Møteinnkalling - Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune
Møteinnkalling
Saksnr:
21 - 25
Utvalg:
Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk
Møtested:
Kommunestyresalen, Rødberg
Dato:
04.06.2015
Tidspunkt:
09:00
Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor.
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/Unni Wetlesen. Anser
noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta
standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter
møter etter nærmere melding.
Nore og Uvdal kommune
28.05.15,
________________________
Unni Wetlesen
politisk sekretær
Sakskart:
Utvalgs
Saksnr:
PS 21/15
PS 22/15
PS 23/15
PS 24/15
PS 25/15
Sakstittel
Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Fjellsnaret II - gnr.
9, bnr. 32
Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for
rivning av eksisterende anneks/ uthus og tilbygg til hytte - 25/11 Imingfjell
Sluttbehandling av reguleringsplan ID 2014001 Hagalia
Godkjenning av utbyggingsavtaler - reguleringsplan ID 2014001
Hagalia
Søknad om kommunalt tilskudd og rentefritt lån til bygging av
melkerom, smittesluse og oppgradering av uteareal m.m på
gnr/bnr 157/9 Teigen
Lukket/åpent
Nore og Uvdal kommune
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
26.05.2015
9/32
2015/349
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Sten-Rune Jensen
Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Fjellsnaret II - gnr. 9, bnr. 32
Utvalg
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk
04.06.2015
Utvalgssak
21/15
Saken gjelder:
Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Fjellsnaret II. Det søkes om
dispensasjon for å bygge større hovedhytte på gnr. 9, bnr. 32, tomt 237.
Fakta:
Det søkes om tillatelse til å oppføre hovedhytte, anneks og uthus på tuntomt nr 237 i
Fjellsnaret II. Arealene på bebyggelsen er: hovedhytte-157,1 m2 BRA, anneks- 47,6
m2 BRA og uthus- 14,6 m2 BRA. Det søkes om dispensasjon for oppføring av
hovedhytte på over 150 m2 BRA. Søknaden er datert 22.04.15 og mottatt 23.04.15.
For området gjelder reguleringsplan Fjellsnaret II, med endret
reguleringsbestemmelser vedtatt 10.06.2014. Tomt 237 er en tuntomt. På denne tomta
er det i henhold til reguleringsbestemmelsenes § 3, punkt 3.3.3. tillatt å føre opp inntil
tre bygninger i form av en fritidsbolig nr.1 på inntil 150 m2, en fritidsbolig nr. 2 på
inntil 80 m2 og et anneks eller uthus på inntil 20 m2. Alle arealene relaterer seg til
BRA (bruksareal). I tillegg kommer biloppstillingsplass på 60 m2. Det fremkommer i
bestemmelsene at uthuset må plasseres nær de andre bygningene og tilpasses disse mht
materialvalg, form og farge. Maksimal tillatt mønehøyde på fritidsbolig nr. 1 er 5,0
meter, det ikke tillatt med oppstuguløsninger. Uthus og anneks kan ha en mønehøyde
på maksimalt 4 meter.
Bygningene på tomta er tegnet inn på situasjonskartet med reguleringsplanen som
bakgrunn. Hovedhytta planlegges bygget i terrenget med forskjellig gulvnivå.
Hovedmøneretningen på bygget er langs terrenget, mens møne på stuedelen på hyttas
fremside er plassert vinkelrett på hovedhytta og terrenget.
Dispensasjonssøknaden begrunnes med følgende:
 Reguleringsbestemmelsene har som formål å sikre at det ikke oppføres for store
og ruvende bygninger på tomta. Den omsøkte bygningen er både splittet opp i
ulike volumer og nivåer for å unngå dette. Overstigelsen av arealet for
hovedhytta er et «ombytte»med areal fra annen bebyggelse på tomta, og
totalarealet som planlegges bebygd er mindre enn det som tomta kan bebygges
med.
 Tomtestørrelsen er på 1,6 da, og det er ikke noe problem å bebygge tomta
innenfor gjeldende byggegrenser.
 Størrelsesøkningen på hovedhytta vil ikke være til sjenanse for naboene. Tomta
ligger i et hjørne av planområdet. Størrelsesøkningen skyldes i all hovedsak et
mindre utbygg på baksiden av bygningen som ikke vil oppleves av andre.
 Likebehandlingsprinsippet. På tomt 233 (gnr/bnr 9/28) som ligger rett nedenfor
denne tomta, er det gitt tillatelse til sammenføyning av hytte og uthus til en
samlet størrelse på 162,3 m2. Det finnes flere liknende tilfeller i Fjellsnaret og
andre steder.
 Søker vurderer at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir
vesentlig tilsidesatt og at fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større
enn ulempene ved dette.
Kopi av dispensasjonssøknaden er vedlagt saksframlegget.
Tiltaket er nabovarslet, og det er ikke mottatt merknader. Prosjektet er lagt frem for
Uvdal Utmarkslag, de har ingen merknader til plantegningene.
Saksbehandlers vurdering:
Dispensasjonsspørsmålet behandles etter kapittel 19 i plan- og bygningsloven. I
henhold til § 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det
dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I
tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene ved en
samlet vurdering. Loven angir således to kumulative vilkår som begge må være
oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det innebærer at det normalt ikke vil være
anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsene det søkes
dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I utgangspunktet må
dispensasjonen være en fordel for allmennheten, ikke private interesser.
Av plan- og bygningslovens § 19-1 følger det at dispensasjon krever grunngitt søknad.
Det skal beskrives hvilke forhold det søkes dispensasjon for og angis begrunnelse for
dispensasjonssøknaden. Søknaden vurderes å være i samsvar med lovens krav.
Saken anses å være av en slik karakter at statlige og regionale myndigheters
saksområde ikke blir direkte berørt. Høring anses derfor ikke å være nødvendig.
Det er ingen naboer som har merknader til søknaden.
Tomta er avsatt til byggeområde for fritidsbolig i reguleringsplanen, og det gjøres
derfor ikke vurderinger etter naturmangfoldsloven. Disse forholdene skal være avklart
i planprosessen.
Planbestemmelsen ble revidert og endret ved vedtak 10.06.14. Endringene innebefattet
ikke omfordeling av areal mellom bygg eller endring av utnyttelsesgrad i feltet.
Administrasjonen er i prinsippet svært skeptiske i forhold til å innvilge dispensasjoner
i forhold til så nye vedtatte planer. Reguleringsplanen legger føringer for bebyggelsen
og er en rettesnor for utvikling og ikke minst forutsigbarhet i forhold til hvordan
området skal se ut. I denne saken søkes det om dispensasjon for maks tillatt areal på
fritidsbolig nr. 1 med argument der en «omfordeler» arealene på bebyggelsen på
tomta.
I forhold til vurdering etter pbl § 19-2 vil administrasjonen påpeke at omfordeling av
arealer satt i en reguleringsplan er i utgangspunktet av prinsipiell karakter og bør
avklares gjennom selve reguleringsplanprosessen og ikke via dispensasjoner. Med
bakgrunn i dette er ikke alle søkers argumenter direkte kommentert i
administrasjonens vurdering. I dette tilfellet er det snakk om en økning av arealet på
7,1 m2 BRA. Tomt og beliggenhet vurderes å kunne gi rom for omsøkt løsning.
Bygningen synes å være godt plassert i terrenget, og være godt tilpasset tomta, jfr.
tegninger og terrengprofiler.
Det medfører riktighet at det er gitt tillatelse til sammenbygging av uthus og hytte på
nabotomta. Totalarealet på dette bygget er 162,3 m3 BRA. Den konkrete
dispensasjonen ble gitt i 2013. Planbestemmelsene ble endret ved vedtak i 2014, denne
endringen innbefattet ikke økning av utnyttelsesgraden på tomtene eller intern
omfordeling av de tillatte arealer på tomtene. Fjellsnaret II har detaljerte bestemmelser
og en tydelige retningsgivende profil. Det er i utgangspunktet gjennom en plan man
styrer utviklingen av et område, ikke gjennom dispensasjoner. Skal det gis flere
dispensasjoner for sammenbygging av hytter og uthus/anneks eller omfordeling av
arealer må dette styres gjennom en endring av reguleringsplan.
I en dispensasjonssak skal fordelene veies opp mot ulempene, saken anses ikke å være
stor i et samfunnsmessig perspektiv, men samtidig så vil saken etter administrasjonens
vurdering medføre en uheldig dispensasjonspraksis for området. Dispensasjoner skal
ikke undergrave plangrunnlaget eller stride mot intensjonen i en plan. Med bakgrunn i
dette er det administrasjonens vurdering at dispensasjon ikke bør innvilges. Endring av
utnyttelsesgraden i planområdet eller omfordeling av arealer bør behandles gjennom
en endring av selve reguleringsplan ikke gjennom dispensasjoner.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra
reguleringsplan Fjellsnaret II.
Vedtaket begrunnes med at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra og
hensynene i lovens formålsbestemmelse vurderes å bli vesentlig tilsidesatt. I en
dispensasjonssak skal fordelene veies opp mot ulempene. Saken anses ikke å være stor
i et samfunnsmessig perspektiv, men samtidig så vil saken etter administrasjonens
vurdering medføre en uheldig dispensasjonspraksis for området. Dispensasjoner skal
ikke undergrave plangrunnlaget eller stride mot intensjonen i en plan. Endring av
utnyttelsesgraden i planområdet eller omfordeling av arealer bør behandles gjennom
en endring av reguleringsplan og ikke dispensasjoner.
Vedlegg
1 Søknad om dispensasjon
2 Situasjonskart
3 Tegninger
Fi L
ARICITEKTER
AS
B.1
SØKNADOM DISPENSASJON
FOR:FAMONSTAD.
TOMT337, FJELLSNARET
II. GNR/BNR9/32
NOREOGUVDALKOMMUNE
Innledning:
Det skal oppføres hytte med anneks og uthus på tomta. Areal for de enkelte enhetene er:
Hovedhytte
Anneks
Uthus
samlet
157,1 m2
47,6 m2
14,6m2
219, 3 m2
Tomta er regulert som tuntomt med en samlet tillatt bebyggelsepå 250 m2 + biloppstillingsplasser for 3
biler.
Hva det søkes om dispensasjon for:
•
Det søkes om dispensasjon er at reguleringsbestemmelsene begrenser størrelsen på hovedhyttatil
150 m2 BRA. Den omsøkte hytta overstiger plankravet med 7,1 m2, mens de øvrige bygningene
ligger godt under kravet.
Det anmodes om dispensasjon for tiltaket.
Som begrunnelse anføres:
1)
Reguleringsbestemmelsenehar som formål å sikre at det ikke oppføres for store og ruvende
bygninger på tomta. Den omsøkte bygningen er både splittet opp i ulike volumer og nivåer for å unngå
dette. Overstigelsenav arealet for hovedhytta er et «ombytte»med areal fra annen bebyggelsepå
tomta, og totalarealet som planlegges bebygd er mindre enn det som tomta kan bebygges med.
Tomtestørrelsen er på 1,6 da, og det er ikke noe problem å bebyggetomta innenfor gjeldende
byggegrenser.
Størrelsesøkningen på hovedhytta vil ikke være til sjenanse for naboene. Tomta ligger i et hjørne av
planområdet. Størrelsesøkningenskyldes i all hovedsak et mindre utbygg på baksiden av bygningen
som ikke vil oppleves av andre.
2) Likebehandlingsprinsippet.
På tomt 233 (gnr/bnr 9/28) som ligger rett nedenfor denne tomta, er det gitt tillatelse til
sammenføyning av hytte og uthus til en samlet størrelse på 162,3 m2. Det finnes flere liknende
tilfeller i Fjellsnaret og andre steder.
Vi vurderer at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt og at
fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større en ulempene ved dette.
Rødberg30.03.2015
Nils Frils, siv,ark.MNAL
-
‘
*
\
’2
:
-
’I
N
-
—
-
=
,
—
0
0
5
:
—
-
1
r
h
1
I
I
I
I
I
I
—
G )
0
c’J
s
k
e
n
n
A
tt
in
S
0
5
:
1
O
3
0
1
3 0
d
o
B
d
o
B
d
o
B
d
o
B
7
p
—
0
0
0
3
i
•
d
o
B
L
!
f
d
o
b
®
e
u
ts
/
g
n
n
i
tt
in
S
0
5
:
1
2
Q
0
0
3
6
.i
0
0
3
1
I-
vo
s
e
tt
y
H
_
-
t
s
e
V
r
ø
)
(
o
i
T
®
I
I
iii
l
—
e
tty
H
t
s
ø
o
i
F
®
I‘
s
ke
n
n
A
-t
s
ø
d
r
o
N
s
ke
n
n
A
sk
e
n
n
A
t
s
e
y
-
s
k
e
n
n
A
t
s
ø
-
ts
e
vr
S
A
R
E
T
K
E
T
I
K
R
A
.
G
R
E
B
O4
Ø9
R5
0 1
4
3
6 7
3 2
•
3
1
1 li
mT
u
rt
n
e
S
n
u
t
Nore og Uvdal kommune
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
17.04.2015
25/11
2015/7
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Hilde Mari Loftsgård
Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for rivning av
eksisterende anneks/ uthus og tilbygg til hytte - 25/11 - Imingfjell
Utvalg
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk
04.06.2015
Utvalgssak
22/15
Saken gjelder:
Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for rivning av eksisterende
uthus/ anneks og oppføring av tilbygg til hytte på gnr. 25, bnr. 11 på Imingfjell.
Søknaden er datert 22.02.2015.
Siste dokument i saken er mottatt 07.04.2015.
Fakta:
Numedal Hus AS søker på vegne av Ingunn Kolltveit og Kjetil Eivindson Haug om
dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for rivning av eksisterende uthus/ anneks
og oppføring av tilbygg til hytte på gnr. 25, bnr. 11 på Imingfjell. Tilbygget er ment å
erstatte eksisterende uthus/ anneks. Samla bygningsmasse på tomta vil etter
gjennomført tiltak være uendret.
Hytta ligger ca. 2,5 km nordvest for Sønstevannsdammen, ca. 400 meter nord for
Sønstevann i snaufjellområdet nær nasjonalt villreinområde. Hytta ligger ca. 1090
moh. Dette området er i kommuneplan fra 2000 avsatt til LNF-område (landbruk,
natur- og friluftsområde). Tilbygget er derfor i strid med kommuneplanen.
Tidligere registrerte bygningstiltak på tomta:
Første registrerte dokument i denne saken er søknad om tilbygg til hytta i 1976. Hytta hadde den
gang (etter tilbygg) et bebygd areal på 64,5 m2.
I 1979 ble det gitt tillatelse til oppføring av uthus på tomta. Uthuset hadde et areal på 18,8 m2.
I 1989 ble det gitt tillatelse til å oppføre et mellombygg mellom hytte og uthus for å få disse til å
henge sammen. Dette ble tydeligvis ikke gjennomført.
I 2006 ble det gitt dispensasjon og tillatelse til nok et tilbygg til hytta. Det er i dispensasjonssaken
opplyst at hytta etter tilbygg får et areal på ca. 104 m2 (hyttas totale størrelse).
I 2007 ble det gitt utslippstillatelse til hytta. Renseanlegg for gråvann og tett tank for svartvann.
Det søkes nå om tillatelse til å rive eksisterende uthus/ anneks og erstatte dette
arealet med et nytt tilbygg til hytta. Tilbygget vil delvis ligge på det arealet der
uthuset/ annekset pr. i dag ligger. Hytta har i dag et BRA på 102 m2. Uthuset/
annekset har et BRA på 24,8 m2. Uthuset/ annekset er i følge opplysninger og
bilder pr. i dag i dårlig forfatning.
Hytta vil, hvis tillatelse innvilges, få et BRA på 126,8 m2 etter tilbygg. BYA er
ikke oppgitt. Totalt bruksareal på tomta vil ikke bli større enn det er pr. i dag.
Dispensasjonssøknaden begrunnes med følgende:
 Eksisterende frittliggende uthus er i svært dårlig forfatning og passer ikke inn
med nyrestaurert hytte.
 Et uthus/ anneks sammenhengende med eksisterende hytte og tilpasset
eksisterende hytte når det gjelder utforming, vil bety en forbedring av hele
eiendommens estetiske verdi. Det vil også bety en forbedring for hele området
siden man blir kvitt en skjemmende dårlig bygning som skiller seg ut fra all
annen bebyggelse i området.
 Dette er en helt spesiell sak med et frittliggende uthus/ anneks som forutsettes
revet og erstattet med tilsvarende uthus/ anneks som en del av hytta. Den vil
derfor ikke skape presedens for andre hytte i området.
 Bygging av uthus/ anneks som en del av eksisterende hytte strider ikke imot
nasjonale eller regionale føringer.
 Bygging av nytt uthus/ anneks som en del av eksisterende hytte er helt klart
ikke noen ulempe i forhold til helse, miljø og sikkerhet – tvert imot må det
kunne hevdes å være en fordel. Uthus/ anneks hengende sammen med
eksisterende hytte gjør uthus/ anneks lettere tilgjengelig for barn
Søknaden ble 26.02.2015 sendt på høring til regionale og statlige myndigheter hvis
saksområde er direkte berørt, jf plan- og bygningslovens § 19-1.
Fylkesmannen i Buskerud har uttalt seg i brev datert 12.03.2015
«Tiltaket vil ikke føre til økt bruksareal. Området er åpent og sårbart og har
svært stor verdi for allmenne natur- landskaps- og friluftsinteresser. Det ligger
nær nasjonalt villreinområde. Gjeldende kommuneplan åpner ikke for utvidelse
av hytter i det aktuelle området, og Fylkesmannen viser til at bebygd areal
allerede overskrider maksimal størrelse i forslag til ny kommunedelplan. Ut fra
de allmenne sterke interessene i området og plan- og bygningslovens vilkår for
å kunne gi dispensasjon, anbefaler vi at tilbyggets størrelse blir redusert.
Hytta ligger i et område med andre spredte hytter. Hyttene er primært eldre
hytter av moderat størrelse. Fylkesmannen viser til at summen av flere tiltak
over tid vil kunne virke negativt på de allmenne interessene som kommunen skal
ivareta. De viser spesielt til Naturmangfoldloven og samlet virkning. Formålet
er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer,
naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og fremtidig
påvirkning.»
NVE har uttalt seg i brev datert 10.03.2015.
De kan ikke se at deres forvaltningsområder blir berørt i denne saken. NVE har
ingen merknader til søknaden om dispensasjon.
Villreinnemda for Hardangerviddaområdet har uttalt seg i brev datert 17.03.2015,
mottatt 07.04.2015
«Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet kan ut ifra villreinhensyn
akseptere omsøkte tiltak. Villreinnemnda er sterkt kritisk til at omsøkte tiltak
har areal utover det begrensingen i kommuneplanen tilsier. Vi ber også om at
det tas hensyn til Naturmangfoldlovens §10 om samlet virkning av tiltak.
Imingfjell er et viktig vinterbeiteområde for villreinen og dette fjellområdet er
allerede under sterkt press av ferdsel og aktivitet vinterstid.
Villreinnemnda ønsker å bli videre orientert i saken»
Området ligger i sone C (Fjell og annen utmark) i regional plan for
Hardangervidda (2011 – 2025).
Utdrag fra regional plan for Hardangervidda:
§3.3. Fjell og annen utmark (Sone C)
Fritidsbebyggelse:
Det tillates ikke nye fritidsbygg. Det kan gis tillatelse til ombygg og mindre
tilbygg på eksisterende bygg, samt riving av gamle for oppføring av nye i
liknende størrelse. Rammene fastsettes endelig i kommuneplanene.
«Imingfjell er et viktig leveområde for villrein, særlig i vinterbeiteperioden, og
en viktig trekkvei til Lufsjåtangen går på sørsiden av Sønstevann. GPSposisjoner fra de siste 5 årene, hentet ut fra dyreposisjoner.no, viser at
villreinen bruker området rundt Sønstevann hyppig til beiting i vinterhalvåret.
Det er også i vinter (2015) observert villrein på Luftsjåtangen.
Omsøkte tiltak ser ikke ut til å føre til økt overnattingskapasitet. Man kan anta
at bruken av hytta vil øke noe, da omsøkte tiltak vil bli en helhetlig og bedre
løsning enn den som er pr. i dag. Tiltaket fører ikke til økt bruksareal på
eiendommen. Eksisterende hytte og anneks/uthus er i dag i øvre grense for hva
kommuneplanens arealdel tillater. Villreinnemnda har mottatt kopi av uttalelse
fra Fylkesmannen i Buskerud i saken. Villreinnnemnda støtter Fylkesmannens
vurdering om at omsøkte tiltak kan aksepteres hvis størrelsen på tilbygget blir
redusert. Villreinnemnda ønsker at arealet tilpasses retningslinjene i
kommuneplanen, på maksimum 100m2 BRA fritidsbolig pluss 20m2 BRA
uthus/anneks. Vi ber også om at det tas hensyn til Naturmangfoldlovens §10 om
samlet virkning av tiltak, da Imingfjell er et viktig vinterbeiteområde, og
nemnda ikke ønsker økt ferdsel inn i leveområdene for villreinen.»
Buskerud Fylkeskommune har ikke gitt uttalelse i saken.
Saksbehandlers vurdering:
Dispensasjonsspørsmålet behandles etter kapittel 19 i plan- og bygningsloven. I
henhold til § 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det
dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I
tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene ved en
samlet vurdering. Loven angir således to kumulative vilkår som begge må være
oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det innebærer at det normalt ikke vil være
anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsene det søkes
dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I utgangspunktet må
dispensasjonen være en fordel for allmennheten, ikke private interesser.
Av plan- og bygningslovens § 19-1 følger det at dispensasjon krever grunngitt søknad.
Det skal beskrives hvilke forhold det søkes dispensasjon for og angis begrunnelse for
dispensasjonssøknaden. Dette vurderes å være oppfylt her.
Hytta ligger i et område med spredt fritidsbebyggelse, dog avsatt til LNF - område i
nåværende kommuneplan. Det er således forholdsvis mange hytter i det
omkringliggende området. Tilbygget skal ikke øke det eksisterende bruksarealet på
tomta. Det søkes om en «flytting av areal» fra frittstående uthus/ anneks til tilbygg.
Grunnet dette, og det faktum at tomten allerede er bebygd, vurderes tiltaket til å ikke
medføre negative konsekvenser for friluftsinteresser utover dagens situasjon.
Tilbygget vurderes heller ikke til å medføre negative endringer av landskapsbildet.
Estetisk sett vil uttrykket bli bedre.
Tomta inngår i sone C, ”Fjell og annen utmark” i regional plan for Hardangervidda.
Retningslinjene i planen sier følgende om fritidsbygg § 3.3, annet ledd:
”Fritidsbebyggelse: Det tillates ikke nye fritidsbygg. Det kan gis tillatelse til
ombygging og mindre tilbygg på eksisterende bygg, samt riving av gamle for
oppføring av nye liknende størrelse. Rammene fastsettes endelig i kommuneplanene.”
Tiltaket vurderes således ikke å være i strid med regionalplanen. Tiltaket vurderes å
ikke medføre nevneverdig kapasitetsøkning da arealet på tomta ikke vil øke, og derav
ikke betydelig økt ferdsel som potensielt kunne kommet i konflikt med villreinen.
Området er undersøkt i DN sin naturbase og Artsdatabankens artskart. Området ligger
nær villreinens leveområder, men i tilknytning til flere andre hytter. Det er ikke
registrert andre naturtyper eller arter i området som er viktige for å opprettholde
naturmangfoldet. Endringen i bygningsmassen fra frittliggende anneks/ uthus til
tilbygg til hytta vurderes ikke å ha vesentlig økt negativ innvirkning på landskapet. Det
vil heller bedre det estetiske uttrykket. Det vurderes på bakgrunn av nevnte momenter
ikke å være påvist potensielle effekter på naturmangfold dersom dispensasjonen
innvilges. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 vurderes dermed
oppfylt, og føre-var-prinsippet i § 9 tillegges mindre vekt.
I henhold til § 10 skal den samlete belastningen økosystemet blir eller er utsatt for
vurderes. Det er deler av året forholdsvis omfattende aktivitet med løypekjøring og
turistaktivitet/ turaktivitet i området vurderes å medføre mer forstyrrelser av området
enn den omsøkte endringen på denne tomta. Arealet på tomta vil ikke økes da
eksisterende uthus/ anneks rives. Tiltaket medfører ingen ny enhet. Tiltaket vurderes
ikke øke belastningen av området i vesentlig grad. Det vurderes ikke nødvendig å
foreta vurdering etter naturmangfoldloven §§ 11-12.
I henhold til ”Føringer til arealdelen til kommuneplanen” datert 14.03.2005 kan det i
”Eksisterende byggeområder uten plan på snaufjellet” (som er det nærmeste å se hen
til her) vurderes godkjent hytter med areal inntil 100 m2 BRA. Det er i følge
retningslinjene ikke tillat med uthus eller anneks. I denne saken så overskrides dette
arealet med i underkant av 27 m2. Høringsinstansene signaliserer at de ønsker at
arealet reduseres noe.
Normalt sett ville kommunen ikke tillatt tilbygg eller uthus/ anneks som medfører et så
stort areal i denne type område. Denne saken vurderes imidlertid å være spesiell da det
allerede fra tidligere tider er godkjent både uthus og hytte på tomta. Arealet er allerede
bebygd og vil ikke økes ved endringen fra frittstående uthus/ anneks til tilbygg.
Endringen vil tvert i mot gjøre bygningsmassen på tomta estetisk bedre. Det vurderes
som et sentralt moment at den omsøkte endringen ikke vil medføre økt areal på tomta
samt at den oppførte bygningsmassen kun består av dokumentert godkjente bygninger.
Etter en samlet vurdering av saken vil administrasjonen anbefale at det i denne saken
gis dispensasjon for tilbygg til hytte som omsøkt. Da forutsatt at eksisterende anneks/
uthus rives. Kravene i plan- og bygningslovens §19-2 vurderes å være oppfylt. Tiltaket
kan ikke vurderes å medføre fordeler for de samfunnsmessige interesser, men en kan
heller ikke se at det vil medføre noen direkte ulempe for de andre interessene i
området.
Utformingen av tilbyggene innehar, etter kommunens skjønn, gode visuelle kvaliteter
både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og
plassering, jfr. Pbl. § 29-2. Tiltaket vurderes også å være tilfredsstille i forhold til
kravene til god og lokal byggeskikk.
Søknad om rammetillatelse vil bli behandlet delegert i etterkant av dispensasjonssaken
forutsatt at dispensasjon for det omsøkte tiltaket innvilges.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2 innvilges dispensasjon fra
kommuneplanens arealdel for rivning av eksisterende uthus/ anneks og
oppføring av til bygg til hytte på gnr. 25, bnr. 11 på Imingfjell. Hytta vil få et
BRA på 126,8 m2 etter tilbygg. Totalt bruksareal på tomta vil ikke bli større
enn det er pr. i dag. Tegninger er datert 22.02.2015. Situasjonsplan er datert
30.10.2014.
Eksisterende uthus/ anneks skal fjernes før arbeidene med tilbygg igangsettes.
Dispensasjonen begrunnes med at lovens vilkår vurderes å være oppfylt. Vedtaket
begrunnes med at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i
lovens formålsbestemmelse ikke vurderes å bli vesentlig tilsidesatt. Omsøkte tiltak vil
ikke øke den eksisterende bygningsmassen på tomta. Tiltaket vil ikke medføre
samfunnsmessige fordeler, men det vil heller ikke være til ulempe for interessene i
området. Tiltaket vurderes å kunne aksepteres også på bakgrunn av vurderingene som
er gjort etter naturmangfoldloven. Kravene i plan- og bygningslovens § 19-2 vurderes
å være oppfylt. Det vises for øvrig til de vurderingene som er gjort under
saksbehandlers vurdering.
Dispensasjonen har en varighet på 3 år fra vedtaksdato
Søknad om rammetillatelse vil bli behandlet delegert i etterkant av
dispensasjonssaken.
Vedlegg
1 Revidert søknad om tillatelse til tiltak - rammetillatelse
2 Søknad om dispensasjon
3 Situasjonskart
4 Tegninger
5 Bilder
7 Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplan for riving av anneks og
oppføring av tilbygg på hytte på Imingfjell i Nore og Uvdal kommune
8 Uttalelse i sak 11
Saksdokumenter:
Sakens øvrige dokumenter
Sivilarkitekt
Sentrum 11, 3630 Rødberg
Øystein Landsgård
Tif.: 3274 1486
E-post: [email protected]
Bankgiro: 2351 07 86009
Foretaksnr.: NO 969 943 530 MVA
www.vidda.no
-
Nore og Uvdal kommune
Avdeling for Næring Miljø og Kommunalteknikk
Sentrum 16
Nore og Uvdal kommune
‘v”
Mottutt:
3630 Rødberg
3 FEB.
2O5
Arkivkocte,)S)I?
Saksnr.:I/1-<-(
Deresref.:
12192202.BRI
..
Lf)..
Saksbeh.:l7’/l—’
Rødberg,22. februar2015
EIENDOMMEN25111PÅ IMINGFJELL SØKNAD OM RIVINGAV EKSISTERENDE,
FRITTLIGGENDEUTHUSI GJESTEHUSOG NYTT UTHUSIGJESTEHUSSOM TILBYGG
TIL EKSISTERENDEFRITIDSBOLIG.
—
Jeg viser til min innsendelse av 03.01.2015, min mail av 05.02.2015 og mail fra saksbehandler Hilde Man
Loftsgård av 09.02.2015.
Vedlagt oversendes for behandling, revidert byggemelding av riving av eksisterende, frittliggende
uthus/anneks og bygging av nytt uthus/anneks som tilbygg til eksisterende fritidsbolig. Vi anser det for en
betydelig forbedring at det gamle, dårlige uthuset rives, og at det bygges et nytt uthus som en integrert del
av nyrestaurert fritidsbolig
Vi oversender følgende:
Skjema «Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesiflkasjon» - A-1.
Skjema ((Søknadom tillatelse til tiltak».
Skjema «Opplysninger gitt i nabovarsel» C-1.
Skjema «Kvittering for nabovarsel» C-2.
Naboinformasjon mottatt fra Nore og Uvdal kommune — C3. Det er ikke innkommet merknader til
utsendt varsel).
Søknad om dispensasjon i forhold til kommuneplanens arealdel — BOl.
Skjema (<Søknadom ansvarsrett fra Numedal Hus AS, v/siv. ark 0. Landsgård G-I.
Skjema «Vedlegg til søknad om ansvarsrett der foretaket ikke har sentral godkjenning» G-2.
Skjema «Samsvarserklæring» fra Numedal Hus AS
Skjema «Gjennomføringsplan» G-3
2 sett tegninger 1219/ OOD,01D, 02D og 03D, alle dat. 22.02.2015.
-
-
-
-
-
-
-
-
—
-
-
-
-
-
-
Forslag til kommuneplanens arealdel for Nore og Uvdal Vest, gir anledning til bygging av spredt
fritidsbebyggelse i området —(100 m2 BRA pluss uthus på 20 m2 BRA). Eksisterende fritidsbolig er
nyrestaurert, med et areal på ca. 102 m2 BRA. Eksisterende, frittliggende uthus/gjestehus er ca. 24,8 m2
BRA, (målt på nytt, revidert areal) summen er altså litt over det det legges opp til i kommuneplanens
arealdel.
For å få bort eksisterende, dårlige, frittliggende uthus/gjestehus foreslås uthusfunksjonen løst som et tilbygg
til eksisterende fritidsbolig. En slik løsning vil bety en kraftig forbedring av både den estetiske løsningen på
denne tomta og for området som helhet.
—
Med vennlig hilsen
&-
øysfein [ancfsgprd
Vedlegg.
/
Kopi med vedlegg:
Ingunn Kolltveitog Kjetil Eivindson Haug, Reverudåsen 31, 1341 Slependen.
RESSURS
AS
Søknad om tillatelse til tiltak
§ 20-1
etter plan- og bygningsloven
X Rammetillatelse
Ett-trinns soknadsbehandling
Oppfyllesvilkårene for 3 ukers
jf. § 21-7
saksbehandling,
DIREKTOPTE1
ros SYCCKVALITET
fl
annet ledd?
Ja
fl
Nei
Berører tiltaket eksisterende
eller fremtidige arbeidsplasser?
Søknad om ansvarsrett for ansvarlig søker
fl
Foreligger sentral godkjenning?
Hvis nei, vedlegg byggblankett5159.
Ja
fl
Ja
fl
Nei
fl
Nei
Hvis ja, skal samtykke innhentes fra Arbeidstilsynet før
igangsetting av tiltaket. Byggblankett 5177 med vedlegg.
Nei
Berører tiltaket byggverk oppført før 1850,
jf. Kulturminneloven § 25, andre ledd?
Opplysninger gitt i søknad eller vedlegg til søknaden, herunder oppretting
eller endring av matrikkelenhet, vil bli registrert I matrikkelen.
Ja
Hvis ja, skal uttalelse fra fylkeskommunen foreligge før
igangsettelse av tiltaket.
Søknaden gjelder
Eiendom!
byggested
Planlagt
bruklformål
Gnr.
25
Adresse
I Seksjonsnr. Bygningsnr. I Bolignr.
I Festenr.
I Bnr.
11
Nore oa Uvdal
Bolig
[5] Fritidsbolig [] Garasje []
Nye byggog anlegg
Nyttbygg *)
•
]
Endringav bygg
Tiltakets art
pbl § 20-1
(flere kryss mulig)
I Poststed
Postnr.
og anlegg
‘
[]
3632
UVDAL
I Beskriv
Annet:
Parkeringsplass*)
f[
Bruksendring
Hele bygg *)
f[vesentiig
Ring
Bygn.tekn. lnstallasj
Nyanlegg *)
]
]
[]
Tilbygg,påbygg,underbygg*)
Konstruksjon
Endrlngav bruk
I Kommune
Bygn.typekode(jf.s.2)
Anlegg ]veg
Flvesentiig
terrenginngre
Fasade
Reparasjon
F]
Fl Anlegg
Ombygging
endringav tidligere drift
[]
Deler av bygg *)
[]
Anlegg
F1
Endring
[•7
Reparasjon
—
Endrlngav brukeSammenføyning
enheti bolig
I Oppdeling
Innhegnlng,skilt
Innhegning mot veg
Reklame, skilt, innretning e.l.
Opprettlng!endringav
Grunnetendom )
Anleggseiendom
Festegrunnover 10 år
Arealoverføring
matrlkkelenhet**j
*) Byggblankett5175 fyllesut og
***) Unntattfra kravomansvarsrett.
) Gjelderkunnårinstallasjonen
ri
—
vedlegges.(VedlegggruppeA)
ikke er en del av et størretiltak.
Behandlesetter matrlkkelloven.
Registrerteier underskriverI feltetfor tiltakshaver.
Vediegg
Beskrivelse
av vedlegg
Nr.tre til
Gruppe
—
Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon (Byggblankett 5175)
A
Al
Dispensasjonssøknad (begrunnelse/vedtak) (pbl kap. 19)
B
BOl
Nabovarsling(Kvitteringfornabovarsel/Opplysninger
gitt I nabovarsel/nabomerknader/kommentarer
til nabomerknader)
G
Cl
Situasjonspian, avkjørselsplan bygning/eiendom
D
OOD
Tegninger
E
OID
Redegjørelser/kart
F
Søknad om ansvarsrettlgjennomføringsplan
G
Bollgspeslfikasjoni Matrikkelen
H
Uttalelse/vedtakfra annen offentlig myndighet
I
Rekvisisjon av oppmålingsforretning
J
Andre vedlegg
Q
—
—
—
Al
BOl
C3
OOD
—
03D
—
GI
— G3
—
—
—
f]
—
Erklæring og underskrlft
Ansvarlig søker bekrefter at hele tiltaket belegges med ansvar, og dekker kravene i henhold til plan- og bygningsloven.
En er kjent med reglene om straff og sanksjoner i pbl kap. 32 og at det kan medføre reaksjoner dersom det gis uriktige opplysninger.
Ansvarlig søker for tIltaket
Foretak
Numedal Hus AS, v! siv. ark 0. Landsgård
Adresse
Sentrum 11
I Poststed
Postnr.
3630
RØDBERG
Kontaktperson
I Telefon
Øystein Landsgård
E-post
[email protected]
Dato
Or.nr.
928 674 673
i Mobiltelefon
91522 915
.—
,
I Underskjift
22.02.2015
Gjentasmed blokkbokstaver
Tlltakshaver
Navn
Ingunn Kolltveit og Kjetil Eivindson
Adresse
Reverudåsen 31
Postnr.
I Poststed
1341
SLEPENDEN
Eventueltorganisasjonsnummer
E-post
kjetlI.haugforrnue.no
Dato
I Underskrift
Haug
I Telefon(dagtid)
,
V
,
Gjentasmed blokkbokstaver
ØYSTEINLANDSGARD
Blankett5174Bokmål @UtgItt av DlrektOfatetfor byggkvalltet 20.09.2011
Side i av 2
BygnlngstypekOdér
BOLIG
Dersom bruksarealet til bolig er større enn bruksarealet til annet enn bolig, velges bygningstype kodet innen hovedgruppen Bolig (111—i99).
Ved valg av bygningstype velges den med størst andel av arealet innen hovedgruppen.
Enebolig
111 Enebolig
112 Enebolig med hybellsokkelleilighet
113 Våningshus
121
122
123
124
Tomannabolig
Tomannsbolig,vertikaldelt
Tomannsbohg,horisontaldell
Våningshus,tomannsbolig,vertikaldelt
Våningshustomannsbolig,horisontaldelt
131
133
135
136
Rekkehus, kjedehus, andre småhus
Rekkehus
Kjede-/atriumhus
Terrassehus
Andre småhusmed 3- boligerellerflere
141
142
143
144
145
146
Store boligbygg
Stort frittligendebollgbyggpå 2 et.
Stort frittliggendeboligbyggpå 3 og 4 et.
Stort frittliggendeboligbyggpå 5 et. eller mer
Store sammenbygdeboligbyggpå 2 et.
Storesammenbygdebolighyggpå 3 og 4 et.
Store sammenbygdeboiigbygg på 5 et. eller mer
Bygning for bofellesskap
151 Bo- og servicesenter
152 Studenthjemlstudentboliger
159 Annen bygningfor bofeliesskap*
219 Annenindusetribygning
*
Energlforsynlngsbygnlng
221 Kraftstasjorr(> 15000 kVA)
223 Transformatorstasjon(> 10 000 kVA)
229 Annen energiforsyning*
231
232
233
239
Lagerbygnlng
Lagerhali
lqøie- og fryselager
Silobygning
Annen lagerbygning*
241
243
244
245
248
249
Fiskeri- og iandbruksbygnlng
Hus for dyr/landbruk,lager/silo
Veksthus
Driftsbygningfiske/fangst/oppdrett
Naust/redakapshusfor fiske
Annen fiskeri-og fangstbygning
Annen landbruksbygning*
KONTOROG FORRETNING
Kontorbygnlng
311 Kontor-og administrasjonsbygning,rådhus
312 Bankbygning,posthus
313 Mediabygning
319 Annen kontorbygning*
321
322
323
329
330
Forretningsbygnlng
Kjøpesenter,varehus
Butikk/forretningsbygning
Bensinstasjon
Annentorretningsbygning
Messe- og kongressbygnlng
SAMFERDSELOG KOMMUNIKASJON
Ekspedislonsbygnlng, terminal
411 Ekspedisjonsbygning,flyterminal,kontrolitårn
412 Jernbane-ogT-banestasjon
415 Godsterminal
416 Postterminai
419 Annen ekspedisjon-og terminalbygning*
Telekommunlkasjonsbygnlng
429 Telekommunikasjonsbygning
Kole,seterhusog lignende
171 Seterhus,sel, rorbuog liknende
172 Skogs-og utmarkskoie,gamme
Garasjeog uthus til bolig
181 Garasje,uthus,annekstil bolig
182 Garasje,uthus, annekstil fritidsbolig
Annen boIlgbygnlng
193 Boligbrakker
199 Annen boligbygning(sekundærboligreindrift)
Dersom bruksarealet ikke omfatter bolig eller bruksarealet til bolig er mindre enn til annet, velges
hovedgruppen som samlet utgjør det største arealet. Ved valg av bygningstype velges den med størst a
INDUSTRIOG LAGER
Industnibygning
211 Fabrikkbygning
212 Verkstedsbygning
214 Bygningfor renseanlegg
216 Bygningfor vannforsyning
Frltldsbolig
161 Hytter,sommerhusol. fritidsbygg
162 Helårsbollgsom benyttessom fritldsbolig
163 Våningshussom benyttessom fritidsbolig
h
Garasje- og hangarbygning
431 Parkeringshus
439 Annen garasje/-hangarbygning
t
e’nnen Annet (211—840)ut fra
innen hovedgruppen.
ldrettsbygning
651 ldrettshall
652 ishall
Veg- og trafikktllsynsbygning
441 Trafikktilsynsbygning*
449 Annenveg- og biltilsynabygning*
653
654
655
659
Svømmehall
Tribuneog idretlsgarderobe
Helsestudlo
Annen idreltsbygning*
HOTELL OG RESTAURANT
Hotellbygnlng
511 Hotelibygning
512 Motelibygning
519 Annen hoteiibygning*
661
662
663
669
Kino-/teater-/opera-/konserlbygning
Samfunnshus,grendehus
Diakotek
Annet kulturhus*
521
522
523
524
529
Bygning for overnatting
Hospits,pensjonat
Vandrer-/feriehjem
Appartement
Camping/utleiehytte
Annenbygningfor overnatting
Restaurantbygning
531 Restaurantbygning,
kafébygning
532 Sentralkjekken,kanlinebygning
533 Gatekjakken,kioskbygning
539 Annen restaurantbygning*
KULTUROGUNDERVISNING
Skolebygnlng
611
612
613
614
615
616
619
Lekepark
Barnehage
Barneskole
Ungdomsskole
Kombinertbarne-ungdomsskole
Videregåendeskole
Annen skolebygning*
Universltets-, høgskole og forsknlngsbygnlng
621 Universitet/høgskolern!audilorium,lesesal mv.
623 Laboratoriebygning
629 Annen universitets-,høgskoleog
forskningsbygning*
641
642
643
649
Museums-og biblloteksbygning
Museum,kunstgalleri
Bibliotek/mediatek
Zoologisk-/botaniskhage (bygning)
Annen museums-/biblioteksbygning
Kulturhus
Bygningfor reilgiøseaktiviteter
671 Kirke,kapell
672 Bedehus,menighetahus
673 Krematorium/gravkapeil/bårehus
674 Synagoge,moske
675 Kloster
679 Annen bygningfor relilgiøseaktiviteter *
HELSE
Sykehus
719 Sykehus*
Sykehjern
721 Sykehjem
722 Bo-og behandlingssenler
723 Rehabiliteringsinslitusjon,
kurbad
729 Annetsykehjem
*
Primærhelsebygning
731 Klinikk,legekontor/-senter/-vakt
732 Heiae-/sosialsenter,helsestasjon
739 Annenpnimærhelsebygning
*
FENGSEL,BEREDSKAP
O.A.
Fengselsbygnlng
819 Fengaelsbygning
Beredskapsbygnlng
821 Politistasjon
822
823
824
825
Brannstasjon,ambulansestasjon
Fyrstasjon,losstasjon
Stasjonfor radarovervåk.av fly-/skipstrafikk
Tilfluktsrom/bunker
829 Annenberedskapsbygning
*
830 Monument
840 Offentligtoalett
‘)eller bygningsomharnærtilknytning
til!
tienerslikebygninger
Blankett 5174Bokmål @Utgitt av Direktoratet for byggkvaiitet 20.09.2011
Side2 av 2
Vedleggnr.
A- i
Opplysninger om tiltakets ytre rammer
og bygningsspesifikasjon
DIREKTORATET
FOR RYCCKVALITET
Vedlegg til Byggblankett 5174
Beskrivelse av hvordan tiltaket oppfyller byggesaksbestemmelsene,
planbestemmelsene og planvedtak etter plan- og bygningsloven (pbl) innenfor angitte områder
Opplysningenegjelder
I Bnr.
Gnr.
Elendom/
byggested
25
I Festenr.
I Seksjonsnr.
Bygnlngsnr. I Bolignr.
I Kommune
Nore oa Uvdal
li
Postnr.
Adresse
I Poststed
3632
UVDAL
Forhåndskonfeanse
Pbl21-1
Dispensasjon
Pbl Kap. 19
Pbl §31-2
Forhåndskonferanse
er avholdtog referatforeligger
fl
Ja
Nei
knad og fravik fra TK1 O
TDetsøkesdispensasjon
gispåegetsrk)
fra bestemmelsene
I:(begrunnelse
fordispensasjon
Kommunale vedtekter/
Plan- og bygningsloven med forskrifter
forskrifter til pbl
lE—i
Fl
i vedleggnr.
[5]
Arealpianer
[]
loven
IB—
I Vedleggnr.
JE-]
Det søkes om fravik fra TEK for eksisterende byggverk (pbl §31 -2)
Redegjørelse i eget vedlegg
IB
—
bebyggelse
g.Arealeksisterende
h.Arealsomskalrives
I. Arealny bebyggelse
j. Parkeringsareal
på terreng
I. ÄpnearealersomInngåri k
på terreng
j. Parkeringsareal
= k
I
m.Arealmatrikkelen
—
—
Antallbruksenheter
bolIg
Antallbruksenheter
annet
*
**
skje etterannenregel,beskrivnærmere
Skalberegningav utnyttingsgrad
Dersomareali rad b ikkeer fremkommetav målebrev,beskrivnærmere
Vis ev.underlagfor beregningenav gradav utnytting
Blankett 5175 Bokmål © Utgitt
av Direktoratet for byggkvalitet 01.10.2012
Side 1 av 2
mviii
iurm
I iiim
tiiiiiiieii
Næringsgruppekode
Oppgikodefor hvilkennæringbrukerenavbygningentilhører.Bygningersombrukestil flereformålskalkodesetterdennæringen
somopptarstørstdel avarealet.Unntak:Næringsgruppekode
«X»skalkunbrukesnårbyggetbarehararealtil boligformål.
y
Næringsgruppergyldigekoder
—
A
B
C
D
Jordbruk,skogbrukog fiske
Bergverksdriftog utvinning
Industri
Elektrisitets-,gass-,damp-og
varmtvannsforsyning
E Vannforsyning,avløps-og
renovasjonsvirksomhet
F Bygge-og anleggsvirksomhet
G Varehandel,reparasjonav motorvogner
I-I
I
J
K
L
M
N
0
Transportog lagring
Overnattings-og serveringsvirksomhet
Informasjonog kommunikasjon
Finansierings-og forsikringsvirksomhet
Omsetningog drift av fast eiendom
Faglig,vitenskapeligog teknisktjenesteyting
Forretningsmessig
tjenesteyting
Offentligadministrasjonog forsvar,
trygdeordningerunderlagtoffentlig
forvaltning
P Undervisning
Q Helse-og sosialtjenester
R Kulturellvirksomhet,underholdningog
fritidsaktiviteter
S Annentjenesteyting
T Lønnetarbeid i privatehusholdninger
U Internasjonaleorganisasjonerog organer
X Bolig
Y Annet som ikke er næring.
Plassering av tiltaket
Kan høyspentkraftlinjevære i konfliktmed tiltaket?
Ja
Nei
I
Vedegg
nr.
Hvisja, må avklaringmed berørt rettighetshavervære dokumentert
Kan vannog avløpssledninger
være i konfliktmedtiltaket?
jj
Ja
Nei
—
Vedleggnr.
Hvis ja, må avklaringmed berørtrettighetshavervære dokumentert
—
KravtIlbygegrunn(pbI281)
Skal byggverketplasseresi områdemedfare for:
Fiom
(TEK10 § 7-2)
Skalbyggverket
plaaaeres
i flomutsattområde?
N ei
Fl (litenkonsekvensog sannsynlighetlavereenn 1/20år)
Vedleggnr.
F2 (middelskonsekvensog sannsynlighetlavereenn 1/200år)
F
F3 (storkonsekvensog sannsynlighetlavereenn 1/1000 år)
Hvisja, angi
sikkerhetsklasse:
EJa
—
Skalbyggverket
plasaereai akredutsatt
område?
Skred
(TEK10 § 7-3)
gj
Andre naturog miljøforhold
(gbl§ 28-1)
Xl
Nei
Si (litenkonsekvensog sannsynlighetlavereenn 1/100år)
Vedleggnr.
S2 (middelskonsekvensog sannsynlighetlavereenn 1/1000år)
S3 (storkonsekvensog sannsynlighetlavereenn 1/5000år)
Ja
Hvisja, angi
sikkerhetsklasse:
Ja
Dersom ja, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg
Vedleggnr.
Nei
F
—
Tilknytning til ‘i g äg ledningsnett
Adkomst
vegloven
§ 40-43
pbl
Gir tiltaketny/endret
adkomst?
Ja
§ 27-4
Tomtahar adkomsttil følgendeveg som er opparbeidetog åpenfor alminneligferdsel:
.
Nei
x
.
.
Riksveg/fylkesveg
Er avkjøringstillatelse gitt?
Kommunal veg
Er avkjøringstillatelse gitt?
Privat veg
Er vegrett sikret ved tinglyst erklæring?
j
Ja
Nei
Ja
Nei
Ja
Nei
Tilknytningi forholdtil tomta
Offentlig vannverk
Vann
forsyning
pbl § 27-1
Privat vannverk
Beskriv
Annen privat vannforsyning, innlagt vann
vedleggnr.
Annen privat vannforsyning, ikke innlagt vann
—
Dersom vanntilførsel forutsetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn,
Ja
Nei
Skal det installeres vannkiosett?
Ja
Nei
Foreligger utslippstillatelse?
Ja
Nei
Ja
Nei
foreliggerrettighetved tinqlysterklæring?
Tilknytningi forholdtil tomta
j Offentlig avløpsanlegg
Avløp
pbl § 27-2
Privat avløpsanlegg
Dersomavløpsanleggforutsettertilknytningtil annenprivatledningeller krysserannensgrunn,
foreligger rettighet ved tinglyst erklæring?
Vedleggnr.
Q
Overvann
Takvann/overvann
førestil:
Avløpssystem
Lofteinnretninger
,
Er det i bygningenløfteinnretninger
som omfattesav TEK10?:
J
Ja
Nei
j
I Vedleggnr.
Q
I
Terreng
.
Søkesdet om slik innretninginstallert?:
I Hvisja,settX
Heis
Ja
—
EXI
Nei
Blankett 5175 Bokmål © Utltt av Direktoratet for byggkvalitet01.10.2012
Løfteplattform
Trappeheis
[
Rulletrapp eller rullendefortau
Side2 av 2
Sivilarkitekt
Sentrum11,3630 Rødberg
Øystein Landsgård
Tif.: 32741486
E-post:[email protected]
Bankgiro:2351 07 86009
Foretaksnr.:NO 969 943 530 MVA
www.vidda.no
Nore og Uvdal kommune
Avdeling for Næring Miljø og Kommunalteknikk
3630 Rødberg
Deres ref.:
Vårref.: 12191312.BR1
Rødberg, 13. desember2014
HYTTEPÅ EIENDOMMEN25111,IMINGFJELL SØKNADOM DISPENSAJONFRA
KOMMUNEPLANENSAREALDEL FOR Å RIVE EKSISTERENDE,MEGETDÅRLIGE
UTHUSIANNEKS OG ERSTATTEDETTEMED NYTT UTHUSIANNEKS
SAMMENHENGENDEMED HYTTA.
Det søkes med dette om dispensasjon fra Kommuneplanensarealdel for riving av eksisterende,
frittliggende uthus/ anneks og bygging av nytt uthus/ anneks av noenlunde samme størrelse, hengende
sammen med hytta.
Eksisterendeuthus/ anneks har en størrelse på 26m2 BYA, det planlegges erstattet med et uthus/ anneks
som en forlengelse av en fløy mot nord på eksisterende hytte på 29,5m2 BYA.
Hytta på eiendommen 25/11 ligger pr. i dag i LNF område i Kommuneplanensarealdel i forslag til ny
arealdelfor «Nore og Uvdal Vest)>er området vist som LNF-område hvor spredt fritidsbebyggelseer tillatt.
—
Begrunnelsefor søknaden:
Eksisterende,frittliggende uthus er i svært dårlig forfatning og «passer heller ikke inn)>sammen
med nyrestaurerthytte se vedlagte 3 bilder.
Et uthus/ anneks sammenhengendemed eksisterende hytte og tilpasset eksisterendehytte når det
gjelder utforming,vil bety en forbedringav hele eiendommens estetiske verdi, og det vil også bety
en forbedring for hele området siden man blir kvitt en skjemmende,dårlig bygning som skiller seg
ut fra all annen bebyggelse i området.
Dette er en helt spesiell sak med et frittliggende uthus/ anneks som forutsettes revet og erstattet
med tilsvarende uthus/ anneks som en del av hytta den vil derfor ikke danne presedensfor andre
eiendommer i området.
Bygging av uthus/ anneks som en del av eksisterende hytte, strider ikke mot nasjonale- eller
regionale føringer.
Bygging av nytt uthus/ anneks som en del av eksisterende hytte er helt klart ikke noen ulempe i
forhold til helse, miljø og sikkerhet tvertimot, må det kunne hevdes å være en fordel. Uthus/
anneks sammenhengendemed eksisterende hytte, gjør uthus/ anneks lettere tilgjengelig for barn,
(fordel i forhold til HMS).
-
—
-
-
—
-
-
—
RESSURS
AS
-‘-2--
Vi ber om en snarlig og positiv behandling av saken.
Vi minner også om at riving av eksisterende uthus/ anneks og bygging av nytt uthus/anneks
sammenhengendemed eksisterende hytte, skal ufføres av lokale håndverkere,og derfor er et viktig
tilskudd til arbeidsplassene i bygda.
Med vennlig hilsen
-
/
Vedlegg.
Kopi m/vedlegg:
,i
Ingunn Kolltveitog Kjetil Eivindson Haug, Revewdåsen 31, 1341 Slependen.
4
jfç
[!
ç
-
i
‘
.
’1
.
v
l
.i
r
/.
I
.
...f
.
i
_\
4
\\\_.
Nu
.T ...t
.\
K
\._\
\
Ã
_.
x
~
\
I!
.
J..
.1
...
t.
+
.Eiliv
.x
a
F\.ht.t..v
æ-
...n......u.
...
_~...q..»__.,.1._.
.;..n:i.v..w.r...
u.
1
...F
k.
å_.
.
FU.
«_
.,
.
l
5....
.__
Utskrift
Pagei of I
//
25/12
‘ i
/
25/2
—
KOLLTVEIT/HAUG, HYTTEIMINGFJELL—NYTTUTHUS,SIT.PLAN,MÅL 1:1000
RØDBERG22.02.2015, NH ASv/SIV. ARK ØYSTEINLANDSGÅRD 1219/OOD
—
_
0
2
(
T
S
f
\
t
O
4
D
_
_
L
L
E
JF
G
N
I
IM
E
T
T
Y
H
,
G
U
A
H
/
T
I
E
V
T
L
L
O
K
R
A
.
V
I
/S
v
S
A
H
N
,
5
1
0
.2
2
0
.
2
2
G
R
E
B
D
Ø
R
N Ø
K
R
L A
L .
E
J. V
I
F
G S
/v
N
I S
M
I A
E H
T
1 ,N
Y 5
H 1
, 0
G 2
U .
A 2
0
.
H 2
/ 2
T
I G
E
V R
T E
L B
L D
O Ø
K R
—
c5
r.
0
4
-I
.
L
T
[ .I
t
/
[
G
G
Y
B
IL
T
-
0 m
,4
5
]\
i
n
’
1
f
p
.I
E
rr
y
H
.S
K
E
’r
f2
I
i
I
flI
’1
(
m
iiI
>
0
l
U
2
—
>d(
G
lf
L
c
m
.
’
2
vv
2
0
>
0
>
1
0
v
.1
i
.1
.j•
:
‘
V
i
V
.
,
.
.
I’
•
•
•
:
.•
-
‘
:
!
I
—
r
Page 1 of 1
Fra: NVE ([email protected])
Sendt: 10.03.2015 09:13:00
Til: Postmottak Nore og Uvdal
Kopi:
Emne: Uttalelse i forbindelse med søknad om dispensasjon og rammetillatelse for riving av
eksisterende anneks og tilbygg til hytte på GBnr 25/11 - Imingfjell - Nore og Uvdal kommune
Vedlegg: image001.gif
Vår referanse: 201501543
Uttalelse i forbindelse med søknad om dispensasjon og rammetillatelse for riving av eksisterende anneks
og tilbygg til hytte på GBnr 25/11 - Imingfjell - Nore og Uvdal kommune
Vi viser til brev av 26.2.2015.
Vi kan ikke se at NVE sine forvaltningsområder blir berørt i denne saken. Vi har derfor ingen merknader til
søknaden om dispensasjon.
Hilsen fra
Heidi Mathea Henriksen
Senioringeniør
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Region Sør
Telefon: 09575 eller direkte: 22959759
E-post: [email protected] eller direkte: [email protected]
Web: www.nve.no
ci
d
:
file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE-NUK/109564_FIX.HTM
10.03.2015
Vår dato:
Vår referanse:
Arkivnr.:
Deres referanse:
12.03.2015
2015/1586
421.3
2015/7
Saksbehandler:
Lise Økland
Innvalgstelefon:
32 26 68 04
Nore og Uvdal kommune
3630 Rødberg
Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplan for riving av anneks
og oppføring av tilbygg på hytte på Imingfjell i Nore og Uvdal kommune
Nore og Uvdal kommune har oversendt en søknad om dispensasjon om riving av anneks
og oppføring av tilbygg til en hytte på Imingfjell. Tiltaket vil ikke føre til øket bruksareal. Området er åpent og sårbart og har svært stor verdi for allmenne natur- landskaps- og friluftsinteresser. Det ligger nær nasjonalt villreinområde. Gjeldende kommuneplan åpner ikke for utvidelser av hytter i det aktuelle området, og Fylkesmannen viser
til at bebygd areal allerede overskrider maksimal størrelse i forslag til ny kommunedelplan. Ut fra de sterke allmenne interessene i området og plan- og bygningslovens vilkår
for å kunne gi dispensasjon, anbefaler vi at tilbyggets størrelse blir redusert.
Bakgrunn
Vi viser til brev av 26. februar 2015 med en søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for
riving av anneks/uthus og oppføring av tilbygg til en hytte på Imingfjell, gnr. 25 bnr. 11 i Nore og Uvdal kommune.
Hytta har i dag et bruksareal på 102 m2. BYA er ikke oppgitt. I tillegg er det et anneks/uthus
med BRA 24,8 m2 og BYA 26 m2. Søknaden omfatter riving av eksisterende anneks/uthus og
oppføring av nytt tilbygg på 24,8 m2. Bebyggelsen som skal rives er i dårlig forfatning.
Området er avsatt til LNF-formål i kommuneplanen. Her er det forbud mot alle byggetiltak
som ikke er en del av landbruket. I Regional plan for Hardangervidda inngår området i kategorien Fjell og annen utmark.
Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon
være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningsloven kapittel 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål
og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. En eventuell dispensasjon må kunne begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens.
Det går fram av § 19-2 at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt ved
vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra plan. St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand inneholder arealpolitiske føringer om forvaltning
av viktige interesser knyttet til landskap, friluftsliv og villrein, med mer.
Telefon sentralbord: 32 26 66 00
fax: 32 26 66 56
E-post: [email protected]
Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen
Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen
Internett: www.fmbu.no
Organisasjonsnr.: 946 473 111
Side 2 av 3
I Nasjonale forventninger står det blant annet at kommunen skal bidra til økt bevissthet og
kunnskap om landskapsverdier og ivareta landskapshensyn. Vi viser også til Den europeiske
landskapskonvensjonen som Norge har sluttet seg til.
Det må som en del av saksbehandlingen redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene i
naturmangfoldloven §§ 8-12 er vurdert og ivaretatt. Villrein og landskap må belyses spesielt.
Kommunen må ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken.
Fylkesmannens vurdering
Fritidseiendommen ligger nord for Sønstevatn i et snaufjellsområde med et svært åpent og
sårbart landskap. Området har stor verdi for allmenne landskaps-, natur- og friluftsinteresser.
Eiendommen ligger nær nasjonalt villreinområde, og menneskelig aktivitet i dette området
kan føre til forstyrrelser for villreinen.
Hytta ligger i et område med andre spredte hytter. Hyttene er primært eldre hytter av moderat
størrelse. Fylkesmannen viser til at summen av flere tiltak over tid vil kunne virke negativt på
de allmenne interessene som kommunen skal ivareta. Vi viser spesielt til § 10 i naturmangfoldloven som omhandler samlet virkning. Formålet er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning.
I følge gjeldende kommuneplan er det ikke er tillatt med byggetiltak knyttet til fritidsbebyggelse i dette området. I forslaget til ny kommunedelplan inngår eiendommen i LNF-område
for eksisterende spredt fritidsbebyggelse der det ut fra hensynet til det sårbare natur- og landskapsområdet er foreslått maksimalt BYA på 100 m2 for eksisterende hytter. Selv med riving
av eksisterende uthus/anneks vil denne grensen fortsatt være overskredet for den aktuelle eiendommen.
Fylkesmannen viser til at hensynene bak bestemmelsen som det søkes om dispensasjon fra
fortsatt gjør seg gjeldende med stor styrke. For at plan- og bygningslovens vilkår for å kunne
gi dispensasjon skal være oppfylt, må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering. Vi ser at eksisterende uthus/anneks er i dårlig forfatning
og at en fjerning av dette vil rydde opp i bygningsmassen på eiendommen. Vi legger imidlertid vekt på at størrelsen på det omsøkte tilbygget vil føre til at hytta blir vesentlig større enn
det som er ønskelig i dette området, jfr. også forslaget til ny kommunedelplan. På denne bakgrunnen vil Fylkesmannen anbefale at størrelsen på tilbygget blir redusert.
Med hilsen
Anders Horgen
kst. avdelingsdirektør
Lise Økland
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift
Side 3 av 3
Kopi til:
Buskerud fylkeskommune
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet
Postboks 3563
3007
Drammen
Villreinnemnda for
Hardangerviddaområdet
Til
Saksbehandler
Hilde Mari Loftsgård
Nore og Uvdal Kommune
Vår ref: Sak 11
Vår dato: 17.03.15
Deres ref: 2015/7
Deres dato: 26.02.15
Uttalelse vedrørende søknad om disp. og rammetillatelse for riving av
eksisterende anneks og tilbygg til hytte på Imingfjell, Nore og Uvdal
Kommune.
Saken gjelder: Villreinnnemnda for Hardangerviddaområdet skal uttale seg angående søknad
om dispensasjon og rammetillatelse for riving av eksisterende anneks og tilbygg på hytte på
gnr.25, bnr.11 på Imingfjell i Nore og Uvdal Kommune.
Tiltakshaver: Vidda Ressurs AS (for Ingunn Kolltveit og Kjell E. Haug).
Fakta: Tiltakshaver søker om å få rive eksisterende anneks/uthus ved eksisterende hytte på
gnr.25 bnr.11, for å erstatte dette med et nytt uthus/anneks sammenhengende med hytta.
Omsøkte tiltak begrunnes med at eksisterende uthus/anneks er i svært dårlig forfatning, og at
et uthus/anneks sammenhengende med eksisterende hytte vil forbedre hele eiendommens
estetiske verdi. Bruksarealet på hytta vil ikke øke.
Hytta har et BRA på 102m2, og uthus/anneks et BRA på 24,8m2. Til sammen 126,8m2. Det
aktuelle området er avsatt som LNF-område i kommuneplanen. Forslag til kommuneplanens
arealdel for Nore og Uvdal vest som var på høring i høst, gir anledning til bygging av spredt
fritidsbebyggelse på max. 100m2 BRA og uthus på 20m2 BRA.
Villreinnemnda gav i 2006 uttalelse i en sak på samme tomt. Dette gjaldt søknad om disp. for
et 30m2 stort tilbygg på hytta, slik at hytta fikk et BRA på 102m2. Her stilte nemnda seg
___________________________________________________________________________________________________________
Adresse:
Sentrum 20
3630 Rødberg
E-post:
[email protected]
Telefon:
92863693
1
negative til tilbygget pga. økt overnattingskapasitet og dermed økt ferdsel. Uthuset/annekset
ble bygget tidligere, og var ikke omtalt i denne saken.
Vurdering: Villreinnemnda skal uttale seg i forhold til villreininteressene i området, og
vektlegger i sin vurdering området sin betydning som leveområde og området sin følsomhet
ovenfor inngrep. Man vurderer også tiltaket i forhold til om det vil generere økt bruk og mer
ferdsel i området.
Omsøkte tiltak/eiendom ligger ca. 400m nord for Sønstevatn og ca. 2,5km nordvest for
Sønstevannsdammen og fylkesvei. Hytta ligger i et område med spredte hytter, primært eldre
hytter av moderat størrelse. Det går vei til hytta. Området ligger i sone C (Fjell og annen
utmark) i regional plan for Hardangervidda (2011-2025).
Utdrag fra regional plan for Hardangervidda:
§3.3. Fjell og annen utmark (Sone C)
Fritidsbebyggelse:
Det tillates ikke nye fritidsbygg. Det kan gis tillatelse til ombygg og mindre tilbygg på
eksisterende bygg, samt riving av gamle for oppføring av nye i liknende størrelse. Rammene
fastsettes endelig i kommuneplanene.
Imingfjell er et viktig leveområde for villrein, særlig i vinterbeiteperioden, og en viktig trekkvei til
Lufsjåtangen går på sørsiden av Sønstevann. GPS-posisjoner fra de siste 5 årene, hentet ut fra
dyreposisjoner.no, viser at villreinen bruker området rundt Sønstevann hyppig til beiting i
vinterhalvåret. Det er også i vinter (2015) observert villrein på Luftsjåtangen.
Omsøkte tiltak ser ikke ut til å føre til økt overnattingskapasitet. Man kan anta at bruken av hytta
vil øke noe, da omsøkte tiltak vil bli en helhetlig og bedre løsning enn den som er pr. i dag.
Tiltaket fører ikke til økt bruksareal på eiendommen. Eksisterende hytte og anneks/uthus er i dag i
øvre grense for hva kommuneplanens arealdel tillater. Villreinnemnda har mottatt kopi av
uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud i saken. Villreinnnemnda støtter Fylkesmannens vurdering
om at omsøkte tiltak kan aksepteres hvis størrelsen på tilbygget blir redusert. Villreinnemnda
ønsker at arealet tilpasses retningslinjene i kommuneplanen, på maksimum 100m2 BRA
fritidsbolig pluss 20m2 BRA uthus/anneks.
Vi ber også om at det tas hensyn til Naturmangfoldlovens §10 om samlet virkning av tiltak, da
Imingfjell er et viktig vinterbeiteområde, og nemnda ikke ønsker økt ferdsel inn i leveområdene
for villreinen.
___________________________________________________________________________________________________________
Adresse:
Sentrum 20
3630 Rødberg
E-post:
[email protected]
Telefon:
92863693
2
Forslag til Uttalelse:
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet kan ut ifra villreinhensyn akseptere omsøkte
tiltak. Villreinnemnda er sterkt kritisk til at omsøkte tiltak har areal utover det begrensingen i
kommuneplanen tilsier. Vi ber også om at det tas hensyn til Naturmangfoldlovens §10 om samlet
virkning av tiltak. Imingfjell er et viktig vinterbeiteområde for villreinen og dette fjellområdet er
allerede under sterkt press av ferdsel og aktivitet vinterstid.
Behandling i Villreinnemda:
Kommentarer til utforming av forslag til uttalelse. Uttalelse ble forandret og enstemmig
vedtatt.
Uttalelse:
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet kan ut ifra villreinhensyn akseptere omsøkte
tiltak. Villreinnemnda er sterkt kritisk til at omsøkte tiltak har areal utover det begrensingen i
kommuneplanen tilsier. Vi ber også om at det tas hensyn til Naturmangfoldlovens §10 om samlet
virkning av tiltak. Imingfjell er et viktig vinterbeiteområde for villreinen og dette fjellområdet er
allerede under sterkt press av ferdsel og aktivitet vinterstid.
Villreinnemnda ønsker å bli videre orientert i saken.
Med hilsen
Olav H. Opedal (s)
Leder
Live Sunniva Gladheim
Sekretær
___________________________________________________________________________________________________________
Adresse:
Sentrum 20
3630 Rødberg
E-post:
[email protected]
Telefon:
92863693
3
Nore og Uvdal kommune
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
17.02.2015
122/2 OG 8
2008/489
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Målfrid Toeneiet
Sluttbehandling av reguleringsplan ID 2014001 Hagalia
Utvalg
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk
Kommunestyret
04.06.2015
22.06.2015
Utvalgssak
23/15
Saken gjelder:
Sluttbehandling av reguleringsplan ID 2014001 Hagalia på gnr/bnr 122/2 og 122/8 i
Tunhovd
Fakta:
Forslag til reguleringsplan Hagalia ble vedtatt lagt ut til 2. gangs offentlig ettersyn ved
fagsjefens delegerte vedtak 365/14 datert 15.12.14.
Planforslaget er utarbeidet av Vidda Ressurs AS på vegne av grunneierne Ole Jørgen
Hallingstad og Frøydis Haga.
Et tidligere utkast av planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn 18.09.09. Statens
Vegvesen fremmet innsigelse til dette planforslaget, og planen er siden revidert som følge av
innsigelsen.
Planområdet ligger i Tunhovd, ca 2 km øst for Tunhovd sentrum, og ca 840 moh. Området
ligger i et lett skrånende nordøstvedt terreng med blandingsskog. Det finnes i dag 3 uregulerte
hytter innenfor planområdet.
Planen omfattes av kommunedelplan Tunhovd, vedtatt 19.06.06. Foreslåtte nye tomter er i
sin helhet plassert i område avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse i gjeldende
kommunedelplan. Avløpsanlegget er imidlertid foreslått lagt på et areal avsatt til LNFområde.
Planen vurderes å være i tråd med kommunedelplan Tunhovd, og omfattes ikke av forskrift
om konsekvensutredninger.
I tråd med kommunedelplanen foreslås det 15 nye hyttetomter i tillegg til de 3 eksisterende
tomtene. I forslag til reguleringsplan tillates hovedhytte inntil 150 m2 BRA og 6 meters
mønehøyde. Det foreslås 36 m2 BRA øremerket parkering, maksimalt 20 m2 uthus, samt
saltak med vinkel mellom 22-33 grader.
Området er kulturminneregistret, og det ble ikke registrert automatisk fredede kulturminner.
Planforslaget samler 3 avkjøringer fra Fv 214 i en felles avkjøring der siktforholdene er
innenfor gjeldende krav. Rekkefølgebestemmelser i planen sikrer stenging av eksisterende
avkjøringer før det tillates nye fritidsboliger i området. Det stilles også krav til dokumentasjon
av trafikkstøy i henhold til gjeldende støyretningslinjer før det tillates videre utbygging av
fritidsbebyggelse på tomt 1 og 2.
Risiko og sårbarhet for planområdet er vurdert. Det er ikke vurdert nødvendig å gå videre med
vurderinger av særskilte tema. Trafikksikkerheten bedres gjennom planforslaget.
Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanen. Vann skal skaffes gjennom
grunnboring. Utslipp av avløpsvann vil føres til et felles renseanlegg som er lokalisert øst i
planområdet.
Planområdet berører eksisterende skiløype fra Tunhovd som kobler seg inn på skiløypenettet i
Tunhovdåsen. Skiløypa som berøres av planarbeidet omlegges som følge av planen.
Planområdet er undersøkt i Miljødirektoratet sin Naturbase og Artsdatabankens artskart
28.11.14. Det er ikke registrert naturtyper eller arter innen planområdet som er viktige for å
opprettholde naturmangfoldet. Det er imidlertid registrert en forekomst av karplanten
«engbakkesøte» på setervoll sør for planområdet. Registreringen ble gjort i 2005, og arten er
registrert som «nær truet» i rødlista.
Veien inn i det planlagte hytteområde vil trolig føre til en beskjeden reduksjon av inngrepsfri
natur i sone 2 (1-3 km fra inngrep). Saksbehandler estimerer arealet som vil gå tapt til å være
ca 30 daa. Det vil ikke berøre inngrepsfritt område sone 1 (3-5 km fra inngrep) eller
villmarkspregede naturområder (>5 km fra inngrep).
Det er framforhandlet utbyggingsavtale i forbindelse med planarbeidet. Utbyggingsavtalen
omfatter opparbeiding av infrastruktur i forbindelse med stier og løyper.
Innen høringsfristen 09.02.15 ble det mottatt 6 uttalelser:
Geir Karlstad 126/41 (05.01.15)
 Eier hytte rett sør for planområdet. Som følge av planforslaget vil eksisterende
avkjøring stenges, og kobles til på ny vei med ny avkjøring. Etterlyser informasjon om
hvem som skal dekke kostnadene ved denne omleggingen. Hytteeier er ikke interessert
i å dekke kostnadene til ny vei, da han allerede har vei.
 Bemerker at det om vinteren kjøres skiløyper som går rett gjennom planområdet.
Sporene er en del av traseen «Tunhovdåsen rundt».
Berit Schäffer, gnr 124 bnr 2 fnr 61 (22.01.15)
Eier hytte i Tunhovdåsen, rett over veien for Hagalia. Frykter forurensning av
drikkevannskilden som er en 50 meter dyp brønn.
Svein Fossum (03.02.15)
Eier en av de eksisterende hyttene innenfor planen. Er skeptisk til at hans nåværende
avkjørsel fra Fv 214 blir stengt, og ønsker at denne opprettholdes. Ny adkomst blir betydelig
lengre, og det er ikke avtalt forhold som brøyting og vedlikehold.
Statens Vegvesen (03.02.15)
 Det reviderte planforslaget endret i samsvar med tidligere innsigelser.
 Byggegrense for hytte nr 1 har falt ut i det reviderte planforslaget, og det forutsettes
inntegnet på nytt med 15 meter avstand.
 Det er regulert kordesikt på motsatt side av fylkesvegen for avkjørselen, men
frisiktsone i avkjørselen mot syd må i tillegg tangere ytterkurven på fylkesvegen.
 Dersom byggegrense for tomt nr. 1 tegnes inn, og frisiktsone mot syd tangerer
ytterkurven på fylkesvegen har ikke lenger Statens Vegvesen innsigelse til planen.
Buskerud Fylkeskommune, Utviklingsavdelingen (04.02.15)
Planområdet er tidligere registrert, og det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner.
Buskerud Fylkeskommune har ingen merknader til planforslaget.
Fylkesmannen i Buskerud (05.02.15)
 Fylkesmannen anbefaler at rekkefølgebestemmelsen om støy knyttet til eventuell
videre utbygging av fritidsbolig 1 og 2 endres slik at det også henvises til
grenseverdiene i tabell 3 i klima og miljødepartementets retningslinje T-1442/2012.
 Fylkesmannen er av den oppfatning at denne saken ikke har konsekvenser for
nasjonale eller regionale miljøinteresser tilknyttet deres ansvarsområde. Fylkesmannen
ser imidlertid ikke bort fra at saken kan ha betydning for lokale miljøverdier. Det er
kommunens ansvar å ta hensyn til slike lokale interesser.
 Fylkesmannen anbefaler at det tillates å gjerde inn et begrenset areal i forbindelse med
bebyggelsen da et slikt gjerde vil kunne forebygge mulige konflikter mellom
eiere/brukere av bebyggelsen og dyr på utmarksbeite. Det er viktig at et slikt gjerde er
sauesikkert.
Planbeskrivelse, plankart og reguleringsbestemmelser er datert 23.03.15
Saksbehandlers vurdering:
Forslag til reguleringsplan Hagalia legges frem for vedtak i kommunestyret, jfr. plan- og
bygningsloven § 12-12.
Som følge av høringen har skiløype kommet inn på planforslaget. Traseen blir lagt om i
forhold til dagens situasjon. Omleggingen vurderes som en akseptabel løsning.
Flere av høringsuttalelsene går på privatrettslige forhold. Det etterlyses informasjon om hvem
som skal dekke kostandene ved omlegging av vei, samt dekking av kostnader ved brøyting og
vedlikehold ettersom adkomst blir betydelig lengre som følge av reguleringsplanen. Dette er
forhold som ikke berører plan- og bygningslovens myndighetsområde, men tiltakshavere
oppfordres til å gå i dialog med eksisterende hytteeiere for å finne gode løsninger og unngå
konflikter.
En nabo frykter forurensning av drikkevannskilde på Tunhovdåsen. Det er utarbeidet VA-plan
i tilknytning til planarbeidet, og det skal bygges felles renseanlegg. Det forutsettes at
utbyggingen ikke skal forurense grunnen i området.
Planen vurderes å være i tråd med kommunedelplan Tunhovd. Planområdet ligger gunstig til
nært eksisterende løypenett.
Planforslaget rydder opp i avkjøringer langs Fv 214, noe som vurderes positivt for
trafikksikkerheten i området.
Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og Artsdatabankens artskart. Det er
ikke registrert naturtyper eller arter i planområdet som er viktige for å opprettholde
naturmangfoldet. Det er imidlertid registrert en forekomst av den nær truede karplanten
«engbakkesøte» på setervoll sør for planområdet. «Engbakkesøte» er knyttet til
naturbeitemark, og siden planområdet i sin helhet ligger i skogsterreng vurderes ikke
reguleringsplanen å påvirke denne forekomsten. Derfor er det ikke påvist potensielle effekter
på naturmangfold ved planforslaget. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven §
8 vurderes dermed oppfylt, og føre-var-prinsippet i § 9 tillegges mindre vekt.
I henhold til § 10 skal den samlete belastningen økosystemet blir eller er utsatt for vurderes.
Planområdet er i tråd med kommunedelplanen, og den samlede belastningen vurderes
akseptabel. Det vurderes ikke nødvendig å foreta vurdering etter naturmangfoldloven §§ 1112.
Det ligger til rette for å sluttbehandle reguleringsplan ID 2014001 Hagalia.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens §§ 12-12 godkjenner kommunestyret reguleringsplan
ID 2014001 Hagalia. Planbeskrivelse, plankart og reguleringsbestemmelser er datert 23.03.15.
Vedlegg
1 Planbestemmelser Hagalia_23.03.2015
2 Planbeskrivelse Hagalia_23.03.2015
3 Plankart Hagalia 23.03.2015
Saksdokumenter:
Sakens øvrige dokumenter
REGULERING
SPLANHAGALIA, EIENDOMMENE
GNR/BNR/FNR
122/2 OG122/8/1 -3 I NORE
OGUVDALKOMMUNE.
Planbestemmelser
Planbestemmelser
PLANBESTEMMELSER FOR:
REGULERINGSPLAN HAGALIA, EIENDOMMENE Gnr/Bnr 122/2 OG
122/8 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.
§ 1. Avgrensning
1. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor det området som er vist med reguleringsgrense
på plankartet.
§2. Reguleringsformål
1. Området reguleres til følgende formål ihht. Plan- og bygningslovens § 12-5.

Bebyggelse og anlegg (§ 12-5 nr. 1)
- Fritidsbebyggelse
- Avløpsanlegg

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (§12-5 nr. 2).
- Veg
- Annen veggrunn – grøntareal

Landbruks-, natur- og friluftsformål (§ 12-5 nr. 5).
- friluftsformål
§3. Felles bestemmelser
1. Sammen med byggesøknaden skal det vedlegges utomhusplan i målestokk 1:500 som viser
plassering av omsøkte og fremtidige bygninger, parkeringsplasser og hvordan tomten tenkes
disponert. Utomhusplanen skal vise utforming og opparbeiding av terrenget.
2. Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene blir så små som mulig.
Skjemmende skjæringer og fyllinger skal unngås. Maks høyde på fylling settes til 1 meter.
Naturlig vegetasjon skal bevares så langt som mulig innenfor de respektive tomtene.
3. Tiltakshaver og utbygger har ansvar for å sette i stand naturmark. Det skal tilsås etter hvert
som utbyggingen blir ferdig. Stedegen matjord forutsettes brukt i størst mulig grad ved
reparering av sår i terrenget.
4. Alle kabler som føres inn i området, skal legges som jordkabel.
2
Planbestemmelser
5. Dersom det fremkommer automatisk fredede kulturminner i forbindelse med anleggsarbeid
eller annen virksomhet, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i
Fylkeskommunen varsles, jfr. Kulturminneloven § 8.2.
§4. Rekkefølgebestemmelser
1. Før det tillates nye fritidsboliger i området skal atkomstene til fritidsbolig 1 og 2 og
fritidsbolig sør for planområdet opparbeides og eksisterende avkjørsler direkte til
fylkesvegen stenges samt ny hovedatkomst opparbeides.
2. Ved eventuell videre utbygging av fritidsbolig 1 og 2 forutsettes det at trafikkstøy
dokumenteres i forhold til grenseverdiene i tabell 3 i Klima- og miljødepartementets
retningslinje T-1442/2012.
3. Det kan gis byggetillatelse til fritidsboliger før renseanlegg er oppført, men
ferdigattest/midlertidig brukstillatelse for fritidsboliger kan ikke gis før renseanlegg er
ferdigstilt.
§5. Område for bebyggelse og anlegg - fritidsbebyggelse
1. Det tillates oppført 1 fritidsbolig pr. tomt, med bruksareal (BRA) på inntil 150 m2. Det kan
oppføres uthus eller anneks som frittliggende bygning med bruksareal (BRA) på inntil 20 m2.
Det skal opparbeides parkeringsplass for minimum 2 biler pr. tomt. Biloppstillingsplasser er
inkludert i maks BRA med 36m2. Samlet BRA for tomtene settes til 206m2.
2. Fritidsbebyggelsens plassering på tomten, og utformingen av bygningen skal best mulig
tilpasses terreng og omgivelser.
3. Hovedmøneretningen skal følge landskapets terrengform (koter).
4. Uthus skal plasseres og utformes i nær tilknytning til fritidsboligene.
5. Mønehøyden skal ikke overstige 6 meter over gjennomsnitt ferdig planert terreng. Taket skal
være saltak med vinkel mellom 22 og 33 grader.
6. Fritidsboligene skal oppføres i bindingsverk. Utvendig treverk skal være i brune, brunsvarte,
eller mørke grå nyanser. Dører, vindskier og vindusomramming og/eller annen staffasje skal
ha lignende farger, eller farger som harmonerer godt med hovedfargen. Det skal ikke brukes
torv som taktekking av fritidsboliger.
7. Det er ikke tillatt med flaggstang.
8. Vann- og avløpsløsning skal opparbeides i tråd med VA-plan datert 14.10.14. Vann tillates
kun innlagt etter godkjent utslippssøknad.
9. Byggegrense for ny fritidsbebyggelse er 50 meter fra Fylkesveg 214, og 10 meter fra
adkomstveg.
3
Planbestemmelser
10. I tilknytning til bebyggelsen er det tillat å gjerde inn et begrenset areal for å forebygge mulige
konflikter mellom eiere/brukere av fritidsboliger og dyr på utmarksbeite.
§6. Område for bebyggelse og anlegg - avløpsanlegg
1. Innenfor arealformålet tillates, etter godkjent søknad, kun oppført bygninger med direkte
tilknytning til driften av avløpsanlegget.
§7. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur – veg og annen veggrunn
1. Avkjørsel fra F.v. 214 skal bygges i samsvar med gjeldende veinormaler og etter anvisning fra
veimyndighetene med fall ut fra fylkesveien de første to meterne og deretter maksimalt stige
2,5 % de første 10 m. Det må legges stikkrenne (D=300mm) under hovedatkomsten for
vannløp i grøft langs fylkesvegen.
2. Adkomstveg er privat veg, og har en regulert kjørebanebredde på 3.00 og 5.00 m. Veiskulder
og grøfter omfattes av veiens totale reguleringsbredde.
§8. Landbruks-, natur- og friluftsformål - friluftsformål
1. Naturmark i friluftsområdet skal i størst mulig grad bevares i sin opprinnelige tilstand. Det
skal i anleggsperioden ikke kjøres med tunge maskiner i unødvendig grad innenfor
friluftsområdet.
2. Masselagring og/eller deponier i forbindelse med anleggsarbeidet, skal skje hensynsfullt og
plasseres skånsomt på angitte plasser.
3. Ved nødvendig skjøtsel på vegetasjon som rydding av stier, veger etc. skal det gis
tillatelse/godkjenning gis av grunneier.
§8. Hensynssoner
1. I tilknytning til frisiktsonen ved avkjøringen til fylkesveg 214 skal det holdes fritt for
vegetasjon og/eller andre gjenstander som kan blokkere synsfeltet, etter krav til frisikt som
angitt i planen.
2. Uttak av grunnvann skal skje innenfor hensynssone for grunnvannsforsyning. Det kan i
området gjøres inngrep, og/eller oppføre installasjoner, som sikrer nødvendig uttak av
grunnvann.
23.03.2015
Vidda Ressurs AS
Landskapsarkitekt
Joar-André Halling
4
REGULERI
NGSPLANHAGALIA, EIENDOMMENE
GNR/BNR/FNR 122/2 OG122/8/1 -3
I NOREOGUVDALKOMMUNE.
Planbeskrivelse
Planbeskrivelse
Innholdsfortegnelse
1. Bakgrunn .......................................................................................................................... 4
1.1 Forslagsstiller og plankonsulent ..................................................................................... 4
1.2 Hensikt ............................................................................................................................ 4
1.3 Konsekvensutredning og planprogram .......................................................................... 4
2. Planstatus ......................................................................................................................... 5
3. Planprosessen......................................................................................................................... 5
3.1 Generelle forhold ........................................................................................................... 5
3.2 Prosessen........................................................................................................................ 5
3.3 Tidligere merknader ....................................................................................................... 5
4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold ................................................................ 6
4.1 Områdeavgrensning og lokalisering ............................................................................... 6
4.2 Bebyggelse og infrastruktur ........................................................................................... 6
4.3 Landskap og vegetasjon ................................................................................................. 7
4.4 Naturverdier og biologisk mangfold............................................................................... 8
4.5 Kulturminner og kulturmiljø ........................................................................................... 8
4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området ................................................................. 8
5. Ros-analyse ............................................................................................................................. 8
5.1 Metode ........................................................................................................................... 8
5.2 Sannsynlighetsvurdering ................................................................................................ 8
5.3 Konsekvensvurdering ..................................................................................................... 9
5.4 Risikomatrise .................................................................................................................. 9
5.5 Risiko- og sårbarhet for planområdet .......................................................................... 10
6. Beskrivelse av planforslaget ................................................................................................. 12
6.1 Arealformål og arealoppgave ....................................................................................... 12
6.2 Planløsning ................................................................................................................... 13
6.2.1 Bebyggelse- og anlegg ........................................................................................ 13
6.2.2 Samferdselsanlegg- og teknisk infrastruktur ..................................................... 13
2
Planbeskrivelse
6.2.3 Landbruks-, natur- og friluftsområder ............................................................... 13
6.2.4 Andre forhold – strømforsyning og sanitærteknisk standard ........................... 14
6.2.5 Andre forhold – skiløype .................................................................................... 14
7. Plankart................................................................................................................................. 16
8. Virkninger av planforslaget .................................................................................................. 17
8.1 Virkninger på landskapsbildet ...................................................................................... 17
8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold ...................................................... 17
8.3 Virkninger på omlegging av skiløypetrase ................................................................... 17
8.3 Virkninger på andre forhold ......................................................................................... 18
3
Planbeskrivelse
1. Bakgrunn
1.1 Forslagsstillerog plankonsulent
Påvegneav grunneierne Ole JørgenHallingstadog FrøydisHaga, 3544Tunhovd,har ViddaRessursAS
fått i oppdragå ferdigstillereguleringsplanfor Hagaliahyttefelt, eiendommenegnr/bnr/fnr 122/2 og
122/8/1 -3 i Tunhovd,Nore og Uvdalkommune.
1.2 Hensikt
Planenskalleggetil rette for ny friti dsbebyggelseinnenfor området H-11 i kommunedelplanfor
Tunhovdi Nore- og Uvdalkommune, vedtatt i kommunestyret19.06 2006,K-sak36/06. Utkasttil
plan har i en god stund ligget klart, men fullstendigebestemmelserog planbeskrivelsehar manglet.
Dette er nå utarbeidet, i tillegg til at planenskart og tekstlig innhold er produsert i henholdtil ny
plan- og bygningslov.
1.3 Konsekvensutredningog planprogram
Planen omfattes ikke av krav til planprogramog tilhørendekonsekvensutredning,
da den i
hovedtrekkfølger kommunedelsplanes
arealdisponering. Et unntak er et mindre område hvor
avløpsanleggeter tenkt plassert.Dette visessom LFNR
-område i kommunedelplanen,en del av 50
meter sonenfra nærmestebekk. Slikplanleggerser det vil plasseringav avløpsanleggetikke ha noen
negativekonsekvenserfor omgivelsene, og værelite synligi terrenget. Etter en helhetligvurderinger
dette ogsådet best egnedestedet å renseavløpsvann.Selvom planenpå grunnlagav dette ikke vil
konsekvensvurderes,skaldet likevel foretas en kvalitativ vurderingog beskrivelseav de virkninger
planenkan ha for miljø og samfunn.Blant annet skalkravenei naturmangfoldlovenkap. II vurderes. I
tillegg hjemler plan- og bygningsloven§ 4-3 krav til risiko- og sårbarhetsanalyse
for alle planer som
leggertil rette for utbygging.
Figur 1 Utsnitt fra kommunedelplan for Tunhovd (K -sak 36/06) viser arealdisponeringenfor området H -11, og
områdenerundt (nore-og-uvdal.kommune.no)
4
Planbeskrivelse
2. Planstatus
I henhold til gjeldene kommunedelplan for Tunhovd (K-sak 36/06) vises området H-11 som framtidig
fritidsbebyggelse med en kvote på 15 nye tomter. En mindre del av området i nord vises som LNFR.
3. Planprosessen
3.1 Generelle forhold
Halling Konsult AS har tidligere vært engasjert i utarbeidelsen av plankart. Dette var en digitalisering
av en allerede utarbeidet reguleringsplan (analog plan), og samtidig ble det lagt inn frisiktsoner i
avkjøring til fylkesvei 214. Revideringen som nå utføres av Vidda Ressurs AS baserer seg på plankartet
og bestemmelsene, men er nå revidert i henhold til ny plan- og bygningslov. Dette innebærer en
mindre korrigering av arealformål med tilhørende bestemmelser. I tillegg er nye krav fra loven, blant
annet ROS-analyse, implementert i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Vidda Miljø har
utarbeidet vann- og avløpsplan for planområdet. Denne temaplanen for vann- og avløp følger som
eget vedlegg til planbeskrivelsen.
3.2 Prosessen
Kunngjøring av oppstart av planarbeidet ble varslet i Laagendalsposten 24.08.1999. I samme periode
ble overordnede myndigheter, naboer og berørte varslet med brev. Planen ble 1. gangs behandlet i
det faste utvalget for plansaker 18.09.08, men ble ikke fremmet til høring og utlagt til offentlig
ettersyn. Kulturminneundersøkelse er gjennomført innenfor planområdet 30.09.2009.
3.3 Tidligere merknader
Statenes Vegvesen fremmet innsigelse til planen, hvor det pekes på følgende forhold (sitat i fra brev
til Halling Konsult, datert 10.06.2011):
1. Kurvatur på hovedadkomst er for krapp, mangelfull bredde og hjørneavrundinger er ikke angitt.
2. Arealet som er avsatt til fylkesvei 214 er for smalt, og frisiktsonene må innlemmes innenfor
plangrensen også for arealer som er innenfor siktsonen.
3. Statens Vegvesen ser det som hensiktsmessig å vurdere eksisterende avkjørsler i forbindelse med
en reguleringssak (hytte 1 og 2), samt avkjøring til området for renseanlegg.
4. Atkomst i nordøst på motsatt side av vegen for planområdet må dokumenteres å kunne bli i
samsvar med vegnormalene.
De fleste av de ovennevnte forholdene er blitt endret i det nye plankartet utført av Halling Konsult
AS. I et nytt brev datert 12.10.2011 peker Statens Vegvesen på hva som videre må gjøres, og som vil
gjøre at de kan trekke innsigelsen, sitat:
«Det må tas inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer at ovennevnte avkjørselssanering
gjennomføres før nye hytter tas i bruk, samt en bestemmelse som forutsetter dokumentasjon av
trafikkstøy i henhold til gjeldene støyretningslinjer før det tillates videre utbygging av
fritidsbebyggelse på hytte 1 og 2» (sitert brev Statens Vegvesen 12.10.2014) I planbestemmelsene er
dette tatt til følge.
5
Planbeskrivelse
4. Beskrivelseav planområdet,eksisterende forhold
4.1 Områdeavgrensning
og lokalisering
Planområdetligger på ca. 840 moh. i Nore og Uvdalkommune, ca. 2 km øst for Tunhovd sentrum like
nord for fylkesvei214 i retning Nesbyen. Avgrensningenav planenfølger deler av eiendomsgrensene
til gnr/bnr 122/2 i nord og sør, og i retning fylkesvei214 i øst.
Figur 2. Planområdets avgrensninger markert på kartet .
4.2 Bebyggelseog infrastruktur
Planområdet består i dagav 3 fritidsboliger,hvoravalle har direkte atkomst til fylkesvei214. I
influensområdet, spesieltmot øst, er det i tillegg flere hyttefelt , blant annet Tunhovdåsenhyttefelt
eid av Nore og Uvdalkommune.
Figur 3. Viser eksisterendetrafikksituas jon, fylkesvei 214 (googlemaps.no/googlestreet view).
6
Planbeskrivelse
Figur 4. Viser en av de eksisterendefritidsboligene innenfor planområdet.
4.3 Landskapog vegetasjon
Ifølge det nasjonalereferansesystemettil Skog- og landskaper planområdeten del av
landskapsregionen
«Fjellskogeni Sør-Norge», og er ogsåen del av et storskalalandskapsromved
Tunhovd- og Pålsbufjorden. Hytteområdeter videre lokaliserti et lett kupert, og østlig hellende
terreng langsmed fylkesvei214.
Vegetasjonener videre karakterisertmed blandingsskogav furu og gran,og med et feltsjikt
beståendeav lyng og mose.Løsmassedekke
er forholdsvis tynt med en god del moreneavsetninger,
med islett av fjellblotninger,og i den vestligedelen av planområdet, er det i tillegg dominerendemyr.
Figur 5. Karakteristisk vegetasjon
7
Planbeskrivelse
4.4 Naturverdier og biologisk mangfold
I følge basene til miljostatus.no viser et temakart at området er en del av et forvaltningsområde for
gaupe. Det finnes ingen annen registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og
naturtyper for sårbare arter.
4.5 Kulturminner og kulturmiljø
Det er gjennomført kulturminneundersøkelse 30.09.09, og det ble ikke registrert automatisk fredede
kulturminner i planområdet.
4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området
Det er innenfor planområdet i liten grad stier, veier eller løypenett som hyppig blir brukt i forbindelse
med rekreasjonsformål. Et unntak er imidlertid skiløypen fra Tunhovd som er en del av
skiløypetrasen «Tunhovdåsen», og som krysser området på vinterstid. Området for øvrig er del av et
større friluftslivsområde i Tunhovdåsen, som benyttes av hyttefolk og fastboende. Mesteparten av
planområdet vest for de tre eksisterende fritidsboligene, og fylkesvei 214, er i dag inngrepsfrie, og
fremstår som et forholdsvis lite brukt område.
5. Ros-analyse
5.1 Metode
I følge plan- og bygningsloven § 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en
risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som
utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden
som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder
«Samfunnssikkerhet i arealplanlegging – kartlegging av risiko og sårbarhet». I denne veilederen
vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. Noe av
dette vil videre bli utdypet under kapittelet om virkninger av planforslaget.
5.2 Sannsynlighetsvurdering
1
2
3
4
Begrep
Lite sannsynlig
Mindre sannsynlig
Sannsynlig
Meget sannsynlig
Frekvens
Mindre enn en gang i løpet av 50 år.
Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år.
Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år.
Mer enn en gang i løpet av ett år.
8
Planbeskrivelse
5.3 Konsekvensvurdering
1
Ufarlig
Ingen personskader. Ingen skader på miljø.
2
En viss fare
Få og små personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø.
3
Kritisk
4
Farlig
5
Katastrofalt
Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale
konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år.
Alvorlige skader/ en død. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser
med restitusjonstid på mer enn 1 år.
En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig
miljøskade.
5.4 Risikomatrise
Ufarlig
En viss fare
Kritisk
Farlig
Meget
sannsynlig
Sannsynlig
Mindre
sannsynlig
Lite sannsynlig
Forklaring til risikomatrise:
Akseptabel risiko – grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes.
Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko.
Uakseptabel risiko – rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt.
9
Katastrofal
Planbeskrivelse
5.5 Risiko- og sårbarhet for planområdet
Naturbaserte hendelser
Hendelse
Snø, eller
steinskred?
Utglidning, ras,
skred og/eller
annen geoteknisk
ustabilitet?
Radongass i
grunnen?
Flom?
Vindutsatt?
Nedbørsutsatt?
Skog- og lyngbrann?
Annet?
ROSanalyseres
nærmere etter
vurdering eller
relevans?
Sannsynlighet
Konsekvens
Risiko
Tiltak
Risiko
Tiltak
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Natur, kultur og landskapsbilde
Hendelse
ROSanalyseres
nærmere etter
vurdering eller
relevans?
Sannsynlighet
Konsekvens
Sårbar flora eller
fauna?
JA
Mindre
sannsynlig
En viss fare
Kulturminner
og/eller kulturmiljø?
JA
Lite sannsynlig
En viss fare
Viktige landskap og
omgivelser,
forringet landskapsbilde ved
utarbeidelse av plan
JA
Mindre
sannsynlig
En viss fare
Annet?
Nei
10
I bestemmelsene er
det tatt hensyn til
bevaring av
naturmark.
Kulturminneloven
§8,2.
Det vil i
bestemmelsene
vektlegges god
terrengtilpasninger
av vei, tomter og
fritidsboliger.
Planbeskrivelse
Farlige omgivelser
Hendelse
ROSanalyseres
nærmere etter
vurdering eller
relevans?
Sannsynlighet
Konsekvens
Ja
Mindre
sannsynlig
Kritisk
Ny adkomstvei til
fylkesvei 214 skal
etableres. Tre
eksisterende
avkjørsler stenges.
Ja
Mindre
sannsynlig
En viss fare
Blir bygget godkjent
renseanlegg for
avløp.
Finnes det regulerte
vannmagasin med
spesiell fare for
usikker is i
nærheten?
Terrengformasjoner
eller landskapsformer som kan
være farlig (stup,
gruver, sjakter
etc.?)
Påvirkning av
høyspentmaster
(elektromagnetiske
felt), og klatrefare
Trafikkfarlige
forhold og farer
forbundet med bruk
av transportnett for
gående, syklende og
kjørende?
Forurensning, luft
og grunn?
Nei
Annet?
Nei
Risiko
Tiltak
Nei
Nei
11
Planbeskrivelse
Diverse forhold
Hendelse
Spesielt farlig
anlegg?
Tilkomstruter for
utrykningskjøretøy,
ved brann etc.?
Tilstrekkelig
slokkevannsforsyning?
Er området
forurenset fra
tidligere bruk?
Er tiltaket i seg selv
et terrormål, eller
finnes det steder i
nærheten?
Støyforhold?
ROSanalyseres
nærmere etter
vurdering eller
relevans?
Sannsynlighet
Konsekvens
Ja
Lite sannsynlig
Kritisk
Ja
Lite sannsynlig
Kritisk
Lite sannsynlig
Ufarlig
Risiko
Tiltak
Nei
Bedre atkomstvei
inn til område er
planlagt.
Ingen tiltak.
Nei
Nei
Ja
6. Beskrivelse av planforslaget
6.1 Arealformål og arealoppgave
Planområdet reguleres til:
Bebyggelse og anlegg (§12-5 nr. 1)
 Fritidsbebyggelse (18113,611 m2)
 Avløpsanlegg (1559,888 m2)
 Skiløypetrase (1732.704 m2)
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (§12-5 nr. 2)
 Veg (10355,694 m2)
 Annen veggrunn – grøntareal (1327,327 m2)
Landbruks-, natur- og friluftsformål (§12-5 nr. 5)
 Friluftsformål (58357.746 m2)
12
Ingen spesielle
tiltak. En del av
naturmarken søkes
bevart i området,
kan skjerme mot
vei.
Planbeskrivelse
6.2 Planløsning
6.2.1 Bebyggelse- og anlegg
Planforslaget viser en lokalisering av 15 nye tomter i henhold til kommunedelplanen for Tunhovd.
Alle tomtene skal lokaliseres rundt en felles atkomstvei.
Det er viktig at tomtene får en god plassering i terrenget og at skjæring og fylling utføres på en
skånsom måte. I denne sammenheng legges det også vekt på mest mulig bevaring av naturmark
innenfor tomtegrensene.
Maksimalt tillatt utnytting av tomten er på samlet bruksareal (BRA) inntil 206 m2. Dette fordeler seg
på følgende måte: maksimalt en oppført fritidsbolig per tomt på BRA 150 m2 , og eventuelt et
frittliggende uthus eller anneks på bruksareal (BRA) på inntil 20m2. Det legges opp til maksimalt to
biloppstillingsplasser pr. tomt med totalt bruksareal (BRA) på 36 m2.
I planforslaget legges det opp til en mønehøyde på 6 meter over gjennomsnittlige ferdig planert
terreng, og en takvinkel mellom 22 og 33 grader. Fritidsboligenes plassering på tomten skal ses i
hensyn til omgivelsene.
6.2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Atkomstveien er godt forankret i terrenget, og det er tatt hensyn til plasseringen med ønsket om å
bevare landskapets karakter, og samtidig å få til god tomteplassering.
Kjørebane er regulert til 3 og 5 meters bredde. I tillegg vil veiskulder, grøfter og eventuelt større
fyllinger falle inn under dette formålet. Veiens stigningsforhold og utforming, vil de fleste steder
være akseptabel i henhold til universell utforming.
Det skal anlegges en ny, felles atkomstvei inn til området. Atkomstene for de eksisterende
fritidsboligene til fylkesveien vil ikke lenger bli benyttet.
Dimensjonering av kryssløsning ved fylkesvei 214 skal følge Statens Vegvesens retningslinjer som ble
gitt ved innsigelsen.
6.2.3 Landbruks-, natur- og friluftsområder
Det er ønskelig å bevare mest mulig naturmark rundt bebyggelsen, både som en grønn buffer mellom
fritidsboliger, men også å skape en kontinuitet av naturmark fra fritidsbebyggelsen til
friluftsområdene utenfor planområdet.
Bevaring av naturmark rundt bebyggelsen er også et viktig ledd for å hindre uheldige silhuettvirkninger og unødig eksponeringer av bebyggelsen i landskapet.
13
Planbeskrivelse
6.2.4 Andre forhold – strømforsyning og sanitærteknisk standard
Det har blitt laget en egen vann- og avløpsplan med utfyllende beskrivelse som viser prinsipper for
vannforsyning og avløpsteknologi. I feltet vil det tilrettelegges for høy standard fritidshytter med
innlagt vann. Vann skaffes hovedsakelig gjennom grunnboring. Utslipp av avløpsvann vil føres til et
felles renseanlegg som vil bli lokalisert helt øst i planområdet, nær fylkesveg 214. Hovedtrekk og
konklusjon fra VA-planen finnes under:
-
Det ligger godt til rette for vannforsyning ved boring av fjellbrønner.
-
Hver enkelt brønn bør kapasitetstestes, men data fra nabobrønner gir indikasjoner om at
behovet for flere brønner neppe ikke er aktuelt.
-
Det bør etableres hensynssone for uttak av drikkevann.
For å hindre konflikt mellom uttak av drikkevann, bør følgende gjennomføres:
-
Avstanden mellom der hvor det skal bores og der hvor renset avløpsvann skal slippes ut, skal
være lengst mulig, men bør aldri være kortere enn 100 m.
-
Det skal alltid bores oppstrøms utslippsstedet.
-
Planlegging av boring skal sees i sammenheng med planlegging av avløpsanlegg.
-
Renseanlegg som bygges skal tilfredsstille de strengeste krav til utslipp i følsomme områder.
-
Utbyggingen av renseanlegg og planleggingen av boring bør være en integrert del av
byggeprosessen.
-
Det bør stilles faglige krav til planlegger og utførende av renseanlegget.
Fritidsboligene vil få strøm som føres inn i området som jordkabel.
6.2.5 Andre forhold – skiløype
I samarbeid med grunneier og Tunhovd løypelag har skiløyetraseen blitt lagt om for å bedre tilpasses
nyanlagte tomter og veger i planområdet.
14
Planbeskrivelse
Figur 6. Temakart for vann og avløp
15
Planbeskrivelse
7. Plankart
Figur 7. Plankart
16
Planbeskrivelse
8. Virkninger av planforslaget
Planen skal ikke konsekvensvurderes, men det er likevel gjennomført kvalitative vurderinger av noen
av temaene fra ROS-analysen.
8.1 Virkninger på landskapsbildet
Slik planlegger ser det, vil planen vil ikke ha noen negative konsekvenser for sine omgivelser, da
fritidsboligene vil ligge tilbaketrukket i skogen, og inngrepene tilpasses eksisterende terreng. Selv om
området ligger i en noe slak helning mot øst, vil eksponering av fritidsboligene være av et minimalt
omfang, og med liten fjernvirkning forøvrig.
8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold
Det er satt krav i naturmangfoldloven kapittel II om redegjørelse for naturmangfoldet, og at
eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. Da det ikke er funnet andre opplysninger om naturverdier
og biologisk mangfold som er sårbare i denne sammenheng, vurderes det at tiltaket ikke vil ha
negative konsekvenser. Det er likevel, under planleggingen, tatt hensyn til «føre-var prinsippet» i
NML § 9. Dette er tildels tatt inn i bestemmelsene, ved at naturmarken i størst mulig grad skal
bevares, også innenfor private tomter, og at terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig.
Sett i et landskapsøkologisk perspektiv vil dette kunne bidra til mindre fragmentering av potensielt
viktige biotoper som ikke er dokumentert, men som kan eksistere, og derfor mer sannsynlighet for at
disse opprettholdes i fremtiden (NML § 4 og § 5).
I vann- og avløpsplanen er det også tatt høyde for å finne områder for drikkevannsuttak som ved
tilstrekkelig uttak av vannmengde ikke påvirker grunnvannsforekomsten negativt, noe som i teorien
kunne forringet og endret et økosystem for de arter som lever der.
8.3 Virkninger på omlegging av skiløypetrase
Endring av skiløypetrase vil etter planleggers syn ikke har noen negative konsekvenser for
allmennheten. Ny løypetrase vil fremdeles krysse planområdet i nord-sørlig retning, men anlegges
lengre øst parallelt med fylkevegen, før den går dypere inn i skogen nordover. Skiløypen vil deretter
kople seg på eksisterende trase utenfor planområdet i nord. Ny skiløype vil fremdeles være like
tilgjengelig for allmennheten, og må anses som positiv også for nye fritidsbebyggelse ved å ha en
løype i nærområde.
17
Planbeskrivelse
Figur 8. Eksisterende skiløype (rød strek) anlegges i østlig retning (blå strek), og kopler seg på eksiterende skiløype
utenfor planavgrensningen i nord.
8.4 Virkninger på andre forhold
I tråd med Statens Vegvesen sine føringer legger planen vekt på bedre trafikale forhold med én felles
atkomstveg inn til området. Fjerning av flere mindre atkomster fra de tre eksisterende fritidsboliger
vil bidra til en mer trafikksikkerhetsvennlig og oversiktlig atkomst/kryssløsning mot fylkesvei 214.
23.03.2015
Vidda Ressurs AS
Landskapsarkitekt
Joar-André Halling
18
Nore og Uvdal kommune
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
21.04.2015
122/2 OG 8
2008/489
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Målfrid Toeneiet
Godkjenning av utbyggingsavtaler - reguleringsplan ID 2014001 Hagalia
Utvalg
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk
Kommunestyret
04.06.2015
22.06.2015
Utvalgssak
24/15
Saken gjelder:
Godkjenning av forslag til utbyggingsavtale mellom Nore og Uvdal kommune og utbyggerne
av reguleringsplan Hagalia: Frøydis Haga, Ole Jørgen Hallingstad og Gerd Tove Hallingstad.
Fakta:
Reguleringsplan ID 2014001 Hagalia skal sluttbehandles i kommunestyret 22.06.15.
I tilknytning til reguleringsplanarbeidet er det utarbeidet forslag til utbyggingsavtale i tråd
med kommunestyrets forutsetningsvedtak om utbyggingsavtaler i K-sak 46/07, og prinsippsak
om bruk av utbyggingsavtaler og infrastrukturfond i K-sak 9/12.
Forslag til utbyggingsavtaler ble lagt ut til offentlig ettersyn 24.02.15 med høringsfrist
31.03.15, jfr. plan- og bygningslovens § 17-4. Kommunen har ikke mottatt merknader til
avtalen.
Saksbehandlers vurdering:
Forslag til utbyggingsavtaler er i tråd med kommunestyrets forutsetningsvedtak om
utbyggingsavtaler i K-sak 46/07, og prinsippsak om bruk av utbyggingsavtaler og
infrastrukturfond i K-sak 9/12. Mal for utbyggingsavtale vedtatt i K-sak 85/12 ligger til grunn
for forslagene til utbyggingsavtaler.
Rådmannens forslag til innstilling:
Kommunestyret godkjenner utbyggingsavtale mellom Nore og Uvdal kommune og Frøydis
Haga for reguleringsplan ID 2014001 Hagalia. Avtalen er datert 17.02.15.
Kommunestyret godkjenner utbyggingsavtale mellom Nore og Uvdal kommune og Ole
Jørgen Hallingstad og Gerd Tove Hallingstad for reguleringsplan ID 2014001 Hagalia.
Avtalen er datert 17.02.15.
Rådmannen får fullmakt til å underskrive avtalen.
Vedlegg:
Utbyggingsavtale mellom Nore og Uvdal kommune og Frøydis Haga.
Utbyggingsavtale mellom Nore og Uvdal kommune og Ole Jørgen Hallingstad og Gerd Tove
Hallingstad.
Nore og Uvdal kommune
Næring, miljø og kommunalteknikk
Deres ref:
Vår ref:
Saksbeh:
MÅT, 31024606
Arkivkode:
L80
Dato:
17.02.2015
UTBYGGINGSAVTALE
1
GENERELT
1.1
Parter
Utbygger:
Kommune:
1.2
Frøydis Haga (org nr: 871 112 142 / p.nr: …………………….)
Nore og Uvdal kommune (org. nr: 964950946)
Definisjoner
Grønn infrastruktur:

Eksempelvis skiløyper, turstier, badeplasser, akebakker, lekeplasser,
skianlegg, båtbrygger, fisketiltak, sykkelstier, informasjonstiltak,
tilrettelegging for brukere med funksjonshemming.
Teknisk infrastruktur:
 Eksempelvis utfartsparkering og stasjon for bobiltømming, investeringer som
tråkkemaskin og løypeprepareringsutstyr.
1.3
Formål
Utbyggingsavtalen skal ha som formål å sikre at det etableres felles infrastruktur for å
gjøre Nore og Uvdal kommune til en konkurransedyktig reiselivsdestinasjon.
Avtalen gjelder infrastruktur i tilknytning til planområdet.
1.4
Geografisk avgrensning
Avtalen omfatter reguleringsplan ID 2014001 Hagalia.
1.5
Hjemmelsgrunnlag
Rettslig hjemmel for utbyggingsavtalen er

Plan- og bygningsloven av 27.06.2008 nr 71 (Pbl) kapittel 17 – Utbyggingsavtaler

Kommunestyrets prinsippvedtak (forutberegnelighetsvedtak) i sak 46/07
2
INFRASTRUKTUR
2.1
Tilrettelegging for skiløyper og turstier
Utbygger skal tilrettelegge for at det sikres arealer som benyttes til hovedløypetrasé,
adkomstløyper og turstier jfr. godkjent reguleringsplan.
2.2
Intern infrastruktur
Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til planområdets
interne bruk.
2.3
Anleggsbidrag til infrastrukturfondet

Salg av tomter: 5 % av tomteverdi på skjøte

Leiligheter: 5 % av tomteverdi pr leilighet

Festet grunn: 5 % av festeavgift X 25 eller 5 % av tomteverdi

Salg av utleiehytter: 5 % av tomteverdi
Utbygger forplikter seg til å varsle kommunen innen 30 dager etter salg av
enheter/tomter. Kommunen utsteder faktura på bakgrunn av oppgitt beløp.
Punkt 2.3 bortfaller ved dokumentert avtale med infrastrukturselskap som er
forhåndsgodkjent av kommunen.
2.4
Bruk av infrastrukturfondet
Fondet skal brukes til følgende ikke-kommersielle fellestiltak utenfor planområdet
som øker trivselen i hytteområdene (ikke uttømmende liste):

Markpreparering, omlegging, investeringer på skiløyper og turstier

Opprusting av eksisterende skiløyper og turstier

Løypebruer, kulverter og lignende

Opparbeiding av felles badeplasser, sykkelstier, akebakker, lekeplasser og
lignende

Fisketiltak

Informasjonstiltak

Enhetlig skilting av veger, stier og løyper

Tilrettelegging for brukere med funksjonshemming

Opparbeidelse av utfartsparkering og etablering av stasjon for bobiltømming
Fondet kan brukes til tiltak i planområdet dersom viktige knutepunkter for sti- og
skiløypenett faller innenfor dette. Grønn infrastruktur i planområdet som er åpen for
allmennheten kan støttes.
2.5
Innbetaling og forvaltning
Infrastrukturfondet forvaltes av kommunen eller den kommunen bemyndiger. Fondet
er øremerket Tunhovd sti- og løypeområde.
Anleggsbidragene er fritatt mva. Beløpet betales til Nore og Uvdal kommune, og skal
innbetales fortløpende ved salg av enheter/tomt.
3
DIVERSE
3.1
Transport av avtalen
Ønsker utbygger å foreta transport av avtalen, skal det godkjennes skriftlig av
kommunen.
Utbyggingsavtalen følger utbyggingsselskapet, og gjelder til hele prosjektet er
ferdigstilt.
3.2
Varighet
Fra avtalen er inngått til samtlige forpliktelser er fullført.
3.3
Tinglysning
Avtalen skal tinglyses på gnr 122 bnr 2. Kostnader ved tinglysningen dekkes av
partene med hver sin halvdel.
3.4
Tvisteløsning
Tvister søkes løst i henhold til Norsk Standard, NS 8405 pkt. 43.
3.5
Godkjennelse
Denne avtale er inngått med politisk godkjennelse i Nore og Uvdal kommunestyre.
3.6
Driftsavtaler
Det oppfordres til at det inngås avtale mellom utbygger og tomtekjøper om midler til
drift av grønn infrastruktur.
Sted/dato_______________
_________________
Frøydis Haga
Utbygger/Grunneier
_____________________
Alexander Ytteborg
Rådmann
Nore og Uvdal kommune
Nore og Uvdal kommune
Næring, miljø og kommunalteknikk
Deres ref:
Vår ref:
Saksbeh:
MÅT, 31024606
Arkivkode:
L80
Dato:
17.02.2015
UTBYGGINGSAVTALE
1
GENERELT
1.1
Parter
Utbygger:
Kommune:
1.2
Ole Jørgen Hallingstad
(p.nr: ………………………..)
Gerd Tove Hallingstad
(p.nr: ………………………..)
Nore og Uvdal kommune
(org. nr: 964950946)
Definisjoner
Grønn infrastruktur:

Eksempelvis skiløyper, turstier, badeplasser, akebakker, lekeplasser,
skianlegg, båtbrygger, fisketiltak, sykkelstier, informasjonstiltak,
tilrettelegging for brukere med funksjonshemming.
Teknisk infrastruktur:
 Eksempelvis utfartsparkering og stasjon for bobiltømming, investeringer som
tråkkemaskin og løypeprepareringsutstyr.
1.3
Formål
Utbyggingsavtalen skal ha som formål å sikre at det etableres felles infrastruktur for å
gjøre Nore og Uvdal kommune til en konkurransedyktig reiselivsdestinasjon.
Avtalen gjelder infrastruktur i tilknytning til planområdet.
1.4
Geografisk avgrensning
Avtalen omfatter reguleringsplan ID 2014001 Hagalia.
1.5
Hjemmelsgrunnlag
Rettslig hjemmel for utbyggingsavtalen er

Plan- og bygningsloven av 27.06.2008 nr 71 (Pbl) kapittel 17 – Utbyggingsavtaler

Kommunestyrets prinsippvedtak (forutberegnelighetsvedtak) i sak 46/07
2
INFRASTRUKTUR
2.1
Tilrettelegging for skiløyper og turstier
Utbygger skal tilrettelegge for at det sikres arealer som benyttes til hovedløypetrasé,
adkomstløyper og turstier jfr. godkjent reguleringsplan.
2.2
Intern infrastruktur
Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til planområdets
interne bruk.
2.3
Anleggsbidrag til infrastrukturfondet

Salg av tomter: 5 % av tomteverdi på skjøte

Leiligheter: 5 % av tomteverdi pr leilighet

Festet grunn: 5 % av festeavgift X 25 eller 5 % av tomteverdi

Salg av utleiehytter: 5 % av tomteverdi
Utbygger forplikter seg til å varsle kommunen innen 30 dager etter salg av
enheter/tomter. Kommunen utsteder faktura på bakgrunn av oppgitt beløp.
Punkt 2.3 bortfaller ved dokumentert avtale med infrastrukturselskap som er
forhåndsgodkjent av kommunen.
2.4
Bruk av infrastrukturfondet
Fondet skal brukes til følgende ikke-kommersielle fellestiltak utenfor planområdet
som øker trivselen i hytteområdene (ikke uttømmende liste):

Markpreparering, omlegging, investeringer på skiløyper og turstier

Opprusting av eksisterende skiløyper og turstier

Løypebruer, kulverter og lignende

Opparbeiding av felles badeplasser, sykkelstier, akebakker, lekeplasser og
lignende

Fisketiltak

Informasjonstiltak

Enhetlig skilting av veger, stier og løyper

Tilrettelegging for brukere med funksjonshemming

Opparbeidelse av utfartsparkering og etablering av stasjon for bobiltømming
Fondet kan brukes til tiltak i planområdet dersom viktige knutepunkter for sti- og
skiløypenett faller innenfor dette. Grønn infrastruktur i planområdet som er åpen for
allmennheten kan støttes.
2.5
Innbetaling og forvaltning
Infrastrukturfondet forvaltes av kommunen eller den kommunen bemyndiger. Fondet
er øremerket Tunhovd sti- og løypeområde.
Anleggsbidragene er fritatt mva. Beløpet betales til Nore og Uvdal kommune, og skal
innbetales fortløpende ved salg av enheter/tomt.
3
DIVERSE
3.1
Transport av avtalen
Ønsker utbygger å foreta transport av avtalen, skal det godkjennes skriftlig av
kommunen.
Utbyggingsavtalen følger utbyggingsselskapet, og gjelder til hele prosjektet er
ferdigstilt.
3.2
Varighet
Fra avtalen er inngått til samtlige forpliktelser er fullført.
3.3
Tinglysning
Avtalen skal tinglyses på gnr 122 bnr 8. Kostnader ved tinglysningen dekkes av
partene med hver sin halvdel.
3.4
Tvisteløsning
Tvister søkes løst i henhold til Norsk Standard, NS 8405 pkt. 43.
3.5
Godkjennelse
Denne avtale er inngått med politisk godkjennelse i Nore og Uvdal kommunestyre.
3.6
Driftsavtaler
Det oppfordres til at det inngås avtale mellom utbygger og tomtekjøper om midler til
drift av grønn infrastruktur.
Sted/dato_______________
___________________________
Ole Jørgen Hallingstad
Utbygger/Grunneier
___________________________
Gerd Tove Hallingstad
Utbygger/Grunneier
_____________________
Alexander Ytteborg
Rådmann
Nore og Uvdal kommune
Nore og Uvdal kommune
Rødberg
Arkiv
Saksmappe
Avd.
:
:
:
:
Saksbehandler
:
22.05.2015
157/9
2015/461
Næring, miljø og
kommunalteknikk
Silje Ljøterud Bergan
Søknad om kommunalt tilskudd og rentefritt lån til bygging av melkerom,
smittesluse og oppgradering av uteareal m.m på gnr/bnr 157/9 Teigen
Utvalg
MØTEBEHANDLING:
Møtedato
Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk
04.06.2015
Utvalgssak
25/15
Saken gjelder:
Søknad om tilskudd og rentefritt lån til oppgradering/bygging av melkerom, smittesluse,
gjødseltrekk, samt takoverbygg og støpt dekke til uteareal. Det vises til søknad datert
21.4.2015.
Fakta:
Ole Petter og Anne Beate R. Teigen søker om 7 % tilskudd og 10 % rentefritt lån til
oppgradering av melkerom, smittesluse samt å få på plass tilstrekkelig antall innganger for
tankbilsjåfør, veterinær og andre besøkende. Det søkes også om tilskudd til nytt gjødseltrekk
og til oppgradering av utearealet ved driftsbygningen med støpt dekke og delvis takoverbygg.
Det drives melkeproduksjon med ca. 18 års kyr på gården og de har pr d.d. en melkekvote på
ca. 121 000 liter. Gården har fullt påsett av alle ungdyra, nytt kaldfjøs for oppfôring av inntil
40 ungdyr og nytt kalverom for småkalver ble ferdigstilt 2013/2014.
Innovasjon Norge behandlet søknaden høsten 2014 og godkjente følgende kostnadsposter:
Melkerom, smittesluse, uteareal
Elektriker
VVS
Utstyr melkerom/flytting av melkeanlegg
Gjødseltrekk
Uteareal ungdyr
Uforutsett
Sum
Innvilget tilskudd
Støtteandel i prosent
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
991 500
70 000
30 000
114 000
196 000
74 000
120 000
1 595 500
528 500
33 %
Finansieringsplan:
Tilskudd Innovasjon Norge 33 %
Tilskudd N og U 7 %
Rentefritt lån N og U 10 %
Egenkapital
Eget arbeid
Sum finansiering
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
528 000
111 685
160 000
719 000
82 500
1 595 500
Saksbehandlers vurdering:
Søknaden behandles etter gjeldende retningslinjer for bruk av næringsfondet, NMK sak
68/10 og K-sak 73/10. Det vises også til vedtatt strategisk næringsplan for
kommunen (2011 - 2021).
Tiltakene er i tråd med næringsplanen i kommunen for perioden 2011 – 2021, hvor økt
satsning innen produksjonene melk, sau og kjøtt med tilhørende investeringer og
oppgradering av driftsbygninger er et konkret mål for planperioden, dette for å sikre vekst i de
naturbaserte næringene. Prosjektet er og i samsvar med strategi for landbruksbasert
næringsutvikling i fylket mht. satsning på fjellandbruket, levende bygder, kulturlandskap og
matproduksjon.
Prosjektet er bedriftsøkonomisk lønnsomt, framlagte driftsbudsjett for perioden 2014 – 2018
viser positive resultater. Tiltakene vil være arbeidsbesparende og gjøre drifta noe lettere.
Tiltakene sørger også for at krav i forskrift om hold av storfe blir tilfredsstilt gjennom
smittesluse og egen inngang for tankbilsjåfør og veterinær. Oppdatering av driftsapparat
knyttet til melkerom vil og kunne gi mer stabil melkekvalitet som sikrer god pris for melka.
Kommunen ser positivt på at det investeres i driftsapparat for melkeproduksjon og kjøtt
produksjon på eiendommen, og at eiendommen rustes opp før overdragelse til neste
generasjon. Dette er med på å sikre videre og fremtidig drift på gården.
Det er et veldig godt miljø for melkeproduksjon i Wetterhusgrend, flere har rustet opp
driftsapparatet sitt og de fire produsentene i grenda samarbeider om alt grovfôrhøsteutstyr og
gjødselutstyr i maskin laget WEGE, dette er et viktig tiltak for å holde driftskostnadene nede.
Søkerne har fått bistand gjennom prosjekt framtidsretta landbruk i Numedal
Prosjektet startet med et forprosjekt november 2013, som en del av handlingsplanen for
kommunens næringsplan. I Prosjektplanen er det skissert følgende mål for utviklingen av
landbruket i kommunen vedr. melkeproduksjon
 Mål om å stabilisere antall bruk i drift på 2012 nivå
 Det skal være spesielt fokus på å snu utviklingen i nedleggelse av melkebruk og
motivere melkeprodusentene til å finne løsninger som gjør at det investeres i
melkeproduksjon
Melkeproduksjon og kjøttproduksjon med storfe bidrar til å opprettholde kulturlandskapet i
bygda samtidig som landbruksproduksjon gir betydelige ringvirkninger lokalt.
Det anbefales å gi støtte opp til maks grense for offentlig støtte som er 50 % av beregnet total
kostnad. På bakgrunn av at NMK – utvalget tidligere har uttrykt ønske om at det i større grad
skal gis næringslån enn tilskudd foreslås det at det innvilges 10 % lån og 7 % tilskudd
Rådmannens forslag til vedtak:
Nore og Uvdal kommune ser positivt på at Ole Petter Teigen og Anne Beate R. Teigen ønsker
å gjøre ytterligere investeringer/utbedringer av driftsapparat for å drive melke – og
kjøttproduksjon på gården.
Det bevilges inntil 7 % tilskudd tilsvarende kr 111 685,- og inntil 10 % i næringslån
tilsvarende kr. 160 000,- til oppgradering av melkerom, smittesluse og uteareal m.m. Lån og
tilskudd utbetales etterskuddsvis mot dokumentasjon av utgifter. Lånet er rentefritt,
avdragsfritt i tre år og tilbakebetales over neste tre år. Tilskudd gis fra konto 14736
landbruksbasert næring og lån fra konto 15221 landbruksbasert næringsutlån.
Vedlegg
1 Søknad om tilskudd til bygging av melkerom og smittesluse
2 Tilleggsdokumentasjon til søknad
3 Kopi av søknad Innovasjon Norge
Nore og Uvdal kommune
Mottatt:
Ole PetterTeigen
Saksnr.:_________
Nore
og Uvdal
2 MAI 2015
Arkivkode:
3629 NORE
Nore
I
Saksbeh.:_
21. mai 2015
Kommune
3630 RØDBERG
SØKNADOM KOMMUNALT TILSKUDD
Søker med
dette
om
kommunalt
til
skudd
til
bygg
av melkerom,
smittesluse
mm.
Vi har fått tilskudd
fra
Kostnadsoverslag
og tegninger
Ole PetterTeigen
(Z
Innovasjon
Norge
på
33% av
kostnadene.
i h h t søknadentil InnovasjonNorge
NORE OG UVDAL KOMMUNE
Næring, miljø og kommunalteknikk
OPPLYSNINGER FRA SØKER I FORBINDELSE MED SØKNAD OM
KOMMUNALE TILSKUDD OG LÅN NORE OG UVDAL KOMMUNE
-
I forbindelsemed søknaderom kommunaletilskudd og lån fra Nore og Uvdal kommuneber
kommunenom søkersegenerklæring.
Vi ber degbesvaredette skjemaetog sendedet i retur til kommunen.Attest fra Skatt sør
(telefon 800 80 000) og Skatteoppkreverenfor Kongsbergog Numedal (telefon 32866275/40)
må fremskaffesav søkerenselv.
Egenerklæring
(2( t?(
Navn:
Adresse:
/t
Organisasjonsnummer: i
i
‘
,
Skatteattestfra Skatteoppkreverenfor Kongsbergog Numedal følger vedlagt
Attest fra Skatt sør om merverdiavgift følger vedlagt
Jeger de siste2 år ikke dømt for økonomiskemisligheter
IX]
Jeger for tiden ikke ilagt konkurskarantene
I
Jeger ikke under rettslig etterforskningi økonomiskesaker
Dersomsøkerenhar kommet med uriktige opplysningereller hemmeligholdt opplysningerom
overnevnteforhold, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt.
Egenerklæringenleggesved søknadom kommunalt tilskudd- og/eller lån.
Jeg erklærerhervedat de opplysningersom er gitt er riktige, og samtykkeri at Rådmannen
kan innhentekredittopplysningerom søkerenlvirksomheten.
Dato:
IUnderSkrift
Vedtatt: Kommunestyresaknr 73/10; Retningslinjer for bruk av næringsfondeti Nore og Uvdal kommune
Skatteetaten
Skatteoppkrevereni Kongsbergog Numedal
TeigenOlePetter
3629NORE
Attest for skatt og merverdiavgift
Attesten er produsert på bakgrunn av registrerte opplysninger i skatte- og avgiftssystemene per
20.05.2015. For spørsmål om merverdiavgift kontakt Skatteetaten. For spørsmål om øvrige
skatte- og avgiftskrav kontakt skatteoppkrever.
Gjelder:
Organ isasjonsn ummer
Fødseisnummer
970461 965
271 265*****
Følgende forfalte ikke betalte restanser er registrert på ovennevnte foretaklperson
per dags dato:
Forskuddsskatt og restskatt inkl trygdeavgift
Forskuddsskatt og restskatt foretak
Forskuddstrekk
(som arbeidsgiver, inkl. trygdeavgift)
Utleggstrekk (som arbeidsgiver)
Arbeidsgiveravgift (som arbeidsgiver)
Ansvarskrav (skatt)
Renter og gebyr (skatt)
Merverdiavgift (som avgiftspliktig)
Ansvarskrav (Mva)
og gebyr mv. (Mva)
Ved offentlige anskaffelser skal attesten ikke være eldre enn 6 måneder.
Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor ikke signert
Skatteetaten.no
Tif 800 80000
Skatteoppkrevereni Kongsbergog Numedal
Postmottak.skattkongsberg.kommune.no
www.kongsberg.kommune.no
Tif 32 86 60 00
Skatteetaten
SkatteoppkreverenKongsbergog Numedal
TeigenOlePetter
3629NORE
Attest for skatt og merverdiavgift
Attesten er produsert på bakgrunn av registrerte opplysninger i skatte- og avgiftssystemene per
20.05.2015. For spørsmål om merverdiavgift kontakt Skatteetaten. For spørsmål om øvrige
skatte- og avgiftskrav kontakt skatteoppkrever.
Gjelder:
Organisasjonsnummer
Fødseisnummer
970 461 965
271265*****
Følgende forfalte ikke betalte restanser er registrert på ovennevnte foretaklperson
per dags dato:
Forskuddsskatt og restskatt inkl trygdeavgift
0
Forskuddsskatt og restskatt foretak
0
Forskuddstrekk (som arbeidsgiver,inkl. trygdeavgift)
0
Utleggstrekk (som arbeidsgiver)
0
Arbeidsgiveravgift (som arbeidsgiver)
0
Ansvarskrav (skatt)
0
Renter og gebyr (skatt)
0
Merverdiavgift (som avgiftspliktig)
0
Ansvarskrav (Mva)
0
Renter og gebyr mv. (Mva)
0
Ved offentlige anskaffelser skal attesten ikke være eldre enn 6 måneder.
Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor ikke signert
Skatteetaten.no
Tif 800 80000
Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal
[email protected]
www.kongsberg.kommune.no
Tif 32 86 60 00
_
N
o re
og Uvdal kom mune
Feil kjope t
F
skjo pet
a
A9r1
Saksbeh.:
V //c c f
7
Ti1budbeskrive 1se gjo dseitr ekk,
ned øri ngsluk er og dører.
Ole Felter Teigen
)Skjøpet
J
i samarbeide
b DeLaval
Strangko Tøn sberg AS
EIfl EII 1J
fl
Ole Petter Teigen
Anne BeateRye Teign
Posiboks 2133
3103 Tønsberg
Telefon:
Telefaks:
E-post:
Bankgiro:
Foretaks nr:
.
3331 7654
3331 9400
[email protected]
7176.05.34050
NO 937 508 700 MVA
3629Nore
Pristilbud på Stranako Handy Wash vaskeautomat:
Jegoversender som avtalt pristilbud på Strangko Handy Washvaskeautomat somavtalt.
askeautomat.
Strangko Handy-Was
PLC styrt vaskeautomt nod automatisk
ossering.
såped
-
-
-
-
-
—i
i -- p
styrt startskylling
‘g av såpemiddel
unger
sutstyr
kevann, tilleggsutstyr
Muligheter for t
Automatisk vek
Kjøre flere fors
Tankalarm, til Ie
Oppvarming av
SumHandyWash
Kr. 32 150,-
Montering
Kr. 2 300,-.
vrdiavgift.
rden.
ers el-arbeide.
Alle priser er eksklusiv
Utstyret er fritt levertr
Det må beregneset par
Vi håper at tilbudeter a nteresseog vi serfram til å hørei fra dere.Har dere spørsmåleller
deter noe uklart i pristi, idet er det bare å kontakteoss.
Prisene gjelderfram til
.
.12.14
Tønsberg30.06.14
Medvennlig hilsen
Strangko Tønsberg A i:
Roar Svendsen.
P
FeI[kjopet
skiopet A9ri BA
Ole Petter Teigen
Teigen
3629 Nore
Tilbud nr
Prisilste:
Vår referanse
Sted
Dato
Knut Rogn
Fagernes
07-04-2014
Gjødseitrekk:
Påliteligskrapesystemfor skraping i
gjødselrennerog i tverrenrr med hydraulisk
drift. Hydraulikkaggregatetdriver en sylinder
fram og tilbake og trekker gjødsla fram
sylinderensslaglengde. Skrapenefelles inn
når drivskinna skyves tilbake, og felles ut igjen
og tar med seg gjødsla når drivskinna trekkes
inn igjen. I båsfjøskan skrara ligge åpent i
renna eller under rister eller spalter.
I’
.-
Pris gjødseltrekk 80 cm. .X 11 meter x to renner
Pris montering gjødseItrr4
80 50i1
9 500,-
DeLaval nedføringsluke:
Ved å benytte nedføringslukekan det oppnås
trekkfri nedføring av gjødseL
•
•
•
•
Redusererfaren for gassforgiftningog trekk
Rusifritt materilale lang levetid
Enkel konstruksjonog montering
Fungerer også med tørrgjødsel
—
34 100,-
Pris 4 stk. Nedføringsluker lengde 74 cm.
L] L
IIeskjøpet
i samarbeide
bz DeLaval
Feil ikjopet
F
skjopet A9ri BA
Dører:
AJJ døra er en varmeisoIer g tett utvendig dør. Døren er spesialtilpasset
driftsbygningerog da fra hudyrrom og ut. Døren tåler vann og vasking med
høytrykksspyler.Den tåler spark og hardhendt «behandling»fra dyrene. Døren
einer seg godt også til verksted, lager og liknande,der det er behovfor ei solid dør.
OPPBYGGING:
Døren er isolert med 60 kg I rn3 rockwool markplater. Dekkplaterer 9mm 7-lags
combi vannfast finer med filrnbelegg.Døren er hengslet med varmgalv.hengsler
med messingtapp, og har en jrov silikon slangelist som tetting. Dørener inklusiv
justerbar tettevridersom stendard. Døren blir også produsert som porter og kan i
tillegg produserest i sp esifrm at etter ønske.
18 900,I 750,-
Pris I stk. 199 x 209 dør o I stk 99 x 209 cm. dør
Frakt dører
Tilbudet inkluderer lever :j på gården.
Tilbudet inkluderer ikke i. iterin g av utstyret.
Tilbudet er gitt på basis av -leskj øpets standard salgs- og leveringsbetingelserog vi er
tilgjengeligfor å gi mer in foasjo n. når du måtte ønske det.
Forbehold om prisforandiinger.
Hilsen
FelleskjøpetAgri avd. Fagernes
Knut Rogn
knut.rognfelleskjopet.no
97164295
[ r,llesIj opet
LIEK
i samarbeide
b: DeLaval
NORE BYGG AS
3629 NORE
TLF 95744 534 /99 26 79 2C
ORGNR. 981 611 535
PRISOVERSLAG
DATO:
13.06.2014
ADRESSE:
Teigen,3629Nore
PROSJEKT:
OMBYGGLIGFJØS
TILTAKSHAVER:
O’ Petter Teigen
TILBUDETER BASERTPÅ
BETONGARBEIDER:
FARING09.05.2014
Søttemur:
Graving for støttemur
i
Såle støttemur
20
Støttemur
42
Tilbakefylling
56
Drenering
i
Støttemur på nedside:
Graving for støttemur
Såle støttemur
Støttemur
Tilbakefylling
Dekker “ute”:
Avretting med pukk
Dekke
Drenering
ing og oppreWngfor støttemur
15000
r. a’ kr
T:)0, B=1500, armert
B35, isolert
r
a’ kr 1800,00
2200, dobbelarmert
b ing B35
rr; a’ kr 2450,00
F ung og komprimering
n
a’ kr 250,00
N drenering bak støttemur
r’ a’ kr 2500,00
:
ing og oppretting for støttemur
11000
kr
)0, B=1500, armert
b’ng B35, isolert
6,5 r, & kr 1800,00
3200, dobbelarmert
L.ing B35
20 n2 a’ kr 2450,00
Fving og komprimering
40 r’
a’ kr 250,00
G
i r
kr15000,00
kr 36 000,00
kr 102 900,00
kr 14 000,00
kr2500,00
-‘.
‘
Eertgraving av masser og oppfylling
med kult/pukk
210 rn2 a’ kr 200,00
Ft
dekker T=120, isolert
rt, betong B35
210 ri2 a’ kr 485,00
Ni crnering bak støttemur og under plate
a’ kr 4500,00
i
kr11000,00
kr11700,00
kr 49 000,00
kr 10000,00
kr42 000,00
kr 101 850,00
kr4 500,00
Ringmur og plate “melkebu’:
H = 600, armert med 4 stk
Ringmur RS 600
012 , betong B30
6 rn a’ kr 720,00
Tr:i00i snitt, armert
Dekke
b-o ng B35, isolert, pusset
19,5 m2 a’ kr 525,00
VDrmekabel montert og tilkoblet
Varmekabel i dekke
19,5 m2 a’ kr 800,00
Bjelkelag
Oppbygging av nytt bjelkelag og plater under
dekke i gammel del
11 m2 a’ kr 1600,00
Pgging av gammel betongmur for å komme i
Pigging
riktig plan
I rs a’ kr
2500,00
-
TØMRERARBEIDER:
9” hicrling isolert og platekledd på underside
Himling ny del
8,5 m2 a’ kr 1600,00
4’ egg isolert og platekledd begge sider
Delevegger
a’ kr 1100,00
14 n
6’ iegg isolert og platekledd inne panel ute
Yttervegg tilbygg
16,2 rr,: a’ kr 1250,00
E’ løyet innerdør
Dører
I si.. a’ kr 4500,00
l art tak ink sperrer
Tak tilbygg
13 n. a’ kr 1500,00
TAK OVER UTV. PLATE:
Komplette stålbuer for bæring av tak
Stålbuer
lee’ t og montert.
4 slk a’,, kr 56400,00
Kompletttak
95
kr4 320,00
kr 10 237,50
kr 15 600,00
kr1760 0,00
kr2 500,00
kr 13 600,00
kr 15400 ,00
kr 20250 ,00
kr4 500,00
kr 19 500,00
kr 225 600,00
kr7600 0,00
a’ kr 800,00
Fori,itsetr nger:
Riving er u;iørt.
Evt tilpas-i inger til eksisterende forhold må avregnes
både opp og ned.
Pris på S bue r er budsjettpris og må avregnes.
kr 79 442,50
Rigg, adm, tegning og proek :ring og transport
SUM EKS MVA
I
kr 905 000,00
D
3
:
v
a
tr
Ø
tfJ
I
E
_
z
_
:
å
M
:
v
a
tr
Ø
tf
U
w
0J
c
Nore og Uvclal kommune
.
. .
IflflOL1RSJOfl
flORGE
.
V
•
1
vcc//c
Om søknaden
Søknadstype:
Ref.nr
0 3W 2014
Tradisjonelt landbruk
dobbgto6c4jk
-
enkeitbruk
Personopplysninger
Persannummer Navn
27126542726 Ole Petter Teigen
Kontaktperson
Fornavn
Ole Petter
Etternavn
Telgen
Teiefonnr
91382808
E-postadresse
[email protected]
[email protected]
SØkersvirksomhet
Søkersvirksomhet
Ole Petter og hans kone Anne Beate har drevet melkeprodiuksjon på Telgen i Nore siden 1992. I dag drives det
melkeproduksjon på 108 000 I. I tillegg drives det kjøttproduksjon med full fremforing av egne okser(kastrater) som
slaktes ca ved 23 mnd alder.
Anne Beate driver I tillegg med angorakaniner og spinner garn av ull.
Elerforhold
Ole Petter er hjemmeishaver alene.
Landbrukseiendommen
Kommunenummer Gårdsnummer BrukanummerFestenummer
157
Hovednr 0633
9
Landbruksforetaket
Org.nr.
970461965
knyttet til densamledevirksomhetenpå landbrukseiendommen:
Sysselsetting
Sysselsetting
Antallpersoner
Arsverk
Menn
Kvinner
2
1,5
Sum
1
1,0
3
2,5
Prosjektopplysninger
Søknadsbeløp
Lån
Tilskudd
522 000
Rentestøttegrunnlag
‘
Prosjekttittel
Oppsussing melkerom og smittesluse
Prosjektbeskrlvelse
Det er behov for endel oppgradering for å kunne drive videre melkeproduksjon og oppfylle nødvendige for5krifter for
dette. Samtidig vii tiltakene være arbeidsbesparende og gjøre driften noe lettere.
1) Det er behov for å oppgradere melkerom og smittesluse samt få på plass til strekkelig antall innganger for
tankbilsjåfør, aviøser/gårdsarbeidere, dyrlege og andre besøkende. I denne forbindelse vil det være behov for å
oppgradere det elektriske anlegget noe for tilstrekkelig kurs/spenning til ny melketank. I forbindelse med
oppgraderlngen av melkerommet gjøres det noe oppgradering av melkemaskiner/melkeanlegg samt at det planlegges
satt inn vaskeautomat for røranlegget.
2) Det er samtidig nødvendig å oppgradere gang mellom melkerom og fjøs.
3) Oppgradering av uteareal med støpt dekke og delvis overbygg. Det er nødvendig å etablere fast dekke på et relativt
stort areal område i tilknytning til fjøset. Samtidig planlegges delvis overbygg på arealet slik at det gir ly for regn og snø.
4) det planlegges nytt hydraulisk gjødseitrekk. Dagensgjødseltrekk er fra 1984 og det er behov for å skifte dette ut.
Samtidig planlegges det å bytte platene innvendig i fjøset.
5) Utepiass ungdyr: Det er behov for å opparbelde permanent utepiass med fast dekke.
Prosjektetssysseisettingseffekt
Kvinner Menn Sum
Sysselsetting
Antall personer
2
1
3
Arsverk
2,0 3,0
1,0
Prosjektetslokalisering og næringskode
Kommune
NOREOG UVDAL
BUSKERUD
Søknadenvil bli sendttil kommunenpå følgendee-postadresae
[email protected]
Nærlngskode
Ol4loMelkeproduksjon
på storfe
Fremdriftsplan
Erprosjektetpåbegynt?
Prosjektperlode
Fra dato
2014
Juli
10
Til data
2014
Desember
31
AktIvitet
Fraår
Kvartal lii år
Kvartal
Kostnad
Melkerom, smittesluse, uteareal
2014
3.
2015
4.
991 500
Elektriker
2014
3.
2014
3.
70000
VVS
2014
3.
2014
3.
30 000
Melkerom utstyr/maskiner
2014
3.
2014
4.
114000
Gjødseitrekk
2014
4.
2015
3.
196000
Uteareal
2014
3.
2014
2.
74000
Uforutsett
2014
4.
2015
4.
120000
2014
1.
2014
1.
0
2014
1.
2014
1.
0
2014
1.
2014
1.
0
1595 500
Kostnadsoverslag
Kryssavfor relevantkostnads-/prosjekttype
Beskrivelse
Melkerom, smittesluse, uteareal
Elektriker
WS
Utstyr melkerom/flytting melkeanlegg
Gjødseltrekk
Utearealungdyr
Ufaruts ett
Slett rad
Totalt
Beløp
Sum
991500
70000
30000
114 000
196000
74000
120000
991500
70000
30000
114000
196000
74000
120000
i 595500
1595 500
Kommentar
til kostnadsoverslag
Det erinnhentet proiser fra Nore Bygg, Numedal lnnstallasjon, Aksei Børresen, Felleskjøpet og Stanko. Alle prolser er eks
mva.
Flnansieringsplan
Søkersegenfinansle
ring
Egetarbeid Egnemidler
82 500
719 315
Lån
Innovasjon Norge
AnnenoffentlIgfinansiering
AnnenfInansiering
160 000
Total
801 815
Tilskudd
Total
522 000
522 000
iii
271 685
0
685
0
Sumfinansiering
Sumkostnadsoverslag
i 595 500
i 595 500
Kommentartil finanslerlngspian
Det søkes Innovasjon Norge om 33% tilskudd og Nore og Uvdal Kommune om 10 % i rentefritt lån og 7 % tilskudd.
Det er beregnet 82500 kr i eget arbeid, det er bruk en timepris på eget arbeid på kr 350 pr time og 650 kr timen for arbeid
med egen traktor.
oriftsomfang
Investeringengjelder
Før Etter
01. Mjølkeproduksjon (antall årskyr)
16
Prosjektetslønnsomhet
Prosjektetslønnsomhetog nytteverdi
Se vediagt drlftspian.
20
Kundeverdi
Kundeverdi
Ole Petter og Anne Beate vil med disse investeringene oppgradere sitt drlftsappartaknyttet til melkeproduksjon, dette vIl
kunne gi mer stabil melkekvalitet.
Sammtldig vil forbedringen av utearealene gi bedret dyrevelferd både for kuer og ungdyr.
Interne forhold
Nøkkeiressurser
Anne Beate og Ole Petter er meget dyktige bønder med lidenskap for produksjonen de driver.
Meget gode intern rutiner sikrer at ting gjøres i rett tid og på en god og sikker måte. Ole Petter og Anne Beate hadde
ingen avvik ved forrige KSLrevisjon.
Kjerneaktiviteter
Melkeproduksjon, grovforproduksjon og godt stell av dyrene.
Partnere
Maskinsamarbeid i grenda er meget viktig for å holde driftskostnadene nede. WEGEer navnet på maskiniaget som
omfatter fire bønder i Wetterhusgrend i Nore. Laget samarbeider om alt grovforhøsteutstyr og gjødselsutstyr.
Samtunnsansvar
Anne Beate er leder av dyrevernsnemda i Nore og Uvdal, og arbeider aktivt for god dyrevelferd.
De tar arbeidet med KSLog HMS meget alvorlig og hadde ved forrige revisjon ingen merknader.
Melkeproduksjonen og kjøttproduksjonen med storfe bidrar til å opprettholde kulturlandskapet I bygda samtidig som
landbruksproduksjonen gir betydelig ringvirknlnger lokalt.
Regnskap
Regnskapsår
Inntekter
DriftsreaultatJordbruk
+ Driftaresultat
skogbruk
+ Driftsresultatannennæring
bierverv
+ Lønnsinntekt
÷ Renteinntekter
Renteutgifter
-
=
-
=
Sum nettoinntckt
Formue
Sumeiendeler
Samletgjeld
Netto formue
2013
319647
60 165
235 334
0
2 686
27 174
590 658
2 607 811.
1 066 395
1 541 416
Økonomiskstruktur
Inntektsstrømmer
Salg av melk Tine og kjøtt til Nortura. Normalt er det Ikke melkeproduksjon feb, mars og april.
Kostnadsstruktur
Største kostnad er knyttet til formidler og spesielt kraftfor.
Økonomiskutvikling
ogbudsjett
Regnskap
Se vedlagte Økonomiplan
Hva er deviktigstelorutsetningene
for bedriftenslønnsomhet?
Riktig grovfor kvalitet og godt stell av dyra er avgjørende for lønnsomheten.
Vedlegg
Kontroll/In nsending