Enhet for Kultur og oppvekst utfordringsnotat
UTFORDRINGSNOTAT 2016 – 2019 - KULTUR OG OPPVEKST UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK FOR ENHETEN God styring forutsetter fokus God styring forutsetter fokus på de viktigste utfordringene og mulighetene. I vedtatt Budsjett 2015 og handlingsprogram 2015 – 2018 er det fokusert på ti prioriterte områder. Enhet for kultur og oppvekst vil i sitt forslag til rådmannens utfordringsnotat fokusere spesielt på fire av disse områdene. I tillegg presentere enheten noen andre utfordringer som enheten står overfor. BAMBLE SKAL HA ET ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV SOM BIDRAR TIL ØKT ARBEIDSDELTAKELSE Deltakelse i arbeidslivet er viktig for økonomisk selvstendighet, sosial integrering i samfunnet og opplevelse av mestring og personlig utvikling. På grunn av alder eller manglende arbeidsevne, vil noen mennesker ikke kunne delta i arbeidslivet. Et godt utbygd trygdesystem og muligheter til annen deltakelse i samfunnslivet er viktig for disse. I kommunens velferds- og integreringsarbeid legges det stor vekt på å hjelpe mennesker til å få en tilknytning til arbeidslivet. I dette arbeidet er flyktninger og ungdommer prioriterte grupper. For å få til god språkopplæringen og integrering av flyktninger knyttes språkopplæring til arbeidspraksis. Det er stort behov for flere plasser for språk- og arbeidspraksis for flyktninger. I 2014 økte antall plasser i kommunens organisasjon, men det er fortsatt behov for flere plasser. For ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv, legges det vekt på at alle som kontakter Nav skal ha et arbeids- eller aktivitetstilbud. Nav har i samarbeid med Friske Bris satt i gang nye tiltak i 2014 (Frisk Bris Ungdom) og tiltakene utvides i år i samarbeid med Grep. I dagens arbeidsmarked er det en stor utfordring å skaffe arbeid til personer som har svak formell kompetanse. Det betyr at mange mennesker går fra tiltak til tiltak uten å komme inn i et fast arbeidsforhold. Det er nødvendig å tenke nytt for å løse denne store velferdsutfordringen. Nav arbeider tett med næringslivet for å få til dette. Noen bedrifter har en bevisst politikk på dette området. Ett eksempel er Stormberg som skal rekruttere 25 % av sine ansatte blant mennesker som har problemer med å komme ut i arbeidslivet. Dette er en utfordring som også Bamble kommune må ta. Som et nytt strategisk tiltak foreslås det at kommunen skal utvikle nye kompetansehevende ordninger som bidrar til å hjelpe mennesker inn i ordinært arbeid. Dagens regelverk gjør det vanskelig å få til dette i offentlige virksomheter. Det er et paradoks at kommunen og Nav skal drive et offensivt velferdsarbeid hvor man bl.a. motiverer næringslivet til å etablere ordninger det ikke er mulig å få til innen offentlig virksomhet. Bamble kommune bør imidlertid være en foregangskommune på dette området. Det foreslås at kommunen etablerer et prøveprosjekt med rekrutering og målrettet oppfølging av noen personer som har svak formell bakgrunn. Et aktivt velferds- og integreringsarbeid forutsetter et realistisk tiltaksbudsjett. Som en del av kommunens innsparingsarbeid er det vedtatt å spare 5,5 mill. kroner årlig på budsjettene til Nav og Viva. I tillegg kommer en reduksjon på 1 mill. kroner per år i Kvalifiseringsprogrammet i Nav. I driftsrapporter, årsmeldinger og andre styrende dokumenter, har enheten tatt opp at beregningen av innsparingspotensialet er basert på et feil grunnlag og at innsparingene gir urealistiske rammevilkår for å drive et godt velferds- og integreringsarbeid. Det er derfor behov for å vurdere hva som er realistiske økonomiske rammevilkår for å drive et aktivt velferds- og integreringsarbeid. Som et prioritert tiltak foreslår enheten å tilbakeføre kr. 4 mill. per år til budsjettene til Nav og Viva. Strategiske tiltak: - Bamble kommune skal aktivt bidra til at mennesker som står utenfor arbeidslivet får mulighet til å prøve ut sin arbeidsevne og knytte relasjoner til arbeidsmarkedet. Kommunen skal opprette flere plasser for språkopplæring og arbeidspraksis i sin egen organisasjon. - Nav Bamble skal i samarbeid med næringslivet arbeide aktivt med utvikling ordninger for rekruttering av personer som sliter med å komme inn i ordinært arbeid. - Bamble kommune skal i sin organisasjon utvikle nye kompetansehevende ordninger som bidrar til å hjelpe mennesker inn i ordinært arbeid. Det skal etableres en «bedrift» som gir målrettet arbeidspraksis med fokus på kvalifisering for ordinært arbeid. - Nav Bamble (markedsavdelingen) skal samarbeide aktivt med Vekst i Grenland knyttet til næringsetableringer og annet næringsutviklingsarbeid. BAMBLE KOMMUNE SKAL STYRKE TIDLIG INNSATS OVERFOR BARN, UNGE OG FAMILIER God oppvekt for barn og unge har stor betydning for gjennomføring av utdanning, mulighet for arbeid og inntekt, og redusert risiko for helseproblemer og tidlig uførhet. Sosiale levekår og familiesituasjon har stor betydning for barns oppvekst. I den nasjonale satsingen på folkehelsearbeid er sosial ulikhet definert som vårt største helseproblem. Bamble kommune har i mange år hatt fokus på tidlig innsats og godt tverrfaglig samarbeid. Det er etablert systemer og rutiner for dette bl.a. «Samarbeidsmodellen for tverrfaglig samarbeid for barn og unge». Det er også etablert gode samarbeidsarenaer, bl.a. en årlig samhandlingskonferanse for ansatte som arbeider med barn og ungdom. Det er gjennomført flere utviklingsprosjekter for å styrke forebyggende arbeid og tidlig innsats, bl.a. «Barnehager som forebyggende arena». Vi har store muligheter til å gi hjelp på et tidlig tidspunkt. Et stort antall ansatte i kommunen og i instanser kommunen samarbeider med, arbeider med barn og ung. Nesten alle barn og ung i Bamble er daglig kontakt med våre tjenester. Vår visjon bør være «vi har mange barn i Bamble – men ingen å miste!». Selv om Bamble framstår som en relativ god kommune når det gjelder forbyggende arbeid og tidlig innsats, så viser statistikk at vi har utfordringer knyttet til frafall i skole og arbeidsliv, og helse- og sosialproblemer. Å styrke kvaliteten på forebyggende arbeid og tidlig innsats må være en prioritert oppgave framover. I dette utviklingsarbeidet er det to viktige elementer: - Sikre systematisk arbeid i alle aktuelle tjenester - Sikre økt tverrfaglig samarbeid knyttet til skoler og barnehager En styrking av arbeidet med tidlig innsats handler i stor grad om kompetanse (kunnskap, holdninger og handlingsevne) til å se barn, unge og familier som trenger hjelp, og til å iverksette tiltak som har dokumentert effekt. Det forutsetter evne til å få til godt samarbeid med foresatte. Barn, unge og familier med fremmedkulturell bakgrunn er en gruppe som bør ha prioritet i forhold til tidlig innsats. Forebyggende arbeid og tidlig innsats er god samfunnsøkonomi. Problemet er ofte at innsats og gevinst kommer på ulike tidspunkt og på ulike budsjetter. Det er behov for en økonomisk styrking av dette arbeidet i Bamble, men den største utfordringen er at en del av kommunens innsparinger «rammer» dette arbeidet. Barnevernet har en sentral rolle i arbeidet med barn, ung og familier som trenger bistand. I Bamble arbeides det aktivt med å videreutvikle et barne- og familievern som både er kostnadseffektivt og har god kvalitet. I 2014 ble familieavdelingen endret til et familieteam som i stor grad arbeider på oppdrag fra barnevernet. Omstillingsarbeidet i kommunen gjøres i lys av de nasjonale endringer som skjer barnevernet. Strategiske tiltak: Bamble kommune skal sikre at medarbeidere og samarbeidspartnere har kompetanse til å se og følge opp barn, unge og familier som har helseproblemer, språk- og lærevansker eller på annen måte er i en sårbar livssituasjon. - Bamble kommune skal ha fokus på å videreutvikle en samarbeidskultur og systemer som sikrer rask og god faglig oppfølging med dokumentert effekt. Dette skal bl.a. skje gjennom prosjektet Talenter for framtida. - Bamble kommune skal prioritere faglige og økonomiske ressurser til forebyggende psykisk helseprogrammer i skole og tilbud om rask psykisk helsehjelp til barn og unge, bl.a. gjennom en styrking av skolehelsetjenesten. BAMBLE KOMMUNE SKAL LEGGE ØKT VEKT PÅ Å FORBYGGE OG MESTRE HELSE- OG VELFERDSPROBLEMER De store helse- og velferdsutfordringen vil framover være knyttet til økning i livsstilsrelaterte sykdommer, flere eldre og sosiale forskjeller. For å møte disse utfordringene er det nødvendig med økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor mange sektorer i samfunnet, både sentralt og lokalt. I Helsedirektoratets Strategiske plan for 2014-2018 har man som mål og sette folkehelse og forebygging først. Det innebærer at forebygging og sosial utjevning skal inngå i alle oppdrag, strategier og tiltak. Skal Bamble kommune lykkes med å skape et helsefremmende samfunn, må det gjøres en helhetlig innsats for å utjevne sosial ulikhet i helse. Det handler om å løfte de som har størst utfordringer enten i forhold til familiesituasjon, psykisk og fysisk helse, utdanning, boforhold eller lokalmiljø. Folkehelsearbeid et prioritert område i kommuneplanen og det ble i 2013 vedtatt en egen handlingsplan for folkehelse. Denne prioriteringen må følges opp med tiltak i alle sektorer i kommunen. En konsekvens er at en større del av ressursene til helse- og velferdssektoren i årene framover må gå til helsefremmende og forebyggende arbeid. I arbeidet for bedre folkehelse er det viktig å stimulere til at kommunens innbyggere tar ansvar for egen helse og livssituasjon. Det er også viktig å videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner for å utvikle og drive gode folkehelsetiltak. Strategiske tiltak: Bamble kommune skal styrke fokuset på aktivitet, kosthold, gode levevaner og mestring av helseplager for alle i kommunen. - Bamble kommune skal ha fokus på levekår, arbeid, utdanning og bolig for å utjevne sosial ulikhet i helse. - Bamble kommune skal bidra til at livsstilsrelaterte sykdommer oppdages på et tidlig tidspunkt og tilby helhetlig rehabilitering og behandling. BAMBLE SKAL FREMSTÅ SOM EN AV NORGES FREMSTE KYSTKOMMUNER Kystkultur er et prioritert område i Bamble. Arbeidet med kystkultur er både en satsing på kultur, men er også en næringspolitisk satsning. I tillegg til å utvikle gode kulturtilbud, er det et mål å bidra til identitetsbygging, næringsutvikling og utvikling av det gode bosted. Kystkulturarbeidet har vært utgangspunkt for utvikling av et kystkultursenter, utvikling av Langesund som musikk- og festivalby og for etableringen av kyststien. Det er en rekke positive faktorer som gir Bamble muligheter for videre satsing på kystkultur: - Museumsarbeidet i Bamble skal prioritere kystkultur. Kommunen arbeider med etablering av et nytt kystkultursenter på Smietangen i Langesund - Det er etablert kyststi fra Stathelle til Fossing som forvaltes og utvikles av Bamble Turlag - Det er et levende kystkultursenter i Langesund i regi av Langesundsfjorden kystlag - Wrigthegaarden er en av landets viktigste arenaer for sommerkonserter - Langøya er i ferd med å bli et viktig område for rekreasjon og friluftsliv - Senter for matauk har etablert seg på Langøya hovedgård - Det er bygd ut gjestebrygger i Langesund og ved Langøya - Skagerakfestivalene har vokst og har vist seg levedyktige - Det er etablert ny fergeforbindelse til Danmark og Vestlandet - Quality Hotel & Resort Skjærgården investerer og satser på en mer aktiv drift - Det er et aktivt frivillig turistkontor i Langesund (Langesund turistservice) - Det er gjennomført forstudie som kan gi grunnlag for å utvikle Langesund sjømat- og fiskerisenter - Det pågår arbeid med utbygging av Smietangen som en «ny» bydel i Langesund, Bamble kommune har en historisk mulighet til å etablere et nytt og spennende kystsenter i forbindelse med utbyggingen på Smietangen. Kommunestyret har på bakgrunn av en forstudie vedtatt å gå videre med et forprosjekt. I vedtatt handlingsprogrammet for 2015-2018 er det lagt inn både investerings- og driftsmidler til et kystkultursenter. En eventuell etablering av en sjøtrafikksentral og base for losene på Smietangen vil også bidra positivt til et levende maritimt miljø i Langesund. Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2015 (sak 84/14) å bevilge kr. 550.000 til «viktige og nødvendige tiltak for utviklingen av Langesund som musikk-/festivalby». Tiltakene i 2015 bør være en del av en mer langsiktig strategi for å videreutvikle Langesund som en musikk- og festivalby. Satsingen bør derfor videreføres i årene framover og det foreslås å bevilge kr. 500.000 per år i handlingsprogramperioden. Arbeidet med å videreutvikle Langesund som musikk- og festivalby må også ses i sammenheng med andre tiltak for å styrke Bamble og Langesund som et attraktivt reisemål og som en del av en regional reiselivssatsing i Telemark. Strategiske tiltak: - Bamble kommune skal etablere et nytt kystmuseum i Langesund knyttet til utbyggingen på Smitangen. - Langesund skal videreutvikles som musikk- og festivalby. - Bamble kommune skal utvikle Langøya og kyststien til attraktive og spennende turistmål. PRIORITERTE UTFORDRINGER I KULTUR OG OPPVEKST Realistiske rammevilkår for velferds- og integreringsarbeid i Nav og Viva Bamble kommune må ha et offensivt velferds- og integreringsarbeid for å hjelpe mennesker til å bli selvhjulpne og godt integrert i vårt samfunn. Et offensivt arbeid vil også bidra til å holde nede utgifter til sosialhjelp. Dette forutsetter et realistisk tiltaksbudsjett. Som en del av kommunens innsparingsarbeid er det vedtatt å spare 5,5 mill. kroner årlig på budsjettene til Nav og Viva. I tillegg kommer en reduksjon på 1 mill. kroner per år i Kvalifiseringsprogrammet i Nav. I driftsrapporter, årsmeldinger og andre styrende dokumenter, er det fra enheten tatt opp at beregningen av innsparingspotensialet er basert på et feil grunnlag og at innsparingene gir urealistiske rammevilkår for å kunne drive et godt velferds- og integreringsarbeid. Det foreslås derfor å tilbakeføre kr. 4 mill. per år til budsjettene til Nav og Viva. Sikre voksenopplæringen og flyktningtjenesten hensiktsmessige lokaler Voksenopplæringen og flyktningetjenesten har i mange år «slitt med» midlertidige lokaler. I tillegg til lokaler i Sentrumsgården, har man de siste årene leid lokaler i Storgata 7 i Langesund. De leide lokalene bærer preg av at de er en midlertidig løsning både funksjonelt og i forhold til arbeidsforhold for øvrig. Det er utarbeidet en forstudie for nye lokaler hvor arealbehov, kostnader og alternative løsninger er vurdert. Siste utgave av forstudien var ferdig i januar 2013. I forstudien er det beregnet et arealbehov på 1000 kvm. Byggestatistikk per juni 2014 viser en beregnet investering på 39,2 mill. kroner. Utgifter til drift av nye lokaler vil være ca. 1 mill. kroner per år. Av dette kan kr. 600.000 dekkes av statlige tilskudd til flyktningarbeid. Høsten 2013 ble det vedtatt at nye lokaler til voksenopplæringen og flyktningetjenesten skulle utredes som en del av en framtidig utbygging av et skole- og kultursenter i på Grasmyr gjennom prosjektet: «Yggdrasil – mulighetsstudie for utvikling av Grasmyr som skolesenter». I mulighetsstudien ble det foreslått å utrede ulike løsninger for å gi voksenopplæringen og flyktningetjenesten lokaler knyttet til et nytt skolesenter på Grasmyr. Nye lokaler vil tidligst være mulig å realisere i 2020 og det er sannsynlig at det kan ta ytterligere flere år å realisere slike lokaler. Den politiske behandlingen av «Yggdrasil – prosjektet» førte ikke til noen avklaring av de framtidige lokalene til flyktningetjenesten og voksenopplæringen. Ut fra denne uavklarte situasjonen har det vært nødvendig å gjøre noen større oppgraderinger av nåværende lokaler og det vil være nødvendig med ytterligere arbeid også i 2016. Det er imidlertid viktig å få en avklaring for hvordan kommunen skal i vareta sitt ansvar framover for å gi brukere og ansatte tilfredsstillende lokaler. Løsning innenfor en periode på 5 år: - Inngå kontrakt for videre leie av nåværende lokaler i Langesund. - Gjøre nødvendige oppgraderinger av lokalene basert på et mer langsiktig leieforhold. Løsning på lengre sikt: I løpet av 2016 bør det tas en forpliktende beslutning om framtidig løsning. Det er viktig for: - å gi ansatte forutsigbarhet i forhold til arbeidssituasjon - å ha grunnlag for inngåelse av videre leieforhold - å ha grunnlag for videre oppgradering av lokaler De økonomiske konsekvensene i handlingsprogramperioden vil være basert på hvilke løsning som velges. Det legges derfor foreløpig ikke inn noen tall i tiltaksskjemaet. Nytt kystkultursenter - hovedprosjekt Det er utarbeidet en forstudie for etablering av et nytt kystkultursenter på Smietangen i Langesund. Kommunestyret behandlet forstudien i sak 82/14 hvor det ble bestemt å gå videre med et forprosjekt. Bevilgning til forprosjektet ble gitt i budsjettet for 2015 (kr. 2.250.000, 1,7 mill. i kommunale midler). Arbeidet med forprosjektet startet opp i april og vil være ferdig innen august i 2016. Investeringer i lokaler er bergnet til 37, 5 mill. kroner. Spørsmålet om å kjøpe eller leie lokaler skal vurderes nærmere i forprosjektet. Driften av museet/senteret er estimert til ca. 3 mill. kroner per år. I forstudien forutsettes de at Bamble kommune må regne med å ta 1/3 av driftsutgiftene og at kommunen må dekke drift av lokalene. Driften av bygget er i forstudien estimert til kr. 350.000 per år. Kostnadsoverslaget er beheftet med stor usikkerhet og er kun et eksempel på mulige økonomiske konsekvenser for Bamble kommune. Et mer realistisk bilde av kostnadene vil bli utredet i forprosjektet. Det er innarbeidet følgende bevilgninger i handlingsprogrammet for 2016 – 2018: - kr. 37,5 mill. til kjøp av lokaler (som eventuelt kan omgjøres til å leie lokaler) - kr. 350.000 til årlig drift av lokalene - kr. 1 mill. per år i tilskudd til drift av et nytt kystkultursenter. Bevilgningene må prisjusteres med 2,7 % på investering og 2 % på drift: - Investering justeres med 2,7 % til kr. 38,5 mill. - Drift øker med 2 % til kr. 357.000 - Tilskudd til drift med 2 % til kr. 1.020.000 Videreføre prosjekter/tiltak i Frisk Bris Frisk Bris har gjennomført to utviklingsprosjekter som begge har vist seg å ha gode resultater på prioriterte områder i vedtatt kommuneplan: - Frisk Bris ungdom består av to tilbud. Det ene er rettet mot elever som ønsker/har behov for hjelp til å fullføre skolegang (LOS), mens den andre delen av tilbudet er program for å hjelpe ungdom i Bamble som står utenfor skole/arbeidsliv og ønsker/har behov for hjelp til å komme inn i skole/arbeidsliv. Per i dag finansieres tilbudet av tilskudd fra NAV og av fondsmidler. For å kunne videreføre prosjektet i sin nåværende form (med LOS-prosjektet) er det behov for en bevilgning på kr. 600.000 per år. - Oppfølging av tidlig sykemeldte. Prosjektet kan vise til gode resultater i forhold til å få personer tilbake til arbeidslivet. Prosjektet videreføres med midlertidig finansiering av fondsmidler. Tilbudet består av en 80 % stilling med en kostnad på kr. 500.000 per år. I tillegg kommer utgifter til kjøp av eksterne tjenester på kr. 100.000 per år. Samlet har tiltaket et budsjett på kr. 600.000. Frisk Bris kan dekke ca. kr. 300.000 av dette innenfor eget budsjett, slik at behovet for bevilgning er kr. 300.000 per år. Opprusting av Sentrumsgården, drift av kulturhuset Den nye frivillighetsplanen viderefører kommunens rolle som tilrettelegger for frivillige organisasjoner gjennom hensiktsmessige lokaler til kultur og idrett. Både kommuneplanen, frivillighetsplanen og kulturskoleplanen peker på viktigheten av å fullføre utbedringen av Sentrumsgården som kulturhus i henhold til den vedtatte utbedringsplanen planen som ble vedtatt av kommunestyret i sak 21/10. Fase 1 og 2 er gjennomført. I budsjett for 2013 ble det bevilget 2,5 mill. kroner for å utbedre lagerkapasiteten og sikre gode rømningsveier (fase 3). Det har i planarbeidet vært nødvendig å få ned kostnadene på prosjektet og det ble i 2014 lagt fram forlag til et redusert prosjekt. Kommunestyret behandlet forslaget i sak 66/144 vedtok en ny kostnadsramme på kr. 3 mill. Fase 4, 5 og 6 gjenstår. Ut fra en prisjustering 2,7 % fra 2014 (basert på byggestatestikk) får vi følgende beregninger av investeringskostnader (i 1000-kr.): kr. 14.900 kr. 3,800 kr. 6,050 Kr. 24.750 Vi har foreløpig ikke fått utredet økte driftsutgifter knyttet til bygget, men det vil bl.a. bli noe mer utgifter til renhold. Dette er markert med kr. 60.000 fra 2017. - Fase 4 - Oppussing av storsalen inkl. utvidelse til 300 sitteplasser: Fase 5 - Utvidelse av foajeen: Fase 6 – Ombygging av «apotek» inkl. lager i kjeller: Sentrumsgården kulturhus har i dag et netto utgifts budsjett på kr 13.000 per år. Det er ikke mulig å drive et kulturhus på forsvarlig nivå med et så marginalt driftsbudsjett. Det er bl.a. krav til sikkerhet /HMS som må ivaretas og det er behov for vedlikehold av div. utstyr. Det foreslås derfor en økning på kr. 50.000 per år. Kommunal delfinansiering av spillemiddelprosjekter I Bamble er det etablert en kommunal tilskuddsordning for å stimulere til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Det er tidligere bevilget 3 mill. kroner til ordningen, men det er ikke en fast årlig bevilging. Av den opprinnelige bevilgningen på 3 millioner kroner gjenstår nå kun kr 130.000. Det er nødvendig med nye bevilgninger for at ordningen skal fortsette. Ordningen er viktig for å stimulere til anleggsutbygging i Bamble. Ordningen bidrar til å oppfylle mål både i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Frivillighetsplanen, Folkehelseplanen og Kommuneplanen. Utbygging av folkehelsetiltak Økt satsing på forebyggende arbeid og folkehelse er en prioritert satsing både i vedtatt kommuneplan, handlingsplan for folkehelse og i rådmannens utfordringsnotat. Dette bør også komme til uttrykk også i disponering av ressurser. Det er behov for disponering av ressurser til sunt kosthold særlig i skole og noe til barnehager og fritidsklubber. Det er behov for disponering av ressurser til sunt kosthold særlig i skole og noe til barnehager og fritidsklubber. Med bakgrunn i den nye folkehelsemeldingen som ønsker å likestille psykisk helse med fysisk helse bør folkehelsearbeid innen psykisk helse rettet mot barn og ungdom styrkes og videreutvikles. Det betyr ressurser til evidensbaserte forebyggende programmer for barn, ungdom og foreldre innen rus og psykisk helse men også individrettede tilbud. For primærforebyggende tiltak som retter seg mot alle, må tiltakene være på arenaer som alle barn og ungdom er. Tiltakene som er mer individrettede må også være lett tilgjengelig å ta i bruk. Musikk- og festivalbyen Langesund - forlengelse av satsingen i 2015 Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2015 (sak 84/14) å bevilge kr. 550.000 til «viktige og nødvendige tiltak for utviklingen av Langesund som musikk-/festivalby». Tiltakene i 2015 bør være en del av en mer langsiktig strategi for å videreutvikle Langesund som en musikk- og festivalby. Satsingen bør derfor videreføres i årene framover og det foreslås å bevilge kr. 500.000 per år i handlingsprogramperioden. Arbeidet med å videreutvikle Langesund som musikk og festivalby må ses i sammenheng med andre tiltak for å styrke Bamble og Langesund som et attraktivt reisemål og som en del av en regional reiselivssatsing i Telemark. NØKKELTALL FOR ENHETEN Når det står – i rubrikken, mangler vi tallgrunnlag. Befolkningssammensetning Totalt Antall fødsler Antall 0-5 år Antall 6- 15 år Antall 16-18år Antall 19-24 år Antall 25-66 år Bamble Bamble Bamble 2012 2013 2014 14.129 14.193 14.140 117 128 124 887 863 849 1.740 1.750 1.728 619 596 553 1.209 1.185 1.163 7.651 7.673 7.605 Antall arbeidsledige 15-29 år 103 70 89 Antall arbeidsledige 30-74 år 149 118 122 Innvandrerbefolkning Innvandrerbefolkning 0-5år Innvandrerbefolkning 0-16 år 993 87 244 1.086 99 274 1.160 104 297 Bamble 2014 Gruppe 8 2014 Landet 2014 Befolkningssammensetning Folkemengde i alt Andel 0 åringer 14.140 0,8 1,2 1,1 Andel 6-15 år 12,2 13,2 12 Andel 16-18 år 3,9 4,2 3,8 Andel 19-24 år 8,2 8 7,9 Andel 25-66år 53,8 53,6 55 8,2 10,8 15,6 10,7 10,3 15,4 Andel arbeidsledige 15-29 år 3,3 2,3 2,2 Andel arbeidsledige 30-74 år 1,5 1,6 1,7 Andel innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning 0-16 år Barne- og familievernet Barn med meldinger antall Barn med meldinger ift. ant innb. 0-17år Andel meldinger som går til undersøkelse Barn med tiltak i løpet av året antall Andel barn med barnevernstiltak ift. Innb.0-17 år Barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med tiltak Bamble 2012 Bamble 2013 Bamble 2014 Gruppe 8 2014 Landet 2014 105 ---- 126 4,2 % 134 4,5 % ---- 97,1 % 94,4 % 184 179 168 6,1 % 6,0 % 5,7 % 19,1 21,5 21,6 ----- 16,2 ---- 25,7 17,9 ----- 29,1 4,1 % ------ 79 % ----4,7 % Kommentarer: Tidligere har vi også hentet netto- og bruttoutgifter, vi ser imidlertid at disse tallene vil variere mye i forhold til om en kommune har bofellesskap for enslige mindreårige eller ikke, vi har derfor valgt å ta dem ut. Voksenopplæring og integrering av flyktninger Spesial pedagogisk avd.: Voksne med spesialundervisning (tallet er antall enkeltvedtak som utløste ressurser) Avd. VO (voksenopplæring) for norsk og samfunnskunnskap og avd. VO for grunnskole: Antall deltakere pr. 1. juni. Bamble 2012 Avd. flyktningetjenesten: Mottatte flyktninger (både voksne og barn) Antall bosatt via IMDI (direkte fra flyktningeleirer og asylmottak) Antall bosatt via familieinnvandring (familiegjenforeninger) Antall deltakere i introduksjonsprogrammet (antall voksne som har vært i programmet i løpet av året) Bamble 2013 Bamble 2014 Gruppe 8 2014 Landet 2014 11 10 8 - - 110 100 107 - - 64 42 46 - - 42 38 39 - - 22 4 7 - - 60 70 82 - - Kommentarer: Vi finner ingen sammenlignbare tall fra gruppe 8 eller landet. Nav sosial Bamble 2012 Bamble 2013 Bamble 2014 Antall sosialhjelpsmottakere i alder 18-24 år 142 147 147 Antall sosialhjelpsmottakere i alder 25 – 66 301 277 309 10,4 % 11 % 220 210 210 5,2 % 5,0 % 5,4 % 2.035 1.716 1.963 1.878 1.761 2.145 Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år, av innbyggerne 18-24 år Antall barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger: Bamble: Telemark: Kultur Annet Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Bibliotek Besøk i folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Bygg Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger - Gruppe 8 2014 Bamble Bamble Bamble 2012 2013 2014 Landet 2014 - - - - - - - - 4,2 % 1.334 1.668 Landet Kostra08 uten Oslo 2014 2014 224 241 292 191 256 3,4 251 5,2 3,5 233 5,1 3,4 248 4,7 4,5 241 4,2 4,4 276 4,6 439 559 388 335 437 Bamble Bamble Bamble 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Areal totalt pr 1.000 innbygger Areal idrett pr 1.000 innbygger Areal kultur pr 1.000 innbygger Netto drift / areal Totalt Netto drift / areal Idrett Netto drift / areal Kultur Idrett Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Kulturskole Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger Kunst Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Museum Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Tilskudd Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger per lag som mottar tilskudd Ungdom Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Økonomi Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Helsesøster- og jordmortjenesten Netto driftsutgifter til forebygging helsestasjonog skolehelsetjenesten per innbygger 0-20 år Gjennomsnitt andre kommuner (u/Oslo) Telemark Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse, per innbygger Gjennomsnitt andre kommuner (u/Oslo) Telemark Andel nyfødte med hjembesøk innen 2 uker etter fødsel Gjennomsnitt andre kommuner (u/Oslo) Telemark Andel spedbarn fullført helseundersøkelse innen 8. leveuke Gjennomsnitt andre kommuner (u/Oslo) Telemark Landet Kostra08 uten Oslo 2014 2014 372 283 382 244 206 4 890 588,6 415,6 908,5 745,7 895,3 4 951 586,0 413,7 892,0 954,1 684,3 4 971 588,2 415,3 903,0 659,3 918,8 4 644 492,2 370,1 868,3 713,0 613,3 4 884 501,2 318,4 915,6 871,4 625,7 53 49 88 165 186 15,3 16,0 15,0 15,6 14,5 14 704 12 750 13 416 15 704 18 160 237 230 265 281 299 0 2 0 66 104 35 36 35 30 61 37 37 37 664 13 432 18 189 18 459 18 568 39 121 36 444 15 192 14 346 14 400 14 342 25 124 470 456 424 143 166 2 082 2 089 2 122 1 723 2 010 Bamble Gruppe 8 2014 2014 Landet 2014 Bamble 2012 Bamble 2013 1.846 1.835 2.031 1.954 1.898 --- 2.139 2.055 2.019 2.073 2.097 184 139 145 153 152 --- 145 163 122 141 159 74 % 81 % 91 % 83 % 99 % --- 87 % 86 % 95 % 83 % 81 % 100 % 96 % 97 % 102 % 99 % --- 101 % 98 % 96 % 98 % 96 % Folkehelse og Frisk Bris Antall nye brukere Fritid for barn og unge Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Bamble 2012 144 Bamble 2012 470 Bamble 2013 152 Bamble 2013 456 Bamble 2014 Gruppe 8 2014 Landet 2014 Gruppe 8 2014 Landet 2014 143 198 266 Bamble 2014 424 Kommentarer: I driftsutgiftene ligger også lønn til miljøterapeuter i skole, fritidsklubbarbeidere, leder av avdeling Fritid for barn og unge samt SLT-koordinator Tjenester for barn med nedsatt funksjonsevne Bamble 2012 Bamble 2013 Antall registrerte brukere med gjeldene vedtak Bamble 2014 70 Antall ressurskrevende brukere 2 2 2 Antall barn og unge 0-23 år med vedtak om: avlastning omsorgslønn Støttekontakt BPA(brukerstyrt personlig assistent) 53 36 48 1 45 36 44 1 51 29 42 1 Gruppe 8 2014 Landet 2014 TJENESTEOMRÅDE: BARNE- OG FAMILIEVERNET Utfordringer og utviklingstrekk Utviklingstrekk i forhold til statlige rammeendringer: De siste årene har det fra regjeringens side vært en satsing på barnevern, og et fokus på behov for strukturendringer. Disse strukturendringene vil berøre både det kommunal og det statlige barnevernet. Målet er at kommunene skal få et større og mer helhetlig ansvar for barnevernet både faglig og økonomisk. Det blir nå satt i gang i forsøk i enkelte kommuner med ny ansvarsdeling i barnevernet. Hovedendringene er at det kommunale barnevernet får fullt faglig og økonomisk ansvar for alle hjelpetiltak, kjøp av plasser i sentre for foreldre og barn, fosterhjemstilbudet både rekruttering, opplæring og omsorgsinstitusjoner. (Unntak av behandlingsinstitusjoner for atferd og rus og beredskapshjem / akuttinstitusjoner). Forsøkene skal vare i 4 år, så en endring for alle landets kommuner vil først skje etter at ny kommunestruktur er vedtatt. Utviklingstrekk i forhold til antall barn og endringer: Antall meldinger viser en svak økning, men dette kan variere fra år til år. Barn med tiltak viser en svak nedgang også her varierer tallene. Andel barn i institusjon eller fosterhjem har vist en nedgang. Det er vanskelig å si om dette er naturlige svingninger, eller om dette er resultat av at barnevernet i større grad bruker andre hjelpetiltak f.eks. familiekonsulenter inn i familier. Det vi ellers ser er at barnevernet har hatt en økning av innvandrerfamilier og flyktninger i barnevernet i 2014 hadde 16 % av barn med tiltak fra barnevernet denne bakgrunnen. Samtidig var innvandringspopulasjonen 8,2 %. Vi opplever også at det de siste årene har vært en økning av saker knyttet mot vold i hjemmet. 22 meldinger i 2013 og 18 meldinger i 2014. I disse sakene har vi godt samarbeid med politiet. Fosterhjemsarbeidet: Barnevernet i Bamble fikk i 2015 brev fra fylkesmannen om at vi ikke oppfyller lovens krav om at alle barn som kommunen har tilsynsansvar for skal ha 4 (eventuelt 2 i spesielle tilfeller) tilsynsbesøk i løpet av året. Kommunen har i perioden hatt ansvar for 47 barn, av disse manglet 7 barn tilsynsførere, og kun 6 barn har mottatt 4 tilsynsbesøk som loven krever. Årsakene til dette er flere. For å rette opp manglende oppfylling av lovkrav vil vi nå ansette egen tilsynsfører. Kvalitetsindikatorer, rapportering og dokumentasjonskrav i barnevernet: Saksbehandlingskrav, krav til dokumentasjon og rapportering i barnevernet, er stort. Det er vanskelig å finne gode kvalitetsindikatorer i barnevernet, derfor blir dette målt på saksbehandlingskrav, i tillegg ligger det inne mange punkter i fagsystemet som skal rapporteres til SSB. Vi opplever at fokuset på saksbehandling og rapportering medfører at fokuset med dette blir forskjøvet fra barn til system. Enslige mindreårige Bamble kommune har til nå bosatt ca. 5 enslige mindreårige i året. Disse har blitt bosatt i bofellesskap. Vi er nå anmodet om å bosette 10 enslige mindreårige pr. år, og vil da bosette 5 i hybler med tilsyn. Rammebetingelsene knyttet mot enslige mindreårige har endret seg mye de siste årene. Refusjonsordningen gikk fra 100 % dekning av godkjente utgifter til 80 % dekning i 2014 og med ytterligere innstramminger i 2015. Det er sannsynlig at det vil komme endringer i hele finansieringsordningen, men pr. i dag er det usikkert hvilke rammebetingelser som kommer. Omstilling og innsparinger Vi har de siste årene jobbet med utvikling av egne hjemmebaserte tiltak gjennom å bruke familieteamet, og ikke private konsulenter til hjemmebaserte tiltak. Vi ønsker å videreutvikle dette tiltaket med hybler med tilsyn, prøve ut ulike turkonsept i forhold til ungdom, og på sikt også ta i bruk en familieleilighet med oppfølgingen. Vi vurderer dessuten løpende om det vil være hensiktsmessig å ansette egne beredskapshjem eller lignende. Bakgrunnen for disse endringene er økningen i egenandelene og at kommunen etter hvert vil få hele det økonomiske ansvaret for tiltakene. Vi har også satt i gang et prosjekt i samarbeid med Viva, hvor vi ser på hvordan kan vi gjøre en bedre jobb tidligere i forhold til flyktninger og innvandrere slik at vi kan forebygge senere barnevernstiltak. Vi har søkt om prosjektmidler til en stilling knyttet mot dette tiltaket. STYRINGSMÅL Resultat 2014 Videreutvikle kommunens hjemmebaserte tiltak med 2 nye tiltakstyper innen 2016 Antall brudd for barn som bor i fosterhjem Bosette 10 enslige mindreårige Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål Utført Foreldreveiledning/ hjemmebaserte tiltak skal i minimum 75 % av tiltakene utføres av familieteamet Følge opp alle barn i fosterhjem i henhold til de krav loven setter: Andel barn med tilsynsfører Andel barn med tilsynsfører som får oppfylt lovens krav til besøk. Vedtatt 2015 86 % 12 % Min. 75 % Min. 75 % 100 % 100 % 100 % 100 % 0 0 10 10 Min. 75 % 100 % 100 % Min. 75 % Min. 75 % 100 % 100 % 100 % 100 % 0 0 0 10 10 Kommentarer: Det første målet er et utviklingsmål i forhold til å videreutvikle familieteamet, Her er målet bare satt til 2016, og utfra endringer som blir signalisert fra staten, vil vi vurdere nye mål etter hvert. Dette er for å være tett på endringer i det statlige barnevern. Vi har ikke klart å følge opp alle tilsynsbarn i henhold til lovens krav, og har derfor satt dette opp som mål fremover. TJENESTEOMRÅDE: VOKSENOPPLÆRING OG INTEGRERING AV FLYKTNINGER Utfordringer og utviklingstrekk Siden 2011 har vi bosatt nærmere 230 flyktninger (inkl. familieinnvandring), noen har flyttet ut og pr 08.06.15 er det 222 av disse som bor i Bamble. I 2015 har vi pr 08.06.15 bosatt 28 personer, pluss 6 personer som har kommet via familieinnvandring og i tillegg har kommunen bosatt 2 enslig mindreårig (Barne- og familievernet har ansvar for å bosette disse). 1. Bidra aktivt til å få flere flyktninger over fra sosialhjelp til arbeid, utdanning eller trygd. Som en del av kommunens innsparinger vil det statlige integreringstilskuddet måtte brukes til å finansiere «alle flyktningerelaterte utgifter» både i voksenopplæring, flyktningetjenesten, NAV og andre tjenester knyttet til arbeid med fylktninger. Det betyr bl.a. at vi i Bamble bruker statlige tilskudd til å dekke sosialhjelpsutgifter til flyktninger ut over de første 5 årene de bor i kommunen. Dette er ikke i tråd med forutsetningen for integreringstilskuddet, men er nødvendig for å forsøke å innfri vedtatt innsparing. Det betyr mindre ressurser til integreringsarbeidet og det må legges stor vekt på å utvikle et enda mer effektivt integreringsarbeid. Det vil bli lagt vekt på å forbedre samarbeidet med NAV, utvikle «nye» opplæringsstrategier nært knyttet til arbeids- og næringsliv. Vårt store satsingsprosjekt «Fra bosatt til ansatt» videreutvikles fra august 2015. Vi har dette året fått alle deltakere i språkpraksis i løpet av de første dagene etter bosetting. Fra august 2015 vil vi i tillegg ha en satsingsgruppe av deltakere som nærmer seg avslutning av intro-programmet. Denne gruppen skal ha fullt fokus på å komme seg ut i arbeid, samtidig som vi har de tre viktigste aktørene (programrådgiver, Nav-konsulent og kontaktlærer) tett på. Dette prosjektet er også med på å få enda mer fokus mot arbeidsretta undervisning/veiledning. 2. Skaffe VIVA gode lokaler (VIVA: virksomhet for innvandrere, voksenopplæring og aktivitetstjenester) VIVA har lokaler i Sentrumsgården og leier undervisningslokaler og kontorer i Storgata i Langesund (Lagunen). Antall elever ligger stabilt i overkant av 100 deltakere. De leide lokalene er til dels dårlige og er basert på en kortsiktig leieavtale som utgår i 2016. Lokalene virker også begrensende i forhold til hvor mange deltakere vi kan ha i enkelte klasserom. Dette er lite effektivt og skaper utfordringer der løsningene er lite gunstige både med tanke på ressurs og faglig inndeling av deltakere. En samlokalisering av voksenopplæringen og flyktningetjenesten i nye lokaler vil også frigjøre lokaler til kulturskolen i Sentrumsgården. 3. Ut og opp! VIVA vil satse på å få deltakerne mer ut i lokalsamfunnet både via språkpraksisplasser og frivillighet i ulike foreninger. Da vil deltakerne få øve seg på norsk i ulike situasjoner, bygge nettverk og skapt relasjoner med andre i samfunnet. Dette håper vi igjen kan lette integreringsarbeidet, åpne dører for jobb og motivere deltakerne til å bli enda mer engasjerte i sin egen norskopplæring. 4. Utvidet rett til grunnskoleopplæring Retten til grunnskoleopplæring er utvidet til å gjelde for alle innbyggere som mener de har behov for grunnleggende opplæring, blant annet for å kunne gjennomføre videregående opplæring i etterkant. Siden grunnskole er en rettighet, så er det vanskelig om ikke umulig å spare inn på dette tilbudet. Vi ser samtidig at det kan være en god investering å gi flere en skolebakgrunn som gir grunnlag for å få en fagkompetanse som igjen gir muligheter for arbeid . Det er en imidlertid en utfordring for virksomheten at det ikke er satt av midler i budsjettet til dette. Det er minimum behov for å styrke budsjettrammen med kr 2.1 mill. kroner per år (tre lærerstillinger). Dagens tilbud dekkes av integreringstilskuddet. 5. Økonomi VIVA har store økonomiske utfordringer . Det er flere årsaker til dette : For det første har vi satt i gang flere gode tiltak de siste årene som har økt våre utgifter og ikke våre inntekter. Dette gjelder bl.a. grunnskoletilbud for voksne og innføringsklassen (Paletten) for barn/ungdom. For det andre er det vedtatt kommunale innsparinger på flyktningarbeid /Nav som fra 2016 vil være på 5,5 mill. per år. Her har vi blant annet satt inn tiltak der integreringstilskuddet må betale økonomiske sosialutgifter som betales til flyktninger etter 5 års perioden. For det tredje har kommunale boliger blitt ca.15 % dyrere og dette har ført til at mange flyktninger som bor i kommunale boliger må søke om mer økonomisk sosialhjelp. Disse merutgiftene har imidlertd kommunestyret vedtatt å kompensere. Husleieøkningen fører likevel til at flere personer får problemer med å bli økonomisk selvhjulpne. For det fjerde har vi hatt dårlige resultater over flere år med et snitt på ca. 20 % som går rett i arbeid etter endt introduksjonsprogram. Dette medfører at mange er avhengig av økonomisk sosialhjelp, i stedet for å bli økonomisk selvhjulpne. Her jobber vi intenst med å oppnå bedre resultater, blant annet med prosjektet «Fra bosatt til ansatt». For det femte så viser sentralt beregningsutvalg at kommunene mottar 10 % for lite i integreringstilskudd i forhold til reelle utgifter til integreringsarbeid de første fem bosettingsårene. Denne situasjonen gjør at vi ikke har realistiske rammevilkår for å drive et godt integreringsarbeid. ØNSKET UTVIKLING FOR TJENESTEN STYRINGSMÅL Andel deltakere i introduksjonsprogrammet som er i arbeid eller utdanning (vgs./høyskole) når introperioden er over. I parentes er deltakere som går inn i grunnskoletilbudet vårt inkludert Antall deltakere som er ferdig med intro og mottar sosialstønad innenfor 5 års perioden Antall deltakere som er i intro og mottar sosialstønad innenfor 5 års perioden Sum på sosiale ytelser til flyktninger innenfor 5 års perioden (tall i 1000kr.) Antall deltakere som er ferdig med intro og mottar sosialstønad etter 5 års perioden Sum på sosiale ytelser til flyktninger etter 5 års perioden (tall i 1000-kr.) Andel av totalt utbetalt sosialstønad som går til flyktninger Resultat 2014 Vedtatt 2015 4% (34 %) Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål 20 % (50 %) 30 % (60 %) 40 % (70 %) 50 % (80 %) 50 % (80 %) 50 % (80 %) 54 50 48 46 44 42 42 10 9 8 7 6 5 5 3.631 3.000 2.022 2.800 2.600 2.400 2.200 2.200 48 46 43 44 42 40 40 40 2.868 2.700 1.764 2.600 2.500 2.400 2.300 2.300 22,8 % 22 % 20 % 18 % 16 % 15 % 15 % TJENESTEOMRÅDE: NAV SOSIAL Utfordringer og utviklingstrekk 1. Aktiv oppfølging av ungdom Bamble kommune har en høy ungdomsledighet, og andelen sosialhjelpsmottakere mellom 18-24 år var hele 11 % i 2014. NAV Bamble inngikk i 2014 et samarbeid med Frisk Bris og dannet ungdomstilbudet Frisk Bris Ungdom. Modellen skal sikre at ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv i Bamble, skal få rask, riktig og koordinert oppfølging. På bakgrunn av kartlegginger og veikart skal ungdom få et mest mulig riktig tilbud ut fra forutsetninger og behov. Grep er også koplet på som en samarbeidsaktør, og tanken er at man benytter kompetansen og nettverket til alle parter, både internt og eksternt for at ungdom kommer i rask og riktig aktivitet. I tillegg til Frisk Bris Ungdom, har NAV Bamble to kurs som kjøres for ungdom. Et kurs som skal bidra til arbeid og aktivitet, og et avklarings- og motivasjonskurs. NAV Bamble jobber for å finne gode alternativer og samarbeidspartnere for å utvide tilbudsarenaen for ungdomsgruppa. Samtidig må vi være bevisst hvem som skal ha våre tilbud og ikke. Vi ønsker ikke å øke antall ungdom registrert ved NAV Bamble, men jobbe strategisk for å redusere den. Det innebærer prioritering, formelt samarbeid med skole, frivillig sektor, og ikke minst å frigjøre tid til å veilede og coache ungdom i riktig retning. Det krever kompetanse på mange områder, bl.a. om tiltaksapparat, skolens og fylkeskommunens tilbud, opplæringstiltak, arbeidsmarkedet og veiledningskompetanse. 2. Praksisplasser og rekruttering til ordinært arbeidsliv NAV Bamble har utstrakt samarbeid med kommunen og det private næringsliv, og har ingen nevneverdige utfordringer med å skaffe praksisplasser til brukere som har behov for avklaring eller arbeidstrening. Praksisplasser med tett oppfølging fører ofte til ordinært arbeid, og NAV Bamble har mange formidlinger gjennom arbeidspraksis. I tillegg har vi tegnet 18 rekrutteringsavtaler med arbeidsgivere som sier de ønsker å bruke NAV Bamble når de har behov for arbeidskraft. Vi erfarer likevel at mange med svak formell kompetanse sliter med å komme inn i ordinært arbeidsliv. Mange går fra tiltak til tiltak. Det er behov å utvikle nye ordninger som gjør det mulig for personer med svak formell kompetanse og få mulighet til å få en fagopplæring knyttet til ordinært arbeid. Her er det behov for tett samarbeid med både privat næringsliv og offenlig virksomhet. Vi ser at slike ordninger er en spesiell utfordring innenfor offentlige virksomhet. Her har Bamble kommune mulighet til å være en foregangskommune. 3. Urealistiske rammebetingelser Lovendringen i «Lov om sosiale tjenester i NAV» som iverksettes fra 01.01.16, krever at man har nok ressurser og tiltak for å imøtekomme aktivitetskravet hvor målet er færre på sosialhjelp. En forutsetning for å redusere utgiftene er at det ikke kuttes på tiltakssiden. Reduksjon av utgiftene må primært skapes ved et offensivt tiltaksarbeid som skaper større muligheter for tett oppfølging og kvalitet i tilbudet som gis. Et aktivt velferds- og integreringsarbeid forutsetter et realistisk tiltaksbudsjett. Innsparingen på Nav/VIVA vil i realiteten være på mer enn 5, 5mill. kroner fordi det statlige tilskuddet til «Kvalifiseringsprogrammet» har blitt redusert med ca. 1 mill. kroner de siste to årene. Prognosen for Nav Bamble viser så langt at vi vil gå med et underskudd på kr 900.000 i 2015. Det vises for øvrig til kommentarene under «Prioriterte utfordringer i kultur og oppvekst» og kommetarene under Tjenesteområdet: Voksenopplæring og integrering av flyktninger. 4. Økte husleier I tillegg til ovennevnte budsjettutfordringer, har kommunen vedtatt å øke husleien på kommunale boliger, noe som fører til økte utgifter for brukere som får dekt sine boligutgifter hos NAV og VIVA. I k.sak. 77/14 ble det vedtatt å kompensere økte utgifter til NAV og VIVA med kr 550.000 i 2015. Dette vil øke gradvis frem til 2018 hvor kompensasjonen vil være kr 1.940.000. Husleieøkningen fører likevel til at flere personer får problemer med å bli økonomisk selvhjulpne. 5. Økt fokus på familier med barn NAV Bamble skal jobbe for økt bevissthet og kunnskap om barn som lever med foreldre/foresatte som mottar økonomisk sosialhjelp. Lov om sosiale tjenester i NAV setter krav til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tilbud. Lovens formålsbestemmelse understreker at barns særlige behov skal tillegges vekt ved tildeling av tjenester. NAV Bamble har fått midler fra Fylkesmannen til et prosjekt vi har kalt «Sikring av barneperspektivet» Målsettingen er å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge gjennom helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. ØNSKET UTVIKLING FOR TJENESTEN STYRINGSMÅL Andel sosialhjelpsmottakere mellom 18-24 år som i løpet av året er/har vært i arbeidsrettet aktivitet, og/eller skole. Andel sosialhjelpsmottakere mellom 24-66 år som i løpet av året er/har vært i arbeidsrettet aktivitet, og/eller skole. Antall deltakere som i løpet av året er/har vært i Kvalifiserings-programmet Utdrag fra brukerundersøkelsen ved NAV Bamble: «Jeg blir møtt med respekt når jeg henvender meg til NAV kontoret». «Jeg er trygg på at mine rettigheter blir ivaretatt på NAV kontoret». «Har du inntrykk av at de ansatte har god kunnskap om arbeidsmarkedet og ledige stillinger»? «Har noen på NAV kontoret gitt deg informasjon om arbeidsrettede tiltak»? Resultat 2014 69,5 % 32 % 48 Vedtatt 2015 Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål 80 % 85 % 85 % 85 % 85 % 90 % 65 % 65 % 65 % 65 % 65 % 65 % Måltall fastsettes av statlige myndigheter 6 5,3 av 6 4,7 av 6 6 Forbedringer i forhold til resultater i 2013/2014 93 % svarte ja 100 % 78 % svarte ja 100 % TJENESTEOMRÅDE: KULTUR Utfordringer og utviklingstrekk Kommuneplanens samfunnsdel definerer følgende mål for kulturområdet som danner utgangspunkt for virksomhetens innspill til utfordringsnotatet: Musikk- og festivalbyen: Langesund skal bli en av Norges fremste musikk- og festivalbyer. Kystkultur: Etablere kommunen som en av Norges fremste kystkommuner. Frivillighet: Legge til rette for økt frivillig engasjement. Den kulturelle grunnmuren: Opprettholde og videreutvikle gode kommunale kulturtilbud. 1. Utviklingsprosjekt for musikk- og festivalbyen Langesund MÅL: Musikk- og festivalbyen: Langesund skal bli en av Norges fremste musikk- og festivalbyer. For at Langesund skal kunne bli en av Norges fremste musikk- og festivalbyer må kommunestyret videreføre bevilgningen til utvikling av musikk- og festivalbyen. Administrasjonen foreslår derfor at det avsettes en årlig bevilgning på 500.000 til styrking av musikk- og festivalbyen Langesund. Bamble og Langesund har en realistisk mulighet til å kunne bli en av Norges fremste musikk- og festivalbyer fordi vi allerede per i dag har et sterkt musikk- og festivalmiljø i kommunen. Ved siden av å være en vesentlig del av kulturtilbudet i kommunen, har musikk- og festivalaktivitetene i Langesund store positive ringvirkninger både for arbeidsplasser, omsetning i øvrig næringsliv, omdømme, attraksjonskraft og lokal stolthet og identitet. I 2014 var det ca. 40.000 besøkende på musikk- og festivalaktiviteter i Langesund og det ble solgt billetter for ca. 10 millioner kroner, tilsvarende ca. 675 kr / innbygger. Satsning på musikk- og festivalbyen bør styres av følgende målsetninger Innen 2020 skal besøkstallet økes til 80.000 Innen 2020 skal billettinntektene økes til 20 millioner Innen 2020 skal de økonomiske ringvirkningene for øvrig næringsliv være 50 millioner kroner i tillegg til billettinntektene Innen 2017 skal nye lydreguleringer for Langesund sentrum være vedtatt Med hensyn til musikk og festivaler har vi allerede viktige kvaliteter som gir oss en komparativ fordel og en regional og nasjonal betydning: Wrightegaarden er en unik merkevare og et unikt spillested i norsk musikkbransje Bamble har et mer aktivt frivillig musikkliv enn sammenlignbare kommuner Bamble har mange profesjonelle musikere sett i forhold til folketall Bamble har uvanlig mange festivaler og en sterk og bred arrangørkompetanse i befolkningen Bamble har en sterk og stolt historie knyttet til musikk med internasjonale og nasjonale størrelser som Lorentz Severini Skougaard, John Gerard Steen, Vidar Busk og Daniel Eriksen. Langesundmiljøet har god tilgang til norsk musikkbransje og musikkompetanse Bamble kommune er en dyktig tilrettelegger for store arrangement, jfr. Tour of Norway og Skagerakfestivalene. For at Langesund skal kunne bli blant Norges fremst musikk og festivalbyer, må vi videreutvikle våre sterke sider. Det er derfor nødvendig å videreføre den offensive utviklingssatsningen som kommunestyret vedtok i desember 2014. Bamble kommune mangler pr i dag en tydelig og omforent strategi for hvordan Langesund skal kunne bli Norges fremste musikk- og festivalby. Ut fra kommunestyrets mål om utvikle Langesund som musikk- og festivalby, så er det nødvendig å utarbeide en slik strategi. En omforent strategi er også nødvendig for sikre et godt samarbeidsklima mellom de ulike profesjonelle og frivillige aktørene. Strategien bør derfor utarbeides i nært samarbeid med Wrightegaarden, Skagerakfestivalene, Kulturfellesskapet Langesund og andre relevante aktører. I tillegg er det viktig å invitere Vekst i Grenland, Telemark fylkeskommune, Visit Telemark og Visit Grenland med i strategiarbeidet Strategien bør være kunnskapsbasert. Det bør derfor gjennomføres en markedsundersøkelse og en ringvirkningsstudie for å avklare den faktiske økonomiske betydningen av musikk- og festivalaktivitetene i Langesund. Et slikt faktagrunnlag er blant annet viktig for å få med regionale og nasjonale aktører på satsningen i Langesund. Den overordnede strategien bør bestå av flere delstrategier. Eksempler på delstrategier kan være Næringsstrategi – for å øke antall arbeidsplasser og bedrifter Reiselivsstrategi / destinasjonsstrategi – for å styrke Langesund som reiselivsmål for det nasjonale og europeiske markedet ved å utvikle reiselivsprodukter knyttet til musikk- og festivaler Ringvirkningsstrategi – for å øke de økonomiske ringvirkningene for øvrig næringsliv Finansieringsstrategi – for å styrke det økonomiske grunnlaget for musikk- og festivalaktivitetene ved å mobilisere eksterne finansieringskilder som stiftelser, sponsorer og regionale og nasjonale utviklingsaktører Attraksjonsstrategi – for å bruke musikk- og festivalsatsningen til å øke tilflytting til Bamble Rekrutteringsstrategi – for å rekruttere ungdom til musikk- og festivalarbeid Mangfoldsstrategi – for å bruke musikk- og festivaler som virkemidler for inkludering og integrering av innvandrere og flyktninger Frivillighetsstrategi – for å styrke de frivillige organisasjonens økonomiske, menneskelige og kunnskapsmessige kapasitet til å satse på arrangement og festivaler. Festivalstrategi – for å utvikle nye festivalkonsepter Markedsføringsstrategi – for å sikre en effektiv og overordnet markedsføring av musikk- og festivalbyen Identitetsstrategi – for å styrke lokal stolthet og identitet knyttet til musikk- og festivalbyen. Musikk- og festivalbysatsningen hører nært sammen med kystkultursatsningen. Skagerakfestivalene er for eksempel et tiltak som ble iverksatt som følge av den første handlingsplanen for kystkultur. Historien om Lorentz Severini Skougaard og Alfred Corning Clark viser også hvordan musikk og kystkultur historisk sett har hatt nær sammenheng med hverandre. En annen ting som knytter musikksatsingen sammen med kystkultursatningen er at begge satsninger handler om å styrke Bambles attraksjonskraft som reiselivsdestinasjon og bosted. I en tid der industri og mekanisk virksomhet flyttes ut av kommunen, handler dette både om å finne ny identitet, finne flere næringsmessige bein å stå på og ikke minst om å skape utviklingsoptimisme og begeistring. 2. Etablere nytt kystkultursenter på Smietangen MÅL: Kystkultur: Etablere kommunen som en av Norges fremste kystkommuner Det er utarbeidet en forstudie for etablering av et nytt kystkultursenter på Smietangen i Langesund. Kommunestyret behandlet forstudien i sak 82/14 hvor det ble bestemt å gå videre med et forprosjekt. Bevilgning til forprosjektet ble gitt i budsjettet for 2015 (kr. 2.250.000, netto 1,7 mill. i kommunale midler). Arbeidet med forprosjektet startet opp i april og vil være ferdig innen august i 2016. På bakgrunn av forstudien er det innarbeidet følgende bevilgninger i handlingsprogrammet for 2016 – 2018: kr. 37,5 mill. til kjøp av lokaler (som eventuelt kan omgjøres hvis det blir aktuelt med å leie lokaler) kr. 350.000 til årlig drift av lokalene kr. 1 mill. per år i tilskudd til drift av et nytt kystkultursenter. Bevilgningene må prisjusteres ved rulleringen av handlingsprogrammet. Driften av museet/senteret er for øvrig estimert til ca. 3 mill. kroner per år. I forstudien forutsettes de at Bamble kommune må beregne å ta 1/3 av driftsutgiftene og at kommunen må dekke drift av lokalene. Driften av bygget er i forstudien estimert til kr. 350.000 per år. Kostnadsoverslaget er beheftet med stor usikkerhet og er kun et eksempel på mulige økonomiske konsekvenser for Bamble kommune. Et mer realistisk bilde av kostnadene vil bli utredet i forprosjektet. 3. Etablere Bamble bibliotek og litteraturhus MÅL: Den kulturelle grunnmuren: Opprettholde og videreutvikle gode kommunale kulturtilbud Kjernen i den lokale kulturelle grunnmuren er de kommunale kulturinstitusjonene og de kommunale kulturtjenestene representert ved kulturskolen og biblioteket. Kommunestyret har vedtatt at Bamble bibliotek skal utvikles til et levende bibliotek og litteraturhus med et mangfold av litteraturhusarrangement. For å skape attraktive litteraturhusarrangement er det imidlertid nødvendig å styrke driftsbudsjettet til Bamble bibliotek og litteraturhus. Litteraturhusaktiviteter skal i noen grad være selvfinansierende gjennom inngangsbillett og eventuelt også sponsing. Men for å sikre at det også gjennomføres ikkekommersielle arrangement, er det viktig at driftsbudsjettet til Bamble bibliotek og litteraturhus styrkes. Virksomheten ber derfor om at driftsbudsjettet styrkes med minimum kroner 50.000. 4. Etablere visuelle kunstfag i kulturskolen Kjernen i den lokale kulturelle grunnmuren er de kommunale kulturinstitusjonene og de kommunale kulturtjenestene representert ved kulturskolen og biblioteket. Den nye kulturskoleplanen viser at kulturskolen rent økonomisk sett er svært effektiv. Samtidig vet vi også at kvaliteten på de tilbudene kulturskolen gir, er høy. Bamble kommune får mye igjen for hver krone som brukes på kulturskolen. Samtidig viser kulturskoleplanen også at tilbudet bør utvides. Bamble mangler et tilbud innen visuelle kunstfag. Visuelle kunstfag er en av grunnpilarene i det norske kulturskoletilbudet og nødvendig for at et kulturskoletilbud skal kunne sies å være komplett. Det er også viktig for at kulturskolen skal kunne nå det politisk vedtatte målet: «Kulturskolen skal ha et tilbud for alle barn som ønsker det.». Administrasjonen mener at det bør startes opp et tilbud i visuelle kunstfag. I kulturskoleplanen er kostnadene beregnet til kr. 800.000 i investeringer i undervisningsutstyr, datalab, keramikkovn med mere og 400.000 i årlige driftsutgifter inkludert 50 prosent undervisningsstilling. Av økonomiske grunner prioriteres ikke dette som et budsjettiltak i handlingsprogrammet for 2015-2018. 5. Kommunal delfinansiering av spillemiddelprosjekter MÅL: Frivillighet: Legge til rette for økt frivillig engasjement I Bamble er det etablert en kommunal tilskuddsordning for å stimulere til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Det er tidligere bevilget 3 mill. kroner til ordningen, men det er ikke en fast årlig bevilging. Av den opprinnelige bevilgningen på 3 millioner kroner gjenstår det nå kr. 130.000. Det er nødvendig med nye bevilgninger for at ordningen skal fortsette. Ordningen er viktig for å stimulere til anleggsutbygging i Bamble. 6. Styrke driftsbudsjettet for Sentrumsgården kulturhus Netto utgiftsbudsjett for drift av sentrumsgården kulturhus er kr 13.000,-. Dette er altfor lavt til å kunne opprettholde forsvarlig drift av Sentrumsgården. Driftsbudsjettet dekker ikke lovpålagt internkontroll og utbedringer av sentrumsgården, f eks utbedring av scenerigg. Det marginale driftsbudsjettet betyr også at det akkumuleres et vedlikeholdsetterslep. Sceneinndekningen er skadet og prosjektoren fungerer ikke. Driftsbudsjettet for sentrumsgården bør økes med minimum 50.000 kroner for å sikre forsvarlig drift i overenstemmelse med lovpålagte sikkerhetskrav og for å sikre at kvaliteten på lydanlegg, lysanlegg og øvrig sceneteknikk ikke forringes over tid. 7. Fullføre utbedring av Sentrumsgården kulturhus Den nye frivillighetsplanen viderefører satsningen for å stille gratis lokaler til disposisjon for frivillige organisasjoner. Både kommuneplanen, frivillighetsplanen og kulturskoleplanen peker på viktigheten av å fullføre ombyggingen av Sentrumsgården kulturhus i henhold til den vedtatte utbyggingsplanen. Sentrumsgården er Bambles kulturhus og det frivillige Bambles storstue. Kommunestyret har vedtatt en utbedringsplan for Sentrumsgården (k.sak 21/10). Fase 1 og 2 er gjennomført. I budsjett for 2013 vedtok kommunestyret å utbedre lagerkapasiteten (fase 3) og det ble bevilget 2,5 mill. Dette er et viktig tiltak som særlig har betydning for det frivillige musikk- og kulturlivet og som vil bidra til å sikre trygge rømningsveier. Det har i planarbeidet vært nødvendig å få ned kostnadene på prosjektet og det ble i 2014 lagt fram forlag til et redusert prosjekt. Kommunestyret behandlet forslaget i sak 66/144 vedtok en ny kostnadsramme på kr. 3 mill. Fase 4, 5 og 6 gjenstår. Ut fra en prisjustering 2,7 % fra 2014 (basert på byggestatestikk) får vi følgende beregninger av investeringskostnader (i 1000-kr.): - Fase 4 - Oppussing av storsalen inkl. utvidelse til 300 sitteplasser: Fase 5 - Utvidelse av foajeen: Fase 6 – Ombygging av «apotek» inkl. lager i kjeller: kr. kr. kr. Kr. 14.900 3,800 6,050 24.750 Planer og vedtak Virksomhetens tjenesteproduksjon og prioriteringer er styrt av en rekke planer. De fleste planene er politisk vedtatt av kommunestyret. Virksomheten legger seg tett opp til kommuneplanens prioriterte satsningsområder. Følgende planer er politisk vedtatt med betydning for virksomhetens arbeid. Plantittel Plantype Handlingsplan for kystkultur Handlingsplan - politisk vedtatt Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan Handlingsplan for lokal del av den kulturelle Handlingsplan - politisk skolesekken vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplan Handlingsplan for folkehelse del 1 - strategier og Handlingsplan - politisk tiltak vedtatt Frivillighetsplan Handlingsplan - politisk vedtatt Strategi for biblioteket som litteraturhus og arena for Strategi - politisk offentlig debatt Utviklingsplan for Bamble kommunale kulturskole Handlingsplan - politisk vedtatt Kystmuseet forstudie Forstudie -politisk Planperiode 2011- 2014 Vedtatt år 2011 Antal l 1 2012 - 2016 2013 - 2017 2012 2013 1 1 2013 - 2025 2014 - 2017 2013 2014 1 1 2014 - 2017 2014 1 2014 - 2020 2014 1 2015 - 2018 2014 1 2014 2014 1 Totalsum 9 I tillegg er virksomheten i ferd med å utarbeide planer og strategier for følgende områder: Pågående planarbeid kultur Under arbeid Bibliotekplan Friluftsplan Strategi for inkludering og mangfold Kystmuseet forprosjekt Handlingsplan for Langøya Oppstart Strategi for musikk- og festivalbyen Langesund Totalsum Antall 5 1 1 1 1 1 1 1 6 Virksomheten skiller mellom planer og strategier. Planer er alltid politisk vedtatt og som oftest utarbeidet i henhold til planstrategiens metodekrav. Strategier er oftest interne styringsdokumenter som utarbeides administrativt og ikke i henhold til planstrategiens metodekrav. Noen strategier fremmes til politisk behandling. Omstilling og innsparinger Virksomheten har gjennomført de reduksjoner som kommunestyret vedtok 19. 12. 2013 i kommunestyresak 80/13. I tillegg til de innsparingene som kommunestyret har vedtatt på kulturområdet har virksomhet for kultur i løpet av 2014 og 2015 blitt berørt av andre enheters og virksomheters innsparinger. I 2015 gjennomføres følgende innsparinger i tillegg til de innsparinger som kommunestyret vedtok desember 2013. Andres innsparinger Hva Hvorfor Reduksjon Kutt i kjøp av dansetjenester Kuttet 0,13 årsverk på kulturskolen Innsparinger Enhet skole 87 200 og barnehage Kutt i kjøp av musikktjenester Kuttet et 0,2 årsverk på kulturskolen Innsparinger Enhet Helse og omsorg Kutt i kultur og integrering Kuttet 1,0 årsverk på kulturkontoret Innsparinger virksomhet 593 000 VIVA 155 300 Totalsum 835 500 Samlet sett har tjenesteområde kultur blitt redusert med 2,7 millioner kroner i løpet av de to siste årene. Dette har negative konsekvenser for kommunens totale tjenesteproduksjon innen kulturfeltet. ØNSKET UTVIKLING FOR TJENESTEN Resultat 2014 Vedtatt 2015 Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål Økte utlån ved biblioteket; utlån pr innbygger 5,1 5,2 1,9 * 5,3 5,3 5,4 5,4 5,4 Øke antall besøk ved biblioteket; besøk pr innbygger 3,5 3,9 2,2 * 4,1 4,2 4,3 4,7 5,0 17,0 18,0 16,0 19,0 20,0 21,0 22,0 30,0 Øke andel fremmedspråklige barn i kulturskolen; prosent 3,5 1,8 5,0 2,0 2,2 2,4 2,6 3,0 Øke andel elever med rabattert elevplass; prosent 2,0 3,0 2,0 4,0 5,0 5,0 5,0 5,0 Øke andel gutter i kulturskolen; prosent 30 33 26 36 39 42 43 40 Øke antall godkjente spillemiddelsøknader; antall 7 7 4 7 8 8 8 8 STYRINGSMÅL Øke andel grunnskoleelever som har tilbud i kulturskolen; prosent * Tall for besøk og utlån ved biblioteket 1. halvår 2015 gjelder årets første fem måneder. Besøkstallet er usikkert pga. feil på tellemaskin. TJENESTEOMRÅDE: OPPVEKST UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK FOR TJENESTEN Utfordringer og utviklingstrekk Tall fra Ungdata og Folkehelsestatistikker viser at hovedutfordringene i Bamble er knyttet til psykisk helse, unge uføre og arbeidsledighet. Det viktigste utviklingsområdet til Oppvekst skal være innen psykisk helsearbeid. Budskapet i den nye Folkehelsemeldingen (Meld.St.19) og i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenester i kommunen skal styrkes. Dette gjelder helsestasjons- og skolehelsetjenesten, svangerskaps- og barselomsorgstjenesten og frisklivssentraler. Flere nye oppgaver vil bli pålagt tjenesten framover. Helsesøster- og jordmortjenesten møter alle familier gjennom systematisk og tett oppfølging på helsestasjonen, spesielt i barnets første leveår. Skolehelsetjenesten og miljøterapeuter kommer i kontakt med alle elever. Fritidsansatte møter mange på ettermiddag og kveldstid. Frisk Bris ungdom og SLT-arbeidet jobber med ungdom som står i fare for eller står utenfor et skoleforløp eller arbeid. Tjenestekontoret for barn og unge tilbyr tjenester for å forebygge og sikre oppfølgning av barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres foresatte. Tjenesten er derfor i en unik posisjon til å kunne forebygge og sikre tidlig innsats overfor barn, unge og deres familier. Opprettholde et godt forebyggende arbeid overfor barn og ungdom Nyfødte og deres foreldre. Liggetiden på fødeavdelingen er redusert. Nye nasjonale faglige retningslinjer for barselomsorgen er utarbeidet for bl.a. å sikre rask oppfølging fra helsesøster og jordmor i kommunen. Målet er å støtte foreldrerollen, bidra til en god start på tilknytningen til barnet, gi råd om amming og sikre mestring av foreldrerollen. Det forventes tilbud om hjemmebesøk av jordmor 1-3 dager etter utskrivelse og hjemmebesøk av helsesøster 7-10 dager etter fødsel. Veilederens krav medføres behov for økte ressurser i helsestasjonen. Innsparingskrav i ungdomstiltak og økning i ressurser til utvikling av skolehelsetjenesten resulterte i en ny ressursfordeling av stillingsprosenter til miljøterapeuter, helsesøstre og fritidsklubbhjemler. Forslag til organisering, tiltak og samhandlingsarenaer for å styrke oppfølgningen av barn, ungdom og familier må prøves ut og forankres i samhandling med arbeidet knyttet til «Talenter for fremtiden». Bamble kommune har valgt å ha fokus på 24-timersperspektivet for å sikre helhetlig og koordinert innsats uten oppfølgningsbrudd. Hjemmet, barnehage og skole samt fritid er viktige arenaer i barn og ungdoms liv. Et viktig fokusområde er foreldresamhandling, overganger i barnas liv og særlig overganger i barnehage og skole. Det må også sikres en sammenhengende oppfølgingslinje som forebygger men også intervenerer der problemer/utfordringer har oppstått. Dette arbeidet ligger til Miljøterapeutene, Helsesøstrene og Frisk Bris Ungdom ved Los sitt oppdrag. Dette krever tverrfaglig innsats fra alle enheter. Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er helsefremmende samfunnsutvikling. For å møte de store utfordringene innenfor helse- og velferdssektoren, er det nødvendig med en sterkere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. De viktigste faktorene som påvirker folks helse ligger utenfor helsesektoren. Forskning viser at helse- og velferdsutfordringer i stor grad er knyttet til oppvekst, utdanning og sosiale forskjeller. En ny folkehelselov gir kommunene ansvar for et bredt og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Barn og ungdom må være en prioritert målgruppe. Folkehelsearbeid krever målrettet, systematisk innsats og langsiktige strategier og det forutsetter et bredt samarbeid på tvers av alle sektorer. Forebyggende psykisk helsearbeid I den nye Folkehelsemeldingen (Meld.St.19. Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter) ønsker regjeringen å likestille psykisk helse med somatisk helse. Ungdataundersøkelsen som er gjennomført våren 2015, viser et behov for fokus på psykisk helse. I årene fremover skal det bygges en psykisk helsetjeneste for fremtiden. Den må ha i seg tilbud og tiltak knyttet til individuelle konsultasjoner, gruppetilbud, undervisning, forbyggende programmer, foreldreveiledning og sikre oppfølgningslinjen fra universell forebygging til særskilte tiltak. Dette blir viktig fokus framover. Det krever økt samarbeid på tvers av enheter og tverrfaglig innsats fra alle som jobber med barn, unge og deres familier. Skolene skal ha forpliktende programmer for god psykisk helse hos elevene som eksempel «Zippis venner». De skal også ha programmer for rusforebygging som inkluderer både barn og foresatte, som «Kjærlighet og grenser». Helsesøster og miljøterapeutene er viktige deltakere i dette arbeidet. Kosthold og aktivitet Forebygging av overvekt og fedme. Det gjennomføres samtaler om kost og aktivitet, veiing og måling på faste helseundersøkelser. Forbyggende og behandlende tiltak må sees i sammenheng med kommunens øvrig folkehelsearbeid på dette området. Sunt kosthold i barnehage, skole og fritidsklubber. Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehage og skole skal følges. Det skal tilbys sunn mat og drikke i barnehagen, skolens kantiner og på fritidsklubbene. Barnehagene deltar i «Fiskesprell». Hvert år på foreldremøter skal helse og kosthold være tema. Fysisk aktivitet. Alle skoler skal ha opplegg for å øke fysisk aktivitet og aktivt bruke uteområdene. De skal også ha tiltak mot uønsket transport til og fra skolen. Fritidsklubbene tilrettelegger for og tilbyr fysisk aktivitet på hver klubbkveld. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Folkehelsearbeidet må bygger i vesentlig grad på systematisk kunnskap om helse- og velferdsutfordringer i kommunen og de faktorer som påvirker disse. Bamble kommunes folkehelsesatsinger bygger på faktagrunnlaget som kommer frem ved jevnlig innsamling av folkehelsestatistikker og ungdataundersøkelsen. Det må avsettes tid og ressurser til å gjennomføre og jobbe med resultatene av statistikkene samt igangsette og opprettholde tiltak i tråd med funnene. Folkehelserådet Det er opprettet et folkehelseråd som består av representanter fra de ulike enhetene, frivillig sektor, en politisk representant og kommuneoverlegen. Folkehelserådet er et viktig organ i kommunen for å sikre et flerfaglig og kunnskapsbasert arbeid. Rådet må brukes aktivt i utviklingsarbeid og være pådrivere i arbeidet innenfor folkehelse, på alle arenaer i samfunnet. Frivillighet Mange enkeltfrivillige bidrar i dag inn i flere kommunale arenaer. Det er behov for å tenke innovativt, moderne og bredt på dette. Det må lages en forankret plan for rekruttering, aktuelle arenaer å gjøre en frivillig innsats på, treffpunkter, samlinger og oppfølging. De enkeltstående frivillige er en viktig og god ressurs som bør styrkes og synliggjøres slik at det blir attraktivt å være frivillig uten å måtte være i en organisasjon eller forening. Det må tas stilling til om de skal være en del av Frivillighetsplanen. Frisk Bris Manglende finansiering Frisk Bris mangler i dag basisfinansiering på kr.900 000 til tilbudet om rask psykisk helsehjelp, Frisk Bris ungdom og Frisklivssentralen. Dette dekkes inn i dag av prosjektmidler og fondsmidler. Videreutvikle Frisk Bris som en del av et senter for folkehelse og aktiv rehabilitering Frisk Bris er forankret i både NAV-reformen og Samhandlingsreformen og har en viktig innovativ rolle i arbeid med disse reformene. Frisk Bris samarbeider med mange tjenester og arbeider i krysningspunktet mellom helsetjenester, velferdstjenester og kultur. Det er viktig at kommunens satsing på folkehelse og aktiv rehabilitering preges av tverrfaglighet og et helhetlig fokus på menneskers livssituasjon. Frisk Bris har en sentral rolle i å videreutvikle et senter for folkehelse. Senteret må ha funksjon som både et lærings- og mestringssenter, sosial møteplass og frisklivssentral. Frisk bris ungdom Frisk Bris ungdom består av to tilbud. Det ene er rettet mot elever som ønsker/har behov for hjelp til å fullføre skolegang (LOS), mens den andre delen av tilbudet er program for å hjelpe ungdom i Bamble som står utenfor skole/arbeidsliv og ønsker/har behov for hjelp til å komme inn i skole/arbeidsliv. Per i dag finansieres dette tilbudet av tilskudd fra NAV og fondsmidler. Videreføre aktiv oppfølging av sykemeldte Frisk Bris har etablert et tilbud om rask hjelp til sykmeldte med lettere psykiske lidelser. Frisk Bris har ansatt en psykiatrisk sykepleier som i dag jobber sammen med arbeidsgivere, spesialisthelsetjenesten, NAV og andre aktører for å hjelpe arbeidstakere til å få rask og riktig koordinert hjelp. Dette er i tråd med kommuneplanen som legger vekt på tidlig innsats for alle som har behov for det. Resultatene i prosjektet er meget gode og dokumentert i en egen rapport. Det er viktig å videreføre dette med tanke på å sikre at mennesker får et riktig tilbud tidlig i et sykdomsforløp for å hindre utvikling av kroniske lidelser. Bidra til å redusere sosiale forskjeller Fritidsklubbene skal være et åpent fritidstilbud til alle ungdommer. Miljøarbeidertjeneste i skole og fritid har god kjennskap til barne- og ungdomsmiljøet. I samarbeid med andre tjenester har de også en meget god oversikt over enkeltelever med spesielle behov og utfordringer av sosial art. En viktig oppgave for miljøarbeidertjenesten er å være tilstede og se sammenhengen mellom skole- og fritid. De ansatte i ungdom og fritid er i en posisjon som gjør det mulig å påvirke til at barn som av økonomiske eller andre grunnen ikke deltar i fritidsaktiviteter kan få hjelp til å komme med. Tilby et tilrettelagt fritidstilbud (Popmix) til ungdom en kveld i uken. Kontingentkassen er et godt virkemiddel for utjevning av sosiale forskjeller men finansieringen er basert på søkte midler. Behov for en fast rammefinansiering er på rundt kr. 20 000. Sikre ungdom medvirkning Det ble i 2012 etablert ungdomsråd i kommunen. Kommunen må legge til rette for at ungdomsrådet blir et talerør for ungdom og bidra til å gi ungdom reell medinnflytelse på saker som de opplever som viktige. Sosiale media er en viktig informasjonskilde og det fungerer godt. Opprettholde og videreutvikle et forsvarlig tilbud til familier med barn/unge med nedsatt funksjonsevne Avlastning. Det er et økende behov for ulike og mer tilpassede former for avlastning. Det stilles krav til mer spesiell kompetanse og til lokaler og arealer med mulighet for aktivitet og utfoldelse. Det må utvikles tilbud som i større grad kan ivareta dette. Individuell plan. Det er en stor tids- og kapasitetsutfordring å innfri retten til individuell plan og oppfølging av denne i aldersgruppen 16-23 år. Bolig og skole/aktivitet. Det er et økende antall brukere i aldergruppen 18-23 år som står på venteliste til bolig/bofellesskap, og som ikke lenger har skole- eller dagtilbud. ØNSKET UTVIKLING FOR TJENESTEN STYRINGSMÅL Helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmor gjennomfører anbefalte konsultasjoner i henhold til de veiledere som til en hver tid er gjeldende. Andel familier som har fått hjemmebesøk av jordmor etter fødsel Andel familier som har fått hjemmebesøk av helsesøster etter fødsel Resultat 2014 Vedtatt 2015 Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål 25 % 30 % 60 % 60 % 80 % 80 % 80 % 86 % 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % Andel videregående VG1 klasser som har gjennomgått VIPundervisning (psykisk helseprogram i skolen) Frisk Bris Antall tidlig sykemeldte med lettere psykiske lidelser som får oppfølging av Frisk Bris Antall med sammensatte lidelser (Herunder 10 APS-plasser) som får oppfølging av Frsik Bris Antall deltakere Frisklivssentralen Antall deltakere i Frisk Bris ungdom Bidra til at alle barn og unge har mulighet til å delta i minst en fritidsaktivitet. Andel ungdomsskoleelever som bruker kommunale fritidsklubber per kveld Herre Rugtvedt Rønholt Langesund Følgere på nettsidene: «Fritid for barn og unge» «musikkbingene» «Bamble ungdomsråd» Antall utlån utstyrssentralen Antall kontrakter på musikkbingene Fremme godt psykososialt miljøarbeid på skolen og for enkelt elever Antall miljøterapeuter på skole (7 skoler) Sikre et forsvarlig tilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Antall klagesaker til Fylkesmannen som medfører omgjøring av vedtak Antall vedtak uten iverksatt tjeneste Resultat 2014 Vedtatt 2015 60 % 100 % 70 60 48 Resultat 1.halvår 2015 2016 2017 2018 2019 Ønsket mål 100% 100% 100% 100% 100% 23 60 60 60 60 60 23 50 50 50 50 50 62 50 35 50 50 50 50 50 51 40 25 40 40 40 40 40 70% 45% 45% 10% 70% 50% 50% 20% 70% 50% 50% 20% 70% 50% 50% 20% 70% 50% 50% 20% 70% 50% 50% 20% 250 130 160 250 130 160 250 130 160 250 130 160 600 600 600 600 15 15 15 15 15 210 110 135 234 114 146 598 11 15 6? 6 7 7 7 7 7 7 1 Under 10 0 Under 10 Under 10 Under 10 Under 10 Under 10 1 0 3 0 0 0 0 0 MAL FOR ENHETENS ØKONOMISKE RAMMER Skjemaene skal oversendes PLØK som grunnlag for talldelen av utfordringsnotatet. STATUS 2015 Virksomhet Tall i 1000 kroner OB 2015 Kultur og oppvekst Behov for korreksjoner Kommentarer i budsjettet 2016 * Prognose Avvik 2015 -143 -143 0 Kultur 15.886 15.886 0 Barne og familievern 26.218 26.218 0 Oppvekst 27.187 27.187 0 Viva - flyktningearbeid -2.755 2.400 5.155 OB inkluderer 300.000 i ekstra tilskudd. Er justert ned i Revidert budsjett. 5.100 Nav 21.176 22.557 1.381 Viva – andre tjenester 4.908 4.908 0 Frisk Bris 1.741 1.741 0 94.218 100.754 0 Sum Viser til driftsrapport og til tiltakskjema 1 og 2. 5.100 *) Skal også ha tiltakskjema. - I tilltaksskjema 2 foreslås det en bevilgning på 4 mill. per år. Det arbeides med innsparingsog forbedringstiltak som forventes å få effekt over tid. - I tilltaksskjema 1 viser en oppfølging av kommunestyrets vedtak om kompenmsasjon for økte utgifter som følge av økt husleie i kommunale boliger. ENHETENS FOND, SALDO OG UTVIKLING (DISPOSISJONSFOND) Fond IB Bruk UB Planlagt disponering Tall i 1000 kroner 2015 2015 2015 2016 2017 2018 (Fondene har fått en mer forstålig begenelse enn det som står i regnskapet) Driftsfond for oppvekst og kultur Kommentarer Ut fra driftsrapporten 1. tertial er det stor fare for at hele fondet kan bli brukt opp i år for å dekke store underskudd innenfor Nav og Viva. 3.108 3.108 Kompetansefond til folkehelsearbeid 426 26 100 100 100 Tilskudd til delfinansiering av idrettsanlegg 681 300 381 300 81 91 91 Tilskudd til kulturliv /frivillighet reservert 2019 Midlene disponers av folkehelserådet. Delfinansiering av anlegg som får «Spillemidler». Dette er tilskudd som er tildelt, men ikke utbetalt Fond IB Bruk UB Planlagt disponering Tall i 1000 kroner 2015 2015 2015 2016 Tilskudd til kulturliv /frivillighet – til disposisjon Ressusrskrevende brukere Bevilgning til kommunens 50års jubileum Midler til Langøya 189 280 153 60 80 0 138 Kystkultursenter 25 25 Disposisjon fond til Frisk Bris Sum 970 2.625 748 2019 Kommentarer 100 Fondet skal dekke økte utgifter til ressurskrevende brukere ut over det som ligger i budsjettet. 100 Vedtatt OK-utvalget sak 4/15: - Kr. 60.000 til arrangementer i forb. med Tour of Norway. - Kr.93.000 overføres prosjekt- og arrangmentstilskudd 153 335 Fond til arbeid med flyktninger 2018 Overførte bevilgninger. Fondet regulere tildelinger i forhold til årlige bevilgninger Kulturprosjekter, Kystkultur Driftsfond – virksomhet for oppvekst 2017 200 60 Midlene disponeres av Styret for Langøya og kystkultur. Midlene vil bli brukt til opprusting av områder på Langøya. -197 Midlene disponeres av Styret for Langøya og kystkultur. 47 Midlene brukes til ulike kystkulturtiltak. 50 50 Midlene brukes til videre arbeid med nytt kystkultursenter. 200 200 200 70 Driftsfondet skal dekke unnderskudd/ innsparinger og utviklingsprosjekter i virksomhet for oppvekst. Dette er et «bufferfond « som regulerer årlige svingninger i utgifter og inntekter til arbeid med flyktninger. Fondet ble redusert med 2,7 mill. i 2014. Ut fra driftsrapporten for 1. teral ser det ut til at hele fondet må brukes i 2015. Det betyr at kommunen ikke har noen økonomiske «buffere» i arbeidet med flyktninger. Det vil være en svært alvorlig situiasjon – viser til tiltaksskjema 2. 2.625 350 50 350 48 Dette er oppsparte midler som bidrar til midlertidig videreføring av prosjekter ved Frisk Bris som ikke har fast fiansiering – viser til tiltaksskjema 5. INVESTERINGER Investeringer skal være begrunnet i : - Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. - Omstilling og innsparing - Oppfølging av vedtak og planer Alle investeringer skal være beskrevet i eget tiltaksskjema Tall i 1000 kroner Nye lokaler til voksenopplæringen og flyktningetjenesten 2016 2017 2018 2019 500 Kystmuseum - hovedprosjekt Kommentarer Skjema 3 Skjema 4 – alternativ løsning med leie avklares i arbeidet med forprosjektet 38.500 Opprusting av Sentrumsgården 14.900 3.800 6.050 Sum 15.400 42.300 6.050 Skjema 6 ENDRINGER I DRIFTSRAMMENE 2015 – 2018 Endringer i driftsrammene skal være begrunnet i : - Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. - Omstilling og innsparing - Oppfølging av vedtak og planer Alle endringer skal være beskrevet i eget tiltaksskjema: Tall i 1000 kroner 2016 2017 2018 2019 Kommentarer Kompensasjon for ølte huslier i kommunaleboliger – k.sak 77/14 1.130 1.700 2.000 2.000 Skjema 1 Realistiske rammevilkår for velferds- og integreringsarbeidet i Nav og Viva 4.000 4.000 4.000 4.000 Skjema 2 1.377 1.377 Skjema 4 Kystkultursenter - hovedprosjekt Videreføre tiltak i Frisk Bris 900 900 900 900 Skjema 5 50 50 110 110 Skjema 6 Kommunal delfinansiering av spillemiddelprosjekter 300 200 200 200 Skjema 7 Utbygging av folkehelsetiltak 300 500 700 900 Skjema 8 Musikk- og festivalbyen Langesund – forlengelse av satsingen fra 2015 500 500 500 500 Skjema 9 7.180 7.850 9.787 Opprusting av Sentrumsgården, drift av kulturhuset Sum 9.787 TILTAKSSKJEMA NR. 1: KOMPENSAJSON FOR ØKTE KOMMUNALE HUSLEIER Kryss av: Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer x Beskrivelse Det er vedtatt i kommunestyresak 77/14 å kompensere økte utgifter til Nav og Viva (voksen opplæringen og flyktningtjenesten) som følge av økte husleier i kommunale boliger. Dette er i saken beregnet til: - 2015 - kr. 550.000 - 2016 - kr. 1.100.000 - 2017 - kr. 1.650.000 - 2018 - kr. 1.940.000 justert med 3% prisvekst* justert med 3% prisvekst justert med 3% prisvekst kr. 1.130.000 kr. 1.700.000 kr. 2.000.000 (* Prisjusteringen må være i tråd med justering av husleiene som blir på 3%) Investering Tall i 1000 kroner 2016 2017 2018 2019 2016 2017 2018 2019 2016 2017 2018 2019 Kommentarer Investeringsutgifter Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto Driftskonsekvens teknisk Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto Driftskonsekvens tjenesten Tall i 1000 kroner Lønnsutgifter Driftsutgifter Kommentarer Kommentarer 1.130 1.700 2.000 2.000 1.130 1.700 2.000 2.000 Driftsinntekter Disponering fond Sum netto TILTAKSSKJEMA NR. 2: REALISTISKE RAMMEVILKÅR FOR VELDFERDS- OG INTEGRERINGSARBEID I NAV OG VIVA (VOKSENOPPLÆRING OG FLYKNTNINGEARBEID) Kryss av: Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer x Beskrivelse Bamble kommune må ha et offensivt velferds- og integreringsarbeid for å hjelpe mennesker til å bli selvhjulpene og godt integrert i vårt samfunn. Et offensivt arbeid vil også bidra til å holde nede utgifter til sosialhjelp. Dette forutsetter et realistisk tiltaksbudsjett. Som en del av kommunens innsparingsarbeid er det vedtatt å spare 5,5 mill. kroner årlig på budsjettene til Nav og Viva fra 2016. I tillegg kommer en reduskjson på 1 mill. kroner per år i Kvalifiseringsprogrammet i Nav. I driftsrapporter, årsmeldinger og andre styrende dokumenter, er det fra enheten tatt opp at beregningen av innsparingspotensialet er basert på et feil grunnlag og at innsparingene gir urealistiske rammevilkår for å kunne drive et godt velferds- og integreringsarbeide. Det foreslås derfor å tilbakeføre kr. 4 mill. per år til budsjettene til Nav og Viva. Investering Tall i 1000 kroner 2016 2017 2018 2019 2016 2017 2018 2019 2016 2017 2018 2019 Kommentarer Investeringsutgifter Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto Driftskonsekvens teknisk Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto Driftskonsekvens tjenesten Tall i 1000 kroner Lønnsutgifter Driftsutgifter Kommentarer Kommentarer 4.000 4.000 4.000 4.000 4.000 4.000 4.000 4.000 Driftsinntekter Disponering fond Sum netto TILTAKSSKJEMA NR. 3: SIKRE VOKSENOPPLÆRINGEN OG FLYKTNINGTJENESTEN HENSIKTSMESSIGE LOKALER Kryss av: Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer x Beskrivelse Voksenopplæringen og flyktningetjenesten har i mange år «slitt med» midlertidige lokaler. I tillegg til lokaler i Sentrumsgården, har man de siste årene leid lokaler i Storgata 7 i Langesund. De leide lokalene bærer preg av at de er en midlertidig løsning både funksjonelt og i forhold til arbeidsforhold for øvrig. Det er utarbeidet en forstudie for nye lokaler hvor arealbehov, kostnader og alternative løsninger er vurdert. Siste utgave av forstudien var ferdig i januar 2013. I forstudien er det beregnet et arealbehov på 1000 kvm. Byggestatistikk per juni 2014 viser en beregnet investering på 39,2 mill. kroner. Utgifter til drift av nye lokaler vil være ca. 1 mill. kroner per år. Av dette kan kr. 600.000 dekkes av statlige tilskudd til flyktningarbeid. Høsten 2013 ble det vedtatt at nye lokaler til voksenopplæringen og flyktningetjenesten skulle utredes som en del av en framtidig utbygging av et skole- og kultursenter i på Grasmyr gjennom prosjektet: «Yggdrasil – mulighetsstudie for utvikling av Grasmyr som skolesenter». I mulighetsstudien ble det foreslått å utrede ulike løsninger for å gi voksenopplæringen og flyktningetjenesten lokaler knyttet til et nytt skolesenter på Grasmyr. Nye lokaler vil tidligst være mulig å realisere i 2020 og det er stor sannsynlig at det kan ta ytterligere flere år å realisere slike lokaler. Den politiske behandlingen av «Yggdrasil – prosjektet» førte ikke til noen avklaring av de framtidige lokalene til flyktningetjenesten og voksenopplæringen. Ut fra denne uavklarte situsasjonen har det vært nødvendig å gjøre noen større oppgraderinger av nåværende lokaler ogdet vil være nødvendig med ytterligere arbeid også i 2016. Det er imidlertid viktig å få en avklaring for hvordan kommunen skal i vareta sitt ansvar framover for å gi brukere og ansatte tilfredsstillende lokaler. Løsning innenfor en periode på 5 år: - Inngå kontrakt for videre leie av nåværende lokaler i Langesund. - Gjøre nødvendige oppgraderinger av lokalene basert på et mer langsiktig leieforhold. Løsning på lengre sikt: I løpet av 2016 bør det tas en forpliktende beslutning om framtidig løsning. Det er er viktig for å: - gi ansatte forutsigbarhet i forhold til arbeidssituasjon - ha grunnlag for inngåelse av videre leieforhold - ha grunnlag for videre oppgradering av lokaler De økonomiske konsekvensene i handlingsprogramperioden vil være basert på hvilke løsning som velges. Det legges derfor foreløpig ikke inn noen tall i tiltaksskjemaet. Investering Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto 2016 500 500 2017 2018 2019 Kommentarer Oppgradering av lokaler Driftskonsekvens teknisk Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto Driftskonsekvens tjenesten Tall i 1000 kroner Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Disponering fond Sum netto Kommentarer 2016 2017 2018 2019 2015 2016 2017 2018 Kommentarer TILTAKSSKJEMA NR. 4: NYTT KYSTKULTURSENTER HOVEDPROSJEKT Kryss av: Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer x Beskrivelse Det er utarbeidet en forstudie for etablering av et nytt kystkultursenter på Smietangen i Langesund. Kommunestyret behandlet forstudien i sak 82/14 hvor det ble bestemt å gå videre med et forprosjekt. Bevilgning til forprosjektet ble gitt i budsjettet for 2015 (kr. 2.250.000, 1,7 mill. i kommunale midler). Arbeidet med forprosjektet startet opp i april og vil være ferdig innen august i 2016. Investeringer i lokaler er bergnet til 37, 5 mill. kroner. Spørsmålet om å kjøpe eller leie lokaler skal vurderes nærmere i forprosjektet. Driften av museet/senteret er estimert til ca. 3 mill. kroner per år. I forstudien forutsettes de at Bamble kommune må regne med å ta 1/3 av driftsutgiftene og at kommunen må dekke drift av lokalene. Driften av bygget er i forstudien estimert til kr. 350.000 per år. Kostnadsoverslaget er beheftet med stor usikkerhet og er kun et eksempel på mulige økonomiske konsekvenser for Bamble kommune. Et mer realistisk bilde av kostnadene vil bli utredet i forprosjektet. På bakgrunn av forstudien er det innarbeidet følgende bevilgninger i handlingsprogrammet for 2016 – 2018: - kr. 37,5 mill. til kjøp av lokaler (som eventuelt kan omgjøres til å leie lokaler) - kr. 350.000 til årlig drift av lokalene - kr. 1 mill. per år i tilskudd til drift av et nytt kystkultursenter. Bevilgningene må prisjusteres med 2,7 % på investering og 2 % på drift: - Investering justeres med 2,7 % til kr. 38,5 mill. - Drift øker med 2 % til kr. 357.000 - Tilskudd til drift med 2 % til kr. 1.020.000 Investering Tall i 1000 kroner 2016 2016 2017 2018 Investeringsutgifter 38.500 Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto Driftskonsekvens teknisk Tall i 1000 kroner 38.500 Kommentarer 2016 2017 2018 2019 Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto Driftskonsekvens tjenesten Tall i 1000 kroner Kommentarer Kjøp av lokaler på Smietangen i Langesund, men det kan være aktuelt å leie lokaler. 357 357 357 357 2018 2019 1.020 1.020 1.020 1.020 Utgifter til renhold, vaktmester, teknikk på linje med ordinær drift i øvrige kommunale bygg. Kommentarer 2016 2017 Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Disponering fond Sum netto Årlig kommunalt tilskudd til drift av kystkultursenteret. TILTAKSSKJEMA NR. 5: VIDEREFØRE TILTAK I FRISK BRIS Kryss av: Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer x Beskrivelse Frisk Bris har gjennomført to utviklingsprosjekter som begge har vist seg å ha gode resultater på prioriterte områder i vedtatt kommuneplan: - Frisk Bris ungdom består av to tilbud. Det ene er rettet mot elever som ønsker/har behov for hjelp til å fullføre skolegang (LOS), mens den andre delen av tilbudet er program for å hjelpe ungdom i Bamble som står utenfor skole/arbeidsliv og ønsker/har behov for hjelp til å komme inn i skole/arbeidsliv. Per i dag finansieres tilbudet av tilskudd fra NAV og av fondsmidler. For å kunne videreføre prosjektet i sin nåværende form (med LOS-prosjektet) er det behov for en bevilgning på kr. 600.000 per år. - Oppfølging av tidlig sykemeldte. Prosjektet kan vise til gode resultater i forhold til å få personer tilbake til arbeidslivet. Prosjektet videreføres med midlertidig finansiering av fondsmidler. Tilbudet består av en 80 % stilling med en kostnad på kr. 500.000 per år. I tillegg kommer utgifter til kjøp av eksterne tjenester på kr. 100.000 per år. Samlet har tiltaket et budsjett på kr. 600.000. Frisk Bris kan dekke ca. kr. 300.000 av dette innenfor eget budsjett, slik at behovet for bevilgning er kr. 300.000 per år. Investering Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto Driftskonsekvens teknisk Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto Driftskonsekvens tjenesten Tall i 1000 kroner Lønnsutgifter Driftsutgifter 2016 2017 2018 2019 2016 2017 2018 2019 2016 2017 2018 2019 750 750 750 750 Se kommentarer ovenfor 150 150 150 150 Se kommentarer ovenfor 900 900 900 900 Kommentarer Kommentarer Driftsinntekter Disponering fond Sum netto Kommentarer TILTAKSSKJEMA NR. 6: OPPRUSTING AV SENTRUMSGÅRDEN, DRIFT AV KULTURHUSET Kryss av: Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer x Beskrivelse Den nye frivillighetsplanen viderefører kommunens rolle som tilrettelegger for frivillige organisasjoner gjennom hensiktsmessige lokaler til kultur og idrett. Både kommuneplanen, frivillighetsplanen og kulturskoleplanen peker på viktigheten av å fullføre utbedringen av Sentrumsgården som kulturhus i henhold til den vedtatte utbedringsplanen planen som ble vedtatt av kommunestyret i sak 21/10. Fase 1 og 2 er gjennomført. I budsjett for 2013 ble det bevilget 2,5 mill. kroner for å utbedre lagerkapasiteten og sikre gode rømningsveier (fase 3). Det har i planarbeidet vært nødvendig å få ned kostnadene på prosjektet og det ble i 2014 lagt fram forlag til en redusert prosjekt. Kommunestyret behandlet forslaget i sak 66/144 vedtok en ny kostnadsramme på kr. 3 mill. Fase 4, 5 og 6 gjenstår. Ut fra en prisjustering 2,7% fra 2014 (basert på byggestatestikk) får vi følgende beregninger av investeringskostnader (i 1000-kr.): - Fase 4 - Oppussing av storsalen inkl. utvidelse til 300 sitteplasser: kr. 14.900 - Fase 5 - Utvidelse av foajeen: kr. 3,800 - Fase 6 – Ombygging av «apotek» inkl. lager i kjeller: kr. 6,050 Kr. 24.750 Vi har foreløpig ikke fått utredet økte driftsutgifter knyttet til bygget, men det vil bl.a. bli noe mer utgifter til renhold. Dette er markert med kr. 60.000 fra 2017. Sentrumsgården kulturhus har i dag et netto utgiftsbudsjett på kr 13.000 per år. Det er ikke mulig å drive et kulturhus på forsvarlig nivå med et så marginalt driftsbudsjett. Det er bl.a. krav til sikkerhet /HMS som må ivaretas og det er behov for vedlikehold av div. utstyr. Det foreslås derfor en økning på kr. 50.000 per år. Investering Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto Driftskonsekvens teknisk Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto Driftskonsekvens tjenesten Tall i 1000 kroner Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Disponering fond Sum netto 2016 2017 2018 2019 14.900 3.800 6.050 14.900 3.800 Kommentarer 6.050 Kommentarer 2016 2017 2018 2019 60 60 2016 2017 2018 Kommentarer 50 50 50 2019 50 TILTAKSSKJEMA NR. 7: KOMMUNAL DELFINANSIERING SPILLEMIDDELPROSJEKTER Kryss av: Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer x Beskrivelse I Bamble er det etablert en kommunal tilskuddsordning for å stimulere til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Det er tidligere bevilget 3 mill. kroner til ordningen, men det er ikke en fast årlig bevilging. Av den opprinnelige bevilgningen på 3 millioner kroner gjenstår nå kun kr 130.000. Det er nødvendig med nye bevilgninger for at ordningen skal fortsette. Ordningen er viktig for å stimulere til anleggsutbygging i Bamble. Ordningen bidrar til å oppfylle mål både i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Frivillighetsplanen, Folkehelseplanen og Kommuneplanen. . Investering Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto Driftskonsekvens teknisk Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto Driftskonsekvens tjenesten Tall i 1000 kroner Lønnsutgifter 2015 2016 2017 2018 2015 2016 2017 2018 2015 2016 2017 2018 Kommentarer Kommentarer Driftsutgifter 300 200 200 200 300 200 200 200 Driftsinntekter Disponering fond Sum netto Kommentarer Årlig tilskudd. (Kan alternativt skje ved «engangsbevilgninger») TILTAKSSKJEMA NR. 8: UTBYGGING AV FOLKEHELSETILTAK Kryss av: Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer x Beskrivelse Økt satsing på forebyggende arbeid og folkehelse er en prioritert satsing både i vedtatt kommuneplan, handlingsplan for folkehelse og i rådmannens utfordringsnotat. Dette bør også komme til uttrykk også i disponering av ressurser. Det er behov for disponering av ressurser til sunt kosthold særlig i skole og noe til barnehager og fritidsklubber. Nye folkehelsemeldingen ønsker å likestille psykisk helse med fysisk helse. Det må videreutvikles en psykisk helsetjeneste til barn og ungdom. Det betyr ressurser til evidensbaserte forebyggende programmer for barn, ungdom og foreldre innen rus og psykisk helse men også individrettede tilbud. Tilbudene må være lett tilgjengelig på arenaer der barn og ungdom oppholder seg. Investering Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto Driftskonsekvens teknisk Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto Driftskonsekvens tjenesten Tall i 1000 kroner Lønnsutgifter Driftsutgifter 2015 2016 2017 2018 2015 2016 2017 2018 2015 2016 2017 2018 Kommentarer Kommentarer 300 500 700 900 300 500 700 900 Driftsinntekter Disponering fond Sum netto Kommentarer TILTAKSSKJEMA NR. 9: MUSIKK- OG FESTIVALBYEN LANGESUND – FORLENGELSE AV SATSNING FRA 2015 Kryss av: Korreksjoner eksterne pålegg, feilbudsjettering mv. Omstilling og innsparing Oppfølging av vedtak og planer x Beskrivelse Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2015 (sak 84/14) å bevilge kr. 550.000 til «viktige og nødvendige tiltak for utviklingen av Langesund som musikk-/festvalby». Tiltakene i 2015 bør være en del av en mer langsiktig strategi for å videreutviklie Langesund som en musikk- og festivalby. Satsingen bør derfor videreføres i årene framover og det foreslås å bevilge kr. 500.000 per år i handlingsprogramperioden. Arbeidet med å videreutvikle Langesund som musikk og festivalby må også ses i sammenheng med andre tiltak for å styrke Bamble og Langesund som et attraktivt reisemål og som en del av en regional reielivssatsing i Telemark. Investering Tall i 1000 kroner Investeringsutgifter Investeringsinntekter Disponering fond Sum netto Driftskonsekvens teknisk Tall i 1000 kroner Driftsutgifter Driftsinntekter Sum netto Driftskonsekvens tjenesten Tall i 1000 kroner Lønnsutgifter Driftsutgifter 2015 2016 2017 2018 2015 2016 2017 2018 2015 2016 2017 2018 Kommentarer Kommentarer 500 500 500 500 500 500 500 500 Driftsinntekter Disponering fond Sum netto Kommentarer
© Copyright 2024