Komite for oppvekst og kultur 25.11.2015
Møteinnkalling Komite for oppvekst og kultur 25.11.2015 Buen omsorgssenter, 2. etg. 09.00 Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kl. 09.00 - 11.30 Orienteringer fra rådmannen (felles med komite for helse og omsorg) - Økonomi- og handlingsplan 2015-2019 v/ ass. rådmann Morten Bostad - Planstrategi - innhold og prosess v/ planlegger Kjersti Dalen Stæhli - Reglement, arbeidsoppgaver mv. for komiteene Kl. 11.30 - 12.00 Lunsj på Buen Kl. 12.15 - 15.00 Møte komite for oppvekst og kultur, Formannskapssalen i Rådhuset Saksliste 1/15 Åpent 15/5188 Endring i lokale retningslinjer for tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager 3/15 Åpent 14/3215 Plan for digitale ferdigheter i skolen 4/15 Åpent 15/5229 IDRETTSPLAN 2015 - 2019 - ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING 5/15 Åpent 15/5230 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM MELHUS IDRETTSRÅD OG MELHUS KOMMUNE 2015 2019 6/15 Åpent 15/5228 SPILLEMIDLER 2015 - PRIORITERING AV SØKNADER 7/15 Åpent 15/5266 SAGAUKA - FORANKRING OG VIDEREUTVIKLING 8/15 Åpent 15/4586 Styrer, råd og utvalg 2015 - 2019 Oppnevnt av komite for lv og lære 9/15 Åpent 15/5087 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2016 - 2019 10/15 Lukket 15/4167 IDRETTSSTIPEND Samlesak 11/15 Lukket 15/2413 KULTURSTIPEND 2015 12/15 Lukket 15/4882 KULTURPRISEN 2015 Melhus kommune, 18.11.2015 Berit Wold Fjelle møteleder Mari Grongstad møtesekretær Sak 1/15 Endring i lokale retningslinjer for tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager Arkivsaksnummer 15/5188 Komite for oppvekst og kultur 25.11.2015 Saksansvarlig: Monica Bjørnbeth PS 1/15 Rådmannens forslag til vedtak Lokale retningslinjer endres med virkning fra 1.1.2016 i henhold til vedlagte foil. Vedlegg: 1. Nye lokale retningslinjer for tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager 2. Lokale retningslinjer vedtatt i sak 56/14. Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Saksutredning: Den 29. oktober 2010 vedtok Stortinget endringer i barnehageloven om finansiering av ikke-kommunale barnehager. Det ble vedtatt at de statlige tilskuddene til barnehager skulle innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1.januar 2011. Fra samme dato trådte ny forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager i kraft. Forskriften skal sørge for at private barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder tildeling av offentlige tilskudd til ordinær drift. Det ble i tillegg til Forskriften behov for lokale retningslinjer. Disse ble vedtatt i Komite for liv og lære i sak 24/11 og siden endret i sak 42/12, 57/13 og 56/14. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager har vært endret flere ganger og det kommer stadig nye tolkningsuttalelser. Endringer i forskrift har nå vært ute på høring igjen og ble vedtatt 9. oktober 2015. Dette gjør at våre lokale retningslinjer med jevne mellomrom må gås gjennom og revideres. Målet om likeverdig behandling innenfor barnehagesektoren nås i 2016. Melhus kommune har hatt fullfinansiering av ordinære private barnehager siden 2013, mens familiebarnehagene har fulgt statlig opptrapping. Punkt 1 i de lokale retningslinjene blir nå overflødig og tas bort. Punkt 2 i de lokale retningslinjene kan tas ut da innholdet her er ivaretatt av Barnehageloven. Punkt 3 i de lokale retningslinjene kan tas ut da innholdet her er ivaretatt av Opplæringsloven § 5-7. Melhus kommune har hatt en egen ordning hvor de private barnehagene har kunnet søke om ekstra kapitaltilskudd om de har hatt kostnader utover det de har fått dekt av nasjonal sats. Den nasjonale satsen har tidligere vært lik for alle barnehager uavhengig av alder på barnehagebygget og dette har ført til at nye barnehager ikke har fått dekt opp sine kapitalkostnader med nasjonal sats. Denne ordningen kan nå tas bort da forskriftsendring gjør at private barnehager nå får tilskudd ut fra barnehagebyggets byggeår, jfr § 6 Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Kommunen kan gi ekstra tilskudd til både drift og kapital så lenge dette følger alminnelige forvaltningsrettslige regler. Punkt 4 tas derfor bort. Kommunen kan kun stille vilkår til den delen av tilskuddet som går utover tilskuddet kommunen plikter å gi etter forskriften. Kommunene har i dag svært begrensede muligheter til å stille vilkår til tilskuddet som gis til private barnehager, til tross for at den private sektoren er en del av den offentlige finansierte tjenesteytingen. Private barnehager skal bruke det offentlige tilskuddet og foreldrebetalingen i tråd med reglene i barnehageloven § 14a. Barnehagen kan eksempelvis ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen kan til enhver tid kreve de opplysningene og den dokumentasjonen som er nødvendig for å gjennomføre tilsyn etter barnehageloven. Dette er regulert i barnehageloven og økonomiforskriften til barnehageloven. Punkt 6 a) og b) tas derfor bort. Vurdering: Melhus kommune endrer sine lokale retningslinjer for tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager i henhold til vedlegg 1 med virkning fra 01.01.2016. Tidligere behandlinger og vedtak Sak 3/15 Plan for digitale ferdigheter i skolen Arkivsaksnummer 14/3215 Komite for liv og lære Komite for oppvekst og kultur Saksansvarlig: Ingrid Sjoner 11.06.2014 25.11.2015 PS 32/14 PS 3/15 Rådmannens forslag til vedtak Komite for oppvekst og kultur tar saken til orientering. Vedlegg: 1. Plan for digitale ferdigheter pr 17.11.15 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: PS 14/3215-2 Saksutredning: Bakgrunn for saken: Fra Økonomi- og handlingsplanen, tiltaksdel, ikke-økonomiske mål 2014 – 2017. 2.1.5.20. Kommunestyret vedtar en satsning på elektroniske virkemidler i ungdomsskolene i Melhus. Det nedsettes en arbeidsgruppe på hver ungdomsskole som skal arbeide med anbefalinger rundt satsningen. Arbeidsgruppen bør være bredt sammensatt og bestå av både elever, lærere, foreldre og andre aktuelle kompetansepersoner på området i administrasjonen. Lærere med interesse innen bruken av elektroniske hjelpemidler i undervisningen bør engasjeres som ledere av gruppene. Mandatet til gruppene: Gruppene skal finne ut hvordan man best kan satse på elektroniske hjelpemiddel i undervisningen i ungdomsskolene i Melhus og se på følgende: - hvilke konsekvenser vil det få om hver elev skulle få hver sin elektroniske enhet/pc. (med fokus på styrker, svakheter, muligheter og trusler) - hvordan kan elektroniske hjelpemidler brukes til å fremme læring - hvordan bør bruken av elektroniske hjelpemidler styres/kontrolleres - hvordan kan "flipped classroom" (omvendt undervisning) brukes i skolene i Melhus. - hva skal til for å sette lærere og elever i stand til mest mulig effektiv utnyttelse av hjelpemidlet? Det forutsettes at arbeidsgruppen holder tett dialog med andre lærere, elever og foreldre. De tre ulike gruppene bør sammen med rådmannen bidra til å arrangere en dagskonferanse om elektroniske virkemidler i undervisningen som en del av prosessen. Målgruppen for konferansen bør være lærere i ungdomsskolene i Melhus. Gruppene og administrasjonen må samordne innsatsen underveis, og sammen innhente erfaringer fra andre skoler som har lyktes med elektroniske hjelpemidler i undervisningen. Gruppene avgir sine anbefalinger til rådmannen innen juni 2014. Det settes av 3 mill. til elektroniske undervisningshjelpemidler i skolen som kan benyttes når det er klart hvordan elektroniske virkemidler skal benyttes i ungdomsskolene. Beløpet dekkes over disposisjonsfondet. Historikk Oppdraget ble organisert gjennom et prosjekt. Det har vært etablert ei styringsgruppe knyttet til prosjektet som har bestått av leder IKT og service Geir Wormdal, assisterende rådmann Gunn Inger Løvseth, utviklingssjef Egil Johannes Hauge. En prosjektgruppe har bestått av 3 lærere fra ungdomsskolene, 2 fra barneskolene, 1 konsulent fra IKT-seksjonen med ansvar for skolene, samt prosjektleder. Prosjektgruppen ble etablert våren 2014 og avsluttet sitt arbeid juni 2015. Prosjektleder er pedagogisk rådgiver Ingrid Sjoner. Prosjektet har blitt utviklet i første omgang for ungdomstrinnet, etter hvert også for barnetrinnet, altså et prosjekt som gjelder hele grunnskolen. Dette har vært nødvendig for å kunne se elevers digitale utvikling og ferdigheter i en helhet. Den langsiktige planen ble tatt til orientering i Komitè for liv og lære 19.03.14. Prosjektet har hatt fokus på elektronisk utstyr; status og behov på ungdomsskolene, innkjøp, infrastruktur på alle skolene mht nettilgang. Videre har kartlegging av elevers og læreres digitale kompetanse samt kompetanseheving for alle lærere i grunnskolen vært gjennomført. Ungdomstrinnets lærere hadde et dagseminar nov 2014, barnetrinnet i august 2015. For øvrig har skolene gjennomført kortere kurs og støtte til lærernes digiatle utvikling Plan for digitale ferdigheter Etter hvert som prosjektet skred fram dukket det opp et behov for skape en oversikt for alle aktører på området; felles innkjøpsrutiner, identifisere samarbeidspartnere og avklare ansvarsfordeling. Derfor har prosjektet også utviklet en Plan for digitale ferdigheter. Plan for digitale ferdigheter Melhusskolen 2015 - 2018 Pr 3.06.15 Hovedstrategi: Teknisk støtte, digitalt utstyr, infrastruktur, programvare Lærernes digitale ferdigheter Lærernes didaktiske kompetanse Hovedstrategien viser hvordan digitale ferdigheter i skolen utvikles i en prioritert rekkefølge. Teknisk støtte, digitalt utstyr, infrastruktur og programvare må være på plass for å utvikle lærernes digitale ferdigheter. Med lærernes didaktiske kompetanse menes lærerens evne til å tilrettelegge og å gjøre pedagogiske vurderinger knyttet til digitale ferdigheter i fag.. Hovedmålene er Melhusskolens mål for prosjektet, mens de 4 delmålene er hentet fra kompetansemålene. Hensikten med planen er å tydeliggjøre ansvar og samarbeidsområder mellom skole, skoleeier og IKT-seksjon, lage forutsigbare rammer økonomisk og organisatorisk for alle aktører Om hovedstrategi: lærer digitale kompetanse og læreres fagdidaktiske kompetanse. Forklare begrep, 3 trinn. Prosess: Planen er utviklet i samarbeid med prosjektgruppen våren 2015. Den ble gjennomgått med alle skolenes IKT-ansvarlige før forslaget ble sendt ut på høring på skolene og IKT-seksjonen. Den ble sist behandlet i møte med skolelederne 16.november. Vurdering: Komite for oppvekst og kultur tar Plan for digitale ferdigheter i Melhusskolen pr 17.11.15 til orientering. Tidligere behandlinger og vedtak Sak 4/15 IDRETTSPLAN 2015 - 2019 - ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING Arkivsaksnummer 15/5229 Komite for oppvekst og kultur Kommunestyret Saksansvarlig: Jan Erik Landrø 25.11.2015 15.12.2015 PS 4/15 PS / Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommunestyre godkjenner ajourføring og videreføring for 2016, av vedtatt kommunedelplan «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune 2015 – 2019», som grunnlag for prioritering av årets søknader på spillemidler. Vedlegg: 1. «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune 2015 – 2019» - revidert november 2015 Saksutredning: Bakgrunn for saken Melhus kommune bruker å ha en årlig gjennomgang av tiltaksdelen i «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune 2015 – 2019». Denne planen danner et grunnlag for å kunne søke om spillemidler. Vedlagte plan ble godkjent av kommunestyret den 26.11.14 og har derfor få endringer/tilføyelser. Tiltaksdelen er endret slik at den stemmer overens med innspillene til Melhus idrettsråd. De anleggene som er kommet til på listen er: standplass, sanitærbygg og skytterhus (Flå skytterlag), Rotåsen – Klefstad O- kart (Leik IL), halldekke (Melhus kommune), kunstgress (Melhus kommune/Trønder Lyn), klubbhus (Melhus kommune). Vurdering: Denne saken danner et nødvendig grunnlag for prioritering av årets søknader på spillemidler. Tidligere behandlinger og vedtak Sak 5/15 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM MELHUS IDRETTSRÅD OG MELHUS KOMMUNE 2015 2019 Arkivsaksnummer 15/5230 Komite for oppvekst og kultur Kommunestyret Saksansvarlig: Jan Erik Landrø 25.11.2015 15.12.2015 PS 5/15 PS / Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommunestyre tar samarbeidsavtalen mellom Melhus idrettsråd og Melhus kommune til orientering. Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale mellom Melhus idrettsråd og Melhus kommune Saksutredning: Melhus idrettsråd består av alle idrettslagene i kommunen som er medlemmer av Norges Idrettsforbund (NIF). Alle kommuner med flere enn tre idrettslag skal ifølge NIFs lovverk ha et idrettsråd. Idrettsrådet er et fellesorgan for idretten i den enkelte kommune, organisert i NIF gjennom idrettskretsene og underlagt NIFs lover og vedtekter. Idrettslag med medlemskap i NIF blir automatisk medlem i idrettsrådet i sin kommune. I Melhus kommune er 20 lag medlem av idrettsrådet. Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. Blant idrettsrådets oppgaver er å formidle idrettslagenes anleggsbehov til kommunale myndigheter, og å fordele «Lokale aktivitetsmidler»(LAM). Basis-lovnorm for idrettsråd (IR), § 1 Formål: "Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. I mange kommuner fungerer idrettsrådet svært bra, men på landsbasis gjenstår en del før idrettsrådet gjennomgående kan fremstå som det kraftfulle organ på lokalplanet som det bør være. Godt fungerende idrettsråd, bla. som idrettens talerør overfor det offentlige på kommunenivå, er av avgjørende betydning for om vi skal lykkes med å utvikle idretten og styrke idrettslagenes aktivitetstibud, rammevilkår og idrettens rolle i samfunnet." Vurdering: Melhus idrettsråd og Melhus kommune var tidlig ute med å få på plass en formell avtale. Avtalen blir brukt som mal for flere andre kommuner og idrettsråd i landet. Rådmannen mener en slik samarbeidsavtale er et nyttig verktøy for å formalisere det gode samarbeidet Melhus idrettsråd og Melhus kommune har hatt i flere år. Tidligere behandlinger og vedtak Sak 6/15 SPILLEMIDLER 2015 - PRIORITERING AV SØKNADER Arkivsaksnummer 15/5228 Komite for oppvekst og kultur Kommunestyret Saksansvarlig: Jan Erik Landrø 25.11.2015 15.12.2015 PS 6/15 PS / Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommunestyre vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknadene for 2016: Ordinære anlegg: Annleggssted Lundamo skole og barnehage Flå skole Lundamo skole og barnehage Sørøya stadion Sørøya stadion Sørøya stadion Langmyra Skjetnemarka lysløype Skjetnemarka lysløype Rotåsen – Klefstad Gåsbakken skytebane Skyttertun, Kaldveldalen Skyttertun, Kaldveldalen Skyttertun, Kaldveldalen Melhushallen Klubb/utbygger Melhus kommune Melhus kommune Melhus kommune Trønder – Lyn IL Trønder – Lyn IL Trønder – Lyn IL OL Gaula Melhus IL Melhus IL Leik IL Hølonda skytterlag Flå skytterlag Flå skytterlag Flå skytterlag Melhus kommune Type anlegg Kunstgressbane m/flomlys Kunstgressbane 11’er Friidrettsanlegg Flomlys Klubbhus Garderobehus O – kart Løypetrasé Lys O – kart El – skiver og støydemping Standplass Sanitærbygg Skytterhus Halldekke Søknadssum 2 500 000 2 280 000 2 292 000 546 000 705 000 690 000 73 000 606 000 745 000 80 700 192 000 482 000 143 000 700 000 380 000 Prioritering 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Nærmiljøanlegg: Annleggssted Skjetnemarka lysløype Klubb/utbygger Melhus IL Type anlegg Skileik Søknadssum 212 000 Prioritering 1 Vedlegg: 1. Brev fra Melhus idrettsråd datert 11/11-15 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: 15 søknader på ordinære anlegg 1 søknad på nærmiljøanlegg Saksutredning: Ordningen med spillemidler til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill mv av 28. august 1987 nr 103 med endringer av 21. juni 2002 nr 37. Kulturdepartementet og fylkeskommunen administrerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping - de midlene som hvert år settes av til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Kommunenes oppgaver er bl.a. å veilede søkerne, godkjenne planer og sørge for at søknadene som oversendes fylkeskommunen oppfyller kravene i departementets bestemmelser. Kommunen skal foreslå en prioritering av søknadene og søknadene prioriteres i følgende to kategorier: • Ordinære anlegg (både nybygg og rehabilitering) • Nærmiljøanlegg Melhus kommune oversender alle innkommende søknader til Melhus idrettsråd for prioritering. Det er viktig i arbeidet med spillemiddelsøknadene at idretten gjennom idrettsrådet blir hørt og at rådmannen bruker idrettsrådets prioriteringsliste som utgangspunkt for Melhus kommunes prioriteringsliste. Forslaget til kommunal prioritering skal behandles politisk. Den vedtatte prioriteringslista samt søknadene med vedlegg oversendes fylkeskommunen innen 15. januar. Krav til søknadene. Søkere på tilskudd fra spillemidlene kan være fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger som ikke har kommersielt formål. Kommunen eller anleggseier må eie grunnen eller ha tinglyst leieavtale på minimum 30 år (endret fra 40 år f.o.m. 2014), for nærmiljøanlegg er kravet 20 år. For søknader om støtte til anlegg med store bygge- og driftskostnader (f.eks. svømmehaller, idrettshaller ol.) godtas som regel bare kommune eller fylkeskommune som eier. Hvis andre skal står som søker på slike anlegg, kreves det kommunal garanti. Tilskuddenes størrelse Det ytes vanligvis tilskudd til ordinære anlegg på inntil 1/3 av godkjent kostnadsramme. Maksimalt tilskudd er generelt kr. 1 000 000,- (endret fra kr. 700.000,- f.o.m. 2014). For nærmiljøanlegg er satsene ½ av godkjent kostnad, med en øvre grense på kr. 300 000,- For en del større anlegg er det egne maksimalsatser. Søknadene deles inn i tre ulike søknadstyper: Ny: Benyttes når søknaden ikke har vært fremmet tidligere. Fornyet: Benyttes når søknad har vært fremmet tidligere, men ikke fått tilskudd Gjentatt: Benyttes når foregående søknad har fått deltilskudd og søknaden skal fremmes på nytt. Prioriteres foran fornyede og nye søknader Plankrav Kulturdepartementet stiller plankrav for å gi tilskudd fra spillemidlene til bygging av anlegg for idrett og/eller fysisk aktivitet. Det vil i praksis si at dersom et byggeprosjekt skal bli godkjent/motta tilskudd, må det stå oppført og være prioritert i et handlingsprogram i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet evt. i en kultur-/eller kommuneplan. Et handlingsprogram er en prioritert liste over byggeprosjekter, vedtatt av Kommunestyret. Vurdering: Melhus idrettsråd behandlet søknadene i sitt møte den 10.11.15 og innstillingen fra Rådmannen er likelydende med forslaget fra idrettsrådet. Tidligere behandlinger og vedtak Sak 7/15 SAGAUKA - FORANKRING OG VIDEREUTVIKLING Arkivsaksnummer 15/5266 Komite for oppvekst og kultur Saksansvarlig: Jan Erik Landrø 25.11.2015 PS 7/15 Rådmannens forslag til vedtak Komite for oppvekst og kultur tar saken om Sagauka til orientering Vedlegg: 1. Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Formålet med dette saksfremlegget er følgende: Forankre arbeidet med Sagauka til lover og planverk Presentere formålet med Sagauka Legge frem et organisasjonskart som sikrer videre arbeid uavhengig av initiativ fra enkeltpersoner. Initiativet til Sagauka har sitt utspring i et engasjement rundt kommunens kulturarv, samt et ønske om å endre tidligere Kulturdåggå som ble ansett som et prosjekt som behøvde tydeligere rammer og føringer på innhold. Sagauka ble en erstatter for Kulturdåggå og ble første gang arrangert i 2014. Sagauka ble planlagt og gjennomført av initiativtagerne Leder i Næringsforeningen, Virksomhetsleder for Kultur og fritid, Ordfører og representant fra Melhus Historielag. Etter to gjennomføringer i 2014 og 2015 har det fremkommet et behov for en sterkere struktur på arbeidet og en egen leder for Sagauka. Med bakgrunn i dette er Line A. Solbakken ansatt i 20% stilling som prosjektleder for Sagauka 2016. Forankring Rådmannen forankrer arbeidet med Sagauka i følgende: Kulturloven I § 1.Føremål, står det følgende: «Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.» I § 2.Definisjonar står det videre: «Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a) skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk b) verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv c) delta i kulturaktivitet d) utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse» Under punkt b. er å verne om, fremme innsikt i og videreføre kulturarv satt opp som en plikt innen offentlig forvaltning. Kommuneplanens samfunnsdel Under overskriften «Utfordringer og muligheter» henviser planen til kommunens samfunnsansvar og kommunen som samfunnsutvikler. Det henvises videre til at det er ønskelig å videreutvikle kommunen som en attraktiv bosteds og arbeidskommune. Under punkt 1.4 «Folkehelse og livskvalitet» står følgende: Melhus skal være en foregangskommune innenfor folkehelsearbeid og skal ha fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, trivsel og livskvalitet for alle grupper av befolkningen. Strategi 1.4.5: Arrangere og støtte opp om kulturelle tilbud og sosiale møteplasser som gir gode opplevelser og stimulerer til deltakelse i kulturlivet og frivillig arbeid for alle grupper av befolkningen. Under 1.6 «Kultur og naturlandskap» står følgende: Melhus kommune skal gjennom sin arealplanlegging legge vekt på en langsiktig utviklingsstrategi der jordvern, kulturlandskap og langsiktig forvaltning av naturressurser er viktige forutsetninger. Strategi 1.6.3: Kartlegge viktige naturressurser, kulturlandskap og kulturminner og ivareta disse på en god måte gjennom kommunens arealplanlegging og bevisst forvaltning. Melhus kommune anser formidling av kunnskap som en svært effektfull strategi for å ivareta kulturarv som en ressurs. Under 1.7 «Næring», strategi 1.7.6 står følgende: Legge til rette for reiseliv bl.a. ved å satse på flere overnattingsplasser for turister og andre tilreisende. Sagauka legger ikke til rette for flere overnattingsplasser, men den legger til rette for reiseliv gjennom å skape attraktive opplevelser. Under 3.3 «Fritid» står følgende: Melhus kommune skal være en kulturkommune. Gjennom ulike aktiviteter skal det legges til rette for god livskvalitet for alle. Melhus kommune skal i samarbeid med frivillige organisasjoner tilby varierte fritidstilbud. Strategi 3.3.1: Kommunen skal utvikle samarbeidet med skoler, barnehager, næringsliv og frivillige organisasjoner. Sagauka har i de to første årene innledet et samarbeid med grunnskolenivået. Det er Sagaukas intensjon å videreføre dette arbeidet. (se tekst under «Lokal læreplan for grunnskolene i Melhus») Økonomi og handlingsplan 4.4.2 Formål Lokal identitet skal ivaretas. Sikre kommunens innbyggere et tilbud av lokale kulturopplevelser. 4.4.3 Behov og utviklingstrekk Det er økende tilgang på saker innenfor området kulturvern. Dette krever et større engasjement fra kommunens virksomheter. Lokal læreplan for grunnskolene i Melhus Historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin samtale om korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar og fantasere om dei første menneska som kom til landet etter istida beskrive sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte fram til kristninga av samane beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen og gjere greie for korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai og 6. februar, og fortelje om nasjonaldagane i nokre andre land finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller har endra seg kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Siste linje bygger opp under det samarbeidet som allereie er i gang mellom Sagauka og skolene i Melhus, et samarbeid man ønsker å videreføre og videreutvikle. Regional plan for kulturminner I fylkeskommunens regionale kulturminneplan er en av strategiene under formidling og tilrettelegging, punkt 3.3.3, å jobbe bevisst for bruk av kulturarven i presentasjoner av steder. «Det er viktig med god samhandling mot reiseliv og næringsliv og aktører innen friluftsliv og folkehelse. Formidling og informasjon om kulturminner må brukes strategisk i attraksjonsutvikling for reiseliv og lokalbefolkning» Regional satsing på Historiske Trøndelag Sagauka kan med fordel knyttes opp mot regionale satsingsområder, eksempelvis gjennom Trøndelag reiselivs «Historiske Trøndelag». Sagatidens Melhus skiller seg sterkt ut i kommunens historie gjennom over 70 henvisninger til Melhus i ulik sagalitteratur. Melhus kommune skiller seg gjennom dette også ut i nasjonal sammenheng. Trøndelag bygger mye av sin identitet på å ha vært en arena for historiske hendelser som har formet den nasjonale historien. Flere aktører formidler denne historien på ulike måter. I et regionalt perspektiv bidrar Spelet på Stiklestad, Olavsfestdagene og en rekke andre mindre spel og arrangement tuftet på sagatidens hendelser, til å bygge merkevaren Historiske Trøndelag. Sagauka kan med base i Sør-Trøndelag og med et distriktspolitisk argument bidra ytterligere til denne merkevaren. Det vil være opp til Sagaukas styringsgruppe å utforme et formål som bidrar til dette. Formål for Sagauka Det er jobbet mye med å utarbeide og spisse et tydelig formål for Sagauka. Formålet er utarbeidet i et eget verksted av initiativtagere til Sagauka, leder for Sagauka 2016, samt kommunens kommunikasjonsansvarlige. Formålet er følgende: Sagauka arrangeres årlig i samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv og Melhus kommune. Sagauka skal bygge kunnskap og skape interesse for Melhus sin unike posisjon i sagahistorien, satt i nåtidens perspektiv. Gjennom ulike kulturelle møteplasser skal vi skape stolthet, tilhørighet og engasjement. En viktig målgruppe er barn og unge. Organisasjon Dersom Sagauka skal være et prosjekt med mulighet for vekst og utvikling, må det opparbeides et tydelig organisasjonskart der rollebehov legger føringer for navn og der det er kulturfaglig fundamenterte arbeidsmetoder. Sagauka eies av Melhus kommune. Sagauka har en styringsgruppe, en leder og en stab. Styringsgruppe Medlemmer i styringsgruppen velges ut fra hensiktsmessige roller, nettverk, og erfaring med formåls- og strategiarbeid. Deler av medlemmene kan med fordel ha en regional forankring gjennom sin posisjon. Styringsgruppen skal jobbe ut fra prinsippet om en armlengdes avstand fra stabens programarbeid. Styringsgruppen orienteres om pågående arbeid fra leder i Sagauka. Leder fungerer også som sekretær i styringsgruppen. Gruppen skal ha følgende representanter, hver med en vara: 2 politikere (utnevnes av kommunestyret), 2 fra administrasjon (utnevnes av rådmann), 1 fra frivilligheten (utnevnes av Virksomhetsleder kultur) og 1 fra næringslivet (utnevnes av leder i næringsforeningen). Styringsgruppen skal ha en leder. Leder vil være virksomhetsleder for Kultur og fritid. Sagaukas budsjett ligger under denne virksomhetens rammeplan, og leder for Sagauka er ansatt ved denne virksomheten. Medlemmer velges for en periode på 4 år med start i 2016. Det ligger ikke inne egne honorar for medlemmer for styringsgruppen. Styringsgruppens skal med utgangspunkt i Sagaukas formål ha følgende oppgaver: - Etterse at formålet er styrende for organisasjonens arbeid - Utvikle samarbeid med andre aktører slik at ikke lokale arrangement kolliderer Bidra med nettverk som kan gagne Sagauka i forhold til økonomi, innhold og organisasjon. Skaffe tilveie sponsormidler, og følge opp sponsorer. Følge opp budsjettarbeid, og sørge for at produksjonen holder seg innen gitte økonomiske rammer. Leder Leder for Sagauka velges ut fra kulturfaglig kompetanse og erfaring, samt kompetanse innen ledelse. Utnevnelse av leder for Sagauka delegeres til virksomhetsleder for Kultur og fritid. Leder skal være ansatt ved virksomheten Kultur og fritid. Leders oppgaver er følgende: - Iverksette formålet gjennom å utarbeide satsningsområder, innlede samarbeidsprosjekt, definere programområder mm. - Koordinere den administrative stabens arbeid - Utarbeide og oppdatere budsjett sammen med økonomiansvarlig - Inngå avtaler med medvirkende - Booke reiser og hotell til medvirkende - Lede arbeidet med programmering Stab Utnevnelse av stabsmedlemmer for Sagauka delegeres til virksomhetsleder for Kultur og fritid og leder for Sagauka. Så langt det er mulig hentes stabsmedlemmer internt i kommunen, dette for å bruke ressurser som allerede finnes tilgjengelige, for å skape eierskap til prosjektet, og for å bygge opp under tverrfaglig arbeid mellom ulike virksomheter. De administrative stabsmedlemmene må på plass først. Administrativ stab består av presse/markedsansvalig, økonomiansvarlig og arrangementsansvarlig. Oppgaver for presse/markedsansvalig er følgende: utarbeide en markedsførings- og presseplan og gjennomføre denne. All kontakt med media går via presseansvarlig. Oppgaver for økonomiansvarlig er følgende: økonomisk strategiarbeid, regnskap, fakturaer mm. Oppgaver for arrangementsansvarlig er følgende: praktisk tilrettelegging på arena. Transport av folk og utstyr. Teknisk ansvarlig. Innkjøp i samråd med prosjektleder. Arrangementsansvarlig oppnevner i samråd med leder arenaansvarlige der det er behov for dette. Stabsmedlemmer innen programmering må inn i organisasjonen etter at det er gjort et valg av strategi og satsningsområder. Dette vil gi føringer for hvilken kulturfaglig kompetanse som behøves. Dette betyr også at programstab kan variere fra år til år. Organisasjonskart Administrative roller er markert med blått, programstab er markert med grønt. Flere ansvarsområder kan knagges på en og samme person i programstaben. Det vil videre også jobbes for å kartlegge eksterne personer med kompetanse som er nyttig for Sagaukas arbeid. Disse vil defineres som ressurspersoner staben kan ha dialog med, eller hente inn til møter eller enkeltoppgaver. Det vil også jobbes for å kartlegge potensielle samarbeidspartnere gjennom organisasjoner, bedrifter eller lag og foreninger det er strategisk, praktisk eller berikende å samarbeide med. Tidligere behandlinger og vedtak Sak 8/15 Styrer, råd og utvalg 2015 - 2019 Oppnevnt av komite for lv og lære Arkivsaksnummer 15/4586 Valgnemnda Komite for oppvekst og kultur Komite for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksansvarlig: Mari Grongstad 12.11.2015 25.11.2015 26.11.2015 01.12.2015 15.12.2015 PS 1/15 PS 8/15 PS / PS / PS / Rådmannens forslag til vedtak Saksutredning. Komite for oppvekst og kultur skal oppnevne følgende råd og utvalg for valgperioden 2015 - 2019: 1. Kommunens representant for skolenes og barnehagenes samarbeidsutvalg 2. Stiftelsen Gamle Hovin Kommunens representant for skolenes og barnehagenes samarbeidsutvalg Det skal velges ett medlem med vararepresentant. Fra sist periode er nedlagte barnehager markert med gjennomstrek. Valgte representanter 2011 - 2015: Virksomhet Representant Vararepresentant Brekkåsen skole Arnfinn Amundal Berit Wold Fjelle Gimse skole Ruth Laila Berge Jørgen Kjøsen Høyeggen skole Einar Gimse Syrstad Ragnhild Winnberg Rosmælen skole og barnehage Terje Foss Mikal Kvaal Flå skole og barnehage Ove Eggen Stein Eidsmo Hova Lundamo skole og barnehage Grete Nikolaisen Synnøve Sterten Hovin skole og barnehage Vigdis Fillingsnes Torodd Grytdal Gåsbakken skole og barnehage Gjøran Berg Onsøyen Ole Ingebrigt Eid Eid skole og barnehage Ragnhild Winnberg Stein Restad Gimse ungdomsskole Anna Lina M. Holm Jon Roar Bruholt Lundamo ungdomsskole Tove Irene Børseth Ove Eggen Nedre Melhus barnehage Joralf Rindli Lisbeth Tiller Regnbuen friluftsbarnehage Astrid Blokkum Rita Blokkum Arnfinn Amundal Joralf Rindli Brekkåsen idrettsbarnehage Elvebakken barnehage Vesletun familiebarnehage Einar Gimse Syrstad Arnfinn Amundal Trolltoppen familiebarnehage Bente Brandsæter Jens Otto Havdal Løvset barnehage Trine Onsøyen Erling Gøran Mellingsæter Brekkåsen familiebarnehage Ingunn Nervik Isaksen Kjell Braaten Humla familiebarnehage Bente Brandsæter Jens Otto Havdahl Fjellveien familiebarnehage Ragnhild Winnberg Einar Gimse Syrstad Varmbo familiebarnehage Kjell Braaten Jørgen Kjøsen Jonashaugen barnehage Vigdis Fillingsnes Torodd Grytdal Eplehagen familiebarnehage Lisbeth Tiller Tove Irene Børseth Tiriltoppen friluftsbarnehage Ruth Laila Berge Einar Gimse Syrstad Stiftelsen Gamle Hovin Det skal velges ett medlem med vara til styret. 2011 - 2015: Medlem: Lillian A. Thomassen (V) Varamedlem: Einar Gimse Syrstad (Ap) Rådmannen har ingen innstilling, da dette er et politisk anliggende. Tidligere behandlinger og vedtak Sak 9/15 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2016 - 2019 Arkivsaksnummer 15/5087 Saksansvarlig: Morten Bostad Formannskapet 17.11.2015 PS 171/15 Komite for oppvekst og kultur 25.11.2015 PS 9/15 Komite for helse og omsorg 25.11.2015 PS 1/15 Komite for teknikk og miljø 26.11.2015 PS / Melhus eldreråd 30.11.2015 PS / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 30.11.2015 Formannskapet 01.12.2015 PS / Kommunestyret 15.12.2015 PS / PS / Rådmannens forslag til vedtak 1. Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes budsjett for år 2016 og økonomi- og handlingsplan for perioden 2016-2019 med de forutsetninger som ligger i vedlegg til denne sak benevnt som – Vedlegg 1 Forutsetninger i økonomi og handlingsplan for perioden 2016-19. 2. Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 7 promille på næringseiendommer samt verker og bruk. 3. Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 2 promille på boligeiendommer, fritidseiendommer og bolig delen av landbrukseiendommer. Det benyttes et bunnfradrag på kr 100.000,- pr. boenhet. 4. Med hjemmel i eiendomsskattelovens § 7 fritar Melhus kommunestyre eiendommer til lag/foreninger, stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, ett fylke eller staten og fredede bygninger. 5. Melhus kommunestyre delegerer til rådmannen å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret og reguleringspremie i KLP i år 2016. Rammen er satt av på tjeneste 9702 på rammeområde 9 og utgjør kr 34.420.000,-. 6. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån: 7. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån innenfor VA-områdene: 8. Melhus kommunestyre vedtar et investeringsbudsjett for 2016 i tråd med det finansieringsbehov med tilhørende finansiering som fremgår av vedlegg 4. 9. Melhus kommunestyre vedtar å ikke gi støtte til Gimse il utbygging av 9 er kunstgressbane på Brekkåsen. 10. Melhus kommunestyre bevilger følgende netto summer (beløp i 1000- kroner) på rammeområdene 1-6 og 9 til fordeling i budsjett 2016: Vedlegg: 1. Forutsetninger i økonomi- og handlingsplanen for perioden 2016-19 2. Økonomi- og handlingsplan 2016-2019 3. Status over kommunens felles disposisjonsfond 4. Investerings budsjett 2016 5. Investeringsoversikt økonomiplan 2016-2019 6. Melhus kirkelig fellesråd – Søknad om drifts- og investeringsmidler 2016 7. Melhus kirkelig fellesråd – Utvidelse av Flå kirkegård – Kostnadsestimat 8. Melhus kirkelig fellesråd – Oversikt kostnad Flå gravplass 9. Søknad om midler til utbygging av idrettsanlegg – Gimse il (Tidligere vedtak og rådmannens standpunkt) Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Vekst utfordringer: Som vekstkommune blir Melhus hele tiden utfordret på kapasitet knyttet de tjenestene som produseres. Kommunen har gjennom mange år vist at den har evnet å tilpasse driften til de inntektsrammer en har. Dette har blitt realisert gjennom en kombinasjon av sterk budsjett disiplin og evnen til å forvalte hver krone på en gunstig måte til beste for innbyggerne i kommunen. Dette vil også være hovedmålsettingen fremover. Melhus kommune har de senere årene opplevd et sterkt utgifts press på flere områder. Fremover vil det bli et press på skolekapasiteten i nedre Melhus. For tiden utreder rådmannen følgende bestilling fra kommunestyret: Høyeggen skole utbedres i henhold til tilstandsanalysen i løpet av økonomi og handlingsperioden for 2016 - 2019. Paviljongene beholdes som løsning for kapasitetsbehovet. Ny løsning utredes fra 2020. Det må utredes kostnaden på bygg av garderobeplass utvendig. Garderobene bør ha rømningsvei ut av skolen, slik at de kan brukes etter skoletid (garderobe for gymsal). Gulvet i administrasjonen må isoleres. Utbedringen må skje i perioden 2016 - 2019. Det tas sikte på bygging av en ny Gimse skole til ca. 400 – 450 elever og ny idrettshall. En ny skole søkes plassert innenfor eksisterende areal. Det utarbeides et skisseprosjekt for løsningen. Kostnadene for skisseprosjektet søkes i hovedsak dekt innenfor eksisterende midler satt av til utredning av skolebruk i nedre Melhus.. Arbeidet gjøres ferdig innen 2017. Idrettshallen bør ha 2 spilleflater. Kommunestyret ber rådmannen utrede salg av Melhushallen til MVGS/Fylkeskommunen som en del av planen. Utvidelse av Gimse ungdomsskole ses på lengre sikt. Ny løsning utredes fra 2025. Utvidelse av Brekkåsen ses i sammenheng med utlegging av boliger i dette området. Kommunestyret ber rådmannen supplere utredningen slik at også kortbaneanlegg for svømming på 25 meter blir en del av beslutningsgrunnlaget. Den økonomiske virkningen av tiltaket i første kulepunkt vedr. Høyeggen skole som går på kapasitet og tilstand på bygget løses gjennom egen bevilgning over investeringsbudsjettet for 2016. Det som omhandler ny Gimse barneskole med tilleggs bestillinger vil bli utredet og lagt frem for politisk beslutning i løpet av høsten 2016 slik at ny Gimse skole først kommer inn i økonomiplanen for perioden 2017-2020. Pleie- og omsorg: Melhus kommune opplever press på tiltakene innen pleie og omsorg. Dette gjelder hjemmebaserte tjenester, institusjonsbaserte tjenester og tilbud til funksjonshemmede. For bedre å møte dette presset har rådmannen fått levert en rapport fra konsulentfirmaet Agenda Kaupang as som har foretatt en meget grundig gjennomgang av økonomi og tjenesteorganiseringen i våre tre helse- og omsorgsvirksomheter og i Bo og avlastning. Rapporten vil være et viktig underlag når en skal bestemme seg for hvordan fremtidens omsorgsbehov skal løses og organiseres. Ung i jobb: Helse og omsorg. En av de største utfordringene for Helse- og omsorgstjenesten i kommunen fremover, vil være å rekruttere og beholde arbeidstakere innen omsorgssektoren. Rekrutteringen av fagkompetanse både til helse- og omsorgsoppgaver og til forebygging, rehabilitering og behandling, er allerede bekymringsfull. Tall viser at helse- og omsorgssektoren i løpet av relativt kort tid vil mangle personale. Dette skyldes knapphet på arbeidskraft kombinert med økning i antall eldre og omsorgstrengende. I tillegg er det mange ungdommer som sliter med å få seg sommerjobb. Spesielt gjelder dette ungdommer i aldersgruppa 16 – 18 år. Sommeren er en urolig tid både for brukerne av helse- og omsorgstjenester og de ansatte. I løpet av 2 måneder er til enhver tid halvparten av de fast ansatte borte på ferie. Det betyr at brukerne må forholde seg til mange vikarer og de fast ansatte får ekstra oppgaver med å holde tjenestetilbudet oppe på samme nivå, samtidig som de må lære opp de som er vikarer. Samtidig er sommeren den beste årstiden for aktiviteter utendørs, noe som fort krever ekstra ressurser utover den faste bemanningen. Somrene 2009 t.o.m. 2015 fikk Helse og omsorg bevilget penger til å engasjere ungdommer mellom 16 og 18 år i sommerferien. Sommerjobben handlet ikke om å arbeide direkte med pleie, men var et ekstra tilbud til brukerne som har stort behov for sosialt samvær, sosial kontakt og aktivitetstilbud. Ungdommene bidro med ekstra hender i arbeidet og var ikke en erstatning av pleiere som var på ferie. En vinn – vinn situasjon, beboerne i våre sykehjem fikk ekstra aktivitetstilbud, vi fikk ekstra hender i helse og omsorg, og ungdommer mellom 16 og 18 år fikk sommerjobb. Dette tiltaket var meget vellykket. Beboerne i våre sykehjem fikk være sammen med mange flotte ungdommer, de fikk delta i mye mer aktiviteter og de fikk være mye mer ute og nyte sommeren. Da ungdommene var ferdige med sommerjobben var det mange av beboerne som uttrykte et stort savn. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger fra ungdommene, de har gitt uttrykk for at de trivdes godt i våre sykehjem og at de opplevde at sommerjobben besto av meningsfulle oppgaver. Noen av de eldste ungdommene som selv ønsket det, ble benyttet litt inn i pleien, og vi har lykkes med å rekruttere noen av dem inn i helsesektoren. Flere av ungdommene som har deltatt i Ung i jobb, har kommet tilbake på sykehjemmet som vanlige ferievikarer når de har blitt 18 år. Arbeidsoppgaver helse og omsorg I utgangspunktet er ungdom på 16 år og oppover i stand til å delta i alle arbeidsoppgaver innen helse og omsorg med veiledning. Det er likevel ønskelig å avgrense disse til ikke å gjelde intimpleie. Det er likevel ikke noe i veien for at den unge kan få prøve seg på dette også hvis hun/han ønsker det og at det er greit for brukeren. Det er stor forskjell på modenhetsnivået på ungdom, og arbeidsoppgavene må tilpasses dette, slik at alle vil få en opplevelse av mestring i løpet av perioden de arbeider i helse og omsorg. Oppgaver vil derfor bli fordelt ut ifra ungdommenes modenhet, ønsker og kompetanse. Arbeidsoppgaver som ungdommene kan utføre er: Matservering. De unge hjelper til med matservering, og deltar på alle måltid på vakten. Skifte på senger Rulle hår Være ”stuevakt” når personalet er opptatt med andre oppgaver Følge brukere på tilstelninger på stua Være med aktivitør på ulike aktiviteter og drive noen aktiviteter selv (trim, bingo, kortspill, lesegrupper, sang og musikk (kanskje noen spiller et instrument), vaffelsteking, baking, grillfest i hagen, turer, sitte ute i solen sammen og bare nyte livet med is og saft etc.. Være sammen med ulike fagpersoner på arbeidsplassen for å se på deres oppgaver. Da blir den unge også kjent med spennende og faglig utfordrende oppgaver innenfor de ulike yrkesgruppene. Ressursbehov. Helse og omsorg består av 4 virksomheter og sommerferien for de ansatte avvikles i to puljer i løpet av 8 uker (uke 26, 27, 28, 29, 30 31,32 og 33). Rådmannen foreslår at det avsettes ressurser tilsvarende avlønning av 4 hele stillinger ved hver av virksomhetene, i 4 uker, kr. 470.200 Praktisk gjennomføring. Det er ingen selvfølge at ungdommer mellom 16 og 18 år vil eller kan arbeide på fulltid, derfor er det en forutsetning at den enkelte virksomhet fordeler den tildelte ressurs slik at den tilpasses den enkelte ungdom og den enkelte enhet. Samtidig skal ingen av ungdommene arbeide lengre enn 4 uker. Ressurser til 4 stillinger i 4 uker i hver virksomhet gir flere muligheter for stillingsstørrelser. For eksempel 2 ungdommer til enhver tid på heltid i 8 uker, eller 4 ungdommer til enhver tid på halv tid i 8 uker. Bygg og eiendom og Kultur og fritid. ”Ung i jobb” – et rekrutteringstiltak og en mulighet for sommerjobb på Melhus kommunes utomhusanlegg med mer. Melhus kommune har tradisjon for å engasjere ungdom innenfor Kultur og fritid og Bygg og eiendom, men fortrinnsvis ungdom over 18 år og med førerkort kl.B. Ved engasjement av ungdom under 18 år fungerer det godt at disse jobber sammen med ungdom over 18 år eller andre faste ansatte i Melhus kommune. Arbeidsoppgaver til ungdommer mellom 16 – 18 år vil være i tilknytning til Horg bygdatun, minnesmerker og ved Melhus kommunes bygningsmasse. I tillegg eier og drifter Melhus kommune betydelige utearealer i tilknytning til sine bygg og anlegg, bl.a. over 100 mål plenareal. Det er for Melhus kommune utfordringer med klipping av plen og pleie av grøntarealer i forbindelse med ferieavvikling. I denne sammenheng kan ungdommer bistå Melhus kommune med sin arbeidskraft slik at våre grøntarealer får nødvendig pleie i ferieavviklingen. Innenfor en ramme på kr.171.000 ser man for seg å engasjere samme antall ungdommer som i 2015. Disse vil få tildelt jobber i tilknytning til oppgaver innenfor virksomhetene Bygg og eiendom, Kultur og fritid og Teknisk drift. Virksomhetene Bygg og eiendom og Kultur og fritid hadde meget god erfaring med prosjektet i fjor og spesielt Kultur og fritid har lang erfaring med å bruke ung arbeidskraft. Hva lovverket sier om arbeidstakere mellom 16 og 18 år Lovverket setter noen begrensninger for denne aldersgruppen. Det er forbud mot nattarbeid etter kl. 21.00, spesielle regler for pauser, sammenhengende arbeidsfri og ukentlig arbeidstid. (AML). En arbeidsavtale inngått av en person under 18 år, er ikke bindende uten verges samtykke (Vergemålsloven). Utlysning og ansettelse Stillingene lyses ut og det gjennomføres en ansettelsesprosess med intervjuer av søkerne. De som får tilbud om stilling vil gjennomgå en teoretisk og praktisk opplæring tilpasset de oppgavene de blir satt til å gjøre. Vurdering: Tiltaket med sommerjobb for ungdommer mellom 16 og 18 år sommeren 2013 var i alle nevnte virksomheter så vellykket at det er ønske om å få samme ordning sommeren 2015. Virksomhetene innen Helse og omsorg, Bygg og eiendom og Kultur og fritid har mange arbeidsoppgaver som sammen med øvrige ansatte kan utføres av ungdom mellom 16 og 18 år. En av de største utfordringene for offentlig sektor fremover, vil være å rekruttere og beholde arbeidstakere. For å lykkes i rekrutteringsøyemed ved å ta inn ungdommer mellom 16 og 18 år på sommerjobb, er det viktig at disse ikke settes til arbeidsoppgaver de opplever ikke å takle. Det er samtidig viktig at brukerne av våre tjenester får hjelp fra personer som oppleves som trygge og kompetente. Rådmannen mener at den beste form for rekruttering er at arbeidsplassen har et godt omdømme. For å få et godt omdømme er vi avhengige av arbeidstakere som er stolte av arbeidsplassen sin og at de videreformidler dette i sin omgangskrets. For at arbeidstakerne skal bli stolte av arbeidsplassen sin må de oppleve en arbeidsplass der det er godt å være på og arbeidsoppgaver som en opplever å lykkes med. Det er viktig å utvikle Melhus kommune som praksisplass og arena for nye arbeidstakere med tanke på å rekruttere og beholde arbeidstakere. Rådmann vil anbefale at vi fortsetter med å engasjere ungdom fra 16 -18 i sommerjobber, for å gi denne ungdomsgruppen et tilbud om feriejobb. Dette vil også medføre at de får innsikt i hvilke jobber som kommunen kan tilby. I fremtidens kamp om arbeidskreftene er dette et viktig tiltak for å kunne rekruttere fremtidige arbeidstakere inn i vår organisasjon. I de seks årene ordningen har fungert har finansiering blitt gjennomført ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Fra 2016 innstiller rådmannen på at tiltaket innarbeides permanent i økonomi- og handlingsplanen. Interkommunal legevakt og miljørettet helsevern: Melhus kommune inngår i et interkommunalt samarbeid med kommunene, Trondheim, Klæbu, Malvik og Midtre Gauldal. Fom 01.05.2015 ble ny akuttmedisinforskrift innført. Dette krever økte ressurser. I budsjettet for 2016 legger Trondheim kommune inn en økning på 5 mill kroner for oppbemanning av vaktsentral/ telefonsentral for å møte kravet om 80 % besvarelse av telefonhenvendelser innen 2 minutter. Videre er budsjettrammene til legevakta ikke justert for befolkningsvekst siden 2009. Dette utgjør 2,5 mill. kroner. Utover disse to punktene er det lagt inn midler knyttet til lønns- og prisvekst på legevakta for 2016. For Melhus kommune betyr alt dette en merutgift på 0,5 mill. kroner fra 2015 til 2016. Melhus kommune inngår også i ett interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern med de samme kommunene som er nevnt over. Her legges det opp til en permanent bemanning på to årsverk for å betjene kommunene Melhus, Klæbu, Malvik og Midtre Gauldal fra og med 1. april 2016. Ett av de to årsverkene har så langt blitt finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, men fra 1. april 2016 opphører disse midlene. Det må imidlertid nevnes at det er søkt om nye skjønnsmidler for 2016 til dette formålet. Dersom dette innvilges vil merutgiftene til Melhus kommune fra 2015 til 2016 på 0,1 mill. kroner reduseres. Grunnskole Rådmannen har satt av ressurser til å håndtere forventet befolkningsvekst i aldersgruppen 6-15, med andre ord de som etterspør grunnskoleplass. Det er videre tatt hensyn til at kommunens rammetilskudd reduseres fra og med 2017 som følge av at flere elever benytter seg av tilbudet på Øya ungdomsskole. Barnehage Regjeringen har i Statsbudsjettet lagt inn midler til et mer fleksibelt barnehageopptak. Forslaget skal legge til rette for opprettelse av nye barnehageplasser, slik at flere kan få barnehageplass fra den høsten de fyller ett år. I Melhus kommune er det pr. oktober 26 barn uten rett til plass i våre barnehager da kommunen fyller opp ledige plasser. Kontantstøttebevilgningen er redusert fra 2015 til 2016 fordi det forventes at økningen i antall barnehageplasser i 2015 og mer fleksibelt opptak vil redusere bruken av kontantstøtte i 2016. Innenfor barnehagesektoren nås i 2016 målet om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Melhus kommune har imidlertid hatt fullfinansiering av ordinære private barnehager siden 2013. Regjeringen fastsatte 9. oktober 2015 ny forskrift om tildeling til private barnehager. Endringer i beregning av pensjons- og kapitalkostnader vil nå gi bedre samsvar mellom kostnadene i de private barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Fra og med 1. januar 2015 skal kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap som prisjusteres. Dette blir videreført i den nye finansieringsordningen, som trer i kraft 1. januar 2016. Kommunens pensjonsutgifter skal ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som dekkes av påslaget, har etter søknad krav på å få det overskytende dekket. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Familiebarnehagene får tilskudd ut i fra nasjonal sats da kommunen ikke har egne familiebarnehager. Regjeringen viderefører ordningen med rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt. Denne ordningen ble innført 1. mai 2015, og innebærer at ingen familier betaler mer enn 6 prosent av samlet inntekt for en barnehageplass. I 2016 vil husholdninger med inntekt under 486 750 kroner ha rett til redusert foreldrebetaling. Ordningen med gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt videreføres også. Fra 1. august 2016 er inntektsgrensen foreslått satt til 417 000 kroner. Begge disse ordningene er søknadsbasert og gjelder både private og kommunale barnehager Rådmannen har tatt høyde for en viss vekst i antall småbarnsplasser i planperioden. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner. I 2015 ble tjenestene styrket med ytterligere 270 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Det foreslås en ytterligere økning i 2016 på 200 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Tiltak for å ta arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten videre beskrives i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. På bakgrunn av denne styrkingen økes ressursinnsatsen innen dette feltet med ytterligere ett årsverk i Melhus kommune. Kreftkoordinator Melhus kommune har ansatt kreftkoordinator i 50 pst. stilling hvor Kreftforeningen har dekket 75 pst. av utgiftene i tidsrommet 01.11.2012-01.11.2015. Kreftforeningens intensjon er å trappe ned bidraget til 60 pst. i 2016, 40 pst. i 2017, 20 pst. i 2018 og 0 pst. I 2019. På bakgrunn av den interne evalueringen som er foretatt i Melhus kommune legger rådmannen opp til å beholde 50 pst. kreftkoordinator stilling selv om Kreftforeningen trapper ned sitt bidrag. Midler til å kompensere for tilskuddsbortfallet i Horg Flå helse- og omsorg er lagt inn. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi prioriterer hvilke planer kommunen skal jobbe med i hver kommunestyreperiode. Kommunal planstrategi for 2012-2015 vil bli fulgt opp inntil kommunestyret vedtar ny i 2016. Videre framover vil Melhus kommune ha behov for økt planarbeid. Dette er knyttet til omformingsprosjekter i kollektivknutepunktene/tettstedene som følge av at ny E6 skal flyttes ut av tre tettsteder, jernbaneverkets arbeid med krysningsspor og bussatsingen i regionen. Kommunen vil også bli berørt av ny godsterminal uavhengig av hvor den lokaliseres. Kommende planstrategi må ivareta dette. Status eksisterende planstrategi Planer med behov for utredninger/bevilgning: Konsekvensutredning for Fremo. Utredningen skal belyse konsekvenser ved økt satsing på næring- og boligutvikling i området, og være grunnlag for planarbeid i etterkant. Planprogrammet har vært på høring. Konsekvensutredningen er ikke påbegynt. Områdeplan for Hovin. Områdeplanen skal ha fokus på fortetting og styrking av kollektivknutepunktet med næring og bolig. Denne er ikke påbegynt. Sentrumsplan for Melhus sentrum. Kommunesenteret har de siste årene hatt sterk vekst. Ny sentrumsplan skal fortsatt ha fortetting som ambisjon, med mål om ytterligere utvikling av næringsliv og boligprosjekter. Arbeidet har ikke startet, men bør prioriteres i kommunestyreperioden. Områdeplan for Søberg, et næringsprosjekt. Ikke påbegynt. Områdeplan for Ler. Hensikten her er fortetting og styrking av kollektivknutepunktet med næring og bolig. Planprogrammet har vært på høring. Utredninger og planarbeid er ikke påbegynt. Områdeplan for Brekkåsen. Et boligprosjekt. Arbeidet er ikke påbegynt. Tema/ sektorplaner: Plan for landbruk, er startet opp. Plan for grustak, steinbrudd og deponi, har vært på høring. Hovedplaner for vann og avløp er startet opp. Folkehelseutredning, er ikke startet opp. Området bør prioriteres. De påbegynte planene bør ferdigstilles. Dette vil bli drøftet i ny planstrategi sammen med eventuelt behov for øvrige områdeplaner og sektor/temaplaner. For budsjettåret 2016 anbefaler rådmannen også å prioritere å videreføre arbeidet med de planene hvor det er et behov for midler og som allerede er oppstartet; Ler sentrum, og Fremo. Men det må tas forbehold om at det kan bli prioritert på nytt gjennom ny planstrategi. Områdeplan for Melhus sentrum kan sannsynligvis ha oppstart i 2016. Oppfølging av planstrategien krever at det settes av midler i årene fremover. Pr i dag er det avsatt 2.5 mill. ved bevilgninger, samt kr. 600.000 som kommunen har fått i skjønnsmidler. Dette vil sannsynligvis dekke noen av utgiftene knyttet til områdeplan for Ler og konsekvensutredning Fremo. Fra 2017 og fremover vil det bli behov for ytterligere midler dersom Melhus sentrum og øvrige planer skal realiseres. Investeringer ekskl. va investeringer: I budsjettet for 2016 og økonomiplanen for 2016-2019 har rådmannen innarbeidet virkningen av følgende investeringer som belaster driften på investeringssiden: Forslag til investeringer som starter opp i 2016 Utvidelse av Flå gravplass inkl. utskifting av masser, 3,5 mill. kroner. Utvidelse av Høyeggen skole med paviljonger, 12,5 mill. kroner. Nødvendige investeringer med bakgrunn i tilstandsanalysen på kommunale bygg som ble gjennomført i 2013/2014, 12,5 mill. kroner. Anleggsbidrag Gåsbakken slamavskiller, 1,25 mill. kroner. Fjellsikring Loddgårdstrøa – Tilleggsfinansiering, 2,67 mill. kroner. Bekkelukking Presttrøa, 2 mill.kroner. Maskinpark – Teknisk drift vei, 0,7 mill. kroner. Martin Tranmæls veg, omlegging av kommunal veg, 2 mill. kroner. Gang- og sykkelveg – Nævsvegen - forundersøkelser og reguleringsarbeider, 0,2 mill. kroner. Gang- og sykkelveg – Hollum - Lete - forundersøkelser og reguleringsarbeider, 0,2 mill. kroner. Kartlegging/ajourføring i 2016 av befolkede områder i Melhus (Felles kartdatabaser, B-standard), 0,5 mill. kroner Forslag til investeringer som starter opp i perioden 2017-2019 Utover dette er det satt av 30 mill. kroner i 2017 til ny barnehage lokalisert i området Rosmælen til Nedre Melhus. 10 mill. kroner i hvert av årene 2017, 2018 og 2019 til å sluttføre nødvendige investeringer med bakgrunn i tilstandsanalysen på kommunale bygg som ble gjennomført i 2013/2014. Ny Korsvegen barnehage til 35 mill. kroner i 2019 og uspesifiserte investeringer på 10 mill. kroner i hvert av årene 2018 og 2019. Øvrige forhold på driftssiden som det er gjort justeringer for fra 2015 til 2016 er: Det er satt av midler knyttet til utvidet bredbåndsaksess til Korsvegen og Flå tilsvarende 0,156 mill. kroner. Det er satt av 0,24 mill. kroner knyttet til innføring av 1 ekstra time i naturfag fra høsten 2016. Her har Regjeringen i forslaget til Statsbudsjett for 2016 lagt inn 100 mill. kroner i 2016 til å styrke realfagene med hovedvekt på naturfag. Det er opp til kommunene selv om de velger å legge denne timen til 5., 6., eller 7. trinn. Det er satt av 0,3 mill. kroner knyttet til gratis kjernetid i barnehager. Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Den ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn 405 000 kroner. Det er satt av ressurser til å sikre at maksprisen på foreldrebetalingen til barn i kommunale og private barnehager ikke overskrider 6 pst. av den samlede inntekten til familien eller husholdningen. Ordningen ble innført nasjonalt og i Melhus kommune fra og med 1. mai 2015. Inntektsgrensen i 2015 var på kr 473.000,-. Melhus kommune har satt av ressurser til å sikre at, hvis du har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen skal sørge for at du får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Du skal få søskenmoderasjon uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon. Regjeringen har sitt forslag til Statsbudsjett for 2016 satt av ytterligere 205 mill. kroner over rammetilskuddet til å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en mulig organisering av personlig assistanse som kan gis både i og utenfor hjemmet. Brukere som er i stand til det er selv arbeidsledere og har ansvar for hjelpens organisering og innhold. De som ikke selv kan være arbeidsledere, kan også få BPA, og arbeidslederrollen ivaretas da av foreldre eller verge. Arbeidslederrollen kan også deles mellom foreldre/verge og bruker. Melhus kommune satte av 0,9 mill. kroner til dette formålet i 2015 og setter av ytterligere 0,635 mill. kroner i 2016. Teknisk drift har i 2015 gjennomført ny anbudsrunde på vinterbrøyting. Dette har resultert i merutgifter på om lag 1 mill. kroner. Dette er det tatt høyde for i budsjettrammene til Teknisk drift. Med virkning fom 1. januar 2016 blir det innført ny eierbrøk i Gauldal brann- og redning IKS. Den gamle eierbrøken har eksistert i 10 år å skulle ta høyde for at Midtre Gauldal kommune gikk inn i selskapet med mindre utstyr enn Melhus. Dette er nå rettet opp, og kommunestyrene i Melhus og Midtre Gauldal har tidligere i 2015 fattet vedtak om ny eierbrøk. Den nye eierbrøken innebærer at Melhus kommune må betale i overkant av 1 mill. kroner mere for brannsamarbeidet fom 2016. Rådmannen har tatt høyde for dette i sitt budsjettforslag. Etter vedtak i representantskapet i Gauldal brann- og redning er feie gebyret er økt med 16 pst. fra 2015 til 2016. Tabellen under viser utviklingen i feie- og tilsynsgebyret ved tilsyn og feiing hvert fjerde år: Som en ser av tabellen er gebyrutviklingen for perioden 2011 til 2016 samlet sett i tråd med kostnadsutviklingen i kommunesektoren for tilsvarende periode. Under behandlingen av budsjett og økonomiplanen for perioden 2015-2018 i desember 2014 ble det vedtatt at rådmannen skulle innarbeide ett permanent bidrag finansiering av Sagauka og Fjøsfestivalen fom 2016. Rådmannen har innarbeidet 0,44 mill. kroner til Sagauka og 0,06 mill. kroner til Fjøsfestivalen. Dette er tilsvarende det som ble bevilget i 2015, men da over kommunens disposisjonsfond. Vurdering: Tidligere behandlinger og vedtak Sak 10/15 IDRETTSSTIPEND Samlesak Arkivsaksnummer 15/4167 Komite for oppvekst og kultur 25.11.2015 Saksansvarlig: Jan Erik Landrø PS 10/15 Rådmannens forslag til vedtak Saken legges fram for drøfting og vedtak. Vedlegg: 1. Gjeldende retningslinjer 2. Oversikt over tidligere tildelinger 3. Kopi av innsendte søknader Saksutredning: På budsjettet for 2015 er det satt av kr 10.000,- til formålet. Idrettsstipendet for 2015 er kunngjort i lokalavisene, på nettsider og facebook. Komite for oppvekst og kultur avgjør om stipendet skal deles ut, og til eventuelt hvem. Komiteen står fritt i å vurdere kandidatene. Tidligere behandlinger og vedtak Sak 11/15 KULTURSTIPEND 2015 Arkivsaksnummer 15/2413 Komite for oppvekst og kultur 25.11.2015 Saksansvarlig: Jan Erik Landrø PS 11/15 Rådmannens forslag til vedtak Saken legges fram for drøfting og vedtak Vedlegg: 1. Gjeldende retningslinjer 2. Oversikt over tidligere tildelinger 3. Kopi av innsendte søknader Saksutredning: På budsjettet for 2015 er det satt av kr 10.000,- til formålet. Kulturstipendet for 2015 er kunngjort i lokalavisene, på nettsider og facebook. Oppvekst og kulturkomiteen avgjør om stipendet skal deles ut, og til eventuelt hvem. Komiteen står fritt i å vurdere kandidatene. Vurdering: Tidligere behandlinger og vedtak Sak 12/15 KULTURPRISEN 2015 Arkivsaksnummer 15/4882 Komite for oppvekst og kultur 25.11.2015 Saksansvarlig: Jan Erik Landrø PS 12/15 Rådmannens forslag til vedtak Saken legges frem for drøfting og vedtak Vedlegg: 1. Retningslinjer for Melhus kommunes kulturpris 2. Oversikt over tidligere kulturprisvinnere i Melhus kommune 3. Oversikt over innsendte forslag på kandidater for 2015 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Ingen Saksutredning: Det er i budsjettet for 2015 satt av kr 20.000,- til formålet. Kulturprisen for 2015 er lyst ut i lokalavisene og på nettsidene til Melhus kommune. Siste frist for å komme med forslag var satt til 01.11.15. Oppvekst og kultur komiteen avgjør om prisen skal deles ut, og eventuelt til hvem. Komiteen står fritt til å vurdere andre kandidater enn de det er mottatt forslag på. Saken legges frem uten vurdering fra Rådmannen. Tidligere behandlinger og vedtak Melhus kommune Endring i lokale retningslinjer for tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager Saksansvarlig Arkivsak Monica Bjørnbeth 15/5188 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Lokale retningslinjer endres med virkning fra 1.1.2016 i henhold til vedlagte foil. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&& ... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Nye lokale retningslinjer for tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager 2. Lokale retningslinjer vedtatt i sak 56/14. Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Saksutredning: Den 29. oktober 2010 vedtok Stortinget endringer i barnehageloven om finansiering av ikke-kommunale barnehager. Det ble vedtatt at de statlige tilskuddene til barnehager skulle innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1.januar 2011. Fra samme dato trådte ny forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager i kraft. Forskriften skal sørge for at private barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder tildeling av offentlige tilskudd til ordinær drift. Det ble i tillegg til Forskriften behov for lokale retningslinjer. Disse ble vedtatt i Komite for liv og lære i sak 24/11 og siden endret i sak 42/12, 57/13 og 56/14. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager har vært endret flere ganger og det kommer stadig nye tolkningsuttalelser. Endringer i forskrift har nå vært ute på høring igjen og ble vedtatt 9. oktober 2015. Dette gjør at våre lokale retningslinjer med jevne mellomrom må gås gjennom og revideres. Målet om likeverdig behandling innenfor barnehagesektoren nås i 2016. Melhus kommune har hatt fullfinansiering av ordinære private barnehager siden 2013, mens familiebarnehagene har fulgt statlig opptrapping. Punkt 1 i de lokale retningslinjene blir nå overflødig og tas bort. Punkt 2 i de lokale retningslinjene kan tas ut da innholdet her er ivaretatt av Barnehageloven. Punkt 3 i de lokale retningslinjene kan tas ut da innholdet her er ivaretatt av Opplæringsloven § 5-7. Melhus kommune har hatt en egen ordning hvor de private barnehagene har kunnet søke om ekstra kapitaltilskudd om de har hatt kostnader utover det de har fått dekt av nasjonal sats. Den nasjonale satsen har Saksnummer 15/5188-1 Side 2/2 tidligere vært lik for alle barnehager uavhengig av alder på barnehagebygget og dette har ført til at nye barnehager ikke har fått dekt opp sine kapitalkostnader med nasjonal sats. Denne ordningen kan nå tas bort da forskriftsendring gjør at private barnehager nå får tilskudd ut fra barnehagebyggets byggeår, jfr § 6 Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Kommunen kan gi ekstra tilskudd til både drift og kapital så lenge dette følger alminnelige forvaltningsrettslige regler. Punkt 4 tas derfor bort. Kommunen kan kun stille vilkår til den delen av tilskuddet som går utover tilskuddet kommunen plikter å gi etter forskriften. Kommunene har i dag svært begrensede muligheter til å stille vilkår til tilskuddet som gis til private barnehager, til tross for at den private sektoren er en del av den offentlige finansierte tjenesteytingen. Private barnehager skal bruke det offentlige tilskuddet og foreldrebetalingen i tråd med reglene i barnehageloven § 14a. Barnehagen kan eksempelvis ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen kan til enhver tid kreve de opplysningene og den dokumentasjonen som er nødvendig for å gjennomføre tilsyn etter barnehageloven. Dette er regulert i barnehageloven og økonomiforskriften til barnehageloven. Punkt 6 a) og b) tas derfor bort. Vurdering: Melhus kommune endrer sine lokale retningslinjer for tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager i henhold til vedlegg 1 med virkning fra 01.01.2016. ... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&& Lokale retningslinjer for tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager Vedtatt i Komité for oppvekst og kultur 25. november 2015 De lokale retningslinjer for ikke kommunale barnehager i Melhus kommune er knyttet til lov om barnehager §§8 og 14, forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 09.10.15. Melhus kommune har laget lokale retningslinjer for presisering og eventuelt en utdyping av forskriftens innhold tilpasset lokale rutiner og forhold. De lokale retningslinjene vedtas av Komite for oppvekst og kultur, og revideres etter behov med bakgrunn i endringer/fortolkninger i gjeldende lovverk og forskrift. Formålet med de lokale retningslinjene skal være å presisere kommunens rutiner på bakgrunn av det som er nedfelt i forskriften og eventuelle rundskriv. Dette for å sikre likeverdig behandling og forebygge misforståelser og ulik behandling. 1. For familiebarnehagene utløser inntak av ett ekstra barn til endret driftstilskudd. Tilsvarende vil en reduksjon av antall barn føre til redusert tilskudd. Økningen må være innenfor barnehagens godkjenning og varig, dvs. sammenhengende i mer enn en kalendermåned. Melding om endring i barnetall skal meldes kommunen fortløpende og senest innen 2 måneder. Tilskuddet vil bli justert med utgangspunkt i oppsigelsestidens utløp og eventuell oppstart i ny barnehage. 2. Melhus kommune setter følgende vilkår for kommunalt tilskudd: a) De ikke-kommunale barnehagene skal til enhver tid sørge for at Oppad er oppdatert med riktig antall barn, oppholdstid og slutt-/startdato slik at kommunen kan hente ut de opplysningene de trenger for oppfølging og kontroll. Melhus kommune forbeholder seg retten til å korrigere det kommunale tilskuddet dersom det avdekkes manglende samsvar mellom innrapporterte opplysninger og registrerte opplysninger i Oppad. b) Det føres fremmøteprotokoll over antall barn som møter i åpen barnehage. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Saksbehandlingsregler Nye barnehager Driftstilskudd for nye barnehager beregnes fra og med åpningsmåneden. Åpningsmåneden bestemmes ut fra når barnehagen var reelt tilgjengelig for barn og foreldre. Reell oppstart er når barn og foreldre har tilgang til og tar i bruk en godkjent barnehageplass der det er ansatt tilstrekkelig personale. Oppstart må være reell i den forstand at det er sammenheng mellom informasjonsmøte, innkjøring og resten av tilbudet. Aktivitetsendringer Barnehageeier plikter i henhold til § 7 å melde fra til kommunen ved store aktivitetsendringer. Meldingen må sendes innen 2 måneder etter endringen. Økningen må være varig, dvs sammenhengende mer enn en kalendermåned. Seneste årsmelding, åpningsmelding eller aktivitetsendring og eventuell melding om midlertidig stenging danner grunnlag for vurderingen av om antallet barn har økt. Ved økning i antall barn beregnes endret tilskudd ut fra om økningen skjer før eller etter den 15. i måneden. Ved økning i perioden 1. – 15 i måneden, utløses tilskudd for hele måneden. Ved økning i perioden 16. – 31. i måneden, utløses tilskudd for halv måned. Tilskudd i oppsigelsestiden Forutsetningene for at en ordinær barnehage eller en familiebarnehage skal få tilskudd for et barn, er at barnet har fått plass i barnehagen og at barnet benytter seg av plassen. Når barnet har fått plass og faktisk benytter seg av den på rapporteringstidspunktet, har barnehagen krav på tilskudd for barnet. Hvis foreldrene har sagt opp barnehageplassen og barnet benytter plassen ut oppsigelsestiden, har barnehagen rett på tilskudd for barnet også i oppsigelsestiden. Hvis barnet i stedet begynner i en annen barnehage før oppsigelsestiden i den forrige barnehagen har utløpt, har forrige barnehagen ikke lenger krav på tilskudd for barnet fra og med første rapporteringstidspunkt etter at barnet faktisk sluttet. Avvikling Dersom en barnehageeier velger å avvikle driften i barnehagen, er ikke barnehageeier lenger berettiget til å motta driftstilskudd. For barnehager som legges ned gis det driftstilskudd ut den siste driftsmåneden. Barnehageeier skal umiddelbart melde fra til kommunen dersom barnehagen legges ned. Midlertidig stenging Dersom barnehagen blir stengt med hjemmel i barnehageloven § 16, eller av andre grunner holdes stengt i mer enn en kalendermåned utover vanlig ferieavvikling, er ikke barnehageeier berettiget til å motta driftstilskudd. Barnehageeier skal umiddelbart melde fra til kommunen dersom hele eller deler av en barnehage holdes midlertidig stengt sammenhengende i mer enn en kalendermåned utover vanlig ferieavvikling. Tilskuddet gis ut den måneden barnehagen ble stengt. 2 Moderasjon Barnehagene tilbyr søskenmoderasjon og økonomisk moderasjon i henhold til de bestemmelser som kommunen fastsetter. Barnehagen får kompensert reduksjon eller fritak fra foreldrebetaling etter innsendt skjema fastsatt av kommunen. Refusjon utbetales 2 ganger per år for de månedene barnehagen er åpen, begrenset til 11 måneder per år. Fristene må overholdes for å få utbetalt tilskudd i gjeldende regnskapsår. Krav som innkommer etter at regnskapsåret er avsluttet(31/1) vil ikke bli behandlet. Barn fra andre kommuner Det fremgår av § 11 i Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager at kommunen har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift for barn som er bosatt i andre kommuner, og har barnehageplass i Melhus kommune. Barnehager med barn bosatt i andre kommuner skal sende melding til kommunen på skjema fastsatt av Melhus kommune 2 ganger i året. 2 Lokale retningslinjer for tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager Vedtatt i Komité for liv og lære 26. november 2014 De lokale retningslinjer for ikke kommunale barnehager i Melhus kommune er knyttet til lov om barnehager §§8 og 14, forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager 29.10.2010 og rundskriv F-07/2014. I henhold til forskriften kan kommunen lage lokale retningslinjer for presisering og eventuelt en utdyping av forskriftens innhold tilpasset lokale rutiner og forhold. De lokale retningslinjene vedtas av Komite for liv og lære og revideres etter behov med bakgrunn i endringer/fortolkninger i gjeldende lovverk og forskrift. Formålet med de lokale retningslinjene skal være å presisere kommunens rutiner på bakgrunn av det som er nedfelt i forskriften og rundskrivet. Dette for å sikre likeverdig behandling og forebygge misforståelser og ulik behandling. 1. Melhus kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager for familiebarnehagene. Ordinære ikke-kommunale barnehager ligger på 100 %. 2. Vurderingen av om kommunen skal yte tilskudd til nye private barnehageplasser etter 01.01.2011 legges fram til politisk behandling. Kommunen kan selv bestemme om de ønsker å gi tilskudd til barnehager som er godkjente etter overgangen til rammefinansiering. Søknad om godkjenning av barnehage er todelt: a) Godkjenning etter barnehageloven (samt forskrift om miljørettet helsevern og eventuelle andre relevante regelverk) b) Tilsagn om kommunalt tilskudd. Kommunen skal vurdere om det er behov for barnehageplasser og hvor det er behov. 3. Det gis egne tilskudd til særskilt tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne, minoritetsspråklige barn og barn med enkeltvedtak etter opplæringslovens § 5-7. 4. Kommunen benytter nasjonale satser for kapitalkostnader. Private barnehager med store kapitalkostnader kan søke kommunen om ekstra tilskudd. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig 5. For familiebarnehagene utløser inntak av ett ekstra barn til endret driftstilskudd. Tilsvarende vil en reduksjon av antall barn føre til redusert tilskudd. Økningen må være innenfor barnehagens godkjenning og varig, dvs. sammenhengende i mer enn en kalendermåned. Melding om endring i barnetall skal meldes kommunen fortløpende og senest innen 2 måneder. Tilskuddet vil bli justert med utgangspunkt i oppsigelsestidens utløp og eventuell oppstart i ny barnehage. 6. Melhus kommune setter følgende vilkår for kommunalt tilskudd: a) Tilby tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som i de kommunale barnehagene (gjelder barnehager med 100 % finansiering). b) Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. c) De ikke-kommunale barnehagene skal til enhver tid sørge for at Oppad er oppdatert med riktig antall barn, oppholdstid og slutt-/startdato slik at kommunen kan hente ut de opplysningene de trenger for oppfølging og kontroll. Melhus kommune forbeholder seg retten til å korrigere det kommunale tilskuddet dersom det avdekkes manglende samsvar mellom innrapporterte opplysninger og registrerte opplysninger i Oppad. d) Det føres fremmøteprotokoll over antall barn som møter i åpen barnehage. 2 Saksbehandlingsregler Nye barnehager Driftstilskudd for nye barnehager beregnes fra og med åpningsmåneden. Åpningsmåneden bestemmes ut fra når barnehagen var reelt tilgjengelig for barn og foreldre. Reell oppstart er når barn og foreldre har tilgang til og tar i bruk en godkjent barnehageplass der det er ansatt tilstrekkelig personale. Oppstart må være reell i den forstand at det er sammenheng mellom informasjonsmøte, innkjøring og resten av tilbudet. Aktivitetsendringer Barnehageeier plikter i henhold til § 7 å melde fra til kommunen ved store aktivitetsendringer. Meldingen må sendes innen 2 måneder etter endringen. Økningen må være varig, dvs sammenhengende mer enn en kalendermåned. Seneste årsmelding, åpningsmelding eller aktivitetsendring og eventuell melding om midlertidig stenging danner grunnlag for vurderingen av om antallet barn har økt. Ved økning i antall barn beregnes endret tilskudd ut fra om økningen skjer før eller etter den 15. i måneden. Ved økning i perioden 1. – 15 i måneden, utløses tilskudd for hele måneden. Ved økning i perioden 16. – 31. i måneden, utløses tilskudd for halv måned. Tilskudd i oppsigelsestiden Forutsetningene for at en ordinær barnehage eller en familiebarnehage skal få tilskudd for et barn, er at barnet har fått plass i barnehagen og at barnet benytter seg av plassen. Når barnet har fått plass og faktisk benytter seg av den på rapporteringstidspunktet, har barnehagen krav på tilskudd for barnet. Hvis foreldrene har sagt opp barnehageplassen og barnet benytter plassen ut oppsigelsestiden, har barnehagen rett på tilskudd for barnet også i oppsigelsestiden. Hvis barnet i stedet begynner i en annen barnehage før oppsigelsestiden i den forrige barnehagen har utløpt, har forrige barnehagen ikke lenger krav på tilskudd for barnet fra og med første rapporteringstidspunkt etter at barnet faktisk sluttet. Avvikling Dersom en barnehageeier velger å avvikle driften i barnehagen, er ikke barnehageeier lenger berettiget til å motta driftstilskudd. For barnehager som legges ned gis det driftstilskudd ut den siste driftsmåneden. Barnehageeier skal umiddelbart melde fra til kommunen dersom barnehagen legges ned. Midlertidig stenging Dersom barnehagen blir stengt med hjemmel i barnehageloven § 16, eller av andre grunner holdes stengt i mer enn en kalendermåned utover vanlig ferieavvikling, er ikke barnehageeier berettiget til å motta driftstilskudd. Barnehageeier skal umiddelbart melde fra til kommunen dersom hele eller deler av en barnehage holdes midlertidig stengt sammenhengende i mer enn en kalendermåned utover vanlig ferieavvikling. Tilskuddet gis ut den måneden barnehagen ble stengt. Moderasjon Barnehagene tilbyr søskenmoderasjon og økonomisk moderasjon i henhold til de bestemmelser som kommunen fastsetter. Barnehagen får kompensert reduksjon eller fritak fra foreldrebetaling etter innsendt skjema fastsatt av kommunen. Refusjon utbetales 2 ganger per år for de månedene barnehagen er åpen, begrenset til 11 måneder per år. Fristene må overholdes for å få utbetalt 3 tilskudd i gjeldende regnskapsår. Krav som innkommer etter at regnskapsåret er avsluttet(31/1) vil ikke bli behandlet. Barn fra andre kommuner Det fremgår av § 11 i Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager at kommunen har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift for barn som er bosatt i andre kommuner, og har barnehageplass i Melhus kommune. Barnehager med barn bosatt i andre kommuner skal sende melding til kommunen på skjema fastsatt av Melhus kommune 2 ganger i året. 2 Melhus kommune Plan for digitale ferdigheter i skolen Saksansvarlig Arkivsak Ingrid Sjoner 14/3215 Rådmannens forslag til vedtak: Komite for oppvekst og kultur tar saken til orientering. Vedlegg: 1. Plan for digitale ferdigheter pr 17.11.15 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: PS 14/3215-2 Saksutredning: Bakgrunn for saken: Fra Økonomi- og handlingsplanen, tiltaksdel, ikke-økonomiske mål 2014 – 2017. 2.1.5.20. Kommunestyret vedtar en satsning på elektroniske virkemidler i ungdomsskolene i Melhus. Det nedsettes en arbeidsgruppe på hver ungdomsskole som skal arbeide med anbefalinger rundt satsningen. Arbeidsgruppen bør være bredt sammensatt og bestå av både elever, lærere, foreldre og andre aktuelle kompetansepersoner på området i administrasjonen. Lærere med interesse innen bruken av elektroniske hjelpemidler i undervisningen bør engasjeres som ledere av gruppene. Mandatet til gruppene: Gruppene skal finne ut hvordan man best kan satse på elektroniske hjelpemiddel i undervisningen i ungdomsskolene i Melhus og se på følgende: - hvilke konsekvenser vil det få om hver elev skulle få hver sin elektroniske enhet/pc. (med fokus på styrker, svakheter, muligheter og trusler) - hvordan kan elektroniske hjelpemidler brukes til å fremme læring - hvordan bør bruken av elektroniske hjelpemidler styres/kontrolleres - hvordan kan "flipped classroom" (omvendt undervisning) brukes i skolene i Melhus. - hva skal til for å sette lærere og elever i stand til mest mulig effektiv utnyttelse av hjelpemidlet? Det forutsettes at arbeidsgruppen holder tett dialog med andre lærere, elever og foreldre. De tre ulike gruppene bør sammen med rådmannen bidra til å arrangere en dagskonferanse om elektroniske virkemidler i undervisningen som en del av prosessen. Målgruppen for konferansen bør være lærere i ungdomsskolene i Melhus. Gruppene og administrasjonen må samordne innsatsen underveis, og sammen innhente erfaringer fra andre skoler som har lyktes med elektroniske hjelpemidler i undervisningen. Gruppene avgir sine anbefalinger til rådmannen innen juni 2014. Det settes av 3 mill. til elektroniske undervisningshjelpemidler i skolen som kan benyttes når det er klart hvordan elektroniske virkemidler skal benyttes i ungdomsskolene. Beløpet dekkes over disposisjonsfondet. Historikk Saksnummer 14/3215-5 Side 2/4 Oppdraget ble organisert gjennom et prosjekt. Det har vært etablert ei styringsgruppe knyttet til prosjektet som har bestått av leder IKT og service Geir Wormdal, assisterende rådmann Gunn Inger Løvseth, utviklingssjef Egil Johannes Hauge. En prosjektgruppe har bestått av 3 lærere fra ungdomsskolene, 2 fra barneskolene, 1 konsulent fra IKT-seksjonen med ansvar for skolene, samt prosjektleder. Prosjektgruppen ble etablert våren 2014 og avsluttet sitt arbeid juni 2015. Prosjektleder er pedagogisk rådgiver Ingrid Sjoner. Prosjektet har blitt utviklet i første omgang for ungdomstrinnet, etter hvert også for barnetrinnet, altså et prosjekt som gjelder hele grunnskolen. Dette har vært nødvendig for å kunne se elevers digitale utvikling og ferdigheter i en helhet. Den langsiktige planen ble tatt til orientering i Komitè for liv og lære 19.03.14. Prosjektet har hatt fokus på elektronisk utstyr; status og behov på ungdomsskolene, innkjøp, infrastruktur på alle skolene mht nettilgang. Videre har kartlegging av elevers og læreres digitale kompetanse samt kompetanseheving for alle lærere i grunnskolen vært gjennomført. Ungdomstrinnets lærere hadde et dagseminar nov 2014, barnetrinnet i august 2015. For øvrig har skolene gjennomført kortere kurs og støtte til lærernes digiatle utvikling Plan for digitale ferdigheter Saksnummer 14/3215-5 Side 3/4 Etter hvert som prosjektet skred fram dukket det opp et behov for skape en oversikt for alle aktører på området; felles innkjøpsrutiner, identifisere samarbeidspartnere og avklare ansvarsfordeling. Derfor har prosjektet også utviklet en Plan for digitale ferdigheter. Plan for digitale ferdigheter Melhusskolen 2015 - 2018 Pr 3.06.15 Hovedstrategi: Teknisk støtte, digitalt utstyr, infrastruktur, programvare Lærernes digitale ferdigheter Lærernes didaktiske kompetanse Hovedstrategien viser hvordan digitale ferdigheter i skolen utvikles i en prioritert rekkefølge. Teknisk støtte, digitalt utstyr, infrastruktur og programvare må være på plass for å utvikle lærernes digitale ferdigheter. Med lærernes didaktiske kompetanse menes lærerens evne til å tilrettelegge og å gjøre pedagogiske vurderinger knyttet til digitale ferdigheter i fag.. Hovedmålene er Melhusskolens mål for prosjektet, mens de 4 delmålene er hentet fra kompetansemålene. Saksnummer 14/3215-5 Side 4/4 Hensikten med planen er å tydeliggjøre ansvar og samarbeidsområder mellom skole, skoleeier og IKT-seksjon, lage forutsigbare rammer økonomisk og organisatorisk for alle aktører Om hovedstrategi: lærer digitale kompetanse og læreres fagdidaktiske kompetanse. Forklare begrep, 3 trinn. Prosess: Planen er utviklet i samarbeid med prosjektgruppen våren 2015. Den ble gjennomgått med alle skolenes IKT-ansvarlige før forslaget ble sendt ut på høring på skolene og IKT-seksjonen. Den ble sist behandlet i møte med skolelederne 16.november. Vurdering: Komite for oppvekst og kultur tar Plan for digitale ferdigheter i Melhusskolen pr 17.11.15 til orientering. Plan for digitale ferdigheter Melhusskolen 2015 - 2018 Pr 17.11.15 Hovedstrategi: Teknisk støtte, digitalt utstyr, infrastruktur, programvare Lærernes didaktiske kompetanse Lærernes digitale ferdigheter Tilegne seg og behandle digital informasjon Produsere og bearbeide digital informasjon Eleven skal kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk. Eleven skal kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, feks sammensatte tekster HOVEDMÅL: Melhusskolen skal 1. Gi støtte til lærernes undervisning, både teknisk og pedagogisk 2. Gi elevene på 1. - 10.trinn gode digitale ferdigheter 3. Legge til rette for like muligheter til opplæring i digitale ferdigheter Kommunisere digitalt Digital dømmekraft Eleven skal kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læreprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere Eleven skal kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett e seg og behandle digital informasjon Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Delmål: MÅL: TILTAK: ANSVAR: 1.Teknisk støtte, digitalt utstyr, infrastruktur, programvare A Teknisk støtte a IKT-ansvarlige får teknisk og faglig støtte 2 møter i året for IKT-ansvarlige IKT-seksjonen b Hver skole bruker hensiktsmessig ressurs til IKT-ansvarlig Avsatt tidsressurs må vurderes etter lokale forhold Skolene En gjennomgang av PC-rutiner og ressursbruk. Se også 2A Skolene, Ikt-seksjonen, skoleeier Støtte v skolestart, eksamen, nasjonale prøver, elevundersøkelsen etc IKT-seksjonen 4 elever pr PC på barnetrinnet Rullering med innkjøp av nye PC-er hvert 4.år på ungdomstrinnet, hvert 5 år på barnetrinnet Skoleeier og IKTseksjonen b Lærer har tilfredsstillende PC Løpende vurdering skolene c Klasserommene bør utstyres med interaktiv tavle med tilhørende utstyr. skolene d Tilleggsutstyr som bør være tilgjengelig: Skolene c IKT-seksjonen vurderer fast samarbeid på avtalte tidspunkt gjennom året. B Digitalt utstyr a 3 elever pr PC på ungdomstrinnet Headsett med mikrofon, kamera, håndholdte opptakere, dokumentkamera, lagringsmedium m.m. C Infrastruktur a God nett-tilgang til alle skoler og på alle klasserom Framdriftsplan utarbeides God informasjonsflyt mellom skolene og 2 møtepunkt i året IKT Driftsmeldinger på epost og sms D Programvare, felles a Tilgjengelig programvare som gir god støtte og effektive løsninger til administrative oppgaver IKT-seksjonen IKT-seksjonen Sikre tilgang til Feide Skoleeier Vurdere ny læringsplattform IKT-seksjonen Oppgradering og integrasjoner Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig mot Oppad b Programvare som gir god støtte til det pedagogiske arbeidet Vurdere felles pedagogisk programvare Skoleeier og skolene Innkjøp og styring av App-er. c Programvare som gir god støtte til kartlegging og analysearbeid Oppfølging og evaluering av Vokal Skoleeier og skolene Vurdere felles innkjøp av Kartleggeren Se 1Db. 2. Lærernes digitale ferdigheter A IKT-pedagog gir faglig støtte Skolene Se 1b Avsatt tidsressurs må vurderes etter lokale forhold B Gjøre lærerne i stand til å utnytte digitale hjelpemidler i det pedagogiske arbeidet Lærere gir støtte og tipser hverandre for å utvikle digitale ferdigheter i fellesskap Skolene C http://melhus.iktplan.no gir støtte til det pedagogiske arbeidet Nettsiden oppdateres og utvikles i samarbeid med IKTpedagoger, skoleeier og leverandør. Skoleeier Kortere kurs i utvalgte emner skoleeier Årlig tilbud utvikles i samarbeid med skoleledere, IKTpedagoger, IKT-ansvarlige og skoleeier skoleeier Plan for digitale ferdigheter rulleres hvert 2.år Skoleeier Lærerne drøfter hvordan bruk av digitale hjelpemidler og tilhørende arbeidsmetoder kan gi økt læring skolene Kortere kurs i utvalgte emner og fag på planleggingsdager og felles tid skoleeier Bruk av nettsiden er tema i skolenes utviklingsarbeid Skolene D 3. Lærernes didaktiske kompetanse A B C Lærernes digitale kompetanse inngår i helhetlig kompetanseplan i Melhus 2015 – 2018. Lærerne utnytter digitale hjelpemidler i det pedagogiske arbeidet i alle fag. http://melhus.iktplan.no gir støtte til det pedagogiske arbeidet Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig hensiktsmessig og kritisk Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Melhus kommune IDRETTSPLAN 2015 - 2019 - ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING Saksansvarlig Arkivsak Jan Erik Landrø 15/5229 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Melhus kommunestyre godkjenner ajourføring og videreføring for 2016, av vedtatt kommunedelplan «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune 2015 – 2019», som grunnlag for prioritering av årets søknader på spillemidler. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&& ... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune 2015 – 2019» - revidert november 2015 Saksutredning: Bakgrunn for saken Melhus kommune bruker å ha en årlig gjennomgang av tiltaksdelen i «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune 2015 – 2019». Denne planen danner et grunnlag for å kunne søke om spillemidler. Vedlagte plan ble godkjent av kommunestyret den 26.11.14 og har derfor få endringer/tilføyelser. Tiltaksdelen er endret slik at den stemmer overens med innspillene til Melhus idrettsråd. De anleggene som er kommet til på listen er: standplass, sanitærbygg og skytterhus (Flå skytterlag), Rotåsen – Klefstad O- kart (Leik IL), halldekke (Melhus kommune), kunstgress (Melhus kommune/Trønder Lyn), klubbhus (Melhus kommune). Vurdering: Denne saken danner et nødvendig grunnlag for prioritering av årets søknader på spillemidler. ... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&& Ve Idrettsplan Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune 2015-2019 1 Innhold Idrettsplan ..........................................................................................................................1 Hva er denne planen ...............................................................................................................3 Formål ................................................................................................................................3 Arbeidet med planen ...........................................................................................................3 Overordnede føringer og målsetninger ....................................................................................3 Statlig anleggspolitikk ........................................................................................................3 Fylkeskommunal anleggspolitikk ........................................................................................4 Kommuneplanens samfunnsdel ...........................................................................................4 Melhus kommunes samfunnsansvar ................................................................................4 Mål og strategier for Melhus fram mot 2025 ...........................................................................5 Samfunnsutvikling ..............................................................................................................5 Folkehelse og livskvalitet ................................................................................................6 Bolig- og tettstedsutvikling. ............................................................................................6 Fritid ...............................................................................................................................6 Resultatvurdering av forrige plan. ...........................................................................................6 Anlegg er realisert i perioden 2005-2013 ............................................................................7 Satsningsområder ...................................................................................................................8 Satsningsområde 1: Sikre areal til idretts- og friluftsanlegg. ................................................8 Satsningsområde 2: Ski- og turløyper..................................................................................8 Satsningsområde 3: Skyteanlegg .........................................................................................9 Satsningsområde 4: Fleridrettshaller ...................................................................................9 Satsningsområde 5: Klubbhus ........................................................................................... 10 Satsningsområde 6: Områder for uorganisert aktivitet ....................................................... 10 Behovsanalyse ...................................................................................................................... 10 Ski .................................................................................................................................... 10 Skyting ............................................................................................................................. 11 Hallidretter ....................................................................................................................... 11 Motorsport ........................................................................................................................ 12 Fotball .............................................................................................................................. 12 Klubbhus .......................................................................................................................... 12 O-kart ............................................................................................................................... 12 Interkommunale anlegg .................................................................................................... 12 Anleggsoversikt .................................................................................................................... 12 Tiltaksdel 2015 – 2019 ......................................................................................................... 14 Ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet – prioritert ................................................... 14 Nærmiljøanlegg – prioritert .............................................................................................. 14 Langsiktige behov – uprioritert ......................................................................................... 14 2 Hva er denne planen Formål Formålet med planen er å være et styringsdokument for prioritering av nye anlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg i Melhus kommune. Planen gir informasjon om behov for enkeltanlegg i årene fremover samt arealbehov for anleggsutbygging. Planen danner også grunnlag for søknader om spillemidler. Arbeidet med planen Planarbeidet ble igangsatt med et stort folkemøte på Lundamo barneskole hvor alle idrettslag, politikere, idrettskretsen, administrasjonen fra Melhus kommune og representasjon fra administrasjonen i Sør-Trøndelag fylkeskommune var til stede. Møte var lagt opp slik at idretten fikk komme med sine behov for det enkelte tettsted og for hver enkelt særidrett. Alle innspillene fra møte og skriftlige innspill i etterkant av møte ligger som vedlegg til planen. Overordnede føringer og målsetninger Statlig anleggspolitikk (Hentet fra Meld.St.26 «Den norske idrettsmodellen») Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette er en videreføring av tidligere mål. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Den viktigste forutsetningen for dette er økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Regjeringen vil legge til rette for en videreutvikling av det beste ved den norske idrettsmodellen. Det innebærer at det skal være et aktivitetstilbud innenfor den organiserte idretten for alle, både de som ønsker å prestere på idrettsbanen og de som primært ønsker å være fysisk aktiv innenfor verdifulle sosiale fellesskap. Ved å inkludere så mange som mulig i barne- og ungdomsidretten er det et mål å skape grunnlag for livslang glede av å drive idrett og fysisk aktivitet. En kvalitativ god og differensiert barne- og ungdomsidrett er også et fundament for toppidretten. Samtidig er det svært viktig for regjeringen å bidra til at samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. 3 På denne bakgrunn kan følgende overordnede mål utledes for den statlige støtten til idrettsformål; Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer. Fylkeskommunal anleggspolitikk (hentet fra «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag» Mål for anleggsutviklingen 2013-2016) Hovedmålet for STFK er: Alle skal kunne utøve idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, gjennom gode og fremtidsrettede anlegg i hele fylket. For å få oppfylt dette hovedmålet har Sør-Trøndelag valgt ut følgende strategier: Mangfold Anlegg som stimulerer til et mangfold av aktiviteter og inkludering av nye bruker grupper prioriteres Pressområder Anleggsutvikling i områder med stor befolkningsvekst og lav anleggsdekning prioriteres Høyt brukspotensial Anlegg med høyt brukspotensial og flerbruksmuligheter, spesielt for barn og unge og egenorganisert aktivitet, prioriteres Kommuneplanens samfunnsdel Visjon: Melhus er en mangfoldig kommune der det er mulig å være modig! Melhus kommunes samfunnsansvar Kommunen har en viktig rolle som samfunnsutvikler. Som planmyndighet og forvalter av lovverk skal kommunen sørge for en bærekraftig utvikling og gode levekår. Kommunen har også et ansvar for å utvikle og legge til rette for demokrati og deltakelse, samt at vi er ansvarlig for å gi grunnleggende velferdstjenester og at innbyggernes rettigheter ivaretas. 4 Demografisk utvikling mot 2025. Med sin beliggenhet som randkommune til Trondheim langs E6 har Melhus en attraktiv beliggenhet som gjør at vi har hatt en betydelig befolkningsvekst de senere åra. Det er ønskelig å videreutvikle kommunen som en attraktiv bosteds og arbeidskommune og det gjenspeiles i planens mål og strategier. De siste 10 åra har vi hatt en befolkningsøkning på 10,8 %. Denne økningen fordeler seg ikke jevnt i kommunen. Nedre Melhus har i samme periode hatt en befolkningsøkning på 18,5 %, Flå har hatt en økning på 17,6 %, mens Lundamo har hatt en vekst på 5,8 %. Kvål og Hovin har kun hatt en liten vekst i perioden, mens Korsvegen og Gåsbakken har hatt en nedgang i befolkningen. I 2008 var befolkningsøkningen i Melhus på 1,44%. Planen har en målsetting om at det skal legges til rette for en befolkningsøkning på rundt 1,5 %, altså ca 25% i hele perioden og at denne skal fordeles jevnt i kommunen. Prognoser viser at den eldre delen av befolkningen vil være den som øker mest. Eldre over 80 år ser ut til å øke med nesten 60% i hele perioden. Også barn i førskole og barneskolealder vil øke jevnt med ca 20%. Antall ungdomsskoleelever ser ut til å ligge under dagens nivå fram til 2014, mens vi etter det får vi en periode fram mot 2019 da også denne delen av befolkningen begynner å øke raskere. Økningen i befolkningen mellom 26 og 66 år vil ligge på ca 1% årlig og ca 17% i hele perioden. Folkehelse og forebygging Flere leveår med god fysisk og psykisk helse, reduserte helseforskjeller i befolkningen og tilgjengelighet for alle er nasjonale mål for folkehelsearbeidet. Arealplanlegging Arealplanleggingens oppgave er blant annet å sikre areal til idretten slik at idretten kan utvikle seg. At det settes av areal til innendørsanlegg er viktig, men vel så viktig er de arealene som settes av til utendørsanlegg som skiløyper, skileik, alpint, friidrett og turveier. Arealplanleggingens oppgave er også å legge til rette for gjennomføring av ulike utbygginger – herunder tiltak/utbygginger knyttet til idretten. Det kan i denne sammenhengen være å få i stand nødvendige avtaler, erverv og tillatelser. Mål og strategier for Melhus fram mot 2025 (hentet fra kommuneplanen) Samfunnsutvikling Overordna mål: Melhus kommune skal ha et aktivt lokaldemokrati og lokalsamfunn der mange engasjerer seg. Kommunen skal ha en samfunnsutvikling som sikrer livsgrunnlag og trivsel og fremmer utvikling av gode og trygge lokalsamfunn både for dagens og kommende generasjoner. Langsiktige miljøvurderinger skal legges til grunn for beslutninger som tas. Det skal legges til rette for utvikling og vekst i hele kommunen og det skal satses på regionalt og interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig og til det beste for innbyggerne og samfunnet. 5 Folkehelse og livskvalitet Delmål: Melhus skal være en foregangskommune innenfor folkehelsearbeid og skal ha fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, trivsel og livskvalitet for alle grupper av befolkningen. Dette skal gjenspeiles i kommunens planlegging, drift og tjenesteproduksjon. Bolig- og tettstedsutvikling. Delmål: Melhus skal oppleves som en attraktiv kommune å bo og arbeide i. Det skal legges til rette for en årlig befolkningsvekst på inntil 1½ %. Fritid Delmål: Melhus kommune skal være en kulturkommune. Gjennom ulike aktiviteter skal det legges til rette for god livskvalitet for alle. Melhus kommune skal i samarbeid med frivillige organisasjoner tilby varierte fritidstilbud. Strategi: Melhus kommune skal bidra med tilrettelegging for store fellesanlegg for kultur og idrett, i tillegg til små anlegg ved hver skole eller samfunnshus. Melhus kommunes hadde i den forrige planen denne målsetning for satsning på idrett og fysisk aktivitet: Melhus kommune skal gjennom aktiv arealplanlegging og i tett dialog med idretten legge til rette for en behovsstyrt anleggsutbygging. Resultatvurdering av forrige plan. Den sist vedtatte kommunedelplan for idrett og anleggsutbygging ”Anlegg og områder for idrett og friluftsliv 2005-2008”, med årlig rullering av tiltaksdelen i komité for liv og lære og kommunestyret, har vært gjeldende frem til i dag. Siden planen ble vedtatt er det planlagt og realisert 23 store og små anlegg som igjen har tilført idretten i Melhus kr 12 765 650,- i statlige spillemidler. Følgende type anlegg har fått spillemidler: Kommunale lånegarantier Spillemidler Kommunale midler 8 300 000 Kunstgress 7 318 000 8 280 000 Ballbinger 800 000 O-kart/utstyr 312 650 522 000 Langrenn/tråkkemaskin 385 000 2 282 000 Ishockey 780 000 780 000 Flerbrukshall 3 000 000 33 901 250 Friluftsområde 170 000 32 500 8 640 000 Bankhallen 2 000 000 5 000 000 Ridehall Øya vgs 400 000 Klubbhus/garderobehus 17 340 000 Sum 12 765 650 47 765 250 6 I perioden 2010-2011 ble det i tillegg til spillemidler bevilget kr 47 765 250,- til idrettsformål inkl. Lundahallen. De første årene av planen var det en ”ballbinge boom” og det ble realisert 6 ballbinger i løpet av få år. Disse ballbingene er alle satt opp i umiddelbar nærhet av skoler. Det har i de siste 3 årene vært en formidabel anleggsutbygging i Melhus kommune og den største tyngden av innvesteringer er gjort innenfor fotball. Gjennom denne planen og fremtidig planlegging av utbygging må man ta høyde for at disse anleggene vil i løpet av en periode på 8-12 år ha behov for rehabilitering av kunstgressdekket. Anlegg er realisert i perioden 2005-2013 Type Fotballbaner Navn Brekkåsen Stadion Kunstgressbane Gruva idrettsplass – 7’ er og 11èr kunstgressbane Hovin kunstgressbane - 7'er kunstgressbane Korsvegen idrettsplass – 11’er kunstgress Lundamo barneskole – 11’er kunstgress med flomlys Flå skole - kunstgressbane 11'er kunstgressbane Gruva kunstgressbane mini Ballbinger Eid skole og barnehage, ballbinge Høyeggen skole ballbinge Gimse skole - ballbinge Gåsbakken skole og barnehage - ballbinge Kart Eid skole O-kart Høyeggen/Rønningsbakken/Løvset - nærmiljøkart Kjelstadmoen O-kart Momarka o-kart Øyberga - Onstjønna - nærmiljøkart Skjetnemarka skyteanl. - Momarka o-kart Våttåsen o-kart Turkart Vassfjellet O-kart Gimse Fossmarka o-kart Storvatnet nærmiljøkart Vassfjellet turkart Vassfjellet Vest - nærmiljøkart Hall Lundamo barneskole - flerbrukshall Bankhallen – fotballhall 7 Ishockey Eid skole - kunstfrossen ishockeybane Skiskyting Gåsbakken lysløype - skiskytteranlegg Aktivitetsflate Gruva idrettsplass - aktivitetsflate Lager/idrettshus Kvennabakken idrettshus, lager Lysløype Eid langrennsanlegg lysløype Sykkel Eid skole - sykkelbane Friluftsanlegg Storvatnet Friluftsområde Storvatnet flytebrygge Skileikområde Trehjøringen skileik Satsningsområder Som følge av innspill fra folkemøte og møter med Melhus idrettsråd er Rådmannen kommet frem til følgende satsningsområder: Satsningsområde 1: Sikre areal til idretts- og friluftsanlegg. Gjennom rullering av kommunens arealdel er innspillene fra folkemøte på Lundamo tatt inn som fremtidig områder for idrett – og friluftsanlegg. Det er et økende behov for tilrettelegging av arealer slik at man bedre kan utnytte kapasiteten på eksisterende arealer. En del arealer er så viktig for allmenheten at Rådmannen mener erverv av spesielt viktige areal bør vurderes. Ved nyetablering av anlegg må det legges til rette for enkel tilgang til marka slik at infrastruktur, som for eksempel parkering, kan bli utnyttet fullt ut. Status: Alle innspill til denne planen er løftet videre inn i kommuneplanens arealdel. Satsningsområde 2: Ski- og turløyper Det er behov for flere forskjellige typer ski- og turløype områder. I dag har alle tettstedene i kommunen egne anlegg (se fig.) I tillegg til disse lokale anleggene er det behov for minst et anlegg for større arrangement slik som ST cup og NC cup. Gjennom arbeidet med planen har flere klubber kommet med innspill om etablering av rulleskiløyper. Skal det etableres rulleskiløype i Melhus må dette komme som et samarbeid mellom flere klubber da dette er arealkrevende samt et betydelig økonomisk løft. 8 Flere av eksisterende skianlegg har behov for oppgradering og klubbene gir uttrykk for bekymring i forhold til tilgangen på arealer og kostnadene ved leie av grunn. I forhold til de innspillene Melhus kommune har fått i forbindelse med denne planen ønsker også lagene å opprettholde dagens struktur med løypenett samt en del utvidelser på 1 eller flere anlegg. I forbindelse med oppgradering av løypenett er det også naturlig å legge til rette for mer helårsbruk av løypenettet til for eksempel sykling, der hvor det er praktisk gjennomførbart. Status: Det er igangsatt reguleringsarbeid av Skjetnemyra. I skrivende stund foreligger det ikke noen reguleringsplan for området. Satsningsområde 3: Skyteanlegg Viser til egen skytebaneutredning. Konklusjonen i den er som følger: Beholde eksisterende baner Bortsett i fra pistolbanen på Kvål, Hovin jegertrapbane og Hovin skytterbane anbefaler et samlet skyttermiljø at de eksisterende banene beholdes. Innendørsanlegg Det er behov for en 50 m innendørsbane. Den er foreslått lagt til Lundamo. Et slikt anlegg har store muligheter for samlokalisering med annen type innendørsidretter som ikke har store krav til takhøyde. Utvidelse av aktiviteten på Skjetnemyra Skyttermiljøet anbefaler sterkt en utvidelse av aktiviteten på Skjetnemyra. Anleggets plassering og beliggenhet gjør det godt egnet til skyteaktivitet og det er også muligheter for utbygging. En egen bane for pistol er ønskelig Nytt anlegg på Hovin Eksisterende baner på Hovin, (Hovin jegertrapbane og Hovin skytterbane) opprettholdes til nytt anlegg på Hovin er etablert. Satsningsområde 4: Fleridrettshaller Melhus kommune har pr. i dag 3 fleridrettshaller, Melhushallen, Horghallen og Lundahallen med til sammen 3 spilleflater. I tillegg til disse spilleflatene brukes gymsaler til aldersbestemt trening. Selv om den nybygde Lundahallen hjelper på i forhold til treningstid så er det et idrettslig behov for 2 spilleflater til i nordre del av Melhus. Det er flere hallidretter som ikke er representert i Melhus i dag p.g.a. den dårlige hallkapasiteten. Melhus kommune prioriterer barn og unge ved tildeling av halltid og flere voksne lag får ikke så mye halltid som ønsket. Det vil være naturlig å se en utbygging av en ny hall i forbindelse med bygging av ny skole i Nedre Melhus. En samlokalisering av skole og idrettsanlegg har mange meget fordelaktige effekter. Melhus kommune har meget god erfaring fra en slik samlokalisering fra byggingen av Lundamo skole med flerbrukshall, kunstgressbane og friidrettsanlegg. 9 Status: Det er behov for en ny hall med 3 spilleflater (handballflater) i Nedre Melhus. Ny hall må sees i sammenheng med utredningen av skolekapasiteten i Nedre Melhus. Denne sier at det vil være behov for økt kapasitet spesielt for ungdomsskolen. En ny hall må realiseres i forbindelse med bygging av ny skole. Satsningsområde 5: Klubbhus Idrettslagene i Melhus kommune har, i følge anleggsregisteret, 6 klubbhus i varierende størrelse og kvalitet. I tillegg kommer en rekke andre bygg knyttet til lager, kiosk og garderober. Klubbhus er, i tillegg til annen nødvendig infrastruktur, viktig for at lagene på en god måte kan opprettholde driften og være i stand til å arrangere kamper, stevner og cuper på en tilfredsstillende måte. Status: Trønder-Lyn er godt i gang med bygging av nytt klubbhus og garderobehus ved Sørøya stadion. Satsningsområde 6: Områder for uorganisert aktivitet I takt med økende befolkning og utbygging er behovet for områder lagt til rette for uorganisert aktivitet sterkt økende. Disse områdene kan gjerne ligge i tilknytning til idrettsanlegg men bør være i kort relativ kort avstand fra boligområder gjerne i tilknytning til skoleområder. For å få levende sentrum må det også der settes av arealer til uorganisert aktivitet. Behovsanalyse I dialog med idretten har kommunen fått en god oversikt over behovene for rehabilitering og nybygging av anlegg de kommende årene. Melhus kommune er en vekstkommune og med en vekst siste år på 2,5 % får også dette følger for idretten og tilgangen til friluftsområder. Behovene for de enkelte idrettsgrenene Ski De fleste anleggene for ski har store utfordringer hva gjelder leieavtaler av grunn. Mange av anleggene begynner å nærme seg 40 år. Tidligere måtte alle nye anlegg ha en 40 års avtale med grunneier for å kunne søke om spillemidler. Når er denne regelen endret til 30 år. Det har vist seg at for flere idrettslag kan det være vanskelig å få på plass avtaler med grunneiere som idretten kan leve med. Vi snakker her om anlegg som har en betydelig bruk gjennom hele sesongen og som er åpen for hele befolkningen. En del klubber har startet planlegging av skileik områder. Dette er anlegg godt tilrettelagt for småbarnsfamilier og til barnehage, SFO og skole bruk. I dag reiser flere av skolene/SFO til slike anlegg i Trondheim. 10 I dag finnes det kun et anlegg som er tilrettelagt for skiskyting (Gåsbakken) og ved en eventuell utbygging av Langmyra vil det være naturlig å legge til rette for skiskyting. Det er flere anlegg i kommunen som kan være aktuelle som interkommunale anlegg. Klæbu, Skaun, Midtre-Gauldal og Orkanger kommuner er alle kommuner det er aktuelt å samarbeide med om løyper og anlegg. Etter investeringene i løypemaskiner hos flere idrettslag ser man at også interessen for bruken av skianleggene er økene i en større del av befolkningen. Slik det er i dag så kjøres disse løypemaskinene på dugnad av idrettslagene uten noen form for ekstra tilskudd. Skyting Skytesporten har stor utbredelse i Melhus kommune og klubbene melder om at de ikke får plass til alle som ønsker å skyte. Rekrutteringen lider under at man ikke klarer å gi et godt nok tilbud til de som allerede er aktive skyttere. De skytterforbund som er har lokallag i Melhus er: Det Frivillige Skyttervesen (DFS), Norges Jeger og Fiskeforbund (NJFF), Norges Skytterforbund (NSF), Norges Forbund for Praktisk Skyting (NFPS) og Norges Skiskytterforbund. Melhus pistolklubb er tilsluttet Norges idrettsforbund. Skytesporten er preget av mange begrensinger på de baner/arenaer sporten blir utøvd i dag. Flere av klubbene uttrykker et ønske om å få samlet skyting til 2 større utendørsanlegg og et innendørsanlegg. Dette er anlegg som nødvendigvis trenger store areal og en fornuftig plassering i forhold til forurensning og sikkerhetssoner. I følge klubbene og idrettsrådet i Melhus er det vist interesse fra klubber i nabokommuner om å få til interkommunalt samarbeid om anlegg. Større interkommunale anlegg vil trolig gi stor positiv virkning på de forskjellige grenene innenfor skyting og gi flere mulighet til å utøve sporten. Hallidretter Melhus kommune har siden den siste planen realisert en ny flerbrukshall med en spilleflate. Denne hallen ble bygget i forbindelse med nybygging av skole og er lokalisert på Lundamo. I de 2 siste årene har idrettsrådet i Melhus fordelt tid også i de små gymsalene rundt i kommunen, men fremdeles mangler det hallkapasitet i nordre del av kommunen. Haller er meget kostnadskrevende og bør utelukkende bygges av det offentlige. Når det blir vedtatt en ny skolebruksplan for Melhus kommune må også idrettens behov for innendørs spilleflater tas med. Ved å bygge flere små idrettshaller/utvide gymsaler til små idrettshaller vil man lette noe av kapasiteten på de større hallene samt at skolene får gode vilkår for å drive med kroppsøving. Slike små haller vil også gi mulighet for et bredere tilbud innenfor idrett på de plassene hvor det i dag ikke er annet enn små gymsaler. Håndballforbundet tar utgangspunkt at bare håndballen har behov for en spilleflate pr 40005000 innbyggere. I dag har vi i Melhus 3 fleridrettshaller med 1 spilleflate hver. Slik aktiviteten er i dag dekker ikke dette behovet til håndballen. I tillegg kommer de andre idrettene, eksempelvis basketball, volleyball, badminton og landhockey som trenger tilgang til hall. Når man da tar befolkningsveksten i betrakting til dette så er det et behov for en ny flerbrukshall med minimum 2 spilleflater. 11 Motorsport Det er i dag et motorsportsanlegg i kommunen, Boldandsmoen Motorsportsbane. Den blir i dag brukt til motocross, bilcross og snøskutercross. Til motorsport blir anlegget brukt to kvelder pr uke i sommerhalvåret og to kvelder pr uke på vinteren når snøforholdene tillater det. Boldandsmoen er et stort område som også kan legges til rette for annen type idrett. Fotball De siste årene er det bygd 5 11’er - og 2 7’er kunstgressbaner rundt i kommunen. TrønderLyn er den siste klubben som ikke har realisert en kunstgressbane. I arealdelen av Kommuneplanen har Melhus kommune satt av et område for fremtidig idrettsanlegg i tilknytning til Trønder-Lyns areal. Det vil i perioden bli behov for rehabilitering av de eldste kunstgressbanene. Kunstgressbanene har en forventet levetid på ca 10 år avhengig av bruk og vedlikehold. Vinterbruk reduserer levetiden for kunstgresset betraktelig. Den første kunstgressbanen ble anlagt rundt 2004-2005. De andre banene vil få et behov for rehabilitering mot slutten av perioden for denne planen. Klubbhus De fleste av klubbene har behov for klubbhus eller rehabilitering av eksisterende hus. Det er få som har tilfredsstillende garderobe- og dusj anlegg. Mest prekært er det for Trønder-Lyn som har fått sitt garderobeanlegg stengt på grunn av omfattende råte- og mugg skader. O-kart Vi har i Melhus kommune to aktive klubber som jobber med o-kart (Ol-Gaula og Melhus IL). Det er i dag 37 eksisterende kart (turkart og o-kart). O-kart må nødvendigvis være veldig nøyaktige og terrenget rundt oss er i stadig endring. Dette utløser et stadig behov for nye og oppdaterte kart for orienteringslagene. Interkommunale anlegg Melhus kommune er, sammen med Orkdal, Skaun, Klæbu, Trondheim, Malvik og Stjørdal kommuner, med i et uformelt forum for idrettsanlegg i Trondheimsregionen. Dette forumet jobber for et tettere samarbeid over kommunegrensene slik at det på sikt kan etableres interkommunale anlegg og at man unngår overetablering av anlegg. En av fordelene med interkommunale anlegg er bl.a. at man kan få tildelt et ekstra tilskudd på inntil 30 % av ordinær tilskuddssats. For å oppnå dette kreves det av hver enkelt kommune at man bidrar med minimum 5 % av godkjent kostnad og en skriftlig driftsavtale på minimum 20 år hvor kommunen forplikter seg økonomisk til driften av anlegget. Anleggsoversikt Kart over tettstedene med anlegg 12 13 Tiltaksdel 2015 – 2019 Ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet – prioritert Annleggssted Lundamo skole og barnehage Flå skole Lundamo skole og barnehage Sørøya stadion Sørøya stadion Sørøya stadion Langmyra Skjetnemarka lysløype Skjetnemarka lysløype Rotåsen – Klefstad Gåsbakken skytebane Skyttertun, Kaldveldalen Skyttertun, Kaldveldalen Skyttertun, Kaldveldalen Melhushallen Klubb/utbygger Melhus kommune Melhus kommune Melhus kommune Trønder – Lyn IL Trønder – Lyn IL Trønder – Lyn IL OL Gaula Melhus IL Melhus IL Leik IL Hølonda skytterlag Flå skytterlag Flå skytterlag Flå skytterlag Melhus kommune Type anlegg Kunstgressbane m/flomlys Kunstgressbane 11’er Friidrettsanlegg Flomlys Klubbhus Garderobehus O – kart Løypetrasé Lys O – kart El – skiver og støydemping Standplass Sanitærbygg Skytterhus Halldekke Søknadssum 2 500 000 2 280 000 2 292 000 546 000 705 000 690 000 73 000 606 000 745 000 80 700 192 000 482 000 143 000 700 000 380 000 Prioritering 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Nærmiljøanlegg – prioritert Annleggssted Skjetnemarka lysløype Klubb/utbygger Melhus IL Type anlegg Skileik Søknadssum 212 000 Prioritering 1 Langsiktige behov – uprioritert Annleggssted Flå skole Gruva stadion Hovin stadion Lundamo skole og barnehage Hovin skole Skjetnemyra Trehjørningen Langmyra Kvennabakken skianlegg Brekkåsen stadion Jårakjølen Lundamo skole og barnehage Lundamo Flå skole Sørøya stadion Skjetnemyra Skjetnemyra Langmyra/Vassfjellet Jårakjølen Langmyra Lundamo skole og barnehage Flå skole Trehjørningen Klubb/utbygger Flå IL Melhus IL Hovin IL Melhus kommune Hovin IL Melhus IL Trønder-Lyn Flå IL Hovin IL Gauldal Sykleklubb Gimes IL IL Leik Melhus kommune Melhus kommune Lundamo miniatyrskytterlag Melhus kommune Melhus kommune Trønder – Lyn Melhus IL Melhus IL Flå IL IL Leik Flå IL Melhus kommune/Lundamo IL Melhus kommune/Flå IL Trønder-Lyn 14 Type anlegg Klubbhus/garderobehus Klubbhus/garderobehus Klubbhus/garderobehus/garasje Klubbhus Garasje m.m Klubbhus – ski Klubbhus - ski Klubbhus - ski Klubbhus/garderobehus Klubbhus/lager - sykkel Garasje m.m. Garasje m.m. Klatrevegg/buldrevegg, Lundahallen Fleridrettshall, 3 spilleflater Innendørs skytehall 50 m Fleridrettshall Friidrettsanlegg Løpebane m/lengdegrop Skiløype/lysløype/rulleskitrasé Skileik Skiløype/lysløpe Skistadion/skiløype Skileik Skøytebane Skøytebane Rulleskitrasé Melhus sentrum Lundamo Flå skole Hovin Skjetnemyra Øya vgs. Gåsbakken skole Eid skole Gimse skole Høyeggen skole Skjetnemarka/Våttåsen Gimse Kregneskjølen Råbygdmarka Flåmarka/Håen Fossmarka Fremo Vedløset Grimsåsen Gruva stadion Brekkåsen stadion Melhus sentrum Gruva stadion Sørøya stadion Gauldal Sykleklubb Gauldal Sykleklubb Gauldal Sykleklubb Melhus kommune Melhus kommune Flå IL Hovin skytterlag m.fl Melhus pistolklubb Øya vgs. IL Leik IL Leik Melhus IL Melhus IL Melhus IL Melhus IL Melhus IL OL Gaula OL Gaula OL Gaula OL Gaula OL Gaula OL Gaula Melhus IL Gimse IL Melhus kommune Melhus IL Melhus kommune/Trønder Lyn 15 Sykkelvelodrom/Skøytebane/Skateboard Terrengsykkelløype/BMX-løype Downhill-løype Skatepark Skatepark Aktivitetsflate Skytebane, uspesifisert Skytebane, 25 m Ridehall O-kart (skolegårdskart) O-kart (skolegårdskart) O-kart (skolegårdskart) O-kart (skolegårdskart) O-kart O-kart O-kart O-kart O-kart O-kart O-kart O-kart O-kart Aktivitetsløype Sandvolleybane Svømmehall 50 m Rehabilitering 7’er kunstgress 11’er kunstgress Vedlegg: Innspill fra folkemøte Ikke vedlagt: Statlig anleggspolitikk Meld. St. 26 (2011-2012) «Den norske idrettsmodellen» Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag (mål for anleggsutviklingen 2013-2016) 16 Melhus kommune SAMARBEIDSAVTALE MELLOM MELHUS IDRETTSRÅD OG MELHUS KOMMUNE 2015 - 2019 Saksansvarlig Arkivsak Jan Erik Landrø 15/5230 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Melhus kommunestyre tar samarbeidsavtalen mellom Melhus idrettsråd og Melhus kommune til orientering. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&& ... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale mellom Melhus idrettsråd og Melhus kommune Saksutredning: Melhus idrettsråd består av alle idrettslagene i kommunen som er medlemmer av Norges Idrettsforbund (NIF). Alle kommuner med flere enn tre idrettslag skal ifølge NIFs lovverk ha et idrettsråd. Idrettsrådet er et fellesorgan for idretten i den enkelte kommune, organisert i NIF gjennom idrettskretsene og underlagt NIFs lover og vedtekter. Idrettslag med medlemskap i NIF blir automatisk medlem i idrettsrådet i sin kommune. I Melhus kommune er 20 lag medlem av idrettsrådet. Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. Blant idrettsrådets oppgaver er å formidle idrettslagenes anleggsbehov til kommunale myndigheter, og å fordele «Lokale aktivitetsmidler»(LAM). Basis-lovnorm for idrettsråd (IR), § 1 Formål: "Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. I mange kommuner fungerer idrettsrådet svært bra, men på landsbasis gjenstår en del før idrettsrådet gjennomgående kan fremstå som det kraftfulle organ på lokalplanet som det bør være. Godt fungerende idrettsråd, bla. som idrettens talerør overfor det offentlige på kommunenivå, er av avgjørende betydning for om vi skal lykkes med å utvikle idretten og styrke idrettslagenes aktivitetstibud, rammevilkår og idrettens rolle i samfunnet." Saksnummer 15/5230-1 Side 2/2 Vurdering: Melhus idrettsråd og Melhus kommune var tidlig ute med å få på plass en formell avtale. Avtalen blir brukt som mal for flere andre kommuner og idrettsråd i landet. Rådmannen mener en slik samarbeidsavtale er et nyttig verktøy for å formalisere det gode samarbeidet Melhus idrettsråd og Melhus kommune har hatt i flere år. ... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&& Samarbeidsavtale mellom Melhus Idrettsråd og Melhus Kommune Målsetting: En samarbeidsavtale mellom Melhus Idrettsråd og Melhus Kommune skal være med å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge i kommunen. Avtalen skal være med på å fremme aktivitet, god helse og trivsel til denne målgruppen. En samarbeidsavtale skal: Sikre god kommunikasjon mellom Idrettsrådet og Melhus Kommune. Fremme aktivitet og kontinuitet for begge parter. Bidra til å klargjøre viktige prinsipper, gjensidige krav og forventninger til samarbeidet. Sikre større forutsigbarhet for begge parter. Bidra til å skape forståelse og respekt for hverandres synspunkter og arbeidsmåter. Idrettsrådets rolle: Melhus Idrettsråd skal være et bindeledd mellom Melhus Kommune og Idretten Høringsrett: Rettigheter for Idrettsrådet iht. lovgivning. Behandlingsprosedyrer: Idrettsrådet og Melhus Kommune skal behandle saker som: Spillemiddelsøknader, aktivitetsmidler, anleggsdisponeringer med mer. Tidsfrister: Frister samkjøres på Idrettsrådets og kommunens hjemmesider. Informasjonsplikt: Partene har gjensidige løpende informasjonsplikt mht. hendelser o.a. som er av betyding for annen parts oppgaveutførelse. Faste møtefora: Det skal være et gjensidig samarbeid og mulighet for møter i saker som vedrører idretten, når det er nødvendig. Innspill fra idretten skal bli hørt. Alle politiske partier i Melhus Kommune bør ha en kontaktperson for idretten Det skal arrangeres årlige møter mellom Melhus Idrettsråd og Melhus Kommune. Fullmaktsforhold: Leder i Melhus Idrettsråd og virksomhetsleder for Kultur og Fritid i Melhus Kommune kan i samarbeid beslutte å uttale seg på vegne av idretten i kommunen. Medvirkningssaker: Dette kan være kommunale støtteordninger, anleggsprioriteringer og anleggsgjennomføringer. 1/3 av søknadssum i kommunalt tilskudd ved tippemiddelsøknader. Opprettelse av et anleggsfond Oppgradering/ oppussing av eksisterende anlegg bygd med tippmidler. Bygging av idrettsanlegg med tanke på dag - og kveldstilbud. Den kommunale planstrategien skal blant annet inneholde: En beskrivelse av viktige utviklingstrekk i kommunen og en skissering av de langsiktige perspektivene i kommunen. En vurdering av langsiktige utviklingsmuligheter. En beskrivelse av partenes medvirkning i planarbeidet. Når det gjelder arbeidet med kommunedelplan, er det en forutsetning at representanter for idretten trekkes aktivt med både når planen blir utarbeidet, og når høringsutkastet av planen foreligger. Idrettsrådets innsynsrett, som part i en sak, går for øvrig lenger en ”allmennhetens” innsynsrett og Idrettsrådet har rett til samtaler/ veiledning. Samarbeidsprosjekter: vedr. integrering, SFO og bekjempelse av rusmisbruk, samt lokalt manifest mot mobbing. Støtte til integrering og inkludering av innvandrerbarn, barn med spesielle behov eller fra vanskeligstilte familier. Møteadgang: I forbindelse med konkrete saker bør Idrettsrådet ha mulighet for å be om å få delta på møter i Melhus Kommune. Det gjelder rent administrativt, samt i komiteer, formannskap og kommunestyret. Minimum 2 møter i året, ett med hovedfokus på vinteridrett og ett for sommeridrett. Økonomisk støtte: Kommunal støtte til Idrettsrådets drift og utvikling. Evaluering: Det skal gjennomføres en årlig evaluering av samarbeidsforhold, relasjoner og resultater. Dette bør sees i sammenheng med utarbeidelse av økonomi og handlingsplan. Første halvdel av september. Fornyelse: Gjennomgang og evt. fornyelse av avtalen gjøres hvert fjerde år i forbindelse med kommunevalg. Melhus Idrettsråd Leder Melhus Kommune Melhus kommune SPILLEMIDLER 2015 - PRIORITERING AV SØKNADER Saksansvarlig Arkivsak Jan Erik Landrø 15/5228 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Melhus kommunestyre vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknadene for 2016: Ordinære anlegg: Annleggssted Lundamo skole og barnehage Flå skole Lundamo skole og barnehage Sørøya stadion Sørøya stadion Sørøya stadion Langmyra Skjetnemarka lysløype Skjetnemarka lysløype Rotåsen – Klefstad Gåsbakken skytebane Skyttertun, Kaldveldalen Skyttertun, Kaldveldalen Skyttertun, Kaldveldalen Melhushallen Klubb/utbygger Melhus kommune Melhus kommune Melhus kommune Trønder – Lyn IL Trønder – Lyn IL Trønder – Lyn IL OL Gaula Melhus IL Melhus IL Leik IL Hølonda skytterlag Flå skytterlag Flå skytterlag Flå skytterlag Melhus kommune Type anlegg Kunstgressbane m/flomlys Kunstgressbane 11’er Friidrettsanlegg Flomlys Klubbhus Garderobehus O – kart Løypetrasé Lys O – kart El – skiver og støydemping Standplass Sanitærbygg Skytterhus Halldekke Søknadssum 2 500 000 2 280 000 2 292 000 546 000 705 000 690 000 73 000 606 000 745 000 80 700 192 000 482 000 143 000 700 000 380 000 Prioritering 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Nærmiljøanlegg: Annleggssted Skjetnemarka lysløype Klubb/utbygger Melhus IL Type anlegg Skileik Søknadssum 212 000 Prioritering 1 ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&& ... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Brev fra Melhus idrettsråd datert 11/11-15 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: 15 søknader på ordinære anlegg 1 søknad på nærmiljøanlegg Saksutredning: Ordningen med spillemidler til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill mv av 28. august 1987 nr 103 med endringer av 21. juni 2002 nr 37. Saksnummer 15/5228-1 Side 2/2 Kulturdepartementet og fylkeskommunen administrerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping - de midlene som hvert år settes av til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Kommunenes oppgaver er bl.a. å veilede søkerne, godkjenne planer og sørge for at søknadene som oversendes fylkeskommunen oppfyller kravene i departementets bestemmelser. Kommunen skal foreslå en prioritering av søknadene og søknadene prioriteres i følgende to kategorier: • Ordinære anlegg (både nybygg og rehabilitering) • Nærmiljøanlegg Melhus kommune oversender alle innkommende søknader til Melhus idrettsråd for prioritering. Det er viktig i arbeidet med spillemiddelsøknadene at idretten gjennom idrettsrådet blir hørt og at rådmannen bruker idrettsrådets prioriteringsliste som utgangspunkt for Melhus kommunes prioriteringsliste. Forslaget til kommunal prioritering skal behandles politisk. Den vedtatte prioriteringslista samt søknadene med vedlegg oversendes fylkeskommunen innen 15. januar. Krav til søknadene. Søkere på tilskudd fra spillemidlene kan være fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger som ikke har kommersielt formål. Kommunen eller anleggseier må eie grunnen eller ha tinglyst leieavtale på minimum 30 år (endret fra 40 år f.o.m. 2014), for nærmiljøanlegg er kravet 20 år. For søknader om støtte til anlegg med store bygge- og driftskostnader (f.eks. svømmehaller, idrettshaller ol.) godtas som regel bare kommune eller fylkeskommune som eier. Hvis andre skal står som søker på slike anlegg, kreves det kommunal garanti. Tilskuddenes størrelse Det ytes vanligvis tilskudd til ordinære anlegg på inntil 1/3 av godkjent kostnadsramme. Maksimalt tilskudd er generelt kr. 1 000 000,- (endret fra kr. 700.000,- f.o.m. 2014). For nærmiljøanlegg er satsene ½ av godkjent kostnad, med en øvre grense på kr. 300 000,- For en del større anlegg er det egne maksimalsatser. Søknadene deles inn i tre ulike søknadstyper: Ny: Benyttes når søknaden ikke har vært fremmet tidligere. Fornyet: Benyttes når søknad har vært fremmet tidligere, men ikke fått tilskudd Gjentatt: Benyttes når foregående søknad har fått deltilskudd og søknaden skal fremmes på nytt. Prioriteres foran fornyede og nye søknader Plankrav Kulturdepartementet stiller plankrav for å gi tilskudd fra spillemidlene til bygging av anlegg for idrett og/eller fysisk aktivitet. Det vil i praksis si at dersom et byggeprosjekt skal bli godkjent/motta tilskudd, må det stå oppført og være prioritert i et handlingsprogram i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet evt. i en kultur-/eller kommuneplan. Et handlingsprogram er en prioritert liste over byggeprosjekter, vedtatt av Kommunestyret. Vurdering: Melhus idrettsråd behandlet søknadene i sitt møte den 10.11.15 og innstillingen fra Rådmannen er likelydende med forslaget fra idrettsrådet. ... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&& MIR IDRETTSRÅDET I MELHUS Melhus Kommune v /virksomhetsleder Jan Erik Landrø Melhus Idrettsråd v/ Ruth Laila Berge Melhus 15. november 2015 Prioritering av tippemidler 2015 Melhus Idrettsråd har følgende prioriteringer av tippemiddelsøknader: Ordinære anlegg: 1. Lundamo Skole og Barnehage , kunstgressbane m/ flomlys kr 2.500.000,2. Flå Skole, kunstgressbane kr 2.280.000,3. Lundamo Skole og Barnehage, friidrettsanlegg kr 2.292.000,4. TrønderLyn IL, Sørøya, flomlys kr 565.195,5. TrønderLyn IL, Sørøya Klubbhus kr 937.200 6. TrønderLyn IL, Sørøya, Garderober kr 1.049.500,7. OL Gaula, kart kr 73.000,8. Melhus IL, løypetrase Skjetnemarka kr 606.000,9. Melhus IL, lys Skjetnemarka kr 745.000,10. Leik IL, Rotåsen-Klefstad O-Kart kr 80.625,11. Hølonda Skytterlag, Gåsbakken skytebane, ombygging kr ????? 12. Flå Skytterlag, standplassbygg, kr 481.845,13. Flå Skytterlag, sanitærbygg, kr 143.473,14. Flå Skytterlag, skytterhus, kr 700.280,15. Melhus kommune, halldekke Melhushallen kr ????? Nærmiljøanlegg : 1. Melhus IL, Skjetnemarka, skileik kr 212.000,Det er i år kommet inn 15 søknader på ordinære anlegg. 9 søknader er fornyet, 6 nye. På nærmiljøanlegg er en fornyet. Med hilsen For Idrettsrådet i Melhus Ruth Laila Berge Leder (Sign) Melhus kommune SAGAUKA - FORANKRING OG VIDEREUTVIKLING Saksansvarlig Arkivsak Jan Erik Landrø 15/5266 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Komite for oppvekst og kultur tar saken om Sagauka til orientering ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&& ... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Formålet med dette saksfremlegget er følgende: Forankre arbeidet med Sagauka til lover og planverk Presentere formålet med Sagauka Legge frem et organisasjonskart som sikrer videre arbeid uavhengig av initiativ fra enkeltpersoner. Initiativet til Sagauka har sitt utspring i et engasjement rundt kommunens kulturarv, samt et ønske om å endre tidligere Kulturdåggå som ble ansett som et prosjekt som behøvde tydeligere rammer og føringer på innhold. Sagauka ble en erstatter for Kulturdåggå og ble første gang arrangert i 2014. Sagauka ble planlagt og gjennomført av initiativtagerne Leder i Næringsforeningen, Virksomhetsleder for Kultur og fritid, Ordfører og representant fra Melhus Historielag. Etter to gjennomføringer i 2014 og 2015 har det fremkommet et behov for en sterkere struktur på arbeidet og en egen leder for Sagauka. Med bakgrunn i dette er Line A. Solbakken ansatt i 20% stilling som prosjektleder for Sagauka 2016. Forankring Rådmannen forankrer arbeidet med Sagauka i følgende: Kulturloven I § 1.Føremål, står det følgende: «Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.» I § 2.Definisjonar står det videre: «Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a) skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk b) verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv c) delta i kulturaktivitet d) utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse» Under punkt b. er å verne om, fremme innsikt i og videreføre kulturarv satt opp som en plikt innen offentlig forvaltning. Saksnummer 15/5266-1 Side 2/5 Kommuneplanens samfunnsdel Under overskriften «Utfordringer og muligheter» henviser planen til kommunens samfunnsansvar og kommunen som samfunnsutvikler. Det henvises videre til at det er ønskelig å videreutvikle kommunen som en attraktiv bosteds og arbeidskommune. Under punkt 1.4 «Folkehelse og livskvalitet» står følgende: Melhus skal være en foregangskommune innenfor folkehelsearbeid og skal ha fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, trivsel og livskvalitet for alle grupper av befolkningen. Strategi 1.4.5: Arrangere og støtte opp om kulturelle tilbud og sosiale møteplasser som gir gode opplevelser og stimulerer til deltakelse i kulturlivet og frivillig arbeid for alle grupper av befolkningen. Under 1.6 «Kultur og naturlandskap» står følgende: Melhus kommune skal gjennom sin arealplanlegging legge vekt på en langsiktig utviklingsstrategi der jordvern, kulturlandskap og langsiktig forvaltning av naturressurser er viktige forutsetninger. Strategi 1.6.3: Kartlegge viktige naturressurser, kulturlandskap og kulturminner og ivareta disse på en god måte gjennom kommunens arealplanlegging og bevisst forvaltning. Melhus kommune anser formidling av kunnskap som en svært effektfull strategi for å ivareta kulturarv som en ressurs. Under 1.7 «Næring», strategi 1.7.6 står følgende: Legge til rette for reiseliv bl.a. ved å satse på flere overnattingsplasser for turister og andre tilreisende. Sagauka legger ikke til rette for flere overnattingsplasser, men den legger til rette for reiseliv gjennom å skape attraktive opplevelser. Under 3.3 «Fritid» står følgende: Melhus kommune skal være en kulturkommune. Gjennom ulike aktiviteter skal det legges til rette for god livskvalitet for alle. Melhus kommune skal i samarbeid med frivillige organisasjoner tilby varierte fritidstilbud. Strategi 3.3.1: Kommunen skal utvikle samarbeidet med skoler, barnehager, næringsliv og frivillige organisasjoner. Sagauka har i de to første årene innledet et samarbeid med grunnskolenivået. Det er Sagaukas intensjon å videreføre dette arbeidet. (se tekst under «Lokal læreplan for grunnskolene i Melhus») Økonomi og handlingsplan 4.4.2 Formål Lokal identitet skal ivaretas. Sikre kommunens innbyggere et tilbud av lokale kulturopplevelser. 4.4.3 Behov og utviklingstrekk Det er økende tilgang på saker innenfor området kulturvern. Dette krever et større engasjement fra kommunens virksomheter. Lokal læreplan for grunnskolene i Melhus Historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin samtale om korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar og fantasere om dei første menneska som kom til landet etter istida beskrive sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte fram til kristninga av samane beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen og gjere greie for korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai og 6. februar, og fortelje om nasjonaldagane i nokre andre land finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller har endra seg kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Saksnummer 15/5266-1 Side 3/5 Siste linje bygger opp under det samarbeidet som allereie er i gang mellom Sagauka og skolene i Melhus, et samarbeid man ønsker å videreføre og videreutvikle. Regional plan for kulturminner I fylkeskommunens regionale kulturminneplan er en av strategiene under formidling og tilrettelegging, punkt 3.3.3, å jobbe bevisst for bruk av kulturarven i presentasjoner av steder. «Det er viktig med god samhandling mot reiseliv og næringsliv og aktører innen friluftsliv og folkehelse. Formidling og informasjon om kulturminner må brukes strategisk i attraksjonsutvikling for reiseliv og lokalbefolkning» Regional satsing på Historiske Trøndelag Sagauka kan med fordel knyttes opp mot regionale satsingsområder, eksempelvis gjennom Trøndelag reiselivs «Historiske Trøndelag». Sagatidens Melhus skiller seg sterkt ut i kommunens historie gjennom over 70 henvisninger til Melhus i ulik sagalitteratur. Melhus kommune skiller seg gjennom dette også ut i nasjonal sammenheng. Trøndelag bygger mye av sin identitet på å ha vært en arena for historiske hendelser som har formet den nasjonale historien. Flere aktører formidler denne historien på ulike måter. I et regionalt perspektiv bidrar Spelet på Stiklestad, Olavsfestdagene og en rekke andre mindre spel og arrangement tuftet på sagatidens hendelser, til å bygge merkevaren Historiske Trøndelag. Sagauka kan med base i Sør-Trøndelag og med et distriktspolitisk argument bidra ytterligere til denne merkevaren. Det vil være opp til Sagaukas styringsgruppe å utforme et formål som bidrar til dette. Formål for Sagauka Det er jobbet mye med å utarbeide og spisse et tydelig formål for Sagauka. Formålet er utarbeidet i et eget verksted av initiativtagere til Sagauka, leder for Sagauka 2016, samt kommunens kommunikasjonsansvarlige. Formålet er følgende: Sagauka arrangeres årlig i samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv og Melhus kommune. Sagauka skal bygge kunnskap og skape interesse for Melhus sin unike posisjon i sagahistorien, satt i nåtidens perspektiv. Gjennom ulike kulturelle møteplasser skal vi skape stolthet, tilhørighet og engasjement. En viktig målgruppe er barn og unge. Organisasjon Dersom Sagauka skal være et prosjekt med mulighet for vekst og utvikling, må det opparbeides et tydelig organisasjonskart der rollebehov legger føringer for navn og der det er kulturfaglig fundamenterte arbeidsmetoder. Sagauka eies av Melhus kommune. Sagauka har en styringsgruppe, en leder og en stab. Styringsgruppe Medlemmer i styringsgruppen velges ut fra hensiktsmessige roller, nettverk, og erfaring med formåls- og strategiarbeid. Deler av medlemmene kan med fordel ha en regional forankring gjennom sin posisjon. Styringsgruppen skal jobbe ut fra prinsippet om en armlengdes avstand fra stabens programarbeid. Styringsgruppen orienteres om pågående arbeid fra leder i Sagauka. Leder fungerer også som sekretær i styringsgruppen. Gruppen skal ha følgende representanter, hver med en vara: 2 politikere (utnevnes av kommunestyret), 2 fra administrasjon (utnevnes av rådmann), 1 fra frivilligheten (utnevnes av Virksomhetsleder kultur) og 1 fra næringslivet (utnevnes av leder i næringsforeningen). Saksnummer 15/5266-1 Side 4/5 Styringsgruppen skal ha en leder. Leder vil være virksomhetsleder for Kultur og fritid. Sagaukas budsjett ligger under denne virksomhetens rammeplan, og leder for Sagauka er ansatt ved denne virksomheten. Medlemmer velges for en periode på 4 år med start i 2016. Det ligger ikke inne egne honorar for medlemmer for styringsgruppen. Styringsgruppens skal med utgangspunkt i Sagaukas formål ha følgende oppgaver: - Etterse at formålet er styrende for organisasjonens arbeid - Utvikle samarbeid med andre aktører slik at ikke lokale arrangement kolliderer - Bidra med nettverk som kan gagne Sagauka i forhold til økonomi, innhold og organisasjon. - Skaffe tilveie sponsormidler, og følge opp sponsorer. - Følge opp budsjettarbeid, og sørge for at produksjonen holder seg innen gitte økonomiske rammer. Leder Leder for Sagauka velges ut fra kulturfaglig kompetanse og erfaring, samt kompetanse innen ledelse. Utnevnelse av leder for Sagauka delegeres til virksomhetsleder for Kultur og fritid. Leder skal være ansatt ved virksomheten Kultur og fritid. Leders oppgaver er følgende: - Iverksette formålet gjennom å utarbeide satsningsområder, innlede samarbeidsprosjekt, definere programområder mm. - Koordinere den administrative stabens arbeid - Utarbeide og oppdatere budsjett sammen med økonomiansvarlig - Inngå avtaler med medvirkende - Booke reiser og hotell til medvirkende - Lede arbeidet med programmering Stab Utnevnelse av stabsmedlemmer for Sagauka delegeres til virksomhetsleder for Kultur og fritid og leder for Sagauka. Så langt det er mulig hentes stabsmedlemmer internt i kommunen, dette for å bruke ressurser som allerede finnes tilgjengelige, for å skape eierskap til prosjektet, og for å bygge opp under tverrfaglig arbeid mellom ulike virksomheter. De administrative stabsmedlemmene må på plass først. Administrativ stab består av presse/markedsansvalig, økonomiansvarlig og arrangementsansvarlig. Oppgaver for presse/markedsansvalig er følgende: utarbeide en markedsførings- og presseplan og gjennomføre denne. All kontakt med media går via presseansvarlig. Oppgaver for økonomiansvarlig er følgende: økonomisk strategiarbeid, regnskap, fakturaer mm. Oppgaver for arrangementsansvarlig er følgende: praktisk tilrettelegging på arena. Transport av folk og utstyr. Teknisk ansvarlig. Innkjøp i samråd med prosjektleder. Arrangementsansvarlig oppnevner i samråd med leder arenaansvarlige der det er behov for dette. Stabsmedlemmer innen programmering må inn i organisasjonen etter at det er gjort et valg av strategi og satsningsområder. Dette vil gi føringer for hvilken kulturfaglig kompetanse som behøves. Dette betyr også at programstab kan variere fra år til år. Saksnummer 15/5266-1 Side 5/5 Organisasjonskart Administrative roller er markert med blått, programstab er markert med grønt. Flere ansvarsområder kan knagges på en og samme person i programstaben. Det vil videre også jobbes for å kartlegge eksterne personer med kompetanse som er nyttig for Sagaukas arbeid. Disse vil defineres som ressurspersoner staben kan ha dialog med, eller hente inn til møter eller enkeltoppgaver. Det vil også jobbes for å kartlegge potensielle samarbeidspartnere gjennom organisasjoner, bedrifter eller lag og foreninger det er strategisk, praktisk eller berikende å samarbeide med. ... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&& Melhus kommune Styrer, råd og utvalg 2015 - 2019 Oppnevnt av komite for oppvekst og kultur Saksansvarlig Arkivsak Mari Grongstad 15/4586 Rådmannens forslag til vedtak: Saksutredning. Komite for oppvekst og kultur skal oppnevne følgende råd og utvalg for valgperioden 2015 - 2019: 1. Kommunens representant for skolenes og barnehagenes samarbeidsutvalg 2. Stiftelsen Gamle Hovin Kommunens representant for skolenes og barnehagenes samarbeidsutvalg Det skal velges ett medlem med vararepresentant. Fra sist periode er nedlagte barnehager markert med gjennomstrek. Valgte representanter 2011 - 2015: Virksomhet Representant Vararepresentant Brekkåsen skole Arnfinn Amundal Berit Wold Fjelle Gimse skole Ruth Laila Berge Jørgen Kjøsen Høyeggen skole Einar Gimse Syrstad Ragnhild Winnberg Rosmælen skole og barnehage Terje Foss Mikal Kvaal Flå skole og barnehage Ove Eggen Stein Eidsmo Hova Lundamo skole og barnehage Grete Nikolaisen Synnøve Sterten Hovin skole og barnehage Vigdis Fillingsnes Torodd Grytdal Gåsbakken skole og barnehage Gjøran Berg Onsøyen Ole Ingebrigt Eid Eid skole og barnehage Ragnhild Winnberg Stein Restad Gimse ungdomsskole Anna Lina M. Holm Jon Roar Bruholt Lundamo ungdomsskole Tove Irene Børseth Ove Eggen Nedre Melhus barnehage Joralf Rindli Lisbeth Tiller Regnbuen friluftsbarnehage Astrid Blokkum Rita Blokkum Elvebakken barnehage Arnfinn Amundal Joralf Rindli Vesletun familiebarnehage Einar Gimse Syrstad Arnfinn Amundal Trolltoppen familiebarnehage Bente Brandsæter Jens Otto Havdal Løvset barnehage Trine Onsøyen Erling Gøran Mellingsæter Brekkåsen idrettsbarnehage Saksnummer 15/4586-2 Side 2/2 Brekkåsen familiebarnehage Ingunn Nervik Isaksen Kjell Braaten Humla familiebarnehage Bente Brandsæter Jens Otto Havdahl Fjellveien familiebarnehage Ragnhild Winnberg Einar Gimse Syrstad Varmbo familiebarnehage Kjell Braaten Jørgen Kjøsen Jonashaugen barnehage Vigdis Fillingsnes Torodd Grytdal Eplehagen familiebarnehage Lisbeth Tiller Tove Irene Børseth Tiriltoppen friluftsbarnehage Ruth Laila Berge Einar Gimse Syrstad Stiftelsen Gamle Hovin Det skal velges ett medlem med vara til styret. 2011 - 2015: Medlem: Lillian A. Thomassen (V) Varamedlem: Einar Gimse Syrstad (Ap) Rådmannen har ingen innstilling, da dette er et politisk anliggende. Melhus kommune ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2016 - 2019 Saksansvarlig Arkivsak Morten Bostad 15/5087 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& 1. Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes budsjett for år 2016 og økonomi- og handlingsplan for perioden 2016-2019 med de forutsetninger som ligger i vedlegg til denne sak benevnt som – Vedlegg 1 Forutsetninger i økonomi og handlingsplan for perioden 2016-19. 2. Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 7 promille på næringseiendommer samt verker og bruk. 3. Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 2 promille på boligeiendommer, fritidseiendommer og bolig delen av landbrukseiendommer. Det benyttes et bunnfradrag på kr 100.000,- pr. boenhet. 4. Med hjemmel i eiendomsskattelovens § 7 fritar Melhus kommunestyre eiendommer til lag/foreninger, stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, ett fylke eller staten og fredede bygninger. 5. Melhus kommunestyre delegerer til rådmannen å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret og reguleringspremie i KLP i år 2016. Rammen er satt av på tjeneste 9702 på rammeområde 9 og utgjør kr 34.420.000,-. 6. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån: Saksnummer 15/5087-1 Side 2/11 7. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån innenfor VA-områdene: Saksnummer 15/5087-1 Side 3/11 8. Melhus kommunestyre vedtar et investeringsbudsjett for 2016 i tråd med det finansieringsbehov med tilhørende finansiering som fremgår av vedlegg 4. Saksnummer 15/5087-1 Side 4/11 9. Melhus kommunestyre vedtar å ikke gi støtte til Gimse il utbygging av 9 er kunstgressbane på Brekkåsen. 10. Melhus kommunestyre bevilger følgende netto summer (beløp i 1000- kroner) på rammeområdene 1-6 og 9 til fordeling i budsjett 2016: ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&& ... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Forutsetninger i økonomi- og handlingsplanen for perioden 2016-19 2. Økonomi- og handlingsplan 2016-2019 3. Status over kommunens felles disposisjonsfond 4. Investerings budsjett 2016 5. Investeringsoversikt økonomiplan 2016-2019 6. Melhus kirkelig fellesråd – Søknad om drifts- og investeringsmidler 2016 7. Melhus kirkelig fellesråd – Utvidelse av Flå kirkegård – Kostnadsestimat 8. Melhus kirkelig fellesråd – Oversikt kostnad Flå gravplass 9. Søknad om midler til utbygging av idrettsanlegg – Gimse il (Tidligere vedtak og rådmannens standpunkt) Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Vekst utfordringer: Som vekstkommune blir Melhus hele tiden utfordret på kapasitet knyttet de tjenestene som produseres. Kommunen har gjennom mange år vist at den har evnet å tilpasse driften til de inntektsrammer en har. Dette har blitt realisert gjennom en kombinasjon av sterk budsjett disiplin og evnen til å forvalte hver krone på en gunstig måte til beste for innbyggerne i kommunen. Dette vil også være hovedmålsettingen fremover. Melhus kommune har de senere årene opplevd et sterkt utgifts press på flere områder. Fremover vil det bli et press på skolekapasiteten i nedre Melhus. For tiden utreder rådmannen følgende bestilling fra kommunestyret: Høyeggen skole utbedres i henhold til tilstandsanalysen i løpet av økonomi og handlingsperioden for 2016 - 2019. Paviljongene beholdes som løsning for kapasitetsbehovet. Ny løsning utredes fra 2020. Det må Saksnummer 15/5087-1 Side 5/11 utredes kostnaden på bygg av garderobeplass utvendig. Garderobene bør ha rømningsvei ut av skolen, slik at de kan brukes etter skoletid (garderobe for gymsal). Gulvet i administrasjonen må isoleres. Utbedringen må skje i perioden 2016 - 2019. Det tas sikte på bygging av en ny Gimse skole til ca. 400 – 450 elever og ny idrettshall. En ny skole søkes plassert innenfor eksisterende areal. Det utarbeides et skisseprosjekt for løsningen. Kostnadene for skisseprosjektet søkes i hovedsak dekt innenfor eksisterende midler satt av til utredning av skolebruk i nedre Melhus.. Arbeidet gjøres ferdig innen 2017. Idrettshallen bør ha 2 spilleflater. Kommunestyret ber rådmannen utrede salg av Melhushallen til MVGS/Fylkeskommunen som en del av planen. Utvidelse av Gimse ungdomsskole ses på lengre sikt. Ny løsning utredes fra 2025. Utvidelse av Brekkåsen ses i sammenheng med utlegging av boliger i dette området. Kommunestyret ber rådmannen supplere utredningen slik at også kortbaneanlegg for svømming på 25 meter blir en del av beslutningsgrunnlaget. Den økonomiske virkningen av tiltaket i første kulepunkt vedr. Høyeggen skole som går på kapasitet og tilstand på bygget løses gjennom egen bevilgning over investeringsbudsjettet for 2016. Det som omhandler ny Gimse barneskole med tilleggs bestillinger vil bli utredet og lagt frem for politisk beslutning i løpet av høsten 2016 slik at ny Gimse skole først kommer inn i økonomiplanen for perioden 2017-2020. Pleie- og omsorg: Melhus kommune opplever press på tiltakene innen pleie og omsorg. Dette gjelder hjemmebaserte tjenester, institusjonsbaserte tjenester og tilbud til funksjonshemmede. For bedre å møte dette presset har rådmannen fått levert en rapport fra konsulentfirmaet Agenda Kaupang as som har foretatt en meget grundig gjennomgang av økonomi og tjenesteorganiseringen i våre tre helse- og omsorgsvirksomheter og i Bo og avlastning. Rapporten vil være et viktig underlag når en skal bestemme seg for hvordan fremtidens omsorgsbehov skal løses og organiseres. Ung i jobb: Helse og omsorg. En av de største utfordringene for Helse- og omsorgstjenesten i kommunen fremover, vil være å rekruttere og beholde arbeidstakere innen omsorgssektoren. Rekrutteringen av fagkompetanse både til helse- og omsorgsoppgaver og til forebygging, rehabilitering og behandling, er allerede bekymringsfull. Tall viser at helse- og omsorgssektoren i løpet av relativt kort tid vil mangle personale. Dette skyldes knapphet på arbeidskraft kombinert med økning i antall eldre og omsorgstrengende. I tillegg er det mange ungdommer som sliter med å få seg sommerjobb. Spesielt gjelder dette ungdommer i aldersgruppa 16 – 18 år. Sommeren er en urolig tid både for brukerne av helse- og omsorgstjenester og de ansatte. I løpet av 2 måneder er til enhver tid halvparten av de fast ansatte borte på ferie. Det betyr at brukerne må forholde seg til mange vikarer og de fast ansatte får ekstra oppgaver med å holde tjenestetilbudet oppe på samme nivå, samtidig som de må lære opp de som er vikarer. Samtidig er sommeren den beste årstiden for aktiviteter utendørs, noe som fort krever ekstra ressurser utover den faste bemanningen. Somrene 2009 t.o.m. 2015 fikk Helse og omsorg bevilget penger til å engasjere ungdommer mellom 16 og 18 år i sommerferien. Sommerjobben handlet ikke om å arbeide direkte med pleie, men var et ekstra tilbud til brukerne som har stort behov for sosialt samvær, sosial kontakt og aktivitetstilbud. Ungdommene bidro med ekstra hender i arbeidet og var ikke en erstatning av pleiere som var på ferie. En vinn – vinn situasjon, beboerne i våre sykehjem fikk ekstra aktivitetstilbud, vi fikk ekstra hender i helse og omsorg, og ungdommer mellom 16 og 18 år fikk sommerjobb. Dette tiltaket var meget vellykket. Beboerne i våre sykehjem fikk være sammen med mange flotte ungdommer, de fikk delta i mye mer aktiviteter og de fikk være mye mer ute og nyte sommeren. Da ungdommene var ferdige med sommerjobben var det mange av beboerne som uttrykte et stort savn. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger fra ungdommene, de har gitt uttrykk for at de trivdes godt i våre sykehjem og at de opplevde at sommerjobben besto av meningsfulle oppgaver. Noen av de eldste ungdommene Saksnummer 15/5087-1 Side 6/11 som selv ønsket det, ble benyttet litt inn i pleien, og vi har lykkes med å rekruttere noen av dem inn i helsesektoren. Flere av ungdommene som har deltatt i Ung i jobb, har kommet tilbake på sykehjemmet som vanlige ferievikarer når de har blitt 18 år. Arbeidsoppgaver helse og omsorg I utgangspunktet er ungdom på 16 år og oppover i stand til å delta i alle arbeidsoppgaver innen helse og omsorg med veiledning. Det er likevel ønskelig å avgrense disse til ikke å gjelde intimpleie. Det er likevel ikke noe i veien for at den unge kan få prøve seg på dette også hvis hun/han ønsker det og at det er greit for brukeren. Det er stor forskjell på modenhetsnivået på ungdom, og arbeidsoppgavene må tilpasses dette, slik at alle vil få en opplevelse av mestring i løpet av perioden de arbeider i helse og omsorg. Oppgaver vil derfor bli fordelt ut ifra ungdommenes modenhet, ønsker og kompetanse. Arbeidsoppgaver som ungdommene kan utføre er: Matservering. De unge hjelper til med matservering, og deltar på alle måltid på vakten. Skifte på senger Rulle hår Være ”stuevakt” når personalet er opptatt med andre oppgaver Følge brukere på tilstelninger på stua Være med aktivitør på ulike aktiviteter og drive noen aktiviteter selv (trim, bingo, kortspill, lesegrupper, sang og musikk (kanskje noen spiller et instrument), vaffelsteking, baking, grillfest i hagen, turer, sitte ute i solen sammen og bare nyte livet med is og saft etc.. Være sammen med ulike fagpersoner på arbeidsplassen for å se på deres oppgaver. Da blir den unge også kjent med spennende og faglig utfordrende oppgaver innenfor de ulike yrkesgruppene. Ressursbehov. Helse og omsorg består av 4 virksomheter og sommerferien for de ansatte avvikles i to puljer i løpet av 8 uker (uke 26, 27, 28, 29, 30 31,32 og 33). Rådmannen foreslår at det avsettes ressurser tilsvarende avlønning av 4 hele stillinger ved hver av virksomhetene, i 4 uker, kr. 470.200 Praktisk gjennomføring. Det er ingen selvfølge at ungdommer mellom 16 og 18 år vil eller kan arbeide på fulltid, derfor er det en forutsetning at den enkelte virksomhet fordeler den tildelte ressurs slik at den tilpasses den enkelte ungdom og den enkelte enhet. Samtidig skal ingen av ungdommene arbeide lengre enn 4 uker. Ressurser til 4 stillinger i 4 uker i hver virksomhet gir flere muligheter for stillingsstørrelser. For eksempel 2 ungdommer til enhver tid på heltid i 8 uker, eller 4 ungdommer til enhver tid på halv tid i 8 uker. Bygg og eiendom og Kultur og fritid. ”Ung i jobb” – et rekrutteringstiltak og en mulighet for sommerjobb på Melhus kommunes utomhusanlegg med mer. Melhus kommune har tradisjon for å engasjere ungdom innenfor Kultur og fritid og Bygg og eiendom, men fortrinnsvis ungdom over 18 år og med førerkort kl.B. Ved engasjement av ungdom under 18 år fungerer det godt at disse jobber sammen med ungdom over 18 år eller andre faste ansatte i Melhus kommune. Arbeidsoppgaver til ungdommer mellom 16 – 18 år vil være i tilknytning til Horg bygdatun, minnesmerker og ved Melhus kommunes bygningsmasse. I tillegg eier og drifter Melhus kommune betydelige utearealer i tilknytning til sine bygg og anlegg, bl.a. over 100 mål plenareal. Det er for Melhus kommune utfordringer med klipping av plen og pleie av grøntarealer i forbindelse med ferieavvikling. I denne sammenheng kan ungdommer bistå Melhus kommune med sin arbeidskraft slik at våre grøntarealer får nødvendig pleie i ferieavviklingen. Innenfor en ramme på kr.171.000 ser man for seg å engasjere samme antall ungdommer som i 2015. Disse vil få tildelt jobber i tilknytning til oppgaver innenfor virksomhetene Bygg og eiendom, Kultur og fritid og Teknisk drift. Saksnummer 15/5087-1 Side 7/11 Virksomhetene Bygg og eiendom og Kultur og fritid hadde meget god erfaring med prosjektet i fjor og spesielt Kultur og fritid har lang erfaring med å bruke ung arbeidskraft. Hva lovverket sier om arbeidstakere mellom 16 og 18 år Lovverket setter noen begrensninger for denne aldersgruppen. Det er forbud mot nattarbeid etter kl. 21.00, spesielle regler for pauser, sammenhengende arbeidsfri og ukentlig arbeidstid. (AML). En arbeidsavtale inngått av en person under 18 år, er ikke bindende uten verges samtykke (Vergemålsloven). Utlysning og ansettelse Stillingene lyses ut og det gjennomføres en ansettelsesprosess med intervjuer av søkerne. De som får tilbud om stilling vil gjennomgå en teoretisk og praktisk opplæring tilpasset de oppgavene de blir satt til å gjøre. Vurdering: Tiltaket med sommerjobb for ungdommer mellom 16 og 18 år sommeren 2013 var i alle nevnte virksomheter så vellykket at det er ønske om å få samme ordning sommeren 2015. Virksomhetene innen Helse og omsorg, Bygg og eiendom og Kultur og fritid har mange arbeidsoppgaver som sammen med øvrige ansatte kan utføres av ungdom mellom 16 og 18 år. En av de største utfordringene for offentlig sektor fremover, vil være å rekruttere og beholde arbeidstakere. For å lykkes i rekrutteringsøyemed ved å ta inn ungdommer mellom 16 og 18 år på sommerjobb, er det viktig at disse ikke settes til arbeidsoppgaver de opplever ikke å takle. Det er samtidig viktig at brukerne av våre tjenester får hjelp fra personer som oppleves som trygge og kompetente. Rådmannen mener at den beste form for rekruttering er at arbeidsplassen har et godt omdømme. For å få et godt omdømme er vi avhengige av arbeidstakere som er stolte av arbeidsplassen sin og at de videreformidler dette i sin omgangskrets. For at arbeidstakerne skal bli stolte av arbeidsplassen sin må de oppleve en arbeidsplass der det er godt å være på og arbeidsoppgaver som en opplever å lykkes med. Det er viktig å utvikle Melhus kommune som praksisplass og arena for nye arbeidstakere med tanke på å rekruttere og beholde arbeidstakere. Rådmann vil anbefale at vi fortsetter med å engasjere ungdom fra 16 -18 i sommerjobber, for å gi denne ungdomsgruppen et tilbud om feriejobb. Dette vil også medføre at de får innsikt i hvilke jobber som kommunen kan tilby. I fremtidens kamp om arbeidskreftene er dette et viktig tiltak for å kunne rekruttere fremtidige arbeidstakere inn i vår organisasjon. I de seks årene ordningen har fungert har finansiering blitt gjennomført ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Fra 2016 innstiller rådmannen på at tiltaket innarbeides permanent i økonomi- og handlingsplanen. Interkommunal legevakt og miljørettet helsevern: Melhus kommune inngår i et interkommunalt samarbeid med kommunene, Trondheim, Klæbu, Malvik og Midtre Gauldal. Fom 01.05.2015 ble ny akuttmedisinforskrift innført. Dette krever økte ressurser. I budsjettet for 2016 legger Trondheim kommune inn en økning på 5 mill kroner for oppbemanning av vaktsentral/ telefonsentral for å møte kravet om 80 % besvarelse av telefonhenvendelser innen 2 minutter. Videre er budsjettrammene til legevakta ikke justert for befolkningsvekst siden 2009. Dette utgjør 2,5 mill. kroner. Utover disse to punktene er det lagt inn midler knyttet til lønns- og prisvekst på legevakta for 2016. For Melhus kommune betyr alt dette en merutgift på 0,5 mill. kroner fra 2015 til 2016. Melhus kommune inngår også i ett interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern med de samme kommunene som er nevnt over. Her legges det opp til en permanent bemanning på to årsverk for å betjene kommunene Melhus, Klæbu, Malvik og Midtre Gauldal fra og med 1. april 2016. Ett av de to årsverkene har så langt blitt finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, men fra 1. april 2016 opphører disse midlene. Det må imidlertid nevnes at det er søkt om nye skjønnsmidler for 2016 til dette formålet. Dersom dette innvilges vil merutgiftene til Melhus kommune fra 2015 til 2016 på 0,1 mill. kroner reduseres. Saksnummer 15/5087-1 Side 8/11 Grunnskole Rådmannen har satt av ressurser til å håndtere forventet befolkningsvekst i aldersgruppen 6-15, med andre ord de som etterspør grunnskoleplass. Det er videre tatt hensyn til at kommunens rammetilskudd reduseres fra og med 2017 som følge av at flere elever benytter seg av tilbudet på Øya ungdomsskole. Barnehage Regjeringen har i Statsbudsjettet lagt inn midler til et mer fleksibelt barnehageopptak. Forslaget skal legge til rette for opprettelse av nye barnehageplasser, slik at flere kan få barnehageplass fra den høsten de fyller ett år. I Melhus kommune er det pr. oktober 26 barn uten rett til plass i våre barnehager da kommunen fyller opp ledige plasser. Kontantstøttebevilgningen er redusert fra 2015 til 2016 fordi det forventes at økningen i antall barnehageplasser i 2015 og mer fleksibelt opptak vil redusere bruken av kontantstøtte i 2016. Innenfor barnehagesektoren nås i 2016 målet om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Melhus kommune har imidlertid hatt fullfinansiering av ordinære private barnehager siden 2013. Regjeringen fastsatte 9. oktober 2015 ny forskrift om tildeling til private barnehager. Endringer i beregning av pensjons- og kapitalkostnader vil nå gi bedre samsvar mellom kostnadene i de private barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Fra og med 1. januar 2015 skal kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap som prisjusteres. Dette blir videreført i den nye finansieringsordningen, som trer i kraft 1. januar 2016. Kommunens pensjonsutgifter skal ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som dekkes av påslaget, har etter søknad krav på å få det overskytende dekket. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Familiebarnehagene får tilskudd ut i fra nasjonal sats da kommunen ikke har egne familiebarnehager. Regjeringen viderefører ordningen med rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt. Denne ordningen ble innført 1. mai 2015, og innebærer at ingen familier betaler mer enn 6 prosent av samlet inntekt for en barnehageplass. I 2016 vil husholdninger med inntekt under 486 750 kroner ha rett til redusert foreldrebetaling. Ordningen med gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt videreføres også. Fra 1. august 2016 er inntektsgrensen foreslått satt til 417 000 kroner. Begge disse ordningene er søknadsbasert og gjelder både private og kommunale barnehager Rådmannen har tatt høyde for en viss vekst i antall småbarnsplasser i planperioden. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner. I 2015 ble tjenestene styrket med ytterligere 270 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Det foreslås en ytterligere økning i 2016 på 200 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Tiltak for å ta arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten videre beskrives i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. På bakgrunn av denne styrkingen økes ressursinnsatsen innen dette feltet med ytterligere ett årsverk i Melhus kommune. Saksnummer 15/5087-1 Side 9/11 Kreftkoordinator Melhus kommune har ansatt kreftkoordinator i 50 pst. stilling hvor Kreftforeningen har dekket 75 pst. av utgiftene i tidsrommet 01.11.2012-01.11.2015. Kreftforeningens intensjon er å trappe ned bidraget til 60 pst. i 2016, 40 pst. i 2017, 20 pst. i 2018 og 0 pst. I 2019. På bakgrunn av den interne evalueringen som er foretatt i Melhus kommune legger rådmannen opp til å beholde 50 pst. kreftkoordinator stilling selv om Kreftforeningen trapper ned sitt bidrag. Midler til å kompensere for tilskuddsbortfallet i Horg Flå helse- og omsorg er lagt inn. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi prioriterer hvilke planer kommunen skal jobbe med i hver kommunestyreperiode. Kommunal planstrategi for 2012-2015 vil bli fulgt opp inntil kommunestyret vedtar ny i 2016. Videre framover vil Melhus kommune ha behov for økt planarbeid. Dette er knyttet til omformingsprosjekter i kollektivknutepunktene/tettstedene som følge av at ny E6 skal flyttes ut av tre tettsteder, jernbaneverkets arbeid med krysningsspor og bussatsingen i regionen. Kommunen vil også bli berørt av ny godsterminal uavhengig av hvor den lokaliseres. Kommende planstrategi må ivareta dette. Status eksisterende planstrategi Planer med behov for utredninger/bevilgning: Konsekvensutredning for Fremo. Utredningen skal belyse konsekvenser ved økt satsing på næring- og boligutvikling i området, og være grunnlag for planarbeid i etterkant. Planprogrammet har vært på høring. Konsekvensutredningen er ikke påbegynt. Områdeplan for Hovin. Områdeplanen skal ha fokus på fortetting og styrking av kollektivknutepunktet med næring og bolig. Denne er ikke påbegynt. Sentrumsplan for Melhus sentrum. Kommunesenteret har de siste årene hatt sterk vekst. Ny sentrumsplan skal fortsatt ha fortetting som ambisjon, med mål om ytterligere utvikling av næringsliv og boligprosjekter. Arbeidet har ikke startet, men bør prioriteres i kommunestyreperioden. Områdeplan for Søberg, et næringsprosjekt. Ikke påbegynt. Områdeplan for Ler. Hensikten her er fortetting og styrking av kollektivknutepunktet med næring og bolig. Planprogrammet har vært på høring. Utredninger og planarbeid er ikke påbegynt. Områdeplan for Brekkåsen. Et boligprosjekt. Arbeidet er ikke påbegynt. Tema/ sektorplaner: Plan for landbruk, er startet opp. Plan for grustak, steinbrudd og deponi, har vært på høring. Hovedplaner for vann og avløp er startet opp. Folkehelseutredning, er ikke startet opp. Området bør prioriteres. De påbegynte planene bør ferdigstilles. Dette vil bli drøftet i ny planstrategi sammen med eventuelt behov for øvrige områdeplaner og sektor/temaplaner. For budsjettåret 2016 anbefaler rådmannen også å prioritere å videreføre arbeidet med de planene hvor det er et behov for midler og som allerede er oppstartet; Ler sentrum, og Fremo. Men det må tas forbehold om at det kan bli prioritert på nytt gjennom ny planstrategi. Områdeplan for Melhus sentrum kan sannsynligvis ha oppstart i 2016. Saksnummer 15/5087-1 Side 10/11 Oppfølging av planstrategien krever at det settes av midler i årene fremover. Pr i dag er det avsatt 2.5 mill. ved bevilgninger, samt kr. 600.000 som kommunen har fått i skjønnsmidler. Dette vil sannsynligvis dekke noen av utgiftene knyttet til områdeplan for Ler og konsekvensutredning Fremo. Fra 2017 og fremover vil det bli behov for ytterligere midler dersom Melhus sentrum og øvrige planer skal realiseres. Investeringer ekskl. va investeringer: I budsjettet for 2016 og økonomiplanen for 2016-2019 har rådmannen innarbeidet virkningen av følgende investeringer som belaster driften på investeringssiden: Forslag til investeringer som starter opp i 2016 Utvidelse av Flå gravplass inkl. utskifting av masser, 3,5 mill. kroner. Utvidelse av Høyeggen skole med paviljonger, 12,5 mill. kroner. Nødvendige investeringer med bakgrunn i tilstandsanalysen på kommunale bygg som ble gjennomført i 2013/2014, 12,5 mill. kroner. Anleggsbidrag Gåsbakken slamavskiller, 1,25 mill. kroner. Fjellsikring Loddgårdstrøa – Tilleggsfinansiering, 2,67 mill. kroner. Bekkelukking Presttrøa, 2 mill.kroner. Maskinpark – Teknisk drift vei, 0,7 mill. kroner. Martin Tranmæls veg, omlegging av kommunal veg, 2 mill. kroner. Gang- og sykkelveg – Nævsvegen - forundersøkelser og reguleringsarbeider, 0,2 mill. kroner. Gang- og sykkelveg – Hollum - Lete - forundersøkelser og reguleringsarbeider, 0,2 mill. kroner. Kartlegging/ajourføring i 2016 av befolkede områder i Melhus (Felles kartdatabaser, B-standard), 0,5 mill. kroner Forslag til investeringer som starter opp i perioden 2017-2019 Utover dette er det satt av 30 mill. kroner i 2017 til ny barnehage lokalisert i området Rosmælen til Nedre Melhus. 10 mill. kroner i hvert av årene 2017, 2018 og 2019 til å sluttføre nødvendige investeringer med bakgrunn i tilstandsanalysen på kommunale bygg som ble gjennomført i 2013/2014. Ny Korsvegen barnehage til 35 mill. kroner i 2019 og uspesifiserte investeringer på 10 mill. kroner i hvert av årene 2018 og 2019. Øvrige forhold på driftssiden som det er gjort justeringer for fra 2015 til 2016 er: Det er satt av midler knyttet til utvidet bredbåndsaksess til Korsvegen og Flå tilsvarende 0,156 mill. kroner. Det er satt av 0,24 mill. kroner knyttet til innføring av 1 ekstra time i naturfag fra høsten 2016. Her har Regjeringen i forslaget til Statsbudsjett for 2016 lagt inn 100 mill. kroner i 2016 til å styrke realfagene med hovedvekt på naturfag. Det er opp til kommunene selv om de velger å legge denne timen til 5., 6., eller 7. trinn. Det er satt av 0,3 mill. kroner knyttet til gratis kjernetid i barnehager. Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Den ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn 405 000 kroner. Saksnummer 15/5087-1 Side 11/11 Det er satt av ressurser til å sikre at maksprisen på foreldrebetalingen til barn i kommunale og private barnehager ikke overskrider 6 pst. av den samlede inntekten til familien eller husholdningen. Ordningen ble innført nasjonalt og i Melhus kommune fra og med 1. mai 2015. Inntektsgrensen i 2015 var på kr 473.000,-. Melhus kommune har satt av ressurser til å sikre at, hvis du har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen skal sørge for at du får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Du skal få søskenmoderasjon uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon. Regjeringen har sitt forslag til Statsbudsjett for 2016 satt av ytterligere 205 mill. kroner over rammetilskuddet til å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en mulig organisering av personlig assistanse som kan gis både i og utenfor hjemmet. Brukere som er i stand til det er selv arbeidsledere og har ansvar for hjelpens organisering og innhold. De som ikke selv kan være arbeidsledere, kan også få BPA, og arbeidslederrollen ivaretas da av foreldre eller verge. Arbeidslederrollen kan også deles mellom foreldre/verge og bruker. Melhus kommune satte av 0,9 mill. kroner til dette formålet i 2015 og setter av ytterligere 0,635 mill. kroner i 2016. Teknisk drift har i 2015 gjennomført ny anbudsrunde på vinterbrøyting. Dette har resultert i merutgifter på om lag 1 mill. kroner. Dette er det tatt høyde for i budsjettrammene til Teknisk drift. Med virkning fom 1. januar 2016 blir det innført ny eierbrøk i Gauldal brann- og redning IKS. Den gamle eierbrøken har eksistert i 10 år å skulle ta høyde for at Midtre Gauldal kommune gikk inn i selskapet med mindre utstyr enn Melhus. Dette er nå rettet opp, og kommunestyrene i Melhus og Midtre Gauldal har tidligere i 2015 fattet vedtak om ny eierbrøk. Den nye eierbrøken innebærer at Melhus kommune må betale i overkant av 1 mill. kroner mere for brannsamarbeidet fom 2016. Rådmannen har tatt høyde for dette i sitt budsjettforslag. Etter vedtak i representantskapet i Gauldal brann- og redning er feie gebyret er økt med 16 pst. fra 2015 til 2016. Tabellen under viser utviklingen i feie- og tilsynsgebyret ved tilsyn og feiing hvert fjerde år: Som en ser av tabellen er gebyrutviklingen for perioden 2011 til 2016 samlet sett i tråd med kostnadsutviklingen i kommunesektoren for tilsvarende periode. Under behandlingen av budsjett og økonomiplanen for perioden 2015-2018 i desember 2014 ble det vedtatt at rådmannen skulle innarbeide ett permanent bidrag finansiering av Sagauka og Fjøsfestivalen fom 2016. Rådmannen har innarbeidet 0,44 mill. kroner til Sagauka og 0,06 mill. kroner til Fjøsfestivalen. Dette er tilsvarende det som ble bevilget i 2015, men da over kommunens disposisjonsfond. Vurdering: ... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&& Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2016-2019 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2016 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 153 mill. kroner. For 2016 er det budsjettert med en avkastning på 5,3 mill. kroner. For årene 2017-2019 er det lagt til grunn en avkastning på 3,5 pst. pr. år ut ifra den kapitalen en forventer å ha ved inngangen til det enkelte år. Forventet kapital ved inngangen til 2016 antas å være 153 mill. kroner, i 2017 158,9 mill. kroner, i 2018 159,9 mill. kroner og i 2019 159,9 mill. kroner. Dette innebærer at en legger til grunn en avkastning fra langsiktig forvaltning til finansiering av driften i kommunen tilsvarende 5,3 mill. kroner i 2016, 5,5 mill. kroner i 2017, 5,6 mill. kroner i 2018 og 5,6 mill. kroner i 2019. b) Årlig avkastning på obligasjon fra TrønderEnergi AS er i perioden 2016-2019 satt til 7,1 pst. Dette tilsvarer det markedet har priset tilsvarende obligasjon for over 10 år. Dette gir en årlig avkastning på 7,9 mill. kroner. Utbytte fra selskapet i perioden 2016-2019 er budsjettert til 6,8 mill. kroner. Melhus kommune har en eierandel på 14,77 pst. i TrønderEnergi AS. c) Kompensasjonsrenten i tilknytning til GR 97 er satt til 1,34 pst. for årene 2016-2017. Rentekompensasjonen fastsettes ut ifra nivået på 9 måneders statsveksler pr. 1 juli året forut for budsjettåret tillagt et halvt prosentpoeng . Siste kompensasjonsår er 2017. d) Kompensasjonsrenten fra Husbanken i forhold til handlingsplanen for eldre er satt til 1,9 pst. for hele perioden 2016-2019. Kompensasjonsrenten følger den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. e) Kompensasjonsrenten fra Husbanken i forhold til rentekompensasjon på skoleanlegg er satt til 1,9 pst. for hele perioden 2016-2019. Kompensasjonsrenten følger den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. f) Avkastningen på alle konsernkonti i Fokus Bank er beregnet ut fra et rentenivå på 3 måneders NIBOR. For 2016-2019 utgjør dette 1,6 pst. 2. Finansutgifter a) Rentenivå knyttet til eksterne lån opptatt pr. 01.09.2015 fremgår av tabellen under. Pr. 01.09.2015 er den samlede langsiktige lånegjelden i Melhus kommune på 1 408 mill. kroner. Av dette er 61,3 pst. knyttet opp mot fastrente avtaler. I økonomiplanperioden 201619 er det tatt høyde for en rente tilsvarende en flytende rente på 2,5 pst. i 2016, 2,5 pst. i 2017, 2,5 pst. i 2018 og 2,5 pst. i 2019. 3. Skatt- og rammetilskudd a) Skatt- og rammetilskudd i perioden 2016-19 bygger på prognosemodell fra KS. Som igjen bygger på Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2016. 4. Eiendomsskatt a) Eiendomsskatten i planperioden er basert på at taksgrunnlaget for næringseiendommer og verker og bruk beskattes med en sats på 7 promille. Satsen er uendret i forhold til 2015. b) Eiendomsskatten i planperioden er basert på at taksgrunnlaget for fritidseiendommer, boligeiendommer og boligdelen av landbrukseiendommer beskattes med en sats på 2 promille. Satsen er uendret i forhold til 2015. c) Det legges til grunn et bunnfradrag på kr 100.000,- pr. boenhet, knyttet til eiendommer som omfattes av pkt. 4. b. d) Samlet netto inntekt fra eiendomsskatt, gitt forutsetningene i pkt. a-c, utgjør årlig 22,3 mill. kroner. 5. Salg- og kjøp av konsesjonskraft a) Melhus kommune har avtale med TrønderEnergi Kraft AS om salg av konsesjonskraft. I 2016 vil kommunen kjøpe kraft fra TrønderEnergi AS. Etter 2016 må kommunen på nytt ut med anbud på kjøp av kraft. Det forutsettes at netto inntekt fra kjøp og salg av konsesjonskraft tilsvarende 14,8 mill. kwt gir 1,72 mill. kroner årlig. Det er videre forutsatt at Bygg- og eiendom og Teknisk drift kompenseres med hhv. 5,5 og 0,3 mill. kroner knyttet til deres kraftforbruk. 6. Avsetning lønnsoppgjør og pensjonsutgifter a) Det er fra 2015 til 2016 forutsatt en nominell årslønnsvekst på 2,7 pst. For perioden fra 2016 til 2019 er det lagt til grunn en årlig årslønnsvekst på 2,7 pst. b) Det er årlig satt av 20 mill. kroner for å håndtere netto reguleringspremie, premieavvik og akkumulert premieavvik knyttet pensjonsutgiftene fra KLP og Statens Pensjonskasse. Hvorvidt dette er for høyt eller for lavt i årene 2016-19 avhenger av lønns- og G-vekst korrigert for selskapenes finansavkastning. 7. VA – avgifter i 2016. a) Det legges opp til følgende avgiftsendringer fra 2015 til 2016 Årsavgift vann Årsavgift kloakk Feie og tilsynsavgiften Tilknytningsavgift vann Tilknytningsavgift kloakk Septikk 8% 12 % 16 % 8% 12 % 0% b) Andel fellesutgifter innen vann, avløp og septikk utgjør 10 pst. i hele planperioden 2016-19 8. Envina AS – fastsetting av gebyr for 2016 Renovasjonsgebyret er kalkulert og fastsatt etter prinsippene i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (H-3/14, februar 2014). Representantskapet i Envina IKS har i møte 21. oktober 2015 behandlet budsjett for 2016 med tilhørende forslag til renovasjonsgebyrer for 2016. Renovasjonsgebyret: a. Et normalabonnement holdes uendret på kr 3.408 inklusive merverdiavgift. b. For fritidshus holdes renovasjonsgebyret uendret. Et normalt fritidsabonnement settes til 35% av et normalabonnement for husholdning. c. Tillegget for utvidet tilbud om mobil miljøstasjon på Korsvegen settes til kr 60,35 inklusive merverdiavgift. Hvert enkelt kommunestyre må behandle avfallsgebyrene for 2016 i forbindelse med fastsettelsen av øvrige kommunale gebyrer, jfr Forurensningslovens §34, og den kommunale renovasjonsforskriftens §14. Punkt 8c gjelder kun Melhus kommune. 9. Gebyrer knyttet til byggesaksbehandling, plansaksbehandling og kart- og delingsforretning i 2016. a) Melhus kommunestyre vedtok i møte 19.06.2007, k.sak 44/07 å innføre 100 pst. selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til byggesaksbehandling hjemlet i plan- og bygningslovens § 33-1 samt 100 pst selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til kart- og delingsforretning hjemlet i § 32 i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova). Videre ble det også vedtatt å innføre 60 pst. selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til plan hjemlet i plan- og bygningslovens § 33-1 med en opptrapping til 80 pst. i 2009 og 100 pst. i 2010. For 2016 legges det opp til følgende gebyrendring i forhold til 2015. Gebyr for byggesaksbehandling, jf. pkt. 3 i gebyrregulativet Gebyr for kart- og oppmålingstjenester, jf. pkt. 4 i gebyrregulativet Gebyr for planbehandling, jf. pkt 5 i gebyrregulativet 5% 5% 5% b) Det legges til grunn at opptrappingen mot 100 pst selvkost innen planbehandling utsettes inntil videre, da gebyrene må økes så mye at en vil ligge godt over det kommunens nabokommuner legger til grunn på plansiden. Det legges inntil videre opptil 60 pst. selvkost innenfor planbehandling i perioden 2016-2019. c) Andel fellesutgifter utgjør 10 pst. i hele planperioden 2016-19. 10. Øvrige gebyrer a) Gebyrer som ikke reguleres av statlige føringer eller som omfattes av selvkost reguleres i tråd med oversikten under fra 2015 til 2016. Virkningstidspunktet settes til 1. januar 2016. Rammeområde 2 Regjeringen har i sitt forslag til Statsbudsjett for 2015 lagt opp til at maksprisen i barnehager reelt skal økes med kr 100 fra 2014 til 2015. I tillegg skal det beregnes prisstigning fra 2014 til 2015. Sistnevnte utgjør 3 pst. Dette innebærer at regjeringens økonomiske opplegg mot kommunene forutsetter en prisøkning på opphold i barnehage på 7,3 pst. fra 1. januar 2015. Kontingent skole-/fritidsordning under 14 timer pr. uke Kontingent skole-/fritidsordning over 14 timer pr. uke Kontingent skole-/fritidsordning kjøp av enkelt dager Kontingent skole-/fritidsordning kjøp av enkelttimer Elevavgifter musikkskolen Makspris for hel plass i barnehager økes fra kr 2 580 til kr 2 655,- fra 1. januar 2016. Priser for øvrige oppholdstider inkl. enkeltdager og enkelttimer økes tilsvarende i pst. fra 1. januar 2016 3% 3% 3% 3% 3% Rammeområde 3 Rammeområde 5 Utleieregulativet til Bygg og eiendom justeres opp med 3 pst. 11. Øvrige forhold A) Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan i forhold til de interkommunale selskaper kommunen deltar i bygger på vedtak gjort av representantskapene i de enkelte selskap. Dette gjelder Gauldal Brann og Redning IKS, Revisjon Midt Norge IKS og Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell, har Regjeringen lagt inn 36 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, er midlene fordelt til vertskommunen. Regjeringen legger til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Melhus kommune som vertskommune er tildelt kr 383.000,- i 2016. Rådmannen har budsjettert med at disse midlene overføres til Gauldal Brann- og redning IKS. Midlene kan brukes til å dekke kommunenes egne utgifter forbundet med utdanningen og en kursavgift som fastsettes av Norges brannskole. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med overgangsordningen for forskriftskrav til deltidspersonell i brannvesenet og regjeringens videre behandling av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer – Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. B) Rådmannens forslag til budsjett for 2016 for Arbeidsgiverkontrollen bygger vedtak i styringsgruppa for samarbeidet. c) Trondheimsregionen er et felles samarbeidsorgan for kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik samt Sør-Trøndelag fylkeskommune. Andre kommuner/fylkeskommuner kan etter vedtak i Trondheimsregionen tas inn som medlemmer eller møte som observatør. For hvert år i planperioden 2016-2019 er det lagt inn kr 409.000,prisjustert som Melhus kommunes bidrag inn i dette arbeidet. Innarbeiding ligger under rammeområde 6. 12. Oppsummering a) Gitt forutsetningene listet opp i pkt. 1-11 samt de investeringer som følger av omtalen under investeringer, angir tabellen under hva Melhus kommune vil ha til disposisjon for årene 201619. (Tall i 1000- kroner) Tabell 12 Budsjett 2016 0 Øk.plan 2017 0 Øk.plan 2018 0 Øk.plan 2019 0 Som en ser av tabellen over er det balanse mellom løpende inntekter og utgifter i økonomiplanperioden 2016-2019. Gitt forutsetningene i pkt 1-12 samt det som ligger inne av forutsetninger på investeringssiden i planperioden. Oversikt over utviklingen i kommunens felles disposisjonsfond, gitt de vedtak som er gjort t.o.m. denne sak 2560001 IB - Disposisjonsfond - felles K sak 2/11 og 60/12 Sikringstiltak mot erosjon og sikringstiltak K sak 107/12 Forskuttering spillemidler Gåsbakken lysløype og Kvennabakken idrettshus K sak 19/13 TrønderEnergi AS - endring av vedtekter etc K sak 24/13 Ung i jobb - Sommervikarer i helse- og omsorg/Bygg og eiendom K sak 33/13 Omsorgsboliger Kvål, Hovin K sak 34/13 Vertskommunesamarbeid om skadefelling med mer av bjørn, ulv, jerv og gaupe K sak 36/13 Avsetning til felles disposisjonsfond fra regnskapsoverskudd 2012 K sak 40/13 Sikringstiltak mot erosjon og skred - Kvernhusbekken og Nordstubekken K sak 42/13 Avsetning til Kommuneplanens arealdel, avsatt konto 2560104 K sak 42/13 Rivning av bygg, investeringsprosjekt 2320 K sak 43/13 Forprosjekt rehabilitering av Kroa eldresenter K sak 49/13 Støtte til restfinansiering - Gamle Hovin K sak 61/13 Tilskudd til Trondheim Næringshage sør AS K sak 62/13 Til dekning av naturskader K sak 70/13 Ombygging Kroa Eldresenter K sak 66/13 Oddvar Brås premiesamling K sak 69/13 Thora 2013 K sak 72/13 Innfasing av El-biler K sak 86/13 Landbruksmuseum K sak 86/13 Stasjonen Musikkverksted K sak 86/13 Fjøsfestivalen K sak 86/13 Forskuttering spillemidler OL Gaula kart K sak 86/13 Elektroniske virkemidler i ungdomsskolene K sak 10/14 Erosjonssikring av Møsta ved Møsta- Egga distriktsandel K sak 14/14 Grunnlovjubileum og sagauka K sak 16/14 Flå skole - rehabilitering, forprosjekt K sak 26/14 Ung i jobb - Sommervikarer i helse- og omsorg/Bygg og eiendom K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond fra regnskapsoverskudd 2013 K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond, Bo og avlstning, oppgradering av inventar og utstyr K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond, oppgradering av utstyr grunnskolen K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond, digitalisering av utleie av bøker K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond, gatelys K sak 32/14 Samlokalisering - kirkelig fellesråd K sak 39/14 For mye bokført i statstilskudd knyttet til ressurskrevende brukere 2013 Ksak 39/14 Sviktende inntekt opphold i institusjon K sak 42/14 Støtte til tråkkemaskin Flå IL K sak 60/14 Bekkelukking Presttrøa-E6 K sak 43/14 Støtte til Melhus IL utarbeiding av reguleringsplan F sak 14/14 Støtte til ungdomsrådet, Taveta K sak 60/14 Avsluttet prosjekt trafikksikkerhetstiltak Presttrøa barnehage K sak 62/14 Rekrutteringsprosess ny Rådmann i Melhus kommune K sak 85/14 Plan 4283 B Gaula ved Fornesbakken-vedlikehold, distriksandel K sak 86/14 Plan 865 G Storrønningen ved Kregnes -vedlikehold, distriktsandel K sak 80/14 Opprydding i kommunens arkiv K sak 80/14 Planstrategi for områdene Ler, Frem og Melhus sentrum K sak 80/14 Forprosjekt rehabilitering av scene i til knyttning av kinosalen K sak 80/14 Fjøsfestival og Sagauka K sak 22/15 Ung i jobb - Sommervikarer i helse- og omsorg/Bygg og eiendom K sak 28/15 Avsluttet prosjekt - Oppussing av kinosalen K sak 58/15 Kommunal løpebane, Gimse IL K sak 86/15 Lundesokna ved Lundamo Erosjonssikring nedstrøms E6 UB - disponibelt 2013 -14 636 693 1 000 000 295 000 199 819 600 000 500 000 30 000 -3 781 969 100 000 200 000 200 000 250 000 57 000 500 000 500 000 600 000 100 000 300 000 498 176 2014 -12 488 667 2015 -9 713 451 2016 -4 973 794 2017 -4 973 794 2018 -4 973 794 -4 973 794 -4 973 794 -4 973 794 1 600 000 100 000 20 000 80 000 73 000 3 000 000 3 600 000 400 000 500 000 621 000 -10 124 766 0 0 0 0 415 000 879 000 414 000 106 982 100 000 175 000 70 000 -93 041 500 000 110 000 136 000 -12 488 667 -9 713 451 1 800 000 1 250 000 300 000 500 000 641 200 -38 319 160 417 219 400 -4 973 794 Investeringsbudsjett 2016 Finansiering av investeringsbudsjettet 2016 Investeringsbudsjett i Økonomi- og handlingsplan 2016-2019 Finansiering av investeringer i perioden 2016-2019 DEN NORSKE KIRKE Melhus kirkelige fellesråd _______________________________________________________________________________________________ Melhus kommune Rådhusvegen 2 7224 MELHUS Deres ref.: Vår ref.: 15/00293-001 11 Vår saksbehandler: Kurt Rylandsholm Melhus den 20. oktober 2015 SØKAND OM DRIFTS- OG INVESTERINGSMIDLER 2016 Det er etter hvert begynt å haste med å få utvidet Flå gravplass. På grunn av grunnforholdene er det ikke mulig å kunne gjenbruke eksiterende kistegraver, og det er ikke noe tradisjon for bruk av urner. Det er allerede satt av areal i kommuneplanen tilknyttet utviding av gravplassen. Med tanke på fremtidig gjenbruk av arealet er det sterkt tilrådelig med masseutskifting. Tilknyttet opparbeiding av arealet er dette det dyreste alternativet. Sett i et lengre perspektiv vil dette helt klart være billigst og mest arealbesparende. Søknadssummen er på kr 2 833 000,-. Fellesrådets administrasjon består av 2,2 årsverk fordelt på 3 personer. Disse skal ivareta oppgaver iht. kirkeloven, samt sørve fellesrådet, menighetsrådene og prestene. I tillegg kommer all rapportering og dokumentering, noe som øker i omfang. Grunnet tunge saker de siste årene har ikke administrasjonen klart å ivareta de plikter og oppgaver som kreves. Fellesrådet har derfor vedtatt at man skal få på plass en nestlederfunksjon så fort som mulig, jf. vedtak i fellesrådssak 020/15. Dette er estimert til en årlig økning av driften på kr 752 000,-. Med hjemmel i kirkelovens § 15 vil fellesrådet med dette søke om midler til utviding av Flå gravplass og styrking av administrasjonen i samsvar med fellesrådsvedtak 020/15 (jf. vedlegg). Med hilsen Kurt Rylandsholm Daglig leder Vedlegg: - Hovedplan Flå gravplass Kostnadsoverslag Flå gravplass Kostnadsoverslag prosjektering og administrasjon Oversikt kostnad Flå gravplass Møtereferat etter fellesrådsmøte 24.9.2015 Lønn nestleder fra 1.1.2016 ________________________________________________________________________________________________ Adresse: Rådhuset 7224 Melhus E-post: [email protected] Telefon: 72 85 86 21 Telefaks: 72 85 51 65 Org.nr.: 876 998 912 DEN NORSKR KIRKE Melhus kirkelige fellesråd Oversikt kostnadsoverslag Flå gravplass Prosjekt med masseutsk. uten masseutsk. Utviding Flå gravplass kr 1 300 300 Administrasjon/Prosjektering Opparbeidelse av areal kr kr 400 000 1 133 000 kr kr kr 230 000 400 000 1 133 000 Sum eks. mva. kr 2 833 300 kr 1 763 000 Kurt Rylandsholm Daglig leder Søknad om midler til utbygging av idrettsanlegg – Gimse IL, oppfølging av kommunestyrevedtak i sak fra 16.06.2015. Bakgrunn: Gimse IL har søkt Melhus Kommune om midler knyttet til utbygging av idrettsanlegg på Brekkåsen. I søknaden søker laget om kr 1 491 667,- i kommunal støtte til bygging av 9’er kunstgress på Brekkåsen stadion. I samme søknad blir det også søkt om kr 160 417,- i kommunal støtte til bygging av løpebane knyttet til kunstgressbanen. Siste del av søknaden er utbetalt. Rådmannen tidligere uttalt: «Rådmannen er positiv til at frivillige lag og organisasjoner tar et så stort ansvar for anleggsutbyggingen som det blir gjort i Melhus kommune. Dette utløser betydelige offentlige midler samt et stort engasjement og mange frivillige arbeidstimer. Uten dette engasjementet og disse frivillige har det ikke vært så mange anlegg her i kommunen. De midlene som ble satt av til kultur- og idrettsformål i 2010-2011 er oppbrukt og Rådmannen ser ikke at det finnes rom for å gi en slik støtte Gimse IL søker om. Med bakgrunn i dette bør søknaden avslåes.» Som en ser av den politiske behandlingen under, ble det bevilget kr 160 417,- til bygging av løpebane, mens en eventuell støtte til selve kunstgressbanen ble usatt til behandlingen av økonomi- og handlingsplanen 2016-2019. Rådmannen har følgende å bemerke til saken: Det er positivt å gi en støtte til slik anleggsutbygging som bl.a. Gimse IL bidrar med. I denne saken er det viktig å se på hele utviklingen av anleggsutbyggingen i Melhus kommune. Det ligger i dag inne spillemiddelsøknader for ca 16,8 mill. kroner og det vil, hvis det blir lagt opp til en ordning med et kommunalt tilskudd til all anleggsutbygging på 1/3 av godkjent søknadssum, utgjøre søknader på kommunal tilskudd i størrelsesorden 5,6 mill. kroner. I tillegg går mange lag med planer om mindre og større anlegg. Hvis man ser på de anleggene som ligger inne i anleggsplanen for Melhus kommune er det ikke utenkelig at den samlede summen for planlagte idrettsanlegg i de neste 4-6 årene vil beløpe seg på nærmere 30 mill. kroner. Dette vil da kreve en kommunal andel på rundt 10 mill. kroner i samme tidsperiode. Rådmannen vil med dette anbefale å avslå søknaden fra Gimse IL. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Fra tidligere saksbehandling: Innstilling fra rådmannen Rådmannen er positiv til at frivillige lag og organisasjoner tar et så stort ansvar for anleggsutbyggingen som det blir gjort i Melhus kommune. Dette utløser betydelige offentlige midler samt et stort engasjement og mange frivillige arbeidstimer. Uten dette engasjementet og disse frivillige har det ikke vært så mange anlegg her i kommunen. De midlene som ble satt av til kultur- og idrettsformål i 2010-2011 er oppbrukt og Rådmannen ser ikke at det finnes rom for å gi en slik støtte Gimse IL søker om. Med bakgrunn i dette bør søknaden avslåes. Behandling i Liv og lære 22/4-2015 Forslag fra SV, ved Amundal: Komite for liv og lære anbefaler Melhus kommunestyre å imøtekomme søknaden fra Gimse i.l. Forslag fra Frp, H og SP, ved Joralf Rindli: Saken utsettes. Komiteen oppfordrer formannskapet om at saken sendes idrettsrådet for uttalelse. Forslag fra Rindli, enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Komiteen oppfordrer formannskapet om at saken sendes idrettsrådet for uttalelse. Uttalelse fra Melhus idrettsråd «Gimse IL har søkt Melhus Kommune om midler knyttet til utbygging av idrettsanlegg på Brekkåsen og Melhus Idrettsråd er bedt om å uttale seg i saken. Melhus Idrettsråd stiller seg bak søknaden til Gimse IL. Melhus Idrettsråd viser til vedtatte anleggsplan over prioriterte anlegg i Melhus kommune og til samarbeidsavtale mellom Melhus idrettsråd og Melhus Kommune av 05.10.2011 der Melhus Kommune er positiv til å bidra med 1/3 av søknadssum i kommunalt tilskudd ved tippemiddelsøknader.» Behandling i Liv og lære 27/5-2015 Ruth Laila Berge melder seg inhabil i saken, da hun sitter i Melhus Idrettsråd. Hun erklæres inhabil og fratrer møtet. Ingen vara. Alternativt forslag fra SV v/ forslagsstiller Arnfinn Amundal Saken oversendes Formannskapet med anbefaling om å imøtekomme søknaden. Alternativt forslag fra FrP v/ forslagsstiller Joralf Rindli Saken oversendes til behandling i Økonomi- og handlingsplan 2016. Arnfinn Amundal trekker sitt forslag. Votering: Rådmannens innstilling mot alternativt forslag. Alternativt forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken oversendes til behandling i Økonomi- og handlingsplan 2016. Behandling i Formannskapet 9/6-15 Forslag fra Frp, SP, Høyre og Sigmund Gråbak, ved Joralf Rindli Saken angående kommunal andel kunstgressbane oversendes til behandling i Økonomi- og handlingsplan 2016. Forslag fra SP, Høyre, Frp og Sigmund Gråbak, v Jorid Jagtøyen: Melhus kommune innvilger søknad på kommunal løpebane kr. 160 417,-. Beløpet tas fra disposisjonsfondet. Votering: Jagtøyen`s forslag enstemmig vedtatt. Rindli sitt forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommune innvilger søknad på kommunal løpebane kr. 160 417,-. Beløpet tas fra disposisjonsfondet. Saken angående kommunal andel kunstgressbane oversendes til behandling i Økonomi- og handlingsplan 2016. Behandling i kommunestyret 16/6-15 Ruth Laila Berge er leder i idrettsrådet, er inhabil i saken, og fratrer møtet. Ingen vara. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommune innvilger søknad på kommunal løpebane kr. 160 417,-. Beløpet tas fra disposisjonsfondet. Saken angående kommunal andel kunstgressbane oversendes til behandling i Økonomi- og handlingsplan 2016. Melhus kommune IDRETTSSTIPEND 2015 Saksansvarlig Arkivsak Jan Erik Landrø 15/4167 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Saken legges fram for drøfting og vedtak. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&& ... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Gjeldende retningslinjer 2. Oversikt over tidligere tildelinger 3. Kopi av innsendte søknader Saksutredning: På budsjettet for 2015 er det satt av kr 10.000,- til formålet. Idrettsstipendet for 2015 er kunngjort i lokalavisene, på nettsider og facebook. Komite for oppvekst og kultur avgjør om stipendet skal deles ut, og til eventuelt hvem. Komiteen står fritt i å vurdere kandidatene. ... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&& Melhus kommunes idrettsstipend Formål Idrettsstipend skal stimulere unge utøvere til å utvikle seg i sin idrett. Stipendet skal være en anerkjennelse til unge idrettsutøvere, og stimulere til videre satsning og personlig utvikling i sin idrett. Mottakere Stipendet skal gå til enkeltpersoner bosatt i Melhus. Personen må være medlem i et idrettslag/- organisasjon i Melhus kommune. Oppdeling Stipendsummen kan deles opp i flere stipend. Totalbeløp fremgår av gjeldende årsbudsjett. Tildeling. Komite for liv og lære avgjør hvem som skal motta idrettsstipend. Tildeling skjer på grunnlag av innkomne søknader/forslag, men komiteen kan uavhengig av dette beslutte tildeling til personer som ikke er foreslått. Søknadsfrist 1. mai Oversikt over personer som er tildelt kulturstipend i Melhus kommune. 1997 Helge Weidemann Moxness svømming 1999 Kirsti Huke sang, jazzfag 2001 Anne Aagaard Magnus Loddgard bildekunst musikk 2003 Katrine Haarberg dans 2005 Anne Sørtømme Stine Tomb musikk idrett 2007 Martin Taxt Svanhild Dvergsdal musikk design, håndtverk 2009 Tanya og Hans Jakob Winsnes dans, barneog ungdomsaktivitet 2010 Tommy Grøtte Anne Kjersti Kalvå skiskyting ski 2011 Ibrahim Fazlic teater 2012 Bjørn Iver Restad hopp 2013 Sigurd Julius Konstad Haanæs musikk 2014 Cecilie Eide musikk Melhus kommune KULTURSTIPEND 2015 Saksansvarlig Arkivsak Jan Erik Landrø 15/2413 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Saken legges fram for drøfting og vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&& ... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Gjeldende retningslinjer 2. Oversikt over tidligere tildelinger 3. Kopi av innsendte søknader Saksutredning: På budsjettet for 2015 er det satt av kr 10.000,- til formålet. Kulturstipendet for 2015 er kunngjort i lokalavisene, på nettsider og facebook. Oppvekst og kulturkomiteen avgjør om stipendet skal deles ut, og til eventuelt hvem. Komiteen står fritt i å vurdere kandidatene. Vurdering: ... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&& MELHUS KOMMUNES KULTURSTIPEND Formål. Kulturstipend skal hjelpe til å gi bedre vilkår for kulturarbeidere i Melhus, og tjene som inspirasjon for disse. Begrepet kulturarbeidere omfatter her skapende og utøvende kunstnere, organisasjonsledere og andre aktuelle personer og grupper som ønsker å satse profesjonelt innenfor de nevnte områder. Mottakere. Stipendet skal i første rekke gå til enkeltpersoner bosatt i Melhus, men kan også deles ut til personer, grupper, eller tiltak som på annen måte er knyttet til kommunen. Kravet om en viss tilknytning til Melhus er absolutt, men kan oppfylles også på andre måter enn ved at personen er bosatt her. Den aktuelle stipendmottakeren kan også være tilknyttet kommunen gjennom sin virksomhet. Oppdeling Stipendsummen kan deles opp i flere stipend. Totalbeløp fremgår av gjeldende årsbudsjett. Tildeling. Komite for liv og lære avgjør hvem som skal motta kulturstipend. Tildeling skjer på grunnlag av innkomne søknader/forslag, men komiteen kan uavhengig av dette beslutte tildeling til personer som ikke er foreslått. Søknadsfrist 1. mai Oversikt over personer som er tildelt kulturstipend i Melhus kommune. 1997 Helge Weidemann Moxness svømming 1999 Kirsti Huke sang, jazzfag 2001 Anne Aagaard Magnus Loddgard bildekunst musikk 2003 Katrine Haarberg dans 2005 Anne Sørtømme Stine Tomb musikk idrett 2007 Martin Taxt Svanhild Dvergsdal musikk design, håndtverk 2009 Tanya og Hans Jakob Winsnes dans, barneog ungdomsaktivitet 2010 Tommy Grøtte Anne Kjersti Kalvå skiskyting ski 2011 Ibrahim Fazlic teater 2012 Bjørn Iver Restad hopp 2013 Sigurd Julius Konstad Haanæs musikk 2014 Cecilie Eide musikk Melhus kommune KULTURPRISEN 2015 Saksansvarlig Arkivsak Jan Erik Landrø 15/4882 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Saken legges frem for drøfting og vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&& ... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Retningslinjer for Melhus kommunes kulturpris 2. Oversikt over tidligere kulturprisvinnere i Melhus kommune 3. Oversikt over innsendte forslag på kandidater for 2015 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Ingen Saksutredning: Det er i budsjettet for 2015 satt av kr 20.000,- til formålet. Kulturprisen for 2015 er lyst ut i lokalavisene og på nettsidene til Melhus kommune. Siste frist for å komme med forslag var satt til 01.11.15. Oppvekst og kultur komiteen avgjør om prisen skal deles ut, og eventuelt til hvem. Komiteen står fritt til å vurdere andre kandidater enn de det er mottatt forslag på. Saken legges frem uten vurdering fra Rådmannen. ... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&& MELHUS KOMMUNES KULTURPRIS RETNINGSLINJER Vedtatt av Melhus kommunestyre i møte 29. november 1977. Endret av Melhus kommunestyre i møte 5. juni 1979. Tilpasset kommunens organisering pr. 2006. 1 Melhus kommunes kulturpris er innstiftet ved kommunestyrets vedtak av 29. november 1977. 2 Kulturprisen har som formål å tjene som inspirasjon for kulturarbeidere i Melhus kommune, og skal være en honnør for oppofrende kulturarbeid. 3 Kulturprisen skal hovedsakelig gå til enkeltpersoner bosatt i Melhus kommune, men kan også tildeles personer som på annen måte er tilknyttet kommunen. Kulturprisen kan også tildeles lag, organisasjoner og lignende. 4 Kulturprisen kan tildeles for aktivitet innefor hele kulturområdet. 5 Enkeltpersoner, lag og foreninger m.fl. kan innen den frist som er fastsatt under punkt 8, fremme forslag på kandidater til kulturpris. Denne adgangen til å sette frem forslag kunngjøres i lokal presse. 6 Komite for liv og lære avgjør prisbeløpets størrelse, og hvem som skal få kulturprisen. Komite for liv og lære er ved valg av kulturprisvinner ikke bundet til å velge en av de kandidater som er foreslått, men kan vedta å gi prisen til andre. 7 Overrekkelsen av kulturprisen skjer ved ordføreren. 8 Frist for å sette frem forslag fremgår av kunngjøringen. Oversikt over kulturprisvinnere i Melhus kommune. 1978 Solan Renolen sang/musikk 1979 Johan Snøfugl litteratur 1980 Berit Godøien kulturvern 1981 Oddvar Brå idrett 1982 Horg og Flå BU kulturvern 1983 Olga Tofte Olav Ingemann Enlid kulturvern/lyrikk lyrikk/musikk 1984 Eystein Kvam sang 1985 Per K. Løberg musikk 1986 Svein Lilleberg idrett 1987 Jarle Øyen billedkunst 1988 Ola Storhaugen kulturvern 1989 Melhus janitsjarkorps musikk 1990 Margit Løhre Langland kulturvern 1991 Olve Flakne musikk/sang 1992 Arnfinn Melbye lokalhistorie 1994 Åsmund Snøfugl informasjon/kunnskapsformidling 1996 Borghild og Kåre Lilleberg sang/musikk 1998 Sigrid Sødahl og Lars Lehn musikk 2000 Kolbrandstad Stavkyrkjelag kulturhistorie 2002 Egil Sallaup idretts- og ungdomsarbeid 2004 idretts-/ ungdoms- og kulturvernarbeid Erling Bredesen 2006 Ragnhild Omdal idrett- trim- og allaktivitetsarbeid. 2008 Inger Kregnes kor- og kulturarbeid for gruppe med spesielle behov 2009 Kristine Kaasa Moe kulturminnevern og synliggjøring av fortida I:\Kulturformål\Kulturprisvinnere\OVERSIKT OVER KULTURPRISVINNERE I MELHUS.doc 2010 Eigil Reitan kulturformidling, sang og musikk 2011 Brit Inger Granmo Aune revy og teater 2012 Olav Harald Langås litteratur og foto 2013 Geir Rune Engan musikk I:\Kulturformål\Kulturprisvinnere\OVERSIKT OVER KULTURPRISVINNERE I MELHUS.doc
© Copyright 2025