Yrkesfaglige og Yrkespolitiske utfordringer
Yrkesfaglige og Yrkespolitiske utfordringer Innhold Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Samhandlingsreformen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Folkehelsearbeid i yrkesutøvelsen/arbeidshverdagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Hverdagsrehabilitering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Samarbeid på tvers av sektorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Kost og ernæring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Arbeid som nøkkelen til inkludering og god folkehelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Forebygging starter med barna. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Oppgavefordeling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Tannhelsetjenesten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Omgjøring eller utvikling?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Utdanning – Kompetanse – Rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Utdanning for velferd – samspill i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Nye veier i utdanningssystemet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Kompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Klinisk fagstige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Verdsetting av realkompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Rekruttering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Kvalitet og ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Helhetlig syn på helse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kommunal sektor – ansvar for alt?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Avvik. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Organisering av tjenestene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Bemanningsnormer i det kommunale barnevernet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Kvalitet – hvordan slår reformen ut for de svakeste?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Innovasjon i omsorg – teknologiske hjelpemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Tid er kvalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Etikk i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Husregler i bofellesskap og institusjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Hjem, kjære hjem?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Oppsummering av gruppebesvarelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Uttalelser fra Landskonferansen 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Vedlegg: Forslag til temaer for faglige kurs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 3 Om yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Seksjonsstyret i Fagforbundet Seksjon helse og sosial mener det er viktig at seksjonen fortsetter med et omforent yrkesfaglig og yrkespolitisk dokument. Fagforbundets seksjoner er underlagt Prinsipp- og handlingsprogram samt de prioriteringer som gjøres av Fagforbundets besluttende organer, men vil innenfor dette ha behov for yrkesføringer lagt av Landskonferansen. Dette dokumentet danner grunnlaget for det yrkesfaglige og yrkespolitiske arbeid seksjonen skal gjennomføre i landsmøteperioden 2013 – 2017. Samhandling i praksis – yrkesfaglige muligheter Innledning «Samhandling i praksis 2013 – 2017» er et yrkesfaglig debattnotat som er sendt ut fra styret i Fagforbundet, Seksjon helse og sosial. Målet med dokumentet er å skape debatt og engasjement i de ulike seksjonsleddene. Debattnotatet skal legges fram på Fagforbundets Landskonferanse for Seksjon helse og sosial i september 2013. Landskonferansen har ansvar for å drøfte og behandle saker som omhandler yrkesfaglige saker som for eksempel yrkesinnhold og utviklingen av yrker. Synspunkter som kommer fram, og resolusjoner som vedtas på Landskonferansen, blir lagt inn i dette dokumentet etter konferansen. Heftet skal på denne måten legge til rette for gode yrkesfaglige diskusjoner i Seksjon helse og sosial fram mot og på selve Landskonferansen 2013, og danne grunnlaget for seksjonens arbeid lokalt og nasjonalt i neste 4 – års periode. Samhandlingsreformen vil prege helse- og sosialtjenestene i foretakene og kommunene i denne perioden. Tjenestene må derfor organiseres på en måte som bidrar til effektivitet og kvalitet for pasienter og brukere. Samtidig må rekrutteringen til helse og sosialsektoren styrkes. Også utdanningssystemet innen helse og sosialsektoren må under lupen. Vil vi klare å rekruttere tilstrekkelig antall helse- og sosialarbeidere på ulike nivåer? I dette heftet trekker vi fram noen av de mulighetene og utfordringene medlemmer i Seksjon helse og sosial vil få, i møtet med denne omstillingen. Hvordan legger arbeidsgiver til rette for ansatte som får økt ansvar og endrede arbeidsoppgaver? Blir presset på ansatte i sykehus større? Får ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste for stort ansvar? Kommer omsorgsteknologien nå inn for fullt? Blir det økt satsing på frivillig innsats? Hvordan vil dette virke inn på arbeidshverdagen? Her er det fritt fram for gode, yrkesfaglige diskusjoner! 4 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Samhandlingsreformen Samhandlingsreformens landskap Samhandlingsreformen er en del av Nasjonal helse- og omsorgsplan. Samhandlingsreformen består av viktige lover, som for eksempel «Kommunal helse- og omsorgslov» og «Folkehelseloven». Det er også tilknyttet ulike forskrifter og veiledere som beskriver regelverk for hva som ligger til grunn for gjennomføringen av samhandlingsreformen. Skal målene i Samhandlingsreformen oppnås, må det en storstilt omlegging til. Tallet på eldre over 80 år fordobles de neste 30 årene. Befolkningen mellom 67 og 80 øker også, til sammen fører dette til stort press, både på sykehustjenester og kommunale tjenester. Utfordringene innen psykisk helsevern, rusomsorg og barnevern er store. Samtidig vet vi at det er for svak rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til helse- og sosialsektoren. I 2012 ble Stortingsmelding 13 (2011 – 2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis, lagt fram for Stortinget. Meldingen understreker blant annet at elever og studenter gjennom utdanningen skal bli bedre forbredt på hva som kreves av kompetanse og arbeidsform i møtet med brukere og pasienter med sammensatte behov. Samspillet mellom utdanning og arbeidsliv skal styrkes. Arbeidslivet som læringsarena skal tydeliggjøres og utnyttes bedre i utdanningene. Ikke alt kan læres i utdanningen. Arbeidslivet må derfor ta et større ansvar for ferdigkvalifisering til yrket etter endt utdanning. Utvalget understreker også at det ikke skal være blindveier i utdanningene; Kompetanse opparbeidet på et nivå skal kunne bygges videre på neste nivå. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 5 Fagforbundet, Seksjon helse og sosial kan bidra i arbeidet med å utvikle gode, yrkesfaglige arbeidsforhold for medlemmene. Dette er særlig viktig nå når store deler av helse og sosialsektoren står i et reformarbeid. «Samhandling i praksis – yrkesfaglige muligheter i 2013 – 2017» peker på mulige roller Fagforbundet Seksjon helse og sosial kan spille i dette arbeidet. Folkehelsearbeid i yrkesutøvelsen/arbeidshverdagen Fagforbundet mener: Forebygging, habilitering og rehabilitering krever aktiv prioritering, og ofte en flerfaglig tilnærming. Det må bli enklere å samarbeide på tvers av sektorer. Forebyggingsaspektet må styrkes fra barselomsorg til omsorg ved livets slutt. Selv om folkehelsen generelt sett er god i Norge, er det store forskjeller i helsetilstanden i befolkningen. Trygge oppvekstforhold, gode utdanningstilbud, et godt arbeidsmiljø og nærmiljø som legger til rette for aktivitet og sosialt fellesskap, og forhindrer skader og ulykker; alt dette er med og skaper et helsefremmende samfunn. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at forebyggende og helsefremmende arbeid må inn i alle samfunnssektorer. Noen ganger kan forebygging skje ved hjelp av enkle midler; for eksempel kan bedre strøing om vinteren hindre lårhalsbrudd (primærforebygging). Men i mange tilfeller, ikke minst innen rehabilitering, som også er en form for forebygging, er det nødvendig å satse tungt en periode, får deretter å kunne slippe taket i forhold til ressursinnsats. Når for eksempel langtidsplasser for ungdom med rusavhengighet, trues av nedleggelse, til tross for svært gode behandlingsresultater, vitner det om et system som belønner resultater som ser bra ut på papiret, framfor langsiktige, gode løsninger for den enkelte og samfunnet som helhet. Når en ungdom med psykiske plager er på vei til å falle ut av skolen, er det menneskelige og samfunnsøkonomiske regnskapet enkelt. Her er det om å gjøre å sette inn tiltak og forebygge et langt liv på trygdemidler. Samtidig er det sjelden mulig å løse slike utfordringer effektivt, uten at en satser mye på denne ene ungdommen en periode, og flere instanser må inn i bildet, og ofte samtidig. Koordinatorene har en nøkkelfunksjon i et slikt arbeid. Denne måten å jobbe på kan være spennende og givende, hvis forholdene legges til rette, og ansatte gis mulighet til å jobbe smart. Hverdagsrehabilitering Fagforbundet er glad for at Ergoterapiforbundet har tatt initiativ til prosjektet Hverdagsrehabilitering. Dette er en modell for rehabilitering i hjemmebaserte tjenester, som er hentet fra Sverige og Danmark. Fredericia er den kommunen i Danmark om er mest kjent i denne sammenheng. Selv om hverdagsrehabilitering utformes litt ulikt i ulike kommuner, er det noen prinsipper som står sentralt: Tverrfaglig innfallsvinkel; en ergoterapeut eller fysioterapeut og en liten gruppe fra hjemmetjenesten jobber sammen rundt pasienten i et innsatsteam. Tidsavgrenset innsats; mye ressurser settes inn tidlig. Brukerstyring; det er pasienten som er sjef i eget liv og setter seg rehabiliteringsmål. 6 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Hjelpepleiere, sykepleiere, hjemmehjelpere og annet personell i hjemmetjenesten blir viktige ressurser å spille på sammen med ergoterapeuter, fysioterapeuter, når det gjelder rehabilitering av pasienter som bor hjemme eller i omsorgsbolig. Også en del norske kommuner, for eksempel Voss og Bodø, legger økt vekk på rehabilitering. Nye modeller tar form. Ledere spiller en avgjørende rolle, for å skape en forståelse for felles mål, på tvers av avdelinger og sektorer, og legge til rette for denne måten å jobbe på. Pasienter og brukere møtes oftere av innsatsteam, som kan bidra til å styrke pasienten/brukerens helse og rehabilitering. I Norge er det langt færre ergoterapeuter, aktivitører og fysioterapeuter enn for eksempel i Danmark. Vil Samhandlingsreformen føre til at sykehus og kommuner ansetter flere? Til debatt: •Legger du til rette for at pasienten kan oppfylle sitt eget ønske om å klare mest mulig personlig stell selv, eller vasker du pasienten? •Forsøker du å ta del i utformingen av tiltak til en rusavhengig som får hjelp gjennom de kommunale hjemmetjenestene, når du ser at det tilbudet som gis ikke er det rette/tilstrekkelig? •Har du tid og mulighet til å bidra til at pasienten/brukeren mestrer eget liv og utvikler sine ressurser? Samarbeid på tvers av sektorer Samhandlingsreformen legger vekt på at mange sektorer spiller en rolle for folkehelsen. Et samarbeid på tvers er ønskelig og nødvendig. Men ikke alltid like enkelt å få til i praksis. Fagforbundet ønsker å være en aktiv pådriver for å styrke samarbeidet på tvers av sektorene, når dette kan bidra til å styrke folkehelsen generelt, og bedre behandlingstilbudet for den enkelte. Tvedestrand kommunes vaktmestere i ungdomsarbeid I Tvedestrand har en av vaktmestrene en del av sin stilling avsatt til ungdomsarbeid. Koordinatorer og/eller ansatte i psykisk helsevern i kommunen kan ta kontakt med ham og få i gang opplegg med ungdom som har droppet ut av skole, som har vanskelige oppvekstvilkår osv. Han og flere andre vaktmestere i kommunen, lærer dem/gir dem fagkunnskap, ungdommen følger dem i jobben, og vaktmesteren har et kontaktnett med bedrifter mv, som ringer ham og hører om han «har noen å anbefale», noe som kan lede til lærling – plass og fagbrev for noen av dem. En enkel, men virksom modell. Samtidig opplever ansatte i mange kommuner at slike modeller ikke lar seg gjennomføre, da vaktmesterne eller andre aktuelle fagpersoner ikke har formell pedagogisk utdannelse. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 7 Hjemmetjenesten kan forebygge husbranner Risikoen for å omkomme i brann øker med stigende alder. Personer over 70 år, er 4,5 ganger så utsatt for å dø i boligbrann, i forhold til befolkningen ellers. Røykvarsler er det viktigste enkelttiltaket for å hindre tap av liv ved brann i boliger. Fungerende røykvarsler i alle boliger vil utvilsomt redde liv. En brannvarsler har begrenset levetid. Hjemmetjenesten kan tilby brukerne å sjekke, og holde ved like røykvarslere, slik at de fungerer til en hver tid. Elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr er en annen viktig brannårsak. Det er slitt og/eller dårlig vedlikeholdt utstyr som er årsak til de fleste el-brannene i boliger. Oppdager hjemmetjenesten store mangler her, kan de tilby brukeren hjelp til å få rettet opp brannfarlige feller. Hvis pasienten eller brukeren har vansker med å huske å slå av kokeplatene, kan hjemmetjenesten foreslå installering av hjelpemiddel; eksternt komfyrvern (komfyrvakt). Ansatte i hjemmetjenesten har altså en viktig rolle å spille for å forebygge brann i egne hjem! Til debatt: •Kjenner du til gode tiltak som eksisterer på grunn av et godt samarbeid mellom ulike tjenester? Kost og ernæring Mat er en viktig del av livet. Mat er både en kulturell, forebyggende og behandlende faktor i våre liv. Slik bør det også være for pasienter og brukere, enten de bor hjemme, er innlagt på sykehus, eller bor i bofellesskap og institusjoner. Matlukt stimulerer appetitten, – men kan i enkelte tilfelle ha motsatt effekt. Ernæring er en sentral del av pleie og omsorg for pasienter. Beboernes trivsel er et sentralt mål på kvalitet i institusjonaliserte hjem. Ut fra et helhetlig syn på helse, bør mat laging og hyggelige måltider vektlegges. Derfor er det også viktig at alle ansatte har kunnskaper om og forståelse for betydningen av riktig tilberedning og servering av mat. Godt samarbeid mellom kokker, pleiepersonale og eventuelle kost verter er av stor betydning. Fagforbundet, Seksjon helse og sosial mener mat produksjon i all hovedsak bør legges til den enkelte institusjon/virksomhet. På et asylmottak oppsto det stadig uroligheter og konflikter. Mange av asylsøkerne var fra samme område. Da mottaket ansatte en kokk fra det samme landet, som serverte god, tradisjonell kost fra dette stedet, ble forholdene på mottaket langt roligere. Virksomheten erklærte i et TV oppslag om dette, at: «Mat er medisin!» En kokk med etnisk minoritetsbakgrunn smilte fornøyd på kjøkkenet. 8 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Helsedirektoratet lanserte i juni 2012 Kosthåndboken – en veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Veilederen har vært under arbeid siden 2009. Fagforbundet, Seksjon helse og sosial har vært representert i redaksjonen og i referansegruppen. Kosthåndboken skal –være et praktisk hjelpemiddel for kartlegging av pasienten/brukerens ernæringssituasjon –gi anbefalinger om hensiktsmessig matvarevalg og ernæringsbehandling for ulike diagnosegrupper/problemstillinger –gi grunnlag for utvikling av ernæringsplan innen klinisk ernæring –bidra til økt ernæringskompetanse og fagutvikling blant kjøkken- og helsepersonell. Håndboken har bestillingsnummer IS-1972, og kan bestilles ved henvendelse til hdir: bestillingstelefon 24 16 33 68 (tirsdag og torsdag 12.00 – 14.00) eller via e-post: [email protected] (Kilde: Helsedirektoratets nettside) Eksempel: På Unn Harstad lirkes matlyst fram på Intensivavdelingen under mottoet: Det er bedre med mat i tarmen enn i armen. Nesten hele immunforsvaret ligger i tarmen, og hvis ikke den får næring så krymper den og man kan bli utsatt for infeksjoner. Det er kjent sak at mange pasienter blir underernært når de er innlagt på sykehus. I en sykdomsfase mister en mye energi. På Intensivavdelinga i Harstad foretas ernæringsscreening når pasientene kommer dit – som går på vekt og mål. Det estetiske er viktig. Maten og miljøet hvor den blir inntatt må være innbydende. Det skal så lite til for at pasienten får økt matlyst. Sørg for luftig rom, ha duk på serveringsbrettet. Det aller beste er å sette seg ned med pasienten og «prate maten inn i pasienten». Et godt samarbeid med kjøkkenet er viktig, og ønsker pasienten seg noe spesielt så får de det. De regner ut hvor mange kalorier det er i et måltid slik at de vet hvor mye pasienten får i seg. Samarbeid yrkesgrupper imellom er essensen – samt tid til å være sammen med pasienten.. Arbeid som nøkkelen til inkludering og god folkehelse Fagbevegelsens overordnede mål er arbeid til alle. Arbeid er nøkkelen til trygghet og velstandsutvikling, både for den enkelte og for samfunnet. Arbeid er også en viktig faktor til inkludering og god folkehelse. Arbeidsledighet er den viktigste årsak til fattigdom. Alt for mange i arbeidsdyktig alder slipper ikke til. Arbeidet med inkluderende arbeidsliv er nødvendig både av hensyn til rettferdig fordeling og bærekraft i velferdssystemet. Faste, hele stillinger og gode turnusordninger vil bidra til bedre folkehelse. Arbeidsmarkedspolitikken må styrkes og ha som mål å føre flest mulig inn i, eller tilbake til arbeidslivet. Kapasiteten på arbeidsmarkedstiltak må være tilstrekkelig. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 9 Kompetanse og ressurser i NAV må være tilstrekkelig til å gi bredde og slagkraft i de ulike tiltaksformer. God arbeidsavklaring, med rask og kvalitetssikret vurdering av restarbeidsevne i attføringsarbeidet er viktig. Funksjonshemmede må gis reell mulighet til arbeid! Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene er personellintensive. Faste, helse stillinger i sektoren, med helsefremmende turnuser, innenfor rammene i arbeidsmiljøloven, vil kunne bidra til bedre folkehelse. Til debatt: • Jobber du på en inkluderende arbeidsplass? • Hva gjør dere for å skape en inkluderende arbeidsplass? •Hva er Fagforbundet sin rolle i å skape et inkluderende arbeidsliv; lokalt, regionalt eller nasjonalt? Forebygging starter med barna Barn av psykisk syke Fagforbundet etterlyser sterkere fokus på barn av personer med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer. Samhandling mellom tjenester er avgjørende for å kunne gripe tidlig inn og hjelpe disse barna. De regionale helseforetakene skal sørge for at barn og ungdom av foreldre med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer vurderes og sikres oppfølging dersom de har behov for det. Men vi vet at tjenester som helsestasjon, barnehage og skole og skolehelsetjeneste ofte har mulighet til å varsle på et mye tidligere tidspunkt. Barnevernet har en sentral rolle i å legge til rette for dette tverrsektorielle arbeidet, men dette er ikke barnevernets oppgave alene. Alle som jobber med barn har ansvar for å gripe inn hvis en ser eller mistenker at barn lider overlast. Godt barnevernsarbeid Barnevernsarbeid viser hvor avgjørende det er å legge tilrette for arbeidsformer med et forebyggende fokus. Hvis vi tar inn over oss hvilke påkjenninger omsorgssvikt innebærer for barn som utsettes for dette, vet vi at hver dag teller. Samarbeid på tvers, for eksempel mellom barnevern og skole, er avgjørende for at barnevernet kan fange opp og hjelpe utsatte barn og unge på et tidlig tidspunkt. Likevel følges ikke denne kunnskapen opp i praksis. Dette fører til unødig store lidelser for mange barn. Forebyggende arbeid og tidlig intervensjon bør styrkes i den faglige og økonomiske opptrappingen som Fagforbundet mener er helt påkrevd innen barnevernsfeltet. Til debatt: •Hvordan kan man oppnå god samhandling mellom yrkesgrupper på samme arbeidsplass? • Hvordan kan man oppnå god samhandling mellom ulike tjenester? • I hvilken grad er taushetsplikt og personvern til hinder for samhandling? • Settes det av nok tid til samhandling? 10 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Oppgavefordeling Framtidens utfordringer i helse- og omsorgssektoren, med knapphet på ressurser og økende behov for helse- og omsorgstjenester, og som Samhandlingsreformen tar mål av seg til å møte, vil kreve at arbeidsgiver benytter den enkelte arbeidstakers kompetanse fullt ut. Det blir nødvendig å se på oppgavefordelingen mellom de ulike profesjonene. Dette handler også om å vurdere om arbeidsoppgaver utført av en arbeidsgruppe eller profesjon kan utføres også av andre. En slik oppgaveglidning må følges opp med tilstrekkelig opplæring og veiledning, slik at hver enkelt arbeidstaker har den nødvendige fagkompetansen som skal til for å yte og sikre gode helse- og omsorgstjenester. Ett viktig verktøy i dette bildet, er oppdaterte kompetanseplaner, som bør finnes i alle virksomheter (Jfr Fagforbundets Strategiplan) Her er det viktig å se sammenhengen mellom eksempelvis Fagforbundets arbeid nasjonalt for å bidra til utviklingen av gode læreplaner for de ulike fag, Fagforbundets arbeid på fylkesnivå for plass i Yrkesopplæringsnemndene, og Fagforbundets arbeid lokalt med å medvirke til kompetanseplaner på den enkelte virksomhet – og informere egne medlemmer og arbeidsgiver om de aktuelle kompetansehevingstilbud som finnes. Psykisk helsearbeid Behovet for psykisk helsehjelp og behandling er stort i befolkningen. Tilgangen til psykolog og psykiater er knapp. Samtidig opplever ansatte med bred og solid kompetanse på et utdanningsmessig sett lavere nivå, at de ikke får full uttelling, verken statusmessig eller lønnsmessig, for den kompetansen de bygger opp på området psykisk helsearbeid. De fleste av disse medlemmene er kvinner. Breddekompetanse er, etter Fagforbundets syn, ikke tilstrekkelig verdsatt innen psykiatri/psykisk helsearbeid. Hjelpepleiere med videreutdanning og meget solid realkompetanse opplever dessverre i noen tilfeller at deres kompetanse ikke benyttes og verdsettes fullt ut, og at refusjonssystemet for psykiatriske poliklinikker fører til omgjøring av stillingene. Dette har vi ikke råd til, i en tjeneste som mangler gode fagfolk! Sykepleiere med videreutdanning i psykisk helse har i mange år fylt en viktig rolle innen psykisk helsearbeid. Fagforbundet ønsker å styrke posisjonen til sykepleiere og andre yrkesgrupper på høgskolenivå, samt helsefagarbeidere/hjelpepleiere, som gjennom yrkeslivet opparbeider seg en bred og god kompetanse innen psykisk helsearbeid. Dette bør i større grad verdsettes av arbeidsgiver. Sosionomer og vernepleiere har allerede gjennom sin grunnutdanning bygget opp et solid fundament for miljøterapeutisk arbeid. Mange har i tillegg solid etter- og videreutdanning innen psykiatri og miljøterapi. Dette er kompetanse som, etter Fagforbundets oppfatning, i større grad enn i dag, kan benyttes for å tilby pasienter med psykiske plager og sykdommer hjelp, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 11 «Samarbeid og oppgavedeling i stedet for profesjonsstrid» Eksempel fra psykisk helsearbeid i Målselv kommune i Troms: De fleste ansatte i tjenesten har primærkontaktansvar for brukerne, og gjør de oppgavene som kreves i forhold til sine brukere. Det kan nevnes støttesamtale, ansvarsgruppemøte, kontakt med NAV og leger, ADL trening, kostveiledning, fysisk og sosial aktivitet m.m. Det vil si at alle har samme oppgaver med unntak av oppgaver som krever spesiell kompetanse. I tillegg til fordelen med å være en liten gruppe ansatte kan fravær av profesjonsstrid forklares med at i jobben med psykisk helse er kommunikasjon, respekt og empati for brukerne viktig. Dette gjenspeiles også i personellgruppas holdninger til hverandre. En neste forklaring kan være at det er stor tverrfaglighet i rus- og psykiatritjenesten i Målselv der det arbeider både hjelpepleiere, sykepleiere, vernepleiere og ergoterapeuter med videreutdanning i psykisk helsearbeid, i tillegg til ambulansearbeider og assistenter. Dette ser ut til å gjøre personellgruppen god, og da brukes den enkeltes kunnskap om sitt fagfelt til nytte for hele personalgruppen og brukerne. Det oppleves lite eller ingen profesjonsstrid. Mange ansatte har de samme oppgavene, og det er brukerne som er i fokus. Til debatt: •Hvordan kan Fagforbundet på fagforeningsplan, jobbe for at medlemmenes kompetanse i psykisk helsearbeid benyttes fullt ut? • Hva kan seksjonstillitsvalgt/kontaktperson bidra med i dette arbeidet? •Bør psykiske helsetjenester inkluderes i finansieringsordingen på samme måte som somatiske helsetjenester? Tannhelsetjenesten Fagforbundet mener: Fagforbundet mener at sykdommer i munnhulen må sidestilles med øvrige helse lidelser, og at utgifter til tannhelsebehandling må sidestilles med annen helse behandling. Tannhelsetjenesten er ikke definert inn som et offentlig ansvar på lik linje med øvrige helsetjenester, med noen unntak. Dette medfører store ulikheter i tjenestetilbudet, da tilgangen på tjenester er avhengig av den enkeltes økonomi og ressurser. Tannhelsetjenesten består av tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærene. Tannhelsesekretærene har en treårig videregående utdanning, og kan benyttes i en rekke av de oppgavene som utføres ved tannhelsekontorer. En gjennomgang av tannhelsetjenesten for å se på oppgavefordelingen mellom yrkesgruppene, vil etter Fagforbundets syn, bidra til en bedre ressursforvaltning og bruk av kompetanse innen denne sektoren. Omgjøring eller utvikling? Kommunenes utfordring Samhandlingsreformen legger et stort ansvar på kommunene. Skal man lykkes 12 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer med reformen, må hver enkelt ansatt også lykkes! Da er kompetansebygging på arbeidsplassen ett av flere gode virkemidler. Ingen dyktig fagperson skal føle seg uønsket på grunn av manglende eller feil utdanning, i en sektor som trenger alle de gode folkene de kan få. Ansatte som verdsettes på jobb, vil også stå godt rustet til å verdsette pasienter og brukere, og yte gode helse- og sosialtjenester. Dessverre er det en del pleieassistenter og helsefagarbeidere som går på jobb med en følelse av at de egentlig burde vært en annen! Omgjøringsspøkelset truer i bakgrunnen, og mange opplever at de kan være gode nok den ene dagen, men ikke den neste. Effektiv oppgavefordeling i sykehussektoren Sykehusene møter stadig høyere effektivitets- og kvalitetskrav, og yrkesgruppene blir mer spesialiserte. Er det ikke da både fornuftig og naturlig å beholde hjelpepleiere og helsefagarbeidere; til å ivareta helt nødvendig og grunnleggende pleieog omsorgsoppgaver? Sykehusene får slik utnyttet de samlede personalressursene på best mulig måte, med rett person på rett plass. Flerfaglighet i sykehusavdelinger På FORUM for sykehjemsmedisins landskonferanse på Lillehammer i 2011, ble det lagt fram data som viste at pasienter som blir behandlet for slag ved de flerfaglige slagenhetene, har høyere overlevelse og bedre funksjon, enn pasienter som behandles på medisinske avdelinger. De får den samme medisinske behandlingen, og man vet ikke hvorfor det allikevel er så store forskjeller. Men det er nærliggende å tro at det har med den flerfaglige tilnæringen rundt pasienten å gjøre. Alle ansatte er viktige for en slagpasient, og i en slagenhet har ansatte opplæring i behandling og rehabilitering av disse pasientene. Det gir gode resultater. Helsesekretærer i sykehus Helsesekretæren er ofte den som møter pasienten først ved ankomst til behandlingsstedet. I dette møtet stilles det store krav til service, effektivitet og nøyaktighet. Disse kravene er helsesekretæren godt forberedt på gjennom en solid grunnutdanning over tre år i videregående skole. Videreutdanningsmuligheter gjennom fagskoletilbud i helseadministrasjon og pasientrettede IT-systemer, har gjort at helsesekretæren kan bidra til å frigjøre kostbare helseressurser. Mange helsesekretærer arbeider tett sammen med andre helseprofesjoner, og er tilført kompetanse til å utføre flere oppgaver som tradisjonelt har vært tillagt andre yrkesgrupper, f. eks blodprøvetaking. På denne måten bidrar helsesekretærene til at andre yrkesgruppers spisskompetanse kan benyttes mer effektivt. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 13 Omgjøring av hjelpepleierstillinger i sykehus Pasientene i sykehus er ofte i en akutt sykdoms- eller skadefase. Mange føler usikkerhet og utrygghet i situasjonen, og trenger medmenneskelig støtte og omsorg. Mange trenger også hjelp til ernæring og hygiene. Dette er hjelpepleiernes kjerneoppgaver i sykehus. Dette er ikke behov som kan utsettes til pasienten er utskrevet. Til debatt: •På hvilke måter kan Fagforbundet Seksjon helse og sosial videreføre arbeidet for å styrke hjelpepleieres og helsefagarbeideres posisjon og status i sykehus? Samhandlingsreformen åpner for nye arbeidsformer Fagforbundet ser med stor interesse på prosjekter i sykehus og i kommunene, der ansatte blir stimulert til faglig utvikling og får nye oppgaver, og der alle ansatte er en ressurs og er i utvikling. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten må kreve opplæring og kompetanseutvikling i takt med de oppgavene som tildeles. Økt vekt på forebygging og rehabilitering, raskere utskrivning og forebygging av innleggelser krever ansatte med tid, kunnskap og omstillingsevne. Arbeidsgiver må kjenne sitt ansvar, bevilge nødvendige midler og legge forholdene til rette for opplæring og utvikling. Ingen skal kunne pålegges oppgaver de ikke mener de er faglig kvalifisert for. Helsepersonelloven stiller klare krav til hver enkelt og til virksomheten om faglig forsvarlighet. Samhandlingsreformen åpner for gode muligheter for fagutvikling. Porsgrunn kommune Pleiepersonell ved sykehjem kan ta større medisinskfaglig ansvar for pasientene, når kompetanseutvikling og fagutvikling står i sentrum. I Porsgrunn kommune har man utviklet gode opplæringsmoduler på fagtemaene: kortpust, kvalme, smerte og delir-tilstander hos pasienter. Det betyr at pleiepersonell på vakt kan håndtere disse tilstandene bedre for pasientene. En del sykehusinnleggelser kan unngås, og pasienten får bedre behandling lokalt. Helsefagarbeidere, sykepleiere og pleieassistenter er viktige fagressurser i forhold til observasjon og utredning. Når lege eventuelt kontaktes, har legen mer pasientinformasjon å bygge på. Slik stimuleres faglig vekst og tverrfaglig samarbeid, der alle har en viktig rolle å spille rundt pasientene. Økt kunnskap og fagansvar i sykehjem kan gi tryggere rammer for pasientene og i en del tilfeller forebygge sykehusinnleggelser. 14 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Utdanning – Kompetanse – Rekruttering Utdanning for velferd – samspill i praksis Endringer i samfunnet og reformer i velferdstjenestene gjør det nødvendige å videreutvikle de helse- og sosialfaglig utdanningene på alle nivåer. Befolkningens behov for tjenester og tjenestens behov for kompetanse, danner utgangspunktet for forslagene som fremmes i Stortingsmelding 13 (2011 – 2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis. Mens mye av det faglige innholdet i utdanningene er godt, etterlyses det at elever og studenter blir bedre forberedt på arbeidsmåter og kompetansekrav i møte med brukere og pasienter med sammensatte behov, noe som ofte innebærer at de trenger bistand fra flere tjenester og yrkesgrupper. Samspillet mellom utdanning og arbeidsliv skal styrkes: – Helse og velferdstjenestene skal få større innflytelse på utdanningene. –Arbeidslivet som læringsarena skal tydeliggjøres og utnyttes bedre i utdanningene. –Ikke alt kan læres i utdanningen. Arbeidslivet må derfor ta et større ansvar for ferdigkvalifisering til yrket etter endt utdanning. Samspillet mellom de ulike utdanningene skal styrkes: – Studentene/elever skal lære sammen på tvers av utdanningene. – Fagmiljøene skal samarbeide om utdanningskvalitet og forskning. Samspill mellom utdanningsnivåene skal styrkes: –Studenter/elever på ulike nivåer innenfor samme fagområde bør ha elementer av felles praksis. –Kompetanse opparbeidet på et nivå skal kunne bygges videre på neste nivå – ingen blindveier i utdanningssystemet. Samspill mellom utdanning, forskning og tjenesteutøvelse skal styrkes: –Kunnskapsgrunnlaget for utdanning og yrkesutøvelse må styrkes gjennom praksisnær forskning i samarbeide mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet. Framtidens helse- og sosialarbeidere skal kjennetegnes av både solid fagkompetanse på sitt eget felt og god forståelse for det samlede velferdssystemet og sin egen rolle i relasjon til andre. Framtidens brukere og pasienter skal møte trygge og kompetente velferdsarbeidere som samarbeider godt, som gir kvalitetssikret og kunnskapsbasert hjelp. Til debatt: •Hvordan kan en arbeide systematisk for å forbedre den enkelte arbeidsplass til å bli en god læringsarena for elever, lærlinger og studenter? • Hvordan kan seksjonen bidra til flere, gode læreplasser i sektoren? Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 15 Nye veier i utdanningssystemet Høsten 2012 vil Kunnskapsdepartementet be Utdanningsdirektoratet og Faglig råd for helse- og oppvekst om å lage forslag til hvordan læreplanene i helsearbeiderfaget kan organiseres med mer fleksibel veksling mellom skole og praksis. Fagforbundet vil også være en pådriver for å gjennomføre forsøk med Y- veitilbud, der kandidater med yrkesutdanning i helse- og sosialfag kan tas opp til tilrettelagte studier på høgskolenivå. Modul-basert vernepleierutdanning Fagforbundet og Helsedirektoratet har samarbeidet om et prosjekt der søkere uten studiekompetanse, men med solid realkompetanse, tas opp som studenter til modulbasert vernepleieutdanning. Modellen for kompetanseheving har vist seg levedyktig. Med dette verktøyet har det lyktes å finne egnede studenter som, i tillegg til relevant praksiserfaring, også mestrer kravet til akademiske studier på linje med studenter tatt opp på ordinært grunnlag. Fagforbundet mener dette er en spennende utdanningsmodell, som med fordel kan prøves ut andre steder i landet, og innenfor andre høgskoleutdanninger innen helse- og sosialfag. Fagbrev for portører Fagforbundet og Faglig råd for helse- og oppvekst har utarbeidet et forslag om fagutdanning for portører. Søknad om godkjenning av utdanningsplanen ble sendt Kunnskapsdepartementet i juni 2012. Fagforbundet håper portører i rask framtid kan ta utdanning med fagbrev innen sitt yrke. Fagskoler Arbeidslivet har behov for korte, yrkesrettede videreutdanninger. I dag finnes det tolv Nokut1-godkjente videreutdanninger innen helse- og oppvekstfag. Mange av disse utdanningene har blitt revidert, og noen planer er nye. Eksempelvis er psykisk helsearbeid og rusarbeid blitt samordnet i èn plan, og nye planer er «Livsstils- og kroniske sykdommer» og «Helse, aldring og aktiv omsorg». Det er også laget en ny plan for oppvekstfag; « Barn med spesielle behov». Det finnes en videreutdanning vedrørende «Miljøarbeid ved funksjonsnedsettelse», men det mangler en plan om utviklingshemming. Fagforbundet vil påvirke til at det utvikles en slik videreutdanning. Den vedtatte Fagskoleloven skal sikre kvalitet i utdanningene og rettigheter for studentene. Det er viktig at full fagskolefinansiering kommer på plass, og at tilbudene i fagskolene blir markedsført og brukt av Fagforbundets medlemmer. 1 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene 16 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Det et mål at våre medlemmer i større grad får nyte godt av videreutdanningsmidlene som fordeles fra Helsedirektoratet via Fylkesmennene og ut til kommunene. NUFHO2 har laget et nasjonalt system for fagskolepoeng som på sikt skal telle på lik linje som studiepoengene på høyskolen. Fra 2010 har fylkekommunene fått ansvar for fagskolene. Fagforbundet tillitsvalgte må sørge for å få plass i fagskolestyrene for å kunne målbære medlemmenes ønsker og behov for videreutdanninger. Mer informasjon om fagskolene finner du her: www.fagskolen.info NUFHO har laget et nasjonalt system for fagskolepoeng som på sikt skal telle på lik linje som studiepoengene på høgskolen. Fagforbundet vil arbeide for at våre medlemmer får tilrettelagt 10 ukers praksis med lønn. VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, (VOX) har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å sette i gang et prosjekt for opplæring på arbeidsplassen for såkalt ufaglærte i sektor omsorg. Målet er at flere voksne får mulighet til å ta fagbrev, også mens de står i jobb. Prosjektet er nå i gang i fem fylker: Rogaland, Hordaland, Vestfold, Nord Trøndelag og Hedmark. Det er bevilget 12 millioner kroner over Statsbudsjettet. Disse midlene blir likt fordelt mellom de 5 fylkene over en tre års periode. Fagforbundet er representert i den nasjonale faggruppa og har også plass i de lokale faggruppene på fylket. Fagforbundet er svært glad for at det prøves ut nye modeller for opplæring til fagbrev på arbeidsplassene. Kompetanse Fagforbundet mener at: Forholdene skal legges tilrette for alle ansatte med hensyn til kompetanseutvikling, verdsetting og medbestemmelse. Gjennomført kompetanseheving som for eksempel Eldreomsorgens ABC, Fagforbundets Klinisk fagstige mv bør gi lønnsmessig uttelling. Tilhørighet, verdsetting og deltakelse i et tverrfaglig miljø, er viktig for å utvikle yrkesstolthet og gode arbeidsforhold for alle personellgrupper i helse og sosialtjenesten, også for ansatte uten formell kompetanse. Likeverd og respekt på tvers av yrkesgrupper og arbeidsoppgaver bidrar til et godt arbeidsmiljø, der alle blir sett og verdsatt for den jobben de gjør. 2 Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 17 Fagforbundet er en organisasjon for fagfolk som ønsker å dele kunnskap og veilede hverandre. Sammen kan vi bygge opp en flerfaglig og god tjeneste i alle deler av helse- og sosialtjenestene. Fagforbundet er en pådriver for økt kunnskap og kvalitet i helsesektoren, herunder gode læringsmiljøer for elever, lærlinger og studenter. Kompetanseutvikling for yrkesaktive er avgjørende for gode læringsarenaer for elever, lærlinger og studenter. Fagforbundet vil være bidragsyter i forhold til forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenesten. For å oppnå dette arbeider vi for økt representasjon og samarbeid med utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer, fylkesmenn og statlige utdanningsmyndigheter. Et eksempel på lokal representasjon er: . Representasjon i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). Se nettadresse: http://www.utviklingssenter.no/forsiden.175048.no.html KreativOmsorg Tiltaket KreativOmsorg hadde sin start i 2005, den gangen som en faglig samling på Klukstuen omsorgssenter utenfor Hamar. Etter dette har KreativOmsorg blitt ikke bare en årlig samling, men et begrep. Målsettingen har vært å bidra til ideer, kreative løsninger, for å utvikle en omsorg som fremmer livsglede og livskvalitet. KreativOmsorg har hatt en gradvis utvikling. I dag er det etablert eget nettsted; www.kreativomsorg.no, det er utviklet egne temahefter og vi er i gang med utvikling av CD-er som viser konkrete eksempler på lokale løsninger, tiltak og aktiviteter. Sam arbeidet med LHL, Pensjonistforbundet, Nasjonalforeningen, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har vært av stor betydning for Fagforbundet, Seksjon helse og sosials arbeid med KreativOmsorg. Til debatt: •Hvordan kan det arbeides for økt innsikt i, og gjensidig respekt for ulike yrkesgruppers kompetanse på den enkelte arbeidsplass? •Hvordan kan Fagforbundet bidra til at alle ansatte får del i kompetanseheving?. Klinisk fagstige Arbeidstakerne i helse og sosialsektoren har et yrkesetisk ansvar for å holde seg faglig oppdatert. I tillegg har helse- og omsorgspersonell et særlig ansvar etter helsepersonelloven, for å utøve faglig forsvarlige tjenester. Klinisk fagstige er en ordning som bidrar til å dokumentere og formalisere praktisk og teoretisk kompetanseheving opparbeidet i yrkeslivet. Fagstige er basert på individuell godkjenning, og den skal fange opp lokale varianter av kompetanseutviklingstiltak. Ordningen er åpen for alle medlemmer av Fagforbundet, Seksjon helse og sosial. Seksjonen har ansvar for godkjenning av søkerne ut fra Fagstigenes fastlagte kriterier og krav. 18 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Klinisk fagstige har som mål å gi inspirasjon og motivasjon til faglig utvikling og fordypning. Fagstiger kan stimulere arbeidstakere og arbeidsgivere til kompetanseutvikling, og bidra til et kreativt og faglig stimulerende miljø på arbeidsplassen. Individuell lønnsfastsetting blir stadig mer utbredt. Fagstige er et bidrag til at den enkelte arbeidstaker får dokumentert sine kunnskaper, og kan benytte dette som grunnlag for lønnskrav i lokale forhandlinger. Videre kan ordningen gi inspirasjon og motivasjon til framtidig systematisk kompetanseoppbygging. Kompetanseheving gjennom fagstiger vil kunne bidra til bedre kvalitet i helse- og sosialtjenestene, og en styrket yrkesidentitet for medlemmene. Seksjon helse og sosial erfarer at det stadig blir vanskeligere enn tidligere å få fullbooket konferanser og kurs som vi tilbyr våre medlemmer. Til debatt: •Er det behov for yrkesfaglige kurs og konferanser i den form Seksjon helse og sosial tilbyr i dag? • Bør det satses mer på kortere kurs på arbeidsplassen? Verdsetting av realkompetanse Fagforbundet ønsker å øke verdsettingen av realkompetanse. Vi jobber for en realkompetanseordning som praktiseres likt over hele landet, med forenklede godkjenningsprosedyrer. Fagforbundet har mange medlemmer uten formell kompetanse utover grunnskole, og som har tilegnet seg mye kunnskap gjennom arbeidserfaring. Mange har utdanning og arbeidserfaring fra andre arenaer, som kan være nyttig også i helse- og sosialsektoren. Sammen utgjør de en viktig del av bærebjelken i helse og sosialsektoren. Ofte er det ansatte med lavest helse- og sosialfaglig formell utdanning som arbeider tettest med brukerne. Deres kompetanse må verdsettes og den enkelte må få mulighet til å oppgradere og videreutvikle sitt formelle kompetansenivå. Til debatt: •Har dere gode eksempler på verdsetting av realkompetanse eller tilrettelegging for gode kompetansehevingstiltak på egen arbeidsplass? Rekruttering Det beste rekrutteringsmiddelet er at ansatte i helse og sosialsektoren har gode lønns- og arbeidsforhold. Hele, faste stillinger og helsefremmende turnusordninger innenfor AMLs rammer, vil bedre rekrutteringen til sektoren. Helsesektoren står foran store rekrutteringsutfordringer i årene framover. Den beste rekrutteringen vil, etter Fagforbundets oppfatning, skje ved at de som allerede er i yrkene har gode lønns- og arbeidsforhold og faglige utviklingsmuligheter. Fagforbundets innsats for å bedre lønns- og arbeidsforhold, vil også ha verdi som rekrutteringstiltak. Gode rollemodeller innen eget yrke virker motiverende og kan bidra til å rekruttere ungdom inn i helse- og sosialsektoren. Hvordan ungdom møtes på sin første arbeidsplass, kan avgjøre om hun/han blir i sektoren og Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 19 eventuelt bygger opp sin kompetanse innen helse- og sosialfag. Instruktører og veiledere har et spesielt stort ansvar som rollemodeller. Gode instruktører og veiledere legger til rette for utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos elever, lærlinger og studenter. Ledere har også betydning for rekrutteringen, både på avdelingsnivå og i den enkelte virksomhet/institusjon. Faste, hele stillinger og gode turnusordninger vil øke rekrutteringa til helse- og sosialsentre. Helse- pleie og omsorgsyrkene er fortsatt dominert av kvinner. I enkelte deler av sektoren er kun 5% av de ansatte menn, og andelen menn synker innen alle yrkesgruppene i helse- og omsorgssektoren. Dette er bekymringsfullt, ikke minst med tanke på mangelen på personell i årene framover. Til debatt: • Hva skal til for å beholde dyktige yrkesutøvere i helse- og sosialsektoren? • Hva skal til, for å få flere menn inn i helse- og omsorgssektoren? Personellmangelen i helsesektoren For å møte utfordringene, er det er viktig at myndighetene får kartlagt behovet for kompetanse i de ulike delene av helse- og sosialsektoren, hva har vi av personell i dag og hva som blir framtidens behov. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet framtidens mangel på helsepersonell i 2035, gitt at dagens utdanningskapasitet ikke økes. Vi vil i 2035 da mangle 56.800 helsefagarbeidere, 28.000 sykepleiere, 2400 bioingeniører, 4200 helse- og tannhelsesekretærer samt en del annet personell. Yrkes – NM for helsefagarbeidere Fagforbundet, Seksjon helse og sosial arbeider tett sammen med Helsedirektoratet i prosjektet Bli helsefagarbeider om rekruttering til helsearbeiderfaget. Et av tiltakene i prosjektet har vært å etablere yrkes – NM for helsefagarbeidere. Høsten 2012 arrangeres yrkes – NM for fjerde gang i samarbeid med helsedirektoratet og World Skills Norway. Hele Norges Helsefagarbeider I 2011 kåret Fagforbundet, Seksjon helse og sosial «Hele Norges Helsefagarbeider», blant 19 verdige fylkeskandidater. Hensikten med denne kåringen, var å bidra til å synliggjøre yrket og skape yrkesstolthet i helsearbeiderfaget. Mange dyktige folk og gode representanter for faget ble synliggjort i løpet av konkurransen! Til debatt: •På hvilke måter og i hvilken grad skal Seksjon helse og sosial jobbe med rekruttering av helsefagarbeidere? 20 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Kvalitet og ansvar Kvalitet i tjenesten og i arbeidsmiljøet skapes hver dag og kan svikte hver dag. Kvalitet er å jobbe systematisk og kontinuerlig langs flere linjer. Ansatte som får jevnlig tilgang på kurs, internundervisning og veiledning får en faglig trygghet, som gjør dem sterkere rustet i kvalitetsarbeid. Kvalitet på tjeneste og kvalitet på arbeidsmiljø henger nøye sammen. Å jobbe med kvalitet er å lytte til ansatte og ta deres anbefalinger og innspill inn i arbeidet med å oppnå konkrete forbedringer i tjenestekvalitet. Det er et lederansvar å tildele oppgaver ut fra hver enkelt ansatt sin kompetanse, og stimulere til faglig utvikling. Ansatte har også en plikt til å si fra, hvis hun/han blir pålagt helsefaglige oppgaver en ikke er kvalifisert for. Det bør settes av tid og rom for etisk refleksjon på alle enheter i helse- og sosialtjenestene. Målet må være å bygge arbeidsmiljø der ledere og ansatte er trygge i arbeidet med å bedre kvaliteten. At feil og mangler kommer fram i lyset, er første skritt mot bedring, og avgjørende for et trygt arbeidsmiljø og en god tjenestekvalitet. Arbeidsgivere som sikrer kompetanseutvikling, faglig veiledning og tid og rom for etisk refleksjon, gir ansatte et godt utgangspunkt for å bidra til kvalitetsutvikling i tjenestene og i arbeidsmiljøet. Ansatte som tør si ifra, gir bedre resultater for pasienter og brukere. Et åpent klima og arbeidsmiljø hvor man også kan ta opp kritikk og kritikkverdige saker kan redusere forekomsten av alvorlige feil. Helhetlig syn på helse Fagforbundet mener: Fagforbundet stiller seg kritisk til det tradisjonelle medisinske synet på helse, hvor årsakene til sykdom og helbredelse forstås som isolerte biologiske fenomener. Helsebegrepet bør inkludere det mentale og sosiale, i tillegg til de rent biologiske sidene av mennesket. Fagforbundet ønsker å løfte fram en helhetlig forståelse av helse og livskvalitet. Sterkere fokus på aktivisering, trivsel, mat og sosiale tiltak krever større tverrfaglig bredde med mer rom for faggrupper som aktivitører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, psykologer, ernæringsfagarbeidere, sosialarbeidere og pedagoger. Opplevelser knyttet til musikk, mat, kultur, friluftsliv m.v. er for mange viktige elementer i et godt liv. Disse aspektene må ivaretas også innenfor offentlige helse- og sosialtjenester, gjerne i samarbeid med pårørende og frivillige. Et helhetlig syn på helse er et viktig grunnlag for kvalitet i tjenestene. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 21 Tverrfaglighet og helhetlig syn på helse Eksempel fra Sjøvegan asylmottak i Troms Alle ansattes ulike kompetanse verdsettes og tas i bruk på asylmottaket. De som jobber ser stor fordel i at ansatte har ulik erfaring og yrkesbakgrunn. Det er ansatt tidligere blikkenslagere, elektriker, møbelsnekker, assistenter fra skole og barnehager. De er miljøarbeidere ved asylmottaket. Det er i tillegg ansatt personer med høyskole- og universitetsutdanning. Det er ansatt politi, sosionom, vernepleier, førskolelærer, sykepleier/helsesøster som er miljøterapeuter. De ansatte ser at det er viktig å la hver enkelt ansatt få lov til å være god på det de kan og har interesse for som fiske, skigåing, matlaging, hobbyaktiviteter osv. Det er ikke alltid en tolkesamtale er løsningen på et problem som beboeren har. Kanskje en fisketur eller en skitur hvor de får tankene bort på en positiv opplevelse og samtidig en prat med den ansatte er løsningen. Det er ikke all «uro» som kan medisineres bort. Alle ansatte trenger ikke å gjøre det samme, men noen primæroppgaver må gjøres likt. De har faste rutiner i hverdagen og alle skal gå på skole hver dag, men selvfølgelig er det noen beboere som er syke iblant. Ansatte mener at det er viktig å holde på rutiner selv om beboere fra tid til annen sliter psykisk, og hverdagsmestring er viktig. Det er faste innetider og rutiner for vask av leilighetene. Beboerne får opplæring i hygiene, renhold, kosthold, matlaging og ikke minst hvordan ting/systemet fungerer her i Norge.. Kommunal sektor – ansvar for alt? Samhandlingsreformen utfordrer ansatte i kommunene på mange måter. Nye oppgaver må følges opp med opplæring og fagutvikling. Arbeidet skal utføres på en faglig forsvarlig måte, og dette stiller store krav både til leder og hver enkelt ansatt. Det er helt nødvendig at alle ansatte vet at ingen skal kunne presses til å arbeide innenfor rammer som er uforsvarlige. Da må man stoppe opp og si fra om uforsvarlige forhold. I barnevernslovens formålsparagraf står det at barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Men det står også at kommunen skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Kommunen har altså et klart forebyggende ansvar for alle sine unge innbyggere, samt et ansvar for å avdekke og hjelpe barn som lever i utviklingshemmende livssituasjoner. I en situasjon med begrensede midler, må det foretas prioriteringer. Men på hvilken måte? Eksempelet med prioritering av hva og hvem man skal jobbe med, er aktuelt i mange andre deler av helse- og omsorgstjenesten. Med samhandlingsreformen får kommunene ansvar for flere og sykere pasienter. Samtidig skal kommunene bygge opp forebyggende og rehabiliterende tiltak. Midt i dette bildet og viktigst av alt; kvaliteten skal holde mål. 22 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Til debatt: • Hvem har ansvaret for faglig forsvarlighet på din arbeidsplass? •Hvilket ansvar har den enkelte arbeidstaker for å melde fra om uforsvarlige forhold? Hva med faglig leder/avdelingsleder/enhetsleder? •Hvilen rolle har plasstillitsvalgte og seksjonstillitsvalgte i slike saker hvor det settes spørsmål ved faglig forvarlig drift? Avvik Når kvaliteten først svikter, er det avgjørende å synliggjøre denne svikten. Avvik må derfor registreres, og svikt, feil og mangler må varsles. I beste fall; for at svikt og feil kan rettes opp før skade har skjedd, og i alle fall; for å forhindre liknende uheldige hendelser i framtiden. Goder rutiner for, og oppfølging av avviksmeldinger og varslinger skal og må være på plass!. Noen ganger er den faglige svikten opplagt; da handler det om å tørre å melde i fra. Andre ganger finnes ikke fasiten; uansett handler det om å stoppe opp, følge med og bidra på en konstruktiv måte. Å melde avvik og å varsle kan innebære at en må våge å ta feil, og tåle å få innspill på egen faglig og etisk handlemåte. Pasienter og arbeidsgivere trenger ansatte som følger med på tjenestekvaliteten, og ansatte trenger tillitsvalgte som tør å si ifra! Til debatt: • Legges det tilrette for godt yrkesfaglig forbedringsarbeid på din arbeidsplass? • Har dere gode rutiner for melding av avvik, feil og mangler? Stopp opp – si i fra? Fagforbundet har laget heftet Stopp opp – si i fra? etter innspill fra . Seksjon helse og sosial i Hedmark og Troms. Målet med brosjyren er å . bistå medlemmer og tillitsvalgte til å kunne håndtere mulige avvik i . forhold til tjenestekvalitet. Hva gjør jeg når jeg mener kvaliteten svikter? . Brosjyra er gratis og kan bestilles på [email protected] Tjenestekvalitet henger sammen med organiseringen av tjenestene og kapasiteten på tjenestene. Samhandlingsreformen vil forhåpentligvis føre til økt satsing på forebygging, rehabilitering og gode alternative tilbud i kommunene. Samtidig må en følge godt med på tjenestekvaliteten i alle ledd i en slik omstillingsprosess. Organisering av tjenestene Fagforbundet mener: Velferdstjenester skal eies og drives av det offentlige. Organisering av tjenestene virker inn på kvalitet og arbeidsforhold. Hvilke konsekvenser får Samhandlingsreformen for organisering av tjenestene? Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 23 Pleietyngdemålinger knyttet til IPLOS er velkjent i alle kommuner. Jo tyngre pasient, jo mer ressurser tildeles. Bestiller/utfører modellen; Skillet mellom bestiller og utfører kan lett føre til en oppsplitting av oppgavene og en kortsiktig, lite helhetlig faglig tilnærming. Konkurranseutsetting; stadig nye anbudsrunder og nye mennesker og samarbeidspartnere; hvordan bygge opp de gode samarbeidskanalene i et slikt system? Privatisering og sentralisering av støttefunksjoner svekker muligheten for en helhetlig tilnærming til brukerne/pasientene. Til debatt: •I hvilken grad er dette gode måter å fordele ressurser på, som også favner forebygging og rehabilitering? •Er dagens organisering av tjenester tilpasset Samhandlingsreformens målsetninger? •Hvordan kan vi på en god måte ivareta våre medlemmer som arbeider hos private leverandører av velferdstjenester, samtidig som vi jobber for rekommunalisering av tjenestene? I rehabiliteringsarbeid kan det være nødvendig å satse tungt i kort periode; dette kan få pasienten på beina og minske hjelpebehovet på sikt. Hvis de økonomiske og personellmessige ressursene skal smøres utover i tynne lag, er det vanskelig å jobbe på en slik måte. Til debatt: •Kan Samhandlingsreformen gi rom for nye, spennende måter å jobbe på, både i sykehus og i kommunene? Bemanningsnormer i det kommunale barnevernet Fagforbundet mener: Fagforbundet mener at en underliggende årsak til tjenestefeil, høy turnover og manglende kompetanseutvikling i den kommunale barnevernstjenesten, er for mange saker pr ansatt. Kapasiteten i tjenesten må økes, for å bedre kvaliteten! En veiledende norm for bemanning vil øke fokus på behovet for tilstrekkelig ansatte i tjenestene, og synliggjøre gapet mellom dagens situasjon og en faglig forsvarlig bemannet tjeneste. De kommunale barnevernstjenestene er jevnt over for dårlig bemannet. Fagforbundets medlemmer i barnevernet melder om uholdbare arbeidsmengder og for lite tid til hvert enkelt barn og familie. Å ha kompetanse til å se hva som burde gjøres, men ikke rekke det, er skadelig for både barna og for ansatte som jobber for å hjelpe dem. Tid til faglig og etisk refleksjon og jevnlig veiledning er avgjørende for kompetanseheving i barnevernet. Hvor mye tid man har til disposisjon blir avgjørende for hvor omfattende saksbehandlingen blir. Hva man ser som problemet og hva man velger å gjøre, vil til en viss grad være bestemt av hvor mye tid man har til rådighet. 24 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Til debatt: • Kan tilstrekkelig kapasitet i seg selv være et kompetansehevingstiltak? •Hvordan kan Seksjon helse og sosial bidra til å synliggjøre for kommunepolitikere hvor harde prioriteringer som må gjøres mellom barn i nød? •Hva kan vi gjøre for å øke forståelsen for hvilke alvorlige følger og menneskelige omkostninger det får at man ikke har nok ansatte og nok tiltak i det kommunale barnevernet? Kvalitet – hvordan slår reformen ut for de svakeste? Fjerne anførselstegn i dette avsnittet. «Fagforbundets medlemmer jobber med blant annet med psykisk helse og rusproblematikk, barnevern, psykisk utviklingshemmede, og alvorlig syke eldre. Samhandlingsreformens fokus på kortvarlige behandlinger og tiltak, effektivitet og kostnadsinnsparing utgjør en spesiell trussel for de som har behov for omfattende og langvarig hjelp. Det er viktig at de ansatte i helse – og sosialtjenesten har et spesielt fokus på de mest utsatte og hjelpetrengende brukerne. Disse skal prioriteres, og hvis dette ikke kan gjøres på en forsvarlig måte, må det varsles med et krav om konstruktive endringer». De eldste såkalt utskrivningsklare pasientene er sårbare grupper, som krever god oppfølging. De er utskrivningsklare, men som regel ikke ferdig behandlet. Samhandlingsreformen må sikre trygge og faglig gode løsninger for de skrøpeligste pasientene. Kommunene har gjennom de siste tiårene fått mange og store oppgaver. Nå blir ytterligere ansvar og oppgaver lagt til kommunene. Der statlige foretak som spesialisthelsetjenesten m.v. kan lukke døren og vise til fullt belegg, må kommunene holde fortet og kan aldri fraskrive seg ansvar. Strikken er allerede tøyd altfor langt i mange kommuner. Det sliter på kommunalt ansatte og rammer pasienter og brukere. Hvis kommunene skal klare å ta det ansvaret de er gitt, må det kanaliseres tilstrekkelig med ressurser til kommunene i årene framover, God medisinsk- og pleiefaglig oppfølging ved livets slutt er helt avgjørende for pasientenes livskvalitet og pårørendes trygghet. Dessverre ser vi mange eksempler på systemsvikt i forhold til døende pasienter; gamle, syke mennesker som dør under transport fra sykehus til sykehjem, og pasienter som dør alene på sykehus og andre forhold som ikke er en velferdsstat verdig. I avtalene som nå inngås mellom helseforetaket og kommunene i forhold til Samhandlingsreformen, bør det være en felles målsetning å forhindre at pasienter i livets siste fase blir «svingdørpasienter». Dette forekommer dessverre alt for ofte i dag. I en del kommuner synker nå antall langtidsplasser i sykehjem dramatisk. I noen kommuner har man gått så langt at man kun har korttidsplasser på sykehjemmene. Vi må stille spørsmål ved om dette rammer de svakeste og deres pårørende. Fjerne anførselstegn i dette avsnittet.»Frivillig innsats er en viktig ressurs i helseog sosialsektoren. Vi ser at mer bruk av frivillige innen sektoren kan være et behov spesielt for ensomme brukere. Det er viktig at det er klare linjer for hva som kan gjøres av frivillige organisasjoner og tilbudet fra kommunen. Vi ønsker ikke en Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 25 situasjon der man nedbemanner for at frivillige overtar. Det må være klare skiller for hvem som gjør hva». Fagforbundet har i flere år støttet arbeidet ved Verdighetsenteret – Omsorg for gamle, i Bergen. Ved Verdighetsenteret drives to opplæringsprogram «Lære, – for å lære videre» og «Frivillighetsprosjektet, – opplæring av frivillighetskoordinatorer». Les mer: www.verdighetsenteret.no Til debatt: • Hvor mye/ofte kan man flytte gamle, pleietrengende og svært syke pasienter? •Hvor går grensen for faglig og etisk forsvarlig flytting av svake og syke pasienter? •Hvordan kan Fagforbundet, Seksjon helse og sosial bidra til å hindre overtramp mot de sykeste og svakeste pasientene? Innovasjon i omsorg – teknologiske hjelpemidler Fagforbundet mener: Teknologiske hjelpemidler kan gi en positiv effekt på gamle og/eller funksjonshemmedes livskvalitet. Men teknologi må aldri erstatte ønsket menneskelig kontakt og hjelp. I juni 2011 ble det lagt fram en utredning om Innovasjon i omsorg; Hagen – utvalgets innstilling. Utvalget legger fram hvordan ny teknologi kan være med på å forbedre kvaliteten og styrke innsatsen innenfor behandling og pleie- og omsorg. Teknologien kan gi eldre, men også yngre mennesker nye muligheter til å leve et mer selvstendig liv. Utvalget løfter fram forebygging av fallulykker, mental svikt og sosial isolasjon som viktige satsingsområder. Dette er forhold som virker negativt sammen, det ene kan dra det andre med seg. Det kan true helse og velferd hos særlig den eldre del av befolkningen. Teknologiske hjelpemidler er en del av nytenkningen i omsorgssektoren. Da er det viktig at vi som fagfolk trekkes med, høres og tar aktivt del i utviklingen. For; teknologiekspertene er ikke eksperter på mennesker og heller ikke syke og/eller funksjonshemmede mennesker. Teknologene kan kanskje mene det er en god ide å gi hjemmeboende, syke eldre en knapp som en kan trykke på når en skal legge seg. Da slås lamper av, persienner rulles ned osv. Men hva med den lille mosjonsturen om kvelden som faller vekk? Strevet ned og opp trappen for å sjekke at ytterdøren er låst? Hva med hukommelses – øvelsen som blir borte? Har jeg husket å slå av kjøkkenlampen, låse døra osv? Hva med individets påvirkning på egne omgivelser, og følelsen av at jeg fortsatt mestrer mine omgivelser? Jeg holder så vidt orden på eget hus etc. Vi som fagpersonell må inn å være med på utforming og tilrettelegging for en eventuell bruk av teknologi. Målet må være at pasienter oppnår sine mål om mestring og rehabilitering, at de trives, og unngår fremmedgjøring og økt sosial isolasjon. Vi som ansatte kan bidra til at teknologien er på pasientens parti, fordi vi har den nødvendige praksisnære kunnskapen. 26 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Rapport fra Danmark I Odense kommune har man siden våren 2012 vurdert hver bruker av hjemmehjelp med tanke på å gi flest mulig av dem en robotstøvsuger i stedet for manuell støvsuging utført av en hjemmehjelper. Robotstøvsugerne vil gi kommunen en effektiviseringsgevinst på ca. 3,5 millioner danske kroner. – Jeg synes ikke en robot kan erstatte en hjemmehjelp som støvsuger, for den støvsuger ikke veldig grundig, mener en 84 år gammel dame som bor i kommunen. – Hvis man må snakke med en robotstøvsuger for å få selskap, så er det gått for langt, uttaler en mann på 78 år, som også bor i Odense. Men kommunens ansvarlige for eldreomsorg, Janne Jegind (V), mener det er en misforståelse at hjemmehjelpere skal være de eldres sosiale nettverk. – Den oppgaven skal familie og venner og annet frivillig nettverk ta seg av, understreker hun. Til debatt: •Kjenner dere til gode eksempler hvor teknologiske hjelpemidler har gitt positive effekter på pasienters/brukeres livskvalitet og/eller ansattes arbeidsmiljø? Tid er kvalitet Fagforbundet mener: Fagforbundet mener at ambulansetjenesten bør lokaliseres og organiseres slik at responstiden blir kortest mulig. De prehospitale tjenestene er en viktig del av den helhetlige akuttmedisinske behandlingskjeden. Befolkningen skal være sikker på å få oppdatert prehospital behandling og transport til riktig behandlingssted/nivå. Pasientene skal møte ambulansepersonell som til enhver tid er oppdatert på gjeldende behandlings-prinsipper for ulike tilstander som kan opptre akutt, for eksempel ved hjerneslag og hjerteinfarkt. Kort intervall fra symptomdebut til behandlingsstart kan i mange tilfeller gi store helsegevinster. Fagkompetanse og samhandlingskompetanse hos ambulansepersonellet er avgjørende for riktig håndtering av akutte tilstander hos befolkningen. Samhandlingsreformen vil kunne stille ytterligere krav til god fagkunnskap i de prehospitale tjenestene. Fagforbundet, Seksjon helse og sosial, arbeider for at det skal etableres videreutdanning på høgskolenivå for ambulansefagarbeidere ved flere høgskoler. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 27 Etikk Etikk i praksis Etikk handler om hvilke verdier og holdninger jeg har, og ikke minst; hvordan disse verdiene omsettes i praksis. I helse- og sosialtjenesten møter ansatte mennesker som trenger hjelp. Holdninger og verdier som; respekt for den enkelte pasientens verdighet, og toleranse og aksept er grunnleggende i yrkesutøvelsen. Effektive tjenester av god kvalitet kjennetegnes blant annet av at pasienten og brukeren stilles i sentrum. Brukermedvirkning og yrkesetikk går hånd i hånd. Ser jeg den andre? Hva ønsker pasienten? Til debatt: •Hva skjer med kvaliteten, hvis pasient og bruker føler seg «overkjørt» i helse- og sosialtjenesten? Etisk refleksjon I helse- og sosialtjenesten arbeider ansatte ut fra et felles verdigrunnlag. God praksis skapes i samhandlingen mellom ansatt og pasient og bruker. Du som ansatt er med på å holde god praksis oppe på din avdeling, og du kan videreutvikle standarden sammen med kollegene dine. Noen ganger finnes ikke fasitsvaret på hva som er riktig å gjøre i den gitte situasjonen. Da er etisk refleksjon ekstra viktig. Mange arbeidsplasser har systematisk etisk refleksjon hver uke. Dette kan bidra til at det felles verdigrunnlaget på arbeidsplassen styrkes, at ansatte føler seg mindre alene om vanskelige forhold, og at en finner fram til bedre løsninger for pasientene og brukerne. Etisk refleksjon i praksis Eksempel fra Kragerø kommune i Telemark: I Kragerø kommune er det et hjemmetjenestelag som gir tilbud til personer med psykiske lidelser. Arbeidslaget bruker mye tid til etisk refleksjon og faglige diskusjoner i rapporten/overlappinga. De ansatte får da mulighet til å diskutere seg frem til gode løsninger for brukere, og få kollegastøtte til vanskelige situasjoner de kommer opp i løpet av arbeidsdagen. Ansatte og leder har vært tydelige på at rapportene er viktig å få med seg pga dette, og har tilstrebet seg for å ha lange vakter slik at alle skal få ta del i diskusjonen. Det er også satt fokus på hvilken realkompetanse fagarbeiderne har slik at de kan utnytte denne inn mot brukerne av hjemmetjenestelaget. Hjemmeside om etikk i helse og sosialsektoren Fagforbundet har opprettet en egen hjemmeside der det ligger informasjon om materiell til bruk i etikkarbeid på arbeidsplassen, og der du kan lese mer om etikk i helse- og sosialsektoren. Gå inn og ta en titt på: http://www.fagforbundet.no/forsida/seksjonene/shs/Nettsteder/etikk/ 28 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Fagforbundet, Seksjon helse og sosial deltar i prosjektet Sammen for etisk kompetanseheving. Les mer på: http://www.ks.no/tema/Samfunnsansvar/Etikk/Samarbeid-om-etisk- kompetanseheving/ Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 29 Brukermedvirkning Brukermedvirkning skal gjøre folk i stand til å påvirke og bedre sin helse. God kommunikasjon, og aktiv medvirkning fra bruker er utgangspunktet for bistand og tjenesteutøvelse i helse- og sosialtjenesten. Å legge tilrette for aktiv medvirkning av bruker er noe mer enn å oppfylle lovens krav om informasjon og samtykke. Medvirkning fremmer mestring, helse og livskvalitet. Til debatt: • Skal pasientene kunne velge hvilken ansatt som skal ha ansvar for dem på vakt? •Myter i psykiatrien – finnes de? ( Eksempel på myte i psykisk helsevern og rusomsorg: « Pasientene vil alltid prøve å manipulere de ansatte»). Åpne enheter kan forebygge vold En omfattende studie fra Storbritannia viser en økt sannsynlighet for at pasienter utøver selvskading og vold mot miljø- og pleiepersonell i lukkede akuttpsykiatriske enheter, i forhold til om de oppholder seg i åpne enheter. «Den stengte dørs politikk» som er ment å forebygge skade, førte tvert om til mer selvskading og vold, mer frustrasjon og depresjon. Studien understreker videre hvor viktig det er med kontinuerlig støtte og kompetanseutvikling for personalet i akuttpsykiatriske enheter, tilpasset fysisk utforming og tilstrekkelig personelltetthet. Konklusjonen er at en må lete etter alternative tiltak til lukkede avdelinger for å sikre pasientene og de ansatte, og at man ikke har funnet de beste måtene enda. Husregler i bofellesskap og institusjoner Fagforbundet ønsker økt bevissthet rundt bruk av regler i miljøterapeutisk arbeid. Miljøarbeidere og ledere på institusjoner, bofelleskap og omsorgsboliger forteller om regler som kan fortone seg som unødvendige, og som i verste fall kan bidra til å øke forekomsten av vold, aggresjon og tvangsbruk. I hvilken grad kan regler hjelpe personalet i å danne en felles plattform og å gjøre likt? Når må man stole på eget skjønn og kontekstforståelse? Hva er en god regel, og hva er en dårlig? Eksempler på det siste kan være; Faste dusjedager for barn i en barnevernsinstitusjon. Alkoholforbud for beboere over 18 år, selv om det ikke er en rusomsorgsinstitusjon. Rigide besøkstider for pårørende osv. Det bør stilles klare krav til «husregler». Hvorfor har man etablert regelen? Strider regelen mot lover, regler og rettigheter? Er reglen laget for å ivareta de ansattes behov, eller er det beboerens beste som er i sentrum? Er regelen bekvem for ansatte? Har den sitt utspring i ansattes redsel for ikke å bli foretrukket av beboeren? Har en diskutert mulige alternativer, slik at man kan avikle denne regelen? 30 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Har beboerne blitt spurt om hva de mener om regelen? Gjelder regelen for både ansatte og beboere? Det er også viktig å ha et bevisst forhold til hvordan man håndterer brudd på reglene. Hva oppfattes som læring, og hva blir straff? Hvordan stimulere til positiv utvikling? Dette er spørsmål man med fordel kan stille seg. Aktuelle lover og forskrifter er et godt utgangspunkt for gode, faglig diskusjoner. Det kan være naturlig å knytte diskusjoner om husregler til det etiske refleksjonsarbeidet. Prinsippet om brukermedvirkning kan også gi føringer i forhold til hvordan regler tar form og anvendes. Fagforbundet har mange medlemmer som på ulike måter arbeider i andres hjem, eller på behandlingsinstitusjoner hvor mennesker bor i en periode. I for eksempel eldreomsorg, barnevern, psykisk helsevern, rusomsorg, i asylmottak og boliger for utviklingshemmende finnes eksempler på husregler som kan hemme kvalitet, fleksibilitet og brukermedvirkning. Til debatt: •Hvordan kan regler kan virke positivt eller negativt på forekomsten av utagering og bruk av tvang? Hjem, kjære hjem? Organiseringen av tjenestene har direkte innvirkning på innholdet i tjenestene. Både boform, beliggenhet, eventuell samlokalisering og størrelse på bofellesskap virker inn på arbeidsforhold og tjenestekvalitet. Å velge hvor og hvordan vi vil bo, er noe vi setter høyt. Jobb, økonomi og så videre setter begrensninger på vårt valg av bolig. Men for noen er valget av boform allerede tatt, før en selv har fått påvirke sin egen boligsituasjon. Hvordan virker dette inn på den enkeltes liv, helse og rehabilitering? Forsvarere for store bofellesskap kan hevde at store fellesskap motvirker ensomhet – dette er ikke bekreftet gjennom undersøkelser. Det meldes om uheldige følger fra flere kanter av landet. Fra flere kanter av landet meldes det om uheldige konsekvenser av å plassere ulike mennesker med ulik grad og type utviklingshemming sammen i store enheter. Vi ser også en økende tendens til å plassere utviklingshemmede sammen med andre grupper i kommunene som trenger bo – tilbud, for eksempel rusmiddelavhengige. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 31 Hanamyren bofelleskap i Sandnes kommune Sandnes kommune bygde i 2009 Hanamyrveien 1, et bofellesskap for 12 personer med utviklingshemming og 12 personer med psykiske lidelser. For de som bor i Hanamyrveien, innebærer det at 12 vidt forskjellige personer med utviklingshemming bor sammen i første etasje. De er fra barn til pensjonister, aldersspredningen er på over 50 år. Variasjonen i hjelpebehov er stor. Både ansatte og beboere forteller om til dels store konflikter og uro mellom de som bor der. Pårørende og ansatte forteller om beboere som ikke finner seg til rette på grunn av mangel på privatliv i det store fellesskapet. De identifiserer seg heller ikke med de andre. Pårørende er bekymret for passivitet hos beboere. Flere ansatte påpeker at dersom det hadde vært mindre enheter, og beboerne hadde vært likere hverandre, både med hensyn til alder, hjelpe- og aktivitetsbehov og interesser, ville det vært større muligheter for å tilrettelegge for fellesskap. Noen hevder de store bofellesskapene er billigere; men dette stemmer ikke nødvendigvis. Forskningen spriker her. Forsvarere av store bofellesskap kan hevde at dette gir bedre fagmiljø, lettere tilgang til veiledning og en mer stabil organisasjon. Fagforbundet ser med uro på etableringen av store boenheter for funksjonshemmede, og utviklingen av såkalte «omsorgsghettoer». Det er nødvendig med mer ressurser for å bygge og drive egnede boliger for utviklingshemmede. For å sikre kvalitet på tjenestene og forebygge systemisk tvang, er det viktig at disse boligene har god bemanning, både med hensyn til kapasitet og kompetanse. Til debatt: • Hva er dine erfaringer med samlokalisering og store bofellesskap? • Har du eksempler på systemisk tvang fra din arbeidsplass? Small is beautiful I Gjøvik kommune har de satt en maksimumsgrense på 6 beboere per bolig. Kommunen legger også stor vekt på den enkeltes individuelle ønske med hensyn til boform. I Gjøvik driftes tjenestene billigere enn mange andre kommuner. Store bofellesskap kan gi et signal utad om; «her er det en miniinstitusjon». Og en kan spørre seg om hver enkelt beboer har ønsket seg inn i dette fellesskapet, eller om de ble plassert der. Jo større selvbestemmelse og medvirkning, jo større mulighet for trivsel i egen bolig. Rutiner og turnus setter rammer for tjeneste utøvelsen i alle boformer, men innenfor disse rammene må selvbestemmelse stå sentralt i utøvelsen av tjenester og tiltak. 32 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Avslutning Dette dokumentet diskutert og vedtatt på Landskonferansen 2013. Vi vil gjerne utfordre dere til å sette så vel kjente, som nyere temaer på dagsorden, og bidra til å gjennomføre seksjonens yrkesfaglige tiltak. Ikke gap over for mye! Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Velg gjerne 1-3 yrker/tema/områder som utgangspunkt for tiltak i fagforeninger og på fylkesnivå. I dokumentet synliggjør seksjonen eksempler på god praksis. De gode eksemplene gir positiv smitteeffekt. Erfaring med godt seksjonsarbeid. Eksempel på gode arbeidsmåter på fagforeningsnivå Seksjonsleder i en liten, men langstrakt kommune inviteres av hovedtillitsvalgte innen ulike tariffområder til møter med tillitsvalgte fra arbeidsplassene, – der innspill, forslag og aktuelle saker gjennomgås. Seksjonsleder deltar i en toveis dialog med plasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgt, og gis samtidig mulighet til å spre informasjon. Ha alltid nyere oppdatert vervemateriell, fagmateriell og brosjyrer tilgjengelig på arbeidsplasser/vaktrom. Et lite bord i hjørnet med litt materiell er nok. Fagforbunds sjokolader må gjerne ligge der som trekkplaster. Alle må motiveres til å verve og «selge» seg som organisert i Fagforbundet da vi trenger å stå mange sammen for å få gjennomslag for saker. Som seksjonsleder har du ansvar for å ha kontakt med tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte innenfor alle tariffområder tilknyttet din fagforening. Vi takker for gode innspill til dokumentet, og gode yrkesfaglige diskusjoner under Landskonferansen 2013. Vi kan gjøre en forskjell! Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 33 Oppsummering av gruppeoppgaver i Fagforbundet, Seksjon helse og sosials landskonferanse 2013 Heltid er en rettighet Seksjon helse og sosial vil jobbe for en heltidskultur i helse- og sosial sektoren. Faste stillinger i 100% skal være utgangspunktet ved utlysninger. Heltid må bli en rettighet, og deltid en mulighet. Helse- og sosialsektoren henger etter på dette området. Vi skal kunne bidra med yrkesfaglige begrunnelser for hvorfor heltid er å foretrekke, også for arbeidsgiver. Helsefremmende og medarbeiderinitierte turnuser er også en viktig del av dette arbeidet. Retten til heltid henger tett sammen med behovet for økt grunnbemanning. For at ansatte skal kunne klare en fulltids jobb, er det nødvendig at de har en forsvarlig arbeidsmengde. Vi vet at for tung arbeidsbelastning over tid fører til sykdom og slitasje blant ansatte. Seksjon helse og sosial må påvirke budsjettarbeidet, og vise fordelene ved å øke midlene til faste ansettelser. Heltid og god bemanning fører til bedre kontinuitet og stabilitet i tjenestene, og fremmer et godt læringsmiljø. Dette er forutsetninger for kvalitet i arbeidet med mennesker. Rett person på rett plass Seksjon helse og sosial jobber for at alle ansattes ressurser skal ses og utvikles. Dette er avgjørende for å møte framtidens rekrutteringsbehov og for å løse oppgaver på en god og formålstjenelig måte. Assistenter, helsefagarbeidere, helsesekretærer og miljøarbeidere m.fl. utfører viktige oppgaver. Vi skal bidra til at disse oppgavene og gruppene synliggjøres og verdsettes. Seksjon helse og sosial bør ha holde et konstant øye med omgjørings – saker, og samarbeide offensivt med andre deler av Fagforbundet for å imøtegå dette. God oppgaveglidning vil frigi ressurser hos personell med annen utdanning, slik at de kan fokusere på oppgaver som krever deres spesialkompetanse. Hvordan kan Seksjon helse og sosial arbeide i målretta mot underbemanning , uheldig arbeidsdeling og organisering? •Gode kompetanseplaner utarbeides av ledere, plasstillitsvalgt og arbeidsledere på hver enkelt arbeidsplass • Bruk avviksrapportering • Tett samarbeid med tillitsvalgte opp mot arbeidsgiver • Påvirke politikere • Fagpolitisk samarbeid • Bruke vernetjenesten Utdanning Seksjon helse og sosial jobber for alle ansattes rett til livslang læring. Kompetanseheving og videreutdanning skal fordeles i hele personalgruppen, slik at den samlet står best rustet til å utføre oppgavene. Vi må bidra til at fagutdanningene (inkludert fagskolene) blir kjent og verdsatt hos arbeidsgivere. Relevant videreutdanning skal gi utelling i lønn. 34 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Seksjon helse og sosial vil bidra til å øke antallet lærlingplasser og til at flere blir veiledere. Det er viktig å vise hvordan det å være en lærlingbedrift har faglige fordeler for de ansatte, men også å sike at veiledere får økonomisk kompensasjon for innsatsen. Fagforbundet er også et forbund for høyskolegrupper. Seksjon helse og sosial skal kjenne yrkesfaglige utfordringer hos alle utdanningsgruppene vi organiserer. Kompetanseplaner Seksjon helse og sosial skal være pådrivere til at arbeidsgiver lager gode kompetanseplaner. Det er viktig at ledere bli bevisst sitt ansvar for helhetlige og individuell kompetanseplaner, og har oversikt over hva slags kompetansebeholdning arbeidsplassen har og hva som trengs å tilføres. Ansatte og tillitsvalgte bør være aktivt med i denne kartleggingen. Seksjonen må gi innspill til tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte om hvilke kompetansebehov vi har. Kompetanseplaner kan også være en sak i Arbeidsmiljøutvalget. Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Seksjon helse og sosial må sørge for at det yrkesfaglige aspektet implementeres i alle områder av Fagforbundets aktivitet. Vi trenger en videre styrking av organisatorisk kompetanse for seksjonenes tillitsvalgte med tanke på yrkesfaglig gevinst for medlemmene. Seksjonstillitsvalgte må ta initiativ til et tett samarbeid med tillitsvalgte etter avtaleverket, og gjøre synliggjøre konkrete oppgaver hvor det er nødvendig at det samarbeides. Samarbeidet mellom seksjon og lokal fagforening må bli bedre. Det kan være store og viktige endringer lokalt som en ikke vet om på fylkesplan. Fylket kan bli flinkere å gi informasjon ut til fagforeningene. Det er viktig å sørge for en relasjon, og telefonsamtaler kan hjelpe her. Hva bør være Seksjon helse og sosial sin rolle ved skolebesøk? Skolebesøk er en viktig del av vervearbeidet, og forespørsler fra Fagforbundet må sendes ut i god tid, siden timeplanene legges tidlig. Ungdomstillitsvalgte er sentrale i dette arbeidet, og det er viktig å ha med godt vervemateriell og gaver. Seksjonen må samarbeide med andre tillitsvalgte i Fagforbundet, slik at man kan svare på spørsmålene som kommer og gi helhetlig informasjon. Hva bør være Seksjon helse og sosial sin rolle ved arbeidsplassbesøk? Styret i seksjon helse og sosial kan arrangere arbeidsplassbesøk i forbindelse med styremøter. Invitere seksjonen og tillitsvalgte på det lokale stedet, og gjerne samarbeide med alle seksjonene i små kommuner for å få til gode besøk. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 35 Uttalelser fra Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Landskonferanse 2013 Solidaritet med mennesker i vanskelige livssituasjoner Samhandlingsreformen legger et stort ansvar på kommunene. Skal vi lykkes må vi ivareta også de menneskene som har det vanskeligst. Så hva skjer egentlig med krisesentertilbudet i kommunene? Opplever de som trenger slik akutt hjelp at garantiene om kvalitet og tilgjengelighet virkelig stemmer? Hvordan er det med asylsøkerne som bor på mottak i vårt nærmiljø? Hva med barna i barnevernet? Klarer saksbehandlere i den kommunale barnevernstjenesten å gi god nok hjelp til hver enkelt, når en ansatt kan ha ansvar for over 20 familier? Hvordan blir fosterbarna ivaretatt? Kommunene skal i tillegg være et godt sted å bo for mennesker med rus- og psykisk helseproblemer. Mennesker med utviklingshemming og ulike funksjonsnedsettelser skal ha en plass i lokalmiljø og arbeidsliv. Fagforbundet ser at ansatte ofte kommer i skvis mellom økonomi og brukerens behov. Når vi ikke har tid til den ensomme pasienten med tunge tanker, kan pasienten lett oppfattes som «krevende», mens det egentlige problemet er et system som ikke gir tid og rom for medmenneskelighet. Vi må bli flinkere til å kreve tid og ressurser til å gjøre den jobben vi ser trengs. Det kan ta mer tid å gjennomføre en oppgave på en god måte. Relasjonsbygging og samtaler er en kjerneoppgave i arbeid med mennesker, og skal være et mål i seg selv. Vi må jevnlig stille oss spørsmålet om vi som ansatte mestrer arbeidsdagen ved å tilpasse oss systemets rammer og krav –eller brukerens behov og rettigheter. Ansatte i helse og sosialtjenesten er i daglig kontakt med mennesker i vanskelige livssituasjoner. Vi ser hvor det skorter og svikter. Vi må være både talerør og ropert og å målbære brukernes stemme. Prioritering innbærer å velge bort noe, men det må ikke bli de som trenger hjelpen mest. 36 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Det må investeres i god folkehelse og forebygging Fagforbundet etterlyser en tilstrekklig finansiering og organisering som legger bedre til rette for målsetningene om styrking av helsefremmende og forebyggende virksomhet. Vi utfordrer myndighetene til å se på hvilke grep som må tas for å få til forebygging i praksis. Fagforbundets påstand er at det trengs en skikkelig investering i forebygging i dag, for å få en gevinst i morgen. Det må bevilges tilstrekkelige midler til en forsvarlig grunnbemanning og gode fagmiljø, i alt fra barnehager til eldreomsorg. Det må settes av tid til å jobbe forebyggende, det må være rom for fleksibilitet til å gjøre det lille ekstra. Tid og rom til selvhjelp og reell brukermedvirkning. Ansatte i helse- og sosialsektoren opplever arbeidet sitt svært meningsfullt. Enkelte dager er det mulig å spre latter og håp, andre dager er det tid for trøst og lindring. Det er inspirerende å se at riktig hjelp til riktig tid virkelig gjør en forskjell. Likevel opplever mange at de har for mye å gjøre og ikke rekker å utføre arbeidet slik de ønsker. Mange må kjempe mot beslutninger tatt over hodet på dem, mot systemer og rutiner som ikke kjenner eller ivaretar verken bruker eller ansatt Bestiller – utførermodellen svekker brukermedvirkning. Anbudsrunder truer kontinuitet, stabilitet og langsiktighet. Den helsefremmende tankegangen må inkludere de ansatte i helse- og sosialtjenesten. De skal lyttes til og tas på alvor. Omstillinger og endringer som springer ut fra grasrota er et grunnprinsipp i helsefremmende arbeid. I forebyggingsarbeidet må det være omtanke også for de ansatte. Ansatte skal ha en arbeidssituasjon som gjør det mulig å beholde helsa og å jobbe i full stilling til de når pensjonsalder. Godt arbeidsmiljø og forsvarlig arbeidsmengde for ansatte i helse- og sosialtjenestene vil i seg selv være et løft for folkehelsa i Norge. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 37 Styrk den helhetlige rusomsorgen! Vi trenger helhetsperspektiv og kontinuitet i tjenester for mennesker med rusrelaterte problemer. Fagforbundet ser med bekymring på ventelister, korttidsbehandling og sviktende oppfølging. Hvordan vi tar imot og hjelper mennesker med rusproblemer, er en viktig lakmustest på både hjelpeapparatet og velferdssamfunnet. Mennesker som sliter med rusavhengighet og psykiske lidelser setter hjelpeapparatet på prøve. Personer som har vært avhengige av rusmidler har ofte levd på en måte som skaper tilleggsproblemer. I andre tilfeller kan tilleggsproblemer være den utløsende årsaken til rusproblemet. Det kan være vanskelige relasjoner til familien, manglende nettverk utenfor rusmiljøet, lav inntekt, stor gjeldsbyrde og arbeidsledighet. Selvfølelse og selvtillit må bygges og styrkes i et trygt og godt bomiljø. Skyldfølelsen over problemer man har påført sine nærmeste må bearbeides, slik at minnene blir lettere å leve med som rusfri. Fordi rusavhengighet er så komplekst, må også hjelpen være samordnet og inneholde kompetanse på håndtering av alle problemområder. Vi kan ikke la oss stoppe av en tradisjon der tjenesters smale definisjoner og kriterier for hvem de skal hjelpe og hvordan de skal hjelpes, gjør at personer med rusproblemer faller utenfor. De har for lenge vært kasteballer i et system som vegrer seg for å ta ansvar Resultatet blir for ofte et planløst og oppstykket løp mellom første og andrelinjetjenester og innad i ulike kommunale, statlige og private tilbud. Ventelistene må bort. Heldøgns- og langtidsbehandling skal være tilgjengelig for alle som trenger det. Det må være fullt mulig å velge en behandling uten medisiner, og samtidig skal de som har behov for legemiddelassistert rehabilitering få dette. Uansett: mennesker med rusproblemer skal følges opp over tid, og behandlingen må inneholde omsorg, terapi, meningsfull aktivitet og hjelp til selvhjelp. 38 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Helse- og omsorgssektoren sløser med verdifull kompetanse Tiden er inne for et tettere samarbeid mellom arbeidslivets organisasjoner for å løse framtidas kompetanseutfordringer. Det må åpnes for at alles kompetanse kommer til sin rett og blir verdsatt og videreutviklet. Tilstrekkelig kompetanse og mulighet for kompetanseutvikling må være til stede. Lederne har for liten kunnskap om innholdet i de ulike fagplanene, framgår det av FAFO’s undersøkelse «Voksnes læring i kommunene». Fagutdanning fra videregående nivå og fagskoleutdanninger er utviklet med tanke på å møte dagens og morgendagens utfordringer. Samfunnet og den enkelte arbeidsplass er tjent med å verdsette og bruke denne kompetansen. Alle arbeidsplasser må få på plass kompetanseplaner med klare mål for den enkelte ansatte. Det må legges til rette for voksnes læring og utvikling i arbeidslivet og nødvendige opplæringsverktøy og opplæringsveier må utvikles. Ulike opplæringstiltak bidrar til å rekruttere og beholde arbeidstakere i en sektor som trenger arbeidskraft. Mye ressurser bor i ansatte med liten formell utdanning og må verdsettes og anerkjennes med sin realkompetanse. Dette er det beste utgangspunktet for videre kompetansebygging. Det er nå fokus på hvordan oppgavene fordeles mellom profesjonene i helseomsorgstjenestene. Fagforbundet mener det skal være en god og effektiv oppgavedeling til pasientens beste. Vi må bruke rett person på rett plass for å utnytte personellressursene mest mulig effektivt. Blant annet kan helsesekretæren bidra til å frigjære mye etterspurt kompetanse fra blant annet leger. Fagforbundets mål er at alle arbeidsplasser i helse- og sosialsektoren blir kompetanseutviklende arbeidsplasser. Fagforbundet inviterer til et godt samarbeid om dette. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 39 Mat er medisin! Fagforbundet mener det må bli større fokus på matens betydning i folkehelsearbeid, forebygging og rehabilitering. Kosthold har stor betydning i forebygging av sykdom, og gir en helsegevinst vi ikke har råd til å gå glipp av. Mat er en viktig del av våre liv, og en kilde til god helse og livsglede. For mennesker som bor på institusjon, er maten av stor betydning, både sosialt og helsemessig. Dessverre skjer det altfor ofte at kost og ernæring blir oppfattet som en støttefunksjon, og at maten blir masseprodusert. Sentralisering av matproduksjonen skaper begrensninger når det gjelder utvalg og kvalitet. Sentralkjøkken gjør det vanskelig å tilpasse kosten til den enkeltes ønsker og behov fra dag til dag. På et lokalt kjøkken er det lettere å tilpasse maten til den enkelte. Lukten av mat på huset gir matlyst i seg selv, og kan i mange tilfeller bli avgjørende for om beboerne får i seg den næringen de trenger. Matens farger, næringsinnhold og det sosiale samværet rundt måltidet, er viktig for alle. Flere kommuner begynner nå å ta konsekvensene av de negative effektene ved sentralisering, og har snudd. For eksempel har Opplands – kommunene Gran og Østre Toten gjeninnsatt kjøkkenet som hjertet i sykehjemmene. Ernæringsfagarbeiderne i Oppland kan melde om stor glede på institusjonene, når maten spises der den lages. På UNN Harstad lirkes matlyst fram hos pasientene på intensivavdelingen under mottoet: ” Det er bedre med mat i tarmen, enn mat i armen”. Dette styrker pasientenes immunforsvar og bidrar til å forebygge underernæring. Det er etablert et særlig godt samarbeid mellom intensivavdelingen og kjøkkenet. På et asylmottak gikk uro og konflikter drastisk ned, da mottaket ansatte en kokk fra samme land som mange av asylantene kom fra, og som kunne tilby god, tradisjonell kost fra dette landet. Fagforbundet mener kostens betydning for helse og trivsel må løftes fram, både i helsetjenesten, i miljøarbeid og ellers i samfunnet. Ernæringsfaglig arbeid bør starte tidlig. Allerede i barnehagen kan det etableres en god ernæringsplattform. Kost og ernæring bør få en enda større plass i hele helse- og omsorgstjenesten, i miljøarbeid og i samfunnet som helhet. 40 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Vedlegg Forslag fra Landskonferansen 2013 til tema for kompetanseheving og kurs . Yrkesfaglig tilbud til alle medlemmer Seksjon hele og sosial må jobbe videre med å tilby relevante og gode yrkesfaglige tilbud til alle sine medlemmer. For å få til dette er det viktig at en samarbeider over kommune og fagforeningsgrenser. Fagtilbud kan gjerne arrangeres i sammenheng med merkedager for de ulike yrkesgruppene. Erfaringen viser at gode forelesere, konkrete tema, med dirkekte relevans for medlemmenes yrkeshverdag er viktig. For å få deltakere til arrangement er det avgjørende at en gjør tilbudet kjent, serverer mat og at tid og sted er tilpasset deltakernes behov. Det er ofte lurt å forhøre seg blant medlemmene på forhånd. Det er en utfordring å ivareta mindre yrkesgrupper og ansatte i sosialsektoren. Hvis målgruppa er elever og studenter må vi ta høyde for at de er unge, og gjerne inkludere ungdomstillitsvalgte. Seksjon helse og sosial kan kontakte arbeidsgiver direkte og i god tid i forveien for å diskutere permisjon med lønn for å delta på yrkesfaglige arrangement. Fagspesifikke tema – Hygiene – Vold og trusler om vold – Somatiske forhold. Stomi, diabetes, kols, inkontinens – Etiske refleksjoner med dialogkort – Taushetsplikt – Utfordrende pasienter og brukere – Hjelpemidler – Dietter – Forflytningsteknikk – Invitere samarbeidsetater – Bevisstgjøring i hverdagsrehabilitering – Avvik – Kulturelle forskjeller i ansatt – og pasientgruppe – Bruk filmene fra KreativOmsorg Utdanning – Motivere medarbeidere til utdanning – Fagforbundets fagstige – Kompetanseplaner – Veilederkurs. Veiledning av lærlinger – Stipendordninger Arbeidstid og rettigheter – Helsefremmende turnuser – Besøk av bedriftshelsetjenesten – Heltid – Pensjon Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 41 – Lønnslipp. Gå gjennom og forklar –Timelister, tariff, overtid, forskjøvet arbeidstid.(Ta med både tillitsvalgt og lønnsansvarlig). – LO Favør. Vis hjemmesider – Ferieloven 42 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Fagforbundet – Trykk: Aktietrykkeriet – 01.2014 – 300
© Copyright 2024