Aarsmelding_Bergen brannvesen_2014
ÅRSMELDING 2014 BERGEN BRANNVESEN Innhold 1. Brannsjefens kommentar........................ 4 8. 110-sentralen og nødnettprosjektet ..... 30 2. Om Bergen brannvesen .......................... 6 3. Ny brannordning ...................................... 10 9. Akutt forurensing – lokal grunnberedskap, regional forsterkning . 32 10. Informasjon og budskapsformidling ....... 34 4. Statistikk, oppdragsfordeling og utviklingstrekk ........................................ 11 11. Motiverte og kompetente medarbeidere 38 5. Regionalt samarbeid ............................... 13 12. En trygg arbeidsplass med gode rutiner 40 6. Brannforebyggende arbeid ..................... 17 13. Økonomi ................................................... 44 7. Utvikling av de operative tjenestene ..... 22 14.God kontroll på anskaffelsesprosessene 46 Bilbrann på Flesland. Foto: Dorthe Karlsen, BT 01 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s4 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s5 Brannsjefens kommentar 2014 har vært et år med forberedelser til morgendagen. Fokuset har vært satt på å identifisere dimensjonerende risiko, samt nødvendige organisatoriske tilpas ninger som imøtekommer dette risiko bildet. Som følge av dette arbeidet, ble det utarbeidet forslag til ny brannordning for Bergen kommune. I arbeidet med brannordningen er det tatt hensyn til de utviklingstrekk som er gitt til kjenne i nasjonale utredninger og rapporter, herunder NOU 2012:4 – Trygg hjemme, NOU 2012:8 – Ny utdan ning for nye utfordringer, NOU 2013:5 – Når det virkelig gjelder og Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brannog redningsvesenets organisering og ressursbruk – «Brannstudien». I tillegg er det også lagt til grunn en utvikling i retning mot bedre regional samordning innen brann- og redningstjenesten. Regionalt samarbeid I 2014 inngikk Samnanger og Oster øy kommuner samarbeidsavtaler med Bergen brannvesen om overtakelse av ansvaret for brannforebyggende arbeid og brann- og redningsberedskapen i kommunene. Samarbeidsavtalene il lustrerer en modell der de kommunale brann- og redningskapasitetene knyttes sammen uten at dette medfører felles or ganisatorisk tilhørighet. Kommunene be stemmer selv kvalitet og omfang av tje nestene i egen kommune, mens Bergen brannvesen har ansvaret for den daglige driften og den overordnete beredskaps og vurderinger av brannsikkerhetsnivået i den tette trehusbebyggelsen. Formå let med dette prosjektet er imidlertid å bygge videre på disse for å etablere kon krete og helhetlige brannsikringsplaner for samtlige tolv områder med tett tre husbebyggelse i Bergen kommune, samt Havråtunet i Osterøy kommune. Disse planene skal beskrive samspillet mellom brannforebyggende tiltak og den opera tive håndteringsevnen. Brannsjef Johnny Breivik. Foto: Morten Wanvik. ledelsen. Det er etablert et samarbeid om naturlig forsterkning, samt innhen ting av spesialtjenester dersom det oppstår situasjoner som krever dette. På denne måten kan potensialet i samvirket mellom store og små kommuner utnyttes bedre. Alle inngår i den totale beredska pen, og med gjensidig forsterkning kan alle aktørene spille hverandre gode. Som følge av samarbeidsavtalene, ble det opprettet en ny seksjon – seksjon del tidsstyrker – som skal sørge for å bygge opp og vedlikeholde operative planer og rutiner, samt utøve tett oppfølging av deltidsstyrkene i samarbeidskommunene. Økt fokus på den tette trehusbebyggelsen I 2014 ble prosjektet Tett trehusbebyggel se etablert av Bergen brannvesen. Det er tidligere gjennomført en rekke utredninger Selv om det ikke har vært større eller krevende branner i den tette trehusbe byggelsen i 2014, viser statistikken et stabilt antall mindre branner og brann tilløp. Dette underbygger behovet for fokus på brannsikkerhet og viser poten sialet for en storbrann i disse områdene. Nødvendige spesialtjenester Bergen brannvesen har organisert brannog redningsberedskapen i ulike operative fagområder og spesialtjenester. Enkelte av dem var viet særlig oppmerksomhet i året som gikk, deriblant CBRNE – en tje neste som skal håndtere hendelser som omfatter akutt forurensning og farlige stoffer. Samfunnets skjerpede fokus på terror og viljestyrte hendelser medfører stadig høyere krav til beredskap på dette området. I 2014 ble det også bygget opp et tung redningskonsept med spesialkompe tanse på redning og frigjøring av perso ner ved ulykker med tyngre kjøretøy og sammenraste bygninger. Brann i Finnegårdsgaten. Foto: Vidar Langeland, BA. Håndtering av klima relaterte hendelser På lik linje med de foregående år, har det vært nødvendig med ekstra fokus på håndtering av ekstreme værforhold og klimarelaterte hendelser. Tørrere ter reng øker risikoen for områdebranner og gress- og krattbranner. Ekstreme nedbørsmengder gir flom og oversvøm melser og øker faren for jord- og leireras. Storm og orkan river løs tak og deler av bygninger og velter trær over veier, hus og strømledninger – slik det skjedde på Vestlandet under ekstremværet Lena i august 2014. Slike hendelser er som regel varslet, noe som gir tid til forbere delser. Bergen brannvesen har utarbeidet planer for klimarelaterte hendelser og forutbestemte tiltak som iverksettes ved OBS-varsel fra Meteorologisk institutt. Ekstremvær blir stadig vanligere og i løpet av fjoråret har vi sett perioder med uvær som har vært utfordrende for regi onen. Flere av disse uværsperiodene har vært spesielt utfordrende for 110-sen tralen og det har vært nødvendig å etablere planer og tiltak for kapasitets økning ved sentralen. Erfaringene fra disse hendelsene har imidlertid vist at operatørene blir stadig bedre på å hånd tere slike hendelser og samvirket med kommunale etater og andre nødetater går lettere. 2015 blir et spennende år Vi ser med spenning og interesse på de viktige prosessene som skal finne sine løsninger i løpet av 2015. Her kan nevnes politisk behandling av forslag til ny brannordning for Bergen kommune, departementets oppfølging av «Brann studien» og Mulighetsstudiet i regi av Bergensalliansen. Bergen, den 30. januar 2015 Johnny Breivik brannsjef 02 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s6 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 9. Røykdykking, brann og slokketeknikk 10.Tungredning/frigjøring, Ved inngangen til 2015 hadde Bergen kommune 275 112 innbyggere. Cirka 240 000 av disse bodde i tettstedet Bergen, som er delt inn i åtte administra tive bydeler. Per 1. januar 2015 hadde Hordaland fylkeskommune 511 357 innbyggere. I første halvdel av 2014 inngikk Bergen brannvesen samarbeidsavtaler med Samnanger og Osterøy kommuner. Avtal ene innebærer at Bergen brannvesen har ansvaret for både brannforebyggende oppgaver og ledelse av brann- og red ningsberedskapen i disse kommunene. Per 31. desember 2014 hadde Bergen brannvesen 277 fast ansatte og tre lær linger, totalt 280 ansatte. Disse utgjorde ved årsskiftet 270 årsverk. Administrative støttefunksjoner Bergen brannvesens administrative støttefunksjoner er samlet i en enhet, som består av ni medarbeidere. D enne 06.01 Brann i leilighet, Årstad Organisasjonskart BRANNSJEF IUA BERGEN REGION tunnel Brannforebyggende avdeling Om Bergen brannvesen Bergen brannvesen er Bergen kommunes brann- og redningsetat og yter tjenester knyttet til forebygging av og beredskap mot branner og ulykker. I tillegg driver Bergen brannvesen 110-sentralen for 28 kommuner i Hordaland og to kom muner i Sogn og Fjordane. Brannvese net er i Bergen organisert under byråds leders avdeling. I politiske spørsmål rapporterer brannsjefen til komité for miljø og byutvikling via byrådsavdelingen. s7 LEDERSTØTTE OG TEKNISKE TJENESTER HR • ØKONOMI Brannforebyggende avdeling har i under kant av 60 ansatte og består av fire sek sjoner; seksjon særskilte brannobjekter, seksjon boligbrannsikkerhet, seksjon analyse og seksjon brannforebyggende informasjon. Avdelingens målsetting er å forebygge branner og andre ulykker, og bidra til at alle som oppholder seg i Bergen kommune er branntrygge i hver dagen. Spennvidden i det brannfore byggende arbeidet er stor. Avdelingens viktigste oppgaver er brannforebyggende og holdningsskapende informasjon, fei ing og tilsyn med fyringsanlegg i private boliger, tilsyn i særskilte brannobjekter, brannteknisk saksbehandling og analyse. TEKNISKE TJENESTER INFORMASJON 110 Hordaland BRANNFOREBYGGENDE AVDELING OPERATIV AVDELING 110 HORDALAND enheten bidrar med lederstøtte og rådgiv ning, samt administrative, økonomiske og tekniske tjenester overfor linjeavdelinge ne og ledelsen ved Bergen brannvesen. skaper fordelt på seks stasjoner og fire brigader i døgnvakt. Operativ avdeling 1. Operativ avdeling består av 184 utryk ningsmannskaper, samt personell i sek sjon plan, seksjon fag og kompetanse og seksjon ressurs, stasjon og bildrift. I 2014 ble det opprettet en ny seksjon, seksjon deltidsstyrker, som skal sørge for å bygge opp og ivareta rutiner, samt utøve tett oppfølging av deltidsstyrkene i samarbeidskommunene. Den operative tjenesten har i Bergen kommune en mini mumsbemanning på 36 heltidsmann Det er ti etablerte fagområder for viktige brann- og redningstjenester: Akutt beredskap, fremskutt enhet – First responder 2. Brannsmittestrøk, vannforsyning og fremkommelighet 3. Farlig gods/CBRNE 4. Oljevern og sjøsprøyte 5. Ras og tauredning 6. Redningsdykking og overflateredning 7. Redningsinnsats til sjøs (RITS) og RITS Kjemikalie 8.Restverdiredning 18.01 Storbrann i Lærdal. Bergen yter bistand 110-sentralen i Hordaland har ansvar for å utalarmere mannskaper, brannbiler og andre ressurser i 30 kommuner fordelt over Hordaland og Sogn og Fjordane. 1. januar 2015 var cirka 514 492 inn byggere innenfor distriktet. 275 112 av disse er bosatt i Bergen. Bemanningen i 110-sentralen er fem vaktkommandører og ti alarmsentraloperatører fordelt på fem vaktlag som går i tolv timers turnus ordning. I tillegg har avdelingen fire ad ministrative og tekniske funksjoner som er ansatt i dagstillinger. Driften av avde lingen er støttet av en helkontinuerlig teknisk bakvakt. Brann etter lynnedslag, Breivikskjenet. urensning. Bergen brannvesen forestår den daglige driften av samarbeidet, og skal samtidig være et kompetansesenter innen beredskap mot akutt forurensning i regionen ved å gi faglige råd og lederstøt te til deltakerkommunene. Brannsjefen i Bergen brannvesen er leder av styret i IUA Bergen region. Sekretariatsoppgavene for utvalget ut føres av Bergen brannvesen. Styret har satt ned et arbeidsutvalg som skal bistå sekretariatet med planlegging av kompe tansehevende tiltak, materiellanskaffel ser og depotløsninger. Arbeidsutvalget bestod i 2014 av operativt personell fra kommunene Austevoll, Austrheim, Bergen, Solund og Voss. Totalforbud mot bruk av åpen ild [ 28.01 ] Brannsjefen innførte totalforbud mot bruk av åpen ild i Bergen IUA Bergen region (Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) IUA Bergen region omfatter 23 kommuner i Hordaland og tre kommuner i Sogn og Fjordane. Utvalget skal ivareta deltaker kommunenes lovfestede plikt til å ha en interkommunal beredskap mot akutt for 20.01 Brann på altan, Tømmervågen og Samnanger kommuner. En lang tørkeperiode kombinert med mye vind gjorde skog- og lyngbrannfaren stor langs hele Vestlandet. Totalforbud innebar at all bruk av åpen ild ute ble forbudt. Dette omfattet for eksempel å tenne opp grill på tilrettelagte grill- og bålplasser på byfjellene, sette lys på gravene og uaktsom atferd som å kaste en sigarettsneip i tørr vegetasjon. Ildforbudet ble opphevet 2. februar da regnet atter en gang skylte over Bergen. 27.01 Tre gressbranner på kort tid, Fantoft og Laksevåg 02 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s8 Ressursoversikt Bergen kommune 24 - terreng pick up 30 - brigadeleder s9 Ressursoversikt Osterøy kommune Brannvesenet på Osterøy består av 34 deltidsmannskaper. Av disse er det fire utrykningsledere i vaktordning. I tillegg jobber én ansatt i Osterøy kommune med brannforebyggende oppgaver. Osterøy kommunen er i gang med planlegging av ny brannstasjon sentralt plassert på Osterøy. Det er fem brannstasjoner /depot i Osterøy kommune: Ressursoversikten viser minimumsbemanning og nødvendig beredskapsmateriell. HOVED BRANNSTASJONEN BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 31 - vakth. sjef 35 - brannsjef BRUVIK depot 1 –påhengsvogn 5 - mannskapsbil 6 - Smiteren 53 - redningsbil 75 - lastebil 83 - røykdykkerbil 6 mannskaper uten beredskap FOTLANDSVÅG 66 - høyderedskap brann og redningsbåt 62 - Høyderedskap brannstasjon BX2 - brannbåt 1 - mannskapsbil ARNA 1 - vanntankbil - løsplan 8 mannskaper uten beredskap brannstasjon RVR 8-mannsk./redningsb. 78 - restverdibil 25 - stasjonsbil HAUS brannstasjon 1 - mannskapsbil 4 mannskaper uten beredskap FANA brannstasjon 19 - mannskapsbil 29 - vanntankbil 52 - BSR redningsbil LONEVÅG brannstasjon 26 - Stasjonsbil ATV - brann og redning Skogbr. tilh. 1 - kombinert bil 1 – kommandobil 1 - båt Fremskutt enhet 7 mannskaper uten beredskap LAKSEVÅG brannstasjon 1 - mannskaps-/ redningsb. 27 - løsplan vanntank/kjemikalievern 23 - stasjonsbil VALESTRANDSFOSSEN brannstasjon gummibåt 1 - vanntankbil - løsplan 1 - kombinert bil 8 mannskaper uten beredskap SANDVIKEN Ressursoversikt Samnanger kommune brannstasjon 16 - mannskapsbil 89 - redningsdykkere 67 - høyderedskap FR - redningsdykkere 91 - stasjonsbil (res. dykkerbil) ÅSANE Brannvesenet i Samnanger har 16 deltidsmannskaper. Av disse er det fire befal i vaktordning. Samnanger brannvesen har i samarbeid med legekontoret også ansvaret for bemanningen og vaktordningen for kommunens first responder-bil. Samnanger har én brannstasjon på Tysse. TYSSE brannstasjon brannstasjon 2 - mannskaps-/ redningsb. 63 - høyderedskap 27 - vanntankbil - løsplan Skogbr. tilh. 82 - stasjonsbil 14 mannskaper uten beredskap - 2 mannskaper med beredskap 1 - mannskapsbil 1 - båt 1 - vanntankbil 1 - first responder-bil 1 –påhengsvogn 1 – kommandobil 03 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 10 28.01 Brann i leilighet, Nygårdsgaten 28.01 Totalforbud mot bruk av åpen ild s 11 Statistikk, oppdragsfordeling og utviklingstrekk Omfattende arbeid med ny brannordning I 2014 gjorde Bergen brannvesen et Bergen kom omfattende arbeid knyttet til ny brann mune skal do ordning for Bergen kommune. Kom kumentere at munen skal gjennom brannordningen brann- og red ningstjenesten dokumentere at brannlovgivningens krav til organisering, utrustning og be er bemannet, manning oppfylles av kommunen alene organisert og eller i samarbeid med annen kommune, utstyrt på en slik måte at de oppgaver jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 10 som følger av brann- og eksplosjonsvern og forskrift om organisering og dimen loven til enhver tid kan gjennomføres på sjonering av brannvesenet § 2-4. Brann en tilfredsstillende måte. Vedtakskom ordningen skal også beskrive hvordan petanse til å fastsette disse ramme brannvesenet er organisert og dimen ne er tillagt bystyret og den endelige sjonert i tråd med oppgavene etter brann- dokumentasjonen – brannordningen og eksplosjonsvernloven § 11, første og – skal oversendes direktoratet for sam annet ledd. Videre skal brannordningen funnssikkerhet og beredskap (DSB). sikre at brannvesenet er organisert og Brannordningen er et overordnet og sty dimensjonert på bakgrunn av den risiko rende dokument for Bergen brannvesen og sårbarhet som foreligger i kommunen. og angir formelle, faglige og økonomis ke rammebetingelser. Detaljering, både I utgangspunktet er det opp til den en med hensyn til organisering og tjenes kelte kommune å fastsette hvilke res teproduksjon innenfor brannordningens surser brannvesenet skal disponere på rammer, hører inn under brannsjefens bakgrunn av kartlagt risiko og sårbarhet. fullmakter. Alle kommuner skal imidlertid utføre et minimum av brannforebyggende opp I arbeidet med brannordningen er det gaver, herunder feiertjenester. Kommu tatt hensyn til de utviklingstrekk som nen skal også sørge for å ha en slagkraf er gitt til kjenne i nasjonale utredninger tig beredskapsstyrke med tilstrekkelig og rapporter, herunder NOU 2012:4 kompetanse og utrustning. Beredskaps – Trygg hjemme, NOU 2012:8 – Ny styrken skal kunne settes inn ved bran utdanning for nye utfordringer, NOU ner og andre ulykker innenfor gjeldende 2013:5 – Når det virkelig gjelder, Rap port fra arbeidsgruppe som har vurdert krav til innsatstider. 04 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 brann- og redningsvesenets organise ring og ressursbruk – Brannstudien og «Omorganisering av 110-regionene». I tillegg er det også lagt til grunn en utvik ling i retning mot bedre regional samord ning innen brann- og redningstjenesten. Dette samsvarer med Bergensalliansens arbeid innenfor fagfeltet. Brannordningen omfatter ikke organise ring og dimensjonering av selvkostom rådet feiing og tilsyn med fyringsanlegg i private boliger. Revisjon av gjeldende Feie- og tilsynsordning for Bergen kom mune, vedtatt av bystyret 13. desember 1999, skal fremmes som egen sak for bystyret. Brannsjefens forslag til brannordning blir politisk behandlet våren 2015, og vil utgjøre den samlede dokumentasjon av brann- og redningstjenesten i Bergen kommune. Den nye brannordningen vil avløse gjeldende ordning vedtatt av Bergen bystyre 21. juni 2004. Bergen brannvesen responderte på Komfyren er den største totalt 2 856 hendelser i Bergen kom boligbrannårsaken mune i 2014, og oppdragsmengden lig Tallene for 2014 bekrefter at komfyr ger dermed på omtrent samme nivå som branner topper boligbrannstatistikken året før (2 891). Fordelingen mellom de også dette året. 54 prosent av alle bolig ulike oppdragstypene avviker heller ikke branner i Bergen er relatert til komfyr i stor grad fra foregående år. bruk. Nærmere bestemt ble 114 av alle de 211 boligbrannene så og si tilberedt Januarbrannene i Lærdal, på Frøya og på komfyren. Der er gjort en noe b edre Flatanger gav et nasjonalt fokus på kartlegging av hvem som opplever d isse klima baserte endringer, hvor tørrere brannene lokalt. Gruppene som oftest vintre og sterk vind medførte store gress- blir berørt av komfyrbrann er eldre og kratt branner og større risiko for personer, studenter og unge som bor brannspredning mellom hus. I bergens hjemmefra for første gang og personer området opplevdes imidlertid en markant med utfordringer knyttet til rus. nedgang i antall gress- og krattbranner sammenlignet med året før: 19 gressog krattbranner i 2014 mot 62 i 2013. Det er likevel ingen tvil om at periodene med vind, tørke og nedbør blir stadig mer intensive. Det er derfor viktig å styrke brann- og redningsvesenets brannbered skap og forebyggende brannvernarbeid ved store hendelser knyttet til klima. I tillegg til informasjonskampanjer er det viktig at ulike aktører jobber enda tettere og mer systematisk sammen med brann vesenet, for eksempel det lokale elektrisi tetstilsyn, hjemmetjenesten, forsikrings bransjen og elektrobransjen. Målet for 2015 er å få på plass konkrete løsninger for å redusere antall komfyrbranner. Et av tiltakene brannvesenet anbefaler er installering av komfyrvakt hos risikogrup pene. En komfyrvakt kan effektivt hindre at en brann oppstår ved å kutte strømmen når platene enten blir så varme at det er fare for brann, eller når komfyren har stått på utover en gitt tidsperiode. Brannstatistikken gir brannvesenet et godt grunnlag for risikovurderinger og analyse, som igjen brukes til å sette i verk konkrete tiltak innen risikoområder og overfor risikogrupper. Brannbildet har holdt seg noenlunde stabilt de senere år. Brannstatistikken viser at det har vært 263 bygningsbranner i Bergen kom mune i 2014 mot 264 i 2013. Det var én dødsbrann i Bergen i 2014, i likhet med året før. Antall branndøde i Norge totalt var 54 i 2014 mot 62 i 2013. Oversvømmelse ved bensinstasjonen i Carl Konows gate på Laksevåg. 31.01 Brann på Landås menighets eldresenter 11.02 Røykutvikling, gjenglemt byggemateriale på ovn, Steinerskolen, Skjold 13.02 Brann i Bergen fengsel Bygningsbranner fordelt på boligtype 2014 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 12 2013 ENEBOLIG: REKKEHUS: 52/58 BOLIGBLOKK: 28/29 BYGÅRD: 84/88 2014 TOMANNSBOLIG: 28/21 Totalt antall oppdrag BERGEN KOMMUNE 2014 2856 2013 2891 2012 2666 2011 2584 0 Antall bygningsbranner 500 14/13 1000 1500 FRITIDSBOLIG: 7/7 ELDREBOLIG 2/0 BERGEN KOMMUNE 1/1 NORGE 62/54 2500 Antall andre branner 14/13 Antall andre oppdrag Antall bygningsbranner 263/264 Gress- og krattbranner 19/62 Vannskade/lenseoppdrag Hvorav boligbranner 211/203 Kontainerbranner 60/99 Redningsdykkeroppdrag Brann i fritidsbåt 1/7 Antall store og ressurskrevende branner Branner relatert til komfyr 11/8 Skorsteinsbranner 8 9 41/46 6/17 Samnanger kommune 2 Brann i kjøretøy 114/93 1 92/96 165/185 First responder 77/78 Forurensing sjø 30/24 Forurensing land 50/24 Fjell og Sund kommuner* 3 14/13 80/90 Trafikkulykker Osterøy kommune 1 9 4 I løpet av 2014 inngikk Samnanger og Osterøy kommuner samarbeidsavtaler med Bergen brannvesen om overtakelse av ansvaret for brannvern-, brann- og redningsberedskapen i kommunene. Samarbeidsavtalene illustrerer en modell der de kommunale brann- og red ningskapasitetene knyttes sammen uten at dette medfører felles organisatorisk tilhørighet. Kommunene bestemmer selv kvalitet og omfang av tjenestene i egen kommune, mens Bergen brannvesen har ansvaret for den daglige driften og den overordnete beredskapsledelsen. Det er etablert et samarbeid om naturlig for sterkning, samt innhenting av spesialtje nester dersom det oppstår situasjoner som krever dette. På denne måten kan potensialet i samvirket mellom store og små kommuner utnyttes. Alle inn går i den totale beredskapen i regionen, og med gjensidig forsterkning kan alle aktørene spille hverandre gode. 12 12 5 2014 31 FRA 1. MAI 2014 99 68 2014 1 10 12 ● Totalt antall oppdrag 99 ● Totalt antall oppdrag 68 16 47 65 1 ● Totalt antall oppdrag 47 ● Trafikkulykker8 ● Bygningsbranner** 9 ● Antall boligbranner 1 ●Sjøoppdrag ● Trafikkulykker 5 ● Annen brann 4 3 ● Vannlevering med tankbil 12 ●Dykkeroppdrag 10 ● Automatiske brannalarmer ● First responder 65 ● Unødige alarmer 31 ●IUA-oppdrag ● Gress- og krattbranner 2 ● Andre oppdrag 9 ● Gress- og krattbranner 1 ● First responder ● Gress- og krattbranner ● Andre oppdrag s 13 Regionalt samarbeid 10 Antall omkomne lokalt og nasjonalt 2000 05 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 16 1 12 1 12 Samarbeidsavtaler Bergen brannvesen har en slokkeavtale med Fjell og Sund kommuner på Sotra, som innebærer at ressurser fra Bergen brannvesen settes inn ved branner og andre hendelser på Bjorøy, Tyssøy og Litlesotra. Samarbeidsavtalen mellom Bergen brannvesen og Samnanger kommune ble inngått 1. januar 2014, og tilsvarende avtale ble inngått med Osterøy kommune 1. mai 2014. Slokkeøvelser på Sætervika ungdomssenter i Samnanger kommune. Ved hendelser på Osterøy og i Samn anger er lokal utrykningsleder delegert lederansvaret. Bergen brannvesen over tar dette ansvaret dersom hendelsen es kalerer og befal derfra ankommer stedet. Samnanger og Osterøy kommuner har arbeidsgiveransvaret overfor brann- og redningspersonellet i begge kommuner. Kommunene er eiere av brannstasjoner, utrykningskjøretøy og annet materiell, og også ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og utstyr tilknyttet brann- og redningsberedskapen. Bergen brannvesen har ansvar for å gjen nomføre informasjons- og motivasjons tiltak i kommunene om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfeller av branner og andre ulykker og ansvar for tilsyn i særskilte brannobjekter. Feiertjenester og tilsyn med fyringsanlegg i kommunen er ikke en del av avtalene. Bergen brannvesen har imidlertid leid ut en feier til Osterøy kommune høsten 2014. Oppdrag, hendelser og aktiviteter Bergen brannvesen har hatt 68 oppdrag i forbindelse med slokkeavtalen med Fjell og Sund kommuner på Sotra. Av disse var det ni bygningsbranner, og fire av dem var i boliger. Her har også vært rykket ut til * Litlesotra, Tyssøy, Bjorøy ** Enebolig: 3, Rekkehus: 1, Fritidsbolig: 2, Næringseiendom: 2, Trafokiosk: 1 25.02 Brann i rekkehus, Fyllingsdalen 01.03 Brann i leilighet, Allégaten 02.03 Hytte brant ned på Bjorøy 05.02 Brann som følge av eksplosjon i trafostasjon, Sotra 13.03 Brann i lavblokk Slettebakksveien 05 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 14 av avtalen med Bergen brannvesen 1. mai hadde O sterøy brann og redning 20 oppdrag. Etter 1. mai hadde Osterøy 47 oppdrag. Samnanger brannvesen har ansvar for kommunens first responder-tjeneste, som er oppdrag til livreddende første hjelp. Samnanger hadde 99 oppdrag i 2014, og 65 av disse var first respon der-oppdrag. Brannvesenet har hatt en del utrykninger til trafikkulykker i året som har gått. Brannvesenet i både Osterøy og Samn anger hadde arrangementer i forbindelse med åpen brannstasjon i uke 38. Tilsyn i særskilte brannobjekter I 2014 gjorde Bergen brannvesen en grundig gjennomgang av listene over de særskilte brannobjektene i Sam nanger kommune. Det ble gjennomført tilsyn i særlig risikoutsatte bygninger, hvor m ange mennesker oppholder seg, herunder skoler, barnehager, kirker, sykehjem og forsamlingslokaler. Det er registrert 26 særskilte brannobjekter i kommunen, og det ble i 2014 gjennom ført 35 tilsyn knyttet til disse objektene. Havråtunet i Osterøy kommune. en del unødige alarmer, 31 i alt. Spesi elt for disse øykommunene er de mange dykkeroppdragene. Her har det i 2014 vært 10 dykkeroppdrag. 17.03 Eksplosjon ved Toro-fabrikken i Arna Bortsett fra én boligbrann, har ikke Osterøy opplevd branner av betydning i 2014. Brannvesenet har hatt 67 opp drag i løpet av fjoråret. Før inngåelsen Forebygging av brann på leir var tema da Bergen brannvesen torsdag 5. juni besøkte 20 frivillige leirledere på Sætervika ungdomssenter, sammen med mannskaper fra Samnanger brann vesen. Representanter fra Bergen brannvesen holdt foredrag for eldre under Aksjon boligbrann i desember, og utførte informasjonsbesøk hjemme hos eldre i samarbeid med den kommunale hjemmesykepleien. I forbindelse med nyttårsfeiringen ble det også gjennom ført kontroll av utsalgssted for fyrverkeri. Samarbeidsavtalen med Osterøy kom mune fraviker noe fra avtalen med Samn anger kommune. Her er det kommunen 24.03 Brann i bolig på Flaktveit BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 som selv stiller med de brannforebyggen de personellressursene. Bergen brann vesen har det faglige ansvaret og legger strategi og handlingsplan for det brann forebyggende arbeidet, som skal følges opp og utføres lokalt. Det er registrert 48 særskilte brannobjekter i kommunen. Det er gjennomført samlinger for 18 barne- og ungdomsskoler, med temaet risikokartlegging av brannsikkerhet. Det er også gjennomført fem samordnete til syn i driftsbygninger i landbruket med det lokale elektrisitetstilsyn. Det er registrert et område med tett tre husbebyggelse på Osterøy, Havråtunet, som har stor kulturhistorisk verdi. Arbei det med brannsikringsplaner for dette området inngår i det pågående prosjektet Tett trehusbebyggelse i regi av Bergen brannvesen. Det lokale personellet på Osterøy gjen nomførte Aksjon boligbrann i begynnel sen av desember. I forbindelse med nytt årsfeiringen ble det gjennomført kontroll av utsalgssteder for fyrverkeri. Kompetanseheving og samordning s 15 Brannforebyggende tall for samarbeidskommunene Private boliger OsterøySamnanger ● Antall ildsteder ..................................................... 3944 1308 ● Utførte tilsyn i private boliger........................ 468 ● Antall røykløp i bruk ........................................... 3316 1188 ● Utførte feiinger..................................................... 1084 567 284 Særskilte brannobjekter ● Antall særskilte brannobjekter...................... *48 **26 ● Tilsyn med særskilte brannobjekter........... 0 20 ● Tematilsyn................................................................ 6 20 ● Oppbevaring og salg av fyrverkeri............... 3 1 * 28 a-objekter, 17 b-objekter, 3 c-objekter ** 16 a-objekter, 10 b-objekter, 0 c-objekter Osterøy kommune gjennomfører feiing og tilsyn med eget personell. Samnanger kommune kjøper tjenestene fra eget foretak. I 2014 ble kompetanseheving for mann skaper i både Samnanger og Osterøy kommuner vektlagt. Tolv mannskaper fra Samnanger brannvesen og syv mann skaper fra Osterøy brann og redning har påbegynt grunnkurs arrangert av Bergen brannvesen. På Osterøy er det også holdt et intensivt befalskurskurs for tre av mannskapene. Det er likeledes gjen nomført internt aspirantkurs for seks nye mannskaper som bemanner Bruvik depot. I 2014 utførte mannskapene i Samn anger brannvesen røykdykkertest i Arna brannstasjon av godkjente instruktører fra Bergen brannvesen, og de gjorde sine varme røykdykk i øvelsesfasilitetene ved Bergen hovedbrannstasjon. 25.03 Brann i et garasjeanlegg på Kaland Tilsyn ved Bjørkheim kro og motell i Samnanger. 08.04 Brann i leilighet, Bergen sentrum BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 05 s 16 06 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 17 Brannforebyggende arbeid Bilene på Tysse brannstasjon i Samnanger. Begge kommunene har gått inn for en vedlikeholdsavtale for røykdykkerutstyr, som innebærer at vedlikehold av utstyret blir utført ved Bergen brannvesens røyk dykkerverksted. Det er i året som har gått også satt i gang et arbeid med utarbei delse av objektsyn, hvor mannskapene i de respektive kommunen lager oversikter over særskilte bygninger for å kunne jøre en eventuell innsats mer målrettet. g Det vil i 2015 bli arbeidet videre med kompetanseheving og spissing av øvelses aktiviteten i samarbeidskom munene, slik at øvelsene blir mest mulig rettet mot behovene i kommunen. Det Brann i leilighet, Allégaten jobbes med å innarbeide målstyrings verktøyet balansert målstyring (BMS), for å systematisere arbeidet med å nå både lokale mål og hovedmålsettinger. Det vil videre bli sett på hvordan felles datasystemer kan utnyttes for å effek tivisere arbeidet og jobbe mer helhetlig. [ 01.03 ] Brannvesenet fikk inn flere meldinger like før klokken 02 om at Ekstremværet «Lena» ga mye vind det var kraftig røykutvikling i et murbygg i Allégaten. Da brannvesenet kom frem, konstaterte de at det var flammer på et kjøkken i andre etasje. De meldte fra om storbrann. I tillegg til de fem beboerne i bygget, ble syv personer i nabobygget evakuert grunnet store mengder røyk. Klokken 03 var brannen under kontroll og at brannvesenet drev etterslokking hele natten og utover neste dag. [ 09.08–10.08 ] Ekstremværet «Lena» herjet med trær, hus og løse gjenstander og førte til en travel natt for brannvesenet. Mange trær veltet over veier, strømførende linjer og hus. 08.04 Brann i bakerovn på Kokstad 24.04 Gressbrann på Litlesotra De senere års myndighetsføringer på det brannforebyggende området gir kom munene større frihet til å utføre lokal kartlegging og analyse av risiko, gjen nomføre egen målgruppedifferensiering, budskapsutforming og metodevalg, samt etablere alternative samarbeidsformer. Det åpner opp for at brannvesenet kan skreddersy lokale brannforebyggende til tak, og det oppfordres til økt samarbeid på tvers av etatsgrenser og med flere ulike aktører. Ny forskrift om brannfore bygging er nå på høring, og den under bygger disse føringene. I løpet av 2014 har Bergen brannvesen tatt noen gode skritt i retning av å overføre disse mulig hetene til praksis. Blant tiltakene som er satt i verk er prosjekt tett trehusbebyg gelse, informasjonskampanjer med mål om å unngå de mange komfyrbrannene, etablering av arbeidsgrupper med de dikerte områder innen særskilte brann objekter, et samarbeidsprosjekt med etat for hjemmebaserte tjenester, samt et omfattende arbeid med å få på plass en god lokal brannstatistikk. Oppstart for prosjekt Tett trehusbebyggelse Tett trehusbebyggelse er særlig utsatt for brannspredning, som igjen kan føre til kvartalsbranner og områdebranner. I Bergen er det tolv områder som er defi nert som brannsmitteområder. Bergen brannvesen jobber både forebyggende og beredskapsmessig for å redusere risikoen for større branner i brannsmitte strøk. 25.04 Brann i russebuss, Eidsvåg 25.04 Brann på Landås menighets eldresenter 25.04 Oljelekkasje fra lastebåt i Jekteviken BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 06 s 18 Områder med tett trehusbebyggelse i Bergen kommune Salhus av en femårsperiode. Deretter vil man gå over i en driftsfase, hvor brannsikrings planener og tilhørende tiltak følges opp og e valueres løpende. I 2014 var det elleve branner og brann tilløp i den tette trehusbebyggelsen i Bergen. Ingen av disse ble registrert som «storbrann» eller «ressurskrevende brann», men hendelsene viser likevel sår barheten disse områdene representerer. Gode verktøy gir nye muligheter I 2014 ble prosjektet Tett trehusbebyg gelse etablert av Bergen brannvesen. Det er tidligere gjennomført en rekke utredninger og vurderinger av brann sikkerhetsnivået i den tette trehus bebyggelsen. Formålet med dette pro sjektet er imidlertid å bygge videre på disse for å etablere konkrete og helhet lige brannsikringsplaner for samtlige tolv områder med tett trehusbebyggelse i Bergen kommune, samt ett område i Osterøy kommune. Disse planene skal beskrive løpende brannforebyggende og 26.04 Brann i hus, Fjellsiden brannbegrensende tiltak for områdene. Videre skal prosjektet etablere et system for kontinuerlig oppfølging av tiltakene. Bergen brannvesen har sammen med ndre relevante samarbeidspartnere a startet arbeidet med å vurdere tiltak som skal forebygge og begrense brann i den tette trehusbebyggelsen. Når den hel hetlige brannsikringsplanen er etablert avsluttes prosjektet. De videre tiltakene skal vedvare over tid og det tas sikte på at tiltakene er godt implementert i løpet 26.04 Dieselutslipp, Krokeide For å kunne arbeide på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte, spiller arbeidsverktøyene en avgjørende rolle. I 2014 ble det gjort grundige forbere delser til implementering av ny modul for særskilte brannobjekter i fag- og saks behandlingssystemet KomTek. Den nye modulen blir også integrert mot kommu nenes arkivsystem, og mulighetene for oppfølging av hendelser og aktiviteter, statistikk og rapporter er vesentlig for bedret. Ferdig utbygget vil dette gi et helhetlig og godt grunnlag for et syste matisk brannforebyggende arbeid, koor dinert på tvers av avdelinger og områder, samt overfor samarbeids kommuner. Gode maler sikrer kvalitet i dokumen tene som blir utarbeidet, inkludert en forenklet språkbruk. Det er også gjort tilpasninger i en ny fagmodul for bolig brannsikkerhet. Tilpasningen medførte nye muligheter, som i 2014 blant annet ble brukt til en endring av rundekart leggingene for brannsmitteområdene. Dette gav en bedre oversikt over alle de ulike objektene i tett trehusbebyggelse, og var et arbeid som ble utført i for bindelse med oppstarten av prosjektet Tett trehusbebyggelse. Brannsikkerhet i bolig Hovedoppgaven for seksjon boligbrann sikkerhet er å utføre behovsprøvd feiing og tilsyn minimum innen hvert fjerde år i 28.04 Bilbrann i garasje under blokk, Åsane BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 private boliger. Det ble i 2014 arbeidet med balansert ressursstyring, for å kun ne utføre både målsatte og andre brann forebyggende aktiviteter. Til tross for omdisponerte ressurser til blant annet prosjekt Tett trehusbebyggelse og utleie av arbeidskraft til Osterøy kommune, ble måltallene for både feiing og tilsyn nådd. Økt nærvær, og det at to ferdig utdannede svenner kunne gå direkte inn i produksjonen, hadde stor positiv effekt for måloppnåelsen. For å styrke produk sjonslinjen og begrense sårbarhet, har det i løpet av hele 2014 blitt gjort et krevende arbeid med organisatoriske tilpasninger. Som et resultat av dette er blant annet antall distrikter redusert fra seks til fire. Bergen brannvesen er også en lærlingebedrift for feierlærlinger. Det ble i 2014 oppnevnt en egen opp læringsansvarlig, slik at både kvaliteten i opplæringen og oppfølgingen av den enkelte lærling er bedre sikret. s 19 heter for å øke omfanget etter hvert som det høstes erfaringer fra arbeidet. Fra oktober gikk brannvesenet ut med fyringsinformasjon. Det ble blant annet lansert en fyringsquiz med spørsmål om fyring, ved, ildsted og skorstein. Quizen ble delt på Facebook og Twitter og har blitt tatt 5 300 ganger. I 2014 ble det kun rapportert om seks skorsteins branner i Bergen kommune. Særskilte brannobjekter Særskilte brannobjekter er byggverk, tunneler og virksomheter, hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store ska der på helse, miljø eller materielle verdier. Brannstatistikken de siste tre årene viser at om lag 14 % av bygningsbrannene har vært i særskilte brannobjekter. Nær samtlige av disse var branntilløp og mindre branner. Av de 263 registrerte bygningsbrannene i Bergen i 2014, kan Utover feiing og tilsyn i private boliger 36 knyttes til særskilte brannobjekter. utføres tilstandskontroll på nedgravde Trekker en ut komfyrrelaterte branner i oljetanker. Innkomne søknader om dispen studentboliger reduseres tallet til 19. sasjon som følge av varsel om tilstands Statistikken viser at det ikke brenner så kontroll medførte en rekke befaringer i hyppig i de særskilte brannobjektene. 2014. I løpet av året kom det også inn 47 Det er likevel viktig å følge opp disse bekymringsmeldinger knyttet til private boliger. Det var i hovedsak bekymringer knyttet til studentboliger og hybelleilig heter, og personsikkerhet ved manglende eller vanskelige rømningsforhold. Det ble rapportert 13 saker som omhandlet mis tanke om ulovlige bruksendringer. Det ble i 2014 startet et samarbeid med det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) for å videreutvikle og styrke det forebyggende arbeidet innenfor brann- og elsikkerhet. Konkrete aktiviteter vil være å gjennom føre felles tilsyn i risikoobjekter. I tillegg vil det bli utvekslet sjekkpunkter som DLE kan utføre relatert til brannfore byggende arbeid og som brannvesenet kan utføre relatert til elsikkerhet. Det legges i utgangspunktet til rette for noen få, men viktige sjekkpunkter, med mulig 01.05 Motorsykkel krasjet i brannhydrant Brannsikkerhet for eldre objektene med tilsyn og brannforebyg gende tiltak for å holde risikoen på et stabilt lavt nivå. Dette kan imidlertid gjøres på en mer effektiv og hensikts messig måte, både med tanke på hyppig hetsgrad og omfang. Ved inngangen til 2014 ble det oppret tet tre grupper, som til sammen ivaretar de rundt 1 200 særskilte brannobjekt ene i Bergen, Samnanger og Osterøy kommuner. Gruppene er fordelt i ulike områder: «barn og unge, inkludert barne hage og skole», «eldre og pleietrengende samt industri» og «hotell, restaurant og utesteder». Gruppene skal redusere til synshyppigheten, og også åpne opp for en endring i form og innhold der dette er hensiktsmessig. Oppgaveporteføljen knyttes til gruppen og er ikke saks behandleravhenging. Dette reduserer sårbarheten og gir bedre ressursutnyt telse og forutsigbarhet. Det er i 2014 satt i verk et pilotprosjekt med mål om å bedre brannsikkerheten hos eldre, hjemmeboende, pleietrengen de. Dette gjøres gjennom et tettere sam arbeid mellom etat for hjemmebaserte tjenester og brannvesenet. Samarbeidet har så langt resultert i en egen brosjyre «Brannsikkerhet for eldre», som hjemme hjelpen kan benytte som veileder for å ivareta brannsikkerheten. Det langsik tige målet er å få etablert et løpende, strukturert samarbeid rettet mot perso ner med lav boevne, og som hører inn un der risikogruppene for å oppleve brann. I april ble det gjennomført en større tilsynsaksjon rettet mot cirka 50 bolig sameier og virksomheter som håndterer brannfarlig gass. Aksjonen var i regi av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og ble utført av flere sam arbeidende seksjoner ved brannfore byggende avdeling. Som et ledd i ak sjonen har brannvesenet fulgt opp og bedt boligsameiene om å dokumentere ekstern kontroll av sine gassanlegg. 12.05 Røykutvikling i rekkehus i Hetleviksåsen BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 06 s 20 satsmuligheter. Det ble utarbeidet planer i forkant, samt utført kontroller og infor masjonsaktiviteter under arrangementet. Gjennom året har også Bryggen og indre del av Vågen vært gjenstand for tett oppfølging og informasjonsbesøk. Det er i tillegg gjennomført tilsyn med alle tunneler som er registrert som særskilte brannobjekter i Bergen kommune. Tall Ships Races i juli 2014. Flesteparten av boligsameiene kunne ikke dokumentere kvalifisert kontroll. Målsettingen er at alle anlegg skal ha dette utført i 2015. har vært utført i perioder med stor aktivi tet på utestedene i Bergen, for eksempel i forbindelse med Tall Ships Races og studiestart for universitet og høgskoler, samt i julebordsesongen. Noen av til synene har vært gjennomført sammen med politi, skjenkekontroll og mattilsynet. Det har i 2014 blitt lagt større vekt på brannsikkerheten ved serveringssteder, hoteller og overnattingssteder, da brann på slike steder kan medføre tap av man Tall Ships Races i juli 2014 medførte ge liv. Det har vært gjennomført o rdinære store utfordringer for Bergen brann tilsyn, som ble fulgt opp som uanmeldte vesen med tanke på fremkommelighet tilsyn på ettermiddag, kveld og natt. Disse for utrykningskjøretøy og reduserte inn BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 21 Brannforebyggende tall for Bergen kommune PRIVATE BOLIGER 2014 20132012 Antall røykløp i bruk 31.12...................................................................................................................... 62 552 62 757 62 839 Antall tilsynsenheter 31.12.................................................................................................................... 73 845 73 927 74 018 Utførte feiinger................................................................................................................................................. 19 768 30 378 30 040 Registrerte avvik ved feiing.....................................................................................................................308 23 511 15 320 12 847 Registrerte avvik på tilsyn........................................................................................................................ 2 000 2 657 2 288 Systematisk formidlingsarbeid Bekymringsmeldinger..................................................................................................................................47 79 49 Melding om ulovlighet til Etat for byggesak.................................................................................13 23 28 I NOU 2012:4 Trygg hjemme fremheves viktigheten av å satse på målrettet informasjon til risikogruppene. Bergen brannvesen begynte i 2014 arbeidet med å lage en struktur for formidlings virksomheten overfor de ulike risiko gruppene. De forskjellige gruppene vil i de videre arbeidet bli direkte kontaktet og tilbudt brannforebyggende foredrag fra brannvesenet. 15 personer fra brann forebyggende avdeling har vært på for midlingskurs. Antall pålegg (fyringsforbud/strakstiltak)......................................................................................1 Søknader om nyoppførte skorsteiner...............................................................................................62 86 Melding om installasjon av ildsted......................................................................................................975 1750 1251 Søknad om installasjon av brenseltank...........................................................................................2 7 8 Varsel om tilstandskontroll av brenseltank..................................................................................501 356 821 Dispensasjoner (sanering av nedgravde oljetanker)...............................................................160 111 75 Utsendte dokumenter ................................................................................................................................ 104 018 Forvarsel om pålegg.....................................................................................................................................254 Pålegg ....................................................................................................................................................................10 SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER OG ANALYSE Høsten 2014 var Bergen brannvesen vertskap for Brannforebyggende for um. Det er en nasjonal fagkonferanse for personer som arbeider med brann forebyggende oppgaver i brann- og red ningsvesen, brannkonsulterende perso nell og myndigheter som er k nyttet til fagområdet. Konferansen hadde mer enn 340 deltakere fra rundt 70 brannvesen i hele Norge. På agendaen var aktuelle brannforebyggende tema under over bygningen: «Klare føringer, men ingen oppskrift – hvordan bruke de nye mulig hetene til å løse hverdagens brannfore byggende oppgaver?». Antall særskilte brannobjekter*............................................................................................................ 21.05 Brann i bolig Liakroken, Åsane 0 35 147 Brannforebyggende forum Brannforebyggende forum 2014 ble arrangert i Bergen. 0 55 Søknad om rehabilitering skorsteiner..............................................................................................222 1 122 Tilsyn med særskilte brannobjekter..................................................................................................908 Kjøpesenterkontroller.................................................................................................................................. 13 Uanmeldte tilsyn med utesteder/restauranter på kvelds- og nattetid.....................71 99 050 92 162 250 382 14 1 197 10 1 165 855 13 822 22 0 69 Uanmeldte tilsyn hoteller .........................................................................................................................36 0 21 Bekymringsmeldinger særskilte brannobjekter........................................................................48 30 21 Brannsikkerhet ved store arrangementer i byrom................................................................... 43 28 15 Gassaksjonen (DSB) – fokus 2014: boligsameier...................................................................50 Uttalelser til reguleringsplaner/byggesaker................................................................................145/14 Uttalelser til VA-rammeplaner...............................................................................................................70 Kontroll av nye VA-anlegg/uttak for slokkevann........................................................................ 32 9 116 *** 10 0** 101 *** 17 Fremkommelighet/tilkomst......................................................................................................................61 47 32 Bruk av fyrverkeri........................................................................................................................................... 23 25 85 82 Oppbevaring av andre eksplosiver..................................................................................................... 20.05 Påtente skogbranner på Byfjellene 761 Utførte tilsyn i private boliger................................................................................................................ 32 Oppbevaring og salg av fyrverkeri......................................................................................................79 19.05 Bobil frontkolliderte med lastebil, Åsane 991 3 4 1 * 900 a-objekter, 250 b-objekter, 50 c-objekter ***Nytt i 2014 ** I 2012 var det en annen type gassaksjon med 61 uanmeldte tilsyn. I tillegg kommer saksbehandling i forbindelse innsynssaker og øvrig saksbehandling. 26.05 Lastebil krasjet med bybanen i Bergen sentrum 06.06 Brann på kjøkken, Flaktveit 07 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 22 på alle brannstasjonene, har døgnkon tinuerlig lagbemanning og flere av tjene stene er disponible for hele Hordaland. Nødvendige spesialtjenester Bergen brannvesen har ti ulike operative fagområder og spesialtjenester, som alle hadde god aktivitet i 2014. Enkelte av dem var særlige satsingsområder i året som gikk, deriblant CBRNE – en tjeneste med spesialisering på håndtering av hen delser som omfatter akutt forurensing og farlige stoffer. Samfunnets skjerpede fokus på terror og viljestyrte hendelser medfører stadig høyere krav til bered skap på dette området. Ved slike hendel ser har Bergen brannvesen både utstyr og kompetanse for å kunne stabilisere og nøytralisere et forurenset skadested. Farlig gods og CBRNE-tjenesten ble i 2014 flyttet til Laksevåg brannstasjon, noe som representerte en ytterligere satsing på kompetanseheving innen Et beslektet satsingsområde i 2014 var RITS Kjemikalie. Denne tjenesten springer ut fra den ordinære RITS- tjenesten, som er redningsinnsats til sjøs. RITS Kjemikalie-tjenesten har ytter ligere spisskompetanse innen redning og kjemikalieoppdrag. Begge tjeneste ne utøver sine oppdrag på bakgrunn av avtaler med henholdsvis direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (RITS) og Kystverket (RITS Kjemikalie). Det er et utstrakt samarbeid mellom rednings etater nasjonalt og internasjonalt på disse områdene. Det gjøres regelmes sig trening og utsjekk av mannskap til assistanse via Hovedredningssentralen og forsvarets 330-helikopter. 4. juni 2014 deltok Bergen brannvesens RITSog RITS Kjemikalie-mannskaper i en stor samordningsøvelse i Fensfjorden, hvor Oslo brann- og redningsetat, Bergen brannvesen og Sjøforsvaret deltok. I 2014 ble det bygget opp et tungred ningskonsept med spesialkompetanse på redning og frigjøring av personer ved ulykker med større kjøretøy og sammen raste bygninger. Mannskapene har gjen nom fjoråret tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter gjennom kursing og øvelser på et øvelsesområde, som brannvesenet har fått tilgang til. En egen tungrednings kontainer ble i løpet av fjoråret innredet og plassert i Åsane brannstasjon. Brann i passasjertog. Foto: Rune Stølås, BT. 11.06 Lynnedslag i bolig på Titlestad s 23 fagområdet. Bergen brannvesen (med tilskudd fra IUA Bergen region) anskaffet i 2014 en egen farlig gods-kontainer, og mannskapene har gjennomført en rekke øvelser innen kjemikaliedykking og kjemi kalievern. Utvikling av de operative tjenstene Den operative tjenesten kan vise til en kompleks hverdag som ikke bare består av branner. I tillegg til brannslokking og røykdykking, blir de operative mann skapene i stadig større grad kalt ut til et bredt spekter av utfordrende rednings oppdrag. Alle mannskapene kan imidler tid ikke holde seg oppdatert med et spis set ferdighetsnivå på alle fagområder, og Bergen brannvesen har derfor etablert en rekke spesialtjenester som er under sta dig utvikling. Spesialtjenestene er fordelt BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 22.06 Brann i boligblokk Slettebakken Et annet viktig mål for den operative tje nesten i 2014 var å heve kompetansen på brann i tunnel i betydelig grad. Det ble gjennomført en rekke øvelser og kurs på området, deriblant interne seminarer med eksterne spesialister og kurs. Ber gen brannvesen ser også at utbygging av større underjordiske anlegg og gara 05.07 Bod i Sandviken raste sammen Samordningsøvelse i Fensfjorden på RITS Kjemikalie. Brann i passasjertog på Arna stasjon [ 20.10 ] Det oppsto brann i en elektromotor under et passasjertog på Arna stasjon. Toget var tomt da det begynte å brenne. Brannen ble slokket med et pulverapparat før brannvesenet kom frem. Det ble da kontrollert med varmesøkende kamera. 07 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 24 sjeanlegg medfører utfordringer, hvor riktig utstyr og kompetanse er viktig for å kunne gjøre en effektiv innsats ved hendelser. Elbiler som er parkert i slike anlegg representerer en ekstra risiko. Branner i elbiler lar seg nemlig vanskelig slokke. Årsaken er at enkelte litium-ion batterier produserer oksygen ved høye temperaturer, noe som igjen oppretthol der en brann. Det dannes også giftige fluorgasser. Den eneste måten å slokke slike branner på er å kjøle batteriet ned med store mengder vann. I 2014 var det én elbilbrann i Bergen. Redningsdykkertjenesten er en godt eta blert tjeneste i Bergen brannvesen med rundt 90 årlige oppdrag. Spesialområdet må vedlikeholde et krevende kompetan senivå. Redningsdykkertjenesten dek ker hele Hordaland og noen kommuner i Sogn og Fjordane, samt deler av Stord, og har et samarbeid med Norsk luft ambulanse og Helikoptertransport. De senere årene har det vært en m arkant økning i antall brohoppere, og slike utrykninger utgjør cirka en tredjedel av redningsdykkernes oppdrag. Det ble i 2014 anskaffet to undervannscoo tere. Redningsdykkerne dekker med disse store søkeområder på kort tid og bruker samtidig mindre luft. Høgskolen i Bergen innledet i fjor et samarbeid med Bergen brannvesen for å bruke brann vesenets redningsdykkerkompetanse i utdannelsen av nye redningsdykkere. Bergen brannvesen hadde ansvaret for de ti siste dagene av utdannelsen med redningsteknisk opplæring. Statsminister Erna Solberg inspiserer RITS-mannskapenes bordingsstige på Bergen hovedbrannstasjon. 24.07 Brann i BIRs bossanlegg på Lønningshaugen BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 25 og leireras. Ekstrem vind river løs tak og deler av bygninger og velter trær over veier, hus og strømledninger – slik det skjedde på Vestlandet under ekstrem været Lena i august 2014. Slike hen delser er som regel varslet, noe som gir tid til forberedelser. Ved varslet ekstrem vær tilpasser brannvesenet bemanning, utstyr og biler. Tilhengere utstyres med sikringsutstyr, skogbrannutstyr eller flomutstyr etter behov. Det gjøres gode forberedelser til den årlige skogbrannsesongen, som begyn ner 15. mars og varer til 1. oktober. Før sesongen blir to tilhengere utrustet med utstyr for å bekjempe skogbranner. Dis se plasseres i brannstasjonene i Fana og Åsane. I alle stasjoner utrustes bilene med lyngbrannpisker. Meteorologisk in stitutt utarbeider en såkalt skogbrann indeks som synliggjør hvor stor skog brannfaren er. Bergen brannvesen overvåker indeksen, og bemanner ut fra denne. Egen prosedyre angir ressurs styring, herunder innkalling av ekstra mannskaper, ut fra skogbrannindeksen. De senere års tørre vintre har imidler Brann i Eidsvåg. tid forskjøvet denne perioden, noe som gjør at brannvesenet må være forberedt på overflatebranner mye tidligere på året. Det var imidlertid ikke så mange gress- og krattbranner i bergensområdet i 2014. Kun 19 mot rekordåret 2013 med 62 gress- og krattbranner. Etter skogbrannsesongen bygges skogbrann hengerne om til flomhengerne. Bergen brannvesen hadde 80 flomrelaterte opp drag i 2014, mot 90 i 2013. Utvikling av operasjonell taktikk Bergen brannvesen hadde i 2014 som mål å utvikle operasjonell taktikk på skadestedene, noe som ble gjort gjen nom å arrangere et taktikkseminar, samt ved intern kompetanseheving av alle utrykningsledere. En rekke samarbeid ende kommuner i Hordaland ble invitert til å delta på seminaret. Kompetanse heving av operasjonell skadestedstak tikk sees i sammenheng med det arbei det som gjøres i Operativt lederforum, som er et forum for samarbeid på skade sted mellom de ulike nødetatene. Håndtering av klima relaterte hendelser Fremkommelighet I 2014, som i de senere år, har det vært ekstra fokus på håndtering av ekstreme værforhold og klimarelaterte hendelser. Ekstrem tørke i terreng øker risikoen for områdebranner og gress- og kratt branner. Ekstrem nedbør gir flom og oversvømmelser og øker faren for jord- Holdningskampanjen «Hjelp oss frem» er aktuell gjennom hele året. Kampanjen arbeider for å bedre fremkommeligheten i Bergens trange gater og er et sam arbeidsprosjekt mellom Trafikketaten, Bergen Interkommunale Renovasjons selskap (BIR) og Bergen brannvesen. 30.07 Brann i enebolig, Hordvik Bil kolliderte med Bybanen på Årstad. 02.08 Kraftig uvær og lyn. Lynnedslag og røykutvikling flere steder 09.08–10.08 Ekstremværet «Lena» ga mye vind 07 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 26 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 27 den kan flyttes rundt til den stasjonen hvor kurset til enhver tid pågår. I oktober kom ny kjøreopplæringsbil på plass, og kursene i utrykningskjøring har vært godt besøkt. Kursdeltakerne er hovedsakelig fra nabobrannvesen, men det er også deltakere fra helsesektoren. Ambulansesjåfører under utdanning er en av målgruppene, og det utføres i til legg en god del vedlikeholdskjøring for nabobrannvesen. Der har i 2014 vært avholdt øvelser i overtenningskontaineren for ulike nabo brannvesen, hvor det blir lagt vekt på strå lerørsteknikk. Fem dagers røykdykkerkurs for private deltakere ble utført i januar og november 2014. Deltakerne var blant an net fra Avinor, Bergen fengsel og Toro. Ber gen brannvesen tilbyr også industrivern kurs som er et kurs i forsterket førstehjelp med hjertestarter, grunnleggende brann, i tillegg til at det også utdannes røykdykke re. I samarbeid med Sivilforsvaret bidrar Bergen brannvesen med kompetanse på CBRNE, under kursene til sjøforsvarets sikkerhetssenter på Håkonsvern. Intern kursaktivitet Beboere på asylmottak på kurs i grunnleggende brannvern. Samarbeidsgruppen har jevnlige aksjons dager, og 23. august deltok kampanjens medlemmer blant annet på en trafikk sikkerhetsdag på Festplassen i Bergen sentrum. Mannskapene gjennomførte i 2014 ukentlige kartlegginger av frem kommeligheten i alle bydelene i Bergen. Ekstern kursvirksomhet Det har vært høy aktivitet ved Bergen brannvesens kursvirksomhet i 2014. 11.08 Fallulykke på Ulriken Satsning på elektroniske påmeldings skjema og tilgjengeliggjøring på Bergen kommunes interne kursformidlings tjeneste, har bidratt til å øke synligheten og pågangen til kursene. Kurs i grunnleggende brann og første hjelp er et av kursene med mest pågang. I løpet av høsten 2014 ble det startet opp to nye grunnkurs, et for brannkonstabel deltid og et kurs i beredskapsutdanning trinn 1, deltid. Disse kursene bidrar til å 14.08 Lynnedslag i hus, Ytrebygda Alle interne kurs og øvelser registreres og vedlikeholdes i et årshjul. Dette gir en systematisk oversikt slik at brigadene lett kan se hvilke øvelser og aktiviteter som til en hver tid blir gjennomført. Sam kjøring av øvelser er et satsningsområde for å sikre at alle får den samme forståel Testing i forbindelse med opptak av nye redningsdykkere. sen og kompetansen. Mange øvelsese lementer inkluderes ofte i en og samme øvelse. De fagansvarlige for de ulike områdene samarbeider med seksjon fag og kompetanse for å få gjennomført aktiviteter innenfor sine områder. I februar og mars var 100 kandidater inne til testing i forbindelse med opptak av nye brannkonstabler. Opptaksprøven består av diverse tester, blant andre røykdykkertest, teoretiske tester, prak tiske tester og fysiske tester der søkerne blir utprøvd i både løping, styrke, svøm ming, høyde og klaustrofobi. Evaluering av kandidatene skjer underveis i test ingen og følges nøye. Av de 100 som heve grunnkompetansen blant deltids mannskapene i samarbeidskommunene. Et av de største kursene er «Helsepro sjektet» som blir gjennomført for pleie-, helse- og omsorgspersonell i Bergen kommune. Deltakerne gjennomfører en teoridel på Internett, mens den p raktiske delen med slokkeøvelser, livreddende førstehjelp og rømning blir utført hos Bergen brannvesen. En øvelseskontainer har ved ombygging blitt flyttbar, slik at 14.08 Oversvømmelse på Gullstøltunet sykehjem Brann i 1890-årshus, Finnegårdsgaten [ 26.11 ] Den første meldingen om brann i en femetasjers bygård i Finnegårdsgaten kom kl 22.45. 12 biler rykket ut og nærmere 30 mann jobbet for å få kontroll over brannen. Like før midnatt var brannen slukket. Leiligheten der det brant ble totalskadd. Til sammen 16 personer ble evakuert fra bygget. 03.09 Diesellekkasje fra Rolls Royce på Frekhaug 03.09 brann i kjøkkenvifte, Eidsvågveien var inne til testing ble 24 valgt ut og lært opp i løpet av året. Disse står klar for å innrulleres i den operative tjenesten. Introduksjonskurs for 16 nye medarbei dere (av de nevnte 24) ble gjennomført våren 2014. Kompetansekoordinator følger opp alle aspiranter til de er ferdig med den toårige grunnutdanningen som blant annet inkluderer førstehjelpskurs, internopplæring for brannkonstabler, hospitering hos brannforebyggende avdeling og utrykningskjøring. Skoleprosjektet Brannvernundervisning i skolen har på gått i Bergen siden 1990-årene. Bergen brannvesen har stor tro på den forebyg gende effekten skoleundervisningen har og at dette vil skape gode holdn inger som varer resten av livet. Opplær ingen har en teoretisk del og en del med praktiske slokkeøvelser. Alle elevene får utdelt en sjekkliste med oppgave å sjekke brannsikkerheten hjemme. Etter kurset får elevene sitt eget brannvern sertifikat som forteller litt om hva de har lært. I 2014 gjennomførte 2 797 skole barn denne undervisningen i Bergen. BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 07 s 28 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 29 Hoved- Brannstasjoner i Bergen kommune brannstasjon Åsane brannstasjon RITS K Sandviken RITS Alle brannstasjoner har grunnberedskap brann. I tillegg er spesialtjenester og spesialutstyr fordelt på de ulike brannstasjonene basert på risiko betraktinger og andre taktiske hensyn. Åsane brannstasjon Arna Bergenhus Laksevåg Fyllingsdalen Årstad Arna Fana Ytrebygda Grunnberedskap brann brannstasjon First responder RVR Høyderedskap RVR Laksevåg brannstasjon Fana brannstasjon Restverdiredning Vanntank TEGNFORKLARING Tunnel CBRNE Urban Search and Rescue Bybane Oljevern/akutt forurensning Frigjøring Tog Brannbåt Spesialredning Tungredning Redningsdykkere RITS RITS K RITS RITS K 08 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 30 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 gikk montering av basestasjoner i hele Hordaland fylke. Dette arbeidet skal fer digstilles i mai 2015. 110-sentralen og nødnettprosjektet Nødnettradio – nye og bedre kommunikasjonsrutiner Alle som skal bruke nødnett må ha egne, godkjente nødnettradioer. Disse settes opp slik at mange kan snakke sammen i talegrupper, der alle får de samme meldingene. Talegruppene kan settes sammen etter behov slik at politi, h else og brann kan jobbe og kommunisere sammen på en bedre måte ved større hendelser. Det ble i løpet av fjoråret utarbeidet nye sambandsrutiner for Hordalandsdistriktet. De nye rutinene representerer en ny tidsalder for bruk av radiosamband i beredskapssam menheng, idet det nye nødnettet tillater større samhandling mellom beredskap setater, innsatspersonell og andre rele vante aktører. Utstrakt erfaringsutveksling og koordinering Nødnettutstyret installeres i alle brannbilene. For 110 Hordaland har 2014 vært preget av forberedelsene til det nye nødnettet. Dette skal bygges ut i hele landet og ferdigstilles i løpet av 2015. Nødnett er et nytt digitalt samband for politi, brannvesen, helsetjenesten og andre viktige samfunnsfunksjoner. 14.09 Boligbrann i Arna Nødnettutstyret for 110 Hordaland på plass I april foretok teknisk personell fra B ergen brannvesen grunnkonfigurasjon av det nye nødnettet for Hordaland hos direkto ratet for nødkommunikasjon (DNK). Den ne konfigurasjonen danner rammeverket 20.09 Boligbrann på Kronstad for hvordan alarmeringen av innsatsper sonellet skal foregå. Oppsettet ble tes tet gjennom prøvealarmeringer til fiktive hendelser, og dette viste at systemet fun gerte tilfredsstillende. Det programmerte nødnettutstyret ble deretter installert i 110-sentralen. Videre gjennom året på Gjennom året deltok Bergen brann vesen på flere nasjonale nødnettsam linger. Samlingene var arena for dialog mellom sentral og lokal prosjektledelse, og for erfaringsdeling mellom de ulike 110-sentralene om de pågående proses sene. I tillegg har det vært samlinger for lokale prosjektledere i Hordaland, med vekt på praktisk koordinering av lokale aktiviteter i kommunene som sokner til 110-sentralen i Hordaland. Det er blitt avholdt fire brukermøter for 110-sen tralen og to møter mellom nødsentralene i Bergen. I løpet av sommeren oppstod utfordringer i det nasjonale prosjektet knyttet til bygging av sambandsnett verket i Hordaland. Dette forsinket oppstarten for nødnettet i Hordaland med ti måneder. Ny planlagt oppstart er 10. september 2015. 30.09 Bil kolliderte med bybanen på Årstad s 31 2014 Nøkkeltall Antall 2013 2014 110-telefoner: 14 627 14667 Totalt antall alarmer/utrykninger: 4 601 4585 Alarmering/utrykning Bergen kommune: 2 891 2856 Alarmering/utrykning Hordaland kommuner: 1 710 1729 Alarmkunder: 1 200 1265 53 67 (-2) 1 421 846 Nye alarmkunder: Unødige automatalarmer: Flytting av IKT-systemer I 2014 ble 110-sentralens serverpark flyttet til Bergen kommunes sentrale IKT-driftsavdeling, og det skjedde en til pasning av organisasjonen rundt det nye driftsregimet. Bakgrunnen for flyttingen av serverparken var Bergen brannves ens ønske om å benytte de tjeneste ne som Bergen kommune tilbyr innen IKT-området, både innen programvare og drift av IKT-systemer. Dette gjelder vanlige kontorstøttesystemer. Systemer knyttet til det nye nødnettet blir ivaretatt av Bruker tjenestesenter/BDO (Brann Driftsorganisasjon), som er en enhet org anisert under Direktoratet for nødkom munikasjon. BDO drifter nødnettutstyr på 110-sentraler, samt programmerer radioterminaler til brannvesenet og ndre brukere i nødnett. a Samvirke ved ekstremværhendelser Ekstremvær blir stadig vanligere, og i løpet av fjoråret har vi sett perioder med uvær som har vært utfordrende for lokalsamfunnene i distriktet. Flere av disse uværsperiodene har forårsaket høy belastning på 110-sentralen. Erfa ringene fra disse hendelsene har imid lertid vist at 110-sentralen blir stadig bedre på å håndtere slike hendelser, og samvirket med kommunene og de andre nødetatene går lettere. Fire biler i brann på Flesland [ 03.10 ] Vinden tok tak da det begynte å brenne i en bil på parkeringsplassen i Lønningshaugen ved Bergen Lufthavn Flesland. På kort tid sto fire biler i brann. To andre biler ble skadet som følge av sterk varme. Brannvesenet rykket ut med åtte biler. Brannvesenet fikk raskt kontroll over brannen. Det var ikke folk i bilene eller i nærheten. 03.10 Fire biler i brann på Flesland 06.10 Brann i leilighet, Laksevåg 09 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 32 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 33 Akutt forurensning - kommunal grunnberedskap med regional forsterkning Den enkelte kommune skal i henhold til forurensningsloven ha en viss egen beredskap for å kunne takle mindre til feller av akutt forurensning. Omfanget av materiell som kommunen skal ha dis ponibelt til dette formålet skal stå i for hold til kommunens risiko- og sårbarhets vurdering. Denne grunnberedskapen er den enkelte kommune sitt selvstendige ansvar, og danner fundamentet for den interkommunale beredskapen som IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) koordinerer. Grunnpakker med bered skapsmateriell til kommunene Arbeidsutvalget i IUA Bergen region ble i 2013 kjent med at det er svært varierende omfang og standard på det kommunale beredskapsmateriellet. Ar beidsutvalget utarbeidet derfor forslag til en grunnpakke med beredskapsmateriell som den enkelte kommune bør ha for å kunne være i stand til å takle mindre hendelser mot akutt forurensning på egen hånd. IUA Bergen region tilbød slike grunnpakker vederlagsfritt, og alle kommunene takket ja til dette. Anskaf felsen ble foretatt i 2014 med bistand fra Bergen brannvesen. I forbindelse med utplasseringen av grunnpakkene i kom munene, ble det inngått skriftlige avtaler mellom IUA Bergen region og den enkel te kommune. Disse avtalene regulerer blant annet eierforholdet til materiellet og gjenanskaffelse av forbrukt materiell. Styrking av stabsarbeidet I første halvdel av 2014 ble det satset på utvikling og styrking av stabsarbeidet, og IUA Bergen region gjennomførte flere stabs- og materielløvelser. Bergen brann vesen har utdannet nøkkel personell innen beredskapsledelse etter m odellen enhetlig ledelsessystem (ELS). Det set tes ELS-stab relativt ofte ved større og/ eller spesielle hendelser, for enten å støtte eget personell eller omegnskom Oljelekkasje fra Rolls-Royce på Hordvikneset [ 03.09 ] Natt til 3. september lekket cirka 4 000 liter fyringsolje ut i fjorden fra Rolls-Royce-fabrikken på Hordvikneset. Fly og helikopter ble brukt for å få oversikt over utslippet. Mannskapene på brannbåten meldte ca kl. 12.30 at mye av oljen var fordampet og løst opp i Herdlefjorden, men det lå flak igjen ved Nordholdlandsbroen. Brannvesenet ut lenser som fanget opp oljen, og plasserte ut flere i beredskap ved Hordvikneset og på Askøysiden ved Ask. muner som trenger det. Det som vurde res som mest utfordrende er eventuelle oljevernaksjoner, som har så lang varig het at utholdenheten i stabsarbeidet vil bli en utfordring. Det er derfor viktig å utdanne nøkkelpersonell fra andre off entlige etater og organisasjoner, som Sjøforsvaret, Fylkes mannen, Fiskeri direktoratet, Sivilforsvaret og Bergen og Omland Friluftsråd som kan bistå under slike aksjoner. Disse aktørene ble også trukket inn ved øvelser i fjor. IUA Bergen region inngikk i 2014 sam arbeidsavtaler med Haakonsvern orlogs stasjon og Bergen og Omland Friluftsråd. I tillegg ble det etablert en avtale med Hordaland sivilforsvarsdistrikt om lag ring og utlevering av personlig bekled ning og verneutstyr. Interkommunal lederøvelse I april gjennomførte Kystverket en inter kommunal lederøvelse i IUA Bergen region. Slike øvelser skal gjennomføres hvert tredje år. Hensikten er å få verifi sert om samarbeidet mellom den kom munale og interkommunale beredskapen på den ene siden og Kystverket på den andre siden, fungerer som forutsatt i den interkommunale beredskapsplanen. IUA Bergen region fikk gode skussmål fra Kystverket etter denne øvelsen. Interkommunal oljevernaksjon I begynnelsen av september lekket det ut 3 000–4 000 liter fyringsolje fra et 06.10 Brann i tomannsbolig, Eidsvåg 11.10 Vannlekkasje i sentralblokken på Haukeland Universitetssykehus Øvelse Bergen 2014. industrianlegg på Hordvikneset i Bergen kommune. Oljesølet spredte seg til fle re kommuner. Det ble iverksatt en inter 13.10 Brann i hytte, Drotningsvik kommunal oljevernaksjon koordinert av IUA Bergen region. Personell og materiell fra kommunene Askøy, Austrheim, Ber 14.10 Brann på Midtbygda sykehjem gen, Lindås, Meland og Osterøy deltok i den vellykkede aksjonen. 10 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 34 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 35 Informasjon og budskapsformidling Brann Møhlenpris skole [ 12.12 ] Brannen startet i skolens gymsal. Brannbiler fra alle stasjonene unntatt Fana rykket ut. Brannvesenet klarte tidlig å få kontroll over brannen og hindre den i å spre seg. De nye småbilene er profilerte med logoen «Alt vi kan mot brann». Brannforebyggende informasjonsvirk somhet tar utgangspunkt i en risiko basert tilnærming, som igjen bygger på brannstatistikk og analyser av trender og hendelser både nasjonalt og lokalt. Infor masjon til risikogruppene blir prioritert, det vil si de gruppene som er spesielt utsatt for å omkomme i eller forårsake brann. En rekke brannforebyggende in formasjonskampanjer og motivasjons tiltak ble gjennomført i 2014 etter fast satt plan. Viktige kanaler for å formidle disse budskapene er brannvesenets internettside, Facebook og andre sosiale medier, media, foredragsvirksomhet og skjermannonsering. I 2014 ble målgrup pene studenter og eldre prioritert, og det ble satt søkelys på komfyrbranner. Alt vi kan mot brann Det ble i 2013 utarbeidet en nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsik kerhet gjeldende for 2013–2020. Det viktigste enkelttiltaket som ble foreslått, var å opprette en nasjonal koordinerings gruppe bestående av sentrale aktører på området brannsikkerhet. Gruppen ble opprettet våren 2014 og skal koordinere og samordne informasjon og kommuni kasjon på brannområdet. Gruppen står som hovedansvarlig for satsingen «Alt vi kan mot brann», som skal fungere som en overbygning for nye og nåværende informasjonskampanjer. Satsningen er en direkte oppfølging av Nasjonal kom munikasjonsstrategi for brannsikkerhet 2013–2020. Brann i BIRs bossanlegg på Lønningshaugen Satsing mot komfyrbrann [ 24.07 ] Etter mange timers arbeid fikk brannmannskapet til slutt kontroll Når en enkelt brannårsak utgjør en så stor del som 54 % av brannstatistikken i Bergen, må det jobbes enda mer foku sert for å forebygge komfyrbranner. Eldre mennesker er spesielt utsatt for komfyr brann, og med en komfyrvakt kan mange av disse brannene unngås. Den første over brannen i BIRs bossanlegg på Lønningshaugen. Brannvesenet forsøkte først å sende inn røykdykkere, men måtte raskt gi opp ettersom varmeutviklingen i bygget var stor. Det kunne derfor kun drives utvendig slokking. BIR meldte om omfattende skader som et resultat av brannen. 20.10 Brann i passasjertog på Arna stasjon 25.10 Mye vind førte til at et 60 meter slias blåste over ende i Åsane Komfyrbrannstunt på Festplassen. nasjonale kampanjen under Alt vi kan mot brann-paraplyen var komfyrvakt kampanjen i forbindelse med Verdens eldredag 1. oktober. I Bergen og Oslo ble det gjennomført et komfyrbrannstunt hvor det ble simulert en komfyrbrann i en kjøkkenkulisse. Brannvesenet kom og slokket brannen. Stuntet ble dekket av media og spredt via sosiale medier. I etterkant av stuntet sto Bergen brann vesen på stand sammen med Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) der det ble delt ut brosjyrer og informert om komfyrvakt til de forbipasserende. Bergen brannvesen har i 2014 også utarbeidet en egen bro sjyre som omhandler brannsikkerhet for eldre. Viktigheten av å unngå komfyr brann er fremhevet i denne brosjyren. Studenter og brannsikkerhet Studentkampanjen foregikk i august og september og la vekt på brannsikker het i utleiebolig, da særlig rettet mot studenter. Mange studenter ønsker å bo sentralt og det er et stort press på boligmarkedet. Dette åpner opp for et marked hvor boligene ikke har god nok brannsikkerhet. En av de hyppigste brannutrykningene til studentboliger skyldes tørrkoking og komfyrbrann. Et viktig budskap til studentene er derfor 25.10 Oversvømmelse i Kong Oscars gate og i flere leiligheter på Fanahammaren at de ikke må tilberede mat på komfyren når de er trøtte eller uoppmerksomme. Budskapene i studentkampanjen fikk store oppslag i media. Det ble utarbei det en ny brosjyre for brannsikkerhet i utleiebolig. Den ble distribuert på stu diesteder, via informasjonssenteret på rådhuset og i elektronisk form via nett og sosiale medier. Bergen brannvesen hadde stand på alle de største utdan ningsinstitusjonene i Bergen, der det ble svart på spørsmål, delt ut brosjyrer og gratis røykvarslerbatterier. Det ble i til legg holdt brannforebyggende foredrag for nye studenter både på NHH og UiB. 26.10 Brann i en lagerbygning på Kokstad 10 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 36 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 37 Stand på Høgskolen i Bergen under studentkampanjen. Mannskaper fra Arna brannstasjon på hjemmebesøk under Aksjon boligbrann 2014. Foto: Elise Årdal, Bygdanytt Aksjon boligbrann 2.–4. desember gjennomførte brann vesenet den landsomfattende k ampanjen Aksjon boligbrann, i regi av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannvernforening og Gjensidige. Målgruppen for aksjonen var hjemme boende eldre. Bergen brannvesen gikk på husbesøk i borettslag og sameier for el dre, og sto med stand på utvalgte kjøpe sentre i Bergen. Under husbesøkene ble det gitt brannforebyggende informasjon, samt gjort en enkel sjekk av røykvarsl ere, slokkeutstyr, elektriske anlegg og apparater, ildsteder og rømningsforhold. På kjøpesentrene svarte brannvesenet på spørsmål om brannsikkerhet i hjem met, og delte ut røykvarslerbatterier og brannvernkalendre. Målgruppen ble oppfordret til å utføre en egenkontroll av brannsikkerheten hjemme basert på et kontrollskjema, samt vurdere å installere komfyrvakt. Familiedag på brannstasjonene Publikumsarrangementet Åpen stasjon avslutter den nasjonale brannvernuken hvert år. 20. september 2014 var mer 28.10 Flom og oversvømmelser i bergensområdet Mange barn var innom Åpen brannstasjon. enn 8 000 mennesker innom fem av våre seks brannstasjoner i Bergen. Det er det mange flere besøkende enn tidligere år. Brannstasjonen Tysse i Samnanger kommune hadde rundt 150 besøkende. Det samme hadde Valestrand stasjon på Osterøy. Alle er velkomne på Åpen stasjon, men barnefamilier er en særlig målgruppe denne dagen. Instagram – nytt tilskudd på sosiale medier Bergen brannvesen har siden 2013 hatt profiler på Facebook og Twitter. Som 28.10 Brann i restaurant, Olav Kyrres gate 31.10 Brann i Rolland legesenter, Åsane et ledd i satsningen på bruk av sosiale medier i kommunikasjonen med publikum, opprettet Bergen brannvesen i septem ber også en offisiell Instagramkonto. Her publiserer i hovedsak operative mann skaper bilder fra reelle hendelser og Brann i kjøkkenvifte, Eidsvågveien [ 03.09 ] Brannvesenet fikk klokken 15.26 melding om brann i en kjøkkenvifte i en bolig. Brannen skal ha startet i en smultpanne, men ble stanset før den fikk spredd seg videre til resten av kjøkkenet og huset. Brannvesenet rykket ut med to stasjoner og kunne melde om at brannen var slukket klokken 15.46 28.10 Flom og oversvømmelser i Bergensområdet øvelser. Instagramkontoen har over 600 følgere og har fått mye positiv respons. Bergen brannvesens Facebook-konto blir i hovedsak brukt til brannforebyggende informasjon. Siden hadde ved årsskif tet rundt 2 500 følgere. Bergen brann vesens offisielle Twitterkonto: twitter. com/johnnybreivik inneholder relevante saker og tema i nyhetsbildet, samt stra tegiske ytringer knyttet til politiske sa ker og prosesser. Alarmsentral brann Hordaland (110-sentralen) twitrer om branner, ulykker og andre hendelser i de 30 kommunene den betjener. 04.11 Eksplosjon i gassflaske på Håkonshella 11 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 38 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 39 Motiverte og kompetente medarbeidere Bergen brannvesen arbeider kontinuer lig med strategisk kompetansestyring. Målsettingen er å sørge for å ha riktig kompetanse på rett plass til rett tid. For å sikre den kompetansen Bergen brann vesen til enhver tid har behov for, må man både rekruttere og drive med utvikling av medarbeidere og ledere som allerede er i organisasjonen. Bergen brannvesen startet i 2014 et omfattende arbeid med å etablere en personalpolitisk handlings plan for 2015, som omfatter rekrutte ringsplan, plan for kompetanse- og leder utvikling, og samt utvikling og innføring av ledelsesverktøy. Medarbeidertilfredshets undersøkelsen 2014 Gjennomsnittsscore per spørsmålsgruppe 2014 Bergen brannvesen Organisering av arbeidet 4,9 Innhold i jobben 5,1 Negativt stress (NB! Motsatt skala) 2,7 Fysisk arbeidsmiljø 3,7 Medarbeidersamtale4,8 Sosialt samspill 5,0 Nærmeste ledelse 4,9 Arbeidsengasjement5,1 Vurdering av Bergen kommune og av egen arbeidsplass 4,9 Helhetsvurdering trivsel 5,0 Overordnet administrativ ledelse 5,0 Verdier i Bergen kommune 4,1 Etisk standard 4,0 Mangfold4,3 Evaluering av undersøkelsen Skala: 1-6 05.11 Brann i to biler på Birkelundstoppen 3,8 Gode nærværstall Det registreres et markant høyere nær vær i 2014 sammenlignet med tidligere år. I 2013 var nærværet på 92,4 pro sent. Definert målsetting for nærværet i 2014 var 94,5 prosent. Nærværet per 31.12.2014 endte på totalt 94,2 pro sent. For langtidsfraværet spiller trolig alderssammensetningen i brannvesenet inn. Flere ansatte står i behandlingskø eller er rekonvalesent etter behandling/ operasjoner. Det jobbes målrettet for å stabilisere dette nivået og ytterligere øke nærværet. Bergen brannvesen følger systematisk opp sykmeldte i henhold til avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA). Medarbeidertilfredshets undersøkelsen Den årlige medarbeiderundersøkel sen hadde i 2014 en deltakelse på 59,1 prosent, noe som er høyere enn tidligere år (2013: 54 prosent, 2012: 27,2 prosent). De fleste pilene peker i retning av en positiv utvikling innenfor svarkategoriene. Undersøkelsen avdek ker også områder med forbedringspo tensial, og resultatene blir aktivt brukt i utviklingen av arbeidsmiljøet i Bergen brannvesen. Personellsituasjonen preges av et generasjonsskifte Gjennom senere år har det vært store utskiftinger av operativt personell. En 16 nye brannkonstabler ble rekruttert i 2014. betydelig rekruttering i løpet av siste halvdel av 1970-tallet, gjør at Bergen brannvesen nå er midt inne i en perio de hvor en rekke mannskaper går av med pensjon. I 2014 gikk ti operative mannskaper av med pensjon. I 2015 kan inntil 25 antall gå av ved oppnådd aldersgrense. Det ble i 2014 rekrut tert nye brannkonstabler, samt etablert en reservepool som vil vare til 2016. Bergen brannvesen kunne i opptaksrun den velge mellom totalt 470 søkere. 104 godt kvalifiserte kandidater ble innkalt til testing, hvorav 74 møtte opp og gjen nomførte omfattende testrunder bestå ende av både fysiske, psykiske og teore tiske tester. Testrundene munnet ut i 24 kandidater som Bergen brannvesen kan rullere inn i brigadene etter hvert som ansatte går av. 16 nye brannkonstabler startet aspirantopplæring 12. mai. Tre av disse fikk fast stilling fra 1. septem ber, hvor de som hadde maritim bakgrunn ble prioritert i forbindelse med anskaf felsen av en ny brann- og redningsbåt 26.11 Brann i bygård, Finnegårdsgaten og opplæring knyttet til dette. Personell utskiftingen representerer en utfordring knyttet til tap av kompetanse. Bergen brannvesen er imidlertid er svært bevisst på å overføre eksisterende kompetanse til nytt personell. 110-sentralen i Hordaland har de samme utfordringene knyttet til naturlig avgang som operativ avdeling. I 2014 gikk tre av totalt 15 vaktkommandører/alarmsen traloperatører av med pensjon, mens det ble ansatt én ny alarmsentraloperatør. I 2015 kan fire i 110-sentralen gå av. Avgangssituasjonen sammenfaller med innføringen av nytt nødnett, som kre ver kompetanse av både nytt og eksis terende personell. Personellsituasjonen på brannforebyg gende avdeling er stabil med lav turnover. I 2014 gikk én ansatt av med pensjon, og det ble ansatt tre nye medarbeidere. I overgangen 2014/2015 ble det ansatt nok en medarbeider, som vil tiltre sin stil ling i januar 2015. Én ansatt har sagt opp for å gå til ny stilling våren 2015. Ny medarbeider her rekrutteres tidlig i 2015. I 2015 kan én ansatt gå av med alderspensjon. Det jobbes målrettet for å holde personellsituasjonen på avde lingen stabil. 32 ansatte kan gå av med AFP eller full pensjon i løpet 2015. Likestilling og etikk Bergen brannvesen har 280 ansatte for delt på 30 kvinner og 250 menn. Søkere med annen etnisk bakgrunn vurderes ved enhver ansettelse. Ledergruppen og nøkkelpersonell fikk opplæring i Etisk refleksjon og kjenner Bergen kommunes etiske standard i 2013. I 2014 ble temaet innkjøp og etikk satt på dagsorden med en grundig gjennomgang på høstens ledersamling for vel 60 ledere og nøkkelpersonell. 01.12 Brann i julepynt på hybel, Nattlandsveien 12 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 40 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 41 En trygg arbeidsplass med gode rutiner Nytt HMS- og kvalitetssystem I 2014 innførte Bergen brannvesen et nytt HMS- og kvalitetssystem: CIM. Det er et foretakssystem, som ivare tar alle kvalitetsprosessene i Bergen brannvesen. Det nye HMS- og kvalitets systemet ivaretar også hendelseshånd tering i stabsrom, mediehåndte ring, behovet for dokumentarkiv og avviks håndtering i organisasjonen. Full imple mente ring av systemet skjer fra års skiftet 2014/2015. Alle ansatte har fått innføring i systemet og vil bli fulgt opp i praktisk bruk. Målet er å utvikle HMS- og kvalitetsområdet stadig videre, og dette systemet kan bidra til en bedre struktur og oversikt både når det gjelder hendel ser og prosesser. Teltet er et HMS-tiltak for å etablere rene og skitne soner på skadested. Bergen brannvesen skal være en attrak tiv, inspirerende og utviklende arbeids plass med et trygt og sikkert arbeidsmiljø for sine ansatte. Alle har ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø, der ledere og medarbeidere er engasjerte i eget arbeid og i brannvesenets oppgaver. I henhold til den overordnede HMS-organiseringen i Bergen kommune er brannsjefen ansvar lig for at virksomheten gjennomfører sys tematisk oppfølging av gjeldende krav 03.12 Brann i eneboligbolig på Hop fastsatt i HMS-lovgivningen. HMS- og kvalitetsleder har det utøvende ansvaret. Det ble i 2014 innført nytt system for målstyring og tilhørende rapporterings rutiner i hele organisasjonen. På opp drag fra kontrollutvalget har Deloitte i 2014 gjennomført forvaltningsrevisjon av B ergen brannvesen. Resultatet fra denne revisjonen forventes presentert i en sluttrapport i begynnelsen av 2015. I året som har gått har det vært satt søke lys på rapportering av avvik og uønskede hendelser, for å få erfarings grunnlag og forbedre rutinene. På bak grunn av innrapporterte avvik i 2014 er det innført nye rutiner på for eksempel rygging av store biler, noe som har med ført en betydelig reduksjon i antall skader. For å forebygge skader og skape trygg het ble det gjennomført glattkjøringskurs for samtlige ansatte på seksjon bolig brannsikkerhet. Dokumentasjon for HMS-arbeidet I samsvar med Bergen kommunes ret ningslinjer er følgende dokumentasjon gjort tilgjengelig: 03.12 Brann i enebolig, Arna Foto: Ørjan Andreasen. 12 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 42 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 43 gode løsninger for håndtering av avfall på en miljøvennlig og effektiv måte. Ber gen brannvesen driver kildesortering og etterstreber å øke graden av gjenvinning. Brannmenn mot kreft Brannmenn mot kreft syklet til Stortinget for å fronte saken «Hvem redder redderne?». • Årsplan for HMS • Handlingsplan for HMS • Brannverndokumentasjon • Sykefraværsstatistikk • Skadestatistikk • Statistikk over avviksmeldinger • Protokoll fra HMS-runder mål å redusere belastningen på det ytre miljøet. Nytt kjemikaliekartotek er imple mentert, og alle kjemikalier registreres elektronisk. Dette innebærer at sikker hetsdatablader og verneblader for de ulike stoffene til enhver tid er tilgjenge lig. En viktig del av miljøarbeidet er å ha De senere år har brannmannskapenes og feiernes eksponering for kreftfrem kallende stoffer i arbeidet fått mye opp merksomhet. Bergen brannvesen og or ganisasjonen Brannmenn mot kreft, har jobbet aktivt med denne problemstillin gen for å redusere mannskapets ekspo nering av røyk, røykpartikler og forurens ning som følge av sot på verneutstyr og materiell. Det er anskaffet og tatt i bruk vaskemaskiner for utrykningstøy på alle brannstasjoner, samt for vernebekleding for feierne i hovedbrannstasjonen. I til legg er det anskaffet spesialvaskemaskin for røykdykkerutstyr ved røykdykkerverk stedet i hovedbrannstasjonen og tiltak med rene og skitne soner på skadested. Det er laget instrukser for skifting og behandling av eksponert tøy og utstyr, og det legges stor vekt på egen hygiene. og HMS-møter medarbeiderundersøkelser • Kursbevis for gjennomført grunnopplæring i arbeidsmiljø • Rapport fra miljøsertifisering og årlig miljørapport Det er gjennomført årlig systemrevisjon for å fastslå om det systematiske HMS-arbeidet i Bergen brannvesen føl ges etter myndighetenes krav. I tillegg har systemrevisjonen fastslått at ved tatte interne rutiner blir fulgt. innkjøpsavtaler om vernebekledning for feierne, hvor det har blitt lagt stor vekt på HMS. Vernerundene er blitt avholdt etter plan og funn fra disse blir forbedret i det videre arbeidet. problematikk, både gjennom forebyg gende informasjons- og opplærings virksomhet, men også gjennom konkret bistand til ledere med personalansvar i enkeltsaker. I de tilfeller der medarbeidere hemmes i sitt arbeid på grunn av sykdom, rus middelbruk eller andre sosiale proble mer, tilbyr sosialombudet bistand til arbeidstakere og arbeidsgiver. Sosial ombudet rapporterer om få saker i 2014. AKAN-utvalget arbeider også med rus Kollegastøttegruppen EFOK består i Bergen brannvesen av seks personer, som har beredskap 24 timer i døgnet. Gruppens medlemmer har blitt hyppig brukt opp gjennom årene til samtaler og debrifinger. Gruppen har hatt flere saker hvor den har gitt støtte i 2014. Vernetjenesten Klima og miljø 08.12 Nedkjølt mann hentet ned fra fjellhylle bak Bergen Handelsgymnasium Storskifte til klima vennlige biler I 2014 ble eldre kjøretøy erstattet med totalt ti klimavennlige biler, nærmere bestemt syv elbiler og tre hybridbiler, som enten er levert eller satt i bestilling i 2014. For å unngå eksponering for sot har det også i de sist anskaffete feier bilene blitt skilt i rene og skitne soner mellom kupé og lasterom. Hensynet til klima og ytre miljø vil spille en vesentlig rolle også i fremtidige bilanskaffelser. • Resultat fra Bergen brannvesen jobber systematisk med miljøtiltak i hverdagen. I 2014 ble Bergen brannvesen re-sertifisert som miljøfyrtårnbedrift, og etaten har som Bergen brannvesen har anskaffet nye klimavennlige biler. Vaskemaskin for røykdykkerutstyr. 11.12 Brann i bolig i Grimseidvegen etter lynnedslag I 2014 kom nytt hovedverneombud på plass. Gjennom året har samarbeidet og dialogen mellom administrasjonen og vernetjenesten vært god. Alle møtene i arbeidsmiljøutvalget er avholdt som planlagt, og har blant annet behandlet sentrale saker som HMS i etaten. Repre sentant fra bedriftshelsetjenesten har deltatt på disse møtene. Det er gjort nye 12.12 Brann på Møhlenpris skole Eksplosjon ved Toro-fabrikken i Arna [ 17.03 ] 300 ansatte ble evakuert fra bygningen etter en støveksplosjon i en tank på Toro-fabrikken i Arna. Det var åpen ild i fabrikken da de første brannmannskapene ankom stedet. En mann fikk brannskader i ansiktet og på overkroppen. En annen ble lettere skadet. 15.12 Brann på kjøkken, Kollåsen Åsane 15.12 Brann i oljeovn, Johan Hjortsvei 13 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 44 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 45 2014 Driftsregnskap Økonomi Foto: Ørjan Andreasen. Kommentar til investeringsregnskapet I 2014 ble det anskaffet to kontainere til bruk på brannvesenets krokløftbiler: En 193 729 186 657 65 717 59 473 Overføringer 1 173 - 928 Andre utgifter 5 679 8 520 266 298 253 722 Andre salgs- og leieinntekter -38 575 -37 720 Øvrige inntekter -22 347 -16 389 SUM INNTEKTER -60 922 -54 109 205 376 199 612 Kjøp av varer og tjenester Internkontroll Bergen brannvesen har holdt seg innen for budsjettrammene for 2014. Lønn utgjorde 72,8 % av totalutgiftene. 2013 Netto lønn sluttført i 2015: Ny brann- og rednings båt 15,0 millioner, fire nye brannbiler 11,7 millioner og en ny røykdykkerbil 1,2 millioner. Der overføres ubrukte investeringsbudsjettmidler fra 2014 til 2015. Det er utarbeidet en inves teringsplan for perioden 2015–2018. Anskaffelsesstrategi for samme periode er utarbeidet og vedtatt og vil bli opera sjonalisert for 2015. Kommentar til driftsregnskapet 2014 (alle tall i 1 000 kr) kontainer til slokkevann til 0,9 millioner og en beredskapskontainer for farlig gods og kjemikalievern til 1,0 millioner (100 % ek sternt finansiert). Det ble investert 0,7 mil lioner i det nye digitale nødnettet samt 0,7 millioner i anskaffelsesprosessene for nye brannbiler og ny brann- og redningsbåt. Salg av gamle biler ga 0,2 millioner i salgsinntekt. Det er fattet gjennomføringsvedtak for følgende investeringer som er planlagt Gressbrann i Samnanger [ 31.01 ] Brannvesenet rykket ut etter melding om brann på Frøland i Samnanger kommune. Det var en liten gressbrann på 20–30 kvadratmeter som spredde seg raskt. Lokalbefolkningen startet slukkingsarbeidet før brannvesenet kom til stedet. 17.12 Sveising startet brann på Haukeland sykehus Det er utarbeidet rutiner for måned lig dobbeltkontroll av fakturaer under kr. 5000,-, for å dokumentere at ikke samme person både bestiller varer og tjenester og godkjenner tilhørende fakturaer. Dobbeltkontroll av fakturaer over kr. 5000,- er allerede automatisert i regnskaps- og økonomisystemet Agres so. For å sikre at fakturering er komplett og dokumenterbar er regnskapsførte inn tekter for Bergen brannvesen kontrollert mot fakturagrunnlag. Elektroniske kjørebøker er levert i 2014, og vil bli installert og satt i drift i første tertial 2015. Dette for å ivareta Bergen kommunes rutiner for bruk av kommunal bil. Det ble i forkant av innføring gjen nomført drøftinger med de tillitsvalgte. For å sikre at kjørebøkene ikke blir brukt til overvåking av ansatte ble partene enige om en rekke tiltak. Evaluering av ordningen skal gjøres sammen med til litsvalgte 31.12.2015. 19.12 Flere lynnedslag i Åsane. Svilukt fra flere hus, men ingen brann SUM UTGIFTER BYKASSENS NETTO UTGIFT Investeringer (alle tall i 1 000 kr) Til brannvesenets krokløftbiler: 1 kontainer til slokkevann FINANSIERING INVESTERINGSUTGIFT Bykassen Eksternt 910 910 0 1 018 0 1 018 980 654 326 Nye brannbiler 379 379 0 Ny brann- og redningsbåt 369 369 0 -143 -143 0 -39 0 0 39 0 0 3 513 2 169 1 344 1 beredskapskontainer til farlig gods Nytt digitalt nødnett: Anskaffelsesprosesser for: Salg av gamle biler: Bykassefinansiert område Gebyrfinansiert område: Salg av gamle biler Avsatt til bundet investeringsfond NETTO UTGIFT 14 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 46 God kontroll på anskaffelsesprosessene ser av vanntank, tungredningskontainer, kjemikalievernkontainer og øvelseskon tainer. Intensjonen er nettopp å kunne kjøpe utstyr og materiell som er kritisk for driften og utviklingen av organisa sjonen – samtidig som regelverket «lov og forskrift om offentlige anskaffelser» skal ivaretas. Viser nytteverdien i anskaffelsesreglene – Utfordringene har stort sett vært knyt tet til praktiske ting. Folk lurer på hva som er vitsen med å gå alle de omhygge lige trinnene i anskaffelsesprosessene, men vi har prøvd å vise nytteverdien i nettopp dette, fortsetter Are Mydland. Brannkonstabler tester hjelmer fra ulike leverandører. Offentlige anskaffelser er et fagområde som er forbundet med et rigid regelverk og mye byråkrati. Brannvesenet er en organisasjon som er vant til få minutters responstid og rask handling. Er det mulig å forene disse to verdenene? sjonens styrke også for vårt fagområde, hevder Are Mydland, innkjøper i Bergen brannvesen Innkjøperne har tatt noe av brodden fra anskaffelsesregelverket ved å inkludere bestillerne i prosessen. De viser vare utvalg, kjører brukergrupper og knytter regelverket til konkret materiell. De har også trukket brukeren direkte inn i eva lueringsarbeidet. Det er gjort en rekke store anskaffelser i året som har gått, blant annet bestilling av ny brann- og redningsbåt og fire nye – Nettopp handlekraft, fleksibilitet, vilje mannskapsbiler. Krokløftkonseptet er og evne til endring kan være organisa ytterligere videreutviklet med anskaffel – Vi ønsker å ta brukerne av produktene på alvor og kan ikke isolere anskaffelses området fra de andre områdene i etaten. For å kunne gjøre gode anskaffelser og dekke alle behovene, er det vesentlig Oversvømmelser i bergensområdet med en god og tett dialog med fag avdelingene, påpeker Mydland. [ 28.10 ] Mye nedbør og uvær førte til mange oversvømmelser i bergensområdet og brannvesenet var ute på et tjuetalls aksjoner denne dagen. På Åsane senter fosset det vann inn i kjelleren og bensinstasjonen i Carl Konows gate var det også svært høy vannstand. Brukerne må bli flinkere bestillere Det ble i 2014 tatt unna en del kritiske 20.12 Brann i leilighet på Mannsverk 22.12 Lynnedslag førte til brann i en bolig og en hytte på Steinestø BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 anskaffelser, og også påbegynt en pro sess med å gjøre anskaffelsesområdet kjent for alle deler av etaten. Det er en utfordring at bestiller- og spesifikasjons kompetansen ennå ikke er til stede i alle ledd. Noe av forklaringen kan ligge i den operative naturen, men mye skyldes rett og slett at det ikke har vært anledning eller tid til å tilegne disse kunnskapene. Dermed har en god del av kravspesifise ringen av anskaffelsene blitt utarbeidet av anskafferne og ikke av de som har be stilt og skal bruke produktene. – Utover de rent formelle delene knyttet til dokumenter og utlysning, bør mye av innkjøpsarbeidet gjøres ute i organisa sjonene. Både i form av gode behovs beskrivelser i forkant, men også i form av avtalelojalitet. Vi gjør organisasjonen oppmerksom på forpliktelser, men også på muligheter, for eksempel innen eta blerte rammeavtaler i Bergen kommune. Det er viktig å vedlikeholde de avtalene vi allerede har inngått, det vil si å sørge for at avtalen etterleves og at vi faktisk får de varene og prisene vi har rett på, sier Mydland. s 47 Den nye brann- og redningsbåten Den nye brann- og redningsbåten blir levert av Maritime Partner AS og representerer et teknologisk syvmilssteg for Bergen brannvesen. Båten kan blant annet holde posisjonen i sjøen automatisk, og den kombinerer brannslokking og redning på en utmerket måte. Med et mannskap på seks Konkurranse virker personer, og plass til tolv, skal den nye båten øke tryggheten 2014 var et produktivt år – det ble tegnet hele 18 avtaler. Blant disse er kontrakte ne på nye mannskapsbiler og ny brann- og redningsbåt de største. Andre eksempler er kontrakt om tjenesteantrekk/uniform, ny vanntank, rammeavtale for hjelmer, vernebekledning for feierne, drivstoff avtale for bistasjoner, rammeavtale for levering av absorbenter og lenser, stor skjermvegg i 110-sentralen, rammeav tale for dekk, samt leaseplanavtale for biler. Kontrakter for bilforsikring og for vernebekledning kommer på plass i be gynnelsen av 2015. for innbyggerne i og rundt Bergen. Båten er på 18,5 meter – Erfaringen fra arbeidet med disse av talene er at konkurranse virker. Vi får gode helhetlige tilbud, som møter alle våre krav til konkurransedyktige priser. 31.12 Røykutvikling i leilighet, grunnet nyttårsrakett og skal selv fullastet med personer og utstyr kunne holde en fart på 32 knop. 14 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 48 BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 49 Vi har etter hvert forhåpninger om å kunne arbeide frem en gevinstrealise ringsplan, hvor vi synliggjør gevinstene brannvesenet oppnår gjennom de ulike avtalene som inngås. Slik kan vi dyrke frem Bergen brannvesen som en enda mer effektiv organisasjon, sier Mydland. Investeringsplan gir lange horisonter Bergen brannvesen har en investerings plan for årene 2015–2018, som er det styrende dokument for alle investeringer i organisasjonen. Ved å følge investe ringsplanen oppnås en forutsigbarhet i anskaffelsesprosessene, som dermed kan forberedes videre i en innkjøpsplan. Investeringsplanen sikrer også doku mentasjon og sporbarhet. Det planmessige elementet med investe ringsplan, leveringsplan, innkjøpsplan gir oss lange horisonter, samtidig som den gjør det hele mer forutsigbart og gjen nomførbart. Lange prosesser – konkrete resultater Brannvesenet står fremfor et par store leveranser av nytt utstyr i 2015. Nye mannskapsbiler kommer i flere puljer, samt at den nye brann- og redningsbåten som ventes mot slutten av året. Mydland forteller at det er ekstra stas å motta nytt utstyr der prosessen i forkant har vært lang. – Én av de tingene jeg setter pris på i brannvesenet er at en lang prosess i mange tilfeller ender opp med noe kon kret, somer med på å opprettholde og styrke en god brannberedskap. Summen av arbeidet som er gjort på innkjøps siden i brannvesenet er svært positiv, og organisasjonen har absolutt trukket i riktig retning de siste årene, avslutter Are Mydland. Foto: Ørjan Andreasen 14 Frigjøringsøvelse på Trafikksikkerhetsdagen 2014. BERGEN BRANNVESEN årsmelding 2014 s 50 Bergen brannvesen Postboks 7700 5020 BERGEN Tlf: 53 03 00 00 bergen.brannvesen@bergen.kommune.no www.bergen-brannvesen.no facebook.com/bergenbrannvesen twitter.com/johnnybreivik twitter.com/110hordaland instagram.com/bergenbrannvesen ØMERKE T ILJ 24 9 Trykksak 6 9 M 1 Miljømerket trykksak 2041 0699 Miljømerket trykksak 241 699 Design og grafisk produksjon: Bodoni
© Copyright 2024