentral for å tilrettelegge for mobilapper som erstatter dagens fasttelefoner. I tillegg er det anskaffet IP telefoner for å sluttføre overgangen til IP telefoner i alle kommunale bygg. Videre er eHandel satt i gang som prosjekt og det er anskaffet tilleggsmoduler i HRM. 954 522 Rehabilitering av Skiveien 62 (Menighetshuset) er ferdigstilt og prosjekt er avsluttet. 954 522 Objekt 2079 Sentral driftsstyring (SDanlegg) 9037 Forandrings/tilpasningsarbeider Ansvar 1702 Utgifter Inntekter Netto 1702 9099 Brannsikring i kommunale bygg 1702 6001 Rådhuset 1702 Vei og Park 9008 Veier, anlegg, fortau 9009 Generelle trafikksikringstiltak 2540 2540 9012 Oppgradering av gate/veilys 2540 7056 Gang- og sykkelveiprosjekter, sykkelstrategi 2540 Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Totalt vedtatt Totalt forbruk 2 prosjektkostnad på prosjektet løp løp Justert budsj. 2014 3 989 875 løp løp 3 989 875 løp løp 19 229 222 løp løp 19 229 222 løp løp 3 927 681 løp løp løp løp 3 927 681 15 702 158 løp løp 15 702 158 løp løp 571 237 løp løp 571 237 løp løp løp løp 2 450 000 -1 960 000 490 000 løp løp 335 177 løp løp løp løp 335 177 5 809 395 løp løp 5 809 395 Regnskap 2014 Kommentar 2 692 980 Arbeidet med å ferdigstille sentral driftsstyring på formålsbygg, montering av undersentraler og elektroarbeider er i sluttfasen. 2 692 980 Kommunen vil da ha 62 av kommunens 75 bygg tilknyttet sentral driftsstyring. Sluttavregning på dette arbeidet vil komme i 2015. 16 507 469 Av drift- og vedlikeholdsoppgaver, som ikke var generelle drift og kontroller, var det planlagt totalt 165 tiltak i tiltaksplanen for 16 507 469 kommunale bygg. 145 tiltak (87,8%) er ferdigstilt. Årsakene til at enkelte planlagte arbeider ikke er ferdigstilt er at tiltakene er påbegynt i 2014 og avsluttes i 2015, at de er utsatt til 2015 i påvente av ny rammeavtale eller at prosjektet er blitt større en forutsatt. 3 605 212 Brannsikringstiltak i flere formålsbygg. De største arbeidene har vært på Greverud skole og Hellerasten skole, Greverud sykehjem, Kolben, 3 605 212 Bjørkås sykehjem og Kornmoveien 16. 14 348 558 Utskiftning av ventilasjonsaggregater som forsyner underetasje, 1.etasje samt deler av 2. etasje er fullført. I tillegg er brønnpark for 14 348 558 bergvarme og installasjon av varmepumper gjennomført. Det er også gjennomført prosjekteringsarbeid som omfatter utskiftning av ventilasjonsaggregater på teknisk loft og rehabilitering av 3. og 4. etasje. 758 603 I 2014 er det investert i mindre anleggsmessige utbedringer på eksisterende kommunalt veinett. Merforbruket på dette objektet 758 603 skyldes delvis mindreforbruket på objekt 9009. I 2014 ble det utført oppgradering av Trollåsbrua og asfaltering utover asfalteringsprogrammet i Augestadveien, Nordveien og P-plassen ved DNB. 972 016 Dette objektet er med på å dekke kommunens egenandel til Aksjon -903 249 skoleveg. Prosjekter hvor fylket dekker opp til 80 % av kostnaden. I 68 767 2014 ble det bygget gangvei i Sigrid Undsets vei og ved Jordbærsletta. Det største prosjektet, fortau i Byåsveien, er utsatt til 2015 og er årsaken til mindre utgifter og inntekter i 2014. 160 843 Investeringer knyttet til generelle oppgraderinger av veilys. I 2014 har dette prosjektet dekket kostnader i forbindelse med overgang til 160 843 fjernavlesning og oppgradering av gatelys i Theodor Hansens vei. 4 017 609 Belysning og opprusting av gang- og sykkelvei fra Kapellveien til Rosenholmveien, utskiftning av skilt og sykkelparkering ved: Skiveien 4 017 609 62, Høyås sykehjem, Flåtestad skole, Vassbonn skole, Sofiemyr skole, barnehager og idrettsanleggene på Sofiemyr. Prosjekt Objekt 9097 Uteområder Kolbotn sentrum Idrett og friluftsliv 2067 Skogsland 2540 1700 8017 Utskiftning av kunstgressdekke Sofiemyr 1700 8023 Lysløypa Øst - oppgradering 1700 8033 Idrettshall - Østre Greverud 1700 8036 Toaletter i Sofiemyr idrettspark 1702 8046 Kunstgressbane på Greverud - spillemidler 8030 Flerbrukshall, Kolbotn området 1700 8048 9019 Totalt vedtatt prosjektkostnad Totalt forbruk 2 på prosjektet Justert budsj. 2014 Utgifter Inntekter Netto 6 700 000 6 625 487 74 513 6 700 000 6 625 487 74 513 Utgifter Inntekter Netto 1 042 000 1 042 113 999 844 1 042 000 1 042 113 999 844 Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto 12 000 000 12 000 000 3 252 289 -898 400 2 353 889 11 200 787 -1 000 000 10 200 787 3 228 076 -898 400 2 329 676 230 000 -299 000 -69 000 Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto 65 109 102 -11 000 000 54 109 102 1 200 000 64 727 735 -11 000 000 53 727 735 - 427 643 -1 400 000 -972 357 1 200 000 1 200 000 - 1 200 000 -4 200 000 -4 200 000 50 000 000 -7 000 000 43 000 000 -4 200 000 -4 200 000 1 328 506 1 328 506 -1 000 000 -1 000 000 1 719 804 Utgifter Inntekter Netto løp løp løp løp 3 291 660 -203 000 3 088 660 Ansvar Opprustning idrettsparkene i kommunen 1700 1 719 804 Regnskap 2014 Kommentar "Sykkelkommunen Oppegård" fortsetter i 2015 med delprosjekter av samme type som i 2014. Til "Generasjonsparken- et sted å sykle til" er det brukt kr 100 000 i 2014, de resterende kr 650 000 forventes brukt i 2015. 0 Det er ikke brukt investeringsmidler i Kolbotn sentrum i 2014. Prosjektet avsluttes. 999 957 Istandsettelse av underetasje og bryggeanlegg i samarbeid med padleklubben RA er fullført. I tillegg er det foretatt en oppgradering 999 957 av elektrisk anlegg og gjennomført noe nødvendig vedlikeholdsarbeid. Prosjektet er avsluttet. Sluttutbetaling av spillemidler på 1 mill kr mottatt i 2014. -1 000 000 -1 000 000 205 788 Det er i 2014 foretatt noe opprydding og rehabilitering hovedsak av -299 000 traseen kunstgressbanen Østre Greverud - Tiurveien og ved -93 212 løypenettet på Svartskog. Sluttutbetaling av spillemidler på kr 299 000 ble mottatt i 2014. 46 276 Selve byggeprosjektet er avsluttet, men det gjenstår noe arbeid -1 400 000 utomhus. Sluttutbetaling av spillemidler på 1,4 mill kr ble mottatt i -1 353 724 2014. 0 Det vises til 2.tertialrapportering. Prosjektet avventes inntil en avtale med idretten og en evt sammenheng med initiativ ny tennishall i - området er vurdert. Mottatt pressområdemidler fra Akershus fylkes kommune for -1 000 000 prosjektet i 2014. -1 000 000 548 310 Det ble i 2014 utarbeidet alternative skisser og kalkyler fremlagt fsk som drøftingssak oktober. Alternativ bruttokostnad 50 mill kr er 548 310 valgt og kostnader i 2014 relaterer seg til utførte kostnadsberegninger og tegningsgrunnlag for reguleringsarbeid. Prosjektet videreføres i 2015. 2 617 494 Bane Øst ble drenert sensommer 2014. Det gjenstår oppsett av -203 000 gjerder rundt banen. Det vil i 2015 vurderes tiltak på stadion, noen 2 414 494 tiltak på kunstgressbanen på Østre Greverud og gressbanen på Objekt 9119 Skole 3104 Ansvar Sofiemyrhallen, utbedringer Tårnåsen skole 1702 1700 3102 Kolbotn skole 1700 3402 Kolbotn skole, fjellsikring 1700 3401 Digitale ferdigheter i skolen 3010 9039 Sikringstiltak lekeutstyr skole/bhg 1700 9107 Vassbonn skole, ventilasjon og varme Barnehage 4026 Hareveien barnehage - bygg 1700 1700 Totalt vedtatt prosjektkostnad Totalt forbruk 2 på prosjektet Justert budsj. 2014 Utgifter Inntekter Netto løp løp 2 861 954 løp løp 2 861 954 Utgifter Inntekter Netto 100 500 000 -52 855 730 47 644 270 100 506 382 -52 983 281 47 523 101 548 180 Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto 100 000 51 466 100 000 100 000 4 500 000 51 466 4 516 216 100 000 4 500 000 4 500 000 11 500 000 11 500 000 løp 4 516 216 11 939 023 -440 000 11 499 023 løp 4 500 000 3 538 476 -440 000 3 098 476 2 930 624 løp løp 2 930 624 Utgifter Inntekter Netto 81 500 000 81 732 716 -232 716 81 500 000 179 066 Utgifter Inntekter Netto 41 151 056 40 762 877 40 762 877 388 179 81 500 000 41 151 056 548 180 179 066 388 179 Regnskap 2014 Kommentar Svartskog. Utbetaling av spillemidler til ulike tiltak på kr 203 000 ble mottatt i 2014. 270 930 Inngangspartiet er skiftet ut i 2014 og det er tilrettelagt for universell utforming. Det er innhentet tilstandsvurdering på bygget 270 930 og Eiendom vil legge frem alternative anbefalinger for rådmann for nødvendige tiltak. 527 972 Ballbingen er fullført. Det vil påløpe utgifter til skjøtsel på nyanlegget -127 551 de neste 2 årene. Det er også behov for skjøtsel av anlegget forøvrig. 400 421 Inntekter relaterer seg til ENOVA tilskudd. Det vil være behov for inntil kr 250 000 til skjøtsel kommende toårsperiode. 51 466 Det er benyttet noen konsulenttimer i 2014 i forbindelse med utredning om mulig utvidelse og rehabilitering av Kolbotn skole. 51 466 Prosjektet er utsatt i påvente av skolebruksplan for hele kommunen. 4 516 216 Det er gjennomført fjellsikringstiltak på steinspranget bak gymbygget på Kolbotn skole for å sikre utglidning av steinmasser. Prosjekt er 4 516 216 avsluttet. 3 537 499 Det ble anskaffet 57 stk interaktive tavler til skolene i 2014. I tillegg -440 000 er det blitt investert i nye bærbare datamaskiner til alle lærere. 3 097 499 2 585 940 Det er gjennomført opprusting av uteanlegg ved flere formålsbygg -300 000 hvor de største arbeidene har vært på Mellomåsen barnehage, 2 285 940 Sofiemyrtoppen skole og Vassbonn skole. Det er mottatt gave fra FAU ved Sofiemyrtoppen skole på kr 100 000 til hinderløype og kr 200 000 fra FAU ved Vassbonn skole til lekeutstyr. 411 782 Utgifter 2014 gjelder fullføring av en begrenset oppgradering av -232 716 uteanlegget ved skolen. Tilskudd fra ENOVA i forbindelse med 179 066 etablering av bergvarme og varmepumpe er ført som inntekt. Prosjekt er avsluttet. Restbevilgningen har stått i påvente av at det kan påløpe kostnader også for Oppegård kommune i garantitiden. Det pågår utbedring av - noen feil fra entreprenøren side. Optimal kontroll med varmepumpe og solfangeranlegg på SD-anlegget er foreløpig ikke oppnådd. Eventuelle kostnader og behov for tiltak mot SD-anlegget ventes avklaret våren 2015. Objekt 4030 Rehabilitering av Augestad barnehage avd. Øståsen bygg 4030 Rehabilitering av Augestad barnehage avd. Øståsen inventar 4027 Nye Ødegården barnehage - bygg 4029 Nye Greverudlia barnehage Kultur 8077 Nytt biblioteksystem Pleie og omsorg 5024 Gerica mobile håndterminaler 9011 9120 IT utstyr PLO Utvidelse av Høyås sykehjem - bygg Totalt vedtatt prosjektkostnad 25 000 000 Totalt forbruk 2 på prosjektet 22 974 769 Justert budsj. 2014 8 013 804 25 000 000 500 000 22 974 769 574 858 8 013 804 500 000 500 000 45 000 000 574 858 9 128 510 500 000 9 226 065 45 000 000 45 000 000 9 128 510 174 809 9 226 065 1 000 000 45 000 000 174 809 1 000 000 Utgifter Inntekter Netto 620 000 583 472 36 700 620 000 583 472 36 700 Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto 850 000 793 462 164 673 850 000 1 500 000 793 462 1 436 594 164 673 63 046 1 500 000 1 436 594 63 046 Utgifter Inntekter Netto 183 800 000 -57 032 000 126 768 000 192 146 208 -59 032 000 133 114 208 78 490 602 -57 032 000 21 458 602 Ansvar 1700 Utgifter Inntekter Netto 4010 Utgifter Inntekter Netto 1700 Utgifter Inntekter Netto 1700 Utgifter Inntekter Netto 8020 5035 5000 1700 Regnskap 2014 Kommentar 5 897 904 Prosjektet ble ferdigstilt i 2014. 5 897 904 574 858 Innkjøp av inventar er fullført. Kr 75 000 kunne vært dekket over ledige driftsmidler til inventar på barnehageområdet. Ved en inkurie 574 858 ble ikke dette gjort. 8 354 575 Byggefasen ble påstartet i 2014. Arbeidene utføres i henhold til fremdriftsplanen med ferdigstillelse høsten 2015. 8 354 575 174 809 Bygging av ny barnehage krever omregulering, reguleringsarbeidet pågår. 174 809 0 Beløpet er avsatt til en integrasjonsmodul mellom biblioteksystemet og Visma, for oppfølging og fakturering av bøker som ikke leveres - tilbake etter utlån. Modulen er blitt forsinket fra leverandør, og forventes levert i 2015. 108 135 Gerica mobile håndterminaler er implementert og oppgradert i Hjemmetjenesten. Det jobbes med å implementere håndterminaler i 108 135 omsorgsboligene. 0 Gerica plan, som sørger for at alle pasientoppdrag samles i en daglig oppdatert arbeidsliste, er tatt i bruk i hjemmetjenesten og integrert i - journalsystemet. Modulen planlegges innført i omsorgsboligene i 2015. 86 836 811 Prosjektet ble ferdigstilt i 2014. Sluttoppgjør er mottatt, og det -59 032 000 forventes ikke ytterligere utgifter. Merutgifter i 2014 har grunnlag i 27 804 811 sluttoppgjør med totalentreprenøren og skyldes nødvendige tilpasninger til eksisterende bebyggelse, nytt kjøkken, teknisk anlegg og nødvendige tilpasninger av parkeringshus til nabobebyggelse. På grunn av manglende detaljregnskapsoppfølging i forhold til avstemninger underveis med ekstern byggeleder ble avviket på sluttavregning ikke avdekket ved 2. tertial. Prosjektet har fått innvilget søknad om ENOVA tilskudd på 2 mill kr som her vises som en merinntekt. Objekt 9120 Utvidelse av Høyås sykehjem - inventar 1253 Boliger Edv. Griegs vei 5027 Follo lokalmedisinsk senter Sosial 9001 Kjøp av utleieboliger Ansvar 5010 Utgifter Inntekter Netto 1700 Utgifter Inntekter Netto 1700 Utgifter Inntekter Netto 1700 Totalt vedtatt prosjektkostnad 10 000 000 Totalt forbruk 2 på prosjektet 10 322 125 Justert budsj. 2014 10 000 000 10 000 000 210 000 000 -74 970 000 135 030 000 - 10 322 125 422 304 422 304 3 116 010 -611 069 2 504 941 10 000 000 3 000 000 3 000 000 - Utgifter Inntekter Netto løp løp løp løp 10 232 776 -2 400 000 7 832 776 9121 Kjøp av boliger til flyktninger 1700 Utgifter Inntekter Netto løp løp løp løp løp løp 25 560 250 -4 000 000 21 560 250 5019 Greverudåsen boliger bygg 1700 5019 Greverudåsen boliger inventar 6020 Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto 30 000 000 -13 748 470 16 251 530 750 000 31 271 464 -13 753 470 17 517 994 486 902 4 663 040 -13 748 470 -9 085 430 750 000 750 000 486 902 750 000 Regnskap 2014 Kommentar 10 322 125 Anskaffelsene er foretatt. Inventar og utstyr er kjøpt inn. Prosjektet er avsluttet. 10 322 125 422 304 Prosjektet er under oppstart, og kostnader i 2014 er knyttet til tegningsgrunnlag skisseprosjektfasen. 422 304 3 116 010 I 2014 er det belastet kostnader i forbindelse med regulering og -611 069 forberedende arbeider. Asplan Viak er engasjert for prosjektering og 2 504 941 arbeidene ble igangsatt i 2014 og fullføres slik at byggeoppdraget kan kunngjøres i mars 2015. Stema Rådgiving AS har vært engasjert i noe oppfølging inntil det tas endelig beslutning om prosjektledelse. Inntekten er merverdiavgift kompensasjon. Oppegård kommune vil få refundert netto utgifter til dette prosjektet fra IKS'et når dette blir etablert. 4 641 528 Det er kjøpt to ungdomsboliger i 2014. Det er ikke anskaffet flere -7 315 465 gjennomgangsboliger da behovet i hovedsak ble dekket ved at -2 673 937 kontrakter gikk ut og dermed ble ledige for andre. Det har dessuten vært vanskelig å anskaffe små leiligheter. Mottatt tilskudd er høyere enn budsjettert og skyldes at budsjettallet ble nedjustert pga endrede regler i Husbanken. Dialog med Husbanken førte imidlertid til økt tilskudd i fht budsjettert. Noe tilskudd gjelder boliger kjøpt i 2013 utbetalt i 2014. Inntekten inkluderer også salg av tre gjennomgangsboliger. 21 001 851 Det er kjøpt seks flyktningboliger i 2014. Mottatt tilskudd er høyere -8 229 900 enn budsjettert og skyldes at budsjettallet ble nedjustert pga 12 771 951 endrede regler i Husbanken. Dialog med Husbanken førte imidlertid til økt tilskudd i fht forutsatt. Noe tilskudd gjelder også boliger kjøpt i 2013 utbetalt i 2014. Inntekten inkluderer også salg av to flyktningboliger. 4 934 504 Prosjektet ble avsluttet i 2014, garantitiden er påbegynt. Det er -13 753 470 utfordringer med styring av tekniske anlegg, og ytterligere økte -8 818 966 kostnader må påregnes. Mye vil være avklart i 2015. 486 902 Inventar og utstyr i forbindelse med etablering av boliggruppe for funksjonshemmede. Årsak til mindreforbruket er at de fleste 486 902 beboere selv stod for møblering av sine rom. Prosjektet ble avsluttet i 2014. Objekt Andre områder 7038 Utlån startlån 9997 9083 Egenkapitaltilskudd KLP Div. råteskader i kirkene/tekn.installasjoner Ansvar Totalt vedtatt prosjektkostnad Totalt forbruk 2 på prosjektet Justert budsj. 2014 1700 Utgifter løp løp 52 061 399 9500 Utgifter Inntekter Netto løp løp løp løp 3 450 000 -3 450 000 - løp løp 1 743 167 løp løp 1 743 167 1702 Utgifter Inntekter Netto Sum utgifter Sum inntekter 407 893 634 -118 107 075 Netto 289 786 559 1 Regnskap 2014 Kommentar 44 305 056 Startlån er midler som kommunen låner inn fra Husbanken for videre utlån til vanskeligstilte for kjøp av bolig. Lånet sikres med pant i boligen. Lånetilsagn gis med inntil seks måneders gyldighet. Det ble i 2014 tatt opp 41 mill kr i startlån fra Husbanken til videre utlån. Det ble søkt om 45 mill kr, men dette ble noe avkortet av Husbanken på grunn av begrensede midler. Det ble lånt ut 44,3 mill kr og det ble gitt tilsagn på 2,9 mill kr med utbetaling i 2015. 3 449 745 Innbetaling av egenkapitalinnskudd til KLP. Dette skyldes -3 449 745 kommunens økte eierandel i KLP og skal belastes - investeringsregnskapet med aktivering i balansen. Innskuddet skal finansieres med overføring fra drift. 335 117 Det er i 2014 utført utskiftning av vinduer i Greverud kirke og tilleggsisolert tak utvendig på Oppegård kirke i tillegg til andre 335 117 mindre arbeider. Resterende bevilgning vil bli vurdert overført til 2015 i revisjon av investeringsbudsjett 2015, for å finansiere planlagte arbeider som tak på Kolbotn kirke. 359 889 088 -107 550 165 252 338 923 løp er løpende kostnader enten hvert år eller annet hvert år 2 Totalt forbruk til prosjektet tom 2014 3 Inntekter er tilskudd og refusjoner knyttet direkte til det prosjektet. Merverdiavgift kompensasjon ble i 2014 ikke spesifisert på de enkelte prosjektene. 6 ØVRIG RAPPORTERING 6.1 Planoversikt Tabellen viser status per 31.12.14 i arbeidet med planer prioritert i Handlingsprogram 2014-2017. Sluttbehandling i hht HP 2014-2017 Status 31.12.2014 Private reguleringsplaner 1 Ormerudveien 8-16 2 Sofiemyr lokalsenter 3 Greverud senter, detaljregulering 2014 2014 2014 4 2014 Ikke innkommet Ikke innkommet Ikke innkommet Førstegangsbehandlet 11.11.2014 Ikke innkommet Ikke innkommet Ikke innkommet Ikke innkommet Arealplaner Myrvoll stasjon (detaljregulering parallelt med områderegulering) 5 Sam Eydesvei 5a og b 6 Lienga 4 7 Trollåsveien 8 8 Trollåsveien 20 Kommunale reguleringsplaner 2014 2014 2014 2014 1 Myrvoll/Ekornrud, områderegulering 2014 2 3 Oppegård lokalsenter, områderegulering Ingieråsen skole (flerbrukshall), detaljregulering 2014 2014 4 Sofiemyrveien 8 (gjenvinningsstasjon), detaljregulering 2014 1 Førstegangsbehandlet 11.11.2014 I arbeid I arbeid Stilt i bero, jf verbalvedtak 41 i kst desember 2014 Vedtatt 19.5.2014 Ikke påbegynt Ikke påbegynt Vedtatt 8.9.2014 Ikke påbegynt I arbeid Ikke påbegynt Ikke påbegynt 5 Bålerud, Rødsten, Bekkensten, områderegulering 2014 6 Turveitrasé fra Kolben til Jordbærsletta 2014 7 Kolbotn skole, detaljregulering 2014 8 Barnehage/turvei/gangvei på Ødegaarden, detaljregulering 2014 9 Vestre Ingieråsen (revidere eksisterende plan) 2015 10 Greverudlia barnehage, detaljregulering 2014 11 Øvre Sætre, felt B17 (revidere eksisterende plan) 2015 12 Reguleringsplan for verneverdig bebyggelse, områderegulering 2017 Andre offentlige reguleringsplaner Ikke innkommet 1 Sønsterudveien, detaljregulering 2014 Skiveien fra Greverud senter til Ski grense og Ikke innkommet 2 2014 innfartsparkering Oppegård stasjon, detaljregulering Ikke innkommet 3 Turveg/båthavn fra Oppegård båthavn til Ingierstrand 2014 Løpende 4 Reguleringsplaner for oppfølging av sykkelstrategi 2014 1 «Ikke innkommet» betyr at kommunen ikke er mottatt komplett planforslag i henhold til krav om behandling av private reguleringsforslag (Plan- og bygningsloven § 12-11). Ansvarlig Sluttbehandling i hht HP 2014-2017 Status 31.12.2014 2015 I arbeid VAR 2014 I arbeid Samf. utv Vei og park 2016 2017 I arbeid Ikke påbegynt 5 Strategi for skoleutvikling (rullering) Skole 2015 I arbeod 6 Temaplan frivillighet 2014 I arbeid 7 Temaplan for klima og energi 2016 – 2020 (rullering) Samf. utv Samf. utv 2017 Ikke påbegynt 8 Strategiplan for helse- og omsorgstjenestene Pleie og omsorg 2014 I arbeid Overordnede planer/ temaplaner Kolbotn sentrum/ny jernbanestasjon 1 kommunedelplan/områderegulering Samf. utv 2 Hovedplan vann, avløp og vannmiljø 3 Gå-strategi 4 Temaplan for trafikksikkerhet 2015 – 2018 (rullering) Side 96 Oppegård kommune Årsberetning 2014 6.2 Rapportering på verbalvedtak Vedtak: 14 Driften av omsorgsboligene i Edvard Griegs vei skal søkes konkurranseutsatt. Rådmannen redegjør nærmere for dette når forprosjekt og driftsplanlegging forelegges kommunestyret Status: I kommunestyresak (41/14) vedrørende rom og funksjonsprogram for Edvard Griegsvei, svarte rådmannen at spørsmålet om kommunal drift eller konkurranseutsetting vil bli fulgt opp i den videre driftsplanleggingen. Vedtak: 15 Rådmannen legger i 2014 frem en plan for økning i heldøgnbasert omsorg for å dekke fremtidig behov Status: En tilstandsrapport for pleie og omsorgsektoren ble lagt frem for politikerne i november 2014 hvor også en plan for videreutvikling av tjenesteområdet ble presentert. Vedtak: 16 Handlingsprogrammet oppdateres med de budsjettendringer som kommunestyret vedtar og sendes kommunestyrets medlemmer elektronisk og på papir så snart som praktisk mulig etter at det er vedtatt Status: Kommunestyrets vedtak er effektuert. Vedtak: 17 Rådmannen sørger for at siste tilgjengelige økonomiske estimater/revidert budsjett er tilgjengelig som sammenlikningsgrunnlag i fremtidige budsjettvedlegg til handlingsprogrammet Status: Vedtaket ble fulgt opp i Handlingsprogram 2015-2018/budsjett 2015, hvor justert budsjett fremgår i egen kolonne. Vedtak: 18 Returpunkter av avfall til gjenvinning gjøres mer brukervennlige. Det skal være mulig å levere glass, metall, papir, plast og tekstil ved alle returpunkter Status: Follo Ren vil starte med plastinnsamling fra april/mai 2015. Abonnentene får utdelt poser der de kan samle plast, og dette hentes en gang i måneden samtidig med henting av papir hos den enkelte abonnent. I løpet av forsommeren vil Follo Ren dele ut en rød boks der det kan samle farlig avfall og EE-avfall. Denne kan abonnenten levere/tømme på gjenvinningsstasjonen, hos Follo Ren eller på stands som Follo Ren vil sette opp fra tid til annen. Det settes opp stadig flere beholdere for levering av sko og tekstiler. Oppegård kommune vil ta initiativ til planleggingsmøter med Follo Ren for å få til nedgravde løsninger på utvalgte returpunkt. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 97 Vedtak: 19 For å støtte lærere og elever i læringsmiljø bes rådmannen se på mulighet for å invitere også andre profesjoner inn i skolen Status: Opplæringsloven har formelle krav til kompetanse for å undervise. Det kreves pedagogisk utdanning og 60 studiepoeng i ungdomsskolen og 30 studiepoeng i barneskolen for å være godkjent i enkelte fag. Andre profesjoner som skal inn i skolen må derfor komme i tillegg til ordinær lærerdekning. Skolene bruker noe fagarbeider/assistent for å legge til rette og bidra til en enklere skoledag for noen elever. Flere har utdanning innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. Noen skoler bruker pensjonister og ansatte i Røde Kors som leksehjelpere, og det er tett samarbeid med helsesøster og psykolog. Vedtak: 20 Rådmannen tar i samarbeid med frivilligheten initiativ til et prosjekt som har fokus på friluftsliv som integrerings- og rehabiliteringsarena Status: Det pågår flere slike prosjekter i samarbeid mellom frivilligheten og kommunen. Noen av disse er: Friluftslivets dag er åpent for alle og er et lavterskeltiltak i samarbeid med friluftslivsorganisasjonene. Arrangementet har stor oppslutning. En av målsettingene er å gi funksjonshemmede naturopplevelser og fysisk aktivitet. Dette vil bedre deres hverdag og virke rehabiliterende. På denne måten får de også mulighet for å bli inkludert i nærmiljøet. Antall deltakere med flerkulturell bakgrunn øker. Padleklubben har i samarbeid med Oppegård kommune etablert en møteplass, nytt lager for klubbens kajakker og kanoer og universell atkomst på Skogsland. Flere frivillige organisasjoner har bidratt til ny båtbrygge i Kolbotnvannet. Skogsland er også utgangspunkt for Oppegård Jeger og Fiskerforening sine aktiviteter for funksjonshemmede som er glad i å fiske. Kommunene samarbeider med ungdommer fra Røde Kors for å gjennomføre en årlig overnattingstur for flyktningfamilier (ferietur). De siste årene på leirstedet "Fangekasa" i Aremark. Det er plass til ca 80 deltakere. Alternativt har målgruppen deltatt i "Til Topps» (Galdhøpiggen) som Norges Røde Kors arrangerer i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Den norske Turistforening (DNT) Vedtak: 21 Rådmannen tar initiativ til forsert løp for mellomtrinnselever i matematikk, naturfag og engelsk i løpet av perioden. Barneskolene samarbeider med de nærliggende ungdomsskolene Status: I utgangspunktet skal skolen ha tilpasset opplæring for alle elever. Det er bare unntaksvis at skolen vurderer at de ikke kan tilpasse undervisningen til alle sine elever. Dersom elever likevel skal forsere fag er hovedprinsippet å forsere fag på egen skole. Det kan gjøres ved at eleven bruker en lærebok for trinnet over i noen emner eller i ett fag mens de sitter i sin egen klasse. Noen få elever deltar i undervisningen sammen med trinnet over. For å kunne forsere et fag må skolen gjøre Side 98 Oppegård kommune Årsberetning 2014 en grundig kartlegging (for eksempel kartleggingsprøver som M-prøven som gjelder årstrinnet over). Eleven skal oppnå resultat i høyeste prøvegruppe på testen for å forsere.). Dersom kartleggingen viser at forsering er forsvarlig, får elevene følge faget på høyere nivå/høyere trinn. Etter forespørsler fra foreldre på flere av skolene om forsering av fag, utarbeidet administrasjonen og rektorene en rutine for hvordan slike saker skulle håndteres for at praksis ble lik på alle skolene. Matematikk og engelsk er de to fag det er mulig å forsere i. I naturfag er kompetansemålene så vide at det er fullt mulig å prestere på høyt nivå innenfor årstrinnet. Vedtak: 22 Kommunestyrets tidligere vedtak om EPC-kontrakter skal følges opp og prioriteres av rådmannen Status: Energy Performance Contracting (EPC) er energisparekontrakter som kan inngås mellom to aktører hvor eksempelvis kommunen investerer i energisparende tiltak i bygningsmassen etter en gjennomgang med ekstern aktør. Kontrakt inngås hvor ansvaret for å sikre måloppfyllelse og fordeling av økonomisk besparelse er fordelt. Eiendom har inne en ekstern konsulent, engasjert av fylkeskommunen, for å kartlegge potensialet i kommunale formålsbygg. Grunnlaget for analyse er oversendt. På grunn av at mange kommuner benytter seg av samme tjeneste fra Fylkeskommunen er det foreløpig ikke mottatt analyser som grunnlag for videre vurderinger. Vedtak: 23 Også i den videre planlegging og prosjektering av flerbrukshallen ønskes idrettens aktive medvirkning for å sikre et godt resultat. Status: I videre arbeid med skisse-/forprosjektfasen og prosjekteringsfasen vil administrasjonen invitere idretten til medvirkning for å sikre at hallen blir egnet og brukervennlig. Dette gjøres i henhold til vedtatt reglement for kommunale byggeprosjekter der det fremgår at parallelt med at prosjekteringsarbeidet påbegynnes skal det etableres referanse/brukergruppe. Ved større prosjekter bør referanse/brukergruppe vurderes etablert allerede i skisse/forprosjektfasen. Representanter for idretten vil bli invitert til å delta fra og med våren 2015. Vedtak: 24 Kommunen vil utfordre idrettslagene og andre interessegrupper som tidligere har uttalt at de vil bidra økonomisk til ny flerbrukshall i Kolbotn/Vassbonnområde å ta økonomisk medansvar til gjennomføring av prosjektet for eksempel ved å forestå innkjøp av inventar og utstyr eller å bidra til driften. Kommune er også interessert i komme i kontakt med sponsorer, som mot eksponering, vil gå til bygging eller drift. Status: Idretten utarbeidet i 2013 en rapport om idrettens deltakelse i bygging og drift av idrettshall ved Ingieråsen skole. Konklusjonen er at idretten i Oppegård ikke er tjent med å gå inn på eiersiden i prosjektet, men kan vurdere eventuell deltakelse i driften. Rådmannen vil ta dette med seg i videre planlegging av hallen med hensyn til anskaffelse av inventar, utstyr og drift av hallen. Rådmannen legger til grunn at Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 99 eventuelle private sponsorer vil ønske å støtte frivillige organisasjoner, som idrettslag, og rådmannen vil legge til rette for dette i videre arbeid med prosjektet. Vedtak: 25 For å øke tilfredsheten ved servicekontoret innføres det automatisk bekreftelse på at mail er mottatt hos kommunens elektroniske mottak Status: Det er muligheter å etablere autosvar på felles postkasser. Dette er allerede gjort på noen av postkassene og vurderes innført på de resterende. Vedtak: 26 Rådmannen utfordrer barne- og ungdomsskolene i Oppegård til å adoptere et bekkeeller elvefar. Skolene forplikter seg til å rydde strekningen de adopterer og til å knytte arbeid i naturfag, samfunnsfag og de grunnleggende ferdighetene inn i prosjektet. Status: Seks skoler har adoptert et bekkefar i sitt nærmiljø. Flere skoler har valgt å knytte det opp mot arbeidet med grønt flagg. Noen bruker det som et miljøprosjekt i arbeidet med naturfag. Vedtak: 27 Rådmannen utfordrer barne- og ungdomsskolene i Oppegård til å adoptere et område langs skoleveien. Skolene forplikter seg til å rydde strekningen de adopterer og til å knytte arbeid i naturfag, samfunnsfag og de grunnleggende ferdighetene inn i prosjektet. Status: Seks av skolene har adoptert veistrekninger og gangveier i skolens nærhet. Områdene vil bli ryddet for søppel. Det vil bli fokusert på årstidsskiftninger i flora og fauna på den valgte strekningen i den grad det er naturlig. Vedtak: 28 Rådmannen tar initiativ til en foreldreskole for foreldre med liten kunnskap om norsk skole Status: OKS har igangsatt foreldreskole som en form for kurs for en gruppe introduksjonsdeltakere som har barn i skolen. Det er totalt 10 foreldre med barn på barne- og/eller ungdomsskolen i gruppa. Kurset går over seks uker og er én gang i uka. Innholdet i kurset/foreldreskolen er generell informasjon om skolehverdagen, fag, lekser, læringsplattformen «Its learning» og forventninger til skole-hjemsamarbeidet. Det vil bli lagt inn skolebesøk i løpet av kurset. Den videre planen er at kurset avholdes to ganger i året slik at alle nye foreldre får tilbudet. Vedtak: 29 Rådmannen legger til rette for målrettet språkpraksis for OKS-elever. Status: OKS har opprettet en egen praksisgruppe som har kombinert norskopplæring med språkpraksis i en virksomhet. Deltakere er ute i språkpraksis 1-2 dager i uka og får norskopplæring de øvrige dagene. De får oppfølging av norsklærer på arbeidsplassen og norskopplæringen følger opp aktuelle språklige utfordringer. Dette har vist seg Side 100 Oppegård kommune Årsberetning 2014 som et vellykket tiltak for å arbeidsrette norskopplæringen. 20 personer var i språktrening i 2014. OKS har hatt 16 deltakere i praksis i kommunale virksomheter i 2014 (SFO, barnehager, OMA, skoler, sykehjem og i kantina på rådhuset). Det har vist seg utfordrende å få plass for deltakere med liten arbeidserfaring fra hjemlandet. Vedtak: 30 Kornmoveien 16 rustes opp og forbedres i løpet av handlingsprogramperioden 20142017 Status: I budsjett 2015 ligger det inne midler til oppstart av rehabilitering av Kornmoveien 16. Rehabiliteringen forventes ferdigstilt i løpet av 2016. Vedtak: 31 Det utredes om det er hensiktsmessig med felles administrasjon ved Hellerasten og Tårnåsen skoler Status: Opplæringsloven §9-1 Leiing, lyder: «Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.» I forarbeidene til opplæringslovens §9-1 ( OT.prp. nr 67 (2002-03)) er det presisert at: «Opplæringa i skolen skal leiast av ein rektor – det gjeld i motsetning til tidlegare alle skolar, altså no også små grunnskolar, men det vil kunne vere tillate at skolar har felles rektor, så langt det vil vere mogleg for rektor å halde seg fortruleg med den daglege verksemda ved den enkelte skolen rektor leier, og å arbeide for å vidareutvikle denne verksemda. I alle tilfelle må kravet om forsvarleg, pedagogisk og administrativ leiing vere oppfylt for kvar enkelt skole.» Det kan være felles administrasjon for to skoler. I 2005 ble det innført felles administrasjon ved tre skoler i Oppegård kommune for tidligere Sofiemyr barneskole, Fløysbonn ungdomsskole og Sofiemyråsen spesialskole. De tre skolebyggene ligger i umiddelbar nærhet til hverandre. Den nye skolen ble en 1-10 skole og fikk navnet Sofiemyrtoppen. Erfaringene fra Sofiemyrtoppen viser at det er krevende å ha felles administrasjon, til tross for at byggene ligger i umiddelbar nærhet til hverandre. Den geografiske avstanden mellom Hellerasten og Tårnåsen er større enn avstanden mellom byggene på Sofiemyrtoppen og dette gjør det mindre effektivt med felles administrasjon. Vedtak: 32 Belysningen mellom barnehagen og Vassbonn skole på vei ned til klubben i enden av skolen forbedres. Status: Belysningen er forbedret i henhold til kommunestyrets vedtak. Vedtak: 33 Kommunen skal være pådriver for bussholdeplasser/-lommer langs E18. Status: Administrasjonen følger opp i saker der dette er aktuelt. Innfartsparkering på Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 101 Svartskog, ved Roald Amundsens vei, for kobling til eksisterende busstilbud er tatt opp i årlig kontaktmøte med Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen. Videre oppfølging må ses i sammenheng med verbalvedtak nr. 4 for Handlingsprogram 2015-2018 om planoppgave for «Ny av- og påkjøring fra Roald Amundsens vei – E18» med oppstart i 2017. Vedtak: 34 Rådmannen forbereder en sak til utvalget for helse og omsorg (UHO) hvor han ser på bemanningen i boliger knyttet til rus og psykiatri og om denne er god nok i et HMS perspektiv. Status: I forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen foretok rådmannen en vurdering av bemanningen i de ulike boligene i forhold til om bemanningen er tilstrekkelig. Tjenesteområdene med boligene for rus og psykiatri har stort fokus på HMS og beredskapsplaner. Temaet har vært tatt opp i UHO. Vedtak: 35 Det har en tid vært tilsatt sosiallærer på Sofiemyrtoppen skole avdeling Sofiemyr. Rådmannen bes gi UKO en redegjørelse for hvilke resultater man har oppnådd av dette. Status: Sosiallærer arbeider forebyggende med alle elevene og mye av arbeidet foregår i grupper. Sosiallærer gjør et systematisk arbeid knyttet til trivsel, forebygging av mobbing og oppfølging av undersøkelser som Zero og Elevundersøkelsen. Sosiallærer blir benyttet både i forhold til enkeltelever og i forhold til hele grupper/klasser og er med på å kartlegge sosiale mønstre i klasser. På bakgrunn av dette har sosiallærer anbefalt ulike typer tiltak i forhold til problemstillinger som har blitt avdekket. I noen tilfeller har samtaler mellom elev og sosiallærer avdekket alvorlige forhold i barnets liv som sosiallærer har tatt videre til skolens ledelse og i enkelte tilfelle barneverntjenesten. Sosiallærer har særskilt ansvar for ulike samtalegrupper, trivselslederprogrammet på skolen og oppfølging av de elevene som er trivselsledere. Sosiallærer har en type arbeid som det er svært vanskelig å tallfeste. På grunn av sykdom det siste året har det vært lite kontinuitet i arbeidet. Vedtak: 36 Rådmannen utreder konsekvenser og rutiner rundt husleieøkninger for de med lavere inntekter Status: Etter at kommunestyret for noe tid siden vedtok at husleiene i kommunale utleieboliger skulle oppjusteres til gjengs leie, har administrasjonen fulgt opp vedtaket som nå er gjennomført i tilnærmet alle boliger. Den viktigste årsaken til at det har tatt noe tid å gjennomføre vedtaket, er at Husleieloven har krav til bestemte prosedyrer hvis leier skal økes utover konsumprisindeksen. Leietakerne skal varsles minst seks måneder før økningen kan gjennomføres. Økning av husleiene til gjengs leie kan ikke gjennomføres før leieforholdet har vart i minst tre år. Ved ledighet/nye leieforhold kan oppjusteringen gjennomføres ved inngåelse av nye kontrakter. I all hovedsak har de nye leiene blitt akseptert uten innvendinger fra leietakerne. Unntaket er innvendinger som høsten 2014 ble gjort av enkelte leietakere i Kornmoveien 16. I den etterfølgende kommunikasjon med disse leietakerne har det Side 102 Oppegård kommune Årsberetning 2014 kommet frem at det ikke er oppjustering av husleiene de har hatt vesentlige innvendinger til, men at det ikke samtidig er gjennomført oppussing og oppgradering av boliganlegget. På slutten av fjoråret og på nyåret ble det foretatt utskifting av dører i denne boligen. Eiendom jobber videre med planer for ytterligere oppgradering av disse boligene, i henhold til Handlingsprogram 2015-2018. For øvrig kan opplyses at husleiene for ett- og to- roms leiligheter her etter oppjusteringen er henholdsvis kr 5 500 og kr 6 500 per måned. Vedtak: 37 Rådmannen tar initiativ for å bringe vedtektene til Follo Krise- og Incestsenter i tråd med lov og forskrift. Senteret skal være et tilbud til voksne og barn som bor i eller midlertidig oppholder seg i medlemskommunene. Status: Oppegård og Enebakk kommune jobber med å utarbeide en sak for kommunestyrene hvor selskapsavtalene tilpasses de formuleringer øvrige deltagende kommuner har vedtatt. Saken har vært drøftet i rådmannskollegiet og det er behov for nærmere avklaringer før saken kan legges frem til ny behandling. Rapportering på verbalvedtak fra 2013 Vedtak 44 Oppegård kommune skal legge til rette for at idrettshallene i kommunen kan navnsettes med en hovedsponsor. Status: Saken vil bli fulgt opp ved bygging/rehabilitering av idrettshaller. Vedtak 51 Kommunen skal være en pådriver for et buss stopp ved innfarten til Kolbotn ved E18 i retning nord. Status: Dersom busser som kjører E18 skal stoppe ved Mastemyr, vil det være mest hensiktsmessig at de kjører av E18 og inn i den planlagte rundkjøringen nederst i Mastemyrveien. De vil da komme lett inn på E18 igjen. Tiltaket vil bli fulgt opp når rundkjøringen i Mastemyrveien realiseres. Rapportering på verbalvedtak fra 2012 Vedtak 29 Rådmannen legger frem et notat til UMP vedrørende omfang og fremdrift av skjøtselsplan for kommunens grønne områder første halvår 2012. Status: Det skal utarbeides en skjøtselsplan for kommunens grøntområder. Dette arbeidet er påbegynt og er planlagt ferdigstilt for administrativ behandling innen utgangen av 1. halvår 2015. Parallelt med dette foregår det et arbeid med å registrere skjøtselsplaner på kommunens formålsbygg inn i forvaltning, drift og vedlikeholdssystemet Plania. Det er etablert kontakt med andre kommuner for erfaringsinnhenting. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 103 6.3 Interkommunalt samarbeid Follorådet Follorådet er et regionalt samarbeidsorgan for kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås og Akershus fylkeskommune. Målsettingen for samarbeidet er: mer styrke utad på ulike regionale utviklingsområder kvalitets- og effektivitetsforbedringer gjennom interkommunalt samarbeid om samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon Follorådet består av ordførerne og rådmennene i Follo-kommunene og i Akershus fylkeskommune. Disse møtes vanligvis en gang per måned og behandler aktuelle saker. Ved forfall kan de politiske representantene bare la seg representere ved sine faste stedfortredere. Hver deltaker har én stemme som forvaltes av ordføreren eller dennes møtende vararepresentant. Rådmennene og leder av Follorådets sekretariat har møte- og talerett. Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Follorådet er det sentrale premissgivende og utøvende organet i samarbeidet. Follorådet avgir innstilling i saker som forelegges Follomøtet, og vedtar årsmelding og regnskap. Disse forelegges den enkelte deltaker som melding. I den grad Follorådet finner det tjenlig, kan midlertidige faggrupper (ad hoc-utvalg) med medlemmer fra deltakerkommunene og/eller eksterne fagfolk etableres for ønsket saksutredning. Stortingsrepresentantene fra Follo skal minst en gang per år inviteres til dialog med Follorådet. Follomøtet er follosamarbeidets øverste organ og består av formannskapet fra hver Follo-kommune og fylkesutvalget i Akershus fylkeskommune. Det er møteplikt. Rådmannen i den enkelte deltakende kommune, og leder av Follorådets sekretariat, har møte- og talerett i Follomøtet. Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Follomøtets leder og nestleder velges av og blant ordførerne i Follo-kommunene for et år, etter kommunenavn i alfabetisk rekkefølge. Valgte leder/nestleder er også leder/nestleder for Follorådet i samme periode. Den valgte nestlederen vil bli leder påfølgende år. Follorådets leder innkaller Follomøtet til møte minst en gang hvert år, eller oftere om det er ønskelig. I møtet drøftes sentrale utfordringer for folloregionen og andre saker knyttet til de formål og oppgaver som er angitt ovenfor. Follomøtet fastsetter årlige handlingsplaner og budsjett for det regionale samarbeidet. I 2014 var ordfører Thore Vestby, Frogn kommune, leder, mens ordfører Nina Sandberg, Nesodden kommune, var nestleder. Arbeidsutvalget består av leder og nestleder i Follorådet samt deres respektive rådmenn og daglig leder, og forbereder sakene for Follorådet og Follomøtet. Rådmannskollegiet består av rådmennene i de deltakende kommunene. Rådmannskollegiet ledes av rådmannen i den kommunen som har lederskapet i Follorådet. Han/hun skal påse at de saker som kollegiet legger frem for Follorådets organer er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Sekretariatet for Follorådet ledes av en daglig leder og ivaretar nødvendige sekretariatsfunksjoner for Follorådets organer. Sekretariatsleder rapporterer til leder av Follorådet. Denne har instruksjonsmyndighet overfor sekretariatsleder. Sekretariatsleder skal påse at iverksetting av handlingsprogram og øvrige vedtak utføres i samsvar med gjeldende bestemmelser og i henhold til vedtak, samt retningslinjer og pålegg som fattes av Follorådet og Follomøtet. Sekretariatsleder skal også ivareta plan- og budsjettansvaret for Follorådet og dets underorganer, og har anvisningsmyndighet på Follorådets vegne. Det er også ansatt en rådgiver i 100 % stilling i Sekretariatet for blant annet å følge opp næringssamarbeid. Side 104 Oppegård kommune Årsberetning 2014 Administrative fagnettverksgrupper er underlagt Rådmannskollegiet, og fungerer som styringsgruppe. Nettverksgruppene innen ulike fagområder følger opp og gjennomfører Follorådets utviklingsarbeid og tiltak som gjerne organiseres som prosjekter. Følgende fagnettverksgrupper er for tiden etablert: Areal- og samferdselsgruppe, Klima- og energinettverk og Helsegruppe. Interkommunale selskaper og tiltak der Oppegård kommune er deltaker Selskaper organisert etter lov om aksjeselskaper (AS): 1) Follo Futura AS Deleiere: Kommunene Oppegård, Ski, Enebakk, Frogn, Vestby Ås, Nesodden og Akershus fylkeskommune. Virksomheten er lokalisert i Ås kommune. Formålet er arbeidsevnevurdering, kompetansebygging med fokus på attføring, kvalifisering, formidling og jobb. Samarbeider også tett med NAV og næringslivet. Driften finansieres uten løpende kommunetilskudd. Oppegård kommunes eierandel er 17,3 %. Selskapet har de siste årene gjennomført en større strategiomlegging fra hovedvekt på produksjon og opplæring innenfor mekanisk industri, til kvalifisering for handel og service. 2) Alarmsentralen Brann Øst AS Deleiere: Kommunene Oppegård, Moss, Rygge, Råde, Våler, Vestby, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Marker, Aremark, Enebakk, Frogn, Ski og Ås. Moss er vertskommune. Formålet er brannvarsling og alarmtjenester. Eierandel og kostnadsfordeling i henhold til innbyggertall. 3) OK Industrier AS Oppegård kommune har en eierandel på 100 %. Selskapet har som formål å tilby arbeid/sysselsetting for personer med behov for varig tilrettelagt arbeid. Arbeidsstokken varierer mellom 22-28 personer. Selskapet har over tid sikret arbeid til en målgruppe med få andre muligheter i arbeidsmarkedet. Virksomheten finansieres ved statstilskudd, årlig kommunalt driftstilskudd i størrelsesorden 1 mill kr per år og salgsinntekter fra egen produksjon. Selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper (IKS): 1) Follo legevakt IKS I forbindelse med at Follo fra 1.1.2011 ble en del av opptaksområdet til Akershus Universitetssykehus, ble driften av legevakten virksomhetsoverdratt. Follo legevakt IKS ivaretar arbeidsgiveransvaret for legene som jobber ved legevakten. Dette er nå selskapets eneste oppgave. Tilskudd fra Oppegård kommune var i 2014 på 1,6 mill kr. I tillegg til tilskuddet til Follo legevakt IKS så kjøpte Oppegård kommune i 2014 legevakttjenester fra Akershus Universitetssykehus for 3,0 mill kr. 2) Follo Ren IKS Deltakende kommuner: Oppegård, Frogn, Nesodden, Ski og Ås. Ski er vertskommune. Formålet er å sørge for innsamling, transport og forsvarlig behandling av avfall som faller innenfor kommunenes ansvar etter forurensningsloven og supplerende bestemmelser. Oppegård kommunes eierandel er 23,8 %. Tilskudd fra Oppegård kommune i 2014 var på om lag 18,5 mill kr 3) Krise- og incestsenteret i Follo IKS Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Vestby, Nesodden, Frogn, Ås og Ski. Ås er vertskommune. Formålet med selskapet er å yte hjelp til voksne og barn i mishandlingssituasjoner, synliggjøre og bekjempe privat vold, yte hjelp til personer som har vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep og deres pårørende. Senteret skal gi akutt og kortvarig bistand. Oppegård kommunes eierandel er 13,3 %. Tilskudd fra Oppegård kommune var i 2014 på om lag 2,4 mill kr, inkludert videreformidling av andel rammetilskudd med formål krisesenteret. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 105 4) Nordre Follo Brannvesen IKS Deltakende kommuner: Oppegård, Ski og Enebakk. Ski er vertskommune. Formålet er å være en felles brannvernorganisasjon for kommunene og løse de oppdrag virksomheten blir stilt overfor jf lover og forskrifter og på annen måte. IKS’et arbeider for å oppnå en tilfredsstillende brannteknisk standard for alle typer bygninger. Selskapet har brannstasjoner i Oppegård, Ski og Enebakk. Eierandel for Oppegård kommune er 40 %. Tilskudd fra Oppegård kommune var i 2014 på om lag 17,4 mill kr. Det er etablert et prosjekt for å vurdere mulighetene for å slå sammen selskapet med Søndre Follo Brannvesen IKS og MOVAR i Mosseregionen. 5) Nordre Follo Renseanlegg IKS Deltakende kommuner: Oppegård, Ås og Ski. Ås er vertskommune. Formålet er å rense avløpsvann i henhold til utslippstillatelse fra Fylkesmannen og behandle og omsette avløpsslam i henhold til forskrift. Kommunene er eiere av fellesanlegget i det forholdet de har betalt anleggskostnader. For Oppegård kommune er dette 33 %. Tilskudd fra Oppegård kommune var i 2014 på om lag 7 mill kr. Virksomheter organisert etter kommunelovens § 27 1) Kemneren i Follo Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Frogn, Ski, Vestby og Ås. Oppegård er vertskommune. Formålet er å drive felles skatteoppkreverkontor for deltakerkommunene. Oppegård kommunes tilskudd i 2014 var på om lag 3,4 mill kr. 2) Follo distriktsrevisjon Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Frogn, Ski, Ås og Nesodden. Ski er vertskommune. Formålet er revisjon av regnskapene til eierkommunene og deres interkommunale selskaper, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll mv. Oppegård kommunes tilskudd i 2014 var på om lag 1,7 mill kr. I 2012 ble det etter ønske fra styret i Follo distriktsrevisjon påbegynt en sak om omdanning av selskapet fra § 27-samarbeid etter Kommuneloven, til et IKS etter Lov om interkommunale selskaper. Begrunnelsen var at det ønskes etablert et eget eierorgan, hvor deltakerne gjennom et representantskap kan bli mer formelt involvert i styring og regelmessig kommunikasjon med styret. Eierstyringen kan på denne måten bli mer tydelig og forpliktende for begge parter. 3) Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Frogn, Ski, Nesodden, Vestby og Ås. Ås er vertskommune. Formålet er å yte sekretærbistand til deltakende kommuners kontrollutvalg i samsvar med bestemmelser i Kommuneloven og forskrifter om kontrollutvalg. Oppegård kommunes tilskudd i 2014 var på kr 277 000. 4) Follo barnevernvakt Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Vestby og Ås. Ski er vertskommune. Formålet er å ivareta barnevernsoppgaver av akutt karakter utenfor barnevernets ordinære åpningstid, for å tilfredsstille nasjonale krav om akuttberedskap som kan gi barn og ungdom hjelp når de trenger det. Tilskuddet beregnes etter innbyggertall og var i 2014 på om lag 1 mill kr. Virksomheter organisert etter kommunelovens § 28 Follo barne- og ungdomsskole Deltakende kommuner: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås. Ski er vertskommune. Formålet er å gi barn og unge med lærevansker undervisningstilbud på barne- og ungdomstrinnet. Skolen har plass til ca 60 elever. Oppegård kommune har rett til inntil ti skoleplasser. I skoleåret 2014-2015 har Oppegård tre elever med hel plass og en elev med halv plass. Kommunen har tilgang til flere plasser dersom behovet skulle tilsi det. Kostnadene til skoledriften Side 106 Oppegård kommune Årsberetning 2014 fordeles i hovedsak på kommunene etter antall elevplasser den enkelte kommune til enhver tid benytter. I 2014 fikk kommunen en avregning på kr 271 000 på grunn av kommunens andel av skolens merforbruk. Andre interkommunale samarbeid Landbrukskontoret i Follo Deltakende kommuner: Oppegård, Frogn, Nesodden, Ski, Vestby og Ås. Ås er vertskommune. Formålet er å drive saksbehandling av landbrukssaker og delta i planarbeid og gjennomføring av tiltak innen landbruk og miljøforvaltning. Tilskuddet fra Oppegård kommune i 2014 var på kr 259 000. Kompetansehjulet i Follo (KHF) Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Frogn, Ski, Vestby og Ås. Ås er vertskommune. Formålet er å drive kompetanseutvikling med hovedgruppe i pleie- og omsorgssektoren. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Deltakende kommuner: Oppegård, Hurum, Røyken, Asker, Bærum, Oslo, Ski, Ås, Nesodden, Frogn og Vestby. Oslo kommune ivaretar det daglige arbeidet. Formålet er å tilrettelegge det faglige samarbeidet mellom medlemskommunene. Oppegård kommunes eierandel er 2,8 %. Tilskudd fra Oppegård kommune i 2014 var på kr 115 000. IKT-Follo Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Vestby og Ås. Samarbeidet er initiert av Follorådet. Formålet er å utvikle og drifte felles IKT-løsninger for kommunene, blant annet bredbånd, selvbetjeningsportal, felles kartportal mv. For 2014 ble det ikke innkrevd noe tilskudd fra kommunene. Follo byggetilsyn Deltakende kommuner: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås. Formål er å bidra til å øke antall gjennomførte tilsyn med foretak som har ansvarsrett i Follo. Hensikten er å hindre byggefeil og sikre kvaliteten på det som bygges. Tilskuddet fra Oppegård kommune i 2014 var på kr 286 000. I tillegg er det etablert en rekke administrative samarbeidsgrupper og nettverk mellom kommunene på leder- og faglig nivå. I enkelte av disse møter (fast og/eller etter behov) deltar representanter fra Akershus fylkeskommune. Follo.no Ytterligere informasjon om interkommunalt samarbeid i Follo, kontaktinformasjon til selskap og styreledere finnes på http://www.follo.no. Årsberetning 2014 Oppegård kommune Side 107
© Copyright 2024