Budsjett og handlingsplan 2016 – 2019
Ski kommune Budsjett og handlingsplan 2016 – 2019 Forsiden: Ski rådhus Foto: Økonomi v/Budsjett og styring Produksjon: Ski kommune - hustrykkeriet Produksjonsdato: 21.10.2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning.......................................................................................................................... 1 2 Utviklingstrekk i Ski kommune i 2016-2019 ...................................................................... 3 3 2.1 Regionale utviklingstrekk ........................................................................................... 3 2.2 Lokale utviklingstrekk ................................................................................................. 4 Befolkningsutvikling........................................................................................................... 7 3.1 4 5 6 Prognoser og premisser for perioden ........................................................................ 7 Samfunnsutvikling ........................................................................................................... 14 4.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem ........................... 14 4.2 Kommuneplanens profil ........................................................................................... 15 4.3 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden .......................................................... 16 4.4 Handlingsplan 2016-2019 for oppfølging av kommuneplanen ................................. 18 4.5 Overordnede planer og temaplaner for tjenesteutvikling ......................................... 20 Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden ................................................ 21 5.1 Utvikling ................................................................................................................... 21 5.2 Forslag til statsbudsjett ............................................................................................ 24 5.3 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 ....................................................................... 27 5.3.1 Driftsbudsjettet .................................................................................................. 27 5.3.2 Hovedoversikt drift ............................................................................................ 28 5.3.3 Til fordeling drift ................................................................................................ 33 5.3.4 Investeringsbudsjettet ....................................................................................... 34 5.3.5 Hovedoversikt investering ................................................................................. 34 Tjeneste- og organisasjonsutvikling ................................................................................ 39 6.1 Kommunens overordnede mål ................................................................................. 39 6.2 Rammeendringer ..................................................................................................... 42 6.3 Velferd...................................................................................................................... 43 6.3.1 Pleie og omsorg ................................................................................................ 45 6.3.2 Helsetjenester ................................................................................................... 52 6.3.3 Sosialtjenester .................................................................................................. 57 6.4 Oppvekst .................................................................................................................. 60 6.4.1 Barnevern ......................................................................................................... 63 6.4.2 Grunnskole ....................................................................................................... 66 6.4.3 Barnehage ........................................................................................................ 73 6.5 Samfunn................................................................................................................... 78 7 8 6.5.1 Tekniske tjenester ............................................................................................. 80 6.5.2 Eiendomsforvaltning ......................................................................................... 84 6.5.3 Kultur og fritid.................................................................................................... 90 Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål ......................................................... 94 7.1 Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer ....................................................... 94 7.2 Kirkeformål ............................................................................................................... 98 Organisasjon ................................................................................................................... 99 8.1 Attraktiv arbeidsplass ............................................................................................... 99 8.2 Sykefravær ............................................................................................................. 100 8.3 Brukertilfredshet ..................................................................................................... 100 8.4 Brukermedvirkning i dialogprosess ........................................................................ 101 8.5 Lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak ................................................................... 102 8.6 Sentral stab og støtte ............................................................................................. 103 Vedlegg 1 Investeringsprosjekter i Ski kommune ................................................................ 109 Vedlegg 2 Økonomiplan Ski kirkelige fellesråd .................................................................... 123 1 Innledning Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden 2016-2019. Forslaget bygger på tidligere økonomiplanvedtak og innebærer en tilpasning til skjerpede økonomiske betingelser. Ski kommune har et driftsbudsjett på om lag 2,0 mrd. årlig og planlegger investeringer for 1,5 mrd. kroner i perioden 2016-2019. Sammenlignende tall fra Kommunebarometeret 2015 rangerer kommunen som nummer 23 av landets kommuner, en forbedring på over 160 plasser i løpet av de siste fire årene. Det er ønskelig at kommende budsjett- og handlingsplanperiode er en periode for endringer, omlegginger og etableringer av nye tilbud innenfor velferdstjenestene. De siste års satsinger innen pleie- og omsorgsfeltet videreføres. Rådmannen foreslår å styrke hjemmetjenesten ytterligere. I tillegg legger budsjettforslaget opp til en flerårig satsing på velferdsteknologi og selvhjelpstiltak. Tilrettelegging for at innbyggerne kan bo i eget hjem er viktig for å møte den fremtidige etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester. Det foreslås også startet et prosjekt som skal støtte opp om primærhelsetjenestemeldingen og kommuneplanens mål om gode pasientforløp og økt kvalitet i tjenestene. Kommunen har relativt god dekning på antall sykehjemsplasser. Å skape gode oppvekstsvilkår og gode rammer rundt det enkelte barns oppvekst og utvikling er en av de viktigste oppgavene i samfunnet. Rådmannen ønsker en tverrfaglig satsing på psykisk helsearbeid for barn og unge i Ski kommune. Ski kommune har full barnehagedekning, og for å møte fremtidige behov fortsetter arbeidet med nye barnehager fremover. Etterspørselen etter barnehageplasser er imidlertid lavere enn tidligere forutsatt, på grunn av små barnekull. Satsingen på tiltak som skal redusere behov for spesialundervisning i grunnskolen videreføres. Det foreslås satt av økte ressurser til skolelever som er anbefalt spesialpedagogisk oppfølging, et omfang av vedtakstimer som har økt kraftig det siste året. Haugjordet ungdomsskole vil fortsatt delta i forsøksordningen med økt lærertetthet. Satsingen på kommunens IKT-tjenester videreføres. Dette er et viktig bidrag for å kunne drive en effektiv tjenesteproduksjon i kommunens virksomheter, og legger til rette for styrket bruk av IKT i skolen. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 1 Flere områdeplaner for Ski ble vedtatt i 2015. Planene legger til rette for god kvalitet og forutsigbarhet når byen Ski skal vokse videre. I den neste 10-15 årsperioden er det ventet at kommunens befolkning vil vokse med over 30,0 prosent og passere 40 000 i antall. Rådmannen foreslår at satsingen med bruk av økonomiplanfond, for å legge til rette for gode fremtidige strukturer, videreføres med bruk av inntil 5,0 mill. kroner årlig. Hensikten er å sikre at Ski kommune er stand til å forvalte sin rolle som samfunnsutvikler på en god måte. Dette vurderes som nødvendig med tanke på den kraftige veksten områdeplanene og statlige myndigheter legger opp til i Ski kommune. Rådmannen vil også legge frem en egen sak om strategisk næringsplan i løpet av første halvår. Den forventede befolkningsveksten innebærer på alle måter et betydelig potensial når fremtidens Ski skal realiseres. Den utløser også betydelige behov for investeringer i kommunal infrastruktur. For å kunne håndtere de økende finansutgiftene er det nødvendig å prioritere tiltak som samlet gir kostnadsdempende vekst. Utnyttelse av kommunens inntektspotensial er én viktig faktor i dette. Prinsippet om årlig prisjustering av alle betalingssatser, innenfor de rammer som er satt av lov og avtaler, videreføres. Kommunens økonomi er under sterkt press i planperioden og forventes også å ha det i tiden etter 2019. Inneværende år viser relativt svak skattevekst og et driftsnivå som er høyere enn budsjettert. Som varslet i økonomiplanen har rådmannen arbeidet tett med virksomhetene for å utarbeide et budsjettforslag som innebærer inndekninger på om lag 30,0 mill. kroner i 2016. Forslaget til økonomiplan forutsetter at det dekkes inn ytterligere om lag 15,0 mill. kroner i 2017, og deretter ytterligere om lag 20,0 mill. i både 2018 og 2019. Det er nødvendig for at kommunen skal oppnå positive driftsresultat som kan brukes til å delfinansiere investeringer. Investeringer i vann- og avløpsnettet videreføres gjennom perioden med en ramme på over 460,0 mill. kroner. Det er lagt til grunn at investeringer i vann- og avløpsnettet finansieres gjennom brukerbetaling. Arbeidet med kommunereformen forventes fortsatt å prege planperioden, med både tunge politiske prosesser og administrativ saksforberedelse. Budsjett og handlingsplanen viser kommunens prioriteringer og ønskede resultater i fireårsperioden frem mot 2019. Dokumentet inneholder både budsjett og handlingsplan i henhold til kommunelovens bestemmelser og periodens handlingsdel for Kommuneplan 2011-2022. Før utarbeidelse av rammesaken våren 2015 ble det gjennomført en egen samling med politikere hvor økonomiske og driftsmessig utfordringer ble lagt frem. Forslaget til budsjett og handlingsplan er utarbeidet i tett samarbeid med kommunens virksomheter. Tillitsvalgte har medvirket i arbeidet gjennom drøftinger i lokale og sentrale samarbeidsutvalg. 20. oktober 2015 Audun Fiskvik rådmann Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 2 2 Utviklingstrekk i Ski kommune i 2016-2019 Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Kommunens rolle som regionalt knutepunkt vil bli styrket i forbindelse med dobbeltspor på Follobanen. Togtiden mellom Oslo og Ski vil bli redusert til tolv minutter, og kommunens rolle som regionalt knutepunkt vil bli styrket. Dette vil igjen føre til befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet, uavhengig av utfall av kommunereformen. 2.1 Regionale utviklingstrekk Flere innbyggere og arbeidsplasser Det er forventet en sterk befolkningsvekst i Osloregionen de kommende årene. I Follo er det forventet en vekst i innbyggertall på minst 25 000 frem mot 20291. Ski kommune skal ta sin del av veksten, noe som vil påvirke befolkningsutviklingen og behovet for bolig- og tjenestebygging. Sterk økning i antall eldre Det blir en kraftig vekst i antall eldre, både nasjonalt og regionalt. I Ski forventes gruppen 67+ å øke med om lag 46,0 prosent, nær 2 000 personer, frem til 2029. Dette er noe lavere enn for Akershus sett under ett. Vekst i biltrafikken Biltrafikken øker i hovedstadsregionen. I tillegg til økte klimagassutslipp representerer biltrafikkveksten også støy, luftforurensning og økt fare for trafikkulykker. Næringstransport forsinkes når veiene fylles opp av persontransport som alternativt kunne reist kollektivt. Et godt utviklet kollektivtilbud vil avlaste veinettet. Økt internasjonal konkurranse mellom storbyregioner I europeisk sammenheng utmerker Osloregionen seg med en sterk økonomi og gode levekår, samtidig som den har en perifer lokalisering. Det er derfor i samspillet mellom byen og omlandet at hovedstadsområdet kan oppnå en størrelse og en næringsmessig sammensetning som kan måle seg med andre storbyregioner i Europa. For å håndtere disse utfordringene må det et tettere regionalt samarbeid til, både om næringsutvikling og samordnet areal- og transportutvikling. Det er definert omforente mål og strategier for slikt samarbeid, der senter med ulike størrelser og funksjoner, miljøvennlige transportløsninger og satsing på næringer med internasjonal konkurransekraft er sentrale elementer. 1 Fremskrevet folkemengde etter kjønn og alder (SSB) Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 3 2.2 Lokale utviklingstrekk Kommuneøkonomi Kommunesektoren har de siste årene opplevd et misforhold mellom de oppgaver som skal utføres og inntektene til finansiering av disse. I tillegg er det et økende gap mellom innbyggernes forventninger til og opplevelse av tjenestetilbudet. Kommunens gjeldsbelastning er økende. Disse forholdene vil kunne sette Ski kommunes økonomi ytterligere under press de nærmeste årene. Vekst i innbyggertall og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur som for eksempel kapasitet og kvalitet på avløpsnett, barnehage- og skolekapasitet og utvikling av pleie- og omsorgstilbud. En forventet sterk vekst i befolkningen i mange år fremover vil kreve god planlegging slik at kommunen foretar de riktige investeringene til riktig tid. Disse investeringene og driftskostnadene vil med størst sannsynlighet medføre kostnader som det tar lang tid før blir betalt tilbake gjennom økte skatt- og rammeinntekter. For å oppnå en sunn kommuneøkonomi med tilstrekkelig beredskap for svingninger i utgiftsnivå og mulighet for egenfinansiering av investeringer, anbefaler fylkesmannen en netto resultatgrad på over 3,0 prosent. Kommunereform Alle landets kommuner mottok i august 2014 invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å delta i arbeidet med en kommunereform. Ski kommune er i gang med å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Det er etablert en politisk arbeidsgruppe. Det er blant annet gjennomført uformelle samtaler med nabokommuner, statuskartlegging, folkemøte og utredning av et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for å belyse ulike alternativer knyttet til fremtidig kommuneinndeling i Follo. Våren 2016 skal det gjennomføres folkeavstemning. Kommunestyret skal fatte vedtak om kommunestruktur i juni 2016. De regionale utviklingstrekkene gjenspeiler Ski sine utviklingstrekk For å møte de regionale utfordringene som er beskrevet foran, er det nødvendig å utvikle samordnede og effektive areal- og transportløsninger, der innbyggerne bor tettere og er mindre avhengige av personbil enn i dag. Som arealplanmyndighet har kommunen en nøkkelrolle i å oppfylle regionale målsettinger. Tilsvarende har kommunen en viktig rolle i arbeidet for økt regional konkurransekraft gjennom tilrettelegging for en bærekraftig næringslokalisering (rett virksomhet på riktig sted), og attraktive tettsteder både for økonomisk aktivitet og bosetting. Effektivitet og attraktivitet, både som lokalsamfunn og arbeidsgiver Som de fleste norske kommuner har Ski en rekke utfordringer knyttet til det å gi innbyggerne et tilfredsstillende tjenestetilbud og til å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. Det Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 4 vil stilles krav til videre omstilling og effektivisering av kommunale tjenester, både for å lette kostnadsnivået og for å sikre god kvalitet på tjenestene. Ski kommune er en del av det pressede arbeidsmarkedet i hovedstadsregionen, og har utfordringer med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med privat sektor og andre offentlige virksomheter. Fremtidig inntak av flyktninger Statsbudsjettet for 2016 omtaler ikke den uventede økningen i tallet på asylsøkere til Norge. Flyktningestrømmen er større enn det prognosene til Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningens (BGU) tilsa i juni. Dette er prognoser som ligger til grunn for Regjeringens forslag til statsbudsjett. Regjeringen har uttalt at de fortløpende vurderer nødvendige tiltak, og at det vil legges frem en tilleggsproposisjon til budsjettforslaget for 2016. Ski kommune kan regne med at det kommer en ny anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for 2016, som vil være minst 20,0 prosent over den anmodningen kommunen allerede har fått. Boliger I Ski kommune vil høyere inntak av flyktninger enn tidligere planlagt først og fremst ha konsekvenser for muligheten til å skaffe egnede boliger. Dette gjelder både innenfor kommunens eksisterende boligmasse og i boligmarkedet generelt. Spesielt vil det være vanskelig å finne egnede boliger for store barnefamilier. Det vil være vanskelig å kjøpe nye boliger ettersom gode og egnede boliger ofte er attraktive også for andre enn Ski kommune. Budrundene går ofte svært høyt, ut over de rammene kommunen har til rådighet. For å løse noen av utfordringene knyttet til boligsituasjonen for flyktninger er det viktig å ha fokus på bruk av eksisterende boligvirkemidler, samtidig som nye muligheter vurderes. Startlån er et av de aller viktigste virkemidlene for å få etablert folk i egen bolig. Dette vil ikke kunne løse problematikken rundt bosetting av nyankomne flyktninger i Ski kommune, men kunne hjelpe dem som har allerede er her til å skaffe egen bolig, slik at kommunens boliger blir frigitt for bosetting av nye. Arbeidsinntekt er en forutsetning for å få tildelt startlån. Det er således viktig å fokusere på målrettede jobbtiltak. Videre bør kommunen se nærmere på muligheter for selv å bygge boliger på egne tomter. Sosialtjenester Øker antall asylsøkere vil dette kunne ha utfordringer i forhold til å opprettholde kvaliteten på Introduksjonsprogrammet, samtidig som det skal tilbys nok plasser. Konsekvensen av dette kan bli høyere sosialhjelpsutbetalinger. Helse Kommunen vil møte en gruppe mennesker som en må forvente har til dels store og sammensatte behov knyttet til ulike helseutfordringer. Det vil kunne bli nødvendig at kommunen raskt kan iverksette en tilpasset tilrettelegging av tjenestetilbudet, forankret i god kompetanse om gruppens behov enten det gjelder fysiske og/eller psykiske skader og sykdommer. Helsestasjonens arbeid, også i forhold til smittevern, vil sannsynlig måtte tilføres ytterligere ressurser. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 5 Barnevern Hjelper’n, som gir lavterskeltilbud, kortidsintervensjon innen rammen av psykisk helsevern til barn, ungdom og deres familier, vil få nye utfordringer dersom mengden brukere øker dramatisk. Det er ikke gitt at antall flyktninger skal føre til økt ressursbruk til barnevern, men realitetene tilsier dessverre at en økning i antallet vil legge ytterligere press på tjenesten. Slike saker er ofte i seg selv utfordrende blant annet på grunn av antall barn i familien, språklige utfordringer og kulturell bakgrunn og tradisjon. De kostnads- og personalmessige konsekvenser vil raskt kunne bli merkbare, spesielt i barneverntjenesten. Voksenopplæring Ski voksenopplæring har en økning i antall elever inneværende skoleår og vurderer at økningen vil vedvare inneværende skoleår og kommende skoleår. Voksenopplæringen har i dag 100 elever på grunnskoletilbudet og er i realiteten fulltallig. I samarbeid med NAV vurderes alternativer for å øke kapasiteten da det forespeiles behov for om lag 50 nye elevplasser i 2016, med en økning allerede fra januar/februar. Virksomhetene i kommunen samarbeider omkring ulike alternativer og ser nå spesielt på å utvikle ettermiddags- og kveldsundervisning i egne lokaler. Det må i denne prosessen også gjøres justeringer med hensyn til lokaler og arbeidsplasser for lærere. Behovet for lærere vil bli større. Familiegjenforening Frem til i dag har det vært hele 45 familiegjenforeninger i kommunen. Det er et høyt tall, som antas å holde seg høyt også i 2017. Slike saker inkluderer ofte spesielt barn som har behov for flere tjenester fra kommunen. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 6 3 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst og demografisk sammensetning har betydning for utviklingen av lokalsamfunnet og for etterspørselen etter kommunale tjenester. Behov for kommunale tjenester endres i takt med befolkningsvekst og/eller endring i befolkningens alderssammensetning. 3.1 Prognoser og premisser for perioden Ski kommune sin befolkning vil være i endring fremover, og i all hovedsak antas det at følgende hovedtrekk vil være karakteristiske for Ski: Befolkningen vil øke, og den vil øke mer når de planlagte boligbyggeprogrammene blir iverksatt. Økningen vil i hovedsak være en konsekvens av økt innflytting og innvandring, samt økt levealder. Befolkningssammensetningen vil endres. Den norske befolkningen vil som helhet bli mer sammensatt, spesielt i storbyer og tilhørende områder. Tall for Norge viser at det forventes at andel innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre vil øke fra dagens 16,0 prosent til 26,0 prosent i 2040. Befolkningen blir eldre. Andelen av befolkningen over 67 år forventes å øke. Samtidig vil aldersgruppen under 35 år utgjøre en mindre andel av befolkningen. Befolkningskonsentrasjonen vil fortsette. Nasjonale tall viser at hovedtyngden av befolkningsveksten forventes å komme i kommuner som allerede i dag er mellomstore eller store (>10 000 innbyggere), og i tilknytning til større tettsteder og byer. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 7 Krav og forventninger til tilgjengelighet har endret seg. Økt bruk av teknologi bidrar til økte forventninger når det gjelder service og tilgjengelighet. I Kommuneplan 2011-2022 er det tatt høyde for en årlig befolkningsvekst i kommunen på 2,0 prosent, i all hovedsak kanalisert til Ski og Langhus. Per 1. juli 2015 var folketallet i Ski 30 062. Prognoser for befolkningsutvikling frem mot utgangen av handlingsplanperioden (2019) og kommuneplanperioden (2022) fremkommer i figur 1, sammen med historiske tall. 50 000 47 007 45 000 40 394 40 000 35 000 34 539 30 000 31 167 29 775 25 000 20 000 2008 2010 2012 2014 2016 Faktisk befolkning per 1. januar Prognose høyt anslag, Rambøll 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Prognose lavt anslag, Rambøll SSBs prognose Figur 1: Faktisk innbyggertall og befolkningsframskrivinger, 2008-2029 Statistisk sentralbyrå (SSB) sin prognose for Ski viser at kommunen vil ha rundt 31 000 innbyggere i 2019. SSB tar da ikke høyde for lokale planer for boligbygging. Forutsetninger om Ski kommunes fremtidige boligbyggeprogram vil gi andre prognoser for fremtiden1. Disse er inkludert sammen med SSBs prognose. De tre prognosene gir et intervall for fremtidig utvikling, bygget på ulike forutsetninger. Rambølls prognoser kan i korthet forklares som alternativer som baserer seg på to ulike omfang av fremtidige boligbyggeprogram. SSBs prognoser er basert på historiske tall for befolkningsutvikling. Ski kommune har de siste årene hatt en forholdsvis lav boligbygging, der en rekke boligprosjekter står på vent på grunn av manglende infrastruktur, slik som hovedavløpsledningen. Når denne står ferdig vil en rekke av disse prosjektene kunne realiseres. 1 Ski kommune: Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser 2014-2019, Rambøll, september 2014. De to prognosene refereres til som Rambøll L (Lavere vekst i boligbyggingen) og Rambøll H (Høyere vekst i boligbyggingen). Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 8 Når det velges bosted er avstand til arbeidsplass og skole av stor betydning for mange. Tidsbruk til pendling går utover både fritid og arbeidstid. For barnefamilier kan kort reiseavstand til jobb være avgjørende for om hverdagen går opp. Hvis tid brukt til arbeidsreiser betraktes som mindre verdifull enn arbeidstid og fritid, vil kortere reisetid og lavere reisekostnader gi samfunnsøkonomiske gevinster. Ski kommune står overfor store endringer fremover. Med dobbeltspor på Follobanen hvor reisetiden mellom Oslo og Ski vil være tolv minutter, legges det til rette for stor vekst i kommunen, både i forhold til bosetting og næringsutvikling. Dette vekstpotensialet har kommunen tatt høyde for i sine fremtidige boligprogram, som igjen ligger til grunn for befolkningsprognosene. Vekst utover det som ligger i kommuneplanen blir vurdert i de pågående byutviklingsplanene for de ulike plansonene i Ski, jf. kapittel 4 Samfunnsutvikling. Plansamarbeidet for Oslo og Akershus tar utgangspunkt i at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350 000 personer i løpet av de neste 20 årene. Plansamarbeidet legger opp til at veksten skal kanaliseres til enkelte prioriterte vekstområder med gode kollektivforbindelser. For Follo er det Ski og Ås som er utpekt som slike områder. Når Follobanen kommer til Ski er det sannsynlig at veksten i Ski vil skyte ytterligere fart. Plansamarbeidet har sett på to alternativer i tillegg til dagens kommuneplan: Et alternativ med konsentrert utvikling av byer, der Ski by antas å vokse med 14 000 innbyggere til 2029 Et alternativ med fortetting i mange knutepunkter, der Ski by antas å øke med 9 000 innbyggere Det er sannsynlig at plansamarbeidets anbefaling vil ende på en mellomting mellom de to alternativene. Dersom befolkningsøkningen blir så stor som det antas, er det derfor sannsynlig at Ski kommune vil få en høyere vekst enn de tallene SSB benytter. Befolkningsutviklingen i Ski er interessant både for kommuneøkonomien og for tjenesteproduksjonen. Både antall innbyggere og befolkningssammensetning har betydning for størrelsen på rammetilskuddet kommunen mottar fra staten og påvirker således inntektene til Ski direkte. Sammensetningen i befolkningen er av stor betydning når kommunen skal planlegge videre utvikling innenfor blant annet barnehage og skole, samt helse- og omsorgssektoren. I Ski, som i andre kommuner, vil antall eldre øke i årene som kommer. Det blir flere innbyggere i de eldste aldersgruppene. SSB antar at andelen eldre i Ski vil utgjøre 17,0 prosent i 2029 mot 13,0 prosent i 2014. I samme tidsrom vil andelen 25-66-åringer bli redusert fra 53,0 til 52,0 prosent. Søylene i figur 2 viser befolkningsutvikling inndelt etter ulike aldersgrupper, der grønne tall gjelder år 2015 og blå tall år 2029. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 9 Antall personer 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 67 år + 25-66 år 0-24 år 13 % 14 % 17 % 54 % 13 % 53 % 53 % 67 år + 52 % 25-66 år 33 % 31 % 2015, utgpkt 2029, SSB 3 957 15 876 9 942 5 665 18 137 10 737 32 % 33 % 2029, Lav, Rambøll 5 706 21 581 13 107 2029, Høy, Rambøll 6 027 25 509 15 471 0-24 år Figur 2: Antall innbyggere i ulike aldersgrupper og gruppens andel av total befolkning, 2015 og 2029 Utviklingen viser en økning i alle aldersgruppene, men utviklingen for de enkelte ettårige alderskullene kan likevel gå i ulike retninger. SSBs prognoser viser at aldersgruppen 19-66 år vil øke med 5,0 prosent frem til 2019, hvilket vil utgjøre 830 personer. Med maks takt på boligutviklingen sier prognoser at denne gruppen vil kunne øke med inntil 1 800 innbyggere i samme periode. I all hovedsak er det småbarnsfamilier som flytter til Ski, mens det er aldersgruppene 19-29 år og 50-79 år som flytter ut. Dette kan imidlertid endre seg ettersom det planlegges en stor andel leiligheter i Ski kommune. Befolkning i førskolealder Befolkningsdataene for 2015 viser at kommunen har 1 964 barn i aldersgruppen 1-5 år. Fra 2015 til 2019 viser SSBs prognose at aldergruppen 1-5 år vil reduseres med 2,0 prosent, for deretter å øke igjen, slik at antall førskolebarn i 2020 igjen vil ligge på dagens nivå. Når forutsetningen om boligbyggeprogrammene legges inn, antas det derimot at antall førskolebarn vil øke med om lag 7,0 prosent frem til 2018. Ski kommune har nådd målsetningen om full barnehagedekning. Ved iverksetting av kommunens planer for boligbygging ligger en forventning i befolkningsprognosen om en vekst i aldersgruppen 1-5 år. Dette vil øke behovet for antall barnehageplasser på lengre sikt, men dersom prognosene holder stikk, vil det ikke være behov for å øke tilbudet på kort sikt. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 10 4 000 3 500 3 396 3 000 2 500 2 737 2 173 2 000 1 964 1 500 2 148 1 932 1 000 500 2008 2010 2012 Befolkning 0-5 år 2014 2016 SSB 0-5 år 2018 2020 2022 Rambøll L 0-5 år 2024 2026 2028 Rambøll H 0-5 år Figur 3: Prognoser for fremtidig befolkning i førskolealder I forbindelse med utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus og kommunedelplan for Ski øst, har det vært nedsatt et prosjekt som har utredet barnehagekapasiteten i Ski kommune. Utredningen viser at det med Rambølls vekstalternativer vil bli behov for mellom sju og 14 nye barnehager frem mot 2029. De første barnehagene som vil bli ferdigstilte, er Kråkstad og Eikeliveien barnehager. Befolkning i skolepliktig alder Ski kommune har ved skolestart høsten 2015 ansvar for 4 313 grunnskoleelever. De siste prognosene til SSB tilsier at det vil bli lite vekst i antall barn i skolepliktig alder etter 2018. Når Ski kommune iverksetter de planlagte boligbyggeprogrammene, sier tilhørende prognose derimot at aldersgruppen vil øke også etter budsjett- og handlingsplanperioden 2016-2019, og kapasitetsgrensene vil overgås både på barne- og i ungdomstrinnene. Dette illustreres i figur 4. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 11 7 000 6 500 6 391 6 000 5 538 5 500 5 000 4 628 4 500 4 500 4 000 4 367 4 206 3 500 3 000 2008 2010 2012 Befolkning 6-15 år 2014 2016 2018 SSB 6-15 år 2020 2022 2024 Rambøll L 6-15 år 2026 2028 Rambøll H 6-15 år Figur 4: Prognoser for fremtidig befolkning i grunnskolealder Tilsvarende som for barnehager har det vært nedsatt et prosjekt som har utredet skolekapasiteten i Ski by. Utredningen viser at det kan oppstå kapasitetsutfordringer på Finstad skole allerede høsten 2015 eller i 2016. Dette kan i første omgang løses med paviljonger, som et midlertidig tiltak før en eventuell permanent utvidelse er på plass. På Ski ungdomsskole vil det oppstå kapasitetsutfordringer i 2017. Også der kan paviljonger være løsningen. Befolkning over 67 år For Ski kommune er det vekst både i gruppen 67-79 år og gruppen fra 80 år. Frem mot 2018 ventes det at aldersgruppen vil vokse med om lag 11,0 prosent, og dermed ha høyest vekst. Hele prognoseperioden viser at antall eldre blir flere i kommunen. 6 500 6 027 6 000 Antall personer 5 500 5 665 5 000 4 500 3 957 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 2008 2010 2012 Befolkning 67 år+ 2014 2016 2018 Rambøll L 67 år+ 2020 2022 2024 Rambøll H 67 år+ 2026 2028 SSB 67 år+ Figur 5: Prognoser for fremtidig befolkning i aldersgruppen 67 år + Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 12 Befolkningsutviklingen i de eldre aldersgruppene og konsekvenser av primærhelsemeldingen, tilsier at behovet for bistand til eldre vil øke i årene som kommer. Det foreslås derfor i Budsjett og handlingsplan 2016-2019 at hjemmetjenesten styrkes fremover. Dette vil øke muligheten til å motta hjelp i hjemmet samtidig som eldre vil oppleve at de mestrer det å bo hjemme. Rådmannen mener at dette vil være et viktig bidrag til å forebygge behovet for sykehjemsplasser og bidra til å oppfylle ett av målene i samhandlingsreformen; rett hjelp på rett sted til rett tid. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 13 4 Samfunnsutvikling Kommunens fysiske utvikling har betydning for folkehelse, miljø og lokalsamfunn. Ski kommune skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. Kommunen skal samtidig også styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt. 4.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Kommuneplanen skal fungere som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt. Den skal legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring. Planen skal bygge på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion og bidra til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt. Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og er med det kommunens viktigste plan. Den omfatter utvikling på alle tjenesteområdene og de viktigste problemstillingene Ski kommune står ovenfor. Formålet med kommuneplanen er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunens innbyggere. Planen utarbeides for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år; Det store kretsløpet. Kommuneplanen tar stilling til mål og strategier for Ski kommune som helhet og for kommunen som organisasjon. De langsiktige målene i planen angir hvilke muligheter og utfordringer som er de viktigste. Kommuneplanen danner grunnlag for kommunens handlingsplan med økonomiplan som gjelder for fire år og rulleres årlig; Det lille kretsløpet. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen er et strategidokument som legger føringer på utviklingen i et langt perspektiv og staker ut langsiktige mål. Arealdelen med planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Kommuneplanen inneholder mål, strategier og retningsvalg for utvikling av lokalsamfunnet, kommunale tjenester og kommunen som organisasjon. Planen legger også rammer for hvor sterk befolkningsvekst kommunen bør ha og hvordan denne veksten skal fordeles. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 14 Norsk plansystem forutsetter en tett kopling mellom den 12-årige kommuneplanen og den fireårige budsjett og handlingsplanen. Figur 6: De ulike elementene i kommunens styringssystem Budsjett og handlingsplan fungerer som handlingsplan for kommuneplanen, jf. kapittel 4.4 Handlingsplan 2016-2019 for oppfølging av kommuneplanen. Her konkretiseres tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. Kommuneplanens befolkningsprognoser med boligprogram, er en viktig overbygning for kommunens investeringer i handlingsplanperioden. 4.2 Kommuneplanens profil Kommuneplan 2011-2022 skal blant annet forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski by. Planen fokuserer både på den fysiske utviklingen av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt, og på arbeidsformer og organisering for gjennomføring av ønsket byutvikling. Ski kommunes visjon, Ski kommune – på sporet til fremtiden, refererer både til Skis muligheter som jernbanekommune og til utfordringer og ambisjoner knyttet til utvikling av kommunen som tjenesteyter og organisasjon. Kommuneplanen har følgende satsingsområder: 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv 2. Utbyggingsmønster og arealforvaltning 3. Samferdsel 4. Boligpolitikk 5. Verdiskaping og arbeidsplasser 6. Klima, energi og miljø 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet som overordnede premisser 8. Utvikling av sentrale tjenesteområder (tjeneste- og organisasjonsutvikling) Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 15 4.3 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Kommuneplan 2011-2022 og Planstrategi 2012-2015 stiller krav om offensive kommunale plangrep gjennom hele økonomiplanperioden. I fireårsperioden vil flere oppgaver kreve spesielt stor oppmerksomhet. Planstrategi og kommuneplan Kommunens planstrategi skal rulleres hvert fjerde år. Rullering av Planstrategi 2016-2019 skal fremmes til behandling i kommunestyret innen høsten 2016. Strategien skal utarbeides med bakgrunn i lokale utfordringer, men også nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging. Kommuneplanen skal rulleres hvert fjerde år og skal gjennomføres i 2016. Rullering av kommuneplanen må ha en stor tverrfaglig prosjektgruppe og mange referansemiljøer, både internt og eksternt. Det må også vurderes om det skal avholdes politiske planseminarer med befaringer. Kommuneplanen stiller krav om offensive kommunale plangrep gjennom hele økonomiplanperioden. Områdeplaner Områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst ble vedtatt av kommunestyret 17. juni 2015. Arbeidet med sluttføring og stadfesting av planene, med unntak av Langhus som er stadfestet, vil gå ut over høsten 2015 og 2016. Kommunen må videreføre og tilrettelegge for strategier som er innarbeidet i planene. Det må settes av ressurser til å ivareta rekkefølgebestemmelser og utvikle bruk av utbyggingsavtaler som viktig verktøy for å sikre utbygging, nødvendig infrastruktur og tjenester. Som følge av planen for Ski sentrum skal det gjennomføres en egen utredning av Ski torg. Fylkeskommunal prioritering om samferdselstiltak må følges opp slik at en sikrer gjennomføring av rekkefølgebestemmelser i områdeplaner. Når det gjelder områdeplan for Jonsrud – Bråten – Slora, bør området vurderes som en del av helheten for Langhus når utredningen om langsiktig utbyggingsstrategi for Langhus skal lages. Ved forberedelse til områderegulering skal det gjøres en overordnet konsekvensutredning av området i lys av kommuneplanens mål om å prioritere bygging i områder nær eksisterende sentra og med god tilgjengelighet til kollektive reisemidler. Samferdsel Som følge av de store områdeplanene for Ski sentrum, Ski vest og Langhus, samt bygging av Ski stasjon, vil sentrale strøk i Ski kommune være særdeles påvirket av utbygging. Dette vil medføre økt trafikal belastning. Samspillet mellom kommunen og regionale samferdselsmyndigheter har tidligere foregått i årlige kontaktmøter, arrangert av Akershus fylkeskommune. Samarbeid og koordinering mellom Jernbaneverket, Statens vegvesen og andre større private utbyggere må vies stor oppmerksomhet. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 16 Næringsstrategi Ski kommune skal være en aktiv aktør ut mot næringslivet og arbeide for å etablere kunnskapsarbeidsplasser i Ski. Næringslokalisering er et sentralt tema i alle områdeplaner. Planlegging av teknisk og sosial infrastruktur er en forutsetning både for befolkningsvekst og næringsstrategi. Videreføring av store samferdselsprosjekter Follobanen og Ski stasjon Follobaneprosjektet er det største samferdselsprosjektet i Norge og får landets hittil lengste jernbanetunnel. Nytt dobbeltspor mellom Oslo Sentralstasjon og kollektivknutepunktet Ski skal i samspill med Østfoldbanen gi en ny hverdag for togpassasjerene. Arbeidet med tunnelen antas å ta om lag sju år, hvor byggestart var i 2014 og ferdigstillelse i 2021. Sett fra Ski kommunes ståsted er bygging av Ski stasjon, dagstrekning mellom Ski og Langhus, samt oppfølging av Miljø- og trafikkoppfølgingsplan blant de største utfordringene. Etablering av Ski stasjon vil gjøre Ski til et av de viktigste kollektivknutepunktene i hovedstadsområdet. E18 Statens vegvesen har startet arbeidet med ny reguleringsplan for strekningen Retvet (syd i Ski kommune) - Vinterbro. Forslag til reguleringsplan fremmes for politisk behandling i kommunestyrene i Ski og Ås våren 2016. Forventet byggestart for E18 Retvet - Vinterbro er i 2018. Standarden på nye E18 fra Momarken til Vinterbro blir firefelts motorvei med midtdeler. Beredskap Sivilbeskyttelsesloven danner utgangspunkt for den kommunale beredskapsplikt. Kommunen skal ha en overordnet beredskapsplan som rulleres årlig. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) skal vurderes en gang per valgperiode. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene. Ved siste tilsyn i 2012 konkluderte fylkesmannen med at Ski kommune har et godt og systematisk beredskapsarbeid. Beredskapsplanen ble da vurdert til å være godt egnet brukerverktøy. Rådmannen har likevel igangsatt et arbeid med sikte på å forbedre beredskapsarbeidet i Ski kommune på virksomhetsnivå. Dette arbeidet har fokus på å utarbeide virksomhetsvise beredskapsplaner samt koordinering mot overordnet plan. Dette arbeidet skal være gjennomført i løpet av første kvartal 2016. Rådmannen har besluttet at alle beredskapsplaner skal lagres på ett sted i Kvalitetslosen1. Det vil gi en god oversikt samtidig som det vil fremgå når planene skal revideres. ROS skal avklares i forbindelse med overordnet planstrategi i løpet av 2016. 1 Kvalitetslosen er kommunens avvikssystem. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 17 4.4 Handlingsplan 2016-2019 for oppfølging av kommuneplanen Tabellen nedenfor viser alle oppgaver av en viss størrelse i Ski kommuneplan 2011-2022 og Kommunal planstrategi 2012-2015 som skal gjennomføres i løpet av kommuneplanperioden, og hvilke oppgaver som vil bli prioritert i perioden 2016-2019. Tiltak Tidsplan Videreutvikling av overordnet plansystem Videreutvikling av årshjulet for økonomiplanprosessen Løpende Videreutvikling av indikatorer i resultater og måloppnåelse Løpende Rapportering om omdisponering av dyrket og dyrkbar mark inn i Grønt regnskap Årlig Befolkningsvekst og boligbygging Utarbeiding av langsiktig kommunalt investeringsprogram for kommuneplanperioden, inkludert en mulighetsstudie om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg Boligbyggingen styres gjennom rekkefølgebestemmelser om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes 2013-2016 Nedfelt i områdeplaner Kommuneplanens satsingsområder 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv Deltakelse i og påvirkning av ulike nye regionale utviklingsprosjekter Løpende Andre regionale (tidligere fylkeskommunale) planer av betydning for Skis utvikling 2014-2017 Follorådsprosjekter om regionale utviklingstemaer 2014-2017 Forberede folkeavstemming og kommunestyrevedtak 2016 2. Utbyggingsmønster, arealforvaltning og tettstedsutvikling Områderegulering Ski sentrum, stadfesting 1 Områderegulering Ski vest , stadfesting 2016 2016 Områderegulering Skorhaugåsen Ikke avklart Områderegulering Jonsrudåsen-Bråten-Slora Ikke avklart Kommunedelplan bydel Ski øst Utvikle nye samarbeidsmodeller for kunnskapsbygging om og realisering av ønsket byutvikling. Skal følges opp videre i næringsstrategi og detaljregulering. 2016 2016-2019 Utarbeide forvaltningsplan for Waldemarhøy-Kapelldammen 2016 Klassifisering av kulturminner (eventuelt som del av områdereguleringer). Dialog og avklaring, blant annet gjennom det regionale plansamarbeidet for areal og transport 2016 Samarbeid med nabokommuner om areal- og transportutvikling i områder som bør utvikles på tvers av kommunegrensene, jf. oppstart av boligprogram, næringsstrategi og hovedplan for idrett 2016-2019 Utredning av langsiktige utbyggingsstrategier for Ski og Langhus tettsteder 3. Samferdsel Tiltaksplan trafikksikkerhet 2015-2017 Innspill til Akershus samferdselsplan, handlingsplan 2019 E18, ny trasé Vinterbro-Akershusgrense, regulering 2016 Follobanen, byggeperiode 2014-2021 Ski kollektivknutepunkt, byggeperiode (hovedarbeider) 2014-2020 1 I kommuneplanen er planen kalt områderegulering Nordre Finstad Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 18 Tiltak Tidsplan 4. Boligpolitikk Tilrettelegge for boligvekst i arealplanleggingen i tråd med vekstvolum og -profil i kommuneplanen i arealplanleggingen, jf. oversikt over områdereguleringer og større planoppgaver i pkt. 2 over Oppfølging av kommuneplanens ulike krav til kvalitet og nyskaping knyttet til boligutvikling og sikring av boligtilbud til grupper med spesielle behov Løpende Løpende Revidere og videreutvikle boligpolitisk handlingsplan 2016 5. Verdiskaping og arbeidsplasser Prinsippene for næringslokalisering følges opp i arealplanleggingen, jf. pkt. 2 Formalisere samarbeidet med Follo næringsråd og andre interessesammenslutninger på næringsområdet 2016 Være pådriver og deltaker i regionalt samarbeid om næringsutvikling Løpende Løpende 6. Klima, energi og miljø Gjennomføre tiltakene i Klima- og energiplan 2009-2013 Løpende Rullering av klima- og energiplan 2015-2016 Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter 2015-2016 Gjennomføre tiltakene i den regionale forvaltningsplan for vannregion 1 innen 2015 (planperiode 1) og hovedplan for vann og avløp i Ski 2015-2016 Rullering av tiltaksanalyse og tiltaksprogram for den regionale forvaltningsplanen/vannforskriftens planperiode to (2016-2021) 2016 Oppfølging av vedtatt revidert tiltaksplan 2014-2017 for vannforsyning, avløp og vannmiljø 2014-2017 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet Opprettholde godkjenningen som Trygt lokalsamfunn Løpende Videreutvikle folkehelsestatistikk Årlig Utarbeide prinsipp og handlingsplan for oppfølging av universell utforming i planer 2016 Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2016 Risiko og sårbarhetsanalyser Ved arealplaner Oppdatere beredskapsplaner og gjennomføre årlige øvelser Løpende Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 19 4.5 Overordnede planer og temaplaner for tjenesteutvikling Overordnede planer/temaplaner Antatt sluttbehandling Sykkelveiplan/sykkelstrategi 2016 Kommuneplanrullering, samfunnsdel med handlingsprogram og arealdel 2017 Utbyggingsstrategi/boligprogram 2016 Temaplaner som følge av områdeplaner 2016 Tilsynsstrategi 2016 Handlingsplan HMS Årlig Kompetanseplan Årlig Skolekapasitet i Ski tettsted 2017 Barnehagekapasitet i Ski kommune 2017 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Årlig Tiltak i henhold til tiltaksplan VA Årlig Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Årlig Tilstandsrapport for skole, SFO og barnehage Årlig Revisjon av retningslinjer for arbeid i ressursteam 2016 Revisjon av retningslinjer for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær 2016 Revisjon av veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær 2016 Handlingsplan for universell utforming Årlig Vedlikeholdsplan for kommunale bygg og formålsbygg Årlig Boligsosial handlingsplan Årlig Rullering av handlingsplan for universell utforming Årlig Strategi for avhending av kommunale eiendommer 2016 Igangsetting av strategisk næringsplan 2016 Tiltak i henhold til tiltaksplan vei Årlig Behovsplan for omsorgsbygg 2016 Demensplan 2014-2025 2017 Kunnskapsdokumentet 2016 Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 20 5 Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden For å opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere er det avgjørende å ha et økonomisk handlingsrom. God økonomistyring og vedtatte handlingsregler for driftsbudsjett, investeringsbudsjett og finansforvaltning skal sikre en bærekraftig økonomi. Stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken gir god kvalitet i tjenestene, fornøyde ansatte, brukere og innbyggere. 5.1 Utvikling Ski kommune har økonomisk handlingsrom, men rammebetingelsene gjør at kommunen alltid vil oppleve press på den økonomiske situasjonen. Selv små variasjoner i demografi, skatteinngang og ansvarsjusteringer fra statlige myndigheter, utfordrer kommunens omstillingsevne når det gjelder både tjenester og økonomi. Netto resultatgrad Netto resultatgrad, eller netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, forteller hvor mye av de løpende inntektene kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. Positive netto driftsresultat er nødvendig for over tid å sikre en bærekraftig økonomi med en viss egenfinansiering av investeringene. Uten egenfinansiering vil renter og avdrag bli for store i forhold til hva kommunen kan håndtere, og investeringsnivået må reduseres. De siste ti årene har kommunen hovedsakelig oppnådd positive netto driftsresultat og har etter det bygd fondsreserver. Ved behov kan kommunestyret disponere om lag 200,0 mill. kroner fra frie fond. Dette er en god reserve som utgjør om lag 10,0 prosent av kommunens årlige driftsinntekter, og gjør kommunen i stand til å håndtere økonomiske svingninger. Et styrket budsjettmessig netto driftsresultat vurderes nødvendig for å nå fylkesmannens anbefaling om netto driftsresultat på minst 3,0 prosent over tid. Budsjettforslaget legger opp til et bedre netto driftsresultat enn hva som ble resultatet for 2014 og hva som ligger i siste prognoser for 2015. Budsjettforslaget for 2016 legger opp til et positivt netto driftsresultat estimert til 0,7 prosent. Rådmannen foreslår at netto driftsresultatet skytes inn som egenfinansiering av årets investeringer, begrunnet med de allerede gode fondsreservene. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 21 6,5 5,5 4,5 3,5 2,5 1,5 0,5 -0,5 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 B2015 -1,5 -2,5 Ski Kommunegruppe 13 Figur 7: Utviklingen i netto resultatgrad for de siste ti regnskapsårene, samt budsjettert anslag for 2015 Netto lånegjeld pr innbygger Forventning om befolkningsøkning gjør at det planlegges investeringer i ny infrastruktur, spesielt til skole og barnehage. I tillegg videreføres den vedtatte tiltaksplanen innen vann og avløp for å sikre nødvendig kapasitet og redusere lekkasjer fra ledningsnettet. Det er verdt å merke seg at gjeldsveksten, justert for den selvfinansierende gjelden innen vann- og avløpstjenestene, vil flate ut i løpet av perioden. Rådmannen understreker imidlertid at kommunen har hatt kraftig vekst i gjelden de senere årene. En utflating er gunstig for å begrense løpende rente- og avdragsutgifter, som igjen kan bidra til økt egenfinansiering. 90 000 80 000 70 000 60 000 Kroner 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 B2015 B2016 B2017 B2018 B2019 Lån tatt opp før årsskiftet Nye lånopptak ekskl. selvfin. Nye låneopptak kun selvfin. Kommunegruppe 13 Figur 8: Utvikling i netto lånegjeld per innbygger Utflatingen av gjeld forutsetter realisering av eiendomssalg i tråd med tidligere vedtak. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 22 Rentenivå I hvilket omfang gjeld begrenser handlingsfriheten vil på kort sikt bestemmes av rentenivået. Kommunesektoren opplever i dag historisk gunstige rentebetingelser, som ligger mer enn tre prosentpoeng lavere enn hva som historisk kan regnes som normalrentenivå. En renteoppgang på ett prosentpoeng vil bety økte utgifter på om lag 25,0 mill. kroner årlig. I budsjett og handlingsplanen foreslår rådmannen å legge til grunn et gjennomsnittlig rentenivå på om lag 1,75 prosent i 2016. Dette innebærer en reduksjon fra renteforutsetningen for 2015 på 2,75 prosent. Markedsaktørene har i flere perioder varslet at det vil komme en oppgang, men det stadige fallet i rentemarkedene gjør at også rådmannen Figur 9: Prognose for pengemarkedsrenter (kilde: KS) legger til grunn at tidspunktet for renteoppgang skyves fremover i tid. Fra 2017 er det budsjettert med 2,0 prosent rente. Hvordan prognosene for rentemarkedene har utviklet seg de siste årene illustreres av figur 9. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 23 5.2 Forslag til statsbudsjett Regjeringen legger i sitt statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 4,2 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. I forbindelse med stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble kommuneøkonomien styrket med 1,2 mrd. kroner. Denne styrkingen videreføres til 2016. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren i 2016 til om lag 2,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen følger nøye med på den økonomiske utviklingen og vil foreta en ny vurdering av kommuneøkonomien og skatteinngangen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016. I Kommuneproposisjonen 2016 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 900,0 mill. kroner i 2016, ut over det som dekkes av den kommunale deflator. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Bindingene på de frie inntektene i form av økte demografikostander og pensjonskostnader utgjør i alt 2,6 mrd. kroner. I tillegg kommer Regjeringens satsinger på tiltak finansiert innenfor de frie inntektene på i alt 1,2 mrd. kroner. Innenfor den samlede veksten i frie inntekter innebærer dette et handlingsrom for kommunesektoren samlet sett på 0,9 mrd. kroner. Både deflator og lønnsvekst for 2016 er anslått til 2,7 prosent. Demografi-, rente- og pensjonskostnader som øker mer enn lønnsvekst dekkes ikke av deflator. Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt med 0,45 prosentpoeng til 11,8 prosent i 2016. Særlige satsinger i forslag til statsbudsjett som påvirker kommunenes rammer i 2016 Pleie og omsorg Dette foreslås å øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester med 10 000 kroner utover prisjustering til 1 081 000 kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80,0 prosent. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen øker med 1,2 mrd. kroner i 2016 sammenliknet med saldert budsjett 2015. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 24 Regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2016. Helse Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Som en del av satsingen på rusfeltet er 400,0 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Midlene blir fordelt til kommunene etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet. Som varslet i Kommuneproposisjonen 2015 vil Regjeringen styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten ytterligere. 200,0 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2016 er begrunnet med en styrking av disse tjenestene. For 2016 utgjør satsingen på denne tjenesten til sammen 667,7 mill. kroner. Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering frem til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 0,3 mill. kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Det bevilges 145,0 mill. kroner til dette i 2016. Det øremerkede tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i 2016. Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner til rammetilskuddet til kommunene. Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet frem mot 2020. Det øremerkes 71,3 mill. kroner til tiltaket. Dette vil legge til rette for 1 200 nye plasser. Grunnskole Som en del av Regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på 5.-7. trinn fra høsten 2016. Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme høye nivå. I løpet av to år har Regjeringen nesten tredoblet antallet plasser i videreutdanning for lærere, og i 2016 vil over 5 000 lærere få tilbud om videreutdanning. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg i 2016. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15,0 mrd. kroner i den åtteårige ordningen som ble innført i 2009, faset inn i budsjettet. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 25 Barnehage 400,0 millioner kroner av veksten i frie inntekter er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette tilsvarer helårseffekten av bevilgningen i 2015-budsjettet. Satsingen utgjør med dette nærmere 750,0 mill. kroner. Regjeringen foreslås å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98,0 prosent til 100,0 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Kommunene kompenseres ved en økning i rammetilskuddet på 180,0 mill. kroner. Det gjøres endringer i forskriften om finansiering av ikke-kommunale barnehager for å gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunen. Endringene er først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. Dette gir isolert sett en innsparing på 338,0 mill. kroner som trekkes ut av rammetilskuddet. Bevilgningen knyttet til økt kompetanse og kvalitet økes med 160,0 mill. kroner i 2016. Midlene skal blant annet gå til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er også bevilget 10,0 mill. kroner over rammetilskuddet for å legge til rette for at kommunene kan styrke sitt informasjons- og rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen for barn fra familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn. Barnevern Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet vil i 2016 iverksette forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling mellom kommunalt og statlig barnevern. Forsøkskommunene foreslås kompensert for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet på 247,6 millioner kroner som vil bli fordelt særskilt. Flyktninger og integrering Det har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til Europa. Dette har også ført til en stor økning til Norge. Regjeringen foreslår å styrke de økonomiske virkemidlene for å øke bosettingen av flyktninger i kommunene ved et ekstratilskudd på 50,0 mill. kroner til kommuner ved bosetting av flyktninger. Det foreslås videre å styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25,0 mill. kroner. Satsen foreslås økt fra 191 300 kroner i 2015 til 207 000 kroner i 2016. Som følge av den store økningen i antallet asylsøkere siden sommeren, har Regjeringen også varslet at den vil legge frem en tilleggsproposisjon for 2016-budsjettet i løpet av høsten. Sysselsetting Som en del av budsjettet legger Regjeringen frem en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4,0 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som Regjeringen legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 26 Som ledd i tiltakspakken foreslår Regjeringen et engangstilskudd på 500,0 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Midlene vil bli fordelt med likt kronebeløp per innbygger uten søknad. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunenes inntekter. Skatteoppkreverfunksjon Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli 2016. Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene på 630,0 millioner kroner i 2016, og rammetilskuddet reduseres tilsvarende. 5.3 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Budsjettforslaget består av fire spesifikasjoner: Hovedoversikt drift viser kommunens finansiering av løpende utgifter og inntekter, og utleder rammen som fordeles til drift i tjenesteproduksjonen Sum fordelt til drift vises i egen spesifikasjon på virksomhetsnivå Hovedoversikt investering viser kommunens investeringer og finansieringen av disse Detaljoversikt investeringer Kommuneloven gir rammer for skillet mellom drift og investering og for overføring/bruk av finansieringskilder i hver av de respektive delene. 5.3.1 Driftsbudsjettet Hovedoversikten viser en saldert økonomiplanperiode 2016-2019. Oversikten og budsjettpostene for øvrig kommenteres fortløpende etter hovedoversikten. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 27 5.3.2 Hovedoversikt drift (i 1 000 kr) 1 Skatt på inntekt og formue -770 043 -782 621 B 2016 -851 190 2 Ordinært rammetilskudd -614 266 -648 379 -651 314 -650 778 -650 482 -650 186 3 Skatt på eiendom - - - - - - 4 Andre dir. eller indir. skatter - - - - - - 5 Andre gen. statstilskudd -7 341 -10 800 -7 300 -7 300 -7 300 -7 300 6 Sum frie disp. inntekter 7 Renteinntekter og utbytte 8 Renteutg. og låneomkostn. 9 Avdrag på lån 10 Netto finansinnt./-utgifter 11 Dekning av tidl. års merforbruk 12 Til ubundne avsetninger 13 Til bundne avsetninger 14 Bruk av tidl. års mindreforbruk R 2014 B 2015 70 500 79 940 89 560 100 200 109 640 103 349 120 980 114 660 135 300 152 320 167 420 - - - - - - 67 745 - - - - - 614 - - - - - -22 133 - - - - - - - - - - - Bruk av ubundne avsetninger -33 573 - 16 Bruk av bundne avsetninger -13 592 - - 17 Netto avsetninger -939 - Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift 20 Sum fordelt til drift 21 Merforbruk/mindreforbruk B 2019 -881 190 68 928 15 19 B 2018 -871 190 -1 391 650 -1 441 800 -1 509 804 -1 519 268 -1 528 972 -1 538 676 -15 290 -17 130 -18 220 -19 260 -25 376 -22 610 50 010 62 870 70 340 77 040 59 797 73 090 - 18 B 2017 -861 190 - - - - 15 140 28 437 44 532 44 532 - - - - 2 555 -1 289 241 -1 318 265 -1 380 004 -1 355 531 -1 332 120 -1 326 724 1 285 759 1 318 265 1 380 004 1 355 531 1 332 120 1 326 724 -3 482 - Frie inntekter Frie inntekter er avgjørende for økonomisk handlefrihet og utvikling av tjenestetilbudet i kommunen. Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene disponeres fritt av kommunen, i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. Frie inntekter fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av skatteinntekter. Det betyr at endringer i skatteinntekter, både nasjonalt og lokalt, vil påvirke rammetilskuddet. De forutsetningene som legges til grunn ved beregning av frie inntekter for 2016 og videre i planperioden, er basert på forslag til statsbudsjett for 2016 og forventninger om den videre økonomiske utviklingen i Ski kommune. Nasjonale forutsetninger Forslaget til statsbudsjett legger premisser for kommunens frie inntekter. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 5.2 Forslag til statsbudsjett. Lokale forutsetninger Rådmannen benytter Kommunenes sentralforbunds (KS) prognosemodell i beregningen av skatt og rammetilskudd. I denne modellen er tilpasninger i inntektssystem og forslag til statsbudsjett innarbeidet. Sentralt i vurderingen av utvikling i frie inntekter er forholdet mellom utviklingen i Ski kommune og det nasjonale gjennomsnittet, både med hensyn til Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 28 befolkningsutvikling og skattevekst. Rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan for 2016-2019 bygger på kommunens egen prognose for lokalt skatteanslag. Denne er for perioden lavere enn KS sitt anslag i prognosemodellen, som har lagt til grunn en skattevekst på 7,4 prosent. Kemnerens prognose for skatteinngangen 2015 gir en vekst på 3,5 prosent. Dette tatt i betraktning, samt at Ski har en relativ lav befolkningsvekst, gjør at rådmannen legger til grunn at Ski kommunes skattevekst i 2016 blir 6,8 prosent fra prognose for 2015. Det tilsvarer en skatteinntekt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 102,0 prosent. Kommunenes andel av skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd fra staten, er de viktigste frie inntektene. Det budsjetteres med en vekst i frie inntekter på om lag 71,5 mill. kroner i forhold til budsjett 2015. Premissene for disse bygger på Regjeringens forslag til statsbudsjett. Rådmannen vil prinsipielt være tilbakeholden med å tilråde forskuttering av frie inntekter fremover i økonomiplanperioden. Dette har sammenheng med at virksomhetenes utgiftsside i begrenset grad tar høyde for økte kostnader ved befolkningsvekst utover 2016. Rådmannen har imidlertid lagt et påslag for økt skatteinngang på 10,0 mill. kroner årlig i perioden 20172019. Det kompenserer delvis for budsjettert rente- og avdragsvekst som kommer fra kommunens investeringer. Posten for andre generelle statstilskudd er knyttet til ordningen for rentekompensasjon for tidligere investeringer ved Reform 94, sykehjem og omsorgsboliger, skoleanlegg og kirkebygg. (i 1 000 kr) Skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd B 2015 -1 431 000 B 2016 -1 502 504 B 2017 -1 511 968 B 2018 -1 521 672 B 2019 -1 531 736 -10 800 -7 300 -7 300 -7 300 -7 300 Renteinntekter og utbytte Budsjetterte renteinntekter er basert på estimert gjennomsnittslikviditet og estimerte innskuddsrenter. Renteinntekter for startlån legges deretter til. (i 1 000 kr) Renteinntekter B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 -22 610 -15 290 -17 130 -18 220 -19 260 Rådmannen legger til grunn en gjennomsnittslikviditet på 300,0 mill. kroner for 2016. For avkastning på innskudd og plasseringer (driftslikviditet og overskuddslikviditet) har rådmannen lagt til grunn følgende rentesatser: 2016: 2017-2019: 1,75 prosent 2,00 prosent Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 29 Innskuddsrenten er justert ned med ett prosentpoeng for budsjett 2016 i forhold til 2015 og øker med et kvart prosentpoeng i perioden 2017-2019. År 2019 legges på samme nivå som 2018. Dagens markedsrente er lav og foreslått innskuddsrente gjenspeiler dette. Norges Bank sin styringsrente prognostiseres med fortsatt nedgang frem mot 2016, for deretter å øke noe utover året 2016. Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Renter på alle kommunens lån Renteutgifter påløper på alle kommunens løpende lån1. Estimerte renter er basert på forslag til investeringsbudsjett. Eventuell forsinket eller forsert fremdrift i investeringene vil gi grunnlag for reduksjon/økning i anslaget på renteutgifter påfølgende år i perioden. Beregnede renteutgifter er basert på prognostiserte, ennå ikke opptatte lån i desember 2015, samt renter på estimerte låneopptak i resten av økonomiplanperioden 2016-2019. (i 1 000 kr) Renteutgifter B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 73 090 50 100 62 870 70 340 77 040 For budsjettperioden 2015-2018 ble det lagt til grunn at renten ville stige et kvart prosentpoeng i løpet av økonomiplanperioden fra 2,75 til 3,0 prosent. Rådmannen anbefaler nå å redusere den budsjetterte innlånsrenten med ett prosentpoeng i 2016, sammenlignet med 2015, for deretter å øke med et kvart prosentpoeng utover i perioden. Rentemarkedet i kommune-Norge har vært stabilt nedadgående de siste årene, noe som gjør at det er mer realistisk å budsjettere med en lavere innlånsrente for 2016 enn for 2015. På bakgrunn av dette har rådmannen valgt å legge til grunn følgende rentesatser for den delen av låneporteføljen som har flytende rente: 2016: 2017-2019: 1,75 prosent 2,00 prosent Kommunens lånegjeld øker fra år til år, og per andre tertial 2015 hadde kommunen en samlet lånegjeld på i overkant av 2,5 mrd. kroner, inkludert startlån, boligforvaltningens lån og lån på selvfinansierende områder. Noe over halvparten av den langsiktige lånegjelden er tatt opp på flytende rente, inkludert nye lån som skal tas opp i desember 2015. Det er usikkerhet knyttet til renteutviklingen for kommunens lån, og med den høye andelen lån med flytende rente går kommunen usikre tider i møte. Ski kommune har en gjennomsnittlig innlånsrente som ligger på om lag 2,0 prosent. Forutsatt at innlånsrenten øker med ett prosentpoeng, vil det gi økte renteutgifter på om lag 25,0 mill. kroner (helårseffekt). 1 Inklusiv startlån og boligforvaltningens lån Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 30 Renter på startlån Kommunens innlånsportefølje på startlån fra Husbanken ligger på 299,1 mill. kroner per andre tertial 2015, fordelt på syv lån. I tillegg kommer tilsagn på låneopptak i 2015 på 42,1 mill. kroner. Som tidligere år ble det budsjettert med 70,0 mill. kroner også for 2015, men på grunn av høy andel ubrukte lånemidler fra tidligere år ønsker ikke kommunen å be om flere utbetalinger fra Husbanken i år. Ski kommune tilbyr sine kunder den samme rentesats på sine utlån som kommunen selv har i Husbanken, med et tillegg på 0,25 prosentpoeng. Merinntekten, stipulert til 1,0 mill. kroner, finansierer blant annet kommunens administrasjonskostnader i forbindelse med forvaltning av ordningen. (i 1 000 kr) Renteinntekter Renteutgifter B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 -12 610 -9 040 -10 130 -11 220 -12 260 11 610 8 040 9 130 10 220 11 260 Renteutgiftene bygger på Husbankens renteberegninger. I tillegg er det for estimerte nye startlån i denne planperioden tatt utgangspunkt i en rente på 1,75 prosent for 2016, samt 2,0 prosent for årene 2017-2019. Avdrag på lån Avdragsutgiftene gjelder kommunens løpende lån, prognostiserte låneopptak i 2015 og budsjetterte låneopptak i resten av økonomiplanperioden. Avdrag på startlån belastes investeringsbudsjettet og inngår ikke her. Kommunens lån avdras over 30 år og avdrag beregnes på grunnlag av gjeld ved inngangen til budsjettåret. Avdragstiden er innenfor kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag1. Budsjetterte inntekter i investeringsbudsjettet tas hensyn til ved beregning av årets lånebehov. Eksempel på slike finansieringskilder kan være forventet salg av anleggsmidler/tomter, forskjellige typer tilskudd, anslag på merverdiavgiftskompensasjon tilpasset investeringsnivået og/eller overføringer fra driftsbudsjettet. (i 1 000 kr) Avdragsutgifter B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 70 500 79 940 89 560 100 200 109 640 Per andre tertial 2015 hadde kommunen en samlet lånegjeld på i overkant av 2,5 mrd. kroner. Dette gjelder både startlån, lån som finansieres av husleieinntekter i Boligforvaltningen, samt lån som finansieres av kommunekassen og VA-området. 1 Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte: a. Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 31 Avsetninger Det budsjetteres ikke med avsetninger til eller bruk av fond i planperioden. Kommunens ubundne driftsfond var på 205,2 mill. kroner ved utgangen av 2014. Det tilsvarer 10,6 prosent av driftsinntektene, mot henholdsvis 9,7 og 7,6 prosent for årene 2014 og 2013. Beholdningen av disposisjonsfond viser i hvilken grad kommunen har vedtatt avsetninger som kan fungere som buffere ved eksempelvis inntektssvikt. Høyere prosentsats gir kommunen større grad av økonomisk handlingsfrihet. I tillegg har kommunen ubundne investeringsfond på om lag 10,0 mill. kroner. Den kraftige reduksjonen fra året før er knyttet til nedbetaling av lån ved bruk av fond tilsvarende 100,0 mill. kroner, jf. K-sak 125/14. Overført til investeringsbudsjettet Det budsjetteres med overføring fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet i planperioden, i henhold til K-sak 125/14. I dette beløpet inngår også 0,4 mill. kroner i henhold til vedtak i andre tertialmelding 2015. Beløpet gjelder innkjøp av inventar og utstyr på barnehageområdet som bør klassifiseres som en investering. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 32 5.3.3 Til fordeling drift Budsjettramme fordelt til den enkelte virksomhet fremkommer i tabellen under. (i 1 000 kr) 100 Rådmannskontor R 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 10 181 3 100 4 288 4 502 3 952 3 952 101 Økonomi 8 414 7 960 6 980 6 980 6 980 6 980 102 Fellestjenester 23 155 22 058 20 558 21 558 20 558 20 558 103 IKT 12 018 15 295 14 620 14 295 14 295 14 295 105 HR 21 605 21 508 21 508 21 508 21 508 21 508 118 714 122 902 126 967 126 967 126 967 126 967 210 Ski skole 25 869 27 871 27 871 27 871 27 871 27 871 211 Hebekk skole 23 951 22 615 22 615 22 615 22 615 22 615 212 Finstad skole 23 113 26 669 26 669 26 669 26 669 26 669 200 Pedagogisk virksomhet 213 Langhus skole 24 278 24 179 24 179 24 179 24 179 24 179 214 Vevelstadåsen skole 27 019 25 586 25 586 25 586 25 586 25 586 215 Siggerud skole 26 524 26 675 26 946 26 946 26 946 26 946 216 Kråkstad skole 27 330 28 337 28 337 28 337 28 337 28 337 217 Bøleråsen skole 26 083 25 252 25 252 25 252 25 252 25 252 218 Ski ungdomsskole 34 014 31 069 31 069 31 069 31 069 31 069 219 Haugjordet ungdomsskole 35 393 33 480 33 480 33 480 33 480 33 480 - - 3 543 4 085 4 085 4 085 250 Felles skole 476 - - - - - 141 985 149 547 151 274 158 274 161 174 161 174 460 Familiens hus 61 933 60 841 61 491 61 491 61 491 61 491 401 Finstadtunet 36 916 68 428 68 658 68 658 68 658 68 658 291 Follo barne- og ungdomsskole 300 Barnehage 36 389 34 733 33 933 35 033 35 033 35 033 102 905 81 299 85 559 89 959 89 959 89 959 411 Kråkstadtunet omsorgsboliger 16 401 15 976 16 026 16 026 16 026 16 026 412 Botjenester 32 277 41 161 40 661 43 161 43 161 43 161 402 Langhus bo- og servicesenter 403 Solborg bo- og akt.senter 421 Hjemmetjenesten 56 877 58 265 62 635 63 895 64 895 65 895 422 Miljøarbeidertjenesten 58 814 68 352 68 352 70 352 71 352 71 352 431 Dagsentre 18 215 20 801 23 266 25 916 26 916 26 916 442 NAV Ski kommune 50 600 47 604 41 604 39 604 38 604 38 604 451 Samhandlingsenheten 76 512 57 192 55 752 54 852 52 652 52 652 9 753 7 944 9 074 9 044 9 044 9 144 73 487 69 161 70 729 70 763 70 518 69 998 -20 373 1 051 -9 757 -18 457 -26 557 -26 557 602 Plan, byggesak og geodata 603 Eiendom 605 Kommunalteknikk VIP 606 Kommunalteknikk VARFS 26 545 1 931 1 931 1 931 1 931 1 931 611 Kultur 24 457 25 154 23 694 23 734 23 774 23 774 2 666 31 796 91 442 56 184 39 928 33 952 11 229 12 474 13 212 13 212 13 212 13 212 1 285 725 1 318 265 1 380 004 1 355 531 1 332 120 1 326 724 700 Virksomhetsovergripende 800 Kirkeformål m.v. Sum fordelt til drift Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 33 5.3.4 Investeringsbudsjettet Ved kommunens utarbeidelse av områdeplaner legges det til rette for økt vekst. Dette medfører behov for kontinuerlige kapasitetsøkninger og oppgraderinger i årene fremover, og et vil gjennomføres omfattende investeringsoppgaver innenfor alle tjenesteområder. Kommunens innbyggere har også høye forventninger og behov i forhold til oppgradering og kapasitetsutvidelse av bygningsmassen, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Kommuneplanen understreker viktigheten av å se lokalisering av skoler, barnehager og annen sosial infrastruktur i nær sammenheng med by- og tettstedsutvikling forøvrig. Som oppfølging av kommuneplanen har rådmannen iverksatt arbeidet med et langsiktig kommunalt investeringsprogram, som støtter opp under en optimal infrastruktur for kommunale tjenester. Behovene for fremtidig vekst i barnehagekapasitet er kartlagt, og arbeidet med tilsvarende planer for kapasitet innen skole og pleie-/omsorgstjenestene er påbegynt. Disse kartleggingene vil gjøre det mulig å vurdere investeringsbehovene 10-12 år frem i tid. Hensikten er å sikre bedre sammenheng mellom den langsiktige kommuneplanen, og å operasjonalisere det mer kortsiktige tidsperspektivet for budsjett og handlingsplan. Som følge av dette er investeringsnivået i Ski kommune høyt også i denne perioden. 5.3.5 Hovedoversikt investering Hovedoversikten for investeringer i perioden 2016-2019 fremstilles i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 34 (i 1 000 kr) 1a* Invest. i anl.midler, ordinære R 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 354 466 343 452 236 562 287 560 315 440 126 740 1b* Invest. i anl.midler, selvfin. - 154 300 201 000 177 500 82 500 67 500 354 466 497 752 437 562 465 060 397 940 194 240 Utlån, startlån/forskutt. 35 576 70 000 70 000 70 000 70 000 70 000 Kjøp av aksjer og andeler 29 969 - - - - - 158 439 14 480 13 130 15 650 18 150 20 660 2 833 - - - - - 581 283 582 232 520 692 550 710 486 090 284 900 -90 855 -172 206 -63 009 -101 611 -141 820 -56 860 7b* Bruk av lånemidler, selvfin. - -152 300 -197 000 -173 500 -78 500 -63 500 7c* Bruk av lånemidler, startlån - -70 000 -70 000 -70 000 -70 000 -70 000 -90 855 -394 506 -330 009 -345 111 -290 320 -190 360 1 Invest. i anleggsmidler 2a 2b 3 Avdrag på lån, startlån 4 Avsetninger 5 Årets finansieringsbehov 6 Finansiert slik: 7a* Bruk av lånemidler, ord. 7 Bruk av lånemidler 8 Inntekt fra salg av anl.midler -24 525 -100 000 -100 000 -100 000 -66 000 - 9a Tilskudd til investeringer -78 606 - -10 700 - - - 9b Tilskudd til invest., selvfin. 10 Mottatte avdrag, startlån 11 Andre innt., mva.komp. inv. -36 273 -68 690 -47 312 -57 512 -63 088 -25 348 12 Sum ekstern finansiering -300 649 -579 677 -505 152 -522 273 -441 558 -240 368 13 Overført fra driftsbudsjettet - -2 555 -15 540 -28 437 -44 532 -44 532 -2 400 -2 000 -4 000 -4 000 -4 000 -4 000 -67 990 -14 480 -13 130 -15 650 -18 150 -20 660 14 Bruk av avsetninger -127 153 - - - - - 15 Sum egen finansiering -127 153 -2 555 -15 540 -28 437 -44 532 -44 532 16 Sum finansiering -427 802 -582 232 -520 692 -550 710 -486 090 -284 900 17 Udekket/udisponert 153 481 - - - - - Investeringer i anleggsmidler I K-sak 86/15 Rammer for utarbeidelse av budsjett og handlingsplan 2016-2019, vedtok Kommunestyret et investeringsbudsjett for perioden 2016-2019. Investeringsnivået ble vedtatt til i underkant av 935,0 mill. kroner for økonomiplanperioden, inkludert selvfinansierende prosjekter VA og boligforvaltningen. I rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan 2016-2019 foreslås det justeringer i rammene og nye prosjekter som gjør at investeringsbehovet i 2016 vil ligge på 437,6 mill. kroner, og for hele økonomiplanperioden på 1 494,8 mill. kroner. Det betyr en økning på 560,1 mill. kroner for hele perioden i forhold til rammesaken. Hovedårsaken til økningen er at det vurderes nødvendig å ta høyde for økte kapasitetsbehov innen både skole og barnehage mot slutten av perioden. Selvfinansierende prosjekter utgjør 528,5 mill. kroner i hele perioden. Ski kommune har nærmere 60 investeringsprosjekter med foreslått bevilgning i planperioden, av totalt over hundre aktive prosjekter. Av de største investeringsprosjektene som påbegynnes/ferdigstilles i perioden kan det blant annet nevnes: Bygging av ny skole i Ski tettsted Utvidelse og rehabilitering av Hebekk skole Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 35 Øke barnehagekapasiteten i hele kommunen Rehabilitering av Solborgveien 2, 4 og 6 Utbygging av Kirkeveien 3, rådhuskvartalet Bygging av Solbakken borettslag Tiltak i henhold til tiltaksplan vei Bygging av samlokaliserte boliger Bygging av Follo omsorgsboliger Bygging av gang- og sykkelvei ved Langhusveien Generell oppgradering av den kommunale bygningsmassen og på IKT-området Tiltak i henhold til tiltaksplan VA, selvkostområdet Investeringsprosjektene, med forslag til budsjett, omtales i Vedlegg 1 Investeringsbudsjett 2016-2019 med kommentarer. Budsjettet i planperioden bygger på investeringsprosjekter med allerede vedtatte bevilgninger, samt siste prognoser om fremdrift. I tillegg er enkelte nye investeringstiltak foreslått. Startlån, bostøtte og tilskudd til etablering/tilpasning av bolig Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementet satser i høy grad på boligvirkemidler som startlån, bostøtte og tilskudd til etablering/tilpasning av bolig. Kommunene oppfordres til effektiv bruk av disse virkemidlene, og Ski kommune utnytter ordningene godt overfor egne innbyggere. Startlån og tilskudd til etablering/tilpasning av bolig videreformidles av kommunen, samt at søknader for bostøtte saksbehandles. De to siste årene har kommunen hatt noe nedgang i utbetaling av startlån som kan forklares med en forskriftsendring som kom i 2014. Startlån som topplån eller som fullfinansiering, gunstig rente og fleksibel nedbetalingstid, hovedsakelig på inntil 30 år, gjør det enklere for mange å kjøpe egen bolig. Det tilbys i dag flytende rente, samt fast rente med henholdsvis tre, fem og ti års bindingstid. I 2014 utbetalte kommunen 35,5 mill. kroner i startlån, mens det per andre tertial i 2015 var utbetalt 17,2 mill. kroner og gitt tilsagn på ytterligere 30,0 mill. kroner. Det har vært noe økning i antall søknader sammenlignet med 2014. Utbetalingene antas å øke utover høsten, da det er flere som har fått innvilget startlån. Boligmarkedet er fremdeles preget av høye boligpriser, og det er en utfordring for mange av søkerne å finne egnet bolig innenfor den rammen de har til rådighet. En del av søkerne har fremdeles problemer med å nå opp i budrunder. Det kan søkes om startlån til kjøp, bygging, utbedring og refinansiering av boliglån. Kommunens innlånsportefølje på startlån fra Husbanken ligger på 299,1 mill. kroner per andre tertial 2015, fordelt på sju lån. I tillegg kommer tilsagn på låneopptak i 2015 på 42,1 mill. kroner. For økonomiplanperioden 2016-2019 vurderes det å være et behov per år på 70,0 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 36 Det er per august 2015 mottatt ekstraordinære innbetalinger i størrelsesorden 29,5 mill. kroner, som skal brukes til innfrielse/delinnfrielse av startlån i Husbanken. Det vises forøvrig til kapittel 5.3.2 Hovedoversikt drift for ytterligere omtale av renter på startlån. Avsetninger Det foreslås ikke avsetninger i investeringsbudsjettet i planperioden 2016-2019. Bruk av lånemidler Sum bruk av lånemidler består av startlån, bruk av lån til selvfinansierende prosjekter og generelle opptak av lån. Tallet påvirkes i positiv retning av inntekter fra salg av anleggsmidler/eiendommer, diverse investeringstilskudd, inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon, eventuelle bruk av avsetninger og eventuelle overføringer fra driftsregnskapet. Kommunens totale lånebehov vurderes på slutten av året. Inntekt fra salg av anleggsmidler Økonomiplanen for 2016-2019 forutsetter salg av anleggsmidler/eiendommer som finansieringskilde for deler av investeringene for årene 2016, 2017 og 2018. Kommunen er i ferd med å etablere egen stilling som blant annet vil få ansvar for å arbeide med eiendomssalg. På grunn av de stramme driftsrammene vurderes det nødvendig å egenfinansiere deler av investeringsbudsjettet. Av investeringsbehovet1 for 2016 er det lagt opp til at om lag 190,7 mill. kroner finansieres av kommunale midler2. I planperioden er det forutsatt salg av anleggsmidler/eiendommer på til sammen 266,0 mill. kroner. Med dagens rentenivå erstatter eiendomssalg til en verdi av 100,0 mill. kroner i overkant av 5,3 mill. kroner i årlig rente- og avdragsbelastning de påfølgende årene. Tilskudd til investeringer Ved kjøp av boliger for utleie og flyktningeboliger mottar kommunen tilskudd fra Husbanken tilsvarende om lag 20,0 prosent av kjøpesummen. Særskilt tilrettelagte boliger/flyktningeboliger kan gi opp mot 40,0 prosent av kjøpesummen. Det er budsjettert med kjøp av boliger for boligforvaltningen på til sammen 20,0 mill. kroner i hvert av årene i hele planperioden. Dette gir kommunen en årlig inntekt på minimum 4,0 mill. kroner årlig som er med på å redusere kommunens lånebehov. Kommunen benytter seg også av tilskuddsordningene til Husbanken vedrørende investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Kommunen har derfor budsjettert med en engangsinntekt for bygging av nye Follo omsorgsboliger med 10,7 mill. kroner til utbetaling i 2016. Mottatte avdrag på utlån, startlån Mottatte avdrag forutsettes å gjenspeile kommunens egne avdrag på startlån. 1 2 Alle investeringer inkludert selvfinansierende prosjekter ved kommunalteknikk og boligforvaltningen, men ekskl. startlån. Finansiering kan være eksterne lån, salg av anleggsmidler, mva.komp, tilskudd eller overføringer fra drift. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 37 Andre inntekter, merverdiavgiftskompensasjon på investeringer Fra og med 2014 inntektsføres all merverdiavgiftskompensasjon i investeringsregnskapet. Inntekter knyttet til denne ordningen er budsjettert til 47,3 mill. kroner for 2016. Beløpet vil variere fra år til år i takt med utgiftene som påløper i investeringsregnskapet. Overført fra driftsbudsjettet Det budsjetteres med overføring fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet i planperioden, i henhold til K-sak 125/14 Budsjett og handlingsplan 2015-2018. I dette beløpet inngår også 0,4 mill. kroner i henhold til vedtak i andre tertialmelding 2015. Beløpet gjelder innkjøp av inventar og utstyr på barnehageområdet som bør klassifiseres som en investering. Bruk av avsetninger Det er ikke budsjettert med bruk av avsetninger i investeringsbudsjettet i planperioden 2016-2019. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 38 6 Tjeneste- og organisasjonsutvikling Ski kommune skal levere gode tjenester, også i fremtiden. Ski skal være en god by å bo i for alle og skal være attraktiv for innbyggere i alle livsfaser. Forebygging og tidlig innsats er viktig i utviklingen av tjenester for alle aldersgrupper. Gjennom langsiktig planlegging og en klar utviklingsstrategi settes retningen for en kommune med gode tjenester. 6.1 Kommunens overordnede mål Ski kommune har flere viktige mål. Disse er definert i Kommuneplan 2011-2022. Alle virksomheter jobber for og bidrar til å oppfylle kommunens mål. I Budsjett og handlingsplan 2015-2018 oppsummeres kommuneplanens mål i fire kulepunkter: Ski kommune skal ha et godt tilbud til innbyggerne Ski kommune skal ha en bærekraftig økonomi Ski kommune skal være en aktiv og ansvarsfull samfunnsutvikler Ski kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver Det tidligere Overordnet målkart erstattes i Budsjett og handlingsplan 2016-2019 av Mål- og resultatkjeden. Dette er i tråd med vedtak i K-sak 125/14 Budsjett og handlingsplan 20152018. Mål settes for å vise hva kommunen skal oppnå. For å nå målene må det skapes resultater som kan måles. Disse sammenhengene er viktige verktøy for å utarbeide relevante analyser som sikrer god styringsinformasjon i virksomhetene og for både administrativ og politisk ledelse. Resultatdokumentasjon er nødvendig for at innbyggerne i kommunen skal være sikre på at kommunens midler blir anvendt best mulig. En mål- og resultatkjede beskriver kommunens definerte mål med tilhørende resultater. I tillegg angis indikatorer og ønsket nivå. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 39 Figur 10: Mål- og resultatkjede Mål- og resultatkjeden har blitt utarbeidet gjennom en prosess hvor både politikere, rådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tillitsvalgte har deltatt. Dette legger grunnlaget for et størst mulig eierskap og dermed også vilje til bruk av det. Bak hvert et mål står det minst ett resultat, og som oftest flere, som hver for seg bidrar til at målet blir oppnådd. En indikator beskriver direkte eller indirekte i hvilken grad kommunen når sine resultater. Alle de fire målene gjelder kommunen som helhet. Alle målene er like viktige og interessante også fra et overordnet ståsted. I dette kapittelet omtales likevel bare de mest overordnede resultatene på målene som gjelder økonomi, samfunnsutvikling og medarbeidere. Resultater knyttet til målet om at Ski kommunen skal ha et godt tilbud til innbyggerne, er i sin helhet lagt til tjenestekapitlene, der omtale knyttet til de ulike tjenstestene fremgår. Dette for å gjøre dokumentet mest mulig lesbart og transparent. I mål- og resultatkjeden skal det angis en verdi som sier noe om utgangspunktet for videre utvikling på resultatsiden; faktisk nivå 2014. Ettersom det er første gang mål- og resultatkjeden tas i bruk, beskrives også resultater som nå skal måles for første gang, der historiske tall ikke er registrert. I fremtidige budsjett og handlingsplaner vil historiske tall på alle resultater fremgå. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 40 Arbeidsgiver Samfunnsutvikler Kommunens overordnede mål- og resultatkjede Økonomi Planlagt nivå 2016 Planlagt nivå 2019 Andel barnetråkk for barnetrinnet - 100 100 Antall deltakere på innovasjonscamp for ungdomstrinnet Andel ganger prinsipper i områdeplan og gateplan er ivaretatt i videre prosesser Utarbeide næringsplan - 1 200 - - 100 100 - Igangsatt Etablert 95 100 100 95 100 100 - 100 100 - 100 100 7,8 % 7,5 % 7,5 % - ≤ 10 % ≤5% - 24,5 24,5 3,2 % ≥3% ≥3% 10,6 ≥6 ≥6 98,5 % 100 % 100 % - 100 100 - 100 100 Indikator Barn og unge er involvert i planarbeid og kommunereformen Kommunen har fokus på arealog transportutvikling Ski tilrettelegger for næringsutvikling Kommunen har iverksatt rutiner Andel plansaker der klima og miljø for godt vern av er ivaretatt naturmangfoldet Andel MOP1 og ROS i saker med krav Kommunen har tatt i bruk egne Andel virksomheter med beredskapsplaner beredskapsplan Andel beredskapsøvelser utført etter plan Sykefraværet holder seg stabilt Sykefravær siste 12 måneder lavt Ansatte blir i jobben sin Turnover i ansettelser og oppsigelser Ansatte trives på jobb Resultat medarbeiderundersøkelse Kommunen har økonomisk handlingsrom 1 Faktisk nivå 2014 Resultat Resultatgrad over fire år Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Budsjettforbruk Kommunen har god budsjettoppfølging Kommunen innfrir alle sine Andel krav som betales på frist betalingsforpliktelser innen frist Innbetalingskrav fra kommunen Andel forfalte ikke-betalte krav som blir innfridd er sikret etter ett år Miljøoppfølgingsplan (MOP) og Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 41 6.2 Rammeendringer Tabellen viser forslag til budsjett og handlingsplan 2016-2019. Foreslåtte rammeendringer fra budsjett 2015 fremkommer for hvert av tjenesteområdene. (i 1 000 kr) Tjenesteområde B 2015 Endring 2016 Endring 2017 Endring 2018 Endring 2019 Pleie og omsorg 388 877 7 265 19 415 20 715 21 715 Helsetjenester 75 280 2 020 2 880 2 380 2 380 Sosialtjenester 47 604 -6 000 -8 000 -9 000 -9 000 Barnevern 42 891 - - - - Grunnskole 305 934 8 479 9 021 9 021 9 021 Barnehage 238 248 1 127 8 127 11 027 11 027 Tekniske tjenester 10 926 -9 678 -18 408 -26 508 -26 408 Eiendomsforvaltning 69 161 1 568 1 602 1 357 837 Kultur og fritid 25 154 -1 460 -1 420 -1 380 -1 380 Organisasjon 69 922 -1 967 -1 078 -2 628 -2 628 Tilskudd interkommunale samarbeidsformer 37 853 9 678 9 678 9 678 9 678 Kirkeformål 12 474 738 738 738 738 Lønn og pensjon Virksomhetsovergripende Sum fordelt til drift 2 053 48 143 48 143 48 143 48 143 -8 111 1 826 -33 432 -49 688 -55 664 1 318 265 61 739 37 267 13 856 8 460 Rammeendringene som følge av nye tiltak kommenteres under hvert tjenestekapittel. Økningen på lønn og pensjon skyldes årets lønnsoppgjør og vil bli fordelt virksomhetene. I Virksomhetsovergripende inngår prisjustering for brukerbetaling. Dette fordeles til øvrige tjenesteområder ved detaljbudsjettering etter kommunestyrets vedtak. Fra og med 2017 har posten et uspesifisert inndekningsbehov på om lag 35,0 mill. kroner og deretter ytterligere om lag 20,0 mill. kroner frem mot slutten av økonomiplanperioden. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 42 6.3 Velferd Velferdstjenestenes hovedoppgave er å gi god helsehjelp, forebygge hjelpebehov, rehabilitere funksjonsfall, få mennesker ut i arbeid, forebygge fattigdom, tilby aktiviteter på dagtid, gi råd og veiledning til ulike brukergrupper som for eksempel opplever psykiske helseproblemer, rusavhengighet og brukere med kroniske sykdommer og helseutfordringer. Velferdstjenestene yter både lovpålagte tjenester og varierte forebyggende tilbud. De fleste lovpålagte tjenestene gis etter helse- og omsorgstjenesteloven og lov om sosiale tjenester. Velferdstjenestene er i dag organisert i 11 virksomheter som alle leverer velferdstjenester til pasient- og brukergrupper. Per 1. september 2015 er det 1 682 mottakere av helse- og omsorgstjenester og 528 mottakere av tjenester fra NAV; totalt 2 210 mottakere. I tillegg til disse brukerne kommer innbyggere som deltar i ulike åpne og gruppebaserte tilbud, helsestasjon, skolehelsetjeneste og private fysioterapeuter med driftstilskudd og andre tilbud. Utvikling av tjenester og tilbud fremover vil i større grad måtte tilpasses fremtidens utfordringer og muligheter. I mai 2015 kom Stortingsmelding 26 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Denne meldingen identifiserer både primærhelsetjenestens mandat og utfordringer i nær fremtid. For å bli i stand til å møte fremtidens behov er det både ønskelig og nødvendig at virksomhetene samarbeider på en ny måte. Virksomhetene som tilbyr tjenester innenfor velferd er organisert i fagnettverket Velferd; et nettverk som fremover vil arbeide mer samlet i forhold til utvikling og endringsarbeid. Kommunens tjenestetilbud innen dette området henger sammen. Forskyvninger i ett tilbud fra én virksomhet kan få konsekvenser for andre tilbud i en annen virksomhet. Dette også kan medføre konsekvenser, positive eller negative, for brukerne. Velferdstjenestene skal fortsatt utvikle bærekraftige og gode tilbud til innbyggere i Ski, og det skal i sterkere grad enn i dag utvikles åpne og brukerstyrte tilbud som fokuserer på opplæring og mestring. Medarbeidere og ledere må utvikle tilrettelegger- og opplæringsrollen gjennom planperioden. Dette er et utviklings- og endringsarbeid som må gjøres sammen med brukerne, og hvor brukernes behov og hva de opplever som viktig, er styrende. Dette endringsarbeidet skal ikke gå på bekostning av pasienter og brukere som trenger konkret hjelp og bistand. Disse skal fortsatt få den type tjeneste de trenger og har rett til, også i form av et individuelt tilbud. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 43 Mål- og resultatkjede Velferd Økonomi Arbeidsgive Samfunnsutvikler Innbyggere Resultat Flere av dem som trenger helsehjelp får den hjemme 1 2 Indikator Antall brukere med hjemmesykepleie per 31.12 Antall vedtakstimer hjemmesykepleie per 31.12 Antall sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser per 31.12 Helhetlig pasientforløp blir anvendt Andel brukere med oppfølging av primærkontakt/primærgruppe Andel brukere med oppfølgingssamtale innen tre dager etter utskriving fra sykehus Resultat brukerundersøkelse; jeg får den hjelpen jeg trenger slik at jeg kan bo hjemme1 Resultat brukerundersøkelse; jeg får være med å bestemme hvilken hjelp jeg skal motta Beboere på institusjon får god Resultat brukerundersøkelser på hjelp sykehjem Resultat brukerundersøkelser samlokaliserte boliger med bemanning Trygghetsplassene blir brukt og Antall brukere per 31.12 fremstår som et godt tilbud for brukerne Åpne gruppebaserte tilbud med Antall kurs for deltakere med psykiske fornøyde brukere helseutfordringer Resultat brukerundersøkelse på gruppetilbudet Antall kurs for deltakere med rusavhengighetsproblemer Resultat brukerundersøkelse på gruppetilbudet Antall kurs for deltakere innenfor migrasjonshelse og integrering Resultat brukerundersøkelse på gruppetilbudet Folkehelse og miljørettet helsevern Hensyntatt i ulike planer er ivaretatt i alle planer og utbygginger Fremtidig boligutvikling inkluderer et attraktivt bomiljø med livsløpsstandard og smarthusteknologi Hensyntatt i nye boligplaner/utbyggingsplaner Kommunen rekrutterer og beholder personer med god kompetanse Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Helhetlig kompetanseplan er utarbeidet Lengden på stønadsperioder på økonomisk sosialhjelp reduseres i perioden Antall måneder i snitt 12 måneders periode Antall sosialhjelpsmottakere reduseres i perioden Antall mottakere i 12 måneders periode Faktisk nivå 2014 464 Planlagt nivå 2016 500 Planlagt nivå 2019 550 6 500 7 000 7 700 200 200 208 - 213 - 50 80 - 50 80 5,4 >4,6 >4,6 4,5 >4,6 >4,6 - ≥ 672 ≥ 67² - ≥ 67² ≥ 67² - 5 5-10 - >2 >4 ≥ 67² ≥ 67² - >2 >4 - ≥ 67² ≥ 67² - >2 >4 - ≥ 67² ≥ 67² Nei Ja Ja Nei Ja Ja 70 72 75 Nei Ja Ja 5,6 mnd. 5,5 mnd. 5 mnd. 616 585 570 - * Brukerundersøkelsen har en skala fra 1 til 6 hvor 6 er best resultat. Skala for brukerundersøkelsene varierer. Ambisjonsnivået er minst 67 prosent av mulig skår for alle brukerundersøkelsene. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 44 6.3.1 Pleie og omsorg Pleie og omsorg omfatter sykehjemmene, hjemmetjenesten inkludert miljøarbeidertjenesten, botjenester til utviklingshemmede, omsorgsboliger og dagtilbud. For å møte fremtidens utfordringer må kommunen i sterkere grad satse på å utvikle hjemmetjenester. Dette omfatter sykepleie i hjemmene, miljøarbeid, forebyggende- og rehabiliterende tilbud, oppsøkende, habiliterende, friskliv og frivillig arbeid. Sykehjemmene skal fortsatt ha god kvalitet, samtidig som det skal satses mer på hjemmetjenester i bred forstand. Det er utarbeidet forslag til tiltak som gjør det mulig å starte endringsarbeid innenfor pleie og omsorg, så vel som andre deler av velferd. KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 KG 131 2014 Ski 2014 Prioritering Netto driftsutg. per innbygger, pleie- og omsorgstjenesten 10 830 11 285 12 622 12 881 14 986 Netto driftsutg., pleie og omsorg per innbyggger ≥ 80 år 314 677 325 838 358 540 367 374 360 868 Netto driftsutg., pleie og omsorg per innbygger ≥ 67 år 91 175 91 487 97 588 96 926 107 042 77 77 77 70 75 208 302 216 658 244 666 229 352 237 390 Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning Produktivitet Korr. brutto driftsutg per mottaker av hjemmetjenester Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, per 1 000 innb. 67-79 år 58 51 49 52 63 Mottakere av hjemmetjenester, per 1 000 innb. ≥80 år 262 250 240 274 315 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 19 18,5 18,8 22,2 16,9 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Korrigerte brutto driftsutg., institusjon, per kommunal plass 887 500 959 696 1 071 565 952 403 1 070 077 Legetimer per uke per beboer i sykehjem 0,31 0,88 0,86 0,84 0,56 Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem 0,35 0,2 0,2 0,69 0,38 KOSTRA-tallene viser at netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorgstjenesten i Ski er lave sammenlignet med Kommunegruppe 13 og landet for øvrig. Til en viss grad kan dette ha sammenheng med at Ski kommune har en større andel av befolkningen i yngre aldersgrupper. 1 Kommunegruppe 13 består av 49 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 45 Samtidig har kommunen en høyere utgift per innbygger over 80 år og en lavere utgift per innbygger over 67 år enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Tallene kan bety at de eldste av de eldre får mer kostnadskrevende tiltak, enten fordi de har en dårligere helsetilstand eller fordi det satses mer på institusjonstjenester. Tallene kan videre tyde på at de eldre fra 67 år og oppover får et lavere omfang på tjenester enn innbyggere i de kommunene det sammenliknes med. Dette kan indikere at det satses mindre på forebyggende pleie og omsorg og mer på blant annet institusjonstjenester. Til dette bemerkes at dekningsgraden på sykehjemsplasser er høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Tallene tilsier at det i fremtiden vil være viktig å styrke det forebyggende arbeidet, hjemmetjenesten og dagsentrene slik at flest mulig kan få bli boende i eget hjem. Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning har sunket og er nå lavere enn i Kommunegruppe 13. Det vil i perioden arbeides for å øke kompetansen, samt fortsette tiltak for å beholde og rekruttere fagpersoner. Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass i institusjon er redusert fra 2013 til 2014. Årsaken til dette er styrket kostnadskontroll fra institusjonene, og det er forventet at reduksjonen vil fortsette i 2015. Korrigerte brutto driftsutgifter er likevel noe høyere enn Kommunegruppe 13. Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester er redusert fra 2013 til 2014, og er lavere enn Kommunegruppe 13. Årsaken til dette er at flere hjemmeboende mottar hjemmetjenester i 2014. Kommunen ligger høyt når det gjelder legedekning i sykehjem, noe som var en bevisst satsing i forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen. Denne økningen har vært nødvendig grunnet sykehusenes endrede utskrivningspraksis, der pasientene stadig tidligere i sykdomsforløpet blir definert som ferdigbehandlet. Fysioterapidekningen i sykehjem er styrket i 2014 og dekningsgraden ligger over Kommunegruppe 13. Styrkingen skyldes åpning av rehabiliteringstilbud på Finstadtunet og er i henhold til satsingen på rehabiliteringskompetanse i sykehjemmene. Utfordringer og satsingsområder i planperioden Velferdstjenestene står overfor utfordringer knyttet til bærekraft og må nå forberede seg godt til å møte fremtiden. Pleie- og omsorgstjenestene vil bli påvirket av den demografiske utviklingen som viser en voksende eldrebefolkning. Behovet for å utvikle likeverdige helseog omsorgstjenester øker, og i flere reformer har ansvar og oppgaver blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har fått nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske -og psykososiale behov. I planperioden vil kapasiteten på sykehjemsplasser holdes uendret, mens kapasiteten på hjemmetjenester vil økes. Planlagt oppstart av 13 plasser på Solborg er utsatt i påvente av ferdigstillelse av bygget. For å imøtekomme fremtidige utfordringer må arbeidet med å etablere mer fremtidsrettede tilbud starte i planperioden. Dette medfører endringsarbeid Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 46 både i forhold til brukergruppene med de største behovene og tilbud som sikrer større grad av selvhjulpenhet. Demografisk utvikling I følge prognoser fra SSB vil Ski kommune i løpet av 15 år få en fordobling i antall eldre innbyggere over 80 år. Dette krever at velferdstjenestene utvikler nye og gode tilbud som bygger opp under mestring, opplæring og trygghet ved å bo i egen bolig. Det er samtidig viktig at kommunen fortsetter å utvikle sine institusjonstilbud og styrker hjemmebaserte tjenester. Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen (migrasjonshelse) Akkurat som i den øvrige befolkningen er heller ikke innvandrergruppene en homogen gruppe. De helserelaterte utfordringene vil kunne variere mye. Enkelte sykdommer har en betydelig høyere forekomst i enkelte grupper i samfunnet enn i den øvrige befolkningen. Det gjelder blant annet diabetes og psykiske plager. Ulik forståelse og oppfatning om helse og sykdom i de landene innbyggerne kommer fra, krever tilrettelegging av tjenestetilbudet. Det er et stort kompetansebehov blant helse- og omsorgspersonell om innvandrergruppers helse, sykdomsforståelse, risikofaktorer og om sammenhengen mellom migrasjon og helse (Primærhelsetjenestemeldingen). Kompetanse og ledelse Endrings- og utviklingsarbeid krever oppdatert kompetanse og faglærte medarbeidere. Andelen faglærte medarbeidere i velferdstjenestene må holdes oppe og helst økes i planperioden. Flere av virksomhetslederne innen Velferd vil starte på lederopplæring initiert av Helsedirektoratet i løpet av høsten 2015. Styrke hjemmetjenesten som følge av økt behov Hjemmetjenesten, og særlig hjemmesykepleien, har de siste årene hatt en økning i antall brukere og en økning av pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. De komplekse sykdomstilstandene som hjemmesykepleien i dag behandler, ble for få år siden behandlet i sykehjem eller på sykehus. Det pågår også en oppgaveforskyving fra stat til kommune. Den demografiske utviklingen medfører at kommunen vil få flere eldre innbyggere, og flere vil trenge hjemmesykepleie. I fremtiden må Ski kommune ha bedre kapasitet til å gi god hjelp til hjemmeboende. Opphold på institusjon utsettes og flere ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Dette er et endringsarbeid som er sammensatt og som må styres gjennom satsing, kvalitetssikring, logistikksikring og opplæring. Oppfølging av brukere som har sammensatte og komplekse behov Rådmannen foreslår å innføre tiltak som styrker oppfølgingen av brukere som har sammensatte og komplekse behov. Parallelt med å styrke hjemmetjenesten generelt, må også ansatte og ledere igangsette et arbeid for å sikre bedre oppfølging av de brukerne som har sammensatte og komplekse helseutfordringer. Primærhelsetjenestemeldingen understreker behovet for økt teamtenkning, bygge ned siloene mellom de ulike tjenestene og mer strukturert oppfølging ved blant annet utskriving fra sykehus. Modeller som Helhetlig pasientforløp i hjemmet, sikrer brukere gode, riktige og koordinerte tjenester med en høy Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 47 grad av brukerinvolvering. For å lykkes med denne satsingen må virksomhetene tenke på tvers av tjenestene og tverrfaglig. Rådmannen foreslår en prosjektperiode på to år med tilsetting av prosjektleder for å utarbeide en strategisk og forpliktende plan for oppfølging av brukere som bor hjemme. Prosjektlederen skal også igangsette og koordinere arbeidet. Selvhjulpenhet og bruk av velferdsteknologi Rådmannen ønsker i planperioden et tydelig fokus på ulike forebyggende, opplærings- og mestringstilbud til innbyggerne. Kommunen ønsker å være tilrettelegger for at innbyggere kan være selvhjulpne så lenge som mulig, enten ved hjelp av teknologiske løsninger og/eller ved å benytte seg av åpne lavterskeltilbud. Velferdsteknologi gir mange muligheter. De aller fleste innbyggere stiller seg positive til bruk av ulike velferdsteknologiske hjelpemidler, og mange etterspør informasjon og demonstrasjon av ulike løsninger. Det finnes velferdsteknologi som er tilpasset de aller fleste behov, både syke, personer med nedsatt funksjonsevne og mennesker med kognitiv svikt. Også de kommunale tjenestene kan videreutvikles med teknologiske hjelpemidler. Kommunen ønsker å være tilrettelegger for at private produsenter og leverandører kan få demonstrert ulike velferdsteknologiske produkter. Det kan for eksempel være aktuelt å stille lokaler til disposisjon hvor private leverandører innreder en leilighet som er møblert med velferdsteknologiske løsninger. Almas Hus på Aker sykehus er et godt eksempel på en slik leilighet. Rådmannen ønsker i planperioden å gjennomføre et prosjekt som legger til rette for en økende grad av forebyggende, opplærings- og mestringstilbud. Målet med dette prosjektet er å tilrettelegge for at innbyggerne kan være selvhjulpne så lenge som mulig. I tillegg til velferdsteknologiske løsninger kan prosjektet også omfatte en rådgivningstjeneste som informerer om andre tilbud, kurs, aktiviteter, mestrings- og opplæringstilbud, interesseorganisasjoner, lag- og foreninger, samt utrede muligheten for å samle disse tilbudene i et ressurssenter. Det foreslås å settes av midler til en prosjektstilling med ansvar for etablering av prosjektet med velferdsteknologiske løsninger og tiltak som legger til rette for økende grad av forebyggende, opplærings- og mestringstilbud. Stillingen ses i sammenheng med forslaget om investeringsmidler til velferdsteknologi. Samarbeid med frivillige, lag, foreninger og næringsliv Kommunen har god tradisjon for samarbeid med frivillige organisasjoner. Stadig større deler av velferdstjenestene har imidlertid et stort potensiale for et enda bredere samarbeid. Særlig er samarbeid med næringslivet forholdsvis ukjent for flere av driftsenhetene i velferd. Andre tiltak Dagtilbud for personer med demenssykdom er av bygningsmessige årsaker utsatt til høsten 2016. Når dagtilbudet blir realisert vil dette gi en styrking av tilbudet til hjemmeboende som har demenssykdom. Høsten 2015 ble det åpnet fem trygghetsplasser på Finstadtunet. Innbyggere kan selv ringe og bestille et trygghetsopphold på inntil 14 dager i strekk. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 48 Follo omsorgsboliger II (FO II) åpner høsten 2016. Dette er et botilbud med heldøgnsbemanning til åtte personer med utviklingshemning/autisme. Når dette tilbudet åpnes, frigjøres tjenester som beboerne tidligere har mottatt fra andre virksomheter i kommunen. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Pleie og omsorg i 2016 er en økning på 7,3 mill. kroner. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2015, Pleie og omsorg 2016 2017 2018 2019 388 877 388 877 388 877 388 877 6 000 6 000 6 000 6 000 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak K-sal 125/14: Nye sykehjemsplasser 8 stk. K-sak 125/14: Øke med ytterligere 5 sykehjemsplasser K-sak 125/14: Avvikling av dobbeltrom 3 750 3 750 3 750 3 750 -1 400 -1 400 -1 400 -1 400 K-sak 125/14: Arbeidstøy K-sak 125/14: Forskjøvet oppstart ny bolig utviklingshemmede 10 10 10 10 2 500 5 000 5 000 5 000 K-sak 125/14: Behovsøkning 1 000 1 000 1 000 1 000 K-sak 125/14: Avlastningsbolig barn 1 000 2 000 3 000 3 000 K-sak 125/14: Nye dagsenterplasser 2 000 3 000 4 000 4 000 K-sak 125/14: Kjøp mottak LMS 2 200 2 200 2 200 2 200 -1 500 -1 500 -1 500 -1 500 1 000 1 000 1 000 1 000 615 615 615 615 K-sak 125/14: Redusere kjøpsplasser FSK 21/15: Omsorg ved livets slutt, jf. K-sak 125/14 OK-sak 29/15, OH-sak 25/15: Til dagtilbud fra voksenopplæring Nye budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 1. Utsette oppstart på Solborg -4 400 - - - 2. Innsparing ifm. at Follo omsorgsboliger II åpner -3 000 -3 000 -3 000 -3 000 3. Utsette oppstart avlastningsbolig -1 000 - - - 4. Forskjøvet oppstart Dagsenter -1 650 - - - 5. Dreie individuelle tilbud til gruppetilbud psykisk syke -200 -400 -500 -500 6. Sambruk bemanning opp mot brukerbehov 7. Mer realistisk inntekter ressurskrevende brukere 8. Redusere praktisk bistand til renhold 9. Styrke hjemmesykepleie -500 -700 -700 -700 -6 000 -6 000 -6 000 -6 000 -500 -500 -500 -500 3 000 4 000 5 000 6 000 10. Prosjekt helhetlig pasientforløp 800 800 - - 11. Prosjekt ressurssenter og velferdsteknologi 800 800 - - 80 80 80 80 12. Øke budsjettrammen Solborg 13. Helhetlig kompetanseplan for velferd 160 160 160 160 14. Buffer for ekstraordinære situasjoner 1 000 1 000 1 000 1 000 15. Utvidet åpningstid Dagbo Netto budsjettramme 2016-2019 Budsjett og handlingsplan 2016-2019 1 500 1 500 1 500 1 500 396 142 408 292 409 592 410 592 Side 49 Kommentarer til rådmannen forslag 1. Det er forsinkelser i ombyggingsprosjektet på Solborg. Dette gir utsatte driftskostnader og besparelser i 2016. 2. Brukere som skal flytte inn på FO II har andre kommunale tjenester i dag, og enkelte benytter seg også av kjøpsplass. Samhandlingsenheten, miljøarbeidertjenesten og botjenester skal samarbeide om en innsparing i forbindelse med at FO II åpner, og derfor frigjør andre tjenester. I tillegg opphører bruken av en personlig assistent for enkeltbruker. 3. Avlastningstilbud for barn blir i Ski kommune gitt via private avlastere og i kommunal drevet avlastningsbolig. Når FO II åpner, vil seks av barna som har avlastningstilbud i eksisterende avlastningsbolig få et heldøgnstilbud på FO II. Dette frigjør kapasitet i avlastningsboligen med anslagsvis 295 timer per uke. Det er per i dag en forsvarlig kapasitet på avlastningstilbudet, men det er behov for en langsiktig økning av kommunale avlastningsplasser i bolig. Dette behovet blir ivaretatt i prosjektet Behovsplan for omsorgsbygg. 4. Dagsenter er utsatt på grunn av bygningsmessige forsinkelser på Solborg. Dagsenter for demente starter derfor opp høsten 2016. 5. Opprettelse/utvidelse av åpne gruppetilbud for brukere med psykiske helseproblemer/rus og reduksjon på individuelle tiltak vil dempe behovet for vikarbruk ved sykdom, og ved vakante stillinger. Brukerne vil fortsatt få et godt tilbud gjennom gruppetilbudet. 6. Ved sambruk av bemanning vil ansattressurser brukes på tvers av virksomheter som tilbyr liknende tjenester og som trenger samme kompetanse. Tiltaket finansieres ved redusert bruk av vikarer/konsulenttjenester. Tiltaket kommer flere virksomheter til gode. 7. Kommunen mottar refusjon fra staten for ressurskrevende tjenester til brukere under 67 år. Kommunen mottar mer refusjon enn budsjettert for, og med denne justeringen vil budsjettet for refusjonen legges på samme nivå som fjorårets inntekter. 8. Stadig flere innbyggere kjøper egen, privat hjelp til renhold. Flere brukere blir oppmuntret til å utføre mer av eget renhold som del av hverdagsmestring og egentrening. Det finnes i dag flere hjelpemidler til renhold som for eksempel robotstøvsuger. Praktisk bistand til renhold skal likevel utmåles forsvarlig og være vurdert etter individuelle behov. 9. Styrking av hjemmesykepleien er nødvendig da stadig flere innbyggere trenger omfattende hjelp hjemme. Opphold i institusjon og sykehus blir av kortere varighet, og dette medfører også at flere trenger hjemmesykepleie. For å møte fremtidens økte hjelpebehov må hjemmetjenesten styrkes. 10. Det settes av midler til prosjektstilling og det startes et prosjekt for å legge til rette for gode pasientforløp og øke kvaliteten i tjenesten. En slik styrking er helt i tråd med primærhelsetjenestemeldingen og målene i kommuneplanen Det må utvikles en ny hjemmetjeneste som er bedre innrettet for å møte behovene til brukerne med de største, mest sammensatte og komplekse behovene. Dette prosjektet vil omfatte strukturert oppfølging av brukere med sammensatte og komplekse behov, vektlegging av brukers ønsker; hva er viktig for deg, samt rehabilitering i hverdagsaktiviteter. Dette er et omfattende arbeid som gjelder flere virksomheter. 11. Det settes av midler til prosjektstilling med ansvar for etablering av velferdsteknologiske løsninger og tiltak som legger til rette for økende grad av forebyggende, opplærings- og mestringstilbud. Stillingen ses i sammenheng med forslaget til investeringsmidler på velferdsteknologi. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 50 12. Budsjettjustering: Solborg ble tilgodesett med mindre midler i 2015 enn de skulle hatt i henhold til fordelingsmodellen for sykehjem. 13. Det skal jobbes med utvikling av en helhetlig kompetanseplan. Det forventes at kommunen stiller med egenkapital når kommunen søker om ulike kompetansetilskudd fra Fylkesmannen. Tiltaket deles med virksomheter innenfor Helsetjenester. 14. Erfaringer har vist at velferdsområdet trenger ekstra midler til ulike akutte brukersituasjoner som oppstår gjennom året. En pott administrert av Samhandlingsenheten vil avhjelpe når behovet for ressurskrevende tjenester oppstår. 15. Grunnet behov for et mer helhetlig tilbud til hjemmeboende, blir dagsentertilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne utvidet med åpningstid fra kl. 07.30-17.00 (etter vedtak). Hensikten er også en bedre tilrettelegging for familiemedlemmer med store omsorgsoppgaver. Dette medfører en økning på 2,2 årsverk fagarbeider i tillegg til en foreløpig beregning av transportkostnader. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 51 6.3.2 Helsetjenester Helsetjenester omfatter både lovpålagte tilbud som legetjenesten, miljørettet helsevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste, fysioterapi og ergoterapi, og ikkelovpålagte tilbud som Ski tryggere lokalsamfunn, Frisklivssentralen, Hjelper’n og Seniorkontakten. Kommunen skal fremme folkehelsearbeid og sikre befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne jf. folkehelsebarometer utarbeidet av Folkehelseinstituttet. For å møte fremtidens utfordringer må kommunen i sterkere grad satse og utvikle forebyggende tilbud samt mestrings- og opplæringstilbud. Rådmannen ønsker i planperioden å videreføre og utvikle en god kvalitet på helsetjenestetilbudene og legge til rette for at alle velferdstjenester samarbeider rundt åpne og tilgjengelige tilbud til innbyggere. Det er utarbeidet forslag om tiltak som gjør det mulig å starte et helhetlig endringsarbeid innenfor helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 52 KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Ski 2014 KG 131 2014 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger, kommunehelsetjenesten 1 807 2 069 1 977 2 277 2 018 Nto. dr.utg. til foreb., helsest./skolehelsestj. per innb. 0-5 år 5 365 8 334 6 417 6 869 - Nto. dr.utg. til foreb., helsest./skolehelsestj. per innb. 0-20 år 1 501 2 292 1 755 1 844 6 919 Netto driftsutg. til forebyggende arbeid, helse, per innbygger 40 84 116 294 1 903 Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjeneste 8,6 9,2 9,2 9,7 9,8 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetj. 9,3 9,4 9,3 11,7 8,7 Dekningsgrader Andel nyfødte m/hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Årsverk av helsesøstre per 10 000 innbyggere 0-5 år Årsverk av jordmødre per 10 000 født 42 68 86 97 84 59,3 63,4 61,8 57,3 61,1 39,2 33,9 57,2 53,3 40,5 Årsverk av fysioterapeuter per 10 000 innbyggere 8,3 8,8 8,7 10,1 7,3 Årsverk av ergoterapeuter per 10 000 innbyggere 5,7 5,2 4,5 4,9 3,6 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere 3,8 4,2 5,1 4,6 4,4 12,5 12,6 12,8 15,1 11,3 3 3,2 3,2 5,6 3,1 0,82 0,82 0,82 0,82 0,79 1 396 1 422 1 429 1 389 1 210 106 101 101 102 104 Årsverk til rehabilitering per 10 000 innbyggere Årsverk kommunale fysioterapeuter per 10 000 innbyggere Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel Gjennomsnittlig listelengde Reservekapasitet fastlege Netto driftsutgifter per innbygger i kommunehelsetjenesten har økt i perioden og ligger over Kommunegruppe 13. Årsaken til dette er en økning i antall lege- og fysioterapistillinger knyttet til sykehjem. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste per innbygger 0-5 år, viser en nedgang sammenliknet med 2012, men en økning sammenliknet med 2013. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste per innbygger 0-20 år, viser det samme. Det har også vært foretatt en opprydding i bruk av funksjonskoder som kan påvirke KOSTRA-registreringen, men det er ikke foretatt noen faktisk reduksjon. Det kan være flere forklaringer på dette, men Ski har en noe lavere dekning av helsesøstre på helsestasjoner. Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse per innbygger, viser en økning i perioden. Årsaken til dette er en økning i det forebyggende arbeid i Ski, og at arbeid knyttet til dette nå blir ført på riktig funksjon i KOSTRA. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst har økt i perioden og ligger over Kommunegruppe 13. Dette sees som et resultat av målrettet arbeid i helsestasjonstjenesten, der antall jordmødre har økt i perioden. 1 Kommunegruppe 13 består av 49 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 53 Årsverk av fysioterapeuter per 10 000 innbyggere har økt i perioden og er høyere enn Kommunegruppe 13. Årsaken til dette er en økning i antall kommunale fysioterapeuter som blant annet arbeider på sykehjem. Årsverk til rehabilitering per 10 000 innbyggere viser det samme. Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel er uendret i perioden og ligger svakt over Kommunegruppe 13. Gjennomsnittlig listelengde angir gjennomsnittlig antall pasienter på fastlegelistene. Denne viser at antall pasienter på listene har gått ned i 2014 sammenliknet med resten av perioden. Antall pasienter på listene er likevel høyere enn Kommunegruppe 13. Reservekapasitet fastlege angir kapasiteten (listetaket) i forhold til antall pasienter på listene i prosent. En verdi over 100 betyr at det er ledig plass. Kapasiteten har sunket gjennom perioden og ligger under Kommunegruppe 13. Kommunen er i gang med å opprette et kommunalt fastlegekontor, og dette vil bedre kapasiteten på fastlegelistene. Utviklingstrekk og satsingsområder i planperioden Utfordringsbildet for pleie-, omsorgs- og helsetjenester er likt. Kommunen må utvikle forebyggende, rehabiliterende og mestringsbaserte tilbud som treffer mange brukere. For å redusere det fremtidige behovet for medisinsk behandling og hjelp er det nødvendig å tenke forebyggende. Den enkelte må ansvarliggjøres til å ta medansvar for egen helse. Rådmannen prioriterer forebyggende arbeid og tilbud som legger til rette for egenmestring. Ny veileder for oppfølging av jordmor for mor etter fødsel stiller krav som kommunen i dag ikke har kapasitet til å fylle. Velferd skal arbeide med målsettingen om at kravet skal innfris. Psykisk helse Rådmannen vil ha en ytterligere tverrfaglig satsing på psykisk helsearbeid for barn og unge i Ski kommune. Trygghet, tilhørighet og fellesskap er avgjørende for å utvikle en god psykisk helse. Å skape gode oppvekstsvilkår og gode rammer rundt det enkelte barns oppvekst og utvikling er en av de viktigste oppgavene i samfunnet. Kommunen står overfor denne type utfordringer, derfor vil rådmannen øke innsatsen på området i 2016. Resultatene fra undersøkelsen Ungdata i 2015, viser at mange unge sliter med psykisk helse. Det er viktig å nå ungdommene tidlig gjennom forebyggende arbeid. I tillegg til styrking av tilbudet ønsker rådmannen også å vri tidligere ressurser i Utekontakten til annet forebyggende arbeid for samme målgruppe gjennom styrking av rammen av psykisk helse til barn og ungdom. Resultatene fra undersøkelsen Ungdata gir støtte til rådmannens forslag. Arbeidet vil skje i tett dialog med skolene, der alle respondenter i Ungdata befinner seg. Åpne tilbud – en dreining fra individuelle tilbud til gruppetilbud De aller fleste innbyggere er i stand til å hjelpe seg selv hvis kommunen tilrettelegger for gode og aktuelle tilbud. Kommunen har i dag flere åpne tilbud hvor innbyggere selv tar kontakt for å få råd og veiledning, faglige vurderinger, støtte- og mestringstilbud og samvær med andre. Eksempler på åpne tilbud i kommunen er Friskliv, Frivillighetssentralen, Atferdsteam, Hjelper’n, Seniorkontakt, Aktiv på Dagtid og Miljøarbeidertjenesten, som blant Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 54 annet holder kurs i depresjonsmestring og angstmestring. Disse tilbudene er både godt brukt og godt likt blant innbyggere, samtidig som de er mindre kostnadskrevende for kommunen enn individuelle tilbud. Miljøarbeidertjenesten vil i planperioden utvide sine gruppetilbud og starte opp nye gruppetilbud rettet mot innbyggere som enten har psykiske helseutfordringer og/eller sliter med rusavhengighet. Det kan også være aktuelt å starte opp gruppetilbud for andre brukergrupper. Gruppetilbud har en annen dynamikk enn individuelle tilbud og kan fremme sosiale relasjoner som styrker enkeltmennesker. Det vil i planperioden bli etablert flere åpne gruppetilbud, og det er en forventning om at slike gruppetilbud vil dempe omfanget av individuelle tilbud. Dette endringsarbeidet skal gjøres innenfor budsjettrammene, men representerer en klar dreining av tilbudene mot åpne og i større grad brukerstyrte tilbud. Kommunalt fastlegekontor og daglegevakt I løpet av høsten 2015 åpner kommunen et kommunalt fastlegekontor med to leger, lokalisert ved Ski sykehus. Dette vil gi bedre kapasitet på fastlegetilbudet, og ivaretakelsen av øyeblikkelig hjelp på dag blir flyttet fra de øvrige fastlegene til det kommunale fastlegekontoret ved Ski sykehus. I tillegg vil det kommunale fastlegekontoret tilby demensutredning og fallpoliklinikk. Lokalmedisinsk senter Som et ledd i gjennomføring av Samhandlingsreformen, åpner et interkommunalt lokalt medisinsk senter ved Ski sykehus 1. januar 2016. Dette tilbudet skal blant annet dekke kommunens behov for øyeblikkelig-hjelp-plasser på døgnbasis, som skal erstatte eller utsette behandling i sykehus. De budsjettmessige forutsetningene knyttet til etablering av lokalmedisinsk senter er omtalt i kapittel 7.1 Tilskudd til interkommunale tjenester. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Helsetjenester er en økning på 2,0 mill. kroner. (i 1 000 kr) 2016 2017 2018 2019 75 280 75 280 75 280 75 280 Økonomiplan 2014-2017 860 860 860 860 K-sak 125/14: Styrke familievoldskoordinator/folkehelse 400 400 400 400 40 40 40 40 170 430 430 430 Opprinnelig budsjett 2015, Helse Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Nye budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 1. Forsinket oppstart to mottaksplasser LMS 2. Helhetlig kompetanseplan for velferd 3. Kreftkoordinator 4. Fastlegekontor/daglegevakt 5. Avvikle Utekontakten 6. Psykisk helsearbeid, barn og unge Netto budsjettramme 2016-2019 Budsjett og handlingsplan 2016-2019 -1 100 1 000 500 - - -650 -1 300 -1 300 -1 300 1 300 1 950 1 950 1 950 77 300 78 160 77 660 77 660 Side 55 Kommentarer til rådmannens forslag 1. Det vil ikke være full bruk av to mottaksplasser ved lokalmedisinsk senter fra oppstart. 2. Tiltak er i henhold til K-sak 97/15 om opprettelse av et fastlegekontor/daglegevakt. 3. Tiltak er i henhold til K-sak-47/12 midler til kreftkoordinatorstilling. Tiltaket har et gradvis opphør av støtte fra Kreftforeningen. 4. Det skal jobbes med å utvikle en helhetlig kompetanseplan for området. Det forventes at kommunen stiller med egenkapital når kommunen søker om ulike kompetansetilskudd fra Fylkesmannen. Tiltaket deles med virksomheter innenfor Pleie og omsorg. 5. Rådmannen ønsker å vri tidligere ressurser i Utekontakten til annet forebyggende arbeid for samme målgruppe gjennom styrking av helsefremmede arbeid. 6. Rådmannen vil ha en ytterligere tverrfaglig satsing på psykisk helsearbeid for barn og unge i Ski kommune. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 56 6.3.3 Sosialtjenester Sosialtjenester omfatter kommunale tjenester gitt fra NAV. Dette er økonomisk sosialhjelp og kommunal bostøtte, samt flere ulike oppfølgingstilbud og programmer som har som mål at innbyggere skal komme i arbeid og leve uavhengig av offentlige ytelser. NAV skal også motvirke fattigdom hos enkeltpersoner og familier. KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Ski 2014 KG 131 2014 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 1 777 1 755 1 976 1 814 2 047 Netto driftsutg. til sosialtjenesten per innbygger 20-66 år 2 951 2 938 3 325 3 066 3 357 Nto. driftsutg. til råd/veiledn./sos. foreb. arb. per innb. 20-66 år 1 357 1 368 1 280 1 160 1 100 46 46,6 38,5 37,8 32,8 1 522 1 430 1 893 1 822 1 793 51,6 48,7 56,9 59,4 53,4 Andel nto. driftsutg. til tilbud til personer med rusproblemer 2,4 4,8 4,6 2,7 13,8 Andel sosialhjelpsmottakere 20-66 år, av innb. 20-66 år 3,4 4 4,6 3,9 3,8 1,06 1,15 1,18 1,21 1,05 7 428 7 585 8 756 8 940 - 5,3 4,3 4,6 4,9 - Prioritering Andel netto driftsutg. til råd/veiledning/sos. forebyggende arb. Netto driftsutg. til økonomisk sosialhjelp per innb. 20-66 år Dekningsgrader Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbygger Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 6,1 4,8 5 5,8 - Sosialhjelpsmottakere med stønad i seks måneder eller mer 287 244 308 322 - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 45,7 48,6 42,7 45,3 - Nto. driftsutg. til komm. sysselsettingstilt. per innb. 20-66 år 93 98 102 153 268 Årsverk i sosialtjenesten inkl. stillinger til sysselsettingstiltak 31 34 36 38 45,16 Utgifter til sosialtjenesten per innbygger ligger noe under Kommunegruppe 13. Utgifter til sosialhjelp per innbygger og andelen sosialhjelpsmottakere per innbygger tilsvarer nivået for kommunegruppen. På de samme områdene ligger Ski kommune noe over nivåene for dem 1 Kommunegruppe 13 består av 49 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 57 øvrige kommunene i Follo. Kombinasjonen av høyere andel sosialhjelpsmottakere og høye boutgifter kan føre til at nivået på økonomisk sosialhjelp i Ski ligner mer på kommunene i Kommunegruppe 13 enn på nabokommunene i Follo. Stønadslengden for både ungdom og voksne ligger høyt i Ski. Her foreligger det ikke sammenligningstall for Kommunegruppe 13, men målt i forhold til øvrige kommuner i Follo, har Ski lang stønadsperiode. Det er fokus på tiltak som kan redusere stønadslengden. I juni 2015 ble det åpnet et jobbsenter som legger opp til daglig arbeidsrettet oppfølging av stønadsmottakere med vilkår. Jobbsenteret Muligheten vil bidra til raskere overgang til arbeid gjennom god oppfølging. Tiltaket bør føre til kortere stønadsperiode i 2015. Utfordringer og satsingsområder i planperioden Utfordringsbildet for pleie og omsorg, helsetjenester og sosialtjenester gjelder for alle områder, og tjenestene og tilbudene som gis eller ikke gis påvirker hele velferdsområdet. Det er en utfordring i seg selv at NAV delvis blir oppfattet som en tjeneste som skiller seg ut fra andre kommunale helse- og omsorgstjenester. Brukere som har kommunale tjenester fra NAV, kan også ha helse- og omsorgstjenester. Derfor er det viktig at velferdstjenestene samarbeider, ikke bare på individnivå, men også på overordnet nivå i større utstrekning enn før. Kommunen må forberede seg på et høyere ledighetsnivå de nærmeste årene. Dette vil, sammen med økte boligpriser, kunne innebære økte utgifter til økonomisk sosialhjelp. På den annen side er det igangsatt tiltak som retter seg mot helseavklaring av langtidsstønadsmottakere og etablering av kommunale arbeidsmarkedstiltak for å kompensere for bortfall av statlige tiltak. Det er forventet at dette er tiltak som i 2016 vil bidra til å redusere antall stønadsmottakere og også motvirke en økning i stønadslengden. Ulike helseutfordringer hos mange av NAVs stønadsmottakere innebærer at det må gjøres en innsats for å gjennomføre helse- og arbeidsavklaring for disse for å unngå at de vil bli langtidsstønadsmottakere. Et tettere samarbeid mellom NAV, helsetjenester og næringsliv er nødvendig for å få flere brukere tilbake til arbeid. Økt bosetting av flyktninger og økt arbeidsinnvandring i forbindelse med utbygging av Follobanen, vil også innebære større trykk på helsetjenestene i kommunen. Kravet om likeverdige kommunale tjenester vil forutsette tettere samarbeid mellom NAV og kommunale helsetjenester for å imøtekomme dette. Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen (migrasjonshelse) Alle virksomhetene som jobber innenfor velferd trenger økt kompetanse på migrasjonshelse. Dette er en utfordring som velferdsområdet vil arbeide med i planperioden. Nye stønadsmottakere og stigende arbeidsløshet NAV vil øke oppfølgingskapasiteten av nye ledige. Jobbsenteret Muligheten er etablert. Dette vil være et tett oppfølgingstiltak for nye stønadsmottakere. Målet er å bidra til at nye ledige og nye stønadsmottakere raskere skal komme seg ut i jobb. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 58 Lange stønadsperioder Lange stønadsperioder skyldes i hovedsak at stønadsmottakere med sammensatte helseutfordringer går på stønad over lang tid. Flere bidrag for å avklare helsesituasjon og arbeidsevne for disse brukerne vil bidra til at stønadsperioden kan bli kortere. Å ta imot brukere med nedsatt arbeidsevne i arbeidspraksis og rekruttere etter delmål 2 i IA-avtalen, er gode tiltak. Økonomisk sosialhjelp En målsetting for nivået for økonomisk sosialhjelp i Ski er å komme ned på utgiftsnivå som i 2012. Dette forutsetter god effekt av de tiltakene som settes inn og kan gi en gradvis reduksjon i utbetalingene fremover. Samtidig er det viktig å merkes seg at økt ledighet, høyere innbyggertall og endringer i sosialtjenesteloven likevel kunne gi en økning i utgiftene. Rådmannens forslag baserer seg på at gevinstene av igangsatte og planlagte tiltak vil vises på stønadsnivået gjennom hele handlingsplanperioden, i tråd med K-sak 125/14 Budsjett og handlingsplan 2015-2018. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Sosialtjenester i 2016 er en reduksjon på 6,0 mill. kroner. (i 1 000 kr) 2016 2017 2018 2019 47 604 47 604 47 604 47 604 K-sak 125/14: Sosialstønad -4 000 -6 000 -7000 -7000 Nye budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 1. Økt inntekt tilskudd helsetjenester for flyktninger (FUNK-tilskudd) -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 2. -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 41 604 39 604 38 604 38 604 Opprinnelig budsjett 2015, Sosialtjenester Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Redusert tomgangsleie og økt vedlikehold av boliger Netto budsjettramme 2016-2019 Kommentarer til rådmannens forslag 1. Det vil i 2016 utløses tilskudd til helseoppfølging for flyktninger med ekstra kostnadskrevende tiltak. 2. Økt innsats på vedlikehold av boligporteføljen for flyktninger og økt gjennomstrømming i boligene vil gi lavere utgifter på disse boligene og mindre tomgangsleie. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 59 6.4 Oppvekst Kommunens tjenestetilbud innen oppvekst skal tilrettelegges slik at alle barn og unge har muligheten til å bli sett, satt krav til og oppleve gleden av å lykkes med noe. Barn og familier skal så tidlig som mulig tilbys riktig hjelp og bistand til rett tid og på rett sted. Oppvekstområdet omfatter barnehager, skoler, Pedagogisk virksomhet og Familiens Hus. Området skal sikre at barn og elever får et godt læringsmiljø som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å mestre livene sine. Området skal ta vare på de mest utsatte barna og beskytte disse mot omsorgssvikt, samt motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i barnehage, grunnskole og videre skolegang en suksessfaktor for senere utdanning, jobb, fysisk og psykisk helse og tilhørighet. Mye av grunnlaget for god helse i legges i barne- og ungdomsårene. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse. Kvalitet i barns oppvekstmiljø kan sikres via: Trygge foreldre med gode foreldreferdigheter Kvalitetsmessige gode barnehager som bidrar til utvikling og læring Kvalitetsmessige gode skoler som bidrar til ytterligere utvikling og læring Kvalitetsmessige gode støttetiltak for barn og foresatte som har behov for det Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 60 Mål- og resultatkjede Oppvekst Resultat Full barnehagedekning Språkarbeidet i barnehagene innehar god kvalitet Barnehagene har et godt pedagogisk tilbud med fornøyde barn og foreldre Innbyggere Kommunen har gode skoler Indikator Andel barn som får plass etter hovedopptak Andel barnehager med god kvalitet Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Resultat på foreldreundersøkelse1 Faktisk nivå 2014 100 Planlagt nivå 2016 100 Planlagt nivå 2019 100 - 50 75 86,2 87 100 4,5 -2 5 92 95 100 90 95 100 - 70 80 4,4 4,4 4,4 Elevene trives på skolen Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning Andel skoleledere med minimum 30 studiepoeng innen ledelse Andel ansatte i skole/SFO med fagbrev/fagutdanning Resultat på elevundersøkelse trivsel 3 3,9 4 4 1,2 1 1 Elevene har gode resultater Resultater på elevundersøkelse vurdering for læring Resultat på elevundersøkelse mobbing på skolen Resultat nasjonale prøver lesing 5. tr4 51 > landet > landet Resultat nasjonale prøver regning 5. tr 51 > landet > landet Resultat nasjonale prøver lesing 8. tr 52 > landet > landet Resultat nasjonale prøver regning 8. tr 50 > landet > landet Resultat nasjonale prøver lesing 9. tr 54 > landet > landet Resultat nasjonale prøver regning 9.tr 54 > landet > landet 40,9 > landet > landet Andel elever som får spesialundervisning Skår på egenrapportering fra brukere (KOR-skjema)5 Resultater brukerundersøkelse6 7,5 7 4,8 - 6,5 7 5 5,1 5,3 Skår på egenrapportering fra brukere (KOR-skjema)3 Antall foreldre og barn som mottar konsultasjoner, rådgivning 4 6 6,5 20 25 32 100 130 150 Grunnskolepoeng Elevene får tilpasset opplæring med gode systemtiltak ved behov Brukere av PPT opplever å ha fått et godt tilbud Brukere av helsestasjon- og skolehelsetjenesten opplever å ha fått et godt tilbud Brukerne er tilfredse med tilbudet fra Hjelper'n Foresatte som opplever utfordringer i foreldrerollen får tilbud om veiledning Det gis tilbud om kurs for ulike grupper i regi av forebyggende avdeling Antall deltakere 1 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Foreldreundersøkelser planlegges gjennomført hvert annet år. Neste resultat vil foreligge i 2017. 3 Skalaen på elevundersøkelsen går fra 1 til 5. Høy verdi betyr positivt resultat, med unntak av indikator for mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt. 4 Resultatet av prøvene viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. Nasjonalt snitt på skalaen er 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. 5 Skalaen på Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) går fra 1 til 10. Høy verdi betyr positivt resultat. 6 Skalaen på brukerundersøkelsen går fra 1 til 6. Høy verdig betyr positivt resultat. 2 Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 61 Samfunnsutvikler Arbeidsgiver Resultat Skolene har aktive elevråd og representanter i kommunalt elevråd Indikator Antall møter per år Faktisk nivå 2014 4 Planlagt nivå 2016 4 Planlagt nivå 2019 4 Skolene deltar i Barn- og unges kommunestyre (BUKS) Deltakelse i BUKS Ja Ja Ja Kommunen har trafikksikre skoler Andel godkjente trafikksikre skoler 30 75 100 Ansatte i barnehage og skole har mulighet til å etterutdanne seg Antall ansatte på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning 16 12 16 - >15 >10 Andel ansatte som gjennomfører etterog videreutdanning i barnehage og skole Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 62 6.4.1 Barnevern Tjenesten er organisert gjennom Familiens Hus og omfatter et bredt spekter av tjenester med en fellesnevner; tilbud til barn og ungdom og deres familier. Barnevernets formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, slik at de sikres trygge oppvekstsvilkår. Tjenesten har spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer så tidlig at varige problemer unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Barneverntjenesten skal først og fremst gi hjelp og støtte slik at foreldrene selv skal kunne makte å ivareta sitt omsorgsansvar. Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barneverntjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Ski 2014 KG 131 2014 Netto driftsutgifter til sammen per innbygger 1 379 1 484 1 327 1 476 1 637 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år 5 490 5 927 5 345 5 985 7 321 Prioritering Dekningsgrader Barn med melding ift. antall innbyggere 0-17 år - - 3,1 3,9 - 2,2 2,9 3,4 4 - Andel barn ikke plassert med tiltak ift. ant innb. 0-17 år - - 2,7 2,5 - Andel barn plassert med tiltak ift. ant innb. 0-17 år - - 0,7 1 - Brutto driftsutgifter per barn 51 222 50 240 48 682 55 076 - Brutto driftsutg. per barn ikke plassert av barnevernet 38 098 38 010 47 405 35 866 - Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet 317 115 347 441 329 479 366 432 - Andel undersøkelser med behandlingstid innen tre måneder 93 95 92 93 82 Andel barn med tiltak per 31.12 med utarbeidet plan 93 86 85 74 - 3 3,4 3,9 4,5 4 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Produktivitet Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år I forhold til Kommunegruppe 13 ligger Ski kommune lavt når det gjelder netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger. Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år kan være et uttrykk for flere forhold; kultur og praksis for hva som vurderes som bekymring for barns situasjon, og i 1 Kommunegruppe 13 består av 49 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 63 forlengelsen av dette; hva som meldes. Det kan tilsvarende være et uttrykk for levekår for familie, barn og unge i kommunen. Ski kommune har hatt en jevn økning fra 2011 og ligger nå på 4,0 prosent. Brutto driftsutgifter per barn som er plassert i barnevernet har hatt en økning fra 2013 til 2014. Dette skyldes en opptrapping av kommunenes egenandel. Opptrappingen vil fortsette også i 2015. Det er lovpålagt å utarbeide tiltaksplaner for alle barn i barnevernet. Med plan menes at barnet har fått utarbeidet en tiltaks- eller omsorgsplan som omtaler hvilke behov det enkelte barn har, og hvordan kommunen ser for seg at disse behovene kan dekkes gjennom eksplisitte tiltak. Ski har en negativ utvikling på denne indikatoren som nå er nede i 74,0 prosent av barna i barnevernet med utarbeidet plan. Når det gjelder fristoverholdelser både i henhold til gjennomgang av meldinger, samt gjennomføringer av undersøkelser innen fristen på tre måneder, har Ski kommune en vesentlig høyere skår enn referansekommunene. 93,0 prosent av undersøkelsene barnevernet foretar seg har kortere behandlingstid enn tre måneder. Barnevernet i Ski har 4,5 ansatte med fagutdanning per 1 000 barn, noe som gir en høyere dekningsgrad enn Kommunegruppe 13 som er fire. I Ski kommune innebefatter dette tallet også fagstillinger knyttet til tiltaksarbeid i barneverntjenesten og drift av heldøgnstiltak for enslige mindreårige flyktninger. Utviklingstrekk og satsingsområder i planperioden Barnevernet skal sikre at barn får hjelp til rett tid. Det er viktig at barnevernet er inne i sakene på et tidlig tidspunkt for å kunne få til dette. De siste års lovendringer har medført at kommunens barneverntjeneste har fått et større ansvar enn før. Endringen legger stor vekt på utvikling av kunnskap, kompetanse og god samhandling mellom forvaltningsnivåene. Barneverntjenestens saksbehandling reguleres av barnevernloven og en rekke forskrifter, men innebærer også en stor grad av skjønnsutøvelse. Arbeidet med å etablere gode rutiner for systemkontroll og pålitelig produksjonstall vil fortsatt gis prioritet i kommende periode, og vil være en viktig del av internkontrollen. Faglige standarder for skjønnsutøvet arbeid er utfordrende. Gjennom den omorganisering tjenesten har foretatt vil styring og ledelse i flere faser av en barnevernssak ha som mål at det tjenestetilbudet som gis er riktig og målbart. Barnevernet har igangsatt arbeid med tiltaksplaner, både med henblikk på kvalitet i planen og evaluering av denne. Dette ble igangsatt i første halvdel av 2015, etter at dette også var tema i forbindelse med forvaltningsrevisjonen. I dette arbeidet vil det også i større grad være fokus på at tiltak tilpasses og dimensjoneres i forhold til målsettingen med tiltaket. Dette vil gi grunnlag for å kunne gjennomføre reelle evalueringer i sakene. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 64 En av de største utfordringene i barneverntjenesten er kapasitet. Barnevernet har i 2015 opplevd en økning av bekymringsmeldinger. Det er ønskelig at endringsarbeidet som skjer i familiene barneverntjenesten jobber med, skal utføres av barneverntjenestens eget tiltaksteam. Dette både fordi teamet har høy kompetanse og fordi det gir mulighet til tett samarbeid med saksbehandler. I forhold til sakskompleksitet og volum har ikke tiltaksteamet per i dag kapasitet til å arbeide med alle saker. Dette medfører at kommunen i noen tilfeller må kjøpe eksterne konsulenter som arbeider med disse sakene. Barnevernet har utfordringer knyttet til merforbruk innen tiltak for barn plassert utenfor hjemmet, jf. andre tertialmelding 2015. Det er behov for å styrke tiltaksarbeidet. Det må i denne sammenheng vurderes om ressursene i barneverntjenesten gir best mulig utnyttelse slik det arbeides i dag. Det er nærliggende å se om noen av ressursene som brukes til undersøkelser kan frigjøres. Barnevernet ønsker å kunne vri deler av tjenestetilbudet til mer forebyggende lavterskeltilbud. Sammen med barnehagene og skolene bygges det videre på Tidlig innsats for barn i risikosonen (TIBIR), som er på god vei til å bli godt og bredt implementert. Satsingsområder i barnevernet fremover er i større grad å kunne utnytte ressurser på tvers av virksomheter/tjenester. Det skal ikke være nødvendig for barneverntjenesten å kjøpe kompetanse eksternt når dette finnes i kommunen. Det må imidlertid gjøres en vurdering i forhold til at dette vil kunne føre til at tjenestetilbudet endres. Det skal satses på involvering av brukere. Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) vil bli tatt i bruk for å sikre løpende tilbakemeldinger fra brukerne. Dette innen både helse- og barneverntjenesten. Rådmannens forslag Rammene til tjenesteområdet Barnevern holdes uforandret i 2016. (i 1 000 kr) 2016 2017 2018 2019 Opprinnelig budsjett 2015, Barnevern 42 891 42 891 42 891 42 891 Netto budsjettramme 2016-2019 42 891 42 891 42 891 42 891 Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 65 6.4.2 Grunnskole Alle barn og unge har plikt og rett til grunnskoleopplæring. Elever har rett til opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger. Elever som ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Elevene har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tjenesteområdet består av seks barneskoler, to ungdomsskoler, to 1-10 skoler og en fådelt skole for 1.-4. trinn. I tillegg omfatter tjenesteområdet åtte skolefritidsordninger, spesialskolen Follo barne- og ungdomsskole og Pedagogisk virksomhet. Ski kommune har ved skolestart høsten 2015 ansvar for 4 313 grunnskoleelever. SFO gir tilbud til 1 485 barn. KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Ski 2014 KG 131 2014 26,9 26,8 27,3 24,7 23,9 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 6,7 6,2 5,1 4 6,6 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 2,9 2,7 3,3 1 3,1 Prioritering Nto. driftsutg. grunnskole, i prosent av samlede nto. driftsutg. Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,2 8,4 8,1 7,4 7,6 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 22,8 19,6 21,6 21,8 17,3 Andel elever i kommunal SFO med 100 prosent plass 78,2 75,9 83,6 76,3 60,4 82 989 88 481 95 692 95 228 104 156 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole 317 319 347 351 279 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10. årstrinn 15,5 15,6 15,1 15 14,6 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,6 40,5 40,3 40,9 - 82,5 82,2 81,3 79,3 88,6 Personell Andel lærere med universitets-/høgskoleutd. og ped. utd. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor viser kommunens egen tjenesteproduksjon i grunnskolesektor, per elev. Etter en årlig økning på om lag 7,0 prosent fra 2011 til 2013, opplever kommunen nå en nedgang fra 2013 til 2014. Ski kommune ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet for Kommunegruppe 13. Kommunen har en kostnadseffektiv skoledrift, med relativt store skoler målt i elevtall og lite behov for skoleskyss. Skolene har 1 Kommunegruppe 13 består av 49 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 66 gjennomgående forholdsvis store grupper, men gruppestørrelsen utpeker seg ikke nevneverdig sammenlignet med referansekommunene. KOSTRA viser en forholdsvis jevn nedgang i andel elever som får særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring. Spesielt sistnevnte har en tydelig nedgang fra 2013. Dette har sammenheng med at Ski bevisst har satset på tilpasset opplæring for å redusere behovet for både særskilt norskopplæring og spesialundervisning. Ski har en lavere andel for begge indikatorene enn Kommunegruppe 13. For første gang siden 2009 er andel elever i Ski som får spesialundervisning under nivå for referansekommunene. Ski har en fortsatt nedadgående trend. Nedgangen gjelder for alle trinnene. Andelen timer til spesialundervisning av totalt antall lærertimer holder seg stabil, men Ski ligger noe høyere enn Kommunegruppe 13. Andel elever i kommunal SFO er redusert med om lag 8,0 prosent fra 2013 til 2014, men sammenlignet med referansekommunene har Ski fortsatt en høy andel elever i kommunal SFO. Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning fortsetter å gå noe ned. Ski kommune ligger nærmere 12,0 prosent under Kommunegruppe 13. Ski har imidlertid flere lærere med annen universitets-/høgskoleutdanning enn sammenligningskommunene. Utviklingstrekk og satsingsområder i perioden Kommuneplanens mål fastslår at barn og unge skal ha trygge oppvekstsvilkår og en tilpasset opplæring og utdanning. Ski kommune skal bidra til at hjemmet gir barn og unge omsorg og utviklingsmuligheter. Skolens hovedoppgave er å utvikle hele mennesket på en slik måte at barn, unge og voksne trives og får et grunnlag for livslang læring. I samarbeid med hjemmet skal skolen sørge for opplæring av høy kvalitet, tilpasset elevenes evner og forutsetninger. Kvalitet i skolen Ski kommune har gode skoler og jobber langsiktig og målrettet for at tjenestene skal bli enda bedre. Utviklingsarbeidet er politisk vedtatt i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Kompetanse for kvalitet er en nasjonal satsing på videreutdanning for lærere. Målet er å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen hos lærere i blant annet grunnskolen. Ski kommune har de seneste årene fått med flere lærere enn det antallet som opprinnelig har blitt tildelt kommunen. Det foreligger en egen satsing på ungdomstrinnene i Ski. Alle skolene med ungdomstrinn deltar i den statlige satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Her har ungdomsskolene fokus på lesing, skriving og klasseledelse. Arbeidet skal øke motivasjon for læring og styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, sikre god klasseledelse og vurderingspraksis. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 67 Regjeringen har foreslått å øke timetallet i naturfag for 5.-7. trinn fra høsten 2016. Rådmannen ønsker å øke rammene til grunnskolene tilsvarende hva kommunen får i rammetilskudd knyttet til tiltaket. Resultater Utdanningsdirektoratet har endret utregningsmetoden for nasjonale prøver og viser nå gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. Resultatene fra skoleåret 2014/2015 er derfor ikke sammenlignbare med tidligere års resultater. For skoleåret 2014-2015 oppnådde elevene følgende resultater i Ski kommune1: Trinn 5. 8. 9. Ski Landet Akershus Kommunegruppe 13 Ski Landet Akershus Kommunegruppe 13 Ski Landet Akershus Kommunegruppe 13 Lesing Regning Engelsk 51 50 51 50 52 50 51 50 54 54 55 54 51 50 51 50 50 50 51 50 54 53 54 54 51 50 51 50 51 50 51 50 - Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt 42-60 41-59 42-60 41-59 42-59 41-59 42-60 42-59 46-63 45-63 46-64 45-63 1,5 4,5 3,1 1,8 1,9 1,4 0 2,6 1,5 0,8 2 1,5 0,7 2,6 1,9 6,2 2,7 2,5 Figur 11: Resultater fra nasjonale prøver I tabellen skisseres med grønn farge i hvilken grad det vurderes at Ski kommunes resultater er bedre enn de Ski sammenligner seg med. Vurderes resultatet å være likt, er det markert gult. Rubrikken er markert rødt hvis resultatet vurderes som svakere. Ski kommune ligger på samme nivå eller over dem kommunen sammenligner seg med når det gjelder resultater. Spredningen på elevene vurderes også som lik med unntak av på 9. trinn hvor spredningen er noe mindre. Det målbevisste arbeidet med satsing på grunnleggende ferdigheter gir resultater. Det er viktig at skolene fortsatt holder fast på de samme satsingsområdene som er i tråd med innholdet i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Opplæringslova § 9a pålegger kommunen å legge til rette for gode læringsmiljøer som fremmer trivsel og minimerer mobbing. Skolene i Ski arbeider bevisst med et positivt læringsmiljø og holdningsskapende arbeid med fortsatt søkelys på elevenes arbeids- og læringsmiljø, samt arbeid mot mobbing. Elevundersøkelsen gir elever mulighet til å si sin 1 Poengskalaen går fra 0 – 100 og er en normalfordelingskurve (Gauss-kurve). Landsgjennomsnittet er 50 poeng på 5. og 8. trinn. Gjennomsnittet på 9. trinn er 54 poeng i lesing og 53 poeng i regning. Når eleven skårer over 60 poeng hører eleven til de 15.8 prosent beste resultatene i landet (det vil si et standardavvik bedre om man tenker seg en normalfordeling). Er avstanden mellom spredningsindikatorene stor, viser det at det er stor spredning på elevenes resultater. Er den liten er det liten spredning. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 68 mening om læring og trivsel i skolen. Resultatene for Ski kommune er jevnt over gode. Elevundersøkelsen viser at det er gjennomgående høy trivsel blant elevene i Ski. Resultatene er stabile eller viser en forbedring fra skoleåret 2013-2014. Indikatorene støtte fra lærer, vurdering for læring, læringskultur og elevdemokrati viser en til dels markant høyere skår i 2014 enn i 2013. Andel elever som opplever mobbing to-tre ganger i måneden eller oftere er lavere i 2014 enn i 2013. Tidlig og forebyggende innsats Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I et forebyggende perspektiv er det realistisk at økt innsats i barnehage og skole vil gi bedre læringsmiljø og økt læringsutbytte, som igjen på lang sikt vil gi reduserte utgifter på andre tjenester i kommunens tjenester. Tidlig innsats og gode støttetiltak er forebyggende. For å ivareta dette arbeider kommunen langsiktig innenfor områdene Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, Forsvarlig system for skole og SFO og Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Kommunen har flere sentrale satsingsområder for å sikre gode læringsmiljø og tidlig innsats. Skolene jobber for trygge og gode leke- og læringsmiljø som er frie for mobbing og krenkelser. Arbeidet med å implementere skoleutviklingsmodellen Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) på skolene i Ski videreføres i 2016. Alle ansatte legger vekt på positiv involvering og oppmuntring, og de gir forutsigbare reaksjoner på negativ atferd. Tiltakene bidrar til å forebygge og håndtere uønsket atferd og fremme positivt læringsmiljø. Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) er en modell med stort fokus på foreldreveiledning basert på evidensbaserte innsatser. Dersom kommunen klarer å identifisere barn som er i risikosonen for å utvikle atferdsproblemer, vil det kunne settes inn tiltak og gi foreldreveiledning på et tidlig tidspunkt, før atferdsproblemene har blitt for store. På sikt vil dette arbeidet gi resultater i form av bedre foreldreferdigheter og mer helhetlig innsats for barn i risiko. Bruk av denne metoden vil videreutvikles i 2016. Det vil arbeides med å samkjøre TIBIR og PALS med felles styringsgruppe, da disse modellene henger nært sammen og utfyller hverandre når det gjelder forebygging og håndtering av problematferd både hjemme og på skolen. Skolene vurderer at det er utfordrende å holde tak i arbeidet med tilpasset opplæring/ systemtiltak og det helhetlige forebyggende samarbeid som er igangsatt i tråd med PALS og TIBIR. Med begrensede ressurser må skolene prioritere innenfor tilpasset opplæring og systemtiltak. I tråd med arbeidet med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring tilrettelegger skolene for tiltak som skal redusere behovet for spesialundervisning. Tiltak knyttet til ressurssterke elever har imidlertid skolene i svært liten grad mulighet til å gjennomføre. Reduseres tilbudet til elever som strever vil behovet for spesialundervisning øke. Ved skolestart høsten 2015 har om lag 4,6 prosent av elevene i ordinær grunnskole i Ski kommune enkeltvedtak om spesialundervisning. Bruken av spesialundervisning har gått ned Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 69 de siste årene i tråd med nasjonale føringer og ikke minst det lokale utviklingsarbeidet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Det vurderes å være godt samarbeid mellom elever, foresatte, skole og PPT når det gjelder elever med spesielle behov. Follo distriktsrevisjon gjennomførte en forvaltningsrevisjon våren 2015 som ga kommunen gode skussmål. Arbeidet med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring med særskilt fokus på tilpasset opplæring/systemtiltak og velfungerende ressursteam, fortsetter på alle skoler. Om lag 1 prosent av grunnskoleelevene fra Ski har spesialundervisning organisert til andre tilbud enn ved sin nærskole; eksempelvis Follo barne- og ungdomsskole (FBU), Toppen ved Vevelstadåsen skole, Verkstedvegen eller skoler i andre kommuner. Satsing på økt skolenærvær vil fortsette i 2016. Skolene skal videreføre arbeidet med å implementere Retningslinjer for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær og Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær. Tidlig identifisering, treffsikre tiltak og godt samarbeid mellom foresatte og skolens støttesystemer er avgjørende. Forebyggende innsatser er utfordrende å holde tak i og implementere, på grunn av kapasitet i form av kompetanse og økonomiske ressurser. Samtidig ser barnehagenes og skolenes nærmeste samarbeidspartnere viktigheten av tidlig innsats og forebyggende innsatser knyttet til barn, foresatte, barnehager og skoler. Det er et økende antall barn og elever med ulike utfordringer, også med store sammensatte psykososiale vansker. Dette er konkretisert ytterligere i undersøkelsen Ungdata som ble gjennomført i Ski i 2015. Voksenopplæringen vil videreføre arbeidet med å utvikle skoletilbudet slik at voksne med behov for opplæring får et godt tilpasset tilbud som bidrar til utvikling og eventuelt gjennomføring av videregående skole etter at grunnskoletilbudet er gjennomført i kommunen. Voksenopplæringen får prosjektmidler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) knyttet til gjennomføring av grunnskole- og videregående skole, hvor også samarbeid med lokalt næringsliv er vesentlig. Digitale løft Den teknologiske utviklingen går raskt, og det utvikles stadig nye muligheter for å bruke digitale verktøy både i undervisning og i oppfølging for den enkelte elev. Skolene i Ski ønsker å fremstå som moderne og fremtidsrettet. Skolene fortsetter implementeringen av VOKAL og PULS. VOKAL er et registreringsverktøy som sammenstiller læringsresultater for den enkelte elev og for en klasse som enhet. Med dette verktøyet får læreren enkelt oversikt over hvor enkeltelever har sine styrker og utfordringer for å gi god tilpasset opplæring. PULS er et analyseverktøy for skoleeier og skoleledere som skal gi en samlet oversikt over resultater og analyser av disse. Felles elektronisk identifikasjon (FEIDE) er en løsning som gjør at elever og lærer kan logge seg på alle digitale ressurser de har behov for ved hjelp av kun én brukeridentifikasjon og ett passord. Her er alle ressurser samlet på ett skrivebord; Skoleportalen. Arbeidet med å innføre FEIDE og Skoleportalen vil fortsette i 2016. Skolene prøver ut en SMS-løsning, Transponder, for å vurdere bruk av SMS-løsninger for effektiv kommunikasjon mellom skole Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 70 og hjem om fravær og aktuelle aktiviteter. Løsningen er også viktig i et beredskapsaspekt for å gi rask informasjon hvis det skulle oppstå kritiske hendelser. Muligheter for rask og enkel SMS-kommunikasjon med hjemmet er et viktig bidrag for god samhandling. Utprøvingen skal evalueres i løpet av 2016. Skolekapasitet Ski kommune vokser og det har de siste årene vært elevtallsøkning som resulterer i at skoler rehabiliteres og utvides, samtidig som det planlegges nye skoler på lengre sikt. Dette behovet vil fortsette også utover i perioden. Dette vil være kostnadsdrivende både på investerings- og driftssiden. Justering av retningslinjer knyttet til søknad/innvilgelse av skoleplass i annen kommune ble behandlet i OK-sak 39/15. Endringen åpner for at flere elever kan få innvilget refusjonsgaranti fra Ski kommune for å kunne gå på skole i andre kommuner. Eventuelle kostnader knyttet til justeringen er vanskelig å anslå. Rådmannen vil komme tilbake med eventuelle behov ved første tertialmelding 2016. Som oppfølging av K-sak 51/15 Justering av kriteriemodell for tildeling av midler til skolene og SFO, kan det bli budsjettmessige endringer knyttet til SFO. Arbeidsgruppa som har sett på bemanningsnormen for SFO og muligheter for innsparing knyttet til dette, har ikke avsluttet sitt arbeid. Rådmannen vil legge frem en egen sak om dette i løpet av 2015. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Grunnskole i 2016 er en økning på om lag 8,5 mill. kroner. (1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2015, Grunnskole 2016 2017 2018 2019 305 934 305 934 305 934 305 934 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak IKT-utstyr Voksenopplæringen -20 -20 -20 -20 Volumøkning 271 271 271 271 K-sak 55/13: Redusert bruk av fond (overgangsordning) K-sak 118/13: Omfordeling Pedagogisk virksomhet OK-sak 29/15: Til dagtilbud fra voksenopplæring K-sak 57/14: Medisinsk assistent SFO -845 -845 -845 -845 2 000 2 000 2 000 2 000 -615 -615 -615 -615 3 800 3 800 3 800 3 800 -500 -500 -500 -500 4 000 4 000 4 000 4 000 388 930 930 930 314 613 315 155 315 155 315 155 Nye budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 1. Redusert antall elever ved Verkstedvegen 2. Økning skjermede elever 3. Økt timetall i naturfag 5.-7. trinn Netto budsjettramme 2016-2019 Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 71 Kommentarer til rådmannens forslag 1. Det har vært en reduksjon i antall elever ved kommunens alternative opplæring Verkstedvegen. Som en konsekvens av dette vil tilbudet ved Verkstedveien bli endret. 2. Omfang av vedtakstimer for elever med svært store sammensatte faglige og sosiale utfordringer, og som av den grunn er anbefalt spesialpedagogisk oppfølging i tilnærmet hele eller i hele skoletida, har økt med 50,0 prosent fra 2014 til 2015. Andel elever i Ski som omfavnes av dette ligger på om lag 1,0 prosent. Landet ligger på 1-3 prosent. 3. Regjeringen har foreslått å øke timetallet i naturfag med én uketime på 5.-7. trinn fra høsten 2016. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 72 6.4.3 Barnehage Barnehagen gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1-5 år. Den skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge, men samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud som skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. De kommunale barnehagene består av én virksomhet med til sammen 20 barnehager. Ski har i tillegg ni private barnehager. Tilbudet omfatter også tre familiebarnehager, samt en tilrettelagt avdeling for barn med store funksjonshemminger. Per 1. september 2015 er totalt 1 374 kommunale barnehageplasser i bruk i Ski kommune. KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Ski 2014 KG 131 2014 Prioritering Nto. driftsutg. barnehage i prosent av kom. tot. nto. driftsutg. 17,1 16,7 16,9 17,1 16,1 97 597 103 403 109 835 125 481 127 549 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,1 89,7 91,1 92,4 91,4 Andel min.spr. barn i bhg. i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 68,5 77,1 74,8 78,8 75,3 Andel barn med oppholdstid ≥33 timer per uke i kom. bhg. 97,7 97,9 98,1 98,4 98 44 45 48 51 57 36 37 36,9 37 35 Andel styrere og ped. ledere med godkj. barnehagelærerutd. 75 80,5 84,3 86,2 91,3 Andel styrere med annen pedagogisk utdanning 3,4 3,4 7,1 7,1 4,1 Andel pedagogiske ledere med annen ped. utd. 9,4 6,4 5,1 7,5 4,1 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år Dekningsgrader Produktivitet Korr. brutto driftsutg. til kom. bhg. per korr. oppholdstime Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Ski har fortsatt lavere netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år knyttet til barnehage enn Kommunegruppe 13. Kommunen har imidlertid hatt en økning på 14,0 prosent fra 2013 til 2014. Dette skyldes i hovedsak færre søkere som gjør at barnehagene har gått med ledig kapasitet i forhold til bemanning, noen avdelinger er gjort om fra 27:4 til 18:3, og noen barnehageplasser er gjort om fra storbarnsplasser til småbarnsplasser. 1 Kommunegruppe 13 består av 49 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 73 Barnehagedekningen for aldersgruppen 1-5 år i Ski øker fortsatt og er nå på det høyeste nivået siden 2008, da den var på 93,7 prosent. En stor andel av barna i Ski går i kommunale barnehager (73,5 prosent). Hovedtyngden av barna har heltidsplass (98,8 prosent). Å gå i barnehage er positivt for integrering og språkutvikling for minoritetsspråklige barn. Andel minoritetsspråklige barn fra 1-5 år som går i barnehage i Ski har økt med over 5,0 prosent fra 2013. Ski har fortsatt en høyere bruk av barnehage blant minoritetsspråklige enn Kommunegruppe 13. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime angir hvor mye kommunen bruker brutto på å produsere én oppholdstime. De kommunale barnehagene i Ski drives effektivt og ligger lavere enn referansekommunene. Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning i Ski har en økende trend og har økt med 15,0 prosent fra 2011 til 2014. Kommunen ligger fortsatt noe under Kommunegruppe 13. Flere av de pedagogiske lederne som er på dispensasjon har annen relevant høyskoleutdanning. Ski ligger høyere enn referansekommunene på andel styrere og pedagogiske ledere med annen pedagogisk utdanning. Utviklingstrekk og satsingsområder i perioden Kommuneplanens mål fastslår at Ski kommune skal ha gode barnehager med plass til alle. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide all form for diskriminering. Barnehagekapasitet Kommunen innfrir den lovmessige retten til barnehageplass innenfor kommunegrensen. Full barnehagedekning defineres som at alle barn med lovfestet rett til plass har fått tilbud. Rett til plass har barn som fyller ett år før 1. september, er bosatt i kommunen og har søkt innen søknadsfristen, jf. Barnehageloven § 12a. Kommunen har i tillegg gitt tilbud til flere barn som fyller ett år i løpet av høsten. Kommunen hadde flere ledige plasser ved hovedopptaket i 2015. I 2014-2015 har flere plasser stått ubrukte. Den foreslåtte reduksjonen i kapasitet vil bety at noen søkere gjennom året ikke får tilbud. Ved fremtidige behov for økt kapasitet må rammene økes, men i en kortere periode vil det være uproblematisk å redusere kapasiteten. Når det eventuelt vil være behov for økt kapasitet, må sees på hvert år ved hovedopptak. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 74 Det er planlagt en ny barnehage med fem avdelinger i Ski tettsted; Eikeliveien barnehage. Det foreslås at bygging og etablering av Eikeliveien utsettes. På sikt vil det være behov for flere barnehageplasser, men per i dag vurderes det at dette kan utsettes noe. Tiltaket vil gi noe redusert kapasitet i Ski tettsted, men det er nok barnehageplasser i Ski kommune. I forhold til søkermasse og opptak 2015 vil det ikke være nok søkere til å fylle opp ny barnehage i Kråkstad og Kråkstad barnehage avdeling Blåveiskroken. En videre drift av avdeling Blåveiskroken kan medføre ledig kapasitet både i avdeling Blåveiskroken og Kråkstad barnehage, som igjen vil medføre tap av brukerbetaling. På bakgrunn av dette ser ikke rådmannen behov for videre drift av avdeling Blåveiskroken ved Kråkstad barnehage. De fysiske forholdene ved avdeling Blåveiskroken vil også utløse behov for rehabilitering dersom barnehagen skal driftes videre. Midler til drift av avdeling Blåveiskroken legges derfor ikke inn i rådmannens budsjettforslag. Regjeringen har vedtatt at alle fire- og femåringer i familier med lav inntekt skal få 20 timer per uke gratis kjernetid i barnehagen. For noen foreldre er foreldrebetaling en årsak til at de velger å ikke ha barna sine i barnehagen. Med gratis kjernetid vil flere av dem som trenger barnehagen mest få mulighet til å benytte seg av tilbudet. Ordningen trådte i kraft 1. august 2015. Kostnaden til dette er per i dag usikker og rådmannen tar forbehold om at tallet her kan endres. Med endringen i brukerbetalingen vil de med lav inntekt få rett til gratis kjernetid i barnehagene. Dette kan komme til erstatning for de åpne barnehagene. Rådmannen legger til grunn at kommunen følger maksimal foreldrebetaling fastsatt i statsbudsjettet. Kvalitet, læringsmiljø og forebygging. Utviklingsarbeidet for barnehagene er politisk vedtatt i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Barnehager som arbeider godt med læringsmiljøet og grunnleggende ferdigheter, bidrar til at barn får realisert sitt potensiale for læring og utvikling. Bedre kvalitet i barnehagen vil blant annet gi barn bedre utviklingsmuligheter slik at de blir bedre forberedt til skolestart. Bedre tilfredshet med tilbudet som gis i barnehagen vil også ha en positiv effekt for de ansatte. Barnehager når de aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor en sentral arena i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Ansatte i barnehager er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn tidlig. Kommunen er i ferd med å få på plass en mer systematisk analyse av ståsted i barnehager som sikrer målrettet og hensiktsmessig innsats for videre utvikling til beste for barna i Ski. En god barnehage med godt læringsmiljø hvor barn opplever gode grunnleggende ferdigheter, gir barna vekst og de står dermed bedre rustet til skolestart. Det er i kommunens interesse å arbeide for at barnehagen bidrar til at barn får en sunn fysisk og psykisk utvikling. I prosjektet Leke og lære sammen - i et utforskende miljø jobber barnehagene med å utvikle læringsmiljøet i barnehagen, utvikle språk/kommunikasjon, pedagogisk dokumentasjon, Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 75 ledelse og barns medvirkning i barnehagen. I dag deltar alle kommunale barnehager i Ski i dette arbeidet. Prosjektet henter inspirasjon fra Reggio Emilia og kontaktskapende kommunikasjon. Det er utarbeidet et verktøy, Godt språkarbeid, for å måle kvaliteten på arbeid med språk i barnehagen. Ved bruk av verktøyet kan kommunen se hvor godt den enkelte barnehage/avdeling jobber med språk. Barnehagene har fått utdelt dette verktøyet og vil i løpet av året gjøre en egenvurdering. I løpet av barnehageåret 2015-2016 vil det lages tilsvarende kjennetegn på God ledelse av barnegrupper. Dette vil gi en indikator på hvor god den enkelte barnehage er i forhold til å lede en barnegruppe. Verktøyet vil bli implementert neste barnehageår. Rekruttering Rekruttering av barnehagelærere prioriteres høyt. Personalets kompetanse er den viktigste forutsetningen for at hvert enkelt barn skal sikres et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, der en god arena for omsorg, lek og læring står sentralt. Ski kommune arbeider for å styrke kompetansen til de ansatte, samt øke antall barnehagelærere. I tillegg til spesifikke etter- og videreutdanningstilbud, har Ski kommune inngått avtale med Høgskolen i Oslo om tilbud til assistenter om barnehagelærerutdanning, samtidig som de er i arbeid. Det å ha et nettverk og motta veiledning den første tiden som barnehagelærer kan ha avgjørende betydning for å sikre at nyutdannede blir værende i barnehagen. Det er utarbeidet og igangsatt et program for slik veiledning. Ski opprettholder tilbud med opplæring og nettverk for nyutdannede barnehagelærere. Ikke-kommunale barnehager For tilskudd til ikke-kommunale barnehager legges det til en prisstigning på 2,7 prosent. Ikkekommunale barnehager skal fra 2016 likestilles med kommunale barnehager og motta 100,0 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Satsene for tildeling av tilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager vil etter økningen være kr 177 717 per barn under tre år, og kr 85 092 per barn over tre år. Det er fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Endringene er i hovedsak knyttet til påslag for pensjonsutgifter på 13,0 prosent, samt differensiering av kapitaltilskudd. Det er ikke gitt klare signaler for hvordan dette skal beregnes. Rådmannen har lagt til grunn en forventet innsparing knyttet til endringen i pensjonsforutsetningene for de ikke-kommunale barnehagene. Kapitaltilskudd og tilskudd til familiebarnehager benytter nasjonale satser. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 76 Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Barnehage i 2016 er en reduksjon på om lag 1,1 mill. kroner. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2015, Barnehage 2016 2017 2018 2019 238 248 238 248 238 248 238 248 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak K-sak 125/14 Volumvekst -3 601 -601 2 299 2 299 K-sak 125/14 Driftskostnader Kråkstad barnehage 5 195 5 195 5 195 5 195 K-sak 125/14 Usettelse av Eikeliveien 2 809 2 809 2 809 2 809 -400 -400 -400 -400 Redusere barnehagekapasiteten -2 600 - - - 2. Utsette utbygging av Eikeliveien barnehage -1 400 - - - 3. Avvikle Åpen barnehage -376 -376 -376 -376 K-sak 125/14 Inventar og utstyr Vestveien barnehage Nye budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 1. 4. Avvikle drift avd. Blåveiskroken 5. Tap brukerbetaling 6. Drift Vestveien barnehage 7. Tilskudd til private barnehager Netto budsjettramme 2016-2019 - - - - 500 500 500 500 1 600 1 600 1 600 1 600 -600 -600 -600 -600 239 375 246 375 249 275 249 275 Kommentarer til rådmannens forslag 1. Kommunen har mange ledige plasser ved hovedopptak og flere plasser har stått ubrukt i barnehageåret 2014-2015. For en kortere periode vil det være uproblematisk å redusere kapasiteten. I forslaget er kapasiteten redusert med 34 plasser og 7,8 stillinger i fem ulike barnehager. 2. Det foreslås at utbygging av Eikeliveien barnehage utsettes og barnehagene Vestveien og Finstadbekken driftes videre. På sikt vil det være behov for flere barnehageplasser, men per i dag vurderes det at dette kan utsettes noe. Tiltaket vil gi noe redusert kapasitet i Ski tettsted, men kommunen vil likevel innfri den lovmessige retten til barnehageplass innenfor kommunegrensen. 3. Det foreslås at tilbudet om åpen barnehage legges ned. Dette er ikke et lovpålagt tilbud, men det gir enkelte barn uten ordinær barnehageplass muligheter for sosialt samvær og lek, samtidig som foresatte kan møte hverandre. Endring i foreldrebetaling og gratis kjernetid kan bety at flere velger ordinære barnehager for sine barn. 4. Ved opprettelse av nye Kråkstad barnehage ser ikke rådmannen behov for videre drift av avdeling Blåveiskroken. Det legges derfor ikke inn midler til drift av avdelingen. 5. Regjeringen har vedtatt at alle fire- og femåringer i familier med lav inntekt skal få 20 timer per uke gratis kjernetid i barnehagen. Kostnadsanslaget er usikkert. 6. Tiltaket gjelder korreksjon for volumvekst i Vestveien barnehage. 7. Tilskuddssatsen til private barnehager øker som følge av prisstigning og prosentsats for likebehandling. Samtidig reduseres satsen som følge av endring i pensjonsberegningen. Det er knyttet noe usikkerhet til beregningen. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 77 6.5 Samfunn Samfunn sin hovedoppgave er å sørge for god og tilstrekkelig infrastruktur i kommunen; fra arealplanlegging, kjøp og regulering av tomter, tilrettelegging for vann og avløp og bygging/oppgraderinger, fritidsaktiviteter og idrett til kunstnerisk utsmykning. Kommuneplanen legges til grunn for å oppnå en tilfredsstillende og målrettet utvikling med høy kvalitet på kommunens tjenester ut mot innbyggerne, i henhold til lover og forskrifter. Området Samfunn omfatter virksomhetene Plan, byggesak og geodata, Kommunalteknikk inklusive selvkosttjenester, Eiendom med boligforvaltning og Kultur og fritid. Hovedutfordringen er å opprettholde Ski kommune som en levende by med god by- og tettstedsstruktur, trygge ferdselsårer, gode bomiljøer, kommunale bygg med universell utforming, bredt og tilgjengelig tilbud for egenaktivitet, kultur- og idrettsopplevelser, rene natur- og friluftsområder samt rent drikkevann. Det opprettholdes tett oppfølging av målene i kommunens klima- og energiplan. Veksten i kommunens folketall vil være avgjørende for om det er tilstrekkelig kapasitet på de største tjenesteområdene, i løpet av en tiårsperiode. De siste årene er det satt fokus på vedlikeholdet i kommunesektoren. Kommunen har gjennomført store rehabiliteringer av blant annet skolebygg, og har med det redusert noe av tidligere vedlikeholdsetterslep. Fortløpende vedlikehold må også prioriteres i fremtiden. Husbankens boligvirkemidler som startlån, tilskudd til etablering og tilpasning, samt bostøtte, er et tilbud til innbyggerne. Dette er med på å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet gode og trygge boforhold. For at kommunen skal være attraktiv for egne innbyggere, tilreisende og for å tiltrekke seg nye innbyggere er det viktig med et godt kulturliv. Det innebærer hyggelige kulturelle møteplasser som kulturhus, bibliotek, musikk- og kulturskole samt idrettsarenaer. Alt dette er med å skape trivsel og lokal identitet, og virker dessuten forebyggende på flere felt som livskvalitet, helse, psykiatri og rus. God kommunikasjon og samhandling mellom virksomhetene er viktig. Etablering av strukturer for samarbeid på tvers bør prioriteres, slik at kommunen kan utnytte ressursene på best mulig måte. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 78 Mål- og resultatkjede Samfunn Resultat Plan- og byggesaksbehandlingen skal ha god kvalitet som gir fornøyde brukere Innbyggere Kommunale bygg har tilfredsstillende standard i forhold til lovkrav Kommunen har et godt tilbud til dem som trenger hjelp på boligmarkedet Kulturtilbudene i kommunen er varierte, har god kvalitet og blir benyttet Indikator Andel saker behandlet innen lovpålagt frist Andel prosesser dekket av rutine/prosedyre Antall saker hvor parallellbehandling er gjennomført Andel kontroller av uteområder med lekeapparater Andel kontroll av elektriske anlegg av bygningsmassen Antall utbetalte startlån Andel kommunale boliger tilgjengelige for rullestolbrukere Antall åpningsstimer på biblioteket Besøkstall Rådhusteatret Antall utlån biblioteket Antall ulike tilbud i kulturskolen Antall arrangementer på fritidsklubbene Antall åpningsstimer på fritidsklubbene Økonomi Samfunnsutvikler Kulturtilbudene skal være en god læringsarena Antall lesesalsplasser på biblioteket Antall elever knyttet til skoleprosjekt i regi av kulturskolen Gjennomsnittlig antall deltakere på leksehjelp på fritidsklubbene per uke Faktisk nivå 2014 92 Planlagt nivå 2016 95 Planlagt nivå 2019 100 50 75 95 0 4 10 100 100 100 20 20 20 44 50 50 43 44 50 2 220 2 740 2 832 34 269 Ombygg. 40 000 156 000 160 000 165 000 33 33 40 450 430 450 1 800 1 350 1 350 99 99 99 1 108 1 200 1 200 - 40 40 90 100 100 Berørte parter deltar i planarbeidet Medvirkningsgrad Kommunen bruker lokale ressurser i kulturtilbud Antall aktivitetsdager med lokale utøvere på Rådhusteatret 127 Ombygg. 130 God folkehelse gir god kommuneøkonomi Antall kilometer merkede skiløyper 225 225 225 Antall kilometer oppmerkede sykkelstier Antall kilometer lysløyper 160 160 160 21 21 21 Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 79 6.5.1 Tekniske tjenester Tjenesteområdet består av virksomhetene Plan, byggesak og geodata (PBG) og Kommunalteknikk (KT). Plan, byggesak og geodata utfører saksbehandling og leverer tjenester innenfor private planforslag, arealplanlegging, byggesak, eiendomsetablering, geodata, (kart)forvaltning, klima, miljø/grønt regnskap, grunnerverv og forurensning. Kommunalteknikk har tjenesteområdene vei, idrett og park (VIP), samt vann, avløp, renovasjon, feiing og slam (VARFS). På VIP-området inngår planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale veier, gang-/ sykkelstier og fortau, utearealer for de kommunale eiendommene, idrettsanlegg, parker, badeplasser og andre friarealer. VARFS-området er de selvfinansierende tjenestene og har et bredt oppgavespekter hovedsakelig innen planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold av vann- og avløpsnettet, høydebassenger, trykkforsterkere og pumpestasjoner, vassdragsovervåking, slamtømming og renovasjon. KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Ski Akershus 2014 2014 Gj.snitt saksbeh.tid i kalenderdgr. byggesaker m/12 ukers frist 19 33 25 19 41 Gj.snitt saksbeh.tid i kalenderdgr. byggesaker m/tre ukers frist 24 17 12 15 18 97 97 97 97 - 25 30 30 16 31 Produktivitet Dekningsgrad Andel av husholdningsabo. med installert vannmåler Utdypende tjenesteindikatorer Andel av total vannleveranse til lekkasje Bereg. gj.snitt alder i ant. år for vannledn.nett med kjent alder Andel fornyet ledningsnett, gj.snitt for siste tre år (vann) Beregn. gj.snittalder i ant. år for spillvannsnett med kjent alder 32 34 33 33 34 1,19 1,37 0,60 1,47 0,80 23 24 24 25 26 Andel fornyet ledningsnett, gj.snitt for siste tre år (avløp) 0,54 0,72 0,76 1,18 0,89 Husholdningsavfall i antall kg per innb. 564 549 591 466 - I tabellen sammenligner kommunen seg med Akershuskommunene i stedet for Kommunegruppe 13, da det ikke finnes målinger for ovenstående indikatorer for sistnevnte. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker er en funksjon av antall mottatte søknader, søknadens kompleksitet og spredningen av sakene ut over året. Saksbehandlingstiden vil dermed naturlig variere noe fra år til år. På grunn av positiv margin på byggesaker med tre ukers frist i 2013, ble prioritet i 2014 løftet noe på byggesaker med Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 80 12 -ukers frist. Dette har medført litt økning i saksbehandlingstiden på treukerssakene og en noe større nedgang i saksbehandlingstiden for 12-ukerssakene. Andel av husholdninger med vannmåler har ligget stabilt på 97,0 prosent de siste årene. Ski kommune påla alle private husholdninger å installere vannmålere som leies av kommunen, også de husstander som kun har avløp/privat vann, innen utgangen av 2004. Dette ble nedfelt i Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Ski kommune, § 6 Forbruksgebyr, vedtatt av kommunestyret i 2002: Alle abonnenter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris per m2. Forbruket måles med installert vannmåler. Andel vann til lekkasje endte på 16,0 prosent i henhold til KOSTRA-tall for 2014. Det er fortsatt fokus på utskifting og oppdimensjonering av hovedledningsnettet i Ski kommune. For indikatorene fornyet vannledningsnett og spillvannsnett ligger kommunen til sammenligning langt over Akershuskommunene. Husholdningsavfall per innbygger har sunket fra 2013 til 2014. Stadig større prosentandel av restavfallet sorteres nå ut. Utviklingstrekk og satsingsområder i planperioden Planarbeid Kommunedelplan for Ski øst og de store områdeplanene for Ski vest, Ski sentrum og Langhus er vedtatt. Planarbeidet har blant annet også ivaretatt regionalt samarbeid og utarbeidelse av temaplaner/rapporter, for eksempel Barnetråkk. Arbeidet med kommunens sykkelstrategi er igangsatt. I perioden skal det utarbeides planstrategi, kommuneplanen skal rulleres og det må påregnes et større antall reguleringssaker. Det forventes stor pågang av eiendomsutviklere/grunneiere som vil igangsette detaljregulering og byggesaksprosesser. Samtidig skal private, kommunens egne reguleringsplaner og et stort antall byggesaker behandles innenfor lovpålagte tidsfrister. Follo byggetilsyn Ski kommune er vertskommune for Follo byggetilsyn. Kontoret er bemannet med to stillinger som utøver tilsyn etter plan- og bygningsloven i seks av de sju Follokommunene. Follo byggetilsyn har utfordringer i dagens regelverk. Det er vanskelig å få foretakene til å rette påviste avvik. Sanksjonsmulighetene for å få rettet avvik er små og tidkrevende, og medfører lange klageprosesser. For å oppnå forventet andel tilsyn i byggesaker er det viktig med tilsyn også fra byggesaksavdelingen og at det utarbeides en tilsynsstrategi. Klima og miljø Det er stadig større bevissthet på klima og miljø. Den forestående utbyggingen i Ski kommune vil medføre nye og store utfordringer når det gjelder klima, miljø og forurensning. Oppfølging av problemstillinger rundt støy, støv og miljøoppfølgingsplaner vil kreve store ressurser. Det vil være fokus på oppfølging av forurensingsloven, naturmangfoldloven og kommuneplanen. En slik oppfølging er viktig å ivareta gjennom rulleringer av Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 81 kommuneplanen, i den enkelte arealplan og ved gjennomføringen av det enkelte tiltak. Miljøarbeidet har utviklet seg til å bli et klarere skille mellom fagfeltene klima, miljø, overvåking, forurensnings- og konsesjonsmyndighet. For å få til en effektiv og fremtidsrettet håndtering av kommunens arbeidsoppgaver innen klima, miljø og forurensning er det viktig å ha både kompetanse og nok ressurser til å følge opp alle fagfeltene. Det er også nødvendig å påta seg lovpålagte oppgaver som i dag ikke håndteres, men som forventes av en bykommune. Vei, idrett og park (VIP) Det er fortsatt stort press på tjenesten for å kunne imøtekomme kravene til utvikling av infrastrukturen i kommunen. Det leies inn konsulenter på deler av prosjektene, og dette krever betydelig oppfølging fra kommunens side, for å sikre kvaliteten på prosjektene. I 2015 iverksettes det tiltak for å forenkle saksbehandling og rapportering i prosjektene, både på drift og investeringssiden, i form av ensartet programvare for avdelingene (tidsstyringsverktøy). Vann, avløp, renovasjon, feiing og slam (VARFS) Politisk vedtatt tiltaksplan skal prioritere de nødvendige tiltak som må gjennomføres i perioden for å sikre god vannforsyning og vannmiljøet i bekker og vassdrag, herunder møte Ski kommunes behov for god avløpshåndtering for nye og eksisterende områder. Tiltaksplan for vann og avløp (VA) bygger på strategier og tiltaksvurderinger som fremgår av Hovedplan for vann og avløp 2011-2021 og Kommuneplan 2011-2022. Utbygging av Ski kommune i henhold til arealdelen av kommuneplanen betinger at det i forkant gjennomføres omfattende tiltak på det kommunale ledningsnettet. Dette synliggjøres i kommuneplanens konsekvensutredning av arealplan og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Utbyggingsfasen stiller krav til ressurser ved oppfølging av utbyggere og overtakelse av ledningsnett, veier og blå-grønn struktur. Dette gjelder både planarbeid, drift og vedlikehold. Følgende tiltak skal prioriteres: Lage nye rutiner for bruk av spyle-/tv-bil i kildesporing Aktiv lekkasjetetting for avløp og vannledninger Avsetning til og bruk av fond på selvkostområdet Bruken av selvkostfond sikrer ivaretakelse av generasjonsprinsippet ved brukerfinansiering av investeringer. Generasjonsprinsippet innebærer at dagens brukere skal betale for dagens bruk, ikke for fremtidige generasjoner. I rundskriv fra departementet skal en slik tidstilpasning skje innenfor fem år. I tråd med regelverket har positive fond gjort at det har vært relativt små endringer i de kommunale avgiftene de siste årene. Investeringene knyttet til tiltaksplanen gjør imidlertid at kapitalkostnadene nå øker raskt, og satsene for brukerbetalingene fra området må økes tilsvarende. Det legges opp til en økning av gebyrene på området som i snitt tilsvarer om lag 30,0 prosent for å dekke den årlige kostnadsøkningen som følger av blant annet tiltaksplanen for vann og avløp. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 82 Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Tekniske tjenester i 2016 er en reduksjon på 9,7 mill. kroner. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2015, Tekniske tjenester Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak K-sak 125/14 Ekstra bistand, arealplanoppg. og utbyggingsavtaler 2016 2017 2018 2019 10 926 10 926 10 926 10 926 - -100 -100 -100 930 930 930 930 165 165 165 165 -10 563 -19 353 -27 453 -27 453 Økt gebyr seksjonering -100 -100 -100 -100 2. Redusert vikar miljørådgiverstilling -170 - - - 3. Tilbakeføring av lønnsmidler 600 600 600 600 4. Klima og energiplan, rullering hvert fjerde år 100 - - 100 5. Miljøtiltak 6. Innføre gebyr for gravemeldinger 7. Redusert reasfaltering K-sak 125/14 Planavdelingen (VA), to nye stillinger K-sak 125/14 Vann og avløpsavdelingen, én ny stilling K-sak 125/14 Justering gebyrinntekter/bruk av fond selvkostomr. Nye budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 1. Netto budsjettramme 2016-2019 100 100 100 100 -150 -150 -150 -150 -500 -500 -500 -500 1 248 -7 482 -15 582 -15 482 Kommentarer til rådmannens forslag 1. Foreslått lovendring gjør det mulig med økt gebyr for seksjonering. 2. Vikar for miljøvernrådgiver i 2016 har redusert prosentmessig stilling. 3. Lønnsmidler til en planstilling ble tatt ut ved behandlingen av K-sak 125/14 Budsjett og handlingsplan 2015-2018. Midlene foreslås lagt inn igjen. 4. Tiltaket innbefatter bistand til rullering og kjøp av utslippsberegninger fra eksterne. 5. Det er usikkerhet knyttet til diverse tilskuddsmidler fra fylkesmannen til miljøtiltak. Det er samlet sett nødvendig med bevilgning til diverse miljøtiltak. 6. Gebyret settes til kr 2 900 per søknad. Ski kommune vil få økte inntekter på om lag 150 000 kroner årlig. 7. Tiltaket vil kunne medføre raskere forfall på kommunens veier. Etterslepet per i dag er på om lag 16,0 mill. kroner i veivedlikehold. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 83 6.5.2 Eiendomsforvaltning Hovedansvaret til Eiendomsforvaltningen er å ta seg av forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer, kommunale boliger (eide og leide), ut- og innleiekontrakter, startlån inn og ut samt andre Husbanksaker som boligtilskudd og statlig bostøtte, samt forvaltning av skadeforsikringer og renhold. Virksomheten er også ansvarlig for prosjektering og gjennomføring av et betydelig antall investeringsprosjekter, som nybygg, tilbygg og utvidelser, samt større vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter av både drifts- og investeringsmessig karakter. KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Ski 2014 KG 131 2014 3 244 3 350 3 862 3 865 4 131 8,3 8,0 8,6 8,0 8,5 Samlet areal i kvadratmeter på eide formålsbygg per innb. 4,5 4,3 4,4 4,3 4,0 Samlet areal i kvadratmeter på leide formålsbygg per innb. 0,1 0,0 0,1 0,1 0,3 Antall kommunalt disponerte boliger per tusen innbyggere 14 15 15 15 19 694 742 842 849 975 Prioritering Netto driftsutg. til kommunal eiendomsforvaltning per innb. Nto. driftsutg. til kom. eiend.forv, i prosent av tot. nto. driftsutg. Dekningsgrad Produktivitet Utgifter på eide bygg per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter per kvadratmeter Utgifter til renholdsaktiviteter per kvadratmeter 33 39 102 66 92 409 403 423 447 525 - - 119 137 148 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning ligger i 2014 på 3 865 kroner per innbygger av kommunens totale netto driftsutgifter, så å si likt som i 2013. Til sammenligning ligger Kommunegruppe 13 på 4 131 kroner per innbygger. Samlet areal på eide/leide formålsbygg viser størrelsesforholdet dem i mellom. Det er liten endring fra år til år for Ski kommune, og til sammenligning har Kommunegruppe 13 noe mindre eide bygg, mens de har noe mer leide bygg. 1 Kommunegruppe 13 består av 49 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 84 Ski kommune ligger som i fjor på 15 kommunalt disponerte boliger, det vil si noe lavere enn sammenligningskommunene. Dette gjelder både eide kommunale boliger og NAV sine innleide boliger. Utgifter til eide bygg per kvadratmeter øker fra år til år. Det er i tråd med at kravene blir stadig strengere med tanke på universell utforming og HMS. Ski kommune ligger imidlertid lavere enn sammenligningskommunene. Utgiftene til vedlikehold er jevnt stigende, men med en topp i 2013. Dette skyldes en ekstraordinær bevilgning dette året. Vedlikeholdet nasjonalt økte for øvrig med godt over 10,0 prosent i 2014. Driftsutgiftene stiger også jevnt fra år til år, men Ski kommune ligger fortsatt noe under Kommunegruppe 13. Utgifter til renholdsaktiviteter ble ikke målt i 2011 og 2012, men har steget noe fra 2013 til 2014. Ski ligger lavere enn Kommunegruppe 13. Administrasjonen kommer tilbake med en egen sak om renhold i løpet av høsten 2015. Utviklingstrekk og satsingsområder i planperioden Eiendomsforvaltningen sørger for en løpende effektiviseringsprosess i driften gjennom både løpende og nye aktiviteter. Med SD-anlegget (sentral driftsstyring av varme, ventilasjon med mer i byggene) har FDV-web gitt Eiendomsforvaltningen mulighet til å effektivisere arbeidet, samt spare energikostnader. FDV-web håndterer all dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold, og styrer rutinemessige arbeidsoppgaver for alle driftsmedarbeiderne. De viktigste installasjonene i eldre bygg og alle nye bygg legges automatisk inn i dette fagsystemet. Krav til helse, miljø og sikkerhet prioriteres. Kapasitet Kapasitet og kompetanse er viktig for å opprettholde en riktig og god prosess i byggeprosjektene. Det er derfor vesentlig å holde på den kapasiteten og kompetansen som prosjektavdelingen ble løftet med i 2013, som nå også kjenner kommunens organisasjon og systemer, noe som medfører mer effektivitet. Regelverket for offentlige anskaffelser, lover og forskrifter samt lange beslutningsprosesser er svært tidkrevende og utfordrer planleggingsfasen i et prosjekt. Erfaring tilsier at prosjektavdelingens rammebetingelser i form av endringer i byggfaget vil fortsette også fremover med hensyn til blant annet byggemetoder og endringer i regelverk, noe som tilsier at medarbeiderne er godt faglig oppdatert via kompetanseplan og løpende kurs- og konferansetilbud som gis. Bygningsvedlikehold Det er fortsatt et vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg, men de senere års omfattende rehabiliteringer av skoler med mer har redusert det samlede vedlikeholdsbehovet. Nøkkelen til å redusere behovet ytterligere er gode vedlikeholdsplaner og særskilte rehabiliteringsprosjekter over investeringsbudsjettet. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 85 FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) Økende kommunal bygningsmasse som skal betjenes mannskapsmessig med hensyn til tilsyn og løpende ordinært bygningsmessig vedlikehold, byr på utfordringer for virksomheten. Knappe ressurser byr også på utfordringer i forhold til ordinær forvaltning og drift knyttet til renhold, energi, utgifter til vann, avløp, renovasjon og husleie med mer. Klima og energiplan Ski kommune har i en årrekke redusert energiforbruket betydelig. Fra 2007-2014 er reduksjonen på 12,4 prosent, samtidig som det stadig nyttes mere fornybare energikilder som varmepumper, fjernvarme og bioenergi. Utfordringen fremover blir å kartlegge og å finne tiltak som kan videreføre denne positive utviklingen. Servicetorg I 2013 ble det opprettet et servicetorg for driftsoppgaver hvor virksomhetene i Ski kommune selv leverer inn bestillinger om feilrettelser, reparasjoner, vedlikeholdsbehov og ulike former for brukertjenester i sine bygg. Det er fortsatt utfordringer knyttet til mangelfull kapasitet hos eksterne leverandører som medfører for lang responstid. Videre er det behov for forventningsavklaring mellom virksomhetene og eiendom med hensyn til virksomhetens driftsbudsjett og leveringstidspunkt. Renhold Renholdsavdelingen utfører i dag renhold i 70,0 prosent av bygningsmassen i Ski kommune etter kvalitetskrav i henhold til den nordiske standarden NS INSTA 800. Ekstern leverandør leverer renholdstjenester for de resterende 30,0 prosent av bygningsmassen. Avdeling for renholdstjenester har en målsetning og samtidig en utfordring om å fremstå som en stabil og robust avdeling i årene som kommer. En forenklet renholdsplan og verktøyet NS INSTA 800 vil bidra til å gi kommunen økt effektivitet, bedre kvalitet på arbeidet, mindre sykefravær og dermed bedre økonomi. Boligkontoret Boligkontoret har ansvar for forvaltning av startlån fra Husbanken, boligtilskudd til etablering og tilpasning, bostøtte samt forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens utleieboliger. Startlån Målgruppen, som følge av ny forskrift for startlån, er endret fra tidligere år, og sakene er mer omfattende enn tidligere. Det har vært en nedgang i utbetalinger de siste to årene, men antall søknader er fortsatt høyt og forventes også å være det fremover. I 2014 kom det en ny forskrift for startlån hvor hensikten var å rette ordningen mer inn mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Dette krever et utstrakt samarbeid med både andre virksomheter og avdelinger i kommunen. Prisnivået på boliger i Ski kommune er høyt, og mange av dem som får innvilget lånetilsagn fra boligkontoret har fortsatt vanskelig for å nå opp i budrunder. Utfordringen Ski kommune møter vil fortsatt være å legge til rette for at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Det vil også være ønskelig om flere av leietakerne i kommunale Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 86 utleieboliger kan ha mulighet til å få kjøpt seg sin egen bolig, og det vil være naturlig å se på modeller for eie før leie. Tilskudd til etablering/tilpasning av bolig Tilskudd fra Husbanken til etablering og tilpasning av bolig er begrensede og strengt behovsprøvde midler. Bare varig vanskeligstilte på boligmarkedet kan prioriteres, og barnefamilier prioriteres før andre. Tilskuddsordningene kombineres med startlån for å få best mulig utnyttelse av ordningene. Utfordringene ligger i å nå frem til de aktuelle familiene. Bostøtte Det er fortsatt stor pågang på søknad om bostøtte. Det er hver måned mellom 450-500 husstander i Ski kommune som mottar slike midler, og mange av disse bor i kommunale utleieboliger. Til tross for at Ski kommune har mange bostøttemottakere ligger kommunen i kommunegruppe fire ved beregning av bostøtte til kommunens innbyggere. Det betyr at satsene er på laveste nivå i landet, selv om kommunen har svært høye boligpriser og stort press i boligmarkedet. Dette er med på å gjøre det vanskelig å kunne kombinere dette virkemiddelet med startlån og boligtilskudd. Boligforvaltning Ski kommune har om lag 400 kommunale utleieboliger. Dette er både samlokaliserte boliger til personer med spesielle behov og boliger spredt i sameier og borettslag. Det kreves tett oppfølging av husleieavtalene, og saker knyttet til restanser og utkastelser blir diskutert og forsøkt løst i kommunens boligteam. Standarden på de kommunale boligene i Ski kommune er stort sett nøktern, men grei. Det er tidvis svært hard bruk av boligene, og de har således et stort behov for vedlikehold. Noe av vedlikeholdet er også av en slik karakter at det vanskelig lar seg gjennomføre innenfor de årlige rammene på vedlikeholdsbudsjettet. Det vil være nyttig å kunne avsette eventuelle midler til vedlikeholdsfond eller bruke investeringsmidler. Dette for å sikre fortsatt gode og trygge boliger til beboerne i kommunale utleieboliger. Grunnet et presset boligmarked i Ski kommune er det også utfordrende å få kjøpt egnede boliger for utleie. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 87 Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Eiendomsforvaltning i 2016 er en økning på 1,6 mill. kroner. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2015, Eiendomsforvaltning Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak K-sak 125/14 Netto endring leieinntekter Boligforvaltningen K-sak 125/14 Netto endring FDV og husleie komm. bygg K-sak 125/14 Vestveien barnehage utvidelse 2016 2017 2018 2019 69 161 69 161 69 161 69 161 -633 -633 -633 -633 2 600 2 884 2 639 2 639 50 50 50 50 -1 000 -2 000 -2 000 -2 000 -200 -200 -200 -200 Nye budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 1. Kjøp av paviljonger 2. Ytterligere ENØK-tiltak 3. Fjerne FDV for Lavesi fritidsklubb -150 -150 -150 -150 4. Flytte skole fra Verkstedveien til Gjedsjø -500 -500 -500 -500 5. Husleie og FDV for Boligforvaltningen og prosjekt -500 -500 -500 -500 6. Nettleie 650 650 650 650 7. El-avgift 500 500 500 500 8. Grønne sertifikater 480 480 480 480 9. Miljørettet helsevern og godkjenningskontroll 10. Leie av moduler til Finstad skole 11. Reduksjon FDV diverse byggeprosjekter 12. Dagbo og Finstadtunet bassenger Netto budsjettramme 2016-2019 300 300 300 300 520 520 520 - -750 - - - 200 200 200 200 70 729 70 763 70 518 69 998 Kommentarer til rådmannens forslag 1. Tiltaket er knyttet til et investeringsprosjekt som har en bevilgning i 2016 på 8,0 mill. kroner eksklusiv merverdiavgift til innkjøp av paviljonger/moduler til barnehager og skoler. Fra 2017 vil dette gi en innsparing på 2,0 mill. kroner i helårseffekt. 2. I utgangspunktet bør innsparingen øke fra år til år, såfremt investeringene opprettholdes. 3. På grunn av svært lave besøkstall er det foreslått at Lavesi fritidsklubb legges ned i sin helhet. Se for øvrig omtale av dette i tjenestekapitlet om Kultur og fritid. 4. Per i dag leier Verkstedveien skole lokaler i Verkstedveien. Hvis skolen flyttes til eide lokaler på Gjedsjø vil dette gi reduserte husleieutgifter. 5. Kostnader knyttet til husleie og FDV hos Boligforvaltningen vil inngå i den selvfinansierende delen og bli dekket av husleieinntekter. 6. Nettleien er det el-kundene betaler i leie for strømledningsnettet. For Ski kommune har denne kostnaden økt med 5,0 prosent for både 2015 og 2016. 7. El-avgiften kalles også forbruksavgift og betales til staten. Den beregnes ut i fra hvor mange kwh kunden bruker. El-avgiften er nå 14,5 øre per kwh for Ski kommune, og i 2015 utgjør dette 3,5 mill. kroner med et forbruk på 24 200 000 kwh. El-avgiften ble siste gang økt 1. juli 2015 med ett øre per kwh, for øvrig som erstatning for avgift på bæreposer. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 88 8. Ski kommune er som strømkunde pålagt å kjøpe el-sertifikater, og for 2016 må det kjøpes slike sertifikater for 11,9 prosent av det samlede energiforbruk. Kostnaden for dette er 2,1 øre per kwh. 9. Dette er et område hvor kommunen ikke har prosedyrer og formelle godkjenninger fra kommuneoverlegen. Derfor har virksomhet Eiendom i samråd med kommuneoverlegen planlagt å innføre nye rutiner for å godkjenne skoler og barnehagebygg i forhold til miljørettet helsevern. Dette vil kreve både dokumentasjon, nye rutiner, riktige målemetoder og ikke minst regelmessig kontroll og revisjon. De stipulerte kostnadene er et nøkternt anslag. 10. Det er planlagt ytterligere utvidelse av Finstad skole i 2016, med utvidelse av SFO og to klasserom med grupperom. Her er det inngått avtale om leie av paviljonger/moduler som løper i 36 måneder, det vil si til og med 2018. Ved avtalens utløp vil kommunen videre benytte seg av egeneide paviljonger. 11. I opprinnelig budsjett 2016 ligger det helårsdrift av Kråkstad barnehage, Eikeliveien barnehage samt noe drift av tilbygg på Rådhuset. Kråkstad barnehage åpnes først 1. april 2016. Det vil ikke påløpe driftskostnader til drift av Eikeliveien barnehage i 2016, og marginal drift av tilbygget på rådhuset i 2016. Om det blir endringer i 2017 avhenger av når Eikeliveien barnehage tas i bruk. 12. Hvis Ski kommune leier ut bassenger mot inntekt fra lag og foreninger, har ikke kommunen krav på momskompensasjon av den delen som knytter seg til utleie. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 89 6.5.3 Kultur og fritid Tjenesteområdet Kultur og fritid favner mange og ulike tjenestetilbud, og her arbeides det for at rammebetingelsene for alle de ulike aktivitetene er best mulig for innbyggerne. Kulturlivet er viktig for å gjøre en kommune til et attraktivt sted både for innbyggere og tilreisende. Gode kulturelle møteplasser som bibliotek, kulturhus, kulturskole og idrettsarenaer skaper trivsel og lokal identitet, og virker forebyggende på flere felt som helse, psykiatri og rus. Kunstopplevelser og deltagelse i kulturaktiviteter har også stor egenverdi og er av betydning for utviklingen av enkeltindividets personlighet og livskvalitet. KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Ski 2014 KG 131 2014 3,2 3,4 3,5 3,4 3,9 Andel netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge 12,2 10,7 10,0 9,3 8,9 Andel netto driftsutgifter til folkebibliotek 25,6 22,6 21,7 20,2 13,6 9,3 11,4 11,7 13,0 12,6 Antall besøk i folkebibliotek per innbygger 6,1 5,7 5,6 5,5 4,3 Andel elever i kom. kulturskole, av antall barn 6-15 år 9,9 9,8 9,2 10,1 11,0 Prioritering Nto. driftsutg. til kultur i prosent av kom. tot. nto. driftsutg. Herav: Andel netto driftsutgifter til musikk- og kulturskoler Dekningsgrader Andel av kommunens budsjett som brukes til kulturrelaterte aktiviteter er det mest relevante tallet for kultursektoren. Andelen har ligget relativt stabilt både nasjonalt og for Ski kommune de siste fire årene. Netto driftsutgifter til sektoren i 2014 er på 3,4 prosent, en liten nedgang fra 2013. Til sammenligning endte Kommunegruppe 13 på 3,9 og landet på 3,8 prosent. Andel elever i musikk- og kulturskole har steget noe det siste året, men Ski kommune ligger fortsatt lavere enn sammenligningskommunene og landet for øvrig. I kommunebarometeret fra Kommunal rapport er det flere indikatorer på området som måler pengebruk per innbygger, og Ski utmerker seg ikke spesielt på noen av disse områdene. 1 Kommunegruppe 13 består av 49 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 90 Utviklingstrekk og satsinger i planperioden Hovedutfordringen er å opprettholde Ski kommune som en levende by, med gode tettsteder og bredt og tilgjengelig tilbud for egenaktivitet, kultur- og idrettsopplevelser, selv med begrenset økonomi. De fleste av Kultur og fritid sine tjenester må ha en viss kvalitet for at innbyggerne skal velge å bruke dem, og aktiviteten de siste årene har vært høy. Ski Rådhusteater Rådhusteatret vil i 2016 bli delvis bygget om og pusset opp. Dette innebærer at salen blir stengt, mens foajeen holdes åpen for arrangementer så langt det lar seg gjøre. Rådhusteatrets ansatte vil i anleggsperioden bidra på arrangementer andre steder, noe som innebærer mye transport av utstyr. Rådhusteatret har ikke egnet transportmiddel til dette, og vil være nødt til å låne/leie dette når lys- og lydutstyr skal fraktes. Arrangementene i foajeen har plass til færre besøkende enn hovedsalen og gir mindre inntjening/omsetning. På bakgrunn av dette er hovedutfordringene i 2016 inntjening og logistikk. Kommuneskogen, vilt-, fiske-, friluftslivs- og motorferdselsforvaltning Den samfunnsøkonomiske verdien av kommuneskogene er høy. Det er viktig med godt stell og vedlikehold av skogsarealene. Lovverket er strengt og vedtatt forvaltningsplan fra 2007 gir klare føringer for forvaltningen, herunder årlig hogstkvantum, skogskjøtselstiltak, tilrettelegging for friluftsliv, biologisk mangfold med mer. Kommuneskogens hovedinntektskilde er salg av tømmer og utleie av jakt og areal. I henhold til kommuneskogens overordnede forvaltningsplan skal det hogges og selges om lag 3 000 m3 per år. Dette regnes som et bærekraftig kvantum, og gjennomsnittlig salgskvantum de siste fem årene er 2 960 m3 per år. Skogbruksnæringens pris- og avsetningsmuligheter har de siste ti årene variert mye på grunn av nedleggelser av papirfabrikker. Gjennom Ski kommuneskogers andelseierskap i Viken skog er de sikret de beste prisene og avsetningsmulighetene de kan oppnå i markedet, og det oppleves en viss optimisme innen skogbruksnæringen i fremtiden. Viken skog jobber for kommunen med å videreutvikle andre måter å utnytte tømmer på, blant annet til biodrivstoff og fjernvarmeanlegg. Sammen med reduserte tømmerpriser og synkende tømmersalg er finansiering av etterslep på vedlikehold av Ski kommuneskogers bygningsmasse en utfordring. Ungdomsklubber/fritidssentre Kommunen har fire ungdomsklubber/fritidssentre; Kjeller’n i Ski, Lavesi på Langhus, Siggerud fritidsklubb og Kråkstad fritidsklubb. Klubbenes tilbud varierer og nye tiltak som for eksempel leksehjelp for 8.-10. trinn, har vist seg å være veldig populære. Det vil bli foretatt en brukerundersøkelse for alle klubbene i løpet av høsten 2015 for å kartlegge behovene. Dagens ungdommer sitter mer hjemme enn tidligere, med spill og sosiale medier. Trenden er derfor en nedgang i bruken av fritidsklubbene totalt sett for kommunen, og dette gjelder spesielt for Lavesi på Langhus. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 91 Lavesi holder til i utrangerte brakker gitt til Ski kommune i 1992, som en midlertidig løsning. Besøkstallet blir stadig lavere, og klubben i nåværende form bør avvikles. Det foreslås i stedet å anlegge en skatepark på Langhus, lik den som er ved rådhuset i Ski. Barn og unge oppfordres dessuten til å bruke de andre fritidssentrene i kommunen. Ski bibliotek med lokalhistorisk arkiv Hovedutfordringen for Ski bibliotek er å ivareta bibliotekets tradisjonelle oppgave som kulturog læringsarena, og i tillegg oppfylle biblioteklovens målsetting om at fremtidens folkebibliotek skal være en uavhengig møteplass og en arena for arrangementer, debatt og offentlig samtale. Dagens budsjett er tilpasset tradisjonell bibliotekdrift, noe som gjør det vanskelig å oppfylle lovens intensjon. Med et tilnærmet selvbetjent utlåns- og innleveringssystem vil biblioteket vurdere om det er mulig å utvide åpningstiden med tre timer på onsdager. Biblioteket er leietager i Ski storsenter. Leieforholdet utløper 1. august 2023. I løpet av økonomiplanperioden bør bibliotekets fremtidige plassering behandles. Kontra kulturskole Nasjonalt mål for kulturskolen er Kulturskole for alle. Kontra kulturskole ønsker å lage et tilbud som favner bredt, men som også er for de som vil satse på kunstfag som utdanningsvei. Ny nasjonal rammeplan vedtatt høsten 2014 beskriver en tredeling av kulturskoletilbudet; et grunnprogram, et kjerneprogram og et fordypningsprogram. Dette kommer til å kreve en omlegging av kulturskolens tilbud. I dag er det få tilbud innen grunnprogram, og dagens nivå på individuell undervisningstid er for kort til å tilfredsstille kjerneprogrammet. Fordypningsprogrammet på Kontra kulturskole er nytt og må videreutvikles. Den største utfordringen er at per i dag dekker Kontra kulturskole om lag 10,0 prosent av kommunens grunnskoleelever, mens det nasjonale målet er 30,0 prosent. Skolen har 467 barn på venteliste per oktober 2015. Interessen er større enn kapasiteten. Mange elever ønsker å lære å spille instrumenter som piano og gitar. Kulturskolen vurderer også ordning med gruppeundervisning for de aller yngste for å presentere dem for nye instrumenter, og samtidig avhjelpe på situasjonen. Idretten I Ski kommune er det om lag 13 900 aktive medlemmer i idrettslagene. Kommunen er rikt utstyrt med mange og store idrettsanlegg. Det finnes 244 registrerte idrettsanlegg i kommunen av ulik art og kvalitet. Organisert idrett gir påviselig god folkehelsegevinst. Det er derfor positivt at anleggene har såpass høy kapasitetsutnyttelse, men samtidig etterspørres det stadig nye anlegg, oppgradering av eksisterende anlegg og mer utleiekapasitet. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 92 Kulturminner og kulturmiljø Å bevare kulturminner og kulturmiljø er svært viktig, men kan i et pressområde være utfordrende og vanskelig. Disse verdiene vil hele tiden være under press fra utbyggere. Kommunen må være kompromissløs i sitt krav til kvalitet i byutviklingen og i bo-områdene. Allmenn kultur, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken Aktiviteten til lag og foreninger øker sammen med antall aktive medlemmer, mens tilskuddet til allment kulturarbeid har stått stille i mer enn ti år. Ski kommune kan derfor ikke på langt nær imøtekomme det antallet søknader som mottas. Virksomheten Kultur og fritid har, i tillegg til de områdene som er omtalt over, ansvar for Waldemarhøy bygde- og kultursenter og kunstnerisk utsmykking av kommunens bygg. Utleie av kommunale bygg, kulturbygg samt idrettshaller og bad utgjør mellom 25-30 000 utleieforhold per år. Virksomheten utarbeider også idrettspolitiske saker og søker om spillemidler til kultur og idrettsbygg samt nærmiljøanlegg. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Kultur og fritid i 2016 er en reduksjon på 1,5 mill. kroner. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2015, Kultur og fritid 2016 2017 2018 2019 25 154 25 154 25 154 25 154 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak K-sak 125/14 Økt tilskudd til råd og foreninger 40 80 120 120 K-sak 118/13 Frivilligsentralen, prøveprosjekt -250 -250 -250 -250 -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 -350 -350 -350 -350 100 100 100 100 23 694 23 734 23 774 23 774 Nye budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 1. Legge ned driften av Lavesi fritidsklubb 2. Legge ned sekretærstilling Kontra kulturskole 3. Bortfall av husleieinntekter på Kontra kulturskole Netto budsjettramme 2016-2019 Kommentarer til rådmannens forslag 1. Besøkstallet på fritidsklubben Lavesi blir stadig lavere. Brakkene har vært pusset opp, men fremstår nå likevel som meget nedslitt, og ikke et sted ungdom ønsker å være. Total renovering er vurdert å være lite hensiktsmessig. Det foreslås at bygget stenges og at klubben i sin nåværende form avvikles. Det foreslås i stedet en skatepark nord for Langhuset, lik den som er anlagt ved rådhuset i Ski. Barn og unge oppfordres til å bruke de andre fritidsklubbene i kommunen. 2. Sekretærstillingen ble avviklet august 2015, og den ansatte har tiltrådt i ledig stilling på biblioteket. Dette vil resultere i noe redusert service overfor elever, foresatte og lærere ved kulturskolen. 3. Det gis ikke anledning til å innkreve leie av lag og foreninger i forhold til Voksenopplæringslova. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 93 7 Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål Kapitlet omhandler Ski kommunes tilskudd til interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeid etter kommunelovens § 27, samt kommunens driftstilskudd til kirkeformål; Ski kirkelige fellesråd og lovbestemte tilskudd til livssyns- og trossamfunn. 7.1 Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer Tilskuddene gjelder interkommunale selskap (IKS), interkommunale samarbeid etter Kommunelovens § 27, samt andre samarbeidsformer. Frivilligsentralen er fra 2015 lagt inn under dette kapitlet. For tilskuddene foreslås det en netto økning på 7,3 mill. kroner fra 2015 til 2016. Ny ramme vil bli 104,3 mill. kroner. Tilskudd til selskap etter Kommunelovens § 27 og andre samarbeidsformer får en økning på totalt 1,2 mill. kroner. Kommunens økning i tilskudd, eksklusiv de selvfinansierende områdene, beløper seg til 9,4 mill. kroner. Tilskudd knyttet til Follo Ren IKS, Follo brannvesen, feiing IKS og Nordre Follo renseanlegg IKS inngår i kommunens selvkostområder, og utgiften dekkes av gebyrer. Bevilgningen til Frivilligsentralen økes med 0,2 mill. kroner. Økonomiplan for samarbeidsområdene De interkommunale selskapene følger felles opplegg for utarbeidelse av økonomiplan. I følge rundskriv fra samarbeidspartene, for budsjett og handlingsplan 2016-2019, skal det budsjetteres med samme prisnivå som i 2015. Det legges inn en reserve på 3 prosent for å dekke lønnsoppgjør 2016, og det skal utarbeides innsparingsforslag på 2,5 prosent av brutto utgifter. Med utgangspunkt i rammen for foregående år skal det spesifiseres hvilke endringer som må foretas for å opprettholde dagens driftsaktivitet (konsekvensjusteringer). Tabellen på neste side spesifiserer kommunens foreslåtte budsjetterte tilskudd til de enkelte interkommunale samarbeid sammenlignet med 2015. Forslag til økt/redusert tilskudd fra deltakerkommunene behandles og vedtas i respektive representantskap/styrer. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 94 Tilskuddsbeløpene er basert på innsendte budsjettforslag. Det tas forbehold om at det etter behandling i de respektive representantskap/styrer kan forekomme endringer i tilskuddsbeløpene. (i 1 000 kr) B 2015 Endring i kr interkomm. Endring ekskl. VIP B 2016 i% og VAR Endring i kr KT VIP Endring i kr KT VAR (selvkost) IKS Tilskudd til Follo legevakt1 1 970 2 030 3 60 Tilskudd til Follo Kvalifiseringssenter 9 133 9 966 9 833 Tilskudd til Krise og incestsenteret Follo 2 883 3 115 8 232 Tilskudd til Follo barnevernvakt 1 228 1 289 5 61 - 6 000 20 961 21 799 4,0 838 4 Tilskudd til Follo lokalmedisinske senter Tilskudd til Follo brannvesen 2 Tilskudd til Follo brannvesen, sivilforsvar ² 6 000 91 95 4,4 2 367 2 462 4,0 95 Tilskudd til Follo Ren ³ 23 150 22 372 -3,4 -778 Tilskudd til Nordre Follo renseanlegg ³ 12 607 11 208 -11,1 1 886 2 068 9,7 182 Tilskudd til Kemneren i Follo Tilskudd til FIKS (Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat) Andre samarbeidsformer 4 396 4 558 3,7 162 308 328 6,5 20 Follo barne- og ungdomsskole 8 395 9 195 9,5 800 Tilskudd til Landbrukskontoret i Follo 1 200 1 238 3,2 38 Tilskudd til Empo AS 2 130 2 200 3,3 70 Tilskudd til Legevakt A-hus¹ 4 255 4 383 3,0 128 96 960 104 306 7,9 8 586 Tilskudd til Follo brannvesen, feiing 3 Tilskudd til Follo distriktsrevisjon -1 399 § 27 SUM tilskudd 842 -2 082 Vertskommunesamarbeid Ski kommune deltar i flere vertskommunesamarbeid. Vertskommunen har ansvar for selskapet og har den avgjørende myndigheten i saker som angår driften. Follo barne- og ungdomsskole er et eksempel på vertskommunesamarbeid, som er organisert etter kommunelovens § 28b. Ski kommune kjøper elevplasser og har 14 skoleplasser tilgjengelig. Follo byggetilsyn har et felles tilsynskontor for utførelse av tilsynsoppgaver etter plan- og bygningsloven for kommunene Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Ski. Tilsynskontoret har ansvar for å utarbeide felles rutiner for tilsyn. Kontoret utarbeider halvårlige tilsynsplaner på grunnlag av bestillinger fra den enkelte kommune. Administrativt lederansvar ligger hos virksomhet Plan, byggesak og geodata. 1 Nye beregninger som kommer må ses i sammenheng med opprettelse av nytt lokalmedisinsk senter fra 1. januar 2016. 2 Tilskudd som inngår i virksomhet Kommunalteknikk VIP 3 Tilskudd som inngår i virksomhet Kommunalteknikk VAR (selvkost) Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 95 Større endringer i tilskudd Follo Kvalifiseringssenter IKS Det har de siste årene vært en stor økning i antall introduksjonskursdeltakere. Kommunene er forespurt om å ta imot ekstra flyktninger i tillegg til ordinær kvote. Ved økning i mottak av flyktninger vil behovet for spesielle introduksjonstilbud øke. Krise- og incestsenteret Follo IKS Den reelle økningen av budsjettet er noe lavere enn 8,0 prosent da det endelige vedtatte budsjettet for senteret 2015 var høyere enn foreløpig tall i 2015. Follo Ren IKS Det er en reduksjon i Ski kommunes beregnede tilskudd fra 2015 til 2016. Nordre Follo renseanlegg Det er en reduksjon i Ski kommunes beregnede tilskudd fra 2015 til 2016. Follo brannvesen Brannvesenets budsjett vil ikke bli lagt frem før slutten av oktober. I påvente av behandlingen av budsjettet beregnes en foreløpig økning på 4,0 prosent. Follo legevakt IKS og Legevakt A-hus Disse interkommunale tiltakene legges inn med en økning på om lag 3,0 prosent. I K-sak 15/14 Follo lokalmedisinske senter og legevakt - om opprettelse av Follo lokalmedisinske senter, heter det blant annet: Ski kommunestyre vedtar å etablere Follo lokalmedisinske senter og legevakt sammen med kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård og Ås. Virksomheten lokaliseres ved Ahus, Ski sykehus. Virksomheten organiseres som et interkommunalt selskap (IKS) etter Lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999. Driften av legevakten forutsettes dekket innenfor den kostnadsramme kommunen har til dagens legevakt. Follo legevakt, som i dag drives av Ahus på vegne av fem follokommuner, tilbakeføres deltagende kommuner og skal inngå, sammen med den nye døgnenheten, i Follo lokalmedisinske senter og legevakt. Tilbakeføringen skjer ved virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmiljølovens § 16, etter at den nye døgnenheten er ferdigstilt. Selskapet Follo legevakt IKS avvikles. Selskapets ansatte/tilknyttede leger tilbys ansettelse i den nye virksomheten ved virksomhetsoverdragelse og selskapets aktiva og passiva overføres til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Styret/representantskapet for selskapet gis fullmakt til å avvikle selskapet. Follo lokalmedisinske senter Som et ledd i gjennomføring av Samhandlingsreformen, åpner et interkommunalt lokalmedisinsk senter på Ski sykehus 1. januar 2016. Tilbudet skal blant annet dekke kommunens behov for øyeblikkelig-hjelp-plasser på døgnbasis som skal erstatte eller utsette Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 96 behandling i sykehus. Ski kommunes tilskudd til senteret er beregnet til å bli 6,0 mill. kroner i året. Frivilligsentralen Frivilligsentralen er godt etablert på Waldemarhøy bygde- og kultursenter med høy aktivitet på dagtid. Faste tilbud er barselgrupper for småbarnsforeldre, temakafé for kreftpasienter og pårørende, datakafé for seniorer/uføretrygdede, diverse kurs i foto, spansk, billedterapi med mer og kulturkafé som er åpen for alle nasjonaliteter. Det er særlig gruppen foreldre i barselpermisjon, flyktninger, innvandrere og seniorer som er faste brukere av tjenestene. Frivilligsentralen ønsker å videreføre den satsingen som er gjort og fortsette det gode tilbudet til kommunens innbyggere og nye mennesker som kommer til Ski. Bemanningen ble økt med en 30,0 prosent stilling som en forsøksordning for årene 2014 og 2015. Rådmannens forslag Sum rammeendring for området Interkommunale samarbeidsformer i 2016 er en økning på 9,7 mill. kroner i 2016. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2015, Interkommunale samarbeidsformer 2016 2017 2018 2019 37 853 37 853 37 853 37 853 9 428 9 428 9 428 9 428 250 250 250 250 47 531 47 531 47 531 47 531 Nye budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 1. Netto økt tilskudd interkommunale 2. Videreføre prosjektstilling ved Frivilligsentralen Netto budsjettramme 2016-2019 Kommentarer til rådmannens forslag 1. Tiltaket gjelder endring i netto tilskuddsbeløp, jf. egen tabell. 2. Ved behandling av K-sak 118/13 Budsjett og handlingsplan 2013-2016 ble det vedtatt et prøveprosjekt med opprettelse av ekstra stilling som medarbeider i administrasjonen i Frivilligsentralen for årene 2014 og 2015. Stillingen foreslås videreført som fast fra og med 2016. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 97 7.2 Kirkeformål Området omfatter kommunens driftstilskudd til Ski kirkelig fellesråd og lovbestemte bidrag til øvrige livssyns- og trossamfunn. Ved behandlingen av Budsjett og handlingsplan 2015-2018 ble det vedtatt å styrke kapasiteten i gravferdstjenesten med en stilling som kirkegårdsarbeider med 0,4 mill. kroner. Beløpet er innarbeidet i det opprinnelige budsjettet for 2016. Rådmannen foreslår å øke tilskudd til Ski kirkelige fellesråd med 0,3 mill. kroner som kompensasjon for lønnsoppgjør. Forventet lønnsvekst ifølge statsbudsjett for 2016 er 2,7 prosent Fellesrådets økonomiplan følger som Vedlegg 2 Økonomiplan for Ski kirkelige fellesråd 2016-2019. 2011 2012 2013 2014 Antall medlemmer i Den norske kirke 21 575 21 522 21 415 21 236 Innbyggertall for Ski 28 970 29 307 29 542 29 775 74 73 72 71 Medlemmer i prosent av folkemengde Antall medlemmer i Den norske kirke hjemmehørende i Ski kommune gått ned i hvert av årene fra 2011 til 2014, mens befolkningen i kommunen er økende. Rådmannens forslag Sum rammeendring for Ski kirkelig fellesråd i 2016 er en økning på 0,7 mill. kroner i 2016. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2015, kirkeformål 2016 2017 2018 2019 12 474 12 474 12 474 12 474 400 400 400 400 338 338 338 338 13 212 13 212 13 212 13 212 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak K-sak 125/14 Styrke kapasiteten i gravferdstjenesten Nye budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 1. Kompensasjon for lønnsoppgjør Netto budsjettramme 2016-2019 Kommentarer til rådmannens forslag 1. Økning består i kompensasjon for lønnsoppgjør. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 98 8 Organisasjon Ski kommune skal ha robuste fagmiljø og levere tjenester av god kvalitet med effektiv ressursbruk. Vektlegging av kjerneoppgavene er nødvendig for å kunne sikre fremtidig økonomisk handlingsrom og tjenestetilbud. Kommuneorganisasjonen skal ha oversikt over, utfordre og stimulere til god ressursbruk og gode resultat. Den skal kontinuerlig søke etter forbedringspotensial ved oppgaveløsning, blant annet ved bruk av ny teknologi. Kommunen har som mål å være en attraktiv arbeidsplass som klarer å rekruttere, beholde og utvikle motiverte og kompetente medarbeidere. Organisasjonen skal utfordre og stille krav til medarbeidere, men også gi tillit og aktiv støtte. 8.1 Attraktiv arbeidsplass Ski kommune er og skal være en attraktiv arbeidsplass i fremtiden. Kommunen benytter flere innfallsvinkler for å være en attraktiv arbeidsgiver for de ansatte. Som eksempler kan nevnes konkurransedyktig lønn sett opp mot sammenlignbare kommuner, muligheter for kompetanseutvikling finansiert via stipend/lønnstilskudd, fleksibel arbeidstid, bedriftshelsetjeneste, permisjonsordninger og gode pensjonsbetingelser via kommunens forsikringsleverandør. Kommunen skal videreføre sin strategiske rolle innenfor lærlingeområdet. Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å gi et balansert bilde av faktorer som påvirker medarbeidernes arbeidssituasjon og trivsel, og gi grunnlag for videre prosesser med konkrete forbedringstiltak. I 2014 vedtok kommunen å endre metode for medarbeiderundersøkelse. Det var et ønske om å benytte et verktøy som i sterkere grad setter den enkelte i stand til å påvirke eget arbeidsmiljø. I 2015 ble derfor en ny medarbeiderundersøkelse tatt i bruk. 72,0 prosent av de ansatte besvarte undersøkelsen. Resultatet var meget positivt, både sammenliknet med andre kommuner og andre organisasjoner i tilsvarende størrelse. Samlet sett er både ansatte og ledere meget fornøyd med metoden, i det den legger mer vekt på prosess enn på resultat. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 99 8.2 Sykefravær Oppfølging av sykefravær vil fortsatt være et viktig satsingsområde. Sykefraværsarbeidet har vært en prioritert oppgave på alle nivåer. Det gjennomsnittlige sykefraværet i Ski kommune i 2014 var på 8,2 prosent, en økning på 0,1 prosent fra 2013. Kommunenes sentralforbund (KS) har publisert tall på landsbasis fra andre kvartal 2014 til og med første kvartal 2015, hvor det totale sykefraværet i landets kommuner var på 9,8 prosent, mot 8,5 prosent i Ski. Sammenliknet med samme periode i 2014, har sykefraværet steget i 2015. Det samme utviklingstrekket kan ses i andre kommuner. Målsettingen om et lavere fravær enn 6,5 prosent blir fulgt opp ved at lederne får råd og bistand i fraværssaker. Ski kommune har et godt omdømme i NAV-systemet med hensyn til å være tett på med oppfølging av sykemeldte. Det arbeides aktivt med å omplassere ansatte som av helsemessige hensyn ikke kan returnere til sin stilling. Årsaker til sykefravær er sammensatt, og det er derfor komplisert å finne de direkte årsakene. Kommunen jobber systematisk og målrettet for å redusere sykefraværet ved hjelp av blant annet følgende tiltak: Dialogmøter avholdes i henhold til NAVs anbefaling, eller hyppigere Kurs og opplæring av ledere i Ski kommune innenfor HMS-feltet Arbeidsmiljødag for ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten Egen kontaktperson i virksomhet HR for den enkelte virksomhet Virksomhetsvise prosjekter med vekt på å redusere sykefraværet Arbeidsmiljødugnad som ansvarliggjør både ansatte og ledere for å skape gode arbeidsplasser Kommunen har et godt utviklet HMS-system som sikrer ansatte mot risiko for fare. I 2015 iverksatte virksomhet HR tiltak som gjør det enklere å bruke HMS-systemet, og som legger mer vekt på hva som skaper resultater og positive reaksjoner fremfor fokus på skader og uhelse. Dette arbeidet vil kommunen fortsette med i årene fremover. 8.3 Brukertilfredshet Brukerundersøkelsene har til hensikt å få frem brukertilfredsheten, det vil si hvordan brukerne opplever kvaliteten på kommunens tjenester. For 2015 ble det besluttet å gjennomføre brukerundersøkelser innen Psykisk helse, Idretten og Fritidsklubbene. Oppsummering av resultatene vil foreligge innen årsslutt 2015. I tråd med vedtak i K-sak 63/13 Brukerundersøkelser i Ski kommune, foreslår rådmannen at det for 2016 gjennomføres brukerundersøkelser innen sykehjemmene og i botjenestene ved Atferdsteamet. Det er ønskelig å foreta en innbyggerundersøkelse våren 2016. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 100 8.4 Brukermedvirkning i dialogprosess Kommunen har som mål å utvikle tjenestene i samspill med brukerne, forvisse seg om at brukernes og innbyggernes behov står i fokus og at tjenestene har slik kvalitet og standard som politiske vedtak forutsetter. Brukermedvirkning i brukerråd og dialogprosess skal bidra til utvikling av god og riktig tjenestekvalitet i samarbeid med brukerne av kommunens tjenester. Brukerråd på den enkelte virksomhet utgjøres av representanter for brukerne av tjenesten. Brukerrådet har rådgivende funksjon i forhold til å bedre kvalitet i tjenesten. Målet for brukerråd er å styrke engasjement og medbestemmelse, bedre kvalitet og kreativitet, tilrettelegge for dialog mellom politikere og brukere og gi politikerne kunnskap om virksomheten. Det bør avholdes minst et brukerrådsmøte om høsten etter at rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan er offentlig, og et møte om våren i forkant av dialogmøte på virksomheten. Dialogmøtene tar for seg virksomhetens prioriteringer av saker som skal løses i egen virksomhet samt virksomhetens prioriteringer inn mot rammesak. Deltakere på dialogmøtene er brukerrådets medlemmer, tre politikere fra kommunestyret, virksomhetsleder og representant for de ansatte. Det er varierende erfaringer med hvor godt ordningen med brukerråd fungerer i praksis. Det observeres at noen råd er godt fungerende, mens det er liten aktivitet i andre, og i noen tilfeller er de ikke eksisterende. Dette kan skyldes forhold som for eksempel at virksomheten ikke har organiserte brukere, at virksomheten yter generelle tjenester overfor innbyggere, eller fordi virksomheten først og fremst yter tjenester overfor andre virksomheter/politikere. Det kan også skyldes at brukerne mottar tjenester det er knyttet stor fortrolighet rundt, for eksempel barnevernet. I disse tilfellene har rådmannen bestemt at man likevel innkaller politikerne til et dialogmøte der informasjon om virksomheten generelt, måloppnåelse, kvalitet, økonomi og utfordringer/utviklingsoppgaver står på programmet, slik at politikerne blir kjent med også disse virksomhetene. Kommunens virksomheter skal årlig gjennomføre brukerrådsmøter eller dialogmøter. I 2015 har det per september vært avholdt dialogmøter i 26 av kommunens 32 virksomheter. Én virksomhet har utarbeidet et notat hvor det redegjøres for avholdte brukermøter med virksomheter fra alle tjenesteområder, men uten formell deltakelse fra politikerne. Én virksomhet har etter avtale med politikerne utsatt dialogmøtet til etter kommunevalget. Dialogprosessen er en viktig direktekanal for brukerne til politikerne, og hovedfokus i 2016 vil være avholdelse av dialogmøter i samtlige virksomheter i kommunen. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 101 8.5 Lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak Samlet rammeendring for lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak blir 48,1 mill. kroner. Inkludert i beløpet er statsbudsjettets forslag til kompensasjon for anslått lønnsvekst på 2,7 prosent som er lagt til grunn for rådmannens budsjettforslag. Budsjetterte midler til lønnsoppgjør fordeles til virksomhetene når konsekvenser av tariffavtaler og lokale forhandlinger er sluttført og beregnet. Inkludert i beløpet er en økning i premieavvik1. Premieavviket blir bokført i forbindelse med regnskapsavslutningen slik at regnskapet blir belastet med den beregnede pensjonskostnaden. Amortiseringsordningen2 gjør at kommunen får økte pensjonskostnader i de kommende årene. Anslåtte satser og beløp knyttet til pensjon beregnes av kommunens pensjonsleverandører og vil normalt revideres halvårlig. Rådmannen vurderer da behovet for å endre de budsjettmessige forutsetningene. Satsene for pensjonspremier 2016 opprettholdes på samme nivå som 2015 som vist i tabellen nedenfor. Satser for pensjonsavsetning 2015 2016 Kommunal landspensjonskasse - fellesordningen 19,16 % 19,16 % Kommunal landspensjonskasse - sykepleierordningen 18,36 % 18,36 % Statens pensjonskasse, undervisningspersonale 11,55 % 11,55 % Seniortiltak Det er ingen endringer i ordningen med seniortiltak i 2016. Tilskuddet er ment å brukes til tiltak som letter den enkelte arbeidstakers jobbhverdag, for eksempel redusert arbeidstid, kompetansehevende tiltak eller tilrettelegging for økt mobilitet i organisasjonen. 1 Premieavvik beregnes som differanse mellom pensjonskostnader og pensjonsutgifter. Premieavviket føres i sin helhet i det året det oppstår, og amortiseres deretter årlig over den kommende tiårsperioden. 2 Stortinget endret f.o.m. 2002 kommunenes regnskapsprinsipp knyttet til pensjon slik at det nå er beregnede pensjonskostnader som er tellende for resultatet i regnskapet. Hensikten med denne ordningen er å motvirke betydelige variasjoner i sektorens pensjonsutgifter fra år til år, og skape en jevnere belastning i kommuneregnskapene. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 102 Rådmannens forslag Sum rammeendring for området lønnsoppgjør, seniortiltak og pensjon i 2016 er en økning på 48,1 mill. kroner. Opprinnelig budsjett 2015, Lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak 2016 2017 2018 2019 2 053 2 053 2 053 2 053 Nye budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 1. Netto justeringer premieavvik og lønnsoppgjør ifm. statsbudsjettet -1 853 -1 853 -1 853 -1 853 2. Lønnsoppgjør og pensjon premieavvik 2016 49 996 49 996 49 996 49 996 50 196 50 196 50 196 50 196 Netto budsjettramme 2016-2019 Kommentarer til rådmannens forslag 1. Beløpet gjelder netto justering av premieavviket og utligning av forrige års lønnsoppgjør. 2. Beløpet gjelder beregnet netto kostnad av lønnsoppgjør, helårsvirkning av 2015-oppgjør i 2016 og delårsvirkning av 2016-oppgjør i 2016, og beregnet premieavvik basert på siste opplysninger fra pensjonsleverandørene. 8.6 Sentral stab og støtte Tjenesteområdet består av de sentrale stab- og støtteenhetene som utgjøres av rådmannens kontor og virksomhetene Økonomi, HR, Fellestjenester og IKT. De sentrale stab- og støtteenhetene yter service og støtte til de tjenesteytende virksomhetene og har hovedoppgaver innenfor: Planarbeid, overordnet oppfølging av kommuneplan, juridisk veiledning, informasjon Budsjett og handlingsplan, økonomirapportering, regnskapsføring, lønnskjøring, fakturering, inkasso og parkeringstjenester HR-strategi, personaladministrasjon og -forvaltning, rekruttering, kompetanse, tariff og forhandling, organisasjonsutvikling og endring, HMS, måling/statistikk og analyse Politisk sekretariat, servicetorg, post, trykkeri, arkiv, innkjøp, kvalitetskontroll, salgsog skjenkekontroll Forvaltning og drift av kommunens felles administrative systemer og større fagsystemer, innkjøp av IKT-utstyr, teknisk brukerstøtte, telefoni Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 103 Mål- og resultatkjede Stab og støtte Arbeidsgiver Samfunnsutvikler Innbyggere Resultat Kommunen har lett tilgjengelig informasjon Eksamen gjennomføres på en god måte Alle virksomheter benytter seg av avvikssystemet Kvalitetslosen Digitale løsninger er etablert og tatt i bruk i kommunen Kommunen har effektive rekrutteringsprosesser Kommunen praktiserer en god livsfasepolitikk Kommunen har en god lærlingeordning Indikator Difis kvalitetsvurdering av nettsider Oppetid for nettsidene Tilstedeværelse på ulike kommunikasjonskanaler Oppetid på sentralbordløsningen i arbeidstiden Tilgjengelighet for relevant IKTinfrastruktur for gjennomføring av eksamen Andel virksomheter som har benyttet avvikssystemet Andel virksomheter med egne dokumenter i Kvalitetslosen Andel saker i elektronisk arkiv Andel innkjøp gjennom fullelektronisk system og ehandel Andel elektroniske innkallinger/referater til politiske møter Antall dager fra utlysning til stilling er besatt Andel ansatte som går av med AFP siste 12 mnd. Antall lærlinger Andel lærlinger med fagbrev fra Ski kommune Ansatte i Ski kommune er faglig Andel stipendmidler brukt i henhold til godt oppdaterte kommunens kompetanseplan Ansatte får tilbud om omplassering Andel ansatte som har fått ny stilling i grunnet helseforhold eller kommunen overtallighet Faktisk nivå 2014 4 av 6 Planlagt nivå 2016 5 av 6 Planlagt nivå 2019 5 av 6 99,3 99,6 99,6 2 5 8 - 99,6 99,6 - 100 % 100 % 88 100 100 25 100 100 50 75 100 0 100 40 60 80 100 - 73 55 - 16 10 39 40 42 100 100 100 - 100 100 38 78 80 KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Ski 2014 KG 131 2014 2 605 3 325 3 287 3 327 3 493 5,6 6,3 6,0 5,9 6,2 Prioritering Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, per innbygger Lønnsutg., adm. og styring i prosent av tot. lønnsutg. Ski kommunes netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter i kroner per innbygger ligger i 2014 lavere enn Kommunegruppe 13. Det har vært økning i netto driftsutgifter fra 2013 til 2014 i Ski. Andel lønnsutgifter av administrasjon og styring av totale lønnsutgifter er gått noe ned fra 2013 til 2014 i Ski. Ski kommune ligger også lavere enn sammenligningskommunene i Kommunegruppe 13 på denne variabelen. 1 Kommunegruppe 13 består av 49 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 104 Utviklingstrekk og satsingsområder i planperioden Økonomi Økonomitjenestens største utfordring er å balansere ressursinnsatsen mellom drift og utvikling. På den ene siden er tjenesten ansvarlig for kritiske driftsprosesser knyttet til utlønning, og oppfølging av kommunens forpliktelser og tilgodehavender hos leverandører og kunder. På den annen side er det nødvendig å realisere mer effektive arbeidsprosesser for å møte fremtidige krav. I tillegg er virksomheten ansvarlig for utarbeidelse av økonomiske planer og rapporter for kommunens ledelse. Kommunen har et moderne økonomisystem, som med tilrettelegging kan gi mer effektiv informasjonsdeling og bedre støtte til kommunens tjenester. På grunn av merarbeid som har vært ved omlevering av økonomisystem, er det ikke funnet rom for å drive ønsket utviklingsarbeid med løsningen. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen å forlenge prosjektet, jf. forslag til investeringsbudsjett. Parkering Omdisponering av parkeringsarealer i Ski gjør at omfanget av parkeringshåndhevelse må påregnes å kunne falle mot slutten av økonomiplanperioden. Netto inntekt fra parkering utgjør i dag om lag 8,0 mill. kroner. Bortfall av inntekten er per i dag ikke innarbeidet. IKT IKT-virksomheten har i løpet av siste år vesentlig forbedret infrastrukturen og forbedret tjenesten til ansatte, elever og innbyggere. Mye av infrastrukturen er skiftet ut, og virksomheten har jobbet mye med organisasjon og bemanning. Utfordringer for IKT fremover blir å sikre stabil drift i en periode hvor tjenesten utvider og får et større og større ansvar. For å sikre riktig kompetanse blir det viktig å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere over tid. Det tas sikte på å etablere vakttjeneste for å sikre en bedre tjeneste og kortere driftsavbrudd. Det må arbeides med å etablere prosesser og samarbeidsformer som sikrer en optimal utnyttelse av ressurser og en best mulig tjeneste for brukerne. Det jobbes videre med å innføre trådløst nettverk som en del av kommunens standard tjeneste, ikke som et supplement som brukerne anbefales ikke å bruke. Ski kommune skal ta et større ansvar i IKT Follo og for de andre Follo-kommunene. Fellestjenester Fellestjenester har ansvar for sentralarkiv, hustrykkeri/postavdeling, servicetorg/sentralbord, nettsider og web-løsninger, Kvalitetslosen, Innkjøpsavdeling, politisk sekretariat, skjenke- og serveringsbevillinger og beredskap. Fellestjenestenes utfordringer knytter seg til oppfølging av at kommunens virksomheter bruker tjenestene på en god måte. Dette gjelder innkjøpsavtaler (rammeavtaler), hustrykkeri, digital postforsendelse, fornyelse av kommunale nettsider og ikke minst hvordan politisk virksomhet skal betjenes i kommunen. Mange av tjenestene som ytes er avhengig av et par personer som kan utføre tjenesten, noe som gjør virksomheten sårbar i forhold til fravær. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 105 Det har siden januar 2015 vært mulig å sende ut all post til enkeltpersoner og bedrifter gjennom gratis digitalt system. Systemet har ikke blitt brukt i så stor grad som ønskelig. Opplæring i bruk av systemet for å sende post ut digitalt og gratis, vil bli intensivert. Virksomheter må selv betale all porto dersom de ikke benytter seg av dette systemet. Fellestjenester vil se på oppgavefordelingen i en større sammenheng, og om det er mulig å flytte enkelte arbeidsoppgaver fra for eksempel trykkeriansatte til andre ansatte i samme virksomhet, for på den måten å kunne øke kapasiteten på trykkeriet, slik at man kanskje kan ta opp et samarbeid om trykkerioppgaver fra andre kommuner i Follo. Eventuelle inntekter av et slikt samarbeid er ennå ikke tallfestet. HR HR skal i sterkere grad bidra til verdiskaping for Ski kommune gjennom å være en rådgiver for strategisk ledelse og for kommunens øvrige driftslinje. HR har gjennom lang tid opparbeidet kompetanse om status for et bredt spekter (lønn, kompetanse, planarbeid, rekruttering med mer). Denne kompetansen skal brukes til å gi råd om fremtidig behov for kompetanse, profiler og stillinger kommunen trenger fremover, og hvilke ansatte som passer best inn i disse rollene. Gjennom arbeidet som er gjort innen helsefremmende ledelse, ny mal for arbeidsmiljøundersøkelse, fremtidens ledelse og generell rådgiving, skal det mobilisere alle for å forstå, ta eierskap til og bidra til nødvendig omstillinger. Omstilling skal bidra til å utvikle organisasjonen for best mulig å kunne svare på de forventninger som er gitt. Politisk aktivitet Utgifter til politisk aktivitet utgjør drøyt 7 mill. kroner årlig. Budsjettforslaget hensyntar ikke eventuelle økte politiske godtgjøringer og økt politisk aktivitet knyttet til blant annet folkeavstemming i 2016. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 106 Rådmannens forslag Sum rammeendring for området Stab og støtte i 2016 er en reduksjon på 2,0 mill. kroner. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2015, Stab og støtte 2016 2017 2018 2019 69 922 69 922 69 922 69 922 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak K-sak 118/13 Redusert vekst i bemanning IKT -800 -800 -800 -800 -1 000 - -1 000 -1 000 -65 -65 -65 -65 Nye budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019 1. Økt bruk digital utsending av post -500 -500 -500 -500 2. -500 -500 -500 -500 Valg hvert annet år Ledighold vakante stillinger og effektiviseringstiltak Forbedret rammeavtale på klienter 3. Bortfall behov antenneplass -36 -36 -36 -36 4. Reduksjon i innkjøp av IKT-utstyr -300 -300 -300 -300 5. Ikke rekruttere ved avgang -325 -650 -650 -650 6. Kostnadsdekning parkeringsareal Jernbaneverket -150 -150 -150 -150 7. Redusert leie/drift/utvikling økonomi-/HR-system -500 -500 -500 -500 8. Økt tidsbruk kontrollvirksomhet parkering -265 -265 -265 -265 9. Endret lisensmodell, tilgang eksternt for alle 10. Endret lisenskostnad som følge av lisensgjennomgang av Microsoft 11. Innbyggerundersøkelse 405 405 405 405 81 81 81 81 12. Opprettholde satsing på IKT iht. IKT-strategi 800 800 13. Utarbeidelse av strategisk næringsplan 550 550 14. Samfunnsplanlegger 538 852 852 852 67 955 68 844 67 294 67 294 Netto budsjettramme 2016-2019 100 - - 800 - 800 - Kommentarer til rådmannens forslag 1. Postforsendelser skal i økt grad skje via digital utsending for å redusere portoutgifter. 2. Ny rammeavtale ved bytte av leverandør per 1. juni 2015 medfører innsparing på kjøp av utstyr, som for kommunen samlet sett vil være på om lag 0,5 mill. Inndekningen vil fordeles ut til virksomhetene etter budsjettvedtak. 3. Fremlegging av fiber har fjernet behov for leie av antenneplass. 4. Reduksjon i innkjøp av IKT-utstyr sentralt. Kan gi dårligere tjeneste til brukere dersom komponenter svikter, men kan delvis ses i sammenheng med fortsatt satsing investeringer i IKT-utstyr. 5. Ved ledig stilling hos IKT foreslås det at det ikke gjøres ny tilsetting. 6. Kostnadsdekning fra Jernbaneverket i forbindelse med vedlikehold av parkeringsplasser ved Vestveien. 7. Det legges opp til en reduksjon av driftsrammen for økonomi-/HR-system. Dette svekker utviklingsmulighetene av kommunens løsning, men må ses i sammenheng med forslag om videreføring av prosjekt over investeringsbudsjettet. 8. Økt tidsbruk kontrollvirksomhet innen håndhevelse av parkeringsbestemmelser. 9. Lisensmodell IKT er endret slik at brukere får tilgang fra eksternt nett. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 107 10. Økt lisenskostnad som følge av lisensgjennomgang. 11. I tråd med K-sak 63/13 Brukerundersøkelser i Ski kommune foretas det innbyggerundersøkelse i 2016. 12. Det foreslås å opprettholde arbeid med IKT-strategien med utgangspunkt i 2015-nivå. 13. Utarbeidelse av strategisk næringsplan. 14. For å styrke det helhetlige perspektivet ved planarbeid foreslår rådmannen å etablere stilling som Samfunnsplanlegger. Stillingen foreslås budsjettert med delårsvirkning i 2016. Det vises samtidig til at stillingen som plan- og næringssjef er holdt vakant. Det forventes i tillegg utgift ved folkeavstemming om kommunereformen. Rådmannen legger frem egen sak for Kommunestyret om dette. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 108 Vedlegg 1 Investeringsprosjekter i Ski kommune Rammesak for 2016 ble vedtatt i Kommunestyret i juni 2015, i K-sak 86/15. Totalt foreslås det en netto rammeøkning på 560,1 mill. kroner for hele planperioden 2016-2019, herav en netto økning på om lag 20,0 mill. kroner i 2016. Av netto økning i 2016 kan 74,0 mill. kroner knyttes til selvkostområdet, det vil si at utgiftene belastes kommunens innbyggere i form av kommunale avgifter, samt husleieinntekter på de kommunale boligene. Av netto rammeøkning på 20,0 mill. kroner for 2016 kan en: økning på 22,8 mill. kroner knyttes til flytting fra 2015 til 2016, foreslått vedtatt i andre tertialmelding 2015, på grunn av forsinket fremdrift økning på 98,3 mill. kroner knyttes til eksisterende prosjekter økning på 21,9 mill. kroner knyttes til nye prosjekter reduksjon på 83,0 mill. kroner knyttes til flytting fra 2016 til 2017 fordelt på to eksisterende prosjekter reduksjon på 40,0 mill. kroner knyttes til flytting fra 2016 til 2018 i et eksisterende prosjekt I dette kapitlet omtales kun investeringsprosjekter som har forslag til bevilgning i budsjettperioden 2016-2019. Prosjektene presenteres fortløpende etter prosjektnummer, med forslag til nye investeringsprosjekter nederst i tabellen. Bak tabellen følger en kort tekst om hvert av investeringsprosjektenes formål og fremdrift, samt begrunnelse for eventuelt forslag til økning/reduksjon i rammen. Rådmannens anbefalinger til endring fra rammesaken, i form av tilleggsbevilgning/redusering, flytting av bevilgning i tid eller nye prosjekter, til forslag i budsjett og handlingsplan 2016-2019, er merket med gult i tabellen. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 109 Prosj. nr. 71000 71001 71005 71012 74015 74016 75001 75003 75009 75011 75014 75015 75027 75039 75045 75054 75061 75062 75064 75067 75068 75069 75070 75074 75076 75080 75082 75083 75084 75085 75086 75087 76000 76221 76300 76301 76316 76409 76506 76508 77002 77007 77009 77324 77421 Prosj. Prosjektnavn eier IKT-investeringer 103 Nettsted 102 Parkeringsplasser 101 Nytt økonomisystem 101 Samlokaliserte boliger 422 Follo omsorgsboliger 603 Solborgvn. 2, inv./uts. 421 Solborg 1956-bygget 603 Kap.utvidelse Ski ungd.skole 603 Hebekk skole, rehabilitering 603 Veilys, ombygging til måling 605 Komm. bygg, nedfelte matter 603 Adgangskontroll komm. bygg 603 LBS senger 402 Eikeliveien fortau 605 Kirkeveien 3, rådhuskvartalet 603 Kråkstad barnehage 603 Kråkstad bhg, inv./uts. 300 Solbakken borettslag, inkl. forprosjekt 603 Follo lokalmedisinske senter 451 ENØK tiltak kommunale bygg 603 Universell utform. komm.bygg 603 Kjøp av flyktn.boliger for utleie 603 Ski idrettspark, kunstisflate 605 Oppgrad.trådløst nettverk 103 Kråkstad, kunstgr./løpebane 605 Komm. bygg, tilb.slagsvent. 603 Kjøp moduler bhg. og skole 603 Dagaktivitetsplasser, inv./uts. 431 Solborg, busser, to stk 403 Solborg, møbler i fellesrom 403 Sykehjemmene, teknologiske tiltak 401 Biler, maskiner, utstyr VAR 605 Tiltak iht. "Tiltaksplan VA" 605 Tiltak iht. "Tiltaksplan vei" 605 Trafikksikring 605 Rundkjøringer Vevelstadvn. 605 Parkarb. Steinlagers plass 605 VVA Berghagan nord 605 Biler, mask, utst VIP 605 Oppgrad. el og brann 603 Oppgradering komm. bygg 603 Bhg/skoler oppgradering ute 603 Eikeliveien bhg. inkl. inv./uts. 603 Solborgvn. 2, 4 og 6 603 Forslag til Total Akkumulert budsjett 2015 prosjektbruk alle år (inkl. 2. bevilgning tom 2014 tert.mld.) løpende løpende 3 600 000 løpende løpende 340 000 løpende løpende 160 000 11 384 000 10 501 678 331 962 20 000 000 324 927 40 000 000 2 293 298 23 706 702 4 000 000 20 000 000 411 882 12 588 118 12 000 000 225 252 3 074 748 160 000 000 3 173 266 16 426 734 8 000 000 38 400 1 552 000 1 600 000 95 402 104 598 2 800 000 2 812 760 487 240 388 800 110 780 76 420 5 200 000 60 249 1 139 751 53 400 000 1 696 438 18 333 562 40 400 000 3 199 706 20 000 000 1 200 000 27 900 000 260 600 7 600 000 5 600 000 løpende løpende 800 000 løpende løpende 1 600 000 40 000 000 8 000 000 4 680 000 680 000 6 700 000 1 200 000 6 960 000 1 000 000 4 280 000 700 000 2 000 000 300 000 500 000 løpende løpende 1 600 000 løpende løpende 115 000 000 løpende løpende 2 364 265 løpende løpende 1 300 000 17 500 000 142 833 16 357 167 1 200 000 10 700 000 131 613 4 996 806 løpende løpende 800 000 løpende løpende 2 815 285 løpende løpende 8 000 000 løpende løpende 2 057 191 29 040 000 2 961 706 12 998 293 84 400 000 1 759 695 5 656 305 Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Rammesak Vedtatt budsjett 2016 1 600 000 240 000 160 000 8 000 000 4 000 000 7 000 000 68 400 000 4 000 000 500 000 100 800 4 000 000 33 400 000 13 000 000 1 200 000 800 000 1 600 000 8 000 000 6 960 000 1 000 000 8 000 000 700 000 2 000 000 300 000 500 000 1 000 000 110 000 000 3 200 000 800 000 1 200 000 3 200 000 21 000 000 1 200 000 13 000 000 79 000 000 Rammesak Vedtatt budsjett 2017 1 600 000 240 000 160 000 11 675 073 71 206 683 2 400 000 500 000 100 800 800 000 1 600 000 8 000 000 1 500 000 100 000 000 3 200 000 800 000 1 126 880 1 200 000 3 200 000 8 000 000 1 200 000 - Rammesak Vedtatt budsjett 2018 1 600 000 240 000 160 000 8 700 000 500 000 800 000 1 600 000 8 000 000 1 500 000 100 000 000 3 200 000 800 000 1 200 000 3 200 000 8 000 000 1 200 000 - Rammesak Vedtatt budsjett 2019 1 600 000 240 000 160 000 500 000 800 000 1 600 000 8 000 000 1 500 000 100 000 000 3 200 000 800 000 1 200 000 3 200 000 8 000 000 1 200 000 - BHP Forslag til budsjett 2016 3 200 000 240 000 160 000 1 000 000 8 000 000 14 000 000 7 000 000 28 400 000 4 000 000 1 400 000 500 000 100 800 4 000 000 33 400 000 13 400 000 1 200 000 5 000 000 2 000 000 800 000 1 600 000 8 000 000 4 000 000 5 500 000 6 960 000 1 000 000 8 000 000 700 000 2 000 000 300 000 500 000 1 000 000 180 000 000 13 400 000 800 000 1 000 000 4 000 000 1 200 000 3 200 000 21 000 000 1 200 000 13 000 000 - BHP Forslag til budsjett 2017 3 200 000 240 000 160 000 BHP Forslag til budsjett 2018 3 200 000 240 000 160 000 BHP Forslag til budsjett 2019 3 200 000 240 000 160 000 11 675 073 4 000 000 71 206 683 2 400 000 500 000 100 800 22 500 000 800 000 1 600 000 8 000 000 1 500 000 160 000 000 3 200 000 800 000 1 126 880 1 200 000 3 200 000 8 000 000 1 200 000 79 000 000 8 700 000 40 000 000 500 000 800 000 1 600 000 8 000 000 1 500 000 65 000 000 3 200 000 800 000 1 200 000 3 200 000 8 000 000 1 200 000 - 500 000 800 000 1 600 000 8 000 000 1 500 000 50 000 000 3 200 000 800 000 1 200 000 3 200 000 8 000 000 1 200 000 - Side 110 Prosj. nr. 77617 77704 77801 77901 77902 77903 NY NY NY NY NY NY NY NY NY NY Prosjektnavn Omb. vannb. varme Kråkstad Kjøp boliger utleie Kulturarena, teknisk oppgrad. Geodata FKB kartlegging Geodata Skråfoto Geodata ortofotokart Elektronisk ruteplanlegger Komm.skogens bygg, rehab. Langhusvn., gang-sykkelvei Skatepark, Langhus Ny skole i Ski tettsted Ski rådhus, utskift. vinduer FBU, rehabilitering Waldemarhøy/Ustvedt huset, rehab. Økt barnehagekapasitet Velferdsteknologi Prosj. eier 603 601 611 602 602 602 421 611 605 603 603 603 603 603 603 451 Forslag til Akkumulert budsjett 2015 Total (inkl. 2. bruk alle år prosjekttert.mld.) tom 2014 bevilgning 2 000 000 237 872 732 128 løpende løpende 8 000 000 løpende løpende 242 390 240 000 0 120 000 156 465 -36 465 216 000 150 000 1 850 000 13 000 000 600 000 300 000 000 500 000 9 100 000 4 500 000 100 000 000 løpende - Rammesak Vedtatt budsjett 2016 8 000 000 400 000 136 000 - Rammesak Vedtatt budsjett 2017 8 000 000 400 000 216 000 - Rammesak Vedtatt budsjett 2018 8 000 000 400 000 240 000 - Rammesak Vedtatt budsjett 2019 8 000 000 400 000 240 000 - BHP Forslag til budsjett 2016 1 000 000 8 000 000 400 000 136 000 115 000 1 850 000 5 000 000 600 000 1 000 000 500 000 9 100 000 2 700 000 1 000 000 BHP Forslag til budsjett 2017 8 000 000 400 000 216 000 35 000 8 000 000 59 000 000 1 800 000 2 000 000 BHP Forslag til budsjett 2018 8 000 000 400 000 240 000 240 000 000 2 000 000 BHP Forslag til budsjett 2019 8 000 000 400 000 240 000 100 000 000 2 000 000 EKSISTERENDE PROSJEKTER 71000 - IKT-investeringer Bevilgning benyttes til ny IKT-infrastruktur med oppdateringer/oppgraderinger på områdene nettverk, servere og programvare. Det er også kjøpt inn pc'er for å nå tetthetsmålet i skolene. BHP 2016-2019: Opprinnelig budsjett på 1,6 mill. kroner i 2016 er foreslått oppjustert med 1,6 mill. kroner i alle årene i planperioden. Nytt budsjett i årene 2016-2019 blir 3,2 mill. kroner. 71001 - Nettsted Bevilgningen går til kontinuerlig fornyelse og oppdateringer av Ski kommunes nettsider, samt investering i Episerver 7. 71005 - Parkeringsplasser Bevilgningen benyttes til opparbeidelse og oppgradering av parkeringsplasser. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 111 71012 - Nytt økonomisystem Arbeidet med nytt økonomisystem startet i 2009 og ble først ferdigstilt ved leveransen av Agresso i 2014. Årsaken til det lange forløpet har vært tvist om den leverte løsningen og leverandørens utfasing av opprinnelig kontraktsfestet system. For å nå det opprinnelige ambisjonsnivået fra 2009 anbefales det at prosjektet tilføres 1,0 mill. kroner til videre design og implementering av tilleggsfunksjoner. Store deler av ansattforvaltningen i lønnssystemet i dag er basert på manuelle operasjoner, og i liten grad på gjenbruk av data eller automatisk oppfølging av hendelser. Beløpet vil hovedsakelig brukes til konsulentbistand for å optimalisere oppsett og tilrettelegge for gjenbruk av data. Slik utvikling vurderes nødvendig for at systemet skal gi merverdi for kommunens virksomheter. BHP 2016-2019: Det anbefales en tilleggsbevilgning på 1,0 mill. kroner i 2016. Nytt budsjett i 2016 blir 1,0 mill. kroner. 74015 - Samlokaliserte boliger Det er vedtatt bygging av ti samlokaliserte og seks selvstendige enheter inklusive personalbase. Rundt 40-50 prosent av årlige kapitalkostnader finansieres av husleieinntekter og tilskudd fra Husbanken. Det er mange som i dag trenger slike boliger, både for kort- og langtidsleie. Etableringen av boligene vil sette kommunen i bedre stand til å møte nye utfordringer på dette området. 74016 - Follo omsorgsboliger Det skal bygges åtte samlokaliserte boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne og omfattende hjelpebehov. Det nye bygget skal bestå av åtte leiligheter, et administrasjonslokale og et fellesareal, totalt et bygg på 680 m2. Kommunen har fått tilsagn på Husbankfinansiering. Eksisterende lokaler oppgraderes. BHP 2016-2019: Det anbefales å flytte 14,0 mill. kroner fra 2015 til 2016 i andre tertialmelding 2015 på grunn av forsinket fremdrift. Nytt budsjett i 2016 blir 14,0 mill. kroner. 75001 - Solborgveien 2, inventar og utstyr Inventar og utstyr kjøpes inn ved ferdigstillelse i 2017. BHP 2016-2019: Det anbefales å flytte 4,0 mill. kroner fra 2016 til 2017 på grunn av forsinket fremdrift. Nytt budsjett i 2016 blir 0 mill. kroner og budsjett 2017 blir 4,0 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 112 75003 - Solborg 1956-bygget 1956-bygget på Solborg skal pusses opp. Det blir ressurssenter for demens i første etasje og oppgradering av sykehjemsplasser i andre etasje. 75009 - Kapasitetsutvidelse Ski ungdomsskole Det er behov for kapasitetsutvidelse ved Ski ungdomsskole i planperioden. Fremdrift beror på en arbeidsgruppe (Skolebehovsplan for Ski sentrum) som startet i 2014. Arbeidsgruppens konklusjon er ikke endelig. 75011 - Hebekk skole, rehabilitering Hebekk skole var frem til 2012 to-paralleller. Skolen fikk fra høsten 2013 tre-paralleller i innleide brakker. Nybygg/ombygging på Hebekk skole vil skje i henhold til rullert handlingsplan. Skissefase har pågått i 2014/2015. BHP 2016-2019: Det anbefales å flytte 40,0 mill. kroner fra 2016 til 2018 på grunn av forsinket fremdrift. Nytt budsjett i 2016 blir 28,4 mill. kroner. 75014 - Veilys, ombygging til måling I 2014 ble det skaffet grunnlag og kartlagt mengde og plassering av veilys som må registreres. Selve registreringen er ikke gjennomført. Det ble anskaffet eget verktøy (NVDB) for kartlegging/innsamling av veidata langs kommunale veier. Registrerte veilys vil bli samlet i denne databasen. 75015 - Kommunale bygg, nedfelte matter Matter i inngangspartiene reduserer utgiftene til renhold. Det vil bli innkjøpt matter til alle kommunale bygg som mangler slike matter. Prosjektet er forsinket og vil i hovedsak bli gjennomført i 2016. BHP 2016-2019: Det anbefales å flytte 1,4 mill. kroner fra 2015 til 2016 i andre tertialmelding 2015 på grunn av forsinket fremdrift. Nytt budsjett i 2016 blir 1,4 mill. kroner. 75027 - Adgangskontroll kommunale bygg Adgangskontroll (skallsikring) på skolene i kommunen gjennomføres i planperioden. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 113 75039 - LBS senger Senger av type Princess 300, som er brukt i mange år, produseres ikke lenger. Det er heller ikke mulig å få kjøpt reservedeler. Det anslås at sengene må skiftes ut i løpet av en fireårsperiode. Seks senger ble skiftet ut i 2014 og syv senger årlig i 2015, 2016 og 2017. 75045 - Eikeliveien fortau Bygging av fortau langs Eikeliveiens østside. Bygging av fortau er satt som en premiss i forbindelse med bygging av ny barnehage i Eikeliveien. 75054 - Kirkeveien 3, rådhuskvartalet Oppgradering av kjøkken/lokaler i andre etasje i Kirkeveien 3 er utført. Nytt tilbygg til Rådhusteateret skal inneholde garderobefasiliteter, ny kantine og sal/møterom. Arkiv og nytt serverrom i underetasjen i rådhuset er under ombygging. 75061 - Kråkstad barnehage Bygget skal stå ferdig i april 2016, og arbeider utomhus ferdigstilles i juli 2016, slik at barnehagen kan starte etter sommerferien 2016. Byggearbeidene er satt i gang. BHP 2016-2019: Det anbefales å flytte 0,4 mill. kroner fra barnehagenes driftsramme for 2015 til investeringsbudsjettet for 2016 i andre tertialmelding 2015. Omklassifisering på grunn av innkjøpets art. Nytt budsjett i 2016 blir 13,4 mill. kroner. 75062 - Kråkstad barnehage, inventar og utstyr Inventar og utstyr vil bli innkjøpt så snart barnehagen står ferdig. 75064 - Solbakken borettslag, inkl. forprosjekt Solbakken borettslag er tenkt å inneholde åtte boliger for psykisk utviklingshemmede ungdommer, et areal for miljøpersonell samt et fellesareal for beboerne. Totalt tomteareal utgjør 12 156 m2. Byggene vil ha høyt krav til universell utforming. Ski kommune bygger boligene for brukere, inkludert personalareal og fellesareal. Deretter vil bygningsmassen selges til beboerne og det dannes et borettslag, som igjen vil leie ut personalarealet til Ski kommune. Prosjektets kalkulerte kostnad per enhet, inkludert fellesareal og personalandel, er i overkant av 2,0 mill. kroner per bolig. Det er behov for tilrettelagte leiligheter til denne brukergruppen, og bygging av disse boligene vil avhjelpe noe av behovet Ski kommune har. Husbanken kan tildele investeringstilskudd som kan fremskaffe boliger til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 114 75067 - Follo lokalmedisinske senter I kommunestyremøte i 2014 ble det vedtatt at det skulle etableres et senter som et interkommunalt tiltak i samarbeid med kommunene Oppegård, Frogn, Nesodden, Enebakk og Ås. Senteret skal ha 16 senger for øyeblikkelig hjelp (døgnplasser) og åtte mottaksplasser, i tillegg til dagens Follo legevakt, lokalisert i et nybygg ved siden av Ski sykehus. Kommunestyret garanterer for sin relative andel av det lån Follo lokalmedisinske senter vil ta opp til bygging av selskapets lokaler. Ski kommunes garantiansvar er på i underkant av 9,5 mill. kroner. Detaljprosjektering pågår i 2015, med oppstart og ferdigstillelse i 2016. BHP 2016-2019: Det anbefales å flytte 2,0 mill. kroner fra 2015 til 2016 i andre tertialmelding 2015 på grunn av forsinket fremdrift. Nytt budsjett i 2016 blir 2,0 mill. kroner. 75068 - ENØK tiltak, kommunale bygg Bevilgningen skal benyttes til diverse energisparetiltak som etterisolering og utskifting av teknisk utstyr. Det planlegges tiltak i hele planperioden som forventes å gi en årlig besparelse på 0,2 mill. kroner. 75069 - Universell utforming kommunale bygg Kommunale bygg må tilrettelegges i henhold til forskrifter og regelverk. Skoler vil bli prioritert. 75070 - Kjøp av flyktningebolig for utleie Kjøp av boliger til flyktninger for utleie. Organiseres under Boligforvaltningen (selvfinansierende modell), det vil si at FDV (forvaltning, drift og vedlikehold), renter og avdrag betjenes av husleieinntekter. 75074 - Ski idrettspark, kunstisflate Det etableres en kunstisflate på minimum 800 m2 på deler av og i tilknytning til Møteplassen. Etablering av prosjektene Møteplassen og Kunstisflate gjøres samtidig og i sammenheng, slik at synergier kan hentes ut på kostnader til prosjektering, grunnarbeider, graving med mer. BHP 2016-2019: Det anbefales å flytte 4,0 mill. kroner fra 2015 til 2016 i andre tertialmelding 2015 på grunn av forsinket fremdrift. Nytt budsjett i 2016 blir 4,0 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 115 75076 - Oppgradering trådløst nettverk Utskifting for å supplere trådløse aksesspunkter i kommunen, da de punktene kommunen har i dag er for få, og har gammel teknologi. BHP 2016-2019: Det anbefales en tilleggsbevilgning på 5,5 mill. kroner i 2016 for å dekke kostnader forbundet med en god trådløs dekning for alle kommunens lokasjoner, for alle ansatte, lærere, elever, beboere og gjester. Dekker også lisenser forbundet med dette, konsulentbistand og oppsett av nettverkspunkter som trengs for å få opp aksesspunkter. Nytt budsjett i 2016 blir 5,5 mill. kroner. 75080 - Kråkstad, kunstgress/løpebane Prosjektering starter opp i 2016. 75082 - Kommunale bygg, tilbakeslagsventiler Utføres i henhold til pålegg fra Mattilsynet om å forhindre tilbakeslag til drikkevannsnettet, fra for eksempel svømmebasseng. 75083 - Kjøp av moduler til barnehager og skoler Fra leie til eie av moduler til skoler og barnehager, ved leiekontrakttidens utløp. 75084 - Dagaktivitetsplasser, inv./utst. Iht. Demensplan 2014-2025 skal det etableres et kompetansesenter for demens lokalisert på Solborg. Tiltakene som samles er demenskonsulent, demensteam, dagsenter, skjermet enhet, forsterket enhet, korttidsplasser og en møteplass med kafé. 17 plasser flyttes fra Langhus, samt at det etableres 11 nye plasser. Dagsenteret har planlagt oppstart høsten 2016. For å tilby dagaktivitetsplasser er det behov for inventar, møbler og utstyr, som vil bli innkjøpt så snart byggearbeidene er ferdig. 75085 - Solborg, busser, to stk Bussene skal kjøre dagsenterbrukere. De gamle bussene skal erstattes. 75086 - Solborg, møbler i fellesrom Møbler skal kjøpes inn til salongene, samt til spisestuen. Per i dag er det svært gamle møbler frå 1970- og 1980-tallet. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 116 75087 - Sykehjemmene, teknologiske tiltak (tidl. Finstadtunet, velferdsteknologi) To velferdsteknologiprosjekter er slått sammen, kvalitetsheving for inkontinente brukere og smittevern. 76000 - Fornyelse biler og maskiner, VAR Fortløpende utskifting av biler, maskiner og utstyr for vann- og avløpsområdet. 76221 - Tiltak iht. tiltaksplan VA Hovedplan VA ble vedtatt av kommunestyret i 2010. Kommunalteknikk har utarbeidet en omfattende tiltaksplan som en konsekvens, og den omhandler om lag 40 delprosjekter for perioden 2011-2018. Prosjektene er viktige med hensyn til utviklingen av Ski. I hovedsak er det rehabilitering av vann-/avløpsledninger for å redusere forurensning av vassdrag. BHP 2016-2019: Det anbefales en tilleggsbevilgning på 70,0 mill. kroner i 2016 og 60,0 mill. kroner i 2017. I 2018 derimot anbefales det å redusere hovedprosjektet med 35,0 mill. kroner og i 2019 reduseres det med 50,0 mill. kroner. Dette for å dekke kostnader i henhold til tiltaksplanen, og er i tråd med tertialrapport på Tiltaksplan VA fremlagt for utvalg for Teknikk og miljø i TM-sak 29/15. Revidert tiltaksplan ble sist behandlet i Kommunestyret i K-sak 75/14, men behovene har økt siden den gang. Nytt budsjett i 2016 blir 180,0 mill. kroner. 76300 - Tiltak iht. tiltaksplan vei (tidl. navn Rehabilitering kommunale veier) Prosjektet gjelder rehabilitering av kommunale veier i kommunen, inkludert asfaltering av grusveier. BHP 2016-2019: Det anbefales en tilleggsbevilgning på 10,2 mill. kroner i 2016 for å ta igjen etterslep dokumentert i egen sak om Tiltaksplan, vei, fremmet for utvalg for Teknikk og miljø i TM-sak 30/15. Nytt budsjett i 2016 blir 13,4 mill. kroner. 76301 - Trafikksikring Sikring av trafikkfarlige punkter eller strekninger. Arbeidet gjennomføres fortløpende. Grunnerverv for tiltak som gjennomføres av Statens vegvesen langs fylkesveier, samt til mindre kommunale tiltak. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 117 76316 - Rundkjøringer Vevelstadveien Prosjektet er under bygging og forventes ferdigstilt i desember 2015. Beplantning og noe asfaltering gjenstår og vil bli utført i 2016. BHP 2016-2019: Det anbefales en tilleggsbevilgning på 1,0 mill. kroner i 2016 for å få ferdigstilt prosjektet. Nytt budsjett i 2016 blir 1,0 mill. kroner. 76409 - Parkarbeider Steinlagers plass Opprusting av området ved Steinlager-skulpturen. Avventer ferdigstillelse av stasjonsområdet. 76506 - VVA Berghagan nord Anlegget ferdigstilles i april 2016, med siste asfaltering med mer etter at utbygger er ferdig. BHP 2016-2019: Det anbefales en tilleggsbevilgning på 4,0 mill. kroner i 2016 for å få ferdigstilt prosjektet. Nytt budsjett i 2016 blir 4,0 mill. kroner. 76508 - Biler, maskiner, utstyr VIP Fortløpende utskifting av biler og maskiner for vei, idrett og park. Det er behov for to traktorer til idretten i Langhus og Ski. 77002 - Oppgradering elektrisitet og brann På flere kommunale bygg er det utført utbedringsarbeider i el-tavler, branntettinger og utskifting av branndører og -vegger, samt utskifting av alarmanlegg. Oppgradering av elektriske anlegg og brannteknisk utbedring utføres for å etterkomme pålegg fra myndighetene. 77007 - Oppgradering kommunale bygg Oppgradering av kommunens bygningsmasse i henhold til vedtatt vedlikeholdsplan. 77009 - Barnehager/skoler oppgradering ute Ved flere bygg er det asfaltert, det er satt ut nye lekeapparater, husker, klatrestativer, samt oppgradert sandkasser, for å tilfredsstille forskriftskrav og for å opprettholde tilbudet til barn og unge. Kontroll av lekeapparater viser at behovet er stort for oppgradering i kommunen. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 118 77324 - Eikeliveien barnehage Prosjektering av barnehage, stabilisering av grunnforhold og riving av garasje er gjennomført i 2015. Arbeidet videreføres i 2016, og antatt ferdigstillelse vil bli i 2017. 77421 - Solborgveien 2, 4, 6 Prosjektet er foreløpig utsatt. Det planlegges å rive Solborgveien 4 og 6. BHP 2016-2019: Det anbefales å flytte 79,0 mill. kroner fra 2016 til 2017 på grunn av forsinket fremdrift. Nytt budsjett i 2016 blir 0 mill. kroner og budsjett 2017 blir 79,0 mill. kroner. 77617 - Ombygging vannbåren varme, Kråkstad Ski kommunes varmesentral i Kråkstad samfunnshus betjener nå samfunnshuset, Kråkstadhallen, deler av skolen og deler av Kråkstadtunet. Prosjektet sikter mot å utvide til at varmesentralen dekker det øvrige av Ski kommunes byggeareal i Kråkstad sentrum. BHP 2016-2019: Det anbefales å flytte 1,0 mill. kroner fra 2015 til 2016 i andre tertialmelding 2015 på grunn av forsinket fremdrift. Nytt budsjett i 2016 blir 1,0 mill. kroner. 77704 - Kjøp av boliger for utleie Ski kommune har i boligsosial handlingsplan pekt på behov for kjøp av boliger både til flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. 77801 - Kulturarena, teknisk oppgradering Det tekniske utstyret på Rådhusteatret må jevnlig fornyes og oppgraderes. De fleste lysene er erstattet av led-lamper, noe som reduserer strømutgiftene. 77901 - Geodata FKB kartlegging Ajourføring og oppgradering av basiskartdata (terreng, veier, bygg etc.) i Follo. Gjennomføres i samarbeid med Follokommunene og offentlige etater som GEOVEKST. Prosjektet er i henhold til geodataplanen for Akershus, med periodisk ajourhold av kartdata hvert tredje-fjerde år. Det er knyttet noe usikkerhet til i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 119 77902 - Geodata skråfoto Periodisk ajourhold av kartdata, hvert tredje-fjerde år. Det er knyttet noe usikkerhet til i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter. 77903 - Geodata ortofotokart Periodisk ajourhold av kartdata, hvert tredje-fjerde år. Det er knyttet noe usikkerhet til i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter. NYE PROSJEKTER NY - Elektronisk ruteplanlegger Formålet er å redusere bruk av tid til planlegging og kjøring, samt redusere kjørte kilometer. Bedre kontroll med riktig kompetanse på riktig oppdrag. BHP 2016-2019: Det anbefales å bevilge 0,15 mill. kroner til dette prosjektet. Budsjett i 2016 blir 0,115 mill. kroner og i 2017 blir det 0,035 mill. kroner. NY - Kommuneskogens bygg, rehabilitering Nødvendig rehabilitering/oppgradering av Kommuneskogens bygningsmasse, herunder kontor og andre utleiebygg. Disse byggene hører ikke inn under Eiendom sitt vedlikehold/rehabiliteringsansvar. Tilbud er innhentet. BHP 2016-2019: Det anbefales å bevilge 1,85 mill. kroner til dette prosjektet. Budsjett i 2016 blir 1,85 mill. kroner. NY - Langhusveien, gang- og sykkelvei Planlegging og rehabilitering av VA-nett i forbindelse med bygging av gang og sykkelvei langs Langhusveien. VA i samarbeid med Statens vegvesen. BHP 2016-2019: Det anbefales å bevilge 13,0 mill. kroner til dette prosjektet. Budsjett i 2016 blir 5,0 mill. kroner og i 2017 blir det 8,0 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 120 NY - Skatepark, Langhus Det foreslås å legge ny skatepark på Langhus. Ski kommune kan påregne å få 0,3 mill. kroner i spillemidler, men disse må forskutteres. BHP 2016-2019: Det anbefales å bevilge 0,6 mill. kroner til dette prosjektet. Budsjett i 2016 blir 0,6 mill. kroner. NY - Ny skole i Ski tettsted Ski kommune vil i nær fremtid ha behov for en ny fire-parallell barneskole i Ski tettsted. Den bør bygges i passivhus-standard, på om lag 7 000 m2. Prosjektet omfatter all VA, IKT samt inventar og utstyr. Prosjektet omfatter ikke eventuelt grunnerverv. Eventuell regulering av ny tomt kan føre til forskyvelse av prosjektet med ett år. Det anbefales at prosjektering starter i 2016, og at byggingen kan starte i andre halvdel av 2017. Prosjektet sluttføres i 2018. BHP 2016-2019: Det anbefales å bevilge 300,0 mill. kroner til dette prosjektet. Budsjett i 2016 blir 1,0 mill. kroner, i 2017 blir det 59,0 mill. kroner og i 2018 blir det 240,0 mill. kroner. NY - Ski rådhus, utskifting av vinduer Det er behov for å skifte ut punkterte vinduer på rådhuset. Vinduene oppgraderes til fire-lags energiglass. BHP 2016-2019: Det anbefales å bevilge 0,5 mill. kroner til dette prosjektet. Budsjett i 2016 blir 0,5 mill. kroner NY - FBU, rehabilitering Follo barne- og ungdomsskole har behov for økte bevilgninger til rehabilitering av eksisterende bygg, og for noe økt kapasitet ved nybygg i henhold til vedtak i eierkommunene. Deler av bygningsmassen er nedslitt og bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og manglende oppgradering over lengre tid. Gymbygget har et kritisk rehabiliteringsbehov. Ski kommune er ansvarshavende og byggherre. Kostnadene for alternativ 1) vil totalt beløpe seg til 39,6 mill. kroner eks. mva, og fordeles på eierkommunene i henhold til eierandelene i Eierskapsavtalen. Ski kommune sin andel er på 9,1 mill. kroner eks. mva. Prisen forutsetter byggestart i 2016. BHP 2016-2019: Det anbefales å bevilge 9,1 mill. kroner til dette prosjektet. Budsjett i 2016 blir 9,1 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 121 NY - Waldemarhøy og Ustvedt huset, rehabilitering Behovet for oppgradering/rehabilitering av disse gamle, verneverdige husene er stort. NY - Økt barnehagekapasitet Det vil være ytterligere behov for økt barnehagekapasitet mot slutten av planperioden 2016-2019. NY - Velferdsteknologi Satsing på velferdsteknologi innen pleie- og omsorgssektoren med to hovedformål. Det første er å legge til rette for at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig hjemme så lenge som mulig gjennom teknologistøtte som en del av det totale tjenestetilbudet. Det andre er å benytte innovative hjelpemidler som legger til rette for en mer effektiv pleieprosess og frigjøring personalressurser. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 122 Vedlegg 2 Økonomiplan Ski kirkelige fellesråd 1. Ansvarsområde I følge Kirkelovens § 14 skal fellesrådet ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av menighetene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta menighetenes interesser i forhold til kommunen 2. Situasjonsbeskrivelse Ski kirkelige fellesråd driver en allsidig virksomhet med mange engasjerte medarbeidere. Det er i tillegg stort innslag av frivillig engasjement i menighetsarbeidet. Ski kommune har en befolkning på ca 30.000 mennesker, og av disse er ca. 21 000 medlemmer/tilhørige av Den norske kirke pr 01.06.15. Ski kirkelige fellesråd har drifts- og forvaltningsansvaret for kirkegårdene på vegne av alle innbyggere i Ski kommune. Pr 31.12.2014 var det totalt 30 ansatte i 17,27 årsverk. Stillingene er finansiert via kommunalt tilskudd, statlige tilskudd og refusjoner fra menighetsråd. I tillegg var 5 prester (5 årsverk – inklusiv prost) ansatt av bispedømmerådet Alle stillingene i Ski kirkelige fellesråd er i større eller mindre grad bundet opp mot kirkens mange gudstjenester og kirkelige handlinger. Antall gudstjenester er styrt etter biskopens forordning og vi kan derfor ikke redusere antall gudstjenester. Med et økende folketall i Ski kommune ser vi at antall gravferder øker, og med det har vi behov for ytterligere bemanning for kirketjener/kirkegårdsarbeider og kantor. 3. Driftstilskudd Tabellen under viser endringer i det kommunale tilskudd: År Driftstilskudd (i 1.000 kr) 2012 10 136 2013 10 457 2014 11 012 2015 11 352 % endring + 3,2 % + 5,2 % + 3,2 % Økningen de siste årene omfatter i all hovedsak lønnsvekst i eksisterende stillinger. 50 % diakonstilling er innarbeidet fra 01.01.2014. Driftstilskuddet i økonomiplan er utarbeidet med utgangspunkt i driftstilskudd for 2015, og med en forventning om at lønnsvekst for eksisterende stillinger blir kompensert. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 123 4. Stillingsbehov Fellesrådet ser et klart behov for økning i årsverk innen kirkegårdsdrift/vaktmestertjeneste, kirkemusikk og diakoni. 1. Kirkegårdsbetjening Fellesrådet overtok 01.01.2012 alt stell av utearealer og kirkegårder. Fellesrådet økte samtidig stillingsressursen for kirketjener med 50 %, men det ble tatt over eget budsjett. Det ble tilført kommunale midler til sommerhjelp. Med utgangspunkt i at antall bisettelser og begravelser øker år for år og stadig større areal å vedlikeholde, ser vi at det er behov for ytterligere økning av stillingsressursen kirkegårdsansatt. En beregning av gjennomsnitt begravelser/bisettelser for siste 10 års periode viser: 2004 – 2008: 174 2009 – 2013: 197 Fellesrådet har ansvar for gravferdsforvaltningen for alle innbyggere i Ski kommune, uansett tros- og livssyn. Vi ivaretar det praktiske arbeid på kirkegården med den verdighet og respekt som enhver kiste-/urnenedsettelse skal ha. Utvidelsen Siggerud kirkegård ble fullført i 2013. I 2015 vil utvidelsen av Kråkstad kirkegård ferdigstilles. Dette er store arealer med plenklipping, vedlikehold av hekker og kirkegårdsveier osv. Fellesrådet mener at stillingsressurs for kirkegårdsbetjening må økes med en 100 % stilling i 2016 da vi har lav bemanning til kirkegårdsdrift. Det gir liten tid til vedlikehold av maskinelt utstyr og parkmessig arbeid. Velholdte kirkegårder har stor betydning for mange Skis beboere. 2. Organist/kantor Med et økende folketall i Ski kommune antar vi at antall kirkelige seremonier vil øke tilsvarende. Organistene/kantorene opplever at kravene til det musikalske innholdet i vielser og bisettelser/begravelser blir stadig høyere. Med et økt antall kirkelige handlinger vil det bli mindre tid til forberedelser og kvaliteten på de kirkemusikalske tjenester vil synke. Det er også behov for å styrke tjenesten i trosopplæring, konsertvirksomhet, andakter ved institusjoner osv. Fellesrådet mener at stillingsressurs for organist/kantor må økes senest i 2017. 3. Diakonale tjenester I forbindelse med bispevisitas i 2008 ble det pekt på behovet for styrking av funksjonen som sykehjemsprest/diakon på institusjonene. Borg bispedømme stilte i etterkant av dette med en 50 % stillingsressurs som prest for Ski/Kråkstad, men dette stillingen er nå inndratt. Diakonale stillinger i fellesrådsområdet er pr i dag 100 % for Ski/Kråkstad menigheter hvor fellesrådet og Borg bispedømmeråd deler utgiftene 50/50. Dessuten er det en 50 % diakonstilling i Langhus menighet som finansieres ved kommunale midler. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 124 Fellesrådet kan ikke forvente ytterligere tilskudd fra Borg bispedømmeråd til diakonale stillinger. I henhold til samhandlingsreformen ser vi at diakonene har mye å tilføre ved siden av andre kommunalt ansatte, blant annet sjelesorg/ åndelige spørsmål/samtaler om liv og død/være nært tilstede i livets sårbare situasjoner/kriser osv. Diakonene blir ofte etterspurt av helse- og omsorgsinstanser som opplever det utfordrende å dekke disse behovene selv. For eksempel gir sykehjemmene i Ski uttrykk for at de gjerne vil se diakonen mer og her er det allerede etablert et godt samarbeid. Forslag til stillingsøkning: Stillingsbetegnelse Kirkegårdsarbeider Kirkemusiker Diakon 2016 2017 2018 100 % 50 % 100 % 470.000 340.000 670.000 5. Investeringsbehov i planperioden 1. Driftsbygning, Ski kirkegård: Utvide med vaskehall og innvendig ombygging for bedre utnyttelse av eksisterende bygg. Kostnad: kr 650.000. Dagens driftsbygning har ikke plass til vårt maskinelle utstyr. Det er også behov for å ha mulighet til rengjøring av traktorklippere, gravmaskin osv. 2. Ski nye kirke: Stolene i kirkerom og menighetssal er slitte etter 25 års drift. Kostnad: kr 330.000 Vinduene er i dårlig forfatning, - ved kraftig regnvær står det vann i vinduspostene. Kostnad: kr 185.000 3. Kirkeklokkene Det er behov for fornyelse av ringeautomatikk og ringemaskiner i Ski nye kirke, Langhus kirke og Ski middelalderkirke. Kostnad: 225.000 4. Nytt maskinelt utstyr: Mindre innkjøp av maskinelt utstyr (traktorklippere osv) kjøpes inn via driftsbudsjett, men større utgifter som gravemaskin og traktor legges til økonomiplan. Det er behov for å skifte både traktor og gravemaskin de nærmeste årene. Traktor med frontlaster. Kostnad: kr 470.000 Gravemaskin. Kostnad: kr 370.000 5. Kirkegårdsutvidelse I tidligere økonomiplaner har det vært innlagt planer for kirkegårdsutvidelse på Langhus. Fellesrådet er orientert om at de planene er endret. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 125 Kirkegården ved Ski m. kirke dekker gravplassbehovet for både Langhus og Ski. Med utsettelsen i Langhus er behov for å utvide kirkegården ved Ski middelalderkirke. Et areal øst for dagens kirkegård er regulert til formålet. Det vil gi ca 1150 graver. 6. Tilbygg, Siggerud kirkestue Siggerud menighet har en liten kirkestue på 57 kvm. Menigheten har gjennom mange år utredet og arbeidet for større og bedre lokaler til sine aktiviteter. Det er utarbeidet en skisse for et tilbygg med en grunnflate på ca 130 kvm i to etasjer, til sammen ca 260 kvm. I underetasjen vil det bl.a. bli rom til kirkegårdsdrift (garasje, lager og personalrom). Dagens redskapsskjul vil bli fjernet. Siggerud menighet ønsker lokaler som kan dekke behov ved trosopplæring (aktiviteter for barn og ungdom fra 0 – 18 år), barnekor, Barnas dag, ungdomsklubb og Middag på tvers. Lokalene vil leies ut til dåps - og konfirmantselskap, minnesamvær m.m. Siggerud kirke har få sitteplasser. Det vil derfor være aktuelt med overføring fra arrangement i kirken til storskjerm i kirkestua. Pris på et tilbygg av nevnte størrelse er estimert til kr 5,5 mill. eks mva. Menigheten har en egenkapital på ca kr 2,6 mill til formålet. Dette er fra gaver som menigheten har mottatt. 6. Økonomiplan 2016 – 2019 Ski kirkelige fellesråd har valgt å dele virksomhet i to enheter. Den første gjelder kirkeformål og den andre gravferdsdrift. Gravferdsdriften utøver fellesrådet på vegne av Ski kommune for alle innbyggere, uavhengig av medlemskap i tros- og livssynssamfunn. Kirkelig formål: Drift Drift (tilskuddstall fra 2015) Stillingsbehov: Kantor/organist Diakon Samlet 2016 9 748 9 748 Investeringer Ski nye kirke: nye stoler (330 stk) : skifte av vinduer Fornyelse av ringeautomatikk og ringemaskiner, kirkeklokker Tilbygg, Siggerud kirkestue Samlet Budsjett og handlingsplan 2016-2019 2017 9 748 2018 9 748 2019 9 748 340 10 088 340 670 10 758 340 670 10 758 2016 2017 110 2018 110 2019 110 185 75 150 500 575 500 760 500 610 295 Side 126 Gravferdsdrift: Drift: Drift (tilskuddstall fra 2015) Stillingsbehov: Kirkegårdarbeider Samlet 2016 1 604 2017 1 604 2018 1 604 2019 1 604 470 2 074 470 2 074 470 2 074 470 2 074 Investeringer Driftsbygg, Ski kirkegård, oppgradering Kirkegårdsdrift: Gravemaskin Traktor Kirkegårdsutvidelse – Ski Samlet 2016 2017 650 2018 2019 Budsjett og handlingsplan 2016-2019 370 470 200 200 1 120 2 500 2 870 2 500 2 500 Side 127
© Copyright 2024