1. No category

5e
Bergvesenet
Bergvesenet
Postboks
rapport nr
Rapportarkivet
3021. 7002 Trondheim
Intern Journal nr
Internt arkiv nr
Rapport lokalisering
BV 1626
Kommer fra ..arkiv
Gradehng
Fortrolig
Trondheim
Ekstern rapport nr
Oversendt
fra
Fortrolig pgaFortrolig
fra dato:
NGLI I709/K
Tittel
Geofysiske, geokjemiske
Dovre, Oppland, 1982
og geologiske
undersøkelser
Forfatter
16.02
IBergdistrikt1:
50 000 kartblad
Østlandske16181
Oppland
Dokument type
Forekomster
Mereftashd
Gande-Seter
Geologi
Geofysikk
Geokjerni
Råstofftype
Emneord
Malm/metall
Ni
Cu
Zn
Sammendrag
1983NGU
Norddalsrnalrn
KommuneFylke
Fagområde
og Gamle-Seter,
DatoBedrift
Ronning,
Jan Steinar
Krog, Jan Reidar
Nilsson, Lars Petter
Dovre
ved Mereftashø
1VS
1: 250 000 kartblad
NGU rapport
Geofysiske,
nr. 1709/K
geokjemiske
undersøkelser
MEREFTASH0
og geologiske
ved
og CAYLE-SETER
Dovre, Oppland
1982
Norges geologiske undersøkelse
Leiv Eiriksons vei 39
Tlf. (075) 15 8607001
Rapport nr.
Postboks 3006Postgironr.
TrondheimBankeironr.
1 7 0 9 /K
Geofysiske,
MEREFTASHØ
)94JpJwi./Fortmhg*t
geokjemiske
og geologiske
—
undersøkelser
ved
Forfailer
Geofysikk: Jan Steinar Rønning
Geokjemi : Jan Reidar Krog
: Lars Petter Nilsson
Geologi
A/S NORDDALSMALM
Forekomstens
navn og koordinater:
Mereftashø
Gamle-Seter
Kommune:
UTM 082 735
UTM 106 712
Dovre
Fylke:
Kartbladnr. og -navn (1 50 000).
16 18 I
Vågå
Oppland
Utfort
Sidetall:
Felt
: 1981 og 1982
Rapport: Februar 1983
Prosjektnummer
1709
inntil videre
og CAMLE-SETER
Oppdragsgwer:
NGU
5 16 82 32
0633.05.70014
28
Tekstbrlag
4
KartbIlag:
8
og -navn:
Nord-Gudbrandsdalsprogrammet
Programleder:
Einar Tveten
Sammendrag:
På oppdrag
fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet
og 1982 geofysiske,
rundt Mereftashø
Hensikten
årsaken
geokjemiske
og Gamle-Seter,
med undersøkelsene
og geologiske
av Mereftashø.
ved Mereftashø
helikopteranomalier.
av røsking eller boring
både ved Mereftashø
på interessante
Geologi
Ved referanse til rapporten oppgis forfatter, tittel og rapportnr.
å finne
med anbefaling
geofysiske
og Gamle-Seter.
: Geokjemi
på
til elektromagnetiske
konkluderes
Geofysikk
Nokkelord
var å prøve å finne
var hensikten
finne årsaken
Rapporten
i Oppland.
i bekkesedimentprøver
Ved Gamle-Seter
igjen på bakken og om mulig
undersøkelser
Dovre kommune
til sterke Ni-anrikninger
nordsida
utførte NGU i 1981
Malm
Ni, Cu, Zn
anomalier
-3-
INNHOLD
Side
1. INNLEDNING
5
2. TIDLIGERE UNDERSØKELSER
5
3. GEOFYSISK RAPPORT
3.1.Målemetoder
3.2.Målingenesutførelse
6
6
7
7
3.2.1.Mereftashø
8
3.2.2.Gamle-Seter
3.3.Måleresultater
3.4.Tolkning og diskusjon
3.4.1.Mereftashø
9
11
11
15
3.4.2.Gamle-Seter
GEOKJEMISK RAPPORT
4.1.Geokjemiskefeltdata
4.
16
og analysemetoder
4.2.Geokjemi
ved Mereftashø
16
18
4.3.Geokjemi
ved Gamle-Seter
19
5. GEOLOGISK RAPPORT
5.1.Mereftashø
5.2.Gamle-Seter
20
20
22
6. KONKLUSJON
24
7. REFERANSER
26
TEKSTBILAG
Bilag 1:
IP dybdetolkning
"
2:
3:
Analyseverdier, Mereftashes
Analyseverdier, Gamle-Seter
ft
4:
Utdrag fra Lars Nørgård Jensens feltrapport 1981
-4-
KARTBILAG
1709/K-01
Oversiktskart
02
VLF-tolkningskart
03
IP-Wennermålinger,
04
fl
og magnetometri,
nereftashg
05
SP, Fraserfiltrert,
06
IP, 7 og SP, profil
-07
08
vLF-tolkningskart
Geokjemi
Mereftashe
39000, "
og magnetometri,
Gamle-Seter
tegnet på VLF-to1kningskart,
Gamle-Seter
-5-
INNLEDNING
På oppdrag
1982 geofysiske,
Mereftashø
utførte NGU i 1981 og
fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet
og Gamle-Seter,
rundt
Dovre kommune
i Oppland.
Ansvarlig
Rønning,
geokjemien
Jan Reidar
var Jan Steinar
for geofysikken
undersøkelser
og geologiske
geokjemiske
og kartlegging
ble foretatt av
Krog, mens geologisk
rekognosering
Lars Petter Nilsson
og Lars Nergård
Jensen.
feltrapport
1980 er vedlagt
som bilag 2, mens de andre
Jensens
er rapportert
Hensikten
med undersøkelsene
til tildels
årsaken
på nordsiden
samlet
milig
inn og analysert
Både området
å finne igjen på bakken, og om
ske helikopteranomalir
UNDERSØKELSER
rundt Mereftasho
fra helikopter
av Bjørlykke
1980) og Guezou
Undersøkelser
og området
elektromagnetiske(Håbrekke
1980).
(1905), Strand
Ealler
ved Gamle-Seter
og radiometriske
Regional
(1951),
geologi
Iversen
er
(1976 og
(1978 og 1979).
med henblikk
på eventuell
Verks bekkesedimentprøvetaking
fatterne.
er
Prøvene
av Folldal Verk A/S i 1976.
til elektromagnet
inn under magnetiske-,
beskrevet
i bekkesedimentprøver
1930).
TIDLIGERE
målinger
var å prøve å finne
1709/K-01).
(se tegning
var hensikten
finne årsaken
(Håbrekke
ved Mereftashø
sterke Ni-anrikninger
av lereftashø
Ved Gamle-Seter
delrapporter.
i de respektive
bidragene
fra Nørgård
Utdrag
i området
malm ut over Folldal
er ikke kjent
for for-
-6-
RAPPORT
3. GEOFYSISK
3.1. Målemetoder
tet; VLF-EM
(very low frequency,
benyt-
metoder
elektro-magnetisk),
IP (indusert
SP (selv potensial)
og magneto-
(ledningsevne),
polarisasjon),
geoEysiske
ble følgende
rundt Mereftashø
I området
metri.
VLF-EM
Metoden
soner på bakken og i undergrunnen.
ledningsevnekontrast
den er begrenset
elektronledende
mineraler,
eller
ledningsevne
for påvisning
Ledningsevnemålinger
geometri
Måleverdiene
i et område.
systematiske
målefeil
FraserEiltrere
måleverdiene.
Med magnetiske
totalfeltmålinger
magnetiske
Indusert
gir som regel anomalier
dagen, men kan også gi anomalier
Eventuelle
egenskaper.
om de relative
om
lednings-
kan i mange tilfeller
måles ofte samtidig og betegnes
SP-målinger
gi informasjon
men dette er sterkt avhengig
og ledernes geometri.
ningsevne
mellom de enkelte
kan metoden
(s) gir opplysninger
størrelsesorden,
av riktig
ledere gir
mineraliseringer.
dyp ned til eventuelle
evneforhold
men også kompakte
Ved å endre avstanden
(se tegning 1709/K-03)
elektroder
spesielt godt egnet
er således
av impregnasjonsmalm,
IP-anomalier.
innhold av
om berggrunnens
om dette gir øket elektrisk
uansett
Metoden
ikke.
Dybderekkevid-
ledningsevne.
gir som regel opplysninger
IP-målinger
bilde av
50-100 meter, men dette
til størrelsesorden
noe av overdekkets
avhenger
sterke
sone og vertsbergart.
mellom
om
kan gi informasjon
gi et kvalitativt
dyp og fall (dip) og samtidig
sonenes
på ledende
som gir anomalier
metode
er en elektromagnetisk
polarisasjon
være
av måle-
og led-
IP/o.
på relativt gode ledere nært
på impregnasjonsforekomster.
og støy kan fjernes ved å
kan en kartlegge
bergartenes
Som regel er det bare mineralet
magnetitt
-7-
som gir anomalier,
magnetittanrikninger
mens dypereliggende
anomalier,
som
framstår
form og størrelse
Ut fra anomalienes
stabilt nivå.
et forhøyet
vil dagnære
framstå som hurtig skiftende
ofte
i magnetittinnhold
variasjoner
et bilde av magne-
Ved bakkemålinger
i undergrunnen.
tittinnholdet
gir derfor
og resultatene
og magnetittinnholdet
kan ofte dypet til magnetittanrikningen
bestemmes.
3.2. Målingenes utførelse
bærer preg av dette.
til, og undersøkelsene
2-4 dager der man overnattet
dette platået
i intensive
perioder
på
Begge områdene
ny, privat bomveg
som
(:-.7M125 713) (se tegning 1709/K-01).
ved Arnegardslii
penne vegen er kjørbar
For å unngå
i telt på fjellet.
fra en relativt
tilgjengelig
er lettest
starter
gjort
mye gåing, ble målingene
unødvendig
ligger svært uveisomt
og Gamle-Seter
rundt Mereftashø
Områdene
Fra
med bil til et platå ca. 660 m.o.h.
går det en markert
sti rett opp lia til Gamle-
Seter.
3.2.1. Mereftashø
ved Mereftashø
Målingene
ble gjort
i et stikningsnett
med basis
som strekker
seg fra varden på .:onshø og rett over varden
Mereftasho.
Profilretningen
Profilene
magn. N).
koordinater
samtidig
gelmessig.
er stukket
som angitt
med måling,
Ved vLF-målindene
for hver 50 meter
og profilretningen
og merket med
kan derfor være noe ure-
som er målt med de enkelte metodene
1709/K-02
ble NOUs
(mot
ble Eoretatt
Stikkingen
i tegningene.
Hvilke profiler
framgår av tegningene
(normalt basis) er 16-2169
på
til -06.
selvbygde
NAA
instrumenter
(17.8 kHz).
derstasjon
var den amerikanske
magnetiske
feltet ble målt til 209 (mN).
benyttet.
Retningen
Sen-
nå det
-8-
Magnetisk
grunn
av "magnetisk
ved denne kontroll.
Det kunne ikke påvises
VLF og magnetisk
Målingene
(se tegning
elektrodekonfigurasjon
ble foretatt med Wenner-
1709/K-03),
ligger så langt fra veg som her.
er at en trenger
elektrodekonfigurasjon
bygd sammen i en
noe som reduserer
Dette er en stor fordel når
til et minimum.
utstyrsbehovet
måling
samtidig med NGUs selvbygde
ble foretatt
boks, og er batteridrevet.
avvik
ble målt samtidig
tofelfelt
Her er sender- og mottakerenhet
utrustning.
nevneverdige
lik 25 meter.
målepunktavstand
IP-,j- og SP-målingene
målefeltet
mellom basis og profi-
uvær", ble krysningene
lene målt to ganger.
med konstant
For å unngå feil på
(Model 0-836. GeoMetrics).
tonmagnetometer
pro-
med Unimag bærbart
ble foretatt
totalfeltmålinger
enn hva som er nødvendig
Ulempen
med Wenner-
flere personer
ved f.eks. gradient-
under
eller
pol/pol-elektrodekonfigurasjon.
Flektrodeavstand
og målepunktavstand
var hovedsakelig
25 meter.
ble IP og
50 m.
dødtid
Ved dybdesonderinger
målt med elektrodeavstand
ca. 2 sekund, mens den induserte
summen av spenningene
7,2 profilkm
IP, C og SP ble målt
er det utført
spenningen
VLF, 10,9 profilkm
IP/u og 5,6 profilkm
totalfelt
VLF og magnetisk
var strøm- og
ble målt
som
0,30 og 1,7 sekund etter strømbrudd.
I alt er det målt 8,9 profilkm
totalfelt,
25 m, 25 m, 25 m og
Ved IP/J-målingene
1709/K-06).
39000
på profil
6,25 m, 12,5 m, 25 m og
var henholdsvis
Målepunktavstanden
50 m (se tegning
ved IP-, G - og SP-målingene
SP.
ble målt 22. og 23. juni 1981, mens
i perioden
22 dagsverk,
magnetisk
17. til 20. august 1982.
inklusive
Totalt
gåing til og fra feltet.
3.2.2. Gamle-Seter
Stikningsnettet
45000-1250N
ved Gamle-Seter
har som utgangspunkt
like ved den nyeste seterbua
koordinat
på Gamle-Seter.
Pro-
-9-
er 160-3609
filretningen
stukket
angitt
Basis
(mN).
(2000N) og profilene
er
for hver 50 meter og merket med samme koordinater som
I feltets østlige del er det stukket
i tegning 1709/K-07.
ny basis ved 1600N.
er derfor
profilretningen
og senderstasjon
og
noe uregelmessig.
totalfeltmålinger
VLF- og magnetisk
samtidig med måling,
er foretatt
Stikning
ble gjort med sanme utrustning
Målepunktavstanden
(VLF) som på Mereftasho.
VLF-målingene
var enten 12,5 eller 25 meter mens magnetisk
felt ble målt
for hver 12,5 meter.
VLF og 9 profilkm
I alt ble det målt 12 profilkm
magnetisk
ved
total-
total-
felt.
40000 til 45000 ble målt
Profilene
25. juni 1982, mens profilene
august
1982 (bare VEF).
sive gAing
(VLF+magn.)
i perioden
23. til
46000 til 50000 ble målt den 17.
er det utført 8 dagsverk inklu-
Totalt
til og fra feltet.
3.3. Måleresultater
Resultatene
er vist
fra 1P-Wenner-målinger
i tegning
Resultatene
kotekart
ved Mereftasho
totalfeltmålinger
i tegning 1709/K-02.
Resultatene
kotekart
fra VLF- og magnetisk
ved Mereftashø
er vist som
1709/K-03.
fra :-Wenner-målinger
ved Mereftashø
er vist som
i tegning 1709/K-04.
SP-målingene
fjerne denne,
ved Mereftashø
og få konturerbare
Fraserfiltrerte,
1709/K-05.
var beheftet
og resultatet
med noe støy.
resultater
For å
ble gradientverdiene
er vist som kotekart
i tegning
-10-
(og SP) på profil 39000 ved
Resultater
fra IP/a dybdesonderinger
Mereftashø
er vist i tegning 1709/K-06.
og kotekart
Seter er vist som tolkningskart
til bergartenes
For å få bedre kjennskap
ble det målt egenvekt,
på noen prøver
inedenforstående
av bilag2
døgni
totalfeltmålinger
fra VLF- og magnetisk
Resu1tatene
susceptibilitet,
fra området
tabell.
i tegning 1709/K-07.
side 9.Ledningsevne
egenskaper
petrofysiske
ledningsevne
rundtMereftashø.
Lokalisering
ved Gamle-
Resultater
av prøvene
og IP-effekt
og IP-effekt
er vist
framgår også
er målt etter 10
vann.
PrøveBergart
0
Koord.
(9/cm3)
Ø-N
(SI-enhet)
(mMho/m)
0,240
IP -effekt
( %)
1,40
6708Kg1
4860-2010
2,76
1,9910-4
6708AKg1
4860-2010
2,80
3,2210-4
6717Gl.sk
5060-1875
2,90
5,7910-4
6727AGl.sk
4470-2220
2,75
1,5110-4
0,40
6733Kg1
3740-2075
2,83
2,8810-4
0,70
6739Gl.sk
3910-2225
2,77
3,8510-4
1,54
6748Kg1
3500-2600
2,96
3,3610-4
6756Gl.sk
4225-2200
2,73
2,6510-4
6763Gl.sk
4925-2350
2,83
3,5610-4
Gl.sk = glimmer
Kg1
skifer
= konglomerat
o = tetthet
y = susceptibilitet
= ledningsevne
0,03
0,540
0,163
2,26
0,71
2,36
0,151
1,52
og diskusjon
3.4. Tolkning
Mereftashø
3.4.1.
VLF-målingene
_ ved lereftashø dekker et område som er noe større
_
enn nedslagsfeltet for den bekken som ved Folldal Verks bekke-
som et par steder synes å være noe
flere svake anomalidrag
sterkere.
Anomaliene
er svake,
lite markerte
Formen
indikerer
at årsaken
lige å tolke.
svake mineraliseringer.
TP,
er usikker og for å
å måle
ble det besluttet
til anomaliårsakene
få bedre kjennskap
kan ligge dypt, men
tolkning
Den gitte
og derfor vanske-
også kan skyldes dagnære
har vist at anomaliene
EDB-beregninger
viser
(tegning 1709/K-02)
Tolkningskartet
og -02).
1709/K-01
(se tegningene
nikkelverdier
har gitt anomale
sedimentprøvetaking
og SP i området.
totalfelt
Målling av magnetisk
(koordinat
trolig har utgående
44000-1725N)
antyder
et magnetittinnhold
på ca. 1,3%.
er i dette
seg ut over målefeltet.
Det anomale
bredt, men blir betydelig
gst ca. 150 meter
området
bredere
langs hele profilet.
Innenfor området
med tildels
høye IP-effekter.
IP-anomali
ved koordinat
39000-1600N
stikker
er
mot vest.
36000 er over 1 km langt, og det er målt anomale
lokale anomalier
område
viser et større anomalt
som strekker
skyldes
i
satt lik 5 meter.
(tegning 1709/K-03)
verdier
En
Dette tilsvarer
(åm 1973).
Overdekketykkelsen
IP-målingene
Profil
at anomaliårsaken
en susceptibilitet
5,0 10-2 (SI-enheter)
størrelsesorden
tilfellet
indikerer
av
under en tynn losmasseoverdekning.
av lenne anomalien
tolkning
stabile verdier
Formen på den eneste anomali
for det meste av feltet.
betydning
har gitt uvanlig
IP-
finnes Clere
Lokale sterke
seg ut, og kan
en feilmåling.
Ledningsevnekartet
som IP-kartet,
(tegning 1709/K-04)
men avviker
ningsevneanomaliene
viser
en del på enkelte
er relativt
i hovedsak
det samme
detaljer.
Led-
sett svakere enn IP-anomaliene
og
-12-
dette
en jevn høy anomali, mens
mellom koordinatene
og det kan tenkes at øket
ved koordinatene
36000-1400N
høy IP-effekt
har spesielt
motsatt,
forholdet
maliene
1709/K-03
10 og 20 (Håbrekke
ning og mineraliseringstypen
IP- og ledningsevat disse to ano-
av den samme mineraliseringen
Det kan derfor
ved Mereftashø
indikerer at disse
og -04) indikerer
skyldes en lokal anrikning
området
er
synes å falle sammen med El-
minst 1 km mot vest.
en finner i hele området.
liserte
Ved den sydligste
Helikoptermålingene
1709/K-10).
(tegningene
nekartet
er noe mer moderat.
x t) lik henholdsvis
med (
fortsetter
anomaliene
av disse
og dette kan være en mer massiv minerali-
helikopteranomalier
1980, tegning
Den nordligste
impregnasjon.
Disse to anomaliene
sering.
finner en sammen-
og 36000-1140N
mens ledningsevnen
Dette kan indikere en sterk
i løsmassene
ledningsevne
IP- og ledningsevneanomalier.
fallende
av
er årsaken.
øket løsmassetvkkelse
og/eller
IP-anomali.
er overdekt
Området
til dette er noe mer uviss.
losmasser
På
1700 og 1800N finnes en rela-
uten noen tilsvarende
tivt sterk ledningsevneanomali
4rsaken
er impregnert
uten at dette gir øket ledningsevne.
av ledende mineraler
samme profilet
stort sett er
ledningsevnen
til dette kan være at bergarten
Årsaken
uforandret.
2450N viser
2100N til koordinat
Langs profil 43000 fra koordinat
Ip-kartet
dette kan være.
type mineralisering
si hvilken
målingene
En kan ikke ut fra
impregnasjonsmineralisering.
indikerer
tyde på at det minera-
har en betydelig
bør derfor
lateral utstrek-
Eastslås ved utvidete
undersøkelser.
I tegning
konturert.
1709/K-05
er de negative
er relativt
Anomaliene
med at mineraliseringene
SP Fraserfiltrerte
svake og dette er i samsvar
finnes som impregnasjon.
viser ellers en mer markert
verdiene
strnkretning
SP-kartet
enn IP- og ledningsev-
nekartet.
IP/ -målingene
350 meter
på profil
bred anomal
39000
(tegning 1709/K-06)
sone nært dagen.
viser en ca.
For å få et mer kvanti-
-13-
fiserbart
viser
ved koordinat
fra beregninger
Resultater
(se bilag 1)
39000-1875N
der
ut fra en tolagsmodell
kan forklares
at IP-anomaliene
av lag 1 og 2 er henholdsvis
(IP-effekten)
polariserbarheten
og mineralisering.
mellom vertsbergart
ledningsevnekontrast
og ingen
utstrekning
uendelig
lagdeling,
horisontal
forutsetter
Modellene
modeller.
data fra enkle geologiske
med beregnede
sammenlignet
ble IP-målingene
bilde av dybdeforholdene
ca.
Dypet ned til lag 2 antydes lik 3,5 og 4 meter.
tolkningene blir noe usikre da de nevnte forutsetninger
2 og ca. 8,5%.
Disse
Sonen er relativt
ikke er helt oppfylt.
og den jevne IP-effekten
elektrodeavstanden,
konfigurasjonene
tid påvises
39000-1875N
kan ikke ut fra målingene
Det kan imidlerog verts-
mellom mineralisering
ledningsevnekontrast
ved koordinat
for alle elektrode-
lagdeling.
horisontal
indikerer
På denne bakgrunn
bergart.
bred i forhold til
dypet ned til mineraliseringen
antydes
å være
si noe om nedre grense
En
3-5 meter.
i størrelsesorden
for minerali-
seringen.
39000-1950N
Ved koordinat
malier
finner en lokale IP- og ledningsevneano-
gAende
dinat
Dette kan indikere at den mineraliserte
og muligens
under løsmasseoverdekket,
ovenEor
Dybdetolkningen
39000-1950N.
faller
og her finnes også blottet
sammen med en meget svak SP-anomali,
fjell.
Anomaliene
for de laveste elektrodeavstandene.
sonen har ut-
er blottet ved koori så
representerer
fall løsmassetykkelsen.
overenstemmelse
med IP-, ledningsevne-
til dette er at mineraliseringene
med relativt
svak ledningsevne
ningsevnekontraster.
ene (koordinat
(se tegning
den andre
malier
1709/K-06).
årsaken
finnes som dagnær
impregnason
og at det ikke finnes klare ledVEF-anomaliene
gitt både ledningsevne-
IP-effekten
37000-2025M)
ved de kombinerte
ikke å være helt i
og SP-målingene.
Av de to sterkeste
39000-1810N)
(koordinat
kan være at
synes
(tegning 1709/K-02)
VLF-tolkningen
og SP-anomali
hey.
Ved
finner en ikke tilsvarende
elektriske
- og SP-profilet
er her konstant
har den
målingene.
ligger
Grunnen
forskjøvet
ano-
til dette
25 meter
mot
-14-
øst
kan være svært lokale.
økningene
inn mel1om skifrene,
Den magnetiske
for den Ni-anomale
ligger ikke i dreneringsfeltet
anomalien
i samme bergarts-
1983).
(Nilsson
en kleber1inse
er blottet
legeme ved nevnte koordinat
men et ultramafisk
bekken,
til dette kan nevnes at ved
ca. 1,5 km NV for Mereftashø
Mjølrakkehaugane
enhet
40000 og 39000 kan forklares
profil
Som et apropos
ved en slik modell.
som er
i IP-
endringen
og den plutselige
bredde mellom
anomaliområdets
(kleberlinse?)
legeme
Dette kan indikere et ultramafisk
(maksimum
på to sider.
imot IP-anomalien
grenser
44000-1725N)
ved koordinat
i området
av betydning
anomalien
Den eneste magnetiske
kilt
at ledningsevne-
indikerer
Dette
i forhold til VLF-profilet.
kan like-
vel være en mulig kilde for Ni-anrikningen.
De petrofysiske
målingene
det magnetiske
kotekartet
viser
ble først målt etter at prøvene
hadde
ligget 3 døgn
nytt etter ytterligere
7 døgn
noen av prøvene
P
prøvene
i vann.
Prøvene
fikk regulær
faller utenom området
ledningsevneanomalier.
ligger
Prøve 6756
inntil en høy IP-anomali,
IP-effekt.
forklaring
på IP-anomaliene
på prøve 6717 skyldes
mineraler
trolig
som har gitt høye IP- og
(ca. koordinat
42250-2200N)
for liten til å kunne gi noen
i området,
Noe forhøyet ledningsevne
forvitring,
da det ikke kan påvises
som forklarer økningen.
Langs profil 43000 er IP-effekten
tegning
nevneverdig
og denne viser egså noe høyere
er imidlertid
Effekten
form
som ikke ble kappet
ble også målt på nytt, men det kunne ikke påvises
økning i IP-effekten i noen av tilfellene.
De fleste prøvene
ble
bort, og disse ble målt pa
kunne beregnes.
slik at ledningsevne
IP-
i vann.
at en rusten overfla-
var svært lav, og det ble antydet
teforvitring kunne "skjerme" IP-effekten.
kappet
IP-effekt
1709/K-02).
(tegning
effekten
derfor overflateforvitringen
på alle
med det lave, stabile bildet
Dette er i overenstemmelse
prøvene.
lav susceptihilitet
viser meget
1709/K-03),
men relativt
svekket
fra 1950N til 2150N (se
høy videre
nordover.
Geologisk
-15-
har indikert
kartlegging
tyde på at denne nordligste
anomalien
fisk enhet som IP-anomaliene
lengre
Ved geologisk
mulig
og glimmerskifer
derfor
lisering,
og at området
liårsaken
bør likevel
billigst)
skje ved røsking
lokal IP-anomali
under
antydet
losmasseoverdekket,
anomaliårsaken
nevnte
kan ha utgående
forvitringshuden
ved
ligger på flanken av det IP-anomale
røskested
området.
Poskingen
undersøke
nærmere
kan derfor
å bestemme
overdekketykkelsen.
hvor IP-anomaliene
området
her detaljerte
Det anbefales
og det er da aktuelt
mislykkes
i det overdekte
sterkere.
eneste
anomaliene.
koordlnat.
Det anbefalte
røsking
noen sulfid- eller
og hvis dette er tilfelle kan trolig
ved å røske vekk
avdekkes
(og
påvist sterk
de geofysiske
at mineraliseringen
(og
Her faller
Under måling
fjell.
ble det i dette området
som kan forklare
oksydmineralisering
Det er tidligere
38000-1975N.
ved koordinat
Anoma-
uinteressant.
men det ble ikke observert
forvitring,
rusten
Det er
delrapport).
finnes, og dette kan trolig lettest
kartlegging)
av
skyldes denne type minera-
er økonomisk
sammen med blottet
uten-
bekken
i løsblokker
(se geologisk
anomaliene
at alle de kartlagte
geologisk
i den Ni-anomale
funnet svovelkisimpregnasjon
for måleområdet
klorittskifer
ligger i samme stratigra-
sør.
ble det
rekognosering
(Bilag 4) og det kan
folding
isoklinal
er
IP/J-dybdesonderinger
ved moderat
aktuelt, men ved større mektigheter
løsmassemektighet
for
er
er diamanthoring
alternativ.
Ved eventuell
positive
funn bør det anomale
fullt ut ved hjelp av IP - ,Z - og SP-målinger
området
kartlegges
og følges opp geolo-
gisk,
3.4.2. Gamle-Seter
VLF-målingene
sterke
ved Gamle-Seter
ledere i berggrunnen
har påvist
(se tegning
flere til dels meget
1709/K-07).
Anomalifor-
-16-
men
ligger grunt og har trolig
indikerer at de fleste lederne
utgående
ligger
Jordprøvene
en også finner grafitt.
tendenser
1709/A-10)
indikerer
på profil 43000 og 45000
(tegning
lokale magnetittanrikninger
(Iversen
grunt,
sky1des
1980).
og den markerte
1709/K-07)
indikerer
anomali
aktuelle.
skyldes
trolig
en finner i området
i grønnsteinen
Anomaliformen
bør
bør ledernes dvp og
borprogram
et omfattende
De magnetiske anomaliene
Anomaliårsaken
er det mest aktuelle.
og til dette er IP/J-målinger
fall kartlegges
1980, tegning
seg i en lengde av ca. 4
strekker
at lederne
finnes og diamantboring
Før det planlegges
over de enkelte
(Håbrekke
km, og dette kan også indikere grafittskifer.
likevel
men hvor
del), men dette kan skyldes anrikning
EM-helikoptermålinger
grafittskifer.
enhet som
for flere kissoner,
av basemetaller
til anrikninger
(se geokjemisk
lederne
i samme geologiske
- er vert
lenger øst - i Grimsdalen
viser
si noe om hva anoma-
ikke ut fra målingene
Lederne
liene skyldes.
og det var
(se geologisk
lederne
på de enkelte
ikke mulig å finne blotninger
En kan heller
av morene,
er overdekt
ved Gamle-Seter
Hele måleEeltet
ligger
å tolke fallet (ledernes dip).
så tett sammen er det ikke mulig
del).
På grunn av at lederne
under løsmasseoverdekket.
at anrikningene
ved koordinat
41000-2050N
ligger
kan
en løsblokk.
4. GFOKJEMISK
RAPPORT
4.1. Geokjemiske
feltdata og analysemetoder
En bekkesedimentundersøkelse
som ble utført av Folldal Verk A/S
i 1976 førte til funn av svært høye Ni-konsentrasjoner
som har sitt utspring
1709/K-01).
mellom Mereftashø
For å klarlegge
og Nonsho
årsaksforholdene
i en bekk
(se tegning
ved denne anomalien
-17-
og bedre forstå tilsvarende
ble det utført en nærmere
Gudbrandsdalen
Lars Nørgård
ble tørket,
N
salpetersyre
de to elementene
sorpsjon
Løsningen
ble bestemt
i denne
ved Gamle-
knust og malt i
i begerglass
med 5 ml
til 50 ml og
b1e fortynnet
med et atomab-
løsningen
spektrofotometer.
til de geofysiske
ble det utført en geokjemisk
Gamle-Seter
Jordprøvene
området.
2750N, tilsammen
har utviklet
fortrinnsvis
podzolprofil
i løsdekket
tatt Era bleikjordlaget.
Pro-
og har en Profi-
ble prøvetatt
Størstedelen
120 jordprøver.
i
profi-
1709/K-08).
anomaliene
Begge profilene
ved
jordprøveundersøkelse
(se tegning
45000
filene går på tvers av de geofysiske
pÄ 200 m.
anomaliene
ble tatt langs to av de geofysiske
lene, profil 43000 og profil
området
på
og analysert
for jordprøvene
i 3 timer.
For å forsøke å finne årsaken
lavstand
Bekke-
behandling.
ble veid inn og behandlet
hvor et halvt gram av prøven
7
og bergarts-
etter oppslutting
Cu og Ni ble bestemt
agatmølle.
Bekke-
prøvetakingsutstyret
b1e i laboratoriet
Bergartsprøvene
Seter.
tatt 7 nye bekkesedi-
siktet, oppsluttet
beskrevet
samme måten som nedenfor
ble det i
Imidlertid
for videre
ble sendt til Trondheim
av
detaljkartlegging
Både bekkesedimentprøvene
for bekkesedimenter.
sedimentprøvene
av området.
av Lars Petter Nilsson.
ble tatt uten det vanlige
sedimentene
undersøkelse
rekognosering
og 5 bergartsprøver
mentprøver
i Nord-
(se bilag 4, side 10).
med en geologisk
forbindelse
andre steder
en geologisk
utførte
Jenssen
Mereftashe-området
prøvene
Ni-anomalier
fra 1275N til
av det prøvetatte
og prøvene ble
Der dette laget manglet
ble det tatt undergrunnsmateriale.
Prøvene
ble oppbevart
De ble siktet gjennom
mm).
i papirposer
nylonduk
Bare finfraksjonen
oppsluttet
og analysert
i reagensglass
ved ca. 1100 C.
tynning
og sendt til NGU for tørking.
ble tatt vare på.
ved NGU.
og behandlet
180 mikron
med lysåpning
Prøvene
ble også
Ett gram av prøven ble veid inn
med 5 ml salpetersyre
Etter tilsats
7N i 3 timer
av referanseelementet
til 100 m1, b1e følgende
(0,18
29 elementer
bestemt
Y og fori løsningen
-18-
Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu,
med p1asmaspektrometer:
Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce
regnes å være omlag +15%
av analysene
Reproduserbarheten
og La.
ved 95% konfidensnivå.
4.2. Geokjemi
ved Mereftashø
I forbindelse
med geologisk
og 7 bekkesedimentprøver
som nevnt foran tatt 5 bergartsprøver
fraksjon
vasket
i bekkesedimentene
og humusfraksjon
beliggenheten
analyseverdier
og analyseverdiene
viser også beliggenhet
Sa-nme tegning
prøver.
og beliggenheten
dette området.
av den opprinnelige
De nye prøvene
ppm Ni mot tidligere
omkringliggende
anrikninger
sjonene
220).
konsentrasjoner
viser analysene
av de
helt opp i 650 ppm Ni
forhold kunne gi kraftige
Foruten de høye Ni-konsentra-
er let også
bergart
i dette området
og da ultrabasiske
1200
Det er svært høyt og en utluting av
i bekkesedimentene.
sjoner på en ultrabasisk
Ni-anomalien
svært høye Ni-verlier.
inneholder
vil under gunstige
i glimmerskifer
Isretningen
Samtidig
tildels
bergartsprøvene
(Fig. 1, orøvenr.
bekrefter
gir en enda høyere Ni-verdi,
976 ppm Ni.
En rusten kvartsglimmerskifer
slike bergarter
og
til de 5 bergartsprøvene.
Det framgår av figur 1 at de nye bekkesedimentprøvene
størrelsen
tatt
i forhold til Folldal 7erk sine
til de nye bekkesedimentprøvene
opprinnelige
ikke
i disse prøvene enn i prøver
ført litt høyere analyseverdier
Fig. 1 viser
ble derfor
til vanlig og det kan ha med-
vekk i den grad det gjøres
på vanlig måte.
Leir-
for bekkesedimenter.
orøvetakingsutstyret
uten det vanlige
ble let
ved Mereftasho
rekognosering
bergarter
funnet geofysiske
ca. ved koordinat
inclika-
4400(3-1725N.
har i to faser vært fra syd mot nord
inneholder
vanligvis
svært høye Ni-
(over 2000 ppm Ni) kan en slik ultrabasitt
i morenen
skapt høye Ni-konsentrasjoner
den høye bekkesedimentanomalien.
er en av de omkringliggende
som videre har forårsaket
Det er derfor
bergartene
som er skyld i bekkesedimentanomalien
ha
sannsynlig
at det
og ikke en malmforekomst
ved Mereftashø.
1
‘f3op rm H4
-1 9-
Flur
-t
Utsnk.ttakrkartblad.1618
7
(M. 1. 50 000)
74
/223A
8
<-726t
vqg,2
I
r
foto3rapsk
orstprret
±a•M.1:
20 000.
Bekkesedi
ment prfivepun'»Lerinn-
Nr
6
tegnet
//, 22
ø : NGU'sprøver
221
Verk 4/151prøver
224
MYR._
Berjartsprøver
=
I
73
07
08
t4
ca 4-250 25
BEKK= SED:MEI•JTANALYSER_
Uta.ral
07 dra snr
avct.
98/81
Nt.) -erniSk
3110.3
Instrument
Plasnla
I%
/2P7L
Ni
2300N
685
OR.
-
FOLLDAL VER25
22 50 N -
PR. 7
2200 N -
PR.6
2:5oN
PR.5
21001 1
PR.4
P
-1116
2050N
2000N
•
-
7
16,1
104
98,Z
122,2,
20,8
1,07
155,2
105,6
133,0
18,5
1,07
175,7
180,1
108,0
113,4
21
1,1,
121, Lf
loo
58,0
58, 6
14,o
0,82.
439,1
112,0
169,7
141,3
28 S
0,85
17 ,
84,7
58,3
4
102,6
117,9
476
'767,2
/46»}
136,4
965, 7
128,0
862, 5
457-, 5
1200
61,0
123
160
612,5
PR.3
Ph
CrCu-
(cr
2 )
44,2.
20,7 , 1,31
1950NLL. Len
m3reytt
BERGARTSANALYSER
Instrikmett/metoLL
pr.
pr.
i
M.
1, 50oo
yekkesexkLmey)tprgvehnkte
koorcurlatylett
vei
cLa, 3eofst
ske,
med, Lnrite3r1;,,3 aLr
r
brukt
atomabsor s
ort
Ca
Ni.
5
650
2.20
3<varts3tinonerskifer
saz.
r L(19ru,stett
Skr sse
PPrn
221
Sanct.15kvartStimmenski{er
/ - jner5
10
"5
ipr. 222. (Las6Cokk)
middeiskornet
arnfibol,
pr.
223A
dioni.tt
Sowi
m. pla9ioklas
7511.5
Rovcamlimtrater
14656lokk)
f0
sand13 kLrartssenisiE&Skifer
170
pr. 22.4. (LøsbLokk)
kvarts(k1oritt)51ini1erskifer/
- 3neis
15
39.5
0 777.5
•
-20-
4.3. Geokjemi
ved Gamle-Seter
Prøvenummerkartet
viser
fra jordprøveundersøkelsen
beliggenheten
anomaliene,
av prøvene
i forhold
tegning 1709/k-08.
ikke framstilt
elementene
på kart, men
i forbindelse
ved Gamle-Seter
til de geofysiske
De tilhørende
analyseverdiene
framgår av bilag 3.
med de ledende
VLFer
De mest aktuelle
sonene er kobber,
nikkel,
sink og bly.
Kobberverdiene
verdiene
høyeste
varierer
ved ca. 1600N
og ved ca. 2100N.
kobberverdiene
geofysiske
opptrer
VLF-anomaliene
0 til ca. 120 ppm Ni.
sett samme mønster
ligger vesentlig
43000-1300N,
varierer
Det vil si at de
i soner hvor vi har de fleste
i området.
De høyeste
Nikkelverdiene
nikkelverdiene
som de høyeste
i noen litt høye nikkelverdier
helt i syd ved
Sinkverdiene
De høyeste
sinkver-
som de høyeste Ni-verdiene.
Cu, Ni og Zn viser det seg at også Mg og Cr gir det samme
mønstret.
Blyverdiene
derimot
er jevnt lave og ligger mellom 0
og 20 ppm pb, uten å gi noe tvdelig mønster.
mentene
fra
Forskjellen
høye Cu-verdier.
fra ca. 10 ppm til ca. 170 ppm Zn.
på de samme stedene
varierer
følger stort
kobberverdiene.
hvor det ikke opptrer
diene opptrer
Foruten
fra 2 til ca. 70 ppm Cu, med de høyeste
er det heller
de geofysiske
har ved denne
De høyeste
verdiene
undersøkelsen
som danner
Cu, ni, Zn, Cr og Mg er på grensen
signifikante
blir derfor
Imidlertid
usikker.
transport
å avgjøre
og nedbryting
skyldes
forvitring
anomaliene.
En annen mulighet
av ulike bergarter.
Konklusjonen
av mønstrene
de geofysiske
i morenematerialet
mellom de geokjemiske
for
om disse sonene i så fall
eller mineraliseringer.
skyldes variasjoner
tilfeldighet.
de omtalte mønstrene
Det er mulig at mønstret
er det vanskelig
ensstemmelsen
ikke gitt markerte
Tolkningen
sonene som har forårsaket
er grafittskifre
mønstret
i forhold til
av hva som kan sies å være
avvik fra bakgrunnsnivået.
av de ledende
mønster
ele-
anomaliene.
Analyseresultatene
utslag.
ikke funnet spesielle
For de øvrige
er at
på grunn av lang
I så fall er over-
og geofvsiske
resultatene
fra jordprøveundersøkelsen
en
er følge-
-21-
årsakene
lig at den ikke har kunnet påvise
til de geofysiske
ved Gamle-Seter.
anomaliene
5. GFOLOGISK
RAPPORT
5.1. nereftashø
I den geokjemiske
merskifer
(?)
(side 18) nevnes Ni-rik
delrapporten
glim-
(figur 1, prøve 220) og en liten ultrabasittlinse
kun geofysisk
indikasjon
- som sannsynlige
kilder
for N1-
bekkesedimentanomalien.
Derved antas en sulfidisk
mindre
sannsynlig
som kilde
for Ni-anomalien.
Flere forhold
tyder på at dette er riktig.
Rent generelt
finnes de fleste sulfidiske
ultrabasiske
dotitt
utgaver
Intet av slike bergarter
Nonshotoppene
Den nærmeste
eller
ligger
i Gulagruppens
3-4 km.
små amfibolittlinser
som igjen
som skifrene
skifre som tilhører
MereEtashø.
ligger en liten ultrabasittlinse
anomalien
i den samme skiferenheten
Den relativt
til kleberstein.
som skifrene
sterke og klart avgrensede
Sø for toppen av nereftashø
tere en tilsvarende
samme
på lereftashø.
(ca. 50-100 m lang) som er totalt omvandlet
Denne linsen ligger
i selve nereftashø-
i Kvikne,
skifre, dvs.
Ca. 1,5 km NV for Mereftashø
ev. peri-
Vakkerlien
kjente nikkelforekomsten,
hovedbergartsgruppe
verken
innenfor de nærmeste
i noen få og relativt
i basiske/
av disse som amfibolitt/serPentinitt.
ble observert
ligger
i-malmer
som gabbro/pyroksenitt
dyperuptivbergarter
eller metamorfe
eller malm å være
Ni-mineralisering
kleberlinse.
på
magnetiske
kan derfor godt represen-
-22-
eller
for en sulfidisk
opptil
inneholde
kan godt
i Mereftashcområdet
noen hundre ppm Ni.
anomaliene.
og kvarts(kloritt)-
ca. 2000N ble det funnet både klorittskifer
serisittskifer
med noen få prosent
1,49% svovelkis
i den sterkt
kart
ser ut til å skyldes
(0,77% S tilsv.
rustne glim,merskiferen som sam-
i bilag 4).
vesent1ig
(se Lars
i området
er hovedbergarten
men med et konglomerat
Jensens
svovelkis
:jtenom dette er det ikke sett noen
i pr. 224).
sulfidmineralisering
Fra ca. 1950N til
i bekkeleiet.
øverst
løsblokker
i antatt
ble hyppig observert
Svovelkis
være en anomaliårsak.
i glimmerskiferen
Rustdannelsen
biotittforvitring,
men dette
ikke å bety at det ikke kan finnes betydelige
behøver
svovelkisimpregnasjon
kan
og konsentrasjon
med ujevn størrelse
Svovelkisimpregnasjoner
helt stedegne
og geokjemien
om hva som er
kan det bare bli spekulasjoner
til de geofysiske
Norgård
i glimmerskiferen
av det som til nå er kjent om geologien
bakgrunn
Arsak
Glimmer-
for en sulfidisk
som vertsbergart
silikatmineralene
men de mafiske
nikkelmalm,
gå inn i silikat-
imidlertid
et par tusen ppm.
med opptil
anses også utelukket
skiferen
På
Ni kan
nikkelmalm.
i kleberen
mineralene
som vertsbergart
og anses utelukket
peridotitt
olivinrik
fra dunitt
antas å være omvandlet
NØ for Mereftashø
Kleberlinsen
De nevnte
i glimmerskiferen.
områder
med
løsblokker
i bergtyder på at det godt kan finnes mer svovelkisimpregnasion
Lars Nørgård
artene i dette relativt sterkt overdekkede området.
Jensen
(Bilag 2, side 6) skriver
forvitrer
rustent og må indeholde
noe nærmere
inn på konkrete
forsøk på en oppklaring
om glimmerskiferen
sulfider",
observasjoner
reduserende
pakken
forho1d.
i området
fra
(Guzou
av sulfider
ikke
ellnr
ligger et stort område med
1979) en bergart
som er dannet
under
Gl_lzou (1978, side 14) antar at hele lagereftasho-Nonsho
DombAs, dvs. Gulagruppens
forhold.
men han kommer
av anomaliårsakene.
Ca. 5-6 km nord for Mereftasho-Nonshø
kvartsgrafittskifer
at "Bjergarten
bergarter,
Dette gjør skifrene
og nordover
er dannet
på Mereftasho
nesten
til
under reduserende
favorable
for svo-
-23-
under
kan utfelles
gjerne
fordi svovelkis
velkisimpregnasjoner
forhold.
reduserende
5.2. Gamle-Seter
Sterke
( u x t = 35 ) faller her delvis
helikopter-EM-anomalier
sammen med magnetiske
den nærmeste
en kisforekomst
dalsmalmen
ved Storhovda
tegn. 1709/1K-01) og en røsking
på magnetkis
ved Stokkbekken
Det var derfor et meget lovende område
i.
søkelser
maliene
De mange og tildels
omtrent
dessverre
å gjøre oppfølgingsunderfølger
selv ikke der terrenget
De eneste blotningene
som ble funnet er i de øvre deler av de to ravinedalene
ravinedalene
liene som munnet
I den sydligste
og man får der
Uheldigvis
Hersjøformasjonen.
ut nettopp
ravinedalen
ninger av grågrønn
i disse
to ravinedalene.
står på nordsiden
av bekken blot-
ofte med mm-tykke
klorittdominert
mens den andre steder er forholdsvis
(glinsende,
og lett eroderbar.
på
rikere
Av og til kan kalkspatinnholdet
- 1/2 av bergartssammensetningen,
da ofte sterkt oppsmuldret
av
var det ingen av de mange anoma-
er noen steder
(grå - mørk grå).
høyt som 1/3
Disse to
(se fig. 2).
fine snitt gjennom deler
klorittserisittskifer,
Bergarten
lys mosegrønn),
glimmer
for Gamle-Seter
som
er så bratte at de over store deler er fri for vege-
tasjon og løsmasser,
kalkspatlag.
er
slik at ingen anomaliårs-
å skråne nedover mot Dovrebygda.
ligger ca 1 og 1,5 km nord
ano-
sterke og utholdende
Hele det målte området
ø - V.
i blotninger,
ak lot seg oppspore
NØ for
og flere av Rørosmalmene.
av et tett morenedekke
dekket
(med underordnet
bakkemålingene
som framkom ved de geofysiske
hovedstrøkretningen
begynner
meget
se
(Dragå skjerp,
syd for Grimsdalsveien.
har vi Folldalsmalmene
Verkendalsmalmen
Noe nærmere
18 km mot ØNØ.
beliggende
har vi kobbermagnetkisskjerpet
svovelkis)
Verken-
bergartsformasjonen
i denne
malmforekomsten
er
Sett fra Gamle-Seter
(Hersjøformasjonen).
Trondheimsfeltet
hele det østlige
som går gjennom
av det grønnsteinsbeltet
delen
innenfor den sydvestligste
anomalier
bli så
og bergarten
er
Nt
0
o‘•\
\N
N
\
.
N\N
--
evoloR
'
N
•
“71
2
1
1
I
:50333) f
fav etav
0::;nfisk forf:tirrettil
3eofsisk
2 500N
4. 500
Utsiitt
kart'clad 161'c
1:22 :30.
prog
73
¢54.a.,Wris.
3eof jsisk
5eokjers
cr5
profit
2.7
72
—
— 26g
3Lotoaer
-J
cnj Leko_Lutttstiumire.
-25-
Kvarts
kvarts
(sammen med kalkspat)
igjen opptrer
med rusten
serisittskifer
nelsen
sydlige
ravinedalen
planet,
og aksene
parallelle
Rustdan-
av glimmer;svovelkisimpregna-
forvitring
Bergartene
i denne skiferen.
foldning
viser svakt undulerende
i denne
i skifrighets-
av disse små åpne foldene er
til hver enkelt
med skiErighetsfallet.
Strøk og fall av skifrighet
(lok. 267).
Stort sett er strøket ganske
fallvinkelen
varierer
ble målt til 290/259
0 - V, mens
konstant
Sammen
lys kvartsførende
(lok. 268).
forvitringshud
ser ut til å skyldes
sjon ble ikke observert
forvitret
en sterkt
i blotnimer
av bekken
glimmerskifer/tuffitt.
som der fins - kan sees en grågrønn
med denne
av denne hyppig kvarts og
dvs, på sydsiden
skiferen
kalkspatførende
i skiErene
og som bestanddel
I det liggende
(kvartsserisittskifer).
av hydrotermal-
linser/slirer
opptredende
uregelmessig
men ellers
her, både som konkordante
av og til i skifrene
forekommer
fra svak til moderat
mot nord.
står ved lok. 269 kvarts-
I den nordlige
av de to ravinedalene
serisittskiEer
og ved lok. 270 en sterkt overflateforvitret
tofyrisk
tuffitt
(se fig. 2).
Den siste ligger stratigrafisk
kvartsser'..sittskifre som stedvis
skifre
(tuEfitt) her oc der både lateralt
I tuffitten
vulkansk
materiale
fins av og til utviklet
i bergartene
er i denne nordlige
ravinedalen
med svakt - moderat
strøk ø - V
til 290/209.
Skifrigheten
dannet
i forbindelse
kan muligens
av terrigent og
det samme som i den søndre neilig
fall mot nord; på lok. 270 millt
strøkretningen
enn gjennomsniter den samme (ø
være en sen penetrativ
med dekketransport(?).
konkordante
fallretninger,
aktinolittisk
På lok. 269 er fallet noe steilere
- V).
og nedover
Strok og Eall av skifrighet
her.
tet (moderat - steilt mot N), mens
eventuelle
og oppover
Det er altså en ujevn blanding
hornblende.
i mer grønne
går over
mellom
lagpakken.
kera-
malmforekomster
Litologisk
kan derfor
men stort sett samme strøkretning
skifr±ghet
lagning med
lokalt ha andre
(jfr. Guezou
1978, s. 24).
ut fra opplysningene
ting om muligheten
i ravinedalene
kan det hare sies generelle
for at en eller flere av de geoEysiske
an=-
-26-
som dekker dette området
formasjonen
for kismalmforekomster.
favorabel
- er høyst
Rent statistisk
burde det også være muligheter
stor fare for at kanskje
er imidlertid
liene
(se innledningen
bergartsenheten
i
for mer malm
Det
i dette avsnittet).
de aller fleste av anoma-
som også er en vanlig opptredende
skyldes grafittskifer
bergart
med mektige
- grønnstein
keratofyrbenker
denne
i Hersjø-
Hovedbergarten
liene her skyldes malmforekomst(er).
i Hersjøformasjonen.
6. KONKLUSJON
De geofysiske,
geokjemiske
Mereftashøområdet
Imidlertid
undersøkelsene
39000-1875N
sone tolket til 3-5 meter
løsmassetykkelsen.
svovelkisimpregnasjon
utføres videre
boring,
Undersøkelsene
i løsblokker
mineraliserte
geologisk
soner.
beliggenhet,
ligger svært grunt.
og ledernes
årsaken
som har
indi-
Målingene
er dypet ned til den anomale
Derimot
forsterket
geofysiske
for
bør det derfor
eventuelt
diamant-
målinger.
klargjøre
skyldes grafittskifer
I malmsammenheng
og VLF-målingene
har anomaliene
anbefales
om de
eller
en gunstig
tyder på at lederne
For å prøve å bestemme
fall mer nøyaktig
har funn av
interessen
til anomaliene
har ikke kunnet
i området
fra
på stuffer
i form av røsking,
ved Gamle-Seter
anomaliene
geofysiske
av
og det antas at dette representerer
undersøkelser
samt utvidete
og
impregnasjonsminerali-
forklare anomaliene.
For å klarlegge
bergartene
et større område
IP- og ledningsevnemålinger
feltet har ikke kunnet
området.
framkommet
kan skyldes dagnær
Ved koordinat
sering.
i bekke-
er det ved gjennomføring
SP- og VLF-anomalier.
gitt IP-, ledningsevne-,
kerer at anomaliene
i de omgivende
høyt Ni-innhold
ikke Ni-mineralisering.
de geofysiske
i
undersøkelsene
tyder på at den kraftige Ni-anomalien
skyldes
sedimentene
og geologiske
dyp ned til lederne
detaljerte
geofysiske
-27-
målinger.
røsking,
Anomaliårsakene
eventuelt
bør
deretter
søkes
ved
hjelp
av
diamantboring.
Trondheim,
16. februar
1983
NORGES GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
?dt-'•1-t/29"141,
Jan S. Rønning
geofysiker
V
Jan R. Krog
geokjemiker
Lars P. Nilsson
statsgeolog
-28-
7. REFERANSER
Det centrale
K.O. 1905:
Bjørlykke,
Fjeldbygning,
Norges
NGU 39,
s. 323 og 335-338.
Geology
J.C. 1978:
southern Trondheim
area,
and structure
region,
of the Dombås-Lesja
Norway.
south-central
NGri
nr. 340, s. 1-34.
Kbl. Dombls, manuskriptkart
J.C. 1979:
målinger
fra helikopter
Oppland
over NORD-GUDBRANDSPALFN,
Universitetet
Hovedfagsoppgave.
E. 1976:
ske
nr. 1709/A.
fylke, NGU rapport
Iversen,
og radiometr
elektromagnetiske-
Magnetiske-,
H. 1980:
Håbrekke,
(upubl.).
i Oslo
(upubl.)
Kbl. VÅGÅ, manuskriptkart
E. 1980:
Iversen,
ilsson, L.P. 1983:
Ceologiske
i Nord-Gudbrandslalen,
Nørgård
Jensen,
L. 1981:
undersøkelser
NCU rapport
Rapport
(upub1).
av kleberforekwster
nr. 1709/0.
1981.
Kartblad
1618 I, VÅGÅ,
42 sider, 20 bilag.
Strand,
7. 1951:
Årn 1973:
s. 30.
The Sel and Vågå
Om bruk av magnetometri
ap Areas, NGU nr. 178, 116 s.
ved oljeleting.
NGO nr. 284,
1
11~01111101111111~1111111101111111111011111111•10
MS111111
111111111011111011111111111111
K0090.;
5800/
11M
1011111111
16-76
WENNER. • • • • •
••••
.
....
£1 . .. ... u
.
.
r.
1.0
Antall lag = 2
100.0
10.0
M1 = 2,0`A
112 - 8, 5
1)2 = 3,5 m
MA
A
Ml
D2
Tilsynelatende
polariserbarhet
IluktrodeJvscand
av lag 1
Polariserbarhet
Dyp ned lil lag 2
1000.0
på bakken
INN
NIES
WIN
SINS
6800/
10:.)0R0 .
8
NIE
1816
WENNER . . . . . .
8
. J:1.........
.
.........
•'
100 . 0
10 .0
1.0
Antall
.
lag = 2
M1 = 2,5%
M2 = 8,5%
D2 = 4,0 m
MA
A
M1
D2
=
=
=
=
polariserbarhet
Tilsynelatende
Plekfrodeavsland
av lag 1
Polariserbarhet
Dyp ned til lag 2
101:10.0
på hakken
ala
ang
ons
ons
Bi LA
E10E
2.
nom
ous
FRA
BEKKESEDiMENTER
AV
ANALYSE
MEREFTASHØ.
12.AUG
1
1981
ANALYSE-RAPPORT.
kCFGES
GEOLOGISKF
CIFDRAGSGIVER:
NIDRE
NFCRE
OPPCRAGSNR:
17N,
FkOSJFKTNR:
IKSIRUMFNT:
0NDERSØKELSE.
NGU
GEOL.
V/E.TVETEN
AVD.
GRFISE
SI
PPM
AIFETIMGCANAK
PPMPPMPPMPPMPPMPPMPPM
MN
PPM
PPM
3.0
5.0.6.310.02.02.010.0
.1
10.0
CU
PEM
ZNPBNICOVMOCD
PPMPPMPPMPPMPPMPPMPPM
CR
PPM
BA
PPM
.3
.1
.1
(k[NSE
£1::SE CATA
1.01.0.3.3.3.3
LA
PPM
74AGf1BILISCCE
PPMPPMPPMPPMPPMPPMPPM
1.0
.3.3.3.1.1.13.0
GRENSI
BE OPPGITTF
-
P1ASMA
ER
PPM
AICRE
98/81
GRENSER
LIGElk
FORUTSETTER
EN NGU'S
AT TYNNINGS
DATAMASKIN
-
HP-3000
FAKTOREN
P
FR
FILIN
100.
A9861.0PPGIVER
.KAACANAL
101111111111111
B Laj
1111111-1110•11•01111011101111111111110111M-1111111111111111111MS
2,
- fortsettelse
PRØVE
NR.
ELEMENT
SI
Al
FT
•I
MG
CA
NA
MN
CU
ZN
PB
NI
CO
V
MO
cD
CR
BA
/R
AG
8
BE
LI
SC
CE
tA
2.
79.2pPm
4.35%
3.54%
502.0Ppm
.85%
.32%
3
71.3PPm
3.02%
2.47%
751.6Ppm
4
58.2Pipm
1.54%
3.00%
656.5
PPM
1.51%
.82%
.28%
.31%
i<5.5PPM
162.9
PPM 158.5pi'm
.29%
.35%
.11%
229.7ppm
.27%
.10%
620.4
ppm 699.2ppm
578.6ppm
169.7
PPM
84.7
Ppri 58.0
PPM
141.3
PPM
58.3
PpM
58.6ppm
28.8 ppm
20.7ppm
19.0ppm
.12%
612.5ppm
457.5
PPM
439.1ppM
44.2ppm
127.4ppm
41.2ppm
47.2ppm
40.9
Ppm
3.4 PPM
PPM
2.6
4.1
PPM
<.3PPm
<.3ppm
<.3pPm
5
678
167.2ppm
2.59%
3.59%
875.4PPm
1.19%
.34%
165.9pPm
.2?%
.12%
775.0ppm
60.6Ppm65.3Ppm59.2
ppm
2.41%2.10X1.79%
3.16%3.04%2.50%
828.5
PPM 935.2
PPM 980.8
PPM
1.07%
1.07%
1.04%
.37%
.33 7.
.40%
160.0Ppm
171.1pPm
189.4ppm
.17%
%
.15%
.12%
.10%
ppM
992.1
778.9
ppm 730.6PPm
ppM
657,9
108.0PPM
105.6ppm
98.2ppm
61.0ppm
113.4
pPM 133.0
PPM 122,2
pPM
97.7
ppM
21.9ppm
18.5ppm
20.8
PPM
16.1ppm
862.5PPm
965.7
PPm 767.2
PPM 688.4
PPM
175.7ppm
178.0ppm
146.4pPm
102.6ppm
5.2,7
61.5PPm
ppm _47,2
53.1ppm
PPM
4.3
3.8pPm
PPM
3.6Ppm
3.3ppm
<.3ppm
<.3ppm
<,3
ppm <.3ppm
112.0PPM
167.8
PPM 100.7
PPM 180.1PPM
155.3ppm
136.4ppm
117.9
ppM
131.3Ppm
122.1ppm
97.3
PPM 147.9
PPM 123.3
PPM_ 72.1PPM
_56,9
PPM
19.7ppm
14.5Ppm
15.5ppm
19.6ppm
20.1
PPM
16.3PPm
17.5
Ppm
9.1 ppm
7.1
ppm
5.2ppm
9.9ppm
PpM < 8..
4. PPM <.3ppm
6.2
PpM
.3ppm
<.39.0 ppm
<.3,,pri
<.3ppm
<.3ppm
<.3ppm
6.4PPm
3.5PFm
2.5
PPM
4.6PPm
3.2
PPM <_ ,3 PPm
1,8 PPM
5.9
PPM
1.9Ppm
1.1PPm
1.7Ppm
1.8
PPM
1.6Ppm
.7 ppM
23.8ppm
21.4ppm
12.2ppm
28.1rpm
28.1PPm
25,1ppm
21.3
Ppm
6.6Ppm
5.9
PPm
3.9PPm
8.2
1-Pm
7.9PPm
7.2 PPm
6.4
PPM
501.9Prim
274.1
PPm 156.7
PPM 207.1PPM
192.9PPM
174.4
PPM
98,1. PpM
319.9PPM
157.3PPM
92.8
PPM 185.7
PPM 192.4
PPM 128.9
PPM
PPM
83.2
çjJ
1(17
NJ
r.
n.)
ON-SIOSIOMMOIMOIMMOM
SIDE
BILAB 3
i
16.5EP 1982
ANALYSERESULTATER
AV JORDPRØVER
vEnGAMLESETER
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE.
FRCSJFKTNR: 1709
OPPDRAGSNR: 111/82
OFFDRAGSGIVER: NGU KJEMISK AVD. V/KROG
INSTRUNENT: FLASMA
NEDRE GRENSE
_NEDRE_GRENSE
_NECRE GRENSE
SI
PPM
AL
PPM
FE
PPM
TI
N.G
CA
NA
PPM
PPN,
PPM
uPM
K
PPM
MN
PPM
P
PPM
3.0
5.0
6
.3
10.0
2- 0
2.0
10.0
.1
10.0
CU
PPM
ZN
PPM
PB
PPM
NI
PPM
CO
EPN
V
PPM
PPM
CD
PPM
CR
PPM
BA
PPM
.1
-1
1.0 ,
1.0
.3
.3
.S
.3
.3
.1
SR
PPM
ZR
PPM
AG
PPM
fl
PPM
SF
PPM
LI
PPM
PPM
CE
PPM
LA
PPM
.1
.3
.3
.3
.1
.1
.1
3.0
1.0
MO
SC
OVENNEVNTE GRENSFP FP DETEKSJONSGRENSFP MRLT PR ANALYSEPROGRAMAETS 'BLANK', MULTIPLISERT MED 100
(TYNNINGSFAKTOR FOR DF FLESTE PRØVETYPER). FOR AVVIKENDE TYNNINGSFAKTOR OMREGNES GRENSENT.
FOR PRV:VER MED HØYTRE BAKGRUNNSNIVR VIL GRENSENE KUNNE HLI HEIYDELIG HVJYERrENN DE ANGITTE.
DISSE DATA LIGGER pR NGU'S_DATAMASKIN HP-3000 P4 FILEN A11181..OPPGIVER .KAACANAL
r.
cu
111011MIMIMPINIOrallffiMIOS
SICE21
16.SEP
ERGSJFKINR:17C9
316081
5I
Al
FL
MG
CA
AS
Nn
CU
IN
IPi
lI
CO
NO
CD
CF
IA
8R
LP
PC
Lf
Ll
SC
CE
tA
OPPDRAGSNR:111/82
1:1
99.7PPM1103.7PrM
1.97%1.81%
1
5.27%2.27%
TI
.13%
.M9%;1.23%
.28%.52%
129.8PP1201.6iUi
991.7PPM34f.4PFM
510.5ppm239.8Frm
542.2PPM294.7
EEM
34.9PPM10.8tl-M
34.5PPM
7L .38FM
5.6
pb.)1.()
FIre
52.2PPM35.?FEM
20.2PPM13.6FFN
77.5ppm4(.9FFM
<.5"Pri<.3Fiti
<.5PPIK.3teN
34.9PPM1(5.3FFM
64.1PPM43.5PFM
13.1PPM14.8PEM
9.4POM3.9FFN
1.5PPM1.2Efm
<.5
ppm
4.5EIM
<.1PPm<.1frM
10.9POmL.5Frm
4.0PPM
I
28.4PPM'4.
<1„JPPM1.7IIN
1982
3.1EEM
3 rfm
b162
5163
1U8.2
Pi'm 115.1PPM
1.71
A
2.l8%
5.66%
2.57%
.14%
.14%
.v77.
1.51%
.59%
.62%
215.7PP".
()S.1PAM
478.9PP
1,,480.2PPM
195.5PPM
315.8PPM
268.0
PPM 498.8PPM
13.93r'Pi
30.2FiNm
7
4.7CPvi
b5.6PPM
2.6
pPN, <1.0PPm
27.3PPN
45.5PPM
13.7PPM
14.6PPM
5?.?Ppm
63.6PPM
<.3EP,'
<.3PLM
.4PP(/
<.3PPM
71.2PPM
127.5PPM
45.4PPM
69.4PPM
17.3PPM
18.4P"M
5.0PPA
9.9PPM
1.3PP,'
1.5PPM
1.<Pf"'
7 ,0PPM
<.1Ppm
<,1PPM
8.7PPA
12.8PPM
5.0PPM
4.4PPM
11.6PPm
16.5PPM
'-.(>PfM
<.4PPt'
5164
8165
48.4PFM
104.5PPM
1.39%
2.20%
5.21%
3.34%
.14X
.15%
1.14%
1.20%
.38%
.50%
311.4PPM
301.5PPM
762.?PPM
797.0PPM
35 7 .5PPM
429.3PPM
463.9PPM
254.4PPM
25.7PPM
26.5PPM
54.1PPM
57.4PPM
<1.DPIN
2.1PFM
37.9PEM
43.0PPM
14.7PPM
18.9PPM
5(.2PIM
54.9PPM
<.7
PPM <..3PFM
<.3PPM
<.3
PIM
78.7PPM
88.9PPM
59.0PPM
68.0PPM
2 7 .5
PPM
24.5PPM
5.6PPM
7.6PPM
1.4PPM
1.3PPM
2.0PPm
2.3PPM
<.1PflM
<.1PPM
9.9PPM
16.3PPM
5.3PPM
4.2PPM
13.nPPM
20.6ppm
5.,I1M
5.9PPM
8166
102.3PPM
2.07%
3.16%
.17%
1.07%
.57X
441.2PPM
927.5PPM
393.6PPM
308.4
PPM
22.7
PPM
44.1PPM
<1.0PPM
39.5PPM
16.4PPM
62.0PPM
<.3PPM
<.3PPM
78.1PPM
66.4PPM
34.9PPM
6.3_PPM
1.4PPM
2.5PPM
<.1ppm
17.6PPM
4.1PPM
20.3PPM
6,5PPM
3167
117.4PPM
1.52X
2.96%
.19%
.83%
.38X
229.9PPM
.15%
285.4PPM
129.0PPM
3.8PPM
54.9PPM
7.8PPM
20.7PPM
12.7POM
53.4PPM_
<.3PPM
<.3PPM
66.2PPM
58.9
PPM
16.4PPM
6.7
PPM
1.4PPM
3.50011
<.1PPM
6.2PPM
2.6PPM
7.0PPM
1.6PPM
131688169
120.7PPM101.7PPM
2.23%1.60%
3.30%2.44%
.14%.18%
1.23%.86%
.63
%-.59
284.5PPri275.9Plim
904.2PPM801.8PoM
338.2PPM283.9PPM
419.8PPM290.2PPM
24.5PPM18.2PPM
48.1PPM92.0PPM
1.3PPM5.8PPM
49.0ROM31.9PPM
19.0PPM13.4PPM
52.5PPM45.8PPM
<.3PPM<.3PPM
<.3PPM<.3
104.3PPM92.0PPM
70.8
PPM49.8
21.5PPM27.0PPM
6.6
PPM6.4
1.3PPM1.3PPM
PPM5.4pPM
1.7
<,1PPM<.1PPM
14.7PPM9.1PPM
5.4PPM4.6PPM
23.3PPM21.9PPM
8,7PPM11.8PPm
X
PPM
POM
PPM
111.1
2.
3.2
_.1
1.2
.5
248.3
.1
259.9
376.9
19.3
54.6
1.5
43.3
18.9
51.8
<.3
<.3
95.8
44.5
20.1
6.4
1.5
.5
<.1
16.4
4.8
16.2
0.1
aoso-womoup‘onnom
SICI
asen-
3
16.8EP
FROSJEKTNk:
1709
OPPDRAGSNR:
8172
(171
EFfr
At
2.13
P[w
:7•/
X
.a5
A
81 73
95.6 fIM
1.07%
6174
V
Ne
CD
Cf
FA
5k
ZR
fC
F
EF
<.1
TI
me
CA
NA
K
Fils
K
Cli
if%
KT
K1
ce
11
.5£
CE
ln
7
11.3
5.6
6.4
rfN <.1
FEN
PEm
Pfri
<1.1) prl
P°M <.1
F'M <.1
PPM
6.0 PPM
4.1
PPm
2.0
,)Pm
2.7
6.5
PPM
70.2 POM
,s., PPM
24.0 D PM
4.5
2.0
1.6
5./
8175
105.8 F'EM >-39.6FEM
1.19;.
.74%
1.18%
.784%
997.6PPM
.13%
.83%
2.61%
.57%
.14%
614.4PPm
683.0PPM
1.35%
.26%
.44%
.52
Z
.11%
.19%
.42%
.52%
22.0
FFM "L./.3
PPM 175.0
P2M 118.3
PPM
pPm 420.2
pPm 500.7
241.2
Kfm 291.5
PPM
PPM 636.5
PPM 102.9
851.5 PFM
55.0
PPM
357.2
PEN
39.1
PPm 374.d
LI
IM 152.3
PPM
1ff,
5.4 rPM
15.6
9 0N
4.3
PPI
15.3
44.5
pcm
11.1
PPN
2 3 .1
10.A,17.3
PPM
4.2
FEm
5.6 1-Pm 13 .5 PIM
7.L
PFM
5.0
PFN
6.4 PPm
23.0 PPm
13.1
PPm
18.9
PEM
5.4 PPm
13.3
pfm
6.4
PPm
74.3
Frm
36.7
ppM
23.4
PPN
27.5
PPm
<.5
F.1-N<.5
PPM <.3
P M <.3
PFM
<_3
FFN <.5
PPM <.5
IFM <.5
PPM
2/.2
PPM
35.7
2 13.3 I'M
0 1'M
44.2
PPM
53.0 PPM
FFM
59.4
PPM
61.4
PFM
63.7
11.0
FFM
7.1 PFM
PPM
8.3 PPM
16.1
3.9 PFM
4.3 PPM
18.2
PPM
5.0
PPM
PPm
1.4 PEN
.4 PPM
.9 PPM
.9
.6 PuN
f.0
PPM
4.6
P°N1
5.4
PKm
FE
win
.2,%
1982
111/82
8176
GC.8 PPM
1.66%
7.
2.35
.16%
.90%
.15%
.28%
126.3
PPM 182.9
PPM
354.0
PPM 442.8
PPM
55.4
PPM 570.5
PPM
15.5
PPM 234.4
PPM
4.7
PPM
7.7 PPM
9.1) rpm
33.1
PPM
6.1) fIM
12.3
PPM
6.0 FPM 22.5
PPM
4.9
epm
11.5
PPm
46.1
PPM 47.9
PPM
<.5
PPM <.3
PPM
<.5
frfrm<.3
ppm
2'S.6 PPM
/0.0
PPM
PPN
49.8
46.2
PPM
10.0
PFM
14.6
PPm
4.4
PPM
4.7
PPM
.6 PPM
1.2
PPM
8.1 PPm
2.3
PPM
.1 PPM <.1
PPril<
PPM
PPM
2.1 PPM
6.8 PPM
PPm
2.0 PPM
3.4
PPM
Ppm
6.3
PPM
7.6
PPM
PPM
2.3 Fire
PPM
3.5
8177
60.0
PeM
1.65%
3.15%
.22%
.97%
.31%
238.5
PPM
430.4
PPM
325.9
PPM
168.2
PPM
13.0
PPM
30.5
PPM
6.4 PPM
33.9
PPm
14.2
PPM
76.5
PPM
<.3
PPM
<.3
Ppm
90.2
PPM
PPM
44.5
15.9
PPM
5.7 PPM
1.3 PPM
1.9 PPM
<.1
PPM
PPM
7.4
4.5 PPM
4.0 PPm
<1.0
PPM
8178
8179
PPM
105.9
1.35%
1.44%
.17%
.75%
.28%
200.9
PPM
495.0
PPM
117.2
PPM
70.3
PeM
5.5 PPM
23.0
PPM
7.2 P°M
16.4
PPm
8.7 PPM
40.9
PPM
<.5
PPM
<.3
PPM
67.9
PPM
37.7
PPM
13.2
PPm
3.8 PeM
1.1 PPM
7.2
ePM
<.1
CPM
5.4 PPM
3.9 PPm
3.0 PPM
11.9 PPM <3.0
PPM
<1.0
PPM
2.6 PCM
123.0
PPM
2.15%
4.22%
.19:(
1.52X
.32%
215.6
PPM
614.4
PPM
334.1
PPM
252.8
PPM
15.3
PPM
50.7
PPM
2.9
PPM
38.4
PPm
18.2
PPM
76.2
PPM
<.3
PPM
.3 PPM
113.0
PPM
37.5
PPM
PPm
13.9
7.5
PPM
1.6
PPM
<.3
PPM
PPM
<.1
9.9 PPM
8180
34.2
PPM
.72%
.74%
.14Z
.52%
.17%
192.4
PPM
PPm
418.0
PPM
71.4
38.7
PPM
5.5 PpM
10.3
ppM
8.4
PP1
PPm
6.5
5.2 PPM
39.7
PPM
<.3
PPM
<.3
PPM
32.9
PPM
34.0
PPM
9.9 PPM
3.5 PPM
.9 PPM
8.9 PPM w
<.1
PPM
2.4 PPM 9,3
2.1 PPm
<3.0
PPM w
2.7
ppm
1
01
r.
åio
ene
wei
.1P1.
16.5EP
NA
K
Vt.
F
Cb
IN
FU
hl
Ce
1.,
VC
Ct
C9
FA
SK
Lk
C.
818?
91.6Ef'm
1.59%
3.39%
.2.3%
.66%
PPm
109.0
2.16%
3.08%
.15%
1.12%
.71Z
242.6PPm
.13%
313.3PPM
577.3PFM
ppm
26.3
268.7PFm
PPR
279.6
t97.5PEm
319.1FFM
27.4Fum
35.5P3M
68.4
Prm
3.5Pum
<1.0
Prm
44.3FFM
37.1PPm
21..8PKM
13.9PPM
PfN
51.0PPM
95.6
<.3F1N
<.5PPM
<..3PI
N <.
iI'N'M
11.5.9FrN
89.6PPM
5.1FFN
59.8PPM
20.6
PPM
1C.3F1V
4.0FFm
6.2PPm
1.5Frm
1.4PPM
LI
SC
CE
.9PPV
<
.1
PEN
4.1PKM
4.1FKM
<3.0FEN
4.1PPm
<
.1PPm
11.3
FPM
5.8
PPM
12.2PPM
L/
<1.(11v
F
EI
1982
OPPDRAGSNR:111/82
81t1
St
eme eue
Neee
4
FROSJEKTNR:17C9
AL
FF
IJ
VG
11.
).5rliil
(
31i3
105.5
Pflm
1.5.1%
1.79%
.17%
.73Z
.36%
204.3
PPm
668.4PPM
162.0PPM
141.4PPM
7.9?rM
33.6
POM
4.3PPM
21.5PPM
rPm
10.0
34.6
Prm
<.3PPM
<.5
I EN
51.3PPM
44.1PPM
13.2PFM
5.5PPM
1.1PPM
5.6
-'m
<.1PFm
10.2PPm
3.1PPM
8.1PPM
4.4','PM
R1L4
125.4PPM
2.06%
2.78%
.17%
1.15Z
.35%
234.6PPM
695.6PPM
272.6
PPm
240.2PPM
PPM
14.4
42.4PPH
4.0PPM
32.7PPm
14.4
PPM
40.3
ppm
<.3PPm
.5PPM
70.3PPm
52.3PPM
14.8
PPm
6.3PPm
1.5PPM
3.3PPN
<.1PPM
13.3PPN
3.5PPN
PPM
21.0
5.1PEM
6185
12y,5ppm
2.38%
5.12%
.15%
1.37%
.54%
246.4PPM
.11%
547.7
PPM
797.4PFM
PPM
50.2PPM
5.8FPM
53.7PPM
17.8PPV
43.6PPM
<.3
ppm
<.3
PPm
95.6PPM
50.7PPM
25.0PPM
11.1PFM
3>3.6
1.5FPN
2.7PFM
<.1PPM
13.9PPM
4.7PPM
35.6PPM
14.7PPN
8156
8.MPPM
1.42%
1.59%
.16%
.67%
.24%
174.4PPM
610.0PPM
118.7PPM
105.3PPM
6.1PPM
23.9PPM
9.4PPM
16.1PPM
8.3PPM
30.2PPM
<.3
ppm
<.3PPM
40.5PPM
44.1PPM
12.9PPM
4.9PPM
1.1PPM
8,1PPM
<.1PPM
5.2PPM
2.9
PPM
9.5PPM
4.5PPM
8137
103.5PPM
1.97%
2.60%
.13%
.99%
.37%
260.8PPM
481.6PPM
205.1PPM
504.8PPM
8.9PPM
44.9PPM
<1.0PPM
25.6PPM
12.5PPM
_44.1PPM
<.3
ppm
<.3PPM
70.2PPM
59.3PPM
13.6PPM
3.8.PPM
1.5PpM
PPM
<.1PPM
9.8PPM
3.9PPM
4.0
11.9PfM
4.5PPM
51888169
3190
84.9PPM75.8PPM
.81%.79%
.54%.70%
.12%
566.9PPM
.24X.24%
.18%.14%
188.1PPM234.6PPM
550.4
PPM 609.8PPM
53.6PPM49.8PPM
132.3PPM159.0PPM
4.8PPM3.5PPM
10.4PPM9.8PPM
4.9PPM4.8PPM
6.3PPM5.8PPM
4.6
PPM2.8
PPM
19.2PPM
22.7
PPM
<.3
ppm <.
3 ppm
<.3PPM<.3PPA
29.7PPM27.7PPM
37.6PPM50.6PPM
10.2PPM7.6PPM
3.6
PPM._.
1.7PPM
.7PPM.4PPM
7.7PPM
7.6PPM
<.1
ppm<
.1PPM
2.5PPM2.4PPM
2.3PPM1.7PPM
7.9PPM9.5PPM
4.9
ppm
4.8
106.4PPM
1.14%
1.51%
836.0
PPM
.38X
.16%
191.7PPM
608.8
PPM
85.8PPM
183.7PPM
8.2PPM
19.6PPM
5.4PPM
15.7PPM
5.7PPM
26.7
PPW
<
.3
ppm
<.3PPM
46.1PPM
39.9PPM
9.8
PPM
3.09PM..
.6PPM
IJ
EEJ.
6.9 PPM
<.1PPM
..b4.5PPM
w
2.4PPM
9.6PPM
PPM
3.6
ppm
I
,y1
INN
NIM
STCL
INNINS0•1
INEIN0•0
Sh
LF
P(-r.
FE
LI
SC
Cf
1/1
s
Offil01•1
011Effil
16-SEP1982
8191
TI
NC
Cfl
Nt
K
Nt,'
F
CU
ZN
FV
NI
Ce
V
MC
CE
CF
Epi
NEI
5
FRCSJFKINF:1719
S1
AL
NEE
OPPDRAGSNR:111/82
8192
118.5PPM
7.49%
4.10%
.15%
625.4FFN
.1c;%
1.39%
-1-'.%
.24%
192.1FEN
215.1PPN
666.0PFM
748.3PPM
-<6.9PFM
716.5PPM
116.7FFN
339.2 PPM
2').6FFN
14.3PPV
t.4 FFN
50.0PPfl
t.0FFN
<1.0PPN
21.?FFN
40.0PPM
7.8FFM
15.3PPM
15.7FFM
71.3PPM
<.3PIM
<._:PPM
1.9PFN
<.3PPM
26.2FTM
142.1PPM
61.0PfM
51.8PPm
8.3 FFM
10.3PPM
1.9FFN
5.9PPM
1.5PPM
.6FIN
7.fur?
<.3H2
m
<.1Prh
<.1PPm
7.1FFM
17.7PPM
1.7 PFM
3.9 PPM
1.0ffM
7.4PPM
(-.1FFN <1.0PPM
115.8FEM
.84%
153
8194
8195
12.<.1PPM
`9.0PPIA
1.3/%
.86%
1.89%
.61%
.16%
658-3PPN
.66%
.31%
.21%
.12%
228.2PPM
163.6PPM
527.5 PPM 682.8PPM
157.6 PPM
51.5 PPM
151.7PPM
114.6PPM
6.9rPM
4.0Pf-.
2(:.j Rr-M 10.6FPM
4.6PPM
5.4PPM
6.8PPM
17.9PPM
9.1FPM
2.9PPM
45.3PPM
21.2PFM
<.3PPM
<.3PPM
<.3!--ht
<.5PPM
55,.4}-2M 40.1PPM
48.? PFm
42.1PPM
11.6PPM
7.6 PPM
4.7PPM
2.4PPM
m
<.3pp
1.0PEM
5.4Pi'M
7.6PFm
<.1PPM
<.1PPM
6.2PPM
7.9PPM
2.5 PPM
1.7PPM
6.2 PPM
6.6
PPM
.5Prm
4.0PEN
115.3PPM
.95%
.86%
.11%
.45%
.15%
198.7PPM
569.4PPN
75.9 PFM
106.6 Prm
4.2PEN
1/.1PPN
3.6FPM
9.4PPM
4.4PPM
25.4PPM
<.$FPN
.4PPM
64.3FIM
52.3 PPM
3.9 PPM
3.2PPM
.6PPN
1().5FIN
31968197
111.9 PPM
.917.
.40%
570.7 PPM
.227.
.12X
203.4 PPM
781.3PPM
38.7PPM
115.8PPM
3.0 PPM
5.6PPM
4.1PPM
123.2PPM
1.21%
1.30%
.13%
.61%
.15%
182.2PPM
617.0 PPM
112.6PPM
103.2PPM
4.8PPM
21.1PPM
9./PPM
5.0PPM
16.0PPM
2.9PPM
6.5 PPM
18.0PPM
42.3PPM
<.3
PPM <.3PPM
<.3PPM
<.3PPM
32.?PPM
70.3PPM
58.6 PPM
39.3PPM
8.1PPM
9.6 PPM
1.8PPM
2..9PPM
.4PPM
.8PPM
6195
8199
139.3PPM
152.2PPM
.56%
2.58%
.29%
3.71%
784.9 PPM
-14%
1.61Z
.14%
995.2PPM
.41%
174.8PPM
233.2PPM
671.0PPM
755.5PPM
33.2 PPM 420.4PPM
60.8PPM
716.8PPM
2.9 PPM
21.3PPM
6.2 PPM
60.5 PPM
7.8PPM
8.3PPM
3.0 PPM 64.9PPM
2.6 PPM
16.5PPM
18.8 PPM_. 53.1PPM
<.3
PPM <.3PPM
<.3PPM
<.3
PPM
19.2PPM
160.3PPM
48.5 PPM
56.4PPM
7.9 PPM
17.6 PPM
___4.0PPM
7.6 PPM
_.4
PPM
1.4 PPM
9.6PPM
11.5PPm
9.0 PPM <.3PPM
<.1PPM
<.1PPM
<.1PPM
<.1Ppm
<.1pPm
4.1FPM
2.5PPM
5.2PPM
1.5PPM
15.2PPM
1.9 PPM
1.5 PPM
2.3 PPM
1.4PPM
6.0 PPM
8.5FEm
10.0PPm
4.9 PPM
11.9 PPM. 30.0PPM
4.3PPM
5.7PPM
3.2 PPM
6.5PPm
18.2PPm
8200
113.1 PPM
.88%
1.15%
..11%
.32%
.16%
171.4PPM
805.7 PPM
95.0 PPM
126.5PPM
5.4 PPM
14.8PPM
4.2PPM
10.1PPM
5.0PPM
38.7PPM
<.3Ppm
.4 PPM
39.1 PPM
47.8 PPM
10.9
PPM
5.4PPM .
.7PPM
7.6 PPM
<.1PPM
3.1PPM
1.9PPM 16
7.4 PPM w
3.7PPM
I
effie
eme
wie
eme
mor offie
ni
SICI6
16.SEP
FRCSJFKINK:1709
OPPDRAGSN8:111/82
?f21.1
4,„
SI
AL
FETI
NG
CA
Kil
K
Nh
F
Ce
ZN
FL.
NI
CC
V
MC
CC
CF
FA
SA
ZR
Pf
F
186,9IIN
3.38%
5.44%
.13%
1.?(%
.1(%
2 -"7.5Err.
(88.2FFN
222.3FIN
8C(.4FFN
2.9Ffm
48.3F3M
1.d[-Ft"
57.?FEN
17.1UEV
60.1FFN
<.3
Erh
<.3
EtN
1/7.9El-m
48.4IFM
7.0FFN
5.8EIM
1.5EEN
Ff
<
II
SC
CE
lli
1982
<-3F
.1FEN
15.1PEM
6.3PfM
15.9FFN
< 1.0Ei8
6202
208.0PPM
2.82%
3.99%
.12%
1.13%
.19%
,-),(0.5FPNI
512.1PPM
206.9
PPM
552.6PFM
12.9PPN
45.0PPM
<1.0PPM
52.0PPM
15.1FPM
70.2PPM
<
.3PPM
<
.3PPM
152.4PPM
55.5PPM
8.2PPM
4.1PPM
1.3PPM
3 M <-3PPM
<.1
prm
16.1PPM
4.4PPM
14.4PPM
<1.6PPM
0203
177.2?PM
2.79%
4.??%
.15%
1.84%
.45%
269.4PPM
.12%
675.?PPM
639.3PPM
24.0PPM
135.0PPM
<1.0FPM
65.6PPM
18.2PFM
71.5PPM
<.3PFM
.6 PPM.
164.7PPM
51.4PPM
11.8PPM
5.6PRM
1.6PPM
<-3APM
<
.1FRM
18.3PFM
6.0PPM
10.9PPM
1.3PAM
8204
169,2PPM
2.58%
3.68%
.11Z
1.507
.44%
178.0PFM
.247.
278.0PPM
879.6
PPM
75.4PriA
55.0PFM
1.2PPM
96.5PPM
17.6PPM
54.2PPM
<.3PPN
<.3PFM
134.0pri
64.4FAM
16.6PPM
14.1PPM
1.5ARM
<.3PPM
<,1PFM
16.9PPM
11.9PPM
40.9PFM
::0.8PAM
8205
146.3PPM
2.45%
4.27%
.18%
1.58%
.61%
145.5FPNI
.24%
394.1PPM
910.6FEM
13.8PPM
90.5PPM
<1.0PPM
57.0PFM
19.2PPM
60.6PPM
<.3
PEN
<.iPPN
142.0PPM
93.6PPM
25.7PPM
6.0PPM
1.8APri.
<.5PEN
Fpm
<,1
11.3PPM
4.1PPM
7.4PFM
1.0PPM
8206
8207
8208
8209
8210
147.3PPM
1/3.9PPM
105.2PPM
129.3PPM
112.4PPM
2.78%
2.54%
2.45%
2.35%
3.98%
.54823 ;/.4
3.61%
4.13%
3.31%
.12%
.13%
.13%.
.12%
.14%
1.93%
1.57%
1.31%
1.48%
1.33%
.51%
.48%
.47%
.32%
.48%
242.6PPM273.2PPM
251.5PPM
276.7PPM
282.8PPM
.17%
608.6PPM
.14%
793.3PPM
694.6
PPM
330.6PPM
360.4PPM
297.3PPM
460.7PPM
271.4PPM
825.9PPM
607.7PPM
527.8PPM
.10%
768.9
PPM
19.7PPM
30.2PPM
18.4PPM
40.7PPM
7.2
PPM
66.8PPM
67.1PPM
66.5PPM
57.6PPM
44.4PPM
1.6PPM
3.0FAM
<1.0PPM
1.8PPM
3.5PPM
68.6PPM
94.5PPM
64.5PPM
81.9
PPM
46.3PPM
21.6PPM
16.3PPM
13.6PPM
20.2PPM
16.0PPM
52.0PPM
46.0
PPM
57.2PPM
57.6_PPM_
50.9
PPM
<.5PPM
<.3PPM
<.3PPM
<.3PPM
<.3PPM
<.3PPM
<.3PPM
<.3PPM
<.5PPM
<.;PPM
120.3PPM
120.1PPM
181.1PPM
144.8PPM
163.4PPM
57.5PPM
71.4PPM
85.3PPM
47.4PPM
57.4PPM
17.4PPM
17.0
PPM
16.3PPM
16.0PPM
26.0
PPM
9.0PPM.
_7.2PPM
_7.8
PPM
4.4
PPM
_7.9PPM
1.5PPM
1.3PPM
1.5PPM
1.4PPM
1.3PPM
.3ppm
<.3
ppm <
<.3ppm
<.3PPM
1.0PPM
<.1PPM
<
.1PPM
<.1PPM
<.1PPM
<.1
PPM
14.8PPM
13.4PPM
15.5PPM
8.1PPM
w
16.0PPM
5.3PPM
5.2
PPM
3.4
PPM
5.8PPM
5.6PPM
27.7PPM
29.6PPM
40,7PPM
24.1PPM
14.3
PPM I
3,8PPM
10.8PPM
4.7PPM
f_,).
8.0PPM
10.2
PPM
emo
SICE
16.SEP
FROSJFKINk:1709
OPPOrtiNGSNR:111/8?
e211
El
At
FE
II
NC
CP
E/
K
Nrs
E
(u
ZIN
fE
Ni
CO
V
Ne
CE
CE
Ift
J.,
ZP
PG
E
EV
LI
EC
CV
LA
1982
13 5 .6 E'M
.57%
.1t%
4t5.2FEN
829.4fiM
84t.8
VEM
187.4IIM
576.4PPN
2 5.5I-EN
111.3
rrm
.7.3rim
5.1PFM
9.8E‘m
7 .1Pcm
2.4FfN
15.5FfN
<.3FEN
<.3
Pir,
11.9Effe
44.5FfM
8.2EfE
2.8PFM
.4EfM
7.9
fIN
<.1VEN
1.1FFM
1.4EFM
1.0
EIV
8.9[(M
e212
172.0
FOm
2.51%
7.46V.
642.5PPM
.60%
.16%
2r3.6VINNI
.12%
150.6PPM
576.0PPM
8.6
PPm
43.9PPM
4.5PPM
€4.4PPM
7.6NPM
34.4PPM
<.3PPM
<
.3NPN
$6.9PPM
8 7.4PPM
12.7PPM
3.6
PPM
.7FNM
6.9
PPM
<.1PPm
11.5PPM
5.5PPM
22.7PPm
6.4EPM
8213
153.0i"1
1.71%
2.66%
.14%
.71%
.16%
e20.9P'm
.1?%
161.0pvm
302.4PPM
5.3
PPm
35.5PIM
6.6Prmi
26.6PfM
8.9
frm
51.5
rpm
<.5Pf11
<.3PrM
76.3PfM
67.8PPM
15.0PPM
6.8PPM
1.1PPM
1.8PI-M
<.1PrM
8.1PFM
1.4PPM
12.0NPM
3.9
P(M
6214
149.9PPM
.90%
2.72%
850.8PPM
.29%
766.7PP1
?06.8PPm
658.6PPM
95.2PPm
257.2PPM
4.5PPM
15.7PPM
4.2PPM
16.4PPM
4.6PPM
61.3PPM
<.3PPM
<.5PPM
67.0PPM
62.0PPM
9.3PPM
3.2PPM
.7PPM
5.3PPm
<.1NPM
3.0
PPM
1.5PPM
14.5PPM
5.5pPm
6215
13 1 .2r'FM
1.97%
1.46%
.15%
.89%
.32%
358.4PPM
.1U%
253.6PPM
443.9PPM
7.4HPN
56.0PPM
5.6ftM
24.7PPM
11.4PPM
52.2PPM
<.5PPM
<.3PPM
101.4PPh
80.0PFM
10.1EPM
3.3PPM
1.2PPM
).8PPM
<.1PPM
10.1PPM
5.9PPM
li.,Pim
4•6PPM
8216
140.7PPM
2.88%
4.59
.14X
1.54%
.51%
286.3PPM
.12%
260.6PPM
812.5PPM
22.2PPM
72.4PPM
5.9PPM
67.2PPM
17.0PPM
52.5PPM
<.3PPM
<.3PPM
126.6PP1
/8.3PPM
16.5PPM
10.0PPM
1.9PPM
<.5PPM
<.1PPM
16.1PPM
5.4PPM
46.4PPM
11.5PPM
8217
142.1PPM
2.68%
7.
3.87%
.14%
1.66%
.32%
263.7NPM
969.0PPM
242.7PPM
302.6PPM
22.2PPM
89.9
PPM
4.3P°M
71.4PPM
16.1PPM
56.6PPM
<.3PPM
.4PPM
180.1PPM
72.7
PPM
14.2PPM
9.4
PPM
1.5PPM
.9PPM
<.1PPM
15.2PPM
4.8PPM
29.6PPM
5.4PPM
8218
8219
149.5PPM
92.9PPM
3.36%
1.22%
4.24%
1.03%
.14%
946.2
PPM
2.46%
.48%
.38X
.11%
275.8PPM
229.1PPM
.11%
.11%
274.9PPM
81.8PPM
675.8
PPM 124.3PPM
19.4PPM
2.5
PPM
62.9PPM
21.1PPM
<1.0PPM
13.8PPM
116.3PPM
16.1PPM
17.9PPM
4.6
PPM
66.4PPM
22.8
PPM
<.3PPM
<.3PPM
<.3PPM
<.3
PPM
313.6PPM
65.0PPM
74.6PPM
72.1PPM
13.1PPM
8.2PPM
10.0
PPM
5.8PPM
1.5PPM
.6PPM
<.5PPM
4.9PPM
<.1PPM
<.1PPM
19.9PPM
7.3PPM
7.1PPM
1.7PPM
17.7PPM
40.8
PPM
7.1PPM
9.1PPM
8220
80.9
PPM
2.83%
4.08%
..14%
1.28%
.31%
249.3PPM
.20
X
232.0PPM
781.7PPM
17.3
PPM
66.7
PPM
<1.0PPM
53.3PPM
15.4PPM
49.4PPM
<.3PPM
<.3
PPM
152.7PPM
85.4PPM
19.1PPM
9.1PPMF
,
1.5PPM
<.3PPM
w
<.1PPM
P
17.3PPM
å
3.9
PPM 'a
33.4PPM
w
6.4PPM
i
w
r
281.0
got
obe
im•
fl
nue
ome Non:
ono
fl
fl
owe
emo
mom
lu
16.SEP
5I0E8
OPPDRAGSNR:111/32
5,
FRCSJENTNE:17f
$223
t'221
:I76.4kul
/11.827
1982
99.8Ppm
1.72%
2.04%
FE
2.09%
.11%
11.14%
.76%
NG.;2%
.1(h
CA.22Z
?P7.6PPM
NP250.1r-m
.11%
K.13%
113.0PPM
PN163.6PfM
248.4PPM
F326.3PfM
ce().
4.0PPM
2 i-ri
40.9PPm
7 .? EFN
7tJ4
fh
4.4PPM
i.e F13
27.1PPM
KI29.5FEN
7.9 PPM
CC10.2FFM
V43.4FEM
43.9PPM
<.3PPM
<.5FFN
Ne
I P <.5pPli
CL<.5I
frPM
102.1
CF.112.2FEN
71.6PPM
FA60.0KFM
PPM
15.4
5F17.4PFM
5.4 NPM
ZF5.7EFM
Ae1.1FLN
.3NPM
7.6PPM
f3.2FEN
<.1PPM
Ff<.1ENy
10.8PPM
LI10.4PFM
2.5PPM
SC5.1FFN
12.7PPM
Cf11.1NM
5.6PPm
.1 LPt.flifN
8224
822582268227
/9.6pfrm80.1PPm113.9Ppm
89.0PPM
91.6pPM
2.46%
.88%
2.30%2.81%.97%
.80%
5.16%4.63%1.0?%
3.70%
.11%314.2PPM.15%
.14%
693.3PPM
1.35%1.14%.29%
1.23%
.42%
.26%
931.0PPM
.24%.16%.18%
248.6PPM243.9PPM212.9PPM
P;'m 293.3PPm
?5',.)
960.9PPM9118.4PPM934.0PPM
.15%
659.3PPM
429.9PPM185.6PPM492.2PPM
261.3PPM
64.1PFM
482.2
pPM900.8PPM226.6PPm
PM 654.0ppm
155.2F
1'3.1PPM
13.2FFM
10.9PPM3.5PPM
5.1"PM
1 1,./,'Pm
76.9PPM88.7PPM18.9PPM
55»PPm
pfrm <1.0
2.4
2.3PPM
ppm
<1.0PPM
3 .9PPM
51.4PPM
13.5PPM
73.5PPM47.7PPM10.2PPM
4.1PEM
12.9PFV.
15.1PPM10.8PPM5.8PPM
48.2PPM37.7PPM_31.6.PPM
56.6PPM
19.9PFM
<.3PFM<.SPPM<.3PPM
<.3PPM
<.5PPM
3PPM<.3PPM
<.3PPN<.
<.3Pfl
<.5rPM
19o.9PPM139.4PPM43.4PPM
r'PM 140.6PPM
59.2
86.7PPM
58.5PPM
78.0PPM66.5PPM64.7PPM
15.5PPM12.7PPM16.3PPM
20.6PPM
6.5PPM
7.8PPM17.8PPM_3.6PPM
8.9PPM
2.8r=iPM
1.2PPM1.3PPM.8PNM
1.2PPM
.55 3FM
PPM6.7PPM
PPM<.5
PPM <.3
7.6 PPM <.3
<.1PPM<.
PPri
1PPM<.1PPM
PPM <.1
<.1
13.3PPM20.1PPM3.0PPM
15.0PPM
PPM
4.6
2.1PPM
PPM
4.1FPM3.5
4.0PPM
1.6PPM
PPM29.1PPM11.3PPM
20.2
11.3PPN
9.3PFM
ppm
5.2PPM10.5
PPM
4.1 folv.
6.4PPM
2.1
82288229
77.5PPM88.5PPM
1.07%.80%
.69%.42%
489.2PPM427.5PPm
.39%.20%
809.4PPM.11%
202.4PPM254.6PPM
778.4PPM585.7PPM
56.3PPM35.1PPM
139.7PPM126.4PPM
1.3PPM1.4PPM
13.8PPM9.2PPM
8.0PP17.3PPM
12.8PPM4.6PPM
PPM
2.7
2.9PPM
17.7..PPM16.3PPM
<.3PPM<.3PPM
<.3PPM.4PPM
57.8PPM27.2PPM
53.4PPM57.6PPM
PPM9.9PPM
7.7
2.1..PPM..3.2PPM
<.3PPM.3PPM
6.6PPM10.1
PPM
<.1PPM<.1PPM
2.4PPM
PPM
4.5
PPM
1.7PPM1.7
9.6PPM17.6PPM
4.4PPM8.7PPM
8230
118.0PPM
3.47V.
4.29%
.13%
2.08%
.34%
PPM
799.4
PPM
346.6
PPM
364.9
72.8PPM
61.8PPM
<1.0PPM
105.1PPM
19.9PPM
PPM
57.6
<.3PPM
<.3PPM
227.6PPM
63.8PPM
15.1PPM
9.1PPM
1.4PPM
ppm
<.3
<.1PPM
24.3PPM
5.4PPM
14.2PPM
2.2PPM
w
r--
1-
w
1
1
CO
_
ons min fl
fl
fl
s.
fl
mon fl
orm
oom
oin
imemon
on
I:(
SIDE
16.5EP
FRCSJEKTNR:179
OPPDRAGSNR:111/82
8232
S.1
AL
EL
TI
Ne
CA
NP
P
75.6FFh
1.6?'%
146.5fPPri
3.47%
P
5.72%
7.38%
FFN
.55%
1.85%
.747
.21%
1.36%
20.5FUM
443.9EPM
915.2FFM
.13%
Mt
F
158.9PEN
620.0EFN
755.6
t.1EFIV
2(.5icr
10.5
FEr
NT
26.1FFI,
CO
4
NO
8.2PiN
35.4Erm
<.5
fl"
CE
CR
<.3FEN
6.7
7.0
5K
ZN
PC
E
EC
li
SC
CE
LF
3233
Ilrb
PFN
15.6FFM
6.1Efm
.8f,,
4.4
<.1Etw
10.0
27.1
.11%
39.6PPM
pPm
34.2
< 1.0 PFY
51.4PPM
55.3PPM
123.0PPM
<.3PPM
<.3PPm
66.4PPM
151.1
PPM
73.3PPM
6.6PPm
3.4PPm
rrm <.3
EFN
3.1FFN
EEN
(/.aifm
PPM
8234
95.9;“m,
1.94%
x
5.10
.15%
/10.6
Ct.
in
fb
FA
1982
.,,,%
.35%
225.1
Prm
.11%
579.2
POM
361.4PPM
6.0PIM
54.5PPM
Pi'M
17.5
9.31rM
2.07%
2.85%
9
.11%
.11%
1.18%
.97%
.76%
.40%
271.7
PPM 255.0PPM
864.1ppm
.11%
274.6PPN
233.5PPM
968.9PPM
814.5PPM
18.2PPM
62.4PPM
11.6
PPV
PPM
45.8
15.5PPM
42.2,),'m
15.6PPM
36.0PPM
<.5)(M
<.5PPM
d9.8
86.7
14.7PPm
42.6PPm
I 'M
FPN1
17.6PPM
11.2PPM
1.5
r"M
<.3PPM
<
.3PpM
113.8PPM
64.8PPM
25.8PPm
8.6 PPM
1.4PPV
2.1
PPM
69.4PPM
1.53%
1.26%
867.8PPM
.36%
.17%
238.2PPM
771.7PPm
218.1PPM
5.4PPM
18.4PPM
11.9PPm
12.0
PPM
4.4PPm
30.1PPM
ppm <.3
6.9PPM
68.7Fum
19.1PPM
10.6PPM
1.0PPM
2.6
PPM
d91
M
51.6PPM
52.5PPM
62388239
8240
60.0PPM69.9PPM
59.5PPM
2.27%
3.22%
.63%1.73%
3.65%
.34%2_25_3_%
.13%
482.4PPM.10%
1.65%
.17%.83%
.22%
.11%.34%
268.9
PPM 252.4PPM222.4PPM
687.4PPM
624.6PPM789.9
338.7P°M
29.5PPM187.6PPM
505.5PPM
56.0
PPM 790.9
72.5PPM
1.7PPM12.1PPM
66.5PPM
6.0PPM54.8PPM
<1.0Pr'm
5.4PPM3.9
114.0PPM
5.2PPM30.0PPM
17.9PPM
2.6PPM9.7PPm
55.4PPM
12.2
PPM30.7
ppm <.3
ppm <.3
ppm<.
ppm <.
TT2
%
1.14%
.43%
248.0
pPM
PPM
856.4PPM
PPM
257.5
PPM 666.3PPM
PPM
37.8
51.4PPM
PPM
1.3PPM
65.2PPM
15.4PPM
PPM 43.6
PPM
3
ppm <.3
ppm
3 ppm <
.3 ppm
55.0PPM
204.5PPM
24.4PPM56.9PPM
117.7
PPM
68.4PPM
53.2
PPM
56.3ppM48.3RPM
59.6
PPM
18.1PPM
10.3PPM
7.9PPM18.2PPM
17.2pPm
7.8PPM
10.7PPM
3.2PPM_7.2
9.1PPM
PPM
PPM
1.3PPM
<.3
PPM1.3PPM
1.5
PPM
4.7
PPm
1.2POm
7.6PPM<.3PPM
<.3PPM
•
.)
4',m <.1PPm
<.1
<.1rPM
<.1PPM
12.1PrI.M
20.3PPM
15.8pPM
7.4PPM
7.5
5.1PPM
PPM
4.9PPM
2.1PPM
FPM
2D.2
28.7PPM
55.0
PPM
18.5PPM
l.t
82.8PPM
2.80%
ppm <.3
ppm <.3
<.3
<.3PpM
<.3
8237
8236
92.4PPM
15.9FrM
22.2PPM
50.8
i 3M 167.3
PPM
9.4PFM
2.9PPM
39.7PPM
66.6
PPM
NPN <.3uom
<.1IPI
n.4PPM
101.0PPM
2.48%
3.51%
8255
9.6
PPM
<.1PPM
25.4PPm
6.0 PPM
24.5PPM
7.5PPm
<.1PPM<.1PPM
1.9PPM10.5PPm
1.6PPM3.3PPM
•11.5PPM26.4PPM
5.3PPM9.8PPM
<.1PPM
12.7
PPM
6.1PPM
28.3PPM
11.9PPM
w
p
ph:
Le)
I.i
I
P•
ea
lie
se:
mer
le
wir
wie oew
wei orio Nia
offie
Id
SICE
16.5EP
10
FROSJEKIMP:
F241
Ti
rc
CP
NA
MN
CU
ZN
UP
NI
CC
V
MC
CP
CF
EA
SE
2P
PC
EI
LI
SC
Ct
LA
8242
I'243
POM
73.9
PNI"
81.8
IIP
%
.5/%
.41%
.84%
.29%
.16%
724.8DPM
PIM 410.4PPM
372.9
.41%
.11%
I1N
388.3
.1?%
:25.6PPM
1
PIN
572.8
2i15.3YPM
224.2PrM
fiN
279.7
65°.4PPM
8(5.2PPM
irm
644.6
61.9PcM
PPM
28.2
FEM
16.0
137.9NPM
188.3PPM
FIM
47.9
2.4(1
2.0PN1
f`M
1.4
1 2 .)PFM
6.1PPM
EIN
2.5
6.3"M
PPA
5.5
rrm
12.1
<1.0
9.9PPM
2.3PPM
IEM
5.4PFM
2.0PPM
FEM
1.5
23.?1PM
IIM
9.6
10.8PPM
r0m
<.5
<.3PPA
IfM
<_M
<.5PPM
<.S001
IIV
<.3
Irre
7.8
18.5NI1
51.3Pr'y
49.7P°M
52.0PPM
PIM
6f.2
7.?PPM
PPM
6.7
FIN
6.1
2.5PFM
1.5PPM
FFM
1.9
.5PIM
<.3PPM
IIM
<.3
7.1r-Fm
r.9 [FM
8.5lipm
.1 PPM <.1PPM
FFN <
<.1
5.8POM
1.5PPM
PrM
.9
1.9PPM
1.1PPM
1.1 PPM
9.1PPM
15.2PPM
EIM
20.2
0TM
'1m
5.J
7.7
5.3 I'm
7(.2
AL
FC
OPPDEAGSNIR:
17C9
8244
8245
PPM
.97%
1.23%
738.4PPM
.34%
.13%
251.1NPM
644.8PPM
78.8PFM
151.2PPM
2.6PrM
13.5PPM
3.5PPM
PPM
in.2
4.0PPM
27.0PPM
27.7PPM
<.5PPM
.3PNM
<
<.5PPN
<.3PPM
41.6PPM
42.9PPN
PPM
51.5
PiM
45.2
8.1PPM
20.5PPM
4.1PPM
4.7PPM
.5NPN
.9PfM
4'
4.?PP
PPM
6.3
.1 FFM
<
<.1PPM
3.3PPM
8.2PPM
1.8PFM
5.0PPM
9,2PPM
25.3PPM
4.31PM
10.?PrI
PPM
75.2
1.40%
1.90%
965.8PPM
.607,
.31%
246.6PPM
546.1PPM
166.5PPM
620.3PPM
7.1PPM
33.6PPM
5.3PPM
18.6PPM
8.5PPM
74.3
1982
111/82
8247
8246
PPM
(5.7
1.60%
1.98%
.10%
.76%
.17%
220.5PPM
515.7PPM
106.9PPM
212.3PPM
5.4PPM
31.7PPM
8.0PPM
22.7PPM
PPM
1.4
45.3PPM
<.3PPM
<.5PPM
95.2PPM
41.6PPM
7.3PPM
3.2PPM
.9PPM
4.5PPM
.1 PPM
<
8.1PPM
2.9PPM
PPM
().1
2.6PPM
8248
PPM
84.2
PPM
.79%
.60%
.49%
.29%
PPM
701.2
494.3PPM
.25%
.13%
.14%
.11%
223.7PPM
249.9PPM
580.1PPM
501.1PPM
45.1PPM
30.8PPM
75.8PPM
135.5PPM
2.6PPM
1.5PPM
8.4PPM
5.2PPM
5.1PPM
10.3PPM
PPM
4.7
3.3PPM
3.1PPM
2.2PPM
PPM
16.8
12.2PPM
PPM
<.3
<.3PPM
<.3PPM
<.3PPM
33.5PPM
20.1PPM
PPM
49.9
PPM
45.6
8.3PPM
8.4PPM
2.2PPM
1.3PPM
.4PPM
<.3PPM
5.3PPM
10.9PPM
<.1PPM
<.1PPM
2.4PPM
1.4
PPM
PPM
1.6
1.5PPM
12.0PPM
J. PPM
PPM
4.7
5.0PPM
81.6
3250
8249
PPM
83.5
1.18%
.81%
500.1PPM
.24%
.13%
259.6PPM
584.0PPM
51.0PPM
PPM
180.4
4.0PPM
11.5PPM
10.5PPM
6.4PPM
2.8PPM
27.3PPM
PPM
<.3
<.3PPM
32.5PPM
55.8PPM
9.6PPM
1.7PPM
.4PPM
PPM
8.5
<.1PPM
3.4PPM
PPM
2.2
11.4PPM
4.7PPM
PPM
.86%
.77%
PPM
723.0
.28%
.16%
230.8PPM
PPM
535.8
77.0PPM
169.4
PP9
PPM
2.5
10.8PPM
6.3PPM
5.9PPM
PPM
3.5
24.3PPM
<.3PPM
<.3PPm
PPM
27.2
44.7PPM
9.7pipm
PPM
1.8
.5PPM
8.0PPM
<.1PPM
2.6PPM
PPM
2.2
11.4PPM
5.4PPM
62.7
F,2
w
I
wis
meiNoie
1 GE
FE
II
NG
CA
NA
K
FN
F
Jr, cu
IN
FL
f\I
ce
li
rde
CE
cb
LA
ER
ZE
PC
N
EI
II
EC
Cf
LA
fl
ere
16.SEP
8251
EI
iffie are
11
FRCSJENTER:1709
AL
or'eme
OPPDRAGSNR:111/82
hd52
s),253
8254
8255
8256
8257
8258
5(1.8[PM
76.0Pfl
5)".)PPM
1.4?%
1.?5%
.69%
.15%
1.69%
2.09%
1.09%
283.6fEM
.10%
.13%
707.0PPM
592.1ifm
.577.
.64%
.28%
.54%
9c8.7FFN
.27Y
.15%
214.1PPM
184.4ItN
Fum 1/8.4PPM
222.1
430.?prr
585.7PPM
694.7PPM
853.7c'/M
50.4FFN
261.5PPM
374.1PPM
80.8
PPM
142.4Frr
7d3.7PPM
136.9PPM
198.2Prm
3.61fr
6.8PPm
4.2ppm
3.5pPri
5.1rfp
32.8 PPM
38.4PPm
14.5PPM
4.5iir
5.2 PFM
1.8PPv
7.5PIM
<1.0FEm
15.6PPm
19.1PPM
7.2PPM
1.3PIM
7.2 PPM
8.7 PPM
8.5PPM
4.5PPM
7.6PEN
56.5PPM
38.5PPM
33.0PPm
34.0PFM
<.3Ffev
<.3rPm
<.5IrM
<.3PPM
<-3PPM
<.3FEV
<.3Ppm
<.5rni
<.1PPM
<.3PPM
r8.0PPM
9.4FIr
4J.1PPN
64.4PPV
27.9PPA
33.6Erm
51.2PPM
51.2 PPM
79.3PPM
41.0PPV
7.1iii-N.
5.7PPM
21.8PPM
13.9 PPM
5.2PPM
.9Fpr
4.9ppm
0.0PPM
5.3PPM
4.3PPM
.9 PPM
.?PPF4
<.3PPN
.9PPM
.JPFM
(.3liv
<.3pPM
5.1PEM
2.4frEm
6.5Ffrm
<.1F%-h
<.1Orm
<.1oPt1
'.1PPM
<.1PPM
-PFEN
5.3PPM
5.6PPM
6.8 PPM
2.5PPM
.9FEM
2.5PPM
2.7 Pr'M
2.5PPM
1.7PPN
16.9pPm
10.4ffri
9.5ppm
11.4ppm
10.4pPM
5.6PPM
4.8 FIN
6.9Pri
A.4I
N1
4.0HIM
97.2PPM
2.56%
3.50%
.13%
1.23%
.25%
224.6PPM
547.6PPM
205.9 PPM
646.7PPM
27.4 PPM
63.7PPM
<1.0PPM
55.5PPM
15.8PPM
55.6PPP1
<.3PPM
<.3PPM
122.7PPM
46.6 PPM
12.1 PPM
7.0PPM
1.2PPM
1.4Ppm
<.1PPM
13.3 PPM
4.2PPM
34.0PPM
7.8PPM
111.2PPm
5.50%
4.67%
.17%
2.23%
.32%
246.8pPM
687.6 PPM
613.9 PPM
442.6PPM
50.2 PPM
66.5PPM
2.5 PPM
75.0PPM
29.7 PPM
77.7PPM
PPM
<.3
<.3PPM
184.2PPM
41.4 PPM
10.6PPM
3.8 PPM
1.6PPM
<.3PPM
110.9PPm
2.41%
3.24%
.16X
1.21%
.25%
249.0Ppm
.13X
248.2 PPM
503.7 PPM
24.1PPm
53.0PPM
10.1PPM
44.5 PPm
16.0Ppm
56.4PPM
<.3PPM
61.5Ffr,
.37%
1982
5>-,.1PPM
1.51%
2.70%
.10%
.51 A
.1)%
221.4Fii‘i
619.5PFM
151.7 PPM
284.9pPm
6.5ppM
2b.0PnV
6.2iPM
22.5ppm
<.1PPM
13.8 PPM
4.7 PPM
11.6PPM
3.9PPN
8259
8260
75.4PPM
1.47%
1.61%
.12%
.71%
.1d%
211.2ppm
650.7PPM
116.0 PPM
334.4Ppm
5.8ppm
25.1PPm
7.3Ppm
17.4PPm
7.7ppm
41.2PPM
<.3PPM
<.3
PPM <.3PPM
101.3PPM
67.6 PPM
55.7 PPM
42.6 PPM
13.0PPM
9.4PPM
5.7 PPM
2.9PPM
1.4ppm
.7PP1
6.3PPM
8.3 PPM
<.1PPM
<.1PPM
12.5PPM
6.8 PPM
4.1PPM
2.7PPM
32.5PPM
7.0Ppm
4.7PPM
9.0PPM
140.1PPM
4.73%
6.56%
.18X
3.25%
.217.
222.6PPm
175.2ppm
.31%
664.1PPm
36.8 Ppm
140.2PPm
<1.0PPm
62.5 PPM
36.0PPM
207.6PPM
<.3PPM
<.3PPM
199.8ppm
60.0 PPM
5.2 PPM
6.1PPM
2.0PPm
<.3PPM
<.1PPM
13.1 PPM
16.0PPM
14.0PPm
8.1PPM
cri
P
å
LQ
LL,
1
cn
--•
111111111=1100111111111110•11
11NOIONI-"‘ISIMOINIIIIIIINIIIM
11,
16.SEP
FFOSJEKTNR:17C9
8 271
51
AL
'i
FE
11
NG
NA
N
NN
F
Cli
7N
FF
Nr
CC
v
NC
CC
CP
EA
SR
lk
pc
4,
E
Et
L1
5C
Cf
1
1A
46.1rfm
?.65%
3.89%
.15%
1.35%
0PPDkAGSNR:111/82
8762
.J?6S
.
M264
8265
52,5
PPM
60.7PPM
.76%
1.39%
.89%
.76%
?.26%
662.0PPM
542.5PPM
.13%
.2?%
.21%
.52%
.1/%
.12%
.16%
171.4PPM
/8C.8PIM
207.4PPM
198.2PPM
151.2PPM
919.5PIM
568.9PPM
492.2PPM
383.3PPM
337.8PPM
.10%
301.7PPM
74.2PPM
68.0PPm
153.7PPM
73(.2rFM
?49.4PPM
133.3PPM
99.5PFM
259.7PPM
51.9
FFN
4.5PPm
2,5r.PM
3.6PFM
7.9PPM
5(.9EIM
25.0ppm
12.1PPM
16,6PpM
25.1FPM
1.7PfM
4.6PPM
2.1
PPM
10.5PPm
7.5PPM
12.2PPM
56.3FEM
4.1IiPM
2.7PPM
16.8PPM
25.2EPM
7.3PPM
3.6NPM
2.4PPM
8.5PPM
(5.pfm
46.9PPM
26.9
PPM
14.0
57.7PPM
PPm
<.3ErM
<.3PPM
<.3Pvm
<.3Plm
<.3PEM
<.3PIM
<.3PPM
<.5»PM
<.5PP,
A.<.5PEM
11.6.7IrM
45.0PPm
21.7
PPM
17.6Ppm
50.6PPM
72.1FEM
37.?PPM
55.2PPM
43.5PPM
35.3PPM
16.6rEM
a.7
PPM
8.7PPM
9.8PPM
9.7PPM
6.2FE'M
1.5PPM
2.2PPM
2.8PPM
2.9PPM
1.7FFM
.8 PPM
.5PFM
1.0PPM
.5PPM
1.9F/M
5.2prm
7.4ori
6.7
PEm
4.9PPM
<,1
EiN
<
,1Prffri
<.1PPM
<,1prm
<.1
PPM
19.1PcM
5.4PPM
2.0PPM
1.4PPM
5.4PPM
7.9FEM
2.8PPM
1.8PPM
2.0PPM
2.2PPM
33.2PFM
7.9
PPM
3.7PPM
10.5PPM
1?.?PPM
fl'.0IIN
1982
56.2PPM
1.11%
1.63%
.12%
.54%
5.(1prm
65.4PPM
.81%
4.5PPM
4.4Prm
5.5PAM
8266
135.6PPM
1.76%
2.48%
.15"/.
.88%
.32%
277.0PPM
389.4PPM
422.2PPM
278.3PPM
39.6PPM
37.2PPM
3.1PPM
47.0PPM
15.4PPM
34.7Ppm
<.3PPM
<.5PPM
67.7PPM
49.1PPM
15.7PPM
6.7PPm
1,2PPM
4.7PPM
<
.1PPM
10.4PPM
6.1PPM
51.3PPM
39.6
PPM
8267
3268
8269
59.4PPM
90.2PPM
134.7PPM
1.73%
.58%
.83Z
2.96%
.31%
.62%
.13%
856.8
PPM 975.3PPM
.76%
926.6PPM
.16Z
.27%
.11%
.15%
264.0PPM
172.8PPM
176.3PPM
645.5PPM
375.3PPM
563.4
PPM
.16%
33.5PPM
50.5
PPM
563.3PPM
124.5PPm
111.4
PPM
3.2PPM
19.1PPM
4.8PPM
52.2PPM
5.6PPM
9.8PPM
1.9PPM
11.8PPM
6.6PPM
19.9PPM
3.5PPM
4.6PPM
13.5PPM
2.7PPM
3.7PPM
47.9PPM
20.0PPM
23.6PPM
<.3PPM
<.3PPM
<.3
PPM
<.3PPM
<.3PPM
<.3PPM
53.7PPM
14.1PPM
16.1PPM
74.3PPM
44.6PPM
40.4PPM
14.5PPM
7.9PPM
10.4PPM
6.3PPM
1.2PPM
_3.1PPM
1.1 PPM
.5PPM
.6PPM
1.7PPM
8.3PPM
7.2PPM
<.1PPM
<,1PPM
<,1PPM
7.5PPM
1.0PPM
1.8PPM
3.2PPM
1.7PPM
1.8PPM
16.7_PPM
6.4PPM
13.2PPM
PPM
4.?PPM
7.2
6.5PPM
3270
104.6PPM
.87%
.83%
.11%
.25%
.13%
183.8PPM
448.2PPM
55.1PPM
67.2PPM
3.7PPM
10.0PPM
9.5PPM
6.1PPM
4.4PPm
46.4PPM
<.3PPM
<.3PPM
24.6PPM
37.9
PPM
9.6 PPm
3.0
PPM
.6PPM
5.0PPM
<.1ppm
2.3PPM
1.8PPM
6.6 PPM
5.3PPM
w
E!
_t
w
I
ui
k
fa•
(D
_.
oweI
fl
emer offie
offir
•
sei
see
13
16.SEP
IfiCSJFKTNR:171-9
S17(/.4EFM
T1
.86%
x
.5r
.12%
re
.2e%
CA
NA
K
hN
r
cu
21',
FF
NT
co
4
V
Ne
CC
Cf
EA
ch
ZP
AG
f
tf
L1
SC
cl
LA
.21%
1(C.4FFr
535.4PfM
47.4PFm
75.5PFk
2.3PFN
M.0FFM
7.9frk
1 .5FI't
3.5Pfr
24.7P!m
<.3FPN
<.3PrM
22.5fNm
41.0EFM
11.7PEN
4.3fEr
.7frM
7.1FFM
<.1P4-M
2.0PFm
2.2Efh
8.8PEM
c./Pfr
1982
OPPOKAGSNR:111/82
8211
AL
fE
orm
t,2/5
8272
11.1PPM
2.64%
3.25%
.16%
1.25%
.42 4
215.5pPm
467.2
Prm
251.5
ppm
455.5ppm
PPM
8.6
63..J
PPm
1.7i'p^
59.9ppm
15.4pp
50.2P
0m
<.3PPM
<.3PPm
1_,%_._PPM
S5•7PPM
15.8PPM
3.4PPm
1.4Ppm
3.7PPM
<.1ppm
10.2
ppm
4.5PPM
12.5PPm
7.2pPr
(PM
99.2
2.11%
.13%
.%
1.0:
3
%
.55%
75/.5Ppm
PPM
628.3
ppm
263.1
PPM
589.6
20.1PEm
50.9
ppm
<1.0rpm
33.3ppm
14.3PPM
43.2rPm
<.3nPM
<..3rPY
71.4
PPm
62.1PPM
1/.2FPM
4.9ppm
1.?PDM
5.5PPM
t2/4
827582768277
109.61-Yr
//.5ppr86.2PPM121.1PPm
1.16F.
1.23
x
1.20%
x
2.63
..58%
3.88%
.11%
.11%
.20%
.58%
.50%
.55Z
.15%
.20%
.16%
12.4prm
177.2PPm
193.4PPm
363.1
Pfrh 589.3PPM
269.2
PPM
92.4PPm
344.5Pipm
146.4PPm
92.1PEM
254.8pFm
89.3PPM
3.6 prm
15.6PFM
15.1PPM
20.9PEM
43.6pPm
33.9PPM
<1.0pfm
4.5PIM
5.4PpM
10.3
ppm
17.1pPm
17.4
ppm
6.3
ppm
8.9PPM
Ppm
11.9
79.7Ppl
59.9
ppm 113.1PPM
<.3PPM
<.3EPM
<.3PPM
<.3PPM
<.3I
PM <.3PPM
40.6Ppl
p[m
46.5
43.4
ppm
42.6PPM
55.8PPM
37.8
PPM
7.9PPM
PPM
11.6
7.9PPM
4.1PPM
5.5PPM
4.7PPm
1.1ppm
1.1ppm
1.4ppm
1.4PEY
5.1EFfr <.3PPM
<.1P)M
<.1PPM
<.1PPm
<.1ppm
13.1Ppm
2.7
ppm
5.5ppm
5.0Ppm
3.8I I-M 2.2 PPM
2.8
PPM
2.8ppm
19.7ppm
7.2ppm
7.6ppm
5.4ppm
8.1PPM
2.6pPm
<3.0PPM
<1.0PPm
8278
133.9PPm
1.04%
2.49
%
2.41%
3.53%
.18%
.13%
.48%
1.33%
.15%
.53%
176.1PEM
239.9PpM
314.3PPM
.13%
112.5PPm
334.2
PPM
69.2PPM
406.7PPM
11.8PPM
30.1PPM
26.4PPM
65.6
ppm
6.6Ppm
<1.0PPm
12.9PPm
45.6PPm
9.3pPm
19.2
PPm
105.9PPM
57.0
ppm
<.3PPM
<.3
PPM
<.3PPM
<.3PPM
36.8
ppm
96.7pPM
36.2PPM
57.5
ppm
7.1ppm
20.1PPM
4.6PPM
4.6
PPM
1.3PPM
1.3PPM
4.7
PPM
1.1PPM
<.1PPM
<.1PPM
2.6 PPm
18.3pPm
2.5PPm
5.1PPm
pPM
<3.0
32.0
PPM
9.1ppm
2.6ppm
8279
147.6PPm
2.40%
4.03%
.14%
1.28%
.45%
289.8PpM
494.9
PPM
345.3
ppm
380.5
ppm
23.7PPM
48.0
PpM
ppm
<1.0
ppm
47.3
18.6
ppm
ppm
64.7
<.3PPM
<.3PPM
100.3
ppm
54.6ppm
14.8
PPM
5.3ppm
1.4ppM
<.3
PPM
<.1ppm
PPM
15.3
5.2ppm
14.5ppm
6.4
ppm
ru
Bilag 4 - side 1
Utdraa
Jensen,
fra
Lars Nørgård
Rapport
1981
Kartblad
1618 I VÅGÅ
Bilag 4 - side 2
INDLEDNING.
Formål: Kontrolkortlægning og detailkortlægning af udvalgte
områder på kortblad 1618 I Vågå.
Medarbejder: cand. scient. Lars Nørgård Jensen, Geologisk
1
Institut, Arhus Universitet.
Kort o
Komoas:
flvfoto: Fremgår af de enkelte delrapporter.
Freiburg. 3600 inddeling og 900 klinometer. Der er
ikke korrigeret for misvisning. Planstrukturer er målt scm direction of dip og plott'et som poler. Lineære strukturer er
1
1
målt og plottet på vanlig vis.
Petroarafisk klassifikation.
Metamorfe bjergarter er klassificeret efter Winklers
system, mens maamatiske bjergarter klassificeres
(1974)
efter Streck-
eisens (1974) system.
Ved kornstørrelsesbeskrivelse
bruges følgende inddeling:
finkornet: kun få korn kan ses under lup.
mellemkornet: de fleste korn er mellem 1 0.5 5 mm.
grovkornet: de fleste korn er over 5 mm.
1
1
Beskrivelse af strukturelementer.
Beskrivelsen og klassifikationen
menter følger Turner & Weiss
af mesoskopiske strukturele-
(1963) og Fleuty (1964).
Foliation (SF): Herved forstås alle penetrative planare diskontinuiteter
i metamorfe bjerearter uanset oprin-
delse.
Litoloaisk båndin
(SL): Herved forstås vekslende pa-
rallelle lag af forskellig mineralsammensætnina
forskellig textur.
1
eller
Bilag 4 - side 3
Krenulations foliation (SK): Foliation defineret af
aksialplanerne i mikrofolder.
Skifri hed (SS):
1
Foliation defineret af parallelt ori-
enterede glimmermineraler.
Aksialulan
(AP): Flader der forbinder foldenæserne i
tilstødende foldede lag.
nt efter
Set i profil er vinklen mellem foldens flanker benæv
følgende system:
1
1
180-120°
svaq
120- 70°
åben
70- 30°
30-
lukket
0°
tat
0
isoklinal
Symboler på kort og plot.
kort
plot
pol til SF og SS
SL
SK
•
AP
1
1
1
foldeakse målt
0-
konstrueret
0
•
Disse symboler og forkortelser bruges oaså i daabogen.
Regional geologi.
ne melVågå området er centralt for forståelsen af relationer
lem 5 af de geologiske hovedenheder
1
1
1
1
Jotundækket
Valdresgruppen
Trondheim/Ottadækket
Kvitvolladækket/sparagmit
Basalgnejskomplekset
i det centrale syd Norge:
Bilag 4 - side 4
Relationerne mellem disse enheder skal ikke beskrives her, idet
der henvises til: Iversen (1976, 1979), Strand (1951, 1961,
1964) og Strand & Kulling (1972).
Kortlægningen foregik stort set inden for Trondheims/Ottadækket, mens tesseskiferen normalt henregnes til sparagmitgruppen.
Fundet af et Otta-serpentin-konglomerat i tesseskiferen antyder at denne gruppe også tilhører Trondheims/Ottadækket.
øvrice bemærkninger.
1
Kortlægningen foregik i.perioden 24/6 til 20/9, afbrudt af et
møde i Trondheim 13-14/7 og kortlagning i Lærdal 20-29/8.
Vejret var rimeligt pænt og kun få feltdage er tabt på grund
af regn. Blotningsaraden i området er generelt ringe.
Stednavne refererer til pågældende blad af økonomisk kartverk eller kort 1618 I Vågå (gammel udgave).
1
1
1
1
1
Bilag 4 - side 5
MEREFTASHØ OMRÅDET.
PRCVER: 6701, 6702, 6703, 6704, 6705, 6708, 6708A, 6709, 6711,
2 x 6712, 6716, 6717, 6727A, 67278, 6729, 6733, 6736, 6739,
6743A, 67438, 6748, 6750, 6756, 6763, 6765, 6775, 6776, 6777
Kort: 1618 I Vågå, M 1:50000.
kort tegnet efter flyfoto Serie N 2110, billede 1501. Udsnit af dette billede er forstørret til ca. M 1:5000.
Tid: (27/6, 29/6), 30/6-3/7, 5-6/7, (7/7)
Obaave: At lave et detaljeret kort over Nonshø-Mereftashø
om-
rådet, og herunder se efter årsager til den ceofysiske og geokemiske anormali der er i området.
Der skulle oaså ledes efter en breccie i området N0 for Skardshø,
som nævnes af Iversen (1976). Dette skete 7/7.
Den 27/6 var en rekognoseringstur
for at se på områdets bjerg-
arter og d. 29/6 var en rundtur i området sammen med Einar Tveten.
Bjergartsbeskrivelse.
kgt
Konglomerat.
Prøver: 6708A, 6711, 6703, 6733, 6748.
Bjergarten er et polymikt konglomerat med en grå-brun farve.
Grundmassen er mellemkornet og udgør ca..20-100% af bjergarten.
Normalt udgør kvarts mere end 50% af mineralerne, mens resten
fordeler sig på p1ag, hb1, bio og lys glimmar. I visse partier
er indholdet af hornblende og biotit højt og grundmassen er da
grå, mørk grå til sort.
Bilag 4 - side 6
1
er kun få) boller.
Enkelte lag i konglomeratet rummer ingen (ell
g eller i enkelte
Disse lag kan være massive, vise svag lagdelin
tilfælde krydslejring.
0%. Bollerne er
Bollerne Udgør 0-80% af bjergarten, normalt 60-8
Langt de fleste
op til 20 cm store, men normalt er de 1-10 cm.
eller tonalit.
boller er lyse og hovedparten består af kvartsit
forvitringsfarve,
Der ses enkelte kalkholdige boller med en brun
1
1
1
boller er ovale
og enkelte mørke boller af amfibolit. De lyse
o er normalt melog afrundede af form og deres største akserati
10 cm. Kalkbollerne
lem 2:1 og 5:1. Deres længste akse er op til
ing. De er flade
er mindre afrundede og vizer nfte intern bånd
orientering deog længste akse er op til 20 cm. Bollernes form
finerer med vekslende styrke en foliation.
Et enkelt lag viser graderet lagdeling.
Pegmatit.
Stedvis er der udviklet pegmatitter/kvartslinser
i konglomera-
oa kan nå tyktet. De er normalt konkordante med foliationen
også i glimmerkelser op til 3 m. Lignende pegmatitter findes
skiferen.
1
gl
Vekslende alimmerskifre +- hbl, aa, ky.
aart. Den beEn grålig til brunlig, mellem til finkornet bjer
mer +- chl,
står af lige dele (qz + plag) og (bio + lys glim
mineral. Chlorit
ky, hbl, ga), med biotit som det dominerende
vis hornblende.
oa lys glimmer replacerer ofte kyanit og sted
sulfider. EnkelBjergarten forvitrer rustent og må indeholde
r vokser rumliat
te steder danner hornblende garbenstruktur elle
1
1
tilfældigt orienteret.
Bilag 4 - side 7
Bjergarten har ofte en litologisk bånding
(SL) af vekslende
hårde og bløde laa (bio-rige) på 2-5cm. Parallelt hermed er
udviklet en skifrighed (SF) og bjergarten spalter parrale1t
hermed. Stedvis mangler SL og SF og bjergarten er isotrop.
Ofte ligger kvarts linser på o.1-3 m tykkelse konkordant med
SL og SF. Enkelte intrafoliale folder er set.
Strukturer.
Både skifren og konglomeratet viser litologisk bånding
(SL).
(5F) parallel hermed, mens
Skifren har overalt en foliation
konglomeratet stedvis har en konkordant foliation definerec af
de affladede boller. I konglomeratet er SF oq SL normalt parallelle, men i et enkelt tilfælde (6708) er der fundet tegn på
krydslejring og graderet laadeling. Op/ned kriterier antyder at dette lag
er inverteret. Den generelle parallellitet
mellem SF og SL fremgår af plottet Fig.l.
Generelt hælder olanstrukturene
i området 200-600 mod nord,
stejlest på Mereftash0. Orienteringen af det nordlige konglorecatbånd er usikker. Mod vest er strukturene kaotiske, mens
clanstrukturene mod øst hælder mod Nø, oc det formodes at
he1e laget hælder svagt mod nord.
er fundet forbavsende få mesoskopiske
folder, og de viser
ikke nogen tendens. Af plott2t og kortet (BILAG 1) fremgår at
en svag foldning på stor skala, med akse dykkende svagt mod N
har påvirket lagene.
årsag til den geofysiske Og aeokemiske anormali blev ikke
;'(:)gen
fundet.
per er ikke fundet noaen forskel mellem de 2 konglomecatlaa, og
Bilag 4 - side 8
med mindre evidenser uden for området viser-noget andet, kan
det gerne være et lag der er isoklinalt foldet
Geologien uden for BILAG 1.
- Kun 1 konglomeratlag genfindes ved Sjøberget, og det forrodes
at være det nordlige lag.
BILAG 2, lok.6775, 6776.
- Iversen (1976, 1979) antyder at lagserien i Mereftashø området er overskudt. Sikre evidenser for eller imod dette blev ikke
fundet.
- Under recognoseringen efter den nævnte mineraliserede breccie
(Iversen, 1976) blev der fundet tegn på hydrothermale kvartspvrit-serisit omdannelser af skifre på nordsiden af Skardshø
(lok.6779, BILAG 2), men ingen breccie.
Bilag 4 - side 9
samtlige
i Mereftashd
målinger
området
fl
73
44
2
2
0
•
•
r
s
•
II
•I
•••
ii
•
e
••••••
1 41r 11,
•
* .
:I.
II II
I
..
...i,
* •
1
.
111•
.V.O
II ,
a••
•
•
MEREFTASH6
CA.
M
100 m
1111
0
42
Bilag 4 side 10
1:5.000
V LF -PROFIL
gls kI
vekslende
k
konglomerat
glimmerskifre
t
hbl. ga, ky
0o ø
?
/
pegmatit
••••••
ss
ss
grOnse /
••••
••••
-
forkastning
rr
••••
r a..
planstrukturer
:SL
/SF
••••
_11.
,
7
---
n
,..J.-----..: S ••• 4,..,
.
..
_...Z., •-•-,
e
•
.••••
eam.
..•
'",*/
se
ca)
••••••
....
as
.7
4
: målt/konstrueret
blotning
/ r
--21-
- . • tri
foldeakse
••••
•
.51,3
•••••
med
lokalitet
varde
•
•••
47 r‘
L 741•••.
L7t7
•••••
13,
2Ooo N
t77
1•
åP1)
•
.//
'
--
800 N
...„
•--c-.4-....:..•
,-,... ..„.
-
flt
- •--
.
• .4
. •
,' 6 f i; ' ::•.---,:--t...:€
',..---4....
‘ 7,1 /
1411
,
•••••
' C
.
iT
6
Pq
årt•-il
_,•-tr.:•-•210
.-•:--;:hyst
..
-.6 7/Z
- -r.- s.
Si•
7
•• i'S.
-
••••!.-
. -
So.
(
- .
"Tirr..7.
-•
t pi
itt
-•
.•
...
. -
.
4Pit
.11
.
ONSHO
•s
• •---c.--..--•-a„...,
,
,
.
"1..‘•.--;.
i
5
WI
••
-
i - -: -
rk
-'•
....
.
-t.'
-
•
•
"
ffi7/7....,:a
4 8 00 ø
•
• •
Pli
•
,.....---.....--1,...0
ool-165•
r(or
: tenukollen
8
ovda
14
C")
6
UNDERSØKTE OMRÅDER.
—
REKTANGLENE ANGIR OMRÅDENE
Crmehcilugen
±/
fitysaaterhol
Enyjekohan
DE ENKELTE TEGNINGENE DEKKER.
80
x
BEKKESEDIMENTPRØVER MED FOR-
HØYET Ni- INNHOLD. ( FOLLDAL VERK AIS L
79
'tttaIer
.›,
1"miv7
Ovdo,
\
\\
T.
78
0
,77 t
uerme
S orboydo
fl
!oira
,
7
•
jcir/V
Roudberge
rX
X
X
)kennranden
kr
74
1,
'
MEREFTASHØ
NGU RAPPORT 1,7091.13»
73
NONSHØ
mol sce ler
GAMI:E -
hovela
SETER
SKJEp
11
NGU ,
A/
S
NOR
SoHur cl.,
(i.,„,„
/ '
h„yri „
DALSNIALM
OVERSIKTSKART
DOVRE
/
Vons—,
houge4
3
'
5"
Vardkoo
MÅLESTOKK
1 50000
DOVRE ,OPPLAND
NORGES GEOLOGISKEUNDERSØKELSE
TRONDHEIM
MÅLT
TL:JV JSR
Feb
82
TRAC BASe
Feb
82
KFK i
DES
82
TEGNING NR
17091K- 01
s
.
KAFRLAD NR
1618 I
2800 N
2600 N
2400N
2 200 N
2 0
0
2000 N
•
,
HER.ERTAHas
•
wffiffiel•
••
øøøøøø
1800 N
•
.•••
e •
1I•
11;
• • •
•
',Iiiilitt
2 00
•
NoNsHe
••
6
1600N
1000
1£76,
s000
4 8000
3800 ø
4000 Ø
4200 Ø
4400
TEGNFORKLARING
{•
4600 ø
MÅLEPUNKTER
I
MÅLT
PROFIL VLF
MAGNETOMETRI
100 M
VLF INDIKASJONER
awas•
STERK LEDER
1000Y
•
800
II
600
SVAK LEDER
11 MEGET SVAK LEDER
NGU
400
- AIS
NORDALSMALM
VLF - TOLKNINGSKART
200
OG MAGNETOMETRI
MEREFTASHØ
0
I NORMALFELT ,
50300
DOVRE
MÅLESTOKK:
1 5000
oes. JSR
JUNI 81
TEGN JSR
OKT. 81
TRAC. ASJ
JAN. 82
KER.
OPPLAND
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE
TRONDHEIM
TEGNING
NR.
17091K-02
3sR
DES - 82
KARTBLAD
1618 I
NR,
2500 N —
9
11
13
13
12
10
9
2400N —
9
2300N —
10
10
9
8
2200N —
7
6
4
2100N—
6
7
2
6
2000N —
9
7
6
5
4
1900N —
5
6
7
(
7
6
5
11•
6
4
5
113
..
.1i
/
12i
I
/.
2
"
---//I/
/4•
///
/
///
c...
//1
./.b
.//,/
\.
0
\
//
/\
/--.
..__
/
/\
3
,/\
.1
-8//
1
---/".-----„
--/\
•
..---..
/--Vr/
---"...
b
--//
/•--'
/--1
-----1
----..-/
7••••••---10
7
4
5
6
7
8
•
1800N—
1112
_3
7
.
1700N—
•
g
•
10
itik
/
/
/
/ /
1600N—
•/
11
10----- /
9 --1"-----
/
/
/
/
/
/
/
/
/.
/
40000
2—
41002
42000
43000
44000
•
•
6
1500N—
6
7
37002'38003390013
7
7
9
11
1400N—
TEGNFORKLARING:
46,
11%
18
18
15
1
11
10
9
8
Varde
IP—SKALA:
Meref tashd
WENNER-MÅLINGER
16
14
PLOTTE-PUNKT
7
1300N—
12
V
6
P1P2
10
5
8
6
4
4
1200N— 4
5
E1og E2er strömelektroder
2
0
og P2 er potensialelektroder
8
9
8
6
5
.
a
0
MIN.
MÅLESTOKK
OBS.J.S.RAUG:-
25rn
1100N-
360013
NGU -
A/S
NORDALSMALM
82•
TEGN. 10.
IP- WENNERMÅLI N GER
1:2500
MEREFTASHe
TRAC../NOV.KFR. as.g.
82
DES .- 82
DOVRE , OPPL AND
NORGES
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
TEGNING
NRKARTBLAO
1709/K-0316181
NR
3600 Ø
3700 Ø
3800 Ø
3900 Ø
4000 Ø
4100 Ø
4200 Ø
4300 Ø
4400 Ø
0,2
2400N-
0, 2
2300N-
2200N-
0,3
o.2
0 2.
0,5
2100 N-
0,6
0,2 •
0,
0,3D
C O,.4)
•
2000 N -
0,4
c-
w05
0,2
0,3
0,3
0,2
C
0,5
0, 3
•
1900 N -
0, 3
0,2
•
•
0,5
c0,6
1800 N -
0,3
0,5
0,6
0,4
0,7
0,5
•
0,6
0,7
0,8 ,
0, 4
0,
08•
•
1,0
o,3
3
0,•
0,8
c0,1D
06
0,4'
1700 N -
0,3
0,3
1,0
0,2
1,2
1,6
/
1,4
1,2 ,
1600 N-
///
•
0//
0,1
/////
//ai
1,0/
1500N -
0,6
0,5
0,5
0,6
I
•
3700 Ø
3800 Ø
3900 Ø4000
04100
04200
04300
04400
Ø
•
0,7
0,8
1,2
TEGNFORKLARING
1,6
1400N -
VARDEMEREFTASHØ
14
0,8
C7- SKALA(nillho/m)
WENNER -MÅLINGER
0,6
•
•
0,5
0,4
PLOTTE-PUNKT
1300 N -
-1-1-
0,4
0,4
0,3
0, 3
V
E1
P1P2
0,4
0,4
0, 4
o
5
0,4
1200N - 0,7
0,8
>l<
1,0
•
>
Ei og E2er stremelektroder
,2
1,2
1,0
2
1,8
1,6
1,4
1,2
1,0
0,8
0,7
0,6
0,5
0,3
0,2
0, 1
ogP2 er potensialelektroder
MIN
a
=25m
1,0
0,6
1100 N-
3600 0
OBS. J.S.RAUG.
NGU - A/S
G
NORDALSMALM
WENNERMÅLINGER
1:2500
MEREFTASHØ
GEOLOGISKE
TRONDHEIM'
UNDERSØKELSE
- 82
TEGN JG.SEPT.-82
TRAC.IG.
KFR. J.S.ROES
DOVRE, OPPLAND
NORGES
MÅLESTOKK
- 82
TEGNING NR
KARTBLAD NR.
1709/K-04
1618 I
36000
37000
38000
3900 0
41000
40000
42000
43000
4400 0
•
0
2400 N —
•
H
0
2300 N —
•
0
2200 N —
0
50
0
0
2100 N
50
0
100
50
0
—
50
100
150
50
0
2000N —
50
100.
150
loo I
0
50
0
So
0
100
°
150
1900 N —
50
•
0
0
50
50
0
00
0
50
100
11300N—
200
15°
30 0
0
50
0
•
0
0
0
1700 N — n
0
so
•
So
/
•
1
100
50
1600 N —
•
TEGNFORKL
AR
ING
•
VARDEMEREFTASH0
•
1500N —
50
FILTRERTVERDI:f-1a+
100
100
50
b- (c+dn
(g r SP-anomali
pa maksimum)
f-SKALA(mV)
0
350
300
1400 N —
•
250
0
200
150
100
50
0
1300 N —
0
50
NGU -A/SNORDALSMALM
MÀLESTOKK
TEGN.J.S.RNOV-
SP, FRASER - FILTRERT
100
1200N —
100
MEREFTASHØ
OBS.J.S.R.AUG.
1:2 500
TRAC.%.(.1DES.
- 82
82
- 82
KFR.—
50
DOVRE, OPPLAND
0
NORGESGEOLOGISKEUNDERSØKELSE
TEGNING NR.KARTBLAD
TRONDHEIM
1709/K- 051618I
NR
MEREFTASHØ
PROFIL 3900 0
IP 0/0
WENNER:
16
14
a= 50m
12
a= 25m
10
a= 12,5m
a = 6,25m
8
6
4
2
160D
1700
1800
1900
2000
2100
2200
2300
1600
1700
1800
1900
2000
2100
2200
2300
G ( mMho/m
0,7
0,5
SP(rnV)
Fraser SP
0
300
200
-100100
x
/x
0
-200
-
300
-100
SP, a = 25 m
-200
Fraser filtrert
SP
-300
1600
1700
1800
1900
2000
NGU A/S
2100
OBS JSRAUG
NORDALSMALM
IP C7 OG Sp PROFIL
2300
2200
MÅLESTOKK
3900
1:2 500
MEREFTASHØ
- 82
TEGN JSRSEPTTRAC
KFR
JGOKT
J5
82
- 82
DES - 82
DOVRE OPPLAND
NORGES
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
TEGNING NR
1709/K-06
KARTBLAD
16113I
NR
mN
TEGNFORKLARING
.»°°%
MÅLT PROFIL ,VLF
HNAA
BEKK
STI
\
0
••
•••••
MEGET STERK LEDER
STERK
LEDER
SVAK LEDER
1111111111111111MEGET SVAK
E M:
LEDER
ELEKTROMAGNETISK
HELIKOPTERANOMALI
600
600
\s
••&,
I
11111
2°°
\‘‘‘‘n•
200
•
-1°°\',
,q°°%
•
unrioo
40°
1.00
•
•
N
o%
s°°
B'
.;‘,
e.
111‘‘ \‘‘‘
•
4b1)!
E
\‘‘\‘‘
, \ \
\•
\
ø •
•
••
,•••
ar•N
•
\ B
00
\
.--,,
E
o°
,
\
•••
s
\
•
,
tx.
A\,„„,•••"r?
S
,
I
• --
,
;.
,
\\\
_.„..•
°°‘\
s -•
\
• • •• •
\ \\\\ \9 •
•••
\
•\\\
• •
4\-•''
,,
\
.\\`'),-
0
8••
01.9
---
-----)C
;f1dFle
11.
7
I
,--------
10.11.19
EtA
•••se
;••
••
4•9
---„,
s \---
\
••
\?‘\
••
EM
\••••
\
S
\-
200
•
S—
MAGNETISK SKALA
\\\\\‘‘.
> 1000 ?S
800
600
400
200
0
NORMALFELT, 50 300 61
- 200
GAMLE
SETER
-400
-600
PROFILENE 46000
TIL 5000 21
ER IKKE MÅLT MAGNETISK
OBS.JSR.RP. JULI - 82
NGU - AIS NORDALSMAIM
VLE -TOLKNINGSKART
MÅLESTOKK
OG MAGNETOMETRI
1:5000
GAMLE SETER
DOVRE,
NORGES
TEGN JSR. I_SEPTTRAC. JG
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
HEPT.-82
KFR. DrDES
OPPLAND
UNDERS2KELSE
TEGNING
NR
1709IK-07
82
KARTBLAD
1618 I
- 82
NR
•
mN
TEGNFORKLARING
PRØVEPUNKT FOR JORDPRØVEMED PRØVENUMMER
MÅLT PROFIL
BEKK
—
—
•••••
STI
•••
MEGET STERK LEDER
eme eme mis
STERK
SVAK
IHIHIHIMIHI
LEDER
LEDER
MEGET SVAK
LEDER
t• it
• •
815'
11IIB
8 / ,p w \111
li•
4)\?)
•
1311.1i
(,'\'8,\•
%.$1-
••••
\\\‘‘ \\\\WW:•//•/
‘11 ‘ lisslt»
011<:b
\:1
\
-51"
/
%-iy,c3 \
%\?)bi
%\ 2)'
/
s
\
1-
s
ea•••"_
951-L'%,
e.'\1g
ei-1-tk'
,
ia\s'-
q;lt`c")
\\
11.•
e
•
••
4e••
91:3‘./
4€L
, %.1:01;\
•
4.• \
92F1-33,
)
liSrl'ID
/
•••
- >øø
6#1.15.
.•
•
))3r1'
_%151.%
S5 (\-))
\
--,,,
\\
•
—
IJØ•e
\
,
'%
\gs
---%"1-`'—,
—s
eil-Q1',../.
-----
• •••
R
`)
------
s
-.„,
• •
9,1
-`)`"
el \elb
11.
\ 6.••
,,,\=(1imiii,••••• <&.'‘
-,)
\\
\\
.••••
••••••• \
OMEMOD
S ---,
ess.
,
•
• •
•
S
\s
--. --- iht• • • • •
\\\• •
\
\1)- ‘•
••
0
\ r*
%%<
l&I-1%
• •
• •
(e2 1' •
\
{i51',
\\
%1.
\\ n
St\I%1\")
i%•
1%13.
\
•••19
•
\\\\\\‘\
15
?"1:1»gn,
%.1-2
)
''- •,..
\ \\\\\.
s
„5-1,#<
___s
Ns
o
0
O
O
GAMLE
o
SETER
OBS.JSR.RP. JULI - 82
NGU - A/S NORDALSMALM
PRØVENUMMER FOR GEOKJEMI TEGNET PÅ
GEOFYSISK VLF-KART
GAMLE SETER
DOVRE,
NORGES
MÅLESTOKK
1:5000
TEGEL JSR.
SEPT.- 82
TRAC. JG
SEPT.- 82
KFR.
4vç
OPPLAND
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
TEGNING NR
KARTBLAD
1709/K-08
1618 I
NR